Produksjonsstatistikk 2015 for trykkimpregnert trevirke

Transkript

1 Produksjonsstatistikk 2015 for trykkimpregnert trevirke Vedlegg til årsberetning for Norsk Impregneringskontroll Kristian Bysheim og Morten Damm Norsk Treteknisk Institutt 1

2 Produksjon Tabell 1. Oversikt over produksjon av trykkimpregnert tre i Norge i 2015 Impregneringsmiddel Kreosot ( ) Salt ( ) Metalfritt ( ) Oljeløst Produkt Marint bruk Klasse A Klasse AB Klasse A Klasse AB* Uklasset Klasse AB Uklasset Klasse B Uklasset Sum Kaipæler - - Trelast Master Autovern Gjerdestolper Annet stolpevirke Kledning/takbord Terrassebord Konstruksjonstrelast Annet virke Vinduer Dører Annet Sum Sum Endring (%) -100 % -22 % -26 % 7 % 18 % 8 % Usikkert 12 % Sum middeltype Sum middeltype Endring (%) -23 % 17 % 8 % Usikkert Underlagt kontroll 100% ~100% 100% 2

3 Totalproduksjon Som det fremgår av Tabell 1, er det totale produksjonsvolumet 12 prosent opp i 2015 enn det foregående året. Totalt volum i 2015 var , opp fra i Oppgitt produksjon av kreosotimpregnerte produkter har gått ned fra 250 i 2014 til ingen innrapportert produksjon i Det totale volumet for saltimpregnerte produkter har økt med 17 prosent. Innrapporterte produksjonstall for metallfrie produkter er 8 prosent høyere i 2015 enn i I tabell 1 er produksjonen av oljeløste produkter oppgitt som usikkert, noe som skyldes manglende innrapportering fra de produsentene som ikke er medlem av NIK. For Royalimpregnert virke var den totale produksjonen i Av dette utgjorde kledning , terrassebord og annet I tabell 1 er Royalimpregnert virke oppgitt som en del av saltimpregnert volum. Figur 1 viser total produksjon av impregnert virke i Norge i perioden 1953 til Totalt innrapportert volum av impregnert virke øker Oljeløst Kreosot Salt Figur 1. Produksjon i volum fordelt på ulike impregneringsmiddel Foruten noen år med ekstra høy vekst i perioden 2003 til 2009 har det vært en jevn vekst i total produksjon av impregnert virke i Norge. Figur 2 baseres på samme tall som figur 1, men trenden for de ulike impregneringsmidlene fremkommer tydeligere. 3

4 Innrapportert volum av saltimpregnert virke øker, nedgang for kreosot. Oljøløst volum er stabilt Salt Kreosot Oljeløst Figur 2. Produksjon i volum fordelt på ulike impregneringsmiddel Siden 1950-tallet har det stort sett vært en jevn økning i produksjonen av saltimpregnert virke, med høyest produksjonsvolum i 2008 på ca For kreosotimpregnert og oljeløst virke viser trenden et stabilt produksjonsvolum det siste tiåret. Saltimpregnerte produkter For produkter impregnert med salt utgjør klasse AB den klart største gruppen, og oppgitt produksjon for saltimpregnert virke har økt med 17% prosent fra Figur 3 viser oppgitt produksjonsvolum for saltimpregnert produkter i Konstruksjonslast, terassebord og kledning/takbord utgjør 95% av innrapportert saltimpregnert virke Annet virke Konstruksjonstrelast Terrassebord Kledning/takbord Annet stolpevirke Gjerdestolper Autovern Master Klasse A Klasse AB* Figur 3. Saltimpregnert produksjon fordelt på produktkategorier i

5 Produktene som produseres i klasse A er hovedsakelig rundvirke, dvs. ledningsmaster, veirekkverk, gjerdestolper o.l. Det er innmeldt saltimpregnert trelast i klasse A for 2015, noe som er en oppgang på ca i forhold til oppgitt produksjonsvolum for samme klasse i Kreosotimpregnerte produkter I marint miljø er kreosot det eneste godkjente impregneringsmiddelet. I klasse M er opptakskravet for kreosot på hele 400 kg/m³ yteved. De norske produsentene av kreosot i klasse M tilfredsstiller ikke dette kravet, og dette produktet har av den grunn mistet merkeretten i denne klassen. Produktene i dette bruksområdet har derfor fått betegnelsen «Marint bruk». Produksjonen av disse produktene har hatt en nedgang fra 250 til ingen oppgitt produksjon i klasse M siste år. Bruken av kreosot i marint miljø er begrenset til næringsvirksomhet, og kan ikke benyttes av privatpersoner. Figur 4 viser produksjon av kreosotimpregnert virke i Norge i Master er største kategori for kreosotimpregnert virke Annet virke Annet stolpevirke Gjerdestolper Klasse A Klasse AB Master Trelast Figur 4. Kreosotimpregnert produksjon fordelt på produktkategorier i Master utgjorde i 2015 tilnærmet 87 prosent av den totale produksjonen av kresosotimpregnert virke. Produksjonsvolumet av kreosot i klasse A var i prosent mindre enn året før. Produksjonen i klasse AB for kreosotimpregnert virke gikk ned fra i 2014 til i Oljeløste produkter Det totale volumet oljeimpregnerte vinduer og dører som produseres i Norge, er som tidligere år meget usikkert. Flere av de største produsentene i denne klassen er ikke medlemmer av NIK og de flere av disse rapporterer ikke produksjonsvolum. Utenrikshandel Tabell 2 viser eksport av impregnert virke fra norske produsenter i Totalt ble det eksportert like i overkant av impregnert virke i

6 Tabell 2. Eksport av impregnert virke fra Norge i Alle tall i. Norden Europa ex. Norden Verden ex. Europa SUM Master/stolper (kreosot) Trelast (kreosot) Master/stolper (CU-salt) Trelast (CU-salt) Trelast (metallfritt) Trevare (oljeløste midler) SUM Saltimpregnert trelast er den største eksportkategorien. Tilnærmet 62 prosent av eksporten går til andre nordiske land, der saltimpregnert trelast står for nesten 80 prosent av eksportert volum. I sum for hele verden er også saltimpregnert trelast største kategori, hvor det utgjør tilnærmet halvparten av det totalt eksporterte volumet fra Norge. Figur 5 viser tallene til SSB for norsk utenrikshandel med malt, beiset og kreosotbehandlet tømmer. Importen har økt siden 2007, men i 2015 ble det en nedgang fra 2014 som var et år med stor økning i importen. Eksporten ble tilnærmet halvert fra 2009 til 2010, og har siden vært stabil rundt For 2015 ble det derimot en nedgang, og eksporten var i 2015 rundt Import og eksport av tømmer, inkludert ledningsmaster Import Eksport Figur 5. Utenrikshandel malt, beiset, kreosotbehandlet tømmer (også ledningsmaster). SSB,

7 Figur 6 viser norsk utenrikshandel med impregnerte jernbanesviller for perioden 2002 til Import og eksport av jernbane- og sporvegssviller av tre, impregnerte Import Eksport Figur 6. Utenrikshandel impregnerte jernbane- og sporvegssviller av tre. SSB, Eksporten gikk kraftig ned fra 2002 til 2003, og tendensen har siden vist en svak nedgang i hele perioden. I perioden ble det ikke eksportert impregnerte jernbane- og sporvegssviller i tre fra Norge. I 2014 ble det eksportert ca , med en nedgang til i Importen har i samme periode vært stabil rundt 2000 per år, med et toppår i 2010 da det ble importert ca Figur 7 viser norsk utenrikshandel med impregnert skurlast av bartrær for perioden 1989 til Import og eksport av impregnert skurlast av bartrær Import Eksport Figur 7. Utenrikshandel impregnert skurlast av bartrær. SSB,

8 Tendensen viser en svak nedgang på 1990-tallet og frem til 2008, men eksporten har siden 2009 tatt seg opp. Det har vært store variasjoner i eksportert volum fra år til år de siste fem årene. Importen av impregnert skurlast har variert stort i hele perioden fra 1989 frem til i dag. Fra ca importert skurlast i 2001, via et bunnår med ca importert i 2006, har importen igjen økt til ca i , og gått ned til ca i Figur 8 viser norsk utenrikshandel med impregnert høvellast av bartrær i perioden 1989 til Import og eksport av impregnert høvellast, bartrær Import Eksport Figur 8. Utenrikshandel impregnert høvellast av bartrær. SSB, Eksporten av impregnert høvellast sank kraftig mot slutten av 1990-tallet, og utover tidlig 2000-tallet var den under per år. Eksporten har i den siste femårsperioden vært jevnt økende, og ligger i dag rundt per år. Importen har siden begynnelsen av 2000-tallet vært økende, opp fra ca i år 2000 til nesten i Kvalitetskontroll Norsk Impregneringskontroll (NIK) kvalitetskontrollerte tilnærmet 100 prosent av det totale innrapportert produksjonsvolum i Metode Skjema for rapportering av produksjonstall ble sendt til alle medlemmene av NIK. Totalt ble skjemaet sendt ut til 51 norske produsenter av impregnerte treprodukter. Totalt fullførte 46 produsenter undersøkelsen hvorav noen melder om avsluttet produksjon og andre ikke har rapportert inn tall. Usikkerhet Statistikktallene for trevarefabrikkene, klasse B, anses som de mest usikre, med unntak av de som er underlagt Norsk Impregneringskontroll (NIK). Mye av 8

9 usikkerheten ligger i omregningsfaktoren fra antall enheter til volum, i tillegg til mangelfull innsending av produksjonsvolum. Dette varierer fra fabrikk til fabrikk. De som kun angir antall får en omregningsfaktor som er midlet på de som har svart både antall og volum. Det er hvert år kun et fåtall av produsentene utenfor impregneringskontrollen om besvarer spørreundersøkelsen. De siste årene har flere bedrifter lagt ned impregneringsvirksomheten varig eller midlertidig. 9