Norges Offisielle Statistikk, rekke IX.

Transkript

1

2 Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) Rekke IX. Trykt 96. Nr. 77. Mylnor og kvernar i Noreg. Etter uppteljingar i bolken. (Moulin., en Norvège. D'après recensements dans les années II.) 78. Sundhetstilstanden og medisinalforholdene 9. (Rapport sur l'état sanitaire et médical.) 79. Norges jernbaner 9-. (Chernin.s de fer norvégiens.) 80. Skolevesenets tilstand 9-. (Instruction publique.) 8. Norges kommunale finanser 9-. (Finances des communes.) 8. Telegraf verket 9-. (Télégraphes et téléphones de l'état.) 8. Folkemengdens bevegelse 9. (Mouvement de la population). 8. Kriminalstatistikk 9 og 9. (Statistique de la criminalité pour les années 9 et 9.) 8. Sjømannstrygden 9. Fiskertrygden 9. (Assurances de l'état contre lea accidents des marina. Assurances de l'état contre lea accidents des marins pêcheurs.) 86. Norges handel 9. (Commerce.) 87. Fagskolestatistikk 99/0-9/ og 9/-9/. (Écoles professionnelles.) 88. Norges fiskerier 9. (Grandes pêches maritimes.) 89. Norges postverk 9. (Statistique postale.) 90. Industriarbeidertrygden 9. (Assurances de l'état contre les accidents du travail.) 9. Fengselsstyrets årbok (Annuaire de l'administration générale des prisons.) 9. Det civile veterinærvesen 9. (Service vétérinaire civil.) 9. Norges private aktiebanker og sparebanker 9. (Statistique des bangues privies par actions et des caisses d'épargne pour l'année 9.) 9. Folkemengdens bevegelse 9. (Mouvement de la population.) 9. Norges bergverksdrift 9. (Mines et usines.) 96. Landbruksareal og husdyrhold 96. Representativ telling. (Superficies agricoles élevage du bétail de l'année 96. Recensement représentatif.) 97. Rekruttering 9 og 9. (Recrutement.) 98. Meieribruket i Norge 9. (L'industrie laitière de la Norvège 9.) 99. Norges kommunale finanser 9-9. (Finances des communes.) Forsikringsselskaper 9. (Sociétés d'assurances.) - 0. Sundhetstilstanden og medisinalforholdene 9. (Rapport sur l'état sanitaire et médical.) - 0. Syketrygden 9. (Assurance-maladie de l'état.) Trykt 97. Nr. 0. Sinnssykeasylenes virksomhet 9. (Statistique des hospices d'aliénés.) - 0. Norges jernbaner 9-6. (Chemins de fer norvégiens.) - 0. Norges industri 9. (Statistique industrielle de la Norvège.) Skolevesenets tilstand 9-. (Instruction publique.) Stortingsvalget 96. (Élections en 96 pour le «Storting».) Norges fiskerier 9. (Grandes pêches maritimes.) Telegrafverket 9-6. (Télégraphes et téléphones de l'état.) - 0. Beitetellingen 9. (Pdturage en Norvège 9.) -. De spedalske i Norge 9-. (Rapport sur les lépreux en Norvège 9-.) -. Sjømannstrygden 9. Fiskertrygden 9. (Assurances de l'état contre les acci- denta des marins. Assurances de l'état contre les accidents des marins pêcheurs.)

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. IX. 8. NORGES JERNBANER 96-7 Statistique des Chemins de fer norvégiens pour l'exercice 96-7 UTG ITT AV HOVEDSTYRET FOR STATSBANENE OSLO KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 98

4 Beretninger for terminene 88/8-899/900 se Norges Offisielle Statistikk, rekke III. Beretninger for terminene 900/0-90/0 se Norges Offisielle Statistikk, rekke IV, senest nr.. Beretninger for terminene 90/06-9/ se Norges Offisielle Statistikk, rekke V,,, 7, 07,, 60 og 9. Beretninger for terminene 9/-98/9 se Norges Offisielle Statistikk, rekke VI,, 7, 7, 0, 6, og 7. Beretninger for terminene 99/0-9/ se Norges Offisielle Statistikk, rekke VII, 6,, 80,, 9 og 89. Beretninger for terminene 9/6, 96/7, 97/8, 98/9, 99/0 og 90/ se Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII, 9,, 9,, 6 og 77. Beretning for terminen 9/ se Norges Offisielle Statistikk, rekke IX,. Beretning for terminen 9/ se Norges Offisielle Statistikk, rekke IX,. Beretning for terminen 9/ se Norges OffisiellelStatistikk, rekke IX,. Beretning for terminen 9/ se Norges Offisielle Statistikk, rekke IX, 79. Beretning for terminen 9/6 se Norges Offisielle Statistikk, rekke IX, 0. GRØNDAHL & SONS BOKTRYKKERI, OSLO

5 Innhold. Table des matières. Oversikt over statsbanenes virksomhet i driftsåret Side. Banenes lengde og utstyr m. v..... *. Vesentlige forandringer i togplanen *. Anvendt kapital *. Inntekter og utgifter *. Trafikk 9* 6. Takstforandringer * 7. Rullende materiell * 8. Forrådsvirksomheten 6* 9. Verkstedsdrift en. 6* 0. Elektriseringsarbeider 7*. Svillekontorets virksomhet 7*. Storre driftsuhell, skader ved flom, ras m v 8*. Arbeide for økning av trafikken... 9*. Automobildrift 0*. Ð/S Bruse * 6. Oversikt over banenes fond * 7. Personale * 8. Baner under bygning * II Statistiske tabeller for Statsbanene. Tabell Side a. Kronologisk oversikt over de enkelte strekninger b. Historisk oversikt -. Anvendt kapital 7. Togbevegelsen 8 a) Togkilometer b) Lokomotivkilometer c) Lep av egne og fremmede vogner 9 d) Bruttotonnkilometer 9 e) Trafikktogenes gjennemsnittlige vekt 9. Trafikk 0 a) Personbefordring 0 b) Godsbefordring 0. Driftsokonomiske resultater Inntekter av persontrafikk godstrafikk Andre inntekter Samlede inntekter Utgifter: Drift og vedlikehold Overskudd 6. Utgifter til drift og vedlikehold av rullende materiell 6 A. Damplokomotiver 6 B. Elektriske lokomotiver og elektriske motorvogner 6 Aperçu de l'activité des Chemins de fer de l'etat durant l'exercice Page. Longueur des lignes, équipement, etc,. *. Principales modifications apportées aux horaires * Nouveaux capitaux investis *. Recettes et Dépenses *. Importance du trafic 9* 6. Modifications apportées aux tarifs * 7. Matériel roulant * 8 Approvisionnements 6* 9. Activité des Ateliers 6* 0 Travaux d'électrification 7*. Activité du Bureau des Traverses 7*. Principaux accidents survenus dans l'exploitation, dommages occasionnés par les inondations, les éboulem., etc. 8*. Iniatives prises en vue du développement du trafic 9*. Exploitation des services d'automob. 0* S/s Bruse * 6. Fonds de réserves des réseaux... * 7 Personnel * 8 Lignes en construction * II Tableaux statistiques des Chemins de fer de l'état. Tableau Page a. Aperçu chronologique des différentes lignes b Aperçu historique Capitaux investis 7 Mouvement des trains 8 a) Kilomètres-trains 8 b) Kilomètres-locomotives 8 c) Circulation des wagons de la Compagnie et des wagons étrangers. 9 d) Kilomètres-tonnes brutes 9 e) Poids moyen des trains 9. Trafic 0 a) Transport des voygeurs 0 b) Transport des marchandises. 0. Résultats financiers de l'exploitation Recettes du trafic-voyageurs Recettes du trafic marchandises.. Autres recettes Recettes totales Dépenses : Exploitation et entretien Excédent 6. Dépenses d'exploitation et d'entretien du matériel roulant 6 A Locomotives à vapeur 6 B. Loccimotives et automotrices électriques 6

6 Tabell Side C. Forbrenningsmotorvogner 7 D. Vogner 7 7 a. Banetekniske oplysninger 9 A. Banelengde 9 B. Sporlengde 9 C. Stigningsforhold 9 D. Krumningsforhold 9 E. Banekrysninger 9 F. Veikrysninger 9 G. Broer og viadukter 0 H. Tunneler 0 I. Ekspedisjonssteder 0 J. Skinner i hovedspor 0 K. Verksteder 0 7 b. Utgifter til vedlikehold og bevoktning av banene 8 a. Samtrafikk mellem de enkelte baner. Persontrafikk. Antall reisende - 8 b. Samtrafikk mellem de enkelte baner. Godstrafikk. Tonn il- og fraktgods - 8 c. Samtrafikk med utlandet. A. Persontrafikk 6 B. Godstrafikk il- og fraktgods a. Månedsbilletter, ukekort og lettkort. Antall reiser 7 9 b. Forstadstrafikk Transportlengder i godstrafikken 0. Inntektenes prosentvise fordeling på måneder a. Uhell og ulykkestilfelle ved togdrift b. Skinnebrudd, akselbrudd og hjulringsbrudd 6. Personale 8 a) Fast ansatt personale 8 b) Ekstrapersonale 6 c) Personalutgifter 8 d) Sykdomsforfall 0. Pensjons- og hjelpekassene. Statistiske oplysninger om de enkelte baner og distrikter, femårsoversikt III 6. Statistisk tabell for privatbanene 7 Résumé français 8 Tableau Page C. Automotrices avec moteur à, combustion interne 7 D Wagons 7 7 a. Renseignements relatifs aux voies 9 A Longueur des lignes 9 B Longueur des voies 9 C Profil 9 D Tracé 9 E Croisement des voies 9 F Croisement des routes 9 G Ponts et viaducs 0 H Tunnels 0 I Gares 0 J Rails de la voie principale 0 K Ateliers 0 7 b. Dépenses d'entretien et de garde des lignes 8 a. Trafic échangé entre les diverses lignes. Trafic-voyageurs. Nombre de voyageurs - 8 b. Trafic échangé entre les diverses lignes. Trafic-marchandises. Tonnes en G V et P V - 8 c. Trafic international. A Trafic-voyageurs 6 B. Trafic-marchand. en G.V. et P.V 6 9 a. Cartes d'abonnements mensuels et hebdomadaires et cartes valables pour dix voyages. Nomb. de voyages 7 9 b Trafic de banlieue Longueur des transports dans le trafic-marchandises 0. Répartition mensuelle des recettes en pourcentage a. Incidents et accidents survenus dans l'exploitation b. Ruptures de rails, d'essieux et de bandages 6. Personnel 8 a) personnel titularisé 8 b) personnel extraordinaire 6 c) dépenses affectées au personnel. 8 d) absences pour causes de maladie 0. Caisses de pensions et de secours. Renseignements statistiques sur les divers lignes et districts pour les cinq derniers exercices III 6. Tableau-statistique concernant les chemins de fer privés 7 Résumé français 8

7 I. Oversikt over statsbanenes virksomhet i driftsåret Banenes lengde og utstyr m. v. Ved terminens utgang hadde alle landets jernbaner tilsammen en lengde av km. ), som fordeler sig således: Statsbaner Privatbaner I alt Med sporvidde. m »».067» »».000» -.9.9»» 0.70» Tilsammen Den samlede lengde av statsbaner åpnet for regulær drift er uforandret fra foregående termin. Forholdet mellem normalt og smalt spor er en del forrykket idet strekningen Grimstad-Rise (. km.) fra 9. november 96 er gått over fra smalsporet til normalsporet drift, hvorved den samlede smalsporte banelengde er gått ned fra 7.6 km. til 70. km. så den nu utgjør 9. pst. av statsbanenettet. Strekningen Ljan-Kolbotn (. km.) er fra. november 96 tatt i bruk som dobbeltsporet bane, således at den dobbeltsporte banelengde nu utgjør i alt 7.6 km. (Oslo 0-Lillestrøm, Oslo 0-Kolbotn og Oslo V- Sandvika). I terminens lop er strekningen Oslo 0-Kolbotn (. km.) åpnet for elektrisk drift ) Hermed er der elektrisk drift på i alt 6. km. statsbaner (Oslo 0-Lillestrøm, Oslo 0-Kolbotn, godsbanestrekningen Loenga- Alnabru, Oslo Y-Kongsberg, Kongsberg-Hjuksebø, Tinnoset-Notodden- Borgestad, 'Voss-Granvin og Ofotbanen), samt.7 km. privatbaner (Thamshavnbanen og Rjukanbanen). ) Heri medregnet Lierbanen (0.6 km.) soin midlertidig har vært ute av drift fra og med oktober 9. ) Oslo-Ljan fra 9. desember 96 og Ljan-Kolbotn fra. mai 97.

8 Jernbaner * 96-7 Linjer, stasjonsplasser m. v. I året er tunnel utmuringer foretatt ved Ofotbanen, Nordlandsbanen, Rørosbanen, Sørlandsbanen og Hardangerbana. Enn videre er påbegynt skredforbygning over linjen på Bergensbanen i Uradalen, likesom det er igangsatt forbygning mot fjell mellem Larvik og Oklungen på Vestfoldbanen. Ombygning av Bøn tunnel fortsetter, hvor det i forrige termin anskaffede skjold er montert og kommet i funksjon. For å kunne anvende økede kjørehastigheter er utbedring av linjen igangsatt på Kongsvingerbanen efter forutgående systematiske teleundersøkelser. Ved flere banestrekninger har det foregått ballastforsterkninger, ofte i forbindelse med justering av skinnegangen med innlegning av nye overgangskurver og større og mindre kurvekorreksjoner. Ved en rekke stasjoner er i terminen foretatt utvidelser og ombygning av stasjonsspor, lasteplasser og sidespor, spesielt for trelasttrafikken. På Gjøvikbanen er Movatn stasjon ferdigbygget, og de fornødne arbeider er igangsatt for oprettelse av stasjon ved Stryken. Utvidelse av Grorud stasjon med undergang fortsetter. Ved Røyken er igangsatt en større sporomlegning av hensyn til kryssingsforholdene, likeledes en del forandringer ved Oslo V for å bedre inn- og utkjørforholdene og for å få lengere platformen For jernbanens regning bygges en større jernbetongkai i Hommelvik. Til riksveiens omlegning ved Smørbekk på Ostfoldbanen har jernbanen ydet bidrag for å undgå denne farlige planovergang. Likeledes har man som jernbanens bidrag til Trondheimsveiens omlegning mellem Stanger og Jessheim gått til bygning av underganger, hvorved bevoktede planoverganger vil bortfalle. Enn videre er det ydet bidrag til veianlegg på Finnskogene under hensyn til forventet trafikk fra disse distrikter. Til ombygning av veibroer har jernbanen også ydet bidrag, således til Elverum og Randsfjord veibroer, samt til bybroen i Drammen. Enn videre er det ydet bidrag til forbygningsarbeider i Fura ved Hørsand. Stasjoner og bygninger. Ominnredning av Halden stasjonsbygning er iverksatt, likeledes tilbygning og ominnredning av Gjøvik stasjonsbygning. Ved de forannevnte stasjoner Movatn og Stryken er ekspedisjonshus opført. Ilgodsekspedisjonen i Bergen er ominnredet. På Bjorli er spisesalsbygningen utvidet, og på en del stasjoner er det gjort mindre tilbygg eller utvidelser ved godsrummene. Hovind stasjonsbygning er påbygget. På Bjørnefjell er den tidligere stasjons.. bygning flyttet og ombygget til turiststasjon. Ved verkstedet, Bispegt. 6, Oslo 0, opføres en bygning for malerverkstedet som skal flyttes hit. Lokomotivstallen ved Sundland, Drammen, er på det nærmeste ferdig, og nedmonteringshuset under opførelse.

9 * Jernbane 96-7 For verkstedene er anskaffet flere arbeidsmaskiner m. v. og foretatt en del forandringer til bedring av arbeidsforholdene. Sikringsanlegg. Arbeidet med linjeblokk Oslo O Lillestrom og modernisering og utvidelse av sikringsanleggene Bryn Lillestrøm pågår, likeledes sikringsanleggene pa, Bergen, Ål og Røyken st. Sikringsanlegg på Hokksund og Espa stasjoner, samt linjeblokk Ljan Kolbotn og Bergen Nesttun er tatt i bruk. Arbeidet med sikringsanlegg på Lillehammer, Hundorp og Eina er påbegynt. Kontrollåsmateriell er levert til strekningen Hokksund Hønefoss og bestilt for strekningene Grimstad Rise og Nelaug Treungen. Dessuten er bestilt materialer for en del bedre håndsignaler og veibomanlegg. Broer. I terminen er fundamenteringsarbeidene vedkommende den nye bro over Andelven (ved Bøn tunnel) i det vesentlige fullført. Det er innlagt et nytt brospenn over Mesna ved Lillehammer. Ved de pågående ombygningsarbeider ved Vestfoldbanen, Rørosbanen og Ljan Ski er en del mindre broer helt eller delvis ombygget, på Vestfoldbanen er dessuten broen over Bæregdalen i det vesentlige fullført. Ved brokontoret er i terminen utfort beregnings- og konstruksjonsarbeider for en del underganger og overgangsbroer ved driftsbanene, samt for en rekke større og mindre broer ved anleggene, tillikemed kontrollberegning for kaianleggget i Hommelvik m. v. Skinnegangen. Det er i terminen ikke foretatt storre skinneutbytninger, idet man bare har hatt avsluttende utbytninger, nemlig på Kongsvingerbanen.7 km. spor kgs. skinner og på Bergensbanen ca.. km. spor 9 kgs. skinner. Fra Christiania Spigerverk er i terminen levert ca tonn kgs. skinner. Geologiske undersøkelser. En rekke befaringer er utfort så vel i distriktene som ved anleggene i anledning av fjellrensk, usikkert fjell, glidninger, ras og pågående byggearbeider m. v. Våren 97 var værforholdene særlig uheldige i Syd-Norge, og det inntraff næsten samtidig på flere steder ras som forstyrret trafikken, således ved Bogen på Vestfoldbanen, ved Skotselv, Dalsvatn, Gjerstad og Kolbotn stasjoner, samt mellem Minnesund og Eidsvoll.

10 Jernbaner * 96-7 Grunnundersøkelser (boringer med prøvetagning) er utfort på en rekke steder og i forskjellig øiemed på Ostfoldbanen, Hovedbanen, Randsfjordbanen, Vestfoldbanen og Nordlandsbanen. I Oslo fortsatte boringene i anledning av tunnelforbindelsen Ost Vest, og blev foreløbig avsluttet efter nyttår 97. I terminens løp er p t laboratoriet undersøkt ca. 90 grus-, sand- og lerprøver. Ombygning av telegraf og telefon. På Gjøvikbanen er arbeidet med omlegning og utvidelse av linjene fortsatt. Tilsvarende arbeide har også foregått på Solørbanen. På strekningen Bergen Voss er omlegning av linjene fullført, idet de er overført til leiede trådpar i Telegrafverkets kabel. Ombygning av telefoncentralen i Bergen til automatcentral er fullført. Omlegning av ledningene på Setesdalsbanen mellem Grovane og Kristiansand pågår for anleggets regning (omb. Grovane Kr.sand).. Vesentlige forandringer i togplanen. Ved overgang til elektrisk drift mellem Oslo og Kolbotn. mai 97 blev lokaltogsordningen mellem Oslo og Ski omlagt til samme system som tidligere er innført på Vestbanen mellem Oslo og Asker med en indre sone Oslo Kolbotn og en ytre sone Kolbotn Ski. De elektriske tog Oslo Kolbotn stanser ved alle stasjoner, og damptogene Oslo--Ski kjøres direkte Oslo Kolbotn. Kjøretiden for de elektriske tog er 0 min. i retning utover og 8 min. innover. Arbeidet med dobbeltsporet videre frem til ski ventes ferdig i løpet av terminen Utenlandstogenes ruter er fra. mai 97 vesentlig forbedret. Natttogene har derved opnådd korrespondanse i Oslo med dagtogene 60 fra Bergen og 0 fra Trondheim. Den årlige internasjonale rutekonferanse for persontog blev holdt i Montreux i oktober 96, og for godstogsruter i Nice i november 96.. Anvendt kapital. Den i statsbanedriften anvendte kapital er i terminen øket med 7.6 mill. kroner som fordeler sig således:

11 * Jernbaner 96-7 Supplerende arbeider, Hardangerbana 0.0 mill. kr. Do. do. Rørosbanens ombygning 0.0» Do. do. Namsos Grongbanen 0.0»» Do. do. Sørlandsbanen 0 0.» Dobbeltsporanlegget Ljan Ski.9»» Vestfoldbanens ombygning.9» Ombygning Arendal Nelaug 0.»» Do. Grimstad Rise 0.»» Elektrisering Oslo Ski 0.0»» Rullende materiell Sunnan Grong 0.09»» Utvidelser og forbedringer.9»» Nærmere oplysninger om fordeling av anvendt kapital er inntatt i tabell og.. Inntekter og utgifter. Bortsett fra renter av anvendt kapital viser statsbanedriftens regnskap (Statsbudgettet kap. 0) følgende samlede inntekts- og utgiftsbeløp i de to siste budgetterminer: Inntekt Utgift Underskudd 9/6 Kr /7 Kr Heri er medregnet følgende beløp som ikke vedkommer den egentlige jernbanedrift: Automobilavdelingen i Oslo Bildrift i distriktene Statsdrevne bilruter Renter m. v Inntekter 9/6 96/7 Kr. Kr

12 Jernbaner /6 Utgifter 96/7 Kr. Kr. 88 Renter av Hen Finsandbanens 869 og Ålgårdbanens lhn Avsetning til amortiseringsfond for Bratsbergbanen Avsetning til reservefond for Bratsbergbanen Leie av rullende materiell Utgifter ved Automobilavdelingen i Oslo Utgifter ved bildrift i distriktene Utgifter ved statsdrevne bilruter Renter av Bratsbergbanens lån til elektrisering Ekstraordinært tilskudd til pensjonskassen Avsetning til fornyelsesfond vedr. andre aktiva Med fradrag av disse inntekts- og utgiftsposter fås følgende resultat av den egentlige jernbanedrift: Inntekter av 9/6 Reisende Reisegods Post Fraktgods Ilgods Levende dyr Andre inntekter Kr. 96/7 Kr. Opgang pst. Tilsammen Opgang Utgifter 9/6 96/7 pst. Kr. Kr. Utgifter til Hovedstyret (den andel som belastes 89 Statsbanenes drift) Utgifter til distriktene: Distriktsadministrasjonen Ekspedisjonssteder Togtjeneste Vognenes renhold, opvarmning og belysning Vedlikehold av lokomotiver og motorvogner Drift av lokomotiver og motorvogner Vedlikehold av vogner Drift av vogner Jernveiens bevoktning og vedlikehold Telegraf- og telefonvedlikehold Avsetning til fornyelsesf ond Skadeserstatninger, tap ved uhell m. v Forskjellige utgifter Overskudd av jernbanedriften Tilsammen

13 7* Jernbaner 96-7 Stigningen i inntekter ca. mill. kr. (6.9 pst.) skyldes opgang i trafikken. Som det sees av følgende sammenstilling ligger gjennemsnittsinntekten pr. personkm. og godstonnkm. noe lavere enn i foregående driftsår Inntekt i ore Driftsår Pr. personkm Pr. tonnkm Utgiftsstigningen gjør sig gjeldende på alle storre driftsposter og skyldes bl. a. forbedring og regulering av lønninger og stigende materialpriser. Hertil kommer at personalbehovet er øket på grunn av stigende trafikk, utvidet togplan og øket kjørehastighet som bl. a. stiller sterkere krav til linjens vedlikehold. Med hensyn til de økede utgifter ved lokomotivdrif ten bemerkes, at behovet for trekkraft steg ikke så lite i terminen, som det nærmere vil sees av følgende sammenstilling av gjennemlopne lokomotivog motorvogn-kilometer: 9/6 96/7 Damplokomotiver, tusen km Elektriske lok. og motorvogner, tusen km Motorvogner, Sum tusen km Utgiftenes fordeling på damplokomotiver, elektriske lokomotiver og motorvogner vil sees av følgende tabell: Utgifter til lokomotivdriften 9/6 96/7 Kr. Kr. Damplokomotiver, 9 i alt » pr. lok.km Elektriske lok. og motorvogner, i alt r>»»» pr. lok.km Motorvogner, i alt » pr. motorvognkm Lokomotiver og motorvogner, i alt »»» pr. km

14 Jernbaner Forbruk og kostende av brensel og strøm til lokomotiv- og motorvogndriften har i de siste fem år stillet sig således: 9/ 9/ 9/ 9/6 96/7 68 Kull, tusen tonn Do. kostende tusen kr Do. pr. lok.km. ore Bensin, tonn Do. kostende tusen kr Do. pr. mvg.km., ore Elektr. strøm, kilowatt-timer, tusen Do. kostende tusen kr Do. pr. lok.km., ore Nærmere oplysning om utgifter til drift og vedlikehold av rullende materiell vil finnes i tabell 6. Til jernveiens bevoktning og vedlikehold er i de tre siste terminer medgått: 9/ 9/6 96/7 Utgift i alt» pr. km. driftslengde Kr Kr. Kr Nærmere oplysning om utgifter til linjens bevoktning og vedlikehold er inntatt i tabell 7 b.

15 9 Jernbaner Trafikk. Følgende tabell viser Statsbanenes trafikk i driftsåret 96-7 sammenlignet med de to foregående terminer. 9/ 9/6 96/7 Midlere driftslengde, km Trafikktogkilometer, antall pr. km. driftslengde, antall pr. dag og km., Akselkilometer, antall pr. km. driftslengde, antall Gjennemsnittlig togstørrelse, aksler Personbefordring. Antall ieiser i alt »» pr. km. driftslengde Personkilometer i alt pr. km. driftslengde Midlere reiselengde, km Gjennemsnittlig utnytning av plassene, pst... Inntekt pr. personkm., ore Godsbefordring. a. Inkl. Ofotbanen: Tonn il- og fraktgods » pr. km. driftslengde Tonnkilometer, tusen pr. km. driftsle ngde, tusen b. Ekskl. Ofotbanen: Tonn il- og fraktgods » pr. km. driftslengde Tonnkilometer, tusen pr. km. driftslengde, tusen 6 Midlere transportlengde, km Vognutnyttelse, pst Inntekt pr. tonnkilometer, ore

16 Jernbaner * Hvad driftsydelsen angår viser vedføiede grafiske fremstilling (fig. og ) utviklingen av togkilometer og vognakselkilometer i de siste 8 år. Hilt egkm. Yoynak- Je/Irm /c7he / Pelason- /0,97/. Joo 00 &odeir-,7/x Petzso/- /:;M- b If7.7'/; /00 "r ) gn ) N t'f) e"a (*? (\.? Ner) \V cn, Fig.. Fig.. Per son tr a f ik k en har tiltatt også i siste år, dog ikke så sterkt som i foregående år, da reisetrafikken øket særlig sterkt på grunn av nedslaget i billettprisene (innforelse av returbilletter). Reisetrafikken til og fra utlandet viser fremdeles sterk opgang, som det nærmere fremgår av følgende sammenstilling av antall reisende over de forskjellige grensestasjoner: 9/ 9/6 96/7 Kornsjø Charlottenberg Storlien Vassijaure

17 * Jernbaner 96-7 Vedføiede grafiske fremstilling (fig. ) viser hvordan antallet av reiser har fordelt sig ph' de forskjellige billettsorter i de siste 0 år. Temen re/;ler / /7/chief- Z//e/ii%oriz` Atc7.7edeil/c/ier liirehopt` /00o c000 /000 o co 0\ 'Z:o (\t cf) %.) c\j c') "f? er) n ef) ", r` 0 V < (é) e'r) CIN cy er) Pr) cl") ( Fig.. Go dstrafikken er i siste driftsår gått op, ikke bare ved Ofotbanen hvor stigningen har vært overordentlig stor (,6 pst.), men også ved de øvrige baner er godsmengden i motsetning til foregående år øket ikke så lite, nemlig 6. pst. for ilgods,. pst. for fraktstykkgods og 7.9 pst. for vognlastgods.

18 Jernbaner 96-7 * Av vedfoiede grafiske fremstilling (fig. ) sees hvordan godstrafikken har utviklet sig i de siste 0 år med hensyn til transportmengdens fordeling på de forskjellige avstander. Det fremgår herav at trafikknedgangen i de nærmeste år efter 98/9 gjorde sig særlig sterkt gjeldende for de korteste transportavstander (inntil 0 km.). fu.sen zioim 000 /Boo /600 ///o o /Zoo /000 9O a/-/0 00 O co* gi N: N er,) ce, rf) ) \O cv N N cr)cr er) et.) Fig.. / aver 690

19 * Jernbaner 96-7 Følgende tabell viser vektmengder av befordret vognlastgods i de tre siste driftsår: Ekskl. Ofotbanen 9/ 9/6 96/7 Fraktgods i vognlaster: 9. Animalske fødemidler tusen tonn Rotfrukter og grønnsaker >>» Korn, gryn og erter»» Mel»» Kraftfôrstoffer»» Hoi og halm»» Gjødning, naturlig»» Kunstgjødning»» Jern og stål»»..8. Salt, soda, lut, syrer etc»» Teglverksprodukter, bearbeidet i sten, kalk, cement etc.»» Malm, kis og andre mineraler»»..7. Kull og koks»» Mineraloljer»» Jord og ubearbeidet sten»» Trelast, skåren»» » rund»» » avfall og ved»» Tremasse og cellulose, torr»» »»» våt»» Papp og papir»» Jernbanens egne transporter»» Øvrige varer»» Tilsammen Ilgods i vognlaster: Sild og fisk tusen tonn øvrige varer Tilsammen Vognlastgods i alt tusen tonn Takstforandringer. Godstrafikken. Fra. juni 97, blev ophevet en rekke tidligere innrømmede midlertidige takstnedsettelser bl. a. for trelast, tømmer, kubb, våt tremasse m. v. Ved Stortingsbeslutning av 8. mai 97 vedtokes følgende forandringer av Statsbanenes godstakster (innst. S. - 97):. Vognlasttakstene forhøies snarest mulig med ca. 0 pst.. Takstene for stykkgods forhoies snarest mulig med 0 øre pr. sending.. Takstene for befordring av levende dyr forhøjes omtrent til det nivå de hadde i 9. Arbeidsdepartementet blev samtidig bemyndiget til å foreta ytterligere forhøjelser av godstakstene så snart dette ansees forretningsmessig forsvarlig. De nevnte forhøjelser er iverksatt fra. juli 97.

20 Jernbaner * 96-7 I norsk-svensk godssamtrafikk er de nye takster satt i kraft fra. september 97. I de øvrige samtrafikkforbindelser vil de nye takster bli innført efter hvert. 7. Rullende materiell. På bredt spor er i løpet av terminen tilkommet av nytt materiell: fire-akslede. klasses personvogner.. klasse- og reisegodsvogner. fire-akslet spisevogn. fire-akslede komb.. klasse- og spisevogner. to-akslet bensin-motorvogn. fire-akslede godsvogner. 9 to-akslede Med Statsbanenes overtagelse av Valdresbanen fulgte: 7 damplokomotiver. fire-akslede personvogner. to-akslede to-akslet motorvogn. to-akslede reisegodsvogner. 0 --» godsvogner. Av gammelt bredsporet materiell er i terminen utrangert: fire-akslede personvogner. to-akslet reisegodsvogn. to-akslede godsvogner. På, smalt spor er i terminen ikke anskaffet noe nytt materiell. Av gammelt smalsporet materiell er utrangert: damplokomotiv. fire-akslede personvogner. to-akslede reisegodsvogner. 7» godsvogner. Ved bredsporet materiell er i terminen foretatt folgende forandringer: damplokomotiv, elektriske lokomotiver, 7 personvogner og 0 godsvogner har fått komplett trykkluftbremse. godgsvogner har fått gjennemgående ledning for trykkluftbremse. Elektrisk belysning er innlagt i 7 personvogner som tidligere hadde bare petroleumsbelysning. Videre har personvogner fått elektrisk opvarming. I henhold til beslutning av den internasjonale jernbaneunion (U. I. C.) om forsterkning av draginnretningen på eldre godsvogner, er foretatt for-

21 * Jernbaner 96-7 sterkning på 0 vogner (tidligere er 99 vogners draginnretning forsterket). Følgende tabeller angir lokomotiv- og vognparkens størrelse ved terminens utgang (herunder ikke medtatt vogner til internt bruk og heller ikke privatvogner innregistrert i Statsbanenes vognpark): a. Lokomotiver. Pr. 0. juni 97 Med drivaksler Med drivaksler Med drivaksler Med drivaksler Med 6 drivaksler Sum Bredsporte Smalsporte Sum damplokomotiver Bredsporte elektriske lokomotiver ) 9 0 I alt b. Motorvogner. -aksl. Dieselmotorvogner Bensinmotorvogner -aksl. -aksl. -aksl. Sum vogner Elektriske kontaktledningsvogner Antallsitteplasser Bredsporte Smalsporte ) I alt C. Person -, post- og reisegodsvogner (antall aksler). Personvogner Postvogner Reisegodsvogner Sum aksler Antall sitteplasser i personvogner Bredsporte Smalsporte I alt ) Herav akkumulatorlokomotiv. ) Herav skinnebus.

22 Jernbaner * d. Godsvogner. Antall aksler Samlet lasteevne tonn Bredsporte Smalsporte I alt 67 Ved konstruksjonskontoret for rullende materiell er i terminen arbeidet med utviklingen av nye moderne vogntyper samt modernisering av eldre typer for så, vel person- som godstrafikken fortsatt. 8. Forrådsvirksomheten. For den vesentligste artikkel kull har forholdet stilt sig sdledes: Kvantum tonn i alt kr. Kostende pr. tonn kr. Beholdning ved terminens begynnelse Innkjøpt i terminen Forbrukt i terminen Tilsammen Beholdning ved terminens slutt Verkstedsdrif ten. Det hitsettes en sammenstilling for de siste terminer visende verkstedsdriftens utgifter og midlere arbeidsstyrke: Termin Totale utgifter Av de totale utgifter utgjør : Medgått terminen kr. Utgift i forhold til foregå ende termin Opg. -I- Nedg. kr. Verkstedenes Lønninger til verk. fellesutgifter Materialer stedsarbeidere medgått Utgift i for vedlikehold forhold til Herav foreg. akkordav lok. I alt I alt termin overog vogner Opg. skudd etc. Nedg. -:- kr. kr. kr. kr. kr. Gjennemsnittlig antall arbeidere Kalender- Antall året /.. 9/.. 9/.. 9/6.. 96/ i , ± d

23 7 * Jernbaner 96-7 Verkstedenes «fellesutgifter» (kol. og ) er utgiftene til administrasjon, lønn til verkstedsarbeiderne under sykdom og permisjon, vedlikehold av bygninger og anlegg, innkjøp og vedlikehold av arbeidsmaskiner og verktøi, utgifter til elektrisk strøm, opvarming og renhold m. v. Den største av disse enkeltposter er nevnte lønn under sykdom og permisjon som utgjør kr og utviser en stigning på ca. kr sammenlignet med fjoråret. Beløpet kr inngår i kol., og 7. Stigningen i lønnsutgifter, cå. kr (kol. 7), skyldes vesentlig at arbeidsmengden har nødvendiggjort fortsatt inntagelse av unge verksteds. arbeidere og læregutter se kol. 0. I beløpet inngår dog også regulativmessig lønnsstigning til det fast ansatte personale og videre ca. kr i økede utgifter til overtidsarbeide, hvilken utgift nu er oppe i ca. kr Den relativt store anvendelse av overtidsarbeide skyldes den knaphet på rullende materiell, som er opstått under den stedfunne trafikkstigning i forbindelse med en sterk mangel på verkstedplass. Disse forhold har dessuten nødvendiggjort bortsettelse til den private industri av betydelige arbeider, som normalt og billigst utføres ved Statsbanenes egne verksteder. Den økede produksjon i forbindelse med stigende materialpriser har bevirket at utgiften til materialer (kol. 6) er steget med ca. kr Resten av stigningen kr. 6 0 ( ) ca. kr vedrører utgifter til vedlikehold av anlegg, anskaffelse og vedlikehold av arbeidsmaskiner og verktøi m. v. 0. Elektriseringsarbeider. Stortinget besluttet i 9 elektrisering av strekningen Oslo Ski. Det blev optatt elektrisk drift i lokaltogene mellem Oslo og Kolbotn desember 96. Utenfor Kolbotn har elektriseringsarbeider ikke kunnet iverksettes i synderlig utstrekning, idet man her er avhengig av arbeidene med dobbeltsporet. Der er i terminen. Svillekontorets virksomhet. Kj opt: Skurtømmer ms for kr Stolper, peler m. v. 6 stk. )> Sviller 77 0 >>» 9.7 Veksel- og brosviller 6 7 m Skårne materialer 0 stdr Impregneringsolje 00 tonn kr. 06.9

24 Jernbaner 8* 96-7 Utført: Skur av 6 0 m tommer, hvorav er utvunnet 80 stdr. sviller og materialer ; hoviing av stdr. materialer samt div. omskur m. v. med samlede arbeidslonninger (innbefattet lagerarbeide og ekspedisjoner samt stedlig administrasjon) kr » Impregnering av 09 m sviller, stolper og materialer m. v., leieimpregnering av 07 m tre (til beløp for leieimpregnering, skaving m. v. kr ) med samlede arbeidslønninger innbefattet lagerarbeide, ekspedisjoner og stedlig administrasjon Avgitt : Impr. sviller stk.» vekselsviller 776 m brosviller kr » stolper 6 stk.» matr. o. a. Uimpr. sviller 9 stk.» veksel- og brosviller. 707 m» 8 70,6» stolper stk. matr. o. a.» Impregneringsolje tonn» kr kr Arbeidsstyrken ved brukene innbefattet stedlig administrasjon var maksimum 90, minimum 08 mann. Antall personale ved Svillekontorets administrasjonskontor har vært, - med utbetalt samlet lønn kr Stone driftsuhell, skader ved flom, ras m. v. Den 0. oktober 96 blev godstog nr. 70 avsport ped Frogner stasjon hvorved lokomotivet blev sterkt skadet og 9 godsvogner ødelagt. En reisende i toget og en dyrepasser blev lettere skadet. Årsaken til avsporingen var at en sporveksel lå i gal stilling. Den samlede skade utgjorde ca kr. Den. januar 97 foregikk en større utrasning av jernbanelinjen ved km mellem Sande og Holmestrand stasjoner. Der måtte anlegges pro-

25 9 * Jernbaner 96-7 visorisk spor, og under arbeidet hermed blev trafikken avviklet ved korresponderende tog på begge sider av bruddstedet. Til utbedringsarbeidet som var meget omfattende og tok lang tid, var ved terminens utløp medgått ca kroner. Den 9. januar kjørte tog nr. 60 sig fast i en snefonn ved km. 0 mellem Finse og Hallingskeid på Bergensbanen. På grunn av langvarig stormfullt vær lykkedes det ikke å få frigjort togets materiell før efter 7 dagers forløp. Natten mellem. og 6. april raste jernbanelinjen ut ved km. 79. mellem Burud og Skotselv stasjoner. Efter dagers forløp var linjen såpass utbedret at ordinær trafikk kunde gjenoptas, men arbeidet med den videre utbedring pågikk fremdeles ved terminens utgang. Der var da medgått ca kroner. Den 6. april forårsaket et sterkt regnvær i forbindelse med sneløsning linjebrudd ved km mellem Hval og Jevnaker stasjoner, idet fyllingen raste ut så skinnegangen hang i luften over en strekning av ca. 0 meter. Linjen var sperret i dager. Utbedringen kostet ca. 000 kroner. Den 8. april gikk et lerras ved km mellem Eidsvoll og Minnesund. Lermassen gled nedover jordskråningen og la sig over linjen i en høide av ca. meter. Bruddet var utbedret efter dagers forløp. Den 0. april avsporet tog 60 ved km. 8.8 mellem Bjørgesæter og Harestua, idet en større sten var falt ned i skinnegangen. Lokomotivet og de forreste vogner blev en del beskadiget, men ingen mennesker kom til skade. Linjen var i orden igjen næste dag. Angående uhell og ulykkestilfeller for øvrig henvises til tabell a. Tabell b gir oplysning om skinnebrudd, akselbrudd og lijulringsbrudd som inntraff i terminen.. Arbeide for ()lining av trafikken. Moderasjon for utenlandske vinterturister var innrømmet med 0 pst. i tidsrummet desember 96-- mars 97 med fortsatt godt resultat. Kjøringen av billige «badetog» og «skitog» har man med fordel fortsatt, likeledes kjøring av andre billigtog ved spesielle anledninger. For gods tak step e s verlkommende er det fra. juni og. juli 97 innført forskjellige forandringer, jfr. foran under punkt 6. Hovedstyret har fortsatt sin propagandavirksomhet for å hverve ny trafikk og for å binde de tidligere trafikanter til jernbanen. Det er pr. 0 juni 97 avsluttet 9 avtaler om transporter av stykkgods fra forskjellige firmaer, en økning på 0 avtaler siden 0. juni 96. Firmaene har forpliktet sig til å bruke jernbanen til alle sendinger utover en viss avstand. Gjennem de private frankeringsmaskiner er det i budgettåret frankert frakter for kr En stigning fra 0. juni 96 på kr Innskrenkninger med hensyn til vognlastavtaler er fortsatt, således at det pr. 0. juni 97 løper betydelig mindre antall avtaler enn pr. 0. juni 96. For de avtaler som fremdeles gjelder er nedsettelsen redusert.

26 Jernbaner *. Automobildrift. a. Statsbanenes automobilavdeling i Oslo. Avdelingen disponerte pr. 0. juni 97 9 lastebiler og personbiler. Det blev i terminen i alt transportert kolli il- og fraktgods mot 9 98 i foregående termin. Avdelingen har dessuten besorget forefalne transporter for jernbanens verksteder og kontorer i Oslo og til dels også for andre statsinstitusjoner. Avdelingens inntekter og utgifter, som inngår i Statsbanenes samlede regnskap, har i terminen stilt sig således: Inntekt kr Driftsutgifter inkl. avsetning til fornyelse. >> 6 6. Driftsoverskudd.... kr Renter av anvendt kapital 80.9 Netto-overskudd.... kr b. Bilrutedrift. Også i denne termin er det kjørt biler i fast rute til supplering av togtrafikken ved Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Dessuten er de tre statsbilruter Karmøyruten, Lågendalsruten og Selburuten drevet for Statsbanenes regning. Av driftsresultatene i terminen hitsettes : Bilruter ved Karmøy-, Trondheim, Lågendals- Stavanger og og Kristiansand Selburutene Rutelengde 0. juni 97 km Antall biler stk. 9 7 Antall tilhenger e» 0 Bilkilometer tusen Antall reisende».. Personkilometer» Godstrafikk, tonn».9.» tonnkm».9 8. Inntekter i alt kr Utgifter»»» Herav amortisasjon Ay biler )) Overskudd» 7 0 Overskudd i foregående termin» 67 Gjennemsnittstall : Inntekt pr. personkm øre »» tonnkm» Utgift» bilkm»..6

27 * Jernbaner 96-7 C. Bergen Hardanger billag A/S. I henhold til stortingsbeslutning av. juni 9 deltar Statsbanene i dette selskap, som blev stiftet. juni 9. Av dets aktiekapital som i det hele utgjør kr , har Statsbanene tilskutt kr På ruten Bergen Trengereid Hardanger blev i kalenderåret 96 avviklet 7 99 personkm. Inntekten var i samme år kr. 08 og utgiften kr. 9 07, hvorav avskrivning pa, bilmateriell utgjør kr. 0. Av overskuddet blev kr utdelt som utbytte til aksjonærene (8 pct.).. DIS «Bruse». Transporten av de til jernbanen innkjøpte kull er delvis foregått med dampskibet «Bruse» som blev satt i drift høsten 9. Efter salget av det gamle D/S «Bruse» og overtagelsen av det nye DiS «Bruse» utgjorde DiS «Bruses,) fond kr Med beregning av den til enhver tid sedvanlige markedsfrakt har driften av det nye Ð/S «Bruse» stilt sig således: Overskudd fra overtagelsen. oktober 9 til utgangen av 9 kr Overskudd for » som utgjorde Ð/S <<Bruses» fond pr. 0. juni 97. Tilsammen kr Oversikt over banenes fond. Fornyelsesfondet for samtlige rene statsbaner utgjorde pr. 0. juni 96 kr Tilkommer i 96-7 : Avsatt kr Godskrevet for mindre utgifter enn avsatt ved avsluttede forfoininger og inntekt ved utrangert materiell 67.6» kr Av fondet er i terminen disponert til forskjellige forfoininger» som utgjør fondets beholdning pr. 0. juni 97. Rest kr

28 Jernbaner 96-7 * Fornyelsesfondet for Bratsbergbanen utgjorde pr. 0. juni 96 kr Tilkommer i terminen 96-7: Avsatt kr Godskrevet for mindre utgift enn avsatt ved avsluttede forfedninger og inntekt for utrangert materiell kr. 0. I terminen er disponert av fondet som forutsatt anvendt til: Frilastespor Skien G som utgjør fondets beholdning pr. 0. juni 97. Rest kr. 0. D/S Bruses fond utgjorde pr. 0. juni 96 kr Tilkommer i terminen 96-7: Overskudd i terminen på båtens drift utgjør fondets beholdning pr. 0. juni 97. Tilsammen kr Fond til fornyelse av biler. Fondet utgjorde pr. 0. juni 96 kr Avsatt i terminen 96-7» Inntekt ved salg av utrangert materiell 7.00 kr Anvendt i terminen 96-7» 9. som utgjør fondets beholdning pr. 0. juni 97. Rest kr Fornyelsesfond for andre aktiver utgjorde pr. 0. juni 96 kr Avsatt i terminen som utgjør fondets beholdning pr. 0. juni 97.

29 * Jernbaner 96-7 Fond til utvidelser og forbedringer ved Karmøyruten. Fondet utgjorde pr. 0. juni 96 kr Tilkommer i 96-7: Avsatt rutens overskudd i terminen.. kr Tilbakeført til fondet for meget avskrevet som tap på Haugesund Sparebank kr. 6.8 Av fondet er i terminen avsatt til utbedring av veier som utgjør fondets beholdning pr. 0. juni 97. Rest kr Amortiseringsfond for Bratsbergbanen. Fondet utgjorde pr. 0. juni 96 kr Tilkommer i 96-7: Renter fra. juli juni 97 s Avsatt i terminen som utgjør fondets beholdning pr. 0. juni 97. kr Reservefond for Bratsbergbanen. Fondet utgjorde pr. 0. juni 96 kr Tilkommer i 96-7: Avsatt kr Godskrevet for mindre utgift enn avsatt ved avsluttede forføininger.0» I terminen er utredet til: Andel i brandskader kr Utmuring av tunneler Merutgift i forhold til det avsatte ved avsluttede forfoininger 6.6 kr som utgjør fondets beholdning pr. 0. juni 97. Rest kr

30 Jernbaner 96-7 * Garantifond for Bratsbergbanen. Fondet utgjorde pr. 0. juni 96 kr Tilkommer i : Renter i terminen 67.6 kr. 76. Fragår til delvis dekning av utbytte og avsetning for terminen som utgjør fondets beholdning pr. 0. juni 97. Rest kr Fond til ansvarsforsikring for bildriften. Fondet utgjorde pr. 0. juni 96 kr. 87. Tilkommer i.96-7: Avsatt i terminen kr. 9.8 Fragår for utbetalte ansvarsskader i terminen 8.00 som utgjør fondets beholdning pr. 0. juni 97. Rest kr Materialfondet ved samtlige rene statsbaner. Fondet utgjorde pr. 0. juni 96 kr Tilkommer i 96-7: Tilbakeført mindreutgift vedkommende avsetning til forskjellige forfoininger 70.8 Innvunnet ved salg av grunn m. v. kr Materialbeholdningen (heri sagbruk, impregneringsverk m. v. ved Svillekontoret kr )» Udisponert pr. 0. juni 97 kr Fondet til utvidelser og forbedringer ved de rene statsbaner. Fondet utgjorde pr. 0. juni 96 kr Ingen forandring i terminen. 7. Personale. Pr. 0. juni 97 var antallet av det fast ansatte personale og det stadig tjenestgjorende ekstrapersonale ved statsbanedriften mot 708 pr. 0. juni 96. Tallene fordeler sig på de forskjellige tjenestegrupper således:

31 * Jernbaner 96-7 Fast Ekstra Tilsammen 9/6 96/7 9/6 96/7 9/6 96/7 Administrasjon Stasjonstjeneste Lokomotivtjeneste Togtjeneste Linjetjeneste Verksteder Automobilavd. i Oslo Tilsammen t Nærmere oplysning om personalforhold er inntatt i tabellene a- d. Ved j ernbaneskolen er der i terminen uteksaminert 0 (.) trafikkelever, 9 (9.8) konduktørelever, 7 (.) fyrbøterelever og (0.8) baneformannselever. (Tallene i parentes angir hvor mange der gjennemsnittlig er uteksaminert årlig i de foregåeride fem år.) Tabell gir en oversikt over den økonomiske stilling for Statsbanenes og Hovedbanens pensjons- og hj elpekasser. 8. Baner under bygning. Statens jernbaneanlegg. Ved terminens utgang forelå stortingsbeslutning om følgende statsbane. anlegg som ennu ikke var åpnet for drift : Banestrekning Lengde km. Stortings-, beslutfling Arbeidet igangsatt Overslag pr. /6 7 (ekskl. grunn og gjerde) Kr. Bevilget i alt kr. pr. 0/6 7 Herav for terminen Myrdal Flåm 0. Grefsen Bestun 7.6 Neslandsvatn Grovane Kristiansand. Kristiansand Moi 07.9 Grong Mosjøen--Mo 8. "/7 08 /7 6 "hi / 6 - / ) ) Videre henvises til stortingsbeslutningen av 7- nov. 9 om ny jernbaneplan, som omfatter en rekke anlegg. (Innst. S. LXXX 9 og st. forh. 9 side -77). Ved anleggsadministrasjonen var det pr. 0 juni 97 fast ansatt funksjonærer som er medlemmer av Statsbanenes pensjonskasse. Den gjennemsnittlige arbeidsstyrke var mann mot 06 i foregående termin. ) Anleggsutgifter. tunnellinjen av 9, jfr. St. prp. nr., 96. ) Hertil kommer Oslo og Rogalands m. fl. forskuttering.

32 Statistiske tabeller for Statsbanene. Hvor der i tabellene forekommer tomme rubrikker, betyr det, enten at vedkommende opgave savnes, hvilket betegnes ved en horisontal strek i rubrikken, eller at kolonnen er banen uvedkommende, hvilket i rubrikken er betegnet ved en kort strek.

33 Jernbaner 96-7 Tabell a. Kronologisk oversikt over de enkelte strekninger. Banestrekning Åpnet Besluttet av Stortinget Lengde km. Norm. sporv. fra Elektr. drift fra Inngår i Bane Distrikt Oslo-Eidsvolli) Lillestrøm-Kongsv Hamar-Grundset.. Trondheim-Støren.. Kongsv.-Riksgr. Dr.men-Vikesund. /6 86 Vikesund-Randsfj. f og V, 866 Grundset-Amot.... 9/, 869 Hokksund-Kongs- f berg Oslo-Drammen), ). Vikes.-Krøderen...{ Amot-Koppang... Støren-Singsås Singsås-Røros Røros-Koppang Stv.ger-Egersund Oslo-Halden), ) Halden-Riksgr.. " 8 /, 87 HA 869 og 'A 87 6/6 869 "/6 869 og 6/ 87 / 87 -«- -o- /6 87 /6 87 og / /6 87 Eidsvoll-Hamar. og 9/, 876 / VII 880 / 87, Trondheim-Riksgr. /6 87 og } 7ho Drammen-Larvik.. /6 87 7/ 88 Larvik-Skien - - Skien-Porsgrunn... 9/, 87 Ski-Mysen-Sarps- f /6 87 borg og /6 87 / /0 86 /8 86 / 86 "h, 866 "ho 868 / } 9in /9 8 V0 86 [Hamari Elverum 9//i 99 0/ 6 9 / 86 / 909 7/0 9 /,, 87 7ho / 87 / 87 / 876 6/ 877 7ho 877 V, 878 / 879 /7 879 / 88 _ J /, 87 / 879 / / 880 7/0 88 V 9 Sm.sp. -o- Eidanger- Skien 6/6 9 Sm.sp. 6/ 6 9 /n 88 I Lillestr. i/6 97 Dr.men- )J Kongsb. E. 0/ 99 {Oslo- Bragerøen 6/ii 9, til Dr.men 6/, 90 Hovedb. Kvgrb. Rørosb. Dovreb. fkvgr.- kriksgr. Rdsfjb. Rørosb. Rdsfjb. Drmb. Rdsfj b. IRørosb. Meråkerb. Vestf b. Bratsbergb. Østf b. i) Ren statsbane fra / 96. Dobbeltspor Bryn-Lillestrøm fra iho 90 og fra Oslo /6 90. Godsspor Alnabru-Oslo (Loenga) tatt i bruk 907. ) Forbindelsesbane (havnebane) mellem Oslo øst- og vestbanestasjoner er åpnet / 907, se driftsberetningen for , Innledning pag. T. ) Dobbeltspor Oslo-Sandvika fra 6/ii 9. ) Dobbeltspor Bekkelaget-Ljan fra /6 9, Oslo-Bekkelaget fra / 99 og Ljan-Kolbotn fra 6/ Oslo. Hmr. Trhm. Oslo. Drm. Hmr. Drm. Stvgr.-Flfjb. loslo-ljan 9 / 96 og LjanlOstfb Kolbotn 8/ 97 f Eidsv.-Dbsb. -«- -«- Hmr. Trhm. -(- f Hmr. & Trhm. Stvgr. Oslo Hmr. Trhm. Drm. Oslo.

34 Jernbaner 96-7 Tabell a (forts.). Kronologisk oversikt over de enkelte strekninger. Banestrekning Åpnet Besluttet av Stortinget Lengde km. Norm. sporv. fra Elektr. drift fra Bane Inngår i I Distrikt Bergen-Voss 9I6 87 / /8 90 Bergensb. Bergen. Omlegning: Trondheim-Selsbakk 6/, 88 / / 9 Dovreb. Trhm. Kongsvinger-Flisa 8/ /, / 89 Solørb. Oslo. aamar-tretten -«- "/ / 89 Eidsv.-Dbsb. Hmr. (Skien- Eidanger-Brevik / / )-Brevik j Eidanger f Prsgr.- Brvkb. k 6/6 9 Tretten-Otta 8/, 890 / / 896 Eidsv.-Dbsb. Hmr. Kr.sand-Byglandsfj.. -«- 7/, Sm.sp. Setesdalst'. Kr.sand. Grefsen-Røikenvik. / 89 Alnabru-Grefsen... / 899, ' / 900 f 7.8, 900 IG'øvikb. Oslo.. f 0 / I J Elell-Stjørdal / 89 VI, 90.0 / 0 90 Nordlandsb. Trlim. Stjørdal-Levanger -«- / / 90 -((- --«-- N-arvik havn-riksgr. /6 898 / 90.9 "/, 90 / 7 9 Ofotb. Nryk. Taren-Gjøvik Dslo-Grefsen f / 89 8/ /, 90 Gjøvikb. Oslo. Reinsvoll-Skreia... 6/, 897 Egersund-Flekkefj.. / 89 /n Sm.sp. Stvgr.-Flfjb. Stvgr. Levanger-Verdal... -«- -k-. / 90 Nordlandsb. Trhm. "/ 90 -«- Voss-Taugevann -«- 'is / Bergensb. Bergen. Faugevann-Gulsvik. / «- 7. -«- -«- Verdal-Siinnan -«- / Finnoset-Notodden. 7/, 907 9/ / /, 90 Bratsbergb. Drm. R,oa- Hønefoss /6 898, / 909 Gjøvikb. Oslo. ilønefoss-gulsvik -«- -«-.0 -«- Bergensb. Bergen. Flisa-Elverum / 89 / 90. / 90 Solørb. Oslo. f Arendal- Arendal-Åmli -«- 8/, ' Nelaug Treungb. Arendal. tioin 9 -rimstad-risei) 0/ 899 / /il 96 -«- -«- )tta-dombås 9/ / / 9 Eidsv.-Dbsb. Hmr. kmli-treungen 9/7 908 / 9. Treungb. Arendal..kotterud-Vestmarka 7/, 9 iio 98. "/0 98 Kvgr b. Oslo. iongsb.-hjuksebø 9/ / / 90 Rdsfjb. Drm. Kongsb.- gotodden-hjuksebø -Nordagutu gordagutu-skien < /7 9 <, -« :- < j Borestad / 96 Drm. Bratsbergb. -«- (< -«- I Storen- Dombhs-Støren -«- 0/ 9 8. ; Tr.heim. Dovreb. Trhm. t 0/, 9 ordagutu-gvarv -«- 8/ / 9 Sorlandsb. Drm. )ombhs-åndalsnes. -«- ( 9. 0/ 9 Raumab. Hmr. Ilvarv-Bø -«- / / 9 Sørlandsb. Drm. anddal-agård 0/7 9 / 9. Stvgr.-Flfjb. Stvgr. o-lunde 9/7 908 / 9. / 9 Sørlandsb. Drm. len-finsand 0/, 9 / / 8 96 Rdsfjb. -o- unnan-snå,sa /7 908 /, 97. /, 97 Nordlandsb. Trhm. iongsberg-rødberg /, 98 9/ / 97 Numedalsb. Drm. l unde-kragerø 9/ / / 97 Sørlandsb. -«- nåsa-grong 9/ / /. 97 Nordlandsb. Trbm. rong-namsos /, 9 /, 9. /, 9 -«- -«- Toss-Granvin /, 99 / 9 7. / 9 / 9 Bergensb. Bergen. S.eslandsvatn-Nelaug 7/ 9 9/, "/ 9 Sørlandsb. Drm. ) Statsbane fra / 9.

35 Jernbaner 96-7 Tabell b. Historisk oversikt Personale o Driftsår o o o bo 0 o o Km. Mill. kr. Millioner