UTDYPNING AV FARLEDEN INN TIL LEIRVIKA / POLARBASEOMRÅDET FORPROSJEKT

Transkript

1 KYSTVE R KET HAMMERFEST FINNMARK UTDYPNING AV FARLEDEN INN TIL LEIRVIKA / POLARBASEOMRÅDET FORPROSJEKT AEO Forprosjekt farled Polarbase R docx

2 Utdyping av farleden inn til Polarbase / Leirvikaområdet 1. SAMMENDRAG Rapporten omhandler utdypingen av farleden ned til plandybde -17 m LAT (prosjektert - 17,3 m) Bakgrunnen er forslag fra Hammerfest havn for å kunne sikrere ta inn flyterigger til Polarbaseområdet, der det er tilrettelagt for service av blant annet rigger. Det er i hovedsak fjell som fjernes, og gjenbrukes i fylling for Polarbaseområdet. Det er ikke forurensede masser i området. Kostnadsoverslaget viser følgende kostnader inklusive mva og 15 % fagkostnader. Samlet prosjektkostnad alternativ I, inkl. mva: 96 mill kr Merkekostnader er inkl med 1,5 mill eks mva Tiltaket er i tråd med reguleringsplan som er i siste fase av planprosessen. Forprosjekt farled Polarbase R docx Side 2 av 31

3 Utdyping av farleden inn til Polarbase / Leirvikaområdet REVISJONER Revisjon Dato Hva er endret Endret av R Oppdatering etter gjennomgang refgruppe AEO R5 Mindre korreksjoner AEO R Oppdatering etter gjennomgang AEO R Oppdatering til overlevering AEO R Oppdatering til HP. Massekorreksjoner AEO R Generell oppdatering av form AEO RO Etablering av dokumentet AEO INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG 2 2. REVISJONER 3 3. INNHOLDSFORTEGNELSE 3 4. INNLEDNING OG FORUTSETNINGER Stedsomtale Tiltaksidé og historikk Målene med tiltaket Hensikten med tiltaket Tidligere prosjekter i området Trafikkdata Trafikkutvikling Dagens situasjon Interessenter Havnekravet Dimensjonerende fartøyer Referansealternativet Foreslått utbyggingsløsning Aktuelle alternativer Avhengigheter og koblinger SJØKART OG ADKOMST TIL POLARBASE OVERORDNEDE PLANER Nasjonal Transportplan Kystverkets handlingsprogram Kommune- og reguleringsplaner Konsekvensutredninger Offentlige tillatelser EIENDOMSFORHOLD FORUNDERSØKELSER Tidligere undersøkelser i området Sjøbunnskartlegging Marinarkeologiske undersøkelser Grunnundersøkelser og geoteknikk Miljøtekniske undersøkelser Vernestatus og naturmangfoldsloven 17 Forprosjekt farled Polarbase R docx Side 3 av 31

4 Utdyping av farleden inn til Polarbase ILeirvikaområdet 8.7. Havbruk og fiskeplasser Kabler og ledninger Sprenglegemer fra krigens dager Andre restriksjoner 21 NATURGITTE FORHOLD Sjøkartnull Dybder Vind Bølger Sikt Is Strøm Tidevann 24 ANLEGSBESKRIVELSE Trafikkavvikling i anleggsperioden Deponi Utdyping Midlertidig merking Ny merking Vedlikeholdsmudring 28 MENGDEBEREGNINGER 28 KOSTNADSOVERSLAG 28 SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE KVIRK 28 VIDERE AVKLARINGER / UNDERSØKELSER 30 TEGNINGER, BILAG Tegninger Bilag 30 RELEVANTE RAPPORTER 30 VEDLEGG 1 31 Forprosjekt farled Polarbase R docx Side 4 av 31

5 Utdyping av farleden inn til Polarbase / Leirvikaområdet 4. INNLEDNING OG FORUTSETNINGER 4.1.Stedsomtale Generellomtaleav kommunenog stedet 4.2.Tiltaksidå og historikk Det har ikke tidligere vært gjort tiltak i denne farleden. Sundet er historisk sett mye trafikkert, men ikke med fartøy av den størrelsesorden som er tenkt inn til Polarbase. Behovet er derfor direkte knyttet til næringsutviklingen ved Polarbase. Polarbase industriområde ble etablert i 1984 og er siden utvidet flere ganger. Økt virksomhet og større oljefunn i Barentshavet den siste tiden skaper et behov for økt servicevirksomhet på land. De to seneste funnene Skrugard og Havis er til sammen anslått å romme om lag 500 millioner fat utvinnbar olje. Troen på ytterligere funn er også stor. Hammerfest kommune har i dag stor mangel på egnete tilgjengelige industriarealer. Det er derfor behov for å se på mulighetene for utfylling i sjø der forholdene ligger til rette. Dybdeforholdene langs ryggen mellom Finnøya og Bukkøya muliggjør en økonomisk forsvarlig utfylling. Tilknytningen til eksisterende baseområde i Rypefjord gjør at området har et klart potensial i industrisammenheng. Utbygging av eksisterende petroleumsbase i Hammerfest med nye industriarealer er i utredningsrapporten med forslag til tiltak for transportinfrastrukturen til Nasjonal Transportplan ansett som et av flere viktige tiltak for å utvikle vekstregionen Hammerfest Alta Målene med tiltaket Tiltaket er et ledd i å oppnå Kystverkets overordnede mål: Bidra til effektiv sjøtransport Sikre trygg ferdsel i norske farvann Hindre eller begrense miljøskade som følge av akutt forurensing i norske havområder eller på norsk territorium Tiltaket vil i større og mindre grad bidra til alle målene, men spesielt til effektiv sjøtransport og sikker seilas. Effektmålene for dette tiltaket: Bedre og sikrere manøvrering gjennom innseilingen til Polarbase Redusert ulykkesrisiko Bedre regularitet for rigganløp Målene oppnås gjennom resultatmålene Økt bredde fra 550 m til 850 m med dybde > - 17 m LAT Bedre merking av innseilingen Forprosjekt farled Polarbase R docx Side 5 av 31

6 Utdyping av farleden inn til Polarbase / Leirvikaområdet 4.4.Hensikten med tiltaket Tiltaket er både et sikkerhetstiltak ved å utdype en mye brukt farled, og et nødvendig tiltak for å kunne videreutvikle Polarbase som utvalgt havn for oljeservicenæringen. Polarbase har allerede investert i infrastruktur som drar nytte av og forutsetter en slik utbedring av farleden. I Leirvikadelen av havna planlegges utvidelse av basevirksomheten, det er laget et skisseprosjekt for en ny offentlig godshavn, og omfattende nye industriarealer er planlagt i tilknytning til det samme havnebassenget (Strømsnes). Farledsutbedringen vil dermed også være knyttet til dette framtidige tiltaket 4.5.Tidligere prosjekter i området Det har ikke vært utdypet i farleden tidligere. I Rypefjord ligger en fiskerihavn Kystverket har gjennomført mange tiltak. 4.6.Trafikkdata Hentet fra AIS. 331: aooourc 31 D. 212 s9ur hvor Tetthetsplott Forprosjekt farled Polarbase R docx Side 6 av 31

7 Utdyping av farleden inn til Polarbase / Leirvikaområdet TailSIore Targels 'Polarbose Straowt.' A1S-trackfor fadeden 2012 en vei. Tallf.11 Tar Snp 01,6LIONTM Tugsom Clne. S 5 V srao ,s4,1 3 Tat. er.ernen ,917re-.6e Le. 4,5, Da.rp aesse, T. 00 9, 99 Trafikkdata 2012 tabell over typer (en vei, sørover) TedUnee TargortoPowta«stmanen' ~1.1« I E Yr, '6 42 4,n n , I1) 1630 I I 5 < ,, G I 3 I I2,, I 2110 < G 0 I00 dr I fl I17 Trafikkdata 2012 tabell over største fartøydybder (en vei, sørover) Dypeste båt ser ut til å være KV Senja, der dybden er (feilaktig) oppgitt til å være 25,5 m i AIS-systemet. Ellers er dypeste båt i 2012 < 10 m dyp ,J9171, 00 « I 0 I 2 I I Le.1 == t 2 * Forprosjekt i ' n < = II I'D II 12 ' II to01,11,1-141: ; I I 30 Le,I6, fl To as ', Ts.,14 99 farled Polarbase R docx Side 7 av 31

8 Utdyping av farleden inn til Polarbase / Leirvikaområdet Trafikkdata 2012 tabell over fartøylengder (en vei, sørover) 700Shers Tarp ~ Waf, IS II II II 24 fl 25 71W.2,-» G 7, Trafikkdata 2012 tabell over fartøybredder (en vei, sørover) AIS (automatisk identifikasjonssystem)-bildet ovenfor viser AIS-sporingen for 2012 for Tiltakssted. AIS-sporingen har registrert x fartøy, se tabell AIS. I tillegg kommer fiskerifartøy som ikke har AIS og fartøy som ikke har på AIS i det øyeblikket de er i området Trafikkutvikling Se KVIRK 4.8. Dagens situasjon RY Rype LMaaNno. 1t. G A01,40,01 KrYegatelnya fffinova ,,,>8.,n00er Iunelr* R.0~0, 111N3.3-7,00~ fresgrunnwn Gi G 54 S4077~ /473 IM ,..n.13m SUen77.«, *, 50.31,rnen WRG fla , , a Ml~n ,22.1. Pr. i dag er den største operatøren i denne delen av havna Polarbase as. Deres operasjoner består av forsyning av leteoperasjoner med flytende borerigger i Barentshavet, og forberedende installasjoner for operasjon, drift og vedlikehold av operative felt i samme område. Samtidig er det havn for taubåter for LNG-terminalen på Melkøya i denne havna som i tillegg til taubåthavna består av to tungløftkaier med dypgående 13 meter. Nok en tungløftkai med dypgående 17/22 meter er ferdigstilt medio Andre havneaktiviteter i Leirvika: Forprosjekt farled Polarbase R docx Side 8 av 31

9 Utdyping av fadeden inn til Polarbase / Leirvikaområdet Et tidligere fiskebruk hvor det nå er etablert petroleumsrelatert virksomhet, har en eldre trekai i området med begrenset dypgående. Det ligger en mindre havn for fritidsbåter på den andre siden av hovedhavna. 4.9.Interessenter Tiltakets interessenter er de sektormyndigheter, grupper og individer som er aktivt med i prosjektet, og andre som blir berørt enten positivt eller negativt. Tabell over aktuelle interessenter Interessent Interesseområde FKD Oppdragsgiver gjennom NTP Kystverket HK Oppdragsbestyrer Kystverket region T&F Tiltakshaver, prosjekteier, forvaltning havne- og farvannsloven, utarbeidelse forprosjekt Kystverket utbygging Besørger anbudsutarbeidelse og gjennomføring av tiltaket Kystverket, loser Rådgivere, brukere Fylkesmannen i Finnmark Naturvern, forurensingsloven, planverk Finnmark fylkeskommune Planverk, infrastruktur Hammerfest kommune Infrastruktur, planverk, planmyndighet Tromsø museum Marin arkeologi Sametinget Arkeologi Hammerfest havn Gods- og passasjerhavn Polarbase AS Bruker Riggrederier Brukere Andre rederier Brukere Fiskere Brukere Fiskarlaget Nord Brukere, rådgivere Fritidsfiskere Innbyggere Hammerfest Naboer Grieg Seafood Akvakultur Saragammen småbåthavn Hammerfest fiskarlag Bugser og Berging Slepebåtberedskap, hjemmehavn Polarbase Havnekravet Siden dette er et farledstiltak, er det ikke nødvendig med havnekrav. Men tiltaket ble initiert av Hammerfest havn ut fra endret behov for Polarbase Dimensjonerende fartøyer Dimensjonerende dybde er diskutert i flere farleder, senest i Florø, og det er ikke endelig konkludert. Erfaring fra Florødialogen tilsier at transittdybde er 15,5-17 m på de største Jackup-rigger i dag. Det er i tillegg antydet en mulig transittdybde på Goliat på 17 m. Eiere av de største: Transocean, North Atlantic Drilling, Stena Drilling, Ocean Rig. Forprosjekt farled Polarbase R docx Side 9 av 31

10 Utdyping av farteden inn til Polarbase / Leirvikaområdet Hvorvidt de største er aktuelle i Barentshavet ikke diskutert. og dermed potensielt ved Polarbase er Aktuell størrelse på normal rigg er 120 x 70 m, 15,5 m dybde. I tillegg kommer manøverarealet for påkoblede slepebåter. Kravet til dypgående for største fartøy vil derfor pr. dato derfor være 17 meter (rigg) mens største bredde vil være 120 meter (rigg) og største lengde vil være 320 meter (gass-/oljetanker). Plandybden på 17,0 m er likevel fastholdt Referansealternativet Referansealternativet er ikke å gjøre noe. Hvis tiltaket ikke gjennomføres vil sjøsikkerheten for flytende borerigger som søker servicehavn i Finnmark være betydelig svekket, da løpet for denne type fartøy gjennom tiltaket vil dobles fra 450 meter til 900 meter, og spesialkaien som er satt i bestilling vil være en nærmest verdiløs investering. Riggflåten i Barentshavet vil i så fall ikke ha kaitilgang i Nord-Norge som tilfredsstiller dypgående for klassing (demontering/montering av thrustere) og vedlikehold Foreslått utbyggingsløsning I% Fortiltak: 550 meter med 17 meter dybde. eller mer Ettertiltak: 850 meter med 17 meter dybde eller mer Aktuelle alternativer Det utredes også et alternativ med plandybde - 18 m og - 19 m LAT Avhengigheter og koblinger Tiltaket er ikke direkte avhengig av andre tiltak. For å få gjenbruk av masser er det viktig at massene kommer tidsnok til å legges i planlagt fylling Polarbase. Forprosjekt farled Polarbase R docx Side 10 av 31

11 Utdyping av farleden inn til Polarbase / Leirvikaområdet På fire år har Hammerfest kommune planer om å klargjore og utvide landområder i med to milfioner kvadratmeter Det storste prosjektet har kommunen tenkt på Stramsnes der de ønsker havne-og industriarealer på kvadratmeter FOTO BOREALIS ARKITEKTERMAMMERFEST KOMMUNE Forprosjekt farled Polarbase R docx Side 11 av 31

12 Utdyping av farleden inn til Polarbase / Leirvikaområdet 5. SJØKART OG ADKOMST TIL POLARBASE Utdypingsområde Sjøkart nr 101 fra hovedsjøkartserien Forprosjekt farled Polarbase R docx Side 12 av 31

13 Utdyping av farleden inn til Polarbase / Leirvikaområdet 11,8botr) mmerfest Fåla Sievju Stjerneya Sti er dn å 1 i; P 6.rsa n g Statb..r r aslo l_åksef Kart fra visveg.no Fra Alta til Hammerfest er det 142 km. På Skaidi tar man av fra E6 og fortsetter langs Riksvei 94 i 50 km. Polarbase ligger i Rypefjorden, på venstre side 5 km før Hammerfest sentrum. Hammerfest har gode ruteforbindelser, både buss og hurtigbåt. Hurtigruta passerer både på nord og sør. Hammerfest lufthavn ligger 8 km fra Polarbase, og er et knutepunkt i kortbanenettet, med gode forbindelser til hele fylket. Forprosjekt farled Polarbase R docx Side 13 av 31

14 Utdyping av fadeden inn til Polarbase / Leirvikaområdet 6. OVERORDNEDE PLANER 6.1.Nasjonal Transportplan Tiltaket er omtalt på følgende måte i vedtatt NTP: Polarbase,Hammerfesti Finnmark Tiltaket omfatter breddeutvidelse og utdyping av farleden ned til -17 meter ved å fjerne en fjellrygg som stikker ut i dagens led. Breddeutvidelsen medfører også at kursendring i strøm unngås. Hensikten med tiltaket er å kunne ta inn større rigger til Polarbase, som er utpekt som forsyningsbase for petroleumsaktiviteten i Barentshavet Tiltaket er lagt inn i HP med en kostnad på kr 96 mill. 6.2.Kystverkets handlingsprogram Tiltaket ligger med oppstartbevilling i 2017 med Kommune- og reguleringsplaner Kartutsnittet under er fra Reguleringsplan for området, vedtatt / s/ N,/,,N, /N / \ / N / N,, / N / -, ->, / N / N ' \ / >< '»>,', N / N, / \ X N/ /.,, > N/ / / N : X /,. ", / ' ). / / \,/ > / \./ 'N / -/ N,Y\, x, N. / / /,.. %/N. / \,, / ' / NN> x,. /.:,Y " \ 6.4. Konsekvensutredninger Siden tiltaket er underlagt reguleringsplanen for Polarbaseområdet, vil det være knyttet KU til reguleringen. Områdereguleringen omfatter utlegging av nye industriområder med en utbyggingskostnad over 500 mill kr og bruksareal over m2, samt utvidelse av eksisterende havneanlegg der skip over tonn kan seile og anløpe. Planlagte tiltak er konsekvensutredningspliktig i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger 2 bokstav D og 2 bokstav F vedlegg I kolonne A nr. 1 og 37. Forprosjekt farled Polarbase R docx Side 14 av 31

15 Utdyping av farleden inn til Polarbase / Leirvikaområdet Det er ingen egne punkter i KU knyttet til utdypingen ffentlige tillatelser Før tiltaket i an settes må det foreliaae tillatelse fra føl ende m ndi heter: Instans Tillatelse/uttalelse Foreligger Status Sametinget Uttalelse arkeologi OK Jfr reg Tromsø museum Uttalelse marin arkeologi OK Ikke behov Fylkesmannen i Tillatelse etter forurensingsloven OK Ikke behov Finnmark Kystverket Tillatelse etter havne- og farvannsloven HP Hammerfest kommune Tillatelse til tiltak HP 7. EIENDOMSFORHOLD Det er ikke knyttet noe eiendomsforhold til farledsprosjektet. For deponiområdet vil Polarbase AS eventuelt avklare dette. 8. FORUNDERSØKELSER 8.1.Tidligere undersøkelser i området Hammerfest Havn KF har i OPS med Polarbase as gjort følgende undersøkelser i området: Undersøkelsene Multiconsult har utført en rekke undersøkelser i området. Av størst interesse er undersøkelsene presentert i rapportene: Leirvika Industriområde; Hammerfest havnevesen Leirvika Industriområde; Sørøysund kommune Forsyningsbase Leirvika; Sørøysund Eiendomsselskap Rypefjord Industri- og Havneområde, Hammerfest Havnevesen er lokalisert til områdene på begge sider av Tennskjær-Finnøya. Det er således ingen undersøkelser fra området langs sørsida av bukta. Forprosjekt Det er også foretatt miljøundersøkelser knyttet opp mot kaiutbyggingen på Kirkegårdsøya (2004) I området hvor farledsutdypingen er planlagt ble det i 2001 foretatt en undersøkelse av sjøbunntopografien av Blom Maritime as. I 2011 foretok DOFsubsea en sjøbunns-scanning i området. Begge disse undersøkelser oversendt Kystverket. 8.2.Sjøbunnskartlegging Det er gjennomført sjøbunnskartlegging i område for utdypingen, Kystverket i Honningsvåg har fått oversendt kartdata og utarbeider nødvendige tegninger for tiltaket. Kartleggingen er utført av DOF Subsea og av Blom (nå RUE). farled Polarbase R docx Side 15 av 31

16 Utdyping av fadeden inn til Polarbase / Leirvikaområdet Det vil bli foretatt dybdekartlegging også av sjøkartverket i Marinarkeologiske undersøkelser Marinarkeologiske undersøkelser er ikke utført i planlagte tiltak. Det er Sametinget og Finnmark Fylkeskommune (v/tromsø Museum ved Universitetet i Tromsø) som er kulturminnemyndighet, og er forespurt om det stilles krav om marinarkeologisk forundersøkelse. Tromsø museum har ingen merknader til at tiltaket blir utført, jfr. tilbakemelding i forbindelse med regulering Ut fra Kystinfo er det registrert kulturminner i nærheten av planlagte tiltak, men ikke så nært at de kommer i berøring med tiltaket. Freda kulturminne (Kystinfo) 8.4.Grunnundersøkelser og geoteknikk Det er som tidligere nevnt utført seismikk i det aktuelle området, og geoteknikk i områdene lengre innover. Basert på kunnskap fra disse er det ikke ansett som nødvendig med ytterligere undersøkelser. Foreliggende undersøkelser konkluderer med i hovedsak fjell med ubetydelig dekning av løsmasser. Det synes som å gå et fjellsnag utover. I den kraftige straumen i området er det også lite sannsynlig med større sedimentering, annet enn i fordypninger og kliper. Forprosjekt farled Polarbase R docx Side 16 av 31

17 Utdyping av farleden inn til Polarbase / Leirvikaområdet 8.5.Miljøtekniske undersøkelser I forståelse med Fylkesmannen i Finnmark er det ikke gjort egne sedimentundersøkelser i området. Dette fordi det i hovedsak er konstatert fjell, og fordi det i nærliggende områder er gjort sedimentundersøkelser med funn av lite eller ingen forurensing. Kartutsnitt under viser treff hvor KLIF har registreringer på grunnforurensing i Hammerfest kommune, i området rundt tiltaket. 0 Gyeenforkeyonteing.r1 JAlLIEJ 151if M46IÉ0k I /1's"Fegnforklaring LokaIrtet KnArlonngsgred 01 A X ; Lokaleetinavn Nedberfelt 1:=3Nedbenfelt 01 hav Reginefeh nnå 1 Hammerfest k-ls. 7.yver Deltee Mil,fteni s albunnen Fineneark Rypefj Inclr\efIc LefVIk.00 Standani grunnkart FKB bakoninnkan kneset Hundneset Sgagammen C3tononnskart Flyfoto ii4rfjore 0,0 Oekart tiorge Svalbara Lokatihrlffl«eurerner GentlenSer Kornreune TypePåvirkninfflpred eesetudresse 5-00unSNES AvFALLSPLASS Keinnerrest Knerrenet depen Rypefpre Grunnforurensning (KLIF) Det forventes ikke forurensninger i utdypingsområdet som tilsier at det må gjøres spesielle tiltak før utdypingen kan igangsettes. 8.6.Vernestatus og naturmangfoldsloven I kystinfo ligger det ingen informasjon i tiltaksområdet for Marine verneplaner, verneområder eller Naturtyper. Heller ikke freda kulturminner. I artsdatabasen Artskart 1.6 var det kun registreringer av Svartbak, Gråmåke og Krykkje i nærområdet. Forprosjekt farled Polarbase R docx Side 17 av 31

18 Utdyping av farleden inn til Polartase / Leirvikaområdet C 1 fvf14-ifig, fficib 0 ' 4.E!.11/ /,Ty.t Rypetpr * F.,., -e, 1en Artsdata fra Artskart 1.6 f,. f 5,,....}1 Ved sjekk av Naturbasen framkommer kun at Polarbase er hekkeområde for rødnebbterna. Kystverkets tiltak vil ikke ha direkte innvirkning på denne. Forprosjekt farled Polarbase R docx Side 18 av 31

19 Utdyping av farleden inn til Polarbase / Leirvikaområdet D1REKTORATET FOR NATURFON va LT I NG Naturbase dokumentasjon Biologisk mangfold OA , Tennelgeret - Igerkegårdsaye eg Finneya lbar01ma OrnrilkebeakrIvelse Harnmettes1 Hek8e1okahlello Kalugi Alter ArtalOrskentet Arl heriape Foakaperakwilal Vakling Anid beeteetekareorl SiOkrallat D" raalatrarl Radnebbtame glgiaornria P..t 2 vår:sorninac Andre epplysninger Toblerell 303 daa Keeler IIRKR Arsial Link IGOlape ReBBreAng av hakkenclesralugi Trornsog Voil- Stann K B Varler W Kartutanitt 1986 FInrirnark UniverritetetI Lteralur Trornsa InstiNEfor musaumsvirksomhat TROLILIFtA Nalowdenskar nr 55 Kicle per fornaturravanning Informasjon fra Tiltaket berører naturmangfoldet, i all vesentlighet det biologiske mangfoldet, og skal derfor behandles deretter. Forprosjektet har konkludert med at tiltaket ikke påvirker naturmangfoldet på en slik måte at tiltak må treffes. Standpunktet er begrunnet i det påfølgende. Det er innhentet kunnskap fra kjente og tilgjengelige databaser over naturmangfoldet. Det er ikke påvist at det finnes elementer ut over hverdagsnaturen som er i tiltaksområdet. Havbunnen i tiltaksområdet er i stor grad hardbunn (fjell). Havbunnen like ved tiltaksområdet, stort sett fjell og sandbunn med noen frie steinflater, vil bli dekket med masser. Disse massene vil bli til et nytt areal som vil være grobunn for stedlige arter. Utdypingen vil ha begrenset innvirkning på strømforholdene, selv om massene deponeres like ved tiltaket. Hvis massene brukes som underbygning i utfylling fra Polarbaseområdet, må deponiforholdene avklares av utfyllingsprosjektet. Samlet sett vurderes omfanget av tiltaket til å være så begrenset at det ikke er aktuelt å innhente ny kunnskap, jfr. NML 8. Ut fra foreliggende kunnskap og vurderinger er det ingen forhold som tilsier at tiltaket kan innebære vesentlig skade på mangfoldet, slik at det må treffes tiltak etter NML 9. Planlagt utdypingstiltakvil være et av mange tiltak som påvirker naturen i nærheten av Polarbaseområdet. Allerede utførte kaibygginger og utdypinger i Polarbaseområdet, og planlagte utfyllinger fra Finnøya utgjør til sammen mindre inngrep. Samlet sett utgjør Forprosjekt farled Polarbase R docx Side 19 av 31

20 Utdyping av farleden inn til Polarbase / Leilvikaområdet tiltakene mindre beskatning av bunnfaunaen. Arealmessig utgjør dette utdypingstiltakets påvirkning bare en liten del i forhold til de andre inngrepene. Kystverket er kjent med at Polarbase planlegger utfylling videre fra Finnøya, og som vil berøre naturmangfoldet i nærområdet. Tiltaket vurderes likevel også å være akseptabelt ut fra NML Havbruk og fiskeplasser I Storbukt er det gitt en skalldyrkonsesjon(blåskjell), avstand ca 2,5 km, og i Lille Akkarfjord er det gitt en Skalldyrkonsesjon (Kråkeboller), avstand ca 6 km etter sjøen. Konsesjoner merket y (data fra gislink.no) Tiltaket ligger i ytterkanten av fiskeplasser for passive redskaper, og vil ha liten innvirkning på dette. Itmer Fiskeridata fra Kystinfo Forprosjekt farled Polarbase R docx Side 20 av 31

21 Utdyping av farleden inn til Polarbase / Leirvikaområdet 8.8.Kabler og ledninger Det ligger en ferskvannsledning fra elvemunningen i Saragammen til SAR-Hammerfest anlegget (tidligere Leirvika Fisk as) (avmerket i sjøkartet). Det skal videre ligge en avløpsledning som sannsynligvis er ute av drift fra dette anlegget og sørvestover mot dybdeangivelse på 44 meter. 5)0 Kartutsnitt som viser kabler og ledninger i sjøen. Det er tidligere omsøkt og gitt tillatelse til en bredbåndskabel fra Leirvika langs land mot foten av Strømsnes. I følge elektronisk sjøkart fra Kystinfo er det denne kabelen som er angitt i leden. Det skal etter havneforetakets kjennskap ikke ligge denne type installasjoner knyttet til planlagt tiltaksområde eller aktuelle dumpingsområder. Før tiltaket igangsettes må mulige kabel- og ledningseierne kontaktes, da det kan være ikke registrerte kabler/ledninger som berøres av tiltaket. Eventuelle kabler/ledninger som krysser det planlagte utfyllingsområdet må flyttes. 8.9.Sprenglegemer fra krigens dager I tiltaksområdet er det ikke kjente dropp/utlegging av miner fra siste verdenskrig Andre restriksjoner Forprosjekt farled Polarbase R docx Side 21 av 31

22 Utdyping av farleden inn til Polarbase / Leirvikaområdet 9. NATURGITTE FORHOLD 9.1. Sjøkartnull For Hammerfest er forskjellen mellom NN1954 og sjøkartnull oppgitt tii1,77 m (se pkt 8.7) Dybder Alle dybder refererer til Sjøkartverkets nullnivå (LAT). 1utdypingsområdet går dybdene fra 5,9 m på det grunneste til over 50 m like utenfor tiltaket. 150 Dybder (fra NFS Innsynsløsning) 9.3. Vind Området er værhardt. Sørlig vind står ut fjorden, og nordlig vind inn fjorden, relativt uhindret. Sørlig vind hindres noe av Strømsneset. Forprosjekt farled Polarbase R docx Side 22 av 31

23 1 Utdyping av farleden inn til Polarbase / Leirvikaområdet Vindrose, frekvensfordeling av vind Vindretning deles i sektorer på 30' FRUHOLMEN FYR Frekvensfordeling av vindhastighet i prosent % Vindhastighet ( ) > ' 26.5" 75' Stille (%) 255' 145' 225' 135' jan, feb, mar, apr, mai, jun, jul, aug, sep, ok1, nov, des rå)ar: Tids punkt: 1, 7, 1 3, 1 9 (NMT) 195s1 5' Ved Fruholmen fyr (i nabokommunen Måsøy mot øst) er det gjennomsnittlig 216 dager pr år (siste 10 år) med vind av styrke liten kuling (10,8 m/s) eller sterkere. Vind fra sørøst og sørvest kan stå uavbrutt i ukevis. Nedsatt 9.4. Bølger Tiltaksområdet er relativt beskyttet mot bølger fra sør, men er ubeskyttet for bølger fra NV til N. Lengste strøkretning på bølger fra NNV er 20 km, men svell vil komme inn relativt uendret fra N Sikt sikt i form av tåke skjer mest om sommeren og høsten. Det er da havtåken kommer mot land og legger seg tykt i sundet. Statistikken viser at sikten kan være spesielt dårlig i juni, juli og august (under 200 m) når tåken først kommer. Ellers på året kan man regne med nedsatt sikt forårsaket av snø, særlig snøbyger. Statistikken viser at januar er en vintermåned der det er tatt flest observasjoner på sikt under 200 m. Forprosjekt farled Polarbase R docx Side 23 av 31

24 Utdyping av farleden inn til Polarbase / Leirvikaområdet 9.6.1s Området er isfritt hele året. Det er heller ikke kjent at drivende isflak passerer området i løpet av vinteren. 9.7.Strøm Det er kraftig tidevannsstrøm i området. Straumen skiller Seiland fra Kvaløya. I Strømmen, nordre innløp til sundet, varierer strømstyrken sterkt, etter innhentede opplysninger kan gjennomsnittsfarten anslås til 2-3 knop. Ved spring eller W-lig vind sies strømmen å gå med opptil 4 knop (fra "Den norske los"). Mot Sørøst ligger Vargsundet og Kvalsundet. 9.8.Tidevann Hentet fra vannstandsobservasjoner ved Hammerfest målestasjon Forprosjekt farled Polarbase R docx Side 24 av 31

25 Utdyping av fadeden inn til Polarbase / Leirvikaområdet 420 cm 400 cm 380 cm 360 cm 404 cm: Høyvann med 1000 års gjentaksintervall 399 cm: Høyrann med 509 års gjentaksintervall 392 cm: Høyvann med 200 års gjentaksintervall 387 cm: Høyvann med 100 års gjentaksintervall 381 cm: htøyvannmed 50 års gjentaksintervall 380 cm: Høyeste observertevannstand ( under stormen Berit) 173 cm: Høyvann med 20 års gjentaksintervall 366 cm: Høyvannmed 10 års gjentaksintervall 358 cm: Høyvann med 5 års gjentaksintervall cm 320 cm 300 cm 280 cm cm 334 cm: Høyvann med 1 års gjentaksintenall 325 cm: Heyeste astronomiske tidevann (HAT) 283 cm: Middel spring høyvann (MHWS) 256 cm: Middel høyvann (MHW) 240 cm 220 cm 228 cm: Middel nipp høyvann (MHWN) Vannstand nå. 232 cm (sist oppdatert i dag kl. 2000)i 200 cm 180 cm 160 cm 177 cm: Normalnull 1954 (NN1954) 167 cm: Middelvann (MSL) 140 cm cm 100 cm cm 60 cm 40 cm 106 cm: Middel nipp lawann (MLWN) 78 cm: Middel lawann (MLW) 51 cm: Middel spring lawann (MLWS) 20 cm 0 cm -20 cm -40 cm -60 cm 0 cm: Sjøkartnull (Chart Datum) ocm: Laveste astronomiske tidevann (LAT) -4 cm: Lawann med 1 års gjentaksintervall -17 cm: Lawann med 5 års gjentaksintervall -24 cm: lawann med 10 års gjentaksintervall -28 cm: Lawann med 20 års gjentaksintervall -34 cm: Lawann med 50 års gjentaksintervall -35 cm: Laveste observerte vannstand ( ) -37 cm: Lawann med 100 års gjentaksintervall -41 cm: Lawann med 200 års gjentaksintervall -45 cm: Lawann med 500 års gjentaksintervall -48 cm: Lawann med 1000 års gjentaksintervall Forprosjekt farled Polarbase R docx Side 25 av 31

26 Utdyping av fadeden inn til Polarbase / Leirvikaområdet KYSTVE R KET 10. ANLEGSBESKRIVELSE Trafikkavvikling i anleggsperioden Tiltaket vil ikke være til nevneverdig hinder for sjøtrafikken da det er godt med plass på vestsiden av utdypingsområdet. Det er periodevis stor trafikk i leden, slik at god merking er viktig. På land vil det ikke bli noe ekstra trafikk Deponi Som deponi er det planlagt å benytte et område nær Polarbase der de selv har planer om å fylle ut. Dermed blir dette fornuftig gjenbruk av masser. Deponiet planlegges og reguleres sammen med regulering av Polarbaseområdet. Det foreligger allerede tillatelse til deponering av masser i nærområdet, slik at utfordringene er kjent. Det er ikke konstatert forurensede masser, slik at deponeringen forventes å kunne utføres uten spesielle sikringstiltak Utdyping I hovedsak er det fjellmasser som må fjernes, med noe flåsprengning i randsonene. Det er minimalt med løsmasser. Utfordringen er den store plandybden Midlertidig merking På grunn av dybdene utenfor utdypingsområdet kan det være vanskelig med flytebøyer. Det er likevel tenkt etablert grønn LB i avgrensingen av tiltaksområdet, samtidig som dagens merke nedlegges midlertidig. Området må merkes godt på grunn av den store trafikken Ny merking For å gjøre innseilingen til Polarbase bedre, kan grønn blink på Nordmannbåen fjernes og byttes ut med en grønn HIB. Ny HIB kan flyttes lenger mot kanten av utdypingen. Dybde ca -5 m. Hvis kvaliteten på dagens fundament er god, og det er akseptabelt med avstanden fra ny skjæring, beholdes danes sjømerke. Det er planlagt å utstyre sjømerket med bedre radarreflektor. Forprosjekt farled Polarbase R docx Side 26 av 31

27 Utdyping av farleden inn til Polarbase / Leirvikaområdet Utdypingsområdet vil ligge inntil Nordmannbåen (grønn blink i senter på figuren). Sektorene på lykt Stømmen er sannsynligvis styrt av andre hindre, og vil ikke berøres av utdypingen. Mulig omskjerming annen lykt. Dette vil bli vurdert av nautisk. Sjømerkene mellom Nordmannbåen og Kirkegårdsholmen vil bli overflødig etter hvert som utfyllingsplanene til Polarbase vil bli realisert. Disse justeres derfor senere, og er ikke medtatt i merkeplanen. Kant av utdypingsområdet kan vurderes merket. Forslag til ny merkeplan er under utarbeidelse i regionen, og vil bli sendt til FFM for godkjenning. Forprosjekt farled Polarbase R docx Side 27 av 31

28 Utdyping av farieden inn til Polarbase / Leirvikaområdet Vedlikeholdsmudring Det antas at det ikke vil være behov for vedlikeholdsmudring i tiltaksområdet, siden dette er kraftig strømsatt, og det ikke er vesentlig med løsmasser i nærheten. MENGDEBEREGNINGER Mengdene er beregnet av Kystverket Troms og Finnmark, ut fra foreslått alternative dybder. Basis er mottatte dybdedata fra DOF Subsea. Alle mengder er regnet som fjell, da det er begrenset med løsmasser. Det er behov for en viss andel flåsprengning. Alternativ I (hovedalternativ) med prosjektert dybde - 17,5 m LAT gir ca tfm3 og antatt 4000 m2 flåsprengning. (NB, ikke korrigert fra -17,5 til -17,3 m) Det er også undersøkt mengdekonsekvenser for økning dybde: Alternativ Il med prosjektert dybde - 18,5 m LAT gir ca tfm3 og antatt 8000 m2 flåsprengning Alternativ III med prosjektert dybde - 19,5 m LAT gir ca tfm3 og antatt 8000 m2 flåsprengning KOSTNADSOVERSLAG Kostnadsoverslagene er basert på utførte mengdeberegninger og erfaringspriser fra liknende anlegg utført av entreprenører etter tilbudskonkurranser. Det er regnet kostnadsnivå vår Det er forutsatt at alle arbeidene legges i en og samme kontrakt og at arbeidene kan gjennomføres fortløpende. Kostnadene er basert på bruk av sjødeponi i utfyllingsområdet like ved Finnøya/Polarbase. Kostnadsoverslaget Samlet prosjektkostnad viser følgende kostnader inklusive mva. alternativ I, inkl. mva: 96 mill kr Detaljert kostnadsoppsett er vedlagt. Fagkostnader er medtatt med 15 % Merkekostnader er medtatt med 1,5 mill eks mva SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE - KVIRK KVIRK er Kystverkets modell for virkningsbestemmelser i tiltak. Dette er en forenklet samfunnsøkonomisk analyse av den planlagte investeringen, og utføres der Forprosjekt farled Polarbase R docx Side 28 av 31

29 Utdyping av farieden inn til Polarbase / Leitvikaområdet en rigg.2 tiltakskostnaden i NTP er mellom 40 og 100 mill. Hovedformålet med analysen er å klarlegge, synliggjøre og systematisere konsekvensene av tiltak før beslutning fattes. Analysen består av en regnemodell og en analyserapport. Konklusjonene fra analysen er følgende, basert på et forprosjektstadie der investeringskostnaden var på 92 mill(versjon R ) Sammendrag Utdyping av farleden inn til Leirvika/Polarbaseområdet gir en negativ prissatt netto-nytte for samfunnet på 86,7 millioner kroner. Nåverdien av samlet prissatt nytte er 5,5 millioner kroner. De viktigste prissatte kostnadselementene er investeringskostnaden og den tilhørende skattefinansieringskostnaden. Nåverdien av samlede kostnader er 92,2 millioner kroner. Tabell A Samfunnsøkonomisk nytte og Millioner kroner kostnad, nåverdi sammenstilt i 2018 og målt millioner 2012-kroner Samfunnsøkonomiske kostnader Investeringskostnader 77,3 Påvirkning på naturmiljø 0/- Påvirkning på havbruk og fiskeri, kulturminner 0/- og friluftsliv Skattefinansieringskostnad 14,9 Samfunnsøkonomisk nytte Millioner kroner Redusert ulykkesrisiko fra + til ++++ Reduserte transportkostnader 5,5 Sum prissatt netto nytte -86,7 Den viktigste nyttekomponenten er redusert ulykkesrisiko for riggene som anløper Polarbase. Basert på kostnadstall og forulsetninger om framtidige rigganløp til Polar-base, har vi beregnet at betalingsviljen1 per rigganløp for den reduserte ulykkesrisikoen minst må være lik 2,4 millioner kroner for at tiltaket skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Til sammenlikning koster det mellom 2,5 og 3,3 millioner kroner per døgn å leie Det er betydelig usikkerhet knyttet til om riggeiernes betalingsvilje for redusert ulykkes-risiko overstiger det betalingsviljen må være for at tiltaket skal være samfunns-økonomisk lønnsomt. Utover redusert ulykkesrisiko for rigger har dette tiltaket få positive nyttekomponenter, men det kan sies å være med å legge til rette for økt aktivitet og utvikling også av området i Leirvika/Strømsnes. Utviklingen av dette området er imidlertid såpass usikkert, og avhengig av så mange forhold, at vi ikke har inkludert det i analysen. En av Kystverkets hovedoppgaver er å utvikle og vedlikeholde farleder som farleden inn til Polarbase, og gjennom dette sørge for sikker og effektiv ferdsel inn til basen. Nytten av tiltaket tilfaller i all hovedsak Polarbase og deres kunder, mens kostnadene i all hovedsak bæres av Kystverket (investeringskostnader) og storsamfunnet (skatte-finansieringskostnader). Polarbase ble utpekt som en stamnetthavn ist.meld. 16 ( ). Gjennom denne utpekingen signaliserte regjeringen at Polarbase ansees som en viktig havn i regional og nasjonal sammenheng. Slik sett må tiltaket sies å oppfrile viktige målsettinger for Kystverket knyttet til sikker ferdsel og levende lokalsamfunn. Fotprosjekt farled Polarbase R docx Side 29 av 31

30 Utdyping av fadeden inn til Polarbase / Leirvikaområdet VIDERE AVKLARINGER/ UNDERSØKELSER Det er gjort flere undersøkelser i forbindelse med KU / reguleringsplan. Det er derfor ikke behov for ytterligere undersøkelser TEGNINGER, BILAG Tegninger Plan utdyping Polarbase. Ytterligere tegninger utarbeides etter behov Bilag Kostnadsoppsett RELEVANTE RAPPORTER Følgende relevante rapporter foreligger: Multiconsult - Leirvika Industriområde; Hammerfest havnevesen Multiconsult - Leirvika Industriområde; Sørøysund kommune Multiconsult Forsyningsbase Leirvika; Sørøysund Eiendomsselskap Multiconsult - Rypefjord Industri- og Havneområde, Hammerfest Havnevesen KVIRK Polarbase. Vista analyse august 2013 Konsekvensutredning og grunnlagsundersøkelser marint miljø Akvaplan NIVA Konsekvensutredning landskap Forprosjekt farled Polarbase R docx Side 30 av 31

31 Utdyping av farleden inn til Polarbase / Leitvikaområdet 17. VEDLEGG 1 Detaljert kostnadsoverslag Forprosjekt farled Polarbase R docx Side 31 av 31