Produksjonsstatistikk 2011 for trykkimpregnert trevirke

Transkript

1 Norsk Impregneringskontroll Vedlegg 4 Produksjonsstatistikk 2011 for trykkimpregnert trevirke Fred G. Evans og Morten Damm, Treteknisk Produksjon Tabell 1. Oversikt over produksjon av trykkimpregnert tre i Norge i Middeltype Kreosot (m 3 ) Salt (m 3 ) Oljeløst (m 3 ) Sum pr. Produkt Kl. M Kl. A Kl. AB Kl. A Kl. AB Uklasset Kl. B Uklasset produkt (m 3 ) Master Autovern Gjerdestolper Kledning/Takbord Terrassebord Konstruksjonslast Uspesifiser trelast Vinduer Dører Annet Sum klasse Sum klasse Endring (%) -16 % -7 % -58 % -16 % 5 % 9 % -80 % 13 % Sum middeltype Sum middeltype Endring (%) -10 % 4 % -23 % 0 % Totalt Underlagt kontroll 100 % 99,6 % 9,9 % 93 % Som det fremgår av Tabell 1, er produksjonsvolumet tilnærmet uendret fra Selv om volumene av produkter med kreosot og oljeløste midler har minsket i forhold til 2010, har saltimpregneringen øket tilsvarende slik at dette oppveies. Kreosotproduksjonen har i 2011 minket med 10 %. For oljeløste produkter som vinduer og dører er minskingen hele 23 % i forhold til 2010, men den var overraskende høy i 2010 (økning på 41 % i forhold til 2009). Saltimpregnert virke har økt med 4 %. Klasse M-produkter med saltimpregneringsmidler finnes ikke lenger fordi ingen saltmidler brukt i Norge er godkjent for klasse M. Det er også meget liten produksjon av klasse M-virke i kreosot (220 m 3 ). Det er en reduksjon i forhold til 2010 på 16 %. I marint miljø er kreosot på vei til å fases ut etter at kreosot kun kan benyttes i næringsvirksomhet, og ikke av private. Klasse A hadde en reduksjon på 7 % for kreosot og på 16 % for salt. Volummessig er klasse A for salt meget liten sammenlignet med klasse AB, kun 5 %. Saltimpregnert klasse A produseres normalt kun til lager som rundvirke, dvs. ledningsmaster, veirekkverk, gjerdestolper o.l. Det er innmeldt m 3 trelast i klasse A i Dette er en liten reduksjon i forhold til Dette kan bety at trelast i klasse AB fremdeles brukes i jordkontakt, noe som reduserer levetiden vesentlig, og som igjen gjør at kundene kan miste tilliten til trykkimpregnert tre i klasse A-anvendelser.

2 Norsk Impregneringskontroll 2 Volumet saltimpregnert tre som produseres utenfor Norsk Impregneringskontroll (NIK) har sammenliknet med 2010 økt noe, og utgjør 0,4 % av det totale saltimpregnerte volumet. Det er 10 produsenter utenfor impregneringskontrollen som besvarer spørreskjemaene, hvor flere de siste årene har lagt ned impregneringsvirksomheten, varig eller midlertidig. Volumet vinduer og dører, klasse B, er som tidligere år meget usikkert (se side 6). Ut i fra de produksjonstall vi har mottatt er det en reduksjon på 23 % i forhold til I løpet av 2010 har Norsk Impregneringskontroll (NIK) mistet ett av medlemmene i klasse B. Produksjonen som er underlagt NIK har i følge de innhentede produksjonstallene blitt redusert med hele 80 % sammenlignet med Kvalitetskontroll Norsk Impregneringskontroll (NIK) kvalitetskontrollerer 94 % av det produserte volumet som i fjor. Kontrollen fordeler seg slik: kreosot 100 % saltimpregnert 100 % (99,6 %) dører og vinduer 10 % Det er ikke innrapportert noe impregnert gran i Impregneringsmidler Fordeling mellom salt, oljeløst middel og kreosot fremgår av Figur 1. Figur 1. Fordeling av salt, oljeløste midler og kreosot i 2011.

3 Norsk Impregneringskontroll 3 Tabell 2. Fordeling i volum og % på forskjellige saltimpregneringsmidler i Saltmiddeltype Volum (m 3 ) Andel (%) Kopperbasert ,3 99,2 99,2 98,8 Metallfritt ,7 0,8 0,8 1,2 Sum ,0 100,0 100,0 100,0 Som det går frem av Tabell 2, har fordelingen mellom kopperbaserte og metallfrie midler nå stabilisert seg med mindre årlige justeringer. Figur 2 viser at etter tre år med nedgang i det saltimpregnerte volumet, er det nå en liten økning i Kreosot og oljeløste produkter har en liten reduksjon. Figur 2. Oversikt over produksjonen i volum og impregneringsmiddel

4 Norsk Impregneringskontroll 4 Saltimpregnert trevirke Fordelingen på de forskjellige produkter er vist i Figur 3 og 4. Figur 3. Saltimpregnert trevirke fordelt på forskjellige produkter i Trelast utgjør det største volumet av saltimpregnert tre (iflg. Figur 3), og fordelingen innen trelast er vist i Figur 4. Figur 4. Fordeling av produktgrupper for saltimpregnert trelast.

5 Norsk Impregneringskontroll 5 Av Figur 4 går det frem at konstruksjonslast er den største gruppen og utgjør m 3 når vi tar med kreosot. Deretter kommer ikke uventet terrassebord ( m 3 ) og til slutt kledning/takbord ( m 3 ). Trelastvolum som ikke ble spesifisert ved innsendelse av produksjonsdataene, er satt i gruppen uspesifisert trelast. Denne har sannsynligvis i sum nær samme fordeling av konstruksjonslast, terrassebord og kledning som den spesifiserte. Figur 5. Trelast fordelt på de nordiske impregneringsklassene og uklasset i Av Figur 5 går det klart frem hvilket volummessig overtak klasse AB har når man sammenligner de tre hovedtypene av impregneringsmidler kreosot, oljebasert og vannbaserte salter. Klasse M i kreosot er kun 220 m 3 og tatt ut av Figur 5.

6 Norsk Impregneringskontroll 6 Kreosotimpregnert trevirke Fordeling av kreosotimpregnert trevirke på de forskjellige produktene er vist i Figur 6. Ikke uventet er det master (ledningsstolper) som utgjør det største volumet. En vesentlig del av stolpevolumet ( m 3 ) blir eksportert. Eksport og import Figur 6. Kreosotvirke fordelt på forskjellige produkter i Eksporten direkte fra impregneringsverk varierer med produktet og middelet som er brukt. Fra impregneringsverkene har vi fått oppgitt en direkte eksport på m 3, som er en reduksjon fra i fjor. De offisielle eksporttallene for trelast som er innhentet av Treindustrien, viser en eksport av trelast på m 3. Stolper og vinduer er unntatt. Dette er de samme eksporttall vi har mottatt direkte fra salt- og kreosotimpregneringsverkene for trelast ( m 3 ). Når det gjelder import, har vi ikke andre tall å holde oss til enn de offisielle, som også kun gjelder trelast. I 2011 ble det importert m 3. Dette er en økning på m 3 (se Figur 7). Av det importerte volumet kommer hovedmengden ( m 3 ) fra Sverige. Hvordan produktene er fordelt, vites ikke, men det må antas at terrassebord utgjør størstedelen av importert trelast. Importen er den høyeste vi har hatt siden vi har ført importstatistikk. Vi har ingen importtall for stolper.

7 Norsk Impregneringskontroll 7 Figur 7. Fordeling av import og eksport av trelast de siste 24 år. Tallene baserer seg på den offisielle tollstatistikken. (Kilde: Treindustrien) Av Figur 7 går det også frem at det største eksportvolumet de siste 24 år var på tallet. Etter det har den vært nær null helt til 2010, hvor vi fikk en liten økning. Eksportvolumet gikk tilbake igjen i Av importtallene synes det som om det finnes et udekket volum som de norske impregneringsverkene bør ha kapasitet til. Svarprosent Blant produsentene tilsluttet Norsk Impregneringskontroll har vi mottatt 32 av 32 mulige svar. For saltprodusenter utenfor kontrollen har vi mottatt 10 svar av i alt 11 utsendte skjemaer. Én hadde sluttet med impregnering. Av trevarefabrikkene utenfor kontrollen har 10 av 11 svart av de som fikk tilsendt skjemaer. Det er satt lik null i produksjonsvolum for de som ikke har svart. Usikkerhet Statistikktallene for trevarefabrikkene anses som den mest usikre, med unntak av de som er underlagt Norsk Impregneringskontroll (NIK) og produserer i klasse B. Mye av usikkerheten ligger i omregningsfaktoren fra antall enheter til volum. Dette varierer fra fabrikk til fabrikk. De som kun angir antall får en omregningsfaktor som er midlet på de som har svart antall og volum.