Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 SaksbehandlerInnvalgstelefonVår dato Helen L. Bargel Oppvekst- og utdanningsavdelingenderes dato Vår ref. (bes oppglft ved sva r) 2013/ Oppdal kommune, Rådmannen 7340 OPPDAL )oie F/5& Endelig rapport fra tilsyn med Oppdal kommune, Oppdal ungdomsskole om opplæringsloven 2-8 særskilt språkopplæring Fylkesmannen viser til brev datert med foreløpig rapport fra tilsyn med Oppdal kommune, Oppdal ungdomsskole om opplæringsloven 2-8 særskilt språkopplæring. Oppdal kommune har gitt muntlig tilbakemelding på den foreløpige rapporten. Den endelige rapporten fra tilsynet om særskilt språkopplæring oversendes med dette brevet. Oppdal kommune gis i frist til 30. september 2014 til å rette på forholdene som ikke er i samsvar med opplæringsloven i medfølgende rapport. Fylkesmannen takker Oppdal kommune for samarbeidet om dette tilsynet. Med hilsen Jostein M. Krutvik (e.f.) ass. utdanningsdirektør Helen L. Bargel seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Vedlegg: Endelig rapport fra tilsyn med Oppdal kommune, Oppdal ungdomsskole om opplæringsloven 2-8 særskilt språkopplæring Kopi: Oppdal kommune, Oppdal ungdomsskole, 7340 OPPDAL Ernbetsledelse og Kommunal- og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Soslal- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling Telefaks E-post: fmstpostmottak@fyikesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

2 2 FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG Tilsyn med Oppdal kommune Endelig rapport Tidsrom for tilsynet: Fylkesmannens tilsynsgruppe: Helen Bargel, seniorradgiver og tilsynsleder Linda M. Svanholm, rådgiver Kommunens kontaktperson: Johan Jensen, fagsjef Oppvekst Tilsynet etter følgende regelverk: Opplæringsloven annet ledd, jf. 2-8 Tilsynet omhandlet følgende emne: Lovpålagte oppgaver knyttet til særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever Innhold: Lovpålagte oppgaver knyttet til særskilt språkopplæring for minoritetsspraklige elever Om gjennomføringen av tilsynet Dokumentunderlag Oppfyllelse av krav etter opplæringsloven til å ha et forsvarlig system for å ivareta lovkrav knyttet til særskilt språkopplæring Oppfølging av tilsynsresultatene Vedlegg 1: Oversikt over innsendt dokumentasjon

3 3 Lovpålagte oppgaver knyttet til særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever Om tema for tilsynet Formålet med tilsynet er å bidra til at elever som oppfyller krav til opplæring i samsvar med opplæringsloven 2-8, særskilt språkopplæring, får ivaretatt rettighetene. Dette tilsynet skal kontrollere at skoleeier oppfyller krav til å ha et forsvarlig system for å ivareta opplæringslovens krav knyttet til særskilt sprkopplæring. Begrunnelse for valg av tema Det foreligger dokumentasjon på at opplæringsloven 2-8 ikke er implementert i alle kommunene, jf. NOU 2010: 9 Mangfold og mestring. Denne erkjennelsen tilsier at Fylkesmannen må ha oppmerksomheten rettet mot nevnte forhold. Dette tilsynet er initiert av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Ivaretaking av elevers rett til særskilt språkopplæring, er avgjørende for at elever på sikt skal få all sin opplæring på norsk i samsvar med læreplaner for Kunnskapsløftet. Oppdal kommune er valgt ut til å bli underlagt dette tilsynet i 2014 med bakgrunn i opplysninger hentet fra GSI 2013/14 når det gjelder forholdet mellom antall enkeltvedtak fattet på henholdsvis Aune barneskole og Oppdal ungdomsskole. Om gjennomføring av tilsynet Fylkesmannens rettslige grunnlag for tilsynet er hjemlet i opplæringsloven 14-1 jf. kommuneloven kap. 10 A om statlig tilsyn med kommunen eller fylkeskommunen. «Fylkesmannen fører tilsyn med at kommunane og fylkeskommunane oppfyller dei pliktene dei er pålagde i eller i medhald av opplæringslova kapittel 1-16.» Om metoden brukt i tilsynet I dette tilsynet er det innhentet skriftlig dokumentasjon og foretatt intervju med sentralt plasserte personer i organisasjonen. Tilsynet innebærer gjennomgang av tilsendt dokumentasjon, og intervjuene vurdert mot aktuelle lovkrav i opplæringsloven. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at konklusjonene ikke gir en fullstendig tilstandsvurdering av Oppdal kommune, Oppdal ungdomsskole med hensyn til forsvarlighetskravene i opplæringsloven eller av kommunen som skolemyndighet. Tilsynet begrenser seg til å omhandle vurdering og konklusjon i forhold til ovennevnte lovbestemmelse knyttet til kommunens ivaretakelse av særskilt språkopplæring. Fylkesmannens konklusjoner gis som pålegg og anbefalinger: Pålegg innebærer lovstridig forhold med mangel på oppfyllelse av krav fastsatt i eller i medhold av opplæringsloven eller forskrift gitt med hjemmel i denne og forvaltningsloven. Foreligger det lovstridige forhold, gis kommunen i første

4 4 omgang mulighet til å rette forholdet. Om dette ikke skjer, gir Fylkesmannen pålegg om at forholdet utbedres i henhold til aktuelle lovbestemmelser. Med anbefaling menes råd fra Fylkesmannen som skoleeier ikke er rettslig forpliktet til å følge. Fylkesmannens anbefaling gjelder endringer som etter vår vurdering likevel vil kunne styrke elevenes rettssikkerhet. Tilsynets dimensjonering Det er i varselbrev datert bedt om dokumentasjon fra Oppdal ungdomsskole fordelt på to saker for hvert område: enkeltvedtak om særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring inklusiv kartlegging av språkferdigheter. Fylkesmannen ba om nevnte saker for elever på 8. årstrinn. Videre ble det bedt om ett enkeltvedtak med avslag for hvert område: Særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring samt ett vedtak som er påklaget, samt kommunens klagebehandling. Likeledes ett vedtak om fritak for vurdering med karakter i skriftlig sidemål. Fylkesmannen ba også om oversikt over antall minoritetsspråklige elever ved Oppdal ungdomsskole inneværende skoleår. Det er ojennomført intervju med; Skoleeier ved fagsjef oppvekst, rektor ved Oppdal ungdomsskole og en kontaktlærer for særskilt språkopplæring. Oppsummering av tilsynets ganq Varsel om tilsynet fra Fylkesmannen er datert Det ble her bedt om at etterspurt dokumentasjon ble tilsendt innen Dokumentasjonen ble mottatt i henhold til fristen. I forkant av intervjuene, dokumentasjon. har Fylkesmannen foretatt gjennomgang av tilsendt Den 29. januar 2014 ble intervjuene gjennomført i Oppdal kommunehus. I tillegg til intervjuene ble det gjennomført åpningsmøte. 3. Dokumentunderlag Følgende dokumenter er lagt til grunn for rapporten: opplæringsloven med forskrifter og forarbeid til loven læreplan for grunnleggende norsk for språklige minoriteter læreplan i morsmål for språklige minoriteter - veileder om innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråkelige elever Oversikt over tilsendt dokumentasjon fra Oppdal kommune er gitt i vedlegg 1.

5 5 4. Oppfyllelse av krav etter opplæringsloven til å ha et forsvarlig system for å ivareta lovkrav knyttet til særskilt språkopplæring Lovmessig grunnlag: Opplæringsloven andre ledd, jf Krav til system I følge opplæringsloven annet ledd skal kommunen som skoleeier og eier av PPT, og derav ansvarlig for grunnskoleopplæringen, ha et forsvarlig system for vurdering og oppfølging av kravene i opplæringsloven, dvs. internkontroll. I kommuneloven er det også fastsatt krav om internkontrollsystem for kommunens virksomhet. I følge lovforarbeidene står kommunen fritt i å utforme systemet ut fra kommunens behov, så lenge systemet er å anse som forsvarlig. Med et system menes en struktur ordnet etter visse planmessige prinsipper; dvs, en struktur som er kjent, som kan beskrives og er aktiv i organisasjonen. Kommuneloven og opplæringsloven inneholder ingen dispensasjonsadgang. Likeledes har ikke skoleeier anledning til å delegere ansvaret etter opplæringsloven annet ledd til skolenivå. I forhold til tilsynstemaet, særskilt språkopplæring, følger det av oppll annet ledd, jf. 2-8, at kommunen skal ha et forsvarlig system for å vurdere om lovkravene gjeldende for særskilt språkopplæring, blir ivaretatt. Systemet skal likeledes ivareta kommunens behov for å rette opp regeletterlevelsen dersom det avdekkes at kravene i 2-8 ikke blir lovmessig ivaretatt. Systemet skal være en støtte til skolenes arbeid innenfor feltet. Det skal utformes rutiner bl.a. for hvordan kommunen avdekker og håndterer behovet for særskilt språkopplæring. Med særskilt språkopplæring forstås særskilt norskopplæring, og for elever med avgrensede ferdigheter i norsk, vil det i tillegg kunne bety at de har rett til morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring i en overgangsperiode. Kommunen og skolene må ha rutiner for å kartlegge, dokumentere og sikre at elevenes rettigheter til særskilt språkopplæring ivaretas. Hvorvidt systemet for vurdering og resultatoppfølging er forsvarlip, beror på en konkret og helhetlig vurdering. For å bli ansett som forsvarlig, ma systemet være egnet til å avdekke om kravene innenfor særskilt språkopplæring blir ivaretatt og at det sikrer iverksetting og oppfølging av adekvate tiltak for å rette på forholdene. I vurderingen av om systemet er forsvarlig skal det blant annet legges vekt på om kommunen har et tydelig delegasjonsreglement og om skoleeier dvs, kommunen over rektor-/skolenivå, innhenter tilstrekkelig informasjon om de ulike sidene ved den særskilte språkopplæringen i kommunen. Vurderingene skal også vektlegge om informasjonen blir brukt slik at det blir satt i verk tiltak for å ivareta lovkrav. Dette innebærer at systemet innehar som del av internkontrollen, klargjøring av ansvarsforhold og fordeling av oppgaver. Skoleeier og skolen må ha rutiner som sørger for at ansvarsforholdene er kjent i egen organisasjon og at de også er gjort kjent for elever og foresatte. Skolen må ha rutiner for å informere elever og foresatte om rettigheter i forhold til særskilt språkopplæring. Det er nødvendig med jevnlig informasjon både om retten til særskilt språkopplæring og andre rettigheter som følger av nevnte bestemmelse slik som adgang til å søke fritak for krav om opplæring i fremmed-

6 6 språk eller språklig fordyping, jf. forskrift til opplæringsloven 1-9 annet ledd, opplæring i skriftlig sidemål, jf. 1-11, fritak fra vurdering med karakterer for minoritetsspråklige elever i grunnskolen, jf og fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål, jf Forskrift til opplæringsloven 1-1 bokstav e regulerer at elever med rett til særskilt norskopplæring skal ha opplæring etter tilpasning til læreplanen i norsk eller opplæring etter læreplanen i grunnleggende norsk. Det skal legges vekt på om kommunikasjonen og rapporteringen mellom ansvarsnivaene fungerer på området. Videre skal det legges vekt på om det har vært drøftet og lagt til rette for felles begrepsforståelse av lovens begrepsbruk innenfor området, i kommunen. Det skal også legges vekt på om skoleeier har kommunisert klare forventninger i tråd med lovkrav, overfor skolene, i forhold til den særskilte språkopplæringen. Krav til saksbehandling Opplæringsloven 2-8 fjerde ledd krever at kommunen kartlegger elevens norskspråklige kompetanse før det blir gjort vedtak om særskilt språkopplæring. Likeledes kreves det at slik kartlegging også utføres underveis i opplæringen for elever som har vedtak om særskilt språkopplæring. Hensikten med kartleggingen er å vurdere om eleven har tilstrekkelig ferdighet i norsk til å følge den ordinære opplæringen i skolen. Dersom det ikke gjennomføres slik kartlegging, er det å regne som en saksbehandlingsfeil. Det følger av forvaltningsloven 2, slik opplæringsloven 2-8 er utformet, at det er krav til at skoleeier fatter enkeltvedtak om særskilt språkopplæring i henhold til reglene om enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2. Utformingen av vedtaket må være tydelig og klart for mottaker, herunder bl.a. begrunnet og opplysning om varighet av vedtaket. Det er to alternative formelle måter å få avklart varighet av vedtak om særskilt språkopplæring overfor mottaker. Skoleeier kan velge å fatte vedtak om særskilt språkopplæring for en bestemt periode, eks ett skoleår om 9angen samtidig som det opplyses i vedtaket at det blir adgang for mottaker til a søke om fornyet særskilt sprakopplæring i etterkant av angitte periode. En slik søknad vurderes av kommunen og det fattes i så fall nytt vedtak om særskilt språkopplæring enten dette innvilges eller gis avslag. Alternativt kan kommunen velge å fatte begrunnet vedtak om opphør av retten til særskilt språkopplæring når kommunen mener eleven har tilstrekkelige språkkunnskaper i norsk enten dette gjelder morsmål, tospråklig fagopplæring eller særskilt norskopplæring. Det er klageadgang på enkeltvedtak. Det kommer klart til uttrykk i opplæringsloven 2-8, i forarbeidet Ot.prp. nr 55 ( ), og likeledes i Læreplan i morsmål for språklige minoriteter, at det er en premiss at morsmålsopplæringen er en overgangsordning for elever som har så dårlige ferdigheter i norsk at de ikke kan følge opplæringen på norsk. Hovedformålet med morsmålsopplæringen er å styrke elevenes forutsetninger for å beherske det norske språket. Skoleeier må på samme måte som for opplæringen for øvrig, følge opp morsmålsopplæringen med styring og krav til kvalitet. Det må anses som et minimum at pedagoger som underviser de samme elevene i henholdsvis særskilt norsk og morsmål har noe felles planleggingstid om tilrettelegging for elevens norskspråklige utvikling. Felles tema kan bl.a. være ord og uttrykk som det er hensiktsmessig at eleven kan på morsmålet for

7 7 lettere å forstå tilsvarende norske begrep. Et annet felles tema kan være innlæring av læringsstrategier slik Læreplanen i morsmål omtaler. Fylkesmannens observasjoner og vurderinger Oppdal kommune, Oppdal ungdomsskole oppgir å ha 12 minoritetsspråklige elever med til sammen 6 ulike morsmål. Kommunenssystem Oppdal kommune som skoleeier har noen rutiner for å ivareta lovkrav etter opplæringsloven når det gjelder minoritetsspråklige elever. Kommunens system kan imidlertid ikke anses som tilstrekkelig når dette tilsynet ble gjennomført, da det ikke er fra mvist skriftlige rutiner for hvordan skoleeier skal kunne oppdage og rette opp lovbrudd knyttet til særskilt språkopplæring. Det framkommer ikke hvordan kommunestyrets ansvar for opplæringsloven ivaretas administrativt utover delegering av enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Oppdal kommunes budsjett for 2014, jf. k-sak 13/101 viser at kommunen har et bevisst forhold til ansvaret for økonomisk tilrettelegging for særskilt språkopplæring. Oppdal kommunestyre i k-sak 13/4 pkt Øvrige saker som avgjøres av kommunestyret er bl.a. opplæringsloven 13-10; er det bestemt at vurderingssystem for kravene i grunnskoleloven blir overholdt. Kvalitetssystemet Gjennom intervju er det opplyst at kommunens KF-system er under innføring og skal være ferdigstilt innen 15. mars d.å. Oppdal kommune har utarbeidet Kvalitet i Oppdalsskolen, januar 2014 som omhandler kommunens ivaretakelse av opplæringsloven Innledningsvis angis bakgrunn for dokumentet: «Med bakgrunn i Opplæringslova 13-10, skal Oppdal kommune som skoleeier ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i sentrale deler av opplæringslova og forskriften til loven blir oppfylt.» Mål for kommunens system beskrives slik: «Oppdal kommune skal ha et system for vurdering og oppfølging av at alle krav i opplæringslov og forskrift er oppfylt. Systemet skal ha en struktur som er ordnet etter visse planmessige prinsipper og som kan beskrives og som er aktiv i organisasjonen.» Det opplyses i planen at systemet vurderes og evt. revideres årlig i januar. Kvalitet i Oppdalsskolen innehar et kvalitetssikringssystem som omhandler ressurser, læringsutbytte og læringsmiljø. For å ivareta nevnte områder er det utarbeidet oversikt over skoleeiers ansvar, oversikt over aktiviteter, oversikt over rapportering/samhandling/ansvar og redskap til bruk i kvalitetssikringen samt tid/omfang. Dette skriftlige systemet synliggjør i mindre grad skoleeiers overvåking/ internkontroll og oppfølging av ivaretakelse av lovkrav nedfelt i opplæringsloven samt forskrift til opplæringsloven, jf. særskilt språkopplæring. Dette underbygges av funn ved Oppdal ungdomsskoles saksbehandling, bl.a. manglende skriftlige rutiner og enkeltvedtak når det gjelder særskilt språkopplæring.

8 8 Delegasjon av oppgaver i henhold til opplæringsloven Skoleeiers ansvar for opplæringsloven 2-8 er delegert til rådmannen, jf. k-sak 13/4, pkt Oppdal kommunes delegasjonsreglement. Når det gjelder delegasjon knyttet til opplæringsloven, er rådmannen delegert myndighet til å treffe vedtak, herunder klagebehandling, og å gi uttalelse etter særlover herunder opplæringsloven 2-8 særskilt språkopplæring. Rådmannen kan, jf. 1.2 delegere sin myndighet videre til sin administrasjon, dersom ikke kommunestyret har vedtatt delegasjonssperrer. Ved slik intern delegering er det fortsatt rådmannen som står ansvarlig overfor kommunestyret. Delegert myndighet til å fatte enkeltvedtak om særskilt språkopplæring Rådmannens delegasjonsreglement sak 13/9 angir føringer, jf. pkt «Enhetsleder er pliktig til å påse at virksomheten drives i tråd med gjeldende lover og forskrifter.» I Rådmannens delegasjonsreglement, sak 13/9, jf er det delegert følgende forvaltningsmyndighet til rektor: «Enhetsleder delegeres ansvar og avgjørelsesmyndiret innenfor følgende lover med forskrifter: Lov om grunnskolen og den videregaende opplærin,pn..» Herunder «Gjøre vedtak om «særskild språkopplæring for elevar frå spraklege minoritetar», jf. 2-8» Rapportering til kommunestyret Når det gjelder rapportering på tilsynstemaet til kommunestyret, som ivaretar opplæringsloven 13-10, er det ikke framlagt skriftlige rutiner for dette. For rapportering til kommunestyret henvises det til årsmeldingen. Denne årsmeldingen avgis til driftsutvalget og kommunestyret og innehar bl.a. rapportering fra Oppdal ungdomsskole: Nøkkeltall for enheten, status og analyse av styrke, forbedringsbehov, muligheter og utfordringer og trusler, budsjettramme samt målekart av opplevd og målt kvalitet. Budsjett for 2014 som det er henvist til, gir ingen opplysninger om skolens arbeid med særskilt språkopplæring. Det framkommer ikke vurderinger av ivaretakelse av lovkrav knyttet til opplæringsloven 2-8. Oppdal kommune har ikke framlagt rutiner som tilsier at kommunens internkontrollsystem, på nivået over skolen, overvåker ivaretakelse av lovkrav i henhold til opplæringsloven 2-8. Framlagt dokumentasjon av felles rutiner/tiltak som omfatter særskilt språkopplæring Tilstandsrapporten for Oppdalsskolen innehar kvantitative opplysninger om antall elever med vedtak om særskilt språkopplæring og morsmål til nevnte elever, jf. Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Tilstandsrapporten legges fram for driftsutvalget og kommunestyret årlig. Oppdal ungdomsskole har ikke fattet vedtak om særskilt språkopplæring og har dermed ikke registrert elevene, som i praksis får særskilt språkopplæring, i GSI. Intervju viser at skoleeier ikke har avdekket og ikke rettet på forholdet med manglende enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. En følgefeil av manglende enkeltvedtak, er bl.a. manglende rapportering i GSI. Oppdal kommune har lagt fram møtereferater fra prosjektet «Flerspråklige barn og skjønnsmidler fra Fylkesmannen» med plan om gjennomføring av kursrekke for ressurslærere ved skolene med oppstart varen Oppdal kommune har utarbeidet Plan for samarbeid og sammenheng barnehage - skole, revidert i januar Dette framgår av tiltak som skal

9 9 iverksettes for elevene i overgangen mellom barnehage og skolestart, nedfelt «Møte mellom barnehage og skole angående flerspråklige barn for å kartlegge behov for særskilt norskopplæring og morsmålsundervisning i grunnskolen.» Det er kommunens barnehagekoordinator som har ansvaret for gjennomføringen med mål om at: «Skolen skal ha kjennskap til om det er barn som har rett til særskilt norskopplæring og hvor stort behovet er, jf. opplæringsloven 2-8.» Møtestruktur Det er ikke framlagt dokumentasjon som viser møtestruktur hvor bl.a. særskilt språkopplæring er tema som ledd i kommunens internkontrollsystem når det gjelder informasjonsutveksling. Oppdal ungdomsskole opplyser at det gjennomføres overgangsmøter om elevene med Aune barneskole med bl.a. tilgang til barneskolens kartlegginger. Det opplyses at en elev, som eksempel på samarbeidet med Aune barneskole, hadde særskilt norskopplæring o kunne på bakgrunn av barneskolens kartlegging, følge ordinær opplæring pa ungdomsskolen. Det framkommer ikke opplysninger om at denne eleven har fått enkeltvedtak om avsluttet særskilt norskopplæring. Oppdal ungdomsskole - intern delegasjon Oppdal ungdomsskole har framlagt skriftlig oversikt over «Hvem har ansvar for hva: ledelse og stab samt funksjonsstillinger». Det framgår av skriftlig redegjørelse at nevnte oversikt er et delegasjonsreglement ved skolen. Oversikten viser at rektor har ansvar for resultater, utvikling, rapportering og ressursforvaltning herunder enkeltvedtak for «fremmedsspråksundervisning» og overgang mellom barneskole - ungdomsskole - videregående skole. Inspektørene er tillagt oppgaver med pedagogisk ledelse av teamet og skolen, ansvar for mål, tiltak og resultater. Likeledes oppgaven med gjennomføring av kvalitetsundersøkelser, - elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen, nasjonale prøver osv. Videre oppsummering og vurdering av resultatene, iverksette tiltak som sikrer utvikling og forbedringer på trinnet samt overgang barnetrinn - ungdomstrinn (inspektør 8. trinn). Utover de tidligere nevnte enkeltvedtak, er det ikke framlagt skriftlige rutiner for arbeidet med minoritetsspråklige elever. Oppdal ungdomsskole har framlagt årshjul for kontaktlærere og årshjul - fellestiltak i forhold til læringsmiljø og psykososialt miljø. Det kommer ikke eksplisitt fram hvordan oppgaver knyttet til minoritetsspråklige elever blir ivaretatt av kontaktlærere, eks. informasjon til foresatte om mulighet for fritak for vurdering med karakter. Kartlegging av minoritetsspråklige elever Når det gjelder kartlegging av minoritetsspråklige elever framgår det av skriftlig redegjørelse at faglærer kartlegger minoritetsspråklige elever. Videre opplyses det at skolen bruker Udirs «Språkkompetanse i grunnleggende norsk» samt Kartleggingsprøver for flerspråklige elever trinn fra Trondheim kommune. Ut over nevnte har ikke Oppdal ungdomsskole lagt fram skriftlige rutiner for arbeidet med kartlegging av minoritetsspråklige elever.

10 10 Rutine for elever som har særskilt språkopplæring; særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring Fylkesmannen har ikke fått tilsendt enkeltvedtak om morsmålsopplæring/ tospråklig fagopplæring fra Oppdal ungdomsskole. Det framkommer i intervju at det er vanskelig med tilganp på kvalifiserte morsmålslærere. Fylkesmannen råder Oppdal kommune til a vurdere mulige tiltak for å bedre tilgangen på kvalifiserte morsmålslærere. Om den særskilte norskopplæringen Det framgår av intervju at det er samarbeid i det daglige mellom kontaktlærer og lærer i særskilt norsk i ungdomsskolen. Skolen har sendt inn vurderinger av måloppnåelse i ulike fag for to elever med vedtak om spesialundervisning. Vurdering av minoritetsspråklige elevers norskspråklige ferdigheter er viktig for å få avklart progresjon og likeledes få dokumentert når eleven kan delta i opplæringen på ordinære vilkår. Fylkesmannen anbefaler derfor at kommunen/skolen konkretiserer i rutiner hvordan den fortløpende kartleggingen og vurderingen gjennomføres og hvordan elever som ikke har forventet progresjon, blir fulgt opp faglig. Krav til saksbehandling Skoleeier har delegert oppgaven med å fatte enkeltvedtak om særskilt språkopplæring til rektor. Skoleeier har gitt føringer om at rektor er pliktig å påse at virksomheten drives i tråd med gjeldende lover og forskrifter. Opplæringsloven annet ledd krever, som tidligere omtalt, at skoleeier har et internsystem som støtte til skolens arbeid med ivaretakelse av elevenes rettigheter. Det er ikke framlagt dokumentasjon som viser at kommunestyret innhenter opplysninger om særskilt språkopplæring som gir grunnlag for å vurdere ivaretakelse av krav nedfelt i opplæringsloven for feltet, herunder saksbehandlingen. Om enkeltvedtakene om særskilt norskopplæring Rektor skal i henhold til kommunes delegasjonsreglement bl.a. fatte enkeltvedtak om spesialundervisning og særskilt språkopplæring. Det er ikke framvist rutiner for arbeidet med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Fylkesmannen ba bl.a. om enkeltvedtak for inneværende skoleår for særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring, men har mottatt tre enkeltvedtak som alle omfatter spesialundervisning. Intervju og ett tilsendt enkeltvedtak om spesialundervisning viser at særskilt norskopplæring og spesialundervisning blir behandlet under ett. At en elev har behov for et innholdsmessig helhetlig opplæringstilbud, må ikke skje på bekostning av formelle rettigheter som skal ivaretas samtidig. Det er krav til enkeltvedtak både når det gjelder særskilt språkopplæring og når det gjelder spesialundervisning. I de tilfeller hvor begge deler er aktuelle, vil ett enkeltvedtak kunne dekke begge fagområdene samtidig, men det må i så fall være tydelig for mottaker at det innholdsmessig gjelder to enkeltvedtak og hvilke saksbehandlingsregler som gjelder for begge enkeltvedtakene. Foreliggende enkeltvedtak er ikke tilstrekkelig opplysende når det gjelder innholdet og organiseringen av den særskilte norskopplæringen. Enkeltvedtaket skal som kjent, gi mottaker grunnlag for å vurdere om enkeltvedtaket kan aksepteres, og innholdet må følgelig være tydelig for mottaker.

11 11 Opplysninger om krav til innhold i enkeltvedtak finnes bl.a. i Utdanningsdirektoratets veileder - innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever, s. 9. Fylkesmannen råder kommunen til å vurdere om informasjonen i enkeltvedtaket også skal formidles muntlig for å sikre at informasjonen blir forstått. Avslag/opphør av særskilt språkopplæring Fylkesmannen ba om enkeltvedtak med avslag/opphør av særskilt språkopplæring samt vedtak som omfatter morsmålsopplæring og evt. tospråklig fagopplæring. Det er ikke framlagt slike enkeltvedtak. Oppdal ungdomsskole kartlegger hver elevs norskspråklige ferdigheter. Grunnlaget for nar eleven slutter med særskilt språkopplæring og blir elev i den ordinære opplæringen, er imidlertid ikke tydelig. Særskilt språkopplæring er en overgangsordning. Dette fordrer at de minoritetsspråklige elevene har progresjon i tilegnelsen av det norske språket. Det er viktig at denne overgangen får tilstrekkelig oppmerksomhet. Skolen varsler ikke, etter det Fylkesmannen har mottatt av dokumentasjon, mottaker formelt om at rettigheten til særskilt språkopplæring, opphører. Det framgår ikke hvilke rutiner som gjelder; om det f.eks. må søkes om særskilt språkopplæring for hvert år. Særskilt språkopplæring kan strekke seg over flere år for en elev. Når den særskilte språkopplæringen opphører, må foresatte gis formell mulighet til å vurdere om kommunens avgjørelse kan aksepteres eller om rektors beslutning skal påklages. Denne formelle muligheten er imidlertid ikke dokumentert etablert. Enkeltvedtak om fritak for vurdering med karakter Det er tilsendt ett vedtak om spesialundervisning hvor eleven samtidig innvilges særskilt språkopplæring og fritas for «vurdering i norsk sidemål». Fylkesmannen gjør oppmerksom på at fritak fra vurdering med karakterer for minoritetsspråklige elever i grunnskolen gjelder elever som nylig har kommet til Norge, jf og som har vedtak om særskilt språkopplæring. I tillegg er det anledning til å innvilge fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål, jf for elever som har vedtak om særskilt språkopplæring. I ovennevnte vedtak er det upresist hva eleven er fritatt for. Klage på enkeltvedtak om særskilt språkopplæring Kommunen har ikke oversendt klage på vedtak om særskilt språkopplæring. For at klageadgangen skal oppleves reell for de foresatte, krever det en særlig oppmerksomhet. Det må sikres at vedtakene er tydelige og at mottaker far tilstrekkelig språklig tilpasset veiledning og informasjon om hva klageadgangen innebærer. I henhold til forvaltningsloven 11 kan skolens bistand bl.a. innebære å gi tilbud om utforming av en eventuell klage. Begrepsbruk Fylkesmannen registrer gjennom intervju og skriftlig dokumentasjon at det ikke er en enhetlig begrepsbruk når det gjelder opplæring etter opplæringsloven 2-8. Dette kan medføre ulik forståelse av meningsinnhold/begreper. Fylkesmannen anbefaler at skolen arbeider med å få til felles begrepsforståelse og felles begrepsbruk knyttet til særskilt språkopplæring.

12 12 5. Varsel om pålegg om endring Oppdal kommunes lovpålagte oppgaver knyttet til særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever Med hjemmel i opplæringsloven 14-1, jf. kommuneloven kap. 10 A og som følge av det som framgår av kapittel 4 i denne rapporten, varsler Fylkesmannen om følgende pålegg til Oppdal kommune ved Oppdal ungdomsskole: Fylkesmannen pålegger Oppdal kommune, på bakgrunn av dokumentasjon, intervjuer og observasjoner i dette tilsynet, å ha et forsvarlig system for vurdering og oppfølging av om minoritetsspråklige elevers rett til særskilt språkopplæring blir ivaretatt i samsvar med opplæringsloven annet ledd. Oppdal kommune pålegges å ha saksbehandling som er i samsvar med kravene i og i medhold av opplæringsloven 2-8. Oppdal kommune må fatte enkeltvedtak om særskilt språkopplæring for alle elever som har rett til slik opplæring. Enkeltvedtakene om særskilt språkopplæring må utformes i samsvar med forvaltningslovens krav. Når den særskilte språkopplæringen opphører, må Oppdal kommune gi foresatte formell mulighet til å vurdere om kommunens avgjørelse aksepteres eller om kommunens beslutning påklages. 6. Anbefalinger Fylkesmannen anbefaler at Oppdal kommune/oppdal ungdomsskole å konkretisere, i rutiner, hvordan kartlegginger og vurderinger gjennomføres og hvordan elever som ikke har forventet progresjon, blir fulgt opp faglig. Fylkesmannen anbefaler at Oppdal kommune/oppdal ungdomsskole arbeider med å få til felles begrepsforståelse og begrepsbruk knyttet til særskilt språkopplæring. Fylkesmannen anbefaler Oppdal kommune/oppdal ungdomsskole å fortsette arbeidet med tiltak for å bedre tilgangen på kvalifiserte morsmålslærere. 7. Oppfølging av tilsynsresultatene

13 13 Der praksis ikke er i samsvar med opplæringsloven, blir Oppdal kommune bedt om a rette på forholdene. Kommuneloven presiserer at før statlig myndighet gir pålegg, skal kommunen gis en rimelig frist til å rette på forholdene, jf. kommuneloven 60d. Tilsynsrapporten er ikke å anse som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b, og kan derfor ikke påklages. Oppdal kommune gis frist til 30. september 2014 til å rette på forholdene som ikke er i samsvar med opplæringsloven i denne rapporten.

14 14 VEDLEGG 1 Oversikt over innsendt dokumentasjon Dokumentasjonen fra Oppdal kommune: Del 1: redegjørelse og føringer fra skoleeier Del 2: redegjørelse, Oppdal ungdomsskole Del 1 inneholder: Redegjørelse angående tilsyn om særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter - Oppdal kommune Oversikt - Personer som skal intervjues Søknad om å bli mottaksskole - Aune barneskole, Dr - sak 10/16 av Hvordan bli Mottaksskole i en kommune, søknad fra Aune barneskole Utskrift av møtebok, rektormøte «Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd» - Oppdal kommunes budsjettdokument for 2014, (s 14-15) Ressurstildelingsmodell - Oppdalsskolen 2014 Kommunestyrets delegering til rådmannen , sak 13/4 Rådmannens delegeringsreglement til enhetslederne, mars 2013 (rektorene) (s 27) Rådmannens delegeringsreglement til enhetslederne, mars 2013 (enhetsleder Pof) (s 14) Delegeringsreglement for Plan og forvaltning: Enhetsleder PoF sitt delegeringsreglement til fagansvarlig oppvekst sak 13/110 av , (s 14) Del 2 inneholder: Skolens arbeid - Oppdal ungdomsskole Redegjørelse angående tilsyn om særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter - Oppdal kommune (samme dokument som i del 1) Redegjørelse for Oppdal ungdomsskole sitt arbeid med særskilt språkopplæring, inkludert dokumentoversikt Elev A: Enkeltvedtak om spesialundervisning for skoleårene 2013/14, 2014/15 og 2015/16 Norsk skriftlig, tentamen - tilbakemelding til eleven på områdene fortelling, grammatikk/tegnsetting, lesing og vurdering i fag Elev B: Enkeltvedtak om spesialundervisning for 2013/14 og 2014/15 Vurderingskriterier, tentamen. Inneholder vurdering som er gjort av lærer Elev, vedlegg 3.5: o Enkeltvedtak om spesialundervisning som er fritatt for vurdering i skriftlig sidemål Generell dokumentasjon Hvem har ansvar for hva: Ledelse og stab og funksjonsstillinger Kartleggingsmateriell, Språkkompetanse i grunnleggende norsk, Udir Kartleggingsprøve for flerspråklige elever, Fra mottaksgruppe til trinn trinn

15 Kartleggingsprøve for flerspråklige elever, Skolestartere Kartleggingsprøve for flerspråklige elever, Fra mottaksgruppe til trinn trinn - muntlige oppgaver 15