SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Kommunestyret har møte den kl i møterom Kommmunestyresalen

Transkript

1 SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Kommunestyret har møte den kl i møterom Kommmunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf eller POSTPS@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 79/10 08/2554 KAMPANJE ARBEIDSLIV- ALTA KOMMUNE RØYKFRI SLUTTRAPPORT 80/10 09/2465 FYSIOTERAPEUTENE - DIMENSJONERING AV FYSIOTERAPITJENESEN 81/10 10/1693 HABIBS LILLE KJØKKEN AS SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING 82/10 10/3296 BUDSJETTREGULERING /10 10/3162 AVSLUTTENDE PROSJEKTRAPPORT KVALITETSKOMMUNEPROGRAMMET 84/10 10/585 ØKT LÅNERAMME STARTLÅN /10 10/2136 SKOLESKYSS TRAFIKKFARLIG SKOLEVEG KNYTTET TIL TVERRELVDALEN SKOLE 2010/2011 Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 38 86/10 10/3634 SAKSBEHANDLING OG RUTINER I SOSIALTJENESTEN I ALTA KOMMUNE SAKER TIL KOMMUNESTYRET 87/10 10/3639 SALG AV KAI I LILLE LERRESFJORD 88/10 10/3471 GRUNNTREKK I EN FORMANNSKAPSMODELL OG EN PARLAMENTARISK STYRINGSMODELL Det er AP som står for det kulturelle innslaget denne gang! Alta Geir Ove Bakken Ordfører Mary-Ann Ring Sekretær

3 Sak 79/10 KAMPANJE ARBEIDSLIV- ALTA KOMMUNE RØYKFRI SLUTTRAPPORT Saksbehandler: Grethe Hansen Arkiv: J07 Arkivsaksnr.: 08/2554 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Arbeidsmiljøutvalget / Administrasjonsutvalget 64/10 Hovedutvalg for helse- og sosial /10 Hovedutvalg for barn og unge /10 Hovedutvalg for drift og miljø /10 Hovedutvalg for kultur og næring /10 Formannskapet /10 Kommunestyret Innstilling: Alta kommune tar sluttrapport i prosjektet Kampanje arbeidsliv- Alta kommune røykfri innen til orientering. Hovedutvalg for helse- og sosials behandling den : Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for helse- og sosials vedtak den : Alta kommune tar sluttrapport i prosjektet Kampanje arbeidsliv- Alta kommune røykfri innen til orientering. Hovedutvalg for barn og unges behandling den : Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for barn og unges vedtak den : Alta kommune tar sluttrapport i prosjektet Kampanje arbeidsliv- Alta kommune røykfri innen til orientering. Hovedutvalg for drift og miljøs behandling den : Side 3 av 38

4 Sak 79/10 Innstillingen vedtatt enstemmig Hovedutvalg for drift og miljøs vedtak den : Alta kommune tar sluttrapport i prosjektet Kampanje arbeidsliv- Alta kommune røykfri innen til orientering. Hovedutvalg for kultur og nærings behandling den : Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for kultur og nærings vedtak den : Alta kommune tar sluttrapport i prosjektet Kampanje arbeidsliv- Alta kommune røykfri innen til orientering. Formannskapets behandling den : Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : Alta kommune tar sluttrapport i prosjektet Kampanje arbeidsliv- Alta kommune røykfri innen til orientering. Vedlegg: Sluttrapport av Kampanje arbeidsliv, Alta kommune røykfri innen Andre saksdok.: Bakgrunn: Prosjektet Kampanje arbeidsliv Alta kommune røykfri innen ble opprettet i mai Formålet med prosjektet har vært å fremme helsen til alle som arbeider i Alta kommune, og gi flere leveår med god helse. Målgruppen for prosjektet var alle som arbeidet i Alta kommune, og alle offentlige bygg og lokaler som kommunen eier. Kommunen har mottatt tilskudd fra Helsedirektoratet til prosjektet. I rapporten gis det en beskrivelse av prosjektets målsettinger og delmål, organisering og styring, hvilke metoder som ble valgt for gjennomføring, og hvilke tiltak som er gjennomført. I tillegg er det utarbeidet en resultatvurdering i forhold til målene for prosjektet, samt en oppsummering der også mulighetene for videre arbeid drøftes. Rapporten er send Helsedirektoratet i henhold til retningslinje for tildeling av tilskudd. Rapporten er gjennomgått og godkjent av rådmannens ledermøte, som er styringsgruppe for prosjektet. Side 4 av 38

5 Sak 79/10 Økonomiske konsekvenser: Alta kommune har fått ett tilskudd på kr ,- fra Helsedirektoratet. For oversikt over hvordan pengene er brukt vises det til kap 8 i sluttrapporten. Som det fremkommer av rapporten, så har ikke kommunen brukt opp alle midlene i prosjektet. Vi har derfor søkt om å få overført de gjenstående midlene, slik at de kan brukes på tiltak i løpet av 2010/2011. Kommunen har pr. nå kr ,- gjenstående i prosjektet. Kommunen har bedt om å benytte de resterende midlene i prosjektet til følgende tiltak: Tiltak Skilting ved parkeringsplasser, offentlige bygg Kostnader ,- Stimulere til sunne pauser og trimkampanjer ,- Informasjon om røyk og røykeforbud til ansatte og øvrig befolkning Hvorvidt det skal brukes midler utover dette må diskuteres. Vurdering: Alta kommunes deltakelse i prosjektet har etter arbeidsgruppens vurdering medført at vi i dag framstår som en helsefremmende arbeidsplass for mange. Kommunen har gjennom prosjektets hovedmål og de ulike tiltak fått satt fokus på en sunnere livsstil og gode aktivitetsvaner. Arbeidsgruppen ser imidlertid også at dette med å bli røykfri kommune er et arbeid som krever holdningsendringer, både blant ansatte, ledere og andre, og at dette er en prosess som vil ta tid. Det arbeidet som skal gjøres er etter arbeidsgruppens oppfatning et svært viktig arbeid som tydelig viser at Alta kommune er en framtidsrettet arbeidsplass. Utfra ovenstående er det derfor ønskelig at enkelte av tiltakene videreføres og at kommunen arbeider videre for å nå de mål som er satt for prosjektet. Side 5 av 38

6 Sak 80/10 FYSIOTERAPEUTENE - DIMENSJONERING AV FYSIOTERAPITJENESEN Saksbehandler: Ingunn Torbergsen Arkiv: G27 Arkivsaksnr.: 09/2465 Saksnr.: Utvalg Møtedato 62/10 Hovedutvalg for helse- og sosial /10 Formannskapet /10 Kommunestyret Innstilling: Alta kommunestyre tar til etterretning at statens omlegging av finansieringsordningen for fysioterapeuter får konsekvenser for kommunens totale tjenestetilbud. Det vil være behov for en kommunal opptrappingsplan for å sikre tilbudet i fremtiden. Dette vil bli vurdert i pågående prosess med utarbeidelse av kommunedelplan for helse og sosialsektoren. Kommunestyret merker seg at det er kommet søknader om nye eller utvidete driftstilskudd. Det tas sikte på at den fremtidige dimensjoneringen av fysioterapitjenesten tas opp til endelig behandling etter at kommunedelplanen er ferdig og senest etter neste års takstforhandlinger. Hovedutvalg for helse- og sosials behandling den : Torfinn Reginiussen erklærte seg inhabil. Kristian Johnsen overtok som leder. Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for helse- og sosials vedtak den : Alta kommunestyre tar til etterretning at statens omlegging av finansieringsordningen for fysioterapeuter får konsekvenser for kommunens totale tjenestetilbud. Det vil være behov for en kommunal opptrappingsplan for å sikre tilbudet i fremtiden. Dette vil bli vurdert i pågående prosess med utarbeidelse av kommunedelplan for helse og sosialsektoren. Kommunestyret merker seg at det er kommet søknader om nye eller utvidete driftstilskudd. Det tas sikte på at den fremtidige dimensjoneringen av fysioterapitjenesten tas opp til endelig behandling etter at kommunedelplanen er ferdig og senest etter neste års takstforhandlinger. Formannskapets behandling den : Side 6 av 38

7 Sak 80/10 Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : Alta kommunestyre tar til etterretning at statens omlegging av finansieringsordningen for fysioterapeuter får konsekvenser for kommunens totale tjenestetilbud. Det vil være behov for en kommunal opptrappingsplan for å sikre tilbudet i fremtiden. Dette vil bli vurdert i pågående prosess med utarbeidelse av kommunedelplan for helse og sosialsektoren. Kommunestyret merker seg at det er kommet søknader om nye eller utvidete driftstilskudd. Det tas sikte på at den fremtidige dimensjoneringen av fysioterapitjenesten tas opp til endelig behandling etter at kommunedelplanen er ferdig og senest etter neste års takstforhandlinger. Vedlegg: Andre saksdok.: - A-02/2010: ASA 4303 Avtale om driftstilskudd og takster for fysioterapeuter med avtale om drift av privat praksis med kommunene - ASA 4313 for perioden Avtale mellom KS/Helse- og omsorgsdepartementet og Norsk fysioterapeutforbund (NFF) om driftstilskudd og takster for fysioterapeuter med avtale om drift av privat praksis med kommunene - Søknader om nye eller utvidete driftstilskudd fra 7 fysioterapeuter. Bakgrunn: Alta kommune har mottatt 7 søknader fra fysioterapeuter som jobber med delte driftstilskudd tilsvarende 6,5 nye driftstilskudd. Søknadene kommer som en følge av endring av finansieringa av fysioterapitilbudet. Omlegging av finansieringsordninga for privatpraktiserende fysioterapeuter har nødvendiggjort en total gjennomgang av tilbudet i Alta. En analyse viser at behovet for fysioterapitilbud i Alta er betydelig større enn det antall driftstilskudd og kommunale stillinger vi har per dags dato. Lov om helsetjenesten i kommunene bestemmer at kommunen skal tilby fysioterapitjeneste til sine innbyggere, og kommunen skal ha en dimensjon på sitt fysioterapitilbud som tilsvarer det reelle behovet. Dette kan gjøres på to måter, enten ved fastlønnsordninger (kommunale stillinger) eller ved privat praksis, slik systemet også er i allmennlegetjenesten. Alta kommune har i dag seks kommunefysioterapeuter under fastlønnsordninga og 15 avtaler om driftstilskudd med privatpraktiserende fysioterapeuter. 12 av driftstilskuddene er hele og ett er delt på tre terapeuter, til sammen 13 hele driftstilskudd. Til kommunale fysioterapistillinger mottar kommunen i dag et fastlønnstilskudd per stilling på kr fra Staten. Tilskuddet erstatter refusjoner fra NAV. Kommunens utgift er differansen mellom lønn og tilskudd. I tillegg kommer kostnader til lokaler og drift. Minstelønn for fysioterapeuter starter på kr ,- uten spesialisering og kr ,- med spesialisering. Side 7 av 38

8 Sak 80/10 Privatpraktiserende fysioterapeuter finansierer sin virksomhet ved et tredelt system. De har et fast kommunalt driftstilskudd, refusjon fra NAV pr. pasientbehandling og pasientens egenandel. Det kommunale driftstilskuddet er en forutsetning for at man skal kunne kreve refusjon fra NAV. I forbindelse med statsbudsjettet for 2009 vedtok Stortinget en omlegging av finansieringsordningen for driftstilskudd til privatpraktiserende fysioterapeuter. Omlegginga består av at driftstilskuddet økes tilsvarende en reduksjon av takstene. Målet er at det kommunale driftstilskuddets andel av fysioterapeutenes inntekt skal økes fra ca. 20% til om lag 40 prosent. Refusjon fra NAV pr. pasientbehandling og pasientens egenandel utgjør de resterende 60. I fjor ble 25 prosent av endringen gjennomført. Fra skjedde en ytterligere 25 prosents endring. Regjeringa har lagt til grunn at omlegginga skal fullføres senest i løpet av takstforhandlingene i Formålet med omlegginga er å få større samsvar mellom driftstilskuddene og trygdeuttakene og å oppnå en bedre kommunal styring med kommunens fysioterapitjenester. Merkostnadene for kommunen ved omlegging av allerede eksisterende driftstilskudd (rapportert i KOSTRA per juni 2009) dekkes av staten ved øremerkede midler i omstillingsperioden og går deretter inn i rammetilskuddet. For fysioterapeutene vil det imidlertid bety en endring. Når omlegginga av den statlige finansieringa fullføres vil det være mindre lønnsomt å jobbe med reduserte driftstilskudd. I den gamle ordninga var det mulig å drive med delte driftstilskudd, fordi driftstilskuddets andel av totalinntektene var såpass lav. Dette muliggjorde en oppdeling av driftstilskuddene slik at flere fysioterapeuter kunne jobbe med refusjon fra NAV. Dette har den virkning at kommunen faktisk oppnår et større tilbud til brukerne enn vi betaler for gjennom driftstilskuddene. Kommunene kunne også gi delte tilskudd uavhengig av tjenestebehovet og oppnå det samme. Lov og -avtaleverk forutsetter nå at kommunene skal tilpasse størrelsen på driftsavtalene til kommunens reelle behov for fysioterapitjenester. Hovedregelen er at kommunen skal gi hele driftstilskudd, og man kan bare utlyse deltidshjemler når dette samsvarer med det reelle tjenestebehovet. Etter kan det uansett ikke inngås individuelle avtaler som er mindre enn 40 % av fullt tilskudd. De som allerede har innvilget en lavere andel driftstilskudd vil dog beholde sine rettigheter i forhold til NAV. Status i Alta kommune Status i Alta kommune er at kommunen har 20 fysioterapeuter som jobber for 13 driftstilskudd. Selv med en så pass god dekning, har vi til tider mange pasienter som står på venteliste for behandling (mellom pasienter). Det reelle behovet for økning anslås til å tilsvare minst seks driftstilskudd og/eller kommunale fysioterapistillinger. Dersom vi ikke oppretter nye tilskudd og/eller kommunale fysioterapistillinger vil effekten være at Alta kommune vil få et dramatisk redusert tilbud. Side 8 av 38

9 Sak 80/10 I henhold til KOSTRA - tallene ser det ut til at Alta ligger greit an på statistikken for antall fysioterapiårsverk per innbygger. Noe av dette kan forklares med at vi ikke har poliklinisk tilbud fra sykehus eller andre spesialistinstitusjoner. Disse institusjonene har tatt ansvar for mye av etterbehandling av pasienter i sine kommuner. I Alta er det bare kommunen som gir fysioterapitilbud. Fra vil tilbudet fra disse institusjonene falle bort, og det vil sannsynligvis bli nødvendig å rekruttere flere kommunale fysioterapeuter også i disse kommunene. Hammerfest sykehus har f.eks. hatt driftstilskudd tilsvarende 2 driftsavtaler som har kommet kommunen deres tilgode. KOSTRA - nøkkeltall fra 2009: Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten Alta Gj.snitt kommunegruppe 12 Gj.snitt Finnmark Gj.snitt alle kommuner 10,2 9,6 10,1 8,6 Befolkninga i Alta har økt de siste årene uten at dette har ført til utvidelse av driftstilskudd for fysioterapeuter. Antallet driftstilskudd for fysioterapeuter har økt med ett driftstilskudd siden Altas befolkning har økt med godt over 2000 innbyggere i samme periode. Som eneste kommune i Finnmark tilbyr Alta tjenester innen manuell terapi og psykomotorisk fysioterapi. Dette medfører en del gjestepasienter fra andre kommuner. Anslagsvis utgjør dette et halvt driftstilskudd. Kommunehelsetjenesteloven gir ikke hjemmel for å kreve utgiftene dekket fra bostedskommunen. Studentene genererer også en del merarbeid. Analysen viser også at det er behov for å styre innholdet i tjenesten og måten tjenesten drives på. En opptrappingsplan med utlysning av nye driftstilskudd og kommunale fysioterapistillinger vil gjøre det mulig for kommunen å sikre bl.a. den riktige faglige spesialisering og geografiske fordeling i forhold til befolkningas behov. Oppgavefordelinga mellom de privat praktiserende og de kommunalt ansatte fordeler seg noe ulikt innafor fysioterapien. Tilbud i hjem, helseinstitusjoner, skoler og barnehager løses primært av de kommunalt ansatte. De privatpraktiserende gir primært tilbud til hjemmeboende som selv kommer seg til instituttene. Noe av fysioterapitilbudet må gis utenfor instituttets vegger. Behovet for hjemmebaserte tjenester har økt i samme takt som Omsorgsavdelingas tilbud til hjemmeboende funksjonshemmede. Behovet for tjenester i helseinstitusjonene har også økt. En egen rehabiliteringsavdeling ved Helsesenteret skal gi pasienter mulighet for å komme seg tilbake til hjemmet etter sykdom eller skade. Kommunen søker å ansvarliggjøre de privatpraktiserende i forhold til å dekke opp behovet for hjemmebehandling og behandling i skole og barnehage. I tillegg er det behov for å opprette nye kommunale stillinger. De kommunalt ansatte vil også dekke opp behovet i hjem, skoler og barnehager og i tillegg gi et økt tilbud innenfor helseinstitusjonene. Side 9 av 38

10 Sak 80/10 Skjelett og muskelsykdommer er dominerende som årsak til sykefravær. De privatpraktiserende fysioterapeutene gir poliklinisk tilbud til folk som stort sett er yrkesaktive og som med behandling har sjanse for å komme seg raskere tilbake i jobb. Å komme raskt til behandling gir som regel en ytterligere gevinst. En riktig dimensjonering av tilbudet er derfor et viktig tiltak i kampen mot sykefraværet. Stortingsmelding nr 47, Samhandlingsreformen, påpeker som en hovedutfordring at dagens helsetjeneste preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom. I et samfunnsøkonomisk perspektiv er det liten tvil om at det bør satses mer på forebygging og tidlig innsats. Tilbud som er innrettet på å mestre og å redusere kronisk sykdomsutvikling må få en høyere prioritet. Å ha et fysioterapitilbud som er riktig dimensjonert til Altas befolkning er av stor betydning for å kunne nå disse målene. Høring/merknader: Syv fysioterapeuter har søkt om utvidet eller nytt driftstilskudd. Det har vært avholdt to møter med de private instituttene i Alta. En del av deres synspunkter kommer fram i det som er skrevet ovenfor. Hvis ikke fullt driftstilskudd innvilges ønskes en gradvis opptrappingsplan. De private gir også tilbakemelding om at de ser at deres arbeidsoppgaver vil endres noe. Økonomiske konsekvenser: Før omlegginga av finansieringsordningen var det kommunale driftstilskuddet på Ett 100 % driftstilskudd utgjør i dag kr ,-. Dette skal utgjøre halvparten av omlegginga. Videre forhandlinger vil vise hva kostnadene blir i 2011 og Kommunale fysioterapistillinger mottar i dag et fastlønnstilskudd på kr fra Staten. Kommunens utgift vil være differansen mellom lønn og tilskudd. I tillegg kommer kostnader til lokaler og litt drift. Kommunens nettokostnader var før omlegginga lavere ved driftstilskudd enn ved kommunale stillinger. Etter omlegginga vil forskjellen være liten. Dersom kommunen skal opprettholde det nivået på tjenestene som vi har i dag må det opprettes nye hjemler. Hver hjemmel vil koste kommunen netto ca Vurdering: Gjennom arbeidet med kommunedelplan for Helse- og sosialsektoren for perioden vil dimensjoneringa av tjenesten samt hvorvidt det skal knyttes vilkår om faglig spesialisering og/eller geografisk plassering m.m. til driftstilskuddene bli vurdert. Side 10 av 38

11 Sak 80/10 Lov og avtaleverk forutsetter at kommunene skal tilpasse størrelsen på driftsavtalene til kommunens reelle behov for fysioterapitjenester. Hovedregelen er at kommunen skal gi hele driftstilskudd og man kan bare utlyse deltidshjemler når dette samsvarer med det reelle tjenestebehovet. Side 11 av 38

12 Sak 81/10 HABIBS LILLE KJØKKEN AS SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING Saksbehandler: Britt Hågensen Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 10/1693 Saksnr.: Utvalg Møtedato 63/10 Hovedutvalg for helse- og sosial /10 Formannskapet /10 Kommunestyret Innstilling: 1. I medhold av alkohollovens 1-4b, 1-7a, c, 4-2 og 4-4 gis det alminnelig skjenkebevilling til Habibs Lille Kjøkken As org.nr Altaveien 256, 9515 Alta Alkoholholdig drikk gruppe 2: drikk som inneholder over 4,5 volumprosent og mindre enn 22 volumprosent alkohol. 2. Bevillingen gjelder frem til Som styrer for bevillingen godkjennes Habibollah Qaderi f og som stedfortreder for styrer godkjennes Roger Johnsen f Bevillingsgebyret utgjør minimum kr 3.500,- pr. år, jfr. al 7-1 og forskrifter av om omsetning av alkoholholdig drikk, jfr Avgiften sluttavregnes pr Det vises til Alta kommunes til en hver tid gjeldende reglement for salg og skjenking av alkoholholdige drikker og bestemmelser vedr. Mislighold av bevillingen. 6. Alkoholholdig drikk i gruppe 2 kan skjenkes fra kl til kl på hverdager og fra kl til kl før søn- og helligdager. Alkoholholdig drikk i gruppe 3 kan skjenkes fra kl på hverdager og fra kl til kl før søn- og helligdager. Konsumet av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. Kommunens enkeltvedtak etter alkoholloven 1-8 og kap. 4,4 og 7 kan påklages Fylkesmannen i Finnmark. Fylkesmannen kan prøve om vedtaket er innholdsmessig lovlig, er truffet av rette organ og om det er blitt til på lovlig måte. Klage fremmes via helse- og sosialadministrasjonen innen tre uker etter at vedtaket er blitt gjort kjent. Hovedutvalg for helse- og sosials behandling den : Side 12 av 38

13 Sak 81/10 Innstillingens pkt.1 vedtatt med 7 mot 1 stemme Innstilling for øvrig vedtatt enstemmig Hovedutvalg for helse- og sosials vedtak den : 1. I medhold av alkohollovens 1-4b, 1-7a, c, 4-2 og 4-4 gis det alminnelig skjenkebevilling til Habibs Lille Kjøkken As org.nr Altaveien 256, 9515 Alta Alkoholholdig drikk gruppe 2: drikk som inneholder over 4,5 volumprosent og mindre enn 22 volumprosent alkohol. 2. Bevillingen gjelder frem til Som styrer for bevillingen godkjennes Habibollah Qaderi f og som stedfortreder for styrer godkjennes Roger Johnsen f Bevillingsgebyret utgjør minimum kr 3.500,- pr. år, jfr. al 7-1 og forskrifter av om omsetning av alkoholholdig drikk, jfr Avgiften sluttavregnes pr Det vises til Alta kommunes til en hver tid gjeldende reglement for salg og skjenking av alkoholholdige drikker og bestemmelser vedr. Mislighold av bevillingen. 6. Alkoholholdig drikk i gruppe 2 kan skjenkes fra kl til kl på hverdager og fra kl til kl før søn- og helligdager. Alkoholholdig drikk i gruppe 3 kan skjenkes fra kl på hverdager og fra kl til kl før søn- og helligdager. Konsumet av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. Kommunens enkeltvedtak etter alkoholloven 1-8 og kap. 4,4 og 7 kan påklages Fylkesmannen i Finnmark. Fylkesmannen kan prøve om vedtaket er innholdsmessig lovlig, er truffet av rette organ og om det er blitt til på lovlig måte. Klage fremmes via helse- og sosialadministrasjonen innen tre uker etter at vedtaket er blitt gjort kjent. Formannskapets behandling den : Innstillingens punkt 1 vedtatt 9 mot 2 stemmer. Innstillingens øvrige punkter vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : Side 13 av 38

14 Sak 81/10 1. I medhold av alkohollovens 1-4b, 1-7a, c, 4-2 og 4-4 gis det alminnelig skjenkebevilling til Habibs Lille Kjøkken As org.nr Altaveien 256, 9515 Alta Alkoholholdig drikk gruppe 2: drikk som inneholder over 4,5 volumprosent og mindre enn 22 volumprosent alkohol. 2. Bevillingen gjelder frem til Som styrer for bevillingen godkjennes Habibollah Qaderi f og som stedfortreder for styrer godkjennes Roger Johnsen f Bevillingsgebyret utgjør minimum kr 3.500,- pr. år, jfr. al 7-1 og forskrifter av om omsetning av alkoholholdig drikk, jfr Avgiften sluttavregnes pr Det vises til Alta kommunes til en hver tid gjeldende reglement for salg og skjenking av alkoholholdige drikker og bestemmelser vedr. Mislighold av bevillingen. 6. Alkoholholdig drikk i gruppe 2 kan skjenkes fra kl til kl på hverdager og fra kl til kl før søn- og helligdager. Alkoholholdig drikk i gruppe 3 kan skjenkes fra kl på hverdager og fra kl til kl før søn- og helligdager. Konsumet av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. Kommunens enkeltvedtak etter alkoholloven 1-8 og kap. 4,4 og 7 kan påklages Fylkesmannen i Finnmark. Fylkesmannen kan prøve om vedtaket er innholdsmessig lovlig, er truffet av rette organ og om det er blitt til på lovlig måte. Klage fremmes via helse- og sosialadministrasjonen innen tre uker etter at vedtaket er blitt gjort kjent. Vedlegg: Søknad datert Andre saksdok.: Saksmappe 10/1693 Alta kommune har mottatt søknad fra Habibs Lille Kjøkken As om skjenkebevilling i gruppe 2. Eier av serveringsstedet er Habibollah Qaderi og stedet fikk serveringsbevilling Dette er tidligere Det Lille Kjøkken på Elvebakken. Som styrer for bevillingen søkes Habibollah Qaderi f og som stedfortreder for styrer Roger Johnsen f Både styrer og stedfortreder har bestått kunnskapsprøven om alkoholloven. Side 14 av 38

15 Sak 81/10 Høring/merknader: Lensmannen i Alta har intet å bemerke til søknaden. I henhold til skatteattest foreligger det ikke noen opplysninger om at søker har gjort seg skyldig i brudd på skatte-og avgiftsbestemmelsene. Vurdering: I henhold til k-vedtak 32/08 er det ikke satt noen tak på antall bevillinger i Alta kommune. Med denne bakgrunn vil administrasjonen tilrå at søknaden på innvilges. Side 15 av 38

16 Sak 82/10 BUDSJETTREGULERING Saksbehandler: Arne Dahler Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 10/3296 Saksnr.: Utvalg Møtedato 47/10 Hovedutvalg for barn og unge /10 Hovedutvalg for drift og miljø /10 Hovedutvalg for kultur og næring /10 Hovedutvalg for helse- og sosial /10 Formannskapet /10 Kommunestyret Innstilling: 1. Kommunestyret vedtar endringer i driftsbudsjettet i henhold til vedlagte regneark. 2. Kommunestyret vedtar endringer i investeringsbudsjettet som beskrevet i saksframlegget. 3. Alle sektorer pålegges å gjennomføre interne omprioriteringer som sikrer at det skaffes dekning innenfor den enkelte sektorramme til utgifter som ikke kan unngås, eller nedjustering av inntektsforutsetninger som ikke holder, ved å stoppe aktivitet som kan utsettes, eller å anvende eventuelle ikke budsjetterte inntekter. Hovedutvalg for barn og unges behandling den : Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for barn og unges vedtak den : 1. Kommunestyret vedtar endringer i driftsbudsjettet i henhold til vedlagte regneark. 2. Kommunestyret vedtar endringer i investeringsbudsjettet som beskrevet i saksframlegget. 3. Alle sektorer pålegges å gjennomføre interne omprioriteringer som sikrer at det skaffes dekning innenfor den enkelte sektorramme til utgifter som ikke kan unngås, eller nedjustering av inntektsforutsetninger som ikke holder, ved å stoppe aktivitet som kan utsettes, eller å anvende eventuelle ikke budsjetterte inntekter. Hovedutvalg for drift og miljøs behandling den : Side 16 av 38

17 Sak 82/10 Innstillingen vedtatt enstemmig Hovedutvalg for drift og miljøs vedtak den : 1. Kommunestyret vedtar endringer i driftsbudsjettet i henhold til vedlagte regneark. 2. Kommunestyret vedtar endringer i investeringsbudsjettet som beskrevet i saksframlegget. 3. Alle sektorer pålegges å gjennomføre interne omprioriteringer som sikrer at det skaffes dekning innenfor den enkelte sektorramme til utgifter som ikke kan unngås, eller nedjustering av inntektsforutsetninger som ikke holder, ved å stoppe aktivitet som kan utsettes, eller å anvende eventuelle ikke budsjetterte inntekter. Hovedutvalg for kultur og nærings behandling den : Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for kultur og nærings vedtak den : 1. Kommunestyret vedtar endringer i driftsbudsjettet i henhold til vedlagte regneark. 2. Kommunestyret vedtar endringer i investeringsbudsjettet som beskrevet i saksframlegget. 3. Alle sektorer pålegges å gjennomføre interne omprioriteringer som sikrer at det skaffes dekning innenfor den enkelte sektorramme til utgifter som ikke kan unngås, eller nedjustering av inntektsforutsetninger som ikke holder, ved å stoppe aktivitet som kan utsettes, eller å anvende eventuelle ikke budsjetterte inntekter. Hovedutvalg for helse- og sosials behandling den : Følgende forslag fremmet: AP v/ Torfinn Reginiussen: Tillegg til punkt 2 i innstillingen: med følgende tillegg: Prosjekt K410, buss dag- og arbeidssenteret styrkes med 0,3 mill. Finansieres ved reduksjon i øvrige investeringsprosjekt for 2010, jmfr. saksframlegget. Forslaget vedtatt enstemmig. Innstillingen for øvrig vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for helse- og sosials vedtak den : 1. Kommunestyret vedtar endringer i driftsbudsjettet i henhold til vedlagte regneark. 2. Kommunestyret vedtar endringer i investeringsbudsjettet som beskrevet i saksframlegget, med følgende tillegg: Prosjekt K410, buss dag- og arbeidssenteret styrkes med 0,3 mill. Finansieres ved reduksjon i øvrige investeringsprosjekt for 2010, jmfr. saksframlegget. Side 17 av 38

18 Sak 82/10 3. Alle sektorer pålegges å gjennomføre interne omprioriteringer som sikrer at det skaffes dekning innenfor den enkelte sektorramme til utgifter som ikke kan unngås, eller nedjustering av inntektsforutsetninger som ikke holder, ved å stoppe aktivitet som kan utsettes, eller å anvende eventuelle ikke budsjetterte inntekter Formannskapets behandling den : Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : 1. Kommunestyret vedtar endringer i driftsbudsjettet i henhold til vedlagte regneark. 2. Kommunestyret vedtar endringer i investeringsbudsjettet som beskrevet i saksframlegget, med følgende tillegg: Prosjekt K410, buss dag- og arbeidssenteret styrkes med 0,3 mill. Finansieres ved reduksjon i øvrige investeringsprosjekt for 2010, jmfr. saksframlegget. 3. Alle sektorer pålegges å gjennomføre interne omprioriteringer som sikrer at det skaffes dekning innenfor den enkelte sektorramme til utgifter som ikke kan unngås, eller nedjustering av inntektsforutsetninger som ikke holder, ved å stoppe aktivitet som kan utsettes, eller å anvende eventuelle ikke budsjetterte inntekter Vedlegg: Regneark Budsjettregulering Andre saksdok.: K sak 108/09 Årsbudsjett 2010 K sak 68/10 Regnskap 2. kvartal 2010 Bakgrunn: Alta kommunes økonomiske situasjon er svært anstrengt, og det er ikke mulig å imøtekomme de behov som er signalisert fra sektorene i regnskap 2. kvartal. I denne regulering tilleggsbevilges det midler til omstillingsprosjektet, og Barn og unge sektoren tilføres den merinntekt kommunen realiserer i øremerket skjønnstilskudd barnehager. Ut over dette må nye behov søkes dekket gjennom omprioriteringer innenfor den enkelte sektorramme. Alle øvrige disponible midler brukes til å dekke opp for forventet svikt i eiendomsskatt, og det er ikke mulig å dekke opp hele den forventede svikten. Alta kommune tilstreber forbruksbudsjettering av investeringer. Dette innebærer at investeringsbudsjettet må justeres når framdriften av vedtatte prosjekter ikke blir som planlagt, eller framdriften ikke er avklart når opprinnelig beslutning fattes. I denne regulering er det derfor tatt med en rekke justeringer av framdriften på enkeltprosjekter Side 18 av 38

19 Sak 82/10 Høring/merknader: Budsjettreguleringen er drøftet i Rådmannens ledergruppe Økonomiske konsekvenser: Reguleringen har omfattende økonomiske konsekvenser som det er gjort rede for. Vurdering: Investeringsbudsjett: I denne regulering endres forventet framdrift av følgende investeringsprosjekter slik: K341 Økonomisystemer oppgradering Forventet forbruk i 2010 er ca 0,4 mill, og kan dekkes innenfor restmidler fra 2009 (524,9 mill) Bevilgning i 2010 stor kr 1,547 mill overføres til 2011 og skal dekke bl.a. kostnader til innføring av e-handel. K158 Tilrettelegging boligfelt, med underprosjekter Bevilget beløp kr 5 mill i 2010 finansiert med salg av grunn tas ut av budsjett Forventet aktivitet i 2010 kan i sin helhet finansieres med tidligere års midler. K387 Rådhuset Heis / K289 Rådhuset renovering og oppgradering Prosjekt K387 Rådhuset heis må sees i sammenheng med K289 Rådhuset renovering og oppgradering. Til sammen viser prosjektene et forbruk som er 1,1 mill over budsjett. Forbruket i 2010 på vel 3,4 millioner finansieres innenfor rammen av tidligere års ubrukte midler til disse prosjektene. K391 Sentrumstiltak Prosjektet har forsinket framdrift i forhold til budsjett. 1 million av årets bevilgning på 2 millioner overføres til K392 Infrastuktur utbyggingsavtaler Bevilgningen i 2010 på 1,5 million vil ikke bli brukt, og strykes fra budsjettet. Finansiering fra salg av grunn reduseres tilsvarende. K317 Oterfaret barnehage Dette investeringsprosjektet hadde overforbruk på 2,7 millioner ved avslutningen av årsregnskap Dette ble dekket opp av udisponerte midler fra salg av grunn. Det har påløpt ytterligere 83 tusen kroner så langt i Kostnader som påløper i 2010 søkes dekket inn gjennom midler fra regresskrav knyttet til utbyggingen. Side 19 av 38

20 Sak 82/10 K413,414 og 415 Utvidelse 3 barnehager Det ble i K sak 29/10 og 50/10 bevilget til sammen 5,5 millioner til utvidelse av Tverrelvdalen, Sentrum, og Saga barnehager. Det forventes kun å påløpe ca 0,1 mill på hver av prosjektene i Resten av bevilgningen flyttes til I tillegg vil rådmannen i sitt budsjettforslag for foreslå å utvide totalrammen til 3 millioner for hvert av de 3 prosjektene, slik at totalrammen blir 9 millioner fordelt på 2010 og K396 Planlegging boligsosial handlingsplan Det er bevilget 0,9 mill i Justert framdrift tilsier at det påløper ca 0,1 mill i lønnsutgifter i Resterende bevilgning overføres til K228 Verdensarvsenteret ombygging / utvidelse / K221 Alta museum naust I økonomiplan er det vedtatt en ramme på 31 millioner fordelt på 2012 og I tillegg inngår midler tidligere bevilget til K221 Alta Museum Båtnaust. Framdriften av prosjektet er framskyndet med oppstart i 2010 og forventet ferdigstillelse i løpet av Det bevilges 1,5 millioner i 2010 som finansieres med mottatt tilskudd fra Finnmark Fylkeskommune. Bevilgningen i 2010 justeres mot bevilgningene i resten av planperioden slik at totalrammen ikke endres. K296 Aronnes industriområde Det er påløpt vel 2 millioner kroner så langt i år. Forbruket i 2010 kan finansieres av tidligere års midler. Budsjettert bevilgning i 2010, 3,7 millioner finansiert med lån strykes. K401 Altaelva forbygninger: Prosjektet er tildelt en ramme på 1,5 million i budsjett Alta kommunes andel av de tiltak som blir gjennomført i 2010 er beregnet til ca 0,2 millioner. Totalrammen endres ikke, men bevilgningen strekkes ut over de 5 årene ,3 mill av årets bevilgning flyttes til K406 Gang og sykkelvei Amtmannsnes del 4 Bevilgning i 2010 på 1,57 mill finansiert med refusjoner og parkeringsfondsmidler tas ut, da usikkerhet rundt grunnforholdene medfører at prosjektet ikke kommer i gang. K411 Gang og sykkelvei Tverrelvdalen, del 3 Prosjektet har startet opp, og det har påløpt 116 tusen. Kostnader til grunnerverv vil påløpe når det er blitt enighet om valg av trase. Kostnader i 2010 som ikke dekkes av momskompensasjon finansieres fra parkeringsfondet. Side 20 av 38

21 Sak 82/10 K404 Vaskehall 2 millioner av årets bevilgning på 2,5 mill flyttes til K207 Utlån Startlån Oppdatert prognose viser at avdrag på startlån blir 4 millioner høyere enn fastsatt i opprinnelig budsjett (se regnskap 2. kvartal 2010) Dette skyldes at lånene ved en feiltakelse opprinnelig ble tatt opp ned avdragsfrihet de første årene. Dette er nå rettet, og budsjettet må tilpasses. Økte avdrag finansieres med tilsvarende økte mottatte avdrag. Side 21 av 38

22 Sak 83/10 AVSLUTTENDE PROSJEKTRAPPORT KVALITETSKOMMUNEPROGRAMMET Saksbehandler: Britt Gunnberg Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 10/3162 Saksnr.: Utvalg Møtedato 21/10 Administrasjonsutvalget /10 Arbeidsmiljøutvalget /10 Hovedutvalg for barn og unge /10 Hovedutvalg for helse- og sosial /10 Hovedutvalg for drift og miljø /10 Formannskapet /10 Kommunestyret Innstilling: Prosjektrapporten med vedlegg tas til etterretning. Administrasjonsutvalgets behandling den : Innstillingen vedtatt enstemmig. Administrasjonsutvalgets vedtak den : Prosjektrapporten med vedlegg tas til etterretning. Arbeidsmiljøutvalgets behandling den : Innstilling vedtatt enstemmig. Arbeidsmiljøutvalgets vedtak den : Prosjektrapporten med vedlegg tas til etterretning. Hovedutvalg for barn og unges behandling den : Innstillingen vedtatt enstemmig. Side 22 av 38

23 Sak 83/10 Hovedutvalg for barn og unges vedtak den : Prosjektrapporten med vedlegg tas til etterretning. Hovedutvalg for helse- og sosials behandling den : Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for helse- og sosials vedtak den : Prosjektrapporten med vedlegg tas til etterretning. Hovedutvalg for drift og miljøs behandling den : Omforent forslag:.. etterretning, endres til orientering. Innstillingen m/ endring vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for drift og miljøs vedtak den : Prosjektrapporten med vedlegg tas til orientering. Formannskapets behandling den : Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : Prosjektrapporten med vedlegg tas til orientering. Vedlegg: 1. Sluttrapport for Kvalitetskommuneprogrammet Nærvær gir kvalitet med vedlegg Andre saksdok.: Bakgrunn: Prosjektet har foregått fra september 2007 til august Virksomhetene som har deltatt er skolefritidsordningene ved Kaiskuru Nærmiljøsenter, Gakori, Komsa, Elvebakken og Bossekop skoler, de hjemmebaserte tjenester i sone vest og sone øst, Elvebakken sykehjem og Renholdstjenesten. I tillegg har Side 23 av 38

24 Sak 83/10 Ekornsvingen sykehjem, Helsesenterets sykehjem, Sykestua og Legetjenesten deltatt i delprosjektet Ivaretakelse og tilrettelegging for gravide arbeidstakere. Avsluttende møte mellom prosjektgruppa, styringsgruppa og virksomhetene som har deltatt i prosjektet ble holdt 26.august Side 24 av 38

25 Sak 84/10 ØKT LÅNERAMME STARTLÅN Saksbehandler: Anne K. Myreng Arkiv: 251 Arkivsaksnr.: 10/585 Saksnr.: Utvalg Møtedato 114/10 Formannskapet /10 Kommunestyret Innstilling: Alta kommune søker Husbanken om økte startlånemidler for 2010 på 20 mill. Rådmannen gjennomfører opptak av lånet i hht. delegasjonsreglementet: Delegasjon til Rådmannen i økonomisaker/fond og tilskudd. Ved søknad om lånemidler for 2011 skal de søkes Husbanken om midler for å øke kommunens tapsfond. Formannskapets behandling den : Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : Alta kommune søker Husbanken om økte startlånemidler for 2010 på 20 mill. Rådmannen gjennomfører opptak av lånet i hht. delegasjonsreglementet: Delegasjon til Rådmannen i økonomisaker/fond og tilskudd. Ved søknad om lånemidler for 2011 skal de søkes Husbanken om midler for å øke kommunens tapsfond. Vedlegg: Retningslinjer for tildeling av startlån datert Andre saksdok.: Mappe 10/585 Bakgrunn: Alta kommune har de siste 4 år søkt om tilleggsmidler i tillegg til innlånet som vedtas i budsjettet. For 2010 ble det vedtatt et innlån på 40. mill. Denne lånerammen er nå brukt opp og nye lån som ligger til behandling uten at det er midler til disposisjon er på ca kr 15. mill. Side 25 av 38

26 Sak 84/10 Vår erfaring er at lånebehovet pr. år nå ligger på rundt 60 mill. Behovet kan ha flere årsaker som, høye boligpriser, renteutviklingen i banker, og ny retningslinje for bankenes utlån til boligformål som gir bankene mulighet for utlån på max 90% av boligens verdi. Finanstilsynet fastsatte i vår retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål. Hovedkravene i disse dreier seg om en grundig prosess, særlig for vurdering av betalingsevne og at lånet normalt ikke skal overstige 90 prosent av boligens verdi. Bakgrunnen for retningslinjene var blant annet de problemer som høy boliggjeld hadde skapt for den enkelte. Alta kommunes utlån kommer ikke innunder finanstilsynets retningslinjer så vi kan gi 100% utmåling. Kommunene regnes ikke som finansinstitusjoner. Denne innskjerpingen i bankene gir kommunen et større trykk på toppfinansiering ved boligkjøp og vi ser en klar økning på slike saker. Tross innskjerping må alle søkere få sin sak prøvd i private banker før de blir behandlet av Alta kommune, dette i henhold til retningslinjene. Alta kommune har et tapsfond på kr ,-. Det er ikke ført tap på dette fondet. Husbanken har åpnet for at kommunene kan søke om tilskudd for å øke tapsfondet og vi vil sende søknad om midler til tapsfond når det søkes om nye midler for Jeg har hentet et sitat fra Husbankens egne sider for å belyse dette, se under. Kommunene har bygd opp betydelige tapsfond som ikke reflekterer de faktiske tapene som er rapportert tidligere, derfor stilles ordningen med å sette av boligtilskudd til tapsfond i bero Kommuner som har svært lave tapsfond, kan likevel søke Husbanken om å sette av midler til slike fond uavhengig av hovedregelen. Tapsfondet kan bare benyttes til tap på startlån og etableringslån finansiert etter Kommunene skal rapportere om bruken av tapsfond i StartRap. Tapsfondet kan benyttes til å dekke tap ved startlån selv om lånet er refinansiert. Tapsfondet kan også benyttes uavhengig av om kommunen har lånt fra Husbanken eller privat finansieringsinstitusjon. Kommunal- og regionaldepartementet er oppdragsgiver for en rapport, ECON-rapporten: God praksis med startlån som belyser hvordan startlånet kan være et godt boligsosialt virkemiddel. Utfra rapporten er det store økonomiske fordeler for kommunene ved aktivt bruk av dette virkemidlet. Bruken av Startlån. Total låneportefølje, etableringslån, startlån og næringslån kr ,- Restanser på låneporteføljen utgjør 0,7% av totalen Innlån 2010 kr ,- Ikke utbetalt 2009-tilsagn kr ,- Ikke tildelte midler 2009 kr ,- Totalt disponibelt 2010 kr ,- Tilsagn hittil i år kr ,- Tilsagn gitt med forbehold om nye midler kr ,- Side 26 av 38

27 Sak 84/10 Økonomiske konsekvenser: Alta kommune øker sin lånemasse med 20 mill. Dette er lån til videretildeling som blir betjent av privatpersoner. Med minimalt med tap er det ingen risiko med denne låneøkningen. Vurdering: Startlån fra kommunen kan være løsningen for de som har problemer med å etablere seg på boligmarkedet og kan bidra til at husstander med boligetableringsproblemer får mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Startlånet har blitt et viktig boligsosialt virkemiddel for Alta kommune. Alta kommune søker Husbanken om ytterligere utlånsmidler for 2010 med 20 mill.kr. Rådmannen tildeles myndighet til å inngå låne- og renteavtaler med Husbanken. Side 27 av 38

28 Sak 85/10 SKOLESKYSS TRAFIKKFARLIG SKOLEVEG KNYTTET TIL TVERRELVDALEN SKOLE 2010/2011 Saksbehandler: Tor Fredriksen Arkiv: N06 Arkivsaksnr.: 10/2136 Saksnr.: Utvalg Møtedato 45/10 Hovedutvalg for barn og unge /10 Hovedutvalg for barn og unge /10 Formannskapet /10 Kommunestyret Innstilling: 1) Kommunestyret mener at deler av skoleveien i Tverrelvdalen fortsatt kan utgjøre en risiko for barn som ferdes til og fra skolen. Kommunen vurderer at følgende strekninger av skolevegen fyller vilkårene i opplæringslovens 7-1, 3.setning: Tverrelvdalvegen nord for skolen (1. 10 trinn) Bjørnengen Sagslåtten ( trinn) 2) Kommunestyret vedtar derfor å opprette skoleskyss i perioden til for alle elever innenfor 4 km-grensen som angitt i pkt. 1. 3) Kostnadene for tiltaket, inkl. mva., utgjør totalt kr fordelt med kr for 2010 og kr i Kostnadene dekkes gjennom tilleggsbevilgning til formålet i 2010 og innarbeides i økonomiplanen for ) Tiltaket er midlertidig inntil det er bygd gang- og sykkelveg i de aktuelle områdene. Kommunestyrets vedtak gjelder frem til at disse arbeidene er ferdigstilt. Kommunestyret viser til tidligere kommunestyrevedtak vedr. prioritering av utbyggingsrekkefølge for gang-/sykkelveger i Alta, og ber administrasjonen gjennomføre utbyggingen som planlagt. Hovedutvalg for barn og unges behandling den : Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for barn og unges vedtak den : 1) Kommunestyret mener at deler av skoleveien i Tverrelvdalen fortsatt kan utgjøre en risiko for barn som ferdes til og fra skolen. Kommunen vurderer at følgende strekninger av skolevegen fyller vilkårene i opplæringslovens 7-1, 3.setning: Tverrelvdalvegen nord for skolen (1. 10 trinn) Bjørnengen Sagslåtten ( trinn) Side 28 av 38

29 Sak 85/10 2) Kommunestyret vedtar derfor å opprette skoleskyss i perioden til for alle elever innenfor 4 km-grensen som angitt i pkt. 1. 3) Kostnadene for tiltaket, inkl. mva., utgjør totalt kr fordelt med kr for 2010 og kr i Kostnadene dekkes gjennom tilleggsbevilgning til formålet i 2010 og innarbeides i økonomiplanen for ) Tiltaket er midlertidig inntil det er bygd gang- og sykkelveg i de aktuelle områdene. Kommunestyrets vedtak gjelder frem til at disse arbeidene er ferdigstilt. Kommunestyret viser til tidligere kommunestyrevedtak vedr. prioritering av utbyggingsrekkefølge for gang-/sykkelveger i Alta, og ber administrasjonen gjennomføre utbyggingen som planlagt. Formannskapets behandling den : Innstillingen vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : 1) Kommunestyret mener at deler av skoleveien i Tverrelvdalen fortsatt kan utgjøre en risiko for barn som ferdes til og fra skolen. Kommunen vurderer at følgende strekninger av skolevegen fyller vilkårene i opplæringslovens 7-1, 3.setning: Tverrelvdalvegen nord for skolen (1. 10 trinn) Bjørnengen Sagslåtten ( trinn) 2) Kommunestyret vedtar derfor å opprette skoleskyss i perioden til for alle elever innenfor 4 km-grensen som angitt i pkt. 1. 3) Kostnadene for tiltaket, inkl. mva., utgjør totalt kr fordelt med kr for 2010 og kr i Kostnadene dekkes gjennom tilleggsbevilgning til formålet i 2010 og innarbeides i økonomiplanen for ) Tiltaket er midlertidig inntil det er bygd gang- og sykkelveg i de aktuelle områdene. Kommunestyrets vedtak gjelder frem til at disse arbeidene er ferdigstilt. Kommunestyret viser til tidligere kommunestyrevedtak vedr. prioritering av utbyggingsrekkefølge for gang-/sykkelveger i Alta, og ber administrasjonen gjennomføre utbyggingen som planlagt. Vedlegg: Ingen Andre saksdok.: 1) Brev (e-post) fra foreldrerådets arbeidsutvalg ved Tverrelvdalen skole til ordføreren datert ) K-SAK 85/06, saksfremlegg og vedtak 3) Skyssreglement i Finnmark, brev fra Finnmark fylkeskommune datert Side 29 av 38

30 Sak 85/10 4) Utdrag av brev fra Drift- og utbyggingssektoren vedrørende Trafikksikring av skolevei datert ) Brev fra D/U sektoren datert Bakgrunn: Det vises til kommunestyresak 85/06 det ble vedtatt å opprette skoleskyss for elever i perioden til for elle elever innenfor 4 km-grensen. Etter ønske fra skolen ble tidsrommet endret til Gang- og sykkelveg for strekningen skolen Bjørnengen ble ferdigstilt til skolestart 2009/2010. Trafikksikkerheten for elever innenfor 4 km-grensen fra Bjørnengen Romsdalveien Sønvismoen er betydelig forbedret som følge av dette. Rådmannen er derfor av den oppfatning at elevene på årstrinn fra dette området ikke lenger har behov for fri skyss verken generelt eller i angjeldende tidsrom. For elevene på strekningen Bjørnengen Sagslåtten er situasjonen en noe annen, bl.a. på grunn av at fartsgrensene på strekningen er 70 og 60 km/t. Totalt er det 64 elever på årstrinn som ikke får gratis skoleskyss 2009/2010, hvorav 41 elever fra området Bjørnengen Romsdalveien - Sønvismoen. Det vises til vedlegg 2. Økonomiske konsekvenser: Kostnader ved skyss der det er farlig vei er beskrevet av Veolia Transport AS slik: Beregningsmåte: (Antall dager x 2 tur/retur x Billettakst kr.18,- x antall elever X 10 / 12 Klippekorttakst) Kostnadene beregnes da slik: 103 dager x 2 x kr 18,- x 25 elever x 10/12 = kr % mva. = kr 83,430,- For høst 2010 blir kostnaden kr Rådmannen mener at tiltak knyttet til farlig skoleveg vurderes på nytt etter hvert som gang- og sykkelveier bygges ut i området. Høring/merknader: Kommunens trafikkavdeling har gitt følgende uttalelse til søknaden som skoleskyss: Konklusjon Etter en samlet vurdering kan det være en anbefaling å innvilge skoleskyss for elever i en alder opp til og med 5. klasse. Generelt Hva som er forsvarlig eller ikke blir en vurdering der jeg legger til grunn de faktiske forhold med vei - trafikk og andre forhold langs veien. De andre elementer er rapporter og lovverk om krav til trafikanten - altså den som er fører motorvogn. "Elgfare" og forhold som skyldes at fører av motorvogn ikke er tilregnelig (rus, sinnsstemning o.l) eller at elever ikke er "generelt Side 30 av 38

31 Sak 85/10 moden" for alderen faller utenom denne vurderingen og må sees som spesielle tilfeller. Etter trafikkavdelingens syn kan dette elementet ikke tas med - med mindre man er spesielt kjent med slike forhold tilknyttet skoleveien. Det legges til grunn elementer fra TØI rapport 314/ "Seksåringer som fotgjengere" og NA- rundskriv 05/17 "Fartsgrenser i byer og tettsteder". Grunnleggende krav til de som er førere av kjøretøy er at de overholder grunnleggende regler- heri Vegtrafikklovens 3 - Grunnregelen for trafikk; "Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende..." Det andre trafikanter må rette seg etter er samme lov 6 Fartsregler; " Fører av kjøretøy skal avpasse farten etter sted, føre, sikt-og trafikkforhold..." Bjørnengen Sagslåtten: Fylkesvei. Veien har 70 km/t i starten. Deler har 60 km/t. Veien har veilys. Oversiktlig med rettstrekning. Forbedringstiltak på kort sikt som Statens vegvesen avgjør: Fartsgrense 60 km/t. Tiltak på lang sikt: Gang-og sykkelvei - som synes å være lite sannsynlig. Bjørnengen - Romsdal - Sønvismoen: Fylkesvei. Ikke spesielt oversiktlig i område ved Bjørnengen bru. Kurvatur og sikt bør normalt gjøre kjørende mer oppmerksom jfr. nevnte lovverk se over. Stekningen har veilys. Forbedringstiltak: Skilting av område med Bjørnengen bro - fareskilt 142 "Skolebarn". Styrking av veilys der gang -og sykkelvei kommer ut på Sønvismoen ved Bjørnengen bro. Alder og modenhet Når det gjelder alder og modenhet i trafikken er det kjent at en utvikling skjer helt til års-alderen. Det legges da til grunn at man skal kunne takle et komplisert trafikkbilde som oppfattes som et mer komplisert bilde enn det man ser i Tverrelvdalen. I modenhet i trafikken handler det om også å ha fullt utviklet konsentrasjonsevne. Alder for dette ligger i et grenseland som er nevnt foran. En modning skjer hele tiden - men i trafikksammenheng ser man på en alder fra 6-7 år til en grense på 11 til 12 års-alderen. Det nevnes at det å kunne takle/tolke synsinntrykk og hørsel i trafikken (se biler/større gjenstander - høre motorkjøretøyer - bedømme avstand mv.) utvikles i en periode tidligere enn år. Forebyggende Det kan generelt oppfordres til å bruke refleks eller annet godt synlig plagg for alle veifarende. Dette gjelder selv om man ferdes langs gang-og sykkelvei. Når det gjelder sykling bør skolen i sin trafikksikkerhetsplan gjennomgå og vurdere en alder for dette. Som tiltak nevnes sykkelprøve - hjembruk - sykkelregler mv. Skoleveien kan også være generelt tema der man snakker om de utfordringer som ligger i å ferdes på eller ved vei. De voksne bør tas med på dette da det er stor sannsynlighet for at de fleste som kjører for fort i Tverrelvdalen enten har barn selv eller kjenner noen som har barn på skolen. Henstilling til politiet om fartskontroller er også et tiltak som skolen og foreldreutvalget bør ta. Side 31 av 38