PROTECTA CRT-D D364TRM

Transkript

1 PROTECTA CRT-D Digital implanterbar defibrillator med kardial resynkroniseringsbehandling (DDE-DDDR) SmartShock -teknologi (diskriminering av RV-ledningsstøy, alarm for RV-ledningsintegritet, TWave-diskriminering, Confirmation+, Wavelet, PR Logic ) og ATP During Charging Legehåndbok

2

3 PROTECTA CRT-D Legehåndbok En håndbok om bruk og programmering av Protecta CRT-D digital implanterbar defibrillator, modell, med kardial resynkroniseringsbehandling (DDE-DDDR)

4 Følgende er varemerker for Medtronic: ATP During Charging, Active Can, Cardiac Compass, CareAlert, ChargeSaver, Checklist, Conexus, Flashback, InCheck, Intrinsic, Marker Channel, Marquis, Medtronic, Medtronic CareAlert, Medtronic CareLink, PR Logic, Protecta, Quick Look, Reactive ATP, SmartShock, SureScan, Switchback, T-Shock, TherapyGuide

5 Innhold 1 Systemoversikt Innledning Systembeskrivelse Indikasjoner og bruk Kontraindikasjoner Advarsler, forholdsregler og mulige bivirkninger Generelle advarsler og forholdsregler Eksplantasjon og kassering Håndtering og oppbevaring Evaluering og tilkobling av ledninger Bruk av enheten Risiko ved medisinsk behandling Hjemme- og arbeidsmiljø Mulige bivirkninger Bruke programmereren Opprette telemetri mellom enheten og programmereren Utføre en pasientkontroll Funksjoner på skjermbildet Akutt behandling av takykardi Aktivere akutt VVI-pacing Tilpasse implantasjonsprosedyrer og oppfølgingskontroller med funksjonen Checklist Vise og programmere enhetsparametere Lagre og hente frem et sett med parameterinnstillinger Velge parameterinnstillinger ved hjelp av TherapyGuide Vise og legge inn pasientinformasjon Arbeide med EKG-vinduet Effektivisere oppfølgingskontroller med Leadless EKG Lagre og hente frem enhetsdata Skrive ut rapporter Legehåndbok 5

6 4 Implantere enheten Forberedelser før implantasjon Velge og implantere ledninger Teste ledningene Koble ledningene til enheten Teste den ventrikulære defibrilleringsterskelen Plassere og feste enheten Fullføre implantasjonen Skifte ut enheten Utføre en oppfølgingskontroll Retningslinjer for pasientoppfølging Vise et sammendrag av data som nylig er lagret Automatiske alarmer og meldinger om kliniske hendelser og systemhendelser Overvåke ledninger med RV Lead Integrity Alert Vise langsiktige kliniske trender med Cardiac Compass-rapporten Vise data om arytmiepisoder og velge innstillinger for datainnsamling Vise episode- og behandlingstellere Vise Flashback-minnedata Vise Rate Drop Response-episoder Bruke frekvenshistogrammer til å vurdere hjertefrekvenser Vise detaljerte data om enhetens og ledningenes ytelse Automatisk overvåking av enhetens status Optimalisere enhetens levetid Behandle hjertesvikt Biventrikulær pacing for kardial resynkronisering Fremme kontinuerlig CRT-pacing Samle inn og vise Ventricular Sensing Episode-data Konfigurere pacebehandlinger Sense hjertets egenstimulering Pacebehandling Pacing med frekvensrespons Tilpasse AV-intervallet under frekvensendringer Legehåndbok

7 7.5 Justere PVARP i henhold til endringer i pasientens hjertefrekvens Behandle synkope med Rate Drop Response Sørge for lavere pacefrekvens når pasienten sover Unngå konkurrerende atriepacing Avbryte pacemakermedierte takykardier Kontrollere retrograd overledning med PVC Response Redusere uønsket ventrikulær inhibering med VSP Forhindre rask ventrikkelpacing under atrietakykardier Øke pacestyrken etter høyspenningsbehandling Bruke atrial intervensjonspacing til å motvirke atrietakykardier Overstyringspacing etter VT-/VF-høyspenningsbehandling Respondere på PVC-er med Ventricular Rate Stabilization Konfigurere takykardideteksjon Detektere atrietakykardier Detektere ventrikkeltakykardi Diskriminere VT/VF fra SVT ved hjelp av PR Logic Diskriminere VT/VF fra SVT ved hjelp av Wavelet Diskriminere sinustakykardi fra VT ved hjelp av funksjonen Onset Diskriminere AT/AF fra VT ved hjelp av Stability-funksjonen Detektere forlengede takykardier med High Rate Timeout Diskriminere RV-ledningsstøy fra VT/VF Diskriminere oversensing av T-bølger fra VT/VF Avbryte og gjenoppta takykardideteksjon Konfigurere takykardibehandling Behandle episoder som er detektert som VF Behandle VT- og FVT-episoder med antitakykardipacing Behandle VT og FVT med ventrikulær elektrokonvertering Planlegge atriebehandling Behandle AT-/AF-episoder med antitakykardipacing Behandle AT/AF med atrial elektrokonvertering Pasientaktivert atrial elektrokonvertering Optimalisere behandlingen med Progressive Episode Therapies Optimalisere ladetiden med Automatic Capacitor Formation Legehåndbok 7

8 10 Teste systemet Evaluere den underliggende rytmen Måle pacetersklene Teste Wavelet-funksjonen Måle ledningsimpedansen Utføre en Sensing-test Teste enhetens kondensatorer Indusere en arytmi Gi en manuell behandling A Hurtigreferanse A.1 Fysiske egenskaper A.2 Elektriske spesifikasjoner A.3 Utskiftingsindikatorer A.4 Forventet levetid A.5 Energinivåer og typiske ladetider A.6 Bruk av magnet A.7 Lagrede data og diagnostikk B Enhetsparametere B.1 Innstillinger for akuttbehandling B.2 Parametere for takykardideteksjon B.3 Parametere for atrietakykardibehandling B.4 Parametere for ventrikkeltakykardibehandling B.5 Parametere for pacing B.6 Parametere for Medtronic CareAlert B.7 Parametere for datainnsamling B.8 Parametere for systemtester B.9 Parametere for elektrofysiologiske undersøkelser B.10 Ikke-programmerbare parametere Ordliste Stikkordregister Legehåndbok

9 1 Systemoversikt 1.1 Innledning Om denne håndboken Denne håndboken beskriver bruken av og bruksområdet for Protecta CRT-D-systemet, modell Symboler Gjennom hele denne håndboken henviser ordet enhet til den implanterte Protecta CRT-D-enheten. Symbolet i parametertabellene angir den nominelle verdien til Medtronic for den aktuelle parameteren. Eksemplene på programmererskjermbilder i denne håndboken er tatt fra Medtronic CareLink-programmereren, modell Disse skjermbildene er kun ment som en referanse, og stemmer ikke nødvendigvis overens med den endelige programvaren. Navn på knapper på skjermen vises i klammeparentes: [Navn på knapp]. Programmeringsinstruksjonene i denne håndboken vises ofte som en programmeringsblokk som beskriver banen gjennom programvaren for å komme til bestemte skjermbilder eller parametere. Følgende symboler brukes i programmeringsblokkene: Symbolet står foran skjermbildeteksten du kan velge for å navigere til et nytt skjermbilde. Symbolet står foran navnet på en parameter du kan programmere for en funksjon. Når et navigasjonstrinn henviser til et felt på skjermen som har tittel både på rad og kolonne, brukes symbolet til å skille mellom de ulike titlene. Dette symbolet brukes imidlertid ikke i forbindelse med parameterinnstillinger. Når det må velges en bestemt innstilling for en parameter for å få tilgang til de gjenværende parameterne eller navigere videre, vises denne innstillingen i <vinkelparenteser>. Her er et eksempel på en programmeringsblokk der disse symbolene er brukt: Legehåndbok 9

10 Velg Params-symbolet Skjermbildetekst som skal velges Skjermbildefeltets Radtittel Kolonnetittel Parameternavn <Innstilling som må velges> Parameternavn Parameternavn Produktdokumentasjon Vi anbefaler på det sterkeste at du gjør følgende før enheten implanteres: Les produktdokumentasjonen som følger med, for å gjøre deg kjent med informasjonen om foreskrivning, implantasjon og bruk av enheten samt gjennomføring av en pasientkontroll. Les nøye gjennom de tekniske håndbøkene for ledningene som brukes med enheten. Les også gjennom de tekniske håndbøkene for andre systemkomponenter. Diskuter enheten og implantasjonen med pasienten og eventuelle andre involverte parter, og sørg for at de får tilgang til pasientrelatert informasjonsmateriale som eventuelt følger med enheten Teknisk støtte Medtronic har høyt kvalifiserte representanter og ingeniører over hele verden som står til tjeneste for deg, og som ved forespørsel gir kvalifisert sykehuspersonell opplæring i bruk av Medtronic-produkter. Medtronic har også en rekke profesjonelle konsulenter som kan gi teknisk veiledning til kundene. Ved behov for ytterligere informasjon kan du kontakte den lokale Medtronic-representanten eller ringe/skrive til Medtronic på telefonnummeret/adressen som er oppgitt bakerst i håndboken Kundeopplæring Medtronic inviterer leger til å delta på et opplæringsseminar vedrørende enheten. Det gis opplæring i indikasjoner for bruk, systemfunksjoner, implantasjonsprosedyrer og pasienthåndtering. 10 Legehåndbok

11 1.1.5 Samsvarserklæring Medtronic erklærer at dette produktet er i samsvar med de nødvendige kravene i direktiv 1999/5/EF, "Radio and Telecommunications Terminal Equipment", og direktiv 90/385/EØF, "Active Implantable Medical Devices" (AIMD). Hvis du ønsker ytterligere informasjon, kan du kontakte Medtronic på de telefonnumrene og adressene som er angitt på baksiden av omslaget Samsvarserklæring fra Industry Canada IC ID:3408D- MIMPLANT2 Dette radiokommunikasjonsutstyret i kategori II er i samsvar med Industry Canada Standard RSS-310. Bruken er underlagt følgende to betingelser: (1) denne enheten må ikke forårsake forstyrrelser, og (2) enheten må tåle forstyrrelser, inkludert slike som kan føre til driftsproblemer for enheten. Enheten mottar kanskje ikke forstyrrelser fra stasjoner i frekvensbåndet 400, ,000 MHz i forbindelse med meteorologiutstyr og satellittbaserte tjenester, og må tåle enhver forstyrrelse som oppstår, inkludert forstyrrelser som kan forårsake driftsproblemer Forklaring av symboler Denne listen med symboler og forkortelser gjelder for forskjellige produkter. Se på pakningen for å fastslå hvilke som gjelder for dette produktet. Tabell 1. Forklaring av symboler på pakningen Symbol Forklaring Conformité Européenne (samsvar med europeisk standard). Dette symbolet betyr at enheten er fullstendig i samsvar med AIMD-direktiv 90/385/EØF (NB 0123) og R&TTE-direktiv 1999/5/EF. Dette symbolet betyr at enheten er fullstendig i samsvar med standardene til Australian Communications and Media Authority (ACMA) og New Zealand Ministry of Economic Development Radio Spectrum Management når det gjelder radiokommunikasjonsutstyr. Samsvar med radiokommunikasjon. Dette symbolet betyr at retningslinjer for tele- og radiokommunikasjon i landet kan gjelde for dette produktet. Gå til for å finne mer informasjon om samsvar i forhold til telekommunikasjon og radiostandarder for dette produktet i ditt land. Legehåndbok 11

12 Tabell 1. Forklaring av symboler på pakningen (fortsettelse) Symbol Forklaring Ingen kjente farer ved MR under bestemte forhold. SureScan-pacesystemet kan trygt brukes i forbindelse med MR-undersøkelser når instruksjonene i den tekniske håndboken for SureScan følges. Merk! Ikke alt utstyr er klassifisert som "Ingen kjente farer ved MR under bestemte forhold". Forsiktig! Åpnes her Skal ikke brukes hvis pakningen er skadet Skal ikke brukes flere ganger Sterilisert med etylenoksid Les bruksanvisningen Gjelder bare i USA Produksjonsdato Produsent EC REP Autorisert representant i EF-området Siste forbruksdag Lotnummer 12 Legehåndbok

13 Tabell 1. Forklaring av symboler på pakningen (fortsettelse) Symbol Forklaring Bestillingsnummer Serienummer Krav til temperatur Tilpasset Pakningens innhold Implanterbar enhet Pulsgenerator Belagt (pulsgenerator) Implanterbar defibrillator (ICD) Belagt (implanterbar defibrillator) Enhet for kardial resynkroniseringsbehandling (CRT) Belagt (CRT-enhet) Tokammer-IPG med kardial resynkroniseringsbehandling (CRT-P) Legehåndbok 13

14 Tabell 1. Forklaring av symboler på pakningen (fortsettelse) Symbol Forklaring Produktdokumentasjon Momentnøkkel Tilbehør Amplitude/pulsbredde Atrial amplitude/pulsbredde RV-amplitude/-pulsbredde LV-amplitude/-pulsbredde Øvre trackingfrekvens / nedre frekvens Frekvens Nedre frekvens Sensitivitet Senset A-V-intervall A-V-intervall (pacet/senset) 14 Legehåndbok

15 Tabell 1. Forklaring av symboler på pakningen (fortsettelse) Symbol Forklaring Refraktærperiode Atrial refraktærperiode Ventrikulær refraktærperiode Post-ventrikulær atrial refraktærperiode (PVARP) Polaritet Pacepolaritet (enkammer) Pacepolaritet (tokammer) LV-pacepolaritet Atrial pacepolaritet RV-pacepolaritet Sensepolaritet (enkammer) Sensepolaritet (tokammer) Atrial sensitivitet Legehåndbok 15

16 Tabell 1. Forklaring av symboler på pakningen (fortsettelse) Symbol Forklaring Ventrikulær sensitivitet VF-behandlinger (levert/lagret energi) VT-behandlinger V-pacing / V-V-paceforsinkelse VT-monitor AT-/AF-deteksjon VT-, VF-deteksjon VT-, FVT-, VF-deteksjon AT-/AF-behandlinger VT-, VF-behandlinger VT-, FVT-behandlinger (CRT) AT-/AF-intervensjon Burst 16 Legehåndbok

17 Tabell 1. Forklaring av symboler på pakningen (fortsettelse) Symbol Forklaring Burst (CRT) Burst+ 50 Hz burst A-ramp Ramp (CRT) Ramp+ Ramp+ (CRT) V-ramp AV-ramp Defibrillering V-elektrokonvertering AV-elektrokonvertering FVT-behandlinger Legehåndbok 17

18 Tabell 1. Forklaring av symboler på pakningen (fortsettelse) Symbol Forklaring Mode Switch Magnetfrekvens Farlig spenning Active Can TR DR D SR S Trekammer-pacemaker med frekvensrespons Tokammer-pacemaker med frekvensrespons Tokammer-pacemaker Enkammer-pacemaker med frekvensrespons Enkammer-pacemaker Merknad Patient Information-skjermbildet på programmereren er et informasjonsverktøy for sluttbrukeren. Det er brukerens ansvar at riktig pasientinformasjon legges inn i programvaren. Medtronic fraskriver seg alt ansvar når det gjelder riktigheten og fullstendigheten til pasientinformasjonen som sluttbrukerne legger inn via Patient Information-skjermbildet. Medtronic PÅTAR SEG IKKE ANSVAR FOR DIREKTE, INDIREKTE ELLER TILFELDIGE SKADER ELLER FØLGESKADER OVERFOR EN EVENTUELL TREDJEPART NÅR DETTE SKYLDES BRUK AV PASIENTINFORMASJONEN SOM SLUTTBRUKERNE HAR LAGT INN I PROGRAMVAREN. Du finner mer informasjon om Patient Information-skjermbildet i Avsnitt Systembeskrivelse Medtronic Protecta CRT-D implanterbar tokammer-defibrillator, modell, med kardial resynkroniseringsbehandling (CRT-D) er en multiprogrammerbar hjerteenhet som leser av og regulerer pasientens hjertefrekvens ved hjelp av en- eller tokammerpacing med frekvensrespons ved bradykardi, sekvensiell biventrikulær pacing, samt behandling av ventrikkel- og atrietakykardi. 18 Legehåndbok

19 Enheten senser den elektriske aktiviteten i pasientens hjerte ved hjelp av elektrodene på de implanterte ledningene i atriet og høyre ventrikkel. Den analyserer så hjerterytmen basert på programmerbare parametere for deteksjon. Enheten kan automatisk detektere ventrikkeltakykardier (VT/VF) og behandle disse ved hjelp av defibrillering, elektrokonvertering og antitakykardipacing. Enheten kan også automatisk detektere atrietakykardier (AT/AF) og behandle disse ved hjelp av elektrokonvertering og antitakykardipacing. Simultan eller sekvensiell biventrikulær pacing brukes til å gi pasienten kardial resynkroniseringsbehandling. Enheten responderer på bradykardier ved å sørge for bradykardipacing. Enheten har også diagnose- og overvåkingsfunksjoner som bidrar til å evaluere systemet og ta vare på pasienten. Enheten har en innebygd DF4-kontakt som gjør det lettere å koble til en DF4-LLHH- eller DF4-LLHO-ledning under implantasjonen DF4-LLHH og DF4-LLHO viser til den internasjonale standarden ISO 27186:2010, der ledningskontaktene er definert som lavspent (L), høyspent (H) eller åpen (O). Ledninger Ledningene som brukes på denne enheten må sørge for pacing til venstre ventrikkel (LV), sensing, pacing og elektrokonvertering og defibrillering til høyre ventrikkel (RV), samt sensing og pacing til atriet (A). Bruk aldri ledninger på denne enheten før du har kontrollert at de er kompatible med kontakten. Du finner informasjon om hvordan du velger og implanterer ledninger for denne enheten i Avsnitt 4.2, Velge og implantere ledninger, side 97. Implanterbart system Protecta CRT-D-defibrillatoren, modell, sammen med pace- og defibrillatorledningene utgjør den implanterbare delen av systemet. Figuren nedenfor viser de viktigste komponentene som kommuniserer med det implanterbare systemet. Legehåndbok 19

20 Figur 1. Systemkomponenter Programmerer og programvare Medtronic CareLink-programmereren, modell 2090, og programvaren brukes til å programmere denne enheten. Medtronic CareLink-programmereren, modell 2090, med Conexus trådløs telemetri er et hjelpemiddel for leger og pasienter for å oppnå enklere og mer effektiv implantasjon, oppfølging og overvåking. Med Conexus trådløs telemetri er det ikke nødvendig å holde et programmeringshode over den implanterte enheten under programmering og avlesning. Systemet bruker radiofrekvent (RF) telemetri til trådløs kommunikasjon mellom den implanterte enheten og programmereren på sykehuset. Conexus trådløs telemetri opererer i Medical Implant Communications Service (MICS)-frekvensbåndet, som er det eneste frekvensbåndet for implanterbart medisinsk utstyr. Bruk av MICS-frekvensbåndet hindrer forstyrrelser mellom det medisinske utstyret og elektronisk utstyr som finnes i hjemmet, for eksempel mikrobølgeovner, mobiltelefoner og babymonitorer. 20 Legehåndbok

21 For å slå på Conexus trådløs telemetri i en implantert enhet må du bruke Conexus-aktivatoren eller programmeringshodet. Hvis du ikke bruker Conexus-aktivatoren, eller hvis du bruker en programmerer som ikke støtter trådløs telemetri, må du bruke programmeringshodet både til å starte og gjennomføre kommunikasjonen med enheten på sykehuset. Under en trådløs telemetrikontroll er det ikke mulig for andre programmerere å kommunisere med eller starte en kontroll på pasientens implanterte enhet. Dette er for å ivareta pasientens sikkerhet og personvern. Det er heller ikke mulig å kommunisere med eller programmere implanterte enheter hos andre pasienter under pasientkontrollen. Programmerere fra andre produsenter er ikke kompatible med Medtronic-enheter, men vil ikke påføre Medtronic-enhetene skade. Conexus-aktivator, modell Conexus-aktivatoren, modell 27901, fra Medtronic kan brukes til å slå på Conexus trådløs telemetri for implanterte enheter som støtter trådløs telemetri. Conexus-aktivatoren brukes sammen med Medtronic CareLink-programmereren, modell 2090, med Conexus trådløs telemetri på sykehus. Analyzer, modell 2290 Systemet støtter bruk av Medtronic CareLink-Analyzer, modell 2290, som er tilbehør til Medtronic CareLink-programmereren. Med dette systemet kan du kjøre en enhetskontroll og en Analyzer-kontroll samtidig, veksle raskt fra det ene til det andre uten å måtte avslutte eller starte kontrollene igjen, samt sende data fra Analyzer til programmereren. Medtronic CareLink-monitor, modell 2490C Pasienten bruker CareLink-monitoren, modell 2490C, til automatisk å samle informasjon fra den implanterte enheten og formidle denne informasjonen videre til legen. Monitoren kommuniserer trådløst med pasientens enhet og overfører informasjonen via en vanlig telefonlinje hvis Medtronic CareLink Network er tilgjengelig der pasienten befinner seg. Sykehuset sørger vanligvis for at overføringene skjer mens pasienten sover. Monitoren kan også sende Medtronic CareAlert-meldinger til sykehuset utenfor de fastsatte klokkeslettene for overføring hvis enheten er programmert til dette. Det er ikke nødvendig for pasienten å betjene monitoren etter at oppsettprosedyren er utført. I dokumentasjonen for monitoren finner du informasjon om tilkobling og bruk. Legehåndbok 21

22 InCheck pasientstyrt aktivator, modell 2696 Pasienten kan bruke InCheck pasientstyrt aktivator, modell 2696, til å gjøre følgende: Starte lagring av data fra hjertehendelser i minnet til den implanterte enheten. Dataene fra hjertehendelser kan vises enten på programmereren eller ved hjelp av CareLink. Når InCheck pasientstyrt aktivator er aktivert, blir EGM-signalene til de programmerte EGM-kildene og -markørene lagret i enheten hvor de er tilgjengelige for gjennomgang ved hjelp av CareLink. CareLink-monitoren overfører EGM-dataene og -markørene fra pasientens enhet til CareLink Network. Du kan identifisere pasienter med nye, pasientaktiverte episoder som ikke er vist tidligere og deretter se på EGM-dataene ved hjelp av Detailed EGM Viewer på CareLink. Kontroller om den implanterte enheten har detektert en mulig atrietakykardi. Be om atrial elektrokonvertering (hvis enheten er programmert for pasientaktivert elektrokonvertering). Merk! Pasientaktivert elektrokonvertering utføres kun hvis den implanterte enheten detekterer en AT-/AF-episode og legen har programmert enheten for pasientaktivert elektrokonvertering. Innholdet i den sterile pakningen Pakningen inneholder én implanterbar defibrillator og én momentnøkkel. 1.3 Indikasjoner og bruk Protecta CRT-D er indisert for bruk på pasienter som har høy risiko for plutselig død forårsaket av ventrikkeltakykardier, og som har hjertefeil med ventrikulær dyssynkroni. Enheten er indisert for atrial og/eller ventrikulær antitakykardipacing, elektrokonvertering og defibrillering av atrie- og/eller livstruende ventrikkeltakykardier. Før implantasjon skal pasienten gjennomgå en fullstendig evaluering av hjertet, inkludert elektrofysiologiske tester. I tillegg anbefales elektrofysiologisk evaluering og testing av sikkerheten og effekten til de aktuelle takykardibehandlingene under og etter implantering av enheten. 1.4 Kontraindikasjoner Protecta CRT-D er kontraindisert for pasienter som opplever takykardier med forbigående eller reversible årsaker, inkludert, men ikke begrenset til: akutt myokardinfarkt, medikamentforgiftning, drukning, elektrisk støt, elektrolyttubalanse, hypoksi eller sepsis. Enheten er kontraindisert for pasienter med en implantert unipolar pacemaker. Enheten er kontraindisert for pasienter med uavbrutt VT eller VF. 22 Legehåndbok

23 Enheten er kontraindisert for pasienter som hovedsakelig lider av kronisk atrietakykardi uten samtidig VT eller VF. Legehåndbok 23

24 2 Advarsler, forholdsregler og mulige bivirkninger 2.1 Generelle advarsler og forholdsregler Antikoagulasjon Bruken av enheten skal ikke endre bruken av etablerte antikoagulasjonsprotokoller. Unngå støt under håndtering Deaktiver takykardideteksjon under implantasjon, eksplantasjon og post mortem-prosedyrer. Enheten kan gi et høyvoltsstøt hvis defibrillatorelektrodene berøres. Elektrisk isolering under implantasjon Pasienten må ikke berøre jordet elektrisk utstyr som kan forårsake lekkasjestrøm under implantasjon. Lekkasjestrøm kan indusere takykardier som i verste fall kan føre til at pasienten dør. Utstyr for ekstern defibrillering Sørg for å ha tilgjengelig utstyr for ekstern defibrillering for øyeblikkelig bruk når det kan oppstå takykardier, eller når de fremkalles mens enheten testes, under implantasjonsprosedyren eller under postoperativ testing. Ledningskompatibilitet Ledninger fra andre produsenter må ikke brukes uten at det er dokumentert kompatibilitet med Medtronic-enheter. Hvis en ledning ikke er kompatibel med Medtronic-enheten, kan det føre til manglende sensing ("undersensing") av hjerteaktivitet, manglende nødvendig behandling eller lekkasjestrøm eller intermitterende elektrisk forbindelse. Slagtilfelle Etter en iskemisk eller cerebrovaskulær hendelse skal atrial elektrokonvertering deaktiveres til pasienten er stabilisert. 2.2 Eksplantasjon og kassering Vær oppmerksom på følgende i forbindelse med eksplantering og kassering av enheten: Foreta en avlesing av enheten og deaktiver takykardideteksjon før eksplantasjon, rengjøring eller transport av enheten. Dermed unngår du at enheten gir støt ved et uhell. Eksplanter den implanterbare enheten post mortem. I noen land er det obligatorisk å eksplantere batteridrevne implanterbare enheter av miljøhensyn. Undersøk lokale bestemmelser. Enheten kan eksplodere hvis den utsettes for de høye temperaturene i forbindelse med forbrenning eller kremasjon. 24 Legehåndbok

25 Implanterbare enheter fra Medtronic er kun for engangsbruk. Eksplanterte enheter skal ikke steriliseres og implanteres på nytt. Returner eksplanterte enheter til Medtronic for analyse og kassering. Du finner adressene på baksiden av håndboken. 2.3 Håndtering og oppbevaring Følg disse retningslinjene for håndtering og oppbevaring av enheten Håndtering av enheten Kontrollere og åpne pakningen Før den sterile pakningen åpnes, må du kontrollere at det ikke finnes synlige tegn på skader som kan gjøre innholdet usterilt. Hvis pakningen er skadet Emballasjen består av en ytre og indre pakning. Verken enheten eller tilbehøret må brukes hvis den ytre pakningen er våt, punktert, åpnet eller skadet. Returner enheten til Medtronic fordi det er mulig at pakningen ikke lenger er steril eller at enhetens funksjonalitet er redusert. Enheten skal ikke steriliseres på nytt. Sterilisering Medtronic har sterilisert pakningens innhold med etylenoksid før levering. Enheten er kun for engangsbruk og skal ikke steriliseres på nytt. Enhetens temperatur La enheten få romtemperatur før den blir programmert eller implantert. Hvis enheten blir varmere eller kaldere enn romtemperatur, kan det påvirke den første driften av enheten. Hvis enheten mistes Enheten skal ikke implanteres hvis den er mistet på et hardt underlag fra en høyde på 30 cm eller mer etter at den er tatt ut av forpakningen. Siste forbruksdag Enheten skal ikke implanteres etter Siste forbruksdag ettersom batteriets levetid kan være redusert. Kun for engangsbruk En eksplantert enhet må ikke resteriliseres og implanteres på nytt Oppbevaring av enheten Unngå magneter Enheten skal oppbevares i rene omgivelser, uten magneter, utstyr som inneholder magneter, og kilder til elektromagnetiske forstyrrelser, for å unngå at den skades. Temperaturgrenser Oppbevar og transporter pakningen mellom -18 C og +55 C. Det kan oppstå elektrisk resetting ved temperaturer under -18 C. Temperaturer over +55 C kan føre til at enhetens driftstid reduseres og at yteevnen påvirkes. Legehåndbok 25

26 2.4 Evaluering og tilkobling av ledninger I den tekniske håndboken for ledningen finner du spesifikke instruksjoner og forholdsregler vedrørende håndtering av ledningen. Sekskantnøkkel Bruk kun momentnøkkelen som følger med enheten. Momentnøkkelen er utformet slik at den ikke skader enheten hvis en festeskrue strammes for hardt. Andre momentnøkler (for eksempel sekskantnøkkel med blått håndtak eller høyrevinkling) har høyere momentverdier enn det ledningsblokken tåler. Tilkobling av ledning Ta hensyn til informasjonen nedenfor når du kobler til ledningen og enheten: Sett hette på (isoler) ubrukte ledninger for å unngå overføring av elektriske signaler. Sett blindplugger i eventuelle kontaktåpninger som ikke benyttes, for å beskytte enheten. Kontroller ledningstilkoblingene. Løse ledninger kan føre til utilstrekkelig sensing og manglende arytmibehandling. Ledningsimpedans Vær oppmerksom på følgende informasjon om ledningsimpedans når du evaluerer ledningene: Forsikre deg om at defibrillatorledningenes impedans er større en 20 Ω. En impedans på mindre enn 20 Ω kan skade enheten eller hindre høyvoltsbehandling. Før du måler effekten av strømmen eller defibrilleringen, må du flytte objekter som er laget av ledende materiale, for eksempel mandrenger, bort fra alle elektroder. Metallobjekter, for eksempel mandrenger, kan kortslutte enheten og ledningen slik at strømmen går utenom hjertet og eventuelt skader enheten og ledningen. Hvis LV-paceimpedansen for LVtip to RVcoil-pacing er større enn 3000 Ω og V. defibr. (HVB)-impedansen er større enn 200 Ω, brukes LV EGM (LVtip to Can) til å vurdere LV-ledningens integritet. Patcheledninger Ingen del av patcheledningen må bøyes, endres eller fjernes. Det kan få konsekvenser for elektrodens funksjon eller levetid. 2.5 Bruk av enheten Tilbehør Enheten skal kun brukes med tilbehør, slitedeler og engangsutstyr som er testet ifølge tekniske standarder og funnet sikre av et godkjent testhus. Batteriutlading Følg nøye med på batteriets levetid. Utlading av batteriet fører til slutt til at enheten slutter å fungere. Elektrokonvertering og defibrillering krever høy energi og forkorter batteriets levetid. Batteriets levetid forkortes også etter at det har vært ladet opp mange ganger. 26 Legehåndbok

27 Charge Circuit Timeout eller Charge Circuit Inactive Kontakt en Medtronic-representant og skift ut enheten umiddelbart hvis programmereren viser meldingen Charge Circuit Timeout eller Charge Circuit Inactive. Hvis en slik melding vises, er det ikke mulig å behandle pasienten med høy spenning. Samtidig bruk av pacemaker Hvis en separat pacemaker brukes samtidig med den implanterbare defibrillatoren, må du kontrollere at defibrillatoren ikke påvirkes av pulsene fra pacemakeren, ettersom dette kan påvirke defibrillatorens evne til å detektere takykardier. Programmer pacemakeren til å levere pulser ved intervaller som er lengre enn defibrillatorens intervaller for takykardideteksjon. Statusindikatorer Ta øyeblikkelig kontakt med Medtronic-representanten hvis noen av enhetens statusindikatorer (for eksempel indikatoren for elektrisk resetting) vises på programmereren etter at enheten er avlest. Det kan hende at pasienten ikke får den tiltenkte behandlingen hvis disse statusindikatorene vises. Elektrisk resetting Elektrisk resetting kan forårsakes av temperaturer under -18 C eller sterke elektromagnetiske felter. Be pasientene om å unngå sterke elektromagnetiske felter. Følg kravene til oppbevaringstemperatur for å unngå at enheten utsettes for lave temperaturer. Hvis det skjer en delvis resetting, fortsetter pacingen i den programmerte modusen og mange av de programmerte innstillingene beholdes. Hvis det skjer en fullstendig resetting, fortsetter enheten i VVI-modus med 65 min -1. En elektrisk resetting varsles med en melding på programmereren, som vises straks etter avlesning. Enheten må omprogrammeres for å gjenopprette innstillingene til opprinnelig drift. Gi beskjed til en Medtronic-representant hvis det har skjedd en resetting av pasientens enhet. End of Service (EOS)-indikator Skift ut enheten umiddelbart hvis programmereren viser en EOS-indikator. Enheten kan i løpet av kort tid miste evnen til å pace, sense og gi behandling på riktig måte. Oppfølgingstesting Vær oppmerksom på følgende informasjon ved oppfølgingstesting av enheten: Sørg for at eksternt defibrilleringsutstyr er tilgjengelig for umiddelbar bruk. Potensielt skadelige spontane eller induserte takykardier kan forekomme under testing av enheten. Endringer når det gjelder pasientens tilstand, medikamentregimer og andre faktorer, kan endre defibrilleringsterskelen (DFT), og dette kan føre til at enheten ikke klarer å avbryte pasientens takykardier postoperativt. Vellykket avbrytelse av ventrikkelflimmer eller ventrikkeltakykardi under implantasjonsprosedyren er ingen forsikring om at takykardier kan avbrytes postoperativt. Høyere enegi enn programmert Enheten kan gi behandling med høyere energi enn det som er programmert, hvis den tidligere ble ladet til et høyere energinivå og denne energien fremdeles finnes i kondensatoren. Legehåndbok 27

28 Magneter Plassering av en magnet over enheten avbryter takykardideteksjonen midlertidig, men påvirker ikke bradykardipacingen. Hvis du plasserer et programmeringshode over enheten under en trådløs telemetrikontroll, vil magneten i programmeringshodet alltid avbryte takykardideteksjonen midlertidig. Hvis du plasserer et programmeringshode over enheten for å starte en telemetrikontroll, vil takykardideteksjonen ikke avbrytes. Pacemaker-Mediated Tachycardia (PMT)-intervensjon Selv når denne funksjonen er slått på, kan det hende at PMT-er krever klinisk intervensjon, for eksempel omprogrammering av enheten, medisinering eller kontroll av ledningene. Sikkerhetsmarginer for pacing og sensing Modning av ledningen kan føre til at senseamplitudene reduseres og pacetersklene øker, som igjen kan føre til undersensing eller tap av erobring. Sørg for en tilstrekkelig sikkerhetsmargin når du velger innstillinger for paceamplitude, pacepulsbredde og sensitivitet. Pasientsikkerhet under en trådløs telemetrikontroll Forsikre deg om at du har valgt riktig pasient før du fortsetter med en trådløs telemetrikontroll. Ha øyekontakt med pasienten under hele kontrollens varighet. Hvis du velger feil pasient og fortsetter kontrollen, kan pasientens enhet bli programmert med feil innstillinger. Stimulering av nervus phrenicus Stimulering av nervus phrenicus kan forekomme som et resultat av pacing av venstre ventrikkel ved høye amplituder. Selv om stimulering av nervus phrenicus ikke er livstruende, anbefales det at du tester forekomsten av dette ved ulike paceamplituder og med pasienten i ulike posisjoner. Hvis pasientens nervus phrenicus stimuleres, skal du finne laveste paceterskel for slik stimulering og programmere paceamplituden til en innstilling som reduserer denne stimuleringen, men samtidig gir tilstrekkelig sikkerhetsmargin for pacing. Vurder nøye risikoen ved stimulering av nervus phrenicus i forhold til risikoen ved tap av erobring før du programmerer lavere paceamplituder for pasienten. Programmerere Bruk kun Medtronic-programmerere og -programvare for å kommunisere med enheten. Programmerere og programvare fra andre produsenter er ikke kompatible med Medtronic-enheter. Frekvensregulering Avgjørelser vedrørende frekvensregulering skal ikke baseres på enhetens evne til å forhindre atriearytmier. Frekvensresponsmoduser Unngå å programmere frekvensresponsmoduser for pasienter som ikke tåler frekvenser over minstefrekvensen. Disse pasientene kan oppleve frekvensresponsmodusene som ubehagelige. Fabrikkinnstillinger Verken fabrikkinnstillingene eller de nominelle verdiene må brukes for pacingamplitude eller sensitivitet uten at det blir kontrollert at verdiene gir pasienten tilstrekkelige sikkerhetsmarginer. 28 Legehåndbok

29 AAI-/AAIR-moduser Unngå å programmere AAI-/AAIR-moduser for pasienter med redusert AV-knutefunksjon. Ventrikulær pacing uteblir i disse modusene. Langsom retrograd overledning og PMT Langsom retrograd overledning kan indusere pacemakermediert takykardi (PMT) når VA-ledningstiden er større enn 400 ms. Programmering av PMT-intervensjon kan kun forhindre PMT når VA-overledningstiden er mindre enn 400 ms. Teste om det er krysstimulering Ved implantasjon og med jevnlige intervaller når atrial ATP-behandling er aktivert, skal det utføres tester ved programmert ATP-styrke for å sikre at ventrikulær erobring ikke forekommer. Dette er spesielt viktig når ledningen er plassert i den inferiore del av atriet. Manipulering av systemet (Twiddlers syndrom) Twiddlers syndrom, dvs. tendensen enkelte pasienter har til å rotere enheten i lommen etter implantasjonen, kan føre til en midlertidig økning i pacefrekvensen hvis enheten er programmert i frekvensresponsmodus Pacemakeravhengige pasienter Ventricular Safety Pacing Aktiver alltid Ventricular Safety Pacing (VSP) for pacemakeravhengige pasienter. Ventricular Safety Pacing forhindrer ventrikulær asystole som følge av uønsket inhibering av ventrikulær pacing pga. oversensing i ventrikkelen. ODO-pacemodus Pacingen deaktiveres under ODO-pacemodus. Programmer ikke enheten til ODO-modus for pacemakeravhengige pasienter. Bruk i stedet Underlying Rhythm-testen til korte avbrudd i pacingen. Underlying Rhythm-test Vær forsiktig når du bruker Underlying Rhythm-testen til å inhibere pacingen. Pasienten er uten stimulering når pacingen er inhibert. 2.6 Risiko ved medisinsk behandling Computertomografi (CT-undersøkelse) Enheten påvirkes ikke dersom pasienten gjennomgår en CT-skanning uten at enheten utsettes direkte for CT-skanningens røntgenstråle. Hvis enheten utsettes direkte for røntgenstrålen, kan det oppstå oversensing så lenge den befinner seg i strålen. Hvis enheten utsettes for røntgenstrålen lengre enn 4 s, skal det iverksettes relevante tiltak, f.eks. aktivering av asynkron modus for pacemakeravhengige pasienter eller aktivering av ikke-pacet modus for ikke-pacemakeravhengige pasienter og deaktivering av funksjonen for deteksjon av takykardi. Disse tiltakene forhindrer falsk inhibering og falsk tracking. Når CT-skanningen er fullført, skal enhetsparameterne gjenopprettes og funksjonen for deteksjon av takykardi skal aktiveres. Legehåndbok 29

30 Diatermi Personer med metallimplantater som pacemakere, implanterbare defibrillatorer (ICD-er) og tilhørende ledninger bør ikke utsettes for diatermi. Interaksjonen mellom implantatet og diatermien kan forårsake vevsskade, flimmer eller skade på enhetens komponenter. Dette kan føre til alvorlige skader, manglende stimulering og/eller behov for å omprogrammere eller skifte ut enheten. Elektrokirurgi Elektrokirurgi kan indusere ventrikkeltakykardier og ventrikkelflimmer eller føre til funksjonsfeil på enheten. Hvis man ikke kan unngå elektrokirurgi, kan man redusere faren for komplikasjoner ved å følge forholdsreglene nedenfor: Sørg for at midlertidig pace- og defibrilleringsutstyr er tilgjengelig. For pacemakeravhengige pasienter programmeres enheten til asynkron pacing. Når elektrokirurgiprosedyren er fullført, programmeres pacemodus tilbake til opprinnelig innstilling. Avbryt takykardideteksjonen midlertidig ved hjelp av en magnet, eller deaktiver takykardideteksjonen med programmereren. Når elektrokirurgiprosedyren er fullført, fjerner du magneten eller bruker programmereren til å aktivere takykardideteksjonen. Benytt et bipolart elektrokirurgisystem om mulig. Hvis det benyttes unipolar elektrokirurgi, må jordingsplaten plasseres slik at strømbanen ikke går gjennom eller i nærheten av enheten og ledningene. Strømbanen bør ha en avstand på minst 15 cm fra enheten og ledningene. Unngå direkte kontakt mellom elektrokirurgiutstyret og den implanterte enheten og ledningene. Direkte kontakt kan skade enheten og ledningene. Bruk korte, intermitterende og uregelmessige spenningstopper med energi på laveste klinisk forsvarlige nivå. Ekstern defibrillering Ekstern defibrillering kan skade den implanterte enheten. Ekstern defibrillering kan også forhøye paceterskler midlertidig eller permanent, eller påføre myokardet midlertidige eller permanente skader på steder hvor ledningene er i kontakt med vev. Strømmen som går gjennom enheten og ledningene, kan reduseres ved å følge forholdsreglene nedenfor: Bruk den laveste defibrilleringsenergien som er klinisk hensiktsmessig. Plasser klebeelektrodene eller defibrilleringselektrodene med en avstand på minst 15 cm fra enheten. Plasser klebeelektrodene eller defibrilleringselektrodene vinkelrett på enheten og ledningene. Hvis pasienten har fått ekstern defibrillering med med strømbane innenfor 15 cm av enheten, bør du kontakte en Medtronic-representant. 30 Legehåndbok

31 Litotripsi Litotripsi kan skade enheten permanent dersom den utsettes direkte for litotripterstrålen. Ta følgende forholdsregler dersom det må utføres litotripsi: Deaktiver takykardideteksjonen med programmereren. Når litotripsiprosedyren er fullført, aktiveres takykardideteksjonen. Programmer pacemodus slik at effektene av oversensing på pacingen (for eksempel falsk tracking eller falsk inhibering) blir minst mulig. For pacemakeravhengige pasienter programmeres enheten til asynkron pacing. For pasienter som ikke er pacemakeravhengige, programmeres enheten til ikke-pacet modus. Når litotripsiprosedyren er fullført, programmeres pacemodus tilbake til opprinnelig innstilling. Hold litotripterstrålen minumum 2,5 cm vekk fra den implanterte enheten. Magnetisk resonanstomografi (MR) Pasienter med en implantert enhet må ikke gjennomgå MR-undersøkelser. MR kan indusere strøm i de implanterte ledningene, og dette kan føre til vevsskade og takykardier. MR kan også skade enheten. Medisinsk behandling som kan påvirke enheten De elektrofysiologiske karakteristikkene i pasientens hjerte kan forandre seg over tid, spesielt hvis pasientens medisinering er blitt endret. Slike endringer kan føre til at programmerte behandlinger blir ineffektive og kan dermed utgjøre en potensiell fare for pasienten. Sørg for regelmessig oppfølging for å holde øye med effekten til de programmerte behandlingene. RF-ablasjon RF-ablasjon kan føre til funksjonsfeil eller skade på enheten. Ta følgende forholdsregler for å redusere risikoene ved RF-ablasjon: Sørg for at midlertidig pace- og defibrilleringsutstyr er tilgjengelig. Programmer pacemodus slik at effektene av oversensing på pacingen (for eksempel falsk tracking eller falsk inibering) blir minst mulig. For pacemakeravhengige pasienter programmeres enheten til asynkron pacing. For pasienter som ikke er pacemakeravhengige, programmeres enheten til ikke-pacet modus. Når ablasjonsprosedyren er fullført, programmeres pacemodus tilbake til opprinnelig innstilling. Avbryt takykardideteksjonen midlertidig ved hjelp av en magnet, eller deaktiver takykardideteksjonen med programmereren. Når ablasjonsprosedyren er fullført, fjerner du magneten eller bruker programmereren til å aktivere takykardideteksjonen. Unngå direkte kontakt mellom ablasjonskateteret og det implanterte systemet. Plasser jordingsplaten slik at strømbanen ikke går gjennom eller i nærheten av enheten og ledningene. Strømbanen bør ha en avstand på minst 15 cm fra enheten og ledningene. Legehåndbok 31

32 Stråleterapi og oversensing Hvis pasienten gjennomgår stråleterapi, kan enheten komme til å sense direkte eller spredt stråling og feiltolke dette som hjerteaktivitet så lenge prosedyren varer. Ta følgende forholdsregler for å redusere faren for komplikasjoner: Avbryt takykardideteksjonen midlertidig ved hjelp av en magnet, eller deaktiver takykardideteksjonen med programmereren. Når stråleterapiprosedyren er fullført, fjerner du magneten eller bruker programmereren til å aktivere takykardideteksjonen. Programmer pacemodus slik at effektene av oversensing på pacingen (for eksempel falsk tracking eller falsk inibering) blir minst mulig. For pacemakeravhengige pasienter programmeres enheten til asynkron pacing. For pasienter som ikke er pacemakeravhengige, programmeres enheten til ikke-pacet modus. Når stråleterapiprosedyren er fullført, programmeres pacemodus tilbake til opprinnelig innstilling. Stråleterapi og skade på enheten Enheten må ikke eksponeres for store doser med direkte eller spredt stråling. Hvis enhetens kretser eksponeres for en akkumulert stråledose på over 5 Gy, kan enheten skades, men skaden er ikke nødvendigvis synlig umiddelbart. Skaden kan gi seg utslag på ulike måter, for eksempel økt strømforbruk som forkorter enhetens levetid, eller endret senseytelse. Hvis en pasient har behov for strålebehandling fra en hvilken som helst kilde, må enheten ikke eksponeres for en akkumulert stråledose på over 5 Gy. Bruk en blykappe eller andre tiltak for å begrense eksponeringen. Den akkumulerte dosen i forbindelse med diagnostisk røntgen, CT-skanning eller gjennomlysning er normalt ikke tilstrekkelig til å forårsake skade på enheten. Ta hensyn til den akkumulerte dosen fra tidligere eksponeringer hvis pasienten skal gjennomgå flere strålebehandlinger. Stråleterapi og funksjonsfeil på enheten Hvis enheten eksponeres for direkte eller spredte nøytroner, kan det føre til elektrisk resetting av enheten, funksjonsfeil, feil i diagnostiske data eller tap av diagnostiske data. Faren for elektrisk resetting av enheten på grunn av nøytroneksponering kan reduseres ved å bruke stråleterapi med fotonenergi på 10 MV eller mindre. Bruk av vanlig blykappe under stråleterapi beskytter ikke enheten mot effektene forårsaket av nøytroner. Hvis fotonenergien overskrider 10 MV, anbefaler Medtronic at enheten leses av umiddelbart etter stråleterapibehandlingen. Ved elektrisk resetting må enhetens parametere programmeres på nytt. Behandling med elektronstråler forårsaker ikke elektrisk resetting av enheten. Terapeutisk ultralyd Utsett ikke enheten for terapautisk ultralyd. Terapeutisk ultralyd kan påføre enheten permanente skader. 32 Legehåndbok

33 2.7 Hjemme- og arbeidsmiljø Mobiltelefoner Denne enheten har et filter som forhindrer at stråling fra de fleste mobiltelefoner påvirker driften. For å redusere risikoen for forstyrrelser ytterligere kan du informere pasienten om å ta følgende forholdsregler: Hold en avstand på minst 15 cm mellom enheten og mobiltelefonen, selv om mobiltelefonen er avslått. Hold en avstand på minst 30 cm mellom enheten og eventuelle antenner som sender mer enn 3 W. Hold mobiltelefonen mot øret som er lengst vekk fra enheten. Denne enheten har blitt testet i henhold til standardene EN :2008 og ANSI/AAMI PC-69:2007 for å sikre at den er kompatibel med mobiltelefoner og andre håndholdte sendere med tilsvarende effekt. Disse overføringsteknologiene representerer de fleste mobiltelefoner på markedet globalt. Kretsene i denne enheten er laget slik at de skal eliminere eventuelle betydelige effekter av mobiltelefoner ved bruk under normale forhold. Elektromagnetiske forstyrrelser (EMI) Be pasientene om å unngå utstyr som genererer sterke elektromagnetiske forstyrrelser. Elektromagnetiske forstyrrelser kan føre til at det gis unødvendig behandling. Elektromagnetiske forstyrrelser kan også føre til funksjonsfeil eller skade på enheten. Pasienten bør flytte seg vekk fra eller slå av kilden til disse forstyrrelsene, da det som regel er nok til å få enheten til å fungere som normalt igjen. Mulige kilder for elektromagnetiske forstyrrelser: høyspentkabler kommunikasjonsutstyr som mikrobølgesendere, lineære forsterkere eller radioamatørsendere med høy effekt elektrisk utstyr til lysbuesveising, induksjonsovner eller motstandssveiseapparater Husholdningsapparater som er i god stand og riktig jordet, genererer vanligvis ikke nok EMI til å forstyrre enheten. Det er rapportert om midlertidige forstyrrelser som er forårsaket av elektrisk håndverktøy eller barbermaskiner som er blitt brukt rett over implantasjonsstedet. Vurder nøye muligheten for økt sårbarhet for elektromagnetiske forstyrrelser (EMI) og oversensing før sensitiviteten endres til den laveste (mest sensitive) innstillingen på 0,15 mv. Elektronisk varesikring Utstyr for elektronisk varesikring, for eksempel tyveridetektorer/sikkerhetsportaler i butikker, kan påvirke enheten og føre til uønsket funksjon. Gi pasienten beskjed om å gå rett gjennom denne typen sikkerhetssystemer og ikke oppholde seg i nærheten av systemet lenger enn nødvendig. Statiske magnetfelt Pasientene bør unngå utstyr og situasjoner der de blir eksponert for statiske magnetfelt over 10 gauss eller 1 mt. Statiske magnetfelt kan avbryte Legehåndbok 33

34 takykardideteksjonen midlertidig. Kilder som avgir statiske magnetfelter, omfatter, men er ikke begrenset til, høyttalere, magnetstaver, tepperensutstyr, jakkemerker med magneter og terapeutiske magneter. 2.8 Mulige bivirkninger Mulige bivirkninger forbundet med bruk av transvenøse ledninger og pacesystemer omfatter, men er ikke begrenset til, følgende: akselerasjon av takykardier (forårsaket av enheten) luftemboli blødning avstøtningsreaksjoner, inkludert lokal vevsreaksjon hjertedisseksjon perforasjon av hjertet hjertetamponade kronisk nerveskade konstriktiv perikarditt død migrering av enheten endokarditt erosjon kraftig vekst av fibrøst vev ekstrusjon flimmer eller andre arytmier væskeansamling dannelse av hematomer/seromer eller cyster AV-blokk ruptur i hjerte- eller venevegg hemotoraks infeksjon dannelse av keloid 34 Legehåndbok

35 slitasje og brudd på ledningen migrering/dislokasjon av ledningen mortalitet på grunn av manglende evne til å gi behandling muskel- og/eller nervestimulering myokardskade myokardirritasjon sensing av myopotensialer perikardial effusjon perikardial gnidningslyd pneumotoraks dårlig kontakt mellom ledningen og enheten, som kan føre til oversensing, undersensing eller manglende stimulering terskelforhøyelse tromboemboli trombose vevsnekrose klaffe-/ventilskade (spesielt i sensitive hjerter) veneokklusjon perforasjon av vener En annen mulig bivirkning forbundet med bruk av transvenøse ledninger til pacing av venstre ventrikkel er disseksjon av sinus coronarius. Andre potensielle bivirkninger forbundet med bruk av implanterte defibrillatorer omfatter, men er ikke begrenset til: uønskede støt potensiell mortalitet på grunn av manglende evne til å defibrillere strømshunting eller isolerende myokard under defibrillering Pasienter som er utsatt for hyppige støt til tross for medisinsk behandling, kan utvikle psykologisk intoleranse overfor en implantert defibrillator, som kan omfatte følgende tilstander: avhengighet depresjon Legehåndbok 35

36 redsel for at batteriet skal lades ut redsel for støt i bevisst tilstand redsel for at enheten ikke skal kunne gi støt innbilt støt (fantomstøt) 36 Legehåndbok

37 3 Bruke programmereren 3.1 Opprette telemetri mellom enheten og programmereren Du kan opprette telemetri mellom enheten og programmereren ved hjelp av en trådløs telemetrimodus eller en telemetrimodus. Medtronic CareLink-programmereren, modell 2090, med Conexus trådløs telemetri kan brukes til pasientkontroller ved hjelp av Conexus trådløs telemetri eller telemetri med et programmeringshode. Medtronic CareLink-programmereren, modell 2090, kan brukes til pasientkontroller ved hjelp av telemetri med et programmeringshode. I referansehåndboken for programmereren finner du informasjon om hvordan programmereren klargjøres for en pasientkontroll Bruke Conexus trådløs telemetri Medtronic CareLink-programmereren, modell 2090, med Conexus trådløs telemetri er et hjelpemiddel for leger og pasienter for å oppnå enklere og mer effektiv implantasjon og oppfølging. Systemet bruker radiofrekvent (RF) telemetri til trådløs kommunikasjon mellom den implanterte enheten og programmereren på sykehuset. Conexus trådløs telemetri opererer i Medical Implant Communications Service (MICS)-frekvensbåndet, som er det eneste frekvensbåndet for implanterbart medisinsk utstyr. Bruk av MICS-frekvensbåndet hindrer forstyrrelser mellom det medisinske utstyret og elektronisk utstyr som finnes i hjemmet, for eksempel mikrobølgeovner, mobiltelefoner og babymonitorer. Med Conexus trådløs telemetri er det ikke nødvendig å holde et programmeringshode over den implanterte enheten under programmering og avlesning. Ved implantasjon kan du programmere enheten uten å måtte bruke et programmeringshode i det sterile området. Se Figur 2. Legehåndbok 37

38 Figur 2. Bruke Conexus trådløs telemetri ved implantasjon Under programmering og ved oppfølgingskontroller er det mulig med trådløs kommunikasjon mellom enheten og programmereren. Se Figur Legehåndbok

39 Figur 3. Bruke Conexus trådløs telemetri under oppfølgingskontroll Hensyn ved bruk av Conexus trådløs telemetri Når du starter en pasientkontroll ved hjelp av trådløs telemetri eller telemetri, må du avslutte kontrollen før endring av telemetrimodus. Programmereren kan ikke brukes i trådløs telemetrimodus og telemetrimodus samtidig Slik aktiverer du trådløs telemetri Når Conexus-telemetri skal brukes under en pasientkontroll, må trådløs telemetri aktiveres både i programmereren og enheten. Du aktiverer trådløs telemetri ved å slå på programmereren. Programmereren starter og skjermbildet Find Patient vises. Merk av i boksen "Allow wireless communication" på skjermbildet Find Patient. Programmereren søker etter kompatible, aktiverte enheter innenfor rekkevidden for telemetri. Du aktiverer trådløs telemetri i enheten ved å plassere programmeringshodet eller Conexus-aktivatoren over enheten et kort øyeblikk til enheten er identifisert. Legehåndbok 39

40 Ved aktivering søker programmereren etter aktiverte enheter innenfor rekkevidden for telemetri. Hvis en enhet senser et signal fra programmereren, sender den et signal til programmereren og blir værende aktivert i 15 min. Programmereren oppretter så kommunikasjon med enheten. Skjermbildet Find Patient vises i minst 5 min. Hvis programmererens pekepenn ikke brukes innen 5 min, lukkes skjermbildet Find Patient og skjermbildet Select Model vises Slik bruker du skjermbildet Find Patient Under Patient Name på skjermbildet Find Patient viser programmereren alle pasienter med implanterte enheter som er aktivert for trådløs telemetri, og som befinner seg innenfor rekkevidden for telemetri. Pasientene er oppført i den rekkefølgen programmereren fant dem. Listen oppdateres regelmessig for å legge til pasienter med nylig aktiverte enheter og fjerne pasienter med enheter som ikke lenger er aktivert. Men rekkefølgen til de gjenværende pasientene på listen endres ikke. På skjermbildet Find Patient vises pasienter som har en aktivet enhet, men der ingen kontroll pågår Slik kontrollerer du at det er opprettet pålitelig telemetri mellom enheten og programmereren Vellykket avlesning eller programmering av enheten bekrefter at det er opprettet pålitelig telemetri mellom enheten og programmereren. Når det opprettes trådløs telemetri under en kontroll, endres statusindikatoren for telemetri øverst i venstre hjørne på programmererens oppgavelinje fra å vise symbolet for programmeringshodet til å vise symbolet for trådløs telemetri, som vist i Figur 4. Figur 4. Symbolet for trådløs telemetri på oppgavelinjen 1 Symbol for trådløs telemetri Indikatoren for trådløs telemetri angir styrken på signalet. Når minst 3 av de grønne lysene på indikatoren er tent, er det opprettet pålitelig telemetri mellom den implanterte enheten og programmereren. 40 Legehåndbok

41 Slik opprettholder du pålitelig telemetri Du kan forvente pålitelig trådløs telemetri mellom den implanterte enheten og programmereren i et vanlig undersøkelsesrom eller operasjonsrom. Hvis den implanterte enheten og programmereren befinner seg i nærheten av annet elektrisk utstyr, skal systemet kunne opprettholde effektiv kommunikasjon ved avstander opptil 2 m mellom enheten og programmereren. Systemet skal ikke forstyrre annet elektronisk utstyr i området. Hvis du har problemer med å opprettholde vedvarende, pålitelig telemetri mellom en implantert enhet og programmereren, skal du utføre ett eller flere av følgende tiltak for å øke antallet tente lys på statusindikatoren for telemetri: Juster vinkelen på programmererens skjerm. Telemetriantennen inngår som en del av skjermens struktur, og små justeringer av skjermens vinkel kan bedre signalet. Flytt programmereren slik at området mellom programmererens skjerm og pasienten er relativt fritt for hindringer. Den optimale posisjonen for programmereren er mellom deg og pasienten, slik at ansiktet ditt vender mot skjermen og pasienten sitter bortenfor skjermen med ansiktet vendt mot deg og programmereren. Reduser avstanden mellom programmereren og pasienten. Signalstyrken kan være kraftigere når enheten er implantert i pasienten enn når den ligger i emballasjen. Fjern eventuelle kilder til elektromagnetiske forstyrrelser (EMI) som kan påvirke telemetrisignalet. Hvis en kontroll plutselig blir avbrutt på grunn av elektromagnetiske forstyrrelser, forsøker programmereren å gjenopprette kommunikasjonen med enheten de neste 5 min. Hvis kommunikasjonen mellom enheten og programmereren ikke gjenopprettes i løpet av denne perioden, må du bruke Conexus-aktivatoren eller programmeringshodet til å aktivere trådløs telemetri i enheten på nytt for å gjenoppta kontrollen eller starte en ny. Merk! Hvis du ønsker å bruke Holter-telemetri til å overføre EGM- og Marker Channel-data under en kontroll med Conexus trådløs telemetri, må du først aktivere standbymodus. Legehåndbok 41

42 Sikkerhet ved inaktivitet Hvis du eller pasienten forlater programmereren en stund, sørger systemet for å sikre at utilsiktet programmering ikke skal finne sted. Dette skjer på 2 nivåer. Når ingen knapper på programmererens skjerm har vært aktivert på 2 min under en oppfølgingskontroll, viser systemet pasientens navn eller ID og enhetsinformasjonen og ber deg bekrefte at dette er riktig pasient, før du kan utføre en programmeringskommando. Du kan fremdeles kommunisere med programmereren i dette tidsrommet, men du må bekrefte eventuelle programmerings- og avlesningskommandoer. Når ingen knapper på programmererens skjerm har vært aktivert på 2 timer under en implantasjon eller oppfølgingskontroll, går enheten inn i standbymodus. Standbymodus Systemet har en standbymodus for situasjoner der det er planlagt en periode med inaktivitet under en pasientkontroll. I standbymodus fungerer enheten omtrent som når programmeringshodet løftes fra enheten under telemetri. Sanntidskurver slås av og programmererens statusindikator for telemetri angir at det ikke er forbindelse. Et lavt kommunikasjonsnivå opprettholdes mellom enheten og programmereren. Programmererens funksjoner er begrenset i standbymodus. Når systemet er i standbymodus, er det mulig å starte en kontroll på enheten enten ved bruk av nåværende programmerer eller en annen. Hvis en annen programmerer brukes til å starte en kontroll på enheten, må kontrollen med nåværende programmerer avsluttes først ettersom enheten kun kan kommunisere med én programmerer om gangen. Før du forsøker å programmere eller lese av enheten eller utføre tester eller nødprosedyrer, må du verifisere at riktig pasient er valgt. Du kan velge å aktivere eller deaktivere standbymodus manuelt. Trykk på symbolet for trådløs telemetri øverst i venstre hjørne på programmererens skjerm for å aktivere standbymodus. Når du skal deaktivere standbymodus, trykker du igjen på symbolet for trådløs telemetri øverst i venstre hjørne på programmererens skjerm eller plasserer Conexus-aktivatoren eller programmeringshodet over enheten. Etter 5 min i standbymodus deaktiveres trådløs telemetri i enheten, og du må bruke Conexus-aktivatoren eller programmeringshodet til å aktivere trådløs telemetri igjen. Merk! Standbymodus deaktiveres også når du forsøker å programmere parametere, lese av enheten eller utføre tester eller nødprosedyrer. Du blir da bedt om å verifisere pasienten på skjermen. For å deaktivere standbymodus og gjenoppta pasientkontrollen må du verifisere at riktig pasient er valgt, merke av i boksen Allow wireless communication og trykke på [Continue]. 42 Legehåndbok

43 Slik ivaretas pasientens sikkerhet og personvern Under en trådløs telemetrikontroll er det ikke mulig for andre programmerere å kommunisere med eller starte en kontroll på pasientens implanterte enhet. Dette er for å ivareta pasientens sikkerhet og personvern. Det er heller ikke mulig å kommunisere med eller programmere implanterte enheter hos andre pasienter under telemetrikontroll på din pasient. Når du bruker trådløs telemetri, vises pasientens navn på kommandolinjen på skjermen. Du finner mer informasjon om kommandolinjen i Avsnitt 3.3, Funksjoner på skjermbildet, side 49. Hvis pasientens navn ikke er lagt inn, vises pasientens ID. Hvis verken navn eller ID er lagt inn for pasienten, vises (Patient name not entered) på kommandolinjen. Sørg for å legge inn pasientens navn og ID så tidlig som mulig, slik at det blir lettere å identifisere pasienten under trådløs telemetri Bruke telemetri Du kan bruke Medtronic CareLink-programmereren, modell 2090, med Conexus trådløs telemetri i telemetrimodus, eller du kan bruke Medtronic CareLink-programmereren, modell Du må også bruke et programmeringshode fra Medtronic, modell 2067 eller 2067L, i denne modusen. Etter at du har startet en pasientkontroll med telemetri, må du avslutte denne kontrollen før du kan endre til trådløs telemetrimodus Slik opprettes telemetri Hvis du bruker Medtronic CareLink-programmereren, modell 2090, med Conexus-telemetri, men velger å bruke den i telemetrimodus, må du passe på at boksen "Allow wireless communication" på skjermbildet Find Patient ikke er merket av. Dermed unngår du at programmereren starter en trådløs telemetrikontroll. Hvis du bruker en Medtronic CareLink-programmerer, modell 2090, som ikke har Conexus-telemetri, vises ikke denne boksen på skjermbildet Find Patient. Plasser programmeringshodet over enheten for å opprette telemetri mellom programmereren og enheten. Vellykket avlesning eller programmering av enheten betyr at det er opprettet pålitelig kommunikasjon mellom enheten og programmereren. Når det opprettes telemetri under en kontroll, viser statusindikatoren for telemetri øverst i venstre hjørne på programmererens oppgavelinje symbolet for programmeringshodet, som vist i Figur 5. Figur 5. Symbolet for programmeringshodet på oppgavelinjen 1 Symbolet for programmeringshodet Legehåndbok 43

44 Merk! Programmeringshodet inneholder en magnet som kan avbryte takykardideteksjonen midlertidig. Deteksjonen avbrytes imidlertid ikke når det er opprettet telemetri mellom enheten og programmereren. Når programmeringshodet holdes over enheten og det er opprettet en telemetriforbindelse, slukkes den gule lampen på programmeringshodet og én eller flere av de grønne indikatorlampene tennes. Du finner den beste posisjonen for programmeringshodet ved å flytte det rundt den implanterte enheten til flest mulig grønne lamper tennes. Plasser programmeringshodet slik at minst 2 av de grønne lampene lyser. Dette sikrer at telemetriforbindelsen er god nok. Hvis programmeringshodet glir av pasienten, avsluttes ikke kontrollen. Sett programmeringshodet på plass igjen for å fortsette programmeringen eller avlesningen av enheten. Merk! I referansehåndboken for programmereren finner du mer informasjon om generell bruk av programmeringshodet. 3.2 Utføre en pasientkontroll Programmereren leser av pasientens implanterte enhet i begynnelsen av en pasientkontroll. Ettersom programmereren samler inn og lagrer data på kontrollbasis, må du starte en ny kontroll for hver pasient. Du må avslutte den forrige kontrollen før du starter en kontroll på en annen pasient Starte en pasientkontroll Forsiktig! En feil ved programmereren (for eksempel en defekt pekepenn) kan føre til feil programmering eller manglende evne til å avbryte en pågående handling eller aktivitet. Ved en eventuell feil på programmereren må du straks slå av programmereren for å deaktivere telemetriforbindelsen og avbryte all programmererkontrollert aktivitet. Forsiktig! Under en trådløs telemetrikontroll må du verifisere at du har valgt riktig pasient før du fortsetter, samt ha øyekontakt med pasienten så lenge kontrollen varer. Hvis du velger feil pasient og fortsetter kontrollen, kan pasientens enhet bli programmert med feil innstillinger. Forsiktig! Forlat ikke programmereren uten tilsyn så lenge en trådløs telemetrikontroll pågår. Hold øye med programmereren under kontrollen for å unngå feilaktig kommunikasjon med pasientens implanterte enhet. Merk! Under den innledende avlesningen er det kun akuttfunksjonene som er tilgjengelige på programmereren. 44 Legehåndbok

45 Slik starter du en pasientkontroll med trådløs telemetri 1. Velg [Find Patient ] på skjermbildet Select Model. 2. Merk av i boksen "Allow wireless communication" på skjermbildet Find Patient. 3. Bruk Conexus-aktivatoren eller plasser programmeringshodet over den implanterte enheten et kort øyeblikk for å aktivere trådløs telemetri i enheten. Merk! Når Conexus-aktivatoren brukes til å aktivere telemetri i enheten, starter programmereren pasientkontrollen uten å avbryte takykardideteksjonen midlertidig. Hvis en magnet plasseres i nærheten av enheten, avbrytes takykardideteksjonen midlertidig. Når programmeringshodet brukes til å aktivere telemetri i enheten, starter programmereren automatisk pasientkontrollen med takykardideteksjonen midlertidig avbrutt. Deteksjonen er avbrutt så lenge programmeringshodet holdes over enheten. En advarsel minner deg om at takykardideteksjonen er midlertidig avbrutt. 4. Velg den aktuelle pasienten under Patient Name på skjermbildet Find Patient. Merk! Programmereren viser alle pasienter med implanterte enheter som er aktivert for trådløs telemetri, og som befinner seg innenfor rekkevidden for telemetri. 5. Velg [Start] Slik starter du en pasientkontroll med telemetri 1. Velg [Find Patient ] på skjermbildet Select Model. 2. Hvis du bruker en Medtronic CareLink-programmerer, modell 2090, med Conexus-telemetri, må du passe på at boksen "Allow wireless communication" på skjermbildet Find Patient ikke er merket av. Hvis du starter en kontroll ved å holde programmeringshodet over pasientens implanterte enhet, og det er merket av i boksen "Allow wireless communication", starter systemet en trådløs telemetrikontroll og leser av enheten automatisk. Hvis du bruker en Medtronic CareLink-programmerer, modell 2090, som ikke har Conexus-telemetri, vises ikke boksen "Allow wireless communication" på skjermbildet Find Patient. 3. Plasser programmeringshodet over enheten, og telemetrikontrollen starter automatisk. Legehåndbok 45

46 3.2.2 Enhets- og telemetrieffekter under en pasientkontroll Takykardideteksjon under en trådløs telemetrikontroll Hvis du plasserer et programmeringshode over enheten, vil magneten i programmeringshodet alltid avbryte takykardideteksjonen midlertidig. Takykardideteksjon under en telemetrikontroll Hvis du plasserer et programmeringshode over enheten og telemetri er opprettet, vil magneten i programmeringshodet ikke avbryte takykardideteksjonen midlertidig. Episoder som pågår under en trådløs telemetrikontroll Hvis du forsøker å starte en pasientkontroll når en detektert arytmiepisode pågår, behandler enheten arytmien som normalt. Hvis telemetri ikke er opprettet, sørger magneten inni programmeringshodet for at enheten avbryter deteksjonen midlertidig så lenge programmeringshodet holdes over enheten. Episoder som pågår under en telemetrikontroll Når telemetri er opprettet og du plasserer programmeringshodet over enheten mens en detektert arytmiepisode pågår, behandler enheten arytmien som normalt. Hvis telemetri ikke er opprettet og du plasserer programmeringshodet over enheten, sørger magneten inni programmeringshodet for at enheten avbryter deteksjonen midlertidig. Kondensatorlading under en trådløs telemetrikontroll Forstyrrelser forårsaket av kondensatorlading kan påvirke telemetriforbindelsen mellom enheten og programmereren. Dette kan føre til at indikatorlampene for telemetri på programmererens oppgavelinje slukkes midlertidig, at Marker Channel-overføringen avbrytes midlertidig, eller at evnen til å sende programmeringskommandoer påvirkes midlertidig. Sørg for at flest mulig av indikatorlampene for telemetri lyser på programmererens oppgavelinje, slik at telemetriforbindelsen blir mer pålitelig under manuell eller automatisk kondensatorlading. Kondensatorlading under en telemetrikontroll Forstyrrelser forårsaket av kondensatorlading kan påvirke telemetriforbindelsen mellom enheten og programmereren. Det kan være indikatorlampene på programmeringshodet slukker under lading. Dette er normalt. Merk! P -knappen på programmeringshodet er deaktivert under elektrofysiologiske undersøkelser og manuelle systemtester. Under takykardiinduksjoner er også I -knappen på programmeringshodet deaktivert. Marker Channel-overføringer under en trådløs telemetrikontroll Enheten overfører kontinuerlig Marker Channel-data og andre markørdata mens det er opprettet telemetri. Enheten stopper disse overføringene når telemetriforbindelsen avbrytes. Hvis Holter-telemetri er aktivert, overfører enheten telemetrisignaler kontinuerlig, bortsett fra når det utføres en kontroll med Conexus trådløs telemetri. Hvis du ønsker å bruke Holter-telemetri under en kontroll med Conexus trådløs telemetri, må du først aktivere standbymodus. 46 Legehåndbok

47 Marker Channel-overføringer under en telemetrikontroll Enheten overfører kontinuerlig Marker Channel-data og andre markørdata mens det er opprettet telemetri og programmeringshodet holdes over enheten. Enheten stanser disse overføringene når du løfter programmeringshodet, med mindre Holter-telemetri er aktivert. Hvis Holter-telemetri er aktivert, overfører enheten Marker Channel-data og andre markørdata uavhengig av om programmeringshodet holdes over enheten eller ikke. Enhetens levetid og trådløs telemetri I forbindelse med vanlige pasientkontroller og vanlig drift av enheten har ikke trådløs telemetri noen betydelig effekt på enhetens levetid Slik leser du av enheten under en kontroll I begynnelsen av en pasientkontroll leser programmereren av enheten. Du kan lese av enheten manuelt når som helst under pasientkontrollen på følgende måte: 1. Velg [Interrogate ] på kommandolinjen. Under en telemetrikontroll kan du også lese av enheten ved å trykke på "I"-knappen på programmeringshodet. 2. Hvis du ønsker å lese av informasjonen som er samlet inn siden forrige pasientkontroll, velger du Since last session på avlesningsskjermbildet. Hvis du ønsker å lese av all informasjon fra enheten, velger du All. 3. Velg [Start]. Merk! Du kan ikke lese av enheten manuelt under en akuttbehandling. Du må avslutte akuttbehandlingen før du kan lese av enheten manuelt. Legehåndbok 47

48 3.2.4 Avslutte en pasientkontroll Slik avslutter du en pasientkontroll a 2 b Hvis du ønsker å vise eller skrive ut en liste over endringer som er gjort under kontrollen, velger du Session > Changes This Session. a. Se gjennom programmeringsendringene som er gjort under pasientkontrollen. b. Hvis du ønsker å skrive ut endringene, velger du [Print ]. 2. Velg [End Session ]. 3. Hvis du ønsker å lagre dataene fra kontrollen på en diskett, velger du [Save To Disk ]. 4. Hvis du ønsker å avslutte kontrollen og gå tilbake til skjermbildet Select Model, velger du [End Now]. 48 Legehåndbok

49 3.3 Funksjoner på skjermbildet Programmereren har en skjerm som viser tekst og grafikk. Den fungerer også som et kontrollpanel med knapper og menyvalg som kan aktiveres ved hjelp av pekepennen. Figur 6 viser hovedelementene på et vanlig skjermbilde under en pasientkontroll. Figur 6. Hovedelementene på skjermbildet 1 Oppgavelinje 2 Statuslinje 3 EKG-vindu 4 Oppgaveområde 5 Kommandolinje 6 Verktøypalett Oppgavelinje Helt øverst på skjermbildet er det en oppgavelinje. På oppgavelinjen vises statusen til programmererspesifikke funksjoner, for eksempel Analyzer. Legehåndbok 49

50 På oppgavelinjen er det også en indikator som viser signalstyrken ved telemetri. Telemetriforbindelsen brytes hvis du trykker på symbolet for trådløs telemetri mens en trådløs telemetrikontroll pågår. Hvis du trykker på symbolet én gang til, gjenopprettes telemetriforbindelsen. Ved telemetri gjenspeiler oppgavelinjen lyspanelet for signalstyrke på programmeringshodet. Figur 7. Oppgavelinjen 1 Symbol for telemetri og indikator for signalstyrke (trådløs telemetri vist) 2 Symbol for Analyzer 3 Symbol for enhet Statuslinje Når enheten er avlest, kan du bruke statuslinjen øverst på skjermbildet (rett nedenfor oppgavelinjen) til å utføre noen grunnleggende funksjoner og se enhetens nåværende status. Figur 8. Statuslinjen Aktiv pacemodus 2 Programmert deteksjons- og behandlingskonfigurasjon 3 Knapper som brukes til å gjenoppta eller midlertidig avbryte deteksjonen 4 Status for automatisk deteksjon 5 Indikator som angir en pågående takykardiepisode 6 Status for gjeldende episode, behandling eller manuelle funksjoner, eller enhetens navn og modellnummer 50 Legehåndbok

51 3.3.3 EKG-vindu I EKG-vinduet vises kurver for EKG, Leadless EKG, Marker Channel og telemetri-egm. I tillegg vises følgende informasjon: Hjertefrekvens og frekvensintervall vises hvis det er opprettet telemetri mellom programmereren og enheten. Benevningene over kurven viser punktet der parameterne er programmert. EKG-vinduet vises som standard i minimert størrelse, som vist i Figur 9. Du kan maksimere vinduet til full størrelse ved å velge den lille firkantknappen øverst i høyre hjørne av vinduet eller ved å velge [Adjust ]. Du finner mer informasjon om EKG-vinduet i Avsnitt 3.11, Arbeide med EKG-vinduet, side 76. Figur 9. EKG-vindu 1 Plasseringen av firkant-knappen 2 Plasseringen av [Adjust ]-knappen Oppgaveområde Den delen av skjermbildet som befinner seg mellom EKG-vinduet øverst i skjermbildet og kommandolinjen nederst i skjermbildet, endres i henhold til oppgaven eller funksjonen du velger. Ett eksempel på et oppgaveområde er Parameters-skjermbildet, som brukes til å vise og programmere enhetsparametere som beskrevet i Avsnitt 3.7, Vise og programmere enhetsparametere, side 62. Oppgaveområdet ser annerledes ut når du utfører andre funksjoner, for eksempel diagnostikk og systemtester. Legehåndbok 51

52 Figur 10. Oppgaveområdet Verktøypaletten Samlingen av knapper og symboler langs høyre kant på skjermbildet kalles verktøypaletten. Du kan bruke disse verktøyene til å vise skjermbildet for en oppgave eller funksjon. Når du har startet en pasientkontroll, vises verktøypaletten på alle skjermbilder bortsett fra på Emergency- og Live Rhythm Monitor Adjust -skjermbildene, slik at du raskt og enkelt kan flytte til ønsket oppgave eller funksjon. Hvert symbol fungerer på samme måte som en knapp. Velg et symbol ved å peke på det med pekepennen. Hvert av alternativene på verktøypaletten beskrives i Tabell 2. Tabell 2. Alternativer på verktøypaletten [Freeze]-knappen fryser en del av EKG-vinduet. [Strips ]-knappen gir tilgang til kurvestrimlene som er lagret i løpet av kontrollen. [Adjust ]-knappen åpner et vindu der du kan justere innstillingene for EKG-vinduet. Checklist-symbolet åpner Checklist-skjermbildet der du enkelt kan navigere gjennom et sett med oppfølgingsoppgaver. Checklist [>>]-knappen brukes til å navigere til neste oppgave på listen. 52 Legehåndbok

53 Tabell 2. Alternativer på verktøypaletten (fortsettelse) Data-symbolet viser alternativer for visning av enhetsinformasjon og diagnostiske data. Params-symbolet viser Parameters-skjermbildet for visning og programmering av enhetsparametere. Tests-symbolet viser alternativer for gjennomføring av systemtester og elektrofysiologiske undersøkelser. Reports-symbolet viser alternativer for utskrift av rapporter. Patient-symbolet viser alternativer for å få tilgang til TherapyGuideskjermbildet eller Patient Information-skjermbildet. Session-symbolet viser alternativer for justering av innstillinger, visning av parameterendringer som er gjort under kontrollen, lagring av data og avslutning av kontrollen Knapper Knapper, som de som er vist i Figur 11, reagerer når du velger dem ved å peke på dem med pekepennen. Figur 11. Knappene på skjermbildet Knapper med skyggelagt tekst er ikke aktive og reagerer ikke når du velger dem. Knappen reagerer på én av følgende måter når du velger den med pekepennen: Knapper som [PROGRAM]-knappen, utfører en kommando direkte. Knapper som [Save ] og [Get ] åpner et vindu der du kan utføre andre handlinger. Disse knappene har et navn som slutter med en ellipse. I enkelte prosedyrer kan du få beskjed om å trykke på og holde inne en knapp. Da trykker du på knappen med pekepennen og opprettholder trykket. Knappen fortsetter å reagere til du fjerner pekepennen fra knappen igjen. Legehåndbok 53

54 3.3.7 Kommandolinjen Linjen helt nederst på skjermbildet viser alltid kommandoknappene for programmering av parameterne for akuttbehandling, avlesning av enheten og avslutning av pasientkontrollen. Hvis programmereren bruker trådløs telemetri, kan pasienten identifiseres på kommandolinjen. Ett av følgende tekstfelter vises avhengig av den programmerte pasientinformasjonen: pasientens navn pasientens ID, hvis pasientens navn ikke er lagt inn meldingen "(Patient name not entered)", hvis verken navn eller ID er lagt inn Merk! Knappene [Interrogate ] og [End Session ] vises ikke på Emergency-skjermbildet. Figur 12. Kommandolinjen 3.4 Akutt behandling av takykardi Du kan bruke akutt defibrillering, elektrokonvertering og fast burstpacing til å behandle episoder med ventrikkeltakykardi raskt under en pasientkontroll. Ved akutt defibrillering gis et bifasisk høyvoltsstøt ved valgt energinivå. Ved akutt elektrokonvertering gis det også et bifasisk høyvoltsstøt, men det må synkroniseres med en ventrikulær hendelse. Ved akutt fast burstpacing leveres det pacepulser med maksimal styrke til ventrikkelen ved valgt intervall Hensyn ved bruk av akutt takykardibehandling Takykardideteksjon under akutt takykardibehandling Enheten avbryter takykardideteksjonen midlertidig under akutt defibrillering, elektrokonvertering eller fast burstpacing. Velg [Resume] for å gjenoppta takykardideteksjonen. Midlertidige parameterinnstillinger Under akutt takykardibehandling brukes midlertidige parameterinnstillinger som ikke endrer enhetens programmerte parameterinnstillinger. Når den akutte takykardibehandlingen er fullført, går enheten tilbake til de programmerte parameterinnstillingene. Avbryte en akutt takykardibehandling Du kan avbryte en akutt defibrillering eller elektrokonvertering umiddelbart ved å velge [ABORT]. Akutt fast burstpacing stoppes ved å fjerne pekepennen fra [BURST Press and Hold]. 54 Legehåndbok

55 3.4.2 Slik gir du akutt takykardibehandling 1. Opprett telemetriforbindelse med enheten. 2. Velg [Emergency]. 3. Velg behandlingstype: Defibrillation, Cardioversion eller Fixed Burst. 4. Godta behandlingsparameterne som vises på skjermen, eller velg nye innstillinger. 5. For defibrillering og elektrokonvertering velger du [DELIVER]. For fast burstpacing velger du [BURST Press and Hold] og holder pekepennen over knappen så lenge du ønsker behandlingen skal vare. 3.5 Aktivere akutt VVI-pacing Du kan bruke akutt VVI-pacing til raskt å aktivere 70 min -1 ventrikulær pacing med høy styrke til å gjenopprette ventrikulær støtte i en akuttsituasjon Hensyn ved akutt VVI-pacing Parameterinnstillinger Ved akutt VVI-pacing omprogrammeres paceparameterne til akuttinnstillingene. I Avsnitt B.1, Innstillinger for akuttbehandling, side 436, finner du en liste over parameterinnstillingene for akutt VVI. For å avbryte akutt VVI-pacing må du omprogrammere paceparameterne på Parameters-skjermbildet. Legehåndbok 55

56 VVI Medtronic PROTECTA CRT-D Slik aktiverer du akutt VVI-pacing 1. Opprett telemetriforbindelse med enheten under en pasientkontroll. 2. Trykk på den røde, fysiske VVI-akuttknappen på programmereren. Akutt VVI-pacing aktiveres og programmereren viser Emergency-skjermbildet. Merk! Du kan også aktivere akutt VVI-pacing ved å velge [Emergency]-knappen på skjermbildet. Dette gjør du på følgende måte: 1. Opprett telemetriforbindelse med enheten. 2. Velg [Emergency]. 3. Velg VVI Pacing. 4. Velg [PROGRAM]. 56 Legehåndbok

57 3.6 Tilpasse implantasjonsprosedyrer og oppfølgingskontroller med funksjonen Checklist Med Checklist kan du lage kataloger og lister over oppgaver som utføres under implantasjonsprosedyrer og oppfølgingskontroller. Du starter med den første oppgaven og fortsetter fortløpende med de påfølgende oppgavene. Når du velger en oppgave fra sjekklisten, viser programmereren skjermbildet som er knyttet til denne oppgaven. Når oppgaven er fullført, kan du enten gå direkte videre til skjermbildet som er knyttet til neste oppgave på sjekklisten, eller du kan gå tilbake til sjekklisten. Det er to standard sjekklister: Medtronic Standard Implant og Medtronic Standard Followup. I tillegg til disse kan du lage egendefinerte sjekklister Slik velger du en sjekkliste 1. Velg Checklist-symbolet og se gjennom oppgavene på oppgavelisten for den aktuelle sjekklisten Du kan velge en annen standard sjekkliste eller en egendefinert sjekkliste i Checklist-feltet. 1 Når du starter en ny kontroll, blir sjekklisten som ble brukt under forrige programmeringskontroll, den aktive sjekklisten. Legehåndbok 57

58 3.6.2 Slik bruker du en sjekkliste 1. For å ta i bruk sjekklisten velger du enten [Go To Task] eller [>>]-knappen ved siden av Checklist-symbolet. 2. Utfør den valgte oppgaven fra oppgavelisten. For å fortsette til neste oppgave velger du [>>]-knappen ved siden av Checklist-symbolet. For å utføre en oppgave utenfor den naturlige rekkefølgen eller gjenta en oppgave fra den valgte sjekklisten må du først velge Checklist-symbolet. Velg deretter oppgaven fra oppgavelisten, og velg enten [Go To Task] eller [>>]. 2. På Checklist-skjermbildet vises en hake ved siden av navnet på skjermbilder som ble brukt under en kontroll. Disse hakene gir en generell indikasjon på hvilke oppgaver som ble utført under en kontroll. 2 Du kan velge en oppgave enten den er merket av med en hake eller ikke. Hvis du utfører den siste oppgaven på en sjekkliste, er knappene [>>] og [Go To Task] deaktivert. Du kan likevel velge en tidligere oppgave på Checklist -skjermbildet og bruke [>>]-knappen til å gå gjennom alle oppgavene som kommer etter den du har valgt. 58 Legehåndbok

59 3.6.3 Slik lager du en egendefinert sjekkliste 1. Velg Checklist-symbolet. 2. Velg [New ] på Checklist-skjermbildet. 3. Velg oppgaver i boksen Select from these tasks til venstre for å lage en egendefinert sjekkliste. 4. De valgte oppgavene vises nederst på sjekklisten i boksen Tasks in this checklist til høyre. Du kan legge til oppgaver på en egendefinert sjekkliste mer enn én gang. Hvis du ønsker at en ny oppgave ikke skal plasseres nederst på sjekklisten, markerer du den oppgaven som skal komme før den nye oppgaven. Velg deretter den nye oppgaven. Den nye oppgaven vises under den markerte oppgaven i boksen Tasks in this checklist. 5. Hvis du vil slette en oppgave, velger du oppgaven i boksen Tasks in this checklist og velger deretter [Delete Task]. 6. Velg feltet Checklist name og angi et navn for sjekklisten. 7. Velg [Save]. Legehåndbok 59

60 3.6.4 Slik redigerer du en egendefinert sjekkliste 1. Velg Checklist-symbolet. 2. Velg den egendefinerte sjekklisten som skal redigeres. 3. Velg [Edit ]. 4. Velg oppgavene i boksen Select from these tasks til venstre som du ønsker å legge til i boksen Tasks in this checklist til høyre. Du kan legge til oppgaver på en egendefinert sjekkliste mer enn én gang. 5. Hver oppgave som velges, vises nederst på den redigerte sjekklisten. Hvis du ønsker at en ny oppgave ikke skal plasseres nederst på den redigerte sjekklisten, markerer du den oppgaven som skal komme før den nye oppgaven. Velg deretter den nye oppgaven. Den nye oppgaven vises under den markerte oppgaven på den redigerte sjekklisten. 6. Hvis du vil slette en oppgave, velger du oppgaven i boksen Tasks in this checklist og velger deretter [Delete Task]. 60 Legehåndbok

61 7. Du kan gi den redigerte sjekklisten et nytt navn ved å velge feltet Checklist name og angi et nytt navn. 8. Velg [Save] Slik sletter du en egendefinert sjekkliste 1. Velg Checklist-symbolet. 2. Velg den egendefinerte sjekklisten som skal slettes fra Checklist-menyen. 3. Velg [Delete]. Det vises en melding som ber deg bekrefte at du vil slette den valgte sjekklisten. 4. Velg [Delete] for å slette sjekklisten eller [Cancel] for å avbryte slettingen. Merk! Når en brukerdefinert sjekkliste er slettet, kan den ikke gjenopprettes. Merk! Sjekklistene Medtronic Standard Followup og Medtronic Standard Implant kan ikke redigeres eller slettes, og knappene [Edit ] og [Delete] er derfor deaktivert når disse sjekklistene er vist. Legehåndbok 61

62 3.7 Vise og programmere enhetsparametere På Parameters-skjermbildet kan du vise og programmere parametere som styrer enhetens funksjoner og datainnsamlingen. Alle enhetsparametere som kan vises og programmeres, har "aktive felter" i oppgaveområdet. Aktive felter vises som ikke-skyggelagte bokser ved siden av parameternavnene, reagerer på pekepennen. Noen aktive felter gjelder bare 1 parameter, mens andre felter gir tilgang til grupper med parametere. Hvis en parameter ikke kan programmeres, vises det ikke noe aktivt felt ved siden av navnet. Alle permanente parameterendringer kan programmeres på Parameters-skjermbildet. Når du har valgt nye innstillinger for parameterne, vises disse innstillingene som ubekreftede innstillinger. Et felt som inneholder en ubekreftet innstilling, er markert med et stiplet rektangel. Innstillingene er ubekreftet til de programmeres i enhetens minne Forklaring av symbolene som brukes på Parameters-skjermbildet Visse kombinasjoner av parameterinnstillinger er ikke mulige fordi de er ugyldige eller kan gi uønskede virkninger. Programmereren gjenkjenner disse kombinasjonene, og programmering er kanskje ikke mulig før alle slike parameterkonflikter er løst og alle kravene til valg av parametere er oppfylt. Det vises et statussymbol for parameterinnstillingen ved siden av innstillingen i innstillingsvinduet. Følgende symboler kan vises ved siden av en parameterinnstilling: Figur 13. Symboler som vises ved siden av parameterinnstillinger 62 Legehåndbok

63 Melding ved parameterblokkering Når et forbudt-symbol vises ved siden av en parameterinnstilling, angir dette at parameterinnstillingen er i konflikt med en annen gjeldende eller ubekreftet parameterinnstilling. Velg en annen innstilling eller løs konflikten før du programmerer parameteren. Parameteradvarsel Når det står en varseltrekant ved siden av en parameterinnstilling, er det en tilgjengelig advarsel relatert til denne innstillingen. Advarselen kan vises ved å velge meldingsknappen eller ved å velge denne parameteren på nytt. I det siste tilfellet blir advarselen vist som en merknad i innstillingsvinduet. Slike parameterinnstillinger kan programmeres. Tilpassbar parameter Når tilpassbar-symbolet vises ved siden av en parameterinnstilling på Parameters-skjermbildet, betyr det at den lagrede innstillingen kan endres automatisk av enheten. Symbolet betyr ikke nødvendigvis at parameterinnstillingen er tilpasset fra en tidligere lagret innstilling bare at den er tilpassbar. Nominell parameterinnstilling fra Medtronic Når symbolet n står ved siden av en parameterinnstilling, angir dette at det er den nominelle innstillingen fra Medtronic. Programmert parameterinnstilling Når symbolet P står ved siden av en parameterinnstilling, angir dette at det er den programmerte innstillingen. Det kan hende at programmereren viser en meldingsknapp ved siden av knappen [PROGRAM], som gir tilgang til mer informasjon om de ubekreftede parameterne. Denne knappen har ett av symbolene som beskrives i Tabell 3. Når du velger meldingsknappen, åpner programmereren et vindu med én eller flere meldinger. Tabell 3. Symboler som vises på meldingsknappen Symbol Forklaring Melding ved parameterblokkering Melding ved parameteradvarsel Melding med parameterinformasjon Melding ved parameterblokkering Denne knappen angir at det finnes en parameterblokkering. Du kan ikke programmere før konflikten er løst. Trykk på denne knappen for å se en melding som beskriver konflikten. Melding ved parameteradvarsel Denne knappen angir at det finnes en advarsel forbundet med programmering av én eller flere av de ubekreftede parameterinnstillingene. Trykk på denne knappen for å se advarselen og anbefalingene. Legehåndbok 63

64 Melding med parameterinformasjon Denne knappen angir at det finnes en informasjonsmelding om én eller flere av parameterinnstillingene. Trykk på denne knappen for å se meldingen. Hvis det finnes flere meldinger relatert til de ubekreftede parameterinnstillingene, er det symbolet for den viktigste meldingen som vises på knappen Slik får du tilgang til parametere med to innstillinger Hvis en parameter har kun 2 innstillinger (for eksempel Off og On), blir den andre innstillingen til en ubekreftet innstilling når du velger parameterfeltet. 1. Velg et parameterfelt som kun har 2 innstillinger. Eksempelvis en parameterinnstilling som veksler mellom On og Off. 2. Velg [PROGRAM] for å programmere den nye innstillingen i enhetens minne. 64 Legehåndbok

65 3.7.3 Slik får du tilgang til parametere med mer enn to innstillinger Hvis en parameter har mer enn to innstillinger, åpnes et vindu når du velger parameterfeltet, og her vises et sett med tilgjengelige innstillinger for denne parameteren. 1. Velg et parameterfelt som har mer enn to innstillinger. Det åpnes et vindu med tilgjengelige innstillinger for denne parameteren. 2. Velg en ny innstilling i dette vinduet. Denne nye innstillingen vises som en ubekreftet innstilling, og vinduet som viser tilgjengelige innstillinger for parameteren, lukkes. Du kan også velge [Close] for å lukke vinduet uten å endre den opprinnelige parameterinnstillingen. 3. Velg [PROGRAM] for å programmere den nye innstillingen i enhetens minne. Legehåndbok 65

66 3.7.4 Slik får du tilgang til en gruppe med beslektede parametere 1. Velg en parameter eller et parameterfelt som slutter med en ellipse, eller et parameterfelt som inneholder en liste med parameternavn. Det kommer opp et skjermbilde med beslektede, sekundære parameterfelter. I eksemplet ble Data Collection Setup valgt. 2. Velg nye innstillinger for ønskede sekundære parametere. Nye innstillinger vises som ubekreftede innstillinger. 3. Velg [OK] for å lukke skjermbildet med sekundære parametere og gå tilbake til Parameters-skjermbildet. 4. Velg [PROGRAM] for å programmere de nye innstillingene i enhetens minne. 66 Legehåndbok

67 3.8 Lagre og hente frem et sett med parameterinnstillinger Egendefinerte sett med parameterinnstillinger kan lagres på harddisken til programmereren og hentes frem igjen ved den aktuelle pasientkontrollen eller ved senere pasientkontroller. Dette gjør at du kan lagre og raskt få tilgang til et egendefinert sett med parameterinnstillinger for en bestemt klinisk situasjon. Det kan for eksempel være aktuelt å lagre et sett med parameterinnstillinger for en implantasjonsprosedyre, for en bestemt sykdomstilstand eller for situasjoner der det er nødvendig å programmere et bestemt sett med parameterinnstillinger gjentatte ganger. [Save ]-knappen åpner et vindu der du kan gi et navn til det settet med parameterinnstillinger som vises på Parameters-skjermbildet. Et lagret sett med parameterinnstillinger kan inneholde både programmerte og ubekreftede innstillinger. [Get ]-knappen åpner vinduet Get Parameter Set der du kan hente frem et sett med nominelle parameterinnstillinger fra Medtronic, et sett med parameterinnstillinger for første avlesning eller et sett med egendefinerte parameterinnstillinger Slik lagrer du et sett med parameterinnstillinger 1. Velg symbolet Params. Velg de ønskede parameterne. 2. Velg [Save ] for å åpne vinduet Parameter Set Name. 3. Skriv inn et navn for parametersettet og velg enten [OK] eller [ENTER]. 4. Hvis det allerede finnes et parametersett med dette navnet, må du enten bekrefte at du ønsker å erstatte det eksisterende settet med et nytt, eller du må endre navnet på det nye parametersettet. Legehåndbok 67

68 3.8.2 Slik henter du frem et sett med parameterinnstillinger 1. Velg symbolet Params. 2. Velg [Get ] for å åpne vinduet Get Parameter Set. 3. Velg parametersettet du ønsker å hente frem. 4. Velg [Set Pending]. 5. Du kan også fjerne et unødvendig parametersett fra listen ved å velge parametersettet og deretter velge [Delete]. Du har følgende valg i vinduet Get Parameter Set: Medtronic Nominals: Innstillinger som Medtronic har valgt som nominelle innstillinger for enheten. De nominelle innstillingene fra Medtronic kan ikke endres eller slettes. Initial Interrogation Values: De permanent programmerte parameterinnstillingene som ble avlest fra enheten ved begynnelsen av pasientkontrollen. Custom sets of values: Alle egendefinerte sett med innstillinger som tidligere er blitt lagret. 3.9 Velge parameterinnstillinger ved hjelp av TherapyGuide Forsiktig! TherapyGuide er ingen erstatning for en leges erfaring og kunnskaper. Dine kunnskaper om pasientens medisinske tilstand er mer omfattende enn den informasjonen du legger inn og gir funksjonen TherapyGuide tilgang til. Du står fritt til å godta, avslå eller endre alle forslag til parameterinnstillinger. 68 Legehåndbok

69 TherapyGuide er en enkel metode med klinisk fokus som skal gi forslag til parameterinnstillinger. Ved implantasjonen eller ved en av de første kontrollene kan du legge inn klinisk informasjon om pasienten. Basert på denne informasjonen foreslår programmereren parameterinnstillinger. Forslagene er basert på kliniske studier, litteratur, gjeldende praksis og tilbakemelding fra leger Bruke TherapyGuide Klinisk informasjon om pasienten legges inn i vinduet TherapyGuide som åpnes fra Parameters-skjermbildet eller ved å velge Patient > TherapyGuide. Figur 14. TherapyGuide-vinduet På grunnlag av den kliniske informasjonen som ble lagt inn, kommer TherapyGuide med forslag til innstillinger for mange programmerbare parametere. Den kliniske informasjonen som påvirker disse forslagene, vises i Tabell 4. Denne tabellen gir en oversikt, men Rationale-vinduet viser forholdet mellom foreslåtte parameterinnstillinger og angitt klinisk informasjon. Hvis en parameter ikke påvirkes av den kliniske informasjonen, vil TherapyGuide enten anbefale den nominelle innstillingen fra Medtronic eller ikke anbefale noe. Legehåndbok 69

70 Hvis den foreslåtte parameterinnstillingen er forskjellig fra den programmerte innstillingen, vises den som en ubekreftet innstilling. Hvis den foreslåtte parameterinnstillingen er identisk med den programmerte innstillingen, vises den ikke som en ubekreftet innstilling. Tabell 4. Slik bestemmes programmeringsforslag Programmeringsforslag VF Detection VT Detection VT Monitor Pacing Mode Lower Rate Upper Tracking Rate Rate Drop Response Rate Response (inkludert Upper Sensor Rate) Klinisk informasjon VT/VF Slowest VT VT/VF Slowest VT Atrial Status Date of Birth Treated Cutoff a Atrial Status Atrial Status Date of Birth Date of Birth Treated Cutoff a Atrial Status Reflex Syncope Atrial Status Heart Failure Date of Birth Activity Level a Treated Cutoff tilsvarer VT-deteksjonsintervallet hvis VT Detection Enable er aktivert. Ellers er Treated Cutoff det samme som VF-deteksjonsintervallet Hensyn ved bruk av TherapyGuide TherapyGuide og Patient Information-skjermbildet Den kliniske informasjonen kan også programmeres i enhetens minne fra Patient Information-skjermbildet. Se Avsnitt 3.10, Vise og legge inn pasientinformasjon, side 72. Siste oppdatering Datoen angir når ny klinisk informasjon sist ble programmert i enhetens minne. Skrive ut klinisk informasjon Den kliniske informasjonen kan skrives ut fra skjermbildet Patient Information. Den inkluderes også i rapporten Initial Interrogation Report og i filen Save to Disk. Utseende til knappen [TherapyGuide ] Utseendet til knappen [TherapyGuide ] endrer seg ca. 10 dager etter implantasjonen. 70 Legehåndbok

71 3.9.3 Slik får du et sett med forslag til innstillinger 1. På Parameters-skjermbildet velger du [TherapyGuide ] for å åpne vinduet TherapyGuide. 2. For hver type klinisk informasjon trykker du på feltet ved siden av og velger ett av alternativene i innstillingsvinduet som åpnes. Merk! Hvis du ønsker å programmere kun valgene for hver type klinisk informasjon uten å programmere parameterendringer i enhetens minne, velger du [Close] og [PROGRAM]. 3. Etter at du har valgt klinisk informasjon, velger du [Get Suggestions]. Vinduet TherapyGuide lukkes, og forslagene til parameterinnstillinger vises som ubekreftede innstillinger på Parameters-skjermbildet. Merk! Informasjonen programmeres ikke i enhetens minne før du velger [PROGRAM] på Parameters-skjermbildet. Merk! Hvis du velger [Undo] på Parameters-skjermbildet, slettes alle ubekreftede parameterinnstillinger og ubekreftet klinisk informasjon. 4. Gå gjennom innstillingene og kontroller at de nye innstillingene er egnet for pasienten. 5. Hvis du ønsker å justere noen av de ubekreftede innstillingene, kan du velge [Undo Pending] i innstillingsvinduet eller velge en annen parameterinnstilling. Gjenta dette trinnet hvis du ønsker å justere andre parameterinnstillinger. 6. Velg [PROGRAM] for å programmere de ubekreftede parameterinnstillingene og den ubekreftede kliniske informasjonen i enhetens minne. Legehåndbok 71

72 3.9.4 Slik viser du den logiske forklaringen bak TherapyGuide-forslagene 1. På Parameters-skjermbildet velger du [TherapyGuide ] for å åpne vinduet TherapyGuide. 2. Velg [Rationale ] for å åpne vinduet Rationale. 3. Velg [Close] to ganger for å gå tilbake til Parameters-skjermbildet Vise og legge inn pasientinformasjon Enheten kan lagre pasientinformasjon som du kan vise og skrive ut under en pasientkontroll. Denne informasjonen programmeres vanligvis i enheten når den implanteres, men den kan endres når som helst. Når du har lagt inn pasientens kliniske informasjon (Date of Birth og History) og programmert den i enhetens minne, er disse dataene tilgjengelige for funksjonen TherapyGuide. Likeledes vises den samme informasjonen på Patient Information-skjermbildet når den programmeres med TherapyGuide-funksjonen. Du finner mer informasjon i Avsnitt 3.9, Velge parameterinnstillinger ved hjelp av TherapyGuide, side 68. Pasientens navn og ID og enhetens serienummer står på alle A4-rapporter og strimmelrapporter. Hvis programmereren bruker trådløs telemetri, kan pasienten også identifiseres nederst på programmererens skjermbilde i form av pasientens navn eller pasientens ID (hvis pasientens navn ikke er lagt inn). Merk! Patient Information-skjermbildet skal ikke brukes som en erstatning for pasientens journal (se Avsnitt 1.1.8, Merknad, side 18 i innledningen). Hvis det ikke er plass til teksten du legger inn, forkortes den. Hele teksten er synlig på Patient Information-skjermbildet. Når teksten vises eller skrives ut fra andre skjermbilder, kan det være den er forkortet. 72 Legehåndbok

73 Hvis du starter en Analyzer-kontroll med modell 2290 samtidig som en enhetskontroll pågår, kan du eksportere Analyzerens elektrodemålinger. De eksporterte målingene vises som ubekreftede parameterinnstillinger i Implant-vinduet, som du får tilgang til fra Patient Information-skjermbildet. Disse ubekreftede innstillingene er programmert fra Patient Information-skjermbildet. Tabell 5. Beskrivelse av pasientinformasjonen Informasjonsfelt Patient ID Date of Birth Serial Number (kan ikke velges) Lead 1 Lead 2 Lead 3 Implant Notes History EF, on Physician Phone Hospital Last Update (kan ikke velges) Beskrivelse og hva du må gjøre Skriv inn pasientens navn (opptil 30 tegn). Skriv inn pasientens ID (opptil 15 tegn). Velg pasientens fødselsdato. Viser serienummeret til den implanterte enheten. Legg inn detaljert informasjon for opptil 3 ledninger: Velg Model, Position og Manufacturer fra listene med alternativer. Legg inn Serial Number og Implant Date. Eksporter elektrodedata fra Analyzer, modell 2290, eller legg inn elektrodedata ved hjelp av undermenyene. Legg inn resultatene fra defibrilleringstestingen. Legg inn merknader om pasienten eller annen informasjon. Legg inn klinisk informasjon om pasienten. Denne informasjonen blir tilgjengelig for TherapyGuide. Velg ejeksjonsfraksjonen fra tabellen i det første feltet, og legg inn datoen i det andre feltet. Velg legens navn og telefonnummer fra en liste. Hvis legens navn og telefonnummer ikke står på listen, må du legge til dette på listen før du velger. Velg navnet på sykehuset fra listen. Hvis sykehuset ikke står på listen, må du legge til dette på listen før du velger. Viser datoen for siste oppdatering av pasientinformasjonen. Legehåndbok 73

74 Slik viser du og legger inn pasientinformasjon 1. Velg Patient > Patient Information. Skjermbildet Patient Information vises. 2. Velg hvert tekstfelt for å legge inn eller endre innholdet. 3. Legg inn implantasjonsinformasjonen ved å velge Implant -feltet og utføre følgende trinn: 3a 3b a. Legg inn resultatene fra defibrilleringstestingen og angi testmetoden. b. For hver ledning legger du inn elektrodedataene som ble målt med Analyzer. Velg deretter [OK]. Merk! Hvis en implantasjonsprosedyre pågår, bør du vurdere å utføre målingene i en samtidig Analyzer-kontroll. Målingene kan eksporteres direkte til Implant-vinduet (se instruksjonene i Avsnitt ). Ellers velger du en innstilling for hver parameter. 74 Legehåndbok

75 4. Slik legger du inn pasientens kliniske informasjon som blir tilgjengelig for TherapyGuide: a. Velg feltet Date of Birth, legg inn datoen og velg [OK]. b. Velg feltet History for å åpne vinduet History. Legg inn ønsket klinisk informasjon og velg [OK]. 5. Velg feltene Physician (eller Phone) og Hospital, og velg denne informasjonen fra listene. Velg [Modify List ] og [Add ] for å legge til ny informasjon på en liste. Skriv inn den nye informasjonen og velg [OK]. 6. Når all informasjonen er lagt inn, velger du [PROGRAM] Slik eksporterer du lagrede ledningsmålinger til Implant-vinduet Når en Analyzer-kontroll og en enhetskontroll pågår samtidig, kan du eksportere de lagrede ledningsmålingene fra Analyzer-kontrollen til Implant-vinduet i enhetskontrollen. 1. Fra enhetskontrollen starter du en ny Analyzer-kontroll ved å velge Analyzer-symbolet på oppgavelinjen. 2. Utfør ledningsmålingene. Angi ledningstypen når du lagrer målingene. Legehåndbok 75

76 3. Velg [View Saved ]. 4. Velg hvilke av de lagrede målingene som skal eksporteres. Du kan velge opptil én måling for hver ledningstype. 5. Velg [Export]. De valgte innstillingene eksporteres til Implant-vinduet i enhetskontrollen. 6. Velg [Close] når du er ferdig. 7. Gå tilbake til enhetskontrollen ved å velge enhetssymbolet på oppgavelinjen. Dataene knyttes til kolonnene Atrial, RV og LV i Implant-vinduet. Som beskrevet i Avsnitt , kan du legge til eller endre en eksportert måling ved å velge et felt i Implant-vinduet. De eksporterte innstillingene er programmert fra Patient Information-skjermbildet Arbeide med EKG-vinduet I EKG-vinduet på programmererens skjerm vises kurver for EKG, Leadless EKG (LECG), Marker Channel med benevninger og telemetri-egm. Pasientens hjertefrekvens og frekvensintervall vises også øverst i venstre hjørne i EKG-vinduet. Du kan vise sanntidskurver, fryse kurver, skrive ut sanntidskurver på programmererens strimmelskriver og hente frem alle lagrede kurvestrimler før du avslutter en pasientkontroll. EKG-vinduet vises som standard i minimert størrelse. Du kan maksimere vinduet til full størrelse ved å velge den lille firkantknappen øverst i høyre hjørne av vinduet eller ved å velge [Adjust ]. Kurvevisningen avhenger av hvilken kurvekilde som er valgt, og hvordan kurvene er ordnet i vinduet i full størrelse Vise sanntidskurver EKG-vinduet kan vise opptil 7 ulike kurver under en pasientkontroll: Kurven Leadless ECG (LECG) er en tilnærmet visning av et overflate-ekg-signal gjennom Can to SVC-kilden. Can to SVC-kilden er bare tilgjengelig når det finnes en viklet SVC-elektrode. Dette signalet overføres via telemetri fra enheten og velges fra den programmerbare LECG-kilden. Du kan velge LECG-kilden ved oppsett av datainnsamlingen. Du finner mer informasjon i Avsnitt 5.6, Vise data om arytmiepisoder og velge innstillinger for datainnsamling, side 141. Kurvene ECG Lead I, ECG Lead II og ECG Lead III viser EKG-signaler som registreres ved bruk av hudelektroder som er festet til pasienten. EKG-ledningen som er festet til disse elektrodene, må kobles til programmereren. 76 Legehåndbok

77 EGM1-, EGM2- og EGM3-signalene overføres fra enheten via telemetri og velges fra programmerbare EGM-kilder. Du kan velge kildene for EGM1, EGM2 og EGM3 ved oppsett av datainnsamlingen. Programmereren kan ikke vise eller skrive ut en EGM-kurve før den aktuelle EGM-områdeinnstillingen er avlest fra enheten. I Avsnitt 5.6, Vise data om arytmiepisoder og velge innstillinger for datainnsamling, side 141 finner du mer informasjon om EGM-kilder Slik velges og justeres kurvene Du kan bruke justeringsknappene til å endre utseende til kurvene i visningen. 1. Bruk oppoverpilen til å øke størrelsen på kurven. 2. Bruk normaliseringsknappen til å gjenopprette kurvens standardstørrelse. 3. Bruk nedoverpilen for å redusere størrelsen på kurven. 4. Bruk foroverpilen til å velge hvilken kurve som skal vises. 5. Bruk utskriftsknappen til å velge hvilke kurver som skal skrives ut. Du kan velge å skrive ut opptil 2 kurver. Legehåndbok 77

78 Slik endrer du utseende til kurven Du kan bruke Adjust-vinduet til å gjøre flere endringer i kurvevisningen. 1. Velg [Adjust ] for å vise EKG-vinduet i full størrelse og Adjust-vinduet. 2. Juster størrelsen, kilden og utskriftsvalgene for hver kurve ved hjelp av justeringsknappene. 3. Bruk fargeknappen til å endre fargen på kurven. 4. Merk eventuelt av i boksene Clipping, ECG Filter og Show Artifacts. Clipping avkorter toppen og bunnen på kurvene ved en grense på 22 mm. ECG Filter endrer båndbredden på kurvene for at visningen av EKG-et skal bli klarere når det finnes forstyrrelser. (Merk av i boksen for å sette båndbredden til 0,5 til 40 Hz, eller fjern merket for å sette båndbredden til 0,05 til 100 Hz.) Show Artifacts viser pacespiker som er overlagret på kurvene. 5. Velg eventuelt en Sweep Speed. Sweep Speed bestemmer hvor raskt kurven beveger seg over skjermen. En høy kurvehastighet gir en bred kurve. En lav kurvehastighet gir en smal kurve. Du kan velge en kurvehastighet på 12,5; 25; 50 eller 100 mm/s. 6. Velg [Normalize] for å tilbakestille alle kurver til standardinnstillingene. 7. Velg kalibreringsknappen for å vise et referansesignal på det analoge signalet, skjermbildet og utskriften. 8. Velg [OK] når du er ferdig med justeringene. 78 Legehåndbok

79 Slik tolker du Marker Channel-benevningene og -symbolene Marker Channel-benevningene vises som 2 tegn over eller under Marker Channel-kurven. Benevningene angir hendelser som pacing, sensing, deteksjon og leverte behandlinger. Utskrifter av sanntidskurver viser også symbolene over eller under de tilhørende Marker Channel-benevningene. Symbolene er av og til komprimert når de skrives ut. Dette avhenger av utskriftshastigheten til programmererens strimmelskriver. I figurene nedenfor finner du eksempler på Marker Channel-benevninger og -symboler. Merk! Eventuelle avbrudd i telemetriforbindelsen med enheten kan føre til manglende benevninger og symboler på kurven. Figur 15. Marker Channel-benevninger og -symboler for pacing Legehåndbok 79

80 Figur 16. Marker Channel-benevninger og -symboler for atrial deteksjon og behandling T S F S T D F D AT-/AF-sensing Sensing av rask AT/AF AT-/AF-deteksjon Deteksjon av rask AT/AF T P A P C D Atrial takykardipacing Atrial 50 Hz-burst Elektrokonverteringspuls C E Ferdig ladet 80 Legehåndbok

81 Figur 17. Marker Channel-benevninger og -symboler for ventrikulær deteksjon og behandling T S VT-sensing T F FVT-sensing via VT T F FVT-sensing via VF F S VF-sensing T D VT-deteksjon T F FVTdeteksjon F D VF-deteksjon V T VT-monitordeteksjon T P Ventrikulær takykardipacing V P 50 Hz burstinduksjon C E Ferdig ladet C D Elektrokonverterings-/ defibrilleringspuls Skrive ut sanntidskurver Når som helst under en pasientkontroll kan du skrive ut en kontinuerlig sanntidskurve over pasientens EKG, LECG og EGM 3 på programmererens strimmelskriver. Merk! Fordi kurvestrimlene har en høyere oppløsning enn programmererens skjerm, kan det være det vises pacespiker og hendelser på strimlene som ikke vises på skjermen. På en utskrift av en sanntidskurve finner du følgende informasjon: EKG-, LECG- og EGM-kurver angivelse av en utført kommando når denne er bekreftet testinnstillinger under systemtester 3 Programmereren kan ikke vise eller skrive ut en EGM- eller LECG-kurve før enheten har blitt avlest. Legehåndbok 81

82 telemetribenevninger som viser telemetrioverføringer fra programmereren til enheten (programmering av enheten) og telemetrioverføringer fra enheten til programmereren (bekreftelse av programmeringen) Decision Channel-benevninger. I Avsnitt 5.6, Vise data om arytmiepisoder og velge innstillinger for datainnsamling, side 141, finner du mer informasjon om Decision Channel-benevninger. Skrive ut en rapport mens det skrives ut en sanntidskurve Hvis du velger et alternativ på Print-menyen mens det skrives ut en sanntidskurve, sendes rapporten til utskriftskøen. Hvis du starter utskrift av en sanntidskurve mens programmereren er i ferd med å skrive ut en rapport, avbrytes utskriften av rapporten, og den sendes tilbake til utskriftskøen. Merk! Utskriften avbrytes på denne måten kun når rapporten skrives ut på programmererens strimmelskriver. Utskrift på en annen skriver påvirkes ikke. EGM- eller LECG-område Programmereren kan ikke vise eller skrive ut en EGM- eller LECG-kurve før gjeldende EGM- eller LECG-områdeinnstilling er avlest fra enheten. Hvis du programmerer en EGM- eller LECG-områdeinnstilling mens utskrift pågår, angir programmereren denne endringen med en stiplet vertikal linje på papirutskriften Fryse sanntidskurver Med Freeze-funksjonen kan du fryse de siste 15 s av alle sanntids-ekg-kurver som vises i det maksimerte EKG-vinduet. Du kan bruke knappene i vinduet for fryste strimler til å utføre følgende: Vise tidligere eller senere deler av strimmelen ved å bruke det horisontale rullefeltet. Se fryste strimler som ikke er synlige i vinduet, ved å bruke det vertikale rullefeltet. Måle et tidsintervall med skjermlinjal. 82 Legehåndbok

83 Figur 18. Forstå visningsvinduet for fryste strimler 1 [Freeze] fryser en sanntidskurve og viser den i vinduet for fryste strimler på programmererens skjerm. 2 [Adjust ] åpner justeringsvinduet for fryste strimler. 3 Justeringsvinduet har alternativer for strimmelvisning som ligner på de som kan brukes til justering i EKG-vinduet. 4 Ved hjelp av justeringsknappene kan du normalisere kurven, endre størrelsen på kurven og endre kurvekilden. 5 Skjermlinjalen definerer tidsintervallene. 6 Pilknappene flytter skjermlinjalen for å vise begynnelsen og slutten på tidsintervallet. 7 Målingen som angis med skjermlinjalen er tidsintervallet mellom skjermmarkørene. 8 [Strips ] åpner en liste over andre fryste strimler. 9 [Save] lagrer den fryste strimmelen. 10 [Delete] sletter den fryste strimmelen (hvis den er lagret). 11 [Print ] skriver ut den fryste strimmelen. 12 [Close] lukker visningsvinduet for fryste strimler Hente frem kurvestrimler Før du avslutter pasientkontrollen, kan du hente frem alle kurvestrimler som er samlet inn og lagret i løpet av kontrollen, for å vise, justere og skrive ut strimmelen. Legehåndbok 83

84 Slik henter du frem en kurvestrimmel 1. Velg [Strips ] på verktøypaletten eller i vinduet for fryste strimler. 2. Velg en strimmel for visning. 3. Velg [Open]. Den valgte strimmelen vises i vinduet for fryste strimler Effektivisere oppfølgingskontroller med Leadless EKG En analyse av pasientens EKG-signal i sanntid er en viktig del av de fleste oppfølgingskontroller. Det kan være tidkrevende å koble overflateelektroder til pasienten og få et akseptabelt EKG-signal. I tillegg krever det at pasienten er fysisk til stede på sykehuset Systemløsning: Leadless EKG Leadless EKG forenkler og effektiviserer pasientkontrollene fordi det er mulig å få et EKG-signal uten å måtte koble overflateelektroder til pasienten. Leadless ECG er tilgjengelig på sykehuset og på steder hvor det er tilgang til CareLink Network. 84 Legehåndbok

85 Leadless EKG sørger for en visning av hjerteaktiviteten uten at det er nødvendig å koble elektroder til pasienten. Du kan vise Leadless EKG-kurven i EKG-vinduet (se Avsnitt 3.11, Arbeide med EKG-vinduet, side 76), lagre Leadless EKG-kurven som ett av to EGM-signaler i episoderegistreringer (se Avsnitt B.7, Parametere for datainnsamling, side 453) og skrive ut Leadless EKG-kurven Bruk av Leadless EKG Kurven Leadless ECG (LECG) er en tilnærmet visning av et overflate-ekg-signal gjennom Can to SVC-kilden. Can to SVC-kilden er bare tilgjengelig når det finnes en viklet SVC-elektrode. Dette signalet overføres via telemetri fra enheten og velges fra den programmerbare LECG-kilden. Du kan velge kilden for LECG ved oppsett av datainnsamlingen. Leadless EKG (LECG)-kurven er tilgjengelig for visning, registrering og utskrift i EKG-vinduet. Velg LECG fra kurvekildeknappen blant kurvens justeringsknapper for å vise Leadless EKG-kurven. Du finner mer informasjon i Avsnitt 3.11, Arbeide med EKG-vinduet, side 76. Du kan vise opptil 4 forskjellige EGM-kurver, inkludert LECG-kurven, i EKG-vinduet Lagre og hente frem enhetsdata Med programmereren kan du lagre avleste enhetsdata fra en pasientkontroll på en diskett. Senere, når det ikke pågår noen pasientkontroller, kan du bruke Read From Disk-programmet på programmereren for å hente frem, vise og skrive ut data som er lagret på disketten Lagre enhetsdata på en diskett Klargjøring før lagring av data på diskett Disketten må oppfylle følgende krav: Den må være en formatert, IBM-kompatibel 3,5" diskett. Den må ha en kapasitet på 720 kb (DS, DD) eller 1,44 MB (DS, HD). Hvis du lagrer data på en diskett som er skadet eller ikke er IBM-formatert, kan det hende programmereren slutter å reagere. Hvis dette skjer, må du ta ut disketten og slå programmereren av og deretter på igjen. Deretter skal den fungere som normalt igjen. Si fra til Medtronic-representanten hvis dette skjer. Legehåndbok 85

86 Hensyn som må tas ved lagring av enhetsdata på en diskett Akuttfunksjoner under lagring [Emergency]-knappen vises under lagring, og alle akuttfunksjoner er tilgjengelige. Hvis det oppstår en feil under lagring på disketten, kan det oppstå en forsinkelse ved åpning av Emergency-skjermbildet. Derfor frarådes det å lagre på diskett under elektrofysiologiske undersøkelser eller når det er mulig at det kan bli umiddelbart behov for akuttfunksjonene. Hvis en akuttfunksjon brukes under lagring, avbrytes lagringen. Foreta en avlesning først Les av enheten før dataene lagres på en diskett. Programmereren lagrer kun data som har blitt avlest. Hvis du ønsker å lagre all informasjonen fra enheten, velger du All på avlesningsskjermbildet. Hvis du velger All, er flere data tilgjengelig hvis det er noe som må granskes Slik lagrer du enhetsdata på en diskett 1. Velg [Interrogate ] for å lese av enheten. 2. Velg Session > Save to Disk. 3. Sett inn en diskett i diskettstasjonen på programmereren. 4. Velg [Save]. Du kan også bruke alternativet Save to Disk når du velger [End Session ] Hente frem enhetsdata fra en diskett Når programmereren har lest dataene som ble lagret under en pasientkontroll, presenteres denne informasjonen i skrivebeskyttet modus. I skrivebeskyttet modus vises dataene på en litt annen måte enn under en kontroll. EKG-vinduet vises ikke ettersom ingen kontroll pågår. I stedet for EKG-vinduet vises enhetsmodellen og ordene Read From Disk. I Read From Disk-programmet på programmereren kan du vise lagrede data, skrive ut rapporter og vise alle programmerte parameterinnstillinger Hensyn som må tas når enhetsdata hentes frem fra en diskett Advarsel! Read From Disk-programmet er kun beregnet for visning av lagrede data når ingen pasientkontroll pågår. Du kan ikke programmere en enhet eller gi akuttbehandling fra Read From Disk-programmet. Testing av enheten Du kan ikke utføre tester på enheten mens data leses fra en diskett. 86 Legehåndbok

87 Slik henter du frem enhetsdata fra en diskett 1. Sett inn en diskett som inneholder informasjon lagret under en pasientkontroll. 2. Velg produktkategorien fra View-listen på skjermbildet Select Model. 3. Velg Read From Disk-versjonen til enheten. 4. Velg [Start]. 5. Velg [OK] etter å ha lest advarselen om at programmering av en enhet og akuttfunksjoner ikke kan utføres mens du er i Read From Disk-programmet. 6. Velg [Open File ]. 7. Velg den dataregistreringen som viser ønsket serienummer, dato og klokkeslett. 8. Velg [Open File]. Informasjon fra den lagrede kontrollen vises på Read From Disk-skjermbildet Skrive ut rapporter Programmereren er fleksibel når det gjelder utskrift av rapporter som er tilgjengelige fra systemet. Du kan skrive ut informative standardrapporter, og du kan få tilgang til utskriftsfunksjoner på flere ulike måter. Du kan også spesifisere tidspunktet for utskrift av en bestemt rapport og hvilken skriver som skal brukes Velge innstillinger for utskrift, rapporter og tester Du kan bruke innstillingene til å velge utskriftsalternativer, for eksempel antall eksemplarer, skrivertype og om du skal skrive ut nå eller senere. De kan også brukes til å velge alternativer for utskrift av rapporter på begynnelsen, under eller på slutten av pasientkontrollen. Utskriftsinnstillingene brukes automatisk når du velger [Print ]-knappen. Hvis du heller vil velge utskriftsinnstillinger hver gang du skriver ut en rapport, må du merke av i boksen ved siden av "Pop up these options when any Print button is selected". Når du merker av i denne boksen, åpnes vinduet Print Options hver gang du velger [Print ]-knappen. Du finner mer informasjon om hvordan du installerer en ekstern A4-skriver i brukerhåndboken for Medtronic-programmereren. Rapporten som genereres, bestemmer hvilken rapportinnstilling som skal benyttes. Disse beskrives sammen med de ulike prosedyrene i avsnittene nedenfor. Testinnstillingene bestemmer hvordan kurvene vises i EKG-vinduet. Legehåndbok 87

88 Slik velger du utskriftsinnstillinger 1. Etter at du har startet en pasientkontroll, velger du Reports > Preferences. 2. Under Index velger du alternativet Printing. 3. Velg utskriftsinnstillinger. 4. Velg [OK]. De grunnleggende utskriftsinnstillingene gjelder umiddelbart. 88 Legehåndbok

89 Slik velger du innstillingene for Initial Report 1. Etter at du har startet en pasientkontroll, velger du Reports > Preferences. 2. Under Index velger du alternativet Initial Report. 3. Merk eventuelt av i boksen ved siden av Print Initial Interrogation Report after first interrogation. Rapporten skrives ut automatisk ved begynnelsen av en pasientkontroll, etter at enheten er avlest. 4. Velg hvilke andre rapporter som skal være med i Initial Interrogation Report. 5. Velg [OK]. 6. Hvis du vil skrive ut en rapport for første avlesning for en pågående pasientkontroll, må du først avslutte pasientkontrollen og starte den på nytt. Rapporten skrives automatisk ut etter avlesning. Rapportinnstillingene gjelder fra begynnelsen av en ny kontroll og til du endrer dem og starter en ny kontroll Slik velger du innstillingene for Final Report Du kan også velge rapportene du vil skrive ut som en del av Final Report. Session Summary Report blir alltid skrevet ut når du ber om å skrive ut en Final Report. Legehåndbok 89

90 1. Velg Reports > Preferences før du avslutter pasientkontrollen. 2. Under Index velger du Final Report. 3. Avkrysningsboksen Session Summary er valgt. Dette valget kan ikke oppheves. Dette sikrer at minst én rapport blir skrevet ut når du ber om å skrive ut en Final Report. 4. Hvis dette er den første gangen du bruker Final Report-innstillingene, må du velge Parameters All Settings. 5. Velg de andre rapportene som skal inkluderes i Final Report. 6. Velg [OK]. Merk! Innstillingene som du velger med funksjonen Final Report Preferences, gjelder for alle kontroller og i alle programmer. Følg trinnene i Avsnitt for å skrive ut valgene du har gjort med funksjonen Final Report Preferences Slik konfigurerer du testinnstillingene Med testinnstillingene under Index kan du velge hvordan kurvene skal vises under en bestemt oppfølgingstest. Du kan for eksempel stille inn EKG-vinduet slik at kurvene viser EGM for hjertekammeret som testes, eller la kurveoppsettet være uendret. 90 Legehåndbok

91 1. Velg Reports > Preferences. 2. Under Index velger du alternativet Tests. 3. Velg et alternativ ("Auto-arrange waveforms" eller "Do not auto-arrange waveforms"). 4. Velg [OK]. Du finner mer informasjon om tester i Kapittel 10, Teste systemet, side Skriv ut en rapport for første avlesning Programmereren skriver automatisk ut visse rapporter etter den første avlesningen ved en pasientkontroll hvis du angir dette i rapportinnstillingene. Rapportene som automatisk skrives ut etter den første avlesningen ved en pasientkontroll, kalles samlet for Initial Interrogation Report. Quick Look II-rapporten er alltid en del av Initial Interrogation Report. Du kan også velge å skrive ut andre rapporter som en del av Initial Interrogation Report. Du finner mer informasjon i Avsnitt Skrive ut rapporter under en pasientkontroll Med programmereren kan du spesifisere et bestemt sett med rapporter for utskrift, og du kan skrive ut en rapport basert på skjermbildet som vises. Legehåndbok 91

92 Slik skriver du ut et egendefinert sett med rapporter 1. Velg Reports > Available Reports for å skrive ut et egendefinert sett med rapporter. 2. Velg rapportene du ønsker å skrive ut. En rapport kan kun skrives ut hvis de aktuelle dataene er samlet inn. Hvis det ikke er samlet inn data, er navnet på rapporten nedtonet. 3. Velg [Print Options ] hvis det er mulig. Hvis ikke fortsetter du med Trinn Velg utskriftsinnstillinger. 5. Velg [Print Now] for å skrive ut med en gang, eller velg [Print Later] for å legge til utskriften i utskriftskøen Slik skriver du ut en rapport basert på et bestemt skjermbilde 1. Velg [Print ] eller velg Print-symbolet på programmererens skjermbilde. 2. Hvis vinduet for utskriftsinnstillinger vises, velger du utskriftsinnstillinger etter behov. Hvis vinduet for utskriftsinnstillinger ikke vises, skrives rapporten ut med de eksisterende utskriftsinnstillingene. 92 Legehåndbok

93 Skrive ut en sammendragsrapport for pasientkontrollen Du kan skrive ut en sammendragsrapport på slutten av en pasientkontroll Slik skriver du ut en sammendragsrapport for pasientkontrollen 1. Velg Reports > Final Report. 2. Hvis vinduet for utskriftsinnstillinger vises, velger du ønskede innstillinger her. Hvis vinduet for utskriftsinnstillinger ikke vises, blir Session Summary Report og eventuelle andre rapporter skrevet ut med tidligere valgte utskriftsinnstillinger. Du finner mer informasjon i Avsnitt Håndtere utskriftskøen Print Queue-vinduet angir statusen til rapportene du velger å skrive ut under en pasientkontroll. Print Queue-vinduet er tilgjengelig etter at du har avsluttet pasientkontrollen. Den inneholder rapporter både fra den aktuelle kontrollen og tidligere pasientkontroller Slik bruker du Print Queue-vinduet under en pasientkontroll Ved begynnelsen av en pasientkontroll er Print Queue-vinduet tomt ettersom det kun viser rapportene som velges for utskrift under den pågående kontrollen. Hvis du velger [Print Later] for en rapport, plasseres rapporten i utskriftskøen. For å vise Print Queue-vinduet under en pasientkontroll velger du Reports > Print Queue. Fra dette vinduet kan du kontrollere statusen til utskriftsjobbene for den pågående pasientkontrollen. Du kan skrive ut eller slette en utskriftsjobb i køen. En rapport kan ikke slettes hvis statusen er printing eller waiting Slik bruker du Print Queue-vinduet når det ikke pågår en pasientkontroll Vinduet Print Queue er tilgjengelig utenfor en pasientkontroll. Du kan åpne vinduet Print Queue når enheten ikke holder på med en pasientkontroll, ved å velge symbolet Print Queue i skjermbildet Select Model. Vinduet Print Queue viser en liste over alle rapporter på vent fra den aktuelle kontrollen og tidligere kontroller. Du kan skrive ut eller slette en utskriftsjobb i køen. En rapport kan ikke slettes hvis statusen er printing eller waiting. Legehåndbok 93

94 Forstå statuskolonnen i Print Queue-vinduet Statuskolonnen viser utskriftsstatusen for hver rapport som skal skrives ut fra programmereren: Printing: Angir at utskrift av rapporten pågår. Deleting: Angir at sletting av rapporten pågår (etter at [Delete]-knappen er valgt). Waiting: Angir at rapporten venter på å bli skrevet ut mens en annen rapport skrives ut. Hold-Later: Angir at rapporten er på vent til du velger at den skal skrives ut (med [Print]-knappen). Statusen Hold-Later kan også bety at utskriften av rapporten ble avbrutt fordi en registrering startet, eller at skriveren ikke fungerer (fordi den for eksempel er tom for papir). Done: Angir at rapporten er skrevet ut. 94 Legehåndbok

95 4 Implantere enheten 4.1 Forberedelser før implantasjon Implantasjonsprosedyrene nedenfor er kun ment som generell informasjon. Legen er ansvarlig for at riktige kirurgiske prosedyrer og sterile teknikker blir benyttet. Legen må vurdere informasjonen i disse prosedyrene i forhold til pasientens tilstand. Du finner mer informasjon om utskifting av en tidligere implantert enhet i Avsnitt 4.8, Skifte ut enheten, side 109. Forsikre deg om at du har tilgang til alle instrumenter og systemkomponenter og alt sterilt tilbehør som er nødvendig for å utføre implantasjonen Instrumenter, komponenter og tilbehør som er nødvendig i forbindelse med implantasjon Disse enhetene brukes under implantasjonen, men implanteres ikke: Medtronic CareLink-programmerer, modell 2090, med Conexus-telemetri og Conexus-aktivator eller Medtronic CareLink-programmerer, modell 2090, med programmeringshode, modell 2067 eller 2067L Programvare for programmereren til enheten Protecta CRT-D, modell 4 Analyzer, modell 2290 eller tilsvarende analysator for pacesystem ekstern defibrillator Følgende sterile systemkomponenter og sterilt tilbehør brukes for å utføre implantasjonen: implanterbar enhet og implanterbare ledninger hylse til programmeringshode (hvis det brukes programmeringshode) Merk! Hvis det brukes et sterilisert programmeringshode under implantasjonen, er ikke den sterile hylsen nødvendig. kabler til analysator for pacesystemet ledningsintroducere tilpasset ledningene ekstra styleter med riktig lengde og fasong 4 Programvaren, modell SW009, kan installeres av representanten for Medtronic. Legehåndbok 95

96 4.1.2 Klargjøre programmereren og starte opp programvaren I referansehåndboken for programmereren finner du instruksjoner om klargjøring av programmereren. Programvaren, modell SW009, skal installeres på programmereren. Opprett telemetriforbindelse med enheten og start en pasientkontroll Hensyn som må tas ved forberedelsene før implantasjon Gå gjennom følgende informasjon før du implanterer ledningene eller enheten: Advarsel! Pasienten må ikke berøre jordet elektrisk utstyr som kan forårsake lekkasjestrøm under implantasjon. Lekkasjestrøm kan indusere takykardier som i verste fall kan føre til at pasienten dør. Advarsel! Sørg for at eksternt defibrilleringsutstyr er tilgjengelig for umiddelbar bruk. Potensielt skadelige spontane eller induserte takykardier kan forekomme under testing av enheten, under implantasjonsprosedyren og under postoperativ testing. Forsiktig! Enheten skal implanteres i brystregionen med transvenøse defibrillatorledninger fra Medtronic. Ingen krav vedrørende sikkerhet eller effekt kan fremmes med hensyn til andre midlertidige eller permanent implanterte ledningssystemer som ikke er produsert av Medtronic. Forsiktig! Ledningscoiler og Active Can-elektroder som er i kontakt under høyvoltsbehandling, kan føre til at strømmen går utenom hjertet og eventuelt skader enheten og ledningene. Kontroller mens enheten er tilkoblet ledningene at behandlingselektroder, styleter eller mandrenger ikke berører eller er i kontakt med en ledende bane med lav impedans. Objekter som er laget av ledende materiale (for eksempel en implantert mandreng), må flyttes tilstrekkelig langt bort fra alle elektroder før det gis et høyvoltsstøt. Forsiktig! Enheten skal ikke implanteres etter Siste forbruksdato som er angitt på pakningen. Batteriets levetid kan være redusert Slik klargjøres enheten for implantasjon Utfør følgende trinn før du åpner den sterile pakningen, for å klargjøre enheten for implantasjon: 1. Foreta en avlesning av enheten. Skriv ut en rapport for første avlesning. Forsiktig! Hvis programmereren rapporterer om en elektrisk resetting, skal du ikke implantere enheten. Kontakt en Medtronic-representant. 96 Legehåndbok

97 2. Kontroller rapporten for første avlesning eller Quick Look II-skjermbildet for å bekrefte at batterispenningen er minst 3,0 V ved romtemperatur. Hvis enheten nylig har gitt et høyvoltsstøt, eller hvis enheten har blitt eksponert for lave temperaturer, vil batterispenningen midlertidig være lavere og det kan ta lengre tid å lade kondensatoren. La enheten tilvennes romtemperaturen, og kontroller batterispenningen på nytt. Hvis det ikke er mulig å oppnå akseptabel batterispenning, skal du kontakte en Medtronic-representant. 3. Velg Params > Data Collection Setup > Device Date/Time for å stille enhetens interne klokke til riktig dato og klokkeslett. 4. Utfør en manuell formatering av kondensatorene. a. Utlad eventuell spenning i kondensatorene. b. Utfør en testopplading til full energi. c. Innhent ladedataene. d. Den lagrede spenningen skal ikke utlades. La den lagrede spenningen få spre seg i minst 10 min. Spredningen formaterer kondensatorene. e. Hvis den rapporterte ladetiden ikke er klinisk akseptabel, skal du kontakte en Medtronic-representant. 5. Programmer parameterne for behandling og pacing til verdier tilpasset pasienten. Forsikre deg om at takykardideteksjonen ikke er programmert til On. Merk! Aktiver ikke en pacefunksjon som påvirker pacefrekvensen (for eksempel Ventricular Rate Stabilization) før du implanterer enheten. Det kan føre til en pacefrekvens som er raskere enn forventet. Pasientinformasjonen legges vanligvis inn på implantasjonstidspunktet, og den kan endres når som helst. 4.2 Velge og implantere ledninger Bruk retningslinjene i dette avsnittet når du skal velge ledninger som er kompatible med enheten. Implantasjonsteknikkene for implantasjon av ledningene kan variere i henhold til legens preferanser og pasientens anatomi eller fysiske tilstand. I de tekniske håndbøkene som følger med ledningene, finner du spesifikke instruksjoner for implantasjon. Legehåndbok 97

98 4.2.1 Velge ledninger Transvenøse eller epikardiale ledninger kan brukes. Bruk aldri ledninger på denne enheten før du har kontrollert at de er kompatible med kontakten. Enheten implanteres vanligvis med følgende ledninger: 1 transvenøs ledning i venstre ventrikkel (LV) for pacing 1 kvadripolar/tripolar transvenøs ledning med en DF4-LLHH- eller DF4-LLHO-kontakt i høyre ventrikkel (RV) for sensing, pacing og elektrokonvertering/defibrillering 1 bipolar transvenøs ledning i atriet (A) for sensing og pacing. Det anbefales å bruke en bipolar atrieledning med ring- og tuppelektroder som sitter 10 mm fra hverandre. Dette er for å redusere sensing av R-bølger fra fjerne signalkilder Slik kontrollerer du at ledningen og kontakten er kompatible Advarsel! Kontroller at ledningen og kontakten er kompatible før du bruker ledningen sammen med denne enheten. Bruk av en inkompatibel ledning kan skade kontakten og føre til lekkasjestrøm eller en intermitterende elektrisk forbindelse. Merk! 3,2 mm lavprofilledninger fra Medtronic er ikke direkte kompatible med enhetens IS-1-kontaktblokk. Merk! Hvis du bruker en ledning som krever en adepter for denne enheten, skal du kontakte Medtronic-representanten for å få informasjon om kompatible ledningsadaptere. Bruk informasjonen i Tabell 6 til å velge en kompatibel ledning. Tabell 6. Lednings- og kontaktkompatibilitet Kontaktåpning Primærledning RV (RVtip/RVring), RV (HVB) og SVC DF4-LLHH eller DF4-LLHO a kvadripolar//tripolar (HVX) A, LV IS-1 b bipolar a DF4-LLHH og DF4-LLHO viser til den internasjonale standarden ISO 27186:2010, der ledningskontaktene er definert som lavspent (L), høyspent (H) eller åpen (O). b IS-1 viser til den internasjonale standarden ISO : Implantere ledningene Implanter ledningene i henhold til instruksjonene i de tekniske håndbøkene som følger med, med mindre egnede permanente ledninger allerede er på plass. Advarsel! Hvis ledningen klemmes, kan lederen eller isolasjonen skades, og dette kan føre til uønsket høyvoltsbehandling eller tap av sensing eller pacebehandling. 98 Legehåndbok

99 Transvenøse ledninger Hvis du bruker en subklavikulær teknikk ved implantasjon av en transvenøs ledning, skal ledningen plasseres lateralt for å unngå at ledningen klemmes mellom kragebenet og første ribben. Unngå å implantere LV-, atrie- og RV-ledningen på samme venøse innstikksted. Medtronic anbefaler at du bruker vena subclavia og vena cephalica for å skille de to innføringsstedene. LV-ledninger Ettersom det kardiale venesystemet varierer den del, bør veneanatomien kartlegges før implantasjon av LV-ledningen, for å finne en optimal posisjon. Utfør venografi før du plasserer en ledning i sinus coronarius. Epikardiale ledninger Flere ulike kirurgiske tilnærminger kan brukes ved implantasjon av epikardiale ledninger, inkludert begrenset venstresidig torakotomi eller medial sternotomi. En vanlig plassering kan være en anterior høyre ventrikkel-patch som RVcoil (HVB) og en posterolateral venstre ventrikkel-patch som SVC (HVX). 4.3 Teste ledningene Etter at ledningene er implantert, skal du teste ledningene for å verifisere at sense- og paceverdiene er akseptable Hensyn som må tas ved testing av ledningene Bipolare ledninger Målingen av sense- og paceverdiene skal gjøres mellom tuppen (katoden) og ringen eller coilen (anoden) på hver bipolare pace-/senseledning. Ledningsplassering Den endelige ledningsplasseringen skal gi både optimal paceterskel, sensing, defibrilleringsterskel og resynkronisering. Ekstrakardial stimulering Ved pacing ved 10 V med en ekstern paceenhet skal du kontrollere om det er ekstrakardial stimulering fra LV-ledningen. Hvis ekstrakardial stimulering forekommer, må du vurdere å flytte ledningen Slik verifiseres og lagres sense- og paceverdiene Medtronic anbefaler at du bruker en Analyzer, modell 2290, til å måle sense- og paceverdiene. Når Analyzer- og enhetskontrollen pågår samtidig, kan du eksportere de lagrede elektrodemålingene fra Analyzer-kontrollen til enhetskontrollen. I den tekniske håndboken for Analyzer finner du informasjon om hvordan elektrodemålingene utføres. Merk! Hvis du utfører elektrodemålingene med et annet instrument enn Analyzer, modell 2290, må du legge inn målingene manuelt i enhetskontrollen. Legehåndbok 99

100 Merk! Det intrakardiale telemetri-egm-signalet fra enheten kan ikke brukes til direkte verifisering av sensingen. 1. Fra enhetskontrollen starter du en ny Analyzer-kontroll ved å velge Analyzer-symbolet på oppgavelinjen. 2. Mål EGM-amplituden, stigetiden og erobringsterskelen ved hjelp av en Analyzer, modell Bruk informasjonen i Tabell 7 til å verifisere at de målte verdiene er akseptable. Merk! Den målte paceledningsimpedansen gjenspeiler teknologien til måleutstyret og ledningen. I den tekniske håndboken for ledningen finner du akseptable impedansinnstillinger og mer informasjon om sense- og paceinnstillinger. 4. Velg [Save ] nederst i kolonnen for ledningen du skal teste. 5. I Lead-feltet velger du ledningstypen du skal teste, og deretter [Save]. 6. Velg [View Saved ]. 7. Velg de lagrede målingene som du ønsker å eksportere. Du kan velge én måling for hver ledningstype. 8. Velg [Export] og [Close]. De valgte målingene eksporteres til Implant -feltet på Patient Information-skjermbildet i enhetskontrollen. 9. Velg enhetssymbolet på oppgavelinjen for å gå tilbake til enhetskontrollen. 10. Velg Patient > Patient Information og deretter [Program] for å programmere de importerte verdiene i enhetens minne. Tabell 7. Akseptable sense- og paceverdier Nødvendige målinger Midlertidige transvenøse ledninger Permanente ledninger a EGM-amplitude, P-bølge 2 mv 1 mv (atrial) EGM-amplitude, R-bølge 5 mv 3 mv (RV) LV EGM-amplitude 3 mv 1 mv Endringshastighet 0,5 V/s (atrial) 0,3 V/s (atrial) 0,75 V/s (RV) 0,5 V/s (RV) Erobringsterskel (0,5 ms pulsbredde) 1,5 V (atrial) 3,0 V (atrial) 100 Legehåndbok

101 Tabell 7. Akseptable sense- og paceverdier (fortsettelse) Nødvendige målinger Midlertidige transvenøse ledninger 1,0 V (RV) 3,0 V (LV) a Permanente ledninger implanteres for minst 30 år. Permanente ledninger a 3,0 V (RV) 4,0 V (LV) 4.4 Koble ledningene til enheten Den følgende prosedyren beskriver hvordan du kobler en ledning til enheten, bekrefter at ledningskontakten er satt riktig inn i kontaktblokken og verifiserer at ledningstilkoblingen er sikker. Advarsel! Etter at du har koblet til ledningene, skal du trekke forsiktig i hver ledning for å verifisere at ledningstilkoblingen er sikker. Løse ledninger kan føre til utilstrekkelig sensing, som kan forårsake feil eller manglende arytmibehandling. Forsiktig! Bruk kun momentnøkkelen som følger med enheten. Momentnøkkelen er utformet slik at den ikke skader enheten hvis en festeskrue strammes for hardt. I Figur 19 finner du informasjon om ledningenes kontaktåpninger på enheten. Figur 19. Kontaktåpninger for ledningene 1 DF4-LLHH-kontaktåpning, RV, RV (HVB), SVC (HVX) 2 Enhetens Active Can-elektrode, Can (HVA) 3 IS-1-kontaktåpning, A 4 IS-1-kontaktåpning, LV Slik kobler du en ledning til enheten 1. Sett momentnøkkelen inn i den aktuelle festeskruen. a. Hvis kontaktåpningen er blokkert av festeskruen, skal du skru festeskruen tilbake mot klokken til den ikke lenger blokkerer åpningen. Festeskruen må ikke løsnes helt fra kontaktblokken (se Figur 20). Legehåndbok 101

102 b. La momentnøkkelen stå i festeskruen til ledningen er festet. Dette danner en kanal som slipper ut innestengt luft når ledningskontakten føres inn i kontaktåpningen (se Figur 20). Figur 20. Sette momentnøkkelen inn i festeskruen 1a 1b 2. Sett inn ledningskontakten inn i kontaktåpningen uten å vri. Skyv inn ledningskontakten til du kan se pinnen gjennom det transparente området på kontaktblokken. Sterilt vann kan brukes som smøremiddel om nødvendig. Tetningsmiddel er ikke nødvendig. 3. Kontroller at ledningens kontaktpinne er riktig plassert i kontaktåpningen, ved å se kontaktblokken fra siden. a. Med DF4-LLHH-kontaktåpningen er det fargede merket på tuppen av kontaktpinnen synlig når pinnen er satt helt inn (se Figur 21). Figur 21. Kontrollere ledningskoblingen DF4-LLHH eller DF4-LLHO 3a b. Med IS-1-kontaktåpningen skal kontaktpinnen være godt synlig innenfor festeskruen på kontaktblokken (se Figur 22). 102 Legehåndbok

103 c. Med IS-1-kontaktåpningen skal kontaktringen være godt synlig innenfor kontaktblokken. Her er det ingen festeskrue (se Figur 22). Figur 22. Kontrollere ledningskoblingen IS-1 3c 3b 4. Stram til festeskruen ved å dreie momentnøkkelen med klokken til du hører et klikk. Fjern momentnøkkelen. 5. Trekk forsiktig i ledningen for å kontrollere at den sitter godt fast. Trekk ikke i ledningen før festeskruen er strammet til. 6. Gjenta disse trinnene for hver ledning. 4.5 Teste den ventrikulære defibrilleringsterskelen For å teste om de implanterte ledningene klarer å sørge for effektiv ventrikulær defibrillering, skal du indusere VF med enten T-Shock- eller 50 Hz Burst-metoden og la enheten detektere og behandle VF-arytmien ved hjelp av de programmerte automatiske behandlingene. Følg instruksjonene for den aktuelle metoden for å bekrefte at det er en tilstrekkelig sikkerhetsmargin for sensing og defibrillering Høyspenningsverdier ved implantasjon I Tabell 8 finner du informasjon om anbefalte målte verdier for høyspenningsbehandling ved implantasjon. Tabell 8. Anbefalte verdier for høyspenningsbehandling ved implantasjon Måling Høyspenningsbanens impedans Defibrilleringsterskel Midlertidige eller permanente ledninger Ω 25 J Legehåndbok 103

104 4.5.2 Slik klargjør du for testing av defibrilleringsterskelen Advarsel! Sørg for at eksternt defibrilleringsutstyr er tilgjengelig for umiddelbar bruk. Potensielt skadelige spontane eller induserte takykardier kan forekomme under testing av enheten, under implantasjonsprosedyren og under postoperativ testing. 1. Opprett telemetriforbindelse mellom enheten og programmereren, og start en pasientkontroll. Hvis du bruker trådløs telemetri, må du passe på at minst 3 av de grønne lysene på symbolet for trådløs telemetri er tent. Foreta en avlesning av enheten hvis den ikke har blitt avlest. 2. Velg Params-symbolet, velg VF Therapies-feltet og velg deretter [Shared Settings ]. Programmer Active Can/SVC Coil-parameteren til On eller Off, etter hva som er hensiktsmessig for pasienten. 3. Observer Marker Channel-benevningene for å kontrollere at enheten har riktig sensing. 4. Utfør en manuell test av ledningsimpedansen for å verifisere defibrillatorledningenes tilkobling. I den tekniske håndboken for ledningen i Tabell 8 finner du informasjon om akseptable impedansinnstillinger. Utfør denne testen når enheten er i lommen under huden. Sørg for å holde lommen svært fuktig. Hvis ledningsimpedansen er utenfor området, skal du utføre én eller flere av følgende oppgaver: Kontroller ledningstilkoblingen og elektrodeplasseringen på nytt. Se etter om noe er unormalt på elektrogrammet (EGM). Utfør en ny manuell test av ledningsimpedansen Slik tester du defibrilleringsterskelen med T-Shock-metoden 1. Velg Tests > EP Study. 2. Velg T-Shock fra listen over EP Study-funksjoner. 3. Kontroller at det er merket av i boksen Resume at DELIVER slik at arytmideteksjonen gjenopptas etter induksjon. Merk! Under en trådløs telemetrikontroll er det ikke mulig å utføre en T-Shock-induksjon når en magnet eller et programmeringshode er plassert over enheten og det er merket av i boksen Resume at DELIVER. Hvis det vises en feilmelding, må du fjerne magneten eller programmeringshodet eller fjerne merket i boksen Resume at DELIVER. 4. Velg [Adjust Permanent ]. 104 Legehåndbok

105 5. Programmer Energy-parameteren for VF Therapy Rx1 slik at den er 10 J under den endelige innstillingen som skal programmeres. Programmer VF Therapies Rx2 Rx6 til maksimal innstilling. 6. Programmer RV Sensitivity-parameteren til en innstilling som gir en tilstrekkelig sikkerhetsmargin for VF-deteksjon. Hvis den endelige RV Sensitivity-innstillingen som skal programmeres er 0,3 mv, oppnås vanligvis en tilstrekkelig sikkerhetsmargin ved å velge innstillingen 1,2 mv under testing. 7. Programmer VF Enable til On. Dette programmerer også automatisk funksjonene AF/Afl, Sinus Tach og Wavelet til On. 8. Velg [PROGRAM]. 9. Velg [Close]. 10. Merk av i boksen Enable. 11. Velg [DELIVER T-Shock]. Om nødvendig kan du velge [ABORT] for å avbryte induksjonen eller en eventuell behandling som pågår. 12. Hold øye med deteksjon, behandling og sensing etter støt i EKG-vinduet. 13. For å se gjennom lagrede data for den induserte episoden velger du [Retrieve Data ]. For å se mer detaljerte data kan du skrive ut en Last VT/VF with EGM-rapport, eller du kan velge Data > Clinical Diagnostics > Arrhythmia Episodes for å vise dataene på programmereren. 14. Velg [Adjust Permanent ] hvis du ønsker å programmere et nytt VF Therapy Rx1-energinivå eller endre banen. 15. Vent til tidsuret på skjermen viser at det har gått 5 min, og gjenta så Trinn 10 til og med Trinn 15 etter behov. 16. Før du syr igjen lommen, må du velge Params-symbolet og programmere VF Detection, FVT Detection og VT Detection til Off Slik tester du defibrilleringsterskelen med 50 Hz Burst-metoden 1. Velg Tests > EP Study. 2. Velg 50 Hz Burst fra listen over EP Study-funksjoner. 3. Velg [RV] hvis boksen Select Chamber vises. Ellers programmeres Chamber-parameteren til ønsket ventrikulær innstilling. Legehåndbok 105

106 4. Kontroller at det er merket av i boksen Resume at BURST slik at arytmideteksjonen gjenopptas etter induksjon. Merk! Under en trådløs telemetrikontroll er det ikke mulig å utføre en 50 Hz Burst-induksjon når en magnet eller et programmeringshode er plassert over enheten og boksen Resume at BURST er merket av. Hvis det vises en feilmelding, må du fjerne magneten eller programmeringshodet eller fjerne merket i boksen Resume at BURST. 5. Velg [Adjust Permanent ]. 6. Programmer Energy-parameteren for VF Therapy Rx1 slik at den er 10 J under den endelige innstillingen som skal programmeres. Programmer VF Therapies Rx2 Rx6 til maksimal innstilling. 7. Programmer RV Sensitivity-parameteren til en innstilling som gir en tilstrekkelig sikkerhetsmargin for VF-deteksjon. Hvis den endelige RV Sensitivity-innstillingen som skal programmeres er 0,3 mv, oppnås vanligvis en tilstrekkelig sikkerhetsmargin ved å velge innstillingen 1,2 mv under testing. 8. Programmer VF Enable til On. Dette programmerer også automatisk funksjonene AF/Afl, Sinus Tach og Wavelet til On. 9. Velg [PROGRAM]. 10. Velg [Close]. 11. Trykk på og hold inne knappen [50 Hz BURST Press and Hold]. Hvis du fjerner pekepennen fra knappen [50 Hz BURST Press and Hold], avbrytes induksjonen eller behandlingen automatisk. 12. Hold øye med deteksjon, behandling og sensing etter støt i EKG-vinduet. 13. For å se gjennom lagrede data for den induserte episoden velger du [Retrieve Data ]. For å se mer detaljerte data kan du skrive ut en Last VT/VF with EGM-rapport, eller du kan velge Data > Clinical Diagnostics > Arrhythmia Episodes for å vise dataene på programmereren. 14. Velg [Adjust Permanent ] hvis du ønsker å programmere et nytt VF Therapy Rx1-energinivå eller endre banen. 15. Vent til tidsuret på skjermen viser at det har gått 5 min, og gjenta så Trinn 11 til og med Trinn 15 etter behov. 16. Før du syr igjen lommen, må du velge Params-symbolet og programmere VF Detection, FVT Detection og VT Detection til Off. 106 Legehåndbok

107 4.6 Plassere og feste enheten Forsiktig! Programmer takykardideteksjonen til Off eller Monitor for å unngå uønsket deteksjon eller behandling mens lommen lukkes. Merk! Implanter enheten maksimalt 5 cm under huden, slik at man har optimale telemetriforhold etter implantasjonen. Siden med Medtronic-logoen skal vende mot huden for at pasienten lettere skal kunne høre alarmsignalene Slik plasseres og festes enheten 1. Kontroller at hver kontaktpinne er satt helt inn i kontaktåpningen, og at alle festeskruer er strammet. 2. Vikle løst opp overflødig ledningslengde ved å dreie enheten. Dette er for å hindre at ledningen vris (se Figur 23). Pass på at det ikke blir knekk på ledningen. Figur 23. Dreie enheten for å vikle opp overflødig ledningslengde 3. Plasser enheten og ledningene i lommen under huden. 4. Bruk ikke-absorberbare suturer til å sy enheten fast inni lommen og redusere faren for rotasjon og migrering etter implantasjon. Penetrer suturhullene på enheten med en kirurgisk nål (se Figur 24). Legehåndbok 107

108 Figur 24. Suturhullenes plassering 5. Sy igjen operasjonssnittet. 4.7 Fullføre implantasjonen Advarsel! Du skal ikke programmere Other 1:1 SVTs-funksjonen til On før atrieledningen har modnet (ca. én måned etter implantasjonen). Hvis atrieledningen løsner og migrerer til ventrikkelen, kan Other 1:1 SVTs-funksjonen komme til å holde tilbake deteksjon og behandling. Advarsel! Programmer ikke AT/AF-deteksjon til On og aktiver ikke automatisk atrial ATP-behandling før atrieledningen er modnet (ca. én måned etter implantasjon). Hvis atrieledningen løsner og migrerer til ventrikkelen, kan enheten feilaktig komme til å detektere AT/AF, gi atrial ATP-behandling til ventrikkelen og eventuelt indusere en livstruende ventrikkeltakykardi Slik fullføres programmeringen av enheten 1. Aktiver takykardideteksjon og ønskede takykardibehandlinger. 2. Induser en siste VF og la det implanterte systemet detektere og behandle takykardien. 3. Kontroller at parameterne for pacing, deteksjon og behandling er programmert til innstillinger tilpasset pasienten. 4. Legg inn pasientinformasjonen. 5. Konfigurer CareAlert-funksjonen til Medtronic. 6. Programmer Data Collection Setup-parameterne. 108 Legehåndbok

109 4.7.2 Slik vurderes ytelsen til enheten og ledningene Etter implantasjonen skal det så snart som mulig foretas en røntgenundersøkelse av pasienten for å kontrollere enhetens og ledningenes plassering. Før pasienten skrives ut fra sykehuset, skal du vurdere ytelsen til den implanterte enheten og ledningene. 1. Overvåk EKG-et helt til pasienten skrives ut. Hvis en ledning forskyver seg, skjer dette vanligvis i tiden rett etter operasjonen. 2. Hvis takykardibehandlinger aktiveres mens pasienten er på sykehuset, skal enheten avleses etter eventuelle spontane episoder for å evaluere innstillingen av deteksjonsog behandlingsparameterne. 3. Hvis pasienten ikke har hatt noen spontane episoder, kan du indusere takykardiene ved hjelp av funksjonene for ikke-invasiv elektrofysiologisk undersøkelse for å evaluere systemets ytelse ytterligere. 4. Kontroller pace- og senseverdiene, og juster verdiene om nødvendig. 5. Demonstrer lydalarmene. 6. Foreta en avlesning av enheten, og skriv ut en Final Report for å dokumentere den programmerte enhetens postoperative status. 4.8 Skifte ut enheten Advarsel! Sørg for at eksternt defibrillerings- og paceutstyr er tilgjengelig for umiddelbar bruk. Pasienten mottar ikke defibrillerings- eller pacebehandling fra enheten når ledningen er frakoblet. Forsiktig! Deaktiver takykardideteksjonen for å unngå at det blir gitt utilsiktet stimulering mens enheten eksplanteres. Merk! Det kan være nødvendig å flytte eller skifte ut de permanente ledningene for å tilfredsstille implantasjonskravene, eller for å bruke til høyvoltselektrode fra en annen produsent. Bruk en adapter hvis du bruker en høyvoltsledning i RV som ikke er kompatibel med DF4-LLHH-kontaktåpningen. Kontakt Medtronic-representanten hvis du ønsker informasjon om kompatible ledningsadaptere. Merk! Dekk til eventuelle ubrukte ledninger som ikke fjernes, for å unngå overføring av elektriske signaler. Medtronic-representanten kan gi deg informasjon om hettene som brukes til å dekke til ubrukte ledninger. Legehåndbok 109

110 4.8.1 Slik eksplanterer du enheten og implanterer en ny 1. Deaktiver takykardideteksjonen for å unngå mulige utilsiktede støt hos pasienten eller legen mens enheten eksplanteres. 2. Programmer enheten til en modus som ikke har frekvensrespons for å unngå mulige frekvensøkninger mens enheten eksplanteres. 3. Skjær ledningene og enheten løs fra lommen. Pass på at det ikke oppstår hakk eller brudd på isolasjonen. 4. Bruk en momentnøkkel til å løsne festeskruene i kontaktblokken. 5. Trekk ledningene forsiktig ut av kontaktene. 6. Vurder tilstanden til hver enkelt ledning (se Avsnitt 4.3, Teste ledningene, side 99). Skift ut ledningen hvis det er brudd i den, eller hvis det er groper eller korrosjon på ledningens kontaktpinne. Hvis du eksplanterer ledningen, skal den returneres til Medtronic for analyse og kassering. 7. Koble ledningene til den nye enheten (se Avsnitt 4.4, Koble ledningene til enheten, side 101). Merk! Det kan hende at det er behov for ledningsadaptere når ledningene skal kobles til den nye enheten. Kontakt en Medtronic-representant hvis du ønsker informasjon om kompatible ledningsadaptere. 8. Evaluer defibrilleringseffekten ved hjelp av den nye enheten (se Avsnitt 4.5, Teste den ventrikulære defibrilleringsterskelen, side 103). 9. Plasser og fest enheten i lommen, og sy igjen operasjonssnittet (se Avsnitt 4.6, Plassere og feste enheten, side 107). 10. Returner den eksplanterte enheten og eventuelle ledninger til Medtronic for analyse og kassering. 110 Legehåndbok

111 5 Utføre en oppfølgingskontroll 5.1 Retningslinjer for pasientoppfølging Planlegg regelmessige oppfølgingskontroller av pasienten gjennom hele enhetens levetid. Den første oppfølgingskontrollen av pasienten skal gjennomføres innen 72 timer etter implantasjonen for å kontrollere at ledningene ikke har forflyttet seg, at operasjonssåret heles normalt og at det ikke har oppstått postoperative komplikasjoner. I løpet av de første månedene etter implantasjonen kan det være aktuelt med tett oppfølging av pasienten. Planlegg oppfølgingskontroller minst hver 3. måned for å undersøke pasienten, enheten og ledningene, samt for å kontrollere at enheten er riktig konfigurert for pasienten Oppfølgingsverktøy Systemet har flere verktøy som har til hensikt å effektivisere oppfølgingskontroller. Quick Look II-skjermbildet Quick Look II-skjermbildet vises automatisk når du starter programmererens program. Det gir en oversikt over de viktigste indikatorene for systemets funksjon og pasientens tilstand siden forrige oppfølgingskontroll. Du kan utføre følgende oppgaver fra Quick Look II-skjermbildet: Vurdere om enheten fungerer som den skal. Se gjennom informasjonen om arytmiepisoder og -behandlinger. Kontrollere at enheten sørger for biventrikulær pacing kontinuerlig eller det meste av tiden. Se eventuelle observasjoner i Observations-vinduet. Du kan sammenligne informasjonen på Quick Look II-skjermbildet med tidligere pasientinformasjon som står i utskrevne rapporter. Du finner informasjon om utskrift av rapporter i Avsnitt 3.14, Skrive ut rapporter, side 87. De utskrevne rapportene skal oppbevares i pasientjournalen for fremtidig referanse. Checklist Checklist-funksjonen viser en standard liste over oppgaver som kan utføres under en oppfølgingskontroll. Du kan også definere egne sjekklister. Du finner mer informasjon i Avsnitt 3.6, Tilpasse implantasjonsprosedyrer og oppfølgingskontroller med funksjonen Checklist, side 57. Leadless EKG (LECG) Leadless EKG forenkler og effektiviserer pasientkontrollene fordi det er mulig å få et EKG-signal uten å måtte koble overflateelektroder til pasienten. Du kan vise kurven for Leadless EKG i EKG-vinduet. Leadless EKG er tilgjengelig på og utenfor Legehåndbok 111

112 sykehus. Du finner mer informasjon i Avsnitt 3.12, Effektivisere oppfølgingskontroller med Leadless EKG, side 84. Cardiac Compass-rapport Cardiac Compass-rapporten gir et bilde av pasientens tilstand i løpet av de siste 14 månedene. Rapporten inneholder grafer som viser trender i forekomsten av arytmier, mengden fysisk aktivitet, hjertefrekvenser og behandling gitt av enheten. Dato- og hendelsesbenevninger gjør at du kan sammenligne trender fra ulike grafer. Rapporten kan også hjelpe deg med å vurdere effekten av behandling gitt av enheten eller medikamentell behandling. Du finner mer informasjon i Avsnitt 5.5, Vise langsiktige kliniske trender med Cardiac Compass-rapporten, side Kontrollere den aktuelle rytmen Den aktuelle rytmen kan gi indikasjoner på undersensing, oversensing av signaler fra fjerne signalkilder eller tap av erobring. Dette er grunnleggende paceproblemer som kan påvirke behandlingen. Problemene kan vanligvis løses ved å endre de programmerte innstillingene. Kontroller den aktuelle rytmen ved å se i EKG-vinduet og ved å skrive ut EGM- og Marker Channel-kurvene. Hvis du identifiserer problemer med pasientens aktuelle rytme, skal du gå gjennom enhetens innstillinger og endre disse i henhold til pasientens behov Kontrollere statusen til det implanterte systemet Når du skal kontrollere om enheten og ledningene fungerer som de skal, må du se gjennom statusinformasjon for enheten og ledningene, trenddata for ledningene og Observations i Quick Look II-skjermbildet. I Avsnitt 5.2, Vise et sammendrag av data som nylig er lagret, side 115 finner du mer informasjon om kontroll og tolkning av informasjonen som er tilgjengelig via Quick Look II-skjermbildet Slik kontrollerer du indikatorene for batterispenning og enhetens status Advarsel! Skift ut enheten umiddelbart hvis programmereren viser en EOS-indikator. Enheten kan miste evnen til å pace, sense og gi behandling på riktig måte når EOS-indikatoren er vist. 112 Legehåndbok

113 1. Kontroller den viste batterispenningen og sammenlign den med Recommended Replacement Time (RRT). Du finner mer informasjon i Avsnitt A.3, Utskiftingsindikatorer, side 426. Merk! Den viste batterispenningen kan være midlertidig redusert hvis enheten har blitt ladet til et høyt energinivå i løpet av de siste 24 timene. 2. Kontroller ladetiden for siste opplading til full energi. Det kan være du kan redusere enhetens ladetid ved å øke intervallet mellom kondensatorformateringene. Du finner informasjon om hvordan du justerer intervallet mellom kondensatorformateringene i Avsnitt 9.9, Optimalisere ladetiden med Automatic Capacitor Formation, side Slik vurderes ytelsen til enheten og ledningene 1. For å gjennomgå trender i paceimpedans og amplitude på P- og R-bølger, må du velge knappen [>>] ved siden av trendgrafene på Quick Look II-skjermbildet. Programmereren viser en detaljert oversikt over automatisk sensing og impedansmålinger. Du finner mer informasjon om visning av trender for ledningsytelse i Avsnitt 5.11, Vise detaljerte data om enhetens og ledningenes ytelse, side Hvis du vil samle inn sanntidsinformasjon om enhetens og ledningenes ytelse under oppfølgingskontrollen, kan du utføre følgende tester: Test av ledningsimpedansen: Sammenlign testresultatene med tidligere målinger av ledningsimpedansen for å avgjøre om det har oppstått betydelige endringer siden forrige oppfølgingskontroll. Du finner mer informasjon i Avsnitt 10.4, Måle ledningsimpedansen, side 406. Test av sensingen: Sammenlign testresultatene med tidligere målinger av P-bølgeog R-bølgeamplitude. Du finner mer informasjon i Avsnitt 10.5, Utføre en Sensing-test, side 406. Test av paceterskelen: Bruk testen til å gjennomgå pasientens erobringsterskler. Finn riktig innstilling for amplitude og pulsbredde for å sikre erobring og forlenge batteriets levetid. Du finner mer informasjon i Avsnitt 10.2, Måle pacetersklene, side Kontrollere den kliniske effekten til det implanterte systemet Du kan bruke informasjonen som er tilgjengelig fra Quick Look II-skjermbildet og på utskrevne rapporter til å vurdere om enheten gir tilstrekkelig klinisk støtte til pasienten. Legehåndbok 113

114 Slik kontrollerer du om pacebehandlingen er effektiv 1. Snakk med pasienten for å bekrefte at vedkommende mottar tilstrekkelig stimulering til å utføre daglige gjøremål. 2. Kontroller paceprosentandelen på Quick Look II-skjermbildet og skriv ut en rapport om frekvenshistogrammer. 3. Skriv ut og gå gjennom Cardiac Compass-rapporten for å sammenligne med pasientens historikk. Ved hjelp av Cardiac Compass-trendene kan du finne ut det har vært noen endringer når det gjelder pasientaktivitet, pacebehandling og arytmier, i løpet av de siste 14 månedene. Du finner mer informasjon i Avsnitt 5.5, Vise langsiktige kliniske trender med Cardiac Compass-rapporten, side 135. Merk! Rapporten om frekvenshistogrammer kan også brukes til å kontrollere pasientens pace- og sensehistorikk Slik kontrollerer du om takykardideteksjonen er riktig Systemet sørger for diagnostisk episoderegistrering slik at du kan klassifisere pasientens takykardier nøyaktig. Gå gjennom de registrerte takykardiepisodene siden forrige kontroll og Quick Look II-observasjonene. Du finner mer informasjon i Avsnitt 5.6, Vise data om arytmiepisoder og velge innstillinger for datainnsamling, side 141. Feilidentifisering av episode Hvis episoderegistreringene indikerer at enheten har feilidentifisert pasientens rytme, skal du gå nøye gjennom takykardiepisode- og senseintegritetsdataene, Cardiac Compass-trenddataene og dataene som er lagret for andre episoder. Vurder å justere deteksjonsparameterne og SVT-deteksjonskriteriene om nødvendig. Du finner mer informasjon om hvordan du viser senseintegritetsdata i Avsnitt 7.1, Sense hjertets egenstimulering, side 195. Forsiktig! Vær forsiktig når du programmerer parameterne for deteksjon og sensing på nytt, slik at endringene ikke fører til uheldig påvirkning av VF-deteksjonen. Sørg for at tilstrekkelig sensing opprettholdes. Du finner mer informasjon i Avsnitt 7.1, Sense hjertets egenstimulering, side Slik kontrollerer du om takykardibehandlingen er riktig 1. Se etter om det er Medtronic CareAlert-meldinger relatert til behandlingen i Quick Look II-observasjonsdelen. For å se detaljerte data om Medtronic CareAlert-meldinger, velger du Data > Alert Events. 2. Kontroller registreringene av takykardiepisoder for å fastslå effekten av leverte behandlinger. 3. Juster behandlingsparameterne etter behov. 114 Legehåndbok

115 Slik kontrollerer du om den kardiale resynkroniseringsbehandlingen er effektiv For å finne ut om enheten gir riktig kardial resynkroniseringsbehandling (CRT), kan du se på Initial Interrogation Report eller Quick Look II-skjermbildet. 1. Gå gjennom Quick Look II-observasjonene relatert til prosentandelen av ventrikkelpacing eller ventrikulære senseepisoder. 2. Kontroller de lagrede Ventricular Sensing Episode-registreringene for å fastsette kontinuiteten og effekten til CRT-pacingen. Du finner mer informasjon i Avsnitt 6.3, Samle inn og vise Ventricular Sensing Episode-data, side Skriv ut og gå gjennom rapporten om frekvenshistogrammer for å få mer informasjon om atrie- og ventrikkelpacing generelt, og ventrikulære frekvenser under AT-/AF-episoder. 4. Skriv ut og gå gjennom Cardiac Compass-rapporten for å få informasjon om pasientaktivitet og hjertefrekvensvariabilitet. Du finner mer informasjon i Avsnitt 5.5, Vise langsiktige kliniske trender med Cardiac Compass-rapporten, side 135. Hvis det ikke er gitt CRT kontinuerlig, skal du vurdere følgende programmeringsalternativer: Utfør grunnleggende programmeringsendringer for å øke øvre trackingfrekvens eller redusere den totale atriale refraktærperioden. Du finner mer informasjon om den totale atriale refraktærperioden i Avsnitt 7.1, Sense hjertets egenstimulering, side 195. Aktiver Ventricular Sense Response, Atrial Tracking Recovery eller Conducted AF Response for å oppnå mer kontinuerlig CRT. 5.2 Vise et sammendrag av data som nylig er lagret Ved begynnelsen av en pasientkontroll er det nyttig å få en rask oversikt over enhetens funksjon og pasientens tilstand siden forrige oppfølgingskontroll. Dette kan hjelpe deg til å avgjøre om du må se nærmere på diagnostiske data eller programmere enheten på nytt for at behandlingen skal bli optimal for pasienten. Quick Look II-skjermbildet gir en oversikt over de viktigste indikatorene for systemets funksjon og pasientens tilstand. Her finner du lenker til mer detaljert status- og diagnoseinformasjon som er lagret i enheten. Statusinformasjonen for enheten og ledningene angir om systemet fungerer som forventet. Informasjonen om arytmiepisoder og -behandlinger gir et bilde av pasientens kliniske status siden forrige oppfølgingskontroll. Systemdefinerte observasjoner varsler deg om uventede tilstander og gir forslag til hvordan enhetens innstillinger kan optimaliseres. Legehåndbok 115

116 Merk! Quick Look II-skjermbildet viser informasjonen som er samlet inn siden forrige pasientkontroll og lagret i enhetens minne. Programmeringsendringer som er gjort i løpet av den aktuelle kontrollen, kan også påvirke Quick Look II-observasjonene Slik viser du skjermbildet Quick Look II Quick Look II-skjermbildet vises automatisk etter at pasientkontrollen er startet. Du kan også få tilgang til Quick Look II-skjermbildet via Data-symbolet. Velg Data-symbolet Quick Look II Du kan oppdatere Quick Look II-dataene under en kontroll ved å foreta en ny avlesning av enheten Informasjon på skjermbildet Quick Look II Quick Look II-skjermbildet viser informasjon i fem deler. Figur 25. Quick Look II-skjermbildet 1 Batteriinformasjon 2 Ledningsstatus og -trender 3 Informasjon om pacing og sensing 4 Informasjon om arytmiepisoder 5 Observasjoner 116 Legehåndbok

117 Hvis du velger en av de viste observasjonene og mer informasjon om den valgte observasjonen er tilgjengelig, blir [>>]-knappen aktiv. Du kan bruke [>>]-knappen til å se på relevant informasjon Kontrollere enhetens og ledningenes status Batteriinformasjon Batterispenningen måles ved begynnelsen av kontrollen. Batterispenningen vises på Quick Look II-skjermbildet og blir skrevet ut i Initial Interrogation Report. Batterispenningen måles også automatisk daglig kl Hvis 3 etterfølgende automatiske spenningsmålinger er mindre enn eller lik RRT-nivået (Recommended Replacement Time), vises datoen da batteriet nådde RRT sammen med batterispenningen på Quick Look II-skjermbildet og i Initial Interrogation Report. Se Avsnitt A.3, Utskiftingsindikatorer, side 426 for å få informasjon om RRT-verdien. Skjermbildet Battery and Lead Measurements og den tilhørende rapporten viser de siste spenningsmålingene for batteriet, i tillegg til RRT-indikatoren med dato og klokkeslett, hvis det er relevant. Full Charge-informasjonen viser datoen og tiden det tok sist gang kondensatorene ble ladet opp fra 0 J til full energi. Trykk på [>>]-knappen for å se flere data om batteriets og ledningenes ytelse. Du finner mer informasjon, inkludert informasjon om batteriets RRT, i Avsnitt 5.11, Vise detaljerte data om enhetens og ledningenes ytelse, side 161. Ledningsstatus og -trender Ved hjelp av informasjonen om ledningsstatus kan du vurdere ytelsen og integriteten til ledningene og identifisere eventuelle unormale forhold. Kolonnen Last Measured viser den siste ledningsimpedansen som ble målt for hver ledning. Velg [>>]-knappen i Last Measured -kolonnen for å se mer detaljerte elektrodemålinger og relevante programmerte innstillinger. Trendgrafene på Quick Look II-skjermbildet viser ledningsimpedans og senseamplitudemålinger registrert i løpet av de siste 12 månedene. Velg [>>]-knappen ved siden av den aktuelle trendgrafen for å se mer detaljert informasjon om ledningsytelsen. De detaljerte trendgrafene viser opptil 15 av de siste daglige målingene og opptil 80 ukentlige sammendragsmålinger (laveste, høyeste og gjennomsnittlige verdi for hver uke). Du finner mer informasjon om grafene for ledningsytelse i Avsnitt 5.11, Vise detaljerte data om enhetens og ledningenes ytelse, side 161. Legehåndbok 117

118 Kontrollere pasientens tilstand Informasjon om pacing og sensing Ved hjelp av denne informasjonen kan du vurdere pasientens AV-overledningsstatus og evaluere effekten av enhetens programmerte innstillinger. Informasjonen vedrørende atrie- og ventrikkelpacing og -sensing vises som prosentandeler av den totale tiden i løpet av rapporteringsperioden. Dette omfatter prosentandelen av tiden da det oppstod AS-VS-, AS-VP-, AP-VS- og AP-VP-hendelsessekvenser. Prosentandelen av tiden som pasienten hadde AT/AF, kan hjelpe deg med å vurdere behovet for å justere enhetens parametere eller medikamentell behandling. AT-/AF-tiden beregnes fra AT/AF Onset-punktet. Du finner mer informasjon i Avsnitt 8.1, Detektere atrietakykardier, side 264. Merk! Tellerne for pace- og sensehendelser teller ikke alle hendelser som registreres av enheten. En ventrikulær sikkerhetspacing anses for eksempel som en pacing, og den foregående ventrikulære sensingen telles ikke. På grunn av avrunding er det ikke sikkert summen av prosentandelene blir 100 %. Informasjon om arytmiepisoder Denne delen viser antallet arytmiepisoder som er blitt behandlet og overvåket siden forrige pasientkontroll. Den viser også antall støt som ble gitt siden forrige kontroll. I tillegg viser den hvor mange episoder som funksjonen TWave Discrimination eller RV Lead Noise Discrimination har detektert ventrikulær oversensing (VOS). Trykk på [>>] for å se gjennom detaljer for alle arytmiepisodene. Du finner informasjon om skjermbildet for arytmiepisoder i Avsnitt 5.6, Vise data om arytmiepisoder og velge innstillinger for datainnsamling, side Quick Look II-observasjoner Observasjoner er basert på analysen av programmerte parametere og data som er samlet inn siden forrige kontroll. Disse typene observasjoner kan forekomme: Observasjoner vedrørende enhetsstatus informerer deg når enheten nærmer seg RRT eller End of Service (EOS). Det blir også rapportert en observasjon ved en uregelmessighet i ladekretsen eller ved resetting av enheten. Observasjoner vedrørende ledninger rapporterer om eventuelle problemer med ledningenes senseintegritet eller eventuell forflytning av ledningen. Du kan også bli varslet om mulige inkonsekvenser i programmeringen av ledningspolaritet. Observasjoner vedrørende parametere varsler om inkonsekvenser i programmeringen av deteksjons- og behandlingsparametere. Ett eksempel på dette er hvis enkelte parameterinnstillinger fører til at en behandling blir deaktivert. 118 Legehåndbok

119 Observasjoner vedrørende diagnostiske data rapporterer om betydningsfulle arytmiepisoder. Eksempler på dette er blant annet forskjellige typer arytmier som forekommer samtidig, eller episoder som behandlingen ikke virket på. Forhold som hindrer effektiv innsamling av diagnostiske data, blir også rapportert. Medtronic CareAlert-observasjoner kan rapportere om forhold relatert til systemets eller enhetens ytelse og om visse forhold relatert til hjerterytmen. Du finner mer informasjon i Avsnitt 5.3, Automatiske alarmer og meldinger om kliniske hendelser og systemhendelser, side 119. Observasjoner vedrørende klinisk status varsler om unormale pasienttilstander, for eksempel lavt aktivitetsnivå, uventet høy hjertefrekvens eller høy arytmibelastning. Hvis du velger en av de viste observasjonene og mer informasjon om den valgte observasjonen er tilgjengelig, blir [>>]-knappen aktiv. Du kan bruke [>>]-knappen til å se på relevant informasjon. 5.3 Automatiske alarmer og meldinger om kliniske hendelser og systemhendelser Viktige kliniske hendelser og systemhendelser kan forekomme mellom de planlagte pasientkontrollene. Disse hendelsene kan gjelde relevante kliniske data som er lagret i enhetens minne, eller feilprogrammerte innstillinger eller systemproblemer som bør undersøkes. Ved tidlig deteksjon og melding om slike hendelser kan du raskt iverksette nødvendige tiltak slik at pasienten får riktig behandling Systemløsning: Medtronic CareAlert Enheten leter kontinuerlig etter bestemte sett med kliniske hendelser og systemhendelser som kan forekomme mellom planlagte oppfølgingskontroller. Hvis enheten detekterer en slik hendelse når alarmparameterne er slått på, responderer den på følgende måter: trådløst signal og overføring av hendelsinformasjonen via nettverk Medtronic CareAlert-overvåkingen søker kontinuerlig etter alarmhendelser. Hvis det oppstår en hendelse, sender CareAlert-overvåkingen et trådløst alarmsignal til pasientens Medtronic CareLink-monitor, modell 2490C. Når den mottar signalet, overfører den alarmdataene til Medtronic CareLink Network hvis den er programmert til det. melding om alarmhendelse Avhengig av hvor alvorlig alarmtilstanden er, kan du programmere at Medtronic CareAlert-meldinger i CareLink Network (hvis det er tilgjengelig) holder alarmen tilbake for rutinemessig kontroll på kontoret via e-post eller CareLink-nettstedet, eller straks gi deg beskjed via talemelding, tekstmelding eller personsøker. Legehåndbok 119

120 pasientalarm Enheten avgir én av to lydalarmer for å varsle pasienten avhengig av hendelsestype og prioritet. Pasienten handler deretter i henhold til dine instruksjoner Brukerdefinerte alarmer (programmerbare) Alarmer for kliniske hendelser AT/AF Daily Burden > Threshold Avg. V. Rate During AT/AF > Threshold Number of Shocks Delivered in an Episode All Therapies in a Zone Exhausted Denne meldingen angir at den totale AT-/AF-tiden overskrider den programmerte terskelen. Denne meldingen angir at den gjennomsnittlige ventrikkelfrekvensen under en valgfri AT-/AF-varighet overskrider den programmerte terskelen. Denne alarmen angir at antallet støt gitt i en VT-/VF-episode overskrider eller tilsvarer den programmerte terskelen for antall støt. Denne alarmen angir at en bestemt VF-, VT- eller FVT-episode ble detektert på nytt etter at alle de programmerte behandlingene for denne typen episode var brukt. Alarmer for lednings- og enhetsintegritet RV Lead Integrity Denne alarmen angir et mulig RV-ledningsproblem, noe som kan tyde på ledningsbrudd. Enheten avgir umiddelbart en lydalarm som varer i 30 s. Lydsignalet gjentas deretter hver 4. time fra og med neste 4-timersintervall og ved det programmerte daglige alarmtidspunktet. RV Lead Noise Denne alarmen angir at det er detektert støy på RV-ledningen, noe som kan tyde på ledningsbrudd, skader på ledningsisolasjonen, forskjøvet ledning eller feil tilkobling. Enheten avgir en lydalarm 3 min etter at episoden er detektert. Lydsignalet gjentas deretter hver 4. time fra og med neste 4-timersintervall og ved det programmerte daglige alarmtidspunktet. VF Detection/Therapy Off Denne alarmen angir at én eller flere av følgende tilstander har oppstått og vart i minst 6 timer siden forrige programmering: VF-deteksjon har vært slått av, 3 eller flere VF-behandlinger har vært slått av, eller FVT-deteksjon er programmert til FVT via VF og 3 eller flere FVT-behandlinger har vært slått av. Denne lydalarmen avgis umiddelbart og deretter hver 6. time til den slettes. Low Battery Voltage Recommended Replacement Time Excessive Charge Time End of Service (Ledningsnavn) Impedance Out of Range Denne alarmen angir at batterispenningen har vært lik eller under RTT-nivået (Recommended Replacement Time) ved 3 påfølgende daglige målinger. Denne alarmen angir at ladeperioden tilsvarer eller overskrider terskelen for ladetid. Denne alarmen angir at den daglige målingen av ledningsimpedans for den angitte ledningen er utenfor området. Det kan tyde på at ledningen er forskjøvet eller feil tilkoblet. Enheten avgir umiddelbart en lydalarm. Lydsignalet gjentas deretter hver 4. time fra og med neste 4-timersintervall og ved det programmerte daglige alarmtidspunktet. 120 Legehåndbok

121 I Avsnitt B.6, Parametere for Medtronic CareAlert, side 449 finner du informasjon om programmerbare innstillinger for en bestemt parameter Systemdefinerte alarmer (ikke-programmerbare) Electrical Reset Pacing Mode DOO, VOO, or AOO Active Can Off without SVC Charge Circuit Timeout Unsuccessful Wireless Transmission Denne alarmen angir at enheten har blitt resatt, og det kan være nødvendig med omprogrammering. Enheten avgir umiddelbart en lydalarm med høy prioritet som gjentas hver 20. eller 9. time, avhengig av hvilken type elektrisk resetting det dreier seg om. Kontakt representanten for Medtronic umiddelbart hvis en Electrical Reset-melding utløses. I Avsnitt B.6, Parametere for Medtronic CareAlert, side 449 finner du innstillingene for elektrisk resetting. a Denne alarmen angir at enheten er programmert til DOO-, VOO- eller AOO-pacemodus og derfor ikke gir takykardibehandling. Enheten avgir daglig en lydalarm med høy prioritet ved det programmerte tidspunktet. Denne alarmen angir at Active Can-funksjonen er deaktivert hvis det ikke finnes en SVC-ledning, fordi det ikke finnes en egnet defibrilleringsbane. Enheten avgir daglig en lydalarm med høy prioritet ved det programmerte tidspunktet. Denne alarmen angir at ladetiden har overskredet maksimal tillatt tid for kondensatorlading. Enheten avgir umiddelbart en lydalarm med høy prioritet som gjentas hver 20. time. Kontakt representanten for Medtronic umiddelbart hvis en Charge Circuit Timeout-alarm utløses. Denne alarmen angir at enheten gjorde forsøk på trådløs overføring, men at overføringen fremdeles ikke hadde lykkes etter en periode på 72 timer med et nytt forsøk hver 3. time. a En lydalarm for elektrisk resetting avgis umiddelbart og deretter hver 20. time. Hvis imidlertid den elektriske resettingen deaktiverer takykardideteksjon- og -behandling, avgis lydsignalet umiddelbart og gjentas deretter hver 9. time. Kontakt representanten for Medtronic hvis det utløses en lydalarm for elektrisk resetting. Legehåndbok 121

122 Line Phone Guest Medtronic PROTECTA CRT-D Bruke Medtronic CareAlert-overvåking og Medtronic CareAlert-meldinger Hvis det oppstår en klinisk hendelse eller en systemhendelse og enheten er programmert til å varsle deg via CareLink Network (hvis det er tilgjengelig), forsøker CareAlert-overvåkingen automatisk å opprette trådløs kommunikasjon mellom enheten og monitoren, som er koblet til en vanlig analog telefonlinje. Monitoren mottar alarmdataene fra enheten etter at forbindelsen er opprettet. Deretter overfører monitoren alarmdataene til CareLink Network via pasientens analoge telefonlinje. CareLink Network registrerer alarmen, og du får beskjed på ønsket måte. Monitoren kommuniserer tilbake til enheten når dataoverføringen er fullført. Hvis en dataoverføring ikke lykkes første gang, forsøker CareAlert-overvåkingen å kommunisere med monitoren hver 3. time til overføringen lykkes. Hvis en overføring fremdeles ikke har lykkes etter 72 timer, avgir enheten et lydsignal enten på alarmtidspunktet du har fastsatt for pasienten, eller ved intervaller som er unike for enkelte alarmer som beskrevet i Avsnitt og Avsnitt En overføring består av data for alle aktive alarmer. Merk! Når et trådløst alarmsignal er overført med vellykket resultat, overfører ikke enheten dataene for denne bestemte alarmen igjen før det foretas en avlesning på sykehuset med en programmerer, selv om terskelen for alarmen i mellomtiden nås igjen. Enheten fortsetter likevel å avgi lydalarmer hver dag mellom oppfølgingskontroller for aktive alarmer som har Device Tone programmert til On. Det avgis ikke lydsignaler for alarmer som har Device Tone programmert til Off. CareAlert-meldingstypene (enten en av følgende eller en kombinasjon av disse: talemelding, tekstmelding, personsøker, e-post eller kun nettsted) defineres på sykehuset i henhold til alarmens prioritet og tidspunkt. Du kan deretter angi hvor høy prioritet en alarm skal ha for hver enkelt pasient, slik at den samme alarmen kan ha høy prioritet for én pasient og lav prioritet for en annen. Figur 26. Fremgangsmåte for overføring av Medtronic CareAlert-meldinger 1 Enheten detekterer en alarmtilstand og oppretter trådløs kommunikasjon med monitoren. 122 Legehåndbok

123 2 Monitoren sender alarmdataene til en sikker server via pasientens telefonlinje. 3 Legen får beskjed via talemelding, tekstmelding, personsøker eller nettsted hvis CareLink Network er konfigurert for dette. Deretter kan legen gå inn på nettverket for å få detaljert informasjon Medtronic CareAlert-hendelser Medtronic CareAlert-hendelsene trigger pasientalarmer som kan være definert av brukeren eller systemet, og de avgir lydsignaler som kan ha 2 ulike prioritetsnivåer: Brukerdefinerte alarmer kan programmeres med høy eller lav prioritet, og de kan slås av eller på. Systemdefinerte alarmer har høy prioritet, og de er alltid slått på. Ved alarmer med høy prioritet avgis et høyt/lavt dobbelt lydsignal. Ved alarmer med lav prioritet avgis et intermitterende av/på-lydsignal. Lydsignaler med høy prioritet kan angi at det er et problem med enheten som krever umiddelbart tilsyn. Alarmene vises i Observations-vinduet på Quick Look II- og Alert Events-skjermbildet på Medtronic CareLink-programmereren, modell Når en alarm er aktivert, avgir enheten lydsignalet enten på et bestemt tidspunkt eller ved faste intervaller. Lydsignalet avgis deretter hver dag på det bestemte tidspunktet eller ved det bestemte intervallet til du leser av enheten med programmereren. Aktiverte lydsignaler avgis også når pasientmagneten plasseres over enheten. Du kan vise alarmdetaljene på en programmerer under en pasientkontroll. Merk! En CareLink-overføring sørger ikke for at lydsignalet slutter å lyde. Lydsignalet fortsetter å lyde til alarmen slettes av en programmerer. Så snart en alarm er overført gjennom CareLink Network (hvis tilgjengelig), forekommer det ikke flere overføringer for denne alarmtilstanden før den har blitt slettet med en programmerer. Legehåndbok 123

124 Pasientalarmer Hvis det oppstår en klinisk tilstand eller en systemtilstand og enheten er programmert til å utløse en pasientalarm, avgir enheten lydalarmer på ett eller alle følgende tidspunkter, avhengig av hendelsen: når hendelsen oppstår, på et programmert tidspunkt, ved faste intervaller. Gi pasienten beskjed om å ta kontakt med sykehuset hvis vedkommende hører at enheten avgir lydsignaler. Lydalarmene varer i opptil 30 s og skal kunne overdøve det vanlige støynivået i huset. Hvis alarmer med høy og lav prioritet er aktive samtidig, er det alarmen med høyest prioritet som avgis på det bestemte tidspunktet eller ved det faste intervallet. Selv om systemet har 2 ulike lydalarmer for meldinger med høy og lav prioritet i forbindelse med kliniske hendelser, er det viktig å huske på at pasienten kan høre identiske lydsignaler avhengig av om alarmen er utløst av en systemhendelse eller en alvorlig klinisk hendelse. Fordi lydsignalene kan høres identiske ut, er det ikke sikkert pasienten klarer å skille mellom en alarm for en systemhendelse og en alarm for en klinisk hendelse. Hensikten med lydsignalet er å varsle pasienten om å kontakte deg. Vær oppmerksom på at en pasient som hører en lydalarm, vil kontakte deg for å finne ut hvilken type alarm det dreier seg om, hvilken informasjon enheten har registrert og hvordan du tolker dataene for å ivareta pasientens behandlingsplan. Informasjonen som er relatert til alarmen, inkludert alarmtype og detaljerte funn, er kun tilgjengelig for pasienten gjennom samtale med deg Velge tidspunkt for pasientalarm Du kan velge hvilket tidspunkt på dagen pasientalarmen skal avgis. Lydalarmen avgis hver dag på det valgte tidspunktet frem til enheten avleses. Velg et tidspunkt da det er størst sannsynlighet for at pasienten eller en pårørende vil høre lydsignalet. Følgende pasientrelaterte faktorer kan påvirke valget av tidspunkt: sannsynligheten for at pasienten vil oppholde seg i støyfrie omgivelser pasientens daglige rutiner, for eksempel medisineringsrutiner som kan svekke årvåkenheten pasientens hørsel sannsynligheten for at det er pårørende til stede som også kan høre lydsignalene Merk! Enkelte pasientalarmer avgis også utenom det programmerte alarmtidspunktet. Unntakene beskrives i Avsnitt og Avsnitt Hvis hendelsene som trigger alarmen, er intermitterende, kan det hende at alarmhendelsen ikke foreligger på samme tidspunkt som lydalarmen avgis. Alarmtidspunktet er også basert på enhetens interne klokke. Det justeres ikke i henhold til tidssoneendringer. 124 Legehåndbok

125 Programmere tidspunkt for pasientalarm Velg Params-symbolet Alert Alert Time Device Tone Alert Time Lydsignalene for enkelte systemalarmer synkroniseres til tidspunktet du programmerer lydsignalene for brukerdefinerte alarmer. Hvis du programmerer alle brukerdefinerte alarmer til Off, vises ikke feltet Alert Time. I slike situasjoner må du utføre trinnene nedenfor for å programmere alarmtidspunktet for disse systemalarmene: 1. Programmer én av de programmerbare alarmene til On for å vise feltet Alert Time. 2. Velg et tidspunkt for systemalarmene. 3. Omprogrammer alarmen til Off Gi instruksjoner til pasienten Det er viktig at pasienten forstår at hun eller han kan høre lydsignaler fra implanterte enheter. Pasienten må vite hva som skal gjøres når en alarm er utløst. Advarsel! Sørg for at pasienten forstår at pasientmagneten ikke må holdes eller oppbevares over enheten. Enhetens ytelse blir midlertidig redusert når magneten plasseres over enheten. Flytt magneten bort fra enheten for å gjenopprette normal ytelse. Gi pasienten beskjed om ALLTID å kontakte deg umiddelbart hvis vedkommende hører lydsignaler fra enheten. Fortell pasienten hvilket tidspunkt på dagen lydalarmen blir avgitt. Hvis pasienten hører et lydsignal fra enheten, kan vedkommende forvente å høre det hver dag på samme tidspunkt frem til enheten avleses. Hvis pasienten har en CareLink-monitor, må du gi beskjed om at hvis det ikke har lykkes å overføre en alarm til monitoren innen 72 timer, så avgis det et lydsignal med høy prioritet hver dag ved det programmerte tidspunktet. Gjør pasienten oppmerksom på at det programmerte alarmtidspunktet ikke blir justert i henhold til tidssoneendringer. Gjør pasienten oppmerksom på at enheten kan avgi et kontinuerlig testlydsignal eller et lydsignal for en aktiv alarm hvis vedkommende oppholder seg i nærheten av sterke elektromagnetiske felter, for eksempel en tyveridetektor. Gjør pasienten oppmerksom på at enhetens ytelse er midlertidig redusert i slike situasjoner, og at vedkommende må flytte seg bort fra kilden til forstyrrelsen for å gjenopprette normal ytelse. Legehåndbok 125

126 Pasienten må også forstå hensikten med pasientmagneten samt hvordan og når den skal brukes. Sørg for at pasienten vet at de aktuelle pasientalarmene utløses når pasientmagneten plasseres over enheten. Vis hvordan pasientmagneten plasseres over enheten for å spille av lydalarmene, og gjennomgå håndboken for pasientmagneten med pasienten. Pasienten kan bruke den sammenbrettede håndboken for pasientmagneten som et referansekort Demonstrere lydalarmene Under en pasientkontroll kan du demonstrere lydsignalene med høy og lav prioritet samt testlydsignalet fra programmereren på følgende måte: 1. Velg symbolet Params. 2. Velg Alert. 3. Velg [Demonstrate Tones ]. 4. Velg [High-Urgency Condition Met], [Low-Urgency Condition Met] eller [No Conditions Met]. Merk! Alle aktiverte lydalarmer avgis når pasientmagneten plasseres over enheten. Hvis det ikke er noen aktive alarmer, avgis det kontinuerlige testlydsignalet Hensyn som må tas ved programmering av Medtronic CareAlert-funksjonen Overføringsalarmer Funksjonen som overfører Medtronic-alarmer til CareLink Network er kun programmerbar når feltet Patient Home Monitor på programmererens skjerm er programmert til Yes. Gjentatte alarmer Hvis en programmerbar alarm trigges så ofte at den mister sin kliniske verdi, kan det være lurt å justere alarmterskelen, programmere enheten slik at behandlingen gir bedre effekt, eller slå av alarmen Programmere alarmer Velg Params-symbolet Alert Clinical Management Alerts 126 Legehåndbok

127 Velg Params-symbolet Alert Lead/Device Integrity Alerts Evaluere alarmhendelser Enheten lagrer alarmhendelser i Medtronic CareAlert-loggen. Hver hendelse loggføres med datoen og tidspunktet for alarmen, en beskrivelse av hendelsen, og målingen eller informasjonen som forårsaket hendelsen. Inntil 15 hendelser lagres. Alarmdataene kan bare slettes når du sletter alle dataene fra enheten på skjermbildet Data Collection Setup. Velg Data-symbolet Alert Events Figur 27. Medtronic CareAlert Events-loggen 5.4 Overvåke ledninger med RV Lead Integrity Alert Brudd i RV-ledningen kan føre til oversensing, som igjen kan føre til feilaktig takykardideteksjon og uønskede støt. Noen brudd oppstår plutselig og uten noe særlig forvarsel, mens det ved andre brudd kan ses raske, uventede endringer i ledningsimpedansen og korte episoder med oversensing i forkant. Ved å overvåke slike endringer kan pasienten få tilstrekkelig forvarsel i forkant av et potensielt ledningsrelatert problem til at uønskede støt unngås. Legehåndbok 127

128 5.4.1 Systemløsning: RV Lead Integrity Alert RV Lead Integrity Alert-funksjonen har til hensikt å gi forhåndsvarsel ved et potensielt brudd i en RV-ledning ved å overvåke ledningsimpedansen, frekvensen av raske, ikke-vedvarende episoder med ventrikkeltakykardi (kortvarige VT-er) og frekvensen av korte ventrikkelintervaller registrert av telleren for senseintegritet. Hvis dataene indikerer muligheten for brudd i RV-ledningen, kan RV Lead Integrity Alert-funksjonen trigge en Medtronic CareAlert-melding og en lydalarm for å varsle pasienten. I tillegg sørger RV Lead Integrity Alert-funksjonen for automatisk justering av innstillingene for takykardideteksjon og diagnostikk for å unngå uønskede støt RV Lead Integrity Alert Figur 28. RV Lead Integrity Alert Enheten overvåker kontinuerlig ledningsimpedansen, telleren for senseintegritet og episodedataene for kortvarige VT-er for å identifisere et potensielt brudd i RV-ledningen. Et potensielt ledningsbrudd identifiseres hvis minst 2 av følgende kriterier er oppfylt i løpet av de siste 60 dagene: En impedansmåling for RV-paceledningen er på mindre enn 50 % eller mer enn 175 % av baselinjeimpedansen. Baselinjeimpedansen er medianen for de siste 13 daglige målingene. Den ventrikulære telleren for senseintegritet øker med minst 30 i løpet av en periode på 3 påfølgende dager eller mindre. 128 Legehåndbok

129 Merk! Totalverdien for telleren for senseintegritet som vises på skjermbildet Battery and Lead Measurement, er antallet korte ventrikkelintervaller som har oppstått etter forrige pasientkontroll. Totalverdien kan derfor være over 30 uten at det oppfyller alarmkriteriene, hvis totalverdien ble nådd i løpet av en periode på mer enn 3 påfølgende dager. Enheten senser 2 episoder med kortvarige VT-er med et gjennomsnittlig R-R-intervall på under 220 ms for 4 slag. Hvis enten parameteren Device Tone eller Patient Home Monitor for RV Lead Integrity Alert-funksjonen er programmert til On, responderer enheten på et potensielt brudd i RV-ledningen med en lydalarm, en Medtronic CareAlert-melding og automatisk justering av takykardideteksjonen. Når det oppstår minst 1 episode med kortvarige VT-er, eller hvis alarmkriteriene oppfylles, justerer enheten automatisk EGM-lagringen. Hvis både parameteren Device Tone og Patient Home Monitor for RV Lead Integrity Alert-funksjonen er programmert til Off, vil ikke enheten trigge en Medtronic CareAlert-melding eller lydalarm, og den justerer ikke parameterne for takykardideteksjon. Den vil imidlertid registrere en Quick Look II-observasjon for advarselen og justere EGM-lagringen RV Lead Integrity Alert-lydsignaler og CareAlert-meldinger Når kriteriene for RV Lead Integrity Alert er oppfylt, avgir enheten umiddelbart en lydalarm. Alarmen avgis deretter hver 4. time fra og med neste 4-timersintervall (kl , 04.00, ). Lydalarmen avgis også på det programmerte alarmtidspunktet og når en magnet plasseres over enheten. Lydalarmen fortsetter å lyde til enheten avleses med en programmerer. Hvis alarmen Patient Home Monitor for RV Lead Integrity Alert er programmert til On, forsøker enheten også å sende en trådløs overføring til Medtronic CareLink-monitoren Automatisk justering av takykardideteksjon Når RV Lead Integrity Alert trigges, programmerer enheten automatisk parameteren VF Initial Beats to Detect til 30/40 (hvis innstillingen var lavere enn dette). Om nødvendig justerer enheten automatisk parameteren Monitored VT Beats to Detect og programmerer AT/AF Detection til Monitor. Etter at RV Lead Integrity Alert er trigget, vil enheten i tillegg automatisk avbryte takykardideteksjonen midlertidig under avlesning med en programmerer eller en CareLinkeller CardioSight-monitor ved bruk av telemetri. Enheten avbryter deteksjonen midlertidig for å unngå utilsiktet behandling under en telemetrikontroll når det er mistanke om et ledningsrelatert problem. Legehåndbok 129

130 Ved kontroll med en CareLink- eller CardioSight-monitor gjenopptas takykardideteksjonen automatisk når avlesningen er fullført. Ved kontroll med en programmerer kan takykardideteksjonen gjenopptas ved å velge [Resume] øverst på programmererens skjerm, ved å fjerne programmeringshodet eller å avslutte kontrollen og deretter fjerne programmeringshodet. Merk! Denne midlertidige avbrytelsen skjer ved alle telemetrikontroller til det har gått 3 dager siden alarmen ble slettet ved å avlese enheten med en programmerer Endring av EGM-lagringen Når det oppstår minst 1 episode med kortvarige VT-er, justerer enheten automatisk EGM-lagringen for å registrere flere diagnostiske data for å gjøre det enklere å identifisere ledningsrelaterte problemer. Enheten programmerer parameteren for EGM-lagring før arytmi til On - 1 Month (med mindre den forrige innstillingen sørger for mer enn 30 gjenværende dager med EGM-lagring før arytmi). Merk! Parameteren for EGM-lagring før arytmi viser den programmerte innstillingen selv når enheten automatisk justerer EGM-lagringen etter en episode med kortvarige VT-er. EGM-lagringen endres selv om alarmparameterne Device Tone og Patient Home Monitor for RV Lead Integrity Alert-funksjonen er programmert til Off. Hvis kriteriene for ledningsimpedans og telleren for senseintegritet er oppfylt, endrer enheten også kriteriet for lagring av episoder med kortvarige VT-er, slik at det kan registreres EGM-data for episoder med kortvarige VT-er hvis det forekommer ett enkelt ventrikkelintervall på under 200 ms. Denne tilstanden vedvarer til det oppstår en episode med kortvarige VT-er eller til enheten avleses med en programmerer Hensyn som må tas ved programmering av RV Lead Integrity Alert VF Detection og VF-behandlinger Hvis du programmerer VF Detection eller alle VF-behandlingene til Off, vil ikke RV Lead Integrity Alert fungere. RV Lead Integrity Alert gjenopptar funksjonen når du programmerer VF Detection og VF-behandlingene til On, og kun data som samles inn etter dette tidspunktet, gjelder for alarmkriteriene. 130 Legehåndbok

131 5.4.4 Programmere RV Lead Integrity Alert Programmere lydalarmen Velg Params-symbolet Alert Lead/Device Integrity Alerts RV Lead Device Tone Alert Urgency RV Lead Integrity Programmere Patient Home Monitor-parametere Velg Params-symbolet Alert Lead/Device Integrity Alerts Patient Home Monitor <Yes> RV Lead Patient Home Monitor RV Lead Integrity Evaluere RV Lead Integrity Alert Hvis pasientens enhet avgir en lydalarm, eller hvis programmereren angir at det har oppstått en alarmhendelse, skal du gå gjennom alarmmeldingene og evaluere enhetens diagnostiske data for å finne ut om det kan være et problem med ledningsintegriteten CareAlert-popup-vinduet Når enheten blir avlest, kommer det opp et CareAlert-popup-vindu som gjør deg oppmerksom på en eventuell alarmtilstand, inkludert RV Lead Integrity Alert. Legehåndbok 131

132 Quick Look II-observasjoner Velg Data-symbolet Quick Look II Kontroller listen over Quick Look II-observasjoner for å bekrefte at det finnes en RV Lead Integrity-advarsel. I Avsnitt 5.2, Vise et sammendrag av data som nylig er lagret, side 115 finner du mer informasjon om kontroll og tolkning av informasjonen som er tilgjengelig via Quick Look II-skjermbildet Medtronic CareAlert-hendelser Velg Data-symbolet Alert Events Kontroller listen over CareAlert-hendelser for å bekrefte at det finnes en RV Lead Integrity-advarsel. 132 Legehåndbok

133 Figur 29. CareAlert-hendelse for RV Lead Integrity-advarsel Teller for senseintegritet Velg Data-symbolet Device/Lead Diagnostics Battery and Lead Measurements Teller for senseintegritet Kontroller Sensing Integrity Counter-delen på Battery and Lead Measurements-skjermbildet for å se etter bevis på oversensing. Du finner mer informasjon i Avsnitt 5.11, Vise detaljerte data om enhetens og ledningenes ytelse, side Arrhythmia Episodes (High Rate-NS) Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Arrhythmia Episodes Kontroller om det er noen episoder med kortvarige VT-er i vinduet Arrhythmia Episodes. En episode med kortvarige VT-er har en gjennomsnittlig ventrikkelfrekvens på over 273 min -1 (mindre enn 220 ms). Hvis det er 2 eller flere episoder med kortvarige VT-er, kan det tyde på oversensing av ledningsstøy. Gå gjennom de lagrede EGM-dataene for å finne årsaken til oversensingen. Legehåndbok 133

134 Figur 30. Registrering av episode med kortvarige VT-er 1 Informasjon om gjennomsnittlig frekvens Ledningstrender Velg Data-symbolet Device/Lead Diagnostics Lead Impedance Trends Kontroller ledningsimpedanstrendene for å se etter en plutselig endring i RV-paceledningens impedansmåling. Hvis minst 1 måling er på mer enn 175 % av baselinjeimpedansen eller mindre enn 50 % av baselinjeimpedansen, skal ledningsimpedansen anses å være unormal. 134 Legehåndbok

135 Figur 31. RV-paceledningens impedanstrend 1 Baselinjeverdi 2 Unormale impedansmålinger 5.5 Vise langsiktige kliniske trender med Cardiac Compass-rapporten En analyse av klinisk informasjon som er samlet inn over lang tid, kan gjøre det lettere å følge endringer i pasientens tilstand og se disse endringene i sammenheng med variasjoner i programmeringen av enheten, medisinering, pasientaktiviteter eller symptomer. Cardiac Compass-rapporten gir et bilde av pasientens tilstand i løpet av de siste 14 månedene. Grafer viser trender i forekomsten av arytmier, mengden fysisk aktivitet, hjertefrekvenser og behandling gitt av enheten. Dato- og hendelsesbenevninger gjør at du kan sammenligne trender fra ulike grafer. Rapporten kan også hjelpe deg med å vurdere effekten av behandling gitt av enheten eller medikamentell behandling. Cardiac Compass-trenddata er bare tilgjengelige som en utskrevet rapport. Legehåndbok 135

136 Cardiac Compass-rapporten er basert på data og målinger som samles inn daglig. Datalagringen for Cardiac Compass-rapporten skjer automatisk. Oppsett er ikke nødvendig. Enheten begynner å lagre data så snart den er implantert. Deretter lagrer enheten daglig et sett med Cardiac Compass-data. Lagringen fortsetter til lagringskapasiteten på 14 måneder er fylt. Deretter overskrives de eldste dataene med nye data. Merk! Tidsangivelsene som vises på rapporten, er basert på enhetens interne klokke. Du kan ikke slette Cardiac Compass-trenddataene manuelt Slik skriver du ut Cardiac Compass-rapporten Du kan skrive ut Cardiac Compass-rapporten via Data-symbolet eller Reports-symbolet. Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Cardiac Compass Trends (kun rapport) Velg Reports-symbolet Available Reports Cardiac Compass Trends Informasjon på Cardiac Compass-rapporten Cardiac Compass-rapporten viser hendelser som har forekommet i løpet av rapporteringsperioden. Den viser også trendgrafer som kan hjelpe deg med å vurdere frekvensen av VT-/VF-arytmier, AT-/AF-arytmier, pacing og frekvensrespons, samt informasjon relatert til hjertesvikt. 136 Legehåndbok

137 Hendelsesinformasjon Figur 32. Hendelsesbenevninger A V Indikator for pågående kontroll 2 Indikator for forrige kontroll 3 Indikator for høyspenningsbehandling Programmering og avlesning av hendelser Rapporten viser når enheten ble avlest eller programmert, for å vise mulige korrelasjoner mellom endringer i enhetens parametere og andre kliniske trender. Når pasienten evalueres under en pasientkontroll, registrerer rapporten en I for dagen da enheten avleses, og en P for dagen da en programmerbar parameter endres (unntatt midlertidige endringer). Hvis enheten avleses og programmeres samme dag, vises det bare en P. Når pasienten evalueres under en kontroll med Medtronic CareLink-monitoren, registrerer rapporten en I som er understreket. To vertikale linjer går gjennom alle grafene for å angi begynnelsen av pågående kontroll og begynnelsen av forrige kontroll, hvis det er relevant. Ett eller flere støt per dag Rapporten angir et støt for en eventuell dag da enheten ga høyvoltsbehandling (automatisk defibrillering, elektrokonvertering eller atrialt støt). Hver benevning angir at det ble gitt én eller flere ventrikulære (V) eller atriale (A) høyvoltsbehandlinger på én dag. Legehåndbok 137

138 Vurdere informasjon om VT-/VF-arytmier Figur 33. Trendgrafer for VT-/VF-arytmier Behandlede VT-/VF-episoder per dag Informasjon om tidligere forekomst av ventrikkeltakykardier kan være nyttig for å avdekke korrelasjoner mellom opphopninger av episoder og andre kliniske trender. Hver dag registrerer enheten det totale antallet spontane VT- og VF-episoder som det ble startet en behandling for. Dette kan omfatte behandlinger som ble startet og avbrutt. Det omfatter ikke episoder som kun ble overvåket. Ventrikkelfrekvens under VT/VF Denne trenden kan gi en indikasjon på effektene som antiarytmika har på VT- og VF-frekvensen, og gi en bedre forståelse av sikkerhetsmarginene for deteksjon. Grafen viser median ventrikkelfrekvens under spontane VT- og VF-episoder. Flere punkter på én dag representerer flere episoder med forskjellig medianfrekvens. De horisontale linjene angir de programmerte deteksjonsfrekvensene VF, VT og FVT, hvis dette er relevant. Ikke-vedvarende VT-episoder per dag Denne trenden kan hjelpe deg til å finne sammenhengen mellom pasientsymptomer (for eksempel hjertebank) og ikke-vedvarende VT-episoder, og den kan indikere at det er behov for videre undersøkelse av pasientens status. 138 Legehåndbok

139 Vurdere informasjon om AT-/AF-arytmier Figur 34. Trendgrafer for AT-/AF-arytmier Total tid med AT/AF per dag Denne trenden kan hjelpe deg med å vurdere behovet for å justere pasientens enhets- eller medikamentbaserte behandling. Den kan også avsløre at det finnes asymptomatiske episoder av AT/AF. Enheten registrerer pasientens totale tid med atriearytmi per dag. AT-/AF-tiden beregnes fra AT/AF Onset-punktet. Denne trenden kan rapporteres i timer (0 til 24) eller minutter (0 til 60) per dag, avhengig av maksimal varighet per dag. Du finner mer informasjon om AT-/AF-deteksjon i Avsnitt 8.1, Detektere atrietakykardier, side 264. Ventrikkelfrekvens under AT/AF Du kan bruke denne trenden til følgende: Finne sammenhengen mellom pasientsymptomer og rask ventrikkelrespons på AT/AF. Vurder sikkerhetsmarginene for VT-/VF-deteksjon og endre innstillingene for å unngå å behandle rask overledet AT/AF som VT/VF. Foreskrive eller titrere antiarytmika og frekvensregulerende medikamenter. Vurdere effekten av en AV-knuteablasjon. Det tegnes daglig inn gjennomsnittlige ventrikkelfrekvenser i grafen under episoder med atriearytmi. De vertikale linjene viser den daglige forskjellen mellom gjennomsnittlig frekvens og maksimal senset ventrikkelfrekvens. De horisontale linjene angir de programmerte deteksjonsfrekvensene VF, VT og FVT, hvis dette er relevant. Legehåndbok 139

140 Vurdere informasjon om pacing og frekvensrespons Figur 35. Trendgrafer for pacing og frekvensrespons Paceprosent per dag Denne trenden viser pacingen over tid og kan hjelpe deg til å identifisere paceendringer og -trender. Grafen viser hvor stor prosentandel av alle hendelser som oppstår hver dag, som utgjør atriepacing og ventrikkelpacing. Prosentandelen beregnes ut fra de daglige tellingene av AS-VS-, AS-VP-, AP-VS- og AP-VP-hendelsessekvenser. Refraktære atriehendelser er ekskludert. Gjennomsnittlig ventrikkelfrekvens Hjertefrekvensene om dagen og natten gir informasjon som kan ha følgende kliniske bruksområder: objektive data for å finne sammenhengen med pasientsymptomer indikasjoner på autonom dysfunksjon eller symptomer på hjertesvikt informasjon om døgnvariasjoner For denne trenden er dag definert som 12-timersperioden mellom kl. 08,00 og 20,00 og natt som 4-timersperioden mellom midnatt og kl. 04,00 (i henhold til enhetens interne klokke). Pasientaktivitet Trenden for pasientaktivitet kan gi følgende informasjon: informasjon om pasientens treningsvaner en objektiv måling av pasientens respons på endringer i behandlingen en tidlig indikator på progressive sykdommer som hjertesvikt, som forårsaker tretthet og dermed redusert aktivitet 140 Legehåndbok

141 Trenden for pasientaktivitet er et gjennomsnitt over 7 dager basert på data som hentes fra akselerasjonsmåleren for frekvensrespons. Den rapporteres bare etter 14 dager med datainnsamling Vurdere informasjon om hjertesvikt Figur 36. Trendgraf for hjertesvikt Hjertefrekvensvariabilitet Redusert variabilitet i pasientens hjertefrekvens kan hjelpe deg med å identifisere dekompensert hjertesvikt. Enheten måler hvert atrieintervall og beregner mediant atrieintervall hvert 5. min. Den beregner deretter en variabilitetsverdi (i ms) for hver dag og tegner inn denne. Merk! Beregningen av hjertefrekvensvariabilitet omfatter ikke hendelser som oppstår under arytmiepisoder. 5.6 Vise data om arytmiepisoder og velge innstillinger for datainnsamling Systemet har en klinisk orientert logg over arytmiepisoder der du raskt kan vise sammendrag og detaljerte diagnostiske data for arytmiepisoder. Episodeinformasjonen er tilgjengelig i flere formater, inkludert intervalldiagrammer, EGM-data og tekstsammendrag. Du kan bruke de ulike filtreringsverktøyene til å velge nøyaktig hvilken type data som skal vises Slik viser du data om arytmiepisoder Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Arrhythmia Episodes Legehåndbok 141

142 5.6.2 Vise episodeloggen Episodeloggen vises i den øvre delen av skjermbildet Data - Arrhythmia Episodes. Den inneholder følgende sammendragsinformasjon om episodene som er lagret i enhetens minne akkurat nå: episodetype eventuelt antall leverte ATP-sekvenser eventuelt antall leverte støt eller levert energi om den siste behandlingen som ble levert, var vellykket episodens dato, klokkeslett og varighet gjennomsnittet av atriale og ventrikulære slag i minuttet maksimalt antall ventrikulære slag i minuttet om EGM-data er tilgjengelige for episoden Figur 37. Episodelogg 1 Bruk rulleknappene til høyre i loggområdet for å gå gjennom listen med lagrede episoder. 2 Bruk knappene [Next] og [Previous] til å vise neste eller forrige episode i episodeloggen. 3 Bruk avkrysningsboksene VT/VF, AT/AF, SVT og VOS til å velge hvilken type episoder du ønsker å vise. 4 Bruk rullegardinmenyen View for å begrense visningen til episoder med bestemte egenskaper. 5 Bruk feltet > for å begrense visningen til episoder som varer lenger enn den spesifiserte tiden. 142 Legehåndbok

143 Avg bpm A/V For AT-/AF-, VT Monitor- og VT-NS-episoder er Avg bpm A/V et gjennomsnitt av A/V-sykluslengden gjennom hele episoden. For VT-/VF-, SVT- og VOS-episoder er Avg bpm A/V et gjennomsnitt av de 4 slagene ved deteksjon eller rett før deteksjonen holdes tilbake. Max V bpm Hvis ventrikkelen ble pacet under en AT-/AF-episode, vises Max V bpm-verdien som VP i loggen. For VT-NS-episoder vises ikke Max V bpm-verdien. Merk! Episoder som forekommer under en enhetskontroll, er ikke tilgjengelige for visning i episoderegistreringene før det foretas en avlesning. Avlesningen må foretas etter at episoden er avsluttet. Når loggens kapasitet for de fleste episodetyper nås, vil de nyeste episodedataene overskrive de eldste episodedataene i loggen. Hvis loggens kapasitet for episoder med kortvarige VT-er er nådd, og RV Lead Integrity Alert trigges, blir det ikke lagt noen nye episoder til loggen for kortvarige VT-er, og ingen episoder overskrives før enheten er avlest. Dette gjør at du kan vise episodene som trigget alarmen. De eldste episodedataene blir overskrevet med nye data etter at enheten er avlest Vise episoderegistreringer En episoderegistrering viser detaljert informasjon om episoden som er valgt i episodeloggen. En episoderegistrering vises i utgangspunktet på den nedre delen av skjermbildet Data - Arrhythmia Episodes, men visningen kan maksimeres. Du kan vise følgende informasjon for en bestemt episode: et intervalldiagram et strimmeldiagram med lagrede EGM-data (hvis tilgjengelig) et tekstsammendrag et QRS som viser samsvarsverdiene til Wavelet-malen (se mer om dette i Avsnitt 8.4, Diskriminere VT/VF fra SVT ved hjelp av Wavelet, side 296) Legehåndbok 143

144 Figur 38. Registrering av arytmiepisoder 1 Velg en episoderegistrering i øvre del av skjermbildet Data - Arrhythmia Episodes. 2 Bruk knappene [Previous] og [Next] for å navigere fra registrering til registrering. 3 Bruk radioknappene Plot, EGM, Text og QRS for å vise de valgte episodedataene i et av disse formatene. 4 Bruk knappen [+] for å maksimere visningen og knappen [-] for å minimere den. Pasientaktiverte loggregistreringer ved symptomer Hvis pasienten har en InCheck pasientstyrt aktivator, modell 2696, kan du be pasienten om å aktivere enheten for å samle inn data når vedkommende opplever symptomer. Ved oppfølgingskontrollen kan du vise datoen, klokkeslettet og gjennomsnittlige atriale og ventrikulære sykluslengder for tidspunktet da pasienten aktiverte enheten for datainnsamling. Dette kan bidra til å diagnostisere pasientsymptomer når en episode ikke pågår. Når pasienten bruker InCheck pasientstyrt aktivator, modell 2696, til å aktivere datainnsamling, lagrer enheten EGM-data og markører i enhetens minne. CareLink-monitoren leser dataene fra enhetens minne, og legen kan vise EGM-et og markørene på CareLink Network. 144 Legehåndbok

145 Merk! InCheck pasientstyrt aktivator, modell 2696, kan ikke kommunisere med den implanterte enheten under en trådløs telemetrikontroll. Det samles ikke inn data til den pasientaktiverte symptomloggen når takykardiepisoder, inkludert SVT, detekteres av enheten. Hvis pasienten bruker aktivatoren under en episode, markerer enheten oppføringen i episodeloggen, og registrerer følgende i episodeteksten: Patient Symptom detected during episode. Det opprettes imidlertid ingen separat pasientaktivert registrering Vise intervalldiagrammet for episoden Når du først velger en episode fra episodeloggen, viser programmereren en graf der V-Vog A-A-intervallene i forhold til tid er tegnet inn, og der følgende informasjon angis: programmerte deteksjonsintervaller punktet for deteksjon eller tilbakeholdt deteksjon startpunktet for AT/AF punkter for levert behandling punkt for episodeavslutning Figur 39. Diagram for episoden 1 Bruk denne knappen for å bytte fra Interval til Rate på y-aksen og omvendt. Legehåndbok 145

146 2 Bruk avkrysningsboksene under Plot til å velge ventrikkelintervaller, atrieintervaller eller begge deler. 3 Her vises de programmerte deteksjonsintervallene. Merk! Det kan hende enheten ikke lagrer alle data i løpet av en episode for å spare minne. Hvis dette er tilfelle, viser programmereren tidsetiketter som stjerner (*) på den horisontale aksen i intervalldiagrammet etter avkortingen Vise EGM-dataene for episoden Når du velger en episode fra episodeloggen og deretter velger EGM-alternativet, viser programmereren de lagrede EGM-dataene for episoden. Figur 40. EGM-data for episoden 1 Marker Channel viser atrie- og ventrikkelhendelser med benevninger frem til deteksjon. 2 Decision Channel viser en benevning som forteller hvilken episodetype som er detektert (her VT Monitor). EGM-visningen må maksimeres for å vise Decision Channel-benevningene. 3 Bruk det horisontale rullefeltet nederst på skjermbildet til å vise alle EGM-dataene for episoden. 4 Bruk denne knappen til å velge et alternativ for å vise ett av atrieintervallene. EGM-visningen må maksimeres for å vise alternativene for visning av atrieintervaller. 5 Denne benevningen angir hvor lenge EGM-registreringen var midlertidig avbrutt for å spare minne. 146 Legehåndbok

147 Lagre EGM-data og spare minne Når det gjelder VT-/VF- eller VT Monitor-episoder, begynner enheten å lagre ventrikulære EGM-data etter 3 fortløpende intervaller i VT-, VT Monitor- eller VF-sonen. Når det gjelder AT-/AF-episoder, begynner enheten å lagre atriale EGM-data når enheten detekterer AT/AF Onset. Enheten lagrer opptil 5 s med EGM-data før AT-/AF-deteksjon uavhengig av om funksjonen for EGM-lagring før arytmi er valgt. Du finner mer informasjon om EGM-lagring før arytmi i Avsnitt 5.6.4, Slik velger du innstillinger for datainnsamling, side 148. For å spare minne lagres EGM-data kun under visse deler av en episode. Merk! For lange episoder kan det være hull i EGM-dataene for å spare minne Vise episodeteksten Når du velger en episode fra episodeloggen og deretter velger Text-alternativet, viser programmereren et tekstsammendrag for episoden. Figur 41. Episodetekst 1 Bruk det vertikale rullefeltet til høyre på skjermbildet for å gå gjennom hele episodeteksten. Legehåndbok 147

148 Vise QRS-dataene for episoden Når du velger en episode fra episodeloggen og deretter velger QRS-alternativet, viser programmereren QRS-dataene som er lagret av Wavelet-funksjonen. Figur 42. Episode-QRS QRS-skjermbildet er tilgjengelig for SVT-, VF-, VT-, VT Monitor- og FVT-episoder hvis Wavelet er programmert til On eller Monitor når episodene forekommer. QRS-skjermbildet viser diagrammer med inntil 8 registrerte QRS-komplekser med den gjeldende malen lagt over hver kurve. For hvert QRS-kompleks vises også prosentandelen for samsvar og klassifikasjon (Match eller No Match). Du finner mer informasjon i Avsnitt 8.4, Diskriminere VT/VF fra SVT ved hjelp av Wavelet, side 296. Merk! Hvis det ikke fantes noen tilgjengelig mal da episoden ble registrert, vises QRS-kompleksene uten samsvarsprosent og klassifikasjon Slik velger du innstillinger for datainnsamling Datainnsamlingen skjer automatisk og kan ikke slås av. Det finnes imidlertid flere innstillinger på Data Collection Setup-skjermbildet som kan brukes til å kontrollere visningen av episodedata. Disse innstillingene gjelder også for EKG-vinduet. 148 Legehåndbok

149 LECG-kilde Du kan velge å vise Leadless ECG-kurven på LECG-kanalen. Leadless ECG er en tilnærmet visning av et overflate-ekg-signal gjennom Can to SVC-kilden og er kun tilgjengelig når det finnes en viklet SVC-elektrode. Du kan også velge å vise kurven fra RVcoil to Aring-kilden på LECG-kanalen. Merk! Leadless EKG-alternativet kan ikke fjernes fra EKG-vinduet. Du finner mer informasjon i Avsnitt 3.12, Effektivisere oppfølgingskontroller med Leadless EKG, side 84. EGM-kilde For hver EGM-kanal defineres kildeelektrodene som enheten registrerer EGM-signaler mellom. Merk! De kardiale intervallmålingene til enheten er alltid basert på signalene som senses gjennom den programmerte sensepolariteten (ikke lagret diagnose-egm). Derfor vil ikke valget av EGM-kilder påvirke takykardiintervallkriteriene, synkroniseringen og behandlingen. EGM- og LECG-område Velg et område for hver EGM-kanal og LECG-kanalen. Innstillingen av område påvirker oppløsningen til signalet. Jo lavere innstilling, jo høyere oppløsning. Hvis signalet er uleselig eller klippet, bør du vurdere å endre områdeinnstillingen. Monitored Velg et sett med 2 kilder som skal brukes til å lagre episoderegistreringer. Pre-arrhythmia EGM Angi om du ønsker å lagre EGM-data som samles inn før en episode. Når funksjonen for EGM-lagring før arytmi er aktivert, lagrer enheten opptil 10 s med EGM-data før start av VT-/VF- og VT Monitor-episoder eller deteksjon av SVT-episoder. Hvis Pre-arrhythmia EGM er programmert til Off, lagres kun intervallene og ingen EGM-data ved begynnelsen av hver VT-/VF-, VT Monitor- eller SVT-episode. Enheten lagrer opptil 5 s med EGM-data før AT-/AF-deteksjon uavhengig av innstillingen til funksjonen for EGM-lagring før arytmi. Merk! Ved EGM-lagring før arytmi er EGM-kretsen aktivert hele tiden, og dette reduserer enhetens levetid. Hvis du velger On - 1 Month eller On - 3 Months, deaktiveres EGM-lagring før arytmi automatisk etter dette tidsrommet. Slette data Slettefunksjonen sletter alle lagrede data bortsett fra trenddata og levetidstellere. Merk! Slettede data kan ikke gjenopprettes. Legehåndbok 149

150 Programmere innstillinger for datainnsamling Velg Params-symbolet Data Collection Setup LECG Source LECG Range EGM1 Source EGM1 Range EGM2 (Wavelet) Source EGM2 (Wavelet) Range EGM3 Source EGM3 Range Monitored Pre-arrhythmia EGM 5.7 Vise episode- og behandlingstellere Du kan vise lagrede data som er knyttet til de gangene det har oppstått VT-/VF- og AT-/AF-episoder og -behandlinger. Tellerdataene for ventrikkelepisoder omfatter antallet ventrikulære ekstrasystoler (VES-er), pacing med stabilisering av ventrikkelfrekvensen (VRS) samt overvåkede og ikke-vedvarende episoder. Tellerdataene for ventrikkelepisoder omfatter også antall episoder som deteksjon og behandling ble holdt tilbake fordi diskrimineringsfunksjonene for supraventrikulær takykardi (SVT) og ventrikulær oversensing (VOS) ble aktivert. Tellerdataene for atrieepisoder omfatter antallet overvåkede, ikke-vedvarende og behandlede episoder og episoder som er avbrutt av pacing Slik viser du tellerne Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Counters 150 Legehåndbok

151 5.7.2 Tellere for VT-/VF-episoder Figur 43. Tellere for VT-/VF-episoder Følgende tellerdata er tilgjengelig for VT-/VF-episoder: VF, FVT og VT Antall episoder for hver takykardi. Monitored VT Antall VT Monitor-episoder. VT-NS Antall ikke-vedvarende ventrikkeltakykardier. High Rate-NS Antall episoder med ikke-vedvarende, kortvarige VT-er. PVC Runs Gjennomsnittlig antall løp per time med ventrikulære ekstrasystoler (VES-er) der 2, 3 eller 4 fortløpende ventrikkelhendelser er premature. PVC Singles Gjennomsnittlig antall enkle VES-er per time. VES-er i løp m/ves telles ikke som PVC Singles. Runs of VRS Paces Gjennomsnittlig antall ganger per time som 2 eller flere fortløpende ventrikkelhendelser utgjør pacepulser for Ventricular Rate Stabilization (VRS) (tidsavbrudd for VRS-erstatningsintervall). Single VRS Paces Gjennomsnittlig antall enkle VRS-pacepulser (tidsavbrudd for VRS-erstatningsintervall) per time. VRS-pacepulser i løp med VRS-pacepulser telles ikke som enkle VRS-pacepulser. Legehåndbok 151

152 SVT: VT/VF Rx Withheld Antall episoder som i utgangspunktet ble detektert for hver diskrimineringsfunksjon for supraventrikulær takykardi (SVT), og som førte til at VT-/FVT-/VF-deteksjon og behandling ble holdt tilbake. Merk! Kun SVT-er med frekvenser i de behandlede sonene er inkludert. V. Oversensing: VT/VF Rx Withheld Antall episoder som i utgangspunktet ble detektert som TWave Discrimination eller RV Lead Noise Discrimination (diskrimineringsfunksjoner for ventrikulær oversensing) hvor VT-/FVT-/VF-deteksjon og behandling ble holdt tilbake Tellere for VT-/VF-behandling Figur 44. Tellere for VT-/VF-behandling Følgende tellerdata er tilgjengelig for VT-/VF-behandlinger: VT/VF Therapy Summary Antallet takykardier som er avbrutt av pacing og av støt, VT-/VF-støt totalt og avbrutte ladinger. VT/VF Therapy Efficacy Since Last Session Antallet og hvilke typer VF-, FVT- og VT-behandlinger som er levert, om de var vellykkede (ingen ny deteksjon), og i forbindelse med VT- og FVT-behandlinger, om episoder som ble detektert på nytt hadde akselerert (og ble detektert på nytt som raskere takykardier). De seks angitte behandlingene viser til Rx1 til og med Rx6 for hver episodetype. 152 Legehåndbok

153 5.7.4 Tellere for AT-/AF-episoder Figur 45. Episodetellere for AT/AF Følgende tellerdata er tilgjengelig for AT-/AF-episoder: % of Time AT/AF Prosentandelen av den totale tiden i AT/AF. Startpunktet for AT/AF regnes fra AT-/AF-start. Average AT/AF time/day Gjennomsnittlig tid med AT/AF per dag. Startpunktet for AT/AF regnes fra AT-/AF-start. Monitored AT/AF Episodes Gjennomsnittlig antall overvåkede AT-/AF-episoder per dag. Startpunktet for AT/AF regnes fra AT-/AF-deteksjon. Treated AT/AF Episodes Gjennomsnittlig antall behandlede AT-/AF-episoder per dag. Startpunktet for AT/AF regnes fra AT-/AF-deteksjon. Pace-Terminated Episodes Prosentandelen av episoder som er avbrutt av pacing for kontrollen. Startpunktet for AT/AF regnes fra AT-/AF-deteksjon. % of Time Atrial Pacing Prosentandelen av tiden med atriepacing. % of Time Atrial Intervention Prosentandelen av tiden med atriepacing utført på grunn av atrial intervensjonspacing (Atrial Rate Stabilization eller Atrial Preference Pacing). Dette er prosentandelen av total tid, ikke av tiden med atriepacing. AT-NS Det gjennomsnittlige antallet ikke-vedvarende AT (AT-NS)-episoder per dag. Legehåndbok 153

154 Følgende AT/AF Durations- og Start Times-informasjon er tilgjengelig for AT-/AF-episoder: AT/AF Durations Antallet episoder for hver av en serie med varigheter, og som starter med episodene som varer i mer enn 3 dager og som avsluttes med episodene som varer i mindre enn 1 min. AT/AF Start Times Antallet episoder som faller innenfor hver av en serie med 3-timersperioder for en dag Tellere for AT-/AF-behandlinger Figur 46. Tellere for AT-/AF-behandlinger Tellerdata for AT-/AF-behandlinger er tilgjengelig for perioden mellom pågående avlesning og forrige kontroll. Følgende data er tilgjengelig for AT-/AF-behandlinger: Fast AT/AF Rx Antallet episoder som det ble gitt behandling for (etter behandlingstype), og prosentandelen av vellykkede avbrutte episoder per behandling. AT/AF Rx Antallet episoder som det ble gitt behandling for (etter behandlingstype), og prosentandelen av vellykkede avbrutte episoder per behandling. Treated episodes by cycle length Antallet behandlede episoder og prosentandelen av avbrutte episoder i 7 grupper med sykluslengder. 154 Legehåndbok

155 ATP Sequences Antallet atriale ATP-sekvenser som ble levert, og antallet som ble avbrutt. Automatic Shocks Antallet automatiske atriale defibrilleringsstøt som ble levert, og antallet som var mislykket. Patient Activated Shocks Antallet pasientaktiverte atriale defibrilleringsstøt som ble levert, og antallet som var mislykket. 5.8 Vise Flashback-minnedata Flashback-minnefunksjonen registrerer atrie- og ventrikkelintervaller som oppstår rett før takykardiepisoder eller avlesningen som sist ble foretatt. Funksjonen tegner inn intervalldataene over tid slik at du kan vise og skrive ut en graf over de innsamlede dataene. Dataene fra grafen kan hjelpe deg med å vurdere pasientens hjerterytme samt ytelsen til andre funksjoner, for eksempel frekvensrespons. Flashback-minnefunksjonen registrerer automatisk opptil 2000 V-V- og A-A-intervaller og lagrede Marker Channel-data for følgende hendelser: den siste avlesningen den siste VF-episoden den siste VT-episoden den siste AT-/AF-episoden Hvis to eller flere episoder detekteres i løpet av 15 min, kan det være Flashback-minnedataene før episodene forkortes. Merk! Når en episode er detektert, avbrytes lagringen i Flashback-minnet til episoden avbrytes Slik viser du Flashback-minnedata Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Flashback Memory Merk! Du kan også vise skjermbildet Flashback Memory ved å velge [Flashback] fra skjermbildene med informasjon om de siste VT-, VF-, FVT- eller AT-/AF-registreringene. Legehåndbok 155

156 Figur 47. Skjermbildet Data Flashback Memory 1 Intervaller tilgjengelige for visning 2 Plot-intervaller 3 Interval eller Rate 4 Zoomvindu 5 Øke eller redusere størrelsen på zoomvinduet 6 Flytte zoomvinduet 7 Zoome inn (+); zoome ut (-) 8 Utskrift 5.9 Vise Rate Drop Response-episoder Skjermbildet Rate Drop Response Episodes viser slag-til-slag-data som kan brukes til å analysere Rate Drop Response-episoder og hendelsene i forkant av disse. Rate Drop Response-funksjonen overvåker hjertet med tanke på betydelige frekvensfall og reagerer med å pace hjertet ved en forhøyet frekvens. Du finner mer informasjon i Avsnitt 7.6, Behandle synkope med Rate Drop Response, side 230. Når Rate Drop Response er programmert til On, registrerer enheten data om episodene som tilfredsstiller de programmerte kriteriene for deteksjon av frekvensfall. Du kan vise og skrive ut data for de siste 10 episodene. Liste over frekvensfallepisoder På Rate Drop Response Episodes-skjermbildet angis flere fakta om hver episode. Type angir metoden som ble brukt ved deteksjon av episoden (Drop Detection eller Low Rate Detection). Date og Time angir tidspunktet da episoden ble detektert. Detection V. Rate bpm spesifiserer hjertefrekvensen på tidspunktet da episoden 156 Legehåndbok

157 ble detektert. Peak V. Rate bpm angir høyeste ventrikkelfrekvens før deteksjon (kun for Drop Detection-episoder). Tilgjengelige visninger På Rate Drop Response Episodes-skjermbildet kan du velge mellom forskjellige visninger av episoden. Plot viser slag-til-slag-data for den valgte episoden. Markers viser data som Marker Channel-benevninger. Text viser de programmerte innstillingene for Rate Drop Response som var gjeldende ved starten av kontrollen. Intervalldiagram for den valgte episoden Intervalldiagrammet viser slag-til-slag-data for perioden før deteksjon, frekvensfallet i forkant av deteksjon og de første få slagene av intervensjonspacingen (når enheten pacer hjertet ved en forhøyet frekvens). Store deler av intervalldiagrammet viser perioden før deteksjon, slik at du kan studere hendelsene som kan komme i forkant av frekvensfallepisoder. Den gule boksen over intervalldiagrammet markerer perioden der du kan vise Marker Channel-data. Velg Markers for å vise disse dataene. For å vise Marker Channel-data for en annen periode bruker du rullefeltet Slik viser du Rate Drop Response-episodedata Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Rate Drop Response Episodes Figur 48. Skjermbildet Rate Drop Response Episodes med visning av intervalldiagram Legehåndbok 157

158 1. Velg en Rate Drop Response-episode fra listen. 2. De ulike visningene av den valgte episoden vises i dette vinduet. Velg ønsket visning. 3. Slik kan du modifisere eller navigere på skjermbildet: Velg (+) for å øke størrelsen på vinduet. Velg (-) for å redusere størrelsen på vinduet. Bruk avkrysningsboksene til å vise eller skjule intervalldata. Velg < eller > for å flytte den gule boksen til ønsket område på intervalldiagrammet Velg Markers for å vise de aktuelle Marker Channel-dataene. Bruk bakover- og foroverpilen for å flytte til ønsket område av Marker Channel-visningen. Velg [Previous] eller [Next] for å vise andre episoder. 4. Velg [Print ] for å skrive ut rapporter. Du kan skrive ut en detaljert rapport for den valgte episoden, et sammendrag av alle episoder eller begge deler Bruke frekvenshistogrammer til å vurdere hjertefrekvenser Informasjon om hjertefrekvensene som er registrert mellom pasientkontrollene, kan brukes til å overvåke pasientens tilstand for å vurdere effekten av behandlingen. Rapporten om frekvenshistogrammer viser fordelingen av atrie- og ventrikkelfrekvenser registrert siden forrige oppfølgingskontroll og for perioden mellom forrige og nest-forrige pasientkontroll. Data fra frekvenshistogrammer er bare tilgjengelige som en utskrevet rapport Slik skriver du ut rapporten om frekvenshistogrammer Du kan skrive ut rapporten via Data-symbolet eller Reports-symbolet. Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Rate Histograms (kun rapport) Velg Reports-symbolet Available Reports Rate Histograms 158 Legehåndbok

159 Informasjon på rapporten om frekvenshistogrammer Rapporten om frekvenshistogrammer er basert på atriale og ventrikulære hendelsesdata som er lagret av enheten. Rapporten presenterer hjertefrekvensdata i tre typer histogrammer: atriefrekvens, ventrikkelfrekvens og ventrikkelfrekvens under AT/AF. Den presenterer også data om pasientens overledningsstatus. Rapporten inneholder data for gjeldende og forrige innsamlingsperiode. Datainnsamlingen for rapporten om frekvenshistogrammer skjer automatisk. Oppsett er ikke nødvendig. Legehåndbok 159

160 Figur 49. Rapport om frekvenshistogrammer Frekvenshistogrammer viser prosentandelen av tid da enheten pacet og senset innenfor de ulike frekvensområdene. Det er 20 frekvensområder med en lengde på 10 min -1. Frekvenser under 40 min -1 inkluderes i området <40, mens frekvenser over 220 min -1 inkluderes i området > Legehåndbok

161 % of Time Her vises pasientens overledningsstatus som en prosentandel av den totale tiden enheten brukte til pacing og sensing i innsamlingsperioden. Prosentandelen beregnes ut fra de daglige tellingene av AS-VS-, AS-VP-, AP-VS- og AP-VP-hendelsessekvenser. Her vises også prosentandelen av alle ventrikulære hendelser som ble levert av funksjonen Ventricular Sense Response (VSR). Histogrammet for atriefrekvens Atriefrekvenshistogrammet for atriefrekvens viser frekvensdistribusjonen av sensede og pacede atriehendelser (inkludert sensede hendeler som oppsto under refraktærperioden). Histogrammene kan også angi en prosentandel av sensede atriehendelser som kan at skyldes R-bølger fra fjerne signalkilder (FFRW) er 2 % eller større. I så fall rapporteres prosentandelen innen ett av to områder: 2 % til 5 % av AS kan skyldes FFRW, eller > 5 % av AS kan skyldes FFRW. Hvis intervallene mellom sensede atriehendelser er uregelmessige, kan det skyldes R-bølger fra fjerne signalkilder. Histogrammet for ventrikkelfrekvens Ventrikkelfrekvenshistogrammet viser frekvensdistribusjonen av sensede og pacede ventrikkelhendelser. Histogrammet for ventrikkelfrekvens under AT/AF Dette histogrammet viser sensede og pacede ventrikkelhendelser under detekterte atriearytmier. I tillegg vises informasjon om den totale tiden i AT/AF 5 samt prosentandelen av tid som enheten pacet, senset eller leverte en VSR-pacing under atriearytmier. Histogrammet kan brukes til å overvåke effekten av behandlingen med ventrikkelfrekvenskontroll og medikamenttitrering Vise detaljerte data om enhetens og ledningenes ytelse Enheten måler og registrerer automatisk data om enhetens og ledningenes ytelse hver dag. Du kan se disse dataene i detalj på skjermbildet Battery and Lead Measurements og skjermbildet Lead Trends Vise data om batteri- og ledningsmålinger Skjermbildet Battery and Lead Measurements viser de siste målingene vedrørende enhetens og ledningenes ytelse. Dette kan være automatiske målinger eller målinger gjort under manuelle systemtester. 5 AT-/AF-tiden beregnes fra AT/AF Onset-punktet. Du finner mer informasjon i Avsnitt 8.1, Detektere atrietakykardier, side 264. Legehåndbok 161

162 Slik viser du data om batteri- og ledningsmålinger Velg Data-symbolet Device/Lead Diagnostics Battery and Lead Measurements Figur 50. Skjermbildet Battery and Lead Measurements 1 Informasjon om batterispenning og utskiftingsindikator 2 Informasjon om kondensatoropplading 3 Teller for senseintegritet 4 Resultat fra siste kontroll av atrieledningens plassering 5 De nyeste målingene av ledningsimpedans 6 De nyeste daglige automatiske målingene av senseamplitude 7 Informasjon om den sist leverte høyvoltsbehandlingen 8 Velg [Print ] for å skrive ut en rapport om batteri- og ledningsmålinger Batterispenning og utskiftingsindikatorer Enheten måler automatisk batterispenningen når det opprettes telemetriforbindelse ved begynnelsen av en kontroll, når det utføres en test av ledningsimpedansen, og hver dag kl. 02,15 sammen med de andre daglige automatiske målingene. Den siste målingen av batterispenningen vises på skjermbildet Battery and Lead Measurements. 162 Legehåndbok

163 Merk! Den viste batterispenningen kan være midlertidig redusert hvis enheten har blitt ladet til et høyt energinivå i løpet av de siste 24 timene. Hvis batterispenningen har vært ved eller under RTT-nivået (Recommended Replacement Time) ved tre fortløpende daglige, automatiske målinger, viser programmereren RTT-indikatoren og datoen da batteriet nådde RTT-nivået. Hvis programmereren viser RTT-indikatoren, må du kontakte Medtronic-representanten for å få enheten skiftet ut. Enhetens forventede levetid etter at RRT-nivået er nådd, definert som Prolonged Service Period (PSP), er 3 måneder (90 dager). 6 Etter PSP-perioden på 90 dager når enheten End of Service (EOS), og programmereren viser EOS-indikatoren. 7 Advarsel! Skift ut enheten umiddelbart hvis programmereren viser en EOS-indikator. Enheten kan miste evnen til å pace, sense og gi behandling på riktig måte når EOS-indikatoren er vist Informasjon om kondensatorlading og høyspenningsbehandling Skjermbildet Battery and Lead Measurements gir informasjon om siste opplading til høy spenning, siste kondensatorformatering og siste høyspenningsbehandling. Delen om siste opplading viser datoen, ladetiden og energiområdet siste gang kondensatorene ble ladet opp til høy spenning (fra et startnivå til et endelig energinivå). Delen om siste kondensatorformatering viser datoen, ladetiden og energiområdet siste gang enhetens kondensatorer ble ladet opp til full energi og spenningen ble værende i kondensatorene i minst 10 minutter. Delen om siste høyspenningsbehandling viser datoen, den målte impedansen, den leverte energien, kurven og banen for siste høyspenningsbehandling Sensing Integrity Counter Når enheten senser høyfrekvent elektrisk støy, gir det ofte mange ventrikulære sensede hendelser med intervaller i nærheten av den programmerte verdien for ventrikulær blanking etter en ventrikkelsensing (V. Blank Post VS). Telleren for senseintegritet registrerer antallet ventrikkelhendelser med intervaller som ikke fraviker mer enn 20 ms fra verdien for V. Blank Post VS. Et stort antall korte ventrikkelintervaller kan tyde på oversensing, ledningsfraktur eller en løs festeskrue. Hvis telleren for senseintegritet rapporterer mer enn 300 korte ventrikkelintervaller, må du undersøke mulige problemer med sense- og ledningsintegriteten. Du finner mer informasjon i Avsnitt 5.4, Overvåke ledninger med RV Lead Integrity Alert, side 127 og Avsnitt 8.8, Diskriminere RV-ledningsstøy fra VT/VF, side Det kan være EOS-indikatoren vises før utgangen av de 90 dagene hvis batteribruken overskrider de forventede bruksbetingelsene i PSP-perioden. Disse betingelsene er forklart i Avsnitt A.3, Utskiftingsindikatorer, side EOS-indikatoren kan også vises ved for lang ladetid. Legehåndbok 163

164 Resultat fra siste kontroll av atrieledningens plassering Enheten kan programmeres slik at den automatisk deaktiverer behandling av atrietakykardi hvis den daglige kontrollen av atrieledningens plassering identifiserer et mulig problem med plasseringen av ledningen. Skjermbildet Battery and Lead Measurements viser resultatet fra siste kontroll av atrieledningens plassering. Du finner mer informasjon om kontrollen av atrieledningens plassering i Avsnitt 9.4, Planlegge atriebehandling, side Målinger av ledningsimpedans og senseamplitude Skjermbildet Battery and Lead Measurements viser de siste målingene av ledningsimpedans og senseamplitude. Når det gjelder ledningsimpedans, vises de siste manuelle målingene eller de siste daglige, automatiske målingene. Når det gjelder senseamplitude, vises de siste daglige, automatiske målingene. Målinger som utføres med den manuelle Sensing-testen, vises ikke på Battery and Lead Measurements-skjermbildet. Du finner mer informasjon om hvordan manuelle målinger av ledningsimpedans utføres i Avsnitt 10.4, Måle ledningsimpedansen, side 406. Du finner mer informasjon om hvordan manuelle målinger av senseamplitude utføres i Avsnitt 10.5, Utføre en Sensing-test, side 406. Du kan sammenligne de siste målingene med trendene for daglige automatiske målinger ved å velge knappen Lead Impedance [>>] eller Sensing [>>] for å vise Lead Trends-skjermbildet Vise trendene for ledningsimpedans Hver dag kl måler enheten automatisk ledningsimpedansen til hver av de implanterte ledningene ved hjelp av elektriske pulser under terskelnivået. Disse pulsene synkroniseres med sensede eller pacede hendelser og erobrer ikke hjertet. De daglige, automatiske målingene av ledningsimpedansen vises på Lead Trends-skjermbildet i form av en graf der målingene er tegnet inn. Grafen viser opptil 15 av de siste målingene og opptil 80 ukentlige sammendragsmålinger (laveste, høyeste og gjennomsnittlige verdi for hver uke). Betydelige eller plutselige endringer i ledningsimpedansen kan tyde på et problem med ledningen. Hvis enheten ikke er i stand til å utføre automatiske målinger av ledningsimpedansen, vil det være hull i trendgrafen. Merk! RV Defib-impedansen måles og vises kun for defibrilleringsbanen som for øyeblikket er programmert. Hvis Active Can/SVC Coil-parameteren omprogrammeres, endres elektrodene som er inkludert i defibrilleringsbanen, og dette har innvirkning på hvilke av de innsamlede målingene som vises på trendgrafen. 164 Legehåndbok

165 Slik vises trendene for ledningsimpedans Velg Data-symbolet Device/Lead Diagnostics Lead Impedance Trends Figur 51. Skjermbildet Lead Trends viser trenden for RV-paceimpedansen 1 Valgt trend 2 Laveste, høyeste og gjennomsnittlige verdi for hver uke 3 Siste målte verdier 4 Siste målte impedansverdi 5 Velg [Print ] for å skrive ut en rapport om ledningstrender Vise trendene for senseamplitude Hver dag kl begynner enheten å måle amplituden for egenstimulerte sensede hendelser. Enheten forsøker å måle amplituden for 9 normale egenstimulerte sensede hendelser og registrerer så medianverdien for disse hendelsene. Hvis enheten ikke har samlet inn 9 amplitudemålinger innen midnatt, registreres ingen målinger. Det blir et hull i trendgrafen for senseamplitude for denne dagen. Legehåndbok 165

166 De daglige, automatiske målingene av senseamplituden vises på Lead Trends-skjermbildet i form av en graf der målingene er tegnet inn. Grafen viser opptil 15 av de siste målingene og opptil 80 ukentlige sammendragsmålinger (laveste, høyeste og gjennomsnittlige verdi for hver uke). Betydelige eller plutselige endringer i senseamplituden kan tyde på et problem med ledningen. Merk! Trenddataene for senseamplituden viser endringer i senseamplitudemålingene som kan brukes til å vurdere ledningsintegriteten. Tilstrekkeligheten til sikkerhetsmarginen for ventrikulær sensing kan ikke fastsettes av R-bølgetrenden og må baseres på VF-induksjonstesting. Merk! Ventrikulære sensede hendelser er uvanlige under CRT-pacing, så det kan være vanskelig for enheten å samle inn daglige amplitudemålinger av R-bølgen Slik vises trendene for senseamplitude Velg Data-symbolet Device/Lead Diagnostics P/R Wave Amplitude Trends 166 Legehåndbok

167 Figur 52. Skjermbildet Lead Trends viser trenden for R-bølgen 1 Valgt trend 2 Valgt amplitudemåling 3 Laveste, høyeste og gjennomsnittlige verdi for hver uke 4 Siste målte verdier 5 Siste automatiske, daglige måling 6 Velg [Print ] for å skrive ut en rapport om ledningstrender 5.12 Automatisk overvåking av enhetens status Enheten har automatisk og kontinuerlig overvåking av ladetid, elektrisk resetting og deaktiverte behandlinger. Under hver avlesning rapporterer enheten om detekterte tilstander som krever oppfølging, for eksempel statusindikator-advarsler, og deretter vise disse advarslene på programmererens skjerm. En statusindikator-advarsel vises både som et popup-vindu på programmererens skjerm og i observasjonsvinduet på Quick Look II-skjermbildet. I Avsnitt , Fremgangsmåte for å håndtere Device Status Indicator-advarselen for elektrisk resetting, side 169 står det en fremgangsmåte som du kan følge for å håndtere statusindikator-advarselen for elektrisk resetting. Forsiktig! Enhetens statusindikatorer er viktige. Si fra til Medtronic-representanten hvis det vises indikatorer på programmererens skjerm etter at du har foretatt en avlesning av enheten. Velg [Clear] i popup-vinduet med Device Status Indicator-advarselen for å slette statusindikatoren. Legehåndbok 167

168 Definisjoner av Device Status Indicator-advarsler Warning - Charge Circuit Timeout Angir at ladetiden har overskredet 30 s. Ladekretsen er fremdeles aktiv. Kontakt en Medtronic-representant hvis denne statusindikatoren vises på programmererens skjerm. Det anbefales å skifte ut enheten umiddelbart. Warning - Charge Circuit Inactive Angir at ladetiden for 3 fortløpende ladinger har overskredet 30 s. Ladekretsen er ikke aktiv, og alle automatiske behandlingsfunksjoner, funksjoner for elektrofysiologiske undersøkelser og manuelle systemtester er deaktivert, med unntak av akutt VVI-pacing. Kontakt en Medtronic-representant hvis denne statusindikatoren vises på programmererens skjerm. Det anbefales å skifte ut enheten umiddelbart. Warning - Device Electrical Reset Angir at det har oppstått en elektrisk resetting. En elektrisk resetting kan være fullstendig eller delvis. Når det oppstår en fullstendig resetting, går alle programmerte parametere tilbake til standardinnstillingene for elektrisk resetting. Når det oppstår en delvis resetting, påvirker det ikke noen av de programmerte parameterne. Du finner informasjon om innstillingene for resetting i Tillegg B, Enhetsparametere, side 436. Les meldingen som vises sammen med statusindikatoren, og følg instruksjonene på skjermen nøye. Nedenfor finner du instruksjoner om hva du skal gjøre hvis det oppstår en elektrisk resetting. Hvis advarselen ikke angir at parameterne har blitt omprogrammert, betyr det at resettingen var delvis og ikke påvirket noen av de programmerte parameterne. En elektrisk resetting er en enhetsaktivert sikkerhetsfunksjon som kan tilbakestille enhetsparameterne til verdier som gir grunnleggende funksjonalitet. Disse grunnleggende parameterne anses som sikre for de fleste pasienter. Pacing i VVI-modus vil fortsatt være aktivert under elektrisk resetting. VF-deteksjon vil være aktivert i de fleste tilfeller med elektrisk resetting. I sjeldne tilfeller kan en elektrisk resetting deaktivere takykardideteksjon og -behandling. Hvis dette skjer, avgis Medtronic CareAlert-lydsignalet for elektrisk resetting hver 9. time, og enheten kan kun levere bradykardipacing (i VVI-modus, 65 min -1 ). Takykardideteksjon og -behandling kan omprogrammeres etter at statusindikatoren for elektrisk resetting er slettet. Elektrisk resetting kan oppstå når enheten utsettes for ekstreme forhold, for eksempel lave temperaturer (før implantasjon), intens og direkte røntgeneksponering, elektrokirurgi eller ekstern defibrillering. Kontakt en Medtronic-representant hvis denne statusindikatoren vises på programmererens skjerm. Etter en elektrisk resetting kan det hende at programmereren og CareLink-monitoren ikke er i stand til å kommunisere med enheten. Kontakt en Medtronic-representant hvis dette skjer. Det anbefales å skifte ut enheten umiddelbart. SERIOUS DEVICE ERROR Angir at det har oppstått en feil som enheten ikke klarer å håndtere. Kontakt en Medtronic-representant hvis denne statusindikatoren vises på programmererens skjerm. Det anbefales å skifte ut enheten umiddelbart. 168 Legehåndbok

169 AT/AF Therapies Disabled Atriebehandlinger kan bli deaktivert av følgende årsaker: Det ble detektert en ventrikkelepisode etter levering av en automatisk atriebehandling før enten redeteksjon av AT/AF eller avbrytelse av AT/AF. Atriebehandling deaktiveres hvis det viser seg at behandlingen har startet en ventrikkelarytmi. Kontrollen av atrieledningens plassering var mislykket. Enheten detekterte en akselerert ventrikkelfrekvens under ATP-behandling. Du finner mer informasjon om deaktivering av atriebehandlinger i Avsnitt 9.4, Planlegge atriebehandling, side Fremgangsmåte for å håndtere Device Status Indicator-advarselen for elektrisk resetting Hvis programmereren rapporterer at det har oppstått en elektrisk resetting før enheten er implantert, skal du ikke implantere enheten. Kontakt en Medtronic-representant. Hvis enheten er implantert, skal du gjøre følgende: 1. Fjern eventuelle kilder til elektromagnetiske forstyrrelser (EMI). 2. Si fra til en Medtronic-representant. 3. Velg [Clear] i popup-vinduet for å slette statusindikatoren for elektrisk resetting og Medtronic CareAlert-lydsignalet. Det kommer opp et bekreftelsesvindu som angir at alle tidligere avleste data i programmereren har blitt slettet. 4. Velg [Continue]. 5. Foreta en avlesning av enheten. a. Noter klokkeslettet og datoen da tellerdata sist ble slettet, ettersom dette angir når den elektriske resettingen oppstod. b. Forsøk å finne ut hva pasienten gjorde på tidspunktet da den elektriske resettingen oppstod. c. Lagre dataene fra kontrollen. Gi en kopi av denne filen med lagrede data til Medtronic-representanten. Den kan bidra til å kartlegge hendelsene i forkant av resettingen. 6. Kontroller enhetens programmerte parameterinnstillinger. Hvis det oppstod en fullstendig resetting, vises de omprogrammerte innstillingene i advarselsmeldingen. Ved fullstendig elektrisk resetting må du omprogrammere enhetens parameterinnstillinger. Etter en slik resetting fungerer enheten som en enkel defibrillator (i VOE-VVI-modus) til den er omprogrammert. I Tillegg B, Enhetsparametere, side 436 finner du en liste over parameterinnstillingene for elektrisk resetting. Legehåndbok 169

170 7. Kontroller at enhetens dato og klokkeslett er riktig. Programmer dato og klokkeslett på nytt om nødvendig. 8. Utfør en manuell formatering av kondensatorene for å tilbakestille tidsuret for kondensatorformatering og sikre at rutinene for kondensatorformatering ikke forstyrres. 9. Foreta en ny avlesning av enheten. Se på skjermbildet Battery and Lead Measurements for å kontrollere at batterispenningen og ladetiden er akseptabel. 10. Test eventuelt ledningsimpedansen og paceterskelen Optimalisere enhetens levetid Hvis enhetens levetid optimaliseres, er det ikke sikkert pasienten trenger å få enheten skiftet ut så ofte. Optimalisering av enhetens levetid innebærer å finne en balanse mellom fordelene behandlings- og diagnosefunksjonene gir og energien de forbruker. RTT-indikatoren (Recommended Replacement Time) for enheten finner du på Quick Look II-skjermbildet. Informasjon om enhetens levetid finner du i Avsnitt A.4, Forventet levetid, side 427. Avsnittene nedenfor beskriver strategier som kan bidra til å redusere forbruket av batterispenning Tilpasse pacestyrken Optimalisere amplitude og pulsbredde manuelt Utfør en paceterskeltest for å finne pasientens stimuleringsterskler for pacing. Du kan eventuelt velge lavere innstillinger amplitude og pulsbredde så lenge det opprettholdes en rimelig sikkerhetsmargin. Dette reduserer pacestyrken og sparer batterispenningen. Du finner mer informasjon om paceterskler i Avsnitt 10.2, Måle pacetersklene, side 399. Pacefrekvens Jo flere pacede hendelser som leveres, jo mer reduseres batteriets levetid. Forsikre deg om at du ikke har programmert en unødvendig høy pacefrekvens for pasienten. Vær forsiktig med å bruke funksjoner som øker frekvensen for bradykardipacing. Funksjoner som Atrial Preference Pacing, Conducted AF Response og Rate Response bør kun brukes på pasienter der de har en terapeutisk effekt Optimalisere innstillingene for takykardibehandling Defibrillering For å behandle ventrikkelflimmerepisoder kan enheten gi støt for å avbryte episoden og gjenopprette pasientens normale sinusrytme. Enheten kan være programmert til å gi opptil 6 støt. Defibrilleringsstøt forbruker mye energi. VF-støtene skal programmeres 170 Legehåndbok

171 til maksimalt energinivå. Du finner mer informasjon om defibrilleringsbehandling i Avsnitt 9.1, Behandle episoder som er detektert som VF, side 328. Atrial elektrokonvertering Det kan være du kan programmere enheten til å levere automatisk atrial elektrokonvertering (CV) for å behandle episoder med atrietakykardi. Hvis du velger å behandle pasienten med atrial elektrokonvertering, kan du forlenge enhetens levetid avhengig av hvordan du programmerer følgende parametere: antall støt som gis i løpet av 24 timer og episodevarigheten før elektrokonvertering. Det anbefales elektrokonvertering med full energi for å avbryte arytmien. Du finner mer informasjon om atrial elektrokonvertering i Avsnitt 9.6, Behandle AT/AF med atrial elektrokonvertering, side 380. Pasientaktivert elektrokonvertering er en annen måte å sørge for atrial elektrokonvertering på. Pasienten kan bruke den pasientstyrte aktivatoren til å gi enheten signal om å starte atrial elektrokonvertering om nødvendig. Gjør pasienten oppmerksom på at unødvendig og overdreven bruk av pasientaktivert elektrokonvertering kan redusere enhetens levetid. Du finner mer informasjon om pasientaktivert elektrokonvertering i Avsnitt 9.7, Pasientaktivert atrial elektrokonvertering, side 387. Ventrikulær elektrokonvertering Hvis du behandler pasienten med ventrikulær elektrokonvertering, bør du vurdere å programmere energinivået for behandlingen til en innstilling som er lavere enn maksimalt energinivå, men høy nok til å avbryte VT. Minst én VT-behandling og én FVT-behandling i en sekvens skal imidlertid være programmert til maksimalt energinivå. Du finner mer informasjon om ventrikulær elektrokonvertering i Avsnitt 9.3, Behandle VT og FVT med ventrikulær elektrokonvertering, side 352. FVT via VF-deteksjon En FVT-deteksjonssone kan brukes til å detektere og behandle en VT-episode som er i frekvenssonen for VF. Denne metoden kan bidra til å opprettholde pålitelig deteksjon av VF samtidig som ATP kan leveres ved raske VT-episoder. Du finner mer informasjon i Avsnitt 8.2, Detektere ventrikkeltakykardi, side 275. Antitakykardipacing (ATP) ATP-behandling skal avbryte takykardiepisoden og gjenopprette pasientens normale sinusrytme. Ved ATP-behandling leveres det pacepulser i motsetning til støt med høy spenning som brukes ved elektrokonvertering og defibrillering. ATP-behandling krever mindre batterispenning enn elektrokonvertering og defibrillering. For enkelte pasienter kan det derfor være aktuelt å programmere enheten til å levere ATP-behandling før det gis høyvoltsbehandling. Du finner mer informasjon om ATP og atrieepisoder i Avsnitt 9.5, Behandle AT-/AF-episoder med antitakykardipacing, side 368. Du finner mer informasjon om ATP og ventrikkelepisoder i Avsnitt 9.2, Behandle VT- og FVT-episoder med antitakykardipacing, side 340. Levere ATP før første defibrillering Du kan programmere enheten til å levere ATP-behandling før første defibrillering. Dermed kan du unngå høyspenningsbehandling i tilfeller der rytmene kan avbrytes med ATP (for eksempel ved rask monomorf VT). Legehåndbok 171

172 Hvis du programmerer ChargeSaver-funksjonen til On, kan enheten også automatisk gå over til ATP Before Charging. Enheten vil da forsøke med en ATP-sekvens før kondensatorene lades for å behandle en detektert VF-episode. Du finner mer informasjon i Avsnitt 9.1, Behandle episoder som er detektert som VF, side Balanse mellom kondensatorens ladetid og enhetens levetid Kondensatorformatering Kondensatorformatering bidrar til å opprettholde raske ladetider og rask levering av høyspenningsbehandling. Hver kondensatorformatering krever imidlertid en opplading til full energi, og dette reduserer enhetens levetid. Hvis du bruker automatisk formatering av kondensatorene og velger å programmere et kortere intervall mellom formateringene, må du vurdere pasientens behov for raskere behandling opp mot effekten på enhetens levetid. Du finner mer informasjon om automatisk formatering av kondensatorene i Avsnitt 9.9, Optimalisere ladetiden med Automatic Capacitor Formation, side 394. Hvis du utfører Charge/Dump-testen for å manuelt teste og formatere kondensatorene, bør du forsøke å ikke bruke denne funksjonen mer enn nødvendig. Du finner mer informasjon i Avsnitt 10.6, Teste enhetens kondensatorer, side Vurdere hvordan diagnosefunksjoner med datalagring påvirker enhetens levetid EGM-lagring før arytmi Kontinuerlig bruk av EGM-lagring før arytmi reduserer enhetens levetid. For en pasient med ensartede startmekanismer for takykardi oppnås den største fordelen med EGM-lagring før arytmi etter lagring av noen få episoder. Når funksjonen for EGM-lagring før arytmi er aktivert, lagrer enheten opptil 10 s med EGM-data før start av VT-/VF- og VT Monitor-episoder eller deteksjon av SVT-episoder. Enheten lagrer opptil 5 s med EGM-data før AT-/AF-deteksjon uavhengig av innstillingen til funksjonen for EGM-lagring før arytmi. For å finne en balanse mellom fordelen ved bruk av EGM-lagring før arytmi og effekten på enhetens levetid bør du vurdere følgende programmeringsvalg: Programmer funksjonen for EGM-lagring før arytmi til On for å lagre eventuelle endringer i startmekanismen for takykardi etter betydelige kliniske justeringer, for eksempel implantasjon av enhet, endret medisinering eller kirurgiske prosedyrer. EGM-lagring før arytmi kan programmeres til On-1 month, On-3 months eller On-continuous. Velg den korteste perioden som vil sørge for lagring av nødvendige data. Programmer funksjonen for EGM-lagring før arytmi til Off etter at du har fått tak i dataene som er av interesse. 172 Legehåndbok

173 Merk! Når funksjonen for EGM-lagring før arytmi er programmert til Off, begynner enheten å lagre EGM-data for VT/VF-, VT Monitor- og SVT-episoder etter den tredje takykardihendelsen. Selv om EGM-data ikke lagres før start av arytmien, lagrer enheten likevel opptil 20 s med data før start eller deteksjon av episoden. Disse dataene omfatter intervallmålinger og Marker Channel-benevninger. I tillegg lagres Flashback-minnedata for de siste takykardiepisodene. Holter Telemetry Overdreven bruk av Holter-telemetri reduserer enhetens levetid. Holter-telemetrifunksjonen fortsetter å overføre EGM- og Marker Channel-data for det programmerte tidsrommet uavhengig av om programmeringshodet er plassert over enheten eller ikke. Legehåndbok 173

174 6 Behandle hjertesvikt 6.1 Biventrikulær pacing for kardial resynkronisering Ventrikulær dyssynkroni kan forårsake ineffektiv fylling og kontraksjon av ventriklene, noe som forverrer hjertesviktsymptomer. Dette kan føre til redusert slagvolum og dermed redusert blodflow til kroppen Systemløsning: CRT-pacing Kardial resynkroniseringsbehandling (CRT) skal behandle ventrikulær dyssynkroni ved å sørge for koordinert pacing i både venstre og høyre ventrikkel. Vellykket resynkronisering av venstre og høyre ventrikkel kan forbedre effekten av hver kontraksjon og dermed øke slagvolumet Bruke CRT-pacing CRT-pacing gjør det mulig med pacing i både venstre og høyre ventrikkel. Pacing i både venstre og høyre ventrikkel kan forbedre den mekaniske sammentrekningen av ventriklene for å øke minuttvolumet ved hvert hjerteslag. Systemet har separate paceparametere for amplitude, pulsbredde og pacepolaritet for venstre ventrikkel. Systemet har også andre parametere hvor du kan velge pacesekvens og forsinkelsestid på pacingen mellom høyre og venstre ventrikkel. Parameteren V. Pacing kontrollerer hvilke ventrikler som blir pacet og i hvilken rekkefølge de blir pacet. Med paramteren V. Pacing kan du velge RV LV, LV RV, RV only eller LV only pacing. Parameteren V-V Pace Delay kontrollerer tidsintervallet mellom de 2 ventrikulære pulsene. Enheten sørger for sensing i både atriet og venstre ventrikkel. Du finner informasjon om senseterskler, ledningspolaritet, blankingperioder og refraktærperioder i Avsnitt 7.1, Sense hjertets egenstimulering, side 195. I Avsnitt 7.2, Pacebehandling, side 206 finner du mer informasjon om modus og pacing Hensyn som må tas ved programmering av enheten Det er viktig at enhetens parametere programmeres riktig for å sikre optimal CRT-behandling gjennom pasientens forventede aktivitetsområde. Ta hensyn til følgende retningslinjer i tillegg til pasientens spesifikke tilstand og pacebehov. 174 Legehåndbok

175 Pacing Mode Programmer parameteren Pacing Mode til modus for tokammertracking (DDD). Frekvensresponsmodus (DDDR) kan programmeres hvis pasienten får behov for pacing med frekvensrespons. Lower Rate Programmer parameteren Lower Rate til en innstilling under hvilefrekvens med mindre det er behov for pacing ved en høyere frekvens. Upper Tracking Rate Programmer parameteren Upper Tracking Rate til den høyeste frekvensen pasienten kan tåle ettersom det går ut over CRT-behandlingen når pasientens sinusfrekvens overskrider øvre trackingfrekvens. Dette kan føre til tap av AV-synkronisering eller tap av biventrikulær pacing til sinusfrekvensen igjen er under øvre trackingfrekvens og biventrikulær pacing gjenopprettes. Dette kan ha alvorlige hemodynamiske konsekvenser for hjertesviktpasienter. En øvre trackingfrekvens på 140 min -1 anbefales hvis pasienten kan tåle det. Wenckebach-perioder og 2:1-blokk bør unngås for å forhindre tap av CRT-behandling. De programmerbare innstillingene for Upper Tracking Rate kan begrenses av det programmerte maksimale intervallet for VT-/VF-deteksjon. Hvis Upper Tracking Rate ikke kan programmeres til ønsket innstilling, skal du velge høyeste tillatte innstilling. Atrial Tracking Recovery Programmer parameteren Atrial Tracking Recovery til On. Funksjonen Atrial Tracking Recovery bidrar til å gjenopprette atrial tracking hvis den går tapt på grunn av at fortløpende atriehendelser faller innenfor refraktærperioden til sensede ventrikkelhendelser. Sensed AV/Paced AV Programmer parameteren Sensed AV slik at LV-fyllingstiden maksimeres. LV-fyllingstiden fastsettes ved hjelp av ekkokardiografi eller andre metoder. Den optimale innstillingen er ofte i nærheten av 100 ms. For pasienter som trenger frekvensstøtte, skal Paced AV-intervallet optimaliseres. Rate Adaptive AV Programmer parameteren Rate Adaptive AV til On med Start Rate over pasientens hvilefrekvens, Stop Rate på 140 min -1 og et Minimum Sensed AV-intervall som tillater tracking opp til øvre trackingfrekvens. Mode Switch Parameteren Mode Switch skal programmeres til On hvis pasienten tidligere har opplevd atriearytmier eller det er mistanke om atriearytmier. Conducted AF Response Programmer parameteren Conducted AF Response til On, og velg responsnivået Medium hvis Mode Switch er programmert til On. Conducted AF Response-funksjonen bidrar til å opprettholde ventrikkelpacing når det oppstår en atriearytmi. Frekvensresponsmoduser Hvis pasienten får behov for pacing med frekvensrespons, skal parameteren Upper Sensor Rate programmers slik at pacefrekvensen kan øke i takt med aktivitetsnivået. For pasienter med stabil angina skal parameterne Upper Sensor Rate og Upper Tracking Rate programmeres til en frekvens som ligger under frekvensen der Legehåndbok 175

176 angina oppstår. Pacing med frekvensrespons ble ikke undersøkt i en populasjon med hjertesvikt. LV Pace Polarity Programmer parameteren LV Pace Polarity til LVtip to RVcoil hvis det er implantert en unipolar ledning i venstre ventrikkel. Hvis vektoren LVring to RVcoil brukes med en standard bipolar LV-paceledning, kan det føre til reduserte paceimpedanser og økte paceterskler. V-V Pace Delay Programmer parameteren V-V Pace Delay til 0 ms eller til en optimal innstilling i henhold til ekkokardiografiprosedyren som er beskrevet i Avsnitt V. Sense Response Programmer parameteren V. Sense Response til On. V. Sense Response-funksjonen skal sørge for biventrikulær pacing ved rask AV-overledning eller tidlig sensede ventrikkelhendelser. Ved deteksjon av en senset ventrikkelhendelse i AV-intervallet pacer enheten umiddelbart ventrikkelen eller ventriklene så sant pacepulsen ikke overskrider den programmerte maksimale frekvensen. Hos pasienter der det er programmert en pacemodus uten atrial tracking, leveres V. Sense Response-pacing for eventuelle ikke-refraktære sensede ventrikkelhendelser, så sant pacepulsen ikke overskrider den programmerte maksimale frekvensen Anbefalt programmering av V-V Pace Delay I dette avsnittet beskrives to ikke-invasive ekkokardiografimetoder som brukes til å optimalisere V-V-forsinkelsen. Ved den metoden som er brukt i de nyeste kliniske studiene, brukes M-Mode for å finne V-V-forsinkelsen som gir minst mulig dyssynkroni i venstre ventrikkel. Ved den andre metoden brukes Velocity Time Integral (VTI) til å maksimere slagvolumet Oversikt over ekkokardiografimålinger ved hjelp av M-Mode M-Mode-ekkokardiografi brukes til å vurdere venstre ventrikkels mekaniske koordinasjon ved hjelp av tidspunktet for høyeste mekaniske kontraksjon i to segmenter av venstre ventrikkel: midtre basale septum og midtre basale frievegg. Bevegelsen til disse segmentene måles ved en rekke ulike V-V-forsinkelser, og den optimale V-V-forsinkelsen er den som gir kortest forsinkelse mellom høyeste mekaniske kontraksjon i de to segmentene. Anbefalinger for ekkokardiografimålinger ved hjelp av M-Mode La pasienten slappe av i minst 5 min før målingen. Bruk M-Mode-ekkokardiografi gjennom den parasternale kortaksevisningen ovenfor papillærmusklene. 176 Legehåndbok

177 Sekvensen av V-V-evalueringsinnstillinger i Tabell 9 skal følges i angitt rekkefølge for å redusere den overførte effekten mellom ulike forsinkelser. La det gå minst 30 s mellom hver måling. Velg lavest mulig ekkoforsterkning for å redusere graden av signalforstyrrelser og -støy. Kurvehastigheten skal være maksimalt 100 mm/ s for å gi mest mulig nøyaktig måling. Trinn for å evaluere V-V Pace Delay ved hjelp av M-Mode 1. Forsikre deg om at det ikke er egenstimulerte fusjonsslag sammen med pacede slag ved noen av de programmerte V-V-intervallene ved først å programmere en tilstrekkelig kort AV-forsinkelse på 50 ms. 2. Bruk M-Mode-ekkokardiografi gjennom den parasternale kortaksevisningen ovenfor papillærmusklene, og registrer forsinkelsen (i ms) mellom aktivering av det septale og det posterior-laterale LV-segmentet for hver V-V-evalueringsinnstilling som er oppført i Tabell 9. Tabell 9. V-V-evalueringsinnstillinger Ventricular Pacing V-V Pace Delay (ms) LV RV (nominell) 0 LV RV 40 LV RV 20 LV RV 10 RV LV 40 RV LV 20 RV LV Programmer V. Pacing og V-V Pace Delay til innstillingene som gir kortest forsinkelse mellom aktivering av det septale og det posterior-laterale LV-segmentet. 4. Optimaliser AV-forsinkelsen Oversikt over ekkokardiografimålinger ved hjelp av Velocity Time Integral (VTI) Denne målingen utføres ved å finne den V-V-forsinkelsen som gir størst VTI-verdi og programmere enheten i henhold til dette. Hvis det er ønskelig med en aktuell slagvolumverdu, må også diameteren til venstre ventrikkels utløp (LVOT) måles under ekkokardiografiprosedyren. Slagvolum = LVOT-området x aortaflowens VTI. LVOT-diameteren måles ved hjelp av den parasternale langaksevisningen. Aortaflowens VTI måles i den apikale femkammervisningen. Legehåndbok 177

178 Anbefalinger for ekkokardiografimålinger ved hjelp av VTI La pasienten slappe av i minst 10 min før målingen. Bruk pulset doppler. Velg lavest mulig forsterkning for å redusere graden av signalforstyrrelser og -støy. Velg en kurvehastighet på 100 mm/ s. Aortaflowens VTI måles ved å plassere målepunktet sentralt ca. 0,5 cm apikalt for aortaklaffene i femkammervisningen. Innhent aortaflowprofilene for alle V-V-evalueringsinnstillingene uten å flytte målepunktet. Bruk 15 til 20 s per V-V-evalueringsinnstilling. Utfør VTI-målingene etter at alle aortaflowprofilene er innhentet. Velg et ensartet slag av god kvalitet til målingen (ikke for kraftig, ikke for svakt eller forvrengt). Vurder å bruke gjennomsnittet av 2 eller 3 slag hvis du ikke finner ensartede slag. Forholdet mellom optimal AV og V-V Pace Delay ved bruk av VTI Denne evalueringen skal gjøres etter at det optimale AV-intervallet (AVopt) er funnet ved hjelp av ekkokardiografimålinger. AVopt velges for å optimalisere fyllingstiden til venstre ventrikkel, så intervallet mellom atriehendelsen og LV-pacingen må holdes konstant når V-V Pace Delay varieres (se Figur 53). Dette betyr at når høyre ventrikkel paces først, må V-V Pace Delay subtraheres fra den optimale AV-forsinkelsen for å fastsette AV-intervallet som skal programmeres. Figur 53. Forholdet mellom den optimale AV-forsinkelsen og programmert innstilling for AV-intervall og V-V Pace Delay A LV først A RV først AV opt AV opt AV-intervall V-V-forsinkelse P P (LV) (RV) AV-intervall V-V-forsinkelse P P (RV) (LV) AV-intervall = AV opt AV-intervall = AV opt - [V-V-forsinkelse] 178 Legehåndbok

179 Trinn for å evaluere V-V Pace Delay ved hjelp av VTI 1. Programmer først følgende nominelle innstillinger: Tabell 10. Første nominelle innstillinger V. Pacing LV RV V-V Pace Delay 0 ms AV Delay Optimalisert i henhold til ekkokardiografimålingene 2. Mål LVOT hvis det er ønskelig med slagvolumverdier (valgfritt). 3. Mål VTI-verdiene ved en rekke ulike V-V-evalueringsinnstillinger. Innstillingene kan velges ut fra legens eller sykehusets preferanser. I Tabell 11 finner du et sett med innstillinger som kan brukes. 4. Når den optimale V-V-evalueringsinnstillingen er funnet, programmeres enheten med den optimale innstillingen for Ventricular Pacing, AV Delay og V-V Pace Delay. 5. Bekreft den optimale AV-forsinkelsen på nytt ved den endelige V-V Pace Delay-innstillingen. Tabell 11. V-V-evalueringsinnstillinger AVopt = den optimale AV-forsinkelsen i henhold til ekkokardiografimålingene V. Pacing AV Delay V-V Pace Delay (ms) LV RV AVopt 0 LV RV AVopt 10 LV RV AVopt 20 LV RV AVopt 40 RV LV AVopt RV LV AVopt RV LV AVopt Hensyn som må tas ved programmering av CRT-pacing Sikkerhetsmarginer for pacing Pacepulser må leveres med en tilstrekkelig sikkerhetsmargin over stimuleringstersklene. Høy pacestyrke Pulsbredde- og amplitudeinnstillingene har innvirkning på enhetens levetid, spesielt hvis pasienten krever bradykardipacing det meste av tiden. Krysskammersensing Pulsbredde- og amplitudeinnstillingene kan forårsake krysskammersensing (uønsket sensing fra andre kamre). Hvis du velger for høye pulsbredde- og amplitudeinnstillinger, kan det være pacepulsene i ett kammer også senses i et annet kammer, noe som kan føre til endringer i pacebehandlingen. Legehåndbok 179

180 6.1.6 Programmere CRT-pacing Velg Params-symbolet Pacing V. Pacing V-V Delay LV Amplitude LV Pulse Width LV Pace Polarity Evaluere CRT-pacing Rapporten om frekvenshistogrammer, Cardiac Compass-rapporten og Ventricular Sensing Episode-registrering kan gjøre det enklere å vurdere CRT-pacing Rapport om frekvenshistogrammer Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Rate Histograms (Report Only) Rapporten om frekvenshistogrammer viser prosentandelen av ventrikkelpacing basert på et frekvensområde. 180 Legehåndbok

181 Figur 54. Rapport om frekvenshistogrammer Cardiac Compass-rapport Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Cardiac Compass Trends (Report Only) % Pacing/day-trenden på Cardiac Compass-rapporten gir en oversikt av pacingen over tid som kan gjøre det enklere å identifisere paceendringer og trender. Grafen hvor stor prosentandel av alle hendelser som oppstår hver dag, som utgjør atriepacing og ventrikkelpacing. Prosentandelen beregnes ut fra de daglige tellingene av AS-VS-, AS-VP-, AP-VS- og AP-VP-hendelsessekvenser. Atriale refraktærhendelser utelates. Legehåndbok 181

182 Figur 55. % Pacing/day-trendgraf Data Ventricular Sensing Episodes-registreringer Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Ventricular Sensing Episodes En ventrikulær senseepisode oppstår når CRT-pacing ikke leveres som ønsket, fordi hjertets egenrytme blir senset. Figur 56. Ventricular Sensing Episode-registrering Ventricular Sense Response-pacing 1 Ventricular Sense Response-pacing (biventrikulær pacing som leveres umiddelbart etter ventrikulær sensing) 182 Legehåndbok

183 Figur 57. Ventricular Sensing Episode-registrering tap av CRT-pacing 1 Tap av atrial tracking og dermed CRT-pacing under høy atrial egenfrekvens 6.2 Fremme kontinuerlig CRT-pacing Optimal CRT-behandling for hjertesviktpasienter krever at pasienten mottar biventrikulær pacing så mye av tiden som mulig. Biventrikulær pacing kan bli avbrutt av sensede ventrikkelhendelser, ventrikulære ekstrasystoler og raske ventrikkelfrekvenser relatert til AF. Avbrutt biventrikulær pacing kan føre til pasientsymptomer og redusere behandlingens totaleffekt Systemløsning: Funksjoner for opprettholdelse av CRT Enheten har tre funksjoner som skal bidra til å opprettholde synkronisert biventrikulær pacing. Ventricular Sense Response skal hjelpe enheten til å opprettholde CRT-pacing ved ventrikulær sensing. Legehåndbok 183

184 Atrial Tracking Recovery skal hjelpe enheten til å gjenopprette atrial tracking når denne går tapt på grunn av ventrikulære ekstrasystoler eller en atrierytme som er for rask til å gi trackingrespons i ventrikkelen. Denne gjenopprettelsen av atrial tracking bidrar til å opprettholde AV-synkronisering og sikre kontinuerlig CRT-pacing. Conducted AF Response skal fremme levering av CRT-pacing under overledede AT-/AF-episoder Bruke Ventricular Sense Response Ventricular Sense Response er tilgjengelig i pacemoduser både med og uten atrial tracking. I en modus uten atrial tracking trigger en senset hendelse i høyre ventrikkel en umiddelbar ventrikulær pacepuls. I en modus med atrial tracking trigger en senset hendelse i høyre ventrikkel i AV-intervallet en umiddelbar ventrikulær pacepuls. Ventricular Sense Response-pacepulser leveres basert på de programmerte CRT-parameterne. Figur 58. Bruke Ventricular Sense Response 1 Ventricular Sense Response-pacepulsene leveres umiddelbart etter sensede ventrikkelhendelser. Disse pacetriggede hendelsene angis med et kort (senset) Marker Channel-symbol etterfulgt av et langt (pacet) Marker Channel-symbol. Sammen får de to symbolene benevningen VS. Hvis ventrikkelintervallet som måles fra den foregående ventrikkelhendelsen, er kortere enn det programmerte maksimale frekvensintervallet, leveres det ingen Ventricular Sense Response-pacepuls. Fordi det er så kort mellomrom mellom den sensede ventrikkelhendelsen og Ventricular Sense Response-pacepulsen, er ikke BV-benevningen (biventrikulær) angitt på EKG-strimmelen. 184 Legehåndbok

185 Merk! Ventricular Sense Response-pacepulsene er ikke inkludert i intervallberegningene for takykardideteksjon. En ventrikulær sensing som fører til Ventricular Sense Response-pacing, er inkludert i tellingen av fortløpende sensede hendelser for å detektere en ventrikulær senseepisode. Ventricular Sense Response-pacingen er ikke inkludert i tellingen av fortløpende pacede hendelser for å detektere avslutningen av en ventrikulær senseepisode. Ventrikulær sensing for Ventricular Sense Response-funksjonen skjer kun via RV-ledningen. Ventricular Sense Response-funksjonen avbrytes midlertidig under takykardibehandling, systemtester, induksjoner i forbindelse med elektrofysiologiske undersøkelser, manuell behandling, samt akutt fast burstpacing, elektrokonvertering og defibrillering. Ventricular Sense Response-funksjonen avbrytes ikke under en test av ledningsimpedansen eller en Charge/Dump-test Hensyn som må tas ved programmering av Ventricular Sense Response Ventricular Sense Response og Ventricular Safety Pacing Når både Ventricular Sense Response og Ventricular Safety Pacing er programmert til On, har Ventricular Safety Pacing-funksjonen forrang i løpet av Ventricular Safety Pacing-intervallet. Hvis en ventrikkelhendelse senses i løpet av Ventricular Safety Pacing-intervallet, leveres ingen Ventricular Sense Response-pacepuls, og en sikkerhetspacepuls leveres ved slutten av Ventricular Safety Pacing-intervallet. Ventricular Sense Response-funksjonen aktiveres igjen etter at Ventricular Safety Pacing-intervallet er utløpt. Du finner mer informasjon om Ventricular Safety Pacing i Avsnitt 7.11, Redusere uønsket ventrikulær inhibering med VSP, side Programmere Ventricular Sense Response Velg Params-symbolet Pacing Arrhythmia/Post Shock V. Sense Response <On> Additional V Settings V. Sense Response Maximum Rate Legehåndbok 185

186 6.2.3 Bruke Atrial Tracking Recovery Sensede atriehendelser kan falle innenfor den post-ventrikulære atriale refraktærperioden (PVARP). Når dette skjer, klassifiserer enheten atriehendelsen som en refraktær hendelse, og atrial tracking går tapt. Tapet av atrial tracking kan forhindre levering av CRT-pacing. For å gjenopprette atrial tracking og CRT-pacing må atriehendelsene falle utenfor PVARP. Atrial Tracking Recovery-funksjonen forkorter PVARP midlertidig slik at sensede atriehendelser kan gi trackingrespons i ventrikkelen og CRT-pacingen kan gjenopptas. Atrial Tracking Recovery er tilgjengelig i moduser med atrial tracking (DDD og DDDR), når et modusbytte ikke pågår. Figur 59. Bruke Atrial Tracking Recovery 1 Atriehendelser oppstår under PVARP og gir ikke trackingrespons i ventriklene for å generere CRT-pacing. 2 Atrial Tracking Recovery-funksjonen sørger for at mønsteret brytes. PVARP forkortes slik at atrial tracking kan gjenopprettes. 3 Intervensjonen fortsetter til riktig AV-tracking ved den programmerte SAV-innstillingen er gjenopprettet og biventrikulær CRT-pacing gjenopptas. Merk! Atrial Tracking Recovery-funksjonen avbrytes midlertidig under takykardibehandling, systemtester, induksjoner i forbindelse med elektrofysiologiske undersøkelser, manuell behandling, samt akutt fast burstpacing, elektrokonvertering og defibrillering. Atrial Tracking Recovery-funksjonen avbrytes ikke under en test av ledningsimpedansen eller en Charge/Dump-test. 186 Legehåndbok

187 Hensyn som må tas ved programmering av Atrial Tracking Recovery Upper Tracking Rate Atrial Tracking Recovery-intervensjon skjer kun når sinusfrekvensen er lavere enn den programmerte Upper Tracking Rate. Derfor kan valget av Upper Tracking Rate i forhold til pasientens sinusfrekvensområde påvirke hyppigheten av og behovet for Atrial Tracking Recovery-intervensjon. Merk! Det er mindre sannsynlig at det vil være behov for Atrial Tracking Recovery-intervensjon når enheten er programmert med en høy Upper Tracking Rate, et kort eller frekvenstilpasset AV-intervall og en kort PVARP, som tillater sporing av høyere atriefrekvenser. Parametere for pacing Hvis du programmerer paceparametere mens Atrial Tracking Recovery-intervensjon pågår, avbrytes intervensjonen og Atrial Tracking Recovery går tilbake til å overvåke AR-VS-mønsteret Programmere Atrial Tracking Recovery Select Params icon Pacing Additional Features Atrial Tracking Recovery Bruke Conducted AF Response Når AT/AF oppstår hos pasienter med intakt AV-overledning, kan den raske atrierytmen overledes uregelmessig til ventriklene. Den uregelmessige ventrikkelfrekvensen og tapet av ventrikkelpacing kan føre til pasientsymptomer. For å fremme levering av kardial resynkroniseringsbehandling under AT-/AF-episoder kan du programmere enheten til å øke pacefrekvensen i takt med pasientens egenstimulerte ventrikulære respons på en overledet atrietakykardi. Conducted AF Response-funksjonen justerer pacefrekvensen slik at den blir høyere når det oppstår ventrikulære sensede hendelser og lavere når det oppstår ventrikulære pacepulser. Avhengig av den programmerte Response Level-innstillingen legger enheten til opptil 3 min -1 som respons på en senset hendelse, og trekker fra 1 min -1 som respons på en pacepuls. Resultatet er en høyere prosentandel av ventrikulær pacing ved en gjennomsnittlig frekvens som er tilnærmet lik pasientens ventrikulære respons på AT-/AF-episoden. Ved dynamisk tilpasning til pasientens respons på AT/AF kan enheten øke prosentandelen av ventrikulær pacing med liten eller ingen økning av den daglige gjennomsnittlige hjertefrekvensen. Conducted AF Response er kun tilgjengelig i moduser uten atrial tracking (DDIR eller VVIR). Funksjonen brukes vanligvis under et modusbytte som skjer som følge av en atrietakykardi. Legehåndbok 187

188 Figur 60. Bruke Conducted AF Response 1 BV-AR-VS-sekvens fører til at pacefrekvensen øker med 1 min -1 hvis Response Level er programmert til Low eller Medium. 2 VS-BV-sekvens fører til at pacefrekvensen er uendret. 3 BV-BV-sekvens fører til at pacefrekvensen reduseres med 1 min -1. Merk! Conducted AF Response-funksjonen avbrytes midlertidig under takykardibehandling, systemtester, induksjoner i forbindelse med elektrofysiologiske undersøkelser, manuell behandling, samt akutt fast burstpacing, elektrokonvertering og defibrillering. Conducted AF Response-funksjonen avbrytes ikke under en test av ledningsimpedansen eller en Charge/Dump-test Hensyn som må tas ved programmering av Conducted AF Response Maximum Rate Økninger i pacefrekvensen forårsaket av Conducted AF Response begrenses av den programmerte Maximum Rate. Response Level-innstilling En høyere Response Level-innstilling fører til en høyere prosentandel av ventrikulær pacing og raskere tilpasning til pasientens egen ventrikulære responsfrekvens. DDD- eller DDDR-modus Conducted AF Response er kun tilgjengelig i moduser uten atrial tracking. Derfor fungerer Conducted AF Response kun under et modusbytte når modusen DDD eller DDDR er programmert. Mode Switch må være programmert til On for å kunne programmere Conducted AF Response til On. 188 Legehåndbok

189 Programmere Conducted AF Response Select Params icon Pacing Arrhythmia/Post Shock Conducted AF Response <On> Additional V Settings Response Level Maximum Rate Evaluere funksjonene for opprettholdelse av CRT Ventricular Sensing Episode-registreringer Enheten lager en episoderegistrering når den senser hendelser i høyre ventrikkel som kan hindre levering av optimal CRT-pacing. Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Ventricular Sensing Episodes Figur 61. Ventricular Sensing Episode-registrering Ventricular Sense Response-pacing 1 Ventricular Sense Response-pacing (BV-benevninger over VS-benevninger) Legehåndbok 189

190 Figur 62. Ventricular Sensing Episode-registrering tap av CRT-pacing 1 Tap av atrial tracking og dermed CRT-pacing under høy atrial egenfrekvens Cardiac Compass-rapport Select Reports icon Available Reports Cardiac Compass Trends (Report Only) Figur 63. Cardiac Compass-rapport 190 Legehåndbok

191 Denne rapporten viser ventrikkelfrekvensen under AT-/AF-episoder, med maksimal og gjennomsnittlig frekvens for hver episode. Du finner mer informasjon om Cardiac Compass-rapporten i Avsnitt 5.5, Vise langsiktige kliniske trender med Cardiac Compass-rapporten, side Rapport om frekvenshistogrammer Select Reports icon Available Reports Rate Histograms Figur 64. Rapport om frekvenshistogrammer Denne rapporten viser fordelingen av ventrikkelfrekvenser under AT-/AF-episoder. Du finner mer informasjon om rapporten om frekvenshistogrammer i Avsnitt 5.10, Bruke frekvenshistogrammer til å vurdere hjertefrekvenser, side Samle inn og vise Ventricular Sensing Episode-data Enheten definerer en ventrikulær senseepisode som en periode der ventrikkelpacing er inhibert på grunn av hjertets ventrikulære egenstimulering. Lange perioder med ventrikulær sensing kan inhibere CRT-pacing og dermed føre til tap av synkronisering og en eventuell forverring av hjertesviktsymptomene. Systemet gir diagnostisk informasjon for å hjelpe deg med å identifisere årsaken til ventrikulære senseepisoder og omprogrammere enheten for å unngå dem. Legehåndbok 191

192 Innsamlede Ventricular Sensing Episode-data omfatter dato og klokkeslett, varighet, intervaller og benevninger, maksimale atrie- og ventrikkelfrekvenser samt en indikasjon på om episoden var del av en takykardi. Enheten begynner å samle inn Ventricular Sensing Episode-data etter et programmert antall fortløpende sensede ventrikkelhendelser. Den slutter å samle inn Ventricular Sensing Episode-data etter et programmert antall fortløpende pacede ventrikkelhendelser. Merk! Enheten klassifiserer Ventricular Sense Response- eller Ventricular Safety Pacing-hendelser som sensede hendelser ved innsamling av Ventricular Sensing Episode-data. Pacebehandling ved hjelp av disse funksjonene forhindrer altså ikke deteksjon av ventrikulære senseepisoder. Ventikulær pacing under en Atrial Tracking Recovery-intervensjon inkluderes ikke i antallet pacede hendelser som skal til før datainnsamlingen avsluttes. Du finner mer informasjon om Ventricular Sense Response og Atrial Tracking Recovery i Avsnitt 6.2, Fremme kontinuerlig CRT-pacing, side Programmere parametere for innsamling av Ventricular Sensing Episode-data Velg Params-symbolet Data Collection Setup V. Sensing Episodes Collect If: Consecutive VS >= End Collection If: Consecutive VP >= Ved programmering av parameterne for innsamling av Ventricular Sensing Episode-data må du spesifisere antallet fortløpende sensede ventrikkelhendelser som skal til før datainnsamlingen startes (Collect If: Consecutive VS >= parameter), og antallet fortløpende pacede ventrikkelhendelser som skal til før datainnsamlingen avsluttes (End Collection If: Consecutive VP >= parameter). Hvis du velger lave verdier for antallet sensede hendelser som skal til for å starte datainnsamlingen, og antallet pacede hendelser som skal til for å avslutte datainnsamlingen, kan resultatet bli et relativts stort antall Ventricular Sensing Episode-registreringer. Noen av disse episoderegistreringene kan være korte. Velg høyere verdier for disse parameterne hvis du ønsker å samle inn data om hyppigheten av og startmekanismene for lengre episoderegistreringer. 192 Legehåndbok

193 6.3.2 Slik viser du Ventricular Sensing Episode-data Ventricular Sensing Episode-data kan vises på visningen Data Ventricular Sensing Episodes. Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Ventricular Sensing Episodes Figur 65. Eksempel på en Ventricular Sensing Episode-registrering med Ventricular Sense Response programmert til On 1. Velg en episoderegistrering fra listen. 2. Benevnings- og intervalldata for den valgte episoderegistreringen vises. 3. Bruk det horisontale rullefeltet til å flytte strimmelen mot høyre eller venstre slik at andre deler vises. 4. Velg hvilken type intervalldata som skal vises på strimmelen. 5. Velg [Previous] eller [Next] for å vise forrige eller neste episoderegistrering på listen i forhold til episoden som for øyeblikket er valgt. 6. Bruk forstørrelsesglassknappene til å øke eller redusere størrelsen på strimmelen. 7. Velg [Print ] for å skrive ut den valgte episoderegistreringen. Legehåndbok 193

194 I Figur 65 leverte enheten regelmessig biventrikulær pacing i forkant av første sensede ventrikkelhendelse. Da enheten detekterte en senset ventrikkelhendelse, leverte enheten biventrikulær pacing, men fra dette tidspunktet var pacingen en respons på den sensede ventrikkelhendelsen ettersom Ventricular Sense Response-funksjonen var programmert til På. BV-benevningene som vises rett etter benevningene for ventrikulær sensing, angir at enheten leverer biventrikulær pacing på grunn av Ventricular Sense Response-funksjonen. Det kan være du må justere paceparameterne hvis Ventricular Sense Response-pacing forekommer ofte, ettersom det tyder på at CRT-behandlingen kanskje ikke er optimalisert for pasienten. Max bpm A/V I dette feltet angis det maksimale antallet atriale og ventrikulære slag i minuttet under Ventricular Sensing Episode-innsamlingen. AT/AF Hvis enheten detekterer atrietakykardi eller atrieflimmer under Ventricular Sensing Episode-innsamlingen vises ordet Yes i dette feltet. Atrietakykardier gjenspeiles i Ventricular Sensing Episode-dataene, men avbryter ikke Ventricular Sensing Episode-innsamlingen. VT/VF En ventrikkeltakykardi avbryter alltid Ventricular Sensing Episode-innsamlingen. Når ordet Yes vises i dette feltet, angir det at innsamlingen av Ventricular Sensing Episode-data ble avsluttet på grunn av en ventrikkeltakykardi og ikke fordi det programmerte antallet fortløpende pacede hendelser var nådd. 194 Legehåndbok

195 7 Konfigurere pacebehandlinger 7.1 Sense hjertets egenstimulering Enheten må sense forekomsten av hjertets egenstimulerte hendelser, men samtidig må oversensing unngås slik at enheten kan levere tilstrekkelig behandling. Effektiv sensing kan redusere effektene av lange depolariseringer etter pacede hendelser, oversensing av samme hendelse, krysskammersensing, sensing av R-bølger fra fjerne signalkilder, sensing av T-bølger, støy og forstyrrelser Systemløsning: sensing Effektiv sensing er avgjørende for sikker og effektiv bruk av enheten. Enheten senser i både atriet og høyre ventrikkel ved hjelp av senseelektrodene på ledningene som er implantert i disse kamrene. Du kan justere sensitiviteten overfor intrakardiale signaler. Hver sensitivitetsinnstilling representerer en terskelverdi som definerer den minste elektriske amplituden som enheten registrerer som en senset hendelse i atriet eller høyre ventrikkel. Merk! En høyere terskelverdi reduserer sensitiviteten overfor signaler med lav amplitude. Programmerbare blankingperioder og refraktærperioder bidrar til å sortere ut urelevant sensing eller forhindre at enheten responderer på denne. Blankingperioder etterfølger pacede hendelser, sensede hendelser og støt. I blankingperiodene er sensing inhibert. Refraktærperioder etterfølger pacede hendelser og sensede hendelser. Enheten er i stand til å sense hendelser som forekommer i refraktærperioden, men de benevnes som refraktære hendelser. Refraktære hendelser har vanligvis ingen effekt på timingen for påfølgende pacede hendelser, men de brukes av funksjonene for takykardideteksjon. Sensepolariteten er bipolar i atriet og bipolar eller tupp-til-coil i høyre ventrikkel. Enheten kan enten bruke en ekte bipolar ledning eller en integrert bipolar ledning til sensing i høyre ventrikkel. Med en ekte bipolar ledning kan sensingen i høyre ventrikkel skje mellom RV-tupp- og RV-ringelektroden (bipolar) eller mellom RV-tupp- og RV-coilelektroden (se Figur 66). Sensevektoren programmeres via parameteren RV Sense Polarity. Med en integrert bipolar ledning skjer sensingen mellom RV-tupp- og RV-coilelektroden. Parameteren RV Sense Polarity har da ingen effekt på sensevektoren. Funksjonene sensing og blanking er identiske i disse ledningskonfigurasjonene. Legehåndbok 195

196 Figur 66. Ventrikulær sensing med ekte eller integrert bipolar ledning 1 Sensing med en ekte bipolar ledning og RV Sense Polarity programmert til Bipolar 2 Sensing med en ekte bipolar ledning og RV Sense Polarity programmert til Tip to Coil 3 Sensing med en integrert bipolar ledning og RV Sense Polarity programmert til enten Bipolar eller Tip to Coil Senseterskler Enheten justerer automatisk senseterskler etter bestemte pacede eller sensede hendelser for å redusere oversensingen av T-bølger, krysskammerhendelser og pacepulser. Terskeljusteringen avhenger av hendelsestypen som forekommer før justeringen. Under en automatisk justering økes senseterskelen automatisk, men den reduseres gradvis mot den programmerte sensitivitetsinnstillingen, som er den minste amplituden som kan senses. Terskelen skal reduseres raskt nok til at påfølgende signaler med lav amplitude kan senses. Figur 67 viser terskeljustering med nominelle innstillinger. 196 Legehåndbok

197 Figur 67. Automatisk justering av senseterskler 1 Etter en senset atriehendelse er enheten midlertidig mindre sensitiv overfor atriehendelser. 2 Etter en senset ventrikkelhendelse er enheten midlertidig mindre sensitiv overfor ventrikkelhendelser. 3 Etter en pacet atriehendelse er enheten midlertidig mindre sensitiv overfor ventrikkelhendelser, men sensitiviteten til atriehendelser forblir den samme. 4 Etter en pacet ventrikkelhendelse er enheten midlertidig mindre sensitiv overfor atriehendelser. 5 Etter blankingperioden som etterfølger pacing, er enheten midlertidig mindre sensitiv overfor ventrikkelhendelser. Merk! Ved sensing av hendelser med høy amplitude begrenses sensitivitetsreduksjonen for å unngå undersensing av påfølgende egenstimulerte hendelser Blankingperioder Blankingperioder etterfølger pacede og sensede hendelser. Blankingperiodene bidrar til å forhindre at enheten senser pacepulser, elektrokonverterings- og defibrilleringspulser, depolarisering etter pacing, T-bølger og oversensing av samme hendelse. Blankingperiodene etter pacede hendelser er lengre enn eller like lange som blankingperiodene etter sensede hendelser, for å unngå sensing av atrial og ventrikulær depolarisering. Merk! Under biventrikulær pacing, måles blankingperiodens varighet fra slutten av andre ventrikulære pacing. Legehåndbok 197

198 Programmerbare parametere bestemmer lengden på blankingperioden som etterfølger sensede hendelser, pacede hendelser og pacede hendelser i etterkant av støt. Figur 68. Programmerbare blankingperioder Marker Channel A S A P V S B V Atrial blanking Ventrikulær blanking 1 I løpet av denne atriale blankingperiodens varighet, som defineres av parameteren A. Blank Post AS, er atrial sensing deaktivert etter en senset atriehendelse. 2 I løpet av denne ventrikulære blankingperiodens varighet, som defineres av parameteren V. Blank Post VS, er ventrikulær sensing deaktivert etter en senset ventrikkelhendelse. 3 I løpet av denne atriale blankingperiodens varighet, som defineres av parameteren A. Blank Post AP, er atrial sensing deaktivert etter en pacet atriehendelse. 4 I løpet av denne ventrikulære blankingperiodens varighet, som defineres av parameteren V. Blank Post VP, er ventrikulær sensing deaktivert etter en pacet ventrikkelhendelse. Krysskammer-blankingperiodene som er angitt i Tabell 12, er ikke-programmerbare. Tabell 12. Krysskamme-blankingperioder Parameter Atrial blanking etter en ventrikulær pacepuls Ventrikulær blanking etter en atrial pacepuls Verdi 30 ms a 30 ms b a Enheten kan forlenge eller forkorte denne verdien etter behov etter biventrikulære pacepulser. b Hvis RV-paceamplituden er programmert til 8 V, er denne verdien 35 ms. Blankingperiodene i etterkant av støt er også ikke-programmerbare. Etter elektrokonvertering eller defibrillering er den atriale og ventrikulære blankingperioden 520 ms. 198 Legehåndbok

199 7.1.4 Bruke post-ventrikulær atrial blanking (PVAB) Systemet bruker post-ventrikulær atrial blanking (PVAB) til å eliminere effekten av R-bølger fra fjerne signalkilder. R-bølger fra fjerne signalkilder er ventrikulære hendelser som senses i atriet. PVAB defineres av to programmerbare parametere: PVAB Interval og PVAB Method. Atriehendelser som senses i løpet av PVAB-intervallet, brukes kun av funksjonen for takykardideteksjon og har ingen innvirkning på pacetimingen. Endring av PVAB-intervallet har imidlertid innvirkning på hvilke hendelser som faller innenfor og utenfor intervallet. De tre programmerbare innstillingene for parameteren PVAB Method er Partial, Partial+ og Absolute. Denne parameteren bestemmer om atriehendelsene som forekommer i løpet av PVAB-intervallet, skal senses av enheten. Den bestemmer også hvordan den atriale senseterskelen skal justeres etter en ventrikkelhendelse. Du finner en sammenligning av PVAB Method-innstillingene i Figur 69. Partial PVAB Når Partial PVAB-innstillingen brukes, brukes ikke atriehendelsene som senses i løpet av det programmerte PVAB-intervallet, av funksjonene for bradykardipacing, men de brukes av funksjonene for takykardideteksjon. Partial+ PVAB Partial+ PVAB-innstillingen kan eliminere sensing av R-bølger fra fjerne signalkilder mer effektivt enn Partial PVAB. Partial+ PVAB-innstillingen fungerer på samme måte som Partial PVAB-innstillingen, men etter en ventrikkelhendelse økes den atriale senseterskelen så lenge det programmerte PVAB-intervallet varer. I dette tidsrommet er det mindre sannsynlighet for at R-bølger fra fjerne signalkilder senses. Etter PVAB-intervallet går den atriale senseterskelen gradvis tilbake til det programmerte nivået. Forlengelse av PVAB-intervallet kan ha innvirkning på sensingen av egenstimulerte R-bølger og R-bølger fra fjerne signalkilder fordi tidsrommet med økt senseterskel endres. Absolute PVAB Når Absolute PVAB-innstillingen brukes, senses ingen atriehendelser i løpet av PVAB-intervallet. Absolute PVAB-innstillingen anbefales kun i forbindelse med komplikasjoner der bruk av de andre PVAB-innstillingene ikke fungerer. Advarsel! Bruk av Absolute PVAB-innstillingen innebærer at ingen atriesensing forekommer i løpet av PVAB-intervallet. Slik total blanking kan redusere evnen til å sense AT/AF og evnen til å differensiere mellom VT og SVT. Bruk innstillingene Partial eller Partial+ med mindre du er helt sikker på at Absolute-innstillingen er nødvendig. Legehåndbok 199

200 Figur 69. Sammenligning av PVAB Method-innstillingene 1 Når Partial PVAB-innstillingen brukes og R-bølgen fra fjerne signalkilder overskrider den atriale terskelen, angir en Ab-benevning at hendelsen er senset i løpet av PVAB-intervallet. 2 Når Partial+ PVAB-innstillingen brukes, økes den atriale senseterskelen etter en senset eller pacet ventrikkelhendelse, slik at enheten blir mindre sensitiv overfor atriehendelser. 3 Når Absolute PVAB-innstillingen brukes, er det ingen sensing av atriehendelser i løpet av PVAB-intervallet selv om R-bølgen fra fjerne signalkilder skulle overskride den atriale terskelen. 4 Bortsett fra endringen i den atriale senseterskelen fungerer Partial+ PVAB- og Partial PVAB-innstillingen på samme måte. Ved begge innstillingene blir atriehendelsene som senses i løpet av PVAB-intervallet, brukt av funksjonene for takykardideteksjon Refraktærperioder I løpet av en refraktærperiode senser enheten som normalt, men den klassifiserer de sensede hendelsene som refraktære, og begrenser responsen på disse hendelsene. Refraktærperioder etter pacede hendelser hindrer at uønskede sensede signaler, for eksempel R-bølger fra fjerne signalkilder eller elektrisk støy, trigger visse timingintervaller for pacing. Refraktærperioder etter pacehendelser har ingen innvirkning på takykardideteksjonen. 200 Legehåndbok

201 Tilgjengeligheten av refraktærperioder avhenger av den programmerte pacemodusen. Post-ventrikulær atrial refraktærperiode (PVARP) er tilgjengelig i moduser for tokammerpacing, og atrial refraktærperiode er tilgjengelig i moduser for atriepacing Post-ventrikulær atrial refraktærperiode (PVARP) En post-ventrikulær atrial refraktærperiode (PVARP) etterfølger en pacet eller senset ventrikkelhendelse, eller en refraktær senset ventrikkelhendelse. En atriehendelse som senses i løpet av dette intervallet, klassifiseres som en refraktær hendelse. Den inhiberer ikke en planlagt atriepacing eller start av et Sensed AV-intervall. PVARP-innstillingen er kun programmerbar for moduser med tokammerpacing (med unntak av DOO-modusen). Når enheten er i DDDR- og DDD-modus, forhindrer PVARP-innstillingen tracking av retrograde P-bølger som kan komme til å starte en pacemakermediert takykardi. Når enheten er i DDIR- og DDI-modus, forhindrer PVARP-innstillingen inhibering av atriepacing basert på sensede retrograde P-bølger. PVARP skal programmeres slik at den har lengre varighet enn VA-overledningstiden (retrograd). Figur 70. Timing for fast PVARP PVARP-parameteren kan programmeres til Auto i stedet for en fast innstilling. Auto PVARP justerer PVARP i forhold til endringer i pasientens egenfrekvens eller pacefrekvensen. Under en Mode Switch-episode aktiverer enheten Auto PVARP. Du finner mer informasjon i Avsnitt 7.5, Justere PVARP i henhold til endringer i pasientens hjertefrekvens, side 227. PVARP-innstillingen kan forlenges av PVC Response-funksjonen eller PMT Intervention-funksjonen Atrial refraktærperiode Innstillingen for atrial refraktærperiode er kun programmerbar for AAI- og AAIR-moduser for enkammerpacing. Den atriale refraktærperioden forhindrer inhibering av atriepacing på grunn av sendede R-bølger fra fjerne signalkilder eller støy. Legehåndbok 201

202 7.1.6 Hensyn som må tas ved programmering av sensing Senseterskler Sensetersklene, som defineres ved programmering av sensitivitetsparameterne, gjelder for alle funksjoner relatert til sensing, inkludert deteksjon, bradykardipacing og Sensing-testen. Bradykardipacing og sensing En kombinasjon av høy pacepulsbredde eller høy paceamplitude og lav senseterskel kan føre til oversensing på tvers av kamre eller i samme kammer. Denne uønskede sensingen kan elimineres ved å programmere en lavere pulsbredde, lavere amplitude, lengre blankingperiode eller høyere senseterskel. Deteksjon ved høye pacefrekvenser Undersensing kan forekomme hvis verdien for RV Sensitivity er 0,3 mv eller høyere og verdien for Upper Tracking Rate (eller Upper Sensor Rate) er høyere enn 150 min -1. Høy ventrikulær senseterskel Det anbefales ikke å programmere RV Sensitivity til en verdi høyere enn 0,6 mv, med mindre hensikten er å teste. Det kan føre til undersensing, som igjen kan forårsake følgende: asynkron pacing underdeteksjon av takykardier forsinket eller avbrutt elektrokonvertering forsinket defibrillering (når VF-bekreftelse er aktivert) Sensing under VF Sørg alltid for å kontrollere at enheten senser riktig under VF. Hvis enheten ikke senser eller detekterer på riktig, skal du deaktivere deteksjonen og behandlingene og evaluere systemet. (Sørg for å overvåke pasienten med tanke på eventuelle livstruende takykardier så lenge deteksjonen og behandlingene er detaktivert.) Det kan være nødvendig å flytte eller skifte ut den ventrikulære senseledningen for å oppnå riktig sensing. Tokammersensing og moduser med bradykardipacing Enheten senser i både atriet og ventrikkelen kontinuerlig, bortsett fra når den programmerte bradykardipacemodusen er DOO, VOO eller AOO. Når pacemodusen er programmert til DOO eller VOO, er det ingen sensing i ventrikkelen. Når pacemodusen er programmert til DOO eller AOO, er det ingen sensing i atriet. Høy atrial senseterskel Hvis du programmerer A. Sensitivity til en innstilling som er for høy, er det ikke sikkert enheten klarer å sørge for pålitelig sensing av P-bølger under AT-/AF-episoder og sinusrytme. Atriepacing og ventrikkelsensing Hvis du programmerer enheten til en atrial pacemodus, må du forsikre deg om at den ikke senser atriale pacepulser som ventrikkelhendelser. Valg av atrieledning Atrieledninger med kort avstand mellom tupp og ring (for eksempel 10 mm) kan gi redusert sensing av R-bølger fra fjerne signalkilder. 202 Legehåndbok

203 Flytting av atrieledningen Det kan være du må flytte eller skifte ut den atriale senseledningen hvis omprogrammering av den atriale senseterskelen (ved å omprogrammere A. Sensitivity-parameteren) ikke gir pålitelig atrial sensing under AT-/AF-episoder og sinusrytme. Absolute PVAB PVAB Method-parameteren kan programmeres til Absolute når den programmerte pacemodusen er ODO, AAI eller AAIR. Øvre frekvenser og refraktærperioder En kombinasjon av høy Upper Sensor Rate, høy Upper Tracking Rate og en lang refraktærperiode kan føre til konkurrerende atriepacing. Du finner mer informasjon i Avsnitt 7.8, Unngå konkurrerende atriepacing, side 238. Lav senseterskel Hvis du programmerer en sensitivitetsparameter til den mest sensitive innstillingen, blir enheten mer sårbar for elektromagnetiske forstyrrelser (EMI), krysskammersensing og oversensing. Anbefalt ventrikulær senseterskel Det anbefales å programmere RV Sensitivity til 0,3 mv for å maksimere sannsynligheten for VF-deteksjon og begrense faren for oversensing og krysskammersensing. Anbefalt atrial senseterskel Det anbefales å programmere A. Sensitivity til 0,3 mv for å oppnå optimal atrial deteksjon og pacing samtidig som faren for oversensing og krysskammersensing begrenses. Testing av sensitiviteten etter omprogrammering Hvis du endrer den ventrikulære senseterskelen eller den ventrikulære sensepolariteten, må du teste at sensingen fungerer som den skal. Test eventuelt at deteksjonen fungerer som den skal, ved å indusere VF og la enheten automatisk detektere og behandle takykardien. Legehåndbok 203

204 7.1.7 Programmere sensing Programmere sensitivitet, polaritet og blankingperioder Select Params icon Pacing A. Sensitivity RV Sensitivity RV Sense Polarity Blanking PVAB Interval PVAB Method A. Blank Post AP A. Blank Post AS V. Blank Post VP V. Blank Post VS Programmere refraktærperioder Velg Params-symbolet Pacing PVARP PVARP (eller A. Refractory) Minimum PVARP Evaluere sensing Bruke Sensing-testen til å evaluere sensing Ved hjelp av Sensing-testen kan du måle P-bølge- og R-bølgeamplituder. Disse målingene kan være nyttige ved evaluering av ledningsintegriteten og senseytelsen. Når Sensing-testen er fullført, vises testresultatene på testskjermbildet. Du kan vise og skrive ut resultatene når du ønsker det. Du finner informasjon i Avsnitt 10.5, Utføre en Sensing-test, side Legehåndbok

205 Vise telleren for senseintegritet Velg Data-symbolet Device/Lead Diagnostics Battery and Lead Measurements Figur 71. Skjermbildet Battery and Lead Measurements Telleren for senseintegritet registrerer følgende informasjon: antall korte ventrikkelintervaller som har oppstått etter forrige pasientkontroll datoen til det første intervallet, hvis det har oppstått noen Et stort antall korte ventrikkelintervaller kan tyde på oversensing, ledningsfraktur eller en løs festeskrue. Merk! Antallet korte ventrikkelintervaller er informasjon som brukes av RV Lead Integrity Alert. Du finner mer informasjon i Avsnitt 5.4, Overvåke ledninger med RV Lead Integrity Alert, side 127. Legehåndbok 205

206 Vise trender for P-bølge- og R-bølgeamplituder Velg Data-symbolet Device/Lead Diagnostics P/R Wave Amplitude Trends Figur 72. Trend for R-bølgeamplitude Hver dag kl begynner enheten å måle amplituden for egenstimulerte sensede hendelser. Enheten forsøker å måle amplituden for 9 normale egenstimulerte sensede hendelser og registrerer så medianverdien for disse hendelsene. Hvis enheten ikke har samlet inn 9 amplitudemålinger innen midnatt, registreres ingen målinger. Det blir et hull i trendgrafen for senseamplitude for denne dagen. 7.2 Pacebehandling Pacing kan brukes til å behandle en rekke pasienttilstander. Slike tilstander kan være asystole, kronisk AT/AF, tap av AV-synkronisering, eller dårlig ventrikkelfunksjon på grunn av hjertesvikt. 206 Legehåndbok

207 7.2.1 Systemløsning: pacebehandling Systemet har moduser for tokammerpacing, enkammerpacing og kardial resynkronisering (CRT) for å behandle ulike tilstander. Tokammerpacing gjenoppretter AV-synkronisering ved å sense og stimulere to av hjertets kamre høyre atrium og høyre ventrikkel. Enkammerpacing brukes på pasienter med sjelden eller ingen forekomst av asystole, eller på pasienter med kronisk AT/AF når tokammerpacing ikke er aktuelt. CRT-pacing involverer en tredje paceelektrode i venstre ventrikkel for å bedre den mekaniske kontraksjonen til ventriklene og dermed øke hjertets slagvolum Pacing og sensing Pacestyrken for hvert kammer fastsettes ved hjelp av individuelt programmerte parametere for amplitude og pulsbredde. Enheten sørger for sensing i både atriet og venstre ventrikkel. Du finner informasjon om senseterskler, ledningspolaritet, blankingperioder og refraktærperioder i Avsnitt 7.1, Sense hjertets egenstimulering, side Tokammerpacing Tokammermodusene innebærer sensing og pacing i atriet og ventrikkelen. Modusene med tokammerpacing er DDDR, DDD, DDIR og DDI. I DDD-modus skjer pacingen ved den programmerte Lower Rate i fravær av egenstimulert atrieaktivitet. I DDI-modus skjer pacingen ved den programmerte Lower Rate. I DDDR- og DDIR-modus med frekvensrespons skjer pacingen ved sensorfrekvens DDDR- og DDD-moduser DDDR og DDD er pacemoduser med atrial tracking. Atrial tracking vil si at når enheten senser en egenstimulert atriehendelse, så responderer den med en pacet ventrikkelhendelse (se Figur 73). Forsinkelsen mellom den sensede atriehendelsen og den pacede ventrikkelhendelsen er Sensed AV (SAV)-intervallet. Forsinkelsen mellom den pacede atriehendelsen og den pacede ventrikkelhendelsen er Paced AV (PAV)-intervallet. Hvis et paceintervall avsluttes før enheten senser en atriehendelse, pacer enheten atriet og legger inn en pacet ventrikkelhendelse ved slutten av PAV-intervallet. Hvis en senset ventrikkelhendelse forekommer under SAV-intervallet eller PAV-intervallet, inhiberes ventrikkelpacing. En senset atriehendelse som forekommer under den post-ventrikulære atriale refraktærperioden (PVARP), klassifiseres som refraktær, inhiberer ikke atriepacing og gir ingen trackingrespons. Du finner mer informasjon i Avsnitt 7.5, Justere PVARP i henhold til endringer i pasientens hjertefrekvens, side 227. Legehåndbok 207

208 Figur 73. Tokammerpacing i DDDR-modus EKG Marker Channel A P A P A S A P A A R P V P V P V P V P V P Sensorfrekvensintervall AV-intervall PVARP PAV PAV SAV PAV PAV 200 ms 1 En pacet atriehendelse starter et PAV-intervall. 2 En senset atriehendelse starter et SAV-intervall. 3 En senset atriehendelse under PVARP gir ingen trackingrespons DDIR- og DDI-modus I DDIR- og DDI-modus gir sensede atriehendelser ingen trackingrespons. Når en atriehendelse senses, inhiberes pacing, men det startes ikke et SAV-intervall (se Figur 74). I stedet leveres ventrikkelpacing ved gjeldende pacefrekvens (for eksempel Lower Rate eller sensorfrekvens). Hvis det gjeldende paceintervallet avsluttes før enheten senser en atriehendelse, pacer enheten atriet og legger inn en pacet ventrikkelhendelse ved slutten av PAV-intervallet. Hvis en senset ventrikkelhendelse forekommer under PAV-intervallet, inhiberes ventrikkelpacing. En senset atriehendelse som forekommer under PVARP, klassifiseres som en refraktær hendelse og inhiberer ikke atriepacing. Du finner mer informasjon i Avsnitt 7.5, Justere PVARP i henhold til endringer i pasientens hjertefrekvens, side Legehåndbok

209 Figur 74. Tokammerpacing i DDIR-modus 1 En pacet atriehendelse starter et PAV-intervall. 2 En senset atriehendelse inhiberer den planlagte pacede atriehendelsen, men starter ikke et SAV-intervall (gir ingen trackingrespons). 3 En atriehendelse som senses under PVARP, inhiberer ikke den planlagte pacede atriehendelsen ODO-modus (ingen bradykardipacing) I ODO-modus leveres det ikke ventrikkel- eller atriepacing, uavhengig av egenfrekvensen. ODO-modus skal kun brukes i tilfeller der bradykardipacing ikke er nødvendig. Tokammersensing, atrial deteksjon, ventrikulær deteksjon, ATP-behandling, defibrillering og elektrokonvertering fortsetter å fungere som programmert når pacingen er programmert til ODO-modus. Forsiktig! Enheten gir ingen pacestøtte når den er programmert til ODO-modus. ODO-modus skal kun brukes i kliniske situasjoner der bradykardipacing ikke er nødvendig eller er skadelig for pasienten. Legehåndbok 209

210 DOO-modus I DOO-modus leveres sekvensiell AV-pacing ved den programmerte Lower Rate uten inhibering som følge av egenstimulerte hendelser. Advarsel! Det er ingen sensing eller deteksjon i noen av kamrene når enheten er programmert til DOO-modus. DOO-modus skal kun brukes i situasjoner der asynkron pacing er forsvarlig. Før enheten kan programmeres til DOO-modus, må VT Detection og VF Detection være programmert til Off og AT/AF Detection til Monitor Bruke CRT-pacing CRT-pacing gjør det mulig å pace i både høyre og venstre ventrikkel. Pacing i både høyre og venstre ventrikkel kan forbedre den mekaniske kontraksjonen av ventriklene for å øke hjertets slagvolum. Du finner mer informasjon om CRT-pacing i Avsnitt 6.1, Biventrikulær pacing for kardial resynkronisering, side Enkammerpacing Modusene for enkammerpacing brukes til å pace enten atriet eller ventrikkelen VVIR- og VVI-modus I VVIR- og VVI-modus blir ventrikkelen pacet hvis det ikke senses egenstimulerte ventrikkelhendelser. Pacingen blir gitt med den programmerte Lower Rate i VVI-modus og med sensorfrekvensen i VVIR-modus (se Figur 75). I VVIR- og VVI-modus vil enheten fortsette å sense atriehendelser for å detektere eventuelle takykardier. 210 Legehåndbok

211 Figur 75. Ventrikulær enkammerpacing i VVIR-modus 1 En pacet ventrikkelhendelse oppstår når det ikke senses noen egenstimulert ventrikkelhendelse AAIR- og AAI-modus I AAIR- og AAI-modus blir atriet pacet hvis det ikke senses egenstimulerte atriehendelser. Pacingen blir gitt med den programmerte Lower Rate i AAI-modus og med sensorfrekvensen i AAIR-modus (se Figur 76). En senset hendelse som oppstår i den atriale refraktærperioden, klassifiseres som en refraktær hendelse og inhiberer ikke atriepacing. I AAIR- og AAI-modusene vil enheten fortsette å sense ventrikkelhendelser for å detektere eventuelle takykardier. VT-/VF-deteksjon fungerer ikke optimalt i AAIR- og AAI-modus. Krysskammerblanking kan føre til at ventrikkelhendelser ikke blir oppdaget, og crosstalk kan føre til uriktig deteksjon. Advarsel! Bruk ikke AAIR- og AAI-modus på pasienter med redusert AV-knutefunksjon ettersom det ikke gis ventrikulær støtte i disse modusene. Legehåndbok 211

212 Figur 76. Atrial enkammerpacing i AAIR-modus 1 En atriehendelse i den atriale refraktærperioden starter ikke AA-paceintervallet igjen VOO-modus I VOO-modus blir det gitt ventrikkelpacing ved den programmerte Lower Rate uten inhibering som følge av egenstimulerte ventrikkelhendelser. Ventrikulær deteksjon er ikke tilgjengelig i VOO-modus, selv om enheten fortsetter å sense i atriet og observere atriearytmier. AT/AF Detection må programmeres til Monitor og VT Detection og VF Detection må programmeres til Off for at enheten skal kunne programmeres til VOO-modus AOO-modus I AOO-modus blir det gitt atriepacing ved den programmerte Lower Rate uten inhibering som følge av egenstimulerte atriehendelser. Når enheten er programmert til AOO-modus, er det ingen atrial deteksjon selv om enheten sørger for ventrikulær sensing. AT/AF Detection må programmeres til Monitor og VT Detection og VF Detection må programmeres til Off for at enheten skal kunne programmeres til AOO-modus. 212 Legehåndbok

213 7.2.6 Hensyn som må tas ved programmering av pacebehandling Valg av pacemodus TherapyGuide Det anbefales å bruke TherapyGuide til å finne riktig pacemodus for en bestemt pasient. Du finner mer informasjon om TherapyGuide i Avsnitt 3.9, Velge parameterinnstillinger ved hjelp av TherapyGuide, side Hensyn som må tas ved programmering av tokammerpacing SAV- og PAV-intervall SAV-intervallet er vanligvis programmert 30 ms til 50 ms kortere enn PAV-intervallet. Dette er for å kompensere for den naturlige forsinkelsen mellom den reelle hendelsen i atriet og enhetens deteksjon av denne hendelsen. Upper Tracking Rate Ved programmering av høy Upper Tracking Rate bør SAV og PVARP programmeres til verdier som sikrer 1:1-tracking (se Avsnitt 7.2.9, Tracking av raske atriefrekvenser, side 215). Øvre frekvenser og refraktærperioder En kombinasjon av høy Upper Sensor Rate og en lang refraktærperiode kan føre til konkurrerende atriepacing (se Avsnitt 7.2.9, Tracking av raske atriefrekvenser, side 215). Vurder å programmere Non-Competitive Atrial Pacing (NCAP) til On. Sikkerhetsmarginer for pacing Pacepulser må leveres med en tilstrekkelig sikkerhetsmargin over stimuleringstersklene. Høy pacestyrke Pulsbredde- og amplitudeinnstillingene har innvirkning på enhetens levetid, spesielt hvis pasienten krever bradykardipacing det meste av tiden. Krysskammersensing Pulsbredde- og amplitudeinnstillingene kan forårsake krysskammersensing. Hvis du velger for høye pulsbredde- og amplitudeinnstillinger, kan det være pacepulsene i ett kammer også senses i et annet kammer, noe som kan føre til uønsket inhibering av pacingen. Legehåndbok 213

214 7.2.7 Programmere pacebehandling Velg Params-symbolet Pacing Mode Lower Rate Upper Track Upper Sensor Atrial Amplitude Atrial Pulse Width RV Amplitude RV Pulse Width LV Amplitude LV Pulse Width V. Pacing V-V Delay Paced AV Paced AV Sensed AV Evaluere pacebehandlingen For å kontrollere om enheten pacer riktig kan du se % of Time-dataene (prosentandelen av tiden) på Quick Look II-skjermbildet. Velg Data-symbolet Quick Look II Prosentandelen av tiden (% of Time) I enkammermoduser rapporterer % of Time pasientens pacing og sensing som prosentandelen av total tid i rapporteringsperioden. I tokammermoduser rapporterer % of Time prosentandelen for hver av de mulige AV-sekvenskombinasjonene (AS-VS, AS-VP, AP-VS, AP-VP). I Avsnitt 5.2, Vise et sammendrag av data som nylig er lagret, side 115 finner du mer informasjon om kontroll og tolkning av informasjonen som er tilgjengelig via Quick Look II-skjermbildet. 214 Legehåndbok

215 7.2.9 Tracking av raske atriefrekvenser Når enheten er i DDDR- eller DDD-modus, kan enheten kun sørge for atrial tracking opp til en viss frekvens. Begrensningene for atrial tracking omfatter 2:1-blokk og programmert Upper Tracking Rate som beskrevet i Avsnitt :1-blokk 2:1-blokk oppstår når det egenstimulerte atrieintervallet er så kort at annenhver sensede atriehendelse faller innenfor PVARP (se Figur 77). Disse atriehendelsene starter ikke et SAV-intervall og resulterer derfor ikke i pacede ventrikkelhendelser. Fordi kun annenhver sensede atriehendelse gir trackingrespons, blir den ventrikulære pacefrekvensen halvparten av atriefrekvensen. 2:1-blokk kan være et hjelpemiddel for å unngå raske ventrikulære pacefrekvenser ved start av AT/AF. 2:1-blokk er imidlertid ikke ønskelig under belastning og fysisk aktivitet fordi den ventrikulære pacefrekvensen plutselig kan komme til å falle til halvparten av atriefrekvensen. Den plutselige reduksjonen i hjertets minuttvolum kan føre til pasientsymptomer. Figur 77. Eksempel på pacing ved 2:1-blokk 1 Annenhver sensede atriehendelse faller innenfor PVARP og gir ikke trackingrespons. I enkelte tilfeller er graden av frekvensfall mindre alvorlig fordi pacingen skjer ved sensorfrekvens (i DDDR-modus) eller fordi det benyttes ulike funksjoner for frekvensstabilisering, frekvensutjevning eller overstyringspacing. Legehåndbok 215

216 En vanlig metode for å unngå 2:1-blokk ved høye belastningsfrekvenser (for eksempel over 150 min -1 ) er å programmere SAV og PVARP kortere enn den nominelle verdien. Ved bruk av funksjonene Rate Adaptive AV og Auto PVARP forkortes SAV- og PVARP-verdiene dynamisk under belastning. Du finner mer informasjon om PVARP i Avsnitt 7.5, Justere PVARP i henhold til endringer i pasientens hjertefrekvens, side 227. Disse funksjonene kan forhindre symptomatisk 2:1-blokk under belastning, samtidig som nominelle eller høyere SAV- og PVARP-verdier tillates ved hvilefrekvenser for å unngå raske ventrikulære pacefrekvenser ved start av AT/AF. Ved programmering av SAV- og PVARP-parameterne beregner og viser programmereren 2:1-blokkfrekvensen. Når 2:1-blokkfrekvensen er dynamisk på grunn av funksjonene Rate Adaptive AV eller Auto PVARP, viser programmereren 2:1-blokkfrekvensen ved både hvile og belastning Upper Tracking Rate Den programmerbare Upper Tracking Rate begrenser også raskeste ventrikulære pacefrekvens under atrial tracking. Vanligvis programmeres Upper Tracking Rate til en frekvens som ligger under 2:1-blokkfrekvensen ved belastning. Hvis ikke blir 2:1-blokkfrekvensen den absolutte grensen og Upper Tracking Rate kan ikke oppnås. 1:1 atrial tracking kan oppnås når sinusfrekvensen er ved eller under den programmerte Upper Tracking Rate. Når sinusfrekvensen overskrider Upper Tracking Rate, opprettholdes den ventrikulære pacefrekvensen ved Upper Tracking Rate, og det observerte SAV-intervallet (AS-VP-intervallet) forlenges for hver påfølgende pacesyklus. Til slutt, etter flere pacesykluser, oppstår en senset atriehendelse under PVARP som ikke gir trackingrespons, og enheten hopper over et slag. Dette mønsteret gjentas så lenge sinusfrekvensen er høyere enn den programmerte Upper Tracking Rate. Enheten hopper over færre slag når sinusfrekvensen er bare litt høyere enn Upper Tracking Rate (for eksempel hvert 7. eller 8. slag) i forhold til når sinusfrekvensen er mye høyere enn Upper Tracking Rate (for eksempel hvert 3. eller 4. slag). Denne Upper Tracking Rate-adferden kalles Wenckebach-perioder (se Figur 78). Wenckebach-adferden kan videre defineres etter hvor ofte enheten hopper over et slag, vanligvis som forholdet mellom antall sensede atriehendelser og antall pacede ventrikkelhendelser (for eksempel 8:7, 7:6, 6:5 eller 3:2). Stadig økning av atriefrekvensen kan til slutt føre til 2:1-blokk der forholdet er 2: Legehåndbok

217 Figur 78. Eksempel på Wenckebach-pacing 1 SAV-intervallene forlenges slik at pacede ventrikkelhendelser ikke overskrider Upper Tracking Rate. 2 En senset atriehendelse faller innenfor PVARP og gir ingen trackingrespons. 3 Tracking gjenopptas for påfølgende atriehendelser. For å oppnå tilstrekkelig takykardideteksjon sørger programmereren for at de ulike frekvensene for takykardideteksjon programmeres til verdier over Upper Tracking Rate, og den forhindrer at det programmeres lange blankingperioder sammen med høye Upper Tracking Rate-verdier. 7.3 Pacing med frekvensrespons Enkelte pasienter har hjertefrekvenser som ikke tilpasses endringer i fysisk aktivitet. Symptomene kan være kortpustethet, tretthet og svimmelhet. Dette gjelder pasienter med kronotrop inkompetanse og pasienter med kronisk eller paroksysmal AF Systemløsning: frekvensrespons Pacing med frekvensrespons tilpasser pacefrekvensen etter endringer i pasientens fysiske aktivitetsnivå. Enheten bruker en aktivitetssensor for å måle pasientens bevegelser og for å finne riktig pacefrekvens. Frekvensresponsen har to stigninger som kan være automatiske eller manuelle. Legehåndbok 217

218 7.3.2 Bruke frekvensrespons Figur 79. Oversikt over frekvensrespons Frekvensberegning Aktivitetssensor Akselerasjon/ deselerasjon Pacefrekvens Optimalisering av frekvensprofil Funksjonen for frekvensrespons har aktivitetssensor som måler pasientbevegelser, frekvensberegning som konverterer pasientens fysiske aktivitetsnivå til en pacefrekvens, optimalisering av frekvensprofil som automatisk justerer frekvensresponsinnstillingene over tid og akselerasjon og deselerasjon for å utjevne pacefrekvensen. Denne pacefrekvensen kalles også sensorfrekvens Aktivitetssensing Aktivitetssensoren er en akselerasjonsmåler i enheten som detekterer pasientens kroppsbevegelser. Fordi aktivitetsdeteksjonen varierer fra pasient til pasient, kan bevegelsessensitiviteten justeres ved å omprogrammere parameteren Activity Threshold. Mindre kroppsbevegelser vil påvirke pacefrekvensen når Activity Threshold programmeres til en lavere verdi. Hvis Activity Threshold programmeres til en høyere verdi, må det større kroppsbevegelser til for å påvirke pacefrekvensen. Aktivitetsantallet som brukes til å beregne sensorfrekvensen, er et gjennomsnitt basert på frekvensen og amplituden fra signalet til akselerasjonsmåleren. Pacefrekvensen fastsettes på grunnlag av pasientens fysiske aktivitetsnivå og frekvensresponsparameterne. Når pasienten ikke er i aktivitet, for eksempel når vedkommende sitter, er pacefrekvensen nær den programmerte innstillingen for Lower Rate. Ved økt aktivitet, for eksempel når pasienten går, er pacefrekvensen høyere. 218 Legehåndbok

219 Frekvensberegning Frekvenskurven viser hvordan enheten beregner pacefrekvensen etter hvert som pasientens aktivitetsnivå endres. Figur 80. Frekvenskurve Frekvensområde for moderat aktivitet Frekvensområde for høy aktivitet Upper Sensor Rate ADL-frekvens Lower Rate ADL Setpoint UR Setpoint Økt aktivitet Programmerbare frekvenser Lower Rate er den laveste pacefrekvensen når pasienten ikke er i aktivitet. Activities of Daily Living (ADL Rate) er tilnærmet pacefrekvens ved moderat fysisk aktivitet, og utgjør et platå som bidrar til å opprettholde en stabil pacefrekvens ved endringer i moderat fysisk aktivitet. Upper Sensor Rate er den øvre grensen for pacefrekvensen ved høy fysisk aktivitet. Settpunkter for frekvensrespons Settpunktene definerer de 2 stigningene i frekvensresponsen. ADL Setpoint definerer aktivitetsnivået som fører til at pacefrekvensen når ADL Rate. UR Setpoint definerer aktivitetsnivået som fører til at pacefrekvensen når Upper Sensor Rate. Et lavere settpunkt betyr at det kreves mindre aktivitet for å nå de høyere frekvensene. Automatisk frekvensrespons Med automatisk frekvensrespons fortsetter funksjonen for optimalisering av frekvensprofil å justere frekvenskurven ved å variere disse settpunktene. Frekvenskurven justeres på grunnlag av hvordan parameterne ADL Response og Exertion Response er programmert. ADL Response kontrollerer den første stigningen, som bestemmer hvor aggressivt pacefrekvensen øker fra Lower Rate til ADL Rate. Exertion Response kontrollerer den andre stigningen, som bestemmer hvor aggressivt pacefrekvensen øker til Upper Sensor Rate. Legehåndbok 219

220 Manuell frekvensrespons (Rate Profile Optimization programmert til Off) Med manuell frekvensrespons etableres frekvenskurven under en pasientkontroll der frekvensene og settpunktene programmeres. Frekvenskurven holdes konstant til parameterne programmeres på nytt Optimalisering av frekvensprofil Rate Profile Optimization justerer automatisk pasientens frekvensrespons mellom oppfølgingskontrollene. Målet med Rate Profile Optimization er å sikre at frekvensresponsen er riktig for alle pasientaktiviteter. Hver dag samler enheten inn og lagrer den daglige og langsiktige gjennomsnittsverdien for prosentandelen av pacetid ved forskjellige pacefrekvenser. Enheten bruker deretter parameterne ADL Response og Exertion Response til å definere prosentandelen av tid som pacefrekvensen er innenfor ADL-frekvensområdet og frekvensområdet for høy aktivitet. På grunnlag av daglige sammenligninger justerer enheten ADL Setpoint, UR Setpoint eller begge. Ved å programmere nye innstillinger for frekvenser eller Rate Profile Optimization påvirker du sammenligningene. Det skjer umiddelbare endringer. Disse endringene bestemmer hvordan frekvensresponsen skal endres i fremtiden basert på lagret sensorfrekvensinformasjon og de valgte innstillingene for Rate Profile Optimization. Enheten fortsetter å justere frekvensresponsen over tid. Enheten tilpasser frekvensresponsen raskere de første 10 dagene etter at Rate Profile Optimization aktiveres etter implantasjonen, eller etter at visse frekvensresponsparametere er programmert på nytt manuelt (Lower Rate, ADL Rate, Upper Sensor Rate, ADL Response eller Exertion Response). Hensikten er at frekvensresponsen raskt skal tilpasses bruken som er foreskrevet av parameterendringene. Merk! Fordi enheten automatisk endrer settpunktverdiene, deaktiveres Rate Profile Optimization hvis du programmerer settpunktverdiene manuelt Akselerasjon og deselerasjon Funksjonene Activity Acceleration og Activity Deceleration brukes til å utjevne pacefrekvensen. Activity Acceleration kontrollerer hvor raskt pacefrekvensen skal øke. Activity Deceleration kontrollerer hvor raskt pacefrekvensen skal reduseres, og denne funksjonen har både faste verdier og innstillingen "Exercise". Exercise-innstillingen justerer deselerasjonen dynamisk basert på aktivitetens intensitet og varighet, og den kan forlenge deselerasjonen til 20 min. Som vist i Figur 81, kan endring av parameterne Activity Acceleration og Activity Deceleration påvirke pacefrekvensen under og etter belastningen. 220 Legehåndbok

221 Figur 81. Activity Acceleration- og Activity Deceleration-kurver for frekvensrespons 1 Pacing med pasienten i hvile. 2 Aktivitetsnivået øker og Activity Acceleration starter. 3 Activity Acceleration fortsetter mot en høyere pacefrekvens. 4 Pacing ved en høyere frekvens under belastning. 5 Belastningen avsluttes og pacefrekvensen deselererer Frekvensrespons under implantasjon Frekvensresponsen fungerer ikke under implantasjonsprosedyren. Dette er for å unngå økt pacing forårsaket av håndtering. Frekvensresponsen og Rate Profile Optimization aktiveres etter implantasjonen når VF Detection programmeres til On Parameterskjermbilde for frekvensrespons Parameterskjermbildet for frekvensrespons viser frekvenskurven som tilsvarer de avleste parameterinnstillingene. Hvis du velger ubekreftede innstillinger for parameterne, vises også en ubekreftet kurve på skjermbildet. Den ubekreftede kurven gjenspeiler de umiddelbare endringene som vil skje etter omprogrammering Hensyn som må tas ved programmering av frekvensrespons Pacing med frekvensrespons og DDD-modus Når den programmerte pacemodusen er DDD og Mode Switch er aktivert, er frekvensresponsparameterne programmerbare. Legehåndbok 221

222 Disse parameterne gjelder imidlertid kun under Mode Switch-episoder når driftsmodusen er DDIR. Justere aktivitetsterskelen For mange pasienter er det ikke nødvendig å programmere parameteren Activity Threshold på nytt. Hvis en pasient har minimal frekvensrespons under belastning, kan det imidlertid være nødvendig å programmere Activity Threshold til en lavere (mer sensitiv) innstilling. Den mest sensitive innstillingen er "Low". Og hvis en pasient har for høy pacefrekvens i hvile, kan det være nødvendig å programmere Activity Threshold til en høyere (mindre sensitiv) innstilling. Den minst sensitive innstillingen er "High". Justere optimalisering av frekvensprofilen Før du programmerer andre frekvensresponsparametere, må du kontrollere at innstillingene for Lower Rate, ADL Rate og Upper Sensor Rate er riktige for pasienten. Det kan være nødvendig å omprogrammere ADL Response og Exertion Response hvis omprogrammering av frekvensene ikke har ønsket effekt på optimaliseringen av frekvensprofilen. Ved å omprogrammere ADL Response og Exertion Response kan du foreskrive en frekvensprofil som er tilpasset pasientens livsstil eller aktivitetsnivå i hvert frekvensområde. Juster ADL Response for å foreskrive hvor raskt pasienten skal nå ADL Rate og Exertion Response for å foreskrive hvor raskt pasienten skal nå Upper Sensor Rate. I begge tilfeller vil en lavere verdi redusere frekvensresponsen og en høyere verdi øke frekvensresponsen. Merk! Hvis en økning av Exertion Response-innstillingen ikke gir en tilstrekkelig aggressiv frekvensrespons, skal du øke ADL Response-innstillingen. Justere settpunktene manuelt Du kan programmere Rate Profile Optimization til Off og programmere settpunktene manuelt. I dette tilfellet definerer ADL Setpoint og UR Setpoint pacefrekvenskurven, og frekvensresponsberegningene fortsetter å fungere som programmert Programmere frekvensrespons Figur 82. Parameterskjermbilder for frekvensrespons 222 Legehåndbok

223 Select Params icon Pacing Rate Response Lower Rate ADL-frekvens Upper Sensor Optimalisering av frekvensprofil ADL-respons Belastningsrespons Additional Parameters Aktivitetsterskel Activity Acceleration Activity Deceleration ADL Setpoint UR Setpoint Evaluere frekvensresponsen Rapport om frekvenshistogrammer Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Rate Histograms (kun rapport) Rapporten om frekvenshistogrammer gir informasjon om hvordan frekvensresponsen har fungert siden forrige pasientkontroll. I Figur 83 ser du hvordan histogrammene endret seg etter at frekvensresponsen ble programmert til å være mer aggressiv. Legg merke til at prosentandelen av atriepacing har skiftet fra de lave frekvensene til de høye frekvensene. Legehåndbok 223

224 Figur 83. Rapport om frekvenshistogrammer Flashback-minne Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Flashback Memory Flashback-minnet viser en frekvenstrend basert på første avlesing. Frekvenstrenden viser hvordan frekvensresponsen fungerte før pasientkontrollen. 1. Vis Flashback Memory. 2. Velg View Intervals Prior to: Interrogation. 3. Velg visningsmetoden Rate. 224 Legehåndbok

225 Merk! For å se en oppdatert frekvenstrend uten å avslutte pasientkontrollen, kan du be pasienten gå en tur i korridoren før du avleser enheten på nytt. Figur 84. Frekvenstrend i Flashback-minnet 7.4 Tilpasse AV-intervallet under frekvensendringer Et fast AV-intervall gjør det vanskelig å velge en optimal AV-intervallverdi som tilfredsstiller alle pasientens behov. Et kort AV-intervall er ønskelig ved høye frekvenser for å unngå symptomatisk 2:1-blokk under fysisk aktivitet og asynkron pacing. Et kort AV-intervall er også ønskelig ved høye frekvenser for å fremme konstant biventrikulær pacing. Et langt AV-intervall er ønskelig ved lave frekvenser for potensielt å forbedre hemodynamikken Systemløsning: Rate Adaptive AV Rate Adaptive AV forkorter AV-intervallene ved høye frekvenser for å opprettholde 1:1-tracking, AV-synkronisering og konstant biventrikulær pacing Bruke Rate Adaptive AV Rate Adaptive AV er tilgjengelig når pacemodusen er programmert til DDDR-, DDD-, DDIR eller DDI-modus, og fungerer når enheten er i en av disse modusene. I Figur 85 ser du hvordan funksjonen Rate Adaptive AV justerer de aktuelle AV-intervallene lineært etter hvert som hjertefrekvensen i min -1 endres. Legehåndbok 225

226 Figur 85. Rate Adaptive AV i DDDR-modus Start Rate definerer hjertefrekvensen der AV-intervallet begynner å bli kortere. Stop Rate definerer hjertefrekvensen der Minimum PAV-intervallene og Minimum SAV-intervallene tas i bruk. Merk! Enheten kan av og til vise en adferd som minner om Rate Adaptive AV, men som ikke er det. Hvis enheten mistenker at det har oppstått en takykardi, forkorter den PAV-intervallet slik at rytmen kan observeres. Dette skjer selv om Rate Adaptive AV er programmert til Off Hensyn som må tas ved programmering av Rate Adaptive AV Melding om 2:1-blokkfrekvens på programmereren Programmereren beregner den dynamiske 2:1-blokkfrekvensen på grunnlag av de valgte paceparameterne. Du kan vise den beregnede dynamiske 2:1-blokkfrekvensen ved å trykke på informasjonssymbolet nederst på skjermbildet. Hvis du velger en ny verdi for en parameter som påvirker den dynamiske 2:1-blokkfrekvensen (for eksempel Sensed AV eller PVARP), kan du trykke på informasjonssymbolet for å se den nye beregnede frekvensen. 226 Legehåndbok

227 7.4.4 Programmere Rate Adaptive AV Merk! Funksjonen TherapyGuide foreslår parameterinnstillinger på grunnlag av informasjonen som er lagt inn om pasientens kliniske tilstand. Parameterinnstillinger for denne funksjonen er inkludert. Du finner mer informasjon i Avsnitt 3.9, Velge parameterinnstillinger ved hjelp av TherapyGuide, side 68. Velg Params-symbolet Pacing Paced AV Rate Adaptive AV <On> Start Rate Stop Rate Minimum Paced AV Minimum Sensed AV 7.5 Justere PVARP i henhold til endringer i pasientens hjertefrekvens En fast innstilling for post-ventrikulær atrial refraktærperiode (PVARP) er ikke nødvendigvis den optimale PVARP-innstillingen når pasientens behov endrer seg. Ved lave hjertefrekvenser må PVARP være lang nok til å unngå pacemakermediert takykardi (PMT). Ved høye hjertefrekvenser må PVARP være kort nok til å unngå 2:1-blokk og fremme AV-synkronisering. Du finner mer informasjon i Avsnitt 7.1, Sense hjertets egenstimulering, side 195 og Avsnitt 7.2, Pacebehandling, side Systemløsning: Auto PVARP Auto PVARP justerer PVARP i forhold til endringer i pasientens hjertefrekvens eller pacefrekvensen Bruke Auto PVARP Auto PVARP er tilgjengelig når pacemodusen er programmert til DDDR-, DDD-, DDIR eller DDI-modus, og fungerer når enheten er i en av disse modusene. Legehåndbok 227

228 I en trackingmodus (DDDR eller DDD) vil Auto PVARP justere PVARP på grunnlag av pasientens gjeldende hjertefrekvens. Når hjertefrekvensen er lav, er PVARP lengre for å unngå PMT. Etter hvert som hjertefrekvensen øker, forkortes PVARP for å opprettholde 1:1-tracking. Auto PVARP tillater 1:1-tracking av atriehendelser opp til 30 min -1 over hjertefrekvensen eller 100 min -1 (det som er størst). Den programmerbare parameteren Minimum PVARP setter grensen for korteste tillatte PVARP. Hvis den programmerte innstillingen for Minimum PVARP er nådd og parameteren Rate Adaptive AV (RAAV) er programmert til On, forkortes Sensed AV (SAV)-intervallet for å bidra til å opprettholde 1:1-tracking. Du finner informasjon om Rate Adaptive AV i Avsnitt 7.4, Tilpasse AV-intervallet under frekvensendringer, side 225. Figur 86. Auto PVARP i modusen DDDR eller DDD I en modus uten tracking (DDIR eller DDI), varierer PVARP i forhold til gjeldende pacefrekvens slik at den er lang nok til å fremme AV-synkronisering ved en lav pacefrekvens og kort nok til å forhindre konkurrerende atriepacing ved en høy pacefrekvens. Enheten beregner PVARP for å forsøke å opprettholde et tidsrom på 300 ms mellom avsluttet PVARP og neste atriepacing. PVARP kan ikke være kortere enn det programmerte intervallet for post-ventrikulær atrial blanking (PVAB). 228 Legehåndbok

229 Figur 87. Auto PVARP i modusen DDIR eller DDI Høy pacefrekvens A P PVARP PVAB 300 ms A P V P V P A P 300 ms A P Lav pacefrekvens PVAB PVARP V P V P Hensyn som må tas ved programmering av Auto PVARP Velge innstilling for Minimum PVARP Når du programmerer en høy innstilling for Upper Tracking Rate, kan det være du må programmere en lav innstilling for Minimum PVARP for å oppnå 1:1-tracking opp til den høye frekvensen. Alternativt kan du bruke funksjonen Rate Adaptive AV eller en kombinasjon av Rate Adaptive AV og en lavere innstilling for Minimum PVARP. Du finner mer informasjon om Rate Adaptive AV i Avsnitt 7.4, Tilpasse AV-intervallet under frekvensendringer, side 225. Når du velger en ny innstilling for Minimum PVARP eller Rate Adaptive AV, beregner programmereren den dynamiske 2:1-blokkfrekvensen ved fysisk aktivitet på nytt. Enheten oppnår 1:1-tracking opp til Upper Tracking Rate når den nye beregnede dynamiske 2:1-blokkfrekvensen er over Upper Tracking Rate. Du kan vise meldingen om den dynamiske 2:1-blokkfrekvensen på programmereren ved å trykke på informasjonssymbolet nederst på skjermbildet. Merk! Minimum PVARP kan bare brukes når enheten er i trackingmodus (DDDR eller DDD). Fast PVARP med DDI- og DDIR-modus Det kan være nødvendig med en fast PVARP hvis enheten er permanent programmert til DDI- eller DDIR-modus. Hensikten med Auto PVARP i modus uten tracking, er å støtte DDIR-delen av funksjonen Mode Switch under AT/AF. Legehåndbok 229

230 7.5.4 Programmere Auto PVARP Velg Params-symbolet Pacing PVARP PVARP <Auto> Minimum PVARP 7.6 Behandle synkope med Rate Drop Response Pasienter som lider av sinus caroticus-syndromet eller vasovagal synkope, kan miste bevisstheten eller oppleve relaterte symptomer etter betydelige fall i hjertefrekvensen. Når synkope primært skyldes kardioinhibering og permanent AF ikke forekommer, kan pacing ved høy frekvens forhindre synkope og relaterte symptomer Systemløsning: Rate Drop Response Rate Drop Response-funksjonen overvåker hjertet med tanke på betydelige frekvensfall og reagerer med å pace hjertet ved en forhøyet frekvens Bruke Rate Drop Response Figur 88. Oversikt over Rate Drop Response Rate Drop Response fungerer i faser. I deteksjonsfasen overvåker enheten hjertet for frekvensfall som oppfyller programmerte kriterier. I intervensjonsfasen pacer enheten hjertet med en programmert frekvensøkning i en programmert tid. I nedtrappingsfasen reduserer enheten gradvis pacingen til sinusfrekvensen eller verdien for Lower Rate. 230 Legehåndbok

231 Figur 89. Frekvens og tid for Rate Drop Response Hjertefrekvens Sinusfrekvens Intervensjon (2 min) Nedtrapping (ca. 7 min) Deteksjon Tid Som vist i Figur 89 er Rate Drop Response normalt aktivert i flere minutter, og det meste av tiden i nedtrappingsfasen. Rate Drop Response er tilgjengelig når pacemodusen er programmert til DDD- eller DDI-modus, og fungerer når enheten er i en av disse modusene. Rate Drop Response fungerer ikke under Mode Switch-episoder Deteksjon Rate Drop Response har to metoder for deteksjon av betydelige frekvensfall: Drop Detection Low Rate Detection Legehåndbok 231

232 Figur 90. Drop Detection Intervention Rate: 100 bpm Drop Size: 25 bpm Drop Rate: 60 bpm Lower Rate: 45 bpm Detection Window: 1 minutt Sensede slag Pacede slag Ved bruk av metoden Drop Detection sørger enheten for intervensjon når ventrikkelfrekvensen faller med et bestemt antall slag i minuttet til under en bestemt hjertefrekvens i løpet av et bestemt tidsrom. Disse betingelsene fastsettes ved å programmere parameterne Drop Size, Drop Rate og Detection Window. Figur 91. Low Rate Detection Intervention Rate: 100 bpm Lower Rate: 45 bpm Sensede slag Pacede slag Detection Beats Ved bruk av metoden Low Rate Detection sørger enheten for intervensjon når atriet har blitt paced ved Lower Rate med et visst antall fortløpende slag som fastsettes ved å programmere parameteren Detection Beats. 232 Legehåndbok

233 Merk! I DDI-modus forekommer Low Rate Detection når atriet eller ventrikkelen har blitt pacet ved Lower Rate med det antallet slag som er programmert. Når begge deteksjonsmetodene er programmert, sørger enheten for intervensjon når kriteriene for enten Drop Detection eller Low Rate Detection oppfylles. Hvis for eksempel hjertefrekvensen faller for sakte til at de programmerte kriteriene for Drop Detection oppfylles, faller den til slutt så mye at hjertet paces ved Lower Rate. Hvis dette fortsetter til det programmerte antallet slag er nådd, sørger enheten for intervensjon Intervensjon og nedtrapping Når et frekvensfall detekteres, pacer enheten hjertet ved en frekvens tilsvarende den programmerte Intervention Rate i en periode tilsvarende den programmerte Intervention Duration. Når Intervention Duration-perioden er fullført, reduserer enheten pacefrekvensen i trinn på 5 min -1 per minutt. Denne nedtrappingen fortsetter til sinusfrekvensen eller Lower Rate er nådd. Intervensjonspacingen og nedtrappingspacingen avsluttes umiddelbart når enheten senser 3 fortløpende ikke-refraktære atriehendelser. Merk! Hvis Lower Rate nås ved fullført nedtrapping og Low Rate Detection er programmert, detekterer ikke enheten et nytt frekvensfall før den har senset en sinusfrekvens over den programmerte Lower Rate. Figur 92 viser et eksempel der enheten detekterer et frekvensfall og begynner å pace hjertet ved den programmerte Intervention Rate. Figur 92. Eksempel på deteksjon og intervensjon 1 Normal sinusrytme 2 Frekvensfall detekteres 3 Intervensjonspacing begynner Legehåndbok 233

234 7.6.3 Hensyn som må tas ved programmering av Rate Drop Response Symptomer når pasienten sover Når pasienten sover, kan sinusfrekvensen falle under den programmerte Lower Rate og dermed trigge intervensjonspacing på et uønsket tidspunkt. Det er to måter å løse dette problemet på. Det første du kan gjøre er å slå av Low Rate Detection. Det andre du kan gjøre er å slå på søvnfunksjonen. Søvnfunksjonen erstatter den programmerte Lower Rate med en lavere pacefrekvens på den tiden av døgnet når pasienten normalt sover. Du finner mer informasjon om søvnfunksjonen i Avsnitt 7.7, Sørge for lavere pacefrekvens når pasienten sover, side 236. Funksjoner som justerer pacefrekvensen Funksjoner som justerer pacefrekvensen, for eksempel Atrial Rate Stabilization og Ventricular Rate Stabilization, er ikke tilgjengelige når Rate Drop Response er programmert til On Programmere Rate Drop Response Velg Params-symbolet Pacing Additional Features Rate Drop Response Rate Drop Response <On> Mode Lower Rate Detection Type Drop Size Drop Rate Detection Window Detection Beats Intervention Rate Intervention Duration Evaluering av Rate Drop Response Skjermbildet Rate Drop Response Episodes viser slag-til-slag-data som kan brukes til å analysere Rate Drop Response-episoder og hendelsene i forkant av disse. Det viser også informasjon som kan hjelpe deg til å velge riktige deteksjonsparametere for Rate Drop Response. 234 Legehåndbok

235 Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Rate Drop Response Episodes En episode med plutselig frekvensfall som detekteres med Drop Detection-metoden, vises i Figur 93. Figur 93. Drop-episode En episode med mer gradvis frekvensfall som detekteres med Low Rate Detection-metoden, vises i Figur 94. Legehåndbok 235

236 Figur 94. Low Rate-episode 7.7 Sørge for lavere pacefrekvens når pasienten sover Enkelte pasienter har problemer med å sove når de paces ved en frekvens som er ment for våken tilstand Systemløsning: Søvnfunksjonen Søvnfunksjonen erstatter den programmerte Lower Rate med en lavere pacefrekvens på den tiden av døgnet når pasienten normalt sover. 236 Legehåndbok

237 7.7.2 Bruke søvnfunksjonen Figur 95. Oversikt over søvnfunksjonen Søvnfunksjonen kontrolleres av 3 programmerbare parametere: Sleep Rate, Bed Time og Wake Time. I løpet av de første 30 min etter den programmerte Bed Time reduserer enheten gradvis den laveste pacefrekvensen fra Lower Rate til Sleep Rate. Sleep Rate forblir aktiv til den programmerte Wake Time. I løpet av de første 30 min etter den programmerte Wake Time øker enheten gradvis den laveste pacefrekvensen fra Sleep Rate til Lower Rate. Hvis pasienten våkner og blir aktiv i løpet av den programmerte søvntiden, gir enheten pacing med frekvensrespons etter behov såfremt enheten er i en frekvensresponsmodus. Frekvensprofilen starter i så fall fra den laveste Sleep Rate og øker til ADL-frekvensen (Activities of Daily Living). Frekvensprofilen over ADL-frekvensen forblir uendret. Hvis det programmeres en parameter for bradykardipacing under søvnperioden, avbrytes søvnfunksjonen for den dagen. Hvis pasienten opplever en AT-/AF-episode og Mode Switch er programmert til On i søvnperioden, reduserer ikke enheten pacefrekvensen til under Lower Rate før AT-/AF-episoden er avsluttet. Du finner mer informasjon om Mode Switch i Avsnitt 7.12, Forhindre rask ventrikkelpacing under atrietakykardier, side Hensyn som må tas ved programmering av søvnfunksjonen Når du velger innstilling for Bed Time og Wake Time, må du ta hensyn til tidssoneendringer i forbindelse med reiser, overgang til sommertid/vintertid og variasjoner i pasientens søvnmønster (f.eks. ved skiftarbeid). For å være sikker på at parameterne Bed Time og Wake Time er nøyaktige, må du sørge for at enhetens tidsinnstilling er riktig. Søvnfunksjonen bruker enhetens interne klokke. Legehåndbok 237

238 Slik stiller du inn enhetens interne klokke Velg Params-symbolet Data Collection Setup Device Date/Time Programmere søvnfunksjonen Velg Params-symbolet Pacing Additional Features Sleep Sleep <On> Sleep Rate Bed Time Wake Time Evaluere søvnfunksjonen Det ventrikulære frekvenshistogrammet viser hjertefrekvenser under Lower Rate, men over Sleep Rate i den prosentandelen av tiden som sammenfaller med søvnperioden. Du finner mer informasjon i Avsnitt 5.10, Bruke frekvenshistogrammer til å vurdere hjertefrekvenser, side 158. Cardiac Compass-rapporten viser gjennomsnittlig ventrikkelfrekvens i løpet av dagen og natten, og den skal derfor vise at enheten tillater en lavere hjertefrekvens om natten. Du finner mer informasjon i Avsnitt 5.5, Vise langsiktige kliniske trender med Cardiac Compass-rapporten, side Unngå konkurrerende atriepacing En atrietakykardi kan startes hvis en pacet atriehendelse forekommer i atriets sårbare periode. Dette kan skje hvis enheten pacer ved en høy frekvens eller hvis en supraventrikulær ekstrasystole forekommer i en atrial refraktærperiode og etterfølges raskt av en atrial pacing. 238 Legehåndbok

239 7.8.1 Systemløsning: NCAP Funksjonen Non-Competitive Atrial Pacing (NCAP) forhindrer at atriet paces for kort tid etter en atrial refraktær sensing, ved å legge inn en forsinkelse før pacingen Bruke NCAP NCAP er tilgjengelig når pacemodusen er programmert til DDDR-, DDD-, DDIR eller DDI-modus, og fungerer når enheten er i en av disse modusene. Når det oppstår en en atrial refraktær sensing, starter enheten et programmerbart NCAP-intervall. Hvis en atriepacing er planlagt i løpet av NCAP-intervallet, forsinkes denne pacingen til etter NCAP-intervallet. Når en atriepacing forsinkes av NCAP-funksjonen, reduseres AP-VP-intervallet (men ikke til mindre enn 30 ms). Etter at NCAP har redusert AP-VP-intervallet, kan VP-VP-intervallet variere noe. Disse variasjonene påvirker kun gjeldende og neste ventrikkelintervall. NCAP-intervallet er 400 ms for 1 pacesyklus når det oppstår en PVC Response eller PMT Intervention. Figur 96. Bruke NCAP 1 Enheten pacer ved en forhøyet frekvens. 2 En atrial refraktær sensing forekommer og starter et NCAP-intervall (i dette tilfellet 300 ms). 3 Etter NCAP-intervallet pacer enheten atriet, og ventrikkelen paces så etter et forkortet AP-VP-intervall. Legehåndbok 239

240 7.8.3 Programmere NCAP Select Params icon Pacing Additional Features Non-Comp Atrial Pacing NCAP-intervall Evaluere NCAP Ved evaluering av en EKG-strimmel vil du se at AP-VP-intervallet er forkortet, og NCAP-intervallet vises som tidsrommet mellom hendelsene AR og AP (sefigur 96). 7.9 Avbryte pacemakermedierte takykardier I trackingmoduser (DDDR og DDD) kan retrograd overledning føre til pacemakermediert takykardi (PMT). En PMT er en repeterende sekvens der enheten responderer på hver retrograde P-bølge ved å pace ventrikkelen ved en forhøyet frekvens, noe som igjen genererer en retrograd P-bølge Systemløsning: PMT Intervention Funksjonen PMT Intervention forlenger PVARP etter at en PMT er detektert. Dette avbryter PMT-en ved å sørge for at påfølgende sensede atriehendelser faller innenfor refraktærperioden Bruke PMT Intervention PMT Intervention er tilgjengelig når pacemodusen er programmert til DDDR- eller DDD-modus, og fungerer når enheten er i en av disse modusene. Enheten definerer en PMT som 8 fortløpende VP-AS-intervaller på mindre enn 400 ms. Når enheten detekterer en PMT, sørger PMT Intervention for at PVARP forlenges til 400 ms etter den niende pacede ventrikkelhendelsen. Dermed faller den neste sensede atriehendelsen innenfor refraktærperioden. Fordi denne refraktære hendelsen ikke gir trackingrespons i ventrikkelen i løpet av 1 syklus, avbrytes PMT-en. PMT Intervention avbrytes i 90 s etter en forlenget PVARP for å unngå unødvendig intervensjon ved forekomst av raske egenstimulerte atriefrekvenser. Kriteriene for PMT-deteksjon kan oppfylles ved normale forhøyde sinusfrekvenser og føre til at 1 slag hoppes over (ingen tracking) hvert 90 s. 240 Legehåndbok

241 PVC Response kan også forhindre PMT. Hvis funksjonene PVC Response og PMT Intervention er programmert til On og det observeres PMT-er, skal du evaluere ytelsen eller posisjonen til atrie- og ventrikkelledningene eller vurdere medikamentell behandling for å redusere graden av retrograd overledning. Figur 97. PMT Intervention forlenger PVARP 1 Retrograd overledning etter en VES detekteres som en senset atriehendelse. 2 PMT oppstår. 3 PMT detekteres og PVARP forlenges for å avbryte PMT-en Programmere PMT Intervention Velg Params-symbolet Pacing Additional Features PMT Intervention 7.10 Kontrollere retrograd overledning med PVC Response Retrograd overledning etter en PVC kan avbryte AV-synkronisering og påvirke pacemodustimingen. I trackingmoduser (DDDR og DDD) kan retrograd overledning etter en PVC starte en pacemakermediert takykardi (PMT). Dette er en repeterende sekvens der enheten responderer på hver retrograde P-bølge ved å pace ventrikkelen ved en forhøyet frekvens, og hver ventrikkelpacing genererer igjen en retrograd P-bølge. I moduser uten tracking (DDIR og DDI) kan retrograd overledning etter en PVC føre til tap av AV-synkronisering ved å forårsake en repeterende sekvens av atrial inhibering etterfulgt av en ventrikkelpacing. Legehåndbok 241

242 Systemløsning: PVC Response PVC Response forlenger PVARP etter en PVC for å unngå tracking av en retrograd P-bølge og forhindre at retrograd overledning inhiberer en atriepacing Bruke PVC Response PVC Response er tilgjengelig når pacemodusen er programmert til DDDR-, DDD-, DDIR eller DDI-modus, og fungerer når enheten er i en av disse modusene. Systemet definerer en VES som en senset ventrikkelhendelse som følger etter en annen ventrikkelhendelse uten en intervenerende atriehendelse. Når enheten senser en VES, sørger den for at PVARP forlenges til minst 400 ms. (Enheten gjør ingenting hvis gjeldende PVARP allerede er på 400 ms eller mer.) Fordi retrograd overledning normalt forekommer i løpet av 400 ms etter en VES, vil den retrograde P-bølgen falle innenfor PVARP slik at den ikke gir trackingrespons i ventrikkelen eller inhiberer atriepacing. Dette forhindrer start av en PMT (DDDR- og DDD-modus) og opprettholder AV-synkroniseringen (DDIR- og DDI-modus). Hvis PVC Response er programmert til On og det observeres PMT-er, skal du vurdere å programmere PMT Intervention, evaluere ytelsen eller posisjonen til atrie- og ventrikkelledningene eller vurdere medikamentell behandling for å redusere graden av retrograd overledning. Figur 98. PVC Response starter en forlenget PVARP 1 En VES oppstår. 2 Enheten forlenger PVARP til 400 ms og den påfølgende atriehendelsen klassifiseres som refraktær. 242 Legehåndbok

243 Programmere PVC Response Velg Params-symbolet Pacing Additional Features PVC Response 7.11 Redusere uønsket ventrikulær inhibering med VSP I et tokammerpacesystem med atrie- og ventrikkelpacing og ventrikkelsensing kan enheten sense en atrial pacepuls på den ventrikulære kanalen og inhibere ventrikkelpacing. Når inhibering av ventrikkelpacing forekommer, er det ikke sikkert enheten gir full ventrikulær støtte Systemløsning: VSP Ventricular Safety Pacing (VSP) detekterer crosstalk ved å se etter ikke-fysiologiske sensede ventrikkelhendelser og respondere med pacing av ventrikkelen Bruke VSP VSP er tilgjengelig når pacemodusen er programmert til DDDR-, DDD-, DDIR eller DDI-modus, og fungerer når enheten er i en av disse modusene. Enheten bruker et 110 ms VSP-vindu til å se etter sensede ventrikkelhendelser som forekommer for kort tid etter en atrial pacepuls. Sensede ventrikkelhendelser i VSP-vinduet klassifiseres som ikke-fysiologiske og skyldes mest sannsynlig crosstalk. Hvis en senset ventrikkelhendelse forekommer i VSP-vinduet, leverer enheten en VSP-puls ved slutten av VSP-vinduet. Hvis den sensede hendelsen skyldes crosstalk, sørger backup-pacepulsen for ventrikulær støtte. Hvis den sensede hendelsen er en ventrikulær depolarisering, kommer backup-pacepulsen raskt nok til at den faller innenfor ventrikkelens absolutte refraktærperiode for å unngå pacing på T-bølgen. Legehåndbok 243

244 Figur 99. VSP-puls levert ved slutten av VSP-vinduet (110 ms) Når det gjeldende Paced AV-intervallet er kortere enn VSP-vinduet, leveres ventrikkelpacingen ved slutten av Paced AV-intervallet. VSP-vinduet forkortes fra 110 ms ved lave pacefrekvenser til 70 ms ved forhøyde pacefrekvenser. Denne forkortelsen av VSP-vinduet til 70 ms bidrar til å støtte deteksjonen av ventrikkeltakykardi. Selv om crosstalk sjelden forekommer, kan enheten levere VSP i andre situasjoner, inkludert atrial undersensing og VES-forekomster i løpet av VSP-vinduet. Merk! Hvis biventrikulær pacing eller kun RV-pacing er aktivert, leveres VSP kun til høyre ventrikkel. Hvis kun LV-pacing er aktivert, leveres VSP kun til venstre ventrikkel Hensyn som må tas ved programmering av VSP Forsiktig! Programmer ikke VSP til Off hvis pasienten er avhengig av pacemaker, ettersom det kan være det ikke gis ventrikulær støtte ved crosstalk Programmere VSP Velg Params-symbolet Pacing Additional Features V. Safety Pacing 244 Legehåndbok

245 Evaluere VSP Figur 100. Kjenne igjen VSP på en EKG-strimmel 1 Normale AV-intervaller 2 VSP-puls kort tid etter en senset ventrikkelhendelse Ved evaluering av en EKG-strimmel vil du se at VSP-pulsen kommer kort tid etter en senset ventrikkelhendelse og vanligvis har et kortere AV-intervall. VP -benevningen i Marker Channel vises vanligvis ikke på EKG-strimler utskrevet i sanntid på grunn av den begrensede plassen etter VS -benevningen. Både VP - og VS -benevningen vises i EKG-vinduet, på fryste strimler og på utskrevne fryste strimler Forhindre rask ventrikkelpacing under atrietakykardier En atrietakykardi kan føre til en rask ventrikulær pacefrekvens når enheten er i modusen DDDR eller DDD. Den implanterte enheten skal være i stand til å holde tilbake atrial tracking i perioder med atrietakykardi, mens trackingen opprettholdes ved normal sinusfrekvens Systemløsning: Mode Switch Funksjonen Mode Switch sørger for at enheten bytter til en modus uten tracking ved deteksjon av en atrietakykardi, og at den programmerte pacemodusen gjenopprettes igjen når atrietakykardien er avsluttet. I modus uten tracking forhindrer enheten rask ventrikkelpacing som kan forårsakes av en høy atriefrekvens. Legehåndbok 245

246 Bruke Mode Switch Figur 101. Oversikt over Mode Switch-funksjonen Mode Switch er tilgjengelig når pacemodusen er programmert til DDDR- eller DDD-modus, og fungerer når enheten er i en av disse modusene. Mode Switch-funksjonen starter når enheten detekterer start av en atrietakykardiepisode. Deteksjonen av AT-/AF-start er basert på det programmerte AT-/AF-intervallet og akkumulering av ytterligere atrietakykardidata basert på antallet av og timingen til atriehendelser innenfor ventrikkelintervallene. Du finner mer informasjon om deteksjon av atrietakykardi i Avsnitt 8.1, Detektere atrietakykardier, side 264. Når enheten detekterer start av en atrietakykardi, endrer Mode Switch pacemodusen fra programmert modus til en modus uten tracking (DDIR). Den ventrikulære pacefrekvensen endres gradvis fra trackingfrekvens til sensorfrekvens. Dermed unngås et plutselig fall i ventrikkelfrekvensen. Når atrietakykardien er avsluttet og atriefrekvensen reduseres til under den programmerte Upper Tracking Rate, endrer Mode Switch pacemodusen tilbake til programmert trackingmodus. Den ventrikulære pacefrekvensen endres gradvis fra sensorfrekvens til trackingfrekvens. Figur 102. Eksempel på en Mode Switch-episode 1 En atrietakykardiepisode starter og forårsaker raskere ventrikkelpacing som respons. 246 Legehåndbok

247 2 Når enheten detekterer en atrietakykardi, endrer Mode Switch (MS) den programmerte pacemodusen til DDIR. 3 Enheten sørger for at den raske ventrikulære pacefrekvensen gradvis endres til sensorfrekvens Interaksjon med andre enhetsfunksjoner Antitakykardipacing (ATP) Mode Switch-funksjonen kan ikke starte når antitakykardipacing (ATP) pågår. Hvis en Mode Switch-episode er startet før antitakykardipacingen begynner, avbryter enheten Mode Switch-episoden så lenge behandlingen pågår. Mode Switch-episoden gjenopptas etterpå Hensyn som må tas ved programmering av Mode Switch Post Mode Switch Overdrive Pacing Du kan programmere Post Mode Switch Overdrive Pacing (PMOP) til å forlenge pacingen i DDIR-modus når atrietakykardien er avsluttet. Du finner informasjon om PMOP i Avsnitt 7.14, Bruke atrial intervensjonspacing til å motvirke atrietakykardier, side Programmere Mode Switch Velg Params-symbolet Mode Switch Programmere Atrial Interval (Rate) Select Params icon AT/AF Interval (Rate) Evaluere Mode Switch EGM-strimmel Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Arrhythmia Episodes Legehåndbok 247

248 Velg en AT-/AF-episode fra Arrhythmia Episodes-loggen. Kontroller A/V bpm-kolonnen for å evaluere den gjennomsnittlige atrie- og ventrikkelfrekvensen under episoden. Kontroller EGM-kolonnen for å se om det er en EGM-strimmel tilgjengelig for denne episoden. Hvis det finnes en EGM-strimmel, velger du EGM. Du kan evaluere atrie- og ventrikkelhendelsene i den lagrede EGM-strimmelen for å se om enheten var i en pacemodus uten tracking under episoden. Figur 103. Evaluere Mode Switch-funksjonen under en AT-/AF-episode 1 Den lave gjennomsnittlige ventrikkelfrekvensen og forskjellen mellom gjennomsnittlig atriefrekvens og ventrikkelfrekvens tyder på at enheten ikke er i trackingmodus. 2 Den lagrede EGM-strimmelen viser at enheten ikke pacer ventrikkelen på grunnlag av atrial tracking Mode Switch-bytte Marker Channel har en MS -benevning for hvert Mode Switch-bytte til en modus uten tracking eller tilbake til trackingmodus. Gjeldende modus vises øverst i venstre hjørne på skjermbildet. Under en Mode Switch-episode vises DDIR. 248 Legehåndbok

249 7.13 Øke pacestyrken etter høyspenningsbehandling Etter at hjertet har fått høyspenningsbehandling, kan det være en midlertidig økning i pacetersklene. Paceterskeløkningen kan føre til tap av erobring Systemløsning: Post Shock Pacing Post Shock Pacing øker paceamplituden og pulsbredden etter høyspenningsbehandling Bruke Post Shock Pacing Enheten lar deg programmere egne Post Shock Pacing-innstillinger for amplitude og pulsbredde, som skal brukes etter eventuell høyvoltsbehandling. Disse parameterne vil gjelde i 25 pacesykluser Programmere Post Shock Pacing Velg Params-symbolet Pacing Arrhythmia/Post Shock A. Amplitude V. Amplitude A. Pulse Width V. Pulse Width 7.14 Bruke atrial intervensjonspacing til å motvirke atrietakykardier Behandling av pasienter med atrietakykardier er utfordrende fordi det er så mange ulike mekanismer som utløser atrietakykardier. Det er også utfordrende på grunn av den høye forekomsten av tilbakevendende takykardier etter avbrytelse spontant eller ved hjelp av behandling. Potensielle årsaker til atrietakykardier kan være supraventrikulære ekstrasystoler som fører til lange sinuspauser, og ektopiske slag med opprinnelse andre steder i atriet. I tillegg kan den sårbare fasen i atriale elektrofysiologiske egenskaper etter gjenopprettelse av sinusrytmen bidra til at atrietakykardier raskt vender tilbake. Legehåndbok 249

250 Systemløsning: atrial intervensjonspacing Systemet har teknikker for overstyringspacing som skal motvirke potensielle mekanismer som utløser atrietakykardier. Atrial Rate Stabilization (ARS) tilpasser pacefrekvensen som respons på en SVES, for å unngå lange sinuspauser etter korte atrieintervaller (kort-lang-kort-sekvenser som kan utløse enkelte atrietakykardier). Atrial Preference Pacing (APP) skal opprettholde en konstant aktiveringssekvens ved å sørge for kontinuerlig pacing som ligger tett opptil pasientens egen sinusfrekvens. Post Mode Switch Overdrive Pacing (PMOP) fungerer sammen med Mode Switch-funksjonen for å sørge for atrial overstyringspacing i den sårbare fasen etter en avbrutt AT-/AF-episode Bruke ARS Atrial Rate Stabilization (ARS) er tilgjengelig når pacemodusen er programmert til DDDR-, DDD-, AAIR- eller AAI-modus, og fungerer når enheten er i en av disse modusene. Figur 104. Atrial Rate Stabilization (ARS) 250 Legehåndbok

251 ARS er en programmerbar funksjon som skal forhindre den lange sinuspausen som normalt følger etter en SVES. ARS responderer på en SVES ved straks å øke den atriale pacefrekvensen og deretter gradvis redusere den tilbake til egenfrekvensen eller den programmerte pacefrekvensen (den som er raskest). Når ARS aktiveres av en SVES, leverer enheten en pacepuls ved det premature intervallet forlenget med en prosentandel av dette intervallet (definert av den programmerte parameteren Interval Percentage Increment). For hver påfølgende pacede eller sensede atriehendelse fortsetter enheten å forlenge hvert paceintervall med den programmerte prosentandelen i forhold til forrige intervall. På denne måten forhindrer ARS kort-lang-kort -sekvensen av atrieintervaller som kan utløse enkelte atrietakykardier. Parameteren Maximum Rate setter en øvre frekvensgrense for ARS. Atriale pacepulser som leveres av ARS-funksjonen, har Marker Channel-benevningen PP (proaktiv pacing). Figur 105. Eksempel på ARS 1 Pacing skjer ved den programmerte pacefrekvensen. 2 Et prematurt slag oppstår etterfulgt av en ARS-pacepuls (angitt med benevningen PP). Pacepulsen leveres ved AP-AR-intervallet forlenget med den programmerte Interval Percentage Increment-prosentandelen (25 % i dette eksemplet). 3 Enheten bruker AP-PP-intervallet til å beregne det påfølgende ARS-paceintervallet. 4 Basert på den programmerte Interval Percentage Increment-prosentandelen er ARS-paceintervallet 25 % lengre enn forrige intervall. 5 ARS-pacingen avsluttes når sensorfrekvensen eller nedre frekvens nås. Interaksjon med andre enhetsfunksjoner ARS avbrytes midlertidig ved modusbytte (inkludert PMOP) og under detekterte takykardiepisoder. Merk! Generelt er det slik at når flere enhetsfunksjoner forsøker å regulere pacefrekvensen, så er det funksjonen med høyest frekvens som får prioritet. Legehåndbok 251

252 Hensyn som må tas ved programmering av ARS Non-Competitive Atrial Pacing (NCAP) NCAP-funksjonen kan forsinke en atrial pacepuls levert av ARS-funksjonen. Programmeringsbegrensninger For å sikre pålitelig takykardideteksjon regulerer systemet verdiene som du kan velge for Maximum Rate, Upper Rate, AT/AF Detection Interval, VT/VF Detection Interval og Ventricular Monitor Interval Programmere ARS Velg Params-symbolet Pacing Arrhythmia/Post Shock A. Rate Stabilization <On> Additional A Settings Maximum Rate Interval Percentage Increment Bruke APP Atrial Preference Pacing (APP) er tilgjengelig når pacemodusen er programmert til DDDR-, DDD-, AAIR- eller AAI-modus, og fungerer når enheten er i en av disse modusene. 252 Legehåndbok

253 Figur 106. Atrial Preference Pacing (APP) 75 Atrial Preference Pacing Atriefrekvens (bpm) Frekvensøkning Søkeslag = Tid (sek) Atrial Preference Pacing Egenstimulerte slag Planlagt pacing Atriefrekvens APP er en programmerbar funksjon som skal maksimere atrial overstyringspacing når pasienten ikke opplever en atrietakykardi. Enheten responderer på endringer i atriefrekvensen ved å akselerere pacefrekvensen til det oppnås en jevn pacet rytme som er litt raskere enn egenfrekvensen. Etter hver ikke-refraktære sensede atriehendelse reduserer enheten det atriale paceintervallet med den programmerte Interval Decrement-verdien. Dette fortsetter til pacefrekvensen overskrider egenfrekvensen og en atrial pacet rytme oppnås. Denne økte frekvensen opprettholdes for det antallet slag som er programmert for parameteren Search Beats, og deretter reduseres pacefrekvensen litt (med 20 ms) for å søke etter neste egenstimulerte slag. Dette gir en dynamisk, kontrollert, trinnvis økning eller reduksjon av paceintervallet slik at pacefrekvensen blir liggende så vidt over egenfrekvensen. Parameteren Maximum Rate setter en øvre frekvensgrense for APP. Atriale pacepulser som leveres av APP-funksjonen, har Marker Channel-benevningen PP (proaktiv pacing). Legehåndbok 253

254 Figur 107. Eksempel på APP 1 En ikke-refraktær senset atriehendelse oppstår og fører til en økning i den atriale pacefrekvensen (som definert av parameteren Interval Decrement). 2 Frekvensen opprettholdes for det antallet slag som er definert av parameteren Search Beats. 3 Frekvensen reduseres litt (med 20 ms) for neste omgang med søkeslag. 4 Denne syklusen fortsetter til egenfrekvensen nås. 5 En ny ikke-refraktær senset ariehendelse oppstår og fører igjen til en økning i den atriale pacefrekvensen. Merk! APP avbrytes midlertidig ved modusbytte (inkludert PMOP) og under detekterte takykardiepisoder. Generelt er det slik at når flere enhetsfunksjoner forsøker å regulere pacefrekvensen, så er det funksjonen med høyest frekvens som får prioritet. 254 Legehåndbok

255 Hensyn som må tas ved programmering av APP Enhetens levetid Når APP er programmert til On, har enheten en tendens til å registrere et høyere antall pacede hendelser enn antall sensede hendelser. Dette kan redusere batteriets levetid. Interval Decrement-parameteren Når du velger en verdi for Interval Decrement-parameteren, må du være oppmerksom på at en høy verdi (for eksempel 100 ms) gir en mer aggresiv respons på en økning i sinusfrekvensen. Dette fører til at APP-pacing forekommer oftere, raskere og med lengre varighet enn når du velger en lav Interval Decrement-verdi. En lav Interval Decrement-verdi reduserer responsen på isolerte SVES-er og sinusvariabilitet nær nedre frekvens eller sensorfrekvens. Non-Competitive Atrial Pacing (NCAP) NCAP-funksjonen kan forsinke en atrial pacepuls levert av APP-funksjonen. Programmeringsbegrensninger For å sikre pålitelig takykardideteksjon regulerer systemet verdiene som du kan velge for Maximum Rate, Upper Rate, AT/AF Detection Interval, VT/VF Detection Interval og Ventricular Monitor Interval Programmere APP Velg Params-symbolet Pacing Arrhythmia/Post Shock A. Preference Pacing <On> Additional A Settings Maximum Rate Interval Decrement Search Beats Legehåndbok 255

256 Bruke PMOP Post Mode Switch Overdrive Pacing (PMOP) er tilgjengelig når enheten er i modusen DDDR eller DDD. Figur 108. Post-Mode Switch Overdrive Pacing (PMOP) PMOP er en programmerbar funksjon som sørger for atrial overstyringspacing ved slutten av et modusbytte. Etter et modusbytte øker enheten pacefrekvensen slag for slag (reduserer paceintervallet med 70 ms per puls) til den når den programmerte Overdrive Rate. Den fortsetter DDIR-pacingen ved overstyringsfrekvens med en varighet tilsvarende den programmerte Overdrive Duration. Den sørger deretter for en myk overgang tilbake til den programmerte atriale trackingmodusen ved å redusere frekvensen gradvis (øke paceintervallet med 70 ms per puls) til den programmerte pacefrekvensen nås. 256 Legehåndbok

257 Figur 109. Eksempel på PMOP 1 Etter et modusbytte øker enheten gradvis pacefrekvensen opp til den programmerte Overdrive Rate. 2 Etter pacing med en varighet tilsvarende den programmerte Overdrive Duration, angir enheten slutten på modusbyttet og reduserer gradvis pacefrekvensen ned til den programmerte frekvensen. Du finner mer informasjon om Mode Switch i Avsnitt 7.12, Forhindre rask ventrikkelpacing under atrietakykardier, side Hensyn som må tas ved programmering av PMOP Potensiell økt pacing i venstre ventrikkel Ettersom enheten er i DDIR-modus så lenge PMOP-funksjonen er programmert til On, kan økt pacing i venstre ventrikkel forekomme hos pasienter som opplever hyppige episoder med paroksysmal AT eller AF. Mode Switch PMOP-funksjonen kan kun programmeres til On når Mode Switch-funksjonen er programmert til On. Legehåndbok 257

258 Programmere PMOP Velg Params-symbolet Pacing Arrhythmia/Post Shock Post Mode Switch <On> Overdrive Rate Overdrive Duration Evaluere atrial intervensjonspacing Enheten samler inn og lagrer AT-/AF-episodedata som inneholder den samlede prosentandelen av tid som enheten brukte til atrial intervensjonspacing. Du kan vise sammendraget av AT-/AF-data på programmererens skjerm og skrive ut dataene som en rapport. Du finner mer informasjon i Avsnitt 5.7, Vise episode- og behandlingstellere, side 150. Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Counters AT/AF Episodes % of Time Atrial Intervention-linjen i AT/AF Summary-delen på skjermbildet Data-Counters viser den samlede prosentandelen av tid som pasienten mottok atrial intervensjonspacing. Denne prosentandelen gjenspeiler den totale mengden pacing forårsaket av funksjonene ARS og APP. Figur 110. Eksempel på AT/AF Summary-delen på skjermbildet Data-Counters 258 Legehåndbok

259 Merk! Hvis APP er aktivert, er det mer sannsynlig at pacingen er forårsaket av APP enn av ARS eller PMOP Overstyringspacing etter VT-/VF-høyspenningsbehandling Etter at en VT-/VF-episode er avbrutt med høypenningsbehandling, kan hjertets minuttvolum være midlertidig redusert Systemløsning: Post VT/VF Shock Pacing Post VT/VF Shock Pacing sørger for overstyringspacing som kan øke hjertets minuttvolum Bruke Post VT/VF Shock Pacing Post VT/VF Shock Pacing har programmerte innstillinger for Overdrive Rate og Overdrive Duration som benyttes etter at en VT-/VF-episode er behandlet med støt. Pacemodusen opprettholdes ved programmert innstilling. Pacingen fortsetter i henhold til de programmerte innstillingene for Overdrive Rate og Overdrive Duration så sant en test eller en annen behandling ikke får prioritet. Når overstyringspacingen skal avsluttes i henhold til den programmerte innstillingen for Overdrive Duration, går pacefrekvensen gradvis tilbake til den normale pacefrekvensen. Merk! Gjennom de første 25 pacesyklusene brukes Post Shock Pacing-innstillingene for amplitude og pulsbredde Programmere Post VT/VF Shock Pacing Velg Params-symbolet Pacing Arrhythmia/Post Shock Post VT/VF Shock Pacing <On> Overdrive Rate Overdrive Duration Legehåndbok 259

260 Evaluere Post VT/VF Shock Pacing Gå til Arrhythmia Episodes og se på pacebenevningene for å observere pacing ved Overdrive Rate. Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Arrhythmia Episodes EGM Figur 111. Post VT/VF Shock Pacing etter høyvoltsbehandling 7.16 Respondere på PVC-er med Ventricular Rate Stabilization Når en pasient opplever en PVC, etterfølges den ofte av en lang pause i hjertesyklusen. Denne pausen blir av og til forbundet med start av pauseavhengige ventrikkeltakykardier Systemløsning: Ventricular Rate Stabilization Funksjonen Ventricular Rate Stabilization (VRS) har til hensikt å eliminere den lange pausen som vanligvis følger etter en PVC. VRS responderer på en PVC ved å øke pacefrekvensen og deretter gradvis redusere den igjen tilbake til den programmerte pacefrekvensen eller egenfrekvensen. 260 Legehåndbok

261 Bruke VRS VRS fungerer som en konstant frekvensutjevningsfunksjon ved å justere ventrikkelintervallene som kan følge etter en PVC. Følgende programmerbare parametere kontrollerer pacefrekvensen som fastsettes av VRS: Maximum Rate setter grensen for minste paceintervall. Interval Increment øker lengden på paceintervallet for hver påfølgende senset eller pacet ventrikkelhendelse. Etter hver sendede eller pacede ventrikkelhendelse beregner enheten et nytt paceintervall ved å legge den programmerte Interval Increment-verdien til det forrige paceintervallet. Det beregnede intervallet forlenges for hvert slag til enheten når egenfrekvensen eller den programmerte pacefrekvensen (det som kommer først). Pacefrekvensøkningen som fastsettes av VRS kan imidlertid ikke overskride den programmerte Maximum Rate-verdien for denne funksjonen. VRS er tilgjengelig når pacemodusen er programmert til DDDR, DDD, DDIR, DDI, VVIR eller VVI. VRS fungerer når enheten er i en av disse modusene. Figur 112. Bruke VRS 1 En VES oppstår og forårsaker et kort paceintervall. 2 Enheten pacer ventrikkelen ved forrige paceintervall pluss den programmerte Interval Increment-verdien. VRS legger inn en tidlig atriepacing for å opprettholde AV-synkronisering. 3 For hver påfølgende pacing øker VRS paceintervallet med den programmerte Interval Increment-verdien. Legehåndbok 261

262 Merk! Det er satt en øvre grense for bruken av VRS-funksjonen ettersom den er ment som en respons på en ventrikulær ekstrasystole. VRS responderer ikke på vedvarende høye hjertefrekvenser. I moduser med tokammerpacing forkorter VRS automatisk det atriale paceintervallet slik at den ventrikulære pacepulsen leveres ved ønsket paceintervall. Generelt er det slik at når flere enhetsfunksjoner forsøker å regulere pacefrekvensen, så er det funksjonen med høyest frekvens som får prioritet Hensyn som må tas ved programmering av VRS Auto PVARP og VRS Når VRS øker pacefrekvensen i DDIR- og DDI-modus, reduserer Auto PVARP sannsynligheten for konkurrerende atriepacing. Mode Switch og VRS VRS fungerer ikke under Mode Switch-episoder. Conducted AF Response og VRS I DDIR- og VVIR-modus kan ikke Conducted AF Response og VRS programmeres til On samtidig Programmere VRS Velg Params-symbolet Pacing Arrhythmia/Post Shock V. Rate Stabilization <On> Additional V Settings Maximum Rate Interval Increment Evaluere VRS Enheten samler inn og lagrer tellerdata som omfatter informasjon om frekvensen av PVC-er og bruk av VRS. Du kan vise de lagrede dataene på programmererens skjerm og skrive dem ut. Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Counters VT/VF Episodes 262 Legehåndbok

263 Figur 113. Eksempel på VES- og VRS-tellerdata 1 PVC Runs viser VES-forekomster med 2 til 4 ventrikulære ekstrasystoler etter hverandre. 2 PVC Singles viser forekomsten av enkle ventrikulære ekstrasystoler. 3 Runs of VRS Paces viser VRS-forekomster per time der 2 eller flere ventrikkelhendelser etter hverandre er VRS-pacepulser. 4 Single VRS Paces viser forekomsten av enkle VRS-pacepulser per time. Legehåndbok 263

264 8 Konfigurere takykardideteksjon 8.1 Detektere atrietakykardier Atrietakykardier karakteriseres vanligvis som atriefrekvenser som er raskere enn ventrikkelfrekvensene. Atrietakykardi kan gi pasientsymptomer. Når enheten er i en modus med atrial tracking, kan atrietakykardi også forårsake for rask ventrikkelpacing Systemløsning: AT-/AF-deteksjon Atrial takykardideteksjon er en kontinuerlig prosess der enheten analyserer atriefrekvensen og effekten denne har på ventrikkelrytmen for å finne ut om pasienten har en atrietakykardi. Nøyaktig deteksjon av en atrietakykardi gjør enheten i stand til å respondere med nødvendig antitakykardibehandling og samle inn diagnostiske data som kan bidra til å behandle pasienter med atrietakykardier. Du kan programmere enheten til å respondere på en atrietakykardi ved å bytte til DDIR-modus uten tracking for å unngå ventrikkelpacing med høy frekvens. Når enheten er programmert til Monitor, bytter den til DDIR-modus om nødvendig og samler inn data om atrietakykardiepisoden, men den gir ikke behandling Bruke AT-/AF-deteksjon Figur 114. Oversikt over AT-/AF-deteksjon Behandling Sinusrytme (eller normal pacing) Start av AT/AF (modusbytte) AT-/AFepisodedeteksjon Behandling Redeteksjon av AT-/AF-episode Avslutning Avslutning 264 Legehåndbok

265 Enheten detekterer en atrietakykardiepisode når den finner ut både at atriefrekvensen har økt og at det foreligger ytterligere akkumulerte atrietakykardidata basert på antallet av og timingen til atriehendelser innenfor ventrikkelintervallene. Etter den første episodedeteksjonen fortsetter enheten å overvåke episoden til den avbrytes. Avhengig av programmeringen vil enheten levere en programmert sekvens med atriebehandling eller fortsette overvåkingen uten å gi behandling Identifisere start av atrietakykardi Enheten identifiserer start av en atrietakykardi når følgende to betingelser er oppfylt: Det er minst 2 sensede atriehendelser per ventrikkelintervall for et tilstrekkelig antall ventrikkelintervaller (minst 3 ventrikkelintervaller må ha forløpt siden begynnelsen av episoden). Medianen for de 12 siste atrieintervallene er kortere enn det programmerte intervallet for AT/AF (eller Fast AT/AF). Start av AT/AF er markert i episoderegistreringen. Hvis Mode Switch er programmert til On, bytter enheten til en modus uten tracking (DDIR) ved start av AT/AF. Merk! Systemet begynner å beregne prosentandelen av tid som pasienten opplever AT/AF, når betingelsene for start av AT/AF er oppfylt. Denne informasjonen brukes i Cardiac Compass-rapporten Detektere en atrietakykardiepisode Enheten akkumulerer atrietakykardidata basert på antallet av og timingen til atriehendelser innenfor ventrikkelintervallene. Enheten bekrefter første AT-/AF-episodedeteksjon når følgende to betingelser er oppfylt: Det er minst 2 sensede atriehendelser per ventrikkelintervall for et tilstrekkelig antall ventrikkelintervaller (minst 40 ventrikkelintervaller må ha forløpt siden begynnelsen av episoden). Medianen for de 12 siste sensede atrieintervallene er kortere enn det programmerte intervallet for AT/AF (eller Fast AT/AF). En episoderegistrering lagres når betingelsene for AT-/AF-deteksjon er oppfylt. I episoderegistreringen er AT-/AF-deteksjonen markert med benevningen AT/AF Detection. Du finner mer informasjon i Avsnitt 8.1.5, Evaluere AT-/AF-deteksjon, side 269. Legehåndbok 265

266 Figur 115. AT-/AF-start og AT-/AF-deteksjon 1 Benevningen MS angir at et modusbytte har funnet sted. Denne benevningen vises kun hvis Mode Switch er programmert til On. 2 Benevningen TD angir at AT-/AF-episodedeteksjon har funnet sted. Merk! Ved AT-/AF-deteksjon oppretter systemet en episoderegistrering der start av AT/AF og deteksjonspunktene er markert. Hvis fasen for start av AT/AF nås, men ikke deteksjon, blir det ikke opprettet en episoderegistrering for denne forekomsten av AT/AF. Når det er minst 2 atriehendelser innenfor et ventrikkelintervall, analyserer enheten A:V-mønsterinformasjonen for å finne ut om én av atriehendelsene egentlig er en R-bølge fra fjerne signalkilder. R-bølger fra fjerne signalkilder teller ikke som bevis for AT-/AF-deteksjon. VT-/VF-deteksjon har høyere prioritet enn AT-/AF-deteksjon. Ved deteksjon av VT/VF blir en eventuell pågående AT-/AF-deteksjonsprosess utsatt til etter at VT-/VF-episoden er avbrutt Klassifisere atrietakykardiepisoder for behandling Systemet bruker programmerbare deteksjonssoner for å klassifisere atrietakykardier for behandling. Du kan programmere 1 deteksjonssone (AT/AF) eller 2 deteksjonssoner (AT/AF og Fast AT/AF). Bruk 1 sone hvis pasienten har én klinisk atrietakykardi. Bruk 2 soner hvis pasienten har to forskjellige kliniske atrietakykardier og du ønsker å behandle hver av disse med en egen behandlingssekvens. 266 Legehåndbok

267 Figur 116. Deteksjonsparameterne AT/AF og Fast AT/AF Du programmerer AT-/AF-deteksjonssonen ved å velge et AT-/AF-intervall, kalt A. Interval (Rate), på programmererens skjerm. Hvis du skriver 2 i Zones-feltet, kan du også velge et intervall for Fast AT/AF Detektere en atrietakykardi på nytt Etter at en behandlingssekvens er levert, må enheten detektere atrietakykardien på nytt før det kan leveres en ny behandlingssekvens. Enheten leverer en ny behandlingssekvens kun når følgende to betingelser er oppfylt: Det er minst 2 sensede atriehendelser per ventrikkelintervall for et tilstrekkelig antall ventrikkelintervaller (minst 32 ventrikkelintervaller må ha forløpt siden behandlingen). Medianen for de 12 siste sensede atrieintervallene er kortere enn det programmerte intervallet for AT/AF (eller Fast AT/AF) Identifisere avbrytelse av atrietakykardi Enheten anser en atrietakykardiepisode som avbrutt når den identifiserer normal sinusrytme (eller normal pacerytme) for 5 fortløpende ventrikkelintervaller. Legehåndbok 267

268 Figur 117. AT-/AF-avbrytelse 1 Atrial EGM viser at den raske atrierytmen har stoppet. 2 Det har vært 5 fortløpende intervaller med atrial-ventrikulær rytme i forholdet 1:1, og alle 5 intervaller har vært lengre enn det programmerte AT-/AF-intervallet. Episoden er avbrutt. Benevningen MS angir modusbytte tilbake til en modus med atrial tracking. Merk! Når deteksjonsprosessen for atrietakykardi har gått kontinuerlig i tre min uten at kriteriene for verken deteksjon eller avbrytelse er oppfylt, er episoden avbrutt Overvåke en atrietakykardi uten å gi behandling Når atrial takykardideteksjon er programmert til Monitor, leverer ikke enheten AT-/AF-behandling, og det er ingen ny deteksjon. Alle andre funksjoner, inkludert Mode Switch, forblir uendret Hensyn som må tas ved programmering av AT-/AF-deteksjon VF-deteksjon som backup under AT/AF For at AT/AF Detection skal kunne programmeres til On, må VF Detection være programmert til On. Dette sikrer VF-deteksjon som backup under AT-/AF-episoder. Asynkron pacemodus AT/AF Detection kan ikke programmeres til On når den programmerte pacemodusen er DOO, VOO eller AOO. 268 Legehåndbok

269 8.1.4 Programmere AT-/AF-deteksjon Programmere AT-/AF-deteksjon Velg Params-symbolet AT/AF Detection AT/AF Interval (Rate) Programmere AT-/AF-deteksjon for 2 deteksjonssoner Velg Params-symbolet AT/AF Therapies Detection <On> Zones <2> Fast AT/AF A. Interval (Rate) AT/AF A. Interval (Rate) Evaluere AT-/AF-deteksjon Quick Look II-skjermbildet Velg Data-symbolet Quick Look II Quick Look II-skjermbildet viser den samlede prosentandelen av tid som pasienten hadde AT/AF, og antallet overvåkede eller behandlede AT-/AF-episoder siden forrige kontroll. I Avsnitt 5.2, Vise et sammendrag av data som nylig er lagret, side 115 finner du mer informasjon om kontroll og tolkning av informasjonen som er tilgjengelig via Quick Look II-skjermbildet Data Arrhythmia Episodes-skjermbildet Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Arrhythmia Episodes Skjermbildet Data - Arrhythmia Episodes viser takykardiepisodene som er registrert, og behandlingene som er trigget. Plot-alternativet viser et diagram over episoden og angir klokkeslettene for start, deteksjon, behandling og avbrytelse. EGM-alternativet viser episodeinformasjonen i form av en EGM-stimmel. Legehåndbok 269

270 Figur 118. Diagram for episoden Figur 119. Episode-EGM med visning av AT/AF Onset 270 Legehåndbok

271 Figur 120. Episode-EGM med visning av AT/AF Detection Flashback-minne Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Flashback Memory Skjermbildet Flashback Memory viser intervall- og Marker-data før den siste AT-/AF-episoden. Tiden som totalt har gått, vises i forhold til intervallengden i millisekunder ms. Legehåndbok 271

272 Figur 121. Skjermbildet Flashback Memory Cardiac Compass-rapport Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Cardiac Compass Trends (Report Only) Cardiac Compass-rapporten gir informasjon om AT-/AF-episoder og ventrikkelrytmer samt hvor stor del av tiden pasienten har hatt AT/AF. V. rate during AT/AF-trenden på Cardiac Compass-rapporten viser informasjon om ventrikkelrespons under atrietakykardier. 272 Legehåndbok

273 Figur 122. Cardiac Compass-trenden V. Rate during AT/AF AT/AF total hours/day-trenden på Cardiac Compass-rapporten viser informasjon om hvor stor del av tiden pasienten har hatt AT/AF. Figur 123. Cardiac Compass-trenden AT/AF total hours/day Rapport om frekvenshistogrammer Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Rate Histograms (Report Only) Histogrammet for ventrikkelfrekvens under AT/AF viser informasjon om pasientens ventrikkelrespons under AT/AF. Legehåndbok 273

274 Figur 124. Histogrammet for ventrikkelfrekvens under AT/AF Tellere for AT-/AF-episoder Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Counters AT/AF Episodes Tellerne for AT-/AF-episoder gir et sammendrag av AT-/AF-aktiviteten, inkludert prosentandelen av tiden som pasienten har hatt AT/AF, og antallet AT-/AF-episoder siden forrige kontroll. Du finner mer informasjon i Avsnitt 5.7, Vise episode- og behandlingstellere, side Legehåndbok

275 8.2 Detektere ventrikkeltakykardi For at pasienten skal få riktig behandling, må enheten først detektere takykardien og deretter klassifisere den riktig. Enheten må være i stand til å detektere flere typer ventrikkeltakykardier med forskjellige kjennetegn. Ventrikkelflimmer (VF) er vanligvis en rytme med rask frekvens og lav amplitude som oppstår med uregelmessige intervaller. Ventrikkeltakykardi (VT) forbindes vanligvis med en langsommere rytme enn VF, men med regelmessige intervaller. Enkelte typer ventrikkeltakykardier kan være like raske som ventrikkelflimmer, men likevel ha regelmessige intervaller. Supraventrikulær takykardi (SVT) er en rask rytme som oppstår i atriet, men er ikke en indikasjon på at det er nødvendig med ventrikkelbehandling. Etter den første behandlingen må enheten evaluere hvor effektiv behandlingen var, slik at den får gitt ytterligere behandling hvis arytmien vedvarer. Etter at episoden er avsluttet må enheten fortsette overvåkingen i tilfelle det oppstår takykardi igjen. Behandlingen skal holdes tilbake hvis en arytmi avbrytes spontant etter deteksjon, eller hvis en rask ventrikkelfrekvens skyldes oversensing Systemløsning: VT-/VF-deteksjon Deteksjon av ventrikkeltakykardi er en kontinuerlig prosess som klassifiserer sensede ventrikkelhendelser for deteksjon av takykardiepisoder. Basert på resultatene fra deteksjonsprosessen vil enheten gi pasienten behandling eller holde tilbake behandling. Enheten fortsetter å overvåke pasientens rytme etter at den har gitt behandling, slik at den får kontrollert om takykardien har stoppet eller om den vedvarer eller endrer seg. Enheten kan programmeres slik at den overvåker langsommere, ikke-livstruende vetrikkeltakykardier uten å gi behandling Bruke VT-/VF-deteksjon Figur 125. Oversikt over VT-/VF-deteksjon Legehåndbok 275

276 Enheten klassifiserer pasientens hjerterytme ved å måle hvert intervall og telle antall takykardihendelser som oppstår innenfor de programmerte "deteksjonssonene" for takykardi. Det finnes 4 programmerbare deteksjonssoner: VF, Fast VT, VT og Monitor. Hvis antall takykardihendelser i en sone overskrider den programmerte terskelen, detekterer enheten en episode med ventrikkeltakykardi. Når episoden er detektert, kan enheten gi planlagt behandling og deretter evaluere pasientens hjerterytme på nytt for å avslutte episoden eller starte redeteksjon Klassifisere ventrikkelhendelser Figur 126. VF- og VT-deteksjonssoner Normal sinusrytme tid (ms) Ventrikkeltakykardi tid (ms) Ventrikkelflimmer (ms) F S T S V S Deteksjonssone VF-sone VT-sone Normal sinusrytme Systemet bruker programmerbare "deteksjonssoner" for å klassifisere ventrikulære hendelser for takykardideteksjon og behandling. En deteksjonssone er et område med sykluslengder som brukes til å klassifisere en senset ventrikulær takykardihendelse som arytmi eller takykardi. Figur 127. VF- og VT-deteksjonsintervaller 276 Legehåndbok

277 Deteksjonssonene programmeres ved å velge et deteksjonsintervall for hver type takykardi som du vil at enheten skal detektere. (Deteksjonsintervallet heter V. Interval (Rate) på skjermbildet Parameter.) Du definerer en sone for VF-hendelser når du programmerer et deteksjonsintervall for VF. Intervaller som er kortere enn eller lik intervallet for deteksjon av VF, faller innenfor deteksjonssonen for VF og klassifiseres som ventrikkelflimmerhendelser. En sone for VT-hendelser defineres også når du programmerer deteksjonsintervall for VT. Intervaller med lengder mellom deteksjonsintervallet for VT og deteksjonsintervallet for VF havner i deteksjonssonen for VT og klassifiseres som ventrikulære takykardihendelser Detektere VF- og VT-episoder Systemet bruker en programmerbar verdi for Initial Beats to Detect som definerer hvor mange slag en takykardi skal bestå av for at den skal bli detektert som en episode. Initial Beats to Detect-verdien fungerer ulikt i forhold til hendelser i VF-sonen sammenlignet med hendelser i VT-sonen. VF-episodene har meget raske, ujevne intervaller som følge av den kaotiske VF-depolariseringen. Det kan hende at noen av de små VF-signalene ikke blir senset og telt med. Derfor bruker systemet VF-hendelser i forhold til fortløpende hendelser til VF-deteksjon. Hvis du for eksempel programmerer VF Initial Beats to Detect til 18/24, vil enheten detektere VF når minst 18 av de siste 24 intervallene har blitt klassifisert som VF-hendelser. Figur 128. Beregning av VF ved bruk av Initial Beats to Detect 1 Ventrikkelflimmer starter og de sensede intervallene i VF-deteksjonssonen blir klassifisert som VF-hendelser (merket FS). 2 Det oppstår et senset ventrikkelintervall utenfor VF-deteksjonssonen. Dette blir ikke klassifisert som en VF-hendelse. 3 Den programmerte VF-verdien for Initial Beats to Detect på 18 av 24 hendelser er nådd, og enheten detekterer en VF-episode (angitt med FD-markøren). Legehåndbok 277

278 Fordi VT-rytmene ikke er like utsatt for undersensing som VF-rytmene, bruker systemet en teller for fortløpende hendelser til VT-deteksjon. Hvis du for eksempel programmerer VT Initial Beats to Detect til 16, vil enheten detektere VT når 16 fortløpende intervaller har blitt klassifisert som VT-hendelser. Deteksjonsprosessen starter på nytt hvis et intervall varer lengre enn VT-sonen. Hvis intervallet er kortere enn VT-deteksjonsintervallet og finner sted i VF-sonen, vil enheten stoppe tellingen av fortløpende VT-hendelser (verken resette eller øke den). Figur 129. Beregning av VT ved bruk av Initial Beats to Detect 1 Ventrikkeltakykardi starter og de sensede ventrikkelintervallene i VT-deteksjonssonen blir klassifisert som VT-hendelser (merket TS). 2 Det oppstår et senset ventrikkelintervall utenfor VT-deteksjonssonen. VT-deteksjonen restarter. 3 Den programmerte VT-verdien for Initial Beats to Detect på 16 hendelser er nådd, og enheten detekterer VT (angitt med TD-markøren). 278 Legehåndbok

279 Detektere 2 kliniske ventrikkeltakykardier Du kan bruke en deteksjonssone for rask ventrikkeltakykardi (FVT) for å gi forskjellige behandlinger til pasienter som har 2 typer ventrikkeltakykardier med ulik frekvens. For å kunne detektere 2 kliniske ventrikkeltakykardier, programmerer du FVT Detection til via VT og velger en verdi av typen V. Interval (Rate). For å være sikker på at pasientens raske ventrikkeltakykardi blir klassifisert som FVT, velger du en verdi som samsvarer med det lengste ventrikkelintervallet som vanligvis oppstår hos pasienten under rask VT. Figur 130. FVT via VT-deteksjonsparametere Enheten detekterer en takykardiepisode når antallet fortløpende VT- eller FVT-hendelser når den programmerte Initial Beats to Detect-verdien for VT. Hvis noen av de 8 siste intervallene på dette punktet har falt innenfor FVT-sonen, detekterer enheten en FVT-episode. Enheten detekterer en VT-episode hvis alle de 8 siste intervallene er lengre enn FVT-deteksjonsintervallet Detektere VT i VF-sonen En FVT-deteksjonssone kan også brukes til å detektere og behandle en VT-episode i VF-sonen. Denne metoden kan gjøre det enklere å få pålitelig VF-deteksjon, samtidig som det fortsatt er mulig å gi en mindre kraftig behandling som antitakykardipacing for pasientens raske VT. Når du ønsker å detektere en VT i VF-sonen, programmerer du FVT Detection til via VF og velger en verdi av typen V. Interval (Rate). For å være sikker på at pasientens raske ventrikkeltakykardi blir klassifisert som FVT, velger du en verdi som samsvarer med det korteste ventrikkelintervallet som vanligvis oppstår hos pasienten under rask VT. Figur 131. Parametere for FVT via VF-deteksjon Legehåndbok 279

280 Enheten detekterer en takykardiepisode når antallet av de siste VF- eller FVT-hendelsene har nådd den programmerte verdien for Initial Beats to Detect for VF. På dette tidspunket vil enheten detektere en FVT-episode hvis alle de 8 siste intervallene ble klassifisert som en FVT-hendelse. Enheten detekterer en VF-episode hvis ett eller flere av de 8 siste intervallene ble klassifisert som VF-hendelser. Figur 132. Detektere en FVT via VT-episode 1 Den raske ventrikkeltakykardien starter. Den første hendelsen har en sykluslengde i FVT-deteksjonssonen og telles mot FVT- eller VF-deteksjon. 2 Den andre hendelsen har en sykluslengde som er lengre enn VF-deteksjonsintervallet. Denne hendelsen telles ikke mot FVT- eller VF-deteksjon. 3 Verdien som er programmert for VF Initial Beats to Detect, er nådd. Fordi alle de tidligere 8 hendelsene ble klassifisert som FVT-hendelser, vil enheten detektere en rask ventrikkeltakykardiepisode (merket TF fulgt av en vertikal markør) Detektere ventrikkeltakykardi som fluktuerer mellom sonene: Deteksjon med kombinert telling Deteksjon med kombinert telling er laget for å hindre forsinkelser i VF-deteksjonen når ventrikkeltakykardien fluktuerer mellom VF- og VT-sonene. Deteksjon med kombinert telling oppstår når antallet med VT- eller VF-hendelsene når 7/6 av den programmerte verdien for VF Initial Beats to Detect. Hvis for eksempel den programmerte verdien for VF Initial Beats to Detect er 18/24, finner deteksjonen med kombinert telling sted når telleren når 7/6 av 18, som er 21. De siste åtte hendelsene blir undersøkt etter at deteksjonen har funnet sted. Hvis noen av de åtte hendelsene klassifiseres som VF, blir VF detektert. I andre tilfeller blir VT (eller FVT) detektert. Deteksjon med kombinert telling gjelder også redeteksjon. 280 Legehåndbok

281 Merk! Deteksjon med kombinert telling kan ikke programmeres. Funksjonen aktiveres automatisk når VT Detection blir programmert til On. Deteksjon med kombinert telling begynner når det har oppstått minst seks VF-hendelser. Hendelser i Monitor-sonen omfattes ikke av deteksjon med kombinert telling Overvåke ventrikkeltakykardi uten å gi behandling Monitor-sonen kan brukes til å programmere et område med frekvenser som skal detektere ventrikkeltakykardi uten å gi behandling. Figur 133. Parametere for VT Monitor Detection Når VT Detection er programmert til On, kan Monitor-sonen fungere som en diagnostisk sone som overvåker ikke-livstruende ventrikkeltakykardier med en sykluslengde som overskrider VT-deteksjonsintervallet (se Figur 133). Når VT Detection ikke er programmert til On, kan du programmere en Monitor-sone slik at den overvåker ventrikkeltakykardier med en syklus som er lengre enn VF-deteksjonsintervallet. Merk! Hvis en VF-, VT- eller FVT-episode blir detektert, avsluttes VT-overvåkingsepisoden og VT-overvåkingen stanses midlertidig inntil takykardien har stoppet. De programmerte SVT-diskrimineringsfunksjonene (Onset, Stability, PR Logic og Wavelet) blir brukt i VT-overvåkingssonen, selv om dette ikke angis i episodedataene Detektere ikke-vedvarende episoder med ventrikkeltakykardi Hvis minst fem slag, men færre enn den programmerte verdien for Initial Beats to Detect, faller innenfor en av de programmerte deteksjonssonene for ventrikkeltakykardi, klassifiseres episoden som ikke-vedvarende VT (VT-NS). Hvis det for eksempel oppstår fem eller flere intervaller i VT-sonen, men ikke nok til at det blir detektert en VT-episode, blir det detektert VT-NS. Legehåndbok 281

282 Du kan velge VT-NS-episodene fra episodeloggen etter at enheten er avlest. Du finner mer informasjon om episodeloggen i Avsnitt 5.6, Vise data om arytmiepisoder og velge innstillinger for datainnsamling, side Evaluere ventrikkelrytmen etter behandling Etter at enheten har gitt behandling evaluerer den ventrikkelrytmen for å finne ut om episoden fortsetter. Redeteksjon Enheten redetekterer ventrikkeltakykardien hvis verdien som er programmert for VF Beats to Redetect eller VT Beats to Redetect, blir nådd. Deretter gir enheten den neste behandlingssekvensen for den redetekterte ventrikkeltakykardien, og evaluerer rytmen igjen for å finne ut om den skal redetektere eller avslutte. Merk! Du kan effektivisere redeteksjon ved å programmere VF og VT Beats to Redetect med verdier som er lavere enn verdiene for VF og VT Initial Beats to Detect. SVT-diskrimineringsfunksjonene brukes ikke når redeteksjonen pågår, med unntak av TWave Discrimination- og Stability-funksjonen, som alltid blir brukt etter 3 fortløpende VT-hendelser. Figur 134. Redetektere en VT-episode etter behandling 1 En VT-episode blir detektert og enheten gir Burst ATP-behandling. 2 Etter Burst ATP-behandlingen fortsetter enheten med å identifisere VT-hendelser. 3 Enheten redetekterer ventrikkeltakykardien når antall VT-hendelser når den programmerte verdien for VT Beats to Redetect. 282 Legehåndbok

283 Sonesammenslåing For å sikre at enheten gir tilstrekkelig behandling når FVT Detection blir programmert, slår enheten sammen deteksjonssonene under redeteksjonen på følgende måte: Hvis FVT Detection programmeres til FVT via VT, og det detekteres en FVT- eller VF-episode, slås VT-sonen sammen med FVT-sonen. Etter at sonene har blitt slått sammen, kan ikke episoden klassifiseres for redeteksjon som en langsom VT-rytme. Hvis FVT Detection programmeres til FVT via VF, og det detekteres en VF-episode, slås FVT-sonen sammen med VF-sonen. Etter at sonene har blitt slått sammen, kan ikke episoden klassifiseres for redeteksjon som en langsom FVT-rytme. Konfigurasjonen av de sammenslåtte sonene gjelder inntil episoden avbrytes Evaluere ventrikkelrytmen for avslutning Enheten fastslår at VT-episoden er avbrutt hvis 8 fortløpende ventrikkelintervaller er lengre enn eller lik det programmerte VT-deteksjonsintervallet, eller hvis det har gått 20 s der medianen til de siste 12 ventrikkelintervallene alltid er lengre enn VT-deteksjonsintervallet. Hvis VT Detection er programmert til Off, bruker enheten det programmerte VF-intervallet til å avbryte VF-episoden, og episoden avbrytes når 8 fortløpende ventrikkelintervaller er lengre enn eller lik det programmerte VF-deteksjonsintervallet, eller hvis det har gått 20 s der medianen til de siste 12 ventrikkelintervallene alltid er lengre enn VF-deteksjonsintervallet SVT-diskrimineringsfunksjoner for deteksjon av ventrikkeltakykardi Enheten har følgende funksjoner som gjør det enklere å forhindre at overledet supraventrikulær takykardi (SVT) behandles som ventrikkeltakykardi: PR Logic PR Logic er et sett med SVT-diskrimineringsfunksjoner som holder tilbake VT-/VF-deteksjon hvis rytmen har antydning til SVT-kjennetegn. Du finner mer informasjon i Avsnitt 8.3, Diskriminere VT/VF fra SVT ved hjelp av PR Logic, side 291. Wavelet Wavelet-funksjonen holder tilbake VT-/VF-deteksjon hvis det tyder på at rytmen har en SVT-opprinnelse. Du finner mer informasjon i Avsnitt 8.4, Diskriminere VT/VF fra SVT ved hjelp av Wavelet, side 296. Onset Onset-funksjonen forhindrer at sinustakykardi blir behandlet som ventrikkeltakykardi Du finner mer informasjon i Avsnitt 8.5, Diskriminere sinustakykardi fra VT ved hjelp av funksjonen Onset, side 304. Legehåndbok 283

284 Stability Stability-funksjonen forhindrer at episoder med overledet atrieflimmer blir behandlet som ventrikkeltakykardi. Du finner mer informasjon i Avsnitt 8.6, Diskriminere AT/AF fra VT ved hjelp av Stability-funksjonen, side 310. Figur 135. Oversikt over SVT-diskriminering SVT-diskriminering - Onset, Stability SVT-diskriminering - SVT-diskriminering - Stability PR Logic Wavelet Behandling Hendelsesklassifik asjon Første VT-/VFdeteksjon Behandling Redeteksjon Avslutning Avslutning 1 Onset og Stability holder tilbake deteksjon ved å forhindre at den programmerte verdien for Initial Beats to Detect blir nådd. 2 PR Logic og Wavelet holder tilbake deteksjon og behandling etter at den programmerte verdien for Initial Beats to Detect er nådd. 3 Stability gjelder også for redeteksjonsfasen Diskrimineringsfunksjoner for ventrikulær oversensing (VOS) for deteksjon av ventrikkeltakykardi Enheten har følgende funksjoner som gjør det enklere å forhindre uønsket deteksjon og behandling av ventrikkeltakykardi som skyldes ventrikulær oversensing (VOS). TWave Discrimination Funksjonen TWave Discrimination holder tilbake uønsket deteksjon av ventrikkeltakykardi som skyldes oversensing av T-bølger. Du finner mer informasjon i Avsnitt 8.9, Diskriminere oversensing av T-bølger fra VT/VF, side 321. RV Lead Noise Discrimination Funksjonen RV Lead Noise Discrimination holder tilbake uønsket deteksjon av ventrikkeltakykardi som skyldes oversensing av støy fra ledningen i høyre ventrikkel. Du finner mer informasjon i Avsnitt 8.8, Diskriminere RV-ledningsstøy fra VT/VF, side Legehåndbok

285 Figur 136. Oversikt over diskriminering av ventrikulær oversensing (VOS) Diskriminering av V. Oversensing - Diskriminering av V. Oversensing - TWave-diskriminering TWave-diskriminering RV-ledningsstøy Behandling Hendelsesklassifi kasjon Første VT-/VFdeteksjon Behandling Redeteksjon Avslutning Avslutning 1 Funksjonene TWave Discrimination og RV Lead Noise Discrimination holder tilbake deteksjon og behandling av ventrikkeltakykardi etter at den programmerte verdien for Initial Beats to Detect er nådd. 2 Funksjonen TWave Discrimination gjelder også for redeteksjonsfasen Hensyn som må tas ved programmering av VT-/VF-deteksjon VF-, FVT- og VT-deteksjonsintervaller For å tillate normale variasjoner i pasientens takykardiintervall, bør du programmere VF-, FVT- og VT-deteksjonsintervaller med en avstand på minst 40 ms fra hverandre. Takykardideteksjon og bradykardipacing For å redusere muligheten for at bradykardipacing kan forstyrre deteksjon av ventrikkeltakykardi, finnes det begrensninger for hvilke parameterverdier som kan brukes for pacefrekvenser, paceintervaller og deteksjonsintervaller. Laveste innstilling for VF-deteksjonsintervall Hvis du programmerer intervallet for VF-deteksjon til en lavere verdi enn 300 ms, kan det øke risikoen for underdeteksjon av VF. Høyeste innstilling for VF-deteksjonsintervall Hvis du programmerer intervallet for VF-deteksjon til en høyere verdi enn 350 ms, kan det øke risikoen for uønsket deteksjon av rask overledet atrieflimmer som VF eller FVT via VF. VF-deteksjon, AF/Afl, Sinus Tach og Wavelet Når VT Detection er programmert til On, programmeres funksjonene AF/Afl og Sinus Tach automatisk til On. Wavelet-funksjonen programmeres også til On når VF Detection er programmert til On. I Avsnitt 8.3, Legehåndbok 285

286 Diskriminere VT/VF fra SVT ved hjelp av PR Logic, side 291 finner du mer informasjon om funksjonene AF/Afl og Sinus Tach. Du finner mer informasjon om Wavelet-funksjonen i Avsnitt 8.4, Diskriminere VT/VF fra SVT ved hjelp av Wavelet, side 296. AT-/AF-deteksjon Hvis AT/AF Detection programmeres til On, må VF Initial Beats to Detect være mindre enn eller lik 30/40, Monitored VT Beats to Detect må være mindre enn eller lik 36 og VT Initial Beats to Detect må være mindre enn eller lik 36. Backup av VF-deteksjon For å sikre backup av VF-deteksjon under VT-, FVT- og VT Monitor-episoder når VT, FVT eller VT Monitor er programmert til On, må også VF Detection programmeres til On. Monitored VT Beats to Detect Verdien for Monitored VT Beats to Detect må være høyere enn VF and VT Initial Beats to Detect Programmere deteksjon av ventrikkeltakykardi Velg Params-symbolet Detection (V.) VF <On> VF Initial VF Redetect VF V. Interval (Rate) FVT <via VF, via VT> FVT V. Interval (Rate) VT <On> VT Initial VT Redetect VT V. Interval (Rate) Monitor <Monitor> Monitor Initial Monitor V. Interval (Rate) Evaluere VT-/VF-deteksjon Quick Look II-skjermbildet Velg Data-symbolet Quick Look II 286 Legehåndbok

287 Quick Look II-skjermbildet viser antall overvåkede og behandlede VT-, FVT- og VF-episoder siden forrige kontroll. I Avsnitt 5.2, Vise et sammendrag av data som nylig er lagret, side 115 finner du mer informasjon om kontroll og tolkning av informasjonen som er tilgjengelig via Quick Look II-skjermbildet Skjermbildet Data - Arrhythmia Episodes Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Arrhythmia Episodes Plot-alternativet viser et plottdiagram med episodeintervallene og angir deteksjons- og avslutningspunktene. Figur 137. Diagram for episoden EGM-alternativet viser EGM-kurvene frem til deteksjonspunktet og gjennom behandling og avbrytelse. Legehåndbok 287

288 Figur 138. EGM-data for episoden Text-alternativet viser et tekstsammendrag for episoden. Figur 139. Episodetekst 288 Legehåndbok

289 Flashback Memory Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Flashback Memory Skjermbildet Flashback Memory viser intervall- og Marker-data før den siste VT- eller VF-episoden. Tiden som totalt har gått, vises i forhold til intervallengden i millisekunder. Figur 140. Skjermbildet Flashback Memory Cardiac Compass-rapport Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Cardiac Compass Trends (Report Only) Cardiac Compass-trenddata inkluderer informasjon om behandlede VT-/VF-episoder per dag, ventrikkelfrekvens under VF, FVT eller VT samt ikke-vedvarende VT-episoder per dag. Legehåndbok 289

290 Figur 141. Cardiac Compass-trenddata Teller for VT-/VF-episoder Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Counters VT/VF Episodes Telleren for VT-/VF-episoder lager et sammendrag av VT-/VF-aktiviteten for siste kontroll, tidligere kontroll og enhetens levetid, inkludert antall VF-, FVT- og VT-episoder og i hvilke tilfeller behandlingen ble holdt tilbake av SVT og diskrimineringsfunksjoner for ventrikulær oversensing. 290 Legehåndbok

291 Figur 142. Teller for VT-/VF-episoder 8.3 Diskriminere VT/VF fra SVT ved hjelp av PR Logic Pasienter med supraventrikulær takykardi (SVT) kan ha ventrikkelfrekvenser i VT-/VF-deteksjonssonen. Hvis dette vedvarer kan slike raske ventrikkelfrekvenser føre til at det blir gitt unødvendig takykardibehandling. Hvis deteksjon av overledet SVT blir identifisert og holdt tilbake, reduseres muligheten for unødvendige behandlinger av høye ventrikkelfrekvenser som ikke har ventrikkelopprinnelse Systemløsning: PR Logic PR Logic bruker mønster- og frekvensanalyse til å diskriminere mellom SVT og reell ventrikkeltakykardi og til å holde tilbake unødvendig VT-/VF-deteksjon og -behandling i løpet av episoder med hurtig overledet SVT. Legehåndbok 291

292 8.3.2 PR Logic Figur 143. Oversikt over PR Logic Når den programmerte verdien for Initial Beats to Detect er nådd, vil PR Logic analysere aktiveringsmønstrene og timingen i begge kamrene for å få følgende informasjon: atrie- og ventrikkelfrekvenser antall og plassering av atriehendelser i forhold til ventrikkelhendelser assosiasjon eller dissosiasjon av atrie- og ventrikkelhendelser ventrikkelrytmens regelmessighet eller uregelmessighet Hvis analysen ïndikerer at det finnes dissosiert supraventrikulær takykardi og ventrikkeltakykardi, vil enheten detektere og behandle ventrikkeltakykardien. Hvis analysen avgjør at ventrikkeltakykardien er overledet SVT, for eksempel atrieflimmer, atrieflutter, sinustakykardi eller nodal takykardi, vil enheten holde tilbake deteksjon og behandling av ventrikkeltakykardi. Merk! PR Logic vurderer om atriehendelser kan være R-bølger fra signaler lengst unna. Det er tre PR Logic-funksjoner som kan programmeres til On: AF/Afl, Sinus Tach og Other 1:1 SVTs. AF/Afl (atrieflimmer/atrieflutter) AF/Afl-funksjonen holder tilbake deteksjon av ventrikkeltakykardi når forholdet mellom sensede atrie- og ventrikkelhendelser er høyere enn 1:1 og lengden på ventrikkelsyklusen er ujevn, noe som tyder på uregelmessig overledet atrieflimmer. Funksjonen holder også tilbake deteksjon av ventrikkeltakykardi når A:V-mønsteret viser regelmessig 2:1- eller 3:2-overledning, noe som tyder på atrieflimmer. 292 Legehåndbok

293 Sinus Tach (sinustakykardi) Sinus Tach-funksjonen holder tilbake deteksjon av ventrikkeltakykardi når det er senset 1:1 atrie- til ventrikkeloverledning av rytmer som viser en gradvis frekvensøkning i deteksjonssonen og har et lignende PR-intervall til normal antegrad overledning. Other 1:1 SVTs (andre 1:1 supraventrikulære takykardier) Other 1:1 SVTs-funksjonen diskriminerer mellom ventrikkeltakykardier og rytmer som er et resultat av tett koblede atrie- og ventrikkeldepolariseringer (for eksempel nodalrytmer som atrioventrikulær nodal reentrytakykardi). Other 1:1 SVTs-funksjonen holder tilbake deteksjon av ventrikkeltakykardi når AV-mønsteret angir en 1:1 SVT med en konsistent, nesten-simultan depolarisering av kamrene Grenser for å holde tilbake behandling Dissosiert supraventrikulær takykardi og ventrikkeltakykardi Hvis det samtidig oppstår supraventrikulær takykardi og ventrikkeltakykardi og PR Logic-analysen viser at rytmene er dissosierte og at ventrikkelrytmen ikke er overledet SVT, vil enheten detektere ventrikkeltakykardi og gi ventrikkelbehandling som er tilpasset sonen. I episodeteksten blir en detektert VT, VF eller FVT registrert som VT (+SVT), VF (+SVT) eller FVT (+SVT). Merk! Hvis Wavelet er programmert til On, indikerer ikke PR Logic-funksjonen SVT, og når atriefrekvensen er raskere enn eller lik ventrikkelfrekvensen, utfører enheten en analyse av Wavelet-QRS-kurven. Hvis Wavelet-analysen angir at rytmen er en SVT, holder enheten tilbake deteksjon og behandling. Du finner mer informasjon i Avsnitt 8.4, Diskriminere VT/VF fra SVT ved hjelp av Wavelet, side 296. High Rate Timeout Med parameterne for High Rate Timeout kan du programmere en maksimumsverdi som angir hvor lenge PR Logic og andre SVT-diskrimineringsfunksjoner kan holde tilbake deteksjon og behandling. Du kan programmere 2 separate tidsavbrudd: ett for VF-sonen, og ett for alle soner. Du finner mer informasjon i Avsnitt 8.7, Detektere forlengede takykardier med High Rate Timeout, side 313. SVT V. Limit Med parameteren SVT V. Limit kan du programmere den høyeste frekvensen som PR Logic og Wavelet kan holde tilbake deteksjon og behandling fra. SVT-diskrimineringsfunksjonene holder ikke tilbake deteksjon og behandlingen når medianen til de 12 siste sensede ventrikkelintervallene er kortere enn den programmerte verdien for SVT V. Limit. SVT V. Limit kan programmeres til en verdi mellom 240 ms og det lengste deteksjonssoneintervallet. Merk! SVT V. Limit kan ikke programmeres til å vare lengre enn VT-deteksjonsintervallet. Legehåndbok 293

294 8.3.3 Hensyn som må tas ved programmering av PR Logic Advarsel! Du skal ikke programmere Other 1:1 SVTs-funksjonen til On før atrieledningen har modnet (ca. én måned etter implantasjonen). Hvis atrieledningen løsner og migrerer til ventrikkelen, kan Other 1:1 SVTs-funksjonen komme til å holde tilbake deteksjon og behandling. Forsiktig! Vær forsiktig når du programmerer Other 1:1 SVTs-funksjonen hos pasienter som viser tegn til 1:1 retrograd overledning under VF eller VT. Denne funksjonen kan feilaktig holde tilbake VT-/VF-behandlingen hos slike pasienter. PR Logic-kriterier og deteksjon av VF Hvis VF Detection er programmert til On, aktiverer også enheten PR Logic-funksjonene, AF/Afl og Sinus Tach. Deteksjonsintervaller og SVT V. Limit SVT V. Limit må være mindre enn VT-deteksjonsintervallet. Hvis VT Detection er programmert til Off, må verdien for SVT V. Limit være kortere enn eller lik VF-deteksjonsintervallet for at deteksjonsforbedringene skal gjelde i VF-sonen Programmere PR Logic Velg Params-symbolet Detection (V.) AF/AFl Sinus Tach Other 1:1 SVTs Wavelet SVT V. Limit Evaluere PR Logic Vise episodetekst Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Arrhythmia Episodes Text Episodeteksten inneholder informasjon om SVT-episodene og PR Logic-funksjonene som ble trigget. 294 Legehåndbok

295 Skjermbilde med EGM-data for episode Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Arrhythmia Episodes EGM Det følgende eksemplet på EGM-data for episode viser sinustakykardi der det er registrert 1:1 atrie- til ventrikkeloverledning og benevningene (ST) angir at behandlingen holdes tilbake. Figur 144. EGM for PR Logic-episode 1 ST (Sinus Tach)-benevninger Det finnes 3 spesifikke Decision Channel-benevninger for PR Logic som vises når funksjonen holder tilbake deteksjon av ventrikkeltakykardi: AF (AF/Afl), ST (Sinus Tach), SV (Other 1:1 SVTs). Decision Channel-benevningene vises også på sanntidsutskriften, når en enkelt benevning skrives ut hvis PR Logic-funksjonen først holder tilbake VT-/VF-deteksjon, eller når en PR Logic-funksjon som aktivt holder tilbake VT-/VF-deteksjon, blir endret. Legehåndbok 295

296 8.4 Diskriminere VT/VF fra SVT ved hjelp av Wavelet Pasienter med supraventrikulær takykardi (SVT) kan ha ventrikkelfrekvenser i VT-/VF-deteksjonssonen. Hvis dette vedvarer og ikke identifiseres på riktig på måte, kan slike raske ventrikkelfrekvenser føre til at det blir gitt unødvendig VT-/VF-behandling. Hvis deteksjon av overledet SVT blir identifisert og holdt tilbake, reduseres muligheten for unødvendige behandlinger av høye ventrikkelfrekvenser som ikke har ventrikkelopprinnelse Systemløsning: Wavelet Wavelet-funksjonen holder tilbake unødvendig ventrikkeldeteksjon i løpet av episoder med hurtig overledet SVT. Takyarytmier med ventrikkelopprinnelse har vanligvis annen QRS-morfologi enn rytmer med supraventrikulær opprinnelse. Wavelet-funksjonen sammenligner pasientens nåværende QRS-kurve med en innsamlet og lagret mal med pasientens QRS-kurve i sinusrytme. VT-/VF-deteksjon holdes tilbake hvis den nåværende kurven har et tilstrekkelig samsvar med malen Bruke Wavelet Figur 145. Bruke en Wavelet-mal til å diskriminere SVT fra VT Enheten samler inn EGM-data for sensede ventrikkelhendelser og sammenligner dem med en lagret mal ved hjelp av den programmerte Match Threshold-verdien (nominelt 70 %). QRS-komplekset blir klassifisert som "Match" hvis samsvarsverdien er større enn eller lik den programmerte Match Threshold-verdien. Enheten holder tilbake deteksjon hvis minst 3 av de 8 siste QRS-kompleksene har et tilstrekkelig samsvar med den lagrede malen. Enheten leverer deteksjon og behandling hvis færre enn 3 av de 8 siste QRS-kompleksene har et tilstrekkelig samsvar med den lagrede malen. 296 Legehåndbok

297 Etter at VT-deteksjon er holdt tilbake, evalueres ventrikkelrytmen kontinuerlig frem til VT-deteksjon eller den raske ventrikkelfrekvensen avsluttes. Merk! Wavelet bruker EGM2-kanalen til å lage og sammenligne malen. Ventrikkelhendelser som paces eller har intervaller som er mindre enn 240 ms, blir automatisk klassifisert som "Not Measured". Wavelet gjelder kun første deteksjon. Figur 146. Wavelet holder tilbake deteksjon 1 Det oppstår en rask sinustakykardi med sensede ventrikkelintervaller i VT-deteksjonssonen. 2 VT Initial Beats to Detect-verdien på 16 nås, men deteksjonen holdes tilbake fordi minst 3 av de 8 tidligere QRS-kompleksene samsvarer med malen (i dette eksemplet samsvarer alle). Bruke Wavelet med PR Logic Når både Wavelet- og PR Logic-funksjonen er programmert til On, holder Wavelet tilbake deteksjon hvis: Verdien som er programmert for Initial Beats to Detect nås. PR Logic-funksjonene ikke har angitt at takykardiepisoden er en SVT. Atriefrekvensen er raskere enn eller lik ventrikkelfrekvensen. Når Wavelet er programmert til On, men alle PR Logic-funksjonene er programmert til Off, holder enheten tilbake deteksjon når verdien for Initial Beats to Detect nås. Programmere en SVT V. Limit Med parameteren SVT V. Limit kan du programmere den høyeste frekvensen som Wavelet og PR Logic kan holde tilbake behandling fra. Wavelet-funksjonen holder ikke tilbake deteksjon og behandlingen når medianen til de 12 siste sensede ventrikkelintervallene er kortere enn den programmerte verdien for SVT V. Legehåndbok 297

298 Limit. SVT V. Limit kan programmeres til en verdi mellom 240 ms og det lengste deteksjonssoneintervallet. Merk! SVT V. Limit kan ikke programmeres til å vare lengre enn VT-deteksjonsintervallet Samle inn data til Wavelet-malen: Auto Collection Du kan programmere enheten slik at den automatisk lager og vedlikeholder malen som brukes til å skille mellom VT og SVT. (Du kan også manuelt samle inn data til en mal ved hjelp av Wavelet-testen. Du finner mer informasjon om manuell datainnsamling i Avsnitt 10.3, Teste Wavelet-funksjonen, side 401.) Når Auto Collection er programmert til On og pasienten ikke mottar pacing, samler enheten inn data og bekrefter en Wavelet-mal før den kontrollerer at malen er konsistent med pasientens QRS-komplekser i sinusrytme. Når den lagrede malen ikke lenger er konsistent med pasientens QRS-komplekser (f.eks. når ledningen har festet seg eller hvis medisineringen endres), samler enheten inn nye data og bekrefter en ny mal. Før en mal kan brukes til deteksjon må enheten beregne og bekrefte den. Det tar ca. 12 min å bekrefte en mal. Det kan imidlertid ta lenger tid hvis egenrytmen endrer seg etter at dataene til malen ble samlet inn. Merk! Ved pacing kan en mal ikke bli samlet inn. Hvis pasienten får kontinuerlig pacing, anbefales det at du bruker Wavelet-testen til å samle inn data til en Wavelet-mal manuelt. Med Wavelet-testen kan du midlertidig endre pacemodus, og deretter bruke en manuell kommando til å samle inn data til en Wavelet-mal (se Avsnitt 10.3, Teste Wavelet-funksjonen, side 401). Når Wavelet-malen opprettes og vedlikeholdes, samler enheten inn elektrogramkurver kun for hendelser med større intervaller enn 600 ms eller VT-deteksjonsintervallet pluss 60 ms. Den samler ikke inn elektrogramkurver for pacede hendelser, egenstimulerte hendelser som forekommer umiddelbart etter pacede hendelser eller hendelser som blir klassifisert som VES-er. Når Wavelet-malen opprettes og vedlikeholdes, utelater enheten slag der det oppstår atriepacing innen 130 ms etter den sensede ventrikkelhendelsen. Dette hindrer at malen ødelegges av atriale pacespikere. Etter en takykardiepisode, systemtest, elektrofysiologisk undersøkelse eller akutt behandling vil enheten stoppe innsamlingen til malen eller pågående vedlikehold og starte oppgavene på nytt etter én time. Hvis du sletter data fra enheten, slettes også de automatiske malene som er samlet inn siden forrige kontroll (vises på skjermbildet Template Details). 298 Legehåndbok

299 8.4.3 Hensyn som må tas ved programmering av Wavelet Wavelet og VF Detection Wavelet aktiveres automatisk når VF Detection programmeres til On. Samle inn data til en Wavelet-mal under en oppfølgingskontroll Det kan oppstå kurveendringer som skyldes modning av ledningen eller endringer i medisineringen, og derfor må legen vurdere om det skal utføres en manuell datainnsamling til malen under en oppfølgingskontroll. Dataene til Wavelet-malen kan ikke samles inn når pasienten paces. Ved manuell datainnsamling kan pacingen slås av midlertidig. Du finner mer informasjon i Avsnitt 10.3, Teste Wavelet-funksjonen, side 401. Samtidig pacemaker Vær forsiktig når du programmerer Wavelet for pasienter som samtidig har implantert en pacemaker. Årsaken til dette er at ICD-en ikke kan skille mellom egenstimulerte hendelser og pacede hendelser fra pacemakeren. Programmer Wavelet til Monitor og vurder hvor innstillingen før du aktiverer den for deteksjon. Det anbefales også sterkt at du deaktiverer Auto Collection og manuelt samler inn data til en mal ved hjelp av Wavelet-testen, slik at du er sikker på at pacemakeren ikke pacer hjertet mens innsamlingen pågår. EGM2 Source og Range Det kan hende du må justere EGM2 Source og EGM2 Range for å optimalisere Wavelet-ytelsen. Det er vanskeligere for Wavelet-funksjonen å identifisere SVT-er og holde tilbake deteksjon i følgende situasjoner: R-bølgeamplitudene på EGM2-signalet er for lave i forhold til myopotensialforstyrrelsene. R-bølgeamplitudene på EGM2-signalet er så høye under egenrytmen eller SVT at de overskrider det maksimale EGM-området og klippes. Du kan evaluere EGM2-signalet ved hjelp av programmererens strimmelskriver. Hvis R-bølgens topp-til-topp-amplituder på EGM2-kurven er mindre enn 3 mv, bør du vurdere en annen EGM2-kilde. Hvis R-bølgeamplitudene er for store (enten klippet eller innenfor 1 mv av EGM2-området), bør du vurdere en høyere verdi for EGM2 Range. Hvis R-bølgeamplitudene er for store uansett hva EGM2-området settes til, bør du forsøke en annen EGM2-kilde og evaluere R-bølgeamplitudene med en startverdi for EGM2 Range på ±8 mv. Merk! I den kliniske studien Marquis VR Single Chamber ICD var de mest brukte EGM-kildene Can to RVcoil eller RVtip to RVcoil (99 % av episodene hos 98 % av pasientene i studien). Når EGM2 Source eller EGM2 Range blir programmert til en annen verdi, sletter enheten den gjeldende malen fra minnet og starter å lage en ny mal. Legehåndbok 299

300 Match Threshold Uriktig programmering av Match Threshold kan føre til unødvendig behandling eller forsinket deteksjon av takykardi. Diagrammet i Figur 147 gir en generell beskrivelse av forholdet mellom Match Threshold, takykardideteksjon og SVT-identifikasjon. Figur 147. Wavelet-ytelse med forskjellige Match Threshold-verdier 1 Når Match Threshold-verdien reduseres, er det mer sannsynlig at enheten holder tilbake deteksjon av hurtig overledet SVT (økt spesifisitet), men det er mindre sannsynlig at den detekterer ekte VT (redusert sensitivitet). 2 Når Match Threshold-verdien økes, er det mindre sannsynlig at enheten holder tilbake deteksjon av hurtig overledet SVT (redusert spesifisitet), men det er mer sannsynlig at den detekterer ekte VT (økt sensitivitet). Merk! I den kliniske studien Marquis VR Single Chamber ICD ble det brukt en nominell Match Threshold på 70 % i 99 % av episodene hos 99 % av pasientene i studien. Manglende mal Hvis Wavelet er aktivert uten at det finnes en tilgjengelig mal, blir deteksjonen utført som om Wavelet var deaktivert inntil det er lagret en ny mal Programmere Wavelet Programmere Wavelet Velg Params-symbolet Detection (V.) Wavelet Wavelet <On, Monitor> Match Threshold Auto Collection 300 Legehåndbok

301 8.4.5 Evaluere Wavelet Wavelet-test Du kan bruke Wavelet-testen til å evaluere nøyaktigheten av den aktuelle Wavelet-malen samt eventuelt til manuelt å samle inn en oppdatert mal. I Avsnitt 10.3, Teste Wavelet-funksjonen, side 401 finner du en fullstendig beskrivelse av Wavelet-testen Wavelet Monitor Du kan bruke Wavelet Monitor-modus til å evaluere hvor effektiv Wavelet kan være for pasienten uten at du aktiverer funksjonen. Når Wavelet er programmert til Monitor, registrerer enheten Wavelet-data uten at denne funksjonen holder tilbake deteksjon Skjermbildet Data - Arrhythmia Episodes De lagrede episodedataene inneholder informasjon om bruken av Wavelet. Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Arrhythmia Episodes Legehåndbok 301

302 Figur 148. EGM-data for episoden som viser at Wavelet har holdt tilbake VT-/VF-deteksjon 1 "SVT-Wavelet" angir en episode som deteksjonen ble holdt tilbake for. 2 I Decision Channel på EGM-displayet blir ventrikkelhendelser som Wavelet-funksjonen har holdt VT-/VF-deteksjon tilbake for, angitt med "WV". 302 Legehåndbok

303 QRS-komplekser med høy samsvarsverdi Figur 149. Registrert SVT-episode med QRS-komplekser som samsvarer med malen Merk! Wavelet må programmeres til On eller Monitor for å samle inn QRS Snapshot-data. Legehåndbok 303

304 QRS-komplekser med lav samsvarsverdi Figur 150. Registrert VT-episode med QRS-komplekser som ikke samsvarer med malen 8.5 Diskriminere sinustakykardi fra VT ved hjelp av funksjonen Onset Pasienter som får sinustakykardi, kan ha ventrikkelfrekvenser i VT-deteksjonssonen. Hvis dette vedvarer, kan slike raske ventrikkelfrekvenser føre til at det gis unødvendig behandling for ventrikkeltakykardi. Du kan generelt sett bruke hastigheten som ventrikkelfrekvensen øker med, til å skille sinustakykardi fra ventrikkeltakykardi. Sinustakykardi kjennetegnes vanligvis av en gradvis økning av ventrikkelfrekvensen, mens ventrikkeltakykardi kjennetegnes av en plutselig frekvensøkning. 304 Legehåndbok

305 8.5.1 Systemløsning: Onset Onset-funksjonen evaluerer hvor fort ventrikkelfrekvensen akselererer, og kan dermed forhindre at sinustakykardi blir detektert som VT. Hvis ventrikkelfrekvensen øker gradvis, som den vanligvis gjør under sinustakykardi, vil ikke enheten klassifisere sensede ventrikkelhendelser som oppstår i VT-deteksjonssonen som VT-hendelser. Hvis ventrikkelfrekvensen øker raskt, som den vanligvis gjør under ventrikkeltakykardi, vil enheten klassifisere sensede ventrikkelhendelser som oppstår i VT-deteksjonssonen som VT-hendelser Onset-funksjonen Figur 151. Sammenligning av gradvis og plutselig frekvensakselerasjon Enheten bruker en programmerbar Onset Percent-verdi til å evaluere hvor plutselig eller gradvis endringen er i den gjennomsnittlige sykluslengden fra et sett med fire intervaller til det neste. Hvis du programmerer Onset Percent til en lavere verdi, kreves det en høyere frekvensakselerasjon for at enheten skal detektere VT. Hvis du programmerer Onset Percent til en høyere verdi, kreves det en lavere frekvensakselerasjon for at enheten skal detektere VT. Hvis ventrikkelfrekvensen akselererer gradvis, som vist i Figur 152, vil Onset-funksjonen forhindre at sensede ventrikkelintervaller som oppstår i VT-deteksjonssonen blir klassifisert som VT-hendelser. Legehåndbok 305

306 Figur 152. Bruk av Onset under en gradvis akselererende ventrikkelfrekvens 1 Ventrikkelfrekvensen akselererer (intervallenes sykluslengde blir kortere). 2 Ventrikkelfrekvensen er nå i VT-deteksjonssonen, men har gradvis akselerasjon. Den gjennomsnittlige sykluslengden til settene med fire intervaller utgjør aldri 81 % eller mindre av det forrige settet med fire intervaller. (Onset Percent-verdien er 81 % i dette eksemplet.) Hvis ventrikkelfrekvensen akselererer raskt, som vist i Figur 153, vil Onset-funksjonen sørge for at sensede ventrikkelintervaller som oppstår i VT-deteksjonssonen blir klassifisert som VT-hendelser. 306 Legehåndbok

307 Figur 153. Bruk av Onset under en raskt akselererende ventrikkelfrekvens 1 Ventrikkelfrekvensen er langsom og jevn. 2 Ventrikkelfrekvensen øker plutselig, og det første intervaller oppstår i VT-deteksjonssonen. Men fordi det gjennomsnittlige ventrikkelintervallet er 85 % av gjennomsnittet av de forrige 4 intervallene (langsommere enn den programmerte Onset Percent-verdien på 81 %), blir dette intervallet ikke klassifisert som en VT-hendelse. 3 Det gjennomsnittlige ventrikkelintervallet er nå 69 % av gjennomsnittet av de forrige fire intervallene (raskere enn den programmerte Onset Percent-verdien på 81 %), så dette intervallet blir klassifisert som en VT-hendelse VT Monitor-hendelser og Onset-funksjonen Onset-funksjonen gjelder både for VT-deteksjon og VT-overvåking Sikre korrekt deteksjon av VT- og VF-hendelser Vedvarende arytmiepisoder Onset-funksjonen påvirker ikke redeteksjon av ventrikkeltakykardi. Hvis det blir detektert en VT-, FVT- eller VF-episode, blir Onset-funksjonen midlertidig avbrutt inntil episoden er avsluttet. VF-deteksjon Onset-funksjonen påvirker ikke VF-deteksjon. Onset-funksjonen kan forhindre at sensede ventrikkelhendelser i VT-deteksjonssonen blir klassifisert som VT-hendelser, og den påvirker derfor VT-, FVT via VT- og Combined Count-deteksjon. Legehåndbok 307

308 8.5.3 Hensyn som må tas ved programmering av Onset Belastningsinduserte VT-episoder Onset-funksjonen kan forsinke deteksjonen av reell ventrikkeltakykardi hos pasienter med ventrikkeltakykardiepisoder som følge av fysisk aktivitet. Redusert sensitivitet for VT-deteksjon Det er mindre sannsynlig at enheten feilaktig detekterer sinustakykardiepisoder som ventrikkeltakykardi hvis du bruker en lav Onset Percent-verdi. Sannsynligheten for å registrere reell ventrikkeltakykardi kan imidlertid bli redusert Programmere Onset-funksjonen Velg Params-symbolet Detection (V.) Onset Onset <On, Monitor> Percent Evaluere Onset-funksjonen Skjermbildet Data - Arrhythmia Episodes og alternativet Onset Monitor kan gjøre det enklere å vurdere hvordan Onset-funksjonen fungerer Skjermbildet Data - Arrhythmia Episodes Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Arrhythmia Episodes EGM 308 Legehåndbok

309 Figur 154. Onset Decision Channel-benevninger viser at deteksjon ble holdt tilbake 1 "SVT-Onset" angir en episode som deteksjonen ble holdt tilbake for. 2 I Decision Channel på EGM-displayet blir ventrikkelhendelser som Onset-funksjonen har holdt VT-deteksjon tilbake for, angitt med "Reset: Onset" Alternativet Onset Monitor Velg Params-symbolet Detection (V.) Onset Onset <Monitor> Percent Du kan bruke Monitor-innstillingen til å teste hvor effektiv Onset-funksjonen er hos pasienten uten å programmere den med On. Når Onset-funksjonen er programmert til Monitor, utfører enheten alle beregningene som er tilknyttet Onset-funksjonen. Beregningene vil imidlertid ikke påvirke klassifiseringen av VT-intervaller. Episoden blir registrert i episodeteksten hvis enheten detekterer en VT- eller FVT via VT-episode der deteksjonen normalt ikke ville ha blitt vist hvis Onset-funksjonen var på. Legehåndbok 309

310 8.6 Diskriminere AT/AF fra VT ved hjelp av Stability-funksjonen Atrieflimmer kan føre til at pasientens ventrikkelfrekvens akselererer inn i VT-deteksjonssonen, og at dette kanskje trigger en uønsket behandling av ventrikkeltakykardi. Atrieflimmer forbindes vanligvis med en rask og uregelmessig (ujevn) ventrikkelfrekvens. Reell ventrikkeltakykardi er vanligvis rask, men regelmessig (stabil) Systemløsning: Stability Stability-funksjonen evaluerer hvor stabil ventrikkelfrekvensen er, og kan dermed forhindre at atrieflimmer blir detektert som ventrikkeltakykardi. Når enheten finner ut at ventrikkelfrekvensen ikke er stabil, blir ikke ventrikkelintervallene klassifisert som VT-hendelser selv om de oppstår i VT-deteksjonssonen Stability-funksjonen Stability-funksjonen brukes når enheten har telt minst tre fortløpende VT-hendelser. Enheten klassifiserer et intervall som ustabilt hvis forskjellen mellom det og noen av de tre forrige intervallene er større enn det programmerte Stability-intervallet. Hvis enheten klassifiserer et intervall som ustabilt, angir systemet det som en senset ventrikkelhendelse og resetter VT-hendelsestelleren til null. Merk! Stability-funksjonen er aktivert gjennom hele den første deteksjonen og redeteksjonen av VT og FVT via VT. 310 Legehåndbok

311 Figur 155. Stability-funksjonen under atrieflimmer 1 Atrieflimmer starter og ledes inn i ventrikkelen med en rask frekvens. 2 Etter tre VT-hendelser aktiverer enheten Stability-funksjonen. Enheten resetter VT-hendelsestelleren fordi intervallet på 360 ms avviker fra intervallet på 290 ms med mer enn det programmerte Stability-intervallet (i dette tilfellet 50 ms) Stability-kriteriet for VT Monitor-hendelser VT Monitor-sonen har et ikke-programmerbart stabilitetskriterium som kan resette antall VT Monitor-hendelser, men som gjør dette uavhengig av hendelsesantallet. Det må ha oppstått minst 3 VT Monitor-hendelser før stabilitetskriteriet brukes på hendelser i VT Monitor-sonen. Det registreres ingen data for denne handlingen Hensyn som må tas ved programmering av Stability-funksjonen Stability-intervall Det kan hende at en lav Stability-verdi ikke tillater normal variasjon i VT-intervallet, og kan derfor redusere enhetens sensitivitet når det gjelder å detektere ventrikkeltakykardi. Legehåndbok 311

312 8.6.4 Programmere Stability-funksjonen Velg Params-symbolet Detection (V.) Stability Evaluere Stability-funksjonen Skjermbildet Data - Arrhythmia Episodes kan gjøre det enklere å vurdere hvordan Stability-funksjonen fungerer. Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Arrhythmia Episodes Figur 156. Stability Decision Channel-benevninger viser at deteksjon ble holdt tilbake 1 "SVT-Stability" angir en episode som Stability-funksjonen holdt deteksjonen tilbake for. 2 I Decision Channel på EGM-displayet blir ventrikkelhendelser som Stability-funksjonen har holdt VT-deteksjon tilbake for, angitt med "Reset: Stability". 312 Legehåndbok

313 8.7 Detektere forlengede takykardier med High Rate Timeout Funksjonene for SVT-diskriminering (PR Logic, Wavelet, Onset og Stability) holder tilbake deteksjon og behandling av ventrikkelfrekvenser som enheten har klassifisert med supraventrikulær opprinnelse. Hos enkelte pasienter er det nødvendig å overstyre funksjonene for SVT-diskriminering slik at det kan leveres behandling når en ventrikkeltakykardi overskrider en programmert tidsperiode. Hos andre pasienter kan det være behov for å overstyre SVT-diskriminering separat for arytmier i VF-sonen Systemløsning: High Rate Timeout High Rate Timeout-funksjonen gjør at enheten gir behandling når det oppstår ventrikkeltakykardi som overskrider en programmert tidsperiode High Rate Timeout Du kan programmere separate tidsavbrudd for All Zones og VF Zone Only. All Zones Enheten starter den programmerte High Rate Timeout-perioden når det oppstår eller holdes tilbake VF-, FVT- eller VT-deteksjon som følge av en SVT-diskrimineringsfunksjon. Hvis takykardien varer lengre enn det programmerte tidsavbruddet, avbryter enheten alle SVT-diskrimineringsfunksjonene midlertidig og sørger for at det gis behandling. VF Zone Only Enheten starter den programmerte High Rate Timeout-perioden når det oppstår eller holdes tilbake VF- eller FVT-deteksjon som følge av en SVT-diskrimineringsfunksjon. Hvis takykardien varer lengre enn det programmerte tidsavbruddet, avbryter enheten alle SVT-diskrimineringsfunksjonene midlertidig og sørger for at det gis behandling. Merk! Når det oppstår et tidsavbrudd av typen VF Zone Only og takykardien går ut av VF-sonen før tidsavbruddet utløper, resettes tidsavbruddet. Hvis takykardien går inn i VF-sonen igjen, starter tidsavbruddet helt på nytt. Hvis enheten oppdager at SVT-diskrimineringen ikke lenger gjelder i løpet av High Rate Timeout-perioden, oppstår det deteksjon og det gis behandling uavhengig av High Rate Timeout-funksjonen. High Rate Timeout gjelder ikke frekvenser i VT Monitor-sonen. Legehåndbok 313

314 8.7.3 Hensyn som må tas ved programmering av High Rate Timeout Programmere begge High Rate Timeout-periodene Hvis begge periodene er programmert, tas det korteste tidsavbruddet i bruk først. VF Zone Only-tidsavbruddet er vanligvis programmert med kortest varighet. High Rate Timeout og uønsket behandling Etter den programmerte High Rate Timeout-perioden og etter at SVT-diskrimineringsfunksjonene er midlertidig avbrutt, kan det hende at enheten detekterer en ventrikkeltakykardi som egentlig er en overledet SVT. I slike tilfeller kan det bli gitt uønsket takykardibehandling Programmere High Rate Timeout Velg Params-symbolet Detection (V.) High Rate Timeout VF Zone Only All Zones Evaluere High Rate Timeout Skjermbildet Data - Arrhythmia Episodes Hvis High Rate Timeout-perioden utløper under en episode, inneholder det lagrede EGM-et for denne episoden Decision Channel-benevningen "HT" på stedet der High Rate Timeout-perioden utløp. 314 Legehåndbok

315 Figur 157. EGM-data for episoden Hvis perioden High Rate Timeout All Zones utløper under en episode, inneholder feltet Initial Type i episodeteksten "High Rate Timeout All Zones". Hvis perioden High Rate Timeout VF Zone Only utløper under en episode, inneholder feltet Initial Type i episodeteksten "High Rate Timeout VF Zone Only". 8.8 Diskriminere RV-ledningsstøy fra VT/VF Oversensing av RV-ledningsstøy skyldes ledningsbrudd, skader på ledningsisolasjonen, forskjøvet ledning eller feil tilkobling. Hvis årsaken til oversensingen ikke identifiseres, kan det føre til at enheten senser ikke-fysiologisk støy som raske ventrikkelhendelser. Hvis oversensingen vedvarer, kan slike raske ventrikkelfrekvenser føre til at det gis unødvendig behandling for ventrikkeltakykardi. Legehåndbok 315

316 8.8.1 Systemløsning: Diskriminering av RV-ledningsstøy og alarm for RV-ledningsstøy Funksjonen for diskriminering av RV-ledningsstøy sammenligner EGM-signalet fra fjerne signalkilder med signalet fra nære signalkilder for å skille RV-ledningsstøy fra VT/VF. Hvis det oppdages ledningsstøy når disse signalene sammenlignes, holdes VT-/VF-deteksjon og behandling tilbake og en alarm for RV-ledningsstøy trigges. Det blir utløst et lydsignal som varsler pasienten om at vedkommende må kontakte legen, det vises en observasjon på Medtronic CareLink-programmereren, modell 2090, og det gis en Medtronic CareAlert-melding som varsler legen om nødvendig intervensjon Bruke funksjonen for diskriminering av RV-ledningsstøy Når det har oppstått mulig VT eller VF, sammenligner enheten RV-sensesignalet med EGM-signalet fra fjerne signalkilder som vist på EGM2-kanalen. Disse signalene er sammenfallende når RV-ledningen fungerer som den skal. Det blir fastslått ledningsstøy hvis RV-sensesignalet viser en vedvarende aktivitet i VT-/VF-sonen som ikke vises på EGM-signalet fra fjerne signalkilder, og behandlingen for VT/VF holdes tilbake. Merk! Diskriminering av RV-ledningsstøy gjelder kun for første deteksjon. Figur 158. Diskriminering av RV-ledningsstøy 1 Sanne hendelser vises samtidig på signalene fra nære og fjerne signalkilder. 2 Støy (gråfarget område) angis bare som aktivitet på signalet fra den nære signalkilden. I Figur 158 er det identifisert støy på signalet fra de nære signalkildene under sammenligningen av EGM-signalet fra de fjerne signalkildene, som blir værende på baselinjen. 316 Legehåndbok

317 Tidsavbrudd for diskriminering av RV-ledningsstøy Funksjonen for diskriminering av RV-ledningsstøy har et programmerbart tidsavbruddintervall. Under en kontinuerlig hendelse med RV-ledningsstøy holder enheten tilbake behandlingen i dette intervallet. Hvis RV-ledningsstøyen varer lengre enn det programmerte intervallet, gis det behandling. Tidsavbruddintervallet kan vare fra 15 s til 2 min Pasientalarmer og Medtronic CareAlert-overvåking for alarm for RV-ledningsstøy Når VT-/VF-deteksjon holdes tilbake på grunn av ledningsstøy og alarmen for RV-ledningsstøy er slått på, avgir enheten et lydsignal. Denne lydalarmen avgis hver 4. time fra og med neste 4-timersintervall (kl , 04.00, ). Lydalarmen avgis også på det programmerte alarmtidspunktet og når en magnet plasseres over enheten. Lydalarmen fortsetter å lyde til enheten avleses av en programmerer. Hvis alarmen Patient Home Monitor for RV Lead Integrity Noise er programmert til On, forsøker enheten også å sende en trådløs overføring til en CareLink-monitor. Du finner mer informasjon i Avsnitt 5.3, Automatiske alarmer og meldinger om kliniske hendelser og systemhendelser, side Programmere funksjonen for diskriminering av RV-ledningsstøy Velg Params-symbolet Detection (V.) RV Lead Noise RV Lead Noise <On, On+Timeout> Timeout Hensyn som må tas ved programmering av diskriminering av RV-ledningsstøy EGM2-programmering Hvis RV Lead Noise er programmert til On eller On+Timeout, må EGM2-kanalen programmeres til Can to RVcoil eller RVcoil to SVC. Legehåndbok 317

318 8.8.5 Programmere alarmen for RV-ledningsstøy Velg Params-symbolet Alert Lead/Device Integrity Alerts RV Lead Device Tone Alert Urgency RV Lead Noise Merk! RV Lead Noise kan programmeres til On bare hvis funksjonen RV Lead Noise Discrimination er programmert til On eller On+Timeout Programmere Patient Home Monitor-alarmen Velg Params-symbolet Alert Lead/Device Integrity Alerts RV Lead Patient Home Monitor <Yes> RV Lead Noise Evaluere en hendelse med diskriminering av RV-ledningsstøy Hvis pasientens enhet avgir en lydalarm for RV-ledningsstøy, eller hvis programmereren angir at det har oppstått en hendelse for diskriminering av RV-ledningsstøy, skal du gjennomgå alarmmeldingene og evaluere enhetens diagnostiske data for å fastslå om det foreligger RV-ledningsstøy. Merk! Enheten registrerer episodesammendrag med oversensing av RV-ledningsstøy bare hvis funksjonen RV Lead Noise Discrimination er programmert til On eller On+Timeout. Enheten avgir en lydalarm for RV-ledningsstøy bare hvis funksjonen RV Lead Noise Discrimination er programmert til On eller On+Timeout og alarmen RV Lead Noise er programmert til On. 318 Legehåndbok

319 Episodetekst Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Arrhythmia Episodes Text Skjermbildet for episodetekst inneholder følgende informasjonstyper for episoder med oversensing av RV-ledningsstøy: et episodesammendrag for V. Oversensing-Noise, blant annet: Varighet Maksimal A-/V-frekvens Median V.-frekvens Aktivitet ved start en liste med andre deteksjonskriterier som trigges for denne episoden og programmerte innstillinger for alle andre deteksjonsfunksjoner beskrivelse av Wavelet-aktiviteten hvis den ble trigget programmerte innstillinger for VF-, FVT- og VT-deteksjon og redeteksjon på episodetidspunktet status (på/av) til funksjonene for SVT-diskriminering på episodetidspunktet EGM-data for episoden Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Arrhythmia Episodes EGM Decision Channel-benevningen "N" som angir diskriminering av RV-ledningsstøy, vises når funksjonen holder tilbake deteksjon av ventrikkeltakykardi. Benevningen "NT" vises når diskrimineringen av RV-ledningsstøy utløper. Legehåndbok 319

320 Figur 159. EGM-data for en hendelse med diskriminering av RV-ledningsstøy 1 "N" angir deteksjon av RV-ledningsstøy CareAlert-popup-vinduet Når enheten blir avlest, kommer det opp et CareAlert-popup-vindu som gjør deg oppmerksom på en eventuell alarmtilstand, inkludert alarmen RV Lead Noise Quick Look II-observasjoner Velg Data-symbolet Quick Look II Kontroller listen over Quick Look II-observasjoner for å bekrefte at det finnes en advarsel om RV-ledningsstøy. 320 Legehåndbok

321 I Avsnitt 5.2, Vise et sammendrag av data som nylig er lagret, side 115 finner du mer informasjon om kontroll og tolkning av informasjonen som er tilgjengelig via Quick Look II-skjermbildet Medtronic CareAlert-hendelser Velg Data-symbolet Alert Events Kontroller listen over CareAlert-hendelser for å bekrefte at det finnes en advarsel om RV-ledningsstøy. 8.9 Diskriminere oversensing av T-bølger fra VT/VF Det oppstår oversensing av T-bølger når enheten senser T-bølger i tillegg til R-bølger. Denne doble tellingen av ventrikkelhendelser kan føre til at ventrikkelfrekvensen går inn i VT-/VF-sonen, resultere i feil deteksjon av VT eller VF og at det gis utilsiktet behandling Systemløsning: TWave Discrimination Funksjonen TWave Discrimination holder tilbake VT-/VF-deteksjon når en rask ventrikkelfrekvens detekteres som følge av oversensing av T-bølger. Den analyserer forskjeller i amplitude, frekvens og mønster for å skille R-bølger fra T-bølger. Deretter bruker den flere kriterier for å skille R- og T-mønstre fra VT/VF. Dette reduserer muligheten for utilsiktet behandling ved høye frekvenser som skyldes oversensing av T-bølger Bruke TWave Discrimination Når det har oppstått mulig VT eller VF, bruker TWave Discrimination kriterier for amplitude, frekvens og mønster til å fastslå om det senses både R- og T-bølger. Hvis begge senses, holdes VT- eller VF-deteksjon tilbake. Hvis det bare senses R-bølger, oppstår det VT- eller VF-deteksjon. Legehåndbok 321

322 Figur 160. Oversikt over TWave Discrimination Slag som skal detekteres VT eller VF Er det tegn på oversensing av T-bølger? Ja VT- eller VF-deteksjon holdt tilbake Nei VT- eller VF-deteksjon 1 VT- eller VF-verdien for Initial Beats to Detect er nådd. 2 Enheten bruker kriterier for R- og T-bølgeamplitude, frekvens og mønster på hendelsene for å skille R- og T-mønstre fra VT eller VF. 3 Hvis det bekreftes oversensing av T-bølger, holdes VT- eller VF-deteksjon tilbake. 4 Hvis det ikke bekreftes oversensing av T-bølger, oppstår det VT- eller VF-deteksjon. Merk! TWave Discrimination brukes ved første deteksjon og ved redeteksjon Hensyn som må tas ved programmering av TWave Discrimination VT- og VF-redeteksjon Hvis den programmerte verdien for VT Redetect er mindre enn 12 og verdien for VF Redetect er mindre enn 12/16, kan den hende at TWave Discrimination ikke får nok data til å skille T-bølger fra R-bølger Programmere TWave Discrimination Velg Params-symbolet Detection (V.) TWave 322 Legehåndbok

323 8.9.5 Evaluere TWave Discrimination Diagram for episoden Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Arrhythmia Episodes Plot Diagrammet for episoden viser en episode med oversensing av T-bølger, noe som angis med 2 V-V-hendelser for hver A-A-hendelse. Figur 161. Diagram med episode med oversensing av T-bølger 1 V-V-hendelser oppstår dobbelt så ofte som A-A-hendelser EGM-data for episoden Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Arrhythmia Episodes EGM Legehåndbok 323

324 Benevningen "TW" vises på EGM-et i Decision Channel når funksjonen TWave Discrimination holder VT-/VF-deteksjon tilbake. Figur 162. EGM-data for episode med oversensing av T-bølger 3 1 Marker Channel viser at hver ventrikkelhendelse telles to ganger. 2 TW-benevning ved første deteksjon av oversensing av T-bølger. 3 TW-benevning for å angi oversensing av T-bølger per hendelse Episodetekst Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Arrhythmia Episodes Text Skjermbildet for episodetekst inneholder følgende informasjonstyper for episoder med oversensing av T-bølger: et episodesammendrag for V. Oversensing-TWave, blant annet: Varighet Maksimal A-/V-frekvens 324 Legehåndbok

325 Median V.-frekvens Aktivitet ved start en liste med andre deteksjonskriterier som trigges for denne episoden og programmerte innstillinger for alle andre deteksjonsfunksjoner beskrivelse av Wavelet-aktiviteten hvis den ble trigget programmerte innstillinger for VF-, FVT- og VT-deteksjon og redeteksjon på episodetidspunktet status (på/av) til funksjonene for SVT-diskriminering på episodetidspunktet Quick Look II-observasjoner Velg Data-symbolet Quick Look II Kontroller listen over Quick Look II-observasjoner for å kontrollere episodene for oversensing av T-bølger. I Avsnitt 5.2, Vise et sammendrag av data som nylig er lagret, side 115 finner du mer informasjon om kontroll og tolkning av informasjonen som er tilgjengelig via Quick Look II-skjermbildet Avbryte og gjenoppta takykardideteksjon I enkelte situasjoner kan det bli nødvendig å slå av takykardideteksjon. Ved akuttbehandling og enkelte elektrofysiologiske undersøkelser må behandlingen gis manuelt, og da er det ikke nødvendig med deteksjon og lagring av episoder. Enkelte operasjonstyper, inkludert elektrokirurgi, RF-ablasjon og litotripsi, kan føre til at enheten feilaktig detekterer takykardi og kanskje gir uønsket behandling. Når deteksjonen er midlertidig avbutt, stopper enheten midlertidig klassifiseringen av intervaller for takykardideteksjon. Sensing og bradykardipacing er fortsatt aktivert, og de programmerte deteksjonsinnstillingene blir ikke endret. Enheten fortsetter å bruke de programmerte innstillingene når den gjenopptar deteksjonen. Suspend/Resume-funksjonen gjelder deteksjon av både atrie- og ventrikkeltakykardi Hensyn som må tas når du skal avbryte deteksjonen midlertidig Hvis du midlertidig avbryter deteksjonen mens den detekterer eventuell takykardi, men før deteksjonen faktisk har funnet sted, vil ikke den første deteksjonen registreres. Deteksjonen begynner helt på nytt når du fortsetter. Legehåndbok 325

326 Hvis du avbryter deteksjonen midlertidig etter at takykardideteksjonen har startet og gjenopptar deteksjonen før takykardiepisoden er avbrutt, er det episodetypen som avgjør hvilken type redeteksjon som blir aktivert: AT-/AF-episoder Hvis du avbryter deteksjonen midlertidig i løpet av en AT-/AF-episode og deretter gjenopptar deteksjonen før episoden er avsluttet, starter deteksjonen på nytt for den samme episoden. Merk! Mode Switch blir ikke påvirket når du avbryter takykardideteksjonen midlertidig. Det kan oppstå Mode Switch uansett om takykardideteksjonen har blitt avbrutt midlertidig eller ikke. VT-/FVT-/VF-episoder Hvis du midlertidig avbryter deteksjonen mens en behandling pågår, fullfører enheten denne behandlingen, men den redetekterer ikke før du gjenopptar deteksjonen. Enheten starter redeteksjonen hvis du gjenopptar deteksjonen før episoden er avbrutt. Episoden blir redetektert hvis den programmerte verdien for Beats to Redetect blir nådd. VT Monitor-episoder Hvis du midlertidig avbryter deteksjonen i løpet av en VT Monitor-episode og deretter gjenopptar deteksjonen før episoden er avsluttet, vil det bli lagret episodedata for 2 episoder, der den første episoden er avbrutt mens frekvensen ennå er rask Slik avbryter du midlertidig eller gjenopptar deteksjon med programmereren Figur 163. Knappene [Suspend] og [Resume] Du kan bruke knappene [Suspend] og [Resume] når det er telemetriforbindelse med enheten og du har aktivert programvaren i enheten. 1. Velg [Suspend] for å avbryte deteksjonen midlertidig. Det står SUSPEND på programmererens statuslinje. 2. Velg [Resume] for å gjenoppta deteksjonen. 326 Legehåndbok

327 Slik avbryter du midlertidig eller gjenopptar deteksjon med en magnet 1. Plasser magneten (for eksempel Tachy Patient Magnet, modell 9466) over enheten for å avbryte deteksjonen midlertidig. 2. Fjern magneten fra området over enheten for å gjenoppta deteksjonen. Merk! Programmeringshodet inneholder en magnet. Når programmereren brukes sammen med trådløs telemetri, kan du avbryte deteksjonen midlertidig ved å plassere programmeringshodet over enheten. Du finner mer informasjon om hvordan du oppretter telemetri i Avsnitt 3.1, Opprette telemetri mellom enheten og programmereren, side 37. Legehåndbok 327

328 9 Konfigurere takykardibehandling 9.1 Behandle episoder som er detektert som VF Ventrikkelflimmer (VF) kjennetegnes av en svært uregelmessig ventrikkelrytme. VF er livstruende hvis den ikke behandles øyeblikkelig med defibrillering Systemløsning: VF-behandling Enheten kan respondere på episoder med ventrikkeltakykardi som detekteres i VF-sonen (VF-episoder) ved å defibrillere. Målet med defibrilleringen er å avbryte en episode ved simultan depolarisering av hjertet og gjenopprette pasientens normale sinusrytme. Enheten kan programmeres til å gi en sekvens med ventrikulær antitakykardipacing (ATP) før eller mens den lader opp for det første defibrilleringsstøtet. Dette gjør at enheten kan forsøke å avbryte rask, men stabil, ventrikkeltakykardi som ikke trenger defibrillering for å bli avbrutt. Du finner mer informasjon i Avsnitt 8.2, Detektere ventrikkeltakykardi, side 275 og Avsnitt 9.2, Behandle VT- og FVT-episoder med antitakykardipacing, side VF-behandlinger Enheten kan være programmert til å gi en sekvens med inntil 6 støt for å håndtere VF-episoder. Hvert støt har sine egne energi- og strømbaneinnstillinger. Hvis det første støtet (merket Rx1) klarer å avbryte episoden, fortsetter enheten med å overvåke eventuelle påfølgende VF-episoder. Hvis enheten redetekterer VF-episoden etter det første støtet, blir den neste VF-behandlingen (merket Rx2) gitt. Hvis det andre støtet er vellykket, fortsetter enheten med å overvåke eventuelle påfølgende VF-episoder. Slik fortsetter enheten til episoden er avbrutt eller det siste programmerte støtet i sekvensen er gitt. Det er bare for den første VF-behandlingen (Rx1) at enheten kan programmeres slik at den forsøker å avbryte ventrikkeltakykardien med ventrikulær antitakykardipacing (ATP) før den gir et defibrilleringsstøt. Dette kan føre til at enheten avbryter rask, men stabil, ventrikkeltakykardi som ikke trenger defibrillering. Du kan programmere enheten til å gi ATP-behandling før eller mens enheten lades opp for det første støtet. Mens enheten lades opp for Rx1 forsøker den å kontrollere om det fortsatt er VF før støtet gis. Hvis VF har stoppet spontant eller blitt avbrutt av ATP During Charging, avbryter enheten behandlingen og gjenopptar overvåkingen. 328 Legehåndbok

329 Merk! Hvis Confirmation+ er programmert til Off og VF har stoppet spontant eller blitt avbrutt av ATP During Charging, avbryter enheten behandlingen etter at ladingen er avsluttet. Deretter gjenopptar den overvåkingen. Enheten redetekterer hvis VF-episoden fortsetter. Slik fortsetter det til VF-episoden avsluttes spontant eller ved intervensjon av enheten. Figur 164. Oversikt over VF-behandling 1 Bruk av ATP Before Charging, ATP During Charging eller ingen ATP avgjør når ladingen starter og når VF-bekreftelsen finner sted. (Hvis ATP During Charging benyttes og Confirmation+ er programmert til Off, bekreftes ikke VF.) 2 Enheten forsøker å synkronisere defibrilleringen med en ventrikkelhendelse. Hvis dette ikke er mulig, leverer enheten defibrilleringsstøtet asynkront Gi høyvoltsbehandling Før enheten kan gi støt, må den først lade opp høyspentkondensatorene til det programmerte energinivået. Tiden det tar å lade kondensatorene avhenger av det programmerte energinivået, batterinivået og hvor lang tid det er siden forrige kondensatorformatering. Energinivået som blir gitt, programmeres uavhengig av hvert støt. Defibrilleringspulsene bruker en bifasisk kurve der strømbanen for høyvoltspulsene reverseres midtveis i leveringen. Legehåndbok 329

330 Du finner mer informasjon i Avsnitt A.5, Energinivåer og typiske ladetider, side 428 om følgende: vanlig ladetid for fullading av kondensator en sammenligning av gitte og lagrede energinivåer Velge høyvoltselektrodene og strømbanen Parameterne Active Can/SVC Coil og Pathway angir elektrodene og strømbanens retning for defibrillerings- og elektrokonverteringspulsene. Active Can/SVC Coil har følgende innstillinger: Can+SVC On kobler sammen Active Can (HVA) og SVC Coil (HVX). Da går strømmen mellom disse elektrodene og RV Coil (HVB). Can Off deaktiverer funksjonen Active Can. I slike tilfeller må det implanteres en SVC-ledning. Da går strømmen mellom SVC Coil (HVX) og RV Coil (HVB). SVC Off sørger for at SVC-ledningen ikke blir brukt, hvis det er implantert en slik ledning. Da går strømmen mellom Active Can (HVA) og RV Coil (HVB). Merk! Du finner mer informasjon om ledninger i Avsnitt 2.4, Evaluering og tilkobling av ledninger, side 26. Innstillingene for parameteren Pathway er AX>B og B>AX. AX viser til HVA- og HVX-elektrodene, som kan brukes hver for seg eller sammen. B viser til HVB-elektroden. Innstillingen Pathway definerer strømretningen under det første segmentet i den bifasiske kurven. Hvis parameteren får innstillingen AX>B, vil strømmen gå fra Active Can og SVC Coil til RV Coil. Strømretningen reverseres hvis parameteren får innstillingen B>AX Levere ATP før første defibrillering Du kan programmere enheten til å levere ATP-behandling før første defibrillering. Dette kan forhindre at det blir gitt høyvoltsbehandling tilfeller der rytmene kan avbrytes med ATP (for eksempel ved rask monomorf VT). Hvis ATP-parameteren har fått innstillingen During Charging, vil enheten gi en enkelt sekvens med ATP-behandling når den starter å lade opp. Hvis ladingen blir fullført før sekvensen med ATP-behandlingen er fullført, blir synkroniseringen av defibrilleringen utsatt inntil ATP-behandlingen er ferdig. Hvis ATP-parameteren har fått innstillingen Before Charging, vil enheten gi en sekvens med ATP-behandling med én gang den har detektert VF. Enheten begynner å lade og gir en ny ATP-sekvens hvis den redetekterer VF. 330 Legehåndbok

331 Enheten gir ikke ATP-behandling før eller under lading hvis ikke de siste åtte sensede ventrikkelintervallene er høyere enn eller lik den programmerte verdien for parameteren Deliver ATP if last 8 R-R >=. Merk! I 30 s etter en T-Shock- eller ventrikulær 50 Hz Burst-induksjon forhindrer enheten levering av ATP-behandling under eller før lading. Dette er for å unngå at ATP-behandlingen forstyrrer testingen av defibrilleringsterskelen (DFT-testing). Figur 165. Vellykket avslutning av en VF-detektert episode 1 Enheten detekterer en rask ventrikkelfrekvens som en VF-episode og begynner å lade kondensatorene for defibrillering. 2 Mens den lader, gir enheten en sekvens med Burst ATP-behandling som fører til at takykardien blir avbrutt. 3 Fordi enheten ikke får bekreftet at det fortsatt er VF, avbryter den defibrilleringen og stopper å lade kondensatorene. Det er tre funksjoner som automatisk kan endre verdien til ATP-parameteren: ChargeSaver, Switchback og Smart Mode. Figur 166 viser hvordan ChargeSaver og Switchback påvirker ATP-programmering. ChargeSaver-funksjon Hvis ChargeSaver-funksjonen er programmert til On, kan enheten automatisk skifte fra ATP During Charging til ATP Before Charging. En slik endring oppstår når ATP har avbrutt takykardien ved hjelp av et programmerbart antall fortløpende forsøk mens ladingen pågikk. Merk! Hvis noen av ATP-parameterne blir omprogrammert, vil enheten resette telleren for fortløpende, vellykkede ATP-handlinger som ChargeSaver-funksjonen har benyttet. Switchback-funksjon Switchback-funksjonen gjør at enheten automatisk skifter fra ATP Before Charging til ATP During Charging. En slik endring finner sted hvis ATP Before Charging ikke klarer å avbryte den detekterte takykardien med to fortløpende forsøk. Switchback-funksjonen er tilgjengelig når ATP Before Charging er aktivert. Legehåndbok 331

332 Figur 166. ChargeSaver og Switchback Smart Mode-funksjon Hvis Smart Mode er programmert til On, vil enheten automatisk sette ATP-parameteren til Off hvis ATP-behandlingene som gis før eller under lading ikke klarer å avbryte takykardien innenfor fire fortløpende episoder Bekrefte VF for den første defibrilleringen Før enheten gir det første defibrilleringsstøtet som følge av en VF-episode, vil den overvåke hjerterytmen for å få bekreftet at det er VF. VF bekreftes med ett av disse bekreftelsesintervallene: et intervall som beregnes ut fra den ventrikulære sykluslengden + 60 ms hvis dette intervallet varer så lenge som det programmerte VF-deteksjonsintervallet. Intervallet angis av alternativet Confirmation+ (vanligvis programmert til On) og brukes når ventrikkelrytmen er stabil. programmert VT Interval +60 ms (eller det programmerte VF-intervallet hvis VT Detection er programmert til Off). Dette intervallet benyttes hvis Confirmation+ er slått av. Enheten klassifiserer eventuelle ventrikkelhendelser som oppstår i løpet av bekreftelsesintervallet som en "arytmihendelse", og alle hendelser som oppstår utenfor intervallet som "normale hendelser". For hver ventrikkelhendelse vil enheten gjennomgå de 5 siste ventrikkelhendelsene. Enheten avbryter behandlingen hvis de 5 siste ventrikkelhendelsene inneholder 4 normale hendelser. 332 Legehåndbok

333 Figur 167. Eksempel på en avbrutt defibrillering EKG A R A R A S A S A S A S A S Marker Channel F V V D S S V V S S V S V S V S V S V S V S V S V S Bekreftelsesintervall Normale hendelser Enheten detekterer VF, starter ladingen og begynner å bekrefte takykardien med bekreftelsesintervallet. I dette eksemplet er ATP During Charging deaktivert. 2 VF avsluttes spontant og den normale sinusrytmen gjenopptas. 3 Når 4 av de siste 5 hendelsene er "normale hendelser", vil enheten avbryte behandlingen og stoppe ladingen av kondensatorene. 200 ms Synkronisere det første defibrilleringsstøtet Når ladingen og ATP During Charging er fullført, fortsetter enheten med å kontrollere at det fortsatt er VF. Hvis VF vedvarer, forsøker enheten å synkronisere defibrilleringsstøtet til den andre ventrikkeltakykardihendelsen som oppstår etter at ladingen er fullført, forutsatt at den er utenfor den ventrikulære refraktærperioden og den atriale sårbare perioden. Hvis dette mislykkes, forsøker enheten å synkronisere defibrilleringsstøtet til den neste ventrikkeltakykardihendelsen som oppstår utenfor refraktærperioden. Enheten fortsetter synkroniseringsforsøkene inntil den får defibrillert eller til den ikke lenger får bekreftet VF og avbryter behandlingen. Merk! Systemet definerer den atriale sårbare perioden som en tidsluke som varer fra 150 ms til 400 ms etter en senset atriehendelse. Defibrilleringsstøtet holdes tilbake i denne perioden for å unngå å indusere en atrietakykardi. Legehåndbok 333

334 Figur 168. Synkron defibrillering 1 Enheten har detektert VF. Den lader kondensatorene før defibrillering og bruker bekreftelsesintervallet til å kontrollere at det fortsatt er VF. I dette eksemplet er ATP During Charging deaktivert. 2 Enheten fullfører ladingen og begynner å synkronisere mens den fortsetter å bekrefte at det er VF. 3 Enheten defibrillerer i løpet av den andre takykardihendelsen etter ladingen Synkronisere påfølgende defibrillering Hvis det første støtet ikke avbryter VF-episoden, forsøker enheten å synkronisere hvert påfølgende støt i forhold til en senset ventrikkelhendelse. Enheten defibrillerer asynkront hvis den ikke klarer å synkronisere. Når kondensatorene er ladet til den programmerte energien, starter enheten en synkroniseringsluke på 900 ms. Hvis det oppstår en kvalifisert senset ventrikkelhendelse innen for denne tidsluken, vil enheten defibrillere synkront med hendelsen. I motsatt fall vil enheten defibrillere asynkront etter 900 ms (se Figur 169). Alle sensede ventrikkelhendelser er kvalifiserte for defibrillering med mindre de oppstår i refraktærperioden eller i den atriale sårbare perioden. Enheten forsøker å synkronisere hvis hendelsen oppstår i refraktærperioden. Hvis hendelsen oppstår i den atriale sårbare perioden, endrer enheten synkroniseringsluken til 500 ms og fortsetter synkroniseringsforsøkene. En påfølgende senset ventrikkelhendelse som oppstår utenfor refraktærperioden, er kvalifisert for defibrillering selv om den oppstår i den atriale sårbare perioden. 334 Legehåndbok

335 Figur 169. Asynkron defibrillering 1 Etter at enheten har redetektert VF, fullfører den ladingen og starter en synkroniseringsluke på 900 ms. 2 Flere VF-hendelser med lav amplitude blir ikke senset. 3 Etter 900 ms defibrillerer enheten asynkront Slik virker enheten under og etter defibrillering Under den første ventrikkelhendelsen etter lading endrer enheten pacemodus til VVI til støtet er gitt eller avbrutt. Paceintervallet endres ikke i denne perioden. Etter defibrilleringen vil enheten kontrollere om episoden er avsluttet eller starte redeteksjon. Enheten stanser midlertidig deteksjon av VT og Combined Count for 17 hendelser etter defibrillering som er gitt som følge av en detektert VF. Når VT-deteksjonen blir stanset midlertidig, detekteres ikke transient ventrikkeltakykardi som kan oppstå etter høyvoltsbehandlinger. Du finner mer informasjon om deteksjon av Combined Count i Avsnitt 8.2, Detektere ventrikkeltakykardi, side 275. Umiddelbart etter støtet starter enheten en blankingperiode på 520 ms. Etter blankingperioden gjenopptar enheten bradykardipacing. Enheten bruker den programmerte pacemodusen. Post Shock Pacing-parameterne blir brukt. Du finner mer informasjon i Avsnitt 7.13, Øke pacestyrken etter høyspenningsbehandling, side 249. Hvis Post VT/VF Shock Pacing er programmert til On, pacer enheten med den programmerte Overdrive Rate. Du finner mer informasjon i Avsnitt 7.15, Overstyringspacing etter VT-/VF-høyspenningsbehandling, side 259. Legehåndbok 335

336 Slik virker enheten etter avbrutt defibrillering Hvis enheten avbryter et støt, går den øyeblikkelig tilbake til de programmerte innstillingene for bradykardipacing, ikke innstillingene for Post Shock Pacing. Enheten fortsetter å kontrollere om det oppstår ventrikkeltakykardi etter den neste pacede eller sensede ventrikkelhendelsen. Enheten gjør følgende hvis VF redetekteres: Hvis Confirmation+ er på (nominell) og enheten redetekterer VF før episoden er avsluttet, bekreftes den første programmerte defibrilleringen som ble avbrutt (Rx1) på nytt, og synkroniseres før den gis. Enheten fortsetter overvåkingen hvis VF-episoden avsluttes. Hvis Confirmation+ er av og enheten redetekterer VF før episoden avsluttes, bekreftes ikke Rx1 på nytt før den gis. Hvis VF vedvarer, avgis Rx2 til Rx6 etter behov uten synkronisering eller bekreftelse. Enheten fortsetter overvåkingen hvis episoden avsluttes. Merk! Hvis enheten avbryter defibrilleringen mens det fortsatt er energi i kondensatorene, kan det hende at energien som gis i den neste høyvoltsbehandlingen blir høyere enn det som er programmert Hensyn som må tas ved programmering av VF-behandling Forsiktig! Hvis Active Can ikke benyttes, gir enheten behandling med defibrillering og elektrokonvertering kun mellom RV (HVB)- og SVC (HVX)-elektrodene. For å være sikker på at enheten kan defibrillere og elektrokonvertere, må du kontrollere at det blir implantert og koblet en HVX-tilleggselektrode til enheten før parameteren Active Can/SVC Coil programmeres til Can Off. Active Can/SVC Coil Den programmerte innstillingen for Active Can/SVC Coil gjelder for alle funksjoner som gir høyvoltsbehandlinger. Energy Det anbefales å programmere VF-behandlingene til maksimalt energinivå. Ved å programmere energinivået for det første VF-støtet til en optimalisert innstilling (for eksempel defibrilleringsterskelen pluss 10 J) kan takykardien avbrytes med en tilstrekkelig sikkerhetsmargin og uten å sløse med energien. Det anbefales minimum 20 J hvis ATP er programmert til On. Tilgjengelig energinivå Det finnes tilgjengelige energinivåer under 10 J for VF-behandlingene Rx1 og Rx2. Du kan ikke programmere energinivået under 10 J for VF-behandlingene Rx3 Rx6. En VF-behandling kan heller ikke bli etterfulgt av en annen VF-behandling med en lavere energiinnstilling. Energy og ATP During Charging Når du setter Energy-parameteren til en verdi som er lavere enn 20 J for en behandling, kan ladetiden for denne behandlingen være kort. Dette 336 Legehåndbok

337 er kanskje ikke nok tid til å finne ut om ATP During Charging har avbrutt en episode. Du bør vurdere å programmere Energy-parameteren for den første VF-behandlingen med minst 20 J hvis ATP During Charging er aktivert. Progressive Episode Therapies Hvis Progressive Episode Therapies er programmert til On, kan enheten hoppe over behandlingen ATP Before Charging, eller gi høyvoltsbehandling med et høyere energinivå enn det som er programmert. Dette sikrer at hver behandling som gis i løpet av en episode, er minst like kraftig som den forrige behandlingen. Du finner mer informasjon i Avsnitt 9.8, Optimalisere behandlingen med Progressive Episode Therapies, side 391. VT- og FVT-behandling VT- og FVT-behandlinger kan ikke programmeres til On uten at minst en VF-behandling også programmeres til On Programmere VF-behandling Det første settet med programmeringsinstruksjoner inneholder ATP-parameterne for VF-behandlingen Rx1. Dette eksemplet viser hvordan du programmerer en sekvens til Ramp ATP. Se Avsnitt 9.2, Behandle VT- og FVT-episoder med antitakykardipacing, side 340 for informasjon om hvordan du programmerer Burst og Ramp+. Velg Params-symbolet VF Therapies VF Therapy Status <On> Energy Pathway ATP ATP <Before Charging, During Charging> Deliver ATP if last 8 R-R >= Therapy Type <Ramp> Initial # Pulses R-S1 Interval=(%RR) Interval Dec Smart Mode ChargeSaver Switch to ATP Before Charging if ATP Successful <On> Switch when number equals Det andre settet med programmeringsinstruksjoner inneholder Shared Settings for ventrikulære ATP-parametere. Shared Settings gjelder for ATP Before Charging-, ATP During Charging- og ATP-behandlinger som brukes til å behandle VT- og FVT-episoder. Legehåndbok 337

338 Merk! Parameteren V. Pacing gjør at du kan angi om pacingen finner sted i høyre ventrikkel, venstre ventrikkel eller begge ventriklene. Velg Params-symbolet VF Therapies VF Therapy Status <On> Energy Pathway Shared Settings V-V Minimum ATP Interval V. Amplitude V. Pulse Width V. Pace Blanking V. Pacing Active Can/SVC Coil Progressive Episode Therapies Confirmation Evaluere VF-behandlingen Quick Look II-skjermbildet Quick Look II-skjermbildet viser informasjon om VT-/VF-behandlingene. Velg Data-symbolet Quick Look II Behandlede VT-/VF-episoder Denne delen viser hvor mange VT-/VF-episoder som er behandlet. Bruk Treated [>>]-knappen når du vil se dataene for de behandlede episodene. Quick Look II-observasjoner Quick Look II-observasjonene er basert på en analyse av avleste data som er samlet inn siden forrige pasientkontroll og programmerte parametere. Hvis relatert informasjon om en observasjon er tilgjengelig, kan du velge observasjonen og deretter knappen Observations [>>] for å vise denne informasjonen. I Avsnitt 5.2, Vise et sammendrag av data som nylig er lagret, side 115 finner du mer informasjon om kontroll og tolkning av informasjonen som er tilgjengelig via Quick Look II-skjermbildet. 338 Legehåndbok

339 Tellere for VT-/VF-behandling Tellerne for VT-/VF-behandling gir informasjon slik at du kan evaluere hvor effektiv defibrilleringen er. Tellerne for VT-/VF-behandling omfatter VT/VF Therapy Summary for tidligere kontroller, den siste kontrollen og enhetens levetid. Tellerne for VT-/VF-behandling omfatter også VT/VF Therapy Efficacy Since Last Session. Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Counters VT/VF Rx Figur 170. Tellere for VT-/VF-behandling Følgende tellerdata er tilgjengelige for VT-/VF-behandling: VT/VF Therapy Summary Denne delen viser hvor mange ventrikkeltakykardier som er avbrutt av pacing og av støt, VT-/VF-støt totalt og avbrutte ladinger for tidligere kontroller, den siste kontrollen og enhetens levetid. VT/VF Therapy Efficacy Since Last Session Tellerne viser antallet og behandlingstypene som både ble gitt og var vellykkede for VF-, FVT- og VT-behandlingene. Telleren for VT-behandling inneholder VT-episoder som akselererer i løpet av behandlingen eller som ble redetektert som en FVT- eller VF-episode. Telleren for FVT-behandling inneholder FVT-episoder som ble redetektert som en VF-episode. Legehåndbok 339

340 9.2 Behandle VT- og FVT-episoder med antitakykardipacing Enheten detekterer vedvarende ventrikkeltakykardi som en episode med ventrikkeltakykardi (VT) eller rask ventrikkeltakykardi (FVT). Behandlingen av slike episoder skal avbryte ventrikkeltakykardien og gjenopprette pasientens normale sinusrytme. Pacebehandling er et alternativ for å avbryte en VT- eller FVT-episode som ikke krever høyvoltsbehandling Systemløsning: ventrikulær antitakykardipacing Enheten kan reagere på en VT- eller FVT-episode ved å gi ventrikulær antitakykardipacing (ATP). Ventrikulær ATP-behandling skal avbryte reentry-mekanismer bak VT eller FVT og gjenopprette pasientens normale sinusrytme. Under ATP-behandling blir det levert pacepulser istedenfor høyvoltsstøt som brukes ved elektrokonvertering. Du finner mer informasjon i Avsnitt 8.2, Detektere ventrikkeltakykardi, side 275 og Avsnitt 9.3, Behandle VT og FVT med ventrikulær elektrokonvertering, side Ventrikulær ATP-behandling Enheten kan gi inntil seks behandlinger for å behandle en VT- eller FVT-episode. Du kan programmere enheten til å gi ATP-behandling før den første elektrokonverteringen for hver episodetype. Dette kan føre til at enheten avbryter en ventrikkeltakykardiepisode med ATP-behandling, og at den kun gir elektrokonvertering hvis ATP-behandlingen mislyktes. Pacealternativene for ATP-behandling er Burst, Ramp og Ramp+, og hvert alternativ har et programmerbart antall sekvenser.enheten leverer den første sekvensen i ATP-behandlingen når det blir detektert en VT- eller FVT-episode og den første programmerte behandlingen er ATP. Etter den første ATP-sekvensen fortsetter enheten å overvåke om det fortsatt er ventrikkeltakykardi. Hvis enheten redetekterer episoden med ventrikkeltakykardi, blir den neste sekvensen levert og enheten gjentar denne syklusen helt til episoden er avbrutt eller alle sekvensene i behandlingen er utført. Enheten fortsetter med den neste ATP-behandlingen eller elektrokonvertering hvis ingen av sekvensene i den første ATP-behandlingen lyktes. Hvis den detekterer at VT-episoden har akselerert (med minst 60 ms) eller redetekterer VT-en som FVT, hopper enheten over resten av sekvensene i ATP-behandlingen og starter den neste programmerte behandlingen for episoden. Enheten gir defibrillering hvis den redetekterer VT-episoden som VF. Du finner mer informasjon om defibrillering i Avsnitt 9.1, Behandle episoder som er detektert som VF, side Legehåndbok

341 Figur 171. Oversikt over ventrikulær ATP-behandling Du finner en oversikt over ventrikulære ATP-sekvenser i Figur 172. Figur 172. Oversikt over ventrikulære ATP-sekvenser Parameterne V. Amplitude, V. Pulse Width, V. Pace Blanking og V. Pacing er like for all ventrikulær ATP-behandling. Disse parameterne programmeres uavhengig av pulsbredden for bradykardipacing, amplitude, blankingperiode og V. Pacing. Legehåndbok 341

342 Pacefrekvens for ventrikulær ATP-behandling ATP-paceintervallet er basert på ventrikkeltakykardiens sykluslengde. Den beregnes som gjennomsnittet av de siste fire ventrikulære paceintervallene før VT- eller FVT-deteksjon (eller redeteksjon). Den programmerbare parameteren V-V Minimum ATP Interval begrenser paceintervallet som ATP-pulsene blir gitt på innenfor en sekvens. Hvis ATP-paceintervallet er kortere enn den programmerte verdien for V-V Minimum ATP Interval, blir pulsene levert i henhold til den programmerte verdien for V-V Minimum ATP Interval. Hvis intervallet for ventrikkeltakykardien er kortere enn eller lik den programmerte verdien for V-V Minimum ATP Interval, hopper enheten over resten av ATP-behandlingen og gir den første programmerte behandlingen med elektrokonvertering. Det blir ikke gitt behandling hvis det ikke er programmert elektrokonvertering. Hvis intervallet for ventrikkeltakykardien er lengre enn den programmerte verdien for V-V Minimum ATP Interval, men alle intervallene i en ATP-behandlingssekvens er gitt på V-V Minimum ATP Interval, hopper enheten over resten av ATP-behandlingen og gir den neste programmerte ATP-behandlingen eller elektrokonverteringen. Enheten gir den neste programmerte elektrokonverteringen hvis den detekterer en FVT-episode Burst-pacing Den programmerbare parameteren Initial # Pulses angir pulsantallet i alle sekvenser med Burst-behandling. R-S1 Interval=(%RR) og Interval Dec er programmerbare parametere som regulerer intervallene med Burst-pacing. Den første Burst-sekvensen leveres med et paceintervall som bestemmes av parameteren R-S1 Interval=(%RR) som en prosent av ventrikkeltakykardiens sykluslengde. Hver puls i sekvensen blir levert med samme paceintervall. Hver gang det blir redetektert ventrikkeltakykardi etter en mislykket sekvens, vil enheten bruke den programmerte Burst-prosenten på ventrikkeltakykardiens nye sykluslengde. Deretter subtraherer den Interval Dec-verdien (en gang per sekvens) for å finne paceintervallet for den neste Burst-sekvensen. Merk! Det blir gitt behandling med Burst-pacing i VOO-pacemodus. I eksemplet med Burst-pacing i Figur 173 blir det levert to Burst-sekvenser. Den andre sekvensen avbryter VT-episoden. 342 Legehåndbok

343 Figur 173. Eksempel på Burst-pacing 1 Enheten detekterer en VT-episode. 2 Den første Burst-sekvensen blir levert med et paceintervall på 290 ms, men denne sekvensen klarer ikke å avbryte VT-episoden. 3 Enheten redetekterer VT-episoden. 4 Den andre Burst-sekvensen blir levert med et paceintervall på 280 ms (intervallet øker med 10 ms per sekvens). Denne sekvensen avbryter VT-episoden Ramp-pacing Den programmerbare parameteren Initial # Pulses angir pulsantallet i den første Ramp-sekvensen. Intervallene for Ramp-pacing blir regulert av de programmerbare parameterne R-S1 Interval=(%RR) og Interval Dec. I hver Ramp-sekvens blir den første pulsen levert med et paceintervall som bestemmes av parameteren R-S1 Interval=(%RR) som en prosent av ventrikkeltakykardiens sykluslengde. De gjenværende pulsene i denne sekvensen leveres med gradvis kortere paceintervaller ved å subtrahere Interval Dec-verdien for hver puls. Legehåndbok 343

344 Hver gang ventrikkeltakykardien redetekteres etter en mislykket sekvens, vil enheten bruke den programmerte Ramp-prosenten på ventrikkeltakykardiens nye sykluslengde til å beregne det første paceintervallet i den neste sekvensen. Hver sekvens tilføyer en pacepuls. Sensede ventrikkelhendelser telles som individuelle pulser i Ramp-sekvensen selv om de ikke er pacepulser. Merk! Behandling med Ramp-pacing blir gitt i VVI-pacemodus. I eksemplet med Ramp-pacing i Figur 174 blir det levert to Ramp-sekvenser. Den andre sekvensen avbryter VT-episoden. Figur 174. Eksempel på Ramp-pacing 1 Enheten detekterer en VT-episode. 2 Den første Ramp-sekvensen leveres med et innledende paceintervall på 310 ms. Hvert påfølgende intervall reduseres med 10 ms per puls. Det blir gitt åtte pacepulser, men VT-episoden blir ikke avbrutt. 3 Enheten redetekterer VT-episoden. 4 Den andre Ramp-sekvensen leveres med et innledende paceintervall på 310 ms. Hvert påfølgende intervall reduseres med 10 ms per puls. Det blir gitt ni pacepulser og VT-episoden blir avbrutt. 344 Legehåndbok

345 Ramp+-pacing Den programmerbare parameteren Initial # Pulses angir pulsantallet i den første sekvensen med Ramp+. Intervallene for Ramp+-pacing blir regulert av de programmerbare parameterne R-S1 Interval=(%RR), S1S2(Ramp+)=(%RR) og S2SN(Ramp+)=(%RR). Pulsene i Ramp+-sekvensen leveres med gradvis kortere paceintervaller som defineres ut fra en bestemt prosent av ventrikkeltakykardiens sykluslengde. Den første pulsen i hver Ramp+-sekvens blir levert med et paceintervall som bruker R-S1 Interval=(%RR). Paceintervallet for den andre pulsen i sekvensen defineres av S1S2(Ramp+)=(%RR). Eventuelle gjenværende pulser i sekvensen blir levert med et paceintervall som bruker S2SN(Ramp+)=(%RR). Hvis ventrikkeltakykardien blir redetektert, bruker enheten de programmerte prosentverdiene på ventrikkeltakykardiens nye sykluslengde til å beregne paceintervallene i den neste Ramp+-sekvensen. Hver sekvens tilføyer en pacepuls. Merk! Behandling med Ramp+-pacing blir gitt i VOO-pacemodus. I eksemplet med Ramp+-pacing i Figur 175 er det levert to sekvenser med Ramp+-behandling. Den andre sekvensen avbryter VT-episoden. Legehåndbok 345

346 Figur 175. Eksempel på Ramp+-pacing 1 Enheten detekterer en VT-episode. 2 Den første Ramp+-sekvensen leveres med tre pacepulser som har intervaller på 260, 230 og 220 ms. VT-episoden blir ikke avbrutt. 3 Enheten redetekterer VT-episoden. 4 Den andre Ramp+-behandlingen gjentar de første tre intervallene og tilføyer en puls med et intervall på 220 ms som avbryter VT-episoden Optimalisere ventrikulær ATP-behandling med Smart Mode Smart Mode er et programmerbart alternativ for ventrikulær ATP-behandling. Du kan programmere Smart Mode til On for alle eller utvalgte ATP-behandlinger for de første 4 VTeller FVT-behandlingene. 346 Legehåndbok

347 Enheten overvåker resultatet av behandlingen når Smart Mode er programmert til On for ventrikulær ATP-behandling. Hvis det er 4 fortløpende episoder hvor alle sekvensene i ATP-behandlingen er levert uten å lykkes, vil Smart Mode avbryte denne ATP-behandlingen. Dette gjør at enheten raskere kan behandle etterfølgende episoder ved hjelp av ATP-behandlinger som tidligere har vært effektive. Hvis Smart Mode avbryter en ventrikulær ATP-behandling, kan du enten velge en annen behandling eller endre innstillingene for den gjeldende behandlingen for å gjøre dem mer effektive. En ATP-behandling som blir avbrutt med Smart Mode, blir markert med Off-SM på skjermbildet med tellerne for VT-/VF-behandling. Du finner mer informasjon i Avsnitt 9.2.5, Evaluere ventrikulær ATP-behandling, side Hensyn som må tas ved programmering av ATP-behandling VT- og FVT-behandling Du skal aldri bruke kun ATP-behandling til å behandle VT- eller FVT-episoder. Du må programmere minst én VT-behandling og én FVT-behandling til elektrokonvertering med maksimal energi. Elektrokonvertering for FVT Du kan ikke programmere all FVT-behandlinger som ATP-behandling. Hvis FVT-behandlingene er programmert til On, må minst én av dem være programmert til elektrokonvertering. Den siste FVT-behandlingen må alltid programmeres til elektrokonvertering. Behandlingsstyrke VT- og FVT-behandlingene må programmeres slik at de gradvis blir kraftigere. Du kan for eksempel ikke programmere en VT-behandling som elektrokonvertering og den neste VT-behandlingen som ventrikulær ATP-behandling. En VT-elektrokonvertering kan heller ikke bli etterfulgt av en annen VT-elektrokonvertering med en lavere energiinnstilling. VF-behandling Du kan ikke programmere VT- og FVT-behandlinger med On uten at minst én VF-behandling også programmeres til On. Smart Mode Du kan resette en ventrikulær ATP-behandling som er avbrutt av Smart Mode ved å programmere Therapy Status for denne behandlingen med On. Smart Mode er ikke tilgjengelig for de to siste VT- eller FVT-behandlingene Programmere ventrikulær ATP-behandling De neste programmeringstrinnene gjelder VT-behandling, men du kan programmere FVT-behandling på samme måte ved å velge feltet Therapies for FVT på skjermbildet Parameters. Legehåndbok 347

348 Programmere Burst-pacing Velg Params-symbolet VT Therapies VT Therapy Status <On> Therapy Type <Burst> Initial # Pulses R-S1 Interval=(%RR) Interval Dec # Sequences Smart Mode Merk! Tilsvarende programmeringstrinn gjelder for Burst-behandling av FVT-episoder Programmere Ramp-pacing Velg Params-symbolet VT Therapies VT Therapy Status <On> Therapy Type <Ramp> Initial # Pulses R-S1 Interval=(%RR) Interval Dec # Sequences Smart Mode Merk! Tilsvarende programmeringstrinn gjelder for Ramp-behandling av FVT-episoder. 348 Legehåndbok

349 Programmere Ramp+-pacing Velg Params-symbolet VT Therapies VT Therapy Status <On> Therapy Type <Ramp+> Initial # Pulses R-S1 Interval=(%RR) S1S2(Ramp+)=(%RR) S2SN(Ramp+)=(%RR) # Sequences Smart Mode Merk! Tilsvarende programmeringstrinn gjelder for Ramp+-behandling av FVT-episoder Programmere delte innstillinger Velg Params-symbolet VT Therapies Shared Settings V-V Minimum ATP Interval V. Amplitude V. Pulse Width V. Pace Blanking V. Pacing Evaluere ventrikulær ATP-behandling Quick Look II-skjermbildet Quick Look II-skjermbildet viser informasjon om VT-/VF-behandlingene. Velg Data-symbolet Quick Look II Behandlede VT-/VF-episoder Denne delen viser hvor mange VT-/VF-episoder som er behandlet. Bruk Treated [>>]-knappen når du vil se dataene for de behandlede episodene. Quick Look II-observasjoner Quick Look II-observasjonene er basert på en analyse av avleste data som er samlet inn siden forrige pasientkontroll og programmerte parametere. Legehåndbok 349

350 Hvis relatert informasjon om en observasjon er tilgjengelig, kan du velge observasjonen og deretter knappen Observations [>>] for å vise denne informasjonen. I Avsnitt 5.2, Vise et sammendrag av data som nylig er lagret, side 115 finner du mer informasjon om kontroll og tolkning av informasjonen som er tilgjengelig via Quick Look II-skjermbildet Tellere for VT-/VF-behandling Tellerne for VT-/VF-behandling gir informasjon slik at du kan evaluere hvor effektiv den ventrikulære ATP-behandling er. Tellerne for VT-/VF-behandling omfatter VT/VF Therapy Summary for tidligere kontroller, den siste kontrollen og enhetens levetid. Tellerne for VT-/VF-behandling omfatter også VT/VF Therapy Efficacy Since Last Session. Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Counters VT/VF Rx Figur 176. Skjermbilde med tellere for VT-/VF-behandling Følgende tellerdata er tilgjengelige for VT-/VF-behandlinger: 350 Legehåndbok

351 VT/VF Therapy Summary Denne telleren viser hvor mange takykardier som er avbrutt av pacing og av støt, VT-/VF-støt totalt og avbrutte ladinger for den forrige kontrollen, den siste kontrollen og enhetens levetid. VT/VF Therapy Efficacy Since Last Session Denne telleren viser hvor mange og hvilke typer VF-, FVT- og VT-behandlinger som er gitt og har vært vellykkede. Telleren for VT-behandling inneholder VT-episoder som akselererer i løpet av behandlingen eller som ble redetektert som en FVT- eller VF-episode. Telleren for FVT-behandling inneholder FVT-episoder som ble redetektert som en VF-episode Driftsindikatorer for Smart Mode Tellerne for VT-/VF-behandling viser informasjon om Smart Mode. Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Counters VT/VF Rx Figur 177. Skjermbilde med tellere for VT-/VF-behandling 1 Det står "Off-SM" ved telleren VT Therapy, noe som betyr at Smart Mode avbrøt en mislykket ATP-behandling. I tillegg finner du informasjon om Smart Mode på skjermbildet VT Therapies eller FVT Therapies. Legehåndbok 351

352 Figur 178. Skjermbildet VT Therapies 1 Det står "Off-SM" ved telleren Rx1, noe som betyr at Smart Mode avbrøt en mislykket ATP-behandling. 9.3 Behandle VT og FVT med ventrikulær elektrokonvertering Det blir detektert en VT- eller FVT-episode når det oppstår vedvarende ventrikkeltakykardi. Behandlingen av slike episoder skal avbryte takykardien og gjenopprette pasientens sinusrytme. Ventrikulær ATP-behandling kan avbryte slike episoder. Det er nødvendig med et høyvoltsstøt hvis ATP-behandlingen ikke virker Systemløsning: ventrikulær elektrokonvertering Enheten kan reagere på en VT- eller FVT-episode ved å gi elektrokonverteringsstøt til ventrikkelen. Målet med elektrokonverteringen er det samme som med defibrillering, nemlig å avbryte en episode ved simultan depolarisering av hjertet og gjenopprette pasientens normale sinusrytme. Men i motsetning til defibrillering krever elektrokonvertering at enheten synkroniserer behandlingen i forhold til en senset ventrikkelhendelse. Du finner mer informasjon om deteksjon av VT- og FVT-episoder i Avsnitt 8.2, Detektere ventrikkeltakykardi, side Legehåndbok

353 9.3.2 Ventrikulær elektrokonvertering Når det blir detektert en VT- eller FVT-episode og den neste programmerte behandlingen er elektrokonvertering, begynner enheten å lade opp høyspentkondensatorene og forsøker å få bekreftet at det fortsatt er takykardi. Enheten avbryter behandlingen dersom det ikke lenger er takykardi. Hvis det forsatt er takykardi når kondensatorene er ladet til det programmerte energinivået, vil enheten levere elektrokonverteringspulsen synkronisert i forhold til en senset ventrikkelhendelse. Enheten avbryter behandlingen hvis den ikke klarer å synkronisere. Figur 179. Oversikt over ventrikulær elektrokonvertering Gi høyvoltsbehandling Før enheten kan gi elektrokonverteringsstøt må den først lade opp høyspentkondensatorene til det programmerte energinivået. Tiden det tar å lade kondensatorene avhenger av det programmerte energinivået, batterinivået og hvor lang tid det er siden forrige kondensatorformatering. Energinivået som blir gitt, programmeres uavhengig for hver elektrokonvertering. Elektrokonverteringspulsene bruker en bifasisk kurve der strømbanen for høyvoltspulsene reverseres midtveis i leveringen. Legehåndbok 353

354 Du finner mer informasjon i Avsnitt A.5, Energinivåer og typiske ladetider, side 428 om følgende: vanlig ladetid for fullading av kondensator en sammenligning av gitte og lagrede energinivåer Velge høyvoltselektrodene og strømbanen Parameterne Active Can/SVC Coil og Pathway angir elektrodene og strømbanens retning for defibrillerings- og elektrokonverteringspulsene. Active Can/SVC Coil har følgende innstillinger: Can+SVC On kobler sammen Active Can (HVA) og SVC Coil (HVX). Da går strømmen mellom disse elektrodene og RV Coil (HVB). Can Off deaktiverer funksjonen Active Can. I slike tilfeller må det implanteres en SVC-ledning. Da går strømmen mellom SVC Coil (HVX) og RV Coil (HVB). SVC Off sørger for at SVC-ledningen ikke blir brukt, hvis det er implantert en slik ledning. Da går strømmen mellom Active Can (HVA) og RV Coil (HVB). Merk! Du finner mer informasjon om ledninger i Avsnitt 2.4, Evaluering og tilkobling av ledninger, side 26. Innstillingene for parameteren Pathway er AX>B og B>AX. AX viser til HVA- og HVX-elektrodene, som kan brukes hver for seg eller sammen. B viser til HVB-elektroden. Innstillingen Pathway definerer strømretningen under det første segmentet i den bifasiske kurven. Hvis parameteren får innstillingen AX>B, vil strømmen gå fra Active Can og SVC Coil til RV Coil. Strømretningen reverseres hvis parameteren får innstillingen B>AX Bekrefte VT eller FVT etter deteksjon Når enheten begynner å lade kondensatorene for elektrokonverteringen, overvåker den hjerterytmen for å sikre at det fortsatt er takykardi før behandlingen blir gitt. Enheten bekrefter at det fortsatt er takykardi ved hjelp av ett av følgende bekreftelsesintervaller: det programmerte VT-intervallet +60 ms. Dette bekreftelsesintervallet er standard. et intervall regnet ut fra den ventrikulære sykluslengden +60 ms. Dette intervallet bestemmes av parameteren Confirmation+. Hvis Confirmation+ er på, bruker enheten intervallet for Confirmation+ hvis det er kortere enn standard bekreftelsesintervall. 354 Legehåndbok

355 Enheten klassifiserer eventuelle ventrikkelhendelser som oppstår i løpet av bekreftelsesintervallene som en "arytmihendelse", og alle hendelser som oppstår utenfor intervallet som "normale hendelser". For hver ventrikkelhendelse som oppstår under ladingen, gjennomgår enheten de 5 siste hendelsene fra ladingen startet. Hvis de 5 siste ventrikkelhendelsene inneholdt 4 "normale hendelser", vil enheten stoppe ladingen og avbryte behandlingen. Figur 180. Eksempel på en avbrutt elektrokonvertering 1 Enheten har detektert VT og begynner å lade kondensatorene. 2 Enheten bekrefter at det fortsatt er takykardi ved hjelp av bekreftelsesintervallet. 3 VT avsluttes spontant og den normale sinusrytmen gjenopptas. 4 Når 4 av de siste 5 hendelsene er "normale hendelser", vil enheten stoppe ladingen av kondensatorene Synkronisere elektrokonvertering etter lading Etter at ladingen er ferdig fortsetter enheten å kontrollere om det er takykardi. Hvis det fortsatt er takykardi, forsøker enheten å elektrokonvertere. Enheten avbryter behandlingen dersom takykardien endrer seg. Når elektrokonverteringsstøtet skal gis, forsøker enheten å synkronisere det i forhold til en ikke-refraktær ventrikkelhendelse som oppfyller én av følgende betingelser: Hendelsen er den andre ventrikkelhendelsen i takykardien etter lading, og den er utenfor den atriale sårbare perioden. Hendelsen er den tredje ventrikkelhendelsen i takykardien. Legehåndbok 355

356 Merk! Systemet definerer den atriale sårbare perioden som en tidsluke på 250 ms fra 150 ms til 400 ms etter en senset atriehendelse. Elektrokonverteringsstøt som blir gitt i denne perioden kan indusere en atrietakykardi. Hvis elektrokonverteringstøtet skulle blitt gitt i denne perioden, blir det utsatt til den neste hendelsen som oppfyller betingelsene. Enheten fortsetter synkroniseringsforsøkene inntil den får elektrokonvertert eller til den ikke lenger får bekreftet at det er takykardi og dermed avbryter behandlingen. Figur 181. Eksempel på en synkron elektrokonvertering 1 Enheten har detektert VT. Den lader kondensatorene og bekrefter at det fortsatt er takykardi. 2 Enheten fullfører ladingen mens den fortsetter å bekrefte. 3 Det oppstår en ventrikkeltakykardihendelse. 4 Enheten elektrokonverterer i løpet av den andre takykardihendelsen etter ladingen. Enheten bekrefter den detekterte takykardien forskjellig etter lading enn den gjør mens ladingen pågår. Etter lading vil enheten avbryte elektrokonverteringen hvis én av disse hendelsene oppstår: en "normal hendelse" i ventrikkelen Tre fortløpende sensede ventrikkelintervaller på mindre enn 200 ms Hvis det oppstår korte sensede ventrikkelintervaller under synkroniseringen, betyr det at rytmen enten har akselerert siden den første deteksjonen eller at det er betydelig oversensing. I begge disse tilfellene er elektrokonvertering kanskje ikke riktig behandlingsform. 356 Legehåndbok

357 Figur 182. Eksempel på en avbrutt elektrokonvertering 1 Enheten har detektert VT. Den lader kondensatorene og bekrefter at det fortsatt er takykardi. 2 VT avsluttes spontant og den normale sinusrytmen gjenopptas. 3 Ladetiden avsluttes og synkroniseringen starter. På dette tidspunktet stopper enheten bekreftelsesprosedyren. 4 Elektrokonverteringen avbrytes når det oppstår en "normal hendelse" mens synkroniseringen pågår Bradykardipacing under og etter elektrokonvertering Under den første ventrikkelhendelsen etter lading endrer enheten pacemodus til VVI til støtet er gitt eller avbrutt. Paceintervallet endres ikke i denne perioden. Etter elektrokonverteringen vil enheten kontrollere om episoden er avsluttet eller starte redeteksjon. Umiddelbart etter støtet starter enheten en blankingperiode på 520 ms og fortsetter med bradykardipacing i den programmerte pacemodusen. Post Shock Pacing-parameterne blir brukt. Du finner mer informasjon i Avsnitt 7.13, Øke pacestyrken etter høyspenningsbehandling, side 249. Hvis Post VT/VF Shock Pacing er programmert til On, pacer enheten med den programmerte Overdrive Rate. Du finner mer informasjon i Avsnitt 7.15, Overstyringspacing etter VT-/VF-høyspenningsbehandling, side Sekvens etter en avbrutt elektrokonvertering Hvis enheten avbryter en elektrokonvertering, går den øyeblikkelig tilbake til de programmerte innstillingene for bradykardipacing, ikke innstillingene for Post Shock Pacing. Legehåndbok 357

358 Enheten fortsetter å kontrollere om det oppstår arytmi etter den neste pacede eller sensede ventrikkelhendelsen. Hvis enheten redetekterer VF (eller FVT) før episoden er avsluttet, forsøker den å synkronisere og gi behandlingen som ble avbrutt. Enheten gjenopptar normal deteksjon hvis episoden avsluttes. Merk! Hvis enheten avbryter elektrokonverteringen mens det fortsatt er energi i kondensatorene, kan det hende at energien som gis i den neste høyvoltsbehandlingen blir høyere enn den programmerte verdien Hensyn som må tas ved programmering av ventrikulær elektrokonvertering Forsiktig! Hvis Active Can ikke benyttes, gir enheten behandling med defibrillering og elektrokonvertering kun mellom RV (HVB)- og SVC (HVX)-elektrodene. For å være sikker på at enheten kan defibrillere og elektrokonvertere, må du kontrollere at det blir implantert og koblet en HVX-tilleggselektrode til enheten før parameteren Active Can/SVC Coil programmeres til Can Off. Active Can/SVC Coil Den programmerte innstillingen for Active Can/SVC Coil gjelder for alle funksjoner som gir høyvoltsstøt. Energy Hvis energinivået for elektrokonvertering blir programmert til en optimalisert verdi, kan takykardien avbrytes med en tilstrekkelig sikkerhetsmargin og uten å sløse med energien. Du må programmere minst 1 VT-behandling og 1 FVT-behandling til elektrokonvertering med maksimal energi. Elektrokonvertering for FVT Hvis FVT-behandlingene er programmert til On, må minst 1 FVT-behandling programmeres til elektrokonvertering (med et hvilket som helst energinivå). Den siste FVT-behandlingen må alltid programmeres til elektrokonvertering. Behandlingsstyrke VT- og FVT-behandlingene må programmeres slik at de gradvis blir kraftigere. Du kan for eksempel ikke programmere 1 VT-behandling med elektrokonvertering og den neste VT-behandlingen med ATP-behandling. En VT-elektrokonvertering kan heller ikke bli etterfulgt av en annen VT-elektrokonvertering med en lavere energiinnstilling. VF-behandling VT- og FVT-behandlinger kan ikke programmeres til On uten at minst 1 VF-behandling også programmeres til On. 358 Legehåndbok

359 9.3.4 Programmere ventrikulær elektrokonvertering Velg Params-symbolet VT Therapies VT Therapy Status <On> Therapy Type <CV> Energy Pathway Shared Settings Active Can/SVC Coil Progressive Episode Therapies Confirmation+ Merk! Tilsvarende programmeringstrinn gjelder for CV-behandling av FVT-episoder Evaluere ventrikulær elektrokonvertering Quick Look II-skjermbildet Quick Look II-skjermbildet viser informasjon om VT-/VF-behandlingene. Velg Data-symbolet Quick Look II Behandlede VT-/VF-episoder Denne delen viser hvor mange VT-/VF-episoder som er behandlet. Bruk Treated [>>]-knappen når du vil se dataene for de behandlede episodene. Quick Look II-observasjoner Quick Look II-observasjonene er basert på en analyse av avleste data som er samlet inn siden forrige pasientkontroll og programmerte parametere. Hvis relatert informasjon om en observasjon er tilgjengelig, kan du velge observasjonen og deretter knappen Observations [>>] for å vise denne informasjonen. I Avsnitt 5.2, Vise et sammendrag av data som nylig er lagret, side 115 finner du mer informasjon om kontroll og tolkning av informasjonen som er tilgjengelig via Quick Look II-skjermbildet Tellere for VT-/VF-behandling Tellerne for VT-/VF-behandling gir informasjon slik at du kan evaluere hvor effektiv den ventrikulære elektrokonverteringen er. Tellerne for VT-/VF-behandling omfatter VT/VF Therapy Summary for tidligere kontroller, den siste kontrollen og enhetens levetid. Tellerne for VT-/VF-behandling omfatter også VT/VF Therapy Efficacy Since Last Session. Legehåndbok 359

360 Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Counters VT/VF Rx Figur 183. Tellere for VT-/VF-behandling VT/VF Therapy Summary Denne delen viser hvor mange arytmier som er avbrutt av pacing og av støt, VT-/VF-støt totalt og avbrutte ladinger for tidligere kontroller, den siste kontrollen og enhetens levetid. VT/VF Therapy Efficacy Since Last Session Tellerne viser antallet og behandlingstypene som både ble gitt og var vellykkede for VF-, FVT- og VT-behandlingene. Telleren for VT-behandling inneholder VT-episoder som akselererer i løpet av behandlingen eller som ble redetektert som en FVT- eller VF-episode. Telleren for FVT-behandling inneholder FVT-episoder som ble redetektert som en VF-episode. 360 Legehåndbok

361 9.4 Planlegge atriebehandling Det blir detektert en AT/AF-episode når det oppstår vedvarende atrietakykardi. Behandlingen av slike episoder skal avbryte atrietakykardien og gjenopprette pasientens normale sinusrytme. I løpet av en episode kan det oppstå endringer i atrierytmen eller i det underliggende substratet. Slike endringer kan gjøre det mulig å avbryte episoden med en behandling som har vært mislykket Systemløsning: planlegge atriebehandling Det er planlagt at det skal gis atriebehandlinger under hele AT-/AF-episoden. Du har muligheten til å bestemme hvordan enheten skal gi disse behandlingene ved å programmere parameterne for atriebehandling i en bestemt rekkefølge. Enheten vil planlegge en av de tilgjengelige behandlingene i henhold til din programmering hver gang det er behov for en AT-/AF-behandling. Du finner mer informasjon om atriedeteksjon og -behandling her: Avsnitt 8.1, Detektere atrietakykardier, side 264 Avsnitt 9.5, Behandle AT-/AF-episoder med antitakykardipacing, side 368 Avsnitt 9.6, Behandle AT/AF med atrial elektrokonvertering, side Planlegge atriebehandling Enheten planlegger å gi automatisk atriebehandling. Med de programmerbare alternativene kan du bestemme hvordan antitakykardipacing (ATP) og automatisk atrial elektrokonvertering (CV) skal gis. Enheten kan bruke Reactive ATP til å gi ATP-behandling som var mislykket tidligere i episoden. Pasienten kan selv aktivere atrial elektrokonvertering forutsatt at det pågår en AT-/AF-episode. Du finner mer informasjon om hvordan disse behandlingene blir planlagt i Avsnitt 9.7, Pasientaktivert atrial elektrokonvertering, side 387. Legehåndbok 361

362 Episodens varighet Du kan definere når atrial ATP- og CV-behandling kan planlegges mens episoden pågår. I forhold til planleggingen defineres episodens varighet som tiden har gått siden den første gangen AT-/AF-episoden ble detektert. De følgende parameterne gjør at du kan programmere når behandlingen er tilgjengelig: Den programmerte ATP-verdien til parameteren Episode Duration Before Rx Delivery definerer når atriale ATP-sekvenser blir tilgjengelige. Den programmerte verdien Automatic CV til parameteren Episode Duration Before Rx Delivery definerer når automatisk atrial CV-behandling blir tilgjengelig. Hvis det er programmert en tidsbegrensning for Duration to Stop, planlegges det ingen atriebehandling etter at episoden har nådd verdien Duration to Stop Krav til planlegging av automatisk atriebehandling Ved den første deteksjonen og hver påfølgende redeteksjon blir det planlagt atriebehandling basert på de tilgjengelige behandlingene. For planlegging av atriale ATP-sekvenser og automatisk atrial CV-behandling må følgende betingelser oppfylles: Alle de fem siste atriehendelsene var sensede atriehendelser. Det forrige ventrikkelintervallet inneholdt tre eller flere sensede atriehendelser, eller så inneholdt det to sensede atriehendelser med kortere intervaller enn AT/AF Interval. Behandlingen er tilgjengelig på dette tidspunktet i episoden. Når den automatiske atriale CV-behandlingen blir tilgjengelig, prioriteres de i forhold til levering av ATP-sekvenser. Gjenværende ATP-sekvenser blir tilgjengelige igjen etter at CV-behandlingen er gitt. Det finnes enkelte tilleggskrav som gjelder for automatisk atrial CV-behandling. Det blir kun planlagt en automatisk atrial CV-behandling hvis episoden finner sted i en programmerbar behandlingsluke. Behandlingsluken defineres av 2 parametere som står oppført under Automatic CV Limits. Med disse parameterne kan du programmere starttidspunkt for behandlingsluken og hvor lang den skal være. Automatisk atrial CV-behandling kan bare gis hvis ti eller flere av de tolv siste ventrikkelintervallene er større enn eller lik den programmerte verdien for R-R Minimum Interval. Du kan programmere parameteren Maximum Shocks per Day (under Automatic CV Limits) for å begrense antall atriestøt. Når det totale antallet automatiske atriestøt og pasientaktiverte atriestøt når den programmerte grensen, kan det ikke gis mer automatisk atrial CV-behandling før den neste behandlingsluken. Pasientaktivert atrial CV-behandling er fortsatt tilgjengelig. 362 Legehåndbok

363 Det finnes en grense som beskytter enhetens levetid mot ineffektive atriale elektrokonverteringsstøt. Denne grensen kan ikke programmeres, og den gjelder for både automatisk og pasientaktivert atrial CV-behandling. Det blir ikke planlagt noen CV-behandling under en atrieepisode etter at 15 atriale CV-behandlinger har blitt avbrutt innenfor denne episoden. Du finner informasjon på Avsnitt 9.6, Behandle AT/AF med atrial elektrokonvertering, side Bruke deteksjonssonen Fast AT/AF Du kan programmere deteksjon av atrietakykardi for 2 soner: AT/AF og Fast AT/AF. Hver sone har et unikt sett med programmerte behandlinger. Enheten planlegger hver behandling basert på det riktige settet for denne sonen. De tilgjengelige behandlingene avhenger av det mediane atrieintervallet som gjelder hver gang deteksjonen oppstår Reaktiv ATP I noen tilfeller vil ikke de programmerte atriale ATP-behandlingene avbryte atrietakykardien umiddelbart. Det kan hende at flere avbruddsforsøk med det samme settet med atrial ATP-behandling kan lykkes, spesielt hvis atrierytmen endrer seg. Reaktiv ATP gjør det mulig for enheten å gjenta programmerte sett med atrial ATP-behandling i to forskjellige situasjoner. Rhythm Change er en type reaktiv ATP som deler AT-/AF-deteksjonssonen opp i mindre områder. ATP-behandlingen som er programmert for den aktuelle AT-/AF-sonen gjelder for hvert av de mindre områdene i denne sonen. Time Interval gjør at alle ATP-behandlingene blir tilgjengelige i bestemte perioder i løpet av en episode. Merk! Effektiviteten til funksjonen Reactive ATP er ikke blitt evaluert. Rhythm Change Med Rhythm Change vil enheten detektere endringer i atrierytmen som påvirker regelmessigheten og sykluslengden. AT-/AF-deteksjonssonen deles inn i flere mindre områder. ATP-behandlingen som er programmert for den aktuelle AT-/AF-sonen, gjelder for hvert av de mindre områdene i denne sonen. Det blir identifisert en serie med flere underområder for regelmessige atrierytmer. Det blir identifisert en annen serie med underområder for uregelmessige atrierytmer. En atrierytme klassifiseres som regelmessig eller uregelmessig basert på lengden på atriesyklusene i de siste V-V-intervallene. Hvis rytmen går inn i et annet område på grunn av endret sykluslengde eller regelmessighet, vil enheten gi behandling basert på hva som er tilgjengelig for det nye området. Endringen fra en regelmessig til en uregelmessig rytme fører til en forsinkelse på 10 min. I denne perioden kan det hende at den uregelmessige rytmen avsluttes spontant eller går tilbake til en regelmessig rytme. Hvis det benyttes 1 atrial deteksjonssone, avhenger områdeantallet av det programmerte AT-/AF-deteksjonsintervallet. Se Figur 184. Legehåndbok 363

364 Figur 184. AT-/AF-sone med underområder for Rhythm Change (kun AT/AF) Hvis det benyttes 2 atriale deteksjonssoner, avhenger områdeantallet i AT-/AF-sonen av de programmerte verdiene for deteksjonsintervallet for både AT/AF og Fast AT/AF. Se Figur 185. Sonen for Fast AT/AF er ikke delt opp i underområder, og ATP-behandling av Fast AT/AF blir ikke påvirket av denne typen reaktiv ATP. Figur 185. AT-/AF-sonen med underområder for Rhythm Change (AT/AF og Fast AT/AF) Sone for Fast AT/AF ( ms) Sone for AT/AF ( ms) 100 ms Regelmessige rytmer Uregelmessige rytmer Merk! Bruk Arrhythmia Episodes for å se hvor mange atriale ATP-behandlinger som har blitt gitt i hvert område. Se også Avsnitt Time Interval Med Time Interval kan enheten planlegge flere ATP-behandlinger uavhengig av endringer i rytmen. Alle ATP-sekvenser blir tilgjengelige når episodens varighet når et multiplum av det programmerte tidsintervallet. Dette gjelder ATP-behandlinger for både AT-/AF-sonen og sonen for rask AT/AF. Denne funksjonen er kun tilgjengelig i løpet av de første 48 timene etter en atrieepisode Automatisk deaktivering av atriebehandling I enkelte tilfeller kan enheten automatisk deaktivere eller midlertidig avbryte en atriebehandling. VT-/VF-deteksjon etter en AT-/AF-behandling Atriebehandlingen deaktiveres hvis det blir detektert VT/VF umiddelbart etter at det er gitt AT-/AF-behandling. I dette tilfellet er atriebehandlingen deaktivert helt til du omprogrammerer den. 364 Legehåndbok

365 VT-/VF-deteksjon som ikke er forbundet med AT-/AF-behandling Enheten avbryter atriebehandlingen midlertidig hvis den detekterer VT/VF i løpet av en AT-/AF-episode og deteksjonen ikke er forbundet med behandlingen. Atriebehandlingen fortsetter automatisk når VT-/VF-episoden blir avsluttet. Systemet har også to programmerbare alternativer som deaktiverer atriebehandlingen i bestemte situasjoner. Velg "Stop Atrial Rx After Rx/Lead Suspect" for å få tilgang til disse alternativene. Akselerasjon av ventrikkelfrekvens under en atrial ATP-behandling Hvis ventrikkelfrekvensen akselererer under en atrial ATP-behandling, men det ikke detekteres en ventrikkeltakykardiepisode, deaktiverer enheten umiddelbart all atrial ATP-behandling for resten av episoden. Hvis denne typen frekvensakselerasjon skjer i tre episoder, deaktiverer enheten atrial ATP-behandling til disse behandlingene omprogrammeres. Du kan programmere dette alternativet med parameteren "Disable atrial ATP if it accelerates V. Rate". Mulig feilplassering av atrieledningen Enheten kontrollerer atrieledningens plassering hver 24. time. Kontrollen av atrieledningens plassering utføres kun hvis pacemodusen inkluderer atriepacing. Kontrollen deaktiveres under modusbytte, telemetrikontroller og alle takykardiepisoder. Kontrollen pacer atriet med en serie kraftige pacepulser. Den finner ut hvor mange AP-VS-intervaller i serien som er kortere enn 80 ms. Et stort antall korte intervaller angir at ledningen kanskje ikke befinner seg i atriet lenger. Hvis ledningskontrollen mislykkes, blir all atriebehandling deaktivert inntil de blir omprogrammert. Du kan programmere dette alternativet med parameteren "Disable all atrial therapies if atrial lead position is suspect" Hensyn som må tas ved programmering av planlagt atriebehandling Atriebehandling og AT/AF Detection Hvis all atriebehandling programmeres til Off og du endrer parameterverdien for AT/AF Detection fra Monitor til On, setter programmereren automatisk de første to AT-/AF-behandlingene til de nominelle eller tidligere programmerte innstillingene. Kontroll av atrieledningens plassering Kontroller at pacemodusen inkluderer atriepacing for å sikre at kontrollen av atrieledningens plassering blir utført. Denne kontrollen blir ikke utført hvis den programmerte pacemodusen er VVIR, VVI, VOO, DOO eller ODO. Kontroll av atrieledningens plassering og Ventricular Safety Pacing Kontrollen av atrieledningens plassering kan ikke aktiveres før du har aktivert Ventricular Safety Pacing. VF-deteksjon under AT/AF For å sikre VF-deteksjon under AT-/AF-episoder, kan ikke AT/AF Detection programmeres til On hvis ikke VF Detection også er programmert til On. Legehåndbok 365

366 Tidsinnstilling for CV-behandlingsluken Kontroller at klokken i enheten går riktig når du definerer starttidspunktet for CV-behandlingsvinduet. Alternativet Start Time stilles inn relativt i forhold til klokken i enheten. Dette stilles inn på skjermbildet Data Collection Setup Programmere planlagt atriebehandling 1. Velg symbolet Params. 2. Velg On for AT/AF Detection. 3. Velg Therapies for AT/AF for å åpne vinduet AT/AF Detection and Therapies. 4. Skriv 1 eller 2 i Zones-feltet i henhold til det som er riktig for pasienten. 5. Velg ønsket ATP- og Automatic CV-behandling. 6. Velg innstillingene for Episode Duration Before Rx Delivery (ATP og Automatic CV). 7. Velg Automatic CV Limits (behandlingsluke og maksimalt antall støt per dag). 8. Velg innstillingene for Reactive ATP (Rhythm Change og Time Interval). 9. Velg om atriebehandling skal deaktiveres hvis det oppstår frekvensakselerasjon eller hvis ledningen muligens er plassert feil. 10. Velg innstillingen for Duration to Stop. 11. Gå tilbake til skjermbildet Parameters og velg [PROGRAM]. 366 Legehåndbok

367 9.4.5 Evaluere planlagt atriebehandling Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Arrhythmia Episodes Text Figur 186. Skjermbildet Data Arrhythmia Episodes Skjermbildet Arrhythmia Episodes inneholder følgende informasjonstyper for AT-/AF-episoder: et episodesammendrag en hendelsessekvens antallet atriale ATP-sekvenser som ble levert i hvert reaktive ATP-område det eventuelle antallet automatiske CV-støt som ble levert det eventuelle antallet pasientaktiverte støt som ble levert de programmerte verdiene for AT/AF Detection, Duration to Stop, Reactive ATP og Automatic CV limits samt innstillingene for EGM and Sensitivity Legehåndbok 367

368 9.5 Behandle AT-/AF-episoder med antitakykardipacing Enheten detekterer vedvarende atrietakykardi som en AT-/AF-episode. Behandlingen av slike episoder skal avbryte atrietakykardien og gjenopprette pasientens normale sinusrytme. Pacing kan være et alternativ for å avbryte episoder med atrietakykardi Systemløsning: atrial antitakykardipacing Enheten kan respondere på en AT-/AF episode ved å levere atrial antitakykardipacing (ATP) til pasienten. Atrial ATP-behandling skal avbryte det reentrante AT-/AF-aktiveringsmønsteret og gjenopprette pasientens normale sinusrytme. Under ATP-behandling blir det levert pacepulser istedenfor høyvoltsstøt som brukes ved elektrokonvertering. Du finner informasjon om AT-/AF-deteksjon i Avsnitt 8.1, Detektere atrietakykardier, side 264. Du finner mer informasjon om atrial elektrokonvertering i Avsnitt 9.6, Behandle AT/AF med atrial elektrokonvertering, side Atrial ATP-behandling Enheten kan gi inntil tre ATP-behandlinger for å behandle en episode med AT/AF eller Fast AT/AF. Atrial ATP-behandling omfatter Burst+, Ramp og 50 Hz Burst, og hvert alternativ har et programmerbart antall sekvenser. All atrial ATP-behandling blir gitt i AOO-modus. Enheten planlegger å gi atriebehandling gjennom en vedvarende AT-/AF-episode basert på de programmerte innstillingene. En ATP-behandling kan bli avbrutt hvis det ikke oppstår noen atriehendelser innenfor 500 ms etter at behandlingen er planlagt. Når det blir detektert en episode med AT/AF eller Fast AT/AF og den neste planlagte behandlingen er ATP-behandling, leverer enheten den første sekvensen med ATP-behandlingen. Etter den første ATP-sekvensen fortsetter enheten å overvåke om det fortsatt er atrietakykardi. Hvis enheten redetekterer atrietakykardiepisoden, og hvis planlagt atriebehandling ikke har gjort en elektrokonvertering tilgjengelig, leverer enheten den neste ATP-sekvensen og gjentar denne syklusen helt til episoden er avbrutt eller alle sekvensene i behandlingen er utført. Hvis alle sekvensene i en ATP-behandling mislykkes og en atrial elektrokonvertering ennå ikke er tilgjengelig, starter enheten levering av neste planlagte ATP-behandling. 368 Legehåndbok

369 Merk! Når den automatiske atriale CV-behandlingen blir tilgjengelig, prioriteres de i forhold til levering av ATP-sekvenser. Gjenværende ATP-sekvenser blir tilgjengelige igjen etter at CV-behandlingen er gitt. Hvis enheten detekterer at AT-/AF-episoden har akselerert og blitt en episode med Fast AT/AF, hopper den over resten av sekvensene i ATP-behandlingen og starter den neste planlagte behandlingen for episoden. Enheten utsetter behandlingen av en episode med Fast AT/AF som detekteres etter at AT-/AF-pacingen er levert. En behandling av Fast AT/AF forsinkes i minst 10 min slik at den raske rytmen kan avbrytes spontant eller gå tilbake til forrige AT-/AF-rytme. Atriedeteksjon blir midlertidig stoppet når en atrial ATP-behandlingssekvens blir levert. Figur 187. Oversikt over atrial ATP-behandling Du finner en oversikt over atriale ATP-sekvenser i Figur Planlegge atrial ATP-behandling Enheten gjør seg klar til å gi atrial ATP-behandling hvis følgende betingelser oppfylles: En atrieepisode pågår når den planlagte behandlingen skal gis. Atriale ATP-sekvenser angir at det er aktivert ATP-behandling for den gitte rytmeklassifikasjonen (AT/AF eller Fast AT/AF). Det gjenstår en ubrukt atrial ATP-behandling for denne klassifikasjonen. Se Avsnitt 9.4, Planlegge atriebehandling, side 361 for mer informasjon om planlagt atrial ATP-behandling. Legehåndbok 369

370 Figur 188. Oversikt over atriale ATP-sekvenser Atrietakykardi er detektert Planlagt ATP-sekvens Overvåking av atrietakykardihendelser Levere ATP-sekvens Pacefrekvens og stimulering for atrial ATP-behandling Nedre grense for paceintervall ved atrial ATP-behandling Paceintervallene for Burst+ og Ramp er basert på programmerte prosentandeler av atrietakykardiens sykluslengde, som beregnes som medianen for de siste 12 atrieintervallene før behandling. Den mediane sykluslengden for atrietakykardien kan variere fra én sekvens av behandlingen til den neste, og ATP-paceintervallene varierer tilsvarende. Den programmerbare parameteren A-A Minimum ATP Interval begrenser paceintervallene for levering av Burst+- og Ramp-pacepulsene. Hvis enkelte beregnede intervaller er kortere enn den programmerte verdien for A-A Minimum ATP Interval, leveres pulsene ved A-A Minimum ATP Interval. Hvis medianen for de siste 12 A-A-intervallene er kortere enn den programmerte verdien for A-A Minimum ATP Interval, gir ikke enheten Burst+- eller Ramp-behandling før atriefrekvensen reduseres. Merk! Det er ingen nedre intervallgrense for atrial 50 Hz Burst-behandling. Pacestyrke for ATP-behandling Parameterinnstillingene for A. Pacing Amplitude og A. Pacing Pulse Width er de samme for alle atriale ATP-behandlinger, men de programmeres separat i forhold til paceamplituden og pulsbredden for bradykardipacing. 370 Legehåndbok

371 Bruke Burst+-pacing Den programmerbare parameteren Initial #S1 Pulses angir antallet Initial #S1 Pulses i hver Burst+-behandlingssekvens. A-S1 Interval (%AA), S1-S2 (%AA) og S2-S3 Decrement er programmerbare parametere som fastsetter paceintervallene i en Burst+-sekvens. Hver Burst+-sekvens består av et programmert antall Initial #S1 Pulses etterfulgt av opptil to ekstra pulser hvis parameterene for disse pulsene er programmert til On. Paceintervallene for den første Burst+-sekvensen og de ekstra pulsene er basert på prosentandeler av atrietakykardiens sykluslengde. I den første Burst+-sekvensen leveres alle Initial #S1 Pulses ved samme paceintervall, som fastsettes av A-S1 Interval (%AA)-prosentandelen. Den første ekstra pulsen leveres ved et intervall som fastsettes av S1-S2 (%AA)-prosentandelen. Paceintervallet for den påfølgende pulsen beregnes ved å subtrahere S2-S3 Decrement-verdien fra forrige intervall. Denne pulsen leveres kun hvis S1-S2 (%AA)-parameteren er programmert til On. Hvis atrietakykardien redetekteres etter en mislykket sekvens, leverer enheten en ny Burst+-sekvens med kortere paceintervaller. Ved denne sekvensen beregner enheten paceintervallene ved å subtrahere den programmerte Interval Decrement-verdien fra hvert paceintervall i forrige sekvens. VVI-pacing i ventriklene er tilgjengelig som backup under Burst+-pacing. Legehåndbok 371

372 Figur 189. Eksempel på Burst+-pacing 1 Enheten detekterer en AT-/AF-episode. 2 Den første Burst+-sekvensen leveres med 15 pulser med paceintervaller på 240 ms. Sekvensen fortsetter med to ekstra pulser med paceintervaller som er kortere enn 240 ms. Intervallet reduseres med 10 ms for hver ekstra puls. Denne sekvensen klarer ikke å avbryte AT-/AF-episoden. 3 Enheten redetekterer AT-/AF-episoden. 4 Den andre Burst+-sekvensen leveres med 15 pulser med paceintervaller på 230 ms. Sekvensen fortsetter med to ekstra pulser med paceintervaller som er kortere enn 230 ms. Intervallet reduseres med 10 ms for hver ekstra puls. Denne sekvensen avbryter AT-/AF-episoden. 372 Legehåndbok

373 Bruke Ramp-pacing Parameteren Initial #S1 Pulses angir antallet pulser i den første Ramp-sekvensen. A-S1 Interval (%AA) og Interval Decrement er programmerbare parametere som fastsetter Ramp-paceintervallene. Hver Ramp-behandlingssekvens består av det programmerte antallet pulser levert ved paceintervaller som gradvis reduseres. I hver Ramp-sekvens blir den første pulsen levert med et paceintervall som bestemmes av parameteren A-S1 Interval (%AA) som en prosentandel av ventrikkeltakykardiens sykluslengde. De gjenværende pulsene i denne sekvensen leveres med gradvis kortere paceintervaller ved å subtrahere Interval Decrement-verdien for hver puls. Hvis atrietakykardien redetekteres etter en mislykket sekvens, vil enheten bruke den programmerte A-S1 Interval (%AA)-prosentandelen på atrietakykardiens nye sykluslengde ved redeteksjon for å fastsette det første paceintervallet i den neste sekvensen. Hver sekvens inneholder én ekstra pacepuls i forhold til forrige sekvens. VVI-pacing i ventriklene er tilgjengelig som backup under Ramp-pacing. Legehåndbok 373

374 Figur 190. Eksempel på Ramp-pacing 1 Enheten detekterer en AT-/AF-episode. 2 Den første Ramp-sekvensen leveres med 6 pulser. Det første intervallet er på 260 ms, og hvert påfølgende intervall reduseres med Interval Decrement-verdien på 10 ms. Denne sekvensen klarer ikke å avbryte AT-/AF-episoden. 3 Enheten redetekterer AT-/AF-episoden. 4 Den andre Ramp-sekvensen leveres med 7 pulser. Det første intervallet er på 260 ms, og hvert påfølgende intervall reduseres med Interval Decrement-verdien på 10 ms. Denne sekvensen avbryter AT-/AF-episoden. 374 Legehåndbok

375 Bruke 50 Hz Burst-pacing Enheten leverer en 50 Hz Burst-behandlingssekvens med en "burst" pulser med paceintervaller på 20 ms, og med en varighet tilsvarende den programmerte 50 Hz Burst Duration. Hver gang atrietakykardien redetekteres leverer enheten en ny, identisk 50 Hz Burst-sekvens, helt til siste programmerte sekvens er levert. Planlagt atriebehandling forsinkes med 16 ventrikkelhendelser etter hver 50 Hz Burst-behandlingssekvens. VOO-pacing i ventriklene er tilgjengelig som backup under 50 Hz Burst-pacing. Figur 191. Eksempel på 50 Hz Burst-pacing 1 Enheten detekterer en AT-/AF-episode. 2 Den første 50 Hz Burst-sekvensen leveres i en programmert periode. Denne sekvensen klarer ikke å avbryte AT-/AF-episoden. 3 Enheten redetekterer AT-/AF-episoden. 4 En identisk 50 Hz Burst-sekvens leveres. Denne sekvensen avbryter AT-/AF-episoden. Legehåndbok 375

376 Ventrikulær backup-pacing under atrial ATP-behandling Ventrikulær backup-pacing i VVI- og VOO-modus er tilgjengelig under atrial ATP-behandling. Backup-pacingen leveres enten ved den separat programmerte Lower Rate eller ved gjeldende pacefrekvens (den som er raskest). Hvis parameteren V. Pacing er programmert til LV, leveres den ventrikulære backup-pacingen bare til LV-kammeret. Ventrikulær backup-pacing leveres bare til RV-kammeret hvis den programmerte parameteren V. Pacing er noe annet enn LV (RV, RV LV eller LV RV). Backup-pacestyrken er forhåndsinnstilt til 6 V og 1,5 ms. Følgende alternativer er tilgjengelige for aktivering av VVI/VOO Backup Pacing: On (Always): backup-pacing leveres alltid under atrial ATP-behandling. On (Auto Enable): backup-pacing leveres kun hvis 1 av 4 ventrikkelhendelser i forkant av behandlingen ble pacet. Når Auto Enable er valgt, ser enheten etter raskt overledende sensede ventrikkelhendelser som kan forekomme under ATP-behandling. Merk! VVI Backup Pacing kan konkurrere med egenstimulert ventrikkelaktivitet under den atriale ATP-sekvensen Automatisk deaktivering av atriebehandling I enkelte tilfeller kan enheten automatisk deaktivere eller midlertidig avbryte en atriebehandling. VT-/VF-deteksjon etter en AT-/AF-behandling Atriebehandlingen deaktiveres hvis det blir detektert VT/VF umiddelbart etter at det er gitt AT-/AF-behandling. I dette tilfellet er atriebehandlingen deaktivert helt til du omprogrammerer den. VT-/VF-deteksjon som ikke er forbundet med AT-/AF-behandling Enheten avbryter atriebehandlingen midlertidig hvis den detekterer VT/VF i løpet av en AT-/AF-episode og deteksjonen ikke er forbundet med behandlingen. Atriebehandlingen fortsetter automatisk når VT-/VF-episoden blir avsluttet. Du finner informasjon om programmerbare alternativer som deaktiverer behandlinger, i Avsnitt 9.4, Planlegge atriebehandling, side Hensyn som må tas ved programmering av atrial ATP-behandling Backup-pacing for 50 Hz Burst-behandling Backup-pacing i VOO-modus konkurrerer med en eventuell egenstimulert ventrikkelfrekvens. VF-behandling Du må programmere VF-behandling til On før du programmerer atrial ATP-behandling til On. 376 Legehåndbok

377 AT/AF Detection Sørg for at AT/AF Detection er programmert til On før du programmerer atrial ATP-behandling. Enheten leverer ikke atrial ATP-behandling uten at AT/AF Detection er programmert til On Programmere atrial ATP-behandling Nedenfor vises trinnene for programmering av ATP-behandling i AT/AF-sonen. Du kan programmere ATP-behandling i Fast AT/AF-sonen på samme måte etter å ha valgt Fast AT/AF Rx-feltet i vinduet AT/AF Detection and Therapies Programmere Burst+-pacing Velg Params-symbolet AT/AF Therapies AT/AF Rx Anti-Tachy Pacing (ATP) AT/AF Rx Status <On> Therapy Type <Burst+> Initial #S1 Pulses A-S1 Interval (%AA) S1-S2 (%AA) S2-S3 Decrement Interval Decrement # Sequences Merk! Tilsvarende programmeringstrinn gjelder for Burst+-pacing for Fast AT/AF-episoder Programmere Ramp-pacing Velg Params-symbolet AT/AF Therapies AT/AF Rx Anti-Tachy Pacing (ATP) AT/AF Rx Status <On> Therapy Type <Ramp> Initial #S1 Pulses A-S1 Interval (%AA) Interval Decrement # Sequences Legehåndbok 377

378 Merk! Tilsvarende programmeringstrinn gjelder for Ramp-pacing for Fast AT/AF-episoder Programmere 50 Hz Burst-pacing Velg Params-symbolet AT/AF Therapies AT/AF Rx Anti-Tachy Pacing (ATP) AT/AF Rx Status <On> Therapy Type <50 Hz> 50 Hz Burst Duration # Sequences Merk! Tilsvarende programmeringstrinn gjelder for 50 Hz Burst-pacing for Fast AT/AF-episoder Programmere Shared A. ATP-behandling Select Params icon AT/AF Therapies AT/AF Rx Anti-Tachy Pacing (ATP) A-A Minimum ATP Interval A. Pacing Amplitude A. Pacing Pulse Width VVI/VOO Backup Pacing VVI/VOO Backup Pacing Rate Evaluere atrial ATP-behandling Quick Look II-skjermbildet Velg Data-symbolet Quick Look II Behandlede AT-/AF-episoder Denne delen viser hvor mange AT-/AF-episoder som er behandlet. Bruk Treated [>>]-knappen når du vil se dataene for de behandlede episodene. Quick Look II-observasjoner Quick Look II-observasjonene er basert på en analyse av avleste data som er samlet inn siden forrige pasientkontroll og programmerte parametere. 378 Legehåndbok

379 Hvis relatert informasjon om en observasjon er tilgjengelig, kan du velge observasjonen og deretter knappen Observations [>>] for å vise denne informasjonen. I Avsnitt 5.2, Vise et sammendrag av data som nylig er lagret, side 115 finner du mer informasjon om kontroll og tolkning av informasjonen som er tilgjengelig via Quick Look II-skjermbildet Tellere for AT-/AF-behandlinger Tellerne for AT-/AF-behandlinger gir informasjon som hjelper deg til å evaluere effekten av atrial ATP-behandling som er gitt siden forrige kontroll. Disse tellerne omfatter også data om atrial høyvoltsbehandling. Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Counters AT/AF Rx Figur 192. Tellere for AT-/AF-behandlinger Følgende tellerdata er tilgjengelig for atrial ATP-behandling: Legehåndbok 379

380 AT/AF Rx Denne telleren viser antallet AT/AF-episoder som ble behandlet per programmerte behandling, og prosentandelen av avbrutte episoder per programmerte behandling. Fast AT/AF Rx Denne telleren viser antallet Fast AT/AF-episoder som ble behandlet per programmerte behandling, og prosentandelen av avbrutte episoder per programmerte behandling. Denne informasjonen vises på skjermen kun hvis AT-/AF-deteksjon er programmert til to soner. ATP Rx versus ms/bpm Denne telleren viser antallet episoder som ble behandlet per atriale sykluslengde, og prosentandelen av avbrutte episoder per atriale sykluslengde. ATP Sequences Denne telleren viser antallet atriale ATP-sekvenser som ble levert, og antallet som ble avbrutt. 9.6 Behandle AT/AF med atrial elektrokonvertering Det blir detektert en AT-/AF-episode når det oppstår vedvarende atrietakykardi. Behandlingen av slike episoder skal avbryte atrietakykardien og gjenopprette pasientens sinusrytme. Atrial ATP-behandling kan avbryte slike episoder. Høyvoltsbehandling kan avbryte slike episoder hvis ATP-behandlingen ikke har noen effekt Systemløsning: atrial elektrokonvertering Enheten kan respondere på en AT-/AF-episode med atrial elektrokonvertering av pasientens hjerte. Målet med elektrokonverteringen er å avbryte en episode ved simultan depolarisering av hjertevevet og gjenoppretting av pasientens normale sinusrytme. Atrial elektrokonvertering utføres automatisk i henhold til enhetens plan. Pasienten kan eventuelt selv be om elektrokonvertering ved bruk av den pasientstyrte aktivatoren. I følgende avsnitt finner du relevant informasjon: Avsnitt 8.1, Detektere atrietakykardier, side 264 Avsnitt 9.4, Planlegge atriebehandling, side 361 Avsnitt 9.7, Pasientaktivert atrial elektrokonvertering, side Bruke atrial elektrokonvertering Når en automatisk atrial elektrokonvertering (CV) er planlagt under en AT-/AF-episode, vil enheten sørge for at høyspentkondensatorene lades til det programmerte energinivået, og forsøke å synkronisere støtet med en senset ventrikkelhendelse utenfor den ventrikulære sårbare perioden. Enheten avbryter behandlingen hvis synkronisering ikke er mulig. 380 Legehåndbok

381 Figur 193. Oversikt over automatisk atrial elektrokonvertering Atrietakykardi er detektert Neste planlagte behandling er elektrokonvertering Start lading Overvåking av atrietakykardihendelser Synkroniser og gi behandling eller avbryt behandlingen Gi høyvoltsbehandling Før atrial elektrokonvertering må enheten lade opp høyspentkondensatorene til det programmerte energinivået. Tiden det tar å lade kondensatorene avhenger av det programmerte energinivået, batterinivået og hvor lang tid det er siden forrige kondensatorformatering. Energinivået som blir gitt, programmeres uavhengig for hver elektrokonvertering. Elektrokonverteringspulsene bruker en bifasisk kurve der strømbanen for høyvoltspulsene reverseres midtveis i leveringen. Du finner mer informasjon i Avsnitt A.5, Energinivåer og typiske ladetider, side 428 om følgende: vanlig ladetid for fullading av kondensator en sammenligning av gitte og lagrede energinivåer Under lading av kondensatorene fortsetter enheten pacingen og sensingen i den programmerte modusen. Den fryser imidlertid funksjonen for frekvensrespons og deaktiverer funksjonen for atrial intervensjonspacing. Legehåndbok 381

382 Velge høyspentelektrodene og strømbanen Parameterne Active Can/SVC Coil og Pathway angir elektrodene og strømbanens retning for defibrillerings- og elektrokonverteringspulsene. Active Can/SVC Coil har følgende innstillinger: Can+SVC On kobler sammen Active Can (HVA) og SVC Coil (HVX). Da går strømmen mellom disse elektrodene og RV Coil (HVB). Can Off deaktiverer funksjonen Active Can. I slike tilfeller må det implanteres en SVC-ledning. Da går strømmen mellom SVC Coil (HVX) og RV Coil (HVB). SVC Off sørger for at SVC-ledningen ikke blir brukt, hvis det er implantert en slik ledning. Da går strømmen mellom Active Can (HVA) og RV Coil (HVB). Merk! Du finner mer informasjon om ledninger i Avsnitt 2.4, Evaluering og tilkobling av ledninger, side 26. Innstillingene for parameteren Pathway er AX>B og B>AX. AX viser til HVA- og HVX-elektrodene, som kan brukes hver for seg eller sammen. B viser til HVB-elektroden. Innstillingen Pathway definerer strømretningen under det første segmentet i den bifasiske kurven. Hvis parameteren får innstillingen AX>B, vil strømmen gå fra ActiveCan og SVC Coil til RV Coil. Strømretningen reverseres hvis parameteren får innstillingen B>AX Planlegge en automatisk atrial elektrokonvertering Enheten planlegger en automatisk elektrokonvertering hvis følgende betingelser er oppfylt: Elektrokonvertering er aktivert for den aktuelle rytmeklassifikasjonen (AT/AF eller Fast AT/AF). En elektrokonverteringsbehandling er tilgjengelig for den aktuelle rytmeklassifikasjonen. En atrieepisode pågår når den planlagte behandlingen skal gis. Episoden finner sted i en programmerbar behandlingsluke. Det maksimale antallet atriestøt per dag er ikke nådd. Du finner mer informasjon om parameterne for planlagt behandling i Avsnitt 9.4, Planlegge atriebehandling, side 361. På tidspunktet for planlagt elektrokonvertering begynner enheten å lade kondensatorene. 382 Legehåndbok

383 Synkronisere atrial elektrokonvertering Når ladingen er fullført, starter enheten et synkroniseringsintervall ved neste sensede eller pacede ventrikkelhendelse. Synkroniseringsintervallet tilsvarer Lower Rate-paceintervallet. Enheten bruker synkroniseringsintervallet til å identifisere R-bølgen for elektrokonverteringsstøtet. Elektrokonverteringsstøtet gis i forbindelse med den andre ventrikkelhendelsen som faller utenfor den ventrikulære refraktærperioden. Lengden på den ventrikulære refraktærperioden defineres av den delte programmerbare parameteren Minimum R-R Interval. Under synkroniseringen vil en ventrikkelhendelse innenfor den ventrikulære refraktærperioden starte synkroniseringsintervallet på nytt. Timingen ved en typisk synkronisering i forbindelse med atrial elektrokonvertering vises i Figur 194. Enheten forsøker å synkronisere den atriale elektrokonverteringen med sensede ventrikkelhendelser. Når det ikke senses aktivitet i ventrikkelen, gir enheten elektrokonverteringsstøtet rett etter synkroniseringsintervallet. Dette gjør det mulig å behandle atrietakykardier hos pasienter med fullstendig hjerteblokk. Figur 194. Synkronisering i forbindelse med atrial elektrokonvertering 1 Enheten foretar ikke elektrokonvertering ved noen av disse ventrikkelhendelsene fordi alle er innenfor den ventrikulære refraktærperioden. 2 Enheten gir elektrokonverteringsstøtet i forbindelse med den andre ventrikkelhendelsen som faller utenfor den ventrikulære refraktærperioden. 3 Den programmerte pacingen gjenopptas etter neste ventrikkelhendelse. Den atriale elektrokonverteringen avbrytes hvis det er 12 refraktære sensede ventrikkelhendelser. Behandlingen avbrytes i slike tilfeller for å unngå elektrokonvertering i den sårbare perioden i forkant av en ventrikulær depolarisering. Elektrokonvertering i denne sårbare perioden kan indusere en ventrikkeltakykardi. Legehåndbok 383

384 Slik virker enheten etter en atrial elektrokonvertering Etter elektrokonvertering kontrollerer enheten om episoden er avbrutt eller om den redetekteres. Umiddelbart etter elektrokonverteringsstøtet starter enheten en blankingperiode på 520 ms. Etter blankingperioden gjenopptar enheten bradykardipacingen i henhold til den programmerte pacemodusen. Innstillingene for paceamplitude og pulsbredde defineres av Post Shock Pacing-parameterne. Du finner mer informasjon i Avsnitt 7.13, Øke pacestyrken etter høyspenningsbehandling, side 249. Enheten kontrollerer om resultatet av behandlingen er avbrytelse av episoden eller redeteksjon Slik virker enheten etter en avbrutt atrial elektrokonvertering Etter at en atrial elektrokonvertering er avbrutt, går enheten straks tilbake til de programmerte innstillingene for bradykardipacing, ikke til innstillingene for Post Shock Pacing. Enheten gjenopptar overvåkingen av eventuelle atrietakykardier etter neste pacede eller sensede ventrikkelhendelse. Hvis enheten redetekterer AT-/AF-episoden før episoden er avsluttet, forsøker den å synkronisere og gi behandlingen som ble avbrutt. Enheten gjenopptar normal deteksjon hvis episoden avsluttes. Merk! Hvis enheten avbryter elektrokonverteringen med energi lagret i kondensatorene, kan det være at energinivået ved neste høyvoltsbehandling blir høyere enn den programmerte verdien Hensyn som må tas ved programmering av atrial elektrokonvertering Advarsel! Etter iskemisk eller cerebrovaskulær sykdom skal atrial elektrokonvertering deaktiveres til pasienten er stabilisert. Forsiktig! Hvis Active Can ikke benyttes, gir enheten behandling med defibrillering og elektrokonvertering kun mellom RV Coil (HVB)- og SVC Coil (HVX)-elektrodene. For å være sikker på at enheten kan foreta defibrillering og elektrokonvertering, må du kontrollere at en HVX-tilleggselektrode er implantert og koblet til enheten før parameteren Active Can/SVC Coil programmeres til Can Off. Active Can/SVC Coil Den programmerte innstillingen for Active Can/SVC Coil gjelder for alle funksjoner som gir høyvoltsbehandling. Sensing For å sikre riktig behandling med atrial elektrokonvertering skal enheten programmeres slik at R-bølger fra fjerne signalkilder ikke senses. 384 Legehåndbok

385 Grenser for automatisk elektrokonvertering Du kan programmere enheten slik at automatisk atrial elektrokonvertering kan foretas på visse tider av døgnet. Du kan også begrense antallet automatiske atriale elektrokonverteringer i løpet av et døgn. VF-behandling Du må programmere minst én VF-behandling til On før automatisk atrial elektrokonvertering kan aktiveres Programmere atrial elektrokonvertering Velg Params-symbolet AT/AF Therapies AT/AF Rx Automatic CV Automatic CV Status <On> Energy Pathway Minimum R-R Interval Active Can/SVC Coil Merk! Tilsvarende programmeringstrinn gjelder for automatisk elektrokonvertering av Fast AT/AF-episoder Evaluere atrial elektrokonvertering Quick Look II-skjermbildet Quick Look II-skjermbildet viser informasjon om AT-/AF-behandlingene. Velg Data-symbolet Quick Look II Behandlede AT-/AF-episoder Denne delen viser hvor mange AT-/AF-episoder som er behandlet. Bruk Treated [>>]-knappen når du vil se dataene for de behandlede episodene. Quick Look II-observasjoner Quick Look II-observasjonene er basert på en analyse av avleste data som er samlet inn siden forrige pasientkontroll, og programmerte parametere. Du kan velge en bestemt observasjon og bruke Observations [>>]-knappen for å se tilknyttet informasjon. I Avsnitt 5.2, Vise et sammendrag av data som nylig er lagret, side 115 finner du mer informasjon om kontroll og tolkning av informasjonen som er tilgjengelig via Quick Look II-skjermbildet. Legehåndbok 385

386 Tellere for AT-/AF-behandlinger Tellerne for AT-/AF-behandlinger gir informasjon som hjelper deg til å evaluere effekten av atrial elektrokonvertering som er foretatt siden forrige kontroll. Disse tellerne omfatter også data om atrial ATP-behandling. Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Counters AT/AF Rx Figur 195. Tellere for AT-/AF-behandlinger Følgende tellerdata er tilgjengelige for høyvoltsbehandling: Automatic Shocks Viser antallet automatiske atriestøt som er gitt, og antallet som var mislykket. Patient Activated Shocks Viser antallet pasientaktiverte atriestøt som er gitt, og antallet som var mislykket. 386 Legehåndbok

387 9.7 Pasientaktivert atrial elektrokonvertering Behandling av AT-/AF-episoder skal avbryte atrietakykardien og gjenopprette pasientens sinusrytme. Selv om det finnes automatiske atriebehandlinger (ATP og elektrokonvertering) som kan avbryte disse episodene, kan det også være ønskelig å la pasienten selv be om atrial elektrokonvertering Systemløsning: pasientaktivert atrial elektrokonvertering Pasientaktivert atrial elektrokonvertering innebærer at pasienten selv ber om denne behandlingen i henhold til instruksjoner mottatt av deg på forhånd. På denne måten får pasienten mer kontroll over behandlingen. Ved pasientaktivert behandling bruker pasienten InCheck pasientstyrt aktivator, modell 2696, til å be enheten om å foreta en atrial elektrokonvertering. Enheten sørger for at denne behandlingen blir gitt, så sant visse betingelser er oppfylt. I følgende avsnitt finner du relevant informasjon: Avsnitt 8.1, Detektere atrietakykardier, side 264 Avsnitt 9.6, Behandle AT/AF med atrial elektrokonvertering, side 380 Du finner mer informasjon om InCheck pasientstyrt aktivator, modell 2696, i håndboken som følger med denne Bruke pasientaktivert atrial elektrokonvertering For å be om atrial elektrokonvertering må pasienten først bruke den pasientstyrte aktivatoren til å finne ut om det pågår en AT-/AF-episode. Hvis en episode pågår, kan pasienten be om elektrokonvertering. En pasientaktivert atrial elektrokonvertering får status som ventende når de nødvendige betingelsene er oppfylt. Når en pasientaktivert atrial elektrokonvertering er ventende, får den prioritet over en planlagt automatisk atrial elektrokonvertering. Når en pasientaktivert atrial elektrokonvertering er ventende, lader enheten kondensatorene til det programmerte energinivået og forsøker å synkronisere elektrokonverteringsstøtet med en senset ventrikkelhendelse utenfor den ventrikulære såbare perioden. Enheten avbryter behandlingen hvis synkronisering ikke er mulig. Legehåndbok 387

388 Figur 196. Oversikt over pasientaktivert atrial elektrokonvertering (CV) Ved pasientaktivert atrial elektrokonvertering brukes de samme metodene for synkronisering og levering av behandling som ved automatisk atrial elektrokonvertering. Du finner mer informasjon i Avsnitt 9.6, Behandle AT/AF med atrial elektrokonvertering, side Nødvendige betingelser for pasientaktivert atrial elektrokonvertering For at en pasientaktivert atrial elektrokonvertering skal få status som ventende, må følgende betingelser være oppfylt: Enheten er programmert for pasientaktivert atrial elektrokonvertering. Pasienten ber om atrial elektrokonvertering under en AT-/AF-episode. Det pågår ingen ventrikkelepisode eller VT Monitor-episode. Atrieepisoden har kortere varighet enn den programmerte verdien for Duration to Stop. Atriebehandling er ikke deaktivert. 388 Legehåndbok

389 Færre enn 15 automatiske eller pasientaktiverte atriestøt har blitt avbrutt i løpet av den pågående episoden fordi synkronisering ikke er mulig. Denne betingelsen beskytter enhetens levetid ved å begrense antallet ineffektive elektrokonverteringsstøt. En ventende pasientaktivert atrial elektrokonvertering blir utført hvis følgende skjer: Enheten oppnår synkronisering med en senset ventrikkelhendelse. Færre enn 10 av de siste 12 ventrikkelintervallene er kortere enn det programmerte Minimum R-R Interval. Den pasientaktiverte atriale elektrokonverteringen har hatt status som ventende i mindre enn 60 s Slik virker enheten etter en pasientaktivert atrial elektrokonvertering Etter elektrokonvertering kontrollerer enheten om episoden er avbrutt eller om den redetekteres. Umiddelbart etter elektrokonverteringsstøtet starter enheten en blankingperiode på 520 ms. Etter blankingperioden gjenopptar enheten bradykardipacingen i henhold til den programmerte pacemodusen. Innstillingene for paceamplitude og pulsbredde defineres av Post Shock Pacing-parameterne. Du finner mer informasjon i Avsnitt 7.13, Øke pacestyrken etter høyspenningsbehandling, side 249. Enheten kontrollerer om resultatet av behandlingen er avbrytelse av episoden eller redeteksjon. Hvis episoden redetekteres, kan enheten legge inn en tilgjengelig automatisk atriebehandling. Du finner mer informasjon i Avsnitt 9.4, Planlegge atriebehandling, side 361. Enheten foretar ikke en ny pasientaktivert atrial elektrokonvertering før pasienten ber om det igjen Slik virker enheten etter en avbrutt pasientaktivert atrial elektrokonvertering Etter at en atrial elektrokonvertering er avbrutt, går enheten straks tilbake til de programmerte innstillingene for bradykardipacing, ikke til innstillingene for Post Shock Pacing. Legehåndbok 389

390 Enheten gjenopptar overvåkingen av eventuelle atrietakykardier etter neste pacede eller sensede ventrikkelhendelse. Hvis enheten redetekterer AT-/AF-episoden før episoden er avsluttet, forsøker den ikke å synkronisere og gi behandlingen som ble avbrutt, slik tilfellet er ved automatisk atrial elektrokonvertering. Hvis episoden redetekteres, kan enheten legge inn en tilgjengelig automatisk atriebehandling. Enheten gjenopptar normal deteksjon hvis episoden avsluttes Hensyn som må tas ved programmering av pasientaktivert atrial elektrokonvertering De samme hensynene gjelder for både pasientaktivert atrial elektrokonvertering og automatisk atrial elektrokonvertering. Advarsel! Etter iskemisk eller cerebrovaskulær sykdom skal atrial elektrokonvertering deaktiveres til pasienten er stabilisert. Forsiktig! Hvis Active Can ikke benyttes, gir enheten behandling med defibrillering og elektrokonvertering kun mellom RV Coil (HVB)- og SVC Coil (HVX)-elektrodene. For å være sikker på at enheten kan foreta defibrillering og elektrokonvertering, må du kontrollere at en HVX-tilleggselektrode er implantert og koblet til enheten før parameteren Active Can/SVC Coil programmeres til Can Off. Active Can/SVC Coil Den programmerte innstillingen for Active Can/SVC Coil gjelder for alle funksjoner som gir høyvoltsbehandling. Sensing For å sikre riktig behandling med atrial elektrokonvertering skal enheten programmeres slik at R-bølger fra fjerne signalkilder ikke senses. VF-behandling Du må programmere minst én VF-behandling til On før atrial elektrokonvertering kan aktiveres Programmere pasientaktivert atrial elektrokonvertering Velg Params-symbolet AT/AF Therapies Patient Activated CV Patient Activated CV Status <On> Energy Pathway Minimum R-R Interval Active Can/SVC Coil 390 Legehåndbok

391 9.7.5 Evaluere pasientaktivert atrial elektrokonvertering Tellerne for AT-/AF-behandlinger viser antallet pasientaktiverte atriestøt som ble gitt, og antallet som ikke klarte å avbryte en AT-/AF-episode. Du finner mer informasjon i Avsnitt 5.6, Vise data om arytmiepisoder og velge innstillinger for datainnsamling, side Optimalisere behandlingen med Progressive Episode Therapies Under en pågående ventrikkeltakykardiepisode kan det være frekvensen akselererer eller deselererer, noe som kan føre til at enheten redetekterer episoden som en annen type takykardi. Hvis dette skjer, leverer enheten den neste tilgjengelige behandlingen som er programmert for den typen takykardi som ble redetektert. I noen tilfeller kan dette føre til at behandlingene som gis på et senere tidspunkt under episoden, er svakere enn de som gis tidlig under samme episode. Enheten kan for eksempel detektere en episode som VF, gi et defibrilleringsstøt, redetektere episoden som FVT, og gi ATP-behandling Systemløsning: Progressive Episode Therapies Når funksjonen Progressive Episode Therapies er programmert til On, vil enheten hoppe over behandlinger eller modifisere energinivået for å sikre at hver behandling som gis under en ventrikkeltakykardiepisode, er minst like kraftig som forrige behandling Bruke Progressive Episode Therapies Hver gang enheten gir en behandling under en ventrikkeltakykardiepisode, sørger Progressive Episode Therapies for å justere de tilgjengelige behandlingene hvis episoden redetekteres. Det gjøres tre ulike justeringer. For det første: Enheten gir ikke behandlinger som er programmert for langsommere takykardityper, på et senere tidspunkt under episoden. I stedet gir den neste behandling som er programmert for den raskeste takykarditypen som er detektert under episoden. Hvis enheten for eksempel detekterer VF og gir et defibrilleringsstøt, vil den kun gi VF-behandling i form av defibrilleringsstøt resten av episoden. For det andre: Hvis enheten foretar en ventrikulær elektrokonvertering, hopper den over alle ATP-behandlinger resten av episoden. Hvis enheten for eksempel detekterer en VT, foretar en elektrokonvertering og redetekterer episoden som FVT, så hopper den over eventuelle ATP-behandlinger som er programmert for FVT. I stedet brukes neste elektrokonvertering som er programmert for FVT. Legehåndbok 391

392 For det tredje: Hvis enheten foretar en ventrikulær elektrokonvertering, så justerer den energinivået for neste elektrokonverteringsstøt eller defibrilleringsstøt slik at det er like høyt eller høyere i forhold til forrige støt. Hvis enheten for eksempel detekterer en VT, gir et elektrokonverteringsstøt på 35 J og redetekterer episoden som FVT, så vil neste elektrokonverteringsstøt også være på 35 J, selv om den programmerte verdien er 20 J. Merk! Progressive Episode Therapies fører ikke til at enheten hopper over ATP During Charging. Men hvis ATP Before Charging er aktivert, vil enheten hoppe over ATP-sekvensen før lading og kun levere ATP-sekvensen under lading Programmere Progressive Episode Therapies Velg Params-symbolet VF Therapies Shared Settings Progressive Episode Therapies Evaluering av Progressive Episode Therapies Episodetekst for behandlet VT-/VF-episode Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Arrhythmia Episodes Text Episodeteksten for en behandlet ventrikkeltakykardiepisode angir alle behandlingene som enheten har levert under episoden. Hvis Progressive Episode Therapies er aktivert, angis dette før listen over behandlinger. 392 Legehåndbok

393 Figur 197. Episodetekst med Progressive Episode Therapies programmert til On 1 Alternativet Text 2 Liste over behandlinger og Progressive Episode Therapies angitt som aktivert Intervalldiagram for behandlet VT-/VF-episode Velg Data-symbolet Clinical Diagnostics Arrhythmia Episodes Plot Intervall- eller frekvensdiagrammet for en ventrikkeltakykardiepisode viser hvordan ventrikkelfrekvensen varierte under en episode og hvordan frekvensen var sammenlignet med de programmerte verdiene for VF Interval (Rate), FVT Interval (Rate) og VT Interval (Rate). På dette diagrammet angis også alle behandlingene som ble gitt under episoden, slik at du kan sammenligne behandlingene med den detekterte rytmen. Legehåndbok 393

394 Figur 198. Intervalldiagram med Progressive Episode Therapies programmert til On 1 Alternativet Plot 2 Benevninger for deteksjon og behandling 3 Programmerte deteksjonsintervaller 9.9 Optimalisere ladetiden med Automatic Capacitor Formation Kondensatorformatering bidrar til å opprettholde korte ladetider og rask levering av høyvoltsbehandling. Mellom formateringene blir kondensatorene gradvis mindre effektive, noe som gir lengre ladetider. For å opprettholde korte ladetider for høyvoltsbehandling bør høyspentkondensatorene derfor formateres med jevne mellomrom Systemløsning: Automatic Capacitor Formation Funksjonen Automatic Capacitor Formation sørger for at høyspentkondensatorene regelmessig blir fullstendig formatert Bruke Automatic Capacitor Formation Automatic Capacitor Formation sørger for at kondensatorene blir fullstending formatert med jevne mellomrom. Dette skjer ved at kondensatorene lades opp til full energi, og den lagrede spenningen får så spre seg i minst 10 min. Systemet registrerer datoen og klokkeslettet for hver formatering. Etter hver formatering planlegger funksjonen tidspunktet for neste automatiske kondensatorformatering. Etter hvert som batteriet forringes i løpet av enhetens levetid, blir ladetiden stadig lengre uavhengig av kondensatorformateringen. Kondensatorene kan formateres automatisk eller manuelt. Du finner mer informasjon om manuell formatering av kondensatorene i Avsnitt 10.6, Teste enhetens kondensatorer, side Legehåndbok

395 Kontrollere intervallet Funksjonen Automatic Capacitor Formation kontrollerer intervallet mellom kondensatorformateringene. Hver gang kondensatorene formateres, planlegger enheten tidspunktet for neste formatering basert på den programmerte innstillingen for Minimum Auto Cap Formation Interval. Starte intervallet på nytt Hver gang en fullstendig kondensatorformatering blir utført, starter funksjonen intervallet på nytt. Dette er for å unngå at kondensatorformateringene blir utført for ofte og tapper batteriet for unødvendig mye strøm. Figur 199. starte intervallet på nytt 1 I måned 4 ble en defibrillering med full energi avbrutt, og den lagrede spenningen fikk spre seg i minst 10 min. Dette tilsvarer en fullstendig kondensatorformatering og fører til at Minimum Auto Cap Formation Interval starter på nytt. Forlenge intervallet Når en opplading til full energi blir levert eller utladet for tidlig (før det har gått 10 min), forlenges intervallet automatisk med 2 måneder på grunn av den delvise kondensatorformateringen. Enheten forlenger altså intervallet ved hver delvise kondensatorformatering, som vist i Figur 200. Det totale påfølgende intervallet etter en eventuell forlengelse vil ikke overskride den programmerte innstillingen for Minimum Auto Cap Formation Interval. Legehåndbok 395

396 Figur 200. Forlenget intervall 1 En defibrilleringsbehandling med lading til full energi ble levert i måned 3 av intervallet på 6 måneder. 2 Intervallet forlenges med 2 måneder, fra 6 måneder til 8 måneder. Intervallet mellom måned 3 og måned 8 tilsvarer 5 måneder. Bytte intervall med alternativet Auto Når parameteren Minimum Auto Cap Formation Interval er programmert til Auto, sørger enheten for automatisk kondensatorformatering hver 6. måned frem til batteriet når End of Service (EOS). Hvis ladetiden blir for lang, bytter enheten til et fast intervall på 1 måned for autormatisk kondensatorformatering. Figur 201. Bytte intervall 1 For lang ladetid forekom ved intervallet på 6 måneder. Systemet bytter automatisk til intervaller på 1 måned Hensyn som må tas ved programmering av Automatic Capacitor Formation Manuell kondensatorformatering ved implantasjon På implantasjonstidspunktet har ikke enhetens kondensatorer vært fullstendig formatert siden produksjonsdatoen. Utfør en manuell kondensatorformatering på implantasjonstidspunktet. Før du programmerer parameteren Minimum Auto Cap Formation Interval, skal du formatere kondensatorene 396 Legehåndbok

397 manuelt for å redusere enhetens ladetid. Du finner mer informasjon om manuell formatering av kondensatorene i Avsnitt 10.6, Teste enhetens kondensatorer, side 408. Omprogrammere intervallet Når du omprogrammerer parameteren Minimum Auto Cap Formation Interval, skal du alltid kontrollere at enhetens ladetid er akseptabel. Du finner informasjon om ladetid i Avsnitt A.5, Energinivåer og typiske ladetider, side 428. Du kan enten utføre en manuell kondensatorformatering, eller du kan evaluere en nylig opplading til full energi på skjermbildet Battery and Lead Measurements. Merk! Når du omprogrammerer Minimum Auto Cap Formation Interval, vil ikke enheten tilbakestille intervallet. Det tas hensyn til tiden som har gått siden forrige formatering, når tidspunktet for neste formatering planlegges. Hvis det har gått lenger tid siden forrige formatering enn det det nyprogrammerte intervallet tillater, vil formateringen skje ved slutten av den pågående telemetrikontrollen. Overvåke ladetiden med Medtronic CareAlert-funksjonen Du kan bruke Medtronic CareAlert-funksjonen for å bli varslet om for lang ladetid eller overskridelse av maksimal tillatt ladetid. Du finner mer informasjon i Avsnitt 5.3, Automatiske alarmer og meldinger om kliniske hendelser og systemhendelser, side 119. Finne balansen mellom formateringsintervall og levetid Ved korte formateringsintervaller formateres kondensatorene oftere, noe som optimaliserer kondensatorenes effektivitet. Hver kondensatorformatering krever imidlertid en opplading til full energi, og dette reduserer enhetens levetid. Vurder pasientens behov for rask behandling opp mot effekten på enhetens levetid. Du finner informasjon om enhetens levetid i Avsnitt 5.13, Optimalisere enhetens levetid, side Programmere intervallet for Automatic Capacitor Formation Velg Params-symbolet VF Therapies Auto Cap Formation Minimum Auto Cap Formation Interval Evaluere ladetiden Du evaluerer enhetens gjeldende ladeytelse ved å se på ladetiden og datoen som vises på skjermbildet Battery and Lead Measurements. Du finner mer informasjon i Avsnitt 5.11, Vise detaljerte data om enhetens og ledningenes ytelse, side 161. Hvis Last Charge-datoen er en nylig dato og ladetiden er akseptabel, trenger du ikke foreta deg noe. Legehåndbok 397

398 Figur 202. Ladetiddata på skjermbildet Battery and Lead Measurement Ellers kan du bruke Charge/Dump-testen til å evaluere ladetiden. Du finner mer informasjon i Avsnitt 10.6, Teste enhetens kondensatorer, side Legehåndbok

399 10 Teste systemet 10.1 Evaluere den underliggende rytmen Ved hjelp av Underlying Rhythm-testen kan du evaluere pasientens egenstimulerte hjerterytme ved midlertidig å inhibere enhetens pacing. Under Underlying Rhythm-testen er enheten midlertidig programmert til en modus uten pacing Hensyn som må tas ved evaluering av den underliggende rytmen Forsiktig! Mens Underlying Rhythm-testen pågår, mottar ikke pasienten pacestøtte. Pacingen inhiberes så lenge knappen [INHIBIT Press and Hold] holdes inne. Vær forsiktig med å bruke denne testen på pasienter som er avhengige av pacemaker. Redusere pacefrekvensen manuelt Noe som gjelder alle pasienter, er at det kan være lurt å redusere den programmerte Lower Rate og påse at pasienten paces ved denne frekvensen, før pacingen inhiberes. Dette kan bidra til å forhindre plutselige endringer i ventrikkelfrekvensstøtten. Avbryte takykardideteksjonen midlertidig Takykardideteksjonen blir midlertidig avbrutt under Underlying Rhythm-testen Slik utføres en Underlying Rhythm-test 1. Velg Tests > Underlying Rhythm. 2. Trykk på og hold inne [INHIBIT Press and Hold]. Pacingen inhiberes til du slipper knappen. 3. Du kan skrive ut en kurve over pasientens egenrytme ved å trykke på knappen for ønsket papirhastighet på skriveren. EKG-kurven skal ikke vise pacing Måle pacetersklene Ved hjelp av Pacing Threshold-testen kan du fastsette pasientens terskler for pacestimulering. Paceterskelinformasjonen kan brukes til å velge amplitude- og pulsbreddeinnstillinger som sikrer erobring samtidig som batteriets levetid ikke reduseres mer enn nødvendig. Legehåndbok 399

400 Hensyn som må tas ved måling av pacetersklene Valgbare innstillinger og standardinnstillinger De valgbare innstillingene og standardinnstillingene for Pacing Threshold-testen avhenger av de programmerte innstillingene for bradykardipacing. Paceterskel og sikkerhetsmargin Når du har utført Pacing Threshold-testen, må du sørge for at de permanent programmerte pulsbredde- og amplitudeparameterne inkluderer en tilstrekkelig sikkerhetsmargin over paceterskelen. Måle pacetersklene i et system med tre ledninger Pacestyrken programmeres individuelt for atriepacing, RV-pacing og LV-pacing. Atrietersklene, RV-tersklene og LV-tersklene kan måles separat og det kan brukes individuelle sikkerhetsmarginer. Merk! Takykardideteksjon blir midlertidig avbrutt under en Pacing Threshold-test Slik måles pacetersklene 1. Velg Tests > Pacing Threshold. 2. Velg verdier for Test Type, Chamber og Decrement after, eller godta verdiene som vises. 3. Velg verdier for Mode, Lower Rate, AV Delay, Amplitude og Pulse Width under Test Value, eller godta verdiene som vises. 400 Legehåndbok

401 4. Trykk på og hold inne [TEST Press and Hold]. 5. Se etter tap av erobring i EKG-vinduet. 6. Ved tap av erobring skal du straks slippe knappen [TEST Press and Hold]. Enheten går tilbake til de opprinnelige paceinnstillingene og viser testresultatene på skjermen. 7. For å endre den detekterte paceterskelen velger du den aktuelle verdien under Threshold i Test Results-vinduet. 8. For å vise en testkurve fra paceterskeltesten velger du Test Strip-symbolet nederst i venstre hjørne i Amplitude Threshold Test Results-vinduet. Du finner mer informasjon i Avsnitt 3.11, Arbeide med EKG-vinduet, side For å programmere nye amplitude- og pulsbreddeinnstillinger velger du Amplitude eller Pulse Width i Permanent-kolonnen i Test Results-vinduet. Capture-vinduet åpnes. I Capture-vinduet velger du ønskede innstillinger og deretter [OK]. I det neste vinduet velger du [PROGRAM]. 10. Hvis du vil skrive ut en rapport for Pacing Threshold-testen, velger du [Print ] Teste Wavelet-funksjonen Wavelet-funksjonen diskriminerer mellom raske SVT- og VT-/VF-episoder ved å sammenligne pasientens QRS-kurver med en lagret mal som inneholder data som ble samlet inn under normal sinusrytme. Med Wavelet-testen kan du evaluere den gjeldende malen, og om nødvendig samle inn data til en ny mal. I Avsnitt 8.4, Diskriminere VT/VF fra SVT ved hjelp av Wavelet, side 296 finner du en fullstendig beskrivelse av Wavelet-funksjonen, inkludert hvordan du samler inn data til en mal. Legehåndbok 401

402 Evaluere gjeldende mal Du kan bruke Wavelet-testen til å evaluere hvor nøyaktig den gjeldende Wavelet-malen er. Når testen utføres blir det tildelt QRS-kurver basert på egenrytmen som viser samsvarsverdier (prosentandeler) i EKG-vinduet. Jo høyere prosentandel, jo nærmere samsvarer hendelsen i malen med pasientens egenstimulerte hendelse. Kurver som faller under den programmerte Match Threshold-verdien, defineres som hendelser uten samsvar. Hvis du endrer Match Threshold-verdien, kan det få en uheldig innvirkning på Wavelet-funksjonen. Du finner informasjon om Wavelet og hva som skjer når du øker eller reduserer Match Threshold-verdien i Avsnitt 8.4, Diskriminere VT/VF fra SVT ved hjelp av Wavelet, side Hensyn som må tas ved evaluering av en mal Velge midlertidige paceinnstillinger For å øke muligheten for at det skal oppstå sensede hendelser under testen, kan du velge midlertidige paceinnstillinger som fremkaller pasientens egenrytme. Ubehag for pasienten Du bør redusere pacefrekvensen gradvis, slik at pasienten påføres minst mulig ubehag som følge av plutselige endringer i hjertefrekvensen. Pacemodusene DOO, VOO og AOO Wavelet-testen kan ikke utføres hvis den programmerte pacemodusen er AOO, VOO eller DOO fordi sensing er slått av i disse modusene. Takykardideteksjon avbrutt Takykardideteksjon avbrytes midlertidig når du velger [Show Match Scores] for å evaluere en Wavelet-mal Slik evaluerer du den gjeldende malen 1. Foreta en avlesning av enheten. 2. Velg Tests > Wavelet. 3. Programmer Mode, AV Delay og Lower Rate for testen, eller godta verdiene som vises. 4. Velg [SHOW Match Scores]. 402 Legehåndbok

403 5. Se etter egenrytmen i EKG-vinduet og samsvarsverdiene for hver hendelse som sammenlignes. Jo høyere prosentandel som vises for samsvarsverdiene, jo mer nøyaktig gjenspeiler malen pasientens egen morfologi. 6. Hvis det fortsatt utføres pacing, reduserer du gradvis Lower Rate for å fremkalle egenrytmen. 7. Om nødvendig kan du bruke [ABORT] til å stoppe testen. Pacingen går tilbake til de programmerte innstillingene. 8. Når testen er fullført, kan du velge [Details] for å se nærmere på den lagrede malen Samle inn data til en mal Du kan bruke Wavelet-testen til manuelt å samle inn data til en ny mal, eller hvis den eksisterende malen ikke lenger samsvarer med pasientens egen QRS-morfologi. Enkelte faktorer, for eksempel endringer i medisineringen eller sykdomsutviklingen, kan ha ført til at den lagrede malen ikke lenger er hensiktsmessig for pasienten. I Avsnitt finner du informasjon om hvordan du evaluerer om den aktuelle malen er hensiktsmessig. Legehåndbok 403

404 Malen aktiveres umiddelbart etter at datainnsamlingen er fullført. Det er ikke nødvendig å bekrefte malen Hensyn som må tas ved innsamling av data til en ny mal Egenstimulerte hendelser Det må forekomme et tilstrekkelig antall egenstimulerte hendelser mens dataene for malen samles inn. Det kan hende at Lower Rate eller Mode må justeres for å fremme egenstimulerte hendelser. Testen avsluttes automatisk etter noen sekunder og de programmerte innstillingene blir gjenopprettet hvis det ikke forekommer noen egenstimulerte hendelser og du ikke endrer Lower Rate. Høy eller lav EGM-amplitude Forsikre deg om at EGM2 Range er tilnærmet lik amplituden til pasientens EGM-signaler, slik at det kan samles inn data til malen. Hvis EGM-signalet overskrider det programmerte EGM2-området, kan det hende du må øke EGM2 Range for å unngå at signalet klippes. Hvis EGM-signalet kun opptar en liten del av EGM-amplitudeområdet, må du redusere EGM2 Range for å unngå at signalet opptar for mye av området. Du får tilgang til EGM2 Range ved å velge Params-symbolet og feltet Data Collection Setup Du må samle inn data til en ny mal etter at du har justert EGM2 Range. Takykardideteksjon avbrutt Takykardideteksjon avbrytes midlertidig når du velger [Collect Template] for å samle inn data manuelt til en ny Wavelet-mal Slik samler du inn data til en ny mal 1. Foreta en avlesning av enheten. 2. Velg Tests > Wavelet. 3. Programmer Mode, AV Delay og Lower Rate for testen, eller godta verdiene som vises. 4. Hvis det fortsatt utføres pacing, reduserer du gradvis Lower Rate til pacingen opphører. 404 Legehåndbok

405 5. Velg [COLLECT Template]. Merk! Hvis pacingen hindrer innsamling av gyldige data, justerer du innstillingene for Mode, AV Delay og Lower Rate og velger [COLLECT Template] på nytt. 6. Etter at dataene til malen er samlet inn, følger du med i EKG-vinduet og ser etter pasientens egenrytme og samsvarsverdiene for hver hendelse som sammenlignes. Om nødvendig kan du bruke [ABORT] til å stoppe testen. Pacingen går tilbake til de programmerte innstillingene. Hvis Wavelet-testen ikke klarer å samle inn et tilstrekkelig antall samsvarende EGM-signaler, viser programmereren automatisk vinduet Template Collection Problem. I dette vinduet kan du manuelt samle inn dataene til malen. a. Velg [Close] og forsøk å samle inn dataene til malen igjen. Hvis du ikke får laget malen automatisk, bruker du vinduet Template Collection Problem til å velge kurver til malen manuelt. b. Finjuster malen ved å fjerne merket i avkrysningsboksen ved siden av fargelinjen for hver kurve som ikke skal være med i den nye malen. c. Velg [Calculate Template]. d. Velg [SHOW Match Scores] for å evaluere den nye malen. Legehåndbok 405

406 10.4 Måle ledningsimpedansen Ved hjelp av Lead Impedance-testen kan du teste integriteten til det implanterte ledningssystemet ved å måle impedansen til pace- og høyspentelektrodene. Impedansen måles uten å gi høyvoltstøt eller levere pacepulser som erobrer hjertet. Enheten utfører disse målingene ved hjelp av lavspenningspulser som ligger under terskelnivå Hensyn som må tas ved måling av ledningsimpedansen Sensing av testpulser Under en sekvens med ledningsimpedansmålinger kan det være at enheten senser testpulsene, som ligger under terskelnivå, som refraktære atriehendelser eller sensede atriehendelser. Testpulsene kan også forårsake små variasjoner på én eller flere EGM-kanaler eller LECG-kanalen. Pulsene som leveres under en Lead Impedance-test, vil ikke erobre hjertet eller påvirke takykardideteksjonen. Avbryte takykardideteksjonen midlertidig Takykardideteksjonen blir midlertidig avbrutt under Lead Impedance-testen Slik måles ledningsimpedansen 1. Velg Tests > Lead Impedance. 2. Velg [START Measurement]. Vent på bekreftelse av programmeringen og en melding om at testen pågår. 3. Om nødvendig kan du stoppe testen ved å velge [STOP]. Ledningsimpedansmålingene oppdateres ikke hvis testen ble stoppet. 4. Når testen er fullført, vises de nye impedansmålingene for polaritetene som ble testet. Du kan også vise målingene for alle tilgjengelige ledningspolariteter ved å velge knappen All Measured Polarities [>>]. Du kan finne ut om ledningsimpedansen er endret ved å sammenligne de målte verdiene med verdiene som vises på skjermbildet Lead Impedance Trends, og verdiene som ble målt ved tidligere oppfølgingskontroller (se i pasientjournalen) Utføre en Sensing-test Ved hjelp av Sensing-testen kan du måle P-bølge- og R-bølgeamplituder. Dette kan være nyttig for å evaluere ledningsintegriteten og senseytelsen. I forbindelse med Sensing-testen kan du midlertidig programmere Mode, AV Delay og Lower Rate slik at enheten ikke pacer pasienten og sannsynligheten øker for at det oppstår sensehendelser. Etter at testen har startet, kan du gradvis redusere pacefrekvensen til pasientens egenrytme tar over. Enheten måler amplitudene kun for egenstimulerte hendelser. 406 Legehåndbok

407 Hensyn som må tas ved utførelse av Sensing-testen Pacemodusene DOO, VOO og AOO Sensing-testen kan ikke utføres hvis den programmerte pacemodusen er DOO, VOO eller AOO. Tilgjengelige pacemoduser Pacemodusene som er tilgjengelige under Test Value, avhenger av den programmerte pacemodusen. Ubehag for pasienten Under en Sensing-test bør pacefrekvensen reduseres gradvis, slik at pasienten påføres minst mulig ubehag som følge av plutselige endringer i hjertefrekvensen. Automatisk avslutning Sensing-testen avsluttes automatisk etter noen få sekunder og de programmerte innstillingene gjenopprettes hvis ingen egenstimulerte hendelser forekommer og pacefrekvensen ikke endres. Sammenligning med sensetrender Senseamplitudemålingene som gjøres under Sensing-testen, kan omfatte hendelser som er atypiske, eller som er et resultat av oversensing (for eksempel PVC-er eller R-bølger fra fjerne signalkilder). Disse hendelsene ekskluderes fra de daglige, automatiske senseamplitudemålingene som enheten samler inn og rapporterer i senseamplitudetrendene. På grunn av denne forskjellen kan resultatene fra Sensing-testen avvike fra resultatene som blir rapportert i senseamplitudetrendene. RV Sense Polarity De ventrikulære senseelektrodene som inkluderes i Sensing-testen, avhenger av den programmerte innstillingen for RV Sense Polarity. Maksimal verdi som kan måles Den maksimale amplitudeverdien som Sensing-testen kan måle, er 20 mv. Hvis amplituden er over 20 mv, vises resultatene som > 20 mv. Velge sensitivitet Juster ikke innstillingene for A. Sensitivity og RV Sensitivity på grunnlag av resultatene fra Sensing-testen. Du finner mer informasjon i Avsnitt 7.1, Sense hjertets egenstimulering, side 195. Avbryte takykardideteksjonen midlertidig Takykardideteksjonen blir midlertidig avbrutt under Sensing-testen Slik utføres en Sensing-test Forsiktig! Vær forsiktig når du velger midlertidige paceinnstillinger for pasienter som er avhengige av pacemaker. Det kan være disse pasientene ikke får tilstrekkelig pacestøtte mens amplitudemålingene blir utført. 1. Foreta en avlesning av enheten. 2. Velg Tests > Sensing. 3. Programmer Test Value-parameterne for Mode og AV Delay, eller godta verdiene som vises. Legehåndbok 407

408 4. Velg [START Measurement]. 5. Se etter egenrytme i EKG-vinduet. Hvis konstant pacing fremdeles forekommer, skal du redusere Lower Rate. 6. Om nødvendig kan du stoppe testen ved å velge [STOP and Restore]. De midlertidige paceinnstillingene for Mode, AV Delay og Lower Rate går tilbake til de programmerte innstillingene. Etter at Sensing-testen er fullført, blir testresultatene lagret og vist på testskjermbildet. Du kan sammenligne målingene fra Sensing-testen med de daglige, automatiske senseamplitudemålingene ved å velge knappen P/R Wave Amplitude Trends [>>]. Velg [Print] for å skrive ut testresultatene Teste enhetens kondensatorer Ved hjelp av Charge/Dump-testen kan du teste kondensatorenes ladetid, formatere kondensatorene manuelt og utlade eventuell lagret spenning. Når kondensatorene er ladet, lagres spenningen til den utlades, leveres til pasienten i forbindelse med elektrokonvertering eller defibrillering, eller får spre seg i minst 10 min. På skjermbildet for Charge/Dump-testen vises dato, klokkeslett, ladetid og energinivå fra den siste gangen kondensatorene ble ladet opp til full energi (fra et hvilket som helst startnivå). Det viser også datoen og klokkeslettet for siste kondensatorformatering. Merk! Ved manuell formatering av kondensatorene tilbakestilles intervallet for automatisk kondensatorformatering, og ladetiden optimaliseres. Du finner mer informasjon om funksjonen Automatic Capacitor Formation i Avsnitt 9.9, Optimalisere ladetiden med Automatic Capacitor Formation, side 394. Merk! Takykardideteksjonen blir midlertidig avbrutt under Charge/Dump-testen 408 Legehåndbok

409 Slik utføres en Charge/Dump-test 1. Velg Tests > Charge/Dump. 2. For å fjerne eventuell lagret spenning i kondensatorene velger du [DUMP Capacitors] og venter i ca. 20 s. 3. For å lade kondensatorene velger du [CHARGE Capacitors]. Meldingen Manual operation charging vises på enhetens statuslinje. Om nødvendig kan du stoppe testladingen ved å velge [ABORT Test]. 4. Når ladingen er fullført, vises Charge End (CE)-symbolet på Marker Channel-visningen, og meldingen Manual operation charging vises ikke lenger på enhetens statuslinje. 5. For å hente frem ladetiddata fra enheten velger du [RETRIEVE Data]. 6. Evaluer ladetiden. Du finner mer informasjon i Avsnitt A.5, Energinivåer og typiske ladetider, side 428. Hvis du finner ut at ladetiden ikke er akseptabel for pasienten, skal du la spenningen spre seg i 10 min og utføre Charge/Dump-testen en gang til. a. Hvis den andre ladetiden ikke er akseptabel, må du vurdere å redusere intervallet for automatisk kondensatorformatering. b. Hvis den andre ladetiden ikke er akseptabel, skal du kontakte Medtronic-representanten. Legehåndbok 409

410 Slik formateres kondensatorene manuelt 1. Utfør en Charge/Dump-test. 2. La spenningen spre seg i 10 min Indusere en arytmi Enheten har flere EP Study-funksjoner (elektrofysiologiske undersøkelser), inkludert protokoller for hjertestimulering som induserer takykardier. De tilgjengelige induksjonsmetodene er T-Shock, 50 Hz Burst, Fixed Burst og PES. Disse induksjonsprotokollene kan brukes til å indusere arytmier under elektrofysiologiske undersøkelser for å evaluere effekten av takykardibehandlingen Hensyn som må tas ved induksjon av en arytmi Advarsel! Overvåk pasienten nøye ved bruk av en EP Study-funksjon. Sørg for å ha en ekstern defibrillator innen rekkevidde når du induserer en takykardi. En indusert takykardi kan degenereres til ventrikkelflimmer. Telemetriforbindelse Sørg for at det er telemetriforbindelse mellom enheten og programmereren før du utfører en EP Study-funksjon. Vellykket avlesning eller programmering bekrefter at kommunikasjonen mellom enheten og programmereren fungerer. Når du bruker trådløs telemetri, må du passe på at minst tre av de grønne lysene på symbolet for trådløs telemetri er tent. Du finner mer informasjon i Avsnitt 3.1, Opprette telemetri mellom enheten og programmereren, side 37. Gjenoppta deteksjon Takykardideteksjon avbrytes automatisk ved bruk av alle EP Study-funksjoner. Deteksjon må gjenopptas manuelt etter en manuell behandling. Etter en induksjon gjenopptas deteksjon enten automatisk eller manuelt. Etter manuell behandling under elektrofysiologiske undersøkelser avbrytes deteksjon til du velger [Resume] eller fjerner programmeringshodet fra den implanterte enheten. Etter induksjoner under elektrofysiologiske undersøkelser gjenopptas deteksjon enten automatisk eller manuelt, med ett unntak: Hvis du valgte [Suspend] og det IKKE var merket av i boksen Resume at BURST eller Resume at DELIVER før induksjon, avbrytes deteksjonen til du velger [Resume] eller fjerner programmeringshodet fra den implanterte enheten. Merk! Benevningen SUSPENDED vises kun på programmererens statuslinje ved induksjoner under elektrofysiologiske undersøkelser hvis du valgte [Suspend] før induksjonen utføres. 410 Legehåndbok

411 Avbryte en induksjon eller behandling Som en ekstra sikkerhet har programmereren knappen [ABORT], som kan brukes til å avbryte en pågående induksjon eller takykardibehandling umiddelbart. En Burst-induksjon kan også avbrytes ved å fjerne pekepennen fra knappen [Press and Hold]. Når det gis en manuell behandling, avbryter enheten automatisk en eventuell pågående induksjon eller automatisk behandling. Midlertidige parameterinnstillinger EP Study-funksjonene bruker testinnstillinger som ikke endrer enhetens programmerte parameterinnstillinger. Testinnstillingene trer i kraft når induksjonen eller behandlingen starter. Etter induksjon eller behandling går enheten tilbake til de programmerte parameterinnstillingene for bradykardipacing og takykardibehandling. Kontroll av programmerte parametere Før induksjonsskjermbildet vises, kontrollerer systemet at enheten er programmert til å detektere og behandle en indusert arytmi. Hvis deteksjons- og behandlingsfunksjonene ikke er tilstrekkelig programmert, vises en advarsel på skjermen. Symbolet for programmeringshodet Knappen Program på programmeringshodet er deaktivert ved bruk av EP Study-funksjoner. Knappen Interrogate på programmeringshodet er deaktivert ved bruk av EP Study-induksjoner. Bruk den aktuelle knappen på skjermen til å indusere eller gi manuell behandling. Last Induction (mm:ss) Det finnes et tidsur for T-Shock-protokollen og den ventrikulære 50 Hz Burst-protokollen, som viser hvor lang tid det har gått siden siste induksjon. Dette tidsuret finner du nederst i venstre hjørne på programmererens skjerm Indusere VF med T-Shock Du kan bruke T-Shock-induksjon til å indusere VF. Ved induksjon av VF leverer enheten en serie med VOO-pacepulser for å gjøre T-bølgetimingen mer forutsigbar. Enheten gir så et støt samtidig med en T-bølge, refraktærperioden til hjertesyklusen. Enheten lar deg spesifisere innstillingene for pacepulsene og høyvoltsstøtet, og du kan legge inn en forsinkelse mellom siste pacepuls og støtet. På skjermbildet for T-Shock-induksjon er det funksjoner som skal gjøre det lettere å utføre DFT-testing. Du finner mer informasjon i Avsnitt 4.5, Teste den ventrikulære defibrilleringsterskelen, side Hensyn som må tas ved induksjon av VF med T-Shock Advarsel! Overvåk pasienten nøye ved bruk av en EP Study-funksjon. Sørg for å ha en ekstern defibrillator innen rekkevidde når du induserer en takykardi. En indusert takykardi kan degenereres til ventrikkelflimmer. Legehåndbok 411

412 ATP Before Charging og ATP During Charging ATP Before Charging og ATP During Charging deaktiveres automatisk i 30 s etter en T-Shock-induksjon. Dette er for å unngå at ATP-behandlingen forstyrrer testingen av defibrilleringsterskelen. Boksen Enable Som en ekstra sikkerhet kan du ikke velge [DELIVER T-Shock] før du har merket av i boksen Enable. Etter at enheten har gitt et støt eller du har gått ut av T-Shock-skjermbildet, må du merke av i boksen Enable igjen før en ny T-Shock-induksjon kan utføres Slik induseres VF med T-Shock Figur 203. Skjermbilde for T-Shock-induksjon 1. Velg Tests > EP Study. 2. Velg T-Shock fra listen over induksjoner og behandlinger. 3. Forsikre deg om at parameteren Chamber har riktig ventrikkelinnstilling. 4. Hvis du ønsker å behandle en indusert episode med en manuell behandling, velger du [Suspend] for å unngå automatisk deteksjon. Merk! Knappen [Suspend] er plassert øverst på skjermbildet, og den vises ikke i Figur Merk av i boksen Resume at DELIVER for å velge automatisk deteksjon og behandling, eller fjern merket hvis du ønsker manuell behandling. Merk! Under en trådløs telemetrikontroll er det ikke mulig å utføre en T-Shock-induksjon når en magnet eller et programmeringshode er plassert over enheten og det er merket av i boksen Resume at DELIVER. Hvis det vises en feilmelding, må du fjerne magneten eller programmeringshodet eller fjerne merket i boksen Resume at DELIVER. 6. Godta testinnstillingene som vises, eller velg nye testinnstillinger. 412 Legehåndbok

413 7. For å vise og justere parameterne for VF-deteksjon og -behandling, velger du [Adjust Permanent ]. 8. Merk av i boksen Enable. 9. Velg [DELIVER T-Shock]. Merk! Hvis energinivået i kondensatorene er høyere enn det energinivået du valgte, viser programmereren en advarsel når du velger [DELIVER T-Shock]. Du fjerner denne advarselen ved å velge enten [DUMP] eller [CANCEL]. 10. Om nødvendig kan du velge [ABORT] for å avbryte induksjonen eller en eventuell behandling som pågår. 11. Velg [Retrieve Data ] og [Print ] for å gå gjennom og skrive ut pasientdata Indusere VF med 50 Hz Burst Du kan bruke ventrikulær 50 Hz Burst til å indusere VF. Ved induksjon av VF sørger 50 Hz Burst-protokollen for at en rask "burst" med VOO-pacepulser leveres til ventrikkelen. Du kan spesifisere amplituden og pulsbredden for disse pulsene, men paceintervallet er fastsatt til 20 ms. Så lenge du trykker på og holder inne knappen [50 Hz BURST Press and Hold] på programmererens skjerm, fortsetter enheten å indusere (inntil maks. 10 s). På skjermbildet for ventrikulær 50 Hz Burst-induksjon er det funksjoner som skal gjøre det lettere å utføre DFT-testing. Du finner mer informasjon i Avsnitt 4.5, Teste den ventrikulære defibrilleringsterskelen, side Hensyn som må tas ved induksjon av VF med 50 Hz Burst Advarsel! Overvåk pasienten nøye ved bruk av en EP Study-funksjon. Sørg for å ha en ekstern defibrillator innen rekkevidde når du induserer en takykardi. En indusert takykardi kan degenereres til ventrikkelflimmer. ATP Before Charging og ATP During Charging ATP Before Charging og ATP During Charging deaktiveres automatisk i 30 s etter en 50 Hz Burst-induksjon. Dette er for å unngå at ATP-behandlingen forstyrrer testingen av defibrilleringsterskelen. Legehåndbok 413

414 Slik utføres en ventrikulær 50 Hz Burst-induksjon Figur 204. Skjermbilde for ventrikulær 50 Hz Burst-induksjon 1. Velg Tests > EP Study. 2. Velg 50 Hz Burst fra listen over induksjoner og behandlinger. 3. Hvis boksen for valg av kammer vises, velger du [RV]. Programmer Chamber-parameteren til ønsket ventrikulær innstilling. 4. Hvis du ønsker å behandle en indusert episode med en manuell behandling, velger du [Suspend] for å unngå automatisk deteksjon. Merk! Knappen [Suspend] er plassert øverst på skjermbildet, og den vises ikke i Figur Merk av i boksen Resume at BURST for å velge automatisk deteksjon og behandling, eller fjern merket hvis du ønsker manuell behandling. 6. Godta testinnstillingene som vises, eller velg nye testinnstillinger. 7. For å vise og justere parameterne for VF-deteksjon og -behandling, velger du [Adjust Permanent ]. 8. Trykk på og hold inne knappen [50 Hz BURST Press and Hold]. Slipp knappen for å avslutte induksjonen. 9. Om nødvendig kan du velge [ABORT] for å avbryte en eventuell behandling som pågår. 10. Velg [Retrieve Data ] og [Print ] for å gå gjennom og skrive ut pasientdata. 414 Legehåndbok

415 Indusere AT/AF med atrial 50 Hz Burst Du kan bruke atrial 50 Hz Burst til å indusere AT/AF. Ved induksjon av AT/AF sørger 50 Hz Burst-protokollen for at en rask ladning med AOO-pacepulser leveres til atriet. Du kan spesifisere amplituden og pulsbredden for disse pulsene, men paceintervallet er fastsatt til 20 ms. Så lenge du trykker på og holder inne knappen [50 Hz BURST Press and Hold] på programmererens skjerm, fortsetter enheten å indusere (inntil maks. 10 s). Hvis du utfører en atrial 50 Hz Burst-induksjon, kan du velge om enheten skal levere backup-pacing i VOO-modus. Atrial 50 Hz Burst kan også brukes til å behandle AF-episoder manuelt Hensyn som må tas ved induksjon av AT/AF med atrial 50 Hz Burst Advarsel! Overvåk pasienten nøye ved bruk av en EP Study-funksjon. Sørg for å ha en ekstern defibrillator innen rekkevidde når du induserer en takykardi. En indusert takykardi kan degenereres til ventrikkelflimmer. Ventrikulær paceinnstilling og VOO-backup Hvis den programmerte innstillingen for Ventricular Pacing er RV, RV LV eller LV RV, leveres backup-pacing i VOO-modus til høyre ventrikkel. Hvis den programmerte innstillingen for Ventricular Pacing er LV, leveres backup-pacing i VOO-modus til venstre ventrikkel Slik utføres en atrial 50 Hz Burst-induksjon Figur 205. Skjermbilde for atrial 50 Hz Burst-induksjon 1. Velg Tests > EP Study. 2. Velg 50 Hz Burst fra listen over induksjoner og behandlinger. Legehåndbok 415

416 3. Hvis boksen for valg av kammer vises, velger du [Atrium]. Forsikre deg ellers om at parameteren Chamber har innstillingen Atrium. 4. Hvis du ønsker å behandle en indusert episode med en manuell behandling, velger du [Suspend] for å unngå automatisk deteksjon. Merk! Knappen [Suspend] er plassert øverst på skjermbildet, og den vises ikke i Figur Merk av i boksen Resume at BURST for å velge automatisk deteksjon og behandling, eller fjern merket hvis du ønsker manuell behandling. 6. Godta testinnstillingene som vises, eller velg nye testinnstillinger. 7. Hvis du ønsker backup-pacing i VOO-modus under induksjonen, velger du innstillinger for VOO Backup. 8. Trykk på og hold inne knappen [50 Hz BURST Press and Hold]. Slipp knappen for å avslutte induksjonen. 9. Om nødvendig kan du velge [ABORT] for å avbryte en eventuell behandling som pågår Indusere AT eller VT med Fixed Burst Du kan bruke Fixed Burst-induksjoner til å indusere AT eller VT. Ved induksjon av atrie- eller ventrikkeltakykardier sørger Fixed Burst-protokollen for at det leveres et sett med asynkrone AOO- eller VOO-pacepulser ved et ensartet, valgbart intervall til det aktuelle kammeret. Du kan også spesifisere amplituden og pulsbredden for pulsene. Hvis du utfører en atrial Fixed Burst-induksjon, kan du velge om enheten skal levere backup-pacing i VVI-modus Hensyn som må tas ved induksjon av AT eller VT med Fixed Burst Advarsel! Overvåk pasienten nøye ved bruk av en EP Study-funksjon. Sørg for å ha en ekstern defibrillator innen rekkevidde når du induserer en takykardi. En indusert takykardi kan degenereres til ventrikkelflimmer. Atrial amplitude og backup-pacing i VVI-modus Backup-pacing i VVI-modus under en atrial Fixed Burst-induksjon kan inhiberes av crosstalk hvis testinnstillingen for atrial amplitude er høyere enn 6 V. Ventrikulær paceinnstilling og VVI-backup Hvis den programmerte innstillingen for Ventricular Pacing er RV, RV LV eller LV RV, leveres backup-pacing i VVI-modus til høyre ventrikkel. Hvis den programmerte innstillingen for Ventricular Pacing er LV, leveres backup-pacing i VVI-modus til venstre ventrikkel. 416 Legehåndbok

417 Slik utføres en Fixed Burst-induksjon Figur 206. Skjermbilde for Fixed Burst-induksjon 1. Velg Tests > EP Study. 2. Velg Fixed Burst fra listen over induksjoner og behandlinger. 3. Hvis boksen for valg av kammer vises, velger du [Atrium] eller [RV]. Hvis du velger [RV], må du programmere parameteren Chamber til ønsket ventrikkelinnstilling. 4. Hvis du ønsker å behandle en indusert episode med en manuell behandling, velger du [Suspend] for å unngå automatisk deteksjon. Merk! Knappen [Suspend] er plassert øverst på skjermbildet, og den vises ikke i Figur Merk av i boksen Resume at BURST for å velge automatisk deteksjon og behandling, eller fjern merket hvis du ønsker manuell behandling. 6. Godta testinnstillingene som vises, eller velg nye testinnstillinger. 7. Hvis du ønsker backup-pacing i VVI-modus under en atrial induksjon, velger du innstillinger for VVI Backup. 8. Trykk på og hold inne knappen [Fixed BURST Press and Hold]. Slipp knappen for å avslutte induksjonen. 9. Om nødvendig kan du velge [ABORT] for å avbryte en eventuell behandling som pågår. Legehåndbok 417

418 Indusere AT eller VT med Programmed Electrical Stimulation Du kan bruke Programmed Electrical Stimulation (PES) til å indusere AT eller VT. Ved induksjon av atrie- eller ventrikkeltakykardi sørger PES-protokollen for at det leveres et valgt antall pacepulser ved S1S1-intervallet og deretter opptil 3 asynkrone pacepulser ved S1S2-, S2S3- og S3S4-intervallene. Du kan angi kammer, amplitude, pulsbredde og paceintervaller for induksjonen. Hvis du utfører en atrial PES-induksjon, kan du velge om enheten skal levere backup-pacing i VVI-modus Hensyn som må tas ved induksjon av AT eller VT med PES Advarsel! Overvåk pasienten nøye ved bruk av en EP Study-funksjon. Sørg for å ha en ekstern defibrillator innen rekkevidde når du induserer en takykardi. En indusert takykardi kan degenereres til ventrikkelflimmer. Atrial amplitude og backup-pacing i VVI-modus Backup-pacing i VVI-modus under en atrial PES-induksjon kan inhiberes av crosstalk hvis testinnstillingen for atrial amplitude er høyere enn 6 V. Ventrikulær paceinnstilling og VVI-backup Hvis den programmerte innstillingen for Ventricular Pacing er RV, RV LV eller LV RV, leveres backup-pacing i VVI-modus til høyre ventrikkel. Hvis den programmerte innstillingen for Ventricular Pacing er LV, leveres backup-pacing i VVI-modus til venstre ventrikkel Slik utføres en PES-induksjon Figur 207. Skjermbilde for PES-induksjon 1. Velg Tests > EP Study. 2. Velg PES fra listen over induksjoner og behandlinger. 418 Legehåndbok

419 3. Hvis boksen for valg av kammer vises, velger du [Atrium] eller [RV]. Hvis du velger [RV], må du programmere parameteren Chamber til ønsket ventrikkelinnstilling. 4. Hvis du ønsker å behandle en indusert episode med en manuell behandling, velger du [Suspend] for å unngå automatisk deteksjon. Merk! Knappen [Suspend] er plassert øverst på skjermbildet, og den vises ikke i Figur Merk av i boksen Resume at DELIVER for å velge automatisk deteksjon og behandling, eller fjern merket hvis du ønsker manuell behandling. 6. Godta testinnstillingene som vises, eller velg nye testinnstillinger. 7. Hvis du ønsker backup-pacing i VVI-modus under en atrial induksjon, velger du innstillinger for VVI Backup. 8. Velg [DELIVER PES]. 9. Om nødvendig kan du velge [ABORT] for å avbryte en eventuell behandling som pågår Gi en manuell behandling Manuelle behandlinger er takykardibehandlinger som du kan starte fra programmereren. Under elektrofysiologiske undersøkelser kan du bruke manuelle behandlinger som backup-behandling. Ved oppfølgingskontroller kan manuelle behandlinger brukes til å vurdere behandlingens effekt og gjøre nødvendige justeringer. Tilgjengelige manuelle behandlinger er defibrillering, elektrokonvertering, Ramp, Burst, Ramp+ og Burst Hensyn som må tas Advarsel! Overvåk pasienten nøye ved bruk av manuell behandling. Sørg for å ha en ekstern defibrillator innen rekkevidde for umiddelbar bruk. Potensielt skadelige takykardier kan oppstå under testing av enheten. Avbryte en induksjon eller behandling Som en ekstra sikkerhet kan du velge knappen [ABORT] på programmereren til å avbryte en pågående induksjon, manuell behandling eller automatisk behandling umiddelbart. Når det gis en manuell behandling, avbryter enheten automatisk en eventuell pågående induksjon eller automatisk behandling. Atrial amplitude og VVI-backup Hvis testinnstillingen for atrial amplitude er høyere enn 6 V, kan backup-pacing i VVI-modus under en manuell atrial ATP-behandling inhiberes av crosstalk. Legehåndbok 419

420 Avbrutt deteksjon under manuell behandling Takykardideteksjon avbrytes automatisk under en manuell behandling. Deteksjonen vil være avbrutt til du velger [RESUME] eller til telemetriforbindelsen mellom programmereren og enheten opphører. Knappene på programmeringshodet Knappen Program på programmeringshodet er deaktivert under manuelle behandlinger. Bruk den aktuelle [DELIVER]-knappen på skjermen til å gi manuell behandling. Telemetri Forsikre deg om at det er opprettet telemetriforbindelse mellom enheten og programmereren før du gir manuell behandling. Vellykket avlesning eller programmering bekrefter at kommunikasjonen mellom enheten og programmereren fungerer. Når du bruker trådløs telemetri, må du passe på at minst tre av de grønne lysene på symbolet for trådløs telemetri er tent. Du finner mer informasjon i Avsnitt 3.1. Merk! Telemetriforbindelsen kan bli brutt under lading i forbindelse med høyvoltsbehandling, på grunn av elektrisk støy. Telemetriforbindelsen gjenopprettes etter fullført lading. Midlertidige parameterinnstillinger I forbindelse med manuelle behandlinger brukes midlertidige innstillinger som ikke endrer enhetens programmerte parameterinnstillinger. De midlertidige innstillingene trer i kraft når den manuelle behandlingen startes. Etter fullført manuell behandling går enheten tilbake til de programmerte parameterinnstillingene for bradykardipacing og takykardibehandling Slik gis manuell behandling 1. Velg Tests > EP Study. 2. Velg ønsket manuell behandling fra listen over induksjoner og behandlinger. 3. Hvis boksen for valg av kammer vises, velger du [Atrium] eller [RV]. Hvis du velger [RV], må du programmere parameteren Chamber til ønsket ventrikkelinnstilling. 4. Godta testinnstillingene som vises, eller velg nye testinnstillinger. 420 Legehåndbok

421 5. Hvis du ønsker backup-pacing i VVI-modus under en atriebehandling, velger du VVI Backup og innstillingene for backup-pacingen. 6. Velg [DELIVER]. 7. Om nødvendig kan du velge [ABORT] for å avbryte den manuelle behandlingen Manuelle behandlinger Generelt er det slik at de manuelle behandlingene som har en tilsvarende automatisk behandling, fungerer på samme måte som sin automatiske motpart. Antitakykardipacing Manuell ATP-behandling leverer én sekvens med den valgte behandlingen. Du finner informasjon om atrial Ramp- og Burst+-behandling i Avsnitt 9.5, Behandle AT-/AF-episoder med antitakykardipacing, side 368. Du finner informasjon om ventrikulær Ramp-, Burst- og Ramp+-behandling i Avsnitt 9.2, Behandle VT- og FVT-episoder med antitakykardipacing, side 340. Defibrillering Ved manuell defibrillering lader enheten kondensatorene og gir et bifasisk støt som synkroniseres med en senset R-bølge om mulig. Enheten kontrollerer ikke om det er VF før støtet gis. Du finner mer informasjon om defibrillering i Avsnitt 9.1, Behandle episoder som er detektert som VF, side 328. Ventrikulær elektrokonvertering Ved manuell ventrikulær elektrokonvertering lader enheten kondensatorene og forsøker å synkronisere støtet med en senset ventrikkelhendelse som er utenfor refraktærperioden. Hvis enheten ikke klarer å synkronisere behandlingen, sørger den for at behandlingen blir avbrutt. Du finner mer informasjon i Avsnitt 9.3, Behandle VT og FVT med ventrikulær elektrokonvertering, side 352. Atrial elektrokonvertering Ved manuell atrial elektrokonvertering lader enheten kondensatorene og forsøker å synkronisere støtet med en senset ventrikkelhendelse som er utenfor refraktærperioden. Hvis ventrikkelintervallet er kortere enn det valgte R-R-intervallet, sørger enheten for at behandlingen blir avbrutt. Du finner mer informasjon i Avsnitt 9.6, Behandle AT/AF med atrial elektrokonvertering, side 380. Legehåndbok 421

422 A Hurtigreferanse A.1 Fysiske egenskaper Tabell 13. Fysiske egenskaper Volum a 40 cm 3 Vekt 73 g H x B x D 66 mm x 51 mm x 15 mm Enhetens overflateareal 59 cm 2 Røntgentett symbol PSI Materialer i kontakt med humant vev b Titan, polyuretan, silikongummi Batteri Litium-sølv-vanadiumoksid a Volum med kontaktene frakoblet. b Disse materialene er testet for å sikre at det ikke vil oppstå biologisk inkompatibilitet. Enheten produserer ikke skadelig temperatur i omkringliggende vev ved normal bruk. Figur 208. Kontakt og suturhull 1 DF4-LLHH-kontaktåpning, RV, RV (HVB), SVC (HVX) 2 Enhetens Active Can-elektrode, Can (HVA) 3 IS-1-kontaktåpning, A 4 IS-1-kontaktåpning, LV 5 Suturhull 422 Legehåndbok

423 A.2 Elektriske spesifikasjoner Tabell 14. Batterispesifikasjoner Produsent Medtronic Energy and Component Center Modell Kjemi Litium-sølv-vanadiumoksid Nominell spenning 3,2 V Gjennomsnittlig kapasitet til RRT 1,0 Ah Minimumskapasitet etter RRT 0,1 Ah Tabell 15. Utgangsspenningens toppverdi under høyvoltsstøt Programmert/levert energi Toppspenning for første pulsfase Toppspenning for andre pulsfase Minimum: 0,4 J (± 0,25 J) 77 V (±16%) 39 V (±30%) Gjennomsnitt: 18 J (± 20%) 520 V (±10%) 260 V (±25%) Maksimum: 35 J (± 20%) 722 V (±10%) 361 V (±25%) A.2.1 Utgangskurver Figur 209. Typiske kurver for utgangsspenning 1 Kurve for pacing 2 Kurve for monofasisk høyspenning (kun T-Shock-induksjoner) 3 Kurve for bifasisk høyspenning A.2.2 Målemetoder Viktige parametere som pulsbredde, pulsamplitude og sensitivitet er målt på fabrikken ved standardforholdene 37 C, 60 min -1, 3,5 V, 0,4 ms, nominell sensitivitet, ved 3 belastningsnivåer i henhold til EN Pulsbredde Pulsbredden måles ved 1/3 av de maksimale spenningsnivåene i henhold til standarden EN Legehåndbok 423

424 Figur 210. Måling av pulsbredde ms 1 Maksimal amplitude 2 1/3 av maksimal amplitude V 3 Pulsbredde Amplitude Pulsamplituden beregnes i henhold til standarden EN Legehåndbok

425 Figur 211. Måling av pulsamplitude D ms F A = F D Sensitivitet Atrial og ventrikulær sensitivitet defineres som spenningsamplituden av et standard EN testsignal som er akkurat kraftig nok til at enheten kan registrere det. Figur 212. Måling av sensitivitet 15 ms 2 ms 1 Amplitude Legehåndbok 425

426 Merk! Ved måling av pace- og senseparametere med pacemakeranalysator kan det forekomme betydelige avvik i forhold til de spesifikasjonene som er angitt i denne brukerhåndboken. Dette skyldes at målemetodene som brukes av slike analysatorer, kan avvike fra dem som tidligere er beskrevet. Resultatene for ledningsimpedans kan påvirkes av utstyr for EKG-overvåking. Common Mode Rejection Ratio Common Mode Rejection Ratio (CMRR) for frekvenser på 16,6 Hz, 50 Hz og 60 Hz er minst: 100 (40 db). Beregningen av CMRR var basert på målinger utført med sinuskurven som ble påført enheten direkte. CMRR for enheten og ledningssystemet avhenger av flere faktorer, som plasseringen av elektrodene eller avstanden mellom elektrodene, og det kan være lavere enn CMRR for enheten. A.2.3 Variasjon etter temperatur Grunnfrekvens, testpulsfrekvens, pulsbredde og pulsamplitude ligger innenfor forventet toleranse når enhetens temperatur er mellom 22 C og 45 C. Sensitivitet ved nominelle forhold målt ved 37 C kan variere med så mye som ±1 % per C fra 22 C til 45 C. A.3 Utskiftingsindikatorer Batterispenningen og meldinger om utskiftingsstatus vises på programmererens skjerm og på rapporter som skrives ut. Betingelsene for Recommended Replacement Time (RRT) og End of Service (EOS) er angitt i Tabell 16. Tabell 16. Utskiftingsindikatorer Recommended Replacement Time (RRT) End of Service (EOS) 2,63 V på 3 fortløpende daglige automatiske målinger 3 måneder etter RRT RRT-dato Programmereren viser datoen da batteriet nådde RRT, på skjermbildene Quick Look II og Battery and Lead Measurements. Utskifting ved EOS Hvis programmereren angir at enheten har nådd EOS, skal enheten skiftes ut umiddelbart. Prolonged Service Period Prolonged Service Period (PSP) er tiden mellom RRT og EOS. PSP beregnes til 3 måneder ved følgende betingelser: 100 % DDD-pacing ved 60 min -1, 2,5 V atrie- og RV-paceamplitude, 3,0 V LV-paceamplitude, 0,4 ms pulsbredde, 600 Ω paceimpedans og 6 oppladinger til full energi. Det kan være EOS-indikatoren vises før det har gått 3 måneder hvis enheten overskrider disse betingelsene. 426 Legehåndbok

427 A.4 Forventet levetid Enhetens forventede levetid angitt i år vises i Tabell 17. Dataene er basert på en pacestyrke programmert til den spesifiserte amplituden og 0,4 ms pulsbredde, 100 % biventrikulær pacing, spesifisert prosentandel av atriepacing ved 60 min -1 og den resterende delen ved 70 min -1 med atrial tracking. Beregningene av forventet levetid forutsetter standardinnstillingen for automatisk kondensatorformatering. Som en retningslinje reduserer hver opplading til full energi enhetens forventede levetid med ca. 25 dager. Enhetens levetid påvirkes av de programmerte innstillingene for visse funksjoner, for eksempel EGM-lagring før arytmi. Beregningene av forventet levetid er basert på de spesifiserte dataene vedrørende batteriutlading og enhetsmodellen. Verdiene er ikke absolutte. Tabell 17. Forventet levetid i år Paceprosent DDD, 0 % 0 % atrial 100 % biventrikulær DDD, 15 % 15 % atrial 100 % biventrikulær DDD, 50 % 50 % atrial 100 % biventrikulær DDD, 100 % 100 % atrial 100 % biventrikulær Antall oppladinger til maksimalt energinivå a EGM-lagring før arytmi b 500 Ω paceimpedans 600 Ω paceimpedans 900 Ω paceimpedans 2,5 V c 3,5 V d 2,5 V c 3,5 V d 2,5 V c 3,5 V d Hver 6. måned Off 5,8 4,5 6,0 4,8 6,5 5,5 Hver 3. måned Off 5,3 4,2 5,5 4,5 5,9 5,0 Hver 6. måned On 5,7 4,4 5,9 4,7 6,4 5,4 Hver 3. måned On 5,2 4,2 5,4 4,4 5,8 5,0 Hver 6. måned Off 5,7 4,5 6,0 4,8 6,5 5,4 Hver 3. måned Off 5,3 4,2 5,5 4,4 5,9 5,0 Hver 6. måned On 5,6 4,4 5,9 4,7 6,3 5,3 Hver 3. måned On 5,2 4,1 5,4 4,4 5,8 4,9 Hver 6. måned Off 5,6 4,3 5,9 4,6 6,4 5,3 Hver 3. måned Off 5,2 4,0 5,4 4,3 5,8 4,9 Hver 6. måned On 5,5 4,2 5,8 4,5 6,3 5,2 Hver 3. måned On 5,1 4,0 5,3 4,2 5,7 4,8 Hver 6. måned Off 5,5 4,1 5,7 4,4 6,3 5,1 Hver 3. måned Off 5,1 3,9 5,3 4,1 5,7 4,7 Hver 6. måned On 5,4 4,0 5,6 4,3 6,2 5,0 Hver 3. måned On 5,0 3,8 5,2 4,0 5,6 4,7 a Antall oppladinger til maksimalt energinivå kan omfatte støt eller kondensatorformateringer. Ytterligere opplading til full energi på grunn av støt, testing av enheten eller kondensatorformatering reduserer levetiden med ca. 25 dager (0,07 år). b Dataene for programmering av funksjonen for EGM-lagring før arytmi til On er basert på en 6-månedersperiode (to oppfølgingsintervaller på 3 måneder) i løpet av enhetens levetid. Ytterligere bruk av funksjonen for EGM-lagring før arytmi reduserer enhetens forventede levetid med ca. 17 % eller 2,0 måneder per år. c Atrie- og RV-amplituden er på 2,5 V, LV-amplituden er på 3,0 V. d Atrie- og RV-amplituden er på 3,5 V, LV-amplituden er på 4,0 V. Legehåndbok 427

428 Merk! Disse estimatene er basert på typisk lagringstid. Ved lagring i 18 måneder (verste tilfelle) reduseres levetiden med ca. 7,2 %. A.5 Energinivåer og typiske ladetider Det lagrede energinivået er alltid høyere enn det leverte energinivået. Lagret energi er avledet fra kondensatorenes toppspenning. I Tabell 18 finner du en sammenligning av de programmerte energinivåene som leveres av enheten, i forhold til energinivåene som er lagret i kondensatorene før levering. Ladetidene forbundet med levert og lagret energi angis også. Tabell 18. Programmerte/leverte og lagrede energinivåer med ladetider Energi Energi Programmert/levert Program- a Lagret b Ladetid c mert/levert a Lagret b Ladetid c 35 J 39 J 7,7 s 9 J 10 J 2,0 s 32 J 36 J 7,0 s 8 J 9,1 J 1,8 s 30 J 34 J 6,6 s 7 J 8,1 J 1,5 s 28 J 32 J 6,2 s 6 J 6,9 J 1,3 s 26 J 29 J 5,7 s 5 J 5,7 J 1,1 s 25 J 28 J 5,5 s 4 J 4,6 J 0,9 s 24 J 27 J 5,3 s 3 J 3,5 J 0,7 s 22 J 25 J 4,8 s 2 J 2,3 J 0,4 s 20 J 23 J 4,4 s 1,8 J 2,1 J 0,4 s 18 J 20 J 4,0 s 1,6 J 1,9 J 0,4 s 16 J 18 J 3,5 s 1,4 J 1,7 J 0,3 s 15 J 17 J 3,3 s 1,2 J 1,5 J 0,3 s 14 J 16 J 3,1 s 1,0 J 1,2 J 0,2 s 13 J 15 J 2,9 s 0,8 J 0,9 J 0,2 s 12 J 14 J 2,6 s 0,6 J 0,7 J 0,1 s 11 J 13 J 2,4 s 0,4 J 0,5 J 0,1 s 10 J 11 J 2,2 s a Energi levert ved kontaktblokken med en belastning på 75 Ω. b Energi lagret i kondensatoren ved fullført lading. c Typisk ladetid ved Beginning of Service (BOS) med fullstendig formaterte kondensatorer, avrundet oppover til nærmeste tidels sekund. Den siste ladetiden for kondensatorene vises på programmererens skjerm og på rapportene som skrives ut. I Tabell 19 finner du typiske ladetider ved BOS og RRT. Du kan evaluere ladetiden ved hjelp av Charge/Dump-testen. 428 Legehåndbok

429 Tabell 19. Typisk ladetid til full energi med fullstendig formaterte kondensatorer Ved Beginning of Service (BOS) 7,7 s Ved Recommended Replacement Time (RRT) 9,3 s A.6 Bruk av magnet Når en magnet plasseres i nærheten av enheten, avbrytes takykardideteksjonen midlertidig, og det blir ikke levert takykardibehandling. Lydsignaler utløses hvis dette er programmert. Enheten ignorerer magneten i programmeringshodet når det er opprettet telemetriforbindelse med programmeringshodet. A.7 Lagrede data og diagnostikk Tabell 20. Lagrede data om arytmiepisoder Episodetype Logg for behandlede VT-/VF-episoder EGM, benevninger og intervaller for behandlede VT-/VF-episoder Logg for overvåkede VT-episoder EGM, benevninger og intervaller for overvåkede VT-episoder Logg for ikke-vedvarende VT-episoder EGM, benevninger og intervaller for ikke-vedvarende VT-episoder Logg for kortvarige VT-episoder EGM, benevninger og intervaller for kortvarige VT-episoder Logg for behandlede AT-/AF-episoder EGM, benevninger og intervaller for behandlede AT-/AF-episoder Logg for overvåkede AT-/AF-episoder EGM, benevninger og intervaller for overvåkede AT-/AF-episoder Logg for SVT- og V. Oversensing-episoder EGM, benevninger og intervaller for SVT- og V. Oversensingepisoder Logg, benevninger og intervaller for ventrikulære senseepisoder Logg, benevninger og intervaller for Rate Drop Response-episoder Kapasitet 100 registreringer 10 min 15 registreringer 2,5 min 15 registreringer 2 min 5 registreringer 2 min 100 registreringer 8,25 min 50 registreringer 3 min 25 registreringer 2,5 min 8 registreringer 10 registreringer Legehåndbok 429

430 Tabell 20. Lagrede data om arytmiepisoder (fortsettelse) Episodetype Logg for pasientaktiverte episoder Flashback-intervalldata før følgende hendelser: Avlesning VT-episode VF-episode AT-/AF-episode Kapasitet 50 registreringer 2000 hendelser (inkluderer både A-A- og V-V-hendelser) Tabell 21. Tellere for VT-/VF-episoder Tellerne for VT-/VF-episoder opprettholdes for gjeldende oppfølgingskontroll og for den forrige oppfølgingskontrollen. Tellere for hver VT-/VF-episodetype VF Tellere for hver SVT-episodetype (VT-/VFbehandling holdt tilbake) Tellere for hver V. Oversensing-episodetype (VT-/VF-behandling holdt tilbake) FVT VT Monitored VT VT-NS (>4 beats) High Rate-NS PVC Runs (2 4 beats) PVC Singles Runs of VRS Paces Single VRS Paces AFib/AFlutter Sinus Tach Other 1:1 SVTs Wavelet V. Stability Onset V. Oversensing-TWave V. Oversensing-Noise 430 Legehåndbok

431 Tabell 22. Tellere for VT-/VF-behandling Tellerne for VT-/VF-behandling opprettholdes for gjeldende oppfølgingskontroll og for forrige oppfølgingskontroll. Tellere for VT/VF Therapy Summary Pace-terminated Tellere for VT/VF Therapy Efficacy Tabell 23. Tellere for AT-/AF-episoder Shock-terminated Total VT/VF Shocks Aborted Charges For VF Rx1 Rx6 og ATP under/før lading: Delivered Successful For FVT Rx1 Rx6: Delivered Successful Accelerated For VT Rx1 Rx6: Delivered Successful Accelerated Tellerne for AT-/AF-episoder opprettholdes for gjeldende oppfølgingskontroll og forrige oppfølgingskontroll. AT/AF Summary-data % of Time AT/AF Average AT/AF time/day Monitored AT/AF Episodes Treated AT/AF Episodes Pace-Terminated Episodes % of Time Atrial Pacing % of Time Atrial Intervention AT-NS (>6 beats) Antall AT-/AF-episoder Gruppert etter varighet a Gruppert etter starttidspunkt a a Denne telleren inkluderer alle forekomster der enheten identifiserer AT/AF Onset. Det totale antallet episoder for denne telleren kan derfor være høyere enn antallet detekterte AT-/AF-episoder som er registrert av enheten. Legehåndbok 431

432 Tabell 24. Tellere for AT-/AF-behandlinger Tellerne for AT-/AF-behandlinger opprettholdes for gjeldende oppfølgingskontroll og forrige oppfølgingskontroll. Antall behandlede AT-/AF-episoder og prosentandelen av avbrutte episoder Gruppert etter deteksjonssone og behandling Gruppert etter atrial sykluslengde Tellere for ulike typer AT-/AF-behandlinger ATP sequences delivered aborted Automatic Shocks delivered failed Patient Activated Shocks delivered failed 432 Legehåndbok

433 Tabell 25. Måledata for batteri og ledninger Enheten overvåker batteri- og ledningsstatusen automatisk og kontinuerlig gjennom hele enhetens levetid. Du kan skrive ut og vise følgende data: Battery Voltage <dato> Spenning Last Capacitor Formation <dato> Charge Time Energy Last Charge <dato> Charge Time Energy Sensing Integrity Counter Since <dato> Short V-V Intervals Atrial Lead Position Check Lead Impedance A. Pacing RV Pacing LV Pacing RV Defib SVC Defib Sensing P-Wave Amplitude R-Wave Amplitude Last High-Voltage Therapy <dato> Measured Impedance Delivered Energy Waveform Pathway Legehåndbok 433

434 Tabell 26. Trenddata for ledningsytelse Enheten lagrer daglige målinger i 14 dager. Etter 14 dager komprimerer enheten hver hele uke til et ukentlig sammendrag i opptil 80 uker. Etter 82 uker lagres nye data ved å slette de eldste dataene. A. Pacing Impedance RV Pacing Impedance LV Pacing Impedance Defib Impedance RV SVC P/R Wave Amplitude P-Wave Amplitude R-Wave Amplitude Tabell 27. Cardiac Compass-trenddata Cardiac Compass-trenddata er bare tilgjengelige som en utskrevet rapport. Rapporten viser inntil 14 måneder med kliniske trender. Hver rapport inneholder følgende informasjon: Programmering, avlesning og kontroller utenfor sykehus med dato- og hendelsesbenevninger Ett eller flere støt per dag Behandlede VT-/VF-episoder per dag Ventrikkelfrekvens under VT/VF Ikke-vedvarende VT-episoder per dag Totalt antall minutter eller timer med AT/AF per dag Ventrikkelfrekvens under AT/AF Paceprosent per dag Gjennomsnittlig ventrikkelfrekvens (dag- og nattfrekvenser) Pasientaktivitet Hjertefrekvensvariabilitet 434 Legehåndbok

435 Tabell 28. Data fra rapport om frekvenshistogrammer Data fra frekvenshistogrammer er bare tilgjengelige som en utskrevet rapport. Rapporten viser fordelingen av atrie- og ventrikkelfrekvenser som er registrert siden den siste pasientkontrollen og i perioden før den siste kontrollen. Histogrammene viser prosentandelen av AS-VS total tid med pacing eller sensing for følgende hendelser og hendelsessekvenser: a AS-VP AP-VS Histogrammene viser frekvensfordelingen av pacede og sensede hendelser ved følgende tilstander: AP-VP VP VSR Pace VS Atriefrekvens b Ventrikkelfrekvens Ventrikkelfrekvens under AT/AF a Hvis den programmerte pacemodusen i løpet av rapportperioden var en tokammermodus, viser rapporten hendelsessekvensene AS-VS, AS-VP, AP-VS og AP-VP. Hvis den programmert modusen var en enkammermodus, viser rapporten prosentandelen av tid brukt på pacing og sensing. b Hvis mer enn 2 % av de sensede atriehendelsene identifiseres som R-bølger fra fjerne signalkilder, angis det generelle prosentområdet (enten 2% to 5% eller > 5% ) over histogrammets atriefrekvens. Tabell 29. Medtronic CareAlert-hendelsesdata Alarmer fra enheten og monitoren kan trigge Medtronic CareAlert-meldinger. Hver registrering i CareAlert-loggen inneholder følgende informasjon: Datoen da hendelsen oppsto for første gang (siden forrige avlesning). En beskrivelse av hendelsen som trigget Medtronic CareAlert-meldingen. Eventuelt programmert terskel for Medtronic CareAlert-meldingen. Legehåndbok 435

436 B Enhetsparametere B.1 Innstillinger for akuttbehandling Tabell 30. Innstillinger og standardverdier for akuttbehandling Parameter Tilgjengelige innstillinger Defibrillation Energy 0,4; 0,6 1,8; 2; 3 16; 18; 20; 22; 24; 25; 26; 28; 30; 32; 35 J Pathway a B>AX Cardioversion Energy 0,4; 0,6 1,8; 2; 3 16; 18; 20; 22; 24; 25; 26; 28; 30; 32; 35 J Pathway a B>AX Fixed Burst Interval 100; ms RV Amplitude 8 V RV Pulse Width 1,5 ms V. Pacing RV VVI Pacing V. Pacing RV Pacing Mode VVI Lower Rate 70 min -1 RV Amplitude b 6 V RV Pulse Width b 1,5 ms V. Blank Post VP 240 ms V. Rate Stabilization Off V. Sense Response Off a Hvis parameteren Active Can/SVC Coil er programmert til Can Off, brukes ikke HVA (Can)-elektroden som en del av høyspenningsbanen. Hvis parameteren Active Can/SVC Coil er programmert til SVC Off, brukes ikke HVX (SVC)-elektroden som en del av høyspenningsbanen. b Hvis den programmerte innstillingen for RV Amplitude er 8 V, leveres VVI-pacing ved 8 V med en pulsbredde på 1,2 ms. 436 Legehåndbok

437 B.2 Parametere for takykardideteksjon Tabell 31. Parametere for takykardideteksjon Parameter Programmerbare innstillinger Fabrikkinnstilling Resetting AT/AF Detection On; Monitor monitor monitor Zones 1 ; 2 AT/AF Interval (Rate) a 150; ms 350 ms 350 ms Fast AT/AF Interval 150; ms 200 ms 200 ms (Rate) a VF Detection b On ; OFF OFF On VF Interval (Rate) a 240; ms 320 ms 320 ms VF Initial Beats to Detect 12/16; 18/24 ; 24/32; 30/40; 45/60; 60/80; 75/100; 90/120; 105/140; 120/160 18/24 18/ ms ms ms VF Beats to Redetect 6/8; 9/12; 12/16 ; 18/24; 21/28; 12/16 12/16 24/32; 27/36; 30/40 FVT Detection OFF ; via VF; via VT OFF OFF FVT Interval (Rate) a 200; ms VT Detection On; OFF OFF OFF VT Interval (Rate) a 280; ms 360 ms 400 ms VT Initial Beats to 12; 16 52; 76; Detect VT Beats to Redetect 8; VT Monitor Monitor ; Off Off Off VT Monitor Interval 280; (Rate) a Monitored VT Beats to 16; 20 56; 80; 110; Detect PR Logic/Wavelet AF/Afl b On ; Off Off Off Sinus Tach b On ; Off Off Off Other 1:1 SVTs On; Off Off Off Wavelet Wavelet b On ; Off; Monitor Off Off Mal [dato] None None Match Threshold 40; 43; % 70% 70% Auto Collection On;Off ; Off Off SVT V. Limit a 240; 250; ms 260 ms 260 ms Legehåndbok 437

438 Tabell 31. Parametere for takykardideteksjon (fortsettelse) Parameter Programmerbare innstillinger Fabrikkinnstilling Resetting Andre forbedringer Stability a Off ; 30; ms Off Off Onset Onset Off ; On; Monitor Off Off Onset Percent 72; 75; 78; 81 ; 84; 88; 91; 94; 81% 81% 97% High Rate Timeout VF Zone Only Off ; 0,25; 0,5; 0,75; 1; 1,25; 1,5; Off Off 1,75; 2; 2,5; 3; 3,5; 4; 4,5; 5 min All Zones Off ; 0,5; 1; 1,5 5; 6; 7 20; 22; 24; 26; 28; 30 min TWave On ; Off On Off RV Lead Noise RV Lead Noise On; On+Timeout ; Off On+Timeout Off Timeout 0,25; 0,5; 0,75 2 min 0,75 min Sensitivitet Atrial c,d 0,15; 0,30 ; 0,45; 0,60; 0,90; 1,20; 0,3 mv 0,3 mv 1,50; 1,80; 2,10; 4,00 mv RV c,d 0,15; 0,30 ; 0,45; 0,60; 0,90; 0,3 mv 0,3 mv 1,20 mv a De målte intervallene forkortes til et 10 ms multiplum (f.eks. blir 457 ms til 450 ms). Enheten bruker denne forkortede intervallverdien til de programmerte kriteriene og kalkulasjon av intervallgjennomsnitt. b Når VF Detection er programmert til On, programmeres funksjonene AF/Afl, Sinus Tach og Wavelet automatisk til On. c Denne innstillingen gjelder for all sensing i dette kammeret for både takykardideteksjon og bradykardipacing. d Vurder nøye muligheten for økt sårbarhet for elektromagnetiske forstyrrelser (EMI) og oversensing før sensitivitetsterskelen endres til den laveste (mest sensitive) innstillingen på 0,15 mv. Når sensitiviteten overfor modulerte forstyrrelser testes i henhold til forholdene som er spesifisert i CENELEC-standarden EN :2008, punkt , kan enheten sense forstyrrelsene hvis sensitivitetsterskelen er programmert til minimumsverdien på 0,15 mv. Enheten oppfyller kravene i punkt når sensitivitetsterskelen er programmert til en verdi på 0,3 mv eller høyere. 438 Legehåndbok

439 B.3 Parametere for atrietakykardibehandling Tabell 32. Parametere for atrietakykardibehandling Parameter Programmerbare innstillinger Fabrikkinnstilling Resetting Anti-Tachy Pacing (ATP) AT/AF Rx Status On; Off Off Off Therapy Type 50 Hz; Ramp; Burst+ Rx1: Ramp Rx2: Burst+ Rx3: 50 Hz AT/AF Automatic CV On; Off Off Off Status Fast AT/AF Rx Status On; Off Off Off Therapy Type 50 Hz; Ramp; Burst+ Rx1: Ramp Rx2: Burst+ Rx3: 50 Hz Fast AT/AF Automatic On; Off Off Off CV Status Patient Activated CV On; Off Off Off Status Patient Activated CV Energy 0,4; 0,6 1,8; 2; 3 16; 18; 20; 22; 24; 25; 26; 28; 30; 32; 35 J Pathway a AX>B; B>AX Automatic CV Energy 0,4; 0,6 1,8; 2; 3 16; 18; 20; 22; 24; 25; 26; 28; 30; 32; 35 J Pathway a AX>B; B>AX Shared CV Minimum R-R Interval b 400; ms 500 ms 500 ms Active Can/SVC Coil c Can+SVC On ; Can Off; SVC Off Can+SVC On Can+SVC On Automatiske CV-grenser Delivery Window Start 00:00; 01:00; 02:00; 03:00 23:00 03:00 03:00 Time Delivery Window Length 1 ; 2; 3; 4; 6; 8; 10; 12; 16; 20; 24 hr 1 hr 1 hr Maximum shocks per day 1 ; 2; 3; 4; 5; No Limit 1 1 Legehåndbok 439

440 Tabell 32. Parametere for atrietakykardibehandling (fortsettelse) Parameter Episode Duration Before Rx Delivery Episode Duration before CV Programmerbare innstillinger 0; 1; 2; 3; 4; 5; 7; 10; 15; 20; 25; 30; 40; 50 min; 1; 2; 3; 4; 5; 6 ; 12; 24; 48; 72 hr; 7 dager Fabrikkinnstilling 6 hr 6 hr Resetting 50 Hz Burst parameters 50 Hz Burst Duration 0,5; 1 ; 2; 3 s # Sequences 1; 2 10 Burst+ parameters Initial # S1 Pulses 1; 2 15 ; 20; 25 A-S1 Interval (%AA) 28; 31; 34; 38; 41 59; 63; 66 84; 88; 91 ; 94; 97% S1-S2 (%AA) 28; 31; 34; 38; 41 59; 63; 66; ; 88; 91; 94; 97%; Off S2-S3 Decrement 0; 10 ; ms; Off Interval Decrement 0; ms # Sequences 1; Ramp parameters Initial # S1 Pulses 1; ; 20; 25 A-S1 Interval (%AA) 28; 31; 34; 38; 41 59; 63; 66 84; 88; 91 ; 94; 97% Interval Decrement 0; ms # Sequences 1; 2 8 ; 9; 10 Stop Atrial Rx After (Shared) Rx/Lead Suspect Disable Atrial ATP if it Yes ; No Yes Yes accelerates V. rate? Disable all atrial therapies Yes ; No Nei Nei if atrial lead position is suspect? (Atrial Lead Position Check) Duration to stop 12; 24; 48 ; 72 hr; None 48 hr 48 hr Episode Duration Before Rx Delivery Episode Duration Before ATP 0; 1 ; 2; 3; 4; 5; 7; 10; 15; 20; 25; 30; 40; 50 min; 1; 2; 3; 4; 5; 6; 12; 24 hr 1 min 1 min 440 Legehåndbok

441 Tabell 32. Parametere for atrietakykardibehandling (fortsettelse) Parameter Programmerbare innstillinger Fabrikkinnstilling Resetting Reactive ATP Rhythm Change On ; Off On On Time Interval Off; 2; 4; 7 ; 12; 24; 36; 48 hr Off Off Shared A. ATP A-A Minimum ATP Interval 100; 110; 120; ms b A. Pacing Amplitude 1; 2 6 ; 8 V 6 V 6 V A. Pacing Pulse Width 0,1; 0,2 1,5 ms 1,5 ms 1,5 ms VVI/VOO Backup Pacing VVI/VOO Backup Pacing Rate Off; On (Always); On (Auto- Enable) On (Auto- Enable) On (Auto- Enable) 60; min min min -1 a Hvis parameteren Active Can/SVC Coil er programmert til Can Off, brukes HVA (Can)-elektroden ikke som en del av høyvolts-strømbanen. Hvis parameteren Active Can/SVC Coil er programmert til SVC Off, brukes HVX (SVC)-elektroden ikke som en del av høyvolts-strømbanen. b De målte intervallene forkortes til et 10 ms multiplum (f.eks. blir 457 ms til 450 ms). Enheten bruker denne forkortede intervallverdien til de programmerte kriteriene og kalkulasjon av intervallgjennomsnitt. c Parameteren Can/SVC Coil gjelder for alle automatiske, manuelle og akutte høyvoltsbehandlinger. Den gjelder også for T-Shock-induksjoner. B.4 Parametere for ventrikkeltakykardibehandling Tabell 33. Parametere for ventrikkeltakykardibehandling Parameter Programmerbare innstillinger Fabrikkinnstilling Resetting Parametere for VF-behandling VF Therapy Status On ; Off On On Energy Rx1 Rx2: 0,4; 0,6 1,8; 2; 3 16; 35 J 35 J 18; 20; 22; 24; 25; 26; 28; 30; 32; 35 J Rx3 Rx6: 10; 11 16; 18; 20; 22; 24; 25; 26; 28; 30; 32; 35 J Pathway a AX>B; B>AX Rx1 Rx4: B>AX Rx5 Rx6: AX>B B>AX B>AX ATP During Charging ; Before Charging; Off Deliver ATP if last 8 R-R >= During Charging 200; ms 240 ms 240 ms Therapy Type Burst ; Ramp; Ramp+ Burst Burst Off Legehåndbok 441

442 Tabell 33. Parametere for ventrikkeltakykardibehandling (fortsettelse) Parameter Programmerbare innstillinger Fabrikkinnstilling ChargeSaver On ; Off On On Switch when number 1 ; 2; 3; 4; 6; 8; of consecutive ATP successes equals Smart Mode On ; Off On On Parametere for VT-/FVT-behandling VT Therapy Status On; Off Off Off FVT Therapy Status On; Off Off Off Therapy Type CV; Burst; Ramp; Ramp+ Rx1: Burst Rx2 Rx6: CV Energy 0,4; 0,6 1,8; 2; 3 16; 18; 20; 22; 24; 25; 26; 28; 30; 32; 35 J VT Rx1 Rx2: 20 J VT Rx3 Rx6: 35 J FVT Rx1 Rx6: 35 J Pathway a AX>B; B>AX Rx1 Rx4: B>AX Rx5 Rx6: AX>B Parametere for Burst-behandling Initial # Pulses 1; VF Rx1: 8 Andre: R-S1 Interval=(%RR) 50; 53; 56; 59; 63; 66 84; 88 ; 91; VF Rx1: 88% 94; 97% Andre: Interval Dec 0; ms VF Rx1: 10 ms Andre: # Sequences 1; 2 10 VT Therapies: 3 FVT Therapies: 1 VF Rx1: 1 Andre: Smart Mode b On; Off VF Rx1: On Andre: Parametere for Ramp-behandling Initial # Pulses 1; R-S1 Interval=(%RR) 50; 53; 56; 59; 63; 66 84; 88; 91 ; 94; 97% Interval Dec 0; ms # Sequences 1; 2 10 VT Therapies: 3 FVT Therapies: 1 Resetting 442 Legehåndbok

443 Tabell 33. Parametere for ventrikkeltakykardibehandling (fortsettelse) Parameter Programmerbare innstillinger Fabrikkinnstilling Resetting Smart Mode b On; Off Parametere for Ramp+ -behandling Initial # Pulses 1; 2; 3 15 R-S1 Interval=(%RR) 50; 53; 56; 59; 63; ; 88; 91; 94; 97% S1S2(Ramp+)=(%RR) 50; 53; 56; 59; 63; 66; 69 84; 88; 91; 94; 97% S2SN(Ramp+)=(%RR) 50; 53; 56; 59; 63; 66 84; 88; 91; 94; 97% # Sequences 1; 2 10 VT Therapies: 3 FVT Therapies: 1 Smart Mode b On; Off Shared Settings V-V Minimum ATP Interval 150; ms 200 ms 200 ms V. Amplitude 1; 2 6; 8 V 8 V 8 V V. Pulse Width 0,1; 0,2 1,5 ms 1,5 ms 1,5 ms V. Pace Blanking 170; ms 240 ms 240 ms V. Pacing d RV ; RV+LV; LV RV RV Active Can/SVC Coil c Can+SVC On ; Can Off; SVC Off Can+SVC On Can+SVC On Progressive Episode On; Off Off Off Therapies Confirmation+ On ; Off On On Auto Cap Formation Minimum Auto Cap Formation Interval Auto ; 1; 2 6 months Auto Auto a Hvis parameteren Active Can/SVC Coil er programmert til Can Off, brukes HVA (Can)-elektroden ikke som en del av høyvolts-strømbanen. Hvis parameteren Active Can/SVC Coil er programmert til SVC Off, brukes HVX (SVC)-elektroden ikke som en del av høyvolts-strømbanen. b Smart Mode er kun tilgjengelig for Rx1 Rx4. c Parameteren Can/SVC Coil gjelder for alle automatiske, manuelle og akutte høyvoltsbehandlinger. Den gjelder også for T-Shock-induksjoner. d Hvis du velger RV+LV, leveres ATP-behandlingen LV RV med en forsinkelse på 2,5 ms. Legehåndbok 443

444 B.5 Parametere for pacing Tabell 34. Moduser, frekvenser og intervaller Parameter Programmerbare innstillinger Resetting Mode DDDR; DDD ; DDIR; DDI; AAIR; AAI; DDD VVI VVIR; VVI; DOO; AOO; VOO; ODO Mode Switch On ; Off On Off Lower Rate a 30; ; 55; 60; 70; min min min -1 (±2 min -1 ) Upper Tracking Rate 80; min -1 (±2 min -1 ) 130 min min -1 Paced AV 30; ms (±4 ms) 130 ms 180 ms Sensed AV 30; ms (+30; 2 ms) 100 ms 150 ms PVARP Auto ; 150; ms Auto Auto (+5; 30 ms) Minimum PVARP 150; ms 250 ms 250 ms (+5; 30 ms) A. Refractory Period 150; ms 310 ms 310 ms (+5; 30 ms) a Tilsvarende Lower Rate Interval kan regnes ut på følgende måte: Lower Rate Interval (ms) = /Lower Rate. Tabell 35. Atriale parametere Parameter Programmerbare innstillinger Resetting Atrial Amplitude a 0,5; 0,75 3,5 5; 5,5; 6; 8 V 3,5 V 4 V Atrial Pulse Width b 0,03; 0,06; 0,1; 0,2; 0,3; 0,4 1,5 ms 0,4 ms 0,4 ms Atrial Sensitivity c,d 0,15 mv (±75%); 0,3 mv 0,3 mv 0,3 ; 0,45; 0,6 mv (±50%); 0,9; 1,2; 1,5; 1,8; 2,1; 4,0 mv (±30%) a Ved testing i henhold til CENELEC-standard EN :2003, gjelder ikke toleransen (+40 % / -30 % for spenning mindre enn 2,0 og ±30 % for spenning større enn eller lik 2,0) for de programmerte innstillingene, men for den kalkulerte amplituden A, som er avhengig av den programmerte amplituden A p og den programmerte pulsbredden W p : A = A p x [0,9 (W p x 0,145 ms -1 )] b Ved testing i henhold til CENELEC-standard EN :2003 avhenger den målte pulsbredden W av belastningen Rload (i ohm) og den programmerte pulsbredden W p (i sekunder): W W p + 34 µs og W det minste av (W p - 16 µs) eller (124 µs + (4 µs x Rload)). c Denne innstillingen gjelder for all sensing i dette kammeret for både takykardideteksjon og bradykardipacing. d Med en 20 ms sinus 2 -kurve. Ved bruk av CENELEC-kurven er den nominelle senseterskelverdien 1.4 ganger større enn den nominuelle sinus 2 -sense terskelen. Tabell 36. RV-parametere Parameter Programmerbare innstillinger Fabrikkinnstilling Fabrikkinnstilling Fabrikkinnstilling Resetting RV Amplitude a 0,5; 0,75 3,5 5; 5,5; 6; 8 V 3,5 V 6 V RV Pulse Width b 0,03; 0,06; 0,1; 0,2; 0,3; 0,4 1,5 ms 0,4 ms 1,5 ms 444 Legehåndbok

445 Tabell 36. RV-parametere (fortsettelse) Parameter Programmerbare innstillinger Resetting RV Sensitivity c,d 0,15 mv (±75%); 0,3 mv 0,3 mv 0,3 ; 0,45; 0,6 mv (±50%); 0,9; 1,2 mv (±30%) RV Sense Polarity Bipolar; Tip/Coil Bipolar Bipolar a Ved testing i henhold til CENELEC-standard EN :2003, gjelder ikke toleransen (+40 %/-30 % for spenning mindre enn 2,0 og ±30 % for spenning større enn eller lik 2,0) for de programmerte innstillingene, men for den kalkulerte amplituden A, som er avhengig av den programmerte amplituden A p og den programmerte pulsbredden W p : A = A p x [0,9 (W p x 0,145 ms -1 )] b Ved testing i henhold til CENELEC-standard EN :2003 avhenger den målte pulsbredden W av belastningen Rload (i ohm) og den programmerte pulsbredden W p (i sekunder): W W p + 34 µs og W det minste av (W p - 16 µs) eller (124 µs + (4 µs x Rload)). c Med en 40 ms sinus 2 -kurve. Ved bruk av CENELEC-kurven er den nominelle senseterskelverdien 1.5 ganger større enn den nominuelle sinus 2 -sense terskelen. d Denne innstillingen gjelder for all sensing i dette kammeret for både takykardideteksjon og bradykardipacing. Tabell 37. LV-parametere Parameter Programmerbare innstillinger Resetting LV Amplitude a 0,5; 0,75 4 5; 5,5; 6; 8 V 4 V 6 V LV Pulse Width b 0,03; 0,06; 0,1; 0,2; 0,3; 0,4 1,5 ms 0,4 ms 1,5 ms LV Pace Polarity LVtip to RVcoil; LVring to RVcoil; LVtip to LVring LVtip to RVcoil LVtip to RVcoil V. Pacing RV; RV LV; LV RV ; LV LV RV RV V-V Pace Delay 0 ; ms 0 ms 0 ms a Ved testing i henhold til CENELEC-standard EN :2003, gjelder ikke toleransen (+40 %/-30 % for spenning mindre enn 2,0 og ±30 % for spenning større enn eller lik 2,0) for de programmerte innstillingene, men for den kalkulerte amplituden A, som er avhengig av den programmerte amplituden A p og den programmerte pulsbredden W p : A = A p x [0,9 (W p x 0,145 ms -1 )] b Ved testing i henhold til CENELEC-standard EN :2003 avhenger den målte pulsbredden W av belastningen Rload (i ohm) og den programmerte pulsbredden W p (i sekunder): W W p + 34 µs og W det minste av (W p - 16 µs) eller (124 µs + (4 µs x Rload)). Tabell 38. Blankingperioder Parameter Programmerbare innstillinger Fabrikkinnstilling Fabrikkinnstilling Fabrikkinnstilling Resetting PVAB Interval 10; ms a 100; ms b 150 ms 150 ms PVAB Method Partial ; Partial+; Absolute c Partial Partial A. Blank Post AP 150; ms 200 ms 240 ms A. Blank Post AS 100 ; ms 100 ms 100 ms Legehåndbok 445

446 Tabell 38. Blankingperioder (fortsettelse) Parameter Programmerbare innstillinger Resetting V. Blank Post VP 170; ms 200 ms 240 ms V. Blank Post VS 120 ; ms 120 ms 120 ms a Når PVAB Method = Partial+ eller Absolute b Når PVAB Method = Partial c Hvis PVAB Method programmeres til Absolute, resettes intervallet automatisk til 30 ms. Hvis PVAB Method programmeres til Partial eller Partial+, resettes intervallet automatisk til 150 ms. Tabell 39. Parametere for frekvensresponsiv pacing Parameter Programmerbare innstillinger Resetting Upper Sensor Rate 80; min -1 (±2 min -1 ) 120 min min -1 ADL Rate 60; min -1 (±2 min -1 ) 95 min min -1 Rate Profile Optimization On ; Off On Off ADL Response 1; 2; 3 ; 4; Exertion Response 1; 2; 3 ; 4; Activity Threshold Low; Medium Low ; Medium High; Medium Low Medium Low High Activity Acceleration 15; 30 ; 60 s 30 s 30 s Activity Deceleration Exercise ; 2,5; 5; 10 min Exercise 5 min ADL Setpoint 5; 6 40; UR Setpoint 15; 16 40; 42 80; Tabell 40. Parametere for Rate Adaptive AV Parameter Programmerbare innstillinger Resetting Rate Adaptive AV Off; On On On Start Rate 50; min min min -1 Stop Rate 55; min min min -1 Minimum Paced AV 30; ms 100 ms 140 ms Minimum Sensed AV 30; ms 70 ms 110 ms Tabell 41. Parametere for V. Sense Response Parameter Programmerbare innstillinger Fabrikkinnstilling Fabrikkinnstilling Fabrikkinnstilling Fabrikkinnstilling Resetting V. Sense Response On ; Off On Off Maximum Rate 95; min min min Legehåndbok

447 Tabell 42. Parametere for Atrial Rate Stabilization Parameter Programmerbare innstillinger Resetting A. Rate Stabilization On; Off Off Off Maximum Rate 80; min min min -1 Interval Percentage Increment 12,5; 25 ; 50% 25% 25% Tabell 43. Parametere for Atrial Preference Pacing Parameter Programmerbare innstillinger Resetting A. Preference Pacing On; Off Off Off Maximum Rate 80; min min min -1 Interval Decrement 30 ; ; 150 ms 30 ms 50 ms Search Beats 5; 10; 15; 20 ; 25; Tabell 44. Parametere for Post Mode Switch Overdrive Pacing (PMOP) Parameter Programmerbare innstillinger Resetting Post Mode Switch On; Off Off Off Overdrive Rate 70; 75; min min min -1 Overdrive Duration 0,5; 1; 2; 3; 5; 10 ; 20; 30; 60; 90; 10 min 10 min 120 min Tabell 45. Parametere for Conducted AF Response Parameter Programmerbare innstillinger Resetting Conducted AF Response On ; Off On Off Response Level Low; Medium ; High Medium Medium Maximum Rate 80; min min min -1 Tabell 46. Ventricular Rate Stabilization-parametere Parameter Programmerbare innstillinger Fabrikkinnstilling Fabrikkinnstilling Fabrikkinnstilling Fabrikkinnstilling Fabrikkinnstilling Resetting V. Rate Stabilization On; Off Off Off Maximum Rate 80; min min min -1 Interval Increment 100; ms 150 ms 150 ms Legehåndbok 447

448 Tabell 47. Parametere for Post VT/VF Shock Pacing Parameter Programmerbare innstillinger Resetting Post VT/VF Shock Off ; On Off Off Pacing Overdrive Rate 70; 75; min min min -1 Overdrive Duration 0,5 ; 1; 2; 3; 5; 10; 20; 30; 60; 90; 120 min Tabell 48. Parametere for Post Shock Pacing Parameter Programmerbare innstillinger 0,5 min 0,5 min Fabrikkinnstilling Fabrikkinnstilling Resetting ms ms ms ms ms Post Shock A. Amplitude a 1; 2; 3; 4 ; 5; 6; 8 V 4 V 4 V Post Shock A. Pulse 0,1; 0,2 1,5 ms 1,5 1,5 Width b Post Shock V. Amplitude 1; 2 6 ; 8 V 6 V 6 V a,c Post Shock V. Pulse 0,1; 0,2 1,5 1,5 1,5 Width b,c a Ved testing i henhold til CENELEC-standarden EN :2003, gjelder ikke toleransen (+40 % / -30 % for spenning mindre enn 2,0 og ±30 % for spenning større enn eller lik 2,0) for den programmerte innstillingen, men for den kalkulerte amplituden A, som er avhengig av den programmerte amplituden A p og den programmerte pulsbredden W p : A = A p x [0,9 - (W p x 0,145 ms -1 )]. b Ved testing i henhold til CENELEC-standarden EN :2003 avhenger den målte pulsbredden W av belastningen Rload (i ohm) og den programmerte pulsbredden W p (i sekunder): W W p + 34 µs og W det minste av (W p - 16 µs) eller (124 µs + (4 µs x Rload)). c Gjelder for alle pacede ventrikkelkamre. Tabell 49. Parametere for Rate Drop Response Parameter Programmerbare innstillinger Fabrikkinnstilling Resetting Rate Drop Response a On; Off Off Off Detection Type Drop ; Low Rate; Both Drop Drop Drop Size 10; min min min -1 Drop Rate 30; min min min -1 Detection Window 10; 15; 20; 25; 30 s 1 min 1 min 1 ; 1,5; 2; 2,5 min Detection Beats 1; 2; 3 3 beats 3 beats Intervention Rate 70; min min min -1 Intervention Duration 1; 2 15 min 2 min 2 min a Når Rate Drop Response er programmert til On, programmeres Lower Rate automatisk til 45 min Legehåndbok

449 Tabell 50. Søvnparametere Parameter Programmerbare innstillinger Resetting 50 min min -1 Sleep On; Off Off Off Sleep Rate 30; ; 55; 60; 70; min -1 Bed Time 00:00; 00:10 22:00 23:50 22:00 22:00 Wake Time 00:00; 00:10 07:00 23:50 07:00 07:00 Tabell 51. Parametere for Non-Competitive Atrial Pacing (NCAP) Parameter Programmerbare innstillinger Resetting Non-Comp Atrial Pacing On ; Off On On NCAP-intervall 200; 250; 300 ; 350; 400 ms 300 ms 300 ms Tabell 52. Tilleggsfunksjoner for pacing Parameter Programmerbare innstillinger Fabrikkinnstilling Fabrikkinnstilling Fabrikkinnstilling Atrial Tracking Recovery On; Off Off Off PMT Intervention On; Off Off Off PVC Response On ; Off On On V. Safety Pacing a On ; Off On On Resetting a Leveres som LV-pacing når LV-pacing er permanent programmert til LV. Leveres ellers som RV-pacing. B.6 Parametere for Medtronic CareAlert Tabell 53. Alarmer for kliniske hendelser Parameter Programmerbare innstillinger Fabrikkinnstilling AT/AF Burden and Rate Settings Device Tone Alert Urgency a High ; Low AT/AF Daily Burden Alert Enable Avg. V. Rate During AT/AF Alert Enable Off (kun observasjon) ; On Off (kun observasjon) Off (kun observasjon) ; On Off (kun observasjon) Patient Home Monitor AT/AF Daily Burden Alert Off ; On Off Off Enable b Resetting Off (kun observasjon) Off (kun observasjon) Legehåndbok 449

450 Tabell 53. Alarmer for kliniske hendelser (fortsettelse) Parameter Programmerbare innstillinger Fabrikkinnstilling Resetting 1 1 Avg. V. Rate During AT/AF Off ; On Off Off Alert Enable b Shared (Device Tone og Patient Home Monitor) AT/AF Daily Burden 0,5; 1; 2; 6 ; 12; 24 hours/day 6 hours/day 6 hours/day Avg. V. Rate During AT/AF 90; min min min -1 Daily Burden for Avg. V. 0,5; 1; 2; 6 ; 12; 24 hours/day 6 hours/day 6 hours/day Rate Number of Shocks Delivered in an Episode c Device Tone Alert Enable - Urgency Off ; On-Low; On-High Off Off Patient Home Monitor Alert Enable b Off ; On Off Off Shared (Device Tone og Patient Home Monitor) Number of Shocks Threshold 1 ; 2; 3; 4; 5; 6 a All Therapies in a Zone Exhausted for an Episode. Device Tone Alert Enable - Urgency Off ; On-Low; On-High Off Off Patient Home Monitor Alert Enable b Off ; On Off Off a Denne parameteren vises kun hvis en tilknyttet alarm er aktivert. b Alarmene kan programmeres og overføres til en monitor kun når pasientens hjemmemonitor er programmert til Yes. c Vær oppmerksom på at VF-, VT- og FVT-behandling kan gis under én enkelt episode (fra første deteksjon til avsluttet episode). Tabell 54. Alarmer for lednings- og enhetsintegritet Parameter Programmerbare innstillinger Fabrikkinnstilling RV Lead Device Tone Alert Urgency a Low; High High RV Lead Integrity Enable On ; Off On Off RV Lead Noise Enable On ; Off On Off Patient Home Monitor RV Lead Integrity Enable On ; Off On Off RV Lead Noise Enable On ; Off On Off Resetting 450 Legehåndbok

451 Tabell 54. Alarmer for lednings- og enhetsintegritet (fortsettelse) Parameter Programmerbare innstillinger Fabrikkinnstilling Lead Impedance Out of Range Device Tone Alert Urgency a Low; High High A. Pacing Impedance Enable RV Pacing Impedance Enable LV Pacing Impedance Enable RV Defibrillation Impedance Enable Resetting On ; Off (kun observasjon) On Off (kun observasjon) On ; Off (kun observasjon) On Off (kun observasjon) On ; Off (kun observasjon) On Off (kun observasjon) On ; Off (kun observasjon) On Off (kun observasjon) SVC Defibrillation Impedance Enable b On ; Off (kun observasjon) On Off (kun observasjon) Patient Home Monitor A. Pacing Impedance Off; On On Off Enable c RV Pacing Impedance Off; On On Off Enable c LV Pacing Impedance Off; On On Off Enable c RV Defibrillation Impedance Off; On On Off Enable c SVC Defibrillation Impedance Off; On On Off Enable c,b Shared (Device Tone og Patient Home Monitor) A. Pacing Impedance Less 200 ; 300; 400; 500 Ω 200 Ω 200 Ω than A. Pacing Impedance Greater 1000; 1500; 2000; 3000 Ω 3000 Ω 3000 Ω than RV Pacing Impedance Less 200 ; 300; 400; 500 Ω 200 Ω 200 Ω than RV Pacing Impedance 1000; 1500; 2000; 3000 Ω 3000 Ω 3000 Ω Greater than LV Pacing Impedance Less 200 ; 300; 400; 500 Ω 200 Ω 200 Ω than LV Pacing Impedance Greater 1000; 1500; 2000; 3000 Ω 3000 Ω 3000 Ω than RV Defibrillation Impedance Less than 20 ; 30; 40; 50 Ω 20 Ω 20 Ω Legehåndbok 451

452 Tabell 54. Alarmer for lednings- og enhetsintegritet (fortsettelse) Parameter Programmerbare innstillinger Fabrikkinnstilling Resetting RV Defibrillation Impedance 100; 130; 160; 200 Ω 200 Ω 200 Ω Greater than SVC Defibrillation Impedance 20 ; 30; 40; 50 Ω 20 Ω 20 Ω Less than SVC Defibrillation Impedance 100; 130; 160; 200 Ω 200 Ω 200 Ω Greater than Low Battery Voltage RRT Device Tone Alert Enable - Urgency Off; On-Low; On-High On-High Off Patient Home Monitor Alert Enable c Off; On On Off Excessive Charge Time EOS Device Tone Alert Enable - Urgency Off; On-Low; On-High On-High Off Patient Home Monitor Alert Enable c Off; On On Off VF Detection Off, 3+ VF or 3+ FVT Rx Off. Device Tone Alert Enable Off; On-High On-High On-High Patient Home Monitor Alert Enable c Off; On On Off a Denne parameteren vises kun hvis en tilknyttet alarm er aktivert. b Hvis SVC-ledningen ikke er implantert, aktiveres ikke alarmen. c Alarmene kan programmeres og overføres til en monitor kun når pasientens hjemmemonitor er programmert til Yes. Tabell 55. Delte parametere Parameter Programmerbare innstillinger Fabrikkinnstilling Resetting Patient Home Monitor Yes; No Nei Nei Alert Time a 00:00; 00:10 08:00 23:50 08:00 08:00 a Denne parameteren vises kun hvis en tilknyttet alarm er aktivert. 452 Legehåndbok

453 B.7 Parametere for datainnsamling Tabell 56. Parametere for datainnsamling Parameter Programmerbare innstillinger Fabrikkinnstilling Resetting LECG Source Can to SVC b,c ; RVcoil to Aring Can to SVC Can to SVC (Leadless ECG) a LECG Range ±1; ±2 ; ±4; ±8; ±12; ±16; ±32 mv ±2 mv ±8 mv (Leadless ECG) EGM 1 Source RVtip to RVcoil; RVtip to RVring; Atip to Aring Atip to Aring Atip to RVring; Atip to Aring ; Aring to RVring; Aring to RVcoil EGM 1 Range ±1; ±2; ±4; ±8 ; ±12; ±16; ±32 mv ±8 mv ±8 mv EGM 2 (Wavelet) Source Can to RVcoil ; Can to RVring; Can to RVcoil Can to RVcoil RVtip to RVcoil; RVtip to RVring; Can to SVC b,c ; RVcoil to SVC b ; LVtip to SVC b ; Can to LVtip; RVtip to LVtip EGM 2 (Wavelet) Range ±1; ±2; ±4; ±8; ±12 ; ±16; ±32 mv ±12 mv ±8 mv EGM 3 Source Can to RVcoil; RVtip to RVcoil; RVtip to RVring RVtip to RVring RVtip to RVring ; LVtip to LVring d ; LVtip to RVring; LVtip to RVcoil EGM 3 Range ±1; ±2; ±4; ±8 ; ±12; ±16; ±32 mv ±8 mv ±2 mv Monitored EGM1 og EGM2; EGM1 og EGM3 ; EGM1 og LECG; EGM2 og EGM3; EGM2 og LECG; EGM3 og LECG EGM-lagring før arytmi Off ; On - 1 month; On - 3 months; On Continuous V. Sensing Episodes Consecutive VS to detect >= Consecutive VP to terminate >= EGM1 and EGM3 Off EGM1 and EGM2 5; 8; 10 ; 15; 20; 30; 40; 50; 100; 10 senses 10 senses 150; 200 2; 3 ; 5; 10 3 paces 3 paces Device Date/Time e (skriv inn klokkeslett og dato) Holter Telemetry Off ; 0,5; 1; 2; 4; 8; 16; 24; 36; 46 Off Off hr a Denne EGM-kanalen viser fjerne signalkilder. Velg EGM-kilden Can to SVC for å få en visning av et tilnærmet overflate-ekg. b En SVC-elektrode er nødvendig for denne konfigurasjonen. c Hvis Can to SVC er valgt, programmeres EGM Range automatisk til ±2 mv. For alle andre EGM Sourcealternativer programmeres EGM Range automatisk til ±8 mv. Off Legehåndbok 453

454 d En bipolar LV-ledning er nødvendig for denne konfigurasjonen. e Klokkeslettene og datoene som er lagret i episoderegistreringene, og andre data følger innstillingen av parameteren Device Date/Time. B.8 Parametere for systemtester Tabell 57. Parametere for systemtest Parameter Tilgjengelige innstillinger Parametere for Pacing Threshold-testen Test Type Amplitude; Pulse Width Chamber Atrium; RV; LV Decrement after 2; 3 15 pulses Mode a (RV- eller LV-test) VVI; VOO; DDI; DDD; DOO Mode a (test av atriet) AAI; AOO; DDI; DDD; DOO Lower Rate b 30; 35 60; 70; min -1 RV Amplitude 0,25; 0,5 5; 5,5; 6; 8 V RV Pulse Width 0,03; 0,06; 0,1; 0,2 1,5 ms LV Amplitude 0,25; 0,5 5; 5,5; 6; 8 V LV Pulse Width 0,03; 0,06; 0,1; 0,2 1,5 ms A. Amplitude 0,25; 0,5 5; 5,5; 6; 8 V A. Pulse Width 0,03; 0,06; 0,1; 0,2 1,5 ms AV Delay 30; ms V. Pace Blanking 150; ms A. Pace Blanking 150; ms PVARP c 150; ms Pace Polarity (LV) LVtip to RVcoil; LVring to RVcoil; LVtip to LVring Parametere for test av sensing Mode a AAI; DDD; DDI; VVI; ODO AV Delay 30; ms Lower Rate b 30; 35 60; 70; min -1 Parametere for Wavelet-test Match Threshold 40; Mode a AAI; DDD; DDI; VVI; ODO AV Delay 30; ms Lower Rate b 30; 35 60; 70; min -1 a De tilgjengelige innstillingene for denne parameteren avhenger av den programmerte pacemodusen. b Når testen utføres i DDD-modus, må Lower Rate være lavere enn den programmerte Upper Tracking Rate. c De tilgjengelige innstillingene for denne parameteren avhenger av de programmerte PVAB-verdiene. 454 Legehåndbok

455 B.9 Parametere for elektrofysiologiske undersøkelser Tabell 58. Parametere for T-Shock-induksjon Parameter Tilgjengelige innstillinger Chamber a RV ; RV+LV; LV Resume at Deliver Enabled ; Disabled Enable Enabled; Disabled #S1 2; 3; 4; 5 ; 6; 7; 8 S1S1 300; ms Delay 20; ms Energy 0,4; 0,6; 0,8; 1,0 1,8; 2; 3; 4 16; 18; 20; 22; 24; 25; 26; 28; 30; 32; 35 J Waveform Monophasic ; Biphasic Pathway b AX>B; B>AX a Hvis det valgte kammeret er RV+LV, settes forsinkelsen til 2,5 ms og LV-pacing leveres først. b Hvis parameteren Active Can/SVC Coil er stilt til Can Off, brukes HVA (Can)-elektroden ikke som en del av høyvolts-strømbanen. Hvis parameteren Active Can/SVC Coil er stilt til SVC Off, brukes HVX (SVC)-elektroden ikke som en del av høyvolts-strømbanen. Tabell 59. Parametere for 50 Hz Burst-induksjon Parameter Tilgjengelige innstillinger Resume at Burst Enabled ; Disabled Chamber Atrium; RV; LV Amplitude 1; 2; 3; 4 ; 5; 6; 8 V Pulse Width 0,10; 0,20 0,50 1,50 ms VOO Backup (for atrial 50 Hz Burst) a On; Off Pacing Rate 60; min -1 V. Amplitude b,c 0,50; 0,75 5,00; 5,50; 6,00; 8,00 V V. Pulse Width b 0,10; 0,20 1,50 ms a Hvis V. Pacing er programmert til RV, RV LV eller LV RV, leveres V. Backup Pacing til høyre ventrikkel. Hvis V. Pacing er programmert til LV, leveres V. Backup Pacing til venstre ventrikkel. b Standardinnstillingen for denne parameteren velges i henhold til de permanent programmerte innstillingene for bradykardipacing. c Crosstalk kan forekomme når den atriale paceamplituden er større enn 6,0 V. Tabell 60. Parametere for Fixed Burst-induksjon Parameter Tilgjengelige innstillinger Resume at Burst Enabled ; Disabled Chamber a Atrium; RV; RV+LV; LV Interval 100; ms Amplitude b 1; 2; 3; 4 ; 5; 6; 8 V Pulse Width b 0,10; 0,20 0,50 1,50 ms Legehåndbok 455

456 Tabell 60. Parametere for Fixed Burst-induksjon (fortsettelse) Parameter Tilgjengelige innstillinger VVI Backup (for atrial Fixed Burst) c On; Off Pacing Rate 60; min -1 V. Amplitude d,e 0,50; 0,75 5,00; 5,50; 6,00; 8,00 V V. Pulse Width d 0,10; 0,20 1,50 ms a Hvis det valgte kammeret er RV+LV, settes forsinkelsen til 2,5 ms og LV-pacing leveres først. b Gjelder for alle pacede ventrikkelkamre. c Hvis V. Pacing er programmert til RV, RV LV eller LV RV, leveres V. Backup Pacing til høyre ventrikkel. Hvis V. Pacing er programmert til LV, leveres V. Backup Pacing til venstre ventrikkel. d Standardinnstillingen for denne parameteren velges i henhold til de permanent programmerte innstillingene for bradykardipacing. e Crosstalk kan forekomme når den atriale paceamplituden er større enn 6,0 V. Tabell 61. Parametere for PES-induksjon Parameter Tilgjengelige innstillinger Resume at Deliver Enabled ; Disabled Chamber a Atrium; RV; RV+LV; LV #S1 1; S1S1 100; ms S1S2 Off; 100; ms S2S3 Off ; 100; ; ms b S3S4 Off ; 100; ; ms b Amplitude c 1; 2; 3; 4 ; 5; 6; 8 V Pulse Width c 0,10; 0,20 0,50 1,50 ms VVI Backup (for atrial PES) d On; Off Pacing Rate 60; min -1 V. Amplitude e,f 0,50; 0,75 5,00; 5,50; 6,00; 8,00 V V. Pulse Width e 0,10; 0,20 1,50 ms a Hvis det valgte kammeret er RV+LV, settes forsinkelsen til 2,5 ms og LV-pacing leveres først. b Standardverdi når parameteren er On og 400 ms. c Gjelder for alle pacede ventrikkelkamre. d Hvis V. Pacing er programmert til RV, RV LV eller LV RV, leveres V. Backup Pacing til høyre ventrikkel. Hvis V. Pacing er programmert til LV, leveres V. Backup Pacing til venstre ventrikkel. e Standardinnstillingen for denne parameteren velges i henhold til de permanent programmerte innstillingene for bradykardipacing. f Crosstalk kan forekomme når den atriale paceamplituden er større enn 6,0 V. 456 Legehåndbok

457 Tabell 62. Parametere for manuell defibrillering Parameter Tilgjengelige innstillinger Energy 0,4; 0,6 1,8; 2; 3 16; 18; 20; 22; 24; 25; 26; 28; 30; 32; 35 J Pathway a AX>B; B>AX a Hvis parameteren Active Can/SVC Coil er stilt til Can Off, brukes HVA (Can)-elektroden ikke som en del av høyvolts-strømbanen. Hvis parameteren Active Can/SVC Coil er stilt til SVC Off, brukes HVX (SVC)-elektroden ikke som en del av høyvolts-strømbanen. Tabell 63. Parametere for manuell elektrokonvertering Parameter Tilgjengelige innstillinger Chamber Atrium; RV Energy 0,4; 0,6 1,8; 2; 3 16; 18; 20; 22; 24; 25; 26; 28; 30; 32; 35 J Pathway a AX>B; B>AX Minimum R-R (kun atrial CV) 400; ms a Hvis parameteren Active Can/SVC Coil er stilt til Can Off, brukes HVA (Can)-elektroden ikke som en del av høyvolts-strømbanen. Hvis parameteren Active Can/SVC Coil er stilt til SVC Off, brukes HVX (SVC)-elektroden ikke som en del av høyvolts-strømbanen. Tabell 64. Parametere for delt manuell ATP-behandling Parameter Tilgjengelige innstillinger Minimum Interval (atrial ATP) 100; 110; 120; ms Minimum Interval (ventrikulær ATP) 150; ms Amplitude a 1; 2 6 ; 8 V Pulse Width a 0,10; 0,20 1,50 ms VVI Backup (for atrial ATP-behandling) b On; Off Pacing Rate 60; min -1 V. Amplitude c,d 0,50; 0,75 5,00; 5,50; 6,00; 8,00 V V. Pulse Width c 0,10; 0,20 1,50 ms a Gjelder for alle pacede ventrikkelkamre. b Hvis V. Pacing er programmert til RV, RV LV eller LV RV, leveres V. Backup Pacing til høyre ventrikkel. Hvis V. Pacing er programmert til LV, leveres V. Backup Pacing til venstre ventrikkel. c Standardinnstillingen for denne parameteren velges i henhold til de permanent programmerte innstillingene for bradykardipacing. d Crosstalk kan forekomme når den atriale paceamplituden er større enn 6,0 V. Tabell 65. Parametere for manuell Ramp-behandling Parameter Tilgjengelige innstillinger Chamber a Atrium; RV; RV+LV; LV Ventricular Ramp therapy parameters # Pulses 1; %RR Interval 50; 53; 56; 59; 63; 66 84; 88; 91; 94; 97 % Legehåndbok 457

458 Tabell 65. Parametere for manuell Ramp-behandling (fortsettelse) Parameter Tilgjengelige innstillinger Dec/Pulse 0; 10 ; 20; 30; 40 ms Atrial Ramp therapy parameters # Pulses 1; ; 20; %AA Interval 28; 31; 34; 38; 41 59; 63; 66 84; 88; 91; 94; 97 % Dec/Pulse 0; 10 ; 20; 30; 40 ms a Hvis det valgte kammeret er RV+LV, settes forsinkelsen til 2,5 ms og LV-pacing leveres først. Tabell 66. Parametere for manuell Burst-behandling Parameter Tilgjengelige innstillinger Chamber a RV ; RV+LV; LV # Pulses 1; %RR Interval 50; 53; 56; 59; 63; 66 84; 88 ; 91; 94; 97% a Hvis det valgte kammeret er RV+LV, settes forsinkelsen til 2,5 ms og LV-pacing leveres først. Tabell 67. Parametere for manuell Ramp+ -behandling Parameter Tilgjengelige innstillinger Chamber a RV ; RV+LV; LV # Pulses 1; 2; 3 15 R-S1 (%RR) 50; 53; 56; 59; 63; ; 88; 91; 94; 97% S1-S2 (%RR) 50; 53; 56; 59; 63; 66; 69 84; 88; 91; 94; 97% S2-SN (%RR) 50; 53; 56; 59; 63; 66 84; 88; 91; 94; 97% a Hvis det valgte kammeret er RV+LV, settes forsinkelsen til 2,5 ms og LV-pacing leveres først. Tabell 68. Parametere for manuell Burst+ -behandling Parameter Tilgjengelige innstillinger #S1 Pulses 1; ; 20; %AA Interval 28; 31; 34; 38; 41 59; 63; 66 84; 88; 91 ; 94; 97% S1S2 Off; 28; 31; 34; 38; 41 59; 63; ; 88; 91; 94; 97% S2S3 Dec Off; 0; 10; ms 458 Legehåndbok

459 B.10 Ikke-programmerbare parametere Tabell 69. Ikke-programmerbare parametere Parameter Verdi Premature event threshold for counting PVCs and Runs of PVCs 69% Fixed blanking periods Atrial blanking after a paced ventricular event a 30 ms Atrial blanking after high-voltage therapy 520 ms Ventricular blanking after a paced atrial event 30 ms b Ventricular blanking after high-voltage therapy 520 ms Fixed bradycardia pacing parameters Ventricular Safety Pacing intervals c 110 ms PVARP value applied by PVC Response and PMT Intervention d 400 ms NCAP value applied by PVC Response and PMT Intervention e 400 ms Fixed high-voltage therapy parameters Maximum charging period 30 s Waveform f Biphasic Tilt 50% Refractory period after ventricular sensed event during cardioversion 200 ms synchronization Refractory period after paced event during charging or synchronization 400 ms g Refractory period after charge begins g 400 ms Atrial Vulnerable Period 250 ms Escape interval after high-voltage therapy 1200 ms Suspension of VT detection after defibrillation therapy 17 ventrikkelhendelser Fixed automatic atrial ATP therapy parameters VVI/VOO Backup Pacing amplitude 6 V VVI/VOO Backup Pacing pulse width 1,5 ms Fixed EP study parameters T-Shock pacing amplitude h 8 V T-Shock pacing pulse width h 1,5 ms 50 Hz burst pacing interval 20 ms Hardware parameters Pacing rate limit i (beskyttelsesfunksjon) 171 min -1j Input impedance 150 kω minimum Recommended Replacement Time (RRT) Battery Voltage Threshold 2,63 V a Tiden mellom biventrikulære pacepulser kan påvirke varigheten til den atriale blankingperioden. b 35 ms når amplitude for ventrikkelpacing er programmert til 8 V. Legehåndbok 459

460 c Ved høyere pacefrekvenser kan VSP-intervallet automatisk bli forkortet fra 110 ms til 70 ms av enheten for å bidra til å støtte deteksjon av ventrikkeltakykardi. d PVARP utvides til 400 ms kun hvis gjeldende PVARP er mindre enn 400 ms. e Utvidelsen av NCAP gjelder kun hvis NCAP er aktivert. f Kurven for T-Shock-induksjon kan programmeres til bifasisk eller monofasisk. g Påvirker ikke hendelsesklassifikasjon under lading. h Gjelder for alle ventrikkelkamre som enheten er programmert til å pace. i Gjelder ikke under ATP-behandlinger eller ventrikulær sikkerhetspacing. j Grensen for pacefrekvens blir 200 min -1 hvis Upper Tracking Rate eller Upper Sensor Rate programmeres til en verdi som er høyere enn 150 min Legehåndbok

461 Ordliste 2:1-blokk et overledningsforhold der annenhver atriehendelse er refraktær. Dette fører til at den ventrikulære pacefrekvensen blir halvparten av atriefrekvensen. Også kalt AV-blokk grad II, Mobitz type II. Active Can alternativ som velger enhetens kapsling som en aktiv elektrode som kan gi behandling med defibrillering og elektrokonvertering. ADL (daglige gjøremål) pasientens bevegelsesnivå ved utførelse av grunnleggende gjøremål som å kle på seg, spise eller gjøre husarbeid. ADL Rate (frekvens ved daglige gjøremål) den tilnærmede målfrekvensen som pasientens hjertefrekvens forventes å nå under utførelse av daglige gjøremål. ADL Response (respons ved daglige gjøremål) en programmerbar parameter som endrer stigningen til frekvensresponskurven for å tilpasse målfrekvensfordelingen i området under maksimal frekvens til pasientens aktivitetsnivå. AF-/Afl-funksjon PR Logic-funksjon som er laget for å diskriminere mellom hurtig overledet atrieflimmer eller atrieflutter og ventrikkeltakykardi. aktivitetssensor akselerasjonsmåler i enheten som detekterer pasientens kroppsbevegelser. antitakykardipacing (ATP) behandling som gir raske sekvenser med pacepulser for å avbryte takykardi. AT/AF Interval programmerbart intervall som brukes til å definere AT-/AF-deteksjonssonen. Medianen for atrieintervallet må være kortere enn denne verdien for at en AT-/AF-episode skal kunne detekteres. Atrial Preference Pacing (APP) funksjon for kontroll av atrierytmen som tilpasser pacefrekvensen slik at den er litt høyere enn pasientens egen sinusfrekvens. Atrial Rate Stabilization (ARS) funksjon for kontroll av atrierytmen som eliminerer den lange pausen etter en supraventrikulær ekstrasystole (SVES). atrial refraktærperiode (ARP) intervall som følger etter en pacet eller senset atriehendelse, der enheten senser hendelser, men responderer på en begrenset måte. Dette intervallet benyttes når enheten brukes i enkammermodus med atriepacing. atrial tracking tokammerpacing der ventrikkelen paces som respons på sensede atriehendelser. Atrial Tracking Recovery (ATR) funksjon som bidrar til å gjenopprette atrial tracking hvis den går tapt på grunn av at fortløpende atriehendelser faller innenfor refraktærperioden etter sensede ventrikkelhendelser. Legehåndbok 461

462 AV-synkronisering koordinert kontraksjon av atriene og ventriklene for å oppnå størst mulig minuttvolum. bifasisk høyspenningsbehandling der det meste av energien leveres fra anode til katode og resten leveres fra katode til anode. blankingperiode tidsintervall der sensing i et kammer er deaktivert for å unngå oversensing. Cardiac Compass-rapport utskrevet rapport over opptil 14 måneder med kliniske langtidstrender, som arytmifrekvenser, hjertefrekvenser og behandling gitt av enheten. Conducted AF Response funksjon som justerer pacefrekvensen for å fremme en regelmessig frekvens under AT-/AF-episoder. crosstalk tilstand der pacing i ett kammer senses som egenstimulert aktivitet i et annet kammer. Decision Channel-benevninger benevninger på lagrede EGM-kurver og telemetri-egm-kurver som dokumenterer informasjon om takykardideteksjon. defibrillering behandling som har til hensikt å avbryte en ventrikkelflimmerepisode ved simultan depolarisering av hjertevevet og gjenoppretting av pasientens normale sinusrytme. EKG-vindu konfigurerbar visning av telemetri-ekg-, Marker Channel- og EGM-kurver i full eller minimert størrelse på programmererens skjermbilde. elektrisk resetting automatisk gjenoppretting av enheten etter brudd i enhetens minne og kontrollkrets. Programmerte parametere kan bli tilbakestilt til standardinnstillingene for elektrisk resetting. Dette utløser en statusindikator og et automatisk Medtronic CareAlert-lydsignal. elektrokonvertering behandling som har til hensikt å avbryte en takykardiepisode ved simultan depolarisering av hjertevevet og gjenoppretting av pasientens normale sinusrytme. Enheten må synkronisere behandlingen med en senset ventrikulær hendelse. elektromagnetiske forstyrrelser (EMI) Energi som overføres fra eksterne kilder ved hjelp av stråling, ledning eller induksjon, kan forstyrre enhetens funksjoner, for eksempel sensing, eller kan komme til å skade enhetens kretser. EOS (End of Service) batteristatusindikator som programmereren viser for å angi at enheten må skiftes ut umiddelbart og kanskje ikke vil fungere i henhold til spesifikasjonene. erobring depolarisering av hjertevev som følge av elektrisk stimulering fra en hjerteenhet. fjerne signalkilder (EGM) EGM-signalet senses mellom elektroder på avstand. EGM-signalet senses for eksempel mellom enhetens kapsling og ringen på ventrikkelledningen. 462 Legehåndbok

463 Flashback-minne programmererens visning av intervallene i forkant av takykardiepisoder eller siste avlesning av enheten. forrige kontroll viser til siste gangen det ble foretatt en vellykket avlesning av enheten før pågående avlesning. En kontroll avsluttes 8 timer etter siste avlesning. forventet levetid det forventede antall år før enhetens batteri når RTT-spenningsnivået (Recommended Replacement Time). frekvensområde for høy aktivitet frekvenser ved eller nær Upper Sensor Rate som oppnås under høy fysisk aktivitet. frekvensprofil frekvenshistogram over sensorfrekvensene som brukes av funksjonen Rate Profile Optimization til automatisk å justere frekvensresponsinnstillingene. frekvensrespons justering av pacefrekvensen som respons på endringer i senset pasientaktivitet. hendelse et senset eller pacet slag. Holter-telemetri telemetrifunksjon som overfører EGM- og Marker Channel-data kontinuerlig i et programmert antall timer uavhengig av om det eksisterer en telemetriforbindelse mellom enheten og programmereren. HVA/HVB/HVX benevninger på høyvoltselektroder. I en vanlig ledningskonfigurasjon er HVA titandelen på enheten ("can"), HVB er coilelektroden i den høyre ventrikkelen (RV) og HVX er en coilelektrode i superior vena cava (SVC). impedans den totale motstanden som elektrisk strøm møter i en krets. Enhetens ledningsimpedans kan måles for å vurdere ledningssystemets integritet. Interrogate kommando for å overføre parameterinnstillinger og lagrede data fra enheten til programmereren. kardial resynkroniseringsbehandling (CRT) levering av koordinerte pacepulser til både venstre og høyre ventrikkel for å behandle ventrikulær dyssynkroni. kondensatorformatering opplading til maksimalt programmert energinivå og påfølgende spredning av denne energien i minst 10 min (i stedet for at den blir levert til pasienten eller utladet). kurve grafisk fremstilling av elektrisk aktivitet, for eksempel intrakardialt EGM eller overflate-ekg. ladetid tiden det tar for at enheten skal lagre den programmerte energien (ladningene) i høyspentkondensatorene. Leadless EKG funksjon som gjør det mulig for legen å utføre tester og registrere et signal tilsvarende et EKG-signal uten å koble overflateelektroder til pasienten. Legehåndbok 463

464 levetid antall år før batteriet i enheten når Recommended Replacement Time (RRT). Dette kalles også forventet levetid. manuelle funksjoner enhetsfunksjoner som bare kan startes med programmereren i en pasientkontroll (for eksempel EP Study-funksjoner eller manuelle systemtester). Marker Channel-telemetri telemetrisymboler som angir enhetens sensing, pacing, deteksjon og behandling. mediant atrieintervall det syvende på en liste i numerisk rekkefølge med de 12 siste A-A-intervallene mediant ventrikkelintervall det syvende på en liste i numerisk rekkefølge med de tolv siste V-V-intervallene. Medtronic CareAlert-meldinger alarminformasjon sendt via Medtronic CareLink Network og som gir sykehus og leger beskjed om hendelser som påvirker pasientene og de implanterte enhetene. Medtronic CareAlert-overvåking kontinuerlig overvåking og lydløs, trådløs overføring av alarmdata mellom en implantert enhet og Medtronic CareLink-monitoren. Medtronic CareLink-monitor et instrument som brukes hjemme hos pasienten, og som mottar data fra en implantert enhet via telemetri og overfører disse dataene til Medtronic CareLink Network. Medtronic CareLink Network bransjens første internettbaserte tjeneste for medisinske enheter som gjør at pasienten for eksempel kan være hjemme og overføre fullstendige opplysninger fra hjerteenheten til legen via en sikker server. Mode Switch en funksjon som bytter enhetens pacemodus fra en tokammermodus med atrial tracking til en modus uten tracking under en atrietakykardi. Denne funksjonen forhindrer rask ventrikkelpacing som kan forårsakes av en høy atriefrekvens. nominell parameterinnstilling som anbefales av Medtronic, og som kan være akseptabel for de fleste pasienter. Non-Competitive Atrial Pacing (NCAP) programmerbar pacefunksjon som forhindrer at atriepacing forekommer innenfor et programmerbart intervall etter en atrial refraktær hendelse. Other 1:1 SVTs-funksjon PR Logic-funksjonen holder tilbake ventrikkeldeteksjon for supraventrikulær takykardi som fører til nesten simultan atrie- eller ventrikkelaktivering. oversensing feilaktig sensing av hjertehendelser eller ikke-kardiale signaler. Eksempler på dette kan være R-bølger fra fjerne signalkilder, T-bølger, myopotensialer og elektromagnetiske forstyrrelser. Paced AV (PAV)-intervall programmerbar forsinkelse mellom en atriepacing og den påfølgende ventrikkelpacingen. 464 Legehåndbok

465 pacemaker-mediated tachycardia (PMT) en rask uhensiktsmessig pacerytme som kan oppstå med atriale trackingmoduser. PMT oppstår når en tokammerpacemaker senser og tracker retrograde P-bølger i DDD- eller DDDR-modus. paceterskel minste pacestyrke som konsekvent erobrer hjertet. pasientalarm et lydsignal fra en implantert enhet som varsler pasienten om en alarmtilstand. PMOP (Post Mode Switch Overdrive Pacing) atrial intervensjonsfunksjon som fungerer sammen med Mode Switch-funksjonen for å sørge for atrial overstyringspacing i den sårbare fasen etter en avbrutt AT-/AF-episode. Post Shock Pacing en funksjon som sørger for midlertidig pacestøtte etter høyspenningsbehandling ved å øke paceamplituden og pulsbredden for å unngå tap av erobring. post-ventrikulær atrial blanking (PVAB) intervall etter ventrikkelhendelser, der atriehendelser ignoreres av funksjonene for bradykardipacing eller ikke senses av enheten, avhengig av den programmerte PVAB-innstillingen. Post-ventrikulær atrial refraktærperiode (PVARP) atrial refraktærperiode etter en ventrikkelhendelse brukes til å forhindre inhibering eller PMT-er i moduser med tokammerpacing. Post VT/VF Shock Pacing funksjon som sørger for midlertidig overstyringspacing som kan øke hjertets minuttvolum etter høyspenningsbehandling. Pre-arrhythmia EGM Storage (også kalt EGM pre-storage) programmerbar funksjon for lagring av EGM-data før start eller deteksjon av en takykardi. Når denne funksjonen er på, lagrer enheten EGM-data kontinuerlig. Hvis det oppstår en takykardiepisode, legges de siste innsamlede EGM-dataene til episoderegistreringen for å dokumentere rytmen ved start av episoden. Prolonged Service Period (PSP) beregnet antall måneder som enheten vil fungere etter at RRT er nådd. PVC (VES ventrikulær ekstrasystole) en senset ventrikkelhendelse som følger direkte etter en annen ventrikkelhendelse uten at det er noen atriehendelse mellom disse. Rate Adaptive AV (RAAV) funksjon ved tokammerpacing som automatisk forkorter AV-intervallet ved høye frekvenser for å bidra til å opprettholde 1:1-tracking og AV-synkronisering. Recommended Replacement Time se RRT. refraktærperiode tidsintervall der enheten senser hendelser som normalt, men klassifiserer dem som refraktære hendelser og responderer på en begrenset måte. Resume programmeringskommando for å gjenoppta automatisk takykardideteksjon. Legehåndbok 465

466 retrograd overledning elektrisk overledning fra ventriklene til atriene. RRT (Recommended Replacement Time) batteristatusindikator som programmereren viser for å angi at utskifting av enheten anbefales. røntgentett symbol en liten metallplate (på innsiden av enhetens kontaktblokk) med Medtronic-ID-symbolet og en unik kode som gjør at enheten eller enhetsserien kan identifiseres ved gjennomlysning. sekvens, ATP et programmerbart sett med pulser for antitakykardipacing (ATP). Sensed AV (SAV)-intervall programmerbar forsinkelse etter en senset atriehendelse som utløser en ventrikkelpacing. senset hendelse elektrisk aktivitet langs senseelektrodene, som overskrider den programmerte sensitivitetsterskelen og identifiseres av enheten som en hjertehendelse. sensorfrekvens pacefrekvensen som fastsettes på grunnlag av pasientens aktivitetsnivå og programmerte frekvensresponsparametere. Denne frekvensen justeres mellom Upper Sensor Rate og Lower Rate. Sinus Tach-funksjon PR Logic-funksjon som er laget for å diskriminere mellom sinustakykardi med høy frekvens og ventrikkeltakykardi. Smart Mode funksjon som deaktiverer en ATP-behandling som har mislyktes i fire episoder etter hverandre, slik at enheten raskere kan behandle senere episoder med effektive behandlingsformer. statusindikatorer advarsler på programmereren, som for eksempel Warning - Device Electrical Reset, som beskriver problemer med enhetens minne eller funksjoner. Suspend programmeringskommando for å avbryte takykardiregistreringen midlertidig. SVES (supraventrikulær ekstrasystole) en sammentrekning i atriet som utløses av et ektopisk fokus istedenfor SA-knuten, og dermed oppstår før sinusslaget. synkronisering perioden under defibrillerings- og elektrokonverteringsbehandlingen når enheten forsøker å gi støt samtidig med en senset ventrikkelhendelse. telemetri overføring av data mellom enheten og programmereren ved hjelp av radiobølger. teller for senseintegritet diagnostisk teller som registrerer antallet korte ventrikkelintervaller som forekommer mellom pasientkontroller. Et stort antall korte ventrikkelintervaller kan tyde på dobbel telling av R-bølger, ledningsfraktur eller en løs festeskrue. tracking se atrial tracking. T-Shock-induksjon VF-induksjonsprotokoll som gir et programmerbart støt synkronisert med den ventrikulære repolariseringen eller T-bølgen. 466 Legehåndbok

467 undersensing manglende sensing av hjertets egenstimulering. Ventricular Rate Stabilization (VRS) funksjon som eliminerer en forlenget pause i den ventrikulære syklusen etter en PVC for å opprettholde ventrikkelrytmen. Ventricular Safety Pacing (VSP) pacefunksjon som forhindrer ventrikulær asystole på grunn av uønsket inhibering av ventrikkelpacing. Ventricular Sense Response (VSR) funksjon som skal fremme kontinuerlig CRT-pacing ved å sørge for ventrikulær pacing som respons på ventrikulære sensede hendelser. VF-bekreftelse funksjon i enheten som bekrefter VF etter første deteksjon, men før det gis defibrillering. Denne funksjonen gjelder kun for den første programmerte VF-behandlingen. Legehåndbok 467

468 Stikkordregister Tall 2:1-blokk programmererens beregning , Hz Burst-induksjon DFT, teste parametere utføre en atrial induksjon utføre en ventrikulær induksjon Hz Burst-pacing A [ABORT]-knapp , 419 Absolute PVAB Active Can/SVC Coil , 354, 382 [Adjust ]-knapp ADL Rate ADL Setpoint advarselsmeldinger advarsler og forholdsregler behandlingsrisikoer bruk av enheten eksplantasjon og kassering forberedelser før implantasjon generelle hjemme- og arbeidsmiljø ledninger mulige bivirkninger oppbevaring og håndtering, enhet AF-/Afl-funksjon AF-deteksjon se AT-/AF-deteksjon akselerasjonsmåler aktivitetssensor Aktivitetsterskel akuttbehandling defibrillering elektrokonvertering fast burstpacing hensyn parametere VVI-pacing akutt VVI-pacing alarmer brukerdefinerte ikke-programmerbare programmerbare programmere programmere alarmtidspunkt systemdefinerte velge tidspunkt for alarm se også Medtronic CareAlert-hendelser alarmer for kliniske hendelser parametere alarmer for lednings- og enhetsintegritet parametere alarm for ledningsstøy se alarm for RV-ledningsstøy alarm for RV-ledningsstøy alarmhendelser evaluere amplitude pacing Pacing Threshold-test sensetrender sensing, automatisk måling sensing, manuell måling Analyzer, modell eksportere ledningsmålinger elektrodemålinger samtidig kontroll antitakykardipacing atrial ATP-behandling ventrikulær ATP-behandling APP (Atrial Preference Pacing) Arrhythmia Episode-data episode-qrs Arrhythmia Episodes-data lagringskapasitet ARS (Atrial Rate Stabilization) AT-/AF-deteksjon AT-/AF-start avbrytelse bekrefte bruke Deteksjon av rask AT/AF detektere på nytt evaluere første deteksjon hensyn lagre episoderegistrering Monitor og Mode Switch Legehåndbok

469 og modusbytte og VT-/VF-deteksjon parametere programmere R-bølger fra fjerne signalkilder soner AT-/AF-start ATP se atrial ATP-behandling se ventrikulær ATP-behandling ATP Before Charging ATP During Charging ATR (Atrial Tracking Recovery) atrial ATP-behandling Hz Burst-behandlingssekvenser A-A Minimum ATP Interval akselerering av ventrikkelfrekvens atrietakykardiens sykluslengde bruke Burst+-behandlingssekvenser deaktivere evaluere hensyn klargjøre parametere programmere Ramp-sekvenser Reaktiv ATP atrial behandling atrial ATP automatisk atrial elektrokonvertering deteksjonssone episodens varighet Kontroll av atrieledningens plassering Marker Channel-benevninger parametere pasientaktivert atrial elektrokonvertering se også planlegge atriebehandling atrial CV-behandling, automatisk asynkron behandling Automatiske CV-grenser avbrutt behandling klargjøre synkron behandling atrial deteksjon AT-/AF-deteksjon avbryte og gjenoppta Marker Channel-benevninger parametere atrial elektrokonvertering, automatisk Active Can/SVC Coil , 384 banens polaritet bruke evaluere hensyn kondensatorlading levert energi pacing etter avbrutt behandling pacing etter behandling programmere se også atrial elektrokonvertering, pasientaktivert atrial elektrokonvertering, pasientaktivert , 387 behandling gitt behandling planlagt bruke evaluere hensyn pasientstyrt aktivator programmere se også atrial elektrokonvertering, automatisk atrial intervensjonspacing APP ARS evaluere PMOP atrial konkurranse Atrial Preference Pacing (APP) bruke effekten på enhetens levetid hensyn parametere programmere Atrial Rate Stabilization (ARS) bruke hensyn parametere programmere Atrial refraktærperiode , 211 se også Post-ventrikulær atrial refraktærperiode (PVARP) atrial sårbar periode pacing innenfor utsette defibrillering utsette ventrikulær CV atrial takykardideteksjon se atrial deteksjon Legehåndbok 469

470 Atrial Tracking Recovery bruke hensyn parametere programmere atriebehandling, planlegge parametere rytmeklassifisering Automatic Capacitor Formation alternativet Auto bruke hensyn programmere tilbakestille intervallklokken Automatiske CV-grenser behandlingsvindu maksimalt antall støt automatisk overvåking av enhetens status Auto PVARP bruke hensyn programmere Available Reports-vindu avbrytelse AT-/AF-deteksjon avbryte og gjenoppta deteksjon hensyn med en magnet med programmereren og elektrofysiologiske undersøkelser RV Lead Integrity Alert avlesning, enhet AVP se atrial sårbar periode avslutning VT-/VF-deteksjon B batteriets levetid batteriutskiftingsindikatorer , 426 Beginning of Service (BOS) typisk ladetid behandling se atrial behandling se manuell behandling se ventrikulær behandling behandlinger se pacebehandling behandlingsinnstillinger, optimalisere belastning Exercise Deceleration tracking av raske atriefrekvenser benevninger Decision Channel Marker Channel... 51, 79 parameterprogrammering blanking etter pacing etter sensing etter støt krysskammer parametere PVAB blokkeringsmeldinger BOS se Beginning of Service (BOS) bruk av magnet brukerdefinerte alarmer Burst-pacing Burst+-pacing C CAFR (Conducted AF Response) Cardiac Compass-rapport , 434 evaluere AT-/AF-deteksjon evaluere CRT-pacing evaluere funksjonene for opprettholdelse av CRT evaluere PR Logic evaluere VT-/VF-deteksjon hendelsesbenevninger informasjon om AT-/AF-arytmier informasjon om hjertesvikt informasjon om pacing og frekvensrespons informasjon om VT-/VF-arytmier og pasientoppfølging skrive ut CareAlert se Medtronic CareAlert CareAlert-melding CareLink-monitor (modell 2490C) Charge Circuit Inactive Charge Circuit Timeout Charge/Dump-test utføre ChargeSaver Checklist-symbol... 52, Legehåndbok

471 Conducted AF Response bruke hensyn parametere programmere Conexus-aktivator Conexus trådløs telemetri... 20, 37 aktivere Conexus-aktivator... 21, 39 opprettholde telemetri Standbymodus Confirmation , 354 crosstalk inhibere ventrikkelpacing CRT-pacing bruke , 210 ekkokardiografimålinger evaluere Funksjoner for opprettholdelse av CRT hensyn LV-pacestyrke , 210 parametere programmere programmere V-V Pace Delay programmering av enheten V-V Pace Delay , 210 D data, lagrede Arrhythmia Episodes-data Cardiac Compass-rapport Flashback-minnedata Medtronic CareAlert-hendelser , 435 måledata for batteri og ledninger Rapport om frekvenshistogrammer Tellere for AT-/AF-behandlinger Tellere for AT-/AF-episoder tellere for VT-/VF-behandling Tellere for VT-/VF-episoder trender for ledningsimpedans trender for ledningsytelse data, lagret Cardiac Compass-rapport Data om arytmiepisoder Flashback-minnedata hente frem lagre lagre på diskett lese fra diskett Quick Look II-data Rapport om frekvenshistogrammer Rate Drop Response-episoder tellerdata Tellere for AT-/AF-behandlinger Tellere for AT-/AF-episoder Tellere for VT-/VF-behandling Tellere for VT-/VF-episoder trender vedrørende enhetens og ledningenes ytelse Ventricular Sensing Episodes-data Data om arytmiepisoder EGM-data for episoden episodelogg episoderegistreringer episodetekst evaluere AT-/AF-deteksjon evaluere High Rate Timeout evaluere Mode Switch evaluere Onset-funksjonen evaluere planlagt atriebehandling evaluere Post VT/VF Shock Pacing evaluere PR Logic evaluere Progressive Episode Therapies evaluere Stability-funksjonen evaluere VT-/VF-deteksjon innstillinger for datainnsamling intervalldiagram for episoden vise data om arytmiepisoder evaluere Wavelet data om batteri- og ledningsmålinger , 397, 433 Data-symbol Decision Channel-benevninger evaluere High Rate Timeout evaluere Onset-funksjonen evaluere PR Logic evaluere Stability-funksjonen i EGM-dataene for episoden på sanntidskurvestrimler defibrillering se VF-behandling defibrillering, akutt defibrillering, ekstern defibrilleringsterskel (DFT), teste bruke 50 Hz Burst-induksjon bruke T-Shock-induksjon klargjøre målinger ved implantasjon deteksjon se atrial deteksjon se ventrikulær deteksjon Deteksjon av rask AT/AF Legehåndbok 471

472 Deteksjon av rask VT via VT se også ventrikulær deteksjon deteksjon av ventrikkeltakykardi se ventrikulær deteksjon deteksjonsintervall AT/AF VT-/VF-deteksjon se også Modusbytte detektere på nytt AT-/AF-deteksjon DFT, teste se defibrilleringsterskel (DFT), teste diatermi disketter, enhetsdata diskriminere T-bølger fra R-bølger se TWave Discrimination diskriminering av oversensing diskriminering av RV-ledningsstøy dissosiert SVT og VT dokumentasjon, produkt E EGM se elektrogrammer (EGM) EGM-data for episoden spare enhetens minne EGM-kilde, velge EGM-lagring før arytmi effekten på enhetens levetid parametere for oppbevaring RV Lead Integrity Alert velge EGM-område, velge... 82, 148 EGM-strimmel se EGM-data for episoden EKG, overflate... 77, 84 se også Leadless EKG (LECG) EKG-vindu... 51, 76 justere kurver veksle mellom visninger... 51, 76 ekkokardiografimålinger M-Mode Velocity Time Integral (VTI) eksplantasjon, enhet... 24, 109 ekstern defibrillering elektriske spesifikasjoner forventet levetid utskiftingsindikatorer elektrisk resetting håndtere elektrofysiologiske undersøkelser Hz Burst-induksjon, atrial Hz Burst-induksjon, ventrikulær avbryte Fixed Burst-induksjon hensyn parametere PES-induksjon T-Shock-induksjon elektrogrammer (EGM) EGM-data for episoden EGM-områdeinnstilling... 76, 82 LECG-områdeinnstilling... 77, 82 parametere for oppbevaring elektrokirurgi... 30, 325 elektrokonvertering se atrial elektrokonvertering, automatisk se atrial elektrokonvertering, pasientaktivert se ventrikulær CV-behandling elektromagnetiske forstyrrelser (EMI) elektronisk varesikring [Emergency]-knappen... 55, 56 EMI [End Now]-knapp End of Service (EOS) programmererens skjerm [End Session ]-knapp energi delivered lagret energinivåer enhet eksplantere og skifte ut forventet levetid funksjonsoversikt indikasjoner for bruk klargjøring for implantasjon koble til ledningene kontraindikasjoner mål plassere og feste enhetens interne klokke kontrollere søvnfunksjonen programmere enhetens levetid EGM-lagring før arytmi forventet Holter-telemetri innstillinger for takykardibehandling kondensatorformatering Legehåndbok

473 optimalisere pacestyrke påvirket av APP enhetens og ledningenes ytelse vise trender vurdere EOS , 426 episodelogg episode-qrs episoderegistrering episode-qrs episoderegistreringer EGM-data for episoden episodelogg episodetekst intervalldiagram for episoden overvåkede kilder evaluere High Rate Timeout evaluere ladetiden F fabrikkinnstilte parametere se programmerbare parametere fast burstpacing, akutt faste parametere feilidentifisering av episode Final Report Fixed Burst-induksjon parametere utføre fjerning av vev, med radiobølger Flashback-minnedata evaluere AT-/AF-deteksjon evaluere frekvensrespons evaluere VT-/VF-deteksjon vise formatering, kondensator automatisk manuell forventet levetid [Freeze]-knapp frekvenser 2:1-blokk ADL Rate gjeldende pacefrekvens Lower Rate parametere raskeste atriefrekvens sensorfrekvens Sleep Rate Upper Sensor Rate Upper Tracking Rate frekvensrespons ADL Rate ADL Response akselerasjon og deselerasjon bruke evaluere Exercise Deceleration Exertion Response frekvenskurve hensyn Lower Rate manuell programmering optimalisering av frekvensprofil parametere programmere settpunkter under implantasjon Upper Sensor Rate fryse sanntidskurver Funksjoner for opprettholdelse av CRT Atrial Tracking Recovery Conducted AF Response evaluere Ventricular Sense Response FVT-behandling parametere ventrikulær ATP-behandling ventrikulær CV-behandling FVT-deteksjon via VF via VT se også ventrikulær deteksjon fysiske egenskaper første deteksjon AT-/AF-deteksjon VT-/VF-deteksjon G [Get Suggestions]-knappen gjenoppta deteksjon og induksjoner i forbindelse med elektrofysiologiske undersøkelser gjenoppta deteksjon automatisk [Go To Task]-knappen Legehåndbok 473

474 H hendelser Medtronic CareAlert refraktære [Hente frem ] parametere, knapp High Rate Timeout bruke evaluere hensyn programmere Skip to VF Therapy Soneavhengig behandling histogrammer, frekvens hjemmemonitor CareLink-monitor (modell 2490C) Holter-telemetri effekten på enhetens levetid Holter Telemetry bruke telemetri parametere for oppbevaring programmere håndtering, enhet I ikke-programmerbare alarmer ikke-vedvarende episoder med ventrikkeltakykardi (VT-NS-episoder) ikke-vedvarende ventrikkeltakykardier impedans, ledning , 406 Lead Impedance-test målinger trender , 434 implantasjon forberedelser før frekvensrespons fullføre hensyn, forberedelser utstyr InCheck pasientstyrt aktivator, modell , 143 brukes av pasient registrere symptomer indikasjoner for bruk induksjon hensyn induksjoner Hz Burst, atrial Hz Burst, ventrikulær Fixed Burst parametere PES T-Shock informasjon om høyspenningsbehandling informasjon om kondensatorlading , 408 informasjon, pasient informasjonsmeldinger Initial Interrogation Report innstillinger for datainnsamling EGM før arytmi EGM-kilde og -område innstilling Leadless ECG (LECG) parametere programmere innstillinger, programmerer Initial Report rapporter skrive ut tester instruksjoner, programmering... 9 [Interrogate ]-knapp intervaller, pacing se paceintervaller intervensjon, atrial pacing APP ARS evaluere PMOP K kalibreringsknapp kardial resynkroniseringsbehandling se CRT-pacing kassering, enhet kilder, EGM kirurgi, elektro klassifisering, atrierytme klinisk diagnostikk Cardiac Compass-rapport Data om arytmiepisoder Flashback-minnedata Rapport om frekvenshistogrammer Rate Drop Response Episodes tellerdata Tellere for AT-/AF-behandlinger Tellere for AT-/AF-episoder Tellere for VT-/VF-behandling Tellere for VT-/VF-episoder kliniske hendelser se brukerdefinerte alarmer klokke, enhet Legehåndbok

475 klokke i enheten Device Date/Time-parameter planlegge atriebehandling Knappen [TherapyGuide ] knapper [ABORT] , 419 [Adjust ] akutt VVI [Emergency]... 55, 56 [End Now] [End Session ] [Freeze] [Get Suggestions] [Go To Task] [Interrogate ] kalibrere [Normalize] [Hente frem ] parametere [Lagre ] parametere [Print Later] [Print Now] [Print Options ] [PROGRAM] [Rationale ] [Resume] , 419 [Save To Disk ] [Strips ]... 52, 84 [Suspend] [TherapyGuide ] trykke på og holde inne [Undo] [Undo Pending] [Utskrift ] velge se også symboler koble til ledningene ledningskontaktåpninger , 422 se også ledninger Kombinert telling kommandolinje, programmerer kondensatorformatering automatisk effekten på enhetens levetid manuell konkurrerende atriepacing kontraindikasjoner Kontroll av atrieledningens plassering atrial behandling resultater kontroller, pasient avslutte effekter av kondensatorlading og Marker Channel-overføringer oppfølging starte starte med Conexus trådløs telemetri starte med telemetri telemetrieffekter under vise endringer krysskammerblanking krysskammersensing , 203 kurver... 51, 76 fryse justere... 77, 78 kurvestrimler, sanntid hente frem utskrift L ladetid evaluere , 408 informasjon om optimalisere typisk lagrede data se data, lagret lagret energi [Lagre ] parametere, knapp Lead Impedance-test hensyn utføre Leadless ECG (LECG) bruk av viklet SVC-elektrode parametere for oppbevaring velge kilde vist Leadless EKG (LECG) bruke og pasientoppfølging valg av område ledninger adaptere evaluere hensyn, testing implantere koble til enheten kontaktkompatibilitet kontaktåpninger , 422 ledningskompatibilitet... 24, 98 målinger ved implantasjon Legehåndbok 475

476 plassering systemoversikt velge ledningsimpedans målinger overvåke trender , 434 ledningsintegritetsalarm ledningskontaktåpninger , 422 ledningspolariteter bipolar sensing integrert bipolar sensing ledningsstøy se diskriminering av RV-ledningsstøy levert energi levetid levetid, enhet se også forventet levetid levetid, enhetens litotripsi... 31, 325 Lower Rate , 219 og Rate Drop Response Søvnfunksjonen lydalarmer demonstrere gi instruksjoner til pasienten lydalarmer på enheten se Medtronic CareAlert-hendelser lydsignaler se lydalarmer se Medtronic CareAlert-hendelser M magnetfelt, statiske magnetisk resonanstomografi (MR) magnet, pasientse Tachy Patient Magnet, modell 9466 manuell behandling avbryte bruke hensyn parametere , 458 utføre manuelle behandlinger parametere Marker Channel-benevninger... 79, 314 behandlinger... 80, 81 deteksjon... 80, 81 for APP-pacepulser for ARS-pacepulser i EGM-dataene for episoden pacing på utskrifter av sanntidskurver Match Threshold Medical Implant Communications Service (MICS)-frekvensbånd... 20, 37 Medtronic CareAlert alarmer for kliniske hendelser bruk av magnet delte parametere hendelsessammendrag Lead/Device Integrity Alerts programmeringshensyn Medtronic CareAlert-hendelser bruke Medtronic CareAlert-lydsignaler se lydalarmer Medtronic CareAlert-meldinger meldinger se Medtronic CareAlert meldinger, programmerer advarsler blokkeringer informasjon MICS-frekvensbånd... 20, 37 M-Mode, ekkokardiografimålinger mobiltelefoner Mode Switch bruke evaluere hensyn og PMOP programmere start av atrieepisode Modusbytte bruke og AT-/AF-start og PMOP start av atrieepisode moduser, pacing AAI og AAIR akutt VVI AOO DDDR og DDD DDIR og DDI DOO enkammer moduser uten tracking ODO parametere tokammer Legehåndbok

477 trackingmoduser valg visning av aktiv modus VOO VVIR og VVI se også Mode Switch momentnøkkel monitor, hjemme CareLink-monitor (modell 2490C) MR mulige bivirkninger måledata for batteri og ledninger mål, enhet målinger av senseamplitude automatisk manuell N NCAP (Non-Competitive Atrial Pacing) Nominelle parametersett fra Medtronic Non-Competitive Atrial Pacing (NCAP) , 239 bruke evaluere parametere programmere se også PMT Intervention se også PVC Response [Normalize]-knapp nødvendig utstyr for implantasjon O Observasjoner, Quick Look II Onset-funksjon bruke evaluere hensyn Onset Monitor programmere VT Monitor-hendelser oppbevaring, enhet oppfølging, pasient kontrollere CRT-behandlingen kontrollere den aktuelle rytmen kontrollere indikatorene for batterispenning og enhetens status kontrollere pacebehandlingen kontrollere systemets status kontrollere takykardibehandlingen kontrollere takykardideteksjonen optimalisere kondensatorenes ladetid retningslinjer verktøy vurdere enhet og ledninger oppfølgingskontroller oppgavelinje, programmerer Other 1:1 SVTs-funksjon oversensing , 203 overtelling av T-bølger se TWave Discrimination P pacebehandling akutt fast burst akutt VVI APP ARS Auto PVARP CRT-pacing evaluere frekvensrespons hensyn intervensjon, arytmi Mode Switch NCAP PMOP PMT Intervention Post Shock Pacing Post VT/VF Shock Pacing programmere PVC Response Rate Adaptive AV Rate Drop Response Søvnfunksjonen VRS VSP Paced AV-intervall se også Rate Adaptive AV paceintervaller Atrial refraktærperiode Auto PVARP blankingperioder fast PVARP NCAP Paced AV-intervall parametere PVAB Rate Adaptive AV Sensed AV-intervall pacemakeravhengige pasienter pacemakermediert takykardi Legehåndbok 477

478 pacemoduser se moduser, pacing pacemoduser med tracking pacemoduser uten tracking pacestyrke effekten på enhetens levetid tilpasse paceterskler, lagre pacing inhibere pacingparametere Pacing Threshold-test hensyn parametere sikkerhetsmargin utføre parametere endret under denne kontrollen programmeringsinstruksjoner Tilpassbar-symbol ubekreftede innstillinger se også programmerbare parametere parametere, ikke-programmerbare parametere, nominelle Nominelle parameterinnstillinger fra Medtronic.. 68 nominell-symbol se også programmerbare parametere parametere, programmerbare akuttbehandling alarmer for kliniske hendelser APP AT-/AF-deteksjon atrial behandling atriebehandling, planlegge blankingperioder datainnsamling delte Medtronic CareAlert-parametere frekvenser frekvensrespons Lead/Device Integrity Alerts manuelle behandlinger moduser, pacing paceintervaller Post Shock Pacing Rate Drop Response systemtest ventrikulær behandling VRS VT Monitor VT-/VF-deteksjon parametersett egendefinerte sett Første avlesning hente frem lagre Nominelle parameterinnstillinger fra Medtronic.. 68 Parametersett for første avlesning Parameters-skjermbilde programmere parametere sekundær vise parametere Params-symbol... 52, 62 Partial PVAB Partial+ PVAB pasientaktivert atrial elektrokonvertering se atrial elektrokonvertering, pasientaktivert pasientidentifikasjon... 54, 72 pasientinformasjon beskrivelse eksportert fra Analyzer History-vindu vise og legge inn se også Therapy Guide pasientkontroll, oppfølging pasientstyrt aktivator se InCheck pasientstyrt aktivator, modell 2696 Patient-symbol PAV (Paced AV-intervall) P-bølgeamplitude, målinger og trender evaluere sensing Sensing-test PES-induksjon parametere utføre planlegge atriebehandling Automatiske CV-grenser bruke evaluere hensyn programmere Reaktiv ATP plassering enhet ledninger PMOP (Post Mode Switch Overdrive Pacing) PMT Intervention bruke parametere programmere se også PVC Response 478 Legehåndbok

479 polariteter, ledning se ledningspolariteter Post Mode Switch Overdrive Pacing (PMOP) bruke hensyn parametere programmere Post Shock Pacing bruke parametere programmere Post-ventrikulær atrial blanking (PVAB) Absolute PVAB bruke Partial PVAB Partial+ PVAB Post-ventrikulær atrial refraktærperiode (PVARP) Auto PVARP forlenget av PMT Intervention forlenget av PVC Response Post VT/VF Shock Pacing bruke evaluere parametere programmere [Print Later]-knapp [Print Now]-knapp Print Options-vindu... 91, 92 omgå [Print Options ]-knapp Print Queue [Print ]-knapp PR Logic AF-/Afl-funksjon dissosiert SVT og VT evaluere Første avlesning hensyn Other 1:1 SVTs-funksjon programmere Sinus Tach-funksjon [PROGRAM]-knappen programmerbare alarmer programmerbare parametere ARS Atrial Tracking Recovery atriepacing Conducted AF Response elektrofysiologiske undersøkelser induksjoner LV-pacing manuell behandling , 458 NCAP PMOP PMT Intervention Post VT/VF Shock Pacing PVC Response Rate Adaptive AV RV-pacing Sense Response Søvnfunksjonen V Safety Pacing programmerer Conexus trådløs telemetri... 20, 37 enhetsstatus justere kurver klargjøre knapper kurver... 51, 76 lagre på diskett lese fra diskett meldinger oppgaveområde oversikt programvare skjerm statusindikator for telemetri strimmelskriver telemetri verktøypalett se også EKG-vindu se også knapper se også symboler programmeringsinstruksjoner... 9 programvare Progressive Episode Therapies bruke evaluere programmere Prolonged Service Period (PSP) , 426 PSP , 426 pulsbredde pacing Pacing Threshold-test PVAB (post-ventrikulær atrial blanking) PVARP (post-ventrikulær atrial refraktærperiode) PVC Response bruke parametere programmere Legehåndbok 479

480 Q QRS-kurver Quick Look II-data batteriinformasjon evaluere AT-/AF-deteksjon evaluere atrial ATP-behandling evaluere atrial elektrokonvertering evaluere ventrikulær ATP-behandling evaluere ventrikulær CV-behandling evaluere VF-behandling evaluere VT-/VF-deteksjon ledningsstatus og -trender Observasjoner og pasientoppfølging overledningsstatus pasientens tilstand Quick Look II-rapport R radiobølger, ablasjon med Ramp-pacing atrial ATP-behandling ventrikulær ATP-behandling Ramp+-pacing rapporter Cardiac Compass-rapport Final Report Initial Interrogation Report Print Queue Quick Look II-rapport Rapport om frekvenshistogrammer utskriftsmetoder velge utskriftsalternativer rapportinnstillinger Rapport om frekvenshistogrammer , 435 evaluere AT-/AF-deteksjon evaluere CRT-pacing evaluere frekvensrespons evaluere funksjonene for opprettholdelse av CRT skrive ut typer histogrammer Rask VT-deteksjon via VF Rate Adaptive AV bruke hensyn Paced AV-intervall parametere programmere Sensed AV-intervall Rate Drop Response bruke Drop Detection episoder, vise evaluere hensyn intervensjonspacing Low Rate Detection nedtrappingspacing parametere programmere Rate Profile Optimization Rate Response frekvensområde for høy aktivitet [Rationale ]-knapp R-bølgeamplitude, målinger og trender evaluere sensing Sensing-test vise amplitudetrender Reactive ATP forsinkelse etter uregelmessig rytme regelmessighet Rhythm Change underområder Read From Disk Reaktiv ATP Time Interval Recommended Replacement Time (RRT) programmererens skjerm typisk ladetid redeteksjon VT-/VF-deteksjon refraktære hendelser refraktærperiode atrial PVARP , 227 synkronisert for behandling Registreringer i den pasientaktiverte symptomloggen Reports-symbol... 52, 88 resettingsparametere se programmerbare parametere resterilisering, enhet [Resume]-knapp , 419 RF-ablasjon... 31, 325 Rhythm Change, Reactive ATP RRT , 426 RV Lead Integrity Alert røntgentett symbol Legehåndbok

481 S Save to Disk [Save To Disk ]-knapp SAV (Sensed AV-intervall) sekvenser, atrial ATP 50 Hz Burst Burst Ramp sekvenser, ventrikulær ATP Burst Ramp Ramp Sensed AV-intervall se også Rate Adaptive AV Sense Response parametere senseterskler, lagre sensing blankingperioder bruke evaluere hensyn oversensing programmere refraktærperioder senseterskler Sensing Integrity Counter evaluere sensing Sensing-test evaluere sensing hensyn parametere P-bølge- og R-bølgeamplituder, målinger og trender utføre sensitivitet se sensing sensorfrekvens Session-symbol settpunkter, frekvensrespons sikkerhetsmargin defibrillering sinustakykardi Onset-funksjon Sinus Tach-funksjon Wavelet sjekklister bruke lage og pasientoppfølging redigere slette standard... 57, 61 velge skriver A , 92 programmerer programmererens strimmelskriver skrive ut se rapporter se strimler, kurve Sleep Rate Smart Mode , 340 soner AT-/AF-deteksjon VT-/VF-deteksjon sonesammenslåing Stability VT Monitor-hendelser Stability-funksjon bruke evaluere hensyn programmere statiske magnetfelt statusindikatorer AT/AF Therapies Disabled Charge Circuit Inactive Charge Circuit Timeout Device Electrical Reset slette statuslinje, programmerer strimler, sanntidskurve hente frem utskrift [Strips ]-knapp... 52, 84 størrelse, enhet supraventrikulær takykardi (SVT) , 275, 291 [Suspend]-knapp suturhull , 422 SVC-coil se også Active Can/SVC Coil SVT-diskriminering Onset-funksjon overstyre med High Rate Timeout PR Logic Stability-funksjon SVT-diskrimineringsfunksjoner Wavelet Switchback-funksjon Legehåndbok 481

482 symboler Checklist... 52, 57 Data Params... 52, 62 Patient Reports... 52, 88 Session Tests se også knapper symboler, pakning symptomer registrert av pasienten systemdefinerte alarmer systemhendelser se systemdefinerte alarmer systemoversikt systemtester se tester, system Søvnfunksjonen bruke evaluere hensyn parametere programmere T Tachy Patient Magnet, modell 9466 avbryte og gjenoppta deteksjon T-bølger se TWave Discrimination telefoner, mobil telemetri benevninger på kurvestrimmel bruke et programmeringshode... 39, 43 Conexus trådløs telemetri effekter under tellerdata Tellere for AT-/AF-behandlinger , 432 Tellere for AT-/AF-episoder , 431 Tellere for VT-/VF-behandling tellere for VT-/VF-behandling Tellere for VT-/VF-episoder , 430 vise Tellere for AT-/AF-behandlinger , 432 evaluere atrial ATP-behandling evaluere atrial elektrokonvertering , 391 Tellere for AT-/AF-episoder , 431 evaluere AT-/AF-deteksjon evaluere atrial intervensjonspacing Tellere for VT-/VF-behandling evaluere ventrikulær ATP-behandling evaluere ventrikulær CV-behandling evaluere VF-behandling tellere for VT-/VF-behandling Tellere for VT-/VF-episoder , 430 evaluere VRS evaluere VT-/VF-deteksjon teller for senseintegritet terapeutisk ultralyd terskeltest se Pacing Threshold-test terskler, pacing behandling etter støt tester, system Charge/Dump-test Lead Impedance-test Pacing Threshold-test parametere Sensing-test Underlying Rhythm-test Wavelet-test se også elektrofysiologiske undersøkelser testinnstillinger Tests-symbol TherapyGuide få forslag til innstillinger hensyn programmeringsforslag velge klinisk informasjon vise Rationale-vinduet tid lading Tilpassbare parametere Rate Profile Optimization tiltenkt bruk Time Interval, reaktiv ATP trender for ledningsytelse , 434 trender for senseamplitude trådløs telemetri se Conexus trådløs telemetri T-Shock-induksjon DFT, teste parametere utføre TW se TWave Discrimination TWave Discrimination U ultralyd, terapeutisk Legehåndbok

483 Underlying Rhythm-test hensyn utføre [Undo]-knappen [Undo Pending]-knappen Upper Sensor Rate Upper Tracking Rate UR Setpoint utlade lagret spenning utskiftingsindikatorer End of Service (EOS) , 426 Prolonged Service Period (PSP) Recommended Replacement Time (RRT) , 426 utskiftning, enhet utskriftsinnstillinger uønsket støt V Varesikring, elektronisk velge ledninger for implantasjon Velocity Time Integral (VTI), målinger Ventricular Rate Stabilization (VRS) bruke evaluere hensyn parametere programmere Ventricular Safety Pacing (VSP) bruke evaluere hensyn programmere Ventricular Sense Response bruke hensyn midlertidig avbrudd av og VSP programmere Ventricular Sensing Episodes-data evaluere CRT-pacing evaluere funksjonene for opprettholdelse av CRT inhibert CRT-pacing programmere datainnsamling vise ventrikkelbehandling behandlingsakselerasjon Progressive Episode Therapies ventrikulær ATP-behandling bruke Burstsekvenser evaluere hensyn og Progressive Episode Therapies pacefrekvens parametere programmere Ramp-sekvenser Ramp+-sekvenser V-V Minimum ATP Interval ventrikulær behandling Marker Channel-benevninger parametere ventrikulær ATP ventrikulær CV VF-behandling ventrikulær CV-behandling Active Can/SVC Coil akutt bruke evaluere hensyn pacing under og etter CV parametere Parameteren Confirmation programmere strømbane synkronisering ventrikulær deteksjon avbryte og gjenoppta High Rate Timeout Marker Channel-benevninger Onset-funksjon parametere PR Logic RV Lead Integrity Alert Stability-funksjon VT-/VF-deteksjon Wavelet ventrikulær elektrokonvertering og Progressive Episode Therapies VF-behandling , 328 Active Can/SVC Coil akutt ATP Before Charging ATP During Charging avbryte behandlingen bekrefte at det er VF Legehåndbok 483

484 bruke ChargeSaver-funksjon evaluere første synkronisering hensyn og Progressive Episode Therapies pacing under og etter defibrillering parametere Parameteren Confirmation programmere påfølgende synkronisering Smart Mode strømbane Switchback-funksjon se også High Rate Timeout VF-deteksjon se VT-/VF-deteksjon viklet SVC-elektrode og Leadless EKG (LECG) VOS se ventrikulær oversensing, diskriminering VRS (Ventricular Rate Stabilization) V Safety Pacing parametere VSP (Ventricular Safety Pacing) VSR (Ventricular Sense Response) VT-behandling parametere ventrikulær ATP-behandling ventrikulær CV-behandling VT-deteksjon se VT-/VF-deteksjon VT Monitor VT-/VF-deteksjon avslutning bruke Deteksjon av rask VT (via VT) deteksjonsintervall diskrimineringsfunksjoner for ventrikulær oversensing evaluere første deteksjon hensyn ikke-vedvarende episoder med ventrikkeltakykardi (VT-NS-episoder) Kombinert telling parametere programmere Rask VT-deteksjon (via VF) redeteksjon soner sonesammenslåing SVT-diskrimineringsfunksjoner VT Monitor W Wavelet bruke EGM2-kanal evaluere evaluere en mal hensyn innsamling av data til mal malinnsamling, manuell Match Threshold programmere samtidig pacemaker Wavelet Monitor Wavelet-test evaluere en mal parametere samle inn data manuelt til en mal utføre Wenckebach-drift Wenckebach-perioder Å åpninger, ledningskontakt , Legehåndbok

485

486 Produsent Medtronic, Inc. 710 Medtronic Parkway Minneapolis, MN USA Tlf Faks Autorisert representant for Medtronic i EF-området / Distribuert av Medtronic B.V. Earl Bakkenstraat PJ Heerlen Nederland Tlf Faks Hovedkontor for Europa/Afrika/ Midt-Østen Medtronic International Trading Sàrl Route du Molliau 31 Case Postale 84 CH-1131 Tolochenaz Sveits Tlf Faks Tekniske håndbøker: Medtronic, Inc M936864A016A *M936864A016*