DIBS e-handelsindeks desember 2008

Transkript

1 DIBS e-handelsindeks desember

2

3 Bakgrunn I mai 2008 kom andre utgave av DIBS e-handelsindeks, som en fortsettelse og utvidelse av den første. Den andre utgaven var utvidet datamessig og utvidet til også å omfatte Finland for e-butikkenes vedkommende (Norden). Nå kommer tredje utgave av DIBS e-handelsindeks, som i likhet med andre utgave omfatter e-handlere i Skandinavia og e-butikker i Norden. Undersøkelsen er foretatt av analyseinstituttet Zapera i oktober/november 2008 som internettbaserte intervjuer. Undersøkelsen omfatter intervju med i alt onlineforbrukere fra henholdsvis Danmark, Finland, Norge og Sverige mellom år, samt 765 intervjuer med e-butikker i Danmark, Norge og Sverige. Formålet med DIBS e-handelsindeks er å gi et samlet overblikk over e-handelen i Skandinavia/Norden dels som et øyeblikksbilde og dels som en belysning av utviklingen innenfor e-handelen i nevnte land. Copyright DIBS Gjengivelse i utdrag er tillatt mot behørig kildeangivelse. DIBS e-handelsindeks må ikke gjøres til gjenstand for kommersiell utnyttelse. Analyseansvarlig fra Zapera har vært Allan Vincentz. 1 Om DIBS DIBS Payment Services er Nordens ledende, uavhengige leverandør av funksjonelle, sikre og innovative betalingstjenester til handel via internett. DIBS håndterer daglig mer enn kunders transaksjoner og har kontorer i Stockholm, København, Oslo og Göteborg. DIBS er listet på First North i Stockholm med HQ Bank som Certified Adviser.

4 Kortfattet sammendrag DIBS Payment Services og analyseinstituttet Zapera har foretatt den tredje samlede undersøkelsen av e- handelen i de nordiske land. 13 millioner dansker, finner, nordmenn og svensker har handlet på nettet de siste seks måneder. Samlet estimert årsomsetning: svimlende 142 milliarder kroner. I motsetning til øvrige nordiske land øker norsk e-handel kraftig: 17,8% til 35 milliarder. 93% av norske internettbrukere har handlet på nettet de siste seks måneder. Nordmenn handler for flest penger og er mest optimistisk om fremtidig e-handel. Nøkkeltall for norsk og nordisk e-handel I Norden er vi i dag 16,3 millioner mennesker mellom 15 og 65 år. 86% har nå tilgang til internett. 93% av internettbrukerne har e-handlet de siste seks måneder, dvs. 13 millioner netthandlere. Norge ligger for tiden på topp i Norden med 88% internettilgang blant folk. Undersøkelsen viser også at Norge har hatt den største økningen i antall e-handlende i samme tidsrom; fra 90% til 93%. Av Norges åringer (kilde: Nordic Statistical Yearbook 2008) har med andre ord over 2,5 millioner nordmenn handlet på nettet de siste seks måneder. 2 Antall kjøp som den enkelte nordiske e-forbruker har foretatt på nettet er stigende, mens det gjennomsnittlige beløp er svakt fallende. Kun norske e-handlere opprettholder samme gjennomsnittsnivå som for et halvt år siden. Gjennomsnittet for Norden, og Norge som ligger på snittet, er 6,6 kjøp pr. e- handlende de siste seks måneder. Det gjennomsnittlige nettforbruket er på nkr. pr. e-handlende. Nordmenn er fortsatt de som handler mest på internett. I snitt har norske e-handlere kjøpt varer og tjenester for kr siste halvår, med andre ord i overkant av tusen kroner måneden. Vi handler i snitt for 45 % mer enn svenskene og finnene (henholdsvis kr og kr 4.331) og 4,9 % mer enn danskene, som har handlet for kr Høye forventninger til de kommende 12 måneder På tross av den globale finanskrisen har både e-handlerne og e-butikkene fortsatt høye forventninger til fremtidig netthandel. Og nordmenn er absolutt mest optimistiske. 82% av de norske e-butikkene forventer høyere eller mye høyere omsetning de kommende 12 måneder. Hos e-handlerne er det tilsvarende tallet 39%, mens 46% forventer samme nivå som nå. Den samlede e-handelsomsetningen i Norden estimeres nå til å være 142 milliarder kr., hvorav den norske omsetningen utgjør 34,6 milliarder.

5 Karakteristisk for norsk e-handel Norske netthandlere kommer nå fra alle deler av samfunnet både geografisk, demografisk, samt kjønnsog aldersmessig. Og alle handler nå i alle varegrupper. Menn handler fortsatt litt mer enn kvinner. 94% av norske menn har e-handlet i løpet av de siste seks måneder, mens det tilsvarende tallet for kvinner er 90%. Derimot handler nå kvinner mer enn menn i alle varekategorier, med unntak av elektronikk og tjenester. Kvinner er i overtall når det handler om kjøp for mindre beløp, mens mennene er i klart flertall i å handle for store beløp åringer og åringer er felles om å handle for de minste beløp åringer er storkjøperne som handler for flest kroner åringer handler oftest og er de langt mest aktive e-handlende. Storkjøperne (som har handlet for over ) er 63% menn og 37% kvinner. Hele 16% av dem har handlet mer enn 25 ganger på nettet siste halvår. 26% av storhandlerne bor i Oslo/Akershus. De virkelige storkjøperne, de som har handlet for mer enn kr, er typisk årige menn fra Oslo/Akerhus. De tre mest populære varegruppene for storhandlerne er reiser, medier/underholdning og elektronikk. 3 Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark gjør flest småkjøp og minst storkjøp av landsdelene. Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland handler mest i mellomsjiktet. Nordland, Troms og Finnmark, sammen med Oslo/Akershus, handler for flest penger. Oslo/Akershus er storkjøperne som handler absolutt mest i kategorien over kr. Mens Hedmark, Oppland og Trøndelagsfylkene sammen med Hordaland, Sogn og Fjordane, og Møre og Romsdal, er de typiske snittlandsdelene mht. kjøpsstørrelsen. Nordmenn kjøper på nettet primært for å spare tid og penger. Pris er avgjørende også når det handler om å legge en enda større del av forbruket på nettet. Billigere frakt og lavere priser er de primære insitamenter til å øke e-handelen. Betaling med kort foretrekkes I Norge er det alt overveiende betaling med kort som gjelder. Hele 85% av nettbutikkene opplyser at de foretrekker kort; 58% av netthandlerne. Betaling over nettbank kommer som nummer to, med henholdsvis 35% og 10%. BankAxess øker i popularitet; 26% av nettbutikkene foretrekker nå dette. Økende tillit til sikkerheten Generelt er det en stadig stigende tiltro til sikkerheten på nettet. Kun 12% av de 7% som ikke har handlet på nettet opplyser nå at manglende sikkerhet er årsaken til dette. 90% av e-butikkene angir at internett er en mer sikker kanal å selge gjennom, sammenlignet med en fysisk butikk.

6 Innhold Bakgrunn s. 1 Kortfattet sammendrag s Den nordiske e-handelen s Norsk e-handel s Motiver og forventninger til e-handelen s Norske nettbutikker s Betalingsformer s Sikkerhet s. 16 Bilag 1: Om undersøkelsen s. 18 4

7 1. Den nordiske e-handelen Norden er i verdenstoppen mht. internettbruk og e-handel. Regionens totalt ca. 25 millioner dansker, finner, nordmenn og svensker er blant verdens ivrigste til å handle på nettet, og vi handler mer og mer. DIBS e-handelsindeks har fokus på andelen av befolkningen mellom 15 og 65-år, som utgjør godt og vel 16 millioner mennesker. En av hovedgrunnene til at Norden er en e-handelsregion i verdensmålestokk er den rekordhøye internettilgangen som på tross av det høye nivået, stadig øker. Internettilgangen i Norden % 85 % 84 % 88 % Danmark Finland Sverige Norge Kilde: Nordic Statistical Yearbook Norden har samlet sett en internettilgang på 86%. Det svarer til en økning på 6,2% i forhold til 2007, da internettilgangen lå på 81%. Norge ligger for tiden på topp i Norden med 88% internetttilgang. Danmark og Norge har hatt størst økning i internettilgangen det siste året, med henholdsvis 6,9% og 6,0%. Antall personer med tilgang til internett er med andre ord steget kraftig, på tross av det høye nivået fra før. Men også antallet personer (med internettilgang) som har e-handlet i løpet av de siste seks måneder, er steget: 96 % 94 % 92 % 90 % 88 % 86 % Andelen av internettbrukerne som har handlet på nettet de siste 6 måneder Danmark Finland Norge Sverige E handel mai 2008 E handel des. 2008

8 I gjennomsnitt har 93% av de nordiske internettbrukerne mellom 15 og 65 år handlet på nettet i løpet av de siste seks måneder. Det svarer til at 13 millioner personer i Norden har e-handlet i løpet av siste halvår. Undersøkelsen viser at Norge har hatt den største økningen av e-handlende i samme tidsrom; fra 90% til 93%; at Finland har økt fra 89% til 90%, mens Danmark og Sverige ligger stabilt på henholdsvis 94% og 92%. Menn handler litt mer enn kvinner. 94% av mennene har e-handlet i løpet av de siste seks måneder, mens det tilsvarende tallet for kvinner er 90%. 1.2 Nordisk e-handel for 142 milliarder Undersøkelsen viser at den estimerte, samlede netthandelen i Norden er på 142,2 milliarder norske kroner over de siste 12 måneder. Det er praktisk talt samme totalnivå som ved forrige undersøkelse i mai 2008, men det er relativt store endringer fra land til land: Estimert årsomsetning pr. land (i milliarder norske kroner)*: Nov Mai 2008 Endring Danmark 37,5 34,6 +8,4% Finland 26,1 25,0 +4,4% Norge 34,6 29,5 +17,3% Sverige 43,9 54,0-18,7% Norden 142,2 143,0-0,56% *Omregninger basert på valutakurser 31/ Norge og Sverige skiller seg markant ut, men med motsatte fortegn. Mens Norge har hatt en økning i e-handelen på hele 17,3% ser man faktisk en nedgang på 18,7% i Sverige. Ellers har både Danmark og Finland en fin økning i e-handelen på henholdsvis 8,4% og 4,4%. Noe av dette gjenspeiles også i gjennomsnittstallene (i norske kroner) for e-handelen: Den gjennomsnittlige netthandelen i Norden som helhet er falt med 14% fra mai 2008 til desember 2008, til nkr Kun norske e-handlere opprettholder samme gjennomsnittsnivå som for et halvt år siden.

9 8000 Endringen i gjennomsnittlig e-handelsbeløp de siste 6 måneder mai.08 des.08 * 0 Norden Sverige Danmark Finland Norge *Omregninger basert på valutakurser 31/ Nordmenn er fortsatt de som handler mest på internett. I snitt har nordmenn kjøpt varer og tjenester for kr siste halvår, med andre ord i overkant av tusen kroner måneden. Vi handler i snitt for 45 % mer enn svenskene og finnene (henholdsvis kr og kr 4.331) og 4,9 % mer enn danskene, som har handlet for kr (alle beløp i norske kroner). 7 Fallet er størst i Sverige, hvor det gjennomsnittlige forbruket er falt med 29% i løpet av siste halvår. I Danmark er fallet mer moderat (7%), mens altså nordmenn faktisk har økt sitt gjennomsnittlige nettforbruk marginalt (0,4%). 1.3 Nordisk e-handelsmønster november 2008 Dansker, finner og svensker handler generelt for mindre beløp enn nordmenn. I kategoriene for kjøp opp til kr ligger snittet for nordmenn under det nordiske snittet. Derimot i alle kategoriene over kr ligger nordmenn over snittet. Eksempelvis i kategorien kr handler 12% av nordmennene, mens 7% dansker, 8% finner og 8% svensker gjør det samme. Når det gjelder hvor ofte vi handler på nettet så ligger nordmenn på gjennomsnittet, dvs. 6,6 ganger i løpet av 6 måneder; med andre ord ca. en gang i måneden. De som e-handler oftest er danskene som kjøper på nettet 7,4 ganger i snitt. Til gjengjeld handler nordmenn altså for mer penger.

10 40 % Hyppigheten av netthandler siste 6 måneder 30 % 20 % 10 % 0 % 1 2 ganger 3 5 ganger 6 10 ganger ganger Over 25 ganger Norge Norden åringer og åringer er felles om å handle for de minste beløp, dvs. i kategorien mindre enn kr. Henholdsvis 24% og 23% har handlet i denne kategorien det siste halvåret, mens de øvrige aldersgrupper her ligger på mellom 14% og 18% åringer er de langt mest aktive e-handlende. Hele 98% av denne aldersgruppen har handlet i løpet av det siste halve året, mens det tilsvarende tallet for åringer, som er de minst aktive e- handlende, er 89% åringer er storkjøperne innen e-handel. I kategoriene over er denne aldersgruppen toppscorer. De årige og årige handler mest i kategorien nkr. 8 Hva handler nordmenn ift. broderfolket? Her er det litt forskjellig fra land til land, men det nordmenn generelt kjøper mest av er: hjemmeelektronikk (73% vs snittet i Norden 65%); blomster (60% vs 46%); husholdningsartikler (64% vs 53%); flybilletter (85% vs 71%); hotellbestillinger (61% vs 56%); bøker (57% vs 53%); musikk & film (62% vs 54%); erotikk (8% vs 5%); sportsutstyr (33% vs 22%); helse & skjønnhetsprodukter (81% vs 73%); offentlig sektor (35% vs 25%); finans/forsikring (55% vs 41%). E-handlet på utenlandske nettsteder de siste 6 måneder? Til dette spørsmålet svarer 47% av norske e-handlere at de har handlet på utenlandske nettsteder. Til sammenligning svarer svenskene 33%, danskene 44% og finnene 36% ja til dette. Forventninger videre: Nordisk sett forventer ca 80% en økning i sin e-handel de neste 12 måneder, litt lavere enn nivået fra mai (85%). Danske e-butikkers forventninger er klart de laveste. Her svarer 68 % at de tror på en økning.

11 2. Norsk e-handel Med en vekst på hele 17,3% siste halvår og en estimert årsomsetning på 34,6 milliarder kroner, er norsk e- handel vital. Og flere og flere netthandlende kommer til. Hele 93% av internettbrukerne mellom 15 og 65 år sier de har handlet på nettet i løpet av de siste seks måneder, en økning på 3% siden mai Samtidig bruker nordmenn stadig mer penger på sine nettkjøp, i snitt altså kr siste halvår innenfor flere og flere produkt- og tjenestekategorier. 2.1 Storkjøperne De virkelige storforbrukerne, de som handler for mer enn kr, er i Norge 63% menn og 37% kvinner. Av disse er majoriteten (74%) mellom år; 40% av dem har handlet på nettet 6-10 ganger i løpet av siste halvår, mens 18% har handlet ganger og hele 16% har handlet mer enn 25 ganger. Noen andre karakteristika: 26% av storhandlerne bor i Oslo/Akershus; resten av landsdelene ligger på snittet ca 15%. 66% har fra kort til lang høyere utdanning, mens 20% har yrkesfaglig utdanning 57% tjener mellom ; 17% opplyser at de tjener mer enn % av storhandlerne har handlet elektronikk 17% har handlet mat og drikke, husholdningsartiker, blomster, alkohol 29% har handlet produkter til hus og hjem 81% har handlet reiser 71% har handlet underholdning (bøker, musikk, film, programvare, leketøy, dataspill, erotikk, billetter) 42% har kjøpt klær, sko, smykker, klokker, sportsutstyr. 27% har handlet personlig pleie 36% har handlet tjenester (offentlig sektor, finans/forsikringer, veldedighet, forretningsgtjenester, telekom) 67% bruker kort for å betale; 40% mener det er den sikreste måten; 38% sier det er den enkleste 61% har handlet fra utenlandske nettsteder 35% vil øke sin handel noe fremover; 46% uforandret; mens 4% sier de vil øke handelen mye

12 2.2 Netthandelen fordelt på beløp og landsdeler Mht. hvor mye penger den enkelte netthandler kjøper for, er det litt variasjon fra landsdel til landsdel, men ikke utpreget store forskjeller: 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % E-handelen fordelt på kr. og landsdeler Alle Agder og Rogaland Hedmark, Oppland og Trøndelag Nord Norge 5 % 0 % Oslo og Akershus Sorøst Norge Vestlandet 10 Sørøst-Norge (Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark) gjør flest småkjøp (22% mot et snitt på 17%) og gjør minst storkjøp (3% vs 8%) av alle. Ellers kjøper de for stort sett gjennomsnittet. Agder og Rogaland (Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland) handler mest i kategorien kr (25% mot snittet 20%) og for beløp mellom (15% vs 12%). For øvrig ca på snittet. Nord-Norge (Nordland, Troms, Finnmark) handler mest av alle i kategorien kr (20% vs 17%) og i kategorien kr (9% vs 5% i snitt). Oslo og Akershus er storkjøperne som handler absolutt mest i kategorien over (14% vs 8%). For øvrig er kjøpene mer eller mindre faktisk litt i underkant av snittbeløpene. Midtøst- og Midt-Norge (Hedmark, Oppland og Trøndelagsfylkene) sammen med Vestlandet (Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal) er de typiske snittlandsdeler hva angår beløpsstørrelsen på e-handelen.

13 2.3 Norsk e-handel fordelt på bransjer E-handelen fordelt på bransjer og landsdeler 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Elektronikk Mat og drikkevarer Hus og hjem Reiser Media/underholdning Klær & sko Personlig pleie Tjenester 11 Oslo/Akershus, Vestlandet (Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal) og Midtøst/Midt-Norge (Hedmark, Oppland og Trøndelagsfylkene) er gjennomsnittslandsdelene. De handler alle rundt snittet i alle varekategorier. Sørøst-Norge (Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark) handler stort sett litt under gjennomsnittet i alle kategorier. Agder/Rogaland og Nord-Norge er de som utmerker seg mest i handlingsmønsteret. Her er de mest utpregede forskjellene: Elektronikk: Nord-Norge 56% vs snittet 48%; minst Sørøst-Norge 45% Mat/drikke: Nord-Norge 15% vs alle andre rundt snittet 11% Hus/hjem: Nord-Norge og Agder/Rogaland; 26% og 25% mot snittet 20%, minst Sørøst-Norge 13% Reiser: Nord-Norge og Oslo/Akershus, 65% og 64% vs snittet 60%; minst Sørøst-Norge 52% Underholdning: Agder/Rogaland, 71% vs snittet 62%; minst Sørøst-Norge 48% Klær/sko: alle veldig jevnt fordelt rundt snittet 37%, minst Nord-Norge 29% Personlig pleie: Agder/Rogaland 33%, ellers jevnt fordelt rundt 22% Tjenester: Agder/Rogaland 27%, Oslo/Akershus 25%, ellers rundt 19% Annet: Agder/Rogaland 33%, Nord-Norge 31%, Sør-Øst 32%, ellers snittet 27% 2.4 E-handelen fordelt på bransjer og aldersgrupper Alle aldersgrupper handler nå i alle varegrupper, og det er ikke de helt store forskjellene lenger hva de enkelte grupper kjøper:

14 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % E-handelen fordelt på bransjer og alder Elektronikk Mat og drikkevarer Hus og hjem Reiser Media/underholdning Klær og sko Personlig pleie Tjenester år år år år år De yngre, og spesielt åringer, kjøper mest elektronikk (55%), kontra de årige bare 34%. Derimot handler den eldre garde flest reiser, 64% av de over 45 år. Media/underholdning handles mest av åringer (68%), minst av de eldste med 52%. Hus og hjemprodukter handles naturlig nok mest av de i etablert alder, over 35 år, rundt 22%. Klær og sko er det den yngste generasjonen som tar seg mest av; 45% av åringer, 40% av åringer; minst av de årige, 29%. Mat og drikke, personlig pleie, og tjenester er faktisk ganske jevnt fordelt mellom aldersgruppene. 2.5 E-handelen fordelt på bransjer og kjønn Når det gjelder hva de ulike aldersgruppene kjøper av forskjellige produkter og tjenester, så handler nå faktisk kvinner mest i alle kategorier så nær som i to; elektronikk og tjenester, der menn fortsatt rår: % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % E-handelen fordelt på bransjer og kjønn Mann Kvinnne Menn kjøper mer enn dobbelt så mye elektronikk som kvinner (65% vs 30%) og tjenester (26% vs 17%). Kvinner utmerker seg mest (også naturlig nok) innen personlig pleie (30% vs 16%) og klær og sko (47% vs 27%). Også reiser kjøper nå kvinner mer av (62% vs 58%) og media/underholdning (65% vs 60%).

15 3. Motiver og forventninger til e-handelen Hva er de viktigste årsakene til at folk handler på internett? Som man ser av grafen nedenfor, så er årsakene ikke entydige, men relativt sammensatt. Bekvemmelighet er fortsatt det viktigste motivet for netthandel, etterfulgt av pris. Mer spesifikt; at det er enkelt og sparer tid (78%); at det innebærer lavere priser (68%); at man er uavhengig av åpningstider (62%); samt at man kan sammenligne produkter og priser (58%): E-handlernes viktigste insitamenter til å handle på nettet Lavere priser Sparer tid/det er lett å handle over internett Ikke avhengig av åpningstider Lett å sammenligne produkter og priser Man finner produkter jeg ikke finner andre steder Større utvalg Annen årsak, Vær vennlig å angi hvilken: 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 13 Når folk som ikke har handlet på nettet blir spurt om hvorfor, så svarer majoriteten (61%) at de ikke har hatt behov el. ikke kan se nytten av det. 31% sier at de vil se/prøve varen fysisk, mens 18% oppgir at det er fordi de må betale på forskudd. Kun 12% oppgir nå at de synes ikke det er sikkert å betale på internett : E-handlernes viktigste grunner til ikke å handle på nettet Vil se/prøva varen fysisk Synes ikke at det er sikkert å betale på internett Fordi at jeg må betale på forskudd er redd for at varene ikke kommer fram Fordi det er for komplisert Har ikke hatt behov/kan ikke se nytten Behøver hjelp, rådgivning eller service Annet, vær vennlig å oppgi hva: 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % Forventninger til fremtidig e-handel: Både norske netthandlere og nettbutikker har en stor optimisme mht. sin fremtidige utvikling i denne sammenheng. Netthandlerne forventer denne utviklingen om sine nettkjøp de neste 12 måneder:

16 Noe mindre 8 % Uforandret 46 % Litt mer 35 % Mye mer 4 % Når det gjelder nettbutikkenes forventninger til hvordan deres fremtidige salg vil utvikle seg i løpet av de kommende 12 måneder, rår det også en udelt optimisme. 53% forventer at nettsalget vil øke noe, mens 29% tror på at det vil øke mye. 11% tror at salget vil holde seg uforandret, mens bare 1% forventer en liten reduksjon: Nettbutikkenes forventninger til nettsalget de neste12 måneder? Minske mye Minske noe Uforandret Øke noe Øke mye Vet ikke 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 4. Norske nettbutikker Den store hop av norske nettbutikker er alt vesentlig fortsatt små i omsetning. 61% av dem omsetter for mindre enn 1 million kroner. 23% omsetter for mellom 1-5 mill. 4% mellom 5-25 mill. Kun 2% mellom mill. Og 2% over 100 mill: 14 Virksomhetens årsomsetning over internett Mindre enn kr til kr til kr eller over Vet ikke 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % Som man ser av grafen nedenfor er netthandelen helt avgjørende for 38% av nettbutikkene, ved at den utgjør mer enn 75% av omsetningen. For 12% er netthandelen dominerende og utgjør 50-75%. For resten utgjør nettvirksomheten en mindre del av forretningsvirksomheten. Kun hver femte virksomhet er skapt utelukkende til internettsalg.

17 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % E-handelens andel av samlet firmaomsetning Mindre enn 10 % 10 til 24 % 25 til 49 % 50 til 74 % 75 % eller over 4.1 Bransjer og internasjonalisering Når det gjelder i hvilke bransjer de norske nettbutikkene operer, så er fordelingen følgende: Klær/sko og media/underholdninger er de dominerende bransjene med henholdsvis 22% og 16%, foruten sekkeposten annet som står for 30%. Elektronikk og hus/hjem-bransjene er også godt representert med henholdsvis 8% og 7%. Se for øvrig nedenfor: 15 E-handelens bransjetilhørighet Elektronikk Næringsmidler Hjem Reiser Media/Underholdning Klær & Sko Personlig pleie Tjenester Annet 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % Hvilke geografiske markeder henvender nettbutikkene seg til? De nære geografiske markeder er viktigst. Norske nettbutikker henvender seg stort sett (96%) til det norske markedet, men det er et betydelig antall som også retter seg mot det internasjonale markedet. De klart viktigste eksportmarkedene er de øvrige skandinaviske landene; Danmark (24%), Sverige (23%) og Finland (10%). Mellom 5-8% opplyser også land som Tyskland, Storbritannia, BeNeLux, Frankrike og andre land i EU, og USA.

18 Ca. 30% av de danske butikkene selger til Sverige og Norge. Nesten 45% av de svenske butikkene selger til Danmark og Norge. Svenske butikker henvender seg til flere andre markeder enn Norge og Danmark blant annet 39% til Finland. 28% av butikkene føler at det er vesentlige barrierer for at de kan ekspandere geografisk. De viktigste hindere for å ekspandere til nye geografiske markeder er fraktkostnader (35%) og juridiske forhold (24%). Lokale betalingsformer nevnes kun av 7% som et hinder. 5. Betalingsformer Hvilke betalingsformer foretrekker nettbutikkene at kundene benytter? I Norge er det alt overveiende betaling med kort som gjelder. Hele 85% av nettbutikkene opplyser at de foretrekker kort, mens 58% av netthandlerne sier det samme. Betaling over nettbank kommer som nummer to, med henholdsvis 35% av nettbutikkene og 10% av netthandlerne. BankAxess øker i popularitet; 26% av nettbutikkene foretrekker nå dette, 8% av netthandlerne. E-butikkenes foretrukne betalingsformer BankAxess Kort Nettbankoverførsel Faktura Etterkrav / Postoppkrav Mobiltelefon/SMS Mikrobetaling (Paypal/Ewire, Valus) Avbetaling / Finansiering Annet vennligst oppgi 16 0 % 10 %20 %30 %40 %50 %60 %70 %80 %90 % 6. Sikkerhet Generelt er det en stigende tiltro til sikkerheten på nettet. Sikkerhet er stadig et fokusområde hos både e- handlere og nettbutikker. Av de 7% av norske internettbrukere som ikke har handlet på nettet de siste seks måneder, opplyser kun 12% av disse at manglende sikkerhet er den vesentligste årsaken til at de ikke e- handler. Kun 2% av netthandlerne har opplevd misbruk av sine betalingskort online. Hos e-butikkene er misbrukstallene noe høyere, men til gjengjeld er tapene små. 26% av nettbutikkene opplyser at de har tapt penger i forbindelse med onlinesalg de siste seks måneder. Av disse har 49% tapt mindre enn kr; 22% har tapt mellom ; 22% har tapt mellom ; og kun 7% mer enn

19 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Hvor mye penger har virksomheten tapt ifm. salg på nettstedet i løpet av de siste 6 måneder? Under kr kr kr kr eller over Netthandel menes å være mer sikker enn fysisk handel: 90% av e-butikkene synes at internett er en sikker kanal å selge gjennom, sammenlignet med en fysisk butikk. Dette underbygges av at 33% av virksomhetene sier de har lidd tap i forbindelse med tyveri i sine fysiske butikk i løpet av de siste seks måneder. 17 3D secure er med 65% klart den mest brukte metoden til å bekjempe nettsvindel. Dog vesentlig mer utbredt i Sverige og Norge. I Danmark bruker kun 32% 3D Secure - formodentlig pga. den lave kredittkortandelen (og høye Dankort-andelen). Kun 33% av nettbutikkene bruker manuelle kontroller til å forhindre svindel.

20 Bilag 1. Om undersøkelsen Internettbrukere Undersøkelsen omfatter intervju med tilfeldig utvalgte internettbrukere i Danmark, Finland, Norge og Sverige. Intervjupersonene har en lik fordeling på kjønn og alder fra 15 til 65 år. Omregninger av nordiske tall er basert på valutakurser 31/ E-butikker Undersøkelsen omfatter dessuten 765 e-butikker i Danmark, Norge og Sverige. Alle har en online betalingsløsning og alle virksomheter er kunder hos DIBS. Undersøgelsens validitet Usikkerheten kan angis som 95 % sikkerhetsgrense. Det prosenttall som man hadde fått hvis man hadde spurt hele universet kalles for det sanne prosenttall. Avstanden mellom det sanne prosenttall og det observerte prosenttall er med 95 % sikkerhet mindre enn sikkerhetsgrensen. Med andre ord: Det sanne prosenttall ligger med 95 % sikkerhet i intervallet mellom det observerte prosenttall, minus sikkerhetsgrensen og det observerte prosenttall pluss sikkerhetsgrensen. For store universer (f. eks. hele befolkningen) er sikkerhetsgrensene for forskjellige prosenter og forskjellige stikkprøvestørrelser vist i nedenstående tabell. Tabellen (Figur d) er beregnet ut fra følgende formel: Stikkprøvestørrelse 5 % eller 95 % 10 % eller 90 % 15 % eller 85 % 20 % eller 80 % 50 6,0 8,3 9,9 11,1 12,0 12,7 13,2 13,6 13,8 13,9 25 % eller 75 % 30 % eller 70 % 35 % eller 65 % 40 % eller 60 % 45 % eller 55 % 50 % ,9 6,8 8,1 9,1 9,8 10,4 10,8 11,1 11,3 11, ,3 5,9 7,0 7,8 8,5 8,9 9,3 9,6 9,8 9, ,5 4,8 5,7 6,4 6,9 7,3 7,6 7,8 8,0 8, ,0 4,2 4,9 5,5 6,0 6,4 6,6 6,8 6,9 6, ,7 3,7 4,4 5,0 5,4 5,7 5,9 6,1 6,2 6, ,5 3,4 4,0 4,5 4,9 5,2 5,4 5,5 5,6 5, ,1 2,9 3,5 3,9 4,2 4,5 4,7 4,8 4,9 4, ,9 2,6 3,1 3,5 3,8 4,0 4,2 4,3 4,4 4, ,7 2,4 2,9 3,2 3,5 3,7 3,8 3,9 4,0 4, ,6 2,2 2,7 3,0 3,2 3,4 3,5 3,6 3,7 3, ,5 2,1 2,5 2,8 3,0 3,2 3,3 3,4 3,5 3, ,4 2,0 2,3 2,6 2,8 3,0 3,1 3,2 3,3 3, ,4 1,9 2,2 2,5 2,8 3,0 3,0 3,0 3,1 3, ,2 1,7 2,0 2,3 2,5 2,6 2,7 2,8 2,8 2,8 Eksempel: Fra et meget stort antall personer er 200 svarpersoner tilfeldig utvalgt. Disse 200 personene intervjues, f.eks. med hensyn til om de er nettforbrukere av en bestemt vare. 80 av dem svarer bekreftende, dvs. 40 %. Det fremgår av tabellen at sikkerhetsgrensen ligger ved 6,8 %. Det betyr at det er nesten sikkert (95 % sannsynlighet) at området mellom de to grensene 33,2 % (40 % - 6,8 %) og 46,8 % (40 % + 6,8 %) vil inneholde prosenten av bekreftende, dersom man hadde spurt hele befolkningen på 15 år og mer.