Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série

Transkript

1

2 Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série Rekke IX. Trykt 99 Nr. 6. Syketrygden 97. (Assuran.ce-maladie nationale.). Norges jernbaner (Chemins de fer norvégiens.) 6. Skolevesenets tilstand 9-6. ( Instruction publique.) 7. Norges industri 97. (Statistique industrielle de la Norvège.) 8. Bedriftstellingen 9. oktober 96. Forste hefte. Detaljerte oppgaver for de enkelte næringsgrupper. (Recensement d'établissements au 9 octobre 96. I. Données détaillées sur lea différentes branches d'activité économique.) 9. Jordbruksstatistikk 98. (Superficies agricoles et élevage du bétail. Récoltes etc.) 6. Sjomannstrygden 96. Fiskertrygden 96. (Assurances de l'état contre les accidents des marins. Assurances de l'état contre les accidents des marins pêcheurs.) 6. Telegrafverket (Télégraphes et téléphones de l'état.) 6. Fagskolestatistikk 9/6-97/8. (Écoles professionnelles.) 6. Norges Postverk 98. (Statistique postale.) 6. Bedriftstellingen 9. oktober 96. Annet hefte. Fylker, herreder, byer og enkelte industristrøk. Særoppgaver om hoteller, biltrafikk, skipsfart. ( Recensement d'établissements. II. Les établissements dans les différents districts du Royaume. Données spéciales sur Meta, automobiles et navigation.) 6. Skattestatistikken 98/9. (Répartition d'impôts.) 66. Sinnssykeasylenes virksomhet 97. (Statistique des hospices d'aliénés.) 67. Det sivile veterinærvesen 97. (Service vétérinaire civil.) 68. Industriarbeidertrygden 96. (Assurances de l'état contre les accidents pour les travailleurs de l'industrie etc.) 69. Forbruket av trevirke på gårdene 96/7. (Consommation de bois sur les fermes 967.) 7. Arbeidstiden m. v. i jordbruk og gartneri 99. (Durée du travail etc, dans l'agriculture et les entreprises horticoles.) 7. Folkemengdens bevegelse 97. (Mouvement de la population.) 7. Norges fiskerier 97. (Grandes pêches maritimes.) 7. Norges Handel 98. (Commerce.) 7. Norges private aksjebanker og sparebanker 98. (Statistique des banques privées par actions et des caisses d'épargne.) 7. Bodriftstellingen 9. oktober 96. Tredje hefte. Oversikt over tellingsresultatene. De økonomiske enheter. ( Recensement d'établissements III. Aperçu général. Les unités économiques.) 76. Norges bergverksdrift 98. ( Mines et usines.) 77. Norske skip i utenriksfart 97. ( IVarigation extérieure de la marine marchande norvégienne en 97.) 78. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 97. (Rapport sus l'état sanitaire et medical 97.) 79. Dot sivile veterinærvesen 98. ( Service vétérinaire civil.) 8. Meieribruket i Norge 98. ( L'industrie laitière de la Norvège 98.) 8. Kommunenes gjeld ro. v. pr.. juni 99. (Dette etc. des communes.) 8. Forsikringsselskaper 98. (Sociétés d'assurances.) 8. Rekruttering 97. ( Recrutement.) 8. Syketrygden 98. (Assurance-maladie nationale.)

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. X. 7. NORGES JERNBANER 99- Statistique des chemins de fer norvégiens pour l'exercice 99- UTGITT AV HOVEDSTYRET FOR STATSBANENE OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 9

4 Beretninger for terminene 88/8-899/9 se Norges Offisielle Statistikk, rekke III. Beretninger for terminene 9/-9/ se Norges Offisielle Statistikk, rekke IV, senest nr.. Beretninger for terminene 9/6-9/ se Norges Offisielle Statistikk, rekke V,,, 7, 7,, 6 og 9. Beretninger for terminene 9/-98/9 se Norges Offisielle Statistikk, rekke VI,, 7, 7,, 6, og 7. Beretninger for terminene 99/-9/ se Norges Offisielle Statistikk, rekke VII, 6,, 8,, 9 og 89. Beretninger for terminene 9/6, 96/7, 97/8, 98/9, 99/ og 9/ se Norges Offisielle Statistikk rekke VIII, 9,, 9,, 6 og 77. Beretning for terminen 9/ se Norges Offisielle Statistikk, rekke IX,. Beretning for terminen 9/ se Norges Offisielle Statistikk, rekke IX,. Beretning for terminen 9/ se Norges Offisielle Statistikk, rekke IX,. Beretning for terminen 9/ se Norges Offisielle Statistikk, rekke IX, 79. Beretning for terminen 9/6 se Norges Offisielle Statistikk, rekke IX,. Beretning for terminen 96/7 se Norges Offisielle Statistikk, rekke IX, 8. Beretning for terminen 97/8 se Norges Offisielle Statistikk, rekke IX,. Beretning for terminen 98/9 se Norges Offisielle Statistikk, rekke IX, 86. CWNDAIII. & SONS BOKTRYKKERI, OSLO

5 Innhold. Table des matières. Oversikt over Statsbanenes virksomhet i driftsåret Banenes lengde og utstyr m. v Vesentlige forandringer i togplanen. Anvendt kapital. Inntekter og utgifter. Trafikk 6. Takstforandringer 7. Rullende materiell 8. Forrådsvirksomheten 9. Verksteddrift en. Elektriseringsarbeider. Svillekontorets virksomhet. Større driftsuhell, skader ved flom, ras m v. Automobildrift. D/S Bruse. Oversikt over banenes fond 6. Personale 7. Baner under bygging I Aperçu de l'activité des Chemins de fer de l'etat durant l'exercice 99-. Side Page *. Longueur des lignes, équipement, etc. *. Principales modifications apportées * aux horaires * * Nouveaux capitaux investis * * Recettes et Dépenses * 7* Importance du trafic 7* 9* 6. Modifications apportées aux tarifs 9* 9* 7 Matériel roulant 9* * 8 Approvisionnements * * 9 Activité des Ateliers * * Travaux d'électrification * *. Activité du Bureau des Traverses *. Principaux accidents survenus dans 6* l'exploitation, dommages occasionnés par les inondations, les éboulem., etc. 6* 7*. Exploitation des services d'automob 7* 9* Sis Bruse 9* 9*. Fonds de réserves des réseaux... 9* * 6 Personnel * * 7 Lignes en construction * Statistiske tabeller for Statsbanene. Tabell a. Statsbanenes inndeling i distrikter og baneenheter b. Kronologisk oversikt over de enkelte strekninger C. Historisk oversikt. Anvendt kapital. Togbevegelsen a) Togkilometer b) Lokomotivkilometer c) Løp av egne og fremmede vogner II d) Bruttotonnkilometer e) Trafikktogenes gjennomsnittlige vekt. Trafikk a) Personbefordring b) Godsbefordring. Driftsøkonomiske resultater Inntekter av persontrafikk >> godstrafikk Andre inntekter Samlede inntekter Utgifter: Drift og vedlikehold Overskudd 6. Utgifter til drift og vedlikehold av rullende materiell A. Damplokomotiver B. Elektriske lokomotiver og elektriske motorvogner Side II Tableaux statistiques des Chemins de fer de l'état. Tableau Page a. Subdivision des chemins de fer de l'état en districts et lignes b. Aperçu chronologique des différentes lignes c. Aperçu historique Capitaux investis 7 Mouvement des trains 8 a) Kilomètres-trains 8 b) Kilomètres-locomotives 8 c) Circulation des wagons de la Compagnie et des wagons 'étrangers.. 9 d) Kilomètres-tonnes brutes 9 e) Poids moyen des trains 9 Trafic a) Transport des voygeurs b) Transport des marchandises.... Résultats financiers de l'exploitation Recettes du trafic-voyageurs Recettes du trafic marchandises.. Autres recettes Recettes totales Dépenses : Exploitation et entretien Excédent 6. Dépenses d'exploitation et d'entretien du matériel roulant 6 A Locomotives à, vapeur 6 B. Locomotives et automotrices électriques 6

6 Tabell Side C. Forbrenningsmotorvogner 7 D. Vogner 7 7 a. Banetekniske opplysninger 9 A. Banelengde 9 B. Sporlengde 9 C. Stigningsforhold 9 D. Krummingsforhold 9 E. Banekryssinger 9 F. Veikryssinger 9 G. Bruer og viadukter H. Tunneler I. Ekspedisjonssteder J. Skinner i hovedspor K. Verksteder 7 b. Utgifter til vedlikehold og bevoktning av banene 8 a. Samtrafikk mellom de enkelte baner. Persontrafikk. Antall reiser - 8 b. Samtrafikk mellom de enkelte baner. Godstrafikk. Tonn il- og fraktgods - 8 c. Samtrafikk med utlandet. A. Persontrafikk 6 B. Godstrafikk il- og fraktgods a. Månedsbilletter, ukekort og billettkort. Antall reiser 7 9 b. Forstadstrafikk 8-9 a. Reiselengder b. Transportlengder i godstrafikken. Inntektenes prosentvise fordeling på måneder 6 a. Uhell og ulykkestilfelle ved togdrift 7 b. Skinnebrudd, akselbrudd og hjulringsbrudd 8. Personale a) Fast ansatt personale b) Ekstrapersonale 8 c) Sammendrag av antall personale d) Personalutgifter e) Sykdomsforfall. Pensjons- og hjelpekassene 6. Statistiske opplysninger om de enkelte baner og distrikter, femårsoversikt 8 III 6. Statistisk tabell for Privatbanene 78 Résumé français 86 Tableau Page C. Automotrices avec moteur à, combustion interne 7 D Wagons 7 7 a. Renseignements relatifs aux voies 9 A Longueur des lignes 9 B Longueur des voies 9 C Profil 9 D Tracé 9 E Croisement des voies 9 F Croisement des routes 9 G Ponts et viaducs H Tunnels I Gares J Rails de la voie principale K Ateliers 7 b. Dépenses d'entretien et de garde des lignes 8 a. Trafic échangé entre les diverses lignes. Trafic-voyageurs. Nombre de voyages - 8 b. Trafic échangé entre les,diverses lignes. Trafic-marchandises. Tonnes en G V et P V - 8 c. Trafic international. A Trafic-voyageurs 6 B. Trafic-marchand. en G.V. et P.V 6 9 a. Cartes d'abonnements mensuels et hebdomadaires et cartes valables pour dix voyages. Nomb. de voyages 7 9 b. Trafic de banlieue 8-9 a. Longueur des voyages b. Longueur des transports dans le trafic-marchandises. Répartition mensuelle des recettes en pourcentage a. Incidents et accidents survenus dans l'exploitation b. Ruptures de rails, d'essieux et de bandages Personnel a) personnel titularisé b) personnel extraordinaire c) Résumé d) dépenses affectées au personnel e) absences pour causes de maladie. Caisses de pensions et de secours. Renseignements statistiques sur les divers lignes et districts pour les cinq derniers exercices III 6. Tableau-statistique concernant les chemins de fer privés 78 Résumé français

7 Forord. På grunn av krigsutbruddet den 9. april 9 er det gått tapt atskillig av det materiale som brukes til utarbeidelsen av Statsbanenes statistikk for driftsåret 99-. Bare for tiden fra. juli 99 til. mars 9 har man kunnet skaffe noenlunde komplett materiale for driftsstatistikken. Tabellverket for statsbanedriften (avsnitt II) er derfor bare utarbeidet for driftsårets første kvartaler. Det er for så vidt også en fordel at tallene for fjerde kvartal med de helt abnorme trafikkforhold ikke kommer med, da disse tall bare ville ha virket forstyrrende ved jevnføringen med tidligere år, spesielt når det gjelder viktige statistiske gjennomsnittstall. I den vanlige oversikt over Statsbanenes virksomhet i driftsåret (avsnitt I) er tallene i størst mulig utstrekning oppgitt både for hele driftsåret og for de tre første kvartaler. Oppgaven over trafikk (side 7*) omfatter dog bare tallene for de tre første kvartaler. I avsnitt III som omhandler privatbanene er de statistiske tall oppgitt i samme utstrekning som for.

8 . Oversikt over Statsbanenes virksomhet i driftsåret Banenes lengde og utstyr m. v. Ved terminens utgang hadde alle landets jernbaner tilsammen en lengde av 967. km som fordeler seg således : Statsbaner Privatbaner I alt Med sporvidde. m 6. km.8 km 6.9 km»».67» 68.».» 7.»»».» -».9».9»»».7 >> -» 6.8» 6.8» Pr., juni 9 tilsammen km 8.9 km 967. km»» 99 -» » 967.» øking. km. km. km Både for statsbaner og privatbaner var den samlede lengde pr., 9 uforandret fra foregående termin. Lengden av elektriserte statsbaner ble i terminen øket med 6.6 km og utgjorde pr. '/ 6 9. km (.8 pst.) som fordeler seg således: Oslo-Lillestrøm.7 km, Loenga-Alnabru 6. km, Oslo-Fredrikstad 9. km, Halden-Riksgrensen.9 km, Oslo-Drammen.9 km, Tinnoset -Borgestad 9. km, Drammen-Hjuksebø 8. km, Voss-Granvin 7. km, Ofotbanen. km. Datoen for overgang til elektrisk drift ved de enkelte parseller (unntatt for strekningen Dilling-Fredrikstad hvor elektrisk drift begynte den V, 9) fremgår av tabell b. Lengden av elektriserte privatbaner var uforandret fra foregående termin og utgjorde.7 km (. pst.). Linjer, stasjonsplasser m. v. Tunnelutmuringer er utført ved flere baner, likesom arbeidet med ombygging av Bøn tunnel har wart fortsatt i terminen. Linjeutbedringer er fortsatt utført ved flere baner, og ved en rekke stasjoner har det weft foretatt sporutvidelser.

9 Jernbaner * 99- Stasjoner og bygninger. I terminen er det utført, påbegynt eller avsluttet en rekke forandringer og utvidelser av stasjonsbygninger, godshus o. a. Arbeidet med maskinverkstedet på Nyland ved Grorud er fortsatt, men ikke avsluttet. Drammen verksted for reparasjon av kontaktledningsvogner er heller ikke ferdig, men arbeidet har fortsatt i terminen. Forbedringer og ominnredninger av hensyn til arbeidervernlovens krav har fortsatt på flere steder. Sikringsanlegg. Sikringsanlegget Lillestrøm II er fullført, likeså sikringsanleggene ved Grovane og Kristiansand. Arbeidet med sikringsanlegg ved Oppegård, Ski og Nelaug fortsetter, likeså med ombyggingen av sikringsanleggene ved Kolbotn, Kornsjø og Bergen, samt med linjeblokk Kolbotn --Ski. Bruer. I undergangen for Oslogate ble det innskiftet nye spenn. Bruene over Sandåen og Steinåen på Nordlandsbanen ble montert og Granvinkaien fullført. En rekke arbeider og leveranser ble i terminen bortsatt etter anbud. Således bygging av to bruer over Ravnkloløpet ved Trondheim, bygging av bru over Namsen ved Snåsamoen, samt større leveranser vedrørende en bru over Glomma med Langnes. Dessuten er det ved Brukontoret utført beregnings-, konstruksjons- og kontrollarbeide vedrørende en rekke større og mindre stål- og betongbruer både ved driftsbanene og ved anleggene. Skinnegangen. Innlegging av 9 kgs skinner på strekningen Oslo Asker er i terminen fortsatt i en lengde av. km spor. Christiania Spigerverk har i terminen levert ca. tonn kgs skinner og ca. 8 tonn 9 kgs skinner, eller i alt ca. tonn. Geotekniske undersøkelser. Det er foretatt undersøkelse av grunnforholdene for underganger, bruer og 6 fyllinger, fordelt på Ostfoldbanen, Vestfoldbanen, Sørlandsbanen, Rørosbanen, Nordlandsbanen og anlegget Moi Stavanger. Videre er det utført grunnundersøkelser for ny omformerstasjon i Sarpsborg, nytt magasin og ny omformerstasjon i Lodalen samt for ny lokomotivstall i Stavanger. I terminen er det ikke inntruffet ras eller utglidninger som har krevd geoteknisk assistanse, men det er utført grunnboringer vedrørende to ras som inntraff ved slutten av forrige termin. Omfattende grunnundersøkelser er foretatt for projektert ny jordtunnel ved Eidsvoll.

10 * Jernbaner 99- En rekke undersøkelser er foretatt for linjeomlegging, stasjonsutvidelse m. v., og dessuten er det undersøkt henimot 7 jordprøver. Ombygging av telegraf og telefon. På strekningen Moss Halden er ledningene lagt om i kabel, så det nå, er kabelledning fra Oslo til Kornsjø. Samtidig er det foretatt omfattende ombygginger av telefon og telegraf ph Ostfoldbanen. Ny kobbertrådlinjc er lagt mellom Eidsvoll og Hamar, og en ny trippellinje er opprettet mehorn Oslo og Hamar. Arbeidet med utbedring av stolperekken på strekningen Hell Grong er fortsatt og ny kobbettrådlinje er opplagt mellom Steinkjer og Grong. De nye telegraf-, telefon- og signallinjer på strekningen Grong Mosjøen er tatt i bruk. Ny kobbertrådlinje er opplagt på strekningen Ganddal Ogna og kobbertrådlinjen Voss--Myrdal er forlenget til Finse. Arbeide med utbedring av krigsskadede linjer m. v. pågår.. Vesentlige forandringer i togplanen. I sommersesongen 99 ble det kjørt lyntog mellom Oslo og Bergen (Michelin-buss, kjøretid 8 / time), og dessuten et nytt dagtog Charlotten.- berg Oslo i korrespondanse med tog fra Stockholm for å forbedre forbindelsen Finnland Oslo. Fra. oktober 99 ble togrutene vesentlig forandret på strekningene Oslo Ski (As) og Halden Kornsjø som følge av overgang til elektrisk drift på disse strekninger. Fra høsten 99 ble en del tog innstilt på, grunn av kullsituasjonen, og fra 9. april 9 ble det store innskrenkninger i toggangen da linjene var brutt på flere steder som følge av krigsoperasjonene.. Anvendt kapital. Den kapital som er nedlagt i statsbanedrift en er i terminen øket med 7. mill. kroner som fordeler seg således: Sørlandsbanen Ø. mill. kr. Ombygging Grovane Kristiansand.» Voss--Eidebanen.»» Sunnan Grong (Nordlandsbanen).7 Rørosbanens ombygging.9»» Vestfoldbanens».7» Dobbeltspor Ljan Ski.7 Ostfoldbanens elektrisering.6 Utvidelser og anskaffelser ved jernbaner i drift 7.8» Tilsammen 7.88 mill. kr. Fragår for salg av grunn m. v.8»» Rest 7. mill. kr. Om anvendt kapital pr. / 9 er nærmere opplysninger tatt inn i tabellene og.

11 Jernbaner 99-. Inntekter og utgifter. Bortsett fra renter av anvendt kapital viser statsbanedrfftens regnskap (Statsbudsjettet kap. ) folgende samlede inntekts- og utgiftsbeløp i de to siste budsjetterminer: 98/9 Herav i de 99/ forste kvartaler Inntekt Utgift Kr Overskudd -: ± Heri er regnet med folgende beløp som ikke vedkommer den egentlige jernbanedrift: Inntekter Automobilavdelingen i Oslo Bildrift i distriktene Statsdrevne bilruter Renter m. v Kr. 98/9 99/ Herav i de forste kvartaler Tilsammen..» Utgifter Renter av Hen Finsandbanens og Ålgårdbanens lån Kr. Renter av Bratsbergbanens lån hos Statsbanenes pensjonskasse Avsetning til amortiseringsfond for Bratsbergbanen Avsetning til reservefond for Bratsbergbanen Avsetning til garantifond for Bratsbergbanen Utbytte til Norsk Transportselsk. av stamaksjer i Bratsbergbanen Leie av rullende materiell Utgifter ved Automobilavdelingen i Oslo Utgifter ved bildrift i distriktene Utgifter ved statsdrevne bilruter Renter av Bratsbergbanens lån til elektrisering Ekstraordinært tilskudd til pensjonskassen Avsetning til fornyelsesfond vedr. andre aktiva Tilsammen.. 98/ / Herav i de forste kvartaler

12 * Jernbaner 99- Med fradrag av disse inntekts- og utgiftsposter fåes følgende resultat av den egentlige jernbanedrift: Herav i de 98/9 99/ forste kvartaler Inntekter av 6 Reisende 8 8 Kr Reisegods Post Fraktgods og ilgods Levende dyr Andre inntekter Tilsammen..» Utgifter Herav i de 98/9 99/ forste kvartaler Utgifter til Hovedstyret (den andel som belastes Statsbanenes drift) Kr Utgifter til distriktene: Distriktsadministrasjonen» Ekspedisjonssteder» Togtjeneste» Vognenes renhold, oppvarming og belysning.» Vedlikehold av lokomotiver og motorvogner.» Drift av lokomotiver og motorvogner» Vedlikehold av vogner» Drift av vogner» Jernveiens bevoktning og vedlikehold» Telegraf- og telefonvedlikehold» Avsetning til fornyelsesfond» Skadeserstatninger, tap ved uhell m. v» Forskjellige utgifter» Tilsammen..» Overskudd av jernbanedriften I de siste fem driftsår har den gjennomsnittlige inntekt pr. personkm og gods-tonnkm (ekskl. Ofotbanen) stilt seg således: Inntekt i ore.. Driftsår Pr. personkm Pr. tonnkm / 7 9-/. 8. Gjennomløpne lokomotiv- og motorvognkm vil framgå av følgende sammenstilling:

13 Jernbaner /9 99/ Herav i de forste kvartaler Damplokomotiver, tusen km Elektriske lok. og motorvogner, tusen km Motorvogner,» Sum tusen km Utgiftenes fordeling på damplokomotiver, elektriske lokomotiver og motorvogner vil sees av følgende tabell: 98/9 99/ Herav i de forste kvartaler Damplokomotiver, i alt Kr.» pr. lok.km Elektriske lok. og motorvogner, i alt»,)»» pr. lok.km» Motorvogner, i alt»» pr. motorvognkm» Lokomotiver og motorvogner, i alt»»»» pr. km» Forbruk og kostende av brensel og strøm til lokomotiv- og motorvogndriften har i de siste fem år stilt seg således: 9/6 96/7 97/8 98/9 99/ Herav i de forste kvartaler Kull, tusen tonn Do. kostende, tusen kr. Do.» pr. lok.km, ore Bensin, tonn Do. kostende, tusen kr Do.» pr. mvg.km, ore. Elektr. strøm, kilowatt-timer. tusen Do.» kostende, tusen kr. Do.» pr. lok.km, ore 9 6( e ( e Z Nærmere opplysning om utgifter til drift og vedlikehold av rullende materiell i terminens forste kvartaler vil finnes i tabell 6. Til jernveiens bevoktning og vedlikehold er i de tre siste terminer gått med: 97/8 98/9 99/ Herav i de første kvartaler Utgift i alt Kr.» pr. km driftslengde Nærmere opplysning om utgifter til linjens bevoktning og vedlikehold i terminens forste kvartaler er tatt inn i tabell 7 b.

14 7 Jernbaner 99-. Trafikk. Følgende tabell viser Statsbanenes trafikk i tidsrommet / / 9 sammenlignet med de to foregående terminer. 97/8 98/9 /7 9- / Driftsytelse. Midlere driftslengde, km Trafikktogkilometer, antall pr. km driftslengde, antall 99 pr. dag og km, Akselkilometer, antall pr. km driftslengde, antall Gjennomsnittlig togstørrelse, aksler.8.. Personbefordring. Antall reiser i alt »» pr. km driftslengde Personkilometer i alt Midlere reiselengde, km pr. km driftslengde Gjennomsnittlig utnytting av plassene, pst Inntekt pr. personkm, ore Godsbefordring. a. Inkl. Ofotbanen: Tonn il- og fraktgods» pr. km driftslengde Tonnkilometer, tusen b. Ekskl. Ofotbanen: pr. km driftslengde, tusen 86 Tonn il- og fraktgods» pr. km driftslengde Tonnkilometer, tusen pr. km driftslengde, tusen Midlere transportlengde, km Vognutnytting, pst Inntekt pr. tonnkilometer, ore

15 Jernbaner 99-8 Følgende sammenstilling viser hvordan reisetrafikken til og fra utlandet (antall reiser) har utviklet seg i de tre siste år over de forskjellige grensestasjoner. 97/8 98/9 9-/ Kornsjø Charlottenberg Storlien Vassijaure Følgende tabell viser hvordan transportmengden av vognlastgods har fordelt seg på de forskjellige vareslag i de tre siste driftsår. Malmtrafikken På Ofotbanen er ikke regnet med. (De anførte tall er opptatt fra månedsstatistikkens f or eløpige tall). Fraktgods i vognlaster: Animalske fødemidler Rotfrukter og grønnsaker Korn, gryn og erter Mel Kraftfôrstoffer Hoy og halm Gjødning, naturlig Kunstgjødning Jern og stål Salt, soda, lut, syrer osv Teglverksprodukter, bearbeidet stein, kalk, sement osv. Malm, kis og andre mineraler Kull og koks Mineralolj er Jord og ubearbeidet stein Trelast, skhren» rund» avfall og ved Tremasse og cellulose, tørr,> vat Papp og papir Jernbanens egne transporter Øvrige varer 97/8 98/9 99/ tusen tonn »» ))» ,»» »» »» 9...9»»...»» ,9 9.7»»...»»...»» »» »» »»...9»» »». 8..»».8 8..»» » )) »» »» »» »» Ilgods i vognlaster: Sild og fisk Øvrige varer Tilsammen tusen tonn 8.. )..9 ) Tilsammen Vognlastgods i alt tusen tonn Malmtrafikken på, Ofotbanen utgjorde i de siste tre år henholdsvis 7 978, 6 6 og tusen tonn. ) Kan ikke oppgis.

16 9* Jernbaner Takstforandringer. I budsjetterminen 99/ ble det foretatt følgende takstforandringer: Godstrafikken.. Fra. juli 99 ble takstene for lett bedervelig ilgods og fraktene for standardsendinger som ilgods forhøyet med ea. pst. For vognlastsendinger av fersk fisk og sild ble dog forhøyelsen begrenset til avstander inntil km. Samtidig ble det strøket en del av de godsslag som var fraktberegnet som lett bedervelig ilgods. 9. Fra. desember 99 ble det innført et midlertidig tillegg for stykkgodssendinger av ilgods og fraktgods med faste tillegg for beløp inntil kr.. (gjennomsnittlig pst.). For større beløp pr. sending, for vognlaster og for sendinger av levende dyr ble tillegget fastsatt til pst. Fra. mars 9 er dette midlertidige tillegg innregnet i takstene slik at forhøyelsen blir omtrent som før, med noen mindre avvikelser for enkelte klasser. Forhøyelsen er samtidig innført i innenlandsk samtrafikk og i samtrafikken med Sverige. Persontrafikken. Fra. februar 9 ble billettprisene forhøyet med pst. for alle billettslag. Fra samme dato ble takstene for vanlig reisegods forhøyet med til pst. alt etter avstanden, mens takstene for hunder ble forhøyet med pst. 7. Rullende materiell. På bredt spor er i tiden / 7 99-/ 9 tilkommet av nytt materiell: stk. ' Do ' elektrisk kontaktledningslokomotiv.». og. kl. sovevogn (stålvogn). e fire-akslede godsvogner.» to- e Av gammelt bredsporet materiell er i samme tidsrom utrangert: stk. -C- damplokomotiver.» to-akslet motorvogn.»» skinnebuss. 7 to-akslede godsvogner. Dessuten er fire-akslet og to-akslet personvogn samt fire-akslet og to-akslet godsvogn tatt til internt bruk. intern vogn (godsvogn) er igjen gått over til den alminnelige trafikk. Ved bredsporet materiell er foretatt følgende vesentlige forandringer: lokomotiver er ombygd fra type 9 a til 9 a (påsatt en løpeaksel foran).

17 Jernbaner * 99-7 damplokomotiver, elektriske lokomotiver, 7 personvogner, reisegodsvogner og godsvogner har fått komplett trykkluftbremse. 8 damplokomotiver har fått pumpe, førerventil og ledning for trykkluftbremse. personvogner, 6 reisegodsvogner og godsvogner har fått gjennomgående ledning for trykkluftbremse. Elektrisk belysning er innlagt i personvogner som tidligere hadde petroleumsbelysning. Videre har 8 personvogner, reisegodsvogn og godsvogn fått elektrisk oppvarming. godsvogner har fått gjennomgående ledning for elektrisk oppvarming. I henhold til vedtak av den internasjonale jernbaneunion (U. I. C.) om forsterkning av draginnretningene på eldre godsvogner er det foretatt forsterkning på 8 vogner (tidligere er 9 vogners draginnretning forsterket). På smalt spor er det i terminen ikke anskaffet noe nytt materiell. Av gammelt smalsporet materiell er utrangert reisegodsvogner og to-akslede godsvogner. Dessuten er to-akslet godsvogn ombygd og tatt til internt bruk. Følgende tabeller angir lokomotiv- og vognparkens størrelse pr. / 9 (herunder ikke medtatt vogner til internt bruk og heller ikke privatvogner innregistrert i Statsbanenes vognpark): a. Lokomotiver. Med drivaksler Med drivaksler Med drivaksler Med drivaksler Med 6 drivaksler Sum Bredsporte Smalsporte Sum damplokomotiver 6 7 Bredsporte elektriske lokomotiver ) I alt aksl. -aksl. Dieselmotorvogner Bensinmotorvogner -aksl. -aksl. Elektriske kontaktledningsvogner -aksl. Sum vogner I alt Antall sitteplasser Pr. aksel Pr. tonn vognvekt Bredsporte... Smalsporte I alt

18 * Jernbaner 99- C. Person -, post- og reisegodsvogner (antall aksler). Personvogner Postvogner Reisegodsvogner Sum aksler I alt Antall sitteplasser i personvogner Pr. aksel Pr. tonn vognvekt Bredsporte Smalsporte I alt d. Godsvogner. Ant all aksler I alt Lasteevne tonn Pr. aksel Pr. tonn vognvekt Bredsporte Smalsporte I alt I siste kvartal ( / til /, 9) er det ikke mottatt noe nytt materiell. Av gammelt bredsporet materiell er i samme tidsrom utrangert: 7 fire-akslede personvogner. to- reisegodsvogner. 6» godsvogner. fire-akslet godsvogn. Ved bredsporet materiell er i samme kvartal foretatt følgende vesentlige forandringer: damplokomotiver, elektriske lokomotiver, personvogner, reisegodsvogner og godsvogner har fått komplett trykkluftbremse. damplokomotiver har fått pumpe, førerventil og ledning for trykkluftbremse. reisegodsvogner og 7 godsvogner har fått gjennomgående ledning for trykkluftbremse. Elektrisk belysning er innlagt i personvogn som tidligere bare hadde petroleumsbelysning. Videre har 7 personvogner fått elektrisk oppvarming. godsvogner har fått gjennomgående ledning for elektrisk oppvarming. 6 eldre godsvogner har fått sin draginnretning forsterket (tidligere er 9 vogners draginnretning forsterket). På smalt spor er i samme kvartal ikke foretatt noen vesentlige f orandringer. Følgende tabeller angir lokomotiv- og vognparkens størrelse pr. n it, 9:

19 Jernbaner * 99- '...., a. Lokomotiver. Med drivaksler Med drivaksler Med drivaksler Med drivaksler Bredsporte 6 7 Smalsporte Sum damplokomotiver 6 7 Med 6 drivaksler Sum Bredsporte elektriske lokomotiver ) I alt ) Herav akkumulatorlokomotiv. b) Motorvogner. Dieselmotorvogner Bensinmotorvogner Elektriske kontaktledningsvogner -aksl. -aksl. aksl. -aksl. -aksl. Sum vogner Antall sitteplasser I alt Pr. aksel Pr. tonn vognvekt Bredsporte.... Smalsporte I alt C. Person -, post- og reisegodsvogner (antall aksler). Personvogner Postvogner Reisegodsvogner Sum aksler I alt Antall sitteplasser i personvogner Pr. aksel Pr. tonn vognvekt Bredsporte 88 7 Smalsporte I alt d. Godsvogner. Antall aksler I alt Lasteevne tonn Pr. aksel Pr. tonn vognvekt Bredsporte Smalsporte 88 I alt

20 * Jernbaner 99- Pr. I6 9 har i alt følgende materiell ph bredt spor fått trykkluftbremseutstyr : damplokomotiver. 6 elektriske lokomotiver. 9 personvogner (hvorav 6 med bare ledning). 86 godsvogner med komplett trykkluftbremse. >> bare ledning for trykkluftbremse. 8. Forrådsvirksomheten. For den vesentligste forbruksartikkel kull har forholdet stilt seg således: Kvantum tonn I alt kr. Kostende Pr. tonn kr. Beholdning pr. O/6 99 Innkjøpt i tiden /7 99- / 9 Innkjøpt i tiden V, 9- / Tilsammen Forbruk i tiden V, 99- / 9 Forbruk i tiden / 9- / Beholdning pr. ')/ Verksteddriften. Følgende sammenstilling viser verksteddriftens utgifter og midlere arbeidsstyrke i de siste driftsår: Termin Totale utgifter Av de totale utgifter utgjør : Verkstedenes fellesutgifter Medgått terminen kr. Utgift i forhold til forrige termin Oppg. Nedg. kr. I alt kr. Utgift i forhold til forrige termin Oppg. Nedg. kr. Lønninger til verk. Materialer stedarbeidere medgått for vedlikehold av lok. I alt og vogner osv. kr. kr. kr. Gjennomsnittlig antall arbeidere Kalenderåret Herav akkordoverskudd Antall 9/ / / / d- 6 7 /7 9-/ / -% Tilsammen 99/9 9 ± I ovenstående beløp er ikke medtatt reguleringstillegg for personalet

21 Jernbaner * 99- Verkstedenes «fellesutgifter» (kol. og ) er utgiftene til administrasjon, lønn til verkstedsarbeiderne under sykdom og permisjon, vedlikehold av bygninger og anlegg, innkjøp og vedlikehold av arbeidsmaskiner og verktøy, utgifter til elektrisk strøm, oppvarming og renhold m. v. Det ble i januar 9 tatt i bruk en utvidelse av vognverkstedet i Drammen for hovedreparasjon av elektriske motorvogner.. Elektriseringsarbeider. I denne termin ble elektrisk drift igangsatt på, strekningene Oslo Fredrikstad og Halden Kornsjø. Elektriseringen av den resterende del av Ostfoldbanens vestre linje fortsattes. Arbeidet med elektriseringen av strekningene Nordagutu Neslandsvatn og Myrdal Flåm ble påbegynt.. Svillekontorets virksomhet..,. og. kvartal 99/. Det er: Kjøpt: 7 skurtømmer kr stk. stolper, peler m. IT » sviller. 676 in veksel- og brusviller 79 stdr. skårne materialer s 9.7 tonn impregneringsolje kr Utført: Skur av r tommer, hvorav er utvunnet stdr. sviller og materialer, høvling av stdr. materialer, samt diverse omskur m. v. med samlede arbeidslønninger innbefattet lagerarbeid, ekspedisjoner og stedlig administrasjon kr. 8. Impregnering av m sviller, stolper og materialer m. v. samt leieimpregnering av 7 m tre (til beløp for leieimpregnerig, skaving m. v. kr. 8.) med samlede arbeidslønninger innbefattet lagerarbeid, ekspedisjoner og stedlig administrasjon»

22 Avgitt: 7 8 stk. impregnerte sviller 6 6 m» vekselsviller I * Jernbaner 99-8»» brusviller.. kr stk.» stolper, mate- I rialer m. v.. - stk. uimpregnerte sviller. 8 m» veksel- og brusviller....» »» stolper, materialer m. v. -J 76 tonn impregneringsolje» kr..6 Arbeidsstyrken ved brukene innbefattet stedlig administrasjon var maksimum, minimum 8 mann. Det er:. kvartal 99. Kjøpt: 7 m skurtømmer kr stk. stolper, peler m. v 9.9 9» sviller 69 m veksel- og brusviller. stdr. skårne materialer tonn impregneringsolje 98. kr Utført: Skur av 7 m tommer hvorav er utvunnet stdr. sviller og materialer, høvling av stdr. materialer samt diverse omskur m. v. med samlede arbeidslønninger innbefattet lagerarbeid, ekspedisjoner og stedlig administrasjon kr. 8. Impregnering av 6 6 m sviller, stolper og materialer m. v., leieimpregnering av 9 m tre (til beløp for leieimpregnering, skaving m. v. kr..) med samlede arbeidslønninger innbefattet lagerarbeid, ekspedisjoner og stedlig administrasjon

23 Jernbaner 99-6* Avgitt: stk. impregnerte sviller 68 m >> vekselsviller... I 7»» brusviller t kr stk.» stolper,materialer m. v., stk. uimpregnerte sviller 7 m» vekselsviller... I» brusviller» stk.» stolper,materialer m. v J Impregneringsolje 6 tonn» 7.6 kr Arbeidsstyrken ved brukene innbefattet stedlig administrasjon var maksimum, minimum 9 mann.. Storre driftsuhell, skader ved flom, ras m. v. Uhell og forstyrrelser som skyldes krigen er ikke medtatt. Den 7. juli 99 støtte et verkstedarbeidertog trukket av en skiftetraktor sammen med et løslokomotiv på Krossen verkstedspor. Skiftetraktoren ble helt knust, en boggivogn en del skadet og løslokomotivet ubetydelig skadet. Ingen personer kom til skade. Skadens størrelse ble anslått til ca. kr. Den. juli 99 kolliderte et persontog med en lastebil på en planovergang mellom stasjonene Sparbu og Røra.. Sjåføren ble lettere skadet og en passasjer på bilen ble drept. Den 6. august 99 ble et godstog ved Gol ført inn på feil spor med den følge at toget støtte sammen med vogner som henstod på sporet ( ledige åpne godsvogner og bensintankvogner hvorav en tom og en fylt). Den ene av de åpne vogner ble helt ødelagt, tankvognene veltet og en del bensin gikk tapt. Ingen mennesker kom til skade. Den 6. august 99 kolliderte en motorbuss på Ofotbanen med et foregående tog som hadde stoppet på linjen, hvorved av bussens passasjerer ble så hårdt kvestet at de måtte innlegges på sykehus, og andre ble lettere skadet. Både bussen og en bremsevogn ble en del skadet. Den 6. september 99 fikk et godstog koplingsbrudd mellom Lier og Spikkestad. Da den bakerste del skjøvet av et hjelpelokomotiv buttet mot forreste del, oppstod det en alvorlig avsporing, idet godsvogner lastet med stykkgods veltet til siden. Herunder rev vognene med seg ledningsstolper så det også oppstod strømbrudd. Linjen var ufarbar i ca. timer. Skaden beløp seg til ca. kroner.

24 7* Jernbaner 99- Den. september 99 kom en bremsevogn i drift fra Hvalstad nedover mot Billingstad og kolliderte med et motorvogntog. Skaden beløp seg til ca. kroner. Den. november 99 gikk et godstog av sporet mellom Strømmen og Lillestrøm. Ingen mennesker ble skadet, men godsvogner med iværende gods ble ødelagt. Skaden beløp sig til ca. kr. Den 9. desember 99 støtte en motorvogn under tilbakekjøring ved Bergen stasjon sammen med en tilhengervogn, hvorved den ble betydelig skadet. Ingen mennesker kom til skade. Den. januar 9 kolliderte et persontog med en personbil på planovergangen ved Gubberud. De personer som satt i bilen ble drept, og bilen ble helt ødelagt. Lokomotivet og boggivogner ble skadet. Likeså reisende i toget. Jernbanens utgifter ved dette uhell var ca. kroner. Den. februar 9 sporet et godstog av de to bakerste vogner mellom Storlien og Kopperå på grunn av skinnebrudd. Etter å ha fortsatt ca. km videre påkjørte toget to linjefunksjonærer, hvorav den ene ble drept og den annen skadet. Under kryssing mellom et hurtigtog og et godstog ved Minde stasjon den. mars 9 kolliderte hurtigtogets lokomotiv med godstogets to bakerste vogner som ikke var kommet innenfor middel. En kombinert bremse- og personvogn veltet over på siden og fikk betydelig skade. En alminnelig godsvogn ble avsporet og fikk en del skade. Hurtigtogets lokomotiv fikk ubetydelig skade. Den. juni 9 sporet et persontog av ved Grorud, hvorved mennesker ble drept og skadet. Tre godsvogner ble fullstendig ødelagt. Utgiftene ved denne ulykke hadde man ved terminens utgang ennå ikke oversikt over.. Automobildrift. a. Statsbanenes automobilavdeling i Oslo. Avdelingen disponerte pr.. mars 9 lastebiler og personbiler. Det ble i terminen ( l, 99-/ 9) i alt transportert 8 99 kolli il- og fraktgods mot 78 7 kolli for samme tidsrom i foregående termin. Avdelingen har dessuten besørget transporter for jernbanens verksteder og kontorer i Oslo og til dels også for andre statsinstitusjoner. Avdelingens inntekter og utgifter, som inngår i Statsbanenes samlede regnskap, har i terminen /7 99-/ 9 stilt seg således:

25 Jernbaner 99-8* Hele terminen Herav i de forste kvartaler Inntekt kr kr Driftsutgifter inkl. avsetning til fornyelse» 8 7.» Driftsoverskudd kr kr Renter av anvendt kapital» 9 6.» 9.9 Netto-underskudd... kr kr..8 b. Bilrutedrift. Det er i terminen anvendt biler i fast rute til supplering av togtrafikken i Oslo ), Drammen, Hamar, Trondheim, Stavanger og Kristiansand distrikter. Dessuten er som før de tre statsbilruter Karmøyruten, Lågendalsruten og Selburuten drevet for Statsbanenes regning. Av driftsresultatene i terminen /7 99- /6 9 hitsettes: Bilrutedrift i distriktene ) Karmøyruten, Lågendalsruten og Selburuten Hele terminen Herav i de forste kvartaler Hele terminen Herav i de forste kvartaler Rutelengde ved terminens utgang Antall biler» tilhengere Bilkilometer Antall reisende Personkilometer Godstrafikk, tonn» tonnkm Inntekter i alt Utgifter )»> Herav amortisasjon av biler Overskudd Overskudd i foregående termin Gjennomsnittstall : Inntekt pr. personkm»» tonnkm Utgift» bilkm km stk.» tusen » » »....» kr » » » » ore » » C. Bergen-Hardanger billag A/S. I henhold til stortingsvedtak av. juni 9 deltar Statsbanene i dette selskap, som ble stiftet. juni 9. Av dets aksjekapital som i det hele utgjør kr. 9 har Statsbanene tilskutt kr. 6. På ruten Bergen- Trengereid-Hardanger ble det i kalenderåret 99 avviklet 7 68 personkm. Inntekten var i samme år kr og utgiften kr. 88, hvorav i) Odalsruten ble satt i gang. januar 9. ) Ekskl. ruten Lillehammer-Ringebu.

26 9* Jernbaner 99- avskrivning på bilmateriell utgjør kr.. Av overskuddet ble kr. 6 utdelt som utbytte til aksjonærene (7 pst.).. D/S «Bruse». Siden overtagelsen av det nye DiS «Bruse» har driften gitt følgende overskudd: Fra overtagelsen. oktober 9 til utgangen av 9 kr , Ang. D/S Bruses fond se under avsnitt. Tilsammen kr Oversikt over banenes fond. Fornyelsesfondet for samtlige rene statsbaner utgjorde pr.. juni 99 kr Tilkommer i 99-: Avsatt kr Godskrevet for inntekt ved salg av utrangert materiell samt for mindreutgift ved avsluttede forføyninger...» 9.» Av fondet er i terminen disponert til forskjellige forføyninger: Av den faste del av fondet kr. y> anvendelige del av fondet..». som utgjør fondets beholdning pr.. juni 9. Fornyelsesfondet for Bratsbergbanen kr Rest kr utgjorde pr.. juni 99 kr. 68. Tilkommer i terminen 99-: Avsatt» 7 9. Tilbakeført forskjell mellom medgått og avsatt til avsluttede forføyninger 6 8. kr. 7.8 Av fondet er i terminen disponert til forskiellige forføyninger. som utgjør fondets beholdning pr.. juni 9. Rest kr

27 Jernbaner 99- * DIS Bruses fond utgjorde pr.. juni 99 kr Tilkommer i terminen 99-: Overskudd på båtens drift i terminen 8.7 som utgjør fondets beholdning pr.. juni 9. Tilsammen kr Fond til fornyelse av biler. Fondet utgjorde pr.. juni 99 kr. 6.6 Tilkommer i terminen 99-: Avsatt kr Salg av utrangert personbuss kr Anvendt i terminen 99-» 8 6. som utgjør fondets beholdning pr.. juni 9. Rest kr. 8.6 Fornyelsesfond for andre aktiver utgjorde pr.. juni 99 kr. 8. Avsatt i terminen 99- s. som utgjør fondets beholdning pr.. juni 9. Rest kr. 76. Fond til utvidelser og forbedringer ved Karmøyruten. Fondet utgjorde pr.. juni 99 kr Tilkommer i terminen 99-: Avsatt rutens overskudd i terminen 6 7. kr Av fondet er i terminen avsatt til: Utbedring av veier. som utgjør fondets beholdning pr.. juni 9. Rest kr Amortiseringsfond for Bratsbergbanen. Fondet utgjorde pr.. juni 99 kr Tilkommer i terminen 99-: Renter fra. juli 99-. juni 9.. kr Avsatt i terminen som utgjør fondets beholdning pr.. juni 9. Tilsammen kr

28 * Jernbaner 99- Reservefond for Bratsbergbanen. Fondet utgjorde pr.. juni 99 kr. 8.7 Tilkommer i terminen 99-: Avsatt i terminen 67.6 I terminen er utredet til: Andel i brannskader kr. 6.9 Gjenoppbygging av Svelgfoss. Merutgift ved avsluttede forføyninger 7.9 Avdrag på lån hos Norsk Hydros pensjonskasse til banens elektrisering 7.7 utgjør fondets beholdning pr.. juni 9. kr Rest kr. 7. Garantifondet for Bratsbergbanen. Fondet utgjorde pr.. juni 99 kr. 7. Tilkommer i terminen 99-: Renter i terminen som utgjør fondets beholdning pr.. juni 9. Tilsammen kr. 7. Fond til ansvarsforsikring for bildriften. Fondet utgjorde pr.. juni 99 kr Tilkommer i terminen 99-: Avsatt i terminen 76.6 kr Fragår for utbetalte ansvarsskader i terminen 7. som utgjør fondets beholdning pr.. juni 9. Rest kr. 7. Materialfondet for samtlige rene statsbaner. Fondet utgjorde pr.. juni 99 kr Tilkommer i terminen 99-: Tilskudd til nyåpnede baner» I_. kr Fragår for nedskriving av kapitalen i Kongsberg sagbruk. Beholdning pr.. juni 9 kr Materialbeholdningen (heri sagbruk, impregneringsverk m. v. kr )» Disponert utover fondet pr.. juni 9 kr. 99.9

29 Jernbaner * 99- Fondet til utvidelser og forbedringer ved de rene statsbaner. Fondet utgjorde pr.. juni 99 kr. 8. Ingen forandring i terminen. 6. Personale. Pr.. juni 9 var antallet av det fast ansatte personale og det stadig tjenestgjørende ekstrapersonale ved statsbanedriften 6 mot 8 pr.. juni 99. Tallene fordeler seg på de forskjellige tjenestegrupper således: Fast Ekstra Tilsammen /6 99 % 9 /6 99 /6 9 % 99 % 9 Administrasjon Stasjonstjeneste Lokomotivtjeneste Togtjeneste Linjetj eneste Verksteder Automobilavd. i Oslo Tilsammen Nærmere opplysning om personalforhold i terminens første kvartaler er tatt inn i tabellene a- e. Ved j ernbaneskolen er det i terminen uteksaminert 6 (.) trafikkelever, (.) konduktørelever, 8 (9.) fyrbøterelever og 6 (.6) baneformannselever. (Tallene i parentes angir hvor mange det gjennomsnittlig er uteksaminert årlig i de fem foregående år.) Tabell gir en oversikt over den økonomiske stilling for Statsbanenes og Hovedbanens pensj on s- og hj elpekasser i terminens første kvartaler. Statens jernbaneanlegg. 7. Baner under bygging. Ved terminens utgang forelå stortingsvedtak om følgende statsbaneanlegg som ennå ikke var åpnet for drift :

30 * Jernbaner. 99- Banestrekning Lengde km Stortingsvedtak Arbeidet igangsatt Overslag pr. % (ekskl. grunn og gjerde) Kr. Bevilget m. v. i alt kr. (ekskl. grunn og gjerde) pr. /6 Herav for terminen Myrdal Flåm Grefsen Bestun Kristiansand Moi Grong Mosjøen Mo Moi Stavanger. / "/, /" ) 9 6 / / ) Videre henvises til stortingsvedtaket av 7- nov. 9 om ny jernbaneplan, som omfatter en rekke anlegg. (Innst. S. LXXX 9 og st. forh. 9 side -77.) Ved anleggsadministrasjonen var det pr. juni 9 fast ansatt funksjonærer som er medlemmer av Statsbanenes pensjonskasse. Den gjennomsnittlige arbeidsstyrke var mann mot 6 i foregående termin. ) Anleggsutgifter tunnellinjen av 9, jfr. St. prp. nr., 96. ) Heri inngår forskutterte distriktsbidrag fra Oslo og Rogaland m. fl. kr

31 Statistiske tabeller for Statsbanene. Omfatter bare tidsrommet V, Tabell a. Statsbanenes inndeling i distrikter og baneenheter. Distrikt Baner Banestrekninger (nummerert etter tab. b) Oslo 89. km Hovedbanen Østfoldbanen Gjøvikbanen Kongsvingerbanen Solørbanen 7. km 9.7» 7, 8,.»,,, 9,,, 9 9.»,, 9. 8, Drammen 67.» Drammenbanen Vestfoldbanen. Porsgrunn Brevikbanen Bratsbergbanen. Nordagutu Lunde »»»»» 6 8, 7, Randsfjordbanen Numedalsbanen.6 9.8»» 6, 7, 9,, 6, 6 67 Hamar 6.9» Eidsvoll Dombås.... Raumabanen Hamar Tynset Trondheim 7.» Tvnset Støren Dovrebanen Meråkerbanen Nordlandsbanen Stavanger 6.» Stvgr. Flekkefj.banen 7.» 9 9,.7» 6.9», 8,, delv. 6.» delv. 9.6», 7, 9.» 9.6» 6, 7,, 66, 69, 7 6.» 6,, 6 Bergen 9.8» Bergensbanen 9.8» 6, 6, 7,, 7 Kristiansand »Sørlandsbanen 8.»,,,, 68, 7, 7 Narvik.» Ofotbanen.» 8

32 Jernbaner / 7 99-/ 9 Tabell b. Kronologisk oversikt over de enkelte strekninger. Banestrekning Vedtatt av Stortinget Åpnet Lengde km Sporvidde Opprin - I Ombygd til nelig I normal fra Elektr. drift fra. Oslo-Eidsvoll'). Lillestrøm-Kongsv. / 8 /9 87 /9 8 /, Normal -6- I Oslo- Lillestr. /8 97 I.. Hamar-Grundset.. 6/ 8. Smal*) 7/ 9. Trondheim-Støren... Kongsv.-Riksgr.. 6. Dr.men-Vikersund. 7. Vikersund-Randsfj. f 8. Grundset-Amot Hokksund-Kongs- f berg. Oslo-Drammen ), a).. Vikers.-Krøderen.. {. Amot-Koppang.... Støren-Singsås.... Singsås-Røros. Røros-Koppang.. /, 86 og V, 866 6/ /6 869 og 6/6 87 6/ /6 869 og 6 87 / 87 -«- /8 86 /n. 86 /, 866 / 868 / 9/, 87 7/ 87 } 9/ 87 / 87 /, 876 6/, 877 7/ s- Normal Smal 9/ 9 'In 99 7ho 9 / 9 n/ 9, 99 7iio 9 Dr.men- Kongsb. I. / 99 f Oslo- ragemen 6/ 9, til Dr.men 6/ 9 6. Stv.ger-Egersund 7. Oslo-Halden), ). 8. Halden-Riksgr Eidsvoll-Hamar...{. Trondheim-Riksgr.. Drammen-Larvik. Larvik-Eidanger.. /8 87 /6 87 og /6 87 7/6 87 og 9/6 876 / 87, /6 87 og /, 87 V, 878 / 879 / /, 88 f 7/ 88 7/ 88 / Normal Smal Oslo-Ljan 9/ 96, Ljan- Kolbotn 8/ 97, Halden- Kornsjø / 9 99, Kolbotn -As /9 99, As- Dilling 9/ 9. Eidanger- Porsgrunn. Porsgrunn-Skien.... Ski-Mysen----Sarpsborg /6 87 og / Normal 6/6 9 Borgestad i. -Skien / 96 ) Ren statsbane fra / 96. Dobbeltspor Bryn-Lillestrøm fra / 9 og fra Oslo /8 9. Godsspor Alnabru-Oslo (Loenga) tatt i bruk V, 97. ) Forbindelsesbane (havnebane) mellom Oslo øst- og vestbanestasjoner er åpnet /. 97, se driftsberetningen for 97-8, Innledning pag. I. ) Dobbeltspor Oslo-Sandvika fra 6/, 9. ) Dobbeltspor Bekkelaget-Ljan fra i/6 9, Oslo-Bekkelaget fra 99, Ljan- Kolbotn fra 6/ og Kolbotn-Ski fra / 99 *) 67 mm.

33 Jernbaner / / 9 Tabell b (forts.). Kronologisk oversikt over de enkelte strekninger. Banestrekning Åpnet Vedtatt av Stortinget Lengde km Sporvidde PPrin- Ombygd til nelig normal fra 6. Bergen-Voss "/ Smal "/, 9 7. Omlegning: Trondheim-Selsbakk "/6 88 / ((- / Kongsvinger-Flisa 8/7 89 / Normal 9. Hamar-Tretten -«- "Ai t- 6. Eidanger-Brevik /7 89 '6/ Smal /6 9. Tretten-Otta 8/7 89 / Normal Kr.sand-. Kr.sand-Byglandsfj.. -«- 'hi Smal { Grovane / 98 Elektr. drift fra. Grefsen-Røikenvik. / 89 } 8/ i, f 7.8 -,vt-, /. Alnabru-Grefsen 899 /..,,,,. j,ormai. Eina-Fagernes ) 9/ 899 "/ / «- 6. Hell-Stjørdal / 89 / 9. -«- 7. Stjørdal-Levanger -«- 9/ «- 8. Narvik bavn-riksgr. /6 898 / 9.9 -«- / Jaren-Gjøvik / 89 to. Oslo-Grefsen 8 / t-. Reinsvoll-Skreia... 6/ Egersund-Flekkefj.. / 89 V,/ Smal. Levanger-Verdal... -t- ---t-. Normal. Verdal-Sunnan -<'- /. 9. -«- t. Grimstad-Rise ) / 899 h/6 97. Smal 9/ Voss-Taugevann / 89 "/ Normal 7. Taugevann-Gulsvik. / «- 7. -«- t8. Tinnoset-Notodden. 7/7 97 9/ « Roa-Hønefoss /6 898 / 99. -t-. Hønefoss-Gulsvik. -«- -«-. -t-. Flisa-Elverum /, 89 / 9. -«- (Arendal-. Arendal-Åmli -«- "/ 9 8. Smal, Nelaug tioiii 9. Otta-Dombås 9/7 97 6/ 9 6. Normal. Amli-Treungen 9/7 98 H/ 9. Smal. Skotterud-Vestmarka 7/7 9 / 98. Normal 6. Kongsb.-Hjuksebø 9/7 98 / t- 7. Notodden-Hjuksebø -Nordagutu -«- -«- 9. -«- 8. Nordagutu-Skien /7 9 -«- 7. -t- 9. Dombås-Støren -«- / «-. Nordagutu-Gvarv -«- / 9.6 -t- II. Dombås-Åndalsnes. -«- "/,, 9. -ti. Gvarv-Bø -«- /, t-. Ganddal-Ålgård /7 9, 9. Smal. Bø-Lunde 9/7 98 / 9. Normal. Hen-Finsand /7 9 / t- 6. Sunnan-Snåsa 9/7 98 / t- 7. Kongsberg-Rødberg /8 98 9/i, «- i8. Lunde-Kragerø 9/7 98 / t- 9. Snåsa-Grong /7 98 "A, tro. Grong-Namsos /6 9 /7 9. -tri. Voss-Granvin /7 99 / «- 7. Neslandsvatn-Nelaug 7/,/ 9 "/ t- 7. Nelaug-Grovane.... -«- / I "A 96 V, 9 ) Åpnet i parseller: Eina-Dokka "/ 9, Dokka-Tonsåsen,/,, 9, Tonsåsen -Aurdal "/ 9, Aurdal-Fagernes HA, 96. Statsbane fra V, 97. ) Statsbane fra /, 9.

34 Jernbaner /7 99- / 9 Tabell c. Historisk oversikt Driftsår,- PL. cc < Mill. kr. t> o o o Personale Cl/ cd P.. ce CI) ct k C o Z:) Millioner bo O + CD r.. P P., ; k. bocc O M S /7 9- /