Vedtakssaker. Godkjenning av møtebok frå møte 3/ i Høgskulestyret

Transkript

1 MØTEINNKALLING - korrigert Høgskulestyret Dato: kl: 10:00 Sted: Arkivsak: 15/01012 Arkivkode: 011 Møterom Stad, 2.etasje i Høgskulebygget, Sogndal Det varsla styremøte for Høgskulen i Sogn og Fjordane torsdag 12.mai 2016 er flytta frå hotel Alexandra til høgskulen sine lokale i Sogndal. Bakgrunnen for dette er at hotell Alexandra er teken ut i hotellstreik. Legg ved saklista for møtet. SAKSKART Vedtakssaker 24/16 15/ /16 15/ Godkjenning av innkalling og sakliste til møte 4/ mai 2016 i Høgskulestyret Godkjenning av møtebok frå møte 3/ i Høgskulestyret 26/16 15/ Forslag til fusjonsplattform for Vestlandshøgskulen 27/16 16/ Studietilbod og opptakskapasitet Drøftingssak 28/16 14/ Rapport om eksternfinansiert verksemd /16 15/ Forskrift om opptak, studium og eksamen - revidert framlegg 2016 til styret 30/16 16/ Tilleggsfordeling av stipendiatstilling /16 16/ /16 16/ Reglement for handsaming av tilsette og studentar sine rettar til eigne forskings- og arbeidsresultat Retningslinjer for pensjonistar som ynskjer å utføre fagleg arbeid ved Høgskulen i Sogn og Fjordane 33/16 14/ Deltaking på etatstyringsmøtet 2016

2 34/16 16/ Tilsetjing i mellombels stilling som professor ved Høgskulen i Sogn og Fjordane - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 25 første ledd 35/16 Ymse Orienteringssaker 19/16 16/ Høyringsuttale til regional planstrategi /16 16/ Referat møte i fou-utvalget (offentlig) 21/16 16/ Referat møte i fou-utvalget /16 15/ Protokoll frå møte i Arbeidsmiljøutvalet (AMU) /16 15/ Protokoll frå møte i Utdanningsutvalet Sogndal, 11.mai 2016 Trond Ueland Styreleiar Rasmus Stokke Rektor

3 24/16 Godkjenning av innkalling og sakliste til møte 4/ mai 2016 i Høgskulestyret Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 011 Saksbehandler Britt Totland Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /16 Framlegg til vedtak: Innkalling og sakliste til styremøte 4/ mai 2016 vert godkjent. 3

4 25/16 Godkjenning av møtebok frå møte 3/ i Høgskulestyret Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 011 Saksbehandler Britt Totland Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /16 Framlegg til vedtak: Møtebok frå møte i Høgskulestyret vert godkjent. Saksvedlegg: Møtebok for Høgskulestyret Vedlegg til sak 4

5 MØTEBOK - Høgskulestyret Dato: kl 15:00 15:45 Sted: Klasserom Ålfoten, 1.etasje i Høgskulebygget, Sogndal Arkivsak: 15/01012 Møtte: Trond Ueland (styreleiar), Hans Johan Breidablik Anneli Nesteng Kari Kjenndalen Åse Neraas Oddmund Løkensgard Hoel Inger Auestad Jan Olav Fretland Ole Tormod Kleiven Trine Ludvigsen Rygg Magnus Nordrum Brøste Administrasjonen: Referent: Rektor Rasmus Stokke Personaldirektør Wenche Fjørtoft Møtet var lukka under handsaming av VS 22/16. SAKSKART VEDTAKSSAKER 20/16 15/ Godkjenning av innkalling og sakliste til møte 3/ april 2016 i Høgskulestyret 21/16 15/ Godkjenning av møtebok frå møte Høgskulestyret 22/16 15/ Mandat for fusjonsforhandlingar med HSH og HiB - Unntatt etter offentleglova 13 jf. fvl 13-1 pkt. 2 23/16 Ymse ORIENTERINGSSAKER 17/16 15/ KD - Supplerande tildelingsbrev statsbudsjettet 2016 kap. 260 post 50 og kap. 281 post 01 tildeling av midlar til rekrutteringsstillingar i

6 grunnskulelærarutdanningane 18/16 15/ Kopi av brev frå KD - Fråsegn frå fylkesårsmøte i Senterpartiet - Framleis sjølvstende for høgskulen 20/16 Godkjenning av innkalling og sakliste møte 3/2016 Behandla av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /16 Møtebehandling Styreleiar meldte følgjande saker til sak 23/16 Ymse: 1. Val av representantar til referansegruppa 2. Stad for styremøtet 12. mai Votering Samrøystes vedtak Vedtak Innkalling og sakliste til styremøte 3/ april 2016 vert godkjent. 21/16 Godkjenning av møtebok - Høgskulestyret Behandla av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /16 Møtebehandling Rektor orienterte om vedtak i sak 13/16: Styret gjorde vedtak om tildeling av seks stipendiatstillingar. Det har kome med tre doktorgradsprosjekt for mykje i vedtaket. Votering Samrøystes vedtak Vedtak Møtebok frå møte i Høgskulestyret vert godkjent.

7 22/16 Mandat for fusjonsforhandlingar med HSH og HiB Saka er unnateke etter offentleglova 13 jf. fvl 13-1 pkt.2 Behandla av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /16 Vedtak Styret ber rektor og forhandlingsdelegasjonen frå HiSF å legge drøftingane i styret og mandatet frå saksvedlegget til grunn i forhandlingane om ein felles fusjonsplattform med HSH og HiB. 23/16 Ymse Behandla av Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /16 1. Val av representantar til referansegruppa: Inger Auestad har bedt om å få gå ut av referansegruppa til fusjonsprosessen. Jan Olav Fretland og Ole Kleiven går inn som medlemmar i referansegruppa. 2. Styremøtet 12. mai vert lagt til hotell Alexandra slik at medlemmene kan delta på Næringsdagane 11. mai. ORIENTERINGSSAKER Saknr Arkivsak Tittel 17/16 15/ KD - Supplerande tildelingsbrev statsbudsjettet 2016 kap. 260 post 50 og kap. 281 post 01 tildeling av midlar til rekrutteringsstillingar i grunnskulelærarutdanningane 18/16 15/ Kopi av brev frå KD - Fråsegn frå fylkesårsmøte i Senterpartiet - Framleis sjølvstende for høgskulen

8 Munnleg orientering: Rektor orienterte om at Senterpartiet ønskjer å mobilisere for å skaffe midlar til kompetanseheving ved Høgskulen i Sogn og Fjordane.

9 26/16 Forslag til fusjonsplattform for Vestlandshøgskulen Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. Saksbehandler Georg Arnestad Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /16 Framlegg til vedtak: Styret bed rektor og styreleiar ta med seg saksutgreiinga og dei merknader som kom fram i styremøtet, inn i sluttforhandlingane om fusjonsplattform for Vestlandshøgskulen Saksvedlegg: 1 Forslag til Avtale om gjennomføring av fusjon 2 Språket i Vestlandshøgskulen. Notat av Georg Arnestad. 3 Notat frå HiB om interimsstyret og interimsfasen 4 HiSF-studentene og Vestlandshøgskulen. Notat frå HiSF-studentane Saksframstilling Formålet med saka Styret vedtok på møte 10. mars å be rektor om å gå vidare i forhandlingar om ein felles fusjonsplattform med HiB og HSH etter føreslegen framdriftsplan og organisering. På styreseminar og styremøte 5. april vart mandat og opplegg for fusjonsforhandlingar drøfta. I denne saka vert, i samsvar med framdriftsplanen, eit forslag til plattform for (den moglege) fusjonen mellom HiSF, HiB og HSH lagt fram for drøfting. Forslaget er utarbeidd av forhandlingsutvalet, og vart endeleg godkjent der på møte 3. mai. Utvalet står samla bak forslaget. Sidan drøftingane starta i midten av mars, har fleire utkast til plattform vore drøfta både i forhandlingsutval og arbeidsutval, og i referansegrupper og leiargrupper ved dei tre institusjonane. Forslaget til fusjonsplattform er vedlagt saksutgreiinga. Dette forslaget vert lagt fram for samtidig behandling i styra ved HiB, HSH og HiSF på styremøta torsdag 12. mai. Utkastet til plattform saman med saksutgreiinga til rektor er offentleg tilgjengeleg per 4. mai. Det same er tilfellet ved dei to andre høgskulane. Både plattforma og styresakene er offentlege. På neste styremøte, 9. juni, skal eit endeleg forslag til fusjonsplattform behandlast av styra ved dei tre institusjonane. Om alle styra då godkjenner plattforma, vert ein kongeleg resolusjon om fusjon mellom HiSF, HiB og HSH godkjent i statsråd dagen etter. Fusjonen er då eit faktum. 5

10 I denne saka vert styret bede om å kome med sine innspel til det framforhandla utkastet til fusjonsplattform som no ligg føre. Tilbakemeldingar og innspel frå styret vil bli løfta inn i sluttbehandlinga av plattforma før den vert lagt fram for dei tre styra 9. juni. Arbeidet med fusjon og fusjonsplattform så langt Rektor viser til saksutgreiingane til styremøta 10. mars og 5.april, og den informasjonen som der er gitt om arbeidet med fusjonen. Nedanfor er eit oversyn over arbeidet og organiseringa av det siste tida. Forhandlingsutvalet (FU) Forslaget til fusjonsplattform er utarbeidd av forhandlingsutvalet. Det består av rektor og direktør ved HiB og HSH og rektor og styreleiar ved HiSF. Viserektor for FoU ved HiSF har delteke på to av møta i staden for styreleiar. Den innleigde prosjektleiaren frå Deloitte AS, Stein Byrkjeland, møter også i forhandlingsutvalet, men deltek ikkje i forhandlingane. Utvalet hadde sitt første møte 15. mars og har i alt hatt fire møte (15.3, 7.4, 20.4, 3.5). Men før den tid var det sonderingsmøte mellom dei same deltakarane 10.2, 29.2 og I tida mellom møta i forhandlingsutvalet vert arbeidet koordinert av eit arbeidsutval, som består av direktørane ved HiB og HSH og viserektor for FoU ved HiSF. Dei har tett dialog. Viserektor for FoU er òg høgskulens prosjektleiar for fusjonsarbeidet. Møta i forhandlingsutvalet har vore gode og konstruktive og prega av ein felles vilje til å lykkast med forhandlingane om å ein ny vestlandshøgskule. Partane uttrykkjer ein samla vilje til å utvikle Vestlandshøgskulen med grunnlag i dei intensjonane for ein ny institusjon som det var semje om i utgreiingsarbeidet. Hovudfokus i arbeidet så langt har vore fusjonsavtalen og arbeidet med denne. Referansegrupper Ved alle institusjonane vart det i midten av mars oppretta eigne referansegrupper, som skal vere eit forum for innspel, tilbakemeldingar og diskusjonar til støtte for institusjonane sine representantar i styringsgruppa for fusjonsforhandlingane. Siktemålet er å få fram innspel som representerer ulike perspektiv - tilsette, studentar, samarbeidspartnarar og samfunnsliv i brei forstand. Det har vore fire møte i referansegruppa ved HiSF (11.3, 17.3 og 21.4, 4.5.). På dei siste møta har ein i all hovudsak drøfta ulike sider ved fusjonsplattforma. Fem av styremedlemmene (tre representantar for dei tilsette, éin student og éin ekstern styremedlem) er med i referansegruppa ved HiSF, der også rektor og viserektor for FoU er med, saman med fire tillitsvalde, leiaren av Studentparlamentet, direktøren for SISOF og HiSF sine medlemmer i det sentrale fusjonssekretariatet. Éin av desse er sekretær for gruppa. Om lag halvparten av styret har her delteke i diskusjonen kring utviklinga og utarbeidinga av det forslaget til fusjonsplattform som no ligg føre. Fusjonssekretariat Høgskulane har oppretta sine eigne fusjonssekretariat på fire personar frå administrasjonen. Viserektor for FoU leiar arbeidet ved HiSF. Sekretariatet skal hjelpe forhandlingsutvalet med utgreiingsarbeid i forhandlingsprosessen fram mot eit mogleg fusjonsvedtak i juni, og også 6

11 drøfte korleis arbeidet med fusjonen skal organiserast til hausten fram mot fusjonstidspunktet 1. januar Dette inneber også sekretariatsfunksjonen for fase 2 og 3, prosjekt-organisering, felles styresaker, dokumentasjon, arbeidsdeling mellom institusjonsstyre og interimsstyre osv. Det har vore eitt møte i Bergen i det felles fusjonssekretariatet (8.4), og to videomøte (19.4 og 29.4). Nytt fysisk møte er avtalt i Bergen Sikker drift Alt 1. mars var ei gruppe av administrative leiarar frå HSH, HiSF og HiB samla for å fokusere på kva som vert kravd av tiltak for å sikre forsvarleg administrativ drift frå fusjonstidspunktet og fram til ein fullt integrert institusjon. Dette har resultert i prosjektet «Sikker drift», som har i hovudoppgåve å sikre driftskritiske funksjonar i samband med fusjonen ved å greie ut og foreslå naudsynt samordning av IT-system, administrative system, regelverk og forskrifter. Det er oppretta i alt ni arbeidsgrupper med deltakarar frå kvar av institusjonane. Dette dekkjer områda økonomi, personale, studieadministrasjon, FoU, IT, kommunikasjon, drift av bygningar, bibliotek og arkiv. Alle arbeidsgruppene rapporterte per 1. mai til arbeidsutvalet for «Sikker drift». Viserektor for utdanning er HiSF sin representant i arbeidsutvalet. Dekanmøte Dei ti dekanane ved dei tre institusjonane har hatt to møte; eit i samband med UH-nett Vest sitt Solstrandseminar (3-4.3), og eit eige møte i Bergen (31.3/1.4). Dekangruppa fekk då i oppgåve frå forhandlingsutvalet å kome med eit første utkast til: fagleg profil som vil kunne uttrykkje identiteten og kjenneteikna for den nye institusjonen. kva område den nye institusjonen kan vere nasjonalt leiande på moglege tverrfaglege satsingsområde for den nye institusjonen Framlegget til profil i fusjonsplattforma kviler på dette arbeidet. Dette innspelet vil òg danne grunnlag for eit større prosjekt for en fagleg plattform og profil som vert etablert i interimsfasen. Leiinga ved lærarutdanningane ved alle høgskulane hadde eit fellesmøte i Sogndal Her var det semje om at dei skal utarbeide nokre punkt om den nye lærarutdanninga ved Vestlandshøgskulen som kan gå inn i fusjonsplattforma. Det har òg vorte gjennomført og er under planlegging ulike typar fellesmøte på avdelings- og instituttnivå mellom dei tre institusjonane. Andre tiltak Det har vore personalmøte om fusjonssaka 11.3, 6.4 (Førde) og Nytt møte er avtalt Ulike sider ved innhaldet i fusjonsplattforma har vore hovudtema på dei to siste møta. Møta i Sogndal ble strøymde og opptaka er framleis tilgjengelege. Den interne informasjonssida fusjon.hisf.no vart oppretta Sida har fungert bra som informasjonsportal. Men det har vore lite diskusjon her. 7

12 Ei felles informasjonsside vart oppretta rett før jul Den har òg fungert godt som felles informasjonsportal. Heller ikkje her har det vore særleg mykje diskusjon. Men innspel til namn på den nye høgskulen har gitt ein del aktivitet. Det er såleis sett i gang ei rekkje fusjonsførebuande tiltak. Det har særleg involvert mange i administrative stillingar ved dei tre høgskulane. Interimsfasen til hausten vil verte krevjande for administrasjonen ved høgskulane. Men også mange fagtilsette vil bli involverte til hausten. Vidare arbeid Den fusjonsplattforma som vert lagt fram for styra til endeleg behandling, må vere godt gjennomarbeidd og ha teke opp i seg innspel og synspunkt både frå styret ei behandling av denne saka, frå fagmiljø, administrative miljø, studentane, organisasjonane til dei tilsette og leiarar ved høgskulen på alle nivå. Om det vidare arbeidet med fusjon skal lykkast, er det viktig at plattforma verkar samlande og gir eit best muleg utgangspunkt for interimsstyrets arbeid hausten 2016 og for det utviklingsprosjektet som skal meisle ut retning og profil for den nye høgskulen. Dette arbeidet har alt teke til gjennom forprosjekt knytt til å sikre sikker drift i overgangen frå tre institusjonar til éin felles institusjon og utvikling av den faglege profilen for den nye høgskulen. Plattforma, saman med det mandatet interimsstyret får frå departementet, vil samla sett utgjere ei beskriving av oppdraget dette styret får. Beskrivinga av oppdraget vil likevel vere på eit nokså overordna og prinsipielt nivå, og må derfor konkretiserast og organiserast. Dei tre fusjonspartane har alt starta planlegginga av det arbeidet som må gjennomførast hausten 2016 (fase 3) og i 2017 (fase 4). Dette skjer gjennom avgjerder i arbeidsutvalet (AU), i samarbeid med de tre fusjonssekretariata. Sekretariata samarbeider også med kvarandre gjennom både digitale og fysiske møte, samt utveksling av dokument. Det er utarbeidd ein prosjektplan for interimsfasen til hausten. Rektor vil likevel streke under at planar og prosjektgjennomføring må verte endeleg godkjente av interimsstyret i samsvar med den endelege oppdragsbeskrivinga, og at planane kan måtte bli noko endra som følgje av dette. Fusjonsplattforma Arbeidet med å utvikle eit framlegg til fusjonsplattform som alle kan stille seg bak, har vore hovudoppgåve for forhandlingsutvalet. Ulike sider ved plattforma har òg, som nemnt ovanfor, vore tema på møte i referansegruppene, på allmøte og styreseminar. Kva HiSF legg vekt på Ved HiSF har diskusjonen frå starten av vore prega av at det er nokre moment som både leiing, styre og referansegruppa meiner er vesentlege for at vi skal seie endeleg ja til fusjon. Dette har òg prega ordskiftet om og innspela til ulike versjonar av fusjonsplattforma ved høgskulen. Momenta nedanfor har, i uprioritert rekkjefølgje, blitt lagt sterk vekt på frå HiSF si side i samband med fusjonen og fusjonsplattforma: 8

13 1. Desentralisert/distribuert organisering 2. Nynorsk som (hovud)målform for Vestlandshøgskulen 3. Nærregionar og studiestader må kunne profilere seg i rekrutteringssamanheng 4. Styringsmodell med einskapleg leiing og tilsett rektor 5. Nye teknologiske samhandlingsløysingar som prioritert utviklingsområde 6. Disiplinfaga skal ha same utviklingsmulegheiter som profesjonsfaga 7. Tilsetjing av felles studentombod frå Valordningar for studentrepresentasjon og -demokrati skal sikre spreidd geografisk representasjon 9. Det må sikrast ei fullverdig femårig lærarutdanning i Sogndal frå Vestlandshøgskulen skal vere tett på studentane og ha høg studenttilfredsheit 11. Mulegheiter for PhD-utdanning innanfor våre fagområde 12. Det må finnast ei tilfredsstillande ordning for SISOF sin plass innanfor SIB, eventuelt også som sjølvstendig institusjon. Særleg frå studenthald har det vorte markert sterk skepsis til planane om fusjon med HiB og HSH. Studentane har òg lagt fram eit eige notat for referansegruppa der dei skisserer sine overordna for Vestlandshøgskulen og HiSF-kulturen sin plass. Dei presenterer her ei rekkje konkrete krav til ulike sider ved drifta av den nye høgskulen. Innspelet er vedlagt. Plattforma Det har frå starten av vore klart at fusjonsplattforma skal vere eit dokument som fastset dei overordna retningslinjene og prinsippa som skal vere det styrande grunnlaget for den nye høgskulen. Det vil vere interimsstyret som i første omgang får ansvaret for den konkrete utforminga av den nye høgskulen. Fusjonsplattforma som no ligg føre, er delt inn i sju ulike avsnitt: 1. Bakgrunn 2. Ambisjonar og profil 3. Føresetnader 4. Styring, leiing og framdrift 5. Rettar og plikter for studentane 6. Rettar og plikter for dei tilsette 7. Økonomiske tilhøve Nedanfor gir rektor ein kort omtale og vurdering av teksten under kvart av punkta i forslaget til fusjonsplattforma. Ei samla vurdering følgjer til slutt. Heile teksten til fusjonsplattform er lagt ved saka. 1. Bakgrunn Under punkt 1 i plattforma heiter det at den nye institusjonen skal ha god forankring i det ein kallar tre «nærregionar»; Sunnhordland/Haugeland, Bergensområdet og Sogn og Fjordane og i fem «studiestader»; Haugesund, Stord, Bergen, Sogndal, Førde. Desse to omgrepa vert nytta fleire stader seinare i dokumentet. 9

14 Namnet på institusjonen er ikkje endeleg fastlagt. Det skjer ikkje før på møtet i juni. Arbeidsnamnet så langt er Vestlandshøgskulen. Merknader Rektor har ingen merknader til dette punktet. 2. Ambisjonar og profil I denne delen vart det sagt at Vestlandshøgskulen «har høge ambisjonar» og vil gjennom «ein ny fleirkampusinstitusjon» blant anna «byggje sterkare og meir solide fag- og forskingsmiljø som set spor etter seg både nasjonalt og internasjonalt», «ta ein nasjonal leiarposisjon på område der vi er gode.», og «vidareutvikle dagens studiestader slik av regionrolla verte teken betre vare på enn i dag.» Her finn vi òg punktet om universitetsambisjonane og om at den nye høgskulen skal bli «ein konkurransedyktig og attraktiv institusjon både for studentar og fagpersonar.» Vi skal òg «byggje ein sterk høgskule på Vestlandet med profesjons- og arbeidslivsprofil som har ein klar ambisjon om universitetsstatus.» Det vert slått fast at det nye «kompetansefellesskapet» som VH utgjer, betre vil kunne svare på samfunnsutfordringane regionalt, nasjonalt og globalt. Dessutan vert ei eiga digital satsing annonsert. Deretter vert det gjennom ei rekkje punkt sagt at dette inneber at Vestlandshøgskulen m.a. skal vere «attraktiv og tett på studentane sine og vere kjend for å ha landets mest nøgde studentar som trivast og lukkast.» VH skal vere ein «mangfaldig og spennande arbeidsplass», ein «kraftfull FoU- og innovasjonsaktør», tilby framtidsretta profesjonsutdanningar på bachelor- og masternivå, og utvikle sterke og dynamiske forskingsmiljø på tvers av nærregionar, fag og profesjonar. VH skal òg vise att i utviklinga av Vestlandsregionen. Det skal leggjast betydeleg vekt på internasjonal mobilitet. Profilen tek utgangspunktet i forslaget frå dekangruppa, og byggjer på «deling som drivkraft, ideal og metode». Vi skal støtte opp om veks for ei «berekraftig utvikling av samfunns- og næringslivet og for einskildmennesket.» Vestlandshøgskulen skal også ha ein tydeleg «.vestlandsidentitet som byggjer på vestlandsk kultur, næring og tradisjonar.» Og kva er det då meir naturleg enn at hovudmålforma «for den nye institusjonen skal vere nynorsk»? Merknader Rektor tykkjer at punkt 2 avspeglar ein ambisiøs ny vestlandshøgskule, med ein klar vestlandsprofil, ei betydeleg satsing på internasjonal mobilitet, utvikling av PhD-utdanningar på sentrale fagområde og ei sterk digital satsing, som skal utvikle «framtidsretta utdanningsog læringsfellesskap ved hjelp av ny teknologi. Vestlandshøgskulen vert etablert med deling «som drivkraft, ideal og metode», slik det vart utforma av felles dekangruppa. Det er òg, for oss, svært gledeleg at den nye institusjonen skal ha nynorsk som hovudmålform. Eit notat, utarbeidd av Georg Arnestad ved HiSF, som drøftar kva dette vil seie i praksis, følgjer saka som vedlegg. Kva ambisjonane «inneber» vert uttrykt gjennom heile ti underpunkt. Først blant desse punkta er ambisjonen om at vi skal vere attraktiv for og tett på studentane og ha landets 10

15 mest nøgde studentar som trivast og lukkast. Rektor er godt nøgd med dette. Det er HiSF som har ivra for å få dette punktet med høgst på lista. 3. Føresetnader Her vert det sagt at fusjonen skjer mellom «tre likeverdige institusjonar. Ingen studiestader skal leggjast ned i samband med fusjonen. Fagleg profil, faglege satsingsområde, visjon og strategi for Vestlandshøgskulen skal utarbeidast hausten 2016, og godkjennast av styret for den nye institusjonen. Under dette punktet inneheld plattforma òg ei ambisiøs målsetjing for lærarutdanningane ved Vestlandshøgskulen «på høgt nasjonalt og internasjonalt nivå.» Det skal òg opprettast ei felles arbeidsgruppe som «skal arbeide med utvikling av den femårige lærarutdanninga.» Merknader Rektor er svært glad for formuleringane om lærarutdanningane i plattforma. Det gjeld dei høge ambisjonane, mogleg utvikling av lektorutdanning og, spesielt, at det vert sett ned ei felles arbeidsgruppe for å utvikle den nye femårige lærarutdanninga. Det vil verte lærarutdanning i mange år framover i Sogndal. Viktig elles at det vert slått fast at det er tre likeverdige institusjonar som fusjonerer, og at ingen studiestader skal leggjast ned i samband med fusjonen. 4. Styring, leiing og framdrift Dette er eit viktig punkt som omhandlar prinsipp for organisering og vidareutvikling av Vestlandshøgskulen, samansetjing og val interimsstyre og prosjektorganisering over interimsstyret. Prinsipp Det er lista opp heile 17 punkt under prinsipp. Mellom desse er at høgskulen skal styrast etter normalmodellen for leiing ved UH-institusjonar, dvs. at rektor skal tilsetjast og det skal vere ekstern styreleiar, oppnemnt av KD. Her går det òg fram at det er semje om at rektor skal ha Bergen som hovudarbeidsstad og at det vere tre prorektorar; éin ved kvar av nærregionane. Dei skal funksjonsansvar på institusjonsnivå og ansvar for regional utvikling i sin nærregion. Den nye høgskulen skal satse på sterke fagmiljø. Profesjonsutdanningane skal verte tilbydde i alle tre nærregionane. Andre sterke fag og utdanningar skal ha gode utviklingsmulegheiter i VH. Det skal vere få og store einingar på nivå 2. Kor mange, er ikkje avgjort. Det skal vere masterstudium på alle studiestadene. PhD-programma skal støtte opp under og byggje på profilen og satsingsområda til VH. Vestlandshøgskulen skal ha «felles utdanningsløp og gjennomgåande leiing». Kvalifikasjonsprinsippet skal nyttast ved tilsetjing og/eller innplassering av faglege og administrative leiarstillingar. 11

16 Vidare er det eitt av prinsippa at Vestlandshøgskulen skal ha strategisk fagleg og administrativ leiing på fleire nivå i nærregionane. Alle studiestader skal profilerast som del av Vestlandshøgskulen. Og som hovudregel skal leiarar i den nye høgskulen ikkje ha personalansvar for fleire enn tilsette. Merknader I forhandlingane vart det gjort klart at rektor for Vestlandslandshøgskulen skal ha Bergen som hovudarbeidsplass, og at det vert éin prorektor i kvar av nærregionane, med funksjonsansvar på institusjonsnivå og regionalt ansvar for sin nærregion. Rektor har her resonnert slik at uansett ville sjansane vere store for at Bergen vart rektor sin hovudarbeidsplass. At rektor sit i Bergen, har gjort at vi har sikra oss ein prorektor i Sogn og Fjordane, og såleis ikkje vil ende opp utan representasjon i institusjonsleiargruppa. Funksjonsdelinga mellom dei tre prorektorane er ikkje avklart. Elles vert kvalifikasjonsprinsippet lagt til grunn ved tilsetjing i leiarstillingar i Vestlandshøgskulen. Og det skal vere strategisk fagleg og administrativ leiing på fleire nivå i nærregionane. Satsinga på sterke fagmiljø skal prioriterast. Det gjeld både profesjonsutdanningane og andre sterke fag og utdanningar, slik som mange av disiplinfaga våre. Når det gjeld talet på avdelingar, hallar rektor i retning av minst tre eller fire avdelingar. Ein bør i begge tilfelle vere opne for å tenkje nye og spennande faglege utviklingsmulegheiter når det gjeld kva for fagmiljø og utdanningar som skal plassert i dei ulike avdelingane. Rektor er òg oppteken av at det skal vere strategisk fagleg og administrativ leiing på fleire nivå i kvar av nærregionane. Norma med personalansvar for tilsette kan verte krevjande, og føre til for mange leiarstillingar. Kvalifikasjonsprinsippet skal leggjast til grunn ved tilsetjing og innplassering i både faglege og administrative leiarstillingar. Men rektor presiserer at dette må skje slik at det ikkje vert sterk opphoping av leiarar i éin nærregion eller studiestad. Rektor vil her føye til at det i dette kan liggje ein fare for at den nye høgskulen får eit (for) stort leiarsjikt med ein tilhøyrande veksande administrasjon. Referansegruppa vår har peikt på denne utfordringa. Kanskje bør det fastsetjast eit forholdstal mellom talet på faglege og administrative stillingar ved Vestlandshøgskulen? HiSF har forholdstalet 70/30, og har klart å halde seg innanfor denne balansen også i veksttider. For rektor er det vesentleg at alle studiestader, fag og utdanningar skal kunne profilerast som del av Vestlandshøgskulen, og det vert lagt til rette for representasjon frå alle nærregionane når ein skal setje saman utval ved høgskulen. Formuleringa om det første av desse to punkta er noko uklår, og må rettast opp. Forhandlingsutvalet ønskjer elles å gruppere dei mange delpunkta i dette avsnittet i 3-5 høvelege underkategoriar. Til dømes har punkt 3-7 alle med organisering av utdanning å gjere. Interimsstyre Når det gjeld interimsstyre, har fleire modellar vore drøfta og greidde ut. Forhandlingsutvalet har kome fram til eit forslag om at interimsstyret skal ha 13 medlemmer. Ein vil be departementet nemne opp ein ekstern og uavhengig styreleiar. Eller 12

17 vert styre sett saman slik: 4 frå dei fagleg tilsette, 2 frå administrativt tilsette, 2 studentar og 4 eksternt oppnemnde. 6 av desse 12 kjem frå HiB, 3 frå HSH og 3 frå HiSF. HiSF har ønskt at desse styremedlemmene skal nemnast opp av medlemmer frå dei sitjande styra, medan HiB (og HSH) har ønskt nyval. HiSF har ønskt at interimsstyret skal sitje til Dei to andre har meint at interimsstyret held fram som ordinært styre fram til I forslaget til fusjonsplattform går forhandlingsutvalet for eit interimsstyre på 13 personer, som gjort greie for ovanfor. Samansetjinga er foreslått slik: HiB HiSF HSH Eks. SUM 1. vara UF (4) TAP (2) HiSF Stud (2) HSH Ekstern (4) Styreleiar 1 1 SUM UF = utdannings- og forskingspersonale TAP = teknisk og administrativt personale HiB har fast student- og TAP-representant heile tida, medan HiSF og HSH vekslar på å ha fast medlem og varamedlem i desse to kategoriane. I interimsperioden og den første funksjonsperioden vil ordninga vere slik at første vararepresentant for studentane møter til styret med møte- og talerett. Første vararepresentant for TAP vil kunne vere «bisittar» i same periode. Fusjonsplattforma foreslår at det skal gjennomførast val til interimsstyre tidleg i august 2016 etter ein modell i tråd med fordeling i tabellen ovanfor. Jf. elles vedlegget «Notat: Interimsstyret og interimsfasen», HiB-notat Det er semje om at det skal skipast ein prosjektorganisasjon på tvers av dei tre institusjonane som vil stå for saksførebuing av saker til interimsstyret. Merknader Rektor er tilfreds med at det vert sett saman eit interimsstyre på 13 medlemmer, slik som tabellen ovanfor viser. Rektor hadde derimot ønskt at dette styret sprang ut frå dei sitjande styra ved dei tre institusjonane. Dette fordi det er viktig med kontinuitet, særleg i interimsstyret. Rektor hadde òg ønskt at interimsstyret kunne sitje til , deretter kunne eit ordinært styre på 11 personar veljast/nemnast opp. Men HiB og HSH har vore klare på at dei ønskjer at institusjonane skal halde val av sine representantar til nytt styre i august Dei ønskjer òg at interimsstyret skal halde fram som ordinært styre frå og ut heile perioden til Det er uklårt når overgangen frå 13 til 11 styremedlemmer eventuelt skal skje. 13

18 Notatet om interimsstyre og interimsfasen, som er utarbeidd ved HiB, argumenterer også for ei slik ordning. Men det er altså mogleg med andre ordningar, som HiSF primært hadde ønskt. Prosjektorganiseringa i interimsstyrefasen vil, når den nye organisasjonen er etablert, gå over i ein utviklingsfase der arbeidet vert vidareført i eit organisasjonsutviklingsprosjekt. I styresaka i juni vil det verte lagt ved eit notat som beskriv korleis oppgåvene i fase 3 (interimsfasen) og fase 4 (driftsfasen) kan organiserast og løysast. 5. Rettar og plikter for studentane Plattforma slår fast at det skal skipast eit nytt felles studentorgan for den nye høgskulen, oppretta av studentane sjølve etter UH-lova. Eit studentombod skal vere på plass frå 1. januar Alle studentar har rett til å fullføre studieprogram dei har byrja på ved den studiestaden der dei starta før fusjonstidspunktet. Det skal utarbeidast ei fråsegn om kva for rettar og plikter studentane har i VH. Merknader Rektor viser her til at studentane våre har ønskt seg at eit studentombod er på plass alt Plattforma seier frå Det har sin bakgrunn i at den nye institusjonen ikkje vert etablert før denne datoen. Men vi vil arbeide for å få studentombodet på plass så snart som mogleg, slik at det kan vere operativt frå Rettar og plikter for dei tilsette Her vert det slått fast at ein fusjon inneber at alle faglege og administrative einingar må vere førebudde på organisatoriske einingar. Det skal òg forhandlast fram ein omstillingsavtale. Ingen tilsette skal seiast opp eller måtte byte hovudsarbeidsplass i samband med fusjonsprosessen. Men alle tilsette må rekne med endring i arbeidsoppgåver. Ingen skal heller gå ned i lønn som følgje av fusjonsprosessen. Det er semje om at det løns- og personalpolitiske regelverket ved institusjonane skal reviderast og samordnast. Merknader Rektor vil her peike på at organisasjonane til dei tilsette ved HiSF har uarbeidd eit notat eit der det vert påvist at dei tilsette ved HISF ligg jamt over lågare i lønn enn tilsvarande tilsette ved dei to andre høgskulane. Rektor føreset at lønsnivået på harmoniserast over tid slik at det vert like vilkår i heile den nye organisasjonen. 7. Økonomiske tilhøve Her vert det m.a. sagt at dagens løyvingar til dei tre høgskulane, inkludert tildeling av studieplassar og rekrutteringsstillingar, skal leggjast til grunn for fordeling fram til ny fordelingsmodell for VH er vedteken. Elles skal fusjonsprosessen i seg sjølv ikkje ha nokon omfordelande effekt mellom nærregionane. 14

19 Det vil bli søkt Kunnskapsdepartementet om SAKS-midlar til å gjennomføre og implementere fusjonen. I tillegg til ordinære SAKS-midlar vil det også vert søkt KD om midlar til prosjekt som er særeigne for denne fusjonen. Merknader Rektor har ingen merknader til dette. Oppsummering Rektor er i hovudsak godt nøgd med det forslaget til fusjonsplattform som forhandlingsutvalet legg fram for styra ved dei tre fusjonerande institusjonane. Det har òg vore ein god og imøtekommande tone i (forhandlings)utvalet sidan dei første sonderingane kom i gang i februar. Siste tida har det òg blitt etablert ei rekkje arbeidsgrupper knytt til prosjektet «Sikker drift» og til det felles fusjonssekretariatet. Så langt rektor kjenner til det, har ein også her for det meste fått i stand godt samarbeid. Det har i hovudsak ikkje vore slik, som nokre hadde frykta, at den største fusjonspartnaren, Høgskolen i Bergen, har vore dominerande og stilt krav som HiSF og HSH berre skulle rette seg etter. Det er tre jambyrdige partar som så langt har forhandla og samarbeidd. Ovanfor i saksutgreiinga sette vi opp 12 moment HiSF har meint var vesentlege for oss om vi skulle seie eit ja til ein felles fusjonsplattform. På (minst) ni av desse punkta har vi, slik rektor ser det, kome fram til eit utkast til fusjonsplattform som vi kan vere godt nøgde med: 1. Desentralisert/distribuert organisering 2. Nynorsk som (hovud)målform for Vestlandshøgskulen 3. Nærregionar og studiestader må kunne profilere seg i rekrutteringssamanheng 4. Styringsmodell med einskapleg leiing og tilsett rektor 5. Nye teknologiske samhandlingsløysingar som prioritert utviklingsområde 6. Disiplinfaga skal ha same utviklingsmulegheiter som profesjonsfaga 7. Tilsetjing av felles studentombod frå Valordningar for studentrepresentasjon og -demokrati skal sikre spreidd geografisk representasjon 9. Det må sikrast ei fullverdig femårig lærarutdanning i Sogndal frå Vestlandshøgskulen skal vere tett på studentane og ha høg studenttilfredsheit 11. Mulegheiter for PhD-utdanning innanfor våre fagområde 12. Det må finnast ei tilfredsstillande ordning for SISOF sin plass innanfor SIB, eventuelt også som sjølvstendig institusjon. Etter rektors meining har vi kome rimeleg godt ut sett i forhold til lista ovanfor. Det punktet der vi har oppnådd minst, gjeld forholdet mellom Studentsamskipnaden i Sogn og Fjordane (SISOF) og Studentsamskipnaden i Bergen (SIB). Men det er ikkje høgskulane som forhandlar på dette punktet. Det har heller ikkje vore mogleg å få til ein avtale om eit studentombod frå Dette har mest praktiske årsaker. Og det kan kanskje innvendast at vi i større grad skulle ha forhandla fram ein klarare distribuert organisasjon. Rektor er likevel tilfreds med fusjonsplattforma på dette punktet. Det skal vere strategisk fagleg og administrativ leiing på fleire nivå i dei tre nærregionane. 15

20 Rektor er særs glad for at Vestlandhøgskulen får nynorsk som hovudmålform, og ha ein tydeleg vestlandidentitet bygt på vestnorsk kultur, næring og tradisjonar. Likeeins at den nye høgskulen vil leggje betydeleg vekt på å vere attraktiv og tett på studentane, og at også studiestader skal kunne profilere seg innanfor ramma av Vestlandshøgskulen. Det vert òg sett i gang to særs viktige prosjekt: eitt om den nye høgskulens satsing på digitalisering og ei felles arbeidsgruppe som skal arbeide med utvikling av den nye femårige utdanninga. Dette er i tråd med kva vi har ønskt (og kravd). I eit par saker har HiSF kome i mindretal. Det gjeld særleg i spørsmålet om val eller oppnemning av (interne) styremedlemmer til interimsstyret, og spørsmålet om kor lenge vi skal ha eit interimsstyre. Vi er ikkje prinsipielt imot at det skal veljast nye representantar til interimsstyret, men tidsmomentet tilseier at det er enklare å velje ut representantar til interimsstyret frå det sitjande styret enn å organisere eit nytt val alt i august Behovet for kontinuitet talar òg for at sitjande styremedlemmer går over i interimsstyret. På den andre har vi fått god utteljing på andre, og viktigare punkt, som vi alt har nemnt ovanfor. Rektor vil ut såleis ut frå ei samla vurdering rå til at styret seier ja til at forhandlingsutvalet, der rektor og styreleiar deltek for HiSF, arbeider vidare med det framlagde utkastet til fusjonsplattform, med sikte på å leggje fram eit endeleg forslag til plattform til styremøtet 9. juni. Vedlegg til sak 16

21 Avtale om gjennomføring av fusjon mellom Høgskolen i Bergen (HiB), Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) og Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) (versjon 3.mai 2016) 1

22 1. Bakgrunn 9. juni 2016 vedtok dei tre høgskulestyra å søkje Kunnskapsdepartementet (KD) om å fusjonere Høgskolen i Bergen, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Høgskolen Stord/Haugesund til ein ny institusjon med namnet Vestlandshøgskulen. Vestlandshøgskulen skal vere ein institusjon som har god forankring i tre nærregionar: Sunnhordland/Haugalandet, Bergensområdet, Sogn og Fjordane og i fem studiestader: Haugesund, Stord, Bergen, Sogndal, Førde 2. Ambisjonar og profil Den nye Vestlandshøgskulen har høge ambisjonar og vil som ein ny fleirkampusinstitusjon: byggje sterkare og meir solide fag- og forskingsmiljø som set spor både nasjonalt og internasjonalt. ta ein nasjonal leiarposisjon på område der vi er gode og der vi som ny institusjon kan byggje oss vidare opp. vidareutvikle dagens studiestader slik at regionrolla vert teken betre vare på enn i dag. svare betre på dei omstillings- og endringsbehova som vil komme. byggje ein sterk høgskule på Vestlandet med profesjons- og arbeidslivsprofil som har ein klar ambisjon om universitetsstatus. bli ein konkurransedyktig og attraktiv institusjon for studentar og fagpersonar Kompetansefellesskapet som fagmiljøa i Vestlandshøgskulen utgjer vil kunne svare betre på samfunnsutfordringane regional, nasjonalt og internasjonalt. Vestlandshøgskulen vil gjennom ei digital satsing sikre effektiv informasjonsdeling og utvikle framtidsretta utdannings- og læringsfellesskap ved hjelp av ny teknologi. Det inneber at Vestlandshøgskulen: skal vere attraktiv og tett på studentane sine og vere kjent for å ha landets mest nøgde studentar som trivast og lukkast. skal vere ein mangfaldig og spennande arbeidsplass som tiltrekkjer seg dyktige medarbeidarar med høg kompetanse. skal bli ein stor, viktig og synleg høgare utdannings- og forskingsinstitusjon skal bli ein tydeleg, samlande og kraftfull FoU- og innovasjonsaktør som utviklar utdanningane og profesjonane med mål om å bidra til berekraftig utvikling. skal utvikle eit nærare og meir forpliktande samarbeid med kunnskapsinstitusjonane på Vestlandet skal samordne fag- og undervisingstilbod, og skape nye, breiare og spissare tilbod enn institusjonane ville greidd kvar for seg. Vestlandshøgskulen skal vere kjend for god tverrfagleg verksemd. skal sjå utdannings- og kompetansebehova i vestlandsregionen under eitt, og ha større fagleg og administrativ kraft i samhandlinga med samfunns- og arbeidslivet. 2

23 Vestlandshøgskulen skal vere den føretrekte samarbeidspartnaren og skal setje spor i utviklinga av Vestlandsregionen. skal bli best i å tilby framtidsretta profesjonsutdanningar på bachelor- og masternivå og skal drive og utvikle ph.d.-program på sentrale fagområde for Vestlandshøgskulen satse på å utvikle sterke og dynamiske forskingsmiljø på tvers av nærregionar, fag og profesjonar skal vere offensive internasjonalt gjennom forpliktande opplegg for mobilitet i alle utdanningssyklusar, fleksible ordningar for tilsettmobilitet og vere synlege internasjonalt gjennom auka ekstern finansiering av utdanning og forsking Profil Vestlandshøgskulen vert etablert med deling som drivkraft, ideal og metode. Kunnskap veks når den blir delt. Det vi gjer, skal støtte opp om vekst for ei berekraftig utvikling av samfunnsog næringslivet og for einskildmenneske. Vestlandshøgskulen skal ha ein tydeleg vestlandsidentitet som byggjer på vestlandsk kultur, næring og tradisjonar. Hovudmålforma for den nye institusjonen skal vere nynorsk. 3. Føresetnader Fusjonen skjer mellom tre likeverdige partar. Fusjonspartane legg til grunn at ingen studiestader vert lagde ned i samband med fusjonen. Verksemda ved HiB, HiSF og HSH skal gå mest mogeleg som normalt i fusjons- og implementeringsfasen med fokus på studiekvalitet og arbeidsvilkår. Forslag til fagleg profil, faglege satsingsområde, visjon og strategi for og organisering av Vestlandshøgskulen skal utarbeidast hausten 2016 med god forankring blant tilsette, studentar og arbeidslivet i alle dei tre nærregionane. Leiinga på ulike nivå får eit særskilt ansvar for å bidra til å mobilisere og aktivisere miljøa slik at utviklinga av Vestlandshøgskulen får god forankring og er prega av medverknad Vestlandshøgskulen skal vidareutvikle lærarutdanningane til å bli relevante, innovative og FOU-baserte profesjonsutdanningar på høgt nasjonalt og internasjonalt nivå. Vestlandshøgskulen skal sjå på mulegheiter for å utvikle lektorutdanning. Det vert oppretta ei felles arbeidsgruppe som skal arbeide med utvikling av den femårige lærarutdanninga. Det vert oppretta eit digitaliseringsprosjekt. 3

24 4. Styring, leiing og framdrift Organiseringa og vidareutviklinga av Vestlandshøgskulen skal ta utgangspunkt i følgjande prinsipp: Vestlandshøgskulen skal ha normalmodellen for leiing etter universitets- og høgskulelova. Det inneber tilsett rektor og ekstern styreleiar Rektor skal ha hovudarbeidsplass i Bergen.. Det skal vere ein prorektor i kvar nærregion med eit funksjonsansvar på institusjonsnivå og ansvar for regional utvikling i nærregionen. Vestlandshøgskulen skal ha felles utdanningsløp og gjennomgåande leiing Vestlandshøgskulen skal satse på sterke fagmiljø. Dei største profesjonsutdaningane skal bli tilbydd i dei tre nærregionane. Andre sterke fag og utdanningar skal ha gode utviklingsmogelegheiter i Vestlandshøgskulen. Det skal vere utdanning på masternivå på alle studiestadene Master- og doktorgradsutdanningane skal gje meirverdi for nærregionane Ph.d.-programma skal støtte og byggje på profilen og satsingsområda til Vestlandshøgskulen Vestlandshøgskulen skal ha få og store einingar på nivå 2 Vestlandshøgskulen skal ha strategisk fagleg og administrativ leiing på fleire nivå i nærregionane Administrativ organisering skal ta utgangspunkt i den faglege organiseringa og det skal veljast administrative løysingar som støtter opp under kjerneverksemda, ivaretek prinsipp for god forvalting og som samstundes sikrar kvalitet og effektivitet Administrative funksjonar skal tilpassast aktivitet og kompetansebehov i nærregionane og på studiestadene Tilsette skal ha nærleik til fagleg leiing og personalleiing. Som hovudregel skal leiarar i den nye institusjonen ha personalansvar for ikkje fleire enn tilsette Intern rekruttering skal vere hovudregelen ved tilsetjing av leiarar i den første funksjonsperioden for Vestlandshøgskulen. Tilsetting/innplassering i faglege og administrative leiarstillingar skal skje etter kvalifikasjonsprinsippet. Vestlandshøgskulen skal leggje til rette for kompetanseheving i begge dei faglege karrierevegane, og i administrativt arbeid. Det skal vere representasjon frå nærregionane i råd og utval Alle studiestader, fag og utdanningar skal profilerast som del av Vestlandshøgskulen 4

25 Interimsstyre HiB, HiSF og HSH ber Kunnskapsdepartementet opprette eit interimsstyre med 13 medlemmer. Høgskulane ønskjer følgjande samansetting: HiB HiSF HSH SUM 1. vara UF (4) TAP (2) HiSF Studentar (2) HSH Ekstern (4) Styreleiar UF: undervisning- og forskningspersonal TAP: teknisk-administrativt personal HiB har fast student- og TAP-representant i heile perioden, medan HSH og HiSF veksler på å ha fast medlem og varamedlem. I interimfasen og den første funksjonsperioden vil ordninga vere slik at førstevara for studentane møter i styremøta med møte- og talerett. førstevara for TAP vil kunne vere bisittar i same periode. Det vert gjennomført val til interimstyre tidleg i august 2016 etter ein modell som inneber valkrinser i tråd med fordeling i tabellen over. Det vert vist til detaljar i vedlegg XX til avtalen. Interimsstyret får mandat frå Kunnskapsdepartementet og vil m.a. ta avgjerder om visjon, fagleg profil, fagleg og administrativ organisering og innplassering av tilsette og leiarar. Interimsstyret vil vidare ha ansvar for budsjettet for 2017, nye forskrifter, reglement og utval som må på plass. Interimstyret går over til eit fellesstyre frå fusjonstidspunktet og har ein verkeperiode fram til Prosjektorganisering Det vert etablert ein prosjektorganisasjon på tvers av dei tre institusjonane som vil stå for førebuing av saker til interimsstyret. 5

26 5. Rettar og plikter for studentane Studentrepresentasjon i styre, råd og utval blir forvalta av eit nytt felles studentorgan for Vestlandshøgskulen oppretta av studentane sjølve etter lov om universitet og høgskolar. Alle tre nærregionane skal vere representerte i studentorganet. I samband med etableringa av det nye studentorganet skal Vestlandshøgskulen sikre gode rammevilkår for studentane sitt arbeid i sjølve fusjonsprosessen og for arbeidet med å etablere eit felles studentdemokrati. Vestlandshøgskulen skal ha på plass eit studentombod frå 1.januar Alle studentar har rett til å fullføre studieprogram dei har byrja på ved den studiestaden der dei starta før fusjonstidspunktet. I samband med etableringa av eit nytt studentorgan skal institusjonen leggje til rette for drift gjennom fristasjon og økonomisk støtte til studentaktivitetar på minst same nivå som det er i dag. Det skal utarbeidast ei fråsegn om kva for rettar og plikter studentane har. 6. Rettar og plikter for dei tilsette Ein fusjon inneber at alle faglege og administrative einingar må vere førebudde på organisatoriske endringar. Det skal forhandlast fram ein eigen omstillingsavtale for fusjons- og implementeringsfasen som sikrar tilsette rettar og medverknad i tida frå fusjonstidspunktet og til ein ny organisasjon er på plass. Arbeidsgjevar skal i samarbeid med dei tillitsvalde utarbeide ei omstillingshandbok som konkretiserer omstillingsavtalen og regulerer alle forhold knytt til innplassering av tilsette i Vestlandshøgskulen. Ingen tilsette skal seiast opp eller måtte byte hovudarbeidsstad som følgje av fusjonsprosessen. Det blir føresett fleksibilitet frå både arbeidsgjevar- og arbeidstakarsida i fordeling av arbeidsoppgåver i Vestlandshøgskulen. Alle tilsette må rekne med endring i arbeidsoppgåver. Det blir lagt til grunn at tilsette som vil bruke retten til å behalde hovudarbeidsstad, kan måtte akseptere endringar i innhald/ansvar/mynde i stillinga utover det som er arbeidsgjevar sin vanlege styringsrett. I dei tilfella der dette blir aktuelt, vil vedkommande ha rett til anna likeverdig eller passande stilling jamfør Tenestemannslova 12. Det vert elles vist til punkta ovanfor. Ingen tilsette skal gå ned i løn som følgje av fusjonsprosessen. Individuelle, midlertidige avtalar blir sluttførte som avtalt. Det løns- og personalpolitiske regelverket ved institusjonane skal reviderast og samordnast. 6

27 7. Økonomiske tilhøve HiB, HiSF og HSH skal ha eit sunt avsetningsnivå på fusjonstidspunktet. Fusjonsprosessen skal i seg sjølv ikkje ha ein omfordelande effekt mellom nærregionane. Den faglege verksemda skal sikrast på minst tilsvarande nivå som i dag. Det skal lagast ei samanstilling av kontraktforpliktingar institusjonane har på fusjonstidspunktet. Kostnader knytte til fusjonsprosjektet som i interimfasen ikkje kan dekkast av eksterne midlar, skal finansierast over dei ordinære budsjetta ved institusjonane og med rimeleg kostnadsfordeling mellom partane. Det vil bli søkt Kunnskapsdepartementet om SAKS-midlar for å gjennomføre og implementere fusjonen. I tillegg til ordinære SAKS-midlar vil det bli søkt Kunnskapsdepartementet om midlar til prosjekt som er særeigne for denne fusjonen. Dagens løyvingar til HiB, HiSF og HSH, inkludert tildeling av studieplassar og rekrutteringsstillingar, skal leggjast til grunn for fordeling fram til ny fordelingsmodell for Vestlandshøgskulen er vedteken. 7

28 Språket i Vestlandshøgskulen gar Språk og identitet Talespråk og dialektar er eit fundamentalt kjenneteikn ved regionale identitetar. Vestlandet har sidan mellomalderen hatt ein dialektgeografi som skil regionen signifikant frå austnorsk og trøndsk. Dei vestnorske dialektane og det vestnorske fellesspråket, nynorsken, er den kanskje aller sterkaste vestnorske identitetsmarkøren. Nynorsk språk og nynorsk som nasjonal rørsle har gitt ein særskilt dimensjon til denne identitetsmarkøren på Vestlandet. Det er ein markert skilnad mellom det vestnorske og det austnorske landskapet, språket, kulturen, humoren, mentaliteten. Også det bergenske lynnet er vestnorsk, medan bergensmålet er ei blanding av nynorske dialektord og riksmål. Det bergenske språket har lenge vore ein særskilt identitetsbarriere mellom byen og bygda. Ingen annan enkeltfaktor markerte sterkare byfolks kulturelle avstand til folk på bygdene. Eit grunnelement for regional identitetsbygging mellom by og land var dermed borte. Utviklinga av talemålet både i og rundt Bergen siste ti-tjue åra har redusert denne avstanden. Det er mykje meir som knyter saman Bergen og vestlandsbygdene enn kva som skil Bergen frå bygdene. Det vi ikkje veit i dag, er kva følgjer dette får for nynorsken som skriftspråk på Vestlandet. Byveksten på og urbaniseringa av Vestlandet utfordrar både dialektane og det nynorske skriftspråket. Vestlandsfylka Sogn og Fjordane er eit bortimot reint nynorskfylke. Både fylkeskommunen og alle dei 26 kommunane er nynorskkommunar. Hordaland fylkeskommune og 30 kommunar i Hordaland er nynorskkommunar, medan tre kommunar er nøytrale (Bergen, Askøy, Odda). Rogaland fylkeskommune er språknøytral, 11 kommunar har nynorsk, 12 er nøytrale, medan 3 har bokmål (Haugesund, Stavanger, Eigersund). Nynorskkommunane finn vi i Ryfylke og på Nord-Jæren. Mållova Universitet og høgskular er definerte som sentrale statsorgan, ikkje regionale statsorgan som til dømes lensmannskontor. Medan dei regionale statsorgana skal rette seg etter målvedtak i de kommunane dei femner om, skal sentrale statsinstitusjonar derimot veksle mellom bokmål og nynorsk, og ikkje nytte mindre enn 25 prosent av nokon av dei to målformene. Dette gjeld såleis både Universitetet i Oslo og Høgskulen i Sogn og Fjordane. Mange av statsorgana i bokmålsområde, inkludert høgskular og universitet, oppfyller i liten grad kravet om minst 25 prosent nynorsk. Som eit sentralt statsorgan skal institusjonane etter paragraf 8 i mållova «syte for at rundskriv, kunngjeringar, informasjonstilfang o.l. som organet lagar, vekslar mellom målformene slik at det blir ei rimeleg kvantitativ fordeling mellom dei.» For HiSF inneber dette i praksis at minimum 25 pst. av dei administrative tekstane våre skal vere på bokmål. Dette gjeld tekstar i ulike typar medium: nettsider, korte tekstar, rapportar (lange tekstar), periodiske publikasjonar og sosiale medium. I tillegg skal alle skjema liggje føre på begge målformer. Paragraf 8 i Mållova seier dette (mine uthevingar): «Statsorgan som har heile landet som tenestekrins, skal syte for at rundskriv, kunngjeringar, informasjonstilfang o.l. som organet lagar, vekslar mellom målformene slik at det blir ei rimeleg kvantitativ fordeling mellom dei. Dersom det einskilde organet finn grunn for det, kan slikt tilfang gjevast ut i begge målformer. Tilfang med særleg tilknyting til eit geografisk avgrensa område, skal vere i fleirtalsmålforma for området.

29 Statsorgan som har eit geografisk avgrensa område som tenestekrins, skal syte for at rundskriv, kunngjeringar, informasjonstilfang o.l. som organet lagar, er i fleirtalsmålforma for området. I språkleg nøytrale område skal slikt tilfang veksle mellom målformene slik at det blir eit rimeleg samhøve mellom dei.» Vestlandshøgskulane har i nokre tilfelle, som ved studentrekruttering, «heile landet som tenestekrins». I andre tilfelle, særleg i rolla som regional (utviklings)aktør, har høgskulane «eit geografisk avgrensa område som tenestekrins». Fleirtalsmålforma for området talar då for bruk av nynorsk. Nynorskhøgskulen Det som er sagt ovanfor, dreg klart i retning av at ein ny, samla Vestlandshøgskule også bør vere ein «nynorskhøgskule». Kva inneber så det? Lat dette vere eit utgangspunkt: 1. Den nye høgskulen skal erkjenne sitt særlege ansvar for forvaltning og utvikling av nynorsk språk og kultur, også som ein viktig del av «vestlandsidentiteten» 2. Den nye institusjonen bør (må..) heite «høgskule», ikkje «høgskole». Dette er i samsvar med vanleg vestnorsk skrivemåte og dei vestnorske dialektane Fakultet/avdelingar, institutt og andre viktige einingar ved høgskulen, skal ha nynorske namn. 4. Skilting og introduksjonstekstar ved høgskulen skal vere på nynorsk (jf. t.d. tidlegare styrevedtak ved HiB om det same for HiB) 5. Høgskulens regionale og lokale kommunikasjon, profilering og formidling, skal i størst mogleg grad vere på nynorsk. Dette gjeld også i sosiale medium. 6. Studiestadene/campus avgjer språkform for nasjonalt retta kommunikasjon, inklusive studentretta marknadsføring, studiekatalogar, profilering og i sosiale medium 7. Høgskulens sentrale nettsider skal tydeleg vise den nynorske profilen ved institusjonen 8. Eit korrekt, ordentleg og forståeleg norsk språk, både på nynorsk og bokmål, skal vere eit kjenneteikn ved høgskulen. For å utvikle dette skal høgskulen tilby relevante opplæringstiltak. 9. Høgskulen bør ta på seg eit særleg ansvar for å utvikle fagtekstar på godt nynorsk språk. Dette gjeld både undervisningsmateriale, lærebøker og forskingstekstar. 10. Høgskulen bør utarbeide eit sett med enkle og viktige skrivereglar for gode tekstar, både på nynorsk og bokmål, som alle kan og bør nytte seg av. For å unngå mistydingar må det gjerast heilt klart at studentar og (fagleg) tilsette ved høgskulen sjølvsagt kan (og bør) nytte den norske målforma dei sjølve ønskjer både munnleg og skriftleg. 1 «Då lærarskulen i Sogndal vart etablert frå hausten 1972, gav departementet den nye skulen (samnorsk)namnet «Sogndal lærarskole.» Rektor Kyrkjeeide og leiinga ved skulen tok dette til vitende. Men éin av øvingslærarane, Ragnhild Veiteberg frå Jølster, med bakgrunn frå Stord lærarskule, tok opp denne saka direkte med rektor. Ho klarte snøgt å overtale Kyrkjeeide til å byte ut «lærarskole» med «lærarskule», i pakt med skrive- og talemåte i distriktet det den nye lærarskulen var plassert (jf. HiSF-soga til Gunnar Yttri). Veiteberg hadde truleg fått med seg at (dåverande) lektor Nils Mæhle ved Stord lærarskule i lag med ein kollega same året hadde rive ned eit skilt med namnet «Stord lærarskole.» Aksjonen førte til at den offisielle skrivemåten vart endra til «Stord lærarskule.»

30 NOTAT: Interimsstyret og interimsfasen Oppdatert EOS 1 Innledning 1.1 Struktur Etter et eventuelt vedtak om fusjon vil det være behov for å etablere en felles beslutningsstruktur for fasen frem mot fusjonstidspunktet (planlagt satt til ). Etter en kort innledning med omtale av løsninger ved andre fusjoner og særtrekk ved en ev. vestlandsfusjon vil notatet behandle følgende spørsmål: - Interimsstyre styresammensetning, funksjonsperiode og valg/utpeking av styret - Organisering under interimsstyret innstillende myndighet/styresekretær og prosjektledelse - Omstillingsavtale partsforhold i saker som gjelder den nye institusjonen Stortinget har vedtatt et lovforslag som innebærer endringer i enkelte av bestemmelsene som gjelder styring og ledelse (Prop. 41 L ( )). Lovvedtaket er sanksjonert av Kongen i statsråd, og loven trer i kraft Det er tatt høyde for disse endringene i notatet. 1.2 Løsninger ved fusjoner andre steder Interimsstyre har vært aktuelt også i andre fusjoner i sektoren. Departementet har oppnevnt interimsstyrer for tilsvarende faser i fusjonen og samlokaliseringen mellom UMB og NVH til NMBU (Ås) og fusjonen mellom HBV og HiT til HSN NMBU Fusjonen mellom UMB og NVH hadde to ulike interimsstyrer i to ulike faser. Det første interimsstyret, med funksjonstid i en planleggingsfase fra oktober 2008 til februar 2010, bestod av 13 personer. Med unntak for interimstyrets leder var alle medlemmene hentet fra styrene ved UMB og NVH. Dette interimsstyret hadde et begrenset mandat knyttet til å «avklare hvordan det kan oppnås best mulig faglig utbytte for det nye miljøet på Ås» og «forberede den konkrete samorganisering og lokalisering». Styret hadde ikke selvstendig avgjørelsesmyndighet, og mandatet presiserte at «[i]nterimsstyret må søke forankring og nødvendige beslutninger i de nåværende institusjoners styrer». Styret avsluttet sin periode med å levere en sluttrapport med forslag til videre arbeid og organisering av fusjonsprosessen. I fusjonsperiodens neste fase ble det opprettet et nytt interimsstyre med selvstendig avgjørelsesmyndighet. Dette styret ble kalt Fellesstyret, og var i virksomhet fra Fellesstyret hadde ansvar for felles avgjørelser om fusjonen frem til de to institusjonene fusjonerte til NMBU, med ny ledelse og styre for den nye institusjonen, fra De to fusjonerende institusjonene valgte 3 medlemmer hver en for gruppen vitenskapelig ansatte, en for gruppen teknisk-administrative, og en for studentene. I tillegg til disse seks bestod styret av fem eksterne medlemmer, inkludert styreleder HSN Ved HSN-fusjonen anbefalte styrene ved HBV og HiT i fusjonsvedtakets pkt. 5 følgende sammensetning og oppnevning av interimsstyret: «5. Styrene ved HBV og HiT anbefaler at regjeringen snarest oppnevner et interimsstyre som får beslutningsmyndighet i alle saker som angår etablering av den nye institusjonen. Styrene anbefaler at interimsstyret får 12 medlemmer: fire eksterne medlemmer (inkludert styreleder), fire faglige ansattrepresentanter (to fra hver virksomhet), to administrative ansattrepresentanter (en fra hver virksomhet) og to studentrepresentanter (en fra hver virksomhet). De to rektorene er sekretærer for interimsstyret og legger i fellesskap fram sakene. 1

31 Av hensyn til kontinuitet i ledelse av fusjonsprosessen, anbefaler styrene at interimsstyret oppnevnes/velges slik at det kan fortsette som institusjonsstyre i første styreperiode. Styrene anbefaler at institusjonsstyret settes sammen i henhold til UH-lovens hovedmodell. Det innebærer at administrativt ansattes representasjon reduseres fra to til én representant ved overgangen fra interimsstyre til institusjonsstyre. I første styreperiode har vararepresentanten for tekniskadministrativt ansatte møte og talerett i styret. Dersom Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til ny hovedmodell for styring og ledelse av institusjonene, er styrene innforstått med at det vil innebære ekstern styreleder og ansatt rektor i første styreperiode.» Vedtak om fusjon HiT/HBV, pkt. 5. Kunnskapsdepartementet aksepterte denne løsningen se nærmere under pkt. 2.1 under UiT og NTNU Styret for Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet ble ved fusjonen vedtatt utvidet med representanter for virksomhetene i Narvik og Harstad ut styreperioden, som varer til 31. juli Styret har 17 medlemmer. Tilsvarende ble det sittende styret for NTNU utvidet med fire medlemmer (til 15) ut styreperioden som avsluttes 31. juli Disse utvidelsene skulle sikre bredere representasjon fra både ansatte og studenter fra campuser som ikke inngikk i de «gamle» universitetene og eksterne. Utvidelsene skjedde som supplering av de styrene som var i funksjon ved hhv. UiT og NTNU slik at det bare var de ekstra medlemmene som ble valgt Nord Universitet Fusjonen skjedde her i to omganger. Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna fusjonerte først, og bad Kunnskapsdepartementet om å opprette et fusjonsstyre som utgikk fra de to institusjonsstyrene og som fikk delegert ansvar og myndighet til å gjennomføre fusjonen med bakgrunn i fusjonsplattformen og vedtak om fusjon i juni UiN sitt styre ble utvidet med to representanter fra HiNes styre med virkning fra til og med , og at dette styret får utvidet virkeområde, slik at det kan treffe nødvendige beslutninger på vegne av den nye institusjonen høsten Deretter vedtok fellesstyret for Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna fusjon med Høgskolen i Nord-Trøndelag. Disse to styrene vedtok et felles valgreglement, og det ble gjennomført et valg med svært høy valgdeltakelse: %. Det nye styret trådte i funksjon , men var ment å fungere som fusjonsstyre fra og frem til årsskiftet. Styret sitter til , og består av 13 medlemmer med følgende representasjon: 5 eksterne medlemmer oppnevnt av KD, 5 ansatterepresentanter valgt av og blant de ansatte, og 3 studentrepresentanter valgt av og blant studentene. 13 medlemmer vil være en overgangsordning for å sikre bred representasjon de første 4 årene av den fusjonerte institusjonen. 1.3 Noen spesielle utfordringer ved etableringen av Vestlandshøgskolen Fusjonen mellom de tre høgskolene i vest har mye til felles med de som er omtalt over, men skiller seg samtidig på viktige punkter. NMBU-fusjonen var basert på et stortingsvedtak om samlokalisering av to institusjoner. HSN-fusjonen skjedde mellom to jevnstore høgskoler, i en lite forhandlingspreget prosess. Ved NTNU og UiT var fusjonene innfusjoneringer av mindre institusjoner i et stort universitet. Nord var en «totrinnsrakett» som involverte tre høgskoler. Rent teknisk er det at tre høgskoler skal bli til én en utfordring med tanke på etablering av nye organer og styringslinjer. Dette kan gjøre det nødvendig å komme frem til egne løsninger på viktige punkter. Dette notatet vil belyse de formelle rammene for noen viktige tema som må tas hensyn til i planleggingen av interimsfasen. 2

32 2 Etablering av et interimsstyre 2.1 Interimsstyrets kompetanse (mandat/fullmakter) Departementets vedtak om opprettelse av og oppnevning til et interimsstyre vil også inneholde mandat for styret. Mandatene som har vært gitt ved tidligere fusjoner bygger på beslutningen i statsråd (kgl.res.) om etablering av en ny institusjon. I oppnevningsbrevet til interimsstyret for fusjonen mellom HVB og HiT gis dette styret «ansvaret for å treffe nødvendige beslutninger i forbindelse med sammenslåingen», med følgende mandat: Fellesstyret skal: - Treffe beslutninger om mål og strategier for den nye høyskolens samlede virksomhet - Treffe beslutninger om styring, ledelse og faglig-administrativ organisering og driftsmodeller for den nye institusjonen - Treffe beslutninger om utviklingsplan og øvrige beslutninger knyttet til samlokalisering, bygg, infrastruktur og tekniske tjenester - Fremme fellesskap og samarbeid på tvers av de eksisterende institusjonsgrensene og utarbeide opplegg for nødvendig omstillingsvedtak Det at fellesstyret får slike fullmakter innebærer at HBV og HiT ikke har selvstendig avgjørelsesmyndighet på disse områdene, men må følge opp vedtakene i fellesstyret. Ved tvil om hvilket organ som har beslutningsmyndighet i en sak, avgjøres spørsmålet av departementet. Fellesstyret skal rapportere til Kunnskapsdepartementet. Fellesstyret skal samarbeide med styrene ved HBV og HiT, og det skal oppfylle krav til medvirkning som følge av universitets- og høyskoleloven. Oppnevningsbrev fra Kunnskapsdepartementet Fullmaktene til dette interimsstyret ligger tett opp til de som ble gitt fellesstyret ved NMBU. 2.2 Funksjonsperiode Når det gjelder interimsstyret kan en se for seg to ytterpunkter: på den ene siden et interimsstyre som fungerer bare høsten 2016, og på den andre siden at man setter sammen et styre som etter endt interimsperiode går inn som ordinært styre for den nye institusjonen i den første fireårsperioden. Mellom disse ytterpunktene ligger f.eks. løsninger der interimsstyret følger institusjonen videre i en første implementeringsfase frem til en endeling organisering er på plass (1,5-2 år). Funksjonsperioden må ikke nødvendigvis fastsettes endelig ved opprettelsen av interimsstyret. Departementet har hjemmel i Uhl. 9-4 (5) til å forlenge styrets funksjonsperiode og styremedlemmenes tjenestetid i «særlige tilfeller». Det er lagt til grunn i forarbeidene at slik forlengelse «vil gjelde samtlige styremedlemmer, og må skje i samarbeid og overensstemmelse med styremedlemmene. ( )» (Ot.prp. nr. 71 ( ), kap ). En fusjonssituasjon vil klart nok kunne være et slikt «særlig tilfelle». Samtidig er det viktig at en mulig prolongering av interimsstyrets funksjonstid er formidlet til tilsatte og studenter når valg/sammensetning skjer. Legitimiteten til styrets representanter er et hensyn som er tungt vektlagt i loven, og KUF-komiteen la under stortingsbehandlingen til grunn for sin tilråding at «eventuell prolongering av styrets funksjonstid og styremedlemmenes tjenestetid forankres tilfredsstillende på den enkelte institusjon» (Innst. O. nr.78 ( )). 2.3 Styret som kollegialt organ Styrene ved universiteter og høgskoler skal være kollegiale, ansvarlige organer. Forarbeidene understreker flere steder at «[i]ngen av de grupper som er representert i styret er valgt eller oppnevnt for å ivareta særinteresser, men for å bidra med den kompetanse de besitter i utviklingen av institusjonen som sådan» (Ot.prp. nr. 79 ( ), kap ). 3

33 I en fusjon til en ny vestlandshøgskole kan denne formuleringen være en god rettesnor. Interimsstyret vil måtte ha et felles fremtidsperspektiv, men det er samtidig viktig at styret kan bygge på bredden i de ulike styremedlemmenes bakgrunn og kunnskap. Styret bør ha en størrelse og en gruppesammensetning som støtter opp om dette og legger til rette for en konstruktiv dynamikk i diskusjonene i styret. Dette er omtalt nærmere under pkt. 2.4 Når det gjelder hvem som skal sitte i styret, bør forhandlingene ta sikte på å sikre mekanismer som gir en bred representasjon blant de valgte medlemmene. Departementets oppnevning av eksterne styremedlemmer bør særlig i denne fasen speile både de spesielle utfordringer en fusjonert høgskole står overfor og bredden i nærings- og samfunnslivet i nedslagsfeltet til den nye institusjonen. Valg og oppnevning til interimsstyret er behandlet under pkt Styresammensetning Styresammensetningen ved statlige universiteter og høgskoler reguleres av Universitets- og høgskoleloven (Uhl.) Lovens utgangspunkt I den nye lovteksten i Uhl. 9-3 (1) heter det at «[s]tyret skal ha elleve medlemmer og bestå av fire medlemmer valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, ett medlem valgt blant de teknisk og administrativt ansatte, to medlemmer valgt blant studentene og fire eksterne medlemmer.» Dette er en ny formulering i forhold til gjeldende lovtekst, men innebærer i seg selv ingen realitetsendring. Fordelingen mellom gruppene gjelder uavhengig av om institusjonen har valgt lovens alternative modell med tilsatt rektor. Styringsmodellen har konsekvenser for antallet ansattvalgte styremedlemmer som er på valg/eksterne medlemmer som skal oppnevnes, ettersom rektor, avhengig av modell, inngår i en av disse gruppene. Skjematisk kan gruppefordelingen i styret etter 9-3 (1) settes opp slik: Ansatte undervisning/forskning 4 Ved valgt rektor: En av disse er styreleder Ansatte teknisk/adm 1 Ved valgt rektor: En av disse er styreleder Studenter 2 Eksterne 4 Ved tilsatt rektor: En av disse er styreleder SUM Styrets adgang til å fastsette annen styreordning og -sammensetning Lovendringen som er vedtatt vil medføre at tilsatt rektor og eksternt oppnevnt styreleder vil være normalmodellen for universiteter og høgskoler. Styrets adgang til å velge annen styreordning vil nå følge av 10-2: «Rektor kan utpekes ved valg dersom styret fatter vedtak om dette. Slikt vedtak må treffes med tilslutning av minst halvparten av styrets medlemmer.» 9-3 (2) gir styret («styret selv» eksklusiv kompetanse) anledning til å fastsette annen styresammensetning. Prosessuelt har det tidligere vært krav om 2/3 flertall i styret for vedtak etter 9-3 (2). I lovforslaget som er vedtatt i Stortinget er dette endret til alminnelig flertall (minst halvparten av styrets medlemmer). 9-3 (3) åpner for et unntak fra kravet i foregående bestemmelse om at ingen grupper skal kunne ha flertall alene. Bestemmelsen åpner for at det kan vedtas å sette sammen styret slik at de eksterne medlemmene er i flertall. Her vil det fortsatt være krav om kvalifisert flertall (2/3) etter lovendringen. 4

34 Studentenes spesielle rettigheter til representasjon etter 4-4 (1) gjelder ved bruk av begge disse bestemmelsene Departementets adgang til å fastsette annen styreordning og -sammensetning 9-3 (5) gir departementet (KD) mulighet til å «i særlige tilfeller fastsette annen styresammensetning eller styreordning enn bestemt i første ledd eller fastsatt etter andre eller tredje ledd». Formuleringen «eller styreordning» ble tilføyd ved endringslov i 2009, nettopp med sikte på fusjoner der det er hensiktsmessig med et felles styre som øverste organ. Forarbeidene peker på at det er ønskelig «at departementet, i de tilfeller der det vil være aktuelt, kan fastsette at et slikt styre vil ha myndighet til å binde flere institusjoner både i spørsmål om den løpende driften, om utvikling og strategier og om sammenslåingsprosessen og den fremtidige, fusjonerte institusjonen. I enkelte tilfeller kan det være hensiktsmessig at de fusjonerende institusjonene frem til endelig sammenslåing har hver sin administrasjon, i andre tilfelle kan det være mer hensiktsmessig at de har felles administrasjon fra et tidligere tidspunkt.» Det er denne hjemmelen som er aktuell her. Departementet har signalisert vilje til å følge opp de ønsker som kommer frem i fusjonsavtale/fusjonsvedtak når det gjelder sammensetning av et interimsstyre. Rettsgrunnlag og mulige problemstillinger ved valg og oppnevning omtales nærmere under pkt Mulige modeller for sammensetning Innledning Som eksemplene under pkt. 1.2 viser, er det en hel del variasjoner i hvordan interimsstyrene ved andre fusjoner har sett ut. Noen forskjeller har formelle årsaker for eksempel har de styrene med størst antall medlemmer det til felles at de er oppnevnt i forbindelse med innfusjoneringer/virksomhetsorganisasjoner der det sittende styret har fortsatt, supplert med nye medlemmer for å sikre bredde (NTNU, UiT). Andre forskjeller skyldes ulik prioritering/ vekting av grupperepresentasjon, ut fra lokale forhold/vurderinger. Også i oppnevning/ etablering av nye styrer har flere institusjoner valgt å gå ut over lovens utgangspunkt med 11 medlemmer, men en har gjennomgående holdt seg i nærheten av dette antallet. Ved vestlandsfusjonen er det i hovedsak tre hensyn som må kombineres: Grupperepresentasjon, geografisk representasjon og kompetanse/erfaringsbakgrunn. I pkt. 2.3 over er det vist til de klare føringene om at styrer i sektoren skal være kollegiale, ansvarlige organer. I forberedelsene til etablering av interimsstyret kan det være nyttig å ha dette i bakhodet i diskusjonen om styresammensetning. Det er det enkelte styremedlems ansvar å gå inn i styrearbeidet med et institusjonsperspektiv, men sammensetningen av styret vil ha påvirkning på de arbeidsforhold styret får. Samtidig som en sørger for representasjon, bør en søke å unngå modeller som gir forhåndsdefinerte «blokker» basert på tidligere institusjonsgrenser. Dersom styrets stemmegivning tolkes inn i en slik geografisk kontekst, vil det kunne skape krav/forventninger fra ansatte/studenter som gir krevende arbeidsvilkår for styremedlemmene Ansattvalgte medlemmer Universitets- og høyskolelovens vektlegging av ansattes mulighet til å delta i styrende organer er knyttet både til ivaretakelse av faglig autonomi og til mer allmenne arbeidslivsdemokratiske hensyn. Gruppen av faglig ansatte er stor nok til at det er rom for å ivareta geografiske hensyn. I andre fusjoner (f.eks. HSN) har en valgt å utvide representasjonen fra teknisk-administrativt personale (TAP). Dette kan også være aktuelt i fasen Vestlandshøgskolen går inn i. Det å 5

35 utvide TAP-representasjon i styret, vil føre til at gruppen får en forholdsmessig større andel i styret enn det som ligger i normalmodellen. Et alternativ, som også er brukt i andre fusjoner, f.eks ved HSN, er at vararepresentanter kan stille på møtene, med møte- og talerett Studentvalgte medlemmer Studentene har i normalmodellen to styremedlemmer. Dersom departementet fastsetter avvikende styresammensetning etter 9-3 (5) gjelder ikke regelen i 4-4 (1) om at utvidelse av styret automatisk innebærer økt studentrepresentasjon (minst 20 %, se pkt.2.4.2). I vestlandsfusjonen bør en diskutere mekanismer for geografisk representasjon også her, jf. det som er sagt om TAP-gruppen over Eksterne medlemmer Gruppen eksterne (departementsoppnevnte) medlemmer har en særskilt rolle i å tilføre styret kompetanse og perspektiver fra samfunnslivet rundt den nye høgskolen. Denne gruppen styremedlemmer bør settes sammen slik at den samlet tilfører et bredt kontaktnett i regionen, variert erfaringsbakgrunn og spesifikk kompetanse knyttet til fusjons- og endringsprosesser. Styresammensetningen må gi rom for en slik bred sammensetning, og det kan være grunn til å vurdere et økt innslag av eksterne medlemmer i styret. Se pkt. 3.4 om opplegg for innspill til departementet i forkant av oppnevning Mulige modeller for sammensetning En kan se for seg en rekke ulike konstellasjoner innenfor en ramme på medlemmer. Under følger skjematisk oppstilling av noen mulige alternativer. Prosenten angir den enkelte gruppens samlede stemmevekt i styret, som grunnlag for å sammenligne utslag av de ulike alternativene. Alternativ 1 i oppstillingen nedenfor er den nye normalmodellen per 1. juni Øvrige alternativer er varianter av denne. En kan også tenke seg andre sammensetninger enn det som er tatt med her. Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 UF 4 36 % 4 33 % 3 25 % TAP 1 9 % 1 8 % 2 17 % Stud 2 18 % 3 25 % 2 17 % Ekstern 3 27 % 3 25 % 4 33 % Styreleder 1 9 % 1 8 % 1 8 % % % % Alternativ 4 Alternativ 5 Alternativ 6 UF 4 31 % 3 23 % 4 31 % TAP 2 15 % 2 15 % 1 8 % Stud 2 15 % 3 23 % 3 23 % Ekstern 4 31 % 4 31 % 4 31 % Styreleder 1 8 % 1 8 % 1 8 % % % % Mulige modeller for geografisk representasjon eksempel Alternativ 4 HiB HiSF HSH SUM 1. vara UF (4)

36 TAP (2) 1 1 HSH Stud (2) 1 1 HiSF Ekstern (4) Styreleder Modellen over illustrerer hvordan geografi/tilhørighet til dagens institusjoner kan vektes inn sammen med gruppetilhørighet. To grupper (faglig ansatte og eksterne) er store nok til å dekke representasjon innad i gruppen. Overskytende mandater etter at geografisk representasjon er dekket er i disse gruppene gitt til den største institusjonen. Gruppen eksterne er i denne oppstillingen fordelt på de «gamle» institusjonene. Det er ment å illustrere et tankemessig utgangspunkt for en sammensetning som speiler det geografiske nedslagsfeltet til den nye høgskolen (se pkt ). Departementets står fritt i sin oppnevning (se nærmere under pkt. 3.2), og uansett tidligere roller er det ikke meningen at eksterne representanter skal oppfattes å representere spesielle interesser (se pkt. 2.3). Styreleder er plassert i en egen kategori for å tydeliggjøre at det er særlig viktig at den som bekler denne rollen ikke blir oppfattet å ha spesielle/uheldige bindinger til en av de gamle høgskolene. 3 Valg og oppnevning av medlemmer til interimsstyret 3.1 Rammer Regler om valg og oppnevning av styrer for universiteter og høgskoler følger av Uhl I det videre behandles spørsmålet om hvordan valg og oppnevning til et interimsstyre kan skje i denne fasen. Felles valgreglement for den nye høgskolen er omtalt under pkt Om departementsoppnevnte medlemmer Institusjonens styre fremmer etter gjeldende lov forslag til alle eksterne medlemmer til departementet, som likevel oppnevner på fritt grunnlag, jf. Uhl. 9-4 (6). Etter lovendringen som nå er vedtatt skal institusjonene ikke lenger foreslå ekstern styreleder, men departementet «understreker at dette ikke vil hindre dialog om styreledervervet mellom institusjonene og departementet» (Prop. 41 L ( ), pkt. 4.4). For fusjonens vedkommende bør det avklares med departementet om det bør komme felles forslag til eksterne styremedlemmer, eller om de tre institusjonene skal fremme hver sine forslag til navn. En felles liste kan være hensiktsmessig for å sikre helhet og samordning. I begge tilfeller kan en se for seg at partene i fellesskap kommer frem til noen formuleringer om kompetanse/erfaring som bør vektlegges når departementet skal vurdere sin oppnevning av eksterne medlemmer. Hva en vektlegger vil naturlig avhenge av planlagt funksjonsperiode for interimsstyret. 3.3 Om adgangen til å prolongere Hjemmel Departementets adgang til å prolongere styremedlemmers tjenestetid etter lovens 9-4 (5) er omtalt under pkt. 2.2 over. Slik bestemmelsen i er utformet, tar den sikte på situasjoner der et bestemt styre kan prolongeres. Professor Jan Fridthjof Bernt uttrykker i kommentarutgaven at en adgang til forlengelse «betyr selvsagt ikke at departementet fritt kan velge og vrake mellom styremedlemmene ved å forlenge funksjonstiden for noen, men ikke for andre» (Gyldendal Rettsdata, note (733)). Samtidig står departementet selvsagt fritt til å oppnevne personer som er eksterne styremedlemmer ved dagens institusjoner. Tilsvarende vil departementet etter loven ha anledning til å oppnevne noen av de valgte representantene i dagens styrer direkte av til et 7

37 interimsstyre. Dette vil slik vi vurderer det ikke være prolongering av valgperiode etter 9-4 (5), men etablering av et rent departementsoppnevnt styre med hjemmel i 9-3 (5) (se pkt ) Fordeler og ulemper Bernts forståelse om at prolongeringshjemmelen gjelder hele styret er koblet til klare legitimitetshensyn når det gjelder valgte representanter. De samme hensynene gjør seg gjeldende uavhengig av hjemmelsbruk. Det er både praktiske og prinsipielle utfordringer ved å velge ut enkeltmedlemmer fra de gamle styrene som skal gå inn i interimsstyret. Selve sammensetningen av styret (antall representanter, fordeling mellom grupper og tidl. institusjoner) er et spørsmål for seg som må ligge til grunn for utvelgelsesprosessen. Kjønnsrepresentasjon og grupperepresentasjon må også i utgangspunktet ivaretas. Hvilke kriterier og vurderinger som deretter skal legges til grunn er utfordrende å foreslå, og det er ikke naturlig at andre enn styret selv vurderer dette. En kan se for seg to ytterpunkter at en enten (1) behandler et forberedt forslag som peker på enkeltpersoner, eller (2) behandler en mer matematisk mekanisme som avgjør representasjon ut fra resultater i forrige valg. Første alternativ har klare prinsipielle sider, mens andre alternativ er utfordrende teknisk og i tillegg lett kan bli farget av hva som er blir sannsynlige utfallet for enkeltmedlemmer. Det å sette sammen et interimsstyre ut fra persongalleriet i de eksisterende styrene vil på den andre siden kunne gi en raskere etablering av styret, med medlemmer som vil ha kjennskap til historikk og forhistorie. Betydningen av tidsmomentet her er først og fremst knyttet til muligheten til å få vedtatt en utlysning av rektorstillingen allerede i august. Spørsmålet vil også avhenge av hvilken funksjonsperiode styret gis. Dersom interimsstyret var tiltenkt en mer begrenset rolle som beslutningstaker i praktiske saker i en begrenset høstfase, kunne en se for seg at legitimitetshensynet kunne være mindre tungtveiende. Mandatene som er gitt ved tidligere fusjoner (se pkt. 2.1) viser imidlertid at interimsstyrene er gitt beslutningsmyndighet i viktige saker for den nye institusjonens posisjon og utvikling. Selv om en legger opp til at et nytt styre fra fusjonstidspunktet beslutter i de største/tyngste sakene, vil interimsstyrets beslutninger om f.eks. prosjektorganisering og fremdrift være sterke føringer for den videre prosessen. Ut fra legitimitetshensynene som er nevnt over er det vanskelig å se for seg å peke ut enkeltmedlemmer i dagens styrer som blir oppnevnt til interimsstyret dersom en ser for seg at interimsstyrets funksjonsperiode skal strekke seg inn i den nye institusjonens første ordinære driftsfase (ut over ). Jo lengre funksjonsperiode/tyngre oppgaver styret får, jo viktigere blir legitimiteten til de valgte representantene. 3.4 Om valg av styremedlemmer Ved etablering av tidligere interimsstyrer i sektoren har en bygd på en forhåndsfordeling av styreplassene som grunnlag for valgprosesser ved de «gamle» institusjonene (se pkt. 1.2). Den tallmessige fordelingen mellom gruppene i styret (se pkt ) er slik at den vanskelig er delelig med tre. Samtidig er det ikke ønskelig å utvide styret med mange plasser. Antall og fordeling av styreplasser er et spørsmål som må avklares i fusjonsforhandlingene, gjerne i dialog med departementet (se pkt ). Når en slik fordeling er avklart, vil det kunne gjennomføres valg til de aktuelle styreplassene. En kan da se for seg at valget skjer etter etablerte valgreglement ved de gamle høgskolene, med nødvendige tilpasninger. Datoer og andre rammer for valget bør fastsettes i fellesskap. Valget bør skje snarest mulig etter et fusjonsvedtak, men samtidig slik at det blir tilstrekkelig tid til kandidatlansering og debatter/valgkamp. Felles debattarenaer o.l. kan eventuelt vurderes Fordeler og ulemper 8

38 Gjennomføring av et valg vil kreve noe tid. Forberedelser til valget, herunder tilpasninger av valgreglementene og etablering av felles mekanismer (kjønnsrepresentasjon etc.) vil kunne gjøres i forkant, og en da kunne lyse ut valg umiddelbart etter et fusjonsvedtak. Det må gis en rimelig frist for å melde kandidatur, og settes av tilstrekkelig tid til valgkamp (se over). Med et fusjonsvedtak i juni må en også ta høyde for sommerferieavviklingen. Likevel er det tvilsomt om tidsmomentet er tungtveiende nok til at dette i seg selv kan begrunne at en velger en fremgangsmåte uten valg. Det er viktig å få et interimsstyre på plass raskt, men forskjellen i tidsbruk mellom oppnevning og valg er lite avgjørende på dette punktet. Med utlyst valg i juni og gjennomføring i august/september er det ikke urealistisk å ha valgte styremedlemmer klare til et første styremøte i midten av september Samtidig må en sørge for nødvendig felles opplæring/innføring for styremedlemmene. Beslutningene et interimsstyre skal ta vil kreve forarbeid og utredninger, og at et valgt styre ikke er operativt før i september vil trolig ha relativt lite å si for fremdriften i høstfasen (med mulig unntak for rektorutlysning). I tillegg kommer at en, gitt den begrensede legitimiteten et utpekt interimsstyre vil ha, vil kunne måtte gjennomføre valg til et ordinært styre midt oppe i en kritisk fase der det skal tas mange beslutninger. Dette vil gå ut over styringsevne og fremdrift. En annen dimensjon i dette er at et valg sommeren 2016 vil være et retningsgivende valg for den nye institusjonen i forkant av at fellesstyret setter i gang med å peke ut videre kurs og fremdrift. Her ville en kunne få en reell valgkamp med overordnet framtidsperspektiv. En valgkamp senere vil fort kunne handle om de saker interimsstyret har hatt til behandling, og dermed få mer karakter av omkamper og enkeltsaker. 3.5 Interimsstyremedlemmer som er valgt som medlemmer i institusjonsstyret Det har vært reist spørsmål om hva som skjer dersom et medlem av et av dagens høgskolestyrer blir valgt/oppnevnt til interimsstyret. Det er ingen bestemmelser om at en ikke kan sitte i flere styrer, og valg/utpeking til et nytt styre er heller ikke fritaksgrunn fra det andre. Ved HSN var flere av styremedlemmene i denne situasjonen og fortsatte å utøve vervene parallelt i interimsfasen. 4 Organisering under interimsstyret 4.1 Innstillende myndighet Felles for de to alternative styreordningene i UH-loven er en instans som «er sekretær for styret og skal i samråd med styrets leder forberede og gi tilrådning i de sakene som legges frem for styret» (her sitert fra ny 10-1 (3), tilsvarende bestemmelser i gjeldende lovs 10-3 (3) og 10-4 (3)). Bestemmelsen uttrykker at det skal gis tilrådning i saker som legges fram. Den klargjør også at det er den som innstiller til styret som alene er ansvarlig for at saken er godt nok forberedt. Styreleder står fritt i forhold til saksforelegget. «Samrådet» i forkant handler om at styreleder skal ha anledning til å formidle styrets ønsker mht. bredde i saksforelegget og generelle prinsipper for de vurderinger som foretas (se nærmere kommentarutgaven (Bernt), note (824) til gjeldende 10-3 (3)). I interimsfasen vil det være behov for en tilsvarende funksjon som sikrer at styret får lagt fram godt gjennomarbeidede saksgrunnlag som utgangspunkt for sine diskusjoner og avgjørelser. Uavhengig av om delprosjektene leverer ferdige innstillinger eller bare rapporter som skisserer ulike alternativer, er det behov for at disse vurderes og bearbeides i sammenheng slik at interimsstyret har et sammenhengende grunnlag for sine vedtak. 4.2 Hovedprosjekt/sekretariat 9

39 Det vil være behov for en struktur under interimsstyret som tar seg av koordinering av leveransene fra de ulike delprosjektene, utredninger, sekretariatsbistand til alle delprosjekter/grupper etc. Hvordan en slik struktur utformes, bør vurderes ut fra løsningen som velges for innstilling til styret. Disse løsningene må også henge godt sammen med prosjektorganiseringen en foreslår. 4.3 Løsninger ved andre fusjoner HSN Som det går fram under pkt , var de to rektorene ved de fusjonerende høgskolene i Sørøst-Norge sekretærer for interimsstyret, og la i fellesskap frem saker for interimsstyret. Interimsorganisasjonen ved HSN var organisert som et prosjekt kalt «Universitets- og fusjonsprosjektet HBV-HiT», ledet av en styringsgruppe med en ekstern prosjektleder hentet fra Kunnskapsdepartementet som sekretær. De to rektorene inngikk i styringsgruppen sammen med til sammen fire medlemmer fra faglig/administrativ ledelse, to tillitsvalgte og to studentrepresentanter. Styringsgruppen hadde overordnet ansvar for planlegging, styring og ledelse av prosjektet og rapporterte til styret/fellesstyret for den nye institusjonen. Prosjektlederen hadde det koordinerende ansvaret på tvers av delprosjektet og det operative ansvaret for den totale fremdriften for prosjektet som helhet. Prosjektleder forberedte saker til styringsgruppen på grunnlag av rapporter fra delprosjektene. Etter behandling i styringsgruppen klargjorde de to rektorene i fellesskap sin innstilling til vedtak i samråd med styreleder. Prosjektleder skrev på dette grunnlag styresak. Prosjektleder sørget også for oversendelse av sak til felles formell IDF samt studentparlamentene. 4.4 Noen utfordringer Også på dette punktet må en finne løsninger som tar høyde for at det er tre parter i prosessen. En mulig risiko ved en modell der tre personer sammen skal innstille (à la HSN), er at perspektivet til de gamle institusjonene blir for tungt vektlagt. Tautrekking/ «distribusjonsforhandlinger» og ev. delte innstillinger vil kunne gå ut over det beslutningsgrunnlaget interimsstyret får på bordet. På den andre siden er det også utfordringer ved en modell der én person innstiller f.eks. med hensyn til rekruttering og legitimitet. En annen utfordring ved en tredelt innstillingsmyndighet er hvem fra de tre høgskolene som skal inngå. Mens HSH og HiB har valgt rektor, har HiSF ansatt rektor. Dette gir et ulikt utgangspunkt. En løsning der det etablerte forhandlingsutvalget videreføres som en form for innstillingsutvalg eller styringsgruppe er også et alternativ, men det er noen praktiske utfordringer ved en slik organisering. 4.5 Mulige modeller for innstillingsmyndighet og organisering under interimsstyret Interimsdirektør En mulig løsning er å tilsette/utpeke en interimsdirektør som går inn som styresekretær og prosjektansvarlig i høstfasen. Fordeler med dette er at en har klare linjer, og at den nye institusjonen har en «egen» ansvarlig. Den nye institusjonen kan dessuten opptre med én arbeidsgiverrepresentant (uten slik felles organisering må en ha en fra hver av de tre i felles IDF). Modellen kan kombineres med ulike former for styrings- eller referansegrupper og koordinerende organer (se nærmere om slike under pkt ). Ulemper ved en slik modell er at dette vil være en svært krevende rolle. Rekruttering er også en utfordring med tanke på at den som sitter i denne funksjonen ikke bør identifiseres for sterkt med en av de tre gamle høgskolene, samtidig som god kjennskap/forståelse er 10

40 avgjørende for å lykkes. Selv om en god prosjektorganisering på nivået under må sikre brede og inkluderende prosesser, er det er også en fare for at en mister forankring inn mot de gamle organisasjonene med en slik løsning på toppen Rektorråd med prosjektleder En annen mulig modell er å opprette et «rektorråd» som et organ under interimsstyret. En kan da legge opp til en form for innstillende behandling i forkant av styrets behandling. Modellen kan tenkes i ulike varianter. Ett ytterpunkt er en form for innstillende førstegangsbehandling av et ferdig forslag, et annet er som HSNs løsning over der endelig saksutredning til styret utformes på bakgrunn av rektorenes vurderinger. Modellen bør, som ved HSN, kombineres med en rolle som prosjektleder som tar seg av bl.a. koordinering av sekretariat og prosjektgrupper, tilrettelegging for rektorrådets vurderinger og produksjon av saksgrunnlag til styret. Denne rollen må også avstemmes slik at en har klarhet i ansvarsforhold og styringslinjer. Uavhengig av detaljene i organiseringen er fordelen med en løsning som inkluderer et slikt rektorråd at en sikrer en direkte forankring til de gamle organisasjonene. I en interimsfase vil felles innstillinger i felles prosesser være viktig, og innstillinger fra et enstemmig rektorråd vil bidra til godt gjennomdiskuterte dokumenter som tar høyde for utfordringer og gir en klar retning. En mulig ulempe er at en tilråding fra et rektorråd vil være så sterk at interimsstyret vil oppleve å få sitt handlingsrom innskrenket. Dette kan motvirkes med en god dialog mellom interimsstyrets leder og rektorrådet i forkant av innstillingene slik at styrets interesser kan ivaretas se også pkt. 4.1 om krav til «samråd» i forkant. Praktisk er en utfordring hvem som møter i styremøtene og presenterer innstillingene som styrets sekretær. Dette må vurderes nærmere om en ønsker å gå videre med en rektorrådsmodell. En kan også se for seg å utforme modellen slik at en prosjektleder kan inneha denne rollen Forholdet til prosjektgrupper Forslag til prosjektorganisering er behandlet i et eget notat. Det er viktig at den løsningen som velges for innstilling til interimsstyret henger godt sammen med denne slik at roller for delprosjektledere og strukturer i de enkelte prosjektene blir gode. Notatet om prosjektorganisering omtaler også fordeler/ulemper med modeller som inkluderer en overordnet styringsgruppe. 5 Omstillingsavtale Den korte fremstillingen her bygger på veiledningsheftet «Personalpolitikk ved omstillingsprosesser» -tilgjengelig på Kommunal- og moderniseringsdepartementets nettsider. 5.1 Etablering av partsforhold i interimsfase (omstilling som omfatter flere virksomheter) Et fusjonsvedtak vil medføre at et felles organ i løpet av høsten 2016 skal gjøre beslutninger som vil angå de ansatte ved tre ulike høgskoler. Det er da behov for å etablere partsforhold for perioden fram til fusjonstidspunktet. Dette vil skje gjennom en omstillingsavtale som fremforhandles mellom departementet og de aktuelle tjenestemannsorganisasjonen etter fastsatt mal for omstillinger i statlig sektor. 5.2 Etablering av rammer for omstilling i etableringsfase (omstilling internt i samme virksomhet) 11

41 Fra vil en ev. ny høgskole være én virksomhet. Partsforhold vil dermed gi seg selv ut fra vanlige regler. Samtidig vil høgskolen være i en omstillingsfase i lang tid fremover. Partene ved en institusjon kan velge å fremforhandle en omstillingsavtale for å avklare rammer og retningslinjer for en intern omstilling. En slik avtale kan også ta utgangspunkt i fastsatt mal. 12

42 HiSF-studentene og Vestlandshøgskulen Innspill fra studentene Overordnede mål: Den nye institusjonen skal gi et bedre tilbud enn i dag til studentene hva gjelder helhetlige studieløp, studentmedvirkning, studiekvalitet, studentbedrifter og studentaktiv forskning. Høgskulen i Sogn og Fjordane skal få beholde sin identitet, de kvaliteter og velfungerende ordninger som de ønsker å ivareta, men være åpen for at de andre institusjonene kan ha eksisterende ordninger som er bedre. Høgskulen i Sogn og Fjordane skal være en rollemodell for utvikling ved de andre institusjonene der vår statistikk overgår de andre hva gjelder faktorer som gir økt trivsel, bedre arbeids- og læringsmiljø og bedre studentvelferd og studiekvalitet. Konkrete krav: A) «Vestlandshøgskulen» 1) Overordnet: - Institusjonen skal være regionalt forankret og skal utdanne arbeidskraft som etterspørres i regionen. Regionen defineres som det geografiske området rundt hver campus og tilhørende fylke. - Institusjonen skal kommunisere godt med sin region og skal arbeide for økt samarbeid med kommuner, fylkeskommuner og næringsliv. - Institusjonen skal ikke ha ett hovedcampus, og skal være tydelige på at institusjonen består av campus i tre fylker. - Institusjonen skal sikre at alle campus tar del av utviklingen til institusjonen. - Institusjonen skal tilby attraktive studier av høy faglig kvalitet ved alle campus. - Institusjonen skal ha enhetlig ledelse. - Rektorstillingen og alle lederstillinger skal lyses ut med ansettelse der studentenes anbefaling skal vektes i stor grad. - Rektor skal ikke ha et fast høysete, men arbeidsplass på alle campus. - Alle campus skal ha en leder med ansvar for forskning og utvikling (FOU), en leder for utdanning og en leder for campus. - Alle campus skal ha stedlig ledelse med strategisk myndighet og autonomi til å drive lokal campusutvikling. Dette vil ikke være i strid med punktet om enhetlig ledelse, da ansvarsområdene her er delt. Lokale tilpasninger er viktig for god og effektiv drift. - Institusjonen skal ha ambisjoner om å bli universitet. Det nye universitetet, eksempelvis Universitetet på Vestlandet, skal være et breddeuniversitet, for å ivareta institusjonens samfunnsansvar ved å dekke regionale behov for arbeidskraft og kompetanse. - Det skal være nødvendige administrative funksjoner på alle campus, som for eksempel: bibliotek, karrieresenter, studenttorg, IT, eksamensansvarlig, timeedit, fronter ol. - Det skal være studentombud ansatt i en 100% stilling i den nye institusjonen

43 - Alle studenter skal ha tilgang til en studentinkubator. - Institusjonen skal i hovedsak organiseres i avdelinger. (Ordet fakultet skal ikke brukes før institusjonen evt. oppnår universitetsstatus). 2) Bygg: - Kapasiteten til alle campus skal benyttes fullt ut før det bygges nye bygg. - Alle studenter på den nye institusjonen skal ha tilgang til alle bygg, uavhengig av geografisk beliggenhet. - Det skal være åpne bygg 24/7 på alle campus, med korttilgang. - Sikkerheten på alle bygg skal være høy og alle bygg skal være tyverisikre. - Det skal være oversiktskart over byggene ved alle hovedinnganger. - Det skal være kantine ved alle campus. - Det skal være gode parkeringsmuligheter ved alle campus. 3) Utdanning: - Det skal arbeides for at institusjonen skall tilby masterutdanninger til alle bachelorprogrammene som tilbys av institusjonen. - Ved oppretting av nye studieprogram skal alle campus bli grundig evaluert som studiested, både med tanke på undervisningsbygg, velferdstilbud, studentmiljø og studentboliger. - Alle studenter ved den nye institusjonen skal ha tilgang til å ta alle valgfag. - Alle studieprogram skal ha utvekslingsavtaler, eventuelt mulighet for å ta et semester i utlandet eller en måneds praksis. - Ved fag som går på «stream» skal det eksistere en ordning for fysiske møter mellom studenter og veileder på hver campus. Ved fag som foregår samtidig på flere campus skal foreleser ha minimum to forelesninger ved de aktuelle campusene, hvor minimum en skal være på starten av undervisningsperioden og en på slutten av undervisningsperioden. - Ved fag som går på stream fra en annen campus skal studenten få tilbud om å møte i forelesningen og være med på seminar og annet frivillig og obligatorisk arbeid. - Ved fag som går på stream har institusjonen et særlig ansvar for å tilby gode tekniske løsninger for bilde, lyd og kommunikasjon begge veier ved campuset det «streames» til. - Studenter som følger et fag på stream skal ha like muligheter til veiledning og like muligheter til å stille spørsmål under forelesningene. - Ved avgjørelser om opprettholdelse av studieprogram, skal søknadstall utover 1 primærsøker per studieplass vektlegges i svært liten grad. - Alle utdanninger skal settes på prøvetid i 3 til 5 år, der studier med dårlige resultat i studiebarometeret, gjennomføring på normert tid, lite studentaktiv forskning og generelt misfornøyde studenter skal vurderes om de fortsatt skal opprettholdes. - Alle studenter skal ha mulighet til å skrive bachelor-/masteroppgave i samarbeid med arbeids- og næringsliv. - Avdelingene skal organiseres etter fag, ikke geografi. - Fagansatte i undervisningsstillinger skal ha tilbud om et reelt karriereløp, og likestilles i lønn og anerkjennelse som øvrige, faglige ansatte. - Det skal tildeles incentiver fra institusjonen til fagansatte som skriver gode lærebøker. - Alle studenter som studerer et bachelor- eller masterprogram som tilbys ved flere campus, skal kunne søke om overflytting til en annen campus for et eller flere av årene. 4) FoU: - Tildelingen av stipendiatstillinger skal skje på en rettferdig måte hvor alle avdelinger og

44 campus skal vurderes ved hver tildeling. - Alle campus skal drive forskning som er regionalt forankret og er satsingsområde på campus. - Forskning og utvikling skal prioriteres der den nye institusjonen ser at dette kan svare på de store problemstillingene nasjonalt og globalt. - Alle bachelor og masterprogram skal tilknyttes et forskningsprosjekt der alle studenter brukes og sees som en nødvendig/ naturlig bidragsyter og ressurs inn i prosjektet. - Det skal være lik tilgang på forskningsartikler og publikasjoner for både studenter og ansatte i bibliotekene. Tilgangene som de tre institusjonene har til sammen i dag, skal fortsette å eksistere i inntil tre år fremover i en prøveperiode, der faktisk bruk av søkemotorer skal være avgjørende faktor for oppsigelse av avtaler. B) Studentdemokratiet: 1) Overordnet: - Det skal være ett overordnet studentorgan (Studentparlament). - Det skal være flere lokale studentorgan og studentråd for hvert studiested, uavhengig av avdelingsoppdeling. - Hvert lokale studentorgan skal ha studentrepresentanter fra alle avdelinger og institutt på studiestedet inkludert i organet. - Det skal være betalte studenttillitsvalgte med 100% stilling i Sogndal og 50% stilling i Førde med delt organisasjonskonsulent med 80% stilling i Sogndal og 20% stilling i Førde. - De betalte studenttillitsvalgte velges av det lokale studentorganet. - Det lokale studentorganet skal ha autonomi til å fremme lokale saker for stedlig ledelse uten støtte fra det overordnede studentorganet. - Alle lokale studentorgan skal ha tilgang på eget kontor med nødvendig kommunikasjonsutstyr og printere. - Kontorene skal være lett synlig for studentene ved studiestedet. - Det skal eksistere en overordnet samarbeidsavtale mellom institusjon og det øverste studentorganet, samt lokale samarbeidsavtaler mellom stedlig ledelse og det lokale studentorganet. Den skal inneholde blant annet en fast, ukentlig møtetid i hele organisasjonen. - Det lokale studentorganet driver tildeling av semesteravgiftsmidler til studentorganisasjonene. - Alle studenttillitsvalgte skal ha tilgang til alle ansatte i ledelsen. 2) Studentmedvirkning: - Alle studentledere i stillingsprosent skal ha faste møtearenaer med rektor, direktør i samskipnaden og øvrig ledelse minst en gang i måneden. - Øverste studentleder skal sitte i ledermøtene ved institusjonen. - Alle avdelingsvise studenttillitsvalgte skal ha faste møtearenaer med dekaner, uavhengig av geografisk spredning. - Alle tillitsvalgte skal delta på opplæring i regi av det øverste studentorganet, det lokale studentorganet, og de avdelingsvise tillitsvalgte. - Den nye institusjonen skal drive organisert opplæring av emne- og fagutvalgs studenter. - Den nye institusjonen skal bistå opplæringen av studentrepresentanter til styre, råd og utvalg. - Det skal være både lokale og overordnede styrer, nemder, råd og utvalg. - Studentparlamentet skal velges ut fra studenttall per avdeling, og geografiske studiesteder

45 ved kvotering. Medlemmene velges lokalt. - De frikjøpte studenttillitsvalgte i betalte stillinger skal ha hyppige og faste møtearenaer. - De frikjøpte studenttillitsvalgte i betalte stillinger har koordineringsfunksjon for å få alle lokale studentorgan til å dra i samme retning og oppnå gjennomslagskraft. - Studentleder skal ha et særlig ansvar for å følge opp lokale saker opp mot ledelsen. - Alle klasser skal ha tillitsvalgte. 3) Økonomi: - Midler tildeles det overordnede studentorganet som videre fordeler midler til de lokale studentorganene. Tildelingen fordeles etter studenttall og behov som fordeles etter skjønn. - Ved innføring og oppstart av nytt studentdemokrati skal en betydelig sum penger tildeles det nødvendige oppstartsarbeidet. - Den nye institusjonen skal fordele en utvidet pott til reiseutgifter til hele studentdemokratiet ut i fra studentdemokratiets egne beregninger for reise og overnatting internt. 4) Den nye institusjonens øvrige bidrag: - Institusjonen skal legge til rette for en god studiestart ved å bidra med koordinert planlegging, ressurser og midler. - Institusjonen skal være behjelpelige med administrative funksjoner, som å rydde timeplanen, ved valg i studentdemokratiet. - Institusjonen skal legge til rette for flere store studentarrangement som VEKAO, SUPERVEKA ol. - Institusjonen skal dele ut midler til linjeforeningene ved de ulike studiestedene i samråd med de lokale studentorganene og linjeforeningene selv. - Institusjonen skal drive omfattende opplæring og oppfølging av hvert studiested sine studentambassadører. - Rekrutteringsarbeidet skal være styrt lokalt ved hver campus. C) SISOF 1) Styret i SISOF: - sitter med selvstyre frem til SISOF skal gå i åpen dialog med øvrige samskipnader og sammen bli enige om ny organisasjonsstruktur. Prosessen skal være demokratisk. - SISOF skal enten bli som et datterselskap av SIV, bli en av tre eller fem avdelinger i den nye samskipnaden eller bestå som selvstendig samskipnad. 2) Den nye samskipnaden, SIV: - Den nye samskipnaden skal hete Samskipnaden på Vestlandet og forkortes SiV. - Den nye samskipnaden skal ha ny logo. - Den nye samskipnaden skal se igjennom alle sine avtaler og hente de beste ordningene og avtalene fra hver av de eksisterende samskipnadene, til det beste for studentene. - Alle leder- og direktørstillingene i samskipnaden skal lyses ut, med ansettelser Det skal være stedlig ledelse og nødvendig administrasjon på hver eksisterende studiested. - Det skal sitte en direktør i Sogndal som har ansvar for drift ved campus Sogndal og Førde. - Direktøren og tilhørende styre skal ha mulighet til kunne gjøre strategiske valg og skal ha autonomi til å styre vesentlige deler av driften ved tilhørende campus. - SIV skal ha en skranke og studentmottak på alle studiesteder.

46 - Det skal være en student fra enten campus Førde eller campus Sogndal i styret i samskipnaden. - Det skal sitte en representant fra campus Sogndal eller campus Førde i Velferdstinget. - Velferdstinget skal aldri drive tildelinger av midler til studentorganisasjoner ved campus Sogndal og Førde. - Den nye samskipnaden skal bedre og utvide dagens tilbud for studentene ved campus Sogndal og campus Førde. - Tjenestene som tilbys fra samskipnaden i dag skal beholdes og hver ledelse ved hver campus skal ha fritt spillerom til å legge til eller fjerne tjenester. 3) Dagens tilbud: - Barnehagen skal beholdes etter dagens ordning. Ingen ansatte skal miste jobben som følge av fusjonen. - Det skal ligge en fysisk bokhandel på alle campus som selger pensum og skolemateriell. - Kantinene skal beholde dagens ordninger med catering, selskap, mikrofon- og projektortilgang. - Dagens helsekasse skal fremdeles bestå som i dag, hvor kun studenter fra campus Sogndal og Førde kan søke om økonomisk kompensasjon. - Ved prisøkning på studentboliger skal økningen skje prosentvis lik ved alle campus. - Administrative stillinger som er nødvendig for daglig virke skal være fysisk tilstede på campus. 4) Økonomi: - Egenkapitalen til SISOF skal øremerkes nytt studenthus som skal bygges i Sogndal innen Av den totale semesteravgiften som innbetales fra studenter i Førde og Sogndal skal alle midler beholdes til samskipnadens aktiviteter i Førde og Sogndal. - De 100 kr ekstra studentene i Sogn og Fjordane skal betale i semesteravgift ved ny samskipnad skal gå til å utvide tilbudet i Sogndal og Førde. (For eksempel billigere treningskort ved Idrettssenteret, mer tildelinger til studentorganisasjonene, tannhelsetjenester, priser i kantine, helsekasse, ekstra kapital til studenthus m.m.). - Om ikke tilbudet som tilbys fra samskipnaden på hver campus er tilnærmet likt, kan studentene kreve å betale en lavere semesteravgift. Dokument slutt

47 27/16 Studietilbod og opptakskapasitet Drøftingssak Arkivsak-dok. 16/ Arkivkode. Saksbehandler Terje Bjelle Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /16 Framlegg til vedtak: 1. Styret ber rektor leggje fram ei sak om studietilbod og opptakskapasitet med sikte på vedtak i junimøtet. Utgangspunktet for vedtakssaka skal vera dette saksførelegget og styret sine vurderingar i styremøtet. Saksvedlegg: Prenta vedlegg: 1. Søkjartal Studentmåltal, tal registrerte studentar og kandidattal Førebels framlegg om studietilbod og opptakskapasitet Uprenta vedlegg: 1. Innspel frå ALI, Innspel frå AHF, u.d. 3. Innspel frå AIN, 25,04,16 4. Innspel for ASF/ISV Saksframstilling Høgskulen sitt årshjul legg opp til at styret drøftar neste års studietilbod i mai og gjer vedtak i juni. Styret har då høve til å vurdere det vedtekne tilbodet på nytt når statsbudsjettet for neste år kjem i oktober, og eventuelt gjere justeringar i vedtaket til og med november månad. Situasjonen i år er spesiell med tanke på dei pågåande forhandlingane om mogeleg fusjon med HSH og HiB. Dersom det blir gjort vedtak om fusjon på styremøtet i juni, vil det bli oppnemnt eit interimstyre for den fusjonerte institusjonen, som etter det truleg vil overta mynde i saker som vedkjem studietilbodet i Rektor si vurdering er at dette ikkje tilseier endringar i høgskulen sine ordinære arbeidsmåtar. Grunngjevinga og behova for å avklara hovudtrekka i studietilbodet (i hovudsak studentrekruttering og god planleggingshorisont) er dei same som tidlegare. Og dersom interimstyret skulle ynskja å meine noko om studietilbodet, vil dei ha høve til å gjera endringar i vedtaket fram til 1. desember. Då er det frist for innmelding i det nasjonalt samordna opptaket (SO). 17

48 Med dette som utgangspunkt legg rektor fram ei sak til drøfting om studietilbodet , og med tanke på vedtak i juni. Grunnlaget for saka er høgskulen sin strategiplan, Årsrapport og data og vurderingar kring rekruttering, studenttal, kandidatproduksjon og behov i samfunns- og arbeidsliv. Avdelingane er invitert til å koma med innspel til saka, og innspela følgjer som vedlegg. Vurdering Rektor legg i hovudsak opp til ei vidareføring av studietilbodet for inneverande år. Hovudgrunngjevinga for det er at HiSF for tida har eit studietilbod som fungerer godt både når det gjeld rekruttering og relevans for arbeidslivet. Inntil andre forhold blir kjent, er det føresett ei vidareføring av årets økonomiske ressursramme. Høgskulen sine resultat i 2015, som dannar grunnlag for dei resultatbaserte løyvingane, tilseier ein mindre reduksjon i løyvingsnivået jamført med årets budsjett. Dette kan bli påverka av endringar i det sentrale finansieringssystemet. Jamført med fjoråret, har høgskulen fått tildelt 10 nye studieplassar til PPU. Vidare har styret på bakgrunn av delvis ekstern finansiering, gjort vedtak om opptak av studentar til ingeniørutdanning bygg og anlegg hausten Sameleis gjorde styret vedtak om oppstart av masterprogram i Climate Change Management hausten Det er så langt ikkje sikra finansiering for opptak av nye kull til desse to programma i I styrevedtaka heiter det at dette er avhengig av at høgskulen får tildelt nye studieplassar frå departementet eller ekstern finansiering. Studentrekruttering Vedlegg 1 viser at søkjartala til høgskulen sine utdanningar har vore relativt gode dei siste åra. Søknaden har vore tilstrekkelege til at vi samla sett har fylt opp studieplassane vi har hatt til disposisjon. Variasjonane me har hatt har i det vesentlege kome som følgje av opptak annakvart år til einskilde studieprogram. For 2016 er det 1574 personar som har søkt 866 ledige studieplassar gjennom Samordna Opptak. Det er 1,5% meir enn i fjor, og det er verd å ta med at høgskulen i år tilbyr færre utdanningar og studieplassar enn i Korrigert for dette, er det tale om ein auke i søkjartalet på kring 8%. Det er fire utdanningar frå i fjor som ikkje er med i det nasjonalt samordna opptaket i år, og det er kome til to nye. Dei nye er Personleg trenar (årsstudium) og ingeniør bygg og anlegg. Begge desse har tilfredsstillande søkjartal. På landsbasis er det vel 3% fleire søkjarar enn i Årets søkjartal medfører at vi har 1,82 primærsøkjarar per utlyst studieplass gjennom Samordna Opptak. Dermed nærmar vi oss gjennomsnittet for universitet og høgskular (2,1) og vi er nær det som er sett som målsetjing i strategi- og handlingsplan for utdanning (2 primærsøkjarar per utlyst studieplass).. Tal primærsøkjarar (per mai) til grunnutdanningane via Samordna Opptak. HiSF og landet. 18

49 Endring HiSF % Landet % Jamført med utviklinga på landsbasis, har HiSF hatt svært god utvikling i studentrekruttering siste åra. Veksten i perioden frå 2009 har i stor grad kome utanfrå Sogn og Fjordane. Tal søkjarar frå heimefylket har også auka desse åra, men andelen har gått tilbake. Kring 2/3 av primærsøkjarane gjennom Samordna Opptak har heimstadadresse utanfor Sogn og Fjordane Eit anna trekk i utviklinga denne perioden er langt fleire unge grunnutdanningsstudentar, noko som gjer at me no er blant UH-institusjonane med størst del unge studentar. Tal primærsøkjarar til dei einskilde studieprogramma går fram av vedlegg 1. Det viser at tal søkjarar per utlyst studieplass varierer ein god del mellom utdanningane. Det er verdt å merke seg den store auken til sjukepleiestudiet. Sjukepleie er årets vinnar også nasjonalt, men søkjarveksten er mykje større for HiSF enn landet sett under eitt. Elles er som tidlegare eigedomsmekling det einskildprogrammet i det samordna opptaket som har flest søkjarar per utlyst studieplass. Rektor si vurdering er at rekrutteringssituasjonen i 2016 er relativt god for dei fleste utdanningsområda, og at rekrutteringssituasjonen åleine ikkje tilseier endringar i studietilbodet. I det lokale opptaket er det svært mange søkjarar til PPU. I nokon grad kan dette forklarast med at Kunnskapsdepartementet hadde varsla krav om mastergrad for å opptak til PPU frå Dette kravet er inntil vidare trekt attende, men rekrutteringa til PPU er uansett svært god. Elles i lokalopptaket ser me at søkjartala til vidareutdanningar og masterprogramma varierer noko. Her er det grunn til å trekkja fram relativt gode søkjartal til det nye masterprogrammet i Climate Change Management, som vart lyt seint ut. Det er svært god rekruttering til grunnskulelærarutdanning 1-7 deltid (i samarbeid med NLA), og til det engelskspråklege programmet From Mountain to Fjord. Nokre av vidareutdanningane i det lokale opptaket har utvida søknadsfrist. For utdanningane i lokalopptaka er det ikkje er noko form for samordning mellom institusjonane, og ein må dermed rekna med at dei utdanningssøkjande sender søknad om opptak til mange ulike institusjonar og program. Ikkje minst gjeld dette masterprogram, der omfanget av dobbeltsøking er svært stort. Likevel må rekrutteringssituasjonen også her vurderast som tilfredsstillande for dei fleste programma.. 19

50 Tal nye studentar Måltala for opptak av nye studentar siste åra har vore definert til å vera det talet nye studentar høgskulen tek sikte på å ha i andre semester av utdanningsløpet. Desse tala er igjen vurderte opp mot kandidatmåltal for dei ulike programma. Vedlegg 2 viser måltala for opptaket og kor mange studentar som er registrert i første studieår våren 2016 ved desse utdanningane. Samla hadde me målsetjing om 1004 nye studentar ved grunnutdanningane våren 2016, og det registrerte studenttalet er Studenttala ligg klart over målsetjinga ved helse- og sosialutdanningane, samfunnsfaga, grunnskulelærarutdanning og masterprogrammet i organisasjon og leiing. Kandidattal Kunnskapsdepartementet har signalisert større merksemd på gjennomføring og kandidatproduksjon, og det siste vil no kome direkte med i grunnlaget for den resultatbaserte tildelinga. I Statsbudsjettet for 2016 er det fastsett kandidatmåltal for fleire av utdanningane våre, og for utdanningar der det så langt ikkje er spesifiserte måltal, heiter det at generelt bør institusjonane sikta mot ein produksjon på minst 20 kandidatar per år for gradsgjevande utdanningsprogram. I vedlegg 2 er kandidattala for 2015 med, og det er stilt prognose for kandidatproduksjonen i Prognosen er dels basert på kor mange studentar som er i posisjon til å fullføra grad dette året og dels med eit auge til Kunnskapsdepartementet sine kandidatmåltal i tildelingsbrevet. Me er i den heldige situasjonen at studentane våre og dermed HiSF scorar jamt over svært godt på alle målområde som handlar om det å lukkast i utdanninga. Både når det gjeld avlagde studiepoeng, kandidattal og gjennomføring ligg vi i landstoppen. Kunnskapsdepartementet sin Tilstandsrapport for høgre utdanning viser dette og tal henta frå Database for høgre utdanning gir det same biletet: Kvalitetsmål HiSF Statlege høgskular Heile UHsektoren Studiepoeng per heiltidsekvivalent 52,3 51,5 48,8 Gjennomføring på normert tid. Bachelorprogram 60,5% 54,8% 43,6% Både når det gjeld studiepoengproduksjon og gjennomføring er me blant institusjonane med best resultat. På masterprogramma figurerer me også i 2015 nær botnen når det gjeld gjennomføring på normert tid. Forklaringa ligg dels i at det berre er heiltidsprogram som vert talde og for vår del er det deltidsorganiserte masterprogram som har flest kandidatar. På heiltid har me flest kandidatar i idrettsvitskap, men desse får vitnemålet sitt frå Norges idrettshøgskole og blir talde der. Høgskulen har ved fleire høve prøvd å forklara dette og å få til ei rapportering som er betre i samsvar med realitetane, men utan å lukkast. Dersom dei uteksaminerte kandidatane i idrettsvitskap hadde vorte talde hjå oss, ville me i 2015 hatt 20

51 kring 55% gjennomføring på normert tid også på masternivå. Det er klart over gjennomsnittet for sektoren. I 2015 uteksaminerte høgskulen 773 kandidatar med gradsgjevande vitnemål, noko som er det høgste nokon gong. Vedlegg 2 viser fordeling av kandidatane på program og utdanningsområde. Sett opp mot studenttala er kandidatproduksjonen varierande, men samla på eit godt nivå. Produksjonen er svært god på sjukepleie, grunnskulelærar og barnehagelærar, og svakast på dei samfunnsfaglege utdanningane og ingeniør. I siste kollonne i vedlegg 2 er det tal for kandidatproduksjon 2015 og prognose for tal kandidatar i Når prognosen for 2016 ligg litt under produksjonen i 2015, har det som årsak at det i 2015 var fleire store deltidskull som avslutta utdanninga, nokre organiserte som fellesgrader med andre høgskular. I 2015 er det fleire av utdanningane som er så nye at dei endå ikkje leverer ferdige kandidatar. Når dagens program etter kvart er etablerte, vil ei målsetjing kring 800 kandidatar per år vera realistisk. Rektor vurderer dette som ei god målsetjing for ein høgskule med knapt 4000 studentar totalt og vel 3000 heiltidsekvivalentar over ordinært budsjett. Ved fastsetjing av kandidatmåltal er minst 20 kandidatar per program utgangspunktet. Etter rektor si vurdering må det likevel kunna gjerast unntak for dette når det er særskilde tilhøve som tilseier det. Det kan gjelda einskilde mastergradsprogram (der gjennomsnittleg kandidatproduksjon på landsbasis er under 10 per år), og det kan gjelda bachelorprogram som er lagt tett opp til andre bachelorprogram og som i nokre tilfelle like gjerne kunne vore organiserte som valretningar innan same program. Sjølv om målet om 20 årlege kandidatar såleis ikkje kan vurderast som absolutt, bør me ha målsetjingar på dette nivået når me vurderer opptakskapasitet og studenttal på dei ulike studieprogramma. Me må sjølvsagt også ha dette for auga når det er forslag om å etablera nye program. Det kan også vera at det kjem sentrale krav om eit minste tal kandidatar for at me får akkreditering for å tilby programma. I dagens situasjon må me også ha med at små program med dårleg gjennomstrøyming og/eller låg kandidatproduksjon kan vera utsette i ein mogeleg fusjonert høgskule. Det området der det truleg ikkje er realistisk å nå fullt ut akseptable kandidattal dei næraste åra er dei samfunnsfaglege bachelorprogramma i historie og sosiologi. Desse to programma har utspring i årsstudium frå den tidlegare distriktshøgskulen og fungerer framleis som start på eit fagstudium, der mange studentar søkjer seg vidare ved andre utdanningsinstitusjonar. For ein del år attende vedtok styret å utvida dei to årsstudia til bachelorprogram av den typen ein ofte finn ved universiteta. Det vil seia at dei ikkje er fagleg «fullfinansierte» med 180 studiepoeng, slik dei fleste andre programma ved HiSF er. Høgskulen tilbyr 90 studiepoeng disiplinfag og ex. phil./ex.fac. tilsvarande 30 studiepoeng. Dei siste 60 studiepoenga som trengst for å oppnå grad kan studentane henta frå andre program ved HiSF eller andre utdanningsinstitusjonar. Dette har så langt medført låg kandidatproduksjon, men rimeleg høg produksjon av studiepoeng som resultat av dei mange studentane som berre tek eit årsstudium hjå oss. I tillegg må det leggjast til at både i historie og sosiologi har høgskulen fagmiljø med god kompetanse og med til dels god FoU-produksjon. Såleis har 21

52 særleg historikarmiljøet ved høgskulen i alle år hatt ein solid posisjon både nasjonalt og lokalt og hatt mange og store FoU-oppdrag. Dette er forhold som må med i vurderinga når tilbodet av bachelorprogram og måltal for kandidatar skal fastsetjast. Samstundes er det klart at desse fagmiljøa har utfordringar når det gjeld å tilby utdanningar som kan forsvara plassen deira. Denne problematikken er utgangspunkt for eit innspel til denne saka frå Institutt for samfunnsvitskap (vedlegg 7). Rektor meiner prognosane/måltala for kandidatproduksjonen som går fram av vedlegg 2 kan danna grunnlag for vidare arbeid med studietilbod og budsjett, og meiner dei gir eit godt grunnlag for å fastsetja måltal for opptak av nye studentar. I føreliggjande sak er det ikkje med korkje tilbod eller måltal for kortare vidareutdanningar. Årsaka til det er at styret vanlegvis ikkje har gjort detaljvedtak om dette, men løyvd ei ressursramme for desse tilboda. Vidareutdanninga i anestesi-, operasjon og intensivsjukepleie (AOI) er likevel med i vedlegg 2. Årsaka er at Kunnskapsdepartementet her har fastsett eit førebels måltal på 11 kandidatar for denne utdanninga. I tildelingsbrevet for 2014 fekk me pålegg om at høgskulen må leggja fram ein plan for korleis dette kan aukast til 20 over ein periode på tre år. Innspel til studietilbodet Avdelingane har vore inviterte til å koma med innspel til denne saka. Innspela følgjer som prenta vedlegg. ALI (vedlegg 4) Grunnskulelærarutdanning: Vidareføre dagens tilbod med minst same måltal.. Barnehagelærar: Opptak til både heiltid og deltid med uendra måltal. Master i spesialpedagogikk: Opptak i dersom vi får akkreditering. Ynskjer å vurdere framtida for årsstudia, mellom anna engelsk. Nytt engelskspråkleg tilbod i friluftsliv med emne tilsvarande 30 studiepoeng frå og med vårsemesteret 2018 AHF (vedlegg 5) Framlegg om justert opptakskapasitet for sjukepleie I samsvar med vedteken plan er det ikkje opptak til master i samhandling i 2017 AIN (vedlegg 6): Master I Climate Change Management som fast tilbod med opptak av 20 studentar i Bachelor ingeniør bygg og anlegg som fast tilbod med opptak av 25 studentar i Nytt engelskspråkleg semesterprogram Geohazards and Climate Change med opptak av 15 studentar våren Auka opptakskapasitet frå 15 til 25 for det engelskspråklege programmet From Mountain to Fjord. 22

53 ASF: Institutt for samfunnsvitskap drøftar mogeleg omlegging av dei to bachelorprogramma i historie og sosiologi (vedlegg 7). Institutt for økonomi og administrasjon har også drøfta omlegging/samanslåing av eksisterande program, men har kome til at dei ikkje ynskjer å gå vidare med det. Studietilbod og opptakskapasitet I vedlegg 3 er det med eit førebels framlegg til studietilbod og opptakskapasitet for Rektor ynskjer styret si drøfting som grunnlag for tilråding, så ingen av dei nye innspela er så langt innarbeidde i framlegget. Rektor er innstilt på å arbeide vidare på grunnlag av drøftingane i styret, men her nokre få merknader til nokre av framlegga. Framlegga frå AIN om nytt opptak til masterprogrammet i Climate Change Management og bachelorprogrammet i bygg og anleggsingeniør er som forventa. Begge har mellombels finansiering for opptak av eitt kull hausten 2016, og styret stilte som føresetnad for vidareføring at høgskulen blir tildelt nye studieplassar frå KD eller at det kjem ekstern finansiering. Høgskulen har søkt KD om dette og det vert arbeidd langs politiske kanalar for begge prosjekta. Rektor ser ikkje at høgskulen per dato har finansiering for vidareføring. Med utgangspunkt i KD sine kostnadssatsar, og med den måten til dømes Høgskolen Buskerud-Vestfold reknar kostnader ut frå finansieringssystemet, vil årlege kostnader for dei to tiltaka bli om lag slik: Master Climate Change 20 stud. Kostnadskat.. D Ingeniør bygg og anlegg 25 stud. Kostnadskat. E ,5 mill 2,5 mill ,3 mill 4,2 mill ,3 mill 5,1 mill Det er gledeleg at fleire av avdelingane kjem med innspel som kan styrka høgskulen sin internasjonale profil. Det gjeld både AIN sine framlegg om utvida opptak på From Mountain to Fjord og nytt vårsemestertilbod i geologi. Det same gjeld ALI sitt framlegg om nytt vårsemesteremne i friluftsliv. Begge samsvarar svært godt med høgskulen sine strategi- og handlingsplanar både for utdanning og forsking, og dei planane styret har lansert i Årsrapport Av dei nye framlegga meiner rektor at desse er dei mest interessante. Dei styrkar høgskulen sin profil og byggjer på gode naturbaserte føresetnader for å framstå attraktivt både nasjonalt og internasjonalt. Høgskulen har søkt NOKUT om akkreditering for mastertilbod i spesialpedagogikk og ALI ynskjer opptak til dette hausten 2017 dersom søknaden vert innvilga. Avdelinga har ikkje meldt behov for nye ressursar for å realisere tilbodet. I så fall kan masterprogrammet startast opp i 2017 under føresetnad av akkreditering og då med sikte på opptak kvart tredje år. Institutt for samfunnsvitskap sitt innspel om endringar i programstrukturen på bachelornivå er interessant. Instituttet lanserer eit alternativ med vidareutvikling av 23

54 dagens to program i sosiologi og historie, der dei både gir plass til ein praksiskomponent og ein sterkare internasjonal profil. Det andre alternativet er ei samanslåing av dagens to program til eitt. Instituttet varslar at dei vil arbeide vidare med sikte på eit meir presist innspel til møtet i juni, men ynskjer at styret blir kjent med desse tankane og drøftar dei. Ut over det som går fram av avdelingane sine innspel, tek rektor med drøftingar og planar som har vore om å etablering av masterprogram i økonomi og administrasjon. Med nær 100 årlege bachelorkandidatar på dette utdanningsområdet, er HiSF om lag like store som dei to aktuelle fusjonspartane og burde hatt eit tilbod om mastergrad her. Rektor nemner også interessa frå næringsliv og forvaltning i fylket om etablering av ikt-utdanning. Vedlegg til sak 24

55 Vedlegg 1: Søkjartal Studietilbod Studie- Søkjar- Søkjar- Måltal Søkjarar poeng tal tal nye studentar per studieplass Grunnskulelærar ,5 Grunnskulelærar ,6 Sum GLU/ALM ,6 Barnehagelærarutdanning ,9 Barnehagelærarutdanning, samling Sum barnehagelærar ,9 Idrett, fysisk aktivitet og helse ,3 Idrett og kroppsøving ,1 Friluftsliv ,5 Idrett årsstudium ,3 Personleg trenar årsstudium ,2 Sum idrett/friluftsliv ,2 Landskapsplanl med landskapsarkitektur ,8 Geologi og geofare ,6 Fornybar energi ,1 Naturfag årsstudium ,8 Sum naturfag ,7 Elektroingeniør, automasjon ,2 Elektroingeniør, elkraft ,7 Ingeniør bygg og anlegg Sum ingeniør ,9 Økonomi og administrasjon ,8 Økonomi og jus ,6 Jus årsstudium ,6 Eigedomsmekling ,0

56 Bedriftsøkonomi årsstudium Reiselivsleiing ,3 Reiseliv årsstudium ,1 Sum øk/adm utdanningar ,9 Sjukepleie august ,8 Sjukepleie august, samling Sjukepleie januar ,2 Sum sjukepleie ,7 Vernepleie ,2 Vernepleie, samling Sosialt arbeid ,5 Barnevern ,7 Sum sosialarbeidarutd ,0 Ungdomssosiologi ,9 Ungdomssosiologi årsstudium ,8 Historie ,3 Samfunnsfag årsstudium ,2 Sum samfunnsfaglege utd ,3 Engelsk årsstudium ,0 Sum Samordna Opptak ,8 Grunnskulelærar 1-7 samling Barnehagelærarutdanning, arbeidsplassbasert Sjukepleie januar Tresemester og Y-veg ingeniør Praktisk-pedagogisk utdanning Praktisk-pedagogisk utdanning, samling Master organisasjon og leiing Master læring og undervisning Master spesialpedagogikk

57 Master idrett Master i brukarsentr samh innan helse- og sos Master Climate Change From Mountain to Fjord Global Knowledge Outdoor Education and Nordic Friluftslkiv Vidareutdanningar skule og barnehage Vidareutdanningar helse og sosial Eittårig forkurs for ingeniørutdanning Sum lokale opptak

58 Vedlegg 2: Studentmåltal, tal registrerte studentar og kandidattal Studietilbod Studie- Måltal Student- Kandidatar Kandidatpoeng nye studentar tal gradsgj. Program måltal vår Grunnskulelærar Grunnskulelærar 1-7, samling (Samarbeid NLA) Grunnskulelærar Sum GLU/ALM Barnehagelærarutdanning Barnehagelærar, samling Barnehagelærar arbeidsplassbasert Sum barnehagelærar Idrett, fysisk aktivitet og helse Idrett og kroppsøving Friluftsliv Idrett årsstudium Sum idrett/friluftsliv Landskapsplanl med landskapsarkitektur Geologi og geofare Fornybar energi Naturfag årsstudium Sum naturfag Elektroingeniør, automasjon Elektroingeniør, elkraft Sum ingeniør Økonomi og administrasjon Økonomi og jus Jus årsstudium

59 Eigedomsmekling Bedriftsøkonomi årsstudium Reiselivsleiing Reiseliv årsstudium Sum øk/adm utdanningar Sjukepleie august Sjukepleie august, samling Sjukepleie januar Sum sjukepleie Vernepleie Vernepleie, samling Sosialt arbeid Barnevern Sum sosialarbeidarutd Ungdomssosiologi Ungdomssosiologi årsstudium Historie Samfunnsfag årsstudium Sum samfunnsfaglege utd Engelsk årsstudium Fri bachelor Sum grunnutdanningar Praktisk-pedagogisk utdanning Praktisk-pedagogisk utdanning, samling Master organisasjon og leiing Master læring og undervisning Master spesialpedagogikk Master idrettsvitskap Master i brukarsentr samh innan helse- og sos

60 Master i landskapsplanlegging Master Climate Change AOI, vidareutdanning Eittårig forkurs for ingeniørutdanning Sum andre utdanningar Sum HISF

61 Vedlegg 3: Førebels framlegg om studietilbod og opptakskapasitet Studietilbod Studie- Måltal Måltal Måltal Andel Måltal poeng nye studentar nye studentar nye studentar heiltid heiltidsekv Grunnskulelærar Grunnskulelærar 1-7, samling ,8 16 Grunnskulelærar Sum GLU/ALM Barnehagelærarutdanning Barnehagelærarutdanning, samling ,75 24,75 Barnehagelærarutdanning, arbeidsplassbasert ,75 0 Sum barnehagelærar Idrett, fysisk aktivitet og helse Idrett og kroppsøving Friluftsliv Idrett årsstudium Sum idrett/friluftsliv Landskapsplanl med landskapsarkitektur Geologi og geofare Fornybar energi Naturfag årsstudium Sum naturfag Elektroingeniør, automasjon Elektroingeniør, elkraft Ingeniør bygg og anlegg Sum ingeniør Økonomi og administrasjon Økonomi og jus

62 Jus årsstudium Eigedomsmekling Bedriftsøkonomi årsstudium Reiselivsleiing Reiseliv årsstudium Sum øk/adm utdanningar Studietilbod Studie- Måltal Måltal Måltal Andel Måltal poeng nye studentar nye studentar nye studentar heiltid heiltidsekv Sjukepleie august Sjukepleie august, samling ,75 18 Sjukepleie januar Sum sjukepleie Vernepleie Vernepleie, samling ,75 0 Sosialt arbeid Barnevern Sum sosialarbeidarutd Ungdomssosiologi Ungdomssosiologi årsstudium Historie Samfunnsfag årsstudium Sum samfunnsfaglege utd Engelsk årsstudium Sum opptak grunnutdanningar ,75 Praktisk-pedagogisk utdanning Praktisk-pedagogisk utdanning, samling ,5 0 Master organisasjon og leiing ,5 15 Master læring og undervisning

63 Master spesialpedagogikk ,5 0 Master idrett Master i brukarsentr samh innan helse- og sos ,67 0 Master Climate Change AOI, vidareutdanning ,75 15 Innpassing idrett 2. og 3. år Eittårig forkurs for ingeniørutdanning From Mountain to Fjord Outdoor Education and Nordic Friluftsliv, haust Outdoor Education and Nordic Friluftsliv, vår Eittårig forkurs for ingeniørutdanning Sum lokale opptak Sum HISF

64 28/16 Rapport om eksternfinansiert verksemd 2015 Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 131 Saksbehandler Torhild Seim Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /16 Framlegg til vedtak: Styret tek årsrapporten om eksternt finansiert verksemd 2015 til vitende. Saksframstilling Inntektene frå høgskulen si eksternt finansierte verksemd inngår i kategoriane oppdragsfinansiert og bidragsfinansiert aktivitet (BOA). Kategoriane er definerte i Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer. Kategoriane er definerte slik: Oppdragsfinansiert aktivitet: Prosjekter institusjonen utfører mot vederlag (betaling) fra ekstern(e) oppdragsgiver(e), med krav til leveranser (med motytelse) ved avtale/kontraktsinngåelse. Bidragsfinansiert aktivitet: Prosjekter hvor institusjonen henter støtte fra nasjonale og internasjonale finansieringskilder, uten krav til leveranser (uten motytelse) ved avtale/kontraktsinngåelse. Oppdragsfinansiert aktivitet er aktivitetar som skal fullfinansierast av den vi kjøper tenester frå, og som ikkje kan subsidierast av den statlege grunnløyvinga vår. Bidragsfinansiert aktivitet er ein aktivitet som er delvis finansiert av grunnløyvinga, men der institusjonen i tillegg mottek bidrag frå eksterne finansieringskjelder. Med bakgrunn i rundskriv, vedtok høgskulestyret i juni 2008 Reglement om eksternt finansiert verksemd. Reglementet omhandlar: Målsettingar Godkjenning av oppdrag (krav til prosjektdokumentasjon, fullmakter) Organisering av eksternt finansiert verksemd Økonomistyring (budsjett, prising, betaling, prosjektkonto, disponering av dekningsbidrag, eigenfinansiering) Arbeidsvilkår for fagpersonalet Rapportering og avslutning. 25

65 Tabell 1: Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (tal i 1000 kr) Oppdragsfinansiert aktivitet Bidragsfinansiert aktivitet Samla inntekter ' Oppdragsfinansiert aktivitet Bidragsfinansiert aktivitet Samla inntekter Grafen viser at den samla inntekta for bidrags- og oppdragsfinansiert verksemd i 2015 var på 41,8 millionar kroner. I 2014 var den på 41,1 millionar kroner, det vil seie ein liten auke på 1,7 prosent. Aktiviteten var knytt til 130 små og store prosjekt i 2015 og 159 prosjekt i Talet på oppdrags- og bidragsprosjekt på kroner eller meir, var 96 i 2015 og 128 i Dei største oppdrags- og bidragsgivarane våre i 2015 var desse: Tabell 2: Største oppdrags- og bidragsgivarar 2015 Beløp UTDANNINGSDIREKTORATET NORGES FORSKNINGSRÅD * SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE HØYANGER KOMMUNE FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE HØGSKULEN I BERGEN SFE NETT AS NORSK FORENING FOR KOGNITIV TERAPI SFE-PRODUKSJON AS VESTLANDSFORSKING *Inntekter vi får direkte frå NFR. Vi får i tillegg ein del vidareformidla NFR-midlar frå andre (frå blant anna Vestlandsforskning og Høgskulen Stord Haugesund). I 2015 utgjer vidareformidla NFR-midlar kroner. Totale NFR inntekter utgjer kroner, jf. tabell 3. 26

66 Dei største prosjekta frå Utdanningsdirektoratet var Barnehagen som utviklingsarena Pilotprosjektet, ABLU (Arbeidsplassert barnehagelærarutdanning) , Nasjonal rektorutdanning , KFK (Kompetanse for kvalitet) Engelsk1, 1-7 og 5-10, samt Matematikk 1, nettbasert kompetanse for kvalitet. Desse utgjer 8,5 millionar kroner. Midlane frå Norges Forskningsråd omfattar totalt seks store og små prosjekt der dei største er Ask*, Release** og Lærande regionar. Midlane frå Sogn og Fjordane fylkeskommune gjekk til sju ulike prosjekt i Dei største var INU*** (fornybar energi) og Fylkeshistoria for Sogn og Fjordane, med nærare ein og ein halv millionar kroner kvar og Release og VRI3 Mobilitet 2014, med over ein halv millionar kroner til saman. Inntektene frå Høyanger kommune gjeld Allmennsoge for Høyanger med ei samla inntekt på 1,5 millionar kroner. Midlane frå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane kjem på fire ulike prosjekt der det største prosjektet er Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med ei inntekt på til saman 1,25 millionar kroner. Høgskulen har motteke midlar frå Høgskulen i Bergen til to prosjekt. Dette er prosjekta skulebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet (midlane er vidareformidla frå Utdanningsdirektoratet), og Subsea, undervisning på emne, med inntekter på hhv. 0,95 og 0,36 millionar kroner. SFE (Sogn og Fjordande Engeri) Nett AS bidrog til prosjektet Ingeniørutdanning i el-kraft med 1,07 millionar kroner i Midlane frå Norsk Forening For Kognitiv Terapi gjeld utdanningane i Kognitiv terapi med 0,9 millionar kroner. SFE Produksjon AS bidrog i Releaseprosjektet med 0,8 millionar kroner i Inntektene frå Vestlandsforsking gjeld tre prosjekt, det største er Vri 3 Recin med 0,41 millionar kroner. Elles er det eit stort spekter av oppdragsgivarar. Det er offentlege oppdragsgivarar som Helsedirektoratet, kommunar, andre høgskular og universitet og Helse Førde. Og forutan Vestlandsforsking som nemnt har vi andre private oppdragsgivarar som privatpersonar som kjøper kurs. Inntektene fordeler seg grovt sett på kjøp av ulike typar FoU-oppdrag, konsulenttenester og kjøp av undervisningsoppdrag med studium, kurs og konferansar. 27

67 *The ASK Study - A randomized controlled trial investigating the effect of daily physical activity on childrens school performance **Renewable Energy Projects: Local Impacts and Sustainability ***Den interkommunale Næringsretta Utviklingsordninga Tabell 3: Inntekter fordelt på kjelder Inntektskjelder Sum Del av inntekt Sum Stat NFR Fylke/kommunar Private/næringsliv EU Andre Sum Del av inntekt 33,02 % ,80 % 32,61 % ,40 % 18,00 % ,40 % 11,05 % ,00 % 0,56 % ,20 % 4,75 % ,20 % 100,00 % ,00 % 0 % % 18 % 5 % 33 % 33 % Stat NFR Fylke/kommunar Private/næringsliv EU Andre Prosjektinntektene fordelt på kjelda Stat har gått noko ned frå 2014, medan kjeldene NFR, EU, private/næringsliv og andre har auka. Inntektene frå Fylke/kommunar er uforandra frå

68 Avdelingsvis fordeling Tabell 4: Prosjektinntekter og tal aktive prosjekt fordelt på avdeling, Avdeling Inntekter (1000 kr) Aktive prosjekt Inntekter (1000 kr) Aktive prosjekt Inntekter (1000 kr) Aktive prosjekt AHF AiN ALI ASF FOU HiSF Oppdrag* Institusjon Sum *Desse inntektene gjeld utdanningsoppdrag med fagleg ansvar på avdelingane, jf. tabell 5 Når det gjeld FoU har dei 10 prosjekt i 2015 (årsak til nedgang tal prosjekt frå 2013, er at ein ser vekk i frå «underprosjektnr» på dei store). Ask, Release, INU og CenSES* er dei største prosjekta. Det er i hovudsak ALI som har fagansvar for Ask som i 2015 har gjeve ei inntekt på 7,2 millionar kroner, medan avdeling for AiN har det faglege ansvaret for Release, INU og CenSES med ei totalinntekt på 4,7 millionar kroner. Avdeling for helsefag har hatt ein auke i tal prosjekt, frå 11 til 13, og ein auke i prosjektinntekter frå 0,5 millionar kroner i 2014 til 1,3 millionar kroner i Avdeling for ingeniør- og naturfag hadde ein auke i tal prosjekt, frå 25 til 27, men ein nedgang i prosjektinntektene samanlikna med Dei største prosjekta, Ingeniørutdanning innan bygg/anlegg, EcoDynDeer som skal sjå på effektar av hjortebeiting, Cageforskningssamarbeidsavtale med UiT (Universitetet i Tromsø), Steintipp og Medusa** utgjer 76 prosent av prosjektinntektene i Avdeling for lærarutdanning og idrett har hatt ein stor auke i eksterne inntekter over fleire år, men hadde ein nedgang i inntekt frå 2014 til 2015 på 40 prosent. Nedgangen skuldast at ALI i 2015 er med i fleire prosjekt som ikkje generer inntekter til avdelinga fordi andre (som til dømes andre avdelingar eller FoU) eig prosjekta og inntekta blir lagt dei. Lønsbidraget for ALI har derimot auka, sjå tabell 6, då lønn er knytt avdeling. Forskningsrådet og Utdanningsdirektoratet står for 78 prosent av inntektene til avdelinga. Avdeling for samfunnsfag har hatt ein nedgang i tal prosjekt på om lag 50 prosent, men ein auke i inntekter på om lag to prosent. Dei to historieprosjekta, Fylkeshistoria for Sogn og Fjordane og Allmennsoge for Høyanger samt prosjektet Innovasjon og verdiskaping i reiselivet utgjorde ca. 75 prosent av inntektene. Det er i 2015 ein nedgang i inntekter til prosjekt der HiSF Oppdrag er ansvarleg på om lag 7 prosent. Dette gjeld studium og kurs. Avdeling for lærarutdanning og idrett har 65 prosent av den faglege aktiviteten i desse prosjekta, og står for mesteparten av auken gjennom satsinga 29

69 på etter- og vidareutdanning for lærarar. Òg Avdeling for ingeniør- og naturfag hadde auke, og dei største prosjekta er ingeniørutdanning i el-kraft og undervisning på Subsea-utdanning. * Centre for Sustainable Energy Studies ** Automated Assessment of joint synovitis Activity from Medical Ultrasound and Power Doppler Examiniations using image processing and Machine Learning Methods Tabell 5: Fagleg ansvar for HiSF Oppdrag sine inntekter AHF 11,94 % 13,50 % 16,80 % AiN 19,90 % 15,30 % 8,10 % ALI 64,99 % 66,20 % 56,80 % ASF 3,23 % 2,80 % 9,80 % HiSF Oppdrag 0,00 % 2,20 % 8,50 % Sum 100,00 % 100,00 % 100,00 % Prosjektinntekter fordelt pr avdeling (inkl HiSF Oppdrag etter fagleg ansvar) ' ' Fou + institusjon HiSF Oppdrag ASF ALI AIN AHF Bidrag lønsmidlar og dekningsbidrag Lønsmidlar frå den bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteten gjev betydelege tilskot til drifta både av HiSF Oppdrag, institusjonen og avdelingane. I 2015 har det har vore ein auke i dekningsbidrag* på Institusjon, FoU og ALI, medan det har vore ein nedgang for dei resterande avdelingane. I tabellen nedanfor er dette fordelt på avdelingar/einingar. HiSF Oppdrag har vore uforandra. ALI kan ha 13,6 årsverk, ASF 4,3 årsverk og AiN 4 årsverk ekstra som følgje av den eksternt finansierte aktiviteten. I tillegg til refusjon av lønsmidlar vil avdelingane få ein del av dekningsbidraget. I følgje reglementet ved høgskulen går 85 prosent av dekningsbidraget til institusjonsnivået og 15 prosent til avdelingane. 30

70 * Dekningsbidraget (overheaden) skal dekke prosjektets infrastruktur og indirekte driftsutgifter som straum, administrative utgifter, telefon og bibliotektenester). Tabell 6: Dekningsbidrag og lønsbidrag frå prosjektverksemda Avdeling Dekningsbidrag *Lønsbidrag Dekningsbidrag *Lønsbidrag (1000 kr) (ca. årsverk) (1000 kr) (ca. årsverk) AHF 57 2, ,5 AiN 164 4, ,9 ALI , ,8 ASF 241 4, ,9 Institusjon FOU 481 1, HiSF Oppdrag - 0,8-1,5 Sum , ,6 *Lønsbidrag er lønsinntekt frå prosjekt delt på gjennomsnitts årsløn. I 2015 hadde alle avdelingane ei auka lønnsinntekt frå prosjekta i forhold til I sum dekningsbidrag i tabellen over er interne prosjekt inkludert, det er dei ikkje i tilsvarande oppsett i styresaka om rekneskapen for I siste avsnitt under tabell 9, er interne prosjekt forklart. Tabell 7: Netto dekningsbidrag frå prosjektverksemda institusjon (tal i 1000 kr) Budsjett Rekneskap Rekneskap Rekneskap Dekningsbidrag Eigenfinansiering (t.d. forskottering studiepoengløyving) Netto bidrag Dekningsbidraget her gjeld institusjonsnivået (avdelingane disponerer sjølve sine dekningsbidrag). Dekningsbidraget må ein sjå i samanheng med eigenfinansieringa, det vil seie kor store bidrag høgskulen sjølv må gå inn med for å få underfinansierte prosjekt i balanse. Netto bidrag skal dekke deler av drifta til HiSF Oppdrag og dei meirkostnadene som prosjektverksemda genererer (husleige, straum, reinhald, administrativ støtte osb). Organisering av aktiviteten Avdelingane har det faglege ansvaret for den eksternt finansierte verksemda, og dekan skal alltid godkjenne prosjekta ved kontraktsinngåing. I dei tilfella prosjektplanlegginga byrjar 31

71 med ein søknad skal dekan godkjenne søknaden. Prosjekt som overstig 1,5 millionar kroner skal godkjennast av rektor, eller viss rektor ser det som naudsynt, høgskulestyret. HiSF Oppdrag og/eller Seksjon for økonomi skal kvalitetssikra budsjett og kontraktar, og elles gje administrativ støtte knytt til planlegging, samordning og gjennomføring av eksternt finansierte oppdrag. Dette inneber òg studieadministrativt arbeid knytt til undervisningstilbod som ikkje følgjer det same årshjulet som dei ordinære utdanningane, det vil seia opptak, oppmelding til eksamen, eksamensavvikling, produksjon og utsending av karakterutskrifter/vitnemål og annan administrativ kontakt med enkeltstudentar. HiSF Oppdrag brukte i ,1 stillingar til administrasjon. Desse var fordelte på 2,9 stilling i fellesadministrasjonen og 1,2 stillingar til saman på dei fire avdelingane. Stillingane var finansiert med dekningsbidrag frå den bidrags- og oppdragsfinansierte verksemda, direkte løn frå prosjekt og sal av timar internt i HiSF. Ved etableringa i 2005 hadde HiSF Oppdrag 4,3 stillingar. I praksis har ikkje desse stillingsressursane vore fullt utnytta, og eininga har difor hatt overskot på drifta kvart år. Fordeling av administrative ressursar mellom avdelingane har vore om lag uendra sidan oppstarten av HiSF Oppdrag i 2005, og det trengs ei justering i tråd med aktivitetsnivået på avdelingane. Studium, kurs og konferansar Hovuddelen av aktiviteten i HiSF Oppdrag er knytt til eksternt finansierte emne/studium, det vil seia undervisningstilbod som gjev studiepoeng. I 2015 var 24 studietilbod i høgskulen fullt eller delvis eksternt finansierte, nokre av dei med fleire kull. Desse vart levert til eksterne oppdragsgjevarar og betalande studentar. Tabell 8: Eksternt finansierte studium i 2015 Studium Fagansv Oppdragsgjevar Sp Tal studentar Eigenfinansiering Kognitiv terapi, trinn 1 og trinn 2 AHF NFKT % Psykososialt arb. for barn og unge AHF Sosial- og helsedirektoratet % Ingeniørutdanning, el-kraft. AiN Energibransjen i SF % Klimatilpassing i arealplanlegging AiN Studentbetaling % Arbeid i små skular og oppvekstsenter ALI Studentbetaling, eigenfinansiering % Barnehagelærarutdanning, deltid ALI U-dir. Førde % Idrett Bali ALI Gateway Education % KFK: Engelsk 1, 1-7 ALI Utdanningsdirektoratet % KFK: Engelsk 1, 5-10 ALI Utdanningsdirektoratet % KFK: Kroppsøving ALI Utdanningsdirektoratet % KFK: Leiing i skulen ALI Utdanningsdirektoratet % KFK: Matematikk 1, 1-7 ALI Utdanningsdirektoratet % 32

72 KFK: Prosjekt til fordjuping ALI Utdanningsdirektoratet % KFK: Rekning som grunnl. ferdigh. ALI Utdanningsdirektoratet % Klasseleiing Florø ALI Utdanningsdir/eigenfinansiering % KOMPASS (for assistentar i skule og bh) ALI Fylkesmannen i Sogn og Fj % Nasjonal rektorutdanning ALI Utdanningsdirektoratet % Pedagogisk utv.arbeid i barnehagen 2 ALI FM S&Fj, HAFS og Sunnfjord % Personleg trenar 1 - NIAK ALI Norsk idrettsakademi (NIAK) % Personleg trenar 1, Bali ALI Gateway Education % Spes.ped. assistentutdanning ALI FU: Bergen, Gol, Haugesund % Treningslære NIAK ALI Norsk idrettsakademi (NIAK) % Barnevernsarbeid etter avdekking av vald eller overgrep i familien ASF Bergen kommune % Samtalar med barn i barnevernet ASF Bergen kommune % Sum Forkortingar: NFKT= Norsk forening for kognitiv terapi, KFK: Kompetanse for kvalitet Høgskulen kan rekna studiepoeng på studium som me greier å produsera rimelegare enn staten sine satsar. Det gjev studiepoengløyving høvesvis etter eigenfinansieringa (siste kolonne i tabell 8), og venta løyving i 2017 er om lag 1,5 millionar kroner. Av desse går om lag 1,4 million kroner til å dekka kostnader til studia. Talet på produserte studiepoeng gjekk vesentleg ned i 2015, jf. tabellen under. Årsaka er at aktiviteten gjennom Gateway College vart redusert (og etter kvart avvikla) i tråd med instruks frå kunnskapsdepartementet. Der var deltakarane heiltidsstudentar og produksjonen av studiepoeng per student difor høg. Talet på studentar (rekna i hovud ) har gått litt opp, og årsaka til dette er at det er sett i gang ei rekkje vidareutdanningar for lærarar. Fleire av desse har enno ikkje hatt sluttvurderingar, og har difor ikkje gitt utslag på produksjon av studiepoeng enno. Tabell 9: Heilt eller delvis eksternt finansierte undervisningstilbod Tal studieprogram Tal studentar Produserte studiepoeng HiSF Oppdrag er teknisk (med-)arrangør på konferansar og seminar med eksterne deltakarar: Faste arrangement (deltakartal i parentes): Barnekonferansen (210), Idrettskonferansen (110), Styrarkonferansen (110), Rettleiingskonferansen (111) og Sogn og Fjordane lærarstemne 33

73 (230). Andre konferansar og seminar: Når krenka barn blir sjuke vaksne (67), Sjølvskading; forståing, handtering og behandling (119), Profesjonsetisk plattform (45) og Jubileumskonferanse for øk-adm-utdanninga (62). Dei mest omfattande etterutdanningskursa: På saklista, kurs i språk- og dokumentlære i samarbeid med Landssamanslutninga av nynorskkommunar, klasseleiing og vurdering for læring. HiSF Oppdrag er òg teknisk arrangør av interne arrangement. HiSF Oppdrag organiserer òg studium som er internt finansierte, utanom det ordinære studietilbodet. Dette gjeld dei høgskulepedagogiske tilboda til tilsette, og vidareutdanningar til lærarar spesielt tilrettelagt for kommunar eller regionar i fylket. Sistnemnde vert finansiert av midlar som tidlegare var eiga løyving til høgskulen, men som no er i ramma og øyremerkte etter- og vidareutdanning for lærarar. I tillegg får høgskulen løyving for studiepoengproduksjonen. Tilboda vert kostnadsrekna sameleis som eksternt finansierte prosjekt, slik at det vert sett av dekningsbidrag òg frå denne aktiviteten. Vurdering Det har vore ein liten inntektsauke frå eksternt finansiert verksemd frå 2014 til 2015 på 1,7 prosent. Gjennomsnittet for omsetnaden dei tre siste åra er på om lag 38 millionar kroner. Dei aller fleste prosjekta koplar HiSF i lag med arbeids- og samfunnsliv i Sogn og Fjordane, og bidreg slik til å styrke dette samarbeidet. Fagleg bidreg prosjekta til at vi kan ha ein større fagstab, og spesielt innan små fagmiljø kan dette vere av avgjerande karakter. Avdeling for lærarutdanning og idrett har hatt stor tilgang på eksterne midlar, særleg frå offentlege finansieringskjelder, og har difor vore i stand til å ha høgare bemanning enn det ressurstildelinga frå institusjonsbudsjettet ville tilseie. Høgskulen har det siste året ikkje auka omfanget på bidrags- og oppdragsfinansierte utdanningar. Nokre punkt må vi vera merksame på framover: Vidareutdanningane i kognitiv terapi og barnevernsarbeid tilbyr me i samarbeid med eksterne aktørar utanom UH-sektoren. Undervisninga vert utført av fagfolk som ikkje har heiltidsstilling ved høgskulen. Årsaka er at den aktuelle spisskompetansen ligg hjå samarbeidspartnarane. Studietilsynsforskrifta krev at minst halvparten av undervisninga skal utførast av høgskulen sine tilsette, og desse vidareutdanningane vil difor bli avvikla. Dette er rapportert til NOKUT. Aktiviteten i HiSF Oppdrag har endra seg det siste året. Tilboda i samarbeidet med Gateway Education/College starta i 2006, var jamt høg i med ein topp i 2010, og vart avslutta i Det var stort sett store kull med heiltidsstudentar, og det administrative arbeidet var relativt lite per produserte studiepoeng. Dette har gitt overskot på drifta i eininga kvart år, som har vorte overført til institusjonen. No arbeider HiSF Oppdrag med etter- og vidareutdanningstilbod med færre deltakarar/studentar, og det administrative arbeidet har auka. Dette gjer seg særleg gjeldande i Dei administrative ressursane til HiSF Oppdrag må difor nyttast fullt ut, og det kan medføra mindre eller inkje overskot på drifta. Oppdragsprosjekta kan sjølvsagt likevel gje overskot som før. 34

74 Høgskulen har kompetanse på fagfelt som òg er relevante for næringslivet i fylket. Vilkår for å utløysa potensialet er klår og medviten satsing både frå høgskulen og dei relevante bransjane. Eit døme på dette er bachelorutdanninga i el-kraft og den nye satsinga på byggingeniør. Det finst òg eit potensial for etter- og vidareutdanning, spesielt gjeld det for ingeniørar og økonomar. Organisering og drift av prosjekta er generelt god. I september 2015 vart Torhild Seim tilsett som prosjektrådgjevar på Seksjon for økonomi for å betra oppfølginga av større prosjekt både med omsyn til kvalitetssikring og rapporteringsfrekvens. Høgskulen skal frå 2016 innføre TDI-modellen (TDI= tid, direkte kostnader og indirekte kostnader). TDI-modellen er innført i sektoren for å klarleggja dei reelle kostnadane i forskingsprosjekta. Gjennom TDI-modellen blir dei indirekte kostnadene for eit forskarårsverk utrekna. På bakgrunn av tidlegare års rekneskap har HiSF kome fram til eit forslag på satsar desse er til vurdering hjå økonomidirektøren. Reglementet om eksternfinansiert verksemd må reviderast når satsane vert godkjende. 35

75 29/16 Forskrift om opptak, studium og eksamen - revidert framlegg 2016 til styret Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. Saksbehandler Kari Thorsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /16 Framlegg til vedtak: Høgskulestyret godkjenner framlegg til revidert forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Revidert forskrift har verknad frå Saksvedlegg: Prenta vedlegg: 1. Framlegg til revidert forskrift Høyringsbrev Høyringsinnspel frå ALI Høyringsinnspel frå AHF Høyringsinnspel frå Forskarforbundet Høyringsfråsegn frå Studentparlamentet Uprenta vedlegg: Høyringsinnspel frå Styringsgruppa for digital kompetanse Høyringsinnspel frå Seksjon for utdanning Lenka vedlegg: Lov om universiteter og høgskoler Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Sogn og Fjordane Saksframstilling I samband med endringar i Lov om universiteter og høyskoler dei siste åra, vart det hausten 2015 sett i gong ein revisjon av Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Denne forskrifta regulerer alle sider som gjeld høgskulen og studentane sine rettar og plikter når det gjeld gjennomføring av studium ved institusjonen. Forskrifta var første gong vedtatt i 2009, og vart revidert i I tillegg til dei lovpålagde endringane, er det gjort nokre endringar ut frå forslag frå fagmiljø og administrasjon. Det er vidare gjort nokre språklege justeringar for å gjere forskrifta lettare tilgjengeleg for målgruppa, og det er gjort nokre endringar av redaksjonell karakter. 36

76 Eit første framlegg til forskrift med kommentarar vart lagt fram til drøfting i Utdanningsutvalet den Etter drøfting i Utdanningsutvalet vart framlegget sendt på høyring til avdelingane ved HiSF, Studentparlamentet, SISOF og dei tillitsvalde i fagforeiningane. Det kom inn åtte høyringsfråsegner: Studentparlamentet Forskarforbundet Avdeling for helsefag Avdeling for lærarutdanning og idrett Styringsgruppa for digital kompetanse-prosjekt Seksjon for utdanning 3, (Strand, Uglum og W. Menes) På grunnlag av høyringsinnspela utarbeidde viserektor for utdanning eit nytt framlegg til revidert forskrift som vart lagt fram for Utdanningsutvalet den Utdanningsutvalet gjorde dette vedtaket: Utdanningsutvalet godkjenner framlegg til revidert forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Sogn og Fjordane og rår til at forskrifta vert sluttført i samsvar med dei merknadane som kom fram i møtet. Endringar i høve gjeldande forskrift 1.2. Definisjonar og generelle føresegner Mange av avsnitta har fått nytt nummerering, i tillegg til at nokre definisjonar er flytta eller fjerna frå forskrifta. 2.2 Bachelorgrad Denne paragrafen har fått omarbeidd tekst. Det er ikkje gjort vesentlege endringar i meiningsinnhaldet, men omgrepet fri bachelorgrad vert innført for å gjere det meir tydeleg for studentar at dette er ein samansett grad som ikkje byggjer på ei vedtatt studieplan frå HiSF. Ordninga er ei vidareføring frå tidlegare forskrift, men denne graden har ikkje hatt ei eiga nemning før no. Mange høgskular nyttar nemninga fri grad eller samansett grad om denne bachelorgraden. 2.6 Godskriving av utdanning Høgskulen er pålagt i lova å godskrive utdanning studentane har tatt ved andre lærestader, og gi studentar fritak for tilsvarande fag og emne ved vår høgskule. Paragrafen har fått ny overskrift, og det er gjort språklege opprettingar for å tydeleggjere korleis studentane får godskrive utdanning. Det er og skrive inn at studentar har klagerett ved avslag på søknad om godskriving. Det er tatt inn eit nytt punkt som omhandlar forfalsking av dokument, i tråd med endringar i lova. 3.1 Studie- og emneplan I dette punktet er det gjort redaksjonelle endringar. 37

77 3.2 Utforming og oppbygging av studie- og emneplanar Det er lagt inn eit nytt punkt med krav om at nye emne skal synleggjere fagleg overlapping med eksisterande emne. Dette er eit viktig punkt i samband med finansiering og studiepoengproduksjon. Ein student får studiepoeng når han tar eksamen i eit emne. Om han tek eit anna emne som overlappar 50% med det første, får han reduksjon i studiepoengproduksjonen. Slik vert også høgskulen sin studiepoengproduksjon påverka av fagleg overlappande emne. 3.5 Etablering av nye studieprogram og studium I første punktet er det skrive inn kva område som skal vere utgreidd som grunnlag for etablering av studieprogram/studium. 3.6 Etablering av fellesgradar Dette er ein ny paragraf som regulerer forhold knytt til etablering av fellesgrad. 4. Studentopptak Det er gjort nokre redaksjonelle endringar. Vidare er det tatt inn eit nytt punkt om korleis søkjar med falske dokument vert handsama, jf lovendring. Det er gjort ei presisering av opptakskrav til emne, og elles tatt ut krav til språkkompetanse som er dekt av den sentrale forskrift om opptak til høyere utdanning. Det er synleggjort klagerett til lokalt opptak. 5. Studieåret Det er lagt inn ei presisering av tal arbeidstimar i studieåret og tydeleggjort kva rettar studentar med studentpolitiske verv har i samband med fri frå undervisninga. 6.3 Semesteravgift og andre studentavgifter Frist for betaling av semesteravgift er flytta fram frå 15. til 1. september i haustsemesteret og frå 15. til 1. februar i vårsemesteret. Endringa følgjer av tidlegare studiestart og eit ønske om betre utnytting av semestera. Det har vore ein uheldig praksis dei seinare åra der dei siste studentane har kome inn på emne tett opp mot frist for innlevering av arbeidskrav og obligatorisk undervisning. Det er gjort ei presisering knyt til eigenbetaling, og synleggjort at studentar ved nokre høve har rett til å få refundert semesteravgifta. Privatist-omgrepet finst ikkje i lova lenger. Rettar og pliktar til denne gruppa er tatt vare på gjennom andre delar av forskrifta. 7.1 Vurderingsformer Dette punktet er utvida ved at det er innarbeidd reglar for digital eksamen og gjort tydeleg kva vurderingsformer som vert nytta ved HiSF. 8.1 Tilgjenge til eksamen Det er lagt inn ei presisering som gjeld rett til eksamen etter gammal ordning når studieplanar vert endra. 8.2 Arbeidskrav 38

78 Paragrafen om arbeidskrav er i stor grad vidareført. Det er lagt inn ei klargjering av frist for gjennomføring av nytt arbeidskrav, kva rett studentar med studentpolitiske verv har i samband med gjennomføring av arbeidskrav, og studenten sin klagerett ved underkjenning av arbeidskrav er ført inn i forskrifta. Underkjenning av arbeidskrav får store konsekvensar ved at studenten då misser rett til å gå opp til eksamen. Klageretten har tidlegare ikkje har vore tydeleggjort i forskrifta, men lova er tydeleg på denne retten for studentar. 8.3 Oppmelding til eksamen Oppmeldingsfristen til eksamen er endra frå 15. til 1. september i haustsemesteret og frå 15. til 1. februar i vårsemesteret. Endringa følgjer av endra frist for betaling av semesteravgift. 8.4 Eksamen under særskilte vilkår Det er gjort ei endring slik at studentar kan søke om eksamen under særskilde vilkår, og at særordninga kan vare for ein lenge periode. 8.6 Ny eksamen Denne paragrafen vert foreslått endra slik at det berre vert arrangert ein eksamen i same emne per semester, og at ny eksamen vert arrangert ved slutten av påfølgande semester. Noverande ordning er at det vert arrangert ny eksamen ved slutten av eit semester dersom ordinær eksamen har funne stad i første halvdel av semesteret. Dette har gitt studentar på nokre studium ein muligheit for å fullføre i vårsemesteret, sjølv om dei har stroke på ein eksamen tidleg i siste semester. Studentparlamentet er ikkje nøgd med denne endringa. Dei fagtilsette gir tilslutning til endringa. Hovudargumentet for forslag til endring er at studentar som stryk ved ordinær eksamen treng meir tid for å førebu seg godt til neste eksamen. 9.2 Sensur UH-rådet har utarbeidd ein rettleiar for bruk av ekstern sensor. Paragrafen er omarbeidd i tråd med desse føringane. Når det gjeld krav til bruk av ekstern sensor har høgskulen si forskrift hatt krav som i hovudsak er samanfallande med UH-rådet sin rettleiar. Det er gjort ei presisering av at ekstern sensor ikkje kan vere tilsett ved institusjonen. Det er gjort nokre endringar for å tydeleggjere vurderingsprosedyrar ved mappevurdering og ved skrifteleg eksamen med munnleg etterprøving. Det er innført ein rett for studentar til å fremje krav om individuell vurdering ved gruppeeksamen. Dette er gjort for å sikre alle studentar rett til å få vise eigne kunnskapar og ferdigheiter, det kan oppstå situasjonar der ein gruppeeksamen ikkje vil vere ein eigna vurderingsform for ein student. 9.3 Grunngiving og klage Det er gjort ei vesentleg endring ved at klagesensur no vert gjennomført som blind sensur. Dette er som følgje av endring i lova, og fører til at nye sensorar verken vert gjort kjende med studenten si grunngjeving eller tidlegare karakter. Som følgje av dette vert det berre bruk for grunngiving av klage ved klage på formelle feil. Det er skrive inn ein prosedyre for gjennomføring av blind klagesensur. 39

79 11.1 Fusk ved eksamen Lova har utvida bruk av omgrepet fusk til eksamen til også å gjelde fusk i samband med gjennomføring av eksamen. Endringa er gjort for å fange opp fusk eller forsøk på fusk som t.d. skjer i eksamenslokalet før eksamen formelt er sett i gang. Forskrifta er harmonisert med lovteksten Utestenging og bortvising I samsvar med endring i lova er det oppretta eit nasjonalt register for studentar som vert utestengt frå studium på grunn av fusk eller etter skikkavurdering, Register for utestengte studenter (RUST-databasen). 12 Ordningar for elevar i vidaregåande opplæring Etter tilråding frå Utdanningsdirektoratet klargjer forskrifta no kva rettar og pliktar elever i vidaregåande opplæring har til å delta i undervisning og ta eksamen ved høgskulen. Vurdering Revisjon av forskrift om opptak, studium og eksamen er no sluttført, og rektor foreslår i denne saka at styret godkjenner forskrifta slik ho ligg føre. Rektor rår styret til å sluttføre arbeidet med forskriftsrevisjonen sjølv om høgskulen no er i reelle tingingar om fusjon med HIB og HSH. I samband med dei pågåande fusjonsforhandlingane, vert arbeid med samordning av forskrifter fram mot felles studieforskrift eit av dei første arbeidsområda. Dersom det vert fusjon frå , må det vere gjort vedtak om ei felles studieforskrift. Dette arbeidet har starta opp som del av Sikker drift-prosjektet. For vår høgskule er det nyttig å ha ei oppdatert eiga forskrift som utgangspunkt i dette arbeidet. Vedlegg til sak 40

80 41

81 Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Sogn og Fjordane Framlegg til høgskulestyret Bruksområde og definisjonar Bruksområde Definisjonar og generelle føresegner Vedtaksmynde Gradar og yrkesutdanningar Høgskulekandidat Bachelorgrad Mastergrad Yrkesutdanningar Fagleg overlapping Godskriving av utdanning Fellesgradar Planar for studieprogram, studium og emne Studie- og emneplan Utforming og oppbygging av studie- og emneplanar Utarbeiding av nye studie- og emneplanar Godkjenning av nye studieplanar Etablering av nye studieprogram og studium Etablering av fellesgradar Oppstart av studieprogram/studium Revisjon av studieplanar Publisering av studieplanar Opptak Studentopptak Opptak til grunnutdanningar Opptak til vidareutdanningar Opptak til masterstudium... 10

82 4.5. Opptak til praktisk-pedagogisk utdanning Opptak til 1-årig forkurs, sommarkurs, tresemesterordning, y-veg ingeniør og innpassingsopptak Opptak til emne Opptak til studium med ekstern finansiering Opptak på grunnlag av realkompetanse Klage på avslag på søknad om opptak Regelverk for arbeid i opptakskomitear Avlysing av opptak Undervisning Studieåret Tilgang til undervisninga Frammøte Endring i timeplanar Studentevaluering av undervisninga Undervisningsspråk Studierett Studierett og tap av studierett Krav til progresjon i studiet Semesteravgift og andre studentavgifter Utdanningsplan og utdanningssamtale Særskild tilrettelegging av studiesituasjonen Permisjon Studierett til emne Eksamen Vurderingsformer Eksamensomfang og tidsbruk Eksamensstad Tidspunkt for eksamen Språk og målform Fritak for eksamen eller arbeidskrav på grunnlag av godskriving Retningslinjer for gjennomføring av eksamen Eksamensrett Tilgang til eksamen... 19

83 8.2. Arbeidskrav Oppmelding til eksamen Eksamen under særskilde vilkår Lovlege hjelpemiddel under skuleeksamen Ny eksamen Praksis Resultatet av eksamen Vurderingsskala Sensur Grunngiving og klage Vitnemål og karakterutskrift Utskriving av vitnemål og karakterutskrift Fagleg overlapping og reduksjon av studiepoeng Tilknytingskrav Fellesgradar Annullering av eksamen. Utestenging og bortvising. Klagenemnda ved høgskulen Fusk ved eksamen Annullering av eksamen Utestenging og bortvising Klagenemnda ved høgskulen Ordningar for elevar i vidaregåande opplæring Opptak Avgifter Studiepoeng og karakterutskrifter Iverksetjing og oppheving av tidlegare forskrifter Iverksetjing Oppheving av tidlegare forskrifter... 29

84 1.Bruksområde og definisjonar 1.1. Bruksområde Denne forskrifta gjeld alle utdanningar ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. For utdanningstilbod organisert som betalingstilbod, kan høgskulen gjere unntak frå rangeringsreglane for opptak og nokre andre ordningar som gjeld ordinære studentar Definisjonar og generelle føresegner 1. I denne forskrifta betyr «lova» lov 1. april 2005 nr. 15: «lov om universiteter og høyskoler». 2. Grunnutdanning er eit studieprogram eller studium der opptak ikkje føreset anna grunnlag enn fullført utdanning frå vidaregåande skule eller godkjent realkompetansesøknad. Der det er krav om arbeidsplasstilknyting skal det gå fram av studieplanen for utdanninga. 3. Vidareutdanning er studiepoenggivande ny formell kompetanse på universitets- og høgskulenivå. Dette er spesielt tilrettelagde enkeltemne eller vidareutdanningsprogram på lågare eller høgre grads nivå. 4. Eit studieprogram er ei samling emne som er fastsett i studieplan, som søkjarar kan få opptak til, og som fører fram til grads- eller yrkesutdanning. 5. Eit studium er eit emne eller ei samling emne som er fastsett i studieplan, som søkjarar kan få opptak til. 6. Emne er ei eining innafor eit studieprogram eller studium. Eit emne har eit definert innhald i ein emneplan og gir normalt utteljing i form av studiepoeng. 7. Som student blir rekna den som gjennom opptak i samsvar med 3-6 og 3-7 i lova er tatt opp til eit studieprogram, studium eller emne ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. 8. Rammeplan og nasjonale retningslinjer er nasjonale føringar som fastset mål, innhald og organisering av visse utdanningar og enkeltfag som inngår i ei utdanning. Departementet fastset rammeplanar og nasjonale retningslinjer. 9. Utdanningsplan er ein individuell avtale mellom student og institusjon som synleggjer den planlagde faglege progresjonen og gjennomføring av studiet for den enkelte student. Utdanningsplanen baserer seg på studieplanen. Studentar ved høgskulen som går på eit studium eller studieprogram på 60 studiepoeng eller meir, skal godkjenne sin eigen utdanningsplan. 10. Timeplanar er ein samla plan for undervisning for eit semester. Høgskulen sine timeplanar skal vere kunngjort ved starten av eit emne. Enkelte studieprogram har andre ordningar. 11. Studiepoeng er mål på omfanget av eit studieprogram, studium eller emne der eit fullt studieår er normert til 60 studiepoeng.

85 1.3. Vedtaksmynde 1. Rektor har det øvste ansvaret for alle vedtak etter denne forskrifta. Rektor er ansvarleg overfor styret for at alle avgjerder er i samsvar med overordna vedtak og føringar, og kan derfor overprøve avgjerdene til underordna. 2. I saker der vedtaksmynde i denne forskrifta ikkje eksplisitt er lagt til annan instans, er det rektor eller den rektor gir fullmakt som har avgjerdsrett. 3. I saker der dekan er tillagt avgjerdsrett i denne forskrifta, kan dekan delegere vidare til instituttleiar. 2.Gradar og yrkesutdanningar 2.1. Høgskulekandidat 1. Høgskulen i Sogn og Fjordane tildeler graden høgskulekandidat på grunnlag av fullført toårig utdanning (120 studiepoeng) som ifølge vedtak i styret for høgskulen gir graden høgskulekandidat Bachelorgrad 1. Høgskulen i Sogn og Fjordane tildeler bachelorgrad på grunnlag av fullført studieprogram tilsvarande 180 studiepoeng, som ifølge rammeplan eller forskrift gir bachelorgrad. 2. Høgskulen i Sogn og Fjordane tildeler bachelorgrad på grunnlag av fullført studieprogram tilsvarande 180 studiepoeng, som ifølge vedtak i Utdanningsutvalet ved Høgskulen i Sogn og Fjordane gir bachelorgrad. Graden må innehalde fagleg fordjuping med omfang av minimum 80 studiepoeng, eller integrert yrkesretta utdanning med omfang av minimum 120 studiepoeng. Graden skal og innehalde eit fagleg sjølvstendig arbeid på minimum 15 studiepoeng i form av ei bacheloroppgåve. 3. Høgskulen i Sogn og Fjordane tildeler fri bachelorgrad på grunnlag av høgare utdanning tilsvarande 180 studiepoeng. Graden skal vere sett saman av minst ei eining på minimum 80 studiepoeng, der minimum 20 studiepoeng er på fordjupingsnivå, og innehalde eit fagleg sjølvstendig arbeid på minimum 15 studiepoeng som er relevant i høve den faglege fordjupinga. I tillegg er det krav om emne frå eit anna fagområde på minimum 30 studiepoeng Mastergrad 1. Høgskulen i Sogn og Fjordane tildeler mastergrad som er godkjent av departementet i samsvar med lova Mastergradar ved Høgskulen i Sogn og Fjordane er regulert av forskrift 1. desember 2005 nr om krav til mastergradar, fastsett av Utdannings- og forskingsdepartementet. 3. Nærare reglar om det sjølvstendige arbeidet i graden, vurderingsordningar og anna skal gå fram av studieplan. Utdanningsutvalet fastset studieplan.

86 2.4. Yrkesutdanningar 1. Høgskulen i Sogn og Fjordane tilbyr grunnskulelærarutdanningar (240 studiepoeng) på grunnlag av gjeldande rammeplanar og nasjonale retningslinjer. 2.5 Fagleg overlapping 1. I ein bachelorgrad kan fagleg overlapping maksimalt ha omfang tilsvarande 5 studiepoeng. 2. I ein mastergrad med omfang inntil 120 studiepoeng er fagleg overlapping ikkje tillate. 2.6 Godskriving av utdanning 1. Greidde emne, fag, eksamenar eller prøver tatt ved annan institusjon skal godskrivast ved Høgskulen i Sogn og Fjordane i den utstrekning dei oppfyller dei faglege krava for bestemt eksamen, emne, grad eller utdanning ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Godskriven utdanning frå annan institusjon skal inngå i grad tildelt frå Høgskulen i Sogn og Fjordane, jf. lova Høgskulen i Sogn og Fjordane handsamar søknad om godskriving frå studenten på grunnlag av innsendt dokumentasjon. 3. Avslag på søknad om godskriving kan påklagast. Klage blir handsama etter forskrifta Når ein student er kvalifisert for vitnemål for fullført utdanning eller grad på grunnlag av godskriving av utdanning frå annan institusjon, må studenten ha avlagt minst 60 studiepoeng ved Høgskulen i Sogn og Fjordane for å få tildelt vitnemålet, jf. «forskrift om godskriving av høyere utdanning» Når ein student er kvalifisert for vitnemål for ei utdanning/grad og denne byggjer på tidlegare vitnemål for utdanning/grad (dobbelgrad), må studenten ha avlagt minst 60 nye studiepoeng som ikkje er med i grunnlaget for tidlegare vitnemål. For enkelte utdanningar kan det vere krav om 90 nye studiepoeng for å få tildelt nytt vitnemål. 6. Studentar som søkjer godskriving med falskt vitnemål eller falske dokument eller dokument utarbeidd av falsk institusjon, vil få dokumenta inndratt og vil ikkje få godskrive utdanning i inntil eit år. Vedtak om inndraging og karantenetid blir avgjort av Klagenemnda ved høgskulen med to tredels fleirtal. Vedtaket kan påklagast. 2.7 Fellesgradar Høgskulen i Sogn og Fjordane kan tildele fellesgradar i samarbeid med andre institusjonar jf. «forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av høyere utdanning og fagskoleutdanning» kapittel 4. 3.Planar for studieprogram, studium og emne 3.1. Studie- og emneplan 1. Studieplanen er eit juridisk bindande dokument. Planen skal fastsetje namnet på studiet. Planen skal omtale:

87 - namn på studiet - læringsutbytte - innhald og oppbygging - arbeids- og undervisningsformer - vurderingsformer - ordningar for studentutveksling og internasjonalisering - praksis, dersom dette er ein del av utdanninga Studieplanen skal stette dei krava rammeplan eller nasjonale retningslinjer set til det som der blir kalla fagplan eller programplan. Dersom studiet har spesifikke opptakskrav, skal dette gå tydeleg fram av studieplanen. For studium der studenten må fullføre visse emne for å fortsetje i studieløpet skal dette omtalast i studieplanen. 2. Emneplanen fastset læringsutbytte, forkunnskapskrav, innhald og oppbygging, arbeids- og undervisningsformer, eksamensordningar og vurderingsformer, kopling til forsking og fagleg utviklingsarbeid og pensum for eit emne. 3. Det skal vere godkjent plan for alle studieprogram, studium og emne som gir utteljing i form av studiepoeng og som blir tilbydde ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, eller som høgskulen har fagleg ansvar for. 4. Emnenivå skal gå fram av emneomtalane slik: - Grunnemne - Fordjupingsemne utgjer ei fagleg fordjuping og byggjer på grunnemne, enten i djupn eller i breidde. Fordjupingsemne er emne på lågare grads nivå. - Masteremne er emne som inngår i akkrediterte masterstudium ved eigen eller annan institusjon Utforming og oppbygging av studie- og emneplanar 1. Studie- og emneplanar skal utformast i samsvar med krava i «forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning» (NOKUT). 2. Studie- og emneplanar skal omtale læringsutbytte i samsvar med krava til utforming og nivå slik dei går fram av «Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring» (NKR). 3. Utdanningsutvalet fastset mal for studie- og emneplanar. 4. Høgskulen sine studie- og emneplanar skal utarbeidast med utgangspunkt i at eit fullt årsstudium (60 studiepoeng) skal innebere ei arbeidsmengde som tilsvarar 1600 arbeidstimar (40 arbeidstimar per veke i 40 veker). 5. Høgskulen sine studieplanar skal byggjast opp slik at ein student ved å gjennomføre studiet på normert tid kan få jamn utteljing i form av studiepoeng; dvs. 60 studiepoeng per studieår ved eit heiltidsstudium. 6. Ved utvikling av nye emne skal eventuell fagleg overlapp gå fram av emneplanen.

88 3.3. Utarbeiding av nye studie- og emneplanar 1. Styret nemner opp komité og gir mandat for arbeid med studieplanar for nye bachelor- og masterprogram. 2. Dekan nemner opp komité og gir mandat for arbeid med planar for studium og emne til og med 60 studiepoeng på bachelornivå. 3. Ein studieplankomité ved Høgskulen i Sogn og Fjordane skal, i tillegg til representantar for tilsette og studentar, ha ekstern representasjon for alle studieprogram og studium på meir enn 30 studiepoeng. 4. Nye emne på masternivå skal ha ekstern fagfellevurdering for å kunne inngå i høgskulen sine akkrediterte mastergradar Godkjenning av nye studieplanar 1. Utdanningsutvalet ved Høgskulen i Sogn og Fjordane gjer vedtak om godkjenning av nye studieplanar med omfang over 30 studiepoeng og alle emne på masternivå. 2. Dekan gjer vedtak om godkjenning av nye studie- og emneplanar med omfang til og med 30 studiepoeng Etablering av nye studieprogram og studium 1. Styret gjer vedtak om etablering av nye studieprogram og studium med omfang over 30 studiepoeng. Til grunn for vedtaket ligg godkjent studieplan, vurdering av rekruttering, yrkesrelevans, ressursbehov og fagleg kompetanse og forskingsaktivitet for å etablere og drive studieprogrammet eller studiet. 2. Dekan gjer vedtak om etablering av studieprogram, studium og emne med omfang til og med 30 studiepoeng. 3. Når eit studieprogram eller studium er sett saman av emne frå fleire avdelingar, skal styret ved vedtak om etablering avgjere kva avdeling som skal ha det samla faglege ansvaret for studieprogrammet/studiet Etablering av fellesgradar 1. Ved etablering av fellesgradar skal det vere utarbeidd og godkjent studieplan og ein samarbeidsavtale som regulerer fagleg samarbeid, administrasjon og økonomiske forhold. Forhold som blir omtalt i denne forskrifta 3.5, første ledd skal også ligge til grunn for oppretting av fellesgradar Oppstart av studieprogram/studium 1. Vedtak om å starte opp eit studieprogram/studium som er fullfinansiert over ordinært budsjett, blir gjort av styret. 2. Rektor har fullmakt til å gjere vedtak om oppstart av studieprogram/studium som er heilt eller delvis eksternt finansiert.

89 3.8. Revisjon av studieplanar 1. Høgskulen sine studieplanar skal gjennomgå ein årleg revisjon. Viserektor for utdanning fastset tidspunkt og prosedyrar for revisjonen Publisering av studieplanar 1. Alle studieplanar ved Høgskulen i Sogn og Fjordane blir publiserte elektronisk. 4.Opptak 4.1. Studentopptak 1. Opptak vil seie at ein person har søkt, fått vurdert kompetansen sin og er innvilga studierett til eit studieprogram, studium eller emne. 2. Styret kan regulere opptakskapasiteten til kvart enkelt studieprogram/studium, jf. lova 3-7, femte ledd. 3. Til grunnskulelærarutdanning, bachelorgradar og andre studium som er lyst ut i Samordna Opptak, gjeld den sentrale opptaksforskrifta («forskrift om opptak til høyere utdanning»). Denne forskrifta gjeld også for andre studieprogram/studium og emne på lågare grads nivå i lokale opptak, der opptakskravet er generell studiekompetanse. Andre opptakskrav skal gå fram av studieplanen. 4. Ein person må søkje innan fastset frist og på fastset måte for å få opptak til eit studium. Søknadsfristane i lokale opptak følgjer normalt fristane i Samordna opptak. Viserektor for utdanning kan fastsetje andre fristar i dei lokale opptaka. Opptak til studium og emne gir studierett i samsvar med høgskulen sine reglar for det, jf. 6. Ein søkjar som ikkje leverer original dokumentasjon for opptaksgrunnlaget på førespurnad frå høgskulen, kan misse studieretten. 5. Ein student kan søkje om utsett studiestart (reservert studieplass) i eitt år, eller eventuelt eitt semester dersom studieopplegget gjer det mogleg og dersom det ligg føre viktige grunnar, som til dømes innkalling til sivil-/militærteneste, graviditet eller sjukdom. Viserektor for utdanning avgjer slike søknadar. 6. Studentar ved høgskulen som har studierett på utdanningar der andre studium kan inngå som valfag, blir rangerte før eksterne søkjarar. 7. Søkjarar som søkjer opptak med falskt vitnemål eller falske dokument eller dokument utarbeidd av falsk institusjon, vil få dokumenta inndratt og vil ikkje få opptak i inntil eit år. Vedtak om inndraging og karantenetid blir avgjort av Klagenemnda ved høgskulen med to tredels fleirtall. Vedtaket kan påklagast, jf. lova 3-7, sjette til åttande ledd Opptak til grunnutdanningar 1. For opptak og rangering av søkjarar til grunnutdanningar, gjeld lova 3-6 og forskrifter fastsette av departementet.

90 4.3. Opptak til vidareutdanningar 1. For opptak til vidareutdanningar med rammeplan, gjeld dei opptakskrava som er fastsette i rammeplanen. 2. For opptak til vidareutdanningar utan rammeplan, gjeld dei opptakskrava som er fastsette i studieplanen. 3. Opptaket er regulert av «reglement for opptak og rangering av søkjarar til studium med lokalt opptak ved Høgskulen i Sogn og Fjordane», fastsett av Utdanningsutvalet Opptak til masterstudium 1. For opptak til masterstudium gjeld forskrift om krav til mastergradar, fastsett av departementet. 2. Nærare spesifikasjon av det faglege grunnlaget for opptak skal gå fram av studieplanen. 3. Opptaket er regulert av «reglement for opptak og rangering av søkjarar til studium med lokalt opptak ved Høgskulen i Sogn og Fjordane», fastsett av Utdanningsutvalet Opptak til praktisk-pedagogisk utdanning 1. For opptak til praktisk-pedagogisk utdanning gjeld minstekrav som er fastsette i rammeplanen og opptakskrav slik dei går fram av studieplanen. 2. Opptaket er regulert av «reglement for opptak og rangering av søkjarar til studium med lokalt opptak ved Høgskulen i Sogn og Fjordane», fastsett av Utdanningsutvalet Opptak til 1-årig forkurs, sommarkurs, tresemesterordning, y-veg ingeniør og innpassingsopptak 1. For opptak til desse utdanningane gjeld eventuelle rammeplanar og nasjonale føringar, og opptakskrav og fagleg grunnlag slik det går fram av studieplanane. 2. Opptaket er regulert av reglement for opptak og rangering av søkjarar til studium med lokalt opptak ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, fastsett av Utdanningsutvalet Opptak til emne 1. Kvalifiserte søkjarar kan få opptak til eitt eller fleire enkeltemne. Dekan fastset opptakskapasitet for emneopptak. Viserektor for utdanning kan fastsetje søknadsfrist for opptak. 2. Søkjarar til enkeltemne må dokumentere at dei tilfredsstiller opptakskravet til emnet. Reglement for opptak og rangering av søkjarar til studium med lokalt opptak ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, fastsett av utdanningsutvalet, regulerer opptaket. Opptakskrav går fram av studie- og/eller emneplan Opptak til studium med ekstern finansiering 1. Studium med ekstern finansiering kan ha eigne reglar for opptak og rangering av søkjarar. Viserektor for utdanning har ansvar for å fastsetje desse dersom dei ikkje blir styrt av rammeplanar eller nasjonale retningslinjer. Opptakskrav går fram av studie- og/eller emneplan.

91 4.9 Opptak på grunnlag av realkompetanse 1. Høgskulen kan gi søkjarar som er 25 år eller eldre i opptaksåret, og som manglar generell studiekompetanse, opptak på grunnlag av realkompetanse, jf. lova 3-6 og forskrift fastsett av departementet. Realkompetanse er kunnskapar søkjar har fått gjennom lønna og ulønna arbeid, organisasjonsarbeid, utdanning eller på annan måte. Realkompetansevurderinga skjer i høve opptakskrav til eitt bestemt studium ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. 2. Vurdering av realkompetanse er ei individuell vurdering som blir gjort på grunnlag av innsend dokumentasjon. Søkjarar kan bli kalla inn til opptaksprøve og intervju. For opptak til grunnutdanningar på grunnlag av realkompetanse bør søkjaren ha minimum 2 år vidaregåande skule med fokus på fag som norsk, matematikk og engelsk, avhengig av studium. Det er krav om minimum 5 års yrkespraksis, der minimum 3 av desse bør vere relevant i høve utdanninga det blir søkt opptak til. For opptak til vidareutdanningar på grunnlag av realkompetanse bør søkjaren dokumentere teoretisk kompetanse på same nivå som dei formelle krava om utdanning, i tillegg til eventuell yrkespraksis som gjeld for opptak til studiet. Krav til språkkunnskapar går fram av «forskrift om opptak til høyere utdanning» 2-1, 2-2, 2-3, 2-4, 3-1, 3-2 og Søkjar skal sende ein personleg søknad der det blir gjort greie for motivasjon og forventning til studiet, og ei eiga vurdering av kvifor søkjar meiner å kunne gjennomføre studiet. 4. Utdanningsutvalet kan fastsetje eige reglement for opptak på grunnlag av realkompetanse innafor dei rammene departementet har fastsett Klage på avslag på søknad om opptak 1. Klage på enkeltvedtak i samband med opptak organisert gjennom Samordna opptak blir handsama av Nasjonal klagenemnd, jf. lova 5-1, sjuande ledd og «forskrift om opptak til høyere utdanning» (av ) 8-1. Unntak frå punkt 1 er klager som gjeld opptak etter lova 3-6 andre og tredje ledd. Desse blir handsama av Klagenemnda ved høgskulen. 2. Klage på enkeltvedtak i samband med lokalt opptak blir handsama av Klagenemnda ved Høgskulen i Sogn og Fjordane Regelverk for arbeid i opptakskomitear 1. Viserektor for utdanning og/eller ein opptakskomité gjer opptaket eller syter for at det blir gjennomført når opptaket er nasjonalt samordna. 2. Opptakskomiteen blir oppnemnt av styret. Komiteen har tre faste medlemer med varamedlemer: ein dekan, ein instituttleiar og ein student. Komiteen skal vere organisert med leiar og nestleiar. Studentrepresentanten blir oppnemnt etter framlegg frå Studentparlamentet. I tillegg deltar dekan ved den avdelinga det gjeld, eller den han nemner opp i sin stad. Medlemene frå høgskulen har ei

92 funksjonstid på fire år. Studentrepresentantar og deira vararepresentantar har ei funksjonstid på eitt år. Viserektor for utdanning er sekretær for Opptakskomiteen. 3. Opptakskomiteen skal gjere vedtak om opptak etter pkt. 4.9 i denne forskrifta, rangere søkjarar det ikkje kan reknast poeng for, og vurdere søkjarar med særskild vurdering. Opptakskomiteen kan delegere vedtaksmyndet sitt til viserektor for utdanning Avlysing av opptak 1. Styret kan gjere vedtak om avlysing av opptak (nullopptak) til eit studieprogram/studium dersom søkjartalet er for dårleg. Avlysing skal skje i god tid før oppstart, og seinast 1. juni for studieprogram/studium med oppstart i august. 5.Undervisning 5.1. Studieåret 1. Studieåret er på 40 veker, til vanleg fordelt med veker i haustsemesteret og veker i vårsemesteret. Juleferie og påskeferie er ikkje del av studieåret. Undervisning og eksamen skal avviklast innanfor studieåret. Rektor fastset studieåret kvart år innan 1. januar det året studieåret tar til. 2. Forkurs, deltidsstudium, studium organisert over tre semester og eksternt finansierte tilbod kan ha avvikande studieår. 3. Arbeidsomfanget for eit heiltidsstudium skal vere 1600 timar per år Tilgang til undervisninga 1. Forelesingar ved høgskulen er som hovudregel offentlege. Denne regelen kan fråvikast dersom saklege grunnar tilseier det, mellom anna dersom det er fastsett eigenbetaling for studiet, jf. lova For kvart semester kan det gjennomførast undervisningsopptak der studentar i fleirårige løp melder seg på undervisning i emne dei planlegg å ta det følgjande semesteret. Dekan avgjer opptakskapasitet for kvart emne. Viserektor for utdanning kan fastsetje rangeringsreglar for undervisningsopptak. 3. Eit emne som ikkje er obligatorisk del av eit studieprogram/studium kan avlysast på grunn av lågt studenttal eller andre særlege grunnar. Dekan set frist og tar avgjerd om det Frammøte 1. Krav om obligatorisk frammøte i undervisning eller andre aktivitetar skal gå fram av studieplan/emneplan. 2. Det er krav om 80 % frammøte til obligatorisk undervisning, med mindre studie-/emneplanen seier noko anna.

93 3. Fråvær frå obligatorisk undervisning og liknande blir handsama etter regelverket om arbeidskrav, jf. pkt Studentar med verv i studentdemokratiske organ, råd eller utval ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, kan få gyldig fråvær frå obligatorisk undervisning Endring i timeplanar 1. Dersom planlagt undervisning blir endra eller avlyst, skal studentane det gjeld varslast så tidleg som mogleg. Dekan tar avgjerd om eventuell avlysing, og om den avlyste undervisninga skal erstattast Studentevaluering av undervisninga 1. Studentevaluering av undervisninga skal gjennomførast i studium og emne i samsvar med høgskulen sitt kvalitetssystem Undervisningsspråk 1. Til vanleg er undervisningsspråket norsk eller eit anna skandinavisk språk. Dersom studiet eller emnet er engelskspråkleg, skal det gå fram av studie- eller emneplan. 2. Dersom situasjonen tilseier det, kan undervisningsspråket i heile eller delar av eit emne vere engelsk. Dekan tar avgjerd om det. Dersom undervisningsspråket ikkje er skandinavisk, skal det informerast om det så tidleg som mogleg. 6.Studierett 6.1. Studierett og tap av studierett 1. Opptak til eit studium gir studierett; dvs. tilgang til undervisning og eksamen i emne som inngår i studiet og eventuelt praksis og andre obligatoriske eller valfrie element i studiet. Opptak til eit emne gir studierett; dvs. tilgang til undervisning og eksamen i emnet. 2. Ein student som ikkje fyller dei vilkåra som er knytte til det enkelte studiet ved studiestart, taper studieretten. Slike vilkår skal gå fram av studieplanen og tilbods- eller opptaksbrevet som studenten får. Ein student som taper studieretten av slike grunnar må søkje om nytt opptak. 3. Ein student med opptak til studium med krav til politiattest kan misse studieretten dersom han let vere å levere politiattest i samsvar med «forskrift om opptak til høyere utdanning» Studieretten er tapt når ein student har brukt opp alle forsøk på å greie ein eksamen eller praksisperiode. Ein student som har tapt studieretten av slike grunnar, kan ikkje få nytt opptak til same studium før det har gått tre år frå studieretten gjekk tapt. 5. Studieretten fell bort når studenten har fullført studiet ho eller han var tatt opp til. 6. Studieretten kan gå tapt på grunn av fusk, klanderverdig framferd, straffbare forhold eller på grunnlag av skikkavurdering, jf. lova 4-8, 4-9 og 4-10.

94 6.2. Krav til progresjon i studiet 1. Retten til å halde fram ved eit studium kan regulerast med særskilde krav for kvart einskilt studium. Slike krav skal gå fram av studieplanen. 2. Ein student kan vere registrert ved eit studium inntil to gonger normert studietid, avgrensa oppover til to år lenger enn normert. Etter denne tid misser studenten dei rettar som følgjer med opptaket. 3. Studentar som ikkje følgjer normert studieprogresjon, må rekne med å følgje gjeldande studieplan og dei eksamensordningar som følgjer av denne Semesteravgift og andre studentavgifter 1. Høgskulen i Sogn og Fjordane kan ikkje krevje eigenbetaling frå studentar for ordinære utdanningar som fører fram til ein grad eller ei yrkesutdanning, jf. lova Alle som er tatt opp til studium/emne som er normert til minst 15 studiepoeng per semester, skal betale semesteravgift og reelle kostnader knytt til læremiddel, jf. lova 7-1. Ein student med slikt opptak blir rekna som student heile tida, også i semester utan eksamen. 3. Studentar som tar utdanning ved fleire institusjonar, skal betale semesteravgift til den utdanningsinstitusjonen der dei tar flest studiepoeng. Reelle kostnader knytt til læremiddel kan krevjast inn av Høgskulen i Sogn og Fjordane sjølv om studenten ikkje er pliktig til å betale semesteravgift, jf. «forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler» 3-3, første ledd. 4. Studentar som tar emne med eit omfang på mindre enn 15 studiepoeng per semester, betalar semesteravgift og reelle kostnader knytt til læremiddel i eksamenssemesteret. Desse studentane kan sjølve velje om dei vil betale semesteravgift i semester utan eksamen. I slike tilfelle må studenten sjølv be om dette. 5. Personar som ønskjer å ta eksamen ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, men som ikkje har opptak på eit emne eller studium må betale semesteravgift når dei melder seg opp til eksamen, jf. «forskrift om studentsamskipnader» 17. Eksamensavgift kan komme i tillegg, og skal fastsetjast ut frå institusjonen sine reelle meirkostnader, jf. lova 3-10, fjerde ledd. 6. Deltakarar på studium som fell inn under oppdragsverksemd, betalar ikkje reelle kostnader knytt til læremiddel. Slike studentar kan også bli fritatt frå kravet om å betale semesteravgift når det etter ei samla vurdering av undervisninga sitt omfang, undervisnings- og eksamensstad og andre forhold verkar rimeleg. Desse kan likevel betale semesteravgift dersom dei ønskjer det, og har då krav på studentkort. 7. Utvekslingsstudentar betaler semesteravgift i heimlandet sitt. Internasjonale studentar som ikkje er knytt til utvekslingsprogram (Nordplus, Erasmus+), må betale semesteravgift og reelle kostnader knytt til læremiddel ved Høgskulen i Sogn og Fjordane dersom det ikkje eksisterer nokon avtale om fritak. 8. Studentar på utvekslingsopphald hos ein samarbeidspartnar i utlandet betaler semesteravgift og reelle kostnadar knytt til læremiddel til Høgskulen i Sogn og Fjordane, dersom ikkje anna er bestemt i samarbeidsavtalen.

95 9. Studentar som er i fødselspermisjon, jf. lova 4-5, kan velje å betale semesteravgift. 10. Fastsette avgifter må vere betalte før ein får tildelt studentkort. 11. Deltakarar på etterutdanningskurs og andre kurs som det ikkje er knytt studiepoeng til, betalar ikkje semesteravgift. 12. Styret i Studentsamskipnaden i Sogn og Fjordane fastset storleiken på semesteravgifta, og styret for høgskulen fastset reelle kostnadar knytt til læremiddel. 13. Studentar kan få refundert semesteravgift jf. «forskrift om studentsamskipnader» 22. Studentar som har betalt semesteravgift, men som ikkje registrerer seg eller avbryt studiet kan krevje refusjon av semesteravgift fram til 1. september for haustsemesteret og 1. februar for vårsemesteret Utdanningsplan og utdanningssamtale 1. Ein student med opptak til studieprogram eller studium må stadfeste utdanningsplanen sin for det aktuelle semesteret innan følgjande fristar: - 1. september i haustsemesteret - 1. februar i vårsemesteret Det kan vere andre ordningar for studentar på internasjonale studium og oppdragsstudium. 2. Alle studentar med studierett på program tilsvarande 60 studiepoeng eller meir skal kvart studieår ha tilbod om utdanningssamtale. Dekan utpeikar ansvarleg. Samtalen kan gjennomførast individuelt eller i grupper, men alltid individuelt dersom ein av partane ønskjer det Særskild tilrettelegging av studiesituasjonen 1. Ein student kan søkje om særskild tilrettelegging av studiesituasjonen. Behovet må dokumenterast med attest frå lege eller annan sakkunnig. Søknaden blir handsama av institusjonsansvarleg for tilrettelegging Permisjon 1. Studentar som for ein avgrensa periode ikkje har høve til å følgje undervisning og ta eksamen på studiet dei er tatt opp til, kan søkje permisjon frå studiet. Grunnlaget for søknad om permisjon skal dokumenterast. Permisjonstida kjem i tillegg til retten som studenten har til utvida studietid, jf. pkt Permisjon skal bli gitt på grunn av svangerskap og omsorg for eigne born. I slike tilfelle har studenten framleis status som student i permisjonstida, og har rett til å ta opp att studia på tilsvarande nivå som før permisjonen, jf. lova 4-5. Permisjon kan også bli gitt på grunn av andre omsorgsoppgåver, sjukdom, verneplikt, krevjande verv i studentorganisasjonar og andre særlege tilhøve. Det blir normalt ikkje gitt permisjon for å ta anna utdanning eller for å gå over i arbeid. 3. Permisjon blir gitt for eitt eller fleire semester, og til vanleg ikkje lenger enn for to år. Det blir til vanleg ikkje gitt permisjon for kortare periodar enn eitt semester. Ved nokre utdanningar, der organisering av praksis eller anna tilseier det, blir det til vanleg ikkje gitt kortare permisjon enn eitt år.

96 4. Rett til permisjon gjeld i utgangspunktet berre faste utdanningstilbod med opptak kvart år. Ved utdanningar med opptak av berre eitt kull eller utdanningar der det av andre årsaker er uklårt når eller kvar neste kull blir starta opp, gjeld ikkje desse reglane. 5. Viserektor for utdanning avgjer søknadar om permisjon i samråd med dekan. 6. Ein student som har fått permisjon, har ikkje dei rettar som er definerte som studierett i denne forskrifta. Ein student som har permisjon, har ikkje høve til å gå opp til eksamen. For permisjon i samband med svangerskap og omsorg for eigne born gjeld punkt nr. 2 ovanfor. 7. Ein student med permisjon kan innan fastsett meldefrist for eksamen annullere permisjonen. 8. Ein student som ikkje følgjer normert studieprogresjon, må rekne med å følgje gjeldande studieplan og dei eksamensordningar som går fram av denne, jf. pkt Når ein student har fått permisjon, skal høgskulen likevel gjere sitt til at studenten får fullført utdanninga utan vesentlege ulemper. 9. Vedtak i permisjonssaker er enkeltvedtak etter forvaltningslova. Klageorgan er Klagenemnda ved høgskulen Studierett til emne 1. Opptak som emnestudent gir studierett tilsvarande normert studietid for det aktuelle emnet. 2. Opptak som emnestudent gjeld også som oppmelding til eksamen i det aktuelle emnet. 3. Emnestudentar har dei same rettar og plikter som ordinære studentar, men alle rettar er avgrensa til dei emna det er gitt opptak til. 4. Emnestudentar som ønskjer å ta fleire emne i same semester, har sjølv ansvaret for å velje emne som i praksis let seg gjennomføre parallelt i forhold til tidspunkt for undervisning, eksamen og anna. 5. Emnestudentar betalar semesteravgift og reelle kostnadar knytt til undervisninga i samsvar med gjeldande retningslinjer. 7.Eksamen 7.1. Vurderingsformer 1. Eksamen er prøving med påfølgjande vurdering. Som eksamen blir rekna alle skriftlege, munnlege, praktiske eller kunstnarlege arbeid, framføringar og prøver som gir grunnlag for fastsetting av karakter på vitnemål eller karakterutskrift. 2. Vurderingsformer og vekting mellom ulike eksamenar eller deleksamenar som skal danne grunnlag for sluttvurdering med fastsetting av endeleg karakter, skal gå fram av studieplan/emneplan. 3. Eksamen skal normalt skje i form av individuell prøving. Gruppeeksamen kan nyttast for mindre delar av eit studium. Når gruppeeksamen utgjer heile sluttvurderinga i eit emne, kan studentar søkje om individuell gjennomføring.

97 4. Munnleg eksamen er offentleg, med mindre omsynet til gjennomføringa av eksamen eller prøva tilseier noko anna, jf. lova Digital eksamen er skriftleg vurdering gjennomført på ein digital plattform. Studenten nyttar normalt eiga datamaskin under eksamen. Høgskulen skal stille datamaskiner til disposisjon for studentar som ikkje har tilgang til eiga datamaskin. Høgskulen har rett til å blokkere tilgang til eksterne og lokale ressursar knytt til datamaskina. Når digital eksamen er ordinær vurderingsform i eit emne, kan studentar ha moglegheit til å ta papirbasert eksamen i staden. Studenten må sende grunngitt søknad til eksamenskontoret innan oppmeldingsfristen for eksamen. 6. Det blir nytta føljande vurderingsformer ved Høgskulen i Sogn og Fjordane: Skriftleg eksamen (SK) Munnleg eksamen (MU) Fleirvalstest (FT) (Multiple choice) Heimeeksamen (H*) Oppgåve (bacheloroppgåve, masteroppgåve eller semesteroppgåve) Mappe (ME) Prosjekt (PR) Praktisk-metodisk eksamen (PE) Skriftleg, individuell eksamen arrangert i eksamenslokale under tilsyn, med fastsett tid for utlevering av oppgåve og innleveringsfrist. Tal timar skal gå fram av emneplanen. Kan gjennomførast på papir eller digitalt. Munnleg eksamen der studenten/-ane blir eksaminert av minimum to sensorar. Skriftleg, individuell eksamen som nyttar fleirvalssvar. Blir arrangert under tilsyn og med fastset tid for utlevering av oppgåve og innleveringsfrist. Kan gjennomførast på papir eller digitalt. Skriftleg eksamen der studentane blir tildelt ei oppgåve på eit fastsett tidspunkt, og med fastsett frist for innlevering. Heimeeksamen kan vere individuell eller i gruppe. Tal eksamensdagar skal gå fram av emneplan. Skriftleg innlevering utan fastsett dato for utlevering av oppgåve, men med fastsett innleveringsfrist. Oppgåva kan vere individuell eller i gruppe. Vurderingsform med rettleiing undervegs der karakteren blir fastsett på grunnlag av innleveringar, prøver, presentasjonar eller andre produkt som blir samla i ei mappe. Innhaldet kan samlast over tid og må vere fullført til fastsett frist. Vurderingsform der studentar arbeider med oppgåve eller problemstilling og leverer tekst, visuelle framstillingar, produkt, dataprogram eller andre element. Prosjekt kan ha fastsett tidspunkt for utlevering av oppgåva og innleveringsfrist, eller berre ein innleveringsfrist. Prosjekt kan gjerast i gruppe eller individuelt. Vurderingsform der studentar skal løyse praktiske oppgåver. Kan bli gitt individuelt eller i gruppe. Kan inkludere elementa av skriftleg eller munnleg eksaminasjon.

98 7.2. Eksamensomfang og tidsbruk 1. Omfang av dei ulike delane som utgjer eksamen eller sluttvurdering, skal vere oppgitt i studieplan/emneplan i form av vekting og kor lenge eksamen varer. 2. Ved heimeeksamen og oppgåve tel laurdag og søndag som vanlege dagar. 3. Skriftleg skuleeksamen under tilsyn har til vanleg eit omfang på inntil seks timar. Studenten får i tillegg 15 minutt til å klargjere eksamenssvaret for innlevering. Dette inkluderer matpause Eksamensstad 1. Eksamen blir arrangert på høgskulen sine faste studiestadar og der undervisninga i det aktuelle emnet/faget har gått føre seg. Viserektor for utdanning kan i særskilde tilfelle gjere unntak frå dette Tidspunkt for eksamen 1. Eksamensplan med tid og stad for eksamen skal vere fastsett seinast to veker før oppmeldingsfristen. Endringar i fastsett eksamensplan skal vere kunngjorde seinast tre veker før eksamen blir arrangert. 2. Eksamen kan arrangerast gjennom heile året. Viserektor for utdanning fastset eksamensperiode for skuleeksamenar som skal arrangerast ved utgangen av semesteret. 3. Fristar for innlevering av oppgåver og tidspunkt for gjennomføring av praktiske prøver/framføringar som skal inngå i mappe for sluttvurdering, skal fastsettast av instituttet. 4. Eksamen i eit emne blir vanlegvis arrangert berre ein gong per semester. Når det gjeld ny eksamen, sjå 8-6, andre ledd. 5. Studentar som følgjer ordinær studieplan og normert studieprogresjon, skal ha minst to dagar mellom kvar eksamensdag. Det kan gjerast unntak for valfag Språk og målform 1. Eksamensoppgåver skal liggje føre på nynorsk og bokmål. Dersom undervisningsspråket i eit emne er engelsk, skal eksamensoppgåvene vere på engelsk. Etter søknad kan eksamensoppgåver bli gitt på andre språk. Dekan avgjer slike søknadar. 2. Eksamenssvar kan leverast på nynorsk eller bokmål eller eit anna skandinavisk språk. Dersom undervisningsspråket i eit emne er engelsk, skal eksamenssvaret vere på engelsk. Etter søknad kan eksamenssvar leverast på andre språk. Dekan avgjer slike søknadar Fritak for eksamen eller arbeidskrav på grunnlag av godskriving 1. Ein student skal få fritak frå eksamen eller arbeidskrav på grunnlag av godskriving av tilsvarande eksamen eller arbeidskrav ved same eller annan institusjon, eller på bakgrunn av dokumentert realkompetanse, jf. lova Søknad om fritak på grunnlag av godskriving i samsvar med lova 3-5 blir avgjort av dekan ved avdelinga der instituttet ligg, som har fagleg ansvar for den aktuelle eksamen eller arbeidskravet det blir søkt fritak for. Saker der ein har presedens, blir avgjort av viserektor for utdanning.

99 3. Søknad om fritak på grunnlag av godskriving av eksamen eller arbeidskrav skal leverast så tidleg som mogleg i utdanninga, og seinast innan frist for oppmelding til eksamen i det semesteret den aktuelle eksamenen eller arbeidskravet skal avleggjast. 4. Fritak for eksamen på grunnlag av godskriving skal gå fram på vitnemål og karakterutskrift Retningslinjer for gjennomføring av eksamen 1. Styret gir Utdanningsutvalet fullmakt til å vedta utfyllande reglar for den praktiske gjennomføringa av eksamen, slik som retningslinjer for eksamenskandidatar, eksamensvakter, ansvarlege faglærarar, sensorar og eksamensansvarleg. Utdanningsutvalet får vidare fullmakt til å vedta utfyllande reglar for digital eksamensavvikling inkludert elektronisk innlevering av oppgåver. 2. Ved skuleeksamen kan kandidatar som ikkje rettar seg etter høgskulen sine retningslinjer for eksamenskandidatar, visast bort frå eksamenslokalet. 8.Eksamensrett 8.1. Tilgang til eksamen 1. Den som fyller dei generelle og eventuelt spesielle opptakskrava og andre krav for å gå opp til eksamen i vedkomande emne, har rett til å gå opp til eksamen. Dette gjeld også personar utan opptak, jf. lova For å ha tilgang til eksamen må studenten vere registrert og oppmeldt til eksamen innan dei fristane høgskulen fastset. Studentar betalar semesteravgift i samsvar med lov og forskrift om studentsamskipnader innan fastsette fristar. Studentar ved eksternt finansierte tilbod og personar utan opptak må ha betalt dei avgifter som høgskulen fastset, før dei kan gå opp til eksamen, jf. 6.3 i denne forskrifta. 3. Dersom gjeldande studieplan/emneplan fastset særskilde arbeidskrav eller gjennomført praksis for å gå opp til eksamen, må slike vere gjennomførte og/eller greidde før ein framstiller seg til eksamen. Det same gjeld dersom det er krav om at bestemte eksamenar skal vere avlagde før ein kan gå opp til den aktuelle eksamenen. Informasjon om slike krav og føresetnader skal gå fram av studieplan. 4. Ein student har rett til å framstille seg til eksamen i same emne tre gonger, så lenge det aktuelle emnet/eksamen eksisterer. Dette gjeld også personar utan opptak. I særlege tilfelle kan viserektor for utdanning, etter innstilling frå dekan, gi løyve til eit fjerde forsøk. 5. For rettleidd praksisstudium er det berre høve til å framstille seg to gonger for kvar praksisperiode. I særlege tilfelle kan viserektor for utdanning etter innstilling frå dekan gjere unntak frå desse reglane. Utdanningar som er styrt av rammeplanar og nasjonale retningslinjer, skal gjennomføre praksis i samsvar med desse. 6. Retten til å ta om att eksamenar, praksis eller arbeidskrav (jf. omtalen i fjerde ledd i denne paragrafen), fell bort når det blir gjort endringar i studieplanen. Eksamen etter gammal ordning blir arrangert i eitt år etter at endring av studieplanen trer i kraft. Der rammeplan fastset lengre tidsfrist,

100 gjeld rammeplanen. Dekan avgjer om eksamen, praksis eller arbeidskrav etter gammal ordning kan gi fritak i forhold til den nye studieplanen Arbeidskrav 1. Arbeidskrav er obligatorisk arbeid som må vere gjennomført og godkjent før ein framstiller seg til eksamen. Arbeidskrav er vilkår for å gå opp til eksamen, og kan ikkje vere ein del av eksamen. Døme på arbeidskrav er skriftlege oppgåver, munnlege framføringar, kurs, øvingar, ekskursjonar og obligatorisk undervisning. Arbeidskrav skal gå fram av studie-/emneplan. 2. Faglærar er ansvarleg for godkjenning av arbeidskrav. Faglærar har ansvar for å kontrollere lista over alle som har fått godkjent arbeidskrav. Slik liste skal leverast seinast to veker før eksamen tar til, dersom ikkje anna er avtalt med eksamensansvarleg. 3. Faglærar fastset frist for når arbeidskravet skal vere avslutta/innlevert. Så langt det let seg gjere, skal fristen vere slik at studenten har høve til å gjennomføre eit nytt forsøk før eksamen tar til. Studentar skal få to dagar til å gjennomføre eit nytt forsøk. Dersom arbeidskravet inneber frammøte i undervisning, laboratoriearbeid, ekskursjonar og liknande som ikkje kan gjerast om att, har faglærar eit særskilt ansvar for å klargjere dette for studentane, og å varsle eventuelle studentar som kan få arbeidskravet underkjent. Ved denne typen arbeidskrav ligg det også eit særskilt ansvar hjå studenten om å halde seg informert og å ta kontakt med faglærar for å drøfte korleis arbeidskravet kan gjennomførast, dersom studenten ser at det kan bli problematisk å delta i obligatorisk undervisning og liknande. Faglærar har ansvar for å informere studentar som ikkje får godkjent arbeidskrav. 4. Ved sjukdom eller andre sterke velferdsgrunnar kan dekan avgjere at det skal gjennomførast alternative arbeidskrav, dersom dette er praktisk mogleg. Tilsvarande gjeld studentar med verv i studentdemokratiske organ, råd eller utval ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. 5. Ein student som får underkjent eit arbeidskrav kan klage over vedtaket, under føresetnad av at arbeidskravet kan etterprøvast, jf. lova 5-3, femte ledd. Ein student som får medhald i klagen har rett til å gå opp til eksamen neste gong denne blir arrangert. 6. Ein student som ikkje har fått godkjent arbeidskrav, har ikkje eksamensrett. I slike tilfelle må studenten ta emnet om att og gjennomføre dei fastsette arbeidskrava og eksamen neste gong emnet blir arrangert. 7. Ved sjukdom eller andre sterke velferdsgrunnar, kan dekan i særlege tilfelle godkjenne at ein student kan få gå opp til eksamen utan å ha fått godkjent alle arbeidskrav. Eksamensresultatet blir gjort gyldig når arbeidskravet er godkjent. 8. Ein student kan få godkjent tidlegare fullførte arbeidskrav. Det kan også bli gitt fritak for arbeidskrav på grunnlag av utdanning frå annan institusjon eller på grunnlag av anna høveleg eksamen eller prøve, jf. pkt Oppmelding til eksamen 1. Oppmelding til eksamen skjer i samband med semesterregistreringa, og skal gå fram av utdanningsplan for dei studentane som har dette.

101 2. Oppmelding til eksamen gjeld for eitt semester, og skal skje innan 1. september i haustsemesteret og 1. februar i vårsemesteret. Frist for oppmelding til eksamen utanom dei faste eksamensperiodane er ein månad før eksamen tar til. 3. Ein student kan trekkje seg frå eksamen seinast to veker før eksamen tar til. Når eksamen varer ei veke eller meir, er avmeldingsfristen to veker før eksamensperioden tar til. Slik eksamensordning skal gå fram av studie-/emneplanen. 4. Den som trekkjer seg frå eksamen etter fastsett frist og som ikkje har gyldig grunn til det, blir rekna for å ha framstilt seg til eksamen. Gyldig grunn er sjukdom og andre sterke velferdsgrunnar som skal vere stadfesta av sakkunnige og levert høgskulen seinast tre yrkedagar etter at eksamen var avslutta. Viserektor for utdanning kan, i særskilte høve, gi lengre frist. Viserektor for utdanning avgjer kva som er gyldig fråværsgrunn. 5. Studentar har sjølv ansvaret for å kontrollere at dei er oppmeldt til rett eksamen, korrigere eventuelle feil, og til å halde seg orientert om tid og stad for eksamen Eksamen under særskilde vilkår 1. Studentar som av medisinske eller andre grunnar har behov for særordning i samband med eksamen, må søkje om dette innan fastsette fristar for eksamensoppmelding (1. september/1. februar). Ved akutte lidingar som oppstår etter denne fristen, må søknad sendast snarast råd. Behov som ikkje er openberre, må dokumenterast med legeattest eller attest frå andre sakkunnige. Attestasjonen må innehalde ein spesifikasjon av kva for særordning studenten har behov for, og må ikkje vere eldre enn tre år. Det skal søkjast for kvart semester. Dersom grunnlaget for særordning er av permanent karakter, kan det gjerast vedtak for ein lengre periode. Viserektor for utdanning avgjer søknadar om særordning ved eksamen, etter tilråding frå dekan. 2. Særordning kan bli gitt m.a. til studentar som har kroniske eller akutte lidingar, fysiske funksjonshemmingar, gravide som har behov for kvile, mødrer som ammar, studentar med lese- /skrivevanskar eller som har norsk som framandspråk. 3. Særordning kan vere spesiell fysisk tilrettelegging, særskilde hjelpemiddel, utvida tid til eksamen m.m. For skuleeksamen som varer meir enn fire timar, blir det gitt éin time ekstra tid. For eksamenar som varer fire timar eller mindre, vert det gitt ½ time ekstra tid. Ved heimeeksamen kan det bli gitt inntil 24 timar utvida tid. Laurdag og søndag tel som vanlege dagar. Særordning kan også vere alternativ eksamensform. 4. Ved særlege omstende (sjukdom og andre sterke velferdsgrunnar) kan studentar få høve til å avleggje eksamen andre stader enn der undervisninga har føregått. Studentane må dekke alle ekstrautgifter i samband med slike eksamensavviklingar. Studentar ved andre høgskular/universitet må som hovudregel ha sterke velferdsgrunnar for å kunne ta eksamen ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Viserektor for utdanning avgjer slike søknadar, og kan fastsetje eiga avgift for å arrangere slike eksamenar. 5. Utdanningsutvalet kan fastsetje utfyllande reglar om særordning ved eksamen.

102 8.5. Lovlege hjelpemiddel under skuleeksamen 1. Faglærar avgjer kva type hjelpemiddel som er lovlege ved skuleeksamen. Oversyn over lovlege hjelpemiddel ved skuleeksamen skal vere oppført for kvart einskilt emne i studieplan/emneplan, og det skal gå tydeleg fram av eksamensoppgåva. 2. Hjelpemiddel under skuleeksamen kan omfatte skrivne og trykte hjelpemiddel, kalkulator, teikneutstyr m.m. Dersom det er tillate med trykte hjelpemiddel, skal dei vere frie for private notat utanom lovlege referansar og markeringar. I eksamenslokalet er det ikkje tillate å ha med utstyr som kan nyttast til å kommunisere internt i eksamenslokalet eller med omverda. 3. Bruk av ulovlege hjelpemiddel blir sett på som fusk. Dersom studenten har ulovlege hjelpemiddel til disposisjon etter at eksamen er sett i gang, blir det sett på som forsøk på fusk. 4. Skuleeksamen ved bruk av PC skal gjennomførast i tråd med høgskulen sine retningslinjer og slik det eventuelt går fram av studie- eller emneplanen Ny eksamen 1. Høgskulen arrangerer ny eksamen når det er studentar som har godkjent grunn for fråvær ved ordinær eksamen, eller som strauk ved siste ordinære eksamen. Eventuelt fråværsgrunnlag skal vere dokumentert og skriftleg stadfesta, og skal leverast høgskulen så raskt som mogleg og seinast tre yrkedagar etter at eksamen/sluttvurdering har funne stad. Studentar som har godkjent grunn for fråvær, blir rekna som ikkje å ha framstilt seg til eksamen. 2. Vanlegvis blir ny eksamen arrangert ved utgangen av påfølgjande semester. Ved nokre utdanningar, der greidd eksamen er ein føresetnad for oppflytting til neste semester eller studieår, blir ny eksamen arrangert før eller i samband med oppstart av nytt semester/studieår. Det kan ikkje arrangerast meir enn éin ny eksamen i eitt og same fag i same semester. I særskilde tilfelle kan viserektor for utdanning gjere unntak frå denne regelen. 3. Når det blir arrangert ny eksamen, er denne open for alle studentar på linje med ordinær eksamen. Unntak frå denne regelen er ny eksamen som blir arrangert i samband med oppstart av nytt studieår ved utdanningar der greidd årseksamen er ein føresetnad for oppflytting til neste studieår. Slike eksamenar er opne berre for dei som har godkjent grunn for fråvær ved ordinær eksamen, som strauk ved ordinær eksamen eller som har fått medhald i klage på underkjent arbeidskrav. 4. Studentar som stryk eller har gyldig grunn til ikkje å levere mappe som grunnlag for sluttvurdering, skal ha tilbod om å levere ny mappe innan utgangen av påfølgjande semester. Studie-/emneplan skal klargjere om kandidatar som stryk i delar av mappa må ta heile mappa på ny, eller om dei må ta om att dei delane dei stryk i. 5. Kandidatar som får karakteren F eller ikkje greidd på bachelor- eller masteroppgåve, semesteroppgåve, prosjektoppgåve eller liknande kan levere revidert versjon av same oppgåva ved eitt nytt eksamensforsøk. Dersom kandidaten får karakteren F/ikkje greidd også på andre forsøk, må det leverast heilt nytt eksamenssvar med ny problemstilling. Dekan avgjer tvilstilfelle.

103 6. Det er ikkje høve til å forbetre karakter på masteroppgåve med greidd resultat. Reglar for forbetring av bacheloroppgåve, semesteroppgåve, prosjektoppgåve eller liknande skal gå fram av emneplanen. 7. Ved ny eksamen skal det vere same pensum og vurderingsform som ved ordinær eksamen. 8. Når studieplanen blir endra, blir siste eksamen etter gammal ordning arrangert eitt år etter at den gamle ordninga vart avvikla. I slike tilfelle er eksamen open for alle registrerte studentar som fyller vilkåra for å framstille seg til den aktuelle eksamenen. Dersom ein kandidat har godkjent sjukefråvær når slik eksamen blir arrangert, og vedkomande ikkje har greidd den aktuelle eksamenen, kan det etter søknad arrangerast endå ein ny eksamen etter gammal ordning. Viserektor for utdanning avgjer slike søknadar etter innstilling frå dekan. 9. Studentar har rett til utsett eksamen i samband med fødsel. Ein student som er gravid har rett til utsett eksamen viss eksamensdato er i perioden mellom 3 veker før termin eller 6 veker etter fødsel. Far, medmor og adoptivforeldre har rett til utsett eksamen viss eksamensdato er i perioden to veker etter fødsel, jf. «arbeidsmiljøloven» Praksis 1. For utdanningar med rammeplan og/eller nasjonale retningslinjer gjeld rammeplanen og/eller nasjonale retningslinjer sine føresegner om praksis. 2. I alle studium/emne med praksis skal studie- og emneplanen ha kriterium for gjennomføring og vurdering av praksis. 3. For å kunne starte i praksis, kan det vere krav om at bestemte emne, eksamenar eller arbeidskrav skal vere fullførte og godkjente. Studieplanen skal gjere greie for dette. 4. Ein student kan trekkje seg frå praksis seinast to veker før praksis tar til. Den som trekkjer seg frå praksis etter fastsett frist og som ikkje har gyldig grunn til det, har brukt opp eit forsøk på å greie den aktuelle praksisperioden. 9.Resultatet av eksamen 9.1. Vurderingsskala 1. Vurderingsuttrykket ved eksamen/sluttvurdering er greidd/ikkje greidd eller karakter etter ein skala frå A til F, med A som beste karakter. Karakteren F blir rekna som ikkje greidd. Høgskulen i Sogn og Fjordane legg til grunn følgjande generelle forståing av karakterskalaen: Karakter Nemning Omtale A Framifrå Framifrå prestasjon som skil seg klart ut. Kandidaten syner særs god vurderingsevne og stor grad av sjølvstende. B Mykje god Mykje god prestasjon. Kandidaten syner mykje god vurderingsevne og sjølvstende. C God Jamt god prestasjon som er tilfredsstillande på dei fleste områda. Kandidaten syner god vurderingsevne og sjølvstende på dei viktigaste områda.

104 D Nokså god Akseptabel prestasjon med nokre vesentlege manglar. Kandidaten syner ein viss grad av vurderingsevne og sjølvstende. E Tilstrekkeleg Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrava, men heller ikkje meir. Kandidaten syner lita vurderingsevne og lite sjølvstende. F Ikkje greidd Prestasjon som ikkje tilfredsstiller dei faglege minimumskrava. Kandidaten syner både manglande vurderingsevne og sjølvstende. Prestasjonen skal vurderast opp mot læringsutbyttet som er sett for emnet, og dei fag- og nivåspesifikke karakteromtalar som måtte gjelde. 2. Alle deleksamenar som skal inngå i utrekninga av ein samla karakter for eit fag eller emne, blir omrekna etter følgjande verdiar: A=5, B=4, C=3, D=2, E=1. Ved utrekning av samla karakter blir det nytta vanlege matematiske opphøgingsreglar. 3. Når karakterskalaen greidd/ikkje greidd blir brukt, skal dette vere eit sjølvstendig vurderingsuttrykk utan samanheng med den graderte skalaen (A F) Sensur 1. Alle eksamenar/sluttvurderingar i emne eller fag som skal inngå på vitnemål eller karakterutskrift, skal vere sensurerte av minst to sensorar. 2. Det skal vere minst éin ekstern sensor på 1/3 av eksamenane i eit studium eller studieprogram gjennom eit studieår, slik at alle emne har ekstern sensor gjennom ein treårsperiode. 3. Ved ny sensur (klagesensur) skal det vere minst to nye sensorar, der minst éin er ekstern, jf. lova Det skal vere ekstern evaluering av vurderinga eller vurderingsordninga, jf. lova 3-9. Dekan har ansvar for dette. Ekstern evaluering kan vere: - Ekstern sensor deltar i sluttvurdering/eksamen for alle kandidatane etter ein fastsett plan. - Ekstern sensor evaluerer vurderingsformene slik dei kjem til uttrykk i studieplanar, eksamensoppgåver og eventuelle sensorrettleiingar. - Ekstern sensor deltar ved vurdering av eit tilfeldig utval eksamensoppgåver (stikkprøver). 5. Ein ekstern sensor skal til vanleg ikkje vere sensor samanhengande i same fag eller emne ved høgskulen i meir enn fem år. Ekstern sensor kan ikkje vere tilsett ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, og kan heller ikkje ha vore timelærar i det aktuelle emnet for eksamenskullet. Ekstern sensor kan ikkje ha hatt undervisningsoppgåver av vesentleg omfang ved høgskulen innan det aktuelle fagområdet i same studieår som eksamen blir arrangert. Tilsette ved samarbeidsinstitusjonar skal ikkje vere ekstern sensor dersom dei har nær tilknyting til fagmiljøet som har ansvaret for undervisning i emnet. Ekstern sensor må ha minst éin av følgjande kvalifikasjonar: - Vere tilsett på minimum høgskulelektornivå ved annan utdannings- eller forskingsinstitusjon. - På annan måte ha dokumentert vitskapeleg kompetanse på tilsvarande nivå. - Ha røynsle som sensor i vedkomande fag, emne eller kurs ved universitet eller høgskule.

105 - Gjennom yrkespraksis vere særleg kvalifisert innan vedkomande fag. Den som tar på seg sensoroppdrag, tar samstundes på seg å vere sensor ved eventuell ny eksamen (kontinuasjonseksamen). 6. Dekan nemner opp sensorar. Det skal nemnast opp mange nok sensorar til å ta hand om både ordinær sensur og eventuell klagesensur, jf. pkt. 9-3 (4). 7. Ved sensur av det sjølvstendige arbeidet i mastergrad, jf. «forskrift om krav til mastergrad» 6, skal studenten sin rettleiar ikkje vere medlem av kommisjonen som sensurerer arbeidet. 8. Sensur skal gjennomførast anonymt så langt dette er praktisk mogleg. 9. Reglar for utrekning av endeleg karakter på grunnlag av fleire deleksamenar i eit emne eller fag, skal gå fram av studie-/emneplan. Det same gjeld dersom det er bestemte vilkår for å framstille seg til deleksamenar, eller at dei må vere greidde i ei bestemt rekkjefølge. Alle deleksamenar må vere greidde før det kan bli gitt endeleg karakter. 10. Ved mappevurdering skal studie-/emneplan gjere greie for karakterfastsettinga. Mappa blir sensurert med samla karakter. Eventuell vekting mellom element i mappa skal gå fram av studie- /emneplanen. 11. Sensurfrist er 15 yrkedagar frå innleveringsdato for eksamenssvaret. Sensurfrist for masteroppgåver er inntil 6 veker frå innlevering. I emne der sluttvurderinga er sett saman av ein skriftleg eksamen med munnleg etterprøving, skal sensur frå skriftleg eksamen vere gjennomført munnleg etterprøve tar til. Ein student som ikkje har greidd skriftleg eksamen, kan ikkje framstille seg til munnleg etterprøve. 12. Dersom dei to sensorane ikkje blir samde om vurderinga av eit eksamenssvar, skal vurderinga overlatast til ein tredje sensor til avgjerd. Dette skal vere ein ekstern sensor. Den nye sensoren har rett til å gjere seg kjend med dei første sensorane si vurdering og eventuelle grunngjeving. 13. Karakterfastsettinga er individuell også ved gruppeeksamen. I situasjonar der det kan dokumenterast eller gjerast sannsynleg at ein eller fleire medlemer av gruppa ikkje har medverka til eksamenssvaret slik det var føresett, kan ein eller fleire medlemmar av gruppa eller faglærar fremje krav om individuell vurdering. I slike tilfelle kan enkeltpersonar eller gruppa kallast inn til tilleggseksamen. Dekan avgjer slike saker. 14. Dersom ein student meiner at ein skriftleg gruppeeksamen ikkje reflekterer vedkommande sitt kunnskapsnivå, kan studenten innan neste virkedag etter eksamen/innleveringsfristen søkje om å gå opp til individuell tilleggseksamen. Dekan avgjer slike søknadar. 15. Ein student som har framstilt seg til eksamen/levert eksamenssvar, kan ikkje unndra seg sensur. 16. Når ein student har tatt eksamen på nytt, gjeld den beste karakteren. 17. Sensur blir gjort kjent ved elektronisk kunngjering. 18. Praksisopplæring blir vurdert til «greidd» eller «ikkje greidd». Studenten har krav på vurdering undervegs. Dersom det er tvil om ein student vil få godkjent ein praksisperiode, skal studenten i

106 tillegg til vanleg rettleiing også få ei førebels skriftleg vurdering. Denne skal bli gitt så tidleg som mogleg, og seinast tre veker før praksisperioden etter planen skal vere avslutta. Ved praksisperiodar som varer fem veker eller mindre, skal varsel bli gitt midtvegs i perioden. Denne vurderinga skal klart gjere greie for vurderinga så langt, og eventuelle vilkår for «greidd» praksis ved sluttevaluering. For utdanningar med rammeplan og/eller nasjonale retningslinjer, gjeld rammeplanen og/eller nasjonale retningslinjer sine reglar om praksis Grunngiving og klage 1. Dersom det er utarbeidd skriftlege retningsliner eller sensorrettleiingar for vurderingsarbeidet, skal desse gjerast tilgjengelege for studentane for gjennomsyn etter at sensurvedtaket er fastsett. 2. Studenten har rett til å få skriftleg eller munnleg grunngiving for sensurvedtaket, jf. lova Når det gjeld retten til å klage på formelle feil eller fastsetting av karakter ved eksamen, gjeld 5-2 og 5-3 i lova. Klagar på formelle feil skal vere skriftleg grunngitt, og dei skal rettast til høgskulen. 4. Ein student kan klage skriftleg over sensurvedtaket innan tre veker etter at vedtaket er kunngjort, jf. lova 5-3. Ny sensur blir gjennomført som blind sensur, det vil seie at studenten sin identitet, den opphavlege sensuren og grunngivinga ikkje skal vere kjent for klagekommisjonen. Grunnlaget for ny sensur er studenten sitt arbeid, oppgåveteksten og eventuell dokumentasjon, som til dømes sensorrettleiing eller momentliste. Det kan leggast ved eksempel på oppgåve med karakter A, karakter C og karakter F (stryk). Klagekommisjonen sitt sensurvedtak er endeleg. Vedtaket skal ligge føre innan tre veker etter at klagefristen er ute. 5. Ved klage på sensurvedtak som gjeld gruppeoppgåve/-eksamen, må alle som er omfatta av sensurvedtaket skrive under på klagen. Klage på gruppekarakter som inneber krav om individuell karakterfastsetting, skal handsamast etter reglane i pkt. 9.2 i denne forskrifta. 6. Munnleg eksamen og andre prøveformer som vanskeleg kan etterprøvast, kan berre påklagast på grunnlag av formelle feil. Når det blir halde munnleg eksamen i tilknyting til skriftleg eksamen, og det deretter blir sett ein felles karakter på den samla prestasjonen, er det berre den skriftlege delen av eksamen som kan påklagast. Dersom sensurvedtaket blir endra, må det haldast ny munnleg eksamen for fastsetting av endeleg karakter. 7. Klage over formelle feil ved eksamen må settast fram innan tre veker etter at studenten er eller burde vore kjent med det forholdet som ligg til grunn for klagen. Dersom studenten har bedt om grunngiving eller ny sensur, går klagefristen frå tidspunktet grunngiving er gitt eller ny sensur ligg føre. Viserektor for utdanning kan avgjere at klagen skal bli tatt til følgje dersom det er opplagt at klagen er rettkomen. Dersom klagaren ikkje får medhald, skal saka handsamast av Klagenemnda ved høgskulen. Formelle feil skal handsamast etter lova 5.2, andre og fjerde ledd. 10.Vitnemål og karakterutskrift Utskriving av vitnemål og karakterutskrift 1. Det blir skrive ut vitnemål og Diploma Supplement for avslutta grad eller yrkesutdanning, jf. 2 i denne forskrifta. For andre studium, emne eller eksamenar tildeler høgskulen karakterutskrift, jf. lova 3-11.

107 2. Ein student får normalt utskrive berre eitt vitnemål for ei og same utdanning. Dersom ein student betrar karakterar som inngår på vitnemålet, kan studenten krevje å få utskrive nytt vitnemål. 3. Alle karakterutskrifter frå Høgskulen i Sogn og Fjordane skal - i tillegg til informasjon om karaktersystemet og opplysningar om personalia - innehalde opplysningar om kvart enkelt emne tatt ved Høgskulen i Sogn og Fjordane med kode, namn på emne, studiepoeng, karakter og karakterfordeling per emne. 4. Vitnemålet og karakterutskrift som dannar grunnlag for vitnemål skal, i tillegg til det som gjeld alle karakterutskrifter, gi opplysningar om: - Emne som inngår i grunnlaget for graden eller yrkesutdanninga, inkludert eventuell praksis. - Emne avlagt ved annan institusjon. - Sjølvstendig arbeid med eit omfang på minst 15 studiepoeng. 5. Vitnemål skal vere utskrive i høgskulen sitt namn. Vitnemål skal underskrivast av rektor og viserektor for utdanning. Denne fullmakta kan delegerast Fagleg overlapping og reduksjon av studiepoeng 1. Dersom ein student tar eksamen i emne som heilt eller delvis overlappar kvarandre, skal det normalt føre til reduksjon av studiepoeng, jf. pkt Reduksjon blir gjort i det emnet eller faget som gir det gunstigaste resultatet for studenten. Fagleg overlapping mellom høgskulen sine eigne studietilbod skal normalt gå fram av emneplan. Dekan avgjer spørsmål om reduksjon av studiepoeng Tilknytingskrav 1. Utskriving av vitnemål føreset at minst 60 av studiepoenga som skal inngå i grunnlaget for vitnemålet må vere avlagde ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, jf. forskrift om godskriving av høyere utdanning Fellesgradar 1. Høgskulen i Sogn og Fjordane kan tildele fellesgradar basert på samarbeid med andre utdanningsinstitusjonar. I slike tilfelle kan styret gjere unntak for reglane om vitnemål i denne forskrifta. Slike unntak skal gå fram av studieplan. 11. Annullering av eksamen. Utestenging og bortvising. Klagenemnda ved høgskulen Fusk ved eksamen 1. Lovlege hjelpemiddel ved skuleeksamen er omtalte under pkt Dersom det i samband med gjennomføring av eksamen oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk, skal studenten straks gjerast merksam på at dette vil bli rapportert. Det gjeld også student som eventuelt yter hjelp, eller medverkar til fusk. Studenten vel sjølv om ho/han vil halde fram eller avbryte eksamen. 2. Ved eksamen og andre skriftlege arbeid som inngår i sluttvurdering, kan kopiering eller avskriving av litteratur utan tilvising bli vurdert som fusk.

108 3. Fusk eller forsøk på fusk ved eksamen kan medføre annullering av eksamen, utestenging frå institusjonen og tap av retten til å gå opp til eksamen ved institusjonar under lova i inntil eitt år, jf. lova 4-7 og 4-8. Klagenemnda ved høgskulen handsamar saker om fusk ved eksamen. 4. Viserektor for utdanning er ansvarleg for handsaming av saker om fusk ved eksamen Annullering av eksamen 1. Klagenemnda ved høgskulen kan annullere eksamen eller prøve dersom studenten har gjort seg skuldig i forfalsking eller anna uærleg framferd, jf. lova Utestenging og bortvising 1. Klagenemnda ved høgskulen kan gjere vedtak om bortvising eller utestenging i inntil eitt år dersom ein student fer fram på ein måte som verkar grovt forstyrrande for medstudentar eller for verksemda ved institusjonen, jf. lova Klagenemnda kan gjere vedtak om utestenging i inntil tre år for studentar som fer fram på ein grovt klanderverdig måte i samband med praksisopplæring, jf. lova Ein student som er dømd, sikta eller tiltalt for visse straffbare forhold kan nektast opptak til eller stengjast ute frå praksisopplæring ved visse studium, jf. lova Ved utdanningar der Kongen har fastsett at det skal vere skikkavurdering, kan klagenemnda etter innstilling frå ei eiga skikkanemnd vedta at ein student skal stengjast ute frå studiet i inntil tre år, jf. «forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning» Ein student har klagerett på vedtak om bortvising, utestenging og skikkavurdering. 6. Ein student kan bringe vedtak om bortvising, utestenging og skikkavurdering inn for prøving i tingretten, jf. lova Ein student har rett til hjelp frå advokat eller annan talsperson frå det blir reist sak om utestenging eller bortvisning, etter lova 4-8, femte ledd. 8. Ein student som blir utestengd frå institusjonen (jf. forskrifta 4-1, sjette ledd, 11-1, fjerde ledd eller 11-3, første til fjerde ledd) blir registrert i «Register for utestengte studenter» (RUSTdatabasen) i vedtaksperioden, jf. lova Klagenemnda ved høgskulen 1. Klagenemnda ved høgskulen er oppnemnt med heimel i lova Klagenemnda handsamar klager frå studentane over enkeltvedtak. Klagenemnda avgjer også klager og saker etter lova 4-7, 4-8, 4-9, 4-10 og Klagenemnda skal ha fem medlemer med personlege vararepresentantar. To av medlemene skal vere studentar. Leiar og vararepresentant for leiar skal fylle dei lovbestemte krava for lagdommar. Leiar og vararepresentant for leiar skal ikkje vere tilsette ved høgskulen. 4. Medlem av høgskulen sitt styre kan ikkje vere medlem i Klagenemnda. Medlem som har medverka i sakshandsaming eller avgjerd i det påklaga saksforholdet, kan ikkje delta i handsaming av klage over dette i Klagenemnda.

109 5. Styret nemner opp leiar og medlemer i Klagenemnda med vararepresentantar. Studentrepresentantane blir oppnemnde etter framlegg frå Studentparlamentet. Eksterne medlemer og medlemer som er tilsette ved høgskulen med vararepresentantar, har ei funksjonstid på fire år. Studentrepresentantar og deira vararepresentantar har ei funksjonstid på eitt år. 6. Klagenemnda er vedtaksfør når leiar eller vararepresentant for leiar og to andre medlemer er til stades. Ved stemmelikheit har leiaren dobbeltstemme. 7. Klagenemnda sine vedtak i klagesaker kan ikkje påklagast. 12. Ordningar for elevar i vidaregåande opplæring 12.1 Opptak 1. Elevar i vidaregåande opplæring kan ta emne ved Høgskulen i Sogn og Fjordane etter avtale mellom høgskulen og den aktuelle vidaregåande skulen Avgifter 1. Elevar i vidaregåande opplæring som tar emne ved Høgskulen i Sogn og Fjordane skal ikkje betale avgifter. 2. Høgskulen i Sogn og Fjordane kan avtale med skulen/skuleeigaren at denne skal betale for reelle meirkostnadar som oppstår ved tilrettelegging av undervisning, eksaminering og/eller reelle utgifter til læremiddel Studiepoeng og karakterutskrifter 1. Elevar i vidaregåande opplæring får studiepoeng for emne dei har fullført ved Høgskulen i Sogn og Fjordane når dei tilfredsstiller krava for opptak til høgare utdanning, jf. lova 3-6. Dette er studiepoeng som kan inngå i ein grad. 2. Elevar som fullfører emne ved Høgskulen i Sogn og Fjordane kan få karakterutskrift når dei oppfyller opptakskrava til emne, jf. lova 3-11, andre ledd. Dersom eksamensforma er vesentleg annleis enn eksamen for ordinære studentar skal dette gå fram av karakterutskrifta, jf. lova 3-11, tredje ledd. 13.Iverksetjing og oppheving av tidlegare forskrifter Iverksetjing 1. Denne forskrifta gjeld frå gyldig dato Oppheving av tidlegare forskrifter 1. Frå gyldig dato blir følgjande forskrift oppheva: - Forskrift 13. desember 2012 nr om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Sogn og Fjordane.

110 Vår sakshandsamar Peder Fischer-Griffiths, tlf notat 1 av 2 Vår dato Vår referanse / Til Joanna Galek, Hovudtillitsvald Norsk Sykepleierforbund Tone Skjerdal, Hovudtillitsvald Norsk Tjenestemannslag Wiggo Hustad, Dekan Avdeling for lærarutdanning og idrett Anne-Grethe Naustdal, Dekan Avdeling for samfunnsfag Randi Skår, Dekan Avdeling for helsefag Stein Joar Hegland, Dekan Avdeling for ingeniør- og naturfag Frode Fretland, Hovudtillitsvald Forskarforbundet Mari Engesæter, Hovudtillitsvald Utdanningsforbundet Studentparlamentet ved Høgskulen i Sogn og Fjordane Studentsamskipnaden i Sogn og Fjordane v/ adm.dir. Randi Marie Sjøholt Høyring - Revisjon av Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Sogn og Fjordane I samband med endringar i Lov om universiteter og høyskoler er det behov for revisjon av Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. I tillegg vert det foreslått ein del endringar uavhengig av lovendringane. Viserektor for utdanning har laga eit framlegg til revidert forskrift. Framlegget med kommentarar vart lagt fram til første drøfting i Utdanningsutvalet den Etter handsaming i utvalet vart det arbeidd vidare med framlegget, før det no vert sendt på høyring i høgskulen og Studentparlamentet. Etter høyringa tek vi sikte på å utarbeide eit endeleg framlegg som Utdanningsutvalet får til vurdering i første møte Endeleg framlegg til revidert Forskrift om opptak, studium og eksamen vert lagt fram for høgskulestyret. Vedtatt forskrift vert kunngjort i Lovdata, og vil tidlegast vil kunne ta til å gjelde frå om lag 1. mars Framlegget inneheld ein del språklege og meir tekniske endringar, men og nokre endringar av meir prinsipiell karakter som vi særleg ber om synspunkt på: 2.2 Omarbeidd definisjon av bachelorgrad ved HiSF Regulering av fagleg overlapp i emneplanane 6.8 Privatistomgrepet er fjerna frå lova, men forskrifta må synleggjere den rett personar har til å melde seg til eksamen for å få prøvd kunnskapane sine. Dette kjem til syne fleire stader i framlegg til revidert forskrift Det er opna for at studentar kan søkje om individuell eksamen der det er lagt opp til gruppeeksamen. Bakgrunnen er UH-lova sine føringar for at studentane har ein sterk rett til å få prøvd sine kunnskapar, og gruppeeksamen passar ikkje like godt for alle studentar. Postadresse Avdeling Besøksadresse E-post Telefon Telefaks Høgskulen i Sogn og Fjordane Seksjon for utdanning Røyrgata 6 post@hisf.no Postboks 133, 6851 Sogndal SOGNDAL

111 Høgskulen i Sogn og Fjordane notat 2 av 2 Vår dato Vår referanse / Det vert foreslått å forskriftsfeste kva vurderingsordningar som vert nytta ved HiSF. Det vert framleis mogleg å kombinere ulike vurderingsordningar Det vert foreslått å synleggjere at studenten ifølgje UH-lova har klagerett ved underkjenning av arbeidskrav og 3 Det vert foreslått at når det vert arrangert ny eksamen, skal den berre vere open for dei som har godkjend grunn for fråvær. Det vert ikkje mogleg å melde seg til ny eksamen for å forbetre karakterar Det vert foreslått å fjerne ordninga med å dele eksamenssemesteret i to med sikte på å kunne arrangere ny eksamen i same semester, og gå tilbake til tidlegare ordning der ny eksamen må vente til påfølgjande semester Det er gjort ei presisering av krav til ekstern sensor Det vert foreslått å styrke student og faglærar sin rett til å foreslå individuell vurdering der det er mistanke om at ikkje alle studentar har medverka i gruppearbeid, eller der studentar meiner deira kunnskapar ikkje kjem fram UH-lova er endra slik at klagesensur no skal gjennomførast som blind sensur UH-lova er endra slik at studentar kan bli dømt for fusk i samband med eksamensgjennomføringa, ikkje berre i tidsperioden som er sett frå ein eksamen startar til han sluttar ved skuleeksamen. 12. Det er laga eit nytt kapittel som regulerer elevar frå vidaregåande opplæring sin rett til å studere ved HiSF. Frist for høyringsinnspel: 20. desember 2015 Med helsing Kari Thorsen Seniorrådgjevar Peder Fischer-Griffiths Rådgjevar Kopi til

112 Høyring Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Sogn og Fjordane Fri bachelorgrad her bør det stå noko om namnsetjinga på den frie bachelorgraden. Bachelorgrad med spesialisering i. er ei formulering som truleg ikkje er dekkande for innhaldet i graden. Samansett grad med ein fritekst på karakterutskrifta som seier noko om innhaldet i graden (fagleg fordjuping i ), er etter vår vurdering ei betre formulering Regulering av fagleg overlapp i emneplanane: inntil 20 % overlapp for at emnet skal få ny kode. Dette punktet er uklart, og må skrivast om Står det at arbeidsomfanget for eit heiltidsstudium skal vera mellom på 1500 og 1800 timar, medan det i punkt står at arbeidsomfanget er på 1600 timar Denne formuleringa er kanskje litt meir tydeleg: Ved obligatorisk undervisning er det krav om 80 % frammøte, med mindre studie-/emneplan seier noko anna Gruppeeksamen og søknad om individuell gjennomføring kan gi store konsekvensar i høve til tids- og ressursbruk Det er viktig å avklare om denne lista er uttømmande. Særleg meiner vi at digital eksamen kan utviklast over tid. Vi ønskjer meir fleksibilitet knytt til vurderingsordningane, der det er opning for å ha andre vurderingsordningar i tillegg. Til dømes må friluftsliv kunne vurdere gjennomføring av ferdsel og ferdigheiter i ulike årstider over tid. PE - Praktisk metodisk eksamen, som idrett har fleire av, vert den dekka i formuleringane? Kva med denne: NO312-FO: Prøveforelesing. Tidsramme: inntil 30 minutt Vert den dekka i formuleringane? Godskriving av arbeidskrav? Det er faglærar som har ansvar for å godkjenne arbeidskrav. I lova 3-5 står det ikkje noko om arbeidskrav: Universiteter og høyskoler som tilbyr akkrediterte studier etter denne lov, skal godskrive beståtte emner, fag, eksamener eller prøver fra andre universiteter og høyskoler. Vi stiller spørsmål om arbeidskrav skal vera med i denne formuleringa Andre setning: Eksamen etter gamal ordning/studieplan bør utvidast til to år. Det er mange studentar som har permisjon eller av andre grunnar må nytte lengre tid på studiet, og eitt år er etter vår vurdering for kort tid Klage på arbeidskrav. Ein student som får medhald i klage på arbeidskrav må etter vår vurdering få ta eksamen saman med konteeksamen, og ikkje måtte vente eitt år til neste ordinære eksamen Vi ønskjer at konteeksamen skal vera open også for dei som ønskjer å forbetre eksamen eller som av andre grunnar ikkje har møtt på eksamen. Dette er studentvennleg og å føretrekke for faglærarar og sensorar. Ved ordinære eksamenar er det vanlegvis store bunkar, og det vil vere ein fordel for sensorane å få forbetringskandidatane saman med konteeksamenane. Det er viktig å ha eit breitt spekter av eksamenssvar til vurdering, og ikkje berre stryk og nokre få sjukemeldingar, for å sikre ei rettferdig karaktervurdering. Det er mange studentar som har bruk for å betre karakteren sin for opptak til andre studium, til dømes forbetring av ein C eller B til A for å komme inn på masterutdanning.

113 8.6.2 Vi synest at det blir for lenge å vente til utgangen av neste semester, før du kan få konte på eksamen som har vore tidleg i eitt semester. Til dømes har vi eksamen i ernæring i slutten av januar. Dei må då vente til desember same år, før dei kan ta ny eksamen Same innspel som på punkt over Studentar kan søkje om å få gå opp til individuell tilleggseksamen innan neste virkedag. Vi synest det er positivt at tida er forlenga frå to timar til neste virkedag. Dersom det har vore nytta ekstern sensor på gruppeeksamen, føreset vi at det kan bli nytta to interne sensorar på ein evt tilleggseksamen. Sogndal Wiggo Hustad, dekan Kari Aaberge og Solfrid Kjoberg

114 Vår sakshandsamar Kristen Stæger-Breisnes, tlf notat 1 av 3 Vår dato Vår referanse / Til Høyringsuttale frå AHF på Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Sogn og Fjordane Avdeling for helsefag har hatt forslag til ny forskrift om opptak, studium og eksamen ved høgskulen i Sogn og Fjordane til høring i avdelinga. Høringa har vore til behandling i begge institutta. Avdelinga slutter seg i stor grad til framlegg til ny forskrift, vi har likefult nokre kommentarar og innspel til ordlyden. Avdeling for helsefag har svært ulike utdanningar i høve nivå, omfang og innhald. Bachelor i sjukepleie med både heil og deltid ved institutt for sjukepleie, på institutt for helsefag finn vi Master i samhandling innan helse og sosialtenester og fleire vidareutdanningar med omfang frå 15 til 60 studiepoeng, alle er samlingsbasert deltid. Dette gjer at i vår høyring vert lagt vekt på fleksibilitet i regelverket som kan ivareta desse ulike utdanningane samtidig som forskriften vert tydeleg. Desse merknadene kjem vi med i hovudsak på bakgrunn av at endringane kan føre til unødig forseinka studieløp og dårlegare studentgjennomstrøyming ved utdanningane våre. Vi har og ein merknad til noverande praksis i samband med klage på sensur. Konkrete innspel gjeld følgjande punkt: 5.4.Endring i timeplanar «Dekan tek avgjerd om eventuell avlysing, og om den avlyste undervisninga skal erstattast.» Merknad: Bør dette vere på instituttleiarnivå? 7.1 punkt 2: «2. Eksamen skal normalt skje i form av individuell prøving. Gruppeeksamen kan nyttast for mindre delar av eit studium. Når gruppeeksamen utgjer heile sluttvurderinga i eit emne har studentar høve til å søkje om individuell gjennomføring.» Postadresse Avdeling Besøksadresse E-post Telefon Telefaks Høgskulen i Sogn og Fjordane Avdeling for ingeniør- post@hisf.no og naturfag Postboks 133, 6851 Sogndal SOGNDAL

115 Høgskulen i Sogn og Fjordane notat 2 av 3 Vår dato Vår referanse / Forslag om å legge til ei formulering sist i setninga om: «.. på bakgrunn av særleg tungtvegande grunnar.» 7.1 punkt 4: Kva meinast med «rimeleg tid»? vil det vere betre å sette ein konkret tidsfrist, t.d. ei veke før eksamen? Vidare ber vi at det vurderast ein presisering om paragrafen, og spesielt punktet mogelegheit til å ta papirbasert eksamen, også gjeld ved heimeksamen og heimeoppgåve. Kan punktet om digital eksamen slåast saman med punktet om skriftleg eksamen og teksten tilpassast? 8.2 punkt 4: «Ein student som får underkjent eit arbeidskrav kan klage over vedtaket, Ein student som får medhald i klagen må normalt vente med å avleggje eksamen til neste gang eksamen vert arrangert». Framlegg om at denne formulering vert teken inn: «Om klagen ikkje er handsama ferdig før eksamen må studenten vente til neste eksamensavvikling.» I tillegg stiller vi spørsmål ved kvar klagen skal sendast og kven som skal vurdere desse klagesakene? Utdanningane ved institutt for helsefag er deltidsutdanningar, og det kan gå fleire semester/år mellom kvar gang ordinær eksamen vert arrangert. Vi ynskjer ei eventuell oppmjuking i høve til å måtte vente på ordinær eksamen. Men det er mogeleg at formuleringa av paragrafen tillet dette utan byråkratiske avgjerder Ny eksamen Punkt 1: «Høgskulen arrangerer ny eksamen når det er studentar som har godkjend grunn for fråvær ved ordinær eksamen eller som strauk ved ordinær eksamen. Det er berre studentar som oppfyller desse krava som kan gå opp til ny eksamen» Merknad: Det bør vere mogleg å arrangere ny eksamen når studentar vil forbetre sin karakter dersom det er lang tid før neste ordinære eksamen vert arrangert. Utdanningane ved instituttet er deltidsutdanningar, og det kan gå fleire semester /år mellom kvar gang ordinær eksamen vert arrangert. Vi ynskjer ei eventuell oppmjuking i høve til å måtte vente på ordinær eksamen.

116 Høgskulen i Sogn og Fjordane notat 3 av 3 Vår dato Vår referanse / punkt 8: Teksten er ikkje tydeleg og innhaldet kan mistolkast. Tydeleggjering vil vere bra! 9.3. Grunngjeving og klage Merknad til noverande praksis: Ein nyttar i dag skjema der studenten vert beden om grunngjeving. Dette meiner vi er misvisande og ekstra arbeid for studenten utan at det får konsekvensar for klagehandsaminga. Vi ber om ar skjema vert endra. På vegne av AHF Kristen Stæger-Breisnes Rådgjevar Kopi til

117 Høyring - Revisjon av Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Sogn og Fjordane Viser til Notat datert angåande høyring i høve framlegget for revisjon av forskrift om opptak, studium og eksamen ved HiSF. Styret i Forskarforbundet (FF) har vurdert framlegget og kjem med fylgjande kommentarar. FF synest dei fleste endringane ser fornuftige ut. Presisjonsnivået er blitt høgare, og dei ulike punkta meir retningsgivande for praksis. FF støttar dei fleste forslaga til endring. Dette vert meir presisert nedanfor I vår uttale vil me fyrst kommentera dei punkta som det særleg vart bedt om synspunkt på i høyringsbrevet. Deretter vil me ta føre oss nokre andre punkt som me meiner er viktige. I kronoligisk rekkefølgje er våre kommentarar slik: Punkt 2.2 o Endringa er klargjerande og ser grei ut. Punkt o Her er det grunn til å stilla spørsmål om korleis ein skal måla fagleg overlapp mellom emne. Er et muleg å finna ut om overlapp er meir eller mindre enn 20%? Punkt 6.8 o Dette tek me til vitande. Punkt o Denne er ei interessant tilføying som kan få ressursmessige følgjer. Døme kan vera emnet Bacheloroppgåve på 15 stp. Ved einskilde studium vert oppgåvene normalt gjort i grupper på to og to studentar. Kvar oppgåve vert gitt ein viss ressurs til rettleiing. Med denne regelen kan det bli lettare for studentane å vera åleine. Dette er for så vidt ok i eit læringsperspektiv, men det kan og medføre auka ressursbehov i det tilfelle det er mange som krev å få gjera oppgåva individuelt. Overordna kan ein stilla spørsmål om kva som kan reknast som rimeleg grunn for å innvilgja individuell gjennomføring? Punkt o Ser fornuftig ut. Punkt o FF trur ikkje det er gunstig å presisere retten til å klage på underkjenning av arbeidskrav. Fagtilsette opplever at det har gått inflasjon i klaging etter at UH-lova opna for rett til ugrunna klage på eksamen. Det gjer at tid me burde brukt på studentretta arbeid, går med til ein haug med irrelevante klagesaker. Punkt og 3. o FF støttar endringa Punkt o FF støttar dette endringsforlaget. Deling av semesteret med høve til to eksamensgjennomføringar har vore ressurskrevjande og utfordrande i mange fagmiljø. Punkt o FF støttar presiseringa

118 Punkt o FF støttar endringa Punkt o FF vil her kort kommentera at det må opplysast til klagesensorane kva karakterskala som gjeld. I dei tilfella der eksamenskarakteren er greidd/ikkje greidd blir det kanskje litt rart å snakka om blind sensur. Punkt o FF støttar endringa Punkt 12 o Interessant. Andre kommentarar frå FF under punkt som det ikkje spesielt vart bedt om tilbakemelding: Punkt 1.2, nr 10 o Dette ser tilsynelatande greitt ut, men FF vil melda inn ein skepsis til den delen som omtalar at studieplanen skal synleggjera koplinga til forsking og fagleg utviklingsarbeid (linje 6-7). Av erfaring veit me at slike krav også utløyser behov for konkret operasjonalisering i form av formuleringar i studie- og emneplanar. Dette er ofte utfordrande. For å bøta på dette kan eventuelt studieadministrasjonen kome opp med konkrete eksempel på formuleringar som dekkjer dette kravet. I tilfelle det er nok med formuleringar som: «studiet/ emnet formidlar kunnskap som er opparbeidd gjennom forsking» (eller liknande) kan det gå bra, men om det vert forventa formuleringar som: «ein skal kople eiga forsking, instituttet si forsking, eller Høgskulen si forsking på delar av undervisninga» kan det bli meir utfordrande. Og i så fall; korleis skal ein gjere dette dersom studiet/ emnet ikkje hovudsakeleg baserer seg på forsking som skjer ved høgskulen, men på generell kunnskap som er opparbeidd i fagfeltet gjennom mange år? Punkt o FF meiner at faglærer burde få være med på å fastsette samla karakter i emne med deleksamenar. Rein matematikk, som vert nytta i dag (omregning av A-E til 5-1, og så vanlege matematiske opphøgingsregler), gjev ikkje muligheit for overordna vurdering av totalresultatet. Punkt o FF meiner at dette burde vektleggast sterkare. Det er ikkje smart å klage utan å ha snakka med faglærar fyrst. Me trur mange klagesaker ville falle bort om kandidatene gjorde dette fyrst. Mvh Frode Fretland Hovudtillitsvald FF Roger Hestholm Nestleiar FF

119 Høgskulestyret v/ Høgskulen i Sogn og Fjordane Sogndal, 4. januar 2016 Vår ref: IMA Høyringsfråsegn om revisjon av Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. A) Innleiing: Studentparlamentet (StP) takkar for lang høringstid. Det har gjeve oss mulegheit til å diskutere forslag til ny forskrift på Studentparlamentsmøte 25. november. Vi ser revidering av forskrifta som svært viktig, der endringar har stor innverknad på den enkelte student. Studentparlamentet ser at det er gjort mange redaksjonelle endringar som gjer det lettare for studentane å forstå innehaldet i forskrifta. Det er eit viktig arbeid som vi set veldig pris på at HiSF har prioritert. Vi har og merka oss positivt at HiSF har initiert fleire lovbestemmelsar, som er til fordel for studentane og ivaretek våre interesser på ein god måte. Forskrifta har jevnt over mykje gjentakingar av tema eller begrep. StP ser det som føremålstenleg at heile forskrifta vert organisert på nytt slik at ein finn alt om kvart tema på ein plass, så langt det let seg gjere. Nærare spesifikasjonar av gjentaking kjem til ein viss grad fram i hovuddelen. Hovuddelen av høyringa er delt inn i endringar StP ynskjer å behalde, endre eller forkaste. Kvar endring har tilhøyrande argumentasjon. Siste del av hovuddelen er nokre spørsmål frå StP, som impliserar at det framleis manglar noko informasjon for å gjere innhalde i forskrifta meir forståeleg for studentane. B) Hovuddel: 1) Behald endringar i: , , , , , 3.6., , , 4.7., 4.8., , og 2., , , , , , , med endring, , , , , , Dei er alle oppklarande, nyskapande, viktige og tek sikte på å ivareta studentane. StP set pris på å verte kontakta dersom det vert aktuelt å endre eller kutte ut nokre av desse paragrafane. 2) Rediger endringar eller opprinnelege paragrafar i: 1.2 sett alt som har med emne og emneplan saman i en paragraf, og alt som har med et Studentparlamentet v/høgskulen i Sogn og Fjordane Postboks 133, 6851 Sogndal Telefon: parlweb@stud.hisf.no

120 studie og studieplanen å gjøre saman. No verkar det ganske forvirrande at ein les om kva eit emne er først, ein masse anna imellom, også om emneplanar igjen seinare Spesifiser kva anna eit emne kan gje som utteljing utanom studiepoeng StP meinar ein bør definere ulikskapane mellom studentar som registrerast som semesterbetalande og ikkje, i denne paragrafen. Det kunne også vere fint om denne definisjonen kom som punkt 2 eller 3, og ikkje som nr. 8. Se StP meinar det ville vere hensiktsmessig å setje krav til innhald i studieplanen opp punktvis. Det vil verte meir oversiktleg, både for dei som skal laga studieplan og dei som skal sjå til at studieplanen oppfyller krava det ville vere fint om det kunne stå noke om kvifor nokre arbeidskrav er gitt i emneplaner og nokre i studieplanar og korleis studentane får denne informasjonen. Kanskje noko som «Alle arbeidskrav er beskrevne i enten studie- eller emneplan, avhengig av om studenten føl eit frittståande emne eller eit heilt studie.» definerer ikkje kva «fritak» er under kapittelet definisjonar. Fri frå undervisning og eksamen, ikkje møteplikt, ikkje eksamensrett osv Slik StP forstår teksten skal det ikkje skal liggje føre godkjente planar for utdanningar som ikkje gjer utteljing i form av studiepoeng, og er usikker på kva det vil seie. StP ser behov for å oppklara for å forstå i dette kapittelet bør det kome fram når studieplanane skal vere klare før studiestart, og kva krav HiSF set til redigering og oppdatering av studieplanen årleg. Nye eksterne førelesarar kan ynskje å gjere noko annleis enn førre førelesar, og oppdateringar er naudsynt. Det er viktig for studentane at vi kan ha tillit til at det som står i studieplan er korrekt til ei kvar tid legg til føresetnader om bygg! Høgskulestyret lyt vurdera om det er plass til fleire studentar ut i frå byggsituasjon på HiSF til einkvar tid. (undervisningsrom og grupperom) 3.6 og 2.7 kan kanskje setjast saman publisering av studieplanar må seie noko om når og kvar dei vert publiserte. Burde forøvrig settast saman med nesten alle andre paragrafar som seier noko om studieplanane. Det inkludarar likevel ikkje heilt spesifikke ting som til dømes opptak til vidaretutdanningar. Her meinar StP det er naudsynt at det står for seg sjølv. Studentparlamentet v/høgskulen i Sogn og Fjordane Postboks 133, 6851 Sogndal Telefon: parlweb@stud.hisf.no

121 kan sjåast i samanheng med der tidsbruk allereie er definert Her bør det stå noko når dekanen må avgjerde dette i forhold til studiestart i det aktuelle emnet legg til at engasjement i StP og styre, råd og utval kvalifiserar til godkjent fråvær av studentdemokratiske grunnar. Dokumentasjon på verv i form av ei bekreftelsesmelding frå StP eller utvalssekretær skal leggjast fram for faglærar. Det må leggast til rette for at alle studentar har lik moglegheit til å ta verv på HiSF og i studentdemokratiet, uavhengig av studium legg til at det skal vere både ei midtvegsevaluering og ei sluttvurdering med studentar i kvart emne, og at berre midtveisevaluering kan utelatast ved blokkfag der tidshorisonten er kort. Det er fleire studentar som les forskrifta enn dei som les kvalitetssystemet, og skal studentane saman med HiSF kunne bidra til godt kvalitetsarbeid, er det viktig at vi spesifikt veit kva vi har rett på i kvart emne., og 6.6. seier begge noko om permisjon, eit forslag er å flytta alt til StP forslår å flytte frist for å betale semesteravgift til 01. september haustsemesteret. For HiSF vil det bety tidlegare komplette lister over registrerte studentar, for StP vil det gjere alle val til studentdemokratiet lettare. StP trur dei fleste studentar har klart å bestemme seg for om dei vil bli ved HiSF og sitt studie på denne tida. Dette i samanheng med nytt forslag i tilbakebetaling av semesteravgift! Gjev følgjer for er en rett studentane i StP vart overraska over då ingen i StP har opplevd å verte oppsøkt i forhold til slik rettleiing. Studentane har berre høyrt om karrieresenteret. StP anbefalar HiSF å auke informasjon om og ressursar til denne typen samtalar. 6.5 her må det kome fram kven som tildelar tilretteleggingar på eksamen, kva studentane kan ha rett på (jf 8.4.3), HiSF sine forpliktingar når vedtaket er gjort og studentanes klagemulegheit dersom det ikkje vert tilrettelagt i tråd med vedtaket. I tillegg skal tilrettelegging gjelde alle eksamenar. Studentar som har behov for tilrettelegging skal ikkje trenge å få dette vedteke før kvar eksamen slik tilseier. Og StP meinar ein kan ikkje kalle tilrettelegging over tid ei særordning. Dei som har dokumentert behov for tilrettelegging første klasse, første eksamen skal ha rett på tilrettelegging gjennom heile studieløpet. Omfang av tilrettelegging og eventuelt endringar undervegs kan vurderast av viserektor etter tilråding frå dekan endrast til: «minst to dagar mellom kvar eksamen, og valfag er intet unntak». Studentparlamentet v/høgskulen i Sogn og Fjordane Postboks 133, 6851 Sogndal Telefon: parlweb@stud.hisf.no

122 7.5.2 her kan det spesifiserast at ein skuleeksamen i faget engelsk skrivast på engelsk, og ikkje at ein skriv på engelsk berre fordi undervisninga er på engelsk, slik vi først forstod det Fristen for å levere inn arbeidskrav skal vere slik at studenten får moglegheit til å gjennomføre eit nytt forsøk før eksamen dersom det første ikkje vart godkjent. Uavhengig av om emnet er eit blokkfag. Studenten får minst to dagar på å framstille nytt arbeidskrav. Det må også kome fram at faglærar har ansvar for å varsle studentar som har fått underkjend arbeidskrav, og sette frist for ny innlevering endre andre setning til: «ein student som får medhald i klagen får moglegheit til å gå opp til eksamen same semester, og i samband med næraste anna eksamen frå studenten fikk medhald». Høgskulen kan setje studentar som har fått medhald i klage på underkjent arbeidskrav inn i eksamenslokalar med andre studentar som tar eksamen i andre fag for at dei skal få tatt eksamen snarast mogleg. At faglærar har vurdert eit arbeidskrav feil skal ikkje gå ut over studentane legg til en presisering av at viserektor kan utøve skjønn ved sterke velferdsgrunner kva gjeld «tre yrkedagar etter at eksamen vert avslutta» Stryk ut «Laurdag og Søndag tel som vanlege dagar». Det gjer ikkje meining at laurdag og søndag vert rekna som vanlege dagar for studentar, men ikkje for tilsette jf , når HiSF krev at studentane arbeidar ei full arbeidsveke jf og endre tekst til «..der ein er ekstern, ved minst to deleksamenar som inngår i eksamen/sluttvurdering for eit studium normert til 60 studiepoeng». StP har fått signal om at HiSF kanskje allereie oppfyllar kravet til to eksterne sensorar i løpet av eit studieår. Og dersom det ikkje stemmer, vil det vere eit godt mål for HiSF, meinar StP forslag til tillegg i tekst om straff av sensorer som ikkje held sensurfristen. Dagsmulkt som tilbakeførast til studenten eller læringsmiljøutvalet ved HiSF Om praksis bør det kome fram at det skal vere klåre mål for kva studenten skal ha vore igjennom, lært, kva studenten skal og ikkje skal gjere. Dette må avtalast og listast opp i ein standardkontrakt mellom HiSF og utplasseringsinstitusjon, der alle tre, inkludert studenten skal få oversikt frå første dag kva han/ho skal igjennom. Studenten skal ha moglegheit til å rapportere til HiSF når praksisplassen ikkje legg til rette for at studenten kan oppfylle krav til praksis, og dermed bli flytta. 9.3 StP saknar definisjon på klagesensur og klage på formelt grunnlag Studentparlamentet v/høgskulen i Sogn og Fjordane Postboks 133, 6851 Sogndal Telefon: parlweb@stud.hisf.no

123 Fint om det kunne gå fram at ein kan be om ei karakterutskrift for fag ein har tatt utanom studieprogram som tillegg til vitnemålet, som til dømes «innføring i praktisk organisasjonsarbeid» som tilbys alle studentar med verv. 10.2, 10.3 og 10.4 er alle gjentakingar frå tidlegare paragrafar slik StP ser det. 3) Forkast endringar i: Stryk «Det er berre studentar som oppfyller desse krava som kan gå opp til ny eksamen» Reinnfør: «Dersom ordinær eksamen vert arrangert i første halvdel av semesteret, skal ny eksamen arrangerast ved utgangen av same semester Reinnfør heile, gamalt, avsnitt om ny eksamen til forbetring av karakter. StP har forståing for at det frustrerande og kostbart å arrangere eksamen for studentar som ikkje dukke opp på eksamen der dei skal forbetre karakter. StP er likevel imot å reversere denne ordninga. Nokre studentar må forbetre sine karakterar for opptak i vidare studium eller for å få seg jobb. Mange av studentane med større verv gjer det dårlig på eksamen, og har behov for dette tilbodet. Vert ordninga gjort slik at ein må vente eit heilt år før en kan forbetre ein karakter vil det få store følgjer for studentane. Det er eit heilt inntektsår vi mistar. Denne ordninga har ein meirverdi for oss studentar som vi trur ikkje kan måla seg med HiSF sine kostnadar ved arrangering av eksamen. StP er open for straff av studentar som ikkje møter opp til forbetringseksamen i form av utestenging eller liknande. Under føresetnad av at ein får to forsøk på å forbetre karakter før utestenging trer i kraft, og berre på det spesifikke emnet. Det kan potensielt skje ting i ein student sitt liv som gjer at dei ikkje kan møte opp på den første forbetringseksamen. Men at ein ikkje kan dukka opp på to, er derimot meir usannsynleg. Her har StP tillit til at HiSF finn ein betre straff-metode enn oss. 4) Spørsmål til endring: 2.2 kvifor har ein tatt ut spesifiseringa av 3 årig bachelor? kvar og når finn studentane informasjon om kva viserektor har satt som frist på lokale opptak? obligatorisk 80% rekna av kva, totale undervisningtimar kvar undervisningsdag, eller kvar undervisningstime? korleis skal studentane rekna gjennomsnittskarakter dersom ein har eitt eller fleire Studentparlamentet v/høgskulen i Sogn og Fjordane Postboks 133, 6851 Sogndal Telefon: parlweb@stud.hisf.no

124 fag som berre er «greidd eller ikkje greidd» når denne karakterskalaen ikkje kan sjåast i samanheng med A-F skalaen? Me trudde greidd var rekna som ein C kvifor må vi då setje namnet vårt på bachelor oppgåva? kva erstattar gamal 6. ledd om kva for dokument klagekommisjonen skal ha? Vidare lukke til med det viktige arbeidet! Med venleg helsing Studentparlamentet v/ Leiar Ingrid Moe Albrigtsen Studentparlamentet v/høgskulen i Sogn og Fjordane Postboks 133, 6851 Sogndal Telefon: parlweb@stud.hisf.no

125 30/16 Tilleggsfordeling av stipendiatstilling 2016 Arkivsak-dok. 16/ Arkivkode. 666 Saksbehandler Erik Kyrkjebø Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /16 Framlegg til vedtak: Det vert tildelt ein heimel for stipendiatstilling til doktorgradsprosjektet «Norsk språk og språkdidaktikk» Saksvedlegg: 1. Søknad om stipendiatstilling til doktorgradsprosjektet «Norsk språk og språkdidaktikk» (uoff offl 13 jf fvl 13.1 pkt 2) Saksframstilling HiSF har i alt 12 heimlar for stipendiatstillingar over statsbudsjettet, der ein av desse er øyremerka helse- og sosial, lærarutdanning og ingeniørfag. Det kom i februar tildeling av 3 nye stillingar for å styrke lærarutdanninga; to midlertidige og ei fast stipendiatstilling. Stillingane er fullfinansierte over tre år. Stipendiatar ved høgskulen vert normalt tilsette for fire år med ei arbeidsplikt på 25 pst per år i denne fireårsperioden knytt til det fagmiljøet dei arbeider i. Stipendiatstillingar er eit viktig verkemiddel i den langsiktige oppbygginga av kompetansen ved høgskulen. Det skal normalt tilsettast i doktorstipendiatstillingane innan 1. august påfølgande år, om ikkje går stillinga tilbake til styret for ny tildeling. I tildelinga av stipendiatstillingar i styremøtet i mars vart det haldt att ei stipendiatstilling frå dei tre som departementet gav høgskulen for å styrke lærarutdanninga. Det var avdelinga sitt ynskje at denne skulle gå til å styrke fagmiljøet i norsk. Dette fagmiljøet hadde ikkje søkt om stipendiatstilling til fristen 25. feburar, men det var til denne fristen ikkje klart at det ville kome øyremerka stillingar for å styrke lærarutdanninga. Det vart lagt opp til at fagmiljøet innan norsk skulle få høve til å definere eit doktorgradsprosjekt som styret kan ta stilling til i dette styremøtet. Avdelinga har levert ein søknad om stipendiatstilling for eit doktorgradsprosjekt med tittelen «Norsk språk og språkdidaktikk». Søknaden om stipendiatstillinga er behandla i fou-utvalet ved HiSF den 28. april Fouutvalet si vurdering i møtet følgjer: Skissen for doktorgradsstipendiatstilling for å styrke grunnskulelærerutdanningen i norsk har tittel «Norsk språk og språkdidaktikk». Hovudmålet med doktorgradsprosjektet slik det er foreslått er at det «skal utvikle språkvitskapleg og språkdidaktisk forsking i norsk på 42

126 lærarutdanninga ved HiSF, ved at det knyter seg til 1) språkdidaktisk, lingvistisk og sosiolingvistisk forsking som pågår i fagmiljøet på ALI, 2) fagleg-strategiske mål for avdelinga: behov for didaktisk forsking i lys av den nye lærarutdanninga, moglegheit til å knyte band til fagmiljøet rundt språksamlingane i Bergen og behov for internasjonal komparasjon og nettverksbygging utanfor norske fagmiljø». Fagmiljøet ønsker en utlysing som gjer det mulig for søkeren å definere problemstillinger og teoretiske og metodiske innretninger, men vil likevel avgrense prosjektet i lys av målsettingene 1) og 2) over. Det er beskrevet at en ønsker prosjekt som ligg innenfor rammene av «talemålsgransking, fonologiske/grammatiske problemstillingar og språkdidaktikk, og at dei har eit samanliknande internasjonalt tilsnitt». Skissen som fou-utvalget har fått til vurdering er en overordnet skisse som i svært liten grad beskriver prosjektet, men som ber om prosjektskisse fra søkerne. Det er gitt noen faglige føringer, men det åpnes også for tematikk utover disse dersom søkerne har gode ideer og kvalifikasjoner i en annen retning. Dette er vanlig praksis ved rekrutteringsstillinger innen flere ulike fag, og gjennom å levere en prosjektskisse sammen med søknaden unngår en at stipendiaten bruker for mye tid på skisse i oppstarten av stipendiatperioden. Dersom avdelingen ønsker å gå for en så bred utlysningstekst som foreslått stiller fouutvalget imidlertid spørsmål til sin rolle i arbeidet på dette stadiet av prosessen. Gitt en så åpen utlysningstekst vil kvalitetssikringa av doktorgradsprosjektet skje i tilsettingsprosessen, og ikke på det nåverende tidspunktet. Beskrivelsen som foreligger inneholder også en tidsplan som virker urealistisk med hensyn på at det legges opp til publisering før dataanalysen er ferdig, men som uansett må ses i sammenheng med den endelige prosjektbeskrivelsen, og som derfor gjør den vanskelig for utvalget å vurdere på bakgrunn av søknaden. Fou-utvalget påpeker også at avdelingen og norskmiljøet ved en mer spisset utlysning har mulighet til å strategisk bygge opp eget fagmiljø i en retning som avdelingen ønsker. Dette vil ikke nødvendigvis bli utfallet med en så åpen utlysning som den som foreligger, og som i mye større grad gir en søkere mulighet til å bestemme retningen. Stipendiatstillingen er viktig for HiSF, og for å styrke norskfaget inn i lærerutdanningen. Fou-utvalget skulle gjerne sett noe mer konkrete tanker om hva prosjektet burde omfatte, hvorvidt det er mulig å kople prosjektet opp mot eksisterende prosjekt eller kompetanse ved avdelingen og i seksjonen. Veilederkompetanse er også viktig, både for kandidaten og for ansatte som trenger å få veiledererfaring for å kunne søke opprykk senere. Samtidig som de foreslåtte interne veilederne har manglende veiledererfaring på doktorgradsnivå, vil det å bygge opp slik erfaring være en viktig del av et slik doktorgradsprosjekt. Derfor ville det være veldig ønskelig at prosjektet er tematisk rettet slik at de har kompetanse til å påta seg oppgaven, og dermed kan få slik erfaring i samarbeid med eksterne veiledere. Med bakgrunn i kommentarene over sender fou-utvalget derfor saken tilbake til avdelingen som må ta en strategisk avgjørelse for hvordan grunnskoleutdanninga skal styrkes. Fouutvalget sitt råd er at avdelingen enten skissere et strammere prosjekt for å styrke norskmiljøet, eller bruker eventuelt bruker hjemmelen til andre fagområde som kan styrke grunnskolelærerutdanninga der det foreligger mer definerte doktorgradsprosjekt og som støtter opp under strategiske satsinger. 43

127 Vurdering Rektor har drøfta tilrådinga frå fou-utvalet i med dekan for avdelinga for lærarutdanning og idrett, og som opprettheld målsettinga om å bruke stipendiatstillinga til å styrke fagmiljøet i norsk. Rektor vil difor tilrå at styret tildeler ein heimel for eit doktorgradsprosjekt til fagmiljøet i norsk med tittel «Norsk språk og språkdidaktikk». Rektor og dekan vil følgje opp utlysingsteksten for stipendiatstillinga i fagmiljøet for å spisse denne meir strategisk før utlysing, og kople den tettare opp mot den rettleiingskompetansen som er i fagmiljøet slik at doktorgradskandidaten kan nytte godt av fagleg tett oppfølging, og at interne rettleiarar kan få naudsynt rettleiingserfaring på doktorgradsnivå. Rektor meiner dette vil vere ei tilstrekkeleg god løysing for å kunne få lyst ut stipendiatstillinga raskt. Vedlegg til sak 44