Homøopati ved øvre luftveisinfeksjoner hos barn. Aslak Steinsbekk
|
|
- Gaute Berg
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 Homøopati ved øvre luftveisinfeksjoner hos barn Aslak Steinsbekk
2 2 Hva er homøopati Homoios = lignende, Patheia = lidelse Stimulere kroppens eget forsvar ved hjelp av likhetsprinsippet Samuel Hahnemann ( ), tysk lege, satte homøopatien i system
3 3 Sykdomspåvirkning vs forsvarsapparatet Forsvarsapparatet Frisk Syk F = S Sykdomspåvirkning
4 4 Likhetsprinsippet Lignende helbreder lignende (Similia similbus currentur) Stoff som skaper symptomer hos en frisk person, kan helbrede en syk person med lignende symptomer Eksempel Skjære løk - rennende øyne Homøopatisk medisin framstilt av løk vurderes ved allergi
5 5 Tidligere formuleringer av likhesprinsippet Hippokrates ( f.kr.) Sykdom elimineres gjennom midler som kan fremkalle lignende symptomer". Paracelsus ( ): Det samme må helbredes med det samme Det motsatte av homeopati kalles allopati - motsatt lidelse.
6 6 Koffein Farmakologiske studier: Stimulerer hjernevirksomheten, øker reaksjonsevnen og fører til økt våkenhet. I for store doser kan koffein lett føre til søvnforstyrrelser og hjertebank. Kaffe (coffea cruda) gis homøopatisk ved for eksempel søvnvansker forårsaket av for høy aktivitet i tanker og nervesystem.
7 7 Fokus i en homøopatisk konsultasjon Sykdom er ubalanse i vitalkraften som viser seg ved symptomer Observerer vitalkraften gjennom å få en detaljert beskrivelse av symptomene. Vektlegging av det som er unikt for pasienten. Vanlige sykdomsspesifikke symptom skilles ut Totaliteten av symptomene er avgjørende for valg av medisin
8 8 Medisinene Legemiddelforsøk på friske mennesker for å få subjektiv beskrivelse av virkning Framstilt fra alle riker, vanligst med planter som utgangspunkt Framstilles ved potensering - fortynning og risting. Brukes både i materielle doser og som fortynninger over Avogadros tall (10-23 ) Vanlig potens er D-200 (10-200)
9 9 Det går jo ikke an... The problem with homoeopathy is not that there is no explanation for its possible action. If there is no explanation for the action of an agent, one might still give it the benefit of the doubt under certain conditions. The problem with homoeopathy is that the infinite dilutions of the agents used cannot possibly produce any effect. Vandenbroucke JP. Homoeopathy trials: going nowhere. Lancet Sep 20;350(9081):824.
10 10 Homøopati i Norge Homøopati er den mest benyttede alternativ medisinske behandlingsformen i Norge. I 1997 sa 37% av befolkningen over 18 år at de hadde vært hos homøopat en eller annen gang. En fagforening kun for homøopater stiftet Norske Homeopaters Landsforbund (NHL). To skoler i Oslo (NAN og SIKH). Deltidsutdanning, både skolemedisinske og homøopatiske fag.
11 11 Presentasjon av egen forskning 1. Observasjonsstudie homøopatisk praksis 2. Kvalitativ studie barn til homøopat 3. Randomisert studie behandling hos homøopat 4. Randomisert studie - egenbehandling
12 12 Observasjonsstudie Prospektiv observasjonsstudie i perioden november 1996 til mai pasienter som oppsøkte 80 homøopater for første gang. Spørreskjema om bl.a. Demografiske variabler, kontaktårsak (inkl. innvirkning på daglig liv) og besøk lege Spørsmål i posten 6 måneder senere med nytt spørsmål om kontaktårsak og innvirkning på daglig liv
13 13 Resultat Andelen barn under 10 år i 1998 var 26%. 55% av barna var gutter og 45% jenter. 42% hadde brukt medisin foreskrevet av lege siste måned for samme plage som de oppsøkte homøopaten for. 80% hadde vært hos lege for samme plage som de oppsøkte homøopaten for.
14 14 Resultat - andel Andel barn under 10 år av alle pasienter Hos allmennpraktiker i 1989 Hos homeopat i 1985 Hos homeopat i % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 %
15 15 Kontaktårsak Allmennpraksis - Homøopat ICPC gruppe Almen. Homøo Diff. H Øre P Psykisk R Luftveier S Hud Antall pasienter (100%)
16 16 Hyppigste enkeltplager (N=271) Plage Andel Eksem 12,5% Ørebetennelse 7,9% Øvre Luftveisinfeksjon 6,8% Allergi 6,1% Søvnproblemer 5,4% Astma 4,3% Adferdsavvik 3,6% Hoste 3,2% Sengevæting 2,9% Øvrige plager 47,2%
17 17 Bedring pr plage (N=181) Ørebetennelse 94,4 % Øvre Luftveisinf. 92,3 % Hoste 87,5 % Kolikk 83,3 % Søvnprbl. 81,8 % Allergi 80,0 % Astma 75,0 % Forstoppelse 71,4 % Eksem 67,9 % Gjennomsnittlig bedring er 82,9%
18 18 Kvalitativ studie Hvorfor tar foreldre sine barn til homøopat?
19 19 Bakgrunn Økningen i andelen barn hos homøopat Ingen studier som har undersøkt hvorfor foreldre tar sine barn til homøopat.
20 20 Mål og metode Forskningsspørsmål: Hvorfor tar foreldre sine barn til homøopat? Kvalitativ studie. Intervju med foreldre som hadde vært hos homøopat med barn.
21 21 Resultat Sykt barn Får ikke ønske hjelp hos lege og ser etter alternativ Velger homøopat på grunn av Anbefalinger (venner, familie) Egen erfaring
22 22 Resultat Går til lege hvis usikker. Går til homøopat hvis føler de seg trygg på at det ikke er noe farlig eller det er en kjent tilstand. Bruker homøopat selv om skeptisk til effekten av homøopatiske medisiner
23 23 Konklusjon Erfaring med manglende hjelp fra lege eller behandling sammen med anbefalinger eller egen erfaring gjør at foreldrene tar sine barn til homøopat.
24 24 Randomisert studie Effekt av behandling hos homøopat på forebygging av øvre luftveisinfeksjoner hos barn
25 25 Bakgrunn Øvre luftevisinfeksjoner (ØLI) er en hyppig plage hos barn Barn oppsøker homøopat først og fremst for hud og luftveisplager Det er få studier som har sett på effekten av behandling hos homøopat for barn med ØLI
26 26 Mål og metode Forskningsspørsmål Effekt av behandling hos homøopat for barn I forebygging av ØLI Pragmatisk randomisert ventelistekontrollert studie
27 27 Inklusjon / Eksklusjon Inklusjon: Barn under 10 år. Vært hos lege for ØLI Eksklusjon: Alvorlig sykdom Daglig bruk av sterke medisiner Bruke av homøopatiske medisiner siste tre måneder
28 28 Flytskjema Recruitment through casualty department Randomised N=169 Withdrew. No data. N=27 (16%) Homeopathic care N=68 Waiting list control N=74 12 weeks registration
29 29 Sammenligning ved start Gruppene var like (ingen statistisk signifikant forskjell) ved start for: Alder Kjønn Selv rapportert helse Luftveisplager Medisinsk behandling Hjemmefaktorer (røyking, antall barn) Barnehage/dagmamma Foreldres tiltro til homøopati
30 30 Intervensjon Tre konsultasjoner. Første varte 50 minutter, oppfølging varte 24 minutter 22 ulike homeopatiske medisiner foreskrevet Over 75% medisinene ble gitt i høye fortynninger
31 31 Resultat Effektmål Homeopat Kontroll P-verdi Total symptom skår 24 poeng 44 poeng Dager med ØLI 8 dager 13 dager 0.006
32 32 Konklusjon I denne studien var det en klinisk relevant effekt av behandling hos homøopat I forebygging av ØLI hos barn.
33 33 Randomisert studie Effekt av egenbehandling med selvvalgt homøopatisk medisin i forebygging av øvre luftveisinfeksjoner hos barn
34 34 Bakgrunn Homøopatiske medisiner kjøpes over the counter (OTC) hyppigst for luftveisplager. Det er tidligere ikke gjort studier på effekten av egenbehandling med selvvalgt homøopatisk medisin
35 35 Mål og metode Forskningsspørsmål Effekt av egenbehandling med selvvalgt homøopatisk medisin i forebygging av ØLI hos barn. En dobbeltblind randomisert placebokontrollert studie.
36 36 Inklusjon / Eksklusjon Inklusjon: Barn under 10 år. Vært hos lege for ØLI Eksklusjon: Alvorlig sykdom Daglig bruk av sterke medisiner Bruke av homøopatiske medisiner siste tre måneder
37 37 Flytskjema Parents chose: 1. The indication that resembled their child 2. How well the indication resembled Randomised N=251 Self treatment with the homeopathic medicine chosen prior to randomisation Withdrew. No data. N= 52 (16%) Homeopathic medicine N=97 Placebo N=102
38 38 Sammenligning ved start Gruppene var like (ingen statistisk signifikant forskjell) ved start for: Alder Kjønn Selv rapportert helse Luftveisplager Medisinsk behandling Hjemmefaktorer (røyking, antall barn) Barnehage/dagmamma Foreldres tiltro til homøopati
39 39 Resultat. Effektmål Total symptom skår Homeopatisk medisin Placebo P-verdi 26 poeng 25 poeng Dager med ØLI 9 dager 8 dager 0.531
40 40 Resultat. God likhet Effektmål Total symptom skår Homeopatisk medisin Placebo P-verdi 29 poeng 35 poeng Dager med ØLI 9 dager 9 dager 0.877
41 41 Konklusjon I denne studien var det ikke noen effekt over placebo av egenbehandling med selvvalgt homøopatisk medisin i forebygging av ØLI hos barn.
42 42 Takk for oppmerksomheten Spørsmål / kommentarer?
Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur?
hva er akupunktur? Interessen for akupunktur har de siste årene vært stadig økende - både i Norge og verden forøvrig. Flere og flere pasienter velger akupunktur for å kvitte seg med, dempe eller forebygge
DetaljerNAFKAM Hva vet vi hjelper hva tror vi hjelper?
Hva vet vi hjelper hva tror vi hjelper? Vinjar Fønnebø NAFKAM Hva vet vi hjelper? Akupunktur/akupressur ved: Postoperativ kvalme Cellegiftindusert kvalme Svangerskapskvalme Johannesurt Depresjon Hva tror
DetaljerHva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:
Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva
DetaljerIbuprofen versus mecillinam for uncomplicated cystitis in adult, non-pregnant women
Ibuprofen versus mecillinam for uncomplicated cystitis in adult, non-pregnant women A randomized controlled trial Morten Lindbæk, professor, prosjektleder Ingvild Vik, Oslo legevakt Antibiotikasentret
DetaljerGlaukom - grønn stær (medfødt Glaukom)
Glaukom - grønn stær (medfødt Glaukom) Informasjonsskriv til foreldre Hva er Glaukom (grønn stær)? Glaukom (grønn stær) er en livslang øyesykdom som er vanligst hos voksne over 65 år, men som også forekommer
DetaljerPlacebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?.
Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Martin Bystad Psykolog v/ alderspsykiatrisk, UNN og stipendiat, Institutt for Psykologi, UiT. Hensikten med foredraget: Gi en kort presentasjon
DetaljerSkriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06
NTNU Det medisinske fakultet Sensurfrist: 21. juni 2010 Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06 BOKMÅL Onsdag 31. mai 2010 Kl. 09.00-15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 34 sider inklusive forsiden
Detaljer04.01.2012. Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness
Epidemiologi The study of the occurrence of illness Hva brukes epidemiologi til? finne årsaker til sykdom Miljø (forbygging) genetikk samspill mellom faktorer vurdere effekt av intervensjoner (frukt, trening,
DetaljerBarn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad
Barn med luftveissymptomer Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad 2 Jeg trenger en time til legen... Nå har hun vært så syk så lenge... Kan det være noe farlig...
DetaljerHva påvirker primærlegen når vi skal henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten? Svein Aarseth Spes. Allmennmed. Fastlege
Hva påvirker primærlegen når vi skal henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten? Svein Aarseth Spes. Allmennmed. Fastlege Mitt perspektiv er Oslo Oslo har mest av alt: Flere MR-maskiner enn resten
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet
DetaljerBlau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir
DetaljerSelvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon
Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon Den 8. Nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Kristiansand 18-19 november 2015 Tine K. Grimholt
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis
DetaljerInneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner?
Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklimafagdag i Arendal 12. september 2013 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Innhold Kort om NAAF Hvorfor er godt inneklima
DetaljerPAsTAs IDI/ISM, NTNU. NST
PAsTAs IDI/ISM, NTNU. NST Fra store helsedata til forståelig informasjon Rune Sætre / Øystein Nytrø HelsIT 2014, tirsdag 14. oktober, 2C, kl 1730 PAsTAs Patients TrAjectories Beskrive mange, individuelle,
DetaljerSykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke
Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Lege Ying Wang Stipendiat ved Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning (HØHK) Akershus universitetssykehus (Ahus) Oversikt Definisjoner
DetaljerRotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom
Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom Oppsummering Rotigotin depotplaster (Neupro)er en non-ergot dopaminagonist, og kan brukes for symptomatisk behandling av Parkinsons sykdom
DetaljerFREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen
FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen Side 2 Side 3 Regjeringens hovedføringer «Fremtidens kommunehelsetjeneste skal
DetaljerFordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel
Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel Disposisjon Begreper Omfang og tall Medisinske og politiske aspekter ved privat helsetjeneste
DetaljerINKONTINENSUTREDNING. Må det gjøres så vanskelig?
INKONTINENSUTREDNING Må det gjøres så vanskelig? Arnfinn Seim Kommunelegen i Rissa 1.amanuensis i allmennmedisin, NTNU 1 Hva har vi gjort i Rissa? Epidemiologi Kartlegging av forekomst av UI blant kvinner
DetaljerSykdomspanoramaet i. allmennpraksis med telelinse og vidvinkel. Tips og råd. Audit Epidemiologi. Vibeke Løvdal, fastlege PMU 2018
Sykdomspanoramaet i allmennpraksis med telelinse og vidvinkel Audit Epidemiologi Tips og råd Vibeke Løvdal, fastlege PMU 2018 Audit 10 minutter, i grupper: Fordeling alder og kjønn Vanligste kontaktårsaker
DetaljerTil deg som ikke får sove
Til deg som ikke får sove Mange flyktninger opplever perioder med søvnproblemer. Noen plages hver natt, andre av og til. Problemene kan arte seg som vansker med å sovne, stadig avbrutt søvn, tidlig oppvåkning
Detaljertelelinse og vidvinkel Tips og råd Sykdomspanoramaet i allmennpraksis med Audit Epidemiologi
Sykdomspanoramaet i allmennpraksis med telelinse og vidvinkel Audit Epidemiologi Tips og råd Vibeke Løvdal, fastlege Grunnkurs A Soria Moria 11.februar 2019 Audit 10 minutter, i grupper: Fordeling alder
DetaljerPrioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen
Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringer i spesialisthelsetjenesten Rettighetsvurderinger basert på prioriteringsforskriften
DetaljerEpidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille
Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper
DetaljerFastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist
Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Russeminaret i regi av Komité for helse og sosial i Bergen bystyre 23 februar 2011 Kristian Oppedal Fastlege Fjellsiden-legesenter Ph.d
DetaljerSpørreskjema om influensa og vaksiner - Barn
1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for
DetaljerOmsorg i livets siste fase.
Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),
DetaljerOm HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet
Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn
DetaljerHasse Melbye Allmennmedisinsk forskningsenhet UIT, Norges arktiske universitet
KOLS-forverringer En spesiell utfordring Hasse Melbye Allmennmedisinsk forskningsenhet UIT, Norges arktiske universitet KOLS-forverring: definisjon. En forverring (eksaserbasjon) er økning av tungpusthet,
DetaljerMedisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning
Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal
DetaljerNHL Medlems undersøkelse Mars 2013
NHL Medlems undersøkelse Mars 2013 Kjære homeopatkollega! NHL gjennomførte en medlemsundersøkelse i mars 2013, hvor vi laget et spørreskjema som vi sendte ut til nåværende medlemmer. Hovedformålet med
DetaljerEllen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film
Marit Hilsen, Post Doc, Region senteret for barn og unge psykiske helse Øst og Sør Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Har du følt deg: Frisk, sprek eller
DetaljerDelirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016
Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske
DetaljerNeuroBloc Botulinumtoksin type B injeksjonsvæske, oppløsning 5000 E/ml
NeuroBloc Botulinumtoksin type B injeksjonsvæske, oppløsning 5000 E/ml NeuroBloc-veiledning for leger, utgave 1, august 2014 1 Viktig sikkerhetsinformasjon for leger Hensikten med denne håndboken er å
DetaljerDilemmaer med nasjonale faglige retningslinjer
1 Dilemmaer med nasjonale faglige retningslinjer fra allmennlegens perspektiv Bjarne Austad Spesialist i allmennmedisin, Sjøsiden legesenter, Trondheim Stipendiat, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Institutt
DetaljerVANLIGE SYKDOMMER HOS BARN
VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.
DetaljerMevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) Versjon av 2016 1. HVA ER MKD 1.1 Hva er det? Mevalonat kinase-mangel er en genetisk sykdom. Det er en
DetaljerEpidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi?
Epidemiologi - en oppfriskning En kort framstilling Dere kan finne en kort gjennomgang av epidemiologifaget i et kapittel som jeg skrev i en bok. Jacobsen BK. Epidemiologi. I: Kvantitativ forskningsmetodologi
DetaljerOtezla 10 mg tabletter, filmdrasjerte Otezla 20 mg tabletter, filmdrasjerte Otezla 30 mg tabletter, filmdrasjerte apremilast
Pakningsvedlegg: Informasjon til pasienten Otezla 10 mg tabletter, filmdrasjerte Otezla 20 mg tabletter, filmdrasjerte Otezla 30 mg tabletter, filmdrasjerte apremilast Dette legemidlet er underlagt særlig
DetaljerSamhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14
Samhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14 Samhandlende Team i Primærhelsetjenesten Samhandlende Team i Primærhelsetjenesten 4 fastleger, 2 i intervensjonsgruppe, 2 i kontrollgruppe 4 fysioterapeuter
DetaljerBehandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie
Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie NRF rapport 2004 Trening i oppvarmet basseng viktig behandlingstilbud til
DetaljerTIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON
TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet
DetaljerSamhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU
Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:
DetaljerLuftambulansetjenesten
Luftambulansetjenesten Hvor trenger vi dem? Erik Zakariassen, Forsker, Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin 1.amanuensis, Institutt for global helse og samfunnsmedisin St.melding 43, Om akuttmedisinsk
DetaljerHvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus
Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon Psykofarmaka og bivirkninger Betydning Metoder Psykofarmaka Forskrivning av psykofarmaka
Detaljerwww.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell
www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å
DetaljerJuvenil Dermatomyositt
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært
DetaljerLikhet i helsetjenesten
Likhet i helsetjenesten Berit Bringedal Legeforeningens forskningsinstitutt 13.2.2011 Sosial ulikhet i helse og helsetjenestens rolle Betydningen av helsetjenester Mindre enn andre forhold Kan likevel
DetaljerBør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet?
Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet? Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 4. Juni 2010 1 Arbeidsgruppe med mandat: Vurdere
DetaljerLEGEMIDDELMELDINGEN - EN MULIGHETSSTUDIE PÅ 10 MINUTTER
LEGEMIDDELMELDINGEN - EN MULIGHETSSTUDIE PÅ 10 MINUTTER Terje Nilsen, farmasøyt ved RELIS Nord- Norge og sentralstyremedlem i Norges farmaceugske forening November 2015 StorGnget ber regjeringen utarbeide
DetaljerVeileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag
Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget
DetaljerBarn og unges helse i Norge
Barn og unges helse i Norge Else-Karin Grøholt Avdeling for helsestatistikk Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk sykehus og helsetjenesteforening Konferanse om barn og unges helse 8. februar 2010 Generell
DetaljerHelse og velvære. med. naturlige teknikker
Din Naturlige Vei til Sunnhet og Velvære Lær hvordan du kan behandle deg selv med enkle og effektive teknikker! Hei, og velkommen til dette minikurset der du vil lære om forskjellige teknikker du kan ta
DetaljerHøringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser
Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal
DetaljerTil deg som skal behandles med radioaktivt jod
Til deg som skal behandles med radioaktivt jod 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Årsaker til høyt stoffskifte Høyt stoffskifte medfører økt energiforbruk fordi
DetaljerHvordan forstå meta-analyse
Hvordan forstå meta-analyse Nettverkskonferansen i kunnskapsbasert praksis 2016 Professor Birgitte Espehaug, Senter for kunnskapsbasert praksis Workshop 05.04.2016 og 06.04.2016 Agenda Kort introduksjon
DetaljerRammebetingelser - offentlige bestemmelser og kjøreregler:
Møte Oslo 14.12.2010: Rammebetingelser - offentlige bestemmelser og kjøreregler: Legemidler Steinar Madsen Avdeling for legemiddelinformasjon Et uoversiktelig landskap? Legemidler Naturlegemiddel Kosttilskudd
DetaljerKurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015
Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015 Erik Sagdahl erik.sagdahl@legemiddelverket.no Morten Aaserud morten.aaserud@legemiddelverket.no Legemidler. Finansiering/betaling Blåresept Sykehus Forhåndsgodkjent
DetaljerET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE
ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen
DetaljerEksem. Eksem er en samlebetegnelse som omfatter forskjellige kløende hudsykdommer.
Eksem Av Morten Akerbæk, 24.02.2010 Eksem er en samlebetegnelse som omfatter forskjellige kløende hudsykdommer. ATOPISK EKSEM er arvelig og dels knyttet til allergi. De dominerende symptomene ved atopisk
DetaljerEN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1
EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 1 2 KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Kunnskap om helse utfordringene Kunnskap om tiltak som virker Kunnskapsbasert praksis Omsette dette i praksis
DetaljerVeterinærmedisin - til nytte for hund og menneske? Martine Lund Ziener Spesialist i hund og kattesykdommer Phd student
Veterinærmedisin - til nytte for hund og menneske? Martine Lund Ziener Spesialist i hund og kattesykdommer Phd student Hvorfor blir vi syke? Hvorfor blir vi syke? Arv: Gener som gir risiko eller trygghets
DetaljerUtviklingsprosjekt: Etablere tilbud om videofluoroskopi av voksne med dysfagi
Utviklingsprosjekt: Etablere tilbud om videofluoroskopi av voksne med dysfagi Nasjonalt topplederprogram (NTP) Vala Ágústsdóttir Oslo, vår 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Klinikkleder
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE
RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.
DetaljerJobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon
Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon Psykiske helse og arbeid ved Diakonhjemmet Sykehus Ragne Gjengedal Enhetsleder Poliklinikken Raskere tilbake Vinderen DPS Diakonhjemmet Sykehus 14.03.18
DetaljerPasientrettighetene endres, hva skjer med pasientrollen? Johannes Kolnes, Seksjon for Helsetjenesteutvikling, Haukeland Universitetssykehus.
Pasientrettighetene endres, hva skjer med pasientrollen? Johannes Kolnes, Seksjon for Helsetjenesteutvikling, Haukeland Universitetssykehus. Viktig å fastslå Pasientrollen er i betydelig endring NÅ! Internasjonalt
DetaljerEuroparådet har slått fast at homøopati er en av de fire best etablerte KAM i Europa (Europarådet 1999).
Homøopati ved hyperaktivitet / ADHD dokumentasjon og erfaringer Ved Petter Viksveen, Registrert Homeopat MNHL NAN BA, Leder European Council for Classical Homeopathy (ECCH), Koordinator for forskningsgruppene
DetaljerPalliation i en international kontekst
1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de
DetaljerI D. N R K I D S C R E E N S P Ø R R E S K J E M A
I D. N R K I D S C R E E N S P Ø R R E S K J E M A BA R N E / U N G D O M S V E R S J O N E N Side 1 av 9 Hei, Dato: Måned År Hvordan har du det? Hvordan føler du deg? Dette er det vi ønsker at du skal
DetaljerHvorfor jobbe. kunnskapsbasert?
Regional ReHabiliteringskonferanse Sunnaas sykehus HF og Helse Sør-Øst RHF 22. Oktober 2013 Kunnskapsesenterets Hvorfor jobbe nye PPT-mal kunnskapsbasert? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, professor i fysioterapi
DetaljerAgnete Egilsdatter Kristoffersen NAFKAM. Hvordan ser landskapet ut innen alternativ behandling i dag? Hva legger vi i bruk av alternativ medisin?
Agnete Egilsdatter Kristoffersen NAFKAM Hvordan ser landskapet ut innen alternativ behandling i dag? Hva legger vi i bruk av alternativ medisin? Disposisjon Begrepsavklaring Bruk av alternativ medisin
DetaljerKurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas
Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis 16.mars 2007 Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
DetaljerNFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose
NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn
DetaljerKommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS)
Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS) En kvalitativ studie av ungdommers møte med helsevesenet (2014-2017) Regional nettverkskonferanse
DetaljerTilsyn på kardiologisk intervensjon
Tilsyn på kardiologisk intervensjon Gjør de det bra i strålevern? A. Widmark 1,2, R.D. Silkoset 1,3 1 Norwegian Radiation Protection Authority 2 Gjøvik University College 3 Oslo and Akershus University
DetaljerLokalt akuttmedisinsk team
Sykepleiernes erfaring med akuttmedisin og lokal teamtrening i Bjarkøy kommune en undersøkelse fra 2009 Petra Parschat, Kommunelege i Bjarkøy Sissel P. Fenes, Pleie- omsorgleder I Bjarkøy kommune Frank
DetaljerHIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)
HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerVeiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 11 i Her bor vi 1
Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 11 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 11 God bedring! I dette kapittelet stifter vi bekjentskap med ulike helseinstitusjoner. Karim brekker beinet når han spiller
DetaljerMedisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016
Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige
DetaljerHjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten
Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Ved Kari Korneliussen, kardiologisk sykepleier ved hjertesviktpoliklinikken, SiV, Tønsberg Kari Korneliussen,
DetaljerPasientveiledning Lemtrada
Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt
DetaljerLev sunt men hvordan?
Kapittel 6 Lev sunt men hvordan? Veiledning til fagstoffet LÆREMÅL Formuleringene i elevboka på side 223: Hva vi mener med et sunt og variert kosthold, og hvorfor det er viktig for helsa. Hvorfor det er
DetaljerLegemidler er et av de viktigste redskapene vi har i helsevesenet for å behandle, lindre og forebygge sykdom og plager. Men brukt feil kan de skade
Kvinners legemiddelbruk med fokus på svangerskap kunnskapshull Hedvig Nordeng Professor Farmasøytisk institutt Universitetet i Oslo Legemidler er et av de viktigste redskapene vi har i helsevesenet for
DetaljerGravide kvinners røykevaner
Ville det Ønske det Men gjøre det! Gravide kvinners røykevaner Ellen Margrethe Carlsen Seniorrådgiver folkehelsedivisjonen Fagdag 12.3.12 kvinner og tobakk - Gravides røykevaner 1 Bakgrunn og formål 7,4
DetaljerSenter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser?
Senter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser? Ruth-Laila Sivertsen Psykolog/ leder Disposisjon Bakgrunn Satsning på arbeid
DetaljerÅ hjelpe seg selv sammen med andre
Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører
DetaljerUtplassering» i allmennpraksis
Utplassering» i allmennpraksis look to Oslo? PRAKSIS-PLASS Oslo 96 Integrering: mellom ulike fagområder, spesielt mellom basalfag og kliniske fag, som et mottrekk mot en tiltakende fragmentering og spesialisering
DetaljerFORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten
FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,
Detaljer1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).
Utarbeidelse av den kognitive modellen for sosial angstlidelse Tidsbruk Del 1 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 2 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 1 Utarbeidelse
DetaljerUngdata-undersøkelsen i Nordland 2013
Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013 Presentasjon på rektormøte Hanne Mari Myrvik 1.10.2013 1 Disposisjon Fysisk aktivitet Matvaner Fysiske helseplager Skolehelsetjeneste Rådgivertjeneste 2 Prosent Hvor
DetaljerDiagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt
Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt INGVILD VIK, LEGE OG FORSKER OSLO KOMMUNE LEGEVAKTEN ANTIBIOTIKASENTERET FOR PRIMÆRMEDISIN, UNIVERSITETET I OSLO Bakgrunn Ukomplisert cystitt er en
DetaljerKan det lønne seg både faglig og økonomisk å bruke sonografer til UL diagnostikk i øvre abdomen i Norge? To studier ved Sykehuset Innlandet.
Kan det lønne seg både faglig og økonomisk å bruke sonografer til UL diagnostikk i øvre abdomen i Norge? To studier ved Sykehuset Innlandet. Kari Gerhardsen Vikestad, Høgskolelektor ved radiografutdanningen
DetaljerHva er bedring? Når pasienten ikke blir bedre hva da? De vanlige bedringskriteriene. Hva er bedring? Hvem definerer bedring?
Når pasienten ikke blir bedre hva da? Øyvind Rø Forskningsleder / Professor Regional Seksjon Spiseforstyrrelser / Institutt for klinisk medisin Oslo Universitetssykehus / Universitet i Oslo Hva er bedring?
DetaljerEffekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten
1 Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Gunn Hege Marchand Stipendiat institutt for nevromedisin, NTNU Lege ved klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, St. Olavs hospital
DetaljerHomøopati ved ADHD. Petter Viksveen
Homøopati ved ADHD Petter Viksveen Registrert homøopat MNHL, NAN, BA Leder European Council for Classical Homeopathy Koordinator for forskningsgruppene i ECCH og ENHR Homøopati ved ADHD 1. Hva er ADHD?
Detaljer