MAXIMO II CRT-D D284TRK

Transkript

1 MAXIMO II CRT-D Digital implanterbar defibrillator med kardial resynkroniseringsbehandling (VVE-DDDR) ATP During Charging -funksjon, TherapyGuide -funksjon og Conexus trådløs telemetri Legehåndbok

2

3 MAXIMO II CRT-D Legehåndbok En håndbok om bruk og programmering av Maximo II CRT-D digital implanterbar defibrillator, modell, med kardial resynkroniseringsbehandling (VVE-DDDR)

4 Følgende er varemerker for Medtronic: ATP During Charging, Active Can, Cardiac Compass, CareAlert, ChargeSaver, Checklist, Conexus, Flashback, InCheck, Leadless, Marker Channel, Maximo, Medtronic, Medtronic CareAlert, Medtronic CareLink, PR Logic, PatientLook, Quick Look, Switchback, T-Shock, TherapyGuide

5 Innhold 1 Systemoversikt Innledning Systembeskrivelse Indikasjoner og bruk Kontraindikasjoner Advarsler, forholdsregler og mulige bivirkninger Generelle advarsler og forholdsregler Eksplantasjon og kassering Håndtering og oppbevaring Evaluering og tilkobling av ledninger Bruk av enheten Risiko ved medisinsk behandling Hjemme- og arbeidsmiljø Mulige bivirkninger Bruke programmereren Opprette telemetri mellom enheten og programmereren Utføre en pasientkontroll Funksjoner på skjermbildet Akutt behandling av takykardi Aktivere akutt VVI-pacing Tilpasse implantasjonsprosedyrer og oppfølgingskontroller med funksjonen Checklist Vise og programmere enhetsparametere Lagre og hente frem et sett med parameterinnstillinger Velge parameterinnstillinger ved hjelp av TherapyGuide Vise og legge inn pasientinformasjon Arbeide med EKG-vinduet Effektivisere oppfølgingskontroller med Leadless EKG Lagre og hente frem enhetsdata Skrive ut rapporter Legehåndbok 5

6 4 Implantere enheten Forberedelser før implantasjon Velge og implantere ledninger Teste ledningene Koble ledningene til enheten Teste den ventrikulære defibrilleringsterskelen Plassere og feste enheten Fullføre implantasjonen Skifte ut enheten Utføre en oppfølgingskontroll Retningslinjer for pasientoppfølging Vise et sammendrag av data som nylig er lagret Automatiske meldinger om kliniske hendelser og systemhendelser Vise langsiktige kliniske trender med Cardiac Compass-rapporten Vise data om arytmiepisoder og velge innstillinger for datainnsamling Vise episode- og behandlingstellere Vise Flashback-minnedata Bruke frekvenshistogrammer til å vurdere hjertefrekvenser Vise detaljerte data om enhetens og ledningenes ytelse Automatisk overvåking av enhetens status Optimalisere enhetens levetid Behandle hjertesvikt Biventrikulær pacing for kardial resynkronisering Fremme kontinuerlig CRT-pacing Samle inn og vise Ventricular Sensing Episode-data Konfigurere pacebehandlinger Sense hjertets egenstimulering Pacebehandling Pacing med frekvensrespons Tilpasse AV-intervallet under frekvensendringer Justere PVARP i henhold til endringer i pasientens hjertefrekvens Sørge for lavere pacefrekvens når pasienten sover Unngå konkurrerende atriepacing Legehåndbok

7 7.8 Avbryte pacemakermedierte takykardier Kontrollere retrograd overledning med PVC Response Redusere uønsket ventrikulær inhibering med VSP Forhindre rask ventrikkelpacing under atrietakykardier Øke pacestyrken etter høyspenningsbehandling Overstyringspacing etter VT-/VF-høyspenningsbehandling Respondere på PVC-er med Ventricular Rate Stabilization Konfigurere takykardideteksjon Detektere atrietakykardier Detektere ventrikkeltakykardi Diskriminere VT/VF fra SVT ved hjelp av PR Logic Diskriminere sinustakykardi fra VT ved hjelp av funksjonen Onset Diskriminere AT/AF fra VT ved hjelp av Stability-funksjonen Detektere forlengede takykardier med High Rate Timeout Avbryte og gjenoppta takykardideteksjon Konfigurere takykardibehandling Behandle episoder som er detektert som VF Behandle VT- og FVT-episoder med antitakykardipacing Behandle VT og FVT med ventrikulær elektrokonvertering Optimalisere behandlingen med Progressive Episode Therapies Optimalisere ladetiden med Automatic Capacitor Formation Teste systemet Evaluere den underliggende rytmen Måle pacetersklene Måle ledningsimpedansen Utføre en Sensing-test Teste enhetens kondensatorer Indusere en arytmi Gi en manuell behandling A Hurtigreferanse A.1 Fysiske egenskaper A.2 Elektriske spesifikasjoner A.3 Utskiftingsindikatorer Legehåndbok 7

8 A.4 Forventet levetid A.5 Energinivåer og typiske ladetider A.6 Bruk av magnet A.7 Lagrede data og diagnostikk B Enhetsparametere B.1 Innstillinger for akuttbehandling B.2 Parametere for takykardideteksjon B.3 Parametere for ventrikkeltakykardibehandling B.4 Parametere for pacing B.5 Parametere for Medtronic CareAlert B.6 Parametere for datainnsamling B.7 Parametere for systemtester B.8 Parametere for elektrofysiologiske undersøkelser B.9 Ikke-programmerbare parametere Ordliste Stikkordregister Legehåndbok

9 1 Systemoversikt 1.1 Innledning Om denne håndboken Denne håndboken beskriver bruken av og bruksområdet for Maximo II CRT-D-systemet, modell Symboler Gjennom hele denne håndboken henviser ordet enhet til den implanterte Maximo II CRT-D-enheten. Symbolet i parametertabellene angir den nominelle verdien til Medtronic for den aktuelle parameteren. Eksemplene på programmererskjermbilder i denne håndboken er tatt fra Medtronic CareLink-programmereren, modell Disse skjermbildene er kun ment som en referanse, og stemmer ikke nødvendigvis overens med den endelige programvaren. Navn på knapper på skjermen vises i klammeparentes: [Navn på knapp]. Programmeringsinstruksjonene i denne håndboken vises ofte som en programmeringsblokk som beskriver banen gjennom programvaren for å komme til bestemte skjermbilder eller parametere. Følgende symboler brukes i programmeringsblokkene: Symbolet står foran skjermbildeteksten du kan velge for å navigere til et nytt skjermbilde. Symbolet står foran navnet på en parameter du kan programmere for en funksjon. Når et navigasjonstrinn henviser til et felt på skjermen som har tittel både på rad og kolonne, brukes symbolet til å skille mellom de 2 separate titlene. Dette symbolet brukes imidlertid ikke i forbindelse med parameterinnstillinger. Når en bestemt innstilling for en parameter må velges for å få tilgang til de gjenværende parameterne eller videre navigasjon, vises denne verdien i <hakeparenteser>. Her er et eksempel på en programmeringsblokk der disse symbolene er brukt: Legehåndbok 9

10 Velg Params-symbolet Skjermbildetekst for å velge Skjermbildefeltets tittel på Rad Kolonne Parameternavn <Verdi som må velges> Parameternavn Parameternavn Nomenklatur for produktbatteriets levetid I denne håndboken brukes en nomenklatur for visse termer relatert til produktbatteriets levetid, som definert i CENELEC-pacemakerstandard EN :2003. Denne standarden gjelder for aktivt implanterbart medisinsk utstyr som brukes til å behandle bradykardier. Standarden ble godkjent og utgitt i desember Medtronic har innført denne nomenklaturen for å følge CENELEC-standarden og forventer at nomenklaturen skal bli en internasjonal standard. Nomenklaturen som er definert i EN :2003, erstatter de tidligere termene som er brukt i forbindelse med produktbatteriets levetid. Nomenklaturen som er definert i EN :2003, og termene som denne nomenklaturen erstatter, vises i følgende tabell: Nomenklatur i EN : 2003 Tidligere brukt nomenklatur BOS Beginning of Service (levetidens start) BOL Beginning of Life (levetidens start) EOS End of Service (levetidens slutt) EOL End of Life (levetidens slutt) RRT PSP Forventet levetid Recommended Replacement Time (anbefalt tidspunkt for utskiftning) Prolonged Service Period (forlenget driftsperiode) ERI Betingelser etter ERI Levetid Elective Replacement Indicator (indikator for elektiv utskiftning) Produktdokumentasjon Vi anbefaler på det sterkeste at du gjør følgende før enheten implanteres: Les produktdokumentasjonen som følger med, for å gjøre deg kjent med informasjonen om foreskrivning, implantasjon og bruk av enheten samt gjennomføring av en pasientkontroll. Les nøye gjennom de tekniske håndbøkene for ledningene som brukes med enheten. Les også gjennom de tekniske håndbøkene for andre systemkomponenter. 10 Legehåndbok

11 Diskuter enheten og implantasjonen med pasienten og eventuelle andre involverte parter, og sørg for at de får tilgang til pasientrelatert informasjonsmateriale som eventuelt følger med enheten Teknisk støtte Medtronic har høyt kvalifiserte representanter og ingeniører over hele verden som står til tjeneste for deg, og som ved forespørsel gir kvalifisert sykehuspersonell opplæring i bruk av Medtronic-produkter. Medtronic har også en rekke profesjonelle konsulenter som kan gi teknisk veiledning til kundene. Ved behov for ytterligere informasjon kan du kontakte den lokale Medtronic-representanten eller ringe/skrive til Medtronic på telefonnummeret/adressen som er oppgitt bakerst i håndboken Kundeopplæring Medtronic inviterer leger til å delta på et opplæringsseminar vedrørende enheten. Det gis opplæring i indikasjoner for bruk, systemfunksjoner, implantasjonsprosedyrer og pasienthåndtering Referanser Den primære referansen for bakgrunnsinformasjon er Zacouto FI, Guize LJ. Fundamentals of Orthorhythmic Pacing. I: Luderitz B, Ed. Cardiac Pacing Diagnostic and Therapeutic Tools. New York: Springer-Verlag; 1976: Disse referansene kan gi ytterligere bakgrunnsinformasjon: Estes M, Manolis AS, Wang P, Eds. Implantable Cardioverter-Defibrillators. New York, NY: Marcel Dekker, Inc Kroll MW, Lehmann MH, Eds. Implantable Cardioverter-Defibrillator Therapy: The Engineering-Clinical Interface. Norwell, MA: Kluwer Academic Publishers Singer I, Ed. Implantable Cardioverter-Defibrillator. Armonk, NY: Futura Publishing Co Singer I, Barold SS, Camm AJ, Eds. Nonpharmacological Therapy of Arrhythmias for the 21st Century: The State of the Art. Armonk, NY: Futura Publishing Co Stadler RW, Gunderson BD, Gillberg JM. An Adaptive Interval-Based Algorithm for Withholding ICD Therapy During Sinus Tachycardia. Pace. 2003; 26: Legehåndbok 11

12 1.1.6 Samsvarserklæring Medtronic erklærer at dette produktet er i samsvar med de nødvendige kravene i direktiv 1999/5/EF, "Radio and Telecommunications Terminal Equipment", og direktiv 90/385/EØF, "Active Implantable Medical Devices" (AIMD). Hvis du ønsker ytterligere informasjon, kan du kontakte Medtronic på de telefonnumrene og adressene som er angitt på baksiden av omslaget Samsvarserklæring fra Industry Canada Dette utstyret mottar kanskje ikke forstyrrelser fra stasjoner i frekvensbåndet 400, ,000 MHz i forbindelse med meterologiutstyr og satelittbaserte tjenster, og må godta enhver forstyrrelse som oppstår, inkludert forstyrrelse som kan forårsake driftsproblemer. Se på pakningen for å finne sertifiseringsnummeret fra Industry Canada som gjelder for dette produktet Forklaring av symboler Se på pakningen for å fastslå hvilke symboler som gjelder for dette produktet. Tabell 1. Forklaring av symboler på produktet og pakningen Symbol Forklaring 0123 Conformité Européenne (samsvar med europeiske sikkerhetskrav). Dette symbolet betyr at utstyret er fullstendig i samsvar med AIMD-direktiv 90/385/EØF (NB 0123) og R&TTE-direktiv 1999/5/EF. Bruken av utstyret kan være underlagt individuelle lisensbestemmelser for land i Europa. Dette symbolet betyr at utstyret er fullstendig i samsvar med Australian Communications and Media Authority (ACMA) og the New Zealand Ministry of Economic Development Radio Spectrum Managements standarder for radiokommunikasjonsutstyr. Samsvar med radiokommunikasjon. Dette symbolet betyr at retningslinjer for tele- og radiokommunikasjon i landet kan gjelde for dette produktet. Gå til for å finne mer informasjon om samsvar i forhold til telekommunikasjon og radiostandarder for dette produktet i ditt land. Forsiktig 12 Legehåndbok

13 Tabell 1. Forklaring av symboler på produktet og pakningen (fortsettelse) Symbol Forklaring Åpne her Skal ikke brukes hvis pakningen er skadet Bare for engangsbruk Sterilisert med etylenoksid Se bruksanvisningen Gjelder bare i USA Produksjonsdato Produsent EC REP Autorisert representant i EF-området Siste forbruksdato Lotnummer Bestillingsnummer Serienummer Krav til temperatur Legehåndbok 13

14 Tabell 1. Forklaring av symboler på produktet og pakningen (fortsettelse) Symbol Forklaring Adaptive Pakningens innhold Pulsgenerator Belagt (pulsgenerator) Implanterbar defibrillator (ICD) Belagt (implanterbar defibrillator) Enhet med kardial resynkronisering (CRT) Belagt (enhet med CRT) Produktdokumentasjon Momentnøkkel Tilbehør Amplitude/pulsbredde Atrial amplitude/pulsbredde 14 Legehåndbok

15 Tabell 1. Forklaring av symboler på produktet og pakningen (fortsettelse) Symbol Forklaring RV-amplitude/-pulsebredde LV-amplitude/-pulsebredde Øvre trackingfrekvens / nedre frekvens Frekvens Nedre frekvens Sensitivitet Senset AV-intervall AV-intervall (pacet/senset) Refraktærperiode Atrial refraktærperiode Ventrikulær refraktærperiode Post-ventrikulær atrial refraktærperiode (PVARP) Polaritet Legehåndbok 15

16 Tabell 1. Forklaring av symboler på produktet og pakningen (fortsettelse) Symbol Forklaring Pacepolaritet (enkammer) Pacepolaritet (tokammer) LV-pacepolaritet Pacepolaritet (AAI) Pacepolaritet (VVI) Sensepolaritet (enkammer) Sensepolaritet (tokammer) Atrial sensitivitet Ventrikulær sensitivitet VF-behandlinger (levert/lagret energi) VT-behandlinger V-pacing / V-V-paceforsinkelse VT-monitor 16 Legehåndbok

17 Tabell 1. Forklaring av symboler på produktet og pakningen (fortsettelse) Symbol Forklaring AT-/AF-deteksjon VT-/VF-deteksjon VT-/FVT-/VF-deteksjon AT-/AF-behandlinger VT-/VF-behandlinger VT-/FVT-behandlinger (CRT) AT-/AF-intervensjon Burst Burst (CRT) Burst+ 50 Hz burst A-ramp Ramp (CRT) Legehåndbok 17

18 Tabell 1. Forklaring av symboler på produktet og pakningen (fortsettelse) Symbol Forklaring Ramp+ Ramp+ (CRT) V-ramp AV-ramp Defibrillering V-elektrokonvertering AV-elektrokonvertering FVT-behandlinger Mode Switch Magnetfrekvens Farlig spenning Active Can 18 Legehåndbok

19 1.1.9 Merknad Programvare er lagt ved som et informasjonsverktøy for sluttbrukeren. Det er brukerens ansvar at riktig pasientinformasjon legges inn i programvaren. Medtronic fraskriver seg alt ansvar når det gjelder riktigheten og fullstendigheten til dataene som legges inn i programvaren. Medtronic PÅTAR SEG IKKE ANSVAR FOR DIREKTE, INDIREKTE ELLER TILFELDIGE SKADER ELLER FØLGESKADER OVERFOR EN EVENTUELL TREDJEPART NÅR DETTE SKYLDES BRUK AV INFORMASJONEN SOM ER LAGT INN I PROGRAMVAREN. 1.2 Systembeskrivelse Medtronic Maximo II CRT-D implanterbar tokammer-defibrillator, modell, med kardial resynkroniseringsbehandling (CRT-D) er en multiprogrammerbar hjerteenhet som leser av og regulerer pasientens hjertefrekvens ved hjelp av en- eller tokammerpacing med frekvensrespons ved bradykardi, sekvensiell biventrikulær pacing og behandling av ventrikkeltakykardi. Enheten senser den elektriske aktiviteten i pasientens hjerte ved hjelp av elektrodene på de implanterte ledningene i atriet og høyre ventrikkel. Den analyserer så hjerterytmen basert på programmerbare parametere for deteksjon. Enheten detekterer automatisk ventrikkeltakykardier (VT/VF) og behandler disse ved hjelp av defibrillering, elektrokonvertering og antitakykardipacing. Enheten detekterer automatisk atrietakykardier (AT/AF). Simultan eller sekvensiell biventrikulær pacing brukes til å gi pasienten kardial resynkroniseringsbehandling. Enheten responderer på bradykardier ved å sørge for bradykardipacing. Enheten har også diagnose- og overvåkingsfunksjoner som bidrar til å evaluere systemet og ta vare på pasienten. Ledninger Ledningene som brukes på denne enheten må sørge for pacing til venstre ventrikkel (LV), sensing, pacing og elektrokonvertering/defibrillering til høyre ventrikkel (RV), samt sensing og pacing til atriet (A). Bruk aldri ledninger på denne enheten før du har kontrollert at de er kompatible med kontakten. Informasjon om hvordan du velger og implanterer ledninger for denne enheten finner du i Avsnitt 4.2, Velge og implantere ledninger, side 93. Implanterbart system Maximo II CRT-D-defibrillatoren, modell, sammen med pace- og defibrillatorledningene utgjør den implanterbare delen av systemet. Figuren nedenfor viser de viktigste komponentene som kommuniserer med det implanterbare systemet. Legehåndbok 19

20 Figur 1. Systemkomponenter Programmerer og programvare Medtronic CareLink-programmereren, modell 2090, og programvaren brukes til å programmere denne enheten. Medtronic CareLink-programmereren, modell 2090, med Conexus trådløs telemetri er et hjelpemiddel for leger og pasienter for å oppnå enklere og mer effektiv implantasjon, oppfølging og overvåking. Conexus trådløs telemetri gjør at det ikke er nødvendig å holde et programmeringshode over den implanterte enheten under programmering og avlesning. Systemet bruker radiofrekvent (RF) telemetri til trådløs kommunikasjon mellom den implanterte enheten og programmereren på sykehuset. Conexus trådløs telemetri opererer i Medical Implant Communications Service (MICS)-frekvensbåndet, som er det eneste frekvensbåndet for implanterbart medisinsk utstyr. Bruk av MICS-frekvensbåndet hindrer forstyrrelser mellom det medisinske utstyret og elektronisk utstyr som finnes i hjemmet, for eksempel mikrobølgeovn, mobiltelefon og babymonitor. 20 Legehåndbok

21 For å slå på Conexus trådløs telemetri i en implantert enhet må du bruke Conexus-aktivatoren eller programmeringshodet. Hvis du ikke bruker Conexus-aktivatoren, eller hvis du bruker en programmerer som ikke støtter trådløs telemetri, må du bruke programmeringshodet både til å starte og gjennomføre kommunikasjonen med enheten på sykehuset. Under en trådløs telemetrikontroll er det ikke mulig for andre programmerere å kommunisere med eller starte en kontroll på pasientens implanterte enhet. Dette er for å ivareta pasientens sikkerhet og personvern. Det er heller ikke mulig å kommunisere med eller programmere implanterte enheter hos andre pasienter under telemetrikontroll på din pasient. Programmerere fra andre produsenter er ikke kompatible med Medtronic-enheter, men vil ikke påføre Medtronic-enhetene skade. Conexus-aktivator, modell Conexus-aktivatoren, modell 27901, fra Medtronic kan brukes til å slå på Conexus trådløs telemetri for implanterte enheter som støtter trådløs telemetri. Conexus-aktivatoren brukes sammen med Medtronic CareLink-programmereren, modell 2090, med Conexus trådløs telemetri på sykehus. Analyzer, modell 2290 Systemet støtter bruk av Medtronic CareLink-Analyzer, modell 2290, som er tilbehør til Medtronic CareLink-programmereren. Med dette systemet kan du kjøre en enhetskontroll og en Analyzer-kontroll samtidig, veksle raskt fra det ene til det andre uten å måtte avslutte eller starte kontrollene igjen, samt sende data fra Analyzer til programmereren. Fjernvisning Systemet støtter fjernvisning (Remote View) slik at du kan bruke en ekstern datamaskin til å vise skjermbildene fra en Medtronic Carelink-programmerer. Du må installere og konfigurere programvaren for fjernvisning på den eksterne datamaskinen før du kan vise skjermbilder fra programmereren. Instruksjoner for installering og konfigurasjon følger med programvaren. I referansehåndboken for programmereren finner du informasjon om bruk av fjernvisning. Medtronic CareLink-monitor, modell 2490C Pasienten bruker CareLink-monitoren, modell 2490C, til automatisk å samle informasjon fra den implanterte enheten og formidle denne informasjonen videre til legen. Monitoren kommuniserer trådløst med pasientens enhet og overfører informasjonen via en vanlig telefonlinje så sant Medtronic CareLink Network er tilgjengelig der pasienten befinner seg. Sykehuset sørger vanligvis for at overføringene skjer mens pasienten sover. Monitoren kan også sende signaler til sykehuset utenfor de fastsatte tidspunktene for overføring hvis enheten er programmert til dette. Det er ikke nødvendig for pasienten å betjene monitoren etter at oppsettprosedyren er utført. I dokumentasjonen for monitoren finner du informasjon om tilkobling og bruk. PatientLook-indikator, modell 2490R PatientLook-indikatoren, modell 2490R, er en hjemmemonitor som automatisk overvåker pasientens implanterte enhet for å avdekke viktige endringer når det gjelder enhetens og pasientens status. Medtronic CareAlert-statuslampene på PatientLook-indikatoren forteller pasienten når det er Legehåndbok 21

22 nødvendig å få den implanterte enheten kontrollert av lege eller sykehus. PatientLook-indikatoren bruker Conexus trådløs telemetri til å overvåke pasientens implanterte enhet. Pasienten må opprette trådløs kommunikasjon mellom PatientLook-indikatoren og den implanterte enheten før PatientLook-indikatoren skal brukes for første gang. Når dette er gjort, kan PatientLook-indikatoren automatisk overvåke enheten uten hjelp fra pasienten. Pasienten kan når som helst kontrollere manuelt om det finnes noen CareAlert-meldinger. InCheck pasientstyrt aktivator, modell 2696 Pasienten kan bruke InCheck pasientstyrt aktivator, modell 2696, til å gjøre følgende: Starte lagring av data om hjertehendelser i minnet til den implanterte enheten. Kontrollere om den implanterte enheten har detektert en mulig atrietakykardi. Innholdet i den sterile pakningen Pakningen inneholder én implanterbar defibrillator, én momentnøkkel og én DF-1-plugg. 1.3 Indikasjoner og bruk Maximo II CRT-D er indisert for bruk på pasienter som har høy risiko for plutselig død forårsaket av ventrikkeltakykardier, og som har hjertefeil med ventrikulær dyssynkroni. Enheten er indisert for ventrikulær antitakykardipacing, elektrokonvertering og defibrillering av livstruende ventrikkeltakykardier. Før implantasjon skal pasienten gjennomgå en fullstendig evaluering av hjertet, inkludert elektrofysiologiske tester. I tillegg anbefales elektrofysiologisk evaluering og testing av sikkerheten og effekten til de aktuelle takykardibehandlingene under og etter implantering av enheten. 1.4 Kontraindikasjoner Maximo II CRT-D er kontraindisert for pasienter som opplever takykardier med forbigående eller reversible årsaker, inkludert, men ikke begrenset til: akutt myokardinfarkt, medikamentforgiftning, drukning, elektrisk støt, elektrolyttubalanse, hypoksi eller sepsis. Enheten er kontraindisert for pasienter med en implantert unipolar pacemaker. 22 Legehåndbok

23 2 Advarsler, forholdsregler og mulige bivirkninger 2.1 Generelle advarsler og forholdsregler Unngå støt under håndtering Deaktiver takykardideteksjon under implantasjon, eksplantasjon og post mortem-prosedyrer. Enheten kan gi et høyvoltsstøt hvis defibrillatorelektrodene berøres. Elektrisk isolering under implantasjon Pasienten må ikke berøre jordet elektrisk utstyr som kan forårsake lekkasjestrøm under implantasjon. Lekkasjestrøm kan indusere takykardier som i verste fall kan føre til at pasienten dør. Utstyr for ekstern defibrillering Sørg for å ha tilgjengelig utstyr for ekstern defibrillering for øyeblikkelig bruk når det kan oppstå takykardier, eller når de fremkalles mens enheten testes, under implantasjonsprosedyren eller under postoperativ testing. Ledningskompatibilitet Ledninger fra andre produsenter må ikke brukes uten at det er dokumentert kompatibilitet med Medtronic-enheter. Hvis en ledning ikke er kompatibel med Medtronic-enheten, kan det føre til manglende sensing ("undersensing") av hjerteaktivitet, manglende nødvendig behandling eller lekkasjestrøm eller intermitterende elektrisk forbindelse. 2.2 Eksplantasjon og kassering Vær oppmerksom på følgende i forbindelse med eksplantering og kassering av enheten: Foreta en avlesing av enheten og deaktiver takykardideteksjon før eksplantasjon, rengjøring eller transport av enheten. Dermed unngår du at enheten gir støt ved et uhell. Eksplanter den implanterbare enheten post mortem. I noen land er det obligatorisk å eksplantere batteridrevne implanterbare enheter av miljøhensyn. Undersøk lokale bestemmelser. Enheten kan eksplodere hvis den utsettes for de høye temperaturene i forbindelse med forbrenning eller kremasjon. Implanterbare enheter fra Medtronic er kun for engangsbruk. Eksplanterte enheter skal ikke steriliseres og implanteres på nytt. Returner eksplanterte enheter til Medtronic for analyse og kassering. Du finner adressene på baksiden av håndboken. Legehåndbok 23

24 2.3 Håndtering og oppbevaring Følg disse retningslinjene for håndtering og oppbevaring av enheten Håndtering av enheten Kontrollere og åpne pakningen Før den sterile pakningen åpnes, må du kontrollere at det ikke finnes synlige tegn til skader som kan gjøre innholdet usterilt. Inni produktesken finner du instruksjoner om hvordan den sterile pakningen skal åpnes. Hvis forpakningen er skadet Emballasjen består av en ytre og indre forpakning. Verken enheten eller tilbehøret må brukes hvis den ytre forpakningen er våt, punktert, åpnet eller skadet. Returner enheten til Medtronic fordi det er mulig at forpakningen ikke lenger er steril eller at enhetens funksjonalitet er redusert. Enheten skal ikke steriliseres på nytt. Sterilisering Medtronic har sterilisert forpakningens innhold med etylenoksid før levering. Enheten er kun for engangsbruk og skal ikke steriliseres på nytt. Enhetens temperatur La enheten få romtemperatur før den blir programmert eller implantert. Hvis enheten blir varmere eller kaldere enn romtemperatur, kan det påvirke den første driften av enheten. Hvis enheten mistes Enheten skal ikke implanteres hvis den er mistet på et hardt underlag fra en høyde på 30 cm eller mer etter at den er tatt ut av forpakningen. Siste forbruksdato Enheten skal ikke implanteres etter Siste forbruksdato ettersom batteriets levetid kan være redusert. Siste forbruksdato forskyves ikke ved å sterilisere enheten på nytt. Kun for engangsbruk En eksplantert enhet må ikke resteriliseres og implanteres på nytt Oppbevaring av enheten Unngå magneter Enheten skal oppbevares i rene omgivelser, uten magneter, utstyr som inneholder magneter, og kilder til elektromagnetiske forstyrrelser, for å unngå at den skades. Temperaturgrenser Oppbevar og transporter pakningen mellom 18 C og +55 C. Det kan oppstå elektrisk resetting ved temperaturer under 18 C. Temperaturer over +55 C kan føre til at enhetens driftstid reduseres og at yteevnen påvirkes. 24 Legehåndbok

25 2.4 Evaluering og tilkobling av ledninger I den tekniske håndboken for ledningen finner du spesifikke instruksjoner og forholdsregler vedrørende håndtering av ledningen. Sekskantnøkkel Bruk kun momentnøkkelen som følger med enheten. Momentnøkkelen er utformet slik at den ikke skader enheten hvis en festeskrue strammes for hardt. Andre momentnøkler (for eksempel sekskantnøkkel med blått håndtak eller høyrevinkling) har høyere momentverdier enn det ledningsblokken tåler. Tilkobling av ledning Ta hensyn til informasjonen nedenfor når du kobler til ledningen og enheten: Sett hette på (isoler) ubrukte ledninger for å unngå overføring av elektriske signaler. Sett blindplugger i eventuelle kontaktåpninger som ikke benyttes, for å beskytte enheten. Kontroller ledningstilkoblingene. Løse ledninger kan føre til utilstrekkelig sensing og manglende arytmibehandling. Ledningsimpedans Vær oppmerksom på følgende informasjon om ledningsimpedans når du evaluerer ledningene: Forsikre deg om at defibrillatorledningenes impedans er større en 20 Ω. En impedans på mindre enn 20 Ω kan skade enheten eller hindre høyvoltsbehandling. Før du måler effekten av strømmen eller defibrilleringen, må du flytte objekter som er laget av ledende materiale, for eksempel mandrenger, bort fra alle elektroder. Metallobjekter, for eksempel mandrenger, kan kortslutte enheten og ledningen slik at strømmen går utenom hjertet og eventuelt skader enheten og ledningen. Hvis LV-paceimpedansen for LVtip to RVcoil-pacing er større enn 3000 Ω og V. defibr. (HVB)-impedansen er større enn 200 Ω, brukes LV EGM (LVtip to Can) til å vurdere LV-ledningens integritet. Patcheledninger Ingen del av patcheledningen må bøyes, endres eller fjernes. Det kan få konsekvenser for elektrodens funksjon eller levetid. 2.5 Bruk av enheten Tilbehør Enheten skal kun brukes med tilbehør, slitedeler og engangsutstyr som er testet ifølge tekniske standarder og funnet sikre av et godkjent testhus. Batteriutlading Følg nøye med på batteriets levetid. Utlading av batteriet fører til slutt til at enheten slutter å fungere. Elektrokonvertering og defibrillering krever høy energi og kan forkorte batteriets levetid betydelig. Batteriets levetid forkortes også etter at det har vært ladet opp mange ganger. Legehåndbok 25

26 Charge Circuit Timeout eller Charge Circuit Inactive Kontakt en Medtronic-representant og skift ut enheten umiddelbart hvis programmereren viser meldingen Charge Circuit Timeout eller Charge Circuit Inactive. Hvis en slik melding vises, er det ikke mulig å behandle pasienten med høy spenning. Samtidig bruk av pacemaker Hvis en separat pacemaker brukes samtidig med den implanterbare defibrillatoren, må du kontrollere at defibrillatoren ikke påvirkes av pulsene fra pacemakeren, ettersom dette kan påvirke defibrillatorens evne til å detektere takykardier. Programmer pacemakeren til å levere pulser ved intervaller som er lengre enn defibrillatorens intervaller for takykardideteksjon. Statusindikatorer Ta øyeblikkelig kontakt med Medtronic-representanten hvis noen av enhetens statusindikatorer (for eksempel indikatoren for elektrisk resetting) vises på programmereren etter at enheten er avlest. Det kan hende at pasienten ikke får den tiltenkte behandlingen hvis disse statusindikatorene vises. Elektrisk resetting Elektrisk resetting kan forårsakes av temperaturer under 18 C eller sterke elektromagnetiske felter. Be pasientene om å unngå sterke elektromagnetiske felter. Følg temperaturinformasjonen for oppbevaring for å unngå at enheten utsettes for kalde temperaturer. Dersom enhetens delvis tilbakestilles, fortsetter pacingen i den programmerte modusen og beholder mange av de programmerte innstillingene. Hvis det oppstår en fullstendig resetting, fortsetter enheten i VVI-modus med 65 min -1. En elektrisk resetting varsles med en melding på programmereren, som kan vises ved en kontroll. Enheten må omprogrammeres for å gjenopprette innstillingene til opprinnelig drift. End of Service (EOS)-indikator Skift ut enheten umiddelbart hvis programmereren viser en EOS-indikator. Enheten kan miste evnen til å pace, sense og gi behandling på riktig måte når EOS-indikatoren er vist. Oppfølgingstesting Vær oppmerksom på følgende informasjon ved oppfølgingstesting av enheten: Sørg for at eksternt defibrilleringsutstyr er tilgjengelig for umiddelbar bruk. Potensielt skadelige spontane eller induserte takykardier kan forekomme under testing av enheten. Endringer når det gjelder pasientens tilstand, medikamentregimer og andre faktorer, kan endre defibrilleringsterskelen (DFT), og dette kan føre til at enheten ikke klarer å avbryte pasientens takykardier postoperativt. Vellykket avbrytelse av ventrikkelflimmer eller ventrikkeltakykardi under implantasjonsprosedyren er ingen forsikring om at takykardier kan avbrytes postoperativt. Høyere enegi enn programmert Enheten kan gi behandling med høyere energi enn det som er programmert, hvis den tidligere ble ladet til et høyere energinivå og denne energien fremdeles finnes i kondensatoren. 26 Legehåndbok

27 Magneter Plassering av en magnet over enheten avbryter takykardideteksjonen midlertidig, men påvirker ikke bradykardipacingen. Hvis du plasserer et programmeringshode over enheten under en trådløs telemetrikontroll, vil magneten i programmeringshodet alltid avbryte takykardideteksjonen midlertidig. Hvis du plasserer et programmeringshode over enheten for å starte en telemetrikontroll, vil takykardideteksjonen ikke avbrytes. Sikkerhetsmarginer for pacing og sensing Modning av ledningen kan føre til at senseamplitudene reduseres og pacetersklene øker, som igjen kan føre til undersensing eller tap av erobring. Sørg for en tilstrekkelig sikkerhetsmargin når du velger innstillinger for paceamplitude, pacepulsbredde og sensitivitet. Pasientsikkerhet under en trådløs telemetrikontroll Forsikre deg om at du har valgt riktig pasient før du fortsetter med en trådløs telemetrikontroll. Ha øyekontakt med pasienten under hele kontrollens varighet. Hvis du velger feil pasient og fortsetter kontrollen, kan pasientens enhet bli programmert med feil innstillinger. Pacemaker-Mediated Tachycardia (PMT)-intervensjon Selv når denne funksjonen er slått på, kan det hende at PMT-er krever klinisk intervensjon, for eksempel omprogrammering av enheten, bruk av magnet, medisinering eller kontroll av ledningene. Stimulering av nervus phrenicus Stimulering av nervus phrenicus kan forekomme som et resultat av pacing av venstre ventrikkel ved høye amplituder. Selv om stimulering av nervus phrenicus ikke er livstruende, anbefales det at du tester forekomsten av dette ved ulike paceamplituder og med pasienten i ulike posisjoner. Hvis pasientens nervus phrenicus stimuleres, skal du finne laveste paceterskel for slik stimulering og programmere paceamplituden til en innstilling som reduserer denne stimuleringen, men samtidig gir tilstrekkelig sikkerhetsmargin for pacing. Vurder nøye risikoen ved stimulering av nervus phrenicus i forhold til risikoen ved tap av erobring før du programmerer lavere paceamplituder for pasienten. Programmerere Bruk kun Medtronic-programmerere og -programvare for å kommunisere med enheten. Programmerere og programvare fra andre produsenter er ikke kompatible med Medtronic-enheter. Frekvensresponsmoduser Unngå å programmere frekvensresponsmoduser for pasienter som ikke tåler frekvenser over minstefrekvensen. Disse pasientene kan oppleve frekvensresponsmodusene som ubehagelige. Fabrikkinnstillinger Verken fabrikkinnstillingene eller de nominelle verdiene må brukes for pacingamplitude eller sensitivitet uten at det blir kontrollert at verdiene gir pasienten tilstrekkelige sikkerhetsmarginer. AAI-/AAIR-moduser Unngå å programmere AAI-/AAIR-moduser for pasienter med redusert AV-knutefunksjon. Ventrikulær pacing uteblir i disse modusene. Legehåndbok 27

28 Langsom retrograd overledning og PMT Langsom retrograd overledning kan indusere pacemakermediert takykardi (PMT) når VA-ledningstiden er større enn 400 ms. Programmering av PMT-intervensjon kan kun forhindre PMT når VA-overledningstiden er mindre enn 400 ms. Manipulering av systemet (Twiddlers syndrom) Twiddlers syndrom, dvs. tendensen enkelte pasienter har til å rotere enheten i lommen etter implantasjonen, kan føre til en midlertidig økning i pacefrekvensen hvis enheten er programmert i frekvensresponsmodus Pacemakeravhengige pasienter Ventricular Safety Pacing Aktiver alltid Ventricular Safety Pacing (VSP) for pacemakeravhengige pasienter. Ventricular Safety Pacing forhindrer ventrikulær asystole som følge av uønsket inhibering av ventrikulær pacing pga. oversensing i ventrikkelen. ODO-pacemodus Pacingen deaktiveres under ODO-pacemodus. Programmer ikke enheten til ODO-modus for pacemakeravhengige pasienter. Bruk i stedet Underlying Rhythm-testen til korte avbrudd i pacingen. Underlying Rhythm-test Vær forsiktig når du bruker Underlying Rhythm-testen til å inhibere pacingen. Pasienten er uten stimulering når pacingen er inhibert. 2.6 Risiko ved medisinsk behandling Computertomografi (CT-undersøkelse) Enheten påvirkes ikke dersom pasienten gjennomgår en CT-skanning uten at enheten utsettes direkte for CT-skanningens røntgenstråle. Hvis enheten utsettes direkte for røntgenstrålen, kan det oppstå oversensing så lenge den befinner seg i strålen. Hvis enheten utsettes for røntgenstrålen lengre enn 4 s, skal det iverksettes relevante tiltak, f.eks. aktivering av asynkron modus for pacemakeravhengige pasienter eller aktivering av ikke-pacet modus for ikke-pacemakeravhengige pasienter og deaktivering av funksjonen for deteksjon av takykardi. Disse tiltakene forhindrer falsk inhibering og falsk tracking. Når CT-skanningen er fullført, skal enhetsparameterne gjenopprettes og funksjonen for deteksjon av takykardi skal aktiveres. Diatermi Personer med metallimplantater som pacemakere, implanterbare defibrillatorer (ICD-er) og tilhørende ledninger bør ikke utsettes for diatermi. Interaksjonen mellom implantatet og diatermien kan forårsake vevsskade, flimmer eller skade på enhetens komponenter. Dette kan føre til alvorlige skader, manglende stimulering og/eller behov for å omprogrammere eller skifte ut enheten. 28 Legehåndbok

29 Elektrokirurgi Elektrokirurgi kan indusere ventrikkeltakykardier og ventrikkelflimmer eller føre til funksjonsfeil på enheten. Hvis man ikke kan unngå elektrokirurgi, kan man redusere faren for komplikasjoner ved å følge forholdsreglene nedenfor: Sørg for at midlertidig pace- og defibrilleringsutstyr er tilgjengelig. For pacemakeravhengige pasienter programmeres enheten til asynkron pacing. Når elektrokirurgiprosedyren er fullført, programmeres pacemodus tilbake til opprinnelig innstilling. Avbryt takykardideteksjonen midlertidig ved hjelp av en magnet, eller deaktiver takykardideteksjonen med programmereren. Når elektrokirurgiprosedyren er fullført, fjerner du magneten eller bruker programmereren til å aktivere takykardideteksjonen. Benytt et bipolart elektrokirurgisystem om mulig. Hvis det benyttes unipolar elektrokirurgi, må jordingsplaten plasseres slik at strømbanen ikke går gjennom eller i nærheten av enheten og ledningene. Strømbanen bør ha en avstand på minst 15 cm fra enheten og ledningene. Unngå direkte kontakt mellom elektrokirurgiutstyret og den implanterte enheten og ledningene. Direkte kontakt kan skade enheten og ledningene. Bruk korte, intermitterende og uregelmessige spenningstopper med energi på laveste klinisk forsvarlige nivå. Ekstern defibrillering Ekstern defibrillering kan skade den implanterte enheten. Ekstern defibrillering kan også forhøye paceterskler midlertidig eller permanent, eller påføre myokardet midlertidige eller permanente skader på steder hvor ledningene er i kontakt med vev. Strømmen som går gjennom enheten og ledningene, kan reduseres ved å følge forholdsreglene nedenfor: Bruk den laveste defibrilleringsenergien som er klinisk hensiktsmessig. Plasser klebeelektrodene eller defibrilleringselektrodene med en avstand på minst 15 cm fra enheten. Plasser klebeelektrodene eller defibrilleringselektrodene vinkelrett på enheten og ledningene. Hvis pasienten har fått ekstern defibrillering med med strømbane innenfor 15 cm av enheten, bør du kontakte en Medtronic-representant. Legehåndbok 29

30 Litotripsi Litotripsi kan skade enheten permanent dersom den utsettes direkte for litotripterstrålen. Ta følgende forholdsregler dersom det må utføres litotripsi: Deaktiver takykardideteksjonen med programmereren. Når litotripsiprosedyren er fullført, aktiveres takykardideteksjonen. Programmer pacemodus slik at effektene av oversensing på pacingen (for eksempel falsk tracking eller falsk inibering) blir minst mulig. For pacemakeravhengige pasienter programmeres enheten til asynkron pacing. For pasienter som ikke er pacemakeravhengige, programmeres enheten til ikke-pacet modus. Når litotripsiprosedyren er fullført, programmeres pacemodus tilbake til opprinnelig innstilling. Hold litotripterstrålen minumum 2,5 cm vekk fra den implanterte enheten. Magnetisk resonanstomografi (MR) Pasienter med en implantert enhet må ikke gjennomgå MR-undersøkelser. MR kan indusere strøm i de implanterte ledningene, og dette kan føre til vevsskade og takykardier. MR kan også skade enheten. Medisinsk behandling som kan påvirke enheten De elektrofysiologiske karakteristikkene i pasientens hjerte kan forandre seg over tid, spesielt hvis pasientens medisinering er blitt endret. Slike endringer kan føre til at programmerte behandlinger blir ineffektive og kan dermed utgjøre en potensiell fare for pasienten. Sørg for regelmessig oppfølging for å holde øye med effekten til de programmerte behandlingene. RF-ablasjon RF-ablasjon kan føre til funksjonsfeil eller skade på enheten. Ta følgende forholdsregler for å redusere risikoen ved RF-ablasjon: Sørg for at midlertidig pace- og defibrilleringsutstyr er tilgjengelig. Programmer pacemodus slik at effektene av oversensing på pacingen (for eksempel falsk tracking eller falsk inibering) blir minst mulig. For pacemakeravhengige pasienter programmeres enheten til asynkron pacing. For pasienter som ikke er pacemakeravhengige, programmeres enheten til ikke-pacet modus. Når ablasjonsprosedyren er fullført, programmeres pacemodus tilbake til opprinnelig innstilling. Avbryt takykardideteksjonen midlertidig ved hjelp av en magnet, eller deaktiver takykardideteksjonen med programmereren. Når ablasjonsprosedyren er fullført, fjerner du magneten eller bruker programmereren til å aktivere takykardideteksjonen. Unngå direkte kontakt mellom ablasjonskateteret og det implanterte systemet. Plasser jordingsplaten slik at strømbanen ikke går gjennom eller i nærheten av enheten og ledningene. Strømbanen bør ha en avstand på minst 15 cm fra enheten og ledningene. 30 Legehåndbok

31 Stråleterapi og oversensing Hvis pasienten gjennomgår stråleterapi, kan enheten komme til å sense direkte eller spredt stråling og feiltolke dette som hjerteaktivitet så lenge prosedyren varer. Ta følgende forholdsregler for å redusere faren for komplikasjoner: Avbryt takykardideteksjonen midlertidig ved hjelp av en magnet, eller deaktiver takykardideteksjonen med programmereren. Når stråleterapiprosedyren er fullført, fjerner du magneten eller bruker programmereren til å aktivere takykardideteksjonen. Programmer pacemodus slik at effektene av oversensing på pacingen (for eksempel falsk tracking eller falsk inibering) blir minst mulig. For pacemakeravhengige pasienter programmeres enheten til asynkron pacing. For pasienter som ikke er pacemakeravhengige, programmeres enheten til ikke-pacet modus. Når stråleterapiprosedyren er fullført, programmeres pacemodus tilbake til opprinnelig innstilling. Stråleterapi og skade på enheten Enheten må ikke eksponeres for store doser med direkte eller spredt stråling. Hvis enhetens kretser eksponeres for en akkumulert stråledose på over 5 Gy, kan enheten skades, men skaden er ikke nødvendigvis synlig umiddelbart. Skaden kan gi seg utslag på ulike måter, for eksempel økt strømforbruk som forkorter enhetens levetid, eller endret senseytelse. Hvis en pasient har behov for strålebehandling fra en hvilken som helst kilde, må enheten ikke eksponeres for en akkumulert stråledose på over 5 Gy. Bruk en blykappe eller andre tiltak for å begrense eksponeringen. Den akkumulerte dosen i forbindelse med diagnostisk røntgen, CT-skanning eller gjennomlysning er normalt ikke tilstrekkelig til å forårsake skade på enheten. Ta hensyn til den akkumulerte dosen fra tidligere eksponeringer hvis pasienten skal gjennomgå flere strålebehandlinger. Stråleterapi og funksjonsfeil på enheten Hvis enheten eksponeres for direkte eller spredte nøytroner, kan det føre til elektrisk resetting av enheten, funksjonsfeil, feil i diagnostiske data eller tap av diagnostiske data. Faren for elektrisk resetting av enheten på grunn av nøytroneksponering kan reduseres ved å bruke stråleterapi med fotonenergi på 10 MV eller mindre. Bruk av vanlig blykappe under stråleterapi beskytter ikke enheten mot effektene forårsaket av nøytroner. Hvis fotonenergien overskrider 10 MV, anbefaler Medtronic at enheten leses av umiddelbart etter stråleterapibehandlingen. Ved elektrisk resetting må enhetens parametere programmeres på nytt. Behandling med elektronstråler forårsaker ikke elektrisk resetting av enheten. Terapeutisk ultralyd Utsett ikke enheten for terapautisk ultralyd. Terapeutisk ultralyd kan påføre enheten permanente skader. Legehåndbok 31

32 2.7 Hjemme- og arbeidsmiljø Mobiltelefoner Denne enheten har et filter som forhindrer at strålingen fra de fleste mobiltelefoner påvirker driften. For å redusere risikoen for forstyrrelser ytterligere kan du ta følgende forholdsregler: Hold en avstand på minst 15 cm mellom enheten og mobiltelefonen, selv om mobiltelefonen er avslått. Hold en avstand på minst 30 cm mellom enheten og eventuelle antenner som sender mer enn 3 W. Hold mobiltelefonen mot øret som er lengst vekk fra enheten. Denne enheten har blitt testet med ANSI/AAMI PC-69-standarden for å sikre at den er kompatibel med mobiltelefoner og andre håndholdte sendere med tilsvarende effekt. Disse overføringsteknologiene representerer de fleste mobiltelefoner på markedet globalt. Kretsene i denne enheten er laget slik at den skal eliminere eventuelle betydelige effekter av mobiltelefoner ved bruk under normale forhold. Elektromagnetiske forstyrrelser (EMI) Be pasientene om å unngå utstyr som genererer sterke elektromagnetiske forstyrrelser. Elektromagnetiske forstyrrelser kan føre til at det gis unødvendig behandling. Elektromagnetiske forstyrrelser kan også føre til funksjonsfeil eller skade på enheten. Pasienten bør flytte seg vekk fra kilden til disse forstyrrelsene, da det som regel er nok til å få enheten til å fungere som normalt igjen. Mulige kilder for elektromagnetiske forstyrrelser: høyspentkabler kommunikasjonsutstyr som mikrobølgesendere, lineære forsterkere eller radioamatørsendere med høy effekt elektrisk utstyr til lysbuesveising, induksjonsovner eller motstandssveiseapparater Husholdningsapparater som er i god stand og riktig jordet, genererer vanligvis ikke nok EMI til å forstyrre enheten. Det finnes rapporter om midlertidige forstyrrelser som er forårsaket av elektrisk håndverktøy eller barbermaskiner som er blitt brukt rett over implantasjonsstedet. Vurder nøye muligheten for økt sårbarhet for elektromagnetiske forstyrrelser (EMI) og oversensing før sensitiviteten endres til den laveste (mest sensitive) innstillingen på 0,15 mv. Elektronisk varesikring Utstyr for elektronisk varesikring, for eksempel tyveridetektorer/sikkerhetsportaler i butikker, kan påvirke enheten og føre til uønsket funksjon. Gi pasienten beskjed om å gå rett gjennom denne typen sikkerhetssystemer og ikke oppholde seg i nærheten av systemet lenger enn nødvendig. Statiske magnetfelt Pasientene bør unngå utstyr og situasjoner der de blir eksponert for statiske magnetfelt over 10 gauss eller 1 mt. Statiske magnetfelt kan avbryte 32 Legehåndbok

33 takykardideteksjonen midlertidig. Kilder som avgir statiske magnetfelter, omfatter, men er ikke begrenset til, høyttalere, magnetstaver, tepperensutstyr, jakkemerker med magneter og terapeutiske magneter. 2.8 Mulige bivirkninger Mulige bivirkninger forbundet med bruk av transvenøse ledninger og pacesystemer omfatter, men er ikke begrenset til : akselerasjon av takykardier (forårsaket av enheten) luftemboli blødning avstøtningsreaksjoner, inkludert lokal vevsreaksjon hjertedisseksjon perforasjon av hjertet hjertetamponade kronisk nerveskade død endokarditt erosjon erosjon gjennom huden kraftig vekst av fibrøst vev ekstrusjon flimmer eller andre arytmier væskeansamling dannelse av hematomer eller cyster AV-blokk ruptur i hjerte- eller venevegg hematom/serom infeksjon dannelse av keloid slitasje og brudd på ledningen migrering/dislokasjon av ledningen muskelstimulering, nervestimulering eller begge deler myokardskade myokardirritasjon sensing av myopotensialer perikardial effusjon perikardial gnidningslyd pneumotoraks potensiell mortalitet på grunn av manglende evne til å gi behandling avstøtningsreaksjoner (lokal vevsreaksjon, terskelforhøyelse dannelse av fibrøst vev, migrering av enheten) tromboemboli tromboemboli og luftemboli trombose ledningsrelatert transvenøs trombose klaffe-/ventilskade (spesielt i sensitive hjerter) veneokklusjon perforasjon av vene eller hjerte En annen mulig bivirkning forbundet med bruk av transvenøse ledninger til pacing av venstre ventrikkel er disseksjon av sinus coronarius. Legehåndbok 33

34 Andre potensielle bivirkninger forbundet med bruk av implanterte defibrillatorer omfatter, men er ikke begrenset til: uønskede støt potensiell mortalitet på grunn av manglende evne til å defibrillere strømshunting eller isolerende myokard under defibrillering Pasienter som er utsatt for hyppige støt til tross for medisinsk behandling, kan utvikle psykologisk intoleranse overfor en implantert defibrillator, som kan omfatte følgende tilstander: avhengighet depresjon redsel for at batteriet skal lades ut redsel for støt i bevisst tilstand redsel for at enheten ikke skal kunne gi støt innbilt støt (fantomstøt) 34 Legehåndbok

35 3 Bruke programmereren 3.1 Opprette telemetri mellom enheten og programmereren Du kan opprette telemetri mellom enheten og programmereren ved hjelp av en trådløs telemetrimodus eller en telemetrimodus. Medtronic CareLink-programmereren, modell 2090, med Conexus trådløs telemetri støtter pasientkontroller via Conexus trådløs telemetri eller via telemetri med et programmeringshode. Medtronic CareLink-programmereren, modell 2090, støtter pasientkontroller via telemetri med et programmeringshode. I referansehåndboken for programmereren finner du informasjon om hvordan programmereren klargjøres for en pasientkontroll Bruke Conexus trådløs telemetri Medtronic CareLink-programmereren, modell 2090, med Conexus trådløs telemetri er et hjelpemiddel for leger og pasienter for å oppnå enklere og mer effektiv implantasjon og oppfølging. Systemet bruker radiofrekvent (RF) telemetri til trådløs kommunikasjon mellom den implanterte enheten og programmereren på sykehuset. Conexus trådløs telemetri opererer i Medical Implant Communications Service (MICS)-frekvensbåndet, som er det eneste frekvensbåndet for implanterbart medisinsk utstyr. Bruk av MICS-frekvensbåndet hindrer forstyrrelser mellom det medisinske utstyret og elektronisk utstyr som finnes i hjemmet, for eksempel mikrobølgeovn, mobiltelefon og babymonitor. Med Conexus trådløs telemetri er det ikke nødvendig å holde et programmeringshode over den implanterte enheten under programmering og avlesning. Ved implantasjon kan du programmere enheten uten å måtte bruke et programmeringshode i det sterile området. Se Figur 2. Legehåndbok 35

36 Figur 2. Bruke Conexus trådløs telemetri ved implantasjon Under programmering og ved oppfølgingskontroller er det mulig med trådløs kommunikasjon mellom enheten og programmereren. Se Figur Legehåndbok

37 Figur 3. Bruke Conexus trådløs telemetri under oppfølging Hensyn ved bruk av Conexus trådløs telemetri Når du starter en pasientkontroll ved hjelp av trådløs telemetri eller telemetri, må du avslutte kontrollen før endring av telemetrimodus. Programmereren kan ikke brukes i trådløs telemetrimodus og telemetrimodus samtidig Slik aktiverer du trådløs telemetri Når Conexus trådløs telemetri skal brukes under en pasientkontroll, må trådløs telemetri aktiveres både i programmereren og den implanterte enheten. Du aktiverer trådløs telemetri i programmereren ved å slå på programmereren. Programmereren starter og skjermbildet Find Patient vises. Merk av i boksen Allow wireless communication på skjermbildet Find Patient. Programmereren søker aktivt etter kompatible aktiverte enheter innenfor en avstand på opptil 2 m fra programmereren. Du aktiverer trådløs telemetri i enheten ved å plassere programmeringshodet eller Conexus-aktivatoren over enheten et kort øyeblikk til enheten er identifisert. Legehåndbok 37

38 Ved aktivering søker programmereren etter aktiverte enheter innenfor rekkevidden for telemetri. Hvis en enhet senser et signal fra programmereren, sender den et signal til programmereren og blir værende aktivert i 15 min. Programmereren oppretter så kommunikasjon med enheten. Skjermbildet Find Patient vises i minst 5 min. Hvis programmererens pekepenn ikke brukes innen 5 min, lukkes Find Patient-skjermbildet og skjermbildet Select Model vises Slik bruker du skjermbildet Find Patient Under Patient Name på skjermbildet Find Patient viser programmereren alle pasienter med implanterte enheter som er aktivert for trådløs telemetri, og som befinner seg innenfor rekkevidden for telemetri. Pasientene er oppført i den rekkefølgen programmereren fant dem. Listen oppdateres regelmessig for å legge til pasienter med nylig aktiverte enheter og fjerne pasienter med enheter som ikke lenger er aktivert. Men rekkefølgen til de gjenværende pasientene på listen endres ikke. På skjermbildet Find Patient vises pasienter som har en aktivet enhet, men der ingen kontroll pågår Slik kontrollerer du at det er opprettet pålitelig telemetri mellom enheten og programmereren Vellykket avlesning eller programmering av enheten betyr at det er opprettet pålitelig telemetri mellom enheten og programmereren. Når det opprettes trådløs telemetri under en kontroll, endres statusindikatoren for telemetri øverst i venstre hjørne på programmererens oppgavelinje fra å vise symbolet for programmeringshodet til å vise symbolet for trådløs telemetri, som vist i Figur 4. Figur 4. Symbolet for trådløs telemetri på oppgavelinjen 1 Symbol for trådløs telemetri Indikatoren for trådløs telemetri angir styrken på signalet. Når minst tre av de grønne lysene på indikatoren er tent, er det opprettet pålitelig telemetri mellom den implanterte enheten og programmereren. 38 Legehåndbok

39 Slik opprettholder du pålitelig telemetri Du kan forvente pålitelig trådløs telemetri mellom den implanterte enheten og programmereren i et vanlig undersøkelsesrom eller operasjonsrom. Hvis den implanterte enheten og programmereren befinner seg i nærheten av annet elektrisk utstyr, skal systemet kunne opprettholde effektiv kommunikasjon ved avstander opptil 2 m mellom enheten og programmereren. Systemet skal ikke forstyrre annet elektronisk utstyr i området. Hvis du har problemer med å opprettholde vedvarende, pålitelig telemetri mellom en implantert enhet og programmereren, skal du utføre ett eller flere av følgende tiltak for å øke antallet tente lys på statusindikatoren for telemetri: Juster vinkelen på programmererens skjerm. Telemetriantennen inngår som en del av skjermens struktur, og små justeringer av skjermens vinkel kan bedre signalet. Flytt programmereren slik at området mellom programmererens skjerm og pasienten er relativt fritt for hindringer. Den optimale posisjonen for programmereren er mellom deg og pasienten, slik at ansiktet ditt vender mot skjermen og pasienten sitter bortenfor skjermen med ansiktet vendt mot deg og programmereren. Reduser avstanden mellom programmereren og pasienten. Signalstyrken kan være kraftigere når enheten er implantert i pasienten enn når den ligger i emballasjen. Fjern eventuelle kilder til elektromagnetiske forstyrrelser (EMI) som kan påvirke telemetrisignalet. Hvis en kontroll plutselig blir avbrutt på grunn av elektromagnetiske forstyrrelser, forsøker programmereren å gjenopprette kommunikasjonen med enheten de neste 5 min. Hvis kommunikasjonen mellom enheten og programmereren ikke gjenopprettes i løpet av denne perioden, må du bruke Conexus-aktivatoren eller programmeringshodet til å aktivere trådløs telemetri i enheten på nytt for å gjenoppta kontrollen eller starte en ny. Merk! Hvis du ønsker å bruke Holter-telemetri til å overføre EGM- og Marker Channel-data under en kontroll med Conexus trådløs telemetri, må du først aktivere standbymodus. Legehåndbok 39

40 Sikkerhet ved inaktivitet Hvis du eller pasienten forlater programmereren en stund, sørger systemet for å sikre at utilsiktet programmering ikke skal finne sted. Dette skjer på to nivåer. Når ingen knapper på programmererens skjerm har vært aktivert på 2 min under en oppfølgingskontroll, viser systemet pasientens navn eller ID og enhetsinformasjonen og ber deg bekrefte at dette er riktig pasient, før du kan utføre en programmeringskommando. Du kan fremdeles kommunisere med programmereren i dette tidsrommet, men du må bekrefte eventuelle programmerings- og avlesningskommandoer. Når ingen knapper på programmererens skjerm har vært aktivert på 2 timer under en implantasjon eller oppfølgingskontroll, går enheten inn i standbymodus. Standbymodus Systemet har en standbymodus for situasjoner der det er planlagt en periode med inaktivitet under en pasientkontroll. I standbymodus fungerer enheten omtrent som når programmeringshodet løftes fra enheten under telemetri. Sanntidskurver slås av og programmererens statusindikator for telemetri angir at det ikke er forbindelse. Et lavt kommunikasjonsnivå opprettholdes mellom enheten og programmereren. Programmererens funksjoner er begrenset i standbymodus. Når systemet er i standbymodus, er det mulig å starte en kontroll på enheten enten ved bruk av nåværende programmerer eller en annen. Hvis en annen programmerer brukes til å starte en kontroll på enheten, må kontrollen med nåværende programmerer avsluttes først ettersom enheten kun kan kommunisere med én programmerer om gangen. Før du forsøker å programmere eller lese av enheten eller utføre tester eller nødprosedyrer, må du verifisere at riktig pasient er valgt. Du kan velge å aktivere eller deaktivere standbymodus manuelt. Trykk på symbolet for trådløs telemetri øverst i venstre hjørne på programmererens skjerm for å aktivere standbymodus. Når du skal deaktivere standbymodus, trykker du igjen på symbolet for trådløs telemetri øverst i venstre hjørne på programmererens skjerm eller plasserer Conexus-aktivatoren eller programmeringshodet over enheten. Etter 5 min i standbymodus deaktiveres trådløs telemetri i enheten, og du må bruke Conexus-aktivatoren eller programmeringshodet til å aktivere trådløs telemetri igjen. Merk! Standbymodus deaktiveres også når du forsøker å programmere parametere, lese av enheten eller utføre tester eller nødprosedyrer. Du blir da bedt om å verifisere pasienten på skjermen. For å deaktivere standbymodus og gjenoppta pasientkontrollen må du verifisere at riktig pasient er valgt, merke av i boksen Allow wireless communication og trykke på [Continue]. 40 Legehåndbok

41 Slik ivaretas pasientens sikkerhet og personvern Under en trådløs telemetrikontroll er det ikke mulig for andre programmerere å kommunisere med eller starte en kontroll på pasientens implanterte enhet. Dette er for å ivareta pasientens sikkerhet og personvern. Det er heller ikke mulig å kommunisere med eller programmere implanterte enheter hos andre pasienter under telemetrikontroll på din pasient. Når du bruker trådløs telemetri, vises pasientens navn på kommandolinjen på skjermen. Du finner mer informasjon om kommandolinjen i Avsnitt 3.3, Funksjoner på skjermbildet, side 47. Hvis pasientens navn ikke er lagt inn, vises pasientens ID. Hvis verken navn eller ID er lagt inn for pasienten, vises (Patient name not entered) på kommandolinjen. Sørg for å legge inn pasientens navn og ID så tidlig som mulig, slik at det blir lettere å identifisere pasienten under trådløs telemetri Bruke telemetri Du kan bruke Medtronic CareLink-programmereren, modell 2090, med Conexus trådløs telemetri i telemetrimodus, eller du kan bruke Medtronic CareLink-programmereren, modell Du må også bruke et programmeringshode fra Medtronic, modell 2067 eller 2067L, i denne modusen. Etter at du har startet en pasientkontroll med telemetri, må du avslutte denne kontrollen før du kan endre til trådløs telemetrimodus Slik opprettes telemetri Hvis du bruker Medtronic CareLink-programmereren, modell 2090, med Conexus trådløs telemetri, men velger å bruke den i telemetrimodus, må du passe på at boksen Allow wireless communication på skjermbildet Find Patient ikke er merket av. Dermed unngår du at programmereren starter en trådløs telemetrikontroll. Hvis du bruker en Medtronic CareLink-programmerer, modell 2090, som ikke har Conexus trådløs telemetri, vises ikke denne avkrysningsboksen på skjermbildet Find Patient. Plasser programmeringshodet over enheten for å opprette telemetri mellom programmereren og enheten. Vellykket avlesning eller programmering av enheten betyr at det er opprettet pålitelig kommunikasjon mellom enheten og programmereren. Når det opprettes telemetri under en kontroll, viser statusindikatoren for telemetri øverst i venstre hjørne på programmererens oppgavelinje symbolet for programmeringshodet, som vist i Figur 5. Figur 5. Symbolet for programmeringshodet på oppgavelinjen 1 Symbolet for programmeringshodet Legehåndbok 41

42 Merk! Programmeringshodet inneholder en magnet som kan avbryte takykardideteksjonen midlertidig. Deteksjonen avbrytes imidlertid ikke når det er opprettet telemetri mellom enheten og programmereren. Når programmeringshodet holdes over enheten og det er opprettet en telemetriforbindelse, slukkes den gule lampen på programmeringshodet og én eller flere av de grønne indikatorlampene tennes. Du finner den beste posisjonen for programmeringshodet ved å flytte det rundt den implanterte enheten til flest mulig grønne lamper tennes. Plasser programmeringshodet slik at minst to av de grønne lampene lyser. Dette sikrer at telemetriforbindelsen er god nok. Hvis programmeringshodet glir av pasienten, avsluttes ikke kontrollen. Sett programmeringshodet på plass igjen for å fortsette programmeringen eller avlesningen av enheten. Merk! I referansehåndboken for programmereren finner du mer informasjon om generell bruk av programmeringshodet. 3.2 Utføre en pasientkontroll Programmereren leser av pasientens implanterte enhet i begynnelsen av en pasientkontroll. Ettersom programmereren samler inn og lagrer data på kontrollbasis, må du starte en ny kontroll for hver pasient. Du må avslutte den forrige kontrollen før du starter en kontroll på en annen pasient Starte en pasientkontroll Forsiktig! En feil ved programmereren (for eksempel en defekt pekepenn) kan føre til feil programmering eller manglende evne til å avbryte en pågående handling eller aktivitet. Ved en eventuell feil på programmereren må du straks slå av programmereren for å deaktivere telemetriforbindelsen og avbryte all programmererkontrollert aktivitet. Forsiktig! Under en trådløs telemetrikontroll må du verifisere at du har valgt riktig pasient før du fortsetter, samt ha øyekontakt med pasienten så lenge kontrollen varer. Hvis du velger feil pasient og fortsetter kontrollen, kan pasientens enhet bli programmert med feil innstillinger. Forsiktig! Forlat ikke programmereren uten tilsyn så lenge en trådløs telemetrikontroll pågår. Hold øye med programmereren under kontrollen for å unngå feilaktig kommunikasjon med pasientens implanterte enhet. Merk! Under den innledende avlesningen er det kun akuttfunksjonene som er tilgjengelige på programmereren. 42 Legehåndbok

43 Slik starter du en pasientkontroll med trådløs telemetri 1. Slå på programmereren. 2. Velg [Find Patient ]. 3. Merk av i boksen Allow wireless communication på skjermbildet Find Patient. 4. Plasser Conexus-aktivatoren eller programmeringshodet over den implanterte enheten et kort øyeblikk for å aktivere trådløs telemetri i enheten. Merk! Når Conexus-aktivatoren brukes til å aktivere telemetri i enheten, starter programmereren pasientkontrollen uten å avbryte takykardideteksjonen midlertidig. Men hvis en magnet plasseres i nærheten av enheten, avbrytes takykardideteksjonen midlertidig. Når programmeringshodet brukes til å aktivere telemetri i enheten, starter programmereren automatisk pasientkontrollen med takykardideteksjonen midlertidig avbrutt. Deteksjonen er avbrutt så lenge programmeringshodet holdes over enheten. En advarsel minner deg om at takykardideteksjonen er midlertidig avbrutt. 5. Velg den aktuelle pasienten under Patient Name på skjermbildet Find Patient. Merk! Programmereren viser alle pasienter med implanterte enheter som er aktivert for trådløs telemetri, og som befinner seg innenfor rekkevidden for telemetri. 6. Velg [Start] Slik starter du en pasientkontroll med telemetri 1. Slå på programmereren. 2. Velg [Find Patient ]. 3. Hvis du bruker en Medtronic CareLink-programmerer, modell 2090, med Conexus trådløs telemetri, må du passe på at boksen Allow wireless communication på skjermbildet Find Patient ikke er merket av. Hvis du starter en kontroll ved å holde programmeringshodet over pasientens implanterte enhet, og boksen Allow wireless communication er merket av, starter systemet en trådløs telemetrikontroll og leser av enheten automatisk. Hvis du bruker en Medtronic CareLink-programmerer, modell 2090, som ikke har Conexus trådløs telemetri, vises ikke boksen Allow wireless communication på skjermbildet Find Patient. 4. Plasser programmeringshodet over enheten, og telemetrikontrollen starter automatisk. Legehåndbok 43

44 3.2.2 Enhets- og telemetrieffekter under en pasientkontroll Takykardideteksjon under en trådløs telemetrikontroll Hvis du plasserer et programmeringshode over enheten, vil magneten i programmeringshodet alltid avbryte takykardideteksjonen midlertidig. Takykardideteksjon under en telemetrikontroll Hvis du plasserer et programmeringshode over enheten og telemetri er opprettet, vil magneten i programmeringshodet ikke avbryte takykardideteksjonen midlertidig. Episoder som pågår under en trådløs telemetrikontroll Hvis du forsøker å starte en pasientkontroll når en detektert arytmiepisode pågår, behandler enheten arytmien som normalt. Hvis telemetri ikke er opprettet, sørger magneten inni programmeringshodet for at enheten avbryter deteksjonen midlertidig så lenge programmeringshodet holdes over enheten. Episoder som pågår under en telemetrikontroll Når telemetri er opprettet og du plasserer programmeringshodet over enheten mens en detektert arytmiepisode pågår, behandler enheten arytmien som normalt. Hvis telemetri ikke er opprettet og du plasserer programmeringshodet over enheten, sørger magneten inni programmeringshodet for at enheten avbryter deteksjonen midlertidig. Kondensatorlading under en trådløs telemetrikontroll Forstyrrelser forårsaket av kondensatorlading kan påvirke telemetriforbindelsen mellom enheten og programmereren. Dette kan føre til at indikatorlampene for telemetri på programmererens oppgavelinje slukkes midlertidig, at Marker Channel-overføringen avbrytes midlertidig, eller at evnen til å sende programmeringskommandoer påvirkes midlertidig. Sørg for at flest mulig av indikatorlampene for telemetri lyser på programmererens oppgavelinje, slik at telemetriforbindelsen blir mer pålitelig under manuell eller automatisk kondensatorlading. Kondensatorlading under en telemetrikontroll Forstyrrelser forårsaket av kondensatorlading kan påvirke telemetriforbindelsen mellom enheten og programmereren. Det kan være indikatorlampene på programmeringshodet slukker under lading. Dette er normalt. Merk! P -knappen på programmeringshodet er deaktivert under elektrofysiologiske undersøkelser og manuelle systemtester. Under takykardiinduksjoner er også I -knappen på programmeringshodet deaktivert. Marker Channel-overføringer under en trådløs telemetrikontroll Enheten overfører kontinuerlig Marker Channel-data og andre markørdata mens det er opprettet telemetri. Enheten stanser disse overføringene når telemetriforbindelsen avbrytes. Hvis Holter-telemetri er aktivert, overfører enheten telemetrisignaler kontinuerlig, bortsett fra når det utføres en kontroll med Conexus trådløs telemetri. Hvis du ønsker å bruke Holter-telemetri under en kontroll med Conexus trådløs telemetri, må du først aktivere standbymodus. 44 Legehåndbok

45 Marker Channel-overføringer under en telemetrikontroll Enheten overfører kontinuerlig Marker Channel-data og andre markørdata mens det er opprettet telemetri og programmeringshodet holdes over enheten. Enheten stanser disse overføringene når du løfter programmeringshodet, med mindre Holter-telemetri er aktivert. Hvis Holter-telemetri er aktivert, overfører enheten Marker Channel-data og andre markørdata uavhengig av om programmeringshodet holdes over enheten eller ikke. Enhetens levetid og trådløs telemetri I forbindelse med vanlige pasientkontroller og vanlig drift av enheten har ikke trådløs telemetri noen betydelig effekt på enhetens levetid Slik leser du av enheten under en kontroll I begynnelsen av en pasientkontroll leser programmereren av enheten. Du kan lese av enheten manuelt når som helst under pasientkontrollen på følgende måte: 1. Velg [Interrogate ] på kommandolinjen. Under en telemetrikontroll kan du også lese av enheten ved å trykke på I -knappen på programmeringshodet. 2. Hvis du ønsker å lese av informasjonen som er samlet inn siden forrige pasientkontroll, velger du Since last session på avlesningsskjermbildet. Hvis du ønsker å lese av all informasjon fra enheten, velger du All. 3. Velg [Start]. Legehåndbok 45

46 3.2.4 Avslutte en pasientkontroll Slik avslutter du en pasientkontroll a 2 b Hvis du ønsker å vise eller skrive ut en liste over endringer som er gjort under kontrollen, velger du Session > Changes This Session. a. Se gjennom programmeringsendringene som er gjort under pasientkontrollen. b. Hvis du ønsker å skrive ut endringene, velger du [Print ]. 2. Velg [End Session ]. 3. Hvis du ønsker å lagre dataene fra kontrollen på en diskett, velger du [Save To Disk ]. 4. Hvis du ønsker å avslutte kontrollen og gå tilbake til skjermbildet Select Model, velger du [End Now]. 46 Legehåndbok

47 3.3 Funksjoner på skjermbildet Programmereren har en skjerm som viser tekst og grafikk. Den fungerer også som et kontrollpanel med knapper og menyvalg som kan aktiveres ved hjelp av pekepennen. Figur 6 viser hovedelementene på et vanlig skjermbilde under en pasientkontroll. Figur 6. Hovedelementene på skjermbildet 1 Oppgavelinje 2 Statuslinje 3 EKG-vindu 4 Oppgaveområde 5 Kommandolinjen 6 Verktøypaletten Oppgavelinje Helt øverst på skjermbildet er det en oppgavelinje. På oppgavelinjen vises statusen til programmererspesifikke funksjoner, for eksempel Analyzer. Legehåndbok 47

48 På oppgavelinjen er det også en statusindikator for telemetri som viser signalstyrken ved trådløs telemetri. Hvis du trykker på symbolet for trådløs telemetri mens en trådløs telemetrikontroll pågår, brytes telemetriforbindelsen. Hvis du trykker på symbolet én gang til, gjenopprettes telemetriforbindelsen. Ved telemetri gjenspeiler oppgavelinjen lyspanelet for signalstyrke på programmeringshodet. Figur 7. Oppgavelinjen 1 Symbol for telemetri og indikator for signalstyrke (trådløs telemetri vist) 2 Symbol for Analyzer 3 Symbol for enhet Statuslinje Når enheten er avlest, kan du bruke statuslinjen øverst på skjermbildet (rett nedenfor oppgavelinjen) til å utføre noen grunnleggende funksjoner og se enhetens nåværende status. Figur 8. Statuslinjen Aktiv pacemodus 2 Programmert deteksjons- og behandlingskonfigurasjon 3 Knapper som brukes til å gjenoppta eller midlertidig avbryte deteksjonen 4 Status for automatisk deteksjon 5 Indikator som angir en pågående takykardiepisode 6 Status for gjeldende episode, behandling eller manuelle funksjoner 1, eller enhetens navn og modellnummer 1 Manuelle funksjoner er elektrofysiologiske undersøkelser, manuelle systemtester og akutte takykardibehandlinger. 48 Legehåndbok

49 3.3.3 EKG-vindu I EKG-vinduet vises kurver for EKG, Leadless EKG, Marker Channel og telemetri-egm. I tillegg vises følgende informasjon: Hjertefrekvens og frekvensintervall vises hvis det er opprettet telemetri mellom programmereren og enheten. Benevningene over kurven viser punktet der parameterne er programmert. EKG-vinduet vises som standard i minimert størrelse, som vist i Figur 9. Du kan maksimere vinduet til full størrelse ved å velge den lille firkantknappen øverst i høyre hjørne av vinduet eller ved å velge [Adjust ]. Du finner mer informasjon om EKG-vinduet i Avsnitt 3.11, Arbeide med EKG-vinduet, side 74. Figur 9. EKG-vindu 1 Plassering av firkantknappen og [Adjust ]-knappen Oppgaveområde Den delen av skjermbildet som befinner seg mellom EKG-vinduet og kommandolinjen endres i henhold til oppgaven eller funksjonen du velger. Ett eksempel på et oppgaveområde er Parameters-skjermbildet, som brukes til å vise og programmere enhetsparametere som beskrevet i Avsnitt 3.7, Vise og programmere enhetsparametere, side 59. Oppgaveområdet ser annerledes ut når du utfører andre funksjoner, for eksempel diagnostikk og systemtester. Legehåndbok 49

50 Figur 10. Oppgaveområdet Verktøypaletten Samlingen av knapper og symboler langs høyre kant på skjermbildet kalles verktøypaletten. Du kan bruke disse verktøyene til å vise skjermbildet for en oppgave eller funksjon. Når du har startet en pasientkontroll, vises verktøypaletten på alle skjermbilder bortsett fra på Emergency- og Live Rhythm Monitor Adjust -skjermbildene, slik at du raskt og enkelt kan flytte til ønsket oppgave eller funksjon. Hvert symbol fungerer på samme måte som en knapp. Velg et symbol ved å peke på det med pekepennen. Hvert av alternativene på verktøypaletten beskrives i Tabell 2. Tabell 2. Alternativer på verktøypaletten [Freeze]-knappen fryser en del av EKG-vinduet. [Strips ]-knappen gir tilgang til kurvestrimlene som er lagret i løpet av kontrollen. [Adjust ]-knappen åpner et vindu der du kan justere innstillingene for EKG-vinduet. Checklist-symbolet åpner Checklist-skjermbildet der du enkelt kan navigere gjennom et sett med oppfølgingsoppgaver. Checklist [>>]-knappen brukes til å navigere til neste oppgave på listen. 50 Legehåndbok

51 Tabell 2. Alternativer på verktøypaletten (fortsettelse) Data-symbolet viser alternativer for visning av enhetsinformasjon og diagnostiske data. Params-symbolet viser Parameters-skjermbildet for visning og programmering av enhetsparametere. Tests-symbolet viser alternativer for gjennomføring av systemtester og elektrofysiologiske undersøkelser. Reports-symbolet viser alternativer for utskrift av rapporter. Patient-symbolet viser alternativer for å få tilgang til TherapyGuideskjermbildet eller Patient Information-skjermbildet. Session-symbolet viser alternativer for justering av innstillinger, visning av parameterendringer som er gjort under kontrollen, lagring av data og avslutning av kontrollen Knapper Knapper som de som er vist i Figur 11, reagerer når du velger dem ved å peke på dem med pekepennen. Figur 11. Knappene på skjermbildet Knapper med skyggelagt tekst er ikke aktive og reagerer ikke når du velger dem. Knappen reagerer på én av to måter når du velger den med pekepennen: Knapper som [PROGRAM]-knappen, utfører en kommando direkte. Knapper som [Interrogate...]- og [End Session...]-knappen, åpner et vindu der du kan utføre andre handlinger. Disse knappene har et navn som slutter med en ellipse. I enkelte prosedyrer kan du få beskjed om å trykke på og holde inne en knapp. Da trykker du på knappen med pekepennen og opprettholder trykket. Knappen fortsetter å reagere til du fjerner pekepennen fra knappen igjen. Legehåndbok 51

52 3.3.7 Kommandolinjen Linjen helt nederst på skjermbildet viser alltid kommandoknappene for programmering av parameterne for akuttbehandling, avlesning av enheten og avslutning av pasientkontrollen. Hvis programmereren bruker trådløs telemetri, kan pasienten identifiseres på kommandolinjen. Ett av følgende tekstfelter vises avhengig av den programmerte pasientinformasjonen: pasientens navn pasientens ID, hvis pasientens navn ikke er lagt inn meldingen (Patient name not entered)", hvis verken navn eller ID er lagt inn Merk! Knappene [Interrogate ] og [End Session ] vises ikke på Emergency-skjermbildet. Figur 12. Kommandolinjen 3.4 Akutt behandling av takykardi Du kan bruke akutt defibrillering, elektrokonvertering og fast burstpacing til å behandle episoder med ventrikkeltakykardi raskt under en pasientkontroll. Ved akutt defibrillering gis et bifasisk høyvoltsstøt ved valgt energinivå. Ved akutt elektrokonvertering gis det også et bifasisk høyvoltsstøt, men det må synkroniseres med en ventrikulær hendelse. Ved akutt fast burstpacing leveres det pacepulser med maksimal styrke til ventrikkelen ved valgt intervall Hensyn ved bruk av akutt takykardibehandling Takykardideteksjon under akutt takykardibehandling Enheten avbryter takykardideteksjonen midlertidig under akutt defibrillering, elektrokonvertering eller fast burstpacing. Velg [Resume] for å gjenoppta takykardideteksjonen. Midlertidige parameterinnstillinger Under akutt takykardibehandling brukes midlertidige parameterinnstillinger som ikke endrer enhetens programmerte parameterinnstillinger. Når den akutte takykardibehandlingen er fullført, går enheten tilbake til de programmerte parameterinnstillingene. 52 Legehåndbok

53 Avbryte en akutt takykardibehandling Du kan avbryte en akutt defibrillering eller elektrokonvertering umiddelbart ved å velge [ABORT]. Akutt fast burstpacing stoppes ved å fjerne pekepennen fra [BURST Press and Hold] Slik gir du akutt takykardibehandling 1. Opprett telemetriforbindelse med enheten. 2. Velg [Emergency]. 3. Velg behandlingstype: Defibrillation, Cardioversion eller Fixed Burst. 4. Godta behandlingsparameterne som vises på skjermen, eller velg nye innstillinger. 5. For defibrillering og elektrokonvertering velger du [DELIVER]. For fast burstpacing velger du [BURST Press and Hold] og holder pekepennen over knappen så lenge du ønsker behandlingen skal vare. 3.5 Aktivere akutt VVI-pacing Du kan bruke akutt VVI-pacing til raskt å aktivere 70 min -1 ventrikulær pacing med høy styrke til å gjenopprette ventrikulær støtte i en akuttsituasjon Hensyn ved akutt VVI-pacing Parameterinnstillinger Ved akutt VVI-pacing omprogrammeres paceparameterne til akuttinnstillingene. I Avsnitt B.1, Innstillinger for akuttbehandling, side 348, finner du en liste over parameterinnstillingene for akutt VVI. For å avbryte akutt VVI-pacing må du omprogrammere paceparameterne på Parameters-skjermbildet. Legehåndbok 53

54 VVI Medtronic MAXIMO II CRT-D Slik aktiverer du akutt VVI-pacing 1. Opprett telemetriforbindelse med enheten. 2. Trykk på den røde, fysiske VVI-akuttknappen på programmereren. Akutt VVI-pacing aktiveres og programmereren viser Emergency-skjermbildet. Merk! Du kan også aktivere akutt VVI-pacing ved å velge [Emergency]-knappen på skjermbildet. Dette gjør du på følgende måte: 1. Opprett telemetriforbindelse med enheten. 2. Velg [Emergency]. 3. Velg VVI Pacing. 4. Velg [PROGRAM]. 54 Legehåndbok

55 3.6 Tilpasse implantasjonsprosedyrer og oppfølgingskontroller med funksjonen Checklist Med Checklist kan du lage kataloger og lister over oppgaver som utføres under implantasjonsprosedyrer og oppfølgingskontroller. Du starter med den første oppgaven og fortsetter fortløpende med de påfølgende oppgavene. Når du velger en oppgave fra sjekklisten, viser programmereren skjermbildet som er knyttet til denne oppgaven. Når oppgaven er fullført, kan du enten gå direkte videre til skjermbildet som er knyttet til neste oppgave på sjekklisten, eller du kan gå tilbake til sjekklisten. Det er to standard sjekklister: Medtronic Standard Implant og Medtronic Standard Followup. I tillegg til disse kan du lage egendefinerte sjekklister Slik velger du en sjekkliste 1. Velg Checklist-symbolet og se gjennom oppgavene på oppgavelisten for den aktuelle sjekklisten Du kan velge en annen standard sjekkliste eller en egendefinert sjekkliste i Checklist-feltet. 2 Når du starter en ny kontroll, blir sjekklisten som ble brukt under forrige programmeringskontroll, den aktive sjekklisten. Legehåndbok 55

56 3.6.2 Slik bruker du en sjekkliste 1. For å ta i bruk sjekklisten velger du enten [Go To Task] eller [>>]-knappen ved siden av Checklist-symbolet. 2. Utfør den valgte oppgaven fra oppgavelisten. For å fortsette til neste oppgave velger du [>>]-knappen ved siden av Checklist-symbolet. For å utføre en oppgave utenfor den naturlige rekkefølgen eller gjenta en oppgave fra den valgte sjekklisten må du først velge Checklist-symbolet. Velg deretter oppgaven fra oppgavelisten, og velg enten [Go To Task] eller [>>]. 3. På Checklist-skjermbildet vises en hake ved siden av navnet på skjermbilder som ble brukt under en kontroll. Disse hakene gir en generell indikasjon på hvilke oppgaver som ble utført under en kontroll. 3 Du kan velge en oppgave enten den er merket av med en hake eller ikke. Hvis du utfører den siste oppgaven på en sjekkliste, er knappene [>>] og [Go To Task] deaktivert. Du kan likevel velge en tidligere oppgave på Checklist -skjermbildet og bruke [>>]-knappen til å gå gjennom alle oppgavene som kommer etter den du har valgt. 56 Legehåndbok

57 3.6.3 Slik lager du en egendefinert sjekkliste 1. Velg Checklist-symbolet. 2. Velg [New ] på Checklist-skjermbildet. 3. Velg oppgaver i boksen Select from these tasks til venstre for å lage en ny sjekkliste. 4. De valgte oppgavene vises i boksen Tasks in this checklist til høyre. Du kan legge til oppgaver på en ny sjekkliste mer enn én gang. Etter hvert som oppgavene velges, legges de til nederst på den redigerte sjekklisten. Hvis du ønsker at en ny oppgave skal ha en annen posisjon på den redigerte sjekklisten, markerer du den oppgaven som er over stedet der den nye oppgaven skal settes inn. Når du så velger den nye oppgaven for å legge den til, vises den under den markerte oppgaven. 5. For å slette en oppgave velger du oppgaven i boksen Tasks in this checklist og velger deretter [Delete Task]. 6. Velg feltet Checklist name og angi et navn for sjekklisten. 7. Velg [Save]. Legehåndbok 57

58 3.6.4 Slik redigerer du en egendefinert sjekkliste 1. Velg Checklist-symbolet. 2. Velg den egendefinerte sjekklisten som skal redigeres. 3. Velg [Edit ]. 4. Velg oppgavene i boksen Select from these tasks til venstre som du ønsker å legge til i boksen Tasks in this checklist til høyre. Du kan legge til oppgaver på en egendefinert sjekkliste mer enn én gang. 5. Hver oppgave som velges, vises nederst på den nye sjekklisten. Hvis du ønsker at en ny oppgave skal ha en annen posisjon på den nye sjekklisten, markerer du den oppgaven som er over stedet der den nye oppgaven skal settes inn. Når du så velger den nye oppgaven for å legge den til, vises den under den markerte oppgaven. 6. For å slette en oppgave velger du oppgaven i boksen Tasks in this checklist og velger deretter [Delete Task]. 58 Legehåndbok

59 7. For å gi den redigerte sjekklisten et nytt navn, velger du feltet Checklist name og angir et nytt navn. 8. Velg [Save] Slik sletter du en egendefinert sjekkliste 1. Velg Checklist-symbolet. 2. Velg den egendefinerte sjekklisten som skal slettes fra Checklist-menyen. 3. Velg [Delete]. Merk! Når en brukerdefinert sjekkliste er slettet, kan den ikke gjenopprettes. Merk! Sjekklistene Medtronic Standard Followup og Medtronic Standard Implant kan ikke redigeres eller slettes, og knappene [Edit ] og [Delete] er derfor deaktivert når disse sjekklistene er vist. 3.7 Vise og programmere enhetsparametere På Parameters-skjermbildet kan du vise og programmere parametere som styrer enhetens funksjoner og datainnsamlingen. Alle enhetsparametere som kan vises og programmeres, har aktive felter i oppgaveområdet. Aktive felter, som vises som ikke skyggelagte bokser ved siden av parameternavnene, reagerer på pekepennen. Noen aktive felter gjelder bare én parameter, mens andre felter gir tilgang til grupper med parametere. Hvis en parameter ikke kan programmeres, vises det ikke noe aktivt felt ved siden av navnet. Legehåndbok 59

60 Når du har valgt nye innstillinger for parameterne, vises disse innstillingene som ubekreftede innstillinger. Et felt som inneholder en ubekreftet innstilling, er markert med et stiplet rektangel. Innstillingene er ubekreftet til de programmeres i enhetens minne. Alle parameterendringer programmeres på Parameters-skjermbildet Forklaring av symbolene som brukes på Parameters-skjermbildet Visse kombinasjoner av parameterinnstillinger er ikke mulige fordi de er ugyldige eller kan gi uønskede virkninger. Programmereren gjenkjenner disse kombinasjonene, og programmering er kanskje ikke mulig før alle slike parameterkonflikter er løst og alle kravene til valg av parametere er oppfylt. Det vises et statussymbol for parameterinnstillingen ved siden av innstillingen i innstillingsvinduet. Følgende symboler kan vises ved siden av en parameterinnstilling: Figur 13. Symboler som vises ved siden av parameterinnstillinger Melding ved parameterblokkering Når et forbudt-symbol vises ved siden av en parameterinnstilling, angir dette at parameterinnstillingen er i konflikt med en annen gjeldende eller ubekreftet parameterinnstilling. Velg en annen innstilling eller løs konflikten før du programmerer parameteren. Parameteradvarsel Når det står en varseltrekant ved siden av en parameterinnstilling, er det en tilgjengelig advarsel relatert til denne innstillingen. Advarselen kan vises ved å 60 Legehåndbok

61 velge meldingsknappen eller ved å velge denne parameteren på nytt. I det siste tilfellet blir advarselen vist som en merknad i innstillingsvinduet. Slike parameterinnstillinger kan programmeres. Tilpassbar parameter Når tilpassbar-symbolet vises ved siden av en parameterinnstilling på Parameters-skjermbildet, betyr det at den lagrede innstillingen kan endres automatisk av enheten. Symbolet betyr ikke nødvendigvis at parameterinnstillingen er tilpasset fra en tidligere lagret innstilling bare at den er tilpassbar. Nominell parameterinnstilling fra Medtronic Når symbolet n står ved siden av en parameterinnstilling, angir dette at det er den nominelle innstillingen fra Medtronic. Programmert parameterinnstilling Når symbolet P står ved siden av en parameterinnstilling, angir dette at det er den programmerte innstillingen. Det kan hende at programmereren viser en meldingsknapp ved siden av knappen [PROGRAM], som gir tilgang til mer informasjon om de ubekreftede parameterne. Denne knappen har ett av symbolene som beskrives i Tabell 3. Når du trykker på meldingsknappen, åpner programmereren et vindu med 1 eller flere meldinger. Tabell 3. Symboler som vises på meldingsknappen Symbol Forklaring Melding ved parameterblokkering Melding ved parameteradvarsel Melding med parameterinformasjon Melding ved parameterblokkering Denne knappen angir at det finnes en parameterblokkering. Du kan ikke programmere før konflikten er løst. Trykk på denne knappen for å se en melding som beskriver konflikten. Melding ved parameteradvarsel Denne knappen angir at det finnes en advarsel forbundet med programmering av én eller flere av de ubekreftede parameterinnstillingene. Trykk på denne knappen for å se advarselen og anbefalingene. Melding med parameterinformasjon Denne knappen angir at det finnes en informasjonsmelding om én eller flere av parameterinnstillingene. Trykk på denne knappen for å se meldingen. Hvis det finnes to eller flere meldinger relatert til de ubekreftede parameterinnstillingene, er det symbolet for den viktigste meldingen som vises på knappen. Legehåndbok 61

62 3.7.2 Slik får du tilgang til parametere med to innstillinger Hvis en parameter har kun to innstillinger (for eksempel Off og On), blir den andre innstillingen til en ubekreftet innstilling når du velger parameterfeltet. 1. Velg et parameterfelt som kun har to innstillinger. For eksempel en parameterinnstilling som veksler mellom On og Off. 2. Velg [PROGRAM] for å programmere den nye innstillingen i enhetens minne Slik får du tilgang til parametere med mer enn to innstillinger 62 Legehåndbok

63 Hvis en parameter har mer enn to innstillinger, åpnes et vindu når du velger parameterfeltet, og her vises et sett med tilgjengelige innstillinger for denne parameteren. 1. Velg et parameterfelt som har mer enn to innstillinger. Det åpnes et vindu med tilgjengelige innstillinger for denne parameteren. 2. Velg en ny innstilling i dette vinduet. Denne nye innstillingen vises som en ubekreftet innstilling, og vinduet som viser tilgjengelige innstillinger for parameteren, lukkes. Du kan også velge [Close] for å lukke vinduet uten å endre den opprinnelige parameterinnstillingen. 3. Velg [PROGRAM] for å programmere den nye innstillingen i enhetens minne Slik får du tilgang til en gruppe med beslektede parametere Legehåndbok 63

64 1. Velg en parameter eller et parameterfelt som slutter med en ellipse, eller et parameterfelt som inneholder en liste med parameternavn. Det kommer opp et skjermbilde med beslektede, sekundære parameterfelter. I eksemplet ble Data Collection Setup valgt. 2. Velg nye innstillinger for ønskede sekundære parametere. Nye innstillinger vises som ubekreftede innstillinger. 3. Velg [OK] for å lukke skjermbildet med sekundære parametere og gå tilbake til Parameters-skjermbildet. 4. Velg [PROGRAM] for å programmere de nye innstillingene i enhetens minne. 3.8 Lagre og hente frem et sett med parameterinnstillinger Egendefinerte sett med parameterinnstillinger kan lagres på harddisken til programmereren og hentes frem igjen ved den aktuelle pasientkontrollen eller ved senere pasientkontroller. Dette gjør at du kan lagre og raskt få tilgang til et egendefinert sett med parameterinnstillinger for en bestemt klinisk situasjon. Det kan for eksempel være aktuelt å lagre et sett med parameterinnstillinger for en implantasjonsprosedyre, for en bestemt sykdomstilstand eller for situasjoner der det er nødvendig å programmere et bestemt sett med parameterinnstillinger gjentatte ganger. [Save ]-knappen åpner et vindu der du kan gi et navn til det settet med parameterinnstillinger som vises på Parameters-skjermbildet. Et lagret sett med parameterinnstillinger kan inneholde både programmerte og ubekreftede innstillinger. [Get ]-knappen åpner vinduet Get Parameter Set der du kan hente frem et sett med nominelle parameterinnstillinger fra Medtronic, et sett med parameterinnstillinger for første avlesning eller et sett med egendefinerte parameterinnstillinger. 64 Legehåndbok

65 3.8.1 Slik lagrer du et sett med parameterinnstillinger 1. Velg symbolet Params. Velg de ønskede parameterne. 2. Velg [Save ] for å åpne vinduet Parameter Set Name. 3. Skriv inn et navn for parametersettet og velg enten [OK] eller [ENTER]. 4. Hvis det allerede finnes et parametersett med dette navnet, må du enten bekrefte at du ønsker å erstatte det eksisterende settet med et nytt, eller du må endre navnet på det nye parametersettet. Legehåndbok 65

66 3.8.2 Slik henter du frem et sett med parameterinnstillinger 1. Velg symbolet Params. 2. Velg [Get ] for å åpne vinduet Get Parameter Set. 3. Velg parametersettet du ønsker å hente frem. 4. Velg [Set Pending]. 5. Du kan også fjerne et unødvendig parametersett fra listen ved å velge parametersettet og deretter velge [Delete]. Du har følgende valg i vinduet Get Parameter Set: Medtronic Nominals: Innstillinger som Medtronic har valgt som nominelle innstillinger for enheten. De nominelle innstillingene fra Medtronic kan ikke endres eller slettes. Initial Interrogation Values: De permanent programmerte parameterinnstillingene som ble avlest fra enheten ved begynnelsen av pasientkontrollen. Custom sets of values: Alle egendefinerte sett med innstillinger som tidligere er blitt lagret. 3.9 Velge parameterinnstillinger ved hjelp av TherapyGuide Forsiktig! TherapyGuide er ingen erstatning for en leges erfaring og kunnskaper. Dine kunnskaper om pasientens medisinske tilstand er mer omfattende enn den informasjonen du legger inn og gir funksjonen TherapyGuide tilgang til. Du står fritt til å godta, avslå eller endre alle forslag til parameterinnstillinger. 66 Legehåndbok

67 TherapyGuide er en enkel metode med klinisk fokus som skal gi forslag til parameterinnstillinger. Ved implantasjonen eller ved en av de første kontrollene kan du legge inn klinisk informasjon om pasienten. Basert på denne informasjonen foreslår programmereren parameterinnstillinger. Forslagene er basert på kliniske studier, litteratur, gjeldende praksis og tilbakemelding fra leger Bruke TherapyGuide Klinisk informasjon om pasienten legges inn i vinduet TherapyGuide som åpnes fra Parameters-skjermbildet eller ved å velge Patient > TherapyGuide. Figur 14. TherapyGuide-vinduet På grunnlag av den kliniske informasjonen som ble lagt inn, kommer TherapyGuide med forslag til innstillinger for mange programmerbare parametere. Den kliniske informasjonen som påvirker disse forslagene, vises i Tabell 4. Denne tabellen gir en oversikt, men Rationale-vinduet viser forholdet mellom foreslåtte parameterinnstillinger og angitt klinisk informasjon. Hvis en parameter ikke påvirkes av den kliniske informasjonen, vil TherapyGuide enten anbefale den nominelle innstillingen fra Medtronic eller ikke anbefale noe. Hvis den foreslåtte parameterinnstillingen er forskjellig fra den programmerte innstillingen, vises den som en ubekreftet innstilling. Hvis den foreslåtte parameterinnstillingen er identisk med den programmerte innstillingen, vises den ikke som en ubekreftet innstilling. Legehåndbok 67

68 Tabell 4. Slik bestemmes programmeringsforslag Programmeringsforslag VF Detection VT Detection VT Monitor Pacing Mode Lower Rate Upper Tracking Rate Rate Response (inkludert Upper Sensor Rate Klinisk informasjon VT/VF Slowest VT VT/VF Slowest VT Atrial Status Date of Birth Treated Cutoff a Atrial Status Atrial Status Date of Birth Date of Birth Treated Cutoff a Atrial Status Heart Failure Date of Birth Activity Level a Treated Cutoff tilsvarer VT Detection Interval hvis VT Detection Enable er aktivert. Ellers er Treated Cutoff det samme som VF Detection Interval Hensyn ved bruk av TherapyGuide TherapyGuide og Patient Information-skjermbildet Den kliniske informasjonen kan også programmeres i enhetens minne fra Patient Information-skjermbildet. Se Avsnitt 3.10, Vise og legge inn pasientinformasjon, side 70. Siste oppdatering Datoen angir når ny klinisk informasjon sist ble programmert i enhetens minne. Skrive ut klinisk informasjon Den kliniske informasjonen kan skrives ut fra skjermbildet Patient Information. Den inkluderes også i rapporten Initial Interrogation Report og i filen Save to Disk. Utseende til knappen [TherapyGuide ] Utseendet til knappen [TherapyGuide ] endrer seg ca. 10 dager etter implantasjonen Slik får du et sett med forslag til innstillinger 1. På Parameters-skjermbildet velger du [TherapyGuide ] for å åpne vinduet TherapyGuide. 68 Legehåndbok

69 2. For hver type klinisk informasjon trykker du på feltet ved siden av og velger ett av alternativene i innstillingsvinduet som åpnes. Merk! Hvis du ønsker å programmere kun valgene for hver type klinisk informasjon uten å programmere parameterendringer i enhetens minne, velger du [Close] og [PROGRAM]. 3. Etter at du har valgt klinisk informasjon, velger du [Get Suggestions]. Vinduet TherapyGuide lukkes, og forslagene til parameterinnstillinger vises som ubekreftede innstillinger på Parameters-skjermbildet. Merk! Informasjonen programmeres ikke i enhetens minne før du velger [PROGRAM] på Parameters-skjermbildet. Merk! Hvis du velger [Undo] på Parameters-skjermbildet, slettes alle ubekreftede parameterinnstillinger og ubekreftet klinisk informasjon. 4. Gå gjennom innstillingene og kontroller at de nye innstillingene er egnet for pasienten. 5. Hvis du ønsker å justere noen av de ubekreftede innstillingene, kan du velge [Undo Pending] i innstillingsvinduet eller velge en annen parameterinnstilling. Gjenta dette trinnet hvis du ønsker å justere andre parameterinnstillinger. 6. Velg [PROGRAM] for å programmere de ubekreftede parameterinnstillingene og den ubekreftede kliniske informasjonen i enhetens minne. Legehåndbok 69

70 3.9.4 Slik viser du den logiske forklaringen bak TherapyGuide-forslagene 1. På Parameters-skjermbildet velger du [TherapyGuide ] for å åpne vinduet TherapyGuide. 2. Velg [Rationale ] for å åpne vinduet Rationale. 3. Velg [Close] to ganger for å gå tilbake til Parameters-skjermbildet Vise og legge inn pasientinformasjon Enheten kan lagre pasientinformasjon som du kan vise og skrive ut under en pasientkontroll. Denne informasjonen programmeres vanligvis i enheten når den implanteres, men den kan endres når som helst. Når du har lagt inn pasientens kliniske informasjon (Date of Birth og History) og programmert den i enhetens minne, er disse dataene tilgjengelige for funksjonen TherapyGuide. Du finner mer informasjon i Avsnitt 3.9, Velge parameterinnstillinger ved hjelp av TherapyGuide, side 66. Pasientens navn og ID og enhetens serienummer står på alle A4-rapporter og strimmelrapporter. Hvis programmereren bruker trådløs telemetri, kan pasienten også identifiseres nederst på programmererens skjermbilde i form av pasientens navn eller pasientens ID (hvis pasientens navn ikke er lagt inn). Merk! Patient Information-skjermbildet skal ikke brukes som en erstatning for pasientens journal (se Avsnitt 1.1.9, Merknad, side 19 i innledningen). Hvis det ikke er plass til teksten du legger inn, forkortes den. Hele teksten er synlig på Patient Information-skjermbildet. Når teksten vises eller skrives ut fra andre skjermbilder, kan det være den er forkortet. 70 Legehåndbok

71 Hvis du starter en Analyzer-kontroll med modell 2290 samtidig som en enhetskontroll pågår, kan du eksportere Analyzerens elektrodemålinger. De eksporterte målingene vises som ubekreftede parameterinnstillinger i Implant-vinduet, som du får tilgang til fra Patient Information-skjermbildet. Disse ubekreftede innstillingene er programmert fra Patient Information-skjermbildet. Tabell 5. Beskrivelse av pasientinformasjonen Informasjonsfelt Patient ID Date of Birth Serial Number (kan ikke velges) Lead 1 Lead 2 Lead 3 Implant Notes History EF, on Physician Phone Hospital Last Update (kan ikke velges) Beskrivelse og hva du må gjøre Skriv inn pasientens navn (opptil 30 tegn). Skriv inn pasientens ID (opptil 15 tegn). Velg pasientens fødselsdato. Viser serienummeret til den implanterte enheten. Legg inn detaljert informasjon for opptil 3 ledninger: Velg Model, Position og Manufacturer fra listene med alternativer. Legg inn Serial Number og Implant Date. Eksporter elektrodedata fra Analyzer, modell 2290, eller legg inn elektrodedata ved hjelp av undermenyene. Legg inn resultatene fra defibrilleringstestingen. Legg inn merknader om pasienten eller annen informasjon. Legg inn klinisk informasjon om pasienten. Denne informasjonen blir tilgjengelig for TherapyGuide. Velg ejeksjonsfraksjonen fra tabellen i det første feltet, og legg inn datoen i det andre feltet. Velg legens navn og telefonnummer fra en liste. Hvis legens navn og telefonnummer ikke står på listen, må du legge til dette på listen før du velger. Velg navnet på sykehuset fra listen. Hvis sykehuset ikke står på listen, må du legge til dette på listen før du velger. Viser datoen for siste oppdatering av pasientinformasjonen. Legehåndbok 71

72 Slik viser du og legger inn pasientinformasjon 1. Velg Patient > Patient Information. Patient Information-skjermbildet vises. 2. Velg hvert tekstfelt for å legge inn eller endre innholdet. 3. Legg inn implantasjonsinformasjonen ved å velge Implant -feltet og utføre følgende trinn: 3a 3b a. Legg inn resultatene fra defibrilleringstestingen og angi testmetoden. b. For hver ledning legger du inn elektrodedataene som ble målt med Analyzer. Velg deretter [OK]. Merk! Hvis en implantasjonsprosedyre pågår, bør du vurdere å utføre målingene i en samtidig Analyzer-kontroll. Målingene kan eksporteres direkte til Implant-vinduet (se instruksjonene i Avsnitt ). Ellers velger du en innstilling for hver parameter. 72 Legehåndbok

73 4. Slik legger du inn pasientens kliniske informasjon som blir tilgjengelig for TherapyGuide: a. Velg Date of Birth og legg inn datoen. b. Velg feltet History for å åpne vinduet History. Legg inn ønsket klinisk informasjon og velg [OK]. 5. Velg feltene Physician (eller Phone) og Hospital, og velg denne informasjonen fra listene. Velg [Modify List ] og [Add ] for å legge til ny informasjon på en liste. Skriv inn den nye informasjonen og velg [OK]. 6. Når all informasjonen er lagt inn, velger du [PROGRAM] Slik eksporterer du lagrede ledningsmålinger til Implant-vinduet Når en Analyzer-kontroll og en enhetskontroll pågår samtidig, kan du eksportere de lagrede ledningsmålingene fra Analyzer-kontrollen til Implant-vinduet i enhetskontrollen. 1. Fra enhetskontrollen starter du en ny Analyzer-kontroll ved å velge Analyzer-symbolet på oppgavelinjen. 2. Utfør ledningsmålingene. Angi ledningstypen når du lagrer målingene. Legehåndbok 73

74 3. Velg [View Saved ]. 4. Velg hvilke av de lagrede målingene som skal eksporteres. Du kan velge opptil én måling for hver ledningstype. 5. Velg [Export]. De valgte innstillingene eksporteres til Implant-vinduet i enhetskontrollen. 6. Velg [Close] når du er ferdig. 7. Gå tilbake til enhetskontrollen ved å velge enhetssymbolet på oppgavelinjen. Dataene knyttes til kolonnene Atrial, RV og LV i Implant-vinduet. Som beskrevet i Avsnitt , kan du legge til eller endre en eksportert måling ved å velge et felt i Implant-vinduet. De eksporterte innstillingene er programmert fra Patient Information-skjermbildet Arbeide med EKG-vinduet I EKG-vinduet på programmererens skjerm vises kurver for EKG, Leadless EKG (LECG), Marker Channel med benevninger og telemetri-egm. Pasientens hjertefrekvens og frekvensintervall vises også øverst i venstre hjørne i EKG-vinduet. Du kan vise sanntidskurver, fryse kurver, skrive ut sanntidskurver på programmererens strimmelskriver og hente frem alle lagrede kurvestrimler før du avslutter en pasientkontroll. EKG-vinduet vises som standard i minimert størrelse. Du kan maksimere vinduet til full størrelse ved å velge den lille firkantknappen øverst i høyre hjørne av vinduet eller ved å velge [Adjust ]. Kurvevisningen avhenger av hvilken kurvekilde som er valgt, og hvordan kurvene er ordnet i vinduet i full størrelse Vise sanntidskurver EKG-vinduet kan vise opptil 7 ulike kurver under en pasientkontroll: Kurven Leadless ECG (LECG) er en tilnærmet visning av et overflate-ekg-signal gjennom Can to SVC- eller Rvcoil to Aring-kilden. Can to SVC er bare tilgjengelig når det finnes en SVC-ledning. Dette signalet blir overført via telemetri fra enheten og velges fra den programmerbare LECG-kilden. Du kan velge kilden for LECG ved oppsett av datainnsamlingen. I Avsnitt 3.12, Effektivisere oppfølgingskontroller med Leadless EKG, side 81, finner du mer informasjon om Leadless ECG. Kurvene ECG Lead I, II og III viser EKG-signaler som registreres ved bruk av hudelektroder som er festet til pasienten. EKG-ledningen som er festet til disse elektrodene, må kobles til programmereren. 74 Legehåndbok

75 EGM1-, EGM2- og EGM3-signalene overføres fra enheten via telemetri og velges fra programmerbare EGM-kilder. Du kan velge kildene for EGM1, EGM2 og EGM3 ved oppsett av datainnsamlingen. Programmereren kan ikke vise eller skrive ut en EGM-kurve før gjeldende EGM-områdeinnstilling er avlest fra enheten. I Avsnitt 5.5, Vise data om arytmiepisoder og velge innstillinger for datainnsamling, side 129, finner du mer informasjon om EGM-kilder Slik velges og justeres kurvene Du kan bruke justeringsknappene til å endre utseende til kurvene i visningen. 1. Bruk oppoverpilen til å øke størrelsen på kurven. 2. Bruk normaliseringsknappen til å gjenopprette kurvens standardstørrelse. 3. Bruk nedoverpilen for å redusere størrelsen på kurven. 4. Bruk foroverpilen til å velge hvilken kurve som skal vises. 5. Bruk utskriftsknappen til å velge hvilke kurver som skal skrives ut. Du kan velge å skrive ut opptil to kurver. Legehåndbok 75

76 Slik endrer du utseende til kurven Du kan bruke Adjust-vinduet til å gjøre flere endringer i kurvevisningen. 1. Velg [Adjust ] for å vise EKG-vinduet i full størrelse og Adjust-vinduet. 2. Juster størrelsen, kilden og utskriftsvalgene for hver kurve ved hjelp av justeringsknappene. 3. Bruk fargeknappen til å endre fargen på kurven. 4. Merk eventuelt av i boksene Clipping, ECG Filter og Show Artifacts. Clipping avkorter toppen og bunnen på kurvene ved en grense på 22 mm. ECG Filter endrer båndbredden på kurvene for at visningen av EKG-et skal bli klarere når det finnes forstyrrelser. (Merk av i boksen for å sette båndbredden til 0,5 til 40 Hz, eller fjern merket for å sette båndbredden til 0,05 til 100 Hz.) Show Artifacts viser pacespiker som er overlagret på kurvene. 5. Velg eventuelt en Sweep Speed. Sweep Speed bestemmer hvor raskt kurven beveger seg over skjermen. En høy kurvehastighet gir en bred kurve. En lav kurvehastighet gir en smal kurve. Du kan velge en kurvehastighet på 12,5; 25; 50 eller 100 mm/s. 6. Velg [Normalize] for å tilbakestille alle kurver til standardinnstillingene. 7. Velg kalibreringsknappen for å vise et referansesignal på det analoge signalet, skjermbildet og utskriften. 8. Velg [OK] når du er ferdig med justeringene. 76 Legehåndbok

77 Slik tolker du Marker Channel-benevningene og -symbolene Marker Channel-benevningene vises som to tegn over eller under Marker Channel-kurven. Disse benevningene angir hendelser som pacing, sensing, deteksjon og behandlinger. I tillegg til benevningene har Marker Channel-kurvene symboler som angir bestemte hendelser. Marker Channel-symbolene vises kun på utskrifter av sanntidskurver, og ikke på skjermen eller på episodeutskrifter. I figurene nedenfor finner du eksempler på Marker Channel-benevninger og -symboler. Disse symbolene er av og til komprimert. Dette avhenger av utskriftshastigheten til programmererens strimmelskriver. Merk! Eventuelle avbrudd i telemetriforbindelsen med enheten kan føre til manglende benevninger og symboler på kurven. Figur 15. Marker Channel-benevninger og -symboler for pacing Legehåndbok 77

78 Figur 16. Marker Channel-benevninger og -symboler for ventrikulær deteksjon og behandling Skrive ut sanntidskurver Når som helst under en pasientkontroll kan du skrive ut en kontinuerlig sanntidskurve over pasientens EKG, LECG og EGM 4 på programmererens strimmelskriver. Merk! Fordi kurvestrimlene har en høyere oppløsning enn programmererens skjerm, kan det være det vises pacespiker og hendelser på strimlene som ikke vises på skjermen. På en utskrift av en sanntidskurve finner du følgende informasjon: EKG-, LECG- og EGM-kurver angivelse av en utført kommando når denne er bekreftet testinnstillinger under systemtester 4 Programmereren kan ikke vise eller skrive ut en EGM- eller LECG-kurve før enheten har blitt avlest. 78 Legehåndbok

79 telemetribenevninger som viser telemetrioverføringer fra programmereren til enheten (programmering av enheten) og telemetrioverføringer fra enheten til programmereren (bekreftelse av programmeringen) Decision Channel-benevninger. I Avsnitt 5.5, Vise data om arytmiepisoder og velge innstillinger for datainnsamling, side 129, finner du mer informasjon om Decision Channel-benevninger. Skrive ut en rapport mens det skrives ut en sanntidskurve Hvis du velger et alternativ på Print-menyen mens det skrives ut en sanntidskurve, sendes rapporten til utskriftskøen. Hvis du starter utskrift av en sanntidskurve mens programmereren er i ferd med å skrive ut en rapport, avbrytes utskriften av rapporten, og den sendes tilbake til utskriftskøen. Merk! Utskriften avbrytes på denne måten kun når rapporten skrives ut på programmererens strimmelskriver. Utskrift på en annen skriver påvirkes ikke. EGM- eller LECG-område Programmereren kan ikke vise eller skrive ut en EGM- eller LECG-kurve før gjeldende EGM- eller LECG-områdeinnstilling er avlest fra enheten. Hvis du programmerer en EGM- eller LECG-områdeinnstilling mens utskrift pågår, angir programmereren denne endringen med en stiplet vertikal linje på papirutskriften Fryse sanntidskurver Med Freeze-funksjonen kan du fryse de siste 15 s av alle sanntids-ekg-kurver som vises i det maksimerte EKG-vinduet. Du kan bruke knappene i vinduet for fryste strimler til å utføre følgende: Vise tidligere eller senere deler av strimmelen ved å bruke det horisontale rullefeltet. Se fryste strimler som ikke er synlige i vinduet, ved å bruke det vertikale rullefeltet. Måle et tidsintervall med skjermlinjal. Legehåndbok 79

80 Figur 17. Forstå visningsvinduet for fryste strimler 1 [Freeze] fryser en sanntidskurve og viser den i vinduet for fryste strimler på programmererens skjerm. 2 [Adjust ] åpner justeringsvinduet for fryste strimler. 3 Justeringsvinduet har alternativer for strimmelvisning som ligner på de som kan brukes til justering i EKG-vinduet. 4 Ved hjelp av justeringsknappene kan du normalisere kurven, endre størrelsen på kurven og endre kurvekilden. 5 Skjermlinjalen definerer tidsintervallene. 6 Pilknappene flytter skjermlinjalen for å vise begynnelsen og slutten på tidsintervallet. 7 Målingen som angis med skjermlinjalen er tidsintervallet mellom skjermmarkørene. 8 [Strips ] åpner en liste over andre fryste strimler. 9 [Save] lagrer den fryste strimmelen. 10 [Delete] sletter den fryste strimmelen (hvis den er lagret). 11 [Print ] skriver ut den fryste strimmelen. 12 [Close] lukker visningsvinduet for fryste strimler Hente frem kurvestrimler Før du avslutter pasientkontrollen, kan du hente frem alle kurvestrimler som er samlet inn og lagret i løpet av kontrollen, for å vise, justere og skrive ut strimmelen. 80 Legehåndbok

81 Slik henter du frem en kurvestrimmel 1. Velg [Strips ] på verktøypaletten eller i vinduet for fryste strimler. 2. Velg en strimmel for visning. 3. Velg [Open]. Den valgte strimmelen vises i vinduet for fryste strimler Effektivisere oppfølgingskontroller med Leadless EKG En analyse av pasientens EKG-signal i sanntid er en viktig del av de fleste oppfølgingskontroller. Det kan være tidkrevende å koble overflateelektroder til pasienten og få et akseptabelt EKG-signal. I tillegg krever det at pasienten er fysisk til stede på sykehuset Systemløsning: Leadless EKG Leadless EKG forenkler og effektiviserer pasientkontrollene fordi det er mulig å få et EKG-signal uten å måtte koble overflateelektroder til pasienten. Leadless EKG er tilgjengelig på og utenfor sykehus. Legehåndbok 81

82 Leadless EKG sørger for en visning av hjerteaktiviteten uten at det er nødvendig å koble elektroder til pasienten. Du kan vise Leadless EKG-kurven i EKG-vinduet (se Avsnitt 3.11, Arbeide med EKG-vinduet, side 74), lagre Leadless EKG-kurven som ett av to EGM-signaler i episoderegistreringer (se Avsnitt B.6, Parametere for datainnsamling, side 360) og skrive ut Leadless EKG-kurven Bruk av Leadless EKG Leadless EKG (LECG)-kurven er en visning av et tilnærmet overflate-ekg-signal gjennom Can to SVC-kilden og er kun tilgjengelig når det finnes en SVC-ledning. Hvis det implanterte systemet ikke har en SVC-ledning, vises Can to SVC-signalet som støy i EKG-vinduet. Leadless EKG-funksjonen krever ikke ekstra oppsett under implantasjon og oppfølging. Leadless EKG (LECG)-kurven er tilgjengelig for visning, registrering og utskrift i EKG-vinduet. Velg LECG fra kurvekildeknappen blant kurvens justeringsknapper for å vise Leadless EKG-kurven. Du finner mer informasjon i Avsnitt 3.11, Arbeide med EKG-vinduet, side 74. Du kan vise opptil 4 forskjellige EGM-kurver, inkludert LECG-kurven, i EKG-vinduet Lagre og hente frem enhetsdata Med programmereren kan du lagre avleste enhetsdata fra en pasientkontroll på en diskett. Senere, når det ikke pågår noen pasientkontroller, kan du bruke Read From Disk-programmet på programmereren for å hente frem, vise og skrive ut data som er lagret på disketten Lagre enhetsdata på en diskett Klargjøring før lagring av data på diskett Disketten må oppfylle følgende krav: Den må være en formatert, IBM-kompatibel 3,5" diskett. Den må ha en kapasitet på 720 kb (DS, DD) eller 1,44 MB (DS, HD). Hvis du lagrer data på en diskett som er skadet eller ikke er IBM-formatert, kan det hende programmereren slutter å reagere. Hvis dette skjer, må du ta ut disketten og slå programmereren av og deretter på igjen. Deretter skal den fungere som normalt igjen. Si fra til Medtronic-representanten hvis dette skjer. 82 Legehåndbok

83 Hensyn som må tas ved lagring av enhetsdata på en diskett Akuttfunksjoner under lagring [Emergency]-knappen vises under lagring, og alle akuttfunksjoner er tilgjengelige. Men hvis det oppstår en feil under lagring på disketten, kan det være det blir en forsinkelse ved åpning av Emergency-skjermbildet. Derfor frarådes det å lagre på diskett under elektrofysiologiske undersøkelser eller når det er mulig at det kan bli umiddelbart behov for akuttfunksjonene. Hvis en akuttfunksjon brukes under lagring, avbrytes lagringen. Foreta en avlesning først Les av enheten før dataene lagres på en diskett. Programmereren lagrer kun data som har blitt avlest. Hvis du ønsker å lagre all informasjonen fra enheten, velger du All på avlesningsskjermbildet. Hvis du velger All, er flere data tilgjengelig hvis det er noe som må granskes Slik lagrer du enhetsdata på en diskett 1. Velg [Interrogate ] for å lese av enheten. 2. Velg Session > Save to Disk. 3. Sett inn en diskett i diskettstasjonen på programmereren. 4. Velg [Save]. Du kan også bruke alternativet Save to Disk når du velger [End Session ] Hente frem enhetsdata fra en diskett Når programmereren har lest dataene som ble lagret under en pasientkontroll, presenteres denne informasjonen i skrivebeskyttet modus. I skrivebeskyttet modus vises dataene på en litt annen måte enn under en kontroll. EKG-vinduet vises ikke ettersom ingen kontroll pågår. I stedet for EKG-vinduet vises enhetsmodellen og ordene Read From Disk. I Read From Disk-programmet på programmereren kan du vise lagrede data, skrive ut rapporter og vise alle programmerte parameterinnstillinger Hensyn som må tas når enhetsdata hentes frem fra en diskett Advarsel! Read From Disk-programmet er kun beregnet for visning av lagrede data når ingen pasientkontroll pågår. Du kan ikke programmere en enhet eller gi akuttbehandling fra Read From Disk-programmet. Testing av enheten Du kan ikke utføre tester på enheten mens data leses fra en diskett. Legehåndbok 83

84 Slik henter du frem enhetsdata fra en diskett 1. Sett inn en diskett som inneholder informasjon lagret under en pasientkontroll. 2. På Select Model-skjermbildet velger du produktkategorien fra View-listen. 3. Velg Read From Disk-versjonen av enheten. 4. Velg [Start]. 5. Velg [OK] etter å ha lest advarselen om at det ikke er mulig å programmere en enhet eller bruke akuttfunksjoner i Read From Disk-programmet. 6. Velg [Open File ]. 7. Velg den dataregistreringen som viser ønsket serienummer, dato og klokkeslett. 8. Velg [Open File ]. Informasjon fra den lagrede kontrollen vises på Read From Disk-skjermbildet Skrive ut rapporter Programmereren er fleksibel når det gjelder utskrift av rapporter som er tilgjengelige fra systemet. Du kan skrive ut informative standardrapporter, og du kan få tilgang til utskriftsfunksjoner på flere ulike måter. Du kan også spesifisere tidspunktet for utskrift av en bestemt rapport og hvilken skriver som skal brukes Velge utskriftsinnstillinger I utskriftsinnstillingene kan du velge utskriftsalternativer, som antall eksemplarer, skrivertype og om du vil skrive ut nå eller senere. Utskriftsinnstillingene brukes automatisk når du trykker på [Print ]-knappen eller Print-symbolet. Hvis du heller vil velge utskriftsinnstillinger hver gang du skriver ut en rapport, må du merke av i boksen ved siden av Pop up these options when any Print button is selected. Når du merker av i denne boksen, åpnes vinduet Print Options hver gang du velger [Print ]-knappen eller Print-symbolet. Du finner mer informasjon om hvordan du installerer en ekstern A4-skriver i brukerhåndboken for Medtronic-programmereren. 84 Legehåndbok

85 Slik velger du utskriftsinnstillinger 1. Etter at du har startet en pasientkontroll, velger du Reports > Preferences. 2. Under Index velger du alternativet Printing. 3. Velg utskriftsinnstillinger. 4. Velg [OK]. De grunnleggende utskriftsinnstillingene gjelder umiddelbart Skriv ut en rapport for første avlesning Programmereren skriver automatisk ut visse rapporter etter den første avlesningen ved en pasientkontroll hvis du angir dette i rapportinnstillingene. Rapportene som automatisk skrives ut etter den første avlesningen ved en pasientkontroll, kalles samlet for Initial Interrogation Report. Quick Look II-rapporten er alltid en del av Initial Interrogation Report. Du kan også velge å skrive ut andre rapporter som en del av Initial Interrogation Report. Legehåndbok 85

86 Slik velger du innstillingene for Initial Report 1. Etter at du har startet en pasientkontroll, velger du Reports > Preferences. 2. Under Index velger du alternativet Initial Report. 3. Merk eventuelt av i boksen ved siden av Print Initial Interrogation Report after first interrogation. Rapporten skrives ut automatisk ved begynnelsen av en pasientkontroll, etter at enheten er avlest. 4. Velg hvilke andre rapporter som skal være med i Initial Interrogation Report. 5. Velg [OK]. 6. Hvis du vil skrive ut en rapport for første avlesning for en pågående pasientkontroll, må du først avslutte pasientkontrollen og starte den på nytt. Rapporten skrives automatisk ut etter avlesning. Rapportinnstillingene gjelder fra begynnelsen av en ny kontroll og til du endrer dem og starter en ny kontroll Skrive ut rapporter under en pasientkontroll Med programmereren kan du spesifisere et bestemt sett med rapporter for utskrift, og du kan skrive ut en rapport basert på skjermbildet som vises. 86 Legehåndbok

87 Slik skriver du ut et egendefinert sett med rapporter 1. Velg Reports > Available Reports for å skrive ut et egendefinert sett med rapporter. 2. Velg rapportene du ønsker å skrive ut. En rapport kan kun skrives ut hvis de aktuelle dataene er samlet inn. Hvis det ikke er samlet inn data, er navnet på rapporten nedtonet. 3. Velg [Print Options ] hvis det er mulig. Hvis ikke fortsetter du med Trinn Velg utskriftsinnstillinger. 5. Velg [Print Now] for å skrive ut med en gang, eller velg [Print Later] for å legge til utskriften i utskriftskøen Slik skriver du ut en rapport basert på et bestemt skjermbilde 1. Velg [Print ] eller velg Print-symbolet på programmererens skjermbilde. 2. Hvis vinduet for utskriftsinnstillinger vises, velger du utskriftsinnstillinger etter behov. Hvis vinduet for utskriftsinnstillinger ikke vises, skrives rapporten ut med de eksisterende utskriftsinnstillingene. Legehåndbok 87

88 Skrive ut en sammendragsrapport for pasientkontrollen Du kan skrive ut en sammendragsrapport på slutten av en pasientkontroll Slik skriver du ut en sammendragsrapport for pasientkontrollen 1. Velg Reports > Final Report. 2. Hvis vinduet for utskriftsinnstillinger vises, velger du ønskede innstillinger her. Hvis vinduet for utskriftsinnstillinger ikke vises, blir Session Summary Report og eventuelle andre rapporter skrevet ut med tidligere valgte utskriftsinnstillinger. Du finner mer informasjon i Avsnitt , Slik velger du innstillingene for Final Report, side Slik velger du innstillingene for Final Report Du kan også velge rapportene du vil skrive ut som en del av Final Report. Session Summary Report blir alltid skrevet ut når du ber om å skrive ut en Final Report. 1. Velg Session > Preferences før du avslutter pasientkontrollen. 2. Under Index velger du Final Report. 3. Avkrysningsboksen Session Summary er valgt. Dette valget kan ikke oppheves. Dette sikrer at minst én rapport blir skrevet ut når du ber om å skrive ut en Final Report. 88 Legehåndbok

89 4. Hvis dette er den første gangen du bruker Final Report-innstillingene, må du velge Parameters All Settings. 5. Velg de andre rapportene som skal inkluderes i Final Report. 6. Velg [OK]. Merk! Innstillingene som du velger med funksjonen Final Report Preferences, gjelder for alle kontroller og i alle programmer. Følg trinnene i Avsnitt for å skrive ut valgene du har gjort med funksjonen Final Report Preferences Håndtere utskriftskøen Print Queue-vinduet angir statusen til rapportene du velger å skrive ut under en pasientkontroll. Print Queue-vinduet er tilgjengelig etter at du har avsluttet pasientkontrollen. Den inneholder rapporter både fra den aktuelle kontrollen og tidligere pasientkontroller Slik bruker du Print Queue-vinduet under en pasientkontroll Ved begynnelsen av en pasientkontroll er Print Queue-vinduet tomt ettersom det kun viser rapportene som velges for utskrift under den pågående kontrollen. Hvis du velger [Print Later] for en rapport, plasseres rapporten i utskriftskøen. For å vise Print Queue-vinduet under en pasientkontroll velger du Reports > Print Queue. Fra dette vinduet kan du kontrollere statusen til utskriftsjobbene for den pågående pasientkontrollen. Du kan skrive ut eller slette en utskriftsjobb i køen. En rapport kan ikke slettes hvis statusen er printing eller waiting Slik bruker du Print Queue-vinduet når det ikke pågår en pasientkontroll Vinduet Print Queue er tilgjengelig utenfor en pasientkontroll. Du kan åpne vinduet Print Queue når enheten ikke holder på med en pasientkontroll, ved å velge symbolet Print Queue i skjermbildet Select Model. Vinduet Print Queue viser en liste over alle rapporter på vent fra den aktuelle kontrollen og tidligere kontroller. Du kan skrive ut eller slette en utskriftsjobb i køen. En rapport kan ikke slettes hvis statusen er printing eller waiting. Legehåndbok 89

90 Forstå statuskolonnen i Print Queue-vinduet Statuskolonnen viser utskriftsstatusen for hver rapport som skal skrives ut fra programmereren: Printing: Angir at utskrift av rapporten pågår. Deleting: Angir at sletting av rapporten pågår (etter at [Delete]-knappen er valgt). Waiting: Angir at rapporten venter på å bli skrevet ut mens en annen rapport skrives ut. Hold-Later: Angir at rapporten er på vent til du velger at den skal skrives ut (med [Print]-knappen). Statusen Hold-Later kan også bety at utskriften av rapporten ble avbrutt fordi en registrering startet, eller at skriveren ikke fungerer (fordi den for eksempel er tom for papir). Done: Angir at rapporten er skrevet ut. 90 Legehåndbok

91 4 Implantere enheten 4.1 Forberedelser før implantasjon Implantasjonsprosedyrene nedenfor er kun ment som generell informasjon. Legen er ansvarlig for at riktige kirurgiske prosedyrer og sterile teknikker blir benyttet. Legen må vurdere informasjonen i disse prosedyrene i forhold til pasientens tilstand. Du finner mer informasjon om utskifting av en tidligere implantert enhet i Avsnitt 4.8, Skifte ut enheten, side 105. Forsikre deg om at du har tilgang til alle instrumenter og systemkomponenter og alt sterilt tilbehør som er nødvendig for å utføre implantasjonen Instrumenter, komponenter og tilbehør som er nødvendig i forbindelse med implantasjon Følgende instrumenter, som ikke skal implanteres, brukes under implantasjonsprosedyren: Medtronic CareLink-programmerer, modell 2090, med Conexus -telemetri og Conexus -aktivator, eller Medtronic CareLink-programmerer, modell 2090, med programmeringshode, modell 2067 eller 2067L. Programvare, modell 9995 Analyzer, modell 2290, eller tilsvarende analysator for pacesystem. ekstern defibrillator Følgende sterile systemkomponenter og sterilt tilbehør brukes til å utføre implantasjonen: implanterbar enhet og implanterbare ledninger hylse til programmeringshodet (hvis det brukes programmeringshode) Merk! Hvis det brukes et sterilisert programmeringshode under implantasjonen, er ikke den sterile hylsen nødvendig. Analyzer-kabler for pacesystemet ledningsinnførere tilpasset ledningene ekstra styleter med riktig lengde og fasong Legehåndbok 91

92 4.1.2 Klargjøre programmereren og starte opp programvaren I referanseshåndboken for programmereren finner du instruksjoner om klargjøring av programmereren. Programvaren, modell 9995, skal installeres på programmereren. Opprett telemetriforbindelse med enheten og start en pasientkontroll Hensyn som må tas ved forberedelsene før implantasjon Gå gjennom følgende informasjon før du implanterer ledningene eller enheten: Advarsel! Pasienten må ikke berøre jordet elektrisk utstyr som kan forårsake lekkasjestrøm under implantasjon. Lekkasjestrøm kan indusere takykardier som i verste fall kan føre til at pasienten dør. Advarsel! Sørg for at eksternt defibrilleringsutstyr er tilgjengelig for umiddelbar bruk. Potensielt skadelige spontane eller induserte takykardier kan forekomme under testing av enheten, under implantasjonsprosedyren og under postoperativ testing. Forsiktig! Enheten skal implanteres i brystregionen med transvenøse defibrillatorledninger fra Medtronic. Ingen krav vedrørende sikkerhet eller effekt kan fremmes med hensyn til andre midlertidige eller permanent implanterte ledningssystemer som ikke er produsert av Medtronic. Forsiktig! Ledningscoiler og Active Can-elektroder som er i kontakt under høyvoltsbehandling, kan føre til at strømmen går utenom hjertet og eventuelt skader enheten og ledningene. Kontroller mens enheten er tilkoblet ledningene at behandlingselektroder, styleter eller mandrenger ikke berører eller er i kontakt med en ledende bane med lav impedans. Objekter som er laget av ledende materiale (for eksempel en implantert mandreng), må flyttes tilstrekkelig langt bort fra alle elektroder før det gis et høyvoltsstøt. Forsiktig! Enheten skal ikke implanteres etter Siste forbruksdato som er angitt på pakningen. Batteriets levetid kan være redusert Slik klargjøres enheten for implantasjon Utfør følgende trinn før du åpner den sterile pakningen, for å klargjøre enheten for implantasjon: 1. Foreta en avlesning av enheten. Skriv ut en rapport for første avlesning. Forsiktig! Hvis programmereren rapporterer om en elektrisk resetting, skal du ikke implantere enheten. Kontakt en Medtronic-representant. 92 Legehåndbok

93 2. Kontroller rapporten for første avlesning eller Quick Look II-skjermbildet for å bekrefte at batterispenningen er minst 3,0 V ved romtemperatur. Hvis enheten nylig har gitt et høyvoltsstøt, eller hvis enheten har blitt eksponert for lave temperaturer, vil batterispenningen midlertidig være lavere og det kan ta lengre tid å lade kondensatoren. La enheten tilvennes romtemperaturen, og kontroller batterispenningen på nytt. Hvis det ikke er mulig å oppnå akseptabel batterispenning, skal du kontakte en Medtronic-representant. 3. Velg Params > Data Collection Setup > Device Date/Time for å stille inn enhetens interne klokke slik at den viser riktig dato og klokkeslett. 4. Utfør en manuell formatering av kondensatorene. a. Utlad eventuell spenning i kondensatorene. b. Utfør en testopplading til full energi. c. Innhent ladedataene. d. Den lagrede spenningen skal ikke utlades. La den lagrede spenningen få spre seg i minst 10 min. Spredningen formaterer kondensatorene. e. Hvis den rapporterte ladetiden ikke er klinisk akseptabel, skal du kontakte en Medtronic-representant. 5. Programmer parameterne for behandling og pacing til verdier tilpasset pasienten. Forsikre deg om at takykardideteksjonen ikke er programmert til On. Merk! Aktiver ikke en pacefunksjon som påvirker pacefrekvensen (for eksempel Ventricular Rate Stabilization) før du implanterer enheten. Det kan føre til en pacefrekvens som er raskere enn forventet. Pasientinformasjonen legges vanligvis inn på implantasjonstidspunktet, og den kan endres når som helst. 4.2 Velge og implantere ledninger Bruk retningslinjene i dette avsnittet når du skal velge ledninger som er kompatible med enheten. Implantasjonsteknikkene for implantasjon av ledningene kan variere i henhold til legens preferanser og pasientens anatomi eller fysiske tilstand. I de tekniske håndbøkene som følger med ledningene, finner du spesifikke instruksjoner for implantasjon. Legehåndbok 93

94 4.2.1 Velge ledninger Transvenøse eller epikardiale ledninger kan brukes. Bruk aldri ledninger på denne enheten før du har kontrollert at de er kompatible med kontakten. Enheten implanteres vanligvis med følgende ledninger: én transvenøs ledning i venstre ventrikkel (LV) for pacing én kvadripolar/tripolar transvenøs ledning med en tredelt/todelt kontakt i høyre ventrikkel (RV) for sensing, pacing og elektrokonvertering/defibrillering én bipolar, transvenøs ledning i atriet (A) for sensing og pacing. Det anbefales å bruke en bipolar atrieledning med ring- og tuppelektroder som sitter 10 mm fra hverandre for å redusere sensing av R-bølger. Merk! Hvis en subkutan defibrillatorledning er implantert, må det brukes en adapter Slik kontrollerer du at ledningen og kontakten er kompatible Advarsel! Kontroller at ledningen og kontakten er kompatible før du bruker ledningen sammen med denne enheten. Bruk av en inkompatibel ledning kan skade kontakten og føre til lekkasjestrøm eller en intermitterende elektrisk forbindelse. Merk! 3,2 mm lavprofilledninger fra Medtronic er ikke direkte kompatible med enhetens IS-1-kontaktblokk. Merk! Hvis du bruker en ledning som krever en adepter for denne enheten, skal du kontakte Medtronic-representanten for å få informasjon om kompatible ledningsadaptere. Bruk informasjonen i Tabell 6 til å velge en kompatibel ledning. Tabell 6. Lednings- og kontaktkompatibilitet Kontakt Primærledning RV (HVB), SVC (HVX) DF-1 a A, RV, LV IS-1 b bipolar a DF-1 viser til den internasjonale standarden ISO 11318:2002. b IS-1 viser til den internasjonale standarden ISO : Implantere ledningene Implanter ledningene i henhold til instruksjonene i de tekniske håndbøkene som følger med, med mindre egnede permanente ledninger allerede er på plass. 94 Legehåndbok

95 Advarsel! Hvis ledningen klemmes, kan lederen eller isolasjonen skades, og dette kan føre til uønsket høyvoltsbehandling eller tap av sensing eller pacebehandling. Transvenøse ledninger Hvis du bruker en subklavikulær teknikk ved implantasjon av en transvenøs ledning, skal ledningen plasseres lateralt for å unngå at ledningen klemmes mellom kragebenet og første ribben. Unngå å implantere LV-, atrie- og RV-ledningen på samme venøse innstikksted. Medtronic anbefaler at LV-ledningen implanteres i vena subclavia, og at atrie- og RV-ledningen implanteres i vena cephalica. LV-ledninger Ettersom det kardiale venesystemet varierer den del, bør veneanatomien kartlegges før implantasjon av LV-ledningen, for å finne en optimal posisjon. Utfør venografi før du plasserer en ledning i sinus coronarius. Epikardiale ledninger Flere ulike kirurgiske tilnærminger kan brukes ved implantasjon av epikardiale ledninger, inkludert begrenset venstresidig torakotomi eller medial sternotomi. En vanlig plassering kan være en anterior høyre ventrikkel-patch som RVcoil (HVB) og en posterolateral venstre ventrikkel-patch som SVC (HVX). 4.3 Teste ledningene Etter at ledningene er implantert, skal du teste ledningene for å verifisere at sense- og paceverdiene er akseptable Hensyn som må tas ved testing av ledningene Bipolare ledninger Målingen av sense- og paceverdiene skal gjøres mellom tuppen (katoden) og ringen eller coilen (anoden) på hver bipolare pace-/senseledning. Ledningsplassering Den endelige ledningsplasseringen skal gi både optimal kardial resynkronisering og defibrilleringsterskel. Ekstrakardial stimulering Ved pacing ved 10 V med en ekstern paceenhet skal du kontrollere om det er ekstrakardial stimulering fra LV-ledningen. Hvis ekstrakardial stimulering forekommer, må du vurdere å flytte ledningen Slik verifiseres og lagres sense- og paceverdiene Medtronic anbefaler at du bruker en Analyzer, modell 2290, til å måle sense- og paceverdiene. Når Analyzer- og enhetskontrollen pågår samtidig, kan du eksportere de lagrede elektrodemålingene fra Analyzer-kontrollen til enhetskontrollen. I den tekniske håndboken for Analyzer finner du informasjon om hvordan elektrodemålingene utføres. Legehåndbok 95

96 Merk! Hvis du utfører elektrodemålingene med et annet instrument enn Analyzer, modell 2290, må du legge inn målingene manuelt i enhetskontrollen. Merk! Bruk ikke det intrakardiale telemetri-egm-signalet fra enheten til å verifisere sensingen. 1. Fra enhetskontrollen starter du en ny Analyzer-kontroll ved å velge Analyzer-symbolet på oppgavelinjen. 2. Mål EGM-amplituden, stigetiden og erobringsterskelen ved hjelp av en Analyzer, modell Bruk informasjonen i Tabell 7 til å verifisere at de målte verdiene er akseptable. Merk! Den målte paceledningsimpedansen gjenspeiler teknologien til måleutstyret og ledningen. I den tekniske håndboken for ledningen finner du akseptable impedansverdier. 4. Velg [Save ] nederst i kolonnen for ledningen du skal teste. 5. I Lead-feltet velger du ledningstypen du skal teste, og deretter [Save]. 6. Velg [View Saved ]. 7. Velg de lagrede målingene som du ønsker å eksportere. Du kan velge én måling for hver ledningstype. 8. Velg [Export] og [Close]. De valgte målingene eksporteres til Implant -feltet på Patient Information-skjermbildet i enhetskontrollen. 9. Velg enhetssymbolet på oppgavelinjen for å gå tilbake til enhetskontrollen. 10. Velg Patient > Patient Information og deretter [Program] for å programmere de importerte verdiene i enhetens minne. Tabell 7. Akseptable sense- og paceverdier Nødvendige målinger Midlertidige transvenøse ledninger Permanente ledninger a EGM-amplitude, P-bølge 2 mv 1 mv (atrial) EGM-amplitude, R-bølge 5 mv 3 mv (RV) LV EGM-amplitude 3 mv 1 mv Endringshastighet 0,5 V/s (atrial) 0,3 V/s (atrial) 96 Legehåndbok

97 Tabell 7. Akseptable sense- og paceverdier (fortsettelse) Nødvendige målinger 0,75 V/s (RV) Erobringsterskel (0,5 ms pulsbredde) 1,5 V (atrial) 1,0 V (RV) 3,0 V (LV) a Permanente ledninger implanteres for minst 30 år. Midlertidige transvenøse ledninger Permanente ledninger a 0,5 V/s (RV) 3,0 V (atrial) 3,0 V (RV) 4,0 V (LV) 4.4 Koble ledningene til enheten Den følgende prosedyren beskriver hvordan du kobler en ledning til enheten, bekrefter at ledningskontakten er satt riktig inn i kontaktblokken og verifiserer at ledningstilkoblingen er sikker. Advarsel! Etter at du har koblet til ledningene, skal du trekke forsiktig i hver ledning for å verifisere at ledningstilkoblingen er sikker. Løse ledninger kan føre til utilstrekkelig sensing, som kan forårsake feil eller manglende arytmibehandling. Forsiktig! Hvis en SVC-elektrode ikke er implantert, må pluggen som fulgte med enheten, settes inn i SVC-kontakten for å unngå lekkasjestrøm. Forsiktig! Bruk kun momentnøkkelen som følger med enheten. Momentnøkkelen er utformet slik at den ikke skader enheten hvis en festeskrue strammes for hardt. I Figur 18 finner du informasjon om kontaktåpningene på enheten. Figur 18. Kontaktåpninger 1 DF-1-kontaktåpning, SVC (HVX) 2 DF-1-kontaktåpning, RV (HVB) 3 Enhetens Active Can-elektrode, Can (HVA) 4 IS-1-kontaktåpning, LV 5 IS-1-kontaktåpning, RV 6 IS-1-kontaktåpning, A Legehåndbok 97

98 4.4.1 Slik kobler du en ledning til enheten Merk! Det anbefales å føre LV IS-1-ledningen inn i kontaktblokken først. 1. Sett momentnøkkelen inn i den aktuelle festeskruen. a. Hvis kontaktåpningen er blokkert av festeskruen, skal du skru festeskruen tilbake mot klokken til den ikke lenger blokkerer åpningen. Festeskruen må ikke løsnes helt fra kontaktblokken (se Figur 19). b. La momentnøkkelen stå i festeskruen til ledningen er festet. Dette danner en kanal som slipper ut luft når ledningen settes inn i kontaktåpningen (se Figur 19). Figur 19. Sett momentnøkkelen inn i festeskruen. 1a 1b 2. Trykk ledningskontakten eller pluggen inn i kontaktåpningen til du kan se pinnen gjennom det transparente området på kontaktblokken. Sterilt vann kan brukes som smøremiddel om nødvendig. Tetningsmiddel er ikke nødvendig. 3. Kontroller at ledningens kontaktpinne er riktig plassert i kontaktåpningen, ved å se kontaktblokken fra siden eller enden. a. Kontaktpinnen skal være godt synlig innenfor festeskruen på kontaktblokken (se Figur 20). b. Ledningens kontaktring skal være helt inne i kontaktblokken. Her er det ingen festeskrue (se Figur 20), 98 Legehåndbok

99 Figur 20. Bekrefte ledningstilkoblingen 3b 3a 4. Stram til festeskruen ved å dreie momentnøkkelen med klokken til du hører et klikk. Fjern momentnøkkelen. 5. Trekk forsiktig i ledningen for å kontrollere at den sitter godt fast. Trekk ikke i ledningen før festeskruen er strammet til. 6. Gjenta disse trinnene for hver ledning. 4.5 Teste den ventrikulære defibrilleringsterskelen For å teste om de implanterte ledningene klarer å sørge for effektiv ventrikulær defibrillering, skal du indusere VF med enten T-Shock- eller 50 Hz Burst-metoden og la enheten detektere og behandle VF-arytmien ved hjelp av de programmerte automatiske behandlingene. Følg instruksjonene for den aktuelle metoden for å bekrefte at det er en tilstrekkelig sikkerhetsmargin for sensing og defibrillering Høyspenningsverdier ved implantasjon I Tabell 8 finner du informasjon om anbefalte målte verdier for høyspenningsbehandling ved implantasjon. Tabell 8. Anbefalte verdier for høyspenningsbehandling ved implantasjon Måling Høyspenningsbanens impedans Defibrilleringsterskel Midlertidige eller permanente ledninger Ω 25 J Legehåndbok 99

100 4.5.2 Slik klargjør du for testing av defibrilleringsterskelen Advarsel! Sørg for at eksternt defibrilleringsutstyr er tilgjengelig for umiddelbar bruk. Potensielt skadelige spontane eller induserte takykardier kan forekomme under testing av enheten, under implantasjonsprosedyren og under postoperativ testing. 1. Opprett telemetriforbindelse mellom enheten og programmereren, og start en pasientkontroll. Hvis du bruker trådløs telemetri, må du passe på at minst tre av de grønne lysene på symbolet for trådløs telemetri er tent. Foreta en avlesning av enheten hvis den ikke har blitt avlest. 2. Velg Params-symbolet, velg VF Therapies-feltet og velg deretter [Shared Settings ]. Programmer Active Can/SVC Coil-parameteren til verdier tilpasset pasienten. 3. Observer Marker Channel-benevningene for å kontrollere at enheten har riktig sensing. 4. Utfør en manuell test av ledningsimpedansen for å verifisere defibrillatorledningenes tilkobling. Utfør denne testen når enheten er i lommen under huden. Sørg for å holde lommen svært fuktig. Hvis ledningsimpedansen er utenfor området, skal du utføre én eller flere av følgende oppgaver: Kontroller ledningstilkoblingen og elektrodeplasseringen på nytt. Se etter om noe er unormalt på elektrogrammet (EGM). Utfør en ny manuell test av ledningsimpedansen Slik tester du defibrilleringsterskelen med T-Shock-metoden 1. Velg Tests > EP Study. 2. Velg T-Shock fra listen over EP Study-funksjoner. 3. Kontroller at boksen Resume at DELIVER er merket av slik at arytmideteksjonen gjenopptas etter induksjon. Merk! Under en trådløs telemetrikontroll er det ikke mulig å utføre en T-Shock-induksjon når en magnet eller et programmeringshode er plassert over enheten og boksen Resume at DELIVER er merket av. Hvis det vises en feilmelding, må du fjerne magneten eller programmeringshodet eller fjerne merket i boksen Resume at DELIVER. 4. Velg [Adjust Permanent ]. 5. Programmer Energy-parameteren for VF Therapy Rx1 slik at den er 10 J under den endelige innstillingen som skal programmeres. Programmer VF Therapies Rx2 Rx6 til maksimal innstilling. 100 Legehåndbok

101 6. Programmer RV Sensitivity-parameteren til en innstilling som gir en tilstrekkelig sikkerhetsmargin for VF-deteksjon. Hvis den endelige RV Sensitivity-innstillingen som skal programmeres er 0,3 mv, oppnås vanligvis en tilstrekkelig sikkerhetsmargin ved å velge innstillingen 1,2 mv under testing. 7. Programmer VF Enable til On. 8. Velg [PROGRAM]. 9. Velg [Close]. 10. Merk av i boksen Enable. 11. Velg [DELIVER T-Shock]. Om nødvendig kan du velge [ABORT] for å avbryte induksjonen eller en eventuell behandling som pågår. 12. Hold øye med deteksjon, behandling og sensing etter støt i EKG-vinduet. 13. For å se gjennom lagrede data for den induserte episoden velger du [Retrieve Data ]. For å se mer detaljerte data kan du skrive ut en Last VT/VF with EGM-rapport, eller du kan velge Data > Clinical Diagnostics > Arrhythmia Episodes for å vise dataene på programmereren. 14. Velg [Adjust Permanent ] hvis du ønsker å programmere et nytt VF Therapy Rx1-energinivå eller endre banen. 15. Vent til tidsuret på skjermen viser at det har gått 5 min, og gjenta så Trinn 10 til og med Trinn 15 etter behov. 16. Velg Params-symbolet og programmer VF-, FVT- og VT-deteksjonen til Off før du lukker lommen Slik tester du defibrilleringsterskelen med 50 Hz Burst-metoden 1. Velg Tests > EP Study. 2. Velg 50 Hz Burst fra listen over EP Study-funksjoner. 3. Velg [RV] hvis boksen Select Chamber vises. Ellers programmeres Chamber-parameteren til ønsket ventrikulær innstilling. 4. Kontroller at boksen Resume at BURST er merket av slik at arytmideteksjonen gjenopptas etter induksjon. Merk! Under en trådløs telemetrikontroll er det ikke mulig å utføre en 50 Hz Burst-induksjon når en magnet eller et programmeringshode er plassert over enheten og boksen Resume at BURST er merket av. Hvis det vises en feilmelding, må du fjerne magneten eller programmeringshodet eller fjerne merket i boksen Resume at BURST. 5. Velg [Adjust Permanent ]. Legehåndbok 101

102 6. Programmer Energy-parameteren for VF Therapy Rx1 slik at den er 10 J under den endelige innstillingen som skal programmeres. Programmer VF Therapies Rx2 Rx6 til maksimal innstilling. 7. Programmer RV Sensitivity-parameteren til en innstilling som gir en tilstrekkelig sikkerhetsmargin for VF-deteksjon. Hvis den endelige RV Sensitivity-innstillingen som skal programmeres er 0,3 mv, oppnås vanligvis en tilstrekkelig sikkerhetsmargin ved å velge innstillingen 1,2 mv under testing. 8. Programmer VF Enable til On. 9. Velg [PROGRAM]. 10. Velg [Close]. 11. Trykk på og hold inne [50 Hz BURST Press and Hold]-knappen. Hvis du fjerner pekepennen fra [50 Hz BURST Press and Hold]-knappen, avbrytes induksjonen eller behandlingen automatisk. 12. Hold øye med deteksjon, behandling og sensing etter støt i EKG-vinduet. 13. For å se gjennom lagrede data for den induserte episoden velger du [Retrieve Data ]. For å se mer detaljerte data kan du skrive ut en Last VT/VF with EGM-rapport, eller du kan velge Data > Clinical Diagnostics > Arrhythmia Episodes for å vise dataene på programmereren. 14. Velg [Adjust Permanent ] hvis du ønsker å programmere et nytt VF Therapy Rx1-energinivå eller endre banen. 15. Vent til tidsuret på skjermen viser at det har gått 5 min, og gjenta så Trinn 11 til og med Trinn 15 etter behov. 16. Velg Params-symbolet og programmer VF-, FVT- og VT-deteksjonen til Off før du lukker lommen. 4.6 Plassere og feste enheten Forsiktig! Hvis en SVC-elektrode ikke er implantert, må pluggen som fulgte med enheten, settes inn i SVC-kontakten for å unngå lekkasjestrøm. Forsiktig! Programmer takykardideteksjonen til Off eller Monitor for å unngå uønsket deteksjon eller behandling mens lommen lukkes. Merk! Implanter enheten maksimalt 5 cm under huden, slik at telemetriforholdene blir optimale etter implantasjonen. Siden med Medtronic-logoen skal vende mot huden for at pasienten lettere skal kunne høre Medtronic CareAlert-lydsignalene. 102 Legehåndbok

103 4.6.1 Slik plasseres og festes enheten 1. Kontroller at hver kontaktpinne eller plugg er satt helt inn i kontaktåpningen, og at alle festeskruer er strammet. 2. Vikle opp overflødig ledningslengde ved å dreie enheten, for å hindre at ledningen vris (se Figur 21). Pass på at det ikke blir knekk på ledningen. Figur 21. Dreie enheten for å vikle opp overflødig ledningslengde 3. Plasser enheten og ledningene i lommen under huden. 4. Bruk ikke-absorberbare suturer til å sy enheten fast inni lommen og redusere faren for rotasjon og migrering etter implantasjon. Penetrer suturhullene på enheten med en kirurgisk nål (se Figur 22). Figur 22. Suturhullenes plassering 5. Sy igjen operasjonssnittet. Legehåndbok 103

104 4.7 Fullføre implantasjonen Advarsel! Du skal ikke programmere Other 1:1 SVTs-funksjonen til On før atrieledningen har modnet (ca. én måned etter implantasjonen). Hvis atrieledningen løsner og migrerer til ventrikkelen, kan Other 1:1 SVTs-funksjonen komme til å holde tilbake deteksjon og behandling Slik fullføres programmeringen av enheten 1. Aktiver takykardideteksjon og ønskede takykardibehandlinger. 2. Induser en siste VF og la det implanterte systemet detektere og behandle takykardien. 3. Kontroller at parameterne for pacing, deteksjon og behandling er programmert til innstillinger tilpasset pasienten. 4. Legg inn pasientinformasjonen. 5. Konfigurer CareAlert-funksjonen til Medtronic. 6. Programmer Data Collection Setup-parameterne Slik vurderes ytelsen til enheten og ledningene Etter implantasjonen skal det så snart som mulig foretas en røntgenundersøkelse av pasienten for å kontrollere enhetens og ledningenes plassering. Før pasienten skrives ut fra sykehuset, skal du vurdere ytelsen til den implanterte enheten og ledningene. 1. Overvåk EKG-et helt til pasienten skrives ut. Hvis en ledning forskyver seg, skjer dette vanligvis i tiden rett etter operasjonen. 2. Hvis takykardibehandlinger aktiveres mens pasienten er på sykehuset, skal enheten avleses etter eventuelle spontane episoder for å evaluere innstillingen av deteksjonsog behandlingsparameterne. 3. Hvis pasienten ikke har hatt noen spontane episoder, kan du indusere de kliniske takykardiene ved hjelp av funksjonene for ikke-invasiv elektrofysiologisk undersøkelse for å evaluere systemets ytelse ytterligere. 4. Kontroller innstillingene for pacing og sensing, og juster om nødvendig. 5. Foreta en avlesning av enheten, og skriv ut en Final Report for å dokumentere den programmerte enhetens postoperative status. 104 Legehåndbok

105 4.8 Skifte ut enheten Advarsel! Sørg for at eksternt defibrillerings- og paceutstyr er tilgjengelig for umiddelbar bruk. Pasienten mottar ikke defibrillerings- eller pacebehandling fra enheten når ledningen er frakoblet. Forsiktig! Deaktiver takykardideteksjonen for å unngå at det blir gitt utilsiktet stimulering mens enheten eksplanteres. Merk! Det kan være nødvendig å flytte eller skifte ut de permanente ledningene eller implantere en tredje høyspenningselektrode for å tilfredsstille implantasjonskravene. Du finner mer informasjon i Avsnitt 4.2, Velge og implantere ledninger, side 93. Merk! Dekk til eventuelle ubrukte ledninger som ikke fjernes, for å unngå overføring av elektriske signaler. Medtronic-representanten kan gi deg informasjon om hettene som brukes til å dekke til ubrukte ledninger Slik eksplanterer du enheten og implanterer en ny 1. Deaktiver takykardideteksjonen for å unngå mulige utilsiktede støt hos pasienten eller legen mens enheten eksplanteres. 2. Programmer enheten til en modus som ikke har frekvensrespons for å unngå mulige frekvensøkninger mens enheten eksplanteres. 3. Skjær ledningene og enheten løs fra lommen. Pass på at det ikke oppstår hakk eller brudd på isolasjonen. 4. Bruk en momentnøkkel til å løsne festeskruene i kontaktblokken. 5. Trekk ledningene forsiktig ut av kontaktene. 6. Vurder tilstanden til hver enkelt ledning (se Avsnitt 4.3, Teste ledningene, side 95). Skift ut ledningen hvis det er brudd i den, eller hvis det er groper eller korrosjon på ledningens kontaktpinne. Hvis du eksplanterer ledningen, skal den returneres til Medtronic for analyse og kassering. 7. Koble ledningene til den nye enheten (se Avsnitt 4.4, Koble ledningene til enheten, side 97). Merk! Det kan hende at det er behov for ledningsadaptere når ledningene skal kobles til den nye enheten. Kontakt en Medtronic-representant hvis du ønsker informasjon om kompatible ledningsadaptere. 8. Evaluer defibrilleringseffekten ved hjelp av den nye enheten (se Avsnitt 4.5, Teste den ventrikulære defibrilleringsterskelen, side 99). Legehåndbok 105

106 9. Plasser og fest enheten i lommen, og sy igjen operasjonssnittet (se Avsnitt 4.6, Plassere og feste enheten, side 102). 10. Returner den eksplanterte enheten og eventuelle ledninger til Medtronic for analyse og kassering. 106 Legehåndbok

107 5 Utføre en oppfølgingskontroll 5.1 Retningslinjer for pasientoppfølging Planlegg regelmessige oppfølgingskontroller av pasienten gjennom hele enhetens levetid. Den første oppfølgingskontrollen av pasienten skal gjennomføres innen 72 timer etter implantasjonen for å kontrollere at ledningene ikke har forflyttet seg, at operasjonssåret heles normalt og at det ikke har oppstått postoperative komplikasjoner. I løpet av de første månedene etter implantasjonen kan det være aktuelt med tett oppfølging av pasienten. Planlegg oppfølgingskontroller minst hver 3. måned for å undersøke pasienten, enheten og ledningene, samt for å kontrollere at enheten er riktig konfigurert for pasienten Oppfølgingsverktøy Systemet har flere verktøy som har til hensikt å effektivisere oppfølgingskontroller. Quick Look II-skjermbildet Quick Look II-skjermbildet vises når du starter opp programvaren, og det gir en oversikt over de viktigste indikatorene for systemets funksjon og pasientens tilstand. Informasjonen på Quick Look II-skjermbildet kan gjøre deg oppmerksom på forhold som kan kreve ytterligere undersøkelse. Du kan utføre følgende oppgaver fra Quick Look II-skjermbildet: Vurdere om enheten fungerer som den skal. Kontrollere at enheten sørger for biventrikulær pacing kontinuerlig eller det meste av tiden. Se en oversikt over de viktigste indikatorene for systemets funksjon og pasientens tilstand. Se eventuelle observasjoner i Observations-vinduet. Skrive ut rapporter og sammenligne dataene med pasientens historikk. Rapportene som skrives ut, skal oppbevares i pasientjournalen for fremtidig referanse. Merk! For å skrive ut en Initial Interrogation Report kan det være du må endre innstillingene for Initial Report og starte kontrollen på nytt. Du finner mer informasjon i Avsnitt 3.14, Skrive ut rapporter, side 84. Checklist Checklist-funksjonen viser en standard liste over oppgaver som kan utføres under en oppfølgingskontroll. Du kan også definere egne sjekklister. Du finner mer informasjon i Avsnitt 3.6, Tilpasse implantasjonsprosedyrer og oppfølgingskontroller med funksjonen Checklist, side 55. Legehåndbok 107

108 Leadless EKG (LECG) Leadless EKG forenkler og effektiviserer pasientkontrollene fordi det er mulig å få et EKG-signal uten å måtte koble overflateelektroder til pasienten. Du kan vise kurven for Leadless EKG i EKG-vinduet. Leadless EKG er tilgjengelig på og utenfor sykehus. Du finner mer informasjon i Avsnitt 3.12, Effektivisere oppfølgingskontroller med Leadless EKG, side 81. Cardiac Compass-rapport Cardiac Compass-rapporten gir et bilde av pasientens tilstand i løpet av de siste 14 månedene. Rapporten inneholder grafer som viser trender i forekomsten av arytmier, mengden fysisk aktivitet, hjertefrekvenser og behandling gitt av enheten. Dato- og hendelsesbenevninger gjør at du kan sammenligne trender fra ulike grafer. Rapporten kan også hjelpe deg med å vurdere effekten av behandling gitt av enheten eller medikamentell behandling. Du finner mer informasjon i Avsnitt 5.4, Vise langsiktige kliniske trender med Cardiac Compass-rapporten, side Kontrollere den aktuelle rytmen Den aktuelle rytmen kan gi indikasjoner på undersensing, oversensing av signaler fra fjerne signalkilder eller tap av erobring. Dette er grunnleggende paceproblemer som kan påvirke behandlingen. Problemene kan vanligvis løses ved å endre de programmerte innstillingene. Kontroller den aktuelle rytmen ved å se i EKG-vinduet og ved å skrive ut EGM- og Marker Channel-kurvene. Du kan også bruke testen Underlying Rhythm til å kontrollere pasientens underliggende rytme. Hvis du identifiserer problemer med pasientens aktuelle rytme, skal du gå gjennom enhetens innstillinger og endre disse i henhold til pasientens behov Kontrollere statusen til det implanterte systemet Du kan kontrollere at enheten og ledningene fungerer som de skal, ved å se på statusinformasjonen for enheten og ledningene og trenddataene for ledningene på Quick Look II-skjermbildet. Hvis du ønsker detaljert informasjon om hvordan du viser og tolker all informasjonen som er tilgjengelig fra Quick Look II-skjermbildet, kan du se Avsnitt 5.2, Vise et sammendrag av data som nylig er lagret, side Slik kontrollerer du indikatorene for batterispenning og enhetens status Advarsel! Skift ut enheten umiddelbart hvis programmereren viser en EOS-indikator. Enheten kan miste evnen til å pace, sense og gi behandling på riktig måte når EOS-indikatoren er vist. 108 Legehåndbok

109 1. Kontroller den viste batterispenningen og sammenlign den med Recommended Replacement Time (RRT). Du finner mer informasjon i Avsnitt A.1, Fysiske egenskaper, side 335. Merk! Den viste batterispenningen kan være midlertidig redusert hvis enheten har blitt ladet til et høyt energinivå i løpet av de siste 24 timene. 2. Kontroller ladetiden for siste opplading til full energi. Det kan være du kan redusere enhetens ladetid ved å øke intervallet mellom kondensatorformateringene. Du finner informasjon om hvordan du justerer intervallet mellom kondensatorformateringene i Avsnitt 9.5, Optimalisere ladetiden med Automatic Capacitor Formation, side Slik vurderes ytelsen til enheten og ledningene 1. For å gjennomgå trender i paceimpedans og amplitude på P- og R-bølger, må du velge knappen [>>] ved siden av trendgrafene på Quick Look II-skjermbildet. Programmereren viser en detaljert oversikt over automatisk sensing og impedansmålinger. Du finner mer informasjon om visning av trender for ledningsytelse i Avsnitt 5.9, Vise detaljerte data om enhetens og ledningenes ytelse, side Hvis du vil samle inn sanntidsinformasjon om enhetens og ledningenes ytelse under oppfølgingskontrollen, kan du utføre følgende tester: Test av ledningsimpedansen: Sammenlign testresultatene med tidligere målinger av ledningsimpedansen for å avgjøre om det har oppstått betydelige endringer siden forrige oppfølgingskontroll. Du finner mer informasjon i Avsnitt 10.3, Måle ledningsimpedansen, side 318. Test av sensingen: Sammenlign testresultatene med tidligere målinger av P-bølgeog R-bølgeamplitude. Du finner mer informasjon i Avsnitt 10.4, Utføre en Sensing-test, side 319. Test av paceterskelen: Bruk testen til å gjennomgå pasientens erobringsterskler. Finn riktig innstilling for amplitude og pulsbredde for å sikre erobring og forlenge batteriets levetid. Du finner mer informasjon i Avsnitt 10.2, Måle pacetersklene, side Kontrollere den kliniske effekten til det implanterte systemet Du kan bruke informasjonen som er tilgjengelig fra Quick Look II-skjermbildet og på utskrevne rapporter til å vurdere om enheten gir tilstrekkelig klinisk støtte til pasienten. Legehåndbok 109

110 Slik kontrollerer du om pacebehandlingen er effektiv 1. Snakk med pasienten for å bekrefte at vedkommende mottar tilstrekkelig stimulering til å utføre daglige gjøremål. 2. Kontroller paceprosentandelen på Quick Look II-skjermbildet og skriv ut en rapport om frekvenshistogrammer. 3. Skriv ut og gå gjennom Cardiac Compass-rapporten for å sammenligne med pasientens historikk. Ved hjelp av Cardiac Compass-trendene kan du finne ut det har vært noen endringer når det gjelder pasientaktivitet, pacebehandling og arytmier, i løpet av de siste 14 månedene. Du finner mer informasjon i Avsnitt 5.4, Vise langsiktige kliniske trender med Cardiac Compass-rapporten, side 123. Merk! Rapporten om frekvenshistogrammer kan også brukes til å kontrollere pasientens pace- og sensehistorikk Slik kontrollerer du om takykardideteksjonen er riktig Systemet sørger for diagnostisk episoderegistrering slik at du kan klassifisere pasientens takykardier nøyaktig. Gå gjennom de registrerte takykardiepisodene siden forrige kontroll og Quick Look II-observasjonene. Du finner mer informasjon i Avsnitt 5.5, Vise data om arytmiepisoder og velge innstillinger for datainnsamling, side 129. Feilidentifisering av episode Hvis episoderegistreringene indikerer at enheten har feilidentifisert pasientens rytme, skal du gå nøye gjennom takykardiepisode- og senseintegritetsdataene, Cardiac Compass-trenddataene og dataene som er lagret for andre episoder. Vurder å justere deteksjonsparameterne og SVT-deteksjonskriteriene om nødvendig. Du finner mer informasjon om hvordan du viser senseintegritetsdata i Avsnitt 7.1, Sense hjertets egenstimulering, side 178. Forsiktig! Vær forsiktig når du programmerer parameterne for deteksjon og sensing på nytt, slik at endringene ikke fører til uheldig påvirkning av VF-deteksjonen. Sørg for at tilstrekkelig sensing opprettholdes. Du finner mer informasjon i Avsnitt 7.1, Sense hjertets egenstimulering, side Slik kontrollerer du om takykardibehandlingen er riktig 1. Se etter om det er Medtronic CareAlert-meldinger relatert til behandlingen i Quick Look II-observasjonsdelen. For å se detaljerte data om Medtronic CareAlert-meldinger, velger du Data > Alert Events. 2. Kontroller registreringene av takykardiepisoder for å finne ut hvilken effekt behandlingene har hatt. 3. Juster behandlingsparameterne om nødvendig. 110 Legehåndbok

111 Slik kontrollerer du om den kardiale resynkroniseringsbehandlingen er effektiv For å finne ut om enheten gir riktig kardial resynkroniseringsbehandling (CRT), kan du se på Initial Interrogation Report eller Quick Look II-skjermbildet. 1. Gå gjennom Quick Look II-observasjonene relatert til prosentandelen av ventrikkelpacing eller ventrikulære senseepisoder. 2. Kontroller de lagrede Ventricular Sensing Episode-registreringene for å fastsette kontinuiteten og effekten til CRT-pacingen. Du finner mer informasjon i Avsnitt 6.3, Samle inn og vise Ventricular Sensing Episode-data, side Skriv ut og gå gjennom rapporten om frekvenshistogrammer for å få mer informasjon om atrie- og ventrikkelpacing generelt. 4. Skriv ut og gå gjennom Cardiac Compass-rapporten for å få informasjon om pasientaktivitet og hjertefrekvensvariabilitet. Hvis det ikke er levert kontinuerlig CRT, bør du vurdere følgende programmeringsvalg: Utfør grunnleggende programmeringsendringer for å øke øvre trackingfrekvens eller redusere den totale atriale refraktærperioden. Du finner mer informasjon om den totale atriale refraktærperioden i Avsnitt 7.1, Sense hjertets egenstimulering, side 178. Aktiver Ventricular Sense Response, Atrial Tracking Recovery eller Conducted AF Response for å oppnå mer kontinuerlig CRT. 5.2 Vise et sammendrag av data som nylig er lagret Ved begynnelsen av en pasientkontroll er det nyttig å få en rask oversikt over enhetens funksjon og pasientens tilstand siden forrige oppfølgingskontroll. Dette kan hjelpe deg til å avgjøre om du må se nærmere på diagnostiske data eller programmere enheten på nytt for at behandlingen skal bli optimal for pasienten. Quick Look II-skjermbildet gir en oversikt over de viktigste indikatorene for systemets funksjon og pasientens tilstand. Her finner du lenker til mer detaljert status- og diagnoseinformasjon som er lagret i enheten. Statusinformasjonen for enheten og ledningene angir om systemet fungerer som forventet. Informasjonen om arytmiepisoder og -behandlinger gir et bilde av pasientens kliniske status siden forrige oppfølgingskontroll. Systemdefinerte observasjoner varsler deg om uventede tilstander og gir forslag til hvordan enhetens innstillinger kan optimaliseres. Merk! Quick Look II-skjermbildet viser informasjonen som er samlet inn siden forrige pasientkontroll og lagret i enhetens minne. Programmeringsendringer som ble gjort i løpet av gjeldende kontroll, kan også påvirke Quick Look-observasjonene. Legehåndbok 111

112 5.2.1 Slik viser du skjermbildet Quick Look II Quick Look II-skjermbildet vises automatisk etter at pasientkontrollen er startet. Du kan også få tilgang til Quick Look II-skjermbildet via Data-symbolet. Velg Data-symbolet Quick Look II Du kan oppdatere Quick Look II-dataene under en kontroll ved å foreta en ny avlesning av enheten Informasjon på skjermbildet Quick Look II Quick Look II-skjermbildet viser informasjon i fem deler. Figur 23. Quick Look II-skjermbildet 1 Batteriinformasjon 2 Ledningsstatus og -trender 3 Informasjon om pacing og sensing 4 Informasjon om arytmiepisoder 5 Observasjoner Hvis du velger en av de viste observasjonene og mer informasjon om den valgte observasjonen er tilgjengelig, blir [>>]-knappen aktiv. Du kan bruke [>>]-knappen til å se på relevant informasjon. 112 Legehåndbok

113 Kontrollere enhetens og ledningenes status Batteriinformasjon Batterispenningen måles ved begynnelsen av kontrollen. Batterispenningen vises på Quick Look II-skjermbildet og blir skrevet ut i Initial Interrogation Report. Batterispenningen måles også automatisk daglig kl Hvis 3 etterfølgende automatiske spenningsmålinger er mindre enn eller lik RRT-nivået (Recommended Replacement Time), vises datoen da batteriet nådde RRT sammen med batterispenningen på Quick Look II-skjermbildet og i Initial Interrogation Report. Se Avsnitt A.3, Utskiftingsindikatorer, side 339 for å få informasjon om RRT-verdien. Skjermbildet Battery and Lead Measurements og den tilhørende rapporten viser de siste spenningsmålingene for batteriet, i tillegg til RRT-indikatoren med dato og klokkeslett, hvis det er relevant. Full Charge-informasjonen viser datoen og tiden det tok sist gang kondensatorene ble ladet opp fra 0 J til full energi. Trykk på [>>]-knappen for å se flere data om batteriets og ledningenes ytelse. Du finner mer informasjon, inkludert informasjon om batteriets RRT, i Avsnitt 5.9, Vise detaljerte data om enhetens og ledningenes ytelse, side 145. Ledningsstatus og -trender Ved hjelp av informasjonen om ledningsstatus kan du vurdere ytelsen og integriteten til ledningene og identifisere eventuelle unormale forhold. Kolonnen Last Measured viser den siste ledningsimpedansen som ble målt for hver ledning. Velg [>>]-knappen i Last Measured -kolonnen for å se mer detaljerte elektrodemålinger og relevante programmerte innstillinger. Trendgrafene på Quick Look II-skjermbildet viser ledningsimpedans og senseamplitudemålinger registrert i løpet av de siste 12 månedene. Velg [>>]-knappen ved siden av den aktuelle trendgrafen for å se mer detaljert informasjon om ledningsytelsen. De detaljerte trendgrafene viser opptil 15 av de siste daglige målingene og opptil 80 ukentlige sammendragsmålinger (laveste, høyeste og gjennomsnittlige verdi for hver uke). Du finner mer informasjon om grafene for ledningsytelse i Avsnitt 5.9, Vise detaljerte data om enhetens og ledningenes ytelse, side Kontrollere pasientens tilstand Informasjon om pacing og sensing Ved hjelp av denne informasjonen kan du vurdere pasientens AV-overledningsstatus og evaluere effekten av enhetens programmerte innstillinger. Legehåndbok 113

114 Informasjonen vedrørende atrie- og ventrikkelpacing og -sensing vises som prosentandeler av den totale tiden i løpet av rapporteringsperioden. Dette omfatter prosentandelen av tiden da det oppstod AS-VS-, AS-VP-, AP-VS- og AP-VP-hendelsessekvenser. Prosentandelen av tiden som pasienten hadde AT/AF, kan hjelpe deg med å vurdere behovet for å justere pasientens enhet eller medikamentelle behandling. 5 Merk! Tellerne for pace- og sensehendelser teller ikke alle hendelser som registreres av enheten. En ventrikulær sikkerhetspacing anses for eksempel som en pacing, og den foregående ventrikulære sensingen telles ikke. På grunn av avrunding er det ikke sikkert summen av prosentandelene blir 100 %. Informasjon om arytmiepisoder Denne delen viser antall behandlede og avleste arytmiepisoder som har forekommet siden forrige pasientkontroll. Den viser også antall støt som ble gitt siden forrige kontroll. Velg [>>]-knappen for å gå gjennom detaljer for alle arytmiepisodene. Informasjon om skjermbildet for arytmiepisoder finner du i Avsnitt 5.5, Vise data om arytmiepisoder og velge innstillinger for datainnsamling, side Quick Look II-observasjoner Observasjoner er basert på analysen av programmerte parametere og data som er samlet inn siden forrige kontroll. Disse typene observasjoner kan forekomme: Observasjoner vedrørende enhetsstatus informerer deg når enheten nærmer seg RRT eller End of Service (EOS). Det blir også rapportert en observasjon ved en uregelmessighet i ladekretsen eller ved resetting av enheten. Observasjoner vedrørende ledninger rapporterer om eventuelle problemer med ledningenes senseintegritet eller eventuell forflytning av ledningen. Du kan også bli varslet om mulige inkonsekvenser i programmeringen av ledningspolaritet. Observasjoner vedrørende parametere varsler om inkonsekvenser i programmeringen av deteksjons- og behandlingsparametere. Ett eksempel på dette er hvis enkelte parameterinnstillinger fører til at en behandling blir deaktivert. 5 AT-/AF-tiden beregnes fra AT/AF Onset-punktet. Du finner mer informasjon i Avsnitt 8.1, Detektere atrietakykardier, side Legehåndbok

115 Observasjoner vedrørende diagnostiske data rapporterer om betydningsfulle arytmiepisoder. Eksempler på dette er blant annet forskjellige typer arytmier som forekommer samtidig, eller episoder som behandlingen ikke virket på. Forhold som hindrer effektiv innsamling av diagnostiske data, blir også rapportert. Medtronic CareAlert-observasjoner kan rapportere om forhold relatert til systemets eller enhetens ytelse og om visse forhold relatert til hjerterytmen. Du finner mer informasjon i Avsnitt 5.3, Automatiske meldinger om kliniske hendelser og systemhendelser, side 116. Observasjoner vedrørende klinisk status varsler om unormale pasienttilstander, for eksempel lavt aktivitetsnivå, uventet høy hjertefrekvens eller høy arytmibelastning. Hvis du velger en av de viste observasjonene og mer informasjon om den valgte observasjonen er tilgjengelig, blir [>>]-knappen aktiv. Du kan bruke [>>]-knappen til å se på relevant informasjon. Innstille betingelser for kliniske statusobservasjoner De kliniske statusobservasjonene i forbindelse med høy arytmibelastning og høye hjertefrekvenser utløses av programmerbare betingelser. Hvis AT-/AF-belastningen eller ventrikkelfrekvensen under AT/AF overskrider den programmerte terskelen, vil den aktuelle observasjonen vises på Quick Look II-skjermbildet. Velg Params-symbolet Alert AT/AF Burden and Rate Settings AT/AF Daily Burden Avg. V. Rate During AT/AF Burden Avg. V. Rate During AT/AF V. Rate Merk! Selv om terskelparameterne for disse observasjonene blir programmert på oppsettskjermbildet til CareAlert fra Medtronic, er AT/AF Daily Burden Alert and Avg. V. Rate During AT/AF Burden Alert permanent programmert til Off (Observation only). Meldinger om slik klinisk informasjon vises bare som observasjoner på Quick Look II-skjermbildet. Legehåndbok 115

116 5.3 Automatiske meldinger om kliniske hendelser og systemhendelser Viktige kliniske hendelser og systemhendelser kan forekomme i perioden mellom de planlagte pasientkontrollene. Disse hendelsene kan gjelde tilgjengeligheten til relevante kliniske data som er lagret i enhetens minne, eller feilprogrammerte innstillinger eller systemproblemer som bør undersøkes. Ved tidlig deteksjon og melding om slike hendelser kan du raskt sette inn nødvendige tiltak slik at pasienten får riktig behandling Systemløsning: Medtronic CareAlert-meldinger Enheten leter kontinuerlig etter bestemte sett med kliniske hendelser og systemhendelser som kan forekomme mellom planlagte oppfølgingskontroller. Hvis enheten detekterer at en bestemt klinisk hendelse eller systemhendelse har forekommet, reagerer den med å aktivere en Medtronic CareAlert-melding. En Medtronic CareAlert-melding kan enten være et lydsignal som enheten avgir i et bestemt mønster for å varsle pasienten, eller et lydløst trådløst signal som sendes til pasientens Medtronic PatientLook-indikator, modell 2490R. Når pasienten hører et lydsignal fra enheten eller ser en lysende Medtronic CareAlert-statuslampe på indikatoren, kan vedkommende handle i henhold til dine instruksjoner Bruke Medtronic CareAlert-meldingene Medtronic CareAlert-meldingene kan være definert av brukeren eller av systemet, og de har to ulike prioritetsnivåer. Brukerdefinerte meldinger kan programmeres med høy eller lav prioritet, og de kan slås av eller på. Systemdefinerte meldinger har høy prioritet, og de er alltid slått på. Ved meldinger med høy prioritet avgis et høyt/lavt dobbelt lydsignal. Ved meldinger med lav prioritet avgis et intermitterende av/på-lydsignal. Lydsignaler med høy prioritet kan angi at det er et problem med systemet som krever umiddelbar oppmerksomhet. Meldingene vises på Quick Look II-skjermbildet på Medtronic Carelink-programmereren, modell 2090, under en pasientkontroll. Når en melding er aktivert, avgir enheten det aktuelle lydsignalet enten på et visst tidspunkt på dagen eller ved faste intervaller. Lydsignalet avgis så hver dag på det bestemte tidspunktet eller ved det bestemte intervallet til du sletter meldingen med programmereren. Lydsignalet for eventuelle aktiverte meldinger avgis også når pasientmagneten plasseres over enheten. Du kan vise de detaljerte meldingsdataene ved hjelp av programmereren under en pasientkontroll. Merk! En Carelink-overføring sørger ikke for at lydsignalet for en CareAlert-melding slutter å lyde. Lydsignalet fortsetter å lyde til meldingen slettes med programmereren. 116 Legehåndbok

117 Merk! Så snart en Carelink-melding for en bestemt alarmtilstand er overført, forekommer det ikke flere overføringer for denne alarmtilstanden før meldingen har blitt slettet med programmereren Brukerdefinerte meldinger (programmerbare) Brukerdefinerte meldinger Number of Shocks Delivered in an Episode All Therapies in a Zone Exhausted for an Episode Meldinger om lednings- og enhetsintegritet Lead Impedance Out of Range RRT, Battery Voltage Low Excessive Charge Time EOS VF Detection Off, 3+ VF eller 3+ FVT Rx Off Number of Shocks Delivered in an Episode angir om antallet støt gitt i en VT-/VF-episode overskrider eller tilsvarer den programmerte terskelen for antall støt. All Therapies in a Zone Exhausted for an Episode angir at en bestemt VF-, VT- eller FVT-episode ble detektert på nytt etter at alle de programmerte behandlingene for denne typen episode var brukt. Lead Impedance Out of Range gir beskjed om at den daglige målingen av ledningsimpedansen har resultater som er utenfor forventede verdier, noe som kan tyde på at ledningen er forflyttet eller feil tilkoblet. Du kan programmere denne meldingen for hver ledning, men alle meldinger om ledningsimpedans må ha samme prioritetsnivå. Meldinger om ledningsimpedans påvirkes ikke av modusen for bradykardipacing. En melding om impedansen til en atrieledning avgis for eksempel selv om enheten er programmert til VVI- eller VVIRmodus. Low Battery Voltage angir at batterispenningen har vært lik eller under RTT-nivået (Recommended Replacement Time) ved tre fortløpende daglige målinger. Excessive Charge Time EOS angir at ladeperioden tilsvarer eller overskrider terskelen for ladetid. VF Detection Off, 3+ VF eller 3+ FVT Rx Off angir at én eller flere av følgende tilstander har oppstått og vart i minst seks timer siden forrige programmering: VF-deteksjon har vært slått av; tre eller flere VF-behandlinger har vært slått av; eller FVT-deteksjon er programmert til via VF og tre eller flere FVT-behandlinger har vært slått av. a a Lydsignalet for VF Detection Off, 3+ VF eller 3+ FVT Rx Off utløses hver sjette time inntil meldingen slettes. Merk! Parametere for meldingene AT/AF Daily Burden og Avg. V. Rate During AT/AF står også oppført på skjermbildet Clinical Management Alerts. Off (Observation only) er den eneste tilgjengelige innstillingen for parameterne AT/AF Daily Burden Alert Enable og Avg. V. Rate During AT/AF Alert Enable. Terskelparameterne for disse meldingene kan programmeres. Når de programmerte tersklene overskrides, vises meldingene som observasjoner på Quick Look II-skjermbildet. Legehåndbok 117

118 Systemdefinerte meldinger (ikke-programmerbare) Electrical Reset Occurred Charge Circuit Timeout Occurred No Therapies Due to DOO/VOO/AOO Mode Active Can Off, SVC (HVX) Lead Not Detected Unsuccessful Wireless Transmission Electrical Reset Occurred angir at det har vært en resetting av enheten som kan kreve ny programmering. Enheten avgir umiddelbart et lydsignal med høy prioritet som gjentas hver 20. eller 9. time, avhengig av hvilken type elektrisk resetting det dreier seg om. Kontakt Medtronic-representanten umiddelbart hvis en Electrical Reset Occurred-melding aktiveres. I Avsnitt B.5, Parametere for Medtronic CareAlert, side 357 finner du innstillingene for elektrisk resetting. a Charge Circuit Timeout Occurred angir at ladetiden har overskredet maksimal tillatt tid for kondensatorlading. Enheten avgir umiddelbart et lydsignal med høy prioritet som gjentas hver 20. time. Kontakt Medtronic-representanten hvis en Charge Circuit Timeout-melding aktiveres. No Therapies Due to DOO/VOO/AOO Mode angir at enheten er programmert til DOO-, VOO- eller AOO-pacemodus og derfor ikke gir pacebehandling. Enheten avgir daglig et lydsignal med høy prioritet på det programmerte tidspunktet. Active Can Off, SVC (HVX) Lead Not Detected angir at Active Can-funksjonen er deaktivert hvis det ikke finnes en SVC-ledning, fordi det ikke er en egnet defibrilleringsbane. Enheten avgir daglig et lydsignal med høy prioritet på det programmerte tidspunktet. Unsuccessful Wireless Transmission angir at enheten gjorde forsøk på trådløs overføring, men at overføringen fremdeles ikke hadde lykkes etter en periode på 72 timer med et forsøk hver tredje time. a Et lydsignal for elektrisk resetting avgis umiddelbart og deretter hver 20. time. Men hvis den elektriske resettingen deaktiverer takykardideteksjon- og -behandling, avgis lydsignalet hver 9. time. Kontakt Medtronicrepresentanten hvis det avgis et lydsignal for elektrisk resetting. I Avsnitt B.5 finner du informasjon om programmerbare innstillinger for en bestemt parameter Meldinger med trådløst signal Hvis det oppstår en klinisk hendelse eller en systemhendelse og enheten er programmert til å varsle pasienten ved hjelp av hjemmemonitoren, forsøker enheten automatisk å opprette trådløs kommunikasjon med Medtronic PatientLook-indikatoren, modell 2490R. De aktuelle Medtronic CareAlert-statuslampene tennes deretter på indikatoren for å varsle pasienten. Lampene fortsetter å lyse til pasienten bekrefter dem ved å trykke på Start/stopp-knappen på indikatoren. Pasienten skal deretter handle i henhold til dine instruksjoner. Hvis pasienten ikke bekrefter lampene innen en viss tid, avgir indikatoren et lydsignal helt til pasienten trykker på Start/stopp-knappen. 118 Legehåndbok

119 Line Phone Medtronic MAXIMO II CRT-D Indikatoren kommuniserer tilbake til enheten når dataoverføringen er fullført. Hvis en dataoverføring ikke lykkes første gang, forsøker enheten å kommunisere med indikatoren hver 3. time til overføringen lykkes. Hvis en overføring fremdeles ikke har lykkes etter 72 timer, avgir enheten et lydsignal på det fastsatte klokkeslettet som du har valgt for pasienten. En overføring består av data for alle aktive meldinger. Merk! Når en trådløs melding er overført med vellykket resultat, overfører ikke enheten data trådløst for denne bestemte meldingen før det foretas en avlesning på sykehuset med en Medtronic CareLink-programmerer, modell 2090, selv om terskelen for denne meldingen nås igjen i mellomtiden. Enheten fortsetter imidlertid å avgi lydsignaler for alle aktive meldinger daglig i perioden mellom pasientkontrollene. Derfor kan det være lurt å slå på lydsignalet for enkelte meldinger selv om du ellers ville foretrekke å ikke gjøre det. Figur 24. Meldinger med trådløst signal 1 Enheten detekterer en meldingstilstand og oppretter trådløs kommunikasjon med hjemmemonitoren. 2 Når pasienten ser at Medtronic CareAlert-statuslampen lyser, kontakter vedkommende sykehuset Meldinger med lydsignal Hvis det oppstår en klinisk tilstand eller en systemtilstand og enheten er programmert til å varsle pasienten med lydsignaler, avgir enheten lydsignaler enten på et bestemt programmert tidspunkt på dagen eller ved faste intervaller. Gi pasienten beskjed om å ringe sykehuset hvis vedkommende hører lydsignaler fra enheten, slik at du raskt kan sørge for at lydsignalene blir tolket og nødvendige tiltak blir iverksatt. Lydsignalene varer i opptil 10 s og skal kunne overdøve det vanlige støynivået i huset. Hvis meldinger med høy og lav prioritet er aktive samtidig, er det lydsignalet for meldingen med høy prioritet som avgis på det bestemte tidspunktet eller ved det faste intervallet. Legehåndbok 119

120 Selv om systemet har to ulike lydsignaler for meldinger med høy og lav prioritet i forbindelse med kliniske hendelser, er det viktig å huske på at lydsignalene for systemhendelser og alvorlige kliniske hendelser kan høres identiske ut for pasienten. Fordi lydsignalene kan høres identiske ut, er et ikke sikkert pasienten klarer å skille mellom en melding for en systemhendelse og en melding for en klinisk hendelse. Hensikten med lydsignalfunksjonen er å varsle pasienten om å kontakte deg. Vær oppmerksom på at en pasient som har mottatt lydsignaler, kontakter deg for å finne ut hvilken type melding det dreier seg om, hvilken informasjon enheten har registrert og hvordan du tolker dataene for å ivareta pasientens totale behandlingsplan. Informasjonen som er relatert til meldingen, inkludert meldingstype og detaljerte funn, er kun tilgjengelig for pasienten gjennom samtale med legen Velge tidspunkt for lydsignal Du kan velge hvilket tidspunkt på dagen lydsignalet skal avgis. Lydsignalet avgis hver dag på det bestemte tidspunktet frem til enheten avleses. Velg et tidspunkt da det er størst sannsynlighet for at pasienten eller en pårørende vil høre lydsignalet. Følgende pasientrelaterte faktorer kan påvirke valget av tidspunkt: sannsynligheten for at pasienten vil oppholde seg i støyfrie omgivelser pasientens daglige rutiner, for eksempel medisineringsrutiner som kan svekke årvåkenheten pasientens hørsel sannsynligheten for at det er pårørende til stede som også kan høre lydsignalene Merk! Lydsignalene for Electrical Reset, Charge Circuit Timeout og VF Detection Off, 3+ VF, or 3+ FVT Rx Off kan avgis på andre tidspunkter enn det som er programmert. Hvis hendelsen som aktiverer meldingen, er intermitterende, kan det være hendelsen ikke er til stede når lydsignalet avgis. Tidspunktet for meldingen er basert på enhetens interne klokke og tar ikke hensyn til endringer i tidssonen Velge tidspunkt for lydsignal Velg Params-symbolet Alert Alert Time Device Tone Alert Time 120 Legehåndbok

121 Merk! Enkelte systemdefinerte (ikke-programmerbare) beskjeder gir en alarm i den programmerte alarmtiden. Feltet Alert Time vises ikke hvis alle alarmene som er definert av legen (programmerbare) er programmert til Off. Feltet Alert Time kan vises ved å programmere en av de programmerbare alarmene til On. Programmer deretter en alarmtid for de ikke-programmerbare alarmene. Til slutt programmerer du den programmerbare alarmen igjen til Off Gi instruksjoner til pasienten Det er viktig at pasienten forstår at det kan komme lydsignaler for Medtronic CareAlert-meldinger fra enheten. Sørg for at pasienten vet hva som skal gjøres når enheten avgir slike lydsignaler. Advarsel! Sørg for at pasienten forstår at pasientmagneten ikke må holdes eller oppbevares over enheten. Gjør pasienten oppmerksom på at enhetens ytelse er midlertidig svekket så lenge magneten er plassert over enheten, og at magneten må flyttes bort fra enheten for å gjenopprette normal ytelse. Gi pasienten beskjed om ALLTID å kontakte deg umiddelbart hvis det avgis lydsignaler fra enheten. Fortell pasienten hvilket tidspunkt på dagen lydsignalet vil avgis. Hvis det avgis lydsignal for en melding, kan pasienten forvente at dette lydsignalet vil avgis hver dag frem til enheten avleses. Hvis pasienten har en hjemmemonitor, må du gjøre vedkommende oppmerksom på at hvis det ikke har lykkes å overføre en melding til monitoren innen 72 timer, så avgis et lydsignal med høy prioritet hver dag på det programmerte tidspunktet. Gjør pasienten oppmerksom på at det programmerte tidspunktet ikke blir justert i henhold til endringer i tidssonen. Gjør pasienten oppmerksom på at enheten kan komme til å avgi et kontinuerlig testlydsignal eller et lydsignal for en aktiv melding hvis vedkommende oppholder seg i nærheten av sterke elektromagnetiske felter, for eksempel en tyveridetektor. Gjør pasienten oppmerksom på at enhetens ytelse er midlertidig svekket i slike situasjoner, og at vedkommende må flytte seg bort fra kilden til forstyrrelsen for å gjenopprette normal ytelse. Pasienten må også forstå hensikten med pasientmagneten samt hvordan og når den skal brukes. Sørg for at pasienten vet at når pasientmagneten plasseres over enheten, så lyder lydsignalet for eventuelle aktive Medtronic CareAlert-meldinger. Vis hvordan pasientmagneten plasseres over enheten for å spille av lydsignalene, og gå gjennom håndboken for pasientmagneten med pasienten. Pasienten kan bruke den sammenbrettede håndboken for pasientmagneten som et referansekort. Legehåndbok 121

122 5.3.5 Demonstrere lydsignalene Under en pasientkontroll kan du demonstrere lydsignalene med høy og lav prioritet og testlydsignalet ved å velge [Demonstrate Tones ] på Medtronic CareAlert-skjermbildet på programmereren. Du kan også demonstrere lydsignalet med høy eller lav prioritet eller testlydsignalet ved hjelp av pasientmagneten. Når pasientmagneten er plassert over enheten, lyder lydsignalene for eventuelle aktive meldinger. Hvis det ikke er noen aktive meldinger, avgir enheten et kontinuerlig testlydsignal Demonstrere lydsignalene Velg Params-symbolet Alert Demonstrate Tones Velg [High-Urgency Condition Met], [Low-Urgency Condition Met] og [No Conditions Met] Hensyn: Medtronic CareAlert-meldinger Meldinger på pasientens hjemmemonitor Meldingene på pasientens hjemmemonitor er kun programmerbare når feltet Patient Home Monitor på programmererens skjerm er programmert til Yes. Gjentatte meldinger Hvis en programmerbar Medtronic CareAlert-melding aktiveres så ofte at den mister sin kliniske verdi, kan det være lurt å justere terskelen for meldingen, programmere enheten slik at behandlingen gir bedre effekt, eller slå av meldingen Programmere Medtronic CareAlert-meldinger Velg Params-symbolet Alert Clinical Management Alerts Lead/Device Integrity Alerts 122 Legehåndbok

123 5.3.8 Evaluere Medtronic CareAlert-meldinger Enheten lagrer inntil 13 meldinger i Medtronic CareAlert Events-loggen. Hver melding loggføres med datoen og klokkeslettet for meldingen, en beskrivelse av hendelsen, og målingen eller informasjonen som forårsaket meldingen. For å unngå overflødige registreringer i loggen, blir en melding bare registrert den første gangen meldingsbetingelsen oppfylles etter siste kontroll. Meldingsdataene kan bare slettes når du sletter alle dataene fra enheten på skjermbildet Data Collection Setup. Velg Data-symbolet Alert Events Figur 25. Medtronic CareAlert Events-loggen 5.4 Vise langsiktige kliniske trender med Cardiac Compass-rapporten En analyse av klinisk informasjon som er samlet inn over lang tid, kan gjøre det lettere å følge endringer i pasientens tilstand og se disse endringene i sammenheng med variasjoner i programmeringen av enheten, medisinering, pasientaktiviteter eller symptomer. Cardiac Compass-rapporten gir et bilde av pasientens tilstand i løpet av de siste 14 månedene. Grafer viser trender i forekomsten av arytmier, mengden fysisk aktivitet, hjertefrekvenser og behandling gitt av enheten. Dato- og hendelsesbenevninger gjør at du kan sammenligne trender fra ulike grafer. Rapporten kan også hjelpe deg med å vurdere effekten av behandling gitt av enheten eller medikamentell behandling. Legehåndbok 123

124 Cardiac Compass-trenddata er bare tilgjengelige som en utskrevet rapport. Cardiac Compass-rapporten er basert på data og målinger som samles inn daglig. Datalagringen for Cardiac Compass-rapporten skjer automatisk. Oppsett er ikke nødvendig. Enheten begynner å lagre data så snart den er implantert. Deretter lagrer enheten daglig et sett med Cardiac Compass-data. Lagringen fortsetter til lagringskapasiteten på 14 måneder er fylt. Deretter overskrives de eldste dataene med nye data. Merk! Tidsangivelsene som vises på rapporten, er basert på enhetens interne klokke. Du kan ikke slette Cardiac Compass-trenddataene manuelt Slik skriver du ut Cardiac Compass-rapporten Du kan skrive ut Cardiac Compass-rapporten via Data-symbolet eller Reports-symbolet. Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Cardiac Compass Trends (kun rapport) Velg Reports-symbolet Available Reports Cardiac Compass Trends Informasjon på Cardiac Compass-rapporten Cardiac Compass-rapporten viser hendelser som har forekommet i løpet av rapporteringsperioden. Den viser også trendgrafer som kan hjelpe deg med å vurdere frekvensen av VT-/VF-arytmier, AT-/AF-arytmier, pacing og frekvensrespons, samt informasjon relatert til hjertesvikt. 124 Legehåndbok

125 Hendelsesinformasjon Figur 26. Hendelsesbenevninger Indikator for gjeldende kontroll 2 Indikator for siste kontroll 3 Indikator for høyvoltsbehandling Programmering og avlesning av hendelser Rapporten viser når enheten ble avlest eller programmert, for å vise mulige korrelasjoner mellom endringer i enhetens parametere og andre kliniske trender. Når pasienten evalueres under en pasientkontroll, registrerer rapporten en I for dagen da enheten avleses, og en P for dagen da en programmerbar parameter endres (unntatt midlertidige endringer). Hvis enheten avleses og programmeres samme dag, vises det bare en P. Når pasienten evalueres under en kontroll utenfor sykehuset ved hjelp av hjemmemonitoren, registrerer rapporten en I som er understreket. To vertikale linjer går gjennom alle grafene for å angi begynnelsen av pågående kontroll og begynnelsen av forrige kontroll, hvis det er relevant. Ett eller flere støt per dag Rapporten angir at det er gitt et støt på en dag som enheten har levert en høyvoltsbehandling (automatisk defibrillering eller elektrokonvertering). Hver benevning angir at det er levert én eller flere høyvoltsbehandlinger på én dag. Legehåndbok 125

126 Vurdere informasjon om VT-/VF-arytmier Figur 27. Trendgrafer for VT-/VF-arytmier Behandlede VT-/VF-episoder per dag Informasjon om tidligere forekomst av ventrikkeltakykardier kan være nyttig for å avdekke korrelasjoner mellom opphopninger av episoder og andre kliniske trender. Hver dag registrerer enheten det totale antallet spontane VT- og VF-episoder som det ble startet en behandling for. Dette kan omfatte behandlinger som ble startet og avbrutt. Det omfatter ikke episoder som kun ble overvåket. Ventrikkelfrekvens under VT/VF Denne trenden kan gi en indikasjon på effektene som antiarytmika har på VT- og VF-frekvensen, og gi en bedre forståelse av sikkerhetsmarginene for deteksjon. Grafen viser median ventrikkelfrekvens under spontane VT- og VF-episoder. Flere punkter på én dag representerer flere episoder med forskjellig medianfrekvens. De horisontale linjene angir de programmerte deteksjonsfrekvensene VF, VT og FVT, hvis dette er relevant. Ikke-vedvarende VT-episoder per dag Denne trenden kan hjelpe deg til å finne sammenhengen mellom pasientsymptomer (for eksempel hjertebank) og ikke-vedvarende VT-episoder, og den kan indikere at det er behov for videre undersøkelse av pasientens status. 126 Legehåndbok

127 Vurdere informasjon om AT-/AF-arytmier Figur 28. Trendgrafer for AT-/AF-arytmier Totalt tid med AT/AF per dag Denne trenden kan hjelpe deg med å vurdere behovet for å justere pasientens enhets- eller medikamentbaserte behandling. Den kan også avsløre at det finnes asymptomatiske episoder av AT/AF. Enheten registrerer pasientens totale tid med atriearytmi per dag. 6 Denne trenden kan rapporteres i timer (0 til 24) eller minutter (0 til 60) per dag, avhengig av maksimal varighet per dag. Ventrikkelfrekvens under AT/AF Du kan bruke denne trenden til følgende: Finne sammenhengen mellom pasientsymptomer og rask ventrikkelrespons på AT/AF. Vurdere sikkerhetsmarginene for VT-/VF-deteksjon og modifisere programmeringen for å unngå å behandle hurtig overledet AT/AF som VT/VF. Foreskrive eller titrere antiarytmika og frekvensregulerende medikamenter. Vurdere effekten av en AV-knuteablasjon. Det tegnes daglig inn mediane ventrikkelfrekvenser i grafen under episoder med atriearytmi. De vertikale linjene viser den daglige forskjellen mellom medianfrekvensen og maksimal senset ventrikkelfrekvens. Flere punkter på én dag representerer flere episoder med forskjellig medianfrekvens. De horisontale linjene angir de programmerte deteksjonsfrekvensene VF, VT og FVT, hvis dette er relevant. 6 AT-/AF-tiden beregnes fra AT/AF Onset-punktet. Du finner mer informasjon i Avsnitt 8.1, Detektere atrietakykardier, side 231. Legehåndbok 127

128 Vurdere informasjon om pacing og frekvensrespons Figur 29. Trendgrafer for pacing og frekvensrespons Paceprosent per dag Denne trenden viser pacingen over tid og kan hjelpe deg til å identifisere paceendringer og -trender. Grafen viser hvor stor prosentandel av alle hendelser som oppstår hver dag, som utgjør atriepacing og ventrikkelpacing. Prosentandelen beregnes ut fra de daglige tellingene av AS-VS-, AS-VP-, AP-VS- og AP-VP-hendelsessekvenser. Refraktære atriehendelser er ekskludert. Gjennomsnittlig ventrikkelfrekvens Hjertefrekvensene om dagen og natten gir informasjon som kan ha følgende kliniske bruksområder: objektive data for å finne sammenhengen med pasientsymptomer indikasjoner på autonom dysfunksjon eller symptomer på hjertesvikt informasjon om døgnvariasjoner For denne trenden er dag definert som 12-timersperioden mellom kl. 08,00 og 20,00 og natt som 4-timersperioden mellom midnatt og kl. 04,00 (i henhold til enhetens interne klokke). 128 Legehåndbok

129 Pasientaktivitet Trenden for pasientaktivitet kan gi følgende informasjon: en objektiv måling av pasientens respons på endringer i behandlingen resultater hos pasienter med implantert defibrillator (i tillegg til for eksempel målt livskvalitet) informasjon om pasientens treningsrutiner en tidlig indikator på progressive sykdommer som hjertesvikt, som forårsaker tretthet og dermed redusert aktivitet Enheten bruker data fra akselerasjonsmåleren for frekvensrespons til å fastsette daglig pasientaktivitet Vurdere informasjon om hjertesvikt Figur 30. Trendgraf for hjertesvikt Hjertefrekvensvariabilitet Redusert variabilitet i pasientens hjertefrekvens kan hjelpe deg med å identifisere dekompensert hjertesvikt. Enheten måler hvert atrieintervall og beregner mediant atrieintervall hvert 5. min. Den beregner deretter en variabilitetsverdi (i ms) for hver dag og tegner inn denne. Merk! Beregningen av hjertefrekvensvariabilitet omfatter ikke hendelser som oppstår under arytmiepisoder. 5.5 Vise data om arytmiepisoder og velge innstillinger for datainnsamling Systemet har en klinisk orientert logg over arytmiepisoder der du raskt kan vise sammendrag og detaljerte diagnostiske data for arytmiepisoder. Episodeinformasjonen er tilgjengelig i flere formater, inkludert intervalldiagrammer, EGM-data og tekstsammendrag. Du kan bruke de ulike filtreringsverktøyene til å velge nøyaktig hvilken type data som skal vises. Legehåndbok 129

130 5.5.1 Slik viser du data om arytmiepisoder Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Arrhythmia Episodes Vise episodeloggen Episodeloggen vises på den øvre delen av Arrhythmia Episodes-skjermbildet. Den inneholder følgende sammendragsinformasjon om episodene som for øyeblikket er lagret i enhetens minne: episodetype eventuelt antall leverte ATP-sekvenser eventuelt antall leverte støt eller levert energi om den siste behandlingen som ble levert, var vellykket episodens dato, klokkeslett og varighet gjennomsnittet av atriale og ventrikulære slag i minuttet maksimalt antall ventrikulære slag i minuttet om EGM-data er tilgjengelige for episoden 130 Legehåndbok

131 Figur 31. Episodelogg 1 Bruk rulleknappene til høyre i loggområdet for å gå gjennom listen med lagrede episoder. 2 Bruk knappene [Next] og [Previous] til å vise neste eller forrige episode i episodeloggen. 3 Bruk avkrysningsboksene VT/VF, AT/AF og SVT til å velge hvilken type episoder du ønsker å vise. 4 Bruk filteret i rullegardinmenyen View for å begrense visningen til episoder med bestemte egenskaper. 5 Bruk feltet > for å vise episoder som varer lenger enn den spesifiserte tiden. Avg bpm A/V For AT-/AF-, VT Monitor- og VT-NS-episoder er Avg bpm A/V et gjennomsnitt av A/V-sykluslengden gjennom hele episoden. For VT-/VF- og SVT-episoder er Avg bpm A/V et gjennomsnitt av de fire slagene ved deteksjon eller rett før deteksjonen holdes tilbake. Max V bpm Hvis ventrikkelen ble pacet under en AT-/AF-episode, vises Max V bpm-verdien som VP i loggen. For VT-NS-episoder vises ikke Max V bpm-verdien. Merk! Episoder som forekommer under en enhetskontroll, er ikke tilgjengelige for visning i episoderegistreringene før det foretas en avlesning. Avlesningen må foretas etter at episoden er avsluttet. Når loggens kapasitet for en episodetype er nådd, vil nye episodedata overskrive de eldste episodedataene i loggen. Legehåndbok 131

132 5.5.3 Vise episoderegistreringer En episoderegistrering viser detaljert informasjon om episoden som for øyeblikket er valgt i episodeloggen. En episoderegistrering vises i utgangspunktet på den nedre delen av Arrhythmia Episodes-skjermbildet, men visningen kan maksimeres. Du kan vise følgende informasjon for en bestemt episode: et intervalldiagram et strimmeldiagram med lagrede EGM-data (hvis tilgjengelig) et tekstsammendrag Figur 32. Registrering av arytmiepisoder 1 Velg en episoderegistrering på øvre del av Arrhythmia Episodes-skjermbildet. 2 Bruk knappene [Previous] og [Next] for å navigere fra registrering til registrering. 3 Bruk radioknappene Plot, EGM og Text for å vise de valgte episodedataene i et av disse formatene. 4 Bruk knappen [+] for å maksimere visningen og knappen [-] for å minimere den. Registreringer i den pasientaktiverte symptomloggen Hvis pasienten har en InCheck pasientstyrt aktivator, modell 2696, kan du be pasienten om å aktivere enheten for å samle data når vedkommende opplever symptomer. Ved oppfølgingskontrollen kan du vise datoen, klokkeslettet og gjennomsnittlige atriale og ventrikulære sykluslengder for tidspunktet da pasienten aktiverte enheten for datainnsamling. Dette kan bidra til å diagnostisere pasientsymptomer når en episode ikke pågår. 132 Legehåndbok

133 Merk! InCheck pasientstyrt aktivator, modell 2696, kan ikke kommunisere med den implanterte enheten under en trådløs telemetrikontroll. Det samles ikke inn data til den pasientaktiverte symptomloggen når takykardiepisoder, inkludert SVT, detekteres av enheten. Hvis pasienten bruker aktivatoren under en episode, registrerer enheten følgende i episodeteksten: "Patient Symptom detected during episode. Det opprettes imidlertid ingen separat pasientaktivert registrering Vise intervalldiagrammet for episoden Når du velger en episode fra episodeloggen, viser programmereren en graf der V-V- og A-A-intervallene i forhold til tid er tegnet inn, og der følgende informasjon angis: programmerte deteksjonsintervaller punktet for deteksjon eller tilbakeholdt deteksjon startpunktet for AT/AF punkter for levert behandling Figur 33. Intervalldiagram for episoden 1 Bruk denne knappen for å bytte y-aksen fra Interval (ms) til Rate (bpm) og omvendt. Legehåndbok 133

134 2 Bruk avkrysningsboksene under Plot til å velge ventrikkelintervaller, atrieintervaller eller begge deler. 3 Her vises de programmerte deteksjonsintervallene. Merk! Det kan hende enheten ikke lagrer alle data i løpet av en episode for å spare minne. Hvis dette er tilfellet, viser programmereren tidsetiketter som stjerner (*) på den horisontale aksen i intervalldiagrammet etter avkortingen Vise EGM-dataene for episoden Når du velger en episode fra episodeloggen og deretter velger EGM-alternativet, viser programmereren de lagrede EGM-dataene for episoden. Figur 34. EGM-data for episode 1 Marker Channel viser atrie- og ventrikkelhendelser med benevninger, frem til deteksjon. 2 Decision Channel viser en benevning som forteller hvilken episodetype som er detektert (her VT Monitor). EGM-visningen må maksimeres for å vise Decision Channel-benevningene. 3 Bruk det horisontale rullefeltet nederst på skjermbildet til å vise alle EGM-dataene for episoden. 4 Bruk denne knappen til å velge et alternativ for visning av atrieintervaller: AA, AV og VA. EGM-visningen må maksimeres for å velge alternativ for visning av atrieintervaller. 5 Denne benevningen angir hvor lenge EGM-registreringen var midlertidig avbrutt for å spare minne. 134 Legehåndbok

135 Lagre EGM-data og spare minne Når det gjelder VT-/VF- eller VT Monitor-episoder, begynner enheten å lagre ventrikulære EGM-data etter tre fortløpende intervaller i VT-, VT Monitor- eller VF-sonen. Når det gjelder AT-/AF-episoder, begynner enheten å lagre atriale EGM-data når enheten detekterer AT/AF Onset. Enheten lagrer opptil 5 s med EGM-data før AT-/AF-deteksjon uavhengig av om funksjonen for EGM-lagring før arytmi er valgt. Du finner mer informasjon om EGM-lagring før arytmi i Avsnitt 5.5.4, Slik velger du innstillinger for datainnsamling, side 136. For å spare minne lagres EGM-data kun under visse deler av en episode. Merk! For lange episoder kan det være hull i EGM-dataene for å spare minne Vise episodeteksten Når du velger en episode fra episodeloggen og deretter velger Text-alternativet, viser programmereren et tekstsammendrag for episoden. Figur 35. Episodetekst 1 Bruk det vertikale rullefeltet på høyre side for å gå gjennom episodeteksten. Legehåndbok 135

136 5.5.4 Slik velger du innstillinger for datainnsamling Datainnsamlingen skjer automatisk og kan ikke slås av. Det finnes imidlertid flere innstillinger på Data Collection Setup-skjermbildet som kan brukes til å kontrollere visningen av episodedata. Disse innstillingene gjelder også for EKG-vinduet. Leadless EKG (LECG)-kilde Kurven for Leadless EKG er en tilnærmet visning av et overflate-ekg-signal gjennom Can to SVC-kilden og er kun tilgjengelig når det finnes en SVC-ledning. Merk! Leadless EKG-alternativet kan ikke fjernes fra EKG-vinduet. Du finner mer informasjon i Avsnitt 3.12, Effektivisere oppfølgingskontroller med Leadless EKG, side 81. EGM-kilde For hver EGM-kanal defineres kildeelektrodene som enheten registrerer EGM-signaler mellom. Merk! De kardiale intervallmålingene til enheten er alltid basert på signalene som senses gjennom den programmerte sensepolariteten (ikke EGM). Derfor vil ikke valget av EGM-kilder påvirke takykardiintervallkriteriene, synkroniseringen og behandlingen. EGM- og LECG-område Velg et område for hver EGM-kanal og LECG-kanalen. Innstillingen av område påvirker oppløsningen til signalet. Jo lavere innstilling, jo høyere oppløsning. Hvis signalet er uleselig eller klippet, bør du vurdere å endre områdeinnstillingen. Monitored Velg et sett med to kilder som skal brukes til å lagre episoderegistreringer. EGM-lagring før arytmi Angi om du ønsker å lagre EGM-data som samles inn før en episode. Når funksjonen for EGM-lagring før arytmi er aktivert, lagrer enheten opptil 10 s med EGM-data før start av VT-/VF- og VT Monitor-episoder eller deteksjon av SVT-episoder. Hvis Pre-arrhythmia EGM er programmert til Off, lagres kun intervallene og ingen EGM-data ved begynnelsen av hver VT/VF-, VT Monitor- eller SVT-episode. Enheten lagrer opptil 5 s med EGM-data før AT-/AF-deteksjon uavhengig av innstillingen til funksjonen for EGM-lagring før arytmi. Merk! Ved EGM-lagring før arytmi er EGM-kretsen aktivert hele tiden, og dette reduserer enhetens levetid. Hvis du velger On - 1 Month eller On - 3 Months, slås funksjonen for EGM-lagring før arytmi av etter dette tidsrommet. Slette data Slettefunksjonen sletter alle lagrede data bortsett fra enhetstrender, Cardiac Compass-trender og levetidstellere. Merk! Slettede data kan ikke gjenopprettes. 136 Legehåndbok

137 Programmere innstillinger for datainnsamling Select Params icon Data Collection Setup LECG Source LECG Range EGM1 Source EGM1 Range EGM2 Source EGM2 Range EGM3 Source EGM3 Range Monitored EGM-lagring før arytmi 5.6 Vise episode- og behandlingstellere Du kan vise lagrede data som er knyttet til de gangene det har oppstått VT-/VF- og AT-/AF-episoder og -behandlinger. Tellerdataene for ventrikkelepisoder omfatter antallet supraventrikulære takykardier (SVT-er), ventrikulære ekstrasystoler (VES-er), pacing med Ventricular Rate Stabilization (VRS) samt overvåkede og ikke-vedvarende episoder. Tellerdataene for atriale episoder omfatter antall overvåkede og ikke-vedvarende episoder Slik viser du tellerne Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Counters Legehåndbok 137

138 5.6.2 Tellere for VT-/VF-episoder Figur 36. Tellere for VT-/VF-episoder Følgende tellerdata er tilgjengelig for VT-/VF-episoder: VF, FVT og VT Antall episoder for hver takykardi. Monitored VT Antall VT Monitor-episoder. VT-NS Antall ikke-vedvarende ventrikkeltakykardier. PVC Runs Gjennomsnittlig antall løp per time med ventrikulære ekstrasystoler (VES-er) der 2, 3 eller 4 fortløpende ventrikkelhendelser er premature. PVC Singles Gjennomsnittlig antall enkle VES-er per time. VES-er i løp m/ves telles ikke som PVC Singles. Runs of VRS Paces Gjennomsnittlig antall ganger per time som to eller flere fortløpende ventrikkelhendelser utgjør pacepulser for Ventricular Rate Stabilization (VRS) (tidsavbrudd for VRS-erstatningsintervall). Single VRS Paces Gjennomsnittlig antall enkle VRS-pacepulser (tidsavbrudd for VRS-erstatningsintervall) per time. VRS-pacepulser i løp med VRS-pacepulser telles ikke som enkle VRS-pacepulser. SVT: VT/VF Therapy Withheld For hver diskrimineringsfunksjon for supraventrikulær takykardi (SVT) antall episoder som funksjonen ble brukt på og som forårsaket at 138 Legehåndbok

139 VT-/FVT-/VF-deteksjon og -behandling ble holdt tilbake. Hvis det ble brukt mer enn én SVT-diskrimineringsfunksjon, vises funksjonen som ble brukt hyppigst. Merk! Kun SVT-er med frekvenser i de behandlede sonene er inkludert Tellere for VT-/VF-behandling Figur 37. Tellere for VT-/VF-behandling Følgende tellerdata er tilgjengelig for VT-/VF-behandlinger: VT/VF Therapy Summary Antall takykardier som er avbrutt av pacing og av støt, VT-/VF-støt totalt og avbrutte ladinger. VT/VF Therapy Efficacy Since Last Session Antall og hvilke typer VF-, FVT- og VT-behandlinger som er levert, om de var vellykkede (ingen ny deteksjon), og i forbindelse med VT- og FVT-behandlinger, om episoder som ble detektert på nytt, hadde akselerert (og ble detektert på nytt som raskere takykardier). De seks angitte behandlingene viser til Rx1 til og med Rx6 for hver episodetype. Legehåndbok 139

140 5.6.4 Tellere for AT-/AF-episoder Figur 38. Tellere for AT-/AF-episoder Følgende tellerdata er tilgjengelig for AT-/AF-episoder: % of Time AT/AF Prosentandelen av den totale tiden med AT/AF. Startpunktet for AT/AF regnes fra AT-/AF-start. Average AT/AF time/day Gjennomsnittlig tid med AT/AF per dag. Startpunktet for AT/AF regnes fra AT-/AF-start. Monitored AT/AF Episodes Gjennomsnittlig antall overvåkede AT-/AF-episoder per dag. Startpunktet for AT/AF regnes fra AT-/AF-deteksjon. % of Time Atrial Pacing Prosentandelen av tiden med atriepacing. AT-NS Gjennomsnittlig antall ikke-vedvarende AT-episoder (AT-NS)-episoder) per dag. 5.7 Vise Flashback-minnedata Flashback-minnefunksjonen registrerer atrie- og ventrikkelintervaller som oppstår rett før takykardiepisoder eller avlesningen som sist ble foretatt. Funksjonen tegner inn intervalldataene over tid slik at du kan vise og skrive ut en graf over de innsamlede dataene. Dataene fra grafen kan hjelpe deg med å vurdere pasientens hjerterytme samt ytelsen til andre funksjoner, for eksempel frekvensrespons. 140 Legehåndbok

141 Flashback-minnefunksjonen registrerer automatisk opptil 2000 V-V- og A-A-intervaller og lagrede Marker Channel-data for følgende hendelser: den siste avlesningen den siste VF-episoden den siste VT-episoden den siste AT-/AF-episoden Hvis to eller flere episoder detekteres i løpet av 15 min, kan det være Flashback-minnedataene før episodene forkortes. Merk! Når en episode er detektert, avbrytes lagringen i Flashback-minnet til episoden avbrytes Slik viser du Flashback-minnedata Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Flashback Memory Merk! Du kan også vise skjermbildet Flashback Memory ved å velge [Flashback] fra skjermbildene med informasjon om de siste VT-, VF-, FVT- eller AT-/AF-registreringene. Legehåndbok 141

142 Figur 39. Skjermbildet Data Flashback Memory 1 Intervaller tilgjengelige for visning 2 Plot-intervaller 3 Interval eller Rate 4 Zoomvindu 5 Øke eller redusere størrelsen på zoomvinduet 6 Flytte zoomvinduet 7 Zoome inn (+); zoome ut (-) 8 Utskrift 5.8 Bruke frekvenshistogrammer til å vurdere hjertefrekvenser Informasjon om hjertefrekvensene som er registrert mellom pasientkontrollene, kan brukes til å overvåke pasientens tilstand for å vurdere effekten av behandlingen. Rapporten om frekvenshistogrammer viser fordelingen av atrie- og ventrikkelfrekvenser registrert siden forrige pasientkontroll og i perioden før forrige pasientkontroll. Frekvenshistogramdata er kun tilgjengelig som en utskrevet rapport. 142 Legehåndbok

143 5.8.1 Slik skriver du ut rapporten om frekvenshistogrammer Du kan skrive ut rapporten via Data-symbolet eller Reports-symbolet. Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Rate Histograms (kun rapport) Velg Reports-symbolet Available Reports Rate Histograms Informasjon på rapporten om frekvenshistogrammer Rapporten om frekvenshistogrammer er basert på atrie- og ventrikkelhendelsesdata som er lagret i enheten. Denne rapporten presenterer hjertefrekvensdata i to typer histogrammer: atriefrekvens og ventrikkelfrekvens. Den viser også data om pasientens overledningsstatus. Rapporten omfatter også data fra gjeldende og tidligere innsamlingsperioder. Datalagringen for rapporten om frekvenshistogrammer utføres automatisk. Legehåndbok 143

144 Figur 40. Rapport om frekvenshistogrammer Frekvenshistogrammer viser prosentandelen av tid da enheten pacet og senset innenfor de ulike frekvensområdene. Det er 20 frekvensområder med en lengde på 10 min -1. Frekvenser under 40 min -1 inkluderes i området <40, mens frekvenser over 220 min -1 inkluderes i området >220. % of Time Her vises pasientens overledningsstatus som en prosentandel av den totale tiden enheten brukte til pacing og sensing i innsamlingsperioden. Prosentandelen beregnes ut fra de daglige tellingene av AS-VS-, AS-VP-, AP-VS- og AP-VP-hendelsessekvenser. Her vises også prosentandelen av alle ventrikulære hendelser som ble levert av funksjonen Ventricular Sense Response (VSR). Histogrammet for atriefrekvens Dette histogrammet viser frekvensfordelingen til sensede og pacede atriehendelser (inkludert sensede hendelser i refraktærperioden). Histogrammet angir også prosentandelen av atriesensing som kan skyldes sensing av R-bølger fra fjerne signalkilder (FFRW). Det kan være mistanke om sensing av R-bølger fra 144 Legehåndbok

145 fjerne signalkilder hvis intervallene mellom sensede atriehendelser er uregelmessige. Prosentandelen angis som 2 5 % eller over 5 %. Histogrammet for ventrikkelfrekvens Dette histogrammet viser frekvensfordelingen til sensede og pacede ventrikkelhendelser. 5.9 Vise detaljerte data om enhetens og ledningenes ytelse Enheten måler og registrerer automatisk data om enhetens og ledningenes ytelse hver dag. Du kan se disse dataene i detalj på skjermbildet Battery and Lead Measurements og skjermbildet Lead Trends Vise data om batteri- og ledningsmålinger Skjermbildet Battery and Lead Measurements viser de siste målingene vedrørende enhetens og ledningenes ytelse. Dette kan være automatiske målinger eller målinger gjort under manuelle systemtester Slik viser du data om batteri- og ledningsmålinger Velg Data-symbolet Device/Lead Diagnostics Battery and Lead Measurements Legehåndbok 145

146 Figur 41. Skjermbildet Battery and Lead Measurements 1 Informasjon om batterispenning og utskiftingsindikator 2 Informasjon om kondensatoropplading 3 Teller for senseintegritet 4 De nyeste målingene av ledningsimpedans 5 De nyeste daglige målingene av automatisk senseamplitude 6 Informasjon om den sist leverte høyvoltsbehandlingen 7 Velg [Print ] for å skrive ut en rapport om batteri- og ledningsmålinger Batterispenning og utskiftingsindikatorer Enheten måler automatisk batterispenningen når det opprettes telemetriforbindelse ved begynnelsen av en kontroll, når det utføres en test av ledningsimpedansen, og hver dag kl. 02,15 sammen med de andre daglige automatiske målingene. Den siste målingen av batterispenningen vises på skjermbildet Battery and Lead Measurements. Merk! Den viste batterispenningen kan være midlertidig redusert hvis enheten har blitt ladet til et høyt energinivå i løpet av de siste 24 timene. Hvis batterispenningen har vært ved eller under RTT-nivået (Recommended Replacement Time) ved tre fortløpende daglige, automatiske målinger, viser programmereren RTT-indikatoren og datoen da batteriet nådde RTT-nivået. Hvis programmereren viser RTT-indikatoren, må du kontakte Medtronic-representanten for å få enheten skiftet ut. 146 Legehåndbok

147 Enhetens forventede levetid etter at RRT-nivået er nådd, definert som Prolonged Service Period (PSP), er 3 måneder (90 dager). 7 Etter PSP-perioden på 90 dager når enheten End of Service (EOS), og programmereren viser EOS-indikatoren. 8 Advarsel! Skift ut enheten umiddelbart hvis programmereren viser en EOS-indikator. Enheten kan miste evnen til å pace, sense og gi behandling på riktig måte når EOS-indikatoren er vist Informasjon om kondensatorlading og høyspenningsbehandling Skjermbildet Battery and Lead Measurements gir informasjon om siste opplading til høy spenning, siste kondensatorformatering og siste høyspenningsbehandling. Delen om siste opplading viser datoen, ladetiden og energiområdet siste gang kondensatorene ble ladet opp til høy spenning (fra et startnivå til et endelig energinivå). Delen om siste kondensatorformatering viser datoen, ladetiden og energiområdet siste gang enhetens kondensatorer ble ladet opp til full energi og spenningen ble værende i kondensatorene i minst 10 minutter. Delen om siste høyspenningsbehandling viser datoen, den målte impedansen, den leverte energien, kurven og banen for siste høyspenningsbehandling Teller for senseintegritet Når enheten senser høyfrekvent elektrisk støy, resulterer det ofte i et stort antall sensede ventrikkelhendelser med intervaller tilnærmet den programmerte verdien for ventrikulær blanking etter en ventrikulær sensing (V. Blank Post VS). Telleren for senseintegritet registrerer antallet ventrikkelhendelser med intervaller som ikke avviker mer enn 20 ms fra V. Blank Post VS-verdien. Et stort antall korte ventrikkelintervaller kan tyde på oversensing, ledningsfraktur eller en løs festeskrue. Hvis telleren for senseintegritet rapporterer mer enn 300 korte ventrikkelintervaller, må du undersøke om det kan være problemer med sensingen eller ledningsintegriteten. 7 Det kan være EOS-indikatoren vises før utgangen av de 90 dagene hvis batteribruken overskrider de forventede bruksbetingelsene i PSP-perioden. Disse betingelsene er forklart i Avsnitt A.3, Utskiftingsindikatorer, side EOS-indikatoren kan også vises ved for lang ladetid. Legehåndbok 147

148 Målinger av ledningsimpedans og senseamplitude Skjermbildet Battery and Lead Measurements viser de siste målingene av ledningsimpedans og senseamplitude. Når det gjelder ledningsimpedans, vises de siste manuelle målingene eller de siste daglige, automatiske målingene. Når det gjelder senseamplitude, vises de siste daglige, automatiske målingene. Målinger som utføres med den manuelle Sensing-testen, vises ikke på Battery and Lead Measurements-skjermbildet. Du finner mer informasjon om hvordan manuelle målinger av ledningsimpedans utføres i Avsnitt 10.3, Måle ledningsimpedansen, side 318. Du finner mer informasjon om hvordan manuelle målinger av senseamplitude utføres i Avsnitt 10.4, Utføre en Sensing-test, side 319. Du kan sammenligne de siste målingene med trendene for daglige automatiske målinger ved å velge knappen Lead Impedance [>>] eller Sensing [>>] for å vise Lead Trends-skjermbildet Vise trendene for ledningsimpedans Hver dag kl måler enheten automatisk ledningsimpedansen til hver av de implanterte ledningene ved hjelp av elektriske pulser under terskelnivået. Disse pulsene synkroniseres med sensede eller pacede hendelser og erobrer ikke hjertet. De daglige, automatiske målingene av ledningsimpedansen vises på Lead Trends-skjermbildet i form av en graf der målingene er tegnet inn. Grafen viser opptil 15 av de siste målingene og opptil 80 ukentlige sammendragsmålinger (laveste, høyeste og gjennomsnittlige verdi for hver uke). Betydelige eller plutselige endringer i ledningsimpedansen kan tyde på et problem med ledningen. Hvis enheten ikke er i stand til å utføre automatiske målinger av ledningsimpedansen, vil det være hull i trendgrafen. Merk! RV Defib-impedansen måles og vises kun for defibrilleringsbanen som for øyeblikket er programmert. Hvis Active Can/SVC Coil-parameteren omprogrammeres, endres elektrodene som er inkludert i defibrilleringsbanen, og dette har innvirkning på hvilke av de innsamlede målingene som vises på trendgrafen Slik vises trendene for ledningsimpedans Velg Data-symbolet Device/Lead Diagnostics Lead Impedance Trends 148 Legehåndbok

149 Figur 42. Skjermbildet Lead Trends viser trenden for RV-paceimpedansen 1 Valgt trend 2 Laveste, høyeste og gjennomsnittlige verdi for hver uke 3 Siste målte verdier 4 Siste målte impedansverdi 5 Velg [Print ] for å skrive ut en rapport om ledningstrender Vise trendene for senseamplitude Hver dag kl begynner enheten å måle amplituden for egenstimulerte sensede hendelser. Enheten forsøker å måle amplituden for 9 normale egenstimulerte sensede hendelser og registrerer så medianverdien for disse hendelsene. Hvis enheten ikke har samlet inn 9 amplitudemålinger innen midnatt, registreres ingen målinger. Det blir et hull i trendgrafen for senseamplitude for denne dagen. De daglige, automatiske målingene av senseamplituden vises på Lead Trends-skjermbildet i form av en graf der målingene er tegnet inn. Grafen viser opptil 15 av de siste målingene og opptil 80 ukentlige sammendragsmålinger (laveste, høyeste og gjennomsnittlige verdi for hver uke). Betydelige eller plutselige endringer i senseamplituden kan tyde på et problem med ledningen. Legehåndbok 149

150 Merk! Trenddataene for senseamplituden viser endringer i senseamplitudemålingene, som kan brukes til å vurdere ledningsintegriteten. Tilstrekkeligheten til sikkerhetsmarginen for ventrikulær sensing kan ikke fastsettes av R-bølgetrenden og må baseres på VF-induksjonstesting. Merk! Ventrikulære sensede hendelser er uvanlige under CRT-pacing, så det kan være vanskelig for enheten å samle inn daglige amplitudemålinger av R-bølgen Slik vises trendene for senseamplitude Velg Data-symbolet Device/Lead Diagnostics P/R Wave Amplitude Trends Figur 43. Skjermbildet Lead Trends viser trenden for R-bølgen 1 Valgt trend 2 Valgt amplitudemåling 3 Laveste, høyeste og gjennomsnittlige verdi for hver uke 4 Siste målte verdier 5 Siste automatiske, daglige måling 6 Velg [Print ] for å skrive ut en rapport om ledningstrender 150 Legehåndbok

151 5.10 Automatisk overvåking av enhetens status Enheten overvåker automatisk og kontinuerlig om det er tilstrekkelig ladetid og elektrisk resetting. Under hver avlesning vil enheten rapportere om detekterte statuser som krever oppfølging, for eksempel Device Status Indicator-advarsler, og deretter vise disse advarslene på programmererens skjerm. Device Status Indicator-advarsler vises både som et popup-vindu på programmererens skjerm og i observasjonsvinduet på Quick Look II-skjermbildet. Det blir gitt en bestemt fremgangsmåte som du følger for å håndtere Device Status Indicator-advarselen for elektrisk resetting (se Avsnitt , Slik responderer du når det vises en statusindikator for elektrisk resetting, side 152). Forsiktig! Enhetens statusindikatorer er viktige. Si fra til Medtronic-representanten hvis det vises indikatorer på programmererens skjerm etter at du har foretatt en avlesning av enheten. Velg [Clear] i popup-vinduet med Device Status Indicator-meldingen for å slette statusindikatoren Definisjoner av Device Status Indicator-advarsler Warning - Charge Circuit Timeout Angir at ladetiden har overskredet 30 s. Ladekretsen er fremdeles aktiv. Si fra til Medtronic-representanten hvis denne statusindikatoren vises på programmererens skjerm. Det anbefales å skifte ut enheten umiddelbart. Warning - Charge Circuit Inactive Angir at ladetiden for tre fortløpende ladinger har overskredet 30 s. Ladekretsen er ikke aktiv, og alle automatiske behandlingsfunksjoner, EP Study-funksjoner og manuelle systemtester er deaktivert, med unntak av akutt VVI-pacing. Si fra til Medtronic-representanten hvis denne statusindikatoren vises på programmererens skjerm. Det anbefales å skifte ut enheten umiddelbart. Warning - Device Electrical Reset Angir at det har oppstått en elektrisk resetting. En elektrisk resetting kan være fullstendig eller delvis. Når det oppstår en fullstendig resetting, går alle programmerte parametere tilbake til standardinnstillingene for elektrisk resetting. Når det oppstår en delvis resetting, påvirker det ikke noen av de programmerte parameterne. Du finner informasjon om innstillingene for resetting i Tillegg B, Enhetsparametere, side 348. Les meldingen som vises sammen med statusindikatoren, og følg instruksjonene på skjermen nøye. Nedenfor finner du instruksjoner om hva du skal gjøre hvis det oppstår en elektrisk resetting. Hvis advarselen ikke angir at parameterne har blitt omprogrammert, betyr det at resettingen var delvis og ikke påvirket noen av de programmerte parameterne. Legehåndbok 151

152 En elektrisk resetting er en enhetsaktivert sikkerhetsfunksjon som kan tilbakestille enhetsparameterne til verdier som gir grunnleggende funksjonalitet. Disse grunnleggende parameterne anses som sikre for de fleste pasienter. Pacing i VVI-modus vil fortsatt være aktivert under elektrisk resetting. VF-deteksjon vil være aktivert i de fleste tilfeller med elektrisk resetting. I sjeldne tilfeller kan en elektrisk resetting deaktivere takykardideteksjon og -behandling. Hvis dette skjer, avgis Medtronic CareAlert-lydsignalet for elektrisk resetting hver 9. time, og enheten kan kun levere bradykardipacing (i VVI-modus, 65 min -1 ). Takykardideteksjon og -behandling kan omprogrammeres etter at statusindikatoren for elektrisk resetting er slettet. Elektrisk resetting kan oppstå når enheten utsettes for ekstreme forhold, for eksempel lave temperaturer (før implantasjon), intens og direkte røntgeneksponering, elektrokirurgi eller ekstern defibrillering. Kontakt en Medtronic-representant hvis denne statusindikatoren vises på programmererens skjerm. Etter en elektrisk resetting kan det hende at programmereren og hjemmemonitoren ikke er i stand til å kommunisere med enheten. Kontakt en Medtronic-representant hvis dette skjer. Det anbefales å skifte ut enheten umiddelbart. Warning - SERIOUS ERROR Angir at det har oppstått en feil som enheten ikke klarer å håndtere. Si fra til Medtronic-representanten hvis denne statusindikatoren vises på programmererens skjerm. Det anbefales å skifte ut enheten umiddelbart Slik responderer du når det vises en statusindikator for elektrisk resetting Hvis programmereren rapporterer at det har oppstått en elektrisk resetting før enheten er implantert, skal du ikke implantere enheten. Kontakt en Medtronic-representant. Hvis enheten er implantert, skal du gjøre følgende: 1. Fjern eventuelle kilder til elektromagnetiske forstyrrelser (EMI). 2. Si fra til en Medtronic-representant. 3. Velg [Clear] i popup-vinduet for å slette statusindikatoren for elektrisk resetting og Medtronic CareAlert-lydsignalet. Det kommer opp et bekreftelsesvindu som angir at alle tidligere avleste data i programmereren har blitt slettet. 4. Velg [Continue]. 5. Foreta en avlesning av enheten. a. Noter klokkeslettet og datoen da tellerdata sist ble slettet, ettersom dette angir når den elektriske resettingen oppstod. b. Forsøk å finne ut hva pasienten gjorde på tidspunktet da den elektriske resettingen oppstod. 152 Legehåndbok

153 c. Lagre dataene fra kontrollen. Gi en kopi av denne filen med lagrede data til Medtronic-representanten. Den kan bidra til å kartlegge hendelsene i forkant av resettingen. 6. Kontroller enhetens programmerte parameterinnstillinger. Hvis det oppstod en fullstendig resetting, vises de omprogrammerte innstillingene i advarselsmeldingen. Ved fullstendig elektrisk resetting må du omprogrammere enhetens parameterinnstillinger. Etter en slik resetting fungerer enheten som en enkel defibrillator (i VOE-VVI-modus) til den er omprogrammert. I Tillegg B, Enhetsparametere, side 348 finner du en liste over parameterinnstillingene for elektrisk resetting. 7. Kontroller at enhetens dato og klokkeslett er riktig. Programmer dato og klokkeslett på nytt om nødvendig. 8. Utfør en manuell formatering av kondensatorene for å tilbakestille tidsuret for kondensatorformatering og sikre at rutinene for kondensatorformatering ikke forstyrres. 9. Foreta en ny avlesning av enheten. Se på skjermbildet Battery and Lead Measurements for å kontrollere at batterispenningen og ladetiden er akseptabel. 10. Test eventuelt ledningsimpedansen og paceterskelen Optimalisere enhetens levetid Hvis enhetens levetid optimaliseres, er det ikke sikkert pasienten trenger å få enheten skiftet ut så ofte. Optimalisering av enhetens levetid innebærer å finne en balanse mellom fordelene behandlings- og diagnosefunksjonene gir og energien de forbruker. RTT-indikatoren (Recommended Replacement Time) for enheten finner du på Quick Look II-skjermbildet. Informasjon om enhetens levetid finner du i Avsnitt A.4, Forventet levetid, side 340. Avsnittene nedenfor beskriver strategier som kan bidra til å redusere forbruket av batterispenning Tilpasse pacestyrken Optimalisere amplitude og pulsbredde manuelt Utfør en paceterskeltest for å finne pasientens paceterskler. Velg innstillinger for amplitude og pulsbredde som gir en tilstrekkelig sikkerhetsmargin over pasientens paceterskel. Dette reduserer pacestyrken og sparer batterispenningen. Du finner mer informasjon om paceterskler i Avsnitt 10.2, Måle pacetersklene, side 316. Legehåndbok 153

154 Pacefrekvens Jo flere pacede hendelser som leveres, jo mer reduseres batteriets levetid. Forsikre deg om at du ikke har programmert en unødvendig høy pacefrekvens for pasienten. Vær forsiktig med å bruke funksjoner som øker frekvensen for bradykardipacing. Funksjoner som Conducted AF Response og Rate Response bør kun brukes på pasienter der de har en terapeutisk effekt Optimalisere innstillingene for takykardibehandling Defibrillering For å behandle ventrikkelflimmerepisoder kan enheten gi støt for å avbryte episoden og gjenopprette pasientens normale sinusrytme. Enheten kan være programmert til å gi opptil seks støt. Defibrilleringsstøt forbruker mye energi. Programmer energinivået for det første VF-støtet til en optimalisert innstilling (defibrilleringsterskelen pluss 10 J) for å effektivisere behandlingen og spare på batterispenningen. De påfølgende VF-støtene skal programmeres til maksimalt energinivå. Du finner mer informasjon om defibrilleringsbehandling i Avsnitt 9.1, Behandle episoder som er detektert som VF, side 273. Ventrikulær elektrokonvertering Hvis du behandler pasienten med ventrikulær elektrokonvertering, bør du vurdere å programmere energinivået for behandlingen til en innstilling som er lavere enn maksimalt energinivå, men høy nok til å avbryte VT. Minst én VT-behandling og én FVT-behandling i en sekvens skal imidlertid være programmert til maksimalt energinivå. Du finner mer informasjon om ventrikulær elektrokonvertering i Avsnitt 9.3, Behandle VT og FVT med ventrikulær elektrokonvertering, side 299. FVT via VF-deteksjon En FVT-deteksjonssone kan brukes til å detektere og behandle en VT-episode som er i frekvenssonen for VF. Denne metoden kan bidra til å opprettholde pålitelig deteksjon av VF samtidig som ATP kan leveres ved raske VT-episoder. Du finner mer informasjon i Avsnitt 8.2, Detektere ventrikkeltakykardi, side 238. Antitakykardipacing (ATP) ATP-behandling skal avbryte takykardiepisoden og gjenopprette pasientens normale sinusrytme. Ved ATP-behandling leveres det pacepulser i motsetning til støt med høy spenning som brukes ved elektrokonvertering og defibrillering. ATP-behandling krever mindre batterispenning enn elektrokonvertering og defibrillering. For enkelte pasienter kan det derfor være aktuelt å programmere enheten til å levere ATP-behandling før den første elektrokonverteringen. Du finner mer informasjon om ATP i Avsnitt 9.2, Behandle VT- og FVT-episoder med antitakykardipacing, side 285. Levere ATP før første defibrillering Du kan programmere enheten til å levere ATP-behandling før første defibrillering. Dermed kan du unngå høyspenningsbehandling i tilfeller der rytmene kan avbrytes med ATP (for eksempel ved rask monomorf VT). Hvis du programmerer ChargeSaver-funksjonen til On, kan enheten også automatisk gå over til ATP Before Charging. Enheten vil da forsøke med en ATP-sekvens før 154 Legehåndbok

155 kondensatorene lades for å behandle en detektert VF-episode. Du finner mer informasjon i Avsnitt 9.1, Behandle episoder som er detektert som VF, side Balanse mellom kondensatorens ladetid og enhetens levetid Kondensatorformatering Kondensatorformatering bidrar til å opprettholde raske ladetider og rask levering av høyspenningsbehandling. Hver kondensatorformatering krever imidlertid en opplading til full energi, og dette reduserer enhetens levetid. Hvis du bruker automatisk formatering av kondensatorene og velger å programmere et kortere intervall mellom formateringene, må du vurdere pasientens behov for raskere behandling opp mot effekten på enhetens levetid. Du finner mer informasjon om automatisk formatering av kondensatorene i Avsnitt 9.5, Optimalisere ladetiden med Automatic Capacitor Formation, side 311. Hvis du utfører Charge/Dump-testen for å manuelt teste og formatere kondensatorene, bør du forsøke å ikke bruke denne funksjonen mer enn nødvendig. Du finner mer informasjon i Avsnitt 10.5, Teste enhetens kondensatorer, side Vurdere hvordan diagnosefunksjoner med datalagring påvirker enhetens levetid EGM-lagring før arytmi Kontinuerlig bruk av EGM-lagring før arytmi reduserer enhetens levetid. For en pasient med ensartede startmekanismer for takykardi oppnås den største fordelen med EGM-lagring før arytmi etter lagring av noen få episoder. Når funksjonen for EGM-lagring før arytmi er aktivert, lagrer enheten opptil 10 s med EGM-data før start av VT-/VF- og VT Monitor-episoder eller deteksjon av SVT-episoder. Enheten lagrer opptil 5 s med EGM-data før AT-/AF-deteksjon uavhengig av innstillingen til funksjonen for EGM-lagring før arytmi. For å finne en balanse mellom fordelen ved bruk av EGM-lagring før arytmi og effekten på enhetens levetid bør du vurdere følgende programmeringsvalg: Programmer funksjonen for EGM-lagring før arytmi til On for å lagre eventuelle endringer i startmekanismen for takykardi etter betydelige kliniske justeringer, for eksempel implantasjon av enhet, endret medisinering eller kirurgiske prosedyrer. EGM-lagring før arytmi kan programmeres til On-1 month, On-3 months eller On-continuous. Velg den korteste perioden som vil sørge for lagring av nødvendige data. Programmer funksjonen for EGM-lagring før arytmi til Off etter at du har fått tak i dataene som er av interesse. Legehåndbok 155

156 Merk! Når funksjonen for EGM-lagring før arytmi er programmert til Off, begynner enheten å lagre EGM-data for VT/VF-, VT Monitor- og SVT-episoder etter den tredje takykardihendelsen. Selv om EGM-data ikke lagres før start av arytmien, lagrer enheten likevel opptil 20 s med data før start eller deteksjon av episoden. Disse dataene omfatter intervallmålinger og Marker Channel-benevninger. I tillegg lagres Flashback-minnedata for de siste takykardiepisodene. Holter-telemetri Overdreven bruk av Holter-telemetri reduserer enhetens levetid. Holter-telemetrifunksjonen fortsetter å overføre EGM- og Marker Channel-data for det programmerte tidsrommet uavhengig av om programmeringshodet er plassert over enheten eller ikke. For å spare på batterispenningen bør du velge den korteste tidsinnstillingen for Holter-telemetri som likevel sørger for innsamling av nødvendige data. 156 Legehåndbok

157 6 Behandle hjertesvikt 6.1 Biventrikulær pacing for kardial resynkronisering Ventrikulær dyssynkroni kan forårsake ineffektiv fylling og kontraksjon av ventriklene, noe som forverrer hjertesviktsymptomer. Dette kan føre til redusert slagvolum og dermed redusert blodflow til kroppen Systemløsning: CRT-pacing Kardial resynkroniseringsbehandling (CRT) skal behandle ventrikulær dyssynkroni ved å sørge for koordinert pacing i både venstre og høyre ventrikkel. Vellykket resynkronisering av venstre og høyre ventrikkel kan forbedre effekten av hver kontraksjon og dermed øke slagvolumet Bruke CRT-pacing CRT-pacing gjør det mulig å pace i både høyre og venstre ventrikkel. Pacing i både høyre og venstre ventrikkel kan forbedre de mekaniske kontraksjonene i ventriklene for å øke hjertets slagvolum. Systemet har separate parametere for paceamplitude, pulsbredde og pacepolaritet for venstre ventrikkel. Systemet har også parametere du kan bruke til å velge pacesekvens og forsinkelsen mellom pacing av høyre og venstre ventrikkel. Parameteren V. Pacing bestemmer hvilke ventrikler som paces og rekkefølgen de paces i. Du kan bruke V. Pacing-parameteren til å velge RV LV, LV RV eller bare pacing av RV. Parameteren V-V Pace Delay kontrollerer tidsintervallet mellom de to ventrikkelpulsene. Enheten sørger for sensing i både atriet og venstre ventrikkel. Du finner informasjon om senseterskler, ledningspolaritet, blankingperioder og refraktærperioder i Avsnitt 7.1, Sense hjertets egenstimulering, side 178. Du finner mer informasjon om moduser og pacing i Avsnitt 7.2, Pacebehandling, side Hensyn som må tas ved programmering av enheten Det er viktig at enhetens parametere programmeres riktig for å sikre optimal CRT-behandling gjennom pasientens forventede aktivitetsområde. Ta hensyn til følgende retningslinjer i tillegg til pasientens spesifikke tilstand og pacebehov. Legehåndbok 157

158 Pacing Mode Programmer parameteren Pacing Mode til modus for tokammertracking (DDD). Frekvensresponsmodus (DDDR) kan programmeres hvis pasienten får behov for pacing med frekvensrespons. Lower Rate Programmer parameteren Lower Rate til en innstilling under hvilefrekvens med mindre det er behov for pacing ved en høyere frekvens. Upper Tracking Rate Programmer parameteren Upper Tracking Rate til den høyeste frekvensen pasienten kan tåle ettersom det går ut over CRT-behandlingen når pasientens sinusfrekvens overskrider øvre trackingfrekvens. Dette kan føre til tap av AV-synkronisering eller tap av biventrikulær pacing til sinusfrekvensen igjen er under øvre trackingfrekvens og biventrikulær pacing gjenopprettes. Dette kan ha alvorlige hemodynamiske konsekvenser for hjertesviktpasienter. En øvre trackingfrekvens på 140 min -1 anbefales hvis pasienten kan tåle det. Wenckebach-perioder og 2:1-blokk bør unngås for å forhindre tap av CRT-behandling. De programmerbare innstillingene for Upper Tracking Rate kan begrenses av det programmerte maksimale intervallet for VT-/VF-deteksjon. Hvis Upper Tracking Rate ikke kan programmeres til ønsket innstilling, skal du velge høyeste tillatte innstilling. Atrial Tracking Recovery Programmer parameteren Atrial Tracking Recovery til On. Atrial Tracking Recovery-funksjonen bidrar til å gjenopprette atrial tracking hvis den går tapt på grunn av at fortløpende atriehendelser faller innenfor refraktærperioden til sensede ventrikkelhendelser. Sensed AV/Paced AV Programmer parameteren Sensed AV slik at LV-fyllingstiden maksimeres. LV-fyllingstiden fastsettes ved hjelp av ekkokardiografi eller andre metoder. Den optimale innstillingen er ofte i nærheten av 100 ms. For pasienter som trenger frekvensstøtte, skal Paced AV-intervallet optimaliseres. Rate Adaptive AV Programmer parameteren Rate Adaptive AV til On med Start Rate over pasientens hvilefrekvens, Stop Rate på 140 min -1 og et Minimum Sensed AV-intervall som tillater tracking opp til øvre trackingfrekvens. Modusbytte Parameteren Mode Switch skal programmeres til On hvis pasienten tidligere har opplevd atriearytmier eller det er mistanke om atriearytmier. PR Logic-deteksjonsfunksjoner Programmer parameterne AF/Afl og Sinus Tach til On. Conducted AF Response Programmer parameteren Conducted AF Response til On, og velg responsnivået Medium hvis Mode Switch er programmert til On. Conducted AF Response-funksjonen bidrar til å opprettholde ventrikkelpacing når det oppstår en atriearytmi. Frekvensresponsmoduser Hvis pasienten får behov for pacing med frekvensrespons, skal parameteren Upper Sensor Rate programmers slik at pacefrekvensen kan øke i takt med aktivitetsnivået. For pasienter med stabil angina skal parameterne Upper Sensor Rate 158 Legehåndbok

159 og Upper Tracking Rate programmeres til en frekvens som ligger under frekvensen der angina oppstår. Pacing med frekvensrespons ble ikke undersøkt i en populasjon med hjertesvikt. LV Pace Polarity Programmer parameteren LV Pace Polarity til LVtip to RVcoil hvis det er implantert en unipolar ledning i venstre ventrikkel. Hvis vektoren LVring to RVcoil brukes med en standard bipolar LV-paceledning, kan det føre til reduserte paceimpedanser og økte paceterskler. V-V Pace Delay Programmer parameteren V-V Pace Delay til 0 ms eller til en optimal innstilling i henhold til ekkokardiografiprosedyren som er beskrevet i Avsnitt V. Sense Response Programmer parameteren V. Sense Response til On. V. Sense Response-funksjonen skal sørge for biventrikulær pacing ved rask AV-overledning eller tidlige ventrikulære sensede hendelser. Ved deteksjon av en senset ventrikkelhendelse i AV-intervallet pacer enheten umiddelbart ventrikkelen eller ventriklene så sant pacepulsen ikke overskrider den programmerte maksimale frekvensen. Hos pasienter der det er programmert en pacemodus uten atrial tracking, leveres V. Sense Response-pacing for eventuelle ikke-refraktære sensede ventrikkelhendelser, så sant pacepulsen ikke overskrider den programmerte maksimale frekvensen Anbefalt programmering av V-V Pace Delay I dette avsnittet beskrives to ikke-invasive ekkokardiografimetoder som brukes til å optimalisere V-V-forsinkelsen. Ved den metoden som er brukt i de nyeste kliniske studiene, brukes M-Mode for å finne V-V-forsinkelsen som gir minst mulig dyssynkroni i venstre ventrikkel. Ved den andre metoden brukes Velocity Time Integral (VTI) til å maksimere slagvolumet Oversikt over ekkokardiografimålinger ved hjelp av M-Mode M-Mode-ekkokardiografi brukes til å vurdere venstre ventrikkels mekaniske koordinasjon ved hjelp av tidspunktet for høyeste mekaniske kontraksjon i to segmenter av venstre ventrikkel: midtre basale septum og midtre basale frievegg. Bevegelsen til disse segmentene måles ved en rekke ulike V-V-forsinkelser, og den optimale V-V-forsinkelsen er den som gir kortest forsinkelse mellom høyeste mekaniske kontraksjon i de to segmentene. Anbefalinger for ekkokardiografimålinger ved hjelp av M-Mode La pasienten slappe av i minst 5 min før målingen. Bruk M-Mode-ekkokardiografi gjennom den parasternale kortaksevisningen ovenfor papillærmusklene. Legehåndbok 159

160 Sekvensen av V-V-evalueringsinnstillinger i Tabell 9 skal følges i angitt rekkefølge for å redusere den overførte effekten mellom ulike forsinkelser. La det gå minst 30 s mellom hver måling. Velg lavest mulig ekkoforsterkning for å redusere graden av signalforstyrrelser og -støy. Kurvehastigheten skal være maksimalt 100 mm/ s for å gi mest mulig nøyaktig måling. Trinn for å evaluere V-V Pace Delay ved hjelp av M-Mode 1. Forsikre deg om at det ikke er egenstimulerte fusjonsslag sammen med pacede slag ved noen av de programmerte V-V-intervallene ved først å programmere en tilstrekkelig kort AV-forsinkelse på 50 ms. 2. Bruk M-Mode-ekkokardiografi gjennom den parasternale kortaksevisningen ovenfor papillærmusklene, og registrer forsinkelsen (i ms) mellom aktivering av det septale og det posterior-laterale LV-segmentet for hver V-V-evalueringsinnstilling som er oppført i Tabell 9. Tabell 9. V-V-evalueringsinnstillinger Ventricular Pacing V-V Pace Delay (ms) LV RV (nominell) 0 LV RV 40 LV RV 20 LV RV 10 RV LV 40 RV LV 20 RV LV Programmer V. Pacing og V-V Pace Delay til innstillingene som gir kortest forsinkelse mellom aktivering av det septale og det posterior-laterale LV-segmentet. 4. Optimaliser AV-forsinkelsen Oversikt over ekkokardiografimålinger ved hjelp av Velocity Time Integral (VTI) Denne målingen utføres ved å finne den V-V-forsinkelsen som gir størst VTI-verdi og programmere enheten i henhold til dette. Hvis det er ønskelig med en aktuell slagvolumverdu, må også diameteren til venstre ventrikkels utløp (LVOT) måles under ekkokardiografiprosedyren. Slagvolum = LVOT-området x aortaflowens VTI. LVOT-diameteren måles ved hjelp av den parasternale langaksevisningen. Aortaflowens VTI måles i den apikale femkammervisningen. 160 Legehåndbok

161 Anbefalinger for ekkokardiografimålinger ved hjelp av VTI La pasienten slappe av i minst 10 min før målingen. Bruk pulset doppler. Velg lavest mulig forsterkning for å redusere graden av signalforstyrrelser og -støy. Velg en kurvehastighet på 100 mm/ s. Aortaflowens VTI måles ved å plassere målepunktet sentralt ca. 0,5 cm apikalt for aortaklaffene i femkammervisningen. Innhent aortaflowprofilene for alle V-V-evalueringsinnstillingene uten å flytte målepunktet. Bruk 15 til 20 s per V-V-evalueringsinnstilling. Utfør VTI-målingene etter at alle aortaflowprofilene er innhentet. Velg et ensartet slag av god kvalitet til målingen (ikke for kraftig, ikke for svakt eller forvrengt). Vurder å bruke gjennomsnittet av to eller tre slag hvis du ikke finner ensartede slag. Forholdet mellom optimal AV og V-V Pace Delay ved bruk av VTI Denne evalueringen skal gjøres etter at det optimale AV-intervallet (AVopt) er funnet ved hjelp av ekkokardiografimålinger. AVopt velges for å optimalisere fyllingstiden til venstre ventrikkel, så intervallet mellom atriehendelsen og LV-pacingen må holdes konstant når V-V Pace Delay varieres (se Figur 44). Dette betyr at når høyre ventrikkel paces først, må V-V Pace Delay subtraheres fra den optimale AV-forsinkelsen for å fastsette AV-intervallet som skal programmeres. Figur 44. Forholdet mellom den optimale AV-forsinkelsen og programmert innstilling for AV-intervall og V-V Pace Delay. Legehåndbok 161

162 Trinn for å evaluere V-V Pace Delay ved hjelp av VTI 1. Programmer først følgende nominelle innstillinger: Tabell 10. Første nominelle innstillinger V. Pacing LV RV V-V Pace Delay 0 ms AV Delay Optimalisert i henhold til ekkokardiografimålingene 2. Mål LVOT hvis det er ønskelig med slagvolumverdier (valgfritt). 3. Mål VTI-verdiene ved en rekke ulike V-V-evalueringsinnstillinger. Innstillingene kan velges ut fra legens eller sykehusets preferanser. I Tabell 11 finner du et sett med innstillinger som kan brukes. 4. Når den optimale V-V-evalueringsinnstillingen er funnet, programmeres enheten med den optimale innstillingen for Ventricular Pacing, AV Delay og V-V Pace Delay. 5. Bekreft den optimale AV-forsinkelsen på nytt ved den endelige V-V Pace Delay-innstillingen. Tabell 11. V-V-evalueringsinnstillinger AVopt = den optimale AV-forsinkelsen i henhold til ekkokardiografimålingene V. Pacing AV Delay V-V Pace Delay (ms) LV RV AVopt 0 LV RV AVopt 10 LV RV AVopt 20 LV RV AVopt 40 RV LV AVopt RV LV AVopt RV LV AVopt Hensyn som må tas ved programmering av CRT-pacing Sikkerhetsmarginer for pacing Pacepulser må leveres med en tilstrekkelig sikkerhetsmargin over stimuleringstersklene. Høy pacestyrke Pulsbredde- og amplitudeinnstillingene har innvirkning på enhetens levetid, spesielt hvis pasienten krever bradykardipacing det meste av tiden. Krysskammersensing Pulsbredde- og amplitudeinnstillingene kan forårsake krysskammersensing (uønsket sensing fra andre kamre). Hvis du velger for høye pulsbredde- og amplitudeinnstillinger, kan det være pacepulsene i ett kammer også senses i et annet kammer, noe som kan føre til endringer i pacebehandlingen. 162 Legehåndbok

163 6.1.6 Programmere CRT-pacing Velg Params-symbolet Pacing V. Pacing V-V Delay LV Amplitude LV Pulse Width LV Pace Polarity Evaluere CRT-pacing Rapporten om frekvenshistogrammer, Cardiac Compass-rapporten og Ventricular Sensing Episode-registrering kan gjøre det enklere å vurdere CRT-pacing Rapport om frekvenshistogrammer Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Rate Histograms (kun rapport) Rapporten om frekvenshistogrammer viser prosentandelen av ventrikkelpacing basert på et frekvensområde. Figur 45. Rapport om frekvenshistogrammer Legehåndbok 163

164 Cardiac Compass-rapport Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Cardiac Compass Trends (Report Only) % Pacing/day-trenden på Cardiac Compass-rapporten gir en oversikt av pacingen over tid som kan gjøre det enklere å identifisere paceendringer og trender. Grafen hvor stor prosentandel av alle hendelser som oppstår hver dag, som utgjør atriepacing og ventrikkelpacing. Prosentandelen beregnes ut fra de daglige tellingene av AS-VS-, AS-VP-, AP-VS- og AP-VP-hendelsessekvenser. Atriale refraktærhendelser utelates. Figur 46. % Pacing/day-trendgraf Data Ventricular Sensing Episodes-registreringer Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Ventricular Sensing Episodes En ventrikulær senseepisode oppstår når CRT-pacing ikke leveres som ønsket, fordi hjertets egenrytme blir senset. 164 Legehåndbok

165 Figur 47. Ventricular Sensing Episode-registrering Ventricular Sense Response-pacing 1 Ventricular Sense Response-pacing (biventrikulær pacing som leveres umiddelbart etter ventrikulær sensing) Legehåndbok 165

166 Figur 48. Ventricular Sensing Episode-registrering tap av CRT-pacing 1 Tap av atrial tracking og dermed CRT-pacing under høy atrial egenfrekvens 6.2 Fremme kontinuerlig CRT-pacing Optimal CRT-behandling for hjertesviktpasienter krever at pasienten mottar biventrikulær pacing så mye av tiden som mulig. Biventrikulær pacing kan bli avbrutt av sensede ventrikkelhendelser, ventrikulære ekstrasystoler og raske ventrikkelfrekvenser relatert til AF. Avbrutt biventrikulær pacing kan føre til pasientsymptomer og redusere behandlingens totaleffekt Systemløsning: Funksjoner for opprettholdelse av CRT Enheten har tre funksjoner som skal bidra til å opprettholde synkronisert biventrikulær pacing. Ventricular Sense Response skal hjelpe enheten til å opprettholde CRT-pacing ved ventrikulær sensing. 166 Legehåndbok

167 Atrial Tracking Recovery skal hjelpe enheten til å gjenopprette atrial tracking når denne går tapt på grunn av ventrikulære ekstrasystoler eller en atrierytme som er for rask til å gi trackingrespons i ventrikkelen. Denne gjenopprettelsen av atrial tracking bidrar til å opprettholde AV-synkronisering og sikre kontinuerlig CRT-pacing. Conducted AF Response skal fremme levering av CRT-pacing under overledede AT-/AF-episoder Bruke Ventricular Sense Response Ventricular Sense Response er tilgjengelig i pacemoduser både med og uten atrial tracking. I en modus uten atrial tracking trigger en senset hendelse i høyre ventrikkel en umiddelbar ventrikulær pacepuls. I en modus med atrial tracking trigger en senset hendelse i høyre ventrikkel i AV-intervallet en umiddelbar ventrikulær pacepuls. Ventricular Sense Response-pacepulser leveres basert på de programmerte CRT-parameterne. Figur 49. Bruke Ventricular Sense Response 1 Ventricular Sense Response-pacepulsene leveres umiddelbart etter sensede ventrikkelhendelser. Disse pacetriggede hendelsene angis med en kort (senset) Marker Channel-benevning etterfulgt av en lang (pacet) Marker Channel-benevning. De to benevningene sammen er merket VS. Hvis ventrikkelintervallet som måles fra den foregående ventrikkelhendelsen, er kortere enn det programmerte maksimale frekvensintervallet, leveres det ingen Ventricular Sense Response-pacepuls. Fordi det er så kort mellomrom mellom den sensede ventrikkelhendelsen og Ventricular Sense Response-pacepulsen, er ikke BV-benevningen (biventrikulær) angitt på EKG-strimmelen. Legehåndbok 167

168 Merk! Ventricular Sense Response-pacepulsene er ikke inkludert i intervallberegningene for takykardideteksjon. En ventrikulær sensing som fører til en Ventricular Sense Response-pacing er inkludert i tellingen av fortløpende sensede hendelser for å detektere en ventrikulær senseepisode. Ventricular Sense Response-pacingen er ikke inkludert i tellingen av fortløpende pacede hendelser for å detektere avlutningen av en ventrikulær senseepisode. Ventrikkelsensing for Ventricular Sense Response-funksjonen skjer kun via RV-ledningen. Ventricular Sense Response-funksjonen avbrytes midlertidig under takykardibehandling, systemtester, induksjoner i forbindelse med elektrofysiologiske undersøkelser, manuell behandling, samt akutt fast burstpacing, elektrokonvertering og defibrillering. Ventricular Sense Response-funksjonen avbrytes ikke under en test av ledningsimpedansen eller en Charge/Dump-test Hensyn som må tas ved programmering av Ventricular Sense Response Ventricular Sense Response og Ventricular Safety Pacing Når både Ventricular Sense Response og Ventricular Safety Pacing er programmert til On, har Ventricular Safety Pacing-funksjonen forrang i løpet av Ventricular Safety Pacing-intervallet. Hvis en ventrikkelhendelse senses i løpet av Ventricular Safety Pacing-intervallet, leveres ingen Ventricular Sense Response-pacepuls, og en sikkerhetspacepuls leveres ved slutten av Ventricular Safety Pacing-intervallet. Ventricular Sense Response-funksjonen aktiveres igjen etter at Ventricular Safety Pacing-intervallet er utløpt. Du finner mer informasjon om Ventricular Safety Pacing i Avsnitt 7.10, Redusere uønsket ventrikulær inhibering med VSP, side Programmere Ventricular Sense Response Velg Params-symbolet Pacing Arrhythmia/Post Shock V. Sense Response <On> Additional V Settings V. Sense Response Maximum Rate 168 Legehåndbok

169 6.2.3 Bruke Atrial Tracking Recovery Sensede atriehendelser kan falle innenfor den post-ventrikulære atriale refraktærperioden (PVARP). Når dette skjer, klassifiserer enheten atriehendelsen som en refraktær hendelse, og atrial tracking går tapt. Tapet av atrial tracking kan forhindre levering av CRT-pacing. For å gjenopprette atrial tracking og CRT-pacing må atriehendelsene falle utenfor PVARP. Atrial Tracking Recovery-funksjonen forkorter PVARP midlertidig slik at sensede atriehendelser kan gi trackingrespons i ventrikkelen og CRT-pacingen kan gjenopptas. Atrial Tracking Recovery er tilgjengelig i moduser med atrial tracking (DDD og DDDR), når et modusbytte ikke pågår. Figur 50. Bruke Atrial Tracking Recovery 1 Atriehendelser oppstår under PVARP og gir ikke trackingrespons i ventriklene for å generere CRT-pacing. 2 Atrial Tracking Recovery-funksjonen sørger for at mønsteret brytes. PVARP forkortes slik at atrial tracking kan gjenopprettes. 3 Intervensjonen fortsetter til riktig AV-tracking ved den programmerte SAV-innstillingen er gjenopprettet og biventrikulær CRT-pacing gjenopptas. Merk! Atrial Tracking Recovery-funksjonen avbrytes midlertidig under takykardibehandling, systemtester, induksjoner i forbindelse med elektrofysiologiske undersøkelser, manuell behandling, samt akutt fast burstpacing, elektrokonvertering og defibrillering. Atrial Tracking Recovery-funksjonen avbrytes ikke under en test av ledningsimpedansen eller en Charge/Dump-test. Legehåndbok 169

170 Hensyn som må tas ved programmering av Atrial Tracking Recovery Upper Tracking Rate Atrial Tracking Recovery-intervensjon skjer kun når sinusfrekvensen er lavere enn den programmerte Upper Tracking Rate. Derfor kan valget av Upper Tracking Rate i forhold til pasientens sinusfrekvensområde påvirke hyppigheten av og behovet for Atrial Tracking Recovery-intervensjon. Merk! Det er mindre sannsynlig at det vil være behov for Atrial Tracking Recovery-intervensjon når enheten er programmert med en høy Upper Tracking Rate, et kort eller frekvenstilpasset AV-intervall og en kort PVARP, som tillater sporing av høyere atriefrekvenser. Parametere for pacing Hvis du programmerer paceparametere mens Atrial Tracking Recovery-intervensjon pågår, avbrytes intervensjonen og Atrial Tracking Recovery går tilbake til å overvåke AR-VS-mønsteret Programmere Atrial Tracking Recovery Select Params icon Pacing Additional Features Atrial Tracking Recovery Bruke Conducted AF Response Når AT/AF oppstår hos pasienter med intakt AV-overledning, kan den raske atrierytmen overledes uregelmessig til ventriklene. Den uregelmessige ventrikkelfrekvensen og tapet av ventrikkelpacing kan føre til pasientsymptomer. For å fremme levering av kardial resynkroniseringsbehandling under AT-/AF-episoder kan du programmere enheten til å øke pacefrekvensen i takt med pasientens egenstimulerte ventrikulære respons på en overledet atrietakykardi. Conducted AF Response-funksjonen justerer pacefrekvensen slik at den blir høyere når det oppstår ventrikulære sensede hendelser og lavere når det oppstår ventrikulære pacepulser. Avhengig av den programmerte Response Level-innstillingen legger enheten til opptil 3 min -1 som respons på en senset hendelse, og trekker fra 1 min -1 som respons på en pacepuls. Resultatet er en høyere prosentandel av ventrikulær pacing ved en gjennomsnittlig frekvens som er tilnærmet lik pasientens ventrikulære respons på AT-/AF-episoden. Ved dynamisk tilpasning til pasientens respons på AT/AF kan enheten øke prosentandelen av ventrikulær pacing med liten eller ingen økning av den daglige gjennomsnittlige hjertefrekvensen. 170 Legehåndbok

171 Conducted AF Response er kun tilgjengelig i moduser uten atrial tracking (DDIR eller VVIR). Funksjonen brukes vanligvis under et modusbytte som skjer som følge av en atrietakykardi. Figur 51. Bruke Conducted AF Response 1 BV-AR-VS-sekvens fører til at pacefrekvensen øker med 1 min -1 hvis Response Level er programmert til Low eller Medium. 2 VS-BV-sekvens fører til at pacefrekvensen er uendret. 3 BV-BV-sekvens fører til at pacefrekvensen reduseres med 1 min -1. Merk! Conducted AF Response-funksjonen avbrytes midlertidig under takykardibehandling, systemtester, induksjoner i forbindelse med elektrofysiologiske undersøkelser, manuell behandling, samt akutt fast burstpacing, elektrokonvertering og defibrillering. Conducted AF Response-funksjonen avbrytes ikke under en test av ledningsimpedansen eller en Charge/Dump-test Hensyn som må tas ved programmering av Conducted AF Response Maximum Rate Økninger i pacefrekvensen forårsaket av Conducted AF Response begrenses av den programmerte Maximum Rate. Response Level-innstilling En høyere Response Level-innstilling fører til en høyere prosentandel av ventrikulær pacing og raskere tilpasning til pasientens egen ventrikulære responsfrekvens. DDD- eller DDDR-modus Conducted AF Response er kun tilgjengelig i moduser uten atrial tracking. Derfor fungerer Conducted AF Response kun under et modusbytte når modusen DDD eller DDDR er programmert. Mode Switch må være programmert til On for å kunne programmere Conducted AF Response til On. Legehåndbok 171

172 Programmere Conducted AF Response Select Params icon Pacing Arrhythmia/Post Shock Conducted AF Response <On> Additional V Settings Response Level Maximum Rate Evaluere funksjonene for opprettholdelse av CRT Ventricular Sensing Episode-registreringer Enheten lager en episoderegistrering når den senser hendelser i høyre ventrikkel som kan hindre levering av optimal CRT-pacing. Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Ventricular Sensing Episodes Figur 52. Ventricular Sensing Episode-registrering Ventricular Sense Response-pacing 1 Ventricular Sense Response-pacing (BV-benevninger over VS-benevninger) 172 Legehåndbok

173 Figur 53. Ventricular Sensing Episode-registrering tap av CRT-pacing 1 Tap av atrial tracking og dermed CRT-pacing under høy atrial egenfrekvens Cardiac Compass-rapport Select Reports icon Available Reports Cardiac Compass Trends (Report Only) Figur 54. Cardiac Compass-rapport Legehåndbok 173

174 Denne rapporten viser ventrikkelfrekvensen under AT-/AF-episoder, med maksimal og gjennomsnittlig frekvens for hver episode. Du finner mer informasjon om Cardiac Compass-rapporten i Avsnitt 5.4, Vise langsiktige kliniske trender med Cardiac Compass-rapporten, side Samle inn og vise Ventricular Sensing Episode-data Enheten definerer en ventrikulær senseepisode som en periode der ventrikkelpacing er inhibert på grunn av hjertets ventrikulære egenstimulering. Lange perioder med ventrikulær sensing kan inhibere CRT-pacing og dermed føre til tap av synkronisering og en eventuell forverring av hjertesviktsymptomene. Systemet gir diagnostisk informasjon for å hjelpe deg med å identifisere årsaken til ventrikulære senseepisoder og omprogrammere enheten for å unngå dem. Innsamlede Ventricular Sensing Episode-data omfatter dato og klokkeslett, varighet, intervaller og benevninger, maksimale atrie- og ventrikkelfrekvenser samt en indikasjon på om episoden var del av en takykardi. Enheten begynner å samle inn Ventricular Sensing Episode-data etter et programmert antall fortløpende sensede ventrikkelhendelser. Den slutter å samle inn Ventricular Sensing Episode-data etter et programmert antall fortløpende pacede ventrikkelhendelser. Merk! Enheten klassifiserer Ventricular Sense Response- eller Ventricular Safety Pacing-hendelser som sensede hendelser ved innsamling av Ventricular Sensing Episode-data. Pacebehandling ved hjelp av disse funksjonene forhindrer altså ikke deteksjon av ventrikulære senseepisoder. Ventikulær pacing under en Atrial Tracking Recovery-intervensjon inkluderes ikke i antallet pacede hendelser som skal til før datainnsamlingen avsluttes. Du finner mer informasjon om Ventricular Sense Response og Atrial Tracking Recovery i Avsnitt 6.2, Fremme kontinuerlig CRT-pacing, side Legehåndbok

175 6.3.1 Programmere parametere for innsamling av Ventricular Sensing Episode-data Velg Params-symbolet Data Collection Setup V. Sensing Episodes Collect If: Consecutive VS >= End Collection If: Consecutive VP >= Ved programmering av parameterne for innsamling av Ventricular Sensing Episode-data må du spesifisere antallet fortløpende sensede ventrikkelhendelser som skal til før datainnsamlingen startes (Collect If: Consecutive VS >= parameter), og antallet fortløpende pacede ventrikkelhendelser som skal til før datainnsamlingen avsluttes (End Collection If: Consecutive VP >= parameter). Hvis du velger lave verdier for antallet sensede hendelser som skal til for å starte datainnsamlingen, og antallet pacede hendelser som skal til for å avslutte datainnsamlingen, kan resultatet bli et relativts stort antall Ventricular Sensing Episode-registreringer. Noen av disse episoderegistreringene kan være korte. Velg høyere verdier for disse parameterne hvis du ønsker å samle inn data om hyppigheten av og startmekanismene for lengre episoderegistreringer Slik viser du Ventricular Sensing Episode-data Ventricular Sensing Episode-data kan vises på visningen Data Ventricular Sensing Episodes. Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Ventricular Sensing Episodes Legehåndbok 175

176 Figur 55. Eksempel på en Ventricular Sensing Episode-registrering med Ventricular Sense Response programmert til On 1. Velg en episoderegistrering fra listen. 2. Benevnings- og intervalldata for den valgte episoderegistreringen vises. 3. Bruk det horisontale rullefeltet til å flytte strimmelen mot høyre eller venstre slik at andre deler vises. 4. Velg hvilken type intervalldata som skal vises på strimmelen. Velg om intervallet skal vises fra en atriehendelse til en annen atriehendelse (A-A), fra en atriehendelse til en ventrikkelhendelse (A-V) eller fra en ventrikkelhendelse til en atriehendelse (V-A). 5. Velg [Previous] eller [Next] for å vise forrige eller neste episoderegistrering på listen i forhold til episoden som for øyeblikket er valgt. 6. Bruk forstørrelsesglassknappene til å øke eller redusere størrelsen på strimmelen. 7. Velg [Print ] for å skrive ut den valgte episoderegistreringen. I Figur 55 leverte enheten regelmessig biventrikulær pacing i forkant av første sensede ventrikkelhendelse. Da enheten detekterte en senset ventrikkelhendelse, leverte enheten biventrikulær pacing, men fra dette tidspunktet var pacingen en respons på den sensede ventrikkelhendelsen ettersom Ventricular Sense Response-funksjonen var programmert til På. BV-benevningene som vises rett etter benevningene for ventrikulær sensing, angir at enheten leverer biventrikulær pacing på grunn av Ventricular Sense Response-funksjonen. 176 Legehåndbok

177 Det kan være du må justere paceparameterne hvis Ventricular Sense Response-pacing forekommer ofte, ettersom det tyder på at CRT-behandlingen kanskje ikke er optimalisert for pasienten. Max bpm A/V I dette feltet angis det maksimale antallet atriale og ventrikulære slag i minuttet under Ventricular Sensing Episode-innsamlingen. AT/AF Hvis enheten detekterer atrietakykardi eller atrieflimmer under Ventricular Sensing Episode-innsamlingen vises ordet Yes i dette feltet. Atrietakykardier gjenspeiles i Ventricular Sensing Episode-dataene, men avbryter ikke Ventricular Sensing Episode-innsamlingen. VT/VF En ventrikkeltakykardi avbryter alltid Ventricular Sensing Episode-innsamlingen. Når ordet Yes vises i dette feltet, angir det at innsamlingen av Ventricular Sensing Episode-data ble avsluttet på grunn av en ventrikkeltakykardi og ikke fordi det programmerte antallet fortløpende pacede hendelser var nådd. Legehåndbok 177

178 7 Konfigurere pacebehandlinger 7.1 Sense hjertets egenstimulering Enheten må sense forekomsten av hjertets egenstimulerte hendelser, men samtidig må oversensing unngås slik at enheten kan levere tilstrekkelig behandling. Effektiv sensing kan redusere effektene av lange depolariseringer etter pacede hendelser, oversensing av samme hendelse, krysskammersensing, sensing av R-bølger fra fjerne signalkilder, sensing av T-bølger, støy og forstyrrelser Systemløsning: sensing Effektiv sensing er avgjørende for sikker og effektiv bruk av enheten. Enheten senser i både atriet og høyre ventrikkel ved hjelp av senseelektrodene på ledningene som er implantert i disse kamrene. Du kan justere sensitiviteten overfor intrakardiale signaler. Hver sensitivitetsinnstilling representerer en terskelverdi som definerer den minste elektriske amplituden som enheten registrerer som en senset hendelse i atriet eller høyre ventrikkel. Merk! En høyere terskelverdi reduserer sensitiviteten overfor signaler med lav amplitude. Programmerbare blankingperioder og refraktærperioder bidrar til å sortere ut urelevant sensing eller forhindre at enheten responderer på denne. Blankingperioder etterfølger pacede hendelser, sensede hendelser og støt. I blankingperiodene er sensing inhibert. Refraktærperioder etterfølger pacede hendelser og sensede hendelser. Enheten er i stand til å sense hendelser som forekommer i refraktærperioden, men de benevnes som refraktære hendelser. Refraktære hendelser har vanligvis ingen effekt på timingen for påfølgende pacede hendelser, men de brukes av funksjonene for takykardideteksjon. Sensepolariteten er bipolar i atriet og bipolar eller tupp-til-coil i høyre ventrikkel. Enheten kan enten bruke en ekte bipolar ledning eller en integrert bipolar ledning til sensing i høyre ventrikkel. Med en ekte bipolar ledning kan sensingen i høyre ventrikkel skje mellom RV-tupp- og RV-ringelektroden (bipolar) eller mellom RV-tupp- og RV-coilelektroden (se Figur 56). Sensevektoren programmeres via parameteren RV Sense Polarity. Med en integrert bipolar ledning skjer sensingen mellom RV-tupp- og RV-coilelektroden. Parameteren RV Sense Polarity har da ingen effekt på sensevektoren. Funksjonene sensing og blanking er identiske i disse ledningskonfigurasjonene. 178 Legehåndbok

179 Figur 56. Ventrikulær sensing med ekte eller integrert bipolar ledning 1 Sensing med en ekte bipolar ledning og RV Sense Polarity programmert til Bipolar 2 Sensing med en ekte bipolar ledning og RV Sense Polarity programmert til Tip to Coil 3 Sensing med en integrert bipolar ledning og RV Sense Polarity programmert til enten Bipolar eller Tip to Coil Senseterskler Enheten justerer automatisk senseterskler etter bestemte pacede eller sensede hendelser for å redusere oversensingen av T-bølger, krysskammerhendelser og pacepulser. Terskeljusteringen avhenger av hendelsestypen som forekommer før justeringen. Under en automatisk justering økes senseterskelen automatisk, men den reduseres gradvis mot den programmerte sensitivitetsinnstillingen, som er den minste amplituden som kan senses. Terskelen skal reduseres raskt nok til at påfølgende signaler med lav amplitude kan senses. Figur 57 viser terskeljustering med nominelle innstillinger. Legehåndbok 179

180 Figur 57. Automatisk justering av senseterskler 1 Etter en senset atriehendelse er enheten midlertidig mindre sensitiv overfor atriehendelser. 2 Etter en senset ventrikkelhendelse er enheten midlertidig mindre sensitiv overfor ventrikkelhendelser. 3 Etter en pacet atriehendelse er enheten midlertidig mindre sensitiv overfor ventrikkelhendelser, men sensitiviteten til atriehendelser forblir den samme. 4 Etter en pacet ventrikkelhendelse er enheten midlertidig mindre sensitiv overfor atriehendelser. 5 Etter blankingperioden som etterfølger pacing, er enheten midlertidig mindre sensitiv overfor ventrikkelhendelser. Merk! Ved sensing av hendelser med høy amplitude begrenses sensitivitetsreduksjonen for å unngå undersensing av påfølgende egenstimulerte hendelser Blankingperioder Blankingperioder etterfølger pacede og sensede hendelser. Blankingperiodene bidrar til å forhindre at enheten senser pacepulser, elektrokonverterings- og defibrilleringspulser, depolarisering etter pacing, T-bølger og oversensing av samme hendelse. Blankingperiodene etter pacede hendelser er lengre enn eller like lange som blankingperiodene etter sensede hendelser, for å unngå sensing av atrial og ventrikulær depolarisering. Merk! Blankingperiodens varighet måles fra slutten av andre ventrikulære pacing. Programmerbare parametere bestemmer lengden på blankingperioden som etterfølger sensede hendelser, pacede hendelser og pacede hendelser i etterkant av støt. 180 Legehåndbok

181 Figur 58. Programmerbare blankingperioder 1 I løpet av denne atriale blankingperiodens varighet, som defineres av parameteren A. Blank Post AS, er atrial sensing deaktivert etter en senset atriehendelse. 2 I løpet av denne ventrikulære blankingperiodens varighet, som defineres av parameteren V. Blank Post VS, er ventrikulær sensing deaktivert etter en senset ventrikkelhendelse. 3 I løpet av denne atriale blankingperiodens varighet, som defineres av parameteren A. Blank Post AP, er atrial sensing deaktivert etter en pacet atriehendelse. 4 I løpet av denne ventrikulære blankingperiodens varighet, som defineres av parameteren V. Blank Post VP, er ventrikulær sensing deaktivert etter en pacet ventrikkelhendelse. Krysskammer-blankingperiodene som er angitt i Tabell 12, er ikke-programmerbare. Tabell 12. Krysskamme-blankingperioder Parameter Atrial blanking etter en ventrikulær pacepuls Ventrikulær blanking etter en atrial pacepuls Verdi 30 ms a 30 ms b a Enheten kan forlenge eller forkorte denne verdien etter behov etter biventrikulære pacepulser. b Hvis RV-paceamplituden er programmert til 8 V, er denne verdien 35 ms. Blankingperiodene i etterkant av støt er også ikke-programmerbare. Etter elektrokonvertering eller defibrillering er den atriale og ventrikulære blankingperioden 520 ms Bruke post-ventrikulær atrial blanking (PVAB) Systemet bruker post-ventrikulær atrial blanking (PVAB) til å eliminere effekten av R-bølger fra fjerne signalkilder. R-bølger fra fjerne signalkilder er ventrikulære hendelser som senses i atriet. PVAB defineres av to programmerbare parametere: PVAB Interval og PVAB Method. Atriehendelser som senses i løpet av PVAB-intervallet, brukes kun av funksjonen for takykardideteksjon og har ingen innvirkning på pacetimingen. Endring av PVAB-intervallet har imidlertid innvirkning på hvilke hendelser som faller innenfor og utenfor intervallet. Legehåndbok 181

182 De tre programmerbare innstillingene for parameteren PVAB Method er Partial, Partial+ og Absolute. Denne parameteren bestemmer om atriehendelsene som forekommer i løpet av PVAB-intervallet, skal senses av enheten. Den bestemmer også hvordan den atriale senseterskelen skal justeres etter en ventrikkelhendelse. Du finner en sammenligning av PVAB Method-innstillingene i Figur 59. Partial PVAB Når Partial PVAB-innstillingen brukes, brukes ikke atriehendelsene som senses i løpet av det programmerte PVAB-intervallet, av funksjonene for bradykardipacing, men de brukes av funksjonene for takykardideteksjon. Partial+ PVAB Partial+ PVAB-innstillingen kan eliminere sensing av R-bølger fra fjerne signalkilder mer effektivt enn Partial PVAB. Partial+ PVAB-innstillingen fungerer på samme måte som Partial PVAB-innstillingen, men etter en ventrikkelhendelse økes den atriale senseterskelen så lenge det programmerte PVAB-intervallet varer. I dette tidsrommet er det mindre sannsynlighet for at R-bølger fra fjerne signalkilder senses. Etter PVAB-intervallet går den atriale senseterskelen gradvis tilbake til det programmerte nivået. Forlengelse av PVAB-intervallet kan ha innvirkning på sensingen av egenstimulerte R-bølger og R-bølger fra fjerne signalkilder fordi tidsrommet med økt senseterskel endres. Absolute PVAB Når Absolute PVAB-innstillingen brukes, senses ingen atriehendelser i løpet av PVAB-intervallet. Absolute PVAB-innstillingen anbefales kun i forbindelse med komplikasjoner der bruk av de andre PVAB-innstillingene ikke fungerer. Advarsel! Bruk av Absolute PVAB-innstillingen innebærer at ingen atriesensing forekommer i løpet av PVAB-intervallet. Slik total blanking kan redusere evnen til å sense AT/AF og evnen til å differensiere mellom VT og SVT. Bruk innstillingene Partial eller Partial+ med mindre du er helt sikker på at Absolute-innstillingen er nødvendig. 182 Legehåndbok

183 Figur 59. Sammenligning av PVAB Method-innstillingene 1 Når Partial PVAB-innstillingen brukes og R-bølgen fra fjerne signalkilder overskrider den atriale terskelen, angir en Ab-benevning at hendelsen er senset i løpet av PVAB-intervallet. 2 Når Partial+ PVAB-innstillingen brukes, økes den atriale senseterskelen etter en senset eller pacet ventrikkelhendelse, slik at enheten blir mindre sensitiv overfor atriehendelser. 3 Når Absolute PVAB-innstillingen brukes, er det ingen sensing av atriehendelser i løpet av PVAB-intervallet selv om R-bølgen fra fjerne signalkilder skulle overskride den atriale terskelen. 4 Bortsett fra endringen i den atriale senseterskelen fungerer Partial+ PVAB- og Partial PVAB-innstillingen på samme måte. Ved begge innstillingene blir atriehendelsene som senses i løpet av PVAB-intervallet, brukt av funksjonene for takykardideteksjon Refraktærperioder I løpet av en refraktærperiode senser enheten som normalt, men den klassifiserer de sensede hendelsene som refraktære, og begrenser responsen på disse hendelsene. Refraktærperioder etter pacede hendelser hindrer at uønskede sensede signaler, for eksempel R-bølger fra fjerne signalkilder eller elektrisk støy, trigger visse timingintervaller for pacing. Refraktærperioder etter pacehendelser har ingen innvirkning på takykardideteksjonen. Legehåndbok 183

184 Tilgjengeligheten av refraktærperioder avhenger av den programmerte pacemodusen. Post-ventrikulær atrial refraktærperiode (PVARP) er tilgjengelig i moduser for tokammerpacing, og atrial refraktærperiode er tilgjengelig i moduser for atriepacing Post-ventrikulær atrial refraktærperiode (PVARP) En post-ventrikulær atrial refraktærperiode (PVARP) etterfølger en pacet eller senset ventrikkelhendelse, eller en refraktær senset ventrikkelhendelse. En atriehendelse som senses i løpet av dette intervallet, klassifiseres som en refraktær hendelse. Den inhiberer ikke en planlagt atriepacing eller start av et Sensed AV-intervall. PVARP-innstillingen er kun programmerbar for moduser med tokammerpacing (med unntak av DOO-modusen). Når enheten er i DDDR- og DDD-modus, forhindrer PVARP-innstillingen tracking av retrograde P-bølger som kan komme til å starte en pacemakermediert takykardi. Når enheten er i DDIR- og DDI-modus, forhindrer PVARP-innstillingen inhibering av atriepacing basert på sensede retrograde P-bølger. PVARP skal programmeres slik at den har lengre varighet enn VA-overledningstiden (retrograd). Figur 60. Timing for fast PVARP PVARP-parameteren kan programmeres til Auto i stedet for en fast innstilling. Auto PVARP justerer PVARP i forhold til endringer i pasientens egenfrekvens eller pacefrekvensen. Under en Mode Switch-episode aktiverer enheten Auto PVARP. Du finner mer informasjon i Avsnitt 7.5, Justere PVARP i henhold til endringer i pasientens hjertefrekvens, side 210. PVARP-innstillingen kan forlenges av PVC Response-funksjonen eller PMT Intervention-funksjonen Atrial refraktærperiode Innstillingen for atrial refraktærperiode er kun programmerbar for AAI- og AAIR-moduser for enkammerpacing. Den atriale refraktærperioden forhindrer inhibering av atriepacing på grunn av sendede R-bølger fra fjerne signalkilder eller støy. 184 Legehåndbok

185 7.1.6 Hensyn som må tas ved programmering av sensing Senseterskler Sensetersklene, som defineres ved programmering av sensitivitetsparameterne, gjelder for alle funksjoner relatert til sensing, inkludert deteksjon, bradykardipacing og Sensing-testen. Bradykardipacing og sensing En kombinasjon av høy pacepulsbredde eller høy paceamplitude og lav senseterskel kan føre til oversensing på tvers av kamre eller i samme kammer. Denne uønskede sensingen kan elimineres ved å programmere en lavere pulsbredde, lavere amplitude, lengre blankingperiode eller høyere senseterskel. Høy ventrikulær senseterskel Det anbefales ikke å programmere RV Sensitivity til en verdi høyere enn 0,6 mv, med mindre hensikten er å teste. Det kan føre til undersensing, som igjen kan forårsake følgende: asynkron pacing underdeteksjon av takykardier forsinket eller avbrutt elektrokonvertering forsinket defibrillering (når VF-bekreftelse er aktivert) Sensing under VF Sørg alltid for å kontrollere at enheten senser riktig under VF. Hvis enheten ikke senser eller detekterer på riktig, skal du deaktivere deteksjonen og behandlingene og evaluere systemet. (Sørg for å overvåke pasienten med tanke på eventuelle livstruende takykardier så lenge deteksjonen og behandlingene er detaktivert.) Det kan være nødvendig å flytte eller skifte ut den ventrikulære senseledningen for å oppnå riktig sensing. Tokammersensing og moduser med bradykardipacing Enheten senser i både atriet og ventrikkelen kontinuerlig, bortsett fra når den programmerte bradykardipacemodusen er DOO, VOO eller AOO. Når pacemodusen er programmert til DOO eller VOO, er det ingen sensing i ventrikkelen. Når pacemodusen er programmert til DOO eller AOO, er det ingen sensing i atriet. Høy atrial senseterskel Hvis du programmerer A. Sensitivity til en innstilling som er for høy, er det ikke sikkert enheten klarer å sørge for pålitelig sensing av P-bølger under AT-/AF-episoder og sinusrytme. Atrial pacing og ventrikulær sensing Hvis du programmerer enheten til en atrial pacemodus, må du forsikre deg om at den ikke senser atriale pacepulser som ventrikkelhendelser. Valg av atrieledning Atrieledninger med kort avstand mellom tupp og ring (for eksempel 10 mm) kan gi redusert sensing av R-bølger fra fjerne signalkilder. Flytting av atrieledningen Det kan være du må flytte eller skifte ut den atriale senseledningen hvis omprogrammering av den atriale senseterskelen (ved å Legehåndbok 185

186 omprogrammere A. Sensitivity-parameteren) ikke gir pålitelig atrial sensing under AT-/AF-episoder og sinusrytme. Absolute PVAB PVAB Method-parameteren kan programmeres til Absolute når den programmerte pacemodusen er ODO, AAI eller AAIR. Øvre frekvenser og refraktærperioder En kombinasjon av høy Upper Sensor Rate, høy Upper Tracking Rate og en lang refraktærperiode kan føre til konkurrerende atriepacing. Du finner mer informasjon i Avsnitt 7.7, Unngå konkurrerende atriepacing, side 215. Lav senseterskel Hvis du programmerer en sensitivitetsparameter til den mest sensitive innstillingen, blir enheten mer sårbar for elektromagnetiske forstyrrelser (EMI), krysskammersensing og oversensing. Anbefalt ventrikulær senseterskel Det anbefales å programmere RV Sensitivity til 0,3 mv for å maksimere sannsynligheten for VF-deteksjon og begrense faren for oversensing og krysskammersensing. Anbefalt atrial senseterskel Det anbefales å programmere A. Sensitivity til 0,3 mv for å oppnå optimal atrial deteksjon og pacing samtidig som faren for oversensing og krysskammersensing begrenses. Testing av sensitiviteten etter omprogrammering Hvis du endrer den ventrikulære senseterskelen eller den ventrikulære sensepolariteten, må du teste at sensingen fungerer som den skal. Test eventuelt at deteksjonen fungerer som den skal, ved å indusere VF og la enheten automatisk detektere og behandle takykardien Programmere sensing Programmere sensitivitet, polaritet og blankingperioder Select Params icon Pacing A. Sensitivity RV Sensitivity RV Sense Polarity Blanking PVAB Interval PVAB Method A. Blank Post AP A. Blank Post AS V. Blank Post VP V. Blank Post VS 186 Legehåndbok

187 Programmere refraktærperioder Velg Params-symbolet Pacing PVARP PVARP (eller A. Refractory) Minimum PVARP Evaluere sensing Bruke Sensing-testen til å evaluere sensing Ved hjelp av Sensing-testen kan du måle P-bølge- og R-bølgeamplituder. Disse målingene kan være nyttige ved evaluering av ledningsintegriteten og senseytelsen. Når Sensing-testen er fullført, vises testresultatene på testskjermbildet. Du kan vise og skrive ut resultatene når du ønsker det. Du finner informasjon i Avsnitt 10.4, Utføre en Sensing-test, side Vise telleren for senseintegritet Velg Data-symbolet Device/Lead Diagnostics Battery and Lead Measurements Legehåndbok 187

188 Figur 61. Skjermbildet Battery and Lead Measurements Telleren for senseintegritet registrerer antallet korte ventrikkelintervaller som forekommer mellom pasientkontroller. Et stort antall korte ventrikkelintervaller kan tyde på oversensing, ledningsfraktur eller en løs festeskrue. Merk! Hvis det viste antallet korte intervaller overskrider 300, viser programmereren en Quick Look II-observasjon Vise trender for P-bølge- og R-bølgeamplituder Velg Data-symbolet Device/Lead Diagnostics P/R Wave Amplitude Trends 188 Legehåndbok

189 Figur 62. Trend for R-bølgeamplitude Hver dag kl begynner enheten å måle amplituden for egenstimulerte sensede hendelser. Enheten forsøker å måle amplituden for 9 normale egenstimulerte sensede hendelser og registrerer så medianverdien for disse hendelsene. Hvis enheten ikke har samlet inn 9 amplitudemålinger innen midnatt, registreres ingen målinger. Det blir et hull i trendgrafen for senseamplitude for denne dagen. 7.2 Pacebehandling Pacing kan brukes til å behandle en rekke pasienttilstander. Slike tilstander kan være asystole, kronisk AT/AF, tap av AV-synkronisering, eller dårlig ventrikkelfunksjon på grunn av hjertesvikt. Legehåndbok 189

190 7.2.1 Systemløsning: pacebehandling Systemet har moduser for tokammerpacing, enkammerpacing og kardial resynkronisering (CRT) for å behandle ulike tilstander. Tokammerpacing gjenoppretter AV-synkronisering ved å sense og stimulere to av hjertets kamre høyre atrium og høyre ventrikkel. Enkammerpacing brukes på pasienter med sjelden eller ingen forekomst av asystole, eller på pasienter med kronisk AT/AF når tokammerpacing ikke er aktuelt. CRT-pacing involverer en tredje paceelektrode i venstre ventrikkel for å bedre den mekaniske kontraksjonen til ventriklene og dermed øke hjertets slagvolum Pacing og sensing Pacestyrken for hvert kammer fastsettes ved hjelp av individuelt programmerte parametere for amplitude og pulsbredde. Enheten sørger for sensing i både atriet og venstre ventrikkel. Du finner informasjon om senseterskler, ledningspolaritet, blankingperioder og refraktærperioder i Avsnitt 7.1, Sense hjertets egenstimulering, side Tokammerpacing Tokammermodusene innebærer sensing og pacing i atriet og ventrikkelen. Modusene med tokammerpacing er DDDR, DDD, DDIR og DDI. I DDD-modus skjer pacingen ved den programmerte Lower Rate i fravær av egenstimulert atrieaktivitet. I DDI-modus skjer pacingen ved den programmerte Lower Rate. I DDDR- og DDIR-modus med frekvensrespons skjer pacingen ved sensorfrekvens DDDR- og DDD-moduser DDDR og DDD er pacemoduser med atrial tracking. Atrial tracking vil si at når enheten senser en egenstimulert atriehendelse, så responderer den med en pacet ventrikkelhendelse (se Figur 63). Forsinkelsen mellom den sensede atriehendelsen og den pacede ventrikkelhendelsen er Sensed AV (SAV)-intervallet. Forsinkelsen mellom den pacede atriehendelsen og den pacede ventrikkelhendelsen er Paced AV (PAV)-intervallet. Hvis et paceintervall avsluttes før enheten senser en atriehendelse, pacer enheten atriet og legger inn en pacet ventrikkelhendelse ved slutten av PAV-intervallet. Hvis en senset ventrikkelhendelse forekommer under SAV-intervallet eller PAV-intervallet, inhiberes ventrikkelpacing. En senset atriehendelse som forekommer under den post-ventrikulære atriale refraktærperioden (PVARP), klassifiseres som refraktær, inhiberer ikke atriepacing og gir ingen trackingrespons. Du finner mer informasjon i Avsnitt 7.5, Justere PVARP i henhold til endringer i pasientens hjertefrekvens, side Legehåndbok

191 Figur 63. Tokammerpacing i DDDR-modus 1 En pacet atriehendelse starter et PAV-intervall. 2 En senset atriehendelse starter et SAV-intervall. 3 En senset atriehendelse under PVARP gir ingen trackingrespons DDIR- og DDI-modus I DDIR- og DDI-modus gir sensede atriehendelser ingen trackingrespons. Når en atriehendelse senses, inhiberes pacing, men det startes ikke et SAV-intervall (se Figur 64). I stedet leveres ventrikkelpacing ved gjeldende pacefrekvens (for eksempel Lower Rate eller sensorfrekvens). Hvis det gjeldende paceintervallet avsluttes før enheten senser en atriehendelse, pacer enheten atriet og legger inn en pacet ventrikkelhendelse ved slutten av PAV-intervallet. Hvis en senset ventrikkelhendelse forekommer under PAV-intervallet, inhiberes ventrikkelpacing. En senset atriehendelse som forekommer under PVARP, klassifiseres som en refraktær hendelse og inhiberer ikke atriepacing. Du finner mer informasjon i Avsnitt 7.5, Justere PVARP i henhold til endringer i pasientens hjertefrekvens, side 210. Legehåndbok 191

192 Figur 64. Tokammerpacing i DDIR-modus 1 En pacet atriehendelse starter et PAV-intervall. 2 En senset atriehendelse inhiberer den planlagte pacede atriehendelsen, men starter ikke et SAV-intervall (gir ingen trackingrespons). 3 En atriehendelse som senses under PVARP, inhiberer ikke den planlagte pacede atriehendelsen ODO-modus (ingen bradykardipacing) I ODO-modus leveres det ikke ventrikkel- eller atriepacing, uavhengig av egenfrekvensen. ODO-modus skal kun brukes i tilfeller der bradykardipacing ikke er nødvendig. Tokammersensing, atrial deteksjon, ventrikulær deteksjon, ATP-behandling, defibrillering og elektrokonvertering fortsetter å fungere som programmert når pacingen er programmert til ODO-modus. Forsiktig! Enheten gir ingen pacestøtte når den er programmert til ODO-modus. ODO-modus skal kun brukes i kliniske situasjoner der bradykardipacing ikke er nødvendig eller er skadelig for pasienten. 192 Legehåndbok

193 DOO-modus I DOO-modus leveres sekvensiell AV-pacing ved den programmerte Lower Rate uten inhibering som følge av egenstimulerte hendelser. Advarsel! Det er ingen sensing eller deteksjon i noen av kamrene når enheten er programmert til DOO-modus. DOO-modus skal kun brukes i situasjoner der asynkron pacing er forsvarlig. Før enheten kan programmeres til DOO-modus, må ventrikulær deteksjon være programmert til Off Bruke CRT-pacing CRT-pacing gjør det mulig å pace i både høyre og venstre ventrikkel. Pacing i både høyre og venstre ventrikkel kan forbedre den mekaniske kontraksjonen av ventriklene for å øke hjertets slagvolum. Du finner mer informasjon om CRT-pacing i Avsnitt 6.1, Biventrikulær pacing for kardial resynkronisering, side Enkammerpacing Modusene for enkammerpacing brukes til å pace enten atriet eller ventrikkelen VVIR- og VVI-modus I VVIR- og VVI-modus blir ventrikkelen pacet hvis det ikke senses egenstimulerte ventrikkelhendelser. Pacingen blir gitt med den programmerte Lower Rate i VVI-modus og med sensorfrekvensen i VVIR-modus (se Figur 65). I VVIR- og VVI-modus vil enheten fortsette å sense atriehendelser for å detektere eventuelle takykardier. Legehåndbok 193

194 Figur 65. Ventrikulær enkammerpacing i VVIR-modus 1 En pacet ventrikkelhendelse oppstår når det ikke senses noen egenstimulert ventrikkelhendelse AAIR- og AAI-modus I AAIR- og AAI-modus blir atriet pacet hvis det ikke senses egenstimulerte atriehendelser. Pacingen blir gitt med den programmerte Lower Rate i AAI-modus og med sensorfrekvensen i AAIR-modus (se Figur 66). En senset hendelse som oppstår i den atriale refraktærperioden, klassifiseres som en refraktær hendelse og inhiberer ikke atriepacing. I AAIR- og AAI-modusene vil enheten fortsette å sense ventrikkelhendelser for å detektere eventuelle takykardier. VT-/VF-deteksjon fungerer ikke optimalt i AAIR- og AAI-modus. Krysskammerblanking kan føre til at ventrikkelhendelser ikke blir oppdaget, og crosstalk kan føre til uriktig deteksjon. Advarsel! Bruk ikke AAIR- og AAI-modus på pasienter med redusert AV-knutefunksjon ettersom det ikke gis ventrikulær støtte i disse modusene. 194 Legehåndbok

195 Figur 66. Atrial enkammerpacing i AAIR-modus 1 En atriehendelse i den atriale refraktærperioden starter ikke AA-paceintervallet igjen VOO-modus I VOO-modus blir det gitt ventrikkelpacing ved den programmerte Lower Rate uten inhibering som følge av egenstimulerte ventrikkelhendelser. Ventrikulær deteksjon er ikke tilgjengelig i VOO-modus, selv om enheten fortsetter å sense i atriet og observere atriearytmier. Når du skal programmere enheten til VOO-modus, må ventrikulær deteksjon være programmert til Off AOO-modus I AOO-modus blir det gitt atriepacing ved den programmerte Lower Rate uten inhibering som følge av egenstimulerte atriehendelser. Når enheten er programmert til AOO-modus, er det ingen atrial deteksjon selv om enheten sørger for ventrikulær sensing. Når du skal programmere enheten til AOO-modus, må ventrikulær deteksjon være programmert til Off Hensyn som må tas ved programmering av pacebehandling Valg av pacemodus TherapyGuide Det anbefales å bruke TherapyGuide til å finne riktig pacemodus for en bestemt pasient. Du finner mer informasjon om TherapyGuide i Avsnitt 3.9, Velge parameterinnstillinger ved hjelp av TherapyGuide, side 66. Legehåndbok 195

196 Hensyn som må tas ved programmering av tokammerpacing SAV- og PAV-intervall SAV-intervallet er vanligvis programmert 30 ms til 50 ms kortere enn PAV-intervallet. Dette er for å kompensere for den naturlige forsinkelsen mellom den reelle hendelsen i atriet og enhetens deteksjon av denne hendelsen. Upper Tracking Rate Ved programmering av høy Upper Tracking Rate bør SAV og PVARP programmeres til verdier som sikrer 1:1-tracking (se Avsnitt 7.2.9, Tracking av raske atriefrekvenser, side 198). Øvre frekvenser og refraktærperioder En kombinasjon av høy Upper Sensor Rate og en lang refraktærperiode kan føre til konkurrerende atriepacing (se Avsnitt 7.2.9, Tracking av raske atriefrekvenser, side 198). Vurder å programmere Non-Competitive Atrial Pacing (NCAP) til On. Sikkerhetsmarginer for pacing Pacepulser må leveres med en tilstrekkelig sikkerhetsmargin over stimuleringstersklene. Høy pacestyrke Pulsbredde- og amplitudeinnstillingene har innvirkning på enhetens levetid, spesielt hvis pasienten krever bradykardipacing det meste av tiden. Krysskammersensing Pulsbredde- og amplitudeinnstillingene kan forårsake krysskammersensing. Hvis du velger for høye pulsbredde- og amplitudeinnstillinger, kan det være pacepulsene i ett kammer også senses i et annet kammer, noe som kan føre til uønsket inhibering av pacingen. 196 Legehåndbok

197 7.2.7 Programmere pacebehandling Select Params icon Pacing Mode Lower Rate Upper Track Upper Sensor Atrial Amplitude Atrial Pulse Width RV Amplitude RV Pulse Width LV Amplitude LV Pulse Width V. Pacing V-V Delay Paced AV Paced AV Sensed AV Evaluere pacebehandlingen For å kontrollere om enheten pacer riktig kan du se % of Time-dataene (prosentandelen av tiden) på Quick Look II-skjermbildet. Velg Data-symbolet Quick Look II Prosentandelen av tiden (% of Time) I enkammermoduser rapporterer % of Time pasientens pacing og sensing som prosentandelen av total tid i rapporteringsperioden. I tokammermoduser rapporterer % of Time prosentandelen for hver av de mulige AV-sekvenskombinasjonene (AS-VS, AS-VP, AP-VS, AP-VP). Legehåndbok 197

198 Figur 67. Paceprosentandeler på skjermbildet Quick Look II Tracking av raske atriefrekvenser Når enheten er i DDDR- eller DDD-modus, kan enheten kun sørge for atrial tracking opp til en viss frekvens. Begrensningene for atrial tracking omfatter 2:1-blokk og programmert Upper Tracking Rate som beskrevet i Avsnitt :1-blokk 2:1-blokk oppstår når det egenstimulerte atrieintervallet er så kort at annenhver sensede atriehendelse faller innenfor PVARP (se Figur 68). Disse atriehendelsene starter ikke et SAV-intervall, og derfor fører de ikke til pacede ventrikkelhendelser. Fordi kun annenhver sensede atriehendelse gir trackingrespons, blir den ventrikulære pacefrekvensen halvparten av atriefrekvensen. 2:1-blokk kan være et nyttig hjelpemiddel for å unngå raske ventrikulære pacefrekvenser ved start av AT/AF. 2:1-blokk er vanligvis ikke ønskelig under belastning og fysisk aktivitet fordi den ventrikulære pacefrekvensen plutselig kan falle til halvparten av atriefrekvensen. Den plutselige reduksjonen i cardiac output kan føre til symptomer. 198 Legehåndbok

199 Figur 68. Eksempel på pacing ved 2:1-blokk 1 Annenhver sensede atriehendelse faller innenfor PVARP og gir ikke trackingrespons. I enkelte tilfeller er ikke frekvensfallet like alvorlig fordi pacingen skjer ved sensorfrekvens (i DDDR-modus). En vanlig måte som forhindrer 2:1-blokk ved høye belastningsfrekvenser (f.eks. over 150 min -1 ), er å programmere SAV og PVARP kortere enn den nominelle verdien. Bruk av Rate Adaptive AV og Auto PVARP forkorter SAV- og PVARP-verdiene dynamisk under belastning. Du finner mer informasjon om PVARP i Avsnitt 7.5, Justere PVARP i henhold til endringer i pasientens hjertefrekvens, side 210. Disse funksjonene kan forhindre symptomatisk 2:1-blokk under belastning, samtidig som nominelle eller høyere SAV- og PVARP-verdier tillates ved hvilefrekvenser for å unngå raske ventrikulære pacefrekvenser ved start av AT/AF. Ved programmering av SAV- og PVARP-parameterne beregner og viser programmereren 2:1-blokkfrekvensen. Når 2:1-blokkfrekvensen er dynamisk som følge av Rate Adaptive AV eller Auto PVARP, viser programmereren 2:1-blokkfrekvensene ved både hvile og belastning Upper Tracking Rate Den programmerbare Upper Tracking Rate begrenser også raskeste ventrikulære pacefrekvens under atrial tracking. Vanligvis programmeres Upper Tracking Rate til en frekvens som ligger under 2:1-blokkfrekvensen ved belastning. Hvis ikke blir 2:1-blokkfrekvensen den absolutte grensen og Upper Tracking Rate kan ikke oppnås. Legehåndbok 199

200 1:1 atrial tracking kan oppnås når sinusfrekvensen er ved eller under den programmerte Upper Tracking Rate. Når sinusfrekvensen overskrider Upper Tracking Rate, opprettholdes den ventrikulære pacefrekvensen ved Upper Tracking Rate, og det observerte SAV-intervallet (AS-VP-intervallet) forlenges for hver påfølgende pacesyklus. Til slutt, etter flere pacesykluser, oppstår en senset atriehendelse under PVARP som ikke gir trackingrespons, og enheten hopper over et slag. Dette mønsteret gjentas så lenge sinusfrekvensen er høyere enn den programmerte Upper Tracking Rate. Enheten hopper over færre slag når sinusfrekvensen er bare litt høyere enn Upper Tracking Rate (for eksempel hvert 7. eller 8. slag) i forhold til når sinusfrekvensen er mye høyere enn Upper Tracking Rate (for eksempel hvert 3. eller 4. slag). Denne Upper Tracking Rate-adferden kalles Wenckebach-perioder (se Figur 69). Wenckebach-adferden kan videre defineres etter hvor ofte enheten hopper over et slag, vanligvis som forholdet mellom antall sensede atriehendelser og antall pacede ventrikkelhendelser (for eksempel 8:7, 7:6, 6:5 eller 3:2). Stadig økning av atriefrekvensen kan til slutt føre til 2:1-blokk der forholdet er 2:1. Figur 69. Eksempel på Wenckebach-pacing 1 SAV-intervallene forlenges slik at pacede ventrikkelhendelser ikke overskrider Upper Tracking Rate. 2 En senset atriehendelse faller innenfor PVARP og gir ingen trackingrespons. 3 Tracking gjenopptas for påfølgende atriehendelser. For å oppnå tilstrekkelig takykardideteksjon sørger programmereren for at de ulike frekvensene for takykardideteksjon programmeres til verdier over Upper Tracking Rate, og den forhindrer at det programmeres lange blankingperioder sammen med høye Upper Tracking Rate-verdier. 200 Legehåndbok

201 7.3 Pacing med frekvensrespons Enkelte pasienter har hjertefrekvenser som ikke tilpasses endringer i fysisk aktivitet. Symptomene kan være kortpustethet, tretthet og svimmelhet. Dette gjelder pasienter med kronotrop inkompetanse og pasienter med kronisk eller paroksysmal AF Systemløsning: frekvensrespons Pacing med frekvensrespons tilpasser pacefrekvensen i forhold til endringer i pasientens fysiske aktivitet. Denne enheten bruker en aktivitetssensor til å måle pasientens bevegelsesnivå og fastsette riktig pacefrekvens. Den sørger for frekvensresponspacing, automatisk eller manuell, ved både stigende og fallende frekvensbehov Bruke frekvensrespons Figur 70. Systemdiagram for frekvensrespons Frekvensresponssystemet omfatter en aktivitetssensor som måler pasientens bevegelsesnivå, frekvensberegning for å konvertere pasientens aktivitetsnivå til en pacefrekvens, optimalisering av frekvensprofil for å automatisk justere frekvensresponsinnstillingene over tid, og akselerasjon og deselerasjon for å utjevne pacefrekvensen. Denne pacefrekvensen omtales også som sensorfrekvensen. Legehåndbok 201

202 Aktivitetssensing Aktivitetssensoren er en akselerasjonsmåler i enheten som detekterer pasientens kroppsbevegelser. Fordi aktivitetsdeteksjonen varierer fra pasient til pasient, kan bevegelsessensitiviteten justeres ved å omprogrammere parameteren Activity Threshold. Mindre kroppsbevegelser vil påvirke pacefrekvensen når Activity Threshold programmeres til en lavere verdi. Hvis Activity Threshold programmeres til en høyere verdi, må det større kroppsbevegelser til for å påvirke pacefrekvensen. Aktivitetsantallet som brukes til å beregne sensorfrekvensen, er et gjennomsnitt basert på frekvensen og amplituden fra signalet til akselerasjonsmåleren. Pacefrekvensen fastsettes på grunnlag av pasientens fysiske aktivitetsnivå og frekvensresponsparameterne. Når pasienten ikke er i aktivitet, for eksempel når vedkommende sitter, er pacefrekvensen nær den programmerte innstillingen for Lower Rate. Ved økt aktivitet, for eksempel når pasienten går, er pacefrekvensen høyere Frekvensberegning Frekvenskurven viser hvordan enheten beregner pacefrekvensen etter hvert som pasientens aktivitetsnivå endres. Figur 71. Frekvenskurven Programmerbare frekvenser Lower Rate er den laveste pacefrekvensen når pasienten ikke er i aktivitet. Activities of Daily Living (ADL Rate) er tilnærmet pacefrekvens ved moderat fysisk aktivitet, og utgjør et platå som bidrar til å opprettholde en stabil pacefrekvens ved 202 Legehåndbok

203 endringer i moderat fysisk aktivitet. Upper Sensor Rate er den øvre grensen for pacefrekvensen ved høy fysisk aktivitet. Settpunkter for frekvensrespons Settpunktene definerer de 2 stigningene som kjennetegner frekvensresponsen. ADL Setpoint definerer aktivitetsnivået som fører til at pacefrekvensen når ADL Rate. UR Setpoint definerer aktivitetsnivået som fører til at pacefrekvensen når Upper Sensor Rate. Et lavere settpunkt betyr at det kreves mindre aktivitet for å nå de høyere frekvensene. Automatisk frekvensrespons Med automatisk frekvensrespons fortsetter funksjonen for optimalisering av frekvensprofil å justere frekvenskurven ved å variere disse settpunktene. I dette tilfellet kan ikke settpunktene programmeres. Frekvenskurven justeres på grunnlag av hvordan parameterne ADL Response og Exertion Response er programmert. ADL Response kontrollerer den første stigningen, som bestemmer hvor aggressivt pacefrekvensen øker fra Lower Rate til ADL Rate. Exertion Response kontrollerer den andre stigningen, som bestemmer hvor aggressivt pacefrekvensen øker til Upper Sensor Rate. Manuell frekvensrespons (Rate Profile Optimization programmert til Off) Med manuell frekvensrespons etableres frekvenskurven under en pasientkontroll der frekvensene og settpunktene programmeres. Frekvenskurven holdes konstant til parameterne programmeres på nytt Optimalisering av frekvensprofil Rate Profile Optimization justerer automatisk pasientens frekvensrespons mellom oppfølgingskontrollene. Målet med Rate Profile Optimization er å sikre at frekvensresponsen er riktig for alle pasientaktiviteter. Hver dag samler enheten inn og lagrer den daglige og langsiktige gjennomsnittsverdien for prosentandelen av pacetid ved forskjellige pacefrekvenser. Enheten bruker deretter parameterne ADL Response og Exertion Response til å definere prosentandelen av tid som pacefrekvensen er innenfor ADL-frekvensområdet og frekvensområdet for høy aktivitet. På grunnlag av daglige sammenligninger justerer enheten ADL Setpoint, UR Setpoint eller begge. Ved å programmere nye innstillinger for frekvenser eller Rate Profile Optimization påvirker du sammenligningene. Det skjer umiddelbare endringer. Disse endringene bestemmer hvordan frekvensresponsen skal endres i fremtiden basert på lagret sensorfrekvensinformasjon og de valgte innstillingene for Rate Profile Optimization. Enheten fortsetter å justere frekvensresponsen over tid. Enheten tilpasser frekvensresponsen raskere de første 10 dagene etter at Rate Profile Optimization aktiveres etter implantasjonen, eller etter at visse frekvensresponsparametere er programmert på nytt manuelt (Lower Rate, ADL Rate, Upper Sensor Rate, ADL Response eller Exertion Response). Hensikten er at frekvensresponsen raskt skal tilpasses bruken som er foreskrevet av parameterendringene. Legehåndbok 203

204 Merk! Fordi enheten automatisk endrer settpunktverdiene, deaktiveres Rate Profile Optimization hvis du programmerer settpunktverdiene manuelt Akselerasjon og deselerasjon Funksjonene Activity Acceleration og Activity Deceleration brukes til å utjevne pacefrekvensen. Activity Acceleration kontrollerer hvor raskt pacefrekvensen skal øke. Activity Deceleration kontrollerer hvor raskt pacefrekvensen skal reduseres, og denne funksjonen har både faste verdier og innstillingen "Exercise". Exercise-innstillingen justerer deselerasjonen dynamisk basert på aktivitetens intensitet og varighet, og den kan forlenge deselerasjonen til 20 min. Som vist i Figur 72, kan endring av parameterne Activity Acceleration og Activity Deceleration påvirke pacefrekvensen under og etter belastningen. Figur 72. Activity Acceleration- og Activity Deceleration-kurver for frekvensrespons 1 Pacing med pasienten i hvile. 2 Aktivitetsnivået øker og Activity Acceleration starter. 3 Activity Acceleration fortsetter mot en høyere pacefrekvens. 4 Pacing ved en høyere frekvens under belastning. 5 Belastningen avsluttes og pacefrekvensen deselererer Frekvensrespons under implantasjon Frekvensresponsen fungerer ikke under implantasjonsprosedyren. Dette er for å unngå økt pacing forårsaket av håndtering. Frekvensresponsen og Rate Profile Optimization aktiveres etter implantasjonen når VF-deteksjon programmeres til On. 204 Legehåndbok

205 Parameterskjermbilde for frekvensrespons Parameterskjermbildet for frekvensrespons viser frekvenskurven som tilsvarer de avleste parameterinnstillingene. Hvis du velger ubekreftede innstillinger for parameterne, vises også en ubekreftet kurve på skjermbildet. Den ubekreftede kurven gjenspeiler de umiddelbare endringene som vil skje etter omprogrammering Hensyn som må tas ved programmering av frekvensrespons Pacing med frekvensrespons og DDD-modus Når den programmerte pacemodusen er DDD og Mode Switch er aktivert, er frekvensresponsparameterne programmerbare. Disse parameterne gjelder imidlertid kun under Mode Switch-episoder når driftsmodusen er DDIR. Justere aktivitetsterskelen For mange pasienter er det ikke nødvendig å programmere parameteren Activity Threshold på nytt. Hvis en pasient har minimal frekvensrespons under belastning, kan det imidlertid være nødvendig å programmere Activity Threshold til en lavere (mer sensitiv) innstilling. Den mest sensitive innstillingen er "Low". Og hvis en pasient har for høy pacefrekvens i hvile, kan det være nødvendig å programmere Activity Threshold til en høyere (mindre sensitiv) innstilling. Den minst sensitive innstillingen er "High". Justere optimalisering av frekvensprofilen Før du programmerer andre frekvensresponsparametere, må du kontrollere at innstillingene for Lower Rate, ADL Rate og Upper Sensor Rate er riktige for pasienten. Det kan være nødvendig å omprogrammere ADL Response og Exertion Response hvis omprogrammering av frekvensene ikke har ønsket effekt på optimaliseringen av frekvensprofilen. Ved å omprogrammere ADL Response og Exertion Response kan du foreskrive en frekvensprofil som er tilpasset pasientens livsstil eller aktivitetsnivå i hvert frekvensområde. Juster ADL Response for å foreskrive hvor raskt pasienten skal nå ADL Rate og Exertion Response for å foreskrive hvor raskt pasienten skal nå Upper Sensor Rate. I begge tilfeller vil en lavere verdi redusere frekvensresponsen og en høyere verdi øke frekvensresponsen. Merk! Hvis en økning av Exertion Response-innstillingen ikke gir en tilstrekkelig aggressiv frekvensrespons, skal du øke ADL Response-innstillingen. Justere settpunktene manuelt Du kan programmere Rate Profile Optimization til Off og programmere settpunktene manuelt. I dette tilfellet definerer ADL Setpoint og UR Setpoint pacefrekvenskurven, og frekvensresponsberegningene fortsetter å fungere som programmert. Legehåndbok 205

206 7.3.4 Programmere frekvensrespons Figur 73. Parameterskjermbilder for frekvensrespons Select Params icon Pacing Rate Response Lower Rate ADL-frekvens Upper Sensor Optimalisering av frekvensprofil ADL-respons Belastningsrespons Additional Parameters Aktivitetsterskel Activity Acceleration Activity Deceleration ADL Setpoint UR Setpoint Evaluere frekvensresponsen Rapport om frekvenshistogrammer Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Rate Histograms (kun rapport) 206 Legehåndbok

207 Rapporten om frekvenshistogrammer gir informasjon om hvordan frekvensresponsen har fungert siden forrige pasientkontroll. I Figur 74 ser du hvordan histogrammene endret seg etter at frekvensresponsen ble programmert til å være mer aggressiv. Legg merke til at prosentandelen av atriepacing har skiftet fra de lave frekvensene til de høye frekvensene. Figur 74. Rapport om frekvenshistogrammer Legehåndbok 207

208 Flashback-minne Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Flashback Memory Flashback-minnet viser en frekvenstrend basert på første avlesing. Frekvenstrenden viser hvordan frekvensresponsen fungerte før pasientkontrollen. 1. Vis Flashback Memory. 2. Velg View Intervals Prior to: Interrogation. 3. Velg visningsmetoden Rate. Merk! For å se en oppdatert frekvenstrend uten å avslutte pasientkontrollen, kan du be pasienten gå en tur i korridoren før du avleser enheten på nytt. Figur 75. En frekvenstrend i Flashback-minnet 7.4 Tilpasse AV-intervallet under frekvensendringer Et fast AV-intervall gjør det vanskelig å velge en optimal AV-intervallverdi som tilfredsstiller alle pasientens behov. Et kort AV-intervall er ønskelig ved høye frekvenser for å unngå symptomatisk 2:1-blokk under fysisk aktivitet og asynkron pacing. Et kort AV-intervall er også ønskelig ved høye frekvenser for å fremme konstant biventrikulær pacing. Et langt AV-intervall er ønskelig ved lave frekvenser for potensielt å forbedre hemodynamikken. 208 Legehåndbok

209 7.4.1 Systemløsning: Rate Adaptive AV Rate Adaptive AV forkorter AV-intervallene ved høye frekvenser for å opprettholde 1:1-tracking, AV-synkronisering og konstant biventrikulær pacing Bruke Rate Adaptive AV Rate Adaptive AV er tilgjengelig i modusene DDDR, DDIR, DDD og DDI. I Figur 76 ser du hvordan funksjonen Rate Adaptive AV justerer de aktuelle AV-intervallene lineært etter hvert som hjertefrekvensen (slag i minuttet) endres. Figur 76. Rate Adaptive AV i DDDR-modus Start Rate definerer hjertefrekvensen der AV-intervallet begynner å bli kortere. Stop Rate definerer hjertefrekvensen der Minimum PAV-intervallene og Minimum SAV-intervallene tas i bruk. Merk! Enheten kan av og til vise en adferd som minner om Rate Adaptive AV, men som ikke er det. Hvis enheten mistenker at det har oppstått en takykardi, forkorter den PAV-intervallet slik at rytmen kan observeres. Dette skjer selv om Rate Adaptive AV er programmert til Off. Legehåndbok 209

210 7.4.3 Hensyn som må tas ved programmering av Rate Adaptive AV Melding om 2:1-blokkfrekvens på programmereren Programmereren beregner den dynamiske 2:1-blokkfrekvensen på grunnlag av de valgte paceparameterne. Du kan vise den beregnede dynamiske 2:1-blokkfrekvensen ved å trykke på informasjonssymbolet nederst på skjermbildet. Hvis du velger en ny verdi for en parameter som påvirker den dynamiske 2:1-blokkfrekvensen (for eksempel Sensed AV eller PVARP), kan du trykke på informasjonssymbolet for å se den nye beregnede frekvensen Programmere Rate Adaptive AV Merk! Funksjonen TherapyGuide foreslår parameterinnstillinger på grunnlag av informasjonen som er lagt inn om pasientens kliniske tilstand. Parameterinnstillinger for denne funksjonen er inkludert. Du finner mer informasjon i Avsnitt 3.9, Velge parameterinnstillinger ved hjelp av TherapyGuide, side 66. Velg Params-symbolet Pacing Paced AV Rate Adaptive AV <On> Start Rate Stop Rate Minimum Paced AV Minimum Sensed AV 7.5 Justere PVARP i henhold til endringer i pasientens hjertefrekvens En fast innstilling for post-ventrikulær atrial refraktærperiode (PVARP) er ikke nødvendigvis den optimale PVARP-innstillingen når pasientens behov endrer seg. Ved lave hjertefrekvenser må PVARP være lang nok til å unngå pacemakermediert takykardi (PMT). Ved høye hjertefrekvenser må PVARP være kort nok til å unngå 2:1-blokk og fremme AV-synkronisering. Du finner relatert informasjon i Avsnitt 7.1, Sense hjertets egenstimulering, side 178, og Avsnitt 7.2, Pacebehandling, side Legehåndbok

211 7.5.1 Systemløsning: Auto PVARP Auto PVARP justerer PVARP i forhold til endringer i pasientens hjertefrekvens eller pacefrekvensen Bruke Auto PVARP Auto PVARP er tilgjengelig når enheten er i modusen DDDR, DDD, DDIR eller DDI. I en trackingmodus (DDDR eller DDD) vil Auto PVARP justere PVARP på grunnlag av pasientens gjeldende hjertefrekvens. Når hjertefrekvensen er lav, er PVARP lengre for å unngå PMT. Etter hvert som hjertefrekvensen øker, forkortes PVARP for å opprettholde 1:1-tracking. Auto PVARP tillater 1:1-tracking av atriehendelser opp til 30 min -1 over hjertefrekvensen eller 100 min -1 (det som er størst). Den programmerbare parameteren Minimum PVARP setter grensen for korteste tillatte PVARP. Hvis den programmerte innstillingen for Minimum PVARP er nådd og parameteren Rate Adaptive AV (RAAV) er programmert til On, forkortes Sensed AV (SAV)-intervallet for å bidra til å opprettholde 1:1-tracking. Du finner informasjon om Rate Adaptive AV i Avsnitt 7.4, Tilpasse AV-intervallet under frekvensendringer, side 208. Figur 77. Auto PVARP i modusen DDDR eller DDD I en modus uten tracking (DDIR eller DDI), varierer PVARP i forhold til gjeldende pacefrekvens slik at den er lang nok til å fremme AV-synkronisering ved en lav pacefrekvens og kort nok til å forhindre konkurrerende atriepacing ved en høy pacefrekvens. Enheten beregner PVARP for å forsøke å opprettholde et tidsrom på 300 ms mellom avsluttet PVARP og neste atriepacing. PVARP kan ikke være kortere enn det programmerte intervallet for post-ventrikulær atrial blanking (PVAB). Legehåndbok 211

212 Figur 78. Auto PVARP i modusen DDIR eller DDI Hensyn som må tas ved programmering av Auto PVARP Velge innstilling for Minimum PVARP Når du programmerer en høy innstilling for Upper Tracking Rate, kan det være du må programmere en lav innstilling for Minimum PVARP for å oppnå 1:1-tracking opp til den høye frekvensen. Alternativt kan du bruke funksjonen Rate Adaptive AV eller en kombinasjon av Rate Adaptive AV og en lav innstilling for Minimum PVARP. Når du velger en ny innstilling for Minimum PVARP eller Rate Adaptive AV, beregner programmereren den dynamiske 2:1-blokkfrekvensen ved fysisk aktivitet på nytt. Enheten oppnår 1:1-tracking opp til Upper Tracking Rate når den nye beregnede dynamiske 2:1-blokkfrekvensen er over Upper Tracking Rate. Du kan vise meldingen om den dynamiske 2:1-blokkfrekvensen på programmereren ved å trykke på informasjonssymbolet nederst på skjermbildet. Merk! Parameteren Minimum PVARP gjelder kun for pacemodusene DDDR og DDD. Fast PVARP med DDI- og DDIR-modus Det kan være nødvendig med en fast PVARP hvis enheten er permanent programmert til DDI- eller DDIR-modus. Hensikten med Auto PVARP i modus uten tracking, er å støtte DDIR-delen av funksjonen Mode Switch under AT/AF. 212 Legehåndbok

213 7.5.4 Programmere Auto PVARP Velg Params-symbolet Pacing PVARP PVARP <Auto> Minimum PVARP 7.6 Sørge for lavere pacefrekvens når pasienten sover Systemløsning: Søvnfunksjonen Enkelte pasienter har problemer med å sove når de paces ved en frekvens som er ment for våken tilstand. Søvnfunksjonen erstatter den programmerte Lower Rate med en lavere pacefrekvens på den tiden av døgnet når pasienten normalt sover Bruke søvnfunksjonen Figur 79. Oversikt over søvnfunksjonen Søvnfunksjonen kontrolleres av tre programmerbare parametere: Sleep Rate, Bed Time og Wake Time. I løpet av de 30 min som følger etter det programmerte Bed Time-tidspunktet, reduserer enheten gradvis sin laveste pacefrekvens fra Lower Rate til Sleep Rate. Sleep Rate benyttes frem til det programmerte Wake Time-tidspunktet. I løpet av de 30 min som følger etter det programmerte Wake Time-tidspunktet, øker enheten gradvis sin laveste pacefrekvens fra Sleep Rate til Lower Rate. Legehåndbok 213

214 Når enheten er i en modus med frekvensrespons og pasienten våkner og blir aktiv i den programmerte søvnperioden, sørger enheten for pacing med frekvensrespons etter behov. Frekvensprofilen starter imidlertid ved Sleep Rate og økes til ADL Rate (frekvens ved daglige gjøremål). Frekvensprofilen over ADL Rate vil være den samme. Programmering av en parameter for bradykardipacing i søvnperioden fører til at søvnfunksjonen avbrytes for inneværende dag. Hvis pasienten opplever en AT-/AF-episode og Mode Switch er programmert til On i søvnperioden, reduserer ikke enheten pacefrekvensen til under Lower Rate før AT-/AF-episoden er avsluttet. Du finner mer informasjon om Mode Switch i Avsnitt 7.11, Forhindre rask ventrikkelpacing under atrietakykardier, side Hensyn som må tas ved programmering av søvnfunksjonen Når du velger innstilling for Bed Time og Wake Time, må du ta hensyn til tidssoneendringer i forbindelse med reiser, overgang til sommertid/vintertid og variasjoner i pasientens søvnmønster (f.eks. ved skiftarbeid). For å være sikker på at parameterne Bed Time og Wake Time er nøyaktige, må du sørge for at enhetens tidsinnstilling er riktig. Søvnfunksjonen bruker enhetens interne klokke Slik stiller du inn enhetens interne klokke Velg Params-symbolet Data Collection Setup Device Date/Time Programmere søvnfunksjonen Velg Params-symbolet Pacing Additional Features Sleep Sleep <On> Sleep Rate Bed Time Wake Time 214 Legehåndbok

215 7.6.5 Evaluere søvnfunksjonen Det ventrikulære frekvenshistogrammet viser hjertefrekvenser under Lower Rate, men over Sleep Rate i den prosentandelen av tiden som sammenfaller med søvnperioden. Cardiac Compass-rapporten viser gjennomsnittlig ventrikkelfrekvens i løpet av dagen og natten, og den skal derfor vise at enheten tillater en lavere hjertefrekvens om natten Skrive ut rapporten om ventrikulært frekvenshistogram Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Rate Histograms (kun rapport) Skrive ut Cardiac Compass-rapporten Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Cardiac Compass Trends (kun rapport) 7.7 Unngå konkurrerende atriepacing En atrietakykardi kan startes hvis en pacet atriehendelse forekommer i atriets sårbare periode. Dette kan skje hvis enheten pacer ved en høy frekvens, hvis en supraventrikulær ekstrasystole forekommer i en atrial refraktærperiode, og hvis en atrial pacing leveres kort tid etter Systemløsning: NCAP Funksjonen Non-Competitive Atrial Pacing (NCAP) forhindrer at atriet paces for kort tid etter en atrial refraktær sensing, ved å legge inn en forsinkelse før pacingen. Legehåndbok 215

216 7.7.2 Bruke NCAP NCAP er tilgjengelig når enheten er i modusen DDDR, DDD, DDIR eller DDI. Når det oppstår en en atrial refraktær sensing, starter enheten et programmerbart NCAP-intervall. Hvis en atriepacing er planlagt i løpet av NCAP-intervallet, forsinkes denne pacingen til etter NCAP-intervallet. Når en atriepacing forsinkes av NCAP-funksjonen, reduseres AP-VP-intervallet (men ikke til mindre enn 30 ms). Etter at NCAP har redusert AP-VP-intervallet, kan VP-VP-intervallet variere noe. Disse variasjonene påvirker kun gjeldende og neste ventrikkelintervall. NCAP-intervallet er 400 ms for 1 pacesyklus når det oppstår en PVC Response eller PMT Intervention. Figur 80. Bruke NCAP 1 Enheten pacer ved en forhøyet frekvens. 2 En atrial refraktær sensing forekommer og starter et NCAP-intervall (i dette tilfellet 300 ms). 3 Etter NCAP-intervallet pacer enheten atriet, og ventrikkelen paces så etter et forkortet AP-VP-intervall Programmere NCAP Select Params icon Pacing Additional Features Non-Comp Atrial Pacing NCAP-intervall 216 Legehåndbok

217 7.7.4 Evaluere NCAP Ved evaluering av en EKG-strimmel vil du se at AP-VP-intervallet er forkortet, og NCAP-intervallet vises som tidsrommet mellom hendelsene AR og AP (sefigur 80). 7.8 Avbryte pacemakermedierte takykardier I trackingmoduser (DDDR og DDD) kan retrograd overledning føre til pacemakermediert takykardi (PMT). En PMT er en repeterende sekvens der enheten responderer på hver retrograde P-bølge ved å pace ventrikkelen ved en forhøyet frekvens, noe som igjen genererer en retrograd P-bølge Systemløsning: PMT Intervention Funksjonen PMT Intervention forlenger PVARP etter at en PMT er detektert. Dette avbryter PMT-en ved å sørge for at påfølgende sensede atriehendelser faller innenfor refraktærperioden Bruke PMT Intervention PMT Intervention er tilgjengelig når enheten er i DDDR- eller DDD-modus. Enheten definerer en PMT som 8 fortløpende VP-AS-intervaller på mindre enn 400 ms. Når enheten detekterer en PMT, sørger PMT Intervention for at PVARP forlenges til 400 ms etter den niende pacede ventrikkelhendelsen. Dermed faller den neste sensede atriehendelsen innenfor refraktærperioden. Fordi denne refraktære hendelsen ikke gir trackingrespons i ventrikkelen i løpet av 1 syklus, avbrytes PMT-en. PMT Intervention avbrytes i 90 s etter en forlenget PVARP for å unngå unødvendig intervensjon ved forekomst av raske egenstimulerte atriefrekvenser. Kriteriene for PMT-deteksjon kan oppfylles ved normale forhøyde sinusfrekvenser og føre til at 1 slag hoppes over (ingen tracking) hvert 90 s. PVC Response kan også forhindre PMT. Hvis funksjonene PVC Response og PMT Intervention er programmert til On og det observeres PMT-er, skal du evaluere ytelsen eller posisjonen til atrie- og ventrikkelledningene eller vurdere medikamentell behandling for å redusere graden av retrograd overledning. Legehåndbok 217

218 Figur 81. PMT Intervention forlenger PVARP 1 Retrograd overledning etter en PVC detekteres som en senset atriehendelse. 2 PMT oppstår. 3 PMT detekteres og PVARP forlenges for å avbryte PMT-en Programmere PMT Intervention Velg Params-symbolet Pacing Additional Features PMT Intervention 7.9 Kontrollere retrograd overledning med PVC Response Retrograd overledning etter en PVC kan avbryte AV-synkronisering og påvirke pacemodustimingen. I trackingmoduser (DDDR og DDD) kan retrograd overledning etter en PVC starte en pacemakermediert takykardi (PMT). Dette er en repeterende sekvens der enheten responderer på hver retrograde P-bølge ved å pace ventrikkelen ved en forhøyet frekvens, og hver ventrikkelpacing genererer igjen en retrograd P-bølge. I moduser uten tracking (DDIR og DDI) kan retrograd overledning etter en PVC føre til tap av AV-synkronisering ved å forårsake en repeterende sekvens av atrial inhibering etterfulgt av en ventrikkelpacing. 218 Legehåndbok

219 7.9.1 Systemløsning: PVC Response PVC Response forlenger PVARP etter en PVC for å unngå tracking av en retrograd P-bølge og forhindre at retrograd overledning inhiberer en atriepacing Bruke PVC Response PVC Response er tilgjengelig når enheten er i modusen DDDR, DDD, DDIR eller DDI. Systemet definerer en PVC som en senset ventrikkelhendelse som følger etter en annen ventrikkelhendelse uten en intervenerende atriehendelse. Når enheten senser en PVC, sørger den for at PVARP forlenges til minst 400 ms. (Enheten gjør ingenting hvis gjeldende PVARP allerede er på 400 ms eller mer.) Fordi retrograd overledning normalt forekommer i løpet av 400 ms etter en PVC, vil den retrograde P-bølgen falle innenfor PVARP slik at den ikke gir trackingrespons i ventrikkelen eller inhiberer atriepacing. Dette forhindrer start av en PMT (DDDR- og DDD-modus) og opprettholder AV-synkroniseringen (DDIR- og DDI-modus). Hvis funksjonene PVC Response er programmert til On og det observeres PMT-er, skal du vurdere å programmere PMT Intervention, evaluere ytelsen eller posisjonen til atrie- og ventrikkelledningene eller vurdere medikamentell behandling for å redusere graden av retrograd overledning. Figur 82. PVC Response starter en forlenget PVARP 1 En PVC oppstår. 2 Enheten forlenger PVARP til 400 ms og den påfølgende atriehendelsen klassifiseres som refraktær. Legehåndbok 219

220 7.9.3 Programmere PVC Response Velg Params-symbolet Pacing Additional Features PVC Response 7.10 Redusere uønsket ventrikulær inhibering med VSP I et tokammerpacesystem med atrie- og ventrikkelpacing og ventrikkelsensing kan enheten sense en atrial pacepuls på den ventrikulære kanalen og inhibere ventrikkelpacing. Når inhibering av ventrikkelpacing forekommer, er det ikke sikkert enheten gir full ventrikulær støtte Systemløsning: VSP Ventricular Safety Pacing (VSP) detekterer crosstalk ved å se etter ikke-fysiologiske sensede ventrikkelhendelser og respondere med pacing av ventrikkelen Bruke VSP VSP er tilgjengelig når enheten er i modusen DDDR, DDD, DDIR eller DDI. Enheten bruker et 110 ms VSP-vindu til å se etter sensede ventrikkelhendelser som forekommer for kort tid etter en atrial pacepuls. Sensede ventrikkelhendelser i VSP-vinduet klassifiseres som ikke-fysiologiske og skyldes mest sannsynlig crosstalk. Hvis en senset ventrikkelhendelse forekommer i VSP-vinduet, leverer enheten en VSP-puls ved slutten av VSP-vinduet. Hvis den sensede hendelsen skyldes crosstalk, sørger backup-pacepulsen for ventrikulær støtte. Hvis den sensede hendelsen er en ventrikulær depolarisering, kommer backup-pacepulsen raskt nok til at den faller innenfor ventrikkelens absolutte refraktærperiode for å unngå pacing på T-bølgen. 220 Legehåndbok

221 Figur 83. VSP-puls levert ved slutten av VSP-vinduet (110 ms) Når det gjeldende Paced AV-intervallet er kortere enn VSP-vinduet, leveres ventrikkelpacingen ved slutten av Paced AV-intervallet. VSP-vinduet forkortes fra 110 ms ved lave pacefrekvenser til 70 ms ved forhøyde pacefrekvenser. Denne forkortelsen av VSP-vinduet til 70 ms bidrar til å støtte deteksjonen av ventrikkeltakykardi. I moderne enheter forekommer crosstalk sjelden. Det er sannsynlig at enheten leverer VSP ved atrial undersensing eller ved forekomst av PVC-er i VSP-vinduet. Merk! VSP leveres bare til RV Hensyn som må tas ved programmering av VSP Forsiktig! Programmer ikke VSP til Off hvis pasienten er avhengig av pacemaker, ettersom det kan være det ikke gis ventrikulær støtte ved crosstalk Programmere VSP Velg Params-symbolet Pacing Additional Features V. Safety Pacing Legehåndbok 221

222 Evaluere VSP Figur 84. Kjenne igjen VSP på en EKG-strimmel 1 Normale AV-intervaller 2 VSP-puls kort tid etter en senset ventrikkelhendelse Ved evaluering av en EKG-strimmel vil du se at VSP-pulsen kommer kort tid etter en senset ventrikkelhendelse og vanligvis har et kortere AV-intervall. VP -benevningen i Marker Channel vises vanligvis ikke på EKG-strimler utskrevet i sanntid på grunn av den begrensede plassen etter VS -benevningen. Både VP - og VS -benevningen vises i EKG-vinduet, på fryste strimler og på utskrevne fryste strimler Forhindre rask ventrikkelpacing under atrietakykardier En atrietakykardi kan føre til en rask ventrikulær pacefrekvens når enheten er i modusen DDDR eller DDD. Den implanterte enheten skal være i stand til å holde tilbake atrial tracking i perioder med atrietakykardi, mens trackingen opprettholdes ved normal sinusfrekvens Systemløsning: Mode Switch Funksjonen Mode Switch sørger for at enheten bytter til en modus uten tracking ved deteksjon av en atrietakykardi, og at den programmerte pacemodusen gjenopprettes igjen når atrietakykardien er avsluttet. I modus uten tracking forhindrer enheten rask ventrikkelpacing som kan forårsakes av en høy atriefrekvens. 222 Legehåndbok

223 Ab AS Ab MS VP AR Ab Medtronic MAXIMO II CRT-D Bruke Mode Switch Figur 85. Oversikt over Mode Switch-funksjonen Mode Switch er tilgjengelig når enheten er i modusen DDDR eller DDD. Mode Switch-funksjonen starter når enheten detekterer start av en atrietakykardiepisode. Deteksjonen av AT-/AF-start er basert på det programmerte AT-/AF-intervallet og akkumulering av ytterligere atrietakykardidata basert på antallet av og timingen til atriehendelser innenfor ventrikkelintervallene. Du finner mer informasjon om deteksjon av atrietakykardi i Avsnitt 8.1, Detektere atrietakykardier, side 231. Når enheten detekterer start av en atrietakykardi, endrer Mode Switch pacemodusen fra programmert modus til en modus uten tracking (DDIR). Den ventrikulære pacefrekvensen endres gradvis fra trackingfrekvens til sensorfrekvens. Dermed unngås et plutselig fall i ventrikkelfrekvensen. Når atrietakykardien er avsluttet og atriefrekvensen reduseres til under den programmerte Upper Tracking Rate, endrer Mode Switch pacemodusen tilbake til programmert trackingmodus. Den ventrikulære pacefrekvensen endres gradvis fra sensorfrekvens til trackingfrekvens. Figur 86. Eksempel på en Mode Switch-episode ASVP ASVP ARASVP VP ARASVP ASAR ASARAR VP ASARAR VP ASARVP ASARARAR VPVP ASAR 1 En atrietakykardiepisode starter og forårsaker raskere ventrikkelpacing som respons. 200 ms Legehåndbok 223

224 2 Når enheten detekterer en atrietakykardi, endrer Mode Switch den programmerte pacemodusen til DDIR. 3 Enheten sørger for at den raske ventrikulære pacefrekvensen gradvis endres til sensorfrekvens Interaksjon med andre enhetsfunksjoner Antitakykardipacing (ATP) Mode Switch-funksjonen kan ikke starte når antitakykardipacing (ATP) pågår. Hvis en Mode Switch-episode er startet før antitakykardipacingen begynner, avbryter enheten Mode Switch-episoden så lenge behandlingen pågår. Mode Switch-episoden gjenopptas etterpå Programmere Mode Switch Velg Params-symbolet Mode Switch Programmere Atrial Interval (Rate) Select Params icon AT/AF Interval (Rate) Evaluere Mode Switch EGM-strimmel Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Arrhythmia Episodes Velg en AT-/AF-episode fra Arrhythmia Episodes-loggen. Kontroller A/V bpm-kolonnen for å evaluere den gjennomsnittlige atrie- og ventrikkelfrekvensen under episoden. Kontroller EGM-kolonnen for å se om det er en EGM-strimmel tilgjengelig for denne episoden. Hvis det finnes en EGM-strimmel, velger du EGM. Du kan evaluere atrie- og ventrikkelhendelsene i den lagrede EGM-strimmelen for å se om enheten var i en pacemodus uten tracking under episoden. 224 Legehåndbok

225 Figur 87. Evaluere Mode Switch-funksjonen under en AT-/AF-episode 1 Den lave gjennomsnittlige ventrikkelfrekvensen og forskjellen mellom gjennomsnittlig atriefrekvens og ventrikkelfrekvens tyder på at enheten ikke er i trackingmodus. 2 Den lagrede EGM-strimmelen viser at enheten ikke pacer ventrikkelen på grunnlag av atrial tracking Mode Switch-bytte Marker Channel har en MS -benevning for hvert Mode Switch-bytte til en modus uten tracking eller tilbake til trackingmodus. Gjeldende modus vises øverst i venstre hjørne på skjermbildet. Under en Mode Switch-episode vises DDIR Øke pacestyrken etter høyspenningsbehandling Etter at hjertet har fått høyspenningsbehandling, kan det være en midlertidig økning i pacetersklene. Paceterskeløkningen kan føre til tap av erobring. Legehåndbok 225

226 Systemløsning: Post Shock Pacing Post Shock Pacing øker paceamplituden og pulsbredden etter høyspenningsbehandling Bruke Post Shock Pacing Enheten lar deg programmere egne Post Shock Pacing-innstillinger for amplitude og pulsbredde, som skal brukes etter eventuell høyvoltsbehandling. Disse parameterne vil gjelde i 25 pacesykluser Programmere Post Shock Pacing Velg Params-symbolet Pacing Arrhythmia/Post Shock A. Amplitude V. Amplitude A. Pulse Width V. Pulse Width 7.13 Overstyringspacing etter VT-/VF-høyspenningsbehandling Etter at en VT-/VF-episode er avbrutt med høypenningsbehandling, kan hjertets minuttvolum være midlertidig redusert Systemløsning: Post VT/VF Shock Pacing Post VT/VF Shock Pacing sørger for overstyringspacing som kan øke hjertets minuttvolum Bruke Post VT/VF Shock Pacing Post VT/VF Shock Pacing har programmerte innstillinger for Overdrive Rate og Overdrive Duration som benyttes etter at en VT-/VF-episode er behandlet med støt. Pacemodusen opprettholdes ved programmert innstilling. Pacingen fortsetter i henhold til de programmerte innstillingene for Overdrive Rate og Overdrive Duration så sant en test eller en annen behandling ikke får prioritet. Når overstyringspacingen skal avsluttes i henhold til den programmerte innstillingen for Overdrive Duration, går pacefrekvensen gradvis tilbake til den normale pacefrekvensen. 226 Legehåndbok

227 Merk! Gjennom de første 25 pacesyklusene brukes Post Shock Pacing-innstillingene for amplitude og pulsbredde Programmere Post VT/VF Shock Pacing Velg Params-symbolet Pacing Arrhythmia/Post Shock Post VT/VF Shock Pacing <On> Overdrive Rate Overdrive Duration Evaluere Post VT/VF Shock Pacing Figur 88. Post VT/VF Shock Pacing etter høyspenningsbehandling Gå til Arrhythmia Episodes og se på pacebenevningene for å observere pacing ved Overdrive Rate. Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Arrhythmia Episodes EGM Legehåndbok 227

228 7.14 Respondere på PVC-er med Ventricular Rate Stabilization Når en pasient opplever en PVC, etterfølges den ofte av en lang pause i hjertesyklusen. Denne pausen blir av og til forbundet med start av pauseavhengige ventrikkeltakykardier Systemløsning: Ventricular Rate Stabilization Funksjonen Ventricular Rate Stabilization (VRS) har til hensikt å eliminere den lange pausen som vanligvis følger etter en PVC. VRS responderer på en PVC ved å øke pacefrekvensen og deretter gradvis redusere den igjen tilbake til den programmerte pacefrekvensen eller egenfrekvensen Bruke VRS VRS fungerer som en konstant frekvensutjevningsfunksjon ved å justere ventrikkelintervallene som kan følge etter en PVC. Følgende programmerbare parametere kontrollerer pacefrekvensen som fastsettes av VRS: Maximum Rate setter grensen for minste paceintervall. Interval Increment øker lengden på paceintervallet for hver påfølgende senset eller pacet ventrikkelhendelse. Etter hver sendede eller pacede ventrikkelhendelse beregner enheten et nytt paceintervall ved å legge den programmerte Interval Increment-verdien til det forrige paceintervallet. Det beregnede intervallet forlenges for hvert slag til enheten når egenfrekvensen eller den programmerte pacefrekvensen (det som kommer først). Pacefrekvensøkningen som fastsettes av VRS kan imidlertid ikke overskride den programmerte Maximum Rate-verdien for denne funksjonen. VRS er tilgjengelig når enheten er i modusen DDDR, DDD, DDIR, DDI, VVIR eller VVI. 228 Legehåndbok

229 Figur 89. Bruke VRS 1 En PVC oppstår og forårsaker et kort paceintervall. 2 Enheten pacer ventrikkelen ved forrige paceintervall pluss den programmerte Interval Increment-verdien. VRS legger inn en tidlig atriepacing for å opprettholde AV-synkronisering. 3 For hver påfølgende pacing øker VRS paceintervallet med den programmerte Interval Increment-verdien. Merk! Det er satt en øvre grense for bruken av VRS-funksjonen ettersom den er ment som en respons på en ventrikulær ekstrasystole. VRS responderer ikke på vedvarende høye hjertefrekvenser. I moduser med tokammerpacing forkorter VRS automatisk det atriale paceintervallet slik at den ventrikulære pacepulsen leveres ved ønsket paceintervall. Generelt er det slik at når flere enhetsfunksjoner forsøker å regulere pacefrekvensen, så er det funksjonen med høyest frekvens som får prioritet Hensyn som må tas ved programmering av VRS Auto PVARP og VRS Når VRS øker pacefrekvensen i DDIR- og DDI-modus, reduserer Auto PVARP sannsynligheten for konkurrerende atriepacing. Mode Switch og VRS VRS fungerer ikke under Mode Switch-episoder. Conducted AF Response og VRS I DDIR- og VVIR-modus kan ikke Conducted AF Response og VRS programmeres til On samtidig. Legehåndbok 229

230 Programmere VRS Velg Params-symbolet Pacing Arrhythmia/Post Shock V. Rate Stabilization <On> Additional V Settings Maximum Rate Interval Increment Evaluere VRS Enheten samler inn og lagrer tellerdata som omfatter informasjon om frekvensen av PVC-er og bruk av VRS. Du kan vise de lagrede dataene på programmererens skjerm og skrive dem ut. Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Counters VT/VF Episodes Figur 90. Eksempel på VES- og VRS-tellerdata 1 PVC Runs viser VES-forekomster med to eller flere ventrikulære ekstrasystoler etter hverandre. 2 PVC Singles viser forekomsten av enkle ventrikulære ekstrasystoler. 3 Runs of VRS Paces viser VRS-forekomster per time der to eller flere ventrikkelhendelser etter hverandre er VRS-pacepulser. 4 Single VRS Paces viser forekomsten av enkle VRS-pacepulser per time. 230 Legehåndbok

231 8 Konfigurere takykardideteksjon 8.1 Detektere atrietakykardier Atrietakykardier karakteriseres vanligvis som atriefrekvenser som er raskere enn ventrikkelfrekvensene. Atrietakykardi kan gi pasientsymptomer. Når enheten er i en modus med atrial tracking, kan atrietakykardi også forårsake for rask ventrikkelpacing Systemløsning: AT-/AF-overvåking Atrial takykardiovervåking er en kontinuerlig prosess der enheten analyserer atriefrekvensen og effekten denne har på ventrikkelrytmen for å finne ut om pasienten har en atrietakykardi. Nøyaktig deteksjon av en atrietakykardi gjør enheten i stand til å samle inn diagnostiske data som kan bidra til å behandle pasienter med atrietakykardier. Du kan programmere enheten til å respondere på en atrietakykardi ved å bytte til DDIR-modus uten tracking for å unngå ventrikkelpacing med høy frekvens. Med AT-/AF-overvåking kan enheten detektere AT/AF og gi diagnosedata, men den behandler ikke atrietakykardi Bruke atrietakykardiovervåking Figur 91. Oversikt over AT-/AF-overvåking Enheten detekterer en atrietakykardiepisode når den finner ut både at atriefrekvensen har økt og at det foreligger ytterligere akkumulerte atrietakykardidata basert på antallet av og timingen til atriehendelser innenfor ventrikkelintervallene. Etter den første episodedeteksjonen fortsetter enheten å overvåke episoden til den avbrytes. Du programmerer atrial takykardiovervåking ved å velge et intervall for AT/AF, kalt Interval (Rate), på programmererens skjerm. Legehåndbok 231

232 Identifisere start av atrietakykardi Enheten identifiserer start av en atrietakykardi når følgende to betingelser er oppfylt: Det er minst 2 sensede atriehendelser per ventrikkelintervall for et tilstrekkelig antall ventrikkelintervaller (minst 3 ventrikkelintervaller må ha forløpt siden begynnelsen av episoden). Medianen for de 12 siste atrieintervallene er kortere enn det programmerte intervallet for AT/AF. Start av AT/AF er markert i episoderegistreringen. Hvis Mode Switch er programmert til On, bytter enheten til en modus uten tracking (DDIR) ved start av AT/AF. Merk! Systemet begynner å beregne prosentandelen av tid som pasienten opplever AT/AF, når betingelsene for start av AT/AF er oppfylt. Denne informasjonen brukes i Cardiac Compass-rapporten Detektere en atrietakykardiepisode Enheten akkumulerer atrietakykardidata basert på antallet av og timingen til atriehendelser innenfor ventrikkelintervallene. Enheten bekrefter AT-/AF-episodedeteksjon når følgende to betingelser er oppfylt: Det er minst 2 sensede atriehendelser per ventrikkelintervall for et tilstrekkelig antall ventrikkelintervaller (minst 32 ventrikkelintervaller må ha forløpt siden begynnelsen av episoden). Medianen for de 12 siste sensede atrieintervallene er kortere enn det programmerte intervallet for AT/AF. En episoderegistrering lagres når betingelsene for AT-/AF-deteksjon er oppfylt. I episoderegistreringen er AT-/AF-deteksjonen markert med benevningen AT/AF Detection. Du finner mer informasjon i Avsnitt 8.1.4, Evaluere AT-/AF-overvåking, side Legehåndbok

233 Figur 92. AT-/AF-start og AT-/AF-deteksjon I Figur 92 angir benevningen MS at et modusbytte har funnet sted. Denne benevningen vises kun hvis Mode Switch er programmert til On. Merk! Ved AT-/AF-deteksjon oppretter systemet en episoderegistrering der start av AT/AF og deteksjonspunktene er markert. Hvis fasen for start av AT/AF nås, men ikke deteksjon, blir det ikke opprettet en episoderegistrering for denne forekomsten av AT/AF. Når det er minst 2 atriehendelser innenfor et ventrikkelintervall, analyserer enheten A:V-mønsterinformasjonen for å finne ut om en av atriehendelsene egentlig er en R-bølge fra fjerne signalkilder. R-bølger fra fjerne signalkilder teller ikke som bevis for AT-/AF-deteksjon. VT-/VF-deteksjon har høyere prioritet enn AT-/AF-deteksjon. Ved deteksjon av VT/VF blir en eventuell pågående AT-/AF-deteksjonsprosess utsatt til etter at VT-/VF-episoden er avbrutt Identifisere avbrytelse av atrietakykardi Enheten anser en atrietakykardiepisode som avbrutt når den identifiserer normal sinusrytme (eller normal pacerytme) for 5 fortløpende ventrikkelintervaller. Legehåndbok 233

234 Figur 93. AT-/AF-avbrytelse 1 Atrial EGM viser at den raske atrierytmen har stoppet. 2 Det har vært 5 fortløpende intervaller med atrial-ventrikulær rytme i forholdet 1:1, og alle 5 intervaller har vært lengre enn det programmerte AT-/AF-intervallet. Episoden er avbrutt. Benevningen MS angir modusbytte tilbake til en modus med atrial tracking. Merk! Når deteksjonsprosessen for atrietakykardi har gått kontinuerlig i tre min uten at kriteriene for verken deteksjon eller avbrytelse er oppfylt, er episoden avbrutt Programmere AT-/AF-overvåking Velg Params-symbolet AT/AF Interval (Rate) Evaluere AT-/AF-overvåking Quick Look II-skjermbildet Velg Data-symbolet Quick Look II Quick Look II-skjermbildet viser den totale prosentandelen av tiden som det har blitt utført AT-/AF-overvåking på pasienten og antall overvåkede episoder med AT/AF siden forrige kontroll. 234 Legehåndbok

235 Data Arrhythmia Episodes-skjermbildet Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Arrhythmia Episodes Skjermbildet Data - Arrhythmia Episodes viser takykardiepisodene som er registrert. Plot-alternativet viser et diagram over episoden, og angir klokkeslettene for start, deteksjon og avbrytelse. Episode EGM-alternativet viser episodeinformasjonen i form av en EGM-stimmel. Figur 94. Episode-EGM med visning av AT/AF Onset Legehåndbok 235

236 Figur 95. Episode-EGM med visning av AT/AF Detection Cardiac Compass-rapport Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Cardiac Compass Trends (Report Only) Cardiac Compass-rapporten gir informasjon om AT-/AF-episoder og ventrikkelrytmer samt hvor stor del av tiden pasienten har hatt AT/AF. V. rate during AT/AF-trenden på Cardiac Compass-rapporten viser informasjon om ventrikkelrespons under atrietakykardier. 236 Legehåndbok

237 Figur 96. Cardiac Compass-trenden V. Rate during AT/AF AT/AF total hours/day-trenden på Cardiac Compass-rapporten viser informasjon om hvor stor del av tiden pasienten har hatt AT/AF. Figur 97. Cardiac Compass-trenden AT/AF total hours/day Tellere for AT-/AF-episoder Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Counters AT/AF Episodes Tellerne for AT-/AF-episoder gir et sammendrag av AT-/AF-aktiviteten, inkludert prosentandelen av tiden som pasienten har hatt AT/AF, og antallet AT-/AF-episoder siden forrige kontroll. Du finner mer informasjon i Avsnitt 5.6, Vise episode- og behandlingstellere, side 137. Legehåndbok 237

238 8.2 Detektere ventrikkeltakykardi For at pasienten skal få riktig behandling, må enheten først detektere takykardien og deretter klassifisere den riktig. Enheten må være i stand til å detektere flere typer ventrikkeltakykardier med forskjellige kjennetegn. Ventrikkelflimmer (VF) er vanligvis en rytme med rask frekvens og lav amplitude som oppstår med uregelmessige intervaller. Ventrikkeltakykardi (VT) forbindes vanligvis med en langsommere rytme enn VF, men med regelmessige intervaller. Enkelte typer ventrikkeltakykardier kan være like raske som ventrikkelflimmer, men likevel ha regelmessige intervaller. Supraventrikulær takykardi (SVT) er en rask rytme som oppstår i atriet, men er ikke en indikasjon på at det er nødvendig med ventrikkelbehandling. Etter den første behandlingen må enheten evaluere hvor effektiv behandlingen var, slik at den får gitt ytterligere behandling hvis arytmien vedvarer. Etter at episoden er avsluttet må enheten fortsette overvåkingen i tilfelle det oppstår takykardi igjen. Behandlingen skal holdes tilbake hvis en arytmi avbrytes spontant etter deteksjon, eller hvis pasienten får SVT Systemløsning: Deteksjon av ventrikkeltakykardi Deteksjon av ventrikkeltakykardi er en kontinuerlig prosess som klassifiserer sensede ventrikkelhendelser for deteksjon av takykardiepisoder. Basert på resultatene fra deteksjonsprosessen vil enheten gi pasienten behandling eller holde tilbake behandling. Enheten fortsetter å overvåke pasientens rytme etter at den har gitt behandling, slik at den får kontrollert om takykardien har stoppet eller om den vedvarer eller endrer seg. Enheten kan programmeres slik at den overvåker langsommere, ikke-livstruende vetrikkeltakykardier uten å gi behandling Bruke deteksjon av ventrikkeltakykardi Figur 98. Oversikt over deteksjon av ventrikkeltakykardi 238 Legehåndbok

239 Enheten klassifiserer pasientens hjerterytme ved å måle hvert intervall og telle antall takykardihendelser som oppstår innenfor de programmerte "deteksjonssonene" for takykardi. Det finnes 4 programmerbare deteksjonssoner: VF, Fast VT, VT og Monitor. Hvis antall takykardihendelser i en sone overskrider den programmerte terskelen, detekterer enheten en episode med ventrikkeltakykardi. Når episoden er detektert, kan enheten gi planlagt behandling og deretter evaluere pasientens hjerterytme på nytt for å avslutte episoden eller starte redeteksjon Klassifisere ventrikkelhendelser Figur 99. VF- og VT-deteksjonssoner Systemet bruker programmerbare deteksjonssoner for å klassifisere ventrikulære hendelser for takykardideteksjon og behandling. En deteksjonssone er et område med sykluslengder som brukes til å klassifisere en senset ventrikulær takykardihendelse som arytmi eller takykardi. Figur 100. VF- og VT-deteksjonsintervall Legehåndbok 239

240 Deteksjonssonene programmeres ved å velge et deteksjonsintervall for hver type takykardi som du vil at enheten skal detektere. (Deteksjonsintervallet heter V. Interval (Rate) på skjermbildet Parameter.) Du definerer en sone for VF-hendelser når du programmerer et deteksjonsintervall for VF. Intervaller som er kortere enn eller lik intervallet for deteksjon av VF, faller innenfor deteksjonssonen for VF og klassifiseres som ventrikkelflimmerhendelser. En sone for VT-hendelser defineres også når du programmerer deteksjonsintervall for VT. Intervaller med lengder mellom deteksjonsintervallet for VT og deteksjonsintervallet for VF havner i deteksjonssonen for VT og klassifiseres som ventrikulære takykardihendelser Detektere VF- og VT-episoder Systemet bruker en programmerbar verdi for Initial Beats to Detect som definerer hvor mange slag en takykardi skal bestå av for at den skal bli detektert som en episode. Initial Beats to Detect-verdien fungerer ulikt i forhold til hendelser i VF-sonen sammenlignet med hendelser i VT-sonen. VF-episodene har meget raske, ujevne intervaller som følge av den kaotiske VF-depolariseringen. Det kan hende at noen av de små VF-signalene ikke blir senset og telt med. Derfor bruker systemet VF-hendelser i forhold til fortløpende hendelser til VF-deteksjon. Hvis du for eksempel programmerer VF Initial Beats to Detect til 18/24, vil enheten detektere VF når minst 18 av de siste 24 intervallene har blitt klassifisert som VF-hendelser. Figur 101. Beregning av VF ved bruk av Initial Beats to Detect 1 Ventrikkelflimmer starter og de sensede intervallene i VF-deteksjonssonen blir klassifisert som VF-hendelser (merket FS). 2 Det oppstår et senset ventrikkelintervall utenfor VF-deteksjonssonen. Dette blir ikke klassifisert som en VF-hendelse. 3 Den programmerte VF-verdien for Initial Beats to Detect på 18 av 24 hendelser er nådd, og enheten detekterer en VF-episode (angitt med FD-markøren). 240 Legehåndbok

241 Fordi VT-rytmene ikke er like utsatt for undersensing som VF-rytmene, bruker systemet en teller for fortløpende hendelser til VT-deteksjon. Hvis du for eksempel programmerer VT Initial Beats to Detect til 16, vil enheten detektere VT når 16 fortløpende intervaller har blitt klassifisert som VT-hendelser. Deteksjonsprosessen starter på nytt hvis et intervall varer lengre enn VT-sonen. Hvis intervallet er kortere enn VT-deteksjonsintervallet og finner sted i VF-sonen, vil enheten stoppe tellingen av fortløpende VT-hendelser (verken resette eller øke den). Figur 102. Beregning av VT ved bruk av Initial Beats to Detect 1 Ventrikkeltakykardi starter og de sensede ventrikkelintervallene i VT-deteksjonssonen blir klassifisert som VT-hendelser (merket TS). 2 Det oppstår et senset ventrikkelintervall utenfor VT-deteksjonssonen. VT-deteksjonen restarter. 3 Den programmerte VT-verdien for Initial Beats to Detect på 16 hendelser er nådd, og enheten detekterer VT (angitt med TD-markøren). Legehåndbok 241

242 Detektere 2 kliniske ventrikkeltakykardier Du kan bruke en deteksjonssone for rask ventrikkeltakykardi (FVT) for å gi forskjellige behandlinger til pasienter som har to typer ventrikkeltakykardier med ulik frekvens. For å kunne detektere to kliniske ventrikkeltakykardier, programmerer du FVT-deteksjon til via VT og velger en verdi av typen V. Interval (Rate). For å være sikker på at pasientens raske ventrikkeltakykardi blir klassifisert som FVT, velger du en verdi som samsvarer med det lengste ventrikkelintervallet som vanligvis oppstår hos pasienten under rask VT. Figur 103. FVT via VT-deteksjonsparametere Enheten detekterer en takykardiepisode når antallet fortløpende VT- eller FVT-hendelser når den programmerte Initial Beats to Detect-verdien for VT. Hvis noen av de åtte siste intervallene på dette punktet har falt innenfor FVT-sonen, detekterer enheten en FVT-episode. Enheten detekterer en VT-episode hvis alle de åtte siste intervallene er lengre enn FVT-deteksjonsintervallet Detektere VT i VF-sonen En FVT-deteksjonssone kan også brukes til å detektere og behandle en VT-episode i VF-sonen. Denne metoden kan gjøre det enklere å få pålitelig VF-deteksjon, samtidig som det fortsatt er mulig å gi en mindre kraftig behandling som antitakykardipacing for pasientens raske VT. Når du ønsker å detektere en VT i VF-sonen, programmerer du FVT-deteksjon til via VF og velger en verdi av typen V. Interval (Rate). For å være sikker på at pasientens raske ventrikkeltakykardi blir klassifisert som FVT, velger du en verdi som samsvarer med det korteste ventrikkelintervallet som vanligvis oppstår hos pasienten under rask VT. Figur 104. Parametere for FVT via VF-deteksjon 242 Legehåndbok

243 Enheten detekterer en takykardiepisode når antallet av de siste VF- eller FVT-hendelsene har nådd den programmerte verdien for Initial Beats to Detect for VF. På dette tidspunket vil enheten detektere en FVT-episode hvis alle de åtte siste intervallene ble klassifisert som en FVT-hendelse. Enheten detekterer en VF-episode hvis ett eller flere av de åtte siste intervallene ble klassifisert som VF-hendelser. Figur 105. Deteksjon av en FVT via VF-episode 1 Den raske ventrikkeltakykardien starter. Den første hendelsen har en sykluslengde i FVT-deteksjonssonen og telles mot FVT- eller VF-deteksjon. 2 Den andre hendelsen har en sykluslengde som er lengre enn VF-deteksjonsintervallet. Denne hendelsen telles ikke mot FVT- eller VF-deteksjon. 3 Verdien som er programmert for VF Initial Beats to Detect, er nådd. Fordi alle de tidligere åtte hendelsene ble klassifisert som FVT-hendelser, vil enheten detektere en rask ventrikkeltakykardiepisode (merket TF fulgt av en vertikal markør) Detektere ventrikkeltakykardi som fluktuerer mellom sonene: Deteksjon med kombinert telling Deteksjon med kombinert telling er laget for å hindre forsinkelser i VF-deteksjonen når ventrikkeltakykardien fluktuerer mellom VF- og VT-sonene. Deteksjon med kombinert telling oppstår når antallet med VT- eller VF-hendelsene når 7/6 av den programmerte verdien for VF Initial Beats to Detect. Hvis for eksempel den programmerte verdien for VF Initial Beats to Detect er 18/24, finner deteksjonen med kombinert telling sted når telleren når 7/6 av 18, som er 21. De siste åtte hendelsene blir undersøkt etter at deteksjonen har funnet sted. Hvis noen av de åtte hendelsene klassifiseres som VF, blir VF detektert. I andre tilfeller blir VT (eller FVT) detektert. Deteksjon med kombinert telling gjelder også redeteksjon. Legehåndbok 243

244 Merk! Deteksjon med kombinert telling kan ikke programmeres. Funksjonen aktiveres automatisk når VT Detection blir programmert til On. Deteksjon med kombinert telling begynner når det har oppstått minst seks VF-hendelser. Hendelser i Monitor-sonen omfattes ikke av deteksjon med kombinert telling Overvåke ventrikkeltakykardi uten å gi behandling Monitor-sonen kan brukes til å programmere et område med frekvenser som skal detektere ventrikkeltakykardi uten å gi behandling. Figur 106. Parametere for VT Monitor Detection Når VT Detection er programmert til On, kan Monitor-sonen fungere som en diagnostisk sone som overvåker ikke-livstruende ventrikkeltakykardier med en sykluslengde som overskrider VT-deteksjonsintervallet (se Figur 106). Når VT Detection ikke er programmert til On, kan du programmere en Monitor-sone slik at den overvåker ventrikkeltakykardier med en syklus som er lengre enn VF-deteksjonsintervallet. Merk! Hvis en VF-, VT- eller FVT-episode blir detektert, avsluttes VT-overvåkingsepisoden og avbryter VT-overvåkingen midlertidig inntil takykardien har stoppet. De programmerte SVT-diskrimineringsfunksjonene (Onset, Stability og PR-Logic) blir brukt i VT-overvåkingssonen Detektere ikke-vedvarende episoder med ventrikkeltakykardi Hvis minst fem slag, men færre enn den programmerte verdien for Initial Beats to Detect, faller innenfor en av de programmerte deteksjonssonene for ventrikkeltakykardi, klassifiseres episoden som ikke-vedvarende VT (VT-NS). Hvis det for eksempel oppstår fem eller flere intervaller i VT-sonen, men ikke nok til at det blir detektert en VT-episode, blir det detektert VT-NS. 244 Legehåndbok

245 Du kan velge VT-NS-episodene fra episodeloggen etter at enheten er avlest. Du finner mer informasjon om episodeloggen i Avsnitt 5.5, Vise data om arytmiepisoder og velge innstillinger for datainnsamling, side Evaluere ventrikkelrytmen etter behandling Etter at enheten har gitt behandling evaluerer den ventrikkelrytmen for å finne ut om episoden fortsetter. Redeteksjon Enheten redetekterer ventrikkeltakykardien hvis verdien som er programmert for VF eller VT Beats to Redetect, blir nådd. Deretter gir enheten den neste behandlingssekvensen for den redetekterte ventrikkeltakykardien, og evaluerer rytmen igjen for å finne ut om den skal redetektere eller avslutte. Merk! Du kan effektivisere redeteksjon ved å programmere VF og VT Beats to Redetect med verdier som er lavere enn verdiene for VF og VT Initial Beats to Detect. SVT-diskrimineringsfunksjonene brukes ikke når redeteksjonen pågår, med unntak av Stability-funksjonen, som alltid blir brukt etter tre fortløpende VT-hendelser. Figur 107. Redetektert VT-episode etter behandling 1 En VT-episode blir detektert og enheten gir Burst ATP-behandling. 2 Etter Burst ATP-behandlingen fortsetter enheten med å identifisere VT-hendelser. 3 Enheten redetekterer ventrikkeltakykardi når antall VT-hendelser når den programmerte verdien for VT Beats to Redetect. Legehåndbok 245

246 Sonesammenslåing For å sikre at enheten gir tilstrekkelig behandling når FVT-deteksjonen blir programmert, slår enheten sammen deteksjonssonene under redeteksjonen på følgende måte: Hvis FVT-deteksjon blir programmert til FVT via VT, og det blir detektert en FVT- eller VF-episode, blir VT-sonen slått sammen med FVT-sonen. Etter at sonene har blitt slått sammen, kan ikke episoden klassifiseres for redeteksjon som en langsom VT-rytme. Hvis FVT-deteksjon blir programmert til FVT via VF, og det blir detektert en VF-episode, blir FVT-sonen slått sammen med VF-sonen. Etter at sonene har blitt slått sammen, kan ikke episoden klassifiseres for redeteksjon som en langsom FVT-rytme. Konfigurasjonen av de sammenslåtte sonene gjelder inntil episoden avbrytes Evaluere ventrikkelrytmen for avslutning Enheten fastslår at episoden er avbrutt hvis åtte fortløpende ventrikkelintervaller er lengre enn eller lik det programmerte VT-deteksjonsintervallet, eller hvis det har gått 20 s der medianen til de siste tolv ventrikkelintervallene alltid er lengre enn VT-deteksjonsintervallet. Hvis VT Detection er programmert til Off, vil enheten fastslå at episoden er avbrutt hvis åtte fortløpende ventrikkelintervaller er lengre enn eller lik det programmerte VF-deteksjonsintervallet, eller hvis det har gått 20 s der medianen til de siste tolv ventrikkelintervallene alltid er lengre enn VF-deteksjonsintervallet SVT-diskrimineringsfunksjoner for deteksjon av ventrikkeltakykardi Enheten har følgende funksjoner som gjør det enklere å forhindre at overledet supraventrikulær takykardi (SVT) behandles som ventrikkeltakykardi: PR Logic PR Logic er et sett med SVT-diskrimineringsfunksjoner som holder tilbake VT-deteksjon hvis rytmen har antydning til SVT-kjennetegn. Du finner mer informasjon i Avsnitt 8.3, Diskriminere VT/VF fra SVT ved hjelp av PR Logic, side 254. Onset Onset-funksjonen forhindrer at sinustakykardi blir behandlet som ventrikkeltakykardi. Du finner mer informasjon i Avsnitt 8.4, Diskriminere sinustakykardi fra VT ved hjelp av funksjonen Onset, side 260. Stability Stability-funksjonen forhindrer at episoder med overledet atrieflimmer blir behandlet som ventrikkeltakykardi. Du finner mer informasjon i Avsnitt 8.5, Diskriminere AT/AF fra VT ved hjelp av Stability-funksjonen, side Legehåndbok

247 Figur 108. Oversikt over SVT-diskriminering 1 Onset og Stability holder tilbake deteksjon ved å forhindre at den programmerte verdien for Initial Beats to Detect blir nådd. 2 PR Logic holder tilbake deteksjon og behandling etter at den programmerte verdien for Initial Beats to Detect har blitt nådd. 3 Stability gjelder også for redeteksjonsfasen Hensyn som må tas ved programmering av VT-/VF-deteksjon VF-, FVT- og VT-intervaller For å tillate normale variasjoner i pasientens takykardiintervall, bør du programmere VF-, FVT- og VT-deteksjonsintervaller med en avstand på minst 40 ms fra hverandre. Takykardideteksjon og bradykardipacing For å redusere muligheten for at bradykardipacing kan forstyrre deteksjon av ventrikkeltakykardi, finnes det begrensninger for hvilke parameterverdier som kan brukes for pacefrekvenser, paceintervaller og deteksjonsintervaller. Laveste innstilling for VF-intervall Hvis du programmerer intervallet for VF-deteksjon til en lavere verdi enn 300 ms, kan det føre til underdeteksjon av VF. Høyeste innstilling for VF-intervall Hvis du programmerer intervallet for VF-deteksjon til en høyere verdi enn 350 ms, kan det føre til uønsket deteksjon av hurtig overledet atrieflimmer som VF eller FVT via VF. Legehåndbok 247

248 VT-deteksjon, AF/Afl og Sinus Tach Når du programmerer VT-deteksjon til ON, blir funksjonene AF/Afl og Sinust Tach automatisk satt til On. I Avsnitt 8.3, Diskriminere VT/VF fra SVT ved hjelp av PR Logic, side 254 finner du mer informasjon om funksjonene AF/Afl og Sinus Tach. Backup av VF-deteksjon For å sikre backup av VF-deteksjon under VT-, FVT- og VT Monitor-episoder når VT, FVT eller VT Monitor er programmert til On, må også VF Detection programmeres til On. VT Monitor Initial Beats to Detect Verdien for VT Monitor Initial Beats to Detect må være høyere enn VF og VT Initial Beats to Detect Programmere deteksjon av ventrikkeltakykardi Velg Params-symbolet Detection (V.) VF <On> VF Initial VF Redetect VF V. Interval (Rate) FVT <via VF, via VT> FVT V. Interval (Rate) VT <On> VT Initial VT Redetect VT V. Interval (Rate) Monitor <Monitor> Monitor Initial Monitor V. Interval (Rate) Evaluere VT-/VF-deteksjon Quick Look II-observasjoner Velg Data-symbolet Quick Look II Quick Look II-skjermbildet viser antall overvåkede og behandlede VT-, FVT- og VF-episoder siden forrige kontroll. 248 Legehåndbok

249 Skjermbildet Data - Arrhythmia Episodes Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Arrhythmia Episodes Plot-alternativet viser et plottdiagram med episodeintervallene og angir deteksjons- og avslutningspunktene. Figur 109. Diagram for episoden EGM-alternativet viser EGM-kurvene frem til deteksjonspunktet og gjennom behandling og avbrytelse. Legehåndbok 249

250 Figur 110. EGM-data for episode Text-alternativet viser et tekstsammendrag for episoden. 250 Legehåndbok

251 Figur 111. Episodetekst Flashback Memory Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Flashback Memory Skjermbildet Flashback Memory viser intervall- og Marker-data før den siste VT- eller VF-episoden. Tiden som totalt har gått, vises i forhold til intervallengden i millisekunder (ms). Legehåndbok 251

252 Figur 112. Skjermbildet Flashback Memory Cardiac Compass-rapport Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Cardiac Compass Trends (Report Only) Cardiac Compass-trenddata inkluderer informasjon om behandlede VT-/VF-episoder per dag, ventrikkelfrekvens under VF, FVT eller VT samt ikke-vedvarende VT-episoder per dag. (En ikke-vedvarende episode er en episode der den programmerte verdien for Initial Beats to Detect ikke nås.) 252 Legehåndbok

253 Figur 113. Cardiac Compass-trenddata Teller for VT-/VF-episoder Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Counters VT/VF Episodes Telleren for VT-/VF-episoder lager et sammendrag av VT-/VF-aktiviteten for siste kontroll, tidligere kontroll og enhetens levetid, inkludert antall VF-, FVT- og VT-episoder og i hvilke tilfeller behandlingen ble holdt tilbake. Legehåndbok 253

254 Figur 114. Teller for VT-/VF-episoder 8.3 Diskriminere VT/VF fra SVT ved hjelp av PR Logic Pasienter med supraventrikulær takykardi (SVT) kan ha ventrikkelfrekvenser i VT-/VF-deteksjonssonen. Hvis dette vedvarer kan slike raske ventrikkelfrekvenser føre til at det blir gitt unødvendig takykardibehandling. Hvis deteksjon av overledet SVT blir identifisert og holdt tilbake, reduseres muligheten for unødvendige behandlinger av høye ventrikkelfrekvenser som ikke har ventrikkelopprinnelse Systemløsning: PR Logic PR Logic bruker mønster- og frekvensanalyse til å diskriminere mellom SVT og reell ventrikkeltakykardi og til å holde tilbake unødvendig VT-/VF-deteksjon og -behandling i løpet av episoder med hurtig overledet SVT. 254 Legehåndbok

255 8.3.2 PR Logic Figur 115. Oversikt over PR Logic Når den programmerte verdien for Initial Beats to Detect er nådd, vil PR Logic analysere aktiveringsmønstrene og timingen i begge kamrene for å få følgende informasjon: atrie- og ventrikkelfrekvenser antall og plassering av atriehendelser i forhold til ventrikkelhendelser assosiasjon eller dissosiasjon av atrie- og ventrikkelhendelser ventrikkelrytmens regelmessighet eller uregelmessighet Hvis analysen ïndikerer at det finnes dissosiert supraventrikulær takykardi og ventrikkeltakykardi, vil enheten detektere og behandle ventrikkeltakykardien. Hvis analysen avgjør at ventrikkeltakykardien er overledet SVT, for eksempel atrieflimmer, atrieflutter, sinustakykardi eller nodal takykardi, vil enheten holde tilbake deteksjon og behandling av ventrikkeltakykardi. Merk! PR Logic vurderer om atriehendelser kan være R-bølger fra signaler lengst unna. Det er tre PR Logic-funksjoner som kan programmeres til On: AF/Afl, Sinus Tach og Other 1:1 SVTs. AF/Afl (atrieflimmer/atrieflutter) AF/Afl-funksjonen holder tilbake deteksjon av ventrikkeltakykardi når forholdet mellom sensede atrie- og ventrikkelhendelser er høyere enn 1:1 og lengden på ventrikkelsyklusen er ujevn, noe som tyder på uregelmessig overledet atrieflimmer. Funksjonen holder også tilbake deteksjon av ventrikkeltakykardi når A:V-mønsteret viser regelmessig 2:1- eller 3:2-overledning, noe som tyder på atrieflimmer. Legehåndbok 255

256 Sinus Tach (sinustakykardi) Sinus Tach-funksjonen holder tilbake deteksjon av ventrikkeltakykardi når det er senset 1:1 atrie- til ventrikkeloverledning av rytmer som viser en gradvis frekvensøkning i deteksjonssonen og har et lignende PR-intervall til normal antegrad overledning. Other 1:1 SVTs (andre 1:1 supraventrikulære takykardier) Other 1:1 SVTs-funksjonen diskriminerer mellom ventrikkeltakykardier og rytmer som er et resultat av tett koblede atrie- og ventrikkeldepolariseringer (for eksempel nodalrytmer som atrioventrikulær nodal reentrytakykardi). Other 1:1 SVTs-funksjonen holder tilbake deteksjon av ventrikkeltakykardi når AV-mønsteret angir en 1:1 SVT med en konsistent, nesten-simultan depolarisering av kamrene Grenser for å holde tilbake behandling Dissosiert supraventrikulær takykardi og ventrikkeltakykardi Hvis det samtidig oppstår supraventrikulær takykardi og ventrikkeltakykardi og PR Logic-analysen viser at rytmene er dissosierte og at ventrikkelrytmen ikke er overledet SVT, vil enheten detektere ventrikkeltakykardi og gi ventrikkelbehandling som er tilpasset sonen. I episodeteksten blir en detektert VT, VF eller FVT registrert som VT (+SVT), VF (+SVT) eller FVT (+SVT). SVT V. Limit Med parameteren SVT V. Limit kan du begrense frekvensområdet som PR Logic skal holde tilbake behandling fra. PR Logic-funksjonen holder ikke tilbake behandlingen når medianen til de tolv siste ventrikkelintervallene er kortere enn den programmerte verdien for SVT V. Limit. SVT V. Limit kan programmeres til en verdi mellom 240 ms og det lengste deteksjonssoneintervallet. Merk! SVT V. Limit kan ikke programmeres til å vare lengre enn VT-deteksjonsintervallet. High Rate Timeout Du kan programmere en maksimumsverdi som angir hvor lenge PR Logic kan holde tilbake en ventrikkeltakykardi. Du finner mer informasjon i Avsnitt 8.6, Detektere forlengede takykardier med High Rate Timeout, side Hensyn som må tas ved programmering av PR Logic Advarsel! Du skal ikke programmere Other 1:1 SVTs-funksjonen til On før atrieledningen har modnet (ca. én måned etter implantasjonen). Hvis atrieledningen løsner og migrerer til ventrikkelen, kan Other 1:1 SVTs-funksjonen komme til å holde tilbake deteksjon og behandling. Forsiktig! Vær forsiktig når du programmerer Other 1:1 SVTs-funksjonen hos pasienter som viser tegn til 1:1 retrograd overledning under VF eller VT. Denne funksjonen kan feilaktig holde tilbake VT-/VF-behandlingen hos slike pasienter. 256 Legehåndbok

257 PR Logic-kriterier og deteksjon av VT Hvis VT Monitor eller VT Detection er programmert til On, aktiverer også enheten PR Logic-funksjonene, AF/Afl og Sinus Tach. Deteksjonsintervaller og SVT V. Limit SVT V. Limit må være mindre enn VT-deteksjonsintervallet. Hvis VT Detection er programmert til Off, må verdien for SVT V. Limit være mindre enn eller lik VF-deteksjonsintervallet Programmere PR Logic Velg Params-symbolet Detection (V.) AF/AFl Sinus Tach Other 1:1 SVTs SVT V. Limit Evaluere PR Logic Vise episodetekst Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Arrhythmia Episodes Text Episodeteksten inneholder informasjon om SVT-episodene og PR Logic-funksjonene som ble trigget. Legehåndbok 257

258 Figur 116. Episodetekst som viser PR Logic-funksjonene som ble trigget Decision Channel-benevninger Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Arrhythmia Episodes EGM Benevningene for PR Logic vises i Decision Channel når PR Logic-funksjonen holder tilbake deteksjon av ventrikkeltakykardi. Dette er de 3 Decision Channel-benevningene for PR Logic: AF (AF/Afl), ST (Sinus Tach), SV (Other 1:1 SVTs). 258 Legehåndbok

259 Figur 117. Decision Channel ST (Sinus Tach)-benevninger på en lagret episoderegistrering 1 ST (Sinus Tach)-benevninger Decision Channel-benevninger vises også på sanntidsutskrifter. På sanntidsutskriften blir det skrevet ut en benevning når en PR Logic-funksjon først holder tilbake VT-/VF-deteksjon, eller når en PR Logic-funksjon som aktivt holder tilbake VT-/VF-deteksjon, blir endret Cardiac Compass-rapport Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Cardiac Compass Trends (Report Only) Cardiac Compass-rapporten inneholder informasjon om pasientens AT-/AF-episoder, det vil si episodenes varighet og hvordan ventrikkelfrekvensen har vært under disse episodene. Legehåndbok 259

260 Figur 118. Cardiac Compass-trenddata 8.4 Diskriminere sinustakykardi fra VT ved hjelp av funksjonen Onset Pasienter som får sinustakykardi, kan ha ventrikkelfrekvenser i VT-deteksjonssonen. Hvis dette vedvarer, kan slike raske ventrikkelfrekvenser føre til at det gis unødvendig behandling for ventrikkeltakykardi. Du kan generelt sett bruke hastigheten som ventrikkelfrekvensen øker med, til å skille sinustakykardi fra ventrikkeltakykardi. Sinustakykardi kjennetegnes vanligvis av en gradvis økning av ventrikkelfrekvensen, mens ventrikkeltakykardi kjennetegnes av en plutselig frekvensøkning Systemløsning: Onset-funksjonen Onset-funksjonen evaluerer hvor fort ventrikkelfrekvensen akselererer, og kan dermed forhindre at sinustakykardi blir detektert som VT. Hvis ventrikkelfrekvensen øker gradvis, som den vanligvis gjør under sinustakykardi, vil ikke enheten klassifisere sensede ventrikkelhendelser som oppstår i VT-deteksjonssonen som VT-hendelser. Hvis ventrikkelfrekvensen øker raskt, som den vanligvis gjør under ventrikkeltakykardi, vil enheten klassifisere sensede ventrikkelhendelser som oppstår i VT-deteksjonssonen som VT-hendelser. 260 Legehåndbok

261 8.4.2 Onset-funksjonen Figur 119. Sammenligning av gradvis og plutselig frekvensakselerasjon Enheten bruker en programmerbar Onset Percent-verdi til å evaluere hvor plutselig eller gradvis endringen er i den gjennomsnittlige sykluslengden fra et sett med fire intervaller til det neste. Hvis du programmerer Onset Percent til en lavere verdi, kreves det en høyere frekvensakselerasjon for at enheten skal detektere VT. Hvis du programmerer Onset Percent til en høyere verdi, kreves det en lavere frekvensakselerasjon for at enheten skal detektere VT. Hvis ventrikkelfrekvensen akselererer gradvis, som vist i Figur 120, vil Onset-funksjonen forhindre at sensede ventrikkelintervaller som oppstår i VT-deteksjonssonen blir klassifisert som VT-hendelser. Legehåndbok 261

262 Figur 120. Bruk av Onset under en gradvis akselererende ventrikkelfrekvens 1 Ventrikkelfrekvensen akselererer (intervallenes sykluslengde blir kortere). 2 Ventrikkelfrekvensen er nå i VT-deteksjonssonen, men har gradvis akselerasjon. Den gjennomsnittlige sykluslengden til settene med fire intervaller utgjør aldri 81 % eller mindre av det forrige settet med fire intervaller. (Onset Percent-verdien er 81 % i dette eksemplet.) Hvis ventrikkelfrekvensen akselererer raskt, som vist i Figur 121, vil Onset-funksjonen sørge for at sensede ventrikkelintervaller som oppstår i VT-deteksjonssonen blir klassifisert som VT-hendelser. 262 Legehåndbok

263 Figur 121. Bruk av Onset under en raskt akselererende ventrikkelfrekvens 1 Ventrikkelfrekvensen er langsom og jevn. 2 Ventrikkelfrekvensen øker plutselig, og det første intervaller oppstår i VT-deteksjonssonen. Men fordi det gjennomsnittlige ventrikkelintervallet er 85 % av gjennomsnittet av de forrige 4 intervallene (langsommere enn den programmerte Onset Percent-verdien på 81 %), blir dette intervallet ikke klassifisert som en VT-hendelse. 3 Det gjennomsnittlige ventrikkelintervallet er nå 69 % av gjennomsnittet av de forrige fire intervallene (raskere enn den programmerte Onset Percent-verdien på 81 %), så dette intervallet blir klassifisert som en VT-hendelse VT Monitor-hendelser og Onset-funksjonen Onset-funksjonen gjelder både for VT Detection og VT Monitoring Sikre korrekt deteksjon av VT- og VF-hendelser Vedvarende arytmiepisoder Onset-funksjonen påvirker ikke redeteksjon av ventrikkeltakykardi. Hvis det blir detektert en VT-, FVT- eller VF-episode, blir Onset-funksjonen midlertidig avbrutt inntil episoden er avsluttet. VF-deteksjon Onset-funksjonen påvirker ikke VF-deteksjon. Onset-funksjonen kan forhindre at sensede ventrikkelhendelser i VT-deteksjonssonen blir klassifisert som VT-hendelser, og den påvirker derfor VT-, FVT via VT- og Combined Count-deteksjon. Legehåndbok 263

264 8.4.3 Hensyn som må tas ved programmering av Onset Belastningsinduserte VT-episoder Onset-funksjonen kan forsinke deteksjonen av reell ventrikkeltakykardi hos pasienter med ventrikkeltakykardiepisoder som følge av fysisk aktivitet. Redusert sensitivitet for VT-deteksjon Det er mindre sannsynlig at enheten feilaktig detekterer sinustakykardiepisoder som ventrikkeltakykardi hvis du bruker en lav Onset Percent-verdi. Sannsynligheten for å registrere reell ventrikkeltakykardi kan imidlertid bli redusert Programmere Onset-funksjonen Velg Params-symbolet Detection (V.) Onset Onset <On, Monitor> Percent Evaluere Onset-funksjonen Skjermbildet Data - Arrhythmia Episodes og alternativet Onset Monitor kan gjøre det enklere å vurdere hvordan Onset-funksjonen fungerer Skjermbildet Data - Arrhythmia Episodes Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Arrhythmia Episodes EGM 264 Legehåndbok

265 Figur 122. Onset Decision Channel-benevninger viser at deteksjon ble holdt tilbake 1 SVT-Onset angir en episode som deteksjonen ble holdt tilbake for. 2 I Decision Channel på EGM-displayet blir ventrikkelhendelser som Onset-funksjonen har holdt VT-deteksjon tilbake for, angitt med Reset: Onset Alternativet Onset Monitor Velg Params-symbolet Detection (V.) Onset Onset <Monitor> Percent Du kan bruke Monitor-innstillingen til å teste hvor effektiv Onset-funksjonen er hos pasienten uten å programmere den med On. Når Onset-funksjonen er programmert til Monitor, utfører enheten alle beregningene som er tilknyttet Onset-funksjonen. Beregningene vil imidlertid ikke påvirke klassifiseringen av VT-intervaller. Episoden blir registrert i episodeteksten hvis enheten detekterer en VT- eller FVT via VT-episode der deteksjonen normalt ikke ville ha blitt vist hvis Onset-funksjonen var på. Legehåndbok 265

266 8.5 Diskriminere AT/AF fra VT ved hjelp av Stability-funksjonen Atrieflimmer kan føre til at pasientens ventrikkelfrekvens akselererer inn i VT-deteksjonssonen, og at dette kanskje trigger en uønsket behandling av ventrikkeltakykardi. Atrieflimmer forbindes vanligvis med en rask og uregelmessig (ujevn) ventrikkelfrekvens. Reell ventrikkeltakykardi er vanligvis rask, men regelmessig (stabil) Systemløsning: Stability-funksjonen Stability-funksjonen evaluerer hvor stabil ventrikkelfrekvensen er, og kan dermed forhindre at atrieflimmer blir detektert som ventrikkeltakykardi. Når enheten finner ut at ventrikkelfrekvensen ikke er stabil, blir ikke ventrikkelintervallene klassifisert som VT-hendelser selv om de oppstår i VT-deteksjonssonen Stability-funksjonen Stability-funksjonen brukes når enheten har telt minst tre fortløpende VT-hendelser. Enheten klassifiserer et intervall som ustabilt hvis forskjellen mellom det og noen av de tre forrige intervallene er større enn det programmerte Stability-intervallet. Hvis enheten klassifiserer et intervall som ustabilt, angir systemet det som en senset ventrikkelhendelse og resetter VT-hendelsestelleren til null. Merk! Stability-funksjonen er aktivert gjennom hele den første deteksjonen og redeteksjonen av VT og FVT via VT. 266 Legehåndbok

267 Figur 123. Stability-funksjonen under atrieflimmer 1 Atrieflimmer starter og ledes inn i ventrikkelen med en rask frekvens. 2 Etter tre VT-hendelser aktiverer enheten Stability-funksjonen. Enheten resetter VT-hendelsestelleren fordi intervallet på 360 ms avviker fra intervallet på 290 ms med mer enn det programmerte Stability-intervallet (i dette tilfellet 50 ms) VT Monitor-hendelser og Stability-funksjonen Hvis Stability-funksjonen er aktivert og det er programmert en frekvens for både VT-deteksjon og VT-overvåking, blir funksjonen brukt uavhengig av begge. Det må ha oppstått minst tre VT Monitor-hendelser før Stability-funksjonen blir brukt Hensyn som må tas ved programmering av Stability-funksjonen Stability-intervall Det kan hende at en lav Stability-verdi ikke tillater normal variasjon i VT-intervallet, og kan derfor redusere enhetens sensitivitet når det gjelder å detektere ventrikkeltakykardi Programmere Stability-funksjonen Velg Params-symbolet Detection (V.) Stability Legehåndbok 267

268 8.5.5 Evaluere Stability-funksjonen Skjermbildet Data - Arrhythmia Episodes kan gjøre det enklere å vurdere hvordan Stability-funksjonen fungerer. Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Arrhythmia Episodes Figur 124. Stability Decision Channel-benevninger viser at deteksjon ble holdt tilbake 1 "SVT-Stability" angir en episode som Stability-funksjonen holdt deteksjonen tilbake for. 2 I Decision Channel på EGM-displayet blir ventrikkelhendelser som Stability-funksjonen har holdt VT-deteksjon tilbake for, angitt med "Reset: Stability". 8.6 Detektere forlengede takykardier med High Rate Timeout Funksjonene for SVT-diskriminering (Onset, Stability og PR Logic) holder tilbake deteksjon og behandling av ventrikkelfrekvenser som enheten har klassifisert med supraventrikulær opprinnelse. Hos enkelte pasienter kan det bli nødvendig å overstyre funksjonen for SVT-diskriminering når en ventrikkeltakykardi overskrider en bestemt tidsperiode. 268 Legehåndbok

269 8.6.1 Systemløsning: High Rate Timeout High Rate Timeout-funksjonen gjør at enheten gir behandling når det oppstår ventrikkeltakykardi som overskrider en programmert tidsperiode High Rate Timeout Enheten starter den programmerte High Rate Timeout-perioden når det oppstår eller holdes tilbake VF-, FVT- eller VT-deteksjon som følge av en SVT-diskrimineringsfunksjon. Hvis takykardien varer lengre enn det programmerte tidsavbruddet, avbryter enheten alle SVT-diskrimineringsfunksjonene midlertidig og sørger for at det blir gitt behandling. Hvis enheten oppdager at SVT-diskrimineringen ikke lenger gjelder i løpet av High Rate Timeout-perioden, oppstår det VF-, FVT- eller VT-deteksjon og det blir umiddelbart gitt behandling uavhengig av High Rate Timeout-funksjonen. Systemet har programmerbare alternativer som enten går direkte til en VF-behandling etter det programmerte tidsavbruddet eller gir behandlingen som er programmert for deteksjonssonen. Merk! Enheten avbryter vanligvis VT-deteksjonen midlertidig for de neste 17 hendelsene etter at den har gitt en VF-behandling. Hvis enheten gir en VF-behandling for en detektert VT- eller FVT-episode fordi High Rate Timeout er programmert til Skip to VF Therapy, vil ikke enheten avbryte VT-deteksjon midlertidig. High Rate Timeout gjelder ikke frekvenser i VT Monitor-sonen Hensyn som må tas ved programmering av High Rate Timeout High Rate Timeout og uønsket behandling Etter den programmerte High Rate Timeout-perioden og etter at SVT-diskrimineringsfunksjonene er midlertidig avbrutt, kan det hende at enheten detekterer en ventrikkeltakykardi som egentlig er en overledet SVT. I slike tilfeller kan det bli gitt uønsket takykardibehandling Programmere High Rate Timeout Velg Params-symbolet Detection (V.) High Rate Timeout High Rate Timeout Therapy Legehåndbok 269

270 8.6.5 Evaluere High Rate Timeout Enhetens statuslinje Hvis den programmerte High Rate Timeout-perioden utløper under en kontroll, vises "High Rate Timeout" på enhetens statuslinje Skjermbildet Data - Arrhythmia Episodes Hvis High Rate Timeout-perioden utløper under en episode, viser de lagrede EGM-dataene for denne episoden Decision Channel-benevningen "HT" ved punktet der High Rate Timeout-perioden utløp. Figur 125. Skjermbilde med EGM-data for episode Feltet Initial Type inkluderer teksten "High Rate Timeout" på skjermbildet med episodeteksten. 270 Legehåndbok

271 8.7 Avbryte og gjenoppta takykardideteksjon I enkelte situasjoner kan det bli nødvendig å slå av takykardideteksjon. Ved akuttbehandling og enkelte elektrofysiologiske undersøkelser må behandlingen gis manuelt, og da er det ikke nødvendig med deteksjon og lagring av episoder. Enkelte operasjonstyper, inkludert elektrokirurgi, RF-ablasjon og litotripsi, kan føre til at enheten feilaktig detekterer takykardi og kanskje gir uønsket behandling. Når deteksjonen er midlertidig avbutt, stopper enheten midlertidig klassifiseringen av intervaller for takykardideteksjon. Sensing og bradykardipacing er fortsatt aktivert, og de programmerte deteksjonsinnstillingene blir ikke endret. Enheten fortsetter å bruke de programmerte innstillingene når den gjenopptar deteksjonen. Suspend/Resume-funksjonen gjelder deteksjon av både atrie- og ventrikkeltakykardi Hensyn som må tas når du skal avbryte deteksjonen midlertidig Hvis du midlertidig avbryter deteksjonen mens den detekterer eventuell takykardi, men før deteksjonen faktisk har funnet sted, vil ikke den første deteksjonen registreres. Deteksjonen begynner helt på nytt når du fortsetter. Hvis du avbryter deteksjonen midlertidig etter at takykardideteksjonen har startet og gjenopptar deteksjonen før takykardiepisoden er avbrutt, er det episodetypen som avgjør hvilken type redeteksjon som blir aktivert: AT-/AF-episoder Mode Switch blir ikke påvirket når du avbryter takykardideteksjonen midlertidig. Det kan oppstå Mode Switch uansett om takykardideteksjonen har blitt avbrutt midlertidig eller ikke. VT-/FVT-/VF-episoder Hvis du midlertidig avbryter deteksjonen mens en behandling pågår, fullfører enheten denne behandlingen, men den redetekterer ikke før du gjenopptar deteksjonen. Enheten starter redeteksjonen hvis du gjenopptar deteksjonen før episoden er avbrutt. Episoden blir redetektert hvis den programmerte verdien for Beats to Redetct blir nådd. VT Monitor-episoder Hvis du midlertidig avbryter deteksjonen i løpet av en VT Monitor-episode og deretter gjenopptar deteksjonen før episoden er avsluttet, vil det bli lagret episodedata for to episoder, der den første episoden er avbrutt mens frekvensen ennå er rask. Legehåndbok 271

272 8.7.2 Slik avbryter du midlertidig eller gjenopptar deteksjon med programmereren Figur 126. Knappene [Suspend] og [Resume] Du kan bruke knappene [Suspend] og [Resume] når det er telemetriforbindelse med enheten og du har aktivert programvaren i enheten. 1. Velg [Suspend] for å avbryte deteksjonen midlertidig. Det står SUSPEND på programmererens statuslinje. 2. Velg [Resume] for å gjenoppta deteksjonen Slik avbryter du midlertidig eller gjenopptar deteksjon med en magnet 1. Plasser magneten (for eksempel Tachy Patient Magnet, modell 9466) over enheten for å avbryte deteksjonen midlertidig. 2. Fjern magneten fra området over enheten for å gjenoppta deteksjonen. Merk! Programmeringshodet inneholder en magnet. Når programmereren brukes sammen med trådløs telemetri, kan du avbryte deteksjonen midlertidig ved å plassere programmeringshodet over enheten. Du finner mer informasjon om hvordan du oppretter telemetri i Avsnitt 3.1, Opprette telemetri mellom enheten og programmereren, side Legehåndbok

273 9 Konfigurere takykardibehandling 9.1 Behandle episoder som er detektert som VF Ventrikkelflimmer (VF) kjennetegnes av en svært uregelmessig ventrikkelrytme. VF er livstruende hvis den ikke behandles øyeblikkelig med defibrillering Systemløsning: VF-behandling Enheten kan respondere på episoder med ventrikkeltakykardi som detekteres i VF-sonen (VF-episoder) ved å defibrillere. Målet med defibrilleringen er å avbryte en episode ved simultan depolarisering av hjertet og gjenopprette pasientens normale sinusrytme. Enheten kan programmeres til å gi en sekvens med ventrikulær antitakykardipacing (ATP) før eller mens den lader opp for det første defibrilleringsstøtet. Dette gjør at enheten kan forsøke å avbryte rask, men stabil, ventrikkeltakykardi som ikke trenger defibrillering for å bli avbrutt. Du finner mer informasjon i Avsnitt 8.2, Detektere ventrikkeltakykardi, side 238 og Avsnitt 9.2, Behandle VT- og FVT-episoder med antitakykardipacing, side VF-behandlinger Enheten kan være programmert til å gi en sekvens med inntil seks støt for å håndtere VF-episoder. Hvert støt har sine egne energi- og strømbaneinnstillinger. Hvis det første støtet (merket Rx1) klarer å avbryte episoden, fortsetter enheten med å overvåke eventuelle påfølgende VF-episoder. Hvis enheten redetekterer VF-episoden etter det første støtet, blir den neste VF-behandlingen (merket Rx2) gitt. Hvis det andre støtet er vellykket, fortsetter enheten med å overvåke eventuelle påfølgende VF-episoder. Slik fortsetter enheten til episoden er avbrutt eller det siste programmerte støtet i sekvensen er gitt. Det er bare for den første VF-behandlingen at enheten kan programmeres slik at den forsøker å avbryte ventrikkeltakykardien med ATP-behandling før den gir et defibrilleringsstøt. Du kan programmere enheten til å gi ATP-behandling mens enheten lades opp, eller før den lades opp for det første støtet. Dette kan føre til at enheten avbryter rask, men stabil, ventrikkeltakykardi som ikke trenger defibrillering for å bli avbrutt. Etter at ladingen er fullført og før det første programmerte støtet leveres, kontrollerer enheten om VF-episoden er avbrutt før den leverer støtet. Enheten avbryter behandlingen hvis ventrikkeltakykardien har stoppet spontant eller hvis den er avbrutt av ATP During Charging. Enheten forsøker ellers å gi defibrilleringsstøt synkronisert med en senset ventrikkelhendelse. Legehåndbok 273

274 Enheten kontrollerer ikke om det finnes VF for de påfølgende støtene. Enheten gir disse behandlingene asynkront hvis de ikke kan synkroniseres med en senset ventrikkelhendelse. Figur 127. Oversikt over VF-behandling 1 Bruk av ATP Before Charging, ATP During Charging eller ingen ATP avgjør når ladingen starter og når VF-bekreftelsen finner sted. 2 Enheten forsøker å synkronisere defibrilleringen med en ventrikkelhendelse. Hvis dette ikke er mulig, leverer enheten defibrilleringsstøtet asynkront Gi høyvoltsbehandling Før enheten kan gi støt, må den først lade opp høyspentkondensatorene til det programmerte energinivået. Tiden det tar å lade kondensatorene avhenger av det programmerte energinivået, batterinivået og hvor lang tid det er siden forrige kondensatorformatering. Energinivået som blir gitt, programmeres uavhengig av hvert støt. Defibrilleringspulsene bruker en bifasisk kurve der strømbanen for høyvoltspulsene reverseres midtveis i leveringen. 274 Legehåndbok

275 Du finner mer informasjon i Avsnitt A.5, Energinivåer og typiske ladetider, side 341 om følgende: vanlig ladetid for fullading av kondensator en sammenligning av gitte og lagrede energinivåer Velge høyvoltselektrodene og strømbanen Parameterne Active Can/SVC Coil og Pathway angir elektrodene og strømbanens retning for defibrillerings- og elektrokonverteringspulsene. Active Can/SVC Coil har følgende innstillinger: Can+SVC On kobler sammen Active Can (HVA) og SVC Coil (HVX). Da går strømmen mellom disse elektrodene og RV Coil (HVB). Can Off deaktiverer funksjonen Active Can. I slike tilfeller må det implanteres en SVC-ledning. Da går strømmen mellom SVC Coil (HVX) og RV Coil (HVB). SVC Off sørger for at SVC-ledningen ikke blir brukt, hvis det er implantert en slik ledning. Da går strømmen mellom Active Can (HVA) og RV Coil (HVB). Merk! Du finner mer informasjon om ledninger i Avsnitt 2.4, Evaluering og tilkobling av ledninger, side 25. Innstillingene for parameteren Pathway er AX>B og B>AX. AX viser til HVA- og HVX-elektrodene, som kan brukes hver for seg eller sammen. B viser til HVB-elektroden. Innstillingen Pathway definerer strømretningen under det første segmentet i den bifasiske kurven. Hvis parameteren får innstillingen AX>B, vil strømmen gå fra Active Can og SVC Coil til RV Coil. Strømretningen reverseres hvis parameteren får innstillingen B>AX Levere ATP før første defibrillering Du kan programmere enheten til å levere ATP-behandling før første defibrillering. Dette kan forhindre at det blir gitt høyvoltsbehandling tilfeller der rytmene kan avbrytes med ATP (for eksempel ved rask monomorf VT). Hvis ATP-parameteren har fått innstillingen During Charging, vil enheten gi en enkelt sekvens med ATP-behandling når den starter å lade opp. Hvis ladingen blir fullført før sekvensen med ATP-behandlingen er fullført, blir synkroniseringen av defibrilleringen utsatt inntil ATP-behandlingen er ferdig. Hvis ATP-parameteren har fått innstillingen Before Charging, vil enheten gi en sekvens med ATP-behandling med én gang den har detektert VF. Enheten begynner å lade og gir en ny ATP-sekvens hvis den redetekterer VF. Legehåndbok 275

276 Enheten gir ikke ATP-behandling før eller under lading hvis ikke de siste åtte sensede ventrikkelintervallene er høyere enn eller lik den programmerte verdien for parameteren Deliver ATP if last 8 R-R >=. Merk! I 30 s etter en T-Shock- eller ventrikulær 50 Hz Burst-induksjon forhindrer enheten levering av ATP-behandling under eller før lading. Dette er for å unngå at ATP-behandlingen forstyrrer testingen av defibrilleringsterskelen (DFT-testing). Figur 128. Vellykket avslutning av en rask ventrikkelepisode 1 Enheten detekterer en rask ventrikkelfrekvens som en VF-episode og begynner å lade kondensatorene for defibrillering. 2 Mens den lader, gir enheten en sekvens med Burst ATP-behandling som fører til at takykardien blir avbrutt. 3 Etter at ladingen er fullført, avbryter enheten defibrilleringen fordi den ikke får bekreftet at det fortsatt er VF. Det er tre funksjoner som automatisk kan endre verdien til ATP-parameteren: ChargeSaver, Switchback og Smart Mode. Figur 129 viser hvordan ChargeSaver og Switchback påvirker ATP-programmering. 276 Legehåndbok

277 ChargeSaver-funksjon Hvis ChargeSaver-funksjonen er programmert til On, kan enheten automatisk skifte fra ATP During Charging til ATP Before Charging. En slik endring oppstår når ATP har avbrutt takykardien ved hjelp av et programmerbart antall fortløpende forsøk mens ladingen pågikk. Merk! Hvis noen av ATP-parameterne blir omprogrammert, vil enheten resette telleren for fortløpende, vellykkede ATP-handlinger som ChargeSaver-funksjonen har benyttet. Switchback-funksjon Switchback-funksjonen gjør at enheten automatisk skifter fra ATP Before Charging til ATP During Charging. En slik endring finner sted hvis ATP Before Charging ikke klarer å avbryte den detekterte takykardien med to fortløpende forsøk. Switchback-funksjonen er tilgjengelig når ATP Before Charging er aktivert. Figur 129. ChargeSaver og Switchback Smart Mode-funksjon Hvis Smart Mode er programmert til On, vil enheten automatisk sette ATP-parameteren til Off hvis ATP-behandlingene som gis før eller under lading ikke klarer å avbryte takykardien innenfor fire fortløpende episoder Bekrefte VF for den første defibrilleringen Før enheten gir det første defibrilleringsstøtet som følge av en VF-episode, vil den overvåke hjerterytmen for å få bekreftet at det fortsatt er VF. Hvis ATP During Charging er deaktivert, vil enheten gå i gang med VF-bekreftelsen med én gang en VF-episode detekteres og ladingen starter. Hvis ATP During Charging er aktivert, vil enheten foreta VF-bekreftelsen etter at ladingen er avsluttet. Legehåndbok 277

278 Enheten bekrefter at det fortsatt er VF ved hjelp av et bekreftelsesintervall. Bekreftelsesintervallet er 60 ms lengre enn det programmerte VT-intervallet (eller VF-intervallet hvis VT Detection er programmert til Off). Enheten klassifiserer eventuelle ventrikkelhendelser som oppstår i løpet av bekreftelsesintervallet som en "ventrikkeltakykardihendelse", og alle hendelser som oppstår utenfor intervallet som "normale hendelser". For hver ventrikkelhendelse vil enheten gjennomgå de fem siste ventrikkelhendelsene. Enheten avbryter behandlingen hvis de fem siste ventrikkelhendelsene inneholdt fire normale hendelser. Hvis ATP During Charging er aktivert, vil enheten begynne å kontrollere ventrikkelhendelsene med tanke på bekreftelse og synkronisering når ladingen slutter. Hvis ATP During Charging er deaktivert, vil enheten gå i gang med VF-bekreftelsen med én gang en VF-episode detekteres og ladingen starter. I slike tilfeller vil enheten avslutte ladingen hvis behandlingen avbrytes før ladingen er fullført. Figur 130. Avbrutt defibrillering 1 Enheten detekterer VF, starter ladingen og begynner å bekrefte takykardien med bekreftelsesintervallet. I dette eksemplet er ATP During Charging deaktivert. 2 VF avsluttes spontant og den normale sinusrytmen gjenopptas. 3 Når fire av de siste fem hendelsene er "normale hendelser", vil enheten avbryte behandlingen og stoppe ladingen av kondensatorene. 278 Legehåndbok

279 Synkronisere det første defibrilleringsstøtet Når ladingen og ATP During Charging er fullført, fortsetter enheten med å kontrollere at det fortsatt er VF. Hvis VF vedvarer, forsøker enheten å synkronisere defibrilleringsstøtet til den andre ventrikkeltakykardihendelsen som oppstår etter at ladingen er fullført, forutsatt at den er utenfor den ventrikulære refraktærperioden og den atriale sårbare perioden. Hvis dette mislykkes, forsøker enheten å synkronisere defibrilleringsstøtet til den neste ventrikkeltakykardihendelsen som oppstår utenfor refraktærperioden. Enheten fortsetter synkroniseringsforsøkene inntil den får defibrillert eller til den ikke lenger får bekreftet VF og avbryter behandlingen. Merk! Systemet definerer den atriale sårbare perioden som en tidsluke som varer fra 150 ms til 400 ms etter en senset atriehendelse. Defibrilleringsstøtet holdes tilbake i denne perioden for å unngå å indusere en atrietakykardi. Figur 131. Synkron defibrillering 1 Enheten har detektert VF. Den lader kondensatorene før defibrillering og bruker bekreftelsesintervallet til å kontrollere at det fortsatt er VF. I dette eksemplet er ATP During Charging deaktivert. 2 Enheten fullfører ladingen og begynner å synkronisere mens den fortsetter å bekrefte at det er VF. 3 Enheten defibrillerer i løpet av den andre takykardihendelsen etter ladingen Synkronisere påfølgende defibrillering Hvis det første støtet ikke avbryter VF-episoden, forsøker enheten å synkronisere hvert påfølgende støt i forhold til en senset ventrikkelhendelse. Enheten defibrillerer asynkront hvis den ikke klarer å synkronisere. Legehåndbok 279

280 Når kondensatorene er ladet til den programmerte energien, starter enheten en synkroniseringsluke på 900 ms. Hvis det oppstår en kvalifisert senset ventrikkelhendelse innen for denne tidsluken, vil enheten defibrillere synkront med hendelsen. I motsatt fall vil enheten defibrillere asynkront etter 900 ms (se Figur 132). Alle sensede ventrikkelhendelser er kvalifiserte for defibrillering med mindre de oppstår i refraktærperioden eller i den atriale sårbare perioden. Enheten forsøker å synkronisere hvis hendelsen oppstår i refraktærperioden. Hvis hendelsen oppstår i den atriale sårbare perioden, endrer enheten synkroniseringsluken til 500 ms og fortsetter synkroniseringsforsøkene. En påfølgende senset ventrikkelhendelse som oppstår utenfor refraktærperioden, er kvalifisert for defibrillering selv om den oppstår i den atriale sårbare perioden. Figur 132. Asynkron defibrillering 1 Etter at enheten har redetektert VF, fullfører den ladingen og starter en synkroniseringsluke på 900 ms. 2 Flere VF-hendelser med lav amplitude blir ikke senset. 3 Etter 900 ms defibrillerer enheten asynkront Slik virker enheten under og etter defibrillering Under den første ventrikkelhendelsen etter lading endrer enheten pacemodus til VVI til støtet er gitt eller avbrutt. Paceintervallet endres ikke i denne perioden. Etter defibrilleringen vil enheten kontrollere om episoden er avsluttet eller starte redeteksjon. Enheten stanser midlertidig deteksjon av VT og Combined Count for 17 hendelser etter defibrillering som er gitt som følge av en detektert VF. Når VT-deteksjonen blir stanset midlertidig, detekteres ikke transient ventrikkeltakykardi som kan oppstå etter høyvoltsbehandlinger. Du finner mer informasjon om deteksjon av Combined Count i Avsnitt 8.2, Detektere ventrikkeltakykardi, side Legehåndbok

281 Umiddelbart etter støtet starter enheten en blankingperiode på 520 ms. Etter blankingperioden gjenopptar enheten bradykardipacing. Enheten bruker den programmerte pacemodusen. Post Shock Pacing-parameterne blir brukt. Du finner mer informasjon i Avsnitt 7.12, Øke pacestyrken etter høyspenningsbehandling, side 225. Hvis Post VT/VF Shock Pacing er programmert til On, pacer enheten med den programmerte Overdrive Rate. Du finner mer informasjon i Avsnitt 7.13, Overstyringspacing etter VT-/VF-høyspenningsbehandling, side Slik virker enheten etter avbrutt defibrillering Hvis enheten avbryter et støt, går den øyeblikkelig tilbake til de programmerte innstillingene for bradykardipacing, ikke innstillingene for Post Shock Pacing. Enheten fortsetter å kontrollere om det oppstår ventrikkeltakykardi etter den neste pacede eller sensede ventrikkelhendelsen. Hvis enheten redetekterer VF før episoden er avsluttet, forsøker den å synkronisere og gi den behandlingen som ble avbrutt. Enheten gjenopptar normal deteksjon hvis episoden blir avsluttet. Merk! Hvis enheten avbryter defibrilleringen mens det fortsatt er energi i kondensatorene, kan det hende at energien som gis i den neste høyvoltsbehandlingen blir høyere enn det som er programmert Hensyn som må tas ved programmering av VF-behandling Forsiktig! Hvis Active Can ikke benyttes, gir enheten behandling med defibrillering og elektrokonvertering kun mellom RV (HVB)- og SVC (HVX)-elektrodene. For å være sikker på at enheten kan defibrillere og elektrokonvertere, må du kontrollere at det blir implantert og koblet en HVX-tilleggselektrode til enheten før parameteren Active Can/SVC Coil programmeres til Can Off. Active Can/SVC Coil Den programmerte innstillingen for Active Can/SVC Coil gjelder for alle funksjoner som gir høyvoltsbehandlinger. Energy Ved å programmere energinivået for det første VF-støtet til en optimalisert innstilling (for eksempel defibrilleringsterskelen pluss 10 J) kan behandlingen effektiviseres og batteriets levetid økes. Et optimalisert energinivå avbryter takykardien med en tilstrekkelig sikkerhetsmargin uten å sløse med energien. De påfølgende VF-støtene skal programmeres til maksimalt energinivå. Tilgjengelig energinivå Det finnes tilgjengelige energinivåer under 10 J for VF-behandlingene Rx1 og Rx2. Du kan ikke programmere energinivået under 10 J for VF-behandlingene Rx3 Rx6. En VF-behandling kan heller ikke bli etterfulgt av en annen VF-behandling med en lavere energiinnstilling. Legehåndbok 281

282 Energi og ATP under lading Når du setter parameteren Energy til en verdi som er lavere enn 20 J for en behandling, kan ladetiden for denne behandlingen være kort. Dette er kanskje ikke nok tid til å finne ut om ATP During Charging har avbrutt en episode. Du bør vurdere å programmere parameteren Energy for den første VF-behandlingen med minst 20 J hvis ATP During Charging er aktivert. Progressive Episode Therapies Hvis Progressive Episode Therapies er programmert til On kan enheten hoppe over behandlingen ATP Before Charging, eller gi høyvoltsbehandling med et høyere energinivå enn det som er programmert. Dette sikrer at hver behandling som gis i løpet av en episode, er minst like kraftig som den forrige behandlingen. Du finner mer informasjon i Avsnitt 9.4, Optimalisere behandlingen med Progressive Episode Therapies, side 308. VT- og FVT-behandling VT- og FVT-behandlinger kan ikke programmeres til On uten at minst en VF-behandling også programmeres til On Programmere VF-behandling Det første settet med programmeringsinstruksjoner inneholder ATP-parameterne for VF-behandlingen Rx1. Dette eksemplet viser hvordan du programmerer en sekvens til Ramp ATP. Se Avsnitt 9.2, Behandle VT- og FVT-episoder med antitakykardipacing, side 285 for informasjon om hvordan du programmerer Burst og Ramp+. Velg Params-symbolet VF Therapies VF Therapy Status <On> Energy Pathway ATP ATP <Before Charging, During Charging> Deliver ATP if last 8 R-R >= Therapy Type <Ramp> Initial # Pulses R-S1 Interval=(%RR) Interval Dec Smart Mode ChargeSaver Switch to ATP Before Charging <On> Switch when number equals 282 Legehåndbok

283 Det andre settet med programmeringsinstruksjoner inneholder Shared Settings for ventrikulære ATP-parametere. Shared Settings gjelder for ATP Before Charging-, ATP During Charging- og ATP-behandlinger som brukes til å behandle VT- og FVT-episoder. Merk! Parameteren V. Pacing gjør at du kan angi om pacingen finner sted i høyre ventrikkel, venstre ventrikkel eller begge ventriklene. Velg Params-symbolet VF Therapies VF Therapy Status <On> Energy Pathway Shared Settings V-V Minimum ATP Interval V. Amplitude V. Pulse Width V. Pace Blanking V. Pacing Active Can/SVC Coil Evaluere VF-behandlingen Quick Look II-skjermbildet Quick Look II-skjermbildet viser informasjon om VT-/VF-behandlingene. Velg Data-symbolet Quick Look II Legehåndbok 283

284 Figur 133. VT-/VF-informasjon på Quick Look II-skjermbildet Behandlede VT-/VF-episoder Denne delen viser hvor mange VT-/VF-episoder som er behandlet. Bruk Treated [>>]-knappen når du vil se dataene for de behandlede episodene. Quick Look II-observasjoner Quick Look II-observasjonene er basert på en analyse av avleste data som er samlet inn siden forrige pasientkontroll og programmerte parametere. Hvis relatert informasjon om en observasjon er tilgjengelig, kan du velge observasjonen og deretter knappen Observations [>>] for å vise denne informasjonen Tellere for VT-/VF-behandling Tellerne for VT-/VF-behandling gir informasjon slik at du kan evaluere hvor effektiv defibrilleringen er. Tellerne for VT-/VF-behandling omfatter VT/VF Therapy Summary for tidligere kontroller, den siste kontrollen og enhetens levetid. Tellerne for VT-/VF-behandling omfatter også VT/VF Therapy Efficacy Since Last Session. Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Counters VT/VF Rx 284 Legehåndbok

285 Figur 134. Tellere for VT-/VF-behandling Følgende tellerdata er tilgjengelige for VT-/VF-behandling: VT/VF Therapy Summary Denne delen viser hvor mange ventrikkeltakykardier som er avbrutt av pacing og av støt, VT-/VF-støt totalt og avbrutte ladinger for tidligere kontroller, den siste kontrollen og enhetens levetid. VT/VF Therapy Efficacy Since Last Session Tellerne viser antallet og behandlingstypene som både ble gitt og var vellykkede for VF-, FVT- og VT-behandlingene. Telleren for VT-behandling inneholder VT-episoder som akselererer i løpet av behandlingen eller som ble redetektert som en FVT- eller VF-episode. Telleren for FVT-behandling inneholder FVT-episoder som ble redetektert som en VF-episode. 9.2 Behandle VT- og FVT-episoder med antitakykardipacing Enheten detekterer vedvarende ventrikkeltakykardi som en episode med ventrikkeltakykardi (VT) eller rask ventrikkeltakykardi (FVT). Behandlingen av slike episoder skal avbryte ventrikkeltakykardien og gjenopprette pasientens normale sinusrytme. Pacebehandling er et alternativ for å avbryte en VT- eller FVT-episode som ikke krever høyvoltsbehandling. Legehåndbok 285

286 9.2.1 Systemløsning: ventrikulær antitakykardipacing Enheten kan reagere på en VT- eller FVT-episode ved å gi ventrikulær antitakykardipacing (ATP). Ventrikulær ATP-behandling skal avbryte reentry-mekanismer bak VT eller FVT og gjenopprette pasientens normale sinusrytme. Under ATP-behandling blir det levert pacepulser istedenfor høyvoltsstøt som brukes ved elektrokonvertering. Du finner mer informasjon i Avsnitt 8.2, Detektere ventrikkeltakykardi, side 238 og Avsnitt 9.3, Behandle VT og FVT med ventrikulær elektrokonvertering, side Ventrikulær ATP-behandling Enheten kan gi inntil seks behandlinger for å behandle en VT- eller FVT-episode. Du kan programmere enheten til å gi ATP-behandling før den første elektrokonverteringen for hver episodetype. Dette kan føre til at enheten avbryter en ventrikkeltakykardiepisode med ATP-behandling, og at den kun gir elektrokonvertering hvis ATP-behandlingen mislyktes. Pacealternativene for ATP-behandling er Burst, Ramp og Ramp+, og hvert alternativ har et programmerbart antall sekvenser.enheten leverer den første sekvensen i ATP-behandlingen når det blir detektert en VT- eller FVT-episode og den første programmerte behandlingen er ATP. Etter den første ATP-sekvensen fortsetter enheten å overvåke om det fortsatt er ventrikkeltakykardi. Hvis enheten redetekterer episoden med ventrikkeltakykardi, blir den neste sekvensen levert og enheten gjentar denne syklusen helt til episoden er avbrutt eller alle sekvensene i behandlingen er utført. Enheten fortsetter med den neste ATP-behandlingen eller elektrokonvertering hvis ingen av sekvensene i den første ATP-behandlingen lyktes. Hvis den detekterer at VT-episoden har akselerert (med minst 60 ms) eller redetekterer VT-en som FVT, hopper enheten over resten av sekvensene i ATP-behandlingen og starter den neste programmerte behandlingen for episoden. Enheten gir defibrillering hvis den redetekterer VT-episoden som VF. Du finner mer informasjon om defibrillering i Avsnitt 9.1, Behandle episoder som er detektert som VF, side Legehåndbok

287 Figur 135. Oversikt over ventrikulær ATP-behandling Du finner en oversikt over ventrikulære ATP-sekvenser i Figur 136. Figur 136. Oversikt over ventrikulære ATP-sekvenser Parameterne V. Amplitude, V. Pulse Width, V. Pace Blanking og V. Pacing er like for all ventrikulær ATP-behandling. Disse parameterne programmeres uavhengig av pulsbredden for bradykardipacing, amplitude, blankingperiode og V. Pacing. Legehåndbok 287

288 Pacefrekvens for ventrikulær ATP-behandling ATP-paceintervallet er basert på ventrikkeltakykardiens sykluslengde. Den beregnes som gjennomsnittet av de siste fire ventrikulære paceintervallene før VT- eller FVT-deteksjon (eller redeteksjon). Den programmerbare parameteren V-V Minimum ATP Interval begrenser paceintervallet som ATP-pulsene blir gitt på innenfor en sekvens. Hvis ATP-paceintervallet er kortere enn den programmerte verdien for V-V Minimum ATP Interval, blir pulsene levert i henhold til den programmerte verdien for V-V Minimum ATP Interval. Hvis intervallet for ventrikkeltakykardien er kortere enn eller lik den programmerte verdien for V-V Minimum ATP Interval, hopper enheten over resten av ATP-behandlingen og gir den første programmerte behandlingen med elektrokonvertering. Det blir ikke gitt behandling hvis det ikke er programmert elektrokonvertering. Hvis intervallet for ventrikkeltakykardien er lengre enn den programmerte verdien for V-V Minimum ATP Interval, men alle intervallene i en ATP-behandlingssekvens er gitt på V-V Minimum ATP Interval, hopper enheten over resten av ATP-behandlingen og gir den neste programmerte ATP-behandlingen eller elektrokonverteringen. Enheten gir den neste programmerte elektrokonverteringen hvis den detekterer en FVT-episode Burst-pacing Den programmerbare parameteren Initial # Pulses angir pulsantallet i alle sekvenser med Burst-behandling. R-S1 Interval=(%RR) og Interval Dec er programmerbare parametere som regulerer intervallene med Burst-pacing. Den første Burst-sekvensen leveres med et paceintervall som bestemmes av parameteren R-S1 Interval=(%RR) som en prosent av ventrikkeltakykardiens sykluslengde. Hver puls i sekvensen blir levert med samme paceintervall. Hver gang det blir redetektert ventrikkeltakykardi etter en mislykket sekvens, vil enheten bruke den programmerte Burst-prosenten på ventrikkeltakykardiens nye sykluslengde. Deretter subtraherer den Interval Dec-verdien (en gang per sekvens) for å finne paceintervallet for den neste Burst-sekvensen. Merk! Det blir gitt behandling med Burst-pacing i VOO-pacemodus. I eksemplet med Burst-pacing i Figur 137 blir det levert to Burst-sekvenser. Den andre sekvensen avbryter VT-episoden. 288 Legehåndbok

289 Figur 137. Eksempel på Burst-pacing 1 Enheten detekterer en VT-episode. 2 Den første Burst-sekvensen blir levert med et paceintervall på 290 ms, men denne sekvensen klarer ikke å avbryte VT-episoden. 3 Enheten redetekterer VT-episoden. 4 Den andre Burst-sekvensen blir levert med et paceintervall på 280 ms (intervallet øker med 10 ms per sekvens). Denne sekvensen avbryter VT-episoden Ramp-pacing Den programmerbare parameteren Initial # Pulses angir pulsantallet i den første Ramp-sekvensen. Intervallene for Ramp-pacing blir regulert av de programmerbare parameterne R-S1 Interval=(%RR) og Interval Dec. I hver Ramp-sekvens blir den første pulsen levert med et paceintervall som bestemmes av parameteren R-S1 Interval=(%RR) som en prosent av ventrikkeltakykardiens sykluslengde. De gjenværende pulsene i denne sekvensen leveres med gradvis kortere paceintervaller ved å subtrahere Interval Dec-verdien for hver puls. Legehåndbok 289

290 Hver gang ventrikkeltakykardien redetekteres etter en mislykket sekvens, vil enheten bruke den programmerte Ramp-prosenten på ventrikkeltakykardiens nye sykluslengde til å beregne det første paceintervallet i den neste sekvensen. Hver sekvens tilføyer en pacepuls. Sensede ventrikkelhendelser telles som individuelle pulser i Ramp-sekvensen selv om de ikke er pacepulser. Merk! Behandling med Ramp-pacing blir gitt i VVI-pacemodus. I eksemplet med Ramp-pacing i Figur 138 blir det levert to Ramp-sekvenser. Den andre sekvensen avbryter VT-episoden. Figur 138. Eksempel på Ramp-pacing 1 Enheten detekterer en VT-episode. 2 Den første Ramp-sekvensen leveres med et innledende paceintervall på 310 ms. Hvert påfølgende intervall reduseres med 10 ms per puls. Det blir gitt åtte pacepulser, men VT-episoden blir ikke avbrutt. 3 Enheten redetekterer VT-episoden. 4 Den andre Ramp-sekvensen leveres med et innledende paceintervall på 310 ms. Hvert påfølgende intervall reduseres med 10 ms per puls. Det blir gitt ni pacepulser og VT-episoden blir avbrutt. 290 Legehåndbok

291 Ramp+-pacing Den programmerbare parameteren Initial # Pulses angir pulsantallet i den første sekvensen med Ramp+. Intervallene for Ramp+-pacing blir regulert av de programmerbare parameterne R-S1 Interval=(%RR), S1S2(Ramp+)=(%RR) og S2SN(Ramp+)=(%RR). Pulsene i Ramp+-sekvensen leveres med gradvis kortere paceintervaller som defineres ut fra en bestemt prosent av ventrikkeltakykardiens sykluslengde. Den første pulsen i hver Ramp+-sekvens blir levert med et paceintervall som bruker R-S1 Interval=(%RR). Paceintervallet for den andre pulsen i sekvensen defineres av S1S2(Ramp+)=(%RR). Eventuelle gjenværende pulser i sekvensen blir levert med et paceintervall som bruker S2SN(Ramp+)=(%RR). Hvis ventrikkeltakykardien blir redetektert, bruker enheten de programmerte prosentverdiene på ventrikkeltakykardiens nye sykluslengde til å beregne paceintervallene i den neste Ramp+-sekvensen. Hver sekvens tilføyer en pacepuls. Merk! Behandling med Ramp+-pacing blir gitt i VOO-pacemodus. I eksemplet med Ramp+-pacing i Figur 139 er det levert to sekvenser med Ramp+-behandling. Den andre sekvensen avbryter VT-episoden. Legehåndbok 291

292 Figur 139. Eksempel på Ramp+-pacing 1 Enheten detekterer en VT-episode. 2 Den første Ramp+-sekvensen leveres med tre pacepulser som har intervaller på 260, 230 og 220 ms. VT-episoden blir ikke avbrutt. 3 Enheten redetekterer VT-episoden. 4 Den andre Ramp+-behandlingen gjentar de første tre intervallene og tilføyer en puls med et intervall på 220 ms som avbryter VT-episoden Optimalisere ventrikulær ATP-behandling med Smart Mode Smart Mode er et programmerbart alternativ for ventrikulær ATP-behandling. Du kan programmere Smart Mode til On for alle eller utvalgte ATP-behandlinger for de første 4 VTeller FVT-behandlingene. 292 Legehåndbok

293 Enheten overvåker resultatet av behandlingen når Smart Mode er programmert til On for ventrikulær ATP-behandling. Hvis det er 4 fortløpende episoder hvor alle sekvensene i ATP-behandlingen er levert uten å lykkes, vil Smart Mode avbryte denne ATP-behandlingen. Dette gjør at enheten raskere kan behandle etterfølgende episoder ved hjelp av ATP-behandlinger som tidligere har vært effektive. Hvis Smart Mode avbryter en ventrikulær ATP-behandling, kan du enten velge en annen behandling eller endre innstillingene for den gjeldende behandlingen for å gjøre dem mer effektive. En ATP-behandling som blir avbrutt med Smart Mode, blir markert med Off-SM på skjermbildet med tellerne for VT-/VF-behandling. Du finner mer informasjon i Avsnitt 9.2.5, Evaluere ventrikulær ATP-behandling, side Hensyn som må tas ved programmering av ATP-behandling VT- og FVT-behandling Du skal aldri bruke kun ATP-behandling til å behandle VT- eller FVT-episoder. Du må programmere minst én VT-behandling og én FVT-behandling til elektrokonvertering med maksimal energi. Elektrokonvertering for FVT Du kan ikke programmere all FVT-behandlinger som ATP-behandling. Hvis FVT-behandlingene er programmert til On, må minst én av dem være programmert til elektrokonvertering. Den siste FVT-behandlingen må alltid programmeres til elektrokonvertering. Behandlingsstyrke VT- og FVT-behandlingene må programmeres slik at de gradvis blir kraftigere. Du kan for eksempel ikke programmere en VT-behandling som elektrokonvertering og den neste VT-behandlingen som ventrikulær ATP-behandling. En VT-elektrokonvertering kan heller ikke bli etterfulgt av en annen VT-elektrokonvertering med en lavere energiinnstilling. VF-behandling Du kan ikke programmere VT- og FVT-behandlinger med On uten at minst én VF-behandling også programmeres til On. Smart Mode Du kan resette en ventrikulær ATP-behandling som er avbrutt av Smart Mode ved å programmere Therapy Status for denne behandlingen med On. Smart Mode er ikke tilgjengelig for de to siste VT- eller FVT-behandlingene Programmere ventrikulær ATP-behandling De neste programmeringstrinnene gjelder VT-behandling, men du kan programmere FVT-behandling på samme måte ved å velge feltet Therapies for FVT på skjermbildet Parameters. Legehåndbok 293

294 Programmere Burst-pacing Velg Params-symbolet VT Therapies VT Therapy Status <On> Therapy Type <Burst> Initial # Pulses R-S1 Interval=(%RR) Interval Dec # Sequences Smart Mode Merk! Tilsvarende programmeringstrinn gjelder for Burst-behandling av FVT-episoder Programmere Ramp-pacing Velg Params-symbolet VT Therapies VT Therapy Status <On> Therapy Type <Ramp> Initial # Pulses R-S1 Interval=(%RR) Interval Dec # Sequences Smart Mode Merk! Tilsvarende programmeringstrinn gjelder for Ramp-behandling av FVT-episoder. 294 Legehåndbok

295 Programmere Ramp+-pacing Velg Params-symbolet VT Therapies VT Therapy Status <On> Therapy Type <Ramp+> Initial # Pulses R-S1 Interval=(%RR) S1S2(Ramp+)=(%RR) S2SN(Ramp+)=(%RR) # Sequences Smart Mode Merk! Tilsvarende programmeringstrinn gjelder for Ramp+-behandling av FVT-episoder Programmere delte innstillinger Velg Params-symbolet VT Therapies Shared Settings V-V Minimum ATP Interval V. Amplitude V. Pulse Width V. Pace Blanking V. Pacing Evaluere ventrikulær ATP-behandling Quick Look II-skjermbildet Quick Look II-skjermbildet viser informasjon om VT-/VF-behandlingene. Velg Data-symbolet Quick Look II Legehåndbok 295

296 Figur 140. VT-/VF-informasjon på Quick Look II-skjermbildet Behandlede VT-/VF-episoder Denne delen viser hvor mange VT-/VF-episoder som er behandlet. Bruk Treated [>>]-knappen når du vil se dataene for de behandlede episodene. Quick Look II-observasjoner Quick Look II-observasjonene er basert på en analyse av avleste data som er samlet inn siden forrige pasientkontroll og programmerte parametere. Hvis relatert informasjon om en observasjon er tilgjengelig, kan du velge observasjonen og deretter knappen Observations [>>] for å vise denne informasjonen Tellere for VT-/VF-behandling Tellerne for VT-/VF-behandling gir informasjon slik at du kan evaluere hvor effektiv den ventrikulære ATP-behandling er. Tellerne for VT-/VF-behandling omfatter VT/VF Therapy Summary for tidligere kontroller, den siste kontrollen og enhetens levetid. Tellerne for VT-/VF-behandling omfatter også VT/VF Therapy Efficacy Since Last Session. Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Counters VT/VF Rx 296 Legehåndbok

297 Figur 141. Skjermbilde med tellere for VT-/VF-behandling Følgende tellerdata er tilgjengelige for VT-/VF-behandlinger: VT/VF Therapy Summary Denne telleren viser hvor mange takykardier som er avbrutt av pacing og av støt, VT-/VF-støt totalt og avbrutte ladinger for den forrige kontrollen, den siste kontrollen og enhetens levetid. VT/VF Therapy Efficacy Since Last Session Denne telleren viser hvor mange og hvilke typer VF-, FVT- og VT-behandlinger som er gitt og har vært vellykkede. Telleren for VT-behandling inneholder VT-episoder som akselererer i løpet av behandlingen eller som ble redetektert som en FVT- eller VF-episode. Telleren for FVT-behandling inneholder FVT-episoder som ble redetektert som en VF-episode Driftsindikatorer for Smart Mode Tellerne for VT-/VF-behandling viser informasjon om Smart Mode. Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Counters VT/VF Rx Legehåndbok 297

298 Figur 142. Skjermbildet med tellere for VT-/VF-behandling 1 Det står "Off-SM" ved telleren VT Therapy, noe som betyr at Smart Mode avbrøt en mislykket ATP-behandling. I tillegg finner du informasjon om Smart Mode på skjermbildet VT Therapies eller FVT Therapies. 298 Legehåndbok

299 Figur 143. Skjermbildet VT Therapies 1 Det står "Off-SM" ved telleren Rx1, noe som betyr at Smart Mode avbrøt en mislykket ATP-behandling. 9.3 Behandle VT og FVT med ventrikulær elektrokonvertering Det blir detektert en VT- eller FVT-episode når det oppstår vedvarende ventrikkeltakykardi. Behandlingen av slike episoder skal avbryte takykardien og gjenopprette pasientens sinusrytme. Ventrikulær ATP-behandling kan avbryte slike episoder. Det er nødvendig med et høyvoltsstøt hvis ATP-behandlingen ikke virker Systemløsning: ventrikulær elektrokonvertering Enheten kan reagere på en VT- eller FVT-episode ved å gi elektrokonverteringsstøt til ventrikkelen. Målet med elektrokonverteringen er det samme som med defibrillering, nemlig å avbryte en episode ved simultan depolarisering av hjertet og gjenopprette pasientens normale sinusrytme. Men i motsetning til defibrillering krever elektrokonvertering at enheten synkroniserer behandlingen i forhold til en senset ventrikkelhendelse. Du finner mer informasjon om deteksjon av VT- og FVT-episoder i Avsnitt 8.2, Detektere ventrikkeltakykardi, side 238. Legehåndbok 299

300 9.3.2 Ventrikulær elektrokonvertering Når det blir detektert en VT- eller FVT-episode og den neste programmerte behandlingen er elektrokonvertering, begynner enheten å lade opp høyspentkondensatorene og forsøker å få bekreftet at det fortsatt er takykardi. Enheten avbryter behandlingen dersom det ikke lenger er takykardi. Hvis det forsatt er takykardi når kondensatorene er ladet til det programmerte energinivået, vil enheten levere elektrokonverteringspulsen synkronisert i forhold til en senset ventrikkelhendelse. Enheten avbryter behandlingen hvis den ikke klarer å synkronisere. Figur 144. Oversikt over ventrikulær elektrokonvertering Gi høyvoltsbehandling Før enheten kan gi elektrokonverteringsstøt må den først lade opp høyspentkondensatorene til det programmerte energinivået. Tiden det tar å lade kondensatorene avhenger av det programmerte energinivået, batterinivået og hvor lang tid det er siden forrige kondensatorformatering. Energinivået som blir gitt, programmeres uavhengig for hver elektrokonvertering. Elektrokonverteringspulsene bruker en bifasisk kurve der strømbanen for høyvoltspulsene reverseres midtveis i leveringen. 300 Legehåndbok

301 Du finner mer informasjon i Avsnitt A.5, Energinivåer og typiske ladetider, side 341 om følgende: vanlig ladetid for fullading av kondensator en sammenligning av gitte og lagrede energinivåer Velge høyvoltselektrodene og strømbanen Parameterne Active Can/SVC Coil og Pathway angir elektrodene og strømbanens retning for defibrillerings- og elektrokonverteringspulsene. Active Can/SVC Coil har følgende innstillinger: Can+SVC On kobler sammen Active Can (HVA) og SVC Coil (HVX). Da går strømmen mellom disse elektrodene og RV Coil (HVB). Can Off deaktiverer funksjonen Active Can. I slike tilfeller må det implanteres en SVC-ledning. Da går strømmen mellom SVC Coil (HVX) og RV Coil (HVB). SVC Off sørger for at SVC-ledningen ikke blir brukt, hvis det er implantert en slik ledning. Da går strømmen mellom Active Can (HVA) og RV Coil (HVB). Merk! Du finner mer informasjon om ledninger i Avsnitt 2.4, Evaluering og tilkobling av ledninger, side 25. Innstillingene for parameteren Pathway er AX>B og B>AX. AX viser til HVA- og HVX-elektrodene, som kan brukes hver for seg eller sammen. B viser til HVB-elektroden. Innstillingen Pathway definerer strømretningen under det første segmentet i den bifasiske kurven. Hvis parameteren får innstillingen AX>B, vil strømmen gå fra Active Can og SVC Coil til RV Coil. Strømretningen reverseres hvis parameteren får innstillingen B>AX Bekrefte VT eller FVT etter deteksjon Når enheten begynner å lade kondensatorene for elektrokonverteringen, overvåker den hjerterytmen for å sikre at det fortsatt er takykardi før behandlingen blir gitt. Enheten bekrefter at det fortsatt er takykardi ved hjelp av et bekreftelsesintervall. Bekreftelsesintervallet er 60 ms lengre enn det programmerte VT-intervallet. Enheten klassifiserer eventuelle ventrikkelhendelser som oppstår i løpet av bekreftelsesintervallet som en "arytmihendelse", og alle hendelser som oppstår utenfor intervallet som "normale hendelser". For hver ventrikkelhendelse som oppstår under ladingen, gjennomgår enheten de fem siste hendelsene fra ladingen startet. Hvis de fem siste ventrikkelhendelsene inneholdt fire normale hendelser, vil enheten stoppe ladingen og avbryte behandlingen. Legehåndbok 301

302 Figur 145. En avbrutt elektrokonvertering 1 Enheten har detektert VT og begynner å lade kondensatorene. 2 Enheten bekrefter takykardien ved hjelp bekreftelsesintervallet. 3 VT avsluttes spontant og den normale sinusrytmen gjenopptas. 4 Når fire av de siste fem hendelsene er "normale hendelser", vil enheten avbryte behandlingen og stoppe ladingen av kondensatorene Synkronisere elektrokonvertering etter lading Etter at ladingen er ferdig fortsetter enheten å kontrollere om det er takykardi. Hvis det fortsatt er takykardi, forsøker enheten å elektrokonvertere. Enheten avbryter behandlingen dersom takykardien endrer seg. Når elektrokonverteringsstøtet skal gis, forsøker enheten å synkronisere det i forhold til en ikke-refraktær ventrikkelhendelse som oppfyller én av følgende betingelser: Hendelsen er den andre ventrikkelhendelsen i takykardien etter lading, og den er utenfor den atriale sårbare perioden. Hendelsen er den tredje ventrikkelhendelsen i takykardien. Merk! Systemet definerer den atriale sårbare perioden som en tidsluke på 250 ms fra 150 ms til 400 ms etter en senset atriehendelse. Elektrokonverteringsstøt som blir gitt i denne perioden kan indusere en atrietakykardi. Hvis elektrokonverteringstøtet skulle blitt gitt i denne perioden, blir det utsatt til den neste hendelsen som oppfyller betingelsene. Enheten fortsetter synkroniseringsforsøkene inntil den får elektrokonvertert eller til den ikke lenger får bekreftet at det er takykardi og dermed avbryter behandlingen. 302 Legehåndbok

303 Figur 146. Synkron elektrokonvertering 1 Enheten har detektert VT. Den lader kondensatorene og bekrefter at det fortsatt er takykardi. 2 Enheten fullfører ladingen mens den fortsetter å bekrefte. 3 Det oppstår en ventrikkeltakykardihendelse. 4 Enheten elektrokonverterer i løpet av den andre takykardihendelsen etter ladingen. Enheten bekrefter den detekterte takykardien forskjellig etter lading enn den gjør mens ladingen pågår. Etter lading vil enheten avbryte elektrokonverteringen hvis én av disse hendelsene oppstår: en "normal hendelse" i ventrikkelen Tre fortløpende sensede ventrikkelintervaller på mindre enn 200 ms Hvis det oppstår korte sensede ventrikkelintervaller under synkroniseringen, betyr det at rytmen enten har akselerert siden den første deteksjonen eller at det er betydelig oversensing. I begge disse tilfellene er elektrokonvertering kanskje ikke riktig behandlingsform. Legehåndbok 303

304 Figur 147. Avbrutt elektrokonvertering 1 Enheten har detektert VT. Den lader kondensatorene og bekrefter at det fortsatt er takykardi. 2 VT avsluttes spontant og den normale sinusrytmen gjenopptas. 3 Ladetiden avsluttes og synkroniseringen starter. På dette tidspunktet slutter enheten bekreftelsesprosedyren. 4 Elektrokonverteringen avbrytes når det oppstår en "normal hendelse" mens synkroniseringen pågår Bradykardipacing under og etter elektrokonvertering Under den første ventrikkelhendelsen etter lading endrer enheten pacemodus til VVI til støtet er gitt eller avbrutt. Paceintervallet endres ikke i denne perioden. Etter elektrokonverteringen vil enheten kontrollere om episoden er avsluttet eller starte redeteksjon. Umiddelbart etter støtet starter enheten en blankingperiode på 520 ms og fortsetter med bradykardipacing i den programmerte pacemodusen. Post Shock Pacing-parameterne blir brukt. Du finner mer informasjon i Avsnitt 7.12, Øke pacestyrken etter høyspenningsbehandling, side 225. Hvis Post VT/VF Shock Pacing er programmert til On, pacer enheten med den programmerte Overdrive Rate. Du finner mer informasjon i Avsnitt 7.13, Overstyringspacing etter VT-/VF-høyspenningsbehandling, side Sekvens etter en avbrutt elektrokonvertering Hvis enheten avbryter en elektrokonvertering, går den øyeblikkelig tilbake til de programmerte innstillingene for bradykardipacing, ikke innstillingene for Post Shock Pacing. 304 Legehåndbok

305 Enheten fortsetter å kontrollere om det oppstår arytmi etter den neste pacede eller sensede ventrikkelhendelsen. Hvis enheten redetekterer VF (eller FVT) før episoden er avsluttet, forsøker den å synkronisere og gi behandlingen som ble avbrutt. Enheten gjenopptar normal deteksjon hvis episoden avsluttes. Merk! Hvis enheten avbryter elektrokonverteringen mens det fortsatt er energi i kondensatorene, kan det hende at energien som gis i den neste høyvoltsbehandlingen blir høyere enn den programmerte verdien Hensyn som må tas ved programmering av ventrikulær elektrokonvertering Forsiktig! Hvis Active Can ikke benyttes, gir enheten behandling med defibrillering og elektrokonvertering kun mellom RV (HVB)- og SVC (HVX)-elektrodene. For å være sikker på at enheten kan defibrillere og elektrokonvertere, må du kontrollere at det blir implantert og koblet en HVX-tilleggselektrode til enheten før parameteren Active Can/SVC Coil programmeres til Can Off. Active Can/SVC Coil Den programmerte innstillingen for Active Can/SVC Coil gjelder for alle funksjoner som gir høyvoltsstøt. Energy Det kan gå raskere å gi støt og øke batteriets levetid når energinivået for elektrokonvertering blir programmert til en optimalisert verdi. Et optimalisert energinivå avbryter takykardien med en tilstrekkelig sikkerhetsmargin uten å sløse med energien. Du må programmere minst én VT-behandling og én FVT-behandling til elektrokonvertering med maksimal energi. Elektrokonvertering for FVT Hvis FVT-behandlingene er programmert til On, må minst én FVT-behandling programmeres til elektrokonvertering (med et hvilket som helst energinivå). Den siste FVT-behandlingen må alltid programmeres til elektrokonvertering. Behandlingsstyrke VT- og FVT-behandlingene må programmeres slik at de gradvis blir kraftigere. Du kan for eksempel ikke programmere en VT-behandling med elektrokonvertering og den neste VT-behandlingen med ATP-behandling. En VT-elektrokonvertering kan heller ikke bli etterfulgt av en annen VT-elektrokonvertering med en lavere energiinnstilling. VF-behandling VT- og FVT -behandlinger kan ikke programmeres til On uten at minst én VF-behandling også programmeres til On. Legehåndbok 305

306 9.3.4 Programmere ventrikulær elektrokonvertering Velg Params-symbolet VT Therapies VT Therapy Status <On> Therapy Type <CV> Energy Pathway Shared Settings Active Can/SVC Coil Merk! Tilsvarende programmeringstrinn gjelder for CV-behandling av FVT-episoder Evaluere ventrikulær elektrokonvertering Quick Look II-skjermbildet Quick Look II-skjermbildet viser informasjon om VT-/VF-behandlingene. Velg Data-symbolet Quick Look II Figur 148. VT-/VF-informasjon på Quick Look II-skjermbildet Behandlede VT-/VF-episoder Denne delen viser hvor mange VT-/VF-episoder som er behandlet. Bruk Treated [>>]-knappen når du vil se dataene for de behandlede episodene. Quick Look II-observasjoner Quick Look II-observasjonene er basert på en analyse av avleste data som er samlet inn siden forrige pasientkontroll og programmerte parametere. 306 Legehåndbok

307 Hvis relatert informasjon om en observasjon er tilgjengelig, kan du velge observasjonen og deretter knappen Observations [>>] for å vise denne informasjonen Tellere for VT-/VF-behandling Tellerne for VT-/VF-behandling gir informasjon slik at du kan evaluere hvor effektiv den ventrikulære elektrokonverteringen er. Tellerne for VT-/VF-behandling omfatter VT/VF Therapy Summary for tidligere kontroller, den siste kontrollen og enhetens levetid. Tellerne for VT-/VF-behandling omfatter også VT/VF Therapy Efficacy Since Last Session. Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Counters VT/VF Rx Figur 149. Tellere for VT-/VF-behandling VT/VF Therapy Summary Denne delen viser hvor mange arytmier som er avbrutt av pacing og av støt, VT-/VF-støt totalt og avbrutte ladinger for tidligere kontroller, den siste kontrollen og enhetens levetid. VT/VF Therapy Efficacy Since Last Session Tellerne viser antallet og behandlingstypene som både ble gitt og var vellykkede for VF-, FVT- og VT-behandlingene. Telleren for VT-behandling inneholder VT-episoder som akselererer i løpet av behandlingen Legehåndbok 307

308 eller som ble redetektert som en FVT- eller VF-episode. Telleren for FVT-behandling inneholder FVT-episoder som ble redetektert som en VF-episode. 9.4 Optimalisere behandlingen med Progressive Episode Therapies Under en pågående ventrikkeltakykardiepisode kan det være frekvensen akselererer eller deselererer, noe som kan føre til at enheten redetekterer episoden som en annen type takykardi. Hvis dette skjer, leverer enheten den neste tilgjengelige behandlingen som er programmert for den typen takykardi som ble redetektert. I noen tilfeller kan dette føre til at behandlingene som gis på et senere tidspunkt under episoden, er svakere enn de som gis tidlig under samme episode. Enheten kan for eksempel detektere en episode som VF, gi et defibrilleringsstøt, redetektere episoden som FVT, og gi ATP-behandling Systemløsning: Progressive Episode Therapies Når funksjonen Progressive Episode Therapies er programmert til On, vil enheten hoppe over behandlinger eller modifisere energinivået for å sikre at hver behandling som gis under en ventrikkeltakykardiepisode, er minst like kraftig som forrige behandling Bruke Progressive Episode Therapies Hver gang enheten gir en behandling under en ventrikkeltakykardiepisode, sørger Progressive Episode Therapies for å justere de tilgjengelige behandlingene hvis episoden redetekteres. Det gjøres tre ulike justeringer. For det første: Enheten gir ikke behandlinger som er programmert for langsommere takykardityper, på et senere tidspunkt under episoden. I stedet gir den neste behandling som er programmert for den raskeste takykarditypen som er detektert under episoden. Hvis enheten for eksempel detekterer VF og gir et defibrilleringsstøt, vil den kun gi VF-behandling i form av defibrilleringsstøt resten av episoden. For det andre: Hvis enheten foretar en ventrikulær elektrokonvertering, hopper den over alle ATP-behandlinger resten av episoden. Hvis enheten for eksempel detekterer en VT, foretar en elektrokonvertering og redetekterer episoden som FVT, så hopper den over eventuelle ATP-behandlinger som er programmert for FVT. I stedet brukes neste elektrokonvertering som er programmert for FVT. 308 Legehåndbok

309 For det tredje: Hvis enheten foretar en ventrikulær elektrokonvertering, så justerer den energinivået for neste elektrokonverteringsstøt eller defibrilleringsstøt slik at det er like høyt eller høyere i forhold til forrige støt. Hvis enheten for eksempel detekterer en VT, gir et elektrokonverteringsstøt på 35 J og redetekterer episoden som FVT, så vil neste elektrokonverteringsstøt også være på 35 J, selv om den programmerte verdien er 20 J. Merk! Progressive Episode Therapies fører ikke til at enheten hopper over ATP During Charging. Men hvis ATP Before Charging er aktivert, vil enheten hoppe over ATP-sekvensen før lading og kun levere ATP-sekvensen under lading Programmere Progressive Episode Therapies Velg Params-symbolet VF Therapies Shared Settings Progressive Episode Therapies Evaluere Progressive Episode Therapies Episodetekst for behandlet VT-/VF-episode Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Arrhythmia Episodes Text Episodeteksten for en behandlet ventrikkeltakykardiepisode angir alle behandlingene som enheten har levert under episoden. Hvis Progressive Episode Therapies er aktivert, angis dette før listen over behandlinger. Legehåndbok 309

310 Figur 150. Episodetekst med Progressive Episode Therapies programmert til On 1 Alternativet Text 2 Liste over behandlinger og Progressive Episode Therapies angitt som aktivert Intervalldiagram for behandlet VT-/VF-episode Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Arrhythmia Episodes Plot Intervall- eller frekvensdiagrammet for en ventrikkeltakykardiepisode viser hvordan ventrikkelfrekvensen varierte under en episode og hvordan frekvensen var sammenlignet med de programmerte verdiene for VF Interval (Rate), FVT Interval (Rate) og VT Interval (Rate). På dette diagrammet angis også alle behandlingene som ble gitt under episoden, slik at du kan sammenligne behandlingene med den detekterte rytmen. 310 Legehåndbok

311 Figur 151. Intervalldiagram med Progressive Episode Therapies programmert til On 1 Alternativet Plot 2 Benevninger for deteksjon og behandling 3 VF-, FVT- og VT-deteksjonsintervaller 9.5 Optimalisere ladetiden med Automatic Capacitor Formation Kondensatorformatering bidrar til å opprettholde korte ladetider og rask levering av høyvoltsbehandling. Mellom formateringene blir kondensatorene gradvis mindre effektive, noe som gir lengre ladetider. For å opprettholde korte ladetider for høyvoltsbehandling bør høyspentkondensatorene derfor formateres med jevne mellomrom Systemløsning: Automatic Capacitor Formation Funksjonen Automatic Capacitor Formation sørger for at høyspentkondensatorene regelmessig blir fullstendig formatert Bruke Automatic Capacitor Formation Automatic Capacitor Formation sørger for at kondensatorene blir fullstending formatert med jevne mellomrom. Dette skjer ved at kondensatorene lades opp til full energi, og den lagrede spenningen får så spre seg i minst 10 min. Systemet registrerer datoen og klokkeslettet for hver formatering. Etter hver formatering planlegger funksjonen tidspunktet for neste automatiske kondensatorformatering. Etter hvert som batteriet forringes i løpet av enhetens levetid, blir ladetiden stadig lengre uavhengig av kondensatorformateringen. Kondensatorene kan formateres automatisk eller manuelt. Du finner mer informasjon om manuell formatering av kondensatorene i Avsnitt 10.5, Teste enhetens kondensatorer, side 321. Legehåndbok 311

312 Kontrollere intervallet Funksjonen Automatic Capacitor Formation kontrollerer intervallet mellom kondensatorformateringene. Hver gang kondensatorene formateres, planlegger enheten tidspunktet for neste formatering basert på den programmerte innstillingen for Minimum Auto Cap Formation Interval. Starte intervallet på nytt Hver gang en fullstendig kondensatorformatering blir utført, starter funksjonen intervallet på nytt. Dette er for å unngå at kondensatorformateringene blir utført for ofte og tapper batteriet for unødvendig mye strøm. Figur 152. starte intervallet på nytt 1 I måned 4 ble en defibrillering med full energi avbrutt, og den lagrede spenningen fikk spre seg i minst 10 min. Dette tilsvarer en fullstendig kondensatorformatering og fører til at Minimum Auto Cap Formation Interval starter på nytt. Forlenge intervallet Når en opplading til full energi blir levert eller utladet for tidlig (før det har gått 10 min), forlenges intervallet automatisk med 2 måneder på grunn av den delvise kondensatorformateringen. Enheten forlenger altså intervallet ved hver delvise kondensatorformatering, som vist i Figur 153. Det totale påfølgende intervallet etter en eventuell forlengelse vil ikke overskride den programmerte innstillingen for Minimum Auto Cap Formation Interval. 312 Legehåndbok

313 Figur 153. Forlenget intervall 1 En defibrilleringsbehandling med lading til full energi ble levert i måned 3 av intervallet på 6 måneder. 2 Intervallet forlenges med 2 måneder, fra 6 måneder til 8 måneder. Intervallet mellom måned 3 og måned 8 tilsvarer 5 måneder. Bytte intervall med alternativet Auto Når parameteren Minimum Auto Cap Formation Interval er programmert til Auto, sørger enheten for automatisk kondensatorformatering hver 6. måned frem til batteriet når End of Service (EOS). Hvis ladetiden blir for lang, bytter enheten til et fast intervall på 1 måned for autormatisk kondensatorformatering. Figur 154. Bytte intervall 1 For lang ladetid forekom ved intervallet på 6 måneder. Systemet bytter automatisk til intervaller på 1 måned Hensyn som må tas ved programmering av Automatic Capacitor Formation Manuell kondensatorformatering ved implantasjon På implantasjonstidspunktet har ikke enhetens kondensatorer vært fullstendig formatert siden produksjonsdatoen. Utfør en manuell kondensatorformatering på implantasjonstidspunktet. Før du programmerer parameteren Minimum Auto Cap Formation Interval, skal du formatere kondensatorene Legehåndbok 313

314 manuelt for å redusere enhetens ladetid. Du finner mer informasjon om manuell formatering av kondensatorene i Avsnitt 10.5, Teste enhetens kondensatorer, side 321. Omprogrammere intervallet Når du omprogrammerer parameteren Minimum Auto Cap Formation Interval, skal du alltid kontrollere at enhetens ladetid er akseptabel. Du finner informasjon om ladetid i Avsnitt A.5, Energinivåer og typiske ladetider, side 341. Du kan enten utføre en manuell kondensatorformatering, eller du kan evaluere en nylig opplading til full energi på skjermbildet Battery and Lead Measurements. Merk! Når du omprogrammerer Minimum Auto Cap Formation Interval, vil ikke enheten tilbakestille intervallet. Det tas hensyn til tiden som har gått siden forrige formatering, når tidspunktet for neste formatering planlegges. Hvis det har gått lenger tid siden forrige formatering enn det det nyprogrammerte intervallet tillater, vil formateringen skje ved slutten av den pågående telemetrikontrollen. Overvåke ladetiden med Medtronic CareAlert-funksjonen Du kan bruke Medtronic CareAlert-funksjonen for å bli varslet om for lang ladetid eller overskridelse av maksimal tillatt ladetid. Du finner mer informasjon i Avsnitt 5.3, Automatiske meldinger om kliniske hendelser og systemhendelser, side 116. Finne balansen mellom formateringsintervall og levetid Ved korte formateringsintervaller formateres kondensatorene oftere, noe som optimaliserer kondensatorenes effektivitet. Hver kondensatorformatering krever imidlertid en opplading til full energi, og dette reduserer enhetens levetid. Vurder pasientens behov for rask behandling opp mot effekten på enhetens levetid. Du finner informasjon om enhetens levetid i Avsnitt 5.11, Optimalisere enhetens levetid, side Programmere intervallet for Automatic Capacitor Formation Velg Params-symbolet VF Therapies Auto Cap Formation Minimum Auto Cap Formation Interval Evaluere ladetiden Du evaluerer enhetens gjeldende ladeytelse ved å se på ladetiden og datoen som vises på skjermbildet Battery and Lead Measurements. Du finner mer informasjon i Avsnitt 5.9, Vise detaljerte data om enhetens og ledningenes ytelse, side 145. Hvis Last Charge-datoen er en nylig dato og ladetiden er akseptabel, trenger du ikke foreta deg noe. 314 Legehåndbok

315 Figur 155. Ladetiddata på skjermbildet Battery and Lead Measurement Ellers kan du bruke Charge/Dump-testen til å evaluere ladetiden. Du finner mer informasjon i Avsnitt 10.5, Teste enhetens kondensatorer, side 321. Legehåndbok 315

316 10 Teste systemet 10.1 Evaluere den underliggende rytmen Ved hjelp av Underlying Rhythm-testen kan du evaluere pasientens egenstimulerte hjerterytme ved midlertidig å inhibere enhetens pacing. Under Underlying Rhythm-testen er enheten midlertidig programmert til en modus uten pacing Hensyn som må tas ved evaluering av den underliggende rytmen Forsiktig! Mens Underlying Rhythm-testen pågår, mottar ikke pasienten pacestøtte. Pacingen inhiberes så lenge knappen [INHIBIT Press and Hold] holdes inne. Vær forsiktig med å bruke denne testen på pasienter som er avhengige av pacemaker. Redusere pacefrekvensen manuelt Noe som gjelder alle pasienter, er at det kan være lurt å redusere den programmerte Lower Rate og påse at pasienten paces ved denne frekvensen, før pacingen inhiberes. Dette kan bidra til å forhindre plutselige endringer i ventrikkelfrekvensstøtten. Avbryte takykardideteksjonen midlertidig Takykardideteksjonen blir midlertidig avbrutt under Underlying Rhythm-testen Slik utføres en Underlying Rhythm-test 1. Velg Tests > Underlying Rhythm. 2. Trykk på og hold inne [INHIBIT Press and Hold]. Pacingen inhiberes til du slipper knappen. 3. Du kan skrive ut en kurve over pasientens egenrytme ved å trykke på knappen for ønsket papirhastighet på skriveren. EKG-kurven skal ikke vise pacing Måle pacetersklene Ved hjelp av Pacing Threshold-testen kan du fastsette pasientens terskler for pacestimulering. Paceterskelinformasjonen kan brukes til å velge amplitude- og pulsbreddeinnstillinger som sikrer erobring samtidig som batteriets levetid ikke reduseres mer enn nødvendig. 316 Legehåndbok

317 Hensyn som må tas ved måling av pacetersklene Valgbare innstillinger og standardinnstillinger De valgbare innstillingene og standardinnstillingene for Pacing Threshold-testen avhenger av de programmerte innstillingene for bradykardipacing. Paceterskel og sikkerhetsmargin Når du har utført Pacing Threshold-testen, må du sørge for at de permanent programmerte pulsbredde- og amplitudeparameterne inkluderer en tilstrekkelig sikkerhetsmargin over paceterskelen. Måle pacetersklene i et system med tre ledninger Pacestyrken programmeres individuelt for atriepacing, RV-pacing og LV-pacing. Atrietersklene, RV-tersklene og LV-tersklene kan måles separat og det kan brukes individuelle sikkerhetsmarginer. Avbryte takykardideteksjonen midlertidig Takykardideteksjonen blir midlertidig avbrutt under Pacing Threshold-testen Slik måles pacetersklene 1. Velg Tests > Pacing Threshold. 2. Velg verdier for Test Type, Chamber og Decrement after, eller godta verdiene som vises. 3. Velg verdier for Mode, Lower Rate, AV Delay, Amplitude og Pulse Width under Test Value, eller godta verdiene som vises. Legehåndbok 317

318 4. Trykk på og hold inne [TEST Press and Hold]. 5. Se etter tap av erobring i EKG-vinduet. 6. Ved tap av erobring skal du straks slippe knappen [TEST Press and Hold]. Enheten går tilbake til de opprinnelige paceinnstillingene og viser testresultatene på skjermen. 7. For å endre den detekterte paceterskelen velger du den aktuelle verdien under Threshold i Test Results-vinduet. 8. For å vise en testkurve fra paceterskeltesten velger du Test Strip-symbolet nederst i venstre hjørne i Test Results-vinduet. Du finner mer informasjon i Avsnitt 3.11, Arbeide med EKG-vinduet, side For å programmere nye amplitude- og pulsbreddeinnstillinger velger du Amplitude eller Pulse Width i Permanent-kolonnen i Test Results-vinduet. Capture-vinduet åpnes. I Capture-vinduet velger du ønskede innstillinger og deretter [OK]. I det neste vinduet velger du [PROGRAM]. 10. For å skrive ut en testrapport velger du [Print ] Måle ledningsimpedansen Ved hjelp av Lead Impedance-testen kan du teste integriteten til det implanterte ledningssystemet ved å måle impedansen til pace- og høyspentelektrodene. Impedansen måles uten å gi høyvoltstøt eller levere pacepulser som erobrer hjertet. Enheten utfører disse målingene ved hjelp av lavspenningspulser som ligger under terskelnivå Hensyn som må tas ved måling av ledningsimpedansen Sensing av testpulser Under en sekvens med ledningsimpedansmålinger kan det være at enheten senser testpulsene, som ligger under terskelnivå, som refraktære atriehendelser eller sensede atriehendelser. Testpulsene kan også forårsake små variasjoner på én eller 318 Legehåndbok

319 flere EGM-kanaler eller LECG-kanalen. Pulsene som leveres under en Lead Impedance-test, vil ikke erobre hjertet eller påvirke takykardideteksjonen. Avbryte takykardideteksjonen midlertidig Takykardideteksjonen blir midlertidig avbrutt under Lead Impedance-testen Slik måles ledningsimpedansen 1. Velg Tests > Lead Impedance. 2. Velg [START Measurement]. Vent på bekreftelse av programmeringen og en melding om at testen pågår. 3. Om nødvendig kan du stoppe testen ved å velge [STOP]. Ledningsimpedansmålingene oppdateres ikke hvis testen ble stoppet. Du kan finne ut om ledningsimpedansen er endret ved å sammenligne de målte verdiene med verdiene som vises på Lead Impedance Trends-skjermbildet, og verdiene som er målt ved tidligere oppfølgingskontroller (se på pasientens journal). Du kan også vise målingene for alle tilgjengelige ledningspolariteter ved å velge knappen All Measured Polarities [>>] Utføre en Sensing-test Ved hjelp av Sensing-testen kan du måle P-bølge- og R-bølgeamplituder. Dette kan være nyttig for å evaluere ledningsintegriteten og senseytelsen. I forbindelse med Sensing-testen kan du midlertidig programmere Mode, AV Delay og Lower Rate slik at enheten ikke pacer pasienten og sannsynligheten øker for at det oppstår sensehendelser. Etter at testen har startet, kan du gradvis redusere pacefrekvensen til pasientens egenrytme tar over. Enheten måler amplitudene kun for egenstimulerte hendelser Hensyn som må tas ved utførelse av Sensing-testen Pacemodusene DOO, VOO og AOO Sensing-testen kan ikke utføres hvis den programmerte pacemodusen er DOO, VOO eller AOO. Tilgjengelige pacemoduser Pacemodusene som er tilgjengelige under Test Value, avhenger av den programmerte pacemodusen. Ubehag for pasienten Under en Sensing-test bør pacefrekvensen reduseres gradvis, slik at pasienten påføres minst mulig ubehag som følge av plutselige endringer i hjertefrekvensen. Automatisk avslutning Sensing-testen avsluttes automatisk etter noen få sekunder og de programmerte innstillingene gjenopprettes hvis ingen egenstimulerte hendelser forekommer og pacefrekvensen ikke endres. Legehåndbok 319

320 Sammenligning med sensetrender Senseamplitudemålingene som gjøres under Sensing-testen, kan omfatte hendelser som er atypiske, eller som er et resultat av oversensing (for eksempel PVC-er eller R-bølger fra fjerne signalkilder). Disse hendelsene ekskluderes fra de daglige, automatiske senseamplitudemålingene som enheten samler inn og rapporterer i senseamplitudetrendene. På grunn av denne forskjellen kan resultatene fra Sensing-testen avvike fra resultatene som blir rapportert i senseamplitudetrendene. RV Sense Polarity De ventrikulære senseelektrodene som inkluderes i Sensing-testen, avhenger av den programmerte innstillingen for RV Sense Polarity. Maksimal målt verdi Den maksimale amplitudeverdien som Sensing-testen kan måle, er 20 mv. Velge sensitivitet Juster ikke innstillingene for A. Sensitivity og RV Sensitivity på grunnlag av resultatene fra Sensing-testen. Du finner mer informasjon i Avsnitt 7.1, Sense hjertets egenstimulering, side 178. Avbryte takykardideteksjonen midlertidig Takykardideteksjonen blir midlertidig avbrutt under Sensing-testen Slik utføres en Sensing-test Forsiktig! Vær forsiktig når du velger midlertidige paceinnstillinger for pasienter som er avhengige av pacemaker. Det kan være disse pasientene ikke får tilstrekkelig pacestøtte mens amplitudemålingene blir utført. 1. Foreta en avlesning av enheten ved å velge [Interrogate ]. 2. Velg Tests > Sensing. 3. Programmer Test Value-parameterne for Mode og AV Delay, eller godta verdiene som vises. 4. Velg [START Measurement]. 5. Se etter egenrytme i EKG-vinduet. Hvis konstant pacing fremdeles forekommer, skal du redusere Lower Rate. 6. Om nødvendig kan du stoppe testen ved å velge [STOP and Restore]. De midlertidige paceinnstillingene for Mode, AV Delay og Lower Rate går tilbake til de programmerte innstillingene. Når Sensing-testen er fullført, vises testresultatene på testskjermbildet. Du kan sammenligne målingene fra Sensing-testen med de daglige, automatiske senseamplitudemålingene ved å velge knappen P/R Wave Amplitude Trends [>>]. 320 Legehåndbok

321 10.5 Teste enhetens kondensatorer Ved hjelp av Charge/Dump-testen kan du teste kondensatorenes ladetid, formatere kondensatorene manuelt og utlade eventuell lagret spenning i kondensatorene. Når kondensatorene er ladet, lagres spenningen i kondensatorene til den utlades, leveres til pasienten i forbindelse med elektrokonvertering eller defibrillering, eller får spre seg i minst 10 min. På skjermbildet for Charge/Dump-testen vises dato, klokkeslett, ladetid og energinivå for forrige opplading av kondensatorene til full energi (fra et hvilket som helst startnivå). Dato og klokkeslett for forrige kondensatorformatering vises også. Merk! Ved manuell formatering av kondensatorene tilbakestilles intervallet for automatisk kondensatorformatering, og ladetiden optimaliseres. Du finner mer informasjon om funksjonen Automatic Capacitor Formation i Avsnitt 9.5, Optimalisere ladetiden med Automatic Capacitor Formation, side 311. Merk! Takykardideteksjonen blir midlertidig avbrutt under Charge/Dump-testen Slik utføres en Charge/Dump-test 1. Velg Tests > Charge/Dump. 2. For å fjerne eventuell lagret spenning i kondensatorene velger du [DUMP Capacitors] og venter i ca. 20 s. 3. For å lade kondensatorene velger du [CHARGE Capacitors]. Meldingen Manual operation charging vises på enhetens statuslinje. Om nødvendig kan du stoppe testladingen ved å velge [ABORT Test]. 4. Når ladingen er fullført, vises Charge End (CE)-symbolet på Marker Channel-visningen, og meldingen Manual operation charging vises ikke lenger på enhetens statuslinje. Legehåndbok 321

322 5. For å hente frem ladetiddata fra enheten velger du [RETRIEVE Data]. 6. Evaluer ladetiden. Du finner mer informasjon i Avsnitt A.5, Energinivåer og typiske ladetider, side 341. Hvis du finner ut at ladetiden ikke er akseptabel for pasienten, skal du la spenningen spre seg i 10 min og utføre Charge/Dump-testen en gang til. a. Hvis den andre ladetiden ikke er akseptabel, må du vurdere å redusere intervallet for automatisk kondensatorformatering. b. Hvis den andre ladetiden ikke er akseptabel, skal du kontakte Medtronic-representanten Slik formateres kondensatorene manuelt 1. Utfør en Charge/Dump-test. 2. La spenningen spre seg i 10 min Indusere en arytmi Enheten har flere EP Study-funksjoner (elektrofysiologiske undersøkelser), inkludert protokoller for hjertestimulering som induserer takykardier. De tilgjengelige induksjonsmetodene er T-Shock, 50 Hz Burst, Fixed Burst og PES. Disse induksjonsprotokollene kan brukes til å indusere arytmier under elektrofysiologiske undersøkelser for å evaluere effekten av takykardibehandlingen Hensyn som må tas ved induksjon av en arytmi Advarsel! Overvåk pasienten nøye ved bruk av en EP Study-funksjon. Sørg for å ha en ekstern defibrillator innen rekkevidde når du induserer en takykardi. En indusert takykardi kan degenereres til ventrikkelflimmer. 322 Legehåndbok

323 Telemetriforbindelse Sørg for at det er telemetriforbindelse mellom enheten og programmereren før du utfører en EP Study-funksjon. Vellykket avlesning eller programmering bekrefter at kommunikasjonen mellom enheten og programmereren fungerer. Når du bruker trådløs telemetri, må du passe på at minst tre av de grønne lysene på symbolet for trådløs telemetri er tent. Du finner mer informasjon i Avsnitt 3.1, Opprette telemetri mellom enheten og programmereren, side 35. Gjenoppta deteksjon Takykardideteksjon blir automatisk midlertidig avbrutt under alle EP Study-funksjoner, og etter alle EP Study-funksjoner, med unntak av T-Shock- eller 50 Hz Burst-induksjon. Alle EP Study-induksjoner gir deg muligheten til å velge om deteksjonen skal gjenopptas automatisk etter induksjon. Merk av i boksen Resume at BURST eller Resume at DELIVER for å aktivere automatisk gjenopptakelse etter induksjon. For å gjenoppta deteksjon etter en manuell behandling eller etter induksjon med automatisk gjenopptakelse deaktivert, kan du velge [Resume] eller fjerne programmeringshodet fra den implanterte enheten. Avbryte en induksjon eller behandling Som en ekstra sikkerhet har programmereren knappen [ABORT], som kan brukes til å avbryte en pågående induksjon eller takykardibehandling umiddelbart. En Burst-induksjon kan også avbrytes ved å fjerne pekepennen fra knappen [Press and Hold]. Når det gis en manuell behandling, avbryter enheten automatisk en eventuell pågående induksjon eller automatisk behandling. Midlertidige parameterinnstillinger EP Study-funksjonene bruker testinnstillinger som ikke endrer enhetens programmerte parameterinnstillinger. Testinnstillingene trer i kraft når induksjonen eller behandlingen starter. Etter induksjon eller behandling går enheten tilbake til de programmerte parameterinnstillingene for bradykardipacing og takykardibehandling. Kontroll av programmerte parametere Før induksjonsskjermbildet vises, kontrollerer systemet at enheten er programmert til å detektere og behandle en indusert arytmi. Hvis deteksjons- og behandlingsfunksjonene ikke er tilstrekkelig programmert, vises en advarsel på skjermen. Symbolet for programmeringshodet Knappen Program på programmeringshodet er deaktivert ved bruk av EP Study-funksjoner. Knappen Interrogate på programmeringshodet er deaktivert ved bruk av EP Study-induksjoner. Bruk den aktuelle knappen på skjermen til å indusere eller gi manuell behandling. Last Induction (mm:ss) Det finnes et tidsur for T-Shock-protokollen og den ventrikulære 50 Hz Burst-protokollen, som viser hvor lang tid det har gått siden siste induksjon. Dette tidsuret finner du nederst i venstre hjørne på programmererens skjerm. Legehåndbok 323

324 Indusere VF med T-Shock Du kan bruke T-Shock-induksjon til å indusere VF. Ved induksjon av VF leverer enheten en serie med VOO-pacepulser for å gjøre T-bølgetimingen mer forutsigbar. Enheten gir så et støt samtidig med en T-bølge, refraktærperioden til hjertesyklusen. Enheten lar deg spesifisere innstillingene for pacepulsene og høyvoltsstøtet, og du kan legge inn en forsinkelse mellom siste pacepuls og støtet. På skjermbildet for T-Shock-induksjon er det funksjoner som skal gjøre det lettere å utføre DFT-testing. Du finner mer informasjon i Avsnitt 4.5, Teste den ventrikulære defibrilleringsterskelen, side Hensyn som må tas ved induksjon av VF med T-Shock Advarsel! Overvåk pasienten nøye ved bruk av en EP Study-funksjon. Sørg for å ha en ekstern defibrillator innen rekkevidde når du induserer en takykardi. En indusert takykardi kan degenereres til ventrikkelflimmer. ATP Before Charging og ATP During Charging ATP Before Charging og ATP During Charging deaktiveres automatisk i 30 s etter en T-Shock-induksjon. Dette er for å unngå at ATP-behandlingen forstyrrer testingen av defibrilleringsterskelen. Boksen Enable Som en ekstra sikkerhet kan du ikke velge [DELIVER T-Shock] før du har merket av i boksen Enable. Etter at enheten har gitt et støt eller du har gått ut av T-Shock-skjermbildet, må du merke av i boksen Enable igjen før en ny T-Shock-induksjon kan utføres Slik induseres VF med T-Shock Figur 156. Skjermbilde for T-Shock-induksjon 324 Legehåndbok

325 1. Velg Tests > EP Study. 2. Velg T-Shock i boksen for induksjoner/behandlinger. 3. Forsikre deg om at parameteren Chamber har riktig ventrikkelinnstilling. 4. Hvis du ønsker å behandle en indusert episode med en manuell behandling, velger du [Suspend] for å unngå automatisk deteksjon. Merk! Knappen [Suspend] er plassert øverst på skjermbildet for T-Shock-induksjon, og den vises ikke i Figur Merk av i boksen Resume at DELIVER for å velge automatisk deteksjon og behandling, eller fjern merket hvis du ønsker manuell behandling. Merk! Under en trådløs telemetrikontroll er det ikke mulig å utføre en T-Shock-induksjon når en magnet eller et programmeringshode er plassert over enheten og boksen Resume at DELIVER er merket av. Hvis det vises en feilmelding, må du fjerne magneten eller programmeringshodet eller fjerne merket i boksen Resume at DELIVER. 6. Godta testinnstillingene som vises, eller velg nye testinnstillinger. 7. For å vise og justere parameterne for VF-deteksjon og -behandling, velger du [Adjust Permanent ]. 8. Merk av i boksen Enable. 9. Velg [DELIVER T-Shock]. Merk! Hvis energinivået i kondensatorene er høyere enn det energinivået du valgte, viser programmereren en advarsel når du velger [DELIVER T-Shock]. Du fjerner denne advarselen ved å velge enten [DUMP] eller [CANCEL]. 10. Om nødvendig kan du velge [ABORT] for å avbryte induksjonen eller en eventuell behandling som pågår. 11. Velg [Retrieve Data ] og [Print ] for å gå gjennom og skrive ut pasientdata Indusere VF med 50 Hz Burst Du kan bruke ventrikulær 50 Hz Burst til å indusere VF. Ved induksjon av VF sørger 50 Hz Burst-protokollen for at en rask "burst" med VOO-pacepulser leveres til ventrikkelen. Du kan spesifisere amplituden og pulsbredden for disse pulsene, men paceintervallet er fastsatt til 20 ms. Legehåndbok 325

326 Så lenge du trykker på og holder inne knappen [50 Hz BURST Press and Hold] på programmererens skjerm, fortsetter enheten å indusere (inntil maks. 10 s). På skjermbildet for ventrikulær 50 Hz Burst-induksjon er det funksjoner som skal gjøre det lettere å utføre DFT-testing. Du finner mer informasjon i Avsnitt 4.5, Teste den ventrikulære defibrilleringsterskelen, side Hensyn som må tas ved induksjon av VF med 50 Hz Burst Advarsel! Overvåk pasienten nøye ved bruk av en EP Study-funksjon. Sørg for å ha en ekstern defibrillator innen rekkevidde når du induserer en takykardi. En indusert takykardi kan degenereres til ventrikkelflimmer. ATP Before Charging og ATP During Charging ATP Before Charging og ATP During Charging deaktiveres automatisk i 30 s etter en 50 Hz Burst-induksjon. Dette er for å unngå at ATP-behandlingen forstyrrer testingen av defibrilleringsterskelen Slik utføres en ventrikulær 50 Hz Burst-induksjon Figur 157. Skjermbilde for ventrikulær 50 Hz Burst-induksjon 1. Velg Tests > EP Study. 2. Velg 50 Hz Burst i boksen for induksjoner/behandlinger. 3. Hvis boksen for valg av kammer vises, velger du [RV]. Programmer Chamber-parameteren til ønsket ventrikulær innstilling. 4. Hvis du ønsker å behandle en indusert episode med en manuell behandling, velger du [Suspend] for å unngå automatisk deteksjon. Merk! Knappen [Suspend] er plassert øverst på skjermbildet for 50 Hz Burst-induksjon, og den vises ikke i Figur Legehåndbok

327 5. Merk av i boksen Resume at BURST for å velge automatisk deteksjon og behandling, eller fjern merket hvis du ønsker manuell behandling. 6. Godta testinnstillingene som vises, eller velg nye testinnstillinger. 7. For å vise og justere parameterne for VF-deteksjon og -behandling, velger du [Adjust Permanent ]. 8. Trykk på og hold inne knappen [50 Hz BURST Press and Hold]. Slipp knappen for å avslutte induksjonen. 9. Om nødvendig kan du velge [ABORT] for å avbryte en eventuell behandling som pågår. 10. Velg [Retrieve Data ] og [Print ] for å gå gjennom og skrive ut pasientdata Indusere AT/AF med atrial 50 Hz Burst Du kan bruke atrial 50 Hz Burst til å indusere AT/AF. Ved induksjon av AT/AF sørger 50 Hz Burst-protokollen for at en rask ladning med AOO-pacepulser leveres til atriet. Du kan spesifisere amplituden og pulsbredden for disse pulsene, men paceintervallet er fastsatt til 20 ms. Så lenge du trykker på og holder inne knappen [50 Hz BURST Press and Hold] på programmererens skjerm, fortsetter enheten å indusere (inntil maks. 10 s). Hvis du utfører en atrial 50 Hz Burst-induksjon, kan du velge om enheten skal levere backup-pacing i VOO-modus. Atrial 50 Hz Burst kan også brukes til å behandle AF-episoder manuelt Hensyn som må tas ved induksjon av AT/AF med atrial 50 Hz Burst Advarsel! Overvåk pasienten nøye ved bruk av en EP Study-funksjon. Sørg for å ha en ekstern defibrillator innen rekkevidde når du induserer en takykardi. En indusert takykardi kan degenereres til ventrikkelflimmer. Ventrikulær paceinnstilling og VOO-backup Høyre ventrikkel får backup-pacing i VOO-modus uansett hvilken programmert innstilling for Ventricular Pacing som blir benyttet. Legehåndbok 327

328 Slik utføres en atrial 50 Hz Burst-induksjon Figur 158. Skjermbilde for atrial 50 Hz Burst-induksjon 1. Velg Tests > EP Study. 2. Velg 50 Hz Burst i boksen for induksjoner/behandlinger. 3. Hvis boksen for valg av kammer vises, velger du [Atrium]. Forsikre deg ellers om at parameteren Chamber har innstillingen Atrium. 4. Hvis du ønsker å behandle en indusert episode med en manuell behandling, velger du [Suspend] for å unngå automatisk deteksjon. Merk! Knappen [Suspend] er plassert øverst på skjermbildet for 50 Hz Burst-induksjon, og den vises ikke i Figur Merk av i boksen Resume at BURST for å velge automatisk deteksjon og behandling, eller fjern merket hvis du ønsker manuell behandling. 6. Godta testinnstillingene som vises, eller velg nye testinnstillinger. 7. Hvis du ønsker backup-pacing i VOO-modus under induksjonen, velger du innstillinger for VOO Backup. 8. Trykk på og hold inne knappen [50 Hz BURST Press and Hold]. Slipp knappen for å avslutte induksjonen. 9. Om nødvendig kan du velge [ABORT] for å avbryte en eventuell behandling som pågår Indusere AT eller VT med Fixed Burst Du kan bruke Fixed Burst-induksjoner til å indusere AT eller VT. Ved induksjon av atrie- eller ventrikkeltakykardier sørger Fixed Burst-protokollen for at det leveres et sett med asynkrone AOO- eller VOO-pacepulser ved et ensartet, valgbart intervall til det aktuelle kammeret. Du kan også spesifisere amplituden og pulsbredden for pulsene. 328 Legehåndbok

329 Hvis du utfører en atrial Fixed Burst-induksjon, kan du velge om enheten skal levere backup-pacing i VVI-modus Hensyn som må tas ved induksjon av AT eller VT med Fixed Burst Advarsel! Overvåk pasienten nøye ved bruk av en EP Study-funksjon. Sørg for å ha en ekstern defibrillator innen rekkevidde når du induserer en takykardi. En indusert takykardi kan degenereres til ventrikkelflimmer. Atrial amplitude og backup-pacing i VVI-modus Backup-pacing i VVI-modus under en atrial Fixed Burst-induksjon kan inhiberes av crosstalk hvis testinnstillingen for atrial amplitude er høyere enn 6 V. Ventrikulær paceinnstilling og VVI-backup Høyre ventrikkel får backup-pacing i VVI-modus uansett hvilken programmert innstilling for Ventricular Pacing som blir benyttet Slik utføres en Fixed Burst-induksjon Figur 159. Skjermbilde for Fixed Burst-induksjon 1. Velg Tests > EP Study. 2. Velg Fixed Burst i boksen for induksjoner/behandlinger. 3. Hvis boksen for valg av kammer vises, velger du [Atrium] eller [RV]. Hvis du velger [RV], må du programmere parameteren Chamber til ønsket ventrikkelinnstilling. 4. Hvis du ønsker å behandle en indusert episode med en manuell behandling, velger du [Suspend] for å unngå automatisk deteksjon. Merk! Knappen [Suspend] er plassert øverst på skjermbildet for Fixed Burst-induksjon, og den vises ikke i Figur 159. Legehåndbok 329

330 5. Merk av i boksen Resume at BURST for å velge automatisk deteksjon og behandling, eller fjern merket hvis du ønsker manuell behandling. 6. Godta testinnstillingene som vises, eller velg nye testinnstillinger. 7. Hvis du ønsker backup-pacing i VVI-modus under en atrial induksjon, velger du innstillinger for VVI Backup. 8. Trykk på og hold inne knappen [Fixed BURST Press and Hold]. Slipp knappen for å avslutte induksjonen. 9. Om nødvendig kan du velge [ABORT] for å avbryte en eventuell behandling som pågår Indusere AT eller VT med Programmed Electrical Stimulation Du kan bruke Programmed Electrical Stimulation (PES) til å indusere AT eller VT. Ved induksjon av atrie- eller ventrikkeltakykardi sørger PES-protokollen for at det leveres et valgt antall pacepulser ved S1S1-intervallet og deretter opptil 3 asynkrone pacepulser ved S1S2-, S2S3- og S3S4-intervallene. Du kan angi kammer, amplitude, pulsbredde og paceintervaller for induksjonen. Hvis du utfører en atrial PES-induksjon, kan du velge om enheten skal levere backup-pacing i VVI-modus Hensyn som må tas ved induksjon av AT eller VT med PES Advarsel! Overvåk pasienten nøye ved bruk av en EP Study-funksjon. Sørg for å ha en ekstern defibrillator innen rekkevidde når du induserer en takykardi. En indusert takykardi kan degenereres til ventrikkelflimmer. Atrial amplitude og backup-pacing i VVI-modus Backup-pacing i VVI-modus under en atrial PES-induksjon kan inhiberes av crosstalk hvis testinnstillingen for atrial amplitude er høyere enn 6 V. Ventrikulær paceinnstilling og VVI-backup Uansett hvilken programmert innstilling for Ventricular Pacing som blir benyttet, leveres backup-pacing i VVI-modus til høyre ventrikkel. 330 Legehåndbok

331 Slik utføres en PES-induksjon Figur 160. Skjermbilde for PES-induksjon 1. Velg Tests > EP Study. 2. Velg PES i boksen for induksjoner/behandlinger. 3. Hvis boksen for valg av kammer vises, velger du [Atrium] eller [RV]. Hvis du velger [RV], må du programmere parameteren Chamber til ønsket ventrikkelinnstilling. 4. Hvis du ønsker å behandle en indusert episode med en manuell behandling, velger du [Suspend] for å unngå automatisk deteksjon. Merk! Knappen [Suspend] er plassert øverst på skjermbildet for PES, og den vises ikke i Figur Merk av i boksen Resume at DELIVER for å velge automatisk deteksjon og behandling, eller fjern merket hvis du ønsker manuell behandling. 6. Godta testinnstillingene som vises, eller velg nye testinnstillinger. 7. Hvis du ønsker backup-pacing i VVI-modus under en atrial induksjon, velger du innstillinger for VVI Backup. 8. Velg [DELIVER PES]. Slipp knappen for å avslutte induksjonen. 9. Om nødvendig kan du velge [ABORT] for å avbryte en eventuell behandling som pågår Gi en manuell behandling Manuelle behandlinger er takykardibehandlinger som du kan starte fra programmereren. Under elektrofysiologiske undersøkelser kan du bruke manuelle behandlinger som backup-behandling. Ved oppfølgingskontroller kan manuelle behandlinger brukes til å vurdere behandlingens effekt og gjøre nødvendige justeringer. Legehåndbok 331

332 Tilgjengelige manuelle behandlinger er defibrillering, elektrokonvertering, Ramp, Burst, Ramp+ og Burst Hensyn som må tas Advarsel! Overvåk pasienten nøye ved bruk av manuell behandling. Sørg for å ha en ekstern defibrillator innen rekkevidde for umiddelbar bruk. Potensielt skadelige takykardier kan oppstå under testing av enheten. Avbryte en induksjon eller behandling Som en ekstra sikkerhet kan du velge knappen [ABORT] på programmereren til å avbryte en pågående induksjon, manuell behandling eller automatisk behandling umiddelbart. Når det gis en manuell behandling, avbryter enheten automatisk en eventuell pågående induksjon eller automatisk behandling. Atrial amplitude og VVI-backup Hvis testinnstillingen for atrial amplitude er høyere enn 6 V, kan backup-pacing i VVI-modus under en manuell atrial ATP-behandling inhiberes av crosstalk. Avbrutt deteksjon under manuell behandling Takykardideteksjon avbrytes automatisk under en manuell behandling. Deteksjonen vil være avbrutt til du velger [RESUME] eller til telemetriforbindelsen mellom programmereren og enheten opphører. Knappene på programmeringshodet Knappen Program på programmeringshodet er deaktivert under manuelle behandlinger. Bruk den aktuelle [DELIVER]-knappen på skjermen til å gi manuell behandling. Telemetri Forsikre deg om at det er opprettet telemetriforbindelse mellom enheten og programmereren før du gir manuell behandling. Vellykket avlesning eller programmering bekrefter at kommunikasjonen mellom enheten og programmereren fungerer. Når du bruker trådløs telemetri, må du passe på at minst tre av de grønne lysene på symbolet for trådløs telemetri er tent. Du finner mer informasjon i Avsnitt 3.1. Merk! Telemetriforbindelsen kan bli brutt under lading i forbindelse med høyvoltsbehandling, på grunn av elektrisk støy. Telemetriforbindelsen gjenopprettes etter fullført lading. Midlertidige parameterinnstillinger I forbindelse med manuelle behandlinger brukes midlertidige innstillinger som ikke endrer enhetens programmerte parameterinnstillinger. De midlertidige innstillingene trer i kraft når den manuelle behandlingen startes. Etter fullført manuell behandling går enheten tilbake til de programmerte parameterinnstillingene for bradykardipacing og takykardibehandling. 332 Legehåndbok

333 Slik gis manuell behandling 1. Velg Tests > EP Study. 2. Velg ønsket manuell behandling i boksen for induksjoner/behandlinger. 3. Hvis boksen for valg av kammer vises, velger du [Atrium] eller [RV]. Hvis du velger [RV], må du programmere parameteren Chamber til ønsket ventrikkelinnstilling. 4. Godta testinnstillingene som vises, eller velg nye testinnstillinger. 5. Hvis du ønsker backup-pacing i VVI-modus under en atriebehandling, velger du VVI Backup og innstillingene for backup-pacingen. 6. Velg [DELIVER]. 7. Om nødvendig kan du velge [ABORT] for å avbryte den manuelle behandlingen Manuelle behandlinger Generelt er det slik at de manuelle behandlingene som har en tilsvarende automatisk behandling, fungerer på samme måte som sin automatiske motpart. Antitakykardipacing Manuell ATP-behandling leverer én sekvens med den valgte behandlingen. Du finner informasjon om ventrikulær Ramp-, Burst- og Ramp+-behandling i Avsnitt 9.2, Behandle VT- og FVT-episoder med antitakykardipacing, side 285. Merk! De manuelle atriale ATP-behandlingene Ramp-, Burst+ kan ikke utføres automatisk. Atrial Ramp-pacing Manuell atrial Ramp-pacing leverer det antall pacepulser som angis av den valgte verdien for #Pulses. Paceintervallet for den første pulsen i Ramp-sekvensen baseres på en prosentandel av atrietakykardiens sykluslengde ved hjelp av den valgte verdien for %AA Interval. Hver påfølgende puls i sekvensen leveres ved stadig kortere intervaller ved å subtrahere det valgte intervalldekrementet (Dec/Pulse) fra hver puls. Atrial Burst+-pacing Manuell atrial Burst+-pacing leverer det antall pacepulser som angis av den valgte verdien for #S1 Pulses, fulgt av inntil to ekstrapulser. Paceintervallet for Burst-sekvensen er basert på en prosentandel av atrietakykardiens sykluslengde. Alle Legehåndbok 333

334 S1-pulsene leveres ved det samme paceintervallet, som fastsettes av verdien for %AA Interval. Den første ekstrapulsen leveres ved et intervall som fastsettes av S1S2-verdien. Paceintervallet for den påfølgende pulsen beregnes ved å subtrahere S2S3 Dec-verdien fra forrige intervall. Defibrillering Ved manuell defibrillering lader enheten kondensatorene og gir et bifasisk støt som synkroniseres med en senset R-bølge om mulig. Enheten kontrollerer ikke om det er VF før støtet gis. Du finner mer informasjon om defibrillering i Avsnitt 9.1, Behandle episoder som er detektert som VF, side 273. Ventrikulær elektrokonvertering Ved manuell ventrikulær elektrokonvertering lader enheten kondensatorene og forsøker å synkronisere støtet med en senset ventrikkelhendelse som er utenfor refraktærperioden. Hvis enheten ikke klarer å synkronisere behandlingen, sørger den for at behandlingen blir avbrutt. Du finner mer informasjon i Avsnitt 9.3, Behandle VT og FVT med ventrikulær elektrokonvertering, side 299. Atrial elektrokonvertering Manuell atrial elektrokonvertering lader kondensatorene og forsøker å synkronisere støtet til en ventrikkelsenset hendelse som er utenfor refraktærperioden. Enheten avbryter behandlingen hvis ventrikkelintervallet er kortere enn det valgte R-R-intervallet. Merk! Atrial elektrokonvertering er ikke tilgjengelig som en automatisk behandling. 334 Legehåndbok

335 A Hurtigreferanse A.1 Fysiske egenskaper Tabell 13. Fysiske egenskaper Volum a 38 cm 3 Vekt 68 g H x B x D b 69 mm x 51 mm x 15 mm Overflateområdet til enhetens kapsling 59 cm 2 Røntgentett symbol PUG Materialer i kontakt med humant vev c Titan, polyuretan, silikongummi Batteri Litium-sølv-vanadiumoksid a Volum med kontaktene frakoblet. b Pakningene kan stikke litt utenfor kapslingens overflate. c Disse materialene er testet for å sikre at det ikke vil oppstå biologisk inkompatibilitet. Enheten produserer ikke skadelig temperatur i omkringliggende vev ved normal bruk. Figur 161. Kontakt og suturhull 1 DF-1-kontaktåpning, SVC (HVX) 2 DF-1-kontaktåpning, RV (HVB) 3 Enhetens Active Can-elektrode, Can (HVA) 4 IS-1-kontaktåpning, LV 5 IS-1-kontaktåpning, RV Legehåndbok 335

336 6 IS-1-kontaktåpning, A 7 Suturhull A.2 Elektriske spesifikasjoner Tabell 14. Batterispesifikasjoner Produsent Medtronic Energy and Component Center Modell Kjemi Hybrid av litium-sølv-vanadiumoksid Nominell spenning 3,2 V Gjennomsnittskapasitet til RRT 1,0 Ah Minimumskapasitet etter RRT 0,1 Ah Tabell 15. Utgangsspenningens toppverdi under høyvoltsstøt Programmert/levert energi Toppspenning for første pulsfase Toppspenning for andre pulsfase Minimum: 0,4 J (± 0,25 J) 77 V (±16%) 39 V (±30%) Gjennomsnitt: 18 J (± 20%) 520 V (±10%) 260 V (±25%) Maksimum: 35 J (± 20%) 722 V (±10%) 361 V (±25%) A.2.1 Utgangskurver Figur 162. Typiske kurver for utgangsspenning 1 Kurve for pacing 2 Kurve for monofasisk høyspenning (kun T-Shock-induksjoner) 3 Kurve for bifasisk høyspenning 336 Legehåndbok

337 A.2.2 Målemetoder Viktige parametere som pulsbredde, pulsamplitude og sensitivitet er målt på fabrikken ved standardforholdene 37 C, 60 min -1, 3,5 V, 0,4 ms, nominell sensitivitet, ved 3 belastningsnivåer i henhold til EN Pulsbredde Pulsbredden måles ved 1/3 av de maksimale spenningsnivåene i henhold til standarden EN Figur 163. Måling av pulsbredde ms 1 Maksimal amplitude 2 1/3 av maksimal amplitude V 3 Pulsbredde Amplitude Pulsamplituden beregnes i henhold til standarden EN Legehåndbok 337

338 Figur 164. Måling av pulsamplitude D ms F A = F D 15ms Sensitivitet Atrial og ventrikulær sensitivitet defineres som spenningsamplituden av et standard EN testsignal som er akkurat kraftig nok til at enheten kan registrere det. 2ms Figur 165. Måling av sensitivitet 1 Amplitude 338 Legehåndbok

339 Merk! Ved måling av pace- og senseparametere med pacemakeranalysator kan det forekomme betydelige avvik i forhold til de spesifikasjonene som er angitt i denne brukerhåndboken. Dette skyldes at målemetodene som brukes av slike analysatorer, kan avvike fra dem som tidligere er beskrevet. Resultatene for ledningsimpedans kan påvirkes av utstyr for EKG-overvåking. A.2.3 Variasjon etter temperatur Grunnfrekvens, testpulsfrekvens, pulsbredde og pulsamplitude ligger innenfor forventet toleranse når enhetens temperatur er mellom 22 C til 45 C. Sensitivitet ved nominelle forhold målt ved 37 C kan variere med så mye som ±1 % per C fra 22 C til 45 C. A.3 Utskiftingsindikatorer Batterispenningen og meldinger om utskiftingsstatus vises på programmererens skjerm og på rapporter som skrives ut. Betingelsene for Recommended Replacement Time (RRT) og End of Service (EOS) er angitt i Tabell 16. Tabell 16. Utskiftingsindikatorer Recommended Replacement Time (RRT) End of Service (EOS) 2,63 V på 3 fortløpende daglige automatiske målinger 3 måneder etter RRT RRT-dato Programmereren viser datoen da batteriet nådde RRT, på skjermbildene Quick Look II og Battery and Lead Measurements. Utskifting ved EOS Hvis programmereren angir at enheten har nådd EOS, skal enheten skiftes ut umiddelbart. Prolonged Service Period Prolonged Service Period (PSP) er tiden mellom RRT og EOS. PSP beregnes til 3 måneder ved følgende betingelser: 100 % DDD-pacing ved 60 min -1, 2,5 V atrie- og RV-paceamplitude, 3,0 V LV-paceamplitude, 0,4 ms pulsbredde, 600 Ω paceimpedans og 6 oppladinger til full energi. Det kan være EOS-indikatoren vises før det har gått 3 måneder hvis enheten overskrider disse betingelsene. Legehåndbok 339

340 A.4 Forventet levetid Enhetens forventede levetid angitt i år vises i Tabell 17. Dataene er basert på en pacestyrke programmert til den spesifiserte amplituden og 0,4 ms pulsbredde, 100 % biventrikulær pacing, spesifisert prosentandel av atriepacing ved 60 min -1 og den resterende delen ved 70 min -1 med atrial tracking. Beregningene av forventet levetid forutsetter standardinnstillingen for automatisk kondensatorformatering. Som en retningslinje reduserer hver opplading til full energi enhetens forventede levetid med ca. 25 dager. Enhetens levetid påvirkes av de programmerte innstillingene for visse funksjoner, for eksempel EGM-lagring før arytmi. Du finner mer informasjon i Avsnitt 5.11, Optimalisere enhetens levetid, side 153. Beregningene av forventet levetid er basert på de spesifiserte dataene vedrørende batteriutlading og enhetsmodellen. Verdiene er ikke absolutte. Tabell 17. Forventet levetid i år Paceprosent DDD, 0% 0% atrial 100 % biventrikulær DDD, 15% 15% atrial 100 % biventrikulær DDD, 50% 50% atrial 100 % biventrikulær Antall oppladinger til maksimalt energinivå a EGM-lagring EGM lagring b 500 Ω paceimpedans 600 Ω paceimpedans 900 Ω paceimpedans 2,5 V c 3,5 V d 2,5 V c 3,5 V d 2,5 V c 3,5 V d Hver 6. måned Off 5,8 4,5 6,0 4,8 6,5 5,5 Hver 3. måned Off 5,3 4,2 5,5 4,5 5,9 5,0 Hver 6. måned On 5,7 4,4 5,9 4,7 6,4 5,4 Hver 3. måned On 5,2 4,2 5,4 4,4 5,8 5,0 Hver 6. måned Off 5,7 4,5 6,0 4,8 6,5 5,4 Hver 3. måned Off 5,3 4,2 5,5 4,4 5,9 5,0 Hver 6. måned On 5,6 4,4 5,9 4,7 6,3 5,3 Hver 3. måned On 5,2 4,1 5,4 4,4 5,8 4,9 Hver 6. måned Off 5,6 4,3 5,9 4,6 6,4 5,3 Hver 3. måned Off 5,2 4,0 5,4 4,3 5,8 4,9 Hver 6. måned On 5,5 4,2 5,8 4,5 6,3 5,2 Hver 3. måned On 5,1 4,0 5,3 4,2 5,7 4,8 340 Legehåndbok

341 Tabell 17. Forventet levetid i år (fortsettelse) Paceprosent Antall oppladinger til maksimalt energinivå a EGM-lagring EGM lagring b 500 Ω paceimpedans 600 Ω paceimpedans 900 Ω paceimpedans 2,5 V c 3,5 V d 2,5 V c 3,5 V d 2,5 V c 3,5 V d Hver 6. måned Off 5,5 4,1 5,7 4,4 6,3 5,1 Hver 3. måned Off 5,1 3,9 5,3 4,1 5,7 4,7 Hver 6. måned On 5,4 4,0 5,6 4,3 6,2 5,0 Hver 3. måned On 5,0 3,8 5,2 4,0 5,6 4,7 a Antall oppladinger til maksimalt energinivå kan omfatte støt eller kondensatorformateringer. Ytterligere opplading til full energi på grunn av støt, testing av enheten eller kondensatorformatering reduserer levetiden med ca. 25 dager (0,07 år). b Dataene for programmering av funksjonen for EGM-lagring før arytmi til On er basert på en 6-månedersperiode (to oppfølgingsintervaller på 3 måneder) i løpet av enhetens levetid. Ytterligere bruk av funksjonen for EGM-lagring før arytmi reduserer enhetens forventede levetid med ca. 17 % eller 2,0 måneder per år c Atrie- og RV-amplituden er på 2,5 V, LV-amplituden er på 3,0 V. d Atrie- og RV-amplituden er på 3,5 V, LV-amplituden er på 4,0 V. Merk! Disse estimatene er basert på typisk lagringstid. Ved lagring i 18 måneder (verste tilfelle) reduseres levetiden med ca. 7,2 %. A.5 Energinivåer og typiske ladetider Det lagrede energinivået er alltid høyere enn det leverte energinivået. Lagret energi er avledet fra kondensatorenes toppspenning. I Tabell 18 finner du en sammenligning av de programmerte energinivåene som leveres av enheten, i forhold til energinivåene som er lagret i kondensatorene før levering. Ladetidene forbundet med levert og lagret energi angis også. Tabell 18. Programmerte/leverte a og lagrede b energinivåer med ladetider c Energi Energi DDD, 100 % 100 % atrial 100 % biventrikulær Programmert/levert Program- a Lagret b Ladetid c mert/levert a Lagret b Ladetid c 35 J 39 J 7,7 s 9 J 10 J 2,0 s 32 J 36 J 7,0 s 8 J 9,1 J 1,8 s 30 J 34 J 6,6 s 7 J 8,1 J 1,5 s 28 J 32 J 6,2 s 6 J 6,9 J 1,3 s 26 J 29 J 5,7 s 5 J 5,7 J 1,1 s 25 J 28 J 5,5 s 4 J 4,6 J 0,9 s 24 J 27 J 5,3 s 3 J 3,5 J 0,7 s 22 J 25 J 4,8 s 2 J 2,3 J 0,4 s 20 J 23 J 4,4 s 1,8 J 2,1 J 0,4 s Legehåndbok 341

342 Tabell 18. Programmerte/leverte a og lagrede b energinivåer med ladetider c (fortsettelse) Energi Energi Programmert/levert Program- a Lagret b Ladetid c mert/levert a Lagret b Ladetid c 18 J 20 J 4,0 s 1,6 J 1,9 J 0,4 s 16 J 18 J 3,5 s 1,4 J 1,7 J 0,3 s 15 J 17 J 3,3 s 1,2 J 1,5 J 0,3 s 14 J 16 J 3,1 s 1,0 J 1,2 J 0,2 s 13 J 15 J 2,9 s 0,8 J 0,9 J 0,2 s 12 J 14 J 2,6 s 0,6 J 0,7 J 0,1 s 11 J 13 J 2,4 s 0,4 J 0,5 J 0,1 s 10 J 11 J 2,2 s a Energi levert ved kontaktblokken med en belastning på 75 Ω. b Energi lagret i kondensatoren ved fullført lading. c Typisk ladetid ved Beginning of Service (BOS) med fullstendig formaterte kondensatorer, avrundet oppover til nærmeste tidels sekund. Den siste ladetiden for kondensatorene vises på programmererens skjerm og på rapportene som skrives ut. I Tabell 19 finner du typiske ladetider ved BOS og RRT. Du kan evaluere ladetiden ved hjelp av Charge/Dump-testen. Tabell 19. Typisk ladetid til full energi med fullstendig formaterte kondensatorer Ved Beginning of Service (BOS) Ved Recommended Replacement Time (RRT) 7,7 s 9,3 s A.6 Bruk av magnet Når en magnet plasseres i nærheten av enheten, avbrytes takykardideteksjonen midlertidig, og det blir ikke levert takykardibehandling. Medtronic CareAlert avgir lydsignaler hvis dette er programmert. Enheten ignorerer magneten i programmeringshodet når det er opprettet telemetriforbindelse med programmeringshodet. A.7 Lagrede data og diagnostikk Tabell 20. Lagrede data om arytmiepisoder Episodetype Logg for behandlede VT-/VF-episoder EGM, benevninger og intervaller for behandlede VT-/VF-episoder Logg for overvåkede VT-episoder Kapasitet 100 registreringer 10 min 15 registreringer 342 Legehåndbok

343 Tabell 20. Lagrede data om arytmiepisoder (fortsettelse) Episodetype EGM, benevninger og intervaller for overvåkede VT-episoder Logg for ikke-vedvarende VT-episoder EGM, benevninger og intervaller for ikke-vedvarende VT-episoder Logg for overvåkede AT-/AF-episoder EGM, benevninger og intervaller for overvåkede AT-/AF-episoder Logg for SVT-episoder EGM, benevninger og intervaller for SVT-episoder Logg, benevninger og intervaller for sensede ventrikkelepisoder Logg for pasientaktiverte episoder Flashback-intervalldata før følgende hendelser: Avlesning VT-episode VF-episode AT-/AF-episode Kapasitet 2,5 min 15 registreringer 2 min 50 registreringer 3 min 25 registreringer 2,5 min 8 registreringer 50 registreringer 2000 hendelser (inkluderer både A- og V-hendelser) Tabell 21. Tellere for VT-/VF-episoder Tellerne for VT-/VF-episoder opprettholdes for gjeldende oppfølgingskontroll og for den forrige oppfølgingskontrollen. Tellere for hver VT-/VF-episodetype VF FVT VT Monitored VT VT-NS (>4 beats) PVC Runs (2 4 beats) PVC Singles Runs of VRS Paces Single VRS Paces Tellere for hver SVT-episodetype (VT-/VF-behandling holdt tilbake) AFib/AFlutter Sinus Tach Other 1:1 SVTs V. Stability Onset Legehåndbok 343

344 Tabell 22. Tellere for VT-/VF-behandling Tellerne for VT-/VF-behandling opprettholdes for gjeldende oppfølgingskontroll og forrige oppfølgingskontroll. Tellere for VT/VF Therapy Summary Pace-terminated Tellere for VT/VF Therapy Efficacy Tabell 23. Episodetellere for AT/AF Shock-terminated Total VT/VF Shocks Aborted Charges For VF Rx1 Rx6 og ATP under/før lading: Delivered Successful For FVT Rx1 Rx6: Delivered Successful Accelerated For VT Rx1 Rx6: Delivered Successful Accelerated Tellerne for AT-/AF-episoder opprettholdes for gjeldende oppfølgingskontroll og forrige oppfølgingskontroll. AT/AF Summary-data % of Time AT/AF Average AT/AF time/day Monitored AT/AF Episodes % of Time Atrial Pacing AT-NS (>6 beats) 344 Legehåndbok

345 Tabell 24. Måledata for batteri og ledninger Enheten overvåker batteri- og ledningsstatusen automatisk og kontinuerlig gjennom hele enhetens levetid. Du kan skrive ut og vise følgende data: Battery Voltage Last Capacitor Formation Charge Time Energy Last Charge Charge Time Energy Sensing Integrity Counter Short V-V Intervals Ledningsimpedans A. Pacing RV Pacing LV Pacing RV Defib SVC Defib Sensing P-Wave Amplitude R-Wave Amplitude Last High-Voltage Therapy Measured Impedance Delivered Energy Waveform Pathway Legehåndbok 345

346 Tabell 25. Trenddata for ledningsytelse Enheten lagrer daglige målinger i 14 dager. Etter 14 dager komprimerer enheten hver hele uke til et ukentlig sammendrag i opptil 80 uker. Etter 82 uker lagres nye data ved å slette de eldste dataene. Ledningsimpedansmålinger A. Pacing Impedance RV Pacing Impedance LV Pacing Impedance Defib Impedance RV SVC P/R Wave Amplitude P-Wave R-Wave Tabell 26. Cardiac Compass-trenddata Cardiac Compass-trenddata er bare tilgjengelige som en utskrevet rapport. Rapporten viser inntil 14 måneder med kliniske trender. Hver rapport inneholder følgende informasjon: Programmering, avlesning og kontroller utenfor sykehus med dato- og hendelsesbenevninger Ett eller flere støt per dag Behandlede VT-/VF-episoder per dag Ventrikkelfrekvens under VT/VF Ikke-vedvarende VT-episoder per dag Totalt antall minutter eller timer med AT/AF per dag Ventrikkelfrekvens under AT/AF Paceprosent per dag Gjennomsnittlig ventrikkelfrekvens (dag- og nattfrekvenser) Pasientaktivitet Hjertefrekvensvariabilitet 346 Legehåndbok

347 Tabell 27. Rapport om frekvenshistogrammer Data fra frekvenshistogrammer er bare tilgjengelige som en utskrevet rapport. Rapporten viser fordelingen av atrie- og ventrikkelfrekvenser som er registrert siden den siste pasientkontrollen og i perioden før den siste kontrollen. Histogrammene viser prosentandelen av AS-VS-hendelser total tid med pacing eller sensing for følgende hendelsessekvenser: a AS-VP-hendelser AP-VS-hendelser AP-VP-hendelser VP VSR Pace VS Histogrammene viser frekvensfordelingen av pacede og sensede hendelser ved følgende tilstander: Atriefrekvens b Ventrikkelfrekvens a Hvis den programmerte pacemodusen i løpet av rapportperioden var en tokammermodus, viser rapporten hendelsessekvensene AS-VS, AS-VP, AP-VS og AP-VP. Hvis den programmert modusen var en enkammermodus, viser rapporten prosentandelen av tid brukt på pacing og sensing. b Hvis mer enn 2 % av de sensede atriehendelsene identifiseres som R-bølger fra fjerne signalkilder, angis det generelle prosentområdet (enten "2% to 5%" eller " 5%") over histogrammets atriefrekvens. Tabell 28. Medtronic CareAlert-hendelsesdata Lydsignaler fra enheten og monitoren kan trigge Medtronic CareAlert-meldinger. Hver registrering i CareAlert-loggen inneholder følgende informasjon: Datoen da hendelsen oppstod for første gang (siden forrige avlesning) En beskrivelse av hendelsen som trigget Medtronic CareAlert-meldingen Eventuelt programmert terskler for Medtronic CareAlert-meldingen Legehåndbok 347

348 B Enhetsparametere B.1 Innstillinger for akuttbehandling Tabell 29. Innstillinger og standardverdier for akuttbehandling Parameter Tilgjengelige innstillinger Defibrillation Energy 0,4; 0,6 1,8; 2; 3 16; 18; 20; 22; 24; 25; 26; 28; 30; 32; 35 J Pathway a B>AX Cardioversion Energy 0,4; 0,6 1,8; 2; 3 16; 18; 20; 22; 24; 25; 26; 28; 30; 32; 35 J Pathway a B>AX Fixed Burst Interval 100; ms RV Amplitude 8 V RV Pulse Width 1,5 ms V. Pacing RV VVI Pacing V. Pacing RV Pacing Mode VVI Lower Rate 70 min -1 RV Amplitude b 6 V RV Pulse Width b 1,5 ms V. Blank Post VP 240 ms V. Rate Stabilization Off V. Sense Response Off a Hvis parameteren Active Can/SVC Coil er programmert til Can Off, brukes ikke HVA (Can)-elektroden som en del av høyspenningsbanen. Hvis parameteren Active Can/SVC Coil er programmert til SVC Off, brukes ikke HVX (SVC)-elektroden som en del av høyspenningsbanen. b Hvis den programmerte innstillingen for RV Amplitude er 8 V, leveres VVI-pacing ved 8 V med en pulsbredde på 1,2 ms. 348 Legehåndbok

349 B.2 Parametere for takykardideteksjon Tabell 30. Parametere for takykardideteksjon Parameter Programmerbare innstillinger Fabrikkinnstilling Resetting ms ms ms AT/AF Detection Monitor (fast) monitor monitor AT/AF Interval (Rate) a 150; ms 350 ms 350 ms VF Detection On ; OFF OFF On VF Interval (Rate) a 240; ms 320 ms 320 ms VF Initial Beats to Detect 12/16; 18/24 ; 24/32; 30/40; 45/60; 18/24 18/24 60/80; 75/100; 90/120; 105/140; 120/160 VF Beats to Redetect 6/8; 9/12; 12/16 ; 18/24; 21/28; 12/16 12/16 24/32; 27/36; 30/40 FVT Detection OFF ; via VF; via VT OFF OFF FVT Interval (Rate) a 200; ms VT Detection On; OFF OFF OFF VT Interval (Rate) a 280; ms 360 ms 400 ms VT Initial Beats to Detect 12; 16 52; 76; VT Beats to Redetect 4; 8; VT Monitor Monitor ; Off Off Off VT Monitor Interval 280; (Rate) a VT Monitored Beats to 16; 20 56; 80; 110; Detect AF/Afl b On ; Off Off Off Sinus Tach b On ; Off Off Off Other 1:1 SVTs On; Off Off Off SVT V. Limit a 240; ms 320 ms 320 ms Stability a Off ; 30; ms Off Off Onset Off ; On; Monitor Off Off Onset Percent 72; 75; 78; 81 ; 84; 88; 91; 94; 97% 81% 81% High Rate Timeout Off ; 0,5; 1 5; 6; 7; 8 20; 22; Off Off 24; 26; 28; 30 min High Rate Timeout Therapy ; Skip to VF The- Zone Appropriate rapy Zone Appropriate Zone Appropriate Legehåndbok 349

350 Tabell 30. Parametere for takykardideteksjon (fortsettelse) Parameter Programmerbare innstillinger RV Sensitivity c, d 0,15; 0,30 ; 0,45; 0,60; 0,90; 1,20 mv Atrial Sensitivity c, d 0,15; 0,30 ; 0,45; 0,60; 0,90; 1,20; 1,50; 1,80; 2,10; 4,00 mv Resetting 0,3 mv 0,3 mv 0,3 mv 0,3 mv a De målte intervallene forkortes til et 10 ms multiplum (f.eks. blir 457 ms til 450 ms). Enheten bruker denne forkortede intervallverdien til de programmerte kriteriene og kalkulasjon av intervallgjennomsnitt. b Enheten leveres fra fabrikken med Sinus Tach- og AF/Afl-kriteriet Off. Men når VT Detection er programmert til On eller VT Monitor er programmert til Monitor, får disse kriteriene også automatisk innstillingen On. c Denne innstillingen gjelder for all sensing i dette kammeret for både takykardideteksjon og bradykardipacing. d Vurder nøye muligheten for økt sårbarhet for elektromagnetiske forstyrrelser (EMI) og oversensing før sensitivitetsterskelen endres til den laveste (mest sensitive) innstillingen på 0,15 mv. Når sensitiviteten overfor modulerte forstyrrelser testes i henhold til forholdene som er spesifisert i CENELEC-standarden EN :2008, avsnitt , kan enheten sense forstyrrelsene hvis sensitivitetsterskelen er programmert til minimumsverdien på 0,15 mv. Enheten oppfyller kravene i avsnitt når sensitivitetsterskelen er programmert til en verdi på 0,3 mv eller høyere. B.3 Parametere for ventrikkeltakykardibehandling Tabell 31. Parametere for ventrikkeltakykardibehandling Parameter Programmerbare innstillinger Fabrikkinnstilling Fabrikkinnstilling Resetting VF Therapy parameters VF Therapy Status On ; Off On On Energy a 0,4; 0,6 1,8; 2; 3 16; 18; 20; 22; 35 J 35 J 24; 25; 26; 28; 30; 32; 35 J Pathway b AX>B; B>AX Rx1 Rx4: B>AX Rx5 Rx6: AX>B B>AX B>AX ATP Off; During Charging ; Before Charging Deliver ATP if last 8 R-R >= During Charging 200; ms 240 ms 240 ms Therapy Type Burst ; Ramp; Ramp+ Burst Burst ChargeSaver On ; Off On On Switch when number 1 ; 2; 3; 4; 6; 8; of consecutive ATP successes equals Smart Mode On ; Off On On Off 350 Legehåndbok

351 Tabell 31. Parametere for ventrikkeltakykardibehandling (fortsettelse) Parameter Programmerbare innstillinger Fabrikkinnstilling VT/FVT Therapy parameters VT Therapy Status On; Off Off Off FVT Therapy Status On; Off Off Off Therapy Type CV; Burst; Ramp; Ramp+ Rx1: Burst Rx2 Rx6: CV Energy 0,4; 0,6 1,8; 2; 3 16; 18; 20; 22; 24; 25; 26; 28; 30; 32; 35 J VT Rx1 Rx2: 20 J VT Rx3 Rx6: 35 J FVT Rx1 Rx6: 35 J Pathway b AX>B; B>AX Rx1 Rx4: B>AX Rx5 Rx6: AX>B Burst therapy parameters Initial # Pulses 1; VF Rx1: 8 Andre: R-S1 Interval=(%RR) 50; 53; 56; 59; 63; 66 84; 88 ; 91; 94; 97% VF Rx1: 88% Andre: Interval Dec 0; ms VF Rx1: 10 ms Andre: # Sequences 1; 2 10 VT Therapies: 3 FVT Therapies: 1 VF Rx1: 1 Andre: Smart Mode c On; Off VF Rx1: On Andre: Ramp therapy parameters Initial # Pulses 1; R-S1 Interval=(%RR) 50; 53; 56; 59; 63; 66 84; 88; 91 ; 94; 97% Interval Dec 0; ms # Sequences 1; 2 10 VT Therapies: 3 FVT Therapies: 1 Smart Mode c On; Off Ramp+ therapy parameters Initial # Pulses 1; 2; 3 15 R-S1 Interval=(%RR) 50; 53; 56; 59; 63; ; 88; 91; 94; 97% Resetting Legehåndbok 351

352 Tabell 31. Parametere for ventrikkeltakykardibehandling (fortsettelse) Parameter Programmerbare innstillinger Fabrikkinnstilling Resetting S1S2(Ramp+)=(%RR) 50; 53; 56; 59; 63; 66; 69 84; 88; 91; 94; 97% S2SN(Ramp+)=(%RR) 50; 53; 56; 59; 63; 66 84; 88; 91; 94; 97% # Sequences 1; 2 10 VT Therapies: 3 FVT Therapies: 1 Smart Mode c On; Off Shared Settings V-V Minimum ATP Interval 150; ms 200 ms 200 ms V. Amplitude 1; 2 6; 8 V 8 V 8 V V. Pulse Width 0,1; 0,2 1,5 ms 1,5 ms 1,5 ms V. Pace Blanking 170; ms 240 ms 240 ms V. Pacing e RV ; RV+LV; LV RV RV Active Can/SVC Coil d Can+SVC On ; Can Off; SVC Off Can+SVC On Can+SVC On Progressive Episode On; Off Off Off Therapies Auto Cap Formation Minimum Auto Cap Formation Interval Auto ; 1; 2 6 months Auto Auto a For automatisk behandling 3, 4, 5 eller 6 må energien være minst 10 J. b Hvis parameteren Active Can/SVC Coil er stilt til Can Off, brukes HVA (Can)-elektroden ikke som en del av høyvolts-strømbanen. Hvis parameteren Active Can/SVC Coil er stilt til SVC Off, brukes HVX (SVC)-elektroden ikke som en del av høyvolts-strømbanen. c Smart Mode er kun tilgjengelig for Rx1 Rx4. d Parameteren Can/SVC Coil gjelder for alle automatiske, manuelle og akutte høyvoltsbehandlinger. Den gjelder også for T-Shock-induksjoner. e Hvis du velger RV+LV, leveres ATP-behandlingen LV RV med en forsinkelse på 2,5 ms. B.4 Parametere for pacing Tabell 32. Frekvenser og intervaller for moduser Parameter Programmerbare innstillinger Fabrikkinnstilling Resetting Mode DDDR; DDD ; DDIR; DDI; AAIR; AAI; DDD VVI VVIR; VVI; DOO; AOO; VOO; ODO Modusbytte On ; Off On Off Lower Rate 30; ; 55; 60; 70; min min min -1 (±2 min -1 ) 352 Legehåndbok

353 Tabell 32. Frekvenser og intervaller for moduser (fortsettelse) Parameter Programmerbare innstillinger Resetting Upper Tracking Rate 80; min -1 (±2 min -1 ) 130 min min -1 Paced AV 30; ms (±4 ms) 130 ms 180 ms Sensed AV 30; ms (+30; 2 ms) 100 ms 150 ms PVARP Auto ; 150; ms Auto Auto (+5; 30 ms) Minimum PVARP 150; ms 250 ms 250 ms (+5; 30 ms) A. Refractory Period 150; ms 310 ms 310 ms (+5; 30 ms) Tabell 33. Atriale parametere Parameter Programmerbare innstillinger Resetting Atrial Amplitude a 0,5; 0,75 3,5 5; 5,5; 6; 8 V 3,5 V 4 V Atrial Pulse Width b 0,03; 0,06; 0,1; 0,2; 0,3; 0,4 1,5 ms 0,4 ms 0,4 ms Atrial Sensitivity c,d 0,15 mv (±75%); 0,3 mv 0,3 mv 0,3 ; 0,45; 0,6 mv (±50%); 0,9; 1,2; 1,5; 1,8; 2,1; 4,0 mv (±30%) a Ved testing i henhold til CENELEC-standard EN :2003, gjelder ikke toleransen (+40 %/-30 % for spenning mindre enn 2,0 og ±30 % for spenning større enn eller lik 2,0) for de programmerte innstillingene, men for den kalkulerte amplituden A, som er avhengig av den programmerte amplituden A p og den programmerte pulsbredden W p : A = A p x [0,9 (W p x 0,145 ms -1 )] b Ved testing i henhold til CENELEC-standard EN :2003 avhenger den målte pulsbredden W av belastningen Rload (i ohm) og den programmerte pulsbredden W p (i sekunder): W W p + 34 µs og W det minste av (W p - 16 µs) eller (124 µs + (4 µs x Rload)). c Denne innstillingen gjelder for all sensing i dette kammeret for både takykardideteksjon og bradykardipacing. d Med en 20 ms sinus 2 -kurve. Ved bruk av CENELEC-kurven er den nominelle senseterskelverdien 1.4 ganger større enn den nominuelle sinus 2 -sense terskelen. Tabell 34. RV-parametere Parameter Programmerbare innstillinger Fabrikkinnstilling Fabrikkinnstilling Fabrikkinnstilling Resetting RV Amplitude a 0,5; 0,75 3,5 5; 5,5; 6; 8 V 3,5 V 6 V RV Pulse Width b 0,03; 0,06; 0,1; 0,2; 0,3; 0,4 1,5 ms 0,4 ms 1,5 ms Legehåndbok 353

354 Tabell 34. RV-parametere (fortsettelse) Parameter Programmerbare innstillinger Resetting RV Sensitivity c,d 0,15 mv (±75%); 0,3 mv 0,3 mv 0,3 ; 0,45; 0,6 mv (±50%); 0,9; 1,2 mv (±30%) RV Sense Polarity Bipolar; Tip/Coil Bipolar Bipolar a Ved testing i henhold til CENELEC-standard EN :2003, gjelder ikke toleransen (+40 %/-30 % for spenning mindre enn 2,0 og ±30 % for spenning større enn eller lik 2,0) for de programmerte innstillingene, men for den kalkulerte amplituden A, som er avhengig av den programmerte amplituden A p og den programmerte pulsbredden W p : A = A p x [0,9 (W p x 0,145 ms -1 )] b Ved testing i henhold til CENELEC-standard EN :2003 avhenger den målte pulsbredden W av belastningen Rload (i ohm) og den programmerte pulsbredden W p (i sekunder): W W p + 34 µs og W det minste av (W p - 16 µs) eller (124 µs + (4 µs x Rload)). c Med en 40 ms sinus 2 -kurve. Ved bruk av CENELEC-kurven er den nominelle senseterskelverdien 1.5 ganger større enn den nominuelle sinus 2 -sense terskelen. d Denne innstillingen gjelder for all sensing i dette kammeret for både takykardideteksjon og bradykardipacing. Tabell 35. LV-parametere Parameter Programmerbare innstillinger Resetting LV Amplitude a 0,5; 0,75 4 5; 5,5; 6; 8 V 4 V 6 V LV Pulse Width b 0,03; 0,06; 0,1; 0,2; 0,3; 0,4 1,5 ms 0,4 ms 1,5 ms LV Pace Polarity LVtip to RVcoil; LVring to RVcoil; LVtip to LVring LVtip to RVcoil LVtip to RVcoil V. Pacing RV; RV LV; LV RV LV RV RV V-V Pace Delay 0 ; ms 0 ms 0 ms a Ved testing i henhold til CENELEC-standarden EN :2003, gjelder ikke toleransen (+40 % / -30 % for spenning mindre enn 2,0 og ±30 % for spenning større enn eller lik 2,0) for den programmerte innstillingen, men for den kalkulerte amplituden A, som er avhengig av den programmerte amplituden A p og den programmerte pulsbredden W p : A = A p x [0,9 (W p x 0,145 ms -1 )]. b Ved testing i henhold til CENELEC-standard EN :2003 avhenger den målte pulsbredden W av belastningen Rload (i ohm) og den programmerte pulsbredden W p (i sekunder): W W p + 34 µs og W det minste av (W p - 16 µs) eller (124 µs + (4 µs x Rload)). Tabell 36. Blankingperioder Parameter Programmerbare innstillinger Fabrikkinnstilling Fabrikkinnstilling Fabrikkinnstilling Resetting PVAB Interval 10; ms 150 ms 150 ms PVAB Method Partial ; Partial+; Absolute Partial Partial A. Blank Post AP 150; ms 200 ms 240 ms A. Blank Post AS 100 ; ms 100 ms 100 ms V. Blank Post VP 170; ms 200 ms 240 ms V. Blank Post VS 120 ; ms 120 ms 120 ms 354 Legehåndbok

355 Tabell 37. Parametere for frekvensresponsiv pacing Parameter Programmerbare innstillinger Fabrikkinnstilling Resetting Tabell 38. Parametere for Rate Adaptive AV Parameter Programmerbare innstillinger Resetting Rate Adaptive AV Off; On On On Start Rate 50; min min min -1 Stop Rate 55; min min min -1 Minimum Paced AV 30; ms 100 ms 140 ms Minimum Sensed AV 30; ms 70 ms 110 ms Tabell 39. Parametere for V. Sense Response Parameter Programmerbare innstillinger Resetting V. Sense Response On ; Off On Off Maximum Rate 95; min min min -1 Tabell 40. Parametere for Conducted AF Response Parameter Programmerbare innstillinger Upper Sensor Rate 80; min -1 (±2 min -1 ) 120 min min -1 ADL-frekvens 60; min -1 (±2 min -1 ) 95 min min -1 Optimalisering av frekvensprofil On ; Off On Off ADL-respons 1; 2; 3 ; 4; Belastningsrespons 1; 2; 3 ; 4; Aktivitetsterskel Low; Medium Low ; Medium High; Medium Low Medium Low High Activity Acceleration 15; 30 ; 60 s 30 s 30 s Activity Deceleration Exercise ; 2,5; 5; 10 min Exercise 5 min ADL Setpoint 5; 6 40; UR Setpoint 15; 16 40; 42 80; Fabrikkinnstilling Fabrikkinnstilling Fabrikkinnstilling Resetting Conducted AF Response On ; Off On Off Response Level Low; Medium ; High Medium Medium Maximum Rate 80; min min min -1 Legehåndbok 355

356 Tabell 41. Ventricular Rate Stabilization-parametere Parameter Programmerbare innstillinger Resetting V. Rate Stabilization On; Off Off Off Maximum Rate 80; ; 120 min min min -1 Interval Increment 100; ms 150 ms 150 ms Tabell 42. Parametere for Post VT/VF Shock Pacing Parameter Programmerbare innstillinger Resetting Post VT/VF Shock Off ; On Off Off Pacing Overdrive Rate 70; 75; min min min -1 Overdrive Duration 0,5 ; 1; 2; 3; 5; 10; 20; 30; 60; 90; 120 min Tabell 43. Parametere for Post Shock Pacing Parameter Programmerbare innstillinger 0,5 min 0,5 min Fabrikkinnstilling Fabrikkinnstilling Fabrikkinnstilling Resetting ms ms ms ms ms Post Shock A. Amplitude 1; 2; 3; 4 ; 5; 6; 8 V 4 V 4 V a Post Shock A. Pulse 0,1; 0,2 1,5 ms 1,5 1,5 Width b Post Shock V. Amplitude 1; 2 6 ; 8 V 6 V 6 V a,c Post Shock V. Pulse 0,1; 0,2 1,5 1,5 1,5 Width b,c a Ved testing i henhold til CENELEC-standard EN :2003, gjelder ikke toleransen (+40 %/-30 % for spenning mindre enn 2,0 og ±30 % for spenning større enn eller lik 2,0) for de programmerte innstillingene, men for den kalkulerte amplituden A, som er avhengig av den programmerte amplituden A p og den programmerte pulsbredden W p : A = A p x [0,9 (W p x 0,145 ms -1 )] b Ved testing i henhold til CENELEC-standard EN :2003 avhenger den målte pulsbredden W av belastningen Rload (i ohm) og den programmerte pulsbredden W p (i sekunder): W W p + 34 µs og W det minste av (W p - 16 µs) eller (124 µs + (4 µs x Rload)). c Gjelder for alle pacede ventrikkelkamre. Tabell 44. Søvnparametere Parameter Programmerbare innstillinger Fabrikkinnstilling Resetting 50 min min -1 Sleep On; Off Off Off Sleep Rate 30; ; 55; 60; 70; min -1 Bed Time 00:00; 00:10 22:00 23:50 22:00 22:00 Wake Time 00:00; 00:10 07:00 23:50 07:00 07: Legehåndbok

357 Tabell 45. Parametere for Non-Competitive Atrial Pacing (NCAP) Parameter Programmerbare innstillinger Resetting Non-Comp Atrial Pacing On ; Off On On NCAP-intervall 200; 250; 300 ; 350; 400 ms 300 ms 300 ms Tabell 46. Tilleggsfunksjoner for pacing Parameter Programmerbare innstillinger Atrial Tracking Recovery On; Off Off Off PMT Intervention On; Off Off Off PVC Response On ; Off On On V. Safety Pacing a On ; Off On On a Levert som RV-pacing. Resetting B.5 Parametere for Medtronic CareAlert Tabell 47. Parametere for Medtronic CareAlert Parameter Programmerbare innstillinger Fabrikkinnstilling Fabrikkinnstilling Fabrikkinnstilling Clinical Management Alerts Patient Home Monitor Yes; No Nei Nei AT/AF Burden and Rate Settings Device Tone AT/AF Daily Burden Alert Enable Avg. V. Rate During AT/AF Alert Enable Off (kun observasjon) Off (kun observasjon) Off (kun observasjon) Off (kun observasjon) Resetting Off (kun observasjon) Off (kun observasjon) Daily AT/AF Burden 0,5; 1; 2; 6 ; 12; 24 hours/day 6 hours/day 6 hours/day Avg. V. Rate During AT/AF 90; min min min -1 Daily Burden for Avg. V. 0,5; 1; 2; 6 ; 12; 24 hours/day 6 hours/day 6 hours/day Rate Number of Shocks Delivered in an Episode c Device Tone Alert Enable - Urgency Off ; On-Low; On-High Off Off Patient Home Monitor Alert Enable b Off ; On Off Off Legehåndbok 357

358 Tabell 47. Parametere for Medtronic CareAlert (fortsettelse) Parameter Programmerbare innstillinger Fabrikkinnstilling Shared (Device Tone og Patient Home Monitor) Number of Shocks Threshold 1 ; 2; 3; 4; 5; a All Therapies in a Zone Exhausted for an Episode. Device Tone Alert Enable Off ; On-Low; On-High Off Off Patient Home Monitor Alert Enable b Off ; On Off Off Lead/Device Integrity Alerts Patient Home Monitor Yes; No Nei Nei Lead Impedance Out of Range Device Tone Alert Urgency a Low; High High A. Pacing Impedance Enable RV Pacing Impedance Enable LV Pacing Impedance Enable RV Defibrillation Impedance Enable Resetting On ; Off (kun observasjon) On Off (kun observasjon) On ; Off (kun observasjon) On Off (kun observasjon) On ; Off (kun observasjon) On Off (kun observasjon) On ; Off (kun observasjon) On Off (kun observasjon) SVC Defibrillation Impedance Enable d On ; Off (kun observasjon) On Off (kun observasjon) Patient Home Monitor A. Pacing Impedance Off; On On Off Enable b RV Pacing Impedance Off; On On Off Enable b LV Pacing Impedance Off; On On Off Enable b RV Defibrillation Impedance Off; On On Off Enable b SVC Defibrillation Impedance Off; On On Off Enable b,d Shared (Device Tone og Patient Home Monitor) A. Pacing Impedance Less than 200 ; 300; 400; 500 Ω 200 Ω 200 Ω 358 Legehåndbok

359 Tabell 47. Parametere for Medtronic CareAlert (fortsettelse) Parameter Programmerbare innstillinger Fabrikkinnstilling Resetting A. Pacing Impedance 1000; 1500; 2000; 3000 Ω 3000 Ω 3000 Ω Greater than RV Pacing Impedance 200 ; 300; 400; 500 Ω 200 Ω 200 Ω Less than RV Pacing Impedance 1000; 1500; 2000; 3000 Ω 3000 Ω 3000 Ω Greater than LV Pacing Impedance 200 ; 300; 400; 500 Ω 200 Ω 200 Ω Less than LV Pacing Impedance 1000; 1500; 2000; 3000 Ω 3000 Ω 3000 Ω Greater than RV Defibrillation Impedance 20 ; 30; 40; 50 Ω 20 Ω 20 Ω Less than RV Defibrillation Impedance 100; 130; 160; 200 Ω 200 Ω 200 Ω Greater than SVC Defibrillation Impedance 20 ; 30; 40; 50 Ω 20 Ω 20 Ω Less than SVC Defibrillation Impedance 100; 130; 160; 200 Ω 200 Ω 200 Ω Greater than Low Battery Voltage RRT Device Tone Alert Enable - Urgency Off; On-Low; On-High On-High Off Patient Home Monitor Alert Enable b Off; On On Off Excessive Charge Time EOS Device Tone Alert Enable - Urgency Off; On-Low; On-High On-High Off Patient Home Monitor Alert Enable b Off; On On Off VF Detection Off, 3+ VF or 3+ FVT Rx Off. Device Tone Alert Enable Off; On-High On-High On-High Patient Home Monitor Alert Enable b Off; On On Off Alert Time a 00:00; 00:10 08:00 23:50 08:00 08:00 a Denne parameteren vises kun hvis en tilknyttet alarm er aktivert. b Alarmene for pasientens hjemmemonitor kan programmeres og overføres til en hjemmemonitor kun når pasientens hjemmemonitor er programmert til Yes. c Vær oppmerksom på at VF-, VT- og FVT-behandling kan gis under én enkelt episode (fra første deteksjon til avsluttet episode). d Hvis SVC-ledningen ikke er implantert, aktiveres ikke alarmen. Legehåndbok 359

360 B.6 Parametere for datainnsamling Tabell 48. Parametere for datainnsamling Parameter Programmerbare innstillinger Fabrikkinnstilling Resetting LECG Source Can to SVC b,c ; RVcoil to Aring Can to SVC Can to SVC (Leadless ECG) a LECG Range ±1; ±2 ; ±4; ±8; ±12; ±16; ±32 mv ±2 mv ±8 mv (Leadless ECG) EGM 1 Source RVtip to RVcoil; RVtip to RVring; Atip to Aring Atip to Aring Atip to RVring; Atip to Aring ; Aring to RVring; Aring to RVcoil EGM 1 Range ±1; ±2; ±4; ±8 ; ±12; ±16; ±32 mv ±8 mv ±8 mv EGM 2 Source Can to RVcoil; Can to RVring; RVtip to RVring RVtip to RVring RVtip to RVcoil; RVtip to RVring ; Can to SVC b,c ; RVcoil to SVC b ; LVtip to SVC b ; Can to LVtip; RVtip to LVtip EGM 2 Range ±1; ±2; ±4; ±8 ; ±12; ±16; ±32 mv ±8 mv ±8 mv EGM 3 Source Can to RVcoil; RVtip to RVcoil; LVtip to RVcoil LVtip to RVcoil RVtip to RVring; LVtip to LVring d ; LVtip to RVring; LVtip to RVcoil EGM 3 Range ±1; ±2; ±4; ±8 ; ±12; ±16; ±32 mv ±8 mv ±2 mv Monitored EGM1 and EGM2 ; EGM1 and EGM3; EGM1 and LECG; EGM2 and EGM3; EGM2 and LECG; EGM3 and LECG EGM-lagring før Off ; On - 1 month; On - 3 months; On arytmi Continuous V. Sensing Episodes Consecutive VS to detect >= Consecutive VP to terminate >= EGM1 and EGM2 5; 8; 10 ; 15; 20; 30; 40; 50; 100; 150; ; 3 ; 5; Device Date/Time e (skriv inn klokkeslett og dato) Holter Telemetry Off ; 0,5; 1; 2; 4; 8; 16; 24; 36; 46 hr Off Off Off EGM1 and EGM2 a Denne EGM-kanalen viser fjerne signalkilder. Velg EGM-kilden Can to SVC for å få en visning av et tilnærmet overflate-ekg. b Denne konfigurasjonen krever at en ledning er tilkoblet SVC-kontakten. c Hvis Can to SVC er valgt, programmeres EGM Range automatisk til ±2 mv. For alle andre EGM Sourcealternativer programmeres EGM Range automatisk til ±8 mv. d En bipolar LV-ledning er nødvendig for denne konfigurasjonen. e Klokkeslettene og datoene som er lagret i episoderegistreringene, og andre data følger innstillingen av parameteren Device Date/Time. Off 360 Legehåndbok

361 B.7 Parametere for systemtester Tabell 49. Parametere for systemtest Parameter Tilgjengelige innstillinger Pacing Threshold Test parameters Test Type Amplitude; Pulse Width Chamber LV; RV; Atrium Decrement after 2; 3 15 pulses Mode a (RV- ellerlv-test) VVI; VOO; DDI; DDD; DOO Mode a (test av atriet) AAI; AOO; DDI; DDD; DOO Lower Rate b 30; 35 60; 70; min -1 RV Amplitude 0,25; 0,5 5; 5,5; 6; 8 V RV Pulse Width 0,03; 0,06; 0,1; 0,2 1,5 ms LV Amplitude 0,25; 0,5 5; 5,5; 6; 8 V LV Pulse Width 0,03; 0,06; 0,1; 0,2 1,5 ms A. Amplitude 0,25; 0,5 5; 5,5; 6; 8 V A. Pulse Width 0,03; 0,06; 0,1; 0,2 1,5 ms AV Delay 30; ms V. Pace Blanking 150; ms A. Pace Blanking 150; ms PVARP c 150; ms Pace Polarity (LV) LVtip to RVcoil; LVring to RVcoil; LVtip to LVring Parametere for test av sensing Mode a AAI; DDD; DDI; VVI; ODO AV Delay 30; ms Lower Rate b 30; 35 60; 70; min -1 a De tilgjengelige innstillingene for denne parameteren avhenger av den programmerte pacemodusen. b Når testen utføres i DDD-modus, må Lower Rate være lavere enn den programmerte Upper Tracking Rate. c De tilgjengelige innstillingene for denne parameteren avhenger av de programmerte PVAB-verdiene. B.8 Parametere for elektrofysiologiske undersøkelser Tabell 50. Parametere for T-Shock-induksjon Parameter Tilgjengelige innstillinger Chamber b RV ; RV+LV; LV Resume at Deliver Enabled ; Disabled Enable Enabled; Disabled #S1 2; 3; 4; 5 ; 6; 7; 8 S1S1 300; ms Legehåndbok 361

362 Tabell 50. Parametere for T-Shock-induksjon (fortsettelse) Parameter Tilgjengelige innstillinger Delay 20; ms Energy 0,4; 0,6; 0,8; 1,0 1,8; 2; 3; 4 16; 18; 20; 22; 24; 25; 26; 28; 30; 32; 35 J Waveform Monophasic ; Biphasic Pathway a AX>B; B>AX a Hvis parameteren Active Can/SVC Coil er stilt til Can Off, brukes HVA (Can)-elektroden ikke som en del av høyvolts-strømbanen. Hvis parameteren Active Can/SVC Coil er stilt til SVC Off, brukes HVX (SVC)-elektroden ikke som en del av høyvolts-strømbanen. b Hvis det valgte kammeret er RV+LV, settes forsinkelsen til 2,5 ms og LV-pacing leveres først. Tabell 51. Parametere for 50 Hz Burst-induksjon Parameter Tilgjengelige innstillinger Resume at Burst Enabled ; Disabled Chamber Atrium; RV; LV Amplitude 1; 2; 3; 4 ; 5; 6; 8 V Pulse Width 0,10; 0,20 0,50 1,50 ms VOO Backup (for atrial 50 Hz Burst) c On; Off Pacing Rate 60; min -1 V. Amplitude a,b 0,50; 0,75 5,00; 5,50; 6,00; 8,00 V V. Pulse Width a 0,10; 0,20 1,50 ms a Standardinnstillingen for denne parameteren velges i henhold til de permanent programmerte innstillingene for bradykardipacing. b Crosstalk kan forekomme når den atriale paceamplituden er større enn 6,0 V. c V. Backup Pacing leveres til RV-kammeret. Tabell 52. Parametere for Fixed Burst-induksjon Parameter Tilgjengelige innstillinger Resume at Burst Enabled ; Disabled Chamber b Atrium; RV; RV+LV; LV Interval 100; ms Amplitude e 1; 2; 3; 4 ; 5; 6; 8 V Pulse Width e 0,10; 0,20 0,50 1,50 ms VVI Backup (for atrial Fixed Burst) d On; Off Pacing Rate 60; min -1 V. Amplitude a,c 0,50; 0,75 5,00; 5,50; 6,00; 8,00 V V. Pulse Width a 0,10; 0,20 1,50 ms a Standardinnstillingen for denne parameteren velges i henhold til de permanent programmerte innstillingene for bradykardipacing. b Hvis det valgte kammeret er RV+LV, settes forsinkelsen til 2,5 ms og LV-pacing leveres først. c Crosstalk kan forekomme når den atriale paceamplituden er større enn 6,0 V. 362 Legehåndbok

363 d V. Backup Pacing leveres til RV-kammeret. e Gjelder for alle pacede ventrikkelkamre. Tabell 53. Parametere for PES-induksjon Parameter Tilgjengelige innstillinger Resume at Deliver Enabled ; Disabled Chamber c Atrium; RV; RV+LV; LV #S1 1; S1S1 100; ms S1S2 Off; 100; ms S2S3 Off ; 100; ; ms b S3S4 Off ; 100; ; ms b Amplitude f 1; 2; 3; 4 ; 5; 6; 8 V Pulse Width f 0,10; 0,20 0,50 1,50 ms VVI Backup (for atrial PES) e On; Off Pacing Rate 60; min -1 V. Amplitude a,d 0,50; 0,75 5,00; 5,50; 6,00; 8,00 V V. Pulse Width a 0,10; 0,20 1,50 ms a Standardinnstillingen for denne parameteren velges i henhold til de permanent programmerte innstillingene for bradykardipacing. b Standardverdi når parameteren er On og 400 ms. c Hvis det valgte kammeret er RV+LV, settes forsinkelsen til 2,5 ms og LV-pacing leveres først. d Crosstalk kan forekomme når den atriale paceamplituden er større enn 6,0 V. e V. Backup Pacing leveres til RV-kammeret. f Gjelder for alle pacede ventrikkelkamre. Tabell 54. Parametere for manuell defibrillering Parameter Tilgjengelige innstillinger Energy 0,4; 0,6 1,8; 2; 3 16; 18; 20; 22; 24; 25; 26; 28; 30; 32; 35 J Pathway a AX>B; B>AX a Hvis parameteren Active Can/SVC Coil er stilt til Can Off, brukes HVA (Can)-elektroden ikke som en del av høyvolts-strømbanen. Hvis parameteren Active Can/SVC Coil er stilt til SVC Off, brukes HVX (SVC)-elektroden ikke som en del av høyvolts-strømbanen. Tabell 55. Parametere for manuell elektrokonvertering Parameter Tilgjengelige innstillinger Chamber Atrium; RV Energy 0,4; 0,6 1,8; 2; 3 16; 18; 20; 22; 24; 25; 26; 28; 30; 32; 35 J Legehåndbok 363

364 Tabell 55. Parametere for manuell elektrokonvertering (fortsettelse) Parameter Tilgjengelige innstillinger Pathway a AX>B; B>AX Minimum R-R (kun atrial CV) 400; ms a Hvis parameteren Active Can/SVC Coil er stilt til Can Off, brukes HVA (Can)-elektroden ikke som en del av høyvolts-strømbanen. Hvis parameteren Active Can/SVC Coil er stilt til SVC Off, brukes HVX (SVC)-elektroden ikke som en del av høyvolts-strømbanen. Tabell 56. Parametere for delt manuell ATP-behandling Parameter Tilgjengelige innstillinger Minimum Interval (atrial ATP) 100; 110; 120; ms Minimum Interval (ventrikulær ATP) 150; ms Amplitude d 1; 2; 3; 4 ; 5; 6; 8 V e 1; 2; 3; 4; 5; 6 ; 8 V f Pulse Width d 0,10; 0,20 1,50 ms VVI Backup (for atrial ATP-behandling) c On; Off Pacing Rate 60; min -1 V. Amplitude a,b 0,50; 0,75 5,00; 5,50; 6,00; 8,00 V V. Pulse Width a 0,10; 0,20 1,50 ms a Standardinnstillingen for denne parameteren velges i henhold til de permanent programmerte innstillingene for bradykardipacing. b Crosstalk kan forekomme når den atriale paceamplituden er større enn 6,0 V. c V. Backup Pacing leveres til RV-kammeret. d Gjelder for alle pacede ventrikkelkamre. e Gjelder for 50 Hz Burst, Fixed Burst og PES f Gjelder for Ramp, Ramp+, Burst og Burst+ Tabell 57. Parametere for manuell Ramp-behandling Parameter Tilgjengelige innstillinger Chamber a Atrium; RV; RV+LV; LV Ventricular Ramp therapy parameters # Pulses 1; %RR Interval 50; 53; 56; 59; 63; 66 84; 88; 91; 94; 97 % Dec/Pulse 0; 10 ; 20; 30; 40 ms Atrial Ramp therapy parameters # Pulses 1; ; 20; %AA Interval 28; 31; 34; 38; 41 59; 63; 66 84; 88; 91; 94; 97 % Dec/Pulse 0; 10 ; 20; 30; 40 ms a Hvis det valgte kammeret er RV+LV, settes forsinkelsen til 2,5 ms og LV-pacing leveres først. 364 Legehåndbok

365 Tabell 58. Parametere for manuell Burst-behandling Parameter Tilgjengelige innstillinger Chamber a RV ; RV+LV; LV # Pulses 1; %RR Interval 50; 53; 56; 59; 63; 66 84; 88 ; 91; 94; 97% a Hvis det valgte kammeret er RV+LV, settes forsinkelsen til 2,5 ms og LV-pacing leveres først. Tabell 59. Parametere for manuell Ramp+ -behandling Parameter Tilgjengelige innstillinger Chamber a RV ; RV+LV; LV # Pulses 1; 2; 3 15 R-S1 (%RR) 50; 53; 56; 59; 63; ; 88; 91; 94; 97% S1-S2 (%RR) 50; 53; 56; 59; 63; 66; 69 84; 88; 91; 94; 97% S2-SN (%RR) 50; 53; 56; 59; 63; 66 84; 88; 91; 94; 97% a Hvis det valgte kammeret er RV+LV, settes forsinkelsen til 2,5 ms og LV-pacing leveres først. Tabell 60. Parametere for manuell Burst+ -behandling Parameter Tilgjengelige innstillinger #S1 Pulses 1; ; 20; %AA Interval 28; 31; 34; 38; 41 59; 63; 66 84; 88; 91 ; 94; 97% S1S2 Off; 28; 31; 34; 38; 41 59; 63; ; 88; 91; 94; 97% S2S3 Dec Off; 0; 10; ms B.9 Ikke-programmerbare parametere Tabell 61. Ikke-programmerbare parametere Parameter Verdi Premature event threshold for counting PVCs and Runs of PVCs 69% Fixed blanking periods Atrial blanking after a paced ventricular event a 30 ms Atrial blanking after high-voltage therapy 520 ms Ventricular blanking after a paced atrial event 30 ms b Ventricular blanking after high-voltage therapy 520 ms Fixed bradycardia pacing parameters Ventricular Safety Pacing intervals c 110 ms PVARP value applied by PVC Response and PMT Intervention d 400 ms NCAP value applied by PVC Response and PMT Intervention e 400 ms Legehåndbok 365

366 Tabell 61. Ikke-programmerbare parametere (fortsettelse) Parameter Verdi Fixed high-voltage therapy parameters Maximum charging period 30 s Waveform f Biphasic Tilt 50% Refractory period after ventricular sensed event during cardioversion 200 ms synchronization Refractory period after paced event during charging or synchronization 400 ms g Refractory period after charge begins g 400 ms Atrial Vulnerable Period 250 ms Escape interval after high-voltage therapy 1200 ms Suspension of VT detection after defibrillation therapy 17 ventrikkelhendelser Fixed EP study parameters T-Shock pacing amplitude h 8 V T-Shock pacing pulse width h 1,5 ms 50 Hz burst pacing interval 20 ms Hardware parameters Pacing rate limit i (beskyttelsesfunksjon) 171 min -1 Input impedance 150 kω minimum Recommended Replacement Time (RRT) Battery Voltage Threshold 2,63 V a Tiden mellom biventrikulære pacepulser kan påvirke varigheten til den atriale blankingperioden. b 35 ms når amplitude for ventrikkelpacing er programmert til 8 V. c Ved høyere pacefrekvenser kan VSP-intervallet automatisk bli forkortet fra 110 ms til 70 ms av enheten for å bidra til å støtte deteksjon av ventrikkeltakykardi. d PVARP utvides til 400 ms kun hvis gjeldende PVARP er mindre enn 400 ms. e Utvidelsen av NCAP gjelder kun hvis NCAP er aktivert. f Kurven for T-Shock-induksjon kan programmeres til bifasisk eller monofasisk. g Påvirker ikke hendelsesklassifikasjon under lading. h Gjelder for alle ventrikkelkamre som enheten er programmert til å pace. i Gjelder ikke under ATP-behandlinger eller ventrikulær sikkerhetspacing. 366 Legehåndbok

367 Ordliste 2:1-blokk et overledningsforhold der annenhver atriehendelse er refraktær. Dette fører til at den ventrikulære pacefrekvensen blir halvparten av atriefrekvensen. Også kalt AV-blokk grad II, Mobitz type II. Active Can alternativ som velger enhetens kapsling som en aktiv elektrode som kan gi behandling med defibrillering og elektrokonvertering. ADL (daglige gjøremål) pasientens bevegelsesnivå ved utførelse av grunnleggende gjøremål som å kle på seg, spise eller gjøre husarbeid. ADL Rate (frekvens ved daglige gjøremål) den tilnærmede målfrekvensen som pasientens hjertefrekvens forventes å nå under utførelse av daglige gjøremål. ADL Response (respons ved daglige gjøremål) en programmerbar parameter som endrer stigningen til frekvensresponskurven for å tilpasse målfrekvensfordelingen i området under maksimal frekvens til pasientens aktivitetsnivå. AF-/Afl-funksjon PR Logic-funksjon som er laget for å diskriminere mellom hurtig overledet atrieflimmer eller atrieflutter og ventrikkeltakykardi. aktivitetssensor akselerasjonsmåler i enheten som detekterer pasientens kroppsbevegelser. antitakykardipacing (ATP) behandling som gir raske sekvenser med pacepulser for å avbryte takykardi. AT/AF Interval programmerbart intervall som brukes til å definere AT-/AF-deteksjonssonen. Medianen for atrieintervallet må være kortere enn denne verdien for at en AT-/AF-episode skal kunne detekteres. atrial refraktærperiode (ARP) intervall som følger etter en pacet eller senset atriehendelse, der enheten senser hendelser, men responderer på en begrenset måte. Dette intervallet benyttes når enheten brukes i enkammermodus med atriepacing. atrial tracking tokammerpacing der ventrikkelen paces som respons på sensede atriehendelser. Atrial Tracking Recovery (ATR) funksjon som bidrar til å gjenopprette atrial tracking hvis den går tapt på grunn av at fortløpende atriehendelser faller innenfor refraktærperioden etter sensede ventrikkelhendelser. AV-synkronisering koordinert kontraksjon av atriene og ventriklene for å oppnå størst mulig minuttvolum. bifasisk høyspenningsbehandling der det meste av energien leveres fra anode til katode og resten leveres fra katode til anode. Legehåndbok 367

368 blankingperiode tidsintervall der sensing i et kammer er deaktivert for å unngå oversensing. Cardiac Compass-rapport utskrevet rapport som viser kliniske trender over en periode på 14 måneder, for eksempel forekomsten av arytmier, hjertefrekvenser og behandling gitt av enheten. Conducted AF Response funksjon som justerer pacefrekvensen for å fremme en regelmessig frekvens under AT-/AF-episoder. crosstalk tilstand der pacing i ett kammer senses som egenstimulert aktivitet i et annet kammer. Decision Channel-benevninger benevninger på lagrede EGM-kurver og telemetri-egm-kurver som dokumenterer informasjon om takykardideteksjon. defibrillering behandling som har til hensikt å avbryte en ventrikkelflimmerepisode ved simultan depolarisering av hjertevevet og gjenoppretting av pasientens normale sinusrytme. EKG-vindu konfigurerbar visning av telemetri-ekg-, Marker Channel- og EGM-kurver i full eller minimert størrelse på programmererens skjermbilde. elektrisk resetting automatisk gjenoppretting av enheten etter brudd i enhetens minne og kontrollkrets. Programmerte parametere kan bli tilbakestilt til standardinnstillingene for elektrisk resetting. Dette utløser en statusindikator og et automatisk Medtronic CareAlert-lydsignal. elektrokonvertering behandling som har til hensikt å avbryte en takykardiepisode ved simultan depolarisering av hjertevevet og gjenoppretting av pasientens normale sinusrytme. Enheten må synkronisere behandlingen med en senset ventrikulær hendelse. elektromagnetiske forstyrrelser (EMI) Energi som overføres fra eksterne kilder ved hjelp av stråling, ledning eller induksjon, kan forstyrre enhetens funksjoner, for eksempel sensing, eller kan komme til å skade enhetens kretser. EOS (End of Service) batteristatusindikator som programmereren viser for å angi at enheten må skiftes ut umiddelbart og kanskje ikke vil fungere i henhold til spesifikasjonene. erobring depolarisering av hjertevev som følge av elektrisk stimulering fra en hjerteenhet. fjerne signalkilder (EGM) EGM-signalet senses mellom elektroder på avstand. EGM-signalet senses for eksempel mellom enhetens kapsling og ringen på ventrikkelledningen. Flashback-minne programmererens visning av intervallene i forkant av takykardiepisoder eller siste avlesning av enheten. forrige kontroll viser til siste gangen det ble foretatt en vellykket avlesning av enheten før pågående avlesning. En kontroll avsluttes 8 timer etter siste avlesning. 368 Legehåndbok

369 forventet levetid det forventede antall år før enhetens batteri når RTT-spenningsnivået (Recommended Replacement Time). frekvensområde for høy aktivitet frekvenser ved eller nær Upper Sensor Rate som oppnås under høy fysisk aktivitet. frekvensprofil frekvenshistogram over sensorfrekvensene som brukes av funksjonen Rate Profile Optimization til automatisk å justere frekvensresponsinnstillingene. frekvensrespons justering av pacefrekvensen som respons på endringer i senset pasientaktivitet. hendelse et senset eller pacet slag. hjemmemonitor et instrument som er beregnet for bruk hjemme hos pasienten, og som kan motta data fra pasientens implanterte enhet via telemetri. Holter-telemetri telemetrifunksjon som overfører EGM- og Marker Channel-data kontinuerlig i et programmert antall timer uavhengig av om det eksisterer en telemetriforbindelse mellom enheten og programmereren. HVA/HVB/HVX benevninger på høyvoltselektroder. I en vanlig ledningskonfigurasjon er HVA titandelen på enheten ("can"), HVB er coilelektroden i den høyre ventrikkelen (RV) og HVX er en coilelektrode i superior vena cava (SVC). impedans den totale motstanden som elektrisk strøm møter i en krets. Enhetens ledningsimpedans kan måles for å vurdere ledningssystemets integritet. Interrogate kommando for å overføre parameterinnstillinger og lagrede data fra enheten til programmereren. kardial resynkroniseringsbehandling (CRT) levering av koordinerte pacepulser til både venstre og høyre ventrikkel for å behandle ventrikulær dyssynkroni. kondensatorformatering opplading til maksimalt programmert energinivå og påfølgende spredning av denne energien i minst 10 min (i stedet for at den blir levert til pasienten eller utladet). kurve grafisk fremstilling av elektrisk aktivitet, for eksempel intrakardialt EGM eller overflate-ekg. ladetid tiden det tar for at enheten skal lagre den programmerte energien (ladningene) i høyspentkondensatorene. Leadless EKG funksjon som gjør det mulig for legen å utføre tester og registrere et signal tilsvarende et EKG-signal uten å koble overflateelektroder til pasienten. levetid antallet år før enhetens batteri når RTT-spenningsnivået (Recommended Replacement Time). Legehåndbok 369

370 Marker Channel-telemetri telemetrisymboler som angir enhetens sensing, pacing, deteksjon og behandling. mediant atrieintervall det syvende på en liste i numerisk rekkefølge med de 12 siste A-A-intervallene mediant ventrikkelintervall det syvende på en liste i numerisk rekkefølge med de tolv siste V-V-intervallene. Medtronic CareAlert-funksjonen lydsignaler fra enheten og trådløse signaler på hjemmemonitoren som varsler pasienten når det oppstår programmerbare alarmtilstander, slik at pasienten kan avtale en oppfølgingskontroll. Mode Switch en funksjon som bytter enhetens pacemodus fra en tokammermodus med atrial tracking til en modus uten tracking under en atrietakykardi. Denne funksjonen forhindrer rask ventrikkelpacing som kan forårsakes av en høy atriefrekvens. nominell parameterinnstilling som anbefales av Medtronic, og som kan være akseptabel for de fleste pasienter. Non-Competitive Atrial Pacing (NCAP) programmerbar pacefunksjon som forhindrer at atriepacing forekommer innenfor et programmerbart intervall etter en atrial refraktær hendelse. Other 1:1 SVTs-funksjon PR Logic-funksjonen holder tilbake ventrikkeldeteksjon for supraventrikulær takykardi som fører til nesten simultan atrie- eller ventrikkelaktivering. oversensing feilaktig sensing av hjertehendelser eller ikke-kardiale signaler. Eksempler på dette kan være R-bølger fra fjerne signalkilder, T-bølger, myopotensialer og elektromagnetiske forstyrrelser. Paced AV (PAV)-intervall programmerbar forsinkelse mellom en atriepacing og den påfølgende ventrikkelpacingen. pacemakermediert takykardi (PMT) en altfor rask pacerytme som kan forekomme i moduser med atrial tracking. Dette skjer når en tokammerenhet senser og sørger for tracking av retrograde P-bølger i modusen DDD eller DDDR. paceterskel minste pacestyrke som konsekvent erobrer hjertet. Post Shock Pacing en funksjon som sørger for midlertidig pacestøtte etter høyspenningsbehandling ved å øke paceamplituden og pulsbredden for å unngå tap av erobring. post-ventrikulær atrial blanking (PVAB) intervall etter ventrikkelhendelser, der atriehendelser ignoreres av funksjonene for bradykardipacing eller ikke senses av enheten, avhengig av den programmerte PVAB-innstillingen. 370 Legehåndbok

371 Post-ventrikulær atrial refraktærperiode (PVARP) atrial refraktærperiode etter en ventrikkelhendelse brukes til å forhindre inhibering eller PMT-er i moduser med tokammerpacing. Post VT/VF Shock Pacing funksjon som sørger for midlertidig overstyringspacing som kan øke hjertets minuttvolum etter høyspenningsbehandling. Pre-arrhythmia EGM Storage (også kalt EGM pre-storage) programmerbar funksjon for lagring av EGM-data før start eller deteksjon av en takykardi. Når denne funksjonen er på, lagrer enheten EGM-data kontinuerlig. Hvis det oppstår en takykardiepisode, legges de siste innsamlede EGM-dataene til episoderegistreringen for å dokumentere rytmen ved start av episoden. Prolonged Service Period (PSP) beregnet antall måneder som enheten vil fungere etter at RRT er nådd. PVC (VES ventrikulær ekstrasystole) en senset ventrikkelhendelse som følger direkte etter en annen ventrikkelhendelse uten at det er noen atriehendelse mellom disse. Rate Adaptive AV (RAAV) funksjon ved tokammerpacing som automatisk forkorter AV-intervallet ved høye frekvenser for å bidra til å opprettholde 1:1-tracking og AV-synkronisering. Recommended Replacement Time se RRT. refraktærperiode tidsintervall der enheten senser hendelser som normalt, men klassifiserer dem som refraktære hendelser og responderer på en begrenset måte. Resume programmeringskommando for å gjenoppta automatisk takykardideteksjon. retrograd overledning elektrisk overledning fra ventriklene til atriene. RRT (Recommended Replacement Time) batteristatusindikator som programmereren viser for å angi at utskifting av enheten anbefales. røntgentett symbol en liten metallplate (på innsiden av enhetens kontaktblokk) med Medtronic-logoen og en unik kode som gjør at enheten kan identifiseres ved gjennomlysning. sekvens, ATP et programmerbart sett med pulser for antitakykardipacing (ATP). Sensed AV (SAV)-intervall programmerbar forsinkelse etter en senset atriehendelse som trigger en ventrikkelpacing. senset hendelse elektrisk aktivitet langs senseelektrodene, som overskrider den programmerte sensitivitetsterskelen og identifiseres av enheten som en hjertehendelse. sensorfrekvens pacefrekvensen som fastsettes på grunnlag av pasientens aktivitetsnivå og programmerte frekvensresponsparametere. Denne frekvensen justeres mellom Upper Sensor Rate og Lower Rate. Legehåndbok 371

372 Sinus Tach-funksjon PR Logic-funksjon som er laget for å diskriminere mellom sinustakykardi med høy frekvens og ventrikkeltakykardi. Smart Mode funksjon som deaktiverer en ATP-behandling som har mislyktes i fire episoder etter hverandre, slik at enheten raskere kan behandle senere episoder med effektive behandlingsformer. statusindikatorer advarsler som vises på programmereren, for eksempel Warning - device electrical reset, og som beskriver problemer relatert til enhetens minne og funksjonalitet. Suspend programmeringskommando for å avbryte takykardiregistreringen midlertidig. synkronisering perioden under defibrillerings- og elektrokonverteringsbehandlingen når enheten forsøker å gi støt samtidig med en senset ventrikkelhendelse. telemetri overføring av data mellom enheten og programmereren ved hjelp av radiobølger. teller for senseintegritet diagnostisk teller som registrerer antallet korte ventrikkelintervaller som forekommer mellom pasientkontroller. Et stort antall korte ventrikkelintervaller kan tyde på dobbel telling av R-bølger, ledningsfraktur eller en løs festeskrue. tracking se atrial tracking. T-Shock-induksjon VF-induksjonsprotokoll som gir et programmerbart støt synkronisert med den ventrikulære repolariseringen eller T-bølgen. undersensing manglende sensing av hjertets egenstimulering. Ventricular Rate Stabilization (VRS) funksjon som eliminerer en forlenget pause i den ventrikulære syklusen etter en PVC for å opprettholde ventrikkelrytmen. Ventricular Safety Pacing (VSP) pacefunksjon som forhindrer ventrikulær asystole på grunn av uønsket inhibering av ventrikkelpacing. Ventricular Sense Response (VSR) funksjon som skal fremme kontinuerlig CRT-pacing ved å sørge for ventrikulær pacing som respons på ventrikulære sensede hendelser. 372 Legehåndbok

373 Stikkordregister Tallverdier 2:1-blokk programmererens beregning , Hz Burst-induksjon DFT, teste parametere utføre en atrial induksjon utføre en ventrikulær induksjon A [ABORT]-knapp , 332 Absolute PVAB Active Can/SVC Coil , 301 [Adjust ]-knapp ADL-frekvens ADL Setpoint advarselsmeldinger advarsler og forholdsregler behandlingsrisikoer bruk av enheten eksplantasjon og kassering forberedelser før implantasjon generelle hjemme- og arbeidsmiljø ledninger mulige bivirkninger oppbevaring og håndtering, enhet AF-/Afl-funksjon AF-deteksjon se AT-/AF-deteksjon akselerasjonsmåler aktivitetssensor Aktivitetsterskel akuttbehandling defibrillering elektrokonvertering fast burstpacing hensyn parametere VVI-pacing akutt VVI-pacing amplitude pacing Pacing Threshold-test sensetrender sensing, automatisk måling sensing, manuell måling Analyzer, modell eksportere ledningsmålinger elektrodemålinger samtidig kontroll antitakykardipacing ventrikulær ATP-behandling Arrhythmia Episodes-data lagringskapasitet AT-/AF-deteksjon AT-/AF-start avbrytelse bekrefte lagre episoderegistrering og Mode Switch og modusbytte og VT-/VF-deteksjon parametere R-bølger fra fjerne signalkilder AT-/AF-overvåking bruke evaluere programmere AT-/AF-start ATP se ventrikulær ATP-behandling ATP Before Charging ATP During Charging ATR (Atrial Tracking Recovery) atrial deteksjon AT-/AF-deteksjon avbryte og gjenoppta parametere atrial konkurranse Atrial refraktærperiode , 194 se også Post-ventrikulær atrial refraktærperiode (PVARP) atrial sårbar periode utsette defibrillering utsette ventrikulær CV atrial takykardideteksjon se atrial deteksjon Legehåndbok 373

374 Atrial Tracking Recovery bruke hensyn parametere programmere atriets sårbare periode pacing innenfor Automatic Capacitor Formation alternativet Auto bruke hensyn programmere tilbakestille intervallklokken automatisk overvåking av enhetens status Auto PVARP bruke hensyn programmere Available Reports-vindu avbrytelse AT-/AF-deteksjon avbryte og gjenoppta deteksjon hensyn med en magnet med programmereren og elektrofysiologiske undersøkelser avlesning, enhet AVP se atrial sårbar periode se atriets sårbare periode avslutning VT-/VF-deteksjon B batteriets levetid batteriutskiftingsindikatorer , 339 Beginning of Service (BOS) typisk ladetid behandling se manuell behandling se ventrikulær behandling behandlinger se pacebehandling behandlingsinnstillinger, optimalisere belastning Exercise Deceleration tracking av raske atriefrekvenser benevninger Decision Channel Marker Channel... 49, 77 parameterprogrammering betingelser etter ERI se Prolonged Service Period blanking etter pacing etter sensing etter støt krysskammer parametere PVAB blokkeringsmeldinger BOS se Beginning of Service (BOS) bruk av magnet Burst-pacing C CAFR (Conducted AF Response) Cardiac Compass-rapport , 346 evaluere AT-/AF-deteksjon evaluere CRT-pacing evaluere funksjonene for opprettholdelse av CRT evaluere PR Logic evaluere søvnfunksjonen evaluere VT-/VF-deteksjon hendelsesbenevninger informasjon om AT-/AF-arytmier informasjon om hjertesvikt informasjon om pacing og frekvensrespons informasjon om VT-/VF-arytmier og pasientoppfølging skrive ut CareLink-monitor (modell 2490C) Charge Circuit Inactive Charge Circuit Timeout Charge/Dump-test utføre ChargeSaver Checklist-symbol... 50, 55 Conducted AF Response bruke hensyn parametere programmere Conexus-aktivator Conexus trådløs telemetri... 20, 35 aktivere Conexus-aktivator... 21, 37 opprettholde telemetri Standbymodus Legehåndbok

375 crosstalk inhibere ventrikkelpacing CRT-pacing bruke , 193 ekkokardiografimålinger evaluere Funksjoner for opprettholdelse av CRT hensyn LV-pacestyrke , 193 parametere programmere programmere V-V Pace Delay programmering av enheten V-V Pace Delay , 193 D data, lagrede Arrhythmia Episodes-data Cardiac Compass-rapport Episodetellere for AT/AF Flashback-minnedata Medtronic CareAlert-hendelser måledata for batteri og ledninger Rapport om frekvenshistogrammer Tellere for VT-/VF-behandling Tellere for VT-/VF-episoder trender for ledningsimpedans trender for ledningsytelse data, lagret Cardiac Compass-rapport Data om arytmiepisoder Flashback-minnedata hente frem lagre lagre på diskett lese fra diskett Medtronic CareAlert-hendelser Quick Look II-data Rapport om frekvenshistogrammer tellerdata Tellere for AT-/AF-episoder Tellere for VT-/VF-behandling Tellere for VT-/VF-episoder trender vedrørende enhetens og ledningenes ytelse Ventricular Sensing Episodes-data Data om arytmiepisoder EGM-data for episoden episodelogg episoderegistreringer episodetekst evaluere AT-/AF-deteksjon evaluere High Rate Timeout evaluere Mode Switch evaluere Onset-funksjonen evaluere Post VT/VF Shock Pacing evaluere PR Logic evaluere Progressive Episode Therapies evaluere Stability-funksjonen evaluere VT-/VF-deteksjon innstillinger for datainnsamling intervalldiagram for episoden vise data om batteri- og ledningsmålinger , 314, 345 Data-symbol Decision Channel-benevninger evaluere High Rate Timeout evaluere Onset-funksjonen evaluere PR Logic evaluere Stability-funksjonen i EGM-dataene for episoden på sanntidskurvestrimler defibrillering, akutt defibrillering se VF-behandling defibrillering, ekstern defibrilleringsterskel (DFT), teste bruke 50 Hz Burst-induksjon bruke T-Shock-induksjon klargjøre målinger ved implantasjon Deteksjon av rask VT via VT se også ventrikulær deteksjon deteksjon av ventrikkeltakykardi se ventrikulær deteksjon deteksjon se atrial deteksjon se ventrikulær deteksjon deteksjonsintervall AT/AF VT-/VF-deteksjon se også Modusbytte DFT, teste se defibrilleringsterskel (DFT), teste diatermi disketter, enhetsdata dissosiert SVT og VT dokumentasjon, produkt Legehåndbok 375

376 E EGM-data for episoden spare enhetens minne EGM se elektrogrammer (EGM) EGM-kilde, velge EGM-lagring før arytmi effekten på enhetens levetid parametere for oppbevaring velge EGM-område, velge... 79, 136 EGM-strimmel se EGM-data for episoden EKG, overflate... 75, 81 se også Leadless EKG (LECG) EKG-vindu... 49, 74 evaluere High Rate Timeout justere kurver veksle mellom visninger... 49, 74 ekkokardiografimålinger M-Mode Velocity Time Integral (VTI) eksplantasjon, enhet... 23, 105 ekstern defibrillering Elective Replacement Indicator (ERI) se også Recommended Replacement Time elektriske spesifikasjoner forventet levetid utskiftingsindikatorer elektrisk resetting respondere elektrofysiologiske undersøkelser Hz Burst-induksjon, atrial Hz Burst-induksjon, ventrikulær avbryte Fixed Burst-induksjon hensyn parametere PES-induksjon T-Shock-induksjon elektrogrammer (EGM) EGM-data for episoden EGM-områdeinnstilling... 74, 79 LECG-områdeinnstilling... 75, 79 parametere for oppbevaring elektrokirurgi... 29, 271 elektrokonvertering se ventrikulær CV-behandling elektromagnetiske forstyrrelser (EMI) elektronisk varesikring [Emergency]-knappen... 53, 54 EMI [End Now]-knapp End of Service (EOS) programmererens skjerm [End Session ]-knapp energi lagret levert energinivåer enhet eksplantere og skifte ut forventet levetid funksjonsoversikt indikasjoner for bruk klargjøring for implantasjon koble til ledningene kontraindikasjoner mål plassere og feste enhetens interne klokke kontrollere søvnfunksjonen programmere enhetens levetid EGM-lagring før arytmi forventet Holter-telemetri innstillinger for takykardibehandling kondensatorformatering optimalisere pacestyrke enhetens og ledningenes ytelse vise trender vurdere EOL se End of Service (EOS) EOS , 339 episodelogg episoderegistreringer EGM-data for episoden episodelogg episodetekst intervalldiagram for episoden overvåkede kilder Episodetellere for AT/AF ERI se også Recommended Replacement Time evaluere High Rate Timeout evaluere ladetiden Legehåndbok

377 F fabrikkinnstilte parametere se programmerbare parametere fast burstpacing, akutt faste parametere feilidentifisering av episode Final Report Fixed Burst-induksjon parametere utføre fjerning av vev, med radiobølger Flashback-minnedata evaluere frekvensrespons evaluere VT-/VF-deteksjon vise formatering, kondensator automatisk manuell forventet levetid [Freeze]-knapp frekvenser 2:1-blokk ADL-frekvens gjeldende pacefrekvens Lower Rate parametere raskeste atriefrekvens sensorfrekvens Sleep Rate Upper Sensor Rate Upper Tracking Rate frekvensrespons akselerasjon og deselerasjon bruke evaluere Exercise Deceleration hensyn optimalisering av frekvensprofil programmere fryse sanntidskurver Funksjoner for opprettholdelse av CRT Atrial Tracking Recovery Conducted AF Response evaluere Ventricular Sense Response FVT-behandling parametere ventrikulær ATP-behandling ventrikulær CV-behandling FVT-deteksjon via VF via VT se også ventrikulær deteksjon fysiske egenskaper første deteksjon VT-/VF-deteksjon G [Get Suggestions]-knappen gjenoppta deteksjon automatisk gjenoppta deteksjon og EP Study-induksjon [Go To Task]-knappen H hendelser Medtronic CareAlert refraktære [Hente frem ] parametere, knapp High Rate Timeout bruke evaluere hensyn programmere Skip to VF Therapy Soneavhengig behandling histogrammer, frekvens hjemmemonitor CareLink-monitor (modell 2490C) PatientLook-indikator, modell 2490R... 22, 116 Holter-telemetri effekten på enhetens levetid Holter Telemetry bruke telemetri parametere for oppbevaring programmere håndtering, enhet I ikke-vedvarende episoder med ventrikkeltakykardi (VT-NS-episoder) impedans, ledning , 318 Lead Impedance-test målinger trender , 346 implantasjon forberedelser før fullføre hensyn, forberedelser Rate Response utstyr Legehåndbok 377

378 InCheck pasientstyrt aktivator, modell , 132 registrere symptomer indikasjoner for bruk induksjoner Hz Burst, atrial Hz Burst, ventrikulær Fixed Burst hensyn parametere PES T-Shock informasjon om høyspenningsbehandling informasjon om kondensatorlading , 321 informasjon, pasient informasjonsmeldinger Initial Interrogation Report innstillinger for datainnsamling EGM før arytmi EGM-kilde og -område innstilling Leadless ECG (LECG) parametere programmere innstillinger, programmerer Initial Report Utskrift instruksjoner, programmering... 9 [Interrogate...]-knapp intervaller, pacing se paceintervaller K kalibreringsknapp kardial resynkroniseringsbehandling se CRT-pacing kassering, enhet kilder, EGM kirurgi, elektro klinisk diagnostikk Cardiac Compass-rapport Data om arytmiepisoder Flashback-minnedata Rapport om frekvenshistogrammer tellerdata Tellere for AT-/AF-episoder Tellere for VT-/VF-behandling Tellere for VT-/VF-episoder klokke, enhet klokke i enheten Device Date/Time-parameter Knappen [TherapyGuide ] knapper [ABORT] , 332 [Adjust ] akutt VVI [Emergency]... 53, 54 [End Now] [End Session ] [Freeze] [Get Suggestions] [Go To Task] [Interrogate...] kalibrere [Normalize] [Hente frem ] parametere [Lagre ] parametere [Print Later] [Print Now] [Print Options ] [Print ] [PROGRAM] [Rationale ] [Resume] , 332 [Save To Disk ] [Strips ]... 50, 81 [Suspend] [TherapyGuide ] trykke på og holde inne [Undo] [Undo Pending] velge se også symboler koble til ledningene... 97, 98 kontaktåpninger... 97, 335 se også ledninger Kombinert telling kommandolinje, programmerer kondensatorformatering automatisk effekten på enhetens levetid manuell konkurrerende atriepacing kontaktåpninger... 97, 335 kontraindikasjoner kontroller, pasient avslutte effekter av kondensatorlading og Marker Channel-overføringer oppfølging starte med Conexus trådløs telemetri starte med telemetri Legehåndbok

379 starte telemetrieffekter under vise endringer krysskammerblanking krysskammersensing , 186 kurver... 49, 74 fryse justere... 75, 76 kurvestrimler, sanntid hente frem utskrift L ladetid evaluere , 321 informasjon om optimalisere typisk lagrede data se data, lagret lagret energi [Lagre ] parametere, knapp Lead Impedance-test hensyn utføre Leadless ECG (LECG) parametere for oppbevaring velge kilde vist Leadless EKG (LECG) bruk av SVC-coil bruke og pasientoppfølging valg av område ledninger adaptere evaluere hensyn, testing implantere koble til enheten kontaktkompatibilitet kontaktåpninger... 97, 335 ledningskompatibilitet... 23, 94 målinger ved implantasjon plassering systemoversikt velge ledningsimpedans målinger trender , 346 ledningspolariteter bipolar sensing integrert bipolar sensing levert energi levetid, enhetens levetid, enhet se også forventet levetid levetid litotripsi... 30, 271 Lower Rate , 203 Søvnfunksjonen lydsignaler, demonstrere lydsignaler for meldinger lydsignaler Medtronic CareAlert-meldinger , 121 M magnetfelt, statiske magnetisk resonanstomografi (MR) magnet, pasientse Tachy Patient Magnet, modell 9466 manuell behandling avbryte bruke hensyn parametere , 364, 365 utføre Marker Channel-benevninger... 77, 270 behandlinger deteksjon i EGM-dataene for episoden pacing på utskrifter av sanntidskurver Medical Implant Communications Service (MICS)-frekvensbånd... 20, 35 Medtronic CareAlert bruk av magnet hendelsessammendrag lydsignaler parametere Medtronic CareAlert-meldinger bruke evaluere gi instruksjoner til pasienten hensyn ikke-programmerbare lydsignal programmerbar programmere tidspunkt for lydsignal, velge trådløst signal Legehåndbok 379

380 meldinger, Medtronic CareAlert meldinger, programmerer advarsler blokkeringer informasjon MICS-frekvensbånd... 20, 35 M-Mode, ekkokardiografimålinger mobiltelefoner Mode Switch bruke evaluere programmere start av atrieepisode Modusbytte bruke og AT-/AF-start start av atrieepisode moduser, pacing AAI og AAIR akutt VVI AOO DDDR og DDD DDIR og DDI DOO enkammer moduser uten tracking ODO parametere tokammer trackingmoduser valg visning av aktiv modus VOO VVIR og VVI se også Mode Switch momentnøkkel monitor, hjemme CareLink-monitor (modell 2490C) PatientLook-indikator, modell 2490R... 22, 116 MR mulige bivirkninger måledata for batteri og ledninger mål, enhet målinger av senseamplitude automatisk manuell N NCAP (Non-Competitive Atrial Pacing) Nominelle parametersett fra Medtronic Non-Competitive Atrial Pacing (NCAP) , 216 bruke evaluere parametere programmere se også PMT Intervention se også PVC Response [Normalize]-knapp nødvendig utstyr for implantasjon O Observasjoner, Quick Look II Onset-funksjon bruke evaluere hensyn Onset Monitor programmere VT Monitor-hendelser oppbevaring, enhet oppfølging, pasient kontrollere CRT-behandlingen kontrollere den aktuelle rytmen kontrollere indikatorene for batterispenning og enhetens status kontrollere pacebehandlingen kontrollere systemets status kontrollere takykardibehandlingen kontrollere takykardideteksjonen optimalisere kondensatorenes ladetid retningslinjer verktøy vurdere enhet og ledninger oppfølgingskontroller oppgavelinje, programmerer Other 1:1 SVTs-funksjon oversensing P pacebehandling akutt fast burst akutt VVI Auto PVARP CRT-pacing evaluere frekvensrespons hensyn Mode Switch NCAP PMT Intervention Post Shock Pacing Legehåndbok

381 Post VT/VF Shock Pacing programmere PVC Response Rate Adaptive AV Søvnfunksjonen VRS VSP Paced AV-intervall se også Rate Adaptive AV paceintervaller Atrial refraktærperiode Auto PVARP blankingperioder fast PVARP NCAP Paced AV-intervall parametere PVAB Rate Adaptive AV Sensed AV-intervall pacemakeravhengige pasienter pacemakermediert takykardi pacemoduser med tracking pacemoduser se moduser, pacing pacemoduser uten tracking pacestyrke effekten på enhetens levetid tilpasse Paceterskeltest parametere paceterskler, lagre pacing inhibere pacingparametere Pacing Threshold-test hensyn sikkerhetsmargin utføre parametere, ikke-programmerbare parametere, nominelle Nominelle parameterinnstillinger fra Medtronic.. 66 nominell-symbol se også programmerbare parametere parametere endret under denne kontrollen programmeringsinstruksjoner Tilpassbar-symbol ubekreftede innstillinger se også programmerbare parametere parametere, programmerbare akuttbehandling Parametersett for første avlesning parametersett egendefinerte sett Første avlesning hente frem lagre Nominelle parameterinnstillinger fra Medtronic.. 66 Parameters-skjermbilde programmere parametere sekundær vise parametere Params-symbol... 50, 59 Partial PVAB Partial+ PVAB pasientidentifikasjon... 52, 70 pasientinformasjon beskrivelse eksportert fra Analyzer History-vindu vise og legge inn se også Therapy Guide pasientkontroll, oppfølging pasientstyrt aktivator se InCheck pasientstyrt aktivator, modell 2696 PatientLook-indikator, modell 2490R... 22, 116 Patient-symbol PAV (Paced AV-intervall) P-bølgeamplitude, målinger og trender evaluere sensing Sensing-test PES-induksjon parametere utføre plassering enhet ledninger PMT Intervention bruke parametere programmere se også PVC Response polariteter, ledning se ledningspolariteter Post Shock Pacing bruke parametere programmere Legehåndbok 381

382 Post-ventrikulær atrial blanking (PVAB) Absolute PVAB bruke Partial PVAB Partial+ PVAB Post-ventrikulær atrial refraktærperiode (PVARP) Auto PVARP forlenget av PMT Intervention forlenget av PVC Response Post VT/VF Shock Pacing bruke evaluere parametere programmere [Print Later]-knapp [Print Now]-knapp Print Options-vindu... 86, 87 omgå [Print Options ]-knapp Print Queue [Print ]-knapp PR Logic AF-/Afl-funksjon dissosiert SVT og VT evaluere Første avlesning hensyn Other 1:1 SVTs-funksjon programmere Sinus Tach-funksjon [PROGRAM]-knappen programmerbare parametere AT-/AF-deteksjon Atrial Tracking Recovery atriepacing blankingperioder Conducted AF Response datainnsamling elektrofysiologiske undersøkelser frekvenser induksjoner LV-pacing manuell behandling , 364, 365 Medtronic CareAlert moduser, pacing NCAP paceintervaller PMT Intervention Post Shock Pacing Post VT/VF Shock Pacing PVC Response Rate Adaptive AV Rate Response RV-pacing Sense Response systemtest Søvnfunksjonen ventrikulær behandling VRS V Safety Pacing VT-/VF-deteksjon programmerer Conexus trådløs telemetri... 20, 35 enhetsstatus justere kurver klargjøre knapper kurver... 49, 74 lagre på diskett lese fra diskett meldinger oppgaveområde oversikt programvare skjerm statusindikator for telemetri strimmelskriver telemetri verktøypalett se også EKG-vindu se også knapper se også symboler programmeringsinstruksjoner... 9 programvare Progressive Episode Therapies bruke evaluere programmere Prolonged Service Period (PSP) , 339 PSP , 339 pulsbredde pacing Pacing Threshold-test PVAB (post-ventrikulær atrial blanking) PVARP (post-ventrikulær atrial refraktærperiode) PVC Response bruke parametere programmere Legehåndbok

383 Q Quick Look II-data batteriinformasjon evaluere AT-/AF-deteksjon evaluere ventrikulær ATP-behandling evaluere ventrikulær CV-behandling evaluere VF-behandling evaluere VT-/VF-deteksjon ledningsstatus og -trender Observasjoner og pasientoppfølging overledningsstatus pasientens tilstand Quick Look II-rapport R radiobølger, ablasjon med Ramp-pacing ventrikulær ATP-behandling Ramp+-pacing rapporter Cardiac Compass-rapport Final Report Initial Interrogation Report innstillinger Print Queue Quick Look II-rapport Rapport om frekvenshistogrammer utskriftsmetoder velge utskriftsalternativer Rapport om frekvenshistogrammer , 347 evaluere CRT-pacing evaluere frekvensrespons evaluere søvnfunksjonen skrive ut typer histogrammer Rask VT-deteksjon via VF Rate Adaptive AV bruke hensyn Paced AV-intervall parametere programmere Sensed AV-intervall Rate Profile Optimization Rate Response ADL-frekvens ADL-respons Belastningsrespons frekvenskurve frekvensområde for høy aktivitet Lower Rate manuell programmering parametere settpunkter under implantasjon Upper Sensor Rate [Rationale ]-knapp R-bølgeamplitude, målinger og trender evaluere sensing Sensing-test vise amplitudetrender Read From Disk Recommended Replacement Time (RRT) programmererens skjerm typisk ladetid redeteksjon VT-/VF-deteksjon refraktære hendelser refraktærperiode atrial PVARP , 210 synkronisert for behandling Registreringer i den pasientaktiverte symptomloggen Reports-symbol... 50, 85 resettingsparametere se programmerbare parametere resterilisering, enhet [Resume]-knapp , 332 RF-ablasjon... 30, 271 RRT , 339 røntgentett symbol S Save to Disk [Save To Disk ]-knapp SAV (Sensed AV-intervall) sekvenser, ventrikulær ATP Burst Ramp Ramp Sensed AV-intervall se også Rate Adaptive AV Sense Response parametere senseterskler, lagre sensing blankingperioder bruke Legehåndbok 383

384 evaluere hensyn oversensing programmere refraktærperioder senseterskler Sensing-test evaluere sensing hensyn parametere P-bølge- og R-bølgeamplituder, målinger og trender utføre sensitivitet se sensing sensorfrekvens Session-symbol settpunkter, frekvensrespons sikkerhetsmargin defibrillering sinustakykardi Onset-funksjon Sinus Tach-funksjon sjekklister bruke lage og pasientoppfølging redigere slette standard... 55, 59 velge skriver A , 87 programmererens strimmelskriver programmerer skrive ut se rapporter se strimler, kurve Sleep Rate Smart Mode , 286 soner VT-/VF-deteksjon sonesammenslåing Stability-funksjon bruke evaluere hensyn programmere VT Monitor-hendelser statiske magnetfelt statusindikatorer Charge Circuit Inactive Charge Circuit Timeout Device Electrical Reset slette statuslinje, programmerer strimler, sanntidskurve hente frem utskrift [Strips ]-knapp... 50, 81 størrelse, enhet supraventrikulær takykardi (SVT) , 238, 254 [Suspend]-knapp suturhull , 335 SVC-coil og Leadless EKG (LECG) se også Active Can/SVC Coil SVT-diskriminering Onset-funksjon overstyre med High Rate Timeout PR Logic Stability-funksjon SVT-diskrimineringsfunksjoner Switchback-funksjon symboler, pakning symboler Checklist... 50, 55 Data Params... 50, 59 Patient Reports... 50, 85 Session Tests se også knapper symptomer registrert av pasienten systemoversikt systemtester se tester, system Søvnfunksjonen bruke evaluere hensyn parametere programmere T Tachy Patient Magnet, modell 9466 avbryte og gjenoppta deteksjon Medtronic CareAlert-meldinger telefoner, mobil Legehåndbok

385 telemetri benevninger på kurvestrimmel bruke et programmeringshode... 37, 41 Conexus trådløs telemetri effekter under tellerdata Episodetellere for AT/AF Tellere for AT-/AF-episoder Tellere for VT-/VF-behandling , 344 Tellere for VT-/VF-episoder , 343 vise Tellere for AT-/AF-episoder evaluere AT-/AF-deteksjon Tellere for VT-/VF-behandling , 344 evaluere ventrikulær ATP-behandling evaluere ventrikulær CV-behandling evaluere VF-behandling Tellere for VT-/VF-episoder , 343 evaluere VRS evaluere VT-/VF-deteksjon teller for senseintegritet evaluere sensing terapeutisk ultralyd terskeltest se Pacing Threshold-test terskler, pacing behandling etter støt tester, system Charge/Dump-test Lead Impedance-test Pacing Threshold-test parametere Sensing-test Underlying Rhythm-test se også elektrofysiologiske undersøkelser Tests-symbol TherapyGuide få forslag til innstillinger hensyn programmeringsforslag velge klinisk informasjon vise Rationale-vinduet tid lading Tilpassbare parametere Rate Profile Optimization tiltenkt bruk trender for ledningsytelse , 346 trender for senseamplitude trådløs telemetri se Conexus trådløs telemetri T-Shock-induksjon DFT, teste parametere utføre U ultralyd, terapeutisk Underlying Rhythm-test hensyn utføre [Undo]-knappen [Undo Pending]-knappen Upper Sensor Rate Upper Tracking Rate UR Setpoint utlade lagret spenning utskiftingsindikatorer End of Service (EOS) , 339 Prolonged Service Period (PSP) Recommended Replacement Time (RRT) , 339 utskiftning, enhet V Varesikring, elektronisk velge ledninger for implantasjon Velocity Time Integral (VTI), målinger Ventricular Rate Stabilization (VRS) bruke evaluere hensyn parametere programmere Ventricular Safety Pacing (VSP) bruke evaluere hensyn programmere Ventricular Sense Response bruke hensyn midlertidig avbrudd av og VSP programmere Ventricular Sensing Episodes-data evaluere CRT-pacing evaluere funksjonene for opprettholdelse av CRT Legehåndbok 385

386 inhibert CRT-pacing programmere datainnsamling vise ventrikkelbehandling behandlingsakselerasjon Progressive Episode Therapies ventrikulær ATP-behandling bruke Burstsekvenser evaluere hensyn og Progressive Episode Therapies pacefrekvens parametere programmere Ramp-sekvenser Ramp+-sekvenser V-V Minimum ATP Interval ventrikulær behandling Marker Channel-benevninger parametere ventrikulær ATP ventrikulær CV VF-behandling ventrikulær CV-behandling Active Can/SVC Coil akutt bruke evaluere hensyn pacing under og etter CV parametere programmere strømbane synkronisering ventrikulær deteksjon avbryte og gjenoppta High Rate Timeout Marker Channel-benevninger Onset-funksjon parametere PR Logic Stability-funksjon VT-/VF-deteksjon ventrikulær elektrokonvertering og Progressive Episode Therapies VF-behandling , 269, 273 Active Can/SVC Coil akutt ATP Before Charging ATP During Charging avbryte behandlingen bekrefte at det er VF bruke ChargeSaver-funksjon evaluere første synkronisering hensyn og Progressive Episode Therapies pacing under og etter defibrillering parametere programmere påfølgende synkronisering Smart Mode strømbane Switchback-funksjon se også High Rate Timeout VF-deteksjon se VT-/VF-deteksjon VRS (Ventricular Rate Stabilization) V Safety Pacing parametere VSP (Ventricular Safety Pacing) VSR (Ventricular Sense Response) VT-behandling parametere ventrikulær ATP-behandling ventrikulær CV-behandling VT-deteksjon se VT-/VF-deteksjon VT Monitor VT-/VF-deteksjon avslutning bruke Deteksjon av rask VT (via VT) deteksjonsintervall evaluere første deteksjon hensyn ikke-vedvarende episoder med ventrikkeltakykardi (VT-NS-episoder) Kombinert telling parametere programmere Rask VT-deteksjon (via VF) redeteksjon soner sonesammenslåing SVT-diskrimineringsfunksjoner VT Monitor Legehåndbok

387 W Wenckebach-drift Wenckebach-perioder Å åpninger, ledningskontakt... 97, 335 Legehåndbok 387

388

389

390 Produsent Medtronic, Inc. 710 Medtronic Parkway Minneapolis, MN USA Internett: Tlf Faks: Autorisert representant for Medtronic i EF-området/Distribuert av Medtronic B.V. Earl Bakkenstraat PJ Heerlen Nederland Tlf Faks: Hovedkontor for Europa/Afrika/ Midt-Østen Medtronic International Trading Sàrl Route du Molliau 31 Case Postale 84 CH-1131 Tolochenaz Sveits Internett: Tlf Faks: Tekniske håndbøker: Medtronic, Inc M931501A014B *M931501A014*