Vi henstiller alle om ikke å bruke produkter med parfyme i forkant av -og i møtene. Takk for at du tar hensyn.

Transkript

1 Orkdal kommune Møteinnkalling Utvalg: Vertskommunenemnd SIO Møtested: Kommunestyresalen, Orkdal rådhus Dato: Tid: 10:00 Gyldig forfall meldes snarest til Servicekontoret tlf eller på e-post til Orkanger, Are Hilstad Leder Toril Mesteig sekretær Vi henstiller alle om ikke å bruke produkter med parfyme i forkant av -og i møtene. Takk for at du tar hensyn. Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.

2 SAKSLISTE Saksnr Innhold PS 2/15 Statusrapport per 2. kvartal 2015 PS 3/15 Handlingsplan og årsbudsjett 2016 Drøftinger DR 1/15 I møtet Lukket behandling Arkivsak

3

4 Orkdal kommune Samhandlingsenheten i Orkdalsregionen Saksframlegg Side 1 av 2 Saksbehandler Bjørn Buan Dato Arkivreferanse 2015/ Saksgang Saknummer Utvalg Møtedato 4/15 Vertskommunenemnd SIO Status SiO 2. kvartal 2015 Rådmannens innstilling Vertskommunenemnda tar statusrapport etter 2. kvartal 2015 til etterretning. Vertskommunenemnda anbefaler kommunene å vedta videreføring av avtalen med Kreftforeningen om regional kreftkoordinator, i samsvar med Kreftforeningens ønske om fordeling av kostnader. Bakgrunn for saken I samsvar med vertskommuneavtalen legges det fram kvartalsrapport for drift av enheten. Denne rapporten beskriver status etter 2. kvartal Vurdering Økonomi Regnskapstallene for SiO er under fortsatt utvikling med de forbehold som gjelder. I første rekke dreier det seg om periodisering av budsjett og tidspunkt for fakturering fra St Olavs. I sum er det et merforbruk ved driften av sengeposten, med overskridelser på lønnsutgiftene. I tillegg er kjøp av tjenester fra St Olavs høyere enn budsjettert. Det gjelder laboratorietjenester og renhold. Det har også vært behov for å styrke bemanningen for å unngå brudd på arbeidstidsbestemmelsene som rammet sengeposten tidligere. Ved legevakttjenesten var det i andre kvartal lavere ressursbruk enn periodisert budsjett. Dette forklares ved inntekter fra egenandeler, samt netto reduserte lønnskostnader. Kostnader ved SiO administrasjon og kreftkoordinator er om lag på revidert budsjett. Ved sengeposten er belegget stabilt i overkant av 50 %: 51,3 % belegg 2. kvartal 2015.

5 Regnskapsprognose per 16. september 2015 Prognose 2015 Budsjett 2015 Avvik 2015 Adm sengepost/sio Kreftprosjekt/Orkdalsmodellen Sengepost Refusjon fra kreftforeninga , ,49 Fra fond Husbanktilskudd mm Refusjon/rammetilskudd Refusjon fra kommunene Netto sengepost Legevaktsamarbeid Legevaktsentral Prognose for 2015 med kostnadsfordeling på deltakerkommunene presenteres i vedlegg. Tilrådingens økonomiske konsekvenser Prognosen per 16. september 2015 er forverret etter prognosen som ble publisert per 26. juni Dette kan innebære at deltakerkommunenes må avkreves høyere tilskudd en tidligere antatt til drift av SiO. Konsekvenser for vedtatte målsettinger Per dags dato ingen.

6 Regnskapsprognose SiO per Prognose 2015 Budsjett 2015 Avvik 2015 Budsjett 2016 før deflator Regnskap 2014 Adm. sengepost Kreftkoordinator/Orkdalsmodellen Sengepost Refusjon fra kreftforeninga , , Fra fond Husbanktilskudd mm Refusjon/rammetilskudd Refusjon fra kommunene Netto sengepost Legevaktsamarbeid Legevaktsentral Kostnadsfordeling deltakerkommunene Sengepost Prognose per 16.september 2015 Kreftprosjekt/ Orkdalsmodellen Legevaktsamarbeidet Legevaktsentralen 1566 Surnadal Rindal Hemne Snillfjord Hitra Frøya Agdenes Rennebu Meldal Orkdal Skaun Halsa Sum Fra forrige gjennomgang er prognosen forverret, spesielt for sengeposten, og er på nivå med 2014.

7 Til sammenligning vises prognosen for juni: Prognose per 26. juni 2015 Sengepost Kreftkoordinator/Orkdalsmod. Legevakt-samarbeidet Legevaktsentralen 1566 Surnadal Rindal Hemne Snillfjord Hitra Frøya Agdenes Rennebu Meldal Orkdal Skaun Halsa Sum

8 Status SiO 2. kvartal 2015 Økonomi Regnskapstallene for SiO er under fortsatt utvikling med de forbehold som gjelder. I første reke dreier det seg om periodisering av budsjett og tidspunkt for fakturering fra St Olavs. I sum er det et merforbruk ved driften av sengeposten, med overskridelser på lønnsutgiftene. I tillegg er kjøp av tjenester fra St Olavs høyere enn budsjettert. Det gjelder laboratorietjenester og renhold. Både lønnsutgifter og renhold må ses i sammenheng med smitteregimer knyttet til motstandsdyktige bakterier ved sengeposten. Det har også vært behov for å styrke bemanningen for å unngå brudd på arbeidstidsbestemmelsene som rammet sengeposten tidligere. Ved legevakt var det også i andre kvartal et lavere ressursforbruk enn periodisert budsjett. I likhet med første kvartal forklares dette med inntekt fra egenandeler, samt netto reduserte lønnskostnader. Kostnader ved SiO administrasjon og kreftkoordinator er om lag på revidert budsjett. Prognose med fordeling per kommune vises i egen tabell. Det har i andre kvartal vært arbeidet med å få fram en god og rettvisende økonomioversikt fra SiO. Planlegging og styring av arbeidskraftreserven gir litt etter litt resultater ved sengeposten. Beleggsprosenten er relativt stabil. Mulighetene for mer rasjonell drift ved sengeposten utredes i samsvar med tilsvarende samarbeidsmodeller ellers i landet, samt råd fra søsterorganisasjoner i Midt-Norge. Inntektsøkning gjennom aktivitetsvekst planlegges videre, og vil fortsette i 3. kvartal. Økt samarbeid med Orkdal sykehus peker seg ut for nærmere utredning. Aktivitet og drift Ved sengeposten er belegget stabilt i overkant av 50 %: 51,3 % belegg 2. kvartal Gjennomsnittlig liggetid i 2. kvartal 2015 er på ca. 2 døgn. Fordelingen per kommune viser fortsatt stor variasjon, og reflekterer variasjonen i henvisningspraksis fra kommunenes fastleger. Brorparten av innleggelsene styres av legevakt og akuttmottak. Tilbakemeldinger fra enkeltkommuner tyder på at henvisningspraksis innen kommuner kan variere ut fra legens innstilling til det interkommunale tilbudet. Legevakten fungerer tilfredsstillende. Den gjennomfører tiltak etter hvert som nye krav skal etterleves, som følge av revidert akuttforskrift fra 1. mai Aktiviteten ved legevakt er stabil over tid. Kommunenes forbruk er beskrevet i egen tabell. Det er inngått avtale med Dovre Safetec om prosessbistand ved ROS-analyse ved legevakttjenesten. Arbeidet skal gjennomføres i tredje kvartal. Regional kreftkoordinator Ordningen med regional kreftkoordinator har vært vurdert av kommunekoordinatorene sammen med Kreftforeningen. Lokale tilbakemeldinger er positive til tilbudet, som fram til det siste har mottatt et lønnstilskudd fra Kreftforeningen svarende til 75 prosent av utgiftene. Kreftforeningen ønsker å videreføre denne støtteordningen, men innenfor 60 prosent av utgiftene. Kommunekoordinatorene er innstilt på at ordningen bør videreføres også innenfor denne kostnadsrammen. Ansatte

9 Det har vært enkelte utskiftinger av fagpersonell både ved legevakt og ved sengepost, men rekrutteringen har i all hovedsak vært vellykket, i og med at en har hatt konkurranse mellom kvalifiserte søkere. Sykefraværet i andre kvartal var ca. 3 % ved sengepost og 11 % ved legevakt. Medarbeidersamtaler er gjennomført i samsvar med oppsatte planer for pleiepersonalet. Fast ansatte leger har dessverre ikke slik oppfølging i denne omgang, og denne situasjonen står i noen grad i veien for å få til en samlet kompetanseutviklingsplan for legene ved SiO. Det kan i neste omgang svekke SiO som interessant arbeidsplass for leger i rekrutteringsprosesser. Likevel er den samlede bemanningen blant leger fortsatt både stabil og av tilfredsstillende faglig kvalitet. HMS Omfanget av avvik fra arbeidstidsbestemmelsene i andre kvartal er betydelig redusert sammenlignet tidligere målinger. Ved legevakt forekommer slike brudd blant støttepersonalet. Det planlegges ikke med avvik under fastsettelse av turnus. Det er meldt om enkeltstående arbeidsrelatert sykefravær knyttet til fysiske belastninger ved sengepost. Med utgangspunkt i konkrete episoder er det er utarbeidet prosedyrer for truende/voldelig pasient ved legevakt, og ytterligere tiltak er iverksatt i samråd med vernetjenesten for å ivareta ansattes trygghet. Det er gjennomført vernerunde med støtte fra bedriftshelsetjenesten. Rapporten er nylig overlevert. Etter en bearbeiding sammen med arbeidstakerne skal det gi grunnlag for en HMS-tiltaksplan. Ved sengeposten har det også i andre kvartal blitt registrert pasienter med antibiotikaresistens med mulig risiko for arbeidstakere. Tilsyn og revisjon Det har ikke vært gjennomført tilsyn ved SiO i andre kvartal. Rapporter fra tilsyn i første kvartal, rettet mot forhold ved ledelse, organisering og styring, internkontroll ved legevakt i første kvartal er bearbeidet. Påviste avvik er i ferd med å lukkes i samsvar med beskrevne tiltaksplaner. Tilsyn rettet mot forhold ved arbeidstid og ledelse ved sengepost i første kvartal, og som følge av brudd på arbeidstidsbestemmelser, har ført til styrket ledelse og forbedringer av nevnte forhold. Kvalitetsforbedring og avvikshåndtering I samarbeid mellom sengepost, legevakt og akuttmottak er det utarbeidet en mer systematisk registrering og oppfølging av avvik og uønskede hendelser. Med støtte fra IKT og juridisk kompetanse i vertskommunen vurderes forbedret elektronisk saksbehandling av avviksaker.

10 innleggelser, liggedøgn og gjennomsnittlig liggetid pr. kommune 2. kvartal kvartal innleggelser liggedøgn Gj.snitt liggedøgn pr.pas kvartal 2015 Liggedøgn; innleggelser ; 16 Gj.snitt liggedøgn pr.pas.; 2,6 0 Frøya

11 2. kvartal liggedøgn; innleggelser; 5 Gj.snitt liggedøgn pr pas.; 5,8 0 Agdenes innleggelser; kvartal 2015 liggedøgn; Gj.snitt liggedøgn pr.pas.; 1,6 0 Hemne 2. kvartal liggedøgn; innleggelser; Gj.snitt liggedøgn pr.pas.; 1,5 0 Hitra

12 innleggelser; kvartal 2015 liggedøgn; 19 Meldal Gj.snitt liggedøgn pr.pas.; 1,9 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 innleggelser; 4 2. kvartal 2015 liggedøgn; 4 Snillfjord Gj.snitt. Liggedøgn pr.pas; kvartal 2015 innleggelser; 12 liggedøgn; 39 Skaun Gj.snitt. Liggedøgn pr.pas.; 3,3

13 innleggelser; 7 2. kvartal 2015 liggedøgn; 12 Rindal Gj.snitt liggedøgn pr.pas.; 1, kvartal 2015 liggedøgn; innleggelser; Surnadal Gj.snitt liggedøgn pr.pas.; 1, innleggelser; 7 2. kvartal 2015 liggedøgn; 14 Rennebu Gj.snitt. Liggedøgn pr.pas.; 2

14 innleggelser; kvartal 2015 liggedøgn; Orkdal Gj.snitt liggedøgn pr.pas.; 2,2

15 innleggelser pr. kommune 2. kvartal 2015 Kommune Henvist fra fastlege Henvist fra lege i akuttmottak eller spesialisthelsetjenesten Henvist fra legevaktlege Totalsum Agdenes Frøya Hemne Hitra Meldal Orkdal Rennebu Rindal Skaun Snillfjord Surnadal Halsa Totalsum Kvartal Fastlege Lege i akuttmottak eller spesialisthelsetjenesten Legevaktlege

16 Regnskapsprognose 2015 per 16 september Kostart Kostart(T) Ansvar(T) Prognose 2015 rev.buds Avvik Budsjett 2016 før deflator 010 Fastlønn SIO Administrasjon Lønn til vikarer SIO Administrasjon Lønn til ekstrahjelp SIO Administrasjon Annen lønn og trekkpliktige godtgjørelser SIO Administrasjon Godtgjørelse folkevalgte SIO Administrasjon Pensjonsinnskudd og trekkpliktige forsikringsordn SIO Administrasjon Arbeidsgiveravgift SIO Administrasjon Kontormateriell SIO Administrasjon Medisinsk forbruksmateriell SIO Administrasjon Matvarer SIO Administrasjon Annet forbruksmateriell / råvarer og tjenester SIO Administrasjon Post, banktjenester, telefon SIO Administrasjon Annonse, reklame, informasjon SIO Administrasjon Opplæring og kurs SIO Administrasjon Oppgavepliktig reisegodtgj, diett, bil m.v. SIO Administrasjon Transport / drift av egne transportmidler SIO Administrasjon Energi SIO Administrasjon Leie av lokaler og grunn SIO Administrasjon Avgifter, gebyrer, lisenser o.l. SIO Administrasjon Kjøp og fin. leasing av driftsmidler SIO Administrasjon Kjøp fra Staten SIO Administrasjon Kjøp fra kommuner SIO Administrasjon Kjøp fra andre (private) SIO Administrasjon Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon SIO Administrasjon Avskrivninger SIO Administrasjon Refusjon fra Staten SIO Administrasjon Sykelønnsrefusjon SIO Administrasjon Kompensasjon moms SIO Administrasjon Internsalg SIO Administrasjon Motpost avskrivninger SIO Administrasjon SIO Administrasjon Fastlønn Kreftkoordinator (SIO) Annen lønn og trekkpliktige godtgjørelser Kreftkoordinator (SIO) Pensjonsinnskudd og trekkpliktige forsikringsordn Kreftkoordinator (SIO) Arbeidsgiveravgift Kreftkoordinator (SIO) Annet forbruksmateriell / råvarer og tjenester Kreftkoordinator (SIO) Post, banktjenester, telefon Kreftkoordinator (SIO) Opplæring og kurs Kreftkoordinator (SIO) Oppgavepliktig reisegodtgj, diett, bil m.v. Kreftkoordinator (SIO) Transport / drift av egne transportmidler Kreftkoordinator (SIO) Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon Kreftkoordinator (SIO) Kompensasjon moms Kreftkoordinator (SIO) Refusjon fra andre (private) Kreftkoordinator (SIO) Kreftkoordinator (SIO) Fastlønn Legevaktsamarbeid Lønn til vikarer Legevaktsamarbeid Lønn til ekstrahjelp Legevaktsamarbeid Overtidslønn Legevaktsamarbeid Annen lønn og trekkpliktige godtgjørelser Legevaktsamarbeid Pensjonsinnskudd og trekkpliktige forsikringsordn Legevaktsamarbeid Arbeidsgiveravgift Legevaktsamarbeid Kontormateriell Legevaktsamarbeid Medisinsk forbruksmateriell Legevaktsamarbeid Medikamenter Legevaktsamarbeid Annet forbruksmateriell / råvarer og tjenester Legevaktsamarbeid Post, banktjenester, telefon Legevaktsamarbeid Annonse, reklame, informasjon Legevaktsamarbeid Opplæring og kurs Legevaktsamarbeid Oppgavepliktig reisegodtgj, diett, bil m.v. Legevaktsamarbeid Transport / drift av egne transportmidler Legevaktsamarbeid Leie av lokaler og grunn (Se 300) Legevaktsamarbeid Avgifter, gebyrer, lisenser o.l. Legevaktsamarbeid Kjøp og fin. leasing av driftsmidler Legevaktsamarbeid Medisinsk utstyr Legevaktsamarbeid Renholds- og vaskeritjenester Legevaktsamarbeid Konsulenttjenester Legevaktsamarbeid Internkjøp Legevaktsamarbeid Kjøp fra Staten, diverse Legevaktsamarbeid

17 Kostart Kostart(T) Ansvar(T) Prognose 2015 rev.buds Avvik Budsjett 2016 før deflator 300 Kjøp fra Staten, husleie Legevaktsamarbeid Kjøp fra kommuner Legevaktsamarbeid Kjøp fra andre (private) Legevaktsamarbeid Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon Legevaktsamarbeid Brukerbetaling for kommunale tjenester Legevaktsamarbeid Refusjon fra Staten Legevaktsamarbeid Sykelønnsrefusjon Legevaktsamarbeid Kompensasjon moms Legevaktsamarbeid Refusjon fra kommuner Legevaktsamarbeid Legevaktsamarbeid Kjøp fra Staten Legevaktsentralen Refusjon fra kommuner Legevaktsentralen Legevaktsentralen Fastlønn Sengepost (Ø-Hjelp) Lønn til vikarer Sengepost (Ø-Hjelp) Lønn til ekstrahjelp Sengepost (Ø-Hjelp) Overtidslønn Sengepost (Ø-Hjelp) Pensjonsinnskudd og trekkpliktige forsikringsordn Sengepost (Ø-Hjelp) Arbeidsgiveravgift Sengepost (Ø-Hjelp) Kontormateriell Sengepost (Ø-Hjelp) Medisinsk forbruksmateriell Sengepost (Ø-Hjelp) Medikamenter Sengepost (Ø-Hjelp) Annet forbruksmateriell / råvarer og tjenester Sengepost (Ø-Hjelp) Post, banktjenester, telefon Sengepost (Ø-Hjelp) Annonse, reklame, informasjon Sengepost (Ø-Hjelp) Opplæring og kurs Sengepost (Ø-Hjelp) Oppgavepliktig reisegodtgj, diett, bil m.v. Sengepost (Ø-Hjelp) Transport / drift av egne transportmidler Sengepost (Ø-Hjelp) Leie av lokaler og grunn (Se 300) Sengepost (Ø-Hjelp) Avgifter, gebyrer, lisenser o.l. Sengepost (Ø-Hjelp) Kjøp og fin. leasing av driftsmidler Sengepost (Ø-Hjelp) Medisinsk utstyr Sengepost (Ø-Hjelp) Renholds- og vaskeritjenester Sengepost (Ø-Hjelp) Kjøp fra Staten, diverse Sengepost (Ø-Hjelp) Kjøp fra Staten, husleie Sengepost (Ø-Hjelp) Kjøp fra andre (private) Sengepost (Ø-Hjelp) Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon Sengepost (Ø-Hjelp) Sykelønnsrefusjon Sengepost (Ø-Hjelp) Kompensasjon moms Sengepost (Ø-Hjelp) Refusjon fra kommuner (rammetilskudd) Sengepost (Ø-Hjelp) Refusjon fra kommuner (saldering) Sengepost (Ø-Hjelp) Refusjon fra andre (private) Sengepost (Ø-Hjelp) Post, banktjenester, telefon Sengepost (Ø-Hjelp) Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon Sengepost (Ø-Hjelp) Kompensasjon moms Sengepost (Ø-Hjelp) Sengepost (Ø-Hjelp)

18 Drøftinger

19 Drøftinger

20 Orkdal kommune Samhandlingsenheten i Orkdalsregionen Saksframlegg Side 1 av 1 Saksbehandler Toril Mesteig Dato Arkivreferanse 2015/ Saksgang Saknummer Utvalg Møtedato 2/15 Vertskommunenemnd SIO Handlingsplan SiO sak Rådmannens innstilling Handlingsplan SiO legges fram til drøfting i vertskommunenemnda uten innstilling. Bakgrunn for saken Deltakerkommunene i SiO har over tid spilt inn ønsker om videreutvikling av helsesamarbeidet. I samsvar med vertskommuneavtalene er det nå laget en omfattende handlingsplan til drøfting. Vurdering Handlingsplan SiO er et omfattende dokument som peker på mange mulige samhandlingstemaer. Dokumentet er ment som et grunnlag for drøfting og prioritering i vertskommunenemnda, som anbefaler for vedtak i samarbeidskommunene. Handlingsplanen skal revideres årlig. Handlingsplandokumentet omfatter ikke detaljerte budsjettall. Dette vil bli utarbeidet og presentert vertskommunenemnda til behandling som en del av utredningene det legges opp til. Foreløpige (før deflator) årsbudsjettall for 2016 er vedlagt saken. Tilrådingens økonomiske konsekvenser Handlingsplan SiO har ingen økonomiske konsekvenser slik dokumentet presenteres i dag. Handlingsplanen vil først medføre økonomiske konsekvenser når ulike utviklingsområder blir vedtatt iverksatt. Konsekvenser for vedtatte målsettinger Handlingsplan SiO støtter målsettingen om videre utvikling av SiO som interkommunalt helsesamarbeid.

21 Regnskapsprognose 2015 per 16 september Kostart Kostart(T) Ansvar(T) Prognose 2015 rev.buds Avvik Budsjett 2016 før deflator 010 Fastlønn SIO Administrasjon Lønn til vikarer SIO Administrasjon Lønn til ekstrahjelp SIO Administrasjon Annen lønn og trekkpliktige godtgjørelser SIO Administrasjon Godtgjørelse folkevalgte SIO Administrasjon Pensjonsinnskudd og trekkpliktige forsikringsordn SIO Administrasjon Arbeidsgiveravgift SIO Administrasjon Kontormateriell SIO Administrasjon Medisinsk forbruksmateriell SIO Administrasjon Matvarer SIO Administrasjon Annet forbruksmateriell / råvarer og tjenester SIO Administrasjon Post, banktjenester, telefon SIO Administrasjon Annonse, reklame, informasjon SIO Administrasjon Opplæring og kurs SIO Administrasjon Oppgavepliktig reisegodtgj, diett, bil m.v. SIO Administrasjon Transport / drift av egne transportmidler SIO Administrasjon Energi SIO Administrasjon Leie av lokaler og grunn SIO Administrasjon Avgifter, gebyrer, lisenser o.l. SIO Administrasjon Kjøp og fin. leasing av driftsmidler SIO Administrasjon Kjøp fra Staten SIO Administrasjon Kjøp fra kommuner SIO Administrasjon Kjøp fra andre (private) SIO Administrasjon Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon SIO Administrasjon Avskrivninger SIO Administrasjon Refusjon fra Staten SIO Administrasjon Sykelønnsrefusjon SIO Administrasjon Kompensasjon moms SIO Administrasjon Internsalg SIO Administrasjon Motpost avskrivninger SIO Administrasjon SIO Administrasjon Fastlønn Kreftkoordinator (SIO) Annen lønn og trekkpliktige godtgjørelser Kreftkoordinator (SIO) Pensjonsinnskudd og trekkpliktige forsikringsordn Kreftkoordinator (SIO) Arbeidsgiveravgift Kreftkoordinator (SIO) Annet forbruksmateriell / råvarer og tjenester Kreftkoordinator (SIO) Post, banktjenester, telefon Kreftkoordinator (SIO) Opplæring og kurs Kreftkoordinator (SIO) Oppgavepliktig reisegodtgj, diett, bil m.v. Kreftkoordinator (SIO) Transport / drift av egne transportmidler Kreftkoordinator (SIO) Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon Kreftkoordinator (SIO) Kompensasjon moms Kreftkoordinator (SIO) Refusjon fra andre (private) Kreftkoordinator (SIO) Kreftkoordinator (SIO) Fastlønn Legevaktsamarbeid Lønn til vikarer Legevaktsamarbeid Lønn til ekstrahjelp Legevaktsamarbeid Overtidslønn Legevaktsamarbeid Annen lønn og trekkpliktige godtgjørelser Legevaktsamarbeid Pensjonsinnskudd og trekkpliktige forsikringsordn Legevaktsamarbeid Arbeidsgiveravgift Legevaktsamarbeid Kontormateriell Legevaktsamarbeid Medisinsk forbruksmateriell Legevaktsamarbeid Medikamenter Legevaktsamarbeid Annet forbruksmateriell / råvarer og tjenester Legevaktsamarbeid Post, banktjenester, telefon Legevaktsamarbeid Annonse, reklame, informasjon Legevaktsamarbeid Opplæring og kurs Legevaktsamarbeid Oppgavepliktig reisegodtgj, diett, bil m.v. Legevaktsamarbeid Transport / drift av egne transportmidler Legevaktsamarbeid Leie av lokaler og grunn (Se 300) Legevaktsamarbeid Avgifter, gebyrer, lisenser o.l. Legevaktsamarbeid Kjøp og fin. leasing av driftsmidler Legevaktsamarbeid Medisinsk utstyr Legevaktsamarbeid Renholds- og vaskeritjenester Legevaktsamarbeid Konsulenttjenester Legevaktsamarbeid Internkjøp Legevaktsamarbeid Kjøp fra Staten, diverse Legevaktsamarbeid Kjøp fra Staten, husleie Legevaktsamarbeid Kjøp fra kommuner Legevaktsamarbeid

22 Kostart Kostart(T) Ansvar(T) Prognose 2015 rev.buds Avvik Budsjett 2016 før deflator 370 Kjøp fra andre (private) Legevaktsamarbeid Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon Legevaktsamarbeid Brukerbetaling for kommunale tjenester Legevaktsamarbeid Refusjon fra Staten Legevaktsamarbeid Sykelønnsrefusjon Legevaktsamarbeid Kompensasjon moms Legevaktsamarbeid Refusjon fra kommuner Legevaktsamarbeid Legevaktsamarbeid Kjøp fra Staten Legevaktsentralen Refusjon fra kommuner Legevaktsentralen Legevaktsentralen Fastlønn Sengepost (Ø-Hjelp) Lønn til vikarer Sengepost (Ø-Hjelp) Lønn til ekstrahjelp Sengepost (Ø-Hjelp) Overtidslønn Sengepost (Ø-Hjelp) Pensjonsinnskudd og trekkpliktige forsikringsordn Sengepost (Ø-Hjelp) Arbeidsgiveravgift Sengepost (Ø-Hjelp) Kontormateriell Sengepost (Ø-Hjelp) Medisinsk forbruksmateriell Sengepost (Ø-Hjelp) Medikamenter Sengepost (Ø-Hjelp) Annet forbruksmateriell / råvarer og tjenester Sengepost (Ø-Hjelp) Post, banktjenester, telefon Sengepost (Ø-Hjelp) Annonse, reklame, informasjon Sengepost (Ø-Hjelp) Opplæring og kurs Sengepost (Ø-Hjelp) Oppgavepliktig reisegodtgj, diett, bil m.v. Sengepost (Ø-Hjelp) Transport / drift av egne transportmidler Sengepost (Ø-Hjelp) Leie av lokaler og grunn (Se 300) Sengepost (Ø-Hjelp) Avgifter, gebyrer, lisenser o.l. Sengepost (Ø-Hjelp) Kjøp og fin. leasing av driftsmidler Sengepost (Ø-Hjelp) Medisinsk utstyr Sengepost (Ø-Hjelp) Renholds- og vaskeritjenester Sengepost (Ø-Hjelp) Kjøp fra Staten, diverse Sengepost (Ø-Hjelp) Kjøp fra Staten, husleie Sengepost (Ø-Hjelp) Kjøp fra andre (private) Sengepost (Ø-Hjelp) Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon Sengepost (Ø-Hjelp) Sykelønnsrefusjon Sengepost (Ø-Hjelp) Kompensasjon moms Sengepost (Ø-Hjelp) Refusjon fra kommuner (rammetilskudd) Sengepost (Ø-Hjelp) Refusjon fra kommuner (saldering) Sengepost (Ø-Hjelp) Refusjon fra andre (private) Sengepost (Ø-Hjelp) Post, banktjenester, telefon Sengepost (Ø-Hjelp) Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon Sengepost (Ø-Hjelp) Kompensasjon moms Sengepost (Ø-Hjelp) Sengepost (Ø-Hjelp)

23 HandlingsplanSiO BjørnBuan Orkdalkommune

24 Sammendrag Handlingsplanen beskriver tiltak i samsvar med det fremtidsbildet som tegner seg i SiO-kommunene ved utgangen av Kommunekoordinatorene har bistått i utarbeidelsen av planen. SiO administrasjon er ansvarlig for innholdet. På grunn av den usikkerhet som knytter seg til den forestående kommunereformen fokuserer planen i sterkere grad på tiltak i 2016 enn for de senere år i planperioden. Planen beskriver forslag til prioriterte tiltak rettet mot legevakt og interkommunal akuttsengepost, fristilte utviklingsprosjekter, og tiltak som vil styrke SiOs organisasjon og gjennomføringsevne. En rekke tiltak dreier seg i første omgang om utredninger, og som først i neste omgang munner ut i tiltak i form av satsinger på prosjekter, konkrete handlinger og andre investeringer som skal føre til bedre tjenester for innbyggerne i de samarbeidende kommunene. Handlingsplanen forutsetter styrking av SiOs utrednings- og prosjektkapasitet.

25 Forord Utkast til handlingsplan for SiO er utarbeidet av SiO-administrasjonen med innspill fra kommunekoordinatorene. Formålet med planen er å identifisere og konkretisere felles behov og tiltak for SiO-kommunene. Gjennom planarbeidet og dokumentet vil deltakerkommunene og vertskommunen kunne forplikte seg gjennom konkrete planer for å realisere de ønskede gevinster og resultater. Det legges opp til en videre planprosess og iverksettelse av tiltak som skal utvikle et felles eierskap til planen. I tillegg til å beskrive og begrunne forbedringstiltak som underlag for beslutninger og oppfølging, vil dokumentet også kunne bidra til å spre kunnskap og informasjon om innholdet i SiO-samarbeidet til kommunenes innbyggere. Planens tidshorisont kan diskuteres. I denne omgang legges det mest vekt på det første året i planperioden, selv om utviklingslinjene tegnes for hele planperioden. Dette valget kan redusere usikkerhet og ivareta bedre mulighet for oppfølging og styring mot ønskede resultater. Endringer i kommunenes rammebetingelser og kravene til kommunenes tjenestenivå har påvirket forutsetningene og dermed de økonomiske vilkårene for SiO innenfor forrige planperiode. Slike endringer må forventes også innen den kommende perioden. Det framgår av planen at enkelte satsinger også har et mer langvarig siktemål. Planen er søkt utarbeidet slik at det skal være mulig å beslutte endringer i innsats, innhold og framdrift underveis. En kan håpe på at plandokumentet blir brukt aktivt over tid, og at det vil skape engasjement om SiOs utvikling. Slik anvendelse av planen vil bidra til at senere utgaver kan bli bedre, og dermed understøtte ønskede forbedringer i helse- og omsorgstjenestetilbudet i SiO-kommunene. Orkdal, september 2015 Bjørn Buan Enhetsleder SiO

26 Innhold Sammendrag... 1 Forord Innledning Forventninger, muligheter og utfordringer Forslag til tiltak Generelle utviklingstiltak Kompetanseutvikling SiO-kommunene som læringsarena i grunn- og etterutdanning SiO-kommunene som forskningsarena Utprøving og innføring av helse- og velferdsteknologi Utvikling av plan- og styringsdata om folkehelse Utrede fremtidige kommunale tilbud om rusomsorg og psykiatri Utrede fremtidige tjenestetilbud til utsatte barn og unge Videreføring og sluttføring av tidligere satsinger Kreftkoordinator e-helse Styrke legevakt etterlevelse av ny akuttforskrift Styrke sengepost utrede samarbeid med St. Olavs Hospital, Orkdal Sjukehus om etterbehandlingssenger Organisasjon og nettverk Utvikle, ferdigstille og publisere informasjon om SiO Styrke administrasjon og ledelse Kompetanseutvikling/personalutvikling Styrket innsats gjennom kommunekoordinatorenes nettverk Evaluering Prioritering av tiltak Økonomiplan og årsbudsjett

27 1 Innledning Samhandlingsenheten i Orkdalsregionen (SiO) ble etablert i 2012 som middel for å utvikle gode og effektive helsetjenester for deltakerkommunene. Virksomheten består av en kommunal akuttsengepost drevet etter statlige prosjektmidler og det interkommunale legevaktsamarbeidet. SiO er dessuten organisert slik at den skal kunne initiere og gjennomføre utviklingsarbeid. Deltakerkommunene har inngått en samarbeidsavtale med Orkdal som vertskommune for virksomheten. Vertskommunenemda er politisk sammensatt og er virksomhetens øverste organ. Hver av kommunene har utnevnt nettverkskoordinatorer som møtes 4 ganger årlig i et koordinatornettverk. Koordinatorene fremmer forslag til tiltak og gir råd om utvikling og drift av virksomheten. Vertskommunen har tilsatt enhetsleder som ansvarlig for utvikling og drift ved SiO. Enhetsleder rapporterer administrativt til kommunalsjef i vertskommunen og legger fram saker for vertskommunenemda. Enhetsleder skal også følge opp de vedtak som fattes i nemda og sørge for at tiltak som besluttes i årlige tiltaksplaner gjennomføres innenfor de budsjettrammer som settes. Dette forslaget til handlingsplan er resultatet av en samlet vurdering av regionens behov for tiltak innenfor SiOs virkeområde. Planen er basert på faglige og administrative innspill som kan behandles politisk av deltakerkommunene og vertskommunen. Planen avklarer dermed forventningene i planperioden fra kommunene til de utførende deler av SiO. En kortfattet status for SiO for 2014 og første kvartal 2015 ble presentert for vertskommunenemda i under møtet i juni Den gjentas ikke i dette dokumentet, men det legges til grunn at de opprinnelige forventninger om utviklingsresultater fra virksomheten ikke er blitt innfridd på alle områder per medio Tidligere har en rekke velbegrunnede forslag vært lagt fram og vedtatt med forventing om synlige tiltak og resultater for kommunene. Imidlertid kan det se ut til at tiltakene ikke har vært ledsaget av tilstrekkelig gjennomføringskraft, og flere resultater er så langt uteblitt. Det er i dag enighet om at en forbedret gjennomføringsevne forutsetter en styrket satsing på: Behovsdrevne prosjekter fremmet av deltakerkommunene. Realistiske prosjektplaner med rammer for framdrift, tidsforbruk og øvrig ressursinnsats, herunder forpliktende medvirkning, krav til tempo, oppfølging og økonomi God ledelse av prosjekter og påfølgende innføringstiltak. Planen beskriver endringer i forutsetninger og prioriteringer innen drift og utviklingsrettet virksomhet ved SiO. Satsinger på utviklingstiltak beskrives med tilhørende ressursbehov, samt aktiviteter, oppgavefordeling og forventede resultater og gevinster. Dette planutkastet er ikke tiltakene utfyllende beskrevet. Enkeltvis og samlet skal tiltakene over tid føre til økt kvalitet og forbedret ressursutnyttelse i kommunale pasientforløp og for regionens totale helse- og omsorgstjenester. Handlingsplanen skal fange opp svikt og mangler ved dagens situasjon, og den skal peke framover og svare på de muligheter og utfordringer som kommunene står overfor, inkludert nasjonal politikkutforming og utvikling av sosial velferd. Planen må ta hensyn til den økonomiske utviklingen. I den forestående planperioden legges det vekt på aktuelle utfordringer, men også nye muligheter og utviklingstrekk. Stortingsmelding 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet

28 løfter fram en rekke tiltak som Regjeringen Solberg ønsker å arbeide videre med. Opposisjonen har vært meget moderat i sin kritikk av planen, og vesentlige deler av planen bør kunne legges til grunn for den videre utviklingen. Stortingsmeldingen fører Samhandlingsreformen videre, bl.a. med videreutvikling av samarbeidsformer og nye oppgaver for kommunene. Stikkord er styrket kompetanse og forbedret ledelse i kommunene, i tillegg til at enkelte pasientgrupper skal prioriteres tydeligere. Det er sannsynlig at SiO-regionen vil erfare et økt innslag av innvandrere med nye behov for helse- og omsorgstjenester i årene framover. Kommunene vil også kunne oppleve økt omstillingstakt og endret skattetilgang som følge av mulige endringer i petroleumsnæringen og endringer i kommunenes eksportmuligheter. Her vil bildet variere mellom kommunene. Forberedelser til bebudet kommunereform vil kunne beslaglegge ledelses- og styringskapasitet. Flukt og mangel på fagkompetanse er også et mulig scenario i mindre kommuner. De grunnleggende tjenestebehovene vil imidlertid bestå. God planlegging av helse- og omsorgstilbud vil fortsatt etterspørres. Handlingsplanen skal ta aktivt stilling til hvilke av de forestående mulighetene og utfordringene planen skal svare på, slik at arbeidsdelingen med kommunenes øvrige virkemiddelapparat blir god for innbyggerne. I et planperspektiv over flere år øker usikkerheten, med mindre kommunene ivaretar god forankring av planlagte tiltak Omfanget og karakteren av forandringer i den forestående planperioden utfordrer mulighetene til å forstå og fastslå sammenhenger mellom tiltak og effekt. Det vil kreve innsamling av nøkkeltall, gode målemetoder, analytisk tilnærming samt god formidling til beslutningstakerne. Disse ambisjonene skal søkes ivaretatt både i det videre planarbeidet og i resten av planperioden. Handlingsplanen er delt i fem områder, og som i noen grad griper inn i hverandre: Generelle utviklingstiltak (i deltakerkommunene) Videreføring av tidligere satsinger Styrking av drift ved legevakt Styrking av drift ved sengepost Organisasjon og nettverk Finansiering av utredninger og fellestiltak kan skje gjennom den interkommunale avtalen for utgiftsdekning («Agdenesmodellen»), samt mulige bidrag gjennom statlige og regionale FoU/prosjektmidler. Direktekostnader knyttet til satsinger i den enkelte kommune, f eks individuelt rettede kompetanseutviklingstiltak, hører mer naturlig hjemme under den enkelte kommunes budsjetter. I denne omgang er mulige eksterne finansieringskilder ikke utredet, men overlatt til den videre konkretisering av de tiltak som prioriteres. 2 Forventninger, muligheter og utfordringer 2015 har vært et år preget av konsolidering ved SiO. Ny ledelse har tatt tak i utfordringer ved driften av legevakt og sengeposten. Flere forhold som organisasjonen strevde med tidligere er kommet et steg videre. I den nærmeste tiden gjelder det å sluttføre tiltak fra tidligere år og komme i gang med nye tiltak ut fra aktuelle behov, som f.eks. tilpasninger til den utvikling som skisseres i Stortingsmelding 26 ( ) om primærhelsetjenester, samt krav som stilles til kommunene i ny akuttforskrift.

29 Staten forestår for tiden en storstilt satsing på mer enhetlige pasientjournalsystemer og bedre elektronisk kommunikasjon. Store forbedringer innen e-helse er oppnådd de siste årene, men fortsatt kreves ytterligere ressurser til utvikling og innføring av nye løsninger lokalt. Det mangler automatiserte og brukervennlige løsninger for deling og gjenbruk av informasjon på flere områder. Staten har signalisert ytterligere satsing på standardiserte IKT-løsninger. Slike forhold ivaretas ved framtidige løsningsvalg i SiO. Denne planen er utarbeidet med forbehold om innhold i Statsbudsjettet for Regjeringen har imidlertid for lengst besluttet at prosjektfinansieringen av kommunale akuttsenger oppheves ved årsskiftet, og den statlige støtten skal erstattes av økte rammer til kommunene. Dermed kan det være duket for revurdering av innleggelseskriterier ved sengeposten. Modellen for samfinansiering (Agdenes-modellen) regulerer kostnadsfordelingen, men ikke endrede utgiftsrammer. Den interkommunale avtalen om drift av sengepost har en oppsigelsestid over to år, og den ivaretar dermed behov for stabilitet og forutsigbarhet mellom avtalepartene. Den senere tids flyktningstrøm vil kunne utfordre kommunenes tjenesteapparat, inkludert helsetjenestene, f.eks. håndtering av smittsomme sykdommer, psykiske lidelser og traumer som resultat av bl.a. krigshandlinger og utrygghet i hjemlandet og under flukt. For legevaktsamarbeidet vil driften justeres som følge av nye krav i revidert Akuttforskrift, og etter krav fra tilsyn fra Fylkeslegen. En forestående ROS-analyse av den akuttmedisinske kjeden vil kunne innebære behov for kompensatoriske tiltak der uakseptabel risiko og sårbarhet avdekkes. Samlet innebærer pålagte endringer at arbeidet med kvalitetsutvikling, kompetanseutvikling og fag må styrkes, så vel som styrking av administrativ bemanning. Ved sengeposten er det gjennomført tiltak for å utnytte og utvikle personalressursene optimalt, målt opp mot aktivitetsnivået ved posten. I løpet av 2015 er beleggsprosenten i overkant av 50 prosent. Det er en ønskelig utvikling, men økt belegg utfordrer samtidig dagens grunnbemanningsnivå. Ved utgangen av 2015 skal det foreligge en ny vurdering av mulig utvidet drift fra 7 sengeplasser til 12, gjennom et mulig økonomisk og faglig samarbeid med St Olavs hospital. Flere spørsmål må imidlertid vurderes og avklares innen en slik endring realitetsbehandles. 3 Forslag til tiltak Generelle utviklingstiltak Disse tiltakene berører hverken legevakt eller sengepost, men rettes direkte mot deltakerkommunene. En rekke tiltak i denne kategorien forutsetter noe utredningsarbeid før tiltakene kommer i gang. Omfanget av slikt utredningsarbeid vil kunne utfordre SiOadministrasjonens kapasitet Kompetanseutvikling Desentralisert sykepleierutdanning/vernepleie Behov og gevinster: Kommunene har behov for kvalifiserte arbeidstakere innen pleie- og omsorg. Ekstern rekruttering alene dekker ikke opp dette behovet. Omfang: I samsvar med kommunenes egne behovsanalyser. Rekruttering: Kommunalt ansatte helsefagarbeidere. Samarbeidsparter: HiST, HiNT, Gjøvik(NTNU), Ålesund(NTNU), Andre høyskoler, St Olavs/Orkdal sykehus, lokale veiledere. Engasjement ved St Olavs/Orkdal sykehus om praksisplasser er en

30 nøkkelfaktor. Økonomi: Utredning og samarbeid om å få til avtaler kan skje med støtte i kommunekoordinatornettverket. Kostnader ved frikjøp og utgifter til undervisning, opphold dekkes av den enkelte kommune Felles samfunnsmedisinske tjenester og prosjektledelse Behov og gevinster: Folkehelseloven stiller krav om samfunnsmedisinsk kompetanse i kommunene. Behovene varierer mellom kommunene. Omfang: Utredes. Minimum akseptnivå settes ved statlig tilsyn (Fylkeslegen). Rekruttering: Etterutdanning/spesialisering av kommuneoverleger, og prosjektansettelse som alternativ til faste stillinger i kommunene. Avtalegjennomgang for kommuneoverleger kan vurderes. Samarbeidende miljø: NTNU-Institutt for samfunnsmedisin. Økonomi: Utredning skjer i samarbeid mellom administrasjon og kommunekoordinatorer innenfor eksisterende rammer. Ansettelse i prosjektstilling ved SiO vil kreve budsjettøkning svarende til ½ - 1 årsverk Spesialsykepleie: kreftomsorg, palliativ behandling, rehabilitering m.m. Behov og gevinster: Pleie, omsorg og rehabilitering av kreftpasienter og tidligere kreftpasienter er erkjent som et tidligere underprioritert område. Pasienter har rettigheter som kan fremmes overfor kommunenes ansvarsområde. Omfang: Utredes. Rekruttering: Videre- og etterutdanning av sykepleiere og helsefagarbeidere i kommunene. Samarbeidende miljø: Høyskolesektoren, St Olavs, Kreftforeningen, Videregående opplæring Økonomi: Utredning av muligheter og samarbeidsavtaler kan skje innenfor eksisterende rammer i samarbeid med kommunekoordinatorer og regional kreftkoordinator. Konkret tilbud og opplegg for kandidater belastes den enkelte kommune Psykolog, tannlege, jordmor og helsesøster Behov og gevinster: Krav til tjenestespekter og kapasitet av tjenester vokser fram, dels gjennom statlig styring ved øremerkede midler, dels gjennom framvekst av individuelle rettigheter. Behovet for fagpersonell er først og fremst styrt av helsetilstanden i befolkningen, og de problemstillinger som erkjennes i hjelpeapparatet. Et veltilpasset tjenestenivå på disse områdene vil representere en styrking av det forebyggende helsearbeidet. Omfang: Utredes. Situasjonen er ulik i kommunene. Behovet for tjenestesamarbeid eller samarbeid om stillingsbrøker for å ivareta kommunenes kompetansebehov og tjenestespekter vil inngå i en slik utredning. Rekruttering: Dels intern utlysning, dels ekstern rekruttering. Samarbeidende miljø: NTNU og høyskolesektoren. Økonomi: Utredning av løsningsalternativer for rekruttering, ansettelser og tjenestesamarbeid kan skje med støtte hos kommunekoordinatorer og stabspersonell fra kommunene innenfor eksisterende rammer. Tilsettinger og omfang av eventuelt tjenestesamarbeid må skje etter kartlagt behov Etablering og utvikling av fagnettverk i kunnskapsbasert praksis Behov og gevinster: Faglige nettverk er en rimelig måte å dele kompetanse på. Primærhelsetjenestemeldingen foreslår slike nettverk. Struktur, innhold og praktisk tilrettelegging kan utredes og beskrives. Samarbeidende miljø: Erfaringer utenfor SiO kan innhentes og vurderes. Samarbeidsparter identifiseres etter de tema som skal belyses.

31 Økonomi: Utredning kan skje innenfor eksisterende rammer. Deltakelse i nettverk vil kunne kreve frikjøp av arbeidstid i den enkelte kommune SiO-kommunene som læringsarena i grunn- og etterutdanning Behov og gevinster: Beskrevet i Primærhelsetjenestemeldingen. Omfatter: Helsefagarbeidere med fagbrev og lærlinger. Tiltaket kan utvides til bachelornivå og masternivå. Tiltaket inkluderer SiO-kommunene som samarbeidsarena for slike tiltak. Samarbeidende miljø: I første omgang lokale videregående skoler, Sør-Trøndelag fylkeskommune, kommunale planleggere innen opplæring, samt nettverket for kommunekoordinatorene. Økonomi: Utredning kan skje i regi av kommunekoordinatornettverket og innenfor eksisterende rammer. Iverksettelse med avtaleinngåelser og konkrete tiltak beskrives i neste omgang SiO-kommunene som forskningsarena Behov og gevinster: Krav til tilrettelegging for forskning i kommunene følger av Folkehelseloven og kommunenes «sørge-for-ansvar». Forskning innenfor relevante problemstillinger kan gi forskningsresultater som kan føre til bedre tjenestekvalitet og bedre ressursutnyttelse. Etablering av forskningsaktivitet vil tiltrekke akademikere til SiO-kommunene og således understøtte øvrige rekrutteringstiltak. Omfang: Forskningskompetente medarbeidere i kommunene vil kunne tilbys et tilrettelagt opplegg. Eksterne forskere vil kunne bistå i utvikling av forskningsinfrastruktur, herunder metoder, skjemautvikling og verktøy som tilrettelegge for mer forskning i SiO-kommunene. Kontaktpersoner i kommunene kan skoleres. SiO-samarbeidet kan videreutvikles til å koordinere prosjektutvikling og senere oppfølging, slik at kommunenes interesser og plikter ivaretas. Samlet kan SiO-kommunene tilby en stor populasjon for forskningsformål, forutsatt samtykke hos pasienter/deltakere. Gjennom valg av samarbeidende forskningsmiljø kan SiO påvirke profil på forskningstema, og avhjelpe egne investeringer i kompetanse og støtteapparat. Samarbeidende miljø: NTNU Institutt for samfunnsmedisin HiST, Forskningsrådet, SINTEF og St. Olavs Hospital. Økonomi: Utarbeidelse av søknader til Forskningsrådet og de europeiske forskningsprogrammene er krevende og gir generelt liten-/moderat sjanse til å oppnå prosjektmidler. Det forutsettes at søknader fremmes i samarbeid med kompetente forskningsmiljø Utprøving og innføring av helse- og velferdsteknologi Behov og gevinster: Velferdsteknologi representerer muligheter for å styrke pasienters og brukeres deltakelse i samfunnslivet, og deres mulighet til å ta vare på egen helse. Omfang: Demografisk utvikling og funksjonshemmedes forventninger og rettigheter knyttet til tilrettelegging tilsier økende etterspørsel etter løsninger. Samarbeidende miljø: NTNU, SINTEF, Fosen helse IKS, Innovasjon Norge, Innomed (Helsedirektoratet). Økonomi: Samarbeid med industri og statlige innovasjonsrettede tiltak kan redusere behovet for kommunenes egenfinansiering. FoU og innovasjonsprosjekter forutsetter prosjektfinansiering. Utarbeidelse av planer for innføringstiltak kan utarbeides i fellesskap, men selve innføringen vil i stor grad bli overlatt til den enkelte kommune Utvikling av plan- og styringsdata om folkehelse Behov og gevinster: Er beskrevet i Primærhelsetjenestemeldingen. Planlegging av folkehelsetiltak kan være basert på nasjonale, fylkeskommunale-, eller lokale tiltak. Folkehelsekoordinatorer skal være kompetente til å håndtere slik informasjon. Behovene vil variere mellom kommunene.