DIBS e-handelsindeks. Sammendrag

Transkript

1 DIBS e-handelsindeks Sammendrag Mai 2008

2 Bakgrunn DIBS Payment Services som er Nordens største tilbyder av internett betalingsløsninger lanserte i desember 2007 DIBS e-handelsindeks. DIBS e-handelsindeks desember 2007 var den første samlede undersøkelsen og rapporten om e-handelen i Danmark, Norge og Sverige (Skandinavia). Nå offentliggjøres DIBS e-handelsindeks mai 2008, som bygger på forbrukeres og nettbutikkers e-handel i Danmark, Finland, Norge og Sverige (Norden). DIBS e-handelsindeks mai 2008 er en etterfølger og utvidelse av DIBS e-handelsindeks desember Undersøkelsen er gjennomført våren 2008 som internettintervjuer av analyseinstituttet Zapera. Den omfatter intervjuer med nettforbrukere mellom 15 og 65 år fra henholdsvis Danmark, Finland, Norge og Sverige, samt 872 intervjuer med e-butikker i Danmark, Norge og Sverige. Analyseansvarlig fra Zapera har vært Allan Vincentz. 2 Om DIBS DIBS Payment Services er Nordens ledende, uavhengige leverandør av funksjonelle, sikre og innovative betalingstjenester for handel via internett. DIBS håndterer daglig mer enn kunders transaksjoner og har kontorer i Stockholm, København, Oslo og Göteborg. DIBS er listet på First North i Stockholm med HQ Bank som Certified Adviser.

3 Kortfattet sammendrag DIBS Payment Services og analyseinstituttet Zapera har i samarbeid foretatt den første samlede analysen av e-handelen i de nordiske landene. Undersøkelsen konkluderer med at langt de fleste nordiske internettbrukerne nå handler på nettet, og at både nettforbrukere og e-butikker har stor tiltro til e- sikkerheten og store forventninger til fremtidens e-handel. Et estimat basert på nettforbrukernes utsagn viser at den samlede e-handelsomsetningen for hele Norden er på ca 143 milliarder norske kroner. Beskrivelse av e-handelen De nordiske landene har et av verdens høyeste nivåer av internettadoptering, og det smitter over på internetthandelen. Undersøkelsen viser at 91 % av de nordiske internettbrukerne mellom 15 og 65 år har handlet på nettet de siste 6 måneder. Den typiske nordiske e-handler er mann, mellom 25 og 54 år gammel, handler helst hos nasjonale e- butikker og er hovedsakelig motivert til å handle på nettet for å spare tid, og for å kunne handle utenfor normale åpningstider. Gjennomsnittlig har danskene de siste 6 måneder handlet for NOK, mens nordmennene har handlet for NOK, svenskene for NOK og finnene for NOK. I gjennomsnitt har de nordiske nettforbrukerne kjøpt for NOK i løpet av de siste 6 måneder. 3 E-handelsomsetningen (forretning til forbruker) estimeres å være 118 milliarder NOK i Skandinavia på årsbasis, og 143 milliarder NOK for Norden. Det er flere fordeler ved å handle over internett, men for forbrukerne er det primært muligheten til å spare tid og benytte e-butikkene utenfor normale åpningstider som er motivasjonen for å handle på nettet. Tidligere var lavere priser den viktigste motivasjonen. Fordeling på bransjer DIBS e-handelsindeks inneholder nå også en oversikt over den nordiske e-handelsomsetningen fordelt på bransje. Varekategorien reiser topper listen med en omsetning på 53,5 milliarder NOK, etterfulgt av elektronikk på 32,4 milliarder NOK og medier og underholdning med 12,3 milliarder NOK. Ser man på andelen av forbrukere som har handlet på nettet i de respektive bransjer, toppes listen av medier og underholdning, som 66 % av nettforbrukerne har kjøpt i de siste 6 måneder. Deretter følger elektronikk og reiser med henholdsvis 53 % og 50 %. De enkelte bransjer appellerer langt ifra like godt til både menn og kvinner. Forskjellen er mest tydelig på varegruppene elektronikk og klær/sko. 69 % av mennene har kjøpt elektronikkprodukter i løpet av de siste 6 måneder, mens det tilsvarende tall for kvinner er 38 %. Klær/sko har det motsatte kjønnsmessige fortegn. Innenfor denne kategorien har 54 % av kvinnene handlet i løpet av de siste 6 måneder, mens kun 25 % av mennene har handlet i denne kategorien i samme tidsrom.

4 Forventninger til fremtiden Det hersker fortsatt en utbredt forventning hos nettforbrukere og e-butikker i Norden om at det vil bli handlet enda mer aktivt på nettet i fremtiden. Nettforbrukere og e-butikker forventer henholdsvis å handle mer online og få et økende nettsalg i løpet av de neste 12 måneder. I alt 85 % av de nordiske e-butikkene forventer at deres internettsalg i løpet av de neste 12 måneder vil øke, og det er særlig de svenske og norske e-butikkene som er optimistiske. Men også nettforbrukerne regner med å bidra til et økende internettsalg: 46 % av de spurte forventer å handle mer online de kommende 12 måneder, enn de har gjort hittil. De sterkeste varekategoriene innen nordisk e-handel forventes også i fremtiden å bli medier og underholdning, elektronikk og reiser. Menn og kvinner forventer fortsatt å fordele seg svært tradisjonelt på de forskjellige varegruppene. Nordiske menn regner derfor primært med å kjøpe f.eks. dataog datarelaterte varer, verktøy, gjør-det-selv-produkter og sportsutstyr, mens damene regner med å kjøpe f.eks. ting til hjemmet, leketøy til barna, klær og skjønnhetsprodukter. Tillit til sikkerheten Undersøkelsen tegner et bilde av at det blant e-butikkene hersker stor tillit til sikkerheten på nettet. I gjennomsnitt svarer 90 % av de skandinaviske e-butikkene at de betrakter internett som en sikker salgskanal. Det er også e-butikkenes inntrykk at nettforbrukerne har fått større tillit til e-handelen. I forhold til 2007 er det en nedgang på 16 % i andelen av e-butikker som mener det er nødvendig med økt tillit til e- handelen blant nettforbrukerne. Kun 0,5-1,2 % av nettforbrukerne i de nordiske landene har opplevd svindel i forbindelse med e-handel i løpet av de siste 6 måneder. 4

5 Innhold Bakgrunn s. 2 Kortfattet sammendrag s Nøkkeltall for den nordiske e-handelen s Øyeblikksbilde av nordisk e-handel s Nettforbrukere og e-butikker tror på økt e-handel s Større tiltro til nettsikkerhet s Muligheter for mer handel med utlandet s Kortbetaling mest populært s Bilag 1: Om undersøkelsen s. 28

6 1. Nøkkeltall for den nordiske e-handelen Antall personer Figur 1.1: Befolkningstall i Norden Befolkningstall årige Danmark Finland Norge Sverige Kilde: Nordic Statistical Yearbook De nordiske landene har et av verdens høyeste nivåer av internettbruk. Internettilgangen i Danmark 81 % Internettilgangen i Finland 80 % Internettilgangen i Norge 83 % Internettilgangen i Sverige 81 % Den samlede internettadopteringen i Norden er på 81 %. Det svarer til at 13,2 millioner personer mellom 15 og 65 år har tilgang til internett i Norden. Ut fra befolkningstall, internettilgangen og den prosentvise andelen av de som e-handler, har vi i diagrammet nedenfor samlet de absolutte tallene for antallet av nettforbrukere i de nordiske landene Figur 1.2: Antall forbrukere som handler på nettet Finland Danmark Sverige Norge

7 Figurene 1.3a 1.3d viser størrelsen i lokal valuta på nettforbruket fordelt på de fire nordiske landene. Figur 1.3a: Danmark Figur 1.3b: Finland Figur 1.3c: Norge Figur 1.3d: Sverige 7 91 % av de nordiske internettbrukerne har handlet online de siste 6 måneder. De danske internettbrukerne er de mest aktive e-handlerne. 94 % har handlet på nettet i løpet av de siste 6 måneder. De svenske og norske internettbrukerne følger etter med henholdsvis 92 % og 90 %, mens finnene har handlet minst på nettet (89 %) de siste 6 måneder. De årige er de mest aktive e-handlerne. Her har 96 % handlet på nettet de siste 6 måneder. Det er flest menn som har kjøpt for DKK eller mer, nemlig 26 %, mot 17 % av kvinnene. Ut fra dette har vi beregnet hva en gjennomsnittlig nettforbruker har kjøpt for i de siste 6 måneder både gjennomsnittlig for Norden og oppdelt på de enkelte nordiske landene. Figur 1.4: Nettforbruk de siste 6 måneder Størrelse på gjennomsnittlig nettforbruk Danmark Finland Norge Sverige Norden NOK NOK NOK NOK NOK Som det fremgår av tabellen er det danskene som topper listen med et gjennomsnittlig nettforbruk på NOK i løpet av de siste 6 måneder. Nordmennene og svenskene følger like etter, mens finnenes nettforbruk ligger relativt langt under de øvrige nordiske landenes. En gjennomsnittlig danske handler for 28 % mer enn en gjennomsnittlig finne.

8 I figuren nedenfor er de nordiske nettforbrukernes samlede e-handel estimert på bakgrunn av analysens resultater Figur 1.5: Estimat over den nordiske e-handelen Finland Norge Danmark Sverige Norden Milliarder NOK 8 Estimatet over e-handelen i 2008 i de skandinaviske landene viser følgende: E-handelen i Finland 2008 (est.) 25,0 milliarder NOK E-handelen i Norge 2008 (est.) 29,5 milliarder NOK E-handelen i Danmark 2008 (est.) 34,6 milliarder NOK E-handelen i Sverige 2008 (est.) 54,0 milliarder NOK E-handelen i Skandinavia 2008 (est.) 118 milliarder NOK E-handelen i Norden 2008 (est.) 143 milliarder NOK Den samlede nordiske e-handelen på 143 milliarder NOK kan også vises fordelt på bransjer: Figur 1.6: Omsetning fordelt på bransje Reiser Elektronikk Medier og underholdning Klær og sko Hjem Husholdningsprodukter Tjenester Personlig pleie Annet Milliarder NOK Ser man på omsetningen fordelt på bransjer tegner det seg følgende bilde: De bransjer som har omsatt for flest penger er reiselivsbransjen som topper med en omsetning på 53,5 milliarder NOK, elektronikk med 32,4 milliarder NOK, samt medier/underholdning og klær/sko, som har omsatt for henholdsvis 12,3 og 12,2 milliarder NOK.

9 2. Øyeblikksbilde av nordisk e-handel Figur 2.1a 2.1d viser de nordiske nettforbrukernes e-handel fordelt på land og alder. 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Figur 2.1a: Danske nettforbrukeres e-handel fordelt på beløp og alder (Hvor stort beløp har du brukt til kjøp av varer og tjenester over internett de siste 6 måneder?) årige årige årige årige årige 9 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Figur 2.1b: Finske nettforbrukeres e-handel fordelt på beløp og alder (Hvor stort beløp har du brukt til kjøp av varer og tjenester over internett de siste 6 måneder?) årige årige årige årige årige

10 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Figur 2.1c: Norske nettforbrukeres e-handel fordelt på beløp og alder (Hvor stort beløp har du brukt på kjøp av varer og tjenester over internett de siste 6 måneder?) årige årige årige årige årige 10 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Figur 2.1d: Svenske nettforbrukeres e-handel fordelt på beløp og alder (Hvor stort beløp har du brukt på kjøp av varer og tjenester over internett de siste 6 måneder?) årige årige årige årige årige Generelt er det de årige som handler hyppigst på nettet. Kun 2 % av de årige har ikke e-handlet de siste 6 måneder. Deretter følger de årige. E-handelens storforbrukere finnes i aldersgruppen år, hvor ca. 25 % har handlet for mer enn kr. de siste 6 måneder.

11 De årige er de hyppigste e-handlerne i Finland og Sverige. Denne aldersgruppen handler mest i kategorien mindre enn kr. I Danmark er det også de årige som handler hyppigst, men de årige tangerer de årige. De årige handler hyppigst i kategorien mindre enn kr., mens de årige hyppigst handler i kategoriene I Norge er det de årige som er de hyppigst handlende, og som i Danmark skjer det innenfor kategorien kr.. Figur 2.2: Forbrukernes motiver for å handle online (Hva er de vesentligste årsaker til at du handler på internett? Gjerne flere svar.) Sparer tid/det er lett å handle over internett Uavhengig av åpningstider Lavere priser Lett å sammenligne produkter og priser Har produkter jeg ikke kan få andre steder Større vareutvalg 11 Annen årsak -vennligst beskriv 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% Norden 2008 Skandinavia % av nettforbrukerne oppgir at den viktigste årsaken til at de e-handler er sparer tid/det er lett å handle over internett. Deretter følger henholdsvis uavhengighet av åpningstider (62 %), samt lavere priser (60 %). Det har her skjedd en markant utvikling i forhold til DIBS e- handelsindeks fra desember 2007, hvor nettforbrukerne meddelte at det var lavere priser som var den viktigste motivasjonen (66 %). Tidsbesparelsen kom den gang på andreplass med 63 %. Det er store forskjeller på hva menn og kvinner angir som viktigste motivasjonsfaktorer. Eksempelvis setter flere menn enn kvinner pris på at det ofte er større vareutvalg på nettet. 31 % av mennene mener at det større vareutvalget er en vesentlig motivasjonsfaktor. Det tilsvarende tall for kvinner er 25 %. Motsatt forholder det seg med tidsbesparelsen. Her er det overveiende kvinnene som oppgir dette som en motivasjonsfaktor. På tvers av landene er det også interessante forskjeller å spore. Finnene skiller seg markant ut i forhold til å oppgi lavere priser som motivasjonsfaktor. Kun 45 % av finnene mener at det er motiverende. Tilsvarende tall for Danmark, Norge og Sverige er henholdsvis 66 %, 65 % og 65 %. Danmark skiller seg derimot ut som eneste land i forhold til utsagnene større vareutvalg og har produkter som jeg ikke kan få andre steder. Danskene vekter disse utsagnene relativt lavt i forhold til det øvrige Norden. De forskjellige aldersgruppene er også uenige om hva som er viktigste motivasjonsfaktorer for e-handelen. Utsagnet lavere priser viser størst forskjeller. Det er de årige e-handlerne som vekter prisparameteren høyest (76 %), jevnt fallende til de årige (46 %). Alle

12 aldersgrupper er dog enige om at tidsbesparelsen er den viktigste parameteren. Unntaket er de årige som oppgir at lavere priser er den viktigste parameteren. Kikker vi på hva forbrukerne kjøper på nettet, er det store forskjeller på varegruppene som nettforbrukerne foretrekker: Figur 2.3: Forbrukernes foretrukne varer og tjenester online Medier og underholdning Elektronikk Reiser Klær og sko Hjem Personlig pleie Tjenester Husholdningsprodukter Annet 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 12 Medier/underholdning er nettforbrukernes foretrukne varekategori. 66 % av nettforbrukerne har kjøpt en vare innenfor denne kategori i de siste 6 måneder. Elektronikk følger etter med 53 % og reiser med 50 %. De enkelte bransjer appellerer langt fra like godt til menn og kvinner. Forskjellen er mest utpreget på varegruppene elektronikk og klær/sko. 69 % av mennene har kjøpt elektronikkprodukter de siste 6 måneder, mens det tilsvarende tall for kvinner er 38 %. Klær/sko har det motsatte kjønnsmessige fortegn. I denne kategorien har 54 % av kvinnene handlet i løpet av de siste 6 måneder, mens kun 25 % av mennene har handlet i denne kategorien i samme tidsrom.

13 Figur 2.4: Menn og kvinners e-kjøp fordelt på bransjer (Fordelt på kategoriene nedenfor, hvor mange penger har du brukt på varer og tjenester de siste 6 måneder?) Medier og underholdning Elektronikk Reiser Klær og sko Hjem Personlig pleie Tjenester Husholdningsprodukter Annet Kvinne Mann 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % Ser man på forskjellene mellom menn og kvinners e-kjøp fordelt på bransjer innenfor de siste 6 måneder fremgår det at elektronikkprodukter overveiende kjøpes av menn, mens eksempelvis produkter til personlig pleie, samt klær og sko overveiende kjøpes av kvinner. 13

14 3. Nettforbrukere og e-butikker tror på økt e-handel Figur 3.1: Forbrukernes forventning til fremtidig e-handel (Hvordan forventer du at dine kjøp over internett vil utvikle seg i de kommende 12 måneder?) Forventer å kjøpe mye mer enn nå Forventer å kjøpe litt mer enn nå Forventer å kjøpe det samme som nå Forventer å kjøpe litt mindre enn nå Forventer å kjøpe mye mindre enn nå Vet ikke 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % 45 % 50 % % av de nordiske nettforbrukerne forventer å handle mer online de kommende 12 måneder, av dem forventer 6 % å handle mye mer. 43 % forventer å kjøpe for det samme som nå, mens 5 % forventer å kjøpe mindre enn nå. De fleste kvinner forventer å kjøpe det samme som nå (47 %), mens de fleste menn (50 %) forventer å kjøpe litt mer eller mye mer enn nå. De sterkeste varekategorier innenfor nordisk e-handel forventes i fremtiden å bli elektronikk, reiser og underholdning. Her svarer 75 % av skandinavene at de forventer å kjøpe datavarer (hardware og software) i fremtiden, mens 59 % forventer å kjøpe produkter innenfor kategorien radio/tv/elektronikk. 72 % forventer å kjøpe flyreiser, og 56 % forventer å kjøpe hotellopphold. 52 % forventer dessuten å kjøpe bøker, mens 60 % forventer å kjøpe musikk og film. I DIBS e-handelsindeks desember 2007 lå forventningene til fremtiden på samme høye nivå. Her var det likeledes 46 % av nettforbrukerne som forventet å ville handle mer i de kommende 12 måneder.

15 15 Figur 3.2: Forventninger til fremtidige kjøp fordelt på kjønn Programvare Sportsutstyr Erotikk Alkohol Forretningstjenester PC-/DVD-spill Hvitevarer/husholdningsmaskiner Telekom Apotekvarer/medisin Foreninger Finans/forsikringer Hage/verktøy/gjør-det-selv Data/hardware/software Radio/TV/elektronikk Reisebyrå Transport Media (abonnementer, artikler m.m.) Hotell Musikk & film Fly Arrangementer/billetter Offentlig sektor Behandlinger Sko Blomster Reiser (charter, pakkereiser) Mat/drikke/husholdningsprodukter Møbler Smykker/ur Klær Helse og skjønnhetsprodukter Bøker Øvrige produkter til hjemmet Veldedighet Leketøy 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 %100 % Mann Kvinne Ikke overraskende er det store forskjeller mellom hvilke varegrupper menn og kvinner forventer å handle på nettet i de kommende 12 måneder. Figur 3.2 viser den prosentvise fordelingen mellom menn og kvinners forventede onlineforbruk fordelt på bransje. IT- og elektronikkvarer synes å være produkter som primært menn shopper. Flere menn enn kvinner forventer nemlig å kjøpe PC-er, datautstyr, dataprogrammer, PC/DVD-spill, samt radio/tv/elektronikkvarer. Også hage/verktøy/gjør-det-selv-produkter og hvitevarer/husholdningsmaskiner er mannsområder. Det samme gjelder alkohol, erotikk, sportsutstyr, apotekvarer/medisin, finans/forsikringer og telekomtjenester. Kvinnene forventer fortrinnsvis å stå for innkjøp av produkter og ting til hjemmet, derfor regner flere kvinner enn menn med å kjøpe mat/drikke/husholdningsprodukter, møbler, øvrige produkter til hjemmet, blomster og bøker. Kvinner shopper også mer leketøy enn menn, samt produkter i kategoriene klær og sko, helse- og skjønnhetsprodukter, samt veldedighet.

16 På det nasjonale plan er det også sprik i de forskjellige produktkategorienes popularitet. Det er primært danskene som forventer å kjøpe data/hardware/software på nettet. Det samme gjelder programvare, PC- og DVD-spill. Betaling til foreninger over nettet er også primært noe danskene benytter seg av. Ut over det er danskene det folkeferd som flest forventer å kjøpe smykker/ur, samt telekomtjenester. Flest nordmenn forventer å kjøpe flyreiser og hotellopphold, musikk og film, sportsutstyr, helse- og skjønnhetsprodukter. Svenskene er det folk som flest forventer å kjøpe radio/tv/elektronikkprodukter, transport, charterreiser, bøker, apotekvarer/medisin og behandlinger over nettet. Finnene er det folkeferd som forventer å kjøpe flest møbler, arrangementsbilletter, klær, sko og veldedighet over nettet. Figur 3.3: E-butikkenes svar på hva som kan øke e-handelen Økt markedsføring av egen nettside som salgskanal Generelt økt tillit til e-handel blant forbrukere Bedre og billigere fraktalternativer Større vareutvalg på egen nettside 16 Flere tilgjengelige betalingsformer på internett Vet ikke Annet - vennligst før opp 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% Danmark Norge Sverige Skandinavia E-butikkene mener at følgende fire tiltak kan være med til å øke deres nettomsetning: Økt markedsføring av eget nettsted som salgskanal: 71 % Generelt økt tillit til e-handel blant nettforbrukerne: 35 % Billigere og bedre fraktmuligheter: 29 % Større vareutvalg på eget nettsted: 28 % I forhold til 2007 er det en nedgang på 16 % i andelen av e-butikker som mener at det er nødvendig med økt tillit til e-handelen blant nettforbrukerne.

17 Figur 3.4: E-butikkenes forventninger til nettsalget de neste 12 måneder (Hvordan forventer virksomheten at deres salg av varer over internett vil utvikle seg i de kommende 12 måneder?) Vet ikke Forventer litt lavere nivå enn nå Forventer litt høyere nivå enn nå Forventer mye lavere nivå enn nå Forventer samme nivå som nå Forventer mye høyere nivå enn nå Danmark 4 % 12 % 18 % 52 % 23 % Norge 3 0 % 7 % 56 % 34 % Sverige 301 % 6 % 43 % 48 % Skandinavia 301 % 11 % 50 % 35 % I alt 85 % av e-butikkene forventer at deres onlinesalg vil øke i løpet av de neste 12 måneder. 56 % av de norske e-butikkene forventer å selge litt mer de kommende 12 måneder, mens 34 % forventer å selge mye mer. I Sverige forventer 43 % å selge litt mer, mens 48 % forventer å selge mye mer. I Danmark er tallene henholdsvis 52 % og 23 %. 17

18 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Figur 3.5: Motiver for å øke e-handelen (Hva skal til for at du vil foreta en større andel av dine samlede innkjøp over internett? Gjerne flere svar.) Norden Danmark Finland Norge Sverige % av de nordiske nettforbrukerne mener at lavere priser vil få dem til å handle mer på nettet. Deretter følger billigere frakt (56 %). Svenskene er det folkeferd som har mest fokus på flere sikre betalingsformer. 44 % av svenskene svarer at de ville handle mer over nettet hvis sikkerheten ble forbedret. Nordmennene følger etter med 33 %, deretter kommer finnene med 27 % og danskene er de mest tillitsfulle med kun 26 %. I gjennomsnitt etterspør 32 % av de nordiske nettforbrukerne flere sikre betalingsformer. Til sammenligning svarte 39 % av nettforbrukerne i DIBS e-handelsindeks 2007 at de ville handle mer på nettet hvis det fantes mer sikre betalingsformer. Dermed en tilbakegang på 7 %. Bedre mulighet for å returnere kjøpte varer angis av 35 % av nettforbrukerne som et middel til økt nettforbruk. Større vareutvalg angis av 28 %. Lavere priser er høyest prioritert av både kvinner og menn, men det er primært mennene (63 %) frem for kvinnene (59 %) som etterspør lavere priser. For kvinnene er flere sikre betalingsformer viktigere enn for mennene, i det 36 % av kvinnene svarer at flere sikre betalingsformer kunne få dem til å handle mer på nettet, mens det kun gjelder for 29 % av mennene.

19 Figur 3.6: E-butikkenes primære motiver for å bruke internett som salgskanal (Hva er viktigste årsak til at virksomheten bruker internett som salgskanal? ) Effektivt - åpent døgnet rundt Forretningskonseptet er skapt til bruk på internet Gir tilgang til nye kundesegmenter eller markeder Enkelt for kundene Billig salgskanal Mulighet for å presentere varer overskuelig Annet - vennligst angi hva 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 19 I både Danmark, Norge og Sverige angir e-butikkene at de tre viktigste grunnene til at de bruker internett som salgskanal er: Effektivt - åpent døgnet rundt (29 %). 21 % svarer vårt forretningskonsept er utelukkende skapt til bruk på internett. 20 % svarer gir tilgang til nye markeder/kundesegmenter. I sær danskene setter pris på internetthandelens effektivitet, og at det er åpent døgnet rundt, mens de norske e-butikkene fremhever muligheten til å nå nye markeder og kundesegmenter.

20 4. Større tiltro til nettsikkerhet Nettforbrukerne har i økende grad tillit til sikkerheten på internett. Det skjer i takt med at antallet av nettforbrukere som har opplevd svindel i forbindelse med e-handel er fallende. I de nordiske landene har mellom 0,5 % og 1,2 % av nettforbrukerne opplevd svindel i forbindelse med e-handel. 5,00 % Figur 4.1: Prosent antall forbrukere som har opplevd nettsvindel (Har du mistet penger på at noen annen har brukt ditt kort på internett i de siste 6 måneder?) 4,00 % 3,00 % 2,00 % 1,00 % 0,00 % Danmark Finland Norge Sverige 20 1,2 % av de norske og svenske nettforbrukerne har opplevd nettsvindel. I Finland er det tilsvarende tall 0,6 %, mens Danmark er landet det har vært færrest tilfeller av nettsvindel (0,5 %).

21 Figur 4.2: Begrunnelser for ikke å handle online (Hvorfor har du ikke handlet på internett de siste 6 måneder? Gjerne flere svar.) 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Danmark Finland Norge Sverige 21 Samlet sett har 7 % av de nordiske internettbrukerne ikke handlet på internett i løpet av de siste 6 måneder. Deres begrunnelser for ikke å handle online er svært forskjellig fra land til land. Den primære begrunnelsen er manglende hjelp, rådgivning eller service. Denne begrunnelsen benyttes hyppigst av danskene og minst av svenskene. Deretter følger fordi det er for komplisert og fordi jeg må betale på forskudd. Svenskene har mye fokus på sikkerheten - hele 34 % mener at det ikke er sikkert å betale over internett. For danskene er tallet 25 %, for nordmennene 20 %, mens finnene er de mest tillitsfulle med 18 %. Den gruppen som har størst tillit til at det er sikkert å betale over nettet er de årige. 92 % av dem mener det er sikkert å betale over nettet. I forhold til DIBS e-handelsindeks desember 2007 er det skjedd et fall i antallet nettforbrukere som mener det ikke er sikkert å betale over internett. Således svarte 29 % i 2007 at de ikke mente det var sikkert, mens kun 24 % i 2008 har svart at de mener det ikke er sikkert.

22 Figur 4.3: Anvendelsen av metoder til sikring mot svindel (Hvilke metoder bruker du for å beskytte din virksomhet mot å miste penger på kortsvindel på internett?) 3D Secure (Verified by Visa og MasterCard SecureCode) Manuell kontroll av kundene Anti-fraud system (eget eller hos leverandør) Kontroll av kundenes informasjon mot offisielle opplysninger Danmark Norge Sverige Annet - vennligst angi hva 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 79 % av de norske e-butikkene bruker sikkerhetssystemet 3D Secure for å beskytte seg mot kortbedrageri. Det samme gjelder for 75 % av de svenske e-butikkene. Derimot bruker kun 24 % av de danske e-butikkene 3D Secure, mens 27 % foretar manuell kundekontroll. De danske e-butikkene er bedre til å bruke antisvindelsystemer enn resten av Skandinavia, enten eget eller fra en leverandør % 80 % Figur 4.4: Er e-handel mer sikkert enn vanlig handel? (Synes du at internett er en sikker salgsplattform sammenlignet med en fysisk butikk?) 60 % 40 % 20 % Ja Nej Ved ikke 0 % Danmark Norge Sverige Det er generelt bra tiltro til internett som salgskanal: 92 % av de norske, 83 % av de svenske og 94 % av de danske e-butikkene betrakter internett som en sikker salgskanal sammenlignet med en fysisk butikk. I gjennomsnitt betrakter 90 % av de skandinaviske e-butikkene internett som en sikker salgskanal.

23 5. Muligheter for mer handel med utlandet 70 % Figur 5.1: E-handel på utenlandske nettsteder? 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Ja Nei Vet ikke 10 % 0 % Danmark Finland Norge Sverige % av de nordiske e-handlende har handlet på utenlandske hjemmesider i løpet av de siste 6 måneder. 59 % har ikke, mens 3 % svarer vet ikke. Nordmennene er best til å handle på utenlandske sider, slik sett svarer 45 % av nordmennene ja til å ha handlet på en utenlandsk side i løpet av de siste 6 måneder. I Danmark er tallet 41 %, i Finland 35 % og i Sverige 30 %. I forhold til DIBS e-handelsindeks desember 2007 er antallet av nettforbrukere som har svart ja til å ha handlet på utenlandske sider i de siste 6 måneder, gått ned fra 47 % til 38 % - de nordiske nettforbrukerne handler altså i stigende grad mer nasjonalt enn internasjonalt. Det er stadig mest menn som handler på utenlandske sider. 45 % av mennene mot 30 % av kvinnene har handlet på utenlandske sider. De som har handlet på utenlandske sider angir at de viktigste årsaker til å handle på nettet er lavere priser (69 %), har produkter som jeg ikke kan få andre steder (49 %) og større vareutvalg (43 %). De svenske nettforbrukerne som har handlet på utenlandske sider, mener dessuten at det er lettere å sammenligne produkter og priser på nettet (71 %). De som har handlet på utenlandske sider har primært kjøpt reiser (40 %) og elektronikk (31 %).

24 Figur 5.3a: Danske e-butikkers eksportmarkeder (Hvilke geografiske markeder henvender virksomheten seg til når dere selger over internett? ) 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Figur 5.3b: Norske e-butikkers eksportmarkeder (Hvilke geografiske markeder henvender virksomheten seg til når dere selger over internett? ) % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 %

25 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Figur 5.3c: Svenske e-butikkers eksportmarkeder (Hvilke geografiske markeder henvender virksomheten seg til når dere selger over internett? ) 25 E-butikkene i Danmark, Norge og Sverige henvender seg primært til sine respektive nasjonale markeder, deretter hovedsakelig til de øvrige skandinaviske markeder. Dog svarer 24 % av svenske e-butikker at de henvender seg til det finske markedet, mens 20 % henvender seg til en lang rekke europeiske land, samt USA og Asia. Danske e-butikker handler, utover de andre nordiske landene, primært med Tyskland og Storbritannia. Det er de svenske e-butikker som handler mest med utlandet. Deretter følger danskene, mens de norske e-butikkene handler minst med utlandet. Dette var også tilfellet i desember 2007, men de danske og norske e-butikkene har halt inn på de svenske. Som de vesentligste hindringene for å utvide til utlandet oppgir 24 % av de skandinaviske e-butikkene fraktkostnader, mens 16 % oppgir juridiske hindringer som de viktigste årsaker. Ut over det svarer en del svenske virksomheter at manglende finansiering, utbredt konkurranse og store omkostninger ved å etablere seg på et nytt marked, er utslagsgivende. I Danmark har det betydning at mange av virksomhetenes primære produktområder ikke egner seg til eksport. De norske virksomhetene svarer også at språk- og kulturforskjeller, kronekurs, samt generelt høye priser på norske varer, ligger til hindring for å begynne å utvide til andre markeder.