Vårsamling for Buskerudskogbruket 2016 Torsdag 28. april, kl
|
|
- Andreas Tønnessen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vårsamling for Buskerudskogbruket 2016 Torsdag 28. april, kl :30 Fremmøte, kaffe og en matbit 09:00 Velkommen og innledning Helge Nordby Fylkesmannen i Buskerud 09:15 Skogkulturens plass i klimapolitikken Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk. Jon Olav Brunvatne Landbruks- og matdepartementet Klimatiltak i 2016 Landbruksdirektoratet har etablert to tilskuddsordninger for skogkultur med klimamerkelapp i Torleif Terum gir en innføring i tilskuddsordningene. Torleif Terum Seniorrådgiver Landbruksdirektoratet 10:15 Pause 10:35 Skogbruksplanlegging i Buskerud Skogen i Buskerud takseres jevnt og trutt og vi er nå godt inne i tredje omdrev med skogbruksplanlegging i Buskerud. Fylkesmannen gir en liten statusoppdatering og orientering om planene fremover. Skogbruksplanlegging i Landbruksdirektoratet Landbruksdirektoratet har fordoblet bemanningen sin på skogbruksplanlegging, og Tord Aasland skal fortelle oss om hvilke problemstillinger de jobber med i Landbruksdirektoratet om dagen. 11:00 Noen visjoner for skogbruksplanleggingen i årene som kommer Svein Dypsund har sett i krystallkula og skal fortelle oss hva han så. Rune Groven Fylkesmannen i Buskerud Tord Aasland Seniorrådgiver Landbruksdirektoratet Svein Dypsund Avdelingsleder strategisk planlegging Viken Skog SA Lunsj Aktuelt fra Skogselskapet i Buskerud Siste nytt fra vertskapet, Skogselskapet i Buskerud Hva skjer på tømmerhavna i Drammen? Tømmerhavna i Drammensregionen har vært sentral for omsetning av norsk tømmer de siste årene. Jon Gultvedt orienter om status på Drammen havn og planene fremover Pause 13:45 Utfordringer og muligheter i dagens tømmermarked I løpet av de siste årene har tømmermarkedet i Norge endret seg mye, og det er stadig i endring. Tor Henrik Kristiansen gir oss siste nytt. Han gir oss også siste nytt fra Viken Skog SA Pause Hvordan står det til hos tømmerkjøperne i fylket? Glommen, Nortømmer og SB SKOG avvirker til sammen 1/3 av tømmeret i Buskerud. Lars Tore Woie, Erik Nesthorne og Torkel Vindegg orienterer om situasjonen i sine selskaper Avslutning Lars Kihle Daglig leder Skogselskapet i Buskerud Jon Gultvedt Markedssjef SB SKOG Tor Henrik Kristiansen Daglig leder Viken Skog SA Lars Tore Woie Innkjøper,Glommen Skog Erik Nesthorne Virkeskjøper, NORTØMMER AS Torkel Vindegg Skogsjef, SB SKOG
2 Deltakere Fornavn Etternavn Arbeidsgiver/representerer Hans Jørgen Aas SB SKOG A/S Tord Aasland Landbruksdirektoratet Karin Bang Nortømmer AS Aashild Bang Nortømmer AS Einar Beheim Drammen Hurum skogeierområde Anders Bergan Viken Skog SA Tommy Berget Viken Skog SA Sverre Bergli Skogeier Erik Bjøre Krødsherad kommune Maria Bostrøm Selvik Bruk Øyvind Felipe Brekke Fylkesmannen i Buskerud Sven Brun Norskog Jon Olav Brunvatne Landbruks og matdepartementet Svein Dypsund Viken Skog SA Kjell Eidal Viken Skog SA Svein Ekanger Viken Skog SA Morten Garaas Øvre Eiker kommune Halvor Garaas Kongsberg videregående skole, Saggrenda Olav Granheim Fylkesmannen i Buskerud Rune Groven Fylkesmannen i Buskerud Gudbrand Gulsvik Hallingskog Jon Gultvedt SB SKOG A/S Ragnar Haga Ål kommune Arvid Hagen Ringerike kommune Lars Kr. Haug Viken Skog SA Hilde Hoff Skinnes Skogselskapet i Buskerud Even Hoffart Viken Skog SA Bent Erik Ingesen Viken Skog SA Eirik Jensen Viken Skog SA Lars Kihle Skogselskapet i Buskerud Kjetil Kleiv Viken Skog SA Eiliv Kornkveen Ringerike kommune Christer Kornstad Kongsberg kommune Gunhild Rishovd Korsbøen Sigdal kommune Tor Henrik Kristiansen Viken Skog SA Knut Kvale Egen virksomhet Lars Letmolie Flesberg kommune Erich Mathiesen Skogeier Kjell Messenlien Bergene Holm AS Ingvar Ness Viken Skog SA Erik Nesthorne Nortømmer AS Egon Nielsen Skogselskapet i Buskerud Helge Nordby Fylkesmannen i Buskerud Dag Præsterud Modum kommune Britt Redalen Fylkesmannen i Buskerud Bjørn Ringstad Drammen kommune Terje Olav Ryd Landbrukskontoret for DLRH Christer Sandum Fritzøe Skoger Pål Morten Skollerud Fylkesmannen i Buskerud Eivind Skurdal Fritzøe Skoger Ole Kolbjørn Strande Viken Skog SA Student Kongsberg videregående skole, Saggrenda Student Kongsberg videregående skole, Saggrenda Knut Sønju Viken skog Eiker Toreleif Terum Landbruksdirektoratet Bjørn Thrane Viken Skog SA Elling Tryterud Miljø og skogbruksrådgiver Elling Tryterud Thrine Lise Tryterud Ringerike skogeierområde Torkel Vindegg SB SKOG A/S Kirsten Agnethe Walhovd Viken Skog SA Lars Tore Woie Glommen Skog Hans Otto Øverby Øverby Skog AS
3 Skogkulturens plass i klimapolitikken -Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet Skogsamling Hokksund 28. april 2016 Landbruks- og matdepartementet
4 Statsbudsjettet 2016 Over KLDs budsjetter: Regjeringen foreslår å bevilge 28 millioner kroner til klimatiltak i skog og myr. 15 millioner kroner settes av til videreføring av pilotordningen for skogplanting. Dette tiltaket er en oppfølging av klimaforliket. I tillegg bevilges 13 millioner kroner til restaurering av myr. Tiltaket er en forsterkning av klimaforliket. Tiltakene vil øke det produktive skogarealet, bidra til økt opptak og reduserte utslipp av klimagasser. Over LMDs budsjetter: Regjeringa vil i 2016 også følgje opp fleire punkt i klimaforliket for skogsektoren som tettare planting etter hogst, gjødsling av skog og styrking av skogplanteforedlinga, og gjer framlegg om ei auka løyving på 33 mill. kroner til klimatiltak i skog. Alle tiltaka vil bidra til auka volumproduksjon og dermed auka CO 2 -opptak, samstundes som dei gir grunnlag for auka verdiskaping i skognæringa. 2 Skogkulturens plass i klimapolitikken 5. April 2016 Landbruks- og matdepartementet
5 Bakgrunn Regjeringen vil: Øke det produktive skogarealet gjennom redusert avskoging og skogforringelse og gjennom en aktiv bærekraftig politikk for økt tilplanting på nye arealer. Opprettholde eller øke karbonlagret gjennom aktiv, bærekraftig skogpolitikk blant annet gjennom styrket innsats innen skogplanteforedling og økt plantetetthet Bidra til økt karbonopptak gjennom målrettet gjødsling av skog. Samtidig må det utvikles miljøkriterier for dette. 3 Skogkulturens plass i klimapolitikken 5. April 2016 Landbruks- og matdepartementet
6 Meld St. 13 ( ) Vektlegger at skog og andre arealer bør inkluderes i en framtidig klimaavtale, og at det bør skapes insentiver for økt utnyttelse av potensialet og ressursene som finnes i skog. Her bør det ses på tiltak som kan ivareta og styrke skogens karbonlager, og tiltak som gjør at trevirke kan erstatte mer utslippsintensive materialer, samt at fornybar bioenergi fra skogen kan erstatte fossil energi. Regjeringen ønsker også å legge til rette for å øke avvirkningen av skog. 4 Skogkulturens plass i klimapolitikken 5. April 2016 Landbruks- og matdepartementet
7 Hvorfor er FNs klimapanels hovedrapporter viktige for norsk klimapolitikk? 5 Skogkulturens plass i klimapolitikken 5. April 2016 Landbruks- og matdepartementet
8 FN s klimapanels 4. hovedrapport om skogbruk: I det lange løp så vil bærekraftig skogbruk som tar sikte på å vedlikeholde eller øke skogens karbonlager samtidig som det årlig produseres virke til tømmer, fiber og bioenergi gi størst klimaeffekt. 6 Skogkulturens plass i klimapolitikken 5. April 2016 Landbruks- og matdepartementet
9 Sammendrag 5. hovedrapport: The most cost-effective mitigation options in forestry are: afforestation, sustainable forest management and reducing deforestation, with large differences in their relative importance across regions. 7 Skogkulturens plass i klimapolitikken 5. April 2016 Landbruks- og matdepartementet
10 Article 4. "Parties aim to achieve a balance between anthropogenic emissions by sources and removals by sinks of greenhouse gases in the second half of this century, " Article 5. "Parties should take action to conserve and enhance, as appropriate, sinks and reservoirs of greenhouse gases,. including forests". Kilde: Figure 6.8 IPCC AR5 WG I Chapter 6. 8 Skogkulturens plass i klimapolitikken 5. April 2016 Landbruks- og matdepartementet
11 Amosfære Land Hav Landbruks- og matdepartementet
12 Amosfære CO 2 Fossile innsatsfaktorer Land Hav Landbruks- og matdepartementet
13 Amosfære Land Hav Landbruks- og matdepartementet
14 Landbruks- og matdepartementet
15 Kilde: IPCC AR5 WG I, Figure Skogkulturens plass i klimapolitikken 5. April 2016 Landbruks- og matdepartementet
16 14 Skogkulturens plass i klimapolitikken 5. April 2016 Landbruks- og matdepartementet
17 Bio-CCS (BECCS) Skogplanting Biokull 15 Skogkulturens plass i klimapolitikken 5. April 2016 Landbruks- og matdepartementet
18 Kilde: 16 IPCC Skogkulturens SYR AR5, Figure plass i klimapolitikken SPM.1 5. April 2016
19 EKSTREME mengder bioenergi behøves for et togradersmål! EJ= TWh Bioenergi vil måtte utgjøre 40-50% av primær energiproduksjon i % av bioenergien må tilknyttes CCS i 2100 Kilde: IPCC, AR V, WGIII, Figure Skogkulturens plass i klimapolitikken 5. April 2016 Landbruks- og matdepartementet
20 Ca 1 TWh tømmer ser slik ut fm3 lagret på Byholma flyplass Ljungby etter stormen Gudrun i Tilsvarer 2,1 millioner tømmerstokker Skogkulturens plass i klimapolitikken 5. April 2016 Landbruks- og matdepartementet
21 Konklusjon Globale klimamål er avhengig av at karbonlagrene i skog og arealbrukssektoren ivaretas og styrkes ved nye skogkulturtiltak. Samtidig må skogen levere enorme mengder fornybar energi og råstoff som kan fortrenge fossile utslipp Påregnelige overskridelser av karbonbudsjettet må kompenseres med negative utslipp. Negative utslipp kan skje ved storskala skogplanting, lagring av biokull i jord, eller bioenergi kombinert med fangst og lagring av CO 2 19 Skogkulturens plass i klimapolitikken 5. April 2016 Landbruks- og matdepartementet
22 KLIMATILTAK I
23 KRAV TIL MIN. PLANTETALL FØR DET KAN GIS TILLSKUDD TIL TETTERE PLANTING Bonitet Forslag til innslag for tilskudd Tilskuddssats 80 % for inntil 50 planter utover innslagspunktet for den enkelte bonitet Føringer: Bare nyplanting Ordinær skogproduksjon med krav om foryngelse etter hogst Alle treslag Kartfesting av arealet Søknadsfrister 1. aug. og 15. okt. Avkorting av tilskudd? Kontroll min. 10 % Landbruksdirektoratet
24 MILJØKRAV TETTERE PLANTING Tiltaket skal ivareta miljøhensyn slik det er beskrevet i 5 i Forskrift om bærekraftig skogbruk. Tiltaket vil spesielt omfattes av følgende: Registrering av miljøverdier skjer etter gjeldene rutiner i forkant av hogst og skal tas hensyn til ved planting. Viktige livsmiljø og nøkkelbiotoper skal tas vare på Tiltaket skal ikke utføres i kantsoner mot vann og vassdrag og mellom skog og annen mark. Ved tettere planting i barskog skal det tilstreves et minimum på 10 % lauvtrær Tiltaket skal utføres slik at man tar hensyn til friluftsliv, kulturminner og opplevelseskvalitet, jfr. også Norsk PEFC skogstandard (2015) kravpunkt 5. Landbruksdirektoratet
25 GJØDSLING AV SKOG Rapport M Målrettet gjødsling av skog som klimatiltak legges til grunn for tiltaket. Miljøverdier skal på forhånd sjekkes ut mot offentlige databaser og tas hensyn til når gjødslingen utføres. Kartfesting av tiltaket Tilskuddssats 40 % Søknadsfrister 1. aug. og 15. okt. Avkorting av tilskudd? Kontroll min. 10 % Landbruksdirektoratet
26 SKOG FOR GJØDSLING Produksjonsskog: Ikke flersjiktet Lauv < 20 % Lavarter < 50% av marksjiktet Hogst utsettes ca 10 år Bonitet: F8 F17 G8 G20 Prioritet: Hkl. IV Hkl V veksterlig furu Hkl III ferdig tynnet Bærlyng Blokkebær Blåbær Torvmark med skog Småbregne Storbregne Landbruksdirektoratet
27 MILJØVERDIER VED GJØDSLING Gjødsles med kalkholdig gjødsel. Utføres slik at den ikke påvirker verdifulle miljøforekomster i nærheten av de gjødslede arealene. Det avsettes en gjødselfri sone på meter. Det avsettes en gjødselfri sone på minst 25 meter i nedstrøms retning mot innsjøer, elver og bekker med helårs vannføring. Gjødsling med nitrogen skal ikke skje før snøsmeltingen er ferdig. Tilpasses gjødseltidspunktet slik at risiko for næringslekkasje blir minst mulig. Det skal normalt gjødsles med inntil 15 kg nitrogen per dekar. Tilveksten øker i en periode på 6 til 10 år og hogst skal normalt utsettes i om lag 10 år til gjødselvirkningen er avsluttet. Landbruksdirektoratet
28 OMRÅDE MED TAK PÅ SKOGGJØDSLING dekar i en periode på fem år Kommunenummer 1101, 1102, 1111, 1112, 1114, 1119, 1120, 1121, og 1129 i Rogaland, Vest-Agder fylke, Aust-Agder fylke, kommunenummer 805, 806, 811, 814, 815, 830 og 831 i Telemark, Vestfold fylke, kommunenummer 602, 624, 625, 626, 627 og 628 i Buskerud, Akershus fylke, Oslo kommune, Østfold fylke Landbruksdirektoratet
29 Landbruksdirektoratet
30 Landbruksdirektoratet
31 SØKNADSSKJEMA TETTERE PLANTING Landbruksdirektoratet
32 SØKNADSSKJEMA GJØDSLING Landbruksdirektoratet
33 SKOGEIERS SKOGFONDSKONTO Landbruksdirektoratet
34 TEGNING AV KART Demo - kartfesting: Landbruksdirektoratet
35 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN Landbruksdirektoratet
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48 NYTT OM SKOGPLANLEGGING FRA LANDBRUKSDIREKTORATET Vårsamling for Buskerudskogbruket Tord Aasland
49 ORGANISERING OG ANSVAR LDIR har ansvaret for forvaltnings- og myndighetsoppgaver innenfor skogbruksplanlegging og miljøregistreringer Kompetansesenteret for skogbruksplanlegging ble flyttet fra NIBIO til Landbruksdirektoratet i 2015 NIBIO vil fortsatt, på oppdrag fra LDIR, ha ansvar for drift og vedlikehold av databaser, kart- og innsynsløsninger for skogbruksplandata og miljødata Løpende oppgaver innen skogplanlegging: Veiledningsoppgave på teknologiske muligheter og praktisk organisering av arbeidet, blant annet NDH Retningslinjer for revisjon av miljøregistreringene, MiS Tilpasse MiS-metodikken til Artsdatabankens metode for kartlegging etter «Natur i Norge- NiN2.0» Forvalte og videreutvikle Skogportalen Landbruksdirektoratet
50 NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL (NDH) Nasjonalt prosjekt finansiert i statsbudsjettet. Pilot i 2015 der det ble bestemt at dette skal gjennomføres innen I fjellområder skal bildematching brukes. Det skannes i utgangspunktet med 2 pkt og der man behøver flere punkt (5 pkt) må det finansieres av parter med behov. Forvaltningsbasen for høydedata: Alle laserdata og bilder fra bildematching skal legges ut fritt tilgjengelig. Geodata leverer løsningen som driftes av Kartverket. Innlegging av data har begynt og man starter med de nyeste dataene og fortsetter bakover i tid, løsningen skal være tilgjengelig i løpet av sommeren Data ligger som LAZ og grid. Tilgjengelig via WMS og nedlastingsløsninger. WMS visninger: SkyggeTerreng, HøydeTerreng, LocalRelifModel, Punkttetthet. Landbruksdirektoratet
51 NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL (NDH) Hver blokk (prosjekt) er i gjennomsnitt 1300 km2 Kan bruke eksisterende data dersom de er yngre enn 2010 og inneholder minst 2 pkt/m2 og har en hvis geografisk utstrekning I Buskerud er det bare Kongsberg og Drammen som er i denne kategorien. Resten av fylket vil derfor få ny punktsky med x,y,z-informasjon innen 2020 Landbruksdirektoratet
52 NDH-DATA TIL SKOGPLANLEGGING Skogbruket vil få fri tilgang til veldig mye laserdata fram til 2020 Disse vil ikke følge vår «skogspekk» For mange takstområder vil det være ulik skannetetthet, 2 punkt per m2 for deler av området og 5 for andre Det kan komme data for samme takstområde som er etablert med og uten løv Det kan komme data for samme takstområde etablert med ulike instrumenter og 20 graders skannevinkel Landbruksdirektoratet
53 MiS-kartlegging ble en del av skogbruksplanleggingen fra 2001 MIS-REVISJON 2016 I områder hvor det er kartlagt MiS er det kvalitetsforskjell på registreringer og behov for supplerende registreringer, oppgraderinger, feilretting og ny-kartlegging. Mange av de største skogeierne i Norge har gamle «nøkkelbiotoper». PEFC ønsker at disse nøkkelbiotopene skal presenteres sammen med andre data i Kilden Med revisjon tenker vi på periodisk oppdatering av MiS-registreringer som kan skje hvert år gjennom skogbruksplanlegging og Fylkesmannen sin hovedplan for fremdrift. Enkel veileder/mal er under utarbeidelse og Sør-Trøndelag er i gang med et opplegg basert på denne veilederen. Landbruksdirektoratet
54 «NATUR I NORGE» (NIN2.0) VS MIS-METODIKK NiN er et system for inndeling og systematisering av naturen og består av beskrivelser av alle naturtyper, fra de store landskapene og ned til det minste livsmiljø LDIR skal tilpasse MiS-metodikken til Artsdatabankens metode for kartlegging etter «Natur i Norge- NiN2.0» Det skal utarbeides instrukser, veiledere og retningslinjer etter en pilot på Hadeland i 2016 Landbruksdirektoratet
55 Skogportalen viser informasjon som regelverk og skogsertifisering krever ved planlegging og gjennomføring av skogbrukstiltak. Både næring og forvaltning får tilgang på samme informasjon, og får dermed et felles grunnlag for vurderinger og beslutninger. NIBIO har utviklet Skogportalen i tett samarbeid med Landbruksdirektoratet og PEFC-Norge. Artsdatabanken og Miljødirektoratet har bidratt med tilrettelegging og leveranse av data fra sine databaser. SKOGPORTALEN Landbruksdirektoratet
56 Skogbruksplanlegging, nåtid og visjoner Hokksund, 2. mai 2016
57 Overordnede perspektiver
58 Hvorfor kartlegge skogressursene Hva med behovet i verdikjeden? Samfunnets behov Bærekraftig forvaltning Langsiktig virkesproduksjon Biologisk mangfold Skogeiers behov Rasjonell forvaltning Skogskjøtsel / avvirkning /rådgivning Biologisk mangfold 3
59 Hvorfor kartlegge Hvilke svar skal taksten gi? Hvem er egentlig kunden? Hvorfor skal DU ha en plan? Spurt en tømmerkjøper? Hvem er storforbrukeren av plandata? Kan skogeier sub-optimalisere en planprosess? 4
60 Vår nåtid, din fremtid? 5
61 «litt av en plan i papir»
62 Negativ tilvekst = økonomisk tap 7
63 Laser i hkl 2 Ingen feltbefaring i bestand Systematisk prøveflatenett Kostnadsforhold 1:20 Objektivt / konsistent Høyder 0-7 m i bestand Høyder unntatt beregning Areal med behandling Aggregeres til bestand Presenteres? 8
64 Treslags klassifisering vha laser Prøveflater (gule ringer) Takserer prøveflater Beregner «resten» 9
65 Teknologisk utvikling og skogbruksplanlegging eller Skogbruksplanlegging i teknologisk utvikling
66 Satellittbilder og endringsanalyser
67
68 1952 daa hogstflater
69 Droner lager ortofoto til nettbrett «on the fly» 14
70 Hogstmaskinene tar prøveflater av hele bestand 15
71 16
72 Bonitering med laser Fremskriver overhøyden (Ho) Sammenligner med nye trehøyder fra dagens laserdata Måler differansen 17
73 Bestandsdata etter tynning Rett inn i bestandsregisteret Er utviklet i Sverige! 18
74 Skog og bar bakke
75
76 Markfuktighet- og hellingskart Treslagsvalg v planting Plante plasser Etablering av kantsoner med høy økologisk verdi Markberedning (RECO) Bæreevne på hele arealet? Erosjon og rasfare (PEFC) 21
77 Vegdeteksjon Eksisterende plasseres riktig Nyanlegg, stikkrenner Områder med behov vha GIS analyser Basveg beregnes i skogen på nettbrett (BestWay) 22
78 Optimalisering av stikkveger ved avvirkning
79 2026 Virkeskvalitet skadefrekvens Feltarbeid for spesielt interesserte Produseres detaljert informasjon i et bredere produktspekter, koblet til tingenes internett Maskinlæring erstatter automatisk bestandsinndeling Ajourføring systematiseres og automatiseres Ny-takst 25. år Punktsky bildematching Skogtakst 2026 Automatisert Kontinuerlig synkende pris Bedret nøyaktighet Andre og flere produkter 24
80 ? lurærupåno
81 Takk for oppmerksomheten! 26
82 Vårsamling skogbruket i Buskerud Planteskolen Skogselskapet i Buskerud Lars Kihle Daglig leder
83 Planteskolen Driftsåret 2015 Første halv år ,6 mill planter Oppnådd produsjonsestimat -ifh såing Våren ,6 mill. planter Oppnår prod. Est.
84 Fremtiden? Økt kvantum Maks i Hokksund 17 mill Uten investeringer 5,5 mill. Investere: Kortdag Pakke og voksanlegg
85 Info delen Kurs nye skogeiere Bioenergi Velg Skog/ velg naturbruk Skoleskogdager
86 Takk for oppmerksomheten
87 Status tømmerhavn i Drammensregionen Jon Gultvedt Drammensregionens Virkesterminaler AS (DVT)
88 DVT Etabler 2014 Etablert og drifter Tømmerterminalen på Lierstranda Aksjonærer Viken Skog SA SB Skog AS Glommen Skog SA Nortømmer AS Daglig leder Anders Bjurulf Driftsentreprenør Virkeshåndtering AS (Sven Ivar Lærum) Investert 13,7 mill kr i flytende kaifront (lekter) Brukere pt; aksjonærene + Moelven Virke Stasjonær FMB-måling + mottakskontroll og tolking for FotoWeb
89 Tømmerterminalen Leieavtale med Statkraft Tofte AS Statkraft Tofte festeavtale til Dispensasjon av Lier Kommune ut året med mulighet for forlengelse i 3 nye år. Forlengelse forutsetter grundig prosess for å søke alternative løsninger etter Prosjekt er i gang.
90 Volumer 2015 B 2016 Rundvirke Flis Totalt fm Tømmer fra 78 kommuner, fordelt på 7 fylker Ca 60% fra Buskerud Ca 15 % fra hhv Vestfold og Akershus
91 Lekter for adkomst 40*60 m + lekter som kai (60*90m)
92 Lekter for adkomst 40*60 m + lekter som kai (60*90m)
93 Lekter for adkomst 40*60 m + lekter som kai (60*90m)
94 Flislager med flisskrue
95 Lossing av bil med LH 60
96 Lossing av bil med LH 60
97 Lierstranda er sikkerhetsventilen for skogbruk og treindustri i Sør-Norge Stopp på gjenværende treforedlingsindustri eller stopp på jernbanesystemet ender opp som ekstravolumer på Lierstranda! SKOGBRUK OG SKOGINDUSTRI ER AVHENGIG AV EFFEKTIV TØMMERHAVN NÆRMEST MULIG
98 Utfordringer og muligheter i dagens tømmermarked Hokksund
99 Viken Skog Har aktivitet i hele den skogrike delen av Norge Omsetter gjennom Viken Skog og SB Skog rundt m 3 (30% av totalmarkedet) Deltar i hele verdikjeden fra skog til industri Tømmeromsetningen opp 23% til 2,2 millioner m3 Eksport: En båt hver 3 dag (450 m3) Tog (350 m3) Markedsandel 2015: 21% (+3,5%) Viken Skog-konsernet omsatte for 1,6 milliarder NOK i 2015, en økning på 400 millioner NOK Driftsresultat 2015: 40 MNOK Grøntlager: 15 MNOK Eksport: 20 MNOK Transport: 5 MNOK SB Skog Viken Skog AT Skog 2
100 Utgangspunkt Viken Skog: mulighetene i bio-økonomien (miljø, klima og fornybart) Skog og trenæringen har ressurs- og markedsmessige muligheter for vekst og utvikling. Skog og trenæringen kan bidra vesentlig til økt verdiskapning og sysselsetting, og samtidig bidra til å løse den globale klimautfordringen. 3
101 Store muligheter - norsk skog har aldri vært bedre! Norges skogareal er 12 millioner hektar herav 6 millioner hektar økonomisk drivverdig skog. På det økonomisk drivverdig skogarealet er det rundt 250 mill./m3 hogstmoden skog. Årlig tilvekst er 23 mill./m3. Potensialet for bærekraftig uttak av tømmer mill./m3 pr år (Skog 22) Manglende avvirkning kan tilskrives markedsmessige forhold (avsetning) 4
102 En robust, effektiv og rasjonell verdikjede sikrer konkurransekraft "Grøntlager" Effektiv og rasjonell drift fra skog til industri krever tett dialog og samarbeid mellom aktørene og god infrastruktur Skala gir forutsigbarhet og muligheter for bedre planlegging og utnyttelse av kapasitet 5
103 Strategiske grep i verdikjeden Etableringen av Viken AT Market AS sammen med AT Skog Tung prosess med konkurransemyndighetene Selskapet vil omsette ca. 4,3 millioner m 3 Selskapet vil først ta hånd om båteksporten Etablert med kontor på Hønefoss Etablering av Viken Logistikk AS Viken Skog hovedaksjonær med 51% Transportorganisering for ca. 120 tømmerbiler Lokalisert til hovedkontoret til Viken Skog. 3 transportledere ansatt Kjøp av SB Skog AS Oppkjøpet et bidrag til nødvendig strukturrasjonalisering i skogbruket Synergier på IT/Økonomi på 1,5 millioner kroner årlig. Vesentlig mer på skog/logistikk SB Skog som en offensiv aktør i markeder utenfor Viken Skog 34% av aksjene solgt til AT Skog 6
104 Digitalisering av hverdagen et "must" DinSkog DinSkogApp Feltapp 7
105 Verdikjede skognæringen Massevirke (40%) INDUSTRI Papir & masse SKOG Sagtømmer (50%) Papir/Masse/Kjemi (70%) Flis, spon, bark Trevarer Biobrensel Kjemikalier MARKED Energivirke (10%) Tremekanisk industri Bioenergi Energi Sagbrukene må ha lønnsomhet, god råstofftilgang og avsetning bi-produkter! Kilde illustrasjon: Pöyry 8
106 Samarbeid nødvendig for å bygge fremtidens fastlandsindustri
107 10
108 Arba Follum AS tonn biokull/år Tilsvarer ca. 1 TWh fornybar energi Gir CO 2 -reduksjon på tonn Skogråstoff: m³/år 15 til 25 nye arbeidsplasser Investering (dagens Euro-kurs) Byggekostnader: 385 mill./kr Kapitalkostnader: 65 mill./ kr Totalt 450 mill./kr Enova-støtte 138 mill./kr. Grasmo pilotanlegg Follum tonn/a
109 12
110 Norwegian Wood - et unikt samarbeid på utnyttelse av hele stokken Trekull (charcoal) Væske (bio jet fuel) Gass (varme/ elektrisitet) 13
111 Elkem - et verdensledende selskap innen miljøvennlig produksjon av metaller og materialer. 14
112 Treklyngen: Politisk oppmerksomhet fokus på verdiskaping 15
113 Målet er et nasjonalt bidrag til bio-økonomien der kapital, industri, marked, forskningsmiljøer, myndighetene og skogeierne deltar. 16
114 Fokus på grunneiers rettigheter! Skogeier utsettes for press fra mange kanter Naturregistreringer Artsregistreringer Vern Friluftsområder Byråkrati Skatteregler Rovdyr Politisk gjennomslagskraft krever et samlet skognæring! 17
115 Takk for samarbeidet! 18
116 Glommen Skog AS rundt Oslofjorden?
117 Glommen Skog AS Dekker området fra Valdres til Skien 5 innkjøpere. Flere på deltid Lave administrasjonskostnader Bruker lokale entreprenører Blant de beste betingelser på tømmer i markedet Eksport/norsk Et komplett tjenestetilbud på skogtjenester fra planting til hogst En times gratis rådgiving i eiendomssaker fra kompetente medarbeidere
118 Glommen Skog AS 2015/ Ca m³ Solgte ca planter TFØ transporterer tømmeret der ikke annet er avtalt med kjøper 60-70% eksport 2016 Budsjettert med samme volum, men håper på mer. 70% innenlands salg Økt plantesalg Nye områder?
119 Kilde: skogbruk/tommeravvirkning
120 Kilde: skogbruk/tommeravvirkning
121 Vårsamling for Buskerudskogbruket Erik Nesthorne,Virkeskjøper NORTØMMER A/S Hokksund 28 april 2016
122 Hvordan er situasjon? - Samme mannskap som foregående år. - Går nå inn i en spennende skogkultursesong. - Bra trøkk igjennom vinter og vår på tømmeromsetning. - Stor pågang fra skogeiere på både tømmerdrift og skogkultur
123 Banditten i bransjen? - Vi har drevet med eksport i 15 år. - Vi har åpnet mange kanaler, som næringen har hatt glede av de siste 2-3 årene. - Vi er best i Norge på tømmer logistikk med båt og tog. - Eksporten startet fordi avtaler med industrien ikke har vært store nok. - Lenger avstand til gjenværende Norsk industri gjør det nå nødvendig
124 Hva blir viktig i 2016?? -Forsøke og øke rotnetto til skogeier. -Skape nye kanaler for tømmeret. -Levere kvalitet og volumer som avtalt. -Sørge for at norsk industri ikke sover i timen. -Plante/sørge for foryngelse av alt vi hogger. -SKOGKULTUR
125 Konkurranse er bra for skogbruket!
126 to mot en er FEIGT
127 Takk for oppmerksomheten! Kontakt: Erik Nesthorne (+47)
128 Fagsamling Buskerud 2016 Hokksund, den28/4 Torkel Vindegg, SB Skog
129 Hvordan står det til hos SB Skog?
130 Hvordan står det til hos SB Skog? videreføres som eget selskap med ny eier ny offensiv eier med fokus på å utvikle verdikjeden skogbruk: skogeier->drift->tømmer->transport->industri
131 Hvordan står det til hos SB Skog? videreføres som eget selskap med ny eier ny offensiv eier med fokus på å utvikle verdikjeden skogbruk: skogeier->drift->tømmer->transport->industri
132 Hvordan står det til hos SB Skog? videreføres som eget selskap med ny eier ny offensiv eier med fokus på å utvikle verdikjeden skogbruk: skogeier->drift->tømmer->transport->industri synergier mht entreprenørkapasitet logistikk - virkessalg
133 Hvordan står det til hos SB Skog? videreføres som eget selskap med ny eier ny offensiv eier med fokus på å utvikle verdikjeden skogbruk: skogeier->drift->tømmer->transport->industri synergier mht entreprenørkapasitet logistikk - virkessalg SB Skog landsdekkende fortsatt vekt på å være et tydelig alternativ til øvrige aktører, - både i og utenfor Viken-geografi
134
Skogkulturens plass i klimapolitikken -Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk
-Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk Jon Olav Brunvatne, Vårsamling Elgstua Elverum 5. april 2016 Statsbudsjettet 2016 Over KLDs budsjetter:
DetaljerPlanteforsyning -Politiske føringer og signaler
Planteforsyning -Politiske føringer og signaler Frode Lyssandtræ, Kystskogbruket, 8. juni 2016 Planting og planteforedling har en lang historie 2 Planting gjøres fortsatt for å bygge opp ny skog hos den
DetaljerTømmer og marked - industriutvikling. Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Vestfold og Telemark, Bø 28. februar 2018
Tømmer og marked - industriutvikling Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Vestfold og Telemark, Bø 28. februar 2018 Viken Skog SA Viken Skog er Norges største skogsamvirke Ca. 9 500 andelseiere Salgsinntekter
DetaljerKOMMUNESAMLING I AGDER
KOMMUNESAMLING I AGDER 20.06.2016 TETTERE PLANTING SOM KLIMATILTAK Mål: Øke plantetettheten fra 170 til 220 planter per dekar Tilskuddssats 80 % for inntil 50 planter utover innslagspunktet for den enkelte
DetaljerSkogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!
Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling
DetaljerSkogbruksplanlegging med miljøregistrering
Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging er viktig for at det biologiske mangfoldet skal
DetaljerDeres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/5463 22.11.2012 Oppdrag: Skog i klimasammenheng - vurdering av tiltak Dette er et fellesoppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Likelydende
DetaljerHvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge
Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 1 Planlegging i PEFC skogforvaltningsstandard Sustainable Forest Management Requirements
DetaljerLandbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?
Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av
DetaljerGjødsling og skogbruk, nye dilemmaer. Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum
Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer Landbruksfaglig samling Oppland 16.10.2014 Torleif Terum Bakgrunn Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk: «Regjeringen vil bidra til økt karbonopptak gjennom
DetaljerSkogstrategi i Buskerud
Skogstrategi i Buskerud - Skogoppsynet sin rolle Bø 23. april 2015 Seniorrådgiver Helge Nordby Situasjonen i skogbruket i dag - med fokus på skogindustri Nedlagt produksjon av papir/cellulose Tofte, Follum,
DetaljerMuligheter og utfordringer for skognæringen OLAV BJELLA, VIKEN SKOG SA
Muligheter og utfordringer for skognæringen OLAV BJELLA, VIKEN SKOG SA 3 4 Viken Skog SA Viken Skog er Norges største skogsamvirke Omsetning på 2,1 mrd kroner (2017) 9 500 andelseiere Representerer eiere
DetaljerSkogbruksplanlegging Ny organisering?
Skogbruksplanlegging Ny organisering? Kongsberg 30.10.2012 Jan-Erik Ørnelund Nilsen Skog og landskap Status skogbruksplanlegging andel kartlagt areal Fylke Hovedplan areal (daa) Skogbruksplan Sum avsluttet
DetaljerSkogbruk og klimapolitikk
Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi
DetaljerKystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050
Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050 Finnmark, Troms, Nordland, Nord Trøndelag, Sør Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest Agder Nordland
DetaljerSkog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen
Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen Skogsamling Møre og Romsdal 20.02.2019 Seniorrådgiver Jon Olav Brunvatne Landbruks- og matdepartementet Klimaet har variert
DetaljerGjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)
Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret «DATO» 2014 2017 (Foto: Lars Sandberg) Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I SKOGBRUKET...
DetaljerOmrådetakst i Områdetakst Melhus kommune
Områdetakst i Melhus kommune Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre utføre oppdraget. Det gis 50% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Melhus. En styringsgruppe som representerer
DetaljerStrategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016
Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013-2016 (Høringsdokument) Forslag til trebru over Mjøsa (Kilde: Statens vegvesen) Skogen skal gi vekst i Innlandet FORORD Strategi for skog- og
DetaljerNorsk skogpolitikk 21
Norsk skogpolitikk 21 Skogen i Norge Det er lang tradisjon for bruk av skogressursene i Norge. Skogen har gjennom historien gitt virke til bl.a. bygninger, båter og energi. Gjennom de siste 500 år har
DetaljerRapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012
PEFC-Norge PEFC/03-1-01 Fremmer bærekraftig skogbruk - For mer info: www.pefc.org Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 Innhold 1 Innledning 2 2 Nøkkelbiotoper 2 3 Status for kartlegging av livsmiljøer
DetaljerSkogeiersamvirkets framtid
KOLA Viken samling Skogeiersamvirkets framtid Tønsberg, 4.november 2014 Olav Breivik Styreleder Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 200 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert
DetaljerSkog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012
Skog og Klimastrategi Buskerud Viken Skog SA Stig O. Sorthe 24. august 2012 Viken Skog SA i korte trekk Skogeierandelslag eid av 11.500 skogeiere i Viken området (5 fylker) vel 4.000 i Buskerud Rundt 85%
DetaljerSkogbruk. Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79
Skogbruk Møte 16.11.2011 i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf. 77 83 79 79 Anna trebevokst mark (9 %) Skogarealet i Troms Myr (3 %) Landsskogtakseringa 2011 Produktiv skog
DetaljerTILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN
Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 5.2.2015 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).
DetaljerSkogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver
Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene
DetaljerOpptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner
Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner Bakgrunn Verden står ovenfor en klimatrussel. Den viktigste årsaken ligger i vår bruk av
DetaljerSkogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne
Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold NordGen 21.03.17 Ellen A. Finne Skogbruksåret 2016 Areal: 45% grandominert / 50% løv/furu dominert Avvirket 420.000 m3 / (40% eksportert) 1,2 mill planter
DetaljerOppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016
Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Dette er en oppsummering av regionmøtene og hvor de strategisk hovedområdene er vist. Tiltak og handlingsplaner er ikke med, slik de var i møtene. Profil og
DetaljerRåvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef
Næringssamling i Sør-Trøndelag 2015 Selbu 18. -19/3 Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef SKOG 22 Den nylig framlagte SKOG 22 rapporten Konkluderer med at næringas omsetning kan
DetaljerSKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG
SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG Norges Skogeierforbund Over 36.000 andelseiere Over 80 prosent av all tømmerforsyning
DetaljerREVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD
REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD SAMLING HEDMARK, 26. OKTOBER 2017 TORGRIM FJELLSTAD GLOMMEN SKOG REVIDERT PEFC SKOGSTANDARD Trådte i kraft 1. februar 2016 (Revideres hvert 5. år) Hvilke erfaringer har
DetaljerKlima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009
Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før
DetaljerInvesteringer, avvirkning og trekapital 1950-2012 en kontrafaktisk studie eller. Hvilken avkastning har den nasjonale satsingen på skogkultur gitt?
Investeringer, avvirkning og trekapital 1950-2012 en kontrafaktisk studie eller Hvilken avkastning har den nasjonale satsingen på skogkultur gitt? Professor Hans Fredrik Hoen Institutt for naturforvaltning
DetaljerGJØDSLING. Foto: Mjøsen Skog. Landbruksdirektoratet / Eanandoallodirektoráhtta
GJØDSLING Foto: Mjøsen Skog 1 STATUS OG ERFARINGER GJØDSLING Gjødsling endte på litt over 80.000 dekar i 2016. 40% tilskudd Rett under 11 mill i tilskudd er utbetalt Kontroll er utfordrende Kartfesting
DetaljerTILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA
Trondheim 2016 TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA Du er en av flere skogeiere som mangler ressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 kreves det dispensasjon for å kunne selge
DetaljerSkogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler,
Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler, 15.05.2014 Internasjonal enighet om at skog er viktig for å redusere klimagassutslippene Redusert avskoging
DetaljerStrategiplan. for skogbruket i Oslo og Akershus
Strategiplan for skogbruket i Oslo og Akershus KO RT V E R S J O N 2 0 0 0 I N N L E D N I N G Bakgrunn og formål Fylkesmannen og de regionale landbruksmyndigheters oppgave er bl.a. å bidra til å gjennomføre
DetaljerSkogbaserte verdikjeder
Skogbaserte verdikjeder Landbruksstrategi og Regionalt bygdeutviklingsprogram For Buskerud Andreas Sundby Fornybare ressurser i en verdikjede som omfatter både skogbruk og industri 2 Politiske dokumenter
DetaljerKlima og skog de store linjene
Klima og skog de store linjene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Klimasmart landbruk, Rakkestad 15.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanel FNs klimapanels 5. hovedrapport viser
Detaljer"OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009.
"OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009. - Ett prosjekt for økt avvirkning og verdiskaping i skogen i Oppdal. 1 Prosjektrapport mai 09. 1. Innledning. 1.1 Bakgrunn. Den 4.03.05 ble det arrangert et møte med representanter
DetaljerPLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping
En informasjonsbrosjyre om skogplanting fra Skogplanter Midt-Norge AS, Megarden og Alstahaug Planteskole og ALLSKOG SA PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping HVORFOR PLANTE SKOG? Den raskeste
DetaljerVelkommen til kommunesamling. «Kommunen som skogbruksmyndighet» Hamar oktober 2016
Velkommen til kommunesamling «Kommunen som skogbruksmyndighet» Hamar 26. 27 oktober 2016 1 Velkommen v/joar Brukvangen Innledning Kommunen som skogbruksmyndighet Ny skogmelding om skog og trenæring, hvilke
DetaljerSkog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1
Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile
DetaljerRegionalt skog- og klimaprogram for Oslo og Akershus
Regionalt skog- og klimaprogram for Oslo og Akershus 2013 2019 Skogbruket i Oslo og Akershus Oslo og Akershus er Norges 4. største skogfylke målt i avvirkning med ca 700 000 m 3 i året. Bruttoproduktet
DetaljerFNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene
FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Østerdalskonferansen, 9.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanels 5. hovedrapport viser
DetaljerPilotfase «Planting for klima» Referansegruppemøte Nordland, 14. desember 2016 Hege Haugland, Miljødirektoratet
Pilotfase «Planting for klima» Referansegruppemøte Nordland, 14. desember 2016 Hege Haugland, Miljødirektoratet Klimatoppmøtet i Paris: Historisk avtale! Foto: United Nation photo, Flickr Alle land med
DetaljerKLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS
21. MARS 2017 KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS PLANTING NYE AREALER TETTERE PLANTING 20170321 KLIMATILTAK I SKOG Redusert avskoging (regnskogsatsing) Planting av skog på nye areal (påskoging) Vern
DetaljerSkog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no
Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no Den største utfordringen verden står overfor Mer uvær Mer flom Mer sult Større
DetaljerSaksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE
Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Kart over eiendommen M1:5000
DetaljerMiljøkrav i skogbruket KM-SJEF PER HALLGREN
Miljøkrav i skogbruket KM-SJEF PER HALLGREN ØKENDE MILJØKRAV FORHOLDET MELLOM SERTIFISERING OG LOVVERK Eksempel Vannbeskyttelse Kantsone mot vassdrag YTRE BESTEMMELSER Bransje standarder Internasjonale
DetaljerGJØDSLING OG TETTERE PLANTING
11. NOVEMBER 2016 GJØDSLING OG TETTERE PLANTING NYE TILSKUDDSORDNINGER 20150319 KLIMATILTAK I SKOG Redusert avskoging (regnskogsatsing) Planting av skog på nye areal (påskoging) Vern av skog som klimatiltak
DetaljerREGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.
REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. Kåre Hobbelstad, Skog og landskap 1. INNLEDNING. Det er utført analyser for en region bestående av fylkene Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. På grunn av
DetaljerKystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes
Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand Anders Roger Øynes AT Skog 52 ansatte NOK 640 mill i driftsinntekter 1 000 000 m3 tømmer 30 % eksportandel 2,2 mill solgte planter AT Skog selskapsstruktur
DetaljerSkognæringas rammevilkår. Fagdag for tømmertransport i Trøndelag Stjørdal 24. mars 2014 Gisle Tronstad, Skognæringa i Trøndelag og InnTre
Skognæringas rammevilkår Fagdag for tømmertransport i Trøndelag Stjørdal 24. mars 2014 Gisle Tronstad, Skognæringa i Trøndelag og InnTre Skognæringa - Store muligheter Økt etterspørsel etter trevirke som
DetaljerBEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE
RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef
DetaljerForvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. Oppdal 5. sept. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.
Forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog Oppdal 5. sept. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/st Spørreundersøkelse Spørreundersøkelse Hvordan skal naturtyper
DetaljerDinskog.no - skogbruksplan på nett
Dinskog.no - skogbruksplan på nett Viken Skog SA er Norges største skogeiersamvirke med ca. 10 000 andelseiere på Østlandet. Disse representerer 10,5 millioner dekar skog, og bidrar med en femtedel av
DetaljerSkogsamling 2018 Ålesund,
Skogsamling 2018 Ålesund, 14. 15.2 AGENDA ALLSKOG i utvikling ny organisering Prispolitikk Skogkultur Skogsdrift Næringspolitikk Skogbruksplan og ALLMA Frivillig vern Skogsjef Produksjon Arvid Eriksen
DetaljerSkog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.
Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. april 2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er
DetaljerLivsløpsvurdering (LCA) av tømmer - fra frø til sagbruk
Livsløpsvurdering (LCA) av tømmer - fra frø til sagbruk Per Otto Flæte Norsk Treteknisk Institutt Livsløpsvurdering (Life Cycle Assessment, LCA) tar for seg miljøaspektene og mulige miljøpåvirkninger (f.eks.bruk
DetaljerKlimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av
Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det
DetaljerENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen
DetaljerIndustrielle muligheter og rammevilkår , adm direktør Norges Skogeierforbund
Industrielle muligheter og rammevilkår erik.lahnstein@skog.no, 90 56 28 93, adm direktør Norges Skogeierforbund 2 3 To store utfordringer Klima Verdiskaping 4 Omfattende nedleggelser i norsk skogindustri
DetaljerEUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG
EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet Ellen Stenslie, NORSKOG Fakta om EUs Fornybardirektiv Del av EUs energi- og klimapakke Målsetninger: Redusere klimagassutslipp, forsyningssikkerhet,
DetaljerERFARINGER MED TETTERE PLANTING SOM KLIMATILTAK
ERFARINGER MED TETTERE PLANTING SOM KLIMATILTAK Hva skjer med ordningen i 2017? Vårsamling Honne, 04.04.2017 Per Olav Rustad Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektortatet 20150319 TILSKUDD TIL
DetaljerKlimaskog hva er det og hvilke muligheter gir det? Bernt-Håvard Øyen, spesialrådgiver, Kystskogbruket
Klimaskog hva er det og hvilke muligheter gir det? Bernt-Håvard Øyen, spesialrådgiver, Kystskogbruket 2015 petrofil tomhet og rådvillhet. Det grønne skiftet skal redde oss! Utvikling 1915 Fattigdom og
DetaljerForvaltning av skogens ressursar
Forvaltning av skogens ressursar Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Seminar om landbruksmeldinga (St.meld. 9, 2011-212) Steinkjer, 16. januar 2012 Avgrensing
DetaljerHvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa?
Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa? Hvordan bidrar skogen til økt CO 2 binding, og hva betyr skog- og trebruk i innlandet? Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet Hva
DetaljerSkog som biomasseressurs
Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må
DetaljerTilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen
Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste verktøy til en aktiv utnyttelse av eiendommen din! Hva er en skogbruksplan? Skogbruksplanen
DetaljerFAGSAMLING I SKOGBRUK 14. JUNI 2017 VEGÅRSHEI. Per Olav Rustad, Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektoratet
FAGSAMLING I SKOGBRUK 14. JUNI 2017 VEGÅRSHEI Per Olav Rustad, Seksjon Skog og Kulturlandskap, Landbruksdirektoratet 20150319 HVORFOR PLANTE TETT? Fordeler og ulemper på kort og lang sikt Denne delen av
DetaljerÅRSMELDING FOR TØNSBERGDISTRIKTET SKOGEIEROMRÅDE 2015
ÅRSMELDING FOR TØNSBERGDISTRIKTET SKOGEIEROMRÅDE 2015 Dette er skogeierområdets femte virkeår siden omorganiseringen til skogeierområde. Skogeierområdet har nå 390 (408 i 2014 og 429 i 2013) andelseiere.
DetaljerSkogkvelder oktober november 2010. Område Skog Rammer for budsjett 2011
Skogkvelder oktober november 2010 Område Skog Rammer for budsjett 2011 1 Budsjett 2011 Styrende for Område Skog Økt lønnsomhet i andelseiernes skogbruk Optimalisere valg av aktivitet, tømmerverdi og kostnader
DetaljerSt.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD
St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C
DetaljerKlyngeutvikling. som bidrag til styrka konkurransekraft, økt aktivitet og verdiskaping
Klyngeutvikling som bidrag til styrka konkurransekraft, økt aktivitet og verdiskaping Skognæringskonferanse Namsos 14. april 2015 Gisle Tronstad, Skognæringa i Trøndelag og InnTre Skognæringa i Trøndelag
DetaljerSKOGBRUKSPLANLEGGING FELLES UTFORDRINGER NÅ OG I FRAMTIDEN
SKOGBRUKSPLANLEGGING FELLES UTFORDRINGER NÅ OG I FRAMTIDEN 16-17.nov 2016 Seminar i skogbruksplanlegging, Hurdal Tord Aasland AGENDA Status skogbruksplanlegging Skogmeldingen 2016 Fra metode- til produktkrav
DetaljerBiodrivstoff fra tre ressurser og teknologi. Steffen Mørtvedt Prosjektsjef Treklyngen,Follum Hønefoss Energigården
Biodrivstoff fra tre ressurser og teknologi Steffen Mørtvedt Prosjektsjef Treklyngen,Follum Hønefoss Energigården 17.august 2017 For skogeier betyr dette: Norges største skogeiersamvirke Eid av 10 000
DetaljerBRUK AV GEODATA TIL SKOGBRUKSPLANLEGGING, DRIFT OG SKOGFORVALTNING I MJØSEN SKOG
BRUK AV GEODATA TIL SKOGBRUKSPLANLEGGING, DRIFT OG SKOGFORVALTNING I MJØSEN SKOG Foredrag for Fylkesgeodatautvalget i Hedmark og Oppland, Hamar den 20.06.2017 Geir Korsvold, Mjøsen Skog SA Avd. for Areal
DetaljerAnvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad
Anvendelse av biomasse fra skogen Elin Økstad Skog er definert som en betinget fornybar ressurs Skog er definert som en betinget fornybar ressurs siden volumet i skogen vil gjenvinnes dersom det sørges
DetaljerSkogens rolle i det. grønne skifte
Skogens rolle i det grønne skifte VI ER ALLSKOG Skogen anno 2019 i Norge Det avvirkes ca. 12 mill kubikk hvert år i Norge, tilveksten er på 23,1 millioner kubikk I Nordland, Troms og Finnmark: Avirkes
DetaljerKlimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren
Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Østerdalskonferansen, 6. mars 2014 Disposisjon CO 2 -opptak
DetaljerSKOGEN I STATSKOG. Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene
SKOGEN I STATSKOG Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene Dette er Statskog VISJON Statskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn HOVEDMÅL Norges
Detaljer«Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS
«Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS Skognæringa samarbeider for økt aktivitet og verdiskaping Skognæringa i Trøndelag et samarbeidsforum
DetaljerTILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN
Trondheim 22.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Miljøregistrering i Skog (MiS) ble utført i Skaun kommune i 2000/2001 i forbindelse med utarbeiding av skogbruksplaner fra 1998. For å fortsatt være
DetaljerInnspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening
Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som
DetaljerStrategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018
Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale
DetaljerAppendiks til vedtak V2016-3
Appendiks til vedtak V2016-3 1 Innledning (1) (2) Konkurransetilsynet har i sakens anledning foretatt flere kvantitative analyser. Datamaterialet, forutsetningene, fremgangsmåtene og hovedresultatene bak
DetaljerVirkesanalyse for Hedmark og Oppland
Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Utredning under arbeidet med ny skogstrategi for Hedmark og Oppland Kjetil Løge April 2012 1 Virkesanalyse bakgrunn og formål Bakgrunn. Hedmark og Oppland er landets
DetaljerTilbud på skogbruksplan i Namsskogan kommune
Dato: 10.04.2013 Saksbehandler: HKJ Til alle skogeiere i Namsskogan kommune som mottar infobrosjyre, samt avtale om kjøp av planprodukter. Tilbud på skogbruksplan i Namsskogan kommune I disse dager sendes
DetaljerGenerelt om skogpolitikken Skogbruksplanlegging Hogst i MiS figurer Kontroll av tilskudd
Generelt om skogpolitikken Hogst i MiS figurer Kontroll av tilskudd Avdelingsdirektør Frode Lyssandtræ KOLA Viken 5.november 2014 Fra 8 år med rødgrønt flertallsstyre til en blå mindretallsregjering fra
DetaljerSituasjonen for skog- og trenæringen. Sett fra skogeierperspektiv. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud
Situasjonen for skog- og trenæringen Sett fra skogeierperspektiv Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud 1 Status august 2013 Virkesunderskudd massevirke Fokus på økt aktivitet God aktivitet sagbruk
DetaljerSkogsamling Møre og Romsdal
Skogsamling Møre og Romsdal 21.02.2019 ALLSKOG 2019 Samvirke eid av 7800 andelseiere Driftsinntekter 912 millioner Resultat 13,5 mill Volum salg virke/flis 1 120 000 m3 Drift av 992 000 m3 gårdskog Egenaktive
DetaljerBetydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater
Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater Hanne K. Sjølie (UMB) Greg Latta (OSU) Birger Solberg (UMB) Skog og Tre Gardermoen 5. juni 2013 2111 2005 Outline Albedo i boreal skog
DetaljerPlanting av skog på nye arealer som klimatiltak - Opplegget for gjennomføring av pilotfasen. Audun Rosland, Skog og Tre 2015,
Planting av skog på nye arealer som klimatiltak - Opplegget for gjennomføring av pilotfasen Audun Rosland, Skog og Tre 2015, 28.05.2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Klimaet endres nå Menneskers
DetaljerSelbu kommune. Saksframlegg. Hovedplan for skogsbilveger i Selbu Utvalg Utvalgssak Møtedato
Selbu kommune Arkivkode: V83 Arkivsaksnr: 2016/42-7 Saksbehandler: Jan Erik Marstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling Hovedplan for skogsbilveger i Selbu 2015-2025
DetaljerRetningslinjer for prioritering av søknader om NMSK-midler i 1756 Inderøy.
Retningslinjer for prioritering av søknader om NMSK-midler i 1756 Inderøy. 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Som et resultat av Regjeringens kommunesatsing på landbruksområdet er vedtaksmyndigheten for skogmidlene
DetaljerMelding om kystskogbruket skritt videre
Melding om kystskogbruket 2015 skritt videre Kystskogbruket - Store muligheter De 10 kystfylkene fra Vest-Agder til Finnmark 45 % av Norges produktive skogareal - hvorav 42 % hogstmoden skog balansekvantum
DetaljerKonsekvenser av noen utvalgte utfordringer i dagens primærskogbruk. Geir Myklestad, Skogkurs
Konsekvenser av noen utvalgte utfordringer i dagens primærskogbruk Geir Myklestad, Skogkurs Utfordringer Foryngelsen Ungskogen og skjøtselen Tidlig hogst Skogens virkning på klimaet Skogbrukets omdømme
DetaljerTILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019
TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd
Detaljer