Levanger, den 14. april 2016 sign. Bjørn Iversen Ordfører

Transkript

1 Innherred samkommune Møteinnkalling Utvalg: Samkommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Verdal rådhus Dato: Tid: 10:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e-post: rmk@levanger.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr Innhold PS 8/16 Godkjenning av møteprotokoll PS 9/16 Referater PS 10/16 Lokal forskrift om tilsyn i brannobjekt PS 11/16 Klage på avslag på søknad om omdisponering av 2 dekar innmarksbeite til boligtomt fra eiendommen 1719/73/1 Gotås - Torbjørn Skei PS 12/16 Deling av eiendommen /162/1 Gevik - Trygve Austad - Boligtomt - klage på vilkår PS 13/16 Kontrollutvalgets årsrapport 2015 PS 14/16 Regnskap og årsberetning Innherred samkommune Orienteringer: Oppgaver og utfordringer for brann- og redningstjenesten v/brannsjef Rigman Pents. Kommunereformen Levanger, den 14. april 2016 sign. Bjørn Iversen Ordfører

2 PS 8/16 Godkjenning av møteprotokoll PS 9/16 Referater RS 16/16 Tillatelse til omdisponering av dekar til breddeutvidelse av løypetrase, ny garasje, ny veg og ny standplass Blommen Skisenter 1721/106/11 Blommen 96 - Stiklestad IL RS 17/16 Svar på søknad om godkjenning av plan for nydyrking /299/4-25 dekar RS 18/16 Tillatelse til fradeling av 1 dekar tilleggsareal til 1719/335/3 fra 1719/335/1 Sørsia 91 - Anne Kristin Kjølsvik - jordlovsbehandling RS 19/16 Innvilget konsesjon på eiendommen 1721/46/15 Selger Jon Steinar Myhr Kjøper Sigmund Hestegrei RS 20/16 Godkjenning av plan for nydyrking på eiendommen 1719/303/10 Munkeby søndre - 5 dekar RS 21/16 Tillatelse til fradeling av 2 dekar stor ubebygd parsell fra eiendommen /162/1 Gevik - Trygve Austad - jordlovsbehandling RS 22/16 Innvilget konsesjon for erverv av eiendommen 1719/256/11 Grønlien - Martin Hammer RS 23/16 Tillatelse til omdisponering av 0,8 dekar dyrkbar jord og fradeling av 0,8 dekar som tilleggsareal til 1721/178/6 fra 1721/178/3 Nordmarken Nedre - Værdalsbruket AS RS 24/16 Tillatese til fradeling av inntil 0,5 dekar stor tilleggsareal til boligforål fra 1721/77/13 til 1721/77/24 RS 25/16 Tillatelse til fradeling av tilleggsareal til 1721/46/2 - Sigmund Hestegrei fra 1721/42/4 Hestegreiaunet - Grete Marie og Tormod Hånde - Jordlovsbehandling RS 26/16 Tillatelse til omdisponering av fulldyrka jord til boligformål og fradeling av areal som tillegg til 1719/36/1 fra 1719/35/4 Søvik Sjøvegen 198 Ole Jonny Tøndel RS 27/16 Tilsagn KMD Regionalt utviklingsprogram for Nord-Trøndelag Tilasgnsbrev regionalt fond Innherred Samkommune RS 28/16 Godkjenning av plan for nydyrking /162/3 Holmlibakkan 55 - Per Magnar Ward - 30 dekar RS 29/16 Søknad om fradeling av tilleggsareal /2/12 Bjørgen - Dag Voll og Frode Voll RS 30/16 Svar på søknad om konsesjon for erverv av eiendommen 1719/35/4 Søvik Sjøvegen Aksel Stokke RS 31/16 Avslag på søknad om omdisponering og fradeling av 2 dekar innmarksbeite 2 av 20

3 til boligtomt fra eiendommen 1719/73/1 Gotås - Torbjørn Skei RS 32/16 Tillatelse til fradeling av bebygd tomt fra eiendommen 1721/282/6 Norum Jamtlandvegen Harald J Hofstad - jordlovsbehandling RS 33/16 Tillatelse til fradeling av gnr. 54 bnr. 3 for salg til Ståle Ravlo og gnr. 54 bnr. 4 for salg til Ståle Grønn fra eiendomen gnr. 57 bnr. 2 m.fl RS 34/16 Vedtak om nye 110-regioner og samlokalisering av nødmeldingstjenesten RS 35/16 Signert Intensjonsavtale om sammenslutning av kommunene Frosta og Levanger RS 36/16 Kommune- og regionreformen - status hva nå 3 av 20

4 Innherred samkommune Sakspapir Lokal forskrift om tilsyn i brannobjekt Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rigman Pents rigpen@innherred-samkommune.no Arkivref: 2016/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Samkommunestyret /16 Administrasjonssjefens forslag til vedtak: Forslag til lokal forskrift om tilsyn i brannobjekt legges ut til offentlig ettersyn fram til 21. mai 2016 og sluttbehandles i samkommunestyret 2. juni Vedlegg: Lokal forskrift om tilsyn i brannobjekt Lokal forskrift om tilsyn med brannobjekter i Innherred samkommune. Fastsatt av Innherred samkommunestyre...(dato)... med hjemmel i lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlige stoffer og om brannvesenets redningsoppgaver 13, 4. ledd. 1. Formål Den lokale forskriften skal gjennom bestemmelser om tilsyn bidra til å forebygge brann i nærmere bestemte bygninger eller områder som ikke omfattes av brann- og eksplosjonsvernlovens bestemmelser om særskilte brannobjekter, samt bidra til å redusere sannsynligheten for brann, og begrense konsekvensene brann kan få for liv, helse, miljø og materielle verdier. 2. Virkeområde Den lokale forskrift gjelder for følgende brannobjekter i kommunen: 1. Virksomheter, uansett driftsområde med mer enn en ansatt, som ikke er registrert som særskilt brannobjekt. 2. Kiosker, salgsboder, serveringssteder, mindre forsamlingslokaler, boenheter, som ikke er registrert som særskilt brannobjekt. 3. I brannobjekt hvor det etter brannvesenets risikovurdering er en særlig risiko for at brann kan oppstå og hvor brann kan og true liv, helse, miljø eller materielle verdier. 3. Gjennomføring av tilsyn Tilsyn skal gjennomføres i samsvar med planen for det forebyggende arbeidet, og på bakgrunn av hendelser, bekymringsmeldinger og lignende som gir ny kunnskap om risikoen for brann. Gjennom tilsynet skal det vurderes om det er hensiktsmessig å la kravene til særskilte brannobjekt i forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn gjelde helt eller delvis. Ved tilsyn i boenheter skal det utføres tilstandskontroll av pålagt varslingsutstyr og slokkeutstyr i henhold til Forskrift om brannforebygging 7, og tilgjengelighet i rømningsveier av 20

5 Tilsynsmyndighetenes rett til adgang, reguleres av brann- og eksplosjonsvernlovens Myndighet Den myndighet som er tillagt kommunestyret delegeres til leder av brannvesenet. 5. Pålegg Den lokale tilsynsmyndigheten kan gi pålegg om retting av avvik i henhold til gjeldende lovgivning eller gjennomføring av nødvendige sikringstiltak i medhold av brann- og eksplosjonsvernloven 14, 37 og Klage Vedtak truffet av kommunestyret/leder av brannvesenet etter delegert myndighet kan påklages i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven Ikrafttredelse Den lokal forskriften trer i kraft 1. juni 2016 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Den 1. januar 2016 ble en ny forskrift om brannforebygging satt i kraft. Den nye forskriften er en videreføring av lovverkets endringer som gjør at forskriften er blitt en mer funksjonsbasert forskrift med større ansvar på eier og mer bruk av risikovurdering for både kommunen og eier. Dette medfører at kommunen i enda større grad enn tidligere skal kartlegge sannsynligheten for brann og konsekvensene brann kan få for liv, helse, miljø og materielle verdier. Kommunen skal videre gjennomføre tiltak i det forebyggende arbeidet på bakgrunn av hendelser, bekymringsmeldinger og lignende som gir ny kunnskap om risikoen for brann. Hjemmel for å kunne føre tilsyn i objekter som ikke er særskilte brannobjekter, fås ved enkeltvedtak eller lokal forskrift, ref. brann- og eksplosjonsvernlovens 13. For å få til en rask og effektiv registrering og tilsyn i objekter som ikke hører til under særskilte brannobjekter vil en lokal forskrift være egnet. Da vil brannvesenet kunne få til en effektiv måte å håndtere tilsyn og oppfølging i istedenfor å måtte gjennomføre full saksgang med enkeltvedtak for hver gang. Videre ønsker brannvesenet med denne forskriften å kunne gi feiervesenet mulighet til å gi avvik til eiere av boenheter på lovfestede varslingsutstyr og rømningsveier, slik at risikoen for omkomne og skadde i samkommunen reduseres. Vurdering: Innherred brann og redningsvesen vil med denne forskriften håndtere tilsyn og oppfølging av brannobjekter på en mer effektiv måte. Videre vil brann og redningsvesenet enklere kunne følge opp myndighetenes krav til endring av satsningsområder for det forebyggende arbeidet. 5 av 20

6 Innherred samkommune Sakspapir Klage på avslag på søknad om omdisponering av 2 dekar innmarksbeite til boligtomt fra eiendommen 1719/73/1 Gotås - Torbjørn Skei Saksbehandler: E-post: Tlf.: Mariann Hovin mariann.hovin@innherred-samkommune.no Utvalg Møtedato Saksnr. Samkommunestyret /16 Arkivref: 2015/ /1719/73/1 Saksordfører: (Ingen) Administrasjonssjefens forslag til vedtak: 1. Med hjemmel i jordlovens 1, og 9 tas klage på avslag på søknad om omdisponering av 2 dekar innmarksbeite på eiendommen gnr. 73 bnr. 1 i Levanger ikke til følge. Klagen avslås med følgende begrunnelse: Avslaget begrunnes med at denne omdisponeringen vil bryte opp et helhetlig kulturlandskap, skape en dårlig arrondering og bidra til å vanskeliggjøre bruken av beite i et stort sammenhengende beiteområde på ca. 57 dekar, omdisponeringen er ikke i samsvar med gjeldene plan for området og at omdisponeringen i sin helhet er i strid med formålet med jordloven. 2. Med hjemmel i Jordlovens 1 og 12 tas klage på avslag på søknad om fradeling av 2 dekar til boligformål fra eiendommen gnr. 73 bnr. 1 i Levanger ikke til følge. Avslaget begrunnes med at det ikke er forenlig med formålet i jordloven å omdisponere og dermed ikke fradele arealet. Saken oversendes til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for videre behandling. Saksopplysninger: Det er fremsatt klage på avslag på søknad om omdisponering og fradeling av 2 dekar stor parsell. Klagen er fremsatt søker og rettidig. Opprinnelig saksfremlegg: Avslag på søknad om omdisponering og fradeling av 2 dekar innmarksbeite til boligtomt fra eiendommen 1719/73/1 Gotås - Torbjørn Skei Landbrukssjefens vedtak Med hjemmel i jordlovens 1 og 9 og Innherred samkommune sitt delegasjonsreglement avslås søknad om omdisponering av 2 dekar innmarksbeite til boligformål på eiendommen gnr. 73 bnr. 1 i Levanger kommune. Avslaget begrunnes med at denne omdisponeringen vil bryte opp et helhetlig kulturlandskap, skape en dårlig arrondering og bidra til å vanskeliggjøre bruken av beite i et stort sammenhengende beiteområde på ca. 57 dekar, omdisponeringen er ikke i samsvar med gjeldene plan for området og at omdisponeringen i sin helhet er i strid med formålet med jordloven. 6 av 20

7 Med hjemmel i Jordlovens 1 og 12 og Innherred samkommune sitt delegasjonsreglement avslås søknad om fradeling av 2 dekar til boligformål fra eiendommen gnr. 73 bnr. 1 i Levanger kommune. Avslaget begrunnes med at det ikke er forening med formålet i jordloven å omdisponere og dermed ikke fradele arealet. Vedtaket kan i henhold til jordloven og forvaltningsloven påklages. Klagen fremsettes til Innherred samkommune innen tre uker etter at vedtaket er gjort kjent for partene i saken. Klageinstans er Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Vedlegg: 1. Kart 1:5000 og 1: Oversendt fra Enhet for plan, byggesak og oppmåling: Søknad fra Torbjørn Skei om deling av eiendommen, gnr. 73, bnr. 1 Saksopplysninger: Saka gjelder fradeling av et areal på 2 dekar fra eiendommen gnr. 73, bnr. 1 i Levanger til boligformål. Parsellen ligger i et LNFS-område som ifølge Skog og landskap sine gårdskart er et innmarksbeite. Det er gjennomført en rekke møter med grunneier og det er gjennomført befaring. Eiendommen er bebygd med våningshus og kårbolig, 3 driftsbygninger, en bygning for energiforsyning. I tillegg er det et regulert boligfelt på eiendommen. Fig. 1 Kart med arealressurser Kilde: Skog og landskap sine gårdskart Søknaden er vurdert etter jordlovens 1,9 og 12, rundskriv M-35/95, M-4/2003 og M-1/2013. Vurdering: Omdisponering 1 Formålet med jordloven Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for 7 av 20

8 samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Innherred samkommune Samkommunestyret Sakliste Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. 9 Bruk av dyrka og dyrkbar jord Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja. Dispensasjonen fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett igang innan tre år etter at vedtaket er gjort. Departementet kan påby at ulovlege anlegg eller byggverk vert tekne bort. Hensynet til arrondering, avkastning og driftsmessige ulemper Når det gjelder arrondering er det vanskelig å si at en omdisponering og senere en fradeling av et areal ikke vil påvirke arronderingen og være til hinder for en optimal utnyttelse av arealet. Da tomten vil lage et objekt det beites i rundt og det kan bli krevende å holde beitedyra innenfor gjerdet, og det kan bli plagsomt for eierne av boligeiendommen å ha beitedyr gående rundt huset. Dette vurderes å bli en driftsulempe for videre drift av arealene, slik at dette er et moment som legges til grunn i vurderingen. Med en omdisponering og fradeling av tomten vil det skapes et areal, som gjør et inngrep i et stort sammenhengende beiteområde og fragmenterer et stort innmarksbeite. Når det gjelder hensynet til avkastningen eiendommen kan gi, så vil en omdisponering av innmarksbeite bidra til en redusert avkastning. Dette er også et moment som skal tillegges vekt i en vurdering. Hensynet til kulturlandskapet Når det gjelder hensynet til kulturlandskapet vurdere Innherred Samkommune at en omdisponering av dette arealet til boligformål bidra til en fragmentert nedbygging av kulturlandskapet og et bolighus vil kunne oppleves å fremstå som et fremmed element i et stor sammenhengende beite- og landbruksområde. Samfunnsmessige hensyn Hensynet til en større gruppe mennesker eller som i dette tilfellet kontinuerlig drift av jordbruksarealene. Det vurderes fra administrasjonenes sin side at det å omdisponere og 8 av 20

9 fradele boligtomter på dyrkamark ikke kan vurderes å være av samfunnsmessige hensyn i dette området i kommunen. Det er pekt på andre områder på eiendommen som kan benyttes til boligformål uten at dette har ført frem. Det er i tillegge en kårbolig på eiendommen og det er også et regulert boligfelt på eiendommen som kan tas i bruk. Om arealet kan tilbakeføres til landbruksproduksjon Areal bebygd med bolig, vurderes og ikke kunne tilbakeføres til jordbruksproduksjon på kort sikt. Hensynet til plan og bygningsloven og gjeldene planstatus i området Planstatus er LNFS, det vil si at arealene er satt av til landbruk, natur, friluftsliv, med anledning til å bygge bolig i området, men da under gitte forutsetninger gitt i planverket til Levanger kommune. Disse kriteriene som vektlegges ved søknad om omdisponering av dyrka og dyrkbar jord er: 2. Bebyggelsen må ikke plasseres i områder som har regional og nasjonal stor verdi for biologisk mangfold 3. Dyrka jord skal ikke forringes. Bebyggelsen må tilpasses kulturlandskapet 4. dyrka jord og reelt dyrkbar jord må ikke omdisponeres 6.Nye avkjørsler/veger skal ikke gå over dyrka jord 8. fradeling av tomter skal ikke føre til driftsmessige eller miljømessige ulemper for landbruket. Som vi ser av disse kriteriene har Innherred Samkommune strammet inn forvaltningspraksisen, når det gjelder omdisponering av dyrka og dyrkbar jord til bolig formål sammenlignet med forrige planperiode. Og det er nettopp disse kriteriene som ligger til grunn for at administrasjonen i Innherred Samkommune har vurdert det riktig og avslå denne søknaden. Når det gjelder omdisponering av dyrka og fulldyrka jord skal denne arealressursen ha et sterkt vern og det skal foreligge et omdisponeringssamtykke i hht jordlovens 9, når omdisponering skal tillates. Bestemmelsen mellom anna Bestemmelsen mellom anna har til hensikt å sikre at arealene i henhold til de hensyn loven skal fremme. Disse hensynene er gitt i jordlovens 1, som sier at «arealressursane, kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.» Det å bygge ned dyrka jord og beiter vurderes å ikke være i tråd med formålet med jordloven. Og en disponering av det omsøkte arealet vurderes å vanskeliggjøre driften av tilliggende arealer. Konklusjon på omdisponeringssøknaden: Innherred Samkommune finner å måtte innstille på et avslag på søknad om omdisponering av 2 dekar beite ut fra hensynet til formålet med jordloven, der hvor man tar dyrka jord ut av produksjon for å oppføre en bolig ikke er i tråd med formålet med jordloven, og som tillegge vurderes å kunne forringe arronderingen vesentlig. Og etter en samla vurdering av de momenter søknaden skal vurderes etter innstilles det på et avslag, da omdisponeringen ikke er i 9 av 20

10 tråd med de formål loven skal fremme. Fradeling Fradelingsforbudet i jordloven er opphevet, og det er lettere å få fradelt uproduktive arealer, samt fradele for å oppnå bedre arrondering. Et fradelingssamtykke av dyrka eller dyrkbar jord avhenger i sin helhet av at arealet er omdisponert. I denne saken er det vurdert slik at det omdisponeringssamtykke ikke kan gis og det er derfor ikke grunnlag for å gi et fradelingssamtykke. Det hadde ikke vært noe problem å fradelt et lite produktivt/uproduktivt areal fra denne eiendommen. Det er anledning til å gi et fradelingssamtykke, dersom man ønsker en økt eller stabil bosetting i et område, men det krever også et omdisponeringssamtykke etter 9. I 12 ledd 5 kan man gi tillatelse til deling, dersom det er i samsvar med det formålet loven skal fremme. Konklusjon på søknad om fradeling: En fradeling av det omsøkte arealet krever et omdisponeringssamtykke, noe som er vurdert å ikke være i tråd med bestemmelsen i jordloven å gi, verken ta vare på jordressursen, slik at den blir bruket på en måte samfunnet har bruk for den på, eller av hensynet til de som har sitt virke i landbruket. I følge rundskriv M-6/2003 fra Landbruksdepartementet: Bestemmelser om overføring av myndighet og forskrift om saksbehandling mv. i kommunen etter konsesjonsloven, jordloven, odelsloven og skogbruksloven er avgjørelse i denne saka delegert til kommunen. Innherred samkommune har videre delegert avgjørelse til landbrukssjefen. Det presiseres at dette er behandling opp mot jordloven. Behandling etter Plan- og bygningsloven og endelig delingssamtykke, blir ivaretatt av Enhet for plan, byggesak og oppmåling. Klagen fra grunneier: Begrunnelsen i vedtaket gir inntrykk av at saksbehandler ikke har lest/satt seg inn i søknaden, siden ingen av våre argumenter i søknadsteksten er nevnt. Søknaden virker å være avslått kun på prinsipielt grunnlag. Vi ønsker derfor med dette å klage på vedtaket. Arealet til tomt ligger i et hjørne på beitet og vil derfor ikke ha noen vesentlig innvirkning på arealet som helhet. Under vurderingen av hvor det er mest hensynsfullt å legge en tomt, var det en grei dialog med kommunen om at det ikke var ideelt å legge en tomt midt ute på et jordstykke. Derfor ble det omsøkte arealet vurdert og valgt som mest usjenert for både gårdstunet og for gårdsdrifta for øvrig. Når det gjelder beitedyr i nærheten av bolig, er jeg uenig i argumentasjonen i vedtaket. Jeg har erfaring med storfe i 50 år, og vil påstå at problemet med rømlinger av storfe er like stor på 100 meters avstand som på en meters avstand. En vil kanskje få noe mer fluer i sommerhalvåret, men området er svært grunnlendt (ca 5-10 cm til fjell) og derfor brunsvidd det meste av sommeren. Med dagens moderne gjerdehold er nærhet til beitedyr ingen argumentasjon for å avslå et område til boligformål. Når det gjelder avkastningen, har det overhodet ingen innvirkning at det omsøkte området blir fradelt. Arealet har for det første ingen vesentlig verdi som beite, siden det som nevnt er grunnlendt og brunsvidd om sommeren. For det andre gir 2 dekar et tilskudd på kr. 590,- per år. Til sammenlikning vil de nye driverne av gården få ca. kr ,- per måned for de to utleieleilighetene som er i dagens utleiebolig (kårbolig). Denne leieinntekten forutsetter at vi 10 av 20

11 som overdrar gården kan bygge bolig annet sted. Vi vil også påpeke at det i dag er svært usikkert hvordan utviklingen av slaktekylling produksjon vil bli, og at leieinntekter kan bli en viktig og varig inntektskilde for gården. Når det gjelder kulturlandskapet, er det i Gotåsveien boliger og småbruk fordelt langs hele veien, og en ny bolig på den omsøkte tomta vil føye seg naturlig inn i området. Huset er også planlagt med lav høyde, slik at det ikke vil bli dominerende i kulturlandskapet. Når det gjelder samfunnsmessige hensyn, peker vedtaket på at andre områder er foreslått som bedre egnet til boligformål. Vi er uenige i at andre områder er bedre egnet, men ser at kommunen vektlegger at det er bedre å omdisponere skogsområder fremfor beite. Vi påpeker også at skogsområdet i grensen til 73/15 som under befaring ble foreslått av kommunen som alternativ tomt - også benyttes som beite. Dette området er etter vår mening uansett en svært dårlig løsning, blant annet på grunn av beliggenhet i forhold til sol og snø, samt at vi blir nødt til å kjøpe jord av eieren av naboeiendommen dersom tilgrenset fulldyrket mark ikke skal omdisponeres. Gården er drevet effektivt og intensivt over mange år, og kulturlandskap og dyrket jord er holdt i god hevd. Det oppleves da som urimelig at dersom vi hadde latt områder gro igjen til skog, ville det kunne gitt grunnlag for boligbygging. Som engasjert gårdbruker med lang erfaring, anser jeg vern av pløybar dyrka jord som svært viktig. At berglendte områder som den omsøkte tomta skal vernes er for meg uforståelig. Når man ser på utbygginger i tettbygde strøk kan man undres for hvem lovverket er tilpasset. Saksbehandler påpeker at det er regulert boligfelt på eiendommen og at vi kan bygge der. Til dette vil jeg kommentere at det ikke er gitt at alle vil bo i et boligfelt. Jeg har også som målsetting som pensjonist fortsatt å engasjere meg i gårdsdrifta, og synes da det er svært upraktisk å bosette seg for langt unna gården. Jeg har også fått et inntrykk av at det skal brukes skjønn i vurderingen av slike saker - at det er jordbruksmessige årsaker som berglendt og uproduktivt beite som skal sette stopper for slik utbygging er litt merkelig. Håper denne anken gir et bilde på hvordan vi som lever og bor i området ser på det. Klagen er vurdert etter jordlovens 1, 9 og 12. Vurdering av klagen: Det er fremsatt følgende påstander: Arealet til tomt ligger i et hjørne på beitet og vil derfor ikke ha noen vesentlig innvirkning på arealet som helhet. Det anføres videre Når det gjelder kulturlandskapet, er det i Gotåsveien boliger og småbruk fordelt langs hele veien, og en ny bolig på den omsøkte tomta vil føye seg naturlig inn i området. Huset er også planlagt med lav høyde, slik at det ikke vil bli dominerende i kulturlandskapet. Det medfører riktighet at det er flere frittliggende eneboliger i området, disse eiendommene er fra ca og bakover i tid. Tomten vurderes å danne et brudd i et stort sammenhengende jordbrukslandskap. Det er sjelden å se slike stor sammenhengende beiter og derfor er det ønskelig å bevare dette sammenhengende området. Driftsmessige ulemper. Det er anført: Når det gjelder beitedyr i nærheten av bolig, er jeg uenig i argumentasjonen i vedtaket. Jeg har erfaring med storfe i 50 år, og vil påstå at problemet med rømlinger av storfe er like stor på 100 meters avstand som på en meters avstand. En vil kanskje få noe mer fluer i sommerhalvåret, men området er svært grunnlendt (ca 5-10 cm til fjell) og derfor brunsvidd det meste av sommeren. Med dagens moderne gjerdehold er nærhet til beitedyr ingen argumentasjon for å avslå et område til boligformål. En bolig eksisterer som oftest lengre enn byggherrens levetid, og kan bli omsatt til noen utenforstående, som ikke har like stor forståelse for hva beitedyr medfører av flue, lukt og støyplager i nærhet til huset sitt. 11 av 20

12 Det er anført: Når det gjelder avkastningen, har det overhodet ingen innvirkning at det omsøkte området blir fradelt. Arealet har for det første ingen vesentlig verdi som beite, siden det som nevnt er grunnlendt og brunsvidd om sommeren. For det andre gir 2 dekar et tilskudd på kr. 590,- per år. Til sammenlikning vil de nye driverne av gården få ca. kr ,- per måned for de to utleieleilighetene som er i dagens utleiebolig (kårbolig). Denne leieinntekten forutsetter at vi som overdrar gården kan bygge bolig annet sted. Vi vil også påpeke at det i dag er svært usikkert hvordan utviklingen av slaktekylling produksjon vil bli, og at leieinntekter kan bli en viktig og varig inntektskilde for gården. Når det gjelder å sammenligne inntekter fra utleie og inntekter fra dyrka jord, viser Innherred Samkommune til bestemmelsen i 9 av 1 i jordloven at dyrka jord ikke skal tas ut av bruk, men benyttes til matproduksjon som er til nytte for samfunnet. Det å eie dyrka jord, er en forvaltning av storsamfunnets ressurser for matproduksjon. Når det gjelder samfunnsmessige hensyn, peker vedtaket på at andre områder er foreslått som bedre egnet til boligformål. Vi er uenige i at andre områder er bedre egnet, men ser at kommunen vektlegger at det er bedre å omdisponere skogsområder fremfor beite. Vi påpeker også at skogsområdet i grensen til 73/15 som under befaring ble foreslått av kommunen som alternativ tomt - også benyttes som beite. Dette området er etter vår mening uansett en svært dårlig løsning, blant annet på grunn av beliggenhet i forhold til sol og snø, samt at vi blir nødt til å kjøpe jord av eieren av naboeiendommen dersom tilgrenset fulldyrket mark ikke skal omdisponeres. Jamfør føringene for hva som er av samfunnsmessige hensyn, faller ikke fradeling av boligtomt inn under denne bestemmelsen, med unntak av områder der det er viktig å øke, eller opprettholde bosettingen. Gården er drevet effektivt og intensivt over mange år, og kulturlandskap og dyrket jord er holdt i god hevd. Det oppleves da som urimelig at dersom vi hadde latt områder gro igjen til skog, ville det kunne gitt grunnlag for boligbygging. Som engasjert gårdbruker med lang erfaring, anser jeg vern av pløybar dyrka jord som svært viktig. At berglendte områder som den omsøkte tomta skal vernes er for meg uforståelig. Når man ser på utbygginger i tettbygde strøk kan man undres for hvem lovverket er tilpasset. Innherred Samkommune vurderer også at dette er en god drevet gård, som er holdt meget godt i hevd. Dagens driftsform er kyllingproduksjon, ammekuhold, gras og korn produksjon. Det er ved en nært forestående generasjonsoverdragelse planlagt å endre driften til kornproduksjon. Det vises til bestemmelsen i jordlovens 1 at jordbruksarealer skal ha et vern for fremtidige generasjoners behov, ut fra denne bestemmelsen vurderer Innherred Samkommune at en omdisponering og fragmentering av et stort sammenhengende beiteområde ikke er i samsvar med denne bestemmelsen. Dersom deler av dette beite tas ut av bruk i dette tilfellet vurderes det at arronderingen av beite å bli forringet og på sikt kan mer av tilgrensende areal bli tatt ut av bruk. Det anføres: Saksbehandler påpeker at det er regulert boligfelt på eiendommen og at vi kan bygge der. Til dette vil jeg kommentere at det ikke er gitt at alle vil bo i et boligfelt. Jeg har også som målsetting som pensjonist fortsatt å engasjere meg i gårdsdrifta, og synes da det er svært upraktisk å bosette seg for langt unna gården. Jeg har også fått et inntrykk av at det skal brukes skjønn i vurderingen av slike saker - at det er jordbruksmessige årsaker som berglendt og uproduktivt beite som skal sette stopper for slik utbygging er litt merkelig. Disponering av dyrka og dyrkbarjord, herunder beiter, skal ha et sterkt vern, da det er ressurs for blant annet matproduksjon. Gjennom planprosesser pekes det ut områder som er egnet til boligformål, landbruksformål og industriformål. Området det er søkt på er i den siste planprosessen for Levanger pekt på å ha et landbruksformål, der hvor boligbygging er tillatt, dersom det ikke berører dyrka eller dyrkbar jord. Tomten berører i sin helhet et beite. En fradeling av det omsøkte arealet krever et omdisponeringssamtykke, noe som er vurdert å ikke være i tråd med bestemmelsen i jordloven å gi, verken ta vare på jordressursen, slik at den 12 av 20

13 blir bruket på en måte samfunnet har bruk for den på, eller av hensynet til de som har sitt virke i landbruket. Og det gis ikke tillatelse til fradeling av den omsøkte parsellen. Etter en vurdering av de momenter som er fremsatt i klagen, kan ikke Innherred Samkommune se at disse er av en slik karakter at klagen kan tas til følge i hht til bestemmelsen i jordlovens 1, 9 og av 20

14 Innherred samkommune Sakspapir Deling av eiendommen /162/1 Gevik - Trygve Austad - Boligtomt - klage på vilkår Saksbehandler: E-post: Tlf.: Mariann Hovin mariann.hovin@innherred-samkommune.no 14 av 20 Arkivref: 2015/ /1719/162/1 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Samkommunestyret /16 Administrasjonssjefens forslag til vedtak: Klagen tas til følge og omdisponering av 0,4 dekar fulldyrka jord som adkomst til boligtomt tillatt fradelt gnr. 162 bnr. 1 tillates som omsøkt, da dette alternativet vil reduser faren for driftsmessige ulemper for gnr. 160 bnr. 2, samt bidra til et redusert smittepress på driftsbygningen til kylling på gnr. 160 bnr. 2. Det legges også til grunn at det tillatt omdisponerte arealet ligger inntil grensa til gnr. 160 bnr. 2 og at det dermed ikke bryter opp kulturlandskapet og forringer arronderingen vesentlig Saksopplysninger: Opprinnelig sak med vedtak: Landbrukssjefens vedtak Med hjemmel i Jordlovens 12, Landbruksdepartementets rundskriv M-1/2013 og M-6/2003 og Innherred samkommune sitt delegasjonsreglement gis med dette Trygve Austad og Aud Reinås Austad samtykke til fradeling av en parsell på 2 dekar av eiendommen gnr. 162 bnr. 1, 17 og 19 Levanger slik det er søkt om. Det omsøkte arealet skal brukes til boligformål. Tillatelsen begrunnes med at fradelingen ikke er i strid med formålet med jordloven. Det stilles et vilkår knyttet til fradelingen: Adkomst skjer via eiendommen gnr. 160 bnr. 2. Vedtak med vilkår kan påklages jamfør forvaltningsloven og jordloven. Klagen fremsettes til Innherred Samkommune innen tre uker etter at vedtaket er gjort kjent for partene i saken. Klageinstans er Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Vedlegg: 2. Kart 1:5000 og 1: Oversendt fra Enhet for plan, byggesak og oppmåling: Søknad fra Trygve Austad og Aud Reinås Austad om deling av eiendommen, gnr. 162, bnr. 1 Saksopplysninger: Saken gjelder fradeling av en parsell på 2 dekar fra eiendommen gnr. 162 bnr. 1, 17 og 19, heretter kalt gnr. 162 bnr. 1 i Levangerkommune. Formålet med fradelingen er å etablere en boligeiendom. Arealet som søkes fradelt er berg. Eiendommen gnr. 162 bnr. 1 er bebygd med våningshus, kårbolig, driftsbygning og to redskapsbuer. Parsellen som søkes fradelt ligger på berggrunn. Det er foreslått to adkomstalternativer til den omsøkte parsellen, en over gnr. 162 bnr. 1 og et andre alternativ over eiendommen gnr. 160 bnr. 2

15 Fig. 1 Kart med arealressurs Kilde: Skog og landskaps sine gårdskart Søknaden er vurdert etter jordlovens 1 og 12 med tilhørende rundskriv. Vurdering: I henhold til jordlovens 12 og Landbruksdepartementets rundskriv M-1/2013 kan det gis samtykke til deling dersom det ikke er i strid med formålet med jordloven. I dette tilfellet kan en ikke se at det er samfunnsinteresser av stor vekt som taler for at deling skal tillates. Det skal videre tas hensyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, til godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven og hensynet til kulturlandskapet. Det er fremlagt to alternativer til adkomst den ene over eiendommen gnr. 162 bnr. 1, denne vil i stor grad berører dyrka jord, men alternativ to som går over eiendommen gnr. 160 bnr. 2 ikke berører dyrka jord. Det settes som vilkår at alternativ 2, med adkomst over gnr. 160 bnr. 2 benyttes som adkomst til denne nye parsellen. Landbruksdepartementets rundskriv M-1/2013 omhandler de momenter som er nevnt ovenfor, og i hvilken grad disse skal vektlegges ved en avgjørelse. Etter en totalvurdering er landbrukssjefen kommet til at den framlagte søknaden gis en positiv behandling. I følge rundskriv M-6/2003 fra Landbruksdepartementet: Bestemmelser om overføring av myndighet og forskrift om saksbehandling mv. i kommunen etter konsesjonsloven, jordloven, odelsloven og skogbruksloven er avgjørelse i denne saka delegert til kommunen. Innherred samkommune har videre delegert avgjørelse til landbrukssjefen. Det presiseres at dette er behandling opp mot jordloven. Behandling etter Plan- og bygningsloven og endelig delingssamtykke, blir ivaretatt av Enhet for plan, byggesak og oppmåling. Det er klaget på vilkåret i saken. Klagen er fremsatt rettidig. Innherred Samkommune satte som vilkår at adkomst skulle gå over eiendommen gnr. 160 bnr. 2. I stedet for å utbedre avlingsvegen som går i grensen mellom eiendommene gnr.162 bnr.1 og gnr. 160 bnr. 2. Parsellen ligger i et LNFS-område, der det er tillatt med boligbygging dersom det ikke medgår dyrka jord til tomt eller adkomst. 15 av 20

16 Fig. 2 Kart med alternativ adkomst Kilde: Nibio sine gårdskart Klagen lød: Vi ser at veialternativ 1 er et mye bedre veialternativ for alle parter som samsvarer formålet med jordlovens 1 og 9. Da dette ikke vil medføre noen for form risiko/konflikt eller sjenering mellom boligeiendom og landbruk, ved å bruke dette veialternativet. Klagen er vurdert etter jordlovens 1 og 9, rundskriv M-1/2013. Vurdering: Det er vilkåret for fradeling knyttet til adkomst som er påklaget. Når det gjelder adkomst til en boligeiendom via et ut-tun, der det meste av den «skitne» trafikken foregår på et gårdsbruk, samt at trafikken vil medføre transport foran en driftsbygning for kylling. Begge forholdene kan vurderes og gi uheldige driftsmessig løsninger og kan medføre konflikter, samt øke smittepresset på kyllingoppdrettet. Innherred Samkommune vurderer det slik at det er til det beste for alle involverte parter at det omdisponeres et areal på 0,4 dekar til adkomst til denne tomten. Innherred Samkommune ser videre at det kan fradeles flere tomter i det samme området, som også kan benytte denne adkomsten. Det legges også til grunn at det tillatt omdisponerte arealet ligger inntil grensa til gnr. 160 bnr. 2 og at det dermed ikke bryter opp kulturlandskapet og forringer arronderingen vesentlig. Konklusjon: Administrasjonssjefen tilrår at klagen tas til følge og tillatelsen begrunnes med at omdisponeringen reduserer faren for driftsmessige ulemper. 16 av 20

17 Innherred samkommune Sakspapir Kontrollutvalgets årsrapport 2015 Saksbehandler: E-post: Tlf.: KomSek Trøndelag IKS v/paul Stenstuen 17 av 20 Arkivref: 2016/ /033 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Kontrollutvalget ISK /16 Samkommunestyret /16 Kontrollutvalgets innstilling til samkommunestyret Samkommunestyret tar Kontrollutvalgets årsrapport for 2015 til orientering. Kontrollutvalgets vedtak 1. Det fremlagte forslag til Kontrollutvalgets årsrapport for 2015 vedtas som kontrollutvalgets årsrapport for 2015, med de justeringer som fremkom i møte. 2. Årsrapporten oversendes samkommunestyret. SAKSBEHANDLING/SAKSGANG Saksbehandlers forslag til vedtak 1. Det fremlagte forslag til Kontrollutvalgets årsrapport for 2015 vedtas som kontrollutvalgets årsrapport for Årsrapporten oversendes samkommunestyret. Saksbehandlers forslag til innstilling til samkommunestyret Samkommunestyret tar Kontrollutvalgets årsrapport for 2015 til orientering. Kontrollutvalgets behandling Forslag i møtet 1. Det fremlagte forslag til Kontrollutvalgets årsrapport for 2015 vedtas som kontrollutvalgets årsrapport for 2015, med de justeringer som fremkom i møte. 2. Årsrapporten oversendes samkommunestyret. Avstemming Enstemmig Endelig vedtak 1. Det fremlagte forslag til Kontrollutvalgets årsrapport for 2015 vedtas som kontrollutvalgets årsrapport for 2015, med de justeringer som fremkom i møte. 2. Årsrapporten oversendes samkommunestyret.

18 Kontrollutvalgets innstilling til samkommunestyret Samkommunestyret tar Kontrollutvalgets årsrapport for 2015 til orientering. Vedlegg Forslag til kontrollutvalgets årsrapport for Ikke trykte vedlegg 1. Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 2. Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 3. Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner Saksopplysninger Kontrollutvalget er samkommunestyrets hjelpeorgan til å føre det løpende tilsyn og kontroll med forvaltningen. Det er derfor viktig at samkommunestyret blir holdt tilstrekkelig orientert om utvalgets arbeid. I merknadene til 4 i Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner heter det at Utvalget rapporterer til kommunestyret når det er viktig at dette blir holdt orientert og gitt mulighet til å drøfte eventuelle tiltak. Dette er det for enkeltsaker over tid etablert fast praksis på. For øvrig blir alle møteinnkallinger med saksdokumenter sendt ordføreren da denne har møte- og talerett i kontrollutvalgets møter. Dette fungerer som en informasjon til det politiske miljøet. Møteinnkallinger med saksdokumenter sendes for øvrig også til administrasjonssjefen. I tillegg har utvalget funnet det formålstjenlig å sende møteprotokollene etter hvert møte til både ordfører og administrasjonssjefen. Dette i den hensikt å gi løpende orientering om alle saker som har vært til behandling i utvalget. Ut fra tidligere praksis er det naturlig å avgi en årsrapport om kontrollutvalgets virksomhet til samkommunestyret også for Vurdering Kontrollutvalget anbefales å vedta det fremlagte forslag som kontrollutvalgets årsrapport for av 20

19 Innherred samkommune Sakspapir Regnskap og årsberetning Innherred samkommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arnstein Kjeldsen arnstein.kjeldsen@innherred-samkommune.no Arkivref: 2016/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Samkommunestyret /16 Administrasjonssjefens forslag til vedtak: 1. Innherred samkommunes årsregnskap for 2015 fastsettes med et regnskapsmessig resultat på kr. 0,- etter en samlet overføring fra deltakende kommuner på 82,7 millioner kroner. 2. Administrasjonssjefens Årsberetning for 2015 vedtas. Vedlegg: 1 Årsberetning Innherred samkommune 2 Årsregnskap Innherred samkommune 3 Revisjonsberetning Innherred samkommune 4 Kontrollutvalgets uttalelse til Innherred samkommunes årsregnskap for 2015 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Med dette legges Innherred samkommunes årsberetning og årsregnskap for 2015 fram til behandling i Samkommunestyret. Samkommunens regnskap for 2015 er gjort opp med et regnskapsmessig resultat på kr. 0,- etter en samlet overføring på kr ,- fra de deltakende kommunene etter vedtatt fordelingsnøkkel. Overføringen er nesten 2,3 millioner kroner lavere enn budsjettert. Nedenfor presenteres et tallsammendrag av resultatet for alle enhetene i samkommunen sammenlignet med revidert budsjett for 2015 og regnskap av 20

20 Regnskap 2015 Rev. bud 2015 Forbruk Avvik Regnskap 2014 Grp.ansvar 700 POLITISKE ORGANER , ADMINISTRASJONSSJEF , ØKONOMIENHETEN , IKT , ORGANISASJONSENHETEN , KEMNER , ENHET FOR SAMFUNNSUTVIKLING , SERVICEKONTOR , DOKUMENTSENTER , BRANN OG REDNING , OVERFØRT FRA DELTAKENDE KOMMUNER , Totalt Vurdering: Enhetene i samkommunen ble også i 2015 stilt overfor krevende økonomiske rammer. Men det er gledelig å se at de økonomiske måltall er nådd. Samkommunens regnskap for 2015 viser et mindreforbruk i forhold til budsjett, og en samlet tilbakeførsel til deltakerkommunene på ca. 2,3 mill. kroner. Det er et meget godt økonomisk resultat, og hele organisasjonen fortjener honnør for denne sterke styringen. Årsberetningen gir mer utførlig informasjon om måloppnåelse, gjennomføring av vedtatte tiltak og økonomisk utvikling. Den beskriver også den enkelte enhets aktivitet. 20 av 20