BESKRIVELSE OMRÅDEREGULERINGSPLAN for ULEFOSS SENTRUM

Transkript

1 1 BESKRIVELSE OMRÅDEREGULERINGSPLAN for ULEFOSS SENTRUM

2 2 Innhold 1 BAKGRUNN FOR REGULERINGSSAKEN 2 PLANOMRÅDET 2.1 Avgrensning 2.2 Overordnende rammer (lovverk og sentrale føringer) og gjeldende planer 3 DAGENS SITUASJON 3.1 Beliggenhet 3.2 Trafikk og parkering 3.3 Struktur og bygninger 3.4Forholdet til omkringliggende områder 4 EIENDOMSFORHOLD 4.1 Kommunale arealer 4.2 Privateide arealer 4.3 Andre arealer i offentlig eie 5 ANALYSE AV PLANOMRÅDET 5.1 Natur 5.2 Landskap 5.3 Risiko- og sårbarhetsanalyse 5.4 Grunnforhold 5.5 Flom 5.6 Avfallsdeponi og grunnforurensing 5.7 Energi

3 3 6 PRESENTASJON AV NYE LØSNINGER OG ALTERNATIVER 6.1 Utviklingsmuligheter arealbruk 6.2 Siktlinjer 6.3 Trafikkforhold Veistruktur Parkeringsforhold Tiltak for myke trafikanter (Ringsevja, U-senteret-Ulefoss S.hus, t/f torget, K-knutepunkt U- senteret) Fortau og fortaulignende løsninger nye gangløsninger/gangstier. Kollektivknutepunkt ny løsning 6.4 Nye bygg og tiltak Terrassebygg ved Ulefosshallen Nybygg ved Rimi/Coop Extra med parkeringsløsning «Trekanten» utenfor Sollibygget Nye bygg langs Ringsevja Andre muligheter / fortetting

4 4 1 BAKGRUNN FOR REGULERINGSSAKEN Bakgrunnen for planarbeidet er en rekke ulike behov både av planmessig og mer praktiske art. Eksisterende Ulefoss sentrum består av flere ulike reguleringsplaner som det er behov for åsammenføye og koordinere. Ulefoss sentrum trenger en infrastrukturell oppstramming/opprydding og det er et behov tilrettelegging for ny aktivitet, bebyggelse og handelsvirksomhet. I tillegg er det et stort ønske om å gjøre sentrum til en trivelig plass for besøk og opphold, både for lokalbefolkningen og tilreisende. Ulefoss er dessuten et trafikk-knutepunkt som må tilrettelegges for miljøvennlig og effektiv transport. Planarbeidet bør ha et tidsperspektiv på minst år. I tillegg til å oppdatere gamle planer ønsker kommunen en helhetlig plan som også binder sentrum sammen med omkringliggende arealer. Dagens sentrum, den planlagte Ulefos Næringspark og vannfronten med rasteplass, turveger og brygge/kafe/strand har en sterk interaksjon med hverandre og må planlegges i sammenheng. Dette har vært en bevissthet som har fulgt hele planprosessen. I ble det gjennomført en Stedsanalyse for Ulefoss sentrum. Arbeidet involverte både ekstern konsulent, politisk og administrativt nivå i kommunen, lag, foreninger og lokalbefolkning for øvrig. Med utgangspunkt i analysearbeidet la kommunestyret føringer for revisjon av reguleringsplanene for Ulefoss sentrum. I etterkant av vedtaket har Nome kommunes gjennomført en rekke satsinger som har hatt betydning for planarbeidet. Kort kan nevnes Drømmemila, økt satsing på Øvre Verket, Gea Norvegica, Geopark tilflyttingsprosjekt og bolystprosjekt. I tillegg har Cappelen fremmet et reguleringsforslag for det som nå kalles Ulefos Næringspark. Alle disse prosjektene har det vært nødvendig å se i sammenheng. Nome kommunes tekniske etat har med overnevnte som bakgrunn, gjennomført et «urbant» studium. Resultatet har medført en «Oversiktsplan Ulefoss SENTRUM +". Oversiktsplanen har ingen formell status, men er en paraplyplan som viser synergi innenfor planområdet og mellom den enkelte plan/prosjekt. Studiet har hatt som et hovedmål å integrere og se i sammenheng de nevnte prosjekter og planer. Oversiktsplanen viser 3 plandeler (Ulefoss sentrum, Ulefos næringspark og vannfronten). Ulefoss Næringspark er imidlertid et privat reguleringsforslag og fremmes som egen plan. Kommunen på sin side regulerer bestående sentrum og vannfronten (strandsonen) mot Norsjø. Både næringsparken og strandsonen har en interaksjon med det som fremstår som dagens Ulefoss Sentrum. Vi ønsker at planarbeidet skal vise disse sammenhengene. I henhold til Plan-og bygningsloven paragraf ledd, er det i dette tilfellet krav til utarbeidelse av planprogram fordi planen påvirker innbyggere, næringsaktører, miljø og samfunn. Oversiktsplanen ivaretar også infrastruktur og tilrettelegging av prosjekter som «Drømmemila», «Geopark-stien», «bryggeparken» m.v.

5 5 Viktige utfordringer og problemstillinger for Ulefoss sentrum -Bidra til å utvikle et attraktivt og trygt sentrum for alle brukere. -Styre utviklingen i sentrum slik at den bidrar til bedre miljø og ikke forringer dagens Sentrumskvaliteter. -Avveie hensyn mellom vern og vekst. -Sikre viktige områder og tilgjengelighet for rekreasjon. -Legge til rette for et levende sentrum med boliger, kulturliv, handel, næringsliv og transport. -Legge rammer for forbedringer av det fysiske miljøet: Tettstedsform, bygninger, gater, møteplasser, trafikk, arealbruk og aktivitetene. -Sette opp langsiktige utviklingsrammer for innbyggere, brukere og for de som skal bygge og investere i Ulefoss sentrum. Noen av målene for planarbeidet -Helhetlig sentrumsplanlegging, der infrastruktur, trafikkavvikling, tilrettelegging for fornyelse, handelsvirksomhet og trivsel er i fokus.

6 6 -Planen skal binde sammen sentrum med omkringliggende områder og tilrettelegge for sammenheng og gode synergier med andre planer og prosjekter. -Planen skal bidra til forståelse av fysiske strukturer, lokal identitet og mulighetsalternativer, og gi et godt utgangspunkt for valg, prioriteringer og beslutninger. Planen skal også gi et grunnlag for å vurdere konsekvenser av fremtidige ideer og prosjekter. -Planen skal gi ramme for fremtidige detaljplaner og utomhusplaner i sentrum. -Planen skal gi en ramme for effektiv og forutsigbar tiltaksbehandling etter plan- og bygningsloven.

7 7 2 PLANOMRÅDET 2.1 Avgrensning Planområdet er avgrenset av RV36 (i øst), Jernverksvegen FV359 ( i nord) og Ringsevja (sør og vest). Den foreslåtte reguleringsplanen for Ulefoss sentrum omfatter 1) den opprinnelige bebyggelsen på begge sider av Ringsejva fra krysset til RV36 i øst til rundkjøringa mot FV 359 i vest, 2) nyere sentrumsområder med areal for handel, næring, boliger og kommunale tjenester (legesenter, omsorgsboliger og samfunnshus), 3) idrettsanlegg, 4) Rv. 36 med turveg utenfor og 6) Øra rasteplass. Grensene for planområdet følger fortrinnsvis tomte- og matrikkelgrenser. 2.2 Overordnende rammer (lovverk og sentrale føringer) og gjeldende planer NASJONALT Det foreligger en rekke overordnede føringer med betydning for planarbeidet. Etterfølgende liste er ikke uttømmende, men angir føringer som anses som viktige i forbindelse med reguleringen av området og som statlige og regionale myndigheter har spesielt fokus på. -Den Europeiske landskapskonvensjonen

8 8 Målene med denne konvensjon er å fremme vern, forvaltning og planlegging av landskap og å organisere europeisk samarbeid på disse områdene. Generelle tiltak som partene forplikter seg til: a. å erkjenne i egen lovgivning at landskapet er et vesentlig element i folks omgivelser, et uttrykk for mangfoldet i deres felles kultur- og naturarv samt et fundament for deres identitet. b. å fastlegge og iverksette en landskapspolitikk som tar sikte på vern, forvaltning og planlegging av landskap ved å innføre særlige tiltak. c. å etablere prosedyrer som gir mulighet for medvirkning fra publikum, lokale og regionale myndigheter og andre med interesse for utforming og gjennomføring av landskapspolitikk omhandlet under bokstav b ovenfor. d. å integrere landskap i sin distrikts- og byplanleggingspolitikk og i sin politikk innen kultur, miljøvern, landbruk, økonomi og på det sosiale område, samt på andre områder som kan ha direkte eller indirekte innvirkning på landskap. -Plan og bygningsloven av Reguleringsplaner skal gi rammer for ny arealbruk og tiltak i planområdet. -Kulturminneloven av Konsekvensvurderingen tar utgangspunkt i kulturminnelovens definisjon av kulturminner og kulturmiljøer. Mer detaljerte undersøkelser inkludert eventuell sjakting vil avklare eventuelle konflikter med kulturminner og kulturmiljøer. Dersom tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredede kulturminner, må kulturminnemyndighetene ta stilling til eventuell dispensasjon fra den automatiske fredningen. Tiltaket berører ikke områder som er vernet etter kulturminneloven. -Naturmangfoldloven av Loven gir regler om bærekraftig bruk og vern av naturen. Tiltaket berører ikke områder som er vernet etter naturmangfoldloven eller områder som er foreslått vernet med hjemmel i naturmangfoldloven. -Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging, Se Klima- og energiplan for Nome Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Alle mennesker i hele landet skal ha like muligheter til å utvikle sine evner og leve gode og meningsfylte liv. Universell utforming innebærer en inkluderende planlegging og utforming av produkter og omgivelser. Universell utforming legger til grunn mangfoldet av mennesker og tilstreber løsninger som kan brukes av alle. -Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging:

9 9 Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å utnytte mulighetene for økt konsentrasjon av utbyggingen i byggesonene i by og tettstedsområder. Utformingen av utbyggingen bør bidra til å bevare grøntstruktur, biologisk mangfold og de estetiske kvalitetene i bebygde områder. Sykkel som transportform skal tillegges vekt der det ligger til rette for det. Hensynet til gående og bevegelseshemmede skal tillegges vekt i planleggingen. Virksomhet som skaper tungtransport bør lokaliseres i tilknytning til jernbane, havner eller hovedvegnettet. -Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planlegging, Krav til den kommunale planleggingsprosessen Kommunen skal: a. Vurdere konsekvenser for barn og unge i plan- og byggesaksbehandlingen etter plan- og bygningsloven. b. Foreta en samlet vurdering av barn og unges oppvekstmiljø for å innarbeide mål og tiltak i kommuneplanarbeidet. c. Utarbeide retningslinjer, bestemmelser eller vedtekter om omfang og kvalitet av arealer og anlegg av betydning for barn og unge, som skal sikres i planer der barn og unge er berørt. d. Organisere planprosessen slik at synspunkter som gjelder barn som berørt part kommer fram og at ulike grupper barn og unge selv gis anledning til å delta. -Krav til fysisk utforming Følgende skal vies spesiell oppmerksomhet: a. Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. b. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter blant annet at arealene: -er store nok og egner seg for lek og opphold -gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider -kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne. c. Kommunene skal avsette tilstrekkelige, store nok og egnet areal til barnehager. d. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av areal egnet for lek fører til at de hensyn som er nevnt i punkt b ovenfor, for å møte dagens eller framtidens behov ikke blir oppfylt -Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442, sist endret i 2012 Retningslinjen gir anbefalte utendørs støygrenser ved etablering av nye boliger og annen bebyggelse med støyfølsom bruksformål. Likeledes gis det anbefalte utendørs støygrenser ved etablering av nye støykilder, som for eksempel veianlegg, næringsvirksomhet og skytebaner. For innendørs støy gjelder kravene i byggeteknisk forskrift til plan- og bygningsloven. I tilfellet der er aktuelt med boligbygning langs RV36 skal det utarbeides støysonekart for denne delen av planområdet. -Retningslinje fra NVE. Flom- og skredfare i arealplaner

10 10 NVE har fastsatt retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag (NVE, retningslinjer nr. 2/2011). Det finnes faresonekart for flom (flomsonekart) for mange byer og tettsteder der flom i vassdrag vil føre til skade. Kartene viser hvilke områder som ligger under vann ved ulike flomnivåer. I området der det planlegges boliger og næringsbygg vil det være tilstrekkelig å planlegge for såkalt «200-årsflom.» I området der det er tenkt byggverk der flom kan føre til alvorlige konsekvenser og mulige tap av menneskeliv, eller bygninger hvor flom vil ha store konsekvenser for viktige samfunnsfunksjoner (eks. akuttfunksjoner som legevakt osv.) er kravene til flomsikkerhet høyere sikkerhetsklasse F3 dvs årsflom. Hele Ulefoss sentrum er utsatt for flom. Ny kartlegging som kom i 2006 (NVE-rapport) viser at det meste av Ringevja og sentrale deler av sentrum - inkludert riksveg 36, vil bli liggende under vann ved 200-års flom. REGIONALT -Regional plan for samordna areal- og transport for Telemark Regional plan for samordne areal og transport skal legges til grunn for kommunal, regional og statlig planlegging. Planen gjelder for perioden Planen har: -Målsettinger for areal- og transportområdet i Telemark -Strategier for samordning, måloppnåing, prioritering og ressursutnytting innenfor areal og transportsektoren -Samordna handlingsprogram for fylkesveier, kollektivtrafikk, senterstruktur/stadutvikling og trafikktryggleik. Senterstruktur ATP Telemark gir rammer for etablering og utvidelse av tjenester og handel. Resultatmåla skal måles minimum hvert 4. år og skal gi en pekepinn på om en kommune går i retning av måla. Resultatmåla skal være målbare % av nye boliger i perioden er lokalisert innenfor definert senterstruktur med tettstadgrense definert i kommuneplanens arealdel. 2. Det skal være økt tetthet i alle kommunesenter/evt. sekundært kommunesenter i fylket målt i folketall, omsetning, og arbeidsplasser i perioden Strategi senterstruktur og utvikling Strategiene skal fortelle hvordan vi skal arbeide for å nå disse målene og det skal være et verktøy for å prioritere. Retningslinjer og forskrifter i planen er lokalt tilpassa med ulike føringer for de ulike regionene. Midt-Telemark, Grenland, Øst-Telemark: Hierarkisk senterstruktur. Vest-Telemark: Flere-kjernestruktur.

11 11 Senterstrukturen kan revurderes ved en eventuell omfattende endring i kommunestrukturen i fylket. Ulefoss tilhører kategorien Kommunesenter. Beskrivelse i ATP-plan av et kommunesenter: «Det administrative senteret i hver kommune. Her lokaliseres funksjoner og tjenester som betjener hele kommunen, eventuelt regioner i «flerkjerneområder». Formålet er å styrke eksisterende by- og tettstadsentra og bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlige transportvalg. Intensjonen er å unngå en utvikling som fører til byspredning, bilavhengighet og dårligere tilkomst for de som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstadutvikling og å begrense klimagassutsleppene. En akseptabel gangavstand regnes opptil 500 meter, akseptabelt sykkelavstand regnes på inntil 3-4 km. Sammen med avstand til kollektivknutepunkt kan dette være dimensjonerende for avgrensing og lokalisering av blant annet handel, tjenester, næring, boliger, m.m. Arealbruk skal være fornuftig både angående arealbeslag, arealutnytting, transport, lokalisering og bruksformål. Lokalisering av ulike formål i ett planområde, som henger sammen og er avhengig av hverandre, gir ofte godt resultat. Noen viktige temaer er: -parkering -plass for myke trafikanter -møteplasser -barn og ungdoms interesser -universell utforming KOMMUNALE OG LOKALE PLANER AV BETYDNING FOR AKTUELL PLANPROSESS Kommuneplan/kommunedelplaner I vedtatt Kommunedelplan for Ulefoss, vedtatt april 2009, er området avsatt til Sentrumsområde, boligområde, friområde, offentlig bygninger og parkering. Reguleringsplanen for Ulefoss sentrum inneholde ingen endringer i forhold til kommuneplanen.

12 12 - Reguleringsplan Ulefoss sentrum/ringsevja (1987). Boliger og forretninger på begge side av Ringsevja, Bibliotek, Rådhuset, Bussterminal. Innenfor planområdet er arealene regulert til følgende formål: -Boligbebyggelse -Forretningsbebyggelse -Offentligbebyggelse -Trafikkområder -Friområder -Fareområder -Spesialområder -Reguleringsplan Ulefoss sentrum/del 4 (1988) Gjestebrygge, strandsone, rasteplass Innenfor planområdet er arealene regulert til følgende formål: -Trafikkområder -Friområder -Spesialområder -Reguleringsplan Ulefoss sentrum/ringsevja (1994) Delen av Ulefoss sentrum som ligger mellom: Jernværksvegen (nord), Kaldekjeldevegen (sørvest) og Ulefossgata (sørøst). Innenfor planområdet er arealene regulert til følgende formål: -Boligbebyggelse -Forretningsbebyggelse -Friområder -Reguleringsplan Ulefoss sentrum øst (1995) Delen av Ulefoss sentrum som ligger øst av Ulefossgata (bl.a. Samfunnshus, Idrettsanlegg, Bensinstasjon). Innenfor planområdet er arealene regulert til følgende formål: -Boligbebyggelse -Forretningsbebyggelse -Trafikkområder -Fri/Idretts-områder -Fareområder

13 13 -Reguleringsplan Ulefoss sentrum/ringsevja PAVO-bygget (2012) Innenfor planområdet er arealene regulert til følgende formål: -Boligbebyggelse -Forretningsbebyggelse -Trafikkområder

14 14 3 DAGENS SITUASJON 3.1 Beliggenhet Ulefoss ligger på sørvestsiden av Norsjø, og sør av Eidselva (som er en del av Telemarkskanelen). I dag er Ulefoss administrasjonssenteret i Nome Kommune. Ulefoss er et av de eldste industristeder i Norge. Før utbygging av veinettet fra lokalt til regionalt og nasjonalt, var Eidselva og Norsjø av stor betydning for transport til og fra kysten og innlandet i Telemark. Etter byggingen av det som i dag er RV36, ble betydning av Eidselva og Norsjø endret, men Ulefoss var fortsett et viktig sted langs rute mellom kysten og innlandet. Frem til slutten av 1970-tallet gikk RV36 gjennom Ulefoss sentrum (gul linje på etterfølgende bilde). Ringsevja var en gate med forretninger. Med omlegging av RV36 ble denne viktige funksjonen til Ringsevja endret. Noen år etter flytting av RV36 ble «Ulefoss Senteret» bygget (grønn sirkel på bildet). Sentrum er nå plassert mellom den gamle og den «nye» RV36, med økt avstand til eksisterende riksveg. Geografi/Naturgrunnlag Øra er et tidligere elvedelta av typen næringsrik våtmark med rikstarrsumper, rike fuktenger og store grunne våtmarksområder. Dette strakte seg opprinnelig helt fra den gamle bebyggelsen langs Ringsevja og utover mot Norsjø helt til øya Torva. Ulike inngrep og utfyllinger har gjennom en årrekke redusert våtmarks arealet betydelig. I dag ligger store deler av Ulefoss sentrum på det opprinnelige deltaet. Fv 359 (tidl. Rv 359), bygd ca. 1980, går rett gjennom området i retning øst-vest Rv. 36, bygd 1978, med rasteplassen utenfor, krysser det opprinnelige våtmarksområdet i retning sørnord, og danner i dag grensa mellom gjenværende våtmarksområde og Norsjø utenfor og de utfylte sentrums-områdene innenfor.

15 Trafikk og parkering Ulefoss sentrum er i dag veldig bilorientert, og storparten av sentrumsområdet er beslaglagt av bil (både kjøreveg og parkering). Området beslaglegges av bil: Parkering er viktig for et sentrum, men parkering handler ikke kun om store flater hvor man kan plasseres en bil. Det handler om kjørelinjer, siktlinjer og ikke minst strukturering av parkeringsarealet. Veldig lite areal i sentrum er forbeholdt fotgjengere, hvis en da ser bort fra arealene som brukes til idrettsformål. I realiteten beslaglegger bilene til og med areal som er opparbeidet for fotgjengere (eksisterende torg mellom Rimi/Coop og Senteret). Dette bunner både i holdninger og at fotgjengerareal ikke er plassert der det er naturlig å gå. Eksisterende fortauer og gangveier ligger isolert fra hverandre. Noen viktige forbindelser mangler fortsatt, og noen av ganglinjene som er opparbeidet er uklare og lite sammenhengende.

16 Struktur og bygninger Ulefoss sentrum er i dag en samling av bygninger, formål og ulike planer. Området kan stykkes opp i ulike deler slik etterfølgende opplisting viser. Det er en stor utfordring å finne de gode plangrepene som skaper sammenheng og helhet i dette «konglomeratet» av funksjoner og bygninger. Når bebyggelsen ligger orientert mot en gate blir det lett å lese stedet og se hva som er forsider - som viser seg fram og inviterer deg inn. På baksidene foregår varelevering og intern aktivitet. På forsiden er det offentlige rom og innsalget av virksomheten.

17 17 Ulefoss sentrum kan deles opp i forskjellige delområder, med hvert sin egent (hoved)funksjoner, muligheter og ulemper. Det hele kan beskrives som følger: Delområde 1 Funksjon -Parkering og rasteplass -Eksponering av Norsjø Ulemper -Isolert fra omkringliggende områder/arealer -Trafikk forbindelse mellom Ulefoss og Norsjø for fotgjenger. Muligheter -Viktig del av vannfronten -Inngangsporten til Ulefoss

18 18 -Stoppeffekt og mulighet for eksponering av Ulefoss -Rasteplassen har en nøkkelfunksjon i koblingen mellom Ulefoss og Norsjø. -Viktig tilknytning mellom Ulefoss og Simonsodden - Gea Norvegica Geopark. Mulige løsninger -ideer -Rundkjøring og ny inngangsvei til Ulefoss sentrum. -Gangbru over eller undergang under RV36 til Ulefoss sentrum. Delområde 2. Funksjon: -Butikker -Parkering -Servicefunksjoner Ulemper -Bygninger er isolert fra hverandre manglende helhet -Bare funksjonelt, ikke koselig -Dårlig sikt fra RV36 og en uklar adkomstvei Muligheter -Viktig element i området (kobling med Norsjø, Øvre Verket, etc.) Mulige løsninger - ideer -Torg med skulptur, lekeplass, piknikbenker, is-kiosk, kaffe bar glasstak over en del av torgen og gågate -Forbedring av parkeringssituasjonen -Kobling med Ringsevja -Mer fotgjengerorientert og mindre bilorientert Delområde 3 Funksjon -Butikker -Boliger -Parkering -Servicefunksjoner -Viktig element i veistrukturen Ulemper -Tomme butikker -Ringsevja har endret seg fra en gate (med butikker) til en forbindelsesvei mellom RV36 og Lunde Muligheter -Del av integrert Sentrum -Attraktiv miljøgate med både boliger og butikker Mulige løsninger - ideer -Endringer i gate-profil (spesielt mellom buss-stasjon og RIBO- kryssing)/ Miljøgate -Bedre kobling med resten av Ulefoss sentrum -Endringer i situasjonen ved busstasjonen Delområde 4 Funksjon: -Kulturhus, Kino, idrettshall, fotballbane, esso, kiwi. Ulemper: -Fasaden på idrettshallen er det mest dominerende elementet i området, og ikke de mest vakre. -Parkeringsarealet mellom Ulefosshallen og idrettsanlegget trenger oppgradering. Mulige løsninger - ideer: -Endringer i situasjon buss-stasjon. -Deler av det store parkeringsareal kan bli brukt til utendørs aktiviteter (for eksempel: skatepark,

19 19 skøytebane). -Deler av det store parkeringsareal kan bli brukt til leiligheter (dobbelt fordel: mer leiligheter i Ulefoss og fasaden på idrettshallen som blir mindre synlig). 3.4 Forholdet til omkringliggende områder Ulefos Næringspark Samtidig med planarbeid for reguleringsplan for Ulefoss sentrum er planprosessen for Ulefos Næringspark i full gang. Begge planene har en sterk effekt på hverandre, og kan utfylle hverandre - eller «skade» hverandre. «Ulefos næringspark» framstår per i dag som et restareal. Det ligger inneklemt mellom RV36, Telemarkskanalen, Øvre Verket, Gjestebrygge, Norsjø og Ulefoss sentrum, bare adskilt av Jernværksvegen. Konseptet for «Ulefos næringspark» har som ambisjon å aktivisere området, styrke kvalitetene og tone ned ulempene. Området oppfattes som en utvidelse av sentrumskjernen. RV36 ligger som en massiv barriere mellom sentrum og Norsjø, og planområdet er det eneste stedet der det kan skapes en fysisk kontakt mellom sentrum og vannet. Situasjon per i dag: Ønsket situasjon: 4 EIENDOMSFORHOLD 4.1 Kommunale arealer Store deler av Ulefoss sentrumsområde er helt eller delvis eiendom av Nome kommune.

20 20 Bildet under viser areal eiet av Nome kommune.

21 Privateide areal Av de private eierne er Cappelen S D ANS den som eier mest i Ulefoss sentrumsområde. Bildet under viser areal eiet av Cappelen S D ANS Bildet viser Ca eiede arealer i planområdet. 4.3 Andre arealer i offentlig eie

22 22 Understående bilde viser arealer eiende av Statens vegvesen og Telemark fylkeskommune.

23 23 5 ANALYSE AV PLANOMRÅDET 5.1 Natur Naturmangfoldlovens 8 12 legges til grunn for denne uttalen. 8 Kunnskapsgrunnlaget Naturtypekartlegging Nome kommune har foretatt naturtyperegistreringer i tre omganger i kommunen: 1999, 2002 og Registreringene viser ingen viktige naturtyper i direkte tilknytning til aktuell reguleringsplan. I nord grenser imidlertid reguleringsplanen til naturtypen Øra, et deltaområde med verdi A svært viktig. Dette er restene av det opprinnelige våtmarksområdet beskrevet innledningsvis under overskriften «Geografi/Naturgrunnlag». Denne naturtypen ble kartlagt allerede i 1999, fulgt opp igjen i 2002, og så befart igjen i 2012, da lokaliteten ble utvidet ihht. DN-håndbok 13 for å inkludere gruntvannsarealene utenfor den opprinnelige naturtypen. Grensene for reguleringsplanen for Ulefoss sentrum mot den kartlagte naturtype følger turvegen på utsida av Rv. 36 og yttergrensene for rasteplassen. I det nordvestre hjørnet av dagens rasteplass, foreslår den nye reguleringsplanen en utvidelse av rasteplassarealet, men denne utvidelsen avgrenses slik at den ikke på noe punkt krysser grensene for eller går inn i den kartlagte naturtypen. Utvalgte naturtyper Ikke berørt se kommentar over. Verneområder og/eller nærområder til slike Ikke berørt jmfr Miljødirektoratets naturbase. Rødlistearter/viltarter Sentrumsområdet på Ulefoss som den aktuelle reguleringsplanen omfatter, er som nevnt i hovedsak et tidligere våtmarks-/deltaområde som er blitt utfylt. Det foreligger dermed en del eldre funn, bl.a. av rødlista fuglearter, som ikke lenger er relevant. Dagens arealtilstand, med til dels store, grønne flater som idrettsanlegg og plener, i tillegg til nærheten til våtmarksområdet Øra og gruntvannsområdene utover i Norsjø, tiltrekker seg en del «tilfeldige» funn av sjeldne/trua fuglearter. Det gjelder primært i forbindelse med trekk vår og høst, men til en viss grad også i forbindelse med hekking. Eksempelvis kan store stærflokker (NT=nær truet) bruke fotballbanen til næringssøk under tidlig høsttrekk. Også vadefugler som vipe (NT) og storspove (NT) bruker fra tid til annen idrettsbanene som rasteplass under trekk. Tyrkerdue (VU=sårbar) observeres uregelmessig i hager langs Ringsevja, også i hekkesesongen. En rekke par med fiskemåke (NT) hekker på hustakene i sentrum. Reguleringsplanen vil ikke medføre vesentlige endringer av denne arealbruken, og fuglene vil til en hver tid utnytte de mulighetene som et slikt urbant område tilbyr, enten det dreier seg om næringssøk under trekket vår og høst eller til hekking i sommersesongen.

24 24 Prioriterte arter Ikke berørt. For øvrig er det p.t. ingen prioriterte arter som har kjent leveområder innenfor Nome kommunens grenser. Inngrepsfrie områder Ikke relevant. Reguleringsplanen gjelder Ulefoss sentrum som er preget at tekniske inngrep. Verna vassdrag Ikke berørt jmfr. Miljødirektoratets naturbase. Vannmiljø/vannlevende organismer Søvebekken går i kulvert under Ringsevja bo- og behandlingssenter (RIBO) øst i planområdet, men går så i åpent løp videre og parallelt med Rv. 36 før den krysser under vegen og munner ut i Norsjø og Øra våtmarksområde. Det er viktig at dette åpne bekkeløpet opprettholdes i størst mulig grad og med en tilstrekkelig grønn kantsone på begge sider. Bekken og grøntsona har en viss funksjon for næringssøkende vannfugl, primært andefugl. Status mht fisk og gyting er ikke kjent i detalj, men bekken har antakelig et visst potensiale som gytebekk, gitt at det gjøres enkelte forbedringstiltak lenger opp i bekkeløpet. Eksisterende kulvert under RIBO utgjør midlertid ikke et vandringshinder. Det er ikke grunn til å tro at bekken er tilholdssted for elvemusling, pga av mye transport og avleiring av sedimenter. Andre interesser Det er ikke kjent andre interesser for saksbehandler, utover de som er kommentert over. Konklusjon 8 Kunnskapsgrunnlaget Kunnskapsgrunnlaget er undersøkt i forhold til alle relevante kilder sentralt og lokalt. I tillegg har saksbehandler selv førstehåndskunnskap om vesentlige naturfaglige interesser i sentrumsområdet. Selv om kunnskapen om Søvebekkens funksjon mht fisk/gyting og andre vannlevende organismer er noe svak, vurderes kunnskapsgrunnlaget i sum som godt innenfor reguleringsplanområdet. 9 Føre-var-prinsippet Kunnskapsgrunnlaget vurderes som godt innenfor planområdet. Derfor er det, også ut fra en vurdering knyttet til potensialet i forhold til naturgrunnlaget i området, ikke grunn til å tro at det fins vesentlige, ukjente naturinteresser som vil kunne bli negativt berørt av reguleringsplanens tiltak. Føre-var-prinsippet kommer derfor ikke til anvendelse i aktuell sak. 10 Økosystemtilnærming og samla belastning Det viktigste økosystemet i området, våtmarksområdet Øra og grunnene utenfor, blir ikke berørt av aktuell reguleringsplan. Søvebekken med grønn kantsone forutsettes opprettholdt. Derfor vurderes 10 ikke som relevant i aktuell sak. 11 Kostnader ved miljøforringelse I og med at ingen kjente, vesentlige naturverdier blir negativt berørt som følge av foreslåtte reguleringsplan, og heller ikke behovet for en føre-var-tilnærming er til stede, vurderes ikke behovet for kompenserende tiltak å være tilstede. 11 er derfor ikke relevant i aktuell sak. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder I og med at ingen kjente, vesentlige naturverdier blir negativt berørt som følge av foreslåtte

25 Landskap reguleringsplan, og heller ikke behovet for en føre-var-tilnærming er til stede, vurderes ikke behovet for å kreve spesifiserte miljøforsvarlige teknikker eller driftsmetoder å være til stede. 12 er derfor ikke relevant i aktuell sak. Området er ikke spesielt befart av saksbehandler i sammenheng med denne uttalen, men saksbehandler er generelt meget godt kjent innenfor planområdet. Konklusjon:: Den aktuelle reguleringsplanen for Ulefoss sentrum regulerer i hovedsak hele det etablerte sentrumsområdet, inkl rasteplassen utenfor mot Norsjø. Bortsett fra en utvidelse av rasteplassen, innebærer planforslaget ingen vesentlige endringer i arealbruk i forhold til dagens situasjon. Konsekvenser for naturverdier og biologisk mangfold er små. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som godt, slik at behovet ikke er til stede for en føre-vartilnærming. Ingen kjente vesentlige naturverdier blir negativt berørt av planforslaget. Det er dermed heller ikke relevant med kompenserende tiltak eller spesielle miljøforsvarlige teknikker. Reguleringsplanforslaget er vurdert i forhold til naturmangfoldlovens Tiltaktet vurderes ikke å være i konflikt med vesentlige kjente eller sannsynlige naturverdier og naturinteresser i forhold til naturmangfoldloven. Den europeiske landskapskonvensjonen Landskapsanalyse oversikt over metodikk Et sentralt fokus i den europeiske landskapskonvensjonen er å beskrive og analysere verdier i et landskap som grunnlag for konsekvensvurdering av endringer og nye tiltak i landskapet. Metodikken som er benyttet for landskapsanalysen mht. Ulefoss, er hentet fra publikasjonen Landskapsanalyse Framgangsmøte for vurdering av landskapskarakter og landskapsverdi. Versjon februar 2010, Direktoratet for naturforvaltning/riksantikvaren. Hovedgrepene i denne metodikken er som følger: 1) Planområde/influensområde Utgangspunktet er selve planområdet/utredningsområdet, det området hvor det skal foretas vurderinger og gis tilrådinger i forhold til et tiltak/en utbygging. I det fleste tilfeller er det også nødvendig å utrede landskapet utover selve planområdet, influensområdet, det området som tiltaket vurderes å ha innvirkning på. 2) Delområder Det er hensiktsmessig å inndele hele det aktuelle landskapsrommet/influensområdet inn i mindre områder, delområder, ut i fra en vurdering av funksjonelle og romlige/geografiske sammenhenger. 3) Beskrivelse og analyse Hvert delområde beskrives i forhold til en rekke tema under overskriftene: -Landskapets innhold -Endrings- og vedlikeholds prosesser -Sammenhenger og brudd -Nøkkelelementer og andre særlig forhold av betydning. Hvert landskapselement graderes (stor-middels-liten) så i forhold hvilken betydning det har for landskapsrommet.

26 26 Kommune: NOME Sted: ULEFOSS Forhold ved landskapet Beskrivelse Betydning for landskaps- karakter (stor middels - liten) Landskapets innhold Landformer Vann og vassdrag Vegetasjonsdekka Arealbruk og bebyggelse Kulturhistorien i landskapet Området utgjør den flomutsatte strandflaten som var en del av det opprinnelige elvedeltaet med våtmarksområder av fukteng og starrsump. Tidligere gjennomskåret av bekker som, bortsett fra Søvebekken, nå er lagt i rør. Bortsett fra en liten felt på innsiden av Øravegen, er opprinnelig våtmarksvegetasjon borte. Et stort område med blandingsløvskog på tilkjørte fyllmasser utenfor Øvre Verket. Et opprinnelig flomutsatt våtmarksområde er gjennom tiden fylt opp med tilkjørte masser. Var også lenge kommunal fyllplass, både for husholdningsavfall og industriavfall. Området er pr delt inn i tre markante, nokså like store deler. Den nordre delen ligger som er ubrukt restareal, den midtre delen er kjernen i dagens handelssentrum på Ulefoss, den søndre delen består av idrettsanlegg (fotballbaner). Området, slik det ligger i dag, er i sin helhet skapt ved utfylling Ingen kulturhistoriske spor i landskapet. stor liten - middels stor liten Kulturelle referanser Ingen kulturhistoriske referanser. liten Romlig-estetiske forhold Delområdet utgjør den flate landdelen av det opprinnelige våtmarksområdet. Avgrenses av riksvegen i nord/nordøst og Ringsevjavegen i sør/sørvest. middels - liten Endrings- og vedlikeholds prosesser Aktive naturprosesser Naturbruk jord-, Skog-, utmark, fiske Restarealet i nordvest utsatt for gjengroing, selv om det også aktivt foregår noe hogst. Noe vedhogst. liten liten Bygge- og anleggs- Området bygges stadig ut med nye bygninger. stor

27 27 virksomhet Transport Planprosess igangsatt for utbygging av restarealet i nordvest. Fylkesveg og interne gater krysser gjennom området. Sammenhenger og brudd Geografiske og romlige sammenhenger Funksjonelle sammenhenger Historiske sammenhenger Flatt område, med klar avgrensing mot riksvegen utenfor og kommunal veg på innsida. Internt er tredelingen (restareal, handel, idrett) tydelige, atskilte områder. Handelssenteret henger funksjonelt sammen med forretningsbygg langs Ringsevja i delområde 4 og ellers boligområdene i flere delområder rundt Ulefoss. En integrert del av det nye handelssenteret og det som oppfattes som sentrum på Ulefoss. middels stor stor Nøkkelelementer og andre særlige forhold av betydning Naturskapte nøkkelelementer Menneskeskapte nøkkelelementer Selve flaten er skapt ved naturlige prosesser i elvedeltaet. Bare et mindre område av fukteng/starrsump på innsida av Øravegen er inntakt. Sentrumsbebyggelse m. forretninger og boliger. Idrettsanlegg over store areal. middels - stor stor Landskapskarakter: Tidligere våtmarksområde med starrsump/fukteng som via en periode som kommunal avfallsplass, nå er utfylt og utbygd til sentrumsområde. Området kan i dag deles funksjonelt i tre nokså like store deler: Idrettsanleggene i sør, det utbygde handelssenteret i midten og det ubrukte reserve-arealet mot nord. Rv. 36 klar grense mot delområde 1 utenfor. Vegen Ringsevja grense innenfor mot delområde 4 og var grense for det opprinnelige, flomutsatte våtmarksområdet. 5.3 Risiko- og sårbarhetsanalyse Metode: Sannsynlighet 1 Lite sannsynlig: Sjeldnere enn 1 hendelse pr 100 år 2 Mindre sannsynlig: 1 gang pr 50 til 100 år 3 Sannsynlig: 1 gang pr 10 til 50 år

28 28 4 Meget sannsynlig: 1 gang pr år til 10 år 5 Svært sannsynlig: Mer enn 1 gang pr år eller oftere. Konsekvens Person Miljø Driftsavbrudd Verdier Omdømme 1 Ufarlig Minimal/ingen skade Liten/ingen miljøskade Liten/ingen avbrudd inntil 3 timer Tap/liten/ingen skade bygg/maskin, < 50 Lite oppslag i lokalavis/minimalt negativt rykter i lokalsamfunnet 2 En viss fare Belastninger og skader Mindre miljøsk, restitusjon max 1 mnd Produksjons-stans, avbrudd 3-8 timer Tap/mindre skader, 50-1 mill Hovedoppslag lokalavis/mindre negativt rykte i lokalsamfunnet 3 Farlig Alvorlig personsakde, døsfall kan forekomme Alvorlig skade, utslipp, restitusjon 1 mnd - 1år Produksjons-stans 8 timer - 1 døgn Tap/alvorlig skade, 1-2 mill Oppslag nasjonale aviser/negative rykter i lokalsamfunnet 4 Kritisk 2 eller flere døde Alvorlig skade, utslipp, restitusjon 2 år 10 år Produksjons-stans 1 døgn - 7 døgn Tap/kritiske skader, 2-10 mill Nasjonale aviser, lokal-tv, radio/til dels betydelig negativt rykte i lokalsamfunnet 5 Katastrofalt Mange døde og alvorlig skadde Fare for utryddelse, restitusjon > 10 år Produksjons-stans > 7 døgn Tap/fullstendig skade, > 10 mill Hovedoppsl nasjonale aviser, TV, radio/svært betydelig negativt rykte i lokalsamfunnet 1. Sjekkliste: Risiko- og sårbarhetsundersøkelse Ulefoss sentrum EMNE FORHOLD ELLER UØNSKEDE HENDELSER N E I J A MERKNAD Naturgitte forhold Er området utsatt for snø eller snøskred? X Er det fare for utglidning? X Er området utsatt for flom X Mye av Ulefoss sentrum ligger under beregnet grense for 200-års flom. Dette er håndtert både i kommunedelplanen for Ulefoss og i forslag til reguleringsendring. NVE er konsultert

29 29 vedr. løsninger. Er det radon i grunnen? X Det er generelt noe radon i grunnen i Nome. Er det bakgrunnsstråling i grunnen? X Det er generelt noe bakgrunnsstråling i Ulefoss. Målinger har blitt gjort til den eksisterende Kalium-, Uran- og Thorium stråling. Fra målingene har det vist seg at intensiteten av stråling tilstede er liten. Natur og kulturverdier - verna og fredete objekter Sårbar flora? X Planområdet grenser i Nordøst til naturvernområdet langs Norsjø. Naturvernområdet er ikke en del av planområdet. Sårbar fauna/fisk? X Planområdet grenser i Nordøst til naturvernområdet langs Norsjø. Naturvernområdet er ikke en del av planområdet. Verneområder? X Planområdet grenser i Nordøst til naturvernområdet langs Norsjø. Naturvernområdet er ikke en del av planområdet. Vassdragsområder? X Ulefoss ligger inntil Telemarkskanalen/Norsjø. Det forberedes fredning av kulturminner på kanalstrekningen fra Ulefoss til Strengen. Tiltak nær vassdraget gjennomgår varsling og prosedyrer etter avtale med Telemark Fylkeskommune kulturminnevernet. Avstanden fra kanalinnløpet til det området som nå blir regulert er imidlertid flere hundre meter og fredning har derfor neppe noen betydning. Fornminner? Kulturminner/miljø? X X Område for idrett/lek? X Idrettsanlegg ligget i planområdet Park / rekreasjonsområder? X

30 30 Vannområder for friluftsliv? X Infrastruktur Vil utilsiktede hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer utgjøre en risiko i området? - hendelse på vei? X Ringsevja, en del av Jernværksvegen, en del av RV36 ligger i planområdet. - hendelse på jernbane X - hendelse på sjø/vann/elv X En ukontrollert flom eller demningsbrist i kanalløpet vil få betydning for Ulefoss sentrum og transporten langs riksvegen. Fremtidiges bygninger og installasjoner må imidlertid kunne takle en 200-års flom etter NVEs beregninger. - hendelse i luft? X Vil utilsiktede hendelser som kan inntreffe i nærliggende virksomheter utgjøre en risiko for området? - utslipp av giftige gasser/væsker? X X - utslipp av eksplosjonsfarlige /brennbare gasser/væsker? X Medfører bortfall av tilgang på følgende tjenester spesielle ulemper for området? - elektrisitet? X Ikke mer enn normalt - vannforsyning? X Ikke mer enn normalt - reservasjon/spillvann? X Deler av planområdet ligger vannstandsmessig lavt i forhold til Norsjø. Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom X

31 31 området: Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området? - til skole/barnehage X - til nærmiljøanlegg (idrett etc.)? X - til forretning? X - til busstopp? X Brannberedskap: - omfatter området spesielt farlige anlegg? X Bensinstasjon langs RV36. - har området utilstrekkelig brannvannforsyning (mengde og trykk)? - har området bare én mulig adkomstrute for brannbil? X X Tidligere bruk Er det mistanke om forurensing i grunnen fra tidligere virksomheter? - bensinstasjon / bilverksted / tankanlegg X - galvaniseringsverksted? X - impregneringsverk? X - Avfallshåndtering / deponi? X Under en del av Ulefoss sentrum ligger «Øra avfall deponi». - Foretatte rivingsarbeid/rehabilitering av bygninger fra ? - byjord: Sentrale og eldre bydeler? X X

32 32 - gruver/åpne sjakter, steintipper - militære anlegg: Fjellanlegg, piggtrådsperringer etc. X X - annet (angi)? X Deler av området Ulefoss sentrum er blitt fylt ut i forbindelse med etableringen av området. I nærheten Er det regulerte vannmagasin i nærheten, med spesiell fare for usikker is? - Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.)? Annet (angi)? X X X Andre forhold Område utsatt for støy? X I øst og nordvest grenser planområdet til RV36. Når det gjelder fremtidige boligbygning (eller andre støysensitive funksjoner) vil en støymåling utføres. Område utsatt for støv? Område utsatt for lysforurensing? X X Spesielle virksomheter Sabotasje og terrorhandlinger - er tiltaket i seg selv et sabotasje- terrormål? X - finnes det potensielle sabotasje- /terrormål i nærheten? X Ulefoss sluse med beliggenhet ca. 800 meter fra planområdet og Ulefos NV (jernværk) med beliggenhet ca. 500 meter fra planområdet vil antakelig kunne være sabotasjemål i en eventuell krigssituasjon.

33 Grunnforhold. Området har varierende grunnforhold med havavsetning, torv, myr og fyllmasse (avfalldeponiet). En del av Ulefoss sentrum er bygget på et gammelt avfallsdeponi. Avfallet består hovedsakelig av husholds avfall og avfall fra en gammel finerfabrikk. De fleste bygningene i planområdet er bygget på påler. Det er en mulighet for at det kan være dårlige / ustabile grunnforhold i planområdet. Grunnforholdene vil bli undersøkt for å avklare om grunnen er egnet for utbygging. Initiativtaker i et byggeprosjekt er ansvarlig for å ta prøver av løsmassene og stabiliteten.

34 Flom FLOM Store deler av planområdet er utsatt for flom. Ny kartlegging som kom i 2006 (NVE-rapport) viser at store deler av sentrum inkludert RV36, vil bli liggende under vann ved 200-års flom. Flere eksisterende bygningene i sentrum er ikke sikret mot flom. På grunn av byggeteknisk forskrifts krav til tilgjengelighet/universell utforming må det påregnes at ny bebyggelse i planområdet kan ligge lavere enn dimensjonerende flomvannstand - jfr. rapport nr. 14/2006 Flomsonekart, Delprosjekt Ulefoss, utarbeidet av Norges vassdrags- og energidirektorat. Dimensjonerende flomvannstand for 200-års flom er 19,00 m.o.h + 30 cm sikkerhetsmargin dvs. 19,30 m.o.h. Bebyggelsen må bygges/sikres mot vanninntrenging dersom byggets gulvhøyde i 1. etasje legges lavere enn 19,30 m.o.h.

35 35 10 årsflom Konsekvenser Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk Katastrofal Beskrivelse av konsekvenser For Person 1 Liten til ingen bygninger i 10 årsflomsone. For Miljø 1 Del av naturvernområdet ligger i 10 årsflomsone. Driftsavbrudd 1 For verdier 1 For omdømme 1 (Generelle stikkord for vurdering av risiko: Sted, tidspunkt (årstid, evt tid på døgn), befolkningstetthet, planlagte endringer i lokale forhold (graving, hogst, utbygging, mm) 1. Risikobeskrivelse 10-årsflom Lavereliggende områder og noen få bygninger ligger i flomutsatt langs Norsjø. 2. Forslag til tiltak a. Strakstiltak: Ved utbygging er dette viktig med undersøkelse av flomsone-plasseringen. b. Langsiktige tiltak: Ikke planlegging av bygninger, installasjoner, m.m. i 10-årsflomsone

36 36 50 årsflom Konsekvenser Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk Katastrofal Beskrivelse av konsekvenser For Person 2 Deler av planområdet og RV36 (innenfor planområdet) ligger i 50-årsflomsone. For Miljø 3 Driftsavbrudd 4 Problemer i kjellere av bygninger i Ulefoss sentrum. For verdier 4 Problemer i kjellere av bygninger i Ulefoss sentrum. For omdømme 3 (Generelle stikkord for vurdering av risiko: Sted, tidspunkt (årstid, evt tid på døgn), befolkningstetthet, planlagte endringer i lokale forhold (graving, hogst, utbygging, mm) 1. Risikobeskrivelse 50-årsflom Lavereliggende områder og en del av RV36 ligger i flomutsatt langs Norsjø. 2. Forslag til tiltak a. Strakstiltak: Ved utbygging er dette viktig med undersøkelse av flomsone-plasseringen. b. Langsiktige tiltak: Ikke planlegging av bygninger, instalasjoner, m.m. i 50-årsflomsone.

37 årsflom Lite sannsynlig Middels sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig Svært sannsynlig Beskrivelse av årsaker Sannsynlighet årsflom Konsekvenser Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk Katastro fal Beskrivelse av konsekvenser For Person 2 Storparten av Ulefoss sentrum ligger i 200-årsflomsone. For Miljø 3 Driftsavbrudd 5 Storparten av Ulefoss sentrum ligger i 200-årsflomsone. RV36 blir overstrømt. For verdier 5 Storparten av Ulefoss sentrum ligger i 200-årsflomsone. RV36 blir overstrømt. For omdømme 4 (Generelle stikkord for vurdering av risiko: Sted, tidspunkt (årstid, evt tid på døgn), befolkningstetthet, planlagte endringer i lokale forhold (graving, hogst, utbygging, mm) 1. Risikobeskrivelse 200-årsflom Storparten av Ulefoss sentrum og RV36 ligger i 200-årsflomsone.

38 38 Farer og konsekvenser kan blir ekstra stor i sammenheng med dambrudd, terror, m.m. 3. Forslag til tiltak a. Strakstiltak: Ved utbygging er dette viktig med undersøkelse av flomsone-plasseringen. Langsiktige tiltak: Ikke planlegging av bygninger, instalasjoner, m.m. i 200-årsflomsone Avfallsdeponi og grunnforurensning Geografi/Naturgrunnlag Øra er et tidligere elvedelta av typen næringsrik våtmark med rikstarrsumper, rike fuktenger og store grunne våtmarksområder. Det strakte seg helt fra den gamle bebyggelsen på utsida av Ringsejva og utover mot Norsjø helt til øya Torva. Ulike inngrep og utfyllinger har gjennom en årrekke redusert våtmarks arealet betydelig. I dag ligger store deler av Ulefoss sentrum på det opprinnelige deltaet. Fv 359 (tidl. Rv 359), bygd ca 1980, går rett gjennom området i retning øst-vest. Rv. 36, bygd 1978, med rasteplassen utenfor, krysser det opprinnelige våtmarksområdet i retning sør-nord, og danner i dag grensa mellom gjenværende våtmarksområde og Norsjø utenfor og de utfylte sentrums-områdene innenfor. Historisk bakgrunn Øra avfallsplass var i drift I 1949 ble det inngått en avtale mellom S. D. Cappelen og Holla kommune som sikret kommunen bruksrett til et areal på Øra til «henleggelse av søppel og annet avfall». Området var da allerede i bruk til dette, trolig allerede fra før krigen. Så tidlig som i 1949 kommenterte Helserådet at tilstanden ved deponiet var «ytterst mangelfull». En rekke foranstaltninger ble tilrådd, bl.a. at fyllinga med visse mellomrom skulle påføres sand eller jord for å dekke søppelet og for å minske generende lukt. Fram til 1960-tallet var det ingen fast renovasjonsordning på Ulefoss. Før den tid kunne alle fritt tømme søppel på fyllinga. Kommunen tildekket avfallet med jevne mellomrom. Siden deponiet har vært ubetjent, kan det ikke utelukkes at noe farlig avfall har funnet veien til deponiet. Avfallet har imidlertid blitt brent fram til Etter påtrykk fra Fylkesmannen og naboer på Ringsevja og Øvre Verket, ble det nedlagt forbud mot brenning på Øra i Dette resulterte i økt omfang av fyllinga. Samtidig ble det inngått en avtale om bruk av bark som dekkmasse på fyllinga. I 1974 oppstod det en langvarig brann. Brannen gikk helt ned til bunnen av fyllinga som på den tiden var 4-6 m høy, og ble satt i sammenheng med den tilførte massen fra Løvenskiold Vækerø. Massen bestod av tettpakka lass med lakkert finér-avfall. Brannen ført til at denne deponeringen opphørte. Industrideponeringen har foregått over svært lang tid. Ulefos Jernverk har deponert tonn med avfall som inneholder organisk og uorganisk spesialavfall. Også annen metallarbeidende industri i Nome har deponert spesialavfall her.

39 39 Søppelfyllinga ble offisielt nedlagt i løpet av Deponeringen av bark ble avsluttet rundt 1980, mens formsand ble tilført deponiet ennå en tid. Utover på 1980-tallet, så lenge det var tillatt, ble fyllingsområdet fremdeles brukt av S.D.Cappelen til deponere/brenne tremateriale og emballasje. I melding fra kommunen i 1981 er det skrevet av «Nordre delen benyttes til deponeringsplass for bark og avfall fra støperiet. Avfallet er av og til innblandet med plast og trematerialer». 5.6 Avfallsdeponiet Deponiet ligger i utkanten av dagens Ulefoss sentrum ( se figur 1). Fyllinga er delt i to områder, syd og nord for Fv 359 (tidligere Rv 359). Nærings-/industriavfall nord for vegen og hovedsakelig kommunalt husholdningsavfall sørøst for vegen og finéravfall sørvest for vegen. Totalarealet utgjør ca 35 daa, hvorav arealet nord for fylkesvegen utgjør ca 15 daa og arealet sør for fylkesvegen utgjør ca 20 daa. Den nordlige delen av deponiet har delvis vært rent industrideponi for Ulefos Jernværk, med deponering av hovedsakelig bark og formsand. Deponering av annet industriavfall kan heller ikke utelukkes. Deponiområdets mektighet er i følge gjennomført prøvegraving 2-3 m i nåværende terreng. Overdekning Sør for Fv 359 varierer dekkemasselaget fra cm, med den største overdekningen lengst mot vest, hvor avfallsmengden er minst (bare fineravfall). Grunnen under avfallet består av leire-siltaktige masser med lav permeabilitet. Nord for Fv 359 er dekkmasselaget svært varierende, fra 0 1 m. Det er benyttet en god del støpesand i tillegg til jord- og steinmasser som dekkemasse. Området framstår som viltvoksende krattskog og ujevnt terreng. Sigevann og transportveger Det er i dag ingen synlige utstrømningsområder for sigevann fra deponiet. I arbeidet med sjakting, ble det konkludert med at sigevannstransporten til Norsjø ikke eller i svært liten grad skjer gjennom grunnen, men følger andre veier. På nordre del langs Fv 359 går Kirkedalsbekken. Denne renner under FV 359 i Ø800 bekkelukking og videre gjennom fyllinga parallelt med FV 359, før den svinger mot sør langs Rv 36, hvor den til slutt munner ut i Søvebekken ca 200 m lenger ned. Nedbør som infiltreres i deponioverflata, vil sive gjennom deponimassene. Basert på målinger er det antatt at sigevannet i hovedsak transporteres i grøftetrasé for bekkelukking av Kirkedalsbekken, hvorfra det renner ut i Søvebekken som har utløp ca 200 m sør for Esso-stasjonen. Det antas at noe sigevann fra deponiet dreneres ut i røret og omkring fyllmassen rundt. I tillegg er det registrert utslag i området sør for Esso-stasjonen. Ut fra kjennskap til området er det mest sannsynlig at sigevannet har følgende transportveier: Innlekking i bekkelukkingssystem gjennom fyllinga

40 40 Utsiving i overflata (øverste 0,5 m) i sumpområdet bak Esso-stasjonen. Innlekking i bekkelukkingssystemet kan i teorien altså skje både ved innlekking i røret og i åpne masser som er fylt i grøfta rundt røret, men det er grunn til å tro at den vesentligste delen av sigevannet transporteres i mer åpne masser i grøftetraséen for bekkelukking som fører gjennom fyllinga. Eksponering vil kunne skje ved at grunnvannet påvirker Søvebekken som renner ut i Norsjø, og at det er kontakt med sigevannpåvirket vann til Norsjø. Sigevann og forurensning Graving av sjakter konkluderte med at det er området sør for Fv 359 som kan antas å utgjøre det mest potensielle miljøproblemet for omgivelsene. Prøvene av sigevannet viser at dette inneholder til dels svært lave konsentrasjoner av ulike forbindelser, sammenliknet med gjennomsnittsverdier for norske fyllinger. Både innholdet av organisk stoff og nitrogen ligger betydelig lavere enn «normalt». De generelt lave konsentrasjonene kan skyldes fortynning med «rent» grunnvann som strømmer inn i deponiet oppstrøms. Det kan også skyldes at deponiet er i en fase hvor nedbrytningen av lettere nedbrytbart organisk avfall er langt framskredet. Den relativt lave ph indikerer at fyllinga fortsatt er i syrefase og at metan ikke eller i liten grad dannes i fyllinga. De generelle lave konsentrasjonene av metaller i sigevannet indikerer at avfallet inneholder lave konsentrasjoner av tungmetaller. Det ble påvist lave konsentrasjoner av PAH, noe som kan oppstå ved forbrenning. PCB ble ikke påvist i sigevannet. Gass Deponiet ble avsluttet i 1978, og det er derfor sannsynlig av det meste av det lett nedbrytbare organiske avfallet er omsatt. Normalt er det meste av gassproduksjonen ferdig etter 40 år. Mye av avfallet som ble levert på fyllinga, ble imidlertid brent, og det var bare de siste 7-8 årene at dette ikke skjedde. Det er derfor grunn til å anta at innholdet av lett nedbrytbart avfall i fyllinga har vært begrenset. Det er derfor sannsynlig at restproduksjonen av gass er svært moderat. En del av treavfallet, som store mengder fineravfall i den vestre delen av det sørlige området av fyllinga, vil ha et mer langsomt nedbrytningsforløp. Forsøpling Det er ikke observert forsøpling i området sør for Fv 359. På nordsiden er det funnet noe «henslengt» metallavfall, inkl bilvrak, trolig kastet etter at deponiet ble avsluttet. Spredning og eksponering Spredning av forurensning til omgivelsene vil kunne skje via sigevann som blander seg med grunnvannet. Prøver konkluderer med at det er liten eller ingen innlekking av sigevann i kulvert for bekkelukking. Metaller bindes relativt godt i de tette massene, og derfor i liten grad lekker ut i sigevannet. Sigevannet vil fortynnes betydelig føre det når Norsjø, spesielt i Søvebekken. Basert på de lave konsentrasjonene av miljøgifter i sigevannet, er det lite sannsynlig av sigevannsavrenningen representerer en uakseptable miljørisiko for gruntvannsområdene utenfor fyllinga. I verste fall vil det

41 41 muligens kunne observeres noe jernutfelling lokalt. Det er åpenbart at sigevannet ikke representerer noen fare for Norsjø som helhet, verken som rekreasjonsområde eller som drikkevannskilde. Basert på målte verdier av miljøgifter i sigevannet, kan det ikke påvises at fylling representerer en miljø- eller helserisiko for omgivelsene. Det er derfor ikke ansett som påkrevet med spesielle tiltak som kan begrunnes ut fra en uakseptabel helse- og miljørisiko. En flytting av avfallet i fyllinga antas i utgangspunktet å representere en større helse- og miljørisiko enn av avfallet ligger der det er. Konklusjon Det er ikke påvist at avfallet i deponiet representerer noen helserisiko, slik situasjonen er i dag. Ved evt. endret arealbruk som kan medføre at avfallsmasser må fraktes ut av området, vil det imidlertid være behov for spesiell prøvetaking og vurdering av hvordan massene skal håndteres. Kilde: «Undersøkelse av mulig grunnforurensning på nedlagt deponi, Øra», Interconsult, 2004

42 42 Kartet viser antatt utstrekning (rød strek) av avfallsplassen. 5.7 Energi Nome skal, i tråd med Regjeringens mål, være klimanøytralt i 2050, kanskje allerede i Klimanøytral: En enkel definisjon er at hvis en aktivitet (eller en bedrift) skal være klimanøytral, må man gjennomføre tiltak som til sammen sørger for at klimaeffekten blir den samme som om aktiviteten ikke hadde funnet sted. Det betyr at man først må beregne hvor store utslipp aktiviteten vil gi, deretter må man undersøke mulighetene for å redusere disse utslippene, og til slutt kjøpe klimakvoter for å kompensere for de utslippene som fortsatt finner sted etter at man (eventuelt) har gjennomført tiltak for å redusere utslippene.

43 43 6 PRESENTASJON AV NYE LØSNINGER OG ALTERNATIVER SENTRALE TEMA I PLANEN Viktige tema/mål i Reguleringsplanen for Ulefoss sentrum er: - Forbedring gangveier og fortau - Kollektiv transport knutepunkt - Møteplasser - Sentrumsnære boliger - Strukturering av parkeringskapasitet - Bilen er en parameter for aktivitet. Vi må derfor ikke skyve bilen vekk, men prioritere riktig med hensyn på hvor bilene få sin plass. - Gangveier og fortau må koble destinasjoner med hverandre, - Et mer «fotgjenger-orientert» sentrum: På flere måte er Ulefoss sentrum i dag mye mer «bilorientert» enn «fotgjengerorientert». Parkeringsplasser er i dagens situasjon veldig dominerende. Og fokus ligger stort sett på parkering av bilen så nær som mulig av butikker, og ikke på å treffe mennesker uten bilen. - Bilfritt torg, som skal markere «sentrums hjerte» - Mer aktivitet i sentrum for alle livsaldrer - «Ny» hovedatkomst til Ulefoss sentrum - Øke synergien mellom Ulefoss sentrum og omkringliggende områder - Ringsevja: Ringsevja har mistet noe av sin funksjon som en hovedgate med butikker, matservering med mer. Hovedårsaker er blant annet omlegging av RV36 og bygging av Ulefoss senteret. Gode og klare koblinger mellom Ringsevja og Ulefoss senter kan gi synergi til begge deler. Endringer i området Ulefoss senteret og busstasjonen kan også øke/forsterke forbindelsen og dynamikken mellom senteret og Ringsevja. Utgangspunktet for planen er å styrke posisjonen til eksisterende sentrum. Det er viktig å gjøre sentrum mer attraktivt og forbedre trafikk- og parkeringssituasjonen. I dag er senteret fokusert på korte og funksjonelle besøk, tiden mellom ankomst i Ulefoss sentrum (vanligvis med bil) og avreise er for de fleste svært begrenset. Et vitalisert sentrum med mer fokus på fotgjengere, syklister, ungdom og barn vil tilrettelegge for at besøkstiden kan forlenges. Dette vil på sikt bidra til å styrke posisjonen til detaljhandelen og redusere handelslekkasjen. Det har vært en intensjon i det innledende arbeidet å tilrettelegge for gode synergier mellom planområdet Ulefoss sentrum og omkringliggende og tilstøtende områder. Gode forbindelser med Øvre Verket, ( fremtidige ) Ulefoss Næringspark, Strandsone, Rasteplassen og Gjestebrygge kan være stikkord for dette. Ulefoss i framtiden. Kommunen ønsker både å ha fokus på våre fastboende innbyggere og gjøre Ulefoss lettere tilgjengelig for tilreisende og veifarende på RV 36. Dette vil styrke Ulefoss som tettsted og handelssenter. Vi tror at i hvert fall fire temaer er viktige i denne sammenheng: Informasjon, erfaring, tid og møte. Dette krever litt forklaring: Informasjon: I dagens situasjon er tid og informasjon nødvendig for å trekke veifarende til Ulefoss. Bilistene trenger bedre sikt for å oppdage Ulefoss, og bedre tid til å bestemme seg for om de vil stoppe her eller ikke. Bedre siktlinjer (visuelt), reaksjonstid og skilting vil sannsynligvis øke muligheten for flere stopp. Erfaring:

44 44 Ulefoss er orientert innover fra Norsjø/RV 36 og henvender seg i liten grad mot besøkende/veifarende. Sagt på en annen måte: Ulefoss sentrum fokuserer på funksjonalitet for folk som er kjent på Ulefoss. Det er et bilorientert sentrum, hvor bilen nesten kan «kjøres inn i butikken.» Fotgjengere og andre myke trafikanter er av underordnet betydning i forhold til bilen. Flesteparten av de som handler ønsker ikke å bli lenger enn nødvendig i sentrum. Det innbys i liten grad til opphold utover dette. Dette er noe vi ønsker å endre på. Tid i sentrum møteplasser mv. Grunner til lengre opphold i sentrum er i liten grad til stede. Parkering mellom bygningene innbyr ikke til besøk i butikker på begge sider av parkeringsplassen. I dagens situasjon er ikke dette bra nok for å invitere andre til å besøke tettstedet vårt. Dette gjelder Ulefoss sentrum i særdeleshet, men også forholdet mellom Ulefoss sentrum og attraksjoner rundt Ulefoss. Gjennom utbygging av en rekke elementer i sentrum og mellom de ulike attraksjonene, kan vi erstatte det funksjonelle besøket til det morsomme, ønskelige og hyggelige. Dette vil vi jobbe med i planprosessen. Møteplasser: Mennesket er i stor grad et flokkdyr og vi har en tendens til å følge og søke det de andre gjør. Møteplasser er derfor en helt sentral faktor i urban tenking og planlegging av gode møteplasser er derfor en viktig faktor når det gjelder utviklingen av et senter. Landsbyer, byer og sentra er opprinnelig dannet på steder der ulike veier krysset, eller steder der folk samlet seg sammen. Møteplasser er fortsatt de mest sentrale elementene i byplanlegging. Tre virkelig viktige møteplasser i reguleringsplan for Ulefoss er: området rundt bussterminal, plassen mellom Ulefoss senteret og Coop Extra og idrettsområdet 6.1 Utviklingsmuligheter arealbruk

45 45 Kombinert formål, i dette områder tillattes det å oppføre kombinert bebyggelse med forretning, kontor og/eller tjenesteyting med tilhørende anlegg. Kombinert formål, i dette område tillattes det å oppføre kombinert bebyggelse med bolig, forretning og/eller kontor med tilhørende anlegg. Det kan blant annet etableres virksomheter som detaljvarehandel, arbeidskraftintensiv næringsvirksomhet, privat tjenesteyting og leiligheter med tilhørende anlegg. Offentlige bygg som blant annet rådhus, samfunnshus, m.m. Kombinert formål, i dette område tillattes det å oppføre kombinert bebyggelse med bolig og tjeneste (som blant annet treningssenter, svømmebasseng). Boligformål. Det kan være enebolig, leiligheter, eldreboliger, m.m. Det skal etableres en bilfritt og sentralt torg sentralt i Ulefoss sentrum. Innenfor området tillates torghandel og ulike typer arrangement. I forbindelse med opparbeiding av området må det utarbeides detaljplan. Kjøreveger i Ulefoss sentrum har en bredde på 6 meter for hovedveier, og 5 meter for mindre veier. Fortau har en bredde på 2,5 meter og kan være opphøyet eller kan være utført i et annet material og/eller farge. Gangveier og Gang-/sykkelveier har en bredde på minst 3 meter.

46 46 Sentralt i Ulefoss sentrum skal det etableres et nytt kollektiv knutepunkt. Kollektiv knutepunktet er snudd i forhold til dagens situasjon. Her kan mye gjøres med soneinndeling, belysning, trær som kan bidra til rominndeling. 6.2 Siktlinjer Siktakser sørger for visuelle koblinger mellom ulike områder, bygninger eller elementer; og er derfor et viktig instrument i arealplanlegging om å skape sammenheng.

47 Trafikkforhold Veistruktur endringer -Etablere rundkjøring på RV 36

48 48 -Gangbru over RV36. -Definere Jernværksvegen som hovedatkomst til sentrum -Sentralt torg

49 49 -Fortau langs hele Ringsevja -Binde sammen gangveier / gangstier i og rundt Ulefoss sentrum -Gi sammenheng i gangforbindelsen med nytt torg og gågater nord for Ulefossenteret Parkeringsforhold sentrum Transport fra A til B er bare funksjonell, når folk kan stoppe og parkere på et bestemt sted. Denne plasseringen må: være lett å finne, ha god tilgang, ha en relativt kort avstand til det endelige mål (butikker, offentlige bygninger,...). Et viktig og sentralt element er at en Parkeringsplass faktisk er en overgangsareal fra et bilorientert område (kjøreveg) til en forgjenger orientert område (butikker, parker, møteplasser...). Kanskje det mest interessante ved en parkeringsplass er at i dette området er biler og folk like viktig. Dette betyr god tilgang for biler og sikkerhet for forgjengere. Betydningen av parkeringsplassen ligger ikke i avstanden mellom bil og butikk, men det handler om hvor enkelt og trygt du kan gå fra bil til butikken. Atkomst til parkeringsarealene fra forskjellige retninger. Fotgjengerorienterte arealene knyttet til parkeringsarealene