Legeforeningens policy om etterutdanning av legespesialister
|
|
- Thor Thomassen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Legeforeningens policy om etterutdanning av legespesialister Definisjon Med etterutdanning menes i denne sammenheng den livslange læring som legespesialister gjennomfører for å holde seg oppdatert på den medisinske utvikling og for å videreutvikle spesialistkompetansen (Continuing Medical Education). Etterutdanningen inkluderer også videreutvikling av annen nødvendig kompetanse, som egenutvikling, ledelse, kommunikasjon, etikk m.v. (Continuing Professional Development). Legens etterutdanning er en etisk forpliktelse og et individuelt ansvar der profesjonen må stå sentralt i organisering og oppfølging. Målene med en bedre tilrettelagt etterutdanning for legespesialister Målsettingen med at det internasjonalt fokuseres sterkere på legespesialistenes etterutdanning, er å oppnå et utdanningsmessig løft for hele profesjonen, høyne kvaliteten av diagnostikk og behandling, gi mer tilfredse pasienter og pårørende og få optimal utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Hvordan nå målene Det må innføres ny og bedre pedagogikk i læringselementene. Mangfoldet i læringsmulighetene må utnyttes. Det må være stor fleksibilitet og anledning til individuelle utdanningsopplegg tilpasset de kliniske oppgaver og den enkeltes arbeidssituasjon. Arbeids- og læringsmiljø må omfatte kvalitets- og kompetanseutvikling. Rammevilkår For å legge til rette for en bedre etterutdanning for legespesialister, må rammevilkårene gjennomgås og forbedres. Metoder for evaluering og forbedring av læringsmiljø må tas i bruk. Økonomien for legespesialistenes etterutdanning må sikres som ledd i de samlede kostnader for drift av helsetjenesten for å sikre kvalitet uavhengig av finansieringsmåte og avlønningssystem. Den faglige og pedagogiske tilrettelegging av etterutdanningstilbudene Den faglige utviklingen av etterutdanningstilbudene er profesjonens ansvar. I den enkelte spesialitet betyr dette at fagutviklingen må ledes av vedkommende spesialforening i samarbeid med fagets spesialitetskomite. Den pedagogiske kompetansen må styrkes. De mer overordnede
2 formelle sider må håndteres av Sosial- og helsedepartementet etter råd fra Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling. En formalisert etterutdanning Med formell etterutdanning mener vi synliggjøring av dokumenterte, på forhånd akkrediterte, utdanningsaktiviteter. Regodkjenning betyr at det er satt opp minstekrav for utdanningen og at dokumentasjonen danner grunnlag for en vurdering av om den formelle kompetansen kan fornyes. Det er vanskelig å måle effekt av en formell etterutdanning eller en regodkjenningsordning, og det finnes knapt dokumentasjon på at formalisert etterutdanning gir mer kvalifiserte leger eller mer tilfredse pasienter. Dette har sammenheng med at leger gjennom sitt arbeid og på sin fritid driver en utbredt etterutdanningsaktivitet uten at dette hittil har vært formalisert eller i særlig grad synliggjort. En formell etterutdanning eller regodkjenning av spesialister fører i seg selv ikke til bedre kvalitet i diagnostikk og behandling. Legens motivasjon og ønske om å gjøre en god jobb er det viktigste stimulus for å søke utvidet kompetanse. En eventuell regodkjenning av legespesialister vil gjøre samfunnet i stand til å kontrollere i hvilken grad leger deltar i etterutdanningsaktiviteter. Det er lite holdepunkter for å tro at slike systemer kan fange opp leger som av forskjellige grunner fungerer suboptimalt, eller sikre pasientene mot feilbehandling. Samfunnets behov for dokumentasjon av legespesialistenes etterutdanning, må baseres på et mest mulig individuelt system med anledning for den enkelte til å velge utdanningsaktiviteter og innhold i etterutdanningen tilpasset den enkeltes arbeidssituasjon i samarbeid med arbeidsgiver. Både lovverk og den medisinske etikk plassere r ansvaret for kompetanseutvikling på den enkelte lege. I stedet for å etablere et stort byråkrati med et regodkjenningssystem, kan det etableres et poengsystem med uttelling for etterutdanningsaktiviteter innenfor et stort spekter av læringsmuligheter og i størst mulig grad basert på reelle læringsbehov knyttet til praksis. Både planlegging og gjennomføring lar seg dokumentere og kan eventuelt utnyttes i et poengsystem. Et slikt poengsystem kan fungere som et utvidet CV, for eksempel som dokumentasjon overfor arbeidsgiver og ved søknad på ny stilling.
3 Dagens modell for legers videre- og etterutdanning fungerer godt og danner grunnlaget for videre utvikling. Dette betinger et fortsatt konstruktivt samarbeid mellom myndigheter, arbeidsgivere, universiteter og Legeforeningens organer. En felles internasjonal utvikling Vi må ikke begå den feil å innføre et særnorsk system for formell etterutdanning. Vi ser i dag hvilke formelle problemer det medfører at Norge alene har en etterutdanning og regodkjenning i spesialiteten allmennmedisin. Det norske systemet med regodkjenning i allmennmedisin kan omgås av utenlandske leger som har sin spesialistgodkjenning uten tidsbegrensning. Og norske leger kan konvertere sin spesialitet til et annet land og derved få en spesialitet uten tidsavgrensning. Juridiske forhold En formell etterutdanning i form av regodkjenning anbefales ikke av grunner som er påpekt ovenfor, men også fordi de juridiske aspektene er kompliserte og uavklarte. Dersom en lege av forskjellige grunner ikke skulle oppfylle etterutdanningskrav, må konsekvensene være beskrevet. Vi må ha klare regler for hva som eventuelt skjer med spesialistgodkjenningen og hvordan arbeidsgiver forholder seg. Det er i denne sammenheng nødvendig å påpeke at dersom en lege ikke skulle oppfylle etter utdanningskrav, er det hos denne legen sannsynligvis sammensatte problemer av annen art enn de rent utdanningsmessige. Det er heller ikke usannsynlig at arbeidsgiver kan ha et medansvar i årsaksforholdet. Konklusjon Legeforeningen vil arbeide for en synliggjøring og dokumentasjon av legenes etterutdanning som ledd i livslang læring. Legeforeningen vil på nåværende tidspunkt ikke arbeide for innføring av et system med obligatorisk etterutdanning og regodkjenning av spesialister. Et norsk system for en mer formalisert etterutdanning må følge internasjonal utvikling og etableres samtidig med at dette skjer internasjonalt. Konsekvenser for legene og alle juridiske aspekter må være utredet. En formalisert etterutdanning vil bedre synliggjøre og dokumentere spesialistenes deltagelse i utdanningsaktiviteter og vil samtidig styrke legenes rettigheter til etterutdanning og ansvarliggjøre arbeidsgiverne. Legeforeningen anbefaler at helsemyndighetene, universitetene, arbeidsgiverne og Legeforeningen samarbeider om å bedre rammevilkårene og den faglige og pedagogiske tilrettelegging av legers videre- og etterutdanning.
4 Spesialitetsrådet nedsatte en arbeidsgruppe, under ledelse av Frank R. Andersen, for å utrede nærmere arbeidet med en mer formalisert etterutdanning. Etter litt justering etter sentralstyrets møte kom arbeidsgruppen med følgende rapport: Legeforeningens videre arbeid med en mer formalisert etterutdanning Arbeidsgruppen presiserte at de ordninger som skisseres i rapporten har som siktemål å øke kvaliteten på etterutdanningen for alle spesialister, og det er ikke foreslått tiltak for å finne og hjelpe leger som av en eller annen grunn driver uforsvarlig legepraksis. Arbeidsgruppen vil klart understreke at etterutdanningen av spesialister ikke er noe hensiktsmessig instrument for å luke ut legespesialister som driver uforsvarlig legepraksis. Arbeidsgruppen viste til at det er en generell forståelse av at etterutdanning er en viktig del av en leges virksomhet og at den må systematiseres og forbedres. De fleste legeorganisasjoner befinner seg på samme stadium som oss, dvs. i en utviklings og planleggingsfase. I flere land er det innført krav om en eller annen form for etterutdanning, og arbeidsgruppen omtalte kort modellene i Sveits, Nederland, Storbritannia, Belgia, Danmark, Sverige, Finland, USA og Canada. Arbeidsgivers/oppdragsgivers ansvar for videre- og etterutdanning er blant annet dokumentert i Lov om helsetjenesten i kommunene 6-2: Kommunen skal sørge for at dens ansatte helsepersonell får påkrevet videre og etterutdanning. Kommunen skal medvirke til at helsepersonell i privat virksomhet innen dens helsetjeneste får adgang til nødvendig videre og etterutdanning, og i Lov om spesialisthelsetjenesten 2-7: Eier. skal sørge for at ansatt helsepersonell får slik opplæring, etterutdanning og videreutdanning som er påkrevet for at den enkelte skal kunne utføre sitt arbeid forsvarlig. Av arbeidsgruppen tilrådinger settes hit følgende: * Følgende rammebetingelser fremmes som krav i Legeforeningens forhandlinger med motpartene:
5 1. Alle spesialister skal ha følgende arbeidstidsbestemmelser: 4 timers fordypningstid pr uke 4 måneders utdanningspermisjon per 5 år med full lønn 2 ukers permisjon for etterutdanning per år 2. Arbeidsgiver/oppdragsgiver må ansvarliggjøres for inndekning av utgiftene til etterutdanningen. 3. De fysiske rammevilkår for etterutdanningen må legges til rette. * Man velger en kombinasjon av planleggingsmodellen og poengmodellen på følgende måte: Legen skal utarbeide en plan for egen etterutdanning for en gitt periode. I denne planen skal han samle etterutdanning innenfor en gitt ramme når det gjelder aktiviteter og omfang. Rammen må være relativt fleksibel. Planen må revideres årlig. Planen må være drøftet med overordnet og tilpasset virksomheten. * Legen skal selv foreta registreringen av sin etterutdanningsaktivitet. På denne måten får hun/han et eierforhold til sin egen etterutdanning og hun/han bør også få mulighet til å vurdere sin egen etterutdanning i forhold til andre kollegaer. Slik egenregistreringen må også gjøres gjelder for de leger som arbeider i privat praksis. De andre mulighetene for registreringssystemer som er aktuelle vil frata legen ansvar for egen etterutdanning samtidig som de vil føre til et stort byråkratisk apparat. * Legens etterutdanning må evalueres både i forhold til legens individuelle behov for etterutdanning og behovet for kompetanseutvikling i den avdeling/virksomhet legen arbeider. Hovedvekten må imidlertid legges på legens eget behov og mindre på avdelingens/virksomhetens behov for kompetanse. Dersom avdelingen/virksomheten har særskilt
6 behov for kompetanseutvikling som ikke blir dekket gjennom legenes etterutdanning må den sørge for at legene skaffer seg denne kompetansen i tillegg til den ordinære etterutdanningen. * Kollegabasert evaluering vil gi det beste resultat. Ved denne formen for evaluering vil det være en tilfredsstillende habilitet i systemet samtidig som graden av "kontroll" blir minimalisert. Den som skal foreta evalueringen, må være valgt i forståelse med avdelingens ledelse. Kopi av evalueringen må gå til ledelsen av avdelingen/virksomheten. Det vil bli nødvendig med etablering av særskilte systemer for leger som arbeider i privat Praksis, se nedenfor. * Oppsummering av evalueringene fra etterutdanningen på avdelingen/virksomhet skal foretas av avdelingsledelsen/leder av virksomheten. Denne skal rapporteres til Legeforeningens sekretariat sammen med den øvrige rapporteringen fra avdelingens/virksomhetens utdanningsaktivitet. Rapporten skal være summarisk og bare oppgi hvor mange leger som gjennomføre, evt. ikke gjennomføre en formalisert etterutdanning. For avdelinger som ikke er utdanningsavdelinger, andre virksomheter som ikke har utdanningsaktivitet og privatpraktiserende spesialister må det utvikles egne rapporteringssystemer * Vurderingen av avdelingens/virksomhetens etterutdanningsaktivitet gis av spesialitetskomiteen som en ordinær del av komiteens ordinære vurdering av alle utdanningsavdelinger. Det må imidlertid etableres systemer slik at også spesialister som arbeider utenfor utdanningsavdelinger rapporterer sin etterutdanningsaktivitet årlig. Ved mangler i etterutdanningen må spesialitetskomiteen vurdere hvorvidt avdelingen/virksomheten fyller kravene som utdanningsinstitusjon. * Det iverksettes en prøveordning med formalisert etterutdanning i et utvalg av virksomheter. * Det etableres ikke noen detaljert poengberegningsmodell som mal for etterutdanningsplanen. Det bør allikevel foreligge en retningsgivende opplisting av elementer i etterutdanningen som kan danne grunnlag for planlegging og evaluering. * Etterutdanningen skal rapporteres ved årlige oppsummeringer fra de enkelte avdelinger/virksomheter/privatpraktiserende spesialister. Rapporteringen anbefales å skje til
7 Legeforeningens sekretariat. Spesialitetskomiteene i det enkelte fag gjør vurderingen og det gis tilbakemelding til den enkelte avdeling/virksomhet/privatpraktiserende spesialist. Utvalget vil anbefale at følgende punkter legges til grunn for det videre arbeid med evaluering av etterutdanning av privatpraktiserende spesialister:. * Evalueringen av den enkelte leges etterutdanning skal skje av annen legespesialist. Legen kan selv være privatpraktiserende spesialist eller ansatt på sykehusavdeling/poliklinikk. Legen skal arbeide innen samme spesialitet Legen skal ikke arbeide ved samme legesenter. Legen som foretar evalueringen skal ikke motta noen godtgjøring for dette. Dersom det oppstår vansker med å skaffe leger til evalueringen kan fylkesavdelingene, og kanskje særlig avdelingstillitsvalgt for PSL være til hjelp for å skaffe leger til evalueringen. Det skal utarbeides et enkelt skjema som beskriver den foretatt evalueringen og som underskrives av begge leger. Skjemaet skal sendes spesialitetskomiteen. Arbeidsgruppen oppsummerte sine anbefalinger på følgende måte: Rammevilkårene for etterutdanningen for spesialister på sykehus er i stor grad tilstede, men må utnyttes. Rammevilkårene for spesialister utenfor sykehus må bedres. Legens etterutdanning skal dokumenteres ved at hun/han hvert år lager en plan for sin egen etterutdanning. Legen skal selv registrere sin etterutdanning. Etterutdanningen skal hovedsakelig evalueres i forhold til legens eget behov for etterutdanningen, men behovet til den virksomheten legen arbeider i skal også vektlegges. En kollega skal foreta evalueringen. Rapporteringen av etterutdanningsaktiviteten skal skje summarisk sammen med den øvrige rapportering av utdanningsaktiviteten. Spesialitetskomiteene skal vurdere rapportene. Det bør iverksettes prøveordninger med dokumenterbar etterutdanning. Det bør etableres en mal for planlegging og evaluering av etterutdanningsaktivitet. Etterutdanningen skal rapporteres årlig. Det er mulig å etablere et system for dokumenterbar etterutdanning også for privatpraktiserende spesialister. Det er mulig å måle effekter av et dokumenterbart etterutdanningsprogram.
8 Det foreslås rammer for et pilotprosjekt for dokumenterbar etterutdanning. Konsekvensen av mangler i etterutdanningen Arbeidsgruppen drøftet følgende konsekvenser for legen, avdelingen eller virksomheten ved manglende gjennomført evaluert etterutdanning: Tap av autorisasjon Tap av spesialistgodkjenning Punkt på "rullebladet" Tap av ansiennitet Tap av rett til å benytte enkelte takster for legen/avdelingen/virksomheten Tap av rett til å få refusjon av utgifter fra utdanningsfondene Rapport til avdelingen/virksomheten Rapport til legen Oppnevning av "fadder" Pilotprosjekt Sentralstyret ga sin prinsipielle tilslutning til forslagene fra arbeidsgruppen. Etter arbeidsgruppens anbefaling planlegges et pilotprosjekt som omfatter følgende: Et mindre sykehus: Rana sykehus. Ca. 15 leger En avdeling på et stort sykehus: Kir. avd Aker Sykehus. Ca. 30 leger En hel spesialitet i et fylke. Øyespesialister i Telemark. Ca. 8 leger Det ble anbefalt at pilotprosjektet gjennomføres i Legeforeningens regi med start og avslutning , og at prosjektet evalueres i samarbeid mellom forskningsavdelingen og pedagogisk avdeling. EU-politikk om etterutdanning Den politiske prosessen i EU vedrørende revisjon av EU-direktiv 93/16, som ble avsluttet med et endelig vedtak i januar 2001, omfattet også spørsmålet om innføring av krav til formell etterutdanning for leger (Resertifisering). Direktivet vil gjennom EØS-avtalen være like bindende for Norge som for EU-landene. Juridiske, økonomiske og uforutsigbare praktiske konsekvenser av et slikt forslag, kombinert med tvilsom gevinst, stoppet imidlertid forslaget, da de fleste medlemsland stemte imot. I stedet ble det innført en bestemmelse som oppfordrer
9 medlemslandene til å legge til rette for legers kontinuerlige og livslange etterutdanning. Vedtaket er i tråd med de europeiske legeforeningers politikk på området, målført blant annet gjennom CP (Comité Permanent des Médecins Européens), der Legeforeningen er medlem. Vedtaket får praktiske implikasjoner for EU- og EØS-landene, da innføring av resertifisering i ett land er en umulighet så lenge det er fri bevegelse av legearbeidskraft og automatisk godkjenning av leger og spesialister over landegrensene. Stortingets vedtak i 1997 (under behandlingen av Stortingsmelding 24/97) om å innføre resertifisering i Norge får derfor neppe noen praktisk betydning. Håpet er at det heller kan brukes til å understøtte EU-direktivets understrekning av viktigheten av at leger får mulighet til livslang læring, i tråd med pasientenes, legenes og arbeidsgivers behov.
Sak 13 Etterutdanning for leger med spesialistgodkjenning Rapport
Til Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 14/5023 Dato: 08.04.2016 Sak 13 Etterutdanning for leger med spesialistgodkjenning Rapport Landsstyret vedtok i 2013 at Legeforeningen skulle arbeide for å styrke
DetaljerRapport fra arbeidsgruppen - etterutdanning
Rapport fra arbeidsgruppen - etterutdanning Etterutdanning for leger med spesialistgodkjenning Legeforeningen gjennomførte, gjennom eget prosjekt i perioden 2011 2013, en utredning om etterutdanning for
DetaljerBør turnustjenesten for leger avvikles?
Bør turnustjenesten for leger avvikles? Turnustjenesten ble innført i 1954 fordi nyutdannede kandidater ikke lenger fikk den kliniske treningen de trengte i studiet (8). Målsettingen både den gangen og
DetaljerLegeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen
Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen Dekanmøtet 8. juni 2012, Bergen Fagdirektør Bjarne Riis Strøm Legeforeningen som faglig forening har høyt engasjement i utvikling og kvalitetssikring
DetaljerUTREDNING AV LEGESPESIALISTERS ETTERUTDANNING. forpliktelser. EU-krav. kurs. pasientsikkerhet. pasientsikkerhet. kurs. kompetanse.
UTREDNING AV LEGESPESIALISTERS ETTERUTDANNING spesialister internasjonalt nivå kurs avtalefestet profesjoner kongresser kvalifikasjoner internasjonalt nivå forpliktelser kurs EU-krav konsekvenser kompetanse
DetaljerDekanmøtet, Sola 3. juni 2013
Dekanmøtet, Sola 3. juni 2013 Helsedirektoratets gjennomgang Prosjekt spesialitetsstruktur og innhold leger Roller og ansvar Hans Petter Aarseth Programdirektør Helsedirektoratet Bakgrunn og rammebetingelser
DetaljerGenerelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger
Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger Fastsatt av Helse- og: omsorgsdepartementet i 2009. endret (jf. 9) 19. desember 2014 med hjemmel i 3 andre ledd i forskrift 21. desember 2000 nr.
DetaljerLÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD
1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under
DetaljerSatsning på faget Bjarne Riis Strøm fagdirektør
Satsning på faget Bjarne Riis Strøm fagdirektør NFRAM s jubileumskonferanse, 12. oktober 2016 Ny spesialistutdanning. Legeforeningens rolle: Forskrift med høringsfrist 12.10 Legeforeningen får videreført
DetaljerSpesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år
Spesialistgodkjenninger i 2015 Totalt antall godkjenninger i 2015 og sammenlikninger med tidligere år Tall fra Legeforeningens legeregister viser at det ble gitt totalt 1 040 nye spesialistgodkjenninger
DetaljerEtterutdanning for legespesialister
Etterutdanning for legespesialister Legeforeningen gjennomførte i perioden 2011 2013 en utredning om legespesialisters etterutdanning. Arbeidet ble ledet av Morten Selle. I utredningen ble det redegjort
DetaljerMerknader til forskrift om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstillinger for leger
Merknader til forskrift om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstillinger for leger Merknadene til forskriften skal lyde: Merknadene er en veiledning for å utdype innholdet i forskriftens
DetaljerLegeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen
Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen Dekanmøtet 3. juni 2013, Stavanger Fagdirektør Bjarne Riis Strøm Sentralstyrets anbefaling til landsstyret - kirurgiske fag «Legeforeningen vil arbeide
DetaljerFunksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009
Funksjonsvurdering Attføringsbedriftenes bransjestandard Revidert august 2009 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått mellom regjeringen og partene i arbeidslivet høsten 2001 og
DetaljerOla Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006
Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!
DetaljerKRAV TIL UTDANNINGSINSTITUSJONER I SPESIALISTUTDANNINGEN AV LEGER
1 KRAV TIL UTDANNINGSINSTITUSJONER I SPESIALISTUTDANNINGEN AV LEGER Den norske lægeforening 24. mai 2005 Vedtatt av sentralstyret 24. mai 2005. Punktene 3.1 3.3 i innstillingen er vedtatt av Nasjonalt
DetaljerVeiledning i forberedelse, gjennomføring og oppfølging. av spesialitetskomiteenes besøk. på utdanningsinstitusjoner
Veiledning i forberedelse, gjennomføring og oppfølging av spesialitetskomiteenes besøk på utdanningsinstitusjoner Revidert august 2005 2 Forord De generelle bestemmelser for spesialistutdanningen pålegger
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 27. desember 2018 kl. 15.50 PDF-versjon 9. januar 2019 19.12.2018 nr. 2171 Forskrift om
DetaljerRetningslinjer for vurdering av kurs i relasjon til legers videre- og etterutdanning
Retningslinjer for vurdering av kurs i relasjon til legers videre- og etterutdanning Vedtatt av sentralstyret 20. februar 1995 Supplert av sentralstyret 23. april 1997 Endret av sentralstyret 24. august
DetaljerNy spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Hva kan vi oppnå med den?
Ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Hva kan vi oppnå med den? Rune Tore Strøm Norsk forening for Rus- og avhengighetsmedisin Oslo universitetssykehus Prosessen Legeforeningen startet utredning
DetaljerEn Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering
Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet
DetaljerBARNE-BEST VED HAMMERFEST SYKEHUS
BARNE-BEST VED HAMMERFEST SYKEHUS ÅRSMELDING 2009 ÅRSMELDING 2009 Barne-BEST utvalget ved Hammerfest sykehus gir med dette en beskrivelse av året 2009 til oppdragsgivere, kollegaer og interesserte. BAKGRUNN
DetaljerForslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin
Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs Plass 0130 Oslo Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 09/23 Dato: 16.06. 2009 Forslag om å opprette ny spesialitet i
DetaljerMini-HTA. Hurtigvurdering av nye medisinske metoder
Mini-HTA Hurtigvurdering av nye medisinske metoder Brynjar Fure, Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, nevrolog og geriater, Seksjon for hjerneslag,
DetaljerLønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune
Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune 0 Innholdsfortegnelse 1. MÅL... 2 2. LØNNSFASTSETTING - POLITIKK... 2 2a Kriterier for individuell avlønning individuell vurdering... 3 2b Relevant etter- og videreutdanning...
DetaljerBakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin
Bakgrunnen for den nye spesialiteten Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Rusreform II 1.jan 2004 Ansvaret for behandling av rus- og avhengighetslidelser ble lagt til spesialisthelsetjenesten
DetaljerHelsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1
Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag Høringsfrist: 15.10.2009 Høringsinnspill sendes: bha@helsedir.no Navn på
DetaljerMerknader til ny forskrift om autorisasjon m.v. av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØSland
Merknader til ny forskrift om autorisasjon m.v. av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØSland Kapittel 1 Innledning 2 Virkeområde Se direktiv 2005/36/EF art. 2 nr. 1. Helsepersonell som
DetaljerBakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin
Bakgrunnen for den nye spesialiteten Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Rusreform II 1.jan 2004 Ansvaret for behandling av rus- og avhengighetslidelser ble lagt til spesialisthelsetjenesten
DetaljerOverenskomsten bygger på A2 mellom Spekter-Helse og Dnlf der ikke noe annet er avtalt.
GENERELLE BESTEMMELSER Overenskomsten bygger på A2 mellom Spekter-Helse og Dnlf der ikke noe annet er avtalt. $ l. Omfang Overenskomsten gjelder alle medlemmer ansatt i Sykehuset Østfold HF. Administrerende
DetaljerBakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin
Bakgrunnen for den nye spesialiteten Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Pasientene Rusreform II 1.jan 2004 Ansvaret for behandling av rus- og avhengighetslidelser ble lagt til
DetaljerHøringssvar - forslag om endring av helsepersonelloven 53 om spesialistgodkjenning av helsepersonell
Høringssvar - forslag om endring av helsepersonelloven 53 om spesialistgodkjenning av helsepersonell 11.03.2009 Vi viser til mottatt forslag om endringer av helsepersonelloven 53 om spesialistgodkjenning
DetaljerPOLICYDOKUMENT OM SPESIALISTUTDANNING
POLICYDOKUMENT OM SPESIALISTUTDANNING INNLEDNING I Norge er det ikke bare en forventning om, men også lovpålagt at spesialisthelsetjenesten tilbyr forsvarlige og omsorgsfulle helsetjenester. Arbeidet som
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Formannskapet 05.02.2014 Kommunestyret 13.02.2014
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Laila Olsen Rode Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 14/137 Saksnr.: Utvalg Møtedato Formannskapet 05.02.2014 Kommunestyret 13.02.2014 HØRING RESERVASJONSORDNING FOR FASTLEGER Rådmannens
DetaljerForskning. Dagens temaer. Helsinkideklarasjonen
Forskning Aktuelle problemstillinger for leger som forsker og for deres tillitsvalgte Dagens temaer Lovgrunnlagene Ulike forskerstillinger ved universitet og helseforetak Kort om overlegepermisjon Forskningspermisjon
DetaljerStrategisk plan 2013-2015
Strategisk plan 2013-2015 1 Målstruktur for Tannhelsesekretærenes Forbund ThsF 2 Generelt Det strategiske arbeidet i ThsF skal ta utgangspunkt i målstrukturen (se over) som viser sammenhengen mellom visjon,
DetaljerSpesialistutdanningens vokter
2 Utpostens dobbelttime Spesialistutdanningens vokter Hans Høvik INTERVJUET AV ESPERANZA DIAZ Hans Høvik har bodd i Bergen i nesten 30 år, men er ikke mindre Navn tekst inn beskjeden av den grunn. Mannen
DetaljerInnlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid
Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.
DetaljerUtdanningsstrategi 2013 2018 Oslo universitetssykehus HF
(Ferdigstilles med bilde etter styrebehandling) Utdanningsstrategi 2013 2018 Oslo universitetssykehus HF 1. Sammen med utdanningsinstitusjonene utdanner vi morgendagens helsearbeidere Oslo universitetssykehus
DetaljerProsjekt Spesialistområdet
Prosjekt Spesialistområdet 01. november 2011 Avdelingsdirektør Erik Kreyberg Normann Helsedirektoratet Bakgrunn og forankring i styringsdokumenter Ny helse- og omsorgsplan (2011-2015), St meld 16 (2010-2011)
DetaljerNy turnusordning for leger
Ny turnusordning for leger 1 Bakgrunn Dagens turnusordning for leger ikke lenger bærekraftig Kraftig økning i antall kandidater med utenlandsk utdanning som melder seg på norsk turnustjeneste Det var i
DetaljerUTKAST TIL ENDRING I LOV 15. JUNI 2001 NR. 75 OM VETERINÆRER OG ANNET DYREHELSEPERSONELL.
UTKAST TIL ENDRING I LOV 15. JUNI 2001 NR. 75 OM VETERINÆRER OG ANNET DYREHELSEPERSONELL. 1. INNLEDNING Landbruks- og matdepartementet foreslår endringer i lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet
DetaljerTjenesteavtale nr 7. mellom. Alta kommune. Helse Finnmark HF. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid
Endelig versjon 5. juni 2012. Tjenesteavtale nr 7 mellom Alta kommune og Helse Finnmark HF om samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid 1. Parter Denne avtalen er inngått mellom Alta kommune
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor
DetaljerSpørsmål og svar for AAR-ansatte
Spørsmål og svar for AAR-ansatte Om EthicsPoint Hva er EthicsPoints poeng med AARs etikkhotlinje? Hvorfor trenger vi et system som EthicsPoint? Hva er EthicsPoint? Rapportering - generelt Hvem kan kontakte
DetaljerRetningslinjer for praktisering av seniorpolitiske tiltak ved Nordland fylkeskommune. (iverksatt pr. 01.08.2008, revidert juli 2012)
Retningslinjer for praktisering av seniorpolitiske tiltak ved Nordland fylkeskommune. (iverksatt pr. 01.08.2008, revidert juli 2012) 1. BAKGRUNN Det er et sentralt personalpolitisk mål å stimulere ansatte
DetaljerGenerelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger
Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger Vedtatt av Helse- og omsorgsdepartementet 2. juli 2009. 1. Rett til spesialistgodkjenning 1a. Spesialitetskomiteer 2. Spesialitetsrådet 3. Behandling
DetaljerNY IA - AVTALE 2014-2018. Ole Jonny Vada, NAV Arbeidslivssenter Nord-Trøndelag
NY IA - AVTALE 2014-2018 Ole Jonny Vada, NAV Arbeidslivssenter Nord-Trøndelag Arbeidslivssenteret i Nord Trøndelag Vi leverer: 19 ansatte med høy kompetanse som bidrar til å styrke private og offentlige
DetaljerRådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.
Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.
DetaljerLegeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009
Legeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009 Torunn Janbu President Den norske legeforening Legeforeningens engasjement i utdanning
DetaljerHandlingsplan for utdanning 2012 2014
Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape
DetaljerVEDTAK NR 38/14 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 24. september 2014
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 26.09.2014 Ref. nr.: 14/79623 Saksbehandler: Mads Backer-Owe VEDTAK NR 38/14 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 24.
DetaljerHøringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning
Dato: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Universell arbeider på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet som
DetaljerVår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene
VEDLEGG 1 Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 4-2010 Dato: 09.12.2010 Sted: Oslo SRY-sak 20-05-2010 Dokument Innstilling:
DetaljerDe medisinske fakultetenes innspill til fremtidens spesialistutdanning av leger
Nye roller i spesialistutdanningen De medisinske fakultetenes innspill til fremtidens spesialistutdanning av leger Nina Langeland, Universitetet i Bergen Frode Vartdal, Universitetet i Oslo Arnfinn Sundsfjord,
DetaljerJanuar 2016. Handlingsprogram og strategisk program
Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:
DetaljerDen norske veterinærforenings sertifiseringsordning for dyreklinikker
Side 1 av 8 Regler for Den norske veterinærforenings sertifiseringsordning for dyreklinikker Forord... 2 1. Dyreklinikk sertifisert av Den norske veterinærforening... 4 2. Den norske veterinærforenings...
DetaljerArbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009
Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,
DetaljerFREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen
FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen Side 2 Side 3 Regjeringens hovedføringer «Fremtidens kommunehelsetjeneste skal
DetaljerForslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten.
Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet har med bakgrunn i teksten til gjeldende rundskriv, lagt inn forslag til ny tekst basert på denne
DetaljerSpesialistutdanning i samfunnsmedisin
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Nidaroskongressen 21. oktober 2015 Frantz Leonard Nilsen Spesialitetskomitèen i samfunnsmedisin 22.10.2015 1 Disposisjon Innledning (formål ++) Ulike roller knyttet
DetaljerOm arbeidet i fagforeningenes lokale etterutdanningsutvalg. (rev. august 2015)
Kompetanseutvikling i forbundet Kom-i-gang-brosjyrer Dette er en serie av hjelpemidler for arbeidet med etterutdanning lokalt i distriktene og klubbene. Oversikt over alle dokumentene finner du på forbundets
DetaljerLokale lønnsforhandlinger
Håndbok Lokale lønnsforhandlinger Gjennomføring av lokale lønnsoppgjør og den personlige samtalen Lønnsbestemmelsen i overenskomsten for butikksjefer m.fl. og overenskomsten for daglig leder, diverse
DetaljerAnonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon
Vår ref. Deres ref. Dato: 06/786-30-S 16.10.2008 nonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon Likestillings- og diskrimineringsombudet
DetaljerOslo kommune krav II Hovedtariffoppgjøret 2016
Oslo kommune krav II Hovedtariffoppgjøret 2016 Onsdag 20. april 2016 kl. 10.00 1 Unio viser til krav 1 og opprettholder disse med følgende endringer/tilføyelser: Krav om endringer i Overenskomsten Del
DetaljerI forskrift 21. desember 2000 nr. 1384 om spesialistgodkjenning av helsepersonell gjøres følgende endringer:
Forskrift om endringer i forskrift om spesialistgodkjenning av helsepersonell Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 1. desember 2012 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. 51,
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001
DetaljerLis-legeundervisning og utdanningssystemer i helseforetakene
Lis-legeundervisning og utdanningssystemer i helseforetakene Innføringskurs for LIS, Soria Moria mai 2015 Guri Spilhaug Leder av NFRAM Spesialisthelsetjenestens oppgaver (men først og fremst den offentlige
DetaljerInnst. S. nr. 184. (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen. Dokument nr. 8:27 (2004-2005)
Innst. S. nr. 184 (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen Dokument nr. 8:27 (2004-2005) Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Signe Øye, Karl Eirik
DetaljerStatusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester
Statusrapport TRUST Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester 1. juni 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 2 INNLEDNING... 2 3 STATUS... 2 3.1 KOM-UT SENGENE... 2 3.2 FELLES
DetaljerRETNINGSLINJER FOR LOKALLAG
RETNINGSLINJER FOR LOKALLAG i HJERNESVULSTFORENINGEN Innledning. For å kvalitetssikre driften av lokallagene, er disse underlagt Hjernesvulstforeningen sentralt. Hjernesvulstforeningens hovedstyre har
DetaljerForslag til hvordan komiteer og bystyre skal arbeide med å ivareta sitt tilsyns- og kontrollansvar
BEBY /15 Bergen bystyre Forslag til hvordan komiteer og bystyre skal arbeide med å ivareta sitt tilsyns- og kontrollansvar RKR ESARK-030-201527004-1 Hva saken gjelder: Komite for fullmakter og politisk
DetaljerNy turnusordning for leger. Anne Grethe Slåtten Prosjektleder ny turnusordning
Ny turnusordning for leger Anne Grethe Slåtten Prosjektleder ny turnusordning Disposisjon: 1.Bakgrunn og mål for ny turnusordning 2.Samarbeid om ansettelsene mellom helseforetak og kommune(r) 3.Autorisasjon
DetaljerSeniorpolitikk for Norges musikkhøgskole
Seniorpolitikk for Norges musikkhøgskole 1 Hvem omfattes av avtalen Avtalen om seniorpolitiske tiltak omfatter alle høgskolens arbeidstakere fra og med fylte 60 til 70 år. 2 Formål Det er enighet om å
DetaljerMalte Hübner DTH Helse AS. mhuebner@dthhelse.nhn.no. Vår ref.: 2014/165 Deres ref.: 2014/750/REK midt Dato: 19.12.14.
Malte Hübner DTH Helse AS mhuebner@dthhelse.nhn.no NEM Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag Kongens gate 14 0153 Oslo Telefon 23 31 83 00 post@etikkom.no www.etikkom.no Org.nr.
DetaljerFagutvikling Ambulanse, AMK og Akuttmottak. Kristine Dreyer Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap
Fagutvikling Ambulanse, AMK og Akuttmottak Kristine Dreyer Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Viktig for fagutvikling Definere beste praksis (standardiserte behandlingsforløp)
DetaljerKrav til drift- og takstoppgjør 2013. Norsk Fysioterapeutforbund
Krav til drift- og takstoppgjør 2013 Norsk Fysioterapeutforbund Innledning NFF viser til ASA 4303 avtale mellom HOD og KS og NFF om driftstilskudd og takster for fysioterapeuter med avtale om driftstilskudd
DetaljerHva er APS, og hva bør APS være. APS-konferansen i Bodø 7.-8. april 2008 Innledning ved Jan Greger Olsen, Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Hva er APS, og hva bør APS være APS-konferansen i Bodø 7.-8. april 2008 Innledning ved Jan Greger Olsen, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Dagens tekst. 1. Hva sier forskrift og utfyllende regelverk om
DetaljerSak 8.2.9 FO-Studentene
Sak 8.2.9 FO-Studentene Forslag 8.2.9.1 Forslagsstiller: landsstyret Følgende vedtektsendringer vedtas: Endring i eksisterende 7, 5. ledd: FO-Studentene velger på sitt landsting, av og blant sine medlemmer,
Detaljer3. Arbeidsvilkår, stress og mestring
3. Arbeidsvilkår, stress og mestring Barometerverdien for arbeidsvilkår, stress og mestring har steget jevnt de tre siste årene. Hovedårsaken til dette er at flere har selvstendig arbeid og flere oppgir
Detaljernoreply@regjeringen.no Sendt: 23. november 2015 12:21 Postmottak ASD Høyring om forslag til endringar i reglane om rett til pleiepengar ved sjuke barn
Fra: noreply@regjeringen.no Sendt: 23. november 2015 12:21 Til: Postmottak ASD Emne: Høyring om forslag til endringar i reglane om rett til pleiepengar ved sjuke barn Referanse: 15/2989 Høyring om forslag
DetaljerHovedoppgjøret 2012 Spekter Helse Notat til A2-delen i overenskomstområde 10 og 4
Hovedoppgjøret 2012 Spekter Helse Notat til A2-delen i overenskomstområde 10 og 4 14.05.2012 kl 10.00 Om situasjonen i sykehus I helseforetakene er det en rekke utfordringer knyttet til store omstillinger
DetaljerUTFYLLENDE BESTEMMELSER I ALLMENNMEDISIN
UTFYLLENDE BESTEMMELSER I ALLMENNMEDISIN Kurs Definisjonen av kliniske emnekurs i etterutdanningen skal være kurs som omhandler diagnostikk og tiltak innenfor ett spesielt medisinsk fagområde. Kursprogrammets
DetaljerMOTTATT 04 OKT 1010 ARBE1DSDEPARTEMENTET. Arbeidsdepartementet Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo
MOTTATT 04 OKT 1010 ARBE1DSDEPARTEMENTET Arbeidsdepartementet Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 201002607-/NAKK FBH Dato: 1. oktober 2010 Høring forslag
DetaljerDeres ref.: Vår ref.: 13/500 Dato:
Styrene i: Lokalforeningene Yrkesforeningene Fagmedisinske foreninger Norsk medisinstudentforening Regionsutvalg Spesialforeninger Spesialitetskomiteer Deres ref.: Vår ref.: 13/500 Dato: 22.02.2013 Intern
DetaljerHvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?
Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien
DetaljerNye roller i spesialistutdanningen Ansvar og rollefordeling i spesialistutdanningen
Nye roller i spesialistutdanningen Ansvar og rollefordeling i spesialistutdanningen Stig A. Slørdahl Dekanus Det medisinske fakultet NTNU 1 2 Oppgitte interessekonflikter Medlem av Den norske legeforening
DetaljerDen norske veterinærforenings sertifiseringsordning for dyreklinikker
Side 1 av 8 Regler for Den norske veterinærforenings sertifiseringsordning for dyreklinikker Forord... 2 1. Dyreklinikk sertifisert av Den norske veterinærforening... 4 2. Den norske veterinærforenings...
DetaljerEndring av forskrift om bruk av bilbelte legeerklæring om unntak fra påbudet om bruk av bilbelte
Statens vegvesen Vedlegg 1 Høringsnotat Endring av forskrift om bruk av bilbelte legeerklæring om unntak fra påbudet om bruk av bilbelte Høring om forslag til endring i: - forskrift 21. september 1979
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 017-2015 ÅRLIG MELDING 2014 FOR HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: 1. På grunnlag av samlet rapportering for 2014
DetaljerUtviklingsprosjekt: Organisering av Nevro- og ortopediklinikkens ansatte i Harstad
Utviklingsprosjekt: Organisering av Nevro- og ortopediklinikkens ansatte i Harstad Nasjonalt topplederprogram Elin Myrvoll UNN Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Nevro- og ortopediklinikken
DetaljerForord. Spesialitetsrådet Oslo, desember 2005. Den norske lægeforening: Synspunkter på videre utvikling av spesialistutdanningen for leger 2
Forord Spesialitetsrådet i Den norske lægeforening er rådgivende organ for Legeforeningens sentralstyre i spørsmål som gjelder legers videre- og etterutdanning. Spesialistutdanningen har som mål å gi samfunnet
DetaljerDe medisinske fakultetenes innspill til fremtidens spesialistutdanning av leger
April 2012 De medisinske fakultetenes innspill til fremtidens spesialistutdanning av leger Foto: NTNU/Geir Mogen 0 Innledning I forbindelse med at spesialistutdanningen av leger skal revideres ønsker de
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN
SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: 1. Hovedutvalg
DetaljerHva kan Nasjonalt Råd R. rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin?
Hva kan Nasjonalt Råd R gjøre for å øke rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin? Professor Borghild Roald (UiO), nestleder i Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling (NR)
DetaljerUtviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi
Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi Nasjonalt topplederprogram Theis Tønnessen Oslo 01/11-12 1 Bakgrunn: Både i Norge og ved universitetsklinikker i
Detaljeremestring Veiledet internettbehandling Arne Repål
emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål Nettadresser emestring: www.siv.no/pasient/behandlinger/emestring emeistring: www.emeistring.no Målgruppe Pasienter som er søkt spesialisthelsetjenesten
DetaljerDersom HT bestemmer seg for å gjøre dette vedtaket, vil jeg bli nødt til å gå til rettslige skritt i denne saken.
Helseminister Jonas Gahr Støre Vedr. svarbrev til Helsetilsynet av 23.06.2013. Som du sikkert kjenner til har Helsetilsynet fremmet en tilsynssak mot meg som lege, da de mener mitt arbeide er uforsvarlig,
DetaljerVeileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen
Internserien 6/2010 Utgitt av Statens helsetilsyn Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Målgruppe: Helsepersonell som påtar seg oppdrag som sakkyndig i
DetaljerHøringsbrev Vår ref.: 19/1516
Høringsbrev Vår ref.: 19/1516 Høring - forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie Bakgrunn Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag til
Detaljer