Møteinnkalling Opplæring, kultur og helsekomiteen

Transkript

1 Møteinnkalling Opplæring, kultur og helsekomiteen Møtested: Malakoff videregående skole Tidspunkt: kl. 09:00 Eventuelle forfall meldes til Ellen Merethe Engebretsen, telefon eller Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Inger-Christin Torp Medlem Arbeiderpartiet Rune Fredriksen Medlem Arbeiderpartiet Shakeel ur Rehman Medlem Arbeiderpartiet John Thune Medlem Kristelig Folkeparti Elin Johanne Tvete Leder Senterpartiet May Elisabeth Hansen Nestleder Sosialistisk Venstreparti Simen Nord Medlem Høyre Bjørn Gitle Hauge Medlem Høyre Gretha Thuen Medlem Høyre Monica Carmen Gåsvatn Medlem Høyre Per Magnus Finnanger Medlem Venstre Sandsmark Jonas Sebastian Gjestad Bergløv Medlem Elevrepresentant Sarpsborg, 27. januar 2015 Elin Johanne Tvete leder Side1

2 Kjøreplan Kl Kl Kl Kl Kl Kl Gruppemøter Velkommen til Malakoff videregående skole v/rektor Bente Lis Larsen. Behandling av saker. Lunsj. Presentasjon av Østfold musikkråd v/daglig leder Birgitte Magnus. Orientering om akustikk og musikklokaler og den nye standarden NS Muntlig orientering om inntaksordningen v/bjørn Magnus Johansen. Evt. fortsettelse behandling av saker Side2

3 Side3

4 Saksliste Saksnr. Sakstittel Side Saker til behandling PS 1/2015 Fremtidens skole- og tilbudsstruktur i Østfold fylkeskommune PS 2/2015 Fylkesscene Østfold Status søknad om nasjonale kulturhusmidler for 2014 PS 3/2015 Høringsuttalelse fra Østfold fylkeskommune angående - forslag til endringer i privatskoleloven PS 4/2015 Tilbud til elever med rett til påbygging til generell studiekompetanse etter bestått fag- og yrkesopplæring PS 5/2015 Melding om endringer i vedtektene for Østfold fagskole PS 6/2015 Informasjon om inntaksordningen skoleåret PS 7/2015 Ny samarbeidsavtale med kommunene om Den kulturelle skolesekken i Østfold PS 8/2015 Sluttrapport for kultur- og næringsseksjonens kompetansehevingsprogram for EUs kulturprogrammer PS 9/2015 Prosjektmidler 2015 frivillige organisasjoner innen kultur og idrett PS 10/2015 Støtte til kulturproduksjoner 1. halvår 2015 PS 11/2015 Rapport kulturkort for ungdom 2014 PS 12/2015 Utredningsmidler til ombygning av K60 PS 13/2015 Tiltak i tannhelsetjenesten for å hindre kryssubsidiering PS 14/2015 Fordeling av regionale folkehelsemidler 2015 PS 15/2015 Orienteringssaker i opplæring, kultur og helsekomiteen 10. februar 2015 Side4

5 Sakertilbehandling Side5

6 Sakertilbehandling Side6

7 Saksnr.: 2013/10750 Løpenr.: 5056/2015 Klassering: B80 Saksbehandler: Egil Frode Olsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesrådet for funksjonshemmede /2015 Yrkesopplæringsnemnda Opplæring, kultur og helsekomiteen /2015 Fylkesutvalget Fylkestinget Fremtidens skole- og tilbudsstruktur i Østfold fylkeskommune Vedlegg 1. Fylkesrådmannens utredning av fylkestingets bestillinger i FT-sak 94/2014 inkludert nærmere vurdering av økonomiske og bygningstekniske forhold m.m. 2. Henvendelse fra Østfold Idrettskrets av 12/ Henvendelse fra Elevorganisasjonen i Østfold av 20/ I tillegg er det tilgjengelig et opptrykk av skolebruksplanens del 1, prosjektgruppas rapport, fylkes-rådmannens saksfremlegg og fylkestingets vedtak fra desember samt denne saken med vedlegg 1. Bakgrunn og tidligere vedtak 1.1 Fylkesutvalgets oppdrag og skolebruksplanens del 1 Fylkesutvalget gjorde i møte 25/4-13, under sak 52/2013, vedtak om at det skal utarbeides en helhetlig skolebruksplan for alle de videregående skolene i Østfold fylkeskommune. Skolebruksplanens del 1 ble vedtatt av fylkestinget 24/ under sak 25/2014 og hadde fem hovedtemaer: 1. Rammer og føringer for utvikling av skolestruktur og skoleanlegg 2. Kriterier for fremtidig skole- og tilbudsstruktur 3. Utforming av skoleanlegg 4. Elevtallsprognoser og dimensjonering 5. Fremtidens utdanningsbehov og andre opplæringstilbud Kriteriene for hva som skal kjennetegne en god skole- og tilbudsstruktur ble vedtatt av fylkestinget etter en forutgående grundig prosess med både en ekstern og intern Side7

8 høringsrunde, og er gjengitt i prosjektgruppas rapport (pkt. 5) og i det trykte vedlegget «Skolebruksplanens del 1» s Disse kriteriene dreier seg i hovedsak om å etablere gode strukturelle forutsetninger for at flest mulig elever skal fullføre og bestå på store kombinerte og kostnadseffektive skoler med sterke fagmiljøer. 1.2 Skolebruksplanens del 2 - høringsrunde Fylkesrådmannen utarbeidet på denne bakgrunn fire alternativer til dagens skole- og tilbudsstruktur - som alle samlet sett ville gi løsninger som tilfredsstiller fylkestingets fastsatte kriterier på en bedre måte enn det som er situasjonen i dag. Alternativene ble beskrevet slik man ser for seg at de kan se ut skoleåret 2025/26 etter forventet elevtallsvekst på det tidspunkt, men fylkesrådmannen gjorde ikke en prioritering av alternativene i denne fasen av arbeidet. Fylkestinget gjorde i møte 18/ i sak 101/2014 vedtak om å sende de utrede alternativene ut på høring. 1.3 Skolebruksplanens del 2 fylkestingets vedtak Høringsrunden ble gjennomført og prosjektgruppas rapport med anbefalt modell for fremtidens skole- og tilbudsstruktur ble lagt fram sammen med fylkesrådmannens saksfremlegg og forslag til vedtak for fylkestinget 3/ I tillegg er det utarbeidet flere rapporter fra Norconsult som underlag for planen. Disse er lagt ut på fylkeskommunens hjemmeside sammen med samtlige høringsuttalelser og annet bakgrunnsmateriale for denne saken. Fylkestinget behandlet fylkesrådmannens forslag til fremtidens skole- og tilbudsstruktur i sak 94/2014 og gjorde slikt vedtak: 1. Saken utsettes med følgende bestilling: 2. Nedre Glomma Fylkesrådmannen bes utrede hvordan byggekostnadene til nye St.Olav og Kalnes kan tas vesentlig ned ved at Greåker utnyttes fullt ut og Borg beholdes inntil ny videregående skole i Fredrikstad står klar. Saken fremmes for ny politisk behandling i februar Nye St. Olav forprosjekteres i Det forventes byggestart i 2016 og ferdigstillelse 2018/19. Situasjonen for E-blokken ved Glemmen vurderes, og eventuelt erstatningsbygg vurderes i forhold til helhetlig løsning for Nedre Glomma. Sak om tomt for ny videregående skole i Fredrikstad fremmes og avgjøres i løpet av 1.halvår Forprosjekt gjennomføres i 2017, og byggestart fastsettes til Side8

9 Når det gjelder tomt sees det på tomtealternativer sentralt i Fredrikstad med nærhet til offentlig infrastruktur. Både tomter hvor Østfold fylkeskommune kan bygge i egen regi og tomter hvor eiendomsutviklere tilbyr en ferdig løsning basert på Østfold fylkeskommunes ønsker om dimensjonering vurderes. Følgende vurderes i saken: - Nedleggelse av IB-linjen - Helse og oppvekst opprettholdes på Kalnes og tas følgelig ut av nye St. Olav - Design og håndverk med blomsterdekoratør opprettholdes på Kalnes i stedet for flytting til Sarpsborg sentrum. 3. Øvrige regioner Skolebruksplanen for øvrig utsettes til behandling i februar Følgende vurderes i saken: En neddimensjonering av Service og samferdsel med 15 plasser i Moss og 15 plasser i Indre Østfold. 2. Fylkesrådmannens oppfølging av desember-vedtaket 2.1 Økonomiske forutsetninger Skolebruksplanen har dokumentert store potensialer for kostnadseffektivisering av bygningsmessig drift og til gjennomføring av undervisning og at ulike valg innebærer store kostnadsforskjeller. Den skole- og tilbudsstruktur som hovedalternativ 2 innebærer, og som denne drøftingen av justeringer i Sarpsborg bygger på, gir lavere årskostnader over fremtidige driftsbudsjett enn det vi ville fått dersom hovedalternativene 0 eller 1 hadde blitt valgt (dvs en uendret skole- og tilbudsstruktur). I tillegg er de skole- og samfunnsfaglige løsningene klart bedre i alternativ 2 enn i alternativene 0 og 1. Uansett valg av varierende løsninger innenfor hovedalternativ 2 vil imidlertid utgiftene til renter og avdrag til skolebygg i fremtiden øke mer enn utgiftene til forvaltning/drift/- vedlikehold og virksomhetskostnader kan bli redusert som følge av de samme bygningsmessige endringene med tilhørende endringer i tilbudsstrukturen. Bakgrunnen for dette er at det er dokumentert så store behov for nybygg og rehabiliteringer i bygningsmassen. Viktigst her er nødvendigheten av å erstatte dagens hovedbygg på St. Olav, men også en rekke store behov på de øvrige skoler; f.eks i Halden, Askim, Glemmen og på Frederik II. Det vises her til vedlegg nr 1 (pkt 1 og 2) for nærmere beskrivelse av disse utfordringene og fylkeskommunens forutsetninger for å håndtere de. Fylkeskommunens økonomiske rammebetingelser er nå mer utfordrende enn det som var bildet når arbeidet med 3 Side9

10 skolebruksplanen startet opp, og også mer krevende enn det som var situasjonen så sent som i Fylkesrådmannen vil komme tilbake til dette i økonomiplanen for Det er ikke gjort nye vurderinger av skole- og tilbudsstrukturen i Moss, Indre Østfold, og Halden, men det er sett nærmere på praktiske løsninger som kan redusere den økonomiske belastningen. Med unntak for behovet for avvikling av Haldens vgs sin avdeling på Risum, kommer imidlertid disse så langt ut i planperioden at fylkesrådmannen vil komme tilbake til mulige endringer her ved neste rullering av Skolebruksplanen. For Halden er det på bakgrunn av den politiske diskusjonen om Skolebruksplanen før jul nå også redegjort for investeringskostnader knyttet til samling i sentrum dersom Restaurant/matfag opprettholdes - mot fylkesrådmannens anbefaling. 2.2 Sakens dokumenter - prosess I denne saken redegjør fylkesrådmannen kort for sin vurdering og anbefaling på de problemstillingene fylkestinget ba om at ble utredet videre i vedtaket fra desember. Det vises til vedlegg nr 1 for en nærmere drøfting av de ulike problemstillingene. Fylkesrådmannens innstilling fra desember er justert på noen punkter, samt at fylkestingets vedtak fra desember som anses endelige er innarbeidet slik at det blir en helhetlig fremstilling av planene pr skole/region. Alle realitetsendringene fra desember er markert med fet skrift slik at det er enkelt å ha oversikt. Det har ikke vært rom for å gjennomføre noen høringsprosess på de endringene som fylkesrådmannen foreslår som en oppfølging av fylkestingets desember-vedtak. Det er imidlertid gjennomført en orientering for rektorkollegiet 12/1 og med representanter for Utdanningsforbundet, Fagforbundet samt hovedverneombudet i fylkeskommunen 23/1 ut fra status i saken på disse tidspunkt. Det vises for øvrig til vedlagte uttalelser fra Elevorganisasjonen i Østfold samt Østfold Idrettskrets som er oversendt hit på eget initiativ. Elevorganisasjonen har gjennomført en spørreundersøkelse i sin medlemsmasse og fått 600 svar på diverse spørsmål relevant for Skolebruksplanen. Noen av resultatene støtter opp under fylkesrådmannens forslag i Skolebruksplanen (f.eks at det er viktig at utdanning kan fullføres på den skolen eleven begynner på), mens flere resultater innebærer uenighet med fylkesrådmannens forslag (f.eks når det gjelder plassering av MD i Sarpsborg og nedleggelse av utdanningsprogram og Halden vgs sin avdeling på Risum). Fylkesrådmannen går ikke nærmere inn på enkelthetene i denne undersøkelsen her men henviser til vedlegget. På bakgrunn av Idrettskretsens uttalelse vil fylkesrådmannen understreke at det rutinemessig skal være en dialog med Idrettskretsen og berørte kommuner når byggeprosjekt som involverer mulige idrettshaller/flerbrukshaller igangsettes for å avklare 4 Side10

11 mulighetene for mulige samarbeidsløsninger - dette er for øvrig i tråd med fastsatte kriterier i Skolebruksplanens del 1. For øvrig henvises det til høringsuttalelser avgitt til høringsdokumentene som ble sendt ut før sommerferien 2014 og som er lagt ut på fylkeskommunens nettsider. Til sist vil fylkesrådmannen nevne at det er gjort et opptrykk av Skolebruksplanens del 1, prosjektgruppas rapport, fylkesrådmannens saksfremlegg og fylkestingets vedtak fra desember samt denne saken med vedlegg slik at det samlede materialet som er utarbeidet i forbindelse med Skolebruksplanen er samlet og tilgjengelig på en oversiktlig måte. Øvrige rapporter, høringsuttalelser tidligere avgitt i saken m.m. er lagt ut på fylkeskommunens nettside. 3. Vurdering av temaene som ble bestilt utredet i desember-vedtaket 3.1 «Følgende vurderes i saken - Helse og oppvekst opprettes på Kalnes og tas følgelig ut av nye St. Olav» Fylkesrådmannen opprettholder anbefalingen om å overføre størstedelen av utdanningsprogrammet Helse/oppvekstfag fra Borg vgs til nye St. Olav vgs. Økonomisk sett er det helt marginale forskjeller mellom de to etableringsalternativene. Skolefaglige hensyn tilsier etablering på St. Olav da dette gir et godt bidrag til at denne skolen blir bedre kombinert enn den ellers ville vært, samt at tilgang til relevante lære- og praksisplasser er bedre i sentrum enn på Kalnes. Også samfunnsfaglig hensynet til sentrumsutvikling og transporteffektivitet - er det positivt at elevvolumet er større i sentrum enn på Kalnes. Det vises for øvrig til vedlegg 1, pkt 3 og forslag til innstilling pkt «Følgende vurderes i saken - Design og håndverk med blomsterdekoratør opprettholdes på Kalnes i stedet for flytting til Sarpsborg sentrum». Fylkesrådmannen endrer anbefalingen fra saken før jul og anbefaler Design/håndverk (DH) opprettholdt på Kalnes. En flytting av tilbudet til St. Olav kan sies å være skolefaglig gunstig da både Kalnes og St. Olav ville blitt bedre kombinert ved et slikt grep og fordi fagene det undervises i på DH er typisk knyttet til virksomhet og læreplasser som finnes i bysentrum (frisører, blomsterbutikker m.m.). Økonomisk sett vil likevel en opprettholdelse på Kalnes være gunstig da DH på Kalnes i dag har relativt nylig tilpassede lokaler, og en eventuell omdisponering av disse og etablering av nye DH-lokaler på St. Olav innebærer merkostnader. Det vises for øvrig til vedlegg 1 pkt 3, og forslag til innstilling pkt «Fylkesrådmannen bes utrede hvordan byggekostnadene til nye St.Olav og Kalnes kan tas vesentlig ned ved at Greåker utnyttes fullt ut og Borg beholdes inntil ny videregående skole i Fredrikstad står klar» Fylkesrådmannen har vurdert ulike alternativer der Greåkers arealer kontinuerlig utnyttes fullt ut og byggekostnadene og netto kapitalutgifter for øvrig reduseres. Dette er 5 Side11

12 sammenholdt med konsekvenser for øvrige driftsutgifter knyttet til annen sammensetting av tilbudsstrukturen m.v. i Sarpsborg/Nedre Glomma. Det vises til vedlegg 1 pkt 3 for en detaljert gjennomgang. Fylkesrådmannen anbefaler på denne bakgrunn alternativ A i vedlegget som bl.a. innebærer at: - Samlet investeringsvolum i Sarpsborg reduseres med ca kr 200 mill i forhold til forutsetningene i fylkesrådmannens anbefalte modell fra desember - Borg vgs avvikles i Nye St. Olav bygges for ca 860 elever - HO etableres på St. Olav og Design/håndverk opprettholdes på Kalnes Det vises for øvrig til forslag til innstilling punktene 6, 7 og 8. Fylkesrådmannens forslag innebærer at ca 200 elever overføres fra Sarpsborg-skoler til de to Fredrikstad-skolene. Når byggeprosjektene skal gjennomføres om noen år må en ha et lengre tidsperspektiv enn 2025/26 f.eks til 2035 når skolene dimensjoneres da det er forventet en relativt sterkt vekst i årene etter 2025/26. Fylkesrådmannen foreslår da å legge til grunn at forventet vekst på Studiespesialisering og Helse/oppvekst skal komme på Fredrikstad-skolene. Det vil innebære at situasjonen i Nedre Glomma endres fra i dag der Sarpsborg-skolene har ca 300 flere elevplasser enn Fredrikstad-skolene, til at Fredrikstadskolene vil ha ca 200 flere elevplasser enn Sarpsborg-skolene. Det vises her til tabellen under pkt 6 nedenfor der mulig antall elevplasser i 2035 er angitt. Fylkesrådmannen foreslår videre at når fremtidig tilbudsstruktur for alle skolene i Nedre Glomma nå blir vedtatt i denne saken, skal prosjektplanleggingen for Sarpsborg og Fredrikstad innledes med å se på om noen av utbyggingene i Fredrikstad skal tas samtidig med Sarpsborg-utbyggingene. Dette kan bli nødvendig for å ha tilstrekkelig med elevplasser i Fredrikstad når den nye Sarpsborg-løsningen er ferdig med færre elevplasser enn i dag som følge av en mindre St. Olav. En mulig løsning kan være at arealer for ST på Glemmen ferdigstilles raskere enn opprinnelig forutsatt for å gi plass for overføring av de ca 150 ST-elevene fra Sarpsborg og samtidig gi grunnlag for en tidligere avvikling av avdeling Frydenberg på Frederik II. Med forbehold om elevtallsutviklingen på ST i årene som kommer, kan slik raskere utbygging i Fredrikstad bli nødvendig for å unngå midlertidige leieforhold. Fylkesrådmannen kommer tilbake til fylkestinget med sak om dette og andre forhold vedr gjennomføring av prosjektene inkludert plassering av vg2 og vg3-tilbud og økonomi for planarbeidet. 3.4 «Situasjonen for E-blokken ved Glemmen vurderes, og eventuelt erstatningsbygg vurderes i forhold til helhetlig løsning for Nedre Glomma.» 6 Side12

13 Det vises her til vedlegg 1 pkt 2 der E-blokka er omtalt sammen med andre bygg som må rehabiliteres eller erstattes i tiden som kommer. Fylkesrådmannen har valgt å fraflytte blokken og inngå leieavtaler i henholdsvis Tomteveien 34 og Hassingveien 40 for å erstatte tapte undervisningsarealer. Tiltaket er vurdert som økonomisk gunstig i forhold til å rehabilitere bygget. Den fremtidige løsningen for de elevene som nå får sin undervisning i disse leide lokalene vil inngå i den foreslåtte konseptvalgutredningen for Glemmen og Frederik II. Se for øvrig punkt 3.3 ovenfor. 3.5 «Følgende vurderes i saken: - Nedleggelse av IB-linjen» Fylkesrådmannen har vurdert kostnader, resultater og framtidsutsikter for IB-linjen (International Baccalaurate) se pkt 4 i vedlegg nr 1. I lys av de økonomiske utfordringene som opplæringsområdet nå vil få som følge av reduserte inntekter for fylkeskommunen og behovet for nybygg, rehabilitering og sanering i årene som kommer er det god grunn til å vurdere behovet for IB-linjen kritisk da dette tilbudet representerer merkostnader på nærmere kr 3 mill p.a. sammenlignet med om elevene skulle gått på Studiespesialisering. Fylkesrådmannen finner imidlertid grunn til å vektlegge at både LO og NHO ser IB-tilbudet som et viktig supplement til det ordinære tilbudet innenfor videregående skole, skolen har selv analysert og sett sine utfordringer og tatt grep for å møte disse, og det kan forventes at Children's International School (CIS) vil kunne rekruttere bedre til IB-utdanningen i årene som kommer. Etter en samlet vurdering anbefaler fylkesrådmannen at IB-tilbudet ved Frederik II vgs opprettholdes inntil videre. En ny vurdering gjennomføres senest etter skoleåret 2017/2018 slik at tilbudet kan vurderes på nytt på grunnlag av skolens eget forbedringsarbeid samt resultatet av forventet rekruttering og gjennomføring for elever fra CIS. En videreføring bør imidlertid også bli vurdert fortløpende i økonomiplanrulleringene slik at merkostnaden ved IB sees i sammenheng med fylkeskommunens samlede økonomi på opplæringsområdet og knyttet til behovet for finansiering av nye investeringer. 3.6 «Følgende vurderes i saken: - En neddimensjonering av Service og samferdsel med 15 plasser i Moss og 15 plasser i Indre Østfold» Fylkesrådmannen har til nå hatt myndighet til å dimensjonere tilbudet på de ulike utdanningsprogrammene, og dette har blitt gjort primært ut fra elevenes søkning, fysiske forhold / plass ved den enkelte skole, samt økonomi (god oppfylling av klassene har blitt vektlagt). Det redegjøres i vedlegg 1 under pkt 5 for mulige positive og negative konsekvenser av et vedtak i fylkestinget der tilbudet neddimensjoneres. Fylkesrådmannen har merket seg yrkesopplæringsnemnda sin uttalelse av der Service/samferdsel angis som et utdanningsprogram der antall elevplasser kan reduseres. Fylkesrådmannen anbefaler likevel at fylkestinget ikke gjør noe vedtak om dimensjoneringen i forbindelse med 7 Side13

14 vedtak om Skolebruksplanen, men at fylkesrådmannen får i oppdrag å vurdere kapasiteten her på vanlig måte. 4. Ressurser til skolebygg som må rehabiliteres eller erstattes i nærmeste framtid uansett endringer i skole- og tilbudsstruktur Den tekniske standarden på bygningsmassen er kartlagt og ble første gang vist i høringsutkastet til Skolebruksplanen juni Kartleggingen ble ytterligere detaljert i arbeidet med vedlikeholdsplanen hvor fokuset i den senere tiden har ligget på de dårligste byggene. Undersøkelsen har dreid seg om hvilken restlevetid de har, hvilke kostnader som minimum påløper i de 1-2 første årene ut i fra lovpålagte krav og hva de minimum vil koste å bruke i en siste 10 års periode. Arbeidet har resultert i en oversikt over saneringsbehov (rivning) og rehabiliteringsbehov. Tabellen for saneringsbehov inneholder bygg med et samlet brutto areal på ca m2. Fylkesrådmannen foreslår å iverksette rivningen av de mest kostnadskrevende byggene for å redusere fylkeskommunens årlige driftskostnader. Oversikten over rehabiliteringsbehov viser at det må investeres kr 75 mill for å sikre byggene i forhold til helse, miljø og sikkerhet. Fylkesrådmannen vil samkjøre de registrerte behov for sanering og rehabilitering med masterplanene for anleggene og vil vurdere muligheten for inndekning av tiltakene i økonomiplanarbeidet. Det vises til vedlegg 1 pkt 2 for en nærmere gjennomgang. 5. Skolebruksplanens betydning og videre arbeid Skolebruksplanen omfatter virksomheten til de videregående skolene, dvs den daglige arbeidsplassen til mer enn elever og ca 2000 ansatte. Skolebruksplanen tar for seg de viktigste delene av strukturkvaliteten i den videregående skolen (bygg, tilbud, dimensjonering, økonomi) og i noen grad hvordan dette påvirker prosess- og resultatkvalitet. Arbeid med skolens innhold for øvrig, f.eks behovet for å øke elevenes læringsutbytte og redusere frafallet, behandles primært på andre arenaer og tiltak her har også gjennomgående større betydning for karakternivå og andelen elever som fullfører og består enn hvordan skole- og tilbudsstrukturen blir innrettet. Når fylkestinget nå inviteres til å ta stilling til en rekke endringer av dagens skole- og tilbudsstruktur er det viktig å holde fast ved de kriterier og målsettinger som ble fastsatt i vedtaket om Skolebruksplanens del 1. Samtidig er det en rekke dilemmaer knyttet til mange av de valg som skal gjøres; f.eks ved avveininger mellom behovet for store fagmiljøer og elevenes reisevei, hvor stor vår investeringsevne vil være i tiden som kommer og hvilke tiltak som bør komme først. Realisering av skolebruksplanen vil innebære betydelige omstillinger. Et stort antall ansatte vil bli berørt og det kreves ressurser og kompetanse både i virksomhetenes ledelse og i sentraladministrasjonen for å kunne gjennomføre endringene på en god måte. Arbeidet vil 8 Side14

15 skje i tett samarbeid med arbeidstakerorganisasjonen og i tråd med det lov- og avtaleverk som gjelder for slike omstillinger. I et langt tidsperspektiv er det sannsynlig at de faglige og innholdsmessige endringene i skolen er vesentlig større enn den demografiske endringen, men det er tilnærmet umulig å ha et presist forhold til dette i Skolebruksplanen. Særlig antas det at det innenfor yrkesfagområdene vil kunne skje betydelige endringer og at samspillet med næringslivet kan og bør endre se seg betydelig. Dette kan også endre behovet for arealer og elevplasser i skolen betydelig. Det er i arbeidet med Skolebruksplanen valgt å ha et 12 års perspektiv for hvordan skole- og tilbudsstrukturen kan se ut; dvs i skoleåret 2025/2026. Det vil likevel være nødvendig å rullere skolebruksplanen jevnlig i tiden som kommer men da en planrullering innenfor valgt skolestruktur og valgt hovedramme for fremtidens tilbudsstruktur. Det bør foretas en rullering av Skolebruksplanen i hver fylkestingsperiode. Dette gir anledning til fortløpende å ta hensyn til de endringer i faginnhold og av pedagogisk og teknologisk art som hele tiden skjer i skolen. Neste rullering kan dessuten ta opp i seg kommende vedtak om Regional kompetanseplan. Fylkesrådmannen foreslår at neste rullering foretas allerede i 2016 der konsekvensene av vedtatt økonomiplan og vedtak om regional kompetanseplan kan innarbeides, samt at fylkesrådmannen har arbeidet videre med mulighetene for kostnadseffektivisering og besparelser innenfor opplæringsområdet generelt og de videregående skolene/tilbudsstrukturen spesielt. Det vises her til pkt 7 og 8 i forslag til innstilling. 6. Oppsummering av fylkesrådmannens forslag Basert på fylkestingets vedtak i desember og dette saksfremlegget legges det til grunn følgende hovedgrep i det videre arbeidet med fremtidens skole- og tilbudsstruktur: Skolestrukturen bygger på hovedalternativ 2 dvs at Borg vgs nedlegges på sikt, mens Greåker og alle øvrige vgs beholdes. Nye St. Olav videreutvikles på dagens tomt med forventet byggestart Nye Frederik II søkes realisert på ny tomt sentralt i Fredrikstad sentrum med byggestart i 2018 Dagens tilbudsstruktur skal videreutvikles i retning av større vekt på kombinerte skoler og der det er færre og større fagmiljøer pr skole. Endringer i tilbudsstrukturen skal bidra til større kostnadseffektivitet. Det vises her til en rekke forslag til endringer i tilbudsstrukturen i samtlige regioner. I tillegg må det sikres at fylkeskommunen har ressurser til å håndtere alle skolebygg med kjente tekniske forfall og nødvendige utbedringsbehov knytte til helse, miljø og sikkerhet uansett hvilke endringer i skole- og tilbudsstrukturen som kommer på ulike tidspunkt. E- 9 Side15

16 BA DH EL HO NA SS RM TIP YSK MK ID TOP-ID MDD STF ST IB Science Påbygning SUM VGS Yrkesfag % Stud.forb.% BA DH EL HO NA SS RM TIP YSK MK ID TOP-ID MDD STF ST IB Science Påbygning SUM VGS Yrkesfag % Stud.forb.% blokka på Glemmen er her bare ett av flere eksempler. Det vises her til vedlegg 1, pkt 2 og til forslag til innstilling pkt 9. Samlet sett kan fylkesrådmannens forslag til den skole- og tilbudsstruktur det skal arbeides for å realisere fram mot skoleåret 2025/26 illustreres slik: VG1 + VG2 + VG3 Frm forslag - elevtall 2025/26 Greåker Kalnes St Olav Frederik II Glemmen Kirkeparken Malakoff Halden Askim Mysen Elever per utd.program Når det gjelder utbyggingene i Fredrikstad vil det som nevnt ovenfor bli tatt høyde for forventet elevtallsutvikling etter 2025/26 når disse prosjektene skal iverksettes. Med foreløpige elevtall for 2035, vil skolene da kunne se slik ut: VG1 + VG2 + VG3 Frm forslag - elevtall 2035/36 Greåker Kalnes St Olav Frederik II Glemmen Elever per utd.program Her er all elevtallsveksten i Nedre Glomma fra 2025 til 2035 forutsatt tatt opp på ST og HO på Glemmen og nye Frederik II. På dette tidspunktet vil situasjonen i Nedre Glomma være endret i fra dagens der Sarpsborg-skolene har ca 300 flere elevplasser enn Fredrikstad - til at Fredrikstad-skolene har ca 200 flere elevplasser enn Sarpsborg. Alle aktuelle investeringsprosjekter som er nødvendig for å oppnå denne skole- og tilbudsstrukturen skal innarbeides og finnes dekning for i kommende økonomiplanrulleringer og fremmes på nytt for fylkestinget for endelig vedtak og bevilgning når forprosjekt er ferdig fra fylkesrådmannens side. Plassering og fordeling av tilbud på vg2 og vg3 på det enkelte utdanningsprogram, inkludert fylkesdekkende tilbud, bør vurderes på selvstendig grunnlag i forbindelse med konseptvalgutredninger eller programmering/forprosjekt med sikte på å finne løsninger som gir lavest investeringsvolum/størst kostnadseffektivitet. Det er i forslag til innstilling likevel tatt inn fylkesdekkende tilbud pr skole slik at det fremgår hvor disse vil ligge i forbindelse med endringer i utdanningsprogrammene isolert sett. 10 Side16

17 Skolebruksplanen foreslås rullert på nytt i 2016 med utgangspunkt i de føringer som ligger i denne saken. Ved denne rulleringen tas det utgangspunkt i fastsatt fremtidig skolestruktur med tentative investeringsprogram pr skole, vedtatte føringer for langsiktige endringer i tilbudsstrukturen, samt at det i denne rulleringen arbeides videre med kostnadseffektiviserende tiltak for hele tilbudsstrukturen Fylkesrådmannens forslag til innstilling er på de fleste punkter lik den innstillingen som ble gjort i saken fra desember. Der det er gjort realitetsendringer og tillegg i denne saken er det markert med fet skrift. Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Generelle føringer for tilbudsstrukturen i fremtiden 1.1 Tilrettelegging for volumvekst i tilbudsstrukturen For å møte etterspørselen etter mer arbeidskraft i årene som kommer skal det særlig tilrettelegges for volumvekst på Studiespesialisering (med vekt på realfag) og Helse/oppvekstfag (med vekt på helsefagarbeidere). Så lenge netto elevtall ikke vokser hentes elevgrunnlaget for denne veksten ved tilsvarende reduksjon av antall elevplasser på utdanningsprogrammene Medier/kommunikasjon, Idrettsfag, Musikk/dans/drama, Formgivning, Design/håndverk og Restaurant/matfag. Elevgrunnlaget på Elektro, Bygg/anleggsfag, Teknikk/industriell produksjon, Service/samferdsel og Naturbruk søkes opprettholdt. 1.2 Prioritering av bygningsmessige løsninger For å tilrettelegge for bedre rekruttering og gjennomføring og økt læringsutbytte for elevene skal det særlig prioriteres å etablere nye og gode bygningsmessige løsninger for Studiespesialisering med vekt på realfag, Helse/oppvekstfag (helsefagarbeidere) samt innenfor Teknikk/industriell produksjon og Bygg/anleggsfag i årene som kommer. 1.3 Samarbeid med arbeidslivet Det skal i årene som kommer særlig fokuseres på å bedre forutsetningene for samarbeid og samhandling mellom våre yrkesfaglige miljøer og arbeidslivet, opplæringskontorer og opplæringsbedrifter. Økt bruk av praksisnære opplæringsløp og vekslingsmodeller skal vurderes særskilt. 2. Moss 2.1 Skolestruktur Det gjøres ingen endringer i skolestrukturen Malakoff vgs og Kirkeparken vgs videreføres og videreutvikles på dagens tomter 11 Side17

18 2.2 Tilbudsstruktur På sikt utredes Elektro og Teknikk/industriell produksjon flyttet fra Malakoff til Kirkeparken. Det kan gjøres tilpasninger i fordelingen av Studiespesialisering og Påbygning mellom skolene ut fra det som til enhver tid gir best elevbalanse og utnyttelse av samlede arealer ved skolene, begge skoler skal uansett ha minimum fire paralleller Studiespesialisering. Øvrige utdanningsprogram ved de to skolene beholdes som i dag og det opprettes ikke Medier- og kommunikasjon i Moss. Skolene får etter dette (med forbehold om videre utredning av Elektro og Teknikk/industriell produksjon) følgende utdanningsprogram/tilbud: Malakoff: Studiespesialisering, Påbygning, Helse/oppvekstfag, Bygg/anleggsfag Fylkesdekkende tilbud: Tannhelsesekretær og ambulansesjåfør innenfor Helse/oppvekst Kirkeparken: Studiespesialisering, Påbygning, Musikk/dans/drama, Formgivning, Idrettsfag, Restaurant/matfag, Teknikk/industriell produksjon, Elektro, Service/samferdsel Fylkesdekkende tilbud: Dans innenfor Musikk/dans/drama og Kulde- og varmepumpeteknikk innenfor Elektro Kompetansesenter for funksjonshemmede i Mosseregionen 2.3 Tentativt investeringsprogram Investeringer knyttet til overføring av Elektro og Teknikk/industriell produksjon til Kirkeparken vgs gjøres når lokalene for disse tilbudene ved Malakoff uansett må rehabiliteres betydelig eller bygges nytt. Det tas forbehold om resultatet av en nærmere utredning av flyttingen. Fylkesrådmannen får i oppdrag å utrede etablering av dagtilbud for elever med sosiale/emosjonelle vansker i Mosseregionen. Sak fremmes for fylkestinget når en konseptvalgutredning foreligger. 3. Indre Østfold 3.1 Skolestruktur Det gjøres ingen endringer i skolestrukturen Mysen vgs og Askim vgs videreføres og videreutvikles på dagens tomter. Mysen vgs sin filial for Bygg/anleggsfag på Susebakke skal på sikt avvikles Askim vgs sin filial for Bygg/anleggsfag i Næringsparken skal på sikt avvikles Mysen vgs sitt leieforhold til Eidsberghallen videreføres det bygges derfor ikke egen kroppsøvingshall for skolen på skolens eget område. 3.2 Tilbudsstruktur Over tid gjøres det gjøres følgende endringer i tilbudsstrukturen: Bygg/anleggsfag flyttes fra Askim vgs og samles ved Mysen vgs 12 Side18

19 Service/samferdsel flyttes fra Askim vgs og samles på Mysen vgs Helse/oppvekst flyttes fra Mysen vgs og samles på Askim vgs Teknikk/industrielle produksjon flyttes fra Mysen vgs og samles ved Askim vgs Øvrige utdanningsprogram ved de to skolene opprettholdes som i dag og skolene får etter dette følgende utdanningsprogram/tilbud: Mysen vgs: Studiespesialisering, Påbygning, Medier/kommunikasjon, Restaurant/-matfag, Service/samferdsel, Design/håndverk, Bygg/anleggsfag Fylkesdekkende tilbud: Helsesekretær innenfor Helse/oppvekst Kompetansesenter for funksjonshemmede i Indre Østfold Ansvar for undervisning ved Indre Østfold fengsel Askim vgs: Studiespesialisering, Påbygning, Idrettsfag, Teknikk/industriell produksjon, Elektro, Helse/oppvekstfag, Musikk/dans/drama Fylkesdekkende tilbud: Arbeidsmaskiner innenfor Teknikk/industriell produksjon 3.3 Tentativt investeringsprogram Følgende prosjekter søkes innarbeidet i kommende økonomiplanrulleringer: Nytt bygg for Bygg/anleggsfag på Mysen vgs Nytt bygg for Teknikk/industriell produksjon på Askim vgs Nytt bygg/ombygging for samling av Helse/oppvekstfag på Askim vgs Nytt bygg/ombygging for samling av Service/samferdsel på Mysen vgs 4. Halden 4.1 Skolestruktur Det gjøres ingen endringer i skolestrukturen - Halden vgs videreføres og utvikles i sentrum (Porsnes). Avdeling Risum, inkludert leide lokaler for Bygg/anleggsfag i Iddeveien avvikles når nybygg for den samlede skolen i sentrum er ferdigstilt. Avdeling Tosterødberget videreføres på dagens tomt. Halden vgs ansvar for undervisningen ved Halden fengsel videreføres som i dag. 4.2 Tilbudsstruktur Når nytt bygg i sentrum for samling av skolen er ferdigstilt gjøres følgende endringer: Restaurant/matfag avvikles og elevene fra Halden knyttes til postnummerinntaket for Restaurant/matfagskolen i Nedre Glomma. Musikk/dans/drama avvikles og elevene fra Halden knyttes til postnummerinntaket for Musikk/dans/drama-tilbudet på Greåker vgs. Det opprettes dramalinje på Greåker vgs, men antall elevplasser på musikk ved Greåker økes ikke som følge av avviklingen i Halden Øvrige utdanningsprogram ved skolen opprettholdes, Medier/kommunikasjon tilføres ikke og regionen/skolen får etter dette følgende utdanningsprogram/tilbud: 13 Side19

20 Studiespesialisering, Påbygning, Idrettsfag, Teknikk/industriell produksjon, Elektro, Bygg/anleggsfag, Service/samferdsel, Helse/oppvekstfag Fylkesdekkende tilbud: Apotektekniker innenfor Helse/oppvekstfag Kompetansesenter for funksjonshemmede Internatskole for elever med sosiale/emosjonelle vansker og ansvar for undervisning ved Halden fengsel 4.3 Tentativt investeringsprogram Både skolefaglige, bygningsmessige og økonomiske betraktninger gir grunnlag for å avvikle Halden vgs sin avdeling på Risum og samle skolen i sentrum. Basert på den fremtidige tilbudsstruktur fylkestinget vedtar i denne saken igangsettes utarbeidelse av en konseptvalgutredning i 2015 for praktiske løsninger for nybygg, rehabiliteringer og eventuell bruk av leide lokaler. Skolens vg2 og vg3 tilbud vurderes på nytt i denne sammenheng, jfr. forslag til innstilling punkt Fredrikstad 5.1 Skolestruktur To skoler i Fredrikstad videreføres: Glemmen vgs og Frederik II vgs. Glemmen vgs videreutvikles på dagens tomt. Avdeling Lisleby avvikles og aktiviteten overføres til henholdsvis Glemmen og Frederik II (på sikt) ut fra fastsatt ny tilbudsstruktur ved skolene. Med forbehold om resultatet av konseptvalgutredningen og økonomiske avklaringer skal Frederik II på sikt lokaliseres til ny tomt i Fredrikstad sentrum. 5.2 Tilbudsstruktur Studiespesialisering fordeles på begge skoler dvs at minst fire paralleller overføres fra Frederik II vgs til Glemmen vgs. Restaurant/matfag flyttes fra Glemmen vgs til Frederik II vgs Helse/oppvekst flyttes fra Glemmen vgs til Frederik II vgs Endelig tilbudsstruktur/tilbud ved de to skolene blir etter dette slik: Glemmen vgs: Studiespesialisering, Påbygning, Formgivning, Design/håndverk, Medier/kommunikasjon, Teknikk/industriell produksjon, Elektro Frederik II: Studiespesialisering, Påbygning, Idrettsfag, Service/samferdsel, Helse/oppvekst, Restaurant/matfag, Fylkesdekkende tilbud: International Baccalaureate, YSK-salg/service/sikkerhet innenfor service/samferdsel, YSK-helsearbeiderfag innenfor Helse/oppvekst Videreføring av International Baccalaureate vurderes fortløpende i økonomiplanrulleringene og senest på nytt etter skoleåret 2017/ Tentativt investeringsprogram 14 Side20

21 På bakgrunn av fylkestingets vedtak om fremtidig tilbudsstruktur igangsettes i 2015 utarbeidelse av konseptvalgutredninger for praktiske byggeløsninger for fremtidens Glemmen vgs og Frederik II vgs. Resultatet av konseptvalgutredningene for begge skoler og avklaringen av ny lokalisering av Frederik II avgjør rekkefølgen på de bygningsmessige tiltakene for Glemmen og Frederik II som er nødvendig for å realisere den nye langsiktige tilbudsstrukturen for skolene. Fylkesrådmannen får i oppdrag å gå i dialog med Fredrikstad kommune rundt betingelser for avvikling/overdragelse av dagens bygningsmasse for Frederik II på leide tomter og å gå i dialog med eiere av aktuelle tomter på FMV-området eller på bysiden av Glomma med sikte på å lokalisere nye Frederik II der. Sak om tomt for ny videregående skole i Fredrikstad fremmes og avgjøres i løpet av første halvår Forprosjekt gjennomføres i 2017, og byggestart fastsettes til Når det gjelder tomt sees det på tomtealternativer sentralt i Fredrikstad med nærhet til offentlig infrastruktur. Både tomter hvor Østfold fylkeskommune kan bygge i egen regi og tomter hvor eiendomsutviklere tilbyr en ferdig løsning basert på Østfold fylkeskommunes ønsker om dimensjonering vurderes. Som følge av nytt sykehus på Kalnes utredes Glemmen vgs sin avdeling på Veum for ungdom med psykiske vansker flyttet til ny lokalisering. Fylkesrådmannen fremmer sak for fylkestinget når alternative løsninger er utredet. Hvilke av de to skolene i Fredrikstad som skal ha kompetansesenter for funksjonshemmede tas det stilling til når konseptvalgutredningene foreligger 6. Sarpsborg 6.1 Skolestruktur Borg vgs avvikles som skoleanlegg når nye byggløsninger på nye St. Olav, Kalnes og Greåker er ferdigstilt tentativt i planår 6 (2019). Greåker, St. Olav og Kalnes vgs videreføres og videreutvikles på nåværende tomter 6.2 Tilbudsstruktur Når Borg avvikles overføres tilbudene slik: Bygg/anlegg overføres til Greåker vgs, det tas stilling til noe overføring også til Kalnes i forbindelse med arbeidet med programmering/forprosjekt for alle løsninger i Sarpsborg Elektro overføres til nye St. Olav vgs Helse/oppvekst overføres til nye St. Olav vgs og Greåker vgs. Det tas stilling til fordeling av vg2 og vg3 tilbud i forbindelse med programmering/forprosjekt for alle løsninger i Sarpsborg Teknikk/industriell produksjon overføres til Kalnes vgs Fengselsundervisning ved Ravneberget fengsel og Sarpsborg fengsel overføres til annen skole etter nærmere utredning 15 Side21

22 Avdelingen for multifunksjonshemmede fordeles med ca 50% til en av Sarpsborgskolene og 50% til en av de vgs i Fredrikstad. Videre arbeid med konseptvalgutredninger i Fredrikstad og programmering/prosjektering i Sarpsborg vil avgjøre til hvilke skoler tilbudet legges Ansvaret for voksenopplæringen som nå ligger til Borg fordeles på de øvrige skolene i Sarpsborg etter nærmere vurdering Endelige utdanningsprogram/tilbud ved skolene i Sarpsborg blir etter dette slik: St. Olav vgs: Studiespesialisering, Påbygning, Service/samferdsel, Elektro, Helse/oppvekst Fylkesdekkende tilbud: automatisering innenfor Elektro, Hudpleie innenfor Helse/oppvekst, Topp-idrett innenfor Studiespesialisering Kalnes vgs: Idrettsfag, Påbygning, Naturbruk, Bygg/anleggsfag, Teknikk/industriell produksjon, Design/håndverk Fylkesdekkende tilbud: Hele utdanningsprogrammet Naturbruk, Anleggsteknikk innenfor Bygg/anleggsfag, Blomsterdekoratør og Aktivitør innenfor Design/håndverk, bilskade/lakk/karosseri, YSK-industriteknologi og YSK Kjemi/prosess innenfor Teknikk/-industriell produksjon Fylkesdekkende kompetansesenter for autister Greåker vgs Studiespesialisering, Bygg/anleggsfag, Helse/oppvekstfag, Musikk/dans/drama, Påbygning Fylkesdekkende tilbud: Science innenfor Studiespesialisering, Påbygning til generell studiekompetanse med realfaglig fordypning, Drama innenfor Musikk/dans/drama (overført fra Halden vgs), overflateteknikk og og YSK innenfor Bygg/anleggsteknikk 6.3 Tentativt investeringsprogram Programmering og forprosjekt (inkludert midlertidig leie, rivning, reguleringsplanarbeid m.v) for nye St. Olav på dagens tomt igangsettes våren 2015, det samme gjelder utvidelser/ombygginger på Kalnes og Greåker slik at Borg kan avvikles om ca 5 år. Prosjektene innarbeides i kommende økonomiplan og fremmes som enkeltsaker for bevilgning når forprosjektene er gjennomført. Fylkesrådmannen får i oppdrag å forberede salg av Borg vgs. Arbeidet gjøres i samarbeid med Sarpsborg kommune. 7. Videre arbeid med enkeltprosjekter Alle aktuelle investeringsprosjekter skal innarbeides og finnes dekning for i kommende økonomiplanrulleringer og fremmes på nytt for fylkestinget for endelig vedtak og bevilgning når forprosjekt er ferdig fra fylkesrådmannens side. Plassering og fordeling av tilbud på vg2 og vg3 på det enkelte utdanningsprogram, inkludert fylkesdekkende tilbud, vurderes på selvstendig grunnlag i forbindelse med 16 Side22

23 konseptvalgutredninger eller programmering/forprosjekt med sikte på å finne gode skolefaglige løsninger som gir lavest investeringsvolum/størst kostnadseffektivitet. 8. Rullering av skolebruksplanen Skolebruksplanen rulleres på nytt i 2016 med utgangspunkt i de føringer som ligger i denne saken, fastsatt fremtidig skolestruktur med tentative investeringsprogram pr skole, samt vedtatte føringer for langsiktige endringer i tilbudsstrukturen. Til denne rulleringen får fylkesrådmannen i oppdrag å arbeide videre med kostnadseffektiviserende tiltak for hele tilbudsstrukturen. 9. Sanerings- og utbedringsbehov på kort sikt Det dokumenterte ressursbehov knyttet til å sikre skolebyggene i forhold til helse, miljø og sikkerhet søkes dekket i 2015 ved bruk av avsatte midler til sentralstyrt vedlikehold i driftsbudsjettet og HMS-tiltak i investeringsbudsjettet. Tiltak fra og med 2016 innarbeides i kommende økonomiplanrullering. Sarpsborg, 27. januar 2015 Atle Haga fylkesrådmann Egil Frode Olsen fylkesdirektør 17 Side23

24 Vedlegg 1 til FT-sak 6/2015: Fremtidens skole- og tilbudsstruktur i Østfold fylkeskommune Fylkesrådmannens utredning av fylkestingets bestillinger i FT-sak 94/2104, inkludert nærmere vurdering av økonomiske og bygningstekniske forhold m.m. Innhold 1 Økonomiske vurderinger og utfordringer Ressurser til skolebygg som må rehabiliteres eller erstattes i nærmeste framtid uansett endringer i skole- og tilbudsstruktur, inkludert situasjonen for E-blokken ved Glemmen 3 Revidert løsning for Sarpsborg-skolene (vurdering av hvordan byggekostnadene til nye St. Olav og Kalnes kan tas vesentlig ned ved at Greåker utnyttes fullt ut og Borg beholdes inntil ny videregående skole i Fredrikstad står klar, inkludert vurdering av plassering av Helse/oppvekst og Design/håndverk) side Eventuell nedleggelse av IB-linjen Eventuell neddimensjonering av Service og samferdsel i Moss og Indre Østfold 6 Ny skole- og tilbudsstruktur oppsummert m.m Side24

25 1 Økonomiske vurderinger og utfordringer Prosjektgruppas rapport og fylkesrådmannens sak fra desember Økonomiske beregninger pr desember 2014 I prosjektgruppas rapport og fylkesrådmannens saksfremlegg i desember 2014 fremgår det en rekke opplysninger om bygningsmessig status på våre skolebygg, økonomiske beregninger av de ulike tiltakene som er anbefalt og i hvilken rekkefølge de bør realiseres. Det vises her særlig til kapitel 12 i prosjektgruppas rapport som inneholder arealendringsforslag for alle skoleanlegg ifølge alternativene 1, 2 og 4 og samlet effekt på livssykluskostnader (årskostnader LCC) og virksomhetskostnader som følge av alternativene 1, 2 og 4. Videre vises det til kapittel 15 i prosjektgruppas rapport der de fleste aktuelle investeringsprosjekter er oppgitt med foreløpige anslag for investeringskostnader, samt til fylkesrådmannens forslag til vedtak der tentativt investeringsprogram for alle skoler/regioner er angitt. I vedlegget til prosjektgruppas rapport kalt «Dagens situasjon» er samtlige skoleanlegg gjennomgått med vurdering av bygningenes tekniske tilstand, tilpasningsdyktighet og egnethet - samt at alle skoleanleggenes arealeffektivitet er analysert. Differansen mellom beste og dårligste løsning for fremtidens skole- og tilbudsstruktur fremkom slik i prosjektgruppas rapport (se kap ): (mill kr) Alt 0 Alt 1 Alt 2 Alt 4 Virksomhetskostnader (ledelse/stab/støtte, lærerlønn m.v.) LCC-kostnader (forvaltning/drift/vedlikehold & finanskostnad.) Sum Alt 0: Uendret skole- og tilbudsstruktur ingen areaeffektivisering Alt 1: Uendret skole- og tilbudsstruktur, men arealeffektivisering Alt 2: 10 vgs, Borg avvikles Alt 4: 9 vgs, Borg og Greåker avvikles Når det gjelder de skolefaglige og samfunnsfaglige forskjellene mellom alternativene var det relativt små forskjeller mellom alternativene 2 0g 4 men begge disse var klart bedre enn alternativene 0 og 1. Fylkesrådmannen går ikke nærmere inn på det her, men henviser til prosjektgruppas rapport. 2 Side25

26 Avklarte forutsetninger for videre arbeid Basert på fylkesrådmannens saksfremlegg og fylkestingets vedtak i desember anses det avklart at det er hovedalternativ 2 som skal legges til grunn for det endelige vedtaket om fremtidens skole- og tilbudsstruktur dvs at: Borg vgs nedlegges på sikt, mens Greåker og alle øvrige vgs beholdes Dagens tilbudsstruktur skal videreutvikles i retning av større vekt på kombinerte skoler og der det er færre og større fagmiljøer pr skole Når det gjelder beregningene av hvordan de foreslåtte enkeltprosjekter innenfor alternativ 2 ville virke i forhold til fylkeskommunens økonomiske bære-evne, var det forutsatt å bli behandlet når de ulike forprosjekt var gjennomført og i forbindelse med økonomiplanrulleringene første gang for Målet for skolebruksplanen var primært å finne de beste langsiktige løsningene og økonomikonsekvensene på lang sikt ikke gi konkrete anslag på investeringskostnadene eller angi praktiske byggløsninger. Fylkesrådmannens tentative fremdriftsplan fra desember Selv om det i desember-saken ikke ble gjort en konkret økonomisk vurdering av investeringenes effekt på kommende årsbudsjetter og salderingsbehov anbefalte likevel fylkesrådmannen at følgende arbeid kunne igangsettes umiddelbart: Programmering og forprosjekt for nye St. Olav i Sarpsborg sentrum og utvidelser på Kalnes slik at Borg kunne avvikles om ca 5 år Erverv av ny tomt i Fredrikstad sentrum for relokalisering av Frederik II For de øvrige prosjektene tok fylkesrådmannen forbehold om det var realistisk å få de innarbeidet i en snarlig økonomiplanrullering selv om det er ønskelig med løsninger relativt raskt. Dette gjaldt bl.a.: Bygningsmessige forbedringer ved Glemmen vgs inkludert nye lokaler for Teknikk/industriell produksjon (E-bygget) Samling av Halden vgs i sentrum Samle avdelingene i Indre Østfold for Bygg/anleggsfag på Mysen vgs og Teknikk/- industriell produksjon på Askim vgs Når det gjaldt situasjonen på Frederik II skrev fylkesrådmannen at skolen av både skolefaglige og samfunnsfaglige årsaker bør reetableres som helt ny skole på ny tomt i Fredrikstad sentrum. Fylkesrådmannen presiserte imidlertid at prosjektet hadde betydelige økonomisk usikkerhet knyttet til seg pga både ukjente tomtekostnader og utfordrende salgsmuligheter for eksisterende skoleanlegg da fylkeskommunen ikke eier grunnen de står på. 3 Side26

27 Samtidig som det igangsettes arbeid med erverv av ny tomt for Frederik II mente fylkesrådmannen at det bør igangsettes arbeid med utarbeidelse av konseptvalgutredning for både denne skolen og fremtidens Glemmen vgs basert på den langsiktige tilbudsstrukturen for skolene som fylkestinget vedtar. Fylkesrådmannen ser store fordeler ved å utarbeide konseptvalgutredninger for begge skoler samtidig slik at en får en helhetlig tilnærming til skoleutviklingen i Fredrikstad og hvordan utviklingen av anleggene kan samordnes. I saksfremlegget skrev fylkesrådmannen videre at sanering/nybygg og rehabilitering på Glemmen også innebærer så store økonomiske utlegg at det var vanskelig å se hvordan kan finansieres på kort sikt dersom Sarpsborg sentrum får prioritet de nærmeste årene. Fylkesrådmannen vurderte samling av Halden vgs i sentrum som økonomisk sett mindre omfattende enn prosjektene i Fredrikstad, men at også dette prosjektet hadde betydelig usikkerhet ved seg som følge av at det må forutsettes et salg av Risum til en fornuftig pris før samlingen kan realiseres. Fylkesrådmannen mente imidlertid at det straks kunne igangsettes et arbeid med å finne andre kjøpere til Risum-anlegget enn Halden kommune slik at det eventuelt kan «sette fart» på arbeidet med samling i sentrum. Videre arbeid med økonomisk avklaringer Når fylkestinget nå i desember-vedtaket har angitt en mer konkret og forpliktende fremdriftsplan for særlig nye St. Olav (byggestart 2016) og nye Frederik II (byggestart 2018) gjør fylkesrådmannen i denne saken en mer inngående vurdering av hvordan de aktuelle investeringsprosjektene kan innpasses i fylkeskommunens helhetlige økonomi. I prosjektgruppas rapport som lå til behandling i desember fremkom det en differanse mellom alternativene 2 og 4 i forhold til referansealternativet 1 (uendret skole- og tilbudsstruktur men avvikling av filialer og bygningsmessig effektivisering) slik: (mill kr) Alt 2 Alt 4 Reduserte virksomhetskostnader Reduserte LCC-kostnader Sum effektivisering Alt 2: Borg avvikles Alt 4: Borg og Greåker avvikles Til grunn for effektiviseringen på kr 28 mill pr år (når alle tiltak er gjennomført) lå bygningsmessige løsninger som reduserte arealene med m2 i forhold til alternativ 1. Dette ville gi betydelig lavere utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold enn det skolene har i dag, samt at skolene lønns- og driftsutgifter til gjennomføring av undervisning (virksomhetskostnadene) ville bli reduserte som følge av foreslåtte effektiviseringer av tilbudsstrukturen. Fylkesrådmannens forslag endret noe på forutsetningene fra prosjektgruppas side som disse tallene bygde på men ikke vesentlig. Sammenholdt med et 0-alternativ der både skolestruktur, tilbudsstruktur, filialer og antall m2 opprettholdes og 4 Side27

28 kun erstattes når tekniske omstendigheter gjør det nødvendig er effektiviseringsgevinsten på i alt kr 73 mill i alternativene 2 og 4. Det var i planperioden angitt et investeringsbehov på ca kr 1,8 mrd samlet sett noe som ville gitt årlige kapitalutgifter på ca kr 117 mill når alle prosjekt var gjennomført. I tillegg til dette kommer behov for relokalisering av Glemmens avdeling på Veum for psykisk syke og nye bygningsmessige løsninger for Østfold fylkes-kommunale grunnskole som begge må få sin avklaring i løpet av kort tid. Når det gjelder fylkeskommunens investeringsbehov i fremtiden knyttet til tannklinikker, fylkesveier, kollektivknutepunkter og innenfor f.eks kulturområdet er det ikke vurdert i forbindelse med denne saken. Ut fra dette kan en si at Skolebruksplanen har dokumentert store potensialer for kostnadseffektivisering av bygningsmessig drift og til gjennomføring av undervisning og at ulike valg innebærer store kostnadsforskjeller. Samtidig har arbeidet også dokumentert at det er så store behov for nybygg og rehabiliteringer i bygningsmassen at fylkeskommunens utgifter som følge av dette uansett vil øke i årene som kommer. Uansett valg av fremtidig skole- og tilbudsstrukturmodell vil utgiftene til renter og avdrag til skolebygg øke mer enn utgiftene til FDV og virksomhetskostnader vil bli redusert som følge av fremtidige endringer. Dersom en hadde lagt til grunn kun økonomiske målsettinger for endring av skole- og tilbudsstrukturen ville en kunne oppnådd større effektivisering enn det som følger av de forslag som har ligget inne i Skolebruksplanen. F.eks ville en permanent opprettholdelse av Borg vgs og en avvikling av St. Olav med fordeling av elevmassen her på øvrige skoler i Nedre Glomma antakelig gitt lavere investeringskostnader i årene som kommer enn de samlede løsninger som nå diskuteres for å oppnå bedre kombinerthet og elevtall på alle skolene. Siden en avvikling av Borg er et hovedgrep for bedre skolefaglige og samfunnsfaglige løsninger for Sarpsborg-skolene og ønsket om en videregående skole i Sarpsborg sentrum er så uttalt og sterkt (FT-sak 95/2013) velger imidlertid fylkesrådmannen å opprettholde disse hoved-forutsetningene for fremtidig struktur også i dette reviderte forslaget for løsning i Nedre Glomma. Fylkesrådmannen understreket i saksfremlegget i desember at LCC-beregningenes angivelse av års-kostnader og fylkeskommunens budsjetteringssystem er basert på ulike forutsetninger og ikke uten videre kan integreres. I tillegg krever kommuneloven driftsmessig balanse hvert år i både årsbudsjetter og økonomiplaner noe som kan hindre gjennomføring av lønnsomme prosjekter innenfor en lengre tidshorisont. Dette er imidlertid gjennomgått og drøftet i denne gjennomgangen slik at fylkestinget kan ha best mulig forutsetninger for vedtak om prioritering av de aktuelle investeringsprosjektene. 5 Side28

29 Økonomiske framtidsutsikter Fylkeskommunens forventede økonomiske situasjon i årene som kommer er sist beskrevet i vedtatt økonomiplan og årsbudsjett. Utfordringene er knyttet til bl.a. skattesvikt, omlegging av inntektssystemet og redusert utbytte fra Østfold Energi. I tillegg kommer en forventet elevtallsnedgang på kort/mellomlang sikt budsjettet balanserer med vedtatt omstilling og effektiviseringstiltak for ca kr 40 mill. I fylkestingets budsjettvedtak for 2015 er det økonomiske tilpasningsbehovet angitt til kr 200 mill slik: «Østfold fylkeskommune har en utfordrende økonomi der rammen på sikt strammer seg til. Fylkeskommunen må ned 100 millioner i årlig drift i løpet av 4 år bare pga omlegging av inntektssystemet og elevtallsnedgang. I tillegg kommer investeringsbehov som vil øke renter og avdrag med 100 millioner i året.» Økonomiske tilpasninger og løpende effektivisering er ikke noe nytt. De siste årene har fylkeskommunen tilpasset seg de nye reglene om ikke å inntektsføre momsrefusjon i på investeringer i driften, som på det meste utgjorde kr 80 mill. I tillegg har vi tilpasset oss et utbytte på kr 30 mill fra Østfold Energi, mens snittet de siste 10 årene har vært på kr 100 mill. I kommende økonomiplanperiode viser foreløpige vurderinger at rammetilskuddet vil bli redusert som følge av elevtallsnedgang om omlegginger av inntektssystemet for fylkeskommunene. Samlet mulig effekt på salderingsbehovet kan illustreres slik: Elevtallsnedgang Omlegging inntektssystemet Salderingsbehov I tillegg til dette kommer økte kapitalutgifter som følge av investeringsbehov på flere sektorer. Innen tannhelse er det planlagt nye robuste klinikker i hver by, med et foreløpig investeringsbehov på kr 100 mill. Innen samferdsel er planlagt årlige investeringer på drøye kr 100 mill knyttet til fylkesvegene, og i tillegg et mer akutt behov for bruinvesteringer i størrelsesorden kr 600 mill. Innen opplæring har skolebruksplanen dokumentert et omfattende behov for rehabilitering og nybygg som følge av at skoleanlegg blir teknisk utdatert. Etter år er det nesten alltid mye som må gjøres med skolebygg, og store deler av bygningsmassen på skolesektoren i Østfold er nå eldre enn dette. F. eks har strengere brannforskrifter med tilbakevirkende kraft og bedre analyseverktøy for å vurdere brann og andre forhold gjort at vi nå har bedre innsyn i utfordringene enn for noen år siden. I tillegg til dette kommer kapitalutgifter knyttet til investeringer som følge av investeringer som anbefales gjennomført av skole- og/eller samfunnsfaglige hensyn. I noen tilfeller vil 6 Side29

30 disse overlappe hverandre (byggene skal uansett utbedres eller rives), mens i andre tilfeller vil dette representere rene merutgifter også etter at reduserte FDV-utgifter og reduserte driftskostnader til gjennomføring av undervisning er hensyntatt. Strategier for å møte våre økonomiske utfordringer Fylkestinget har tidligere vedtatt følgende generelle retningslinjer for budsjettarbeidet: Gjelda skal holdes under kontroll Vedvarende investeringsbehov skal dekkes uten lån God husholdering med tidligere overskudd. Regionalt utviklingsfond skal gi politisk handlefrihet Fylkestinget har i forbindelse med behandlingen av årsbudsjett og økonomiplaner i 2013 gjort vedtak om at fylkeskommunens drift skal gjennomgås med sikte på å effektivisere og finne smartere løsninger slik at vår avhengighet av midler fra Østfold Energi inn i drift blir redusert. I meldingssak til fylkestinget 24/ (FT-sak 22/2014) redegjorde fylkesrådmannen for det langsiktige arbeidet med styrking av fylkeskommunens økonomiske handlefrihet. I denne saken ble både de strammere rammebetingelsene for vår økonomi og det store investeringsog rehabiliteringsbehovet på skolesektoren fokusert som bakgrunn for omstillingsbehovet. Det ble her angitt en omstillingsperiode på seks år der de årlige økonomiplanrulleringene ville være naturlige beslutningsarena for de nødvendige vedtak. Fylkesrådmannen har på denne bakgrunn igangsatt et større arbeid som har involvert alle ledernivåer i fylkeskommunen under overskriften «En fylkeskommune i endring». Arbeidet har hatt både en kvalitetsdimensjon og en effektiviseringsdimensjon. Fylkesrådmannens vurdering av handlingsrommet Fylkestingets budsjettvedtak der det framgår et tilpasningsbehov på kr 200 mill stemmer godt med de mer detaljerte prognoser som nå foreligger for endring i rammetilskudd og økte kapitalutgifter som følge av investeringsbehov i årene som kommer. Dette tilpasningsbehovet er imidlertid langt høyere enn det vi i dag har identifisert som mulige tilpasningstiltak. Over noen år ser imidlertid fylkesrådmannen følgende muligheter for et bedret inntekstgrunnlag: Fra forventes elevtallet å øke betydelig igjen med tilsvarende økning i rammetilskuddet. Eksempelvis vil en økning på 100 elever pr år gi ca kr 10 mill i rammeøkning pr år. Selv om kostnadene i utgangspunktet øker tilsvarende gir dette gjennom strukturen og dimensjonering en viss økonomisk handlefrihet. 7 Side30

31 De siste 10 års erfaring tilsier at vi fortsatt kan budsjetterte med en liten realvekst, eks 0,5 % vekst pr år gir ca kr 8 mill i rammeøkning pr år. En videreføring av rentekompensasjon for investeringer bør kunne gi oss en økning på kr 3 mill pr år Vi kan forvente en økning i utbytte fra Østfold Energi igjen, eksempelvis kr 10 mill mer pr år enn nåværende kr 30 mill Samlet gir dette et økt inntektspotensiale i størrelsesorden kr 60 mill høyere etter 5 år, dvs i 2021 enn i På utgiftssiden tenker fylkesrådmannen at vi viderefører nåværende opplegg for effektivisering og tilpasninger med kr 20 mill pr år. Etter 5 år gir dette kr 150 mill i reduserte utgifter. Summen av disse foreløpige vurderinger rundt inntekter og utgifter viser at det over en 8 års periode bør være mulig å håndtere økte renter og avdrag i størrelsesorden kr 100 mil, dvs. et låneopptak i størrelsesorden kr 1,5 mrd. 8 Side31

32 2 Ressurser til skolebygg som må rehabiliteres eller erstattes i nærmeste framtid uansett endringer i skole- og tilbudsstruktur Bakgrunn Eiendomsseksjonen har i løpet av fått gjennomført en relativt omfattende kartlegging av all bygningsmasse som tilhører Østfold fylkeskommune. Arbeidene er i stor grad utført av Reinertsen a/s og Norconsult. Resultatet av kartleggingen ble første gang vist i høringsutkastet til Skolebruksplanen juni Det ble vist pr skole og bygg. Tabellene sammenfattet teknisk standard, tilpasningsdyktighet og egnethet. Etter at kartleggingen fant sted har det blitt utarbeidet vedlikeholdsplaner som øker detaljeringsgraden og hvor flere nyanser kommer fram. I den senere tid har fokuset ligget på de dårligste byggene. Undersøkelsen har dreid seg om hvilken restlevetid de har, hvilke kostnader som minimum påløper i de 1-2 første årene ut i fra lovpålagte krav og hva de minimum vil koste å bruke i en siste 10 års periode. Arbeidet har resultert i oversiktene nedenfor over sanerings- og rehabiliteringsbehov. Sannsynligheten for feil i et bygg er størst når det er helt nytt og når det nærmer seg utslitt. Byggets siste år vil være de mest krevende å drifte og vedlikeholde. Det oppstår hyppig feil og det er stadig mer krevende å oppfylle lovkrav. Dermed stiger kostnadene til både drift og vedlikehold. Mange bygg er i tillegg lite egnet for driften og er i mindre grad tilpasningsdyktige. Disse byggene vil normalt bli anbefalt revet. Saneringsbehov Tabellen nedenfor over saneringsbehov inneholder de byggene som må rives på grunn av dårlig teknisk standard og som samtidig ikke har behov for erstatningsbygg. Tabellen inneholder også bygg som krever mindre ombygginger i andre bygg for å kunne rives. Oversikten vil bli utvidet med de byggene som etter en totalvurdering av økonomi, egnethet og tilpasningsdyktighet anses uegnet for rehabilitering selv om erstatningsbygg må etableres. Oversikten inneholder pr i dag bygg med et samlet bruttoareal i størrelsesorden m2. Da er ikke St.Olav og Risum medregnet fordi disse uansett forutsettes avviklet. Drift av så stort unødvendig areal krever store ressurser og rivning bør foretas så snart rivningsarbeidene kan finansieres. Rivning av de mest ressurskrevende byggene vil gi lavere årskostnader for fylkeskommunen. 9 Side32

33 Saneringskostnader Kostnader i 1000kr Skole Bygg Areal [m2] Saneringskostnad Askim B C 0 Glemmen E Halden, Porsnes C Halden Risum A 2052 B 3039 C 3006 K,L 210 P 210 G 143 Kalnes AH BB BC CC CD CF DB DC DE EI EM EN FA FB GB GC GF Mysen E St. Olav E 0 SUM Side33

34 Rehabiliteringsbehov Tiltakene angitt i tabellen for rehabiliteringsbehov må gjennomføres de første 1-2 årene, og dreier seg i størst grad om brann-relaterte forhold. Deler av brannlovgivningen har tilbakevirkende kraft og stiller derfor de samme kravene til gamle bygg som nye. Nødvendige tiltak på det elektriske anlegget er også fremtredende i kartleggingene. Dersom byggene ikke umiddelbart fases ut må tiltakene gjennomføres. Det er ikke aktuelt å skyve på gjennomføringen da avdekkede feil må rettes og unødvendig utsettelser fører til brudd på lovverket og konsekvenser for fylkeskommunen. Kostnadsestimateene i tabellen under er i mill kr og er beheftet med usikkerhet i størrelsesorden +/- 20%. Skole Bygg Areal [m2] Kostnader år 1 Hovedtiltak 1 år Kostnader 10+ år Hovedtiltak 10 år Totalkostnad Askim VGS C Brann, Elektro Tak Fredrik II. VGS Christianslund D Brann, Elektro Tak A Fasader, Brann Tak B Fasader, Brann Tak, Vinduer C Fasader, Brann 125 Varme D Fasader, Brann 250 Varme E Fasader, Brann F Fasader, Brann 125 Varme L M Fasader, Brann 125 Varme Fredrik II. VGS Frydenberg Mn Brann 125 Varme 750 A Brann, Elektro Glemmen VGS A Brann, Elektro Vinduer B Elektro, Tak Vinduer, Side34

35 Glemmen VGS avd Lisleby Halden Porsnes Kalnes VGS Mysen VGS Varme C Brann, Elektro 750 Vinduer, Varme D Brann, Elektro 750 Vinduer, Varme F Brann, Sanitær/mugg G Elektro, Takrenner A Brann, Olje/fettutskiller B Tak, Vinduer, Kledning 500 Varme, Elektro Varme Varme Elektro, Vinduer, Fasader AA AC Brann, Fasader 375 Vinduer AD Brann 250 Murpuss 500 AE Brann 850 Vinduer 875 DD Fasader, 500 Vinduer, Brann, Elektro Takrenner A Brann, sprinkling F Brann 375 Elektro G,Gn Brann Elektro H Brann, sprinkling J Brann, sprinkling 750 K Brann, sprinkling P Brann, sprinkling Sum kostnad år Kostnader år 1 pr m2 1,5 Sum kostnad alle bygg Kostnader alle bygg pr m Side35

36 Kostnaden for å utbedre de lovpålagte kravene de første to årene beløper seg til kr 75 mill. Skal byggenes levetid økes med 10 år, vil kostnadene økes til kr 110 mill. Det må understrekes at da er ikke rutinemessig vedlikehold og oppgraderinger tatt med. Det vil selvfølgelig være mulig å fase ut byggene i perioden til en lavere kostnad, men tiltakene de to første årene vil uansett måtte gjennomføres. Risum er ikke med på hverken sanerings-listen eller rehabiliterings-listen. Nødvendige tiltak på Risum de første 1-2 årene beløper seg til ca kr 12,5 mill. Gjennomgående vurderes behovet for oppgradering så stort at Norconsult anbefaler at Risum fraflyttes så snart som mulig. Anlegg med spesielt fokus Tiltakene de to første årene på rehabiliterings-listen må utføres uansett dersom bygget ikke fraflyttes umiddelbart. Tiltakene innarbeides i vedlikeholdsplanen og detaljene vurderes nærmere ved utførelse. I tillegg har vi anlegg som har fått eller må få et spesielt fokus. St.Olav St. Olav står ikke på noen av listene. Det under forutsetning av at byggesaken prioriteres og bygget blir revet og erstattet med nytt som vedtatt av Fylkestinget i FT sak 95/2013. Glemmen E-blokk E-blokken ble vurdert som svært mangelfull ved den tekniske gjennomgangen. Blokken var utsatt for setningsskader og hadde branntekniske mangler. Styringsgruppen for byggesaker valgte å fraflytte blokken og inngå langsiktige leieavtaler i henholdsvis Tomteveien 34 og Hassingveien 40 for å erstatte tapte undervisningsarealer. Tiltaket er vurdert som økonomisk gunstig i forhold til nytt erstatningsbygg. Det er utført en programmeringsjobb for å løse den akutte sitasjonen og det vil foretas ytterligere programmering for å se om bygg G også kan fases ut og rives. Tiltakene vil inngå i den foreslåtte konseptvalgutredningen for Glemmen. Halden vgs Fylkesrådmannen har tidligere fått i oppdrag å arbeide for å finne løsninger der Halden vgs sin virksomhet på Risum kan overføres til hovedskolen i sentrum (Porsnes). Risumavdelingen består i dag av Bygg/anleggsteknikk som holder til i leide lokaler på Iddeveien i nærheten av Risum, samt Idrettsfag, Musikk/dans/drama, Restaurant/matfag og en forsterket avdeling holder til på Risum. Som tidligere beskrevet står ikke anlegget på Risum på noen av listene. Norconsult anbefaler at anlegget fases ut så tidlig som mulig. Risum består av mye dårlig bygningsmasse som har et oppgraderingsbehov i størrelsesorden kr 12,5 mill de første to årene bare for å imøtekomme lovkravene når det gjelder helse/miljø/sikkerhet. I tillegg krever anlegget betydelige ressurser til generelt vedlikehold og oppgradering. Disse tiltakene er ikke kalkulert, men det konkluderes med at det ikke anbefales å bruke økonomiske ressurser på anlegget. 13 Side36

37 Den tekniske standarden på C bygget på Porsnes er av en slik karakter at det blir anbefalt revet. Det inneholder bl.a. verksteder for Teknikk/industriell produksjon. Det er mulig å se to forskjellige løsningsmodeller for å samle all virksomhet på/ved Porsnes. Det kan bygges på Porsnes eller det kan inngå langtidsleie av egnede objekt. Pr i dag peker arealer i Saugbruks-anlegget seg ut som de mest interessante. Det er mulig med en kombinasjon av modellene. Fylkesrådmannen foreslår å flytte RM og MD fra Halden. Det vil minske kravet til areal og investeringer betydelig. Dersom RM skal flyttes og reetableres på Porsnes vil det isolert sett kreve en investering foreløpig anslått til ca kr 24 mill. Når fylkestinget har vedtatt hvilke utdanningsprogram skolen skal ha i fremtiden i forbindelse med denne saken, anbefaler fylkesrådmannen at det utarbeides en konseptvalgutreding for å finne den beste løsningen og tilhørende økonomi. I denne forbindelse bør det holdes åpent for ulike løsninger for sammensetting av tilbud på vg2 og vg3-nivå for å finne frem til løsninger som gi best investeringsøkonomi og kostnadseffektivitet. Bygge ut skolen på egen tomt på Porsnes Tomten ble i kartleggingen vurdert på følgende måte: «Tomta i Porsnesbakken er regulert i reguleringsplan fra år 2000, Porsnes-området og med et maksimalt tillat bebygd areal BYA = 60 %. Tomta i Porsnesbakken er ikke fullt utnyttet og BYA kan teoretisk sett økes med 3000m2. Byggehøyden må ikke overstige eksisterende byggehøyde. Unntatt fra dette er ventilasjonsbygg og andre nødvendige installasjoner. Slike påbygg må imidlertid ikke samlet overstige 20 % av bebygd areal. Nye tilbyggsdeler mot øst (retning Damstredet) bør nedtrappes 1-2 etasjer i forhold til eksisterende skolebygning. Eksisterende enkelttrær skal bevares i størst mulig utstrekning. Kun trær som er nødvendig for utbyggingen skal fjernes». Tomteforholdene kan oppfattes som utfordrende, men må undersøkes nærmere i konseptvalgutredningen hvor også potensiell utvikling av anlegget må hensyntas. Det er i saksutredningen utarbeidet en skisse som er benyttet i kalkulasjonsgrunnlaget som viser at det kan være mulig å få plass til all aktivitet på egen tomt på Porsnes. Løsningen kan utfordre reguleringsbestemmelsene. Det er mulig å tenke seg andre idrettshall-løsninger for å minske arealbehovet på tomten. Halden kommune har laget en ideskisse på ny ungdomsskole med idrettshaller på tomten til Os skole. Ideskissen inneholder idrettsarealer som ville dekke behovet til Halden vgs. En kan også tenke seg å kjøpe/leie arealer av Saugbruks for å bygge ny idrettshall. Langtidsleie For å senke investeringsbehovet og samtidig kravet til areal på Porsnestomten kan langtidsleie av arealer i rimelig avstand fra skolen være et alternativ. Saugbruks har signalisert at de er interessert i å leie ut eller selge deler av sine arealer. Det er utarbeidet løsninger på skissenivå. Arealene ligger i 1. og 2. etg. i bygningen som ligger nærmest Porsnes. Økonomi Det er utarbeidet foreløpige kalkyler som beregner hva det vil koste å bygge på Porsnes eller leie arealer kontra å fortsette aktiviteten på Risum og leie til BA ved Iddeveien. Vi vil spare leiekostnadene for Iddeveien, FDV kostnader på Risum og i noen grad virksomhetskostnader. 14 Side37

38 Kalkylene inneholder ikke kostnader til oppgradering av Risum, men viser likevel at årskostnadene blir i størrelsesorden 2 til 4 mill kr høyere. Det må anses å være en lav kostnad for en betydelig økning av den bygningstekniske standarden og for å få samlet skolen. 15 Side38

39 3 Revidert løsning for Sarpsborg-skolene Bakgrunn Fylkestinget ba i desember-vedtaket fylkesrådmannen om å utrede hvorvidt investeringsbehovet i Sarpsborg kunne reduseres ved å utnytte kapasiteten på Greåker og ved å beholde Borg til ny videregående skole i Fredrikstad sto klar, samt å vurdere om design og håndverk kunne opprettholdes på Kalnes og helse- og oppvekstfag også opprettes på Kalnes istedenfor på St. Olav. Fylkesrådmannen har i sitt nye forslag utnyttet kapasiteten på Greåker ved å legge flere elevplasser dit (på studiespesialisering og helse- og oppvekstfag) og valgt å la Design/ håndverk bli liggende på Kalnes, men opprettholder forslaget om at Helse/oppvekst legges til nye St. Olav. Det er for øvrig ikke gjort endringer fra forslaget før jul, og det henvises til prosjektgruppas rapport pkt og for drøfting av skole- og tilbudsstrukturfordelingen i Sarpsborg Plassering av Helse/oppvekst I fylkestingets vedtak 3/12-14 ble fylkesrådmannen bedt om å gjøre en ny vurdering av plassering av Helse/oppvekst (HO) i Sarpsborg dvs om det burde etableres på Kalnes istedenfor St. Olav. HO er et utdanningsprogram der mange av elevene utplasseres i yrkeslivet i deler av opplæringen. Nærhet til utplasseringsstedet bør derfor være et vektig argument når tilbudet skal flyttes. Utplasseringen skjer i alt vesentlig grad i pleiehjem/sykehjem, barnehager og SFO. Erfaringsmessig er det få elever som utplasseres i praksis ved sykehus. Sykehuset Østfold (SØ) samarbeider med de videregående skolene i Østfold om praksisplasser. Ifølge koordineringsansvarlige for inntak til praksisplasser ved SØ, utplasseres i størrelsesorden elever ved sykehuset. Dette er elever fra hele Østfold. Borg vgs har pr i dag ikke elever utplassert ved sykehus, mens Glemmen har i underkant av ti elever ved sykehuset i Fredrikstad. Den viktigste årsaken til at det er så få elever som har praksisperiodene sine ved sykehus, ligger i at det ved sykehus er et helt annet sikkerhetsnivå (ansvar/personvern o.l.) enn i andre institusjoner og at en derfor må være 18 år for å være i dette miljøet. Plassering av HO i Sarpsborg sentrum vil gi elever og undervisningspersonalet nærhet til utplasseringsstedet. I Sarpsborg sentrum finnes pleiehjem, sykehjem, barnehage og SFO i 16 Side39

40 gangavstand fra St. Olav. Dette vil sannsynligvis gi godt grunnlag for samarbeid og enklere oppfølging av elever som er utplassert. Fylkesrådmannen har ikke funnet grunnlag for å tro at tilgang og behov på læreplasser i fremtiden på henholdsvis sykehus og kommunale tilbud vil bli særlig annerledes enn i dag. Et argument som kan tale for å plassere HO på Kalnes er dersom skolen får status som evakueringsområde for sykehuset ved katastrofer og en kan dra nytte av en etablert nærmere kontakt mellom sykehuset og skolen som følge av samarbeid på HO-området. Det foreligger imidlertid ikke konkrete planer om slik funksjon for skolen og fylkesrådmannen finner ikke grunnlag for å kunne tillegge dette særlig vekt. Uansett hvilken av skolene som får HO vil det innebære en styrke for vedkommende skole. Klanes ville fått et elevvolum over anbefalt minstenivå, mens St. Olav blir langt bedre kombinert enn den ellers ville vært. Det innebærer ingen kostnadsmessige forskjell mellom plassering av HO på Kalnes eller St. Olav. Samfunnsfaglig, og ut fra ønsket om transporteffektivitet og sentrumsutvikling, er det best å ha et større elevvolum i sentrum enn på Kalnes. Kalnes blir riktignok noe mindre en anbefalte minstenivå på 750 i fastsatte kriterier for god skolestruktur, men det var også situasjonen i fylkesrådmannens forslag fra før jul der Greåker vgs ble opprettholdt og dette anses ikke som noe stort problem. Skolen blir uansett større og bedre kombinert enn i dag, og det er også elevgrupper som profiterer på en skole som har mindre enn 750 elever. Ut fra dette mener fylkesrådmannen at skolefaglige og samfunnsfaglige hensyn bør være styrende og at dette tilbudet legges til St. Olav pga nærhet til praksisplasser, behovet for kombinerte skoler og ønske om større elevvolum i sentrum enn på Kalnes. Plassering av Design/håndverk En flytting av tilbudet fra Kalnes til St. Olav kan sies å være skolefaglig gunstig da både Kalnes og St. Olav ville blitt bedre kombinert ved et slikt grep og fordi fagene det undervises i på DH er typisk knyttet til virksomhet og læreplasser som finnes i bysentrum (frisører, blomsterbutikker m.m.). På den annen er Kalnes allerede med denne løsningen på ca 700 elever (gitt at HO legges til St. Olav) noe under definert minstenivå på ønsket elevtall pr skole i Skolebruksplanens del 1 (750 elever). Dersom DH beholdes på skolen unngår en at elevtallet svekkes ytterligere. Økonomisk sett vil en opprettholdelse på Kalnes være gunstig da DH på Kalnes i dag har relativt nylig tilpassede lokaler, og en eventuell omdisponering av disse og etablering av nye DH-lokaler på St. Olav innebærer merkostnader. Det vises for øvrig til vedlegg 1 pkt 5, og forslag til innstilling pkt Side40

41 Fylkesrådmannen endrer på denne bakgrunn anbefalingen fra saken før jul og foreslår Design/håndverk (DH) opprettholdt på Kalnes. Økonomi og alternative løsninger for Borg I det reviderte forslaget er det totale investeringsbehovet i Sarpsborg redusert med ca. kr 200 mill. Når det gjelder å beholde Borg til ny videregående skole i Fredrikstad er ferdigstilt, er det foretatt beregninger på tre ulike løsninger med følgende forutsetninger: A) Borg avvikles ca Nye St Olav bygges for ca. 860 elever i ett byggetrinn. Denne vil ta imot elektrofag og helseog oppvekstfag fra Borg. Samtidig foretas noen ombygginger og utvidelser på Kalnes for å ta imot teknikk og industriell produksjon fra Borg og idrettsfag fra St Olav og på Greåker for å ta imot bygg- og anleggsteknikk og noen klasser helse- og oppvekstfag fra Borg. Alt ferdigstilles i løpet av B) Borg avvikles ca Nye St Olav bygges først som en liten skole for ca. 580 elever som ferdigstilles i løpet av Byggetrinn to for St Olav og andre ombygginger/nybygg på Greåker og Kalnes kommer i perioden C) Borg beholdes også i perioden etter Beregningene inkluderer anslag for alle relevante kostnadselementer ved alternativene ovenfor: økte kapitalutgifter som følge av investeringer i de nye byggene, reduserte FDVkostnader som følge av mindre totalareal, reduserte virksomhetskostnader som følge av avviklingen av én skole og samling av utdanningsprogram, bortfall av leieutgifter, økte midlertidige leieutgifter under byggeperioden, endringer i skysskostnader og økte utgifter i en mellomperiode for omstilling/flytting/overtallighet. Beregningene viser at investeringsbehovet i Sarpsborg (for sentrumsskolen, Greåker og Kalnes) reduseres med i overkant av kr 300 mill i perioden før 2019 hvis man velger å avvikle Borg i 2023 mot å avvikle skolen i Samtidig mister man imidlertid effektiviseringsgevinsten av reduserte virksomhetskostnader ved avvikling av én skole og FDV-kostnader ved å redusere det totale arealet. Nettoeffekten på fylkeskommunens driftsbudsjett vil totalt sett i perioden være mer positiv ved å avvikle Borg i 2019 istedenfor i De totale merkostnadene vil være høyere i , men lavere i I gjennomsnitt vil de over denne perioden være i ca. kr 3 mill lavere per år. Det vil si at usikkerheten tatt i betraktning, vil nettoeffekten være tilnærmet lik i begge løsningene i denne perioden. Sett over en lengre periode, viser løsningen med å avvikle Borg i 2019 seg å være mer økonomisk fordelaktig. 18 Side41

42 Diagrammet viser at løsning A) hvor Borg avvikles i 2019 gir dårligst effekt (høyest merkostnader) i perioden fram til 2021, men best effekt (lavest merkostnader) i perioden etter 2021 og utover i forhold til løsning B) der Borg avvikles i I årene 2019 og 2020 vil fylkeskommunens nettoutgifter være henholdsvis ca. kr 5 og 1 mill høyere for løsning A), men ca. kr 10 og 9 mill lavere i årene 2022 og Å beholde Borg vil på sikt gi den dårligste økonomiske effekten. Investeringsbehovet vil i denne løsningen være lavere, men til gjengjeld vil virksomhetskostnadene og FDVkostnadene holde seg betydelig høyere over lang tid. Diagrammet viser at løsning A) hvor Borg avvikles i 2019 gir høyest merkostnader i perioden fram til 2020, men lavest merkostnader i hele perioden etter Side42

43 Løsning C) hvor Borg beholdes gir lavest merkostnader i perioden fram til 2020, men høyest merkostnader i hele perioden etter Løsning B) hvor Borg avvikles i 2023 vil gi to topper med merkostnader og høyest merkostnader i perioden 2020 til Dette skyldes at man investerer i to omganger, men får ikke ut effektiviseringsgevinsten før etter den andre investeringsperioden. Skolefaglig vil det være en ulempe å ha Borg på oppsigelse over lengre tid og ha tre små skoler i mellomperioden. Det er i tillegg stor sannsynlighet for at den endelige løsningen for skolebygget i sentrum vil kunne bli mindre optimal og at skoledriften vil forstyrres i perioden rundt det andre byggetrinnet. Fylkesrådmannen vil derfor anbefale å gjøre alle endringer i Sarpsborg i ett grep og avvikle Borg når de nye byggene til Sarpsborg-skolene er ferdigstilt, ca. år Dersom forutsetningene for salgssum for hele Borg-anlegget ikke blir tilfredsstillende, kan det være et alternativ å selge deler av anlegget, leie ut andre deler og/eller ta i bruk deler av anlegget til egen fylkeskommunal virksomhet som i dag leier lokaler i Nedre Glomma. Fylkesrådmannen vil komme tilbake til dette. 20 Side43

44 4 Eventuell nedleggelse av IB-linjen Bakgrunn I fylkestingets vedtak 3/12-14 ble fylkesrådmannen gitt i oppdrag å vurdere en nedleggelse av «IB-linjen». Fylkesrådmannen gjør i dette notat en vurdering av innhold og kostnader knyttet til IB-linjen på Frederik II. IB er en internasjonalt anerkjent utdannelse på videregående trinn og et alternativ til den norske. Det er et krevende, studieforberedende kurs og passer for målrettede elever som ønsker en internasjonal videregående skole. Elever med IB- diplomet er meget ettertraktet både blant norske og internasjonale universiteter på grunn av de høye krav til selvstendig arbeid og kritisk refleksjon som stilles til dem. The International Baccalaureate Organizaton som har ca 2500 medlemsskoler over hele verden har sitt hovedsete i Geneve og sitt pedagogiske senter i Cardiff. Hjemmeside: Det er i dag i alt 33 private og offentlige IB-skoler i Norge. Det kan nevnes at Akerhus har tre IB-skoler (Ås, Lillestrøm og Nesbu) og Vestfold har to IB-skoler (Sandefjord og private Skagerak International School). Alle videregående skoler i Østfold er engasjert i en eller annen form for internasjonalt arbeid, enten som del av den ordinære driften, eller med økonomisk tilskudd fra f.eks. EUprogrammer. Tre videregående skoler (Malakoff, Askim og Greåker) har også såkalte "internasjonale klasser" der undervisningen følger ordinære timeplaner, men med at internasjonalt tilsnitt. Frederik II er imidlertid den eneste skolen i Østfold som etter vedtak i fylkestinget 13/ under sak 3/2007 har opprettet et IB-tilbud. Tilbudet på Frederik II Ved Frederik II skiller det internasjonale tilbudet på Vg1 nivå seg noe fra de andre skolene. Dette Vg1 tilbudet er blitt kalt "International Beginners" og er søkbart for elever fra hele fylkeskommunen. Tilbudet følger ordinære læreplaner for Vg1 studiespesialisering og vinkles spesielt med tanke på videre skolegang innen IB-systemet. Mye av undervisningen foregår derfor på engelsk, som en forberedelse til IB, der all undervisning unntatt morsmål, er engelskspråklig. IB tilbudet går som kjent over to år etter gjennomført Vg1 i det nasjonale systemet. IBtilbudet har gjennom de siste syv år hatt mellom 40 og 21 søkere. Da tilbudet vurderes som faglig krevende, har skolen kun tatt inn mellom 23 og 16 av søkerne. Tallene viser ingen tydelig stigende eller fallende tendens gjennom disse årene. 25% av de som tas inn har en annen morsmålskode enn norsk, og ved årets inntak kommer 7 elever fra internasjonale skoler (Gøteborg, Skagerak Irak, Pakistan, England, Canada, 21 Side44

45 Singapore) og tre elever har såkalt "self-taught-language", hvilket betyr at de ikke har norsk som morsmål i IB-opplæringen. 28% kommer fra andre inntaksområder enn det Frederik II rekrutterer fra. Kostnader Totalkostnaden for de to IB-klassene ved skolen er kr 5,6 mill. Denne summen fordeler seg med kr 5,1 mill på lønn (inkl sosiale utgifter) og kr 0,5 mill på andre utgifter (inkl. avgifter til IB, eksamensavgifter, obligatorisk etterutdanning, PC, bøker i bibliotek og til elever). Dersom en regner et snitt antall elever pr. klasse på 20 (se over) vil utgiften pr. elev pr. år beløpe seg til kr ,-. Ved oppfylling av klassene til 28 i hver synker dette beløpet til kr ,-. En sammenligning med tilbudet ved Ås videregående skole i Akershus vgs viser at totalkostnaden pr. klasse er den samme. Ås vgs har imidlertid fulle klasser og driver følgelig mer kostnadseffektivt pr. elev. En avvikling av IB på Frederik II forutsatt at elevene isteden søker seg til Studiespesialisering anslås å redusere fylkeskommunens netto årlige driftsutgifter med ca kr 2,6 mill p.a. Alternativt kan det tenkes at Childrens International School vil søke godkjenning også på DPnivå og at elevene vil søke seg dit. Resultater Tallene viser at det er lite frafall blant elevene som tas inn på IB, og de som kan regnes som frafall overføres til det ordinære opplæringsløpet i studiespesialisering. Gjennom flere år har antall elever som etter fullendt løp får DP (Diplom - endelig vitnemål fra IB-systemet) vært på ca 50%. Siste år registreres en bedring. Karakterstatistikken viser at blant de som fullfører og består DP-eksamen er det noen med svært gode karakterer. Ca halvparten av de som ikke oppnår DP, oppnår nok poeng til å få generell studiekompetanse i det nasjonale systemet. Dersom en igjen sammenligner med Ås vgs, viser det seg at gjennomførings-prosenten fram mot IBDP (diplom) er tett oppunder 100%. Likevel rapporterer Ås vgs at de også tidligere hadde utfordringer på dette området. IB systemet har sin egen "Nasjonal vitnemålsbase". Elever som har til hensikt å søke opptak ved universiteter i utlandet eller Norge må registrere seg her. Utskrifter fra denne databasen viser at ca 30 prosent av elevene som består, registrerer seg her samme år som de avslutter DP programmet. Tallet var noe høyere siste år. Tallet sier ingenting om hvor mange som faktisk starter på en utdanning i utlandet, bare hvem som søker. Ved Ås vgs søker svært få av IB-elevene seg til utenlandske universiteter, men derimot i stor grad mot NTNU Innhentede vurderinger NHO har levert et fyldig innspill som konkluderer med at "en beslutning om avvikling vil være forhastet". Konklusjonen baserer seg på momenter som: Et internasjonalt valgfagstilbud (som ved Greåker) kan ikke erstatte IB Det er rimelig å vente en økt søkning til IBDP når CIS (Children's International School i Fredrikstad) fra 2016/17 leverer store årskull. Etter planlagt etablering av CIS i Moss vil denne øke ytterligere 22 Side45

46 En avvikling vil gå på tvers av nasjonale, utdanningspolitiske ønsker Videre framheves det at NHO vurderer tilbudet slik at det ikke er tilstrekkelig utviklet, verken når det gjelder markedsføring eller selve kvaliteten på tilbudet. NHO framhever at dersom en avvikling er aktuelt, må fylkeskommunen sørge for at det åpnes for overgangsordninger som kan gi tilstrekkelig tid til andre aktører å etablere seg, slik at elever ikke blir skadelidende. LOs uttalelse gjengis her i sin helhet: For LO Østfold er det viktig med et bredt tilbud, som gjenspeiler arbeidsmarkedets behov nå og i fremtiden. Det er derfor viktig med en bredde som dekker samtlige kompetansebehov. LO Østfold er positive til IB-linja, og mener denne kan være et nyttig bidrag for rekruttering og kompetanseheving i en globalisert verden. IBlinja er et nyttig bidrag i en helhetlig kunnskapsstruktur, dersom denne linjen utgår bør dets funksjon implementeres inn i andre eksisterende linjer. Dette for å ivareta samfunnets, og elevgruppens behov også i fremtiden. Skolens egne vurderinger av tilbudet konkluderer med at en ser utfordringer som må løses. Skolen har ikke maktet å skape det gode omdømme som linja trenger og rekrutteringen fra hele fylket har vært for dårlig. I tillegg erkjenner man at tilbudet i rekrutteringsklassen "International Beginners" fungerte for dårlig i foregående skoleår. Skolen har videre forståelse for at kostnadsnivået pr. elev kan synes høyt og at antall elever som oppnår diplom er for lavt. Skolen rapporterer at det flere tiltak er iverksatt for å bedre tilbudet. Skolen har inneværende skoleår tilsatt ny IB-koordinator, som har spesielt fokus på nevnte utfordringer. Tilbudet i "International Beginners" er forbedret. Skolen har inneværende skoleår hatt en spørreundersøkelse i klassen som viser at 17 av 27 elever ønsker å søke IB kommende skoleår. Videre rapporteres det at en utskifting av lærekreftene er på trappene. Skolen planlegger også å "internasjonalisere" tilbudet ytterligere i kommende år ved å tilby studietur/ekskursjon til engelskspråklig land i tillegg til opplegget "Model United Nations." Arbeid for å bedre informasjon til elever utenfor fredrikstadområdet er igangsatt, også gjennom "Nettverk for karriereveiledere". Skolen savner informasjon om når foreldremøter/informasjonsmøter holdes ved andre videregående skoler i Østfold, men har planer om å "invitere seg selv" til disse utover våren. Skolen viser også til at dersom tall de har innhentet fra CIS er korrekte, vil skolen ha ca 40 kvalifiserte søkere hvert år fra inntaksåret 2016/ % av elevene som går ut fra MYP(Ungdomsskoletrinnet IB) utgjør 17. Dertil kommer 17 fra egen skole og ca 6 fra andre videregående skoler. Fylkesrådmannens vurdering Gjennomgang av tilbudet ved Frederik II vgs, tyder på at skolen har to alvorlige utfordringer når det gjelder International Baccalaureate: Skolen har utfordringer når det gjelde å tiltrekke seg elever med de rette forutsetningene for å få et godt utbytte av denne typen opplæring. Antall søkere er ikke foruroligende lavt, men mange av søkerne har for svakt grunnlag fra tidligere skolegang til å ha fullt utbytte av IB. I 23 Side46

47 tillegg har skolen utfordringer når det gjelder å føre elever som faktisk blir tatt inn fram til godkjent IBDP. Kostnadsmessig ligger tilbudet, ved oppfylling av klassene, på samme nivå som andre IBskoler og på samme nivå som andre kostnadskrevende tilbud innenfor videregående opplæring i Østfold: Musikk/dans/drama kr ,- pr. elev YSK/Borg kr ,- pr elev Toppidrett St. Olav kr ,- pr elev Alle tall ved oppfylling til full klasse. Det kan her nevnes at tilbudet YSK/Borg inneværende år har 8 elever og følgelig en stykkpris på ca kr Med dagens elevtall er disse fylkets dyreste tilbud for normalelever. Flere faktorer tyder likevel på at det er prematurt å avvikle tilbudet nå. Både LO og NHO ser dette som et viktig supplement til det ordinære tilbudet innenfor videregående skole - riktignok med klar adresse til skolen om at rekruttering og tilbudets kvalitet har et forbedringspotensiale. Skolen har selv analysert og sett sine utfordringer og tatt grep for å møte disse, bl.a. ved å tilsette ny IB- koordinator som har tanker om og har iverksatt forbedringstiltak. Children's International School i Fredristad er nå godkjent som IB-skole på PYP og MYP nivå. De første avgangselevene kommer her i 2015 og i 2016 vil tallet på avgangselever være 35. CIS starter også en skole i Moss, hvor de første avgangselevene vil bli uteksaminert i 2016, ca 15. En kan forvente at ca halvparten (25) ønsker å fullføre sin IBDP i Østfold, mens de øvrige fullfører ved andre IB-skoler, eller i det nasjonale systemet. Dette er prognoser som CIS selv gir. Avventes skoleåret 2016/2017 og 2017/2018 vil en ha to års erfaring med rekruttering og gjennomføring av elever fra CIS, i tillegg til andre elever som søker linja En videreføring bør imidlertid også bli vurdert fortløpende i økonomiplanrulleringene slik at merkostnaden ved IB sees i sammenheng med fylkeskommunens samlede økonomi på opplæringsområdet og knyttet til behovet for finansiering av nye investeringer. Anbefaling International Baccalaureat tilbudet ved Frederik II vgs opprettholdes inntil videre. Tilbudet vurderes fortløpende i økonomiplanrulleringene og senest etter skoleåret 2017/ Side47

48 5 Eventuell neddimensjonering av Service og samferdsel i Moss og Indre Østfold Bakgrunn Dette notatet beskriver mulige konsekvenser av en neddimensjonering av Service/samferdsel med 15 plasser i Moss og 15 plasser i Indre Østfold. Notatet er basert på vurderinger i Opplæringsavdelingen og mottatte innspill fra Mysen, Askim og Kirkeparken vgs. Generelt Fylkesrådmannen har til nå hatt myndighet til å dimensjonere tilbudet på de ulike utdanningsprogrammene, og dette har blitt gjort primært ut fra elevenes søkning alle skal ha oppfylt retten til et av tre utdanningsprogram. I tillegg har fysiske forhold / plass ved den enkelte skole og økonomi også blitt vurdert, god oppfylling av klassene har blitt vektlagt. Hvilke konsekvenser en reduksjon av antall elevplasser vil gi avhenger i noe grad av søkertallet til utdanningsprogrammet i de to regionene. Med det forbehold er det nedenfor angitt noen mulige konsekvenser. Mulige positive konsekvenser Færre elevplasser kan føre til: at det blir enklere å skaffe lærlingeplasser til en større andel av elevene som kommer inn på SS større konkurranse om de resterende plassene og således en sterkere elevgruppe på utdanningsprogrammet Bedre oppfylling på de øvrige utdanningsprogrammene som elevene da alternativt tas inn på (f.eks Restaurant/matfag på Kirkeparken) Mulige negative konsekvenser Elevsøkningen til utdanningsprogrammet i de to aktuelle regionene har vært relativt stabil de siste årene, og dagens dimensjonering passer godt med elevenes valg. Ved å redusere antall plasser vil det være de svakeste elevene som ikke får oppfylt sitt førsteønske om. Ved en gjennomgang av søkernes tre ønsker for inneværende skoleår fremkommer det at elever som ikke kommer inn på SS, enten vil få plass på Studiespesialisering, som denne elevgruppen sannsynligvis vil ha store problemer med å fullføre og bestå, eller andre yrkesfaglige tilbud (i stor grad BA, TIP eller HO), som allerede har en stor andel ressurskrevende elever. I Moss vil en reduksjon i antall plasser innen SS medføre at flere svake elever må flyttes fra Kirkeparken til Malakoff. Resultatet av dette kan bli at flere slutter og færre vil fullføre og bestå på normert tid. Service og Samferdsel er et tilbud som appellerer til den elevgruppa som i størst grad er usikker på om de skal velge en yrkesfaglig eller studieforberedende utdanning. En reduksjon 25 Side48

49 på utdanningsprogrammet vil føre til at færre elever kan motta et tilbud som både har en klar yrkesfaglig forankring samtidig som de tradisjonelle akademiske fagene har stor plass. Avhengig av elevens andre alternative ønsker vil en reduksjon i antall plasser ved et utdanningsprogram kunne medføre at det må opprettes plasser på et annet utdanningsprogram. Service og samferdsel var ifølge KOSTRA-tall det billigste utdanningsprogrammet innen yrkesfag i 2013, så ved å opprette andre tilbud som erstatning vil være mer kostnadsdrivende. Det er videre en personalmessig side ved å redusere elevtallet. Det kan gi overtallighet, og man kan risikere at omstillingskostnadene øker. En reduksjon på Vg1 vil i neste omgang gi redusert tilbud på Vg2, og dette vil også medføre usikkerhet for personalet. Det vil også gi skolene mindre fleksibilitet i planleggingen av lærernes fag og timefordeling. Det ble i høringsuttalelser i forbindelse med skolebruksplanen gitt uttrykk for betydningen av å kunne kombinere service og samferdsel og studiespesialiserende utdanningsprogram og påbygg, da de fleste lærere som underviser på SS også har undervisning i programfag på ST. Dette ses på som en styrke for fagmiljøene på begge program og bl.a. økonomifagene kan bli skadelidende på de skolene SS reduseres. For å nå målsettingen om å få flere elever til å fullføre og bestå på best mulig måte og stå bedre rustet for et fremtidig arbeidsmarked bør det ikke legges mindre vekt på yrkesfagene, men jobbes for å «framsnakke» og øke statusen til yrkesfagene. Service og samferdsel er et av de mest teoretiske utdanningsprogrammene, og bør være et reelt alternativ for elever som «strever» med å fullføre og bestå studiespesialisering. SS rekrutterer elever til åtte ulike fagbrev; salgsfaget, kontor og adm. faget, logistikkfaget, reiselivsfaget, resepsjonsfaget, sikkerhetsfaget, IKT-servicemedarbeiderfaget og yrkessjåførfaget. Disse yrkene rekrutterer til omtrent 50 % av arbeidsplassene i samfunnet. Servicenæringen er en stor og betydningsfull næring for hele regionen, og det lokale næringslivet er et meget aktuelt arbeidsmarked for våre elever. Service og samferdsel burde av den grunn være et av de største yrkesfagene. Prosjektet «Service og samferdsel på sitt beste Høsten 2014 startet ØFK en storsatsing på utdanningsprogrammet Service og samferdsel med mål om å øke fullført og bestått med best mulig resultat. Prosjektet skal vare frem til I beskrivelsen av prosjektet står det videre: «Alle elever i målgruppa for grunnkompetanse skal ha et planlagt opplæringsløp. Gjennom utvidet nettverksarbeid hvor bransje og opplæringskontorer er medspillere, vil vi utvikle et mer relevant, praksisnært og fleksibelt opplæringsløp. Satsingen er planlagt over fire år og retter seg mot skoler og aktuelle samarbeidsaktører i alle regioner. Service og samferdsel med fagbrev i bl.a. salgsfaget, kontor og administrasjonsfaget og logistikkfaget, har slitt med å få elever ut i lære. Dette på tross av at behov 26 Side49

50 for arbeidskraft i næringsvirksomhet innen fagområdene i SS skulle tilsi at dette var et marked med stort behov og potensiale. Utdanningsløpet SS er relativt nytt i forhold til andre løp som f.eks. byggfag, og mangler tradisjoner, identitet og yrkesstolthet. Vi ønsker å heve statusen og kvaliteten på utdanningsprogrammet gjennom tettere samarbeid med næringslivet, økt yrkesretting i undervisningen, tilpasset opplæring, og relevant praksis i bransjene som springbrett for elever til læreplass. For å nå disse målene skal vi utvikle gode og bærekraftige samarbeidsarenaer med bransje og andre sentrale aktører. Sammen skal vi løfte utdanningsløpet til en mer fremtidsrettet og etterspurt utdanning.» I satsingen er det en klar målsetting å satse spesielt på salgsfaget, her er det et stort potensiale som ikke er tatt ut, både i forhold til elevmassen og i markedet. Prosjektgruppen har koblet på et bredt samarbeidsnettverk bl.a NHO. Det har blitt innvilget midler til utprøving av vekslingsmodell, og Halden og Mysen vgs er deltagende skoler. I tillegg har vi fått øremerkede midler til hospitering i denne satsingen (alle skoler), etter spisset søknad til UDIR. Det jobbes målrettet med å opparbeide bransjefora i alle regioner og for å øke omdømme og status for dette utdanningsløpet. Det er allerede igangsatt møtevirksomhet i Halden og Indre region, og det er derfor spesielt uheldig at dette «kuttet» skjer i region indre. Skoleeier sender ut blandede signaler når det på den ene siden satses på utvikling på et utdanningsprogram, men samtidig kutter i tilbudet. Det er ikke bra for satsingens troverdighet og heller ikke for den motivasjon og entusiasme som er skapt. OKH s vedtak i PS 39/2014 om stimuleringstilskudd til nye lærebedrifter Opplæring, kultur og helsekomiteen vedtok i sak PS 39/2014 å slutte seg til fylkesrådmannens opplegg og kriterier for tildeling av stimuleringstilskudd til nye lærebedrifter. Denne saken konkluderer med at det statlige stimuleringstilskuddet til nye lærebedrifter skal gis til bedrifter innen salgsfaget, ut fra blant annet følgende begrunnelse: «Et av de fagområdene hvor det er et stort behov for flere læreplasser, er innenfor service og samferdsel. Salgsfaget er et relativt nytt fag med potensielt mange nye lærebedrifter. I november 2013 var det i alt 71 søkere til læreplass i salgsfaget, men bare 32 av disse ble formidlet. 18 av 46 søkere fikk lærlingkontrakt, og 14 av 25 søkere fikk opplæringskontrakt. Som en del av fylkeskommunens satsning på det helhetlige 4-årige løpet, og for å få flere til å gjennomføre og bestå, har vi blitt tildelt statlige midler for å styrke innsatsen innenfor utdanningsprogrammet service og samferdsel, herunder salgsfaget.» Med bakgrunn i dette vedtaket, og arbeidet som er satt i gang rundt salgsfaget vil det være uheldig å redusere antall elevplasser på det nåværende tidspunkt. Satsning på vekslingsmodell ved Mysen vgs fra høsten 2015 Service og samferdsel ved Mysen vgs planlegger en stor satsing på en vekslingsmodell fra høsten Dette er i samsvar med både den fylkeskommunale og nasjonale satsingen på dette utdanningsprogrammet med tanke på at flere bør velge utdanningsprogrammet. Satsingen er gitt navnet «Service og samferdsel på sitt beste». 27 Side50

51 Konseptet vekslingsmodell går ut på at elever går ut i lære allerede det andre året på videregående skole, men at lærlingetiden kombineres med opplæring på skolen gjennom 3 år. For å klare å gjennomføre vekslingsmodellen uten at det skal koste mer enn opplæringstilbudet i dag, er man avhengig av å ha to parallelle klasser innenfor samme tilbud i vg2. Det betyr at elevene tilbys enten et løp med vekslingsmodell eller ett med konvensjonell 2 år i skole + 2 år i lære. Tilbudet som skal gis på skolen for vekslingsmodellelevene vil da kunne gjøres sammen med de som har ordinært løp. En reduksjon på en klasse vil lukke muligheten for vekslingstilbud med mindre det skal koste ekstra. Det nye tilbudet som igangsettes fra skoleåret 2015/2016 er rimelig (økonomisk) og ikke minst fremtidsrettet (jfr Ludviksenutvalget) med dagens elevgrunnlag. Det er også viktig å presisere at vekslingstilbudet gis til elever både på Askim og Mysen vgs siden det tilbys 4 ulike vg2 løp, men Mysen er den eneste skolen som har 2 klasser innenfor samme fagområde (Salg, service og sikkerhet). Uavhengig av hvilken skole i indre Østfold som blir rammet av redusert tilbud, vil rekrutteringen til vg2 blir borte og dermed forsvinner også en klasse i vg2 om et år. Dette vil også påvirke arbeidsmiljø og det faglige trykket som legges i satsingen. Til nå er det arbeidet mye med å få til en god organisering, et utstrakt og forpliktende samarbeid med næringslivet og god informasjon til elevene i vg1 om hvilke to utdanningsløp de nå kan velge mellom. 28 Side51

52 BA DH EL HO NA SS RM TIP YSK MK ID TOP-ID MDD STF ST IB Science Påbygning SUM VGS Yrkesfag % Stud.forb.% 6 Ny skole- og tilbudsstruktur oppsummert Fylkesrådmannen har med bakgrunn i Fylkestingets vedtak i desember gjort noen endringer og foreslår at det legges til rette for følgende skole- og tilbudsstruktur på sikt: Frm forslag - elevtall 2025/26 VG1 + VG2 + VG3 Greåker Kalnes St Olav Frederik II Glemmen Kirkeparken Malakoff Halden Askim Mysen Elever per utd.program Elevtallene som vises i denne tabellen er, som beskrevet i prosjektgruppas rapport kap. 11.1, basert på Østfold Analyses elevtallsprognoser (middels vekst) for 2025/2026, og det er lagt opp til en mer arbeidsmarkedsstyrt struktur med vekst på ST og HO. Østfold - elevtallsprognoser (per august 2014) Gj.snitt høyeste laveste Østfold Analyse Det er lagt til en sikkerhetsmargin på 3 % og lagt til 100 PB-plasser på grunn av endringer i Opplæringslova om rett til påbygging, noe som gir elever i Endringene fra fylkesrådmannens forslag i desember fram til nå, dreier seg i all hovedsak om en forskyvning av ST- og HO-elever fra St Olav til Greåker og Fredrikstad. Da reduseres investeringsbehovet i Sarpsborg ved at man utnytter kapasiteten på Greåker fullt ut og reduserer St Olav med ca. 400 elever. Fredrikstad-skolene får etter dette opplegget ca. 200 flere elever enn de ville fått etter fylkesrådmannens forslag før jul. Før programmeringen av nye Frederik II og utvidelser på Glemmen settes i gang etter fullført konseptvalgutredning, må man bestemme om disse bygges med en kapasitet for å ta opp i seg elevtallsveksten i Nedre Glomma fram mot Dette vil i så fall medføre et enda høyere elevtall for disse to skolene enn oppgitt her og en større forskyvning av elever fra Sarpsborg til Fredrikstad i perioden etter at de nye skolebygningene i Fredrikstad står ferdige. 29 Side52

53 BA DH EL HO NA SS RM TIP YSK MK ID TOP-ID MDD STF ST IB Science Påbygning SUM VGS Yrkesfag % Stud.forb.% Nedre Glommaregionen - elevtallsprognoser (per august 2014) Gj.snitt høyeste laveste Østfold Analyse Med foreløpige elevtall for 2035, vil skolene da kunne se slik ut: Frm forslag - elevtall 2035/36 VG1 + VG2 + VG3 Greåker Kalnes St Olav Frederik II Glemmen Elever per utd.program Her er all elevtallsveksten i Nedre Glomma fra 2025 til 2035 forutsatt tatt opp på ST og HO på Glemmen og nye FII. Også her er det lagt til flere PB-elever og 3 % usikkerhet på prognosene. Faser i byggeprosjekter Illustrasjonen over viser at et prosjekt har flere beslutningspunkter hvor de viktigste er ved oppstart av programmering og etter ferdig forprosjekt der bevilgning gis og fylkesrådmannen får fullmakt til å realisere prosjektet. Begge disse to viktigste beslutningene må gjøres ved vedtak i fylkestinget 30 Side53

54 I alle prosjekter må man før programmering starter avgjøre hvilke utdanningsprogram, hvilke programfag på vg2 og vg3 og hvilke elevtall skolen skal dimensjoneres for. Hvilke utdanningsprogram som skal ligge hvor avgjøres nå i Skolebruksplanen. Dimensjonering av skolene med tanke på programfag, antall klasser og endelig antall elever bestemmes i konseptvalgutredningen i hvert prosjekt. I denne fasen avgjøres også spørsmål som eie/leie og nybygg/ombygginger. Regulering av aktuelle tomter må ferdigstilles i løpet av tidligfasen og tar minimum ett år. 31 Side54

55 Østfold fylkeskommune v/fylkesdirektør Egil F. Olsen Kopi: Fylkespartiene Rådgiver Stein Cato Røsnæs Kommunene i Østfold Idrettsrådene i Østfold Media Østfold Vår referanse: Dato: Idrett og fysisk aktivitet i Skolebruksplanen Østfold Idrettskrets (ØIK) har klare forventninger til Fylkestingets endelige behandling av Skolebruksplanen. For idretten er det veldig viktig hvilken skole- og tilbudsstruktur det siktes mot i løpet av den neste 12-årsperioden. Det som er av størst betydning, er planene for byggeprosjekt egnet for idrett og fysisk aktivitet i tilknytning til de videregående skolene. Økt fokus på fysisk aktivitet ØIK ble invitert til å delta som høringsinstans i del 1 av Skolebruksplanen. Vi pekte her på behovet for økt fokus på fysisk aktivitet i videregående skole. Idrettens satsing for 1 times fysisk aktivitet i skoletiden gjelder også for elever i videregående skole. Fire skoler i fylket er i dag sertifisert som «helsefremmende skoler», og flere jobber med å bli det. Ved en helsefremmende skole skal kroppsøvingsundervisningen tilrettelegge for bevegelsesglede og mestring for alle elever, og skolen skal legge til rette for fysisk aktivitet utenom kroppsøvings- og idrettsundervisning. Dette tror vi vil medføre et behov for flere anlegg for ulike idrettsaktiviteter ved alle de videregående skolene i Østfold. Innsalgsplan for Interkommunale anlegg og grunnleggende basisanlegg Østfold Idrettskrets har i «Innsalgsplan for Interkommunale anlegg og grunnleggende basisanlegg» prioritert én basishall i hver kommune. Basisanlegget bør knyttes opp mot et skoleanlegg for å gi et allsidig treningsgrunnlag for de fleste idretter. Alle videregående skoler bør ha en basishall der man kan drive med allsidig grunntrening slik som styrkerytmikk og bevegelighet. Mer og bedre fysisk aktivitet i videregående skole medfører økt behov for areal tilpasset variert aktivitet. Østfold Idrettskrets mener det er viktig å kartlegge: Slik at idrettshallene dimensjoneres for ulike idrettsaktiviteter og areal ut i fra den videregående skoles behov innen kroppsøvingsundervisning og for fysisk aktivitet generelt. De særskilte behov for skoler som tilbyr Idrettslinje. Idrettens behov for idrettsanlegg nå og i framtiden. Side55

56 Ved prioritering av idretter knyttet til videregående skoler konkluderer ØIK i Innsalgsplanen: Det er i tråd med idrettens ønsker at det bygges fler-idrettshaller med oppmerking og mulighet for flere idretter, eks. handball og innebandy mm. Det bør være et mål å få minst et svømmebasseng i hver kommune, fortrinnsvis tilknyttet skoler. Siden det er mange ikke- svømmedyktige elever også i videregående skoler, er det viktig å prioritere dette. Basistrening er grunnlaget for alle idretter. Turn er en allsidig idrett som danner grunnlaget for allsidig fostring og trening. En basishall bør knyttes til alle skoler. Innendørs friidrettshall kombinert med aktivitetsflater for mindre idretter som kan inkluderes i samme anlegg. Vi tenker her på fleksible areal tilpasset mindre idretters behov eks.: kampsport, dans, bryting, turn med matte og apparatturn. Dette er areal som kan benyttes også for alle elever og idretter i sin grunntrening. Mangler idrettsanlegg Østfold fylke er et av de dårligste fylkene i landet når det gjelder anleggsdekning pr. innbygger. Gjennom årtier har søkere i Østfold fremmet færre søknader om spillemidler til idrettsanlegg enn de fleste fylker når det gjelder antall og kostnad. Årsakene kan være flere. Kommunene står som oftest bak søknadene om spillemidler til store idrettsanlegg og er også en viktig finansieringspart. Når kommunenes bidrag uteblir eller ikke strekker til, produseres det færre søknadsobjekter. Østfold Fylkeskommune bør i større grad enn nå ta ansvar for det interkommunale samarbeide med sikte på å legge forholdene til rette for regionale idrettsanlegg ut i fra befolkningens behov for idrett og fysisk aktivitet. ØIK liker at det blir tatt et større ansvar for planlegging av bygging av idrettshaller i forbindelse Skolebruksplanen. Skolebruksplanen vil føre til nybygg og bygningsmessige endringer de kommende årene. ØIK er spent på denne satsingen. Vi oppfordrer Østfold Fylkeskommune til å samarbeide med idretten ut i fra de lokale idrettslagenes behov, slik at anleggene kan kobles til sambruk og flerbruk på skole og i fritiden. ØIK, Anleggsutvalget ØIK har anleggsutvikling i fylket som en prioritert satsing. Derfor er det etablert et Anleggsutvalg med bred representasjon fra idretten i fylket ved flere særkretser og idrettsråd. Viktig samarbeidspartner for Anleggsutvalgets er Idrettsrådene i de enkelte kommunene. Anleggsutvalget ønsker også å legge forholdene til rette for samarbeid mellom kommunene for å realisere større interkommunale anlegg. I forhold til finansiering kan det i dag søkes om inntil 30% ekstra tilskudd til større interkommunale anlegg. Kostnadskrevende anlegg knyttet til videregående skoler der Fylkeskommunen og kommuner samarbeider om finansieringen, bør også være innenfor denne særskilte tilskuddsordningen. Folkehelsen Idrettens kjernevirksomhet er å tilrettelegge for og gjennomføre trening og fysisk aktivitet i idrettslag. Den aktiviteten som hver eneste dag gjøres gjennom idrettslagene, er det Side56

57 største og viktigste bidraget fra idretten til samfunnet, for å fremme folkehelsen i landet. Men idretten kan og vil bidra mer. Mangel på egnede treningslokaler er en utfordring for idretten så vel som kroppsøving og fysisk aktivitet i skolen. Kommende byggeprosjekt tilknyttet de videregående skolene vil være en viktig bidragsyter for å bedre folkehelsen, både i.f.t. skolenes bruk, idrettens aktiviteter, og samfunnet for øvrig.» Vennlig hilsen ØSTFOLD IDRETTSKRETS Lillian Ovell (s) Leder Toril A. Johansen Organisasjonssjef Side57

58 Dette mener elevene om Skolebruksplanen Det er kun Elevorganisasjonen i Østfold som sendte inn høringssvar til «Skolebruksplanen - del 2» på vegne av elevene, med generelle tilbakemeldinger og krav i tråd med vår politikk som er vedtatt av elevene lokalt og nasjonalt. Resten av høringssvarene var fra fra rektorer, enkeltskoler, kommuner og enkelte interesseorganisasjoner. Vi har savnet elevenes stemme i debatten, hvor elevene kan uttale seg om hvordan deres region blir påvirket. Det er nemlig elevene selv som er eksperter på det å være elev, og som vet hvilket utdanningsprogram de ønsker å gå. Derfor inviterte vi alle under videregående opplæring til å delta i en undersøkelse knyttet til regionen skolen de går er plassert i, som ble avsluttet med generelle spørsmål som påvirker hele fylket. Skjemaet har blitt promotert på våre nettsider og i kontaktgrupper for elevrådene, med nesten 600 besvarelser. Elevene har også fått mulighet til å komme med utdypende svar som vi vil ta med oss videre, men her vil kun rene tall bli presentert. Vi vil utheve påstander med enten overraskende svar, eller svar vi så det verdt å påpeke. For kommentarer, kontakt politisk nestleder Jonas Bergløv på telefon eller e- post jonas.berglov@elev.no. Uthevede påstander/besvarelser - Arbeidsmarkedsstyrt antall skoleplasser - Fylkets ønske om å prioritere enkelte studieretninger - Akseptabel reisetid - Akseptabel klassestørrelse - Viktighet av å fullføre utdanning på skolen man begynner på - Viktighet av at læreren har nok tid til hver elev - Geografisk spredning av Sarpsborg-skolene, storskole i Sarpsborg og musikklinjas plassering - Storskole i Fredrikstad - Nedleggelse av Risum i Halden og ønsket om media/kommunikasjon 1 Side58

59 «Skoledemografi» Generelle spørsmål knyttet til utdanningsnivå og skole. Studiespesialiserende linjer er i klart flertall. Sarpsborg er overraskende godt representert. Videre er regionene Fredrikstad, Moss og Halden tilnærmet like store. Deltakelsesprosenter er beregnet etter evt. eliminering («tullesvar» eller ikkefullført besvarelse). Vi har ikke regnet Mysen vgs som godt nok representert etter eliminering, som dessverre gjør Indre Østfold-regionen lite representativ. Vg1 Vg2 Vg3 Lærling Påbygg Studiespesialiserende Yrkesfag 3 % 1 % 21 % 30 % 38 % 79 % 28 % St. Olav vgs 23 % Askim vgs 3 % Borg vgs 6 % Frederik II vgs 7 % Glemmen vgs 5 % Malakoff vgs 12 % Greåker vgs 23 % Kirkeparken vgs 7 % Kalnes vgs Halden vgs (Porsnes) 2 % 4 %Halden vgs (Risum) 7 % 2 Side59

60 Fylkesdekkende spørsmål Følgende spørsmål er i hovedsak basert på fylkets- og prosjektgruppas arbeid med planen. Påstand Ja Nei Vet ikke Det er en god idé å samle linjer på få skoler for å få et større fagmiljø Det er viktig at skolene har en jevn fordeling av yrkesfag og studieforberedende 33 % 44 % 23 % 58 % 22 % 20 % Det er viktig med jevn kjønnsfordeling på skolene 65 % 21 % 14 % Det er greit at fylket heller vil fokusere på at jeg har større sjanse for å få jobb, enn at jeg kommer inn på førstevalget mitt Det er bra at fylket vil prioritere helse og oppvekst, TIP, bygg og anlegg og studiespesialisering. 18 % 68 % 14 % 63 % 13 % 24 % Hvor lang reisetid kan du akseptere? (minutter, en vei) 10 eller mindre 4 % % % % % % Over 60 4 % Hvor mange elever er det akseptabelt å ha i en klasse? 14 eller mindre 5 % % % % % 35 eller mer 0 % 3 Side60

61 Det er viktigst for meg at.. Skolen har et stort fagmiljø 14 % Jeg har kort reisevei til skolen 15 % Det er flere spesialiseringer/valgfag på skolen 15 % At jeg kan fullføre utdanningen på skolen jeg begynner på 26 % At læreren har nok tid til hver elev 27 % Det er mange elever totalt på skolen 2 % Sarpsborg Påstand Ja Nei Vet ikke Borg VGS bør legges ned 11 % 53 % 36 % Greåker VGS bør legges ned 3 % 87 % 10 % Det er viktig med geografisk spredning av skolene i Sarpsborg 55 % 17 % 29 % Jeg er positiv til en storskole i Sarpsborg 33 % 51 % 16 % Det er bra med mer konkurranse for å komme inn på musikk/ dans/drama 38 % 36 % 26 % Musikklinja bør flyttes til Sarpsborg sentrum 52 % 26 % 22 % Fredrikstad Påstand Ja Nei Vet ikke Avdelingene til Glemmen VGS bør avvikles 21 % 33 % 46 % Restaurant- og matfag bør flyttes til Frederik II VGS 4 % 71 % 25 % Helse og oppvekst bør flyttes til Frederik II VGS 8 % 67 % 25 % Jeg er positiv til en storskole i Fredrikstad 54 % 42 % 4 % 4 Side61

62 Halden Merknad: Ved en feil var ikke alle spørsmål satt som obligatoriske å svare på i denne delen. Alle tilgjengelige besvarelser er allikevel tatt med i de enkelte beregningene. Påstand Ja Nei Vet ikke Restaurant- og matfag og musikk/dans/drama bør legges ned i Halden Restaurant- og matfag, bygg og anlegg, idrett og musikk/dans/ drama kan/bør ligge på Porsnes 8 % 85 % 7 % 53 % 34 % 13 % Det er viktig å beholde Risum som avdeling 57 % 29 % 14 % Det er bra med mer konkurranse for å komme inn på musikk/ dans/drama og restaurant- og matfag 29 % 57 % 14 % Media og kommunikasjon bør opprettes i Halden 74 % 7 % 19 % Moss Påstand Ja Nei Vet ikke Elektro og TIP bør overføres til Kirkeparken VGS 21 % 50 % 29 % Studiespesialiserende med formgivning burde overføres fra Kirkeparken VGS til Malakoff VGS 23 % 52 % 25 % Media og kommunikasjon bør opprettes på Malakoff VGS 65 % 6 % 29 % Indre Østfold Merknad: Bør tas med en spiseskje salt. Lite representativt for regionen som helhet. Påstand Ja Nei Vet ikke Bygg og anlegg bør samles på Mysen VGS 18 % 45 % 36 % Service og samferdsel bør samles på Mysen VGS 18 % 36 % 45 % TIP bør samles på Askim VGS 9 % 55 % 36 % Helse og oppvekst bør samles på Askim VGS 45 % 18 % 36 % Musikk/dans/drama bør avvikles i Indre Østfold-regionen 9 % 64 % 27 % 5 Side62

63 Saksnr.: 2009/2753 Løpenr.: 78282/2014 Klassering: C33 Saksbehandler: Stein Cato Røsnæs Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd /2015 Fylkesrådet for funksjonshemmede /2015 Opplæring, kultur og helsekomiteen /2015 Fylkesutvalget /2015 Fylkestinget /2015 Fylkesscene Østfold Status søknad om nasjonale kulturhusmidler for 2014 Vedlegg 1 Fylkesscene Østfold notat fra arbeidsgruppen 2 Fylkesscene Østfold vedlegg 1 til arbeidsgruppens notat - skjematisk oversikt 3 Fylkesscene Østfold - vedlegg 2 til arbeidsgruppens notat - andel momsrefusjon/kompensasjon for oppføring og løpende felleskostnader 4 Prosjektregnskap Fylkesscene Østfold, hovedposter 5 Svar på søknad om investeringssøknad Fylkesscene i Østfold - statsbudsjett 2015 Bakgrunn for saken I PS 8/2014 «Fylkesscene Østfold sluttrapport forprosjekt og videre fremdrift», har Fylkestinget, den 13.02,2014 fattet følgende vedtak: 1. Fylkestinget tar endelig forprosjektrapport for Fylkesscene Østfold, med vedlegg, til foreløpig orientering. 2. Søknad om tilskudd over statsbudsjettet til Fylkesscene Østfold under kapittel 320 post 73 Nasjonale kulturbygg, opprettholdes og fornyes innen fristen 1. mars Fylkesrådmannen gis fullmakt til å inngå nødvendige tilleggsavtaler, for å opprettholde prosjektet frem mot avklaring om statlig tilskudd i desember Tilleggsavtalene skal ta forbehold om endelig politisk realiseringsvedtak innen første halvår Det tas forbehold om at Fredrikstad kommune fatter tilsvarende vedtak. Saken fremmes i tråd med vedtakspunkt 3, andre del, i sak PS 8/2014. I Statsbudsjett for 2015 er det ikke bevilget midler til Fylkesscene Østfold, se vedlagte brev fra Kulturdepartementet (Vedlegg 5). I tidligere Fylkestingsvedtak knyttet til Fylkesscene Østfold, har statlig medfinansiering vært en forutsetning for å iverksette prosjektet. Side63

64 Både fylkesrådmannen og rådmannen i Fredrikstad har lagt til grunn en statlig medfinansiering som en forutsetning for å realisere prosjektet. Da det i Statsbudsjettet for 2015 ikke er bevilget midler til prosjektet, finner fylkesrådmannen ikke å kunne anbefale og gå videre med prosjektet. Fakta I påvente av svar på søknaden om midler under kapittel 320 post 73 Nasjonale kulturbygg for 2014, har en arbeidsgruppe fortsatt utredningsarbeidet og foretatt ytterligere kvalitetssikring av prosjektets momsrefusjon-/kompensasjonsproblemstillinger og driftsmodell (Vedlegg 1). Det er realisert flere kulturbygg de siste årene, erfaringer fra disse etableringene, gjør at vi har styrket forståelsen av at dette er kompliserte og utfordrende problemstillinger. Andel momsrefusjon/kompensasjon for oppføring og løpende felleskostnader Det er tidligere pekt på usikkerhet omkring om refusjonsgraden blir 90 % av merverdiavgiften på investeringen, slik det er lagt opp til i finansieringsplanen. Problemstillingens kompleksitet er fortsatt av en slik art at endelig avklaring på refusjonsgrad først kan skje endelig etter noen års drift. Basert på budsjettall og en simulering av planlagte aktiviteter og tidsbruk fremgår det imidlertid at en momskompensasjon på minimum 90% synes rimelig å forvente. Budsjettet antas da å bygge på et forsiktig anslag i forhold til momsrefusjonsnivå. Konklusjonen bygger på en enkel modell som er utviklet for å simulerer aktiviteten i huset, se vedlegg 3 (vedlegg 2 til vedlagte notat.) Eierskapsmodeller og driftsorganisasjon - merverdiavgift I forbindelse med den videre utredning er det også gjennomgått 2-3 alternative eierskapsmodeller og driftsorganisasjon. Det er pekt på som en forutsetning at det oppnås min. 90 % kompensasjon/fradrag for inngående merverdiavgift på oppføringskostnadene og drift av Fylkesscenen. Det er spesielt trukket frem at det må kvalitetssikres hvorvidt et IKS kan få kompensasjon, som den påtenkt mest hensiktsmessige driftsform/organisasjon. I søknaden til Kulturdepartementet er det påpekt at det søkes om støtte som nasjonalt kulturhus, med betydning for hele regionen. Fylkesscene Østfold er ikke tenkt som et tradisjonelt kulturhus, men som en profesjonell scene tilrettelagt for kunstuttrykk som normalt ikke finner egnede lokaler i regionen for øvrig. Fylkesscenen vil også skille seg fra de lokale og regionale kulturhusene ved i langt større grad å gjøre egne produksjoner, ha en egen kunstnerisk profil og være en stemme i utviklingen av Østfolds og Fredrikstads kulturliv. Videre er det meddelt som en forutsetning at Østfold fylkeskommune og Fredrikstad kommune skal være «likeverdige parter i prosjektet i forhold til byggherreansvar og forpliktelser til å fullfinansiere både drift og investering.» Det er pekt på at driften for Fylkesscene Østfold bør være organisert som et interkommunalt selskap (IKS), med tilhørende styre og vedtekter. Det videre utredningsarbeid viser at det er flere ulike regelsett som må hensyntas ved vurderingen. Dette utgjøres av de sentrale bestemmelsene i h.h.v. merverdiavgiftsloven og kompensasjonsloven, regelverket for off. anskaffelser og EØS-avtalens prinsipper/ grunnleggende krav til likebehandling, gjennomsiktighet og kravet til konkurranse, samt statsstøtteforbudet i EØS-avtalens art Side64

65 Det vises til vedlegg 2 (vedlegg 1 i vedlagte notat), som gir en skjematisk fremstilling av regler og problemstillinger. I tidligere fremlagt notat fra advokatfirma Ernst & Young AS, gjennomgås egenregimodellen og utleiemodellen. Firmaet anbefaler utleiemodellen. Den baseres på at Fredrikstad kommune står som byggherre og utleier til en bruker/leietaker, som ikke er ren kommunal virksomhet (IKS, Stiftelser, AS), og som bruker hele eller de vesentligste deler av bygget i kompensasjonsberettiget eller avgiftspliktig virksomhet. Dette er ikke en løsning arbeidsgruppen uten videre kan anbefale. Basert på vurderinger som nevnt i vedlagte notat, er det egenregimodell som fremstår som den beste løsningen for oppføring og drift av fylkesscenen, og som utgjør minst risiko i forhold til ulike kryssende regelsett. Driftsbudsjett Finansierings- og likviditetsplan Vedlagte notat oppsummerer også justeringer knyttet til driftsindikatorer, driftsbudsjett og finansieringsplan. I hovedsak utgjør endringer i disse forhold framskrivninger som følge av ett års utsatt byggestart og åpning. Det videre kvalitetssikringsarbeidet konkluderer med at de økonomiske rammeforholdende på drift og investering fortsatt er i tråd med det som tidligere er antydet, mens det rundt organiseringen av eieforholdene og driften, nå pekes på at egenregimodellen fremstår som den beste løsningen for oppføring og drift av fylkesscenen. Prosjektregnskap Fylkesscene Østfold Fredrikstad kommune og Østfold fylkeskommune har vært likeverdige partnere i utredningsarbeidet knyttet til Fylkesscenen og har finansiert prosjektkostnadene med en lik andel. Fylkeskommunen har bevilget totalt kr til forprosjektet, i følgende saker; PS 28/2012 (0,5 mill kr), PS 109/2012 (2,5 mill kr) og PS 6/2013 (1,5 mill kr). Fredrikstad kommune har stilt tilsvarende beløp til disposisjon til prosjektering. Som det fremkommer av vedlagte prosjektregnskap for Fylkesscene Østfold (Vedlegg 4), er forprosjektet avsluttet med en totalkostnad på kr Fylkeskommunens andel av forprosjektet er kr og regnskapet er således avsluttet godt innenfor de bevilgninger fylkestinget har stilt til disposisjon til utredningsarbeidet, på totalt kr Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen viser til at fylkestinget flere ganger har fattet verbalvedtak om fylkesscene, ved behandling av årsbudsjettet for 2012: «Vi vil søke å realisere den planlagte fylkesscenen i Fredrikstad så snart som mulig», i PS 6/2013 «Etablering av Fylkesscene Østfold søknad om tilskudd over statsbudsjettet under kapittel 320 post 73 Nasjonale kulturbygg» og senest i PS 8/2014 «Fylkesscene Østfold sluttrapport forprosjekt og videre fremdrift». Prosjektet har blitt utredet basert på konkrete bevilgede prosjektmidler, finansiert fra regionalt utviklingsfond, og prosjekteringen er innenfor de bevilgningene som er gitt. Forprosjektet viser at totalkostnad for prosjektet vil være innenfor det som tidligere har vært anslått, men det er fortsatt noe usikkerhet omkring om refusjonsgraden blir 90 % av 3 Side65

66 merverdiavgiften på investeringen, slik det er lagt opp til i finansieringsplanen. Problemstillingens kompleksitet er av en slik art at endelig avklaring på refusjonsgrad først kan skje endelig etter noen års drift. Fylkesrådmannen oppfatter at dette fortsatt er en risiko i prosjektet, selv om det videre utredningsarbeidet viser at tidligere forutsetninger antas å holde. Fylkesrådmannen ser fortsatt en betydelig kulturfaglig merverdi ved å realisere en fylkesscene. For innbyggerne i Østfold vil man kunne få et bredere kulturtilbud og regionen som helhet vil få styrket attraktivitet. Fylkets profesjonelle scenekunstinstitusjoner vil få en utviklingsmulighet innen dramatikk, sang, dans, musikk og nysirkus. Og da i et format ingen andre kulturhus har i Østfold og som i visse oppsetninger krever at profesjonelle og amatører må samarbeide, slik vi for eksempel ser under Opera Østfolds oppsetninger på Fredriksten festning. I slike sammenhenger vil de profesjonelle artistenes utvikling kunne føre til økt kunstnerisk kompetanseheving hos amatørene, til glede for Østfolds innbyggere, som får ta del i opplevelsene dette frembringer. En utvikling vi for øvrig nå ser flere andre regioner i Norge får med sine nye, landsdelsdekkende kulturhus for scenekunst. Både fylkesrådmannen og rådmannen i Fredrikstad har lagt til grunn en statlig medfinansiering som en forutsetning for å realisere prosjektet. Da det i Statsbudsjettet for 2015 ikke er bevilget midler til prosjektet, finner fylkesrådmannen nå ikke å kunne anbefale å gå videre med prosjektet. Fylkesrådmannen er kjent med at Kulturutvalget i Fredrikstad kommune i møte 21. januar vedtok et tilleggspunkt som følger: «2015 benyttes til å vurdere hvorvidt scenebehovet kan søkes ivaretatt gjennom andre prosjekter i Fredrikstad». Fylkesrådmannen ser ikke noe i veien for at fylkestinget slutter seg til dette. Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Det søkes ikke om midler over statsbudsjettet, under kapittel 320 post 73 Nasjonale kulturbygg for 2016 til Fylkesscene Østfold. 2. Inngåtte intensjonsavtaler, med samspillsentreprenør og Værste AS, avvikles. 3. Vedlagte prosjektregnskap for Fylkesscene Østfold tas til orientering. Sarpsborg, 10. januar 2015 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør 4 Side66

67 Fylkesscene Østfold Rapport fra faggruppen Bakgrunn Styringsgruppen for Fylkesscene Østfold (SG), vedtok i møte 2. april 2014 å nedsette en arbeidsgruppe/faggruppe for det videre utredningsarbeidet knyttet til eierskap, organisering og drift av Fylkesscene Østfold. Følgende mandat ble gitt til gruppen: Faggruppa får oversendt alle relevante søknadsdokumenter med vedlegg (ikke tegningsmaterialet), inkl. vedtakene om utredning av en fylkesscene. Faggruppa bes om å utrede 2-3 alternative eierskapsmodeller i tråd med de politiske vedtak om likt eieransvar mellom Fredrikstad kommune og Østfold fylkeskommune. Faggruppa kan foreslå en deling med en driftsorganisasjon og en huseierorganisasjon, og anbefale den modellen som synes best å ivareta partenes interesser til å oppfylle fylkesscenens målsetting, medtatt mva-kompensasjon vedr. investerings- og driftskostnader. Faggruppa foreslår et sett med vedtekter for driftsorganisasjonen(e) og eventuelt en underliggende samarbeidsavtale partene i mellom. Faggruppa legger også ved en oversikt over eierskaps- og driftsmodeller for 2-3 lignende kulturhus i offentlig eie. Det stilles midler til rådighet for eventuell innhenting av råd fra eksterne konsulenter knyttet til kompensasjon for mva. Styringsgruppa beslutter, etter forslag fra faggruppa, innhenting av slike råd. Faggruppa leverer sin utredning senest til styringsgruppa for fylkesscenen.» (Utsatt til ) Følgende personer har deltatt i arbeidsgruppen og står bak denne rapporten: Stein Cato Røsnæs, Østfold fylkeskommune Ole Henrik Holøs Pettersen, Fredrikstad kommune Monica Vinje, Østfold fylkeskommune Ida Nordby, Østfold fylkeskommune Lars Tobiassen, Fredrikstad kommune Thomas Jahreie, Fredrikstad kommune Hilde Garfeldt, Fredrikstad kommune Den videre prosess Gjennomgang av arbeidsgruppens arbeid i møte med styringsgruppen den , kl Lykkeberg Etter gjennomgangen må styringsgruppen ta stilling til den videre prosess, da prosjektet ikke er satt i posisjon til å motta midler fra den nasjonale ordningen for kulturhus, i regjeringens forslag til Statsbudsjett Side67

68 1. Eierskapsmodeller og driftsorganisasjon - merverdiavgift I forbindelse med utredning av ovennevnte prosjekt har faggruppen fått i oppdrag å gjennomgå 2-3 alternative eierskapsmodeller og driftsorganisasjon, og anbefale den modellen som best ivaretar partenes interesser til å oppfylle fylkesscenens målsetting. Det er pekt på som en forutsetning at det oppnås min. 90 % kompensasjon/fradrag for inngående merverdiavgift på oppføringskostnadene og drift av kulturhuset. Det er spesielt trukket frem at det må kvalitetssikres hvorvidt et IKS kan få kompensasjon, som den påtenkt mest hensiktsmessige driftsform/organisasjon. I søknaden til Kulturdepartementet er det påpekt at det søkes om støtte som nasjonalt kulturhus, med betydning for hele regionen. Fylkesscene Østfold er ikke tenkt som et tradisjonelt kulturhus, men som en profesjonell scene tilrettelagt for kunstuttrykk som normalt ikke finner egnede lokaler i regionen for øvrig. Fylkesscenen vil også skille seg fra de lokale og regionale kulturhusene ved i langt større grad å gjøre egne produksjoner, ha en egen kunstnerisk profil og være en stemme i utviklingen av Østfolds og Fredrikstads kulturliv. Videre er det meddelt som en forutsetning at Østfold fylkeskommune og Fredrikstad kommune skal være «likeverdige parter i prosjektet i forhold til byggherreansvar og forpliktelser til å fullfinansiere både drift og investering.» Det er pekt på en forutsetning om at Fredrikstad kommune skal eie fylkesscenen. Faggruppens utredningsarbeid viser at det er flere ulike regelsett som må hensyntas ved vurderingen. Dette utgjøres av de sentrale bestemmelsene i h.h.v. merverdiavgiftsloven og kompensasjonsloven, regelverket for off. anskaffelser og EØS-avtalens prinsipper/grunnleggende krav til likebehandling, gjennomsiktighet og kravet til konkurranse, samt statsstøtteforbudet i EØS-avtalens art.61. Det vises til vedlegg 1, som gir en skjematisk fremstilling av regler og problemstillinger. I fremlagt notat av fra advokatfirma Ernst & Young AS gjennomgås egenregimodellen og utleiemodellen. Firmaet anbefaler utleiemodellen. Den baseres på at Fredrikstad kommune står som byggherre og utleier til en bruker/leietaker, som ikke er ren kommunal virksomhet.(iks, Stiftelser, AS), og som bruker hele eller de vesentligste deler av bygget i kompensasjonsberettiget eller avgiftspliktig virksomhet. Dette er ikke en løsning faggruppen uten videre kan se er lovlig/mulig. Utleie av fast eiendom rett til refusjon og adgang til å motta kompensasjon. Utleie av fast eiendom faller i utgangspunktet utenfor merverdiavgiftslovens virkeområde hvilket innebærer at utleieren ikke kan beregne mva. på leien og får på den annen side ikke fradrag for inngående mva. på anskaffelses/oppføringskostnadene. Det vises til merverdiavgiftsloven 3-11 (1). Det følger av kompensasjonsloven 4, 2.ledd, at det ikke ytes kompensasjon: «3. For merverdiavgift på anskaffelser til bygg, anlegg eller annen fast eiendom for salg eller utleie.» («Utleie» defineres i denne forbindelse av Finansdepartementet som å gi bruksrett til fast eiendom mot vederlag.) Videre er det en forutsetning etter Kompensasjonslovens 4, 1.ledd at det er det avgiftssubjekt som har anskaffet/oppført et bygg som selv må stå for bruken, - på egen regning og risiko, for å få rett til kompensasjon. Med andre ord avskjæres rett til kompensasjon ved bruksrett/utleie til enheter utenfor eier-kommunens egen organisasjon det være seg AS, IKS eller en annen kommune/fylkes-kommunen, som er egne rettssubjekt. 2 Side68

69 Frivillig registrering for utleiere av bygg eller anlegg. Merverdiavgiftsloven gir imidlertid i 2-3 adgang til frivillig registrering av utleievirksomhet av bygg eller anlegg og det blir da avgiftsplikt men også fradragsrett for inngående avgift på anskaffelsen/ oppføringskostnadene; - i bestemmelsen heter det at: «Næringsdrivende» og «offentlig virksomhet» som leier ut bygg eller anlegg... kan registreres i merverdiavgiftsrregisteret dersom bygget eller anlegget brukes i virksomhet som er registrert etter denne loven. «Næringsdrivende» sikter til private herunder AS (selv om det er fullt ut offentlig eiet) og kriteriet for å være næringsdrivende i lovens forstand er å drive utleievirksomhet som er egnet til å gi overskudd objektivt sett. «Offentlig» virksomhet, kommunal og fylkeskommunal, herunder gjennom et IKS, er avgiftspliktig og berettiget til registrering i merverdiavgiftsregisteret på lik linje med næringsdrivende, - men med det unntak at det ikke stilles krav til økonomisk overskudd. Det er imidlertid et grunnvilkår, på samme måte som for næringsdrivende, at utleieobjektet brukes i avgiftspliktig/kompensasjonsberettiget virksomhet. Den frivillige registreringen omfatter bare areal som til enhver tid er utleid til en bruker som har registrert/kompensasjonsberettiget virksomhet det er selve bruken som er avgjørende. Ordningen omfatter også areal som bare delvis benyttes til avgiftspliktig virksomhet, såkalt «myldreareal» som er utleid til en leietaker som på samme tid benytter det i avgiftspliktig virksomhet og til virksomhet som ikke omfattes av loven. Hele utleien av arealet er i disse tilfellene omfattet av utleiers registrering, og det skal da i utgangspunktet skje en avgiftspliktig omsetning i alle arealer/deler av bygget. Utleier anses ikke å kunne kjenne til den eksakte sluttbruken av slike myldrearealer og skal derfor beregne full mva. på leien. (Leietaker må imidlertid foreta fordeling av inngående avgift i tråd med reglene for fellesanskaffelser.) Det følger av forvaltningspraksis at avgiftspliktig omsetning må utgjøre minimum 5 % av totalomsetningen ved avgiftspliktig virksomhet. Basert på budsjettert omsetning, vil avgiftspliktig omsetning utgjøre ca. 16% av fylkesscenens totalomsetning. Det skal understrekes at det er utleier som ved regnskap må dokumentere at kravet til avgiftspliktig omsetning er oppfylt. Nærmere om avgiftspliktig omsetning og fradragsrett. Etter merverdiavgiftsloven 3 7 unntas fra loven «teater-, opera- og ballettforestillinger, konserter, sirkus, omreisende tivolier, dansetilstelninger med levende musikk, samt datatreff og lignende arrangementer som er rettet mot barn og ungdom.» Det er innholdet i forestillinger/arrangementer som er avgjørende, ikke arrangørene eller lokalene som sådanne. Det antas at musikaler, revy-, kabaret og stand-up forestillinger faller inn under «teater» og under «danseforestillinger» går også folkedans, jazzballett m.v. (Generelt sett kan sies at alle former for kunstnerisk fremføring er utenfor avgiftsområdet, - også fremføring og dirigering av musikkverk og enhver form for skuespilleropptreden.) Videre er unntatt også tjenester som er nødvendige for den kunstneriske fremførelsen, som lys- og lydtjenester som kjøpes inn til et konkret arrangement. Generelle underleveranser vil derimot være avgiftspliktige, som vaktmestertjenester, garderobetjenester og serveringstjenester. Servering (salg av mat og drikke) må imidlertid rent faktisk foregå i teatersalen, med stoler og bord, for at det anses å være tilstrekkelig tilknytning til salen som sådan. Salg fra en kafeteria i 3 Side69

70 tilliggende areal til salen som sådan, vil ikke endre karakteren av bruken til fellesareal, selv om publikum medbringer det som er kjøpt i kafeteriaen/serveringsarealet inn i salen. Men salg/servering vil utgjøre avgiftspliktig omsetning for det lokalet/areal der det foregår. (Scenerom, orkestergrav, artistareal, lagerrom, tekniske rom, kontorer m.m. faller utenfor.) Reklame/sponsorvirksomhet faller også innenfor merverdiavgiftsloven, - men på dette punkt må det kanskje antas å bli problematisk ut fra formålet med fylkesscenen å bruke arealene til reklameplakater, bannere, flagg, TV-reklame o.l. i tilstrekkelig grad/omfang. Avgiftspliktig omsetning må utgjøre minst 5 % av leietakerens totalomsetning. Avgrensningsproblemene av hva som anses som fellesanskaffelser, med forholdsmessig fradragsrett for inngående merverdiavgift, må sies å være vanskelige. Det vil også bli tillagt vekt hva som er hovedformålet med bygget/anlegget, og det er neppe opplagt at et bygg oppført spesielt som kulturbygg/fylkesscene med slik bruk vil bli ansett overhodet å passe inn i en eventuell fradragsrett med systemet i merverdiavgiftsloven. Nærmere om momskompensasjon Hovedregelen i kompensasjonsloven (kompl.), er at det ytes kompensasjon for nær all merverdiavgift på varer og tjenester som kommunen/fylkeskommunen betaler, jf. loven 2 første ledd bokstav a og b, jf. 3. I brev fra Finansdepartementet angående Stavanger konserthus, som har mange likhetstrekk med fylkesscenen, fremgår det: «Stavanger konserthus IKS omfattes av kompensasjonslovens virkeområde, jf. kompensasjonsloven 2 første ledd bokstav b. Konserthuset har såldes rett til kompensasjon for merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester fra registrerte næringsdrivende, men bare i den utstrekning anskaffelsen skjer til bruk i den kompensasjonsberettigede virksomheten, jf. kompensasjonsloven 3 første ledd, jf. 4 første ledd. Selskapets kompensasjonsrett vil videre avskjæres hvis det driver avgiftspliktig virksomhet med rett til fradrag for inngående merverdiavgift, jf. 4 annet ledd nr. 1 Avskjæring vil også måtte foretas, jf. 4 annet ledd nr. 3, for merverdiavgift på anskaffelser til bygg, anlegg eller annen fast eiendom for salg eller utleie. Hva angår anskaffelser foretatt under ett til bruk i kompensasjonsberettiget virksomhet og i virksomhet som ikke gir rett til kompensasjon, jf. kompensasjonsforskriften 8, er det slik at merverdiavgift på anskaffelsen skal fordeles. Fordeling skal skje på grunnlag av anskaffelsens bruk i den del av virksomheten som er kompensasjonsberettiget. Det ytes kompensasjon for den del av merverdiavgiften på anskaffelsesprisen som forholdsmessig svarer til den antatte bruk.» Regelverket om offentlig støtte vil, som ovenfor berørt, komme inn som en aktuell skranke ved rett til kompensasjon, jf. K 4, 2.ledd nr.4. Det kan imidlertid ikke anses som en støtte-fordel at det ev. innvilges registeringsrett fordi en leietaker anses å ha tilstrekkelig avgiftspliktig virksomhet, med den følge at utleier gis fradragsrett. Dette er en generell regel som gjelder all utleie til avgiftspliktig virksomhet. Nærmere om dette i neste punkt. Økonomisk aktivitet som kan være i konkurranse med virksomheter som ikke er kompensasjonsberettiget. I kompensasjonsloven 4, 2.ledd nr.4 fremgår at det ikke ytes kompensasjon når kommunen tar brukerbetaling (billettinntekter),(hvilket innebærer «økonomisk aktivitet»), som drives i konkurranse med virksomheter som ikke er kompensasjonsberettigede. 4 Side70

71 Med «økonomisk aktivitet» menes i denne forbindelse virksomhet som består i «å tilby varer og tjenester i et marked» utover å kreve et symbolsk vederlag. Denne bestemmelsen er foranlediget av art. 61 i EØS-avtalen om forbud mot off. støtte. Det følger av rettspraksis at forbudet kommer til anvendelse på enhver enhet som driver økonomisk aktivitet. I en del tilfeller er det tvil om grensen mellom økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet. Momenter som kan tale mot at det drives en økonomisk aktivitet er at det utøves en offentligrettslig myndighet, at tjenesten finansieres med en begrenset egenandel, at det utføres en samfunnsoppgave. Momenter som kan tale for at det drives økonomisk aktivitet er at formålet med tjenesten er profitt, men hver aktivitet må vurderes for seg. At det er et IKS som driver virksomheten er ikke avgjørende i den ene eller andre retning. Det er tilstrekkelig at aktiviteten potensielt er i konkurranse med virksomheter som ikke er kompensasjonsberettiget. Finansdepartementet legger til grunn at det kan trekkes en grense mot den type konkurranse som er av teoretisk art. Private kulturhus og scener i Østfold og Fredrikstad må også vurderes som mulig konkurrerende aktiviteter. Avgiftsmyndighetene legger til grunn at det må ses hen til det produkt som tilbys, målgruppe og omfang av tilbudet. Det må videre ses hen til nedslagsfelt og appell som tilbudene vil ha. Det er uttalt at det ikke kan være avgjørende at tilbudet i bygget samlet sett vil være større og sånn sett ikke kan sammenlignes med tilbudet fra andre enkelt-aktører. I sak som gjaldt Stavanger konserthus ble spørsmålet om økonomisk aktivitet ansett slik: Det drives økonomisk aktivitet, i hvert fall delvis, som kan være i konkurranse med virksomheter som ikke er kompensasjonsberettiget, jf. kompensasjonsloven 4 annet ledd nr. 4. Det ble lagt til grunn at konserthuset arrangerer og omsetter tjenester i form av konserter og kulturbegivenheter. Det skjer fremføring av ulik typer musikk, teateroppsetninger og andre arrangementer. Tilbudet er omfattende og variert. Fylkesscenen vil trolig arrangere og tilby lignende tjenester som Stavanger konserthus IKS. Og vil dermed anses å drive økonomisk aktivitet i hvert fall delvis. Fredrikstad kommunes låneopptak - finansiering av oppføring av fylkesscenen. Det er pekt på som en forutsetning at Fredrikstad kommune skal være eier av grunnen og byggherre, som deretter skal leie ut til et IKS. Fredrikstad kommune må ta opp lån, Østfold fylkeskommune har ikke behov for det. Det er en teoretisk mulighet for at Fredrikstad kommune kan finansiere Fylkesscenen med egenkapital gjennom salg av eiendom. I praksis vil dette trolig være vanskelig å gjennomføre da det er behov for en betydelig sum, og at det er usikkert når verdiene av dette kan realiseres. En slik løsning vil fordre nye prosesser og nye politiske vedtak. Iht. kommuneloven 50 kan kommuner ta opp lån for å finansiere investeringer i bygninger, anlegg og varige driftsmidler til eget bruk. I vurderingen av eget bruk må det legges vekt på det reelle eierforhold, så som disposisjonsretten og ansvar for forpliktelser og fordringer knyttet til eiendelen. Lån kan bare tas opp til kommunale/fylkeskommunale formål. Det er et vilkår at låneopptaket skal gå til «tiltak som er ført opp i årsbudsjettet», jf. 50 nr. 1, andre setning. I 50 nr 6, er det åpnet for adgang til å ta opp lån til videre utlån, så lenge mottaker ikke driver næringsvirksomhet og pengene brukes til investeringer. I forarbeider gis det uttrykk for at kommuner/fylkeskommuner må stå ganske fritt med hensyn til de formål man vil tilgodese, så lenge man ikke kommer i konflikt med EØS-reglenes forbud mot offentlig støtte. Bestemmelsene om låneopptak og garantistillelse gjelder også for kommunalt eide bedrifter eller institusjoner som ikke er skilt ut som egne juridiske personer, herunder kommunale eller fylkeskommunale foretak. Men hvis det er fastsatt at det interkommunale styret skal kunne ta opp lån, ligger det i dette at det er styret, ikke kommunestyret/fylkestinget, som treffer vedtak. 5 Side71

72 Aksjeselskap, interkommunalt selskap eller stiftelse som en kommune eller fylkeskommune deltar i, vil være egne juridiske personer, og vil dermed falle utenfor kommunelovens bestemmelser. (Og kommuner og fylkeskommuner kan forøvrig ikke delta i ansvarlige selskaper eller kommandittselskaper jf. selskapsloven 1-1 nr. 5.) Låneopptak kan ikke skje i selskaper som har sin rettslige basis i kommunelovens bestemmelser, eller av kommunestyre/fylkesting, dersom lånet skal gå til videre utlån til en mottaker som driver næringsvirksomhet grunnet EØS-avtalens forbud mot offentlig støtte. Et direkte låneopptak kan skje i et AS, IKS eller en næringsdrivende stiftelse, siden dette vil være egne juridiske personer i kommunelovens forstand. Selskapsformer lov om interkommunale selskaper. Kommuner og fylkeskommuner kan samarbeide med andre kommuner og fylkeskommuner innenfor alle typer av sin virksomhet. For de oppgaver som kommuner og fylkeskommuner påtar seg frivillig (ofte forretningsdrift) er det svært stor grad av organisasjonsfrihet. Kommuner/fylkeskommuner er mer eller mindre på den privatrettslige arena når det gjelder frivillige oppgaver. For lovpålagte oppgaver stiller loven visse krav til organisatoriske løsninger (hensyn til borgernes sikkerhet). Samarbeid om ikke-lovpålagte oppgaver (eks fylkesscenen) kan organiseres slik: Interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 27, interkommunalt selskap etter lov om interkommunale selskaper, aksjeselskap etter aksjeloven. Et interkommunalt samarbeid (mellom kommunen og fylkeskommunen), opprettet i medhold av kommuneloven 27, kan etableres som et selvstendig interkommunalt beslutningsnivå. Dette vil være et organ med avgjørelsesmyndighet på et bestemt saklig avgrenset område. Hvilken kompetanse dette styret har, vil avhenge av hva som er avtalt mellom samarbeidspartnerne. Etter lovendringene i forbindelse med vedtakelse av lov om interkommunale selskaper, vil interkommunale foretak ikke kunne etableres som egne rettssubjekter. Et styre i et interkommunalt samarbeid vil med andre ord ikke være en selvstendig rettighetshaver med ansvar for økonomiske/andre forpliktelser. Et IKS som driftsselskap fremstår som det eneste hensiktsmessige ved en utleiemodell. Ved en egenregimodell, kan samarbeid mellom kommunen og fylkeskommunen reguleres i en samarbeidsavtale. Det er ikke behov for å inngå en formell avtale om interkommunalt samarbeid med et styre i medhold av kommuneloven 27. Markedsbasert husleie. En leietaker, enten det er et AS eller et IKS, må beregne en markedsbasert husleie. Både AS og IKS har regnskapsplikt etter regnskapsloven 1-2, og dette innebærer at bedriftsøkonomiske regnskapsprinsipper skal følges jf. lovens kapittel 4 om grunnleggende regnskapsprinsipper og god regnskapsskikk. Kostnadene til oppføring og/eller drift av bygget må finansieres ved lån eller egenkapital. Dette innebærer en kostnadsfaktor i form av renter. Prisen på tjenesten som leveres, leien, må dekke alle reelle kapitalkostnader. Forutsetningene i estimert driftsbudsjettet endres dermed i vesentlig grad. Slike kostnader er ikke medregnet, og vil dermed «slå bena unna» utleiemodellen. Etter EØS-reglene (art.61) er det ikke tillatt å gi offentlig støtte til virksomhet i egne selskaper som driver i konkurranse med andre/private virksomheter. 6 Side72

73 Regelverket om off. støtte skiller ikke mellom private og offentlige organer, og slik virksomhet i kommunale eller offentlige selskaper medfører derfor at forbudet slår inn. Det å ikke få dekket kapitalkostnader i en leie (ikke fastsette leie på markedsmessige vilkår) til en bestemt bedrift/selskap, vil kunne være forbudt offentlig støtte når det er offentlig eier som taper renteinntektene. Det er ingen konkurrerende privat virksomhet som slipper denne kostnadsfaktoren, og dette kan anses å være konkurransevridning. Det samme kan antas å gjelde f.eks. å vedtektsfeste at det ikke skal kunne heves utbytte, - det er sjelden noen private eiere kan/vil tillate seg det,- muligheten er i alle fall til stede for at det også rammes. Offentlige anskaffelser og EØS-avtalens prinsipper. Vurdering av reglene ved en såkalt utleiemodell: En utleiemodell vil si at Fredrikstad kommune står som byggherre og utleier til en bruker/leietaker, som IKS eller AS, som bruker hele eller de vesentligste deler av bygget i kompensasjonsberettiget eller avgifts-pliktig virksomhet. Begge selskapsformer er selvstendige rettssubjekter, og anskaffelse av tjenester/funksjoner fra disse kan derfor ikke gjøres uten at reglene om offentlige anskaffelser følges. Uavhengig av hvilken driftsform som velges, vil lov om offentlige anskaffelser gjelde ved anbud (tjenesten er angitt med for eksempel pris/innhold i et konkurransegrunnlag). Driverselskapet må følge ovennevnte lov og/eller prinsipper ved anskaffelser og avtaler som inngås. Det kan ikke fritt inngås avtaler med kommersielle aktører om å drive garderobe, servering, vakttjeneste, renhold osv. Det samme gjelder utleie av saler og utstyr. Heller ikke ideelle organisasjoner og foreninger kan tilgodeses uten en form for konkurranse. Det gjelder en noe enklere prosedyre for anskaffelser under kr Likeledes må EØS-avtalens prinsipper om likhet, forutberegnelighet, gjennomsiktighet og konkurranse følges ved tjenestekonsesjon. Det vil si at en leietaker driver for egen regning og risiko. Partene kan heller ikke sette ut dette driftsansvaret som en tjenestekonsesjonskontrakt direkte til eget IKS eller annen direkte utvalgt enhet. Selv om anskaffelsesreglene ikke gjelder, må like fullt de grunnleggende regler i EØS-avtalen følges, om likhet, forutberegnelighet, gjennomsiktighet og konkurranse. Dette innebærer et nøye utarbeidet konkurransegrunnlag og man vil bli sittende med den aktør som vinner konkurransen (om å drive på eget ansvar). Det er med andre ord ikke gitt at en avtale eller konsesjon tilfaller èn eller flere bestemte aktører, siden man er pålagt å bruke ovennevnte åpne prosesser. Samarbeidsavtale mellom Fredrikstad kommune og Østfold fylkeskommune ved såkalt utleiemodell. Det foreligger usikkerhetsmomenter og risiko ved ulike og kryssende regelsett. En samarbeidsavtale vil måtte ta høyde for mange ulike forhold og mulige konsekvenser. Ansvarsroller og oppgaver forbundet ved å være byggherre/eier, utleier og avgiftssubjekt, lar seg ikke uten videre fordele likt mellom partene idet det er èn part som i navnet vil være retts- og avgiftssubjekt. Ut fra de forutsetninger som er gitt, vil Fredrikstad kommune i hovedsak ha ansvar for kontroll med fakturabehandling inn og ut, ansvar for at lov om offentlige anskaffelser overholdes, at statsstøtteforbudet ikke skal krenkes og at bruken av bygget hele tiden ligger innenfor rammen av avgiftsreglene. 7 Side73

74 Utfordringen blir å lage dekkende avtaler for hvorledes ansvar skal fordeles. Skal ansvar fordeles proratisk eller solidarisk mellom partene? Skal skyld eller uaktsomhet vektlegges? For eks ved utglidning i faktisk bruk av lokalene eller for mangelfull regnskapsførsel. Hvordan fordele ansvar for mulige krav som følge av erstatningskrav ved tvist om lovligheten av anskaffelser? Hvordan fordele kostnader ved domstolsbehandling (ved tvist med avgiftsmyndighetene om tilbakeføring av fradragsført inngående avgift)? En overordnet prinsippavtale som alternativ til samarbeidsavtale. Som alternativ til en avtale som tar sikte på å løse alle eventualiteter, kan det inngås en avtale som gir uttrykk for overordnede prinsipper om likeverdighet og fordeling av økonomiske konsekvenser (uten at det skjeles til spørsmål om skyld eller ansvar) En slik avtale vil kunne være styrende for tolkningen av en ordinær selskapsavtale for et IKS (som vil legges til grunn ved drift, oppløsning eller avvikling av en hvilken som helst grunn). Egenregimodell som alternativ til utleiemodell. Ved en egenregimodell må kommunen eller fylkeskommunen selv stå for driften. Det vil si en oppbygging og drift av fylkesscenen innen egen kommunal drift, for eksempel i et kommunalt foretak. Ansatte i selskapet vil måtte være ansatt i kommunen/fylkeskommunen. Forutsetningene mht. hvem som skal eie grunnen mm - tilsier at Fredrikstad kommune skal være eier. Et selskap eller en stiftelse kan bistå med den praktiske driften, forutsatt at det er kommunen som har øverste beslutningsmyndighet og risiko. Premisser for et fylkeskommunalt tilskudd til oppføring eller drift av fylkesscenen, kan innarbeides i en avtale. Enhver tjeneste som ytes til kommunen eller fylkeskommunen, må også i dette tilfellet vurderes i forhold til reglene om offentlige anskaffelser. Kommunen kan ta vederlag for en bruksrett, men vederlaget må i henhold til uttalelser fra Finansdepartementet anses å være «symbolsk». Konklusjon: Basert på vurderinger som nevnt i dette notatet, er det egenregimodell som fremstår som den beste løsningen for oppføring og drift av fylkesscenen, og som utgjør minst risiko i forhold til ulike kryssende regelsett. 8 Side74

75 2. Driftsbudsjett Fylkesscene Østfold Arbeidsgruppen har gjennomgått rapportene fra Kulturhusplan DA og Sandnes kunst- og kulturhus KF og foreslår justeringer i det fremlagte driftsbudsjettet for Fylkesscene Østfold. I tabellen under fremkommer justert driftsbudsjett pr oktober 2014, samt sammenligningstall fra to andre kulturhus. Videre oppsummerer tabellen publikumsgrunnlag for de tre kulturhusene, Lillestrøm, Sandnes og Fylkesscene Østfold, vertskommune og regionen rundt. Driftsindikatorer I sammenligningen med Lillestrøm og Sandnes ser vi at Fylkesscene Østfold har et noe bredere publikumsgrunnlag. Fylkesscene Østfold sin nærhet til Oslo, en noe lavere etterspørsel etter kulturopplevelser i Østfold, kommunikasjonsmessige barrierer internt i fylket og forsiktighetshensyn, gjør at vi budsjetterer med et vesentlig lavere besøkstall enn de andre kulturhusene. Sammenligningen har også en svakhet med hensyn til at de andre har flere enn en scene. Besøkstallet er for øvrig justert noe opp fra det tidligere driftsbudsjettet og har nå et måltall på besøkende. Dette er vesentlig lavere enn de anbefalte fra Kulturhusplan DA, men av forsiktighetshensyn mener gruppen dette er et mer korrekt mål. Det planlegges ca. 90 forestillingsdager pr år. Dette er lavere enn de andre kulturhusene i sammenligningen, men henger sammen med at de har flere saler i tillegg til hovedsalen. Med to eller flere saler får de økt fleksibilitet og kapasitet og dermed flere arrangementsdager. Måltallet på 90 arrangementsdager, er også lagt til grunn i modellen/simuleringen rundt MVA problematikken. Se vedlegg 2 «Andel momsrefusjon/kompensasjon for oppføring og løpende felleskostnader» Det er planlagt 34 dager med utleie i tillegg til 90 dager med egne arrangementer. Med disse anslagene og de vurderinger som er foretatt rundt type arrangement, viser simuleringen i ovennevnte vedlegg, at prosjektet vil kunne oppnå fradrag for inngående merverdiavgift på 92 prosent av felleskostnadene. Det kan med andre ord konkluderes med at de forutsetninger som er lagt rundt denne problemstillingen, med fradrag for 90 prosent, fortsatt antas å holde. I sine rapporter, antyder både Kulturhusplan DA og Sandnes kunst- og kulturhus KF, at nivået på faste ansatte til å betjene Fylkesscene Østfold, er satt for lavt. Sammenligningene med Lillestrøm og Sandnes viser at de har en høyere grunnbemanning i sine hus, enn det som er planlagt Fylkesscene Østfold. Etter en totalvurdering opprettholder imidlertid arbeidsgruppen anslaget på 8 årsverk, men justerer opp utgiftene til variabel arbeidskraft, ekstrahjelp, til om lag tre årsverk, en økning på to årsverk. Et moment som kan forklare noe av forskjellene i bemanning, er at de ikke har analysert innholdet i budsjettposten FDV/Energi i detalj, selv om planleggingen av Fylkesscene Østfold ikke er på et slikt detaljeringsnivå pr dags dato, er det grunn til å anta at denne posten inneholder kjøp av tjenester, som de øvrige kulturhusene gjør i egenregi. Driftsbudsjett Driftsbudsjettet slik det fremkommer i tabellen under er justert for pris og lønnsvekst og beregnet for første hele driftsår i (8 årsverk av kr sosiale utgifter/lønnsjustert med 41 prosent og lagt inn kr til ekstrahjelp, mao lønnsjustert til anslått 2018 nivå.) Dette gjelder også for det beregnede driftstilskuddet og det er som nevnt tatt høyde for 8 årsverk faste ansatte og lønnsmidler til ekstrahjelp tilsvarende ca. tre årsverk. Budsjettet følger anbefalt norm fra Statsbygg om FDV behov på 800 kr pr kvm i 2011, prisjustert til 2017 priser, samt gjennomsnittlig energikostnad fra KOSTRA på kr 100 pr kvm i 2011 priser. Anslått forbruk satt til 70 prosent av dette, justert som følge av nytt og moderne bygg. Arealet er satt til 5100 kvm, justert som følge av økte lager arealer. (Kilde KS Faktaark ). Billettinntektene er basert på solgte billetter, til en gjennomsnittlig billettpris på 295 kr. 9 Side75

76 Fylkesscene Østfold: Driftsbudsjett og erfaringstall. Fra Kulturhusplan, sept Lillestrøm Sandnes FYLKESSCENEN Forslag FYLKESSCENEN Tall fra 2012 Tall fra 2012 Fra søknaden (kulturhusplan) Pr okt Publikums grunnlag kommune/region / / / / Utgifter Personalkostnader Husleie FDV/Energi Markedsføring Produksjoner Teknisk utstyr Avgifter Andre utgifter Honorar artister/ arrangement utgifter Sum utgifter Inntekter Utleie av saler Utleie utstyr Utleie personell Billettinntekter Billettavgift Sponsor og markedsinntekter Salg/servering/Div Driftstilskudd Sum inntekter Driftsresultat Øvrige tall Antall forestillinger Publikum Øvrige dager utleie Faste årsverk 16 11, Ekstra/tilkalling (1)* 3 3 Kilde: «Østfold fylkesscene: Kvalitetssikring rapport drift og organisering» Kulturhusplan DA *Var beregnet til ca. ett årsverk i opprinnelig driftsbudsjett. 10 Side76

77 3. Finansierings- og likviditetsplan Fylkesscene Østfold Som del av arbeidet har arbeidsgruppen kvalitetssikret og oppdatert finansierings- og likviditetsplanen. Som gjennomføringsmodell ble det valgt Samspillsentreprise med incitament. Det er en forholdsvis ny entreprisemodell som karakteriseres ved at entreprenør bringes tidligere inn i prosjektet enn ved tradisjonelle gjennomføringsformer. Sammen med arkitekt, rådgivere og underentreprenører, har entreprenøren vært med på å utvikle prosjektet slik at alle parters erfaring og kompetanse tilflyter prosjektet så tidlig som mulig. I fase 1 har Fredrikstad kommune og Østfold fylkeskommune (partene), sammen med valgt entreprenørgruppe, arbeidet seg frem til et endelig forprosjekt med en målpris.som Hovedrapporten viser, er målprisen/justert kalkyle beregnet til kr inkl. MVA. Dette var tilnærmet identisk med de kostnader som tidligere i forprosjektet er antydet gjennom Bygganalyse sin kalkyle. I Målprisen/Justert kalkyle er det tatt hensyn til en prisstigning fra , som er beregnet til 2,6 %. Avsatt beløp til øvrig prisstigning frem til eventuell realisering, er også beregnet inn, ved at det er medtatt tilsvarende beløp som i forprosjektet/bygganalyse sin kalkyle. Den ytterligere bearbeidingen av prosjektet har redusert risikoen på flere områder og prosjektets reserve og marginer er redusert i tråd med den ytterligere detaljeringen. Det ligger fortsatt inne reserver og marginer på totalt kr De tidligere kr til finansieringskostnader og forventet prisstigning i byggeperioden, er nå justert til kr Økningen fremkommer av at byggekostnadene er justert med 2,6 prosent, for utsettelsen fra 2016 til 2017 (SSB Byggekostnadsindeks) Prosjektets totalkostnad, er som følge av denne justeringen for ytterligere et års antatt prisstigning, beregnet til kr Med dette fremkommer oppdatert og kvalitetssikret finansieringsplan som følger: Finansieringsplan Fylkesscene Østfold Prosjektgruppen/AF sine beregnede Byggekostnader, inkl. MVA/ tomt Kostnader for prosjektet i tillegg til kalkylen over. **** Sum Finansiering byggelån(*) Mellomfinansiering etterslep statlig tilskudd til kulturhus Forventet prisstigning - Justert for et års utsettelse, med SSB Byggekostnadsindeks 2,6 % Sum * Modellert likt mellom ØFK og FK av enkelhetshensyn, vil variere basert på egenkapital/behov for låneopptak Prosjektkostnader Fylkesscene Østfold, inkl. mva./kapital kostnader Andre elementer Byggekostnader Fylkesscene Østfold, inkl. MVA MVA (NB! korrigert for elementer som ikke er belagt med mva.) Byggekostnader Fylkesscene Østfold, eksl. MVA Kostnader som ikke er inkludert i Bygganalyse sin kalkyle, se **** Prosjektkostnader Fylkesscene Østfold, grunnlag for statstilskudd, med tilskuddsandel på 1/ Side77

78 Samlet beregnet statstilskudd, andel på 1/3 eks MVA Finansieringsbehov ØFK, inkl. MVA og kap. Kostnader Finansieringsbehov FK, inkl. MVA og kap. Kostnader Tidsford. prosjektk. TOM sum Prosjektkostnader Finansieringsplan Fylkesscene, inkl. MVA og kapital kostnader: sum Østfold F. kommune MVA, basert på 90 prosent refusjon Avsatte midler regionalfond ** Avsatte midler desentralisert ordning for kulturbygg *** Fremtidige avsetninger Sum Fredrikstad kommune MVA, basert på 90 prosent refusjon Låneopptak sum ** Oppr. avsatt 20,8 mill, brukt 0,5 mill til innplasseringsstudiet, som ikke er med i prosjektets totalkost. Forprosjektet er inkl. i prosjektets total kost *** Jfr. tidligere vedtak om å bruke statlige midler for 2010 til 2017 Staten (Tilskuddsandel eks MVA) Sum finansiering Finansieringsskisse: Østfold fylkeskommune Fredrikstad kommune Statlig tilskudd Sum finansiering I finansieringsskissen over er det satt som forutsetning at Østfold fylkeskommune og Fredrikstad kommune finansierer opp og forskutterer etterslepet på det statlige tilskuddet, som i modellen er antatt skal være utbetalt i sin helhet i Side78

79 Utleiemodell: FK, ØFK eller et IKS kan være utleier. Driften forestås av en bruker/leietaker. Forutsetninger: FK (Fredrikstad kommune) og ØFK (Østfold fylkeskommune) skal være likeverdige parter mht. byggherreansvar, forpliktelser til drift og investering. Det er pekt på forutsetninger som tilsier at FK skal være eier av grunnen/bygget. Målsetting/forutsetning: At det oppnås momskompensasjon/fradrag (90-100%) for inngående merverdiavgift på oppføring og drift. Forutsetter rett til frivillig registrering av utleievirksomhet av bygget jf. mval Side79 Problemstillinger: Rett til refusjon Bruker/leietaker må få rett til refusjon. Dette avhenger av om utleieobjektet brukes i avgiftspliktig virksomhet jf. mval. 2-3 a). Adgang til å motta kompensasjon Kommunen og/eller fylkeskommunen må selv stå for bruken av anlegget (for egen regning og risiko), for at retten til momskompensasjon skal være i behold jf. kompl. 1 4, første ledd.

80 Regler ved utleie av fast eiendom Merverdiavgiftsloven (mval.) og kompensasjonsloven (kompl.) A) HOVEDREGEL: Utleie av fast eiendom faller i utgangspunktet utenfor mval`s virkeområde (ikke registrering). Mval 3-11 (1). Det gis ikke fradrag på inngående avgift Ikke mva. på husleie B) UNNTAK: Frivillig registrering jf. mval. 2-3 Mval 3-1 (1). Fradrag på inngående mva ved omsetning av varer og tjenester Det skal beregnes mva på husleie/omsetning Kompl 4, 1.l, 3): Det ytes ikke kompensasjon for mva på anskaffelser til bygg, anlegg eller annen fast eiendom for salg eller utleie. Side80 Mval 2-3 (1): Forutsatt at bygget brukes a) i avgiftspliktig virksomhet, b) av offentlig virksomhet eller c) av IKS el. 2

81 Frivillig registrering for utleiere av bygg eller anlegg Forskrift til mval. 2-3 (1) I henhold til forskriften omfatter den frivillige registreringen for utleier de leide arealene hvor brukeren ville hatt rett til fradrag for inngående mva jf. mval. eller rett til kompensasjon for merverdiavgift jf. kompl. Det er tilstrekkelig for refusjonsretten at hele bygget (alle lokalene) delvis er til bruk i avgiftspliktig og/eller kompensasjonsberettiget virksomhet. At lokalene også blir benyttet i selskapets merverdiavgiftsunntatte virksomhet og/eller ikke-kompensasjonsberettiget virksomhet vil ikke påvirke fradragsretten for oppføringskostnaden hos utleier som er frivillig registrert (notat E&Y). Side81 Avgiftspliktig omsetning må utgjøre min. 5 % av totalomsetning ved avgiftspliktig virksomhet (Det er utleier som må dokumentere at kravet er oppfylt.) Basert på budsjettert omsetning vil avgiftspliktig omsetning utgjøre ca. 16 % av fylkesscenens totalomsetning. 3

82 Avgiftspliktig omsetning Fradragsrett (mval. 3-1) Servering Garderobe Personal Reklame/sponsor Ikke fradragsrett (mval. 3-7) Kultur, dans, ballett, forestillinger Kompensasjonsberettiget virksomhet Innenfor Kommune/fk har rett til kompensasjon for inngående mva på sine anskaffelser av varer/tjenester til bruk i sin kompensasjonsberettigede virksomhet, jf. kompl. 3 jf. 4.1.ledd Ubetydelig bruk (under 5 % av samlet bruk) utenfor komp. berettiget virksomhet - medfører ikke avkortning Unntak fra kompensasjonsrett: Anskaffelser til utleie (ok med symbolsk leie ved utlån) Økonomisk aktivitet som kan være i konkurranse med andre som ikke er kompensasjonsberettiget Servering, representasjon, gaver, velferd (tilsvarende som ikke er fradragsberettiget etter mval.) Side82 4

83 Økonomisk aktivitet som kan være i konkurranse med andre som ikke er kompensasjonsberettiget Kompl. 4 annet ledd nr. 4. Med økonomisk aktivitet menes en virksomhet som består i å tilby varer og tjenester i et marked. Rettspraksis: Forbudet kommer til anvendelse på enhver enhet som driver økonomisk aktivitet. Begrensningen er fattet med bakgrunn i et av EFTAs overvåkningsorgan ESA i avgjørelse av 3. mai En mindre del av kompensasjonsordningen var i strid med statsstøtte-regelverket i EØSavtalen art 61. Skatteetaten har et stort kontrollfokus når det gjelder kompensasjon for merverdiavgift på området for kultur- og konsertbygg. I en del tilfeller er det tvil om grensen mellom økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet. Momenter for/mot «økonomisk aktivitet» (ang formålet med tjenesten): Utøves offentligrettslig myndighet eks helsetjenester eller kulturbegivenhet? Hva er formålet med tjenesten profitt? Hvordan finansieres tjenesten begrenset egenandel for brukeren tilsier at det gjøres en samfunnsoppgave Side83 5

84 Finansdepartementets uttalelse; Stavanger konserthus IKS Hver aktivitet må vurderes for seg selv om det ikke er profitt som formål innebærer aktiviteten «økonomisk aktivitet». IKS som driver av tjenesten endrer ikke dette. Tilstrekkelig at aktiviteten potensielt er i konkurranse med virksomheter som ikke er kompensasjonsberettiget. Departementet legger til grunn at det kan trekkes en grense mot den type konkurranse som er av teoretisk art. Må se hen til det produkt som tilbys, målgruppe og omfang av tilbudet. Må se hen til nedslagsfelt og appell som tilbudene vil ha. Kan ikke være avgjørende at tilbudet i bygget samlet sett vil være større og sånn sett ikke kan sammenlignes med tilbudet fra andre enkelt-aktører. Stavanger konserthus: Arrangerer og omsetter tjenester i form av konserter og kulturbegivenheter. Fremføring av ulik typer musikk, teateroppsetninger og andre arrangementer. Omfattende og variert tilbud. Konklusjon: Det drives økonomisk aktivitet, i hvert fall delvis, som kan være i konkurranse med virksomheter som ikke er kompensasjonsberettiget, jf. kompensasjonsloven 4 annet ledd nr. 4. Fylkesscenen vil trolig arrangere og tilby lignende tjenester som Stavanger konserthus IKS. Og vil dermed anses å drive økonomisk aktivitet i hvert fall delvis. 6 Side84

85 Fredrikstad kommunes (FK) finansiering av oppføring av fylkesscenen Forutsetninger det er pekt på: FK skal være eier av grunnen og byggherre, som deretter skal leie ut til et IKS. FK må ta opp lån, ØFK har ikke behov for det. Skal Østfold fylkeskommune (ØFK) gi tilskudd til bygging? Iht. kommuneloven 50 kan kommuner ta opp lån for å finansiere investeringer i bygninger, anlegg og varige driftsmidler til eget bruk. I vurderingen av eget bruk må det legges vekt på det reelle eierforhold, så som disposisjonsretten og ansvar for forpliktelser og fordringer knyttet til eiendelen. Kommuneloven tillater ikke opptak av lån til aksjekjøp, selv om dette kan være av langsiktig karakter og dermed definert som anleggsmiddel. Låneopptak kan ikke skje i selskaper som har sin rettslige basis i kommunelovens bestemmelser, eller av kommunestyre/fylkesting, dersom lånet skal gå til videre utlån til en mottaker som driver næringsvirksomhet. Et direkte låneopptak kan skje i et AS, IKS eller en næringsdrivende stiftelse, siden dette vil være egne juridiske personer i kommunelovens forstand. 7 Side85

86 Selskapsformer Lov om interkommunale selskaper Juridiske rammebetingelser for interkommunalt samarbeid; Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Kommuner og fylkeskommuner kan samarbeide med andre kommuner og fylkeskommuner innenfor alle typer av sin virksomhet. For de oppgaver som K/FK påtar seg frivillig (ofte forretningsdrift) er det svært stor grad av organisasjonsfrihet. K/FK er mer eller mindre på den privatrettslige arena når det gjelder frivillige oppgaver. For lovpålagte oppgaver stiller loven visse krav til organisatoriske løsninger (hensyn til borgernes sikkerhet). Samarbeid om ikke-lovpålagte oppgaver (eks fylkesscenen) kan organiseres slik: Interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 27 Interkommunalt selskap etter lov om interkommunale selskaper Aksjeselskap etter aksjeloven Side86 8

87 Markedsbasert husleie En leietaker, enten det organiseres som et IKS eller et AS, må beregne en markedsbasert husleie Både AS og IKS har regnskapsplikt etter regnskapsloven 1-2 Bedriftsøkonomiske regnskapsprinsipper skal følges jf. lovens kapittel 4 om grunnleggende regnskapsprinsipper og god regnskapsskikk Kostnader til oppføring og eller drift av bygget må finansieres - ved lån eller egenkapital. Dette gir en kostnadsfaktor i form av renter. Prisen på tjenesten som leveres, leien, må derfor dekke alle reelle kapitalkostnader. Dette vil utgjøre en betydelig husleie, som ikke er medregnet i estimert driftsbudsjett. Forutsetningene endres i vesentlig grad, og vil dermed «slå bena unna» utleiemodellen. Side87 9

88 Etter EØS-reglene (art.61) er det ikke tillatt å gi offentlig støtte til virksomhet i egne selskaper som driver i konkurranse med andre/private virksomheter. Regelverket om off. støtte skiller ikke mellom private og offentlige organer, og slik virksomhet i kommunale eller off. selskaper medfører derfor at forbudet slår inn. Det å ikke få dekket kapitalkostnader i en leie (ikke fastsette leie på markedsmessige vilkår) til en bestemt bedrift/selskap, vil kunne være forbudt off. støtte når det er off. eier som taper renteinntektene. Det er ingen konkurrerende privat virksomhet som slipper denne kostnadsfaktoren, og dette kan anses å være konkurransevridning. Det samme kan antas å gjelde f.eks. å vedtektsfeste at det ikke skal kunne heves utbytte, - det er sjelden noen private eiere kan/vil tillate seg det,- muligheten er i alle fall til stede for at det også rammes. Side88 10

89 Offentlig anskaffelse eller tjenestekonsesjon dersom et AS eller IKS driver fylkesscenen Lov om offentlige anskaffelser gjelder ved anbud (tjenesten er angitt med for eksempel pris/innhold i et konkurransegrunnlag) EØS-avtalens prinsipper om likhet, forutberegnelighet, gjennomsiktighet og konkurranse må følges ved tjenestekonsesjon (leietaker driver for egen regning og risiko) Uavhengig av hvilken driftsform som velges: Driverselskapet må følge ovennevnte lov og/eller prinsipper ved anskaffelser og avtaler som inngås. Kan ikke fritt inngå avtaler med kommersielle aktører om å drive garderobe, servering, vakttjeneste, renhold osv. Det samme gjelder utleie av saler og utstyr. Heller ikke ideelle organisasjoner og foreninger kan tilgodeses uten en form for konkurranse. Grense på kr for en noe enklere prosess, men likevel formell prosess. Det er ikke gitt at en avtale/konsesjon tilfaller bestemte aktører, siden man er pålagt å bruke ovennevnte åpne prosesser. 11 Side89

90 Samarbeidsavtale FK og ØFK ved utleiemodell Det foreligger usikkerhetsmomenter og risiko ved ulike og kryssende regelsett. En samarbeidsavtale vil måtte ta høyde for mange ulike forhold og mulige konsekvenser. Eks: Ansvarsroller og oppgaver forbundet ved å være byggherre/eier, utleier og avgiftssubjekt, lar seg ikke uten videre fordele likt mellom partene (idet det er èn part som i navnet vil være retts- og avgiftssubjekt i hovedsak Fredrikstad kommune) når det gjelder: kontroll med fakturabehandling inn og ut, ansvar for at lov om offentlige anskaffelser overholdes, at statsstøtteforbudet ikke skal krenkes og at bruken av bygget hele tiden ligger innenfor rammen av avgiftsreglene. Skal ansvar fordeles proratisk eller solidarisk mellom partene? Skal skyld eller uaktsomhet vektlegges? (For eks ved utglidning i faktisk bruk av lokalene eller for mangelfull regnskapsførsel.) Hvordan fordele ansvar for mulige krav som følge av erstatningskrav (tvist om anskaffelser)? Hvordan fordele kostnader ved domstolsbehandling (tvist med avgiftsmyndighetene om tilbakeføring av fradragsført inngående avgift)? 12 Side90

91 Alternativt; en overordnet prinsippavtale Som alternativ til en avtale som tar sikte på å løse alle eventualiteter, kan det inngås en avtale som gir uttrykk for overordnede prinsipper om likeverdighet og fordeling av økonomiske konsekvenser (uten at det skjeles til spørsmål om skyld eller ansvar) En slik avtale vil kunne være styrende for tolkningen av en ordinær selskapsavtale for et IKS (som vil legges til grunn ved drift, oppløsning eller avvikling av en hvilken som helst grunn) Side91 13

92 Oppsummering av forhold og risikomomenter ved utleiemodell En samarbeidsavtale som skal søke å nøytralisere effektene av valgt eierskapsmodell slik at partene er likeverdige partnere i prosjektet med hensyn til styring, økonomi og risiko vil være svært vanskelig å utforme. En avtale som regulerer mulig ansvar og kostnader ved skyld, erstatning og gjennomskjæring vil trolig fremstå suspekt. Avtalen vil være offentlig. Dersom fylkesscenen organiseres som et IKS, må dette drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper og det må derfor beregnes markedsbasert husleie Lov om offentlige anskaffelser og EØS-avtalens prinsipper kommer til anvendelse ved inngåelse av avtaler om anbud og tjenestekonsesjon. Det kan ikke fritt inngås avtaler om drift eller leie til et IKS/driftsselskap/tjenesteytere Utleieobjektet må brukes i avgiftspliktig virksomhet, som utgjør minst 5%, og det er utleier som må dokumentere at kravet er oppfylt Fylkesscenen kan bli ansett for å drive økonomisk aktivitet, og komme i strid med statsstøtteforbudet i hvert fall delvis Låneopptak kan ikke skje i selskaper som har sin rettslige basis i kommunelovens bestemmelser, eller av kommunestyre/fylkesting, dersom lånet skal gå til videre utlån til en mottaker som driver næringsvirksomhet grunnet EØS-avtalens forbud mot offentlig støtte. Side92 14

93 Egenregimodell Alternativ til utleiemodell Ved en egenregimodell må kommunen eller fylkeskommunen selv stå for driften for eksempel ved et kommunalt foretak (KF). Det vil si en oppbygging og drift innen egen kommunal drift Ansatte i selskapet vil måtte være ansatt i kommunen Forutsetningene mht. hvem som skal eie grunnen mm tilsier at Fredrikstad kommune skal være eier, dette siden kommunen må lånefinansiere Et selskap eller en stiftelse kan bistå med den praktiske driften, forutsatt at det er kommunen som har øverste beslutningsmyndighet og risiko Enhver tjeneste som ytes til kommunen må vurderes i forhold til reglene om offentlige anskaffelser Kommunen kan ta vederlag uten at det foreligger et ordinært utleieforhold som avskjærer retten til fradrag/kompensasjon, dersom utleieforholdet anses som en bruksrett til eiendommen mot en «symbolsk» betaling. Et bidrag fra ØFK vil kunne gis som et tilskudd eller lign. En samarbeidsavtale mellom FK og ØFK vil også ved en slik modell bli noe utfordrende å få i stand (nøytralisere ulike forhold som ansvar for ansatte, styring, økonomi og risiko). Side93 15

94 Oppsummering av forhold og risikomomenter ved egenregimodell Fylkesscenen kan bli ansett for å drive økonomisk aktivitet, og komme i strid med statsstøtteforbudet i hvert fall delvis Regler som gjelder for anbud og tjenestekonsesjon blir ikke aktuelt siden det er egendrift av fylkesscenen (IKS utgår) Siden det er tale om egendrift vil det ikke bli behov for å beregne en (markedsbasert) husleie Det vil ikke bli gitt fullt fradrag (100%) for oppføringskostnader En intensjon/samarbeidsavtale mellom FK og ØFK blir noe enklere å utforme Side94 16

95 Vedlegg 2 Andel momsrefusjon/kompensasjon for oppføring og løpende felleskostnader Det er i søknaden lagt opp til at det forventes en momsrefusjon/momskompensasjon på minimum 90%. Nedenfor vil vi kort redegjøre for at dette synes sannsynlig å oppnå. Fylkesscenens planlagte aktiviteter Planlagte aktiviteten til fylkesscenen antas å fordele seg på - Egne arrangement - Utleie av sal/lokaler - Utlån av sal Vedr egne arrangement I søknaden er det budsjettert med publikummere pr år. Dette er et forsiktig anslag sett i forhold til hva som faktisk oppnås for andre kulturhus. Det forventes et gjennomsnittlig publikum pr forestilling på 450. Dette anslaget baserer seg på at formålet med fylkesscnen er å ta de store arrangementene som dagens kulturhus i fylket ikke har kapasitet til. Det planlegges mao ca 91 egne arrangement på fylkesscenen pr år (41.000/450). Denne type aktivitet er i utgangspunktet kompensasjonsberettiget, men kan rammes av unntaket om økonomisk aktivitet, jfr omtalt ytterligere nedenfor og i et annet vedlegg til rapporten. Vedr utleie av sal Budsjettert inntekt fra lokalutleie utgjør kr Med en gjennomsnittlig utleiepris pr dag/kveld på kr planlegges det med at salen leies ut ca 42 dager i året. Dette er omsetning som faller utenfor merverdiavgiftsloven. Vedr utlån av sal Alle dager fylkesscenen ikke er i bruk for egne arrangement eller salen er leid ut til eksterne betalende aktører kan salen lånes ut til andre. Basert på beregnede antall dager egne arrangement og utlån gjenstår 232 av årets dager til mulig utlån av salen. Slikt utlån anses som kompensasjonsberettiget virksomhet. Kort om aktuelt regelverk for momskompensasjon Kulturscenen omfattes av kompensasjonslovens virkeområde, jfr kompensasjonsloven 2. Fylkesscenen har således rett til kompensasjon for merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester, men bare i den utstrekning anskaffelsen skjer til bruk i den kompensasjonsberettigede virksomheten jfr kompensasjonslovens 3 første ledd jfr 4 første ledd Fylkesscenens kompensasjonsrett vil videre avskjæres hvis det anskaffes varer og tjenester til Side95

96 - avgiftspliktig virksomhet med rett til fradrag for inngående merverdiavgift, jfr 4 2. ledd nr 1 - bygg for utleie, jfr mvakomp 4 2. ledd prk 3 - økonomisk aktivitet som kan være i konkurranse med virksomhet som ikke er kompensasjonsberettiget Når det gjelder anskaffelser foretatt under ett til bruk i kompensasjonsberettiget virksomhet og i virksomhet som ikke gir rett til kompensasjon må merverdiavgiften på anskaffelsen fordeles, jfr kompensasjonsforskriften 8. Slik fordeling skal skje på grunnlag av anskaffelsens bruk. Når en ser på bruken tas det utgangspunkt i at kompensasjonsretten er generell og at det må ses på antall timer som ikke er kompensasjonsberettiget i forhold til totale antall timer i året. Dette bekreftes i merverdiavgiftshåndboka 10. utgave. For å vise at det er rimelig at vi ved bygging og drift av fylkesscenen oppnår minimum 90% kompensasjon for inngående merverdiavgift har vi lagd en enkel modell som simulerer aktiviteten i huset. Vi viser her hvordan ikke kompensasjonsberettiget virksomhet påvirker andelen av felleskostnader det ikke gis momskompensasjon for. Dersom ikke momskompensasjonsberettiget virksomhet utgjør mindre enn 5% antas denne virksomheten uvesentlig og det gis 100% kompensasjon. I beregningen forutsetter vi at hele huset ses under ett i forhold til bruken av salen i kulturscenen. En mer detaljert simulering basert på alle kvm i huset vil gi en noe lavere %-andel ikke kompensasjonsberettiget. Basert på en forventet sammensetning av arrangement på fylkesscenen viser modellen at %- andel ikke kompensasjonsberettiget aktivitet utgjør ca 8%. Dvs en fradrag for inngående mervediavgift på 92% for felleskostnader. Når det gjelder andel oppgitt som ikke momskompensasjonsberettiget for egne arrangement gjelder dette de aktiviteter som omfattes av unntaket om økonomisk aktivitet som antas å være i konkurranse med andre som ikke opererer innenfor momskompensasjonsloven. Side96