Beredskapsplan. for kriseledelsens håndtering av. ulykker, kriser og katastrofer OFFENTLIG UTGAVE. Vedtatt i Andebu kommunestyre , sak 15.

Transkript

1 Beredskapsplan for kriseledelsens håndtering av ulykker, kriser og katastrofer OFFENTLIG UTGAVE Oppdateringer: feb. 15. Vedtatt i Andebu kommunestyre , sak 15.

2 Innhold Kap. 1 Handlingsplan. side 3 Kap. 2 Ressursoversikt (samarbeidende organ herunder kriseteam). side 6 Kap. 3 Varslingsplan... side 10 Kap. 4 Innledning side 11 Kap. 5 Kommunens ansvarsområder side 14 Kap. 6 Statlige organers ansvarsområder side 17 Kap. 7 Kriseledelse. side 18 Kap. 8 Informasjon. side 22 Kap. 9 Evakuering etablering av ES (Evakuertsenter) side 23 Kap. 10 Risikovurdering.. side 24 Kap. 11 Lover, retningslinjer, veiledere m.v. side 28 Kap. 12 Vedlegg. side 29 Fordelingsliste. Øvrige vedlegg: Følgende dokumenter finnes i Kvalitetslosen (under Beredskap): Div. logger/skjemaer Mal for rapportering fra kommune til fylkesmannen Div. råd og tips informasjon / kommunikasjon Revisjon: Denne beredskapsplanen skal ajourføres fortløpende ansvarig: Beredskapskoordinator Beredskapsplanen skal revideres hvert 4. år (i hver kommunestyrevalgperiode). Planen skal forelegges det til en hver tid sittende kommunestyre. 2

3 Kap. 1 Handlingsplan Huskeliste som kan benyttes i en krisesituasjon Ikke forsøk å overta en hendelse som tilhører noen av nødetatene. Kommunens rolle er i de fleste tilfeller kun å bistå disse etatene ved behov/etterspørsel. Dersom kommunen er eier av hendelsen eller ved viderevarsling: Varsle 110 (brann), 112 (politi), 113 (ambulanse). Dette forutsettes å ha skjedd når kriseledelsen sammenkalles. Tjenesten skal være samordnet, og det skal være nok å ringe ett av numrene. Alarmsentralen skal da foreta videre varsling av de øvrige sentralene. Vurder behov for ytterligere varsling - jf. varslingsplan på side 8 Kommentar: Bring klarhet i hva som har skjedd, omfang, hvor og når. Hvor mange er døde eller hardt skadet. Rekvirer evt. ekstra ressurser. Ved atomulykker varsles kommunelegen og Fylkesmannen i Vestfold (som er leder av atomberedskapsutvalget). Varsle ordfører/rådmann - disse innkaller evt. kriseledelsen Kommentar: Vurder opprettelse av kommandosentral, og meld evt. fra om dette til impliserte, oppgi sambandsmuligheter; telefonnummer / mobiltelefon, e-postadresser evt. frekvens/kanal på radio m.v. Begynn loggføring, loggskjema ligger som vedlegg i planen. Informer eventuelt sentralbordtjenesten om behov for styrket bemanning. Send representant(er) til ulykkesstedet/etterretning/kart Kommentar: Vedkommende må ha samband som vil fungere i situasjonen, og skal ha som oppgave å holde kriseledelsen orientert om utviklingen på ulykkesstedet og rapportere om evt. behov mv. Hold løpende kontakt med politi/helsetjeneste/brannvesen. Opprettes LRS (lokal redningssentral)? Fremskaff kart, evt. inndel området i ruter med ruteangivelse, mangfoldiggjør til alle som har behov. Nødmeldingsetatene benytter UTM serie M-711. Teknisk avdeling i kommunen har ytterligere karttilganger. Opprett informasjonstjeneste Kommentar: Organisasjonsavdelingen skal fylle denne rollen, og ha opplegg og rutiner klar, jf. vedlegg til kriseplanen i Kvalitetslosen. Husk rollefordeling, hva kommunen ikke skal uttale seg om, som tilligger politi-/brannetat eller helsehelsevesen. Telefonnummer samband Kommentar: Vurder mediapågang - vil sentralbordet kunne bli blokkert? Det kan bli behov for å ta kontakt med Telenor om egne telefonlinjer for pårørende, media og ulykkesledelsen. Alternativt benytt fakslinjene, eller benytt telefoner i andre bygninger (eks. banken). Lag pressemelding, og gi beskjed om når neste pressemelding/pressekonferanse vil finne sted. 3

4 Overlevende/skadde/pårørende Kommentar: Det kan være behov for å hjelpe de som har vært offer for ulykken. Det vil bli behov for å ta vare på eller skjerme personer for media. Vurder behov for krisepsykiatri for både skadede, pårørende og redningspersonell. Kommunalt kriseteam er etablert og har tilhold på Sykehjemmet/Familiesenteret. Alle i kriseteamet kan kontaktes ikke bare teamets leder. I Andebuhallen er det forhåndslagret utstyr til etablering av Evakuert senter (ES). Dette driftes av Andebu Røde kors. Nøkkel til lageret og til hallen henvendelse vaktmester v/hallen eller døgnvakttelefon teknisk. Forsyningstjeneste (rasjonering) Kommentar: Vurder behovet for opprettelse av forsyningstjeneste (og evt. rasjoneringstjeneste). Dette er imidlertid ikke lenger noen prioritert oppgave for kommunene. Pålegg om etablering av drivstoffrasjonering gis eventuelt fra departementet/fylkesmannen. Ansvar: Organisasjonsavdelingen. Flagg på halv stang Kommentar: Ved dødsfall bør det vurderes å heise flagg på halv stang ved herredshuset. Bemanning/beredskap Kommentar: Vurder behov for videre beredskap og bemanning. Det vises til ressursoversikt og varslingsliste. Brannvesenet rekvirerer evt. ekstrahjelp til sine ansvarsområder. Sivilforsvaret FIG-gruppe (fredsinnsatsgruppe) innkalles etter varslingsliste. Sivilforsvaret dersom det er flere kommuner som har behov fra Sivilforsvaret vil Fylkesmannen eventuelt prioritere behov og ressurser. Heimevernet lokale ressurser rekvireres lokalt. Heimevernet større ressurser rekvireres ved henvendelse til Fylkesmannen. Forsvaret ressurser rekvireres ved henvendelse til Fylkesmannen. Ordre - må være klar og entydig for den som mottar ordren Kommentar: hva skal gjøres? hvem skal gjøre det? hvor skal det gjøres? hvordan skal det gjøres? når skal det gjøres? I en ordre må det først gis en orientering om situasjonen på ulykkesstedet, bl.a. kommandoforhold. Oppdraget må beskrives. Utførelse må beskrives. Det kan være behov for å opplyse om administrasjon og forsyningstjeneste. Det må opplyses om ledelse og samband. Du bør kontrollere om ordren er forstått. Kart Nødmeldingssentralene og luftambulansen benytter UTM-kartserien M 711 i målestokk 1: Andebu dekkes av kartbladene 1813 IV Holmestrand og 1813 III Sandefjord. 4

5 Karthenvisning på kartet, oppgi først: Vestfold, Andebu kommune og evt. stedsnavn koordinater fra UTM-kartet N V 74 Ø 73 x Referanse for punktet "x" vil være : Kartblad (1813 IV Holmestrand) (Stålerødvannet). (Gå inn i gangen før du går opp trappa, ) De tre første tallene refererer seg til koordinat øst/vest. De tre siste tallene refererer seg til koordinat nord/syd. S 5

6 Kap 2 Ressursoversikt - samarbeidende organ Leger/Legevakt: Andebu legesenter tlf ( ) eller ambulanse 113 (legevakten i Tønsberg og omegn tlf , legevakten i Sandefjord tlf ( , døgnåpent i helger/helligdager)). Brann: Ved de fleste ulykker vil det være naturlig å tilkalle brannvesenet, tlf Andebu kommune er tilknyttet både Tønsberg og Sandefjord Brannvesen (110-armsentralen ligger i Sandefjord Brannstasjon). Tønsberg brannvesen dekker i hovedsak Andebu og Høyjord, mens Sandefjord Brannvesen dekker Kodal. Brannvesen: Brannvesenet har rutiner for tilkalling av ekstra ressurser, tlf Brannvesenet vil sitte med ressursoversikt og telefonnummer og en ser liten grunn til å bygge opp et dobbelt system. DSB: Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap har beredskapsvakt og kan rådspørres i spesielle situasjoner, tlf , (sentralbord ) - (pressetelefon ). Skogbrann: Kommunen er inndelt i 7 kretser med en skogbrannmester og en varabrannmester i hver krets (se egen oversikt over disse i heftet styrer, råd og utvalg). Disse har god geografisk lokalkjennskap. Skogbrann varsles som brann: tlf Akutt forurensning: Meldes over tlf Brannvesen tilkalles når utslippet er større enn det kommunen kan håndtere selv. Prinsippet er at forurenser skal betale, liten risiko for at kommunen vil få økonomisk ansvar om ikke kommunen selv er forurenser. Fylkesmannens miljøvernavdeling bør kontaktes - sentral: Atomulykker: Kontakt fylkesmannens beredskapsavdeling - sentral: Barnevernsvakt: (kl man.-tors., på fredag og lørdag, søndag ) Tlf Holder til på Tønsberg politistasjon, utenom åpningstid tlf. politiet Krisepsykiatri: Rekvireres vanligst gjennom vakthavende lege som kontakter andrelinjetjenesten. Kommunelegen har oversikt over ressurser; (tlf. se nedenfor). Kriseteamet Kriseteamets oppgaver: Teamet skal gi Andebus befolkning tilbud om hjelp i krisesituasjoner og der dramatiske hendelser inntreffer. Kriseteamets representanter (telefonnummer til representantene skal kun være tilgjengelig internt i Andebu kommune, hos Politiet og ved Legevaktene): Barnevernkonsulent Ingunn Grude (leder) / Ny person oppnevnes med det første Helsesøster Linn Anette Berg Mæhlum / Kommuneoverlege Tore Arne Martinsen Sogneprest Lillian Dittmann / kirk. vakttlf. Lensmann Lars Christian Reiersen / Teamet har ingen vaktberedskap. Ved behov for hjelp ringes politi de vil formidle kontakt med kriseteamet. 6

7 Kommunale ressurspersoner, telefonnummer: Hjemmetjenesten: / Alternativt kontaktes øvrig personell på helse-/sosialsektor (primært via kriseteamet). Ressurspersoner. Virksomhetslederne er viktige ressurspersoner for sine fagområder. Lensmann, politi, fylkesmann og fylkeskommune disponerer ressurser og innehar kunnskap innenfor sine fagfelt. Teknisk sektor: Driftsavdelingen har godt kjennskap til lokale forhold, vei, vann-, kloakkanlegg. Disponerer div. utstyr, verktøy, pumper, løfteutstyr m.v. Jfr. varslingsplan og intern telefonliste. Døgnvakttelefon teknisk sektor: Sivilforsvaret: Andebu er delt i to når det gjelder FIG-grupper. Dette er i samsvar med oppdeling av kommunen i forbindelse med brannslukking. Mannskapene kan rekvireres via tlf (vakttelefon), og møter på kort varsel da mannskapene er bosatt i nærområdet, (ca.50 % av mannskapene med materiell vil være operative i løpet av 1. time). Den nordligste delen av kommunen ligger inn under Tønsberg brannvesen, her er FIG-gruppen lokalisert i Hof. Resterende del av kommunen ligger inn under Sandefjord brannvesen som har FIG-gruppen lokalisert i Sandefjord. Gruppen er inndelt i et brann- og redningslag og et sanitetslag, til sammen ca. 22 personer. Gruppens personell har utstyr for brann, redning, sanitet, orden/sperretjeneste og samband. Gruppene har vært benyttet i brannsituasjoner og gjennomfører årlige øvelser med lokale beredskapsetater. Formelt kan disse mannskapene rekvireres av politi/lensmann, brannvesen og kommunelege. Sivilforsvaret disponerer større mannskapsstyrker som utkommanderes av Vestfold sivilforsvar Stavern ved behov, tlf vakttelefon tlf Heimevernet: Varsles via områdesjefen i Andebu Jørn Vestad mob e-post: jorn.vestad@carlsenfritzoe.no. Områdesjefen kan utkommandere mannskap etter 13 i heimevernsloven. Heimevernet kan stille ca 130 mann. Etter varslingsplan antas at man kan stille 75 % av styrken innen 4 timer. Heimevernet har eget sambandsutstyr som kan knyttes opp mot telefonlinje. De har egen forpleining og kan bl.a. bistå ved søk, ettersøk, vakthold og trafikkregulering. Løfteutstyr/gravemaskiner/biler mv. Bruk lokal kunnskap, teknisk og evt. telefonkatalogens gule sider/opplysningen. ÅPNING AV SENTRALBORD: Stokke kommune betjener også Andebu kommunes sentralbord. Andebu kommunes sentralbord kan åpnes fra telefonen ved det brede telefonapparatet i skranken på Andebu herredshus (1. etasje) ved behov også utenfor den ordinære kontortiden. Bruksanvisning: Telefonen viser Nattstilling i displayet til vanlig. - Trykk Av/På - Bekreft med å trykke Ja For å få sentralbordet lukket igjen gjøres det samme på nytt. 7

8 Ressursoversikt Instans Ressurstype Kontaktperson Telefon Sandefjord brannvesen Brann- og Overordnet vakt 110 / redningsutstyr søndre Vestfold Tønsberg brannvesen Akutt forurensning Overordnet vakt 110 / Sivilforsvaret FIG-gruppe / ressurser Vakttelefon DSB Brann, forurensning Overordnet vakt Skagerak Nett A/S Elektrisitet Thor Holm Thor.holm@skagerak no Tatt ut i offentlig Hemmelig telefonnr.*) Liv og helse m.m. Elektrisitet Heimevernet Mannskaper Jørn Vestad jorn.vestad@carlsenfrit zoe.no Lensmann (Indre Vestfold Lensmannskontor) Kongsberg brannvesen Drammen brannvesen Lokal politimyndighet Dykkertjeneste Skal rekvireres av politiet Dykkertjeneste Skal rekvireres av politiet Lensmann Lars Christian Reiersen lars.reiersen@politiet.n o utgave Ktr.: Vestfold politidistrikt Utrykningsleder sentralen.. Kalle Varfjell.. Akutt varsel skal sendes Akutt varsel skal sendes 110 Unibus Busstransport dag døgn/helgbemannet Nobina Vestfold Busstransport (08:00-16:00) Andebu & Kodal Taxi Drosjer *) Skal kun benyttes av offentlige instanser og skal ikke bekjentgjøres grunnet eventuell telefonkødanning ved andre telefonnummer ved et omfattende strømutfall. 8

9 Frivillige organisasjoner Oversikt over frivillige organisasjoner m.m. i kommunen som kan være aktuelle i en ulykkes- og eller krisesituasjon: (À jour pr ) Andebu Lotteforening v/randi Skatvedt Tlf Andebu I.L. v/gunnbjørn Tangen Tlf Høyjord I.L. v/stein-erik Halleland Tlf Kodal I.L. v/petter Speilberg Tlf Andebu helselag v/marit Thorvaldsen Tlf Kodal helselag v/marit Andersen Tlf Andebu Bygdekvinnelag v/may Gunn Horntvedt Tlf Høyjord Bygdekvinnelag v/nina Auglend Tlf Andebu Røde Kors v/solveig Rød Aadne Tlf Lions Club Andebu v/jan Oddvar Haugerød Tlf Frivillighetssentralen v/linda Linnestad Tlf

10 Kap 3 Varslingsplan Aktuelle kontakter ved en hendelse Instans Telefon (jobb) Telefon (mobil)(fax) Telefon (privat) Andebu kommune (fax) postmottak@andebu.ko mmune.no Ordfører Bjarne Sommerstad Varaordfører Jan Tore Rui Haugerød Rådmann Stein Rismyhr Kommunalsjef (helse/ omsorg og velferd) Gro Gustavsen Kommunalsjef (teknikk, landbruk og næring) Thore Helge Larsen Kommunalsjef Bjørn Aamodt (barnehage, skole og kultur) Øk.sjef Bertine Myhre Organisasjonssjef Eirin Farmen Beredskapskoordinator Kjell Skoli Telefonansvarlig Jan-Agnar Stålerød Brannsjef Magne Johannessen (Sfj. komm.) Kommuneoverlege Tore Arne Martinsen Andebu legesenter Akuttnr Teknisk heldøgns VAKTTELEFON Informasjon / tlf. sentral IKT-rådgiver Leif Erik Kalseth IKT-konsulent skole Stefan Lilleaas IKT-konsulent teknisk Leif Halvorsen Judith Perhson webside Kriseteam (Politiet) (se side 6) Brann alarm 110 Tønsberg brannvesen Sandefjord brannvesen DSB Heldøgn (Sentralbord) Statens strålevern Ambulanse alarm 113 Politi alarm 112 Lensmann Lars Christian Ktr Reiersen (Indre Vestf.) Fylkesmannen (FM) FM Beredskap Vakttelefon beredskap@fmve.no FM Miljøvernavdelingen postmottak@fmve.no Sivilforsvaret vakttelefon Heimevernet Områdesjef Jørn Vestad jorn.vestad@carlsenfrit zoe.no Røde Kors Vestfold

11 Kap. 4 Innledning Beredskapsplanlegging i fredstid for en kommune vil omfatte tiltak for å forebygge eller håndtere krisesituasjoner. Denne beredskapsplanen er en sentral og koordinerende del av kommunens beredskapsplaner, og kommer i tillegg til eventuelle planer for håndtering av kriser som de enkelte kommunale virksomheter har utarbeidet. Alle kommuner kan bli rammet av katastrofelignende hendelser som kan få omfattende skadevirkninger på mennesker, miljø og eiendom. Ved å forberede seg på å håndtere slike hendelser, kan kommunen redusere konsekvensene betydelig. Beredskapsplanen er en overordnet plan for ledelsesstyring av Andebu kommune ved ulykker og kriser i fredstid. Kommunens ressurser skal utnyttes best mulig for å beskytte befolkningen og materielle verdier, samt begrense skadevirkninger og skadeomfang i størst mulig grad. Andebu kommune legger vekt på et godt samarbeide med offentlige myndigheter og sektorer, private og bedrifter, samt frivillige organisasjoner, for å nå dette målet. En kommunal beredskapsplan for å håndtere ulykker og katastrofer vil være et hjelpemiddel for å kunne reagere rasjonelt og effektivt i kritiske situasjoner. Det er kommuneledelsens/kriseledelsens ansvar å påse at nødvendige forberedelser er truffet innenfor kommunens ansvarsområder. Beredskapsplanen kan defineres som: Forberedte handlinger for å møte ulykker og andre påkjenninger som i art eller omfang går ut over det som regnes som normalrisiko og normalbelastning i fredstid. I Andebu skal beredskapsplanen være et hjelpemiddel for ledelsen dersom en alvorlig skade, ulykke eller en uforutsett alvorlig hendelse inntreffer i art eller omfang som går utover de hendelser som kommunen normalt er forberedt til å ta hånd om. Denne planen tar ikke spesielt for seg hendelser i krig. Beredskapsarbeidet i forbindelse med krigsfare og krig er beskrevet i reglement for beredskapsarbeidet i Andebu kommune, (sak 94/01 i kommunestyrets møte ), og tilhørende beredskapsplaner. Beredskapsplanen kan være aktuell: om det inntreffer skade, ødeleggelse eller forstyrrelse av et objekt eller en funksjon der kommunen er ansvarlig, og dette får konsekvenser ut over den rent tekniske utbedring av skaden, f. eks. vannforsyning. ved evakuering og forlegning av et stort antall personer, f.eks. ved branner eller ved naturkatastrofer. Det er kun politiet som kan beslutte evakuering eventuelt i tett samarbeid med kommunen, NVE (ved ras/flom) og Fylkesmannen. ved anmodninger til kommunen om bistand fra virksomheter som er blitt utsatt for skade eller ødeleggelse, f.eks. som følge av eksplosjon på et industriområde. ved informasjonshåndteringen overfor publikum og presse ved en ulykke eller katastrofe. Det er tidligere utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for Andebu kommune. Denne er sist revidert av kommunestyret , sak 72. Utarbeidelse av beredskapsplanen er naturlig videreføring av arbeidet som er utført i forbindelse med risiko- og sårbarhetsanalysen. 11

12 Før ulykken inntreffer Alle som kan bli involvert i håndteringen av en krisesituasjon må: Inneha og være kjent med denne beredskapsplanen. Inneha og være kjent med beredskapsplan for egen sektor/virksomhet. Være klar over sin egen rolle i en krisesituasjon. Delta i øvelser. Delta i ajourhold/forbedring av beredskapsplanen. Holde seg mentalt forberedt på at en krisesituasjon kan oppstå. Forberedelse Erfaring tilsier at det kan være vanskelig å handle rasjonelt i en krisesituasjon, for personer som ikke er mentalt forberedt på en slik situasjon. For å motvirke dette vil en peke på to viktige hjelpemiddel Plan Mental forberedelse Impliserte personer bør tenke gjennom i hvilke "krisesituasjoner" de kan bli involvert, i sin jobbsituasjon, hvilket ansvar de vil ha, hvilke reaksjoner/handlinger som vil bli forventet av vedkommende, og lage en enkel liste over de viktigste handlingene som det vil være naturlig å utføre. Hver sektor skal ha egen beredskapsplan sørg for å ha den tilgjengelig. På arbeidsplasser bør det være handlingsplaner, eks. en brannsituasjon redde, varsle, slokke osv. Mental forberedelse er å gå et skritt lenger. Det innebærer å tenke gjennom mulige krisesituasjoner, forsøke å forestille seg situasjoner en vil møte, tenke gjennom nødvendige handlingsmønstre og forberede seg mentalt på slike situasjoner. Når en situasjon er kjent vil den være lettere å mestre. Revisjon av planen Planen àjourholdes fortløpende og revideres hvert 4. år i forbindelse med oppstart av kommunevalgperioden. Planen revideres av organisasjonsavdelingen, som innehar sentrale oppgaver i forbindelse med kriseledelsen (jf. side 2). Planer for håndtering av kriser i den enkelte virksomhet skal til enhver tid være ajourført og koordinert med kriseplanen. 12

13 Sektor- og virksomhetsrelatert planverk skal legges inn og skal kunne leses i Kvalitetslosen. Planverk som ikke er utarbeidet av kommunen, men som likevel er relevant for krise- og beredskapsarbeidet i kommunen kan innhentes ved den enkelte eksterne instans. Kompetanseplan Den kommunale kriseledelsen bør minimum gjennomføre kurset Kommunal beredskapsledelse. Kurset skal gi grunnleggende kunnskaper om organiseringen og ansvarsfordelingen innen samfunnssikkerhet med særlig vekt på lokalt og regionalt nivå. Kurset avholdes av NUSB (Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap), Heggedal i Asker. NUSB har et spekter av kurstilbud innen bl.a. kommunal beredskap. Mer informasjon finnes på e-post: nusb@dsb.no. Informasjonsansvarlig i henhold til kriseplanen skal gjennomføre kurset Informasjonsberedskap. Målet med kurset er at deltakerne etter kurset skal ha større forutsetninger for å formidle hensiktsmessig informasjon til media ved større ulykker og kriser for å redde liv og eiendom, begrense skadevirkninger og for å hjelpe publikum til rette. Den politiske og administrative ledelsen i kommunen (ordfører og varaordfører) (rådmannen og rådmannens ledergruppe) bør gjennomføre kurset Samfunnssikkerhet. Målet med kurset er blant annet at deltakerne etter kurset skal kjenne til forebyggende tiltak og krisehåndtering. 13

14 Kap. 5 Kommunens ansvarsområder Beredskapsplanen er en sentral del av kommunens beredskap i fredstid. Andebu kommunes mål er å kunne etablere en kriseledelse som raskt kan iverksette de tiltak som er nødvendige når en uforutsett hendelse inntreffer. Beredskapsplanen er også en handlingsrettet plan for rask og kontrollert inngripen og styring i forbindelse med store ulykker og kriser. Beredskapsplanen skal fungere i tillegg til øvrige beredskapsplaner, operative planer og andre planer som kommunale sektorer eller organisasjoner har utarbeidet. Målsetting Kommunale ressurser skal ved en krise utnyttes på best mulig måte for å beskytte befolkning og materielle verdier, samt begrense skadevirkninger og skadeomfang i størst mulig grad. Andebu kommune vil vektlegge et godt samarbeide med offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner for å oppnå denne målsettingen. Nedenfor orienteres det kort om sentrale områder hvor kommunen har et særlig beredskapsansvar. Rådmannens stab Det påligger organisasjonsavdelingen å ivareta oppgaver i forbindelse med informasjon, samt sekretærfunksjon for kriseledelsen ved en eventuell krise. Kommunens hjemmeside skal på en enkel måte kunne benyttes til informasjon ved en hendelse som omfattes av denne planen. Webansvarlig for kommunens hjemmeside skal tilkalles ved behov. Ved behov for etablering av Evakuert Senter (ES) i Andebuhallen skal staben overbringe angitt behov til Andebu Røde kors, som sørger for den praktiske etableringen og driften. ES i Andebuhallen kan også rekvireres av andre kommuner og andre instanser som fylkesmannen, sivilforsvaret m.fl. Helse- og sosialtjenester Ved større ulykker kan behovet for sosial omsorg i kommunen øke drastisk. Det er derfor nødvendig å samordne ulike virksomheter og faggrupper i kommunen som er tillagt ansvar, herunder samarbeid mellom familiesenteret, NAV, pleie-/omsorgstjenester, tjenester for funksjonshemmede og den øvrige kommunale helsetjeneste, prest og frivillige organisasjoner. Det påligger alle deler av virksomhet familietjenester samt NAV å planlegge og gjennomføre tiltak for å opprettholde et tilstrekkelig tilbud også under ulykker og katastrofer. Helsevesen Kommunen har et ansvar for å utarbeide beredskapsplaner for den samlede helsetjenesten, bl.a.: forebyggende helsetjeneste smittevern næringsmiddeltilsyn primærlegetjeneste psykisk helsetjeneste hjemmebasert pleie- og omsorgstjeneste sykehjem andre helseinstitusjoner der kommunen er eier eller bruker 14

15 Brannvern Brannvernloven med forskrifter gir både generelle og spesifikke beredskapskrav rettet mot kommunene. Brannvernloven gir hver enkelt kommune et beredskapsansvar for branner og andre ulykkeshendelser. Brannvern er et kommunalt ansvar. Kommunen skal være i stand til å yte hjelp til de hendelser som kan tenkes å oppstå, enten ved eget brannvesen, eller i samarbeid med andre. Kommunen må selv hente inn støtte. Kommunaltekniske tjenester Innenfor tekniske virksomhetsområder er det behov for planer for å møte ulike hendelser. Dette gjelder bl.a. innen områder som vann- og kraftforsyning. Vannforsyning For å sikre vannkvaliteten og oppnå en tilfredsstillende forsyningssikkerhet er det utarbeidet en beredskapsplan for å håndtere forstyrrelser i vannforsyningen for vannverket i Andebu. Tilsvarende planer må også utarbeides for vannverkene i Høyjord og Kodal. Kraftforsyning Innen elektrisitetsforsyningen er det stilt krav i lov for å sikre forsyningen av elektrisitet til forbruker. Disse kravene påligger eierne av linjenettet. For å kunne møte disse kravene må det foreligge beredskapsplaner. For å redusere skadevirkningene ved strømbrudd må i tillegg kommunale virksomheter selv forberede tiltak for å redusere konsekvensene av et langvarig brudd i strømforsyningen. Virksomheter som er særlig avhengig av en stabil strømforsyning må selv sikre seg gjennom alternative strømkilder. Kommunen som helhet har ansvar for at nødvendige virksomheter og driften av disse sikres nødvendig tilførsel av strøm, tilsvarende har kommunens industrielle og private interesser selv også et slikt ansvar. Ingen instanser innenfor kommunens grenser kan uten videre påregne lån/leie av strømaggregater fra eksterne aktører som elektrisitetsforsyner, sivilforsvar m.v. Ved eventuelt strømutfall i en krisesituasjon vil kommunens administrasjon ikke kunne håndtere en slik situasjon på en tilfredsstillende måte uten tilførsel av strøm. Det må derfor være et høyt prioritert mål å anskaffe nødvendig alternativ strømtilførsel (innkjøp av et aggregat med tilførselsledningsnett dimensjonert for herredshuset). Vern mot akutt forurensning Forurensningsloven danner bakgrunn og setter de juridiske rammene for kommunens arbeid med beredskap mot akutt forurensning. Alle kommuner plikter å sørge for nødvendig beredskap mot akutt forurensning som kan inntreffe eller medføre skader innen kommunen, og som ikke dekkes av den private beredskap. Statens forurensningstilsyn (SFT ) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DBE ) har i samarbeid utarbeidet en plan for å etablere en landsomfattende kommunal beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal kunne dekke både land og sjø, og det legges opp til at kommunene skal samarbeide om beredskapen. Statens forurensningstilsyn kan pålegge virksomheter, hvor det er fare for akutt forurensning, å legge fram beredskapsplaner til godkjenning. Radioaktiv forurensning Kommunen har mottatt en egen plan for atomberedskapsutvalget i Vestfold. I denne fremkommer en rekke kommunale oppgaver, definert som kan- / skal- oppgaver. Iverksettelse av disse oppgavene vil bli styrt av et regionalt Kriseutvalg for atomulykker: 15

16 Kommunen kan bli pålagt å iverksette informasjonstiltak ved sikring av forurensede områder. Informasjonen vil da gå ut på at befolkningen må oppholde seg innendørs. Kommunen kan bli pålagt å gjennomføre evakuering sammen med politi av aktuelt område. Kommunen skal iverksette informasjon/kunngjøring om rensing av forurensede personer. Kommunen kan bli pålagt å gi melding om innendørs opphold. Kommunen kan bli pålagt å gi melding om opphold i tilfluktsrom. Kommunen skal iverksette informasjonstiltak om dosereduserende tiltak. (Kommunal landbruksmyndighet kan bli tillagt oppgaver i forbindelse med informasjonstiltak / rådgivning vedrørende produksjon av matvarer, planer for nedforing av dyr som har vært på utmarksbeite, gjødsling og pløying av dyrket mark m.v., samt kostholdsråd vedrørende landbruksprodukter) (Kommunal helsemyndighet (næringsmiddel) kan bli tillagt oppgaver i forbindelse med informasjonstiltak vedrørende kosthold.) Forsyning (rasjonering) Kommunens forsyning og rasjoneringsansvar er sterkt nedtonet i den senere tid, likevel er dette ansvaret ikke lagt til annen instans eller fjernet. Økonomisk ansvar Kommunen er normalt økonomisk ansvarlig for de utgifter som påløper i forbindelse med katastrofeinnsats som den selv har igangsatt og/eller som kommunen har ansvaret for. Dersom disse utgiftene er betydelige, er det mulig i ettertid å søke om delvis dekning av utgiftene fra staten. Kommunen er, i henhold til Direktiv for redningstjenesten, pliktig til vederlagsfritt å stille ressurser til disposisjon for den offentlige redningstjenesten når den blir anmodet om det. I tilfeller hvor kommunen selv i en situasjon anmoder om støtte fra andre organer, og redningstjenestens organer ikke er etablert, vil kommunen måtte bære det økonomiske ansvar for oppgjør av disse tjenestene. Normalt vil støtte fra andre offentlige organer skje vederlagsfritt med unntak for dekning av faktiske utgifter, f.eks. til drivstoff og tapt materiell. 16

17 Kap. 6 Statlige organers ansvarsområder Fylkesmannen Fylkesmannen er i lovverk, forskrift og egen instruks gitt ansvaret for å samordne og føre tilsyn med all sivil beredskapsplanlegging i fylket, samt å bistå statlige, fylkeskommunale og kommunale organer med planleggingsarbeidet Dersom flere kommuner berøres, f.eks. ved flom eller uværssituasjoner, har Fylkesmannen en viktig oppgave i forbindelse med å fastsette prioriteter for støtteinnsats fra Sivilforsvaret. Fylkesmannen formidler behov om ressurser til og eventuelt fra Forsvaret. Politiet/redningstjenesten Redningstjeneste er den organiserte virksomheten som utøves i forbindelse med øyeblikkelig innsats for å redde mennesker fra død eller skade som følge av akutte ulykker eller faresituasjoner. Politiet har også ansvar for å begrense større materielle ødeleggelser. Redningstjenesten kan disponere samtlige redningsressurser innenfor et ulykkesutsatt område. Hvert politidistrikt i landet utgjør en lokal redningssentral (LRS) og det er politiet som avgjør når LRS skal opprettes. LRS ledes av politimesteren og består ellers av representanter for brannvesen, helsevesen, forsvaret, sivilforsvaret og Telenor, avhengig av art og omfang av en ulykkeshendelse. Selv om LRS etableres i forbindelse med en ulykke, har imidlertid kommunen fortsatt ansvar for å begrense de materielle skadene. Kommunen/Andebu Røde kors har også ansvar for å skaffe til veie de ressurser politiet ber om, og for å ta hånd om mennesker som rammes, herunder etablering av Evakuert Senter (ES) og sørge for annen innkvartering av husløse dersom dette blir nødvendig. Sivilforsvaret Sivilforsvaret skal være en aktiv ressursleverandør, som skal forsterke og avlaste gjeldende fredsberedskapsordninger. Dette kan være i form av personell- og materiellbistand til kommunen i en akutt krisesituasjon, der egne ressurser ikke strekker til eller bistanden kan bidra til å redusere omfanget eller varigheten av en hendelse. Sivilforsvaret har personell og materiell innen områdene brann, redning, sanitet, samband og orden/sperretjeneste. Fredsinnsatsgruppen (FIG) har den høyeste beredskap, og kan kalles ut direkte av politi/lensmann, brannsjef eller rådmann. Heimevernet Heimevernet ansees som en lokal ressurs, og hjelp fra lokal HV-avdeling kan rekvireres direkte til områdesjefen. Ved behov av større ressurser fra forsvaret, må henvendelse gå til Fylkesmannen. 17

18 Kap. 7 Kriseledelse Etablering av kriseledelse Ved omfattende ulykke eller katastrofe i Andebu kommune, skal det etableres en kriseledelse. Kriseledelse Den faste kriseledelsen består av: Primær telefon (jf.varslingsplan side 10) Tittel/funksjon Rolle Ordfører Bjarne Sommerstad Ledelse av ekstern informasjon (presse/media) Rådmann Stein Rismyhr Operativ kriseleder Kommunalsjef Gro Gustavsen Faglig rolle Kommunalsjef Thore Helge Larsen Faglig Rolle Kommunalsjef Bjørn Aamodt Faglig rolle Organisasjonssjef Eirin Farmen Informasjon, intern / koordinering Kommuneoverlege Tore Arne Faglig rolle Martinsen Brannsjef Magne Johannessen Faglig rolle Lensmann Lars Christian Reiersen Faglig rolle Beredskapskoordinator Kjell Skoli Sekretariatsoppgaver m.v I tillegg kan kriseledelsen suppleres av annet kommunalt/ikke kommunalt personell avhengig av type hendelse og behov (jf. kap. 3 varslingsplan side 10 i denne planen). Avhengig av type hendelse vil aktuelle rådgivere for kommunens kriseledelse kunne være: Fylkesmannen Sivilforsvaret Byveterinær Forsvaret/heimevernet Frivillige organisasjoner Elforsyning/teleforsyning Listen er ikke uttømmende! Fullmakt for kriseledelsen Ordfører og rådmann eller den disse bemyndiger kan innkalle kriseledelsen. Kriseledelsen er gitt myndighet til å fravike vedtatt budsjett innenfor en ramme på kr ,- i en akutt krisesituasjon (jfr. Kommuneloven 9, nr. 5 og 23, nr. 4). I medhold av kommunelovens 9 nr.5 og 23 nr.4, gis ordfører og rådmann under ulykker og katastrofer, fullmakt til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. (Jfr. sak 095/01 KST) Organisasjonsavdelingen skal ha ansvaret for sekretærtjenesten ved en eventuell krise. Kriseledelsens rolle er ikke å ta del i hendelser som håndteres av politi eller brannvesen, men å håndtere/bistå bl.a. disse instansene og ivareta innbyggerne i en hendelse som krever det. 18

19 Arbeidsoppgaver for kriseledelsen Innenfor kommunens ansvarsområde skal kriseledelsen: 1. Innhente opplysninger om situasjonen i kommunen. 2. Ta beslutninger om å iverksette tiltak for å hindre skader på personer og materielle verdier. Gi ordrer. 3. Etablere kontakt med skadestedsledelsen, brannvesen, politi, sivilforsvar oa. 4. Prioritere ressurser fra kommunens side, samt holde oversikt over ressurser. 5. Holde kontakt med skadestedsledelse og evt. lokal redningssentral (LRS). 6. Utarbeide og sende ut informasjon til befolkningen og media. 7. Gi rapport om situasjonen i kommunen til Fylkesmannen. 8. Årlig gjennomgå kriseplanen sammen med politiet og foreta nødvendige endringer. 9. Årlig avvikle møte i kriseledelsen med følgende eksterne deltagere: lensmann, e-nett eier og heimevernet. Møtet skal fokusere på samarbeidsforhold mv. Samarbeid Kontakt skal snarest etableres mot politimesteren i Sandefjord og/eller lensmannen i indre Vestfold lensmannsdistrikt og ansvars- og samarbeidsforhold avklares. Partene skal gjensidig sørge for å varsle hverandre når en større ulykke eller katastrofe inntreffer. Loggføring Alle meldinger til og fra kriseledelsen skal loggføres i CIM eller på egnet skjema. Kriseledelsen fastlegger rutiner for rapportering i det enkelte tilfelle. Rapporter skal omhandle: status for vedkommende sektor evt. skader, mangler, problemer m.v. behov for ekstra resurser forhold som krever avklaring fra kriseledelsen og som ønskes drøftet på orienteringsmøte Ordre Ordre fra kriseledelsen bør gis skriftlig, eller bekreftes skriftlig i ettertid dersom den gis muntlig. Kommandosentral Kriseledelsen etableres i en kommandosentral som primært opprettes i kommunestyresalen på Andebu Herredshus, alternativ etablering av kriseledelsen vil være på Andebu sykehjem. (Alternativ etablering kan være påkrevd dersom Herredshuset blir liggende innenfor en sone som må evakueres i forbindelse med en krisesituasjon.) For øvrig kan også andre kommunale bygg benyttes, (kriseledelsens telefonfordelingssystem og telefoner må medbringes og installeres). Kommunens sentralbord har reserve strømforsyning. (Sentralbordet har 12 linjer ut. Disse betjener både samtaler og telefakser. Kommunen har ikke telefonlinjer med hemmelig nummer. Enkelte av de interne numrene kan koples utenfor sentralbordet og vil da kunne benyttes i tilfeller med stor pågang. Telefaksene er ikke koplet utenom, men kan benyttes som telefon. Det må legges til rette for tilkopling av nødstrømsforsyning for lys, varme, telefon og bruk av EDB i kriseledelsens lokaler på Andebu herredshus. Kriseledelsens sektorplaner Kommunens sektorer skal utarbeide egne beredskaps- og kriseplaner for sine ansvarsområder som skal vedlikeholdes med samme hyppighet som denne kriseplanen. Samarbeidsopplegg - forberedelse Kommunens kriseledelse bør etablere et nært samarbeid med politiet. Det bør også gjennomføres årlige møter for å gjennomgå kriseplanen og drøfte samarbeidsforhold med eksterne enheter. 19

20 Varsling og rapportering Det er utarbeidet (nasjonale) retningslinjer for varslings- og rapporteringsprosedyrer i fredstid. Det er nå en enhetlig varslingsvei fra sentral fagmyndighet via regionalt nivå til kommunene og tilbake. Varsling i denne sammenheng forstås som den informasjon som gis fra fagmyndighet eller andre til berørte organer om en situasjon som har oppstått eller er i ferd med å oppstå (f.eks. NVEs varsel om flom). Et hovedkjennetegn ved varsling er at den skal føre til handling hos mottager, selv om handlingen bare er å vurdere om videre tiltak må foretas. Rapporteringsrutiner er standardiserte rutiner for innhenting og videreformidling av informasjon. Hensikten med rapporteringsrutiner er å sikre rask og målrettet informasjonstilgang til organer som deltar i håndteringen av fredskriser. Rapporteringen kan ha to siktemål: Å holde mottaker oppdatert i forkant av en eventuell krisesituasjon, i tilfelle det senere skulle bli aktuelt å involvere vedkommende, eller å gi løpende orientering i en etablert krisesituasjon, hvor det er behov for rapporteringsrutiner som dekker både bredden og dybden på problemet. Varsel fra regionale myndigheter til lokalt nivå Fylkesmannen og politimesteren vurderer om et innkommet varsel om kriser i fred (fra sentrale myndigheter) skal videreformidles til kommuner og lensmenn. Varsel fra fylkesmann til kommunen skal skje i henhold til avtale med den enkelte kommune. Det er kommunens ansvar å holde fylkesmannen og politimesteren oppdatert med hvordan kommunen best kan nås utenfor kontortid, og sørge for at intern formidling av varselet i henhold til varslingsplan. Det skal være kontrollvarsling mellom kommunen og lensmann. Den av kommunen eller lensmann som mottar varselet først, skal uten opphold ta kontakt med den andre for å få bekreftet at varselet også der er mottatt og registrert. Kommunen skal kvittere for varselet mot fylkesmannen. Det skal fremgå av varselet hvem som skal kvittere til hvem: Eventuell plikt til kvittering og tidsfrist for dette skal framgå av varselet. Prinsippskisse for varslingsrutine fra sentralt til lokalt nivå: VARSLINGSUTSTEDER: ): DNMI, NVE, STATENS STRÅLEVERN, UDI, DSB, SFT Politimester som har tilholdssted der fylkesmannen har sete, pålegges kontrollvarsling til fylkesmannen HRS - SN HRS - NN FM KONTROLLVARSEL POLITI- MESTERNE KONTROLLVARSEL KOMMUNE Etter vurdering Etter vurdering LENSMANN 20