Innsamlingsordninger for impregnert trevirke

Transkript

1 Innsamlingsordninger for impregnert trevirke TA-1975/2003 ISBN Hjellnes COWI AS Saksbehandler Kontrollert av Godkjent av : Nina Røe Schefte : Tor Gundersen : Sigurd Grande

2 Innsamlingsordninger for impregnert trevirke Side 1 av 30 FORORD På forsommeren i 2002 fikk SFT i oppdrag fra Miljøverndepartementet å komme med forslag til en konkret innsamlingsordning for impregnert trevirke i samarbeid med berørte parter. Denne rapporten oppsummerer dette arbeidet som er utført i to arbeidsgrupper i regi av SFT, seksjon for farlig avfall. Den ene arbeidsgruppen har vært knyttet til store brukere av impregnert trevirke. Gruppen har hatt følgende medlemmer: Tore Hansen Anders Thylén Arnulf Ingulstad Odd-Jarle Lied Geir Sæther Erik Lynne Telenor Jernbaneverket Statens Vegvesen Energibedriftenes Landsforening (EBL) Norsk Gjenvinning AS, repr. Prosessindustriens Landsforening (PIL) Norske Impregneringsverkers Forening (NIvF) Den andre gruppen har vært knyttet til impregnert trevirke fra mindre aktører som byggherrer, entreprenører og private husholdninger: Rannveig Landet Henry Nygård Håkon Jentoft Linda Knudsen Pål Hansen Erik Lynne Byggenæringens Landsforening (BNL) Trelast- og Byggevarehandelens Fellesorganisasjon (TBF) Norsk Renholdsverks-Forening (NRF) Norsk Gjenvinning AS, repr. PIL Ragn-Sells AS, repr. PIL Norske Impregneringsverkers forening (NIvF) Prosjektleder hos SFT George Nicholas Nelson har deltatt i begge arbeidsgruppene. Hjellnes COWI AS har fungert som et sekretariat for arbeidsgruppene. Tor Gundersen har vært faglig ansvarlig, og Nina Schefte har vært prosjektmedarbeider. Arbeidet er gjennomført i perioden februar-juni I tillegg til møter i arbeidsgruppene, er det gjennomført to allmøter hvor problemstillingene er diskutert med alle gruppemedlemmene og andre interesserte parter.

3 Innsamlingsordninger for impregnert trevirke Side 2 av 30 INNNHOLDSFORTEGNELSE SIDE SAMMENDRAG...2 INNLEDNING DAGENS STATUS Bruk av impregnert trevirke Klassifisering av impregnert trevirke som farlig avfall Avfallsmengder Innsamling Sluttbehandling RETURORDNING FOR IMPREGNERT TREVIRKE Alternative løsninger Bransjeavtale Vederlagsordning TIDSPLAN FOR IMPLEMENTERING AV RETURORDNING Ressursbehov INFORMASJONSPLAN VIDERE ARBEID REFERANSER...28 Vedlegg: A. Momenter til bransjeavtale. B. Retningslinjer for håndtering av kreosot- eller CCA-impregnert trevirkeavfall - Tekstforslag til store brukere i avtale med underentreprenører.

4 Side 2 av 30 SAMMENDRAG Denne rapporten oppsummerer SFTs oppdrag fra Miljøverndepartementet om å komme med forslag til en konkret innsamlingsordning for impregnert trevirke i samarbeid med berørte parter. Første del av rapporten gir en beskrivelse av dagens status knyttet til bruk og håndtering av salt- og kreosotimpregnert trevirke, antatte avfallsmengder og gjeldende regelverk. Som figur 2.1 viser, er det forventet at avfallsmengdene med impregnert trevirke vil øke betraktelig de kommende år Gj.snittlig mengde pr. år [1000 tonn] Omsetning Avfall Figur 2.1: Forventet omsetning og avfallsmengder av salt- og kreosotimpregnert trevirke for Bransjeavtale Ulike løsninger for å etablere en returordning er vurdert i arbeidsgruppene. Konklusjonen har blitt at det bør utarbeides en bransjeavtale mellom aktørene og Miljøverndepartementet for å sikre en best mulig håndtering av kassert impregnert trevirke. En bransjeavtale vil kunne sikre at returordningene legges til rette for de involverte parter, og at det etableres rutiner som følger opp og videreutvikler ordningen. En bransjeavtale vil også tydeliggjøre hvem som er ansvarlige for å etablere returordningen. Det legges til grunn at myndighetene kan bidra til å sikre nødvendig deltagelse fra ikke-organiserte aktører, særlig i forhold til gruppen av importører.

5 Side 3 av 30 Innsamling Det anbefales at innsamlingen av kassert impregnert trevirke baseres på eksisterende ordninger for innsamling: - Kommunale mottaksanlegg - Private mottaksanlegg - Returordning til impregneringsverk (utnytte returtransport). - Direkte transport til forbrenningsanlegg Sluttbehandling Arbeidsgruppene har i liten grad vurdert fremtidige løsninger for sluttbehandling av impregnert trevirke. Hovedårsaken til dette er at man ser at det eksisterer løsninger i Sverige, og at det er under utvikling avsetningsmuligheter i Norge. Det forventes at impregnert trevirke på sikt vil ha en langt høyere verdi som brenselsfraksjon, og at dette vil føre til at markedet etablerer løsninger som sikrer forsvarlig sluttbehandling av avfallet og at energien utnyttes best mulig. Vederlagsordning Behovet for en vederlagsordning på impregnert trevirke er diskutert i arbeidsgruppene. Det er enighet om at en ordning hvor det betales et vederlag på salg av nytt salt- og kreosotimpregnert trevirke, og at dette vederlaget utbetales som et tilskudd ved levering av kassert salt- og kreosotimpregnert trevirke til godkjent mottak, vil det stimulere til innsamling og forsvarlig håndtering av avfallet. Det er konkludert med at en gjennomsnittlig reduksjon ved levering på kr ,- pr. tonn, vil være tilstrekkelig for å oppnå ønsket effekt i dagens prissituasjon. Det fremtidige returselskapet for impregnert trevirke bør gis mulighet til å justere og differensiere både vederlag og tilskudd til sluttbehandling på de ulike impregnerte produkter avhengig av hvordan returordningen utvikler seg. Det er foretatt kalkyler som viser at dette vil utgjøre en økning på mindre enn 5 % ved salg av nytt impregnert trevirke. Videre arbeid Det er utarbeidet forslag til videre arbeid fram til en returordning for impregnert trevirke. Den foreslåtte fremdriftsplanen legger til grunn at en bransjeavtale undertegnes i oktober 2003, og at tilskuddsordningen er i drift fra juli Dette er en stram framdrift som forutsetter samarbeidsvilje og smidighet fra alle parter. Arbeidsgruppene understreker at det vil være behov for økonomisk støtte fra Miljøverndepartementet for å sikre en så rask etablering av returordningen.

6 Side 4 av 30 INNLEDNING SFT har fått i oppdrag fra Miljøverndepartementet å komme med forslag til en konkret innsamlingsordning for impregnert trevirke i samarbeid med berørte parter. Arbeidet skal omfatte følgende problemstillinger: Hvor og hvordan impregnert trevirke skal innleveres av avfallsbesitterne, og hvordan impregnert trevirke skal håndteres fram til sluttdisponering. Hvem som skal ha ansvar for de ulike delene av innsamlingsordningen. Hvordan ordningen skal finansieres, inklusive anslag for kostnader og ressursbehov som ordningen medfører. Hvordan ordningen skal formaliseres (avtaler, forskrifter). Hvordan informasjon om ordningen spres til avfallsbesitterne. Tidsplan for implementering. Denne rapporten oppsummerer SFTs arbeid med disse problemstillingene.

7 Side 5 av 30 1 DAGENS STATUS 1.1 Bruk av impregnert trevirke Fra 1. oktober 2002 ble det i henhold til forskrift om forbud mot bruk av CCA-impregnert trevirke ikke tillatt å importere, eksportere, omsette, bruke og gjenbruke CCA-impregnert trevirke, annet enn i tilfeller hvor det stilles spesielle krav til trevirkets kvalitet i forhold til sikkerhet. Dette forbudet er nå videreført i forskrift om begrensninger i bruk m.m. av enkelte farlige kjemikalier. Kreosotimpregnert trevirke er også forbudt i henhold til sistnevnte forskrift, men det gis unntak for trevirke som er behandlet med kreosotoljer hvor innholdet av benzo(a)pyren er under 50 ppm og innholdet av vannbaserte fenoler er under 3 vektprosent [1]. Bestemmelsene i begrensningsforskriften omtales nærmere i Bruken av CCA-impregnert og kreosotimpregnert trevirke har fordelt seg på ulike bransjer og ulike aktører. Tabell 1.1 gir en oversikt over de mest sentrale brukerne. Store brukere Jernbaneverket Telenor CCA-impregnert trevirke Tabell 1.1: Brukere av impregnert trevirke. Kreosot impregnert trevirke Statens Vegvesen X (x) Energiverkene X X Små brukere Husholdninger X (x) Entreprenører Byggmestere Eiendomsbesittere X (x) For fremtiden antas det at bruken av kreosotimpregnert trevirke vil opprettholdes på tilnærmet samme nivå som tidligere, men da selvsagt med de tillatte kravene til kreosotoljen. X X X X Bruken av CCA-impregnert trevirke vil bli langt lavere enn tidligere, men det antas at på de aller fleste bruksområdene vil kopperimpregnert trevirke erstatte CCA-impregnert trevirke i en tid framover. Det totale forbruket av saltimpregnert trevirke vil

8 Side 6 av 30 dermed opprettholdes på et nivå tilsvarende dagens. Andre impregneringsmidler kan få økt anvendelse over tid CCA-impregnert trevirke De siste årene er det benyttet ca tonn CCAimpregnert trevirke pr. år her til lands. Av dette utgjør ca. 80 % trelast som i hovedsak er solgt til private. Denne trelasten består hovedsakelig av klasse AB, dvs. trelast til bruk over bakken, og antas totalt sett å være fordelt på 40 % terrassebord, 30 % kledning og 30 % konstruksjonsvirke. Bruken av CCA-impregnert trelast som kledning er mest utbredt i kyststrøk. [2] De resterende 20 % av CCA-impregnert trevirke er hovedsakelig master, gjerdestolper og vinduer * Levetid [år] Trelast AB Trelast A Trelast M Gjerdestolper Rekkverkstolper Master A Master M Sviller Annet Sum Tabell 1.2: Bruk av saltimpregnert trevirke i tonn pr 10- årsperiode. * antatt forbruk Kilde: Norsk Treteknisk Institutt, rapport nr.: , Benyttet egenvekt for impregnert trevirke i denne rapporten er 0,55 tonn/m 3, som er i henhold til Norsk Treteknisk Institutts beregninger. [2] Kreosot impregnert trevirke Kreosotimpregnert trevirke benyttes hovedsakelig av større næringsvirksomheter. Det brukes i dag i underkant av tonn kreosot impregnert trevirke pr. år. Over 80 % av dette er master som benyttes til tele- og el-nett. Resterende er trelast som hovedsakelig benyttes som takbord, gjerdestolper og jernbanesviller. [2] Energiverkene har de senere årene startet en registrering av hvor de benytter CCA-impregnert trevirke og hvor de bruker kreosotimpregnert trevirke.

9 Side 7 av * Levetid [år] Trelast A Trelast M Gjerdestolper Master A Master M Sviller ** 5** 45 Annet Sum Tabell 1.3: Bruk av kreosot-impregnert trevirke i tonn pr 10-årsperiode. * antatt forbruk Kilde: Norsk Treteknisk Institutt,rapport nr.: , ** Korrigerte mengder basert på opplysninger gitt fra Jernbaneverket Begrensningsforskriften Fra og med 1. januar 2003 trådde forskrift om begrensninger i bruk m.m. av enkelte farlig kjemikalier (Begrensningsforskriften) i kraft. I denne forskriften reguleres bl.a. bruken av krom- eller arsenbehandlet trevirke og kreosotimpregnert trevirke. Forskriftens formål er å forebygge at enkelte skadelige stoff eller stoffblandinger medfører helseskade eller miljøforstyrrelse. [1] Begrensningsforskriften gir et forbud mot å importere, eksportere, omsette og ta i bruk eller gjenbruke 1 trevirke eller produkter av trevirke som er behandlet med forbindelser av krom eller arsen. Forbudet gjelder ikke trevirke som brukes i næringsvirksomhet hvor det av hensyn til sikkerheten er nødvendig med god beskyttelse mot råte. Fra 1. juli 2003 er det også et forbudt å importere, eksportere, omsette og ta i bruk eller gjenbruke 1 trevirke eller produkter av trevirke som er behandlet med kreosotforbindelser med et innhold av benzo(a)pyren over 0,005 vektprosent, dvs. 50 ppm, og vannekstraherbare fenoler over 3 vektprosent. Forbudet gjelder ikke trevirke som er behandlet med kreosot som inneholder mindre enn 50 ppm benzo(a)pyren og 3 vektprosent vannekstraherbare fenoler, og som benyttes og evt. gjenbrukes 1 i næringsvirksomheter til f.eks. jernbaner, i elektrisk kraftoverføring og telekommunikasjon, til inngjerding, til landbruksformål og i havner og vannveier. 1 I begrensningsforskriften benyttes begrepet gjenbruk som en betegnelse for materialgjenvinning. Normalt tolkes gjenbruk synonymt med ombruk, dvs. at et produkt brukes på nytt i sin opprinnelige form og til samme formål som tidligere.

10 Side 8 av 30 Begrensningsforskriften har ikke tilbakevirkende kraft, så forbudet mot å gjenbruke 1 kreosotimpregnert trevirke med høyere innhold av benzo(a)pyren gjelder ikke for trevirke som er impregnert før 1. juli Trevirke som er kreosotimpregnert før denne datoen har også mindre begrensninger i hvor det kan gjenbrukes, bl.a. tillates det gjenbrukt av private husholdninger under gitte forutsetninger til bruken av materialet. Dette kan gi en noe ulogisk og uheldig effekt, og man oppfordrer derfor de store brukerne av kreosotimpregnert trevirke til å begrense gjenbruk av eldre kreosotholdig materiale. I vedlegg B er det gitt et forslag til retningslinjer for hvordan de store brukerne kan informere sine underentreprenører om håndtering av impregnert trevirke. Begrensningsforskriftens reguleringer vil i første omgang føre til en delvis utfasing av CCA-impregnert trevirke. Inntil videre vil kopperimpregnert trevirke i stor grad erstatte CCAimpregnert trevirke. Bruken av kreosotimpregnert trevirke vil sannsynligvis reduseres selv om det fremdeles kan benyttes kreosotoljer med lavere innhold av benzo(a)pyren og vannekstraherbare fenoler enn tidligere. Det forventes at brukere av CCA- eller kreosotimpregnert trevirke vil vurdere alternative materialer og løsninger som følge av bestemmelsene i begrensningsforskriften. 1.2 Klassifisering av impregnert trevirke som farlig avfall Forskrift om farlig avfall Forskrift om farlig avfall ble vedtatt 20. desember 2002, og trådde i kraft 1. januar Forskriften er en videreføring av bestemmelsene i forskrift om spesialavfall, som nå er opphevet. I forskrift om farlig avfall er CCA- og eldre kreosotimpregnert trevirke formelt å regne som farlig avfall på bakgrunn av innholdet av helse- og miljøskadelige stoffer. [4] Klassifisering CCA-impregnert trevirke I 2001 ble det gjennomført en vurdering av klassifiseringen av CCA- og kreosotimpregnert trevirke. Ved vurdering av beregnet innhold av arsen, kopper og krom i CCA-impregnert trevirke mot grensene for klassifisering av farlig avfall, ble det konkludert med at dette trevirket skal klassifiseres som farlig avfall ut fra innholdet av arsenholdige forbindelser [5] Klassifisering kreosotimpregnert trevirke For kreosotimpregnert trevirke ble det konkludert med at dette må anses som farlig avfall på bakgrunn av innholdet av kreosotolje. Forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier (Merkeforskriften) klassifiserer kreosot som

11 Side 9 av 30 kreftfremkallende. Dette medfører at avfall som inneholder mer enn 0,1 % kreosot skal klassifiseres som farlig avfall, jfr. vedlegg 3 til forskrift om farlig avfall. Siden trevirke som er impregnert med kreosotoljer som inneholder mer enn 50 ppm benzo(a)pyren og 3 vektprosent vannekstraherbare fenoler normalt inneholder mer enn 15 % kreosot, synes det ikke å være noe tvil om at dette skal klassifiseres som farlig avfall. [4,5,6] Når kreosotoljen inneholder mindre enn 50 ppm benzo(a)pyren er klassifisering som kreftfremkallende ikke nødvendig. Følgelig vil heller ikke trevirke som er impregnert med slik olje klassifiseres som farlig avfall. Men det kan være andre forbindelser i trevirket som tilsier at det må behandles som farlig avfall. Inntil videre bør kreosotimpregnert trevirke behandles som farlig avfall. Dette fordi dagens avfall fra kreosotimpregnert trevirke hovedsakelig vil være impregnert med kreosotolje med innhold over 50 ppm benzo(a)pyren. På sikt vil det være aktuelt å vurdere avfallet ut fra alder og innhold av kjemikalier. Det vil være avfallsbesitters ansvar å dokumentere at det kreosotimpregnerte trevirket ikke er farlig avfall. 1.3 Avfallsmengder Det finnes ingen sikker statistikk over avfallsmengdene fra impregnert trevirke siden dette avfallet ikke tidligere er sortert separat. Mengdene estimeres ut i fra mengde som er produsert for det norske markedet og importert, og levetiden på det impregnerte trevirket. Mengdeberegningene er basert på en levetid på virket på år. På grunn av den omfattende bruken over bakken (terrasser/kledning etc.) er det rimelig å anta at levetiden på trevirket er lengre enn estimert og de stipulerte forventede avfallsmengdene er derfor usikre Saltimpregnert Norsk Treteknisk Institutt (NTI) har stipulert at det i perioden vil genereres i underkant av tonn avfall av saltimpregnert trevirke i året. På bakgrunn av økningen i produksjon i perioden fra 1960 og frem til i dag, estimeres det at denne mengden vil øke til omlag tonn avfall pr. år i perioden , og videre til ca tonn avfall pr. år fra 2040 [2]. Avfallsmengdene vil i begynnelsen i hovedsak være CCA-impregnert trevirke. Senere vil avfallsmengdene i hovedsak bestå av kopperimpregnert trevirke på bakgrunn av forbudet i begrensningsforskriften. Ut i fra det man vet vedrørende salg av CCA-impregnert trevirke, vil fordelingen av avfallsmengdene på profesjonelle aktører og privatpersoner ligge rundt 50/50. Dette skillet er svært usikkert og vil i stor grad avhenge av forholdet mellom privat byggeinnsats og bruken av entreprenører/byggmestere.

12 Side 10 av Gjennomsnittlig mengde [1000 tonn] pr. år Omsetning Avfall Figur 1.1: Forventet utvikling av omsetning og avfallsmengder av saltimpregnert trevirke Fra 2003 er omsetningen hovedsakelig kopperimpregnert trevirke Kreosotimpregnert Avfall fra kreosotimpregnert trevirke kommer i hovedsak fra profesjonelle aktører. Det forventes at avfallsmengdene kreosotimpregnert trevirke reduseres frem mot 2050, fra dagens estimerte mengde på ca tonn pr. år til ca tonn pr. år i perioden [2,10] Som nevnt er de estimerte avfallsmengdene usikre ettersom levetiden varierer avhengig av type bruk og lokale værforhold, og denne usikkerheten kommer tydelig fram når det gjelder kreosotimpregnert trevirke. Mengdene som oppstår som avfall i dag er langt mindre enn hva som er estimert ut fra forventet levetid Gjennomsnittlig mengde [1000 tonn] pr. år Omsetning Avfall Figur 1.2: Forventet utvikling av omsetning og avfallsmengder av kreosotimpregnert trevirke

13 Side 11 av Innsamling Eksisterende løsninger for håndtering av impregnert trevirke er etablert i henhold til tidligere regelverk hvor CCA- og kreosotimpregnert trevirke ikke ble klassifisert som farlig avfall Eksisterende løsninger for større brukere Telenor Telenor benytter i hovedsak kreosotimpregnert trevirke som telestolper. De siste 10 årene har Telenor ved innkjøp av stolper stilt krav om at benzo(a)pyren innholdet skal være under grenseverdien på 50 ppm. Telenor stiller krav til sine entreprenører om at alt demontert materiell enten skal fraktes til lagerplass for videre levering/omsetning til gjenbruk eller fraktes til offentlig godkjent avfallsbehandlingsanlegg. Det er ikke kjent hvor stor andel som gjenbrukes. Telenor har ikke noe eget gjenbruk av telefonstolper. Stolpene kuttes øverst og nederst ved demontering og har da ingen verdi for Telenor. [7] Jernbaneverket Jernbaneverket benytter kreosotimpregnert trevirke i sviller og master. De senere årene er betongsviller brukt i langt større grad enn tidligere, og andelen betongsviller antas i dag å være ca. 80 %. På steder hvor det er behov for fleksibilitet i svillene, som f.eks. i bruer og i tunneler, er tre et bedre egnet materiale. De senere årene har Jernbaneverket benyttet stolper og sviller som er behandlet med kreosotolje med innhold av benzo(a)pyren og fenoler som ligger under grenseverdiene på henholdsvis 50 ppm og 3 %. I 2002 ble tonn kreosotimpregnerte tresviller fjernet fra jernbanenettet. Av disse svillene ble 30 % levert til gjenbruk eller gjenvinning. Jernbaneverket gjenbruker noen sviller internt, mens de øvrige gjenbrukes via salg hos hageselskaper/plantasjeeiere eller som direkte salg til havnevesen/båtforeninger. Jernbaneverket har en positiv gevinst på dette gjenbruket. Ved salg av svillene inngås en avtale som begrenser gjenbruksområdene, jfr. begrensningsforskriften. Resterende 70 % av jernbanesvillene er tidligere deponert eller sendt til forbrenning ved IQRs anlegg ved Trollhättan i Sverige. Anlegget tar årlig imot ca jernbanesviller fra hele Europa. Denne håndteringen har en negativ verdi for Jernbaneverket. Jernbaneverket ser nå på alternative løsninger for avhending av sviller. Et eksempel på løsning det arbeides med, er å få svillene fliset opp for produksjon av brensel til Norcems anlegg i Brevik. Det ser foreløpig ut til at kostnadene for nye løsninger

14 Side 12 av 30 kan komme til å bli lavere enn for gjeldende avtaler (se 1.5.1) [8]. Statens Vegvesen Til montering av rekkverk langs veier er det frem til i dag hovedsakelig benyttet CCA-impregnerte trestolper. Det settes årlig opp stolper. Av disse utgjør utskifting av eldre stolper. Inklusive kapp utgjør dette tonn avfall fra impregnert trevirke pr. år. Tidligere ble en stor andel av trestolpene som ble skiftet ut overtatt av private som ønsket å benytte trestolpene som gjerdestolper e.l. De siste årene er imidlertid det meste av det CCA-impregnerte treverket levert til avfallsmottak. De senere årene er det utprøvd alternative stolper til vegrekkverk. Både stålstolper og plaststolper er utprøvd med godt resultat. Fremtidig bruk av trestolper til vegrekkverk vil være avhengig av regelverk og endrede kostnader knyttet til bruk av CCA-impregnert trevirke. [3] Energiverkene Medlemmene i Energibedriftenes Landsforbund (EBL) kjøpte i 2002 inn ca tonn saltimpregnert og tonn kreosotimpregnert trevirke som master. Det er ca. 75 % av det innkjøpt trevirket som går til utskiftninger i eksisterende nett. Det betyr at det genereres ca tonn avfall av CCAtrevirke og tonn kreosot-trevirke. EBL antar at dette også vil gjelde for de kommende årene Eksisterende løsninger for mindre aktører Mindre aktører som husholdninger, entreprenører, byggmestere og eiendomsbesittere kan levere avfall av impregnert materiale til godkjente avfallsanlegg, både kommunale og private Kommunale mottaksanlegg I henhold til forskrift om farlig avfall skal alle kommuner sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder farlig avfall i kommunen. Plikten er begrenset til mottak av inntil 400 kg farlig avfall totalt pr. år pr. avfallsbesitter. [4] Mottak av CCA-impregnert trevirke faller inn under denne plikten. Denne plikten har kommunene også hatt i tidligere regelverk (for annet avfall definert som farlig avfall), og det er etablert betjente mottak i de fleste av landets kommuner. Det nye nå er at mottaksplikten omfatter et utvidet farlig avfallsbegrep. Kostnadene knyttet til mottak av farlig avfall fra husholdninger dekkes normalt inn via det kommunale avfallsgebyret, mens mottak av farlig avfall fra virksomheter normalt faktureres virksomheten for hver enkelt leveranse.

15 Side 13 av 30 De fleste eksisterende kommunale avfallsmottak som har tillatelse til å motta farlig avfall, vil i dag kunne motta impregnert trevirke. Impregnert trevirke skiller seg noe fra det øvrige farlige avfallet i form av at det vil være forholdsvis store volumer som leveres sammenliknet med andre typer farlig avfall (for eksempel kjemikalier, olje, blybatterier, malingsrester), og det vil medføre at mottakene må foreta enkelte tilpasninger for å kunne motta impregnert trevirke som farlig avfall. Norsk Renholdsverks-Forening (NRF) gjennomførte en spørreundersøkelse blant sine medlemmer angående deres kapasitet for mottak av impregnert trevirke. Resultatene viser at de aller fleste anleggene har tillatelse og forventet kapasitet til å motta impregnert trevirke som farlig avfall. Undersøkelsen omfatter ca. 30 % av NRFs medlemmer. Dersom vi antar at undersøkelsen er representativ for hele landet, viser dette at det finnes ca. 150 kommunale avfallsmottak som samlet sett har en mottaks- og lagringskapasitet på tonn impregnert trevirke. Hvor mye dette utgjør som årlig kapasitet for mottak av impregnert trevirke, vil være avhengig av hvor lenge trevirket må mellomlagres før det kan sendes videre til sluttbehandling. NRF konkluderer med at undersøkelsen viser at det er tilstrekkelig kapasitet ved dagens kommunale avfallsmottak, men at det kan være regionale forskjeller som ikke er fanget opp i denne undersøkelsen. [13] Private mottaksanlegg Pr var det etablert 77 private mottaksanlegg for avfall. [9] Disse betjener hovedsakelig næringsvirksomheter, og tilbyr tilrettelagte løsninger for ulike typer virksomheter. En del av disse mottakene har tillatelse for mottak av farlig avfall inkl. CCA-impregnert og kreosotholdig trevirke. Det antas at enkelte av mottakene som ikke har en slik tillatelse, men som tidligere har mottatt impregnert trevirke, vil søke om å få en slik tillatelse. Slik markedet i dag fungerer for andre avfallsfraksjoner, utfyller de kommunale og private avfallsmottakene hverandre ved å dekke ulike behov i markedet. Det synes derfor ikke å være mangel på mottakssteder for avfall av impregnert virke. 1.5 Sluttbehandling Eksisterende løsninger Flere av de store aktørene og REKOM (forhandler på vegne av kommunale mottaksanlegg) har inngått avtaler med svenske forbrenningsanlegg for mottak av impregnert trevirke. Følgende priser er oppgitt for denne håndteringen: Avtalepart Kr. pr. tonn Merknad

16 Statens Vegvesen Jernbaneverket Kreosot REKOM Side 14 av 30 Tabell 1.4: Eksempler på gjeldende avtaler for sluttbehandling av impregnert trevirke. Som oversikten viser er det en viss variasjon i dagens priser, og opplysningene tyder på at markedet er under utvikling. Det kan forventes at prisene blir mindre varierende på sikt. Hovedtyngden av avfallet forbrennes med energiutnyttelse i dag i Sverige. Det er ukjent hvilken kapasitet disse anleggene har for å motta fremtidige mengder impregnert trevirke fra Norge Fremtidige løsninger Arbeidsgruppene har i liten grad vurdert fremtidige løsninger for sluttbehandling av impregnert trevirke. Hovedårsaken til dette er at man ser at det eksisterer løsninger, og at det er under utvikling avsetningsmuligheter i Norge. Det forventes at impregnert trevirke på sikt vil ha en langt høyere verdi som brenselsfraksjon, og at dette vil føre til at markedet etablerer løsninger som sikrer forsvarlig sluttbehandling av avfallet og at energien utnyttes best mulig. Det er flere eksisterende forbrenningsanlegg som vurderer å tilrettelegge for brenning av impregnert trevirke, og etablering av nye anlegg for mottak av denne typen avfall vurderes. Det er gjennomført flere forsøk med brenning av impregnert trevirke i eksisterende forbrenningsanlegg. Et av de større avfallsforbrenningsanleggene i Norge har også fått utvidet sin tillatelse til å kunne ta imot begrensete mengder impregnert virke. Kjelforeningen-Norsk Energi har foretatt målinger av utslipp til luft og beregnet rensegrad og massebalanse for krom, kobber og arsen ved forbrenning av normal avfallssammensetning (flis og plastreject) og ved innblanding av 25 vekt-% trykkimpregnert trevirke i rent trevirke. Målingene er foretatt ved forbrenningsanlegget Energos Ranheim i september Resultatene viser at utslippet til luft ved forbrenning av 25 vekt- % trykkimpregnert trevirke var på samme nivå som ved normal avfallssammensetning. Rensegraden for utslipp til luft basert på målinger av røykgasskonsentrasjon før posefilter og i skorstein er beregnet til >99,6 % for alle de tre metallene, både ved normal avfallssammensetning og ved innblanding av 25 vekt-% trykkimpregnert trevirke i rent trevirke. Hoveddelen av metallene krom og kobber blir igjen i slagget (>88 %). Arsen fordeler seg med ca 50 % i slagget og ca 50 % i filterstøvet. [11] Det er også registrert interesse for å utvikle nye anlegg i Norge for forbrenning med energiutnyttelse med kassert impregnert virke som energibærer.

17 Side 15 av 30 Et eksempel på at det etableres løsninger lokalt er f.eks. de tre energibedriftene TrønderEnergi, Nord Trøndelag Energiverk og Trondheim Energiverks samarbeid med Norsk Gjenvinning AS. Energibedriftene har inngått en avtale med Norsk Gjenvinning AS som har opprettet et mellomlager for impregnert trevirke, og som søker å eksportere dette avfallet til Sverige. Gamle stolper m.v. vil returneres til impregneringsverket i Østersund, som har tillatelse til å brenne slikt avfall.

18 Side 16 av 30 2 RETURORDNING FOR IMPREGNERT TREVIRKE 2.1 Alternative løsninger Det er diskutert ulike løsninger for innsamling og håndtering av CCA- og kreosotimpregnert trevirke i de to arbeidsgruppene. Diskusjonene har hovedsakelig vært knyttet til innsamling og ansvar (inkl. finansiering) av returordningene Innsamling Arbeidsgruppen for mindre aktører har vurdert tre alternative løsninger og kombinasjoner av disse for innsamling av impregnert trevirke fra mindre aktører: 1. Kommunale mottaksanlegg 2. Private mottaksanlegg 3. Returordning til forhandler Konklusjonen i arbeidsgruppen er at en ordning med mulighet for å levere impregnert trevirke til både kommunale og private mottaksanlegg er den best egnede løsningen totalt sett. Den baserer seg på eksisterende rutiner for mottak av avfall fra mindre aktører, og det er forholdsvis små endringer som må gjøres for å få etablert et landsdekkende retursystem for impregnert trevirke. En returordning av impregnert trevirke til forhandlere av nytt impregnert virke er diskutert i arbeidsgruppen. En slik ordning kunne gitt en bedre tilgjengelighet for mange avfallsbesittere, men det krever en rekke tiltak for å tilrettelegge en slik ordning. Rent praktisk ville det medføre plassproblemer for forhandlerne. Erfaringen tilsier at i de tilfeller hvor mindre aktører genererer impregnert trevirke som avfall, har de også andre typer avfall som de ønsker å levere til godkjent mottak. I de fleste tilfeller vil det derfor være mest hensiktsmessig å lever alt på et sted, dvs. et kommunalt eller privat mottaksanlegg. Trelast- og Byggevarehandelens Fellesorganisasjon (TBF) gjennomførte i april 2003 en undersøkelse blant sine medlemmer hvor en ønsket å få kartlagt hvilke former for innsamling de mente var best egnet for impregnert trevirke. Det var ca. 50 medlemsbedrifter som svarte på henvendelsen. Tilbakemeldingene var klare på at det ikke var ønskelig å etablere en returordning for impregnert trevirke til forhandlerne. De aller fleste mente at innsamling via kommunale mottaksanlegg er best egnet, og enkelte ønsket i tillegg

19 Side 17 av 30 mulighet for retur til private mottaksanlegg. Dette er i tråd med de konklusjonene som er truffet i arbeidsgruppen. MMI gjennomførte i mai 2003 er spørreundersøkelse for NRF hvor private forbrukere ble stilt tre spørsmål knyttet til impregnert trevirke. Blant de spurte svarte 61 % at de vil foretrekke å levere kassert impregnert trevirke til kommunens gjenvinningsstasjon. [12] Arbeidsgruppen for de store brukerne har også vurdert ulike innsamlingsløsninger for håndtering av impregnert trevirke fra de store aktørene. Eksisterende ordninger har vært utgangspunkt for diskusjonene i gruppen. Det er tre alternative innsamlingsløsninger som er aktuelle: - Returordning til impregneringsverk (utnytte returtransport). - Innsamling via mottaksanlegg, private og kommunale. - Direkte transport til forbrenningsanlegg Alle løsningene forutsetter selvfølgelig at de involverte aktørene har de nødvendige tillatelser til å håndtere avfall av impregnert trevirke. Hvilken av de tre løsningene som velges, vil de store brukerne selv vurdere og tilpasse etter hvor avfallet oppstår og hvilke ordninger som er tilgjengelige i ulike regioner. De store brukerne har til dels etablert returordninger som oppfyller kravene til godkjent håndtering, og de ønsker å videreutvikle disse ordningene. De store brukerne bør inngå avtaler om retur til impregneringsverk eller med godkjent mottaksanlegg for å sikre at det er kapasitet til å motta deres impregnerte trevirke. Spesielt for mindre mottaksanlegg kan lagringskapasiteten være kritisk hvis de skal motta større mengder impregnert trevirke Ansvar I utgangspunktet er det avfallsbesitter som er ansvarlig for at avfallet håndteres forsvarlig slik at det leveres til godkjent mottaksanlegg. Dette fremkommer også klart i det regelverket som eksisterer for impregnert trevirke, jfr. begrensningsforskriften og forskrift om farlig avfall. De ulike aktørene i bransjen ser likevel at det er et behov for å samarbeide om å etablere de nødvendige ordninger for å sikre en forsvarlig håndtering av impregnert trevirke klassifisert som farlig avfall. Det er spesielt knyttet bekymring til om impregnert trevirke fra mindre aktører blir samlet inn hvis mottaksprisen opprettholdes på dagens nivå. For høy pris i forhold til levering av usortert restavfall antas fra flere hold å kunne føre til ulovlig avfallshåndtering som innblanding av farlig avfall i restavfallet, ulovlig deponering og ukontrollert brenning.

20 Side 18 av 30 Ulike alternativer for samarbeid er vurdert, men gruppene har konkludert med at en løsning hvor det inngås en bransjeavtale med Miljøverndepartementet og en bransjeorganisert vederlagsordning for impregnert trevirke er den beste løsningen. Gjennom en slik vederlagsordning er det intensjonen at vederlagene som legges på nysalg av impregnert virke skal finansiere en tilskuddsordning. Prisen avfallsbesitteren betaler ved levering skal være så lav at den gir insitamenter til å levere til godkjent mottak for farlig avfall. De to arbeidsgruppene som består av representanter for impregneringsverkene, forhandlere, brukere/avfallsbesittere og mottaksanlegg, er alle positive til at det inngås en slik avtale. Hvordan dette kan gjøres blir nærmere beskrevet i kapitlene 2.2 og Bransjeavtale Det er etablert bransjeavtaler og vederlagsordninger for en rekke materialer og produkter (f.eks. emballasjeavtalene, avtale om elektriske og elektroniske produkter), og det har vist seg å være ordninger som fungerer relativt godt. Dette er hovedårsaken til at arbeidsgruppene mener en slik løsning vil være det riktige verktøyet for å sikre forsvarlig håndtering av impregnert trevirke. En bransjeavtale vil kunne sikre at returordningene legges til rette for de involverte parter, og at det etableres rutiner som følger opp og videreutvikler ordningen. En bransjeavtale vil også tydeliggjøre hvem som er ansvarlige for å etablere returordningen. Det legges til grunn at myndighetene kan bidra til å sikre nødvendig deltagelse fra ikke-organiserte aktører, særlig i forhold til gruppen av importører. Arbeidsgruppene har følgende forslag til hvilke organisasjoner som bør være representert fra bransjen ved inngåelse av en bransjeavtale for impregnert trevirke: - Trelastindustriens Landsforening (TL) - Trelast- og Byggvarehandelens Fellesorganisasjon (TBF) - Foreningen Næringseiendom - Norges Bygg- og Eiendomsforening (NBEF) - En representant for de store brukerne (Jernbaneverket, Telenor, EBL eller Statens Vegvesen) I vedlegg A er det utarbeidet en oversikt over momenter som er viktige å få avklart under utarbeidelse av en bransjeavtale for impregnert trevirke. Disse momentene kan legges til grunn for det videre arbeidet fram til en endelig bransjeavtale mellom de sentrale aktørene i bransjen og Miljøverndepartementet. I flere av de etablerte bransjeavtalene er det stilt klare gjenvinningsmål. For avfall fra impregnert trevirke, som i hovedsak er klassifisert som farlig avfall (CCA- eller kreosotimpregnert), gir det ingen mening å sette et

21 Side 19 av 30 gjenvinningsmål ettersom det overordnede målet for farlig avfall er at alt (tilnærmet 100%) skal samles inn til forsvarlig håndtering. Ved inngåelse av en bransjeavtale vil aktørene påta seg et ansvar for å legge til rette for, og følge opp returordningene. Dette vil kreve en viss administrasjon, og det anbefales at det etableres et returselskap som ivaretar den daglige oppfølgingen av returordningene. Det kan være et alternativ at "Returselskapet Impregnert Virke" kjøper de nødvendige tjenester av allerede etablerte returselskaper. I utgangspunktet er det ikke ønskelig med en egen forskrift for å regulere innsamling av impregnert trevirke. Men hvis det på sikt viser seg at det er vanskelig å fange opp alle aktører (spesielt importører), kan det være hensiktsmessig med en forskrift som regulerer ordningen. 2.3 Vederlagsordning For å stimulere avfallsbesitterne til å levere avfall til godkjente mottaksanlegg, er det aktuelt å etablere vederlagsordninger. Dvs. at nye produkter ilegges et vederlag som går til å delfinansiere håndtering, transport og sluttbehandling av produktet. I arbeidsgruppene har det vært diskutert to ulike former for vederlag på impregnert trevirke: 1. Vederlag på enkelte produkter 2. Vederlag på alle produkter I utgangspunktet ble det vurdert å legge vederlag kun på trelast fordi hovedtyngden av det CCA-impregnerte trevirket er brukt som trelast, og det er disse mengdene med avfall man vurderer som mest kritisk for å få samlet inn til forsvarlig håndtering. En løsning med vederlag kun på trelast ble av arbeidsgruppene vurdert til å være for tungvint å administrere på grunn av vanskelige avgrensningsspørsmål. Aktørene ønsker derfor å etablere en vederlagsordning som omfatter alt saltimpregnert trevirke (CCA- og kobberimpregnert) og alt kreosotimpregnert trevirke som omsettes. Vederlaget vil delfinansiere sluttbehandlingen av impregnert trevirke. I TBFs spørreundersøkelse blant sine medlemmer ble det gitt tilbakemeldinger på at prisen pr. tonn levert impregnert trevirke bør være kr ,- mer enn prisen for å levere rent trevirke (kr ,- pr. tonn). BNL har også vurdert hvilken pris som bør legges til grunn for å oppnå ønsket effekt, og vurdert det slik at prisen for innlevering av impregnert trevirke bør ligge mellom rent trevirke og blandet restavfall, dvs. kr ,- pr. tonn. På bakgrunn av disse tilbakemeldingene og diskusjoner i arbeidsgruppene, er det konkludert med at en gjennomsnittlig reduksjon på kr ,- pr. tonn vil være tilstrekkelig for å oppnå ønsket effekt i dagens prissituasjon. Det fremtidige returselskapet for impregnert trevirke bør gis mulighet til å

22 Side 20 av 30 justere og differensiere både vederlag og tilskudd til sluttbehandling på de ulike impregnerte produkter avhengig av hvordan returordningen utvikler seg. På sikt vil sannsynligvis impregnert trevirke ha en høyere verdi som brenselsfraksjon, og hvis det inntreffer vil grunnlaget for en vederlagsordning kunne bortfalle helt eller delvis. Det antas at omsetningen av trykkimpregnert trevirke i Norge fremover vil ligge på ca tonn pr. år, dvs. ca m 3. Figur 2.1 viser antatt utvikling for avfallsmengden av impregnert trevirke de neste 50 årene. Tallene er basert på omsetning av impregnert trevirke de foregående 50 år, og forventet levetid. Dette gir en teoretisk tilnærming til forventede avfallsmengder. Dagens avfallsmengder synes imidlertid å ligge langt lavere enn det som er forventet for denne perioden, totalt ca tonn pr. år. Det skyldes hovedsakelig at det registreres langt lavere mengder avfall fra kreosotimpregnert trevirke (ca tonn pr. år) enn det som teoretisk sett skulle oppstått som følge av forventet levetid (ca tonn pr. år). Dette kan forklares ved at utskiftingen av kreosotimpregnert trevirke ikke følger forventet levetid, og at store deler av dette trevirket blir ombrukt uten at det registreres. 250 Gj.snittlig mengde pr. år [1000 tonn] Omsetning Avfall Figur 2.1: Forventet omsetning og avfallsmengder av salt- og kreosotimpregnert trevirke for Vi har foretatt kalkyler for en vederlagsordning. Det er lagt som en forutsetning at det omsettes tonn ( m 3 ) trykkimpregnert trevirke pr. år inkl. import, og at det betales vederlag på alt salt- og kreosotimpregnert trevirke som omsettes (inkl. kopperimpregnert trevirke). Vederlaget betales

23 Side 21 av 30 inn til returselskapet av produsent eller importør, og betales ut av returselskapet ved mottak av salt- og kreosotimpregnert trevirke. Det forventes mottak av tonn avfall pr. år de første årene. Dette er noe høyere enn hva man har vurdert avfallsmengdene til å være de siste årene, men det foreventes at en vederlagsordning vil føre til økte mengder trykkimpregnert trevirke som leveres og registreres som farlig avfall. I tabellene 2.1 og 2.2 presenteres to ulike vederlagskalkyler. Den første kalkylen viser kun vederlagets størrelse som følge av en reduksjon i behandlingskostnadene. I kalkylen i tabell 2.2 inkluderes administrasjon (1 million kr pr. år) og fondsavsetning (2 millioner kr pr. år). Omsetning av salt- og kreosotimpregnert pr. år: Tonn m 3 Avfall salt- og kreosotimpreg. pr. år: Tonn m 3 Tilskudd til behandling: kr/tonn Tilskudd totalt: Kr Vederlag pr. tonn omsatt: 83 kr/tonn Vederlag pr. m 3 omsatt: 152 kr/m 3 Eksempelvis vederlag pr.løpemeter trelast (terrassebord 21x95 mm): 0,38 kr/lm Ca prisøkning trelast: 3,8 % Tabell 2.1: Mulig vederlag ved tonn avfall pr. år. Omsetning av salt- og kreosotimpregnert pr. år: Avfall salt- og kreosotimpreg. pr. år: Tilskudd til behandling: Tilskudd totalt: Administrasjon: Fondsavsetning: Vederlag pr. tonn omsatt: tonn m tonn m kr/tonn kr kr kr 100 kr/tonn Vederlag pr. m 3 omsatt: 182 kr/m 3 Eksempelvis vederlag pr.løpemeter trelast (terassebord 21x95 mm): 0,45 kr/lm Ca prisøkning trelast: 4,5 % Tabell 2.2: Mulig vederlag ved tonn avfall pr. år og administrasjon og fondsavsetning på kr. 3 millioner pr. år. I begge kalkylene er vederlaget beregnet som kr/m 3 trevirke. For å vurdere den reelle prisøkningen dette vil medføre er det for begge kalkylene vurdert hva dette innebærer for trelast. Med utgangspunkt i terrassebord 21x95 mm forutsettes det at det er ca. 400 løpemeter pr. m 3 trelast, og en gjennomsnittlig

24 Side 22 av 30 pris på kr 10,- pr. løpemeter. Det gir da en prisøkning på inntil 4,5 %. Arbeidsgruppene mener denne prisøkningen er innenfor et akseptabelt nivå. Eksemplene ovenfor er basert på dagens mengder for omsetning og dagens antatte avfallsmengder. Som det framgår av prognosene framover vil avfallsmengdene stige framover og vederlagsbehovet vil dermed isolert sett øke. Aktørene har imidlertid forventninger om at tilskuddssatsen i framtiden vil kunne reduseres betydelig pr. tonn avfall etter hvert som avsetningsalternativer med energiutnyttelse blir etablert også her i landet.

25 Side 23 av 30 3 TIDSPLAN FOR IMPLEMENTERING AV RETURORDNING Før en returordning som skissert i kapittel 2 er i drift, er det en god del arbeid som må gjennomføres. Følgende milepæler er viktige for å implementere en returordning for impregnert trevirke: Forhandlinger om bransjeavtale Utsendelse av retningslinjer for håndtering (Store brukere Vedlegg B) Undertegnelse av bransjeavtale Returselskap etableres Returselskap i drift Vederlagsordning inntrer Registrering av impregnert trevirke (prosjekt) Tilskuddsordning inntrer Informasjon om ordningen August-oktober 2003 September 2003 Oktober 2003 Oktober 2003 November 2003 Januar 2004 Februar-april 2004 Juli 2004 Kontinuerlig Tabell 3.1: Forslag til milepæler for implementering av returordning for impregnert trevirke. 3.1 Ressursbehov Den foreslåtte framdriften er stram. For å få etablert en returordning slik det er skissert her, forutsetter det samarbeidsvilje og smidighet fra alle parter. Arbeidsgruppene understreker at det vil være behov for økonomisk støtte fra Miljøverndepartementet for å sikre en så rask etablering av returordningen, dvs. tilskuddsordning fra juli Aktørene uttrykker at det bør være en forutsetning for å utarbeide en bransjeavtale og etablere en vederlagsordning at Miljøverndepartementet bidrar økonomisk i startfasen. I utgangspunktet er aktørene interessert og villige til å bidra til at det etableres en returordning så raskt som mulig, men det er begrensede ressurser tilgjengelig for å få igangsatt det videre arbeidet. Erfaringene fra arbeidet så langt tilsier at det er behov for økonomiske bidrag fra miljøvernmyndighetene eller garantier om lån, for å opprettholde engasjementet blant aktørene og sikre en videreføring av arbeidet slik at det etableres en returordning uten for store forsinkelser.

26 Side 24 av 30 4 INFORMASJONSPLAN Etablering av en delvis vederlagsfinansiert returordning for impregnert trevirke vil kreve en rekke informasjonstiltak rettet mot de ulike aktørene i bransjen. De vil ha behov for ulik type og grad av informasjon, og behovet vil endre seg over tid. Aktørene kan inndele i tre hovedgrupper når det gjelder informasjon om ordningen: Vederlagsbetalerne (VB) Det vil være produsenter og importører som betaler vederlaget inn til returselskapet. Det antas at det vil være forholdsvis greit å nå alle produsentene via eksisterende organisering, men det må legges en god del mer arbeid i å fange opp alle importører. Vederlagsbetalerne må holdes orientert om utviklingen av returordningen og hvordan vederlagsbetalingen praktisk skal gjennomføres. Avfallsbesitterne (AB) Avfallsbesitterne vil være den gruppen som er vanskeligst å nå ut til med informasjon om ordningen. Avfallsbesitteren av impregnert trevirke er alt fra de store aktørene til den enkelte private husholdning. Her vil det være behov for å etablere kontakt med eksisterende nettverk og organisasjoner for å nå ut til flest mulig av avfallsbesitterne. Ved å benytte eksisterende informasjonskanaler (NRF og avfallsselskapene) og eventuelt samarbeide med andre returselskaper om informasjonstiltak (LOOP), vil man ha mulighet til å nå mange avfallsbesittere. Mottaksanleggene (MA) Mottaksanleggene, både avfallsmottak og behandlingsanlegg, er det viktig å kommunisere med. De må være informert om utviklingen av returordningen slik at kapasiteten er best mulig tilpasset avfallsmengdene som oppstår, samt hvilke regler som gjelder for utbetaling av tilskudd for mottak av impregnert trevirke. Før det utarbeides en endelig informasjonsplan bør det foretas kartlegginger av hva informasjonsbehovet om ordningen er. Det kan gjøres ved å foreta brukerundersøkelser blant de tre nevnte hovedmålgruppene. Resultatene vil kunne synliggjøre hvor og om hva det er mest hensiktsmessig å rette informasjonstiltakene. NRF gjennomførte i mai 2003 en brukerundersøkelse blant husholdninger hvor resultatene viser at 35 % ikke kjenner til produkter av impregnert trevirke. Dette tyder på at det er behov for økt informasjon om hva som er impregnert trevirke. [12] Blant de spurte som kjente til produkter av impregnert trevirke, viser figur 4.1 hvilke produkter som er mest kjent:

27 Side 25 av 30 En rekke produkter inneholder impregnert trevirke som skal bidra til at produktene har lenger levetid, kjenner du hvilke produkter? Terrasser 40% Hagemøbler Trevirke til nybygg og vedlikehold 29% 33% Gjerder og gjerdestolper Lekeapparater Stolper,lyktestolper/ telefonstolper 2% 2% 13% 65% kjenner til produkter med impregnert trevirke Brygger 1% Annet 1% Vet ikke 35% Total 1001 stk 0% 20% 40% 60% 80% 100% Figur 4.1: Resultat fra MMIs spørreundersøkelse blant ca husholdninger ang. impregnert trevirke. Kilde: NRF. [12] I det videre arbeidet med impregnert trevirke vil vi anbefale at det som et minimum legges opp til følgende informasjonstiltak: Artikkel i fagtidsskrift Pressemelding Informasjonsbrev Artikkel i fagtidsskrift Informasjonsbrev Informasjonsbrev Informasjonskampanje Tiltak Tidspunkt Målgruppe August 2003 Oktober 2003 Oktober 2003 November 2003 Desember 2003 Mai 2004 Juli-September 2004 Tabell 4.1: Foreløpig forslag til informasjonstiltak om en returordning for impregnert trevirke. Alle Alle VB Alle MA MA Når returordningen er i drift vil det være behov for kontinuerlig informasjonstiltak for å opprettholde og øke kjennskapen til returordningen. NRF har utarbeidet en egen strategi knyttet til informasjon om impregnert trevirke, og det vil være nyttig å bruke deler av denne strategien som et grunnlag for det videre informasjonsarbeidet. AB

28 Side 26 av 30 5 VIDERE ARBEID Denne rapporten oppsummerer de problemstillingene som er drøftet i de to arbeidsgruppene i løpet av våren Det er en rekke problemstillinger som ennå er uavklart og som må vurderes i det videre arbeidet. Dette gjelder bl.a. følgende forhold: Fremdriftsplan Det må så raskt som mulig utarbeides en endelig framdriftsplan for etablering av returordningen. Framdriftsplanen må avklares i samarbeid mellom bransjens representanter og myndighetene. Fremdriftsplanen må synliggjøre hvilket ansvar de ulike aktørene har for å etablere returordningen. Fremdriftsplanen og rammene for returordningen må gjøres kjent for de involverte aktører. Avgrense produktspekter Det må foretas en avgrensning av produktspekteret som det skal legges vederlag på, og hvilke produkter/materialer som skal inngå i den delfinansierte returordningene. Som en del av dette må det vurderes hvordan man best mulig kan unngå innblanding av andre materialer enn impregnert trevirke. Differensiering av vederlag og tilskudd I tillegg til å avgrense produktspektrene må mulighetene og behovet for å differensiere vederlag og tilskudd vurderes. Oversikt vederlagsbetalere De ulike aktørene må så raskt som mulig bidra til å fremskaffe oversikt over aktuelle vederlagsbetalere. Det må igangsettes arbeider med å utarbeide oversikter over importører av impregnert trevirke. Fremtidige avfallsmengder kartlegging + klassifisering Foreliggende dokumentasjon for fremtidige avfallsmengder er basert på forventet levetid, og det tyder på at det er et noe tynt grunnlag å basere nødvendig fremtidig kapasitet på. Det bør foretas en utvidet registrering av mottatt trevirke (både impregnert og annet) ved for eksempel 10 mottaksanlegg over en viss periode (f.eks. tre måneder). Som en del av registreringen bør det foretas en vurdering av hvilket arbeid anleggene legger i å skille saltimpregnert trevirke som farlig avfall fra øvrig trevirke. Spredning av avfallsmottak Oversikten over avfallsmottak som kan motta impregnert trevirke må oppdateres. Det må vurderes evt. tiltak mot regioner som har få og dårlig spredning av godkjente avfallsmottak. Eksempelvis områder hvor bortfall av tidligere mottak for trevirke (har ikke tillatelse for farlig avfall), medfører at avfallsbesitter må transportere avfallet over lengre strekk. Grensesnitt husholdningsavfall

29 Side 27 av 30 Det må vurderes hvordan grensesnittet for mottak av impregnert trevirke fra husholdninger skal håndteres. Mottak av farlig avfall fra husholdninger er normalt inkludert i avfallsgebyret. Dette kan medføre at mange vil levere impregnert trevirke som husholdningsavfall, og de kommunale mottakene kan få problemer både med kapasitet og kostnader. Grensesnitt tilskudd Det må avklares om tilskuddordningen skal ha tilbakevirkende kraft, og videre må grensesnittene for hva som er mellomlagret og hva som er mottatt på godkjent avfallsmottak avklares.

30 Side 28 av 30 6 REFERANSER 1. Forskrift om begrensninger i bruk m.m. av enkelte farlige kjemikalier (Begrensningsforskriften). Fastsatt av Miljøverndepartementet, Forslag til klassifisering og disponering av impregnert trevirke. Fred G. Evans, Norsk Treteknisk Institutt. Rapport nr.: , Status og planer for impregnert trevirke. Arnulf Ingulstad, Vegdirektoratet. Notat, Forskrift om farlig avfall. Fastsatt av Miljøverndepartementet, Impregnert trevirke som avfall - Klassifisering og disponering. Hjellnes COWI AS. Rapport for SFT, Forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier (Merkeforskriften). Fastsatt av Miljøverndepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet 16. juli Oversikt og prognose over stolper til gjenbruk i Telenor. Tore Hansen, Telenor. Notat, Status for Jernbaneverkets bruk av impregnert trevirke. Anders Thylén, Jernbaneverket. Notat, Avfallsanlegg antall anlegg og avfallsmengde. Avfallsstatistikk, Statistisk Sentralbyrå, Norsk produksjon av trykkimpregnert trevirke fra Fred G. Evans, Norsk Treteknisk Institutt. Notat, Prøvebrenning av impregnert trevirke. Norsk Renholdsverks-Forening. Rapport nr. 7/2002. November Impregnert trevirke. Spørreundersøkelse gjennomført av MMI AS for Norsk Renholdsverks-Forening. Mai Oversendelse av spørreundersøkelse om mottak av impregnert trevirke. Brev til SFT, 9. mai Norsk Renholdsverks-Forening.

31 Side 29 av 30 Vedlegg A MOMENTER TIL BRANSJEAVTALE Det er etablert avtaler mellom aktører i næringslivet og miljømyndighetene på flere områder. Eksempler det kan vises til er Emballasjeavtalene, Avtale om PCB-holdige isolerglassvinduer og Avtale om EE-avfall. Det foreligger dermed god erfaring med hensyn til utforming/etablering av bansjeavtaler, avtalene i praksis og resultat av arbeid i henhold til avtalene. Dette gir grunnlag for følgende opplisting av aktuelle temaer/problemstillinger i tilknytning til en eventuell avtale om kassert impregnert virke. Det er naturlig at dette vedlegg danner et foreløpig grunnlag for eventuelle drøftelser mellom aktører med tilknytning til impregnert virke og miljømyndighetene. 1. Avklare "Impregnert virke-avtalen"s parter. 2. Beskrive avtalens formål Forholdet til farlig avfallsforskriften og begrensningsforskriften. 3. Definisjonsavklaring Produsent/importør - avfall - farlig avfall. 4. Avtalens rekkevidde Hvilke produkter som skal inkluderes i vederlag- og tilskuddsordning. 5. Bransjens forpliktelser Etablering av administrativt apparat herunder krav til vedtekter og aksjonæravtale, innsamlingsløsning, behandling av innsamlet materiale, vederlagsordning, informasjon, rapportering og resultatoppnåelse. 6. Miljøvernmyndighetenes forpliktelser Tilgjengelighet av informasjon, informasjonstiltak, kontroll/sanksjoner, tiltak mot gratispassasjerer og etableringstilskudd. 7. Tidsfrister og milepeler 8. Fremtidige endringer Grunnlag for evaluering, revisjon, reforhandling og eventuelt opphør av avtale.

32 Side 30 av 30 VEDLEGG B RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KREOSOT- ELLER CCA-IMPREGNERT TREVIRKEAVFALL Trevirke som er behandlet med kreosot før 1. juli 2003, kan i medhold av begrensningsforskriften omsettes og gjenbrukes innenfor gitte rammer. Vi anbefaler at gjenbruket begrenses til å skje innenfor næringsvirksomheter hvor det tillates å benytte nytt kreosotbehandlet trevirke, for eksempel: - jernbaner - elektrisk kraftoverføring og telekommunikasjoner - inngjerding - landbruksformål - havner og vannveier Kreosotbehandlet trevirke kan uansett ikke brukes til følgende formål: - inne i bygninger - i leker og på lekeplasser - i parker, hager o.l. dersom dette kan medføre en risiko for hyppig hudkontakt - til produksjon av utemøbler - til produksjon, bruk eller etterbehandling av emballasje til mat eller matjord For ytterligere informasjon henvises til begrensningsforskriften /1/. Fra 1. januar 2003 er CCA-impregnert trevirke og kreosotimpregnert trevirke formelt å regne som farlig avfall på bakgrunn av helse- og miljøskadelige stoffer. Unntaket er kreosotholdig avfall hvor inneholdet av benzo(a)pyren er under 50 ppm. Dette medfører at avfall av CCA-impregnert og eldre kreosotimpregnert trevirke må leveres til godkjent mottak for farlig avfall i henhold til forskrift om farlig avfall /2/. Referanser: 1. Forskrift om begrensninger i bruk m.m. av enkelte farlige kjemikalier (Begrensningsforskriften) av 20. desember Forskrift om farlig avfall av 20. desember 2002.