Innledning. Region nord ønsker å belyse følgende spørsmål:

Transkript

1 Innledning Barne-, ungdoms- og familieetaten, region nord viser til høringsbrev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet av 9. februar 2018, hvor det bes om innspill til å vurdere helheten i ekspertutvalgets forslag om statlige oppgaver som kan overføres til fylkeskommunalt nivå. Bufetat, region nord er ansvarlig for tjenestetilbud til befolkningen i Nordland, Troms og Finnmark. Region nord gir kun innspill på forslag som er relevante for overføring av oppgaver tilknyttet vårt ansvar. Bufetat, region nord vil innledningsvis redegjøre for at vi støtter Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets (Bufdirs) høringssvar, og ønsker i det videre å underbygge dette fra vårt regionale ståsted. Vi vil imidlertid også påpeke at analysegrunnlaget for vurderingene til ekspertutvalget fremstår som mangelfullt, og inneholder etter vår vurdering tidvis divergerende uttalelser. Region nord ønsker å belyse følgende spørsmål: Har Bufetat levert på bestillingen til Stortinget når de valgte å flytte oppgaver fra 19 fylkeskommuner til fem regioner i 2004? Hvordan vil fylkeskommunene være i stand til å håndtere disse oppgavene i dag sammenlignet med Bufetat? At staten overtok oppgavene fra fylkeskommunene ble begrunnet i svært varierende kvalitet i tjenestetilbudet, et stort akuttfokus, store og alarmerende budsjettoverskridelser, ulik styring, kortsiktige strategier, dårlig samarbeid med kommuner og tilgrensende tjenester, mangelfull oppfølging av private leverandører, dårlig analysearbeid og faglig styring. Overordnet mål ved opprettelsen av Statens barnevern og familievern (SBF) nå Bufetat, var: Barnevern: Faglig og økonomisk styring Likeverdig tjenestetilbud Samarbeid med kommuner bedre tjenestetilbud God kvalitet i alle ledd Faglig videreutvikling Samarbeid med tilgrensende tjenester Familievern: Reduksjon i ventetid Forebyggende arbeid styrkes Kompetanseutvikling Utbygging av tjenesten

2 Barnevern Barnevernet i Nord-Norge Per 1.januar 2017 bodde det barn under 18 år i Norge, noe som utgjør om lag 22 prosent av befolkningen. Nord-Norge har 8,9 % av Norges barnebefolkning ( ), av dem bor nesten halvparten (49 961) i Nordland, i Troms og i Finnmark. Fire prosent av barn og unge i alderen 0 22 år mottar hjelp fra barnevernet totalt. Av disse mottok 60 prosent hjelpetiltak i hjemmet ved utgangen av Nord-Norge avviker betydelig fra landsgjennomsnittet når det gjelder andel barn med omsorgsovertagelse i landet, og ligger høyt over dette (SSB): 2016 Barn med omsorgsstiltak i løpet av året Barn med omsorgsstiltak per år 0-17 år 0-17 år Barn med omsorgsstiltak per per barn Heile landet ,0 18 Nordland ,3 19 Troms - Romsa ,9 20 Finnmark - Finnmárku ,9 Institusjonstilbudet i Nord-Norge var i 2004 var svært ulikt utbygd og har vært under store omstillinger siden det ble overtatt av Bufetat, region nord. Av de om lag 150 plasseringene i barnevernsinstitusjoner som ble gjort før Bufetat overtok ansvaret var om lag 70 av barna plassert ut av landsdelen og til det sentrale østlandsområdet. En av hovedoppgavene til Bufetat, region nord ble dermed å etablere et riktig dimensjonert og differensiert tjenestetilbud for barn i landsdelen, og ikke plassere ut av landsdelen grunnet kapasitets- eller kvalitetsmessige årsaker. Fosterhjemsomsorgen var også svært ulikt organisert og utviklet i nord. I tillegg til en oppdimensjonering av tjenestetilbudet har det under etatens Kvalitetsutviklingsprogram vært drevet spesialisering og standardisering av tjenestene tilpasset ulike målgrupper for akutt, barn og familier, omsorg og behandling. En klar bestilling fra Stortinget har også vært å redusere plasseringer i institusjoner og tilby flere barn og unge fosterhjem. Følgende er tall fra region nord: År Statlige institusjoner Private institusjoner Sum private og statlige Andel Barn per Barn per Barn per Private Private plasseringer Døgn Døgn Døgn døgn % 43 % % 31 % % 35 %

3 Vi har hatt en kraftig økning i plasseringer i fosterhjem (statlige og kommunale) i Nord-Norge, samtidig som antall institusjonsplasseringer nesten har blitt halvert fra Bufetat overtok i 2004 og frem til i dag. På dette området mener vi det er levert svært godt på Stortingets bestilling, til beste for befolkningen i landsdelen. Bufetat, region nord har lagt stor vekt på å yte riktig bistand til kommunalt barnevern. Samarbeidsutfordringer omtalt i ekspertutvalgets rapport er hentet fra undersøkelser 2011, og var i mange tilfeller knyttet til utydelige roller og ansvarfordeling dengang. Det statlige barnevernet gikk i oppstarten langt inn på det kommunale ansvarsområdet i oppgaveløsning. Prop.106L bidro til å tydeliggjøre roller og ansvar. Nyere kommuneundersøkelser fra 2016 og 2017 understøtter dette. Kommunene er i stor grad fornøyd med samarbeid og tjenestetilbudet fra Bufetat. Sammen med KS har region nord etablert et OSO barnevern, et overordnet samarbeidsorgan for barnevern i Nord-Norge. OSO består av rådmenn og barnevernledere i Nordland, Troms og Finnmark, samt ledelsen i Bufetat. Fylkesmennene og Landsforeningen for barnevernsbarn har møte- og talerett. Organet har samarbeidet rundt utvikling av barnevern i landsdelen siden Organet samarbeider også med OSO Helse på grensenære tjenesteområder. Å tilby et likeverdig tjenestetilbud av høy kvalitet har vært et innsatsområde i Bufetat. Dette har imidlertid vært krevende grunnet geografisk store avstander, lavt befolkningstall og stor befolkningsspredning. Til tross for dette har vi etablert et tjenestetilbud som er tilpasset nordnorske forhold og i stor grad dekker behovene fra kommuner i nord. Det har vært jobbet med å bevare en statlig grunnkapasitet av barnevernsinstitusjoner, for å ha et godt utbygd tjenestetilbud til kommunene i Nord-Norge. Dette da private aktører i stor grad etablerer seg i sentrale og befolkningstette områder. *Når Bufetat ble etablert var det få offentlige institusjoner i landsdelen. Nord-Norge kjøpte barnevernsplasser særlig på Østlandet. Bufetat, region nord etablerte da en rekke nye institusjoner i Nord-Norge. Bufetat, region nord dimensjonerer institusjonstilbudet ut fra årlige behovsvurderinger og økt differensiering og spesialisering av tjenestetilbudet, noe som medførte en justering i statlige plasser i Tabellen viser en effektivisering av driften de siste årene. Bufetat ivaretar i all hovedsak akutt-tilbudet selv, noe som medvirker til at priser pr. oppholdsdag er noe høyere i statlige tiltak, i tillegg til at tjenestetilbudet er blitt mer spesialisert.

4 Bufetat har også sett nødvendigheten av å ha samlet god kontrakts- og innkjøpskompetanse på spesialistnivå. Funksjonen ivaretas nå av Region øst, på vegne av hele etaten. Tabell 1: Antall barn med tiltak pr. 31/ i utvalgte typer barnevernstiltak, etter fylkesstørrelse Bufetat Bufetat pr. region Akuttinstitusjon Omsorgsinstitusjon Adferdsinstitusjoner Herunder: - Adferdsinstitusjon - lav risiko for fremtidige adferdsproblemer* Adferdsinstitusjon - høy risiko for fremtidige adferdsproblemer* Adferdsinstitusjon - rus* Fosterhjem - Statlige beredskapshjem Fosterhjem - Statlige familiehjem Hjelpetiltak - MST Hjelpetiltak - PMTO Senter for foreldre og barn Med utgangspunkt i faktiske plasseringer per hadde region nord følgende antall barn plassert på ulike tiltak, ved gjennomføring av en reform ville tallene blitt halvert ihhv Nordland og Troms/Finnmark: Bufetat, region nord Fylket Troms- Finnmark Fylket Nordland Akutt Omsorgsinstitusjon (barn og ungdom) 69 34,5 34,5 Adferds institusjon 15 7,5 7,5 Fosterhjem beredskapshjem Fosterhjem familiehjem Hjelpetiltak MST Hjelpetiltak PMTO Senter for foreldre og barn 9 4,5 4, ,5 146,5 I dag tilbyr Bufetat spesialiserte tjenester til et befolkningsgrunnlag på Det er vanskelig å argumentere for at en slik halvering vil gi stordriftsfordeler og effektiviseringsgevinster jf. en av begrunnelsene til ekspertutvalget for oppgavefordeling. Spesielt med tanke på at Bufetat, region nord selv i dag har for lite befolkningsgrunnlag til å drive enkelte spesialiserte tjenester som behandlingsplasser og rusplasser grunnet utfordringer med kapasitetsutnyttelse. 1 Tallene er basert på Bufetats tall for antall barn med statlige eller private tiltak på en gitt dato, 31. desember Bufetats opptaksområde er i dag i underkant av 4,6 mill. innbyggere. Vi viser forventet bruk av ulike tiltakstyper gitt befolkning på og Bruk av * indikerer anslag basert på tidligere års fordeling.

5 Den mulige svekkelsen av kompetansemiljø og fleksibilitet som ligger i forslaget, vil snarere kunne gi dårligere støtte til det kommunale barnevernet. I forslaget ligger det ikke effektivisingsgevinster for Nord- Norge slik vi ser det. Vi er også bekymret for hvordan fosterhjemsrekruttering skal ivaretas. Bufetat, region nord har i dag, som øvrige regioner, utfordringer med å rekruttere nok og riktige fosterhjem. En økt konkurranse mellom flere aktører for å rekruttere potensielle fosterhjem mener vi vil føre til økte utfordringer. Tematikken har også blitt behandlet av Vista Analyse i deres rapporter. Ekspertutvalget argumenterer også for at en slik flytting isolert sett kan gi smådriftsulemper, men at en overføring av oppgavene trolig ikke vil øke utgiftene fordi fylkeskommunene allerede har et apparat til å støtte opp under oppgaveløsningen. Vi stiller oss undrende til denne konklusjonen, da dagens fylkeskommuner i dag kun har ansvar for videregående skole og tannhelsetjenester, to fagfelt som på ingen måter faller innenfor samme ansvars- og kompetanseområde til barne- og familieverntjenester. Dersom kompetansemiljø og fleksibilitet svekkes, vil en få mindre igjen til samme kostnad. En Difi-rapport viser at Bufetat er den ytre etat som drifter mest effektivt av alle statlige foretak. Etaten har styrt et budsjett i balanse over flere år. Vekst og utvikling i antall årsverk i Region nord: Pr : Pr : 582 årsverk 429 årsverk Bufetat har siden 2010 jobbet systematisk med en kvalitetsutviklingsstrategi, KVUP, og har gjennomført et svært omfattende kompetanseløft blant sine ansatte. Av nasjonale prosjekter kan vi nevne en felles kunnskapsbasert funksjonsinndeling for plassering i institusjoner, ulike spisskompetansemiljø plassert rundt om i Norge for fagutvikling, og en egen standard for akuttarbeid. Dette utdypes nærmere i Bufdir sitt høringssvar. Vi mener den regionale organiseringen på en god måte understøtter samarbeid med kunnskaps- og kompetansesentre, med regionale spesialisthelsetjenester og gir muligheter for større utviklingsprosjekter i samarbeid med kommunesektoren. Bufetat region nord har siden 2015 inngått i et internasjonalt samarbeid med University of Washington i USA og RBUP Øst og Sør for utvikling av tilpassede tjenester i Nord-Norge, og har under KVUP utviklet omsorg- og endringsmodellen (OEM). Dette er satt inn i nasjonal utprøving under etatens spisskompetansemodell. Det gjennomføres også et større forskningsprosjekt finansiert av Norsk forskningsråd i tilknytning til dette. Et annet eksempel er samarbeidet mellom Bufetat og Harstad kommune, Rana kommune og Vesterålen barnevern (interkommunalt barnevernssamarbeid) som har vært med i prosjektet siden Formålet har vært å styrke det kommunale tiltaksapparatet gjennom økt bruk av virkningsfulle metoder gjennom Family Integrated Transitions - F.I.T. Dette er et forebyggende tiltak som skal redusere eller forhindre plasseringer i institusjon og replassering på institusjon, samt å jobbe for gode overganger fra institusjon tilbake til kommunen. Kommunene viser samlet til kraftig reduksjon i plasseringer utenfor hjemmet, særlig Rana kommune.

6 Helsesatsingen er videre et samarbeid rundt barn og unge med store omsorgsbehov og psykiske vansker, gjennom blant annet etablering av felles institusjoner mellom Bufetat og helseforetak i Region nord og Region sør. Bistandsplikt Et sentralt mål med 2004-reformen var å bidra til et likeverdig tilbud over hele landet. Bufetats bistandsplikt inngår som et viktig element i dette ansvaret og innebærer at Bufetat skal bistå den kommunale barneverntjenesten med plassering av barn utenfor hjemmet, jf. 2-3, annet ledd bokstav a). Bistandsplikten gir Bufetat ansvar for å bistå kommunene med å finne et egnet fosterhjem eller en egnet institusjonsplass. Bestemmelsen kommer til anvendelse både i akuttsituasjoner og ved planlagte flyttinger, og den gjelder både ved plasseringer basert på samtykke og plasseringer etter tvangshjemlene i barnevernloven. Statens bistandsplikt inntrer etter anmodning fra den kommunale barnevernstjenesten. Bistandsplikten har nær sammenheng med Bufetats ansvar for institusjonstilbudet etter barnevernloven 5-1 og 5-8 og for å rekruttere fosterhjem etter barnevernloven 2-3 annet ledd b. Oppfyllelse av bistandsplikten forutsetter at det til enhver tid finnes tilgjengelige og egnede tiltak når kommunen skal plassere barn utenfor hjemmet. Endringsforslaget innebærer at ansvaret for overholdelse av bistandsplikten også vil overføres til fylkeskommunene. Til tross for at dette er et stort og krevende ansvarsområde har det i liten grad blitt drøftet i utvalgets rapport. Bistandsplikten innebærer at Bufetat skal sørge for at det til enhver tid finnes et tilgjengelig egnet tiltak når et barn skal plasseres utenfor hjemmet. Bistandsplikten gir Bufetat en plikt til å finne et egnet tiltak når kommunen ber om dette. I dette ligger et ansvar for en oppdatert oversikt over den totale kapasiteten nasjonalt samt en tilpasning av tiltak på bakgrunn av etterspørsel. Bistandsplikten blir ivaretatt gjennom etablering og drift av egne institusjoner og kjøp av kapasitet hos kommunale og private institusjoner. Forvaltning og utøvelse av bistandsplikten er et komplekst og krevende ansvar som forutsetter samhandling mellom ulike fagmiljøer, tett samarbeid i egne regioner og på tvers av regioner og med overordnet styringsnivå, koordinering og samordning av tiltak på bakgrunn av etterspørsel og behov og klare ansvarsforhold og beslutningslinjer. Det vil slik vi ser det ta lang tid før fylkeskommunene kan utvikle styringsmekanismer og tjenester som gir forsvarlig overholdelse av bistandsplikten. Fylkeskommunal drift vil gi utfordringer med hensyn til kapasitetsstyring, koordinering og samarbeid på tvers av fylkene, totaloversikt over tiltaksapparatet, kapasitetsbehovet mm. Videre er det knyttet stor bekymring til at en fylkeskommunal drift ikke på lik linje bidrar til et likeverdig tilbud i hele landet. I prop.73 L har departementet fremholdt at barnevernsinstitusjoner er et naturlig nasjonalt ansvar og foreslo videreføring av dagens bistandsplikt og ansvar for institusjonstilbudet. Høringsinstansene gir bred støtte til videreføring av statlig bistandsplikt og statlig ansvar for institusjonstilbudet der de viktigste argumentene for statlig ansvar er at institusjonstilbudet er lite og spesialisert tilbud som krever høy kompetanse, samt at statlig ansvar gir de beste forutsetningene for å opprettholde og utvikle et mangfold av institusjoner og for å kunne ha et likeverdig tilbud i hele landet. Det vises til rundskriv Q-19/2003, hvor behovet for barnevernreform begrunnes slik: «Bakgrunnen for at staten overtar den fylkeskommunale del av barnevernet og familievernet har sammenheng med flere forhold. Barneverntjenestene på fylkesnivå har svært varierende kvalitet rundt om i landet. Dette har ført til store variasjoner i standarden på det hjelpetilbudet som blir gitt barn og unge i ulike deler av landet. Kontrollen med private institusjoner har vært mangelfull. Bistanden til kommunene er mange steder for dårlig. Samarbeidet med barne- og ungdomspsykiatrien er også blitt dårligere etter

7 helsereformen. Kostnadsutviklingen av denne delen av barnevernet [dvs. det fylkeskommunale barnevernet] er også alarmerende, med utgiftsøkning i en størrelsesorden som hadde store konsekvenser for de fylkeskommunale budsjettene.» Videre vises det til direktoratets høringssvar pkt hvor det gjøres rede for kvalitetsmessige gevinster av statlig overtakelse av barnevernet. Region nord stiller seg bak denne redegjørelsen og finner ekspertutvalgets forslag som et stort tilbakeskritt sett hen til den historiske utviklingen som har skjedd i barnevernet siden statlig overtakelse. En overføring av det overordnede ansvaret for barnevernet vil ikke medføre en større lokaldemokratisk påvirkning innenfor barnevernet i den grad utvalget synes å legge til grunn. Oppgaver innenfor barnevernet er i all hovedsak klart faglige oppgaver som det ikke er naturlig å legge inn under folkevalgt styring. Videre vil det politiske handlingsrommet være svært begrenset som følge av stram lovregulering. For øvrig stiller region nord seg bak direktoratets uttalelse i pkt. 4.3 og I tillegg i tillegg til oppgaver som etatens lovpålagte oppgaver, mottar regionene oppdrag fra departementet gjennom årlige tildelingsbrev her nevnes blant annet: Familieråd: Implementering av medvirknings- og beslutningsmetodikken i kommunalt barnevern. Bufetat har to årsverk som har dette som særoppdrag. PMTO/Tibir: Et foreldrestøtte program for forebygging og atferdsbehandling for barn tilpasset det kommunale tjenestenivået. Bufetat implementerer metodikken i samarbeid med NUBU. Tidlig inn: Bidrar med opplæring i gode verktøy og metoder i tidlig intervensjon. Dette er et oppdrag Bufetat har i samarbeid med KORUS-Nord. F.I.T.: Familieintegrert terapi tilbys kommunale barnevernstjenester for å sikre gode overganger fra statlige institusjoner tilbake til lokalsamfunnet. Metodikken kan også tilbys til kommunene for å forhindre plasseringer i institusjoner. Multisystemisk terapi (MST): er et behandlingstilbud for familier som har ungdom med alvorlige atferdsvansker. Med utgangspunkt i familie og hjem tar MST sikte på å bedre ungdommens oppførsel og fremme positive ferdigheter hjemme, på skolen og i nærmiljøet. Terapeuten møter familien hjemme og foreldrene kan komme i kontakt med teamet 24 timer i døgnet. Region nord har to team i Nord-Norge. Enslig mindreårige: Region nord har ansvar for bosetting av enslige mindreårige og oppfølging av bosettingskommuner. Bufetat, region øst har oppfølging av barna i asylsøkerfasen og drift av omsorgssentre. Adopsjon: Utredning av adopsjonssøkere og godkjenning I tillegg har regionene ansvar for kvalitetssikring av barnevernsinstitusjoner og godkjenning av private institusjoner. Nasjonale fosterhjemsrekrutteringskampanjer; hvor en stor del av markedsføringsarbeidet utføres regionalt og som krever spesialist kompetanse på markedsføring, medier og kommunikasjon. Andre særoppdrag som pilotering av fagutvikling som gjennom for eksempel etablering av institusjoner for barn med langvarige omsorgsbehov og samtidige helsebehov den ene piloten skal etableres i Bodø. Familievernet

8 Bufetat, region nord har i dag 12 familievernkontorer som er lokalisert i hele regionen. Disse har nærhet til befolkningen og stort høy grad av samhandling med kommunale tjenester. I tillegg er det opprettet utekontorer og eksterne meklere, ut fra demografiske forhold. Bufetat har over tid hatt stor oppmerksomhet på kvalitet, fagutvikling og kompetanseheving i familieverntjenesten. Dette har gitt en betydelig styrking av tjenestetilbudet til befolkningen. Rapporteringer viser en økning i antall konsultasjoner, reduksjon i ventetid, en betydelig økning når det gjelder samtaler med barn i mekling og i kliniske saker, økning i bruk av KOR (verktøy for brukermedvirkning) og økt samarbeid med kommunale instanser og Tingretten. Det har vært gjennomført en større satsning på fagutvikling innenfor områdene «samtale med barn» og «vold i nære relasjoner» i Nord-Norge. Region nord har også gjennomført sammenslåing av familievernkontorer for en bedre effektivisering av tjenestetilbudet. Harstad og Narvik, Alta og Hammerfest familievernkontor er slått sammen under en felles ledelse. Det er også innført et felles telefontjenestesystem for kontorene i Nord-Norge for å sikre et godt tilbud for brukerne og stordriftsfordeler. Region nord har også vært opptatt med nærhet til brukerne gjennom å gi et tilbud om utekontor i kommuner som ligger langt fra et familievernkontor. Brukermedvirkning, synliggjøring av familievernets tilbud, samarbeid med kommunale instanser er også områder som prioriteres høyt. Brukerundersøkelser viser at familievernet scorer høyt på tilfredshet og tillit til tjenesten. Det er også innfor familievernet etablert nasjonale Spisskompetansemiljøer og Regionale ressursmiljøer innenfor områdene Høykonflikt, Samtaler med barn, Vold og Foreldre fratatt omsorgen. I Region nord har familievernkontoret i Tromsø et nasjonalt ansvar for «samtaler med barn» Alta og Hammerfest FVK er ressursmiljø i region nord for «høykonflikt» Bodø FVK er ressursmiljø i region nord for «vold i nære relasjoner» Lofoten og Vesterålen FVK er ressursmiljø i region nord for «Oppfølging av foreldre som er fratatt omsorgen». Det er med andre ord et utstrakt kompetansesamarbeid som går på tvers av familievernkontorene i landsdelen. Region nord har også utviklet egne fagverktøy som «Handleposen for barnesamtaler» som er blitt implementert i flere deler av landet. Bufetat, region nord har også hatt som mål å gi den samiske befolkningen et tilbud som gjenspeiler et urfolks- og minoritetsperspektiv og opprettet dermed Regionalt samisk kompetansesenter i Bufetat (RESAK/RESAG) i Formålet med senteret er å betjene familievernet og det statlige barnevernet i region nord. Senteret skal utvikle likeverdige og tilgjengelige familievern- og barnevernfaglige tjenester Evaluering av RESAK s oppdrag viser at det er et stort behov for kompetansen de besitter. Arbeidet har tilført senteret kompetanse og erfaringer som har overføringsverdi også til arbeid med andre kulturer og etniske minoriteter. Det er også foreslått at RESAK får et nasjonalt ansvar for den samiske befolkningens tjenester, innenfor det statlige familie- og barnevernet i hele Bufetat. Også familievernet har en rekke oppdrag som ikke er hensyntatt i ekspertutvalgets rapport. Oppgaver for familievernet er blant annet:

9 Nytt oppdrag fra 2014: Iverksetting og gjennomføring av «Støttet tilsyn ved samvær», etter pålegg fra retten, formålet er å gi barnet og/eller samværsforelderen støtte og veiledning under samværet. Økt fokus på brukermedvirkning i tillegg til KOR (verktøy for tilbakemelding til terapeut) prøves Familieråd ut på utvalgte familievernkontor. Ansvar for bl.a. veilederopplæring til kommunene i ICDP program for godt samspill mellom omsorgsgivere og barn Oppfølging av eksterne meklere Digitalisering og differensieringsprosjekt, hvor det er det jobbes med videreutvikling av meklingstjenesten Avslutning Region nord mener at Bufetat leverer godt på alle de overordnede målene som Stortinget oppgav ved opprettelsen. God faglig og økonomisk styring, likeverdighet, god kvalitet, faglig utvikling og samarbeid har blitt ivaretatt på en god måte, og viser god måloppnåelse ved å overføre ansvar fra fylkeskommunen til staten i Samtidig vurderer vi at ekspertutvalgets argumentasjon rundt overføring av oppgaver tilbake til Fylkeskommunen ikke oppfyller oppgavefordelingsutvalget retningslinjer. Vårt inntrykk er at rapporten mer har et hovedfokus på «styrking av Fylkeskommunen» enn styrking av tilbudet til barn og familier. Det gjelder både for barnevern og familievern. Vi etterlyser nærmere beskrivelser av gjennomføring og argumentasjon for forslaget som er fremmet. Hvordan tenkes det at Fylkeskommunen skal styrke/gi et bedre tilbud til befolkningen? Hvordan ser utvalget for seg at Fylkeskommunen skal samarbeide bedre (enn Bufetat) med kommunene? På hvilken måte mener utvalget at Fylkeskommunen har større nærhet til innbyggerne og kommunen? På hvilke områder vil Fylkeskommunens selvråderett gi handlingsrom og utslag som kommer barn og unge til gode? Hvordan skal overføring av oppgaver føre til større grad av effektivisering og stordriftsfordeler? Bufetat, region nord har observert at det i politisk debatt rundt forslaget har blitt argumentert for at statlige arbeidsplasser flyttes til distriktene. Når det gjelder Bufetat, vil det kun være snakk om å skifte arbeidsgiver. Alle arbeidsplassene er allerede lokalisert i distriktene og i Nord-Norge. Regionadministrasjonen ligger i Alta. Region nord mener korte styringslinjer mellom departement, direktorat og etat har vært en suksessfaktor i løsningen av oppdraget gitt av Stortinget i Samtidig samarbeider regionene på tvers av ulike driftsområder, som gir stordriftsfordeler fylkeskommunen ikke vil klare å etterleve. Region nord anser det som naturlig at andrelinjetjenesten i barnevernet og familievernet videreføres i staten og Bufetat. Dette for å sikre effektivitet, kvalitet i tjenestetilbudet, og et likeverdig tilbud til barn, unge og familier uavhengig av hvor en bor i landet.

10 Stortinget har i Prop 73 l vedtatt at en rekke oppgaver skal overføres til kommunene. Dette er en prosess som Bufetat og kommunene nå samarbeider rundt for å sikre god overføring av oppgaver fra 2020.