Tjeldsund kommune

Transkript

1 R17 HØRINGSUTKAST Kommunedelplan Energi- og klimaplan for Tjeldsund kommune Planen er utformet etter mal fra veiledere i ENOVA og er basert på godkjent søknad/ tilskudd fra ENOVA. Tjeldsund kommune har i samarbeid med Norsk Gründerutvikling utformet søknader og planverk i tilknytning til Energi- og klimaplan for kommunen. Dr. Gt Narvik Mob: Revideringsarbeid: Satt inn følgende: Revidert etter fremleggelse i Formannskapet C:\Users\Kjetil\Desktop\ TJELDSUND KOMMUNE\Energi-&Klimaplan\Energi- & Klimaplan TK-R17.docx Side 1 av 52

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Tjeldsund kommune Hva er energi- og klimaplan Hvorfor en slik plan Oppbygningen av planen Bakgrunn Bakgrunn og overordnet målsetning Nøkkeltall for Tjeldsund kommune (Basis fra 2007) Grafisk fremstilling utslipp og energibruk Oversikt kommunal bygningsmasse Oversikt potensiell ENØK- besparelse Prosjektinnhold, hovedaktiviteter og mål Føringer for utviklingen av kommunens energipolitikk Forankring Informasjon og kompetansebygging i Tjeldsund kommune Overgang til fornybar energi Utredning av energi- og klima for fremtiden i Tjeldsund kommune ENØK i kommunens bygningsmasse Energi- og klima i all samfunnsutvikling Etablere fjern-/ nærvarmeanlegg basert på fornybare energikilder Kommunen som aktiv eier, innkjøper og samfunnsaktør (avfallshåndtering) Tilrettelegge for ferdsel til fots og sykkel, redusere bruk av privatbil Handling Effekt Tilleggseffekt Økt bruk av mer CO 2 -nøytralt drivstoff Handling Effekt Energi- og klimafokus i kommunens virksomhet Fase ut olje og el som hovedoppvarmingskilde i kommunens bygg Handling Resultatmåling Redusere energibruken i kommunale bygg og anlegg Handling Resursmåling Kommunen skal velge miljøvennlige varer og tjenester i sin virksomhet Handling Øke kommunens kunnskap og interesse for energi- og klimaspørsmål Handling Resultatmåling Effekt Redusere gass-, el- og oljeforbruket i næringslivets bygg og anlegg Handling Fase ut parafin og fyringsolje i private bygg Handling Tilleggshandling Resultatmåling Redusere utslipp av lystgass (N 2 O) i landbruket C:\Users\Kjetil\Desktop\ TJELDSUND KOMMUNE\Energi-&Klimaplan\Energi- & Klimaplan TK-R17.docx Side 2 av 52

3 7.20. Handling Effekt Redusere bruk av elektrisitet i private bygg Handling Resultatmål Landbruk Status Metan fra jordbruket/ landbruket Lystgass fra jordbruket/ landbruket Tiltak i jordbruket/ landbruket Skogbruket Skogbruk og klimaregnskapet Skogbruket i Tjeldsund kommune Tiltak i skogbruket Status klimagassutslipp Klimagassutslipp i virksomhetene Tjeldsund kommune Totalt klimagassutslipp i Tjeldsund kommune Status energibruk Energiforbruk i virksomheten Tjeldsund kommune Totalt energiforbruk i samfunnet Tjeldsund kommune El forbruk Stasjonær energiforbruk eks. elektrisitet Mobil forbrenning Oppvarmingssystemer Lokal energiproduksjon Mini-, mikro- og småkraftverk Vindkraft Bioenergi Fjernvarme Geovarme Sjøvarme Områdevurdering Gradtall Indikator for energibruk Anbefalte tiltak Holdninger og kunnskap Fjernvarme og vannbåren oppvarmingssystem Lokale energiressurser Reguleringsplaner Energibruk i bygninger Transport Landbruk, skogforvaltning og biobrensel Avfall Havbruksnæringen Handlingsplan Energi- & klimaplan Tiltaksplan ENØK, kommunal bygningsmasse Vedlegg, Energi- & klimaplan Klimainformasjon Kort om aktuelle energiformer Energi- og klimafakta Fakta om klimagassutslipp C:\Users\Kjetil\Desktop\ TJELDSUND KOMMUNE\Energi-&Klimaplan\Energi- & Klimaplan TK-R17.docx Side 3 av 52

4 CO 2 - utslipp Lystgass (N 2 O) utslipp Metangass (CH 4 ) utslipp Miljøkostnader ved utslipp av klimagasser Forklaring til utslipp av klimagasser CO 2 - ekvivalenter Registrering av utslipp Ordforklaringer Arealplan Biobrensel Bioenergi Biogass Brukstid Drivhuseffekten Energi Energibærer Energitekniske definisjoner/ kraftuttrykk Effekt Energi Spenning Trykk Gassenhet Omregning fra GWh til SM Energikvalitet Energiledelse Energiplan Energiressurs Energistrategi Enova Fjernvarme Forbrenning Fornybare energikilder Fossilt brensel Klimagasser LA Nye fornybare energikilder Nyttiggjort energi Mobilt forbruk og utslipp Prosessutslipp SD-anlegg SD-anlegg kan oppsummeres i følgende hovedpunkter: Små kraftverk SFT SSB Tariff Vannbåren varmeanlegg Virkningsgrad Referanser og kilder C:\Users\Kjetil\Desktop\ TJELDSUND KOMMUNE\Energi-&Klimaplan\Energi- & Klimaplan TK-R17.docx Side 4 av 52

5 1. Innledning 1.1. Tjeldsund kommune Tjeldsund kommune ble i år. Kommunen har ca innbyggere og har et landareal på 317,3 km 2. Kommunen har full barnehagedekning og et godt oppvekstmiljø. Kommune har hatt noe nedgang i folketallet og iverksetter tiltak for å snu denne trend (reduksjon på ca. 1,2 % siden 1990). Tjeldsund kommune har i kommunestyrevedtak av 24/02/09 (vedlagt) vedtatt å utarbeide en kommunedel plan for energi og klima med sentrale målsettinger og en handlingsplan for konkrete tiltak. Denne planen har som målsetting å sikre en mer effektiv ressursbruk i kommunen og øke kommunens egeninnsikt for prioriteringer og tiltak i lokalsamfunnet. Innbyggerne må i størst mulig grad føle eierskap til denne delen av den kommunale utviklingen og er nøkkelen til at Tjeldsund kommune skal lykkes med dette arbeidet. Planen er fremarbeidet av en tverrpolitisk gruppe med deltakelse fra administrasjonen tilpasset lokalsamfunnet. Planprosessen er gjennomført med stor politisk bredde for å sikre en god forankring for videre implementering av planen på tvers av de fremtidige kommunale planprosesser og vedtak som skal fattes. Kommunen har gjennom energi- og klimaplan et godt verktøy for å nå sine energi- og klimamål. For videre å kunne nå målene er det essensielt viktig at man kontinuerlig i saksprosesser og i vedtak sørger for at denne planen implementeres mot kommunens plansaker. Planen må også på overordnet vis speiles i alle enkeltsaker som i dag ligger til de enkelte/fremtidige kommunedelplaner, hvor en kan se at vedtaket vil ha innvirkning på energi- og klimaspørsmål for kommunen. Ovenfor befolkningen i kommunen er det viktig med åpenhet og samspill for å nå de konkrete mål i planen. I tidlig fase er det viktig med rikelig informasjon til lokalmiljøet som bl.a. skoler, barnehager, organisasjoner og næringslivet. Det er viktig å tilrettelegge og påvirke aktivt for å øke kunnskapen blant innbyggerne. Informasjonen bør gi lokalbefolkningen mulighet til å kunne aktivt bidra med innspill til løsninger i samarbeid med kommunen for å nå de vedtatte energi- og klimamål i planen. En av de viktigste målsettinger i planen er å redusere energikostnadene for kommunen i driftsfasen frem mot Det er da viktig å se på de investeringer som må foretas innen energibesparende tiltak som langsiktige. En av de viktige hovedmålsettingene er at kommunen skal legge til rette for å kunne bli selvforsynt med energi innen En viktig forutsetning for å lykkes med å gjøre de riktige investeringer er å foreta grundige analyser av de potensielle tiltakene som er satt opp i handlingsplanen som energibesparende tiltak og potensielle kilder for energiproduksjon i Tjeldsund kommune og/eller i samarbeid med andre. Det er viktig å gripe fatt i de allerede innarbeidede samarbeidsrelasjoner med andre omkringliggende kommuner og Nordland fylke. Videre er det viktig å inngå/videreutvikle samarbeid med kompetansearenaer innen energi- og klima. Arbeidsgruppa vil her trekke frem det samarbeidet kommunen har opparbeidet med Hålogaland kraft, Nordland fylke, HRS, Enova, NVE, SFT og Norsk Gründerutvikling AS under utviklingen av denne planen. Uten disse hadde sammensetningen av energi- og klimaplan vært vanskelig og i verste fall ikke blitt gjennomført. For at planen skal bli et godt kommunalt redskap for å nå energi- og klimamålene frem mot 2012 og 2020 er det viktig at kommunens innbyggere inviteres og inspireres til å delta på denne dugnaden på et bredest mulig grunnlag. C:\Users\Kjetil\Desktop\ TJELDSUND KOMMUNE\Energi-&Klimaplan\Energi- & Klimaplan TK-R17.docx Side 5 av 52

6 1.2. Hva er energi- og klimaplan Energi og klimaplan skal belyse kommunens forhold knyttet til energi og klimagassutslipp, hvilket betyr: Klimagassutslipp og energibruk i ulike sektorer Tilgang på fornybare energiressurser Vurdering av fremtidige energi- og klimaløsninger Energieffektiviseringer i kommunen Tiltaks- og handlingsplan Planen bør også omfatte tiltak knyttet til redusert klimagassutslipp fra annen aktivitet i kommunen som kommunen kan påvirke. Det kan være direkte utslipp fra transport, avfallsbehandling og landbruk, og indirekte utslipp fra innkjøp Hvorfor en slik plan Global oppvarming som følge av menneske skapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verdenssamfunnet står ovenfor. Kommunene kan bidra betydelig både til å redusere Norges utslipp av klimagasser og til å legge om energibruken, og det er bred politisk enighet om at dette skal prioriteres. Drivhuseffekten oppstår når jorda, etter å absorbere kortbølget stråling fra sola, sender ut langbølget stråling som absorberes av klimagassene i atmosfæren. Det forventes at planen og arbeidet med denne vil gi flere fordeler. Her kan nevnes lavere driftsutgifter, større mulighet for statlig støtte til lokale energiprosjekter, økt kunnskap om energispørsmål, økt lokal verdiskapning gjennom utnyttelse av lokale energikilder, lavere CO 2 -utslipp, mindre lokal forurensning og et bedre miljørenommé. I tillegg nevnes også grunnlag for bedre planlegging av fremtidens energisystemer med bl.a. større evne til å stå i mot fremtidig høyere priser på el og olje Oppbygningen av planen Planen starter med kartlegging av kommunens tekniske innhold og detaljinnhold, deretter konkrete tiltak og en handlingsplan for kommunen. Siste sider er forklarende iht til ulike begreper, fakta og referanser. Basistallene for utredningen er satt til årstallet C:\Users\Kjetil\Desktop\ TJELDSUND KOMMUNE\Energi-&Klimaplan\Energi- & Klimaplan TK-R17.docx Side 6 av 52

7 2. Bakgrunn 2.1. Bakgrunn og overordnet målsetning Hovedmålet med planen er å få et kommunalt redskap som plattform med fokus på energi og klimautfordringer. Denne forankres i overordnede nasjonale og fylkeskommunale målsetninger. Gjennom å etablere en Kommunedelplan for energi og miljø vil vi påvirke valg som blir gjort i lokalsamfunnet for å sikre energieffektive og miljørettede løsninger Der finnes ca 635 boenheter i kommunen og 360 fritidsboliger. Kommunens bygningsmasse benytter kun elektrisitet til oppvarming. Parallelt med Energi- og klimaplanen vil kommunen iverksette ENØK tiltak i prioriterte kommunale bygg. Kommunen skal kartlegge og energieffektivisere kommunale byggingsmasse og tilpasse private byggingsmasse. Kommunen har totalt 47 kommunale bygg med en verdi på om lag kr. 439 mill. Kommunen har et utslipp på ca tonn CO 2 ekvivalenter pr. år. Tjeldsund kommune har som hovedmål å følge Nasjonale mål og bidra til reduksjon i utslipp lokalt med 20 % innen 2012 og videre bli karbonnøytral i.h.t nasjonale mål. I henhold til folketellinger i perioden økte folketallet fram mot ca 1970 før det så har blitt jevnt redusert til dagens nivå på 1352 innbyggere. Flest innbyggere hadde kommunen i 1965 med 2095 innbyggere. Reduksjon i innbyggertallet har vært på 1,2 % årlig siden I følge SSBs fremskriving av folkemengden i Tjeldsund fra 2005 til 2020 vil innbyggertallet reduseres mot et forventet folketall på ca 1115 personer i Dette tilsier en årlig reduksjon på ca 1,4 %. Tjeldsund kommune vil aktiv gå inn for å redusere fraflyttingen med bla å legge til rette for prosjekter som gir økt syselsetting på kort og lang sikt. Tjeldsund kommune vil iverksette holdnings skapende arbeid i kommunen og med intensjon å iverksette tiltak i skoler og barnehager for å frembringe kunnskap om energi og miljø. Kommunen iverksetter idédugnad i styringsgruppen for å frembringe lokale forslag som kan forankres i den lokale energi og miljøplan. Tjeldsund kommune har ingen kraftproduksjon i kommunen (underdekning i år 2006 på 58,3 GWh/år), men iverksetter nå kartleggingsarbeidet. Kommunen vil se på mulighetene for utbygging av vannkraftverk, minikraftverk, mikrokraftverk og bergvarme. Kommunen har en klar intensjon om tilrettelegging for dette. Kommunen har noe dårlig vannkvalitet i perioder av året og ønsker derfor å se på mulighetene til en finansieringsløsning ved å kombinere et nytt vannverk med et vannkraftanlegg. Samtidig vil kommunen kartlegge muligheter for annen type klimavennlig energiproduksjon som solceller, vindmøller, jordvarme, bioenergianlegg, bergvarme og evt. andre energikilder. C:\Users\Kjetil\Desktop\ TJELDSUND KOMMUNE\Energi-&Klimaplan\Energi- & Klimaplan TK-R17.docx Side 7 av 52

8 3. Nøkkeltall for Tjeldsund kommune (Basis fra 2007) Nøkkeltall: Areal (km 2 ) Innb. Innb. Pr. km2 Samlet Energiforbruk (GWh/år) Underdekning/ overskudd (GWh/år) Gatelys (stk) Tjeldsund kommune 317, ,3 59,0 0,0-59, ,6 Energibruk (2007) Samlet energibruk pr. innbygger Husholdningsrelatert energibruk Bruk av elektrisk kraft- % Energitetthet (GWh/km2) Estimert energipris Oljeforbruk oppvarming (tonn CO2) Tjeldsund kommune KWh/år KWh/år KWh/år KWh/år 84 % 66 % 0,18 66,75 ENØK (forslag) - folketall etter MMMM, 60øre/kWh Energibruk (KWh/ år) Energiproduksjon Landsgjennomsnittet Landsgjennomsnittet Landsgjennomsnittet Reduksjonspotensial - passivt (Byggteknisk) Reduksjonspotensial aktivt (Geovarme) Energiforbruk etter passivt og aktivt tiltak (Oppvarming) Reduksjonspotensial (Belysning) Totalt energiforbruk etter stipulert besbarelse (KWh/år) Estimert energifor-bruk etter tiltak i (kr) Estimert i % Rådhuset kr ,08 54 % Rødskolen kr ,83 58 % Gulskolen kr ,62 37 % Kongsvik skole kr ,29 52 % summert i kwh/år summert i kr/ år kr ,60 kr ,83 53 % Alle kommunale b Alle kom. B. i kr kr ,60 kr ,05 53 % Utebelysning kr , kr ,00 80 % Lokale utslipp Metangass CH 4 (tonn) Karbondioksid CO 2 (tonn) CO 2 - ekvivalenter (tonn) Lystgass N 2 O (tonn) Totale utslipp 48,3 6786,5 8813,6 3,3 Type energiform Mini- mikro og småkraft Aktuelle omr. For ny fornybar energi Estimert potensial 2,5 GWh/ år Stasjonær forbrenning 3,2 570,8 645,4 0,0 Vindkraft Tjeldøya 60 GWh/ år Prosessutslipp 44,3 39,3 1741,5 2,5 Bioenergi Kongsvik, Fjelldal, Hol 15 GWh/ år Mobile Kilder 0,9 6176,4 6426,7 0,7 Geovarme Ramsund, Fjelldal, Hol, Kongsvik 20 GWh/ år Pr innbygger 0,036 5,0 6,5 0,0024 Sjøvarme Ramsund, Fjelldal, Hol, Kongsvik 15 GWh/ år Marginalkost pr. inbygger (se s47) kr 150,04 kr 1 003,92 kr 1 303,79 kr 151,33 Forventet utvikling i lokale utslipp frem mot 2020 (folketall etter MMMM) Metangass CH4 (tonn) Karbondioksid CO2 (tonn) Kongsvikelva, Mykkelbovassdraget, Tjeldsund hovedvannforsyning CO2- ekvivalenter (tonn) Lystgass N2O (tonn) Estimert energipotensial 130 GWh/ år Samlet areal "oversikt kommunal bygningsmasse m2 Spesifikt forbruk gjennomsnitt (kwh/m2 år) Estimert potensial Spesifikt forbruk (kwh/m2 år) Totale utslipp ,3 8979,9 3, Estimert utslipp pr. inbygger 0,043 6,0 7,8 0,0028 Arealfordeling Størrelse (daa) Tilvekst i kwh Landbruk Antall dyr Antall bruk Jordbruk dyrket mark 3740 Sau Produktiv skogbruk Storfe/ kyr Skogkledd areal Ammeku 80 3 Plantet gran og tilveks se kap. 9 Slaktegris Bosetning og boforhold 2002 Befolkning pr km2 Antall bosatt i tettbebygd strøk (%) Antall bosatte i boligbygg etter 1961 (%) Andeler Andel energiforsyning Bolirelatert energibruk Kommune Fylket Landet 4,4 6,5 14, ,0 69,8 71,1 70,3 Tjeldsund Landet 85 % 66 % 35 % høyere en landsgjennomsnittet (ref. Skånland kommune, SFT, SSB, Lokal energiutredning) Inbyggerutvikling basert etter MMMM (middels vekst) C:\Users\Kjetil\Desktop\ TJELDSUND KOMMUNE\Energi-&Klimaplan\Energi- & Klimaplan TK-R17.docx Side 8 av 52

9 3.1. Grafisk fremstilling utslipp og energibruk tonn Utslipp CO2-ekvivalenter Stasjonæ r forbrenn ing Prosessu tslipp Mobile Kilder Totale utslipp Tjeldsund kommune ,4 1741,5 6426,7 8813,6 tonn Utslipp Karbondioksid CO2 0 Stasjonær forbrenning Prosessutslip p Mobile Kilder Totale utslipp Tjeldsund kommune ,8 39,3 6176,4 6786,5 Utslipp Metangass CH4 Utslipp Lystgass N2O 60 3, tonn tonn 2,5 2 1, ,5 0 Stasjonær forbrenning Prosessutslipp Mobile Kilder Totale utslipp 0 Stasjonær forbrenning Prosessutslipp Mobile Kilder Totale utslipp Tjeldsund kommune ,2 44,3 0,9 48,3 Tjeldsund kommune ,5 0,7 3,3 Utslippene i Tjeldsund kommune utgjør ca 0,3 % av Nordland Fylket s totale utslipp. Tabellene vil oppdateres når ny data fremlegges fra SFT/ Klimakalkulator. energi Import av energi (GWh/år) Energibruk kwh/år 2007 Produsert energi (GWh/år) Samlet energibruk pr. innbygger (kwh/år) Landsgjenno m-snittet (kwh/år) Husholdning s- relatert energibruk (kwh/år) Landsgjenno m-snittet (kwh/år) Tjeldsund kommune , Husholdningsrelatert energibruk i Tjeldsund er noe høyere en lands gjennomsnittet. Kommunen vil iverksette ENØK- tiltak for å påvirke til reduksjon. Ser vi på det samlet energibruk ligger dette noe lavere en lands gjennomsnittet. Kommunen har ingen energiproduksjon, men iverksetter tiltak for å bli selvforsynt med energi innen perioden frem mot Les mer om energi i kapitel 12. Se kapitel 12 C:\Users\Kjetil\Desktop\ TJELDSUND KOMMUNE\Energi-&Klimaplan\Energi- & Klimaplan TK-R17.docx Side 9 av 52

10 3.2. Oversikt kommunal bygningsmasse OVERSIKT KOMMUNAL BYGNINGSMASSE Kommune: Tjeldsund Kommunenr: Energi- og klimaplan: Fylke: Kontaktperson: Foreligger en kommunal energi- og klimaplan? Navn: Mailadr.: Telefon: Dersom nei, er planen under utarbeidelse? Kjetil H. Danielsen Har kommunen vedtatt at plan skal utarbeides? Type bygg Byggeår Areal (m2) Totalt energiforbruk (kwh/år) Spesifikt forbruk (kwh/m2, år) Energikilder oppvarming Andel vannbåren varme (0-100%) Planlagte/kartlagte tiltak Skolebygg: Ramsund skole Gulskolen Strøm Utrede tiltak, geovarme- annet, Led lys Ramsund skole Rødskolen Strøm Utrede tiltak, geovarme- annet, Led lys Fjelldal skole 1955 (1999) strøm Utrede tiltak, geovarme- annet, Led lys Kongsvik skole m/ basseng 1956, Barnehage: Kongsvik Barnehage ( strøm Vurdere nye tiltak Kanutten Barnehage 1988 (2006) strøm Vurdere nye tiltak Ramsund barnehage (77) strøm Vurdere nye tiltak Helsebygg: Tjeldsund omsorgsenter vann/vann Vurdere tiltak som; Vannbårn varme og LED lys Kløverheimen 1982(87) Strøm ventilasjon Legekontor Fjelldal strøm Vurdere tiltak Administrasjonsbygg: Rådhuset strøm Utrede tiltak etter plan Skaret/ verkstedet strøm Ikke aktuelt Kongsvik samfunnshus strøm Utredes Kultur-/idrettsbygg: Stokkestua 1956(94) strøm Ikke aktuelt Museet ( strøm Vurdere tiltak Idrettshallen og gymbygg 1960 og strøm 4 stk varmepumper Fjelldal samfundshus strøm Utrede tiltak etter plan Hol kirke ( strøm Utrede tiltak etter plan Svømmehall Ramsund basseng strøm Basengtrekk, vurdere geovarme og LED SUM C:\Users\Kjetil\Desktop\ TJELDSUND KOMMUNE\Energi-&Klimaplan\Energi- & Klimaplan TK-R17.docx Side 10 av 52

11 3.3. Oversikt potensiell ENØK- besparelse En samlet vurdering ut fra estimatet i forprosjektet ENØK viser at kommunen har et potensial for å redusere energiforbruket med opp til 1,5 GWh/ år, som utgjør en reduksjon fra 2,69 GWh/år til på ca. 1,26 kwh/ år. For mer informasjon rund ENØK- potensial og tiltak, se egen rapport Forprosjekt ENØK. Enkelte av tiltakene er vedlagt Energi- og klimaplanen kapitel 3 og 14. C:\Users\Kjetil\Desktop\ TJELDSUND KOMMUNE\Energi-&Klimaplan\Energi- & Klimaplan TK-R17.docx Side 11 av 52

12 4. Prosjektinnhold, hovedaktiviteter og mål 4.1. Føringer for utviklingen av kommunens energipolitikk Av viktige føringer for arbeidet med kommunens energipolitikk kan nevnes; A. Nasjonale mål og mål i Fylkesplanen for Nordland legges til grunn. B. Overordnede føringer til kommuneplanen Tjeldsund kommune, som samfunn og bedrift, skal redusere sine klimagassutslipp i tråd med Norges forpliktelser og Stortingets vedtak. 2. Det skal opprettes en egen klimagruppe for Tjeldsund kommune med medlemmer fra offentlige myndigheter, kommuneadministrasjon, representanter fra næringslivet og skogeiere/ bønder. Klimagruppen oppnevnes og strater sitt arbeide når energi- og klimaplanen er vedtatt. Utvalget skal ha ansvaret for oppfølling og utvikling av strategien for Tjeldsund kommunes energi- og klimaplan med fokus på planens prioriterte områder. 3. Energi- og klimaplanen skal revideres hvert år. Nye punkter tilknyttet planen må minimum opp til behandling i formannskapet for godkjennelse. 4. Kommunen skal ved all energiplanlegging, også for eldre bygg, ta utgangspunkt i nye fornybare energiløsninger. Andre valg enn dette skal begrunnes særskilt. Miljø- og klimamessige verdier skal også inngå i vurderingene på linje med de økonomiske vurderingene. 5. I kommunens egne bygg skal energibruken pr arealenhet reduseres med 10 % innen utgangen av Denne målsetting gjelder i tillegg til allerede oppnådd reduksjon av igangsatte tiltak. De siste 10 % reduksjon er de vanskeligste og vil derfor kreve tyngre investeringer. Det skal i arbeidet iverksettes et forprosjekt som kartlegger de konkrete tiltak. Prosjekter og tiltak søkes finansiert gjennom støtteordninger fra bla. ENOVA. 6. Det skal legges til rette for valg av fornybare energibesparende løsninger ved planlegging av nye byggeområder. Sentrale tilskuddsordninger for dette søkes benyttet. Med bakgrunn i revidert plan- og bygningslov (PBL) skal kommunens myndighet så langt det er mulig bestemme energiløsninger ved regulering av nye bygg i kommunen. 7. Kommunen skal for egen bygningsmasse være et forbilde på riktig energibruk. 8. Kartlegge energiforbruket i kommunens bygningsmasse og utrede ENØK- tiltak som kan søkes tilskudd for hos ENOVA. 9. Påvirkningsarbeid og kunnskapsformidling ovenfor kommunens innbyggere spesielt mot barn og ungdom. Tjeldsund kommunestyre vedtok i juni 2009 å etablere en Klima- og energigruppe. Formålet med gruppen er å sikre bl.a. utvikling av alternativ/fornybar energi i samarbeid med bl.a. utbyggere og gründere i tråd med kommunens klimamålsettinger. Det er vedtatt egne retningslinjer for gruppens arbeid. Prosjektgruppen har med bruk av konsulenter fra Norsk Gründerutvikling AS innsendt søknad til ENOVA i.h.t. prosjektstøtte. Denne søknaden er innvilget. Tjeldsund kommune har i tillegg innledet samarbeid med Høgskolen i Narvik og andre kompetanseinstitusjoner innen miljø- og klimaarbeid. Målet med kommunedelplaner er å få kommunen til å satse på energieffektivisering, fornybar energi (som f.eks. bioenergi) for å få ned klimagassutslippene til kommunen. Kommunen bør i samarbeid med kompetansenettverket, blant annet: 1. Forankre satsingen i kommunenes overordnede planlegging og integrere satsingen i kommunens ordinære plan- og styringssystem. 2. Videreutvikle/følge opp energi- og miljøplan og sørge for at dette temaet blir fokusert og innarbeidet i kommunens videre planarbeid. 3. Følge opp de fastsatte konkrete mål for reduksjon av utslipp av klimagasser i kommunen. 4. Dokumentere at de har iverksatt konkrete tiltak innen energi- og klimaplanlegging, samt hvilke effekter disse tiltakene har. 5. Formidle erfaringer gjennom læringsnettverket. 6. Kartlegge og legge til rette for energieffektivisering i offentlige og private bygg. C:\Users\Kjetil\Desktop\ TJELDSUND KOMMUNE\Energi-&Klimaplan\Energi- & Klimaplan TK-R17.docx Side 12 av 52

13 5. Forankring For å kunne holde et høyt fokus på energi- og klimautfordringene vil energi- og klimaplanen fungere som en god plattform og et godt redskap for dette arbeidet. Denne skal forankres i forhold til de overordnede nasjonale og fylkeskommunale målsetninger. Kommunen skal i tråd med Fylkesplanen arbeide for opprettelsen av et energifond. Fondets formål er å støtte investeringer i alternative energikilder for å oppnå Fylkesplanens mål om å bli et foregangsfylke innenfor bærekraftig energibruk. De nasjonale målsettinger er en reduksjon i utslipp lokalt med 20 % innen 2012, samt en målsetting om karbonnøytralitet i.h.t. nasjonale mål innen Tjeldsund kommune fastsetter 4 målområder med tilhørende tiltak; 5.1. Informasjon og kompetansebygging i Tjeldsund kommune a. Byggherrer skal få informasjon om energi og ENØK i byggesaksbehandlingen. b. Kommunen iverksetter kompetanse- og påvirkningsarbeid i egen organisasjon i c. Kommunens innbyggere skal få større kjennskap til ENØK, vannbåren varme, bergvarme og lokale energikilder. d. Kommunen skal være en pådriver for å fremme interessen hos næringslivet for utvikling av bedrifter og organisasjoner til miljøfyrtårn Overgang til fornybar energi a. Kommunen skal være en pådriver for etableringen av fjernvarme, spillvarme og geovarme. b. Innen kommunens egne bygg og leide arealer skal total energibruk pr. m 2 reduseres 10 % innen 2012 og 20 % innen 2015 ut fra årsforbruket i c. Kommunen skal ha redusert sine klimautslipp med 20 % innen d. Kommunen skal være klimanøytral innen e. Kommunen skal legge til rette for egen kraftproduksjon innen 2020, samt arbeide for å bli selvforsynt med energi. f. Kommunen skal være en pådriver til lokal næringsutvikling for utnyttelse av lokale energikilder Utredning av energi- og klima for fremtiden i Tjeldsund kommune a. Kommunen bør ha utredet en konsekvensanalyse før 2016 iht konsekvenser med klimaendringene og økt havnivå. b. Kommunen skal iverksette konkrete tiltak for å endre rutiner tilknyttet transport av kommunalt personell. Kommunen vil med dette utrede mulighetene for implementering av miljøvennlige kjøretøy som kommunalt transportmiddel. c. I reguleringsplanene for byggeområder (boliger og næringsbygg) skal problemstillinger tilknyttet klima og energi tas opp som en fast rutine. d. Kommunen skal utarbeide en helhetlig kommunal plan som ivaretar energi- og klimaplan, bo mønster/ tetthet, næringsområder, energibehov, energikilder, industri, miljø, transport, vei osv ENØK i kommunens bygningsmasse a. Kommunen skal være et forbilde på riktig energibruk gjennom å sette krav til energifleksibilitet og energieffektivisering i egne bygg og leide lokaler. b. Kommunen skal legge til rette for strakstiltak innen ENØK. c. Kommunen iverksetter kartlegging av energieffektiviserende tiltak og iverksetter strakstiltak. d. Kommune skal utrede muligheten for konvertering til rimeligere belysning inne og ute. e. Kommunen skal vurdere nye og mer moderne styringssystemer for å redusere kommunens energikostnader. f. Bygg testes for energitetthet (termograferes) før de utbedres og etter gjennomførte tiltak. Nye bygg anbefales testet når de er reist. C:\Users\Kjetil\Desktop\ TJELDSUND KOMMUNE\Energi-&Klimaplan\Energi- & Klimaplan TK-R17.docx Side 13 av 52

14 6. Energi- og klima i all samfunnsutvikling 6.1. Etablere fjern-/ nærvarmeanlegg basert på fornybare energikilder Skolene i Tjeldsund kommune oppvarmes i hovedsak kun med elektrisk kraft. Kommunen vil se på alternative løsninger knyttet til energibruk, oppvarming (energieffektivisering) for skolebygningene. Kommunen vil med energieffektivisering, redusert lokalt utslipp nå målsettingen om 20 % reduksjon i det lokale klimautslippene innen Kommunen har sammen med konsulenter gjennomgått kommunal bygningsmasse og vurdert ulike tiltak basert på ENØK. Kommunen er nødt til å se dette i en sammenheng med økonomi og energireduksjon og har ut fra undersøkelse funnet frem til en lokal forankret prioritering. Prioriteringen er satt sammen med et potensial for effektiv energieffektivisering. Forslag til prioriteringen er fremlagt i kapittel 15 og bør søkes utredet. Kommunen vil i løpet av 2009 kartlegge muligheter for energiproduksjon i flere av kommunens elver/ vassdrag for minikraftverk/ mikrokraftverk i henholdsvis Myklebostadvassdraget og Spannbogen. Kommunen skal også utrede muligheten for jordvarme, bergvarme i kombinasjon med annen alternativ miljøvennlig energi. Et slikt tiltak vil medføre ny miljøvennlig kraftproduksjon til en kommune som i dag importerer all energi. Tjeldsund kommune vil kartlegge mulighetene for kombinasjon fra hovedvannforsyningen og kraftproduksjon fra Sandsvatnet/ Trollvatnet. I en kombinasjon vil kommunen oppgradere kvaliteten tilknyttet vannforsyningene. Gruppen har sett på kommunens største bygningsmasse og har ut fra beregninger kommet frem til at disse har et potensial på byggteknisk energieffektivisering på hele 28 %. Da er det sett bort fra tiltak som andre fornybare energikilder. Gruppen vil med denne planen iverksette kartlegging av fornybare kilder for ytterligere energieffektivisering Kommunen som aktiv eier, innkjøper og samfunnsaktør (avfallshåndtering) Som deleier av HRS og Hålogaland kraft har Tjeldsund kommune en viktig rolle innenfor energibruk, energiproduksjon og klimagassutslipp. Avfallsdeponiet ved Dypvik i Narvik er f.eks den største punktutslipskilden av klimagasser for Narvik kommune. Mulige tiltak som vil kunne redusere utslippene fra avfall i HRS- regionen er utnyttelse av energien i avfallet og en reduksjon av transportene. Et Nordnorsk energigjennvinningsanlegg for organisk avfall og slamm vil kunne føre til bedre utnyttelse av ressursene. Kommunen bør også utrede muligheten for bedre håndtering av avfall sammen med HRS. Kommunen har en økning levert husholdningsavfall på ca. 115 kg pr innbygger siden Økningen kan skyldes at innbyggere er blitt flinkere til å benytte seg av normal avfallshåndtering og økt næringsaktivitet. Husholdningsavfall (kg pr. innbygger Tjeldsund kommune) År Kg pr. person Diff Som stor innkjøper og samfunnsaktør har kommunen også mulighet å påvirke energibruken og klimagassutslippene i kommunen. Tjeldsund kommune kan med sitt eierskap i HRS jobbe for en mest mulig klimavennlig avfallshåndtering. Miljø og energiaspektene skal være sentrale ved kommunens innkjøp C:\Users\Kjetil\Desktop\ TJELDSUND KOMMUNE\Energi-&Klimaplan\Energi- & Klimaplan TK-R17.docx Side 14 av 52

15 6.3. Tilrettelegge for ferdsel til fots og sykkel, redusere bruk av privatbil 6.4. Handling Transport er en stor kilde for utslipp av klimagassen CO2. Dersom bruken av personbiler reduseres, vil utslippene reduseres tilsvarende. a) Arbeide for sammenhengende sykkelveinett gjennom hele/ deler av Tjeldsund kommune hvor det vil være hensiksmessig. Med spessielt fokus i nærheten/ tilknyttning til skoler og sentrumsnære områder Effekt a) CO2- reduksjon, forbedret trivsel og helsetilstand Aktuell spørreundersøkelse for kommunen: Sykling i kommunen: Har husstanden sykler i familien Sykler dere daglig Sykler dere til jobb Sykler dere til skole Fortturer: Går dere fotturer hver dag Går dere til jobb eller skole Velger dere bilen, bussen, sykkelen eller går dere i fm handel Kollektivtilbudet: Tar dere bussen hver dag og evt hvor mange ganger i uken Er kollektivtilbudet godt nok for deg i kommunen 6.6. Tilleggseffekt a) Bedre helsetilstand i befolkningen. Kan bidra til kostnadskutt helseutgifter og sykefravær. b) Kostnadskutt bilutgifter = bedre privatøkonomi C:\Users\Kjetil\Desktop\ TJELDSUND KOMMUNE\Energi-&Klimaplan\Energi- & Klimaplan TK-R17.docx Side 15 av 52

16 6.7. Økt bruk av mer CO 2 -nøytralt drivstoff Det finnes muligheter for å bruke alternative drivstoffer som bioetanol og biodiesel. Bioetanol krever en spesielt utstyrt motor, mens biodiesel kan brukes på mange typer ordinære dieselbiler Handling a) Kommunen tar initiativet til å påvirke eksisterende bensinstasjoner til få etablert nødvendig utstyr for å imøtekomme energieffektive/ miljøvennlige kjøretøy. b) Kommunen skal utrede muligheten for CO2- nøytralt drivstoff på alle sine tjenestebiler/ maskiner fortest mulig, og seinest innen Ved utskifting av biler og maskiner skal disse være tilrettelagt for alternative driftstoffer 6.9. Effekt a) CO2- reduksjon (kommunenes eget forbruk kan begrenses) b) Positiv signaleffekt ovenfor kommunens innbyggere c) God reklame for Tjeldsund kommune utad. Bioetanol: Bioetanol og etanol er samme stoff, og det er et rent og forholdsvis rimelig biodrivstoff. Sverige er langt fremme på produksjon og bruk av etanol. Bioetanol blandes ofte med bensin for å lettere kunne benyttes i motorer med mindre modifikasjoner. Den vanligste blandingen med mer enn noen få prosent etanol er E85. E85 består da av 85 % etanol og 15 % bensin. Både bensinbiler og dieselbiler kan bygges om å kjøre på biodrivstoffet. I Norge i dag finnes det kun et fåtall bensinstasjoner som har bioetanol på pumpe. Prisen ligger litt under bensin og diesel, men dette er for å kompensere for et noe høyere forbruk når biler kjører på bioetanol. Nettokostnadene ved å kjøre på bioetanol blir således noe i nærheten av kostnadene ved å kjøre på diesel og bensin. Biodiesel: Biodiesel er drivstoff med vegetabilsk eller animalsk kilde. I Norge produseres biodiesel fremstilt av lakseolje, fiskeavfall, frityrolje og raps. Det er imidlertid kun tilsetninger basert på rapsolje, eller hovedsakelig rapsolje, som tilfredsstiller den europeiske CEN- standarden EN Noen olje- selskaper har allerede blandet inn to til fem prosent biodiesel produsert nesten kun av raps dvs - "B2" (2 % biodiesel 98 % fossilt diesel) - "B5" (5 % biodiesel 95 % fossilt diesel). Kun 100 % biodiesel er B100. Eldre motorer har stor toleranse for variasjoner i drivstoffkvalitet og kan trolig bruke det uten videre. Biodiesel forbrenner like rent eller urent som vanlig diesel, men er en fornybar energikilde. Kilde: Wikipedia C:\Users\Kjetil\Desktop\ TJELDSUND KOMMUNE\Energi-&Klimaplan\Energi- & Klimaplan TK-R17.docx Side 16 av 52

17 7. Energi- og klimafokus i kommunens virksomhet 7.1. Fase ut olje og el som hovedoppvarmingskilde i kommunens bygg Innen 2020 skal olje og elektrisitet fases ut som hovedoppvarmingskilde. Oljeforbruket i kommunale bygg var i 2007 på ca liter fyringsolje. Det meste av dette brukes i dag til oppvarming av skole og basseng. Stimulere til økt bruk av miljøvennlige kjøretøy og ladde stasjoner for bla El- biler Handling a) Utarbeide en plan for utskifting av olje som oppvarmingskilde i private og offentlige bygg hvor dette måtte være kilde. Det er et mål å ferdigstille planen innen utgangen av Midler for gjennomføring av planen søkes innarbeidet i kommunens økonomiplan og års budsjett, første gang i økonomiplan Arbeidet er igangsatt. b) Søke Enova om støtte til utarbeidelse av plan samt konvertering fra olje og el til nye fornybar energi. Søknad forprosjekt er iverksatt. c) Installere bio- kjeler eller varmepumper som hovedoppvarming, evt. Nærvarmeanlegg, bergvarme, sjøvarme, solenergi eller annen miljøvennlig energi. Utrede muligheter og iverksette egent kraftproduksjon som bla. Mikro, mini, vannkraft, vindkraft produksjon. d) Konvertere fra olje og el. til vannbåren oppvarming i bygg som skal rehabiliteres. e) Konvertere fra olje og el. til vannbåren oppvarming i bygg som skal rehabiliteres Resultatmåling Kommunens egen oversikt viser hvor mange bygg som blir konvertert, og hvor mange liter oljeforbruket reduseres med. Eksempel på utfasing av olje i kommune; En kommune med et oljeforbruk i dag med CO 2 utslipp på l x 2,67 kg CO 2 pr. liter olje = 26,7 tonn CO 2 Propangass slipper ut 234 gram CO 2 /kwh, mens fyringsolje slipper ut 267 gram CO 2 /kwh. C:\Users\Kjetil\Desktop\ TJELDSUND KOMMUNE\Energi-&Klimaplan\Energi- & Klimaplan TK-R17.docx Side 17 av 52

18 7.4. Redusere energibruken i kommunale bygg og anlegg I kommunes eide og leide bygg skal energibruken pr arealenhet reduseres med 10 % fra Denne målsettingen gjelder i tillegg til allerede oppnådd reduksjon. I kommunale anlegg, som gatebelysning, lys i idrettsanlegg, VA- anlegg m.v., skal også energibruken reduseres. TK ønsker å utrede mulige leverandører av energibesparende belysning inn og ute. Energisparende lys skal på sikt erstatte dagens belysning inne, langs vei og andre belyste kommunal eiendom. Slike lys vil kunne redusere energiforbruket med %. Kommunen vil også se på alternativer tilknytet geovarme for å få redusert energibruk iht oppvarming Handling a) Sentral driftsstyring (SD-anlegg) i aktuelle kommunale bygg. b) Revidert ENØK- og vedlikeholdsplaner, gjennomføre tiltak etter prioriteringsliste c) Kompetanseheving av ansatte i skoler og barnehager, samt motivere til holdningsskapende arbeid. d) Samarbeid med bl.a. lokal kraftleverandør og HRS i tilknytning til holdningsskapende arbeid Resursmåling Kommunens energioversikt vil vise om forbruket går ned, og eventuelt hvor mye. Måles i kwh på anlegg og i kwh/m 2 i bygg Kommunen skal velge miljøvennlige varer og tjenester i sin virksomhet Kjøp av varer og tjenester innebærer også utslipp av klimagasser, både i forbindelse med produksjon av varen og transport. Et eksempel på dette er produkter kjøpt i andre verdensdeler, kontra egenproduserte, lokale produkter. Elektrisitet kjøpt på Nordpool kan ha opprinnelse fra norske vannkraftverk, utenlandske kullkraftverk, kjernekraftverk osv. Dette medfører at elektrisitetsbruken gir en viss grad CO -utslipp. Gjennom kjøp av 2 opprinnelsessertifikater kan man være garantert at strømmen som kjøpes utelukkende kommer fra fornybar energi. Gjennom egen miljøvennlig energiproduksjon garanterer man for ytterligere reduksjon Handling a) Kommunen setter fokus på miljøvennlige innkjøp etter nærmere gitte vurderingskriterier. Eksempel: Kortreist mat prioriteres til institusjoner, kantiner osv. Bruk av resirkulert papir, emballasje/plast, miljøfyrtårnsertifisering e.l. vektlegges før valg av leverandører. b) Kommunen vil søke å kjøpe all energi med opprinnelsesgaranti fra fornybar energi f.o.m 2010 og vil arbeide for et evt innkjøpssamarbeidet med andre nærliggende kommuner. c) Kommunen vil bl.a. gjennom sitt eierskap i HRS påvirke at utslipp av klimagasseer ved avfallshåndteringen reduseres. C:\Users\Kjetil\Desktop\ TJELDSUND KOMMUNE\Energi-&Klimaplan\Energi- & Klimaplan TK-R17.docx Side 18 av 52

19 7.9. Øke kommunens kunnskap og interesse for energi- og klimaspørsmål. Kommunens innbyggere skal få større kjennskap til ENØK, vannbåren varme og lokale energikilder. De skal også få økt kunnskap om hvordan de kan redusere sitt klimagassutslipp i sitt daglige liv. For å utløse handling, er det nødvendig med kunnskap Handling a) Holdningskampanje og informasjon til skoleelever og barn i barnehage. Benytte Enovas Regnmakerne eller b) Benytte seg av Newton Teknologirom til kunnskap og informasjon til barn og ungdom. c) Ha linker til klima- og energirelaterte internettsider på kommunens internettside, for eksempel: d) Mediedekning av relevante prosjekter/saker. e) En link på kommunens hjemmeside i forhold til ENØK- tiltak og informasjon. f) Fortsette med informasjon til innbyggerne, på biblioteket eller lignende. g) Oppdatering og informasjon i Fremover og Harstad tidene. h) Oppfordre næringsliv og private til ytterligere forbedring med hensyn til kildesortere avfallet sitt, jfr. bl.a. arbeidet i Miljøforumet. i) Gjennom kommunenes innkjøpssamarbeid; arbeide for at produsentene får et sterkere fokus på å minske senere avfallsmengder (bl.a. emballasje og plast). Herunder at også kunder og kjøpegrupper og forretninger i størst mulig velger bort varer og artikler som medfører mye avfall Resultatmåling Spørreundersøkelser før og etter Effekt Større interesse og kunnskap for klima og energisparing. Miljøbevisste innbyggere, som over tid fører til lavere klimagassutslipp og energiforbruk. C:\Users\Kjetil\Desktop\ TJELDSUND KOMMUNE\Energi-&Klimaplan\Energi- & Klimaplan TK-R17.docx Side 19 av 52

20 7.13. Redusere gass-, el- og oljeforbruket i næringslivets bygg og anlegg Det er et betydelig potensial for å redusere el- og oljeforbruket innenfor alle deler av nærings-livet i kommunen. Næringsbygg har ofte et større behov for elektrisitet enn boliger, pga stor behov for både lys og kjøling. På gårdsanlegg er varmebehovet som regel stort. Det finnes flere støtteordninger for konvertering fra olje til bioenergi på gårdsanlegg. Støtteordningene til gårdsanlegg, veksthus mv. bør utnyttes bedre Handling a) Informere og oppfordre til bruk av energieffektiv belysning. b) Ta i bruk LED lys i kommunale bygg, veibelysning og idrettsannlegg. c) Fase ut oljefyr i skoler med andre alternative miljøvennlige energitiltak. d) Informere og oppfordre til konvertering fra el til bioenergianlegg, metangassanlegg, solenergi eller varmepumpe, vannbåren varme. e) Informere om støtteordninger til gårdsanlegg, veksthus mv. og bidra med hjelp i prosessen. f) Implementere vannbåren varme, bergvarme til oppvarming. g) Velge kvalitetsprodukter grunnet holdbarhet og sikkerhet. Bilde: Bergvarme. Energibrønn i fjell med lukket kollektor. Energibrønner benyttes for å hente lagret varme fra fjellet. En energibrønn er et borehull på ca 14 centimeter i diameter, og boredybde fra m. En kollektorslange av plast monteres i borehullet og fylles med frostsikker væske. Kollektorvæsken sirkulerer rundt i borehullet og henter opp energi som tas ut i varmepumpen. Det er tre geologiske forhold som påvirker investeringskostnaden for denne type anlegg. Dette er: 1. Tykkelsen på løsmassedekket over fjelloverflaten 2. Temperaturen i grunnen 3. Berggrunnens varmeledende egenskaper Ved bruk av Geovarme (bergvarme) kan man få en energireduksjon på oppvarming på ca %. C:\Users\Kjetil\Desktop\ TJELDSUND KOMMUNE\Energi-&Klimaplan\Energi- & Klimaplan TK-R17.docx Side 20 av 52

21 7.15. Fase ut parafin og fyringsolje i private bygg Handling a) Undersøke muligheter for støtte til infokampanje og til investeringene. b) Starte tiltak med mål om utskifting av oljefyrer og parafinovner med anen miljøvennlig energiproduksjon. Jfr. også forskriftskrav som fra forbyr installering av olje som energikilde, gjelder ved nybygg og total- restaurering. c) Iverksette støtteordninger for vannbåren varme evt annen miljøvennlig oppvarmingskilde. d) Sikkerheten ved strømbrudd må ivaretas Tilleggshandling Fjerning av gamle nedgravde parafin- og oljetanker med potensiell forurensningsfare. Kommunen skal være behjelpelig med informasjon om løsninger for å uskadeliggjøre tankene der de ligger. Kartlegge støtteordninger fra ENOVA og tilby dette til private aktører Resultatmåling Kommunen kan holde oversikt dersom det etableres en støtteordning, premiering eller lignende. Fyringsanlegg er meldepliktige, men det er ikke varmepumpeinstallasjoner. Redusert utslipp Redusere utslipp av lystgass (N 2 O) i landbruket Landbruket står for en stor del av utslippet av lystgass i kommunen. En betydelig del av utslippene er knyttet til bruk av nitrogenholdig kunstgjødsel og husdyrgjødsel. Reduseres utslippene av nitrogenforbindelser til luft og vann reduseres også lystgassutslippene. Det er stor usikkerhet knyttet til beregningen av utslippene fra landbruket. Dette gjelder spesielt utslipp av lystgass fra jord. Utslippene fra landbruket har vært stabile siden 1990, med kun små svingninger. Det har vært gjennomført få tiltak i denne sektoren til nå. Usikkerhet både med hensyn til utslippenes størrelse og dermed effekten av tiltak samt manglende virkemidler er viktige forklaringer på dette. Utslippene av lystgass fra jordbruksarealer påvirkes også av faktorer som jordbearbeiding, fuktighet, oksygeninnhold og temperatur i jorda, samt hva som dyrkes. Direkte målinger av utslippene er ikke mulig i full målestokk, kun i små forskningsfelt. Resten av lystgassutslippene stammer hovedsaklig fra dyrkede myrer og fra nedbrytning av vekstrester som halm i jorda. Det er mulig å redusere lystgassutslippet fra landbruket vesentlig ved å gjennomføre blant annet disse tiltakene: a) Senking av nitrogeninnholdet i for og forbedret foring av alle husdyr b) Redusert nitrogengjødsling av jordbruksareal C:\Users\Kjetil\Desktop\ TJELDSUND KOMMUNE\Energi-&Klimaplan\Energi- & Klimaplan TK-R17.docx Side 21 av 52

22 7.20. Handling a) Informere landbruket om utslippskilder i næringa. Redusert bruk av nitrogenholdig gjødsel, eller gjødsling i flere omganger er viktige tiltak for å redusere utslippene er omlegging til økologisk drift, grøfting/hydrotekniske tiltak, reduserareal dyrket myr, andre håndteringsmåter for vekstrestene, samt forebygging av pakkeskader i jord, slik at kritiske oksygennivåer unngås. b) Oppfordre til færre håndteringer og bedre lagringsplasser for gjødsel: dette fører til mindre avdampning av klimagasser Effekt a) Utslipp av lystgass i kommunen vil gå ned, men det vil være vanskelig å beregne effekten av tiltak nøyaktig. Dette skyldes den store usikkerheten knyttet til utslippenes størrelse. Det er behov for å forbedre beregningsmetodikken for klimagassutslipp fra jordbruket da disse er svært usikre (spesielt relatert til lystgass hvor Statistisk sentralbyrå opererer med en usikkerhet på pluss/minus 59 % for lystgass samlet, og enda mer for jordbruk på landsbasis). Dette gjør videre at effekten av eventuelle tiltak også blir svært usikre, og kostnadsvurderinger av tiltak for å redusere lystgasstap blir tilsvarende usikre. (Kilde: Stortingsmelding ) Redusere bruk av elektrisitet i private bygg For å redusere el- avhengigheten er det viktig at bygget har den nødvendige energifleksibilitet. Dette betyr i mange tilfeller et vannbåren varmeanlegg, eller andre løsninger hvor vedovn, pelletskamin, varmepumpe, solenergi og lignende dekker det vesentligste av energiforbruket Handling a) Informere om: ENØK- tiltak, alternative energikilder, støtteordninger til husstander og næringsliv i kommunen, lavenergibygg, ENØK- tiltak/ energieffektivitet m.v. til tiltakshavere i forbindelse med forhåndskonferanse byggsak, nærvarmeløsninger, støtteordninger m.v. til tiltakshavere i forbindelse med forhåndskonferanse reguleringssak. b) Vurdere lokale klimaforhold i forhold til plassering av bygg. c) Kreve at alternative energiløsninger utredes. d) Vurdere krav til løsninger i forbindelse med reguleringsbestemmelser og utbyggingsavtaler. e) I reguleringsplanene for byggeområder (boliger og næringsbygg) skal problemstillinger tilknyttet energi tas opp som en fast rutine. f) Saksbehandlernes kompetanse på området styrkes, og de skal ha tilstrekkelig kunnskap om ENØK, vannbåren varme og lokale energikilder for å følge opp kommunens målsettinger i forhold til den enkelte bygg sak. g) Det etableres og videreføres en rutine hvor; C:\Users\Kjetil\Desktop\ TJELDSUND KOMMUNE\Energi-&Klimaplan\Energi- & Klimaplan TK-R17.docx Side 22 av 52

23 1) Energispørsmål tas opp med tiltakshaver på forhåndskonferansen 2) Det overleveres brosjyrer og annen informasjon om emnet 3) Byggherre skal få informasjon om energi og ENØK i byggsaksbehandlingen. Byggsaksbehandlingen fra forhåndskonferansen og videre er viktig mht. til å legge premissene for den enkelte bygg sak og derigjennom følge opp kommunens målsettinger når det gjelder energibruk. I forhåndskonferansene har man anledning til å informere byggherre på et tidlig stadium. 4) Det skal utarbeides et informasjonsskriv til alle tiltakshavere Resultatmål a) Vanskelig målbar el- statistikk må i så fall justeres for oppvarmet areal, graddags tall m.v. hvilket blir omfattende og likevel upålitelig. b) Byggesaksavdelinga kan antagelig ha oversikt over valgte løsninger, men ikke energiforbruk. c) Eventuelle føringer og løsninger er dokumentert i kommunen. Fra ble det vedtatt nye energikrav til nybygg, med overgangsordning til Her står det at en vesentlig del av netto varmebehov skal kunne dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossilt brensel hos sluttbruker. Med dette menes cirka halvparten, minimum 40 prosent, av beregnet netto energibehov til rom- oppvarming (inkludert oppvarming av ventilasjonsluft) og varmtvann. Har bygget et netto varmebehov på mindre enn kwh/år gjelder ikke dette. Mer informasjon på C:\Users\Kjetil\Desktop\ TJELDSUND KOMMUNE\Energi-&Klimaplan\Energi- & Klimaplan TK-R17.docx Side 23 av 52