(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

Transkript

1 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. H04B 1/7143 (11.01) H04W 72/04 (09.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets publisering av det meddelte patentet (86) Europeisk søknadsnr (86) Europeisk innleveringsdag (87) Den europeiske søknadens Publiseringsdato () Prioritet , US, P , US, 1488 P , US, P , US, P , US, (84) Utpekte stater AT BE BG CH CY CZ DE DK EE ES FI FR GB GR HR HU IE IS IT LI LT LU LV MC MK MT NL NO PL PT RO SE SI SK SM TR (73) Innehaver QUALCOMM Incorporated, Attn: International IP Administration 77 Morehouse Drive, San Diego, California , US-USA (72) Oppfinner CHEN, Wanshi, 77 Morehouse Drive, San DiegoCalifornia , US-USA GAAL, Peter, 77 Morehouse Drive, San DiegoCalifornia , US-USA MONTOJO, Juan, 77 Morehouse Drive, San DiegoCalifornia , US- USA KITAZOE, Masato, 77 Morehouse Drive, San DiegoCalifornia , US- USA HO, Saiyiu, Duncan, 77 Morehouse Drive, San DiegoCalifornia , US- USA TENNY, Nathan, E., 77 Morehouse Drive, San DiegoCalifornia , US- USA (74) Fullmektig Tandbergs Patentkontor AS, Postboks 170 Vika, 0118 OSLO, Norge (4) Benevnelse Frekvenshopping i et trådløst kommunikasjonsnettverk (6) Anførte publikasjoner EP-A WO-A1-07/ WO-A1-08/ WO-A1-08/137777

2 1 Beskrivelse BAKGRUNN I. Område [0001] Foreliggende oppfinnelse vedrører generelt kommunikasjon, og mer spesifikt teknikker for utførelse av frekvenshopping i et trådløst kommunikasjonsnettverk. 1 2 II. Bakgrunn [0002] Trådløse kommunikasjonsnettverk er i utstrakt bruk for å tilveiebringe forskjellig kommunikasjonsinnhold, så som tale, video, pakkedata, meldingsformidling, kringkasting etc. Disse trådløse nettverkene kan være flertilgangsnettverk i stand til å støtte flere brukere ved å dele de tilgjengelige nettverksressursene. Eksempler på slike flertilgangsnettverk inkluderer CDMA-(Code Division Multiple Access)-nettverk, TDMA-(Time Division Multiple Access)-nettverk, FDMA- (Frequency Division Multiple Access)-nettverk, OFDMA-(Ortogonale FDMA)- nettverk, og SC-FDMA-(Single-Carrier FDMA)-nettverk. [0003] Et trådløst kommunikasjonsnettverk kan inkludere et antall basestasjoner som kan støtte kommunikasjon for et antall brukerenheter (UE'er). En UE kan kommunisere med en basestasjon over nedlinjen og opplinjen. Med nedlinjen (eller fremforbindelsen) menes kommunikasjonsforbindelsen fra basestasjonen til UE'en, og med opplinjen (eller tilbakeforbindelsen) menes kommunikasjonsforbindelsen fra UE'en til basestasjonen. UE'en kan sende en overføring av data på ressurser allokert av basestasjonen til UE'en. Det kan være ønskelig å sende overføringen med frekvenshopping for å oppnå god ytelse. Det henvises til dokumentet WO 08/ A1, som vedrører systemer og fremgangsmåter som letter bruk av styrt frekvenshopping for referansesignaler på nedlinjen. Styrt frekvenshopping for referansesignaler gir et tilstrekkelig stort sett av frekvenshoppingsmønstre samtidig som det bedrer kanalestimering. Respektive delmengder av ressurselementer kan bli valgt for å bære referansesignaler fra et flertall antenner for en første delramme i en sekvens. Videre kan respektive delmengder av ressurselementer som anvendes for å bære referansesignaler fra de flere antennene for en andre delramme bli styrt basert på de respektive delmengdene for den første delrammen. Videre kan den første delrammen og den andre

3 2 delrammen (og tilsvarende eventuelle ytterligere delrammer i sekvensen) bli sendt. En tilgangsterminal som mottar sekvensen av delrammer kan kombinere referansesignaler sendt fra felles antenner ved steder med felles frekvens i de flere delrammene og utføre kanalestimering som funksjon av de kombinerte referansesignalene. 1 2 OPPSUMMERING [0004] Ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en fremgangsmåte for trådløs kommunikasjon, som angitt i krav 1, og et apparat for trådløs kommunikasjon, som angitt i krav. Ytterligere utførelsesformer kreves beskyttet i de uselvstendige kravene. [000] Teknikker for utførelse av frekvenshopping i et trådløst kommunikasjonsnettverk vil bli beskrevet her. I et aspekt kan frekvenshopping bli utført basert på en hoppefunksjon og både celleidentitets-(id)- og systemtidinformasjon. Systemtidinformasjonen kan forlenge hoppefunksjonens periodisitet, som kan sikre frekvenshopping i forskjellige driftsscenarier. [0006] I én utførelse kan en UE bestemme en celle-id for en celle og kan innhente systemtidinformasjon for cellen. Systemtidinformasjonen kan omfatte et systemrammenummer (SFN - System Frame Number) for en radioramme. UE'en kan bestemme ressurser som skal anvendes for utsending med frekvenshopping basert på celle-id'en og systemtidinformasjonen. UE'en kan da sende en overføring på ressursene til cellen. [0007] I én utførelse kan UE'en bestemme en initialverdi for hver radioramme basert på celle-id'en og SFN'et for denne radiorammen. UE'en kan initialisere en pseudotilfeldig tall-(pn)-generator i hver radioramme med initialverdien for denne radiorammen. UE'en kan generere en pseudotilfeldig tallsekvens i hver radioramme med PNgeneratoren. UE'en kan bestemme et gitt delbånd som skal anvendes for utsending basert på en hoppefunksjon og PN-sekvensen. UE'en kan også avgjøre om speiling skal anvendes eller ikke basert på en speilefunksjon og PN-sekvensen. UE'en kan så bestemme hvilke ressurser som skal anvendes for utsending i det aktuelle delbåndet basert på om speiling skal anvendes eller ikke. PN-sekvensen kan bli generert i hver radioramme basert på minst én bit (f.eks. to minst signifikante bits (LSB'er)) fra

4 3 SFN'et. Hoppefunksjonen og speilefunksjonen kan ha en periodisitet på minst to (f.eks. fire) radiorammer, selv om PN-generatoren kan bli initialisert i hver radioramme. [0008] Forskjellige aspekter og trekk ved oppfinnelsen vil bli beskrevet i nærmere detalj nedenfor. 1 KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE [0009] Figur 1 viser et trådløst kommunikasjonsnettverk. Figur 2 viser et eksempel på en rammestruktur. Figur 3 viser et eksempel på en ressursstruktur. Figurene 4A og 4B viser to utforminger av en initialverdi for en PN-generator. Figur viser generering av PN-sekvenssegmenter for forskjellige radiorammer. Figur 6 viser en modul for å bestemme ressurser med frekvenshopping. Figur 7 viser bruk av forskjellige PN-forskyvninger i forskjellige radiorammer. Figur 8 viser en fremgangsmåte for å kommunisere med frekvenshopping. Figur 9 viser et apparat for å kommunisere med frekvenshopping. Figur viser et blokkdiagram av en basestasjon og en UE. 2 DETALJERT BESKRIVELSE [00] Teknikkene som beskrives her kan bli anvendt for forskjellige trådløse kommunikasjonsnettverk, så som CDMA, TDMA, FDMA, OFDMA, SC-FDMA og andre nettverk. Betegnelsene "nettverk" og "system" anvendes ofte synonymt med hverandre. Et CDMA-nettverk kan implementere en radioteknologi så som UTRA (Universal Terrestrial Radio Access), cdma00 etc. UTRA inkluderer WCDMA (Wideband CDMA), TD-SCDMA (Time Division Synchronous CDMA) og andre varianter av CDMA. cdma00 dekker standardene IS-00, IS-9 og IS-86. Et TDMA-nettverk kan implementere en radioteknologi så som GSM (Global System for Mobile Communications). Et OFDMA-nettverk kan implementere en radioteknologi så som E-UTRA (Evolved UTRA), UMB (Ultra Mobile Broadband), IEEE (Wi- Fi), IEEE (WiMAX), IEEE 802., Flash-OFDM etc. UTRA og E-UTRA er del av UMTS (Universal Mobile Telecommunication System). 3GPPs LTE (Long

5 1 2 4 Term Evolvment) og LTE-A (LTE-Advanced) i både frekvensdelt dupleksing (FDD - Frequency Division Duplexing) og tidsdelt dupleksing (TDD - Time Division Duplexing) er nylanseringer av UMTS som anvender E-UTRA, som bruker OFDMA på nedlinjen og SC-FDMA på opplinjen. UTRA, E-UTRA, UMTS, LTE, LTE-A og GSM er beskrevet i dokumenter fra en organisasjon som kaller seg "3rd Generation Partnership Project" (3GPP), cdma00 og UMB er beskrevet i dokumenter fra en organisasjon som kaller seg "3rd Generation Partnership Project 2" (3GPP2). Teknikkene som beskrives her kan anvendes både med de trådløse nettverkene og radioteknologiene nevnt over og andre trådløse nettverk og radioteknologier. For å lette forklaringen vil utvalgte aspekter ved teknikkene bli beskrevet nedenfor for LTE, og LTE-terminologi blir anvendt i store deler av beskrivelsen nedenfor. [0011] Figur 1 viser et trådløst kommunikasjonsnettverk 0, som kan være et LTEnettverk eller et annet trådløst nettverk. Nettverket 0 kan innbefatte et antall enb'er (evolved Node B) 1 og andre nettverksentiteter. En enb kan være en stasjon som kommuniserer med UE'ene og kan også omtales som en Node B, en basestasjon, et aksesspunkt etc. Hver enb 1 gir kommunikasjonsdekning for et bestemt geografisk område og støtter kommunikasjon for UE'ene som befinner seg innenfor dekningsområdet. Betegnelsen "celle" kan henvise til et dekningsområde for en enb og/eller et enb-delsystem som betjener dette dekningsområdet, avhengig av konteksten betegnelsen blir anvendt. En enb kan støtte én eller flere (f.eks. tre) celler. [0012] UE'er 1 kan være spredt rundt omkring i det trådløse nettverket, og hver UE kan være stasjonær eller mobil. En UE kan også omtales som en mobil stasjon, en terminal, en aksessterminal, en abonnentenhet, en stasjon etc. En UE kan være en mobiltelefon, en personlig digital assistent (PDA), et trådløst modem, en trådløs kommunikasjonsanordning, en håndholdt anordning, en bærbar datamaskin, en trådløs telefon, en WLL-(Wireless Local Loop)-stasjon, en smarttelefon, en nettbok, en smartbok etc. [0013] Figur 2 viser en rammestruktur 0 anvendt i LTE. Utsendingstidslinjen kan deles inn i enheter kalt radiorammer. Hver radioramme kan ha en forbestemt varighet (f.eks. millisekunder (ms)) og kan være delt inn i delrammer med indekser 0 til 9. Hver delramme kan inkludere to tidsluker. Hver radioramme kan således inkludere

6 1 2 tidsluker med indekser 0 til 19. Hver tidsluke kan inkludere Q symbolperioder, hvor Q kan være lik 6 for et utvidet syklisk prefiks eller 7 for et normalt syklisk prefiks. [0014] LTE anvender ortogonal frekvensdelt multipleksing (OFDM) på nedlinjen og enkeltbærer frekvensdelt multipleksing (SC-FDM) på opplinjen. OFDM og SC-FDM deler systemets båndbredde inn i flere (N FFT ) ortogonale hjelpebærebølger, som også ofte omtales som toner, "bins" etc. Hver hjelpebærebølge kan bli modulert med data. I alminnelighet blir moduleringssymboler sendt i frekvensdomenet med OFDM og i tidsdomenet med SC-FDM. Avstanden mellom tilstøtende hjelpebærebølger kan være fast, og det totale antall hjelpebærebølger (N FFT ) kan være avhengig av systemets båndbredde. For eksempel kan N FFT være lik 128, 26, 12, 24 eller 48 for systembåndbredder på henholdsvis 1,2, 2,,, eller MHz. [001] Figur 3 viser en utforming av en ressursstruktur 0 som kan bli anvendt for nedlinjen eller opplinjen i LTE. Flere ressursblokker kan være definert i hver tidsluke med de totalt N FFT hjelpebærebølgene. Hver ressursblokk kan dekke N SC hjelpebærebølger (f.eks. N SC = 12 hjelpebærebølger) i én tidsluke. Antallet ressursblokker i hver tidsluke kan være avhengig av systemets båndbredde og kan variere fra 6 til 1. Ressursblokkene kan også omtales som fysiske ressursblokker (PRB'er - Physical Resource Blocks). N sb delbånd kan også være definert, hvor N sb kan være avhengig av systemets båndbredde. Hvert delbånd kan inkludere sb N RB PRB'er. [0016] Virtuelle ressursblokker (VRB'er - Virtual Resource Blocks) kan også defineres for å lette allokeringen av ressurser. En VRB kan ha samme dimensjon som en PRB og kan dekke N SC hjelpebærebølger i én tidsluke i et virtuelt domene. En VRB kan bli avbildet til en PRB basert på en VRB-til-PRB-avbildning. VRB'er kan bli allokert til UE'ene, og overføringer for UE'ene kan bli sendt på PRB'er som de allokerte VRB'ene er avbildet til. [0017] I LTE kan en UE bli tildelt én eller flere VRB'er for en fysisk delt opplinjekanal (PUSCH - Physical Uplink Shared CHannel). UE'en kan sende bare data eller både data og kontrollinformasjon på PUSCH-kanalen. UE'en kan være innrettet for type 2 PUSCH-hopping og kan avbilde de tildelte VRB'ene til forskjellige PRB'er i forskjellige tidsluker eller delrammer. Type 2 PUSCH-hopping er spesifisert gjennom et sett av formler, som inkluderer en hoppefunksjon f hop (i) og en speilefunksjon f m (i).

7 6 Hoppefunksjonen f hop (i) velger et bestemt delbånd å anvende for utsending. Speilefunksjonen f m (i) angir om PRB'er skal anvendes på et gitt sted i det valgte delbåndet eller et speilet sted i delbåndet. Det gitte stedet kan befinne seg en avstand x fra én kant av delbåndet, og speilstedet kan befinne seg samme avstand x fra den motsatte kanten av delbåndet. [0018] Hoppefunksjonen og speilefunksjonen kan uttrykkes som: Likn (1) f m i mod 2 ( i) CURRENT _ TX _ NB mod 2 c( i ) N N N sb sb sb 1 & hopping mellom og innenfor delrammer 1 & hopping mellom delrammer 1 Likn. (2) hvor 1 n i ns s / 2 for hopping mellom og innenfor delrammer for hopping mellom delrammer n s er en indeks til en tidsluke for utsending, N sb er antallet delbånd, som kan være tilveiebragt av høyere lag, c(k) er en pseudotilfeldig tallsekvens, CURRENT_TX_NB angir et utsendingsnummer for en transportblokk sendt i luke n s, "mod" betegner en modulo-operasjon, og " " betegner en floor-operasjon. [0019] For hoppefunksjonen vist i likning (1) blir delbåndhopping ikke utført når det kun er ett delbånd, hoppingen veksler mellom to delbånd når det er to delbånd, og hoppingen hopper til forskjellige delbånd på en pseudotilfeldig måte når det er flere enn to delbånd. PN-sekvensen c(k) er en 1-bits verdi lik enten 0 eller 1 for en gitt

8 7 indeks k. Summasjonsleddet i likning (1) danner en 9-bits pseudotilfeldig verdi med ni etterfølgende bits i PN-sekvensen. [00] Med hopping mellom delrammer menes hopping fra delramme til delramme og med bruk av de samme PRB'ene i de to tidslukene i en gitt delramme. Med hopping mellom og innenfor delrammer menes hopping fra delramme til delramme og også innenfor de to tidslukene i en gitt delramme. Speilefunksjonen har enten verdien 0 eller 1, der 0 angir at speiling ikke anvendes og 1 angir at speiling anvendes. For speilefunksjonen vist i likning (2), er speiling (i) anvendt i hver andre tidsluke for hopping mellom og innenfor delrammer når det bare er ett delbånd, (ii) avhengig av CURRENT_TX_NB for hopping mellom delrammer når det bare er ett delbånd, og (iii) avhengig av PN-sekvensen når det er flere enn ett delbånd. [0021] PRB'en(e) som skal anvendes for utsending i tidsluke n s kan bestemmes som følger: 1 hvor Likn. (3) Likn. (4) Likn. () n VRB er en startindeks for den eller de tildelte VRB'en(e) fra en skedulering, 2 sb N RB er antallet PRB'er i hvert delbånd, HO NRB er en hoppeforskyvning tilveiebragt av høyere lag, og " " betegner en ceiling-operasjon. [0022] En UE kan motta startindeksen n VRB for én eller flere VRB'er tildelt til UE'en fra en skedulering av UE'en. UE'en kan beregne ñ VRB basert på ñ VRB, som vist i likning (4). UE'en kan så beregne ñ PRB basert på hoppefunksjonen, speilefunksjonen og ñ VRB,

9 1 2 8 som vist i likning (3). UE'en kan deretter beregne ñ PRB basert på ñ PRB, som vist i likning (). UE'en kan sende data og eventuelt kontrollinformasjon på én eller flere PRB'er med start ved indeksen n PRB. [0023] For type 2 PUSCH-hopping hopper alle VRB'er i en gitt celle synkront. Dette kan minimere behovet for å anvende fysiske nedlinjekontrollkanaler (PDCCH'er - Physical Downlink Control CHannels) for dynamisk skedulering av PUSCH-kanalen for å minimere ressursfragmentering og kollisjon i cellen. [0024] En PN-generator kan bli anvendt for å generere PN-sekvensen c(k). PNgeneratoren kan bli initialisert med en initialverdi c init i begynnelsen av hver radioramme. Initialverdien kan velges som c init = cell N ID, hvor cell NID er en celle-id til en celle. Siden celle-id'en er statisk, blir samme PN-sekvens anvendt i alle radiorammer, og PN-sekvensen har en periodisitet på ms. [002] Indeks i for hoppefunksjonen f hop (i) og speilefunksjonen f m (i) kan svare til enten en tidsluke for hopping mellom og innenfor delrammer eller en delramme for hopping mellom delrammer. Periodisiteten til hoppe- og speilefunksjonene er fast ved én radioramme på ms som følge av bruk av PN-sekvensen c(k), som har en periodisitet på ms. Indeksen i varierer således fra 0 til 9 for hopping mellom delrammer og fra 0 til 19 for hopping mellom og innenfor delrammer. [0026] LTE støtter datautsending med hybrid automatisk gjenutsending (HARQ - Hybrid Automatic Retransmission). For HARQ på opplinjen kan en UE sende en overføring av en transportblokk og kan sende én eller flere ytterligere overføringer av transportblokken, om nødvendig, inntil transportblokken er korrekt dekodet av en enb eller det maksimale antallet overføringer er sendt, eller en annen termineringsbetingelse møtes. Hver utsending av transportblokken kan omtales som en HARQ-utsending. Med HARQ RTT (Round-Trip Time) menes tidsintervallet mellom to etterfølgende HARQ-utsendinger av en gitt transportblokk, og kan være 8 ms, ms etc. LTE støtter også frekvensdelt dupleksing (FDD - Frequency Division Duplexing) og tidsdelt dupleksing (TDD - Time Division Duplexing). Virkemåten til HARQ kan være forskjellig for FDD og TDD. [0027] For En HARQ RTT på ms hopper ikke hoppefunksjonen i likning (1) og speilefunksjonen i likning (2) for HARQ-utsendinger av samme transportblokk når det

10 1 9 er flere enn ett delbånd (N sb > 1). For En HARQ RTT på 8 ms hopper ikke hoppefunksjonen i likning (1) for HARQ-utsendinger av samme transportblokk når det er to delbånd (N sb = 2) som følge av dens egenskap av å veksle mellom to delbånd i etterfølgende delrammer. Ytelsen kan forringes som følge av at hoppefunksjonen ikke hopper med En HARQ RTT på ms og også med En HARQ RTT på 8 ms og to delbånd. [0028] I et aspekt kan frekvenshopping sikres for alle driftsscenarier ved å anvende både celle-id og systemtidinformasjon for hoppefunksjonen. Systemtidinformasjonen kan i praksis forlenge periodisiteten til hoppefunksjonen slik at den blir lengre enn HARQ RTT-tiden. Dette kan da gjøre det mulig å velge forskjellige delbånd for forskjellige HARQ-utsendinger av en gitt transportblokk. [0029] I én utførelse kan systemtidinformasjonen omfatte en SFN for en radioramme. LTE anvender et -bits SFN, så radiorammene nummereres fra 0 til 23 og begynner deretter igjen på 0. Generelt kan en periodisitet av en hvilken som helst varighet oppnås for hoppefunksjonen ved å anvende en passende tidsdomeneparameter for systemtidinformasjon. I én utførelse kan hoppefunksjonens periodisitet velges slik at den samsvarer med periodisiteten til en fysisk kringkastingskanal (PBCH - Physical Broadcast CHannel) som bærer bæde SFN'et og annen systeminformasjon. PBCHkanalen har en periodisitet på 40 ms, eller fire radiorammer. To minst signifikante bit (LSB'er) i SFN'et kan benyttes som en tidsdomeneparameter for å oppnå en periodisitet på 40 ms for hoppefunksjonen for type 2 PUSCH-hopping i LTE. [00] I en første frekvenshoppingutførelse kan PN-generatoren bli initialisert med både celle-id og SFN, og hoppefunksjonen kan anvende PN-sekvensen fra PNgeneratoren. PN-sekvensen c(k) i LTE kan uttrykkes som: 2 hvor Likn. (6) Likn. (7) og Likn. (8)

11 NC = [0031] Som vist i likning (6) blir PN-sekvensen c(k) generert basert på to m-sekvenser x 1 (k) og x 2 (k) av lengde 31. Sekvensen x 1 (k) kan være initialisert med en 31-bits verdi lik og sekvensen x 2 (k) kan være initialisert med en 31-bits verdi lik c init i hver radioramme. c init kan defineres basert på celle-id og SFN på forskjellige måter for å oppnå forskjellige initialverdier for sekvensen x 2 (k) i forskjellige radiorammer. [0032] Figur 4A viser én løsning for å definere c init basert på celle-id og SFN. I denne løsningen danner M minst signifikante bits i SFN'et M minst signifikante bits i c init, en L-bits celle-id danner de neste L mer signifikante bits i c init og de gjenværende bitene i c init fylles med nuller, hvor typisk L og M 1. I et tilfelle der L = 9 og M = 2, kan c init uttrykkes som: 1 Likn. (9) hvor n f er SFN. [0033] Likning (9) kan bli anvendt for å oppnå en periodisitet på fire radiorammer for hoppefunksjonen. En periodisitet på K radiorammer, hvor K kan være en hvilken som helst passende verdi, kan oppnås som følger: Likn. () [0034] Figur 4B viser en annen løsning for å definere c init basert på celle-id og SFN. I denne løsningen danner en L-bits celle-id de L minst signifikante bits i c init, M minst signifikante bits i SFN'et danner de neste M mer signifikante bits i c init, og de gjenværende bitene i c init fylles med nuller, hvor typisk L 1 og M 1. For et tilfelle der L = 9 og M = 2, kan c init uttrykkes som: 2 [003] En periodisitet på K radiorammer kan oppnås som følger: Likn. (11) Likn. (12) [0036] Som vist i figurene 4A og 4B og likningene (9) til (12), kan c init defineres basert på hele celle-id'en, f.eks. ved å multiplisere celle-id'en med en faktor fire i likning (9).

12 1 11 Dette kan sikre at naboceller tilordnet forskjellige celle-id'er vil anvende forskjellige PN-sekvenser for frekvenshopping. [0037] Figur viser generering av PN-sekvensen c(k) i forskjellige radiorammer basert på løsningen vist i likning (9) eller (11). Radioramme t er en radioramme med en SFN på t, hvor t er innenfor et område fra 0 til 23 for en -bits SFN. For radioramme 0 oppnås c init med 0 for (SFN mod 4), og et PN-sekvenssegment generert med denne c init -verdien kan betegnes c 0 (k) og kan bli anvendt i radioramme 0. For radioramme 1 oppnås c init med 1 for (SFN mod 4), og et PN-sekvenssegment generert med denne c init -verdien kan betegnes c 1 (k) og kan bli anvendt i radioramme 1. For radioramme 2 oppnås c init med 2 for (SFN mod 4), og et PN-sekvenssegment generert med denne c init -verdien kan betegnes c 2 (k) og kan bli anvendt i radioramme 2. For radioramme 3 oppnås c init med 3 for (SFN mod 4), og et PN-sekvenssegment generert med denne c init -verdien kan betegnes c 3 (k) og kan bli anvendt i radioramme 3. For radioramme 4 oppnås c init med 0 for (SFN mod 4), og PN-sekvenssegmentet c 0 ((k) blir anvendt i radioramme 4. Fire forskjellige PN-sekvenssegmenter c 0 ((k), c 1 (k), c 2 (k) og c 3 (k) kan bli generert med fire forskjellige verdier for c init og kan bli anvendt for hver gruppe av fire etterfølgende radiorammer, som vist i figur. Disse fire PNsekvenssegmentene svarer til forskjellige andeler av PN-sekvensen c(k) definert av likning (6). [0038] I én utførelse kan hoppefunksjonen være definert som følger: Likn. (13) 2 [0039] I likning (13) kan PN-sekvensen c(k) bli generert basert på celle-id og SFN, som beskrevet over. Hoppefunksjonen i likning (13) vil hoppe for En HARQ RTT på ms ved å anvende forskjellige PN-sekvenssegmenter c 0 ((k) til c 3 (k) i forskjellige radiorammer. Hoppefunksjonen vil også hoppe for En HARQ RTT på 8 ms og to delbånd ved å anvende PN-sekvensen for å velge et delbånd, i stedet for å veksle mellom de to delbåndene i etterfølgende delrammer.

13 [0040] I en annen utførelse kan den andre delen av likning (13) bli anvendt for tilfellet med to delbånd, og den tredje delen av likning (1) kan bli anvendt for tilfellet med flere enn to delbånd. Hoppefunksjonen kan også defineres på andre måter med PNsekvensen c(k). [0041] Speilefunksjonen i likning (2) kan bli anvendt med PN-sekvensen c(k) generert basert på celle-id og SFN. I dette tilfellet vil speilefunksjonen være periodisk over flere enn én radioramme og vil hoppe for En HARQ RTT på ms. [0042] Figur 6 viser en utførelse av en modul 600 for å bestemme PRB'er som skal anvendes for utsending basert på den første frekvenshoppingutførelsen. En enhet 612 kan motta celle-id og SFN for en radioramme og kan frembringe en initialverdi c init for radiorammen, f.eks., som vist i likning (9), (), (11) eller (12). En PN-generator 614 kan bli initialisert med initialverdien i hver radioramme og kan generere et PNsekvenssegment for radiorammen, f.eks., som vist i likning (6). En enhet 616 kan motta PN-sekvenssegmentet for hver radioramme og andre parametere og kan bestemme et bestemt delbånd som skal anvendes for utsending basert på hoppefunksjonen, f.eks. som vist i likning (13). En enhet 618 kan også motta PN-sekvenssegmentet for hver radioramme og andre parametere og kan avgjøre om speiling skal anvendes eller ikke basert på speilefunksjonen, f.eks., som vist i likning (2). En enhet 6 kan motta delbåndet fra enheten 616, en angivelse av om speiling skal anvendes eller ikke fra enheten 618, og andre parametere. Enheten 6 kan bestemme PRB'en(e) som skal anvendes for utsending basert på alle innmatingene, f.eks., som vist i likningene (3) til (). [0043] For den første frekvenshoppingutførelsen kan forskjellige segmenter av PNsekvensen c(k) bli generert i forskjellige radiorammer med forskjellige verdier for c init. Disse forskjellige PN-sekvenssegmentene kan bli anvendt i hoppefunksjonen og speilefunksjonen for å oppnå lengre periodisitet. PN-sekvenssegmentet for hver radioramme kan bli generert fortløpende i begynnelsen av radiorammen. Alternativt kan PN-sekvenssegmentene bli beregnet på forhånd, lagret i en oppslagstabell og lest ut ved behov. [0044] I en andre frekvenshoppingutførelse kan PN-generatoren bli initialisert med bare celle-id, og hoppefunksjonen og speilefunksjonen kan anvende PN-sekvensen fra

14 13 PN-generatoren og en forskyvning bestemt av SFN'et. I denne utførelsen kan samme PN-sekvens c(k) bli generert i hver radioramme med samme verdi for c init, f.eks. c init = cell N ID. Lengre periodisitet oppnås for hoppe- og speilefunksjonene ved å anvende forskjellige forskyvninger av PN-sekvensen i forskjellige radiorammer. I én utførelse kan hoppe- og speilefunksjonene være definert som følger: Likn. (14) f m i mod 2 ( i) CURRENT _ TX _ NB mod 2 c( i n f mod K) N N N sb sb sb 1 & hopping mellom og innenfor delrammer 1 & hopping mellom delrammer 1 Likn.(1) 1 hvor n f mod K er en forskyvning som kan være forskjellig for forskjellige radiorammer og K 1 er den ønskede periodisiteten i antall radiorammer, f.eks. K = 4. [004] Utførelsen i likning (14) anvender overlappende PN-bits for summasjonsleddet i den andre delen. Spesielt kan ti PN-bits c(k) til c(k+9) bli anvendt i summasjonen for radioramme 0, ti PN-bits c(k+1) til c(k+) kan bli anvendt i summasjonen for radioramme 1, ti PN-bits c(k+2) til c(k+11) kan bli anvendt i summasjonen for radioramme 2 etc. For å unngå overlappende PN-bits i summasjonen, kan hoppefunksjonen defineres som følger: [0046] Hvis K = 4, kan likning (16) uttrykkes som: Likn. (16) Likn. (17)

15 [0047] Hoppefunksjonen og speilefunksjonen kan også defineres på andre måter ved anvendelse av forskyvning av PN-sekvensen c(k). Bruk av forskyvningen gjør at PNsekvensen kan genereres én gang for alle radiorammer. [0048] Figur 7 viser bruk av forskjellige forskyvninger for PN-sekvensen c(k) i forskjellige radiorammer basert på utførelsen vist i likning (14), (16) eller (17). Den samme PN-sekvensen c(k) kan bli anvendt i alle radiorammer. En forskyvning offset0 kan bli anvendt for PN-sekvensen i radioramme 0, en forskyvning offset1 kan bli anvendt for PN-sekvensen i radioramme 1, en forskyvning offset2 kan bli anvendt for PN-sekvensen i radioramme 2, en forskyvning offset3 kan bli anvendt for PNsekvensen i radioramme 3, en forskyvning offset0 kan bli anvendt for PN-sekvensen i radioramme 4 etc. Periodisiteten til hoppe- og speilefunksjonene kan forlenges ved å anvende forskjellige forskyvninger i forskjellige radiorammer. [0049] I alminnelighet kan systemtidinformasjon (f.eks. SFN) bli anvendt enten som en forskyvning i initialiseringen av PN-generatoren for å generere forskjellige PNsekvenssegmenter, eller som en forskyvning for samme PN-sekvens. I begge fall kan forskyvningen velges slik at (i) tilstøtende celler ikke vil kollidere med samme PNsekvens og/eller (ii) tilstøtende delrammer eller tidsluker ikke vil kollidere med samme andel av samme PN-sekvens. Systemtidinformasjonen kan også anvendes på andre måter for å forlenge periodisiteten til hoppe- og speilefunksjonene. [000] De første og andre frekvenshoppingutførelsene beskrevet over kan ha følgende fordeler: Periodisiteten til hoppe- og speilefunksjonene kan forlenges, f.eks. til 40 ms ved å anvende SFN-avhengig forskyvning på 0, 1, 2 og 3, Alle VRB'er i en gitt celle hopper synkront, enb og UE'er vil trolig være synkronisert for hoppe- og speilefunksjonene siden UE'ene er nødt til å skaffe SFN'et fra enb'en, Hopping sikres for HARQ RTT på 8ms og ms og for både FDD og TDD, De nye hoppe- og speilefunksjonene burde være like enkle å realisere som de opprinnelige hoppe- og speilefunksjonene i likningene (1) og (2), og Innvirkningen i LTE-spesifikasjoner kan være minimal.

16 1 2 1 [001] En UE har typisk kunnskap om SFN'et til en betjenende celle og kan da utføre type 2 PUSCH-hopping, som beskrevet over. UE'en kan mangle kunnskap om SFN'et i noen scenarier, f.eks. ved overlevering til en ny celle, ved gjenaksess til en celle etter å ha vært ute av synk med opplinjetiming, etc. I hvert av disse scenariene kan UE'en utføre en direktetilgangsprosedyre for å aksessere cellen. For direktetilgangsprosedyren kan UE'en sende en direktetilgang-innledningsssekvens (eller Melding 1) på en direktetilgangskanal (RACH - Random Access CHannel), motta en direktetilgangrespons (RAR) (eller Melding 2) med en RAR-tildeling fra cellen, og sende en planlagt overføring (eller Melding 3) på PUSCH-kanalen i henhold til RAR-tildelingen. UE'en vil kunne være ute av stand til å dekode PBCH-kanalen og vil kunne ute av stand til å innhente SFN'et i tide for overføring av Melding 3 på PUSCH-kanalen. Sannsynligheten for en slik hendelse kan være veldig liten siden SFN'et blir sendt hvert. ms. Videre kan det være trygt å anta at UE'en vil innhente SFN'et etter RACH-prosedyren og kan utføre type 2 PUSCH-hopping for etterfølgende PUSCH-utsendinger. [002] Det mulige problem at SFN er midlertidig utilgjengelig for UE'en under direktetilgangsprosedyren (f.eks. for overlevering og resynkronisering) kan løses på forskjellige måter. I én utførelse, som kan omtales som Alternativ I, kan Melding 3 og andre overføringer på PUSCH-kanalen bli forsinket inntil SFN'et er fremskaffet av UE'en. Mediaaksesskontroll (MAC) ved UE'en kan betrakte direktetilgangforsøket som mislykket selv om en Melding 2 ble mottatt fra cellen. UE'en kan da fortsette med en gjenforsøksprosedyre (f.eks. forsøke på nytt med Melding 2 eller gjenta direktetilgangsprosedyren). Dette vil forsinke direktetilgangsprosedyren. Siden denne hendelsen har lav sannsynlighet for å forekomme, kan totalytelsen kun påvirkes i ubetydelig grad. Dessuten kan denne oppførselen være begrenset til tilfellet hvor UE'en mottar en RAR-tildeling (eller en tildeling via nedlinjekontrollinformasjon-(dci)- format 0) med type 2 PUSCH-hopping aktivert. Sett fra brukerenhetens perspektiv, dersom UE'en mottar en RAR-tildeling (eller en tildeling via DCI-format 0) med type 2 PUSCH-hopping aktivert, men enda ikke har innhentet SFN'et, kan UE'en behandle den som en ugyldig opplinjetildeling og kan unnlate å sende PUSCH-kanalen med type 2 PUSCH-hopping. enb'en kan avgjøre om den skal anvende type 2 PUSCH-hopping for dette tilfellet eller ikke.

17 [003] I en annen utførelse, som kan omtales som Alterativ II, kan SFN'et antas å være innhentet av UE'en etter direktetilgangsprosedyren, om ikke tidligere. Ett eller flere av følgende valg kan da bli anvendt: Valg 1: Ikke spesifiser noe som helst i LTE-standarden. enb-utførelsen kan aktivere eller deaktivere type 2 PUSCH-hopping i DCI-format 0 for Melding 3. Valg 2: For utsending av Melding 3, deaktiver type 2 PUSCH-hopping, hvor den eller de tilhørende bit(s) i DCI-format 0 kan være reservert. Dette krever minimale endringer av standarden og fjernet behovet for å håndtere dette sjeldne feiltilfellet. Valg 3: For utsending av Melding 3, anta SFN = 0. Når SFN = 0, er hopping deaktivert for HARQ RTT på ms, men kan bli aktivert ved anvendelse av løsningene beskrevet over. Valg 4: UE'en kan sette SFN = 0 når den mottar Melding 2 og kan deretter telle opp SFN med én for hvert. ms inntil etter vellykket utsending av Melding 3. Type 2 PUSCH-hoppingen kan i dette tilfellet være UE-spesifikk i stedet for cellespesifikk, og PUSCH-hoppingen for Melding 3 er ikke nødvendigvis i synk med andre PUSCH-utsendinger. Valg : Innfør én bit i DCI-format 0 for å angi om SFN'et skal tilbakestilles for type 2 PUSCH-hopping eller ikke. Dersom for eksempel biten er satt til 0, kan UE'en anvende gjeldende SFN, hvis tilgjengelig, i funksjonene beskrevet over. Ellers kan UE'en anta SFN = 0. Valg 6: Innfør en terskelavhengig SFN-tilbakestilling. Dersom for eksempel tildelingsstørrelsen er større enn en bestemt terskel, kan SFN'et bli tilbakestilt til 0. Innvirkningen på forstyrrelsen på opplinjen som følge av feilaktige PUSCHutsendinger kan begrenses med dette valget. [004] For valgene beskrevet over kan håndteringen av Melding 3 klassifiseres som to muligheter som følger: M1: Bare meldinger som er gjenstand for potensiell SFN-sammenblanding, f.eks. overlevering, resynkronisering, og M2: Alle meldinger, uansett SFN-sammenblanding eller ikke. [00] Type 2 PUSCH-hopping kan også klassifiseres som to muligheter: H1: All type 2 PUSCH-hopping med N sb 2, og

18 H2: All type 2 PUSCH-hopping i betraktning av N sb. Det vil si at utførelsene beskrevet over kan være anvendelige også for N sb = 1. [006] Alternativ II, valg 2 kan forstås som anvendelig i følgende scenarier: M1 + H1: Deaktiver type 2 PUSCH-hopping med N sb 2 for Melding 3 gjenstand for potensiell sammenblanding, M2 + H1: Deaktiver type 2 PUSCH-hopping med N sb 2 for Melding 3 uansett SFN-forvirring eller ikke, M1 + H2: Deaktiver type 2 PUSCH-hopping, uansett N sb, for Melding 3 gjenstand for potensiell SFN-sammenblanding, og M2 + H2: Deaktiver type 2 PUSCH-hopping i betraktning av N sb, for Melding 3, uansett SFN-sammenblanding eller ikke. [007] Alternativ II, valg 3 kan forstås som anvendelig i følgende scenarier: M1+H1, M2+H1, M1+H2 og M2+H2. [008] Et tilsvarende konsept gjelder for de andre valgene beskrevet over. Dersom SFN-sammenblanding foreligger for PUSCH-utsending (f.eks. at UE'en ikke har innhentet SFN etter direktetilgangsprosedyren ved overlevering), kan de samme valgene være anvendelige. [009] Et alternativ til type 2 PUSCH-hopping er å anvende CURRENT_TX_NB, som angir det totale antall HARQ-utsendinger for en gitt transportblokk. Det er to ulemper med å anvende denne attributten for type 2 PUSCH-hopping. For det første kan enb'en og UE'en være ute av synk med hensyn til CURRENT_TX_NB. UE'en kan derfor anvende ukorrekte PRB'er for PUSCH-utsending og kan komme i konflikt med andre PUSCH-utsendinger. For det andre vil type 2 PUSCH-hopping i cellen være UEspesifikk siden CURRENT_TX_NB er en UE-spesifikk parameter. Denne UEspesifikke parameteren kan tvinge enb'en til å anvende dynamisk tidsfordeling for å redusere ressursfragmentering. Valg og/eller valg 6 beskrevet over kan bli anvendt for å løse det potensielle "ute av synk"-problemet. [0060] I en annen utførelse kan en defaultmodus defineres i stedet for å deaktivere type 2 PUSCH-hopping for utsending av Melding 3. Én defaultmodus kan sette N sb = 1, siden den ikke avhenger av SFN. Spesielt, når en UE mottar en opplinjetildeling for utsending av Melding 3 med type 2 PUSCH-hopping, kan UE'en behandle den som N sb

19 = 1 uavhengig av den faktiske N sb -konfigurasjonen til cellen. Dette kan være tilsvarende en defaultmodus med operasjon med SFN = 0 for N sb = 2, som foreslått for ett av valgene listet over. Utsending av Melding 3 i defaultmodus kan innebære hvilken som helst av mulighetene M1 eller M2 listet over. [0061] Figur 8 viser en utførelse av en fremgangsmåte 800 for å kommunisere med frekvenshopping i et trådløst kommunikasjonsnettverk. Fremgangsmåten 800 kan bli utført av en UE, en basestasjon/enb eller en annen entitet. En celle-id til en celle kan bli bestemt (trinn 812). Systemtidinformasjon for cellen kan bli innhentet (trinn 814). I én utførelse kan systemtidinformasjonen omfatte en SFN til en radioramme. Systemtidinformasjonen vil også kunne omfatte annen informasjon knyttet til systemtid for cellen. Ressurser som skal anvendes for utsending med frekvenshopping kan bestemmes basert på celle-id'en og systemtidinformasjonen (trinn 816). I én utførelse, som er vist i figur 8, kan en UE utføre fremgangsmåten 800 og kan sende en overføring på ressursene til cellen (trinn 818). I en annen utførelse, som ikke er vist i figur 8, kan en basestasjon utføre fremgangsmåten 800 og kan motta en overføring sendt på ressursene av en UE til cellen. [0062] I én utførelse av trinn 816 kan en PN-generator bli initialisert basert på celle- ID'en og systemtidinformasjonen. En PN-sekvens kan bli generert med PNgeneratoren. Ressursene som skal anvendes for utsending kan deretter bli bestemt basert på PN-sekvensen. I én løsning for initialisering av PN-generatoren kan en initialverdi (f.eks. c init ) for PN-generatoren i hver radioramme bli bestemt basert på celle-id'en og SFN'et for denne radiorammen, f.eks., som vist i likning (9), (), (11) eller (12). Initialverdien kan omfatte L bits for celle-id'en og M bits for M minst signifikante bits av SFN'et, hvor L og M begge kan være én eller høyere, f.eks. som vist i figur 4A eller 4B. PN-generatoren kan så bli initialisert i hver radioramme med initialverdien for denne radiorammen. I en annen løsning kan PN-generatoren bli initialisert i hver radioramme med en initialverdi bestemt basert utelukkende på celle- ID'en, f.eks. initialverdi = celle-id. [0063] I én utførelse av trinn 816 kan en PN-sekvens bli generert i hver radioramme basert på celle-id'en og SFN'et. Et bestemt delbånd som skal anvendes for utsending kan bli bestemt basert på en hoppefunksjon og PN-sekvensen, f.eks., som vist i likning

20 (13). Hvorvidt speiling skal anvendes eller ikke kan bli bestemt basert på en speilefunksjon og PN-sekvensen, f.eks. som vist i likning (2). Ressursene som skal anvendes for utsending kan bli bestemt basert på det bestemte delbåndet og om speiling skal anvendes eller ikke, f.eks. som vist i likning (3). PN-sekvensen kan bli generert i hver radioramme basert på minst én bit (f.eks. to minst signifikante bits) fra SFN'et. Hoppefunksjonen og speilefunksjonen kan ha en periodisitet på minst to (f.eks. fire) radiorammer, selv om PN-generatoren blir initialisert i hver radioramme. [0064] I en annen utførelse av trinn 816 kan en PN-sekvens bli generert i hver radioramme basert på celle-id. En forskyvning for hver radioramme kan bli bestemt basert på SFN. For eksempel kan forskyvningen være (n f mod K), (n f mod K) etc. Et delbånd som skal anvendes for utsending kan bli bestemt basert på en hoppefunksjon, PN-sekvensen og forskyvningen, f.eks. som vist i likning (14), (1), (16) eller (17). Hvorvidt speiling skal anvendes eller ikke kan også bli bestemt basert på en speilefunksjon, PN-sekvensen og forskyvningen, f.eks. som vist i likning (1). Ressursene som skal anvendes for utsending kan bli bestemt basert på det gitte delbåndet og om speiling skal anvendes eller ikke. [006] En UE kan utføre prosessen 800 og kan innhente systemtidinformasjonen fra en kringkastingskanal sendt av cellen. UE'en kan unngå utsending med frekvenshopping dersom systemtidinformasjonen ikke er tilgjengelig, eller under en direktetilgangsprosedyre og/eller under andre scenarier. UE'en kan motta en tildeling med frekvenshopping og kan behandle tildelingen som ugyldig dersom systemtidinformasjonen ikke er tilgjengelig. UE'en kan også anvende en defaultverdi for systemtidinformasjonen eller et default antall delbånd for hoppefunksjonen dersom systemtidinformasjonen ikke er tilgjengelig. [0066] I én utførelse for LTE kan UE'en skaffe en tildeling på minst én VRB fra cellen. UE'en kan avbilde den minst ene VRB'en til minst én PRB basert på hoppefunksjonen og PN-sekvensen generert basert på celle-id'en og systemtidinformasjonen. UE'en kan sende en overføring på den minst ene PRB'en for PUSCH-kanalen til cellen. UE'en kan også sende en overføring på andre måter for andre trådløs nettverk. [0067] Figur 9 viser en utførelse av et apparat 900 for å kommunisere med frekvenshopping i et trådløst kommunikasjonsnettverk. Apparatet 900 innbefatter en modul 912

21 1 2 for å bestemme en celle-id for en celle, en modul 914 for å innhente systemtidinformasjon for cellen og en modul 916 for å bestemme ressurser som skal anvendes for utsending med frekvenshopping basert på celle-id'en og systemtidinformasjonen. I én utførelse som er vist i figur 9, kan apparatet være for en UE og kan videre innbefatte en modul 918 for å sende en overføring på ressursene fra UE'en til cellen. I en annen utførelse som ikke er vist i figur 9, kan apparatet være for en basestasjon/enb og kan videre innbefatte en modul for å motta en overføring sendt på ressursene av en UE til cellen. [0068] Modulene i figur 9 kan omfatte prosessorer, elektroniske anordninger, maskinvareanordninger, elektroniske komponenter, logiske kretser, minner, programvarekoder, fastvarekoder etc., eller en hvilken som helst kombinasjon av dette. [0069] Figur viser et blokkdiagram av en utførelse av en enb/basestasjon 1 og en UE 1, som kan være én av enb'ene og én av UE'ene i figur 1. enb 1 kan være utstyrt med T antenner 34a til 34t, og UE 1 kan være utstyrt med R antenner 2a til 2r, hvor typisk T 1 og R 1. [0070] Ved enb 1 kan en senderprosessor motta data for én eller flere UE'er fra en datakilde 12, behandle (f.eks. innkode, innfelle (interleave), og modulere) dataene for hver UE basert på ett eller flere modulerings- og kodingsskjemaer for denne UE'en, og tilveiebringe datasymboler for alle brukerenheter. Senderprosessoren kan også behandle kontrollinformasjon (f.eks. celle-id, SFN, tildelinger etc.) fra en styringsenhet/prosessor 40 og tilveiebringe kontrollsymboler. En senderprosessor med flere innmatinger og flere utmatinger (TX MIMO-prosessor) kan multiplekse datasymbolene, kontrollsymbolene og/eller styresymboler. TX MIMO-prosessoren kan utføre romlig behandling (f.eks. forkoding) på de multipleksede symbolene, hvis aktuelt, og tilveiebringe T utgående symbolstrømmer til T modulatorer (MOD'er) 32a til 32t. Hver modulator 32 kan behandle en respektiv utgående symbolstrøm (f.eks. for OFDM) for å oppnå en utgående strøm av sampler. Hver modulator 32 kan viderebehandle (f.eks. omdanne til analoge, forsterke, filtrere og oppkonvertere) den utgående strømmen av sampler for å oppnå et nedlinjesignal. T nedlinjesignaler fra modulatorene 32a til 32t kan bli sendt via de respektive T antennene 34a til 34t.

22 [0071] Ved UE 1 kan antennene 2a til 2r motta nedlinjesignalene fra enb 1 og forsyne mottatte signaler til respektive demodulatorer (DEMOD'er) 4a til 4r. Hver demodulator 4 kan kondisjonere (f.eks. filtrere, forsterke, nedkonvertere og digitalisere) et respektivt mottatt signal for å frembringe mottatte sampler. Hver demodulator 4 kan viderebehandle de mottatte prøvene (f.eks. for OFDM) for å frembringe mottatte symboler. En MIMO-detektor 6 kan innhente mottatte symboler fra alle R demodulatorene 4a til 4r, utføre MIMO-deteksjon på de mottatte symbolene, hvis det er aktuelt, og frembringe detekterte symboler. En mottakerprosessor 8 kan behandle (f.eks. demodulere, trekke ut (deinterleave) og dekode) de detekterte symbolene, forsyne dekodet kontrollinformasjon (f.eks. celle-id, SFN, tildelinger etc.) til en styringsenhet/ prosessor 80, og forsyne dekodede data for UE 1 til en datamottaker 60. [0072] På opplinjen, ved UE 1, kan data fra en datakilde 62 og kontrollinformasjon fra styringsenheten/prosessoren 80 bli behandlet av en senderprosessor 64, som kan utføre frekvenshopping som beskrevet over. Symbolene fra senderprosessoren 64 kan bli forkodet av en TX MIMO-prosessor 66, hvis aktuelt, kondisjonert av modulatorene 4a til 4r og sendt til enb 1. Ved enb 1 kan opplinjesignalene fra UE 1 bli mottatt av antenner 34, kondisjonert av demodulatorene 32, behandlet av en MIMO-detektor 36, hvis aktuelt, og viderebehandlet av en mottakerprosessor 38 for å frembringe dataene og kontrollinformasjonen sendt av UE 1. [0073] Styringsenhetene/prosessorene 40 og 80 kan styre driften henholdsvis i enb 1 og UE 1. Prosessoren 64, prosessoren 80 og/eller andre prosessorer og moduler i UE 1 kan realisere modulen 600 i figur 6 og/eller utføre fremgangsmåten 800 i figur 8 for datautsending med frekvenshopping på opplinjen. Prosessoren 38, prosessoren 40 og/eller andre prosessorer og moduler i enb 1 kan også realisere modulen 600 i figur 6 og/eller utføre fremgangsmåten 800 i figur 8 for datamottak med frekvenshopping på opplinjen. Datautsending og datamottak med frekvenshopping på nedlinjen kan utføres på en måte som er tilsvarende, eller forskjellig fra, datautsending og datamottak med frekvenshopping på opplinjen. Minnene 42 og 82 kan lagre data og programkoder henholdsvis for enb 1 og UE 1. En tidsfordeler 44 kan

23 skedulere UE'er for utsending på nedlinjen og/eller opplinjen og kan sørge for tildeling av ressurser (f.eks. VRB'er) til skedulerte UE'er. [0074] Fagmannen vil forstå at informasjon og signaler kan representeres ved anvendelse av hvilke som helst av en rekke forskjellige teknologier og teknikker. For eksempel kan data, instruksjoner, kommandoer, informasjon, signaler, bits, symboler, og brikker som kan være omtalt i beskrivelsen over være representert av spenninger, strømmer, elektromagnetiske bølger, magnetfelter eller partikler, optiske felter eller partikler, eller en hvilken som helst kombinasjon av dette. [007] Fagmannen vil også forstå at de forskjellige illustrerende logiske blokker, moduler, kretser og algoritmetrinn beskrevet i forbindelse med oppfinnelsen her kan realiseres som elektronisk maskinvare, dataprogramvare eller kombinasjoner av begge. For tydelig å illustrere denne ombytteligheten av maskinvare og programvare har forskjellige illustrerende komponenter, blokker, moduler, kretser og trinn blitt beskrevet over i hovedsak med henblikk på sin funksjonalitet. Hvorvidt denne funksjonaliteten er realisert som maskinvare eller programvare avhenger av den konkrete anvendelsen og utførelsesmessige begrensninger lagt på totalsystemet. Fagmannen kan realisere den beskrevne funksjonaliteten på varierende måter for hver konkrete anvendelse, men slike utførelsesavhengige beslutninger skal ikke anses å medføre fravikelse fra rammen til foreliggende oppfinnelse. [0076] De forskjellige illustrerende logiske blokker, moduler og kretser beskrevet i forbindelse med oppfinnelsen her kan bli realiseres eller utføres med en generell prosessor, en digital signalprosessor (DSP), en applikasjonsspesifikk integrert krets (ASIC), en feltprogrammerbar portmatrise (FPGA) eller en annen programmerbar logikkanordning, diskret port- eller transistorlogikk, diskrete maskinvarekomponenter, eller en hvilken som helst kombinasjon av dette innrettet for å utføre funksjonene beskrevet her. En generell prosessor kan være en mikroprosessor, men alternativt kan prosessoren være en hvilken som helst tradisjonell prosessor, styringsenhet, mikrostyringsenhet eller tilstandsmaskin. En prosessor kan også være realisert som en kombinasjon av databehandlingsanordninger, f.eks. en kombinasjon av en DSP og en mikroprosessor, et flertall mikroprosessorer, én eller flere mikroprosessorer sammen med en DSP-kjerne, eller en hvilken som helst annen slik løsning.

24 [0077] Trinnene i en fremgangsmåte eller algoritme beskrevet i forbindelse med oppfinnelsen her kan bli utført direkte i maskinvare, i en programvaremodul som kjøres av en prosessor, eller i en kombinasjon av de to. En programvaremodul kan befinne seg i RAM-minne, flashminne, ROM-minne, EPROM-minne, EEPROM-minne, registre, harddisker, en flyttbar disk, et CD-ROM eller en hvilken som helst annen form for lagringsmedium kjent for fagmannen. Et eksempel på lagringsmedium er koblet til prosessoren slik at prosessoren kan lese informasjon fra, og skrive informasjon til, lagringsmediet. Alternativt kan lagringsmediet være integrert med prosessoren. Prosessoren og lagringsmediet kan befinne seg i en ASIC. ASIC'en kan befinne seg i en brukerterminal. Alternativt kan prosessoren og lagringsmediet befinne seg i diskrete komponenter i en brukerterminal. [0078] I ett eller flere eksempler på utførelser kan funksjonene beskrevet være realisert i maskinvare, programvare, fastvare eller en hvilken som helst kombinasjon av dette. Dersom de er realisert i programvare, kan funksjonene være lagret på eller bli overført som én eller flere instruksjoner eller kode på et datamaskinlesbart medium. Datamaskinlesbare medier inkluderer både datalagringsmedier og kommunikasjonsmedier, herunder ethvert medium som letter overføring av et dataprogram fra ett sted til et annet. Et lagringsmedium kan være et hvilket som helst tilgjengelig medium som kan aksesseres av en generell eller spesialisert datamaskin. Som et eksempel, og ikke en begrensning kan et slikt datamaskinlesbart medium omfatte RAM, ROM, EEPROM, CD-ROM eller andre optiske platelagre, magnetdisker eller andre magnetiske lagringsanordninger, eller et hvilket som helst annet medium som kan bli anvendt for å bære eller lagre ønskede programkodemidler i form av instruksjoner eller datastrukturer og som kan aksesseres av en generell eller spesialisert datamaskin, eller en generell eller spesialisert prosessor. I tillegg kan enhver forbindelse med rette kalles et datamaskinlesbart medium. Dersom for eksempel programvaren blir overført fra et nettsted, en tjener eller en annen fjern kilde ved anvendelse av en koaksialkabel, fiberoptisk kabel, tvunnet ledningspar, digital abonnentlinje (DSL), eller trådløse teknologier så som infrarødt, radio og mikrobølge, er da koaksialkabel, fiberoptisk kabel, tvunnet ledningspar, DSL eller trådløse teknologier så som infrarødt, radio og mikrobølge innlemmet i definisjonen av medium. Betegnelsene platelager og disk, som