Innkalling til styremøte i Nasjonal IKT HF

Transkript

1 Innkalling til styremøte i Nasjonal IKT HF Til: Sted: Styremedlemmer Herlof Nilssen, Thomas Bagley, Erik M. Hansen, Meetali Kakad, Torbjørg Vanvik, Jan Eirik Thoresen, Trine Magnus, Bjørn Nilsen, Lise K. Strømme, Lasse B. Sølvberg, Toril Østvold (varamedlem) Observatører Christine Bergland (Hdir), Håkon rimstad (NHN), Øistein Winje (Brukerutvalget) Radisson Blu, ardermoen Tid: 10. april 2015 kl Agenda Saksnr. Sak Presenteres av Tid Underlag ÅPNE SAKER 18/15 B odkjenning av innkalling Herlof Nilssen 09:30-09:35 Vedlagt 19/15 B odkjenning av protokoll fra styremøte 4. desember Herlof Nilssen 09:35-09:40 Vedlagt /15 O Orientering fra administrerende direktør isle Fauskanger 09:40-09:45 Vedlagt 21/15 O Status portefølje for Nasjonal IKT HF Jan Eirik Olsen 09:50-10:10 Vedlagt 22/15 B Årsregnskap og årsberetning 2014 isle Fauskanger / EY 10:10-10:40 Vedlagt 23/15 O IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten isle Fauskanger 10:40-11:00 Vedlagt 24/15 B Status H-resept Ole-Morten Holmøy 11:00-11:20 Vedlagt 25/15 B Prognose 2015 Fredrik Birkenfeldt 11:20-11:30 Vedlagt

2 Lunsj 11:30-12:00 26/15 D Prinsipper for budsjett 2016 Fredrik Birkenfeldt 12:00-12:10 27/15 O Status IKT-anskaffelse Helse Midt Torbjørg Vanvik, Jan Eirik Thoresen 12:10-12:20 Vedlagt 28/15 O Juridisk vurdering av samordning av isle Fauskanger 12:20-12:30 Vedlagt spesialisthelsetjenestens aktiviteter ovenfor DIPS 29/15 O Robust mobilt helsenett isle Fauskanger 12:30-12:40 Vedlagt 30/15 O Automatisk tildeling av fødselsnummer Jan Eirik Olsen 12:40-12:50 Vedlagt 31/15 B Tiltaksmatrise oppdragsdokument isle Fauskanger 12:50-13:00 Vedlagt 32/15 B Forprosjekt DIS sluttrapport Nina Ulstein 13:00-13:20 Vedlagt 33/15 B Etablering av permanent sekretariat knyttet til «NIKT Jan Eirik Olsen 13:20-13:35 Vedlagt Tiltak 37.1 Implementering av FDV-system for MTU og BHM» 34/15 B Tentativ agenda, Styremøte 17. juni 2015 isle Fauskanger 13:35-13:40 Vedlagt Eventuelt 13:40-13:45 Evaluering av møtet 13:45-13:

3 Protokoll fra styremøte i Nasjonal IKT HF Tid: kl Møtested: Radisson Blu, ardermoen Deltakere fra styret Herlof Nilssen Thomas Bagley Meetali Kakad Erik M. Hansen Jan Eirik Thoresen Trine Magnus Bjørn Nilsen Lise K. Strømme Lasse B. Sølvberg Toril Østvold (for Lise K. Strømme) Styreleder Nestleder Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Varamedlem Forfall fra styret Torbjørg Vanvik, Helse Midt, og Lise K. Strømme, tillitsvalgtrepresentant, hadde meldt forfall til møtet. Deltakere fra administrasjonen isle Fauskanger, adm. dir. Fredrik C. Birkenfeldt Jan Eirik Olsen Observatører Christine Bergland, Helsedirektoratets observatør Håkon rimstad, Norsk Helsenett SF sin observatør Øistein Winje, representant for brukerutvalgene 1

4 Sakliste ÅPNE SAKER 01/15 B odkjenning av innkalling 02/15 B odkjenning av protokoll fra styremøte 4. desember /15 O Orientering fra administrerende direktør 04/15 O Status portefølje for Nasjonal IKT HF 05/15 B IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten 06/15 O Nasjonal porteføljestyring 07/15 B Årlig melding /15 B Oppdragsdokument /15 O Status EPJ-anskaffelse Helse Midt 10/15 O Orientering om neste generasjons helsenett 11/15 O 12/15 O 13/15 O 14/15 O 15/15 B 16/15 B Oppdrag fra HOD om utredning IKT i helsesektoren Oppdrag fra HOD om utredning av styrket gjennomføringsevne for IKT-utvikling i helse- og omsorgstjenesten Felles infrastruktur i helsesektoren på mellomlang sikt (3-5 år) samordning av prioriterte tiltak i NUIT Samordning av DIPS utviklingsaktiviteter DIS godkjenning av prosjektmandat og rammer Automatisk tildeling av fødselsnummer, nasjonal totalkostnad 17/14 B Tentativ agenda, Styremøte 10. april 2015 Eventuelt 2

5 Sak 01/15 B odkjenning av innkalling Vedtak: 1. Det var ingen merknader til innkalling og dagsorden. Sak 02/15 B odkjenning av protokoll fra styremøte 4. desember 2014 Styret ba om noen presiseringer på sak 104/14 O - Tilstandsrapporter for IKT i helse- og omsorgssektoren. Vedtak: 1. Styret tok saken forøvrig til orientering Sak 03/15 O Orientering fra administrerende direktør Oppsummering: Adm. dir. orienterte om følgende saker; (1) Status rekrutteringsprosess, (2) Kick- off nasjonal IKT HF, (3) Status talegjenkjenning vedrørende leverandør Max Manus, (4) Status prosjekt anskaffelse AMK, (5) Status H-resept. På punkt (4) Status prosjekt anskaffelse AMK ble det kommentert at ikke- møtende vara fra tillitsvalgtapparatet ønsker å byttes ut. De tillitsvalgte tar dette videre med administrasjonen. Vedtak: 1. Styret tok sakene til orientering. Sak 04/15 O Status portefølje for Nasjonal IKT HF Oppsummering: Jan Eirik Olsen, administrasjonen, orienterte. Styret stilte spørsmål ved om meldingstiltakene har tilfredsstillende fremdrift, spesielt sett i lys av arbeidet som pågår med fritt behandlingsvalg. Foreløpig fremstår det som noe uklart om det er RHFene eller Helsedirektoratet som skal sikre elektroniske løsninger for å tilrettelegge for denne reformen. Styret ba også administrasjonen gå i dialog med tiltak 45.1 «Etablering av nasjonal metode og rammeverk for statistisk analyse av logger fra oppslag i behandlingsrettede helseregistre» med tanke på etablering av nasjonal tjeneste kontra lokal/regional løsning. Vedtak: 1. Styret tok saken til orientering. 3

6 Sak 05/15 O IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Oppsummering: Styret uttrykte at det kunne fremstå noe uklart hvilken strategi som skal utarbeides, og ba om at dette presiseres. Styringslinjene kan fremstå som noe uklare, men det er foretaksmøtet som er øverste organ. Det kan imidlertid være hensiktsmessig å bruke RHF AD-møtet til forankring, selv om dette har en annen funksjon. Styret diskuterte også generell problemstilling knyttet til de felleseide selskapene der RHF- styrene utnevner styrerepresentantene. Dermed forbigås RHF AD direktøren, og dette kan bidra til uryddige ansvarsforhold. Styreleder har skrevet brev til Helse- og omsorgsdepartementet der denne problemstillingen adresseres. Vedtak: 1. Styret i Nasjonal IKT HF vedtar forslått prosjektdirektiv, med de justeringer som ble presisert i møtet. 2. Styret i Nasjonal IKT HF tar innholdet i notatet om koordinering mot «Én innbygger én journal» til orientering. Sak 06/15 O Nasjonal porteføljestyring Oppsummering: Jan Eirik Olsen, administrasjonen, orienterte. Arbeidet med porteføljestyring vil, blant annet, adresseres i den pågående strategiprosessen. Vedtak: 1. Styret tok saken til orientering. Sak 07/15 O Årlig melding 2014 Oppsummering: Styret ga sine innspill til den årlige meldingen, og ba administrasjonen innarbeide disse. Vedtak: 1. Styret i Nasjonal IKT HF tar den årlige meldingen til etterretning, med de kommentarer som kom i styremøtet. Sak 08/15 O Oppdragsdokument 2015 Oppsummering: Det var ingen kommentarer til oppdragsdokument. Vedtak: 1. Styret tar oppdragsdokumentet for Nasjonal IKT HF for 2014 til etterretning. 4

7 Sak 09/15 O Status EPJ-anskaffelse Helse Midt Oppsummering: Jan Eirik Thoresen; Helse Midt, orienterte. Arbeidet fokuseres primært på spesialisthelsetjenesten for tiden. Det jobbes imidlertid med intensjonsavtaler med noen kommuner, og disse avtalene vil også være et grunnlag for diskusjon om finansiering. Det satses på å inngå samhandlingsavtaler i løpet av høsten Vedtak om anskaffelse fattes sannsynligvis høsten Status på nåværende EPJ er krevende. Styret kommenterte at det vil være klokt å se til målbildet for «Én innbygger, én journal» i det arbeidet som nå skal gjøres. Vedtak: 1. Styret i Nasjonal IKT HF tok saken til orientering. Sak 10/15 O Orientering om neste generasjons kjernenett Oppsummering: Håkon rimstad, Norsk Helsenett, orienterte. Utgangspunktet for saken er pasientsikkerhet; i informasjonssikkerhet har man en tendens til å glemme tilgjengelighetsdimensjonen. rimstad oppfatter at risikoen forbundet med valg av en mindre leverandør er godt vurdert og ivaretatt. Avtalen hviler på sektorsamarbeid, og avhenger av samarbeid med de regionale IKT-selskapene. Innføringen vil bli kjørt som et program, og de regionalene helseforetakene, Helsedirektoratet og kommunesektoren vil bli invitert til å sitte i styringsgruppen. Styret uttrykte at neste generasjons kjernenett vil være et viktig bidrag til å realisere regionene strategiske målsetninger. Vedtak: 1. Styret i Nasjonal IKT HF tok saken til orientering. Sak 11/15 O Oppdrag fra HOD om utredning IKT i helsesektoren Oppsummering: Christine Bergland, Helsedirektoratet, orienterte. Et IKT-direktorat må ha et tydelig skille mellom myndighet og utførerrolle. Stabs- og støttefunksjoner vil være felles med Helsedirektoratet. Styret er av det syn at disponible styringsmekanismer vil være uendret. Spesialisthelsetjenesten, gjennom RHFene, er tydelig styrt av helse- og omsorgsministeren. Utfordringen, styringsmessig sett, er kommunal sektor. Styret ser ikke umiddelbart at omorganiseringen av direktoratet vil lette styringen med den kommunale strukturen når det gjelder å utvikle og implementere nasjonale løsninger. Styret uttrykte også at organiseringen i dag med Helsedirektoratet som myndighetsutøver, premissgiver, strategiutvikler og utfører er krevende, prinsipielt sett. Det fungerer godt i dag, men dette er 5

8 personavhengig. Det vil derfor være viktig raskt å skille myndighetssiden fra drift, forvaltning og utvikling. Bergland sa seg enig i dette, men kommenterte at denne endringen vil ta tid. Den pågående omorganiseringen vil adressere noen av problemstillingene løftet av styret. Vedtak: 1. Styret i Nasjonal IKT HF tok saken til orientering. Sak 12/14 O Oppdrag fra HOD om utredning av styrket gjennomføringsevne for IKT-utvikling i helse- og omsorgstjenesten Oppsummering: Christine Bergland, Helsedirektoratet, orienterte. Styret drøftet sammenhengen mellom arbeid som gjøres i samarbeidsfora, som nevnt i saksunderlaget, og de mer formelle styringslinjene. Det er viktig at man har en bevissthet rundt slike forumers roller; strategigruppen opprettes ikke for å beslutte noe, men for å få opp diskusjoner og tema. Adm. dir. i Nasjonal IKT HF ba om at det vurderes om han skal delta i denne gruppen. Vedtak: 1. Styret i Nasjonal IKT HF tok saken til orientering. Sak 13/15 O Felles infrastruktur i helsesektoren på mellomlang sikt (3-5 år) samordning av prioriterte tiltak i NUIT Oppsummering: Christine Bergland, Helsedirektoratet, orienterte. Styret hadde følgende innspill: Ber om at det er bevissthet rundt formuleringer knyttet til ansvar og roller når det gjelder fora og lignende, og deres plass i styringsstrukturen. Det er positivt at det legges opp til en styringsgruppe og nasjonal styring. Det oppfordres imidlertid til at lederen for styringsgruppen ikke kommer fra Helsedirektoratet. Det er ønskelig med tydelighet om hvordan prinsippene rundt meldinger adresseres («mange-til mange» vs. «mange-til 1»). Det er ønskelig at fritt behandlingsvalg omtales og vurderes i denne sammenhengen. Dersom Nasjonal IKT HF skal være med å finansiere deler av programmet må dette fremmes som egen sak for styret i Nasjonal IKT HF. Det bør vurderes om ansatte i Nasjonal IKT HF skal delta i arbeidet. Vedtak: 1. Styret i Nasjonal IKT HF tok saken til orientering og ga sin tilslutning til organisering av arbeidet. 6

9 Sak 14/14 O Samordning av DIPS utviklingsaktiviteter Oppsummering: Styret diskuterte saken, og besluttet å utsette behandling i påvente av prinsipielle og juridiske avklaringer. Vedtak: 1. Styret besluttet å sende saken i retur og ba om at man ved eventuell ny behandling får opp en sak knyttet til EPJ som er leverandøruavhengig. 2. Styret ba administrasjonen innhente en juridisk vurdering som utreder om Nasjonal IKT kan brukes som virkemiddel i DIPS-relaterte problemstillinger. Sak 15/15 B DIS godkjenning av prosjektmandat og rammer Oppsummering: Nina Ulstein, Maria jerpe og Bodil Rabben, Helsedirektoratet, orienterte. Fremleggelse av forprosjektrapport for beslutning Styringsgruppen ba om at punkt 1 Fremleggelse av forprosjektrapport for beslutning utsettes til styremøtet 12. april, og at prosjektet til dette møtet legger frem en komprimert versjon av rapporten på inntil 5 sider. Mandat og prosjektdirektiv for prosjekt DIS 2015 til beslutning Prosjektet opplyste om at personvernkomponent og helsehistorikk nå er flettet inn i dette prosjektet. Disse to elementene har tidligere vært omtalt som separate tiltak. Styringsgruppen understreket viktigheten av at ting skal være gjenbrukbart på tvers av regionene. Det er derfor viktig å vise hvor leveransene kommer, og hva som kan deles. Det har hittil ikke vært noe gjenbruk, og det er en viss bekymring for om løsninger vil fungere godt sammen på sikt. Det er derfor viktig at det er fokus på arbeidet med relativt raskt å få løsninger til å konvergere. Helsedirektoratet er opptatt av nasjonal skalering, men poengterer at løsningene må fungere godt lokalt og regionalt før de bres ut nasjonalt. Styret ønsket også bredere presentasjon av konkrete leveranser i fremtidige møter. Styret ønsket også å få presentert tema og løsningsalternativer for diskusjon. Vedtak: 1. Styringsgruppen ba prosjektet utarbeide en kort oppsummering av forprosjektrapporten til styremøtet i april Styret i Nasjonal IKT HF bifaller Prosjektdirektiv for Prosjekt DIS 2015, med ramme for gjennomføring på 20 MNOK for Nasjonal IKT HF. Dette inkluderer helseforetakenes bidrag til realisering av Helsehistorikk og personvernkomponent. Helsedirektoratet vil bidra med 5 MNOK til dette. Sak 16/15 B Automatisk tildeling av fødselsnummer: nasjonal totalkostnad Oppsummering: Styret uttrykte at kostnadene forbundet med prosjektet, og resulterende innføringskostnader, er betydelige. Det er imidlertid usikkert når en sanntidsløsning vil foreligge, og dette prosjektet vil gi 7

10 betydelige bidrag til økt pasientsikkerhet i påvente av at en slik løsning foreligger. Prosjektet har også beregnet tydelige gevinster. Styret konkluderte med at kostnaden er totalhåndterbar, men at risikoen i prosjektet synes høy. Administrasjonen ble bedt om å legge kapasitet inn i oppfølging av prosjektet for å ta ned risikoen. Kostnaden for prosjektet er estimert til inntil 9,33 MNOK, hvorav Nasjonal IKT HF dekker inntil 4,26 MNOK. Dette kommer i tillegg til kostnader påløpt i Vedtak: 1. Styret vedtar at prosjektet gjennomføres i tråd med alternativ 3, slik dette ble fremlagt den : Risikoreduserende tiltak implementeres i henhold til spesifikasjoner utviklet av prosjektet Automatisk tildeling av fødselsnummer ved fødsel 2. Prosjektet finansieres i henhold til fremlagte finansieringsmodell, hvorav Nasjonal IKT HF skal dekke inntil 4,26 MNOK fra og med Styret ber om gjennomgang av risiko og kostnadsbilde. Sak 17/15 B Tentativ agenda, Styremøte 10. april 2015 Oppsummering: Styremøtet 10. april 2015 var planlagt som videomøte. Styret ba administrasjonen sørge for at dette og fremtidige styremøter avholdes fysisk. Vedtak: 1. Styret i Nasjonal IKT HF tar saken til orientering. Eventuelt Oppsummering: Det var ingen saker til eventuelt. 8

11 Ref. Fredrik C. Birkenfeldt Herlof Nilssen Styreleder Thomas Bagley Nestleder Erik M. Hansen Medlem Meetali Kakad Medlem Torbjørg Vanvik (sett) Medlem Jan Eirik Thoresen Medlem Trine Magnus Medlem Bjørn Nilsen Medlem Lise K. Strømme (sett) Medlem Lasse B. Sølvberg Medlem 9

12 Vedlegg 20 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Adm. dir Dato: Saksnr: 20 /15 O Orientering fra administrerende direktør 1. Status rekrutteringsprosess Det var ni ansatte i Nasjonal IKT HF per Administrasjonen vil, i samarbeid med Delphi, gå ut med ny utlysning etter påsken. Det vil primært bli søkt etter følgende: - Prosjekt-/programlederkompetanse - Klinisk IKT- kompetanse - Arkitekturkompetanse Nasjonal IKT skal arbeide nasjonalt, men det anses som spesielt ønskelig å rekruttere flere til Oslo- kontoret. Nasjonal IKT ønsker blant annet å benytte seg av helseforetakenes intranett til å lyse ut stillingene. De regionale kommunikasjonsdirektørene har i utgangspunktet stilt seg positive til dette. 2. Deltakelse i styringsgrupper Nasjonal IKT har i dag flere prosjekter i sin portefølje, der prosjektene gjennomføres i en annen organisasjon (for eksempel Helse Sør-Øst, Helse Vest og Helsedirektoratet) og der prosjektene har en egen styringsgruppe. Prosjektene rapporterer i dag separat til sine egne styringsgrupper og til Nasjonal IKT. Dette kan gi uklare retningslinjer for prosjektet og medføre ekstraarbeid for prosjektleder. For å sikre felles forståelse av status i prosjekt, forenkle statusrapportering og bedre prosjektstyring bør partene delta på samme arena. Det er administrasjonens oppfatning at Nasjonal IKT bør, så langt det er mulig, være representert i styringsgruppen til prosjekter som tilhører NIKT sin prosjektportefølje og som dekkes av midler fra NIKT. Administrasjonen er i dialog med prosjektene der dette er relevant. 3. Status lokaler Utbygger / utleier av Nasjonal IKT HFs planlagte nye lokaler i Bergen har fått innsigelse fra Bergen Kommune på bruken av lokalene. Bergen Kommune hevder lokalene skal brukes til «publikumsrettet virksomhet». Det er foreløpig uklart hvilke konsekvenser dette gir i form av mulige utsettelser av innflytting (som var planlagt til 1. mai). Utbygger vil søke Bergen Kommune om dispensasjon for dette vilkåret. Administrasjonen vi på grunn av overnevnte forlenge nåværende leieavtale med Innovest slik at Nasjonal IKT er sikret kontorplass på nødvendig tidshorisont. 1

13 Vedlegg Utredning «IKT-drift i den medisinske nødmeldetjenesten» Styret i Nasjonal IKT har bedt NIKT administrasjon utrede og anbefale driftsmodeller for framtidig AMK løsning. Anbefalt driftsmodell vil inngå i beslutningsgrunnlag for endelig valg av driftsleverandør og vurdering vil videre ha faglig nytteverdi i pågående Tiltak 53- «Anskaffelse teknologi til AMK» Utredningsarbeidet er påbegynt og det er valgt å organisere utredningen som et prosjekt. Representanter fra alle RHF er utnevnt og arbeidsgruppen har så langt hatt 2 arbeidsmøter. Det er lagt opp til en prosess hvor HDO HF og NHN SF involveres i arbeidet. Forslag til vedtak 1. Styret i Nasjonal IKT HF tar sakene til orientering. 2

14 Statusrapport Nasjonal IKT HF Vedlegg 21 Styremøte i Nasjonal IKT HF

15 Styremøte i Nasjonal IKT HF Vedlegg 21 STATUS PROSJEKTPORTEFØLJE TILTAK STATUS NESTE MILEPÆL KOMMENTAR 37.1 Implementering FDV- system for MTU / BHM Avg.: Ress.: Frem.: Eks.av.: Øk.: Y Y Felles integrasjoner (autentisering, brreg, folkeregisteret, mm) Verifisering av krav Installasjonsdag (UNN og Midt i produksjon) Opprettelse av sekretariat Prosjektleder fortsetter å følge opp alle HF i forhold til implementering. Der det er påkrevd reiser prosjektleder og leverandør ut på fysiske møter, nå sist til Telemark og Vestfold (3.mars). Det er gjort en formidabel jobb i forhold til rydding i nomenklaturet, og det ser ikke ut til at det vil føre til nevneverdig forsinkelse for pilotene. Helse Midt og UNN nærmer seg produksjonssetting som planlagt. Midt er ca 2 uker forsinket med sin validering på grunn av intern ressursmangel. Verifisering av kontraktsleveransen ble påbegynt i februar, og det legges nå planer for å lukke alle avvik. Det gjenstår fortsatt noe utvikling for BHM, men vi forventer at dette kommer på plass ihht plan. Prosjektleder jobber med å få på plass et formelt vedtak i AD-møtet om finansiering av nasjonalt sekretariat i henhold til tidligere vedtak i prosjektet/nikt 45.1 Nasjonal standard for statistisk analyse av logger fra oppslag i behandlingsrettede helseregistre Avg.: Ress.: Frem.: Eks.av.: Øk.: Y M6-2 - Når løsningen for utprøving av logger fra DIPS er klar ved OUS M6-3 - Når utprøving av logger fra DIPS er gjennomført ved OUS Prosjektet savner fortsatt driftskompetanse for å bistå under utarbeidelse av kravspesifikasjon og utrede / anbefale driftsmodell for realisering av metoden. Dette er rapportert i siste styringsgruppemøte og til NIKT

16 Styremøte i Nasjonal IKT HF Vedlegg 21 STATUS PROSJEKTPORTEFØLJE TILTAK STATUS NESTE MILEPÆL KOMMENTAR 47 Innføring av elektronisk oppgjørsordning for H-resepter Avg.: Ress.: Frem.: Eks.av.: Øk.: Y Y Y Y Forankring av revidert prosjektplan og løsningsbeskrivelse i styringsgruppemøte 18.mars. Innhold: Løsningsbeskrivelse er under utarbeidelse/avklaring. Det er gitt positive signaler fra relevante aktører med tanke på realisering. Ressurssituasjonen: Relevante parter bidrar til avklaringer etter behov uten å være «underlagt» prosjektet. Prosjektgruppe involveres utover 2015 for testing/pilotering. Fremdrift: Revidert prosjektplan som utarbeides som følge av avklart løsnings-beskrivelse. Forventning/ambisjon er pilot høsten Usikkerhet med tanke på avklaring/aksept fra Apotekforeningen og muligheter for leveranse i FarmaPro. Avhengigheter: Systemleveranser antas å være mest kritisk, spesielt FarmaPro. Med mål om pilot fra høsten 2015 er man avhengig av å følge utviklings- og implementeringsløpet for versjon 2.5 i e-resept Økonomi: Avsatt ramme i budsjett. Antas tilstrekkelig, men må vurderes opp mot revidert prosjektplan.

17 Styremøte i Nasjonal IKT HF Vedlegg 21 STATUS PROSJEKTPORTEFØLJE TILTAK STATUS NESTE MILEPÆL KOMMENTAR 53 Ny teknologi AMK Avg.: Ress.: Frem.: Prosjektet er under etablering, og direktivet legges frem i styringsgruppen 11. mars Måling av status iht. direktiv kan derfor først startes fra neste rapportering Ut fra ovennevnte rapporteres status som grønn Eks.av.: Øk.:

18 Styremøte i Nasjonal IKT HF Vedlegg 21 STATUS PROSJEKTPORTEFØLJE TILTAK STATUS NESTE MILEPÆL KOMMENTAR 2001 Forprosjekt Digitale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten Avg.: Ress.: Frem.: Eks.av.: Milepæler iht revidert plan : Vedtak vedrørende sluttrapport Framdrift: Utkast til sluttrapport tilgjengeliggjort på NIKT sine netttsider Sluttrapporten fra NIKT tiltak 2001 Forprosjekt DIS legges fram for vedtak i neste NIKT-styringsgruppemøte. Videreføring av arbeid med løsningsbeskrivelser for tjenester i DIS-målbildet videreføres i regi av tiltak DIS-2015 Øk: DIS 2015 Avg.: Ress.: Frem.: Eks.av.: Øk: Y Y MP2 Når referansegruppen er etablert MP3 Når løsningsbeskrivelser for komponenter/tjenester som skal produksjonssettes i september foreligger MP4 Når nye felleskomponenter produksjonsettes MP5 Når analyser og konseptbeskrivelser for prioriterte tjenester foreligger Framdrift MP1 Prosjektdirektiv er diskutert og vedtatt i NIKT styringsgruppe Utviklingsløp for felleskomponenter er startet, men utfordringer med ressurstilgang har gitt noen forsinkelser ifht ønsket framdrift

19 Styremøte i Nasjonal IKT HF Vedlegg 21 STATUS PROSJEKTPORTEFØLJE TILTAK STATUS NESTE MILEPÆL KOMMENTAR Henvisning mellom HF Avg.: Ress.: Frem.: Eks.av.: Øk: Y Y M8 Revidert meldingsstandard for henvisning klar for test i DIPS M9 Henvisning mellom HF pilotert ved utvalgte HF i HSØ M10 Henvisning mellom HF pilotert på tvers av RHF Iterativ prosess med lev. DIPS pågår, hvor arbeidsflate i DIPS Arena avstemmes i bi-ukentlige møter opp mot innspill fra arbeidsgruppen. Etablering av DIPS Arena testmiljø er på kritisk linje, som følge av manglende prioriterings- og ressursavklaringer rundt VVHFprosjektet som henvisningsprosjektet skal dele testmiljø med. Tiltak iverksatt, forventes pr nå ikke å forsinke teststart vesentlig. Revidert meldingsstandard bør komme inn i referansekatalogen som obligatorisk i løpet av 2016, opp mot forskrift. Forberedende aktiviteter knyttet til testmateriell og godkjenningsordning initiert vs. NHN og Hdir. Av det prosjektet rekker å hensynta av eksterne avhengigheter før planlagt pilotering i Q3-Q4 gjenstår primært avklaring rundt bruk av meldingen vs. Helfo.

20 Styremøte i Nasjonal IKT HF Vedlegg 21 STATUS PROSJEKTPORTEFØLJE TILTAK STATUS NESTE MILEPÆL KOMMENTAR EKHO Avg.: Ress.: Frem.: Eks.av.: Y R Y Estimater for løsningsforslag sykmelding er utarbeidet Alternative løsningsforslag er etablert (kun sykmelding) Det er usikkert på tidspunkt for forskrift for å styre innføring av ny sykmelding Arbeidet med utredning av løsningsforslag er igangsatt, men det er utfordrende å få tilstrekkelig prioritering hos DIPS. Det gjelder i hovedsak arbeid med dialogmelding, men påvirker også arbeidet med estimater for sykmelding Øk: 1005 Automatisk melding om fødsel Avg.: Ress.: R Frem.: Y Eks.av.: Y Øk: Y M3: Det er opprettet avtale mellom SKD og Helse på nasjonalt nivå. ( Se kommentarer) M4: Nasjonal standard er utarbeidet ( Se kommentarer). M5: Piloter er opprettet. (Se kommentarer). M6: Løsning er ferdig til nasjonal utbredelse. M7: Utrullingsplan er utarbeidet. M8: Sluttrapport er levert. Rapporteringen tar utgangspunkt i overordnet revidert plan samt finansieringsmodell, slik dette ble lagt frem på styremøtet den Prosjektet lager nå en omforent, detaljert fremdriftsplan. Det er risiko knyttet til tidspunkt for undertegning av kontrakter med leverandører. Dette er en aktivitet på kritisk linje. Prosjektets omfang er utvidet i forhold til opprinnelig plan og finansieringen er justert tilsvarende. Det er risiko knyttet til forhandlinger med leverandører og løsningens endelige kostnader. Prosjektet mistet testleder i forbindelse med «frysperiode», og det arbeides nå med å få på plass riktige ressurser. Prosjektet arbeider med å få på plass en formell beslutning om hvilket sykehus som skal være pilot. I denne sammenheng er det viktig at valgt sykehus har på plass fødesystem og PAS/EPJ med de nødvendige versjoner. Det vil derfor være avhengigheter til andre pågående prosjekter og tiltak, og dette vil påvirke valg av pilot. Prosjektet fikk beslutning om videre fremdrift i henhold til fremlagte planer og finansieringsmodell i NIKT styremøte den

21 Styremøte i Nasjonal IKT HF Vedlegg 21 STATUS PROSJEKTPORTEFØLJE TILTAK STATUS NESTE MILEPÆL KOMMENTAR Dialogmelding Avg.: Vedlegg Ress.: Frem.: Eks.av.: Øk: Avg.: Ress.: Frem.: Eks.av.: Øk: Y Y Y Y Ferdigstille pilot Evaluere erfaringer Oppdatere løsningsbeskrivelse Prosjekt IHR i Helse Vest har dessverre har flere forsinkelser grunnet manglende leveringsevne fra leverandører. Prosjektet fikk ny produksjonsplan fra DIPS jan 2015, og i dialog med leverandør om endelig prioritering av denne. Funksjonalitet på legekontorsiden for å håndtere vedlegg til henvisninger er dessverre også forsinket, Piloten har er i gang med et begrenset antall legekontor. Svar på dialogmeldinger på legekontor gjøres ikke optimalt og videre utrulling til flere legekontor må sees i sammenheng med bedre funksjonalitet for dette Leger på sykehus og fastleger er ellers veldig fornøyde med løsningen, vi har hatt felles samlinger for å se på meldingsutvekslingen fra ende til ende, for å sikre helhetlig og felles forståelse. Pga. lite volum i piloten hittil, vil prosjektleder legge frem forslag om å utvide piloten i tid for å få mer erfaring, til neste styringsgruppemøte. Det anslås foreløpig som at dette ikke vil medføre ekstra kostnader, men dette vil inngå i saksunderlaget til styringsgruppen. Pilotering av vedlegg ligger i delleveransen for kliniske henvisninger i prosjekt I(Interaktiv Henvisning og rekvisisjon (IHR) i Helse Vest Leverandøren DIPS har levert en ny plan for sine leveranser, der også denne leveranser er forsinket i forhold til opprinnelig planer IHR prosjektet holder på å se på ny leveranseplan og konsekvenser dette vil få.

22 Styremøte i Nasjonal IKT HF Vedlegg 21 STATUSRAPPORT TILTAK SATSINSOMRÅDE OMRÅDE AVRENSIN O INNHOLD RESSURSER FREMDRIFT EKSTERNE AVHENIHETER ØKONOMI STATUS RISIKO 37.1 Implementering FDVsystem for MTU/BHM 1.Innhold - Kliniske informasjonsprosesser FORRIE Y Y NÅ Y Y PROSJEKTEIER PROSJEKTLEDER Nasjonal IKT Børge odhavn Faveo Prosjektledelse KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER Prosjektleder fortsetter å følge opp alle HF i forhold til implementering. Der det er påkrevd reiser prosjektleder og leverandør ut på fysiske møter, nå sist til Telemark og Vestfold (3.mars). Det er gjort en formidabel jobb i forhold til rydding i nomenklaturet, og det ser ikke ut til at det vil føre til nevneverdig forsinkelse for pilotene. Helse Midt og UNN nærmer seg produksjonssetting som planlagt. Midt er ca 2 uker forsinket med sin validering på grunn av intern ressursmangel. Verifisering av kontraktsleveransen ble påbegynt i februar, og det legges nå planer for å lukke alle avvik. Det gjenstår fortsatt noe utvikling for BHM, men vi forventer at dette kommer på plass ihht plan. Prosjektleder jobber med å få på plass et formelt vedtak i AD-møtet om finansiering av nasjonalt sekretariat i henhold til tidligere vedtak i prosjektet/nikt FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE Lite tilgjengelige IT-ressurser Forankring Integrasjoner Konvertering RISIKOREDUSERENDE REP Bred deltakelse Prosjektleder i direkte dialog med hvert enkelt HF Nasjonal integrasjonsoversikt utarbeides Utarbeide «oppskrift» for konvertering Ingen i forrige periode Felles integrasjoner (autentisering, brreg, folkeregisteret, mm) Verifisering av krav Installasjonsdag (UNN og Midt i produksjon) Opprettelse av sekretariat

23 Styremøte i Nasjonal IKT HF Vedlegg 21 STATUSRAPPORT TILTAK 45.1 Nasjonal standard for statistisk analyse av logger fra oppslag i behandlingsrettede helseregistre PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE PROSJEKTLEDER Trond Ericson, Devoteam STATUS KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER OMRÅDE FORRIE NÅ AVRENSIN O INNHOLD RESSURSER FREMDRIFT Y Y Prosjektet savner fortsatt driftskompetanse for å bistå under utarbeidelse av kravspesifikasjon og utrede / anbefale driftsmodell for realisering av metoden. Dette er rapportert i siste styringsgruppemøte og til NIKT EKSTERNE AVHENIHETER ØKONOMI RISIKO FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE Prosjektet savner driftskompetanse for å støtte arbeide med kravspesifikasjon og utrede / anbefale realiseringsmodell for metoden. RISIKOREDUSERENDE REP Tilleggsressurser med driftskompetanse tilføres prosjektet Tatt opp med styringsgruppen og NIKT Utkast til underlag sendt Heidi Thorstensen M3 - Prosjekt bemannet, kick-off gjennomført M4 - Utkast til opplegg foreligger M5 Løsning klar for utprøving M6-1 - Test og implementering av Doculive-data gjennomført M6-2 - Når løsningen for utprøving av logger fra DIPS er klar ved OUS M6-3 - Når utprøving av logger fra DIPS er gjennomført ved OUS

24 Styremøte i Nasjonal IKT HF VEDLE 21 STATUSRAPPORT TILTAK 45.1 Statistisk analyse av logger i behandlingsrettede helseregistre PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE PROSJEKTLEDER Trond Ericson, Devoteam ANDRE KOMMENTARER - Prosjektgruppemøte gjennomført Veileder og tilleggsdokumenter gjennomgått. Kommentarer vil innarbeides. - Arbeidsgruppen foreslo noen nye scenarioer som prosjektgruppen var positive til. - DIPS-testing forberedt i workshop Datagrunnlag fra Doculive for perioden er bestilt fra Sykehuspartner (dvs. frem til DIPS ble driftsatt) - Krav til datauttrekk fra DIPS ferdig definert Datauttrekk fra DIPS for perioden dd er bestilt fra Sykehuspartner - Workshop gjennomført med SAS for å avklare rollebegrepet i DIPS og hvordan analyseverktøyet kan håndtere dette. - Tilpasning av løsningen for å håndtere DIPS bruk av roller er bestilt fra SAS - Utkast til dokumentene «Anbefaling av modell for å realisere metoden» og «Nasjonalt grunnlag for IKT-løsning» oversendt Heidi Thorstensen Referansegruppemøte avholdt Positive tilbakemeldinger på Veileder med tilleggsdokumenter og på Nasjonalt scenariobibliotek.

25 Styremøte i Nasjonal IKT HF Vedlegg 21 STATUSRAPPORT TILTAK 47 Innføring av elektronisk oppgjørsordning for H-resepter PROSJEKTEIER Nasjonal IKT Sykehusapotekene SATSINSOMRÅDE Mål 4 Koordinere RHFene overfor sektoren PROSJEKTLEDER Ole-Morten Holmøy, PwC STATUS OMRÅDE FORRIE AVRENSIN O INNHOLD RESSURSER FREMDRIFT EKSTERNE AVHENIHETER ØKONOMI RISIKO Y Y Y Y NÅ Y Y Y Y KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER Innhold: Løsningsbeskrivelse er under utarbeidelse/avklaring. Det er gitt positive signaler fra relevante aktører med tanke på realisering. Ressurssituasjonen: Relevante parter bidrar til avklaringer etter behov uten å være «underlagt» prosjektet. Prosjektgruppe involveres utover 2015 for testing/pilotering. Fremdrift: Revidert prosjektplan som utarbeides som følge av avklart løsningsbeskrivelse. Forventning/ambisjon er pilot høsten Usikkerhet med tanke på avklaring/aksept fra Apotekforeningen og muligheter for leveranse i FarmaPro. Avhengigheter: Systemleveranser antas å være mest kritisk, spesielt FarmaPro. Med mål om pilot fra høsten 2015 er man avhengig av å følge utviklings- og implementeringsløpet for versjon 2.5 i e-resept Økonomi: Avsatt ramme i budsjett. Antas tilstrekkelig, men må vurderes opp mot revidert prosjektplan. FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE Arbeider med å avklare muligheter for helhetlig kvalitetsforbedring av hele H-resept forløpet. Risiko består i at det ikke er mulig å få til en løsning i 2015 som forbedrer ønskede deler av kjeden, eller som er mindre omfattende enn ønsket. RISIKOREDUSERENDE REP Behandling i endringsråd eresept 27.februar Møte med Apotekforeningen 3.mars Avklaringer mot RHF (sak i øk.dir.møte og fagdir.møte) Avklaringer/dialog med Legemiddelverket, HPR-registeret og LIS Med mål om pilot fra høsten 2015 er man avhengig av at bedre kontroll med rekvirering og utlevering ivaretas som en del av utviklings- og implementeri Forankring av revidert prosjektplan og løsningsbeskrivelse i styringsgruppemøte 18.mars.

26 Styremøte i Nasjonal IKT HF Vedlegg 21 STATUSRAPPORT TILTAK 53 Ny teknologi AMK PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE STATUS PROSJEKTLEDER Oddmund Aase, prosjektleder KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER OMRÅDE AVRENSIN O INNHOLD RESSURSER FORRIE NÅ Prosjektet er under etablering, og direktivet legges frem i styringsgruppen 11. mars Måling av status iht. direktiv kan derfor først startes fra neste rapportering Ut fra ovennevnte rapporteres status som grønn FREMDRIFT EKSTERNE AVHENIHETER ØKONOMI RISIKO FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE RISIKOREDUSERENDE REP

27 Styremøte i Nasjonal IKT HF Vedlegg 21 TILTAK SATSINSOMRÅDE 2001 Forprosjekt digitale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten (DIS) NA STATUSRAPPORT PROSJEKTEIER PROSJEKTLEDER Nasjonal IKT Nina Ulstein, Helsedirektoratet / Avd Digitale innbyggertjenester STATUS KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER OMRÅDE AVRENSIN O INNHOLD RESSURSER FREMDRIFT FORRIE Y NÅ Framdrift: Utkast til sluttrapport tilgjengeliggjort på NIKT sine netttsider Sluttrapporten fra NIKT tiltak 2001 Forprosjekt DIS legges fram for vedtak i neste NIKTstyringsgruppemøte. Videreføring av arbeid med løsningsbeskrivelser for tjenester i DIS-målbildet videreføres i regi av tiltak 2002 DIS-2015 EKSTERNE AVHENIHETER ØKONOMI RISIKO FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE Viktig å arbeide for at hver av RHFene bidrar til utvikling/innføring av digitale innbyggertjenester. RISIKOREDUSERENDE REP Forprosjektet har betydelig fokus på aktiviteter for å kommunisere og arbeide sammen med RHFene om målbildet og muligheter for å bidra til utvikling og innføring av digitale innbyggertjenester. Milepæler iht revidert plan (foil 3): M1: Bemanning M2: Arbeidsgruppe, M3: Prosjektplan M4: Kartlegging, nå-situasjon & behov M5: Målbilde & veikart, M9: Prosjektvurdering M10: Fremtidig forretningsmodell M11: Forprosjektrapport M13: Plan M7&M8: Løsnings- og transisjonsarkitektur, løsningsbeskrivelser M12: Prosjektforslag Milepæler odkjenning av sluttrapport

28 Styremøte i Nasjonal IKT HF Vedlegg 21 TILTAK SATSINSOMRÅDE DIS 2015 (Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten) NA STATUSRAPPORT PROSJEKTEIER PROSJEKTLEDER Nasjonal IKT Nina Ulstein, Helsedirektoratet / Avd Digitale innbyggertjenester STATUS KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER OMRÅDE FORRIE NÅ AVRENSIN O INNHOLD RESSURSER FREMDRIFT Y Framdrift: Prosjektdirektiv er diskutert og vedtatt i NIKT styringsgruppe Utviklingsløp for felleskomponenter er startet, men utfordringer med ressurstilgang har gitt noen forsinkelser ifht ønsket framdrift Fokus på prosjektbemanning og etablering av referansegruppe EKSTERNE AVHENIHETER ØKONOMI RISIKO FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE 1. At man får en god forankring og samarbeidsprosess for videreutvikling av målbilde og veikart 2. At man klarer å realisere nye komponenter ihht planlagt tid og kostnad RISIKOREDUSERENDE REP Aktivt søke involvering på flere nivåer i hvert av RHFene. Planlegging, scoping og styring av utviklingsløp Milepæler iht plan : MP1 Når prosjektdirektivet foreligger Milepæler plan: MP2 Når referansegruppen er etablert MP3 Når løsningsbeskrivelser for komponenter/tjenester som skal produksjonssettes i september foreligger MP4 Når nye felleskomponenter produksjonsettes MP5 Når analyser og konseptbeskrivelser for prioriterte tjenester foreligger

29 Styremøte i Nasjonal IKT HF Vedlegg 21 STATUSRAPPORT TILTAK Henvisning mellom HF PROSJEKTEIER Nasjonal IKT Helse Sør-Øst RHF SATSINSOMRÅDE Mål 4 Koordinere RHFene overfor sektoren PROSJEKTLEDER Mona Syversen, Sykehuspartner STATUS OMRÅDE FORRIE AVRENSIN O INNHOLD RESSURSER FREMDRIFT EKSTERNE AVHENIHETER ØKONOMI RISIKO Y Y NÅ Y Y KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER Iterativ prosess med lev. DIPS pågår, hvor arbeidsflate i DIPS Arena avstemmes i bi-ukentlige møter opp mot innspill fra arbeidsgruppen. Etablering av DIPS Arena testmiljø er på kritisk linje, som følge av manglende prioriterings- og ressursavklaringer rundt VVHF-prosjektet som henvisningsprosjektet skal dele testmiljø med. Tiltak iverksatt, forventes pr nå ikke å forsinke teststart vesentlig. Revidert meldingsstandard bør komme inn i referansekatalogen som obligatorisk i løpet av 2016, opp mot forskrift. Forberedende aktiviteter knyttet til testmateriell og godkjenningsordning initiert vs. NHN og Hdir. Av det prosjektet rekker å hensynta av eksterne avhengigheter før planlagt pilotering i Q3-Q4 gjenstår primært avklaring rundt bruk av meldingen vs. Helfo. FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE Forsinket fullføring av design-, utviklings- og testprosessen kan føre til at pilotering av revidert henvisningsmelding ikke kan fullføres innen RISIKOREDUSERENDE REP Felles avstemming av omfang og arbeidsdeling mellom SP og lev. DIPS for hurtig etablering av testmiljø Klar avgrensing av scope for det som skal implementeres i sykehussystemene på kortest sikt M1 Prosjektet klart for oppstart M2 Prosjektgruppe etablert M4 Revidert meldingsstandard for henvisning mellom HF definert og godkjent for implementering M3, M5, M6 og M7 er RHFinterne og rapporteres ikke på nasjonalt M8 Revidert meldingsstandard for henvisning klar for test i DIPS M9 Henvisning mellom HF pilotert ved utvalgte HF i HSØ M10 Henvisning mellom HF pilotert på tvers av RHF

30 Styremøte i Nasjonal IKT HF Vedlegg 21 STATUSRAPPORT TILTAK EKHO PROSJEKTEIER NAV Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE Mål 4 Koordinere RHFene overfor sektoren PROSJEKTLEDER Yngve H. Olsen, NAV STATUS KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER OMRÅDE AVRENSIN O INNHOLD FORRIE NÅ Det er usikkert på tidspunkt for forskrift for å styre innføring av ny sykmelding Arbeidet med utredning av løsningsforslag er igangsatt, men det er utfordrende å få tilstrekkelig prioritering hos DIPS. Det gjelder i hovedsak arbeid med dialogmelding, men påvirker også arbeidet med estimater for sykmelding RESSURSER Y Y FREMDRIFT R R EKSTERNE AVHENIHETER Y Y ØKONOMI RISIKO FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER BESKRIVELSE Usikkerhet knyttet til oppstart og utbredelse utenfor RHF Prioritering av estimat og løsningsbeskrivelse hos DIPS RISIKOREDUSERENDE REP Påvirke forskriftsprosessen for å gi handlefrihet i gjennomføring av løsningen for HF Tett dialog med DIPS Alternative løsningsforslag er etablert (kun sykmelding) Estimater for løsningsforslag sykmelding er utarbeidet Alternative løsningsforslag er etablert (kun sykmelding)

31 To help protect your privacy, PowerPoint has blocked automatic download of this picture. To help protect your privacy, PowerPoint has blocked automatic download of this picture. Styremøte i Nasjonal IKT HF Vedlegg 21 STATUSRAPPORT TILTAK SATSINSOMRÅDE OMRÅDE AVRENSIN O INNHOLD RESSURSER FREMDRIFT EKSTERNE AVHENIHETER ØKONOMI BESKRIVELSE Det er risiko knyttet til; Inngåelse av kontrakter i forhold til pilot på tid og kost. At nødvendige ressurser ikke finnes eller kan starte raskt nok i forhold til tidsplaner At eksterne avhengigheter til andre prosjekter og tiltak forsinker pilot STATUS RISIKO 1005 Automatisk melding om fødsel Mål 3 Være RHFenes samarbeidspart overfor myndighetene i nasjonale tiltak FORRIE Y R Y R NÅ RISIKOREDUSERENDE REP Kontraktsstrategi som minimerer risiko. Profesjonell innkjøper som ressurs i forhandlingene. Samarbeid med prosjektbemanning i SP angående bemanning med riktige ressurser Samhandle med Regional systemeier i valg av pilot. R Y PROSJEKTEIER PROSJEKTLEDER Nasjonal IKT Anne- Britt H. Thuestad, Sykehuspartner KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER Rapporteringen tar utgangspunkt i overordnet revidert plan samt finansieringsmodell, slik dette ble lagt frem på styremøtet den Prosjektet lager nå en omforent, detaljert fremdriftsplan. Det er risiko knyttet til tidspunkt for undertegning av kontrakter med leverandører. Dette er en aktivitet på kritisk linje. Prosjektets omfang er utvidet i forhold til opprinnelig plan og finansieringen er justert tilsvarende. Det er risiko knyttet til forhandlinger med leverandører og løsningens endelige kostnader. Prosjektet mistet testleder i forbindelse med «frysperiode», og det arbeides nå med å få på plass riktige ressurser. Prosjektet arbeider med å få på plass en formell beslutning om hvilket sykehus som skal være pilot. I denne sammenheng er det viktig at valgt sykehus har på plass fødesystem og PAS/EPJ med de nødvendige versjoner. Det vil derfor være avhengigheter til andre pågående prosjekter og tiltak, og dette vil påvirke valg av pilot. Prosjektet fikk beslutning om videre fremdrift i henhold til fremlagte planer og finansieringsmodell i NIKT styremøte den FERDISTILTE MILEPÆLER M1: Prosjektet klart for oppstart M2: Kravdokument er opprettet for alle RHF NESTE MILEPÆLER M3: Det er opprettet avtale mellom SKD og Helse på nasjonalt nivå. ( Se kommentarer) M4: Nasjonal standard er utarbeidet ( Se kommentarer). M5: Piloter er opprettet. (Se kommentarer). M6: Løsning er ferdig til nasjonal utbredelse. M7: Utrullingsplan er utarbeidet. M8: Sluttrapport er levert.

32 Styremøte i Nasjonal IKT HF Vedlegg 21 STATUSRAPPORT TILTAK Automatisk melding om fødsel PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE Mål 3 Være RHFenes samarbeidspart overfor myndighetene i nasjonale tiltak PROSJEKTLEDER Anne Britt Thuestad, Sykehuspartner ANDRE KOMMENTARER Kommentarer til fremdrift M3: Det er opprettet avtale mellom Helse og SKD på nasjonalt nivå. Det er laget forslag til en intensjonsavtale og forslaget er sendt til beslutningstakere i helse og skatt. Intensjonsavtalen avgrenses til pilot og derfor blir HSØ og SKD partene i avtalen. Videre er planen at det skal opprettes en samarbeidsavtale mellom SKD og den enkelte helseregion til høsten, når moderniseringsarbeidet i SKD har kommet langt nok til at det er mulig å se når en realtidsløsning kan realiseres. Ny dato for undertegning intensjonsavtale: M4: Nasjonal standard er utarbeidet. jennom utarbeidelse av arkitekturdokument er det laget forslag til nasjonal løsning med beskrivelse av overordnede prosesser, arkitektur og meldingsflyt. Det arbeides med kvalitetssikring av dokumentet. Ny dato ferdigstillelse: M5: Piloter er opprettet Prosjektet har foreslått pilot, og det er laget skriftlig begrunnelse for forslaget. Prosjektet arbeider nå med forberedende aktiviteter sammen med SKD. Dato for formelt valg av pilot: Det arbeides med å ferdigstille en detaljert omforent plan sammen med SKD, leverandører og pilot. Frist

33 Overordnet foreløpig prosjektplan

34 Regnskap og prognose

35 Styremøte i Nasjonal IKT HF VEDLE 21 STATUSRAPPORT TILTAK dialogmeldinger PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE OMRÅDE AVRENSIN O INNHOLD RESSURSER FREMDRIFT EKSTERNE AVHENIHETER ØKONOMI BESKRIVELSE Ressursmangel hos leverandører for legekontor, venter på oppdatering som gir mindre manuelt arbeid og mindre mulighet for å sende feil når legekontor skal svare på dialogmelding. STATUS RISIKO Dialogmeldinger mellom fastleger og sykehus FORRIE Y Y NÅ RISIKOREDUSERENDE REP Tett oppfølgning av leverandør od info til pilotprosjektdeltakere Y Y PROSJEKTLEDER Anne Bjørlykke Programleder KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER Piloten har er i gang med et begrenset antall legekontor. Svar på dialogmeldinger på legekontor gjøres ikke optimalt og videre utrulling til flere legekontor må sees i sammenheng med bedre funksjonalitet for dette Leger på sykehus og fastleger er ellers veldig fornøyde med løsningen, vi har hatt felles samlinger for å se på meldingsutvekslingen fra ende til ende, for å sikre helhetlig og felles forståelse. Pga. lite volum i piloten hittil, vil prosjektleder legge frem forslag om å utvide piloten i tid for å få mer erfaring, til neste styringsgruppemøte. Det anslås foreløpig som at dette ikke vil medføre ekstra kostnader, men dette vil inngå i saksunderlaget til styringsgruppen. FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER Ferdigstille pilot Evaluere erfaringer Oppdatere løsningsbeskrivelse

36 Styremøte i Nasjonal IKT HF Vedlegg 21 STATUSRAPPORT TILTAK Vedlegg til meldinger PROSJEKTEIER Nasjonal IKT SATSINSOMRÅDE STATUS PROSJEKTLEDER Anne Bjørlykke, programleder KOMMENTAR TIL STATUSENDRINER OMRÅDE AVRENSIN O INNHOLD RESSURSER FREMDRIFT FORRIE Y NÅ Y Pilotering av vedlegg ligger i delleveransen for kliniske henvisninger i prosjekt I(Interaktiv Henvisning og rekvisisjon (IHR) i Helse Vest Leverandøren DIPS har levert en ny plan for sine leveranser, der også denne leveranser er forsinket i forhold til opprinnelig planer IHR prosjektet holder på å se på ny leveranseplan og konsekvenser dette vil få. EKSTERNE AVHENIHETER Y Y ØKONOMI BESKRIVELSE Flere leveranser er forsinket fra leverandører Manglende forutsigbarhet på leveranser gjør det vanskelig å planlegge for innføring RISIKO RISIKOREDUSERENDE REP Vurdere forsinkede leveranser opp mot kontrakt Eskalere bekymring for leverandørens forsinkelser nasjonalt FERDISTILTE MILEPÆLER NESTE MILEPÆLER Prosjekt IHR i Helse Vest har dessverre har flere forsinkelser grunnet manglende leveringsevne fra leverandører. Prosjektet fikk ny produksjonsplan fra DIPS jan 2015, og i dialog med leverandør om endelig prioritering av denne. Funksjonalitet på legekontorsiden for å håndtere vedlegg til henvisninger er dessverre også forsinket,

37 Vedlegg 22 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr: 22 /15 B Årsregnskap og årsberetning 2014 Helseforetakene er pliktige til å følge regnskapsloven i henhold til helseforetaksloven. Jf. 3-1 i regnskapsloven skal regnskapspliktige hvert utarbeide årsregnskap og årsberetning i samsvar med reglene i samme lov. Årsregnskapet og årsberetningen skal underskrives av alle styremedlemmene og daglig leder. Erklæring om fastsetting av ansettelsesvilkår for administrerende direktør og andre ledende ansatte fremkommer i note 3 i årsregnskapet. Resultatet for Nasjonal IKT HF viser et overskudd på ,31 kroner. Resultatet er vesentlig bedre enn budsjettert, hvilket primært skyldes inntektsføring av kr som var for mye innbetalt fra de regionale helseforetakene før Nasjonal IKT HF ble stiftet. Forslag til vedtak 1. Styret godkjenner årsberetning og årsregnskap med de innspillene som fremkommer i møtet. Årets overskudd i Nasjonal IKT HF, ,31 kroner, blir ført mot annen egenkapital. 2. Styret innstiller for foretaksmøtet at det gis tilslutning til styrets retningslinjer for lederlønnsfastsettelse. 3. Styret legger vedlagte årsregnskap, med kontantstrømsanalyse og noter, frem for foretaksmøtet til godkjenning. 1

38 Å RSRENSKÅP 2014

39 Innhold Visjon og mål 3 Styringsbudskap 4 Organisasjonskart 5 Årsberetning 6 Resultatregnskap Balanseregnskap Kontantstrømoppstilling Noter 16 Melding fra revisor 22 Nasjonal IKT HF / Årsregnskap 2014 S I D E 2

40 Visjon og mål VISJON: Samordnet IKT utvikling for god og sikker pasientbehandling Nasjonal IKTs målsetninger Målene i strategien * har et sterkere fokus på samhandling og samarbeid i helsesektoren enn tidligere. Hovedgrunnen til dette er dagens tydelige satsning fra myndighetene på IKT på tvers av tradisjonelle grenser i sektoren. Det er utformet fem mål for denne perioden. Målene skal bidra til å nå det beskrevne fremtidsbildet og Nasjonal IKTs visjon, samtidig som de adresserer sentrale utfordringer. Målene i perioden er som følger: 1. Utforme og forvalte felles beskrivelser av kunnskapsbaserte, prosesstøttende kliniske systemer. 2. Etablere virksomhetsarkitektur som et strategisk middel i spesialisthelsetjenesten. 3. Være RHFenes samarbeidspart overfor myndighetene i nasjonale tiltak. 4. Koordinere felles IKT-tiltak i RHFene ovenfor øvrige deler av helse- og omsorgssektoren. 5. Ha en felles prioritering og oppfølgning av relevante leverandører. *Nasjonal IKT startet på slutten av 2014 arbeidet med å utarbeide ny strategi som skal gjelde i perioden OM OSS Nasjonal IKT ble etablert etter initiativ fra Helsedepartementet i Bakgrunnen for initiativet var at Nasjonal IKT skulle være en arena for strategisk koordinering, prioritering og forankring av en felles tilnærming til viktige IKT-spørsmål ble Nasjonal IKT stiftet som eget helseforetak. De fire regionale helseforetakene eier Nasjonal IKT HF med 25 % hver. Nasjonal IKT skal jobbe nasjonalt. Foretaket har hovedkontor i Bergen og avdelingskontor i Oslo. KONTAKT Nasjonal IKT HF c/o Innovest Møllendalsveien 65c 5009 Bergen E-post: [email protected] Web: Org.nr: Nasjonal IKT HF / Årsregnskap 2014 S I D E 3

41 STYRINSBUDSKAP De regionale helseforetakenes oppdrag og bestilling til Nasjonal IKT HF, med utgangspunkt i overordnede rammer samt økonomiske og faglige prioriteringer, sammenstilles i oppdragsdokumentet. Oppdragsdokumentet for 2014 ble overlevert til nasjonal IKT HF på foretaksmøtet Overordnede styringsbudskap Lover, forskrifter og andre myndighetsvedtak utgjør rammene for helsetjenesten. De regionale helseforetakenes virksomhet er basert på lover og forskrifter, med særlig vekt på helseforetaksloven, spesialisthelsetjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven. Den nasjonale helsepolitikken og oppgavene til de regionale helseforetakene konkretiseres og utdypes i Nasjonal helse- og omsorgsplan, oppdragsdokumenter og foretaksmøter i de regionale helseforetakene. Dette danner også grunnlaget for virksomheten i Nasjonal IKT HF. Det forutsettes at Nasjonal IKT HF setter seg inn i kravene Helse- og omsorgsdepartementet har gitt til de fire regionale helseforetakene i oppdragsdokumenter for 2014 og i foretaksmøte 7. januar 2014 og innretter seg etter disse så langt mulig. I foretaksmøteprotokollen til de regionale helseforetakene er det vist til at det er regjeringens ambisjon å skape pasientenes helsetjeneste. Helsetjenesten må bli mer brukerorientert. Pasientene skal medvirke aktivt i beslutninger som angår dem og erfaringene deres skal brukes aktivt i å forbedre tjenestene. Nasjonal IKT HF skal følge opp vedtatte strategiplan for Nasjonal IKT. Det er viktig at spesialisthelsetjenesten søker å samordne sin innsats for bedre IKT-løsninger i fremtiden, både i spesialisthelsetjenesten, i samhandlingen med øvrig helsetjeneste og i løsningene for digital kommunikasjon med borgerne. Nasjonal IKT HF / Årsregnskap 2014 S I D E 4

42 ORANISASJONSKART Foretaksmøtet Nasjonal IKT HF Styret i Nasjonal IKT HF Prosjektforum Administrerende direktør Administrasjon Klinisk IKT Arkitektur EPJ Prosjekt og portefølje Fagforum medisinske kvalitetsregistre Om organiseringen Nasjonal IKT HF er en liten enhet, som skal jobbe på strategisk nivå. Det anses som ønskelig å ha en flatest mulig struktur. Alle ansatte i foretaket har administrerende direktør som nærmeste overordnede. I tillegg til foretakets ansatte spiller Nasjonal IKTs fagfora en viktig rolle. Disse forumene er sammensatt av representanter fra de regionale helseforetakene og Nasjonal IKT HF. Administrerende direktør Nasjonal IKT isle Fauskanger Utdannelse innen IT (Høgskolen i Bergen) og økonomi/administrasjon (NHH og BI). 25 års erfaring fra DNB i ulike lederposisjoner, primært innen IT, samt 4 år i konsulentbransjen. Foto: Marianne Wennesland / DnB Nasjonal IKT HF / Årsregnskap 2014 S I D E 5

43 ÅRSBERETNIN Nasjonal IKT HF ble etablert som eget helseforetak Foretaket er felleseid, med like andeler, av de regionale helseforetakene. Nasjonal IKT HF er etablert med kontorer i Bergen og Oslo. I følge stiftelsesprotokollen er Nasjonal IKT HFs formål følgende: «Nasjonal IKT skal gi retningslinjer for IKT- utvikling i spesialisthelsetjenesten gjennom felles strategi, samarbeid og samordning» De primære og prioriterte for helseforetaket er å: Operasjonalisere gjeldende strategiplan for Nasjonal IKT vedtatt av styrene for de regionale helseforetakene. Videreutvikle Nasjonal IKT HF som spesialisthelsetjenestens hovedarena for samhandling innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Etablering og oppbygging av helseforetaket Arbeidet med å etablere Nasjonal IKT som eget helseforetak ble påbegynt i Dette ble organisert som et prosjekt, med styringsgruppen for Nasjonal IKT som styringsgruppe for prosjektet. Prosjektet løp gjennom hele januar 2014 var foretaket etablert, dog uten egne ansatte. Administrerende direktør i Helse Vest IKT fungerte som konstituert administrerende direktør frem til fast administrerende direktør, isle Fauskanger, begynte 1. oktober Styret i Nasjonal IKT HF består av to representanter fra hver eierregion, samt to representanter for de tillitsvalgte. I tillegg har Helsedirektoratet, Norsk Helsenett og brukerutvalgene hver sin observatør. Rekruttering Ved utgangen av 2014 var det to ansatte i Nasjonal IKT HF. Foretaket hadde imidlertid signert ytterligere syv personer, med oppstart i Siden foretaket skal være en enhet som skal jobbe på strategisk nivå er det en målsetting å i størst mulig grad rekruttere personell til det som anses som kjerneoppgaver. Dette medfører at foretaket baserer seg på tjenestekjøp fra andre aktører i sektoren når det gjelder stabs og støtteoppgaver, Nasjonal IKT HF / Årsregnskap 2014 S I D E 6

44 ÅRSBERETNIN Porteføljestyring som strategisk virkemiddel Nasjonal IKT utøver porteføljestyring av prosjekter og er prosjekteier og tiltakskoordinator for prioriterte prosjekter og tiltak som understøtter Nasjonal IKT sine mål. Porteføljen består av strategiske, behovsdrevne og pålagte tiltak. Tidligere har porteføljen primært vært orientert mot tidlig fase i et generisk IKT- prosjektforløp, mens det i 2014 har vært en dreining mot prosjekter som også anskaffer og innfører forbedrede og nye løsninger og tjenester som gir nytte for pasienter, innbyggere og spesialisthelsetjenesten. Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten Enkle og sikre digitale tjenester gjennom helsenorge.no skal gjøre kontakten med helse- og omsorgstjenesten enklere og bidra til at innbyggerne opplever tjenesten som tilgjengelig og helhetlig. Tjenestene kan gi økt mestring for pasienten, bedret behandlingskvalitet og tids- og kostnadsmessige gevinster for helseforetak. Meldingsrelaterte tiltak Nasjonal IKT er tiltakskoordinator for meldingsrelaterte tiltak som har vært behandlet i NUIT (Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren) og i E-helsegruppen: Endring av standard henvisningsmelding slik at nødvendige data overføres strukturert og kan benyttes av mottakende EPJ-system for automatisert registrering. Spesifisere og pilotere løsninger for å utveksle dialogmeldinger mellom fastlege og sykehus. Pilotere henvisninger med vedlegg, vurdere og anbefale håndtering av vedlegg til andre meldingstyper. Tildeling og bruk av entydig identifiserende fødselsnummer så fort som mulig etter fødsel. Nye løsninger Innenfor nye løsninger så vil det i 2015 innføres nytt nasjonal system for forvaltning, drift og vedlikehold av medisinsk-teknisk utstyr og behandlingshjelpemidler. Systemet vil benyttes til å registrere alt utstyr som anskaffes, legge inn dokumentasjon, holde oversikt over plassering og eierskap, planlegge og dokumentere vedlikehold, dokumentere feilsituasjoner, bestille deler og holde oversikt over reservedeler. Det er påstartet et arbeid som skal gi innbyggerne en best mulig medisinsk nødmeldetjeneste gjennom å anskaffe teknologi som gjør AMK i stand til effektivt å kunne håndtere nødsamtaler, tilordne beste respons gjennom bedre beslutningsstøtte, bedre håndtere pasientflyt i forhold til akuttmedisinske hendelser og bedre samhandle med primærhelsetjenesten om akutte hendelser. Innføring av statistisk analyse av logger i behandlingsrettede helseregistre vil styrke informasjonssikkerheten knyttet til uautorisert innsyn i behandlingsrettede helseregistre, og gjennom dette å bidra til at tillit mellom pasient og helsevesen opprettholdes og styrkes. Det er utarbeidet konsept for nye nasjonale løsninger for informasjon om LIS-varer (legemiddelinnkjøpssamarbeidet) og varelogistikk, med en kilde til oppdaterte legemiddelregisterdata og strukturert legemiddelrelatert beslutningsstøtte. Dette vil åpne opp for å bruke denne informasjonen fremfor lokale løsninger og dermed å oppnå økt kvalitet i pasientbehandlingen, økt pasientsikkerhet og god sykehusøkonomi. En elektronisk oppgjørsordning for H-resepter vil erstatte dagens manuelle prosesser, forbedre kontroller og å gi helseforetakene et bedre og mer korrekt faktura- og kontrollgrunnlag for oppfølging av ordningen. Klinisk dokumentasjon for oversikt og læring og kunnskapsbasert pasientplanlegging Den første rapporten beskriver en visjon om sykehus som kunnskaps-brukende så vel som etterprøvende og kunnskaps-utviklende institusjon, og viser hvordan visualiseringstjenester kan fasilitere sentrale steg i de prosessene som virksomhetsarkitekturen beskriver. Rapporten om kunnskapsbasert pasientplanlegging beskriver hvordan kunnskap i form av kliniske anbefalinger bør utvikles, publiseres, tilgjengeliggjøres for klinikere og brukes i klinisk praksis. Nasjonal IKT HF / Årsregnskap 2014 S I D E 7

45 ÅRSBERETNIN Arbeid i Nasjonal IKTs fagfora I tillegg til arbeid med tiltaksporteføljen, søker Nasjonal IKT HF å nå sine strategiske målsetninger gjennom arbeid i ulike fagfora. Fagforum arkitektur Nasjonal IKTs Fagforum for arkitektur skal være retningsgivende innenfor arkitekturarbeid i spesialisthelsetjenesten og forvalte spesialisthelsetjenestens felles arkitekturprinsipper. Fagforum arkitektur initierte tiltak 42.2 «Utredning av virksomhetsarkitekturpraksis i spesialisthelsetjenesten» som en operasjonalisering av Nasjonal IKTs strategiske tiltak «Etablere virksomhetsarkitektur som et strategisk middel». Dette regnes som det viktigste arbeidet i fagforumets regi i 2014, og seks av forumets medlemmer deltok i prosjektgruppen fram til slutten av april Medlemmer av forumet har også deltatt i arbeidsgruppen i DIS («Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten»). Forummedlemmer har også vært aktive i ulike utvalg, og vært aktive bidragsytere i interne og eksterne prosesser, samt øvrige prosjekter i regi av Nasjonal IKT. Klinisk IKT fagforum Klinisk IKT fagforum består av ni medlemmer fra spesialisthelsetjenesten i hele landet, med observatører fra NSEP (Norsk senter for elektronisk pasientjournal) og Helsedirektoratet. Forumet fokuserer på å gi innspill til tiltak i regi av Nasjonal IKT og bidrar til nasjonale strategier innen IKT. Et viktig fokusområde har vært å beskrive muligheter i fremtidens EPJ*, og å arbeide for å få prosesstøtte, arketyper og beslutningsstøtte til Norge. Forumet utgjør et sterkt faglig nettverk for klinisk informatikk, og samarbeider tett med Nasjonal IKTs Fagforum for arkitektur og EPJ systemeierforum. De viktigste aktivitetene i 2014 har vært utforming og gjennomføring av tiltak 48 - «Klinisk dokumentasjon for oversikt og læring» og tiltak 50 «Kunnskapsbasert pasientplanlegging». Videre har forumet fungert som referansegruppe for DIS «Digitale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten», som er et pågående prosjekt i samarbeid med Helsedirektoratet. Fagforum medisinske kvalitetsregistre Fagforum for medisinske kvalitetsregistre(fmk) ble konstituert og etablert januar FMK skal være IKT-rådgivende organ for den interregionale styringsgruppen for kvalitetsregistre og servicemiljøet. FMK skal bidra til etablering og utvikling av tekniske løsninger for medisinske kvalitetsregistre og nasjonale tekniske felleskomponenter. Fagforumet har i 2014 hatt arbeidsgrupper som har fokusert på arbeid med å rangere tekniske løsninger for nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Det er også etablert en søknadsprosess for fordeling av midler, som skal bidra til etablering av nye registre på anbefalt plattform, samt videreutvikle de anbefalte tekniske løsningene. Fagforumet disponerer 5,5 mill kr som skal benyttes til delfinansiering av nyutvikling av nasjonale registre, eller videreutvikling av tekniske løsninger. Midlene er øremerket til dette formålet av Helse- og omsorgsdepartementet. Det er i 2014 gitt støtte til 7 av kvalitetsregistersøknadene og 1 kvalitetsregisterleverandør. Til sammen er det i 2014 utbetalt 3,4 mill kr. fra fagforumet. FMK vil i fortsettelsen også fokusere på bidrag til å løfte fram mer brukervennlige og sikre tekniske løsninger. Løsningene må kunne støtte pasientrapporterte data og integrasjon, eller bruk av allerede registrert strukturert informasjon. * Elektronisk pasientjournal Nasjonal IKT HF / Årsregnskap 2014 S I D E 8

46 ÅRSBERETNIN EPJ Systemeierforum De regionale helseforetakenes fagdirektører deltar inn i EPJ Systemeierforum (SEF) gjennom en klinisk og en teknisk representant. RHF-ene samarbeider her om bruk og forvaltning av dagens EPJ og samordning av løsninger for og implementering av myndighetskrav. Forumet rapporterer i enkeltsaker til Interregionalt Fagdirektørmøte og til Nasjonal IKT HF i Prosjektforum. I 2014 har forumet fått godkjenning for utvidet mandat 2.0 med etablering av forvaltningsgrupper: «Forvaltningsgruppe for journalstruktur og tilgangsstyring» skal forvalte felles nasjonal journalstruktur, rollebenevnelser og tilgangsprinsipper for spesialisthelsetjenesten i Norge. Ressurser ble utpekt i 2014, og aktiviteten starter opp våren «Arketypeforvaltning» er etablert et nasjonalt redaksjonsutvalg, som forvalter nasjonalt arketypebibliotek. Aktiviteten skal sikre utvikling av strukturert helseinformasjon i EPJ gjennom at arketyper som tas i bruk i Norge er designet med så høy kvalitet som mulig. Tekniske samhandlingsverktøy er tatt i bruk, og aktivitet rundt forslag og godkjenning av arketyper kommuniseres nå via «Forvaltningsgruppen mot EPJ-Systemsvikt» skal kontinuerlig å bidra til å bedre kvaliteten i det pasientadministrative arbeidet i spesialisthelsetjenesten, gjennom samordning til felles nasjonale tiltak. «Samordningsforum for DIPS Arena» har høsten 2014 arbeidet med å sikre forankret samordning av utvikling, implementering og framdrift for overgang til DIPS Arena mellom RHF, og er nå klar med forslag til utvidet mandat. Egen gruppe for «samordning av rapporteringskodeverk» er etablert for å gi løpende bidrag til å redusere unødvendig registreringsarbeid som tar fokus bort fra pasientbehandling, og på denne måten bidra til oppfyllelse av styringssignaler fra sentrale helsemyndigheter. EPJ Systemeierforum har i sine 8 ordinære møter i 2014 behandlet 64 saker. De mest omfattende tema i dialogen med Interregionalt fagdirektørmøte har vært overgang til ny Pasient- og brukerrettighetslov og oppfølging av EPJsystemsvikt med samordnet rapportering til Helse og omsorgsdepartementet. Nasjonal IKT HF / Årsregnskap 2014 S I D E 9

47 ÅRSBERETNIN Regnskapsresultatet Regnskapsmessig resultat for 2014 var et overskudd på 4,3 mill. kr. De totale inntektene var 55,6 mill. kr. Av disse var 52,3 mill. kr finansiering fra de regionale helseforetakene som eier foretaket. 3,4 mill. kr var øremerkede midler fra Helse og omsorgsdepartementet for videreutvikling av tekniske løsninger for medisinske kvalitetsregistre. Totale driftskostnader var 51,6 mill. kr med hovedgruppene, øremerkede tilskudd 3,4 mill. kr, personalkostnader 2,7 mill. kr og andre driftskostnader 45,5 mill. kr. Med netto finansposter på 0,3 mill. kr gir dette et årsresultat på 4,3 mill. kr. Balanse Totalkapitalen per var 42,5 mill. kr. Omløpsmidler utgjorde 100 % av totalkapitalen. Balanseført egenkapital var 9,3 mill. kr og utgjorde dermed 21,9 %. Finansiell stilling Likviditetsbeholdning var 42,5 mill. kr og dermed tilfredsstillende. Forutsetning om videre drift er lagt til grunn for selskapet sitt årsregnskap for Om miljø Administrerende direktør tiltrådte stillingen 1. oktober 2014 og var eneste ansatte i foretaket frem til medio desember. Foretaket hadde ikke sykefravær i Ytre miljø Nasjonal IKT HF sin virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. Foretaket fokuserer på bruk av video- og telefonmøter for å redusere reiseaktivitet. Eierforhold Nasjonal IKT HF er eid med 25 % hver av de fire regionale helseforetakene. Likestilling 40 % av styrerepresentantene er kvinner. Per hadde foretaket to ansatte, begge menn. Nasjonal IKT HF ansetter den best kvalifiserte søkeren til stillinger uavhengig av kjønn. Selskapet vurderer det som viktig å ha bredde i arbeidsstyrken og vil foretrekke kvinner i stillinger innenfor mannsdominerte områder og menn innenfor kvinnedominerte områder når andre kvalifikasjoner ellers er like. Nasjonal IKT HF / Årsregnskap 2014 S I D E 10

48 ÅRSBERETNIN Disponering av årsresultatet Årsresultatet for 2014 var et overskudd på kr Styret foreslår for foretaket sitt foretaksmøte at overskuddet blir ført mot annen egenkapital. Utsikter framover Nasjonal IKT har som formål å gi retningslinjer for IKT- utvikling i spesialisthelsetjenesten gjennom felles strategi, samarbeid og samordning. Visjonen er: Samordnet IKT- utvikling for god og sikker pasientbehandling var Nasjonal IKTs første år som eget helseforetak. jennom etablering og videre utvikling av foretaket er målsettingen å bruke dette som verktøy for å realisere strategier og samordne spesialisthelsetjenestens IKT utvikling. ardermoen, 10. april 2015 Herlof Nilssen Thomas Bagley Meetali Kakad Styreleder Styrets nestleder Styremedlem Erik M. Hansen Torbjørg Vanvik Jan Erik Thorsen Styremedlem Styremedlem Styremedlem Anne Katrine Magnus Bjørn Nilsen Lise Karin Strømme Styremedlem Styremedlem Styremedlem Lasse B. Sølvberg Styremedlem isle Fauskanger Administrerende direktør Nasjonal IKT HF / Årsregnskap 2014 S I D E 11

49 Resultatregnskap 2014 Note 2014 DRIFTSINNTEKTER O DRIFTSKOSTNADER Rammefinansiering fra de regionale helseforetakene Øremerket tilskudd kvalitetsregistre Sum driftsinntekter Øremerket tilskudd kvalitetsregistre Lønn og andre personalkostnadar Avskrivinger / nedskrivinger 0 Andre driftskostnader Sum driftskostnadar Driftsresultat FINANSINNTEKTER O FINANSKOSTNADER Finansinntekter 274 Finanskostnader 4 Netto finanspostar 270 Årsresultat Overført annen egenkapital Sum overføringar Nasjonal IKT HF / Årsregnskap 2014 Alle tall i 1000 NOK S I D E 12

50 BALANSERENSKAP 2014 EIENDELER Note OMLØPSMIDLER Fordringer Andre fordringer 0 Krav på innbetaling av selskapskapital 0 Sum fordringer 0 Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler SUM EIENDELER Nasjonal IKT HF / Årsregnskap 2014 Alle tall i 1000 NOK S I D E 13

51 BALANSERENSKAP 2014 EENKAPITAL O JELD Note EENKAPITAL Innskutt egenkapital Foretakskapital Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital JELD Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Sum avsetning forpliktelser 100 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter 135 Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EENKAPITAL O JELD ardermoen 10. april Herlof Nilssen Thomas Bagley Meetali Kakad Styreleder Styrets nestleder Styremedlem Erik M. Hansen Torbjørg Vanvik Jan Erik Thorsen Styremedlem Styremedlem Styremedlem Anne Katrine Magnus Bjørn Nilsen Lise Karin Strømme Styremedlem Styremedlem Styremedlem Lasse B. Sølvberg Styremedlem isle Fauskanger Administrerende direktør Nasjonal IKT HF / Årsregnskap 2014 Alle tall i 1000 NOK S I D E 14

52 KONTANTSTRØMOPPSTILLIN Kontantstraumar frå operasjonelle aktivitetar: Årsresultat Forskjellen mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger 0 Endringer i kundefordringer og leverandørgjeld Endringer i andre tidsavgrensingsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Netto endring i likvider i året Kontanter og bankinnskudd per Kontanter og bankinnskudd per Nasjonal IKT HF / Årsregnskap 2014 Alle tall i 1000 NOK S I D E 15

53 NOTER Note 1 Regnskapsprinsipp enerelt om regnskapet Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og NRS 8 - od regnskapsskikk for små foretak Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen et år etter innkjøpstidspunktet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmidler/langsiktig gjeld. Kontantstrømoppstillingen Kontantstrømoppstillingen er basert på den indirekte metoden. Dette innebærer at en i analysen tar utgangspunkt i årsresultatet for foretaket for å kunne presentere kontantstrømmer tilført fra henholdsvis ordinær drift, investeringsaktivitet og finansieringsaktivitet. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet. Prinsipp for inntektsføring Rammefinansiering Rammefinansiering fra Helse Vest RHF, Helse Midt Norge RHF, Helse Sør-Øst RHF og Helse Nord RHF blir inntektsført i det året finansieringen er gitt for. Øremerkede tilskudd Tilskudd inntektsføres i henhold til sammenstillingsprinsippet. Pensjoner Pensjonskostnader og pensjonsinntekter beregnes etter lineær opptjening basert på forventet sluttlønn. Beregning er basert på en rekke forutsetninger herunder diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet og frivillig avgang. Pensjonsmidler er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelser i balansen. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplaner fordeles over antatt gjenværende opptjeningstid. Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene som skyldes endring i og avvik i beregningsforutsetningene (estimatendringer) fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid hvis avviket ved årets begynnelse overstiger 10 % av det største av brutto pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler. Nasjonal IKT HF / Årsregnskap 2014 S I D E 16

54 NOTER Note 2 Inntekter Forskuddsinnbetalinger fra de fire regionale helseforetakene som Nasjonal IKT overtok fra Helse Vest IKT ved etableringen av selskapet den , kr er inntektsført i sin helhet i Øremerket tilskudd er tilskudd fra Helse og omsorgsdepartementet for å sikre at de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene får tatt i bruk tekniske fellesløsninger. Note 3 Lønn og andre personalkostnader 2014 Lønnskostnader Nasjonal IKT HF Lønnskostnadar 431 Arbeidsgiveravgift 63 Pensjonskostnader 100 Andre ytelser 37 Rekrutteringskostnader Sum løn og personalkostnadar Tal på tilsette og årsverk jennomsnittlig antall ansatte i Tall på årsverk pr Styregodtgjørelse 0 Ytelser til ledende personer (administrerende direktør) Lønn 350 Pensjonsutgifter 78 Annen godtgjørelse 0 Sum godtgjørelse 428 Det er ikke utbetalt styrehonorar eller annen godtgjørelse til styrets medlemmer i regnskapsåret. Det er ikke gitt lån eller sikkerhetsstillelse til administrerende direktør, styreleder eller andre nærstående parter. Administrerende direktør tiltrådte stillingen 1. oktober 2014 og var eneste ansatte i foretaket frem til medio desember. Administrerende direktør har ordinære pensjonsbetingelser via KLP. Nasjonal IKT HF / Årsregnskap 2014 Alle tall i 1000 NOK S I D E 17

55 NOTER Note 3 Lønn og andre personalkostnader Erklæring om ledernes ansettelsesvilkår Nasjonal IKT HF definerer administrerende direktør som ledende ansatte. Nasjonal IKT HF følger retningslinjer for ansettelsesvilkår for ledere i statlige foretak og selskaper (fastsatt av Regjeringen Stoltenberg II ) hvor hovedprinsippet er at lederlønningene i foretaket skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende sammenlignet med tilsvarende selskaper/foretak. Foretaket skal bidra til moderasjon i lederlønningene. Lønn og godtgjørelse 2014 Styreleder ble i styresak 65-14B gitt fullmakt til å avtale betingelser for administrerende direktør, som tiltrådte stillingen 1. oktober Årlig lønn for administrerende direktør er 1,4 mill. kr. Administrerende direktør har ordinære pensjonsbetingelser gjennom KLP og forsikringsordninger som for foretakets øvrige ansatte. I tillegg kommer dekning av mobiltelefon, bredbånd samt én fri avis. Nasjonal IKT HF / Årsregnskap 2014 Alle tall i 1000 NOK S I D E 18

56 NOTER Note 4 Andre driftskostnader 2014 Kjøp og leie av utstyr, maskiner og lignende 49 Konsulenttjenester Frikjøp fra RHF / HF (Helse Sør- Øst) Frikjøp fra RHF / HF (Helse Midt- Norge) Frikjøp fra RHF / HF (Helse Vest) Frikjøp fra RHF / HF (Helse Nord) 20 Frikjøp fra andre i sektoren Annen ekstern tjeneste 866 Kontor- og kommunikasjonskostnader 700 Reisekostnader 678 Øvrige driftskostnader Sum andre driftskostnader Note 5 Bundne bankinnskudd Skattetrekksmidler utgjorde per kr Note 6 Egenkapital og eierforhold Nasjonal IKT HF eies av de fire regionale helseforetakene Eierandel Stemmerett Helse Vest RHF 25 % 25 % Helse Sør Øst RHF 25 % 25 % Helse Midt Norge RHF 25 % 25 % Helse Nord RHF 25 % 25 % Foretakskapital Annan egenkapital Total egenkapital Egenkapital Resultat dette året Eigenkapital Nasjonal IKT HF / Årsregnskap 2014 Alle tall i 1000 NOK S I D E 19

57 Note 7 Pensjonsforpliktelse NOTER 2014 Brutto påløpt pensjonsforpliktelse -99 Pensjonsmidler 40 Netto pensjonsforpliktelse -59 Arbeidsgiveravgift på netto pensjonsforpliktelse -8 Ikke resultatført tap/ (gev) av estimat- og planavvik inkl aga -33 Netto bokførte pensjonsforpliktingar inkl. AA -100 Spesifikasjon av pensjonskostnaden Nåverdi av opptjente pensjonsrettigheter i året 84 Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen 3 Brutto pensjonskostnad 87 Forventet avkastning på pensjonsmidler 0 Administrasjonskostnad 0 Pensjonskostnad inkludert administrasjonskostnad 87 Aga netto pensjonskostnad inkl. adm. kostnad 12 Resultatført akturiel tap (gevinst) 0 Resultatført planendring 0 Netto pensjonskostnad inkl. AA 100 Andre pensjonskostnadar* 0 Sum pensjonskostnadar 100 Økonomiske forutsetninger Diskonteringsrente 2,30 % Forventet avkastning på pensjonsmidler 3,20 % Årlig lønnsregulering 2,75 % Årleg pensjonsregulering 1,73 % Regulering av folketrygdens grunnbeløp 2,50 % Ytelsesbasert pensjonsordning Foretaket har en offentlig kollektiv pensjonsordning for sine medarbeidere, som gir en bestemt, framtidig pensjonsytelse basert på opptjeningsår og lønnsnivået ved pensjonsalder. Pensjonsytelsene er samordnet med ytelser fra folketrygden. Pensjonsordningen dekker alderspensjon, uførepensjon og barnepensjon. Opptjeningstid for full alderspensjon er 30 år. Sammen med folketrygden gir full opptjening en alderspensjon på om lag 66 %. Det blir ikke opptjent alderspensjon for lønn over 12 (grunnbeløpet i folketrygden), det vil si at det er et tak på 12. Nasjonal IKT HF / Årsregnskap 2014 Alle tall i 1000 NOK S I D E 20

58 Note 8 Leverandørgjeld NOTER 2014 Leverandørgjeld Helse Vest RHF (og underliggende foretak) Leverandørgjeld Helse Sør Øst RHF (og underliggende foretak) Leverandørgjeld Helse Midt Norge RHF (og underliggende foretak) Leverandørgjeld Helse Nord RHF (og underliggende foretak) 0 Øvrig leverandørgjeld Sum kortsiktig gjeld Nasjonal IKT HF / Årsregnskap 2014 Alle tall i 1000 NOK S I D E 21

59 Melding fra revisor. Nasjonal IKT HF / Årsregnskap 2014 S I D E 22

60 Vedlegg 23 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: isle Fauskanger Dato: Saksnr: 23 /14 O «Utarbeidelse av strategi for Nasjonal IKT HF En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten» Bakgrunn Nasjonal IKT HF er godt i gang med å utarbeide en ny felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten. Prosjektdirektiv for prosjektet ble lagt frem for, og godkjent med mindre justeringer, av styret på styremøtet den Et utkast til strategi og tilhørende vedlegg skal legges frem på styremøtet den til orientering. Strategien med tilhørende vedlegg legges frem for behandling på styremøtet den Strategien må deretter legges frem for behandling i styrene til hver av helseregionene. Det gjøres en løpende avstemming i forhold til resultater fra prosjektet «Én innbygger, én journal» som beskrevet i eget notat lagt frem i forrige styremøte. Hensikten med denne styresaken er å gi styret en kort orientering om status på arbeidet så langt. Status i prosjektet Prosjektet ligger an til å overholde målsettingen om å legge frem et utkast til strategi og tilhørende vedlegg for styret i styremøtet den Det er så langt gjennomført åtte fulldags arbeidssamlinger i prosjektgruppen i tillegg til telefon-/videomøter- Det har vært to fysiske møter i arbeidsutvalget og fire telefon-/videomøter. I samarbeid med arbeidsutvalget har prosjektgruppen valgt å fokusere strategiarbeidet rundt seks strategiske tema: Styringsmodell Finansieringsmodell Porteføljestyring Arkitektur Anskaffelser Felles tjenester og løsninger Ettersom flere av de strategiske temaene henger sammen arbeides det med temaene i parallell. Prosjektet er kommet lengst i arbeidet med å formulere strategivalg for porteføljestyring og arkitektur. I tillegg er det blitt drøftet og formulert et utkast til et overordnet langsiktig målbilde for strategien. Forslag til vedtak 1. Styret i Nasjonal IKT HF tar gjennomgangen av status for prosjektet til orientering. 1

61 Vedlegg 24 Til: Nasjonal IKT Kopi: Fra: Ole-Morten Holmøy, prosjektleder Dato: Saksnr: 24/15 O Tiltak 47 Innføring av elektronisk oppgjørsordning for H-resept Bakgrunn Prosjektets mål er beskrevet i prosjektdirektivet: «Prosjektets hovedmål er å spesifisere, utvikle og innføre elektronisk oppgjørsløsning for H-resepter ved gjenbruk av Helfos eksisterende løsning for elektroniske oppgjør (med gjenbruk av meldingene M18, M22 og M23).» Som en følge av avklaringer i innledende fase av prosjektet (høst 2013), ble videre prosjektarbeid avgrenset til kun å omfattet oppgjørsdelen av H-reseptkjeden, og ikke forhold knyttet til forskrivning og utlevering av medikamenter. Løsningen omfattet dermed elektronisk oversendelse av oppgjørskrav fra apotekenes systemløsning (FarmaPro) til Helfos oppgjørssystem for kontroll av krav, med påfølgende utbetaling av godkjente krav til apotekene og fakturering av HF ene for utlegg til apotekene. I arbeidet med ferdigstillelse av kravspesifikasjon for løsningen (vår 2014), ble det klart at Apotekforeningen ikke anså det som hensiktsmessig å tilrettelegge for elektronisk oppgjørsløsning uten at løsningen også omfattet systemmessig støtte og kontroll av forskrivning og utlevering av medikamenter. Apotekforeningen signaliserte også store utfordringer knyttet til leveransesituasjonen, og forespeilet leveranser først i Styringsgruppen avklarte i desember 2014 at det virket vanskelig og lite hensiktsmessig å realisere en ny oppgjørsløsning som ikke omfatter systemstøtte for forskrivning og utlevering av medikamenter, og at prosjektet skulle undersøkte muligheter for forbedring av hele H-reseptkjeden med tanke på løsning og leveransemuligheter før det ble konkludert på videre plan for prosjektet. Status Undersøkelser knyttet til «mulighetsrom» for forbedring av hele H-reseptkjeden er gjort gjennom dialog og flere møter med følgende aktører - Legemiddelinnkjøpssamarbeidet - LIS - Legemiddelverket / FEST - Helsedirektoratet / Helsepersonellregisteret - HPR - Helsedirektoratet / eresept - Helsedirektoratet / Helfo - Apotekforeningen - RHF Det er blitt utarbeidet saker/bestillinger til behandling hos flere av aktørene for å avklare tilslutning til en helhetlig forbedring av H-reseptkjeden og mulig løsning/implementering. Basert på avklaringer med alle aktørene, er det utarbeidet en overordnet løsningsbeskrivelse for hele løsningen med tilhørende «flytskjema». Endelig ferdigstilling og «formell» aksept fra alle aktører gjenstår. Alle aktørene gir klart uttrykk for at muligheten for støtte til forskrivning og utlevering for H-resept, forutsetter at det skjer som en del av utviklings- og implementeringsløpet for versjon 2.5 i e-resept løsningen. Løsningen begrenses følgelig av rammene for versjon 2.5 og mulighetene for tillegg for H- resept må i stor grad baseres på gjenbruk av allerede utviklet/pågående utvikling av funksjonalitet i 1

62 Vedlegg 24 FEST, rekvirentsystemene og apoteksystemet. Dette er ivaretatt i utarbeidet løsningsbeskrivelse. Alle aktører skal ha implementert og tatt i bruk versjon 2.5 innen 1. desember Det foreligger utkast til forskrift om helseforetaksfinansierte legemidler til bruk utenfor sykehus (Hresept) som forventes vedtatt til sommeren. Endelig ordlyd i forskriften kan ha betydning for teknisk løsning, og medfører foreløpig en liten usikkerhet med tanke på krav til støtte for forskrivningen. Med tanke på realisering av utarbeidet løsningsbeskrivelse, er status for de ulike aktørene som følger LIS Ikke signalisert noen utfordringer. FEST Bekreftet implementering av løsning i 2.5-løpet. Etter plan klart til sommeren. HPR Bestilling er sendt. Signalisert mulig realisering til høsten. eresept Løsning er avklart, men med forbehold om ordlyd i forskrift. Ikke prioritert utvikling i versjon 2.5 av Forskrivningsmodulen pga manglende midler Settes ikke som obligatoriske krav til rekvirentsystemer i 2.5-løpet før forskrift er vedtatt, men vil anbefales tatt sammen med annen 2.5 utvikling Helfo Bekreftet plan om ferdigstilt utvikling tidlig høst. Apotek Uttalt tilslutning til helhetlig løsning Ikke gitt noen signaler om muligheter for utvikling/leveranse Det pågår avklaringer knyttet til faktureringsløsningen, dvs. hvordan Helfo skal viderefakturere HFene for utbetalinger til apotek. HOD «eier» denne prosessen, og Helsedirektoratet med involvering av RHF utreder muligheter. Det er ventet endelig beslutning medio mai. Problemstilling Det legges til grunn at løsning som beskrevet i utarbeidet løsningsbeskrivelse skal implementeres, dvs en helhetlig løsning for hele H-reseptkjeden (jf. vedlagt skisse). Men med tanke på bestilling fra Regjeringen/HOD til RHFene i felles foretaksmøte 7.januar om innføring av elektronisk oppgjørsløsning for H-reseptlegemidler høsten 2015, og den leveransesituasjonen som de ulike aktørene har signalisert (spesielt Apotekforeningen), ser prosjektet det som mest aktuelt å legge opp til følgende tilnærming Steg 1: Pilotering av kun oppgjørsdelen av løsningen i Ny forskrift skal legges til grunn. Steg 2: Ferdigstillelse av støtte og kontrollmuligheter knyttet til forskrivning og utlevering. Steg 3: Innføring/utrulling av hele løsningen. For steg 1 er følgende to forhold en forutsetning Apotek må legge til rette for oversendelse av elektroniske krav for H-reseptlegemidler til Helfo ved bruk av M18 meldingen i e-reseptløsningen. Helfo må ferdigstille løsning for kontroll av krav og utvikle løsning for utbetaling og fakturering (en begrenset løsning for avvisning av krav kan vurderes som midlertidig løsning for å unngå merbelastning på apotek inntil kontrollmuligheter i steg 2 er implementert). For steg 2 er i tillegg følgende forhold en forutsetning Implementering av H-resept som en del av e-reseptløsningen i FEST, eresept forskrivningsmodul og EPJ-systemer for støtte til forskrivning. Tilrettelegging for merking av godkjente rekvirenter i HPR. Utvikling av kontrollmuligheter i apoteksystem som muliggjøres av data fra FEST, HPR og LIS. Dette medfører følgende problemstillinger for prosjektet Usikkert om det kan leveres løsning i apoteksystem for steg 1 i Apotekforeningen stiller en forpliktelse/garanti for innføring av helhetlig løsning som beskrevet i utarbeidet løsningsbeskrivelse som forutsetning. 2

63 Vedlegg 24 Leveranse i apoteksystem for steg 2 vil avhenge av andre krav og prioriteringer til apotek, og kan ligge lengre frem i tid. Det er ikke gjort endelige prioriteringer for fremtidige leveranser. Innføring av H-resept i e-reseptløsningen må følge 2.5-løpet selv om det ikke er en forutsetning for steg 1. Det vil medføre lang forsinkelse om denne muligheten ikke benyttes. Helsedirektoratet/eResept prioriterer ikke midler til nødvendig utvikling av H-resept i versjon 2.5 av e-resept (Forskrivningsmodulen). Problemstillingene medfører behov for å avklare hva skal en pilot inneholde og hvilke verdier/konsekvenser vil den resultere i om det er aktuelt å innføre løsning som piloteres i steg 1 uten steg 2, eller om steg 2 også må inkluderes i løsningen før den innføres fullt ut. Apotekforeningen har gitt uttrykk for at det er et krav at steg 2 inkluderes i løsningen fullt ut før innføring. Det er også en problemstilling at prosjektet i dag ikke er innrettet for kontroll med nødvendig styring av økonomi og prioriteringer knyttet til utvikling og leveranser på tvers av involverte aktører. Prosjektet har dermed begrensede muligheter til å styre og koordinere aktører med tanke på avklaringer/beslutninger og innføring av løsning. Dette er helt analogt til erfaringer fra for eksempel arbeid med utbredelse av elektroniske meldinger i helsesektoren. evinster evinster ved innføring av løsningen er redegjort for i prosjektdirektivet. De mest sentrale gevinstene ved innføring av ny løsning er bortfall av fakturering av HFene i det enkelte apotek bortfall av behandling og oppfølging av fakturaer i HFene o mottak av én faktura fra Helfo i motsetning til én faktura fra hvert apotek o kontrollert og riktig grunnlag mottas fra Helfo kvalitetsheving på forskrivning og utlevering rapportgrunnlag fra Helfo muliggjør bedre virksomhetsstyring i HFene jennom den foreslåtte faseinndelingen vil gevinstene sikres stegvis der hver fase er et steg i samme retning. Videre oppfølging Det er kritisk for videre fremdrift i prosjektet og for å eventuelt kunne pilotere (deler av) løsningen i 2015, at følgende forhold håndteres og avklares forankring hos alle aktører av løsningsbeskrivelse forankring av tilnærming til innføring hos aktører og beslutningstakere forpliktelse fra alle aktører til innføring av steg 1 i 2015 forpliktelse til gjennomføring av steg 2 så snart leveranseplaner tillater det forpliktelse til at alle aktører implementerer H-resept i versjon 2.5 av e-reseptløsningen budsjettmidler til eresept for utvikling av forskrivningsmodulen Avklaring på forholdene over er forutsetninger for å arbeide videre mot aktørene for detaljspesifisering av løsning i de ulike systemer og for å utarbeide planer for gjennomføring av pilot og innføring. Prosjektet mener det må vurderes om det er nødvendig å innrette prosjektet slik at det medfører bedre styringsmulighet overfor involverte aktører. Dette gjelder spesielt med tanke på innføring av løsningen. Styringsgruppen vil bidra til videre avklaring og forankring mot de ulike aktører for å forplikte innføring av en helhetlig løsning. Nasjonal IKT HF vil gå inn i styringsgruppen. 3

64 Vedlegg 24 Forslag til vedtak 1. Styret tar saken til etterretning. 2. Styret støtter den foreslåtte etablering av en helhetlig løsning gjennom en stegvis tilnærming. Innføring av steg 1 og realisering av gevinster knyttet til oppgjørsdelen av løsningen støttes gjennomført uavhengig av steg 2, dersom innføring av steg 2 vil forsinke en mulig innføring av steg Styret ber de involverte aktørene forplikte seg til det videre arbeidet og den foreslåtte tilnærming. 4. Styret ber prosjektet komme tilbake til et senere styremøte for orientering om status på arbeidet og tydeliggjøring av planer og konsekvenser for innføringen. 4

65 Vedlegg 25 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr: 25 /15 O Prognose 2015 Administrasjonen har utarbeidet en prognose for 2015 som hovedsakelig tar inn konsekvensen av de beslutningene som er fattet i etterkant av endelig godkjenning av budsjett for Det er i tillegg gjort følgende justeringer: Prognosen for Faste kostnader - Fast ansatte medarbeidere er nedjustert med 2 MNOK. Dette skyldes lavere rekrutteringstakt enn antatt ved budsjetteringstidspunktet. Prognosen på tiltak 37.1 System for forvaltning, drift og vedlikehold for medisinsk- teknisk utstyr og behandlingshjelpemidler er nedjustert med 0,7 MNOK da første milepæl på programvareleveransen ble nådd, og bokført, i Øvrige prosjekter har foreløpig meldt at det ikke er grunn til å justere prognosene. Prognosen er vedlagt på side 2 i denne saken. Forslag til vedtak 1. Styret tar saken til orientering 1

66 Vedlegg 25 Inntekter Inntekter Budsjett 2015 Prognose 2015 Differanse Forutsetninger/kommentarer Finansiering fra RHF: Driftskostnader for Nasjonal IKT HF Finansiering fra RHF: Prosjekter i regi av Nasjonal IKT HF Finansiering fra RHF: Tiltak i regi av Helsedirektoratet Sum inntekter Faste kostnader DRIFTSUTIFTER Faste kostnader - Fast ansatte medarbeidere Lavre rekrutteringstakt enn forventet Fagfora Innleie ressurser og konsulenter Lokalleie møter styret NIKT og Prosjektforum Møtekostnader fagfora Andre fellesutgifter Medlemsavgift HL7 Norge Nynorsk talegjenkjenning Styresak 116_14 B - Fordeling av kostnader for vedlikeholdsavtaler. SUM DRIFT Tiltak Igangsatte tiltak som vil fortsette i 2015 System for forvaltning, drift og vedlikehold for medisinsk- teknisk utstyr og Første milepæl SoftPro bokført i behandlingshjelpemidler 2014 Sak 16/15 B Automatisk tildeling Automatisk melding om fødsel av fødselsnummer: nasjonal totalkostnad Teknologianskaffelse AMK- sentraler Strategirevisjon Elektronisk oppgjørsordning for H- resepter Utvidelse av prosjekt: Mønstergjenkjenning Tiltak Sum overheng EPJ Systemeierforum: forvaltningsgrupper Arketypeforvaltning Journalstruktur og tilgangsstyring Systemsvikt Samordningsforum for DIPS Arena Rapporteringskodeverk Sum forvaltningsgrupper Nye tiltak Ufordelt ramme til mål ihht strategi NUIT- initierte tiltak Sum nye tiltak Tiltak i regi av Hdir Min helse - Personvern og helsehistorikk Digitale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten Medisinsk oppslagsverk og medisinskfaglig redaksjon Program for kodeverk og terminologi Kompenserende tiltak for meldingsutveksling (integrasjon) Strakstiltak Adresseregisteret Sum tiltak i regi av Hdir Tilsvarer netto endring på 'Igangsatte tiltak' Totalsum tiltak Totalsum (faste kostnader + tiltak) Årets resultat

67 Vedlegg 26 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr: 26 /15 D Prinsipper for budsjett 2016 Nasjonal IKT HF Bakgrunn For 2015 har Nasjonal IKT HF følgende budsjettrammer: 1. Kostnader knyttet til drift av Nasjonal IKT Prosjekter i regi av Nasjonal IKT (inkl EPJ SEF forvaltningsgrupper) Tiltak i regi av Helsedirektoratet Totalbudsjett Kategori 1) og 2) finansieres av de regionale helseforetakene i forhold til eierbrøk, mens kategori 3) finansieres i forhold til basisramme. RHF AD- møtet behandlet saken «Strategiutvikling i Nasjonal IKT HF - En felles IKT-strategi for spesialisttjenesten, orientering om arbeidet og gjennomgang av prosjektdirektivet» (AD-møtesak ). Under behandlingen av denne ble følgende protokollført vedrørende Nasjonal IKTs finansiering for 2016: «AD-ene diskuterte ambisjonsnivået for budsjettene fremover og ga uttrykk for bekymring for den økonomiske utviklingen. AD-møtet forutsetter at budsjettnivået for 2016 ligger på samme nivå som i 2015.» Problemstilling budsjett 2016 Kategori 1) Kostnader knyttet til drift av Nasjonal IKT Driftskostnadene anses som rimelig stabile og forutsigbare. Imidlertid er budsjettet for 2015 basert på et gjennomsnittlig antall årsverk på 10-12, med inntil 20 årsverk ved årets slutt. Forutsetningen for 2016 vil være et gjennomsnittlig antall årsverk på 20, med 20 ved årsslutt. Administrasjonens vurdering er at dette, på nåværende tidspunkt, er et adekvat antall ansatte med tanke på kompetanse og kapasitet. Som tidligere vil Nasjonal IKT basere seg på tjenestekjøp når det gjelder støttetjenester, slik at de ansatte i størst mulig grad kan være operative på det som anses som kjernevirksomheten. Økningen i antall ansatte vil øke driftskostnadene. Deler av den økte ansattemassen vil kunne brukes i konkret prosjektarbeid. Det er imidlertid grunn til å anta at en uendret ramme fra 2015 til 2016 vil redusere handlingsrommet til Nasjonal IKT når det gjelder prosjektaktivitet (kategori 2)). Administrasjonen vurderer det også som hensiktsmessig å flytte posten EPJ systemeierforum: forvaltningsgrupper fra kategori 2) til kategori 1) fra og med

68 Vedlegg 26 Kategori 2) Prosjekter i regi av Nasjonal IKT Som en del av strategiprosessen har arbeidsutvalget startet arbeidet med å identifisere mulige fellesprosjekter. Arbeidsutvalget har uttalt at Nasjonal IKT bør dreie fokuset til større prosjekter som vil ha tydelig innvirkning og gevinst for alle RHFene. Dette arbeidet er foreløpig på skissestadiet og blant elementene som må avklares er: Hvilke prosjekter skal kjøres i fellesskap? Organisering, herunder styring og finansiering. Porteføljestyringsprosess og modning av prosjektkandidater. Dette arbeidet vil pågå fremover, men det er ikke sannsynlig at prosjektkandidater vil være klare til preliminært budsjett presenteres på styremøtet i juni En problemstilling de senere årene har vært at budsjettet for kommende år i stor grad har vært saldert til konkrete prosjekter ved årets start. Dette gir Nasjonal IKT begrenset handlingsrom til å vurdere, og igangsette, nye initiativ i løpet av året. Kategori 3) Tiltak i regi av Helsedirektoratet Roller, ansvar og finansieringsprinsipper mellom Helsedirektoratet, de regionale helseforetakene og Nasjonal IKT bør avklares. Prinsipper for finansiering Økonomidirektørene i de regionale helseforetakene har tidligere utarbeidet et prinsippnotat knyttet til finansiering av felles aktiviteter som ble vedtatt av RHF ADmøtet i sak Prinsippene lå til grunn for budsjettet, men finansieringen av Kategori 3) Tiltak i regi av Helsedirektoratet skapte noen utfordringer, og det er usikkert om løsningen som ble valgt for 2015 (finansiering i forhold til basisramme) skaper presedens på dette feltet. Strategiprosjektet arbeider med å vurdere finansieringsmodeller for felles aktiviteter i regi av Nasjonal IKT, og vil blant annet søke dialog med økonomidirektørene i RHFene for å diskutere problemstillinger og mulige løsninger. Videre arbeid Administrasjonen vil arbeide videre med å detaljere ut budsjettet, og tar sikte på å kunne presentere kategori 1) Kostnader knyttet til drift av Nasjonal IKT på styremøtet i juni. Det vil også arbeides med å identifisere mulige felles prosjekter, men sannsynligvis vil prosjektbudsjettet som presenteres i juni primært si noe om ramme og overordnet retning. Spesifikk detaljering vil utarbeides høsten Forslag til vedtak 1. Styret gir sine innspill til videre budsjettprosess og tar saken for øvrig til orientering. 2

69 Vedlegg 27 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr: 27 /15 O Status EPJ-anskaffelse i Helse Midt Bakgrunn Det gis en orientering om status på arbeidet vedrørende EPJ-anskaffelse i Helse Midt. Forslag til vedtak 1. Styret i Nasjonal IKT HF tar saken til orientering. 1

70 Vedlegg 28 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr: 28 /15 O Juridisk vurdering av samordning av spesialisthelsetjenestens aktiviteter ovenfor DIPS Styret behandlet i styremøtet sak O Samordning av DIPS utviklingsaktiviteter. Følgende ble protokollført: Administrasjonen har innhentet en juridisk vurdering fra Steenstrup Stordrange DA (vedlagt). Denne konkluderer med at det i all hovedsak anses som uproblematisk å benytte Nasjonal IKT som verktøy i samordningsaktiviteter mot DIPS. Med bakgrunn i tidligere behandling og innhentet juridisk vurdering foreslår administrasjonen å arbeide videre med dette temaet, og legge frem ny sak for styret juni 2015 som også adresserer vedtakspunkt 1 fra behandlingen i februarmøtet. Forslag til vedtak 1. Styret tar saken til orientering og ber administrasjonen om legge saken frem på nytt i styremøtet juni 2015, med eventuelle innspill som fremkommer i dette møtet. 1

71

72

73

74 Vedlegg 29 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr: 29 /15 B Robust mobilt helsenett Bakgrunn Helse Vest presenterte i Prosjektforum et innspill om etablering av robust mobilt helsenett. Bakgrunnen for det skisserte innspillet er at det i forbindelse med Helse Vest sitt regionale forprosjekt for prehospital EPJ er blitt tydeliggjort et behov for kommunikasjonsløsninger for mobile enheter. Helsevesenet er informasjonsintensivt. Overføring av informasjon kan være både effektiviserende og avgjørende for å gi best mulig behandling. Det har skjedd en gradvis utvikling i ambulansene der flere løsninger kommuniserer med sykehuset. Det pågår i dag flere prosjekter som forutsetter mer bruk av kommunikasjon f.eks. nytt AMK- system, ny multimonitor med kontinuerlig overføring av data, prehospital EPJ, mobil radiologi, jordmor hjem- tjeneste og mange flere. Kommunal sektor har også signalisert behov på dette området. Internasjonalt brukes video og bilder på flere innovative måter. Problemstilling og avgrensing Det er flere prosjekter som har etablert ulike forsøk på å få opp robust kommunikasjon, de fleste forsøkene er av mindre størrelse og har virket å være underfinansierte. Status fra alle regionene er at det ikke foreligger gode nok løsninger på området. Målet bør være å utvikle et standardisert produkt som kan bestilles til alle mobile enheter som har behov for det. Eksempelvis bil- og båtambulanser, legebiler, andre ambulerende team, blodbuss, mobil radiologi osv. Den mobile enheten utstyres med nettverk som setter opp en trådløs sone rundt enheten, mens en utad kommuniserer via den til enhver tid beste tilgjengelige kanalen. Mulige kanaler er de to offentlige 3/4 nettverkene, CDMA, SM-R (Jernbaneverket), WiFi-soner, nødnett og satellitt. Nettverk i ambulansehelikopter og -fly er ikke en del av dette forslaget, selv om behovet finnes også der. I denne omgang er det valgt bort fordi sertifisering av utstyr i luftfartøy er komplisert og kostbart. Utført andel av transport er også liten (1 % i Helse Vest). I tillegg begrenses bruken av krav til radiotaushet i periode for start og landing. Forslag til videre arbeid Nasjonal IKT tar et initiativ til å starte en prosess med sikte på å få frem et konsept med mål å utvikle et robust mobilt nettverk til bruk i mobile enheter. Mål for dekningsgrad, kapasitetsbehov og prioritet må vurderes. Under diskusjonen i Prosjektforum kommenterte Norsk Helsenetts observatør at de gjerne bidrar. Norsk 1

75 Vedlegg 29 Helsenett arbeider med beslektede problemstillinger og ønsker å være med i videre arbeid på dette området. Forslag til vedtak 1. Styret i Nasjonal HF ber Norsk Helsenett vurdere å utrede Robust mobilt helsenett med tilhørende problemstillinger. 2

76 Vedlegg 30 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Prosjektleder Anne Britt Hansen Thuestad Dato: Saksnr: 30 /14 O/B/D Automatisk tildeling av fødselsnummer ved fødsel Bakgrunn: Det er en løsning for automatisk tildeling av fødselsnummer i drift ved Sykehuset i Vestfold (SiV). Flere sykehus ønsker å ta i bruk den samme løsningen. Prosjektet Automatisk tildeling av fødselsnummer har funnet flere svakheter ved dagens løsning, og har laget forslag til revidert løsning Saken ble diskutert i Styremøte for Nasjonal IKT den I Styremøte for Nasjonal IKT den ble følgende vedtatt: 1. Styret vedtar at prosjektet gjennomføres i tråd med alternativ 3, slik dette ble fremlagt den : Risikoreduserende tiltak implementeres i henhold til spesifikasjoner utviklet av prosjektet Automatisk tildeling av fødselsnummer ved fødsel. 2. Prosjektet finansieres i henhold til fremlagte finansieringsmodell, hvorav Nasjonal IKT HF skal dekke inntil 4,26 MNOK fra og med Styret ber om gjennomgang av risiko og kostnadsbilde. I etterkant har HSØ forpliktet seg til å stille med 4.54 MNOK og Helse Nord med 0,53MNOK slik dette fremgår av saksfremlegget. Problemstilling: Orientering om prosjektets status. Status: Endringer i prosjektets styringsgruppe: Nasjonal IKT ønsker å ha mer fokus på prosjektet, og Nina Bjørlykke vil derfor inngå i prosjektets styringsgruppe fra April. HSØ ønsker også å forsterke sitt fokus på prosjektet, og har lagt prosjektet inn under Program for regional klinisk løsning. I forbindelse med dette går programmets leder Benedicte Børge-Ask inn som styringsgruppeleder, og erstatter John Vestengen f.o.m. neste møte den Børge Thorshaug-Jensen har gått inn som representant fra Helse Nord. Han erstattet unn Sørensen f.o.m. møtet den Overordnet status i prosjektet: Prosjektets fremdrift er i henhold til plan slik den ble fremlagt i styremøte for NIKT den Det er noe forsinkelse i forhold til inngåelse av kontrakter med de kommersielle leverandørene, men milepæler og sluttdato påvirkes ikke. Utførte aktiviteter Nasjonal løsning er ferdigdesignet (M4). Dokumentet er diskutert i arkitektstyret for Program for kliniske løsninger i HSØ. Rikshospitalet ved OUS er valgt som pilot. Intensjonsavtale mellom Skattedirektoratet og HSØ RHF angående pilot er signert. Prosjektet er nå i ferd med å inngå avtaler med leverandørene CSAM og DIPS i forhold til ny pilot. Tilbud er innhentet og forhandlinger pågår. 1

77 Vedlegg 30 Det er avviklet møter med Helse Vest og Helse Midt Norge for å avklare løsning mot Natus. Dette arbeidet vil fortsette, slik at vi får oversikt over løsningsalternativ med tilhørende kostnader før oppsett av ny pilot ved Rikshospitalet. Det lages en omforent plan (baseline) i et samarbeid mellom prosjektet, Skattedirektoratet, OUS, CSAM (leverandør fødesystem) og DIPS. (Leverandør PAS/EPJ) Første workshop er avholdt. Mandat er laget for en funksjonell arbeidsgruppe og en løsningsgruppe. Dette skal være tverrfaglige/tverretatlige grupper, slik at man sammen opparbeider kunnskap om verdikjeden i sin helhet.de arbeides med å få på plass de siste kliniske ressursene til arbeidsgruppene. Kostnader: Totale kostnader Det er viktig å utarbeide et godt kostnadsestimat som ivaretar alle regionene, da både kvalitet og kostnadsnivå må være på et nivå som bidrar til at den nasjonale løsningen blir implementert og benyttet. En nasjonal implementering av løsningen er nødvendig for å kunne hente ut de forventede gevinstene. Videre plan for å skaffe oversikt over de totale kostnadene er som følger: I forbindelse med forhandlinger og utarbeidelse av kontrakt for ny pilot ved Rikshospitalet vil det også på nytt hentes inn priser for regionene Helse Sør-Øst og Helse Nord i form av tilbud fra leverandørene. Før oppsett av pilot skal løsning for Natus diskuteres og det skal avklares hva leverandør kan bidra med, før priser på nytt innhentes for Helse Vest og Helse Midt - Norge. Når det foreligger tilbud med priser for alle regioner, vil oversikt over totalkostnader utarbeides på nytt/revideres. Oversikten legges frem for Styret i NIKT. En detaljert oversikt over kostnader vil først foreligge når nasjonal utrullingsplan er ferdigstilt. Utrullingsplanen vil utarbeides i et tett samarbeid mellom prosjektet, SKD, de ulike regionene og leverandørene av PAS/EPJ og fødesystemer. Planen er stipulert ferdigstilt til den Årsaken til at dette ikke kan gjøres tidligere, er mangel på informasjon rundt implementeringstidpunkt for en realtidsløsning. I løpet av 4. kvartal 2015 vil det kunne finnes tilstrekkelig med informasjon rundt dette, til at en hensiktsmessig utrullingsplan kan ferdigstilles. Regnskap og prognose for prosjektet Prognosen vil bli revidert når baseline plan er ferdig utarbeidet. Det vil komme oppdaterte tall fra regnskap SP for Februar og Mars. Risiko: Det føres risikoregister i prosjektet, og risiko følges opp aktivt både av prosjektet og av Program for regionale kliniske løsninger i HSØ. Nedenfor listes de fire viktigste risikoer p.t. 2

78 Vedlegg 30 Forslag til vedtak: 1. Styret tar orienteringen til etterretning 3

79 Vedlegg 31 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Administrasjonen Dato: Saksnr: 31 /15 B Tiltaksmatrise NIKT HF Bakgrunn Det er laget et forslag til tiltaksmatrise for oppgaver og krav som skal rapporteres til Styret og Eier. Tiltaksmatrisen er basert på «Oppdragsdokument 2015» for Nasjonal IKT HF. Forslag til vedtak 1. Styret i Nasjonal IKT HF gir sin tilslutning til forslaget og at tiltaksmatrisen brukes som en basis for rapportering på oppdragsdokumentet. 1

80 Rapportering på tiltak som skal følges opp i basert på "OPPDRASDOKUMENT 2015" til Nasjonal IKT HF Nr. Sak/Krav Ansvar Status Fremdrift 3. STYRINSBUDSKAP FRA DE REIONALE HELSEFORETAKENE FOR 2015 a) Internkontroll og risikostyring Styret skal sikre at driften skjer innenfor rammen av vedtektene, foretaksavtalen, helseforetaksloven og annen lovgivning. Styret Styret skal føre tilsyn med daglig leder og fastsette instruks for denne Styret skal sikre at Nasjonal IKT HF har god internkontroll og systemer for risikostyring for å forebygge, forhindre og avdekke avvik. Styringssystemene skal tilpasses risiko og vesentlighet i forhold til virksomhetens målsetninger og ha nødvendig ledelsesforankring i organisasjonen. Det forutsettes at styret har en samlet gjennomgang av tilstanden i helseforetaket minimum én gang per år med hensyn til risikovurdering, oppfølging av internkontrollen og tiltak for å følge opp avvik Det forutsettes at det ved omstilling av virksomheten, herunder innføring av ny teknologi og organisasjonsendringer, må foreligge risikovurderinger for hvilke konsekvenser tiltaket vil ha, også for andre deler av virksomheten og det samlede tjenestetilbudet for kunder og brukere i nødmeldetjenesten. Der det foreligger risiko for uønskede hendelser skal det etableres særlige overvåkingsrutiner og forebyggende tiltak for å redusere risiko Styret Styret Styret Styret Det forutsettes at Nasjonal IKT HF har en systematisk oppfølging Styret

81 Nr. Sak/Krav Ansvar Status Fremdrift av rapporter fra offentlige tilsynsmyndigheter, for å sikre at tiltak iverksettes og at organisasjonen kontinuerlig lærer av gjennomførte tilsyn Det forutsettes at forespørsler fra offentlige tilsynsmyndigheter følges opp og besvares innenfor de fristene som er satt. Styret b) Innsyn og internrevisjon Ved behov - foreta internrevisjon av virksomheten i Nasjonal IKT HF RHF-ene I avtaler/kontrakter med leverandører/samarbeidspartnere skal, der dette er nødvendig, krav om revisjoner av systemer, rutiner, regnskaper og aktiviteter forbundet med tjenesten inngå. Dersom internrevisjon skal Nasjonal IKT HF bistå med å fremskaffe tilleggsinformasjon og analyser som er nødvendig. Dersom internrevisjon skal Nasjonal IKT HF styrebehandle alle internrevisjonsrapporter som beslutningssaker og etablere handlingsplaner som angir tiltak, ansvar og frister. Handlingsplanene skal også behandles som beslutningssaker, og fremdrift og virkning av tiltakene skal følges opp av styret. NIKT HF NIKT HF Styret c) Informasjonsteknologi og digitale tjenester (e-helse) Videreutvikle egne IKT-systemer i tråd med målene i Meld. St. 9 ( ) Én innbygger én journal. RHF-ene/ NIKT HF Bidra i utvikling og innføring av nasjonale IKT-løsninger og støtte Helsedirektoratets myndighetsrolle på feltet. Bidra i Helsedirektoratets arbeid med organisering og styrket virkemiddelbruk for å øke gjennomføringsevnen på IKT-området. Etablere digitale tjenester for kommunikasjon med pasienter og innbyggere, herunder samordne helseforetakenes nettsider og legge dem på samme plattform som Sørge for at det er etablert løsninger for elektronisk kommunikasjon mellom sykehus og med andre aktører i helse- og omsorgstjenesten. RHF-ene/ NIKT HF RHF-ene/ NIKT HF RHF-ene/ NIKT HF RHF-ene/ NIKT HF

82 Nr. Sak/Krav Ansvar Status Fremdrift Sørge for effektiv overvåkning og forvaltning av IKT-systemer og nødvendig infrastruktur Samordne det strategiske arbeidet på IKT-området innenfor spesialisthelsetjenesten slik at IKT-tiltak i størst mulig grad realiseres på nasjonalt nivå, herunder sørge for at Nasjonal IKT HF tar en aktiv rolle i utvikling og gjennomføring av nasjonale IKTtiltak. Sikre at det gjennomføres felles anskaffelse i forbindelse med nye IKT-løsninger ved AMK-sentralene. Implementere elektronisk oppgjørsløsning for h-resepter i løpet av RHF-ene/ NIKT HF RHF-ene/ NIKT HF RHF-ene /NIKT HF RHF-ene/ NIKT HF d) Strategi for Nasjonal IKT HF Operasjonalisere vedtatt strategi og forankre denne i de regionale helseforetak og Helsedirektoratet. NIKT HF Utarbeide forslag til ny felles overordnet IKT- strategi for de regionale helseforetakene for perioden Mandat for dette arbeidet skal forelegges AD-møtet. NIKT HF e) Utvikling av porteføljestyring Utvikle porteføljestyring i spesialisthelsetjenesten, i samarbeid med Helsedirektoratet, basert på felles prioriteringer og avhengigheter. Porteføljestyring, ansvar og finansieringsansvar skal være avklart i budsjett 2016 for Nasjonal IKT HF. f) Oppfølging av regjeringens eierskapspolitikk Nasjonal IKT HF skal forholde seg til krav og føringer som følger av regjeringens eierskapspolitikk (jf. Meld. St. 27 ( ) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap). NIKT HF NIKT HF Nasjonal IKT HF skal føre en ansvarlig arbeidsgiverpolitikk som også bidrar til å sikre tilgang på helsepersonell i framtiden og forsikre seg om at ansatte hos leverandører, også i andre land, har NIKT HF

83 Nr. Sak/Krav Ansvar Status Fremdrift forsvarlige vilkår. g) Reduksjon av tidstyver Det vises til regjeringens arbeid med å redusere tidstyver: Det skal særlig legges vekt på tiltak som bidrar til å realisere pasientens helsetjeneste. Nasjonal IKT HF bør løpende vurdere forenklinger av egne rutiner. Eventuelle rapporteringskrav fra departementet og andre myndigheter som oppfattes som uhensiktsmessige kan meldes til de regionale helseforetakene. h) Tiltak for produktivitetsvekst Følge opp RHF-ene (innenfor NIKTs gitte budsjettrammer) med hensyn til tiltak for å øke produktiviteten. NIKT HF NIKT HF Med bakgrunn i Regjeringens avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen stilles det et effektivitetskrav til RHE-ene på 0,5 pst. av virksomhetens driftsutgifter. Det skal vurderes hvordan dette skal gjøres gjeldende også for de felleseide selskapene. RHF-ene i) Innføring av nøytral merverdiavgift Målsetting om at de felleseide selskapene omfattes av nøytral merverdiavgift fra 3. januar Det legges til grunn at Nasjonal IKT HF ikke gjør tilpasninger som vil være i strid med intensjonene med innføring av nøytral merverdiavgift. j) Samordning på tvers av regionene Det er et mål for regjeringen å effektivisere spesialisthelsetjenesten gjennom mer standardisering, bedre samordning og organisering på tvers av regionene der det er hensiktsmessig: jennomgå styringsmodellen for de felleseide selskapene med sikte på mer enhetlig styring, herunder sørge for at det foreligger strategier og planer for det enkelte selskap slik at potensialet ved felles organisering og eierskap utnyttes optimalt. Bistå arbeidet etter nærmere anvisning fra RHF-ene. k) Digital kommunikasjon NIKT HF RHF-ene NIKT HF

84 Nr. Sak/Krav Ansvar Status Fremdrift Bidra til samordning av nettinformasjon på samme plattform som NIKT HF l) Miljø- og klimaarbeid Det vises til rapporten Miljøledelse i spesialisthelsetjenesten, statusrapport : arbeidet skal videreføres i 2015 i tråd med anbefalingene og med helhetlig og samordnet tilnærming til de nasjonale miljømålene. RHF-ene Sikre at det blir satt relevante miljøkrav i anskaffelser og at det blir gjort målinger/registreringer som dokumenterer omfanget av anskaffelser hvor det er stilt miljøkrav. Arbeide videre med å utvikle konkrete miljøindikatorer som er egnet for resultatmåling. Nasjonal IKT HF skal ved behov kunne gi bidrag til dette arbeidet. NIKT HF RHF-ene NIKT HF m) Brukermedvirkning Brukermedvirkning i felleseide selskaper er basert på helseforetaksloven 35 Pasienters og andre brukeres innflytelse: Det legges til grunn at Nasjonal IKT HF vurderer og etablerer hensiktsmessige systemer for innhenting av pasienters og andre brukeres erfaringer og synspunkter. n) Innføring av krisestøttesystem Anskaffe krisestøttesystemet som RHF-ene benytter (verktøy for håndtering av ledelsesinformasjon og benyttes primært til varsling, loggføring og rapportering av beredskapshendelser) og slutte seg til de regionale helseforetakenes samordning på dette området. o) Økonomisk langtidsplan Nasjonal IKT HF skal levere kostnadseffektive tjenester og driften skal underlegges strenge krav til god økonomistyring og streng prioritering av ressursbruk. NIKT HF NIKT HF NIKT HF Helseforetaket skal, som en del av årlig melding for 2015, utarbeide økonomisk langtidsplan for perioden som grunnlag for de regionale helseforetakenes budsjettarbeid innen området. NIKT HF

85 Nr. Sak/Krav Ansvar Status Fremdrift p) Utarbeidelse av foreløpig regnskap Nasjonal IKT HF skal levere foreløpig regnskap for 2015 sammen med årlig melding for 2015 innen 1. februar 2016 (??). Det bes om at selskapet benytter regnskapshåndbok for regionale helseforetak 1 så langt det passer. NIKT HF 4. KRAV TIL AKTIVITET I 2015 Det forventes at Nasjonal IKT HF gjennomfører planlagt prosjektaktivitet i tråd med vedtektene og vedtatt strategi. NIKT HF 5. FINANSIERIN EIERNES BEVILNIN FOR 2015 Det vises til vedtatt finansieringsmodellen for 2015, ref. ADmøtesak , 17. november Styret 6. RAPPORTERIN TIL EIERNE Rapportere på kravene i oppdragsdokumentet for 2015 i årlig melding innen 1. februar Avvik fra gitte oppgaver og styringsparametere skal meldes til eierne når slike avvik blir kjent. Styret Definisjoner: Kravet er oppfylt. Når kravene gjelder kontinuerlige prosesser får disse grønn vurdering når driften er à jour. I prosess. Prosentvis levering er stort sett oppgitt med tall. Dette tallet kan ved senere rapportering bli justert. Ikke startet, ikke gjort/oppnådd. Man kan oppnå rødt dersom man ikke starter i tilstrekkelig tid til å få levert. 1

86 Vedlegg 32 Til: Styringsgruppen for DIS-2015 Kopi: Fra: Nina Ulstein, prosjektleder Helsedirektoratet Dato: Saksnr: 32 /15 B Prosjekt: DIS-2015 Innledning og status 1. Forprosjektrapport for NIKT tiltak 2001: Forprosjekt Digitale innbyggertjenester i Spesialisthelsetjenesten framlegges for beslutning. 2. Prosjekt DIS-2015 ønsker å fremme forslag til beslutningsfullmakt knyttet til operativ gjennomføring av vedtatte aktiviteter innen DIS 2015 Vedlegg til saksunderlaget 1. Statusrapport DIS Sammendrag av sluttrapport for NIKT tiltak 2001: Forprosjekt Digitale innbyggertjenester i Spesialisthelsetjenesten 3. Uttalelser til forprosjektrapporten fra NIKT Fagutvalg Arkitektur og NIKT HFs Klinisk IKT-fagforum 4. Forprosjektrapport for NIKT tiltak 2001 (vennligst benytt lenke: 001_-_digitale_innbyggertjenester_i_spesialisthelsetjenesten_dis/ ) Forslag til vedtak 1. NIKT Tiltak 2001: Forprosjekt Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten (DIS) Forprosjektet ønsker styrets tilslutning til sluttrapport for forprosjektet. Rapporten beskriver behovsanalyse, målbilde, veikart og styringsmodell for digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten. Dette vil være felles rammer som fra nå vil være styrende dokument for RHFenes utvikling av digitale innbyggertjenester. Sluttrapporten har vært behandlet i prosjektgruppen og innholdet er fremlagt for diskusjon i en rekke regionale og nasjonale fora og utvalg. For bakgrunn se: - Vedlegg 2: Sammendrag av forprosjektrapporten - Vedlegg 3: Uttalelser fra behandling i NIKT FA, og NIKT Klinisk IKT - Vedlegg 4: Forprosjektrapport Tiltak 2001 Vedtak: Styret bifaller sluttrapporten for NIKT Tiltak 2001: Forprosjekt Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten (DIS) 1

87 Vedlegg Beslutningsfullmakt knyttet til operativ gjennomføring av vedtatte aktiviteter innen DIS 2015 Vedtak knyttet til Prosjekt DIS 2015 vedtas i prosjektets styringsgruppe, som er NIKT styre. Møtefrekvens er ca hver 2 måned. For å sikre effektive beslutningsløp knyttet til operativ gjennomføring av vedtatte aktiviteter innen DIS 2015 er det ønske om at ansvaret for løpende avklaringer delegeres fra styringsgruppe DIS 2015 til Adm Dir nasjonal IKT HF. Delegering vil muliggjøre løpende avklaringer for å understøtte framdrift i DIS Alle tema som medfører behov for behandling/beslutning i styringsgruppe DIS 2015 vil som før fremlegges styringsgruppen for behandling. Operative avklaringer vil gjennomføres ihht denne fullmakt og dokumenteres som en del av ordinær prosjektdokumentasjon. Forslag til vedtak: Styret i Nasjonal IKT delegerer fullmakt for løpende avklaringer i DIS 2015 til Adm Dir i Nasjonal IKT innenfor rammene av beslutninger gjort i styret. 2

88 Vedlegg 32 Vedlegg 1: Statusrapport Tiltak 2002 DIS

89 Vedlegg 32 Vedlegg 2: Ledelsessammendrag av sluttrapport for NIKT tiltak 2001: Forprosjekt Digitale innbyggertjenester i Spesialisthelsetjenesten Se vedlagt dokument. Vedlegg 3: Uttalelser til forprosjektrapporten fra NIKT Fagutvalg Arkitektur og NIKT HFs Klinisk IKT-fagforum Under følger oppsummeringer fra A) NIKT Fagforum arkitektur og B) NIKT HFs Klinisk IKT-fagforum til sluttrapport for Forprosjekt DIS A) Møtereferat NIKT Fagforum Arkitektur, (utdrag) Sak 17/15: Alexander rey og Thomas rimeland, Helsedirektoratet ( drøfting og spørsmål.. ) Oppsummering behandling av Forprosjektrapport og Teknisk målbilde: FA mener at prosjektet har gjort et grundig arbeid med en sluttrapport som gir en tydelig retning for utvikling av digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten. Så vidt vi kan se er de fleste av FAs kommentarer fra tatt hensyn til i versjon 0.99, noe som er positivt og viser at prosjektet er lydhøre for spesialisthelsetjenesten. FA ber om at innspill som framkom i dette møtet og de detaljerte innspillene som ettersendes, tas inn i v1.0 i dokumentene og i det videre arbeidet med løsningsbeskrivelsene. FA ber om at prosjektet kommer tilbake for å få innspill på løsningsbeskrivelsene før de vedtas. FA ber om at DIS-prosjektet sender evt innspill til tjenestemodellen som ble funnet under gjennomgang og evt innspill til endringer i overordnet logisk datamodell til FA. B) NIKT HFs Klinisk IKT-fagforum, Onsdag kl (utdrag fra referat) 51/14 Tiltak 2001 Digitale innbyggertjenester, utkast til sluttrapport v/nina Linn Ulstein (Via Videokonferanse) Fagforumet gir sin tilslutning til innholdet i en prosjektrapport som virker svært gjennomarbeidet. Forprosjektet har gått igjennom NIKTs virksomhetsarkitekturdokumenter og kartlagt hvilke prosesser i spesialisthelsetjenenesten som ikke vil kunne støttes/realiseres i det løsningsforslaget som foreligger. Arild Faxvaag (som også har sittet i arbeidsgruppen) påpekte at rapporten ikke uttrykker noe helhetsbilde av spesialisthelsetjenesten i tråd med det som nasjonal IKT sine virksomhetsarkitekturdokumenter søker å tegne. Et slikt helhetsbilde bør utvikles og legges til grunn for den neste versjonen av målbildet for prosjektet (som skal utvikles i 2015). 4

90 Vedlegg 32 Vedlegg 4: Forprosjektrapport for NIKT tiltak 2001: Forprosjekt Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten Benytt lenke til forprosjektrapport med vedlegg: _digitale_innbyggertjenester_i_spesialisthelsetjenesten_dis/ ) 5

91 Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten (DIS) Sammendrag av hovedpunkter fra sluttrapporten Nina Linn Ulstein,

92 Side 2 av 10 Versjon: 0.99 NIKT Tiltak 2001, Forprosjekt DIS har utarbeidet et nasjonalt målbilde og veikart for digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten. Målbildet er basert på behovsanalyser og erfaringer fra forskning, piloter og tjenester nasjonalt og internasjonalt. Arbeidsmetodikken i prosjektet reflekterer målet om en mer brukerrettet helsetjeneste, som beskrevet i Stortingsmelding nr. 10 «od kvalitet trygge tjenester». Denne forutsetter at behov og forventninger hos pasienter, brukere og pårørende skal være utgangspunkt for beslutninger og tiltak. Dette sammendraget beskriver de viktigste anbefalingene fra Forprosjekt DIS. Mer detaljert informasjon finnes i sluttrapport for Tiltak 2001 Forprosjekt DIS (se Anbefalinger fra prosjektet Anbefalt konsept innebærer at innbyggerne skal ha én helsetjeneste på nett som dekker både primær- og spesialisthelsetjenesten gjennom helsenorge.no (se Figur 1). Figur 1. Overordnet målsetning er at pasienter skal ha en felles nasjonal inngangsport til digital samhandling med spesialisthelsetjenesten. Illustrasjonen viser mulig strukturering av innholdet. Anbefalinger knyttet til løsningskonsept og målbilde er at: Løsningen for digitale innbyggertjenester må være nasjonalt koordinert for å utvikle en portal som er god for pasientene og for spesialisthelsetjenesten. For innbyggerne skal felles nasjonale tjenester fungere likt, uavhengig av hvor i landet man er pasient. Unntak gjelder hvis en region/hf kan understøtte en funksjonalitet i innbyggertjenester, som andre regioner ikke kan tilby. Da kan likevel denne tjenesten/delfunksjonaliteten/tjenesten tilbys på helsenorge.no, ref. området «Behandlerspesifikke tjenestetilbud» i Figur 1. Sammendrag av anbefalinger fra: NIKT Tiltak 2001: Forprosjekt Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten

93 Side 3 av 10 Versjon: 0.99 For å sikre god kvalitet i tjenestene må de understøttes av felles prosedyrer og rutiner både internt i regioner og nasjonalt. Anbefalinger knyttet til realiseringen av målbildet, basert på innspill fra regionale og nasjonale fora er at: Målbildet skal realiseres gjennom en kombinasjon av regionale piloter og prosjekter og nasjonale prosjekter. Hver helseregion må organisere seg internt for å tilby digitale innbyggertjenester. Det er viktig å prioritere tjenester som gir verdi for både innbygger og for spesialisthelsetjenesten. Samfunnet forventer raske endringer innen digitale innbyggertjenester så man bør ta sikte på å utvikle tjenester som kan realiseres snarlig. Funksjonalitet som ikke griper dypt inn i sykehusets prosesser er godt egnet for å gjøre ting i fellesskap, raskt. Målbildet og veikartet skal være dynamiske og gjenstand for periodisk revidering. Tjenestedesign, visualiseringer og NIKTs beskrivelse av spesialisthelsetjenestens virksomhetsarkitektur vil være viktige verktøy i den videre utviklingen. Forsknings- og innovasjonsmiljøer, ansatte i RHFene, innbyggere og næringsliv er viktige deltagere i utviklingen av målbilde og veikart. Mulighetene for å etablere et nasjonalt testmiljø for effektiv utvikling av nasjonale innbyggertjenester bør utredes. Løsningene for nasjonal funksjonalitet skal bygge videre på eksisterende erfaringer/løsninger fra prosjekter som Vestlandspasienten, Min Journal og Elektronisk tilgang til pasientjournal i Helse Nord. Siden helsenorge.no skal være en felles nasjonal plattform for pasientrettede tjenester, vil det være krav til tjenester som skal tilbys over plattformen. Anbefalinger knyttet til løsningsvalg for utvalgte tjenester er: Utformingen av brukerflaten for Min Helse på helsenorge.no skal utvikles kontinuerlig for å gi brukerne til enhver tid enkel tilgang til nye tjenester Meldinger og dokumenter som sendes fra spesialisthelsetjenesten skal være tilgjengelig på helsenorge.no, men avsender skal kunne angi om informasjonen også skal videresendes til Sikker Digital Postkasse. Kliniske og administrative skjema skal gjøres tilgjengelig for utfylling fra innbyggere via helsenorge.no. Kjent informasjon kan pre-utfylles fra eksisterende datakilder, og annet fylles inn av innbygger selv. Innbyggers personlige helsearkiv skal kunne brukes som en oversikt/indeks over dokumenter og informasjon som finnes hos virksomhetene i spesialisthelsetjenesten i tillegg til dokumentene som er tilsendt innbyggers arkiv. Løsningen som anbefales er den internasjonale dokumentdelingsstandarden XDS. For å sikre interoperabilitet og unngå leverandørbindinger, skal internasjonale informasjonsstandarder fra HL7, IHE som hovedregel legges til grunn for samhandlingen mellom virksomheter, men det kan benyttes norske KITH/EISI-standarder der det er mer hensiktsmessig. 1.2 Funksjonelt og teknisk målbilde Forprosjektet har identifisert et sett med tjenester som tilrettelegger for samhandling og informasjonsutveksling og er ikke knyttet mot bestemte pasientgrupper eller behandlingsløp. De Sammendrag av anbefalinger fra: NIKT Tiltak 2001: Forprosjekt Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten

94 Side 4 av 10 Versjon: 0.99 representerer en verktøykasse med muligheter som kan realiseres etter hvert som tjenestene utvikles og tas i bruk i ulike deler av helsetjenesten. Innbyggers brukerflate på nett vil gi en kronologisk framstilling av timeavtaler og tilknyttede helseopplysninger, eventuelt strukturert innenfor ulike behandlingsløp med tilgang til koordinator og behandlere. For å understøtte innbyggers behov for oversikt og innsikt i egen helsesituasjon gis en samlet framstilling av innbyggers helsetilstand slik den fremkommer på et gitt punkt i livet, der flere behandlingsløp har bidratt til å generere innhold. jennom denne innfallsvinkelen kan innbygger opparbeide innsikt, reflektere over egen situasjon og sette egne helsemål. Denne innfallsvinkelen vil også gi et tjenestetilbud til innbyggere som er lite syke, men som er/blir engasjert i egen helse og fokuserer på forebygging og mestring gjennom egeninnsats. Det er identifisert 11 innbyggertjenester; se Figur 2. De understøtter administrative/ prosessuelle behov ved kontakt med helsetjenesten, så vel som behov for innsikt i egen helse og mekanismer for mestring og forebygging. Målbildet ser alle digitale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten i sammenheng. Det vil si at det omfatter elementer som allerede er identifisert og håndteres utenfor DIS-prosjektet, slik som fritt behandlingsvalg, kvalitetsindikatorer og bestilling/refusjon av pasientreiser. Figur 2: De 11 innbyggertjenestene som inngår i målbildet for DIS Det tekniske målbildet er utviklet i henhold til IKT-arkitekturprinsippene for NIKT samt prinsipper som for offentlig sektor og Helsedirektoratet. Sammendrag av anbefalinger fra: NIKT Tiltak 2001: Forprosjekt Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten

95 Side 5 av 10 Versjon: 0.99 Tabell 1. Arkitekturprinsipper. NIKT Offentlig sektor (Difi) Helsedirektoratet Helhetlig tilnærming Virksomhetsbehov Helhetstenkning Prosessorientering Tjenesteorientering jenbruk Tjenesteorientering Interoperabilitet Interoperabilitet Standarder Åpenhet Informasjonssikkerhet Sikkerhet Informasjonssikkerhet og personvern Tilgjengelighet Tilgjengelighet Informasjonstilgang og tilgjengelighet Brukskvalitet Endringsevne Fleksibilitet Realisering av nye tjenester Skalerbarhet Informasjonsforvaltning Livsløpskostnader I et samlet arkitektturmålbilde for DIS understøttes tjenester og funksjonelle komponenter av felles informasjonsarkitektur og tekniske løsningskomponenter som utvikles på helsenorgeplattformen og i helseforetakene. 1.3 Forventede effekter av et realisert Målbilde De nye digitale tjenestene er utformet for å gi verdier både for innbygger, helsetjenestene og samfunnet, og skal spesielt bidra til: Økt kunnskap og mestring: Kunnskap om egen helse, kontroll over egen situasjon, forutsetninger for å kunne følge opp/mestre egen helsesituasjon. Bedre innbyggerinvolvering og -tilpasning: «Empowerment» og ny pasientrolle, at heletjenestene reflekterer pasientens behov og preferanser. For eksempel ved at brukere får informasjon om og velger mellom alternative behandlinger og får svar på egne spørsmål. Bedre tilgjengelighet: Muligheter for å kontakte med behandler, oversikt over behandlingstilbudet, hva er (innbyggers oppfattede) nivå av kompleksitet i møtet med spesialisthelsetjenesten. Pasientsikkerhet: At pasienter ikke mottar behandling som er feil og som kan skade dem. Eksempelvis; feilbehandling, feilmedisinering, sent varsel om viktige prøveresultater. Likebehandling: Lik behandling og behandlingstilbud uavhengig av demografiske faktorer som bosted, alder, kjønn og inntekt. Kvalitet i forebygging og behandling: At helsetjenestene effektivt behandler, forebygger og følger opp pasienter med både kroniske og ikke kroniske lidelser. Samhandling: At det er god samhandling og kommunikasjon mellom pasienten, fastlege, sykehus, pleietjenester, pårørende og andre behandlere. Effektivitet/ressursbruk: Effektiv bruk av tid, penger, ressurser for både innbyggere og spesialisthelsetjenesten. Unngå unødvendig; duplisering av medisinske tester, innleggelser, tidsbruk, reiser og kostnader knyttet til oppfølging av egen helse, komplisert papirarbeid/søknader om refusjon mv. Sammendrag av anbefalinger fra: NIKT Tiltak 2001: Forprosjekt Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten

96 Side 6 av 10 Versjon: Styringsmodell Forprosjektrapporten beskriver roller/ansvar og rammebetingelser for samhandlingen som kreves av berørte aktører for å lykkes med en nasjonal fellesløsning. Dette er et tema som kommer til å bli adressert i et større perspektiv enn IKT løsninger for digitale innbyggertjenester i tiden fremover. Således kan det være at beskrivelser her er temporære. HOD HOD KMD KMD Styring HDIR RHF Strategisk retning Difi KS Kommuner Nasjonale strategier og rammebetingelser Kommuner Fastleger, komm. h.t. RHF HF Hente ut gevinster Virksomhet Virksomhetsstrategier, ideer, behov, krav, innføring av løsninger Felles tjenesteleverandør Drift og utvikling HDIR Avd NHN Effektiv og kundeorientert Figur 3. Overordnet styringsmodell for helsenorge-plattformen som felles nasjonal IKT løsning. Den nasjonale styringsrollen innenfor IKT har ansvar for nasjonale strategier, lover, forskrifter, standarder/normer, styringsmodeller, finansieringsmodeller, øvrige rammebetingelser med mer. I virksomhetsrollen inngår det ansvaret som virksomhetene har generelt, for å utføre sine oppgaver i tråd med virksomhetens formål, herunder hvordan IKT benyttes for å understøtte virksomhetens egne oppgaver og samhandlingen med andre virksomheter. De partssammensatte styringsorganene i NIKT HF benyttes for medvirkning og medansvar i det videre arbeid med implementering og videreutvikling av målbilder og handlingsplaner ved bruk av helsenorge-plattformen. NIKT HF utpeker representanter i nasjonale partssammensatte fora på tvers av helse- og omsorgssektoren der målbilder og handlingsplaner for helsenorge-plattformen er tema. Dette vil være i ehelsegruppen, nasjonalt utvalg for IKT prioritering (NUIT) og i nasjonalt utvalg for fag og arkitektur (NUFA). En felles tjenesteleverandør skal sørge for leveranser i tråd med oppdraget fra den nasjonale styringsrollen og med basis i avtalte målbilde og inngåtte drifts- og utviklingsavtaler med virksomhetene. Se mer utdypende beskrivelser av roller og ansvarsområder i Forprosjektrapporten. Sammendrag av anbefalinger fra: NIKT Tiltak 2001: Forprosjekt Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten

97 Side 7 av 10 Versjon: 0.99 EKSEMPELSCENARIO: NY DIITAL HVERDA VED REALISERT MÅLBILDE Realisering av målbildet for digitale innbyggertjenester vil gi en ny digital hverdag. Her beskrives noen av endringene gjennom et eksempelscenario. Beskrivelsen tar utgangspunkt i et kirurgisk pasientforløp med lang ventetid før poliklinisk undersøkelse og endelig behandling/operasjon. Tor er 56 år, har hjerteproblemer og har hatt diabetes siden ung alder. Tor er i fulltids og krevende jobb, men har hatt flere og lengre sykmeldingsperioder bak seg grunnet sine kroniske sykdommer. Hans kroniske sykdommer er nå under god kontroll, han får tett oppfølging og støtte og bidrar selv gjennom egenbehandling. Han kjenner godt til helsenorge.no og har brukt sitt personlige helsearkiv aktivt gjennom lengre tid. De seneste årene har Tor slitt med en smertefull lyske og høyre hofte, og nå er det blitt så ille at han heller ikke får sove godt om natten. Han lurer på hva dette kan være, om det er farlig og hva han skal foreta seg. Han har lagt merke til at det finnes en symptomsjekker på helsenorge.no sin forside, går dit og benytter verktøy for symptomavklaring. Tjenesten gir råd rundt de symptomene man erfarer. Siden Tor har hatt smertene over tid og de er kommet gradvis, foreslår verktøyet at dette enten kan være en revmatisk sykdom eller en hofteleddslitasje, og at Tor bør bestille en time hos fastlegen for videre vurdering. Tor logger seg inn på helsenorge.no og bestiller en avtale på fastlegekontoret. Når han bestiller blir han spurt om han også vil legge ved symptomene han krysset av for og rådene han fikk summert opp fra sjekkeren? Det vil han, og Tor lar fastlegen få innsikt i den informasjonen han allerede har samlet om seg selv. På den måten kan de begge forberede seg på timen før de møtes. Det gjør at Tor føler seg tryggere både på hva som skal skje, og at fastlegen har de opplysningene Tor kan bidra med. Dagen før avtalen hos fastlegen, tikker det inn en sms som minner ham på timen han har avtalt med fastlegen. Under konsultasjonen undersøker fastlege Tors hofte og bevegeligheten i leddet. Hun tar blodprøver og de blir enige om å henviste Tor til et røntgeninstitutt for billeddiagnostikk av hoften. De avtaler også at fastlegen skal sende ham et symptomskjema som Tor skal fylle ut til neste gang. Tor mottar kort tid etter han er kommet hjem en sms om at det ligger nytt innhold i Min Helse og logger seg på. Det første han ser når han åpner Min Helse er Nyeste oppdateringer, hvor han finner symptomskjemaet fastlegen snakket om. Sammen med skjemaet står forklart at han også kan laste ned en app til mobilen og som kan hjelpe ham å samle data til skjemaet. Appen registrerer ganglengde, hvordan han sover om natten og den påminner Tor om å score smertenivået og smertelindringstiltak han utfører. Det er forklart at Appen overfører dataene til skjemaet og at dataene lagres i Tors Personlige helsearkiv. Fra det personlige helsearkivet kan Tor velge å sende dataene til sine behandlere. Tor trykker på lenken til appen og laster den ned. Tor finner også et informasjonsskriv om smerter i hoften som bekrefter og beriker det fastlegen hadde fortalt Tor under konsultasjonen. Dette var fint!, smiler Tor for seg selv på bussen. Det var jammen mange ting av det fastlegen min sa som jeg allerede hadde glemt». Noen dager etter røntgenundersøkelsen får Tor en ny sms med beskjed om at det var nytt innhold i Min Helse. Der ligger svaret på røntgenundersøkelsen, sammen med blodprøvesvaret og forklaringen på disse, som han mottok en uke etter at han var hos fastlegen. Sammendrag av anbefalinger fra: NIKT Tiltak 2001: Forprosjekt Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten

98 Side 8 av 10 Versjon: 0.99 Tor bestiller igjen en avtale med fastlegen, men denne gangen bestiller han en e-konsultasjon med legen. Det er langt mer effektivt for ham. Tor slipper å være borte fra jobben og han slipper å bruke lang tid på å komme seg frem og tilbake til fastlegens kontor. Fastlegen har fortalt Tor at hun også sparer tid, og faktisk er det mindre behov for personell og store lokaler for venterom. Bonusen er at de som ikke har en infeksjon slipper å sitte på venteværelse med pasienter som kan smitte dem med sin sykdom. Vinn-vinn, husker han fastlegen sa, da hun forklarte at det beste er å bruke en videodialog når det ikke er nødvendig å møtes ansikt til ansikt. Men det er helt opp til deg og hva du foretrekker, sier hun. I løpet av videokonsultasjonen går Tor og fastlegen sammen igjennom de dataene Tor har sendt knyttet til timen og som har kartlagt hans funksjonsnivå og symptomer. Sammen med svaret på røntgen og blodprøver, mener fastlegen at Tor har en hofteleddslitasje. Hun forteller at dette ikke er farlig, men at hun anbefaler ham å operere, da tilstanden ikke vil gå over av seg selv og han allerede har så store og plagsomme symptomer. Fastlegen åpner opp timebøkene for ortopediske kirurger i det helseforetaket Tor hører hjemme i. Tor kan følge med på skjermen og se det samme som fastlegen ser. Tor finner en ledig avtale som passer for ham. Fastlegen legger ved både henvisnings-skrivet, blodprøvesvarene, røntgensvaret, i tillegg til dataene Tor har samlet selv; symptomsjekkresultatet og måleresultatet fra appen. Fastlegen legger også ved informasjonsskrivene Tor har mottatt fra fastlegen tidligere, slik at spesialisten skal vite hva Tor vet. Hun vet at alt hun legger ved avtalen vil dukke opp på skjermen til spesialisten når spesialisten forbereder seg til avtalen med Tor. Når fastlegen bestiller timen for hofteoperasjon kommer opp et varsel om at Tor også bør ha en avtale hos fysioterapeut for å få opplæring i øvelser det er viktig han kommer raskt i gang med etter operasjonen. Han bør også samtidig få tilpasset krykker han må bruke i en periode. Han bestiller time for fysioterapeut samme dag som operasjonen, men til tidligere på dagen. Etter at Tor har avsluttet konsultasjonen med fastlegen, fortsetter han å orientere seg i informasjonen som er lagt til i forbindelse med den nye avtalen på Kirurgisk avdeling på sykehuset. Han ser at det er kommet opp et nytt navn under oversikten over behandlere. Det er kirurgen han er henvist til. Der står det hvor hun jobber og hvordan Tor kan komme i kontakt med avdelingen, samt hvem som er Tors koordinator på avdelingen. Spesialisten på sykehuset har i løpet av kommende uke sett på henvisningsbrevet og har noen spørsmål til både fastlegen og Tor. Kirurgen ser at det knyttet til avtalen er mulig å sende en elektronisk melding. Kirurgen på sykehuset sender to meldinger og får faglige svar på det som ikke lå ved som opplysninger, som hun leser når det passer inn i arbeidsdagen hennes. Tor har krysset av på at han ønsker å bruke digitale kanaler i sin kontakt med sykehuset og sykehuset vil få varsler dersom Tor ikke har åpnet det som er sendt til ham. Som forberedelse til avtalen på sykehuset får Tor tilsendt et skjema på Min Helse som kartlegger om han kan bære på smitte fra sykehus fra andre land, om det er noe mat han ikke tåler eller om han har ekstrabehov. Han mottar også et skjema med spørsmål i forbindelse med operasjonen som anestesilegen ønsker han skal svare på før han kommer. Han legger merke til at de vanlige informasjonselementene allerede er utfylt og han slipper å fylle ut navn og nummer og adresse og slikt. Tor tenker at dette var jo fint. Jo mer jeg kan gjøre i ro og mak hjemme, dess mer ro får jeg på sykehuset og dess mer tid sparer både jeg og personellet. To uker før operasjon får Tor en ny sms der han bes om å bekrefte at han kommer til avtalen, slik han er blitt advart om tidligere at han må. Dersom han ikke bekrefter, vil han miste plassen sin. Han blir også bedt om å se på og melde inn endringer i helsetilstanden sin på skjemaene som sykehuset allerede har sendt ut. En uke før operasjonen er Tor litt bekymret. Han har sovet enda mindre den siste tiden og lurer på om det kanskje er dumt å opereres siden han er så uopplagt? Og så lurer han på om det er wi-fi på sykehuset. jennom Sammendrag av anbefalinger fra: NIKT Tiltak 2001: Forprosjekt Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten

99 Side 9 av 10 Versjon: 0.99 Min helse sender han et spørsmål til personell på sykehuset som er opplært til å svare på mindre kompliserte spørsmål. Han følger også lenken som er knyttet til avtalen og finner informasjon om sykehuset og hva som finnes der. Heldigvis har de wi-fi, nikker Tor. Hele livet mitt er jo på mobilen. Tor opplever at han er godt forberedt til sykehusoppholdet og han vet at den som skal behandle ham er godt forberedt på at akkurat han kommer og vet at Tor har lest og svart på det de ønsker han skal forberede seg på. Tor kommer på noe han må huske å spørre kirurgen om i forbindelse med hva som skal skje etter operasjonen, så han går til tidslinjen over hendelser knyttet til helsetjenesten på Min Helse, finner avtalen og åpner egne notater som er knyttet til timen han har bestilt. Han skriver ned noen stikkord om det han vil huske. Han vet at han alltid kommer på disse ekstratingene i det han er på vei ut døra fra konsultasjonen, eller i det han sitter på bussen på vei hjem. Kort tid etter at avtalen med sykehuset er bestilt, sender sykehuset Tor flere videoer som forklarer prosedyrene han skal gå igjennom i forbindelse med operasjonen. Han får en grafisk framstilling av sykehuset og hvordan det ser ut der han skal møte opp. Han får til og med et bilde av kirurgen og sykepleierne i teamet på avdelingen. Tor opplever at han allerede kjenner personalet litt og kjenner seg trygg. Sammen med informasjonen får han også opplysninger om hvor han skal henvende seg dersom han har noen spørsmål før han kommer. Operasjonen går bra og etter noen dager skal Tor skrives ut. Under oppholdet har han fått informasjon om hva sykehuset kan tilby Tor som pasient. Han kan bestille den maten han trenger fra en meny, har kunnet bestille time hos fysioterapeuten på sykehuset selv, og fått påminnelser om treningstider for de felles treningstimene som han meldte seg på. Han har også fått oversikt over daglige rutiner på sengeposten; slik som mattider, blodprøvetider og legevisitten. Tiden kan bli lang på sykehuset, så Tor har satt pris på at han kunne velge mellom ulike typer underholdning under innleggelsen. På avreisedagen får han et nytt varsel om at informasjon er tilgjengelig på Min Helse. Han får vite at han kan selv bestemme når han ønsker reise denne dagen og hvorvidt han ønsker snakke med lege eller sykepleier før han reiser. Han kan bruke avreiseknappen på Min Helse når han bestemmer seg for å reise. Om han ikke foretar seg noe, vil avreisevisitten komme til oppsatt tid. Han finner dokumentene med utreiseskrivet fra legen der operasjonen og oppholdet er beskrevet med medisinske termer. Han bruker ordforklaringsverktøyet og forstår nå godt hva de medisinske ordene betyr. Det står også i skrivet at han kan bestille time til kontroll om 6 uker, men at dersom han opplever problemer av noe slag, kan han sende en tilbakemelding via Min Helse. Til kontrollen kan han velge mellom en videokonsultasjon, dersom han ikke opplever noen komplikasjoner eller plager av noe slag, eller et fysisk møte på sykehuset, hvor det er enklere å undersøke ham. Han ser også at medisinlisten hans har fått en oppdatering. Tor har fått noen nye medisiner han skal ta i en periode, og spesialisten har lagt disse til i medikamentlisten til Tor. Tor ser at listen inneholder forklaring på hva medisinen er for, hvordan og hvor lenge han skal ta den, og hvilke bivirkningen den kan ha. Sammen med de andre medisinene i listen som ligger der fra før, kan han legge inn at han ønsker å bli varslet om når han skal ta medisinene. Han krysser av straks, slik at han ikke glemmer det. Medikamentlisten oppdateres slik at både Tor og fastlegen kan se den. Tor kjenner seg klar til å reise, ser at det er mulig å ta en raskere fellestransport hjem enn det han hadde trodd, og velger å sjekke seg selv ut fra sykehuset, uten å ta samtalen med legen først. Han synes han har fått god informasjon under hele oppholdet og det som lå som utskrivingspapirer var også godt forståelig. Etter 4 uker får Tor en sms om at det ligger noe nytt i Min Helse. Det er et delvis ferdigutfylt skjema fra sykehuset og som sykehuset ber Tor fylle ut. Han ser også at oppgjøret fra Pasientreiser er kommet. Sammendrag av anbefalinger fra: NIKT Tiltak 2001: Forprosjekt Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten

100 Side 10 av 10 Versjon: 0.99 Tor forstår at sykehuset ønsker innsikt i både hvordan behandlingen har fungert, om det er oppstått noen komplikasjoner i forbindelse med inngrepet, om Tor har oppdaget noen bivirkninger og om hvordan Tor opplevde selve oppholdet på sykehuset. Tor har i perioden etter operasjonen innlemmet både fastlegen, kirurgen, fysioterapeuten og hjemmetjenesten i sitt digitale behandlingsrom for samhandling, slik at de kan se hverandres notater. De har kunnet sende meldinger dersom det er noe de vil kommunisere om i rehabiliteringstiden. Det har vist seg at det var nyttig, da det oppsto komplikasjoner kort tid etter operasjonen med en stygg infeksjon i operasjonssåret som måtte behandles. Fordi denne kommunikasjonen gikk raskt, kunne Tor komme inn for akuttbehandling på sykehuset og deretter få infeksjonen raskt under kontroll gjennom et tett samarbeide mellom fastlege, hjemmesykepleien og spesialist. Hjemmetjenesten har i perioden hatt en videokonsultasjon hjemme hos Tor med spesialist på sykehuset og de har sendt bilder av sårutviklingen underveis, slik at de kunne få råd og veiledning rundt oppfølging av sårbehandlingen. Tor kunne raskt deretter gjenoppta fysioterapi-treningen og komme tilbake til arbeidet sitt. Tor ønsker at hans helseopplysninger skal kunne brukes til helsefremmende formål utover ham selv som individ, og han har derfor krysset av for at alle relevante data fra dette pasientforløpet kan bli brukt til forskning etter de er anonymisert. Sammendrag av anbefalinger fra: NIKT Tiltak 2001: Forprosjekt Digitale innbyggertjenester i spesialisthelsetjenesten

101 Vedlegg 33 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Styringsgruppen for Tiltak 37.1 Fra: Nasjonal IKT Tiltak 37.1 v/tor-arne Haug (styringsgruppeleder) og Børge odhavn (prosjektleder) Dato: Saksnr: 33 /15 B Etablering av permanent sekretariat knyttet til «NIKT Tiltak 37.1 Implementering av FDV-system for MTU og BHM» Oppsummert jennom Nasjonal IKTs tiltak 37.1 Implementering av FDV-system for MTU og BHM er det nødvendig å opprette et nasjonalt sekretariat for å utføre oppgaver knyttet til det nye nasjonale systemet, samt forvalte nomenklaturet for medisinsk utstyr (NKKN). Prosjektet og fagmiljøet ber nå om at Nasjonal IKTs Styre godkjenner at et slikt sekretariat opprettes umiddelbart med 2,5 årsverk i 2015 og 3,5 årsverk fra og med 2016 finansiert gjennom RHFene (40%, 20%, 20%, 20%). Sekretariatet er tenkt bemannet med delstillinger fra fagmiljøene fra flere HF i alle regioner. Underlaget er utarbeidet av prosjektets styringsgruppe bestående av sentrale representanter fra fagmiljøene og de regionale helseforetakene i alle regioner. Forvaltningsdokumentet er tidligere behandlet av styringsgruppen i Nasjonal IKT. Om prosjektet De regionale helseforetakene besluttet gjennom AD-møtet i mars 2010 å gjennomføre en nasjonal prosess med målsetning om en felles dataløsning for forvalting, drift og vedlikehold (FDV) av medisinsk-teknisk utstyr (MTU) og behandlingshjelpemidler (BHM). Oppgaven ble overført til Nasjonal IKT. I februar 2014 ble det inngått en kontrakt med SoftPro Medical Solutions hvor NIKT finansierte den sentrale installasjonen, Helse Midt-Norge med alle HF og UNN HF er piloter og de øvrige HFene har opsjon på å ta i bruk systemet. Det ble tidlig i prosjektet lagt til grunn at samtlige HF i Norge skal ta systemet i bruk. Frem til nå har helseforetakene brukt ulike FDV-løsninger/installasjoner. Kombinert med ulik praksis for hvordan det medisinske utstyret forvaltes har medført lite utveksling av informasjon og beste praksis, begrenset og upraktisk samarbeid og koordinering på tvers av institusjoner, helseforetak og regioner, samt kostbar IT-drift. Ny løsning har som overordnet mål å øke effektiviteten i det enkelte foretak samt å øke pasientsikkerhet og bedre pasientbehandlingen. Tilgang til nasjonal informasjon vil også bedre beslutningsunderlaget ved anskaffelser av medisinsk-teknisk utstyr. UNN tok systemet i bruk 24.mars og Midt følger etter 28.april. I tillegg er OUS, Helgeland, Førde, Telemark, Fonna (BHM) og Stavanger (BHM) godt i gang med sine planer. Vestre Viken og Østfold benytter allerede samme system og har gitt positive signaler i forhold til å gå over til nasjonal løsning. Prosjektet holder kontakten med alle HF og holdningene til prosjektet er positive. Bakgrunnsinformasjon vedrørende forvaltning/sekretariatet 1

102 Vedlegg 33 Vi viser til innstilling om «Forvaltning av FDV-system for MTU og BHM Innstilling til organisering» (Vedlegg 1) utarbeidet av prosjektets styringsgruppe og behandlet av NIKT i juni 2013, samt «Høring i forhold til videre drift av NKKN» (Vedlegg 2) sendt til styringsgruppen i prosjektet i august Dette prosjektet har i hele sin levetid basert seg på at det ligger gevinster i å ha et felles nasjonalt FDV-system. Som et sentralt element i dette ligger det at enkelte oppgaver knyttet til systemet skal utføres nasjonalt i stedet for lokalt for å redusere kostnader, øke kvaliteten på innholdet og rapporter og sikre at gevinstene med å dele data på tvers blir ivaretatt. I sin innstilling til forvaltning beskrev derfor styringsgruppen i prosjektet et permanent sekretariat som skulle etableres i forbindelse med innføringen av det nasjonale systemet. Nasjonal IKT sluttet seg til denne modellen i sitt styringsgruppemøte 5.juni UtsendtreferatNasjonalIKT pdf For å hjelpe sekretariatet i gang gjorde NIKT i oktober 2013 dette vedtaket: «Styringsgruppen vedtar å prosjektfinansiere inntil ett årsverk i tråd med gjeldende praksis for finansiering av interne ressurser, for å ivareta prosjektets oppgaver knyttet til forvaltning av FDV-system for MTU og BMH». Det lå da til grunn at den permanente finansieringen av sekretariatet skulle skje gjennom et spleiselag mellom regionene. NIKT har også gjort en vurdering på om de skulle ta en rolle i forhold til permanent finansiering og organisering av slike sekretariat, men i et møte med NIKT 5.februar 2015 ble det klart at NIKT ikke skal ha noen slik rolle fremover. Prosjektet går derfor videre med det opprinnelige forslaget om finansiering via RHFene og styring gjennom systemeierne. De som skal utføre sekretariatsoppgavene vil være ansatte i fagmiljøene i helseforetakene som gjør dette på del- eller heltid. Organiseringen er tenkt slik: Figur: Skisse til organisering Felles driftsleverandør I august 2014 inngikk NIKT en driftsavtale med norsk helsenett på vegne av de regionale helseforetakene. I avtalen fremgår det at driftskostnadene skal dekkes av regionene etter denne fordelingen: 2

103 Vedlegg 33 40% Helse Sør-Øst 20% Helse Nord 20% Helse Midt 20% Helse Vest Forvaltning av NKKN som en del av sekretariatets oppgaver Det ble i august 2014 sendt ut en høring til alle regionene gjennom prosjektets styringsgruppe for å få bekreftet at forvaltningen av NKKN (nasjonalt nomenklatur for med.tekn. utstyr) nå skal legges til det nasjonale sekretariatet. Hittil har denne oppgaven vært ivaretatt av Helse Bergen, men det har ikke vært noen felles finansiering eller felles styring av denne oppgaven. Så vidt vi har registrert har det ikke blitt gjort noen offisielle vedtak i forhold til høringsdokumentet, men styringsgruppen har gitt positive tilbakemeldinger på innstillingen. Dette er også i tråd med det tidligere behandlede forvaltningsdokumentet. Å legge denne oppgaven under sekretariatet betyr nødvendigvis ikke at oppgaven flyttes bort fra Helse Bergen, men at den underlegges samme styringsstruktur og finansiering som sekretariatet. Konklusjon Det totale arbeidsomfanget for sekretariatet i form av årsverk er noe usikkert, men har blitt estimert til ca 3,5 årsverk totalt. Arbeidsmengden vil til dels være avhengig av antallet helseforetak som har tatt systemet i bruk (økende etter hvert), men samtidig er det enkelte oppgaver som vil ha sin høyeste belastning i den første perioden. Siden august 2014 har en arbeidsgruppe jobbet aktivt med en større opprydding i NKKN for å korrigere ca lokale utstyrskoder, og dette arbeidet vil fortsette også i De tyngst involverte har fått sine oppgaver definert som sekretariatsarbeid og dermed fått økonomisk godtgjørelse fra NIKT. Av andre oppgaver som vil være omfattende i oppstartsfasen er koordinering/oppretting av systemeierforum, koordinering av endringsforslag, oppretting av nasjonale rapporter, korrigering av felles register, veiledning av foretak som tar systemet i bruk. På bakgrunn av dette og at deler av 2015 allerede er passert, samt at NIKT har innvilget et halvt årsverk også for 2015, foreslås det at det settes en ramme på 2,5 årsverk for 2015, samt 3,5 årsverk for 2016 og de påfølgende år. Systemeierforumet vil fungere som et styre for sekretariatet, og vil gjøre halvårsvise vurderinger på behov for ressurser og kontinuerlig foreta prioriteringer av de oppgavene som foreligger. Forslag til vedtak i NIKTs Styre 1. Styret gir sin tilslutning til den organiseringen som skissert i dette saksnotat. 2. Styret anmoder de regionale helseforetakene til å dekke kostnadene med sekretariatet etter samme brøk som ligger i driftsavtalen med norsk helsenett (40%, 20%, 20%, 20%). For 2015 settes rammen til 2,5 årsverk og for de påfølgende år 3,5 årsverk, tilsvarende et budsjett på 2,5 mill kroner i 2015 og 3,5 mill kroner pluss prisindeksering påfølgende år. 3

104 Vedlegg 34 Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Programkontoret/Administrasjonen i Nasjonal IKT HF Dato: Saksnr: 35 /15 B Tentativ agenda til styremøte i Nasjonal IKT HF Til: Styremedlemmer Herlof Nilssen, Thomas Bagley, Erik M. Hansen, Meetali Kakad, Torbjørg Vanvik, Jan Eirik Thoresen, Trine Magnus, Bjørn Nilsen, Lise K. Strømme, Lasse B. Sølvberg, Toril Østvold (varamedlem) Observatører Christine Bergland (Hdir), Håkon rimstad (NHN), Øistein Winje (Brukerutvalget) Sted: Radisson Blu, ardermoen Tid: 17. juni 2015 kl Agenda Saksnr Sak Underlag ÅPNE SAKER 35/15 B odkjenning av innkalling 36/15 B odkjenning av protokoll fra styremøte 10. april 2015 Vedlagt 37/15 O Orientering fra administrerende direktør Vedlagt 38/15 O Status portefølje for Nasjonal IKT HF Vedlagt 39/15 O IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Vedlagt 40/15 B Samordning DIPS utviklingsaktiviteter Vedlagt 41/15 O Prognose 2015 Vedlagt 42/15 B Budsjett 2016 Vedlagt 43/15 O DIS Vedlagt 44/15 O Fullmaktsmatrise Vedlagt 45/15 O Årshjul Vedlagt 46/15 B Prosjektdirektiv for «planleggingsfase av SAFEST» Vedlagt 1

105 Vedlegg 34 47/15 O Tentativ agenda til Styremøte 11. september 2015 Vedlagt Eventuelt Evaluering av møtet Forslag til vedtak 1. Styret i Nasjonal IKT HF tar saken til orientering. 2

106 Vedlegg: ettersendt sak under Eventuelt Til: Styret for Nasjonal IKT HF Kopi: Fra: Helsedirektoratet Dato: Saksnr: Ettersendt sak til Eventuelt /15 B Felles satsning rundt kodeverk, terminologi og informasjonsstruktur Bakgrunn Helsetjenesten har behov for standarder og oppdaterte kodeverk i forbindelse både med dokumentasjon, beslutningsstøtte, planlegging og samhandling rundt utførelse av helsehjelp. Dette er den primære bruken av kodeverk og terminologi. I tillegg er det behov for kodeverk og terminologi for å utarbeide statistikk og i forbindelse med forskning og kvalitetsarbeid mv. Beslutninger om å gi arbeidet med kodeverk og terminologi et løft er forankret i Meld. St. 9 ( ) «En innbygger - en journal. Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren», NUIT prioritering og Nasjonal strategi for kodeverk og terminologi. Samt i Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) som identifiserer behov for nasjonal satsing på kodeverk og terminologi. For å følge opp ovennevnte prioriteringer vil Helsedirektoratet organisere et felles program finansiert med NUIT midler i tillegg til interne midler i Helsedirektoratet. Det er ventet at et felles initiativ på dette området vil gi gode effekter i sektoren på flere områder. Problemstilling Fra medio juni 2014 april 2015 utførte Helsedirektoratet en konseptfase for å forstå dagens situasjon og overordnede behov. Man ønsket med konseptfasen å uforme noen prinsipper for et program som skulle identifisere målebilder innenfor de ulike innsatsområdene. I tillegg skulle prosjektet levere prioritering og planer med organisering for neste fase. Konseptfasen, fase 1, er nå under avslutning og leverer et referansegrunnlag som inneholder analyse av dagens situasjon på området. I Norge har helsefaglige klassifikasjoner og kodeverk vært i bruk i kliniske IKT-systemer i flere tiår, men på mange områder mangler det fremdeles standarder. Nå-situasjonen kan sammenfattes ved at det er: udekkede behov og manglende systematisk kartlegging av behov manglende/varierende bruk av etablerte kodeverk manglende oppdatering og ikke-tilfredsstillende versjonshåndtering kodingskvalitet er ikke tilfredsstillende (spesialist) eller ikke kjent (primær) liten samordning mellom struktur/koding i f.eks PAS/EPJ og krav til innrapportering medfører overlappende kodeverk, dobbeltregistrering og dobbelt rapportering uklare ansvarsforhold rundt styring, beslutning, forvaltning og utbredelsesområdet i hvert enkelt tilfelle I konseptfasen har man identifisert en rekke områder der det er behov for forbedringer. I videre løp vil man igangsette prosjekter innenfor disse områdene for å 1

107 Vedlegg: ettersendt sak under Eventuelt sikre at man samlet beveger seg mot målene som er identifisert i konseptfasen. Enkelte av prosjektene er allerede i gang. Disse prosjektene er i ulike faser (ref. Helsedirektoratets prosjektmodell.) De prioriterte områdene for prosjekter er er: Utprøving, nyutvikling eller større revisjoner av kodeverk og terminologi Opplæring/e-læring og kvalitetsindikatorer på medisinsk koding Helhetlig IKT-støtte for kodeverk og terminologier De ulike prosjektene under disse løpene vil fremover bli organisert som et felles program for felles satsning på området kodeverk og terminologi. Programmet skal være en nasjonal satsing somtar sikte på å understøtte målene under frem mot 2020: Prioriterte fagområder i helse- og omsorgssektoren er dekket med nødvendige standardiserte kodeverk og terminologier Nasjonalt vedtatte kodeverk og terminologier er oppdatert i takt med utviklingen. Oppdaterte kodeverk og terminologier, med tilhørende veiledere, er tilgjengelig for direkte bruk i relevante fagsystemer Det er tilstrekkelig høy kvalitet på kodet informasjon Det er korrekt og konsistent bruk av standardiserte termer i relevante fagsystemer Prosjektene vil gjennomføres i henhold til Helsedirektoratets prosjektmodell. I konseptfasen har man foreløpig konkludert med at følgende prosjekt bør være gjennomført som første prioritet under programmet. Hvert prosjekt vil bestå av en dedikert kjernegruppe bestående av 3-4 personer. Prosjektledelse vil med få unntak være utført av interne ressurser fra 2

108 Vedlegg: ettersendt sak under Eventuelt Helsedirektoratets team for kodeverk og seksjon for standardisering. Helsedirektoratet vil bruke intern ressurs som programleder, men det estimeres et behov for ekstern prosjektstøtte i størrelsesorden 2 MNOK i I tillegg foreslås det en delingsmodell hvor ressurser med ekspertise på feltet deles mellom spesialisthelsetjenesten og Helsedirektoratet. De tre løpene vil koste omtrent 3 MNOK for utprøving av eller nye større revisjoner og henholdsvis 1 MNOK for konseptfaser for opplæring og nytt repository i Estimatene avhenger av ressursuttak internt. Til sammen vil prosjekt for kodeverk og terminologi ta ut ressurser i underkant av 7 MNOK i 2015 som foreslås å allokeres over NUIT porteføljen. Ettersom konseptfase ikke er fullstendig avsluttet gjenstår det å legge en mer detaljert plan for neste fase. Endelige resultater fra konseptfasen foreslås lagt fram for en sektorsammensatt styringsgruppe sammen med en mer detaljert plan for videre framdrift. Denne styringsgruppen vil ha ansvar for prioritering av innsats innenfor de identifiserte områdene. Organisering 2015 Styring Det foreslås at Program for Kodeverk og Terminologi benytter samme styringsgruppe som programmet «Felles infrastruktur i helsesektoren på mellomlang sikt». Dette vil forenkle gjennomføring av jevnlig styringsgruppemøter gjennom året. For å sikre tilstrekkelig faglig forankring foreslår vi utnevnelse av en referansegruppe med ansvar for faglig prioritering som beslutningsgrunnlag for styringsgruppen. Helsedirektoratet ønsker tilbakemelding fra sektoren på hvem som bør være representert i denne referansegruppen. Programmet kommer tilbake med en 3

109 Vedlegg: ettersendt sak under Eventuelt beskrivelse av mandat og ansvar for referansegruppen slik at man kan finne en riktig sammensetning som sikrer en god helsefaglig forankring. Fremdrift og plan Programmet ønsker å avholde et første møte med styringsgruppen i april/mai. Målet for dette møtet er å konstituere styringsgruppen, presenterer resultat for konseptfasen og få en beslutning på videre plan og prioritering. Forslag til vedtak 1. Styret i NIKT slutter seg til forslaget. 4