ÅRSPLAN BARNEHAGEÅRET 2015/16 DET LEVENDE SMÅBRUKET LIVENSVEEN GÅRDSBARNEHAGE 10 ÅR

Transkript

1 ÅRSPLAN BARNEHAGEÅRET 2015/16 DET LEVENDE SMÅBRUKET LIVENSVEEN GÅRDSBARNEHAGE 10 ÅR

2 Det levende småbruket Livensveen gårdsbarnehage 10 år Livensveen gårdsbarnehage fyller 10 år i Det ønsker vi å markere gjennom å fokusere på livet på og ved småbruket i årsplanen vår. Vi lærer mer om dyr, både de vi har i Livensveen nå og de som finnes på gårder og bruk ellers og litt om hvilke dyr som var vanlig å ha i gamle dager. Vi snakker også om hvem vi er som bruker Livensveen i dag og hva bonden gjør. Vi skal være små bønder selv og stelle dyr og kjøkkenhage og benytte oss av skogen og det vi finner og kan bruke der. Årstidene er viktige for oss som holder til på småbruket. Vi følger årets gang gjennom å følge med på det som skjer rundt oss i naturen, ulike aktiviteter som endres gjennom sesongen og vi følger spesielt godt med på lønnetreet vårt som står på åkerkanten. Småbruket Livensveen er del av en større sammenheng, og vi har fokus på nærmiljøet vårt og bygda vår både gjennom turer og andre aktiviteter. Den lille bonde ljøe Dyra på småbruket Dyra i skogen Det levende småbruket. Livensveen gårdsbarnehage 10 år Folket på småbruket Nærmiljøet vårt Lønnetreet mitt

3 I år knytter vi ikke temaene opp til måneder eller spesielle perioder. I stedet ønsker vi å utforske temaet «Det levende småbruket» gjennom hele året, med fokus på de ulike områdene når det passer best for gruppa vi arbeider med. Det vil si at vi synliggjør gjennom månedsplaner og ukeplaner hvilke tema vi til enhver tid jobber med. Noen tema vil kreve samarbeid på tvers av avdelingene og vil derfor jobbes med samtidig. Dere vil også oppleve at de ulike avdelingene har ulike temaer. Vi har noen faste aktiviteter gjennom året og disse tidfester vi med forbehold om endring. HVORDAN LÆRER BARN GJENNOM BEVEGELSE OG OPPLEVELSER I NATUREN? For oss i Livensveen gårdsbarnehage spiller naturen en spesielt viktig rolle for barns lek, læring, opplevelse og mestring. Vi velger derfor å framheve fagområdet natur, miljø og teknikk og hvordan vi jobber med dette gjennom året: Natur, miljø og teknikk -Utforske og lære, leke og oppleve i naturen Fra jord til bord-spirer og gror - Veg og trafikk, biler og maskiner -dyra våre og dyr i skogen -Fugler - motorisk utfoldelse -Planting -Bær, safting, koke syltetøy - mestring Å bruke og å lære i og ved småbruket og skogen omkring er viktig for oss i Livensveen gårdsbarnehage. Vi tar i bruk de naturlige omgivelsene vi har for å lære og erfare slik at ungene kan utvikle seg og oppleve en god progresjon i utfordringer og aktiviteter i barnehagen. Vi ønsker å bidra til at ungene får utviklet sitt potensiale når det gjelder motorikk. Ved å leke og møte utfordringer i ulikt terreng ute i og ved barnehagen og i skogen får barna motoriske erfaringer de trenger for å utvikle gode fysiske ferdigheter. De opplever mestring og noen ganger opplever de å kjenne på egne fysiske grenser. Å få lære seg å vurdere fare og risiko og hva man selv er i stand til i trygge, naturlige omgivelser gir et godt grunnlag som ungene tar med seg senere i livet. Naturen og uteområdene i og ved barnehagen gir unike muligheter for utvikling og læring på alle områder. At vi er ute og bruker sansene aktivt gir oss erfaringer som bidrar til læring. Vi teller kongler, fugleegg, rumpetroll og pinner og vi ser på lange og korte trær, høye og lave steiner og stubber og mye mer. Vi tror at denne tilnærmingen til læring er den beste måten å lære barna begreper. Dette gjør læringen virkelighetsnær og vi voksne blir mer bevisst på å ta i bruk ungenes naturlige nysgjerrighet i det pedagogiske arbeidet.

4 Selve naturopplevelsen og opplevelsene vi har sammen i skogen eller hamninga, gir grunnlag for ungenes forståelse for vår avhengighet av naturen rundt oss og sammenhengen mellom menneske og natur. Respekt for dyre- og planteliv og det å ta vare på alt rundt oss er noe vi tror barna lærer best ved å være og oppleve ute i det naturlige element. Felles opplevelse i naturen gir oss også store muligheter til å skape samhold og et godt sosialt miljø i barnegruppa og mellom barn og voksne. Et trygt miljø er viktig for å kunne utvikle seg og lære optimalt. Vi i Livensveen bruker uteområdene og naturen aktivt i det pedagogiske arbeidet vårt. Det betyr også at vi prøver å verne om barnas frie lek. Det vil si at vi voksne bevisst legger til rette for at barna selv skal få aktivisere seg ute og på tur og på den måten skape seg egne erfaringer. Vi mener at ungene på denne måten får utviklet både initiativ og kreativitet fordi de får mulighet og frihet til å aktivisere seg selv både alene og sammen med andre. Å stikke seg litt bort og utforske og leke ute gir ungene unike erfaringer som vi voksne ikke klarer å skape for dem. BARNEHAGENS INNHOLD Alle barnehager, private og kommunale, er forpliktet etter barnehageloven å følge rammeplanen for barnehager. «Rammeplanen gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. Alle barnehager skal bygge sin virksomhet på verdigrunnlaget og innholdet som er fastsatt i barnehageloven og på internasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg til, blant annet ILO-konvensjon nr. 169 om urbefolkninger og FNs barnekonvensjon. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen gir også informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet (Rammeplanen)». Rammeplanen lister opp fagområder som gir føringer for hva barn skal oppleve og lære i barnehagen. Fagområdene opptrår sjelden individuelt i aktiviteter eller hverdagslivet, men går i hverdandre. Vi velger likevel å synliggjøre hvilket fagområde vi prioriterer i de ulike aktivitetene vi planlegger. Mer informasjon om fagområdene finner dere under kunnskapsdepartementet på De ulike fagområdene er: 1. Kommunikasjon, språk og tekst 2. Kropp, bevegelse og helse 3. Kunst, kultur og kreativitet 4. Natur, miljø og teknikk 5. Etikk, religion og filosofi 6. Nærmiljø og samfunn 7. Antall, rom og form SPRÅKETS VEI De årene barna går i barnehagen, fra de er et til de er fem år, er også de viktigste årene for barns språkutvikling. Personalet bidrar aktivt i denne utviklingen, gjennom samtaler, sanger, fortellinger, rim, regler og ikke minst lytting. I dette arbeidet benytter vi blant annet TRAS (tidlig registrering av språkutvikling), som er et kartleggingsverktøy knyttet til språkutvikling. Tras bidrar til kompetanseheving hos personalet og er et redskap for å sette i gang forebyggende tiltak. Vi benytter også Snakkepakken, som er et språktreningsverktøy tilpasset alle avdelingene i barnehagen.

5 VIKTIGE DATOER 2015 Planleggingsdag Nye griser kommer i august JUBILEUMSFEST LIVENSVEEN 10 ÅR /Høstfest torsdag 3.september Akevitt- og pultostdagene september avdelingene vurderer deltakelse Brannvernuka uke 38. Brannøvelse. Brannbilen kommer 17.september Fotografering Foreldresamtaler september/oktober Foreldremøte Planleggingsdag barnehagen stengt November - Gamlestua/Tiurgruppa drar til Skogmuseet (10.nov) Uke 48: pepperkakebaking Lucia (den er på søndag..) Juleavslutning og nissefest (med forbehold om endring). Juleferie barnehagen stengt VIKTIGE DATOER 2016 Planleggingsdag barnehagen stengt Bake fastelavensboller Fastelavensfest/karneval Foreldremøte (med forbehold) Skidag/rally (mars) Påskefrokost Påskeferie Ca uke 14 Gamlestua og Tiurgruppa besøker Thomas Cottis og kuene hans Kristi Himmelfartsdag Planleggingsdag barnehagen er stengt Uke 19 sykkeluke: fortrinnsvis Tiurgruppa og Gamlestua 13. mai vi feirer 17.mai i barnehagen Juni: Nystua reiser til Skogmuseet Sommertur Tiurgruppa overnatting Besøksdag for nye barn Sommeravslutning Planleggingsdag Sommerstengt i uke 29 og 30 Planleggingsdag (i nytt barnehageår). Med forbehold. Nytt barnehageår starter for barna 16. august.

6 UKEPLAN I LIVENSVEEN GÅRDSBARNHAGE Mandag: Turdag Gamlestua og Tiurgruppa Tirsdag: Temadag vi har samlinger om tema inne eller ute, i plenum eller grupper Onsdag: Aktivitetsgrupper Nystua Torsdag: Aktivitetsgrupper Gamlestua/Tiur. Turdag Nystua Fredag: Barnas valg Fra påske til sommerferien vil Gamlestua og de eldste på Nystua samarbeide om aktivitetsgrupper en dag i uka. BURSDAGER I LIVENSVEEN Vi feirer barnas bursdager i barnehagen. Vi heiser flagg for bursdagsbarnet, synger og har bursdagssamling der det gjøres ekstra stas på den som fyller år. Det er vanlig å kose seg litt ekstra med noe godt å spise ved slike feiringer, derfor får barna velge om vi lager fruktsmoothie, fruktsalat, ost og kjeks eller noe annet sunt som dessert til et av måltidene. Dette ordner vi i barnehagen. VI ER EN GÅRDSBARNEHAGE..og det innebærer at vi har en grønnsakhage som barna er med å høste inn fra. Vi har dyrket mark rundt småbruket, og barna er ivrige tilskuere når Thomas Cottis kommer med traktoren sin og forteller hva han driver med. Og vi har selvsagt dyr. Fjøsstellet fordeler vi på avdelingene, slik at hver avdeling har en uke hver. De har hver tredje uke ansvar for at dyra for kos og stell og at barna får delta. Det vil stå på ukeplanen når Nystua, Gamlestua og Tiurgruppa har fjøsstell, og de andre får lov å titte selv om det ikke er deres uke. Dette er dyrene vi har i år: -Vi har høner som verper egg og en hane. -Vi har kaniner som spretter rundt på tunet -Vi får to griser i august og beholder disse til november. -Vi har Mocca og Mie fuglehundene som elsker å være med på turdagen. -Vi har gårdskattene Findus og Pløsen I tillegg har vi besøk av hester, kalver og sauer i hamninga vår nå og da.

7 NYSTUA 1-3år Hege, Andrine, Ann Kristin og Hanne På Nystua i år blir vi 14 barn og fire voksne. Det blir 6 ettåringer og 8 toåringer, vi deler de inn og kaller de små for tyttebærgruppa og de store for blåbærgruppa. De fire voksne er Hege og Hanne (vikar for Mona som er i permisjon til oktober) som er barneveiledere, Ann-Kristin som er barne- og ungdomsarbeidere og Andrine som er barnehagelærer. Andrine fungerer som pedagogisk leder, og Ann-Kristin som barnehagelærer fram til Monica kommer tilbake fra permisjon. Dagsrytmen på Nystua er som før, kjernetid fra til 14.00, lunsj ca og middag Etter lunsj sover barna ute i vogner. På torsdager har Nystua turdag, da har alle barna med sin egen sekk og vi tusler ut i skog og mark Vi har også en dag i uka som er fastsatt til en type aktivitet, da vi gjør alt fra å tegne og male, til å lage hinderløype inne på avdelingen, denne dagen varierer litt fra uke til uke. De andre dagene i uka prøver vi å få til lekegrupper ute eller inne så ofte som mulig på formiddagen. Lekegrupper vil si at vi deler barna i to eller fire, med en voksen på hver gruppe, da gjør vi aktiviteter som maling, lek med vann, lesestund, fjøsstell eller frilek. Vi ser disse lekegruppene som veldig viktig for barna, og syns det fungerer godt her på småbarnsavdelingen. Vi har erfart at barna leker bedre, og finner nye lekekamerater da de kan holde på med uforstyrret lek i litt roligere omgivelser. Dessuten er det lettere for oss voksne å se og ta oss tid til hvert enkelte barn. Noen ganger vil vi dele i tilfeldige grupper, andre ganger ser vi an i forhold til aktivitet, alder, behov og utviklingsnivå. Selv om vi er en barnehage med tre avdelinger ønsker vi å se barnehagen som en helhet. Dette vil i praksis si at på morgenen(fram til ca. 8.00) og på ettermiddagen er vi sammen med Tiurgruppa (skolegruppa) og Gamlestua. Etter påske prøver vi å få til noen aktivitetsgrupper med de store på Nystua og de minste på Gamlestua, slik at de kan bli trygge og kjent med hverandre til de skal gå sammen på Gamlestua neste barnehageår.

8 I år skal vi jobbe med temaet «Livet på småbruket». Her har vi satt av seks undertemaer: Folket på småbruket: Dette tema vil vi naturlig ha ekstra fokus på i starten av barnehageåret. Vi blir kjent med hverandre og barnehagens inne- og uteområde, vi lærer navn og lager bursdagskalender med bilde av hvert barn, og familiebøker hvor barna kan vise frem sin familie. I løpet av året blir også kroppen vår et fokusområde under dette tema. Hvem er jeg og hvordan er kroppen min satt sammen, på Nystua er vi opptatt av nese, ører, fingre, knær og tær, det å bli kjent med meg selv og kroppen min. Dyra på bruket: Vi bruker litt tid på å bli kjent med dyra på gården og bli trygge på dem. Vi snakker om grisen som kommer i barnehagen til høsten, kalven/kua, sauen, høna og katten, i samlinger og ellers i hverdagen. Hvem er de? Hva gjør de? Hva sier de? Hva spiser de? Hva får vi fra dem? Vi finner også fram de fine sangene vi har om dyra og finner på morsomme aktiviteter. Dyra i skogen: På Nystua er vi som regel veldig opptatt av Mikkel rev, den store bjørnen og «pip-pippen». Til høsten snakker vi om elgen og elgjakta, kanskje blir det «elgjakt» i skogen på en turdag. På vinteren vil vi se etter spor i snøen, kanskje vi ser at ei mus har pilt over skaren, eller en elg som har tuslet i snøen. Til våren og sommeren lytter vi etter fuglelyder i skogen, og kikker i fuglekasser etter egg, under steiner og mose etter maur, edderkopper og andre småkryp. Lønnetreet mitt: Vi følger lønna vår gjennom året, for å se hvordan den forandrer seg fra sommer til høst, vinter og vår. Denne lønna står nede på jordet ved gjerdet til havninga. Vi lager oss et stort lønnetre inne på avdelingen, ser på de flotte fargene til lønnebladene og vi gjør morsomme aktiviteter med lønneblader på høsten. Nærmiljøet vårt: Første halvår holder Nystua seg for det meste på de nærmeste plassene til barnehagen. Vi blir først kjent og trygge her i barnehagen, mens vi gjennom året vil bevege oss litt og litt lenger unna gjerdet til barnehagen. Vi blir kjent med området i hamninga, og etter hvert lavvoen, Superhuken og andre fine steder i skogen. Kanskje blir det en «bytur» til Løten, besøk på biblioteket, besøk til Klevfoss, kanskje kan vi også besøke nabogården, gården til Thomas Cottis, for å få hilse på kuene. Den lille bonde: Vi sår grønnsaker/blomster som vi etter hvert planter ut i kjøkkenhagen. På høsten benytter vi også noen turdager til å kose oss med blåbæra i skogen. Fjøsstell er en viktig del av hverdagen og den lille bonden sitt liv i Livensveen, avdelingene rullerer på hvem som har fjøset. Når vi på Nystua har fjøsstellet, setter vi opp en fjøsgruppe hver dag, barna er med på foring, stell og kos. Vi snakker om hvordan vi må ta vare på og tilpasse oss dyra for at de skal ha det godt her hos oss. Alle avdelinger skal jobbe med disse temaene, men vi vil nok jobbe veldig forskjellig for å tilpasse oss de ulike aldre. Vi kommer ikke til å jobbe oss gjennom ett og ett tema periodevis, slik vi har gjort før, men drar med oss alle temaene gjennom hele året.

9 De 7 fagområdene i rammeplanen som vi er forpliktet til å følge, er selve «grunnmuren» for alt vi gjør i hverdagen. Alle fagområder og temaene vi jobber med vil bli synliggjort i gangen på Nystua GAMLESTUA Bjørnunger og Ekornbarn Turid, Ida, Iren og Lene I Gamlestua finner dere Ekornbarna som er født i 2012 og Bjørnungene som er født i Barn i denne alderen har forskjellige behov. Noen har bleie, noen har akkurat sluttet med bleie og for andre er ikke dette noe problem i det hele tatt. Alle behov blir selvfølgelig tatt vare på. Det samme gjelder søvn. Om noen trenger en liten pust i hverdagen, skal de selvfølgelig få lov til det. I tre/fire års alderen er det viktig for barna å bygge sin egen identitet og tilpassing til seg selv og omgivelsene rundt dem. Det handler også om å være nysgjerrig og vi ønsker nettopp å ta hensyn til denne nysgjerrigheten og være nysgjerrig sammen med barna. Ikke minst handler det om å opprette nye bekjentskaper og skape vennskapsbånd, som for noen kan vare livet ut. I Gamlestua ønsker vi at barna får tilpasset utfordringer i hverdagen og aktiviteter etter alder og utviklingsnivå. Fra høsten frem til påske samarbeider vi med Tiurbarna og har aktivitetsgrupper, hvor vi blander alle barna og deler opp i 5 grupper, slik at det blir en blanding av 3, 4 og 5åringer ledet av en voksen. Etter påske samarbeider Ekornbarna med de eldste på Nystua, slik at overgangen for dem blir enklere til kommende barnehageår. Vi fortsetter å ha turdag på mandager. Da skal alle ha med seg egen sekk med matpakke, temperert drikke (gjerne varm og kald), sitteunderlag og et votte/sokkeskift på vinterhalvåret. De andre ukedagene skal vi dele mye i grupper,

10 ha samlinger, lese, synge, tulle og tøyse og kose oss. I hverdagen ønsker vi å dele opp i grupper slik at barna lærer seg å tilpasse seg små og store grupper. Gjennom året har vi en årsplan å følge, som er basert på rammeplanen for barnehagens oppgaver og innhold. Vi har forskjellige faner som vi skal jobbe under. Dyra på bruket Her ønsker vi å jobbe med temaene gris (som kommer til barnehagen til høsten), kalvene og kuene til Thomas Cottis, sauer og høner. Her skal vi jobbe med foring av dyrene. Og vi kommer til å ha egne fjøsgrupper som vi på rundgang er med i den daglige omsorgen og foringen av dyrene. Dette gjelder om vi er inne og ute, om det er vinter eller sommer. Hvordan vi mennesker må tilpasse og tilrettelegge for at dyra har det bra. Gjennom arbeid med dette temaet kommer vi bl.a. inn på fagområdet natur, miljø og teknikk fra rammeplanen (KD, 06/11). Ved å arbeide med dyra på bruket får barna bli kjent med, og få erfaringer og kunnskaper om dyr og deres betydning for matproduksjonen (KD, 06/11) Nærmiljøet vårt Nærmiljøet vårt er alt som vi har rundt oss. Vi ønsker å konsentrere oss om skogen som er rett utenfor gjerdet og holde det fint og ryddig. Vi rydder etter oss når vi har vært på tur og ser til at alt er bra med skogen og dyra der. Nærmiljøet innbefatter også besøk ho Thomas Cottis, hva kommunen vår har å tilby, naboene våre har hester som vi hilser på og vi ønsker å kunne delta på arrangementer som er i nærheten. Vi kan kjapt ta oss en tur utenfor barnehagen hvor vi blir kjent med hva naturen i bygda vår kan tilby. Vi skal bli kjent med nødnumrene til ambulanse, politi og brann, hvor vi også blir en del av brannvernuka som arrangeres i barnehagen. Nærmiljøet omfatter også tradisjoner, høytider og viktige datoer som markeres i løpet av et år. Her kommer vi spesielt inn på fagområdene; kropp, beveglse og helse, Etikk, religion og filosofi og Nærmiljø og samfunn. Bruk av nærmiljøet gir muligheter for opplevelser, utfordringer og inspirasjon. Gjennom bruk av nærmiljøet vårt får barna erfaringer med bl.a. at alle mennesker, uansett alder og forutsetninger inngår og bidrar til barnehagens fellesskap. Barna blir kjent med og får delta i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer, de blir kjent med historiske endringer i lokalmiljøet og utvikler forståelse for ulike tradisjoner og levesett (KD, 06/11). Den lille bonde Rundt dette temaet vektlegger vi bruk og tilrettelegging av kjøkkenhagen. Samtidig går vi ut i skogen for å høste inn de goder som den gir oss. Inne på kjøkkenet foredler vi innhøstingen og forholder oss til oppskrifter. På jordene rundt oss følger vi med på hva bøndene jobber med og vi ser på hvilke utstyr dem bruker på jordet. Her vil vi få mye erfaringer med fagområdene natur, miljø og teknikk og kropp, bevegelse og helse. I rammeplanen står det at det er et mål at barna skal få en begynnende forståelse for betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. Naturen gir oss et hav av muligheter for opplevelser

11 og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Barna lærer å utvikle glede ved å bruke naturen til utforskning og får en forståelse av hvordan man bruker og samtidig tar vare på miljøet og naturen (KD, 06/11). Lønnetreet mitt Nede på jordet langs gjerdet til hamninga står det ei lønn. Den skal vi i år følge gjennom årets gang å se på forandringene som skjer med et tre i løpet av årets fire årstider. Her får vi inn fargelære, forenklet bruk av fotosyntesen og vi kan bugne oss med kreativitet. Her kommer vi til å dra inn mange av fagområdene, bl.a. kunst, kultur og kreativitet og Natur, miljø og teknikk. Treet vårt kan være med på å gi mange muligheter for opplevelser og aktiviteter til alle årstider i all slags vær. Det vil være med på å bidra til at barna blir kjent med og får forståelse for planter, årstider og vær. Å oppleve noe sammen og skape noe felles bidrar til samhørighet. Ved å få mulighet for erfaringer med kunst, kultur og kreativitet vil barna få mange muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skape noe og tenkning. Barna vil også få mulighet til å utvikle kunnskaper om virkemidler, teknikk og form for å kunne uttrykke seg estetisk i visuelt språk, musikk, sang, dans og drama. (KD, 06/11) Dyra i skogen Dyra i skogen er et vidt tema. Men vi ønsker å ta fatt på dem vi har i nærheten. Dette innbefatter også innsektene og små kryp vi finner i hamninga og i skogen. I barnehagen kan vi følge med på og være en del av foring av rådyr og elg. Barnehagen setter også opp viltkamera som vi ser på og følger med gjennom. På turene våre er vi på stadig jakt etter trekkfugler, vårtegn, spor og sportegn. Fuglene forer vi i vinterhalvåret og gjør klart til redebygging i fuglekasser i og rundt barnehagen. Vi skal også besøke Skogmuseet i Elverum. I arbeidet med temaet dyra i skogen vil det være spesielt fokus på fagområdet Natur, miljø og teknikk. Vi vil dra nytte av nærmiljøets muligheter for at barna kan lære om og iaktta dyr, fisker fugler og insekter. Slik vil barna kunne få erfaringer med og kunnskaper om dyr (KD, 06/11). Bonden/ folket på småbruket Her setter vi fokus på hvem er vi! Vi blir kjent med akkurat deg! Her er det barnet selv som står i fokus. Vi bruker sanger og fortellinger som setter mennesket og begreper på kroppsdeler. Slik at også barnet blir kjent med seg selv og dens funksjoner. Her legger vi også vekt på at barna selv skal bli kjent med dens behov for varme og kulde og hva slags klær vi skal bruke for å holde oss varme og tørre. Under dette temaet ønsker vi også å bli kjent med familien til barnet. Vi ønsker oss bilder av familiene og ønsker at de skal henge oppe på avdelingen, noe som skaper mye samtale og kunnskap om hverandre. Fagområdet kropp, bevegelse og helse kommer b.la. inn her. I løpet av småbarnsalderen tilegner barnet seg grunnleggende ferdigheter og forståelse for kroppen sin. Barn er kroppslig aktive, og uttrykker seg gjennom kroppen sin. Gjennom kroppslig aktivitet og fokus lærer barn seg selv og verden å kjenne. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter, og dette har betydning for utvikling av barnets sosiale kompetanse (KD, 06/11).

12 I barnehageåret består bemanningen på Gamlestua av Iren som pedagogisk leder, Ida er førskolelærer, Turid og Lene er barne og ungdomsarbeidere og Marius er barneveileder. Vi gleder oss alle til barnehageåret Velkommen til Gamlestua. TIURGRUPPA Marius, Heidi, Stian og Ida. har blitt et kjent begrep og er noe å glede seg til det siste året i barnehagen. Tiurgruppa er de eldste barna i Livensveen, de som er født i 2010 og skal begynne på skolen høsten I år består Tiurgruppa av 12 barn, 3 jenter og 9 gutter. Stian og Heidi skal fortsatt ha ansvar for Tiurgruppa sammen med Ida som stepper inn to dager i uka når Heidi har kontortid og styreroppgaver, samt hver 4 uke når Stian har brannvakt. Tiurgruppa skal få utfordringer som bare de er store nok til. Med årsplanen som grunnlag planlegger vi innholdet etter barnas alder og interesser. Vi skal lære bokstaven vår, øve på å bruke språket til å kommunisere med andre, vente på tur, lære oss terningen og tall og begreper fra matematikkens verden. Vi skal bli trygge på oss selv motorisk og vite at vi kan og får til nye ting. Mye av dette skal vi lære ute og på tur både i skogen, på butikken, biblioteket og mange andre spennende steder både i nærmiljøet, Løten ellers og kanskje også utenfor kommunegrensa. Barns medvirkning er viktig for oss og ungene skal selv får være med å legge planer, gjennomføre dem og bestemme hvilken retning vi jobber innenfor de ulike temaene i årsplanen. Vi verdsetter også impulsivitet i hverdagen. Det vil si at barn og voksne gjerne kan finne på noe annet spennende enn det som står på ukeplanen hvis vi finner ut at det passer bedre denne dagen.

13 For oss er det også viktig at barna får føle seg nyttige og bidra gjennom praktisk arbeid både inne, ute i barnehagen og i skogen. Vi ønsker å utnytte alle dagligdagse situasjoner til å forberede barna på å bli selvstendige og selvhjulpne, spesielt med tanke på skolestart og videre lærdom. Vi vil drive skoleforberedende aktiviteter daglig gjennom praktiske gjøremål, turer, samtaler og lek i og rundt barnehagen er Friluftslivets år i Norge, noe vi i Livensveen blant annet markerte på Barnehagedagen i mars. Vi på Tiurgruppa vil fortsette å markere dette gjennom uteaktiviteter, turer og mye «uteliv» gjennom hele barnehageåret 2015/2016. I årsplanen vår dette barnehageåret er småbruket viktig. Vi fokuserer på folket, dyra og vekstene på småbruket og i nærmiljøet og skogen rundt Folket på småbruket: Hvem er vi som er i Livensveen til daglig og hvem bodde og jobbet her i gamledager. Hva er en familie? Hvem er du? Dyra på småbruket: Hvilke dyr har vi i Livensveen nå og hvilke var vanlig på et småbruk før? Hva får vi fra dyra? Hvordan skal vi være mot dyra? Vi lærer om ku, sau, hest, høne, katt, kanin og ikke minst gris. Ungene er med på arbeid med grisen og de andre dyra i barnehagen og vi besøker naboer, bl. a. Thomas Cottis, som har andre dyr enn oss. Nærmiljøet vårt: Vi kan se på kart over Løten og verden og vi kommer til å besøke mange steder både i nærmiljøet og litt unna. Vi har brannvernuke og lærer om brannvesenet og andre instanser i miljøet rundt barnehagen. Den lille bonde: Hvor får vi all maten fra? Hvor vokser den? Hva slags utstyr bruker vi? Vi sår og dyrker egne grønnsaker som vi bruker til mat i barnehagen. I skogen plukker vi bær og vi lærer om jakt og fiske. Lønnetreet mitt: Hva skjer med naturen rundt oss gjennom året? Hvordan forandrer treet seg? Vi har et fint lønnetre i åkerkanten ved hamninga og vil følge dette treet gjennom året. Vi ser også på hvordan andre slags trær forandrer seg med årstidene og hvordan årstidene påvirker både dyr og mennesker. Dyra i skogen: Hvilke dyr har vi i skogen rundt barnehagen? Hvilke dyr klarer vi å fange på viltkameraet? Kan vi se noen spor etter dyra? Vi lærer om rådyr og elg som vi også er med på å fore i løpet av året. Smådyr som maur, marihøne, frosk osv. er spesielt interessante om våren. Vi henger opp og følger med på fuglekassene og vi forer småfuglene om vinteren. Vi snakker om og leker jakt. Hvilke dyr kan vi jakte på? Vi fortsetter med turdager på mandager. Da er vi gjerne på tur hele dagen og hvis ikke annet er avtalt så er vi ofte på tur til kl Det betyr ikke at vi ikke drar på turer de andre dagene. Tiurgruppa reiser gjerne på tur med caravelle eller på

14 beina uansett ukedag. Si i fra dersom dere ønsker å hente tidlig, så finner vi en løsning når vi tar oss spontane turer. I mai/juni har skolestarterne i barnehagen normalt tre besøk på skolen de skal begynne på, og før det håper vi å kunne invitere og eventuelt besøke skolestarterne i andre barnehager. Også i år vil vi prøve å få til en overnatting i barnehagen før sommeren. Tiurgruppa vil samarbeide en del med Bjørnungene og Ekornbarna på Gamlestua. På torsdager vil vi ha aktivitetsgrupper sammen med dem på tvers av alder. Gruppene vil ha aktiviteter som matlaging, fjøs, tur og aktiviteter knyttet til årstid og temaet vi arbeider med det aktuelle tidspunktet. Det er utarbeidet et eget hefte for overgang fra barnehage til skole i Løten kommune. Vedlagt i heftet er en oversikt over begrep alle barna i Løten bør ha kjennskap til før de begynner på skolen, og som vil danne grunnlag for noe av arbeidet i Tiurgruppa. Heftet finner dere under dokumenter på Foreldre vil få oversikten utdelt ved barnehagestart. Videre er det bestemt at alle barnehagebarn i Løten skal kartlegges med TRAS og at skjemaet, dersom foreldre tillater det, følger barna over i skolen. ØVRIGE ANSATTE I Livensveen er vi så heldig å ha egen kjøkkenansvarlig som sørger for sunn, variert, varm mat hver dag. Grethe Solvår er godt kjent blant barna, som setter pris på tilbudet. Bente Opsahl er renholder i barnehagen. Hun pynter med blomster og gardiner og hjelper oss å holde barnehagen i god stand og ren og pen. Bente og Grethe

15 STYRERROLLEN Ane Cecilie Ane Cecilie eier og driver barnehagen sammen med Knut Stian. Hun har fungert som styrer siden barnehagen startet opp i 2005, men er nå i jobb som lærer fire dager i uka. Hun vil beholde økonomi- og innkjøpsansvar og arbeide i barnehagen hver mandag. Styrerrollen for øvrig deles derfor mellom Iren, som vil ha det administrative ansvaret, og Heidi, som vil ha det pedagogiske ansvaret. E-poster til barnehagen kan sendes til ane.cecilie@livensveen.no, som vil videresende til riktig ansvarlig. Der kan også sende direkte til heidi@livensveen.no eller iren@livensveen.no. Saker vedrørende Nystua sendes andrine@livensveen.no SAMARBEIDSUTVALGET Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ for foreldre, personale og eier, og skal ha ansvar for den alminnelige drift i nær kontakt med barnehagens styrer. Utvalget skal blant annet: Se til at barnehagen blir drevet innenfor rammen av barnehageloven, barnehagens vedtekter og budsjett Godkjenne barnehagens årsplan. Uttale seg om endringer av vedtekter. Samarbeidsutvalget i 2015/2016 består av Ane Cecilie som eier, Ann-Kristin fra Nystua og Iren fra Gamlestua. Foreldrerepresentant er Linda Sommerro (mor til Sigurd og Amund) og Christina Manzetti (mor til Isak.) Linda har sittet i SU i 2 år og det skal velges ny representant i forbindelse med foreldremøtet i september. ØVINGSBARNEHAGE Livensveen gårdsbarnehage er praksisplass for studenter ved Høgskolen i Hedmark og tar også i mot elever fra videregående skole på praksis. Det vil si at vi har studenter i praksis i en periode eller noen dager nå og da over lenger tid. BEST I MØTE MED BARNA vårt utviklingsprosjekt. Livensveen gårdsbarnehage skal være en lærende organisasjon. Vi skal hele tiden strebe etter å øke vår kompetanse og visjonen er at vi skal være best i møte med barna. Vi har et utviklingsprosjekt gående med fokus på nettopp dette med kompetanseheving. Ane Cecilie leder prosjektet som handler om hvordan vi voksne best kan møte alle barn i hverdagen og gi barna de beste utviklingsmulighetene i hverdagen. Praktisk vil det innebære en del arbeid på tvers av avdelingene, noe kursing og mer gruppedeling for barna. Ane Cecilie leder prosjektet på personalmøter og de ansatte jobber med det i hverdagen. Vi skal være best i møte med barna.

16 ÅPNINGSTID, FRAVÆR, FROKOST OG KJERNETID Vi har åpent fra Kjernetiden er mellom og og vi ber dere respektere dette. Dersom et barn skal være borte over lenger tid, bør barnehagen få beskjed så raskt som mulig. Dette gjør barnehagen mer fleksibel for de med deltidsplasser og når det gjelder disponering av personalet. Ved kortvarig fravær, som ved sykdom, er det fint om barnehagen får beskjed før av hensyn til planlagte aktiviteter og turer. Bruk fortrinnsvis barnehagens telefonnummer til dette. Alle barna og de voksne er sammen på Nystua fram til ca kl 07.45/08.00 om morgenen. Vi bør få beskjed dersom barnet skal hentes før 14.00, slik at vi er tilbake i barnehagen i tide, eller vi kan avtale henting. Vi ønsker å minne alle på at medbrakt frokost kan spises i barnehagen fram til ikke senere, med tanke på deling til avdelinger og at vi har lunsj klokka 11. DOKUMENTASJON AV HVERDAGEN Det er viktig for barnehagen som pedagogisk virksomhet å dokumentere det pedagogiske arbeidet i hverdagen i barnehagen. Det er også viktig for foreldre å vite hva barna har drevet med i barnehagen og hva slags opplevelser dagene bringer. Den daglige samtalen ved levering og henting er viktig, men vi opplever alle at det noen ganger er hektisk og spesielt hvis mange barn hentes samtidig. Ukeplanene og månedsplanene gir en god oversikt over hva som skal skje i løpet av uka. På vil dere finne disse planene under «dokumenter». På hjemmesiden legges det ut bilder med jevne mellomrom og vi skriver litt om hva vi har opplevd på de ulike avdelingene. På tavla i gangen vil det være et lite hint for samtale med barna. Det kan være et bilde vi har malt, en tegning av et pinnsvin hvis vi har fanget det, et blåbærblad osv. Vi vil hver måned evaluere egen plan og gjennomføring, og tar gjerne i mot innspill fra foreldre. Vi har også egen side på Facebook hvor vi legger ut glimt fra hverdagen. Hver avdeling vil ellers ha sine egne metoder for å dokumentere arbeidet vårt. SYKDOM Barn skal ikke være i barnehagen når de er syke. Dette av hensyn til barnet selv og av hensyn til barn og ansatte i barnehagen. Barn skal ikke i barnehagen ved: Feber. Skal være hjemme en feberfri dag. Ved oppkast/diare. Folkehelseinstituttet anbefaler 48 timer uten symptomer hjemme med tanke på smittefare. Ved øyekatarr. Barnet holdes hjemme dersom det er mye puss fra øynene og dermed stor smittefare. Ved penicillinbehandling. Barnet holdes hjemme til behandling virker og allmenntilstanden er god. Barnehagen bidrar med medisinering om det er behov for det. Barn med dårlig allmenntilstand har ingen god dag i barnehagen. Dersom dere er i tvil om barnet bør i barnehagen eller ikke, ring oss eller ta kontakt med lege. Tenk smittefare og at barnet bør ha en god allmenntilstand i barnehagen. Dersom barnet blir sykt i løpet av dagen, vil barnehagen ringe å be dere komme å hente.

17 TELEFON, INTERNETT OG KONTAKTINFORMASJON Vi anmoder om å kontakte personalet i arbeidstiden med mindre det er helt spesielle behov. Vi oppgir ledernes mobilnummer, da vi ofte er på tur utenfor barnehagens område, men prøv helst fasttelefonen først. Hustelefon barnehage: Post- og besøksadresse: Livensveen gårdsbarnehage Mosjøveien Løten Ane Cecilie (økonomi-og innkjøpsansvarlig): ane.cecilie@livensveen.no Heidi (Tiurbarna og pedagogisk ansvarlig): heidi@livensveen.no Iren (Gamlestua og adm.ansvarlig) : iren@livensveen.no Andrine (Nystua): andrine@livensveen.no Stian (eier/vaktmester) : Monica (permisjon til januar): monica@livensveen.no Ida Vi er ofte på tur, så det er lurt å lagre mobiltelefonnummer. VELKOMMEN TIL GARDS!