III. Astma og allergi - årsaker og forebygging. Del 2: Årsaker Martinus Løvik
|
|
- Sondre Aronsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Miljøets betydning for helse, med spesiell vekt på immunologiske mekanismer og effekter III. Astma og allergi - årsaker og forebygging. Del 2: Årsaker Martinus Løvik Professor emeritus Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, NTNU Tirsdag /måndag ØHA11/ØHA11 IIIC 1
2 Primære årsaker til allergisk sjukdom og astma Ingen kjente sikre årsaker Noen kjente risikofaktorer Ymse årsakshypoteser 2
3 Forebygge allergi uten å kjenne årsakene??! (:unngå kjente risikofaktorer ) 3
4 Platts-Mills TAE. JACI 2015: 136:3-13 6
5 7
6 Trendar - 1 Må forklare en rekke trender og gradienter: Tidstrend: ~ dobling av forekomsten av allergisk sykdom siden 1970 Samtidig økning av Th2-relaterte sykdommer (astma og allergi) og Th1- avhengige sykdommer (autoimmune: diabetes, RA, MS, etc ) Nord-sør gradient globalt Rike-fattige land, områder, familier 9
7 Trendar - 2 Må forklare en rekke trender og gradienter: By land ( 2:1) Industrialiserte land ikke-industrialiserte land (2:1) Øst-vest-forskjellen (1:2) mest i vest! Inner cities USA fattige områder i bykjernen enormt mye astma og allergi 10
8 Andre gradientar i forekomst av allergi: Bondebarn - funksjonærbarn i same skole Steinerskole versus vanleg skole Store familiar - små familiar Sein start barnehage/ikkje barnehage - tidleg start barnehage 11
9 12
10 Å vokse opp på gård med husdyr halverer risikoen for astma og allergi! 13
11 14 Rudolf Steinerskolen, Stavanger
12 Å gå på Steiner-skole halverer risikoen for astma og allergi! 15
13 Hva forteller trender og assosiasjoner? Miljøet svært viktig for astma og allergi-forekomsten Dynamikk over tid, geografi Nord-sør-gradient: UV-lys? Vitamin D? Velstand og vestlig levesett er assosiert med astma og allergi: Stress? Hygiene? Ernæring? Etc. 16
14 Microbiota 17
15 18 Vårt Land 31. juli 1998
16 Microbes protect? The siblings story The East-West story The social gradients story The kindergarten story The anthroposophic schoolchildren story The antibiotics story The intestinal flora story The vaginal flora story The cat & dog story The farmchildren story The endotoxin story 19
17 Th1 Th2 konseptet: Intrauterint Svak Th2 bias Fødsel Miljø Immundeviasjon Forsterking Anergi Delesjon Th1 Th2 Allergi Toleranse Nå er Th1-Th2-balansen skjøvet i bakgrunnen, og T reg -Th17-balansen har overtatt som immun-regulerings - forklaring på allergi Løvik
18 21
19 Virusinfeksjoner og astma RS-virus assosiert med økt astma-risiko Også andre tidlige virusinfeksjoner, særlig forkjølelses-virus (rhinovirus), finnes i noen studier å være sterkt assosiert med senere utvikling av astma, og betydningen er stadig mer framhevet i nyere studier. Nyeste data kan tyde på at tidlige virusinfeksjone per se er det viktige, arten virus 22 av mindre betydning
20 Hygienehypotesen er død, men lever videre i ny form Den opprinnelige hygienehypotesen er død infeksjoner synes ikke å være noen viktig beskyttende faktor mot astma og allergi, og er snarere en sannsynlig eller mulig årsak Eksponering for stoffer fra mikrober (endotoksin, soppkomponenter) kan derimot være viktig Normalfloraen på slimhinnene og hud vår microbiota synes være av vesentlig betydning ( den reviderte hygienehypotesen ) 23
21 Mikrobiota Endrer seg med Kosthold Helsetilstand Graviditets-stadium Geografi Levested (institusjon, alene, i familie) 24
22 25
23 Mengden av mikrober og mikrobekomponenter i husstøv viste invers assosiasjon med astma 26
24 Dokumentasjonen for nytten av probiotika i forhold til astma og allergi er meget svak mest støtte for mulig effekt på atopisk dermatitt 27
25 Diversity - mangfald 28
26 Mangfald-I Mangfald i microbiota ein variert mikrobeflora ser ut til å redusere risikoen for allergi Mangfald i maten ser ut til å redusere risikoen for matallergi mangfald i kva den gravide et, mangfald i kva det vesle barnet et. mangfaldet i mors diett i svangerskapet gav signifikant utslag på forekomsten av allergi hos barnet ved skulealder mangfaldet i babyens første mat frå 4 mndr ga utslag i allergirisikoen Tidleg eksponering for allergen ser ut til å redusere risikoen for allergi 29
27 Mangfald-II Mangfald i human kontakt - tidleg eksponering for mange menneske (stor familie, barnehage) ser ut til å redusere risikoen for allergi Mangfald i det ytre miljøet generelt (vegetasjon, landskap) ser ut til å redusere risikoen for allergi (jmfr. Steiner-skolane) Mangfald som helsefremmande prinsipp er eit heitt tema i økologisk forskning også når det gjeld dyr og planter homogene populasjonar/monokulturar ser ut til å vere meir sjukdomsutsette enn homogene populasjonar (blomsterenga kontra kornåkeren) 30
28 Diversity-hypotesen - mangfald Blir vi sjuke av våre kontrollerte og standardiserte miljø ute og inne, standardisert mat og for lite kontakt med naturens mangfald? Medisinens grunnsetning for eit sunt levesett: «Litt av alt, men ikkje for mye av noe» (?) 31
29 Maten 32
30 Tidspunkt for introduksjon av annen mat Holdepunkter for at tidligere introduksjon av annen mat kan være gunstig i forhold til matallergi (4 måneders alder heller enn 6?). Store studier pågår Usikker nytte av å unngå spesielt allergen mat (egg, fisk, etc) dersom barnet ikke allerede er allergisk 33
31 Astma og allergi 2014 ernæring: Den gravides ernæring kan ha betydning Fisk og eple kan synes bra? Middelhavsdiett synes bra Vitamin D (og vitamin E?) kan være viktig Omstridt om det er bra å unngå spesielt sterke allergener under svangerskapet (toleranse eller sensibilisering?), mye taler mot nytteeffekt 34
32 Vitamin D Suboptimale nivåer av vitamin D? Inner cities i amerikanske storbyer har enorm forekomst av astma og allergi Nord-sør-gradienten i allergiforekomst Angsten for soling, solkremer Astma-relatert gen: vit D reseptor Vitamin D: viktig for T reg -funksjonen, styrer regulering av immunrespons og betennelse (både Th1 og Th2) 35
33 Mat, astma og allergi Fisk, omega-3-fettsyrer: ikke sikker dokumentasjon for gunstig effekt (fisk?) Frukt, grønnsaker: i en del studier assosiert med redusert forekomst av astma, eller målbar bedring, men ikke helt konsistent. Særlig (lite modne?) epler? Antioksidanter: Ikke sikker dokumentasjon, C-vitamin uten effekt som behandling. Spis maten, ikke kosttilskudd!! Koksalt: ingen sammenheng med astma 36
34 Helsepåstander EFSA (European Food Safety Agency) har evaluert dokumentasjonen bak en lang rekke helsepåstander for mat, næringsmidler og kosttilskudd (health claims) se EFSA s nettsider og søk på aktuelle mat/næringsmiddel/kosttilskudd for spesifikk informasjon 37
35 Stress 38
36 Mer stress i det moderne samfunnet? 39
37 40
38 Cave stress! Astma både ny astma og oppblussing er vist å ha stress som én årsaksfaktor Atopisk dermatitt er vist å forverres av stress hos foreldre og barn. Stress under svangerskapet er i noen studier funnet å øke risikoen for atopisk dermatitt Stress er sannsynligvis en faktor i utvikling og forverring av allergisk sjukdom generelt 41
39 Kjemisk forurensning 42
40 Diklordifenyldikloretylen (DDE) og astma DDT (diklordifenyltrikloretan) var svært mye brukt som insektmiddel ~ ~1980. Stadig brukt i mange land. DDT metaboliseres raskt til DDE (1,1-diklor-2,2- bis(p-klorfenyl) etylen) Den klororganiske forbindelsen DDE er meget lite nedbrytbar og akkumuleres i fett Assosiert med økt total IgE og økt astmaforekomst hos barn 43
41 Vaskemidler Vaskemiddel-bruk synes å være assosiert med økt forekomst av astma, ikke bare hos yrkesvaskere, men også hos amatører. 44
42 Plastmyknere (ftalater) 45
43 Ftalater (plastmyknere) synes å være assosiert med allergi og astma 46
44 Idrett, mosjon og fedme 47
45 Mangel på mosjon og fysisk aktivitet fremmar astma Manglande strekking av lungene gir hyperreaktivitet? Passiv TV-sjåing aukar risikoen for astma? Var barneprogramma på TV årsak til auken i astma på talet og dei neste ti-åra? (Platts-Mills TAE, 2015) 48
46 Konkurranseidrett en risikofaktor Utholdenhetsidrett gir økt astmarisiko (svømming, langrenn) Årsak: klorforbindelser i svømmehallene; tørr, kald luft; stress? Send trenerne hjem og la barna leke 49
47 Fedme, særlig hos kvinner øker astma og kanskje allergi 50
48 Medikamenter 51
49 Medikamenter Paracetamol under svangerskapet og hos små barn assosiert med økt forekomst av astma. (Confounder: felles indikasjon) Antibiotika - noen usikkerhet, en del studier finner at særlig bruk av bredspektrede antibiotika hos småbarn øker risikoen for astma (Foreslått mekanisme: svekkelse av normalfloraen. Confounder: felles indikasjon) 52
50 Innemiljøet 53
51 Kjemiske stoffer Gasser og partikler Fukt og mugg Allergener Rengjøringsmidler Tobakksrøyk 54
52 Innemiljø, astma og allergi Voldsomt fokus, men lite entydige data! - unntatt: Fuktskade Passiv røyking 55
53 Fuktige hus - vannskade: sterk samvariasjon med astma, og må tas alvorlig! svak tendens til økt allergi 56
54 Penicillum notatum (Allergophar 57 ma)
55 Fuktige hus: - muggsoppallergi (lite problem) - forsterkereffekt på all allergi og astma (uspesifikk effekt)(betydelig problem) - årsak: sopp? andre mikrober? kjemiske faktorer? infeksjon? Ftalater/vinyl? - fuktskader i offentlige bygninger (f. eks. skoler) et problem kommunehelsetjenesten ganske ofte møter 58
56 Stuedyr (selskapsdyr) med pels 59
57 Hygieneas pektet ved kjæledyr kan være gunstig i forhold til allergi! 60
58 Noen studier finner beskyttende effekt av kjæledyr mot allergi og astma: Alternativ Th2-respons? Seleksjon/confounding? Andre studier finner at særlig katt er en risikofaktor for astma og allergi Man skal iallfall ikke ha kontakt med dyr (eller noe annet) som man er allergisk mot!! 61
59 Elever med dyr avgjør allergenmengda! 62
60 Husstøvmidd 63
61 Relativ luftfuktigher er en avgjørende faktor for om midden vil overleve (henter vann fra lufta) Dermatophagoides pteronyssinus 64 (Allergopharma)
62 Middfæces allergenbomber potent allergen! 65 Mygind et al, 1996
63 Husstøvmidd Undersøkelser særlig i Oslo-området tyder på at husstøvmidd kan være mindre utbredt i Norge enn ofte antatt, men det kan være store variasjoner mellom områder, mellom boliger, mellom rom i et hus og innenfor rommet! 66
64 Midd-tette sengetrekk: Voldsom reklame, lite dokumentert effekt 67 Allergopharma
65 Bra i teorien, en rekke gode studier av middtrekk finner i praksis ingen effekt 68 Allergopharma
66 Uteluft-forurensning 69
67 Luftforurensning SO 2 NO x Ozon Svevestøv/partikler Irritanter og adjuvans! 70
68 71
69 Profylakse av astma og allergi 72
70 Forebygging av allergisk sykdom Primærforebygging: Ingen sikre metoder. Unngå risikofaktorer, + sunt levesett : mosjon, unngå røyking/irritanter, spis fisk, frukt, grønnsaker, Middelhavsdiett 73
71 Sekundærprofylakse Forebygging av forverring og anfall - unngå: 1) allergen man er allergisk mot 2) luftvegsinfeksjoner 2) uspesifikke irritamenter, stress 3) synergieffekt mellom disse! 74
72 Diego Rivera The Flower 75 Carrier (1935)
73 76
Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, NTNU. Mandag 1.09.14/mandag 20.10.14 IIIC Aud. NA Nevrosenteret Øst /ØHA 11
Miljøets betydning for helse, med spesiell vekt på immunologiske mekanismer og effekter III. Astma og allergi - årsaker og forebygging (siste del) Martinus Løvik Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin,
DetaljerMiljøets betydning for helse, med spesiell vekt på immunologiske mekanismer og effekter
Miljøets betydning for helse, med spesiell vekt på immunologiske mekanismer og effekter I. Miljømedisin - introduksjon Martinus Løvik Professor emeritus Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin,
DetaljerMiljøets betydning for helse, med spesiell vekt på immunologiske mekanismer og effekter
Miljøets betydning for helse, med spesiell vekt på immunologiske mekanismer og effekter II. Immuntoksikologi Martinus Løvik Professor emeritus Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin NTNU Tirsdag
DetaljerIII-A. Astma og allergi - årsaker og forebygging. Del 1: Miljøet Martinus Løvik
Miljøets betydning for helse, med spesiell vekt på immunologiske mekanismer og effekter III-A. Astma og allergi - årsaker og forebygging. Del 1: Miljøet Martinus Løvik Professor emeritus Institutt for
DetaljerEt krafttak for astma- og allergisykdommer. Generalsekretær Trond Solvang, 12. november 2013
Et krafttak for astma- og allergisykdommer Generalsekretær Trond Solvang, 12. november 2013 Bedre astma- og allergihelse hva må til? Våre prioriteringer 1. Nasjonalt astma- og allergiprogram 2. Forebygging
DetaljerStøv og helse. Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Støv og helse Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Ulike typer svevestøv fra veitrafikk Forbrenningspartikler (fra eksos) Diesel/biodiesel Bensin Gass Slitasjepartikler
DetaljerMarkedsføring av Sjømat «hva er viktigst?» Sjømatkonferansen 2012
Markedsføring av Sjømat «hva er viktigst?» Sjømatkonferansen 2012 Først; Hvordan står det til med helsa vår? - Er god helse det samme som fravær av sykdommer? - Hva med psykisk helse? - Tidsklemme? - Mosjon?
DetaljerAtopiske sykdommer - En introduksjon. Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter
Atopiske sykdommer - En introduksjon Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Conflicts of interests Har mottatt foredragshonorar fra Novartis, AstraZeneca, Novo Nordisk, Sanofi, GSK, Pfizer,
DetaljerKarbonfibre og rør kan forsterke allergiske responser i mus
Karbonfibre og rør kan forsterke allergiske responser i mus Unni Cecilie Nygaard, Jitka Stilund Hansen, Mari Samuelsen, Torunn Alberg, Martinus Løvik Avdeling for miljøimmunologi Nasjonalt folkehelseinstitutt
DetaljerFotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,
DetaljerSjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no
Sjømat er sunt og trygt å spise Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Riktig kosthold kan forebygge livsstilsykdommer WHO har anslått at: 80% av hjerteinfarkt
DetaljerOverfølsomhet for matvarer ved atopisk eksem
Overfølsomhet for matvarer ved atopisk eksem Informasjon til pasienter og foreldre Utarbeidet av dr. med Tor Langeland Spesialist i hudsykdommer Denne informasjon er ment brukt i sammenheng med konsultasjon
DetaljerKva er økologisk matproduksjon?
Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling
DetaljerPrimær biliær cirrhose og autoimmun hepatitt
Primær biliær cirrhose og autoimmun hepatitt Kirsten Muri Boberg Seksjon for fordøyelsessykdommer Avd. for transplantasjonskirurgi OUS, Rikshospitalet Mai 2015 Forekomst av PSC, PBC, og AIH 130 000 innbyggere
DetaljerAtopi - allergi. Den atopiske marsj. Atopi og andre mekanismer. Allergi og allergiske sykdommer Kan det forebygges?
Allergi og allergiske sykdommer Kan det forebygges? Knut Øymar Overlege, Barneklinikken, Stavanger Universitetssjukehus Professor, Klinisk Institutt 2, UiB Allergi - atopi Allergi Hypersensitivitet via
DetaljerBlau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir
DetaljerBiola Dokumentert effekt på magen. Ved Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver i TINE BA
Biola Dokumentert effekt på magen Ved Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver i TINE BA Probiotika på markedet Ulike typer bakterier Ulik mengde bakterier Varierende dokumentasjon Probiotiske produkter fra
DetaljerSjømat og helse hos eldre
Sjømat og helse hos eldre SJØMATKONFERANSEN 2012 Alfred Halstensen professor, overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssjukehus Randi J Tangvik klinisk ernæringsfysiolog, stipendiat Universitetet
DetaljerLuftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)
Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder
DetaljerHvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?
Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar
DetaljerFør du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.
OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst
DetaljerHPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt
HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine i vaksinasjonsprogrammet HPV-vaksine ble inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2009
DetaljerALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011
Rosemarie Braun Hudavd. UNN 2011 ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 OVERSIKT Allergi bakgrunn/ definisjon Allergiske sykdommer, symptomer Allergitester Allergier ervervet på arbeidsplassen
DetaljerVentilasjonsløsninger til glede eller sorg..
Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Innemiljø 09 17. 18. juni 2009 Generalsekretær, Geir Endregard Astma, allergi o.l er et stort problem Hvert femte barn i Oslo utvikler astma før de er ti år.
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte
DetaljerForebygging av atopi og atopiske sykdommer
Allergi og allergiske sykdommer Kan det forebygges? Forebygging av atopi og atopiske sykdommer Knut Øymar Overlege, Barneklinikken, Stavanger Universitetssjukehus Professor, Klinisk Institutt 2, UiB Tidlig
DetaljerInneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner?
Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklimafagdag i Arendal 12. september 2013 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Innhold Kort om NAAF Hvorfor er godt inneklima
DetaljerEksem. Eksem er en samlebetegnelse som omfatter forskjellige kløende hudsykdommer.
Eksem Av Morten Akerbæk, 24.02.2010 Eksem er en samlebetegnelse som omfatter forskjellige kløende hudsykdommer. ATOPISK EKSEM er arvelig og dels knyttet til allergi. De dominerende symptomene ved atopisk
DetaljerFire typer hypersensitivitet!
sreaksjoner! 1 En uhensiktsmessig immunrespons mot ufarlig antigen mot eget vev - selv overdrevet/ frustrert reaksjon Fire typer I-IV Straks Antistoffmediert Immunkompleksmediert Forsinket Fire typer hypersensitivitet!
DetaljerSJUKE BARN I BARNEHAGEN
SJUKE BARN I BARNEHAGEN INFORMASJON TIL FORELDRE SOM HAR BORN I SEIM BARNEHAGE BA SJUKE BARN I BARNEHAGEN Du kjem sikkert mange gonger til å stille deg sjølv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å
DetaljerForespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet
Diett og genuttrykk Hoveddel 01.05.2010 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Diett og genuttykk Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg om å delta i en forskningsstudie for å se om
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal
DetaljerVarslingsklasser for luftkvalitet
Varslingsklasser for luftkvalitet Et voksent menneske puster inn 11 000 liter luft hver eneste dag. Det sier seg selv at kvaliteten på luften vi puster inn kan påvirke helsa vår. Det er derfor viktig å
DetaljerTB undervisningspakke Spørsmål og svar 1
TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose
DetaljerHvilken dokumentasjon finnes på fisk som kan brukes til helsepåstander?
Hvilken dokumentasjon finnes på fisk som kan brukes til helsepåstander? Foto: NIFES Ingvild Eide Graff, Fungerende forskningssjef Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) Livsstilssykdommer
DetaljerHva kan Vitaminer og Mineraler
Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller
DetaljerFor mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus.
Blir vi syke av maten vi spiser eller ikke spiser? Berit Nordstrand Overlege LAR-Midt Spesialist i Klinisk Farmakologi 07.09.10 Helsedirektoratet : Utviklingen i norsk kosthold 2009 For mye mettet fett
DetaljerPeriodisk NLRP 12-Forbundet Feber
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig
DetaljerBarn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad
Barn med luftveissymptomer Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad 2 Jeg trenger en time til legen... Nå har hun vært så syk så lenge... Kan det være noe farlig...
DetaljerHbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys
HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus
DetaljerFriluftslivets plass i Folkehelsemeldingen
Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet
DetaljerBeskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.
Tilknytning kan defineres som det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver. Definisjonen fremhever at tilknytning har en emosjonell komponent i form av det faktiske
DetaljerFakta om hiv og aids. Thai/norsk
Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte
DetaljerHvordan skape et godt inneklima for lungesyke? Sofia Løseth, spesialergoterapeut Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, 2016
Hvordan skape et godt inneklima for lungesyke? Sofia Løseth, spesialergoterapeut Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, 2016 Hvorfor er inneklima viktig for pasienter med KOLS? Du puster
DetaljerVurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid
Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Kompetansemål Karakteren 2 lav Mål 1 Gjør rede for individuelle og miljømessige faktorar
DetaljerNY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning
NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning 04.03.2014 Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Hvorfor tilveningstid s. 3 2. Plan for tilvenning av småbarna (1 3 år) s. 4 3. Plan for tilvenning av storebarna
DetaljerKristine Meek MID131 Teori, arbkrav 2B 13.11.14. Innhald
Innhald Introduksjon... 1 Teori... 2 Den første beskrivelsen... 2 Den sekundære betydinga... 2 Assosiasjonar... 3 Målgruppa... 4 Kvifor har dei gjort det slik, og kvifor seier bildet kva det seier?...
DetaljerMuggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø
Muggsopp Fag STE 6228 Innemiljø Livssyklus - Muggsopp Sporer er soppens formeringsenheter, Hyfer er mikroskopisk tynne tråder Mycel et sammenhengende nett av hyfer. Muggsopper er hurtigvoksende sopper
DetaljerTIL FORELDRE/FORESATTE - Søkere til Varden allergibarnehage
TIL FORELDRE/FORESATTE - Søkere til Varden allergibarnehage Barnets navn: Fødselsnummer: Adresse: Poststed: Foreldre/foresatte: Tlf. privat: Mor arb.: Far arb.: FAMILIE Har noen i familien (foreldre/søsken)
DetaljerALLERGIVAKSINASJON (= ALLERGEN IMMUNTERAPI= AIT ) («Hyposensibilisering»)
ALLERGIVAKSINASJON (= ALLERGEN IMMUNTERAPI= AIT ) («Hyposensibilisering») Vaksinedagene 2015 Aud K H Berstad, Regionalt Senter for Allergi, Helse Vest, Haukeland Universitetssykehus SIT= SPESIFIKK IMMUNTERAPI
DetaljerFolkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher
Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher For å sette helsebaserte faglige normer eller anbefalinger for inneklimaparametere må vi vite mest
DetaljerPiggfrie dekk i de største byene
TØI rapport 493/2 Forfatter: Lasse Fridstøm Oslo 2, 4 sider Sammendrag: Piggfrie dekk i de største byene For å undersøke om økt bruk av piggfrie dekk har negative følger for trafikksikkerheten har en analysert
DetaljerÅRSPLAN 2015/2016 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn
ÅRSPLAN 2015/2016 FAG: Mat og helse TRINN: 9.trinn Praksis for underveisvurdering, framovermelding og egenvurdering i mat og helse ved Ugla skole Elevene får varierte underveisvurderinger på det praktiske
DetaljerPreimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde
Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Leder, Fertilitetsseksjonen, St. Olavs Hospital HF, Trondheim Professor II, Cellebiologi, NTNU Genetiske tester før fødsel
DetaljerJeg får ikke puste universell utforming for astmatikere og allergikere. Knut R Skulberg Seniorkonsulent, NAAF Østfold 13.
Jeg får ikke puste universell utforming for astmatikere og allergikere Knut R Skulberg Seniorkonsulent, NAAF Østfold 13. oktober 2011 Innhold Kort om NAAF Astma og allergisykdommer hvor stort er problemet?
DetaljerKausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten
Seniorforsker, professor Lise Lund Håheim Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Universitetet i Oslo Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
DetaljerInformasjonbrosjyre til apotekansatte. Behandler den faktiske årsaken til flass
Informasjonbrosjyre til apotekansatte Behandler den faktiske årsaken til flass HUDEN I HODEBUNNEN I Norge har vi et skiftende klima med mye temperatur forandringer. Dette gjør at mange nordmenn sliter
DetaljerDel 3. 3.7 Hjertesykdommer
Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige
DetaljerForebygging av atopi og atopiske sykdommer
Allergi og allergiske sykdommer Kan det forebygges? Knut Øymar Overlege, Barneklinikken, Stavanger Universitetssjukehus Professor, Klinisk Institutt 2, UiB European Respiratory Society Congress; september
DetaljerHelsevennlige gulv. Hva er det? Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos. Oslo 06.04.11
Helsevennlige gulv. Hva er det? Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos Oslo 06.04.11 Type gulv Harde eller halvharde gulv Tekstiltepper Plasttepper? Forskjellige typer partikler i kontormiljø (STAMIs
DetaljerVeiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 11 i Her bor vi 1
Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 11 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 11 God bedring! I dette kapittelet stifter vi bekjentskap med ulike helseinstitusjoner. Karim brekker beinet når han spiller
DetaljerMÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE
Nymannsbråtet barnehage MÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE Månadens tema;.«nysgjerrigper» - vann, trafikk Månadens sang: To dråper vann Sosial kompetanse; Vennskap Fagområde: natur, miljø og teknikk og nærmiljø
DetaljerANAFYLAKSI. Kasuistikker
ANAFYLAKSI Særlige forhold hos barn Roald Bolle UNN/RAAO HN Kasuistikker Jente 3 år Mat Jente 8 år Insektstikk Gutt 6 år Medikament 1 HUSK! Forverrende faktorer: - Visse medikamenter - Kulde - Anstrengelser
DetaljerNasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver
Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger
DetaljerSmitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom
Smitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom Hege Clemm Idrettslege NIMF, OLTV Hvorfor blir vi syk? Mikrober Virus og bakterier via luft og overflater, mat. Beskyttende barriere Eks. hud, slimhinner
DetaljerOm HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet
Nynorsk 2016 Vaksine for å førebyggja livmorhalskreft tilbod til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomvirus (HPV)
DetaljerMottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger. Johannes Kolnes Prosjektleder
Mottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger Johannes Kolnes Prosjektleder Prosjekt Mottaksklinikken Bakgrunn Dagens sykehusfunksjon fra et fugleperspektiv Elektiv strøm 1/3
DetaljerAttakkforløp HUS 27.05.15
Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Utarbeidet av Anne Britt Skår, Lars Bø, Randi Haugstad og Tori Smedal. Behandlingsforløpet ved multippel sklerose-attakker vil være forskjellig ulike steder
DetaljerAutoimmun sykdom. Genetikk, epigenetikk og miljø KETIL STØRDAL S E N I O R F O R S K E R, F O L K E H E L S E I N S T I T U T T E T
Autoimmun sykdom Genetikk, epigenetikk og miljø KETIL STØRDAL S E N I O R F O R S K E R, F O L K E H E L S E I N S T I T U T T E T B A R N E L E G E, S Y K E H U S E T Ø S T F O L D epigenetikk genetikk
DetaljerInneklima og helse en utfordring
Inneklima og helse en utfordring 1. Alminnelige plager 2. Fukt 3. Inneklimasyke Bente E. Moen Arbeids- og miljømedisin, Universitetet i Bergen bente.moen@isf.uib.no 1. Alminnelige plager Trett Tung i hodet
DetaljerHelsenett.no - Sist oppdatert torsdag 15. november 2012 13:59 Skrevet av Helsenett. Malaria
Malaria Malaria er en febersykdom som skyldes parasitter i blodet. Sykdommen overføres av mygg som er stikker i skumringstiden, fra solnedgang til soloppgang. De fire malariaparasittene som kan gi sykdom
DetaljerFolkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1
Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge
DetaljerKosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn
HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift
DetaljerGodt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre
Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv
DetaljerVurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid
Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helseservicefag Fagkode og programfag: HES 2001 Helsefremmende arbeid Kompetansemål Karakteren 2 lav Mål 1 Gjøre rede for individuelle og miljømessige faktorer
DetaljerHelsefremmende arbeid
Figurer kapittel 14 : Smittespredning og hygiene Figur side 268 Smittestoff Smittekilde Smittemottaker Smittemåte Figuren viser de fire faktorene som må være til stede for at smitte skal spre seg. Figurer
DetaljerHenoch-Schönlein Purpura
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Henoch-Schönlein Purpura Versjon av 2016 1. OM HENOCH-SCHÖNLEIN PURPURA (HSP) 1.1 Hva er det? Henoch-Schönlein purpura (HSP) er en tilstand der veldig små
DetaljerSjukdom som årsak til lammetap
Sjukdom som årsak til lammetap Bakgrunn for beiteprosjektet 2010 Tidlegare kartlegging har vist at sjukdom forårsakar store direkte og indirekte tap (beiteprosjektet 2008,2009, Swatick m.m.) Stort dyrevelferdsproblem
Detaljer2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF
2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne undervisningen skal handle om det som er i lufta på arbeidsplasser i fiskerinæringen. Nærmere bestemt den landbaserte
DetaljerAdferdsforstyrrelser med fokus på MAT
Adferdsforstyrrelser med fokus på MAT Ernæring og helse Mandag 27. november 2006 Auditorium 4, UiB Mone Sæland Spiseforstyrrelser Forekomst og symptomer Konsekvenser Behandling Hvordan presentere tema
DetaljerInnhold side 1 Redaktørens side side 2 Invitasjon Nordisk Symposium, Gøteborg! side 3
Innhold side 1 Redaktørens side side 2 Invitasjon Nordisk Symposium, Gøteborg! side 3 Vårmøte 2003: Inne-/Utemiljø, Astma og Allergi: Allergener og adjuvans i miljøet v/ Martinus Løvik side 4 Hvordan håndtere
DetaljerVestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter.
Helse og sykdom Behandlet i sykehus P sykisk lidelse behandlet i sykehus Kommune 106 F Ike 105 Kommune 84 Fylke 85 Psykisk lidelse Kommune 99 legemiddelbrukere Fylke 93 Hjerte-karsykdom Kommune 78 behandlet
DetaljerVi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.
6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender
DetaljerInfluensa og vaksinasjon i svangerskapet
Influensa og vaksinasjon i svangerskapet Oppfølging av gravide etter H1N1 pandemien 2009 Lill Trogstad, Avdeling for vaksine, FHI 13.juni 2013 Tilbakeblikk 2009 Myndighetene har av beredskapshensyn tatt
DetaljerGod barndom = god helse i vaksen alder?
God barndom = god helse i vaksen alder? Arnold Goksøyr - Høgskulelektor/psykologspesialist Høgskulen i Sogn og Fjordane Uni Research Helse RKBU Vest Helse Førde arnold.goksoyr@hisf.no Tlf. 57 67 62 34
DetaljerMiljøgifter i kroppen vår
Miljøgifter i kroppen vår Therese Haugdahl Nøst Universitetet i Tromsø og Norsk Institutt for Luftforskning Miljøgifter i kroppen vår Miljøgifter og menneskers eksponering Mitt studie og tidstrender for
DetaljerAllergi og atopiske sykdommer hos barn Kan det forebygges? Forebygging. Hypersensitivitet. Ikke-allergisk Hypersensitivitet. Allergi.
Allergi og atopiske sykdommer hos barn Kan det forebygges? Allergikere Antall leger Knut Øymar Overlege, Kvinne-barneklinikken, SUS Professor, Institutt for klinisk medisin, UiB Tid Forebygging Hypersensitivitet
DetaljerNytt frå NKK og EKV rapportane
Nytt frå NKK og EKV rapportane Kristin M Aakre Myocardmarkørprogrammet Store problemer i 2012 med dårlig holdbarheit av materialet pause for utsendelsane pga problemer med å skaffe materiale 2013: 5 utsendelsar
DetaljerAlkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014
Alkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014 Anders Aasheim Seniorrådgiver Tlf 918 33389. E-post fmtraaa@fylkesmannen.no Fylkesmannens oppdrag i 2014 For å øke kunnskapen om og bruken av
DetaljerKOLS Har vi et overforbruk av steroider? Med mer
KOLS Har vi et overforbruk av steroider? Med mer Oslo 11. Mars 2016 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Lunger i Praksis og Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for
DetaljerSOS3003 Eksamensoppgåver
SOS33 Eksamensoppgåver Gjennomgang våren 24 Erling Berge Vår 24 Gjennomgang av Oppgåve 2 gitt hausten 2 Vår 24 2 Haust 2 OPPGÅVE 2I tabellvedlegget til oppgåve 2 er det estimert 6 modellar av eiga inntekt
DetaljerÅ leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus
Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir
DetaljerUndersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving
Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.
DetaljerLev sunt men hvordan?
Kapittel 6 Lev sunt men hvordan? Veiledning til fagstoffet LÆREMÅL Formuleringene i elevboka på side 223: Hva vi mener med et sunt og variert kosthold, og hvorfor det er viktig for helsa. Hvorfor det er
DetaljerFødt Født sånn sånn eller blitt sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013
Født Født sånn sånn eller blitt blitt sånn? sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013 Innlandskongressen for Helseforskning 11 September 2013 Monica Cheng Munthe-Kaas Gener versus Miljø HJERNEVASK
DetaljerLegemidler er et av de viktigste redskapene vi har i helsevesenet for å behandle, lindre og forebygge sykdom og plager. Men brukt feil kan de skade
Kvinners legemiddelbruk med fokus på svangerskap kunnskapshull Hedvig Nordeng Professor Farmasøytisk institutt Universitetet i Oslo Legemidler er et av de viktigste redskapene vi har i helsevesenet for
DetaljerVitamin D mangel hos eldre. Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø
Vitamin D mangel hos eldre Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø Hva er vitamin D Vitamin D er egentlig et hormon. Finnes i to varianter, vitamin D2 og vitamin
DetaljerNaturfag barnetrinn 1-2
Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære
DetaljerPsykiske plager blant ungdom
Psykiske plager blant ungdom og hva ungdom selv tror er årsaken Mira Aaboen Sletten Har omfanget økt? Depressive symptomer endringer over tid - hva viser NOVAs ungdomsundersøkelser? 30 25 20 Jenter Gutter
DetaljerRisør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter
Detaljer