Forekomst av rødlistearter i område for plan hytter på Hellestø, Sola kommune

Transkript

1 NOTAT Vår ref.: LA Dato: 29. juni 2017 Forekomst av rødlistearter i område for plan hytter på Hellestø, Sola kommune Ecofact har på oppdrag av Sivilarkitekt Leif Larsen AS gjennomført kartlegging av rødlistearter i et område på Hellestø, der det er planer om fortetting/utvidelse av eksisterende hytteområde. Området ligger ved nordlig del av Hellestøstranden (figur 1). Deler av området består av naturtypen Sanddyne, som er en av de viktige naturtyper som inngår i DNs håndbok 13 (DN 2007). Når det gjelder rødlistede arter, er det ifølge Artskart ( ) ingen tidligere registreringer innenfor planområdet, men en del registreringer i nærområdet. Figur 1. Undersøkt planområde, markert med grønn farge. Planområdet ble befart av Leif Appelgren 20. juni Ingen rødlistede arter ble registrert i sanddyneområdene. Vegetasjonen her er ganske så typisk for sanddyner i regionen. Blant registrerte arter kan nevnes krypvier, krushøymol, vanlig arve, engsoleie, strandreddik, mjødurt, rundbelg, strandflatbelg, fuglevikke, blodstorkenebb, stemorsblom, geitrams, kystbjørnekjeks, strandkvann, gulmaure, småengkall, smalkjempe, vendelrot, flekkgrisøre, sandstarr, knortestarr, dunhavre, rødsvingel, englodnegras, strandrug og markrapp. Vanlige moser i M , E - leif@ecofact.no, Org.nr mva Post adresse: Postboks 560, 4302 Sandnes

2 sanddynene er dynehårstjerne Syntrichia ruraliformis, Hypnum cupressiforme var. lacunosum og ugrasvegmose Ceratodon purpureus. Helt nord i planområdet, resp. like utenfor, ble det registrert to rødlistede moser: strandkjølmose Zygodon stirtonii og knattmose Gyroweisia tenuis ( Lokalisering av funnene er vist på flybilde i figur 2, og fakta om artene er presentert nedenfor. Begge disse moseartene er kalk-/basekrevende og det ble også registrert enkelte andre basekrevende moser som kvitknausing Grimmia pulvinata, kalkvrimose Tortella bambergeri og murtustmose Tortula muralis i denne delen av planområdet. Det vokser også blankburkne i bergsprekkene her. Figur 2. Funn av rødlistede arter i og i nær tilknytning til planområdet. Planområdet er markert med grønn skravur. Strandkjølmose Zygodon stirtonii vokser spredt i bergsprekker i sørvendt berg i beitemarken nord i planområdet. Arten er rødlistet i kategori VU (sårbar), grunnet pågående populasjonsreduksjon (10 % reduksjon på 10 år/3 gen.) og liten populasjonsstørrelse (totalt < individ og største delpopulasjon 1000 individ). Fakta om arten fra Artsdatabanken er kopiert inn i ruten nedenfor (artsdatabanken.no). Tidligere registrerte forekomster av strandkjølmose i Norge er vist på kart i figur 3. Arten vokser i bergsprekker nær kysten og ofte på den øvre delen av strandberg. Utbredelsesområdet er stort og arten er lite påaktet bortsett fra de aller siste årene. Er utskilt på artsnivå i Norge i ny tid og kunnskapen om utbredelse og populasjonsstørrelse er begrenset. Vi mener arten er i tilbakegang først og fremst ved utbygging (hytter, kaianlegg etc) i strandssonen men også ved gjengroing som resultat av endrete bruksformer. Populasjonen estimeres til omkring 4000 individ. Kategorien DD er derfor ikke et alternativ fordi LC er uaktuell som utfall ved bedre kunnskap.

3 Figur 3. Registreringer av strandkjølmose Zygodon stirtonii i Norge (Artskart ). Like utenfor grensen til planområdet i nord, på berg i beitemarken, ble det registrert knattmose Gyroweisia tenuis (figur 5). Arten er rødlistet i kategori NT (nær truet) etter D1-kriteriet (svært liten populasjonsstørrelse). Arten er ikke tidligere kjent fra Rogaland og har ellers få men spredte forekomster i landet. Lokalitetene er ofte relativt individfattige, noe som også gjelder lokaliteten ved Hellestø. Fakta om arten fra Artsdatabanken er kopiert inn i ruten nedenfor (artsdatabanken.no). Tidligere registrerte forekomster av knattmose i Norge er vist på kart i figur 4. Da arten er svært liten (1-2 mm høy) og vokser skjult inne i bergsprekker, er den vanskelig å oppdage. Selv om det ble lagt tid på å undersøke bergene i nord, kan det derfor ikke helt utelukkes at det kan finnes små forekomster av arten også i planområdet. Sannsynligheten for dette vurderes imidlertid som liten og ev. oversette forekomster må være svært små. Knattmose har spredte forekomster i kalktrakter i hele landet. Lokalitetene er ofte relativt individfattige og arten er påfallende sjelden om man sammenligner med substratet den vokser på. Det virker som arten foretrekker litt myke, kalkrike bergarter og den vokser ofte der det i perioder er et vannsig på berget. Den er funnet i bekkekløfter og på berg i skoglandskapet for øvrig og virker å foretrekke lokaliteter med litt høy luftfuktighet. Selv om arten er liten og forholdsvis anonym, er den lett å kjenne igjen på sine karakteristiske, svært butte blader. Det er likevel påfallende at mosen ikke er påvist gjennom grundige undersøkelser gjort i typiske kalkbergområder, som Tromsdalen i Verdal, i Steinkjerområdet, i Grenland og indre Oslofjord. Arten er registrert fra om lag 15 lokaliteter. Individtallet på hver lokalitet varierer sterkt, men de aller fleste forekomstene er sparsomme. Det antas 5 ind/10x10 cm per lokalitet og et mørketall (individer) på 20. Vassdragsutbygging har tidligere blitt vurdert som en framtidig trussel mot arten, men ny erfaring med arten tilsier at den trolig sjelden er avhengig av vannføringa i vassdraget, så lenge substratet er periodevis fuktig og lokaliteten er beskyttet mot mye sol. Vi anser derfor at fysiske inngrep som veier og kalkutvinning, samt uttørking etter hogst er de største truslene, men det er usikkert hvor vidt slike inngrep vil påvirke bestanden i nevneverdig grad innenfor vurderingsperioden. Selv om det finnes relevante trusler, velger vi å ikke presse argumentasjon om nedgang og vurderer arten som NT - nær truet etter D1 kriteriet (svært liten populasjonsstørrelse).

4 Figur 4. Registreringer av knattmose Gyroweisia tenuis i Norge (Artskart ). Figur 5. Knattmose Gyroweisia tenuis. Foto: Leif Appelgren. Andre interessante registreringer I sanddyneområdet ble det ellers funnet svimekjeks Chaerophyllum temulum, en art som ikke tidligere er registrert i Rogaland, ifølge Artskart. Den ble funnet i nærheten av bekken sør i planområdet. Arten er ansett for å være ikke spontan i Norge, og er derfor oppført på listen over fremmede arter ( men ikke vurdert som en trussel mot naturlig forekommende arter. Da det er vurdert å være en fremmet art har den ingen verdi i forhold til utbygging av området. Det er likevel verdt å nevne arten her, da det er en viss usikkerhet i forhold til om arten kan ha sprett seg til Norge spontant fra naturlige bestander sør i Skandinavia. Fakta om arten fra Artsdatabanken er kopiert inn i ruten nedenfor. Tidligere registrerte forekomster er vist på kart i figur 6. Svimekjeks Chaerophyllum temulum er en toårig plante som er spontan i Europa nord til Sør- Skandinavia og i Middelhavsområdet. Innførselsmåten er usikker; det første funnet var med ballast i ST Trondheim i 1894, men her ble arten aldri gjenfunnet. Neste bekreftete funn er ved Fiskegarnfabrikken i VA Kristiansand i 1957, og her ble arten stabil ihvertfall i 30 år (dvs. minimum 15 generasjoner) og spredte seg også til andre deler av byen. Arten kan fortsatt være stabil i Kristiansand; ingen har undersøkt. Arten har uansett ikke vist noen tegn til videre ekspansjon og populasjonsdannelse. Svimekjeks har kanskje stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon) i VA Kristiansand, men den ekspanderer ikke, fortrenger ikke andre arter, fører ikke til tilstandsendring i naturtyper, og er ikke kjent å overføre gener (introgresjon) eller parasitter/sykdommer til stedegne arter. Det er heller ikke forventet noen endring i disse parametrene de neste 50 år. Den reknes derfor ikke å utgjøre noen risiko i norsk natur og prioriteres ikke for realitetsvurdering.

5 Figur 6. Registreringer av svimekjeks Chaerophyllum temulum i Norge (Artskart ). Referanser Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper - Verdsetting av biologisk mangfold. DN-håndbok utgave 2006 (oppdatert 2007).