Stor og Sterk. Livsstilsendring for overvektige. Stavanger Kommune. Fysio- og ergoterapitjenesten

Transkript

1 Stor og Sterk Livsstilsendring for overvektige Stavanger Kommune Fysio- og ergoterapitjenesten

2 Innhold 1. Innledning Bakgrunn for prosjektet og problemstillinger Problemstillinger: Målsetting med prosjektet / forventet resultat Overordnet mål: Prosjektmål: Organsiering, formelle og eventuelle samarbeidspartnere Oppdragsiver Styringsgruppe Prosjektleders rolle og kompetanse Prosjektgruppens rolle og kompetanse Samarbeidspartnere, eksterne prosjektmedarbeideres rolle og kompetanse: Aktivitetsplan og milepælsplan Inntak Testing og kartlegging Intensiv oppstartsuke Timeplan, rytmen i tema: undervisning oppfølging m gruppesamtale Plan for videreføring av prosjektet Budsjett / finansieringsplan Evaluering Litteraturliste

3 1. Innledning Overvekt og fedme er et problem for stadig flere mennesker, både i Norge og ellers i verden. Samtidig som vekten øker, blir en også fysisk inaktiv i hverdagen, og det blir en ond sirkel der helserisikoen øker (Sui et al, 2007). Samfunnsorganiseringen i dag legger mer og mer til rette for inaktivitet. Enkelte steder kan en ikke benytte trapp - heis eller rulletrapp er eneste alternativ. Arbeidslivet stiller også mindre krav til fysisk aktivitet enn tidligere, og jobben blir derfor for mange et sted der en er inaktiv (Graff- Iversen et al, 2001). Ifølge WHO er fysisk inaktivitet i ferd med å bli verdens største helseproblem, mer enn 2 millioner dødsfall per år kan tilskrives mangel på fysisk aktivitet (WHO, 2002). Media har i større grad begynt å fokusere på at dette er et aktuelt helseproblem, en av fem nordmenn har KMI over 30 som følge av inaktivitet og feil kosthold (Tverdal, 2001, Ulset, Undheim og Malterud, 2007). Norske menn har fra 1960-årene og frem til 1999 i gjennomsnitt økt med 9,6 kg mens for kvinner er det 3,7 kg. Dette er en undersøkelse gjort på aldersgruppen år. ( IS-1150, 2004) I Stavanger Aftenblad er overvekt omtalt som det mest oversette helseproblemet. Vår erfaring fra kartleggingsrunden i forkant av prosjektplanen, tilsier at denne gruppen ikke har et tilfredsstillende tilbud verken i Rogaland eller omkringliggende kommuner. Våre samtaler med Lærings- og Mestringssenteret ved SuS understreker hvor mangelfullt tilbudet er til mennesker med overvekt. De etterlyser en instans å samarbeide med, og et tilbud de kan henvise brukere til for videre oppfølging. Vi ser det som nødvendig - både på et individuelt plan og et samfunnsplan - å kunne møte disse utfordringene, og gi et tilbud til de som har et overvektsproblem og som er i ferd med å utvikle helseproblemer som et resultat av det. På bakgrunn av dette ønsker vi å videreutvikle gruppebasert kurs i livsstilsendring for mennesker med overvekt. Vi har gjennomført et pilotprosjekt våren 2009, og denne planen bygger på erfaringene fra dette. Prosjektperioden totalt er tre år. Kurset er et tilbud for dem som hører til i Stavanger kommune med KMI mellom og som er inaktive. Kurset har en intensiv start som går over 22 uker, og en oppfølging i 30 uker etter dette (minus ferier ) der deltageren på grunn av økt kompetanse tar større ansvar for egen helse (empowerment). Overvekt har ofte sammensatte årsaker, og vi mener det er nødvendig med en tverrfaglig tilnærming. Arbeidsgruppen består av ergoterapeut, ernæringsfysiolog, folkehelserådgiver, fysioterapeut, idrettstudenter og fastlege som henvisende instans. Innholdet i kurset er trening, kostholdsveiledning, bevisstgjøring rundt aktivitet og livsstil, og mestringspsykologisk støtte. Målet er en livsstilsendring i forhold til aktivitet, sunnere kosthold og mestring av hverdagen. Denne endringen skal føre til en helsegevinst hos den enkelte deltager. 2. Bakgrunn for prosjektet og problemstillinger Overvekt gir økt risiko for flere sykdommer, og risikoen øker med stigende grad av fedme, spesielt bukfedme. De vanligste sykdommene er type 2-diabetes, høyt blodtrykk, hjerteinfarkt, gallesten, søvnapne, leddplager, enkelte kreftsykdommer og infertilitet (IS- 3

4 1150, 2004). I en studie av Raebel MA et al (2004) viser de til en sammenheng mellom KMI og økte kostnader til helsevesenet. En enhets økning i KMI, for eksempel 30 til 31, tilsvarer en økning på 2,3% i utgifter for helsevesenet Dette belyser hvor viktig det er for både for både samfunnet og individet selv å sette inn tiltak mot økende overvektsproblemer, som å satse på tilrettelagt fysisk aktivitet, bedring av kostholdsvaner og veiledning i mental mestring for en pasientgruppen som trenger å gjennomgå store livsstilsendringer. I rapporten 1S-1150 fra Sosial- og Helsedirektoratet om behandling av overvekt og fedme fra 2004 peker de blant annet på i sammendraget; den gunstigste konvensjonelle behandling for å oppnå vektreduksjon og å forebygge vektøkning er adferdsterapi sammen med råd om kosthold og fysisk aktivitet. Argumentene i rapporten understøtter at en tverrfaglig tilnærming er det rette for dette prosjektet. Fysisk aktivitet har stor innvirkning på kroppssammensetning og omsetning av næringsstoffer, og de positive helsemessige effektene av økt fysisk aktivitet kan oppnås gjennom økt fysisk form, uavhengig av vekttap( Blair & Broney, 1999). I USA viser store undersøkelser tegn på at det er fysisk inaktivitet som er viktigste årsak til økt mortalitet og morbiditet, ikke vekten alene (Sui et al, 2007). Man bør derfor i behandlingen av overvektige personer konsentrere seg mer om den enkeltes habituelle fysiske aktivitetsnivå enn selve kroppsvekten (Strømme og Høstmark, 2000). Djupvik (2000) peker på i boken Folkehelsearbeid at det problematiske med å foreskrive fysisk aktivitet som medisin er at det er så enkelt at det blir lite troverdig i vår medikaliserte verden. Han oppfordrer videre helsevesenet til å gi fysisk aktivitet status som et godt helsevirkemiddel. Regulering av kroppsvekt forgår som et samspill mellom et stort antall fysiologiske mekanismer, ulike gener og levevaner. Mens genene tillater individene å bli fete, bestemmer omgivelser og levevaner om individene blir fete (Sosial- og helsedirektoratet, IS-1150, 2004). Menneskelig aktivitet innebærer at aktivitet er en del av våre livsvilkår (Kielhofner 2006). De daglige aktivitetene i arbeid, fritid og egenomsorg er den naturlige måten å strukturere hverdagen og vår livsstil på (Tjørnov 1997). Aktivitet kan benyttes terapeutisk for å innlære (og gjeninnlære) alminnelig daglig funksjon og levemåte (ibid.). Det å bli bevisst sine daglige aktiviteter handler i høy grad om å undersøke hvilke gjøremål som gir mening og glede i den enkeltes liv. Bevisstgjøring handler også om å stille spørsmål som fører til at en analyserer sin egen hverdag og lærer betydningen av de daglige aktivitetene. På denne måten kan man bli klar over hvilke muligheter som kan ligge i å utfordre seg selv i å utføre nye og kanskje uprøvde aktiviteter. (Svendsen og Lillebø, 2007). Motivasjon er den grunnleggende faktor for all endring. Motivasjon, eller drivkraft; hva som får oss til å utføre de daglige aktivitetene og hvorfor, er et samspill mellom forventninger og krav fra omgivelsene og egne forventninger og krav (Tjørnov 1997). Motivasjon for endring går i faser, og vi legger til grunn Prochaska & Marcus ( 1994 ) sine stadier i vår tilnærming. Det første stadiet er fornektelse av behovet for endring. Så går en videre til bevisstgjøring om behovet for endring, og forberedelse for endingsprosessen. Neste stadie er handling, aktivitet og dette er en tid- og energikrevende periode. Det er i denne fasen vi møter deltageren, og vi følger de videre i den krevende fasen der endringen skal opprettholdes. Tilbakefall blir av Prouchaska m fl ( 4

5 1994 ) sett på som en naturlig del av endringsprossen, og gir gode læringsmuligheter. Et mestringsperspektiv kan i større grad enn et sykdomsperspektiv hjelpe oss til å få øye på nye muligheter og ubrukte side hos mennesker og deres omgivelser (Sommerchild 2003). I Sverige har en studie vist effekten av kognitiv terapi for å gå med i vekt. Deltakerne i det kognitive terapi programmet gikk gjennomsnittlig ned 8 kilo i løpet av 10 ukers behandling. Da studiedeltakerne ble evaluert ett og et halvt år etter behandlingen hadde nesten alle, ikke bare holdt vekten nede, de fleste hadde også fortsatt med å gå ned i vekt. Det er dette som skiller kognitiv terapi fra andre former for terapi og vektreduksjonsprogrammer. (Beck 2007). Det er faglige retningslinjer fra Sosial- og Helsedirektoratet ute på høring angående forbygging og behandling av overvekt i primærhelsetjenesten. Denne setter fokus på utfordringene overvektsproblematikken gir, samt gir veiledning til tiltak. Stortingsmelding nr 47, Samhandlingsreformen, er et produkt laget for å møte utfordringene i dagens helse-norge. To av hovedgrepene i denne reformen er viktige for vårt arbeid. Det ene er at tjenestetilbudet skal tilrettelegges slik at sykdomsutvikling hindres, eller utsettes. Dette er bra både for folks helse, og for samfunnets økonomi. Kommunenes rolle endres slik at de i større grad kan oppfylle ambisjonene om forebygging. Det andre hovedgrepet er at det etableres økonomiske insentiver der kommunene stimuleres til å vurdere helseeffekter gjennom annen bruke av ressursene sine. Det vil gjennom Stortingsproposisjon nr 1, ( ) foreslås økte midler gjennom kommunens frie inntekter til forebyggende helsetjenester. I Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller kommer det frem at behovet for tiltak for å endre helseadferd er stort (stortingsmelding nr 20, ). Det etterlyses fagkompetanse i kommunene som legene kan henvise videre til, og det trekkes da frem fysioterapeuter og ernæringseksperter som eksempel. Behandling av overvekt har frem til nå vært et ansvar som spesialisthelsetjenesten har hatt, og en blir da sendt til opphold på regionale senter for å endre livsstil. Ifølge tidligere deltagere på disse kursene er svakhetene ved dette at en går ut av sin egen hverdag og inn i en boble, som det er vanskelig å overføre til hverdagen hjemme. Det ble påpekt som spesielt vanskelig å opprettholde endringen når støtten fra nettverket en hadde på senteret falt bort på grunn av stor geografisk spredning. Så derfor mener vi det er viktig for et mennesket som skal gjennomgå en stor endring i livet sitt, å få muligheten til å gjøre der han eller hun lever livet sitt, i sin egen hverdag. Det er og viktig å bygge opp et nettverk av støttepersoner i nærområdet. Jøran Hjelmesæth skriver på lederplass i Tidsskrift for den norske legeforening (2007) at det er viktig å avklare primærhelsetjenestens plass i behandlingsskjeden, og en må få bedre dokumentasjon av effekten av fedmereduserende kirurgi sammenlignet med medikamentell behandling eller livsstilsintervensjon. Vi ønsker å undersøke en eventuell effekt av livsstilsintervensjon. 5

6 2.1. Problemstillinger: Problemstilling 1: Hvordan kan man bidra til å øke det fysiske aktivitetsnivået, og øke fysisk form blant mennesker med overvekt? Problemstilling 2: Kan gruppebasert kostholdsopplæring og bevisstgjøring bidra til at mennesker med overvekt legger om matvaner og måltidsrytme? Problemstilling 3: Kan deltagerne oppnå større tilfredshet med aktivtetsutfordringer innen områdene personlig daglige aktiviteter, produktivitet og fritid ved hjelp av økt bevisstgjøring? Problemstilling 4: Opplever deltagerne mestringspsykologisk ved å endre måten å tenke på? Påvirker det hva de føler, og vanene deres? Problemstilling 5: Opplever deltageren en bedring i helserelatert livskvalitet, både fysisk og psykisk, etter å gått gjennom kurset? 3. Målsetting med prosjektet / forventet resultat 3.1. Overordnet mål: Primærhelsetjenesten Stavanger kommune - har utviklet et gruppebasert tilbud om livsstilsendring for overvektige. Dette i form av en tverrfaglig rehabilitering som innbefatter fysisk aktivitet, endring av matvaner, økt bevissthet rundt aktivitetsvaner og mestringspsykologisk støtte. Hensikten er å styrke personer som har et vektrelatert helseproblem til å utnytte sine muligheter for å etablere helsefremmende livsstrategier Prosjektmål: Prosjektmål 1: Deltagerne får økt aktivitet hverdagen, og bedre fysisk form. Prosjektmål 2: Deltagerne har god kunnskap om hva som er sunt kosthold, og har lagt om matvaner og måltidsrytme. Prosjektmål 3: Deltakerne oppnår større tilfredshet med aktivitetsutfordringer innen områdene personlige daglige aktiviteter, produktivitet og fritid. Prosjektmål 4: Deltakerne har tilbud om mestringspsykologisk støtte i prosessen med å endre livsstil. Prosjektmål 5: Deltagerne opplever en bedring i fysisk og psykisk helserelatert livskvalitet. 4. Organisering, formelle og eventuelle samarbeidspartnere. 6

7 4.1. Oppdragsiver Oppdragsgiver er virksomhetsleder i fysio- og ergoterapitjenesten. Prosjektet er en satsing innen det forebyggende helsearbeidet i primærhelsetjenesten. Det er basert på et ønske om å nå brukerne tidligere, mens en har en god mulighet til å snu en negativ helseutvikling. Det er oppdragsgiver i form av tjenesten som er ansvarlig for prosjektet Styringsgruppe Prosjektets styringsgruppe er virksomhetens ledelse. Prosjektgruppen får veiledning fra folkehelsekoordinator i Stavanger kommune under utvikling av prosjektet Prosjektleders rolle og kompetanse Prosjektleder er fysioterapeut, med erfaring fra tverrfaglig arbeid innen rehabilitering. Det er prosjektleder som har ansvar for fremdrift i prosjektet, for å koordinere de forskjellige fagområdene og for å utarbeide prosjektplanen. Prosjektleder har ansvar for kommunikasjon innad i teamet, mot ledelsen, mot eksterne samarbeidspartnere, mot brukere og for å få prosjektet kjent via media og i henvisende instanser Prosjektgruppens rolle og kompetanse Fysioterapeutene: Trening og treningslære, skadeforebygging, gi råd ved evt. skade / smerte, motivere til mer egen aktivitet og trening. Ergoterapeutene: Bevisstgjøring om aktivitet, aktivitetsutfordringer og tidsbruk, likemannsutveksling, praktisk oppfølging til ernæringslære. Folkehelserådgiver: Gi mestringspsykologisk støtte i form av undervisning, gruppearbeid og individuelle samtaler basert på kognitiv terapi. Folkehelserådgiver er og veileder for prosjektet Samarbeidspartnere, eksterne prosjektmedarbeideres rolle og kompetanse: Ernæringsfysiolog: Hva er et sunt kosthold, som er balansert i forhold til energibruk? Hvordan opprettholde motivasjonen for å spise riktig? Undervisning i grupper. Deltagerne kan også kjøpe individuell kostanalyse, men det må de betale det selv. Idrettsfaglig kompetanse: Idrettstudenter fra UiS er med og leder treningene, sammen med fysioterapeut. De har kompetanse på variert trening og treningseffekt, og på hvordan en kan motivere til mer aktivitet. Senter for spiseforstyrrelser: Bevisstgjøring om spiseforstyrrelser, likemannsutveksling. Enhet for spiseforstyrrelser: Utveksling av noe erfaring, anbefaler pasienter med for alvorlig problematikk til å søke seg opp til enheten, og kursene de har. Stavanger Turistforening: Forteller om tilbudet i foreningen, og tar gruppen med på tur. Motiverer til turer i nærmiljøet så vel som i fjellet. Stavanger Universitetssykehus: Stavanger kommune inngikk en samarbeidsavtale med SUS våren Et av behovene for tiltak og utvikling er tilbud til personer som lider av fedme. SUS starter med fedmekirurgi og vil også ha behov for preoperative livsstilsendringskurs for denne gruppen pasienter. Strategidokumentet legger til rette 7

8 for samhandling. Vi ønsker å komme dialog med dem for utveksling av erfaring, og henvisning av pasienter tilhørende Stavanger kommune. De har fått tilsendt informasjon om prosjektet. Hauglandsenteret: Er Helse- Vest sitt behandlingssted for blant annet overvektige. Virksomhetsleder i Fysio- og ergoterapitjenesten har vært i dialog med dem om å eventuelt utvikle et oppfølgingstilbud til dem som har vært på senteret. 5. Aktivitetsplan og milepælsplan. 5.1 Inntak Alle aktuelle deltagere skal henvises til kurset fra sin fastlege, evt annen lege. Inklusjonskriteriene for henvisning er: Deltakerne er mellom år og bor i Stavanger kommune. KMI mellom Deltagerne skal være utrent, og ikke ha deltatt i et lignende opplegg før. De må være selvstendig i ADL-situasjon, og kunne følge gruppeopplegget på dagtid. De må kunne forflytte seg uten hjelpemidler. De som er henvist og som faller inn under inklusjonskriteriene blir i uke 1 (av prosjektperioden på 22 uker, ikke i året) kalt inn til en inntakssamtale. Her er hensikten å klarlegge motivasjon for endring og innsikt i egen situasjon. Det må også avklares om en har mulighet for å følge programmet på dagtid, og det er ønskelig at den som er til samtale har snakket med arbeidsgiver i forkant. Andre tema i denne samtalen er hva den enkelte klarer rent fysisk, slik at gruppen har et funksjonsnivå innen et visst spenn som er mulig for oss å trene i samme gruppe. Inntakssamtalene gjennomføres med en tidsramme på en uke, uke 1 i kurset. 5.2 Testing og kartlegging Uken etter inntakssamtalene uke 2 og 3- kalles de deltagerne som har fått tilbud om plass i gruppen inn til testing og kartlegging. Åstrands sykkeltest; Brukes for å teste kondisjon. Det er en submaksimal test, som passer på denne gruppen som det regnes for risikabelt å presse for hardt. Brukes med den hensikt å sammenligne kondisjon før og etter kurset (vedlegg ). KAN 1: KAN 1 ble utviklet av Norges Idrettshøyskole i forbindelse med kartlegging av fysisk form i befolkningen, og vi bruker den for å teste fysisk form. Dette gir muligheter for å sammenligne gruppen mot gjennomsnittet i den norske befolkningen. Antropometrisk undersøkelse; høyde, vekt, underhudsfett, midje-hoftemål og blodtrykk. Test av styrke, spenst, bevegelighet og balanse. (vedlegg ) SF-36; Spørreskjema om helse. Hyppig anvendt instrument som mål på helserelatert livskvalitet. ( vedlegg ) Wonca; Kartlegger helserelatert livskvalitet, enklere enn SF-36. ( vedlegg ) COPM Kartlegger aktivitetsutfordringer innen områdene personlige daglige aktiviteter, produktivitet og fritid.(vedlegg) Aktivitetsklokken: Bevisstgjøring av aktiviteter i løpet av et døgn. Registrering i uke 2, 10 og 18. ( vedlegg ) 8

9 Kostregistrering x 3: Dette gjøres i uke 2, 10 og 18 av kurset. Deltagerne har og mulighet til å kjøpe individuell time med ernæringsfysiolog for kostanalyse. Vi driver et gruppetilbud, og individuell oppfølging mtp på kosthold er derfor noe deltageren må dekke selv dersom en ønsker det. Individuell analyse koster 800,- kr første time, og 450,- kr ved neste konsultasjon. Treningsdagbok, med registrering av skritt. Registrering i uke 2, 10 og Intensiv oppstartsuke Uke 3 er første uke med gruppen samlet. Denne uken legges opp mer intensivt enn en vanlig uke, for at gruppen skal bli godt kjent med hverandre og for å få en grundig innføring i emner som danner grunnlaget for livsstilsendringen. Gruppen samles denne uken i forkant av alle treningene, ikke bare onsdagen. Tema: Introduksjon av ledere og deltagere. Hva kommer til å skje disse 20 ukene? Forventninger til deltagerne, bli kjent, grupperegler. Stadier i endringsprossen etter Prouchaskas modell. Kosthold og ernæring Helsegevinster ved fysisk aktivitet, hva skjer med kroppen når du er aktiv? Skadeforebygging, fottøy, bekledning. Hvordan endre måten å tenke på? Trening Avspenning 5.4 Timeplan, rytmen i tema: undervisning oppfølging m gruppesamtale Tirsdag: Bassengtrening Onsdag: Gruppesamling , trening Fredag: Bassengtrening (Dette kan variere avhengig av ledige lokaler) Vi starter med bassengtrening to ganger i uken for å trene skånsomt i en startfase. Etter hvert som gruppen blir sterkere blir det to ganger i uken på land, og en i basseng. I gruppesamlingen blir det vekselvis undervisning / foredrag om ulike tema relatert til prosessen med livsstilsendring, og oppfølging til de forskjellige temaene. Deltageren er da i større grad aktiv selv, i samtaler i mindre grupper og med gruppelederne. Tema for gruppesamlingene: Uke 1: Inntakssamtaler Uke 2: Testing og kartlegging. Uke 3: Eget oppsett for denne intensive uken. Uke 4: Ernæring Uke 5: Oppfølging ernæring Uke 6: Mestringsstøtte Uke 7: Ergo- aktivitet og helse Uke 8: Senter for spiseforstyrrelser 9

10 Uke 9: Senter for spiseforstyrrelser Uke 10: Ernæring, (kartleggingsuke). Uke 11: LOOP Uke 12: Oppfølging LOOP Uke 13: Likemannsutveksling Uke 14: Turistforeningen Uke 15: Mestringsstøtte Uke 16: Ergo Uke 17: Planlegge mat ut fra kokeboken Uke 18: Lage mat Uke 19: Ernæring Uke 20: Mestringsstøtte, test- og kartlegging. Uke 21: Oppsummering av testresultater, motivasjonstrappen, ambivalenskorset, sette nye mål. Uke 22:.Individuelle avslutningssamtaler. Måloppnåelse? Nye mål? Motivasjon videre? Hvordan opprettholde endringen? Totalt 22 uker, inkludert en uke inntak og en uke testing/ kartlegging. På grunn av to ekstra gruppesamlinger i den intensive uken blir det totalt 22 samlinger. Kognitiv x 4, dvs 8 timer, inklusive oppstartsuken. Ernæring x 4, dvs 8 timer. Senter for spiseforstyrrelser x 2, dvs 4 timer STF x 1 Brukerrepresentant x 1 Eksterne 12 ganger Interne 10 ganger Uke 23-50:( Med avbrudd i ferier ) Kurset fortsetter etter denne første perioden med trening en dag i uken, og det settes av halvannen time slik at det er tid for en samtale etter trening. Her kan deltagerne ta opp det de ønsker, med fokus på å nå målene sine. Hvordan går det? Utfordringer i hverdagen? Er det noen områder en trenger ekstra støtte. Uke 50: Retesting og rekartlegging. Uke 52: Individuelle samtaler slik som i uke 22. Storsamlinger: Når flere grupper er ferdige med kursene kunne det vært en ide å ha storsamling med fokus på mestringspsykologisk støtte og på endring og opprettholdelse av endring. Fadder / mentor / sponsor-ordning: Er det en ide? Mange gruer seg til kurset er slutt, og er redd for å falle inn i gamle vaner. Bør vi organisere en ordning der den enkelte har en å ringe til for å komme inn på rett spor? Organisering: Høstkurset går fra medio august til medio januar, treningssamlinger februar ut juni. Vårkurset går fra medio jan og ut juni, treningssamlinger februar og ut juni. 10

11 6. Plan for videreføring av prosjektet Det er et mål at etter prosjektperioden på tre år så skal dette tilbudet være en del av daglig drift i virksomheten. 7. Budsjett / finansieringsplan Personalkostnader / tidsbruk: Prosjektleder 75 % stilling Fysioterapeuter 2 timer planleggingstid/møte i uken, lede gruppetrening for de som er i første og andre halvår. Idrettsstudenter skal også være med å lede treningene, og prosjektleder er med på de fleste treningene. Ca 30% stilling. Ergoterapeuter: Ca 20 % stilling. Folkehelserådgiver: Individuell- og gruppebasert behandling, 8 timer gruppeundervisning, 35 timer individuelle samtaler. Totalt: Ca en og en halv stilling, det vil si ca i personalutgifter årlig for Stavanger kommune. Det krever mer tid i planlegging/skrivearbeid i prosjektfasen enn det vil gjøre på sikt når en har mer erfaring, og kan kjøre et opplegg som er prøvd ut flere ganger. Kostnader ernæringsfysiolog: ,- kr. Senter for spiseforstyrrelser: lede / undervise gruppesamlingene 2 ganger, 900,- kr per gang totalt. Universitet i Stavanger: ,- kr. Opplæring og veiledning i testing, og tolkning av tester i forhold til fysisk form. Leie av lokaler og utstyr. Engangsutgift vår 09, i pilotoprosjektet. Regner ikke dette inn i kostnadene for de videre kursene siden det var en engangsutgift. Diverse: Permer, avslutning på Stavanger Friluftssenter, en gang matlaging, kopiering, Monark ergometersykkel, leie av spinningsal, pulsklokker, kallipometer, metronom, Dynamometer, staver. Prosjektet er tildelt ,- i RUP-midler fra Rogaland Fylkeskommune. Det er søkt om samme summen årlig i tre år, utbetaling forutsetter at prosjektet går som planlagt. 8. Evaluering I januar 2009 startet første gruppe, pilotgruppen, med 18 deltagere. Vi hadde bestemt en del på forhånd, men dette var nytt fagområde og vi trengte å utvikle det i samarbeid med deltagerne og etter hva som var deres behov. Rammene var lagt, det skulle være tre treningsøkter i uken, og en undervisningsøkt på to timer i uken. Innhold i 11

12 undervisning og trening måte tilpasses etter behov. Vi hadde valgt ut test- og kartleggingsmateriale på forhånd, beskrevet ovenfor, delvis etter veiledning fra fagpersoner på UiS. Prosessen med pilotgruppen er beskrevet i egen prosjektplan. Vi har totalt hatt 5 grupper, det vil si at 86 deltagere har fått plass. 15 har sluttet i løpet av de første 20 ukene, så 71 har gjennomført kursene. Det gir en gjennomføringsprosent på 82,55%. Denne evalueringen er skrevet på bakgrunn av de 3 første gruppene, fordi det er to år eller mer siden de gikk på kurset. Dette gjør vi for å kunne vurdere om endringen er varig eller ikke. Fordelt på de 3 første gruppene fikk 50 deltagere plass. 8 av disse trakk seg i kursets første periode, så de 3 første gruppene utgjør 42 personer. Gjennomføringsprosenten for disse tre gruppene blir 84%. Vi har utviklet et samarbeid med UiS, de har gjort en randomisert kontrollert studie på gruppe 4 og 5. Det vil komme artikler basert på det arbeidet etter hvert. Dette samarbeidet har vært svært verdifullt, men og tidkrevende. Det har vært stor interesse for prosjektet i de årene vi har drevet det. Vi har vært i flere fora og presentert hva vi jobber med og hvordan, det er skrevet 6 bacheloroppgaver med ulike vinklinger med utgangspunkt i Stor og sterk, og prosjektet har ved flere anledninger vært omtalt i media. Denne evalueringen baserer seg på testdata før start og etter 6 mnd, SOS endringsmelding deltagerne fyller ut etter to år, COPM ved start og etter 6 mnd, samt prosjektmedarbeidernes erfaringer. Det har vist seg vanskelig å få deltagerne til å komme til retesting over tid, dette kommer vi tilbake til senere i evalueringen. SF-36 som omhandler hvordan deltagerne selv oppfatter sin helserelaterte livskvalitet har vi ikke analysert, det skal påbegynnes i en masteroppgave høsten Erfaringer fra test- og kartlegging: Vi presenterer først resultater fra de fysiske testene ved start og etter 6 mnd. Videre vil vi presentere resultater fra et spørreskjema SOS Endringsmelding som vi sendte ut til deltagere to år etter de gikk på kurs. Så går vi gjennom resultater fra COPMkartlegging Hva viser de fysiske testene? Testresultater er plottet inn i et statistikkprogram (SPSS), slik at vi lettere kan analysere resultatene. Vi trekker her frem resultatene som vi oppfatter som mest relevante, men alle tabellene ligger vedlagt. De resultatene som presenteres er gjennomsnittsverdier, og endringene er statistisk signifikante. 12

13 Tabell 1: Oversikt over endringer i målte variabler fra før til etter intervensjon (n=42) Variabel Ved oppstartpretest (gj.snittsverdi) Etter 6 mndposttest (gj.snittsverdi) Endring fra før til etter SOS p-verdi Vekt (Kg) 114,8 108,9 4,97% <0,005 Midjemål (cm) 116, cm <0,005 Oksygenopptak/ fysisk form (ml/kg/min) Antall armhevinger på 40 sek Sit To Stand (antall ganger sette seg/reise seg på 30 sek) Spenst (målte cm over bakken) ,1 5.3 ml/kg/min < <0, < , <0,005 Signifikansverdien er testet med paired samples t-test. Signifikansverdien uttrykkes som p-verdi, og en p-verdi under 0,05 er statistisk signifikant. Disse resultatene viser at deltagerne blir sterkere, kommer i bedre form, reduserer midjemålet og går ned i vekt i løpet av det halve året de deltar på kurs. Verdiene viser at deltakerne har endret sin helseatferd. Det er ønskelig at de skal opprettholde endringen, men vi vet av erfaring at det er utfordrende. Et viktig fokus for videre arbeid er å forsterke denne atferden, slik at flere klarer å opprettholde endringen SOS Endringsmelding: Vi har utarbeidet et spørreskjema; SOS Endringsmelding (vedlegg), som vi sender hjem til deltagerne to år etter kurset. Vi satt med et inntrykk av at det var en god del som ble mer aktive, og trente oftere etter kurset men vi hadde ikke noen måte å dokumentere dette på. Derfor utviklet vi dette spørreskjemaet. Her etterspør vi deltagerens aktivitets- og treningsvaner før og etter kurset. Vi kartlegger også måltidsrytme. Det er 10 spørsmål med lukkede svaralternativer. I tillegg er det 9 åpne spørsmål, slik at respondenten kan formulere svar selv. En svakhet ved spørreskjema er at en risikerer at respondenten pynter på sannheten, og at de svar en får ikke er rett. Det var anonyme skjema, så forhåpentligvis har de vært ærlige. Vi sendte det ut til dem som ikke har trukket seg. I gruppe 1-3 begynte totalt 50 stk. 8 trakk seg tidlig i kurset, på grunn av skade, sykdom eller at kurset ikke passet dem så da gjenstår 42. En del av disse har i løpet av de to årene og trukket seg, enten ved ikke å respondere på noe kontakt eller gitt beskjed at de ikke lenger ønsker kontakt med prosjektet. Det er totalt sendt ut 34 skjema, og vi har fått 23 i retur. Det gir en svarprosent på 67,65 %. Beregner vi svarprosent i forhold til de 42 som fullførte kurset, kan vi si noe om hvordan det går med 54,76 % i utvalget. 13

14 Vi vil videre presentere noen av tallene fra dette spørreskjemaet. Alle analysene ligger ved (vedlegg). Alle endringene er signifikante. Aktivitetsnivå (all aktivitet) før og etter SOS er beskrevet på en skala fra 0 til 10, der 0 er inaktiv og 10 er meget aktiv. Gjennomsnittlig aktivitetsnivå før kurset var 3,61. Gjennomsnittlig aktivitetsnivå 2 år etter kurset var 7,09. Tallene indikerer at deltagerne har økt sitt aktivitetsnivå 2 år etter intervensjon. 14

15 Regelmessig trening før og etter SOS: Gjennomnittlig treningsfrekvens var 1.39 gang pr uke før SOS, og 2.65 ganger pr uke etter SOS. Søylediagrammene nedenfor belyser dette; en ser at før kurset fordelte gruppen seg fra 0-2 dager, mens 2 år etter kurset fordeler gruppen fra 0 til 7 dager i uken. Hovedvekten ligger på trening 3-4 dager per uke. 15

16 Treningsintensitet Diagrammene nedenfor viser at deltagerne trener med høyere intensitet etter kurset. Før kurset trente ingen med så høy intensitet at det var anstrengende eller svært anstrengende, det er det flere som gjør 2 år etter. 16

17 Regelmessige måltider; Tabellene under viser at flere av deltgerne endrer spisevaner, de spiser mer regelmessig etter kurset % spiste regelmessig før kurset, mens 91,3 % spiser regelmessig to år etter. Oppsummert viser tabellene at deltageren er mer aktive, trener oftere og med høyere intensitet, og spiser mer regelmessig. Dette viser en dreining mot en positiv helseatferd, som vil gir mulige gevinster for den enkelte og på sikt besparelser for samfunnet. 17

18 Åpne spørsmål, beskrivelser fra SOS Endringsmelding. Vi hadde 9 åpne spørsmål i Endringsmeldingen. Vi har trukket ut det som gikk igjen i svarene, prøvd å hente ut essensen i dem. 1. Er det noe som du synes gjør det vanskelig å opprettholde aktivitetsnivået eller fortsette med trening? Hvis ja, hva? ( Mange svarer ikke på denne). Tid, motivasjonen svinger, skade/sykdom, skammer seg/flau over kroppen nåe en trener, psykisk vanskelig-da blir det tungt i dobbel forstand. 2. Har du opplevd noe positivt med å delta i SOS? (Mange svarer ja). Motiverende, felleskap/samhold, kunnskap, bevisstgjørende, fått mot, bedre livskvalitet, sterkere- bedre helse, tryggere, ut av komfortsonen, «nytt liv». 3. Hva har opplevd noe negativt med å delta i SOS? (Mange svarer nei). For kort kursperiode burde vært et år med mer oppfølging. Travelt med alt på dagtid. 4. Har du gjort noen endringer i din livsstil etter SOS-deltagelsen? Hvis ja hvilke? Matvaner, bevisst kosthold, mer aktiv, trener mer, bevisst egne vaner, modigere. 5. Er det noe du opplever at du mestrer godt mtp livsstil etter SOS-deltagelsen? Trening, prioriteringer, selvfølelse, spise uten dårlig samvittighet, mot, bevisst, mister ikke like lett kontroll over matinntaket. 6. Er det noe du opplever som ekstra utfordrende i prosessen med å endre livsstil? Perioder som er tunge psykisk går utover både mat og trening, overspiser og klarer ikke å trene selv om det er godt for meg. Vanskelig å være tålmodig. Holde negative tanker på avstand. Tid. Trene nok. Holde motivasjon over tid. 7. Er du mer bevisst på livsstil og helseatferd etter SOS? Ja ifht; helsegevinsten, treningslære, ser det nytter, kognitiv tenkning og forståelse. Men bevisstheten kan være en psykisk plage når det rakner og det er vanskelig å ta seg inn igjen. 8. Er det noe du tenker som burde vært gjort annerledes i SOS? Lengre kursperiode, gradvis nedtrapping, noen ønsker mer fokus vekt, psykolog for enkelte. 9. Er det noe du mener vi bør fokusere mer på i SOS? 18

19 Motivasjon, spiseforstyrrelser-overspising, familien bør involveres. Bra at vi fokuserer positivt. Sos Endringsmelding viser oppsummert at de som har gått kurset er fornøyd med det. De klarer å legge om til en mer aktiv livsstil, men de strever med forholdet til mat. De opplever samhold og felleskap, har fått økt mot til endring og tro på egen mestring. Det går igjen at de ønsker at kurset strekker seg over lengre tid, før en gradvis trapper ned COPM COPM er forkortelsen for Canadian Occupational Performance Measure. Formålet med dette standardiserte kartleggingsredskapet er å avdekke aktivitetsproblemer, få informasjon om betydning av ulike aktiviteter for den enkelte, og å få frem deltakerens subjektive vurdering av utførelse og tilfredshet med egen aktivitetsutførelse. Kartleggingen foregår gjennom individuelle intervju med hver deltaker. Når det gjelder type aktivitetsområder som deltakerne oppgir de har utfordringer med og hvor de ønsker endring før intervensjonen, er følgende mest fremtredende/oftest rapportert om; måltidsrytmer, inaktivitet, sosial tilbaketrekking, lek med barn, offentlig transport, klær, bruke bilen mindre, bøye seg ned til gulv, og energi/overskudd. Det er nå gjort en analyse av datamateriale fra COPM-intervju av 28 deltakere, hvor det er gjort intervju både før og etter intervensjonen. «Utførelse av viktige aktiviteter» sier hvordan deltakerne opplever og rangerer i hvilken grad de klarer å gjennomføre aktivitetene som er viktigst for dem i det daglige. «Tilfredshet med utførelse» beskriver i hvilken grad deltakerne er fornøyde med hvordan de utfører aktivitetene i hverdagen. Tabell 2: Total COPM- score før og etter SOS. Gjennomsnittsverdiene er beskrevet på en skala fra 1-10, der 1 er dårligst og 10 er best. (n=28) Område Før SOS (gj.snitt) Etter SOS (gj.snitt) Gj.snittlig differanse fra før til etter SOS p-verdi Utførelse av viktige aktiviteter <0,005 Tilfredshet med utførelse <0,005 p-verdiene er regnet ut med paired samples t-test. En p-verdi under 0,05 er statistisk signifikant Oppsummert viser tabellen en betydelig endring fra før til etter intervensjonen. Deltagerne opplever både at de mestrer viktige aktiviteter i hverdagen bedre, og at de er mer tilfredse med hvordan de utfører disse aktivitetene, etter intervensjonen. 19

20 8.2. Prosjektmedarbeidernes erfaringer: I denne delen kommer erfaringene til oss som har arbeidet i prosjektgruppen frem. Vi har opplevd en bratt og spennende læringskurve, og arbeidet har vært både givende og krevende. Vi går først Inntak: Det er legen som henviser til SOS, og i starten informerte vi om tilbudet via media, annonser i avisen og på AMU-møtet for legene for å gjøre tilbudet kjent. Nå kommer henvisningen i en jevn strøm gjennom hele året. Når vi har mottatt henvisningen kaller vi deltageren inn til en inntakssamtale for å klarlegge motivasjon og forventninger. Det er viktig å avklare hva de kan forvente av kurset, og hva de ikke kan forvente, samt hva vi forventer av dem. Inntakssamtalen fungerer fint, vi har vekslet mellom å være en eller to. Ideelt sett bør det være to, men dette er vanskelig i perioder på grunn av ressursbruk. Vi har utarbeidet et helseskjema med litt mer inngående opplysninger som det er en fordel for oss å kjenne til. Dette ligger på nettet. Det er ikke alle som fyller det ut, og det bør sendes til dem som ikke har fylt det ut. Vår erfaring er at gruppene fungerer godt om de ikke er homogene. Men andelen med uttalt psykiatri bør ikke være for mange, da frafallsrisikoen er større om en har en psykisk lidelse. Dette er en vanskelig balansegang, for en del profiterer godt på kurset men vi ser det som nødvendig å påpeke for at en skal kunne drive grupper som fungere sammen. Det er demotiverende for gruppen som helhet om frafallsandelen blir for høy. På inntakssamtalen bør en klarlegge om enkelte kunne tenke seg en «lettere» modell, med kun testing og enkelte oppfølgingssamtaler. Dette vil være ressursbesparende, en får mulighet til å tilby hjelp til flere. Det hadde vært ønskelig med mer kompetanse på psykologi, vi opplever ofte at enkelte har en svært sammensatt problemstilling. Vår kompetanse oppleves i enkelte tilfeller som mangelfull Kursperioden: Kursperioden strekker seg i dag over 22 uker. Vi erfarer at denne perioden burde vært lenger, opptil et år. Det er ikke nødvendig at den er mer intensiv, men at en sprer aktiviteten over et større tidsrom. Dett må bør formidles klart både muntlig og skriftlig, slik at alle er innstilt på at det er over et langt tidsspenn. Det kunne eksempelvis se slik ut; 1-4 mnd: 3 treninger og 1 undervisning pr uke. 4-8 mnd: 2 treninger pr uke, 1 egentrening i uken. Undervisning/samling 1 gang pr mnd mnd: 1 trening pr uke. 1 undervisning/samling pr mnd. Innholdsmessig fungerer kurset bra, men enkelte deltagere ønsker mer fokus på spiseforstyrrelser/overspising, motivasjon og relasjon til nettverk. Gruppesamholdet mellom deltagerne er viktig, mange trekker frem samholdet dem imellom som 20