ADVISA DR A5DR01. Legehåndbok

Transkript

1 ADVISA DR Digital tokammerpacemaker (OAE-DDDR) MVP -modus med Complete Capture Management -diagnostikk (ACM, RVCM), AT/AF Suite-diagnostikk og -behandlinger, OptiVol -væskeovervåkingsfunksjon og TherapyGuide -funksjon Legehåndbok

2

3 ADVISA DR Legehåndbok En håndbok om bruk og programmering av Advisa DR digital tokammerpacemaker (OAE-DDDR), modell

4 Følgende er varemerker for Medtronic: Active Can, Advisa, Capture Management, Cardiac Compass, Checklist, Conexus, Flashback, InCheck, MVP, Marker Channel, Medtronic, Medtronic CareLink, OptiVol, Quick Look, Reactive ATP, SentryCheck, SureScan, TherapyGuide

5 Innhold 1 Systemoversikt Innledning Systembeskrivelse Indikasjoner og bruk Kontraindikasjoner Advarsler, forholdsregler og mulige bivirkninger Generelle advarsler og forholdsregler Eksplantasjon og kassering Håndtering og oppbevaring Evaluering og tilkobling av ledninger Bruk av enheten Risiko ved medisinsk behandling Hjemme- og arbeidsmiljø Mulige bivirkninger Bruke programmereren Opprette telemetri mellom enheten og programmereren Utføre en pasientkontroll Funksjoner på skjermbildet Aktivere akutt VVI-pacing Tilpasse implantasjonsprosedyrer og oppfølgingskontroller med funksjonen Checklist Vise og programmere enhetsparametere Lagre og hente frem et sett med parameterinnstillinger Velge parameterinnstillinger ved hjelp av TherapyGuide Vise og legge inn pasientinformasjon Arbeide med EKG-vinduet Lagre og hente frem enhetsdata Skrive ut rapporter Legehåndbok 5

6 4 Implantere enheten Forberedelser før implantasjon Velge og implantere ledninger Teste ledningene Koble ledningene til enheten Plassere og feste enheten Fullføre implantasjonen Skifte ut enheten Utføre en oppfølgingskontroll Retningslinjer for pasientoppfølging Vise et sammendrag av data som nylig er lagret Vise langsiktige kliniske trender med Cardiac Compass-rapporten Vise informasjon om hjertesviktbehandling Overvåke torakal væskeansamling med OptiVol Vise data om arytmiepisoder og velge innstillinger for datainnsamling Vise episode- og behandlingstellere Vise Flashback-minnedata Vise Rate Drop Response-episoder Bruke frekvenshistogrammer til å vurdere hjertefrekvenser Vise detaljerte data om enhetens og ledningenes ytelse Automatisk overvåking av enhetens status Optimalisere enhetens levetid Konfigurere pacebehandlinger Sense hjertets egenstimulering Pacebehandling Redusere unødvendig ventrikkelpacing ved hjelp av MVP-modus Pacing med frekvensrespons Tilpasse pacestyrken med Capture Management Konfigurere ledningspolaritet Tilpasse AV-intervallet under frekvensendringer Justere PVARP i henhold til endringer i pasientens hjertefrekvens Behandle synkope med Rate Drop Response Fremme egenfrekvensen i perioder med inaktivitet Sørge for lavere pacefrekvens når pasienten sover Legehåndbok

7 6.12 Unngå konkurrerende atriepacing Avbryte pacemakermedierte takykardier Kontrollere retrograd overledning med PVC Response Redusere uønsket ventrikulær inhibering med VSP Forhindre rask ventrikkelpacing under atrietakykardier Bruke atrial intervensjonspacing til å motvirke atrietakykardier Jevne ut ventrikkelfrekvensen under overledet AF Respondere på PVC-er med Ventricular Rate Stabilization Konfigurere takykardideteksjon Detektere atrietakykardier Overvåke ventrikkeltakykardier Avbryte og gjenoppta takykardideteksjon Konfigurere takykardibehandling Planlegge atriebehandling Behandle AT-/AF-episoder med antitakykardipacing Teste systemet Evaluere den underliggende rytmen Måle pacetersklene Måle ledningsimpedansen Utføre en Sensing-test Observere og dokumentere bruk av magnetmodus Indusere en arytmi Gi en manuell behandling A Hurtigreferanse A.1 Fysiske egenskaper A.2 Elektriske spesifikasjoner A.3 Utskiftingsindikatorer A.4 Forventet levetid A.5 Bruk av magnet A.6 Lagrede data og diagnostikk B Enhetsparametere B.1 Innstillinger for akuttbehandling Legehåndbok 7

8 B.2 Parametere for takykardideteksjon B.3 Parametere for atrietakykardibehandling B.4 Parametere for pacing B.5 Parametere for datainnsamling B.6 Parametere for systemtester B.7 Parametere for elektrofysiologiske undersøkelser B.8 Ikke-programmerbare parametere Ordliste Stikkordregister Legehåndbok

9 1 Systemoversikt 1.1 Innledning Om denne håndboken Denne håndboken beskriver bruken av og bruksområdet for Advisa DR-systemet, modell Symboler Gjennom hele denne håndboken henviser ordet enhet til den implanterte Advisa DR-enheten. Symbolet i parametertabellene angir den nominelle verdien til Medtronic for den aktuelle parameteren. Eksemplene på programmererskjermbilder i denne håndboken er tatt fra Medtronic CareLink-programmereren, modell Disse skjermbildene er kun ment som en referanse, og stemmer ikke nødvendigvis overens med den endelige programvaren. Navn på knapper på skjermen vises i klammeparentes: [Navn på knapp]. Programmeringsinstruksjonene i denne håndboken vises ofte som en programmeringsblokk som beskriver banen gjennom programvaren for å komme til bestemte skjermbilder eller parametere. Følgende symboler brukes i programmeringsblokkene: Symbolet står foran skjermbildeteksten du kan velge for å navigere til et nytt skjermbilde. Symbolet står foran navnet på en parameter du kan programmere for en funksjon. Når et navigasjonstrinn henviser til et felt på skjermen som har tittel både på rad og kolonne, brukes symbolet til å skille mellom de ulike titlene. Dette symbolet brukes imidlertid ikke i forbindelse med parameterinnstillinger. Når det må velges en bestemt innstilling for en parameter for å få tilgang til de gjenværende parameterne eller navigere videre, vises denne innstillingen i <vinkelparenteser>. Her er et eksempel på en programmeringsblokk der disse symbolene er brukt: Legehåndbok 9

10 Velg Params-symbolet Skjermbildetekst som skal velges Skjermbildefeltets Radtittel Kolonnetittel Parameternavn <Innstilling som må velges> Parameternavn Parameternavn Produktdokumentasjon Vi anbefaler på det sterkeste at du gjør følgende før enheten implanteres: Les produktdokumentasjonen som følger med, for å gjøre deg kjent med informasjonen om foreskrivning, implantasjon og bruk av enheten samt gjennomføring av en pasientkontroll. Les nøye gjennom de tekniske håndbøkene for ledningene som brukes med enheten. Les også gjennom de tekniske håndbøkene for andre systemkomponenter. Diskuter enheten og implantasjonen med pasienten og eventuelle andre involverte parter, og sørg for at de får tilgang til pasientrelatert informasjonsmateriale som eventuelt følger med enheten Teknisk støtte Medtronic har høyt kvalifiserte representanter og ingeniører over hele verden som står til tjeneste for deg, og som ved forespørsel gir kvalifisert sykehuspersonell opplæring i bruk av Medtronic-produkter. Medtronic har også en rekke profesjonelle konsulenter som kan gi teknisk veiledning til kundene. Ved behov for ytterligere informasjon kan du kontakte den lokale Medtronic-representanten eller ringe/skrive til Medtronic på telefonnummeret/adressen som er oppgitt bakerst i håndboken Kundeopplæring Medtronic inviterer leger til å delta på et opplæringsseminar vedrørende enheten. Det gis opplæring i indikasjoner for bruk, systemfunksjoner, implantasjonsprosedyrer og pasienthåndtering. 10 Legehåndbok

11 1.1.5 Samsvarserklæring Medtronic erklærer at dette produktet er i samsvar med de nødvendige kravene i direktiv 1999/5/EF, "Radio and Telecommunications Terminal Equipment", og direktiv 90/385/EØF, "Active Implantable Medical Devices" (AIMD). Hvis du ønsker ytterligere informasjon, kan du kontakte Medtronic på de telefonnumrene og adressene som er angitt på baksiden av omslaget Forklaring av symboler Denne listen med symboler gjelder for forskjellige produkter. Se på pakningen for å fastslå hvilke symboler som gjelder for dette produktet. Tabell 1. Forklaring av symboler på pakningen Symbol Forklaring 0123 Conformité Européenne (samsvar med europeisk standard). Dette symbolet betyr at enheten er fullstendig i samsvar med AIMD-direktiv 90/385/EØF (NB 0123) og R&TTE-direktiv 1999/5/EF. Bruken av enheten kan være underlagt individuelle lisensbestemmelser for land i Europa. Dette symbolet betyr at enheten er fullstendig i samsvar med standardene til Australian Communications and Media Authority (ACMA) og New Zealand Ministry of Economic Development Radio Spectrum Management når det gjelder radiokommunikasjonsutstyr. Samsvar med radiokommunikasjon. Dette symbolet betyr at retningslinjer for tele- og radiokommunikasjon i landet kan gjelde for dette produktet. Gå til for å finne mer informasjon om samsvar i forhold til telekommunikasjon og radiostandarder for dette produktet i ditt land. Ingen kjente farer ved MR under bestemte forhold. SureScan-pacesystemet kan trygt brukes i forbindelse med MR-undersøkelser når instruksjonene i den tekniske håndboken for SureScan følges. Merk! Ikke alt utstyr er klassifisert som "Ingen kjente farer ved MR under bestemte forhold". Forsiktig! Åpnes her Legehåndbok 11

12 Tabell 1. Forklaring av symboler på pakningen (fortsettelse) Symbol Forklaring Skal ikke brukes hvis pakningen er skadet Skal ikke brukes flere ganger Sterilisert med etylenoksid Les bruksanvisningen Gjelder bare i USA Produksjonsdato Produsent EC REP Autorisert representant i EF-området Siste forbruksdag Lotnummer Bestillingsnummer Serienummer Krav til temperatur 12 Legehåndbok

13 Tabell 1. Forklaring av symboler på pakningen (fortsettelse) Symbol Forklaring Tilpasset Pakningens innhold Pulsgenerator Belagt (pulsgenerator) Implanterbar defibrillator (ICD) Belagt (implanterbar defibrillator) Enhet for kardial resynkroniseringsbehandling (CRT) Belagt (CRT-enhet) Produktdokumentasjon Momentnøkkel Tilbehør Amplitude/pulsbredde Atrial amplitude/pulsbredde Legehåndbok 13

14 Tabell 1. Forklaring av symboler på pakningen (fortsettelse) Symbol Forklaring RV-amplitude/-pulsbredde LV-amplitude/-pulsbredde Øvre trackingfrekvens / nedre frekvens Frekvens Nedre frekvens Sensitivitet Senset A-V-intervall A-V-intervall (pacet/senset) Refraktærperiode Atrial refraktærperiode Ventrikulær refraktærperiode Post-ventrikulær atrial refraktærperiode (PVARP) Polaritet 14 Legehåndbok

15 Tabell 1. Forklaring av symboler på pakningen (fortsettelse) Symbol Forklaring Pacepolaritet (enkammer) Pacepolaritet (tokammer) LV Pace Polarity Atrial Pace Polarity RV Pace Polarity Sensepolaritet (enkammer) Sensepolaritet (tokammer) Atrial sensitivitet Ventrikulær sensitivitet VF-behandlinger (levert/lagret energi) VT-behandlinger V-pacing / V-V-paceforsinkelse VT-monitor Legehåndbok 15

16 Tabell 1. Forklaring av symboler på pakningen (fortsettelse) Symbol Forklaring AT-/AF-deteksjon VT-, VF-deteksjon VT-, FVT-, VF-deteksjon AT-/AF-behandlinger VT-, VF-behandlinger VT-, FVT-behandlinger (CRT) AT-/AF-intervensjon Burst Burst (CRT) Burst+ 50 Hz Burst A-ramp Ramp (CRT) 16 Legehåndbok

17 Tabell 1. Forklaring av symboler på pakningen (fortsettelse) Symbol Forklaring Ramp+ Ramp+ (CRT) V-ramp AV-ramp Defibrillering V-elektrokonvertering AV-elektrokonvertering FVT-behandlinger Mode Switch Magnetfrekvens Farlig spenning Active Can Legehåndbok 17

18 1.1.7 Merknad Funksjoner for pasientinformasjon i programmerens programvare er inkludert som et informasjonsverktøy for sluttbrukeren. Det er brukerens ansvar at riktig pasientinformasjon legges inn i programvaren. Medtronic fraskriver seg alt ansvar når det gjelder riktigheten og fullstendigheten til pasientinformasjon som sluttbrukeren legger inn i programvaren. Medtronic PÅTAR SEG IKKE ANSVAR FOR DIREKTE, INDIREKTE ELLER TILFELDIGE SKADER ELLER FØLGESKADER OVERFOR EN EVENTUELL TREDJEPART NÅR DETTE SKYLDES BRUK AV PASIENTINFORMASJONEN SOM SLUTTBRUKEREN HAR LAGT INN I PROGRAMVAREN. Du finner mer informasjon om funksjonen for pasientinformasjon i Avsnitt Systembeskrivelse Medtronic Advisa DR implanterbar tokammerpacemaker, modell, er en multiprogrammerbar hjerteenhet som leser av og regulerer pasientens hjertefrekvens ved hjelp av en- eller tokammerpacing med frekvensrespons ved bradykardi og atrietakykardi. Enheten senser den elektriske aktiviteten i pasientens hjerte ved hjelp av elektrodene på de implanterte ledningene. Den analyserer så hjerterytmen basert på programmerbare parametere for deteksjon. Enheten detekterer automatisk atrietakykardier (AT/AF) og behandler disse ved hjelp av antitakykardipacing. Enheten overvåker hjertet for ventrikkeltakykardi, og den bruker deteksjonskriterier for å skille mellom ekte ventrikulære arytmier og rask overledet supraventrikulær takykardi (SVT). Enheten responderer på bradykardier ved å sørge for bradykardipacing. Enheten har også diagnose- og overvåkingsfunksjoner som bidrar til å evaluere systemet og ta vare på pasienten. Frekvensrespons Frekvensresponsen reguleres ved hjelp av en aktivitetsbasert sensor. Ledninger Ledningene som brukes på denne enheten, må sørge for sensing og pacing til høyre ventrikkel (RV) og til atriet (A). Bruk aldri ledninger på denne enheten før du har kontrollert at de er kompatible med kontakten. Du finner informasjon om hvordan du velger og implanterer ledninger for denne enheten i Avsnitt 4.2, Velge og implantere ledninger, side 80. Implanterbart system Advisa DR-enheten, modell, og paceledningene utgjør den implanterbare delen av systemet. Figuren nedenfor viser de viktigste komponentene som kommuniserer med det implanterbare systemet. 18 Legehåndbok

19 Figur 1. Systemkomponenter Programmerer og programvare Medtronic CareLink-programmereren, modell 2090, og programvaren brukes til å programmere denne enheten. Du må bruke programmeringshodet for å kommunisere med denne enheten. Programmerere fra andre produsenter er ikke kompatible med Medtronic-enheter, men vil ikke påføre Medtronic-enhetene skade. Analyzer, modell 2290 Systemet støtter bruk av Medtronic CareLink-Analyzer, modell 2290, som er tilbehør til Medtronic CareLink-programmereren. Med dette systemet kan du kjøre en enhetskontroll og en Analyzer-kontroll samtidig, veksle raskt fra det ene til det andre uten å måtte avslutte eller starte kontrollene igjen, samt sende data fra Analyzer til programmereren. Medtronic CareLink-monitor, modell 2490G Pasienter som har mulighet for å koble seg til Medtronic CareLink Network, kan bruke modell 2490G-monitoren og en fasttelefon til å overføre informasjon fra den implanterte enheten til legen. Pasientene henter informasjon fra enheten ved å plassere et telemetrihode over enheten. Monitoren overfører informasjonen via fasttelefonen til CareLink Network, og legen har dermed informasjonen Legehåndbok 19

20 tilgjengelig på klinikken. I dokumentasjonen for monitoren finner du informasjon om tilkobling og bruk. Transtelephonic-monitor Pasienten kan bruke en transtelephonic-monitor til å overføre EKG-informasjon via en fasttelefon fra den implanterte enheten til legen. Under en transtelephonic kontroll plasserer pasienten en magnet over enheten for å starte magnetmodus, som midlertidig gir asynkron pacing ved en fast frekvens. Etter kontrollen fjerner pasienten magneten for å gjenopprette pacemakeren til permanent status. I dokumentasjonen for monitoren finner du informasjon om tilkobling og bruk. InCheck pasientstyrt aktivator, modell 2696 Pasienten kan bruke InCheck pasientstyrt aktivator, modell 2696, til å gjøre følgende: Starte lagring av data om hjertehendelser i minnet til den implanterte enheten. Kontrollere om den implanterte enheten har detektert en mulig atrietakykardi. SentryCheck-monitor, modell 2697 Pasientene bruker SentryCheck-monitoren, modell 2697, til å finne statusen til OptiVol-væskeovervåkingsfunksjon til den implanterte enheten. Innholdet i den sterile pakningen Pakningen inneholder én implanterbar pacemaker og én momentnøkkel. 1.3 Indikasjoner og bruk Advisa DR-systemet skal brukes til å gjenopprette fysiologiske hjertefrekvenser, forbedre hjertets minuttvolum, forhindre symptomer eller beskytte mot arytmier i forbindelse med forstyrrelser i hjertepulsutbredelsen eller hjerteoverledningsfeil. Enheten skal brukes på pasienter som kan ha nytte av pacing med frekvensrespons for å støtte hjertets minuttvolum ved ulike aktivitetsnivåer. 1.4 Kontraindikasjoner Advisa DR-systemet er kontraindisert for: implantasjon sammen med en annen bradykardienhet implantasjon sammen med en implanterbar defibrillator 20 Legehåndbok

21 Det finnes ingen kjente kontraindikasjoner for bruk av pacing som behandlingsmåte for å regulere hjertefrekvensen. Pasientens alder og helsetilstand kan imidlertid påvirke legens valg av pacesystem, driftsmodus og implantasjonsprosedyre. Frekvensresponsmoduser kan være kontraindisert for pasienter som ikke tåler pacefrekvenser over den programmerte minstefrekvensen. Sekvensiell tokammerpacing er kontraindisert for pasienter med kronisk eller vedvarende supraventrikulær takykardi, inkludert atrieflimmer eller -flutter. Asynkron pacing er kontraindisert ved forekomst av (eller sannsynlighet for) konkurranse mellom pacet rytme og egenrytme. Atrial enkammerpacing er kontraindisert for pasienter med AV-overledningsforstyrrelse. Behandling med antitakykardipacing (ATP) er kontraindisert for pasienter med en aksessorisk antegrad ledningsbunt. Legehåndbok 21

22 2 Advarsler, forholdsregler og mulige bivirkninger 2.1 Generelle advarsler og forholdsregler Antikoagulasjon Bruken av enheten skal ikke endre bruken av etablerte antikoagulasjonsprotokoller. Elektrisk isolering under implantasjon Pasienten må ikke berøre jordet elektrisk utstyr som kan forårsake lekkasjestrøm under implantasjon. Lekkasjestrøm kan indusere takykardier som i verste fall kan føre til at pasienten dør. Utstyr for ekstern defibrillering Sørg for å ha tilgjengelig utstyr for ekstern defibrillering for øyeblikkelig bruk når det kan oppstå takykardier, eller når de fremkalles mens enheten testes, under implantasjonsprosedyren eller under postoperativ testing. Ledningskompatibilitet Ledninger fra andre produsenter må ikke brukes uten at det er dokumentert kompatibilitet med Medtronic-enheter. Hvis en ledning ikke er kompatibel med Medtronic-enheten, kan det føre til manglende sensing ("undersensing") av hjerteaktivitet, manglende nødvendig behandling eller lekkasjestrøm eller intermitterende elektrisk forbindelse. 2.2 Eksplantasjon og kassering Vær oppmerksom på følgende i forbindelse med eksplantering og kassering av enheten: Eksplanter den implanterbare enheten post mortem. I noen land er det obligatorisk å eksplantere batteridrevne implanterbare enheter av miljøhensyn. Undersøk lokale bestemmelser. Enheten kan eksplodere hvis den utsettes for de høye temperaturene i forbindelse med forbrenning eller kremasjon. Implanterbare enheter fra Medtronic er kun for engangsbruk. Eksplanterte enheter skal ikke resteriliseres og implanteres på nytt. Returner den eksplanterte enheten til Medtronic for analyse og kassering. Du finner adressene på baksiden av håndboken. 22 Legehåndbok

23 2.3 Håndtering og oppbevaring Følg disse retningslinjene for håndtering og oppbevaring av enheten Håndtering av enheten Kontrollere og åpne pakningen Før den sterile pakningen åpnes, må du kontrollere at det ikke finnes synlige tegn på skader som kan gjøre innholdet usterilt. Hvis pakningen er skadet Emballasjen består av en ytre og indre pakning. Verken enheten eller tilbehøret må brukes hvis den ytre pakningen er våt, punktert, åpnet eller skadet. Returner enheten til Medtronic fordi det er mulig at pakningen ikke lenger er steril eller at enhetens funksjonalitet er redusert. Enheten skal ikke steriliseres på nytt. Sterilisering Medtronic har sterilisert pakningens innhold med etylenoksid før levering. Enheten er kun for engangsbruk og skal ikke steriliseres på nytt. Enhetens temperatur La enheten få romtemperatur før den blir programmert eller implantert. Hvis enheten blir varmere eller kaldere enn romtemperatur, kan det påvirke den første driften av enheten. Hvis enheten mistes Enheten skal ikke implanteres hvis den er mistet på et hardt underlag fra en høyde på 30 cm eller mer etter at den er tatt ut av forpakningen. Siste forbruksdag Enheten skal ikke implanteres etter Siste forbruksdag ettersom batteriets levetid kan være redusert. Kun for engangsbruk En eksplantert enhet må ikke resteriliseres og implanteres på nytt Oppbevaring av enheten Unngå magneter Enheten skal oppbevares i rene omgivelser, uten magneter, utstyr som inneholder magneter, og kilder til elektromagnetiske forstyrrelser, for å unngå at den skades. Temperaturgrenser Oppbevar og transporter pakningen mellom -18 C og +55 C. Det kan oppstå elektrisk resetting ved temperaturer under -18 C. Temperaturer over +55 C kan føre til at enhetens driftstid reduseres og at yteevnen påvirkes. 2.4 Evaluering og tilkobling av ledninger I den tekniske håndboken for ledningen finner du spesifikke instruksjoner og forholdsregler vedrørende håndtering av ledningen. Sekskantnøkkel Bruk kun momentnøkkelen som følger med enheten. Momentnøkkelen er utformet slik at den ikke skader enheten hvis en festeskrue strammes for hardt. Andre Legehåndbok 23

24 momentnøkler (for eksempel sekskantnøkkel med blått håndtak eller høyrevinkling) har høyere momentverdier enn det ledningsblokken tåler. Tilkobling av ledning Ta hensyn til informasjonen nedenfor når du kobler til ledningen og enheten: Sett hette på (isoler) ubrukte ledninger for å unngå overføring av elektriske signaler. Sett blindplugger i eventuelle kontaktåpninger som ikke benyttes, for å beskytte enheten. Kontroller ledningstilkoblingene. Løse ledninger kan føre til utilstrekkelig sensing og manglende arytmibehandling. 2.5 Bruk av enheten Tilbehør Enheten skal kun brukes med tilbehør, slitedeler og engangsutstyr som er testet ifølge tekniske standarder og funnet sikre av et godkjent testhus. Atrial Capture Management Atrial Capture Management justerer ikke atriestimuleringen til verdier over 5,0 V eller 1,0 ms. Hvis pasienten trenger en atrial pacestyrke på mer enn 5,0 V eller 1,0 ms, må du programmere amplitude og pulsbredde manuelt. Hvis en ledning forskyves helt eller delvis, kan ikke Atrial Capture Management forhindre tap av erobring. Modning av atrieledningen Programmer ikke AT/AF Detection til On og aktiver ikke automatisk atrial ATP-behandling før atrieledningen er modnet (ca. én måned etter implantasjon). Hvis atrieledningen forskyves og forflytter seg til ventrikkelen, kan enheten gi feil AT-/AF-deteksjon, levere atrial ATP-behandling til ventrikkelen og muligens forårsake en ventrikkeltakykardi som kan være fatal. Statusindikatorer Ta øyeblikkelig kontakt med Medtronic-representanten hvis noen av enhetens statusindikatorer (for eksempel indikatoren for elektrisk resetting) vises på programmereren etter at enheten er avlest. Det kan hende at pasienten ikke får den tiltenkte behandlingen hvis disse statusindikatorene vises. Virkningene av sensing av myopotensialer i unipolare pacekonfigurasjoner I unipolare sensekonfigurasjoner er det ikke sikkert enheten greier skille mellom myopotensialer og hjertesignaler. Dette kan føre til frafall av pacing på grunn av inhibering. Unipolar atriesensing i atriale trackingmoduser kan dessuten føre til forhøyede ventrikulære pacefrekvenser. I slike situasjoner kan enheten programmeres slik at den blir mindre sensitiv (ved å bruke høyere sensitivitetsinnstillinger), men sensitivitetsnivået må avveies mot muligheten for undersensing av ekte hjertesignaler. Vanligvis er det lett å oppnå en slik balanse for ventrikkelsensing ved å bruke sensitivitetsinnstillinger på ca. 2,8 mv, men det kan være vanskelig med atriesensing på grunn av de mindre P-bølgeamplitudene. 24 Legehåndbok

25 Elektrisk resetting Elektrisk resetting kan forårsakes av temperaturer under -18 C eller sterke elektromagnetiske felter. Be pasientene om å unngå sterke elektromagnetiske felter. Følg kravene til oppbevaringstemperatur for å unngå at enheten utsettes for lave temperaturer. Hvis det skjer en delvis resetting, fortsetter pacingen i den programmerte modusen og mange av de programmerte innstillingene beholdes. Hvis det skjer en fullstendig resetting, fortsetter enheten i VVI-modus med 65 min -1. En elektrisk resetting varsles med en melding på programmereren, som vises straks etter avlesning. Enheten må omprogrammeres for å gjenopprette innstillingene til opprinnelig drift. Gi beskjed til en Medtronic-representant hvis det har skjedd en resetting av pasientens enhet. End of Service (EOS)-indikator Skift ut enheten umiddelbart hvis programmereren viser en EOS-indikator. Enheten kan i løpet av kort tid miste evnen til å pace, sense og gi behandling på riktig måte. Utvidet øvre trackingfrekvens Når øvre trackingfrekvenser programmeres til 190, 200 eller 210 min -1, er det viktig å kontrollere at disse frekvensene kan tolereres av pasienten. Falsk bipolar bane med unipolar ledning Når en unipolar ledning implanteres, må du kontrollere at tuppfesteskruen er montert riktig, og at alle elektriske kontakter er isolert for å forhindre elektrisk lekkasje. Elektrisk lekkasje kan føre til at enheten feilaktig registrerer en unipolar ledning som bipolar, noe som fører til frafall av stimulering. Magneter Når du plasserer en magnet over enheten, avbrytes takykardideteksjonen midlertidig, og asynkron bradykardipacing med fast frekvens startes. Programmeringshodet inneholder en magnet som kan forårsake magnetdrift. Magnetdrift oppstår imidlertid ikke hvis det er opprettet telemetri mellom enheten og programmereren. Sikkerhetsmarginer for pacing og sensing Modning av ledningen kan føre til at senseamplitudene reduseres og pacetersklene øker, som igjen kan føre til undersensing eller tap av erobring. Sørg for en tilstrekkelig sikkerhetsmargin når du velger innstillinger for paceamplitude, pacepulsbredde og sensitivitet. Pacemaker-Mediated Tachycardia (PMT)-intervensjon Selv når denne funksjonen er slått på, kan det hende at PMT-er krever klinisk intervensjon, for eksempel omprogrammering av enheten, medisinering eller kontroll av ledningene. Programmerere Bruk kun Medtronic-programmerere og -programvare for å kommunisere med enheten. Programmerere og programvare fra andre produsenter er ikke kompatible med Medtronic-enheter. Frekvensregulering Avgjørelser vedrørende frekvensregulering skal ikke baseres på enhetens evne til å forhindre atriearytmier. Frekvensresponsmoduser Unngå å programmere frekvensresponsmoduser for pasienter som ikke tåler frekvenser over minstefrekvensen. Disse pasientene kan oppleve frekvensresponsmodusene som ubehagelige. Legehåndbok 25

26 RV Capture Management RV Capture Management justerer ikke stimuleringen av høyre ventrikkel til verdier over 5,0 V eller 1,0 ms. Hvis pasienten trenger en pacestyrke for høyre ventrikkel på mer enn 5,0 V eller 1,0 ms, må du programmere amplitude og pulsbredde manuelt. Hvis en ledning forskyves helt eller delvis, kan ikke RV Capture Management forhindre tap av erobring. Fabrikkinnstillinger Verken fabrikkinnstillingene eller de nominelle verdiene må brukes for pacingamplitude eller sensitivitet uten at det blir kontrollert at verdiene gir pasienten tilstrekkelige sikkerhetsmarginer. AAI-/AAIR-moduser Unngå å programmere AAI-/AAIR-moduser for pasienter med redusert AV-knutefunksjon. Ventrikulær pacing uteblir i disse modusene. Langsom retrograd overledning og PMT Langsom retrograd overledning kan indusere pacemakermediert takykardi (PMT) når VA-ledningstiden er større enn 400 ms. Programmering av PMT-intervensjon kan kun forhindre PMT når VA-overledningstiden er mindre enn 400 ms. Teste om det er krysstimulering Ved implantasjon og med jevnlige intervaller når atrial ATP-behandling er aktivert, skal det utføres tester ved programmert ATP-styrke for å sikre at ventrikulær erobring ikke forekommer. Dette er spesielt viktig når ledningen er plassert i den inferiore del av atriet Pacemakeravhengige pasienter Ventricular Safety Pacing Aktiver alltid Ventricular Safety Pacing (VSP) for pacemakeravhengige pasienter. Ventricular Safety Pacing forhindrer ventrikulær asystole som følge av uønsket inhibering av ventrikulær pacing pga. oversensing i ventrikkelen. ODO-pacemodus Pacingen deaktiveres under ODO-pacemodus. Programmer ikke enheten til ODO-modus for pacemakeravhengige pasienter. Bruk i stedet Underlying Rhythm-testen til korte avbrudd i pacingen. Overstyring av polaritet Unngå å overstyre polaritetskontrollen for bipolar polaritet når en unipolar ledning blir tilkoblet. Hvis du overstyrer polaritetskontrollen, fører det til manglende pacing. Underlying Rhythm-test Vær forsiktig når du bruker Underlying Rhythm-testen til å inhibere pacingen. Pasienten er uten stimulering når pacingen er inhibert. 2.6 Risiko ved medisinsk behandling Computertomografi (CT-undersøkelse) Enheten påvirkes ikke dersom pasienten gjennomgår en CT-skanning uten at enheten utsettes direkte for CT-skanningens 26 Legehåndbok

27 røntgenstråle. Hvis enheten utsettes direkte for røntgenstrålen, kan det oppstå oversensing så lenge den befinner seg i strålen. Hvis enheten utsettes for røntgenstrålen lengre enn 4 s, skal det iverksettes relevante tiltak, f.eks. aktivering av asynkron modus for pacemakeravhengige pasienter eller aktivering av ikke-pacet modus for ikke-pacemakeravhengige pasienter og deaktivering av funksjonen for deteksjon av takykardi. Disse tiltakene forhindrer falsk inhibering og falsk tracking. Når CT-skanningen er fullført, skal enhetsparameterne gjenopprettes og funksjonen for deteksjon av takykardi skal aktiveres. Diatermi Personer med metallimplantater som pacemakere, implanterbare defibrillatorer (ICD-er) og tilhørende ledninger bør ikke utsettes for diatermi. Interaksjonen mellom implantatet og diatermien kan forårsake vevsskade, flimmer eller skade på enhetens komponenter. Dette kan føre til alvorlige skader, manglende stimulering og/eller behov for å omprogrammere eller skifte ut enheten. Elektrokirurgi Elektrokirurgi kan indusere ventrikkeltakykardier og ventrikkelflimmer eller føre til funksjonsfeil på enheten. Hvis man ikke kan unngå elektrokirurgi, kan man redusere faren for komplikasjoner ved å følge forholdsreglene nedenfor: Sørg for at midlertidig pace- og defibrilleringsutstyr er tilgjengelig. For pacemakeravhengige pasienter programmeres enheten til asynkron pacing. Når elektrokirurgiprosedyren er fullført, programmeres pacemodus tilbake til opprinnelig innstilling. Avbryt takykardideteksjonen midlertidig ved hjelp av en magnet, eller deaktiver takykardideteksjonen med programmereren. Når elektrokirurgiprosedyren er fullført, fjerner du magneten eller bruker programmereren til å aktivere takykardideteksjonen. Benytt et bipolart elektrokirurgisystem om mulig. Hvis det benyttes unipolar elektrokirurgi, må jordingsplaten plasseres slik at strømbanen ikke går gjennom eller i nærheten av enheten og ledningene. Strømbanen bør ha en avstand på minst 15 cm fra enheten og ledningene. Unngå direkte kontakt mellom elektrokirurgiutstyret og den implanterte enheten og ledningene. Direkte kontakt kan skade enheten og ledningene. Bruk korte, intermitterende og uregelmessige spenningstopper med energi på laveste klinisk forsvarlige nivå. Ekstern defibrillering Ekstern defibrillering kan skade den implanterte enheten. Ekstern defibrillering kan også forhøye paceterskler midlertidig eller permanent, eller påføre myokardet midlertidige eller permanente skader på steder hvor ledningene er i kontakt med Legehåndbok 27

28 vev. Strømmen som går gjennom enheten og ledningene, kan reduseres ved å følge forholdsreglene nedenfor: Bruk den laveste defibrilleringsenergien som er klinisk hensiktsmessig. Plasser klebeelektrodene eller defibrilleringselektrodene med en avstand på minst 15 cm fra enheten. Plasser klebeelektrodene eller defibrilleringselektrodene vinkelrett på enheten og ledningene. Hvis pasienten har fått ekstern defibrillering med med strømbane innenfor 15 cm av enheten, bør du kontakte en Medtronic-representant. Litotripsi Litotripsi kan skade enheten permanent dersom den utsettes direkte for litotripterstrålen. Ta følgende forholdsregler dersom det må utføres litotripsi: Deaktiver takykardideteksjonen med programmereren. Når litotripsiprosedyren er fullført, aktiveres takykardideteksjonen. For pacemakeravhengige pasienter programmeres enheten til asynkron pacing. Når litotripsiprosedyren er fullført, programmeres pacemodus tilbake til opprinnelig innstilling. Hold litotripterstrålen minumum 2,5 cm vekk fra den implanterte enheten. Magnetisk resonanstomografi (MR) Pasienter med en implantert enhet må ikke gjennomgå MR-undersøkelser. MR kan indusere strøm i de implanterte ledningene, og dette kan føre til vevsskade og takykardier. MR kan også skade enheten. Medisinsk behandling som kan påvirke enheten De elektrofysiologiske karakteristikkene i pasientens hjerte kan forandre seg over tid, spesielt hvis pasientens medisinering er blitt endret. Slike endringer kan føre til at programmerte behandlinger blir ineffektive og kan dermed utgjøre en potensiell fare for pasienten. Sørg for regelmessig oppfølging for å holde øye med effekten til de programmerte behandlingene. RF-ablasjon RF-ablasjon kan føre til funksjonsfeil eller skade på enheten. Ta følgende forholdsregler for å redusere risikoen ved RF-ablasjon: Sørg for at midlertidig pace- og defibrilleringsutstyr er tilgjengelig. Programmer pacemodus slik at effektene av oversensing på pacingen (for eksempel falsk tracking eller falsk inibering) blir minst mulig. For pacemakeravhengige pasienter programmeres enheten til asynkron pacing. For pasienter som ikke er pacemakeravhengige, programmeres enheten til ikke-pacet modus. Når ablasjonsprosedyren er fullført, programmeres pacemodus tilbake til opprinnelig innstilling. 28 Legehåndbok

29 Avbryt takykardideteksjonen midlertidig ved hjelp av en magnet, eller deaktiver takykardideteksjonen med programmereren. Når ablasjonsprosedyren er fullført, fjerner du magneten eller bruker programmereren til å aktivere takykardideteksjonen. Unngå direkte kontakt mellom ablasjonskateteret og det implanterte systemet. Plasser jordingsplaten slik at strømbanen ikke går gjennom eller i nærheten av enheten og ledningene. Strømbanen bør ha en avstand på minst 15 cm fra enheten og ledningene. Stråleterapi og oversensing Hvis pasienten gjennomgår stråleterapi, kan enheten komme til å sense direkte eller spredt stråling og feiltolke dette som hjerteaktivitet så lenge prosedyren varer. Ta følgende forholdsregler for å redusere faren for komplikasjoner: Avbryt takykardideteksjonen midlertidig ved hjelp av en magnet, eller deaktiver takykardideteksjonen med programmereren. Når stråleterapiprosedyren er fullført, fjerner du magneten eller bruker programmereren til å aktivere takykardideteksjonen. For pacemakeravhengige pasienter programmeres enheten til asynkron pacing. Når stråleterapiprosedyren er fullført, programmeres pacemodus tilbake til opprinnelig innstilling. Stråleterapi og skade på enheten Enheten må ikke eksponeres for store doser med direkte eller spredt stråling. Hvis enhetens kretser eksponeres for en akkumulert stråledose på over 5 Gy, kan enheten skades, men skaden er ikke nødvendigvis synlig umiddelbart. Skaden kan gi seg utslag på ulike måter, for eksempel økt strømforbruk som forkorter enhetens levetid, eller endret senseytelse. Hvis en pasient har behov for strålebehandling fra en hvilken som helst kilde, må enheten ikke eksponeres for en akkumulert stråledose på over 5 Gy. Bruk en blykappe eller andre tiltak for å begrense eksponeringen. Den akkumulerte dosen i forbindelse med diagnostisk røntgen, CT-skanning eller gjennomlysning er normalt ikke tilstrekkelig til å forårsake skade på enheten. Ta hensyn til den akkumulerte dosen fra tidligere eksponeringer hvis pasienten skal gjennomgå flere strålebehandlinger. Stråleterapi og funksjonsfeil på enheten Hvis enheten eksponeres for direkte eller spredte nøytroner, kan det føre til elektrisk resetting av enheten, funksjonsfeil, feil i diagnostiske data eller tap av diagnostiske data. Faren for elektrisk resetting av enheten på grunn av nøytroneksponering kan reduseres ved å bruke stråleterapi med fotonenergi på 10 MV eller mindre. Bruk av vanlig blykappe under stråleterapi beskytter ikke enheten mot effektene forårsaket av nøytroner. Hvis fotonenergien overskrider 10 MV, anbefaler Medtronic at enheten leses av umiddelbart etter stråleterapibehandlingen. Ved elektrisk resetting må enhetens parametere programmeres på nytt. Behandling med elektronstråler forårsaker ikke elektrisk resetting av enheten. Terapeutisk ultralyd Utsett ikke enheten for terapautisk ultralyd. Terapeutisk ultralyd kan påføre enheten permanente skader. Legehåndbok 29

30 2.7 Hjemme- og arbeidsmiljø Mobiltelefoner Denne enheten har et filter som forhindrer at stråling fra de fleste mobiltelefoner påvirker driften. For ytterligere å redusere risikoen for forstyrrelser, må pasienten instrueres om følgende: Hold en avstand på minst 15 cm mellom enheten og mobiltelefonen, selv om mobiltelefonen er avslått. Hold en avstand på minst 30 cm mellom enheten og eventuelle antenner som sender mer enn 3 W. Hold mobiltelefonen mot øret som er lengst vekk fra enheten. Denne enheten har blitt testet i henhold til standardene EN :2008 og ANSI/AAMI PC-69:2007 for å sikre at den er kompatibel med mobiltelefoner og andre håndholdte sendere med tilsvarende effekt. Disse overføringsteknologiene representerer de fleste mobiltelefoner på markedet globalt. Kretsene i denne enheten er laget slik at de skal eliminere eventuelle betydelige effekter av mobiltelefoner ved bruk under normale forhold. Elektromagnetiske forstyrrelser (EMI) Be pasientene om å unngå utstyr som genererer sterke elektromagnetiske forstyrrelser. Elektromagnetiske forstyrrelser kan føre til at det gis unødvendig behandling. Elektromagnetiske forstyrrelser kan også føre til funksjonsfeil eller skade på enheten. Pasienten bør flytte seg vekk fra eller slå av kilden til disse forstyrrelsene, da det som regel er nok til å få enheten til å fungere som normalt igjen. Mulige kilder for elektromagnetiske forstyrrelser: høyspentkabler kommunikasjonsutstyr som mikrobølgesendere, lineære forsterkere eller radioamatørsendere med høy effekt elektrisk utstyr til lysbuesveising, induksjonsovner eller motstandssveiseapparater Husholdningsapparater som er i god stand og riktig jordet, genererer vanligvis ikke nok EMI til å forstyrre enheten. Det er rapportert om midlertidige forstyrrelser som er forårsaket av elektrisk håndverktøy eller barbermaskiner som er blitt brukt rett over implantasjonsstedet. Vurder nøye muligheten for økt sårbarhet for elektromagnetiske forstyrrelser (EMI) og oversensing før sensitiviteten endres til den laveste (mest sensitive) innstillingen på 0,15 mv. Elektronisk varesikring Utstyr for elektronisk varesikring, for eksempel tyveridetektorer/sikkerhetsportaler i butikker, kan påvirke enheten og føre til uønsket funksjon. Gi pasienten beskjed om å gå rett gjennom denne typen sikkerhetssystemer og ikke oppholde seg i nærheten av systemet lenger enn nødvendig. Statiske magnetfelt Pasientene bør unngå utstyr og situasjoner der de blir eksponert for statiske magnetfelt over 10 gauss eller 1 mt. Statiske magnetfelt kan avbryte 30 Legehåndbok

31 takykardideteksjonen midlertidig. Kilder som avgir statiske magnetfelter, omfatter, men er ikke begrenset til, høyttalere, magnetstaver, tepperensutstyr, jakkemerker med magneter og terapeutiske magneter. 2.8 Mulige bivirkninger Mulige bivirkninger forbundet med bruk av transvenøse ledninger og pacesystemer omfatter, men er ikke begrenset til : akselerasjon av takykardier (forårsaket av enheten) luftemboli blødning avstøtningsreaksjoner, inkludert lokal vevsreaksjon hjertedisseksjon perforasjon av hjertet hjertetamponade kronisk nerveskade død endokarditt erosjon erosjon gjennom huden kraftig vekst av fibrøst vev ekstrusjon flimmer eller andre arytmier væskeansamling dannelse av hematomer eller cyster AV-blokk ruptur i hjerte- eller venevegg hematom/serom infeksjon dannelse av keloid slitasje og brudd på ledningen migrering/dislokasjon av ledningen muskelstimulering, nervestimulering eller begge deler myokardskade myokardirritasjon sensing av myopotensialer perikardial effusjon perikardial gnidningslyd pneumotoraks avstøtningsreaksjoner (lokal vevsreaksjon, dannelse av fibrøst vev, migrering av enheten) terskelforhøyelse tromboemboli tromboemboli og luftemboli trombose ledningsrelatert transvenøs trombose klaffe-/ventilskade (spesielt i sensitive hjerter) veneokklusjon perforasjon av vene eller hjerte Legehåndbok 31

32 3 Bruke programmereren 3.1 Opprette telemetri mellom enheten og programmereren Du kan opprette telemetri mellom enheten og programmereren ved hjelp av Medtronic CareLink-programmereren, modell Du kan også opprette telemetri ved hjelp av Medtronic CareLink-programmereren, modell 2090, med Conexus-telemetri i ikke-trådløs telemetrimodus. Du må også bruke et programmeringshode fra Medtronic, modell 2067 eller 2067L. I referansehåndboken for programmereren finner du informasjon om hvordan programmereren klargjøres for en pasientkontroll Slik oppretter du telemetri mellom enheten og programmereren Plasser programmeringshodet over enheten for å opprette telemetri mellom programmereren og enheten. Vellykket avlesning eller programmering av enheten betyr at det er opprettet pålitelig kommunikasjon mellom enheten og programmereren. Merk! Programmeringshodet inneholder en magnet som kan avbryte takykardideteksjonen midlertidig. Deteksjonen avbrytes imidlertid ikke når det er opprettet telemetri mellom enheten og programmereren. Når programmeringshodet holdes over enheten og det er opprettet en telemetriforbindelse, slukkes den gule lampen på programmeringshodet og én eller flere av de grønne indikatorlampene tennes. Du finner den beste posisjonen for programmeringshodet ved å flytte det rundt den implanterte enheten til flest mulig grønne lamper tennes. Plasser programmeringshodet slik at minst 2 av de grønne lampene lyser. Dette sikrer pålitelig telemetri. Hvis programmeringshodet glir av pasienten, avsluttes ikke kontrollen. Sett programmeringshodet på plass igjen for å fortsette programmeringen eller avlesningen av enheten. Merk! I referansehåndboken for programmereren finner du mer informasjon om generell bruk av programmeringshodet Slik opprettholder du pålitelig telemetri Du kan forvente pålitelig telemetri mellom den implanterte enheten og programmereren i et vanlig undersøkelsesrom eller operasjonsrom. Hvis du har problemer med å opprettholde konsekvent, pålitelig telemetri mellom en implantert enhet og programmereren, må du fjerne alle kilder til elektromagnetiske forstyrrelser som kan påvirke telemetrisignalet. Plasser programmeringshodet slik at minst 2 av de grønne lampene på programmeringshodet lyser. 32 Legehåndbok

33 Merk! Hvis programmeringen forstyrres av EMI eller tap av telemetri, må du opprette telemetri på nytt og programmere enheten igjen. 3.2 Utføre en pasientkontroll Programmereren leser av pasientens implanterte enhet i begynnelsen av en pasientkontroll. Ettersom programmereren samler inn og lagrer data på kontrollbasis, må du starte en ny kontroll for hver pasient. Du må avslutte den forrige kontrollen før du starter en kontroll på en annen pasient Starte en pasientkontroll Forsiktig! En feil ved programmereren (for eksempel en defekt pekepenn) kan føre til feil programmering eller gjøre det umulig å avbryte en pågående handling eller aktivitet. Ved en eventuell feil på programmereren må du straks slå av programmereren for å deaktivere telemetriforbindelsen og avbryte all programmererkontrollert aktivitet. Merk! Under den innledende avlesningen er det kun akuttfunksjonene som er tilgjengelige på programmereren Slik starter du en pasientkontroll 1. Slå på programmereren. 2. Plasser programmeringshodet over enheten og opprett telemetri. 3. Trykk på I -knappen på programmeringshodet eller velg [Find Patient ] Enhets- og telemetrieffekter under en pasientkontroll Takykardideteksjon under en kontroll Når du plasserer en magnet over enheten, avbrytes takykardideteksjonen midlertidig, og asynkron bradykardipacing med fast frekvens startes. Programmeringshodet inneholder en magnet som kan forårsake magnetdrift. Magnetdrift oppstår imidlertid ikke hvis det er opprettet telemetri mellom enheten og programmereren. Marker Channel-overføringer under en kontroll Enheten overfører kontinuerlig Marker Channel-data og andre markørdata mens det er opprettet telemetri og programmeringshodet holdes over enheten. Enheten stanser disse overføringene når du løfter programmeringshodet, med mindre Holter-telemetri er aktivert. Hvis Holter-telemetri er aktivert, overfører enheten Marker Channel-data og andre markørdata uavhengig av om programmeringshodet holdes over enheten eller ikke. Legehåndbok 33

34 3.2.3 Slik leser du av enheten under en kontroll I begynnelsen av en pasientkontroll leser programmereren av enheten. Du kan lese av enheten manuelt når som helst under pasientkontrollen på følgende måte: 1. Velg [Interrogate ] på kommandolinjen. Du kan også lese av enheten ved å trykke på knappen I på programmeringshodet. 2. Hvis du ønsker å lese av informasjonen som er samlet inn siden forrige pasientkontroll, velger du Since last session på avlesningsskjermbildet. Hvis du ønsker å lese av all informasjon fra enheten, velger du All. 3. Velg [Start] Avslutte en pasientkontroll Slik avslutter du en pasientkontroll 1a 2 1b Legehåndbok

35 1. Hvis du ønsker å vise eller skrive ut en liste over endringer som er gjort under kontrollen, velger du Session > Changes This Session. a. Se gjennom programmeringsendringene som er gjort under pasientkontrollen. b. Hvis du ønsker å skrive ut endringene, velger du [Print ]. 2. Velg [End Session ]. 3. Hvis du ønsker å lagre dataene fra kontrollen på en diskett, velger du [Save To Disk ]. 4. Hvis du ønsker å avslutte kontrollen og gå tilbake til skjermbildet Select Model, velger du [End Now]. 3.3 Funksjoner på skjermbildet Programmereren har en skjerm som viser tekst og grafikk. Den fungerer også som et kontrollpanel med knapper og menyvalg som kan aktiveres ved hjelp av pekepennen. Figur 2 viser hovedelementene på et vanlig skjermbilde under en pasientkontroll. Legehåndbok 35

36 Figur 2. Hovedelementene på skjermbildet 1 Oppgavelinje 2 Statuslinje 3 EKG-vindu 4 Oppgaveområde 5 Kommandolinje 6 Verktøypalett Oppgavelinje Helt øverst på skjermbildet er det en oppgavelinje. På oppgavelinjen vises statusen til programmererspesifikke funksjoner, for eksempel Analyzer. Oppgavelinjen har også en grafisk visning av lyspanelet for signalstyrke på programmeringshodet. 36 Legehåndbok

37 Figur 3. Oppgavelinjen 1 Telemetrisymbol og indikator for telemetristyrken 2 Symbol for Analyzer 3 Symbol for enhet Statuslinje Når enheten er avlest, kan du bruke statuslinjen øverst på skjermbildet (rett nedenfor oppgavelinjen) til å utføre noen grunnleggende funksjoner og se enhetens nåværende status. Figur 4. Statuslinjen 1 Aktiv pacemodus 2 Programmert deteksjons- og behandlingskonfigurasjon 3 Knapper som brukes til å gjenoppta eller midlertidig avbryte deteksjonen 4 Status for automatisk deteksjon 5 Angir at en episode pågår hvis AT/AF Detection er programmert til On 6 Status for gjeldende implantasjonsdeteksjon, episode, behandling eller manuelle funksjoner, eller enhetens navn og modellnummer EKG-vindu I EKG-vinduet vises kurver for EKG, Marker Channel, Markør-intervaller og telemetri-egm. I tillegg vises følgende informasjon: Hjertefrekvens og frekvensintervall vises hvis det er opprettet telemetri med enheten. Benevningene over kurven viser punktet der parameterne er programmert. EKG-vinduet vises som standard i minimert størrelse, som vist i Figur 5. Du kan maksimere vinduet til full størrelse ved å velge den lille firkantknappen øverst i høyre hjørne av vinduet eller ved å velge [Adjust ]. Du finner mer informasjon om EKG-vinduet i Avsnitt 3.10, Arbeide med EKG-vinduet, side 61. Legehåndbok 37

38 Figur 5. EKG-vindu 1 Plasseringen av firkant-knappen 2 Plasseringen av [Adjust ]-knappen Oppgaveområde Den delen av skjermbildet som befinner seg mellom EKG-vinduet øverst i skjermbildet og kommandolinjen nederst i skjermbildet, endres i henhold til oppgaven eller funksjonen du velger. Ett eksempel på et oppgaveområde er Parameters-skjermbildet, som brukes til å vise og programmere enhetsparametere som beskrevet i Avsnitt 3.6, Vise og programmere enhetsparametere, side 47. Oppgaveområdet ser annerledes ut når du utfører andre funksjoner, for eksempel diagnostikk og systemtester. Figur 6. Oppgaveområdet 38 Legehåndbok

39 3.3.5 Verktøypaletten Samlingen av knapper og symboler langs høyre kant på skjermbildet kalles verktøypaletten. Du kan bruke disse verktøyene til å vise skjermbildet for en oppgave eller funksjon. Når du har startet en pasientkontroll, vises verktøypaletten på alle skjermbilder bortsett fra på Emergency- og Live Rhythm Monitor Adjust -skjermbildene, slik at du raskt og enkelt kan flytte til ønsket oppgave eller funksjon. Hvert symbol fungerer på samme måte som en knapp. Velg et symbol ved å peke på det med pekepennen. Hvert av alternativene på verktøypaletten beskrives i Tabell 2. Tabell 2. Alternativer på verktøypaletten [Freeze]-knappen fryser en del av EKG-vinduet. [Strips ]-knappen gir tilgang til kurvestrimlene som er lagret i løpet av kontrollen. [Adjust ]-knappen åpner et vindu der du kan justere innstillingene for EKG-vinduet. Checklist-symbolet åpner Checklist-skjermbildet der du enkelt kan navigere gjennom et sett med oppfølgingsoppgaver. Checklist [>>]-knappen brukes til å navigere til neste oppgave på listen. Data-symbolet viser alternativer for visning av enhetsinformasjon og diagnostiske data. Params-symbolet viser Parameters-skjermbildet for visning og programmering av enhetsparametere. Tests-symbolet viser alternativer for gjennomføring av systemtester og elektrofysiologiske undersøkelser. Reports-symbolet viser alternativer for utskrift av rapporter. Patient-symbolet viser alternativer for å få tilgang til TherapyGuideskjermbildet eller Patient Information-skjermbildet. Session-symbolet viser alternativer for justering av innstillinger, visning av parameterendringer som er gjort under kontrollen, lagring av data og avslutning av kontrollen. Legehåndbok 39

40 3.3.6 Knapper Knapper, som de som er vist i Figur 7, reagerer når du velger dem ved å peke på dem med pekepennen. Figur 7. Knappene på skjermbildet Knapper med skyggelagt tekst er ikke aktive og reagerer ikke når du velger dem. Knappen reagerer på én av følgende måter når du velger den med pekepennen: Knapper som [PROGRAM]-knappen, utfører en kommando direkte. Knapper som [Save ] og [Get ] åpner et vindu der du kan utføre andre handlinger. Disse knappene har et navn som slutter med en ellipse. I enkelte prosedyrer kan du få beskjed om å trykke på og holde inne en knapp. Da trykker du på knappen med pekepennen og opprettholder trykket. Knappen fortsetter å reagere til du fjerner pekepennen fra knappen igjen Kommandolinjen Linjen helt nederst på skjermbildet viser alltid kommandoknappene for programmering av parameterne for akuttbehandling, avlesning av enheten og avslutning av pasientkontrollen. Merk! Knappene [Interrogate ] og [End Session ] vises ikke på Emergency-skjermbildet. Figur 8. Kommandolinjen 3.4 Aktivere akutt VVI-pacing Du kan bruke akutt VVI-pacing til raskt å aktivere 70 min -1 ventrikulær unipolar pacing med høy styrke til å gjenopprette ventrikulær støtte i en akuttsituasjon Hensyn ved akutt VVI-pacing Parameterinnstillinger Ved akutt VVI-pacing omprogrammeres paceparameterne til akuttinnstillingene. I Avsnitt B.1, Innstillinger for akuttbehandling, side 309, finner du en 40 Legehåndbok

41 VVI Medtronic ADVISA DR liste over parameterinnstillingene for akutt VVI. For å avbryte akutt VVI-pacing må du omprogrammere paceparameterne på Parameters-skjermbildet Slik aktiverer du akutt VVI-pacing 1. Opprett telemetriforbindelse med enheten under en pasientkontroll. 2. Trykk på den røde, fysiske VVI-akuttknappen på programmereren. Akutt VVI-pacing aktiveres og programmereren viser Emergency-skjermbildet. Merk! Du kan også aktivere akutt VVI-pacing ved å velge [Emergency]-knappen på skjermbildet. Akutt VVI-pacing aktiveres og programmereren viser Emergency-skjermbildet. 3.5 Tilpasse implantasjonsprosedyrer og oppfølgingskontroller med funksjonen Checklist Med Checklist kan du lage kataloger og lister over oppgaver som utføres under implantasjonsprosedyrer og oppfølgingskontroller. Du starter med den første oppgaven og fortsetter fortløpende med de påfølgende oppgavene. Når du velger en oppgave fra sjekklisten, viser programmereren skjermbildet som er knyttet til denne oppgaven. Når oppgaven er fullført, kan du enten gå direkte videre til skjermbildet som er knyttet til neste oppgave på sjekklisten, eller du kan gå tilbake til sjekklisten. Det er to standard sjekklister: Medtronic Standard Implant og Medtronic Standard Followup. I tillegg til disse kan du lage egendefinerte sjekklister. Legehåndbok 41

42 3.5.1 Slik velger du en sjekkliste 1. Velg Checklist-symbolet og se gjennom oppgavene på oppgavelisten for den aktuelle sjekklisten Du kan velge en annen standard sjekkliste eller en egendefinert sjekkliste i Checklist-feltet. 1 Når du starter en ny kontroll, blir sjekklisten som ble brukt under forrige programmeringskontroll, den aktive sjekklisten. 42 Legehåndbok

43 3.5.2 Slik bruker du en sjekkliste 1. For å ta i bruk sjekklisten velger du enten [Go To Task] eller [>>]-knappen ved siden av Checklist-symbolet. 2. Utfør den valgte oppgaven fra oppgavelisten. For å fortsette til neste oppgave velger du [>>]-knappen ved siden av Checklist-symbolet. For å utføre en oppgave utenfor den naturlige rekkefølgen eller gjenta en oppgave fra den valgte sjekklisten må du først velge Checklist-symbolet. Velg deretter oppgaven fra oppgavelisten, og velg enten [Go To Task] eller [>>]. 2. På Checklist-skjermbildet vises en hake ved siden av navnet på skjermbilder som ble brukt under en kontroll. Disse hakene gir en generell indikasjon på hvilke oppgaver som ble utført under en kontroll. 2 Du kan velge en oppgave enten den er merket av med en hake eller ikke. Hvis du utfører den siste oppgaven på en sjekkliste, er knappene [>>] og [Go To Task] deaktivert. Du kan likevel velge en tidligere oppgave på Checklist -skjermbildet og bruke [>>]-knappen til å gå gjennom alle oppgavene som kommer etter den du har valgt. Legehåndbok 43

44 3.5.3 Slik lager du en egendefinert sjekkliste 1. Velg Checklist-symbolet. 2. Velg [New ] på Checklist-skjermbildet. 3. Velg oppgaver i boksen Select from these tasks til venstre for å lage en egendefinert sjekkliste. 4. De valgte oppgavene vises nederst på sjekklisten i boksen Tasks in this checklist til høyre. Du kan legge til oppgaver på en egendefinert sjekkliste mer enn én gang. Hvis du ønsker at en ny oppgave ikke skal plasseres nederst på sjekklisten, markerer du den oppgaven som skal komme før den nye oppgaven. Velg deretter den nye oppgaven. Den nye oppgaven vises under den markerte oppgaven i boksen Tasks in this checklist. 5. Hvis du vil slette en oppgave, velger du oppgaven i boksen Tasks in this checklist og velger deretter [Delete Task]. 6. Velg feltet Checklist name og angi et navn for sjekklisten. 7. Velg [Save]. 44 Legehåndbok

45 3.5.4 Slik redigerer du en egendefinert sjekkliste 1. Velg Checklist-symbolet. 2. Velg den egendefinerte sjekklisten som skal redigeres. 3. Velg [Edit ]. 4. Velg oppgavene i boksen Select from these tasks til venstre som du ønsker å legge til i boksen Tasks in this checklist til høyre. Du kan legge til oppgaver på en egendefinert sjekkliste mer enn én gang. 5. Hver oppgave som velges, vises nederst på den redigerte sjekklisten. Hvis du ønsker at en ny oppgave ikke skal plasseres nederst på den redigerte sjekklisten, markerer du den oppgaven som skal komme før den nye oppgaven. Velg deretter den nye oppgaven. Den nye oppgaven vises under den markerte oppgaven på den redigerte sjekklisten. Legehåndbok 45

46 6. Hvis du vil slette en oppgave, velger du oppgaven i boksen Tasks in this checklist og velger deretter [Delete Task]. 7. Du kan gi den redigerte sjekklisten et nytt navn ved å velge feltet Checklist name og angi et nytt navn. 8. Velg [Save] Slik sletter du en egendefinert sjekkliste 1. Velg Checklist-symbolet. 2. Velg den egendefinerte sjekklisten som skal slettes fra Checklist-menyen. 3. Velg [Delete]. Det vises en melding som ber deg bekrefte at du vil slette den valgte sjekklisten. 4. Velg [Delete] for å slette sjekklisten eller [Cancel] for å avbryte slettingen. Merk! Når en brukerdefinert sjekkliste er slettet, kan den ikke gjenopprettes. Merk! Sjekklistene Medtronic Standard Followup og Medtronic Standard Implant kan ikke redigeres eller slettes, og knappene [Edit ] og [Delete] er derfor deaktivert når disse sjekklistene er vist. 46 Legehåndbok

47 3.6 Vise og programmere enhetsparametere På Parameters-skjermbildet kan du vise og programmere parametere som styrer enhetens funksjoner og datainnsamlingen. Alle enhetsparametere som kan vises og programmeres, har aktive felter i oppgaveområdet. Aktive felter, som vises som ikke skyggelagte bokser ved siden av parameternavnene, reagerer på pekepennen. Noen aktive felter gjelder bare én parameter, mens andre felter gir tilgang til grupper med parametere. Hvis en parameter ikke kan programmeres, vises det ikke noe aktivt felt ved siden av navnet. Alle permanente parameterendringer programmeres på Parameters-skjermbildet. Når du har valgt nye innstillinger for parameterne, vises disse innstillingene som ubekreftede innstillinger. Et felt som inneholder en ubekreftet innstilling, er markert med et stiplet rektangel. Innstillingene er ubekreftet til de programmeres i enhetens minne Forklaring av symbolene som brukes på Parameters-skjermbildet Visse kombinasjoner av parameterinnstillinger er ikke mulige fordi de er ugyldige eller kan gi uønskede virkninger. Programmereren gjenkjenner disse kombinasjonene, og programmering er kanskje ikke mulig før alle slike parameterkonflikter er løst og alle kravene til valg av parametere er oppfylt. Det vises et statussymbol for parameterinnstillingen ved siden av innstillingen i innstillingsvinduet. Følgende symboler kan vises ved siden av en parameterinnstilling: Figur 9. Symboler som vises ved siden av parameterinnstillinger Legehåndbok 47

48 Melding ved parameterblokkering Når et forbudt-symbol vises ved siden av en parameterinnstilling, angir dette at parameterinnstillingen er i konflikt med en annen gjeldende eller ubekreftet parameterinnstilling. Velg en annen innstilling eller løs konflikten før du programmerer parameteren. Parameteradvarsel Når det står en varseltrekant ved siden av en parameterinnstilling, er det en tilgjengelig advarsel relatert til denne innstillingen. Advarselen kan vises ved å velge meldingsknappen eller ved å velge denne parameteren på nytt. I det siste tilfellet blir advarselen vist som en merknad i innstillingsvinduet. Slike parameterinnstillinger kan programmeres. Tilpassbar parameter Når tilpassbar-symbolet vises ved siden av en parameterinnstilling på Parameters-skjermbildet, betyr det at den lagrede innstillingen kan endres automatisk av enheten. Symbolet betyr ikke nødvendigvis at parameterinnstillingen er tilpasset fra en tidligere lagret innstilling bare at den er tilpassbar. Nominell parameterinnstilling fra Medtronic Når symbolet n står ved siden av en parameterinnstilling, angir dette at det er den nominelle innstillingen fra Medtronic. Programmert parameterinnstilling Når symbolet P står ved siden av en parameterinnstilling, angir dette at det er den programmerte innstillingen. Det kan hende at programmereren viser en meldingsknapp ved siden av knappen [PROGRAM], som gir tilgang til mer informasjon om de ubekreftede parameterne. Denne knappen har ett av symbolene som beskrives i Tabell 3. Når du velger meldingsknappen, åpner programmereren et vindu med én eller flere meldinger. Tabell 3. Symboler som vises på meldingsknappen Symbol Forklaring Melding ved parameterblokkering Melding ved parameteradvarsel Melding med parameterinformasjon Melding ved parameterblokkering Denne knappen angir at det finnes en parameterblokkering. Du kan ikke programmere før konflikten er løst. Trykk på denne knappen for å se en melding som beskriver konflikten. Melding ved parameteradvarsel Denne knappen angir at det finnes en advarsel forbundet med programmering av én eller flere av de ubekreftede parameterinnstillingene. Trykk på denne knappen for å se advarselen og anbefalingene. 48 Legehåndbok

49 Melding med parameterinformasjon Denne knappen angir at det finnes en informasjonsmelding om én eller flere av parameterinnstillingene. Trykk på denne knappen for å se meldingen. Hvis det finnes flere meldinger relatert til de ubekreftede parameterinnstillingene, er det symbolet for den viktigste meldingen som vises på knappen Slik får du tilgang til parametere med to innstillinger Generelt sett gjelder det at hvis en parameter kun har 2 innstillinger (for eksempel Off og Monitor), blir den andre innstillingen til en ubekreftet innstilling når du velger parameterfeltet. 1. Velg et parameterfelt som kun har 2 innstillinger. For eksempel en parameterinnstilling som veksler mellom On og Monitor. 2. Velg [PROGRAM] for å programmere den nye innstillingen i enhetens minne. Legehåndbok 49

50 3.6.3 Slik får du tilgang til parametere med mer enn to innstillinger Hvis en parameter har mer enn to innstillinger, åpnes et vindu når du velger parameterfeltet, og her vises et sett med tilgjengelige innstillinger for denne parameteren. 1. Velg et parameterfelt som har mer enn to innstillinger. Det åpnes et vindu med tilgjengelige innstillinger for denne parameteren. 2. Velg en ny innstilling i dette vinduet. Denne nye innstillingen vises som en ubekreftet innstilling, og vinduet som viser tilgjengelige innstillinger for parameteren, lukkes. Du kan også velge [Close] for å lukke vinduet uten å endre den opprinnelige parameterinnstillingen. 3. Velg [PROGRAM] for å programmere den nye innstillingen i enhetens minne. 50 Legehåndbok

51 3.6.4 Slik får du tilgang til en gruppe med beslektede parametere 1. Velg en parameter eller et parameterfelt som slutter med en ellipse, eller et parameterfelt som inneholder en liste med parameternavn. Det kommer opp et skjermbilde med beslektede, sekundære parameterfelter. I eksemplet ble Data Collection Setup valgt. 2. Velg nye innstillinger for ønskede sekundære parametere. Nye innstillinger vises som ubekreftede innstillinger. 3. Velg [OK] for å lukke skjermbildet med sekundære parametere og gå tilbake til Parameters-skjermbildet. 4. Velg [PROGRAM] for å programmere de nye innstillingene i enhetens minne. Legehåndbok 51

52 3.7 Lagre og hente frem et sett med parameterinnstillinger Egendefinerte sett med parameterinnstillinger kan lagres på harddisken til programmereren og hentes frem igjen ved den aktuelle pasientkontrollen eller ved senere pasientkontroller. Dette gjør at du kan lagre og raskt få tilgang til et egendefinert sett med parameterinnstillinger for en bestemt klinisk situasjon. Det kan for eksempel være aktuelt å lagre et sett med parameterinnstillinger for en implantasjonsprosedyre, for en bestemt sykdomstilstand eller for situasjoner der det er nødvendig å programmere et bestemt sett med parameterinnstillinger gjentatte ganger. [Save ]-knappen åpner et vindu der du kan gi et navn til det settet med parameterinnstillinger som vises på Parameters-skjermbildet. Et lagret sett med parameterinnstillinger kan inneholde både programmerte og ubekreftede innstillinger. [Get ]-knappen åpner vinduet Get Parameter Set der du kan hente frem et sett med nominelle parameterinnstillinger fra Medtronic, et sett med parameterinnstillinger for første avlesning eller et sett med egendefinerte parameterinnstillinger Slik lagrer du et sett med parameterinnstillinger 1. Velg symbolet Params. Velg de ønskede parameterne. 2. Velg [Save ] for å åpne vinduet Parameter Set Name. 3. Skriv inn et navn for parametersettet og velg enten [OK] eller [ENTER]. 4. Hvis det allerede finnes et parametersett med dette navnet, må du enten bekrefte at du ønsker å erstatte det eksisterende settet med et nytt, eller du må endre navnet på det nye parametersettet. 52 Legehåndbok

53 3.7.2 Slik henter du frem et sett med parameterinnstillinger 1. Velg symbolet Params. 2. Velg [Get ] for å åpne vinduet Get Parameter Set. 3. Velg parametersettet du ønsker å hente frem. 4. Velg [Set Pending]. 5. Du kan også fjerne et unødvendig parametersett fra listen ved å velge parametersettet og deretter velge [Delete]. Du har følgende valg i vinduet Get Parameter Set: Medtronic Nominals: Innstillinger som Medtronic har valgt som nominelle innstillinger for enheten. De nominelle innstillingene fra Medtronic kan ikke endres eller slettes. Initial Interrogation Values: De permanent programmerte parameterinnstillingene som ble avlest fra enheten ved begynnelsen av pasientkontrollen. Custom sets of values: Alle egendefinerte sett med innstillinger som tidligere er blitt lagret. 3.8 Velge parameterinnstillinger ved hjelp av TherapyGuide Forsiktig! TherapyGuide er ingen erstatning for en leges erfaring og kunnskaper. Dine kunnskaper om pasientens medisinske tilstand er mer omfattende enn den informasjonen du legger inn og gir funksjonen TherapyGuide tilgang til. Du står fritt til å godta, avslå eller endre alle forslag til parameterinnstillinger. Legehåndbok 53

54 TherapyGuide er en enkel metode med klinisk fokus som skal gi forslag til parameterinnstillinger. Ved implantasjonen eller ved en av de første kontrollene kan du legge inn klinisk informasjon om pasienten. Basert på denne informasjonen foreslår programmereren parameterinnstillinger. Forslagene er basert på kliniske studier, litteratur, gjeldende praksis og tilbakemelding fra leger Bruke TherapyGuide Klinisk informasjon om pasienten legges inn i vinduet TherapyGuide som åpnes fra Parameters-skjermbildet eller ved å velge Patient > TherapyGuide. Figur 10. TherapyGuide-vinduet På grunnlag av den kliniske informasjonen som ble lagt inn, kommer TherapyGuide med forslag til innstillinger for mange programmerbare parametere. Den kliniske informasjonen som påvirker disse forslagene, vises i Tabell 4. Denne tabellen gir en oversikt, men Rationale-vinduet viser forholdet mellom foreslåtte parameterinnstillinger og angitt klinisk informasjon. Hvis en parameter ikke påvirkes av den kliniske informasjonen, vil TherapyGuide enten anbefale den nominelle innstillingen fra Medtronic eller ikke anbefale noe. Hvis den foreslåtte parameterinnstillingen er forskjellig fra den programmerte innstillingen, vises den som en ubekreftet innstilling. Hvis den foreslåtte parameterinnstillingen er identisk med den programmerte innstillingen, vises den ikke som en ubekreftet innstilling. 54 Legehåndbok

55 Tabell 4. Slik bestemmes programmeringsforslag Programmeringsforslag Pacing Mode Lower Rate Upper Tracking Rate AV-intervaller Rate Response (inkludert Upper Sensor Rate) Rate Drop Response VT Monitor AT/AF Detection Klinisk informasjon Atrial Status AV Conduction Reflex Syncope Atrial Status Date of Birth Reflex Syncope Date of Birth Date of Birth Atrial Status Heart Failure Date of Birth Activity Level Atrial Status Reflex Syncope Date of Birth Date of Birth Hensyn ved bruk av TherapyGuide TherapyGuide og Patient Information-skjermbildet Den kliniske informasjonen kan også programmeres i enhetens minne fra Patient Information-skjermbildet. Se Avsnitt 3.9, Vise og legge inn pasientinformasjon, side 57. Siste oppdatering Datoen angir når ny klinisk informasjon sist ble programmert i enhetens minne. Skrive ut klinisk informasjon Den kliniske informasjonen kan skrives ut fra skjermbildet Patient Information. Den inkluderes også i rapporten Initial Interrogation Report og i filen Save to Disk. Utseendet til knappen [TherapyGuide ] Utseendet til knappen [TherapyGuide ] endrer seg ca. 3 måneder etter implantasjonen Slik får du et sett med forslag til innstillinger 1. På Parameters-skjermbildet velger du [TherapyGuide ] for å åpne vinduet TherapyGuide. Legehåndbok 55

56 2. For hver type klinisk informasjon trykker du på feltet ved siden av og velger ett av alternativene i innstillingsvinduet som åpnes. Merk! Hvis du ønsker å programmere kun valgene for hver type klinisk informasjon uten å programmere parameterendringer i enhetens minne, velger du [Close] og [PROGRAM]. 3. Etter at du har valgt klinisk informasjon, velger du [Get Suggestions]. Vinduet TherapyGuide lukkes, og forslagene til parameterinnstillinger vises som ubekreftede innstillinger på Parameters-skjermbildet. Merk! Informasjonen programmeres ikke i enhetens minne før du velger [PROGRAM] på Parameters-skjermbildet. Merk! Hvis du velger [Undo] på Parameters-skjermbildet, slettes alle ubekreftede parameterinnstillinger og ubekreftet klinisk informasjon. 4. Gå gjennom innstillingene og kontroller at de nye innstillingene er egnet for pasienten. 5. Hvis du ønsker å justere noen av de ubekreftede innstillingene, kan du velge [Undo Pending] i innstillingsvinduet eller velge en annen parameterinnstilling. Gjenta dette trinnet hvis du ønsker å justere andre parameterinnstillinger. 6. Velg [PROGRAM] for å programmere de ubekreftede parameterinnstillingene og den ubekreftede kliniske informasjonen i enhetens minne. 56 Legehåndbok

57 3.8.4 Slik viser du den logiske forklaringen bak TherapyGuide-forslagene 1. På Parameters-skjermbildet velger du [TherapyGuide ] for å åpne vinduet TherapyGuide. 2. Velg [Rationale ] for å åpne vinduet Rationale. 3. Velg [Close] to ganger for å gå tilbake til Parameters-skjermbildet. 3.9 Vise og legge inn pasientinformasjon Enheten kan lagre pasientinformasjon som du kan vise og skrive ut under en pasientkontroll. Denne informasjonen programmeres vanligvis i enheten når den implanteres, men den kan endres når som helst. Når du har lagt inn pasientens kliniske informasjon (Date of Birth og History) og programmert den i enhetens minne, er disse dataene tilgjengelige for funksjonen TherapyGuide. Du finner mer informasjon i Avsnitt 3.8, Velge parameterinnstillinger ved hjelp av TherapyGuide, side 53. Pasientens navn og ID og enhetens serienummer står på alle A4-rapporter og strimmelrapporter. Merk! Patient Information-skjermbildet skal ikke brukes som en erstatning for pasientens journal (se Avsnitt 1.1.7, Merknad, side 18 i innledningen). Hvis det ikke er plass til teksten du legger inn, forkortes den. Hele teksten er synlig på Patient Information-skjermbildet. Når teksten vises eller skrives ut fra andre skjermbilder, kan det være den er forkortet. Legehåndbok 57

58 Hvis du starter en Analyzer-kontroll med modell 2290 samtidig som en enhetskontroll pågår, kan du eksportere Analyzerens elektrodemålinger. De eksporterte målingene vises som ubekreftede parameterinnstillinger i Implant-vinduet, som du får tilgang til fra Patient Information-skjermbildet. Disse ubekreftede innstillingene er programmert fra Patient Information-skjermbildet. Tabell 5. Beskrivelse av pasientinformasjonen Informasjonsfelt Patient ID Date of Birth Serial Number (kan ikke velges) Lead 1 Lead 2 Implant Notes History EF, on Physician Phone Hospital Last Update (kan ikke velges) Beskrivelse og hva du må gjøre Skriv inn pasientens navn (opptil 30 tegn). Skriv inn pasientens ID (opptil 15 tegn). Velg pasientens fødselsdato. Viser serienummeret til den implanterte enheten. Legg inn detaljert informasjon for opptil 2 ledninger: Velg Model, Position og Manufacturer fra listene med alternativer. Legg inn Serial Number og Implant Date. Eksporter elektrodedata fra Analyzer, modell 2290, eller legg inn elektrodedata ved hjelp av undermenyene. Legg inn merknader om pasienten eller annen informasjon. Legg inn klinisk informasjon om pasienten. Denne informasjonen blir tilgjengelig for TherapyGuide. Velg ejeksjonsfraksjonen fra tabellen i det første feltet, og legg inn datoen i det andre feltet. Velg legens navn og telefonnummer fra en liste. Hvis legens navn og telefonnummer ikke står på listen, må du legge til dette på listen før du velger. Velg navnet på sykehuset fra listen. Hvis sykehuset ikke står på listen, må du legge til dette på listen før du velger. Viser datoen for siste oppdatering av pasientinformasjonen. 58 Legehåndbok

59 3.9.1 Slik viser du og legger inn pasientinformasjon 1. Velg Patient > Patient Information. Skjermbildet Patient Information vises. 2. Velg hvert tekstfelt for å legge inn eller endre innholdet. 3. Legg inn implantasjonsinformasjonen ved å velge feltet Implant For hver ledning legger du inn elektrodedataene som ble målt med Analyzer. Velg deretter [OK]. Merk! Hvis en implantasjonsprosedyre pågår, bør du vurdere å utføre målingene i en samtidig Analyzer-kontroll. Målingene kan eksporteres direkte til Implant-vinduet (se Avsnitt 3.9.2). Ellers velger du en innstilling for hver parameter. Legehåndbok 59

60 4. Slik legger du inn pasientens kliniske informasjon som blir tilgjengelig for TherapyGuide: a. Velg Date of Birth, legg inn datoen og velg [OK]. b. Velg feltet History for å åpne vinduet History. Legg inn ønsket klinisk informasjon og velg [OK]. 5. Velg feltene Physician (eller Phone) og Hospital, og velg denne informasjonen fra listene. Velg [Modify List ] og [Add ] for å legge til ny informasjon på en liste. Skriv inn den nye informasjonen og velg [OK]. 6. Når all informasjonen er lagt inn, velger du [PROGRAM] Slik eksporterer du lagrede ledningsmålinger til Implant-vinduet Når en Analyzer-kontroll og en enhetskontroll pågår samtidig, kan du eksportere de lagrede ledningsmålingene fra Analyzer-kontrollen til Implant-vinduet i enhetskontrollen. 1. Fra enhetskontrollen starter du en ny Analyzer-kontroll ved å velge Analyzer-symbolet på oppgavelinjen. 2. Utfør ledningsmålingene. Angi ledningstypen når du lagrer målingene. 60 Legehåndbok

61 3. Velg [View Saved ]. 4. Velg hvilke av de lagrede målingene som skal eksporteres. Du kan velge opptil én måling for hver ledningstype. 5. Velg [Export]. De valgte innstillingene eksporteres til Implant-vinduet i enhetskontrollen. 6. Velg [Close] når du er ferdig. 7. Gå tilbake til enhetskontrollen ved å velge enhetssymbolet på oppgavelinjen. Dataene knyttes til kolonnene Atrial og RV i Implant-vinduet. Som beskrevet i Avsnitt 3.9.1, kan du legge til eller endre en eksportert måling ved å velge et felt i Implant-vinduet. De eksporterte innstillingene er programmert fra Patient Information-skjermbildet Arbeide med EKG-vinduet EKG-vinduet viser EKG-kurver, Marker Channel-telemetri med benevninger og intervaller samt telemetri-egm-kurver på skjermbildet på programmereren. Pasientens hjertefrekvens og frekvensintervall vises også øverst i venstre hjørne i EKG-vinduet. Du kan vise sanntidskurver, fryse kurver, skrive ut sanntidskurver på programmererens strimmelskriver og hente frem alle lagrede kurvestrimler før du avslutter en pasientkontroll. EKG-vinduet vises som standard i minimert størrelse. Du kan maksimere vinduet til full størrelse ved å velge den lille firkantknappen øverst i høyre hjørne av vinduet eller ved å velge [Adjust ]. Kurvevisningen avhenger av hvilken kurvekilde som er valgt, og hvordan kurvene er ordnet i vinduet i full størrelse Vise sanntidskurver EKG-vinduet kan vise opptil 6 ulike kurver under en pasientkontroll: Kurvene ECG Lead I, II og III viser EKG-signaler som registreres ved bruk av hudelektroder som er festet til pasienten. EKG-ledningen som er festet til disse elektrodene, må kobles til programmereren. EGM1-, EGM2- og EGM3-signalene overføres fra enheten via telemetri og velges fra programmerbare EGM-kilder. Du kan velge kildene for EGM1, EGM2 og EGM3 ved oppsett av datainnsamlingen. Programmereren kan ikke vise eller skrive ut en EGM-kurve før den aktuelle EGM-områdeinnstillingen er avlest fra enheten. I Avsnitt 5.6, Vise data om arytmiepisoder og velge innstillinger for datainnsamling, side 114 finner du mer informasjon om EGM-kilder. Legehåndbok 61

62 Slik velges og justeres kurvene Du kan bruke justeringsknappene til å endre utseende til kurvene i visningen. 1. Bruk oppoverpilen til å øke størrelsen på kurven. 2. Bruk normaliseringsknappen til å gjenopprette kurvens standardstørrelse. 3. Bruk nedoverpilen for å redusere størrelsen på kurven. 4. Bruk foroverpilen til å velge hvilken kurve som skal vises. 5. Bruk utskriftsknappen til å velge hvilke kurver som skal skrives ut. Du kan velge å skrive ut opptil 2 kurver. 62 Legehåndbok

63 Slik endrer du utseende til kurven Du kan bruke Adjust-vinduet til å gjøre flere endringer i kurvevisningen. 1. Velg [Adjust ] for å vise EKG-vinduet i full størrelse og Adjust-vinduet. 2. Juster størrelsen, kilden og utskriftsvalgene for hver kurve ved hjelp av justeringsknappene. 3. Bruk fargeknappen til å endre fargen på kurven. 4. Merk eventuelt av i boksene Clipping, ECG Filter og Show Artifacts. Clipping avkorter toppen og bunnen på kurvene ved en grense på 22 mm. ECG Filter endrer båndbredden på kurvene for at visningen av EKG-et skal bli klarere når det finnes forstyrrelser. (Merk av i boksen for å sette båndbredden til 0,5 til 40 Hz, eller fjern merket for å sette båndbredden til 0,05 til 100 Hz.) Show Artifacts viser pacespiker som er overlagret på kurvene. 5. Velg eventuelt en Sweep Speed. Sweep Speed bestemmer hvor raskt kurven beveger seg over skjermen. En høy kurvehastighet gir en bred kurve. En lav kurvehastighet gir en smal kurve. Du kan velge en kurvehastighet på 12,5; 25; 50 eller 100 mm/s. 6. Velg [Normalize] for å tilbakestille alle kurver til standardinnstillingene. 7. Velg kalibreringsknappen for å vise et referansesignal på det analoge signalet, skjermbildet og utskriften. 8. Velg [OK] når du er ferdig med justeringene. Legehåndbok 63

64 Slik tolker du Marker Channel-benevningene og -symbolene Marker Channel-benevningene vises som 2 tegn over eller under Marker Channel-kurven. Disse benevningene angir hendelser som pacing, sensing, deteksjon og leverte behandlinger. Utskrifter av sanntidskurver viser også symbolene over eller under de tilhørende Marker Channel-benevningene. Symbolene er av og til komprimert. Dette avhenger av utskriftshastigheten til programmererens strimmelskriver. Symbolene vises ikke på skjermen eller på episodeutskrifter. I figurene nedenfor finner du eksempler på Marker Channel-benevninger og -symboler. Merk! Eventuelle avbrudd i telemetriforbindelsen med enheten kan føre til manglende benevninger og symboler på kurven. Figur 11. Marker Channel-benevninger og -symboler for pacing 64 Legehåndbok

65 Figur 12. Marker Channel-benevninger og -symboler for deteksjon og behandling Skrive ut sanntidskurver Du kan når som helst under en pasientkontroll skrive ut en kontinuerlig sanntidskurve over pasientens EKG og EGM 3 på programmererens strimmelskriver. Merk! Fordi kurvestrimmelen har en høyere oppløsning enn programmererens skjerm, kan pacespiker og hendelser vises på strimlene selv om de ikke er synlige på programmererens skjerm. På en utskrift av en sanntidskurve finner du følgende informasjon: EKG- og EGM-kurver angivelse av en utført kommando når denne er bekreftet testinnstillinger under systemtester telemetrimarkører som viser telemetri fra programmereren til enheten (programmering av enheten) og telemetri fra enheten til programmereren (bekrefte programmeringen) Decision Channel-benevninger. I Avsnitt 5.6, Vise data om arytmiepisoder og velge innstillinger for datainnsamling, side 114 finner du mer informasjon om Decision Channel-benevninger. Skrive ut en rapport mens det skrives ut en sanntidskurve Hvis du velger et alternativ på Print-menyen mens det skrives ut en sanntidskurve, går rapporten til utskriftskøen. Hvis 3 Programmereren kan ikke vise eller skrive ut en EGM-kurve før enheten har blitt avlest. Legehåndbok 65

66 du begynner å skrive ut en sanntidskurve mens programmereren skriver ut en rapport, stopper utskriften av rapporten og den legges i utskriftskøen. Merk! Dette avbruddet i utskriften gjelder bare rapporter som skrives ut på programmererens strimmelskriver. Utskrifter til en separat skiver påvirkes ikke. EGM-område Programmereren kan ikke vise eller skrive ut en EGM-kurve før den aktuelle EGM-områdeinnstillingen er avlest fra enheten. Hvis du programmerer et EGM-område mens en utskrift pågår, angir programmereren denne endringen med en stiplet vertikal linje på utskriften. Det kan oppstå et kort avbrudd i EGM- og Marker Channel-telemetri under avlesning eller programmering Fryse sanntidskurver Med Freeze-funksjonen kan du fryse de siste 15 s av alle sanntids-ekg-kurver som vises i det maksimerte EKG-vinduet. Du kan bruke knappene i vinduet for fryste strimler til å utføre følgende: Vise tidligere eller senere deler av strimmelen ved å bruke det horisontale rullefeltet. Se fryste strimler som ikke er synlige i vinduet, ved å bruke det vertikale rullefeltet. Måle et tidsintervall med skjermlinjal. 66 Legehåndbok

67 Figur 13. Forstå visningsvinduet for fryste strimler 1 [Freeze] fryser en sanntidskurve og viser den i vinduet for fryste strimler på programmererens skjerm. 2 [Adjust ] åpner justeringsvinduet for fryste strimler. 3 Justeringsvinduet har alternativer for strimmelvisning som ligner på de som kan brukes til justering i EKG-vinduet. 4 Ved hjelp av justeringsknappene kan du normalisere kurven, endre størrelsen på kurven og endre kurvekilden. 5 Skjermlinjalen definerer tidsintervallene. 6 Pilknappene flytter skjermlinjalen for å vise begynnelsen og slutten på tidsintervallet. 7 Målingen som angis med skjermlinjalen er tidsintervallet mellom skjermmarkørene. 8 [Strips ] åpner en liste over andre fryste strimler. 9 [Save] lagrer den fryste strimmelen. 10 [Delete] sletter den fryste strimmelen (hvis den er lagret). 11 [Print ] skriver ut den fryste strimmelen. 12 [Close] lukker visningsvinduet for fryste strimler Hente frem kurvestrimler Før du avslutter pasientkontrollen, kan du hente frem alle kurvestrimler som er samlet inn og lagret i løpet av kontrollen, for å vise, justere og skrive ut strimmelen. Legehåndbok 67

68 Slik henter du frem en kurvestrimmel 1. Velg [Strips ] på verktøypaletten eller i vinduet for fryste strimler. 2. Velg en strimmel for visning. 3. Velg [Open]. Den valgte strimmelen vises i vinduet for fryste strimler Lagre og hente frem enhetsdata Med programmereren kan du lagre avleste enhetsdata fra en pasientkontroll på en diskett. Senere, når det ikke pågår noen pasientkontroller, kan du bruke Read From Disk-programmet på programmereren for å hente frem, vise og skrive ut data som er lagret på disketten Lagre enhetsdata på en diskett Klargjøring før lagring av data på diskett Disketten må oppfylle følgende krav: Den må være en formatert, IBM-kompatibel 3,5" diskett. Den må ha en kapasitet på 720 kb (DS, DD) eller 1,44 MB (DS, HD). 68 Legehåndbok

69 Hvis du lagrer data på en diskett som er skadet eller ikke er IBM-formatert, kan det hende programmereren slutter å reagere. Hvis dette skjer, må du ta ut disketten og slå programmereren av og deretter på igjen. Deretter skal den fungere som normalt igjen. Si fra til Medtronic-representanten hvis dette skjer Hensyn som må tas ved lagring av enhetsdata på en diskett Akuttfunksjoner under lagring [Emergency]-knappen vises under lagring, og alle akuttfunksjoner er tilgjengelige. Men hvis det oppstår en feil under lagring på disketten, kan det være det blir en forsinkelse ved åpning av Emergency-skjermbildet. Derfor frarådes det å lagre på diskett under elektrofysiologiske undersøkelser eller når det er mulig at det kan bli umiddelbart behov for akuttfunksjonene. Hvis en akuttfunksjon brukes under lagring, avbrytes lagringen. Foreta en avlesning først Les av enheten før dataene lagres på en diskett. Programmereren lagrer kun data som har blitt avlest. Hvis du ønsker å lagre all informasjonen fra enheten, velger du All på avlesningsskjermbildet. Hvis du velger All, er flere data tilgjengelig hvis det er noe som må granskes Slik lagrer du enhetsdata på en diskett 1. Velg [Interrogate ] for å lese av enheten. 2. Velg Session > Save to Disk. 3. Sett inn en diskett i diskettstasjonen på programmereren. 4. Velg [Save]. Du kan også bruke alternativet Save to Disk når du velger [End Session ] Hente frem enhetsdata fra en diskett Når programmereren har lest dataene som ble lagret under en pasientkontroll, presenteres denne informasjonen i skrivebeskyttet modus. I skrivebeskyttet modus vises dataene på en litt annen måte enn under en kontroll. EKG-vinduet vises ikke ettersom ingen kontroll pågår. I stedet for EKG-vinduet vises enhetsmodellen og ordene Read From Disk. I Read From Disk-programmet på programmereren kan du vise lagrede data, skrive ut rapporter og vise alle programmerte parameterinnstillinger. Legehåndbok 69

70 Hensyn som må tas når enhetsdata hentes frem fra en diskett Advarsel! Read From Disk-programmet er kun beregnet for visning av lagrede data når ingen pasientkontroll pågår. Du kan ikke programmere en enhet eller gi akuttbehandling fra Read From Disk-programmet. Testing av enheten Du kan ikke utføre tester på enheten mens data leses fra en diskett Slik henter du frem enhetsdata fra en diskett 1. Sett inn en diskett som inneholder informasjon lagret under en pasientkontroll. 2. Velg produktkategorien fra View-listen på skjermbildet Select Model. 3. Velg Read From Disk-versjonen til enheten. 4. Velg [Start]. 5. Velg [OK] etter å ha lest advarselen om at programmering av en enhet og akuttfunksjoner ikke kan utføres mens du er i Read From Disk-programmet. 6. Velg [Open File ]. 7. Velg den dataregistreringen som viser ønsket serienummer, dato og klokkeslett. 8. Velg [Open File]. Informasjon fra den lagrede kontrollen vises på Read From Disk-skjermbildet Skrive ut rapporter Programmereren er fleksibel når det gjelder utskrift av rapporter som er tilgjengelige fra systemet. Du kan skrive ut informative standardrapporter, og du kan få tilgang til utskriftsfunksjoner på flere ulike måter. Du kan også spesifisere tidspunktet for utskrift av en bestemt rapport og hvilken skriver som skal brukes Velge innstillinger for utskrift, rapporter og tester Du kan bruke innstillingene til å velge utskriftsalternativer, for eksempel antall eksemplarer, skrivertype og om du skal skrive ut nå eller senere. De kan også brukes til å velge alternativer for utskrift av rapporter på begynnelsen, under eller på slutten av pasientkontrollen. Utskriftsinnstillingene brukes automatisk når du velger [Print ]-knappen eller utskriftsikonet. Hvis du heller vil velge utskriftsinnstillinger hver gang du skriver ut en rapport, må du merke av i boksen ved siden av "Pop up these options when any Print button is selected". Når du merker av i denne boksen, åpnes vinduet Print Options hver gang du velger [Print ]-knappen eller utskriftikonet. 70 Legehåndbok

71 Du finner mer informasjon om hvordan du installerer en ekstern A4-skriver i brukerhåndboken for Medtronic-programmereren. Rapporten som genereres, bestemmer hvilken rapportinnstilling som skal benyttes. Disse beskrives sammen med de ulike prosedyrene i avsnittene nedenfor. Testinnstillingene bestemmer hvordan kurvene vises i EKG-vinduet Slik velger du utskriftsinnstillinger 1. Etter at du har startet en pasientkontroll, velger du Reports > Preferences. 2. Under Index velger du alternativet Printing. 3. Velg utskriftsinnstillinger. 4. Velg [OK]. De grunnleggende utskriftsinnstillingene gjelder umiddelbart Skriv ut en rapport for første avlesning Programmereren skriver automatisk ut visse rapporter etter den første avlesningen ved en pasientkontroll hvis du angir dette i rapportinnstillingene. Rapportene som automatisk skrives ut etter den første avlesningen ved en pasientkontroll, kalles samlet for Initial Interrogation Report. Quick Look II-rapporten er alltid en del av Initial Interrogation Report. Du kan også velge å skrive ut andre rapporter som en del av Initial Interrogation Report. Legehåndbok 71

72 Slik velger du innstillingene for Initial Report 1. Etter at du har startet en pasientkontroll, velger du Reports > Preferences. 2. Under Index velger du alternativet Initial Report. 3. Merk eventuelt av i boksen ved siden av Print Initial Interrogation Report after first interrogation. Rapporten skrives ut automatisk ved begynnelsen av en pasientkontroll, etter at enheten er avlest. 4. Velg hvilke andre rapporter som skal være med i Initial Interrogation Report. 5. Velg [OK]. 6. Hvis du vil skrive ut en rapport for første avlesning for en pågående pasientkontroll, må du først avslutte pasientkontrollen og starte den på nytt. Rapporten skrives automatisk ut etter avlesning. Rapportinnstillingene gjelder fra begynnelsen av en ny kontroll og til du endrer dem og starter en ny kontroll Skrive ut rapporter under en pasientkontroll Med programmereren kan du spesifisere et bestemt sett med rapporter for utskrift, og du kan skrive ut en rapport basert på skjermbildet som vises. 72 Legehåndbok

73 Slik skriver du ut et egendefinert sett med rapporter 1. Velg Reports > Available Reports for å skrive ut et egendefinert sett med rapporter. 2. Velg rapportene du ønsker å skrive ut. En rapport kan kun skrives ut hvis de aktuelle dataene er samlet inn. Hvis det ikke er samlet inn data, er navnet på rapporten nedtonet. 3. Velg [Print Options ] hvis det er mulig. Hvis ikke fortsetter du med Trinn Velg utskriftsinnstillinger. 5. Velg [Print Now] for å skrive ut med en gang, eller velg [Print Later] for å legge til utskriften i utskriftskøen Slik skriver du ut en rapport basert på et bestemt skjermbilde 1. Velg [Print ] eller velg Print-symbolet på programmererens skjermbilde. 2. Hvis vinduet for utskriftsinnstillinger vises, velger du utskriftsinnstillinger etter behov. Hvis vinduet for utskriftsinnstillinger ikke vises, skrives rapporten ut med de eksisterende utskriftsinnstillingene. Legehåndbok 73

74 Skrive ut en sammendragsrapport for pasientkontrollen Du kan skrive ut en sammendragsrapport på slutten av en pasientkontroll Slik skriver du ut en sammendragsrapport for pasientkontrollen 1. Velg Reports > Final Report. 2. Hvis vinduet for utskriftsinnstillinger vises, velger du ønskede innstillinger her. Hvis vinduet for utskriftsinnstillinger ikke vises, blir Session Summary Report og eventuelle andre rapporter skrevet ut med tidligere valgte utskriftsinnstillinger. Du finner mer informasjon i Avsnitt Slik velger du innstillingene for Final Report Du kan velge hvilke rapporter du ønsker å skrive ut som en del av Final Report. Session Summary-rapporten skrives alltid ut når du velger å skrive ut Final Report. 1. Velg Reports > Preferences før du avslutter pasientkontrollen. 2. Under Index velger du Final Report. 3. Avkrysningsboksen Session Summary er valgt. Dette valget kan ikke oppheves. Dette sikrer at minst én rapport blir skrevet ut når du ber om å skrive ut en Final Report. 4. Hvis dette er den første gangen du bruker Final Report-innstillingene, må du velge Parameters All Settings. 5. Velg de andre rapportene som skal inkluderes i Final Report. 6. Velg [OK]. 74 Legehåndbok

75 Merk! Innstillingene som du velger med funksjonen Final Report Preferences, gjelder for alle kontroller og i alle programmer. Følg trinnene i Avsnitt for å skrive ut valgene du har gjort med funksjonen Final Report Preferences Håndtere utskriftskøen Print Queue-vinduet angir statusen til rapportene du velger å skrive ut under en pasientkontroll. Print Queue-vinduet er tilgjengelig etter at du har avsluttet pasientkontrollen. Den inneholder rapporter både fra den aktuelle kontrollen og tidligere pasientkontroller Slik bruker du Print Queue-vinduet under en pasientkontroll Ved begynnelsen av en pasientkontroll er Print Queue-vinduet tomt ettersom det kun viser rapportene som velges for utskrift under den pågående kontrollen. Hvis du velger [Print Later] for en rapport, plasseres rapporten i utskriftskøen. For å vise Print Queue-vinduet under en pasientkontroll velger du Reports > Print Queue. Fra dette vinduet kan du kontrollere statusen til utskriftsjobbene for den pågående pasientkontrollen. Du kan skrive ut eller slette en utskriftsjobb i køen. En rapport kan ikke slettes hvis statusen er printing eller waiting Slik bruker du Print Queue-vinduet når det ikke pågår en pasientkontroll Vinduet Print Queue er tilgjengelig utenfor en pasientkontroll. Du kan åpne vinduet Print Queue når enheten ikke holder på med en pasientkontroll, ved å velge symbolet Print Queue i skjermbildet Select Model. Vinduet Print Queue viser en liste over alle rapporter på vent fra den aktuelle kontrollen og tidligere kontroller. Du kan skrive ut eller slette en utskriftsjobb i køen. En rapport kan ikke slettes hvis statusen er printing eller waiting. Legehåndbok 75

76 Forstå statuskolonnen i Print Queue-vinduet Statuskolonnen viser utskriftsstatusen for hver rapport som skal skrives ut fra programmereren: Printing: Angir at utskrift av rapporten pågår. Deleting: Angir at sletting av rapporten pågår (etter at [Delete]-knappen er valgt). Waiting: Angir at rapporten venter på å bli skrevet ut mens en annen rapport skrives ut. Hold-Later: Angir at rapporten er på vent til du velger at den skal skrives ut (med [Print]-knappen). Statusen Hold-Later kan også bety at utskriften av rapporten ble avbrutt fordi en registrering startet, eller at skriveren ikke fungerer (fordi den for eksempel er tom for papir). Done: Angir at rapporten er skrevet ut Programmere testinnstillinger Med testinnstillingene under Index kan du velge hvordan kurvene skal vises under en bestemt oppfølgingstest. Du kan for eksempel stille inn EKG-vinduet slik at kurvene viser EGM for hjertekammeret som testes, eller la kurveoppsettet være uendret. 76 Legehåndbok

77 Slik konfigurerer du testinnstillingene 1. Velg Reports > Preferences. 2. Under Index velger du alternativet Tests. 3. Velg et alternativ ("Auto-arrange waveforms" eller "Do not auto-arrange waveforms"). 4. Velg [OK]. Du finner mer informasjon om tester i Kapittel 9, Teste systemet, side 282. Legehåndbok 77

78 4 Implantere enheten 4.1 Forberedelser før implantasjon Implantasjonsprosedyrene nedenfor er kun ment som generell informasjon. Legen er ansvarlig for at riktige kirurgiske prosedyrer og sterile teknikker blir benyttet. Legen må vurdere informasjonen i disse prosedyrene i forhold til pasientens tilstand. Du finner mer informasjon om utskifting av en tidligere implantert enhet i Avsnitt 4.7, Skifte ut enheten, side 87. Forsikre deg om at du har tilgang til alle instrumenter og systemkomponenter og alt sterilt tilbehør som er nødvendig for å utføre implantasjonen Instrumenter, komponenter og tilbehør som er nødvendig i forbindelse med implantasjon Disse enhetene brukes under implantasjonen, men implanteres ikke: Medtronic CareLink-programmerer, modell 2090, med et programmeringshode, modell 2067 eller 2067L Programvare, modell 9995 Analyzer, modell 2290 eller tilsvarende analysator for pacesystem ekstern defibrillator Følgende sterile systemkomponenter og sterilt tilbehør brukes for å utføre implantasjonen: implanterbar enhet og implanterbare ledninger hylse til programmeringshodet Merk! Hvis det brukes et sterilisert programmeringshode under implantasjonen, er ikke den sterile hylsen nødvendig. kabler til analysator for pacesystemet ledningsintroducere tilpasset ledningene ekstra styleter med riktig lengde og fasong 78 Legehåndbok

79 4.1.2 Klargjøre programmereren og starte opp programvaren I referanseshåndboken for programmereren finner du instruksjoner om klargjøring av programmereren. Programvaren, modell 9995, skal installeres på programmereren. Opprett telemetriforbindelse med enheten og start en pasientkontroll Hensyn som må tas ved forberedelsene før implantasjon Gå gjennom følgende informasjon før du implanterer ledningene eller enheten: Advarsel! Pasienten må ikke berøre jordet elektrisk utstyr som kan forårsake lekkasjestrøm under implantasjon. Lekkasjestrøm kan indusere takykardier som i verste fall kan føre til at pasienten dør. Advarsel! Sørg for at eksternt defibrilleringsutstyr er tilgjengelig for umiddelbar bruk. Potensielt skadelige spontane eller induserte takykardier kan forekomme under testing av enheten, under implantasjonsprosedyren og under postoperativ testing. Forsiktig! Enheten skal implanteres i brystregionen med transvenøse ledninger fra Medtronic. Hvis enheten implanteres utenfor brystregionen, kan det påvirke resultatet av OptiVol-væskemålingene. Hvis en unipolar RV-ledning implanteres i stedet for en bipolar transvenøs ledning, får du ingen OptiVol-væskemålinger. Ingen krav vedrørende sikkerhet eller effekt kan fremmes med hensyn til andre midlertidige eller permanent implanterte ledningssystemer som ikke er produsert av Medtronic. Forsiktig! Det kan brukes unipolare atrieledninger sammen med enheten, men bipolare atrieledninger anbefales. Hvis det brukes unipolare atrieledninger, kan funksjonen for AT-/AF-deteksjon bare programmeres til Monitor. Forsiktig! Enheten skal ikke implanteres etter Siste forbruksdato som er angitt på pakningen. Batteriets levetid kan være redusert Slik klargjøres enheten for implantasjon Utfør følgende trinn før du åpner den sterile pakningen, for å klargjøre enheten for implantasjon: 1. Foreta en avlesning av enheten. Skriv ut en rapport for første avlesning. Forsiktig! Hvis programmereren rapporterer om en elektrisk resetting, skal du ikke implantere enheten. Kontakt en Medtronic-representant. Legehåndbok 79

80 2. Kontroller i rapporten om første avlesning at batterispenningen er minst 2,85 V ved romtemperatur. Hvis enheten har blitt utsatt for lave temperaturer, vil batterispenningen midlertidig være lavere. La enheten tilvennes romtemperaturen i minst 48 timer, og kontroller batterispenningen på nytt. Hvis det ikke er mulig å oppnå akseptabel batterispenning, skal du kontakte en Medtronic-representant. Merk! Enheten måler automatisk batterispenningen flere ganger om dagen. Ved midnatt beregner enheten den automatiske daglige batterispenningen ved å finne gjennomsnittet for målingene som er tatt de siste 24 timene. Den nyeste automatiske daglige målingen av batterispenningen vises på skjermbildet Battery and Lead Measurements. 3. Velg Params > Data Collection Setup > Device Date/Time for å stille enhetens interne klokke til riktig dato og klokkeslett. 4. Programmer parameterne for behandling og pacing til verdier tilpasset pasienten. Forsikre deg om at takykardideteksjonen ikke er programmert til On. Merk! Aktiver ikke en pacefunksjon som påvirker pacefrekvensen (for eksempel Ventricular Rate Stabilization) før du implanterer enheten. Det kan føre til en pacefrekvens som er raskere enn forventet. Pasientinformasjonen legges vanligvis inn på implantasjonstidspunktet, og den kan endres når som helst. 4.2 Velge og implantere ledninger Bruk retningslinjene i dette avsnittet når du skal velge ledninger som er kompatible med enheten. Implantasjonsteknikkene for implantasjon av ledningene kan variere i henhold til legens preferanser og pasientens anatomi eller fysiske tilstand. I de tekniske håndbøkene som følger med ledningene, finner du spesifikke instruksjoner for implantasjon. Forsiktig! Det kan brukes unipolare atrieledninger sammen med enheten, men bipolare atrieledninger anbefales. Hvis det brukes unipolare atrieledninger, kan funksjonen for AT-/AF-deteksjon bare programmeres til Monitor. 80 Legehåndbok

81 4.2.1 Velge ledninger Bruk aldri ledninger på denne enheten før du har kontrollert at de er kompatible med kontakten. Enheten implanteres vanligvis med følgende ledninger: 1 bipolar transvenøs ledning i høyre ventrikkel (RV) for sensing og pacing. 1 bipolar transvenøs ledning i atriet (A) for sensing og pacing. Det anbefales å bruke en bipolar atrieledning med ring- og tuppelektroder som sitter 10 mm fra hverandre. Dette er for å redusere sensing av R-bølger fra fjerne signalkilder Slik kontrollerer du at ledningen og kontakten er kompatible Advarsel! Kontroller at ledningen og kontakten er kompatible før du bruker ledningen sammen med denne enheten. Bruk av en inkompatibel ledning kan skade kontakten og føre til lekkasjestrøm eller en intermitterende elektrisk forbindelse. Merk! 3,2 mm lavprofilledninger fra Medtronic er ikke direkte kompatible med enhetens IS-1-kontaktblokk. Merk! Hvis du bruker en ledning som krever en adepter for denne enheten, skal du kontakte Medtronic-representanten for å få informasjon om kompatible ledningsadaptere. Bruk informasjonen i Tabell 6 til å velge en kompatibel ledning. Tabell 6. Lednings- og kontaktkompatibilitet Kontaktåpning Primærledninger A, V IS-1 a bipolar og IS-1 unipolar a IS-1 viser til den internasjonale standarden ISO : Implantere ledningene Implanter ledningene i henhold til instruksjonene i de tekniske håndbøkene som følger med, med mindre egnede permanente ledninger allerede er på plass. Advarsel! Hvis ledningen klemmes, kan lederen eller isolasjonen skades, og dette kan føre til tap av sensing eller pacing. Transvenøse ledninger Hvis du bruker en subklavikulær teknikk ved implantasjon av en transvenøs ledning, skal ledningen plasseres lateralt for å unngå at ledningen klemmes mellom kragebenet og første ribben. Legehåndbok 81

82 4.3 Teste ledningene Etter at ledningene er implantert, skal du teste ledningene for å verifisere at sense- og paceverdiene er akseptable Hensyn som må tas ved testing av ledningene Bipolare ledninger Målingen av sense- og paceverdiene skal gjøres mellom tuppen (katoden) og ringen (anoden) på hver bipolare pace-/senseledning. Unipolare ledninger Målingen av sense- og paceverdiene skal gjøres mellom tuppen (katoden) på hver unipolare pace-/senseledning og en hvilken som helst elektrode (anode) som brukes i stedet for enhetens kanne Slik verifiseres og lagres sense- og paceverdiene Medtronic anbefaler at du bruker en Analyzer, modell 2290, til å måle sense- og paceverdiene. Når Analyzer- og enhetskontrollen pågår samtidig, kan du eksportere de lagrede elektrodemålingene fra Analyzer-kontrollen til enhetskontrollen. I den tekniske håndboken for Analyzer finner du informasjon om hvordan elektrodemålingene utføres. Merk! Hvis du utfører elektrodemålingene med et annet instrument enn Analyzer, modell 2290, må du legge inn målingene manuelt i enhetskontrollen. Merk! Bruk ikke det intrakardiale telemetri-egm-signalet fra enheten til å verifisere sensingen. 1. Fra enhetskontrollen starter du en ny Analyzer-kontroll ved å velge Analyzer-symbolet på oppgavelinjen. 2. Mål EGM-amplituden, stigetiden og erobringsterskelen ved hjelp av en Analyzer, modell Bruk informasjonen i Tabell 7 til å verifisere at de målte verdiene er akseptable. Merk! Den målte paceledningsimpedansen gjenspeiler teknologien til måleutstyret og ledningen. I den tekniske håndboken for ledningen finner du akseptable impedansverdier. 4. Velg [Save ] nederst i kolonnen for ledningen du skal teste. 5. I Lead-feltet velger du ledningstypen du skal teste, og deretter [Save]. 82 Legehåndbok

83 6. Velg [View Saved ]. 7. Velg de lagrede målingene som du ønsker å eksportere. Du kan velge 1 måling for hver ledningstype. 8. Velg [Export] og [Close]. De valgte målingene eksporteres til Implant -feltet på Patient Information-skjermbildet i enhetskontrollen. 9. Velg enhetssymbolet på oppgavelinjen for å gå tilbake til enhetskontrollen. 10. Velg Patient > Patient Information og deretter [PROGRAM] for å programmere de importerte verdiene i enhetens minne. Tabell 7. Akseptable sense- og paceverdier Nødvendige målinger EGM-amplitude, P-bølge 2 mv (atrial) EGM-amplitude, R-bølge 5 mv (RV) Stigetid 0,5 V/s (atrial) 0,75 V/s (RV) Erobringsterskel (0,5 ms pulsbredde) 1,5 V (atrial) 1,0 V (RV) Midlertidige transvenøse ledninger a Permanente ledninger er ledninger som har vært implantert i minst 30 dager. Permanente ledninger a 1 mv 3 mv 0,3 V/s (atrial) 0,5 V/s (RV) 3,0 V (atrial) 3,0 V (RV) 4.4 Koble ledningene til enheten Den følgende prosedyren beskriver hvordan du kobler en ledning til enheten, bekrefter at ledningskontakten er satt riktig inn i kontaktblokken og verifiserer at ledningstilkoblingen er sikker. Advarsel! Etter at ledningene er koblet til, må du kontrollere at koblingene sitter ordentlig ved å dra forsiktig i hver ledning. En løs ledningskobling kan føre til feil sensing, som igjen kan føre til falsk tracking og falsk inhibering av pacing eller feil behandling av atrietakykardi. Forsiktig! Bruk kun momentnøkkelen som følger med enheten. Momentnøkkelen er utformet slik at den ikke skader enheten hvis en festeskrue strammes for hardt. I Figur 14 finner du informasjon om ledningenes kontaktåpninger på enheten. Legehåndbok 83

84 Figur 14. Kontaktåpninger for ledningene 1 IS-1-kontaktåpning, A 2 IS-1-kontaktåpning, RV Slik kobler du en ledning til enheten 1. Sett momentnøkkelen inn i den aktuelle festeskruen. a. Hvis kontaktåpningen er blokkert av festeskruen, skal du skru festeskruen tilbake mot klokken til den ikke lenger blokkerer åpningen. Festeskruen må ikke løsnes helt fra kontaktblokken (se Figur 15). b. La momentnøkkelen stå i festeskruen til ledningen er festet. Dette danner en kanal som slipper ut innestengt luft når ledningskontakten føres inn i kontaktåpningen. Figur 15. Sett momentnøkkelen inn i festeskruen. 1a 1b 2. Trykk ledningskontakten inn i kontaktåpningen til du tydelig kan se ledningens kontaktpinne gjennom visningsområdet for pinnen. Sterilt vann kan brukes som smøremiddel om nødvendig. Tetningsmiddel er ikke nødvendig. 84 Legehåndbok

85 3. Kontroller at ledningens kontaktpinne er riktig plassert i kontaktåpningen, ved å se kontaktblokken fra siden eller enden. a. Kontaktpinnen skal være godt synlig innenfor festeskruen på kontaktblokken (se Figur 16). b. Ledningens kontaktring skal være helt inne i kontaktblokken. Her er det ingen festeskrue (se Figur 16), Figur 16. Bekrefte ledningstilkoblingen 3b 3a 4. Stram til festeskruen ved å dreie momentnøkkelen med klokken til du hører et klikk. Fjern momentnøkkelen. 5. Trekk forsiktig i ledningen for å kontrollere at den sitter godt fast. Trekk ikke i ledningen før festeskruen er strammet til. 6. Gjenta disse trinnene for hver ledning. 4.5 Plassere og feste enheten Forsiktig! Programmer AT/AF Detection til Monitor for å unngå at det leveres feil behandling mens lommen lukkes. Merk! Implanter enheten maksimalt 5 cm under huden, slik at man har optimale telemetriforhold etter implantasjonen Slik plasseres og festes enheten 1. Kontroller at hver kontaktpinne er satt helt inn i kontaktåpningen, og at alle festeskruer er strammet. 2. Vikle løst opp overflødig ledningslengde ved å dreie enheten. Dette er for å hindre at ledningen vris (se Figur 17). Pass på at det ikke blir knekk på ledningen. Legehåndbok 85

86 Figur 17. Dreie enheten for å vikle opp overflødig ledningslengde 3. Plasser enheten og ledningene i lommen under huden. 4. Bruk ikke-absorberbare suturer til å sy enheten fast inni lommen og redusere faren for rotasjon og migrering etter implantasjon. Penetrer suturhullet på enheten med en kirurgisk nål (se Figur 18). Figur 18. Suturhullets plassering 5. Sy igjen operasjonssnittet. 4.6 Fullføre implantasjonen Advarsel! Programmer ikke AT/AF-deteksjon til On og aktiver ikke automatisk atrial ATP-behandling før atrieledningen er modnet (ca. én måned etter implantasjon). Hvis atrieledningen løsner og migrerer til ventrikkelen, kan enheten feilaktig komme til å detektere AT/AF, gi atrial ATP-behandling til ventrikkelen og eventuelt indusere en livstruende ventrikkeltakykardi. 86 Legehåndbok

87 4.6.1 Slik fullføres programmeringen av enheten 1. Hvis unipolare ledninger er implantert, kan det være lurt å fullføre implantasjonsdeteksjonen manuelt. a. Velg symbolet Params. b. Programmer parameterne Pace Polarity og Sense Polarity til Unipolar. c. Velg Additional Features og programmer parameteren Implant Detection til Off/Complete. 2. Kontroller at parameterne for pacing, deteksjon og atriale ATP-behandlinger er programmert til innstillinger som passer for pasienten. 3. Legg inn pasientinformasjon. 4. Programmer parameterne Data Collection Setup Slik vurderes ytelsen til enheten og ledningene Etter implantasjonen skal det så snart som mulig foretas en røntgenundersøkelse av pasienten for å kontrollere enhetens og ledningenes plassering. Før pasienten skrives ut fra sykehuset, skal du vurdere ytelsen til den implanterte enheten og ledningene. 1. Overvåk EKG-et helt til pasienten skrives ut. Hvis en ledning forskyver seg, skjer dette vanligvis i tiden rett etter operasjonen. 2. Kontroller pace- og senseverdiene, og juster verdiene om nødvendig. 3. Foreta en avlesning av enheten, og skriv ut en Final Report for å dokumentere den programmerte enhetens postoperative status. 4.7 Skifte ut enheten Advarsel! Sørg for at eksternt paceutstyr er tilgjengelig for umiddelbar bruk. Enheten pacer ikke når ledningen er koblet fra, eller når enheten er fjernet fra lommen mens enheten er i unipolar pacemodus. Forsiktig! Deaktiver takykardideteksjonen for å unngå at det blir gitt utilsiktet stimulering mens enheten eksplanteres. Forsiktig! Det kan brukes unipolare atrieledninger sammen med enheten, men bipolare atrieledninger anbefales. Hvis det brukes unipolare atrieledninger, kan funksjonen for AT-/AF-deteksjon bare programmeres til Monitor. Legehåndbok 87

88 Merk! Det kan være nødvendig å flytte eller skifte ut de permanente ledningene for å tilfredsstille implantasjonskravene. Du finner mer informasjon i Avsnitt 4.2, Velge og implantere ledninger, side 80. Merk! Dekk til eventuelle ubrukte ledninger som ikke fjernes, for å unngå overføring av elektriske signaler. Medtronic-representanten kan gi deg informasjon om hettene som brukes til å dekke til ubrukte ledninger Slik eksplanterer du enheten og implanterer en ny 1. Programmer enheten til en modus som ikke har frekvensrespons for å unngå mulige frekvensøkninger mens enheten eksplanteres. 2. Skjær ledningene og enheten løs fra lommen. Pass på at det ikke oppstår hakk eller brudd på isolasjonen. 3. Bruk en momentnøkkel til å løsne festeskruene i kontaktblokken. 4. Trekk ledningene forsiktig ut av kontaktåpningene. 5. Vurder tilstanden til hver enkelt ledning (se Avsnitt 4.3, Teste ledningene, side 82). Skift ut ledningen hvis det er brudd i den, eller hvis det er groper eller korrosjon på ledningens kontaktpinne. Hvis du eksplanterer ledningen, skal den returneres til Medtronic for analyse og kassering. 6. Koble ledningene til den nye enheten (se Avsnitt 4.4, Koble ledningene til enheten, side 83). Merk! Det kan hende at det er behov for ledningsadaptere når ledningene skal kobles til den nye enheten. Kontakt en Medtronic-representant hvis du har spørsmål om kompatible ledningsadaptere. 7. Plasser og fest enheten i lommen, og sy igjen operasjonssnittet (se Avsnitt 4.5, Plassere og feste enheten, side 85). 8. Returner den eksplanterte enheten og eventuelle ledninger til Medtronic for analyse og kassering. 88 Legehåndbok

89 5 Utføre en oppfølgingskontroll 5.1 Retningslinjer for pasientoppfølging Planlegg regelmessige oppfølgingskontroller av pasienten gjennom hele enhetens levetid. Den første oppfølgingskontrollen av pasienten skal gjennomføres innen 72 timer etter implantasjonen for å kontrollere at ledningene ikke har forflyttet seg, at operasjonssåret heles normalt og at det ikke har oppstått postoperative komplikasjoner. I løpet av de første månedene etter implantasjonen kan det være aktuelt med tett oppfølging av pasienten. Planlegg oppfølgingskontroller minst hver 3. måned for å undersøke pasienten, enheten og ledningene, samt for å kontrollere at enheten er riktig konfigurert for pasienten Oppfølgingsverktøy Systemet har flere verktøy som har til hensikt å effektivisere oppfølgingskontroller. Quick Look II-skjermbildet Quick Look II-skjermbildet vises automatisk når du starter programmererens program. Det gir en oversikt over de viktigste indikatorene for systemets funksjon og pasientens tilstand siden forrige oppfølgingskontroll. Du kan utføre følgende oppgaver fra Quick Look II-skjermbildet: Vurdere om enheten fungerer som den skal. Se gjennom informasjonen om arytmiepisoder og -behandlinger. Se eventuelle observasjoner i Observations-vinduet. Du kan sammenligne informasjonen på Quick Look II-skjermbildet med tidligere pasientinformasjon som står i utskrevne rapporter. Du finner informasjon om utskrift av rapporter i Avsnitt 3.12, Skrive ut rapporter, side 70. De utskrevne rapportene skal oppbevares i pasientjournalen for fremtidig referanse. Checklist Checklist-funksjonen viser en standard liste over oppgaver som kan utføres under en oppfølgingskontroll. Du kan også definere egne sjekklister. Du finner mer informasjon i Avsnitt 3.5, Tilpasse implantasjonsprosedyrer og oppfølgingskontroller med funksjonen Checklist, side 41. Cardiac Compass-rapport Cardiac Compass-rapporten gir et bilde av pasientens tilstand i løpet av de siste 14 månedene. Grafer viser tid med AT/AF, ventrikkelfrekvens under AT/AF, paceprosent per dag, gjennomsnittlig ventrikkelfrekvens og antall timer med pasientaktivitet per dag. Dato- og hendelsesbenevninger gjør at du kan finne Legehåndbok 89

90 sammenhengen mellom trender fra ulike grafer. Du finner mer informasjon i Avsnitt 5.3, Vise langsiktige kliniske trender med Cardiac Compass-rapporten, side Kontrollere den aktuelle rytmen Den aktuelle rytmen kan gi indikasjoner på undersensing, oversensing av signaler fra fjerne signalkilder eller tap av erobring. Dette er grunnleggende paceproblemer som kan påvirke behandlingen. Problemene kan vanligvis løses ved å endre de programmerte innstillingene. Kontroller den aktuelle rytmen ved å se i EKG-vinduet og ved å skrive ut EGM- og Marker Channel-kurvene. Hvis du identifiserer problemer med pasientens aktuelle rytme, skal du gå gjennom enhetens innstillinger og endre disse i henhold til pasientens behov Kontrollere statusen til det implanterte systemet Når du skal kontrollere om enheten og ledningene fungerer som de skal, må du se gjennom statusinformasjon for enheten og ledningene, trenddata for ledningene og Observations i Quick Look II-skjermbildet. I Avsnitt 5.2, Vise et sammendrag av data som nylig er lagret, side 92 finner du mer informasjon om kontroll og tolkning av informasjonen som er tilgjengelig via Quick Look II-skjermbildet Slik kontrollerer du indikatorene for batterispenning og enhetens status Advarsel! Skift ut enheten umiddelbart hvis programmereren viser en EOS-indikator. Enheten kan miste evnen til å pace, sense og gi behandling på riktig måte når EOS-indikatoren er vist. Kontroller gjenværende levetid på Quick Look II-skjermbildet. På skjermbildet Battery and Lead Measurements (åpnes ved å velge [>>]-knappen ved siden av feltet Remaining Longevity på Quick Look II-skjermbildet) kan du kontrollere batterispenningen og sammenligne med Recommended Replacement Time (RRT). Hvis den viste spenningen har nådd eller er lavere enn den viste RRT-verdien, eller hvis RRT-indikatoren vises, må du planlegge å få enheten skiftet ut. Du finner mer informasjon i Avsnitt A.3, Utskiftingsindikatorer, side Legehåndbok

91 Slik vurderes ytelsen til enheten og ledningene 1. Hvis du vil gjennomgå trender om paceimpedans, erobringsterskler og P- og R-bølgeamplitude, må du velge knappen [>>] ved siden av trendgrafene på Quick Look II-skjermbildet. Programmereren viser en detaljert oversikt over automatiske målinger av impedans, erobringsterskel og sensing. Du finner mer informasjon om hvordan du får tilgang til og viser trenddata for ledningsytelse i Avsnitt 5.11, Vise detaljerte data om enhetens og ledningenes ytelse, side Hvis du vil samle inn sanntidsinformasjon om enhetens og ledningenes ytelse under oppfølgingskontrollen, kan du utføre følgende tester: Test av ledningsimpedansen: Sammenlign testresultatene med tidligere målinger av ledningsimpedansen for å avgjøre om det har oppstått betydelige endringer siden forrige oppfølgingskontroll. Du finner mer informasjon i Avsnitt 9.3, Måle ledningsimpedansen, side 284. Test av sensingen: Sammenlign testresultatene med tidligere målinger av P-bølgeog R-bølgeamplitude. Du finner mer informasjon i Avsnitt 9.4, Utføre en Sensing-test, side 285. Test av paceterskelen: Bruk testen til å gjennomgå pasientens erobringsterskler. Finn riktig innstilling for amplitude og pulsbredde for å sikre erobring og forlenge batteriets levetid. Du finner mer informasjon i Avsnitt 9.2, Måle pacetersklene, side Kontrollere den kliniske effekten til det implanterte systemet Du kan bruke informasjonen som er tilgjengelig fra Quick Look II-skjermbildet og på utskrevne rapporter til å vurdere om enheten gir tilstrekkelig klinisk støtte til pasienten Slik kontrollerer du om pacebehandlingen er effektiv 1. Snakk med pasienten for å bekrefte at vedkommende mottar tilstrekkelig stimulering til å utføre daglige gjøremål. 2. Kontroller paceprosentandelen på Quick Look II-skjermbildet og skriv ut en rapport om frekvenshistogrammer. 3. Skriv ut og gå gjennom Cardiac Compass-rapporten for å sammenligne med pasientens historikk. Ved hjelp av Cardiac Compass-trendene kan du finne ut det har vært noen endringer når det gjelder pasientaktivitet, pacebehandling og arytmier, i løpet av de siste 14 månedene. Du finner mer informasjon i Avsnitt 5.3, Vise langsiktige kliniske trender med Cardiac Compass-rapporten, side 96. Legehåndbok 91

92 Merk! Rapporten om frekvenshistogrammer kan også brukes til å kontrollere pasientens pace- og sensehistorikk Slik kontrollerer du om takykardideteksjonen er riktig Systemet sørger for diagnostisk episoderegistrering slik at du kan klassifisere pasientens takykardier nøyaktig. Gå gjennom de registrerte takykardiepisodene siden forrige kontroll og Quick Look II-observasjonene. Du finner mer informasjon i Avsnitt 5.6, Vise data om arytmiepisoder og velge innstillinger for datainnsamling, side 114. Forsiktig! Vær forsiktig når du omprogrammerer parameterne for deteksjon eller sensing for å sikre at riktig sensing opprettholdes. Du finner mer informasjon i Avsnitt 6.1, Sense hjertets egenstimulering, side Slik kontrollerer du om takykardibehandlingen er riktig 1. I Observations-vinduet på Quick Look II-skjermbildet kan du se eventuelle observasjoner forbundet med levert behandling. 2. Kontroller registreringene av takykardiepisoder for å fastslå effekten av leverte behandlinger. 3. Juster behandlingsparameterne etter behov. 5.2 Vise et sammendrag av data som nylig er lagret Ved begynnelsen av en pasientkontroll er det nyttig å få en rask oversikt over enhetens funksjon og pasientens tilstand siden forrige oppfølgingskontroll. Dette kan hjelpe deg til å avgjøre om du må se nærmere på diagnostiske data eller programmere enheten på nytt for at behandlingen skal bli optimal for pasienten. Quick Look II-skjermbildet gir en oversikt over de viktigste indikatorene for systemets funksjon og pasientens tilstand. Her finner du lenker til mer detaljert status- og diagnoseinformasjon som er lagret i enheten. Statusinformasjonen for enheten og ledningene angir om systemet fungerer som forventet. Informasjonen om arytmiepisoder og -behandlinger gir et bilde av pasientens kliniske status siden forrige oppfølgingskontroll. Systemdefinerte observasjoner varsler deg om uventede tilstander og gir forslag til hvordan enhetens innstillinger kan optimaliseres. Merk! Quick Look II-skjermbildet viser informasjonen som er samlet inn siden forrige pasientkontroll og lagret i enhetens minne. Programmeringsendringer som er gjort i løpet av den aktuelle kontrollen, kan også påvirke Quick Look II-observasjonene. 92 Legehåndbok

93 5.2.1 Slik viser du skjermbildet Quick Look II Quick Look II-skjermbildet vises automatisk etter at pasientkontrollen er startet. Du kan også få tilgang til Quick Look II-skjermbildet via Data-symbolet. Velg Data-symbolet Quick Look II Du kan oppdatere Quick Look II-dataene under en kontroll ved å foreta en ny avlesning av enheten Informasjon på skjermbildet Quick Look II Quick Look II-skjermbildet viser informasjon i fem deler. Figur 19. Quick Look II-skjermbildet 1 Batteriinformasjon 2 Ledningsstatus og -trender 3 Pace- og senseprosent 4 Informasjon om arytmiepisoder 5 Observasjoner Hvis du velger en av de viste observasjonene og mer informasjon om den valgte observasjonen er tilgjengelig, blir [>>]-knappen aktiv. Du kan bruke [>>]-knappen til å se på relevant informasjon. Legehåndbok 93

94 Kontrollere enhetens og ledningenes status Batteriinformasjon Batterispenningen måles daglig og vises på skjermbildet Battery and Lead Measurements. Velg knappen [>>] ved siden av feltet Remaining Longevity for å åpne skjermbildet Battery and Lead Measurements. Skjermbildet Battery and Lead Measurements og den tilhørende utskrevne rapporten viser den siste spenningsmålingen for batteriet, i tillegg til RRT-indikatoren (Recommended Replacement Time) med dato og klokkeslett, hvis det er relevant. Du finner mer informasjon om visning av data for batteriog ledningsmålinger i Avsnitt 5.11, Vise detaljerte data om enhetens og ledningenes ytelse, side 132. Hvis 3 påfølgende automatiske daglige målinger av batterispenningen er lavere enn eller lik RRT-verdien, vises datoen da batteriet nådde RRT, på Quick Look II-skjermbildet og i Initial Interrogation Report. Se Avsnitt A.3, Utskiftingsindikatorer, side 301 for å få informasjon om RRT-verdien. Ledningsstatus og -trender Ved hjelp av informasjonen om ledningsstatus kan du vurdere ytelsen og integriteten til ledningene og identifisere eventuelle unormale forhold. Kolonnen Last Measured viser den siste ledningsimpedansen som ble målt for hver ledning. Velg [>>]-knappen i Last Measured -kolonnen for å se mer detaljerte elektrodemålinger og relevante programmerte innstillinger. Trendgrafene på Quick Look II-skjermbildet viser ledningsimpedans, erobringsterskel og senseamplitudemålinger registrert i løpet av de siste 12 månedene. Velg [>>]-knappen ved siden av den aktuelle trendgrafen for å se mer detaljert informasjon om ledningsytelsen. De detaljerte trendgrafene viser opptil 15 av de siste daglige målingene og opptil 80 ukentlige sammendragsmålinger (laveste, høyeste og gjennomsnittlige verdi for hver uke). Du finner mer informasjon om grafene for ledningsytelse i Avsnitt 5.11, Vise detaljerte data om enhetens og ledningenes ytelse, side Kontrollere pasientens tilstand Informasjon om pacing og sensing Ved hjelp av denne informasjonen kan du vurdere pasientens AV-overledningsstatus og evaluere effekten av enhetens programmerte innstillinger. Informasjonen vedrørende atrie- og ventrikkelpacing og -sensing vises som prosentandeler av den totale tiden i løpet av rapporteringsperioden. Dette omfatter prosentandelen av tiden da det oppstod AS-VS-, AS-VP-, AP-VS- og AP-VP-hendelsessekvenser. 94 Legehåndbok

95 MVP On og MVP Off viser til pacemodusen som for øyeblikket er programmert, ikke bruken av pacing i MVP-modus siden forrige kontroll. Hvis enheten ble programmert til en MVP-modus i rapporteringsperioden, kan en høy prosentandel av ventrikkelpacing tyde på at pasienten har AV-blokk. Prosentandelen av tiden som pasienten hadde AT/AF, kan hjelpe deg med å vurdere behovet for å justere enhetens parametere eller medikamentell behandling. AT-/AF-tiden beregnes fra AT/AF Onset-punktet. Du finner mer informasjon i Avsnitt 7.1, Detektere atrietakykardier, side 242. Merk! Tellerne for pace- og sensehendelser teller ikke alle hendelser som registreres av enheten. En ventrikulær sikkerhetspacing anses for eksempel som en pacing, og den foregående ventrikulære sensingen telles ikke. På grunn av avrunding er det ikke sikkert summen av prosentandelene blir 100 %. Informasjon om arytmiepisoder Denne delen viser antallet arytmiepisoder som er blitt behandlet og overvåket siden forrige pasientkontroll. Trykk på [>>] for å se gjennom detaljer for alle arytmiepisodene. Du finner mer informasjon om skjermbildet Data - Arrhythmia Episodes i Avsnitt 5.6, Vise data om arytmiepisoder og velge innstillinger for datainnsamling, side Quick Look II-observasjoner Observasjoner er basert på analysen av programmerte parametere og data som er samlet inn siden forrige kontroll. Disse typene observasjoner kan forekomme: Observasjoner vedrørende enhetsstatus informerer deg når enheten nærmer seg RRT eller End of Service (EOS). En observasjon rapporteres også hvis det har skjedd en resetting av enheten. Observasjoner vedrørende ledningsstatus rapporterer om eventuelle problemer med ledningenes senseintegritet, at ledningen muligens har forskjøvet seg og unormale Capture Management-resultater. Du kan også bli varslet om mulige inkonsekvenser i programmeringen av ledningspolaritet. Observasjoner vedrørende parametere varsler om inkonsekvenser i programmeringen av deteksjons- og behandlingsparametere. Ett eksempel på dette er hvis enkelte parameterinnstillinger fører til at en behandling deaktiveres. Legehåndbok 95

96 Observasjoner vedrørende diagnostiske data rapporterer om betydningsfulle arytmiepisoder. Eksempler på dette er blant annet forskjellige typer arytmier som forekommer samtidig, og episoder som behandlingen ikke virket på. Forhold som hindrer effektiv innsamling av diagnostiske data, blir også rapportert. Observasjoner vedrørende klinisk status varsler om unormale pasienttilstander, for eksempel lavt aktivitetsnivå, uventet høy hjertefrekvens, langvarig arytmi, eller væskeansamling. Hvis du velger en av de viste observasjonene og mer informasjon om den valgte observasjonen er tilgjengelig, blir [>>]-knappen aktiv. Du kan bruke [>>]-knappen til å se på relevant informasjon. Innstille betingelser for kliniske statusobservasjoner De kliniske statusobservasjonene i forbindelse med høy arytmibelastning og høye hjertefrekvenser utløses av programmerbare betingelser. Hvis AT-/AF-belastningen eller ventrikkelfrekvensen under AT/AF overskrider den programmerte terskelen, vises den aktuelle observasjonen på Quick Look II-skjermbildet. Disse tersklene kan programmeres fra skjermbildet Data Collection Setup. Velg Params-symbolet Data Collection Setup AT/AF and OptiVol Settings AT/AF Daily Burden Avg. V. Rate During AT/AF Burden Avg. V. Rate During AT/AF V. Rate 5.3 Vise langsiktige kliniske trender med Cardiac Compass-rapporten En analyse av klinisk informasjon som er samlet inn over lang tid, kan gjøre det lettere å følge endringer i pasientens tilstand og se disse endringene i sammenheng med variasjoner i programmeringen av enheten, medisinering, pasientaktiviteter eller symptomer. Cardiac Compass-rapporten gir et bilde av pasientens tilstand i løpet av de siste 14 månedene. Grafer viser tid med AT/AF, ventrikkelfrekvens under AT/AF, paceprosent per dag, gjennomsnittlig ventrikkelfrekvens, antall timer med pasientaktivitet per dag og informasjon forbundet med hjertesvikt. Dato- og hendelsesbenevninger gjør at du kan finne sammenhengen mellom trender fra ulike grafer. Rapporten kan hjelpe deg med å vurdere om behandling gitt av enheten eller antiarytmika har effekt. Cardiac Compass-trenddata er bare tilgjengelige som en utskrevet rapport. 96 Legehåndbok

97 Cardiac Compass-rapporten er basert på data og målinger som samles inn daglig. Datalagringen for Cardiac Compass-rapporten skjer automatisk. Oppsett er ikke nødvendig. Enheten begynner å lagre data så snart den er implantert. Deretter lagrer enheten daglig et sett med Cardiac Compass-trenddata. Lagringen fortsetter til lagringskapasiteten på 14 måneder er fylt. Deretter overskrives de eldste dataene med nye data. Merk! Tidskommentarene som vises på rapporten, er basert på klokken til enheten. Du kan ikke slette Cardiac Compass-trenddataene manuelt Slik skriver du ut Cardiac Compass-rapporten Du kan skrive ut Cardiac Compass-rapporten via Data-symbolet eller Reports-symbolet. Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Cardiac Compass Trends (kun rapport) Velg Reports-symbolet Available Reports Cardiac Compass Trends Informasjon på Cardiac Compass-rapporten Cardiac Compass-rapporten viser hendelser som har forekommet i løpet av rapporteringsperioden. Trendgrafer viser tid med AT-/AF-arytmier, ventrikkelfrekvens under AT/AF, informasjon om pacing og frekvensrespons og informasjon forbundet med hjertesvikt. Legehåndbok 97

98 Hendelsesinformasjon Figur 20. Hendelsesbenevninger Indikator for pågående kontroll 2 Indikator for forrige kontroll Programmering og avlesning av hendelser Rapporten viser når enheten ble avlest eller programmert, for å vise mulige korrelasjoner mellom endringer i enhetens parametere og andre kliniske trender. Når pasienten evalueres under en pasientkontroll, registrerer rapporten en I for dagen da enheten avleses, og en P for dagen da en programmerbar parameter endres (unntatt midlertidige endringer). Hvis enheten avleses og programmeres samme dag, vises det bare en P. Når pasienten evalueres under en kontroll med Medtronic CareLink-monitoren, registrerer rapporten en I som er understreket. To vertikale linjer går gjennom alle grafene for å angi begynnelsen av pågående kontroll og begynnelsen av forrige kontroll, hvis det er relevant. 98 Legehåndbok

99 Vurdere informasjon om AT-/AF-arytmier Figur 21. Trendgrafer for AT-/AF-arytmier Total tid med AT/AF per dag Denne trenden kan hjelpe deg med å vurdere behovet for å justere pasientens enhets- eller medikamentbaserte behandling. Den kan også avsløre at det finnes asymptomatiske episoder av AT/AF. Enheten registrerer pasientens totale tid med atriearytmi per dag. AT-/AF-tiden beregnes fra AT/AF Onset-punktet. Denne trenden kan rapporteres i timer (0 til 24) eller minutter (0 til 60) per dag, avhengig av maksimal varighet per dag. Du finner mer informasjon om AT-/AF-deteksjon i Avsnitt 7.1, Detektere atrietakykardier, side 242. Ventrikkelfrekvens under AT/AF Du kan bruke denne trenden til følgende: Finne sammenhengen mellom pasientsymptomer og rask ventrikkelrespons på AT/AF. Foreskrive eller titrere antiarytmika og frekvensregulerende medikamenter. Vurdere effekten av en AV-knuteablasjon. Det tegnes daglig inn gjennomsnittlige ventrikkelfrekvenser i grafen under episoder med atriearytmi. De vertikale linjene viser den daglige forskjellen mellom gjennomsnittlig frekvens og maksimal senset ventrikkelfrekvens. Legehåndbok 99

100 Vurdere informasjon om pacing og frekvensrespons Figur 22. Trendgrafer for pacing og frekvensrespons Paceprosent per dag Denne trenden viser pacingen over tid og kan hjelpe deg til å identifisere paceendringer og -trender. Grafen viser hvor stor prosentandel av alle hendelser som oppstår hver dag, som utgjør atriepacing og ventrikkelpacing. Prosentandelen beregnes ut fra de daglige tellingene av AS-VS-, AS-VP-, AP-VS- og AP-VP-hendelsessekvenser. Refraktære atriehendelser er ekskludert. Gjennomsnittlig ventrikkelfrekvens Hjertefrekvensene om dagen og natten gir informasjon som kan ha følgende kliniske bruksområder: objektive data for å finne sammenhengen med pasientsymptomer indikasjoner på autonom dysfunksjon eller symptomer på hjertesvikt informasjon om døgnvariasjoner For denne trenden er dag definert som 12-timersperioden mellom kl. 08,00 og 20,00 og natt som 4-timersperioden mellom midnatt og kl. 04,00 (i henhold til enhetens interne klokke). Pasientaktivitet Trenden for pasientaktivitet kan gi følgende informasjon: informasjon om pasientens treningsvaner en objektiv måling av pasientens respons på endringer i behandlingen en tidlig indikator på progressive sykdommer som hjertesvikt, som forårsaker tretthet og dermed redusert aktivitet 100 Legehåndbok

101 Enheten bruker data fra akselerasjonsmåleren for frekvensrespons til å fastsette den daglige pasientaktiviteten Vurdere informasjon om hjertesvikt Figur 23. Trendgrafer for hjertesvikt Hjertefrekvensvariabilitet Redusert variabilitet i pasientens hjertefrekvens kan hjelpe deg med å identifisere dekompensert hjertesvikt. Enheten måler hvert atrieintervall og beregner mediant atrieintervall hvert 5. min. Den beregner deretter en variabilitetsverdi (i ms) for hver dag og tegner inn denne. Merk! Beregningen av hjertefrekvensvariabilitet omfatter ikke hendelser som oppstår under arytmiepisoder. Legehåndbok 101

102 OptiVol-væskeindeks En endring i intratorakal impedans kan være en tidlig indikator på væskeansamling forbundet med hjertesvikt. OptiVol-væskeindekstrenden viser differansen mellom daglig målt torakal impedans og referanseimpedansen. Hvis den daglige impedansen er lavere enn referanseimpedansen, øker OptiVol-væskeindekstrenden. Dette kan være et tegn på at pasientens torakale væskeansamling har økt. Den horisontale linjen viser den programmerte OptiVol-terskelverdien. Forsiktig! Kontroller ledningsintegriteten når du evaluerer OptiVol-væskeindekstrenden. Integritetstap i RVring-to-Can-banen eller RVtip-to-Can-banen som skyldes ledningsfraktur eller isolasjonsfeil, kan påvirke resultatet til OptiVol-væskeindekstrenden. Du finner mer informasjon i Avsnitt 5.5, Overvåke torakal væskeansamling med OptiVol, side 108. Merk! OptiVol-væskeovervåkingsfunksjonen er en sekundær informasjonskilde for å vurdere pasientens tilstand og behandling, og den erstatter ikke vurderingene som inngår i standard klinisk praksis. Torakal impedans Ved hjelp av trenden for torakal impedans kan du sammenligne daglige gjennomsnittsmålinger av torakal impedans med verdiene for referanseimpedansen. Referanseimpedansen endrer seg litt fra dag til dag, slik at den langsomt tilpasses den daglige impedansen. 5.4 Vise informasjon om hjertesviktbehandling En analyse av klinisk informasjon relatert til hjertesvikt kan gjøre det lettere å følge endringer i pasientens tilstand og se disse endringene i sammenheng med variasjoner i programmeringen av enheten, medisinering, pasientaktiviteter eller symptomer. Rapporten om hjertesviktbehandling gir et bilde av pasientens tilstand på kort og lang sikt, med fokus på hjertesviktbehandling. Et sammendrag av kliniske data som er registrert siden forrige oppfølgingskontroll, viser informasjon om arytmiepisoder og -behandlinger. Kliniske trendgrafer viser langsiktige trender vedrørende hjertefrekvenser, arytmier og væskeansamlinger i løpet av de siste 14 månedene. Data om hjertesviktbehandling er kun tilgjengelig som en utskrevet rapport. Rapporten om hjertesviktbehandling er basert på data og målinger fra Patient Information-skjermbildet, Quick Look II-skjermbildet og Cardiac Compass-rapporten. Datalagringen for rapporten om hjertesviktbehandling skjer automatisk. Oppsett er ikke nødvendig. Merk! Tidsangivelsene som vises på rapporten, er basert på enhetens interne klokke. 102 Legehåndbok

103 5.4.1 Slik skriver du ut rapporten om hjertesviktbehandling Velg Reports-symbolet Heart Failure Informasjon på rapporten om hjertesviktbehandling Rapporten om hjertesviktbehandling gir informasjon om pasienten og pasientens kliniske status siden forrige oppfølgingskontroll. Den viser hendelser som har forekommet i løpet av rapporteringsperioden, og grafer som kan hjelpe deg til å vurdere OptiVol-væsketrender og kliniske trender relatert til hjertesvikt. Figur 24. Pasientinformasjon, klinisk status og observasjoner Pasientinformasjon Pasientinformasjonen er basert på data som er lagt inn på Patient Information-skjermbildet. Den omfatter eventuell medisinsk historikk og målingsdatoer som er registrert på Patient Information-skjermbildet. Legehåndbok 103

104 Klinisk status og observasjoner Delen med klinisk status og observasjoner i rapporten om hjertesviktbehandling inneholder blant annet informasjon som kan være nyttig i forbindelse med hjertesviktbehandling. Denne informasjonen finnes også på Quick Look II-skjermbildet. Du finner mer informasjon om Quick Look II-data i Avsnitt 5.2, Vise et sammendrag av data som nylig er lagret, side 92. Rapporten om hjertesviktbehandling viser følgende informasjon: Informasjonen om arytmiepisoder viser antallet behandlede og overvåkede arytmiepisoder som er registrert siden forrige oppfølgingskontroll. Atrial og ventrikulær pacing vises som prosentandelen av den totale tiden i løpet av rapporteringsperioden. Batteristatusen når kontrollen begynner, kan være OK, RRT (Recommended Replacement Time), ERI (Elective Replacement Indicator) eller EOS (End of Service). Systemdefinerte observasjoner varsler deg om tilstander som kan ha sammenheng med hjertesvikt Hendelsesinformasjon Figur 25. Hendelsesbenevninger Indikator for pågående kontroll 2 Indikator for forrige kontroll Programmering og avlesning av hendelser Rapporten viser når enheten ble avlest eller programmert, for å vise mulige korrelasjoner mellom endringer i enhetens parametere og andre kliniske trender. Når pasienten evalueres under en pasientkontroll, registrerer rapporten en I for dagen da enheten avleses, og en P for dagen da en programmerbar parameter endres (unntatt midlertidige endringer). Hvis enheten avleses og programmeres samme dag, vises det bare en P. 104 Legehåndbok

105 Når pasienten evalueres under en kontroll med Medtronic CareLink-monitoren, registrerer rapporten en I som er understreket. To vertikale linjer går gjennom alle grafene for å angi begynnelsen av pågående kontroll og begynnelsen av forrige kontroll, hvis det er relevant Vurdere OptiVol-væsketrender Grafene for OptiVol-væskeindeks og torakal impedans viser innsamlede data vedrørende intratorakal impedans fra de siste 14 månedene. Du finner mer informasjon i Avsnitt 5.5, Overvåke torakal væskeansamling med OptiVol, side 108. Merk! OptiVol-væskeovervåkingsfunksjonen er en sekundær informasjonskilde for å vurdere pasientens tilstand og behandling, og den erstatter ikke vurderingene som inngår i standard klinisk praksis. Figur 26. OptiVol-væsketrender OptiVol-væskeindeks En endring i intratorakal impedans kan være en tidlig indikator på væskeansamling forbundet med hjertesvikt. OptiVol-væskeindekstrenden viser differansen Legehåndbok 105

106 mellom daglig målt torakal impedans og referanseimpedansen. Hvis den daglige impedansen er lavere enn referanseimpedansen, øker OptiVol-væskeindekstrenden. Dette kan være et tegn på at pasientens torakale væskeansamling har økt. Den horisontale linjen viser den programmerte OptiVol-terskelverdien. Forsiktig! Kontroller ledningsintegriteten når du evaluerer OptiVol-væskeindekstrenden. Integritetstap i RVring-to-Can-banen eller RVtip-to-Can-banen som skyldes ledningsfraktur eller isolasjonsfeil, kan påvirke resultatet til OptiVol-væskeindekstrenden. Torakal impedans Ved hjelp av trenden for torakal impedans kan du sammenligne daglige gjennomsnittsmålinger av torakal impedans med verdiene for referanseimpedansen. Referanseimpedansen endrer seg litt fra dag til dag, slik at den langsomt tilpasses den daglige impedansen Vurdere kliniske trender Kliniske trendgrafer viser innsamlet informasjon fra de siste 14 månedene, som kan være nyttig i forbindelse med hjertesviktbehandling. Dato- og hendelsesbenevninger gjør at du kan finne sammenhengen mellom trender fra ulike grafer. Trendgrafer som vises både i rapporten om hjertesviktbehandling og i Cardiac Compass-rapporten er identiske i begge rapportene. Du finner mer informasjon i Avsnitt 5.3, Vise langsiktige kliniske trender med Cardiac Compass-rapporten, side Legehåndbok

107 Figur 27. Kliniske trendgrafer Total tid med AT/AF per dag Denne trenden kan hjelpe deg med å vurdere behovet for å justere pasientens enhets- eller medikamentbaserte behandling. Den kan også avsløre at det finnes asymptomatiske episoder av AT/AF. Enheten registrerer pasientens totale tid med atriearytmi per dag. AT-/AF-tiden beregnes fra AT/AF Onset-punktet. Denne trenden kan rapporteres i timer (0 til 24) eller minutter (0 til 60) per dag, avhengig av maksimal varighet per dag. Du finner mer informasjon om AT-/AF-deteksjon i Avsnitt 7.1, Detektere atrietakykardier, side 242. Legehåndbok 107

108 Ventrikkelfrekvens under AT/AF Det tegnes daglig inn mediane ventrikkelfrekvenser i grafen under episoder med AT og AF. De vertikale linjene viser den daglige forskjellen mellom medianfrekvensen og maksimal senset ventrikkelfrekvens. Pasientaktivitet Trenden for pasientaktivitet kan være en tidlig indikator på progressiv hjertesvikt, som forårsaker tretthet og dermed redusert pasientaktivitet. Trenden kan også gi en objektiv måling av pasientens respons på endringer i behandlingen, og den kan gi informasjon om pasientens treningsrutiner. Enheten bruker data fra akselerasjonsmåleren for frekvensrespons til å fastsette daglig pasientaktivitet. Gjennomsnittlig ventrikkelfrekvens Hjertefrekvensene om dagen og natten gir informasjon som kan indikere autonom dysfunksjon relatert til hjertesvikt. Gradvise økninger i hjertefrekvensen kan tyde på dekompensasjon, som er et symptom på hjertesvikt. For denne trenden er dag definert som 12-timersperioden mellom kl. 08,00 og 20,00 og natt som 4-timersperioden mellom midnatt og kl. 04,00 (i henhold til enhetens interne klokke). Hjertefrekvensvariabilitet Redusert variabilitet i pasientens hjertefrekvens kan hjelpe deg med å identifisere dekompensert hjertesvikt. Enheten måler hvert atrieintervall og beregner mediant atrieintervall hvert 5. min. Den beregner deretter en variabilitetsverdi (i ms) for hver dag og tegner inn denne. Merk! Beregningen av hjertefrekvensvariabilitet omfatter ikke hendelser som oppstår under arytmiepisoder. Paceprosent per dag Denne trenden viser pacingen over tid og kan hjelpe deg til å identifisere paceendringer og -trender. Grafen viser hvor stor prosentandel av alle hendelser som oppstår hver dag, som utgjør atriepacing og ventrikkelpacing. Prosentandelen beregnes ut fra de daglige tellingene av AS-VS-, AS-VP-, AP-VS- og AP-VP-hendelsessekvenser. Refraktære atriehendelser er ekskludert. 5.5 Overvåke torakal væskeansamling med OptiVol Kliniske studier har vist at lungeødem er en primær komplikasjon forbundet med hjertesvikt og en hyppig årsak til gjentatte sykehusinnleggelser. 4 Pasienter med moderat til alvorlig hjertesvikt har risiko for ytterligere hjertedekompensasjon som følge av væskeansamlinger i brystkassen og i kroppen generelt. Ved tidlig deteksjon av torakal væskeansamling kan behandlingen justeres på et tidligere tidspunkt. 4 Bennett SJ, et al. Characterization of the precipitants of hospitalization for heart failure decompensation. American Journal of Critical Care. 1998; 7: Legehåndbok

109 5.5.1 Systemløsning: OptiVol-væskeovervåking Kliniske data viser at endringer i intratorakal impedans og væskeansamling i brystkassen eller lungene er omvendt relatert. 5 Etter hvert som væskeansamlingen i pasientens lunger øker, synes den intratorakale impedansen å reduseres. Likeledes kan økt intratorakal impedans tyde på at pasientens lunger er i ferd med å bli tørrere. OptiVol-væskeovervåkingsfunksjonen måler pasientens intratorakale impedans ved hjelp av RVring/RVtip to Can-banen som passerer gjennom vevet i brystkassen. Økt torakal væskeansamling gir redusert impedans for denne banen. Redusert torakal væskeansamling gir økt impedans for denne banen. Merk! OptiVol-væskeovervåkingsfunksjonen gir ikke nødvendigvis en tidlig advarsel ved alle væskerelaterte dekompensasjoner. Pasienten må derfor rådes til å oppsøke lege umiddelbart hvis han/hun føler seg syk og trenger hjelp, selv om OptiVol-væskeovervåkingsfunksjon viser akseptabel væskestatus i lungene. OptiVol-væskeovervåkingsfunksjonen er en sekundær informasjonskilde for å vurdere pasientens tilstand og behandling, og den erstatter ikke vurderingene som inngår i standard klinisk praksis Bruke OptiVol-væskeovervåking Daglig impedans og referanseimpedans Den intratorakale impedansen måles ved regelmessige intervaller mellom kl og Når alle dagens målinger er tatt, beregnes den gjennomsnittlige impedansen for denne dagen. Den daglige impedansen brukes til å oppdatere referanseimpedansen. Referanseimpedansen er en trend som sakte tilpasses den daglige impedansen, og som beregnes av enheten. På denne måten beregnes en kontrollverdi for hver individuelle pasient. Enheten bruker denne kontrollverdien til å vurdere variasjoner i impedansen. Systemet lager et diagnostisk diagram som viser pasientens væskestatus over tid. Diagrammet er en del av rapporten om hjertesviktbehandling og Cardiac Compass-rapporten. Se Avsnitt , Vise OptiVol-væsketrender, side Yu CM, Wang L, Chau E, et al. Intrathoracic Impedance Monitoring in Patients With Heart Failure. Circulation. 2005; 112: Legehåndbok 109

110 Figur 28. OptiVol-væsketrender 1 OptiVol Threshold 2 OptiVol-væskeindeks: akkumulert visning av differansen mellom daglig impedans og referanseimpedans 3 Referanseimpedansen tilpasses gradvis de daglige impedansendringene 4 Daglig impedans er gjennomsnittsverdien for alle målingene som er gjort i løpet av en dag OptiVol-væskeindeks Hvis den daglige impedansen er lavere enn referanseimpedansen, kan det tyde på at det er væskeansamlinger i pasientens brystkasse. For hver dag den daglige impedansen er lavere enn referanseimpedansen legges differansen mellom de to til OptiVol-væskeindeksen. Hvis den daglige impedansen begynner å stige, kan det tyde på at den torakale væskeansamlingen er i ferd med å reduseres. Væskeindeksen fortsetter imidlertid å stige så lenge det er en differanse mellom den daglige impedansen og referanseimpedansen. Når den daglige impedansen igjen tilsvarer referanseimpedansen, anses væskehendelsen som avsluttet, og OptiVol-væskeindeksen tilbakestilles til Legehåndbok

111 OptiVol Threshold Hvis den daglige impedansen holder seg lavere enn referanseimpedansen flere dager på rad, kan OptiVol-væskeindeksen overskride den programmerte OptiVol-terskelen. Dette utløser en OptiVol klinisk statusobservasjon. Merk! OptiVol-målinger samles ikke inn når den unipolare RV-paceimpedansen er høyere enn 1400 Ω, eller hvis parameteren RV Amplitude er programmert til en innstilling høyere enn 5,0 V SentryCheck-monitor Pasienten kan bruke SentryCheck-monitoren til å finne status for torakal væskeansamling. På forespørsel fra pasienten angir monitoren om pasientens væskeindeks for øyeblikket overskrider OptiVol-terskelen. Dermed kan det være mulig for pasienten å relatere symptomer til væskestatusen. Pasienten kan så handle i henhold til dine instruksjoner Hensyn som må tas ved programmering av OptiVol-væskeovervåking RV Amplitude Hvis innstillingen av RV Amplitude er høyere enn 5 V, måles ikke OptiVol-impedans. Velge OptiVol-terskel Den nominelle OptiVol-terskelen er 60. Medtronic anbefaler at du bruker denne innstillingen til du har klinisk erfaring med bruk av OptiVol-væskeovervåking på individuelle pasienter. Hvis pasienten opplever for mange OptiVol-observasjoner, kan det være OptiVol-terskelen er for lav (for sensitiv), og du bør vurdere å øke OptiVol-terskelen. Hvis OptiVol-observasjoner uteblir eller er forsinket når pasienten har torakal væskeansamling, kan det være OptiVol-terskelen er for høy (for lite sensitiv), og du bør vurdere å redusere OptiVol-terskelen. Initialiseringsperiode for referanseimpedans Referanseimpedansen beregnes først etter 34 dager med impedansmålinger etter implantasjonen. Hvis pasientens ledning fremdeles ikke er modnet, hvis pasienten har væske i lungene, eller hvis det er hevelser i vevet rundt den implanterte enheten, kan det være referanseimpedansen trenger mer tid til å tilpasses pasientens normale daglige impedans. Justere referanseimpedansen Hvis forholdene ligger til rette for det, kan du justere referanseimpedansen slik at den stemmer bedre overens med pasientens daglige impedans. Dette skal kun gjøres i sjeldne tilfeller og når pasientens væskestatus er stabil. Justeringsprosessen tar flere dager. Referanseimpedansen settes til gjennomsnittsverdien for den siste målingen av daglig impedans og de 3 neste målingene av daglig impedans. Legehåndbok 111

112 Merk! Før referanseimpedansen justeres, anbefales det å avbryte OptiVol-alarmen midlertidig og se om referanseimpedansen justerer seg i forhold til pasientens daglige impedans innen utgangen av perioden. Referanseimpedansen skal kun justeres under følgende forhold: Pasienten har stabil væskestatus, OptiVol-trendene viser at pasientens daglige impedans er stabil, og referanseimpedansen er ikke allerede justert i forhold til daglig impedans. Referanseimpedansen kan ikke justeres i initialiseringsperioden for referanseimpedansen. De første dagene etter en justering vil enheten eller Medtronic CareLink-monitoren ikke utløse alarmer Programmere OptiVol-væskeovervåking Programmere OptiVol-terskelen Velg Params-symbolet Data Collection Setup AT/AF and OptiVol Settings OptiVol Threshold Evaluere OptiVol-væskeovervåking Vise OptiVol-væsketrender Velg Reports-symbolet Heart Failure Rapporten om hjertesviktbehandling og Cardiac Compass-rapporten viser opptil 14 måneder med OptiVol-væsketrenddata for pasienten. 112 Legehåndbok

113 Figur 29. Eksempel på rapport om hjertesviktbehandling OptiVol Fluid Index er et diagram over de akkumulerte forskjellene mellom daglig impedans og referanseimpedans. Hvis den daglige impedansen er lavere enn referanseimpedansen, øker OptiVol-væskeindekstrenden. Den torakale trenden er et diagram over den daglige impedansen og referanseimpedansen Vise OptiVol-observasjoner Velg Data-symbolet Quick Look II En observasjon vedrørende klinisk status vises på Quick Look II-skjermbildet og rapporten om hjertesviktbehandling når OptiVol-væskeindeksen har nådd eller overskredet OptiVol-terskelen siden forrige kontroll. Hvis OptiVol-væskeindeksen fremdeles er over terskelen, viser observasjonen datoen for den første dagen da OptiVol-væskeindeksen var lik eller høyere enn terskelen og holdt seg på dette nivået. Hvis OptiVol-væskeindeksen siden den gang har falt til under terskelnivå igjen, viser observasjonen datoen for den første dagen da OptiVol-væskeindeksen var lik eller høyere enn terskelen, og datoen for den siste dagen da OptiVol-væskeindeksen var lik eller høyere enn terskelen. Legehåndbok 113

114 Vise OptiVol-hendelsesloggen Velg Data-symbolet OptiVol Events OptiVol-hendelsesloggen rapporterer de 7 siste gangene pasientens OptiVol-væskeindeks har nådd eller overskredet OptiVol-terskelen. 5.6 Vise data om arytmiepisoder og velge innstillinger for datainnsamling Systemet har en klinisk orientert logg over arytmiepisoder der du raskt kan vise sammendrag og detaljerte diagnostiske data for arytmiepisoder. Episodeinformasjonen er tilgjengelig i flere formater, inkludert intervalldiagrammer, EGM-data og tekstsammendrag. Du kan bruke de ulike filtreringsverktøyene til å velge nøyaktig hvilken type data som skal vises Slik viser du data om arytmiepisoder Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Arrhythmia Episodes Vise episodeloggen Episodeloggen vises i den øvre delen av Arrhythmia Episodes-skjermbildet. Den inneholder følgende sammendragsinformasjon om episodene som er lagret i enhetens minne akkurat nå: episodetype eventuelt antall leverte ATP-sekvenser om den siste behandlingen som ble levert, var vellykket episodens dato, klokkeslett og varighet gjennomsnittet av atriale og ventrikulære slag i minuttet maksimalt antall ventrikulære slag i minuttet om EGM-data er tilgjengelige for episoden 114 Legehåndbok

115 Figur 30. Episodelogg 1 Bruk rullefeltet til høyre i loggområdet for å gå gjennom listen med lagrede episoder. 2 Velg [Next] og [Previous] til å vise neste eller forrige episode i episodeloggen. 3 Bruk avkrysningsboksene VT/VF, AT/AF og Fast A & V til å velge hvilken type episoder du ønsker å vise. 4 Bruk rullegardinmenyen View for å begrense visningen til episoder med bestemte egenskaper. 5 Bruk feltet > for å begrense visningen til episoder som varer lenger enn den spesifiserte tiden. Avg bpm A/V For AT-/AF-, VT Monitor-, VT-NS- og Fast A&V-episoder er Avg bpm A/V et gjennomsnitt av A/V-sykluslengden gjennom hele episoden. For SVT-episoder er Avg bpm A/V et gjennomsnitt av de 4 slagene ved deteksjon eller rett før deteksjonen holdes tilbake. Max V bpm Hvis ventrikkelen ble pacet under en AT-/AF-episode, vises maksimal ventrikulær bpm som VP i loggen. Max V bpm-verdien vises ikke for VT-NS-episoder. Merk! Episoder som forekommer under en enhetskontroll, er ikke tilgjengelige for visning i episoderegistreringene før det foretas en avlesning. Avlesningen må foretas etter at episoden er avsluttet. Når loggens kapasitet for en episodetype er nådd, vil nye episodedata overskrive de eldste episodedataene i loggen. Legehåndbok 115

116 5.6.3 Vise episoderegistreringer En episoderegistrering viser detaljert informasjon om episoden som er valgt i episodeloggen. En episoderegistrering vises i utgangspunktet på den nedre delen av Arrhythmia Episodes-skjermbildet, men visningen kan maksimeres. Du kan vise følgende informasjon for en bestemt episode: et intervalldiagram et strimmeldiagram med lagrede EGM-data (hvis tilgjengelig) et tekstsammendrag Figur 31. Registrering av arytmiepisoder 1 Velg en episoderegistrering i øvre del av Arrhythmia Episodes-skjermbildet. 2 Velg [Previous] og [Next] for å navigere fra registrering til registrering. 3 Bruk alternativknappene Plot, EGM og Text for å vise de valgte episodedataene i ett av de tilgjengelige formatene. 4 Du kan bruke knappen [+] for å maksimere diagram-, EGM- eller tekstvisningen og knappen [-] for å minimere den. Pasientaktiverte loggregistreringer ved symptomer Hvis pasienten har en InCheck pasientstyrt aktivator, modell 2696, kan du be pasienten om å aktivere enheten for å samle inn data når vedkommende opplever symptomer. Under oppfølgingskontrollen kan du vise datoen, klokkeslettet og gjennomsnittlige atriale og ventrikulære sykluslengder for 116 Legehåndbok

117 tidspunktet da pasienten aktiverte enheten for datainnsamling. Dette kan bidra til å diagnostisere pasientsymptomer når en episode ikke pågår. Når pasienten bruker InCheck pasientstyrt aktivator, modell 2696, til å aktivere datainnsamling, lagrer enheten EGM-data og markører i enhetens minne. Legen kan vise EGM-dataene og markørene på CareLink Network hvis det er tilgjengelig. Merk! Det samles ikke inn pasientaktiverte loggregistreringer ved symptomer når takykardiepisoder er detektert av enheten. Hvis pasienten bruker aktivatoren under en episode, registrerer enheten følgende i episodeteksten: Patient Symptom detected during episode. Det opprettes imidlertid ingen separat pasientaktivert registrering Vise intervalldiagrammet for episoden Når du først velger en episode fra episodeloggen, viser programmereren en graf der V-Vog A-A-intervallene i forhold til tid er tegnet inn, og der følgende informasjon angis: programmerte deteksjonsintervaller punktet for deteksjon eller tilbakeholdt deteksjon startpunktet for AT/AF punkter for levert behandling Legehåndbok 117

118 Figur 32. Diagram for episoden 1 Bruk denne knappen for å bytte y-aksen fra intervall til frekvens og omvendt. 2 Bruk avkrysningsboksene under Plot til å velge ventrikkelintervaller, atrieintervaller eller begge deler. 3 Her vises de programmerte deteksjonsintervallene. Merk! Det kan hende enheten ikke lagrer alle data i løpet av en episode for å spare minne Vise EGM-dataene for episoden Når du velger en episode fra episodeloggen og deretter velger EGM-alternativet, viser programmereren de lagrede EGM-dataene for episoden. 118 Legehåndbok

119 Figur 33. EGM-data for episoden 1 Marker Channel viser atrie- og ventrikkelhendelser med benevninger, frem til deteksjon. 2 Decision Channel viser en benevning som forteller hvilken episodetype som er detektert (her AT/AF). EGM-visningen må maksimeres for å vise Decision Channel-benevningene. 3 Bruk det horisontale rullefeltet nederst på skjermbildet til å vise alle EGM-dataene for episoden. 4 Bruk denne knappen til å velge et alternativ for å vise ett av atrieintervallene. EGM-visningen må maksimeres for å vise alternativene for visning av atrieintervaller. 5 Denne benevningen angir hvor lenge EGM-registreringen var midlertidig avbrutt for å spare minne. Lagre EGM-data og spare minne Når det gjelder AT-/AF-episoder, begynner enheten å lagre atriale EGM-data når enheten detekterer AT/AF Onset. Enheten lagrer opptil 5 s med EGM-data før AT-/AF-deteksjon uavhengig av om funksjonen for EGM-lagring før arytmi er valgt. Du finner mer informasjon om EGM-lagring før arytmi i Avsnitt 5.6.4, Slik velger du innstillinger for datainnsamling, side 120. For å spare minne lagres EGM-data kun under visse deler av en episode. Merk! Ved lange episoder kan det være hull i EGM-dataene for å spare minne Vise episodeteksten Når du velger en episode fra episodeloggen og deretter velger Text-alternativet, viser programmereren et tekstsammendrag for episoden. Legehåndbok 119

120 Figur 34. Episodetekst 1 Bruk det vertikale rullefeltet til høyre på skjermbildet for å gå gjennom hele episodeteksten Slik velger du innstillinger for datainnsamling Datainnsamlingen skjer automatisk og kan ikke slås av. Det finnes imidlertid flere innstillinger på Data Collection Setup-skjermbildet som kan brukes til å kontrollere visningen av episodedata. Disse innstillingene gjelder også for EKG-vinduet. EGM-kilde For hver EGM-kanal defineres kildeelektrodene som enheten registrerer EGM-signaler mellom. Merk! De kardiale intervallmålingene til enheten er alltid basert på signalene som senses gjennom den programmerte sensepolariteten (ikke lagret diagnose-egm). Derfor vil ikke valget av EGM-kilder påvirke takykardiintervallkriteriene, synkroniseringen og behandlingen. EGM-område Velg et område for hver EGM-kanal. Innstillingen av EGM-område påvirker oppløsningen til EGM-signalet. Jo lavere innstilling, jo høyere oppløsning. Hvis EGM-signalet er uleselig eller klippet, bør du vurdere å endre områdeinnstillingen. Monitored Velg et sett med 2 kilder som skal brukes til å lagre episoderegistreringer. 120 Legehåndbok

121 Pre-arrhythmia EGM Angi om du ønsker å lagre EGM-data som samles inn før en episode. Hvis Pre-arrhythmia EGM er programmert til Continuous eller On, lagrer enheten opptil 10 s med EGM-data før start og deteksjon av VT Monitor- eller SVT-episoder. Hvis Pre-arrhythmia EGM er programmert til Off, lagres kun intervallene og ingen EGM-data ved begynnelsen av hver episode. Merk! Programmeringen av Pre-arrhythmia EGM gjelder ikke for AT/AF-episoder. Når det gjelder AT-/AF-episoder, lagrer enheten opptil 5 s med EGM-data før deteksjon uavhengig av om EGM-lagring før arytmi er valgt. Ved EGM-lagring før arytmi er EGM-kretsen aktivert hele tiden, og dette reduserer enhetens levetid. Hvis du velger On - 1 Month eller On - 3 Months, deaktiveres EGM-lagring før arytmi automatisk etter dette tidsrommet. Slette data Slettefunksjonen sletter alle lagrede data bortsett fra trenddata og levetidstellere. Merk! Slettede data kan ikke gjenopprettes Programmere innstillinger for datainnsamling Velg Params-symbolet Data Collection Setup EGM1 Source EGM1 Range EGM2 Source EGM2 Range EGM3 Source EGM3 Range Monitored Pre-arrhythmia EGM Legehåndbok 121

122 5.7 Vise episode- og behandlingstellere Ved hjelp av programmereren kan du vise lagrede data som er knyttet til det antallet ganger det har oppstått VT-/VF- og AT-/AF-episoder og -behandlinger. Tellerdataene for ventrikkelepisoder omfatter antallet Fast A&V-episoder, ventrikulære ekstrasystoler (VES-er) og pacing med Ventricular Rate Stabilization (VRS). Tellerdataene for atrieepisoder omfatter antallet overvåkede, ikke-vedvarende og behandlede episoder og episoder som er avbrutt av pacing Slik viser du tellerne Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Counters Tellere for VT-/VF-episoder Figur 35. Tellere for VT-/VF-episoder Følgende tellerdata er tilgjengelig for VT-/VF-episoder: VT Antall VT Monitor-episoder. 122 Legehåndbok

123 VT-NS Antall ikke-vedvarende ventrikkeltakykardier. Fast A&V Antall Fast A&V- og SVT-episoder. PVC Runs Gjennomsnittlig antall løp per time med ventrikulære ekstrasystoler (VES-er) der 2, 3 eller 4 fortløpende ventrikkelhendelser er premature. PVC Singles Gjennomsnittlig antall enkle VES-er per time. VES-er i løp m/ves telles ikke som PVC Singles. Runs of VRS Paces Gjennomsnittlig antall ganger per time som 2 eller flere fortløpende ventrikkelhendelser utgjør pacepulser for Ventricular Rate Stabilization (VRS) (tidsavbrudd for VRS-erstatningsintervall). Single VRS Paces Gjennomsnittlig antall enkle VRS-pacepulser (tidsavbrudd for VRS-erstatningsintervall) per time. VRS-pacepulser i løp med VRS-pacepulser telles ikke som enkle VRS-pacepulser Tellere for AT-/AF-episoder Figur 36. Tellere for AT-/AF-episoder Følgende tellerdata er tilgjengelig for AT-/AF-episoder: % of Time AT/AF Prosentandelen av den totale tiden med AT/AF. Startpunktet for AT/AF regnes fra AT-/AF-start. Legehåndbok 123

124 Average AT/AF time/day Gjennomsnittlig tid med AT/AF per dag. Startpunktet for AT/AF regnes fra AT-/AF-start. Monitored AT/AF Episodes Gjennomsnittlig antall overvåkede AT-/AF-episoder per dag. Startpunktet for AT/AF regnes fra AT-/AF-deteksjon. Treated AT/AF Episodes Gjennomsnittlig antall behandlede AT-/AF-episoder per dag. Startpunktet for AT/AF regnes fra AT-/AF-deteksjon. Pace-Terminated Episodes Prosentandelen av episoder som er avbrutt av pacing, for kontrollen. Startpunktet for AT/AF regnes fra AT-/AF-deteksjon. % of Time Atrial Pacing Prosentandelen av tiden med atriepacing. % of Time Atrial Intervention Prosentandelen av tiden med atriepacing på grunn av atrial intervensjonspacing (Atrial Rate Stabilization eller Atrial Preference Pacing). Dette er prosentandelen av total tid, ikke av tiden med atriepacing. AT-NS Gjennomsnittlig antall ikke-vedvarende AT-episoder (AT-NS-episoder) per dag. Følgende AT/AF Durations- og Start Times-informasjon er tilgjengelig for AT-/AF-episoder: AT/AF Durations Antallet episoder for hver av en serie med varigheter, og som starter med episodene som varer i mer enn 3 dager og avsluttes med episodene som varer i mindre enn 1 min. AT/AF Start Times Antallet episoder som faller innenfor hver av en serie med 3-timersperioder for en dag. 124 Legehåndbok

125 5.7.4 Tellere for AT-/AF-behandlinger Figur 37. Tellere for AT-/AF-behandlinger Tellerdata for AT-/AF-behandlinger er tilgjengelig for perioden mellom pågående avlesning og forrige kontroll. Følgende data er tilgjengelig for AT-/AF-behandlinger: Fast AT/AF-behandlinger Antallet episoder som det ble gitt behandling for (etter behandlingstype), og prosentandelen av vellykkede avbrutte episoder per behandling. AT-/AF-behandlinger Antallet episoder som det ble gitt behandling for (etter behandlingstype), og prosentandelen av vellykkede avbrutte episoder per behandling. Treated episodes by cycle length Antallet behandlede episoder og prosentandelen av avbrutte episoder i 7 grupper med sykluslengder. ATP Sequences Antallet atriale ATP-sekvenser som ble levert, og antallet som ble avbrutt. Legehåndbok 125

126 5.8 Vise Flashback-minnedata Flashback-minnefunksjonen registrerer atrie- og ventrikkelintervaller som oppstår rett før takykardiepisoder eller avlesningen som sist ble foretatt. Funksjonen tegner inn intervalldataene over tid slik at du kan vise og skrive ut en graf over de innsamlede dataene. Dataene fra grafen kan hjelpe deg med å vurdere pasientens hjerterytme samt ytelsen til andre funksjoner, for eksempel frekvensrespons. Flashback-minnefunksjonen registrerer automatisk opptil 2000 V-V- og A-A-intervaller og lagrede Marker Channel-data for følgende hendelser: den siste avlesningen den siste VT-episoden den siste Fast A&V-episoden den siste AT-/AF-episoden Hvis to eller flere episoder detekteres i løpet av 15 min, kan det være Flashback-minnedataene før episodene forkortes. Merk! Når en episode er detektert, avbrytes lagringen i Flashback-minnet til episoden avbrytes Slik viser du Flashback-minnedata Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Flashback Memory Merk! Du kan også vise skjermbildet Flashback Memory ved å velge [Flashback] fra skjermbildene med informasjon om de siste VT-, Fast A&V- eller AT-/AF-registreringene. 126 Legehåndbok

127 Figur 38. Skjermbildet Data Flashback Memory 1 Intervaller tilgjengelige for visning 2 Plot-intervaller 3 Interval eller Rate 4 Zoomvindu 5 Øke eller redusere størrelsen på zoomvinduet 6 Flytte zoomvinduet 7 Zoome inn (+); zoome ut (-) 8 Utskrift 5.9 Vise Rate Drop Response-episoder Skjermbildet Rate Drop Response Episodes viser slag-til-slag-data som kan brukes til å analysere Rate Drop Response-episoder og hendelsene i forkant av disse. Rate Drop Response-funksjonen overvåker hjertet med tanke på betydelige frekvensfall og reagerer med å pace hjertet ved en forhøyet frekvens. Du finner mer informasjon i Avsnitt 6.9, Behandle synkope med Rate Drop Response, side 205. Når Rate Drop Response er programmert til On, registrerer enheten data om episodene som tilfredsstiller de programmerte kriteriene for deteksjon av frekvensfall. Du kan vise og skrive ut data for de siste 10 episodene. Liste over frekvensfallepisoder På Rate Drop Response Episodes-skjermbildet angis flere fakta om hver episode. Type angir metoden som ble brukt ved deteksjon av episoden (Drop Detection eller Low Rate Detection). Date og Time angir tidspunktet da episoden ble detektert. Detection V. Rate bpm spesifiserer hjertefrekvensen på tidspunktet da episoden Legehåndbok 127

128 ble detektert. Peak V. Rate bpm angir høyeste ventrikkelfrekvens før deteksjon (kun for Drop Detection-episoder). Tilgjengelige visninger På Rate Drop Response Episodes-skjermbildet kan du velge mellom forskjellige visninger av episoden. Plot viser slag-til-slag-data for den valgte episoden. Markers viser data som Marker Channel-benevninger. Text viser de programmerte innstillingene for Rate Drop Response som var gjeldende ved starten av kontrollen. Intervalldiagram for den valgte episoden Intervalldiagrammet viser slag-til-slag-data for perioden før deteksjon, frekvensfallet i forkant av deteksjon og de første få slagene av intervensjonspacingen (når enheten pacer hjertet ved en forhøyet frekvens). Store deler av intervalldiagrammet viser perioden før deteksjon, slik at du kan studere hendelsene som kan komme i forkant av frekvensfallepisoder. Den gule boksen over intervalldiagrammet markerer perioden der du kan vise Marker Channel-data. Velg Markers for å vise disse dataene. For å vise Marker Channel-data for en annen periode bruker du rullefeltet Slik viser du Rate Drop Response-episodedata Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Rate Drop Response Episodes Figur 39. Skjermbildet Rate Drop Response Episodes med visning av intervalldiagram 128 Legehåndbok

129 1. Velg en Rate Drop Response-episode fra listen. 2. De ulike visningene av den valgte episoden vises i dette vinduet. Velg ønsket visning. 3. Slik kan du modifisere eller navigere på skjermbildet: Velg (+) for å øke størrelsen på vinduet. Velg (-) for å redusere størrelsen på vinduet. Bruk avkrysningsboksene til å vise eller skjule intervalldata. Velg < eller > for å flytte den gule boksen til ønsket område på intervalldiagrammet Velg Markers for å vise de aktuelle Marker Channel-dataene. Bruk bakover- og foroverpilen for å flytte til ønsket område av Marker Channel-visningen. Velg [Previous] eller [Next] for å vise andre episoder. 4. Velg [Print ] for å skrive ut rapporter. Du kan skrive ut en detaljert rapport for den valgte episoden, et sammendrag av alle episoder eller begge deler Bruke frekvenshistogrammer til å vurdere hjertefrekvenser Informasjon om hjertefrekvensene som er registrert mellom pasientkontrollene, kan brukes til å overvåke pasientens tilstand for å vurdere effekten av behandlingen. Rapporten om frekvenshistogrammer viser fordelingen av atrie- og ventrikkelfrekvenser registrert siden forrige oppfølgingskontroll og for perioden mellom forrige og nest-forrige pasientkontroll. Data fra frekvenshistogrammer er bare tilgjengelige som en utskrevet rapport Slik skriver du ut rapporten om frekvenshistogrammer Du kan skrive ut rapporten via Data-symbolet eller Reports-symbolet. Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Rate Histograms (kun rapport) Velg Reports-symbolet Available Reports Rate Histograms Legehåndbok 129

130 Informasjon på rapporten om frekvenshistogrammer Rapporten om frekvenshistogrammer er basert på atriale og ventrikulære hendelsesdata som er lagret av enheten. Rapporten presenterer hjertefrekvensdata i tre typer histogrammer: atriefrekvens, ventrikkelfrekvens og ventrikkelfrekvens under AT/AF. Den presenterer også data om pasientens overledningsstatus. Rapporten inneholder data for gjeldende og forrige innsamlingsperiode. Datainnsamlingen for rapporten om frekvenshistogrammer skjer automatisk. Oppsett er ikke nødvendig. 130 Legehåndbok

131 Figur 40. Rapport om frekvenshistogrammer Frekvenshistogrammer viser prosentandelen av tid da enheten pacet og senset innenfor de ulike frekvensområdene. Det er 20 frekvensområder med en lengde på 10 min -1. Frekvenser under 40 min -1 inkluderes i området <40, mens frekvenser over 220 min -1 inkluderes i området >220. Legehåndbok 131

132 % of Time Her vises pasientens overledningsstatus som en prosentandel av den totale tiden enheten brukte til pacing og sensing i innsamlingsperioden. Prosentandelen beregnes ut fra de daglige tellingene av AS-VS-, AS-VP-, AP-VS- og AP-VP-hendelsessekvenser. Histogrammet for atriefrekvens Atriefrekvenshistogrammet for atriefrekvens viser frekvensdistribusjonen av sensede og pacede atriehendelser (inkludert sensede hendeler som oppsto under refraktærperioden). Histogrammene kan også angi en prosentandel av sensede atriehendelser som kan at skyldes R-bølger fra fjerne signalkilder (FFRW) er 2 % eller større. I så fall rapporteres prosentandelen innen ett av to områder: 2 % til 5 % av AS kan skyldes FFRW, eller > 5 % av AS kan skyldes FFRW. Hvis intervallene mellom sensede atriehendelser er uregelmessige, kan det skyldes R-bølger fra fjerne signalkilder. Histogrammet for ventrikkelfrekvens Ventrikkelfrekvenshistogrammet viser frekvensdistribusjonen av sensede og pacede ventrikkelhendelser. Histogrammet for ventrikkelfrekvens under AT/AF Dette histogrammet viser sensede og pacede ventrikkelhendelser under detekterte atriearytmier, og den totale tiden med AT/AF 6. Histogrammet kan brukes til å overvåke hvor effektiv behandlingen med ventrikkelfrekvenskontroll og medikamenttitrering er Vise detaljerte data om enhetens og ledningenes ytelse Enheten måler og registrerer automatisk data om enhetens og ledningenes ytelse hver dag. Du kan se disse dataene i detalj på skjermbildet Battery and Lead Measurements og skjermbildet Lead Trends Vise data om batteri- og ledningsmålinger Skjermbildet Battery and Lead Measurements viser de siste målingene vedrørende enhetens og ledningenes ytelse. Dette kan være automatiske målinger eller målinger gjort under manuelle systemtester Slik viser du data om batteri- og ledningsmålinger Velg Data-symbolet Device/Lead Diagnostics Battery and Lead Measurements 6 AT-/AF-tiden beregnes fra AT/AF Onset-punktet. Du finner mer informasjon i Avsnitt 7.1, Detektere atrietakykardier, side Legehåndbok

133 Figur 41. Skjermbildet Battery and Lead Measurements 1 Informasjon om batterispenning og utskiftingsindikator 2 Levetidsberegninger 3 Teller for senseintegritet 4 Resultat fra siste kontroll av atrieledningens plassering 5 De nyeste målingene av ledningsimpedans 6 De nyeste daglige automatiske målingene av senseamplitude 7 Velg [Print ] for å skrive ut en rapport om batteri- og ledningsmålinger Batterispenning og utskiftingsindikatorer Enheten måler automatisk batterispenningen flere ganger om dagen. Ved midnatt beregner enheten den automatiske daglige batterispenningen ved å finne gjennomsnittet for målingene som er tatt de siste 24 timene. Den nyeste automatiske daglige målingen av batterispenningen vises på skjermbildet Battery and Lead Measurements. Hvis 3 påfølgende automatiske daglige målinger av batterispenningen er lavere enn eller lik RRT-verdien (Recommended Replacement Time), viser programmereren RRT-symbolet og datoen da batteriet nådde RRT. Hvis programmereren viser RRT-symbolet, må du kontakte Medtronic-representanten for å få enheten skiftet ut. Legehåndbok 133

134 Enhetens forventede levetid etter RRT, definert som Prolonged Service Period (PSP), er 6 måneder (180 dager). Etter de første 90 dagene av PSP når enheten ERI-nivået (Elective Replacement Indicator) og programmereren viser ERI-symbolet. 7 Når enheten når ERI, endres automatisk pacemodus til VVI og pacefrekvensen settes til 65 min -1. Innstillingen til flere andre programmerte parametere endres også. Du finner mer informasjon i Avsnitt A. 3, Utskiftingsindikatorer, side 301. Etter at PSP på 180 dager er over, når enheten EOS-nivået (End of Service), og programmereren viser EOS-symbolet. 7 Advarsel! Skift ut enheten umiddelbart hvis programmereren viser en EOS-indikator. Enheten kan miste evnen til å pace, sense og gi behandling på riktig måte når EOS-indikatoren er vist. Merk! Etter ERI kan alle paceparametere programmeres, også modus og frekvens. Omprogrammering av paceparameterne kan redusere perioden mellom ERI og EOS Beregninger av gjenværende levetid Fra 2 uker etter at enheten ble implantert, kan programmereren beregne enhetens gjenværende levetid (antall år til batteriet når RRT). Levetidsberegningene er basert på en logg over enhetens målinger av batterispenningen siden implantasjonen. Skjermbildet Battery and Lead Measurements viser maksimums-, minimums- og gjennomsnittsverdier for gjenværende levetid. Disse verdiene er basert på en statistisk analyse av de spesifiserte dataene vedrørende batteriutlading. Maksimums- og minimumsverdiene for beregnet gjenværende levetid er 95. persentil-verdier beregnet ut fra fordelingen av dataene. Det vil si at det forventes at ca. 95 % av enhetene når RRT før den rapporterte maksimumsverdien, og det forventes at ca. 95 % av enhetene når RRT etter den rapporterte minimumsverdien. Når batterispenningen når RRT-verdien, vises Replace Device på skjermbildet Battery and Lead Measurements i stedet for beregnet gjenværende levetid. Når du skal planlegge å skifte ut enheten, må du ikke bruke beregnet gjenværende levetid. Du skal heller planlegge å skifte ut enheten når enheten har nådd RRT. Du finner mer informasjon i Avsnitt A.3, Utskiftingsindikatorer, side ERI-symbolet kan vises før det er gått 90 dager og EOS-symbolet kan vises før det er gått 180 dager hvis den faktiske batteribruken i Prolonged Service Period overskrider de antatte betingelsene. Du finner en forklaring av disse betingelsene i Avsnitt A.3, Utskiftingsindikatorer, side Legehåndbok

135 Sensing Integrity Counter Når enheten senser høyfrekvent elektrisk støy, gir det ofte mange ventrikulære sensede hendelser med intervaller i nærheten av den programmerte verdien for ventrikulær blanking etter en ventrikkelsensing (V. Blank Post VS). Telleren for senseintegritet registrerer antallet ventrikkelhendelser med intervaller som ikke fraviker mer enn 20 ms fra verdien for V. Blank Post VS. Et stort antall korte ventrikkelintervaller kan tyde på oversensing, ledningsfraktur eller en løs festeskrue. Hvis telleren for senseintegritet rapporterer mer enn 300 korte ventrikkelintervaller, må du undersøke mulige problemer med sense- og ledningsintegriteten Resultat fra siste kontroll av atrieledningens plassering Enheten kan programmeres slik at den automatisk deaktiverer behandling av atrietakykardi hvis den daglige kontrollen av atrieledningens plassering identifiserer et mulig problem med plasseringen av ledningen. Skjermbildet Battery and Lead Measurements viser resultatet fra siste kontroll av atrieledningens plassering. Du finner mer informasjon om kontrollen av atrieledningens plassering i Avsnitt 8.1, Planlegge atriebehandling, side Målinger av ledningsimpedans og senseamplitude Skjermbildet Battery and Lead Measurements viser de siste målingene av ledningsimpedans og senseamplitude. Når det gjelder ledningsimpedans, vises de siste manuelle målingene eller de siste daglige, automatiske målingene. Når det gjelder senseamplitude, vises de siste daglige, automatiske målingene. Målinger som utføres med den manuelle Sensing-testen, vises ikke på Battery and Lead Measurements-skjermbildet. Du finner mer informasjon om hvordan manuelle målinger av ledningsimpedans utføres i Avsnitt 9.3, Måle ledningsimpedansen, side 284. Du finner mer informasjon om hvordan manuelle målinger av senseamplitude utføres i Avsnitt 9.4, Utføre en Sensing-test, side 285. Du kan sammenligne de siste målingene med trendene for daglige automatiske målinger ved å velge knappen Lead Impedance [>>] eller Sensing [>>] for å vise Lead Trends-skjermbildet Vise trendene for ledningsimpedans Hver dag kl måler enheten automatisk ledningsimpedansen til hver av de implanterte ledningene ved hjelp av elektriske pulser under terskelnivået. Disse pulsene synkroniseres med sensede eller pacede hendelser og erobrer ikke hjertet. Legehåndbok 135

136 De daglige, automatiske målingene av ledningsimpedansen vises på Lead Trends-skjermbildet i form av en graf der målingene er tegnet inn. Grafen viser opptil 15 av de siste målingene og opptil 80 ukentlige sammendragsmålinger (laveste, høyeste og gjennomsnittlige verdi for hver uke). Betydelige eller plutselige endringer i ledningsimpedansen kan tyde på et problem med ledningen. Hvis enheten ikke er i stand til å utføre automatiske målinger av ledningsimpedansen, vil det være hull i trendgrafen Slik vises trendene for ledningsimpedans Velg Data-symbolet Device/Lead Diagnostics Lead Impedance Trends Figur 42. Skjermbildet Lead Trends som viser trenden for RV Pacing Impedance 1 Valgt trend 2 Valgt polaritet for visning 3 Laveste, høyeste og gjennomsnittlige verdi for hver uke 4 Siste målte verdier 5 Siste målte impedansverdi 6 Velg [Print ] for å skrive ut en rapport om ledningstrender. 136 Legehåndbok

137 Vise trendene for senseamplitude Hver dag kl begynner enheten å måle amplituden for egenstimulerte sensede hendelser. Enheten forsøker å måle amplituden for 9 normale egenstimulerte sensede hendelser og registrerer så medianverdien for disse hendelsene. Hvis enheten ikke har samlet inn 9 amplitudemålinger innen midnatt, registreres ingen målinger. Det blir et hull i trendgrafen for senseamplitude for denne dagen. De daglige, automatiske målingene av senseamplituden vises på Lead Trends-skjermbildet i form av en graf der målingene er tegnet inn. Grafen viser opptil 15 av de siste målingene og opptil 80 ukentlige sammendragsmålinger (laveste, høyeste og gjennomsnittlige verdi for hver uke). Betydelige eller plutselige endringer i senseamplituden kan tyde på et problem med ledningen Slik vises trendene for senseamplitude Velg Data-symbolet Device/Lead Diagnostics P/R Wave Amplitude Trends Figur 43. Skjermbildet Lead Trends viser trenden for R-bølgen 1 Valgt trend 2 Valgt amplitudemåling 3 Laveste, høyeste og gjennomsnittlige verdi for hver uke 4 Siste målte verdier 5 Siste automatiske, daglige måling 6 Velg [Print ] for å skrive ut en rapport om ledningstrender Legehåndbok 137

138 Vise trendene for erobringsterskler Hvis Capture Management er programmert til Adaptive eller Monitor, utfører enheten daglig automatiske paceterskelsøk og registrerer resultatene i trenddataene for erobringsterskler. Du finner mer informasjon om Capture Management i Avsnitt 6.5, Tilpasse pacestyrken med Capture Management, side 183. Resultatene av de daglige paceterskelmålingene vises i Capture Threshold-trendgrafen på Lead Trends-skjermbildet. Grafen viser opptil 15 av de siste målingene og opptil 80 ukentlige sammendragsmålinger (laveste, høyeste og gjennomsnittlige verdi for hver uke). Lead Trends-skjermbildet viser også programmerte innstillinger for pacestyrke og Capture Management, den siste målte terskelverdien samt en lenke til detaljerte data om terskelmålingene for de siste 15 dagene. Den detaljerte visningen inneholder de daglige resultatene for terskelmålingene de siste 15 dagene. Dette omfatter datoer, klokkeslett, terskelmålinger, paceamplitudeverdier og merknader som beskriver resultatene fra hvert paceterskelsøk. Trenddataene for erobringsterskler gjør det mulig å evaluere Capture Management-funksjonen og finne ut om den gjeldende pacestyrken er riktig. I tillegg kan betydelige eller plutselige endringer i senseamplituden tyde på et problem med en ledning Slik vises trendene for erobringsterskler Velg Data-symbolet Device/Lead Diagnostics Capture Threshold Trends 138 Legehåndbok

139 Figur 44. Skjermbildet Lead Trends viser trenden for RV-erobringsterskelen 1 Valgt trend 2 Valgt kammer for visning 3 Laveste, høyeste og gjennomsnittlige verdier for hver uke 4 Siste målte verdier 5 Siste målte terskelverdi 6 Parameterverdier for Capture Management og paceenergi 7 Velg [>>] for å vise detaljerte data om terskelmålingene de siste 15 dagene. 8 Velg [Print ] for å skrive ut en rapport om ledningstrender. Legehåndbok 139

140 Figur 45. Detaljert visning av RV-erobringsterskelen 5.12 Automatisk overvåking av enhetens status Enheten har automatisk og kontinuerlig overvåking av elektrisk resetting og deaktiverte behandlinger. Under hver avlesning rapporterer enheten om detekterte tilstander som krever oppfølging, for eksempel statusindikator-advarsler, og deretter vise disse advarslene på programmererens skjerm. Device Status Indicator-advarsler vises både som et popup-vindu på programmererens skjerm og i observasjonsvinduet på Quick Look II-skjermbildet. I Avsnitt , Fremgangsmåte for å håndtere Device Status Indicator-advarselen for elektrisk resetting, side 142 står det en fremgangsmåte som du kan følge for å håndtere statusindikator-advarselen for elektrisk resetting. Forsiktig! Enhetens statusindikatorer er viktige. Si fra til Medtronic-representanten hvis det vises indikatorer på programmererens skjerm etter at du har foretatt en avlesning av enheten. Velg [Clear] i popup-vinduet med Device Status Indicator-advarselen for å slette statusindikatoren. 140 Legehåndbok

141 Definisjoner av Device Status Indicator-advarsler Warning - Device Electrical Reset Angir at det har oppstått en elektrisk resetting. En elektrisk resetting kan være fullstendig eller delvis. Når det oppstår en fullstendig resetting, går alle programmerte parametere tilbake til standardinnstillingene for elektrisk resetting. Når det oppstår en delvis resetting, påvirker det ikke noen av de programmerte parameterne. Du finner informasjon om innstillingene for resetting i Tillegg B, Enhetsparametere, side 309. Les meldingen som vises sammen med statusindikatoren, og følg instruksjonene på skjermen nøye. Nedenfor finner du instruksjoner om hva du skal gjøre hvis det oppstår en elektrisk resetting. Hvis feilmeldingen ikke angir at parameterne har blitt omprogrammert, betyr det at resettingen var delvis og ikke påvirket noen av de programmerte parameterne. En elektrisk resetting er en enhetsaktivert sikkerhetsfunksjon som kan tilbakestille enhetsparameterne til verdier som gir grunnleggende funksjonalitet. Disse grunnleggende parameterne anses som sikre for de fleste pasienter. Pacing i VVI-modus vil fortsatt være aktivert under elektrisk resetting. Elektrisk resetting kan oppstå når enheten utsettes for ekstreme forhold, for eksempel lave temperaturer (før implantasjon), intens og direkte røntgeneksponering, elektrokirurgi eller ekstern defibrillering. Kontakt en Medtronic-representant hvis denne statusindikatoren vises på programmererens skjerm. Etter en elektrisk resetting kan det hende at programmereren og CareLink-monitoren ikke er i stand til å kommunisere med enheten. Kontakt en Medtronic-representant hvis dette skjer. Det anbefales å skifte ut enheten umiddelbart. SERIOUS DEVICE ERROR Angir at det har oppstått en feil som enheten ikke klarer å håndtere. Kontakt en Medtronic-representant hvis denne statusindikatoren vises på programmererens skjerm. Det anbefales å skifte ut enheten umiddelbart. AT/AF Therapies Disabled Atriebehandlinger kan bli deaktivert av følgende årsaker: Det ble detektert en ventrikkelepisode etter levering av en automatisk atriebehandling før enten redeteksjon av AT/AF eller avbrytelse av AT/AF. Atriebehandling deaktiveres hvis det viser seg at behandlingen har startet en ventrikkelarytmi. Kontrollen av atrieledningens plassering var mislykket. Enheten detekterte en akselerert ventrikkelfrekvens under ATP-behandling. Du finner mer informasjon om deaktivering av atriebehandlinger i Avsnitt 8.1, Planlegge atriebehandling, side 263. Legehåndbok 141

142 Fremgangsmåte for å håndtere Device Status Indicator-advarselen for elektrisk resetting Hvis programmereren rapporterer at det har oppstått en elektrisk resetting før enheten er implantert, skal du ikke implantere enheten. Kontakt en Medtronic-representant. Hvis enheten er implantert, skal du gjøre følgende: 1. Fjern eventuelle kilder til elektromagnetiske forstyrrelser (EMI). 2. Si fra til en Medtronic-representant. 3. Velg [Clear] i popup-vinduet for å slette statusindikatoren for elektrisk resetting. Det kommer opp et bekreftelsesvindu som angir at alle tidligere avleste data i programmereren vil bli slettet. 4. Velg [Continue]. 5. Foreta en avlesning av enheten. a. Noter klokkeslettet og datoen da tellerdata sist ble slettet, ettersom dette angir når den elektriske resettingen oppstod. b. Forsøk å finne ut hva pasienten gjorde på tidspunktet da den elektriske resettingen oppstod. c. Lagre dataene fra kontrollen på en diskett. Gi en kopi av denne filen med lagrede data til Medtronic-representanten. Den kan bidra til å kartlegge hendelsene i forkant av resettingen. 6. Kontroller enhetens programmerte parameterinnstillinger. Hvis det oppstod en fullstendig resetting, vises de omprogrammerte innstillingene i statusindikatormeldingen. Ved fullstendig elektrisk resetting må du omprogrammere enhetens parameterinnstillinger. Etter en slik resetting går enheten inn i VVI-modus til den programmeres på nytt. I Tillegg B, Enhetsparametere, side 309 finner du en liste over parameterinnstillingene for elektrisk resetting. 7. Kontroller at enhetens dato og klokkeslett er riktig. Programmer dato og klokkeslett på nytt om nødvendig. 8. Foreta en ny avlesning av enheten. Se på skjermbildet Battery and Lead Measurements for å kontrollere at batterispenningen er akseptabel. 9. Test eventuelt ledningsimpedansen og paceterskelen. 142 Legehåndbok

143 5.13 Optimalisere enhetens levetid Det er ønskelig at enheten varer så lenge som mulig fordi det betyr at pasienten må gjennomgå færre utskiftinger av enheten. For at enhetens levetid skal bli lengst mulig må fordelen ved behandling gitt av enheten og diagnostiske funksjoner veies opp mot hvordan batteriet tappes på grunn av disse funksjonene. Du ser beregnet gjenværende levetid for en enhet på Quick Look II-skjermbildet. I Avsnitt A. 4, Forventet levetid, side 302 finner du informasjon om enhetens levetid. I avsnittene som følger beskrives det hvordan du kan bidra til å spare på batteriet Fremme egenstimulert AV-overledning Managed Ventricular Pacing (MVP) MVP fremmer AV-overledning ved å redusere unødvendig pacing av høyre ventrikkel. MVP-funksjonen har først og fremst terapeutisk effekt, men den kan også forlenge enhetens levetid som følge av redusert prosentandel av pacing. Du finner mer informasjon om MVP i Avsnitt 6.3, Redusere unødvendig ventrikkelpacing ved hjelp av MVP-modus, side 167. Fremme AV-overledning med lengre AV-intervaller En annen metode for å fremme AV-overledning er å øke Paced AV- og Sensed AV-intervallene. Dermed kan egenstimulert overledning skje før en ventrikkelpacing. Færre pacepulser kan forlenge enhetens levetid. Du finner mer informasjon i Avsnitt 6.2, Pacebehandling, side Tilpasse pacestyrken Capture Management Capture Management sørger for automatisk overvåking og oppfølging for å tilpasse pacestyrken til pacetersklene i høyre ventrikkel og atriet. Denne funksjonen overvåker paceterskelen og justerer eventuelt pacestyrken for å opprettholde erobringen. Ved å programmere Capture Management kan enheten velge en paceamplitude som er akkurat høy nok til å opprettholde erobringen samtidig som batterispenningen spares. Du finner mer informasjon om Capture Management i Avsnitt 6.5, Tilpasse pacestyrken med Capture Management, side 183. Optimalisere amplitude og pulsbredde manuelt Hvis du velger å programmere Capture Management til Off, kan du optimalisere parameterne for pasientens pacestyrke manuelt. Utfør en paceterskeltest for å finne pasientens paceterskler. Velg innstillinger for amplitude og pulsbredde som gir en tilstrekkelig sikkerhetsmargin over pasientens paceterskel. Dermed reduserer du pacestyrken og sparer på batterispenningen. Du finner mer informasjon om pacetersklene i Avsnitt 9.2, Måle pacetersklene, side 282. Pacefrekvens Jo flere pacede hendelser som leveres, jo mer reduseres batteriets levetid. Forsikre deg om at du ikke har programmert en unødvendig høy pacefrekvens for pasienten. Vær forsiktig med å bruke funksjoner som øker frekvensen for bradykardipacing. Legehåndbok 143

144 Funksjoner som Atrial Preference Pacing, Conducted AF Response og Rate Response bør kun brukes på pasienter der de har en terapeutisk effekt Vurdere hvordan diagnosefunksjoner med datalagring påvirker enhetens levetid EGM-lagring før arytmi Kontinuerlig bruk av EGM-lagring før arytmi reduserer enhetens levetid. For en pasient med ensartede startmekanismer for takykardi oppnås den største fordelen med EGM-lagring før arytmi etter lagring av noen få episoder. Når funksjonen for EGM-lagring før arytmi er aktivert, lagrer enheten opptil 10 s med EGM-data før start av VT Monitor- eller SVT-episoder. Merk! Funksjonen for EGM-lagring før arytmi gjelder ikke for AT-/AF-episoder. Enheten lagrer opptil 5 s med EGM-data før AT-/AF-deteksjon uavhengig av innstillingen til funksjonen for EGM-lagring før arytmi. For å finne en balanse mellom fordelen ved bruk av EGM-lagring før arytmi og effekten på enhetens levetid bør du vurdere følgende programmeringsvalg: Programmer funksjonen for EGM-lagring før arytmi til On-1 month, On-3 months eller On Continuous for å lagre eventuelle endringer i startmekanismen for takykardi etter betydelige kliniske justeringer, for eksempel implantasjon av enhet, endret medisinering eller kirurgiske prosedyrer. Velg den korteste perioden som vil sørge for lagring av nødvendige data. Programmer funksjonen for EGM-lagring før arytmi til Off etter at du har fått tak i dataene som er av interesse. Merk! Når funksjonen for EGM-lagring før arytmi er av, begynner enheten å lagre EGM-data for VT Monitor- og SVT-episoder etter den tredje takykardihendelsen. Selv om EGM-data ikke lagres før start av arytmien, lagrer enheten likevel opptil 20 s med data før start eller deteksjon av episoden. Disse dataene omfatter intervallmålinger og Marker Channel-benevninger. I tillegg lagres Flashback-minnedata for de siste takykardiepisodene. Holter Telemetry Overdreven bruk av Holter-telemetri reduserer enhetens levetid. Holter-telemetrifunksjonen fortsetter å overføre EGM- og Marker Channel-data for det programmerte tidsrommet uavhengig av om programmeringshodet er plassert over enheten eller ikke. 144 Legehåndbok

145 6 Konfigurere pacebehandlinger 6.1 Sense hjertets egenstimulering Enheten må sense forekomsten av hjertets egenstimulerte hendelser, men samtidig må oversensing unngås slik at enheten kan levere tilstrekkelig behandling. Effektiv sensing kan redusere effektene av lange depolariseringer etter pacede hendelser, oversensing av samme hendelse, krysskammersensing, sensing av R-bølger fra fjerne signalkilder, sensing av T-bølger, støy og forstyrrelser Systemløsning: sensing Effektiv sensing er avgjørende for sikker og effektiv bruk av enheten. Enheten senser i både atriet og høyre ventrikkel ved hjelp av senseelektrodene på ledningene som er implantert i disse kamrene. Du kan justere sensitiviteten overfor intrakardiale signaler. Hver sensitivitetsinnstilling representerer en terskelverdi som definerer den minste elektriske amplituden som enheten registrerer som en senset hendelse i atriet eller høyre ventrikkel. Merk! En høyere terskelverdi reduserer sensitiviteten overfor signaler med lav amplitude. Programmerbare blankingperioder og refraktærperioder bidrar til å sortere ut urelevant sensing eller forhindre at enheten responderer på denne. Både blankingperioder og refraktærperioder følger etter pacepulser og sensede hendelser. I blankingperiodene er sensing inhibert. Enheten er i stand til å sense hendelser som forekommer i refraktærperioden, men de benevnes som refraktære hendelser. Refraktære hendelser har vanligvis ingen effekt på timingen for påfølgende pacede hendelser, men de brukes av funksjonene for takykardideteksjon. Visse sensefunksjoner avhenger av ledningspolariteten. Enheten fungerer med bipolare eller unipolare ledninger. Polariteten til sense- og paceledningen kan konfigureres individuelt i atriet og høyre ventrikkel som bipolar eller unipolar. Ulike forhold gjør at bipolare ledninger brukes i en unipolar konfigurasjon. Unipolar bruk kan være resultatet av manuell programmering eller gjennom automatisk ledningskonfigurasjon, som skjer under implantasjonsdeteksjon. Hvis Lead Monitor er programmert til Adaptive for en polaritet, endrer enheten polaritetsinnstillingen fra bipolar til unipolar når det er tvil om ledningsintegriteten. Du finner mer informasjon i Avsnitt 6.6, Konfigurere ledningspolaritet, side 196. Legehåndbok 145

146 6.1.2 Senseterskler For ledninger som er konfigurert som bipolar, justerer enheten automatisk sensetersklene etter bestemte pacede eller sensede hendelser for å redusere oversensingen av T-bølger, krysskammerhendelser og pacing. I Avsnitt finner du mer informasjon om sensing med unipolare ledninger Bipolar sensing Enheten justerer automatisk senseterskelen for en ledning som er konfigurert for bipolar sensing. Terskeljusteringen avhenger av hendelsestypen som forekommer før justeringen. Under en automatisk justering økes senseterskelen automatisk, men den reduseres gradvis mot den programmerte sensitivitetsinnstillingen, som er den minste amplituden som kan senses. Terskelen skal reduseres raskt nok til at påfølgende signaler med lav amplitude kan senses. Terskeljustering når begge ledningene er konfigurert for bipolar sensing (og nominelle innstillinger), er vist i Figur 46. Figur 46. Justering av senseterskler med bipolar sensing 1 Etter en senset atriehendelse er enheten midlertidig mindre sensitiv overfor atriehendelser. 2 Etter en senset ventrikkelhendelse er enheten midlertidig mindre sensitiv overfor ventrikkelhendelser. 3 Etter en pacet atriehendelse er enheten midlertidig mindre sensitiv overfor ventrikkelhendelser, men sensitiviteten til atriehendelser forblir den samme. 4 Etter en pacet ventrikkelhendelse er enheten midlertidig mindre sensitiv overfor atriehendelser. 5 Etter blankingperioden som etterfølger pacing, er enheten midlertidig mindre sensitiv overfor ventrikkelhendelser. 146 Legehåndbok

147 Merk! Ved sensing av hendelser med høy amplitude begrenses sensitivitetsreduksjonen for å unngå undersensing av påfølgende egenstimulerte hendelser Unipolar sensing Enheten justerer ikke senseterskelen for en ledning som er konfigurert for unipolar sensing. Senseterskelen holder seg på det nivået som er bestemt av den programmerte sensitivitetsparameteren. De faste tersklene når begge ledningene er konfigurert for unipolar sensing, er vist i Figur 47. Figur 47. Faste senseterskler med unipolar sensing Blankingperioder Blankingperioder etterfølger pacede og sensede hendelser. Blankingperiodene bidrar til å forhindre at enheten senser pacepulser, depolarisering etter pacing, T-bølger og oversensing av samme hendelse. Blankingperiodene etter pacede hendelser er lengre enn eller like blankingperiodene etter sensede hendelser, for å unngå sensing av atrial og ventrikulær depolarisering. Programmerbare parametere avgjør lengden på blankingperiodene som følger etter sensede hendelser og pacede hendelser. Legehåndbok 147

148 Figur 48. Programmerbare blankingperioder 1 I løpet av denne atriale blankingperiodens varighet, som defineres av parameteren A. Blank Post AS, er atriesensing deaktivert etter en senset atriehendelse. 2 I løpet av denne ventrikulære blankingperiodens varighet, som defineres av parameteren V. Blank Post VS, er ventrikkelsensing deaktivert etter en senset ventrikkelhendelse. 3 I løpet av denne atriale blankingperiodens varighet, som defineres av parameteren A. Blank Post AP, er atriesensing deaktivert etter en pacet atriehendelse. 4 I løpet av denne ventrikulære blankingperiodens varighet, som defineres av parameteren V. Blank Post VP, er ventrikkelsensing deaktivert etter en pacet ventrikkelhendelse. Krysskammerblankingperiodene som er angitt i Tabell 8, er ikke-programmerbare. Tabell 8. Krysskammerblankingperioder Parameter Atrial blanking etter en ventrikulær pacepuls (bipolar atriesensing) Atrial blanking etter en ventrikulær pacepuls (unipolar atriesensing) Ventrikulær blanking etter en atrial pacepuls (bipolar ventrikkelsensing) Ventrikulær blanking etter en atrial pacepuls (unipolar ventrikkelsensing) a Hvis RV-paceamplituden er programmert til 8 V, er denne verdien 35 ms. Verdi 30 ms 40 ms 30 ms a 40 ms 148 Legehåndbok

149 6.1.4 Bruke post-ventrikulær atrial blanking (PVAB) Systemet bruker post-ventrikulær atrial blanking (PVAB) til å eliminere effekten av R-bølger fra fjerne signalkilder. R-bølger fra fjerne signalkilder er ventrikulære hendelser som senses i atriet. PVAB defineres av to programmerbare parametere: PVAB Interval og PVAB Method. Atriehendelser som senses i løpet av PVAB-intervallet, brukes kun av funksjonen for takykardideteksjon og har ingen innvirkning på pacetimingen. Endring av PVAB-intervallet har imidlertid innvirkning på hvilke hendelser som faller innenfor og utenfor intervallet. De 3 programmerbare innstillingene for PVAB Method er Partial, Partial+ og Absolute. Denne parameteren avgjør om atriehendelser som forekommer i PVAB-intervallet, senses av enheten. I Avsnitt og Figur 49 finner du informasjon om bruk av PVAB hvis atrieledningen er konfigurert for bipolar sensing. Se Avsnitt og Figur 50 hvis atrieledningen er konfigurert for unipolar sensing Bruk av PVAB med bipolar atriesensing Partial PVAB Når Partial PVAB-innstillingen brukes, brukes ikke atriehendelsene som senses i løpet av det programmerte PVAB-intervallet, av funksjonene for bradykardipacing, men de brukes av funksjonene for takykardideteksjon. Partial+ PVAB Partial+ PVAB-innstillingen kan eliminere sensing av R-bølger fra fjerne signalkilder mer effektivt enn Partial PVAB. Partial+ PVAB-innstillingen fungerer på samme måte som Partial PVAB-innstillingen, men etter en ventrikkelhendelse økes den atriale senseterskelen så lenge det programmerte PVAB-intervallet varer. I dette tidsrommet er det mindre sannsynlighet for at R-bølger fra fjerne signalkilder senses. Etter PVAB-intervallet går den atriale senseterskelen gradvis tilbake til det programmerte nivået. Forlengelse av PVAB-intervallet kan ha innvirkning på sensingen av egenstimulerte R-bølger og R-bølger fra fjerne signalkilder fordi tidsrommet med økt senseterskel endres. Absolute PVAB Når Absolute PVAB-innstillingen brukes, senses ingen atriehendelser i løpet av PVAB-intervallet. Absolute PVAB-innstillingen anbefales kun i forbindelse med komplikasjoner der bruk av de andre PVAB-innstillingene ikke fungerer. Advarsel! Bruk av Absolute PVAB-innstillingen innebærer at ingen atriesensing forekommer i løpet av PVAB-intervallet. Slik total blanking kan redusere evnen til å sense AT/AF og evnen til å differensiere mellom VT og SVT. Bruk innstillingene Partial eller Partial+ med mindre du er helt sikker på at Absolute-innstillingen er nødvendig. Legehåndbok 149

150 Figur 49. Sammenligning av PVAB Method-innstillingene 1 Når Partial PVAB-innstillingen brukes og R-bølgen fra fjerne signalkilder overskrider den atriale terskelen, angir en Ab-benevning at hendelsen er senset i løpet av PVAB-intervallet. 2 Når Partial+ PVAB-innstillingen brukes, økes den atriale senseterskelen etter en senset eller pacet ventrikkelhendelse, slik at enheten blir mindre sensitiv overfor atriehendelser. 3 Når Absolute PVAB-innstillingen brukes, er det ingen sensing av atriehendelser i løpet av PVAB-intervallet selv om R-bølgen fra fjerne signalkilder skulle overskride den atriale terskelen. 4 Bortsett fra endringen i den atriale senseterskelen fungerer Partial+ PVAB- og Partial PVAB-innstillingen på samme måte. Ved begge innstillingene blir atriehendelsene som senses i løpet av PVAB-intervallet, brukt av funksjonene for takykardideteksjon Bruk av PVAB med unipolar atriesensing Partial PVAB og Partial+ PVAB Hvis atrieledningen er konfigurert for unipolar sensing, fungerer Partial PVAB og Partial+ PVAB på samme måte. Sensede atriehendelser i PVAB-intervallet brukes ikke av funksjonene for bradykardipacing, men brukes av funksjonene for takykardideteksjon. 150 Legehåndbok

151 Absolute PVAB Når Absolute PVAB brukes, senses ingen atriehendelser i PVAB-intervallet. Innstillingen Absolute PVAB anbefales kun i forbindelse med komplikasjoner der bruk av de andre PVAB-innstillingene ikke fungerer. Advarsel! Bruk av Absolute PVAB-innstillingen innebærer at ingen atriesensing forekommer i løpet av blankingintervallet. Slik total blanking kan redusere evnen til å sense AT/AF og evnen til å skille mellom VT og SVT. Bruk innstillingene Partial eller Partial+ med mindre du er helt sikker på at Absolute-innstillingen er nødvendig. Figur 50. Sammenligning av PVAB-innstillingene (unipolar atriesensing) 1 Når innstillingen Partial PVAB brukes, og R-bølgen fra fjerne signalkilder overskrider atrieterskelen, indikerer en Ab-markør at hendelsen er senset under PVAB-intervallet. 2 Når innstillingen Absolute PVAB brukes, blankes en atriehendelse i PVAB-intervallet uavhengig av om R-bølgen fra fjerne signalkilder overskrider atrieterskelen Refraktærperioder I løpet av en refraktærperiode senser enheten som normalt, men den klassifiserer de sensede hendelsene som refraktære, og begrenser responsen på disse hendelsene. Refraktærperioder etter pacede hendelser hindrer at uønskede sensede signaler, for eksempel R-bølger fra fjerne signalkilder eller elektrisk støy, trigger visse timingintervaller for pacing. Refraktærperioder etter pacehendelser har ingen innvirkning på takykardideteksjonen. Tilgjengeligheten av refraktærperioder avhenger av den programmerte pacemodusen. Post-ventrikulær atrial refraktærperiode (PVARP) er tilgjengelig i moduser for tokammerpacing, og atrial refraktærperiode er tilgjengelig i moduser for atriepacing. Legehåndbok 151

152 Post-ventrikulær atrial refraktærperiode (PVARP) En post-ventrikulær atrial refraktærperiode (PVARP) etterfølger en pacet eller senset ventrikkelhendelse, eller en refraktær senset ventrikkelhendelse. En atriehendelse som senses i løpet av dette intervallet, klassifiseres som en refraktær hendelse. Den inhiberer ikke en planlagt atriepacing eller start av et Sensed AV-intervall. PVARP-innstillingen er kun programmerbar for moduser med tokammerpacing (med unntak av DOO-modusen). Når enheten er i DDDR- og DDD-modus, forhindrer PVARP-innstillingen tracking av retrograde P-bølger som kan komme til å starte en pacemakermediert takykardi. Når enheten er i DDIR- og DDI-modus, forhindrer PVARP-innstillingen inhibering av atriepacing basert på sensede retrograde P-bølger. PVARP skal programmeres slik at den har lengre varighet enn VA-overledningstiden (retrograd). Figur 51. Timing for fast PVARP PVARP-parameteren kan programmeres til Auto i stedet for en fast innstilling. Auto PVARP justerer PVARP i forhold til endringer i pasientens egenfrekvens eller pacefrekvensen. Under en Mode Switch-episode aktiverer enheten Auto PVARP. Du finner mer informasjon i Avsnitt 6.8, Justere PVARP i henhold til endringer i pasientens hjertefrekvens, side 202. PVARP-innstillingen kan forlenges av PVC Response-funksjonen eller PMT Intervention-funksjonen Atrial refraktærperiode Innstillingen for atrial refraktærperiode er kun programmerbar for AAI- og AAIR-moduser for enkammerpacing. Den atriale refraktærperioden forhindrer inhibering av atriepacing på grunn av sendede R-bølger fra fjerne signalkilder eller støy Hensyn som må tas ved programmering av sensing Senseterskler Sensetersklene, som defineres ved programmering av sensitivitetsparameterne, gjelder for alle funksjoner relatert til sensing, inkludert deteksjon, bradykardipacing og Sensing-testen. 152 Legehåndbok

153 Bradykardipacing og sensing En kombinasjon av høy pacepulsbredde eller høy paceamplitude og lav senseterskel kan føre til oversensing på tvers av kamre eller i samme kammer. Denne uønskede sensingen kan elimineres ved å programmere en lavere pulsbredde, lavere amplitude, lengre blankingperiode eller høyere senseterskel. Øvre ventrikulær senseterskel Hvis RV Sensitivity er programmert for høy, kan det føre til undersensing. Dette kan forårsake asynkron pacing. Tokammersensing og moduser med bradykardipacing Enheten senser i både atriet og ventrikkelen kontinuerlig, bortsett fra når den programmerte bradykardipacemodusen er DOO, VOO eller AOO. Når pacemodusen er programmert til DOO eller VOO, er det ingen sensing i ventrikkelen. Når pacemodusen er programmert til DOO eller AOO, er det ingen sensing i atriet. Høy atrial senseterskel Hvis du programmerer A. Sensitivity til en innstilling som er for høy, er det ikke sikkert enheten klarer å sørge for pålitelig sensing av P-bølger under AT-/AF-episoder og sinusrytme. Atriepacing og ventrikkelsensing Hvis du programmerer enheten til en atrial pacemodus, må du forsikre deg om at den ikke senser atriale pacepulser som ventrikkelhendelser. Valg av atrieledning Atrieledninger med kort avstand mellom tupp og ring (for eksempel 10 mm) kan gi redusert sensing av R-bølger fra fjerne signalkilder. Flytting av atrieledningen Det kan være du må flytte eller skifte ut den atriale senseledningen hvis omprogrammering av den atriale senseterskelen (ved å omprogrammere A. Sensitivity-parameteren) ikke gir pålitelig atrial sensing under AT-/AF-episoder og sinusrytme. Absolute PVAB PVAB Method-parameteren kan programmeres til Absolute når den programmerte pacemodusen er ODO, AAI eller AAIR. Øvre frekvenser og refraktærperioder En kombinasjon av høy Upper Sensor Rate, høy Upper Tracking Rate og en lang refraktærperiode kan føre til konkurrerende atriepacing. Du finner mer informasjon i Avsnitt 6.12, Unngå konkurrerende atriepacing, side 216. Nedre senseterskel med bipolar sensing Hvis du programmerer en sensitivitetsparameter til den mest sensitive innstillingen, blir enheten mer sårbar for elektromagnetiske forstyrrelser, krysskammersensing og oversensing. Nedre senseterskel med unipolar sensing Enheten er mer sårbar for elektromagnetiske forstyrrelser og oversensing. Anbefalt ventrikulær senseterskel med bipolar sensing Det anbefales å stille RV Sensitivity til 0,9 mv for å redusere muligheten for oversensing og krysskammersensing. Anbefalt ventrikulær senseterskel med unipolar sensing Det anbefales å stille RV Sensitivity til 2,8 mv for å redusere muligheten for oversensing. Legehåndbok 153

154 Anbefalt atrial senseterskel med bipolar sensing Det anbefales å stille A. Sensitivity til 0,3 mv for å oppnå optimal atriedeteksjon og -pacing samtidig som muligheten for oversensing og krysskammersensing reduseres. Anbefalt atrial senseterskel med unipolar sensing Det anbefales å stille A. Sensitivity til 0,45 mv for å redusere muligheten for oversensing. Kontrollere sensitiviteten etter omprogrammering Hvis du endrer ventrikulær senseterskel eller ventrikulær sensepolaritet, må du kontrollere at sensingen er riktig. Virkningene av sensing av myopotensialer i unipolare pacekonfigurasjoner I unipolare sensekonfigurasjoner er det ikke sikkert enheten greier skille mellom myopotensialer og hjertesignaler. Dette kan føre til frafall av pacing på grunn av inhibering. Unipolar atriesensing i atriale trackingmoduser kan dessuten føre til forhøyede ventrikulære pacefrekvenser. I slike situasjoner kan enheten programmeres slik at den blir mindre sensitiv (ved å bruke høyere sensitivitetsinnstillinger), men sensitivitetsnivået må avveies mot muligheten for undersensing av ekte hjertesignaler. Vanligvis er det lett å oppnå en slik balanse for ventrikkelsensing ved å bruke sensitivitetsinnstillinger på ca. 2,8 mv, men det kan være vanskelig med atriesensing på grunn av de mindre P-bølgeamplitudene. Atrial Rate Stabilization (ARS) og unipolar sensing ARS må være programmert til Off hvis atrial sensepolaritet er unipolar, eller hvis Lead Monitor er programmert til Adaptive for atrieledningen. AT/AF Detection og unipolar pacing eller sensing AT/AF Detection må være programmert til Monitor hvis atrial sensepolaritet er unipolar, hvis atrial pacepolaritet er unipolar, eller hvis Lead Monitor er programmert til Adaptive for atrieledningen. Mode Switch kan fortsatt brukes. Atrial Capture Management (ACM) og unipolar sensing Hvis atrial sensepolaritet er unipolar og A. Sensitivity er mindre enn 0,45 mv, fungerer ikke ACM. 154 Legehåndbok

155 6.1.7 Programmere sensing Programmere sensitivitet, polaritet og blankingperioder Velg Params-symbolet A. Sensitivity RV Sensitivity Atrial Sense Polarity Atrial Pace Polarity Atrial Sense Polarity RV Pace Polarity RV Sense Polarity Blanking PVAB Interval PVAB Method A. Blank Post AP A. Blank Post AS V. Blank Post VP V. Blank Post VS Programmere refraktærperioder Velg Params-symbolet PVARP PVARP (eller A. Refractory) Minimum PVARP Evaluere sensing Bruke Sensing-testen til å evaluere sensing Ved hjelp av Sensing-testen kan du måle P-bølge- og R-bølgeamplituder. Disse målingene kan være nyttige ved evaluering av ledningsintegriteten og senseytelsen. Når Sensing-testen er fullført, vises testresultatene på testskjermbildet. Du kan vise og skrive ut resultatene når du ønsker det. Du finner informasjon i Avsnitt 9.4, Utføre en Sensing-test, side 285. Legehåndbok 155

156 Vise telleren for senseintegritet Velg Data-symbolet Device/Lead Diagnostics Battery and Lead Measurements Figur 52. Skjermbildet Battery and Lead Measurements Telleren for senseintegritet registrerer antallet korte ventrikkelintervaller som forekommer mellom pasientkontroller. Et stort antall korte ventrikkelintervaller kan tyde på oversensing, ledningsfraktur eller en løs festeskrue. Merk! Hvis antallet korte intervaller som vises, overskrider 300, viser programmereren en Quick Look II-observasjon Vise trender for P-bølge- og R-bølgeamplituder Velg Data-symbolet Device/Lead Diagnostics P/R Wave Amplitude Trends 156 Legehåndbok

157 Figur 53. Trend for R-bølgeamplitude Hver dag kl begynner enheten å måle amplituden for egenstimulerte sensede hendelser. Enheten forsøker å måle amplituden for 9 normale egenstimulerte sensede hendelser og registrerer så medianverdien for disse hendelsene. Hvis enheten ikke har samlet inn 9 amplitudemålinger innen midnatt, registreres ingen målinger. Det blir et hull i trendgrafen for senseamplitude for denne dagen. 6.2 Pacebehandling Pacing kan brukes til å behandle en rekke pasienttilstander. Slike tilstander kan være asystole, kronisk AT/AF, tap av AV-synkronisering, eller dårlig ventrikkelfunksjon på grunn av hjertesvikt Systemløsning: pacebehandling Systemet har moduser for tokammerpacing og enkammerpacing for å behandle ulike hjertetilstander. Tokammerpacing gjenoppretter AV-synkronisering ved å sense og stimulere to av hjertets kamre høyre atrium og høyre ventrikkel. Enkammerpacing brukes på pasienter med sjelden eller ingen forekomst av asystole, eller på pasienter med kronisk AT/AF når tokammerpacing ikke er aktuelt. Legehåndbok 157

158 6.2.2 Pacing og sensing Pacestyrken for hvert kammer fastsettes ved hjelp av individuelt programmerte parametere for amplitude og pulsbredde. Selv om du kan programmere disse parameterne manuelt, er Capture Management-funksjonen tilgjengelig for å tilpasse pacestyrken i atriet og høyre ventrikkel. Du finner informasjon i Avsnitt 6.5, Tilpasse pacestyrken med Capture Management, side 183. Enheten sørger for sensing i både atriet og høyre ventrikkel. I Avsnitt 6.1, Sense hjertets egenstimulering, side 145 finner du informasjon om senseterskler, ledningspolariteter, blankingperioder og refraktærperioder Tokammerpacing Tokammermodusene innebærer sensing og pacing i atriet og ventrikkelen. Modusene med tokammerpacing er DDDR, DDD, DDIR og DDI. I DDD-modus skjer pacingen ved den programmerte Lower Rate i fravær av egenstimulert atrieaktivitet. I DDI-modus skjer pacingen ved den programmerte Lower Rate. I DDDR- og DDIR-modus med frekvensrespons skjer pacingen ved sensorfrekvens Modusene AAIR<=>DDDR og AAI<=>DDD Du finner informasjon om modusene AAIR<=>DDDR og AAI<=>DDD (MVP-moduser) i Avsnitt 6.3, Redusere unødvendig ventrikkelpacing ved hjelp av MVP-modus, side DDDR- og DDD-moduser DDDR og DDD er pacemoduser med atrial tracking. Atrial tracking vil si at når enheten senser en egenstimulert atriehendelse, så responderer den med en pacet ventrikkelhendelse (se Figur 54). Forsinkelsen mellom den sensede atriehendelsen og den pacede ventrikkelhendelsen er Sensed AV (SAV)-intervallet. Forsinkelsen mellom den pacede atriehendelsen og den pacede ventrikkelhendelsen er Paced AV (PAV)-intervallet. Hvis et paceintervall avsluttes før enheten senser en atriehendelse, pacer enheten atriet og legger inn en pacet ventrikkelhendelse ved slutten av PAV-intervallet. Hvis en senset ventrikkelhendelse forekommer under SAV-intervallet eller PAV-intervallet, inhiberes ventrikkelpacing. En senset atriehendelse som forekommer under den post-ventrikulære atriale refraktærperioden (PVARP), klassifiseres som refraktær, inhiberer ikke atriepacing og gir ingen trackingrespons. Du finner mer informasjon i Avsnitt 6.8, Justere PVARP i henhold til endringer i pasientens hjertefrekvens, side Legehåndbok

159 Figur 54. Tokammerpacing i DDDR-modus 1 En pacet atriehendelse starter et PAV-intervall. 2 En senset atriehendelse starter et SAV-intervall. 3 En senset atriehendelse under PVARP gir ingen trackingrespons DDIR- og DDI-modus I DDIR- og DDI-modus gir sensede atriehendelser ingen trackingrespons. Når en atriehendelse senses, inhiberes pacing, men det startes ikke et SAV-intervall (se Figur 55). I stedet leveres ventrikkelpacing ved gjeldende pacefrekvens (for eksempel Lower Rate eller sensorfrekvens). Hvis det gjeldende paceintervallet avsluttes før enheten senser en atriehendelse, pacer enheten atriet og legger inn en pacet ventrikkelhendelse ved slutten av PAV-intervallet. Hvis en senset ventrikkelhendelse forekommer under PAV-intervallet, inhiberes ventrikkelpacing. En senset atriehendelse som forekommer under PVARP, klassifiseres som en refraktær hendelse og inhiberer ikke atriepacing. Du finner mer informasjon i Avsnitt 6.8, Justere PVARP i henhold til endringer i pasientens hjertefrekvens, side 202. Legehåndbok 159

160 Figur 55. Tokammerpacing i DDIR-modus 1 En pacet atriehendelse starter et PAV-intervall. 2 En senset atriehendelse inhiberer den planlagte pacede atriehendelsen, men starter ikke et SAV-intervall (gir ingen trackingrespons). 3 En atriehendelse som senses under PVARP, inhiberer ikke den planlagte pacede atriehendelsen ODO-modus (ingen bradykardipacing) I ODO-modus leveres det ikke ventrikkel- eller atriepacing, uavhengig av egenfrekvensen. ODO-modus skal kun brukes i tilfeller der bradykardipacing ikke er nødvendig. Tokammersensing, atrial deteksjon og ATP-behandling fortsetter å fungere som programmert når pacingen er programmert til ODO-modus. Forsiktig! Enheten gir ingen pacestøtte når den er programmert til ODO-modus. ODO-modus skal kun brukes i kliniske situasjoner der bradykardipacing ikke er nødvendig eller er skadelig for pasienten DOO-modus I DOO-modus leveres sekvensiell AV-pacing ved den programmerte Lower Rate uten inhibering som følge av egenstimulerte hendelser. Det er ingen sensing eller deteksjon i noen av kamrene når enheten er programmert til DOO-modus. DOO-modus skal kun brukes i situasjoner der asynkron pacing er forsvarlig. AT/AF Detection må programmeres til Monitor for at DOO-modus skal kunne programmeres. 160 Legehåndbok

161 6.2.4 Enkammerpacing Modusene for enkammerpacing brukes til å pace enten atriet eller ventrikkelen Modusene AAIR<=>DDDR og AAI<=>DDD Du finner informasjon om modusene AAIR<=>DDDR og AAI<=>DDD (MVP-moduser) i Avsnitt 6.3, Redusere unødvendig ventrikkelpacing ved hjelp av MVP-modus, side VVIR- og VVI-modus I VVIR- og VVI-modus blir ventrikkelen pacet hvis det ikke senses egenstimulerte ventrikkelhendelser. Pacingen blir gitt med den programmerte Lower Rate i VVI-modus og med sensorfrekvensen i VVIR-modus (se Figur 56). I VVIR- og VVI-modus vil enheten fortsette å sense atriehendelser for å detektere eventuelle takykardier. Figur 56. Ventrikulær enkammerpacing i VVIR-modus 1 En pacet ventrikkelhendelse oppstår når det ikke senses noen egenstimulert ventrikkelhendelse AAIR- og AAI-modus I AAIR- og AAI-modus blir atriet pacet hvis det ikke senses egenstimulerte atriehendelser. Pacingen blir gitt med den programmerte Lower Rate i AAI-modus og med sensorfrekvensen i AAIR-modus (se Figur 57). Legehåndbok 161

162 En senset hendelse som oppstår i den atriale refraktærperioden, klassifiseres som en refraktær hendelse og inhiberer ikke atriepacing. I AAIR- og AAI-modusene vil enheten fortsette å sense ventrikkelhendelser for å detektere eventuelle takykardier. Krysskammerblanking kan føre til at ventrikkelhendelser ikke blir oppdaget, og crosstalk kan føre til uriktig deteksjon. Advarsel! Bruk ikke AAIR- og AAI-modus på pasienter med redusert AV-knutefunksjon ettersom det ikke gis ventrikulær støtte i disse modusene. Figur 57. Atrial enkammerpacing i AAIR-modus 1 En atriehendelse i den atriale refraktærperioden starter ikke AA-paceintervallet igjen VOO-modus I VOO-modus blir det gitt ventrikkelpacing ved den programmerte Lower Rate uten inhibering som følge av egenstimulerte ventrikkelhendelser. Ventrikulær deteksjon er ikke tilgjengelig i VOO-modus, selv om enheten fortsetter å sense i atriet og observere atriearytmier. AT/AF Detection må programmeres til Monitor for at VOO-modus skal kunne programmeres AOO-modus I AOO-modus blir det gitt atriepacing ved den programmerte Lower Rate uten inhibering som følge av egenstimulerte atriehendelser. Når enheten er programmert til AOO-modus, er det ingen atrial deteksjon selv om enheten sørger for ventrikkelsensing og overvåking. AT/AF Detection må programmeres til Monitor for at AOO-modus skal kunne programmeres. 162 Legehåndbok

163 6.2.5 Hensyn som må tas ved programmering av pacebehandling Valg av pacemodus TherapyGuide Det anbefales å bruke TherapyGuide til å finne riktig pacemodus for en bestemt pasient. Du finner mer informasjon om TherapyGuide i Avsnitt 3.8, Velge parameterinnstillinger ved hjelp av TherapyGuide, side Hensyn som må tas ved programmering av tokammerpacing SAV- og PAV-intervall SAV-intervallet er vanligvis programmert 30 ms til 50 ms kortere enn PAV-intervallet. Dette er for å kompensere for den naturlige forsinkelsen mellom den reelle hendelsen i atriet og enhetens deteksjon av denne hendelsen. Upper Tracking Rate Ved programmering av høy Upper Tracking Rate bør SAV og PVARP programmeres til verdier som sikrer 1:1-tracking (se Avsnitt 6.2.8, Tracking av raske atriefrekvenser, side 165). Øvre frekvenser og refraktærperioder En kombinasjon av høy Upper Sensor Rate og en lang refraktærperiode kan føre til konkurrerende atriepacing (se Avsnitt 6.2.8, Tracking av raske atriefrekvenser, side 165). Vurder å programmere Non-Competitive Atrial Pacing (NCAP) til On. Sikkerhetsmarginer for pacing Pacepulser må leveres med en tilstrekkelig sikkerhetsmargin over stimuleringstersklene. Høy pacestyrke Pulsbredde- og amplitudeinnstillingene har innvirkning på enhetens levetid, spesielt hvis pasienten krever bradykardipacing det meste av tiden. Krysskammersensing Pulsbredde- og amplitudeinnstillingene kan forårsake krysskammersensing. Hvis du velger for høye pulsbredde- og amplitudeinnstillinger, kan det være pacepulsene i ett kammer også senses i et annet kammer, noe som kan føre til uønsket inhibering av pacingen. Målinger av RV-amplitude og OptiVol Hvis innstillingen av RV Amplitude er høyere enn 5,0 V, samles ikke inn OptiVol-målinger. Legehåndbok 163

164 6.2.6 Programmere pacebehandling Velg Params-symbolet Mode Lower Rate Upper Track Upper Sensor Atrial Amplitude Atrial Pulse Width RV Amplitude RV Pulse Width Paced AV Paced AV Sensed AV Evaluere pacebehandlingen For å kontrollere om enheten pacer riktig kan du se % of Time-dataene (prosentandelen av tiden) på Quick Look II-skjermbildet. Velg Data-symbolet Quick Look II Prosentandelen av tiden (% of Time) I enkammermoduser rapporterer % of Time pasientens pacing og sensing som prosentandelen av total tid i rapporteringsperioden. I tokammermoduser rapporterer % of Time prosentandelen for hver av de mulige AV-sekvenskombinasjonene (AS-VS, AS-VP, AP-VS, AP-VP). Figur 58. Paceprosentandeler på skjermbildet Quick Look II 164 Legehåndbok

165 6.2.8 Tracking av raske atriefrekvenser Når enheten er i DDDR- eller DDD-modus, kan enheten kun sørge for atrial tracking opp til en viss frekvens. Begrensningene for atrial tracking omfatter 2:1-blokk og programmert Upper Tracking Rate som beskrevet i Avsnitt :1-blokk 2:1-blokk oppstår når det egenstimulerte atrieintervallet er så kort at annenhver sensede atriehendelse faller innenfor PVARP (se Figur 59). Disse atriehendelsene starter ikke et SAV-intervall og resulterer derfor ikke i pacede ventrikkelhendelser. Fordi kun annenhver sensede atriehendelse gir trackingrespons, blir den ventrikulære pacefrekvensen halvparten av atriefrekvensen. 2:1-blokk kan være et hjelpemiddel for å unngå raske ventrikulære pacefrekvenser ved start av AT/AF. 2:1-blokk er imidlertid ikke ønskelig under belastning og fysisk aktivitet fordi den ventrikulære pacefrekvensen plutselig kan komme til å falle til halvparten av atriefrekvensen. Den plutselige reduksjonen i hjertets minuttvolum kan føre til pasientsymptomer. Figur 59. Eksempel på pacing ved 2:1-blokk 1 Annenhver sensede atriehendelse faller innenfor PVARP og gir ikke trackingrespons. I enkelte tilfeller er graden av frekvensfall mindre alvorlig fordi pacingen skjer ved sensorfrekvens (i DDDR-modus) eller fordi det benyttes ulike funksjoner for frekvensstabilisering, frekvensutjevning eller overstyringspacing. Legehåndbok 165

166 En vanlig metode for å unngå 2:1-blokk ved høye belastningsfrekvenser (for eksempel over 150 min -1 ) er å programmere SAV og PVARP kortere enn den nominelle verdien. Ved bruk av funksjonene Rate Adaptive AV og Auto PVARP forkortes SAV- og PVARP-verdiene dynamisk under belastning. Du finner mer informasjon om PVARP i Avsnitt 6.8, Justere PVARP i henhold til endringer i pasientens hjertefrekvens, side 202. Disse funksjonene kan forhindre symptomatisk 2:1-blokk under belastning, samtidig som nominelle eller høyere SAV- og PVARP-verdier tillates ved hvilefrekvenser for å unngå raske ventrikulære pacefrekvenser ved start av AT/AF. Ved programmering av SAV- og PVARP-parameterne beregner og viser programmereren 2:1-blokkfrekvensen. Når 2:1-blokkfrekvensen er dynamisk på grunn av funksjonene Rate Adaptive AV eller Auto PVARP, viser programmereren 2:1-blokkfrekvensen ved både hvile og belastning Upper Tracking Rate Den programmerbare Upper Tracking Rate begrenser også raskeste ventrikulære pacefrekvens under atrial tracking. Vanligvis programmeres Upper Tracking Rate til en frekvens som ligger under 2:1-blokkfrekvensen ved belastning. Hvis ikke blir 2:1-blokkfrekvensen den absolutte grensen og Upper Tracking Rate kan ikke oppnås. 1:1 atrial tracking kan oppnås når sinusfrekvensen er ved eller under den programmerte Upper Tracking Rate. Når sinusfrekvensen overskrider Upper Tracking Rate, opprettholdes den ventrikulære pacefrekvensen ved Upper Tracking Rate, og det observerte SAV-intervallet (AS-VP-intervallet) forlenges for hver påfølgende pacesyklus. Til slutt, etter flere pacesykluser, oppstår en senset atriehendelse under PVARP som ikke gir trackingrespons, og enheten hopper over et slag. Dette mønsteret gjentas så lenge sinusfrekvensen er høyere enn den programmerte Upper Tracking Rate. Enheten hopper over færre slag når sinusfrekvensen er bare litt høyere enn Upper Tracking Rate (for eksempel hvert 7. eller 8. slag) i forhold til når sinusfrekvensen er mye høyere enn Upper Tracking Rate (for eksempel hvert 3. eller 4. slag). Denne Upper Tracking Rate-adferden kalles Wenckebach-perioder (se Figur 60). Wenckebach-adferden kan videre defineres etter hvor ofte enheten hopper over et slag, vanligvis som forholdet mellom antall sensede atriehendelser og antall pacede ventrikkelhendelser (for eksempel 8:7, 7:6, 6:5 eller 3:2). Stadig økning av atriefrekvensen kan til slutt føre til 2:1-blokk der forholdet er 2: Legehåndbok

167 Figur 60. Eksempel på Wenckebach-pacing 1 SAV-intervallene forlenges slik at pacede ventrikkelhendelser ikke overskrider Upper Tracking Rate. 2 En senset atriehendelse faller innenfor PVARP og gir ingen trackingrespons. 3 Tracking gjenopptas for påfølgende atriehendelser. For å oppnå tilstrekkelig takykardideteksjon sørger programmereren for at de ulike frekvensene for takykardideteksjon programmeres til verdier over Upper Tracking Rate, og den forhindrer at det programmeres lange blankingperioder sammen med høye Upper Tracking Rate-verdier. 6.3 Redusere unødvendig ventrikkelpacing ved hjelp av MVP-modus Unødvendig pacing av høyre ventrikkel kan være forbundet med økt risiko for atrieflimmer, dysfunksjon av venstre ventrikkel og kongestiv hjertesvikt, spesielt hos pasienter med intakt eller intermitterende AV-overledning. 8,9,10 8 Sweeney M, Hellkamp A, Ellenbogen K, et al. Adverse effect of ventricular pacing on heart failure and atrial fibrillation among patients with normal baseline QRS duration in a clinical trial of pacemaker therapy for sinus node dysfunction. Circulation. 2003;107: Nielsen J, Kristensen L, Andersen H, et al. A randomized comparison of atrial and dual-chamber pacing in 177 consecutive patients with sick sinus syndrome: echocardiographic and clinical outcome. J Am Coll Cardiol. 2003;42: Andersen H, Nielsen J, Thomsen P, et al. Long-term follow-up of patients from a randomised trial of atrial versus ventricular pacing for sick-sinus syndrome. Lancet. 1997;350: Legehåndbok 167

168 En metode for å redusere unødvendig ventrikkelpacing er å programmere lengre AV-intervaller. Det nye ventrikkelpacenivået kan imidlertid likevel være for høyt. Dessuten kan ventrikkelpacing med lengre AV-intervaller være mindre hemodynamisk effektive, noe som kan gi pasientsymptomer. En annen metode for å redusere unødvendig ventrikkelpacing er å programmere en pacemodus uten ventrikkelpacing, for eksempel AAI eller AAIR. Slike moduser kan imidlertid ikke brukes på pasienter som har behov for ventrikkelpacing på grunn av tilstander som AV-blokk eller atrieflimmer med treg ventrikulær respons Systemløsning: MVP-modus MVP (Managed Ventricular Pacing) er en atriebasert pacemodus som skal bytte til en modus med tokammerpacing ved forekomst av AV-blokk. MVP-modus har følgende spesifikke funksjoner: pacing i AAI(R)-modus når AV-overledning er intakt evnen til å bytte til pacing i DDD(R)-modus ved AV-blokk regelmessige overledningskontroller i DDD(R)-modus, og evnen til å gå tilbake til AAI(R)-modus når AV-overledning gjenopptas ventrikulær backup-pacing ved transient tap av AV-overledning Bruke MVP-modus Figur 61. Oversikt over MVP-modus Intakt AV-overledning MVP-modusene, AAIR<=>DDDR og AAI<=>DDD, sørger for pacing i AAIR- eller AAI-modus mens AV-overledningen overvåkes. Hvis AV-overledningen er intakt, fortsetter pacingen i AAIR- eller AAI-modus. I AAI- eller AAIR-modus gjelder parameterne forbundet med atrial enkammerpacing. 168 Legehåndbok

169 Tap av AV-overledning Hvis to av de fire siste A-A-intervallene mangler en ventrikkelhendelse, identifiserer enheten et tap av AV-overledning, og den bytter til DDDR- eller DDD-modus. Enheten sørger for ventrikulær backup-pacing som respons på manglende ventrikkelhendelser, til tap av AV-overledning identifiseres. Figur 62. Bytter fra AAIR-modus til DDDR-modus 1 Enheten er i AAIR-modus. 2 Ved start av AV-blokk sørger enheten for ventrikulær backup-pacing. 3 Enheten bytter til DDDR-modus AV-overledning gjenopptas Etter at enheten har byttet til DDDR- eller DDD-modus, kontrollerer den regelmessig AV-overledningen for å finne en mulighet til å gå tilbake til AAIR- eller AAI-modus. Den første AV-overledningskontrollen skjer 1 min etter at enheten har byttet til DDDR- eller DDD-modus. Under AV-overledningskontrollen bytter enheten til AAIR- eller AAI-modus i én pacesyklus. Hvis neste A-A-intervall inkluderer et senset ventrikulært slag, er AV-overledningskontrollen vellykket. Enheten blir værende i AAIR- eller AAI-modus. Hvis neste A-A-intervall ikke inkluderer et senset ventrikulært slag, er AV-overledningskontrollen mislykket, og enheten bytter tilbake til DDDR- eller DDD-modus. Tiden mellom hver overledningskontroll fordobles (2, 4, 8 min, opp til maksimalt 16 timer) for hver mislykkede overledningskontroll. Legehåndbok 169

170 Figur 63. Bytte fra DDDR-modus til AAIR-modus etter at AV-overledning gjenopptas 1 Enheten er i DDDR-modus. 2 Enheten utfører en AV-overledningskontroll. AV-overledning detekteres. 3 Enheten er i AAIR-modus Total AV-blokk Hos pasienter med total AV-blokk holder enheten seg i DDDR- eller DDD-modus. Hver 16. time utfører enheten en AV-overledningskontroll som fører til at ett ventrikulært slag hoppes over. Figur 64. Bli værende i DDDR-modus etter en AV-overledningskontroll 1 Enheten er i DDDR-modus. 2 Enheten utfører en AV-overledningskontroll, men detekterer ingen overledning. 3 Enheten blir værende i DDDR-modus. 170 Legehåndbok

171 Transient tap av AV-overledning Ved transient tap av AV-overledning blir enheten i AAIR- eller AAI-modus og sørger for ventrikulær backup-pacing som respons på et A-A-intervall som mangler en senset ventrikkelhendelse Interaksjon med MVP-modus Mode Switch Mode Switch og MVP-modusene virker sammen for å justere pacemodusen i henhold til pasientens atrierytme og AV-overledningsstatus. Figur 65. Bruke MVP-modus og Mode Switch Atrial refraktærperiode Når MVP bruker AAIR- eller AAI-modus, er det ikke mulig å programmere innstillingen for atrial refraktærperiode. I stedet justeres den automatisk i henhold til gjeldende hjertefrekvens: 600 ms for frekvenser under 75 min -1 og 75 % av ventrikkelintervallet for frekvenser lik eller over 75 min -1. PVC-er og ventrikkeltakykardier Når MVP bruker AAIR- eller AAI-modus, inhiberer enheten atriepacing som respons på PVC-er, PVC Runs og episoder med ventrikkeltakykardi. Denne adferden har til hensikt å forhindre unødvendig atriepacing når ventrikkelfrekvensen er raskere enn pacefrekvensen. Den forhindrer også at funksjonene for takykardideteksjon blir avbrutt av blankingperioder forårsaket av atriepacing. Legehåndbok 171

172 6.3.3 Hensyn som må tas ved programmering av MVP-modus Variasjoner i V-V-intervall Avhengig av pasientens egenstimulerte rytme og overledning tillater MVP-modusen variasjoner i V-V-intervallet og tilfeldige pauser med en varighet på opptil to ganger intervallet for nedre frekvens. Se Figur 62 og Figur 64. PAV og SAV I MVP-modusene er det ikke nødvendig å programmere lengre PAV- og SAV-intervaller for å fremme egenstimulert AV-overledning. PAV- og SAV-intervallene gjelder kun når tap av AV-overledning detekteres. Programmering av Lower Rate Ved plutselig tap av AV-overledning, før enheten bytter til DDDR- eller DDD-modus, kan den ventrikulære pacestøtten være så lav som halvparten av den programmerte Lower Rate i to påfølgende intervaller. Hos pasienter med sinusbradykardi eller hyppig tap av AV-overledning, skal Lower Rate programmeres til 50 min -1 eller mer. Total AV-blokk Hos pasienter med total AV-blokk hopper enheten over ett slag hver 16. time (AV-overledningskontroll). Se Figur 64. Hvis dette ikke er ønskelig, kan permanent DDDR- eller DDD-modus være mer hensiktsmessig. Lange PR-intervaller Hos pasienter med lange PR-intervaller blir enheten værende i AAIR- eller AAI-modus. Permanent DDDR- eller DDD-modus kan være mer hensiktsmessig for pasienter med symptomatisk AV-blokk grad I. Bruk umiddelbart etter implantasjon Enheten leveres i MVP-modus, og utgangspunktet er DDD-modus. Ca. 30 min etter implantasjonen utfører enheten automatisk en AV-overledningskontroll og bytter til AAIR- eller AAI-modus om nødvendig Programmere MVP-modus Velg Params-symbolet Mode <AAIR<=>DDDR, AAI<=>DDD> Evaluering av MVP-modus Statuslinjen på programmererens skjerm, Quick Look II-skjermbildet, rapporten om frekvenshistogrammer og Cardiac Compass-rapporten kan være en hjelp til å evaluere atrie- og ventrikkelpacing og MVP-ytelsen Statuslinje I modusen AAIR<=>DDDR viser statuslinjen enten AAIR+ eller DDDR som gjeldende pacemodus. I modusen AAI<=>DDD viser statuslinjen enten AAI+ eller DDD. Atriemodusen etterfølges av symbolet + for å angi at en MVP-modus er aktivert. 172 Legehåndbok

173 Figur 66. Visning av pacemodus på statuslinjen Quick Look II-skjermbilde Velg Data-symbolet Quick Look II Quick Look II-skjermbildet viser prosentandelen av atrie- og ventrikkelpacing siden forrige kontroll. Quick Look II-skjermbildet viser også om enheten er programmert til en MVP-modus. Hvis den gjeldende programmerte pacemodusen er AAIR<=>DDDR eller AAI<=>DDD, vises meldingen MVP On på Quick Look II-skjermbildet. Ellers vises meldingen MVP Off. Figur 67. Visning av paceprosentandelen og MVP-statusen på Quick Look II-skjermbildet Cardiac Compass-rapport Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Cardiac Compass Trends (Report Only) % Pacing/day-trendgrafen på Cardiac Compass-rapporten viser endringer i frekvensen for atrie- og ventrikkelpacing over tid. Legehåndbok 173

174 Figur 68. Cardiac Compass-rapport Rapport om frekvenshistogrammer Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Rate Histograms (Report Only) Rapporten om frekvenshistogrammer viser prosentandelen av atrie- og ventrikkelpacing ved en rekke frekvenser. 174 Legehåndbok

175 Figur 69. Rapport om frekvenshistogrammer 6.4 Pacing med frekvensrespons Enkelte pasienter har hjertefrekvenser som ikke tilpasses endringer i fysisk aktivitet. Symptomene kan være kortpustethet, tretthet og svimmelhet. Dette gjelder pasienter med kronotrop inkompetanse og pasienter med kronisk eller paroksysmal AF Systemløsning: frekvensrespons Pacing med frekvensrespons tilpasser pacefrekvensen etter endringer i pasientens fysiske aktivitetsnivå. Enheten bruker en aktivitetssensor for å måle pasientens bevegelser og for å finne riktig pacefrekvens. Frekvensresponsen har to stigninger som kan være automatiske eller manuelle. Legehåndbok 175

176 6.4.2 Bruke frekvensrespons Figur 70. Oversikt over frekvensrespons Funksjonen for frekvensrespons har aktivitetssensor som måler pasientbevegelser, frekvensberegning som konverterer pasientens fysiske aktivitetsnivå til en pacefrekvens, optimalisering av frekvensprofil som automatisk justerer frekvensresponsinnstillingene over tid og akselerasjon og deselerasjon for å utjevne pacefrekvensen. Denne pacefrekvensen kalles også sensorfrekvens Aktivitetssensing Aktivitetssensoren er en akselerasjonsmåler i enheten som detekterer pasientens kroppsbevegelser. Fordi aktivitetsdeteksjonen varierer fra pasient til pasient, kan bevegelsessensitiviteten justeres ved å omprogrammere parameteren Activity Threshold. Mindre kroppsbevegelser vil påvirke pacefrekvensen når Activity Threshold programmeres til en lavere verdi. Hvis Activity Threshold programmeres til en høyere verdi, må det større kroppsbevegelser til for å påvirke pacefrekvensen. Aktivitetsantallet som brukes til å beregne sensorfrekvensen, er et gjennomsnitt basert på frekvensen og amplituden fra signalet til akselerasjonsmåleren. Pacefrekvensen fastsettes på grunnlag av pasientens fysiske aktivitetsnivå og frekvensresponsparameterne. Når pasienten ikke er i aktivitet, for eksempel når vedkommende sitter, er pacefrekvensen nær den programmerte innstillingen for Lower Rate. Ved økt aktivitet, for eksempel når pasienten går, er pacefrekvensen høyere. 176 Legehåndbok

177 Frekvensberegning Frekvenskurven viser hvordan enheten beregner pacefrekvensen etter hvert som pasientens aktivitetsnivå endres. Figur 71. Frekvenskurve Programmerbare frekvenser Lower Rate er den laveste pacefrekvensen når pasienten ikke er i aktivitet. Activities of Daily Living (ADL Rate) er tilnærmet pacefrekvens ved moderat fysisk aktivitet, og utgjør et platå som bidrar til å opprettholde en stabil pacefrekvens ved endringer i moderat fysisk aktivitet. Upper Sensor Rate er den øvre grensen for pacefrekvensen ved høy fysisk aktivitet. Settpunkter for frekvensrespons Settpunktene definerer de 2 stigningene i frekvensresponsen. ADL Setpoint definerer aktivitetsnivået som fører til at pacefrekvensen når ADL Rate. UR Setpoint definerer aktivitetsnivået som fører til at pacefrekvensen når Upper Sensor Rate. Et lavere settpunkt betyr at det kreves mindre aktivitet for å nå de høyere frekvensene. Automatisk frekvensrespons Med automatisk frekvensrespons fortsetter funksjonen for optimalisering av frekvensprofil å justere frekvenskurven ved å variere disse settpunktene. Frekvenskurven justeres på grunnlag av hvordan parameterne ADL Response og Exertion Response er programmert. ADL Response kontrollerer den første stigningen, som bestemmer hvor aggressivt pacefrekvensen øker fra Lower Rate til ADL Rate. Exertion Response kontrollerer den andre stigningen, som bestemmer hvor aggressivt pacefrekvensen øker til Upper Sensor Rate. Legehåndbok 177

178 Manuell frekvensrespons (Rate Profile Optimization programmert til Off) Med manuell frekvensrespons etableres frekvenskurven under en pasientkontroll der frekvensene og settpunktene programmeres. Frekvenskurven holdes konstant til parameterne programmeres på nytt Optimalisering av frekvensprofil Rate Profile Optimization justerer automatisk pasientens frekvensrespons mellom oppfølgingskontrollene. Målet med Rate Profile Optimization er å sikre at frekvensresponsen er riktig for alle pasientaktiviteter. Hver dag samler enheten inn og lagrer den daglige og langsiktige gjennomsnittsverdien for prosentandelen av pacetid ved forskjellige pacefrekvenser. Enheten bruker deretter parameterne ADL Response og Exertion Response til å definere prosentandelen av tid som pacefrekvensen er innenfor ADL-frekvensområdet og frekvensområdet for høy aktivitet. På grunnlag av daglige sammenligninger justerer enheten ADL Setpoint, UR Setpoint eller begge. Ved å programmere nye innstillinger for frekvenser eller Rate Profile Optimization påvirker du sammenligningene. Det skjer umiddelbare endringer. Disse endringene bestemmer hvordan frekvensresponsen skal endres i fremtiden basert på lagret sensorfrekvensinformasjon og de valgte innstillingene for Rate Profile Optimization. Enheten fortsetter å justere frekvensresponsen over tid. Enheten tilpasser frekvensresponsen raskere de første 10 dagene etter at Rate Profile Optimization aktiveres etter implantasjonen, eller etter at visse frekvensresponsparametere er programmert på nytt manuelt (Lower Rate, ADL Rate, Upper Sensor Rate, ADL Response eller Exertion Response). Hensikten er at frekvensresponsen raskt skal tilpasses bruken som er foreskrevet av parameterendringene. Merk! Fordi enheten automatisk endrer settpunktverdiene, deaktiveres Rate Profile Optimization hvis du programmerer settpunktverdiene manuelt Akselerasjon og deselerasjon Funksjonene Activity Acceleration og Activity Deceleration brukes til å utjevne pacefrekvensen. Activity Acceleration kontrollerer hvor raskt pacefrekvensen skal øke. Activity Deceleration kontrollerer hvor raskt pacefrekvensen skal reduseres, og denne funksjonen har både faste verdier og innstillingen "Exercise". Exercise-innstillingen justerer deselerasjonen dynamisk basert på aktivitetens intensitet og varighet, og den kan forlenge deselerasjonen til 20 min. Som vist i Figur 72, kan endring av parameterne Activity Acceleration og Activity Deceleration påvirke pacefrekvensen under og etter belastningen. 178 Legehåndbok

179 Figur 72. Activity Acceleration- og Activity Deceleration-kurver for frekvensrespons 1 Pacing med pasienten i hvile. 2 Aktivitetsnivået øker og Activity Acceleration starter. 3 Activity Acceleration fortsetter mot en høyere pacefrekvens. 4 Pacing ved en høyere frekvens under belastning. 5 Belastningen avsluttes og pacefrekvensen deselererer Frekvensrespons under implantasjon Frekvensresponsen fungerer ikke under implantasjonsprosedyren. Dette er for å unngå økt pacing forårsaket av håndtering. Frekvensrespons og optimalisering av frekvensprofil starter 30 minutter etter implantasjonen. Enheten detekterer implantasjonen når ledningene kobles til Parameterskjermbilde for frekvensrespons Parameterskjermbildet for frekvensrespons viser frekvenskurven som tilsvarer de avleste parameterinnstillingene. Hvis du velger ubekreftede innstillinger for parameterne, vises også en ubekreftet kurve på skjermbildet. Den ubekreftede kurven gjenspeiler de umiddelbare endringene som vil skje etter omprogrammering Hensyn som må tas ved programmering av frekvensrespons Pacing med frekvensrespons og modusene DDD eller AAI<=>DDD Når den programmerte pacemodusen er DDD eller AAI<=>DDD (en MVP-modus) og Mode Switch Legehåndbok 179

180 er aktivert, er frekvensresponsparameterne programmerbare. Disse parameterne gjelder imidlertid kun under Mode Switch-episoder når driftsmodusen er DDIR. Justere aktivitetsterskelen For mange pasienter er det ikke nødvendig å programmere parameteren Activity Threshold på nytt. Hvis en pasient har minimal frekvensrespons under belastning, kan det imidlertid være nødvendig å programmere Activity Threshold til en lavere (mer sensitiv) innstilling. Den mest sensitive innstillingen er "Low". Og hvis en pasient har for høy pacefrekvens i hvile, kan det være nødvendig å programmere Activity Threshold til en høyere (mindre sensitiv) innstilling. Den minst sensitive innstillingen er "High". Justere optimalisering av frekvensprofilen Før du programmerer andre frekvensresponsparametere, må du kontrollere at innstillingene for Lower Rate, ADL Rate og Upper Sensor Rate er riktige for pasienten. Det kan være nødvendig å omprogrammere ADL Response og Exertion Response hvis omprogrammering av frekvensene ikke har ønsket effekt på optimaliseringen av frekvensprofilen. Ved å omprogrammere ADL Response og Exertion Response kan du foreskrive en frekvensprofil som er tilpasset pasientens livsstil eller aktivitetsnivå i hvert frekvensområde. Juster ADL Response for å foreskrive hvor raskt pasienten skal nå ADL Rate og Exertion Response for å foreskrive hvor raskt pasienten skal nå Upper Sensor Rate. I begge tilfeller vil en lavere verdi redusere frekvensresponsen og en høyere verdi øke frekvensresponsen. Merk! Hvis en økning av Exertion Response-innstillingen ikke gir en tilstrekkelig aggressiv frekvensrespons, skal du øke ADL Response-innstillingen. Justere settpunktene manuelt Du kan programmere Rate Profile Optimization til Off og programmere settpunktene manuelt. I dette tilfellet definerer ADL Setpoint og UR Setpoint pacefrekvenskurven, og frekvensresponsberegningene fortsetter å fungere som programmert Programmere frekvensrespons Figur 73. Parameterskjermbilder for frekvensrespons 180 Legehåndbok

181 Velg Params-symbolet Rate Response Lower Rate ADL Rate Upper Sensor Rate Profile Optimization ADL Response Exertion Response Additional Parameters Activity Threshold Activity Acceleration Activity Deceleration ADL Setpoint UR Setpoint Evaluere frekvensresponsen Rapport om frekvenshistogrammer Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Rate Histograms (kun rapport) Rapporten om frekvenshistogrammer gir informasjon om hvordan frekvensresponsen har fungert siden forrige pasientkontroll. I Figur 74 ser du hvordan histogrammene endret seg etter at frekvensresponsen ble programmert til å være mer aggressiv. Legg merke til at prosentandelen av atriepacing har skiftet fra de lave frekvensene til de høye frekvensene. Legehåndbok 181

182 Figur 74. Rapport om frekvenshistogrammer Flashback-minne Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Flashback Memory Flashback-minnet viser en frekvenstrend basert på første avlesing. Frekvenstrenden viser hvordan frekvensresponsen fungerte før pasientkontrollen. 1. Vis Flashback Memory. 2. Velg View Intervals Prior to: Interrogation. 3. Velg visningsmetoden Rate. 182 Legehåndbok

183 Merk! For å se en oppdatert frekvenstrend uten å avslutte pasientkontrollen, kan du be pasienten gå en tur i korridoren før du avleser enheten på nytt. Figur 75. Frekvenstrend i Flashback-minnet 6.5 Tilpasse pacestyrken med Capture Management Opprettholdelse av tilstrekkelige sikkerhetsmarginer for pacestyrken og optimalisering av enhetens levetid er avgjørende for pasientbehandlingen. Etter hvert som pasientens tilstand endrer seg, kan pacetersklene endres. Dette krever at pacestyrken overvåkes regelmessig og om nødvendig justeres for å erobre myokardet Systemløsning: Capture Management Funksjonen Capture Management tilpasser automatisk pacetersklene i høyre atrium og høyre ventrikkel. Den holder øye med om pacepulsene erobrer myokardet og justerer eventuelt amplituden i forhold til endringer i pasientens tilstand Bruke Capture Management Capture Management er en programmerbar funksjon som er tilgjengelig for høyre atrium (ACM) og høyre ventrikkel (RVCM). Ved bruk av denne funksjonen vil enheten forberede et paceterskelsøk, utføre paceterskelsøket og fastsette paceterskelen. Terskelmålingene samles inn over tid slik at det kan lages trender for erobringsterskler. Hvis Capture Management programmeres til Adaptive, kan enheten justere pacestyrken automatisk. Hvis Capture Management programmeres til Monitor, skjer det ingen justeringer. Legehåndbok 183

184 Figur 76. Oversikt over Capture Management Justere pacestyrken manuelt Du kan velge å programmere pacestyrken manuelt i stedet for å bruke automatisk Capture Management. Sikkerhetsmarginene for pacingen må kontrolleres hvis Capture Management er programmert til Monitor. Terskeldataene som samles inn under paceterskelsøk, kan gjøre det lettere å velge verdier for pacestyrkeparameterne. Du finner mer informasjon om manuell programmering i Avsnitt 6.2, Pacebehandling, side Paceterskler og sikkerhetsmarginer Parameterne for amplitude og pulsbredde kontrollerer pacestyrken i hvert kammer. Pacestyrken bestemmer om pacepulser erobrer myokardet. Innstillingene for pacestyrke må overstige paceterskelen med en sikkerhetsmargin. Variasjoner i paceterskelen kan oppstå på grunn av trening, måltider, søvn, medisiner eller endringer i hjertetilstand. Både en terskelkurve og en sikkerhetsmarginkurve vises i Figur 77. Terskelkurven består av kombinasjoner av amplitude- og pulsbreddeinnstillinger. Pacestyrkeinnstillinger på eller over kurven fører til erobring, mens innstillinger under kurven fører til tap av erobring. Sikkerhetsmarginkurven består av pacestyrkeinnstillinger der målamplituden tilsvarer en terskelamplitude med sikkerhetsmargin 184 Legehåndbok

185 Figur 77. Terskelkurve og sikkerhetsmarginkurve Amplitude (V) Pulsbredde (ms) Terskelmåling Målamplitude Paceterskelkurve Sikkerhetsmarginkurve Bruke Atrial Capture Management Atrial Capture Management (ACM) er tilgjengelig når enheten brukes i DDDR-modus, DDD-modus og MVP-moduser (AAIR<=>DDDR og AAI<=>DDD). Hvis ACM er programmert til Monitor eller Adaptive, utfører enheten et paceterskelsøk for å fastsette den atriale paceterskelen. Hvis ACM er programmert til Adaptive, bruker enheten den atriale paceterskelen til å definere en målamplitude og justerer paceamplituden mot målamplituden. Målamplituden er basert på de programmerte innstillingene for parameterne Atrial Amplitude Safety Margin og Atrial Minimum Adapted Amplitude. Merk! Hvis ledningen forskyves helt eller delvis, er det ikke sikkert ACM kan forhindre tap av erobring. Legehåndbok 185

186 Forberede et atrialt paceterskelsøk Hver dag kl forbereder enheten å utføre Capture Management-funksjoner i de tilgjengelige kamrene. ACM utføres når ingen andre ventende funksjoner har høyere prioritet. ACM starter med en kontroll av enheten for å finne eventuelle parameterinnstillinger som kan forhindre et søk. De permanent programmerte innstillingene for parameterne Atrial Amplitude og Atrial Pulse Width kan for eksempel ikke overskride grensen på 5 V eller 1 ms. Hvis kontrollen av enheten er mislykket, utføres det ingen atriale paceterskelsøk før neste dag. Enheten vurderer også om pasientens gjeldende rytme er stabil nok for et paceterskelsøk. Hvis stabilitetskontrollen er vellykket, starter paceterskelsøket. Hvis stabilitetskontrollen er mislykket, forsøker enheten automatisk å utføre søk med intervaller på 30 min resten av dagen. Hvis enheten ikke er i stand til å utføre en vellykket stabilitetskontroll i løpet av dagen, gjentas prosessen neste dag. Hvis den programmerte pacemodusen er en MVP-modus og stabilitetskontrollen er vellykket, bytter enheten til en midlertidig modus så lenge paceterskelsøket pågår. Den bytter fra AAIR<=>DDDR-modus til DDDR-modus eller fra AAI<=>DDD-modus til DDD-modus Søke etter og fastsette atrial paceterskel Enheten utfører et paceterskelsøk for å fastsette den atriale paceamplitudeterskelen ved en fast pulsbredde på 0,4 ms. ACM varierer amplituden for testpacespikene for å finne den laveste amplituden som konsekvent erobrer det atriale myokard. Hvis høyre atrium responderer på en testpacespike, er resultatet Capture. Hvis ingen respons detekteres, er resultatet Loss of capture. Hvis resultatet av en testpacespike ignoreres, kan ikke enheten fastsette om testpacespiken erobrer myokardet. I slike tilfeller kan testingen fortsette med flere testpacespiker ved samme amplitude. Hvis det er for mange resultatløse testpacespiker, stopper enheten paceterskelsøket og forsøker igjen ved neste planlagte søk (se Avsnitt ). Et paceterskelsøk begynner med en testamplitude som er 0,125 V lavere enn siste målte terskel. Hvis det ikke er utført et tidligere søk, begynner et nytt søk med en testamplitude på 0,75 V. Enheten fortsetter å redusere testamplituden i trinn på 0,125 V til en testamplitude klassifiseres som lavere enn paceterskelen. Enheten øker så testamplituden i trinn på 0,125 V til den samme testamplituden er klassifisert som høyere enn paceterskelen 3 ganger på rad. Denne testamplituden er den atriale paceterskelen. 186 Legehåndbok

187 Ved begynnelsen av et paceterskelsøk velger enheten en metode for evaluering av atrial erobring, basert på pasientens gjeldende sinusrytme. Atrial Chamber Reset (ACR)-metoden brukes når pasienten har en stabil sinusrytme (en senset atriefrekvens som ikke er høyere enn 87 min -1 ). AV Conduction (AVC)-metoden brukes når stabil AV-overledning i forholdet 1:1 observeres ved atriepacing. Disse metodene evaluerer erobring forskjellig, men fastsetting av terskel er den samme. Atrial Chamber Reset (ACR)-metoden Ved bruk av ACR-metoden er det 3 støttesykluser før og 2 ekstra støttesykluser etter hver testpacespike. De 3 støttesyklusene overvåker AS-AS-intervallene for å sikre at pasientens sinusrytme er stabil før testpacespiken leveres. De 2 ekstra støttesyklusene gir atrierytmen tid til å stabilisere seg etter testpacespiken. ACR evaluerer erobringen basert på sinusrytmens respons på testpacespiken. Loss of capture karakteriseres som en atriehendelse som etterfølger testpacespiken, men som faller innenfor den atriale refraktærperioden. Som vist i Figur 78, angis denne hendelsen med benevningen AR. Figur 78. Atrial Chamber Reset-metoden AV Conduction (AVC)-metoden Ved bruk av AVC-metoden er det 3 støttesykluser før og en backup-pacespike etter hver testpacespike. Under denne pacesekvensen oppnås overstyringspacing med en høyere atrial pacefrekvens og et forlenget AV-intervall. Disse endringene fører til en stabil AP-VS-rytme med kortere AP-AP-intervall. AP-AP-intervallet før testpacespiken er kortere enn intervallene i forkant av dette. Backup-pacespiken har den programmerte amplituden og en pulsbredde på 1,0 ms. AVC evaluerer erobringen ved å observere den overledede ventrikulære responsen på en testpacespike i atriet. Intervallene med testpacespiken og støttesyklusene i forkant av denne vises i Figur 79. Hvis testpacespiken erobrer atriet, er den neste VS-hendelsen et resultat av AV-overledning av testpacespiken. Hvis testpacespiken ikke erobrer atriet, er den neste VS-hendelsen et reslutat av AV-overledning av backup-pacespiken, som leveres 70 ms etter testpacespiken. Legehåndbok 187

188 Figur 79. AV Conduction-metoden Justere den atriale pacestyrken Hvis ACM er programmert til Adaptive, justerer enheten automatisk parameteren Atrial Amplitude på grunnlag av resultatene fra paceterskelsøket. Etter et vellykket paceterskelsøk beregner enheten en målamplitude ved å legge den programmerte innstillingen for parameteren Atrial Amplitude Safety Margin til amplitudeterskelen målt ved en pulsbredde på 0,4 ms. Enhetens beregning av målamplituden avrundes oppover til neste programmerbare amplitudeinnstilling. Du finner mer informasjon om målamplituder og sikkerhetsmarginer i Avsnitt Justeringer i akuttfasen Den programmerbare akuttfasen tilsvarer ledningens modningsperiode. I denne fasen sikres tilstrekkelig pacestyrke ved å begrense justeringen av styrken. Akuttfasen begynner når implantasjonsdeteksjonen er fullført. Den nominelle lengden på akuttfasen er 120 dager, men parameteren Acute Phase Remaining kan programmeres på nytt for å endre lengden. I akuttfasen tilsvarer den nedre grensen for Atrial Amplitude den siste brukerprogrammerte amplitudeinnstillingen eller 3,5 V (det som er størst). Atrial Pulse Width opprettholdes ved den siste, høyeste brukerprogrammerte innstillingen eller 0,4 ms (det som er størst). 188 Legehåndbok

189 Justeringer etter akuttfasen Enheten legger den programmerte innstillingen for Atrial Amplitude Safety Margin til målamplituden målt ved en pulsbredde på 0,4 ms for å fastsette den nye amplitudeinnstillingen. Enheten justerer så Atrial Amplitude mot dette målet. Enheten reduserer amplituden med 0,25 V annenhver dag til den når målamplituden. Hvis den gjeldende amplituden er lavere enn målamplituden, justerer enheten den til målamplituden umiddelbart. Den nedre grensen defineres av den programmerte innstillingen for Atrial Minimum Adapted Amplitude. Hvis den gjeldende pulsbredden ikke er på 0,4 ms, sørger enheten for at den blir justert til denne verdien. Øvre grense for justeringer Enheten justerer Atrial Amplitude til 5,0 V og Atrial Pulse Width til 1,0 ms hvis amplitudeterskelen er høyere enn 2,5 V eller målamplituden er høyere enn 5,0 V Stoppe et pågående atrialt paceterskelsøk Enheten stopper et paceterskelsøk umiddelbart ved plutselige endringer i pasientens hjertefrekvens eller hvis andre enhetsfunksjoner får høyere prioritet enn søket. Når et paceterskelsøk ikke kan fullføres, planlegger enheten automatisk et nytt søk innen 30 min. Hvis 5 paceterskelsøk til blir stoppet samme dag, utsettes paceterskelsøket til neste dag. Når dette skjer, utføres det alltid en ny kontroll av enheten, og prosessen gjentas. Årsakene til at et paceterskelsøk stoppes, finner du i trenddataene for Capture Threshold (se Avsnitt 6.5.7) Bruke Right Ventricular Capture Management Right Ventricular Capture Management (RVCM) er tilgjengelig når enheten brukes i følgende moduser: DDDR, DDD, DDIR, DDI, MVP-moduser (AAIR<=>DDDR og AAI<=>DDD), VVIR eller VVI. Hvis RVCM er programmert til Monitor eller Adaptive, utfører enheten et paceterskelsøk for å fastsette RV-paceterskelen. Hvis RVCM er programmert til Adaptive, bruker enheten RV-paceterskelen til å definere en målamplitude og justerer paceamplituden mot målamplituden. Målamplituden er basert på de programmerte innstillingene for parameterne RV Amplitude Safety Margin og RV Minimum Adapted Amplitude. Merk! Hvis ledningen forskyves helt eller delvis, er det ikke sikkert RVCM kan forhindre tap av erobring. Merk! Hvis batteriet når ERI-nivået (Elective Replacement Indicator), avbryter enheten RVCM. Ingen flere RV-paceterskelsøk utføres. Legehåndbok 189

190 Forberede et RV-paceterskelsøk Hver dag kl forbereder enheten å utføre Capture Management-funksjoner i de tilgjengelige kamrene. RVCM utføres når ingen andre ventende funksjoner har høyere prioritet. RVCM starter med en kontroll av enheten for å finne eventuelle parameterinnstillinger som kan forhindre et søk. De permanent programmerte innstillingene for parameterne RV Amplitude og RV Pulse Width kan for eksempel ikke overskride grensen på 5 V eller 1 ms. Hvis kontrollen av enheten er mislykket, utføres det ingen RV-paceterskelsøk før neste dag. Enheten vurderer også om pasientens gjeldende rytme er stabil nok for et paceterskelsøk. Hvis stabilitetskontrollen er vellykket, starter paceterskelsøket. Hvis stabilitetskontrollen er mislykket, forsøker enheten automatisk å utføre søk med intervaller på 30 min resten av dagen. Hvis enheten ikke er i stand til å utføre en vellykket stabilitetskontroll i løpet av dagen, gjentas prosessen neste dag. Hvis den programmerte pacemodusen er en MVP-modus og stabilitetskontrollen er vellykket, bytter enheten til en midlertidig modus så lenge paceterskelsøket pågår. Den bytter fra AAIR<=>DDDR-modus til DDDR-modus eller fra AAI<=>DDD-modus til DDD-modus Søke etter og fastsette RV-paceterskel Enheten utfører et paceterskelsøk for å fastsette RV-paceamplitudeterskelen ved en fast pulsbredde på 0,4 ms. RVCM varierer amplituden for testpacespikene for å finne den laveste amplituden som konsekvent erobrer høyre ventrikulære myokard. Enheten evaluerer erobringen ved å detektere responsen som hver testpacespike fremkaller. Hvis høyre ventrikkel responderer på en testpacespike, er resultatet Capture. Hvis ingen respons detekteres, er resultatet Loss of capture. Hvis resultatet av en testpacespike ignoreres, kan ikke enheten fastsette om testpacespiken erobrer myokardet. I slike tilfeller kan testingen fortsette med flere testpacespiker ved samme amplitude. Hvis det er for mange resultatløse testpacespiker, stopper enheten paceterskelsøket og forsøker igjen ved neste planlagte søk (se Avsnitt ). Et paceterskelsøk begynner med en testamplitude som er 0,125 V lavere enn siste målte terskel. Hvis det ikke er utført et tidligere søk, begynner et nytt søk med en testamplitude på 0,75 V. Enheten fortsetter å redusere testamplituden i trinn på 0,125 V til en testamplitude klassifiseres som lavere enn paceterskelen. Enheten øker så testamplituden i trinn på 0,125 V til den samme testamplituden er klassifisert som høyere enn paceterskelen 3 ganger på rad. Denne testamplituden er RV-paceterskelen. 190 Legehåndbok

191 I hver terskelmåling er testpacespiken en del av en testsekvens (se Figur 80). I hver testsekvens er det 3 støttesykluser før testpacespiken, og det kommer en automatisk backup-pacespike etter testpacespiken. Støttesyklusene gir pacing med den programmerte amplituden og pulsbredden. Støttesyklusene kan eventuelt omfatte pacede ventrikkelhendelser. Under testing sørger backup-pacespiken for å opprettholde stabil rytme, og den gir pacestøtte til pasienten når testpacespiken ikke erobrer myokardet. Backup-pacespiken leveres 100 ms etter testpacespiken, med programmert amplitude og en pulsbredde på 1,0 ms. Figur 80. RVCM-testsekvens Under et paceterskelsøk fremmer enheten ventrikkelpacing, noe som kan påvirke den normale pacebehandlingen. For å sikre ventrikkelpacing kan enheten tilpasse timingen både i moduser med og uten tracking Justere RV-pacestyrken Hvis RVCM er programmert til Adaptive, justerer enheten automatisk parameteren RV Amplitude på grunnlag av resultatene fra paceterskelsøket. Etter et vellykket paceterskelsøk beregner enheten en målamplitude ved å legge den programmerte innstillingen for RV Amplitude Safety Margin til amplitudeterskelen målt ved en pulsbredde på 0,4 ms. Enhetens beregning av målamplituden avrundes oppover til neste programmerbare amplitudeinnstilling. Du finner mer informasjon om målamplituder og sikkerhetsmarginer i Avsnitt Justeringer i akuttfasen Den programmerbare akuttfasen tilsvarer ledningens modningsperiode. I denne fasen sikres tilstrekkelig pacestyrke ved at det kun er mulig å øke RV Amplitude-innstillingen. Akuttfasen begynner når implantasjonsdeteksjonen er fullført. Den nominelle lengden på akuttfasen er 120 dager, men parameteren Acute Phase Remaining kan programmeres på nytt for å endre lengden. I akuttfasen tilsvarer den nedre grensen for RV Amplitude den siste brukerprogrammerte amplitudeinnstillingen eller 3,5 V (det som er størst). RV Pulse Width opprettholdes ved den siste, høyeste brukerprogrammerte innstillingen eller 0,4 ms (det som er størst). Justeringer etter akuttfasen Enheten legger den programmerte innstillingen for RV Amplitude Safety Margin til målamplituden målt ved en pulsbredde på 0,4 ms for å fastsette den nye amplitudeinnstillingen. Enheten justerer så RV Amplitude mot dette målet. Enheten Legehåndbok 191

192 reduserer amplituden med 0,25 V annenhver dag til den når målamplituden. Hvis den gjeldende amplituden er lavere enn målamplituden, justerer enheten den til målamplituden umiddelbart. Den nedre grensen defineres av den programmerte innstillingen for RV Minimum Adapted Amplitude. Hvis den gjeldende pulsbredden ikke er på 0,4 ms, sørger enheten for at den blir justert til denne verdien. Øvre grense for justeringer Enheten justerer RV Amplitude til 5,0 V og RV Pulse Width til 1,0 ms hvis amplitudeterskelen er høyere enn 2,5 V eller målamplituden er høyere enn 5,0 V Stoppe et pågående RV-paceterskelsøk Enheten stopper et paceterskelsøk umiddelbart ved plutselige endringer i pasientens hjertefrekvens eller hvis andre enhetsfunksjoner får høyere prioritet enn søket. Når et paceterskelsøk ikke kan fullføres, planlegger enheten automatisk et nytt søk innen 30 min. Hvis 5 paceterskelsøk til blir stoppet samme dag, utsettes paceterskelsøket til neste dag. Når dette skjer, utføres det alltid en ny kontroll av enheten, og prosessen gjentas. Årsakene til at et paceterskelsøk stoppes, finner du i trenddataene for Capture Threshold (se Avsnitt 6.5.7) Hensyn som må tas ved programmering av Capture Management Advarsel! Capture Management programmerer ikke pacestyrker over 5,0 V eller 1,0 ms for høyre ventrikkel eller atriet. Hvis pasienten trenger pacing på mer enn 5,0 V eller 1,0 ms, må du manuelt programmere amplitude og pulsbredde. Forsiktig! Det er ikke fastslått om epikardiale ledninger kan benyttes med RVCM-funksjonen. Hvis det implanteres en epikardial ledning, må denne funksjonen programmeres til Off. Tilstander som kan påvirke terskelmålinger Hos en liten andel pasienter kan følgende tilstander påvirke tersklene som er målt av RVCM: Hvis ledningen er dårlig fiksert, kan moduleringer i pacetiming og -frekvens påvirke tersklene. I svært få tilfeller kan kombinasjoner av morforlogi og rytme føre til en lav terskelmåling. Dette kan oppstå hvis paceterskelsøk ikke kan differensiere mellom myokardkontraksjoner forårsaket av pacepuls og de som er egenstimulert. Høye terskelmålinger med RVCM I sjeldne tilfeller kan det være enheten ikke detekterer signalet som genereres av myokardkontraksjonen umiddelbart etter en pacepuls. Dette kan føre til en høy terskelmåling. 192 Legehåndbok

193 Rate Drop Response Enheten deaktiverer Rate Drop Response under et paceterskelsøk Programmere Capture Management Du finner informasjon om manuell programmering av parametere for amplitude og pulsbredde i Avsnitt 6.2, Pacebehandling, side 157. Figur 81. Parametere for pacing og Capture Management Merk! Hvis et Adaptive-symbol vises ved siden av en Amplitude- eller Pulse Width-parameter, angir dette at den programmerte verdien kan tilpasses av enheten. Symbolet angir ikke nødvendigvis at parameterverdien har blitt tilpasset. Legehåndbok 193

194 Velg Params-symbolet Atrial Amplitude Atrial Capture Management Atrial Amplitude Safety Margin Atrial Minimum Adapted Amplitude RV Capture Management RV Amplitude Safety Margin RV Minimum Adapted Amplitude Additional Parameters Acute Phase Remaining Acute Phase Completed (read only) Evaluere Capture Management Quick Look II Velg Data-symbolet Quick Look II Figur 82. Quick Look II-skjermbildet Terskeltrender Quick Look II-skjermbildet viser trender for gjennomsnittlige erobringsterskler. Terskeldataene samles inn i forbindelse med de automatiske, daglige terskeltestene som utføres av Capture Management. Velg Threshold [>>]-knappen for å vise de diagnostiske skjermbildene Lead Trends og Capture Threshold. 194 Legehåndbok

195 Quick Look II-observasjoner Hvis det gjøres viktige observasjoner vedrørende ACM eller RVCM, vises dissse i Observations-vinduet på Quick Look II-skjermbildet Trender for erobringsterskler Velg Data-symbolet Device/Lead Diagnostics Capture Threshold Trends Figur 83. Visning av RV-erobringsterskelen Resultatene av de daglige paceterskelmålingene vises i Capture Threshold-trendgrafen på Lead Trends-skjermbildet. Grafen viser opptil 15 dager av de siste målingene og opptil 80 ukentlige sammendragsmålinger (viser laveste, høyeste og gjennomsnittlige verdier for hver uke). Fra Capture Threshold-trenden kan du velge Last 15 days [>>]-knappen for å vise informasjon om de daglige erobringsterskelsøkene. Den detaljerte visningen inneholder de daglige resultatene for terskelmålingene de siste 15 dagene, inkludert datoer, klokkeslett, terskelmålinger og pulsbredde- og amplitudeverdier. Merknadene beskriver resultatene fra hvert paceterskelsøk. Legehåndbok 195

196 Figur 84. Detaljert visning for RV-erobringsterskelen 6.6 Konfigurere ledningspolaritet Når ledningene kobles til enheten under implantasjonen, detekterer en mekanisme når implantasjonen skjedde, og hvilke ledninger som kobles til. Den samme mekanismen skal opprettholde pacing selv om en av elektrodene svikter (ved å bytte til unipolar pacing) Systemløsning: Automatisk polaritetskonfigurasjon og Lead Monitor Funksjonen for automatisk polaritetskonfigurasjon konfigurerer automatisk ledningspolariteter for pacing og sensing under implantasjonsdeteksjonen. Etter implantasjonen overvåker funksjonen Lead Monitor ledningene for trender som kan indikere svikt i ledningssystemet. Hvis ytelsen til en ledning reduseres, bytter Lead Monitor polaritet for den ledningen fra bipolar til unipolar. 196 Legehåndbok

197 6.6.2 Bruke automatisk polaritetskonfigurasjon Figur 85. Automatisk polaritetskonfigurasjon Implantasjonsdeteksjon er en 30 min periode som starter når enheten er plassert i lommen. Når implantasjonsdeteksjonen starter, utfører enheten målinger av ledningsimpedans for å kontrollere at ledningene er koblet til enheten. Etter de første 5 min av implantasjonsdeteksjonen konfigurerer enheten automatisk sense- og pacepolariteter. Atrie- og RV-ledningene konfigureres hver for seg. En revisjon av ledninger eller enheten aktiverer en ny 30 min prosess. Når ledningskonfigurasjonen er ferdig, er det programmert bipolar for bipolare ledninger og unipolar for unipolare ledninger. Merk! Implantasjonsdeteksjon aktiveres kun hvis det kobles til atrie- eller RV-ledninger. Lukkede åpninger (atrial og RV) med impedans utenfor området fører til at implantasjonsdeteksjon ikke kan fullføres. Ledningspolaritet kan også programmeres manuelt når som helst under den automatiske konfigurasjonen. Du finner mer informasjon om programmering av ledningspolaritet i Avsnitt Merk! Hvis det implanteres unipolare ledninger, bør du vurdere å fullføre implantasjonsdeteksjonen manuelt Bruke Lead Monitor Funksjonen Lead Monitor måler ledningsimpedanser ved langtidsbruk av enheten og sørger for at enheten bytter fra bipolar pacing og sensing til unipolar hvis det er tvil om integriteten til den bipolare ledningen. Legehåndbok 197

198 Du kan programmere et område for impedansverdier som enheten klassifiserer som normalt for en stabil ledning. Du kan også programmere Lead Monitor til Adaptive som automatisk bytter fra bipolar pacing og sensing til unipolar hvis det er tvil om ledningens integritet, eller til Monitor Only som overvåker impedansverdier, men som ikke bytter fra bipolar pacing og sensing til unipolar hvis det er tvil om ledningens integritet. Ved et bytte av ledningspolaritet endres sensitivitetsverdien til den nominelle unipolare sensitivitetsverdien hvis den forrige verdien var mer sensitiv. Forsiktig! Hvis Lead Monitor detekterer at ledningsimpedans er utenfor området, må du undersøke om det er feil i ledningssystemet. Feil i ledningssystemet kan hindre riktig sensing eller fullstendig pacing Hensyn som må tas ved programmering av ledningspolaritet Implant Detection Hvis du programmerer Implant Detection til Off/Complete før perioden for automatisk polaritetskonfigurasjon på 30 min har gått, må du programmere sense- og pacepolariteter manuelt. AT/AF Detection AT/AF Detection må programmeres til Monitor hvis Atrial Pace eller Sense Polarity er programmert til Unipolar. Dette hindrer at enheten leverer atriale ATP-behandlinger i unipolar konfigurasjon. AT/AF Detection må også programmeres til Monitor når Atrial Lead Monitor er programmert til Adaptive ettersom enheten kan bytte til en unipolar konfigurasjon. Overstyring av polaritet Unngå å overstyre polaritetskontrollen for bipolar polaritet når en unipolar ledning blir tilkoblet. Hvis du overstyrer polaritetskontrollen, fører det til manglende pacing. 198 Legehåndbok

199 6.6.5 Programmere ledningspolaritet Velg Params-symbolet Pace Polarity Atrial Pace Polarity RV Pace Polarity Atrial Sense Polarity RV Sense Polarity Atrial Lead Monitor Atrial Min Limit Atrial Max Limit RV Lead Monitor RV Min Limit RV Max Limit Evaluering av ledningspolaritet Velg Data-symbolet Quick Look II Quick Look II-skjermbildet viser en trend med ledningsimpedans. Hvis trendene indikerer mulige feil i ledningssystemet, vises en advarsel med informasjon som også omfatter impedansverdier og dato/klokkeslett for hendelsen. Meldingene vises i Observations-vinduet. Dette vinduet viser også aktuell ledningsstatus. Legehåndbok 199

200 Figur 86. Quick Look II-skjermbildet 6.7 Tilpasse AV-intervallet under frekvensendringer Et fast AV-intervall gjør det vanskelig å velge en optimal AV-intervallverdi som tilfredsstiller alle pasientens behov. Et kort AV-intervall er ønskelig ved høye frekvenser for å unngå symptomatisk 2:1-blokk under fysisk aktivitet og asynkron pacing. Et langt AV-intervall er ønskelig ved lave frekvenser for å fremme egenstimulert AV-overledning og potensielt forbedre hemodynamikken. 200 Legehåndbok

201 6.7.1 Systemløsning: Rate Adaptive AV Rate Adaptive AV forkorter AV-intervallene ved høye frekvenser for å opprettholde 1:1-tracking og AV-synkronisering Bruke Rate Adaptive AV Rate Adaptive AV er tilgjengelig når enheten er programmert til modusen DDDR, DDIR, DDD, DDI, AAIR<=>DDDR eller AAI<=>DDD. Merk! I en MVP-modus (AAIR<=>DDDR eller AAI<=>DDD) fungerer Rate Adaptive AV kun når MVP er i DDDR- eller DDD-modus. I Figur 87 ser du hvordan funksjonen Rate Adaptive AV justerer de aktuelle AV-intervallene lineært etter hvert som hjertefrekvensen i min -1 endres. Figur 87. Rate Adaptive AV i DDDR-modus Start Rate definerer hjertefrekvensen der AV-intervallet begynner å bli kortere. Stop Rate definerer hjertefrekvensen der Minimum PAV-intervaller og Minimum SAV-intervaller tas i bruk. Legehåndbok 201

202 6.7.3 Hensyn som må tas ved programmering av Rate Adaptive AV Melding om 2:1-blokkfrekvens på programmereren Programmereren beregner den dynamiske 2:1-blokkfrekvensen på grunnlag av de valgte paceparameterne. Du kan vise den beregnede dynamiske 2:1-blokkfrekvensen ved å trykke på informasjonssymbolet nederst på skjermbildet. Hvis du velger en ny verdi for en parameter som påvirker den dynamiske 2:1-blokkfrekvensen (for eksempel Sensed AV eller PVARP), kan du trykke på informasjonssymbolet for å se den nye beregnede frekvensen Programmere Rate Adaptive AV Merk! Funksjonen TherapyGuide foreslår parameterinnstillinger på grunnlag av informasjonen som er lagt inn om pasientens kliniske tilstand. Parameterinnstillinger for denne funksjonen er inkludert. Du finner mer informasjon i Avsnitt 3.8, Velge parameterinnstillinger ved hjelp av TherapyGuide, side 53. Velg Params-symbolet Paced AV Rate Adaptive AV <On> Start Rate Stop Rate Minimum Paced AV Minimum Sensed AV 6.8 Justere PVARP i henhold til endringer i pasientens hjertefrekvens En fast innstilling for post-ventrikulær atrial refraktærperiode (PVARP) er ikke nødvendigvis den optimale PVARP-innstillingen når pasientens behov endrer seg. Ved lave hjertefrekvenser må PVARP være lang nok til å unngå pacemakermediert takykardi (PMT). Ved høye hjertefrekvenser må PVARP være kort nok til å unngå 2:1-blokk og fremme AV-synkronisering. Du finner mer informasjon i Avsnitt 6.1, Sense hjertets egenstimulering, side 145 og Avsnitt 6.2, Pacebehandling, side Legehåndbok

203 6.8.1 Systemløsning: Auto PVARP Auto PVARP justerer PVARP i forhold til endringer i pasientens hjertefrekvens eller pacefrekvensen Bruke Auto PVARP Auto PVARP er tilgjengelig når enheten er programmert til modusen DDDR, DDD, DDIR, DDI, AAIR<=>DDDR eller AAI<=>DDD. Merk! I en MVP-modus (AAIR<=>DDDR eller AAI<=>DDD) fungerer Auto PVARP kun når MVP er i DDDR- eller DDD-modus. I en trackingmodus (DDDR eller DDD) vil Auto PVARP justere PVARP på grunnlag av pasientens gjeldende hjertefrekvens. Når hjertefrekvensen er lav, er PVARP lengre for å unngå PMT. Etter hvert som hjertefrekvensen øker, forkortes PVARP for å opprettholde 1:1-tracking. Auto PVARP tillater 1:1-tracking av atriehendelser opp til 30 min -1 over hjertefrekvensen eller 100 min -1 (det som er størst). Den programmerbare parameteren Minimum PVARP setter grensen for korteste tillatte PVARP. Hvis den programmerte innstillingen for Minimum PVARP er nådd og parameteren Rate Adaptive AV (RAAV) er programmert til On, forkortes Sensed AV (SAV)-intervallet for å bidra til å opprettholde 1:1-tracking. Du finner informasjon om Rate Adaptive AV i Avsnitt 6.7, Tilpasse AV-intervallet under frekvensendringer, side 200. Figur 88. Auto PVARP i modusen DDDR eller DDD Legehåndbok 203

204 I en modus uten tracking (DDIR eller DDI), varierer PVARP i forhold til gjeldende pacefrekvens slik at den er lang nok til å fremme AV-synkronisering ved en lav pacefrekvens og kort nok til å forhindre konkurrerende atriepacing ved en høy pacefrekvens. Enheten beregner PVARP for å forsøke å opprettholde et tidsrom på 300 ms mellom avsluttet PVARP og neste atriepacing. PVARP kan ikke være kortere enn det programmerte intervallet for post-ventrikulær atrial blanking (PVAB). Figur 89. Auto PVARP i modusen DDIR eller DDI Hensyn som må tas ved programmering av Auto PVARP Velge innstilling for Minimum PVARP Når du programmerer en høy innstilling for Upper Tracking Rate, kan det være du må programmere en lav innstilling for Minimum PVARP for å oppnå 1:1-tracking opp til den høye frekvensen. Alternativt kan du bruke funksjonen Rate Adaptive AV eller en kombinasjon av Rate Adaptive AV og en lavere innstilling for Minimum PVARP. Du finner mer informasjon om Rate Adaptive AV i Avsnitt 6.7, Tilpasse AV-intervallet under frekvensendringer, side 200. Når du velger en ny innstilling for Minimum PVARP eller Rate Adaptive AV, beregner programmereren den dynamiske 2:1-blokkfrekvensen ved fysisk aktivitet på nytt. Enheten oppnår 1:1-tracking opp til Upper Tracking Rate når den nye beregnede dynamiske 2:1-blokkfrekvensen er over Upper Tracking Rate. Du kan vise meldingen om den dynamiske 2:1-blokkfrekvensen på programmereren ved å trykke på informasjonssymbolet nederst på skjermbildet. Merk! Minimum PVARP kan bare brukes når enheten er i trackingmodus (DDDR eller DDD). Fast PVARP med DDI- og DDIR-modus Det kan være nødvendig med en fast PVARP hvis enheten er permanent programmert til DDI- eller DDIR-modus. Hensikten med Auto 204 Legehåndbok

205 PVARP i modus uten tracking, er å støtte DDIR-delen av funksjonen Mode Switch under AT/AF Programmere Auto PVARP Velg Params-symbolet PVARP PVARP <Auto> Minimum PVARP 6.9 Behandle synkope med Rate Drop Response Pasienter som lider av sinus caroticus-syndromet eller vasovagal synkope, kan miste bevisstheten eller oppleve relaterte symptomer etter betydelige fall i hjertefrekvensen. Når synkope primært skyldes kardioinhibering og permanent AF ikke forekommer, kan pacing ved høy frekvens forhindre synkope og relaterte symptomer Systemløsning: Rate Drop Response Rate Drop Response-funksjonen overvåker hjertet med tanke på betydelige frekvensfall og reagerer med å pace hjertet ved en forhøyet frekvens Bruke Rate Drop Response Figur 90. Oversikt over Rate Drop Response Rate Drop Response fungerer i faser. I deteksjonsfasen overvåker enheten hjertet for frekvensfall som oppfyller programmerte kriterier. I intervensjonsfasen pacer enheten hjertet med en programmert frekvensøkning i en programmert tid. I nedtrappingsfasen reduserer enheten gradvis pacingen til sinusfrekvensen eller verdien for Lower Rate. Legehåndbok 205

206 Figur 91. Frekvens og tid for Rate Drop Response Som vist i Figur 91 er Rate Drop Response normalt aktivert i flere minutter, og det meste av tiden i nedtrappingsfasen. Rate Drop Response er tilgjengelig i modusene MVP (AAI<=>DDD), DDD og DDI. I MVP-modus fungerer enheten i DDD-modus under Rate Drop Response-intervensjon. Rate Drop Response fungerer ikke under takykardier, Mode Switch-episoder og Capture Management-paceterskelsøk Deteksjon Rate Drop Response har to metoder for deteksjon av betydelige frekvensfall: Drop Detection Low Rate Detection 206 Legehåndbok

207 Figur 92. Drop Detection Ved bruk av metoden Drop Detection sørger enheten for intervensjon når ventrikkelfrekvensen faller med et bestemt antall slag i minuttet til under en bestemt hjertefrekvens i løpet av et bestemt tidsrom. Disse betingelsene fastsettes ved å programmere parameterne Drop Size, Drop Rate og Detection Window. Figur 93. Low Rate Detection Ved bruk av metoden Low Rate Detection sørger enheten for intervensjon når atriet har blitt paced ved Lower Rate med et visst antall fortløpende slag som fastsettes ved å programmere parameteren Detection Beats. Legehåndbok 207

208 Merk! I DDI-modus forekommer Low Rate Detection når atriet eller ventrikkelen har blitt pacet ved Lower Rate med det antallet slag som er programmert. Når begge deteksjonsmetodene er programmert, sørger enheten for intervensjon når kriteriene for enten Drop Detection eller Low Rate Detection oppfylles. Hvis for eksempel hjertefrekvensen faller for sakte til at de programmerte kriteriene for Drop Detection oppfylles, faller den til slutt så mye at hjertet paces ved Lower Rate. Hvis dette fortsetter til det programmerte antallet slag er nådd, sørger enheten for intervensjon Intervensjon og nedtrapping Når et frekvensfall detekteres, pacer enheten hjertet ved en frekvens tilsvarende den programmerte Intervention Rate i en periode tilsvarende den programmerte Intervention Duration. Når Intervention Duration-perioden er fullført, reduserer enheten pacefrekvensen i trinn på 5 min -1 per minutt. Denne nedtrappingen fortsetter til sinusfrekvensen eller Lower Rate er nådd. Intervensjonspacingen og nedtrappingspacingen avsluttes umiddelbart når enheten senser 3 fortløpende ikke-refraktære atriehendelser. Merk! Hvis Lower Rate nås ved fullført nedtrapping og Low Rate Detection er programmert, detekterer ikke enheten et nytt frekvensfall før den har senset en sinusfrekvens over den programmerte Lower Rate. Figur 94 viser et eksempel der enheten detekterer et frekvensfall og begynner å pace hjertet ved den programmerte Intervention Rate. Figur 94. Eksempel på deteksjon og intervensjon 1 Normal sinusrytme 2 Frekvensfall detekteres 3 Intervensjonspacing begynner 208 Legehåndbok

209 6.9.3 Hensyn som må tas ved programmering av Rate Drop Response Symptomer når pasienten sover Når pasienten sover, kan sinusfrekvensen falle under den programmerte Lower Rate og dermed trigge intervensjonspacing på et uønsket tidspunkt. Det er to måter å løse dette problemet på. Det første du kan gjøre er å slå av Low Rate Detection. Det andre du kan gjøre er å slå på søvnfunksjonen. Søvnfunksjonen erstatter den programmerte Lower Rate med en lavere pacefrekvens på den tiden av døgnet når pasienten normalt sover. Du finner mer informasjon om søvnfunksjonen i Avsnitt 6.11, Sørge for lavere pacefrekvens når pasienten sover, side 213. Funksjoner som justerer pacefrekvensen Funksjoner som justerer pacefrekvensen, for eksempel Atrial Rate Stabilization og Ventricular Rate Stabilization, er ikke tilgjengelige når Rate Drop Response er programmert til On Programmere Rate Drop Response Merk! TherapyGuide-funksjonen foreslår parameterverdier basert på informasjon som er lagt inn om pasientens kliniske tilstand. Parameterverdier for Rate Drop Response er inkludert. Du finner mer informasjon i Avsnitt 3.8, Velge parameterinnstillinger ved hjelp av TherapyGuide, side 53. Velg Params-symbolet Additional Features Rate Drop Response Rate Drop Response <On> Mode Lower Rate Detection Type Drop Size Drop Rate Detection Window Detection Beats Intervention Rate Intervention Duration Legehåndbok 209

210 6.9.5 Evaluering av Rate Drop Response Skjermbildet Rate Drop Response Episodes viser slag-til-slag-data som kan brukes til å analysere Rate Drop Response-episoder og hendelsene i forkant av disse. Det viser også informasjon som kan hjelpe deg til å velge riktige deteksjonsparametere for Rate Drop Response. Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Rate Drop Response Episodes En episode med plutselig frekvensfall som detekteres med Drop Detection-metoden, vises i Figur 95. Figur 95. Drop-episode En episode med mer gradvis frekvensfall som detekteres med Low Rate Detection-metoden, vises i Figur Legehåndbok

211 Figur 96. Low Rate-episode 6.10 Fremme egenfrekvensen i perioder med inaktivitet Pasientens egenstimulerte hjertefrekvens er å foretrekke fremfor pacing i lengre perioder med inaktivitet, for eksempel når pasienten sover Systemløsning: Rate Hysteresis Rate Hysteresis tillater egenrytmer under den programmerte Lower Rate Bruke Rate Hysteresis Rate Hysteresis er tilgjengelig når enheten er i modusen VVI eller AAI. Rate Hysteresis tillater lavere nedre frekvens når egenrytmen er under den programmerte Lower Rate. Etter hver sensede hendelse brukes den programmerte Rate Hysteresis. Etter hver pacede hendelse brukes den programmerte Lower Rate. Legehåndbok 211

212 Figur 97. Rate Hysteresis i VVI-modus 1 Enheten pacer i VVI-modus ved den programmerte Lower Rate. 2 Etter en senset ventrikkelhendelse bruker enheten intervallet for Rate Hysteresis (gråfarget stolpe). 3 En senset hendelse oppstår før intervallet for Rate Hysteresis er over, slik at Rate Hysteresis fortsetter. 4 Intervallet for Rate Hysteresis er over, og enheten pacer ventrikkelen og bruker intervallet for Lower Rate igjen. 5 Ventrikkelen paces ved Lower Rate Hensyn som må tas ved programmering av Rate Hysteresis Fastsette pasientens stimuleringsbehov Den programmerte Rate Hysteresis definerer den laveste hjertefrekvensen som kan forekomme før pacing startes. Forsikre deg om at den programmerte Rate Hysteresis er tilstrekkelig i forhold til pasientens hjertetilstand. Programmere Rate Hysteresis For å unngå store, plutselige endringer i hjertefrevensen er det vanlig å programmere Rate Hysteresis slik at den ikke er mer enn 30 min -1 under den programmerte Lower Rate. Lower Rate Det er ikke mulig å programmere Rate Hysteresis slik at den er lik eller over Lower Rate. Kompatibilitet Rate Hysteresis kan ikke aktiveres samtidig som Ventricular Rate Stabilization, Atrial Rate Stabilization eller Atrial Preference Pacing. 212 Legehåndbok

213 Programmere Rate Hysteresis Velg Params-symbolet Additional Features Rate Hysteresis Evaluere Rate Hysteresis Det ventrikulære frekvenshistogrammet viser når enheten har latt pasientens egenstimulerte hjerterytme ta over ved frekvenser lavere enn Lower Rate Vise rapporten om frekvenshistogrammer Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Rate Histograms (kun rapport) 6.11 Sørge for lavere pacefrekvens når pasienten sover Enkelte pasienter har problemer med å sove når de paces ved en frekvens som er ment for våken tilstand Systemløsning: Søvnfunksjonen Søvnfunksjonen erstatter den programmerte Lower Rate med en lavere pacefrekvens på den tiden av døgnet når pasienten normalt sover. Legehåndbok 213

214 Bruke søvnfunksjonen Figur 98. Oversikt over søvnfunksjonen Søvnfunksjonen kontrolleres av 3 programmerbare parametere: Sleep Rate, Bed Time og Wake Time. I løpet av de første 30 min etter den programmerte Bed Time reduserer enheten gradvis den laveste pacefrekvensen fra Lower Rate til Sleep Rate. Sleep Rate forblir aktiv til den programmerte Wake Time. I løpet av de første 30 min etter den programmerte Wake Time øker enheten gradvis den laveste pacefrekvensen fra Sleep Rate til Lower Rate. Hvis pasienten våkner og blir aktiv i løpet av den programmerte søvntiden, gir enheten pacing med frekvensrespons etter behov såfremt enheten er i en frekvensresponsmodus. Frekvensprofilen starter i så fall fra den laveste Sleep Rate og øker til ADL-frekvensen (Activities of Daily Living). Frekvensprofilen over ADL-frekvensen forblir uendret. Hvis det programmeres en parameter for bradykardipacing under søvnperioden, avbrytes søvnfunksjonen for den dagen. Hvis pasienten opplever en AT-/AF-episode og Mode Switch er programmert til On i søvnperioden, reduserer ikke enheten pacefrekvensen til under Lower Rate før AT-/AF-episoden er avsluttet. Du finner mer informasjon om Mode Switch i Avsnitt 6.16, Forhindre rask ventrikkelpacing under atrietakykardier, side Hensyn som må tas ved programmering av søvnfunksjonen Når du velger innstilling for Bed Time og Wake Time, må du ta hensyn til tidssoneendringer i forbindelse med reiser, overgang til sommertid/vintertid og variasjoner i pasientens søvnmønster (f.eks. ved skiftarbeid). For å være sikker på at parameterne Bed Time og Wake Time er nøyaktige, må du sørge for at enhetens tidsinnstilling er riktig. Søvnfunksjonen bruker enhetens interne klokke. 214 Legehåndbok

215 Slik stiller du inn enhetens interne klokke Velg Params-symbolet Data Collection Setup Device Date/Time Programmere søvnfunksjonen Velg Params-symbolet Additional Features Sleep Sleep <On> Sleep Rate Bed Time Wake Time Evaluere søvnfunksjonen Det ventrikulære frekvenshistogrammet viser hjertefrekvenser under Lower Rate, men over Sleep Rate i den prosentandelen av tiden som sammenfaller med søvnperioden. Cardiac Compass-rapporten viser gjennomsnittlig ventrikkelfrekvens i løpet av dagen og natten, og den skal derfor vise at enheten tillater en lavere hjertefrekvens om natten Skrive ut rapporten om ventrikulært frekvenshistogram Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Rate Histograms (kun rapport) Skrive ut Cardiac Compass-rapporten Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Cardiac Compass Trends (kun rapport) Legehåndbok 215

216 6.12 Unngå konkurrerende atriepacing En atrietakykardi kan startes hvis en pacet atriehendelse forekommer i atriets sårbare periode. Dette kan skje hvis enheten pacer ved en høy frekvens eller hvis en supraventrikulær ekstrasystole forekommer i en atrial refraktærperiode og etterfølges raskt av en atrial pacing Systemløsning: NCAP Funksjonen Non-Competitive Atrial Pacing (NCAP) forhindrer at atriet paces for kort tid etter en atrial refraktær sensing, ved å legge inn en forsinkelse før pacingen Bruke NCAP NCAP er tilgjengelig når enheten er i modusen DDDR, DDD, DDIR, DDI eller i MVP-modus (AAIR<=>DDDR og AAI<=>DDD). Når det oppstår en en atrial refraktær sensing, starter enheten et programmerbart NCAP-intervall. Hvis en atriepacing er planlagt i løpet av NCAP-intervallet, forsinkes denne pacingen til etter NCAP-intervallet. Når en atriepacing forsinkes av NCAP-funksjonen, reduseres AP-VP-intervallet (men ikke til mindre enn 30 ms). Etter at NCAP har redusert AP-VP-intervallet, kan VP-VP-intervallet variere noe. Disse variasjonene påvirker kun gjeldende og neste ventrikkelintervall. NCAP-intervallet er 400 ms for 1 pacesyklus når det oppstår en PVC Response eller PMT Intervention. Figur 99. Bruke NCAP 1 Enheten pacer ved en forhøyet frekvens. 216 Legehåndbok

217 2 En atrial refraktær sensing forekommer og starter et NCAP-intervall (i dette tilfellet 300 ms). 3 Etter NCAP-intervallet pacer enheten atriet, og ventrikkelen paces så etter et forkortet AP-VP-intervall Programmere NCAP Velg Params-symbolet Additional Features Non-Comp Atrial Pacing <On> NCAP-intervall Evaluere NCAP Ved evaluering av en EKG-strimmel vil du se at AP-VP-intervallet er forkortet, og NCAP-intervallet vises som tidsrommet mellom hendelsene AR og AP (sefigur 99) Avbryte pacemakermedierte takykardier I trackingmoduser (DDDR og DDD) kan retrograd overledning føre til pacemakermediert takykardi (PMT). En PMT er en repeterende sekvens der enheten responderer på hver retrograde P-bølge ved å pace ventrikkelen ved en forhøyet frekvens, noe som igjen genererer en retrograd P-bølge Systemløsning: PMT Intervention Funksjonen PMT Intervention forlenger PVARP etter at en PMT er detektert. Dette avbryter PMT-en ved å sørge for at påfølgende sensede atriehendelser faller innenfor refraktærperioden Bruke PMT Intervention PMT Intervention er tilgjengelig når enheten er programmert til modusen DDDR, DDD, AAIR<=>DDDR eller AAI<=>DDD. Merk! I en MVP-modus (AAIR<=>DDDR eller AAI<=>DDD) fungerer PMT Intervention kun når MVP er i DDDR- eller DDD-modus. Legehåndbok 217

218 Enheten definerer en PMT som 8 fortløpende VP-AS-intervaller på mindre enn 400 ms. Når enheten detekterer en PMT, sørger PMT Intervention for at PVARP forlenges til 400 ms etter den niende pacede ventrikkelhendelsen. Dermed faller den neste sensede atriehendelsen innenfor refraktærperioden. Fordi denne refraktære hendelsen ikke gir trackingrespons i ventrikkelen i løpet av 1 syklus, avbrytes PMT-en. PMT Intervention avbrytes i 90 s etter en forlenget PVARP for å unngå unødvendig intervensjon ved forekomst av raske egenstimulerte atriefrekvenser. Kriteriene for PMT-deteksjon kan oppfylles ved normale forhøyde sinusfrekvenser og føre til at 1 slag hoppes over (ingen tracking) hvert 90 s. PVC Response kan også forhindre PMT. Hvis funksjonene PVC Response og PMT Intervention er programmert til On og det observeres PMT-er, skal du evaluere ytelsen eller posisjonen til atrie- og ventrikkelledningene eller vurdere medikamentell behandling for å redusere graden av retrograd overledning. Figur 100. PMT Intervention forlenger PVARP 1 Retrograd overledning etter en VES detekteres som en senset atriehendelse. 2 PMT oppstår. 3 PMT detekteres og PVARP forlenges for å avbryte PMT-en Programmere PMT Intervention Velg Params-symbolet Additional Features PMT Intervention 218 Legehåndbok

219 6.14 Kontrollere retrograd overledning med PVC Response Retrograd overledning etter en PVC kan avbryte AV-synkronisering og påvirke pacemodustimingen. I trackingmoduser (DDDR og DDD) kan retrograd overledning etter en PVC starte en pacemakermediert takykardi (PMT). Dette er en repeterende sekvens der enheten responderer på hver retrograde P-bølge ved å pace ventrikkelen ved en forhøyet frekvens, og hver ventrikkelpacing genererer igjen en retrograd P-bølge. I moduser uten tracking (DDIR og DDI) kan retrograd overledning etter en PVC føre til tap av AV-synkronisering ved å forårsake en repeterende sekvens av atrial inhibering etterfulgt av en ventrikkelpacing Systemløsning: PVC Response PVC Response forlenger PVARP etter en PVC for å unngå tracking av en retrograd P-bølge og forhindre at retrograd overledning inhiberer en atriepacing Bruke PVC Response PVC Response er tilgjengelig når enheten er programmert til modusen DDDR, DDD, DDIR, DDI, AAIR<=>DDDR eller AAI<=>DDD. Merk! I en MVP-modus (AAIR<=>DDDR eller AAI<=>DDD) fungerer PVC Response kun når MVP er i DDDR- eller DDD-modus. Systemet definerer en VES som en senset ventrikkelhendelse som følger etter en annen ventrikkelhendelse uten en intervenerende atriehendelse. Når enheten senser en VES, sørger den for at PVARP forlenges til minst 400 ms. (Enheten gjør ingenting hvis gjeldende PVARP allerede er på 400 ms eller mer.) Fordi retrograd overledning normalt forekommer i løpet av 400 ms etter en VES, vil den retrograde P-bølgen falle innenfor PVARP slik at den ikke gir trackingrespons i ventrikkelen eller inhiberer atriepacing. Dette forhindrer start av en PMT (DDDR- og DDD-modus) og opprettholder AV-synkroniseringen (DDIR- og DDI-modus). Hvis PVC Response er programmert til On og det observeres PMT-er, skal du vurdere å programmere PMT Intervention, evaluere ytelsen eller posisjonen til atrie- og ventrikkelledningene eller vurdere medikamentell behandling for å redusere graden av retrograd overledning. Legehåndbok 219

220 Figur 101. PVC Response starter en forlenget PVARP 1 En VES oppstår. 2 Enheten forlenger PVARP til 400 ms og den påfølgende atriehendelsen klassifiseres som refraktær Programmere PVC Response Velg Params-symbolet Additional Features PVC Response 6.15 Redusere uønsket ventrikulær inhibering med VSP I et tokammerpacesystem med atrie- og ventrikkelpacing og ventrikkelsensing kan enheten sense en atrial pacepuls på den ventrikulære kanalen og inhibere ventrikkelpacing. Når inhibering av ventrikkelpacing forekommer, er det ikke sikkert enheten gir full ventrikulær støtte Systemløsning: VSP Ventricular Safety Pacing (VSP) detekterer crosstalk ved å se etter ikke-fysiologiske sensede ventrikkelhendelser og respondere med pacing av ventrikkelen. 220 Legehåndbok

221 Bruke VSP VSP er tilgjengelig når enheten er programmert til modusen DDDR, DDD, DDIR, DDI, AAIR<=>DDDR eller AAI<=>DDD. Merk! I en MVP-modus (AAIR<=>DDDR eller AAI<=>DDD) fungerer VSP kun når MVP er i DDDR- eller DDD-modus. Enheten bruker et 110 ms VSP-vindu til å se etter sensede ventrikkelhendelser som forekommer for kort tid etter en atrial pacepuls. Sensede ventrikkelhendelser i VSP-vinduet klassifiseres som ikke-fysiologiske og skyldes mest sannsynlig crosstalk. Hvis en senset ventrikkelhendelse forekommer i VSP-vinduet, leverer enheten en VSP-puls ved slutten av VSP-vinduet. Hvis den sensede hendelsen skyldes crosstalk, sørger backup-pacepulsen for ventrikulær støtte. Hvis den sensede hendelsen er en ventrikulær depolarisering, kommer backup-pacepulsen raskt nok til at den faller innenfor ventrikkelens absolutte refraktærperiode for å unngå pacing på T-bølgen. Figur 102. VSP-puls levert ved slutten av VSP-vinduet (110 ms) Når det gjeldende Paced AV-intervallet er kortere enn VSP-vinduet, leveres ventrikkelpacingen ved slutten av Paced AV-intervallet. VSP-vinduet forkortes fra 110 ms ved lave pacefrekvenser til 70 ms ved forhøyde pacefrekvenser. Denne forkortelsen av VSP-vinduet til 70 ms bidrar til å støtte deteksjonen av ventrikkeltakykardi. I moderne enheter forekommer crosstalk sjelden. Det er sannsynlig at enheten leverer VSP ved atrial undersensing eller ved forekomst av VES-er i VSP-vinduet Hensyn som må tas ved programmering av VSP Forsiktig! Programmer ikke VSP til Off hvis pasienten er avhengig av pacemaker, ettersom det kan være det ikke gis ventrikulær støtte ved crosstalk. Legehåndbok 221

222 Programmere VSP Velg Params-symbolet Additional Features V. Safety Pacing Evaluere VSP Figur 103. Kjenne igjen VSP på en EKG-strimmel 1 Normale AV-intervaller 2 VSP-puls kort tid etter en senset ventrikkelhendelse Ved evaluering av en EKG-strimmel vil du se at VSP-pulsen kommer kort tid etter en senset ventrikkelhendelse og vanligvis har et kortere AV-intervall. VP -benevningen i Marker Channel vises vanligvis ikke på EKG-strimler utskrevet i sanntid på grunn av den begrensede plassen etter VS -benevningen. Både VP - og VS -benevningen vises i EKG-vinduet, på fryste strimler og på utskrevne fryste strimler Forhindre rask ventrikkelpacing under atrietakykardier En atrietakykardi kan føre til en rask ventrikulær pacefrekvens når enheten er i modusen DDDR eller DDD. Den implanterte enheten skal være i stand til å holde tilbake atrial tracking i perioder med atrietakykardi, mens trackingen opprettholdes ved normal sinusfrekvens. 222 Legehåndbok

223 Systemløsning: Mode Switch Funksjonen Mode Switch sørger for at enheten bytter til en modus uten tracking ved deteksjon av en atrietakykardi, og at den programmerte pacemodusen gjenopprettes igjen når atrietakykardien er avsluttet. I modus uten tracking forhindrer enheten rask ventrikkelpacing som kan forårsakes av en høy atriefrekvens Bruke Mode Switch Figur 104. Oversikt over Mode Switch-funksjonen Mode Switch er tilgjengelig når enheten er i modusen DDDR, DDD eller i MVP-modus (AAIR<=>DDDR eller AAI<=>DDD). Mode Switch-funksjonen starter når enheten detekterer start av en atrietakykardiepisode. Deteksjonen av AT-/AF-start er basert på det programmerte AT-/AF-intervallet og akkumulering av ytterligere atrietakykardidata basert på antallet av og timingen til atriehendelser innenfor ventrikkelintervallene. Du finner mer informasjon om deteksjon av atrietakykardi i Avsnitt 7.1, Detektere atrietakykardier, side 242. Når enheten detekterer start av en atrietakykardi, endrer Mode Switch pacemodusen fra programmert modus til en modus uten tracking (DDIR). Den ventrikulære pacefrekvensen endres gradvis fra trackingfrekvens til sensorfrekvens. Dermed unngås et plutselig fall i ventrikkelfrekvensen. Når atrietakykardien er avsluttet og atriefrekvensen reduseres til under den programmerte Upper Tracking Rate, endrer Mode Switch pacemodusen tilbake til programmert trackingmodus. Den ventrikulære pacefrekvensen endres gradvis fra sensorfrekvens til trackingfrekvens. Legehåndbok 223

224 Figur 105. Eksempel på en Mode Switch-episode 1 En atrietakykardiepisode starter og forårsaker raskere ventrikkelpacing som respons. 2 Når enheten detekterer en atrietakykardi, endrer Mode Switch (MS) den programmerte pacemodusen til DDIR. 3 Enheten sørger for at den raske ventrikulære pacefrekvensen gradvis endres til sensorfrekvens Interaksjon med andre enhetsfunksjoner Antitakykardipacing (ATP) Mode Switch-funksjonen kan ikke starte når antitakykardipacing (ATP) pågår. Hvis en Mode Switch-episode er startet før antitakykardipacingen begynner, avbryter enheten Mode Switch-episoden så lenge behandlingen pågår. Mode Switch-episoden gjenopptas etterpå. Mode Switch og MVP-moduser Mode Switch og MVP-modusene (AAIR<=>DDDR eller AAI<=>DDD) virker sammen for å justere pacemodusen i henhold til pasientens atrierytme og AV-overledningsstatus. Du finner informasjon i Avsnitt 6.3, Redusere unødvendig ventrikkelpacing ved hjelp av MVP-modus, side Hensyn som må tas ved programmering av Mode Switch MVP-moduser Mode Switch programmeres automatisk til On når pacemodusen programmeres til en MVP-modus (AAIR<=>DDDR eller AAI<=>DDD). Post Mode Switch Overdrive Pacing Du kan programmere Post Mode Switch Overdrive Pacing (PMOP) til å forlenge pacingen i DDIR-modus når atrietakykardien er avsluttet. Du finner informasjon om PMOP i Avsnitt 6.17, Bruke atrial intervensjonspacing til å motvirke atrietakykardier, side Legehåndbok

225 Programmere Mode Switch Velg Params-symbolet Mode Switch Programmere Atrial Interval (Rate) Select Params icon AT/AF Interval (Rate) Evaluere Mode Switch EGM-strimmel Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Arrhythmia Episodes Velg en AT-/AF-episode fra Arrhythmia Episodes-loggen. Kontroller A/V bpm-kolonnen for å evaluere den gjennomsnittlige atrie- og ventrikkelfrekvensen under episoden. Kontroller EGM-kolonnen for å se om det er en EGM-strimmel tilgjengelig for denne episoden. Hvis det finnes en EGM-strimmel, velger du EGM. Du kan evaluere atrie- og ventrikkelhendelsene i den lagrede EGM-strimmelen for å se om enheten var i en pacemodus uten tracking under episoden. Legehåndbok 225

226 Figur 106. Evaluere Mode Switch under en AT-/AF-episode 1 Den nedre gjennomsnittlige ventrikkelfrekvensen og forskjellen mellom gjennomsnittlige atrieog ventrikkelfrekvenser angir at enheten kanskje ikke fungerer i en trackingmodus. 2 Det lagrede EGM-et viser at enheten ikke utfører tracking av atriefrekvensen når ventrikkelen paces Mode Switch-bytte Marker Channel har en MS -benevning for hvert Mode Switch-bytte til en modus uten tracking eller tilbake til trackingmodus. Gjeldende modus vises øverst i venstre hjørne på skjermbildet. Under en Mode Switch-episode vises DDIR. 226 Legehåndbok

227 6.17 Bruke atrial intervensjonspacing til å motvirke atrietakykardier Behandling av pasienter med atrietakykardier er utfordrende fordi det er så mange ulike mekanismer som utløser atrietakykardier. Det er også utfordrende på grunn av den høye forekomsten av tilbakevendende takykardier etter avbrytelse spontant eller ved hjelp av behandling. Potensielle årsaker til atrietakykardier kan være supraventrikulære ekstrasystoler som fører til lange sinuspauser, og ektopiske slag med opprinnelse andre steder i atriet. I tillegg kan den sårbare fasen i atriale elektrofysiologiske egenskaper etter gjenopprettelse av sinusrytmen bidra til at atrietakykardier raskt vender tilbake Systemløsning: atrial intervensjonspacing Systemet har teknikker for overstyringspacing som skal motvirke potensielle mekanismer som utløser atrietakykardier. Atrial Rate Stabilization (ARS) tilpasser pacefrekvensen som respons på en SVES, for å unngå lange sinuspauser etter korte atrieintervaller (kort-lang-kort-sekvenser som kan utløse enkelte atrietakykardier). Atrial Preference Pacing (APP) skal opprettholde en konstant aktiveringssekvens ved å sørge for kontinuerlig pacing som ligger tett opptil pasientens egen sinusfrekvens. Post Mode Switch Overdrive Pacing (PMOP) fungerer sammen med Mode Switch-funksjonen for å sørge for atrial overstyringspacing i den sårbare fasen etter en avbrutt AT-/AF-episode Bruke ARS Atrial Rate Stabilization (ARS) er tilgjengelig når enheten er i modusen DDDR, DDD, AAIR, AAI eller i MVP-modus (AAIR<=>DDDR eller AAI<=>DDD). Legehåndbok 227

228 Figur 107. Atrial Rate Stabilization (ARS) ARS er en programmerbar funksjon som skal forhindre den lange sinuspausen som normalt følger etter en SVES. ARS responderer på en SVES ved straks å øke den atriale pacefrekvensen og deretter gradvis redusere den tilbake til egenfrekvensen eller den programmerte pacefrekvensen (den som er raskest). Når ARS aktiveres av en SVES, leverer enheten en pacepuls ved det premature intervallet forlenget med en prosentandel av dette intervallet (definert av den programmerte parameteren Interval Percentage Increment). For hver påfølgende pacede eller sensede atriehendelse fortsetter enheten å forlenge hvert paceintervall med den programmerte prosentandelen i forhold til forrige intervall. På denne måten forhindrer ARS kort-lang-kort -sekvensen av atrieintervaller som kan utløse enkelte atrietakykardier. Parameteren Maximum Rate setter en øvre frekvensgrense for ARS. Atriale pacepulser som leveres av ARS-funksjonen, har Marker Channel-benevningen PP (proaktiv pacing). 228 Legehåndbok

229 Figur 108. Eksempel på ARS 1 Pacing skjer ved den programmerte pacefrekvensen. 2 Et prematurt slag oppstår etterfulgt av en ARS-pacepuls (angitt med benevningen PP). Pacepulsen leveres ved AP-AR-intervallet forlenget med den programmerte Interval Percentage Increment-prosentandelen (25 % i dette eksemplet). 3 Enheten bruker AP-PP-intervallet til å beregne det påfølgende ARS-paceintervallet. 4 Basert på den programmerte Interval Percentage Increment-prosentandelen er ARS-paceintervallet 25 % lengre enn forrige intervall. 5 ARS-pacingen avsluttes når sensorfrekvensen eller nedre frekvens nås. Interaksjon med andre enhetsfunksjoner ARS avbrytes midlertidig ved modusbytte (inkludert PMOP) og under detekterte takykardiepisoder. Merk! Generelt er det slik at når flere enhetsfunksjoner forsøker å regulere pacefrekvensen, så er det funksjonen med høyest frekvens som får prioritet Hensyn som må tas ved programmering av ARS Non-Competitive Atrial Pacing (NCAP) NCAP-funksjonen kan forsinke en atrial pacepuls levert av ARS-funksjonen. Programmeringsbegrensninger For å sikre pålitelig takykardideteksjon regulerer systemet verdiene som du kan velge for Maximum Rate, Upper Rate, AT/AF Detection Interval og VT Monitor Interval. Legehåndbok 229

230 Programmere ARS Velg Params-symbolet Arrhythmia Interventions A. Rate Stabilization <On> Additional A Settings Maximum Rate Interval Percentage Increment Bruke APP Atrial Preference Pacing (APP) er tilgjengelig når enheten er i modusen DDDR, DDD, AAIR, AAI eller i MVP-modus (AAIR<=>DDDR eller AAI<=>DDD). Figur 109. Atrial Preference Pacing (APP) APP er en programmerbar funksjon som skal maksimere atrial overstyringspacing når pasienten ikke opplever en atrietakykardi. Enheten responderer på endringer i atriefrekvensen ved å akselerere pacefrekvensen til det oppnås en jevn pacet rytme som er litt raskere enn egenfrekvensen. 230 Legehåndbok

231 Etter hver ikke-refraktære sensede atriehendelse reduserer enheten det atriale paceintervallet med den programmerte Interval Decrement-verdien. Dette fortsetter til pacefrekvensen overskrider egenfrekvensen og en atrial pacet rytme oppnås. Denne økte frekvensen opprettholdes for det antallet slag som er programmert for parameteren Search Beats, og deretter reduseres pacefrekvensen litt (med 20 ms) for å søke etter neste egenstimulerte slag. Dette gir en dynamisk, kontrollert, trinnvis økning eller reduksjon av paceintervallet slik at pacefrekvensen blir liggende så vidt over egenfrekvensen. Parameteren Maximum Rate setter en øvre frekvensgrense for APP. Atriale pacepulser som leveres av APP-funksjonen, har Marker Channel-benevningen PP (proaktiv pacing). Figur 110. Eksempel på APP 1 En ikke-refraktær senset atriehendelse oppstår og fører til en økning i den atriale pacefrekvensen (som definert av parameteren Interval Decrement). 2 Frekvensen opprettholdes for det antallet slag som er definert av parameteren Search Beats. 3 Frekvensen reduseres litt (med 20 ms) for neste omgang med søkeslag. 4 Denne syklusen fortsetter til egenfrekvensen nås. 5 En ny ikke-refraktær senset ariehendelse oppstår og fører igjen til en økning i den atriale pacefrekvensen. Legehåndbok 231

232 Merk! APP avbrytes midlertidig ved modusbytte (inkludert PMOP) og under detekterte takykardiepisoder. Generelt er det slik at når flere enhetsfunksjoner forsøker å regulere pacefrekvensen, så er det funksjonen med høyest frekvens som får prioritet Hensyn som må tas ved programmering av APP Enhetens levetid Når APP er programmert til On, har enheten en tendens til å registrere et høyere antall pacede hendelser enn antall sensede hendelser. Dette kan redusere batteriets levetid. Interval Decrement-parameteren Når du velger en verdi for Interval Decrement-parameteren, må du være oppmerksom på at en høy verdi (for eksempel 100 ms) gir en mer aggresiv respons på en økning i sinusfrekvensen. Dette fører til at APP-pacing forekommer oftere, raskere og med lengre varighet enn når du velger en lav Interval Decrement-verdi. En lav Interval Decrement-verdi reduserer responsen på isolerte SVES-er og sinusvariabilitet nær nedre frekvens eller sensorfrekvens. Non-Competitive Atrial Pacing (NCAP) NCAP-funksjonen kan forsinke en atrial pacepuls levert av APP-funksjonen. Programmeringsbegrensninger For å sikre pålitelig takykardideteksjon regulerer systemet verdiene som du kan velge for Maximum Rate, Upper Rate, AT/AF Detection Interval og VT Monitor Interval Programmere APP Velg Params-symbolet Arrhythmia Interventions A. Preference Pacing <On> Additional A Settings Maximum Rate Interval Decrement Search Beats Bruke PMOP Post Mode Switch Overdrive Pacing (PMOP) er tilgjengelig når enheten er i modusen DDDR, DDD eller i MVP-modus (AAIR<=>DDDR eller AAI<=>DDD). 232 Legehåndbok

233 Figur 111. Post Mode Switch Overdrive Pacing (PMOP) PMOP er en programmerbar funksjon som sørger for atrial overstyringspacing ved slutten av et modusbytte. Etter et modusbytte øker enheten pacefrekvensen slag for slag (reduserer paceintervallet med 70 ms per puls) til den når den programmerte Overdrive Rate. Den fortsetter DDIR-pacingen ved overstyringsfrekvens med en varighet tilsvarende den programmerte Overdrive Duration. Den sørger deretter for en myk overgang tilbake til den programmerte atriale trackingmodusen ved å redusere frekvensen gradvis (øke paceintervallet med 70 ms per puls) til den programmerte pacefrekvensen nås. Legehåndbok 233

234 Figur 112. Eksempel på PMOP 1 Etter et modusbytte øker enheten gradvis pacefrekvensen opp til den programmerte Overdrive Rate. 2 Etter pacing med en varighet tilsvarende den programmerte Overdrive Duration, angir enheten slutten på modusbyttet og reduserer gradvis pacefrekvensen ned til den programmerte frekvensen Hensyn som må tas ved programmering av PMOP Potensiell økt pacing i venstre ventrikkel Ettersom enheten er i DDIR-modus så lenge PMOP-funksjonen er programmert til On, kan økt pacing i venstre ventrikkel forekomme hos pasienter som opplever hyppige episoder med paroksysmal AT eller AF. Mode Switch PMOP-funksjonen kan kun programmeres til On når Mode Switch-funksjonen er programmert til On. 234 Legehåndbok

235 Programmere PMOP Velg Params-symbolet Arrhythmia Interventions Post Mode Switch <On> Overdrive Rate Overdrive Duration Evaluere atrial intervensjonspacing Enheten samler inn og lagrer AT-/AF-episodedata som inneholder den samlede prosentandelen av tid som enheten brukte til atrial intervensjonspacing. Du kan vise sammendraget av AT-/AF-data på programmererens skjerm og skrive ut dataene som en rapport. Du finner mer informasjon i Avsnitt 5.7, Vise episode- og behandlingstellere, side 122. Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Counters AT/AF Episodes % of Time Atrial Intervention-linjen i AT/AF Summary-delen på skjermbildet Data-Counters viser den samlede prosentandelen av tid som pasienten mottok atrial intervensjonspacing. Denne prosentandelen gjenspeiler den totale mengden pacing forårsaket av funksjonene ARS og APP. Figur 113. Eksempel på AT/AF Summary-delen på skjermbildet Data-Counters Legehåndbok 235

236 Merk! Hvis APP er aktivert, er det mer sannsynlig at pacingen er forårsaket av APP enn av ARS eller PMOP Jevne ut ventrikkelfrekvensen under overledet AF Når AT/AF oppstår hos pasienter med intakt AV-overledning, kan den raske atrierytmen overledes uregelmessig til ventriklene, noe som ofte fører til pasientsymptomer Systemløsning: Conducted AF Response Conducted AF Response bidrar til å fremme en regelmessig ventrikkelfrekvens under overledede AT-/AF-episoder Bruke Conducted AF Response For å fremme en regelmessig ventrikkelfrekvens under AT-/AF-episoder kan du programmere enheten til å øke pacefrekvensen i takt med pasientens egenstimulerte ventrikulære respons på en overledet atrietakykardi. Conducted AF Response-funksjonen justerer pacefrekvensen slik at den blir høyere når det oppstår ventrikulære sensede hendelser og lavere når det oppstår ventrikulære pacepulser. Avhengig av den programmerte Response Level-innstillingen legger enheten til opptil 3 min -1 som respons på en senset hendelse, og trekker fra 1 min -1 som respons på en pacepuls. Resultatet er ventrikkelpacing ved en gjennomsnittlig frekvens som er tilnærmet lik pasientens egenstimulerte ventrikulære respons på AT-/AF-episoden. Conducted AF Response er kun tilgjengelig i moduser uten tracking (DDIR eller VVIR). Funksjonen brukes vanligvis under et modusbytte som skjer som følge av en atrietakykardi. Figur 114. Bruke Conducted AF Response 1 En VP-AR-VS-sekvens fører til at pacefrekvensen øker med 1 min -1 hvis Response Level er programmert til Low eller Medium. 236 Legehåndbok

237 2 En VS-VP-sekvens fører til at pacefrekvensen er uendret. 3 En VP-VP-sekvens fører til at pacefrekvensen reduseres med 1 min -1. Merk! Conducted AF Response-funksjonen avbrytes midlertidig under automatisk atrial ATP-behandling, systemtester, induksjoner i forbindelse med elektrofysiologiske undersøkelser samt atrial og ventrikulær manuell behandling. Conducted AF Response-funksjonen avbrytes ikke under en impedanstest Hensyn som må tas ved programmering av Conducted AF Response Maximum Rate Økninger i pacefrekvensen forårsaket av Conducted AF Response begrenses av den programmerte Maximum Rate. Response Level-innstilling En høyere Response Level-innstilling fører til en høyere prosentandel av ventrikulær pacing og raskere tilpasning til pasientens egen ventrikulære responsfrekvens. DDD- eller DDDR-modus Conducted AF Response er kun tilgjengelig i moduser uten atrial tracking. Derfor fungerer Conducted AF Response kun under et modusbytte til DDIR-modus når enheten er programmert til modusen DDD eller DDDR. Mode Switch må være programmert til On for å kunne programmere Conducted AF Response til On. Conducted AF Response og VRS I DDIR- og VVIR-modus kan ikke Conducted AF Response og VRS programmeres til On samtidig Programmere Conducted AF Response Velg Params-symbolet Arrhythmia Interventions Conducted AF Response <On> Additional V Settings Response Level Maximum Rate Evaluere Conducted AF Response Enheten rapporterer ventrikkelfrekvensene under AT-/AF-episoder i rapporten om frekvenshistogrammer og Cardiac Compass-rapporten. Denne informasjonen kan hjelpe deg til å bestemme hvilken Response Level- og Maximum Rate-innstilling som skal velges for Conducted AF Response. Legehåndbok 237

238 Velg Reports-symbolet Available Reports Rate Histograms Figur 115. Rapport om frekvenshistogrammer Denne rapporten viser fordelingen av ventrikkelfrekvenser under AT-/AF-episoder. Du finner mer informasjon i Avsnitt 5.10, Bruke frekvenshistogrammer til å vurdere hjertefrekvenser, side 129. Velg Reports-symbolet Available Reports Cardiac Compass Trends Figur 116. Cardiac Compass-rapport Mar 2006 May 2006 Jul 2006 Sep 2006 Nov 2006 Jan 2007 Mar 2007 V. rate during AT/AF (bpm) max/day avg/day > <50 Denne rapporten viser ventrikkelfrekvensen under AT-/AF-episoder, med maksimal og gjennomsnittlig frekvens for hver episode. Du finner mer informasjon i Avsnitt 5.3, Vise langsiktige kliniske trender med Cardiac Compass-rapporten, side Legehåndbok

239 6.19 Respondere på PVC-er med Ventricular Rate Stabilization Når en pasient opplever en VES, etterfølges den ofte av en lang pause i hjertesyklusen Systemløsning: Ventricular Rate Stabilization Funksjonen Ventricular Rate Stabilization (VRS) har til hensikt å eliminere den lange pausen som vanligvis følger etter en PVC. VRS responderer på en PVC ved å øke pacefrekvensen og deretter gradvis redusere den igjen tilbake til den programmerte pacefrekvensen eller egenfrekvensen Bruke VRS VRS fungerer som en konstant frekvensutjevningsfunksjon ved å justere ventrikkelintervallene som kan følge etter en PVC. Følgende programmerbare parametere kontrollerer pacefrekvensen som fastsettes av VRS: Maximum Rate setter grensen for minste paceintervall. Interval Increment øker lengden på paceintervallet for hver påfølgende senset eller pacet ventrikkelhendelse. Etter hver sendede eller pacede ventrikkelhendelse beregner enheten et nytt paceintervall ved å legge den programmerte Interval Increment-verdien til det forrige paceintervallet. Det beregnede intervallet forlenges for hvert slag til enheten når egenfrekvensen eller den programmerte pacefrekvensen (det som kommer først). Pacefrekvensøkningen som fastsettes av VRS kan imidlertid ikke overskride den programmerte Maximum Rate-verdien for denne funksjonen. VRS er tilgjengelig når enheten er programmert til modusen DDDR, DDD, DDIR, DDI, VVIR, VVI, AAIR<=>DDDR eller AAI<=>DDD. Merk! I en MVP-modus (AAIR<=>DDDR eller AAI<=>DDD) fungerer VRS kun når MVP er i DDDR- eller DDD-modus. Legehåndbok 239

240 Figur 117. Bruke VRS 1 En PVC oppstår og forårsaker et kort paceintervall. 2 Enheten pacer ventrikkelen ved forrige paceintervall pluss den programmerte Interval Increment-verdien. VRS legger inn en tidlig atriepacing for å opprettholde AV-synkronisering. 3 For hver påfølgende pacing øker VRS paceintervallet med den programmerte Interval Increment-verdien. Merk! Det er satt en øvre grense for bruken av VRS-funksjonen ettersom den er ment som en respons på en ventrikulær ekstrasystole. VRS responderer ikke på vedvarende høye hjertefrekvenser. I moduser med tokammerpacing forkorter VRS automatisk det atriale paceintervallet slik at den ventrikulære pacepulsen leveres ved ønsket paceintervall. Generelt er det slik at når flere enhetsfunksjoner forsøker å regulere pacefrekvensen, så er det funksjonen med høyest frekvens som får prioritet Hensyn som må tas ved programmering av VRS Auto PVARP og VRS Når VRS øker pacefrekvensen i DDIR- og DDI-modus, reduserer Auto PVARP sannsynligheten for konkurrerende atriepacing. Mode Switch og VRS VRS fungerer ikke under Mode Switch-episoder. Conducted AF Response og VRS I DDIR- og VVIR-modus kan ikke Conducted AF Response og VRS programmeres til On samtidig. 240 Legehåndbok

241 Programmere VRS Velg Params-symbolet Arrhythmia Interventions V. Rate Stabilization <On> Additional V Settings Maximum Rate Interval Increment Evaluere VRS Enheten samler inn og lagrer tellerdata som omfatter informasjon om frekvensen av PVC-er og bruk av VRS. Du kan vise de lagrede dataene på programmererens skjerm og skrive dem ut. Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Counters VT/VF Episodes Figur 118. Eksempel på VES- og VRS-tellerdata 1 PVC Runs viser VES-forekomster med 2 til 4 ventrikulære ekstrasystoler etter hverandre. 2 PVC Singles viser forekomsten av enkle ventrikulære ekstrasystoler. 3 Runs of VRS Paces viser VRS-forekomster per time der 2 eller flere ventrikkelhendelser etter hverandre er VRS-pacepulser. 4 Single VRS Paces viser forekomsten av enkle VRS-pacepulser per time. Legehåndbok 241

242 7 Konfigurere takykardideteksjon 7.1 Detektere atrietakykardier Atrietakykardier karakteriseres vanligvis som atriefrekvenser som er raskere enn ventrikkelfrekvensene. Atrietakykardi kan gi pasientsymptomer. Når enheten er i en modus med atrial tracking, kan atrietakykardi også forårsake for rask ventrikkelpacing Systemløsning: AT-/AF-deteksjon Atrial takykardideteksjon er en kontinuerlig prosess der enheten analyserer atriefrekvensen og effekten denne har på ventrikkelrytmen for å finne ut om pasienten har en atrietakykardi. Nøyaktig deteksjon av en atrietakykardi gjør enheten i stand til å respondere med nødvendig antitakykardibehandling og samle inn diagnostiske data som kan bidra til å behandle pasienter med atrietakykardier. Du kan programmere enheten til å respondere på en atrietakykardi ved å bytte til DDIR-modus uten tracking for å unngå ventrikkelpacing med høy frekvens. Når enheten er programmert til Monitor, bytter den til DDIR-modus om nødvendig og samler inn data om atrietakykardiepisoden, men den gir ikke behandling Bruke AT-/AF-deteksjon Figur 119. Oversikt over AT-/AF-deteksjon 242 Legehåndbok

243 Enheten detekterer en atrietakykardiepisode når den finner ut både at atriefrekvensen har økt og at det foreligger ytterligere akkumulerte atrietakykardidata basert på antallet av og timingen til atriehendelser innenfor ventrikkelintervallene. Etter den første episodedeteksjonen fortsetter enheten å overvåke episoden til den avbrytes. Avhengig av programmeringen vil enheten levere en programmert sekvens med atriebehandling eller fortsette overvåkingen uten å gi behandling. Du programmerer atrial takykardideteksjon ved å velge et AT-/AF-intervall, kalt A. Interval (Rate), på programmererens skjerm. Figur 120. AT-/AF-deteksjonsparametere Identifisere start av atrietakykardi Enheten identifiserer start av en atrietakykardi når følgende to betingelser er oppfylt: Det er minst 2 sensede atriehendelser per ventrikkelintervall for et tilstrekkelig antall ventrikkelintervaller (minst 3 ventrikkelintervaller må ha forløpt siden begynnelsen av episoden). Medianen for de 12 siste atrieintervallene er kortere enn det programmerte intervallet for AT/AF (eller Fast AT/AF). Start av AT/AF er markert i episoderegistreringen. Hvis Mode Switch er programmert til On, bytter enheten til en modus uten tracking (DDIR) ved start av AT/AF. Merk! Systemet begynner å beregne prosentandelen av tid som pasienten opplever AT/AF, når betingelsene for start av AT/AF er oppfylt. Denne informasjonen brukes i Cardiac Compass-rapporten. Legehåndbok 243

244 Detektere en atrietakykardiepisode Enheten akkumulerer atrietakykardidata basert på antallet av og timingen til atriehendelser innenfor ventrikkelintervallene. Enheten bekrefter første AT-/AF-episodedeteksjon når følgende to betingelser er oppfylt: Det er minst 2 sensede atriehendelser per ventrikkelintervall for et tilstrekkelig antall ventrikkelintervaller (minst 32 ventrikkelintervaller må ha forløpt siden begynnelsen av episoden). Medianen for de 12 siste sensede atrieintervallene er kortere enn det programmerte intervallet for AT/AF (eller Fast AT/AF). En episoderegistrering lagres når betingelsene for AT-/AF-deteksjon er oppfylt. I episoderegistreringen er AT-/AF-deteksjonen markert med benevningen AT/AF Detection. Du finner mer informasjon i Avsnitt 7.1.5, Evaluere AT-/AF-deteksjon, side 247. Figur 121. AT-/AF-start og AT-/AF-deteksjon 1 Benevningen MS angir at et modusbytte har funnet sted. Denne benevningen vises kun hvis Mode Switch er programmert til On. 2 Benevningen TD angir at AT-/AF-episodedeteksjon har funnet sted. Etter deteksjon kan enheten eventuelt levere en programmert sekvens med atriebehandling. 244 Legehåndbok

245 Merk! Ved AT-/AF-deteksjon oppretter systemet en episoderegistrering der start av AT/AF og deteksjonspunktene er markert. Hvis fasen for start nås, men ingen deteksjon finner sted, blir det ikke lagret en episoderegistrering for denne forekomsten av AT/AF. Når det er minst 2 atriehendelser innenfor et ventrikkelintervall, analyserer enheten A:V-mønsterinformasjonen for å finne ut om én av atriehendelsene egentlig er en R-bølge fra fjerne signalkilder. R-bølger fra fjerne signalkilder teller ikke som bevis for AT-/AF-deteksjon. VT Monitor har høyere prioritet enn AT-/AF-deteksjon. Ved deteksjon av en VT Monitor-episode blir en eventuell pågående AT-/AF-deteksjonsprosess utsatt til etter at VT Monitor-episoden er avbrutt Klassifisere atrietakykardiepisoder for behandling Systemet bruker programmerbare deteksjonssoner for å klassifisere atrietakykardier for behandling. Du kan programmere 1 deteksjonssone (AT/AF) eller 2 deteksjonssoner (AT/AF og Fast AT/AF). Bruk 1 sone hvis pasienten har én klinisk atrietakykardi. Bruk 2 soner hvis pasienten har to forskjellige kliniske atrietakykardier og du ønsker å behandle hver av disse med en egen behandlingssekvens. Figur 122. Deteksjonsparameterne AT/AF og Fast AT/AF Du programmerer AT-/AF-deteksjonssonen ved å velge et AT-/AF-intervall, kalt A. Interval (Rate), på programmererens skjerm. Hvis du skriver 2 i Zones-feltet, kan du også velge et intervall for Fast AT/AF Detektere en atrietakykardi på nytt Etter at en behandlingssekvens er levert, må enheten detektere atrietakykardien på nytt før det kan leveres en ny behandlingssekvens. Enheten leverer en ny behandlingssekvens kun når følgende to betingelser er oppfylt: Det er minst 2 sensede atriehendelser per ventrikkelintervall for et tilstrekkelig antall ventrikkelintervaller (minst 32 ventrikkelintervaller må ha forløpt siden behandlingen). Medianen for de 12 siste sensede atrieintervallene er kortere enn det programmerte intervallet for AT/AF (eller Fast AT/AF). Legehåndbok 245

246 Identifisere avbrytelse av atrietakykardi Enheten anser en atrietakykardiepisode som avbrutt når den identifiserer normal sinusrytme (eller normal pacerytme) for 5 fortløpende ventrikkelintervaller. Figur 123. AT-/AF-avbrytelse 1 Atrial EGM viser at den raske atrierytmen har stoppet. 2 Det har vært 5 fortløpende intervaller med atrial-ventrikulær rytme i forholdet 1:1, og alle 5 intervaller har vært lengre enn det programmerte AT-/AF-intervallet. Episoden er avbrutt. Benevningen MS angir modusbytte tilbake til en modus med atrial tracking. Merk! Når deteksjonsprosessen for atrietakykardi har gått kontinuerlig i tre min uten at kriteriene for verken deteksjon eller avbrytelse er oppfylt, er episoden avbrutt Overvåke en atrietakykardi uten å gi behandling Når atrial takykardideteksjon er programmert til Monitor, leverer ikke enheten AT-/AF-behandling, og det er ingen ny deteksjon. Alle andre funksjoner, inkludert Mode Switch, forblir uendret Hensyn som må tas ved programmering av AT-/AF-deteksjon Advarsel! Programmer ikke AT/AF-deteksjon til On og aktiver ikke automatisk atrial ATP-behandling før atrieledningen er modnet (ca. én måned etter implantasjon). Hvis atrieledningen løsner og migrerer til ventrikkelen, kan enheten feilaktig komme til å detektere AT/AF, gi atrial ATP-behandling til ventrikkelen og eventuelt indusere en livstruende ventrikkeltakykardi. 246 Legehåndbok

247 Asynkron pacemodus AT/AF Detection kan ikke programmeres til On når den programmerte pacemodusen er DOO, VOO eller AOO. Atrial polaritet Atrial sense- og pacepolaritet må være bipolar for å kunne programmere AT/AF Detection til On Programmere AT-/AF-deteksjon Programmere AT-/AF-deteksjon Velg Params-symbolet AT/AF Detection <On> AT/AF Interval (Rate) Programmere AT-/AF-deteksjon for 2 deteksjonssoner Velg Params-symbolet AT/AF Therapies Detection <On> Zones <2> Fast AT/AF A. Interval (Rate) AT/AF A. Interval (Rate) Programmere AT-/AF-overvåking Select Params icon AT/AF Detection <Monitor> AT/AF A. Interval (Rate) Evaluere AT-/AF-deteksjon Quick Look II-skjermbildet Velg Data-symbolet Quick Look II Quick Look II-skjermbildet viser den samlede prosentandelen av tid som pasienten hadde AT/AF, og antallet overvåkede eller behandlede AT-/AF-episoder siden forrige kontroll. Legehåndbok 247

248 Data Arrhythmia Episodes-skjermbildet Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Arrhythmia Episodes Skjermbildet Data - Arrhythmia Episodes viser takykardiepisodene som er registrert, og behandlingene som er trigget. Plot-alternativet viser et diagram over episoden og angir klokkeslettene for start, deteksjon, behandling og avbrytelse. EGM-alternativet viser episodeinformasjonen i form av en EGM-stimmel. Figur 124. Diagram for episoden 248 Legehåndbok

249 Figur 125. Episode-EGM med visning av AT/AF Onset Figur 126. Episode-EGM med visning av AT/AF Detection Legehåndbok 249

250 Cardiac Compass-rapport Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Cardiac Compass Trends (Report Only) Cardiac Compass-rapporten gir informasjon om AT-/AF-episoder og ventrikkelrytmer samt hvor stor del av tiden pasienten har hatt AT/AF. V. rate during AT/AF-trenden i Cardiac Compass-rapporten viser informasjon om ventrikkelrespons under atrietakykardier. Figur 127. Cardiac Compass-trenden V. Rate during AT/AF Mar 2006 May 2006 Jul 2006 Sep 2006 Nov 2006 Jan 2007 Mar 2007 V. rate during AT/AF (bpm) max/day avg/day > <50 AT/AF total hours/day-trenden i Cardiac Compass-rapporten viser informasjon om hvor stor del av tiden pasienten har hatt AT/AF. Figur 128. Cardiac Compass-trenden AT/AF total hours/day Rapport om frekvenshistogrammer Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Rate Histograms (kun rapport) 250 Legehåndbok

251 V. Rate During AT/AF-frekvenshistogrammet viser informasjon om pasientens ventrikkelrespons under AT/AF. Figur 129. Frekvenshistogrammet V. Rate During AT/AF Tellere for AT-/AF-episoder Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Counters AT/AF Episodes Tellerne for AT-/AF-episoder gir et sammendrag av AT-/AF-aktiviteten, inkludert prosentandelen av tiden som pasienten har hatt AT/AF, og antallet AT-/AF-episoder siden forrige kontroll. Du finner mer informasjon i Avsnitt 5.7, Vise episode- og behandlingstellere, side 122. Legehåndbok 251

252 7.2 Overvåke ventrikkeltakykardier Informasjon om vedvarende og ikke-vedvarende VT-episoder er viktige data for å kunne ta beslutninger om pasientbehandlingen Systemløsning: VT Monitor Systemet har en VT Monitor-funksjon som gjør det mulig å overvåke episoder med ventrikkelfrekvenser som er innenfor et programmerbart frekvensområde for VT Monitor. Enheten lagrer episodedata for disse episodene, og du kan se på og skrive ut dataene fra vinduene Arrhythmia Episode og Flashback Memory Bruke VT Monitor Enheten detekterer en ventrikkeltakykardiepisode når 16 fortløpende sensede ventrikkelintervaller er kortere enn enn det programmerte VT Monitor Detection-intervallet. Den detekterte episoden klassifiseres som en VT Monitor-episode hvis ventrikkelfrekvensen er raskere enn atriefrekvensen. Figur 130. Enheten detekterer en VT Monitor-episode 1 Sensede ventrikulære slag er i VT Monitor-området. 2 Den faste verdien på 16 for VT Monitor Initial Beats to Detect, er nådd. Ettersom ventrikkelfrekvensen er raskere enn atriefrekvensen, detekteres en VT Monitor-episode og VT indikeres med en vertikal stolpe til høyre. 252 Legehåndbok

253 Enheten overvåker deretter episoden til avbrytelse eller til deteksjon avsluttes. Enheten bestemmer at en episode er avbrutt hvis ett av følgende skjer: 8 fortløpende ventrikkelintervaller er lengre enn eller like lange som det programmerte VT Monitor Interval. Det går 20 s uten at medianen for de 12 siste ventrikkelintervallene er kortere enn det programmerte VT Monitor Interval Skjelne mellom VT Monitor-episoder og SVT-episoder Episoder klassifiseres som VT Monitor-episoder bare hvis ventrikkelfrekvensen er raskere enn atriefrekvensen. Enheten skjelner VT fra SVT ved å bruke følgende episodeklassifikasjoner: Fast A&V Hvis ventrikkelfrekvensen er i det programmerte VT Monitor-området og atriefrekvensen er raskere eller lik ventrikkelfrekvensen (for eksempel på grunn av rask overledet atrieflimmer eller -flutter), klassifiseres episoden som Fast A&V. Fast A&V-deteksjon indikeres med AV og en vertikal stolpe til høyre. SVT Hvis ventrikkelfrekvensen er i det programmerte VT Monitor-området og enheten detekterer sinustakykardi, klassifiseres episoden som SVT. Hvis ventrikkelfrekvensen er i det programmerte VT Monitor-området og enheten detekterer atrieflimmer eller -flutter, klassifiseres episoden som SVT-AF. Benevningen vises i episodeteksten, men ikke i episode-egm-visningen. SVT-registreringer kan velges fra episodeloggen når enheten er avlest. Du finner mer informasjon i Avsnitt 5.6, Vise data om arytmiepisoder og velge innstillinger for datainnsamling, side 114. VT-NS Hvis minst 5, men færre enn 16 fortløpende hendelser er i det programmerte VT Monitor-området, klassifiseres episoden som en ikke-vedvarende VT (VT-NS). Ikke-vedvarende episoderegistreringer kan velges fra episodeloggen når enheten er avlest. Du finner mer informasjon i Avsnitt 5.6, Vise data om arytmiepisoder og velge innstillinger for datainnsamling, side Programmere VT Monitor Velg Params-symbolet VT Detection <Monitor> VT Interval (Rate) Legehåndbok 253

254 7.2.4 Evaluere VT Monitor Quick Look II-observasjoner Velg Data-symbolet Quick Look II Quick Look II-skjermbildet viser antallet overvåkede VT-episoder siden forrige kontroll Skjermbildet Data - Arrhythmia Episodes Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Arrhythmia Episodes Figur 131. Episodediagram med visning av en VT Monitor-episode Episodediagrammet for en VT Monitor-episode viser deteksjons- og avbrytelsespunktene. 254 Legehåndbok

255 Figur 132. Episodediagram med visning av en ikke-vedvarende VT Monitor-episode Episodediagrammet for en ikke-vedvarende VT Monitor-episode viser mønstre for minst 5, men færre enn 16 hendelser i VT Monitor-området. Legehåndbok 255

256 Figur 133. Episode-EGM med visning av en VT Monitor-episode 1 Episode-EGM-visningen for en VT Monitor-episode inneholder Decision Channel-benevningen VTM. 256 Legehåndbok

257 Figur 134. Episode-EGM med visning av en Fast A&V-episode 1 Episode-EGM-visningen for en Fast A&V-episode inneholder Decision Channel-benevningen Fast A&V. Legehåndbok 257

258 Figur 135. Episodetekst med visning av en sinustakykardi-episode. 1 Episodeteksten for en episode med sinustakykardi eller nodal takykardi inneholder teksten SVT. Det er ingen Decision Channel-benevning i episode-egm-visningen. 258 Legehåndbok

259 Flashback-minne Figur 136. Skjermbildet Flashback Memory Skjermbildet Flashback Memory viser intervall- og Marker-data før den siste VT- eller Fast A&V-episoden. Tiden som totalt har gått, vises i forhold til intervallengden i millisekunder Teller for VT-/VF-episoder Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Counters VT/VF Episodes Legehåndbok 259

260 Figur 137. Teller for VT-/VF-episoder Telleren for VT-/VF-episoder lager et sammendrag av VT-/VF-aktiviteten for siste kontroll og tidligere kontroll, inkludert antallet VT-episoder, ikke-vedvarende VT-episoder og Fast A&V-episoder. 7.3 Avbryte og gjenoppta takykardideteksjon I enkelte situasjoner kan det bli nødvendig å slå av takykardideteksjon. Ved akuttbehandling og enkelte elektrofysiologiske undersøkelser må behandlingen gis manuelt, og da er det ikke nødvendig med deteksjon og lagring av episoder. Enkelte operasjonstyper, inkludert elektrokirurgi, RF-ablasjon og litotripsi, kan føre til at enheten feilaktig detekterer takykardi og kanskje gir uønsket behandling. Når deteksjonen er midlertidig avbutt, stopper enheten midlertidig klassifiseringen av intervaller for takykardideteksjon. Sensing og bradykardipacing er fortsatt aktivert, og de programmerte deteksjonsinnstillingene blir ikke endret. Enheten fortsetter å bruke de programmerte innstillingene når den gjenopptar deteksjonen. 260 Legehåndbok

261 7.3.1 Hensyn som må tas når du skal avbryte deteksjonen midlertidig Hvis du midlertidig avbryter deteksjonen mens den detekterer eventuell takykardi, men før deteksjonen faktisk har funnet sted, vil ikke den første deteksjonen registreres. Deteksjonen begynner helt på nytt når du fortsetter. Hvis du avbryter deteksjonen midlertidig etter at takykardideteksjonen har startet og gjenopptar deteksjonen før takykardiepisoden er avbrutt, er det episodetypen som avgjør hvilken type redeteksjon som blir aktivert: AT-/AF-episoder Hvis du avbryter deteksjonen midlertidig i løpet av en AT-/AF-episode og deretter gjenopptar deteksjonen før episoden er avsluttet, starter deteksjonen på nytt for samme episode. Merk! Mode Switch blir ikke påvirket når du avbryter takykardideteksjonen midlertidig. Det kan oppstå Mode Switch uansett om takykardideteksjonen har blitt avbrutt midlertidig eller ikke. VT Monitor-episoder Hvis du midlertidig avbryter deteksjonen i løpet av en VT Monitor-episode og deretter gjenopptar deteksjonen før episoden er avsluttet, vil det bli lagret episodedata for 2 episoder, der den første episoden er avbrutt mens frekvensen ennå er rask Slik avbryter du midlertidig eller gjenopptar deteksjon med programmereren Figur 138. Knappene [Suspend] og [Resume] Du kan bruke knappene [Suspend] og [Resume] når det er telemetriforbindelse med enheten og du har aktivert programvaren i enheten. 1. Velg [Suspend] for å avbryte deteksjonen midlertidig. Det står SUSPEND på programmererens statuslinje. 2. Velg [Resume] for å gjenoppta deteksjonen Slik avbryter du midlertidig eller gjenopptar deteksjon med en magnet 1. Plasser magneten (for eksempel pasientmagneten Tachy, modell 9466) over enheten for å avbryte deteksjonen midlertidig. 2. Flytt magneten vekk fra enheten for å fortsette deteksjonen. Legehåndbok 261

262 Merk! Når en magnet plasseres over enheten, starter også magnetmodus. Du finner mer informasjon i Avsnitt A.5, Bruk av magnet, side 303. En magnet kan bare brukes for å avbryte deteksjon midlertidig og starte magnetmodus når det ikke er noen telemetriforbindelse mellom enheten og programmereren. 262 Legehåndbok

263 8 Konfigurere takykardibehandling 8.1 Planlegge atriebehandling Det blir detektert en AT/AF-episode når det oppstår vedvarende atrietakykardi. Behandlingen av slike episoder skal avbryte atrietakykardien og gjenopprette pasientens normale sinusrytme. I løpet av en episode kan det oppstå endringer i atrierytmen eller i det underliggende substratet. Slike endringer kan gjøre det mulig å avbryte episoden med en behandling som har vært mislykket Systemløsning: planlegge atriebehandling Det er planlagt at det skal gis atriebehandlinger under hele AT-/AF-episoden. Du har muligheten til å bestemme hvordan enheten skal gi disse behandlingene ved å programmere parameterne for atriebehandling i en bestemt rekkefølge. Enheten vil planlegge en av de tilgjengelige behandlingene i henhold til din programmering hver gang det er behov for en AT-/AF-behandling. Du finner mer informasjon om atriedeteksjon og -behandling her: Avsnitt 7.1, Detektere atrietakykardier, side 242 Avsnitt 8.2, Behandle AT-/AF-episoder med antitakykardipacing, side Planlegge atriebehandling Enheten sørger for levering av automatisk antitakykardipacing (ATP) under en vedvarende AT-/AF-episode. Reactive ATP er et programmerbart alternativ som gjør at enheten kan planlegge ATP-behandlinger som ikke var vellykket tidligere i episoden, på nytt Episodens varighet Du kan definere når atriale ATP-behandlinger kan planlegges gjennom episodens varighet. Når det gjelder planlegging av behandlinger, er episodens varighet definert som den tiden som er gått siden en AT-/AF-episode først ble detektert. Med følgende parametere kan du programmere når behandlingene er tilgjengelige: Den programmerte ATP-innstillingen for parameteren Episode Duration Before Rx Delivery avgjør når atriale ATP-sekvenser blir tilgjengelige. Hvis det er programmert en tidsbegrensning for Duration to Stop, planlegges det ingen atriebehandling etter at episoden har nådd verdien Duration to Stop. Legehåndbok 263

264 Krav til planlegging av automatisk atriebehandling Ved den første deteksjonen og ved hver redeteksjon planlegges det en atrial ATP-sekvens, forutsatt at disse betingelsene er oppfylt: Alle de fem siste atriehendelsene var sensede atriehendelser. Det forrige ventrikkelintervallet inneholdt tre eller flere sensede atriehendelser, eller så inneholdt det to sensede atriehendelser med kortere intervaller enn AT/AF Interval. Behandlingen er tilgjengelig på dette tidspunktet i episoden Bruke deteksjonssonen Fast AT/AF Du kan programmere deteksjon av atrietakykardi for 2 soner: AT/AF og Fast AT/AF. Hver sone har et unikt sett med programmerte behandlinger. Enheten planlegger hver behandling basert på det riktige settet for denne sonen. De tilgjengelige behandlingene avhenger av det mediane atrieintervallet som gjelder hver gang deteksjonen oppstår Reaktiv ATP I noen tilfeller vil ikke de programmerte atriale ATP-behandlingene avbryte atrietakykardien umiddelbart. Det kan hende at flere avbruddsforsøk med det samme settet med atrial ATP-behandling kan lykkes, spesielt hvis atrierytmen endrer seg. Reaktiv ATP gjør det mulig for enheten å gjenta programmerte sett med atrial ATP-behandling i to forskjellige situasjoner. Rhythm Change er en type reaktiv ATP som deler AT-/AF-deteksjonssonen opp i mindre områder. ATP-behandlingen som er programmert for den aktuelle AT-/AF-sonen gjelder for hvert av de mindre områdene i denne sonen. Time Interval gjør at alle ATP-behandlingene blir tilgjengelige i bestemte perioder i løpet av en episode. Merk! Effektiviteten til funksjonen Reactive ATP er ikke blitt evaluert. Rhythm Change Med Rhythm Change vil enheten detektere endringer i atrierytmen som påvirker regelmessigheten og sykluslengden. AT-/AF-deteksjonssonen deles inn i flere mindre områder. ATP-behandlingen som er programmert for den aktuelle AT-/AF-sonen, gjelder for hvert av de mindre områdene i denne sonen. Det blir identifisert en serie med flere underområder for regelmessige atrierytmer. Det blir identifisert en annen serie med underområder for uregelmessige atrierytmer. En atrierytme klassifiseres som regelmessig eller uregelmessig basert på lengden på atriesyklusene i de siste V-V-intervallene. Hvis rytmen går inn i et annet område på grunn av endret sykluslengde eller regelmessighet, vil enheten gi behandling basert på hva som er tilgjengelig for det nye området. Endringen fra en regelmessig til en uregelmessig rytme fører til en forsinkelse på 10 min. I denne perioden kan det hende at den uregelmessige rytmen avsluttes spontant eller går tilbake til en regelmessig rytme. 264 Legehåndbok

265 Hvis det benyttes 1 atrial deteksjonssone, avhenger områdeantallet av det programmerte AT-/AF-deteksjonsintervallet. Se Figur 139. Figur 139. AT-/AF-sone med underområder for Rhythm Change (kun AT/AF) Hvis det benyttes 2 atriale deteksjonssoner, avhenger områdeantallet i AT-/AF-sonen av de programmerte verdiene for deteksjonsintervallet for både AT/AF og Fast AT/AF. Se Figur 140. Sonen for Fast AT/AF er ikke delt opp i underområder, og ATP-behandling av Fast AT/AF blir ikke påvirket av denne typen reaktiv ATP. Figur 140. AT-/AF-sonen med underområder for Rhythm Change (AT/AF og Fast AT/AF) Merk! Bruk Arrhythmia Episodes for å se hvor mange atriale ATP-behandlinger som har blitt gitt i hvert område. Se også Avsnitt Time Interval Med Time Interval kan enheten planlegge flere ATP-behandlinger uavhengig av endringer i rytmen. Alle ATP-sekvenser blir tilgjengelige når episodens varighet når et multiplum av det programmerte tidsintervallet. Dette gjelder ATP-behandlinger for både AT-/AF-sonen og sonen for rask AT/AF. Denne funksjonen er kun tilgjengelig i løpet av de første 48 timene etter en atrieepisode. Legehåndbok 265

266 Automatisk deaktivering av atriebehandling I enkelte tilfeller kan enheten automatisk deaktivere eller midlertidig avbryte en atriebehandling. VT Monitor-episode etter en AT-/AF-behandling Atriebehandlingen deaktiveres hvis det detekteres en VT Monitor-episode umiddelbart etter at det er gitt en atrial ATP-behandlingssekvens. Resten av sekvensene i den programmerte atriebehandlingen leveres ikke. I dette tilfellet er atriebehandlingen deaktivert helt til du omprogrammerer den. VT Monitor-episode som ikke har sammenheng med AT-/AF-behandling Enheten avbryter atriebehandlingen midlertidig hvis den detekterer en VT Monitor-episode i løpet av en AT-/AF-episode og deteksjonen ikke har sammenheng med behandlingen. Atriebehandlingen fortsetter automatisk når VT Monitor-episoden er over. Systemet har også 2 programmerbare alternativer som deaktiverer atriebehandlingen i bestemte situasjoner. Velg Stop Atrial Rx After Rx/Lead Suspect for å få tilgang til disse alternativene. Akselerasjon av ventrikkelfrekvens under en atrial ATP-behandling Hvis ventrikkelfrekvensen akselererer under levering av en atrial ATP-behandling, deaktiverer enheten umiddelbart alle atriale ATP-behandlinger. De atriale ATP-behandlingene er deaktiverte helt til de omprogrammeres. Du kan programmere dette alternativet med parameteren "Disable atrial ATP if it accelerates V. Rate". Mulig feilplassering av atrieledningen Enheten kontrollerer atrieledningens plassering hver 24. time. Kontrollen av atrieledningens plassering utføres kun hvis pacemodusen inkluderer atriepacing. Kontrollen deaktiveres under modusbytte, telemetrikontroller og alle takykardiepisoder. Kontrollen pacer atriet med en serie kraftige pacepulser. Den finner ut hvor mange AP-VS-intervaller i serien som er kortere enn 80 ms. Et stort antall korte intervaller angir at ledningen kanskje ikke befinner seg i atriet lenger. Hvis ledningskontrollen mislykkes, blir all atriebehandling deaktivert inntil de blir omprogrammert. Du kan programmere dette alternativet med parameteren "Disable all atrial therapies if atrial lead position is suspect" Hensyn som må tas ved programmering av planlagt atriebehandling Atriebehandling og AT/AF Detection Hvis all atriebehandling programmeres til Off og du endrer parameterverdien for AT/AF Detection fra Monitor til On, setter programmereren automatisk de første to AT-/AF-behandlingene til de nominelle eller tidligere programmerte innstillingene. Kontroll av atrieledningens plassering Kontroller at pacemodusen inkluderer atriepacing for å sikre at kontrollen av atrieledningens plassering blir utført. Denne kontrollen blir ikke utført hvis den programmerte pacemodusen er VVIR, VVI, VOO, DOO eller ODO. 266 Legehåndbok

267 Kontroll av atrieledningens plassering og Ventricular Safety Pacing Kontrollen av atrieledningens plassering kan ikke aktiveres før du har aktivert Ventricular Safety Pacing Programmere planlagt atriebehandling Velg Params-symbolet for å åpne Parameters-vinduet. Programmer AT/AF Detection til On. Velg deretter feltet AT/AF Therapies (siste feltet i raden) for å åpne vinduet AT/AF Detection and Therapies. Programmer parameterne for planlegging av atriebehandling som beskrevet i disse trinnene: 1. Skriv 1 eller 2 i Zones-feltet i henhold til det som er riktig for pasienten. 2. Velg ønskede ATP-behandlinger. 3. Velg innstillingen for Episode Duration Before Rx Delivery (ATP). 4. Velg innstillingene for Reactive ATP (Rhythm Change og Time Interval). 5. Velg om atriebehandling skal deaktiveres hvis det oppstår frekvensakselerasjon eller hvis ledningen muligens er plassert feil. 6. Velg innstillingen for Duration to Stop. 7. Gå tilbake til skjermbildet Parameters og velg [PROGRAM]. Legehåndbok 267

268 8.1.5 Evaluere planlagt atriebehandling Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Arrhythmia Episodes Text Figur 141. Skjermbildet Arrhythmia Episodes 268 Legehåndbok

269 Skjermbildet Arrhythmia Episodes inneholder følgende informasjonstyper for AT-/AF-episoder: et episodesammendrag en hendelsessekvens antallet atriale ATP-sekvenser som ble levert i hvert reaktive ATP-område de programmerte verdiene for AT/AF Detection, Duration to Stop, Reactive ATP og innstillingene for EGM and Sensitivity 8.2 Behandle AT-/AF-episoder med antitakykardipacing Enheten detekterer vedvarende atrietakykardi som en AT-/AF-episode. Behandlingen av slike episoder skal avbryte atrietakykardien og gjenopprette pasientens normale sinusrytme. Pacing kan være et alternativ for å avbryte episoder med atrietakykardi Systemløsning: atrial antitakykardipacing Enheten kan respondere på en AT-/AF episode ved å levere atrial antitakykardipacing (ATP) til pasienten. Atrial ATP-behandling leverer pacepulser som skal avbryte AT-/AF-reentry-aktiveringsmønsteret og gjenopprette pasientens normale sinusrytme. Du finner informasjon om AT-/AF-deteksjon i Avsnitt 7.1, Detektere atrietakykardier, side Atrial ATP-behandling Enheten kan gi inntil 3 ATP-behandlinger for å behandle en episode med AT/AF eller Fast AT/AF. Alternativene for atrial ATP-behandling er Burst+ og Ramp, og hvert alternativ har et programmerbart antall sekvenser. All atrial ATP-behandling blir gitt i AOO-modus. Enheten planlegger å gi atriebehandling gjennom en vedvarende AT-/AF-episode basert på de programmerte innstillingene. En ATP-behandling kan bli avbrutt hvis det ikke oppstår noen atriehendelser innenfor 500 ms etter at behandlingen er planlagt. Når det detekteres en episode med AT/AF eller Fast AT/AF, leverer enheten første sekvensen av ATP-behandlingen. Etter den første ATP-sekvensen fortsetter enheten å overvåke om det fortsatt er atrietakykardi. Hvis den redetekterer atrietakykardiepisoden, leverer enheten den neste ATP-sekvensen og gjentar denne syklusen helt til episoden er avbrutt eller alle sekvensene i behandlingen er utført. Legehåndbok 269

270 Hvis alle sekvensene i en ATP-behandling mislykkes, starter enheten levering av neste planlagte ATP-behandling. Hvis enheten detekterer at AT-/AF-episoden har akselerert og blitt en episode med Fast AT/AF, hopper den over resten av sekvensene i ATP-behandlingen og starter den neste planlagte ATP-behandlingen for episoden. Enheten utsetter imidlertid behandlingen av en episode med Fast AT/AF som detekteres etter at AT-/AF-pacingen er levert. En behandling av Fast AT/AF forsinkes i minst 10 min slik at den raske rytmen kan avbrytes spontant eller gå tilbake til forrige AT-/AF-rytme. Merk! Atriedeteksjon avbrytes midlertidig når en atrial ATP-behandlingssekvens leveres. Figur 142. Oversikt over atrial ATP-behandling Du finner en oversikt over atriale ATP-sekvenser i Figur Planlegge atrial ATP-behandling Enheten gjør seg klar til å gi atrial ATP-behandling hvis følgende betingelser oppfylles: En atrieepisode pågår når den planlagte behandlingen skal gis. Atriale ATP-sekvenser angir at det er aktivert ATP-behandling for den gitte rytmeklassifikasjonen (AT/AF eller Fast AT/AF). Det gjenstår en ubrukt atrial ATP-behandling for denne klassifikasjonen. Se Avsnitt 8.1, Planlegge atriebehandling, side 263 for mer informasjon om planlagt atrial ATP-behandling. 270 Legehåndbok

271 Figur 143. Oversikt over atriale ATP-sekvenser Pacefrekvens og stimulering for atrial ATP-behandling Minstegrense for det atriale ATP-paceintervallet Paceintervallene for Burst+ og Ramp er basert på programmerte prosentandeler av atrietakykardiens sykluslengde, som beregnes som medianen for de siste 12 atrieintervallene før behandlingen leveres. Medianen for atrietakykardiens sykluslengde kan variere fra én sekvens i en behandling til neste, og ATP-paceintervallene varierer tilsvarende. Den programmerbare parameteren A-A Minimum ATP Interval begrenser paceintervallene for levering av Burst+- og Ramp-pacepulsene. Hvis noen av de beregnede intervallene er kortere enn programmert A-A Minimum ATP Interval, leveres pulsene med programmert A-A Minimum ATP Interval. Hvis medianen for de siste 12 A-A-intervallene er kortere enn programmert A-A Minimum ATP Interval, leverer ikke enheten Burst+- eller Ramp-behandlinger før atriefrekvensen reduseres. Pacestyrke for ATP-behandlinger Innstillingene for parameterne A. Pacing Amplitude og A. Pacing Pulse Width er de samme for alle atriale ATP-behandlinger, men de programmeres separat i forhold til paceamplituden og -pulsbredden for bradykardipacing. Legehåndbok 271

272 Bruke Burst+-pacing Den programmerbare parameteren Initial #S1 Pulses angir antallet Initial #S1 Pulses i hver Burst+-behandlingssekvens. A-S1 Interval (%AA), S1-S2 (%AA) og S2-S3 Decrement er programmerbare parametere som fastsetter paceintervallene i en Burst+-sekvens. Hver Burst+-sekvens består av et programmert antall Initial #S1 Pulses etterfulgt av opptil to ekstra pulser hvis parameterene for disse pulsene er programmert til On. Paceintervallene for den første Burst+-sekvensen og de ekstra pulsene er basert på prosentandeler av atrietakykardiens sykluslengde. I den første Burst+-sekvensen leveres alle Initial #S1 Pulses ved samme paceintervall, som fastsettes av A-S1 Interval (%AA)-prosentandelen. Den første ekstra pulsen leveres ved et intervall som fastsettes av S1-S2 (%AA)-prosentandelen. Paceintervallet for den påfølgende pulsen beregnes ved å subtrahere S2-S3 Decrement-verdien fra forrige intervall. Denne pulsen leveres kun hvis S1-S2 (%AA)-parameteren er programmert til On. Hvis atrietakykardien redetekteres etter en mislykket sekvens, leverer enheten en ny Burst+-sekvens med kortere paceintervaller. Ved denne sekvensen beregner enheten paceintervallene ved å subtrahere den programmerte Interval Decrement-verdien fra hvert paceintervall i forrige sekvens. VVI-pacing i ventriklene er tilgjengelig som backup under Burst+-pacing. 272 Legehåndbok

273 Figur 144. Eksempel på Burst+-pacing 1 Enheten detekterer en AT-/AF-episode. 2 Den første Burst+-sekvensen leveres med 15 pulser med paceintervaller på 240 ms. Sekvensen fortsetter med to ekstra pulser med paceintervaller som er kortere enn 240 ms. Intervallet reduseres med 10 ms for hver ekstra puls. Denne sekvensen klarer ikke å avbryte AT-/AF-episoden. 3 Enheten redetekterer AT-/AF-episoden. 4 Den andre Burst+-sekvensen leveres med 15 pulser med paceintervaller på 230 ms. Sekvensen fortsetter med to ekstra pulser med paceintervaller som er kortere enn 230 ms. Intervallet reduseres med 10 ms for hver ekstra puls. Denne sekvensen avbryter AT-/AF-episoden. Legehåndbok 273

274 Bruke Ramp-pacing Parameteren Initial #S1 Pulses angir antallet pulser i den første Ramp-sekvensen. A-S1 Interval (%AA) og Interval Decrement er programmerbare parametere som fastsetter Ramp-paceintervallene. Hver Ramp-behandlingssekvens består av det programmerte antallet pulser levert ved paceintervaller som gradvis reduseres. I hver Ramp-sekvens blir den første pulsen levert med et paceintervall som bestemmes av parameteren A-S1 Interval (%AA) som en prosentandel av ventrikkeltakykardiens sykluslengde. De gjenværende pulsene i denne sekvensen leveres med gradvis kortere paceintervaller ved å subtrahere Interval Decrement-verdien for hver puls. Hvis atrietakykardien redetekteres etter en mislykket sekvens, vil enheten bruke den programmerte A-S1 Interval (%AA)-prosentandelen på atrietakykardiens nye sykluslengde ved redeteksjon for å fastsette det første paceintervallet i den neste sekvensen. Hver sekvens inneholder én ekstra pacepuls i forhold til forrige sekvens. VVI-pacing i ventriklene er tilgjengelig som backup under Ramp-pacing. 274 Legehåndbok

275 Figur 145. Eksempel på Ramp-pacing 1 Enheten detekterer en AT-/AF-episode. 2 Den første Ramp-sekvensen leveres med 6 pulser. Det første intervallet er på 260 ms, og hvert påfølgende intervall reduseres med Interval Decrement-verdien på 10 ms. Denne sekvensen klarer ikke å avbryte AT-/AF-episoden. 3 Enheten redetekterer AT-/AF-episoden. 4 Den andre Ramp-sekvensen leveres med 7 pulser. Det første intervallet er på 260 ms, og hvert påfølgende intervall reduseres med Interval Decrement-verdien på 10 ms. Denne sekvensen avbryter AT-/AF-episoden. Legehåndbok 275

276 Ventrikulær backup-pacing under atrial ATP-behandling Ventrikulær backup-pacing i VVI-modus er tilgjengelig under atrial ATP-behandling. Backup-pacingen leveres enten ved den separat programmerte Lower Rate eller ved gjeldende pacefrekvens (den som er raskest). Backup-pacestyrken er forhåndsinnstilt til 6 V og 1,5 ms. Følgende alternativer er tilgjengelige for aktivering av backup-pacing i VVI-modus: On (Always): backup-pacing leveres alltid under atrial ATP-behandling. On (Auto Enable): backup-pacing leveres kun hvis 1 av 4 ventrikkelhendelser i forkant av behandlingen ble pacet. Når Auto Enable er valgt, ser enheten etter raskt overledende sensede ventrikkelhendelser som kan forekomme under ATP-behandling. Merk! VVI Backup Pacing kan konkurrere med egenstimulert ventrikkelaktivitet under den atriale ATP-sekvensen Automatisk deaktivering av atriebehandling I enkelte tilfeller kan enheten automatisk deaktivere eller midlertidig avbryte en atriebehandling. VT Monitor-episode etter en AT-/AF-behandling Atriebehandlingen deaktiveres hvis det detekteres en VT Monitor-episode umiddelbart etter at det er gitt en atrial ATP-behandlingssekvens. Resten av sekvensene i den programmerte atriebehandlingen leveres ikke. I dette tilfellet er atriebehandlingen deaktivert helt til du omprogrammerer den. VT Monitor-episode som ikke har sammenheng med AT-/AF-behandling Enheten avbryter atriebehandlingen midlertidig hvis den detekterer en VT Monitor-episode i løpet av en AT-/AF-episode og deteksjonen ikke har sammenheng med behandlingen. Atriebehandlingen fortsetter automatisk når VT Monitor-episoden er over. Du finner informasjon om programmerbare alternativer som deaktiverer behandlinger, i Avsnitt 8.1, Planlegge atriebehandling, side Hensyn som må tas ved programmering av atrial ATP-behandling Advarsel! Programmer ikke AT/AF-deteksjon til On og aktiver ikke automatisk atrial ATP-behandling før atrieledningen er modnet (ca. én måned etter implantasjon). Hvis atrieledningen løsner og migrerer til ventrikkelen, kan enheten feilaktig komme til å detektere AT/AF, gi atrial ATP-behandling til ventrikkelen og eventuelt indusere en livstruende ventrikkeltakykardi. 276 Legehåndbok

277 AT/AF Detection Sørg for at AT/AF Detection er programmert til On før du programmerer atrial ATP-behandling. Enheten leverer ikke atrial ATP-behandling uten at AT/AF Detection er programmert til On Programmere atrial ATP-behandling 1. Velg Params-symbolet for å åpne Parameters-vinduet. 2. Programmer AT/AF Detection til On. 3. Velg feltet AT/AF Therapies (siste feltet i raden) for å åpne vinduet AT/AF Detection and Therapies. 4. Velg feltet Anti-Tachy Pacing (ATP) for Fast AT/AF Rx eller AT/AF Rx for å åpne vinduet AT/AF Pacing Therapies. Avsnittene som følger, beskriver programmering av ATP-behandling i AT-/AF-sonen, men du kan programmere ATP-behandling i sonen for Fast AT/AF på samme måte hvis du først velger feltet Fast AT/AF Rx i vinduet AT/AF Detection and Therapies Programmere Burst+-pacing AT/AF Rx Anti-Tachy Pacing (ATP) AT/AF Rx Status <On> Therapy Type <Burst+> Initial # S1 Pulses A-S1 Interval (%AA) S1-S2 (%AA) S2-S3 Decrement Interval Decrement # Sequences Legehåndbok 277

278 Programmere Ramp-pacing AT/AF Rx Anti-Tachy Pacing (ATP) AT/AF Rx Status <On> Therapy Type <Ramp> Initial # S1 Pulses A-S1 Interval (%AA) Interval Decrement # Sequences Programmere Shared A. ATP-behandling AT/AF Rx Anti-Tachy Pacing (ATP) Shared A. ATP A-A Minimum ATP Interval A. Pacing Amplitude and Pulse Width VVI Backup Pacing Evaluere atrial ATP-behandling Quick Look II-skjermbildet Velg Data-symbolet Quick Look II 278 Legehåndbok

279 Figur 146. AT-/AF-informasjon på Quick Look II-skjermbildet Behandlede AT-/AF-episoder Denne delen viser hvor mange AT-/AF-episoder som er behandlet. Bruk Treated [>>]-knappen når du vil se dataene for de behandlede episodene. Quick Look II-observasjoner Quick Look II-observasjonene er basert på en analyse av avleste data som er samlet inn siden forrige pasientkontroll og programmerte parametere. Du kan velge en bestemt observasjon og deretter velge knappen Observations [>>] for å vise beslektet informasjon Tellere for AT-/AF-behandlinger Tellerne for AT-/AF-behandlinger gir informasjon som hjelper deg med å vurdere effekten av atriale ATP-behandlinger som er gitt siden forrige kontroll. Legehåndbok 279

280 Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Counters AT/AF Rx Figur 147. Tellere for AT-/AF-behandlinger Følgende tellerdata er tilgjengelig for atriale ATP-behandlinger: AT-/AF-behandlinger Denne telleren viser antallet AT-/AF-episoder som ble behandlet per programmerte behandling, og prosentandelen av vellykkede avbrutte episoder per programmerte behandling. Fast AT/AF-behandlinger Denne telleren viser antallet Fast AT/AF-episoder som ble behandlet per programmerte behandling, og prosentandelen av vellykkede avbrutte episoder per programmerte behandling. Denne informasjonen vises kun på skjermen hvis AT-/AF-deteksjonen er programmert til 2 soner. Behandlede episoder per sykluslengde Denne telleren viser antall episoder som ble behandlet per atriale sykluslengde, og prosentandelen av vellykkede avbrutte episoder per atriale sykluslengde. ATP Sequences Denne telleren viser antallet atriale ATP-sekvenser som ble levert, og antallet som ble avbrutt. 280 Legehåndbok

281 Merk! Tellerdataene for behandlede episoder per atriesykluslengde og atriale ATP-sekvenser rapporteres bare for sonen for Fast AT/AF hvis AT/AF Detection er programmert til 2 soner. Legehåndbok 281

282 9 Teste systemet 9.1 Evaluere den underliggende rytmen Ved hjelp av Underlying Rhythm-testen kan du evaluere pasientens egenstimulerte hjerterytme ved midlertidig å inhibere enhetens pacing. Under Underlying Rhythm-testen er enheten midlertidig programmert til en modus uten pacing Hensyn som må tas ved evaluering av den underliggende rytmen Forsiktig! Mens Underlying Rhythm-testen pågår, mottar ikke pasienten pacestøtte. Pacingen inhiberes så lenge knappen [INHIBIT Press and Hold] holdes inne. Vær forsiktig med å bruke denne testen på pasienter som er avhengige av pacemaker. Redusere pacefrekvensen manuelt Noe som gjelder alle pasienter, er at det kan være lurt å redusere den programmerte Lower Rate og påse at pasienten paces ved denne frekvensen, før pacingen inhiberes. Dette kan bidra til å forhindre plutselige endringer i ventrikkelfrekvensstøtten. Avbryte takykardideteksjonen midlertidig Takykardideteksjonen blir midlertidig avbrutt under Underlying Rhythm-testen Slik utføres en Underlying Rhythm-test 1. Velg Tests > Underlying Rhythm. 2. Trykk på og hold inne [INHIBIT Press and Hold]. Pacingen inhiberes til du slipper knappen. 3. Du kan skrive ut en kurve over pasientens egenrytme ved å trykke på knappen for ønsket papirhastighet på skriveren. EKG-kurven skal ikke vise pacing. 9.2 Måle pacetersklene Ved hjelp av Pacing Threshold-testen kan du fastsette pasientens terskler for pacestimulering. Paceterskelinformasjonen kan brukes til å velge amplitude- og pulsbreddeinnstillinger som sikrer erobring samtidig som batteriets levetid ikke reduseres mer enn nødvendig. 282 Legehåndbok

283 9.2.1 Hensyn som må tas ved måling av pacetersklene Valgbare innstillinger og standardinnstillinger De valgbare innstillingene og standardinnstillingene for Pacing Threshold-testen avhenger av de programmerte innstillingene for bradykardipacing. Paceterskel og sikkerhetsmargin Når du har utført Pacing Threshold-testen, må du sørge for at de permanent programmerte pulsbredde- og amplitudeparameterne inkluderer en tilstrekkelig sikkerhetsmargin over paceterskelen. Avbryte takykardideteksjonen midlertidig Takykardideteksjonen blir midlertidig avbrutt under Pacing Threshold-testen Slik måles pacetersklene 1. Velg Tests > Pacing Threshold. 2. Velg verdier for Test Type, Chamber og Decrement after, eller godta verdiene som vises. 3. Velg verdier for Mode, Lower Rate, AV Delay, Amplitude og Pulse Width under Test Value, eller godta verdiene som vises. 4. Trykk på og hold inne [TEST Press and Hold]. Legehåndbok 283

284 5. Se etter tap av erobring i EKG-vinduet. 6. Ved tap av erobring skal du straks slippe knappen [TEST Press and Hold]. Enheten går tilbake til de opprinnelige paceinnstillingene og viser vinduet med testresultater. 7. Velg riktig verdi i Threshold-kolonnen for å endre den detekterte paceterskelen. 8. Velg Test Strip-symbolet for å vise en testkurve fra Pacing Threshold-testen. Du finner mer informasjon i Avsnitt 3.10, Arbeide med EKG-vinduet, side For å programmere nye amplitude- og pulsbreddeinnstillinger velger du Amplitude eller Pulse Width i Permanent-kolonnen i vinduet med testresultater. Capture-vinduet åpnes. I Capture-vinduet velger du ønskede innstillinger og deretter [OK]. I det neste vinduet velger du [PROGRAM]. 10. Hvis du vil skrive ut en rapport for Pacing Threshold-testen, velger du [Print ]. 9.3 Måle ledningsimpedansen Med Lead Impedance-testen kan du teste integriteten til de implanterte ledningene ved å måle impedansen i de atriale og ventrikulære paceelektrodene. Impedansen måles uten at det leveres pacepulser som erobrer hjertet. Enheten utfører disse målingene ved hjelp av lavspenningspulser som ligger under terskelnivået Hensyn som må tas ved måling av ledningsimpedansen Sensing av testpulser Under en sekvens med ledningsimpedansmålinger kan det være at enheten senser testpulsene, som ligger under terskelnivå, som refraktære atriehendelser eller sensede atriehendelser. Testpulsene kan også forårsake svært små variasjoner på 1 eller flere EGM-kanaler. Pulser som leveres under en Lead Impedance-test, erobrer ikke hjertet. 284 Legehåndbok

285 Avbryte takykardideteksjonen midlertidig Takykardideteksjonen blir midlertidig avbrutt under Lead Impedance-testen Slik måles ledningsimpedansen 1. Velg Tests > Lead Impedance. 2. Velg [START Measurement]. Vent på bekreftelse av programmeringen og en melding om at testen pågår. 3. Om nødvendig kan du stoppe testen ved å velge [STOP]. Ledningsimpedansmålingene oppdateres ikke hvis testen ble stoppet. 4. Når testen er fullført, vises de nye impedansmålingene for polaritetene som ble testet. Du kan også vise målingene for alle tilgjengelige ledningspolariteter ved å velge knappen All Measured Polarities [>>]. Du kan finne ut om ledningsimpedansen er endret ved å sammenligne de målte verdiene med verdiene som vises på skjermbildet Lead Impedance Trends, og verdiene som ble målt ved tidligere oppfølgingskontroller (se i pasientjournalen). 9.4 Utføre en Sensing-test Ved hjelp av Sensing-testen kan du måle P-bølge- og R-bølgeamplituder. Dette kan være nyttig for å evaluere ledningsintegriteten og senseytelsen. I forbindelse med Sensing-testen kan du midlertidig programmere Mode, AV Delay og Lower Rate slik at enheten ikke pacer pasienten og sannsynligheten øker for at det oppstår sensehendelser. Etter at testen har startet, kan du gradvis redusere pacefrekvensen til pasientens egenrytme tar over. Enheten måler amplitudene kun for egenstimulerte hendelser Hensyn som må tas ved utførelse av Sensing-testen Pacemodusene DOO, VOO og AOO Sensing-testen kan ikke utføres hvis den programmerte pacemodusen er DOO, VOO eller AOO. Tilgjengelige pacemoduser Pacemodusene som er tilgjengelige under Test Value, avhenger av den programmerte pacemodusen. Ubehag for pasienten Under en Sensing-test bør pacefrekvensen reduseres gradvis, slik at pasienten påføres minst mulig ubehag som følge av plutselige endringer i hjertefrekvensen. Automatisk avslutning Sensing-testen avsluttes automatisk etter noen få sekunder og de programmerte innstillingene gjenopprettes hvis ingen egenstimulerte hendelser forekommer og pacefrekvensen ikke endres. Legehåndbok 285

286 Sammenligning med sensetrender Senseamplitudemålingene som gjøres under Sensing-testen, kan omfatte hendelser som er atypiske, eller som er et resultat av oversensing (for eksempel PVC-er eller R-bølger fra fjerne signalkilder). Disse hendelsene ekskluderes fra de daglige, automatiske senseamplitudemålingene som enheten samler inn og rapporterer i senseamplitudetrendene. På grunn av denne forskjellen kan resultatene fra Sensing-testen avvike fra resultatene som blir rapportert i senseamplitudetrendene. Maksimal verdi som kan måles Den maksimale amplitudeverdien som Sensing-testen kan måle, er 20 mv. Hvis amplituden er over 20 mv, vises resultatene som > 20 mv. Velge sensitivitet Juster ikke innstillingene for A. Sensitivity og RV Sensitivity på grunnlag av resultatene fra Sensing-testen. Du finner mer informasjon i Avsnitt 6.1, Sense hjertets egenstimulering, side 145. Avbryte takykardideteksjonen midlertidig Takykardideteksjonen blir midlertidig avbrutt under Sensing-testen Slik utføres en Sensing-test Forsiktig! Vær forsiktig når du velger midlertidige paceinnstillinger for pasienter som er avhengige av pacemaker. Det kan være disse pasientene ikke får tilstrekkelig pacestøtte mens amplitudemålingene blir utført. 1. Foreta en avlesning av enheten ved å velge [Interrogate ]. 2. Velg Tests > Sensing. 3. Programmer Test Value-parameterne for Mode og AV Delay, eller godta verdiene som vises. 4. Velg [START Measurement]. 5. Se etter egenrytme i EKG-vinduet. Hvis konstant pacing fremdeles forekommer, skal du redusere Lower Rate. 6. Om nødvendig kan du stoppe testen ved å velge [STOP and Restore]. De midlertidige paceinnstillingene for Mode, AV Delay og Lower Rate går tilbake til de programmerte innstillingene. Når Sensing-testen er fullført, vises testresultatene på testskjermbildet. Du kan sammenligne målingene fra Sensing-testen med de daglige, automatiske senseamplitudemålingene ved å velge knappen P/R Wave Amplitude Trends [>>]. 286 Legehåndbok

287 9.5 Observere og dokumentere bruk av magnetmodus Når enheten brukes i magnetmodus, sørger den for asynkron pacing ved en fast frekvens. Når det er en telemetriforbindelse mellom enheten og programmereren, kan du ikke starte magnetmodus ved å plassere en magnet over enheten. Du kan bruke Magnet-testen til å observere og dokumentere bruk av magnetmodus ved hjelp av programmereren. Magnet-testen simulerer en magnet over enheten og kan automatisk registrere EKG-strimler som viser bruk med og uten magnetmodus. Du finner mer informasjon om bruk av magnetmodus i Avsnitt A.5, Bruk av magnet, side Slik utfører du en Magnet-test 1. Velg Tests > Magnet. 2. Hvis du vil at testen automatisk skal registrere en strimmel som viser bruk uten magnetmodus, må du merke av i avkrysningsboksen Non-Magnet Strip. 3. Velg varighet for de automatisk registrerte strimlene. 4. Velg [START Test]. 5. Om nødvendig kan du bruke [STOP Test] til å stoppe Magnet-testen. Merk! Hvis programmeringshodet løftes bort fra pasientens pacemaker i minst 2 s mens Magnet-testen ennå pågår, går pacemakeren tilbake til permanent status. Dette bør du gjøre hvis det oppstår funksjonsfeil på programmereren, ved strømbrudd eller hvis du ikke får riktig kommandobekreftelse. 6. Du kan vise og skrive ut de registrerte strimlene ved å velge Magnet Strip-symbolet eller Non-Magnet Strip-symbolet. Den valgte strimmelen vises i visningsvinduet for frosne strimler. Du finner mer informasjon i Avsnitt 3.10, Arbeide med EKG-vinduet, side 61. Legehåndbok 287

288 9.6 Indusere en arytmi Enheten har flere EP Study-funksjoner (elektrofysiologiske undersøkelser), inkludert protokoller for hjertestimulering som induserer takykardier. Tilgjengelige induksjonsmetoder er 50 Hz Burst, Fixed Burst og PES. Disse induksjonsprotokollene kan brukes for å indusere arytmier under EP-testing for å vurdere effekten av takykardibehandling Hensyn som må tas ved induksjon av en arytmi Advarsel! Overvåk pasienten nøye ved bruk av en EP Study-funksjon. Sørg for å ha en ekstern defibrillator innen rekkevidde når du induserer en takykardi. En indusert takykardi kan degenereres til ventrikkelflimmer. Telemetriforbindelse Forsikre deg om at det er opprettet telemetriforbindelse mellom enheten og programmereren før du utfører en EP Study-funksjon. Vellykket avlesning eller programmering bekrefter at kommunikasjonen mellom enheten og programmereren fungerer. Gjenoppta deteksjon Takykardideteksjon avbrytes automatisk ved bruk av alle EP Study-funksjoner. Hvis deteksjonen avbrytes manuelt før induksjonen, gjenopptas den ikke automatisk når induksjon leveres. Alle induksjoner i forbindelse med elektrofysiologiske undersøkelser gir deg muligheten til å velge om deteksjonen skal gjenopptas automatisk etter induksjon. Merk av i boksen Resume at BURST eller Resume at DELIVER for å aktivere automatisk gjenopptakelse etter induksjon. For å gjenoppta deteksjon etter en manuell behandling eller etter induksjon med automatisk gjenopptakelse deaktivert, kan du velge [Resume] eller fjerne programmeringshodet fra den implanterte enheten. Avbryte en induksjon eller behandling Som en ekstra sikkerhet har programmereren knappen [ABORT], som kan brukes til å avbryte en pågående induksjon eller takykardibehandling umiddelbart. En Burst-induksjon kan også avbrytes ved å fjerne pekepennen fra knappen [Press and Hold]. Når det gis en manuell behandling, avbryter enheten automatisk en eventuell pågående induksjon eller automatisk behandling. Midlertidige parameterinnstillinger EP Study-funksjonene bruker testinnstillinger som ikke endrer enhetens programmerte parameterinnstillinger. Testinnstillingene trer i kraft når induksjonen eller behandlingen starter. Etter induksjon eller behandling går enheten tilbake til de programmerte parameterinnstillingene for bradykardipacing og takykardibehandling. Kontroll av programmerte parametere Før induksjonsskjermbildet vises, kontrollerer systemet at enheten er programmert til å detektere og behandle en indusert arytmi. Hvis deteksjons- og behandlingsfunksjonene ikke er tilstrekkelig programmert, vises en advarsel på skjermen. 288 Legehåndbok

289 Symbolet for programmeringshodet Knappen Program på programmeringshodet er deaktivert ved bruk av EP Study-induksjoner og manuelle behandlinger. Bruk den aktuelle knappen på programmererens skjerm til å indusere eller gi manuell behandling. Knappen Interrogate på programmeringshodet er deaktivert ved bruk av EP Study-induksjoner. Bruk skjermknappen [Interrogate] på programmererens skjerm til å lese av enheten mens skjermbildet EP Study Induction er aktivt Indusere AT/AF med atrial 50 Hz Burst Du kan bruke atrial 50 Hz Burst til å indusere AT/AF. Ved induksjon av AT/AF sørger 50 Hz Burst-protokollen for at en rask ladning med AOO-pacepulser leveres til atriet. Du kan spesifisere amplituden og pulsbredden for disse pulsene, men paceintervallet er fastsatt til 20 ms. Så lenge du trykker på og holder inne knappen [50 Hz BURST Press and Hold] på programmererens skjerm, fortsetter enheten å indusere (inntil maks. 10 s). Hvis du utfører en atrial 50 Hz Burst-induksjon, kan du velge om enheten skal levere backup-pacing i VOO-modus. Atrial 50 Hz Burst kan også brukes til å behandle AF-episoder manuelt. Advarsel! Overvåk pasienten nøye ved bruk av en EP Study-funksjon. Sørg for å ha en ekstern defibrillator innen rekkevidde når du induserer en takykardi. En indusert takykardi kan degenereres til ventrikkelflimmer Slik utføres en atrial 50 Hz Burst-induksjon Figur 148. Skjermbilde for atrial 50 Hz Burst-induksjon Legehåndbok 289

290 1. Velg Tests > EP Study. 2. Velg 50 Hz Burst fra listen over induksjoner og behandlinger. 3. Hvis du ønsker å behandle en indusert episode med en manuell behandling, velger du [Suspend] for å unngå automatisk deteksjon. Merk! Knappen [Suspend] er plassert øverst på skjermbildet for 50 Hz Burst-induksjon, og den vises ikke i Figur Merk av i boksen Resume at BURST for å velge automatisk deteksjon og behandling, eller fjern merket hvis du ønsker manuell behandling. 5. Godta testinnstillingene som vises, eller velg nye testinnstillinger. 6. Hvis du ønsker backup-pacing i VOO-modus under induksjonen, velger du innstillinger for VOO Backup. 7. Trykk på og hold inne knappen [50 Hz BURST Press and Hold]. Slipp knappen for å avslutte induksjonen. 8. Om nødvendig kan du velge [ABORT] for å avbryte en eventuell behandling som pågår Indusere AT eller VT med Fixed Burst Du kan bruke Fixed Burst-induksjoner til å indusere AT eller VT. Ved induksjon av atrie- eller ventrikkeltakykardier sørger Fixed Burst-protokollen for at det leveres et sett med asynkrone AOO- eller VOO-pacepulser ved et ensartet, valgbart intervall til det aktuelle kammeret. Du kan også spesifisere amplituden og pulsbredden for pulsene. Hvis du utfører en atrial Fixed Burst-induksjon, kan du velge om enheten skal levere backup-pacing i VVI-modus Hensyn som må tas ved induksjon av AT eller VT med Fixed Burst Advarsel! Overvåk pasienten nøye ved bruk av en EP Study-funksjon. Sørg for å ha en ekstern defibrillator innen rekkevidde når du induserer en takykardi. En indusert takykardi kan degenereres til ventrikkelflimmer. Atrial amplitude og backup-pacing i VVI-modus Backup-pacing i VVI-modus under en atrial Fixed Burst-induksjon kan inhiberes av crosstalk hvis testinnstillingen for atrial amplitude er høyere enn 6 V. 290 Legehåndbok

291 Slik utføres en Fixed Burst-induksjon Figur 149. Skjermbilde for Fixed Burst-induksjon 1. Velg Tests > EP Study. 2. Velg Fixed Burst fra listen over induksjoner og behandlinger. 3. Hvis boksen for valg av kammer vises, velger du [Atrium] eller [RV]. 4. Hvis du ønsker å behandle en indusert episode med en manuell behandling, velger du [Suspend] for å unngå automatisk deteksjon. Merk! Knappen [Suspend] er plassert øverst på skjermbildet for Fixed Burst-induksjon, og den vises ikke i Figur Merk av i boksen Resume at BURST for å velge automatisk deteksjon og behandling, eller fjern merket hvis du ønsker manuell behandling. 6. Godta testinnstillingene som vises, eller velg nye testinnstillinger. 7. Hvis du ønsker backup-pacing i VVI-modus under en atrial induksjon, velger du innstillinger for VVI Backup. 8. Trykk på og hold inne knappen [Fixed BURST Press and Hold]. Slipp knappen for å avslutte induksjonen. 9. Om nødvendig kan du velge [ABORT] for å avbryte en eventuell behandling som pågår. Legehåndbok 291

292 9.6.4 Indusere AT eller VT med Programmed Electrical Stimulation Du kan bruke Programmed Electrical Stimulation (PES) til å indusere AT eller VT. Ved induksjon av atrie- eller ventrikkeltakykardi sørger PES-protokollen for at det leveres et valgt antall pacepulser ved S1S1-intervallet og deretter opptil 3 asynkrone pacepulser ved S1S2-, S2S3- og S3S4-intervallene. Du kan angi kammer, amplitude, pulsbredde og paceintervaller for induksjonen. Hvis du utfører en atrial PES-induksjon, kan du velge om enheten skal levere backup-pacing i VVI-modus Hensyn som må tas ved induksjon av AT eller VT med PES Advarsel! Overvåk pasienten nøye ved bruk av en EP Study-funksjon. Sørg for å ha en ekstern defibrillator innen rekkevidde når du induserer en takykardi. En indusert takykardi kan degenereres til ventrikkelflimmer. Atrial amplitude og backup-pacing i VVI-modus Backup-pacing i VVI-modus under en atrial PES-induksjon kan inhiberes av crosstalk hvis testinnstillingen for atrial amplitude er høyere enn 6 V Slik utføres en PES-induksjon Figur 150. Skjermbilde for PES-induksjon 1. Velg Tests > EP Study. 2. Velg PES fra listen over induksjoner og behandlinger. 3. Hvis boksen for valg av kammer vises, velger du [Atrium] eller [RV]. 292 Legehåndbok

293 4. Hvis du ønsker å behandle en indusert episode med en manuell behandling, velger du [Suspend] for å unngå automatisk deteksjon. Merk! Knappen [Suspend] er plassert øverst på skjermbildet for PES-induksjon, og den vises ikke i Figur Merk av i boksen Resume at DELIVER for å velge automatisk deteksjon og behandling, eller fjern merket hvis du ønsker manuell behandling. 6. Godta testinnstillingene som vises, eller velg nye testinnstillinger. 7. Hvis du ønsker backup-pacing i VVI-modus under en atrial induksjon, velger du innstillinger for VVI Backup. 8. Velg [DELIVER PES]. Slipp knappen for å avslutte induksjonen. 9. Om nødvendig kan du velge [ABORT] for å avbryte en eventuell behandling som pågår. 9.7 Gi en manuell behandling Manuelle behandlinger er takykardibehandlinger som du kan starte fra programmereren. Under elektrofysiologiske undersøkelser kan du bruke manuelle behandlinger som backup-behandling. Ved oppfølgingskontroller kan manuelle behandlinger brukes til å vurdere behandlingens effekt og gjøre nødvendige justeringer. Tilgjengelige manuelle behandlinger er Ramp, Burst, Ramp+ og Burst Hensyn som må tas Advarsel! Overvåk pasienten nøye ved bruk av manuell behandling. Sørg for å ha en ekstern defibrillator innen rekkevidde for umiddelbar bruk. Potensielt skadelige takykardier kan oppstå under testing av enheten. Avbryte en induksjon eller behandling Som en ekstra sikkerhet kan du velge knappen [ABORT] på programmereren til å avbryte en pågående induksjon, manuell behandling eller automatisk behandling umiddelbart. Når det gis en manuell behandling, avbryter enheten automatisk en eventuell pågående induksjon eller automatisk behandling. Atrial amplitude og VVI-backup Hvis testinnstillingen for atrial amplitude er høyere enn 6 V, kan backup-pacing i VVI-modus under en manuell atrial ATP-behandling inhiberes av crosstalk. Avbrutt deteksjon under manuell behandling Takykardideteksjon avbrytes automatisk under en manuell behandling. Deteksjonen vil være avbrutt til du velger [RESUME] eller til telemetriforbindelsen mellom programmereren og enheten opphører. Legehåndbok 293

294 Knappene på programmeringshodet Knappen Program på programmeringshodet er deaktivert under manuelle behandlinger. Bruk den aktuelle [DELIVER]-knappen på skjermen til å gi manuell behandling. Telemetri Forsikre deg om at det er opprettet telemetriforbindelse mellom enheten og programmereren før du gir manuell behandling. Vellykket avlesning eller programmering bekrefter at kommunikasjonen mellom enheten og programmereren fungerer. Midlertidige parameterinnstillinger I forbindelse med manuelle behandlinger brukes midlertidige innstillinger som ikke endrer enhetens programmerte parameterinnstillinger. De midlertidige innstillingene trer i kraft når den manuelle behandlingen startes. Etter fullført manuell behandling går enheten tilbake til de programmerte parameterinnstillingene for bradykardipacing og takykardibehandling Slik gis manuell behandling 1. Velg Tests > EP Study. 2. Velg ønsket manuell behandling. 3. Hvis boksen for valg av kammer vises, velger du [Atrium] eller [RV]. 4. Godta testinnstillingene som vises, eller velg nye testinnstillinger. 5. Hvis du ønsker backup-pacing i VVI-modus under en atriebehandling, velger du VVI Backup og innstillingene for backup-pacingen. 6. Velg [DELIVER]. 7. Om nødvendig kan du velge [ABORT] for å avbryte den manuelle behandlingen Manuelle behandlinger Generelt er det slik at de manuelle behandlingene som har en tilsvarende automatisk behandling, fungerer på samme måte som sin automatiske motpart. 294 Legehåndbok

295 Antitakykardipacing Manuell ventrikulær ATP-behandling leverer én sekvens med den valgte behandlingen. Du finner informasjon om atrial Ramp- og Burst+-behandling i Avsnitt 8.2, Behandle AT-/AF-episoder med antitakykardipacing, side 269. Merk! De manuelle ventrikulære ATP-behandlingene Ramp, Ramp+ og Burst kan ikke utføres automatisk. Ventrikulær Ramp-pacing Manuell ventrikulær Ramp-pacing leverer det valgte antallet pacepulser i VVI-modus. Paceintervallet for den første pulsen i Ramp-sekvensen baseres på en prosentandel av ventrikkeltakykardiens sykluslengde ved hjelp av den valgte verdien for %RR Interval. Hver påfølgende puls i sekvensen leveres ved stadig kortere intervaller ved å subtrahere det valgte intervalldekrementet (Dec/Pulse) fra hver puls. Ventrikulær Ramp+-pacing Manuell ventrikulær Ramp+-pacing leverer det valgte antallet pacepulser i VOO-modus. Paceintervallet for den første pulsen i Ramp+-sekvensen baseres på en prosentandel av ventrikkeltakykardiens sykluslengde ved hjelp av den valgte verdien for R-S1 (%RR). Den andre pulsen leveres ved et intervall som fastsettes ved å bruke den valgte S1-S2 (%RR)-prosentandelen. Eventuelle gjenværende pulser i sekvensen leveres ved den valgte S2-SN (%RR)-prosentandelen. Ventrikulær Burst-pacing Manuell ventrikulær Burst-pacing leverer det valgte antallet pacepulser i VOO-modus. Paceintervallet for Burst-sekvensen baseres på en prosentandel av ventrikkeltakykardiens sykluslengde ved hjelp av den valgte verdien for %RR Interval. Pulsene i sekvensen leveres med samme paceintervall. Legehåndbok 295

296 A Hurtigreferanse A.1 Fysiske egenskaper Tabell 9. Fysiske egenskaper Volum a 12,7 cm 3 Vekt 22 g H x B x D b 45 mm x 51 mm x 8 mm Røntgentett symbol c PVX Overflateområdet til enhetens titankapsling 32,2 cm 2 Materialer i kontakt med humant vev d Titan, polyuretan, silikongummi Batteri Litium-sølv-vanadiumoksid med karbonmonofluorid a Volum med kontaktene frakoblet. b Pakningene kan stikke litt utenfor kapslingens overflate. c Det røntgentette symbolet inneholder et symbol som identifiserer Medtronic, og kan ses ved gjennomlysning av enheten. d Disse materialene er testet for å sikre at det ikke vil oppstå biologisk inkompatibilitet. Enheten produserer ikke skadelig temperatur i omkringliggende vev ved normal bruk. Figur 151. Røntgentett symbol med symbol som identifiserer Medtronic 1 Symbol som identifiserer Medtronic. 296 Legehåndbok

297 Figur 152. Kontakt og suturhull 1 IS-1-kontaktåpning, A 2 IS-1-kontaktåpning, V 3 Suturhull A.2 Elektriske spesifikasjoner Tabell 10. Batterispesifikasjoner Produsent Modell Kjemi Nominell spenning Gjennomsnittlig brukskapasitet Gjennomsnittlig kapasitet til RRT Gjenværende kapasitet ved RRT Medtronic Energy and Component Center Delta 26H Litium-sølv-vanadiumoksid med karbonmonofluorid 3,2 V 1,15 Ah 1,1 Ah 0,05 Ah Tabell 11. Strømforbruk Strømforbruk (ved 100 % pacing) a 13,3 µa Strømforbruk (ved 100 % inhibering) b 10,3 µa a Strømforbruk ved pacing med impedanser på 500 Ω ±1 % ved Beginning of Service i DDDR-modus ved 60 min -1, 2,5 V, 0,4 ms. b Strømforbruk ved Beginning of Service i DDDR-modus ved 60 min -1, 2,5 V, 0,4 ms. Legehåndbok 297

298 A.2.1 Utgangskurver Figur 153. Utgangskurve ved nominelle forhold (motstandsimpedans: 500 Ω) A.2.2 Målemetoder Viktige parametere som pulsbredde, pulsamplitude og sensitivitet er målt på fabrikken ved standardforholdene 37 C, 60 min -1, 3,5 V, 0,4 ms, nominell sensitivitet, ved 3 belastningsnivåer i henhold til EN Pulsbredde Pulsbredden måles ved 1/3 av de maksimale spenningsnivåene i henhold til standarden EN Legehåndbok

299 Figur 154. Måling av pulsbredde ms 1 Maksimal amplitude 2 1/3 av maksimal amplitude V 3 Pulsbredde Amplitude Pulsamplituden beregnes i henhold til standarden EN Legehåndbok 299

300 Figur 155. Måling av pulsamplitude D ms F A = F D Sensitivitet Atrial og ventrikulær sensitivitet defineres som spenningsamplituden av et standard EN testsignal som er akkurat kraftig nok til at enheten kan registrere det. Figur 156. Måling av sensitivitet 15 ms 2 ms 1 Amplitude 300 Legehåndbok

301 Merk! Ved måling av pace- og senseparametere med pacemakeranalysator kan det forekomme betydelige avvik i forhold til de spesifikasjonene som er angitt i denne brukerhåndboken. Dette skyldes at målemetodene som brukes av slike analysatorer, kan avvike fra dem som tidligere er beskrevet. Resultatene for ledningsimpedans kan påvirkes av utstyr for EKG-overvåking. Common Mode Rejection Ratio Common Mode Rejection Ratio (CMRR) for frekvenser på 16,6 Hz, 50 Hz og 60 Hz er minst: 100 (40 db). Beregningen av CMRR var basert på målinger utført med sinuskurven som ble påført enheten direkte. CMRR for enheten og ledningssystemet avhenger av flere faktorer, som plasseringen av elektrodene elle avstanden mellom elektrodene, og det kan være lavere enn CMRR for enheten. A.2.3 Variasjon etter temperatur Grunnfrekvens, testpulsfrekvens, pulsbredde og pulsamplitude ligger innenfor forventet toleranse når enhetens temperatur er mellom 22 C og 45 C. Sensitivitet ved nominelle forhold målt ved 37 C kan variere med så mye som ±1 % per C fra 22 C til 45 C. A.3 Utskiftingsindikatorer Batterispenningen og meldinger om utskiftingsstatus vises på programmererens display og på rapporter som skrives ut. Betingelsene for Recommended Replacement Time (RRT), Elective Replacement Indicator (ERI) og End of Service (EOS) er angitt i Tabell 12. Tabell 12. Utskiftingsindikatorer Recommended Replacement Time (RRT) Elective Replacement Indicator (ERI) End of Service (EOS) 2,83 V på 3 fortløpende daglige automatiske målinger 3 måneder etter RRT 3 måneder etter ERI RRT-dato Programmereren viser datoen da batteriet nådde RRT, på skjermbildene Quick Look II og Battery and Lead Measurements. Utskifting ved EOS Hvis programmereren angir at enheten har nådd EOS, skal enheten skiftes ut umiddelbart. RRT-drift Når enheten når RRT, fortsetter den å fungerer med de programmerte parameterne. Men hvis det plasseres en magnet over enheten, startes asynkron pacing ved 65 min -1 i stedet for ved 85 min -1. ERI-drift Når enheten når ERI, endrer den automatisk innstillingen til flere parametere som vist i Tabell 13. Legehåndbok 301

302 Tabell 13. Parameterinnstillinger etter ERI Pacing Mode VVI Lower Rate 65 min -1 RV Amplitude Som programmert RV Pulse Width Som programmert Rate Hysteresis Off Sleep Off V. Rate Stabilization Off AT/AF Detection Monitor a Pre-arrhythmia EGM Off b a Når AT/AF Detection er programmert til Monitor, er ikke AT/AF-behandlingene tilgjengelige. b Pre-arrhythmia EGM kan ikke omprogrammeres etter ERI. Merk! Etter ERI kan alle paceparametere programmeres, også modus og frekvens. Omprogrammering av paceparameterne kan redusere perioden mellom ERI og EOS. Prolonged Service Period Prolonged Service Period (PSP) er tiden mellom RRT og EOS. PSP beregnes til 6 måneder hvis følgende betingelser oppfylles: 100 % DDD-pacing ved 60 min -1, 2,5 V atrie- og RV-paceamplitude; 0,4 ms pulsbredde og 600 Ω paceimpedans. Det kan være EOS-indikatoren vises før utgangen av de 6 månedene hvis disse betingelsene ikke oppfylles. A.4 Forventet levetid Enhetens forventede levetid angitt i år vises i Tabell 14. Dataene er basert på en pacestyrke programmert til den spesifiserte amplituden og 0,4 ms pulsbredde og 60 min -1 pacefrekvens. Enhetens levetid påvirkes av de programmerte innstillingene for visse funksjoner, for eksempel EGM-lagring før arytmi. Beregningene av forventet levetid er basert på de spesifiserte dataene vedrørende batteriutlading og enhetsmodellen. Verdiene er ikke absolutte. Levering av atrial antitakykardipacing endrer ikke levetiden i vesentlig grad, tatt i betraktning at atriepacingen inhiberes under AT/AF-episoden. Tabell 14. Forventet levetid i år Pacing EGM-lagring før arytmi a 500 Ω paceimpedans 600 Ω paceimpedans 900 Ω paceimpedans 2,5 V 3,5 V 2,5 V 3,5 V 2,5 V 3,5 V DDD, 0 % Off 11,8 11,8 11,8 11,8 11,8 11,8 On 11,6 11,6 11,6 11,6 11,6 11,6 302 Legehåndbok

303 Tabell 14. Forventet levetid i år (fortsettelse) Pacing EGM-lagring før arytmi a 500 Ω paceimpedans 600 Ω paceimpedans 900 Ω paceimpedans 2,5 V 3,5 V 2,5 V 3,5 V 2,5 V 3,5 V DDD, 15 % Off 11,2 10,6 11,3 10,8 11,4 11,0 On 11,0 10,4 11,1 10,6 11,2 10,9 DDD, 50 % Off 10,0 8,6 10,3 8,9 10,7 9,7 On 9,9 8,5 10,1 8,8 10,5 9,5 AAI<=>DDD (MVP-modus) 50 % atrial, 5 % ventrikulær Off 10,8 9,8 10,9 10,1 11,2 10,5 On 10,6 9,7 10,7 9,9 11,0 10,4 DDD, 100 % Off 8,7 6,7 9,1 7,2 9,8 8,2 On 8,6 6,6 8,9 7,1 9,6 8,0 a Dataene for programmering av funksjonen for EGM-lagring før arytmi til On er basert på en 6-månedersperiode (to oppfølgingsintervaller på 3 måneder) i løpet av enhetens levetid. Ytterligere bruk av funksjonen for EGM-lagring før arytmi reduserer enhetens forventede levetid med ca. 27 % eller 3,2 måneder per år. Merk! Disse estimatene er basert på typisk lagringstid. Ved lagring i 18 måneder (verste tilfelle) reduseres levetiden med ca. 10,1 %. Tabell 15. Forventet levetid i år i henhold til de spesifiserte betingelsene i EN :2003 Pacing DDDR, 100 % 500 Ω ± 1 % paceimpedans 2,5 V 5,0 V 7,9 a 3,3 a a Datalagring og diagnostiske funksjoner som er egnet for pacemodusen, er On. Pulsbredden er satt til 0,5 ms og pacefrekvensen er 70 min -1. A.5 Bruk av magnet Når det plasseres en magnet i nærheten av enheten, endres pacemodus fra programmert modus til DOO, VOO eller AOO, og pacefrekvensen endres til 85 min -1 eller 65 min -1 som beskrevet til slutt i dette avsnittet. Når en magnet plasseres i nærheten av enheten, avbrytes takykardideteksjonen midlertidig. Når magneten fjernes, vil enheten igjen fungere slik den er programmert. Merk! Magnetdrift oppstår ikke hvis det er opprettet telemetri mellom enheten og programmereren. Legehåndbok 303

304 Pacemodusen er DOO når programmert pacemodus er en tokammermodus eller en MVP-modus (AAIR<=>DDDR, AAI<=>DDD), VOO når programmert pacemodus er en ventrikulær enkammermodus, og AOO når programmert pacemodus er en atrial enkammermodus. Pacefrekvensen blir 85 min -1 (700 ms) hvis enhetens forhold er normale, og den blir 65 min -1 (920 ms) hvis det vises en RRT-indikator (Recommended Replacement Time) eller det har oppstått en elektrisk resetting. A.6 Lagrede data og diagnostikk Tabell 16. Lagrede data om arytmiepisoder Episodetype Logg for overvåkede VT-episoder EGM, benevninger og intervaller for overvåkede VT-episoder Logg for ikke-vedvarende VT-episoder EGM, benevninger og intervaller for ikke-vedvarende VT-episoder Logg for Fast A&V-episoder EGM, benevninger og intervaller for Fast A&V-episoder Logg for behandlede AT-/AF-episoder EGM, benevninger og intervaller for behandlede AT-/AF-episoder Logg for overvåkede AT-/AF-episoder EGM, benevninger og intervaller for overvåkede AT-/AF-episoder Logg for SVT-episoder EGM, benevninger og intervaller for SVT-episoder Logg, benevninger og intervaller for Rate Drop Response-episoder Logg for pasientaktiverte episoder Flashback-intervalldata før følgende hendelser: Avlesning VT Monitor-episode Fast A&V-episode AT-/AF-episode Kapasitet 100 registreringer 5 min 15 registreringer 2 min 15 registreringer 2 min 100 registreringer 8,25 min 50 registreringer 3 min 25 registreringer 2,5 min 10 registreringer 50 registreringer 2000 hendelser (inkluderer både A- og V-hendelser) 304 Legehåndbok

305 Tabell 17. Tellere for VT-/VF-episoder Tellerne for VT-/VF-episoder opprettholdes for gjeldende oppfølgingskontroll og for den forrige oppfølgingskontrollen. Tellere for hver VT-/VF-episodetype VT Tabell 18. Tellere for AT-/AF-episoder VT-NS (>4 beats) Fast A&V PVC Runs (2 4 beats) PVC Singles Runs of VRS Paces Single VRS Paces Tellerne for AT-/AF-episoder opprettholdes for gjeldende oppfølgingskontroll og forrige oppfølgingskontroll. AT/AF Summary-data % of Time AT/AF Average AT/AF time/day Monitored AT/AF Episodes Treated AT/AF Episodes Pace-Terminated Episodes % of Time Atrial Pacing % of Time Atrial Intervention AT-NS (>6 beats) Antall AT-/AF-episoder Gruppert etter varighet a Gruppert etter starttidspunkt a a Denne telleren inkluderer alle forekomster der enheten identifiserer AT/AF Onset. Det totale antallet episoder for denne telleren kan derfor være høyere enn antallet detekterte AT-/AF-episoder som er registrert av enheten. Tabell 19. Tellere for AT-/AF-behandlinger Tellerne for AT-/AF-behandlinger opprettholdes for gjeldende oppfølgingskontroll og forrige oppfølgingskontroll. Antall behandlede AT-/AF-episoder og prosentandelen av avbrutte episoder Gruppert etter deteksjonssone og behandling Gruppert etter atrial sykluslengde Tellere for ulike typer AT-/AF-behandlinger ATP sequences delivered aborted Legehåndbok 305

306 Tabell 20. Måledata for batteri og ledninger Enheten overvåker batteri- og ledningsstatusen automatisk og kontinuerlig gjennom hele enhetens levetid. Du kan skrive ut og vise følgende data: Battery Voltage Remaining Longevity Estimated at Minimum Maximum Sensing Integrity Counter Short V-V Intervals Atrial Lead Position check Lead Impedance A. Pacing RV Pacing Sensing P-Wave Amplitude R-Wave Amplitude Tabell 21. Trenddata for ledningsytelse Enheten lagrer daglige målinger i 14 dager. Etter 14 dager komprimerer enheten hver hele uke til et ukentlig sammendrag i opptil 80 uker. Etter 82 uker lagres nye data ved å slette de eldste dataene. A. Pacing Impedance Bipolar Unipolar Uni/Bi RV Pacing Impedance Bipolar Unipolar Uni/Bi Capture Threshold Atrial RV P/R Wave Amplitude P-wave R-wave 306 Legehåndbok

307 Tabell 22. Cardiac Compass-trenddata Cardiac Compass-trenddata er bare tilgjengelige som en utskrevet rapport. Rapporten viser inntil 14 måneder med kliniske trender. Hver rapport inneholder følgende informasjon: Programmering, avlesning og kontroller utenfor sykehus med dato- og hendelsesbenevninger Totalt antall minutter eller timer med AT/AF per dag Ventrikkelfrekvens under AT/AF Paceprosent per dag Gjennomsnittlig ventrikkelfrekvens (dag- og nattfrekvenser) Pasientaktivitet Hjertefrekvensvariabilitet OptiVol-væskeindeks Torakal impedans Tabell 23. Data i rapport om hjertesviktbehandling Data om hjertesviktbehandling er kun tilgjengelig som en utskrevet rapport. Rapporten viser trender vedrørende hjertefrekvenser, arytmier og væskeansamlinger over en periode på opptil 14 måneder. Hver rapport inneholder følgende informasjon: Programmering, avlesning og kontroller utenfor sykehus med dato- og hendelsesbenevninger OptiVol-væskeindeks Torakal impedans Totalt antall minutter eller timer med AT/AF per dag Ventrikkelfrekvens under AT/AF Pasientaktivitet Gjennomsnittlig ventrikkelfrekvens (dag- og nattfrekvenser) Hjertefrekvensvariabilitet Paceprosent per dag Tabell 24. Data fra rapport om frekvenshistogrammer Data fra frekvenshistogrammer er bare tilgjengelige som en utskrevet rapport. Rapporten viser fordelingen av atrie- og ventrikkelfrekvenser som er registrert siden den siste pasientkontrollen og i perioden før den siste kontrollen. Histogrammet viser prosentandelen av Total VP total tid med pacing eller sensing for følgende hendelsessekvenser: a AS-VS AS-VP AP-VS AP-VP Legehåndbok 307

308 Tabell 24. Data fra rapport om frekvenshistogrammer (fortsettelse) Histogrammene viser frekvensfordelingen av pacede og sensede hendelser ved følgende tilstander: Atriefrekvens b Ventrikkelfrekvens Ventrikkelfrekvens under AT/AF a Hvis den programmerte pacemodusen i løpet av rapportperioden var en tokammermodus, viser rapporten hendelsessekvensene AS-VS, AS-VP, AP-VS og AP-VP. Hvis den programmert modusen var en enkammermodus, viser rapporten prosentandelen av tid brukt på pacing og sensing. MVP-modusene (AAIR<=>DDDR og AAI<=>DDD) anses som tokammermoduser i denne sammenhengen. b Hvis mer enn 2 % av de sensede atriehendelsene identifiseres som R-bølger fra fjerne signalkilder, angis det generelle prosentområdet (enten 2% to 5% eller >5% ) over histogrammets atriefrekvens. 308 Legehåndbok

309 B Enhetsparametere B.1 Innstillinger for akuttbehandling Tabell 25. VVI-innstillinger for akuttbehandling Parameter Pacing Mode VVI Lower Rate 70 min -1 RV Amplitude a 6 V RV Pulse Width a 1,5 ms RV Pace Polarity Unipolar V. Blank Post VP 240 ms Rate Hysteresis Off V. Rate Stabilization Off Tilgjengelige innstillinger a Hvis den programmerte innstillingen for RV Amplitude er 8 V, leveres VVI-pacing ved 8 V med en pulsbredde på 1,2 ms. B.2 Parametere for takykardideteksjon Tabell 26. Parametere for takykardideteksjon Parameter Programmerbare innstillinger Fabrikkinnstilling Resetting AT/AF Detection On; Monitor monitor monitor Zones 1 ; 2 AT/AF Interval (Rate) a 150; ms 350 ms 350 ms Fast AT/AF Interval 150; ms 200 ms 200 ms (Rate) a VT Monitor Monitor ; Off Monitor Off VT Monitor Interval (Rate) a 280; ms 400 ms 400 ms RV Sensitivity b (bipolar sensepolaritet) RV Sensitivity b (unipolar sensepolaritet) Atrial Sensitivity b, c (bipolar sensepolaritet) 0,45; 0,60; 0,9 ; 1,20; 2,00; 2,80; 4,00; 5,60; 8,00; 11,30 mv 0,45; 0,60; 0,9; 1,20; 2,00; 2,80 ; 4,00; 5,60; 8,00; 11,30 mv 0,15; 0,3 ; 0,45; 0,60; 0,90; 1,20; 1,50; 1,80; 2,10; 4,00 mv 0,9 mv 2,8 mv 0,9 mv 2,8 mv 0,3 mv 0,45 mv Legehåndbok 309

310 Tabell 26. Parametere for takykardideteksjon (fortsettelse) Parameter Atrial Sensitivity b, c (unipolar sensepolaritet) Programmerbare innstillinger 0,15; 0,3; 0,45 ; 0,60; 0,90; 1,20; 1,50; 1,80; 2,10; 4,00 mv Resetting 0,3 mv 0,45 mv a De målte intervallene forkortes til et 10 ms multiplum (f.eks. blir 457 ms til 450 ms). Enheten bruker denne forkortede intervallverdien til de programmerte kriteriene og kalkulasjon av intervallgjennomsnitt. b Denne innstillingen gjelder for all sensing i dette kammeret for både takykardideteksjon og bradykardipacing. c Vurder nøye muligheten for økt sårbarhet for elektromagnetiske forstyrrelser (EMI) og oversensing før sensitiviteten endres til den laveste (mest sensitive) innstillingen på 0,15 mv. Når sensitiviteten overfor modulerte forstyrrelser testes i henhold til forholdene som er spesifisert i CENELEC-standarden EN :2008, punkt , kan enheten sense forstyrrelsene hvis sensitivitetsterskelen er programmert til minimumsverdien på 0,15 mv. Enheten oppfyller kravene i punkt når sensitivitetsterskelen er programmert til en verdi på 0,3 mv eller høyere. B.3 Parametere for atrietakykardibehandling Tabell 27. Parametere for atrietakykardibehandling Parameter Programmerbare innstillinger Fabrikkinnstilling Fabrikkinnstilling Anti-Tachy Pacing (ATP) Fast AT/AF Rx Status On; Off Off Off Therapy Type Ramp; Burst+ Rx1: Ramp Rx2: Burst+ Rx3: Ramp AT/AF Rx Status On; Off Off Off Therapy Type Ramp; Burst+ Rx1: Ramp Rx2: Burst+ Rx3: Ramp Burst+ parameters Initial # S1 Pulses 1; 2 15 ; 20; 25 A-S1 Interval (%AA) 28; 31; 34; 38; 41 59; 63; 66 84; 88; 91 ; 94; 97% S1-S2 (%AA) 28; 31; 34; 38; 41 59; 63; 66; ; 88; 91; 94; 97%; Off S2-S3 Decrement 0; 10 ; ms; Off Interval Decrement 0; 10 ; 20; 30; 40 ms # Sequences 1; Resetting 310 Legehåndbok

311 Tabell 27. Parametere for atrietakykardibehandling (fortsettelse) Parameter Programmerbare innstillinger Fabrikkinnstilling Resetting Ramp parameters Initial # S1 Pulses 1; ; 20; 25 A-S1 Interval (%AA) 28; 31; 34; 38; 41 59; 63; 66 84; 88; 91 ; 94; 97% Interval Decrement 0; ms # Sequences 1; 2 8 ; 9; 10 Stop Atrial Rx After (shared) Rx/Lead Suspect Disable Atrial ATP if it Yes ; No Yes Yes accelerates V. rate? Disable all atrial therapies Yes ; No Nei Nei if atrial lead posi- tion is suspect? (Atrial Lead Position Check) Duration to Stop 12; 24; 48 ; 72 hr; 48 hr 48 hr None Episode Duration Before Rx Delivery Episode Duration Before ATP 0; 1 ; 2; 3; 4; 5; 7; 10; 15; 20; 25; 30; 40; 50 min; 1; 2; 3; 4; 5; 6; 12; 24 hr 1 min 1 min Reactive ATP Rhythm Change On ; Off On On Time Interval Off; 2; 4; 7 ; 12; 24; 36; 48 hr Off Off Shared A. ATP A-A Minimum ATP Interval 100; 110; 120; ms a A. Pacing Amplitude 1; 2 6 ; 8 V 6 V 6 V A. Pacing Pulse Width 0,1; 0,2 1,5 ms 1,5 ms 1,5 ms VVI Backup Pacing Off; On (Always); On (Auto-Enable) On (Auto- Enable) On (Auto- Enable) VVI Backup Pacing Rate 60; min min min -1 a De målte intervallene forkortes til et 10 ms multiplum (f.eks. blir 457 ms til 450 ms). Enheten bruker denne forkortede intervallverdien til de programmerte kriteriene og kalkulasjon av intervallgjennomsnitt. Legehåndbok 311

312 B.4 Parametere for pacing Tabell 28. Moduser, frekvenser og intervaller Parameter Programmerbare innstillinger Resetting Mode DDDR; DDD; AAIR<=>DDDR ; AAI<=>DDD VVI AAI<=>DDD; DDIR; DDI; AAIR; AAI; VVIR; VVI; DOO; AOO; VOO; ODO Mode Switch On ; Off On Off Lower Rate a 30; ; 70; min min min -1 (±2 min -1 ) Upper Tracking Rate 80; min -1 (±2 min -1 ); 130 min min ; min -1 (+2/-11 min -1 ) Paced AV 30; ms (±4 ms) 180 ms 180 ms Sensed AV 30; ms (+30; 2 ms) 150 ms 150 ms PVARP Auto ; 150; ms Auto Auto (+5; 30 ms) Minimum PVARP 150; ms 250 ms 250 ms (+5; 30 ms) A. Refractory Period 150; ms 310 ms 310 ms (+5; 30 ms) a Tilsvarende Lower Rate Interval kan regnes ut på følgende måte: Lower Rate Interval (ms) = /Lower Rate. Tabell 29. Atriale parametere Parameter Programmerbare innstillinger Fabrikkinnstilling Fabrikkinnstilling Resetting Atrial Amplitude a 0,5; 0,75 3,5 5; 5,5; 6; 8 V g 3,5 V Atrial Pulse Width b 0,03; 0,06; 0,1; 0,2; 0,3; 0,4 1,5 ms 0,4 ms Atrial Sensitivity c,d,f 0,15 mv (±75%); 0,3 mv 0,45 mv 0,3; 0,45; 0,6 mv (±50%); 0,9; 1,2; 1,5; 1,8; 2,1; 4,0 mv (±30%) Unipolar: 0,45 mv Bipolar: 0,3 mv Atrial Pace Polarity Bipolar; Unipolar Configure e Atrial Sense Polarity Bipolar; Unipolar Configure e Unipolar Atrial Lead Monitor Monitor Only; Adaptive Monitor Only Monitor Only 312 Legehåndbok

313 Tabell 29. Atriale parametere (fortsettelse) Parameter Programmerbare innstillinger Resetting Min Limit 200 ; 300; 400; 500 Ω 200 Ω 200 Ω Max Limit 1000; 1500; 2000; 3000 Ω 3000 Ω 3000 Ω a Ved testing i henhold til CENELEC-standarden EN :2003, gjelder ikke toleransen (+40 % / -30 % for spenning mindre enn 2,0 og ±30 % for spenning større enn eller lik 2,0) for den programmerte innstillingen, men for den kalkulerte amplituden A, som er avhengig av den programmerte amplituden A p og den programmerte pulsbredden W p : A = A p x [0,9 (W p x 0,145 ms -1 )]. b Ved testing i henhold til CENELEC-standarden EN :2003 avhenger den målte pulsbredden W av belastningen Rload (i ohm) og den programmerte pulsbredden W p (i sekunder): W W p + 34 µs og W det minste av (W p - 16 µs) eller (124 µs + (4 µs x Rload)). c Denne innstillingen gjelder for all sensing i dette kammeret for både takykardideteksjon og bradykardipacing. d Med en 20 ms sinus 2 -kurve. Ved bruk av CENELEC-kurven er den nominelle senseterskelverdien 1,4 ganger større enn den nominuelle sinus 2 -senseterskelen. e Configure vises når enheten automatisk konfigurerer ledningspolariteten under implantasjon. Det er ikke en verdi som kan velges. f Vurder nøye muligheten for økt sårbarhet for elektromagnetiske forstyrrelser (EMI) og oversensing før sensitiviteten endres fra nominell innstilling til de mer sensitive innstillingene. Når sensitiviteten overfor forstyrrelser i bipolar sensemodus testes i henhold til forholdene som er spesifisert i CENELEC-standarden EN :2008, punkt , kan enheten sense forstyrrelsene hvis sensitivitetsterskelen er programmert til minimumsverdien på 0,15 mv. Enheten oppfyller kravene i avsnitt når sensitivitetsterskelen er programmert til en verdi på 0,3 mv eller høyere. Når sensitiviteten overfor forstyrrelser i unipolar sensemodus testes i henhold til forholdene som er spesifisert i CENELEC-standarden EN :2003, punkt , kan enheten sense forstyrrelsene hvis sensitivitetsterskelen er programmert til verdier på under 1,8 mv. Enheten oppfyller kravene i punkt når sensitivitetsterskelen er programmert til en verdi på 1,8 mv eller høyere. g Når Atrial Amplitude er 8 V, må Atrial Pulse Width være mindre enn 1,3 ms. Tabell 30. RV-parametere Parameter Programmerbare innstillinger Fabrikkinnstilling Fabrikkinnstilling Resetting RV Amplitude a 0,5; 0,75 3,5 5; 5,5; 6; 8 V g 3,5 V 6 V RV Pulse Width b 0,03; 0,06; 0,1; 0,2; 0,3; 0,4 1,5 ms 0,4 ms 1,5 ms RV Sensitivity c,d,f 0,45; 0,60 mv (±50%); 0,90 mv 2,80 mv 0,90; 1,20; 2,00; 2,80; 4,00; 5,60; 8,00; 11,30 mv (±30%) Unipolar: 2,80 mv Bipolar: 0,90 mv RV Pace Polarity Bipolar; Unipolar Configure e Unipolar RV Sense Polarity Bipolar; Unipolar Configure e Unipolar RV Lead Monitor Monitor Only; Adaptive Monitor Only Monitor Only Legehåndbok 313

314 Tabell 30. RV-parametere (fortsettelse) Parameter Programmerbare innstillinger Resetting Min Limit 200 ; 300; 400; 500 Ω 200 Ω 200 Ω Max Limit 1000; 1500; 2000; 3000 Ω 3000 Ω 3000 Ω a Ved testing i henhold til CENELEC-standarden EN :2003, gjelder ikke toleransen (+40 % / -30 % for spenning mindre enn 2,0 og ±30 % for spenning større enn eller lik 2,0) for den programmerte innstillingen, men for den kalkulerte amplituden A, som er avhengig av den programmerte amplituden A p og den programmerte pulsbredden W p : A = A p x [0,9 (W p x 0,145 ms -1 )]. b Ved testing i henhold til CENELEC-standarden EN :2003 avhenger den målte pulsbredden W av belastningen Rload (i ohm) og den programmerte pulsbredden W p (i sekunder): W W p + 34 µs og W det minste av (W p - 16 µs) eller (124 µs + (4 µs x Rload)). c Med en 40 ms sinus 2 -kurve. Ved bruk av CENELEC-kurven er den nominelle senseterskelverdien 1,5 ganger større enn den nominuelle sinus 2 -senseterskelen. d Denne innstillingen gjelder for all sensing i dette kammeret for både takykardideteksjon og bradykardipacing. e Configure vises når enheten automatisk konfigurerer ledningspolariteten under implantasjon. Det er ikke en verdi som kan velges. f Vurder nøye muligheten for økt sårbarhet for elektromagnetiske forstyrrelser (EMI) og oversensing før sensitiviteten endres fra nominell innstilling til de mer sensitive innstillingene. Når sensitiviteten overfor forstyrrelser i unipolar sensemodus testes i henhold til forholdene som er spesifisert i CENELEC-standarden EN :2003, punkt , kan enheten sense forstyrrelsene hvis sensitivitetsterskelen er programmert til verdier på under 2,0 mv. Enheten oppfyller kravene i punkt når sensitivitetsterskelen er programmert til en verdi på 2,0 mv eller høyere. g Når RV Amplitude er 8 V, må RV Pulse Width være mindre enn 1,3 ms. Tabell 31. Parametere for Atrial Capture Management Parameter Programmerbare innstillinger Fabrikkinnstilling Fabrikkinnstilling Adaptive ; Monitor; Off Adaptiv Off 1,5x; 2,0x ; 2,5x; 3,0x 2,0x 2,0x 1,0; 1,5 ; 2,0; 2,5; 3,0; 3,5 V 1,5 V 1,5 V Resetting Off; 30; 60; 90; 120 ; 150 days 120 days 120 days Tabell 32. Parametere for RV Capture Management Parameter RV Capture Management RV Amplitude Safety Margin Programmerbare innstillinger Atrial Capture Management Atrial Amplitude Safety Margin Atrial Minimum Adapted Amplitude Atrial Acute Phase Remaining Fabrikkinnstilling Adaptive ; Monitor; Off Adaptiv Off 1,5x; 2,0x ; 2,5x; 3,0x 2,0x 2,0x Resetting 314 Legehåndbok

315 Tabell 32. Parametere for RV Capture Management (fortsettelse) Parameter Tabell 33. Blankingperioder Parameter Programmerbare innstillinger Fabrikkinnstilling 1,0; 1,5; 2,0 ; 2,5; 3,0; 3,5 V 2 V 2 V Resetting Off; 30; 60; 90; 120 ; 150 days 120 days 120 days Programmerbare innstillinger Resetting PVAB Interval 10; ms 150 ms 150 ms PVAB Method Partial ; Partial+; Absolute Partial Partial A. Blank Post AP 150; ms 200 ms 240 ms A. Blank Post AS 100 ; ms 100 ms 100 ms V. Blank Post VP 150; ms 200 ms 240 ms V. Blank Post VS 120 ; ; 200; 220; 250; 280; 120 ms 120 ms 300; 320 ms Tabell 34. Parametere for frekvensresponsiv pacing Parameter Programmerbare innstillinger Resetting Upper Sensor Rate 80; min -1 (±2 min -1 ) 120 min min -1 ADL Rate 60; min -1 (±2 min -1 ) 95 min min -1 Rate Profile Optimization On ; Off On Off ADL Response 1; 2; 3 ; 4; Exertion Response 1; 2; 3 ; 4; Activity Threshold Low; Medium Low ; Medium High; Medium Low Medium Low High Activity Acceleration 15; 30 ; 60 s 30 s 30 s Activity Deceleration Exercise ; 2,5; 5; 10 min Exercise 5 min ADL Setpoint 5; 6 40; UR Setpoint 15; 16 40; 42 80; Tabell 35. Parametere for Rate Adaptive AV Parameter Programmerbare innstillinger RV Minimum Adapted Amplitude RV Acute Phase Remaining Fabrikkinnstilling Fabrikkinnstilling Fabrikkinnstilling Resetting Rate Adaptive AV Off ; On Off On Start Rate 50; min min min -1 Stop Rate 55; min min min -1 Legehåndbok 315

316 Tabell 35. Parametere for Rate Adaptive AV (fortsettelse) Parameter Programmerbare innstillinger Resetting Minimum Paced AV 30; ms 140 ms 140 ms Minimum Sensed AV 30; ms 110 ms 110 ms Tabell 36. Parametere for Atrial Rate Stabilization Parameter Programmerbare innstillinger Resetting A. Rate Stabilization On; Off Off Off Maximum Rate 80; min min min -1 Interval Percentage Increment 12,5; 25 ; 50% 25% 25% Tabell 37. Parametere for Atrial Preference Pacing Parameter Programmerbare innstillinger Resetting A. Preference Pacing On; Off Off Off Maximum Rate 80; min min min -1 Interval Decrement 30; 40; ; 150 ms 50 ms 50 ms Search Beats 5; 10 25; Tabell 38. Parametere for Post Mode Switch Overdrive Pacing (PMOP) Parameter Programmerbare innstillinger Resetting Post Mode Switch On; Off Off Off Overdrive Rate 70; 75; min min min -1 Overdrive Duration 0,5; 1; 2; 3; 5; 10 ; 20; 30; 60; 90; 10 min 10 min 120 min Tabell 39. Parametere for Conducted AF Response Parameter Programmerbare innstillinger Fabrikkinnstilling Fabrikkinnstilling Fabrikkinnstilling Fabrikkinnstilling Fabrikkinnstilling Resetting Conducted AF Response On; Off Off Off Response Level Low; Medium ; High Medium Medium Maximum Rate 80; min min min Legehåndbok

317 Tabell 40. Ventricular Rate Stabilization-parametere Parameter Programmerbare innstillinger Resetting V. Rate Stabilization On; Off Off Off Maximum Rate 80; min min min -1 Interval Increment 100; ms 150 ms 150 ms Tabell 41. Parametere for Rate Drop Response Parameter Programmerbare innstillinger Resetting Rate Drop Response a On; Off Off Off Detection Type Drop ; Low Rate; Both Drop Drop Drop Size 10; min min min -1 Drop Rate 30; min min min -1 Detection Window 10; 15; 20; 25; 30 s 1 min 1 min 1 ; 1,5; 2; 2,5 min Detection Beats 1; 2; 3 3 beats 3 beats Intervention Rate 70; min min min -1 Intervention Duration 1; 2 15 min 2 min 2 min a Når Rate Drop Response er programmert til On, programmeres Lower Rate automatisk til 45 min -1. Tabell 42. Søvnparametere Parameter Programmerbare innstillinger Resetting 50 min min -1 Sleep On; Off Off Off Sleep Rate 30; ; 55; 60; 70; min -1 Bed Time 00:00; 00:10 22:00 23:50 22:00 22:00 Wake Time 00:00; 00:10 07:00 23:50 07:00 07:00 Tabell 43. Parametere for Non-Competitive Atrial Pacing (NCAP) Parameter Programmerbare innstillinger Resetting Non-Comp Atrial Pacing On ; Off On On NCAP-intervall 200; 250; 300 ; 350; 400 ms 300 ms 300 ms Tabell 44. Tilleggsfunksjoner for pacing Parameter Programmerbare innstillinger Fabrikkinnstilling Fabrikkinnstilling Fabrikkinnstilling Fabrikkinnstilling Fabrikkinnstilling PMT Intervention On; Off Off Off PVC Response On ; Off On On Resetting Legehåndbok 317

318 Tabell 44. Tilleggsfunksjoner for pacing (fortsettelse) Parameter Programmerbare innstillinger V. Safety Pacing On ; Off On On Rate Hysteresis Off ; 30; min -1 Off Off Resetting B.5 Parametere for datainnsamling Tabell 45. Parametere for datainnsamling Parameter Programmerbare innstillinger Fabrikkinnstilling Fabrikkinnstilling Resetting EGM 1 Source Can to RVring; Can to Aring; RVtip to Atip to Aring Atip to Aring RVring; Atip to RVring; Atip to Aring ; Aring to RVring; RVtip to Can; Atip to Can EGM 1 Range ±1; ±2; ±4; ±8 ; ±12; ±16; ±32 mv ±8 mv ±8 mv EGM 2 Source Can to RVring; RVtip to RVring ; RVtip RVtip to RVring RVtip to RVring to Can EGM 2 Range ±1; ±2; ±4; ±8 ; ±12; ±16; ±32 mv ±8 mv ±8 mv EGM 3 Source Can to RVring ; Can to Aring; RVtip to Can to RVring Can to RVring RVring; Atip to RVring; Atip to Aring EGM 3 Range ±1; ±2; ±4; ±8 ; ±12; ±16; ±32 mv ±8 mv ±8 mv Monitored EGM1 and EGM2 ; EGM1 and EGM3; EGM2 and EGM3 Pre-arrhythmia Off ; On 1 month; On 3 months; EGM On Continuous AT/AF Daily Burden Avg. V. Rate During AT/AF Burden Avg. V. Rate During AT/AF V. Rate EGM1 and EGM2 Off 0,5; 1; 2; 6 ; 12; 24 hr 6 6 0,5; 1; 2; 6 ; 12; 24 hr 6 6 EGM1 and EGM2 90; min min min -1 OptiVol Threshold 30; 40; 50; ; 170; b Off 318 Legehåndbok

319 Tabell 45. Parametere for datainnsamling (fortsettelse) Parameter Programmerbare innstillinger Fabrikkinnstilling Device (skriv inn klokkeslett og dato) Date/Time a Holter Telemetry Off ; 0,5; 1; 2; 4; 8; 16; 24; 36; 46 hr Off Off Resetting a Klokkeslettene og datoene som er lagret i episoderegistreringene, og andre data følger innstillingen av parameteren Device Date/Time. b Hvis OptiVol-terskelen senkes, blir enheten mer sensitiv for endringer i pasientens torakale væskestatus. Hvis OptiVol-terskelen økes, kan det forsinke eller forhindre enhetens observasjon av betydelige endringer i pasientens torakale væskestatus. B.6 Parametere for systemtester Tabell 46. Parametere for systemtest Parameter Tilgjengelige innstillinger Parametere for Pacing Threshold-testen Test Type Amplitude; Pulse Width Chamber RV; Atrium Decrement after 2; 3 15 pulses Mode a (RV test) VVI; VOO; DDI; DDD; DOO Mode a (Atrium test) AAI; AOO; DDI; DDD; DOO Lower Rate 30; 35 60; 70; b min -1 RV Amplitude 0,25; 0,5 5; 5,5; 6; 8 V RV Pulse Width 0,03; 0,06; 0,1; 0,2 1,5 ms A. Amplitude 0,25; 0,5 5; 5,5; 6; 8 V A. Pulse Width 0,03; 0,06; 0,1; 0,2 1,5 ms AV Delay c 30; ms V. Pace Blanking 150; ms A. Pace Blanking 150; ms PVARP 150; ms Pace Polarity Unipolar; Bipolar Parametere for Sensing-testen Mode a AAI; DDD; DDI; VVI; ODO AV Delay c 30; ms Lower Rate b 30; 35 60; 70; min -1 a De tilgjengelige innstillingene for denne parameteren avhenger av den programmerte pacemodusen. b Når testen utføres i DDD-modus, må Lower Rate være lavere enn den programmerte Upper Tracking Rate. c De tilgjengelige innstillingene for denne parameteren avhenger av programmert Lower Rate. Legehåndbok 319

320 B.7 Parametere for elektrofysiologiske undersøkelser Tabell 47. Parametere for 50 Hz Burst-induksjon Parameter Tilgjengelige innstillinger Parametere for 50 Hz Burst-induksjon Resume at Burst Enabled ; Disabled Amplitude 1; 2; 3; 4 ; 5; 6; 8 V Pulse Width 0,10; 0,20 0,50 1,50 ms VOO Backup On; Off Pacing Rate 60; min -1 V. Amplitude a 0,50; 0,75 5,00; 5,50; 6,00; 8,00 V V. Pulse Width a 0,10; 0,20 1,50 ms a Standardinnstillingen for denne parameteren velges i henhold til de permanent programmerte innstillingene for bradykardipacing. Tabell 48. Parametere for Fixed Burst-induksjon Parameter Tilgjengelige innstillinger Resume at Burst Enabled ; Disabled Chamber RV; Atrium Interval 100; ms Amplitude 1; 2; 3; 4 ; 5; 6; 8 V Pulse Width 0,10; 0,20 0,50 1,50 ms VVI Backup (for atrial Fixed Burst) b On; Off Pacing Rate 60; min -1 V. Amplitude a 0,50; 0,75 5,00; 5,50; 6,00; 8,00 V V. Pulse Width a 0,10; 0,20 1,50 ms a Standardinnstillingen for denne parameteren velges i henhold til de permanent programmerte innstillingene for bradykardipacing. b Crosstalk kan forekomme når den atriale paceamplituden er større enn 6 V. Tabell 49. Parametere for PES-induksjon Parameter Tilgjengelige innstillinger Resume at Deliver Enabled ; Disabled Chamber RV; Atrium #S1 1; S1S1 100; ms S1S2 Off; 100; ms S2S3 Off ; 100; ms S3S4 Off ; 100; ms Amplitude 1; 2; 3; 4 ; 5; 6; 8 V 320 Legehåndbok

321 Tabell 49. Parametere for PES-induksjon (fortsettelse) Parameter Tilgjengelige innstillinger Pulse Width 0,10; 0,20 0,50 1,50 ms VVI Backup (for atrial PES) b On; Off Pacing Rate 60; min -1 V. Amplitude a 0,50; 0,75 5,00; 5,50; 6,00; 8,00 V V. Pulse Width a 0,10; 0,20 1,50 ms a Standardinnstillingen for denne parameteren velges i henhold til de permanent programmerte innstillingene for bradykardipacing. b Crosstalk kan forekomme når den atriale paceamplituden er større enn 6 V. Tabell 50. Parametere for delt manuell ATP-behandling Parameter Tilgjengelige innstillinger Minimum Interval (atrial ATP) 100; 110; 120; ms Minimum Interval (ventrikulær ATP) 150; ms Amplitude 1; 2 6 ; 8 V Pulse Width 0,10; 0,20 1,50 ms VVI Backup (for atrial ATP-behandling) b On; Off Pacing Rate 60; min -1 V Amplitude a V Pulse Width a 0,50; 0,75 5,00; 5,50; 6,00; 8,00 V 0,10; 0,20 1,50 ms a Standardinnstillingen for denne parameteren velges i henhold til de permanent programmerte innstillingene for bradykardipacing. b Crosstalk kan forekomme når den atriale paceamplituden er større enn 6 V. Tabell 51. Parametere for manuell Ramp-behandling Parameter Tilgjengelige innstillinger Chamber RV; Atrium RV Ramp therapy parameters # Pulses 1; %RR Interval 50; 53; 56; 59; 63; 66 84; 88; 91; 94; 97 % Dec/Pulse 0; 10 ; 20; 30; 40 ms Atrial Ramp therapy parameters # Pulses 1; ; 20; %AA Interval 28; 31; 34; 38; 41 59; 63; 66 84; 88; 91; 94; 97 % Dec/Pulse 0; 10 ; 20; 30; 40 ms Legehåndbok 321

322 Tabell 52. Parametere for manuell Burst-behandling Parameter Tilgjengelige innstillinger # Pulses 1; %RR Interval 50; 53; 56; 59; 63; 66 84; 88 ; 91; 94; 97% Tabell 53. Parametere for manuell Ramp+ -behandling Parameter Tilgjengelige innstillinger # Pulses 1; 2; 3 15 R-S1 (%RR) 50; 53; 56; 59; 63; ; 88; 91; 94; 97% S1-S2 (%RR) 50; 53; 56; 59; 63; 66; 69 84; 88; 91; 94; 97% S2-SN (%RR) 50; 53; 56; 59; 63; 66 84; 88; 91; 94; 97% Tabell 54. Parametere for manuell Burst+ -behandling Parameter Tilgjengelige innstillinger #S1 Pulses 1; ; 20; %AA Interval 28; 31; 34; 38; 41 59; 63; 66 84; 88; 91 ; 94; 97% S1S2 Off; 28; 31; 34; 38; 41 59; 63; ; 88; 91; 94; 97% S2S3 Dec Off; 0; 10; ms B.8 Ikke-programmerbare parametere Tabell 55. Ikke-programmerbare parametere Parameter Verdi Premature event threshold for counting PVCs and Runs of PVCs 69% Fixed blanking periods Atrial blanking etter en pacet ventrikkelhendelse (bipolar atriesensing) 30 ms Atrial blanking etter en pacet ventrikkelhendelse (unipolar atriesensing) 40 ms Ventrikulær blanking etter en pacet atriehendelse (bipolar ventrikkelsensing) 30 ms a Ventrikulær blanking etter en pacet atriehendelse (unipolar ventrikkelsensing) 40 ms Fixed bradycardia pacing parameters Ventricular Safety Pacing intervals b 110 ms PVARP value applied by PVC Response and PMT Intervention c 400 ms NCAP value applied by PVC Response and PMT Intervention d 400 ms 322 Legehåndbok

323 Tabell 55. Ikke-programmerbare parametere (fortsettelse) Parameter Verdi Fixed automatic atrial ATP therapy parameters VVI Backup Pacing amplitude 6 V VVI Backup Pacing pulse width 1,5 ms Fixed EP study parameters 50 Hz burst pacing interval 20 ms Hardware parameters Pacing rate limit e (beskyttelsesfunksjon) 171 min -1f Input impedance 150 kω minimum Recommended Replacement Time (RRT) Battery Voltage Threshold 2,83 V a 35 ms når amplitude for ventrikkelpacing er programmert til 8 V. b Ved høyere pacefrekvenser kan VSP-intervallet automatisk bli forkortet fra 110 ms til 70 ms av enheten for å bidra til å støtte deteksjon av ventrikkeltakykardi. c PVARP utvides til 400 ms kun hvis gjeldende PVARP er mindre enn 400 ms. d Utvidelsen av NCAP gjelder kun hvis NCAP er aktivert. e Gjelder ikke under ATP-behandlinger eller ventrikulær sikkerhetspacing. f Hvis enten Upper Tracking Rate eller Upper Sensor Rate (den som er størst) er programmert til en verdi som er høyere enn 150 min -1 eller lavere enn eller lik 180 min -1, blir grensen for pacefrekvens 200 min -1. Grensen for pacefrekvens blir 230 min -1 hvis Upper Tracking Rate programmeres til en verdi som er høyere enn 180 min -1. Legehåndbok 323

324 Ordliste 2:1-blokk et overledningsforhold der annenhver atriehendelse er refraktær. Dette fører til at den ventrikulære pacefrekvensen blir halvparten av atriefrekvensen. Også kalt AV-blokk grad II, Mobitz type II. ADL (daglige gjøremål) pasientens bevegelsesnivå ved utførelse av grunnleggende gjøremål som å kle på seg, spise eller gjøre husarbeid. ADL Rate (frekvens ved daglige gjøremål) den tilnærmede målfrekvensen som pasientens hjertefrekvens forventes å nå under utførelse av daglige gjøremål. ADL Response (respons ved daglige gjøremål) en programmerbar parameter som endrer stigningen til frekvensresponskurven for å tilpasse målfrekvensfordelingen i området under maksimal frekvens til pasientens aktivitetsnivå. aktivitetssensor akselerasjonsmåler i enheten som detekterer pasientens kroppsbevegelser. antitakykardipacing (ATP) behandling som gir raske sekvenser med pacepulser for å avbryte takykardi. AT/AF Interval programmerbart intervall som brukes til å definere AT-/AF-deteksjonssonen. Medianen for atrieintervallet må være kortere enn denne verdien for at en AT-/AF-episode skal kunne detekteres. Atrial Preference Pacing (APP) funksjon for kontroll av atrierytmen som tilpasser pacefrekvensen slik at den er litt høyere enn pasientens egen sinusfrekvens. Atrial Rate Stabilization (ARS) funksjon for kontroll av atrierytmen som eliminerer den lange pausen etter en supraventrikulær ekstrasystole (SVES). atrial refraktærperiode (ARP) intervall som følger etter en pacet eller senset atriehendelse, der enheten senser hendelser, men responderer på en begrenset måte. Dette intervallet benyttes når enheten brukes i enkammermodus med atriepacing. atrial tracking tokammerpacing der ventrikkelen paces som respons på sensede atriehendelser. AV-synkronisering koordinert kontraksjon av atriene og ventriklene for å oppnå størst mulig minuttvolum. blankingperiode tidsintervall der sensing i et kammer er deaktivert for å unngå oversensing. Capture Management funksjon som overvåker paceterskelen og eventuelt justerer innstillingene for pacestyrken for å opprettholde erobring. 324 Legehåndbok

325 Cardiac Compass-rapport utskrevet rapport over opptil 14 måneder med kliniske langtidstrender, som arytmifrekvenser, hjertefrekvenser og behandling gitt av enheten. Conducted AF Response funksjon som justerer pacefrekvensen for å fremme en regelmessig frekvens under AT-/AF-episoder. crosstalk tilstand der pacing i ett kammer senses som egenstimulert aktivitet i et annet kammer. Decision Channel-benevninger benevninger på lagrede EGM-kurver og telemetri-egm-kurver som dokumenterer informasjon om takykardideteksjon. deteksjon av fremkalt respons deteksjon av det elektriske signalet som genereres av myokardkontraksjonen umiddelbart etter en pacepuls. EKG-vindu konfigurerbar visning av telemetri-ekg-, Marker Channel- og EGM-kurver i full eller minimert størrelse på programmererens skjermbilde. elektrisk resetting automatisk gjenoppretting av enheten etter brudd i enhetens minne og kontrollkrets. Programmerte parametere kan bli tilbakestilt til standardinnstillingene for elektrisk resetting. Dette utløser en statusindikator. elektromagnetiske forstyrrelser (EMI) Energi som overføres fra eksterne kilder ved hjelp av stråling, ledning eller induksjon, kan forstyrre enhetens funksjoner, for eksempel sensing, eller kan komme til å skade enhetens kretser. EOS (End of Service) batteristatusindikator som programmereren viser for å angi at enheten må skiftes ut umiddelbart og kanskje ikke vil fungere i henhold til spesifikasjonene. ERI (Elective Replacement Indicator) batteristatusindikator som angir når enheten bør skiftes ut. De viktigste enhetsparameterne endres automatisk. Pacemodus endres for eksempel til VVI og Lower Rate endres til 65 min -1. erobring depolarisering av hjertevev som følge av elektrisk stimulering fra en hjerteenhet. Flashback-minne programmererens visning av intervallene i forkant av takykardiepisoder eller siste avlesning av enheten. forrige kontroll viser til siste gangen det ble foretatt en vellykket avlesning av enheten før pågående avlesning. En kontroll avsluttes 8 timer etter siste avlesning. forventet levetid det forventede antall år før enhetens batteri når RTT-spenningsnivået (Recommended Replacement Time). frekvensområde for høy aktivitet frekvenser ved eller nær Upper Sensor Rate som oppnås under høy fysisk aktivitet. frekvensprofil frekvenshistogram over sensorfrekvensene som brukes av funksjonen Rate Profile Optimization til automatisk å justere frekvensresponsinnstillingene. Legehåndbok 325

326 frekvensrespons justering av pacefrekvensen som respons på endringer i senset pasientaktivitet. hendelse et senset eller pacet slag. hysterese en programmerbar paceparameter som tillater et lengre tidsintervall etter en senset hendelse for å gi hjertet bedre mulighet til å slå på egen hånd. impedans den totale motstanden som elektrisk strøm møter i en krets. Enhetens ledningsimpedans kan måles for å vurdere ledningssystemets integritet. Interrogate kommando for å overføre parameterinnstillinger og lagrede data fra enheten til programmereren. intratorakal impedans impedansen gjennom vevet i brystkassen, målt mellom to punkter innenfor brystkassen. kurve grafisk fremstilling av elektrisk aktivitet, for eksempel intrakardialt EGM eller overflate-ekg. levetid antall år før batteriet i enheten når Recommended Replacement Time (RRT). Dette kalles også forventet levetid. manuelle funksjoner enhetsfunksjoner som bare kan startes med programmereren i en pasientkontroll (for eksempel EP Study-funksjoner eller manuelle systemtester). Marker Channel-telemetri telemetrisymboler som angir enhetens sensing, pacing, deteksjon og behandling. mediant atrieintervall det syvende på en liste i numerisk rekkefølge med de 12 siste A-A-intervallene Mode Switch en funksjon som bytter enhetens pacemodus fra en tokammermodus med atrial tracking til en modus uten tracking under en atrietakykardi. Denne funksjonen forhindrer rask ventrikkelpacing som kan forårsakes av en høy atriefrekvens. MVP (Managed Ventricular Pacing) en atriebasert pacemodus som skal bytte til en modus med tokammerpacing ved forekomst av AV-blokk. MVP har til hensikt å redusere unødvendig pacing av høyre ventrikkel ved å fremme egenstimulert overledning. MVP-modusene er AAIR<=>DDDR og AAI<=>DDD. nominell parameterinnstilling som anbefales av Medtronic, og som kan være akseptabel for de fleste pasienter. Non-Competitive Atrial Pacing (NCAP) programmerbar pacefunksjon som forhindrer at atriepacing forekommer innenfor et programmerbart intervall etter en atrial refraktær hendelse. OptiVol-terskel en programmerbar verdi for OptiVol-væskeindeksen. Når denne verdien overskrides, registrerer enheten en OptiVol-hendelse. 326 Legehåndbok

327 oversensing feilaktig sensing av hjertehendelser eller ikke-kardiale signaler. Eksempler på dette kan være R-bølger fra fjerne signalkilder, T-bølger, myopotensialer og elektromagnetiske forstyrrelser. Paced AV (PAV)-intervall programmerbar forsinkelse mellom en atriepacing og den påfølgende ventrikkelpacingen. pacemaker-mediated tachycardia (PMT) en rask uhensiktsmessig pacerytme som kan oppstå med atriale trackingmoduser. PMT oppstår når en tokammerpacemaker senser og tracker retrograde P-bølger i DDD- eller DDDR-modus. paceterskel minste pacestyrke som konsekvent erobrer hjertet. PMOP (Post Mode Switch Overdrive Pacing) atrial intervensjonsfunksjon som fungerer sammen med Mode Switch-funksjonen for å sørge for atrial overstyringspacing i den sårbare fasen etter en avbrutt AT-/AF-episode. post-ventrikulær atrial blanking (PVAB) intervall etter ventrikkelhendelser, der atriehendelser ignoreres av funksjonene for bradykardipacing eller ikke senses av enheten, avhengig av den programmerte PVAB-innstillingen. Post-ventrikulær atrial refraktærperiode (PVARP) atrial refraktærperiode etter en ventrikkelhendelse brukes til å forhindre inhibering eller PMT-er i moduser med tokammerpacing. Pre-arrhythmia EGM Storage (også kalt EGM pre-storage) programmerbar funksjon for lagring av EGM-data før start eller deteksjon av en takykardi. Når denne funksjonen er på, lagrer enheten EGM-data kontinuerlig. Hvis det oppstår en takykardiepisode, legges de siste innsamlede EGM-dataene til episoderegistreringen for å dokumentere rytmen ved start av episoden. Prolonged Service Period (PSP) beregnet antall måneder som enheten vil fungere etter at RRT er nådd. PVC (VES ventrikulær ekstrasystole) en senset ventrikkelhendelse som følger direkte etter en annen ventrikkelhendelse uten at det er noen atriehendelse mellom disse. Rapport om hjertesviktbehandling en oversikt over pasientens hjertesviktdiagnostikk med en logg over tilhørende kardial resynkroniseringsbehandling Rate Adaptive AV (RAAV) funksjon ved tokammerpacing som automatisk forkorter AV-intervallet ved høye frekvenser for å bidra til å opprettholde 1:1-tracking og AV-synkronisering. Recommended Replacement Time se RRT. referanseimpedans en baselinje som den daglig målte intratorakale impedansen sammenlignes med for å finne ut om den torakale væskeansamlingen øker. Legehåndbok 327

328 refraktærperiode tidsintervall der enheten senser hendelser som normalt, men klassifiserer dem som refraktære hendelser og responderer på en begrenset måte. Resume programmeringskommando for å gjenoppta automatisk takykardideteksjon. retrograd overledning elektrisk overledning fra ventriklene til atriene. RRT (Recommended Replacement Time) batteristatusindikator som programmereren viser for å angi at utskifting av enheten anbefales. røntgentett symbol en liten metallplate (på innsiden av enhetens kontaktblokk) med Medtronic-ID-symbolet og en unik kode som gjør at enheten eller enhetsserien kan identifiseres ved gjennomlysning. Sensed AV (SAV)-intervall programmerbar forsinkelse etter en senset atriehendelse som utløser en ventrikkelpacing. senset hendelse elektrisk aktivitet langs senseelektrodene, som overskrider den programmerte sensitivitetsterskelen og identifiseres av enheten som en hjertehendelse. sensorfrekvens pacefrekvensen som fastsettes på grunnlag av pasientens aktivitetsnivå og programmerte frekvensresponsparametere. Denne frekvensen justeres mellom Upper Sensor Rate og Lower Rate. statusindikatorer advarsler på programmereren, som for eksempel Warning - Device Electrical Reset, som beskriver problemer med enhetens minne eller funksjoner. Suspend programmeringskommando for å avbryte takykardiregistreringen midlertidig. telemetri overføring av data mellom enheten og programmereren ved hjelp av radiobølger. teller for senseintegritet diagnostisk teller som registrerer antallet korte ventrikkelintervaller som forekommer mellom pasientkontroller. Et stort antall korte ventrikkelintervaller kan tyde på dobbel telling av R-bølger, ledningsfraktur eller en løs festeskrue. torakal impedans impedans på tvers av toraks, målt fra 2 punkter i toraks. tracking se atrial tracking. undersensing manglende sensing av hjertets egenstimulering. Ventricular Rate Stabilization (VRS) funksjon som eliminerer en forlenget pause i den ventrikulære syklusen etter en PVC for å opprettholde ventrikkelrytmen. Ventricular Safety Pacing (VSP) pacefunksjon som forhindrer ventrikulær asystole på grunn av uønsket inhibering av ventrikkelpacing. 328 Legehåndbok

329 Stikkordregister Tall 2:1-blokk programmererens beregning , Hz Burst-induksjon parametere utføre en atrial induksjon A [ABORT]-knapp , 293 Absolute PVAB ACM (Atrial Capture Management) [Adjust ]-knapp ADL Rate ADL Setpoint advarselsmeldinger advarsler og forholdsregler behandlingsrisikoer bruk av enheten eksplantasjon og kassering forberedelser før implantasjon generelle hjemme- og arbeidsmiljø ledninger mulige bivirkninger oppbevaring og håndtering, enhet AF-deteksjon se AT-/AF-deteksjon akselerasjonsmåler aktivitetssensor Aktivitetsterskel akuttbehandling parametere VVI-pacing akutt VVI-pacing amplitude pacing Pacing Threshold-test sensetrender sensing, automatisk måling sensing, manuell måling Analyzer, modell eksportere ledningsmålinger elektrodemålinger samtidig kontroll antitakykardipacing atrial ATP-behandling APP (Atrial Preference Pacing) Arrhythmia Episodes-data lagringskapasitet ARS (Atrial Rate Stabilization) AT/AF Daily Burden parametere for oppbevaring AT-/AF-deteksjon AT-/AF-start avbrytelse bekrefte bruke Deteksjon av rask AT/AF detektere på nytt evaluere første deteksjon hensyn lagre episoderegistrering Monitor og Mode Switch og modusbytte og VT-/VF-deteksjon parametere programmere R-bølger fra fjerne signalkilder soner AT-/AF-start ATP se atrial ATP-behandling atrial ATP-behandling A-A Minimum ATP Interval akselerering av ventrikkelfrekvens atrietakykardiens sykluslengde bruke Burst+-behandlingssekvenser deaktivere evaluere hensyn klargjøre parametere programmere Ramp-sekvenser Reaktiv ATP atrial behandling atrial ATP deteksjonssone episodens varighet Legehåndbok 329

330 Kontroll av atrieledningens plassering Marker Channel-benevninger parametere se også planlegge atriebehandling Atrial Capture Management (ACM) Adaptive-innstilling amplitudejustering Atrial Chamber Reset-metoden AV Conduction-metoden bruke kontrollere enheten Monitor-innstilling paceterskelsøk parametere planlegge stoppe et søk se også Capture Management atrial deteksjon AT-/AF-deteksjon Marker Channel-benevninger parametere atrial intervensjonspacing APP ARS evaluere PMOP atrial konkurranse Atrial Preference Pacing (APP) bruke effekten på enhetens levetid hensyn parametere programmere Atrial Rate Stabilization (ARS) bruke hensyn parametere programmere Atrial refraktærperiode , 161 se også Post-ventrikulær atrial refraktærperiode (PVARP) atrial sårbar periode pacing innenfor atrial takykardideteksjon se atrial deteksjon atriebehandling, planlegge parametere rytmeklassifisering automatisk overvåking av enhetens status Automatisk polaritetskonfigurasjon bruke Auto PVARP bruke hensyn programmere Available Reports-vindu avbrytelse AT-/AF-deteksjon avbryte og gjenoppta deteksjon hensyn med en magnet , 303 med programmereren og elektrofysiologiske undersøkelser avlesning, enhet AV-overledning, egenstimulert fremme fremmet av MVP og enhetens levetid AVP se atrial sårbar periode B batteriets levetid batteriutskiftingsindikatorer , 301 behandling se atrial behandling se manuell behandling behandlinger se pacebehandling belastning Exercise Deceleration tracking av raske atriefrekvenser benevninger Decision Channel Marker Channel... 37, 64 parameterprogrammering blanking etter pacing etter sensing krysskammer parametere PVAB blokkeringsmeldinger bruk av magnet Burst+-pacing C Capture Management evaluere hensyn høyre atrium høyre ventrikkel Legehåndbok

331 Innstillingen Adaptive Innstillingen Monitor programmere Cardiac Compass-rapport... 96, 307 evaluere AT-/AF-deteksjon evaluere MVP-funksjonen evaluere OptiVol-væskeovervåking evaluere søvnfunksjonen hendelsesbenevninger informasjon om AT-/AF-arytmier informasjon om hjertesvikt informasjon om pacing og frekvensrespons og pasientoppfølging skrive ut Checklist-symbol... 39, 42 Conducted AF Response bruke evaluere hensyn parametere programmere se også Mode Switch crosstalk inhibere ventrikkelpacing D Data fra rapport om frekvenshistogrammer data, lagrede Arrhythmia Episodes-data Cardiac Compass-rapport Data fra rapport om frekvenshistogrammer Flashback-minnedata måledata for batteri og ledninger Rapport om hjertesviktbehandling Tellere for AT-/AF-behandlinger Tellere for AT-/AF-episoder Tellere for VT-/VF-episoder trender for ledningsimpedans trender for ledningsytelse data, lagret Cardiac Compass-rapport Data om arytmiepisoder Flashback-minnedata hente frem lagre lagre på diskett lese fra diskett Quick Look II-data Rapport om frekvenshistogrammer Rapport om hjertesviktbehandling Rate Drop Response-episoder tellerdata Tellere for AT-/AF-behandlinger Tellere for AT-/AF-episoder Tellere for VT-/VF-episoder trender vedrørende enhetens og ledningenes ytelse Data om arytmiepisoder EGM-data for episoden episodelogg episoderegistreringer episodetekst evaluere AT-/AF-deteksjon evaluere Mode Switch evaluere planlagt atriebehandling innstillinger for datainnsamling intervalldiagram for episoden vise data om arytmiepisoder evaluere VT Monitor data om batteri- og ledningsmålinger , 306 Data-symbol Decision Channel-benevninger i EGM-dataene for episoden på sanntidskurvestrimler defibrillering, ekstern deteksjon se atrial deteksjon Deteksjon av rask AT/AF deteksjonsintervall AT/AF se også Modusbytte detektere på nytt AT-/AF-deteksjon diatermi disketter, enhetsdata dokumentasjon, produkt E egenstimulert AV-overledning fremme fremmet av MVP og enhetens levetid EGM se elektrogrammer (EGM) EGM-data for episoden spare enhetens minne EGM-kilde, velge EGM-lagring før arytmi effekten på enhetens levetid parametere for oppbevaring velge Legehåndbok 331

332 EGM-område, velge... 66, 120 EGM-strimmel se EGM-data for episoden EKG-vindu... 37, 61 justere kurver veksle mellom visninger... 37, 61 eksplantasjon, enhet... 22, 87 ekstern defibrillering Elective Replacement Indicator (ERI) drift av enheten etter elektriske spesifikasjoner forventet levetid kurve, pacepuls utskiftingsindikatorer elektrisk resetting håndtere elektrofysiologiske undersøkelser Hz Burst-induksjon, atrial avbryte Fixed Burst-induksjon hensyn parametere PES-induksjon elektrogrammer (EGM) EGM-data for episoden EGM-områdeinnstilling... 61, 66 parametere for oppbevaring elektrokirurgi... 27, 260 elektromagnetiske forstyrrelser (EMI) elektronisk varesikring [Emergency]-knappen EMI [End Now]-knapp End of Service (EOS) programmererens skjerm [End Session ]-knapp enhet eksplantere og skifte ut forventet levetid funksjonsoversikt indikasjoner for bruk klargjøring for implantasjon koble til ledningene kontraindikasjoner mål plassere og feste enhetens interne klokke kontrollere søvnfunksjonen programmere enhetens levetid egenstimulert AV-overledning EGM-lagring før arytmi forventet Holter-telemetri optimalisere pacestyrke påvirket av APP enhetens og ledningenes ytelse vise trender vurdere EOS , 301 episodelogg episoderegistreringer EGM-data for episoden episodelogg episodetekst intervalldiagram for episoden overvåkede kilder ERI drift av enheten etter F fabrikkinnstilte parametere se programmerbare parametere Fast A&V-episoder faste parametere feilidentifisering av episode Final Report Fixed Burst-induksjon parametere utføre fjerning av vev, med radiobølger Flashback-minne hendelsestyper lagringskapasitet Flashback-minnedata evaluere frekvensrespons vise forventet levetid [Freeze]-knapp frekvenser 2:1-blokk ADL Rate bruk av magnet etter ERI gjeldende pacefrekvens Lower Rate parametere raskeste atriefrekvens sensorfrekvens Legehåndbok

333 Sleep Rate Upper Sensor Rate Upper Tracking Rate frekvensrespons ADL Rate ADL Response akselerasjon og deselerasjon bruke evaluere Exercise Deceleration Exertion Response frekvenskurve hensyn Lower Rate manuell programmering optimalisering av frekvensprofil parametere programmere settpunkter under implantasjon Upper Sensor Rate fryse sanntidskurver fysiske egenskaper første deteksjon AT-/AF-deteksjon G [Get Suggestions]-knappen gjenoppta deteksjon og induksjoner i forbindelse med elektrofysiologiske undersøkelser gjenoppta deteksjon automatisk [Go To Task]-knappen H hendelser refraktære hendelsesbenevninger Rapport om hjertesviktbehandling [Hente frem ] parametere, knapp histogrammer, frekvens hjemmemonitor SentryCheck-monitor (modell 2697) SentryCheck-monitor, modell Holter-telemetri effekten på enhetens levetid Holter Telemetry bruke telemetri parametere for oppbevaring programmere håndtering, enhet I impedans, intratorakal OptiVol-væskeovervåking impedans, ledning , 284 Lead Impedance-test målinger trender , 306 implantasjon forberedelser før frekvensrespons fullføre hensyn, forberedelser utstyr implantasjonsdeteksjon InCheck pasientstyrt aktivator, modell , 116 registrere symptomer indikasjoner for bruk induksjon hensyn induksjoner Hz Burst, atrial Fixed Burst parametere PES informasjon, pasient informasjonsmeldinger Initial Interrogation Report Initialiseringsperiode for referanseimpedans innstillinger for datainnsamling EGM før arytmi EGM-kilde og -område innstilling parametere programmere innstillinger, programmerer Initial Report rapporter skrive ut tester... 70, 76 instruksjoner, programmering... 9 [Interrogate ]-knapp intervaller, pacing se paceintervaller intervensjon, atrial pacing APP ARS evaluere PMOP intratorakal impedans OptiVol-væskeovervåking Legehåndbok 333

334 K kalibreringsknapp kassering, enhet kilder, EGM kirurgi, elektro klassifisering, atrierytme klinisk diagnostikk Cardiac Compass-rapport Data om arytmiepisoder Flashback-minnedata Rapport om frekvenshistogrammer Rate Drop Response Episodes tellerdata Tellere for AT-/AF-behandlinger Tellere for AT-/AF-episoder Tellere for VT-/VF-episoder kliniske trender Rapport om hjertesviktbehandling klinisk status Rapport om hjertesviktbehandling klokke, enhet klokke i enheten Device Date/Time-parameter Knappen [TherapyGuide ] knapper [ABORT] , 293 [Adjust ] akutt VVI [Emergency] [End Now] [End Session ] [Freeze] [Get Suggestions] [Go To Task] [Interrogate ] kalibrere [Normalize] [Hente frem ] parametere [Lagre ] parametere [Print Later] [Print Now] [Print Options ] [PROGRAM] [Rationale ] [Resume] , 293 [Save To Disk ] [Strips ]... 39, 68 [Suspend] [TherapyGuide ] trykke på og holde inne [Undo] [Undo Pending] [Utskrift ] velge se også symboler koble til ledningene... 83, 84 ledningskontaktåpninger... 83, 297 se også ledninger kommandolinje, programmerer konkurrerende atriepacing kontraindikasjoner Kontroll av atrieledningens plassering atrial behandling resultater kontroller, pasient avslutte effekter av kondensatorlading og Marker Channel-overføringer oppfølging starte telemetrieffekter under vise endringer krysskammerblanking krysskammersensing kurve, pacepuls kurver... 37, 61 fryse justere... 62, 63 kurvestrimler, sanntid hente frem utskrift L lagrede data se data, lagret [Lagre ] parametere, knapp Lead Impedance-test hensyn utføre Lead Monitor bruke programmere virkning på AT-/AF-deteksjon se også ledningspolariteter ledninger adaptere evaluere hensyn, testing implantere koble til enheten kontaktkompatibilitet Legehåndbok

335 kontaktåpninger... 83, 297 ledningskompatibilitet... 22, 81 målinger ved implantasjon plassering systemoversikt velge ledningsimpedans målinger trender , 306 ledningskontaktåpninger... 83, 297 ledningspolariteter Automatisk polaritetskonfigurasjon bipolar sensing evaluere hensyn Lead Monitor programmere unipolar sensing levetid levetid, enhet se også forventet levetid levetid, enhetens litotripsi... 28, 260 Lower Rate , 177 og Rate Drop Response Søvnfunksjonen M magnetfelt, statiske magnetisk resonanstomografi (MR) magnet, pasientse Tachy Patient Magnet, modell 9466 manuell behandling avbryte bruke hensyn parametere , 322 utføre Marker Channel-benevninger behandlinger deteksjon for APP-pacepulser for ARS-pacepulser i EGM-dataene for episoden pacing på utskrifter av sanntidskurver meldinger, programmerer advarsler blokkeringer informasjon mobiltelefoner Mode Switch bruke evaluere hensyn og PMOP programmere start av atrieepisode Modusbytte bruke og AT-/AF-start og PMOP start av atrieepisode Modusene AAIR<=>DDDR og AAI<=>DDD moduser, pacing AAI og AAIR AAIR<=>DDDR og AAI<=>DDD akutt VVI AOO bruk av magnet DDDR og DDD DDIR og DDI DOO enkammer etter ERI moduser uten tracking MVP-moduser ODO parametere tokammer trackingmoduser valg visning av aktiv modus VOO VVIR og VVI se også Mode Switch momentnøkkel monitor, hjemme SentryCheck-monitor (modell 2697) SentryCheck-monitor, modell monitor, OptiVol-væskestatus se SentryCheck-monitor (modell 2697) MR mulige bivirkninger MVP (Managed Ventricular Pacing) bruke evaluere hensyn programmere måledata for batteri og ledninger mål, enhet Legehåndbok 335

336 målinger av senseamplitude automatisk manuell N NCAP (Non-Competitive Atrial Pacing) Nominelle parametersett fra Medtronic Non-Competitive Atrial Pacing (NCAP) bruke evaluere parametere programmere se også PMT Intervention se også PVC Response [Normalize]-knapp nødvendig utstyr for implantasjon O Observasjoner, Quick Look II oppbevaring, enhet oppfølging, pasient kontrollere den aktuelle rytmen kontrollere indikatorene for batterispenning og enhetens status kontrollere pacebehandlingen kontrollere systemets status kontrollere takykardibehandlingen kontrollere takykardideteksjonen retningslinjer verktøy vurdere enhet og ledninger oppgavelinje, programmerer OptiVol-terskel, innstilling OptiVol Threshold parametere for oppbevaring OptiVol-væskeovervåking , 109 bruke evaluere hensyn impedansmålinger OptiVol-hendelseslogg OptiVol-terskel OptiVol-væskeindeks , 109 OptiVol-væsketrender programmere SentryCheck-monitor, modell se også Cardiac Compass-rapport P pacebehandling akutt VVI APP ARS Auto PVARP Capture Management Conducted AF Response evaluere frekvensrespons hensyn intervensjon, arytmi kontraindikasjoner Mode Switch NCAP PMOP PMT Intervention programmere PVC Response Rate Adaptive AV Rate Drop Response Rate Hysteresis Søvnfunksjonen VRS VSP Paced AV-intervall se også Rate Adaptive AV paceintervaller Atrial refraktærperiode Auto PVARP blankingperioder fast PVARP NCAP Paced AV-intervall parametere PVAB Rate Adaptive AV Sensed AV-intervall pacemakeravhengige pasienter pacemakermediert takykardi pacemoduser se moduser, pacing pacemoduser med tracking pacemoduser uten tracking pacepuls, kurve pacestyrke effekten på enhetens levetid manuell justering sikkerhetsmarginkurve tilpasse se også Capture Management Paceterskeltest sikkerhetsmargin paceterskler, lagre Legehåndbok

337 pacing inhibere pacingparametere Pacing Threshold-test hensyn parametere sikkerhetsmargin utføre parametere endret under denne kontrollen programmeringsinstruksjoner Tilpassbar-symbol ubekreftede innstillinger se også programmerbare parametere parametere, ikke-programmerbare parametere, nominelle Nominelle parameterinnstillinger fra Medtronic.. 53 nominell-symbol se også programmerbare parametere parametere, programmerbare akuttbehandling AT-/AF-deteksjon atrial behandling atriebehandling, planlegge atriepacing blankingperioder datainnsamling frekvenser frekvensrespons manuell behandling moduser, pacing paceintervaller Rate Drop Response RV-pacing systemtest VRS VT-monitor parametersett egendefinerte sett Første avlesning hente frem lagre Nominelle parameterinnstillinger fra Medtronic.. 53 Parametersett for første avlesning Parameters-skjermbilde programmere parametere sekundær vise parametere Params-symbol... 39, 47 Partial PVAB Partial+ PVAB pasientinformasjon beskrivelse eksportert fra Analyzer History-vindu Rapport om hjertesviktbehandling vise og legge inn se også Therapy Guide pasientkontroll, oppfølging pasientstyrt aktivator se InCheck pasientstyrt aktivator, modell 2696 Patient-symbol PAV (Paced AV-intervall) P-bølgeamplitude, målinger og trender evaluere sensing Sensing-test PES-induksjon parametere utføre planlegge atriebehandling bruke evaluere hensyn programmere Reaktiv ATP plassering enhet ledninger PMOP (Post Mode Switch Overdrive Pacing) PMT Intervention bruke parametere programmere se også PVC Response polariteter, ledning se Lead Monitor se ledningspolariteter Post Mode Switch Overdrive Pacing (PMOP) bruke hensyn parametere programmere Post-ventrikulær atrial blanking (PVAB) Absolute PVAB bruke Partial PVAB Partial+ PVAB Legehåndbok 337

338 Post-ventrikulær atrial refraktærperiode (PVARP) Auto PVARP forlenget av PMT Intervention forlenget av PVC Response [Print Later]-knapp [Print Now]-knapp Print Options-vindu... 72, 73 omgå [Print Options ]-knapp Print Queue [Print ]-knapp [PROGRAM]-knappen programmerbare parametere APP ARS capture management Conducted AF Response elektrofysiologiske undersøkelser induksjoner manuell behandling , 322 NCAP PMOP PMT Intervention PVC Response Rate Adaptive AV Rate Hysteresis Søvnfunksjonen V Safety Pacing programmerer enhetsstatus justere kurver klargjøre knapper kurver... 37, 61 lagre på diskett lese fra diskett meldinger oppgaveområde oversikt programvare skjerm strimmelskriver telemetri verktøypalett se også EKG-vindu se også knapper se også symboler programmeringsinstruksjoner... 9 programvare Prolonged Service Period (PSP) , 302 PSP se Prolonged Service Period (PSP) pulsbredde pacing Pacing Threshold-test PVAB (post-ventrikulær atrial blanking) PVARP (post-ventrikulær atrial refraktærperiode) PVC Response bruke parametere programmere Q Quick Look II-data batteriinformasjon evaluere AT-/AF-deteksjon evaluere atrial ATP-behandling evaluere Capture Management evaluere ledningspolariteter evaluere MVP-funksjonen evaluere VT Monitor ledningsstatus og -trender Observasjoner og pasientoppfølging overledningsstatus pasientens tilstand Quick Look II-rapport R radiobølger, ablasjon med Ramp-pacing atrial ATP-behandling rapporter Cardiac Compass-rapport Final Report Initial Interrogation Report Print Queue Quick Look II-rapport Rapport om frekvenshistogrammer Rapport om hjertesviktbehandling utskriftsmetoder velge utskriftsalternativer rapportinnstillinger Rapport om frekvenshistogrammer evaluere AT-/AF-deteksjon evaluere Conducted AF Response evaluere frekvensrespons evaluere MVP-funksjonen evaluere Rate Hysteresis Legehåndbok

339 evaluere søvnfunksjonen skrive ut typer histogrammer Rapport om hjertesviktbehandling , 307 evaluere OptiVol-væskeovervåking hendelsesbenevninger kliniske trendgrafer klinisk status og observasjoner OptiVol-væskeindeks OptiVol-væsketrender pasientinformasjon skrive ut rapporten se også Cardiac Compass-rapport Rate Adaptive AV bruke hensyn Paced AV-intervall parametere programmere Sensed AV-intervall Rate Drop Response bruke Drop Detection episoder, vise evaluere hensyn intervensjonspacing Low Rate Detection nedtrappingspacing parametere programmere Rate Hysteresis bruke evaluere hensyn parametere programmere Rate Profile Optimization Rate Response frekvensområde for høy aktivitet [Rationale ]-knapp R-bølgeamplitude, målinger og trender evaluere sensing Sensing-test vise amplitudetrender Reactive ATP forsinkelse etter uregelmessig rytme regelmessighet Rhythm Change underområder Read From Disk Reaktiv ATP Time Interval Recommended Replacement Time (RRT) programmererens skjerm refraktære hendelser refraktærperiode atrial PVARP , 202 synkronisert for behandling Registreringer i den pasientaktiverte symptomloggen Reports-symbol... 39, 71 resettingsparametere se programmerbare parametere resterilisering, enhet [Resume]-knapp , 293 RF-ablasjon... 28, 260 Rhythm Change, Reactive ATP Right Ventricular Capture Management (RVCM) amplitudejustering bruke kontrollere enheten paceterskelsøk parametere planlegge stoppe et søk se også Capture Management RRT , 301 RVCM (Right Ventricular Capture Management) røntgentett symbol S Save to Disk [Save To Disk ]-knapp SAV (Sensed AV-intervall) sekvenser, atrial ATP Burst Ramp Sensed AV-intervall se også Rate Adaptive AV senseterskler, lagre sensing blankingperioder bruke evaluere hensyn programmere refraktærperioder senseterskler Legehåndbok 339

340 Sensing Integrity Counter evaluere sensing Sensing-test evaluere sensing hensyn parametere P-bølge- og R-bølgeamplituder, målinger og trender utføre sensitivitet se sensing sensorfrekvens SentryCheck-monitor (modell 2697) SentryCheck-monitor, modell Session-symbol settpunkter, frekvensrespons sikkerhetsmargin pacing sjekklister bruke lage og pasientoppfølging redigere slette standard... 41, 46 velge skriver A , 73 programmerer programmererens strimmelskriver skrive ut se rapporter se strimler, kurve Sleep Rate soner AT-/AF-deteksjon statiske magnetfelt statusindikatorer AT/AF Therapies Disabled Device Electrical Reset slette statuslinje, programmerer strimler, sanntidskurve hente frem utskrift [Strips ]-knapp... 39, 68 størrelse, enhet supraventrikulær takykardi (SVT) [Suspend]-knapp suturhull... 85, 297 SVT-episoder symboler Checklist... 39, 42 Data Params... 39, 47 Patient Reports... 39, 71 Session Tests se også knapper symboler, pakning symptomer registrert av pasienten systemoversikt systemtester se tester, system Søvnfunksjonen bruke evaluere hensyn parametere programmere T Tachy Patient Magnet, modell 9466 avbryte og gjenoppta deteksjon telefoner, mobil telemetri benevninger på kurvestrimmel effekter under tellerdata Tellere for AT-/AF-behandlinger , 305 Tellere for AT-/AF-episoder , 305 Tellere for VT-/VF-episoder , 305 vise Tellere for AT-/AF-behandlinger , 305 evaluere atrial ATP-behandling Tellere for AT-/AF-episoder , 305 evaluere AT-/AF-deteksjon evaluere atrial intervensjonspacing Tellere for VT-/VF-episoder , 305 evaluere VRS evaluere VT-/VF-deteksjon terapeutisk ultralyd terskeltest se Pacing Threshold-test terskler, pacing Capture Management tester, system Lead Impedance-test Pacing Threshold-test Legehåndbok

341 parametere Sensing-test Underlying Rhythm-test se også elektrofysiologiske undersøkelser testinnstillinger... 70, 76 Tests-symbol TherapyGuide få forslag til innstillinger hensyn programmeringsforslag velge klinisk informasjon vise Rationale-vinduet Tilpassbare parametere Capture Management Lead Monitor Rate Profile Optimization tiltenkt bruk Time Interval, reaktiv ATP torakal impedans OptiVol-væskeovervåking torakal væske trender for erobringsterskler evaluere Capture Management trender for ledningsytelse... 91, 306 trender for senseamplitude U ultralyd, terapeutisk Underlying Rhythm-test hensyn utføre [Undo]-knappen [Undo Pending]-knappen Upper Sensor Rate Upper Tracking Rate UR Setpoint utskiftingsindikatorer Elective Replacement Indicator (ERI) End of Service (EOS) , 301 Prolonged Service Period (PSP) Recommended Replacement Time (RRT) , 301 utskiftning, enhet utskriftsinnstillinger V væskeindeks, OptiVol Varesikring, elektronisk velge ledninger for implantasjon Ventricular Rate Stabilization (VRS) bruke evaluere hensyn parametere programmere Ventricular Safety Pacing (VSP) bruke evaluere hensyn programmere ventrikulær deteksjon avbryte og gjenoppta VT Monitor VRS (Ventricular Rate Stabilization) V Safety Pacing parametere VSP (Ventricular Safety Pacing) VT Monitor bruke evaluere Fast A&V-episoder programmere SVT-episoder VT-NS-episoder VT-monitor parametere VT-NS-episoder W Wenckebach-drift Wenckebach-perioder Å åpninger, ledningskontakt... 83, 297 Legehåndbok 341

342

343

344 Produsent Medtronic, Inc. 710 Medtronic Parkway Minneapolis, MN USA Internett: Tlf Faks Autorisert representant for Medtronic i EF-området/Distribuert av Medtronic B.V. Earl Bakkenstraat PJ Heerlen Nederland Tlf Faks Hovedkontor for Europa/Afrika/ Midt-Østen Medtronic International Trading Sàrl Route du Molliau 31 Case Postale 84 CH-1131 Tolochenaz Sveits Internett: Tlf Faks Tekniske håndbøker: Medtronic, Inc M927874A007A *M927874A007*