Møteinnkalling Helse- og velferdskomiteen. Sakliste

Transkript

1 Trondheim kommune Møteinnkalling Helse- og velferdskomiteen Møtested: Storsalen, 3. etasje i Rådhuset Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf bystyret.postmottak@trondheim.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Det serveres enkel varmmat i kantina fra kl 1600 Sakliste Pkt. 1 Godkjenning av innkalling og sakliste Pkt. 2 Godkjenning av protokoll fra møte 13. august 2014 Pkt. 3 Melding av spørsmål/saker til eventuelt Pkt. 4 Orientering fra Eldres Hus i Hornemannsgården om deres tilbud, herunder dataopplæring for eldre. Pkt. 5 Direktørens orientering. Saksnr. Tittel PS 11/14 Arkiv:14/36673 Innstilling Melding om folkehelse 2014 Møteinnkalling, Helse- og velferdskomiteen,

2 Trondheim kommune Saksframlegg Melding om folkehelse 2014 Arkivsak.: 14/36673 Forslag til innstilling: 1: Bystyret tar melding om folkehelse til orientering. 2: Bystyret forutsetter at folkehelsehensyn ligger til grunn for alt planarbeid og i tjenesteyting som kommunen gjennomfører. 3: Trondheim kommune skal medvirke til at offentlige etater og andre aktører også er bevisst vesentlige folkehelsehensyn i sitt arbeid. 4: God planlegging og tidlig innsats, bl a i barnehage, skole, idrett og kulturtiltak, er viktig for god folkehelse og for å utjevne sosiale helseforskjeller. Bystyret ber rådmannen styrke det forebyggende arbeidet i kommende budsjetter. 5: Trondheim får i årene som kommer en stor økning i folketallet, og betydelig flere eldre. Kommunens planarbeid må sikre grøntareal og aktivitetsmuligheter for alle aldersgrupper, og tilrettelegge for at flere kan gå, sykle eller bruke kollektivtransport på vei til jobb, skole, studier og fritidsaktiviteter. 6: Den enkeltes livsstil har stor betydning for helsen. Trondheim kommunes ansatte skal bruke sin kontakt med barn, ungdom og voksne til å informere og påvirke til en sunn livsstil. Kommunens ansatte skal øke sin kompetanse om fysisk aktivitet, kosthold, rusmidler og helse, for å kunne bidra til bedre valg for seg selv og for kommunens innbyggere. Bakgrunn Rådmannen legger med dette fram en melding til bystyret om folkehelse i Trondheim. Meldingen er i tråd med vedtak i kommunens planstrategi for , sak nr 192/12. Planstrategien har Melding - helhetlig oversikt over helseutfordringer for hele kommunen, kommunens aktiviteter og virkemidler som påvirker folkehelsen som én av flere vedtatte planoppgaver i perioden Det foreliggende dokumentet er en melding, en oversikt og et kunnskapstilfang, men ikke en plan. Gjennom meldingen oppfyller kommunen folkehelselovens pålegg om oversikt over folkehelsetilstanden i kommunen. Samtidig oppfylles kravene som ble framsatt i dokumentet Nasjonale forventninger til kommuner og fylkeskommuner fra Meldingen gir en oversikt over folkehelsetilstanden med mulige årsaker og påvirkningsfaktorer. Målet er å identifisere innsatsområder og tiltak som kan bidra til bedre folkehelse. Meldingen har data på kommunenivå. Kommunens rapport Levekår 2011, sak nr PS 0145/12har data om levekår og et utvalg folkehelsedata på bydelsnivå. Saken har vært til uttalelse i følgende råd: Ungdommens bystyre, Mangfoldsrådet og Seniorrådet. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne har utsatt sitt augustmøte til Saksfremlegg - arkivsak 14/ / 14

3 Trondheim kommune september. Rådets vedtak vil foreligge før innstillende komité vedtar innstillingen til bystyret. Det samme gjelder Studentrådets vedtak. Folkehelse skapes først og fremst utenfor helsevesenet Folkehelse, god eller dårlig, skapes først og fremst utenfor helsevesenet. De aller fleste offentlige beslutninger kan ha en virkning for folkehelsen. Dette stiller krav til kommunens planer og beslutninger, og fordrer aktsomhet og føre-var som prinsipp på alle fagområder. Samtidig skal positive, helsefremmende tiltak løftes frem og videreutvikles. Helsetilstanden i befolkningen er ulikt fordelt, og ulikhetene er systematiske. Dette betyr at sannsynligheten for å få en god helse og et langt liv øker dersom et barn er født inn i en familie der foreldrene har høy utdanning og god inntekt. Med dette følger ofte også et godt kosthold, en god bolig, sunne fritidsinteresser og en god påvirkning. Elementene er gjensidig forsterkende, på begge sider av den sosiale skalaen. Denne systematiske skeivfordelingen er større i de fleste andre land, men også i Norge er det betydelig variasjon i levealderen og helsetilstanden til befolkningen, langs sosiale skillelinjer. Å utjevne sosiale helseforskjeller er ett av de tre nasjonale målene i folkehelseloven, som trådte i kraft fra Kommunene har gjennom loven fått et stort ansvar, og det stilles krav om systematikk og oversikt, som kan legge til rette for kunnskapsbaserte tiltak. Offentlige myndigheter som fylkeskommunen og staten, har alle sine ansvarsområder som har konsekvenser for folkehelsen. Samtidig gjør mange frivillige organisasjoner en stor innsats, først og fremst gjennom helsefremmede og forebyggende arbeid. Forholdet til kommunens planer og planstrategien Folkehelseloven viser til plan- og bygningsloven og sier at oversikten over folkehelsetilstanden i kommunen skal foreligge som grunnlag for utarbeidelsen av den kommunale planstrategien. Ved neste behandling av kommunens planstrategi, som må skje etter kommunevalget høsten 2015 og innen utgangen av 2016, vil foreliggende melding være ett av flere grunnlagsdokument. Oversikten skal deretter fornyes i forbindelse med rulleringen av planstrategien, hvert fjerde år. Folkehelse var vesentlig da bystyret vedtok nåværende kommuneplanens samfunnsdel i 2010, sak nr 63/10. Både hovedmål 2, om å være en bærekraftig by der det er lett å leve miljøvennlig, og hovedmål 3 med ulike tiltak for å inkludere og sikre en mangfoldig befolkning tjenester, har delmål og formuleringer som inngår i en folkehelseforståelse. Selv om ordet folkehelse er ikke alltid benyttet, illustrerer innretningen at Trondheim kommune allerede har arbeidet med folkehelsespørsmål i mange år. Folkehelse er allerede tatt inn i enhetsavtalene for kommunens enheter, og folkehelse var også tema for ledersamlingen / strategikonferansen for kommunens ledere i Trondheim kommune har en folkehelsekoordinator og en tverrfaglig folkehelsegruppe, som arbeider for å sikre at det legges vekt på folkehelse i planlegging og utvikling av tiltak. Faktadelen Kapittel 3 i meldingen tar for seg fakta om folkehelsetilstanden i Trondheim. Hvert år utgir folkehelseinstituttet en folkehelseprofil for hver kommune, der data om kommunen er sammenstilt med gjennomsnittet for hele landet, og med gjennomsnitt og spredningsmål for fylket. På den måten kan en få et inntrykk av den relative tilstanden. Folkehelseprofilen er gjengitt i meldingen. Saksfremlegg - arkivsak 14/ / 14

4 Trondheim kommune For Trondheim kommune, som er eneste storby i Sør-Trøndelag, og som dessuten har 60 prosent av fylkeskommunens innbyggere, er disse sammenlikningene ikke så relevante. I meldingen er det derfor foretatt sammenlikninger mellom Trondheim og de andre storbyene i ASSS-nettverket, hentet fra Folkehelseinstituttets statistikk. I meldingen er det også benyttet data fra SSB, fra Ungdataundersøkelsen , og fra Trondheim kommunes egne innsamlinger, først og fremst miljø- og ulykke/skade-data. Dataene dreier seg om helse, levekår, utdanning, fysiske og kjemiske miljøpåvirkninger samt skader og ulykker. De dataene Folkehelseinstituttet samler inn, kan ha svakheter. Innrapporterte registerdata fra helsevesenet kan ha feil fordi sykdom ikke oppdages, eller fordi det ikke er så lett å sette diagnose (foreksempel type2-diabetes, KOLS mv), eller fordi det skjer en feil i selve registreringen. Folkehelseutfordringene Rådmannen har i forslaget til vedtak lagt til rette for: - Folkehelsehensyn skal legges til grunn i hele kommunens virksomhet - Innsatsen skal fortsatt vris over mot tidlig innsats og forebygging - Byveksten, og veksten i antallet eldre fra 2020, og gjør folkehelsehensynet svært viktig i planarbeidet - Enkeltindividets valg har mye å si for helsen. Kosthold, røyking, stillesitting og alkohol har stor betydning. Rådmannen foreslår å øke kunnskapen om livsstilsvalg hos kommunens ansatte, slik at de kan veilede bedre i møtet med innbyggerne. - Trondheim kommune skal fortsatt være en aktiv pådriver overfor andre aktører, både private og offentlige Siste kapittel i meldingen har en oppsummerende tabell. Tabellen viser hvilke folkehelseutfordringer som nå og over tid viser seg å være store. Noen av utfordringene gjelder hele befolkningen, mens andre gjelder deler av den. Dette er i tabellen ført inn som målgrupper. Ikke alle folkehelseutfordringer kan løses av kommunen, derfor er også andre vesentlige aktører skrevet inn. Siste kolonne i tabellen viser til eksisterende kommunale planer som tar for seg disse utfordringene. Utfordring Målgruppe Vesentlige aktører Relevant kommunal plan / Generell utfordring: Fysisk Aktivitet og kosthold Barn Ungdom Voksne Eldre Innvandrere dokument Kommunen: Barnehager SFO Skoler Fastlege Helsetjenesten Helsestasjon og skolehelsetjenesten Omsorgsinstitusjon Frivillige Staten: Rammeplaner Kommuneøkonomi Kommunedelplan for helsefremmende og forebyggende arbeid, Barn og unge Plan for svangerskapsomsorgen Plan for fysioterapitjenesten Kommunal plan for idrett og friluftsliv Kommunedelplan for tjenester til eldre over 67 år Plan for folkehelse voksne og eldre Saksfremlegg - arkivsak 14/ / 14

5 Trondheim kommune Program for kvalitetsutvikling i Trondheimsbarnehagene Spesielle utfordringer: Diabetes Fedme D-vitaminmangel Barn Ungdom Voksne Eldre Innvandrere Kommunen: Introduksjonsprogrammet Boligbygging/lysinnslipp Barnehager SFO Skoler Fastlege Stat og kommune: Kostholdsråd Temaplan for fysioterapitjenesten Program for kvalitetsutvikling i Trondheimsbarnehagene Kommunedelplan for helsefremmende og forebyggende arbeid, Barn og unge , Kommunedelplan for tjenester til eldre over 67 år , Plan for folkehelse voksne og eldre Introduksjonsprogrammet Psykisk helse og ensomhet Barn Ungdom Studenter Voksne Eldre Innvandrere Kommunen: Helsestasjon og skolehelsetjeneste Spesialisthelsetjenesten Psykiatri- og psykologtilbud Kommunen og frivillige: Eldretiltak Besøksordninger Smittevernplan 2013 Temaplan for frivillighetspolitikk Kommunedelplan for helsefremmende og forebyggende arbeid, Barn og unge Kommunedelplan for tjenester til eldre over 67 år Plan for folkehelse voksne og eldre Kvalitetsprogrammet for Barne- og familietjenesten Bruk av: tobakk snus alkohol andre rusmidler Spesielt om ungdom: Frafall i videregående skole, arbeidsledighet 15-19, sosialhjelp Ungdom Voksne Eldre Gravide Ungdom Kommunen: Skole Helsestasjon og skolehelsetjeneste Fastlege Jordmor Partnerskap mellom kommunen, NAV og fylkeskommunen Handlingsplan for kultur Kommunedelplan for helsefremmende og forebyggende arbeid, Barn og unge Program for kvalitetsutvikling i Trondheimsbarnehagene Kvalitetsprogrammet for Barne- og familietjenesten Trondheim kommunes temaplan for arbeid mot fattigdom for perioden Kommunedelplan for helsefremmende og forebyggende arbeid, Barn og unge Saksfremlegg - arkivsak 14/ / 14

6 Trondheim kommune Sosial ulikhet fattige familier Barn Ungdom Voksne Innvandrere Enslige foreldre Arbeidsledige NAV Kommunen: Barnehager Skoler Helsestasjon Skolehelsetjeneste Helse- og velferdstjenestene Trondheim kommunes temaplan for arbeid mot fattigdom for perioden Boligprogram Levekår 2011 Bolig Unge Ubemidlede Innvandrere Studenter Leietakere Aleneboere Kommunens innbyggere Staten: Låneordninger, Husbanken, Studentboliger Staten og kommunen: Sosial boligbygging, utleieleiligheter Kommunen: Planmyndighet Staten: retningslinjer Støy og luftforurensing ved boliger, skoler og barnehager Drikkevanns- Kommunens kvalitet innbyggere Fallulykker Eldre Kommunen: Hjemmetjenesten, Eldresenter, Omsorsgboliger Helseforetak: Sykehus Trafikkulykker Barn Ungdom Voksne Boligprogram Trondheim kommunes temaplan for arbeid mot fattigdom for perioden Levekår 2011 Miljøpakken Kommuneplanens arealdel Kommunen Hovedplan for vannforsyning Kommunedelplan for tjenester til eldre over 67 år Pårørende, frivillige, eldre selv Staten, kommunen og fylkeskommunen: Fartstiltak Kjøretøygodkjenning Opplæring i skolen Påvirkning Private kjøreskoler: Trafikkopplæring Frivillige Plan for folkehelse voksne og eldre Trafikksikkerhetsplan Skolevegrapport 2012 Rådmannen ser det ikke som noen god løsning å lage en samlet folkehelseplan for kommunen, på bakgrunn av saksfeltets omfang og kompleksitet. Kommunens oppgaver handler i stor grad om å sikre befolkningens velferd og gode levekår. Oversikten over status for Trondheim foreligger. På overordnet nivå løses planbehovet gjennom kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. På de fleste viktige arbeidsområdene i kommunen eksisterer det allerede planer som har god folkehelse som mål, dette er planer som rulleres. Fremover må vi bruke og forbedre det planverket vi har, og spisse tiltakene som bidrar til helsefremmende og forebyggende arbeid, gjennom å øke bevisstheten og kompetansen hos egne ansatte og i alle deler av samfunnet. Rådmannen i Trondheim, Helge Garåsen kommunaldirektør Ragnhild Setsaas rådgiver Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksfremlegg - arkivsak 14/ / 14

7 Trondheim kommune Vedlegg: 1. Melding om folkehelse 2. Protokoll fra Seniorrådets møte Protokoll fra Ungdommens bystyrets møte Protokoll fra Mangfoldsrådets møte Saksfremlegg - arkivsak 14/ / 14

8 Rådmannen Melding om folkehelse 2014 Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhet Grunnlovens 110 b.

9 2

10 Trondheim kommune Melding om folkehelse

11 Forord Denne meldingen om folkehelsetilstanden i Trondheim ble behandlet av bystyret dato. Bystyret vedtok (fylles inn seinere) Meldingen gir en oversikt over folkehelsetilstanden i Trondheim kommune, med mulige årsaker og påvirkningsfaktorer. Målet med meldingen er å gi et best mulig grunnlag for tiltak som kan bidra til bedre folkehelse. Folkehelse, god eller dårlig, skapes først og fremst utenfor helsevesenet. Dette stiller krav til kommunens beslutninger om aktsomhet og føre-var som prinsipp på alle fagområder. Samtidig skal positive, helsefremmende tiltak løftes frem og videreutvikles. Meldingen har data på kommunenivå, da folkehelsedata stort sett ikke foreligger på bydelsnivå. For den som er spesielt interessert i data på bydelsnivå, viser vi til kommunens rapport Levekår Meldingen oppfyller folkehelselovens pålegg om oversikt over helsetilstanden, og oppfyller de krav som ble framsatt i Nasjonale forventninger til kommuner og fylkeskommuner fra Meldingen er ett av flere grunnlag for utarbeidelsen av kommunal planstrategi for , og den skal deretter oppdateres hvert fjerde år i forkant av rulleringen av planstrategien. Siste kapittel i meldingen inneholder en tabell med oversikt over vesentlige folkehelseutfordringer, målgrupper, aktører og relevante kommunale planer. Trondheim, dato Helge Garåsen, kommunaldirektør Ragnhild Setsaas, rådgiver 4

12 Innhold 1 Målet for folkehelsepolitikken Nasjonale forventninger til kommunene God helse er mer enn fravær av sykdom Folkehelsearbeidet skal være kunnskapsbasert Helse er en rettighet Regionalt arbeid Kommunens arbeid Helse i alt vi gjør Påvirkningsfaktorer Utjevning av sosiale helseforskjeller Føre var Bærekraftig utvikling Medvirkning, samarbeid og frivillig innsats Helsefremmende og forebyggende arbeid Folkehelseprofilen Folkehelse i Trondheim hva sier statistikken? Befolkning Dødelighet og årsaker Livsstil og folkehelse Røyking Kols Overvekt og fedme Diabetes type 2(sukkersyke) Alkohol og andre rusmidler Trening og fysisk aktivitet Psykisk helse, ensomhet og vennekontakt Utdanning Barnehage Utdanningsnivå Frafall i videregående skole Arbeid, ledighet, sosiale forhold Arbeidsliv og helse Arbeidsledighet år Sosialhjelp Lavinntekt Bolig og folkehelse Fysisk, biologisk og kjemisk miljø Støy Luftforurensning Radon Annen stråling Drikkevannskvalitet Vannkvalitet badeplasser Forurenset sjøbunn, avfallsfyllinger og forurenset grunn Skader og ulykker Trafikkulykker Ulykker med moped Folkehelseutfordringer, sammendrag

13 1 Målet for folkehelsepolitikken 1.1 Nasjonale forventninger til kommunene I Meld. St 34 ( ) Folkehelsemeldingen. God helse felles ansvar, heter det at målet for folkehelsearbeidet er at: * Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder * befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller * vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkingen Målene bygger på St.meld. nr. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Folkehelseloven (2011) skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevning av sosiale helseforskjeller, og som gir trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold. Folkehelseloven gir kommunene stort ansvar: Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Arbeidet skal skje med de virkemidler kommunen har, lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre, og legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. For å utføre dette arbeidet, må kommunen ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: * opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 20 og 25 * kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-3 * kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Loven fastslår at kommunens oversikt skal legges til grunn for beslutninger, både på kort og lang sikt. Den skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. I arbeidet med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11, skal kommunen fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor. Loven fastslår at kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. 6

14 Kommunen skal gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom. I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt ved kongelig resolusjon 24. juni 2011, er folkehelse viet stor oppmerksomhet, og kommunene får gjennom dette dokumentet både direkte og indirekte oppgaver for å ivareta befolkningens helse. De nasjonale forventningene, som er lovfestet i plan-og bygningsloven, tar for seg sider ved samfunnsutviklingen og legger inn bestillinger som eksplisitt skal brukes ved utforming av kommunens planstrategi. Det er godt samsvar mellom de nasjonale forventningene og folkehelseloven, mht hva som forventes av kommunen. 1.2 God helse er mer enn fravær av sykdom Folkehelsemeldingen slår fast at god helse ikke bare innebærer fravær av sykdom, men også inkluderer overskudd, trivsel og velvære. Helse er noe vi kan ha mer eller mindre av, det er ikke slik at vi enten er friske eller syke. Det første målet i meldingen er at Norge skal være blant de tre landene i verden med høyest forventet levealder. På 1950-tallet var levealderen i Norge verdens høyeste, og vi lå blant de tre beste på 70- og 80-tallet. Nå ligger vi blant de beste, men har gode forutsetninger for å nå høyere opp gjennom å redusere tidlig død og utjevne sosiale forskjeller i dødelighet. Når en sammenlikner med mange andre land, preges det norske samfunnet av høy levestandard, små sosiale forskjeller, gode velferdsordninger og helse - og omsorgstjenester av høy kvalitet. Samfunnet er i stor grad preget av trygghet og høy sosial tillit. Det andre målet er at folkehelsepolitikken skal bidra til flere leveår med god helse og trivsel og reduserte helseforskjeller. Det er klare sammenhenger mellom sosiale og økonomiske ressurser og helse. Undersøkelser viser, i Norge så vel som i resten av verden, at jo høyere inntektsnivå eller utdanningsnivå, desto bedre helse. Samtidig viser også undersøkelser at når levealderen øker, vil en større del av leveårene være med nedsatt helse. Samtidig er de eldre i dag friskere enn folk på samme alder var før. Selv om forekomsten av sykdommer øker, er andelen eldre med hjelpebehov og nedsatt funksjonsevne redusert de siste årene. Framover vil andelen eldre øke i befolkningen. Det tredje målet handler om å skape et samfunn som fremmer helse og reduserer sosiale helseforskjeller uten at noen grupper skal få dårligere helse. En rekke forhold i samfunnet påvirker helse og fordeling av helse i befolkningen. Helsesektoren kan ikke løse disse utfordringene alene. Viktige faktorer er for eksempel frafall fra videregående skole, miljøbelastninger, inntektsulikhet og sosiale forskjeller i levevaner. Etnisk og annen diskriminering er også en faktor som kan føre til helseproblemer. Arbeidet for å redusere sosiale forskjeller i helse, handler derfor også om sosial utjevning gjennom å redusere forskjeller i inntekt og utdanning. Et samfunn som skal fremme helse og redusere sosiale helseforskjeller, må ta hensyn til sosiale, økonomiske, kulturelle og miljømessige betingelser. 1.3 Folkehelsearbeidet skal være kunnskapsbasert I arbeidet med å tilrettelegge for et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid, har staten utarbeidet en forskrift som beskriver ansvar for arbeidet. Prinsippene om utjevning, helse-i-alt-vi-gjør, bærekraftig utvikling, føre var, og medvirkning, er viktige i arbeidet. Ett av tiltakene som kan hjelpe kommunesektoren i arbeidet med å skaffe seg oversikt over helseutfordringene i egen kommune, er Folkehelseprofilen, der Folkehelseinstituttet (FHI) hvert år sammenstiller data om helsetilstanden og viktige faktorer som påvirker helsetilstanden. Hver kommune får data om seg selv, sammenliknet med resten av fylket. De samme opplysningene ligger tilgjengelig på nett, dersom en ønsker å sammenlikne seg med andre kommuner, som i Trondheims tilfelle, andre storbykommuner i Norge. I tillegg er det utgitt en fyldig veileder som kommunene kan bruke i sitt arbeid med å få oversikt og foreslå tiltak. 7

15 Et kunnskapsbasert folkehelsearbeid betyr sterk faglig forankring og effektiv ressursbruk. En god oversikt over tilstanden i kommunen, gir bedre prioritering av innsatsen, og gjør det lettere å styrke folkehelsearbeidet på tvers av sektorene. 1.4 Helse er en rettighet Helse er en grunnleggende rettighet som er forankret i flere internasjonale menneskerettskonvensjoner. Menneskerettsloven gjør slike konvensjoner gjeldende som norsk lov. Dette gjelder FNkonvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, Barnekonvensjonen og Kvinnediskrimineringskonvensjonen. Retten til helse formuleres som retten til den høyest oppnåelige helsestandard både fysisk og psykisk, slik det også er formulert i målene for Verdens helseorganisasjon. Statens forpliktelser omfatter tiltak for å redusere spedbarns- og barnedødelighet, forebygge sykdom, og tiltak for å hindre at folk blir syke av miljøpåvirkninger, herunder arbeidsmiljø. Helse som menneskerettighet omfatter både rett til behandling ved sykdom og rett til å bli beskyttet mot sykdom gjennom folkehelsearbeid og forebyggende arbeid. Folkehelsearbeidet er internasjonalt. Globale forhold påvirker helseforholdene, gjennom forurensing, gjennom økt reisevirksomhet, import av mat og forbruksvarer og på andre måter. Dette gjør det nødvendig å legge større vekt på internasjonalt samarbeid i folkehelsepolitikken. 1.5 Regionalt arbeid Fylkeskommunene har i følge folkehelseloven ansvar for å ha oversikt over folkehelsetilstanden i fylket, og skal dessuten støtte kommunene i deres arbeid. Sør-Trøndelag fylkeskommune utarbeidet i 2013 en Folkehelseanbefaling, som også behandler hver kommune spesielt, ut fra data gitt i Folkehelseprofilen. Om Trondheim kommune står det at en anbefaler å arbeide med: Å redusere forskjeller i utdanning, inntekt og sosial status samt tilgang til helsetjenester og faktorer som påvirker helsen, ved å fokusere på risikogrupper. Tilrettelegging av fysisk aktivitet, sunt kosthold, gode nabolag og stimulering av sosiale aktiviteter har potensial til å påvirke folkehelsen på en positiv måte, særlig når de startes tidlig og ofte. Støtte og fremme samarbeid for å påvirke og fremme helsen positivt i alle sektorer. Fokusere politikk og opplysningskampanjer på å redusere snusbruk og røyking. Fokusere forebyggende kampanjer og samarbeid på tvers av sektorer på å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer, KOLS, og kreft, med særlig vekt på primærsykehusene. Fokusere på å fremme psykisk helse, særlig tidlig og hyppig (før 24-årsalderen), ved å rette tiltakene mot skoler og fosterhjem og utdanne alt helsepersonell (særlig ved primærsykehusene). Fokusere på programmer som støtter aleneforsørgere og barna deres psykisk, fysisk, sosialt og økonomisk. Tilby psykisk støtte, programmer etter skoletid, dagsentre og skoleprogrammer som skal fange opp barn og unge med risiko for psykisk uførhet og sosialt og individuelt destruktiv atferd tidlig, og gripe inn (utdanne lærere). Flere av de foreslåtte tiltakene ligger utenfor kommunens ansvarsområde, men fylkeskommunen peker også på at folkehelsearbeidet skal baseres på samarbeid, på tvers av sektorer og nivåer, og med andre aktører, også frivillige. Etter dette har fylkeskommunen vedtatt en folkehelseplan som også er en håndbok. Planen legger stor vekt på systematikk i folkehelsearbeidet, gjennom å se på roller, ressurser, nettverk og kunnskapsdeling. 1.6 Kommunens arbeid Ett av hovedmålene i Kommuneplanens samfunnsdel , er at Trondheim skal være en bærekraftig by, der det er lett å leve miljøvennlig. I underteksten omtales sammenhengen mellom det å planlegge for en bærekraftig by og det å kunne leve et helsefremmende liv. Den fysiske byutformingen 8

16 skal fremme livskvalitet og helse. Barn og unges engasjement i planleggingen er spesielt viktig. Viktige sosiale helsedeterminanter som oppvekstforhold, inntekt og bolig er omtalt, og i planen er det et eksplisitt mål å redusere sosiale helseforskjeller. Kommuneplanens arealdel har flere vedtak som har folkehelsebegrunnelse. I Retningslinjer og bestemmelser, står følgende i 8.1 : Virkemidler for å fremme folkehelsen kan blant annet være universell utforming, miljøfaktorer (støy- og luftkvalitet), andre helsefremmende faktorer (tilgang til grøntarealer, tilrettelegging for fysisk aktivitet, solforhold), kriminalitets- og ulykkesforebygging og tiltak for å utjevne sosiale helseforskjeller, som sosiale møteplasser. Reguleringsplan skal redegjøre for virkninger for folkehelse i planområdet og i influensområder. Trondheim har de senere årene gjennomført en rekke tiltak i tråd med dette vedtaket. Både satsingen på grøntdrag og friarealer, opprydding i forurensede områder, og satsingen på kollektivtrafikk og gang/sykkelveier gjennom Miljøpakken, viser at kommunen tar bestemmelsene på alvor. I Retningslinjer og bestemmelser, 9.4 heter det videre: bystrukturen skal utformes slik at den gir kortest mulig avstander for gående og syklende. Byrom skal invitere til opphold for alle brukergrupper. Barn og unge er spesielt ivaretatt i 6.1. hver det bl.a. heter: det skal tas særlig hensyn til trafikksikre snarveier, gang- og sykkelforbindelser og varierte aktivitetsområder. Trondheim kom tidlig i gang med arbeidet med universell utforming, og ble pilotkommune med egen koordinator i Her har kommunen utarbeidet det som ble en nasjonal veileder for publikumsbygg og flerleilighetsbygg med universell utforming. I første halvdel av 2014 sluttføres arbeidet med nasjonal veileder for boliger. I kommuneplanens arealdel er det videre bestemt at avstanden mellom boligblokker ikke må være slik at den hindrer sol og lys i leiligheter. Trondheim er trolig den eneste byen i Norge som har denne retningslinjen. Planstrategien har et eget kapittel om folkehelse. Der vises det til folkehelseloven og til de nasjonale forventningene til planlegging. Planstrategien konkluderer med at det skal lages en melding som gir en helhetlig oversikt over helseutfordringer, kommunens aktiviteter og virkemidler. Foreliggende dokument er svar på dette vedtaket. I tillegg til det som er nevnt over, er folkehelse er et vesentlig element i en rekke av kommunens vedtatte planer og utredninger, vist under. En rekke kommunale tiltak og aktiviteter styrker folkehelsen. Blant de viktigste planene som angår folkehelse er: Kommunedelplan for folkehelse og forebyggende arbeid. Barn og unge Kommunedelplan for tjenester til eldre over 67 år Plan for folkehelse voksne og eldre Boligprogrammet Trondheim kommunes plan for bekjempelse av fattigdom Levekår 2011 Retningslinjer for risikobasert tilsyn innen miljørettet helsevern og forurensing Hovedplan for vannforsyning , og oppstart av nytt planarbeid vedtatt våren 2014 Trafikksikkerhetsplan Temaplan for kommunens frivillighetspolitikk Kommunal plan for idrett og friluftsliv Plan for et mangfoldig arbeidsliv i Trondheim kommune Plan for psykisk helse

17 Program for kvalitetsutvikling i Trondheimsbarnehagen Markaplan, handlingsplan for naturmiljø i Trondheim For å sikre at folkehelse ivaretas i kommunens arbeid, er det opprettet en tverrfaglig folkehelsegruppe med deltakere fra en rekke fagområder. Arbeidet ledes av en folkehelsekoordinator. 2 Helse i alt vi gjør 2.1 Påvirkningsfaktorer Den samlede folkehelsesituasjonen i en kommune er ikke bare resultater av innbyggernes individuelle livsstilsvalg og genetiske forutsetninger. Det er til dels store geografiske og sosiale forskjeller i folks helse. Sosiale forskjeller i helse henger nært sammen med velferdsutviklingen og forskjeller i levekår og inntekt. Samfunnsmessige forhold skaper disse forskjellene, som kan påvirkes gjennom planlegging, forvaltning og tiltak. God helse skapes gjennom god samfunnsutvikling. Internasjonalt omtales påvirkningsfaktorene som sosiale helsedeterminanter. Selv i Norge, som er ett av verdens mest likhetsorienterte samfunn, er det sammenheng mellom sosial bakgrunn og helse. Påvirkningsfaktorene for helse kan framstilles i en årsakskjede som strekker seg fra generelle samfunnsforhold til egenskaper ved enkeltmennesker og valg de foretar. Dette er illustrert i figur 1. Ytterst i årsakskjeden finner vi generelle samfunnsforhold, som økonomisk utvikling, miljøbetingelser og politisk styresett. Dernest finner vi levekår, arbeidsforhold og sosiale forhold som sosial kapital, nettverk og relasjoner. Nærmest finner vi individuelle levevaner og helseatferd som har en mer umiddelbar betydning for helsen, men som også er formet av forhold i samfunnet rundt oss. Figur 1 Påvirkningsfaktorer for helse. Kilde: Folkehelsemeldinga Prinsippet om å tenke helse i alt vi gjør, betyr at kommunen må ha folkehelse-innsats på flere områder enn i helsepolitikken, det dreier seg om å utvikle en helsevennlig politikk i alle sektorer. Å videreutvikle universelle velferdsordninger er for eksempel et av hovedgrepene for å styrke sosialt fellesskap og inkludering. Den norske velferdsmodellen bidrar sterkt til at vi har et samfunn med høy yrkesdeltakelse, god tilgang på gratis utdanning, lav arbeidsledighet, og med høy sosial sikkerhet. Kulturopplevelser er tilgjengelig 10

18 for de fleste. Likestillings- og antidiskrimineringspolitikken bidrar til å fremme inkludering. Deltakelsen i frivillige organisasjoner er høy, og tilliten til den demokratiske styringsmodellen er god. Lovverket forutsetter at helsetilstanden og hvordan helsen er fordelt i befolkningen skal få økt oppmerksomhet i planleggingen. For å forebygge livsstilssykdommer er det viktig å legge til rette for at sunne valg skal bli lettere tilgjengelig, og samtidig begrense tilgjengeligheten til usunne produkter. 2.2 Utjevning av sosiale helseforskjeller Det er mange faktorer som bidrar til at helse er ulikt fordelt mellom sosiale grupper. Så lenge de systematiske ulikhetene i helsetilstand består, er det fellesskapets ansvar å arbeide for å redusere dem, både med universelle og mer målrettede tiltak. Kommunen rår ikke over alle de virkemidlene som kan benyttes, men kommunen har det største ansvaret i den tidlige fasen av innbyggernes liv. Og mange studier viser at det er sammenheng mellom tidlig innsats, utdanning, inntekt og helse. I en nyere norsk studie brukes registerdata for å vise utvikling og trender i forventet levealder hos 35- åringer i perioden 1964 til 2009, se figur 2. I den undersøkte perioden økte levealderen for alle grupper, men den økte mest for de som hadde lang utdanning og høy inntekt. Resultatene kan dessuten tyde på at de sosiale helseforskjellene er blitt større over tid. Studien viser bl a at kvinner i lavutdanningsgrupper har hatt dårligere utvikling i levealder enn andre grupper de siste årtiene. Funn fra Danmark og Belgia viser liknende trender for utvikling i forventet levealder hos kvinner med lav utdanning. Figur 2 Forventet levealder etter utdanningsnivå, ved 35 års alder. Kilde:Folkehelsemeldinga Utdanning er et ubetinget gode i samfunnet. Når ulikhet i levealder er så tett knyttet til utdanningsnivå, er likevel ikke løsningen å arbeide for at hele befolkningen skal ta lang høyere utdanning. Innsatsen må handle om å motvirke den kumulative skjevheten lang utdanning gir grunnlag for. Et viktig tiltak er å sikre unge mennesker en plass i arbeidslivet. 2.3 Føre var Folkehelsearbeidet handler om å ta helsebetraktninger med i alle planer, og øke bevisstheten om hvilke helseeffekter tiltak på ulike samfunnsområder har. I dette arbeidet anbefaler folkehelsemeldinga å bruke føre-var-prinsippet, dvs vurdere de mulige konsekvensene og arbeide for å unngå eller redusere helseskadelige effekter. Det kan også handle om å finne ut hva som er en akseptabel risiko. Føre-varprinsippet ligger til grunn i folkehelselovens kapittel om miljørettet helsevern, med hjemmel til å gripe inn før det oppstår helseskade. 11

19 2.4 Bærekraftig utvikling Folkehelsearbeidet skal tilrettelegge for en samfunnsutvikling som er bærekraftig over tid. Bærekraft handler om å imøtekomme dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Bærekraft kan handle både om miljø, økonomi og sosiale forhold. 2.5 Medvirkning, samarbeid og frivillig innsats Medvirkning er et viktig prinsipp i folkehelsearbeidet. Folkehelseloven viser bl a til plan- og bygningsloven og barn og unges rettigheter til medvirkning i plan- og byggeprosesser. Opplevd maktesløshet og umyndiggjøring gir ingen positive helseeffekter. Medvirkning og myndiggjøring (empowerment) gir mestringsopplevelser og danner grunnlag for inkludering i fellesskapet. Frivillig sektor, arbeidslivets organisasjoner og næringslivet er viktige parter i arbeidet med folkehelse. Foreldre med barn gjør en betydelig frivillig innsats i den organiserte delen av barn og unges fritidssysler, innen sport og idrett, musikk og kultur. Også deltakelse i politiske virksomhet og inkluderende sosiale bevegelser bidrar til folkehelsa. Sist men ikke minst er en rekke profesjonelle frivillige organisasjoner deltakere som bidrar med velferdsinnsats for samfunnets marginaliserte grupper, med besøkstjenester og institusjonsdrift. Deltakelse, inkludering, samhandling, mestring og selvfølelse gir gevinster for både den fysiske og den mentale helsetilstanden, og gir muligheter til å utvikle seg som individ. 2.6 Helsefremmende og forebyggende arbeid I dagligtale er begrepene helsefremmende og forebyggende ofte benyttet om hverandre. Verdens helseorganisasjon (WHO)definerer det helsefremmende arbeidet som den prosessen som gjør folk i stand til bedre å bevare sin helse, mens det forebyggende arbeidet dreier seg om tiltak som skal forhindre at sykdom eller skade oppstår. Kommunens virksomheter bidrar til begge disse. Det forebyggende arbeidet kan være generelt og gjelde alle, eller det kan være målrettet og bare gjelde noen. 2.7 Folkehelseprofilen Folkehelseinstituttet publiserer årlig et utvalg data på kommunenivå for alle kommuner i Norge. Dataene presenteres som en folkehelseprofil for hver kommune. Folkehelseprofilen bruker utvalgte registerdata som er relevante for folkehelsesituasjonen i kommunen. 3 Folkehelse i Trondheim hva sier statistikken? Folkehelseprofilen for Trondheim viser folkehelseindikatorer for Trondheims befolkning sammenlignet med befolkningen i Sør-Trøndelag og landsgjennomsnittet. Bystyremeldingen presenterer indikatorer for folkehelsetilstanden i Trondheim, som dels bygger på data fra Folkehelseinstituttet, dels på Trondheim kommunes egne data. Trondheim kommune har bl a data om fysisk, biologisk og kjemisk miljø som folkehelseinstituttet ikke har. Folkehelseprofilen, slik Folkehelseinstituttet utarbeider den, gjengis på de neste fire sidene. 12

20 FOLKEHELSEPROFIL 2014 Trondheim Noen trekk ved kommunens folkehelse Temaområdene er valgt med tanke på mulighetene for helsefremmende og forebyggende arbeid. Indikatorene tar høyde for kommunens alders- og kjønnssammensetning, men all statistikk må også tolkes i lys av kunnskap om lokale forhold. Om befolkningen Andelen eldre over 80 år i 2020 er estimert til å være lavere enn i landet som helhet. Andelen som bor alene er høyere enn andelen i landet. Levekår Andelen med videregående eller høyere utdanning er høyere enn landsnivået. Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som helhet. Lav inntekt defineres her som under 60 % av nasjonal medianinntekt. Andelen barn med enslig forsørger er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Miljø Folkehelseprofilen er et bidrag til kommunens arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker denne, jamfør Lov om folkehelsearbeid. Statistikken er fra siste tilgjengelige periode per oktober Datagrunnlaget på temaområdet miljø er begrenset. Les mer om miljø og helse på midtsidene. Andelen med skader er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. Skole Andelen 10.-klassinger som trives på skolen er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Kommuneverdien kan skjule stor variasjon mellom skoler. Andelen 5.-klassinger som er på laveste mestringsnivå i lesing er lavere enn i landet som helhet. Frafallet i videregående skole er lavere enn i landet som helhet. Levevaner Utgitt av Folkehelseinstituttet Avdeling for helsestatistikk Postboks 4404 Nydalen 0403 Oslo E-post: kommunehelsa@fhi.no Redaksjon: Camilla Stoltenberg (ansv. redaktør) Else-Karin Grøholt (fagredaktør) I redaksjonen: Fagredaksjon for folkehelseprofiler Idékilde: National Health Observatories, Storbritannia Foto: Colourbox Bokmål Batch /01/ :43 Det finnes lite statistikk på levevaner. Indikatorer på temaområdet helse og sykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner. Overvekt ser ut til å være mindre utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter andelen menn med KMI > 25 kg/m² på sesjon. Helse og sykdom Forventet levealder for menn er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Andelen med psykiske symptomer og lidelser er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Hjerte- og karsykdom ser ut til å være mindre utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. Sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mindre utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Tykk- og endetarmskreft ser ikke ut til å være entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter antall nye tilfeller. Elektronisk distribusjon: Folkehelseprofil for 1601 Trondheim, januar Befolkningsstørrelse per 1. januar 2013:

21 Miljøet vi lever i påvirker helsa på godt og vondt Maten vi spiser, lufta vi puster inn, utformingen av boligområder og andre miljøforhold virker inn på helse, livskvalitet og trivsel. Gjennom god planlegging og tilrettelegging kan kommunen bidra til å bedre folkehelsen. Dagens folkehelse og sykdomsstatistikk er på mange måter et uttrykk for de miljøbelastningene som innbyggerne er og har vært utsatt for. På samme måte vil framtidig folkehelse bli formet av hvordan helsefremmende og -hemmende faktorer påvirker oss i dagens samfunn. Et godt miljø kan fremme helse, for eksempel ved å oppmuntre til fysisk aktivitet og sosial kontakt. Motsatt kan omgivelsene våre begrense mulighetene for aktivitet og opplevelse, samt påføre oss ulike fysiske belastninger. Sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer og allergiske lidelser kan bli utløst eller forverret som følge av uheldig påvirkning fra miljøet. Svangerskapet og tidlig barndom er særlig sårbare perioder. Figur 1. Gangavstanden ulike aldersgrupper tilbakelegger på 10 minutter (basert på tall fra «Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder», Direktoratet for naturforvaltning ). Grønne områder «firehundremeterskogen» Å bevare eller skape grønne nærområder er et viktig folkehelsetiltak. Slike områder kan bedre folkehelsen ved å: bidra til trivsel og livskvalitet tilby sosiale møteplasser stimulere til fysisk aktivitet virke stressreduserende dempe negative effekter av luftforurensning og trafikkstøy Gjennom disse mekanismene kan grønne områder både fremme helse og forebygge sykdom. En av de hyppigste årsakene til at man oppsøker grønne områder er den stressreduserende virkningen. Naturkontakt gir hvile og mental restitusjon, spesielt i et ellers urbant eller tettbygd miljø. Bruken av grøntområder avtar raskt med avstanden fra hjemmet. Et tilgjengelig grøntområde bør kunne nås på maksimum 10 minutter. Hvor langt man går på 10 minutter varierer mellom ulike aldersgrupper, se figur 1. For at et grøntområde skal være tilgjengelig for barn og eldre bør det ligge innenfor 400 meter fra hjemmet. Gjennom å gjøre grønne områder attraktive og tilgjengelige kan kommunen oppmuntre til at områdene blir hyppig brukt. Sosiale møteplasser Flere undersøkelser finner mindre psykiske og fysiske helseproblemer i samfunn som er preget av gjensidig tillit, sosial støtte og samhold. Støtte fra familie, naboer, venner og bekjente i lokalsamfunnet er positivt i seg selv, og vil i tillegg virke som en buffer ved negative livshendelser. Sosiale møteplasser kan oppmuntre til at folk treffes og knytter kontakt. Dersom kommunen legger til rette for slike møteplasser, kan man styrke sosiale nettverk og dermed fremme helse og forebygge sykdom. Trygge uteområder og uformelle møteplasser som frister til opphold og sosial kontakt, kan øke følelsen av tilhørighet til nærmiljøet. Eksempler på møteplasser er aktivitetssentre for unge og eldre, kultur- og samfunnshus, parker, turstier og lekeplasser. Kommunen har mulighet til å legge til rette for et helsefremmende miljø, blant annet ved å sette folkehelse på dagsordenen i arealplanleggingen. I folkehelseloven og planog bygningsloven blir dette framhevet. Alle sektorer i kommunen har ansvar for befolkningens helse. Aktiviteter på områder som samferdsel, byplanlegging, industri, vannforsyning, avløpsanlegg og landbruk kan påvirke innbyggernes livskvalitet, trivsel og helse. Støyplager og miljøbelastninger kan bidra til de sosiale ulikhetene i helse vi ser i dag. På noen områder kan derfor ulike miljøtiltak også være et bidrag i arbeidet med å redusere sosial ulikhet i helse. I det følgende presenteres noen utvalgte miljøfaktorer som kommunen har muligheter til å påvirke. Tilgjengeligheten er avgjørende for at møteplassene skal bli brukt. For eksempel kan boligområder og møteplasser bindes sammen med gang- og sykkelveier. I tillegg kan kommunale, publikumsrettede tilbud og møteplasser plasseres i nærheten av hverandre. Trafikkregulering kan gjøre byrom og utemiljø triveligere å oppholde seg i. Mindre trafikk kan gjøre miljøet tryggere og samtidig redusere støy og luftforurensing. Les mer om miljø og helse: Miljø og helse - en forskningsbasert kunnskapsbase, se FHI-rapport 2011:1: Bedre føre vár psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger Folkehelseprofil for 1601 Trondheim, januar Befolkningsstørrelse per 1. januar 2013:

22 Veitrafikk er den viktigste kilden til støy Om lag 1,5 millioner nordmenn er utsatt for støy over 55 desibel utenfor boligen. Støy på dette nivået er høyeste anbefalte grense for å unngå alvorlig støyplage. Andelen utsatte øker. De viktigste støykildene er transport og industri. Veitrafikken står for over 80 prosent av støyplagene i Norge. Figur 2 viser andel av befolkningen som er utsatt for transportstøy. Statistikken viser både fylket og landet i 2011 og er hentet fra Statistisk sentralbyrås beregninger i nasjonal støymodell. Figur 2. Andel utsatt for støy over 55 db ved bolig i Støy kan forstyrre samtaler, hvile og søvn. Utilstrekkelig søvn påvirker både psykisk og fysisk helse. Blant annet er det funnet sammenhenger mellom for lite søvn og angst, depresjon, fedme og hjerte- og karsykdom. Kommunen kan i arealplanleggingen forebygge støyplager blant annet gjennom trafikkregulering, plassering av bolig- og næringsområder og støyskjermingstiltak. Særlig er det viktig å skjerme boligområder mot nattestøy. Stillhet har stor verdi for befolkningen, og det å bevare stille områder er i seg selv et folkehelsetiltak. Radon medvirker til lungekreft Radongass dannes fra uran i jordgrunnen og siver inn i hus. Når gassen trekkes ned i lungene, bestråles lungevevet av de radioaktive partiklene. Radon i innemiljøet fører til økt risiko for lungekreft. Omtrent 300 tilfeller av lungekreft hvert år skyldes radoneksponering. Risikoen øker betydelig med røyking. Figur 3 viser risikoen for å dø av lungekreft før 75 års alder for dagligrøykere og ikke-røykere ved eksponering for ulik radonkonsentrasjon (Bq/m³) (Darby et al., Scand J Work Environ Health. 2006;32 Suppl 1:1-83). Figur 3. Risiko for å dø av lungekreft blant røykere og ikke-røykere før 75 års alder ved eksponering for ulik radonkonsentrasjon. Hvor mye stråling vi mottar, avhenger av geologiske forhold, hvordan huset er bygd, ventilasjon, og hvilke tiltak som er gjennomført for å redusere innstrømming av radongassen. Det er fastsatt nye og lavere tiltaksgrenser for boliger, barnehager, skoler og arbeidslokaler. Grensen er 100 Bq/m³ og gjelder fra 1. januar Nesten 30 prosent av befolkningen bor i hus med nivåer høyere enn 100 Bq/m³. Bedre ventilasjon, slik at radongassen forsvinner ut i friluft, er ofte det viktigste tiltaket for å redusere radon. Kommunen kan gjennomføre måleprogram og gi råd til innbyggerne. Det anbefales å måle i hver enkelt bolig, fordi det kan være store variasjoner mellom nabohus. Inneklima er viktig for helse og velvære Godt inneklima fremmer helse og velvære. Motsatt kan dårlig inneklima føre til ubehag som følelse av tørr luft, irriterte slimhinner, hodepine og trøtthet. Astma og luftveisallergi kan forverres. Figur 4 viser de viktigste påvirkningsfaktorene for inneklima. Figur 4. Viktige påvirkningsfaktorer for inneklima. Barn og unge er særlig sårbare for forurenset inneluft. Kommunen bør derfor bidra til godt inneklima i skoler og barnehager. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler skal sikre det fysiske og psykososiale «arbeidsmiljøet» til barna. I følge forskriften skal skoler og barnehager godkjennes av kommunen med tanke på miljørettet helsevern. For å få status som godkjent, stilles det krav til en rekke forhold, blant annet inneklimaet. I tillegg stilles det krav til psykososiale forhold, sikkerhet, rengjøring og vedlikehold, smittevern og lyd- og lysforhold med videre. Kommunen har selv kjennskap til om barnehager og skoler i kommunen er godkjent etter gjeldende forskrift. Folkehelseprofil for 1601 Trondheim, januar Befolkningsstørrelse per 1. januar 2013:

23 Folkehelsebarometer for din kommune I oversikten nedenfor sammenlignes noen nøkkeltall i kommunen og fylket med landstall. I figuren og i tallkolonnene tas det hensyn til at kommuner og fylker kan ha ulik alders- og kjønnssammensetning sammenlignet med landet. Statistikk uten alders- og kjønnsstandardisering finnes i Kommunehelsa statistikkbank, khs.fhi.no. Forskjellen mellom kommunen og landet er testet for statistisk signifikans, se Halvsirkler: Kommuneverdier som er mer enn dobbelt så høye som landsverdien eller mindre enn halvparten av landsverdien, vises som en halvsirkel i figurens ytterkant. En «grønn» verdi betyr at kommunen ligger bedre an enn landet som helhet, likevel kan det innebære en viktig helseutfordring for kommunen da landsnivået ikke nødvendigvis representerer et ønsket nivå. For å få en mer helhetlig oversikt over utviklingen i kommunen kan du lage diagrammer i Kommunehelsa statistikkbank. Les mer på og se Kommunehelsa statistikkbank, khs.fhi.no. Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) Folkehelsebarometer for Trondheim Om befolkningen 1 Befolkningsvekst 1,9 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år prosent 3 Befolkning over 80 år, framskrevet 3,3 3,9 4,1 prosent 4 Personer som bor alene prosent 5 Innvandrere og norskf. med innv.foreldre prosent 6 Vgs eller høyere utdanning, år prosent 7 Lavinntekt (husholdninger), 0-17 år 7,2 7,2 9,5 prosent Levekår 8 Inntektsulikhet, P90/P10 2,7 2,5 2,7-9 Arbeidsledige, år 1,8 1,9 2,2 prosent 10 Uføretrygdede, år 2,4 2,6 2,5 prosent (a,k*) 11 Barn av enslige forsørgere prosent Miljø 12 Personskader, behandlet i sykehus per 1000 (a,k*) 13 Miljørettet helsevern, bhg og skoler Trives på skolen, 10. klasse prosent (k*) Skole 15 Mobbes på skolen, 10. klasse 9 9,3 8,9 prosent (k*) 16 Laveste mestringsnivå i lesing, 5. klasse prosent (k*) 17 Frafall i videregående skole prosent (k*) Levevaner 18 Røyking, kvinner prosent (a*) 19 Overvekt inkl. fedme, menn prosent 20 Forventet levealder, menn 77,8 78,0 77,5 år 21 Forventet levealder, kvinner 82,1 82,4 82,3 år 22 Psykiske sympt. og lidelser, primærh.tj per 1000 (a,k*) 23 Psykiske lidelser, legemiddelbrukere per 1000 (a,k*) 24 Hjerte- og karsykdom, primærh.tj per 1000 (a,k*) Helse og sykdom 25 Kolesterolsenkende legemidler, brukere per 1000 (a,k*) 26 Hjerte- og karsykdom, beh. i sykehus per 1000 (a,k*) 27 Type 2-diabetes, legemiddelbrukere per 1000 (a,k*) 28 Kreft totalt, nye tilfeller per (a,k*) 29 Tykk- og endetarmskreft, nye tilfeller per (a,k*) 30 KOLS og astma, legemiddelbrukere per 1000 (a,k*) 31 Lungekreft og KOLS, dødelighet per (a,k*) 32 Muskel og skjelett, primærhelsetjenesten per 1000 (a,k*) 33 Hoftebrudd, behandlet i sykehus 2,2 2,2 2,1 per 1000 (a,k*) 34 Vaksinasjonsdekning, MMR, 9-åringer 96,2 96,0 94,4 prosent Forklaring (tall viser til linjenummer i tabellen ovenfor): * = standardiserte verdier, a = aldersstandardisert og k = kjønnsstandardisert , beregning basert på middels vekst i fruktbarhet, levealder og nettoinnflytting , av befolkningen , høyeste fullførte utdanning (av alle med oppgitt utdanning) , barn som bor i husholdninger med inntekt under 60 % av nasjonal median , forholdet mellom inntekten til den personen som befinner seg på 90-prosentilen og den som befinner seg på 10-prosentilen , av befolkningen , 0-17 år, av alle barn det betales barnetrygd for Data under vurdering. Kommunen har kjennskap til om barnehager og skoler i kommunen er godkjent i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. 14/15. Skoleåret 2007/ / Skoleåret 2011/ / , ekskl. årene pga. teknisk feil ved innrapportering. Fødende som oppga at de røykte i begynnelsen av svangerskapet i prosent av alle fødende med røykeopplysninger (ny definisjon) , KMI over 25 kg/m², av menn på sesjon. 20/ , beregning basert på aldersspesifikk dødelighet, 15 års gjennomsnitt , 0-74 år, brukere av fastlege og legevakt , 0-74 år, legemidler mot psykiske lidelser, inkl. sovemidler , 0-74 år, sykdom knyttet til hjerte- og karsystemet, brukere av fastlege og legevakt , 0-74 år , år, brukere av blodglukosesenkende midler, ekskl. insuliner , år , 0-74 år , 0-74 år, muskel- og skjelettplager og -sykdommer (ekskl. brudd og skader), brukere av fastlege og legevakt , vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder. Manglende tall skyldes som regel personvernhensyn, og utløses som oftest av kombinasjonen liten kommune og høy vaksinasjonsdekning. Datakilder: Statistisk sentralbyrå, Dødsårsaksregisteret, NAV, Utdanningsdirektoratet, Norsk pasientregister, Medisinsk fødselsregister, Primærhelsetjenestene fastlege og legevakt (KUHR-databasen som eies av Helsedirektoratet), Kreftregisteret, Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK), Forsvarets helseregister og Reseptregisteret. For mer informasjon, se khs.fhi.no Folkehelseprofil for 1601 Trondheim, januar Befolkningsstørrelse per 1. januar 2013: