Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvége, série X.)

Transkript

1

2 Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvége, série X.) Rekke X. Trykt 947. Nr.. Kriminalstatistikk 943 og 944. (Sto,listique de la criminatiti.) - 3. Statistisk-økonomisk oversikt over'ara 946. (Aperyu de la situation économique.) - 4. Norges handel 945. (Commerce.) - 5. Norges fiskerier 943. (Grandee p4ches maritime's.) - 6. Norges private aksjebanker og sparebanker 945. (Statistique des ban ques privies par actions et des caisses d'épargne.) - 7. Veterinærvesenet 945. (Service véterinaire.) - 8. Arbeidslønninger 945. ( Salaires des ouvriers.) - 9. Forsikringsselskaper 945. (Sociétés d'assurances.) - 3. Norges bergverksdrift 945. (Mines et usines.) - 3. Norges postverk 946. (Statistique postale.) - 3. Stortingsvalget 945. (Elections en 95 pour le «Storting».) Kommunevalgene 945. (Elections en 945 pour lee commits communaux et munici- Paux-) Norges kommunale finanser (Finances des communes.) 35. Norges industri 944. (Statistique industrielle.) 36. Private funksjonærers lønningsforhold i juli 946. (Traitements des fcmctionnaires Skattestatistikken. (Répartition d'impdts.) 38. Meieribruket i Norge 945. (L'industrie laitiere de la Norvége.) 39. Kommunenes gjeld og kontantbeholdning m. v (Dette etc. des communes.) 4. Telegrafverket. (Télégraphes et telephones de l'état.) 4. Norges jernbaner 94/4-944/45. (Chemins de fer norvégiens.) 4. Skolestatistikk (Instruction publique.) prive.f.) Rekke X. Trykt 948. Nr. 43. Statistisk-økonomisk oversikt over &rot 947. (AperÇu de la situation economique.) 44. Norges Brannkasse (Statistique de l'offic,e national d'assurance contre l'incendie.) Alkoholstatistikk 946. (Statistique de l'alcool.) 46. Forsikringsselskaper 946. (Sociétés d'assurances.) 47. Norges bergverksdrift 946. (Mines et usines.) 48. Jordbruksstatistikk 946. (Superficies agricoles et élevage du bétail. Récoltes etc.) 49. Norges handel 946. (Commerce.) 5. Norges fiskerier 944. (Grandes peches maritimes.) 5. Pelsdyrtellingen i Norge 946. (Elevage d'animaux a fourrure.) 5. Veterinærvesenet 946. (Service vétérinaire.) 53. Meieribruket i Norge 946. (L'industrie laitiere de la Norvége.) 54. Norges industri 945. (Statistique industrielle.) 55. Syketrygden 944. (Assurance-maladie nationals.)

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. X. 77. NORGES JERNBANER Statistique des chemins de fer norvégiens pour l'exercice UTGITT AV HOVEDSTYRET FOR STATSBANENE OSLO KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 949

4 Beretninger for terminene 884/85-899/9 se Norges Offisielle Statistikk, rekke III Beretninger for terminene 9/-94/5 se Norges Offisielle Statistikk, rekke IV, senest nr. 5. Beretninger for terminene 95/6-9/ se Norges Offisielle Statistikk, rekke V,, 5, 74, 7, 3, 6 og 9. Beretninger for terminene 9/3-98/9 se Norges Offisielle Statistikk, rekke VI, 4, 37, 73,, 6, 5 og 7. Beretninger for terminene 99/-94/5 se Norges Offisielle Statistikk, rekk6 VII, 6, 4, 8, 5, 59 og 89. Beretninger for terminene 95/6, 96/7, 97/8, 98/9, 99/3 og 93/3 se Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII, 9, 55, 94,, 46 og 77. Beretning for terminen 93/3 se Norges Offisielle Statistikk, rekke IX, 3. Beretning for terminen 93/33 se Norges Offisielle Statistikk, rekke IX, 5. Beretning for terminen 933/34 se Norges Offisielle Statistikk, rekke IX 5. Beretning for terminen 934/35 se Norges Offisielle Statistikk, rekke IX 79. Beretning for terminen 935/36 se Norges Offisielle Statistikk, rekke IX 4. Beretning for terminen 936/37 se Norges Offisielle Statistikk, rekke IX 8. Beretning for terminen 937/38 se Norges Offisielle Statistikk, rekke IX 55. Beretning for terminen 93S/39 sa Norges Offisielle Statistikk, rekke IX 86. Beretning for terminen 939/4 se Norges Offisielle Statistikk, rekke X, 7. Beretning for terminen 94/4 se Norges Offisielle Statistikk, rekke X, 33. Beretning for terminen 94/4-944/45 se Norges Offisielle Statistikk, rekke X, 4. GRØNDAHL & SONS BOKTRYKKERI. OSLO

5 Innhold. Table des niatires. Oversikt over Statsbanenes virksomhet i driftsåret 945/46. Side. Banenes lengde m v. Større byggearbeider og utvidelser ved driftsbanene 3. Elektrifisering 5 4. Anvendt kapital 7 5. Inntekter og utgifter 7 6. Vesentlige forandringer i togplanen 7. Trafikk 8. Takstforandringer 3 9. Rullende materiell 3. Verksteddriften 5. Forrådsvirksomheten 6. Større driftsuhell, skader ved flom, ras m v 7 3. Automobildrift 7 4. D/S Bruse 9 5. Oversikt over banenes fond 9 6. Personale 7. Statens jernbaneanlegg 3 II Statistiske tabeller for Statsbanene. Tabell Side a. Statsbanenes inndeling i distrikter og baneenheter 5 b. Kronologisk oversikt over de enkelte strekninger 6 c. Historisk oversikt 8. Anvendt kapital 3 3. Togbevegelsen 3 a) Togkilometer 3 b) Lokomotivkilometer 3 c) Lop av egnp og fremmede vogner 33 d) Bruttotonnkilometer 33 e) Trafikktogenes gjennomsnittlige vekt Trafikk 34 a) Personbefordring 34 b) Godsbefordring Driftsøkonomiske resultater 36 Inntekter av persontrafikk 36» godstrafikk 36 Andre inntekter 37 Samlede inntekter 37 Utgifter: Drift og vedlikehold 37 Overskudd Utgifter til drift og vedlikehold av rullende materiell 4 A. Damplokomotiver 4 B. Elektriske lokomotiver og elektriske motorvogner 4 AperÇu de l'activité des Chemins de for de l'etat durant l'exercice 945/46. Page. Longueur des lignes, etc. Travaux de reconstruction et d'extension 3. Travaux d'électrification 5 4. Nouveaux capitaux investis 7 5. Recettes et Dépenses 7 6. Principales modifications apportées aux horaires 7. Importance du trafic 8. Modifications apportées aux tarifs 3 9. Matériel roulant 3 Activité des Ateliers 5. Approvisionnem,ents 6. Principaux accidents survenus dans l'exploitation, dommages occasionnés par les inondations, les éboulem., etc Exploitation des services d'automob. 7 4 S/s Bruse 9 5. Fonds de réserves des réseaux Personnel 7 Lignes en construction 3 II Tableaux statistiques des Chemins de for de l'état. Tableau Page a. Subdivision des chemins de for de Pt-tat en districts et lignes 5 b. Apervu chronologique des différoutes lignes 6 c Apervu historique 8 Capitaux investis 3 3 Mouvement des trains 3 a) Kilométres-trains 3 b) Kilométres-locomotives 3 c) Circulation des wagons de la Compagnie et des wagons étrangers. 33 d) Kilom6tres-tonnes brutes 33 e) Poids moyen des trains 33 4 Trafic 34 a) Transport des voyageurs 34 b) Transport des marchandises Résultats financiers de l'exploitation 36 Recettes du trafic-voyageurs 36 Recettes du trafic-marchandises.. 36 Autres recettes 37 Recettes totales 37 Dépenses : Exploitation et entretien 37 Excédent Dépenses d'exploitation et d'entretien du matériel roulant 4 A Locomotives á vapeur 4 B. Locomotives et automotrices électriques 4

6 Tabell Side C. Motorlokomotiver 4 D. Forbrenningsmotorvogner 4 E. Vogner 4 7 a. Banetekniske opplysninger 43 Pr. 3. juni 946: A. Banelengde 43 B. Sporlengde 43 C. Stigningsforhold 43 D. Krummingsforhold 43 E. Banekryssinger 43 F. Veikryssinger 43 G. Bruer og viadukter 44 H. Tunneler 44 I. Ekspedisjonssteder 44 J. Skinner i hovedspor 44 K. Verksteder 44 7 b. Utgifter til vedlikehold og bevoktning av banene 45 8 a. Lokaltrafikk, samtrafikk mellom de enkelte baner og trafikk fra, og til de større byer. Persontrafikk. Antall reiser 46 8 b. Lokaltrafikk, samtrafikk mellom de enkelte baner og trafikk fra og til de større byer. Godstrafikk. Tonn il- og fraktgods i vognlaster 48 8 c. Samtrafikk med utlandet. A. Persontrafikk 5 B. Godstrafikk il- og fraktgods a. Månedsbilletter, ukekort og billettkort. Antall reiser 5 9 b. Forstadstrafikk 5 a. Reiselengder 54 b. Transportlengder for il- og fraktgods i vognlaster 55. Inntektenes prosentvise fordeling på trafikkgruppe og måned 58 a. Uhell og ulykkestilfelle ved togdrift 59 b. Skinnebrudd, akselbrudd og hjulringsbrudd 6 3. Personate 6 a) Fast ansatt personale 6 b) Ekstrapersonale 7 c) Sammendrag av antall personale 73 d) Personalutgifter 74 e) Sykdomsforfall Pensjons- og hjelpekassene Statistiske opplysninger om de enkelte baner og distrikter 8 III 6. Statistisk tabell for Privatbanene 93 Tableau Page C Locomotives avec moteur 4 D. Automotrices avec moteur h, combustion interne 4 E Wagons 4 7 a. Renseignements relatifs aux voles 43 Per 36me juin 946: A Longueur des lignes 43 B Longueur des voies 43 C Profil 43 D Tracé 43 E Croisement des voles 43 F Croisement des routes 43 G Ponts et viaducs 44 H Tunnels 44 I Gares 44 J Rails de la voie principale 44 K Ateliers 44 7 b. Dépenses d'entretien et de garde des lignes 45 8 a. Trafie local, trafic échangé entre les diverses lignes et franc sur les grandes villes. Trafic-voyageurs. Nombre de voyages 46 8 b. Trafie local, trafic échangé entre les diverses lignes et trafic sur les grandes villes. Trafic-marchandiscs. Tonnes marchandises G.V. et P.V. en wagons chargés 48 8 c. Trafic international. A Trafic-voyageurs 5 B. Trafic-marchand. en G.V. et P.V. 5 9 a. Cartes d'abonnements mensuels et hebdomadaires et cartes valables pour dix voyages. Nomb. de voyages 5 9 b Trafic de banlieue 5 a. Longueur des voyages 54 b. Longueur de transport des marchandises G.V. et P.V. en wagons chargés 55. Répartition en pour cent des recettes en groupe de trafic et en mois 58 a. Incidents et accidents survenus dans l'exploitation 59 b. Ruptures de rails, d'essieux et de bandages 6 3 Personnel 6 a) personnel titularisé 6 b) personnel extraordinaire 7 c) Résumé 73 d) dépenses affectées au personnel 74 e) absences pour causes de maladie Caisses de pensions et de secours Renseignements statistiques sur les divers lignes et districts 8 Ill 6. Tableau-statistique concernant les chemins de fer privés 93 Résumé français Résumé franvais

7 . Oversikt over Statsbanenes virksomhet i driftsåret Banenes lengde m. v. Den samlede lengde av stats- og privatbaner') i regulær drift: Sporvidde i m I alt Statsbaner: "/, 939 km 3/ 6 946» Privatbaner:') 3/ km 3/ 6 946» Følgende strekninger betjener bare godstrafikk: Skotterud-Vestmarka 4.3 km Alnabru-Grefsen 4.3 Loenga-Alnabru 6. Loenga-Tøyen 4.5» Hen-Sperillen 3.9 Tilsammen 53. km Lengden av dobbeltspor var 59. km ved normalsporte baner. Ved utgangen av driftsåret var det elektrisk drift på km (6. %) av Statsbanene og på 4.7 km (39.8 %) av privatbanene (Thamshavn og Rjukanbanen). Strekningen Mosjøen-Grønfjelldal 99.4 km som ble åpnet for midlertidig trafikk under krigen er tatt med i inneværende driftsår. Nærmere opplysninger over banetekniske forhold og over antall stasjoner og verksteder er tatt med i aysnitt II tabell 7 a s. 43. ) Forstadsbaner ikke medregnet.

8 Jernbaner. Større byggearbeider og utvidelser ved driftsbanene. Tilgangen på materialer og arbeidskraft har i 945/46 vært for knapp til å tillate igangsatt alle de arbeider som stod på programmet for terminen. Dette gjelder såvel fornyelser og gjenreising som nyanlegg. Administrasjonen har vært hemmet av stor mangel på teknisk personale, så meget mere som den er pålagt en betydelig arbeidsbyrde i forbindelse med. oppgaver over materialbehov, arbeidskraft m. v. som skal avgis til andre myndigheter. Mange påbegynte arbeider har stått i stampe ph grunn av liten tilgang og lange leveransefrister for utstyr og artikler, armerings- og konstruksjonsstål, skinner, impregnerte sviller, maskineri, torvmatter m. m. Linje, stasjoner. Av større arbeider som pågår fremheves: Utvidelse av sporanlegget på Kongsvinger stasjon. Uttrekkspor ph Hamar stasjon. Sporforlengelse Brumunddal stasjon. Kryssingstasjoner ved Rudshøgda, Strandlykj a, Stensrud, Bergseng og Korsvoll på Eidsvoll Dornbåsbanen. Mellom Bergseng og Lillehammer stasjoner er satt i gang arbeid med en linjeomlegging ved Skogst -unnel. Ved Grønbogen (nær Dombås stasjon) er anlagt pukkverk som skal forsyne en del av Dovrebanen med ballastmateriale. Kartlegging på Randsfjordbanen pågår ved et privat landmålerfirma. På Vossebanen utvides tunnelene av hensyn til elektrifisering av banen. Sikrings- og signalanlegg. Enkelt sikringsanlegg ved Kvål stasjon, det elektriske veibornanlegg ved. Osebakken og anlegg for togsikring Kongsberg Rødberg er tatt i bruk. Dessuten er flere mindre anlegg ferdige og tatt i bruk. Det er bestilt komplette elektriske sikringsanlegg til Lindeberg, Kløfta og Bøn stasjoner. Under montering er sikringsanleggene ved Marienborg og Leangen stasjoner tillikemed flere enkle sikringsanlegg og mindre anlegg. Den provisoriske gjenoppbygging av sikringsanlegg Lillestrøm er på grunn av forandring av planen fremdeles i arbeid. Svakstrømsanlegg. En ny telefonlinje er bygd mellom Ski og Mysen. I Egersund er satt opp en telefonforsterker og et nr. sentralbord er montert. En fantomlinje er tatt i bruk mellom Stavanger og Sira. En ny telefonlinje av 4 mm jern er lagt opp mellom Kongsvinger og Flisa. Felles-stolperekken med Telegrafverket er bygd om og forsterket mellom Kongsvinger og Kirkenær og nye tverrarmer er oppsatt. Linjeinnføring er lagt i kabel ved Grinder og Flisa, og sistnevnte stasjon bar fått sentralbord. Telegrafforbindelsen er opprettet mellom Kristiansand og Stavanger, med overdrag i Kristiansand for videreforbindelse med Drammen og Oslo.

9 3 Jernbaner En ny telefonlinje av 4 mm jern er lagt opp mellom Lillehammer og Ringebu. Egen tråd for signaltelegrafen er lagt opp mellom Hell og Steinkjer. Kobberlinjen mellom Mosjøen og Dalselva er forlenget til Mo i Rana og en fantomledning (trippellinje) er - anordnet. I administrasjonsbygningen i Narvik er nå oppsatt et 4 nr. sentralbord. Bygninger. Følgende forholdsvis større arbeider er satt i gang i terminen 945/46: Utvidelse av ilgodsbygningen ved Oslo V. Innkvarteringsbrakke ved Bestun. Utvidelse av Voss stasjonsbygning. Ingen av disse bygninger er ferdige i terminen. De øvrige husbygningsarbeider ved driftsbanene har vært mindre. Bruer. Ombygging av resterende bruer på strekningen Koppang Tynset av Rørosbanen til normalspor er fullført med bruene over Frøsåen, Aursjøbekken og Kallbekken. En del krigsskadede bruer er endelig utbedret. Større arbeider som pågår eller er påbegynt: Bru over Riselva ved Dal. Bru over Glåma ved Langnes. Hertil kommer arbeider ved jernbaneanleggene og gjenoppbygging etter krigsskader samt mindre arbeider i stort antall. Knappheten på teknisk personale har vært sterkt følbar i terminen. Skinnegangen. Det har heller ikke i inneværende termin latt seg gjøre å holde linjeveds likeholdet oppe på det nødvendige nivå. En god del av svillebyttingen har det ikke vært mulig å utføre på grunn av dårlig tilgang på sviller. Ballastfornyelse har man delvis måttet utsette fordi det ikke har vært mulig å stille nodvendig rullende materiell til disposisjon. Det ble i løpet av terminen holdt et sveisekurs for utdannelse av i alt skinnesveisere, fordelt på de forskjellige distrikter. Det er gass-sveisingen som dermed for første gang er tatt i bruk ved N.S.B. til reparasjonssveising og skjøtsveising på linjen. Sveisearbeidet har i årets løp vesentlig omfattet påleggsveising på slitte skinnekryss og på nedkjørte skinneender. For terminen 945/46 er fra Chra. Spigerverk levert ca. 6 tonn 49 kgs og 3 7 tonn 35 kgs skinner som er benyttet til skinnebytting. Dessuten er som nevnt foretatt påleggssveising som alminnelig vedlikehold av slitte sporveksler, slik at disse kan gjøre fortsatt tjeneste i mange år. Geotekniske undersøkelser. Av større undersøkelsesarbeider kan nevnes: Lokomotivstall Fillipstad. Linjeomlegging mellom Bøn og Eidsvoll, Vignesbrua på Gjøvik Lillehammer-

10 Jernbaner 4 banen, Jordtunnel ved Berg på anlegget Stamne Leangen i forbindelse med depotfylling og supplerende undersøkelser for Grefsen Bestunbanen. For øvrig er utført undersøkelser eller avgitt uttalelser i forbindelse med befaringer av bruer, underganger, bygninger, utglidninger, raspartier, pukkverk osv. Undersøkelsesarbeidet vedrørende telehiving og masseutskifting er fortsatt, likeså arbeidet med å skaffe høvelig innskiftingsmateriale. Presseanlegg for torvbunter er under oppførelse på Taksdalsmyra på Jæren. Anlegget vil bli satt i drift høsten 946 og skal levere torvbunter til Moi Stavangerbanen. Liknende anlegg er under projektering for Nordlandsbanen på Storforshei. Artikkelen <Strotorvbunter som underlag i jernbanelinjen mot telehiving» er trykt (særtrykk) i Meddelelser fra Det norske myrselskab nr En del måleresultater er fremlagt på Nordisk Ingeniørmøte i Stockholm. Ombygging av smalsporede baner til bredt spor. a. Vestfoldbanen. Pr. 3. juni 946 var planeringsarbeidene i det vesentlige utført. Det gjenstod en del masseutskifting, drenering m. v. v er bygging : Ved Stortingsvedtak av 4. mai 946 besluttedes ombyggingen utfort med forsterket o v -erbygging (35 kgs skinner). Foruten legging av 35 kgs skinner gjenstod ballastering mellom km 8 og Larvik (km 58.9) og en del grusning mellom Larvik og Eidanger. Av større bruarbei der gjenstår foruten restarbeider på bru over Lågen, også bru over Auli elv østre løp km 7.7. På brukontoen er utført ca. 7 %. Planering for stasjoner er på det nærmeste fullført unntatt for Horten stasjon. For øvrig gjenstår, foruten ombygging og utvidelse av Horten og Tønsberg stasjoner, legging av 35 kgs skinner og sporveksler i alle kryssingsspor m. v. Dessuten gjenstår bygging av motorvognstall i Horten og Tønsberg. På stasjonskontoen er utført ca. 4 % pr. 3. juni 946. Påkonto underganger og bruoverganger er utfortca.87 %. b. Rørosbanens ombygging. a) Koppang Tynset : I terminen 945/46 er bare utført litt avsluttende arbeid på bruer. b) T ynset St ør en : Planeringsarbeider er fortsatt i terminen og grusning foretatt på forskjellige partier. Den nye Drøyli-tunnel ble tatt i bruk 7. juli 945. Den nye linjeforing ved Burupartiet ble tatt i bruk 5. oktober 945. I terminen er det arbeidet med legging av rorledning fram til basseng for Tolga vannstasjon. Ny 8" ledning er lagt på Røros til kum på tomtens søndre ende og søndre vannstasjon er montert. Kegler ble ferdigmontert ved landkarrene for den nye bru over Glåma ved Glåmos.

11 5 Jernbaner c) Nelaug Treungen ombygging. Pr. 3. juni 945 gjenstod ca. % vedkommende arbeid med utvidelse av fjellskjæringer og utbedring av fyllinger. I terminen er lite arbeid utført hermed. Det viser seg at dette arbeid bør utvides i større grad. Linjen er tilført grusballast i terminen. Det gjenstår ca. %. Utflytting og utbedring av plattformer er utført. Gartnervirksomheten. Statsbanenes gartnervirksomhet er omorganisert i løpet av de siste år, en kortere redegjørelse er derfor på sin plass. Normert gartnerpersonale: overgartner ved Hovedstyret. 3 distriktsgartnere i Oslo, Drammen og Trondheim distrikter. 5 gartnerformenn i Hamar, Stavanger, Bergen, Kr.sand og Narvik. gartnere. 9 gartnerassistenter. Ved terminens utløp var 5 normerte stillinger ikke besatt. Av jernbanens ca. 7 stasjoner og holdeplasser har 446 beplantning i en eller annen form, fra lolomsterbedd på noen få m og opp til parker på 5-6 dekar. Tilsammen utgjør stasjonsplantningene og grønnanleggene ved jernbanens verksteder, som også er under tilsyn av gartnerne, ca. 4 dekar, dertil kommer ganske store arealer naturparker. I 944 ble der satt i gang produksjon av trær og busker i noen av.jernbanens 5 gartnerier, denne produksjon er fortsatt og øket hvert år sid en De fleste stasjoners beplantning bør etter hvert revideres eller omlegges, både fordi mange av disse hageanlegg i estetisk henseende er akterutseilet av utviklingen og fordi vedlikeholdet av disse gamle anlegg er tungvint og kostbart. En ser det som et fremtidsmål at alle stasjoner, hvor forholdene tillater det, får sin beplantning i en eller annen form avpasset etter stasjonenes karakter og betydning, og ikke minst etter hva stasjonen makter å vedlikeholde. I årene ble 5 nye stasjonsbeplantninger utført og 7 gamle beplantninger omlagt, foruten mindre forandringer på en rekke stasjoner. 3. Elektrifisering. Nytt materiell: 4 elektriske ekspresstogsett (bestilt. desember 939) er satt i drift. Motorvognene har nr. 8535, 8536, 8537 og 8538 og er av type CFmeo 6 ( av togsettene gikk forsøksvis et par dager i foregående driftsår). Følgende materiell er i bestilling, men er ikke ferdig: 3 stk. nye lok. type EL 9 nr for Flåmsbana (bestilt 4. oktober 94).

12 Jernbaner 6 stk. nytt lok. type EL 8 nr. 68, det siste av en bestilling på 4 lok. type EL 8 (bestilt. januar 94).» gammelt lok. type EL 8 nr. 59 skal gjenoppbygges etter eksplosjonsulykken i Filipstad 9. desember 943 (bestilt 4. april 945). 4» nye lok. type EL 8 nr (bestilt 4. april 945). 5» nye motorvogner type Cmeo 5 (bestilt. april 945). 7» nye mellomvogner og 7 stk. styrevogner for motorvogner (utstyr bestilt 7. august 945). 7» nye motorvogner type Cmeo 5 (bestilt 7. april 946). Pr. 3V6 946 var følgende banestrekninger elektrifisert: Strekning Åpnet for elektrisk drift Banelengde i km I alt Herav dobb.spor Lengde av elektrifiserte spor i km Tinnoset-Notodden Oslo-Brakeroya Ofotbanen Oslo-Lillestrom Loenga-Alnabru Loenga-Banegård Drammen-Kongsberg Brakeroya-Drammen Voss-Granvin Kongsberg-IIjuksebo Notodden-Borgestad Oslo-Kolbotn Halden-Kornsjø (Riksgrensen) Kolbotn-Ås As-Dilling Dilling-Fredrikstad Fredrikstad-Sarpsborg Sarpsborg-Halden Nordagutu-Lunde Verkstedspor Grorud Bjørnefjell st. Lunde-Neslandsvatn Sunde grustak sidespor KirkebergAsen Bjørnefjell st. spor 5 og 6 Marnadal-Sira Skien G.-Eikonrocl Skien N. spor 6 Sira st. utvidelse Bjørnefjell st. Sandgropa Myrdal-Flåm Gransherad st. utvidelse Breimyr sidespor Neslandsvatn st. Kristiansand-Marnadal Flatlandsmoen hp Lodalen snoggtoghallen 9 "/,, 9 "/ 7 93 / / 98 4/ 5 93 / / 5 93 /4 935 "/ "/, 936 9/5 936 / / / 94 V, 94 IN, 94 n/ii 94 9/ 94 '4/ 94 5/i 943 "/ "/ / / 944 "/ / / 4/ 4/ 5/ii 945 8/ 5/ 946 6/ / / L a

13 7 Jernbaner Ved utgangen av budsjettåret pågår elektrifisering av: Strekning a) Spor ved elektriske baner i drift: Noddeland grusspor. Hoye hp Ski st. spor 7 Hon kryssingspor Bo st., frilastespor. b) Dampdrevne baner: Neslandsvatn Kristiansand Sira Moi innstilt. Snartemo Joddan sidespor innstilt og materiell tatt ned. Banelengde i km I alt 44.5 Herav dobb.spor Lengde av elektrifiserte spor i km Anvendt kapital. Den kapital som er nedlagt i statsbanedriften er i terminen øket med 34.5 mill, kroner som fordeler seg således: Voss Eidebanen mill. kr.. Rørosbanens ombygging»».75 Vestfoldbanens ombygging»».9 Østfoldbanens elektrifisering»».7 Trondheim stasjonsarrangement»».95 Ombygging Nelaug Treungen»». Kristiansand Moi»» 5.4 Moi Stavanger»».45 Nordlandsbanen (Grong Mo)»» 6.86 Flåmsbanen»».86 Utvidelser og anskaffelser ved jernbaner i drift»» 6. Tilsammen mill. kr Fragår for salg av grunn m. v»».8 Rest mill. kr Om anvendt kapital er nærmere opplysninger tatt inn i tabellene og Inntekter og utgifter. Bortsett fra renter av anvendt kapital viser statsbanedriftens regnskap (Statsbudsjettet kap. ) følgende samlede inntekts- og utgiftsbeløp i budsjetterminene:

14 Jernbaner 945/46 938/39 Inntekt Utgift kr Overskudd ± Heri er regnet med følgende beløp som ikke vedkommer den egentlige jernbanedrift: Inntekter Automobilavdelingen i Oslo Bildrift i distriktene Statsdrevne bilruter Renter m. v kr. 945/46 938/ Tilsammen /46 938/39 Utgifter Renter av Hen Finsandbanens og Ålgårdbanens lån kr Renter av Bratsbergbanens lån hos Statsbanenes pensjonskasse» Avsetting til amortiseringsfond for Brats- { ) bergbanen >> Avsetting til reservefond for Bratsbergbanen» Renter av Bratsbergbanens lån til elektrifisering» 7 ] Utbytte til Norsk Transportselsk. av stamaksjer i Bratsbergbanen» 4 Leie av rullende materiell» Utgifter ved Automobilavdelingen i Oslo * Utgifter ved bildrift i distriktene » Utgifter ved statsdrevne bilruter» Ekstraordinært tilskudd til pensjonskassen» Avsetting til fornyelsesfond vedr. andre aktiva» Gjenoppbyggingsarbeider» 9 5 Renter m v» 35 ) Avsetning av garantifond for Bratsbergbanen Tilsammen I

15 9 Jernbaner Med fradrag av disse inntekts- og utgiftsposter fåes følgende resultat av den egentlige jernbanedrift: Inntekter av Reisende kr Reisegods» Post» Fraktgods og ilgods» Levende dyr» Andre inntekter» Tilsammen..» I /46 938/ Utgifter 945/46 938/39 Utgifter til Hovedstyret (den andel som belastes Statsbanenes drift) kr Utgifter til distriktene: J I. Jernveiens bevoktning og vedlikehold» » II. Konduktortjenesten * * Vognenes renhold, oppvarming og belysning» * *» Vedlikehold av vogner» »» Drift av vogner» * III. Drift av lokomotiver og motorvogner *» Vedlikehold av lokomotiver og motorvogner b » IV. Ekspedisjonssteder» * V. Telegraf- og telefonvedlikehold» * VI. Distriktsadministrasjonen * VII. Skadeserstatninger, tap ved uhell m. v» Avsetting til fornyelsesfond» Forskjellige utgifter * Tilsammen Overskudd av jernbanedriften I ± I nedenstående driftsår har den gjennomsnittlige inntekt pr. personkm og gods-tonnkm (ekskl. Ofotbanen) stilt seg således: Inntekt i ere DriftsårJ Pr. personkm Pr. tonnkm

16 Jernbaner Utgifter til drift av lokomotiver og motorvogner har gjennomsnittlig utgjort: Ore pr. kjørte kilometer. Driftsår Damplokomotiver Elektr. lokomotiver og motorvogner Herav I alt Herav kull I alt el. strøm I alt Motor lokomotiver Herav olje Andre motorvogner I alt Herav brensel ) ) Kull og ved. Nærmere opplysning om utgifter til drift og vedlikehold av rullende materiell er tatt inn i tabell 6. De årlige utgifter til jernveiens vedlikehold og bevoktning utgjorde i gjennomsnitt pr. km driftslengde: kr » 4 34 Nærmere opplysning om utgifter til linjens bevoktning og vedlikehold er tatt inn i tabell 7 b. 6. Vesentlige forandringer i togplanen. I driftsåret ble togordningen utvidet etter hvert. Således ble kjøring av tidligere innstilte persontogpar mellom Oslo. og Lillehammer, og mellom Oslo. og Røros gjenopptatt fra. juli 945. Ny ruteordning ble gjennomført fra 8. november 945 for Drammen, Kristiansand, Stavanger og Bergen distrikter og fra 9. desember 945 for de øvrige distrikter. På strekningen Oslo Stavanger ble det fra 8. november gått over fra kjøring av natthurtigtog til kjøring av daghurtigtog. Hurtigtogene mellom Oslo og Bergen som blant annet av hensyn til kullsituasjonen i noen år hadde kjørt over Drammen, ble fra 8. november igjen kjørt over Roa. På strekningen Oslo Trondheim ble daghurtigtogene innstilt fra 9. desember og kjøringen av natthurtigtog utvidet fra 3 til 7 ganger ukentlig. I mai 946 ble det gått over til elektrisk drift på strekningen Kristiansand Marnardal (37 km) hvorved det ble sammenhengende elektrifisert strekning fra Kristiansand til Sira (3 km).

17 Jernbaner 7. Trafikk. Følgende tabell viser Statsbanenes trafikk i driftsårene sammenliknet med Driftsytelse. 4 Midlere driftslengde, 8 km 3 89 Trafikktogkilometer, antall pr. km driftslengde, antall pr. dag og km»» Akselkilometer, antall pr. km driftslengde, antall Gjennomsnittlig togstørrelse, aksler Pers onbef ordring. Antall reiser i alt »» pr. km driftslengde Personkilometer i alt » pr. km driftslengde Midlere reiselengde, km Gjennomsnittlig utnytting av plassene, pst Inntekt pr. personkm, ore Godsbefordring. a. Inkl, malm pa Ofotbanen: Tonn il- og fraktgods pr. km driftslengde 55 Tonnkilometer, tusen pr. km driftslengde, tusen 94 b. Ekskl. malm på Ofotbanen: Tonn il- og fraktgods » pr. km driftslengde 59 Tonnkilometer, tusen pr. km driftslengde, tusen 74 Midlere transportlengde, km 64. Vognutnytting, pst 43.8 Inntekt pr. tonnkilometer, ore

18 Jernbaner Følgende sammenstilling viser hvordan reisetrafikken til og fra utlandet (antall reiser) har utviklet seg over de forskjellige grensestasjoner. 945/46 938/39 Kornsjø Charlottenberg Storlien Vassij aure Følgende tabell viser hvordan transportmengden av vognlastgods har fordelt seg på de forskjellige vareslag. Malmtrafikken på Ofotbanen er ikke regnet med. 945/46 938/39 Fraktgods i vognlaster: Animalske fødemidler tusen tonn Rotfrukter og grønnsaker»» Korn, gryn og erter»» Mel *» Kraftfórstoffer»» Høy og halm»» Gjødning, naturlig»».5 Kunstgjødning»» Jern og stål»» Salt, soda, lut, syrer osv.»» 7.5. Teglverksprodukter, bearbeidet stein, kalk, Bement osv.»» Malm, kis og andre mineraler»» Kull og koks»» Mineraloljer»» Jord og ubearbeidet stein»» Trelast, skåren»» » rund»» » avfall og ved»» Tremasse og cellulose, tørr»» *»» våt»» Papp og papir»» Jernbanens egne transporter» * øvrige varer» * Tilsammen i Il god s i vognlaster: Sild og fisk tusen tonn øvrige varer»» Tilsammen Vognlastgods i alt tusen tonn Malmtrafikken på Ofotbanen utgjorde henholdsvis og 6 56 tusen tonn.

19 3 Jernbaner 8. Takstforandringer. I budsjetterminen ble det foretatt følgende takstforandringer. Godstrafikken. Det er i terminen, med prismyndighetenes samtykke, foretatt en del mindre endringer av avgiftene for utkjøring og henting av gods ved enkelte stasjoner. For øvrig ingen takstendringer i budsjetterminen. Persontrafikken. Det har ikke vært noen takstendringer i budsjetterminen for persontrafikkens vedkommende. 9. Rullende materiell. Pit bredt spor er i tiden. juli juni 946 tilkommet av nytt materiell: 4 stk. elektriske motorvogner til ekspresstog. 6 dieselmotorvogner til ekspresstog. 5» to-akslede godsvogner. Dessuten er to-akslet personvogn og to-akslede godsvogner ombygd fra smalt til bredt spor. Videre er 6 tyske godsvogner overtatt av N. S. B. og benyttes som interne vogner og 3 tyske godsvogner benyttes som undervisningsvogner. Av gammelt bredsporte materiell er i samme tidsrom utrangert: 5 stk. damplokomotiver.» to-akslet bensinmotorvogn. 4 to-akslede personvogner. to-akslet reisegodsvogn. 33 to-akslede godsvogner. intern vogn. Ved bredsporet materiell er bl. a. foretatt følgende vesentlige forandringer: lokomotiv ér ombygd fra type a til e (ombygd fra våtdamp compound til overheter-tvilling). 3 to-akslede godsvogner er innredet til internt bruk mens interne vogner er ombygd til to-akslede godsvogner. 8 damplokomotiver (hver av disse hadde tidligere bare trykkluftpumpe og gjennomgående trykkluftledning), 37 godsvogner og personvogner har fått komplett trykkluftbremse. personvogner har fått elektrisk lys. 3 personvogner har fått elektrisk oppvarming. I henhold til vedtak av den internasjonale jernbaneunion (U. I. C.) om. forsterkning av draginnretningene på eldre godsvogner er det foretatt forsterkning på 45 vogner (tidligere er vogners draginnretning forsterket).

20 Jernbaner 4 På smalt spor er det i terminen ikke anskaffet noe nytt materiell. Av gammelt smalsporet materiell er utrangert (eller solgt): stk. lokomotiver. skiftetraktor. 3» bensinmotorvogner. 4» to-akslede personvogner. 7» fire-akslede personvogner. 5» to-akslede reisegodsvogner. 49» to-akslede godsvogner. 6» fire-akslede godsvogner.» intern vogn. Dessuten er alt Rørosbanens rullende materiell utrangert. Følgende tabeller angir lokomotiv- og vognparkens størrelse pr. 3. juni 946: a. Lokomotiver. Med Med 3 I Med 4 Med 5 I- Med 6 drivaksler Sum Bredsporte Smalsporte Sum damplokomotiver.. Bredsp. elektr. lok I alt 46 7 ) i7 7 _ ) 476 ) stk. diesellokomotiv og 7 tyske lokomotiver utenfor tabell. b. Motorvogner. Bredsporte Smalsporte ) 3 stk. dieselelektriske vogner utenfor tabell. Dieselmotorvogner Bensinmotorvogner Elektriske kontaktledningsvogner -aksl. f 4-aksl. -aksl. 4-aksl. 4-aksl. 4 ) I alt 4 ) Sum vogner ) 7 7 ) 4 Antall sitteplasser i motorvogner I alt pr. aksel pr. tonn vognvekt Bredsporte Smalsporte I alt

21 5 Jernbaner c. Person -, post- og reisegodsvogner. Antall aksler Personvogner Postvogner Reisegodsvogner Sum Antall sitteplasser personvogner Pr. tonn I alt Pr. aksel vognvekt Bredsporte. Smalsporte.. I alt d. Godsvogner. Antall aksler I alt Lasteevne tonn Pr. aksel Pr. tonn vognvekt Bredsporte Smalsporte I alt Pr. 3. juni 946 har følgende materiell på bredt spor fått trykkluftbremseutstyr: 85 stk. damplokomotiver (her medtatt også lok, som bare har pumpe og gjennomgående ledning. 59» elektriske lokomotiver. 84» personvogner (hvorav 7 med bare ledning). 9» reisegodsvogner (hvorav 83 med bare ledning). 74» godsvogner med komplett trykkluftbremse, 3 8» godsvogner med bare ledning for trykkluftbrem.se. Terminen Totale utgifter Medgått terminen Verkstedenes fellesutgifter I Utgift i Iforhold til I alt forrige termin Oppg. Nedg. kr. kr. kr. 94/4.. ) /43.. ) /44.. ) /45.. ) / Utgift i forhold til forrige termin Oppg. + Nedg Verksteddriften Av de totale utgifter utgjør: Materialer medgått for vedlikehold av lok. og vogner ) Reguleringstillegg for personalet er ikke medtatt. For inngår reguleringstillegg med kr kr. Lønninger til verkstedarbeidere I alt kr. kr. Herav akkordoverskudd Gjennomsnittlig antall arbeidere Kalenderåret Antall

22 Jernbaner 6. Forrådsvirksomheten.. juli juni 946. Artikkel Enhet Beholdning pr. 3( Tilgang V, 945- /6 946 Sum Avgang V, 945- /6 946 Beholdning pr. 3 /6 946 Drivstoffer: Tonn Kull Bensin Dieselolje (solar) Ved for lokomotivfyring Ved for generatordrift Ltr » Favn Ill Trekull for generatordrift Smøreoljer: Mork mineralolje Sylinderolje for overhetet damp Sylinderolje for våtdamp Smøreolje for bensinmotorvogn Smøreolje for dieselmotorvogn Transformatorolje Kompressor- og dynamoolje. Diverse: Tinn Bly i blokker Bly i plater Antimon Lagermetall for lok.- og personvogner (tinnbasis) Lagermetall for godsvogner (på blybasis) Jern og stål (stang-, vinkel-, profilplater Jern- og stålstøpegods Sement Trevirke: Skurtømmer. Sviller Veksel- og brusviller Skårne og høvlede materialer Ledningsstolper. Impregneringsolje Ltr » » » » » » Kg » » » » I I » Tonn » Sek in, Stkr m Stdr Stkr Kg Antall uniformspliktige tjenestemenn den 3. juni Brutto utgifter til uniformering fra. juli juni 946 kr Personalets samlede fradrag for uniformer fra. juli juni 946» Nettoutgift for Statsbanene kr

23 7 Jernbaner. Større driftsuhell, skader ved Horn, ras m. v. Den. august 945 støtte to tog sammen på Jåberg stasjon. Lokomotiv og G-vogner ble sporet av og 3 reisende ble lettere skadet. Den 7. august 945 skjedde en voldsom eksplosjon i militærammunisjon i Grønlia, Oslo. Skaden beløp seg til ca. kr... Den 6. september 945 kjørte et persontog hardt mot stoppebukk på Oslo V. Årsaken var glatte skinner. 5 personer ble skadet. Den 3. januar 946 ble lokomotiv og 3 godsvogner sporet av i nordre sporveksel på Otta stasjon på grunn av brudd i vekslens rottapp. To hurtigtog ble ca. 7-8 timer forsinket. Den 8. februar 946 gikk en hjulgang i stykker og ble sporet av på et persontog i nærheten av Bekkelaget stasjon. Enkeltsporet drift ble anordnet i 4 timer på strekningen Oslo. Ljan. Den 3. mai 946 ble en sporveksel på Hvalstad stasjon lagt om under et godstogs passering og forårsaket avsporing. Togtrafikken mellom Asker og Sandvika måtte innstilles i tiden mellom kl mai og kl mai. Reisende ble befordret i biler. Stillverket var i ustand. Den 5. mai 946 kjørte et ekspresstog inn i et godstog på Onsøy stasjon. En godsvogn veltet og en del skade på ekspresstogets motorvogn. Den 7. mai 946 ble gods vogner sporet av mellom Gudh, og Flornes som følge av solslyng. Skinnegangen ble revet opp i en lengde av m. Linjen sperret i tiden ca. kl Den 5. juni 946 kom 6 vogner i drift på Havnesporet i Mosjøen. vogner ble sporet av, en bil helt ødelagt og personer meget skadet. Den 6. juni 946 falt et stålrør av et godstog mellom Nordagutu og Holtsås. vogner ble sporet av og 3 vogner skadet. Skade for ca. kr. 5.. Den. juni 946 var en sporveksel lagt i feil stilling på Tretten stasjon. Et godstog kjørte av den grunn inn i godshussporet, og støtte sammen med heilstående vogner. En vogn ble totalt ødelagt, 5 vogner sporet av, godshuset og en del vogner skadet. 3. Automobildrift. a. Statsbanenes Automobilavdeling i Oslo. Avdelingen disponerte pr. 3. juni lastebiler og 3 personbiler. Det ble i terminen (. juli juni 946) i alt transportert kolli il- og fraktgods mot 87 6 kolli for samme tidsrom i foregående termin. Avdelingen har dessuten besørget transporter for jernbanens verksteder og kontorer i Oslo og til dels også for andre statsinstitusjoner. Avdelingens inntekter og utgifter, som inngår i Statsbanenes samlede regnskap, har i terminen. juli juni 946 stilt seg således:

24 Jernbaner 8 Inntekt kr Driftsutgifter inkl. amortisasjon...» Driftsunderskudd kr Renter av anvendt kapital Underskudd i alt kr b. Bilrutedrift. Det er i terminen anvendt biler i fast rute til supplering av togtrafikken i Oslo, Drammen, Hamar, Trondheim, Stavanger og Kristiansand distrikter. Dessuten er som før de tre statsbilruter Karmøyruten, Lågendalsruten og Selburuten drevet for Statsbanenes regning. Av driftsresultatene i terminen / % 946 hitsettes: Bilrutedrift i distriktene Karmøyruten, LAgendalsruten og Selburuten Rutelengde ved terminens utgang km 58 Antall biler stk. 43» tilhengere * Bilkilometer tusen 77.8 Antall reisende * 37.5 Personkilometer» Godstrafikk, tonn» 7.9 * tonnkm * 5 9 Inntekter i alt kr Utgifter *» * 4 7 Herav amortisasjon av biler» Overskudd» 4 9 Overskudd i foregående termin.....» Gjennomsnittstall : Inntekt pr. personkm tore 8.»» tonnkm». Utgift * bilkm......» c. Bergen Hardanger billag A S. I henhold til stortingsvedtak av. juni 93 deltar Statsbanene i dette selskap, som ble stiftet. juni 933. Av dets aksjekapital som i det hele utgjør kr. 9 har Statsbanene skutt til kr. 6. Billagets rutestrekning Bergen Ålvik i Hardanger ble på grunn av bensinrasjonering m. v. fra. juni 94 innskrenket til bare å omfatte strekningen Trengereid Nordheimsund i korrespondanse med jernbanen. Denne ordning ble opprettholdt også etter frigj oringen.

25 9 Jernbaner Av driftsresultatene for kalenderåret 945 hitsettes: Personkm Inntekter kr Utgifter» 7 34 Av overskuddet ble som utbytte til aksjonærene utdelt kr. 4 5 (5 pst.). 4. D/S «Bruse». Siden overtagelsen av det nye D/S <<Bruse» har driften gitt følgende overskudd: Fra overtagelsen. oktober 933 til utgangen av kr » » Angående D/S Bruses fond se under aysnitt 5. Tilsammen kr Oversikt over banenes fond. Fornyelsesfond for samtlige rene statsbaner: utgjorde pr. 3. juni 945 kr Tilkom i : Avsatt kr Godskrevet for inntekt ved salg av utrangert materiell samt for mindreutgift ved avsluttede forføyninger Urskog--Holandsbanen Tilsammen kr Av fondet ble i terminen disponert til forskjellige forfoyninger: Av den anvendelige del av fondet» som utgjorde fondets beholdning pr. 3. juni 946. Rest kr

26 Jernbaner Fornyelsesfondet for Bratsbergbanen. utgjorde pr. 3. juni 945 kr Tilkom i terminen : Avsatt som utgjorde fondets beholdning pr. 3. juni 946. Tilsammen kr D/S Bruses fond. Fondet utgjorde pr. 3. juni 945 kr Fragår i terminen : Underskudd på båtens drift i terminen om utgjorde fondets beholdning pr. 3. juni 946. Rest kr Fond til fornyelse av biler. Fondet utgjorde pr. 3. juni 945 kr Tilkom i terminen : Avsatt kr Salg av utrangert materiell» 35. Urskog Holandsbanen aysatt tidligere» Tilsammen kr Anvendt i terminen» som utgjorde fondets beholdning pr. 3. juni 946. Rest kr Fornyelsesfond for andre aktiver. Fondet utgjorde pr. 3. juni 945 kr Avsatt i terminen som utgjorde fondets beholdning pr. 3. juni 946. Tilsammen kr

27 Jernbaner Fond til utvidelser og forbedringer ved Karmøyruten. Fondet utgjorde pr. 3. juni 945 kr. 4.9 Tilkom i terminen : Avsatt rutens overskudd i terminen som utgjorde fondets beholdning pr. 3. juni 946. Tilsammen kr Amortiseringsfond for Bratsbergbanen Fondet utgjorde pr. 3. juni 945 kr Tilkom i terminen : Renter kr Avsatt» : Tilsammen kr som utgjorde fondets beholdning pr. 3. juni 946. Reservefond for Bratsbergbanen. Fondet utgjorde pr. 3. juni 945 kr Tilkom i terminen : Avsatt i terminen I terminen ble utredet til: Andel i brannskader kr Avdrag på lån hos Norsk Hydros pensjonskasse til banens elektrifisering Signalanlegg Borgestad 95. Tilbakefort til fondet 5.5 som utgjorde fondets beholdning pr. 3. juni 946. kr. 3 94: Rest kr Garantifond for Bratsbergbanen. Fondet utgjorde pr. 3. juni 945 kr Tilkom i terminen : Renter som utgjorde fondets beholdning pr. 3. juni 946. Tilsammen kr

28 Jernbaner Fond til ansvarsforsikring for bildriften. Fondet utgjorde pr. 3. juni 945 kr Tilkom i terminen : Avsatt i terminen kr Fragår for utbetalte ansvarsskader i terminen som utgjorde fondets beholdning pr. 3. juni 946. Rest kr Materialfondet for samtlige rene statsbaner. Fondet utgjorde pr.. 3. juni 945 kr Materialbeholdninger (heri sagbruk, impregneringsverk m. v kr )» Udisponert av fondet pr. 3. juni 946 kr Fondet til utvidelser og forbedringer ved de rene statsbaner. Fondet utgjorde pr. 3. juni 945 kr. 8. Ingen forandring i terminen. 6. Personale. Pr. 3. juni 946 var antallet av det fast ansatte personale og det stadig tjenestgjørende ekstrapersonale ved statsbanedriften 679 mot 4 58 pr. 3. juni 939. Tallene fordeler seg på de forskjellige tjenestegrupper således: Fast Ekstra Tilsammen / o 939 3/ / / / Administrasjon Stasjonstjeneste Lokomotivtjeneste Togtjeneste Linjetjeneste Verkstedtjeneste Forrådstjeneste Automobilavd. i Oslo Tilsam.men Nærmere opplysning om personalforhold er tatt inn i tabellene 3 a-3 e.

29 3 Jernbaner,,...P.., Ved j ernbaneskolen er det i terminen uteksaminert (46.8) trafikkelever, 63 (55.8) konduktørelever, 79 (7.) fyrbøterelever og 4 (66.8) baneformannselever. (Tallene i parentes angir hvor mange det gjennomsnittlig er uteksaminert årlig i de fem foregående år.) Tabell 4 gir en oversikt over den økonomiske stilling for Statsbanenes og Hovedbanens pensjons- og hjelpekasser. 7. Statens jernbaneanlegg. Ved terminens utgang forelå Stortingsvedtak om statsbaneanlegg som ennå ikke var åpnet for drift i den utstrekning planene forutsatte: Se tabell side 4. For øvrig kan vises til Stortingsvedtak av 7.-. november 93 om ny jernbaneplan, som omfattet en rekke anlegg (jfr. innst. S LXXX, 93 og st.forh. 93 side ). Ved anleggsadministrasjonen var pr. 3. juni 946 fast ansatt 84 funksjonærer hvorav 83 er medlemmer av Statsbanenes pensjonskasse. Den gjennomsnittlige arbeidsstyrke var i terminen : 485) mann, mot 4 685) mann i terminen ) Hertil 485 mann hos private entreprenører. )» 588»

30 Jernbaner g zc o, C,--. co m.4., N ce.) E I g -. i p, k ri u D CS, 4-4: N CO c C C N C C N C C C C CN. cf'j N CA lfd CSD CSD CDC. N N CZ ir!,±4 N IL OCC C C C 'gt CÐ on cd IfJ C CD ') -CD N CCD N. Cn '4 CO N N itti C C C `4 N M CO cq 'cs cl) UD 4: "t.;43 to rw I g as ri ri ri I k VP CD t>.) -d to E W )4) `44 CO N CO N CO CO Cl C", CT, C", C'Sz Cn I ri ri ir( ri ri COi Cl o CT, g. d _ --- r I?...,i 8 CO COC C ri N Tti,::5- r..4 ri..._.... T, T T itti C C N CO CO :t.q C`i t": cl N CO N N N r-c78

31 Statistiske tabeller for Statsbanene. Tabell a. Statsbanenes inndeling i distrikter og baneenheter. Distrikt Baner Banestrekninger (nummerert etter tab. b) Oslo 96. km Hovedbanen 74. km Ostfoldbanen 49.7» Gjøvikbanen 3.» Kongsvingerbanen 86.')» Solørbanen 94.» 7, 8, 5 34, 35, 36, 4, 4, 4, 43, 5, 5, 3, 57 8, 53 Drammen 637.» Hamar 6.7» Trondheim..... to Stavanger 59.8» Bergen 45.» Kristiansand » Narvik 4.9» Drammenbanen 5.9 * Vestfoldbanen 46.8» Porsgrunn Brevikbanen.5» Bratsbergbanen 94.7» Nordagutu Lunde Randsfj ordbanen 5.6» Numedalsbanen 9.8» Eidsvoll Dombås » Raumabanen 4.7» Hamar Tynset Tynset Støren 6.6 Dovrebanen 9.7» Meråkerbanen.3» Nordlandsbanen 55.5» Stvgr. Flekkefj.banen Bergensbanen 45.» Sørlandsbanen 488.8» Ofotbanen 4.9 *, 3, 3 4, 5, 59, 6 6, 64, 66 6, 7, 9,, 58, , 9, 3, , 8,, 5 delv. 3 4, 5 delv. 4, 7, , 45, 46, 68, 7, 7, 76, 7, 78, 79, , , 49, 5, 73, , 54, 56, 7, 74, 75, ) Inkl. Urskog Holandsbanen 56.7.

32 Jernbaner 6,..... Tabell b. Kronologisk oversikt over de enkelte strekninger. Banestrekning Vedtatt - av Stor- Åpnet tinget Opprinnelig lengde km Sporvidde Opprin - Ombygd til nelig normal fra Statsbane fra. Oslo-Eidsvoll'). Lillestrøm-Kongsv. 3. Hamar-Grundset 4. Trondheim-Støren 5. Kongsv.-Riksgr. 6. Dr.men-Vikersund 7. Vikersund-Randsfj.. 8. Grundset-Amot. 9. Hokksund-Kongsberg. Oslo-Drammen ), 3). Vikers.-Krøderen. Amot-Koppang.. 3. Støren-Singsås 4. Singsås-Røros 5 Roros-Koppang. 6. Stv.ger-Egersund. 7. Oslo-Halden), 4 ). 8. Halden-Riksgr Eidsvoll-Hamar.. Trondheim-Riksgr... Drammen-Larvik. Larvik-Eidanger. 3. Eidanger- Porsgrunn 4. Porsgrunn-Skien 5. Ski-Mysen-Sarpsborg 6. Bergen-Voss 7. Omlegging: Trondheim-Selsbakk 8. Kongsvinger-Flisa 9. Hamar-Tretten 3. Eidanger-Brevik 3. Sørumsand-Skulerud 5) 3. Tretten-Otta 33. Kr.sand-Byglandsfj Grefsen-Jaren 35. Jaren-Røykenvik 36. Alnabru-Grefsen 37. Hell-Stjørdal 38 Stjørdal-Levanger 39. Narvik havn-riksgr. 4, Jaren-Gjøvik 5/8 85 $i 857 / /, 869 6/5 87 "/, 869 6/, 87 3/ /, 873 -((- /6 875 V, 873 9/, 875 5/ /, 875 6/, 88 8/, /7 89 7/ / ( /, 894 5/, 898 /, 894 /, / 86 6/ 86 / /,, 865 5/ 866 3/ 868 3/,, 87 9/ii 87 7/ 87 "/ 87 "/ 875 ja 876 "A 877 7/ 877 V, 878 /, 879 6/ / / 88 4/ / / / 893 5/n 894 6ho 895 l9/, / 896 7/ 896, / 9 9/ 9 5, 9 8/ , Normal --4- Smal*) -4-- Normal Smal Normal Smal Normal Smal Normal Smal Smal**) Normal Smal Normal --4-9/n 99 "/, 9 / Vio 93 /, 9 / 9 / 99 7/ 93 IV, 94 f / /, 94 6/6 9 /8 94 "/, 9 6/6 9 r.sand- Grovane /5 938 r4 4/, 96 V, 945 Dobbeltspor Bryn-Lillestrøm fra / 93 og fra Oslo Godsspor Alnabru -Oslo (Loenga) tatt i bruk /, 97. ) Forbindelsesbane (havnebane) mellom Oslo øst- og vestbanestasjoner er åpnet "Al 97, se driftsberetningen for 97-8, Innledning pag. I. 3) Dobbeltspor Oslo-Sandvika fra 8/, 9. 4) Dobbeltspor Bekkelaget-Ljan fra /, 94, Oslo-Bekkelaget fra 5/5 99, Ljan- Kolbotn fra 6/, 3 936, og Kolbotn-Ski fra "Is 939. ) Åpnet i 3 parseller: Kvevii-Bjørkelangen 9/ Bjørkelangen-Skulerud 5/ 898, Kvevli-Sørumsand 7/, 93. *) 67 mm. **) 75 mm.

33 - l 7 Jernbaner Tabell. b (forts.). Kronologisk oversikt over de enkelte strekninger. Banestrekning Åpnet Vedtatt av Stortinget Opprinnelig lengde km Sporvidde Opprin- I Ombygd til nelig I normal fra Statsbane fra 4. Oslo-Grefsen / Reinsvoll-Skreia 6/ Eina-Fagernes') 3/ Egersund-Flekkefj.. / Levanger-Verdal -«- 46. Verdal-Sunnan -s- 47. Grimstad-Rise / Voss-Taugevann / Taugevann-Gulsvik.,/, Tinnoset -Notodden. 7/ Roa-Hønefoss / Hønefoss-Gulsvik -«- 53. Flisa-Elverum / Arendal-Åmli 55. Otta-Dombås 56. Åmli-Treungen 57. Skotterud-Vestmarka 58. Kongsb.-Hjuksebø 59. Notodden-Hjuksebø -Nordagutu 6. Nordagutu-Skien 6. Dombås-Støren 6. Nordagutu-Gvarv 63. Dombås-Andalsnes 64. Gvarv-Bo 65. Ganddal-Ålgård Bo-Lunde 67. Hen-Finsand 68. Sunnan-Snåsa 69. Kongsberg-Rødberg 7. Lunde-Kragerø 7. Snåsa-Grong 7. Grong-Namsos 73. Voss-Granvin 74. Neslandsvatn-Nelaug 75. Nelaug-Grovane 76. Grong-Mosjøen 77. Mosjøen-Elsfjord 78. Elsfjord-Finneidfjord 79. Finneidfjord-Mo i Rana 8. Myrdal-Flåm 8. Mo i Rana-Tverånes 8. Storforshei-Grønnfjelldal 83. Kr.sand-Sira 9/7 97 6/7 98 7/7 93 6/7 98 5/7 93 -« /7 9 9/7 98 / 7 9 /7 98 3/8 98 6/7 98 /7 98 /8 93 /7 99 7/n «- 7/ /7 98 7/ / i5/ 95 "/, 97 / V 99 4/ 8/ 9 6/ 93 4/ 5/ 98 / 9 - «- - «- /8 9 "/,., 9 3 /.. 94 '/. 94 i/ 5/ 95 /8 96 /7 97 9/ 97 / 97 "hi 99 /7 934 /4 935 / 935 / / ) 5 /5 94 3) / 94 3 ) 6/3 94 / ) 5/5 94 3) / Normal -5- Smal Normal ) Smal Normal -« «- {Arendal- Smal Nelaug Normal Smal Normal -« Sma Normal V, 937 9/ / 9 Dili 935 /, 9 ) Åpnet i 4 parseller: Eina-Dokka s/ 9, Dokka-Tonsåsen lin 93, Tonsåsen -Aurdal ' 95, Aurdal-Fagernes / 96. ) Moi-Flekkefjord normalt spor fra V, 944, Moi-Egersund fra / ) Midlertidig åpning.