Den nye typografien. IMT 2312 Typografihistorie. Haust 2014, IMT, Høgskulen i Gjøvik , Håvard Hvoslef Kvalnes havard.kvalnes@hig.
|
|
- Esther Rønningen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Den nye typografien IMT 2312 Typografihistorie Haust 2014, IMT, Høgskulen i Gjøvik , Håvard Hvoslef Kvalnes havard.kvalnes@hig.no Oppgåvetekst Grei ut om mellomkrigstidens «nye typografi» (Hva var det som karakteriserte mellomkrigstidens modernistiske «nye typografi», og hva representerte den et brudd med? I hvilken grad representerte den et enhetlig fenomen, og i hvilken grad ikke? I hvilken sosial, teknologisk og stilhistorisk kontekst oppstod den? Noen sentrale personer og institusjoner: Jan Tschichold, Paul Renner, Piet Zwart, László Moholy-Nagy, Bauhaus, avantgardistiske kunstretninger. Hvordan kom den nye typografien til Norge?) Innleiing I dette essayet vil eg sjå på kva kjenneteikn den nye typografien har, korleis den oppstod og kva den representerte eit brot med. Eg vil gå inn på nokre av dei avantgardiske kunstretningane som dukka opp i kjølvatnet av første verdskrig, og kva dette har fått å seie for utviklinga av den nye typografien. Vidare vil eg nemne nokon av dei viktigaste personane og institusjonane for den nye typografien: Bauhaus-skulen, Jan Tschichold og Paul Renner. Til slutt skal eg leggje fram korleis den nye typografien fann sin veg til Noreg. Mellomkrigstida Tida mellom første og andre verdskrig, , vert kalla mellomkrigstida. Etter fire år med grusom krig vart dei ein oppsving i kulturlivet i Europa. Folket byrja å få trua på framtida og nye verdiar, og det hadde kome fram fleire avantgardistiske kunstretningar som kubisme, futurisme, de stijl og konstruktivisme. Dei hadde sine forskjellar, men felles for dei alle var at dei gjekk sine egne vegar og avviste dei konvensjonelle og tradisjonelle uttrykka i kunsten. Kubistane ville gjera om formane i naturen til det abstrakte og figurative. Blant dei fremste kubistane finn vi Pablo Picasso, som inspirerte folk med sine maleri. Dette vart eit opprør med fortida, og rekna som starten på modernismen i kunstverda. De stijl-gruppa vart grunnlagd i Nederland i 1917 av Théo van Doesburg, og besto av arkitektar, biletkunstnarar, typografar og formgjevarar. Dei dyrka det abstrakte altså å trekkje ifrå (abstrahere). Dei forenkla alt ned til vertikale og horisontale linjer, og nytta seg av ein veldig begrensa fargepalett beståande berre av Bokomslag av van Doesburg og Moholy-Nagy, Typisk de stijl , HÅVARD HVOSLEF KVALNES SIDE 1 AV 5
2 primærfargane, svart og kvitt. Formspråket skulle basere seg på faste reglar, og ha maskinen som inspirasjon. I Russland hadde den kommunistiske revolusjon begynt, og der dukka konstruktivismen opp. Kunstnarane innen denne retninga var opptatte av dei abstrakte formene, og nytta seg av materialer som kunne produserast maskinelt, som metall, plastikk, pleksiglas og liknande. Bauhaus Bauhaus er ein designskule som vart starta i 1919, og hadde som mål å utvikle fagpersonar som kunne tenke nytt. Dei skulle sjå mot framtida, og utnytte dei moglegheitane maskinar og den industrielle verda la til rette for. Det vart fokus på formgjeving for industriell masseproduksjon og dei la mykje vekt på at studentane skulle lære dei fundamentale prinsippa til design. László Moholy-Nagy nytta begrepet «den nye typografien» for første gong i katalogen til den første avgangsutstillinga for det første kullet ved Bauhausskulen i Studentane hadde då fullført ei fireårig utdanning, og det deltok fleire sentrale personar på denne utstillinga. Jan Tschichold var ein av dei som besøkte utstillinga, og han skulle sidan bli rekna som hovedpersonen bak den nye typografien. Meir om Tschichold sidan. Den nye typografien De siste tiårene hadde ført til at menneska var begynt å bli vande med å ha maskinar som gjorde livet enklare for seg. Bilar, fly, radio og filmframvisningar var noko av det som hadde kome fram under den «tekniske tidsalderen» dei no var inne i. Dette var teknologi som var komen for å bli, og var stadig i utvikling. Ein trengte eit formmessig språk som passa til denne utviklinga, og innan visuell kommunikasjon skulle det ende opp med å bli den nye typografien. Det var behov for ein straumlinja og effektiv stil som passa inn i masseproduksjon, tidspress og auka oppslag på publikasjonane. Masseproduksjon av bøker var blitt dagleg, med oppfinningar som offsettrykk og fotogravyr som kom rundt århundreskiftet. Den gamle typografien drog med seg for mykje unødvendig dekor, og tanken bak den nye typografien var å forenkle mykje av uttrykket for å setje fokus på funksjonaliteten. All funksjon skulle ha ein naturlig, logisk og nødvendig form (Kinross 2010). Den tradisjonelle symmetriske forma ved å setje opp teksta på ei side etter ein midtakse vart forkasta. Idéen var at teksten skulle ikkje vera låst av ei forhåndsbestemt form, men formen skulle verta bestemt av funksjonen til teksten. Asymmetri vart løysinga, då dette vart sett på som enkelt og naturleg. Til skilje frå det gamle synspunktet om harmonisk symmetri og ekspressiv stilpluralisme, skulle ein no fremheve det viktigaste på sidene med spenning og kontrast. Det var eit formål å kommunisere bodskapet på ein enkel, effektiv og lettfatteleg måte, med tanken om at form må følgje funksjon (Kinross 2010, s. 116, Tschichold 1995, s. 67). Geometriske former stod i høgsetet, og med den maskinelle utviklinga i høggir, vart den groteske skriftforma sett på som den einaste skrifta som kunne etterkomme dei krava som den nye typografien sette. Dei enkle, rette linjene og maskinmessige form i groteskskrifta vart rekna som eit ideal (Tshichold 1995, s. 73). Walter Porstmann føreslo i si bok Sprache und Schrift frå 1920 å fjerne versalar heilt, saman med meir fonetisk ortigrafi og modifisert tegnsetting. Dette vart grunnlaget for at Bauhaus-skulen, med mellom , HÅVARD HVOSLEF KVALNES SIDE 2 AV 5
3 anna Herbert Bayer og Jan Tschichold, i 1925 valde å fjerne bruken av versalar ved skulen fullstendig, i det som ein kalla for «Kleinschreibung», typografi med minusklar (Kinross 2002a, s. 137). Detaljert dekorasjon og ornamentikk på sida skulle vekk, då dette vart sett på som overflødig og stjal merksemd frå teksten. I utgangspunktet vart det hevda at ein ikkje skulle nytta nokon form for dekorasjon, men var det behov vart det foreslått at ein nytta streker og geometriske figurar som funksjonelt blikkfang. Den nye typografien hadde sitt utgangspunkt i Tyskland, og spreidde seg til andre delar av Europa og USA. Det tok imidlertid lang tid før den fekk fotfeste i England, der den møtte motstand frå mellom anna Beatrice Ward og Eric Gill. Det kan seiast at det var først på 60-talet at den nye typografien gjorde seg gjeldande på dei britiske øyer (Rannem 2005, s.69). Jan Tschichold, invitasjon til lysbildeforedrag om Die neue Typographie, Jan Tschichold Fødd i 1902 i Leipzig, Tyskland, var Jan Tschichold son av ein skiltdesigner. Han fekk frå barndommen grundig opplæring i kalligrafi og typografi, og arbeidde seinare som typograf og bokdesigner i Leipzig. Etter å ha besøkt avgangsutstillinga til Bauhaus i 1923 gjekk han over til ein modernistisk stil i sitt arbeid, då han vart så inspirert og fascinert av det han fekk sjå der. I 1928 gav Tschichold ut boka Die neue Typographie: Ein Handbuch für zeitgemäss Schaffende. Denne vart å rekne som grunnlaget til den nye typografien (Kinross 1995, Kinross 2002b, s. 253) , HÅVARD HVOSLEF KVALNES SIDE 3 AV 5
4 Tschichold støtta Sovjet sin kommunistiske ideologi, og vart arrestert då nazistane kom til makta i mars Han klarte etter kvart å rømme frå Nazi-Tyskland, og kom seg til Sveits i juli 1933 (Kinross 1995, s. xxxvii). Her busette han seg og arbeidde som bokdesigner. Sjølv om han var med på å fremheve den nye typografien, snudde Tschichold tvert om i sitt formspråk og meinte at det kun var den tradisjonelle typografien som kunne nyttast i bokdesign. Den nye typografien passa seg berre til bruk i reklamemateriell, meinte han. Han gjekk så langt som å uttale at sin eigen bok Die neue Typographie var for ekstrem, og at modernistisk design var for autoritært og nær fascistisk (Meggs 1992, s. 300). Paul Renner Paul Renner byrja som kunstmaler, men vart tilsett som bokdesigner hos eit forlag i München. Det var her han fatta interesse for sjølve innmaten i boka i staden for omslaget. Renner er gjerne mest kjend for å stå bak designet av skrifttypen Futura, som han lanserte i Han meinte at antikvaskriftene ikkje passa det tyske språket, med sin store bruk av versalar. Dette var òg eit stort problem med dei gotiske skrifttypene som tradisjonelt vart brukt i Tyskland. Antikvaskrift passa betre til det latinske språket, med sine mange m, n og u-former (Burke 1998, s. 81). Renner ønska eit meir industrielt preg over skriftene, men var sterkt imot å skulle fjerne versalane frå skriftene. Med Futura tok han utgangspunkt i gamle antikvaskrifter og gjorde dei monolineære og fjerna seriffane. Strektjukknaden er likevel ikkje heilt uniform som i vanlege groteske skrifter. Dette gjorde at skrifta kunne sjå monolineær ut, men ved nærare augesyn viser det seg at den har små variasjoner. Det at Renner sto på sitt og valde å inkludere både versalar og minusklar i skrifta, gjorde at den òg egna seg til brødtekst og ikkje berre til overskrifter. Dette gjorde Futura veldig populær (Kinross 2002b, s. 255, Kinross 2010, s. 113). Den nye typografien i Noreg Den første norske publikasjonen som nytta seg av formspråket til den nye typografien, var Lønnsom reklame av Thor Bjørn Schyberg, og vart utgitt i Forfattaren sjølv innsåg at publikasjonen var eit stort sprang frå det tradisjonelle formspråket som det norske fagmiljøet var vand med, så han la ved eit etterord i boka der han forklarer: Typografien [sic] nærværende bok vil muligens virke noget særpreget. Jeg må i den anledning oplyse at sats og billed-arrangement i alle detaljer er planlagt av mig. Trykkeri og forlag har fulgt mine uttegninger og ansvaret for bokens typografi påhviler derfor mig (Eng 1998). Reklamebransjen var i sterk vekst etter 1914, og mellom annan avisannonsering byrja å få stort omfang. I 1922 byrja fagbladet Propaganda å bli gitt ut, og i 1927 vart Norges Reklame-Forbund stifta. Med sin asymmetriske form og kraftige linjer, var den nye typografien som skapt for å lage slåande og fengjande reklamar. Arthur Nelson var den første som tok opp idéane til den nye typografien i Noreg. Dette gjorde han gjennom sitt fagtidsskrift Nelsons Magasin for Grafisk Kunst (seinere Norsk Trykk) som vart starta i , HÅVARD HVOSLEF KVALNES SIDE 4 AV 5
5 Nelson havna i ein debatt med Max R. Kirste, ein norsk fagmann, som anklaga Nelson for å ha ein amerikansk stil på tidsskriftet sitt. «Norsk typografi er en kunst med et eget præg, et nationalt præg,» skreiv Kirste i Nordisk Trykkeritidende. Til tross for dette førte funksjonalismen til at begge to nokre år seinare vart tilhengjarar av den internasjonalt prega nye typografien. Våren 1930 skreiv Kirste at boktrykkarane måtte slutte seg til den nye stilen, mellom anna fordi det var ein stil kundene ville ha. «Stilarter har kommet og gått», skreiv han, og «Jeg tror ikke det nytter å svømme mot strømmen. Det gjelder også her at alle følger med tiden, den nye tid.» Sommaren 1930 sa han under eit foredrag i Trondheim «Det ligger en stor og skjønn opgave for oss i den nye typografi», og det var tydeleg at Kirste såg ein sjanse for å heve standarden i norsk boktrykk ved å implementere den nye typografien. Ein kan seie at 1930 vart gjennombruddsåret for den nye typografien i Noreg. Sjølv om reklamebransjen hadde teke til seg den nye typografien nokre år tidlegare, var bokindustrien verre å rikka. Bøkene vart ikkje leste på same måte som til dømes ein reklameplakat, og skulle ikkje endrast. Heilt til Norsk Boktrykk Kalender for 1931 vart gjeve ut. Den var arrangert med mykje av den nye typografien sin stil, der mellom anna titlar var med grotesk skrift og geometriske blikkfang vart nytta. Etter dette byrja fleire bøker og tidsskrift å bli gitt ut med meir eksperimentelle formspråk (Eng 1998). Referanseliste Burke, Christopher Paul Renner: the art of typography. London: Hyphen Press Eng, Torbjørn «Den nye typografiens gjennombrudd i Norge». Serie på tre artikler i Norsk Grafia, nr. 2, s ; nr. 3, s ; nr. 4, s , 28 (oppdatert utgave finnes på lest Kinross, Robin «Introduction to the English language edition», s. xv xliv, i Jan Tschichold. The new typography: a handbook for modern designers. Berkeley: University of California Press Kinross, Robin. 2002a. Essayet «Large and small letters: authority and democracy», s , i Unjustified texts: perspectives on typography. London: Hyphen Press Kinross, Robin. 2002b. Essayet «The Bauhaus again: in the constellation of typographic modernism», s , i Unjustified texts: perspectives on typography. London: Hyphen Press Kinross, Robin Kapittel 9, Modern typography: an essay in critical history. Second edition, reprinted. London: Hyphen Press Meggs, Philip B A history of graphic design, second edition. New York: John Wiley Rannem, Øyvin Typografi & skrift. Oslo: Abstrakt Tschichold, Jan [1928]. The new typography: a handbook for modern designers. Translated by Ruari McLean. With an introduction by Robin Kinross. Berkeley: University of California Press Bilete De stijl bokdesign: AAAAAAAAAYw/oqpMla1L3Us/s1600/theo_van_doesberg_and_laszlo_moholy-nagy- book_cover jpg Die neue Typographie: jan_tschichold.jpg , HÅVARD HVOSLEF KVALNES SIDE 5 AV 5
Malin Milder Essay 2 Typografihistorie Bachelor i mediedesign. Høst 2007 Høgskolen i Gjøvik
Malin Milder Essay 2 Typografihistorie Bachelor i mediedesign Høst 2007 Høgskolen i Gjøvik Oppgavetekst: Grei ut om mellomkrigstidens «nye typografi». Hva var det som karakteriserte mellomkrigstidens moderne
Detaljermodernismen og mellomkrigstidens «nye typografi»
håvard seljevold methi, 08hbmeda typografihistorie, essay 1 bachelor i mediedesign, tredje semester, ved høgskolen i gjøvik, høst 2009. oppgavetekst: grei ut om mellomkrigstidens nye typografi. (hva var
Detaljerden nye typografien: av ann-kristin torgeirsen typografihistorie høsten hbmeda
den nye typografien: av ann-kristin torgeirsen typografihistorie høsten 2014 13hbmeda Oppgave: Grei ut om mellomkrigstidens «nye typografi» (Hva var det som karakteriserte mellomkrigstidens modernistiske
DetaljerSamansette tekster og Sjanger og stil
MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette
DetaljerUngdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa
Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar
DetaljerMolde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike
Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue
DetaljerMellomkrigstidens «nye» typografi. Rune Simensen, 04hbmeda Typografihistorie Høgskolen i Gjøvik, høsten 2005
Mellomkrigstidens «nye» typografi Rune Simensen, 04hbmeda Typografihistorie Høgskolen i Gjøvik, høsten 2005 Et typisk eksempel på tradisjonsrik typografi er Jan Fust og Peter Scheffers Rationale divinorum
DetaljerJoakim Hunnes. Bøen. noveller
Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.
DetaljerValdres vidaregåande skule
Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE
Detaljer«Ny Giv» med gjetarhund
«Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på
DetaljerINFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu
INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon
DetaljerInnhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking
Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen
DetaljerDu kan skrive inn data på same måte som i figuren under :
Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar
DetaljerVi har ikkje behandla bustøttesøknaden fordi det manglar samtykke frå ein eller fleire i husstanden
0311 ESPEN ASKELADD VIDDA 1 VIDDA 2 0028 OSLO 123456 78910 BYDEL GAMLE OSLO 5. mars 2013 Vi har ikkje behandla bustøttesøknaden fordi det manglar samtykke frå ein eller fleire i husstanden Husbanken har
DetaljerOpning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg
Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Kjære alle! Gratulerer alle med dagen. Dette er ein merkedag for bevaringstenestene både her i fylket og nasjonalt! Hordaland
DetaljerTypografihistorie Bachelor i Mediedesign Høst 2008 Essay av Kari Dahn 07hbmeda Høgskolen i Gjøvik
DEN NYE TYPOGRAFIEN Typografihistorie Bachelor i Mediedesign Høst 2008 Essay av Kari Dahn 07hbmeda Høgskolen i Gjøvik Oppgavetekst Grei ut om mellomkrigstidens «nye typografi». (Hva var det som karakteriserte
DetaljerESSAY 2, TYPOGRAFIHISTORIE
Grei ut om typografien i mellomkrigstida Kva var det som karakteriserte mellomkrigstida si modernistiske «nye typografi», og kva representerte den eit brot med? I kva grad representerte den eit heilhetleg
DetaljerStyresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte
DetaljerSkjema for fokusområder bibliotekarvandring
Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Eidskog på studietur til Spydeberg De kan lesa meir om dokumentasjon av vandringar her: http://bibliotekarvandring.wordpress.com/2013/10/07/dokumentasjon-av-vandringa/
DetaljerÅrsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.
1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal
DetaljerSTIMULERINGSMIDLAR FOR 2013
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206348-10 Arkivnr. 545 Saksh. Isdal, Sigrid Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 09.04.2013
DetaljerRapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014
Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus
DetaljerDersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå.
13. POLYGONDRAG Nemninga polygondrag kjem frå ein tidlegare nytta metode der ein laga ein lukka polygon ved å måle sidene og vinklane i polygonen. I dag er denne typen lukka polygon lite, om i det heile
DetaljerEVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER
DetaljerKristine Meek MID131 Teori, arbkrav 2B 13.11.14. Innhald
Innhald Introduksjon... 1 Teori... 2 Den første beskrivelsen... 2 Den sekundære betydinga... 2 Assosiasjonar... 3 Målgruppa... 4 Kvifor har dei gjort det slik, og kvifor seier bildet kva det seier?...
DetaljerMed spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart
Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Skulestart er ei stor hending for alle barn. Dei aller fleste barn og foreldre ser fram til
DetaljerMØTEPROTOKOLL. Leikanger ungdomsråd SAKLISTE: Møtestad: Gamle kantina Møtedato: 26.02.2014 Tid: 09:00. Tittel
Møtestad: Gamle kantina Møtedato: 26.02.2014 Tid: 09:00 MØTEPROTOKOLL Leikanger ungdomsråd SAKLISTE: Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 1/14 14/389 Framlegg til møteplan for Leikanger ungdomsråd våren 2014 2/14
DetaljerM/S NYBAKK SI HISTORIE
M/S NYBAKK SI HISTORIE M/S Nybakk vart bygd på Vaagland Båtbyggeri, rett nord for Kristiansund N, i 1961. Nybygget vart tildelt kallesignalet JXPH då kjølen vart strekt. Bueland Det var brødrene Jakob,
DetaljerBRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato
DetaljerFoto: Jo Straube Verv en venn! Hvert nye medlemskap er viktig for oss. Jo flere medlemmer vi er, jo større gjennomslagskraft har vi i miljøkampen. Verv en venn og registrer ham eller henne på www.naturvernforbundet.no/verving
DetaljerEID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT
EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT Møtedato: 22.01.2015 Møtetid: Kl. 13:00 14:15 Møtestad: Kommuenstyresalen Saksnr.: 001/15-005/15 Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedl. møtte
DetaljerÅrsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk
Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student
DetaljerKoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii
KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:
DetaljerRapport om målbruk i offentleg teneste 2007
Rapport om målbruk i offentleg teneste 27 Institusjon: Adresse: Postnummer og -stad: Kontaktperson: E-post: Tlf.: Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag 74 Trondheim Lisbeth Viken lisbeth.viken@hist.no 7355927
DetaljerVAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200600700-17 Arkivnr. 135 Saksh. Gilberg, Einar Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 20.06.2006 22.06.2006 VAL AV PILOTPROSJEKT
DetaljerMØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN
Os kommune Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Luranetunet Møtedato: 26.10.2004 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING
DetaljerSKAP ak t iv i t et i huset di t t! Aktivitetskart for. Huset i. bygda
SKAP ak t iv i t et i huset di t t! Aktivitetskart for Huset i bygda 2 Kva er Aktivitetskart for huset i bygda? Aktivitetskartet for huset i bygda er eit verktøy for huseigarar av organisasjonseigde kulturbygg
DetaljerBrødsbrytelsen - Nattverden
Brødsbrytelsen - Nattverden 1.Kor 11:17-34 17 Men når eg gjev dykk desse påboda, kan eg ikkje rosa at de kjem saman til skade, og ikkje til gagn. 18 For det fyrste høyrer eg at det er usemje mellom dykk
DetaljerRadiologi i Noreg. - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002. StrålevernRapport 2006:6B
StrålevernRapport 2006:6B Radiologi i Noreg - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002 Ingelin Børretzen Kristin Bakke Lysdahl Hilde M. Olerud Statens strålevern Norwegian Radiation Protection
Detaljeregevinst Bakgrunn: Dei har kalla tilnærminga egevinst
Bakgrunn: Behovet for betre utnytting av IKT investeringar har blitt understreka av fleire og er kommen til uttrykk i nasjonale handlingsplanar som enorge 2009 og KS sin ekommune 2009 På bakgrunn av dette
DetaljerKvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst
Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder
DetaljerMånadsbrev for GRØN mars/april 2014
Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på
DetaljerÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014
ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.
DetaljerSpørsmål frå leiar i tenesteutvalet:
Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til
DetaljerVINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål
VINJE SKOLE SOM MUSEUM Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål Vinje skole som museum Innleiing Dette notatet er laga etter at eg på vegne av Sparbyggja fortidsminnelag (av Fortidsminneforeninga)
DetaljerRAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS
S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg
DetaljerPLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE
Kultur og oppvekst PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE KAP. 1. SØKNADSRUTINER FOR SPESIALUNDERVISNING FOR SKULEN OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP BARNEHAGEN. 1.0 INNLEIING Det er viktig å utvikle
DetaljerVeke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: To revolusjonar
Årsplan i samfunnsfag for 8.årssteg Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: To revolusjonar Drøfte idear og krefter som førte til den amerikanske fridomskampen og den
DetaljerHØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD
HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.
DetaljerPressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)
Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte
DetaljerBirger og bestefar På bytur til Stavanger
Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,
DetaljerSaksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym
DetaljerFrisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst
Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon
Detaljer2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.
HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I
DetaljerPLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE
PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen
DetaljerBRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR
TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer
DetaljerSparetiltak. Reduserte kostnader. Stipulert
Sparetiltak Tiltak Stipulert sparesum Reduserte kostnader 1 Frukt og grønt i skulen, budsjettert med kr 4,-pr elev/dag 300 000 Dette er i tråd med sentrale føringar. Samla utgjer det kr 610 000,- Alternativt
DetaljerIKT-kompetanse for øvingsskular
Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou
DetaljerDen nye seksjon for applikasjonar
Nye IT-avdelinga Den nye seksjon for applikasjonar Ei kort innleiing om prosessar basert på ITIL som eg brukar litt i presentasjonen Seksjonen sine ansvarsområde 3 av mange områder som seksjonen skal handtera
DetaljerSTYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.
DetaljerSpørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.
Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste
DetaljerSULA KOMMUNE Formannskapet
SULA KOMMUNE Formannskapet TILLEGGSINNKALLING MØTE 4/15 Møtedato: 10.03.2015 Møtestad: Rådhuset - møterom i 4. etasje Møtetid: Kl. 17:00 Eventuelt forfall skal meldast til servicetorget, tlf 70 19 91 00.
DetaljerKvalitetsplan mot mobbing
Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar
DetaljerInnhaldsliste. 23.08.05 10. KLASSE v. Sunnylven Skule, Hellesylt
Innhaldsliste 23.08.05 10. KLASSE v. Sunnylven Skule, Hellesylt Sidetal Innleiing 3 Helsetvatnet 3 Insekt i Helse tvatnet 4 Planter i og ved Helsetvatnet 6 Fisk i Helsetvatnet 7 Fisk og ph 8 Kva kvalitet
DetaljerVekeplan 9. klasse. Namn:. Veke 18. Matte Pytagoras. Repetere til prøve om nazisme og facisme. Eng. Samf. RLE: Framføring om religionar Natur:
Vekeplan 9. klasse Veke 18 Namn:. Norsk: Bokmål: Når du skriv tekstar, kan du bruke det du har lært til å unngå feil Mål: Nynorsk:Du skal ha kunnskap om korleis auka nasjonalkjensle førte til at vi blei
DetaljerBergen Tekniske Fagskole avd. Voss Hordaland Fylkeskommune
Hordaland Fagskulestyre v/styreleiar Roald Stenseide Voss den 13.desember 2013 Nedlegging av dagklassar ved Bergen Teknsiske fagskule avd. Voss innan fordjuping anlegg Me kunne lesa i saksdokumenta til
DetaljerREFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009
REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009 Årsmøtet konstituerte seg med Steinar Røyrvik som møteleiar og Rigmor Øygarden som skrivar. Glenn Arne Vie og Sigurd Hatlenes vart valde til å
DetaljerFAGSKOLETILBOD PÅ STORD - FJERNUNDERVISNING INNAN MASKINTEKNIKK OG ELKRAFT
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen Arkivsak 201112362-44 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Hordaland fagskulestyre Fylkesutvalet Møtedato 05.06.2012 21.06.2012 FAGSKOLETILBOD PÅ STORD -
DetaljerFinansiering av søknaden
Hei, Dei føreslegne endringane er i orden for oss. Mvh Bjarte Lofnes Hauge Den 3. jun. 2016 kl. 11.02 skrev Guro Høyvik : Hei igjen, og takk for nye vedlegg. Eg har gått gjennom den
DetaljerRapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay. Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014
Rapport Mandatory Assigment 06 Photo Essay Malin Ersland Bjørgen 07.02.2014 Innledning Eg valde å tolke oppgåva slik at ein skulle framstille ein «historie» kun ved hjelp av bilete. Eg tolka det òg slik
DetaljerUNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT
UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom
DetaljerOppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal
Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen
DetaljerUke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 31.08
Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 31.08 01.09 02.10 Røyskattene: Jakob 4 år og hausting av urter 35 rom rom Førskulegruppe Mathea 4 år David 5 år!! 36 05.09 06.09 07.09 Gruppe fotografering 08.09
DetaljerALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER
ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert
DetaljerEleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08
Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom
DetaljerOlweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016
Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har
DetaljerVurdering av allianse og alternativ
Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no
DetaljerMatematisk samtale og undersøkingslandskap
Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er
DetaljerUndersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving
Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.
Detaljerhttp://eksamensarkiv.net/
Bokmål (side 2 5) Kortsvar Legg merke til at det står kommentarer under oppgaveinstruksene. Kommentaren vil være til hjelp for å løse oppgaven. Del A Alle skal svare på del A. Tekst: «De tapte generasjoner»
Detaljer1: Kva er ein teikneserie? Teikneserie som samansett tekst. 2: Arbeid med teikneseriar i norskfaget. Døme frå praksis
1: Kva er ein teikneserie? Teikneserie som samansett tekst 2: Arbeid med teikneseriar i norskfaget. Døme frå praksis Dette er ikkje ein teikneserie Kva er ein teikneserie? «sidestillede billedlige og andre
DetaljerForslag frå fylkesrådmannen
TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr
DetaljerPROTOKOLL. Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009
1 PROTOKOLL Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009 L01/09 Oppnemning av møteleiar, referent, tellekorps og to personar til å skriva under landsmøteprotokollen.
DetaljerKristine Meek MID131 Teori, arbkrav 2B 13.11.14. Innhald
Innhald Introduksjon... 1 Teori... 2 Den første beskrivelsen... 2 Den sekundære betydinga... 3 Assosiasjonar... 4 Målgruppa... 4 Kvifor har dei gjort det slik, og kvifor seier bildet kva det seier?...
DetaljerHORNINDAL KOMMUNE Sakspapir
HORNINDAL KOMMUNE Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utval m.m. Møtedato Saksnr.: Saksbehandlar Utval for Oppvekst og Helse 04.11.2008 037/08 MO Kommunestyret 13.11.2008 072/08 MO Saksansvarleg: Eirik Natvik
DetaljerMÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE
Nymannsbråtet barnehage MÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE Månadens tema;.«nysgjerrigper» - vann, trafikk Månadens sang: To dråper vann Sosial kompetanse; Vennskap Fagområde: natur, miljø og teknikk og nærmiljø
DetaljerTEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5
TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 1 TEIKNSETJING Punktum (.) Vi bruker punktum for å lage pausar i teksta. Mellom to punktum må det
DetaljerHøyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar
Dato: 29.02.2012 Ansvarlig: TSH Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar Unge funksjonshemmede takkar for høvet til å kommentera departementet sitt framlegg
DetaljerKomponenter i god leseundervisning. Utvikler lesere med gode språklige ferdigheter
Komponenter i god leseundervisning Utvikler lesere med gode språklige ferdigheter Utvikling av ordforråd har stor betydning for leseforståelsen Ikke nok med hverdagsspråk, trenger fagspråk Arbeid med ord
DetaljerKl. 09.00: Opplysning om trekkfag (Elevene får vite hvilket fag de kommer opp i til eksamen). Vanlig skoledag. skal opp i engelsk, møter faglærere.
RINGSAKER KOMMUNE BRUMUNDDAL UNGDOMSSKOLE Mai 2014 Til elever og foreldre på 10. trinn Informasjon om eksamen og klagerett Dette skrivet inneholder følgende informasjon: om skriftlig eksamen våren 2014
DetaljerHalvårsrapport raud gruppe haust 2015
Halvårsrapport raud gruppe haust 2015 Det har vore eit flott halvår på raud gruppe. I gruppa har me 13 born, 10 jenter og 3 gutar, ein pedagog og ein assistent. Me har hatt tre studentar denne hausten.
DetaljerAddisjon og subtraksjon 1358 1357 1307-124-158-158 =1234 =1199 =1149
Addisjon og subtraksjon Oppstilling Ved addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal skal einarar stå under einarar, tiarar under tiarar osb. Addisjon utan mentetal Addisjon med mentetal 1 212 357 + 32 +
DetaljerSøk regionale miljøtilskudd elektronisk
Søk regionale miljøtilskudd elektronisk I 2015 er det endå enklare å levere søknaden om regionalt miljøtilskot på internett. Me vonar du søkjer elektronisk. I denne folderen er det ei skildring av korleis
DetaljerInnspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL
Innspelsundersøking Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Status og mål... 3 1.2 Vurderingar av mål knytt til kommunesamanslåing... 4 1.3 Haldningar
DetaljerDen gode gjetaren. Lukas 15:1-7
Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er
DetaljerSamfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene
Kva når hjelpa ikkje helper? Samfunnstryggleik eit felles ansvar ei historie frå dei kommunale tenestene Ansvar! Eit ansvar for samfunnstryggleiken Der er vi kvar dag! Vi kjenner på ansvar, vi har ansvar
DetaljerEksamen 23.11.2011. MAT1005 Matematikk 2P-Y. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 23.11.2011 MAT1005 Matematikk 2P-Y Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2
DetaljerNAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane. IA-kurs hausten 2014. Kurstilbod for IA-verksemder
NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane IA-kurs hausten 2014 Kurstilbod for IA-verksemder // Kurskatalog høsten 2014 Velkomen til kurs med NAV Arbeidslivssenter Sogn og Fjordane Gratulere med ny IA-avtale!
DetaljerStrategiplan for Apoteka Vest HF
Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka
Detaljer