Natur- og kulturbasert områdeutvikling,

Transkript

1 Natur- og kulturbasert områdeutvikling, næring og forvaltning Trillemarka, Rollagsfjell og Hardangervidda Serie E: Samlerapport studentprosjekter Kurset LAA Strategisk landskapsplanlegging Høsten 2010 Vern og verdiskaping - naturskyddsområder som ressurs i hållbar økonomisk utvikling

2 LANDSKAPSRESSURSANALYSE SIGDAL Strategisk landskapsplanlegging Christo er Brenne, Anna Brånhult, Jogeir Engeset Mikalsen, Mar n Skotvold, Kris n Ås

3 INNHOLDSFORTEGNELSE -Landskapet idag 13 -Kultur 13 INNLEDNING 2 REGIONALT PERSPEKTIV 3 NÆRING I SIGDAL 4 -Kulturbasert resieliv 4 LANDSKAPET SOM RESSURS 5 BÆRKRAFTIG VERDISKAPING 6 LANDSKAPSRESSURSANALYSE 7 -Landskapskarakter 7 OVERORDNET LANDSKAPSANALYSE SIGDAL 7 -Landskapstrekk 7 -Utvikling og bruk 8 -Landskapskarakter 9 -Stadkjensle 9 MULIGHETSOMRÅDER 10 SONEREN 11 -Landskapet idag 11 -Kultur 11 -Ressurser 12 -Muligheter for verdiskapning 12 NEDALEN 13 -Ressurser 14 -Muligheter for verdiskapning 14 TRILLEDALEN 15 -Landskapet idag 15 -Kultur 15 -Ressurser 16 -Muligheter for verdiskapning 16 GRØSET 17 -Landskapet idag 17 -Kultur 17 -Ressurser 18 -Muligheter for verdiskapning 18 IDENTITET OG LANDEMERKER 19 REGIONAL PLANSTRATEGI 20 -Samarbeid rundt turistnæring 20 -Tilgjengelighet 21 -Iden tet - Styrke lokalt fellesskap 21 -Natur- og kulturbasert verdiskaping 21 KILDER 22 -Trykte kilder 22 -Elektroniske kilder 23 Strategisk landskapsplanlegging Christo er Brenne, Anna Brånhult, Jogeir Engeset Mikalsen, Mar n Skotvold, Kris n Ås 1

4 INNLEDNING, MÅL OG METODE I emnet Strategisk landskapsplanlegging ved Universitetet for miljø- og biovitenskap er det bli gi en prosjektoppgave som tar utgangspunkt i Sigdal, Rollag og Nore og Uvdal i Buskerud fylke. De e fordi disse kommunene har vært igjennom en omfattende verneprosess med omfa ende diskusjoner og planarbeid kny et l den formelle prosessen og l interkommunale forvaltnings- og utviklingsplaner. Vernet er nå oppre et og vi skal se nærmere på hvordan man kan komme videre og utvikle og utny e potensialet som ligger i regionen l ny verdiskapning i et bredt perspek v. Vi har få ldelt Sigdal som vår kommune, men skal også ha et overorndet fokus på regionen Buskerud. I de e prosjektet legger vi landskapskonvensjonen l grunn i forhold l medvirkning og landskapsforståelse. Konvensjonen vil fremme en bærekra ig utvikling av landskapet gjennom å skape en balanse mellom sosiale, økonomiske og miljømessige behov. Konvensjonens forhold l landskapet preges av en dynamisk syn, der landskapet ses som et samspill mellom menneske og natur. Det er ikke bare det storslå e, este ske og ltalende landskapet som verdse es, men også hverdagslandskapet og menneskenes relasjon l de e landskapet ses på som noe betydningsfullt. Konvensjonens mål er derfor ikke kun å verne og besky e landskapet men også å utvikle et landskap som stadig er i forandring (Miljøverndepartementet 2009a). iden fiserer potensialer på bakgrunn av kultur og naturressurser. Selv om denne analysen har vært om Sigdal har vi under hele prosessen ha regionen i tankene og prøvd å se muligheter på tvers av kommunegrensene. E er en beskrivelse av mulighetsområdene har vi igjen fokusert på det mer overordnede og utarbeidet regionale planstrategier. I disse strategiene har vi også kommet med noen mer direkte forslag som er kny et opp mot Sigdal. Vi var en uke på befaring i området og gjorde oss kjent med regionen, landskapet, kulturverdiene, lokalsamfunnet og næringsvirksomheten i Sigdal. For å finne ut hvordan menneskene i Sigdal oppfa et si landskap og hvilke relasjoner de hadde l spesielle steder i kommunen, gjennomførte vi intervjuer med både faglige personer og mannen på gata. Spørsmålene vi s lte prøvde blant annet å få fram hvordan disse personene oppfa et landskapet si og hvilke plasser i området som var spesielt vik ge for dem. Oppfatninger vi har få underveis i prosjektet ble også ta frem og ble bekre et eller dementert. MÅL MED OPPGAVEN Vi vil med utgangspunkt i en landskapsressursanalyse se på muligheter for ny bærekra ig verdiskapning både i verneområdet Trillemarka-Rollags ell og lhørende randsoner på Sigdals siden. FREMGANGSMÅTE Vi har først se på området i en regional sammenheng før vi har gå inn i selve Sigdal kommune hvor vi har se på eksisterende næring og foreta en landskapsressursanalyse av kommunen. Denne analysen har ført oss frem l fire mulighetsområder med tanke på bærekra ig verdiskapning der vi kartlegger ressurser og (norge.no) 2

5 REGIONALT PERSPEKTIV BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Buskerud fylkeskommune strekker seg over 14,910,76 km2 (b.no) og har innbyggere (ssb.no). Regionen er sammensa av 21 kommuner som strekker seg fra Røyken og Hurum ved Oslo orden og Drammens orden l Hardangervidda. Buskerud har som næringsgrunnlag jordbruk, skogbruk og turistnæring. Hovedtyngden av bosetningen finnes i lavlandet sørøst i fylket, bl.a. ved Tyri orden og langs Drammenselva, som har en betydelig industri og variert servicevirksomhet, spesielt i Drammen, Hønefoss og Kongsberg. Sted Pres oss Eggedal Oslo 101km - 1t 38min 135km - 2t 11min Drammen 58km - 1t 4min 91,5km - 1t 37min Kongsberg 54km - 55min 82km - 1t 23min Hemsedal 133km - 2t 6min 100km - 1t 35min (maps.google.no) HISTORIE Regionen rundt Trillemarka-Rollags ell naturreservat strekker seg naturlig fra Kongsberg i sørvest og Drammen i sørøst og nordover gjennom dalførene Numedal og Sigdal. I nordøst grenser området mot Nore ell og i nordvest mot Hardangervidda i Nore og Uvdal kommune. Mellom Numedal og Sigdal ligger Trillemarka-Rollags ell området. Skogen fra de e området har i flere hundre år bli fraktet nedover l Kongsberg og Drammen, noe som binder regionen bedre sammen. Numedal har i llegg vært en av de vik ge transportrutene mellom øst- og vestlandet, i den den da Nordmannsslepene gikk over Hardangervidda, hvor store mengder varer ble fraktet med slep og hestekløv. Numedal begynte å miste sin status ved inntoget av den industrielle revolusjon og Chris ania tok over. I en sammenheng av de e mistet området sin vik ge posisjon som ferdselsåre, noe som ble forsterket da Bergensbanen gjennom Hallingdal overtok rollen som hovedferdselsåren mellom østlandet og vestlandet dlig på 1900-tallet. Helt frem l 1900-tallet var seterdri en vik g næring i området Trillemarka-Rollags ell og når man ser på kartet over regionen så finner man mange stedsnavn som inneholder ordet seter. I dag er mange av setrene gjenngrodd og bygningene er enten falleferdige eller helt borte slik at bare tu ene står igjen. Noen bruker setrene l hy ebruk og skogshusvær fortsa. I llegg l skogsdri og setring er hy eturismen, spesielt i Nore ellsområdet, en stor næring i Sigdal. Hardangervidda Eggedal Trillemarka Nore ell Sigdal Pres oss Drammen Oslo Strategisk landskapsplanlegging Christo er Brenne, Anna Brånhult, Jogeir Engeset Mikalsen, Mar n Skotvold, Kris n Ås 3

6 Nore og Uvdal kommune Areal 2501 km² Folketall (per 01.jan 2010) 2514 Hy er 3800 Dyrket mark daa Produk v skog daa Høyeste punkt Borgsjåbrotet (1485 moh.) (snl.no/nore_og_uvdal) Sigdal kommune Areal 842 km² Folketall (per 01.jan 2010) 3514 Hy er 4200 Dyrket mark daa Produk v skog daa Høyeste punkt Grå ell (1466 moh.) (snl.no/sigdal) Rollag kommune Areal 449 km² Folketall (per 01.jan 2010) 1390 Hy er 2000 Dyrket mark 9000 daa Produk v skog daa Høyeste punkt Storegrønut (1289 moh.) (snl.no/rollag) NÆRING I SIGDAL Everntyrsmak - mat fra kunsterndalen Mat fra Kunstnerdalen er en sammenslutning av lokale matprodusenter fra Modum, Sigdal og Krødsherad som driver med videreforedling av egne råvarer. Målet med eventyrsmak er å produsere mat med høy kvalitet basert på lokale råvarene og tradisjonelle oppskri er som har gå i arv gjennom generasjoner (eventyrsmak.no). Sigdal kjøkken Snekkerbedri en Sigdalkjøkken ble startet i 1950 og er en hjørnesteinsbedri i kommunen. Sigdalkjøkken har også industri- og sagbruksvirksomhet både i Eggedal, Nedre Eggedal, Pres oss og på Nerstad (sigdal.com). Eggedal borgerstue Eggedal Borgerstue er et lite familiedrevet hotell som i dag drives som overna ngsog serveringssted, og har vært drevet av familien i over 35 år. På Eggedal borgerstue legges det vekt på personlig service, hjemmelaget mat og tradisjonskost fra Sigdal og Eggedal (eggedal-borgerstue.no). KULTURBASERT REISELIV Sigdal har ca hy er og det er stor e erspørsel e er hy etomter noe som gjør at hy eturismen og byggevirksomhet rundt de e betyr mye for næringslivet i Sigdal. Tilre elegging for høyere standard med strøm, vei, vann og kloakk i noen områder øker e erspørselen. Gjennom næringshagen i kommunen prøver man å få l et prosjekt kalt næring i gamle bygg. De e er et prosjekt der personer som har gamle gårdsbygninger som står tomme kan leie ut l overna ng og andre virksomheter, og ha en felles markedsførings strategi. Både Chris an Skredsvig og Theodor Ki elsen har bodd i Sigdal og kommunen markedsfører seg som Kunsterdalen. Begge hjemmene l forfa erene kan i dag 4

7 besøkes. Lauvlia var hjemmet l kunstneren Theodor Ki elsen hvor han bodde i år fra Han var en av Norges mest folkekjære kunstnere og flere av de kjente eventyrtegningene og stemningsfulle malerier av folk, troll, dyr og landskap ble laget ved Lauvlia i perioden han bodde her. Hagan som ligger i Eggedal var hjemmet l kunstner og forfa er Chris an Skredsvig fra 1894 og frem l han døde i I 1993 åpnet Hagan som museum hvor det er uts lt flere av hans orginale malerier og tekster (kunstnerdalen.no). LANDSKAPET SOM RESSURS møter mellom mennesker og landskap. Oppfatningen av de e møtet er imidler d avhengig av landskapets stedlige særpreg og oppleverens sosiokulturelle eller faglige bakgrunn og forventninger. Det vil derfor være vik g å legge l re e for og fremdyrke de verdiene man vil landskapet skal assosieres med. En såkalt eventyrskog kan sees på som et verdifullt område ut i fra si biologiske mangfold i en ren økologisk kontekst, men får også stor ressursverdi som opplevelseslandskap (Haukleland og Brandtzæg 2010) når den oppleves i samspill med folks assosiasjoner, forventninger og dligere erfaringer. Det å fremheve/profilere slike opplevelseslandskap vil skape en iden tetsfølelse og være en ressurs i seg selv som andre verdiskapende ak viteter kan kny ets opp mot. De e kan videre være grunnlaget for en bredere bærekra ig verdiskaping. Oppre elsen av Trillemarka Rollags ell naturreservat sammen med krav l økt e ek visering i jorbruket tvinger frem nye måter å se på ressursene i området. Muligheter for verdiskaping som hy ebygging og skogdri har i store områder falt bort som følge av vernet, sam dig som landbruket blir stadig mer marginalisert. Det vil derfor være nødvendig å lø e blikket og se på grunnlaget for en bredere og mer bærekra ig næringsak vitet både på bakgrunn av utmarksbaserte ressurser og ressursene som finnes i lknytning l innmarksarealer (som gårdstun o.l.) Når vi videre/ også tar i betraktning den europeiske landskapskonvensjonens forståelse av ordet landskap dukker det opp enda en dimensjon i den bærekra ige bruken av landskapsressursene. Den europeiske landskapskonvensjonen definerer landskap som et område, slik folk oppfa er det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer (regjeringen.no). De e betyr at landskapet ikke oppfa es og forstås kun som et resultat av de fysiske elementene og ressursene som befinner seg der, men også gjennom menneskers opplevelse av landskapet. De fysiske elementene er et resultet av naturgrunnlag og en gjensidig påvirkning mellom natur og kultur; og skaper derfor landskapets stedlige særpreg rent fysisk. Det er imidler d først når mennesket ak vt tar del i og involverer seg i landskapet at det oppleves og alle ressursene tydeliggjøres; både materielle og immaterielle. Denne opplevelsen kan være en ressurs i seg selv om man klarer å skape gode Strategisk landskapsplanlegging Christo er Brenne, Anna Brånhult, Jogeir Engeset Mikalsen, Mar n Skotvold, Kris n Ås 5

8 BÆRKRAFTIG VERDISKAPING Med en bærekra ig verdiskaping menes en utvikling og utny ng av ressurser som ikke går på bekostning av og forbruker eksisterende verdier. Ordet verdiskaping omfa er i denne sammenheng ikke bare det økonomiske, men i like stor grad kulturell, miljømessig og sosial verdiskaping. Vurderinger av potensiale, ltak og strategier for verdiskaping i denne oppgaven vil derfor søke å ivareta alle typer verdiskaping og se de i sammenheng. De e er særlig vik g for å kunne utny e de ressursene som finnes i området på en helhetlig måte som fremmer vern gjennom bruk. for økonomisk verdiskaping gjennom å lre elegge for kommersiell utny else (for eksempel opplevelsesferie med overna ng på ak v seter). Aktuelle muligheter for verdiskaping må derfor sees på og vurderes på tvers av sektorer for å bedre samarbeid og koordinering mellom aktører og ak viteter innefor de forskjellige formene for verdiskaping. Ulike former for verdiskaping: -Kulturell verdiskaping vil være å styrke den lokale eller regionale a rak viteten, kompetansen, trivselen og iden teten. De e kan bidra l å øke den lokale innsatsen for ulike mobiliserings- og utviklingsprosesser. -Miljømessig verdiskaping vil være å oppre holde eller styrke kvaliteter ved landskapet som bidrar l mangfold og særpreg. De e kan være ltak som å bevare biologisk mangfold gjennom restaurering av slå eng eller lbakeføring av arealer l beitemark. -Sosial verdiskaping kan re og sle være engasjement og interesse for landskapsområder. De e engasjementet kan videre vise seg gjennom samarbeid, fellesskap, ne verk og lhørighet. -Økonomisk verdiskaping kan være økt lfly ng, økt sysselse ng og næringsvirksomhet direkte kny et l bruk av landskapet slik som overna ngs lbud, salg av mat samt ak viteter som fiske og guiding. Disse formene for verdiskaping er ikke adskilte men glir heller inn i hverandre noe som gjør det vanskelig å definere under hvilken form for verdiskaping en verdi hører hjemme. For eksempel kan miljømessig verdiskaping som å bevare biologisk mangfold gjennom restaurering av setermark bidra l å styrke interessen og engasjementet for et sted og dermed øke den sosiale verdiskapingen. De e kan videre åpne 6

9 LANDSKAPSRESSURSANALYSE OVERORDNET LANDSKAPSANALYSE FOR SIGDAL En landskapsressuranalyse er en metode utviklet av Aurland Naturverkstad for å iden fisere stedsbaserte ressurser l bruk i videreutvikling av gode forvaltnings og verdiskapingsprosjekter (Clemetsen 2009). Landskapsressursanalysen er en kombinasjon av en landskapsanalyse og en undersøkelse av stadkjensle. De e skal danne grunnlag for å forstå og videreutvikle naturlige og kulturelle sammenhenger og ressurser med sikte på en bærekra ig verdiskaping kny et opp mot verneområdet. Denne landskapsressursanalysen tar utgangspunkt i Sigdal kommune og beskriver først landskapets innhold og karaktertrekk basert på en overordnet inndeling i fire områdetyper. Disse områdetypene må ikke forstås som strengt egenartede deler i landskapet, l det er inndelingen for lite detaljert. De danner i stedet et bredt grunnlag for å vurdere sammenhenger og utviklingstrekk som har forgå og som fortsa foregår i samhandling mellom mennesker og landskapet. De e blir beskrevet under temaet utvikling og bruk. Gjennom kartleggingen av landskapstrekk og vurderinger av utvikling og bruk ender man l sammen opp med en landskapskarakter for hver områdetype. Denne landskapskarakteren er et u rykk for det særpreget som et område innehar og som skiller det fra andre områder med andre særpreg. De e særpreget er derfor et resultat av landskapets naturgrunnlag, arealbruk og historisk/kulturell påvirkning. I en landskapsressursanalyse med store og overordnede områdetyper er det særlig vik g å legge stor vekt på stadkjensle l lokalbefolkningen. De e danner grunnlaget for videre arbeid med å definere mulighetsområder for ny verdiskaping og iden tetsutvikling. LANDSKAPSTREKK Sigdal kommune består av et variert landskap med flere ulike karaktertrekk. Sentralt i kommunen utgjør hoveddalen et tydelig avgrenset landskapsrom med klar retning og markert u orming. Enkelte deler oppleves som trange og lukkede, mens andre åpnes opp l mer storskala landskap slik som områdene ved Eggedal, Soneren og Pres oss. Særlig landskapsrommet som oppleves ved vannet Soneren utgjør en tydelig innfallsport l området. Her har man også visuell kontakt med Nore ell og landemerket Andersna en. Gjennom hele dalføret renner elva Simoa. Den går imidler d under navnet Eggedøla mellom Haglebuvannet og Solevatn men får navnet Simoa resten av løpet, kun avbru av Soneren, før den renner videre ut i Drammenselva et par kilometer sørøst for Blaafarveverket på Åmot. Flere eleveløp drenerer fra høyereliggende skog- og ellområder nedover mot Simoa og har, o e med en bredal som utgangspunkt, gjennom tusener av år skapt tverrgående sidedaler. Disse tverrdalene er med på å skape variasjoner i landskapet og binder sammen de omkringliggende ellområdene og høytliggende skogplatåene med den sentrale hoveddalen. Gjennom sin u orming utgjør de et vik g romskapende element i et eller forholdsvis uoversiktelig landskap.flere av tverrdalene skaper også forbindelser på tvers vestover l hoveddalføret Numedalen på den andre siden av skogplatået. De e skogplatået ligger i overgangssonen mellom sammenhengende skogsområder i lavlandet og rester e er den kaledonske ellkjeden som utgjør de store ellområdene videre nordover. De e viser seg tydelig både gjennom den varierte topografien med markerte høyder og daler men også ved store kontraster i naturgrunnlag og artsmangfold. Vegetasjonen består her av alt fra svært fa g og tørr lavfuruskog l meget rike lågurtskoger og fuk ge høgstaudeskoger. Skoggrensa ligger på meter over havet og skogsområdene høyest opp domineres av bjørk, o est med sterke innslag av gran. Både større og mindre vann og myrområder er også vanlige som en følge av topografien i området. Strategisk landskapsplanlegging Christo er Brenne, Anna Brånhult, Jogeir Engeset Mikalsen, Mar n Skotvold, Kris n Ås 7

10 Nordøst i kommunen ligger Nore ellmassivet som er et høy ellsplatå med topper nesten helt opp i 1500 m.o.h. Selve platået består av bart ell med vekslende terrengkupering og ellformasjoner. Dalsidene nedenfor platået er imidler d preget av bjørkeskog og enda lengre ned finner man forholdsvis småkuperte par er dekket av skog, elv, myr og vann. UTVILKING OG BRUK Hoveddalen er sterkt preget av menneskelig påvirkning. Her finner man administrasjonssenteret Pres oss, handelsknutepunktet Eggedal, bygda Nedre Eggedal samt servicefunksjoner, infrastruktur og det meste av kommunenes faste bose ng. Allerede fra dlig jernalder var de e et vik g landskap for mennesker. Det var her forholdene lå l re e for dlig jordbruk samt jakt og fiske i nærområdene. E erhvert kom flere former for ressursutny ng og allerede på 1400-tallet ble tømmer fraktet på Simoa ned l Drammensvassdraget. I dag finner man fortsa gårder med lhørende jordbrukslandskap, men måten de drives på og beny er seg av ressursene har naturligvis utviklet seg. Tradisjonelt lå mye av gårdens ressurser på ellet/i skogsområder i form av skogdri, sætring, fiske, jakt og andre former for matauk. Bortse fra skogsdri har slike former for ressursutny ng e erhvert få en ren rekreasjonsmessig verdi. E erhvert som dagens landbruk får stadig tø ere kår med økt krav l utvikling og e ek visering kan det være verdt å se på verdien i utmarksressursene igjen, samt alterna ve ressurser i lknytning innmarksarealer. Mange gårder i området har for eksempel særegne innslag av gammel trehusbebyggelse som stabbur, lo og bolighus. De høytliggende skogsområdene mellom Numedal og Sigdal har også vært utny et av mennesker i svært lang d. De dligste formene for bruk var jakt og fiske og fra jernalderen av ble området også i stor utstrekning beny et l jernutvinning. Tverrdalene i skogsområdene ble også ta i bruk l fast bose ng e erhvert som befolkningsveksten førte l økt press på ressursene i hoveddalen. Man kan enda i dag finne spor e er disse bosetningene i landskapet. Innenfor skogsområdet finnes også mange setere. Disse var av særdeles vik g betydning for overlevelsen i området. De fleste gårdene hadde to setere; en heimeseter som lå nærmest gården samt en langseter som lå høyt oppe mot bjørkeskogbeltet. Det finnes flere sagn og historier om overnaturlige hendelser med tusser og troll kny et l seterbruken. I dag er seterne i området i varierende stand. Noen er omgjort l hy er og brukes l rekreasjon, jakt og fiske men de fleste er i dårlig forfatning. Mange steder står bare steinpilarer igjen og mesteparten av setervollene er sterkt preget av gjengroing. Grøsetsetra er eneste seter i området som driver tradisjonell seterdri. Den ligger sentralt l mellom Andersna en og Sle e ell i et område med gode forbindelser videre ut l skogsområdet. Store deler av skogen har gjennom lang d vært utsa for hogst. Til å begynne med ble den i hovedsak brukt l ved, tømmer l hus, tjærebrenning og jernutvinning. Senere, utover 1500-tallet, økte hogsten gradvis e ersom oppgangssaga kom i bruk og fra 1700-tallet ble skogen langs sideelvene enda hardere utny et på grunn av økt etterspørsel e er tømmer i Europa. Fortsa finnes spor e er tømmerfløtningsanlegg rundt om i området, spesielt i tverrdalene Trilledalen og Nedalen. Disse tverrdalene er og har i lang d vært vik ge for lgjengeligheten mellom skogen og bygda nede i hoveddalen. De utgjør også tydelige forbindelser videre over l Numedalsiden. Til tross for dligere hogst utgjør deler av skogsområdet Norges største sammenhengende område med gammel naturskog. De mange sporene e er dligere generasjoners bruk av utmarksressursene sammen med en meget stor variasjon av arter og vegetasjon gir deler av området et spesielt særpreg. Det oppleves av mange som et typisk eventyrlandskap fylt av mys kk og trolsk stemning. Trillemarka Rollags ell naturreservat utgjør i dag store deler av skogsområdet. De e s ller store krav l at en frem dig forvaltning av ressursene i landskapet må være i tråd med gjeldende verneforskri er. De e betyr at næringsak viteter som skogsdri, hy ebygging og andre store inngrep har falt bort i store deler av området. Bruken av verneområdet i dag preges defor nesten utelukkende av tradisjonelt frilu sliv som turgåing, skigåing, jakt og fiske. Nor ell har helt siden 1800-tallet vært et populært frilu sområde og i 1952 ble deler av OL avholdt her. I dag er området preget av alpinanlegg og hy er, og det satses sterkt på hy ebygging og lre elagte rekreasjonsmuligheter. Selv om det er et tradisjonelt skisted finnes det målsetning om å utvikle Nore ell l et helårs reisemål med attrak ve tjenester og ak viteter. Satsningen i området vil skape et godt grunnlag for en 8

11 videre næringsutvikling også i resten av kommunen/regionen både gjennom å legge opp l helårsturisme og ved å ltrekke seg reisende som er interessert i et bredere lbud av opplevelser. LANDSKAPSKARAKTER Landskapskarakteren oppsummerer i korte trekk hva som utgjør det særegne ved et område. Hoveddal: Tydelig avgrenset landskapsrom med markert retning og u orming. Preget av jordbrukslandskap fra Solevatnet og sørover mens de nordligste delene oppleves trangere og mindre kulturpåvirket. Utgjør innfallsporten l området og danner forbindelser innad både visuelt og fysisk. Tverrdaler: Skaper lgjengelighet og forbindelser på tvers i området. Både mellom hoveddalen og skogområdene, men også over l Numedalen på enkelte steder. Romskapende i et ellers uoversiktelig landskap. Rik kulturhistorie med eldre bose ng, skogsdri og setring. Skogsområdene: Uoversiktelig landskap grunnet variert topografi og te skog. Naturgrunnlag gir rikt plante- og dyreliv. Lange tradisjoner innen skogdri, setring, jakt og fiske. Høy ellsområder: Lange og sterke tradisjoner innenfor lre elagte rekreasjonsmuligheter. Store hy eområder og stort turistgrunnlag for utvikling både i høy ellsområdet og ellers i regionen. STADKJENSLE Stadskjensle ble kartlagt gjennom intervjuer og samtaler med lokalbefolkningen med sikte på å finne ut hvordan de opplever landskapet. For å ska e et bredt grunnlag for videre inndeling i mulighetsområder intervjuet vi både personer med faglig kompetanse innenfor næringsutvikling og forvaltning i llegg l personer med brukerbasert kompetanse som lokale beboere, grunneiere, næringsdrivende og fri dsbrukere. Ved å forstå folks relasjoner, ønsker og oppfatning l/av områder ønsket vi å forankre ny verdiskaping i folks følelse av lhørighet og iden tet. Gjennom å vurdere resultatetene av undersøkelsen om stedsfølelse sammen med landskapsanalysen endte vi opp med fire mulighetsområder. Strategisk landskapsplanlegging Christo er Brenne, Anna Brånhult, Jogeir Engeset Mikalsen, Mar n Skotvold, Kris n Ås 9

12 MULIGHETSOMRÅDER Ut ifra landskapsressursanalysen og gjennom samtaler med personer i området har vi kommet fram l fire mulighetsområder. Disse er valgt ut på grunnlag av eksisterende ressurser og muligheter l ulike former for verdiskapning. Samtaler med nøkkelpersoner har vært l stor hjelp både for å finne områdene og for å få informasjon om plassens iden tet og verdi. Grøset er valgt som mulighetsområde på bakgrunn av: - Å være en innfallsport l Trillemarka med lhørende overna ngs sted og parkeringsplass. - Å inneholde Grøset seter som er en allerede eksisterende næring som baserer seg på landskapet som ressurs. - Inneholde tydelige spor av historie i landskapet. Nedalen er valgt som mulighetsområde på bakgrunn av: - Tydelige spor av historie i landskapet - Le lgjengelig område pga bilveier og innfallsport l Trilledalen - Innehar store rekreasjonsmuligheter Trilledalen er valgt som mulighetsområde på bakgrunn av: - Sin funksjon som bindeledd mellom verneområdet, hoveddalen og Numedalen. - Tydelige spor i landskapet e er menneskelig påvirkning. - Tydelige spor i landskapet av historie - Godt grunnlag for lgjengelighet med vei, utgangspunkt for turs er og skiløyper. - Interesse fra lokalbefolkning for å legge l re e for ak v opplevelse av landskapet gjennom guiding og lokal stedsformidling Soneren er valgt som mulighetsområde på bakgrunn av: - Vik g landskapselement i kommunen - Innehar kulturhistoriske verdier gjennom Ki elsens hjem Lauvlia - Le lgjengelig område og et bindeledd i kommunen 10

13 SONEREN Soneren har mange fine sandstrender som innbyr l badeak viteter om sommeren. Det finnes gamle gårdsbygninger i området som kan være aktuelle l prosjektet næring i gamle bygg. LANDSKAPET IDAG Området består av innsjøen Soneren og landskapet som omkranser den. Soneren er et tydelig landskapselement i Sigdal kommune. Den ligger midt i kommunen og er godt synlig fra fylkesveien. Landskapet rundt skrår ned mot Soneren og er preget av å være et tradisjonelt kulturlandskap. På vestsida er landskapet mest preget av å være et jordbruksområde med åker og eng, mens det på østsida er mest skog. Bebyggelsen i området er hovedsaklig gårder med lhørened bygg, men også noen enkeltstående bolighus lokalisert nede ved vannet. Kommunen har drevet med et rydningsprosjekt for at grunneiere skal rydde skog langs veiene for å bedre utsynet. De e har gjort at Soneren er godt synlig fra veien og at Soneren har visuell kontakt med det kjente ellet Andersna en og oppover mot Nore ell, noe som er med å tydeliggjøre Soneren som et vik g landskapselement i Sigdal. KULTUR Ved Soneren ligger Lauvlia som var Theodor Ki elsens hjem. Her malte Ki elsen mange av sine mest berømte og folkekjære bildeserier; slik som Tirilil Tove og Soria Moria Slot. Mange av bildene vi kjenner fra eventyrene han malte er inspirert av naturen i Sigdal, og ellet Andersna en som Ki elsen hadde utsikt l fra atelieret si var en stor inspirasjonskilde (wikipedia.no). Andersna en troner over Soneren og gir inntrykk av mys kk, der den på vinds lle dager speiler seg i vannet. Lauvlia er idag et museum hvor man kan få et innblikk i Ki elsens liv og se uts llinger av illustrasjonene hans. De har også ak viteter for barn der de kan få vandre i Ki elsens eventyrrike og u olde seg krea vt gjennom tegning (Lauvlia.no). Ungdommer i kommunen har bygget en gapahuk i området som blir brukt som møteplass og er et sosialt element i bygda. Det finnes også et lre elagt område nede ved stranden hvor det i år ble arrangert fes val. De e var første året de hadde fes val, men de håper det kan bli fast tradisjon. En informant vi snakket med i næringshagen håper de e kan være med å styrke iden teten i kommunen. Strategisk landskapsplanlegging Christo er Brenne, Anna Brånhult, Jogeir Engeset Mikalsen, Mar n Skotvold, Kris n Ås 11

14 RESSURSER - Kulturhistoriske og økonomiske verdier gjennom Ki elsens hjem Lauvlia. - Landbruk og skogbruk. - Møteplass/gapahuk. - Este ske kvaliteter med Andersna en som speiler seg i Soneren. - Sommerteater/fes val. - Badestrender. - God beliggenhet. MULIGHETER FOR VERDISKAPING - Videreutvikle Lauvlia enda mer og få bedre skil ng fra veien. - Fortse e med og videreutvikle fes valen ved sommerteateret som et iden tetskapende ltak l kommunen. - Næring i gamle bygg. - Mer lre elegging for bading og rekreasjon langs strandkanten. 12

15 NEDALEN LANDSKAPET IDAG Nedalen er en tverrdal som strekker seg øst - vest, inn i åslandskapet mellom Sigdal og Rollag. Dalen er markert og rela vt trang med elva Nedalselva som renner ut ifra Nedalstjennet og inn i elva Simoa i Nedre Eggedal. Selve dalen og elvejuvet markerer et skille i åslandskapet som Trillemarka-Rollags ell består av, og danner en forbindelse mellom Eggedal og Veggli. Det går vei fra Nedre Eggedal og oppover i dalen. Her skiller den seg og det går vei mot Gamalset og Nyset i sør og flere veier opp mot Venli ella i nord. I dalen finnes det både hus, hy er og setrer og området har bli og blir brukt (Clemetsen og Knagenhjelm 2009). Landskapet er preget av barskog og noe løvskog som dekker åsene. Skoggrensa slu er rundt 800 m.o.h så det er mulig å komme seg opp i terrenget å få god oversikt. KULTUR Nedalen har mange spor e er menneskelig bruk i form av gamle setrer og fløtningsanlegg. Ved Nedalsjuvet står en minnestein fra 1830-tallet l minne om mordet på SølvTøllef, en tragisk historie om grådighet og l minne om dalen som ferdselsåre mellom Numedal og Eggedal (Clemetsen og Knagenhjelm 2009). Strategisk landskapsplanlegging Christo er Brenne, Anna Brånhult, Jogeir Engeset Mikalsen, Mar n Skotvold, Kris n Ås 13

16 RESSURSER - Le lgjengelighet, mange skogsbilveier. - Innfallsport l verneområde og Andersna en. - Rekreasjon. Flere skiløyper, fiskevann og jakt. - Store naturområder å oppleve. - Tilgjengelig fra Grøsetsetra og Numedal. MULIGHETER FOR VERDISKAPING - Tilre elegging: Skil ng, info, parkering og etablering av s er og løyper. - Samarbeid, på tvers av kommunegrenser om overna nger, turer osv. - Samarbeid mellom triangelet Nedre Eggedal, Rollag kirke og Veggli. - Utvikle samarbeid og s er/løyper mellom Nedalen og Grøsetsetra. - Merke s er, kjøre opp skiløyper. - Båtutleie. - Utvikling av setrene. Skjøtsel, overna ng osv. - Samarbeid om en klar profilering og iden tet. - Tilby pakker med overna ng temavandring, historie, og ulike lokal matkonsept. 14

17 TRILLEDALEN LANDSKAPET IDAG Området består av en mindre tverrdal som strekker seg på tvers av det overordnede landskapets hovedretning. Selve dalen oppleves som et klart avgrenset rom liggende mellom Søteli ellet og Trille ell i nord og Venli ella i sør. Landskapet er småkupert med koller, søkk, elver, bekkeløp, myrområder og vann, hvorav flere er fiskevann med bestander av ørret, abbor og røye. Vegetasjonen er i hovedsak preget av barskog i forskjellige utviklingsfaser men her finnes også høgstaude-, storbregne-, lågurt- og innslag av alm-lindeskog. Selv om det dligere har vært drevet intensiv skogdri i dalen har skogen de fleste steder beholdt si naturlige preg. De e siden den eldre skogdri en har vært preget av plukkhogst fremfor flatehogst noe som ikke minst har gi mange verdifulle kjerneområder for biologisk mangfold. De e gir også en skog med stor variasjon, både i størrelse på trær, avstander mellom - og selve u ormingen av trærne. Enkelte steder finner man imidler d hogs later fra skogdri på 1990-tallet, men disse er konsentrert langs skogsveiene i den østre delen av området. gjennom flere historier og sagn. Blant annet skal det ha vært tuss på Grunntjenn: På Grunntjenn var det tuss. Det hadde vøri seter der i gammal d, men døm må e slu e med å ligge der, før tussen skyld. Døm laut slu e med heile seterstyren der, for var døm i øset seint ein kveld og mjølka, så dreiv det på og kasta mjølkestabbane, og mjølka susa i by ene l langt utover na. Så snart noen tok opp døra og såg inn, var det s lt, alt sto der det skulle stå. Høgg døm ved seint om kvelden, ja om døm bare skulle hakke sund li småved l å nøre i, så dreiv det og høgg heile na a e er (Truls Fønnin (Bjørn Knudsen), e er Håvard Støvern. Novelle av Chr. Skredsvig fra Clemetsen og Knagenhjelm 2009). Bebyggelsen i området består av gamle setere i forskjellig grad av forfall, noen få private hy er samt tre utleiehy er som Sigdal og Eggedal Jeger og Fiskeforening dri er. En av disse hy ene, Vindolbrakka, ble opprinnelig sa opp som innkvartering for folk med landssvikerdommer som hadde stra abeidet si her. I området finnes også flere skogsbilveier som er åpne for ferdsel selv om de befinner seg innenfor vernegrensen. KULTUR Trilledalen er et område med mange spor e er menneskelig påvirkning opp gjennom dene. Sidedalen som landskapselement har skapt en naturlig forbindelse mellom de to hoveddalene (Sigdalsiden og Numedalsiden) og har sam dig vært en vik g innfallsport l selve Trillemarka og bruken av ressursene i disse skogsområdene. Enda i dag kan man se tydelige tegn på denne bruken gjennom fløtningsdammer, skogsbilveier og setere. Menneskers opplevelser av landskapet i området viser seg også Strategisk landskapsplanlegging Christo er Brenne, Anna Brånhult, Jogeir Engeset Mikalsen, Mar n Skotvold, Kris n Ås 15

18 RESSURSER - Tilgjengeligheten. Innfallsport l verneområdet. - Rekreasjon/frilu sliv, oppkjørte skiløyper, jakt - og fiskemuligheter. - Natur med preg av uorden, dens tann, dunkelhet og mys kk. Kan gi spennende opplevelse i form av eventyrlandskap. - Stedsformidling med fortellertradisjon kny a l steder (kulturminner og historien). - Iden tetskapende. Skape iden tet ut i fra landskapets særpreg. - Gamle setere. - Eksisterende overna ngsmuligheter - Sammenheng Numedal - Sigdal - Område med rikt biologisk mangfold MULIGHETER FOR VERDISKAPING - Tilre elegging: skil ng, info, adkomst - Samarbeid og ne verksbygging: fiskekort, jaktkort - Utvikling av turer med kvalitet. Guiding og stedsformidling. Legge l re e for ak v opplevelse av landskapet. - Profilere/fremheve landskapets iden tet. Styre hvilke forventninger turister skal ha l området. - Samarbeid om en klar profilering og iden tet. - Utvikling av seterne gjennom skjøtsel og overna ng. - Ne verk/samarbeid med numedalsiden om overna ng og turer. - Området utgjør en del av verneområdet og det er nødvendig å ta utgangspunkt i verneforskri ene ved frem dig utvikling. 16

19 GRØSET LANDSKAPET IDAG Området ligger ved enden av Soneren og opp lia mot og bak Andersna en med Sle - ell i vest, Boro ell i sør og Andersna en i nordøst. Landskapet består av skogkledde åser dekket av barskog, høy ell, myrområder, bekkeløp, vann og delvis hogs elt. Det er en skogsbilvei som går helt opp l Grøset seter hvor det er mulighet for parkering re ved en av innfallsportene l Trillemarka. Det finnes en del setergrender og noen hy er I området, men Grøset seter er den eneste seteren som er i ak v bruk i Buskerud fylkeskommune. KULTUR Grøset seter er et restaurert og utbygd seterlandskap som ligger helt inn l vernegrensa l Trillemarka. E er at planene om utbygging av Grøset seter startet I 1990 har det bli et populært reiselivsmål for de som ønsker å se hvordan gammeldags seterdri foregår. De har få et godt rykte og en kundekrets som gjør det mulig å kunne kombinere sterdri en med turistnæring. Man kan se flere spor e er menneskelig dri I området hvor det har bli drevet med flø ng av tømmer, seterdri og skogdri. Det finnes totalt 16 fiskekortvann I Trillemarka-Rollags ell og flere av de ligger I nærheten av Grøset området. Strategisk landskapsplanlegging Christo er Brenne, Anna Brånhult, Jogeir Engeset Mikalsen, Mar n Skotvold, Kris n Ås 17

20 RESSURSER - Tilgjengelighet: Innfallsport l verneområdet, Skogsbilveier helt opp l vernegrensa. - Fiske, seterdri, jakt og løypene. - Seterdri med mulighet for overna ng og arrangementer. - Område har et rikt biologisk mangfold og dyreliv. - Lokal mat. MULIGHETER FOR VERDISKAPING - Tilre elegging for flere merkede s er. - Sammarbeid mellom Grøset seter og overna ng i Rollag. - Lokke med lokal mat og råvarer. - Utvidelse av seterdri en og kombinere med flere lbud rundt Trillemarka. - Jakt og fiskeopplevelser. - Øke parkerings mulighetene. - Sammenheng mellom Grøset,Rollag og Numedal. 18

21 IDENTITET OG LANDEMERKER For å få l fellesskap i en region er det vik g med en felles iden tet. Et samhold som gjør det enklere å samarbeide og tenke på felles løsninger angående verdiskapning og markedsføring av regionen. Et vik g element slik vi ser det i å skape iden tet er landemerker. Landemerker fungerer o e som symboler for et sted, noe man kan samles om som definerer stedet. Jesus statuen i Rio de Janeiro er et slikt landemerke som gjør at alle forbinder Rio med statuen. Sigdal har ingen Jesus statue som ruver over hele kommunen, men de har en madonna statue på ellet like utenfor verneområdet. De e er noe ingen andre kommuner i Norge kan skilte med og som gjør Sigdal unik. Statuen har også en li spesiell historie og de e kan brukes som iden tets skapende element og brukes i markedsføring av Sigdal og regionen ellers. Et annet landemerke i Sigdal er ellet Andersna en som er kjent gjennom Ki elsens maleri og som i llegg er en kjent klatredes nasjon. Andersna en var et yndet mo v for Ki elsen som hadde utsikt l ellet fra atelieret si. Fjellet troner vakkert over Soneren og blikket blir automa sk dra mot ellet når man kjører langs med Soneren. Andersna en blir et landemerke fordi folk kjenner det igjen fra Ki elsens malereier, men også fordi det har en såpass markant form og sterk visuell kontakt med Soneren. Ser man nøye e er på formen av ellet aner man kanskje l og med konturen av et troll (wikipedia.no). Anne Margrethe Bugge var grunneier av flere skogsområder på totalt mål i Trillemarka som hun testamenterte bort l Sigdal kommune som en gave med kun en forutsetning om at det skulle se es opp en madonnastatue inne i Trillemarka. Anne Margrethe skulle selv fremska e statuen, men døde før hun fikk gjort de e. Sigdal kommune søkte om å se e opp madonnastatuen ved Leinåsen hvor Anne Margrethe hadde et ønske om at den skulle stå, men fikk avslag fra fylkesmannen. Først i 2008 nesten 20 år e er at Sigdal kommune fikk skogen som gave ble madonnastatuen reist ved Bjønnskortena en re ved vernegrensen l Trillemarka. (dt.no) Strategisk landskapsplanlegging Christo er Brenne, Anna Brånhult, Jogeir Engeset Mikalsen, Mar n Skotvold, Kris n Ås 19

22 REGIONAL PLANSTRATEGI I de regionale planstrategiene vil vi se på landskapet som en ressurs. Altså hvordan bruke landskapet l noe som kan være med å skape ny næring og verdiskaping. Vi har se mange potensialer l ressursskaping i våre delområder, men for å konkre- sere de e og se det i en større sammenheng har vi kommet frem l noen strategier for regionen. De fleste av våre delområder er kny et opp mot Trillemarka- Rollags ell og vi har se på muligheter for å l bruk i verneområdet som ikke går på bekostning av verneforskri ene. De e ser vi også på i en regional sammenheng der hele Buskerud fylke inkludert. E er en slik verneprosess må man omfokusere si syn på verdier og tenke ny. Ressursene ligger ikke lengre i å hugge skogen, men heller i å ha ak viteter i den. Da blir kvalitetene på skogen som urørt skog det vik gste, pluss at skogen er unik i Norge som det største vernede skogsområdet vi har. Det å bevege seg i en skog som føles uberørt og vite at her befinner seg mange sjeldne arter må bli se på som en verdi og man må finne nye muligheter for å utny e de e l ny verdiskaping. Gjennom verneprosessen har området få en del omtale i media og de e har ført l at folk nå har hørt om Trillemarka. De e kan brukes l å profilere regionen og få folk oppmerksom på kvalitetene som finnes her. De regionale planstrategiene er oppdelte i fire hovedstrategier som siden konkre- seres med noen eksempel på ltak. Strategiene kan ses i sammenheng med hele regionen men eksemplene tar utgangspunkt i Sigdal kommune. SAMARBEID RUNDT TURISTNÆRINGEN Turistnæringen har flere verdier som økonomiske, sosiale, økologiske og landskapsmessige verdier. For å styrke turistnæringen i regionen er det vik g at de ulike aktørene innad i kommunene samarbeider seg imellom i llegg l at de samarbeider med de ulike kommuneadministrasjonene. På denne måten kan turistnæringen i de små kommunene ltrekke seg flere mennesker som ønsker naturopplevelser, overna ng og lokal mat. Det er vanskelig å stå alene som liten aktør når det gjelder markedsføring. Hvis man er flere og har en felles markedsføringsstrategi blir det enklere å ha en turistnæring som a åt næring og man slipper å bruke all energi på å 20 få frem produktet si og kan heller bruke den på å utvikle gode produkter. E slikt samarbeid rundt turistnæringen kan også være med å fremme sosial verdiskaping og et posi vt engasjement lokalt se. Det kan bli enklere å kny e kontakter på tvers av kommunegrenser og man kan få råd og ideer fra folk som har prøvd seg på lignende før. Det kan også fremme innbyggertallet i kommunen hvis man ser at folk greier å sysselse e seg selv som selvstendige næringsdrivende på mindre steder. Folk som har fly et ut av bygda kan få lyst l å vende lbake når de ser at det er mulig å drive gründervirksomhet i hjemkommunen. Målet er også å fremme en bærekra ig utvikling av turismen som kan komme frem dige generasjoner l ny e. Tilltak: - Et samarbeid mellom Sigdal, Nore ell, Rollag, Eggedal, Numedal og Hardangervidda hvor de kan bidra med forskjellige kjente turistmål, naturopplevelser, lokal mat og overna ng. - Kny e de lokale aktørene sammen for å få felles pakkeløsning med eks: guidede turer med overna ng og lokal mat. - Se e opp bussturer fra de større turistområdene, som for eksempel Nore ell, l andre sammarbeids aktører hvor man kan lby opplevelser, lokalhistorie og muligheter for setervandring med overna ng. - Bedre informasjonen om de ulike mulighetene som finnes i områdene rundt. - Merke s er som går fra et sted i Trillemarka-Rollags ell og over l nærliggende steder som har et annet lbud. - Videreutvikle konseptet Næring i gamle bygg og om mulig kny e det opp mot Verdens minste hotellkjede i Numedal. - I Sigdal kan man bruke eventyr som en felles markedsførings strategi der man kan ha guidede turer i eventyrskogen, både vinters d og sommers d, med fortellinger. Man kan ha eventyrs overna ng og servere eventyrsmaks mat som jo allerede er et eksisterende produkt i Sigdal. 21

23 TILGJENGELIGHET Med lgjengelighet menes både den fysiske lgjengelighet og den ikke fysiske lgjengelighet av landskapet. Å lgjengeliggjøre landskapet kan hjelpe l å få mange typer av verdiskaping og er vik g for å skape sammenheng i regionen. Når det kommer l fysisk lgjengelighet er tverrdalene vik ge for lgjengeligheten mellom Sigdal og Nummedal, men og som inngang l Trillemarka- Rollags ell. Andre typer lgjengelighet kan være å merke opp s er. Ikke fysisk lgjengelighet kan være guiding og kunnskap om landskapet som gjør at folk får en relasjon l et sted. De e kan kalles stadkjensle og spiller på opplevelser folk har av landskapet gjennom historier, kulturarv, lyder, smaker og minner. Tilltak: - Utvikle tverrdalene som kommunikasjonslenker mellom dalførene. De e kan fremme muligheter l samarbeid mellom kommunene. - Guiding, stedsbasert læring, historiefortelling og informasjon som øker den mentale lgjengeligheten l et område. - Merke s er for å kunne øke muligheten l at flere mennesker kan gå på tur i for eksempel Trillemarka- Rollags ell. - Parkeringer i lknytning l verneområdet og andre naturområder øker muligheten l å komme seg ut i naturen. - Kart og infomateriell i lknytning l natur og landskapsfenomen, men også l hvilke ak viteter som finns i området og informasjon om hvilke overna ngsmuligheter som finnes. IDENTITET - STYRKE LOKALT FELLESSKAP En felles iden tet er en sterk drivkra for utviklingen i en region og bidrar l mange typer av verdiskaping. Hvis man har en sterk iden tet er det enklere for folk å ha stadkjensle l stedet si. At det betyr noe spesielt for dem. At det finnes et fellesskap, en felles måte å tenke på området si på med felles historier og felles måter å bruke landskapet på. Det er enklere å skape engasjement i et område hvis det finnes en felles iden tet som kny er folkene som bor der l stedet.da blir det også enklere å samarbeide og å se kvalitetene i si eget landskap som man kan bruke l ny verdiskaping på bakgrunn av landskapsressursene som finnes i landskapet. Hvis man tenker at området man bor i ikke er spesielt og har kvaliteter så er det et dårlig grunnlag for å skape verdier. Theodor Ki elsen og Chris an Skredsvig har bli brukt som e iden tets skapende element i Sigdal med blant annet navnet Kunstnerdalen som anvendes i markedsføringen av Sigdal kommune. Problemet har vært at navnet ikke har vært lokalt forankret, men har kommet som forslag fra fylkeskommunen. En felles iden tet må komme nedenfra. I Sigdal kan man vurdere å markedsføre seg gjennom eventyr siden man har hjemmet l Ki elsen her og mye eventyrskog der fantasien kan fremkalle troll i gamle forkrøplete grantrær når skumringen smyger på, eller skimte nøkken i et av de mange tjernene når tåka ligger tung. Tilltak: - Bruke eventyr og mys kk i markedsføring og produktutvikling. - Skape iden tet gjennom landskapet medvirkning, ta ak vt del i landskapet. - Profilere områder fremme forventninger l landskapet. NATUR- OG KULTURBASERT VERDISKAPING En natur og kulturbaserte verdiskaping skal ta utgangspunkt i de natur- og kulturressursene som finnes på stedet med sikte på videre utvikling i et bærekra ig perspek v. I verneområdet med lhørende randsoner er det spesielt vik g å fremme en slik verdiskapning. Disse natur- og kulturressursene må forvaltes og utny es slik at verdien øker gjennom bruken. Det er selve opplevelsen og en ak v deltakelse som skal skaper verdiene. De e betyr at desto sterkere man greier å dyrke frem iden teten og det særegne ved ressursene jo større blir opplevelsen og verdiutby et. De e verdiutby et kan både være økonomisk, kulturelt, miljømessig eller sosialt. Strategisk landskapsplanlegging Christo er Brenne, Anna Brånhult, Jogeir Engeset Mikalsen, Mar n Skotvold, Kris n Ås 21

24 Tiltak: - Samordne utviklingen av natur- og kulturressursene slik at naturverdiene ikke går på bekostning av kulturverdiene og motsa. De er begge en del av det samme landskapet og må oppleves i samspill med hverandre. - Legge l re e for ak v skjøtsel og vedlikehold for å ta vare på spesielle natur og kulturkvaliteter. De e kan være stø e l restaurering av slå eng for å fremme naturverdier eller istandse ng av stabbur for overna ngsvirksomhet. - Bruke lokalbefolkningens kunnskap om ressursene for å tydeliggjøre og formidle de. - Legge opp l naturvennlig lre elegging for å gjøre ressursene lgjengelige. - Lage opplevelsespakker som inkluderer flere ulike typer opplevelser. - Tydeliggjøre iden teten/særpreget som ressursene lfører landskapet og profilere det på en god måte. 22

25 KILDER ELEKTRONISKE KILDER TRYKTE KILDER Clemetsen, M. og Knagenhjelm, T. K. (2009) Landskapsressursanalyse for Trillemarka- Rollags ell, Rapport 5, Aurland Naturverkstad Clemetsen, M (2009). Landskapsressursanalyser - verktøy for integrert stedsutvikling og forvaltning. NOTAT For kurset natur- og kulturbasert nyskaping. Direktoratet for naturforvaltning (2010) Landskapsanalyse. Framgangsmåte for vurdering av landskapskarakter og landskapsverdi. Direktoratet for naturforvaltning og Riksan kvaren Haukeland, Per Ingvar & Brandtzæg, Bent Aslak (2010). Opplevelseslandskapet. En ressurs for nyskaping, bred verdiskaping og bærekra ig stedsutvikling i Hjartdal og Svartdal. Telemarksforsking, TF-notat nr. 13/2010 Miljøverndepartementet (2009a) Den Europeiske landskapskonvensjon - Hverdagslandskapet Miljøverndepartementet (2009b). Naturarven som verdiskaper Et verdiskapingsprogramfor naturarven. Tilgjengelig fra: h p:// aktuelt/taler_ar kler/poli sk_ledelse/statssekretaer-soerensen/2009/naturarvensom-verdiskaper.html?id= (lest: ) Nordiskt Ministerråd (2003) Nordens landskap -Forprosjekt for oppfølging av den europeiske landskapskonvensjonen, Rosendahls Bogtrykkeri as, Esbjerg Telemarksforskning (2010). Landskapsøkonomi Bidrag l bærekra ig verdiskapning, landskapsbasert entreprenørskap og stedsutvikling. Med eksemplarer fra regionalparker i Norge og i Europa. TF-rapport nr. 263 h p:// ( ) h p://dt.no/nyheter/kan-fa-madonna-likevel h p:// ( ) h p:// cle.asp?w= &x=12341 (Eventyrsmak ) h p:// h p://lauvlia.no/node/2 ( ) h p:// ( ) h p:// landskapskonvensjonen/om-konvensjonen/europeisk-landskapskonvensjon-norskteks.html?id= ( ) h p:// ( ) h p:// ( ) h p://snl.no/nore_og_uvdal ( ) h p://snl.no/sigdal ( ) h p:// ( ) h p:// ( ) h p://snl.no/rollag ( ) h p://maps.google.no/ ( ) Strategisk landskapsplanlegging Christo er Brenne, Anna Brånhult, Jogeir Engeset Mikalsen, Mar n Skotvold, Kris n Ås 23

26 VER-DI er medfinansieret af VER-DI Vern og verdiskaping - naturskyddsområder som ressurs i hållbar økonomisk utvikling