Ny standard for studentenes arbeidsforhold ved UMB

Transkript

1 Ny standard for studentenes arbeidsforhold ved UMB Rapport fra arbeidsgruppe UMB, Glimt fra studentenes studiehverdag ved andre læresteder!

2 DEL I 0. Sammendrag Bakgrunn Konkretisering av gjennomførte oppgaver Hvordan kan UMB få et godt læringsmiljø? Målsettinger i strategiske planer Utfordringer ved UMB Nye løsninger på andre universiteter og høgskoler Fremtidige løsninger arbeidsgruppens vurderinger Et samlet studiesenter i Tårnbygningen Studentarbeidsplasser på instituttene felles standard Datasaler, fremtidig organisering Investeringsplan DEL II 6. Studentarbeidsplasser ved UMB i dag - status Åpne studentarbeidsplasser Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Institutt for landskapsplanlegging Institutt for matematiske realfag og teknologi Institutt for naturforvaltning Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for økonomi og ressursforvaltning Vedlegg 1. Oversikt over åpne fysiske bibliotekresurser Vedlegg 2. Oversikt over datasaler og auditorier ved UMB drift og kostnader Vedlegg 3. Skissetegninger Studiesenter i Tårnbygningen

3

4 1 0. Sammendrag Gjennom de siste 10-årene har studentenes arbeidsmetoder endret seg mye, og studentene har nå behov for varierte og fleksible studentarbeidsplasser. For å følge opp de nye behovene, vedtok rektor å igangsette prosjektet Ny standard for studentenes arbeidsforhold ved UMB. Det ble nedsatt en styringsgruppe, som har hatt bistand fra en arbeidsgruppe for å gjennomføre prosjektet. Arbeidsgruppen har utarbeidet en samlet oversikt over studentarbeidsplasser på campus i dag, vurdert nye løsninger og anbefaler tiltak som bør gjennomføres i I Strategisk plan for UMB heter det følgende: Undervisningstilbudet er fleksibelt, effektivt organisert og tilpasset samfunnets og studentenes behov UMB kjennetegnes ved inspirerende læringsmiljø og god studentvelferd Gjennom det arbeidet og de befaringer arbeidsgruppen har gjort i prosjektperioden, har det blitt tydelig for gruppen at UMB har en lang vei å nå våre strategiske mål om et godt og fleksibelt læringsmiljø for våre studenter. Tilrettelegging av gode studentarbeidsplasser har med få unntak vært et lavt prioritert område ved UMB, og våre studenter har ofte blitt tildelt lokaler som ikke er godt egnet som arbeidslokaler og som er i dårlig forfatning. Studentarbeidsplasser finnes videre i en rekke ulike bygg, og en konsentrering av studentene til færre hovedbygninger ville vært fordelaktig av flere hensyn. Det foreligger ingen samlet styringsplan for tilrettelegging av studentarbeidsplasser, og dagens løsninger har derfor i stor grad vært avhengig av instituttenes prioriteringer og økonomi. Arbeidsgruppen har foretatt en rekke befaringer på andre universitet og høgskoler som har tilrettelagt for fleksible læringsarenaer. Fellesnevneren for disse nyetablerte studiesentrene er blant annet: Bibliotek i sentrum med åpen og god tilgang til bøker og tidsskrifter, betjent utover normal arbeidstid Arbeidsplasser for stillelesing i biblioteket eller i umiddelbar nærhet Åpne arenaer for uformelle studentsamtaler/gruppearbeid i biblioteket eller i umiddelbar nærhet Sittegrupper for pauser og avkobling i biblioteket Tilgang i lukkede kollokvierom for gruppearbeid i biblioteket eller i umiddelbar nærhet Tilgang til stasjonære datamaskiner i biblioteket eller i umiddelbar nærhet Muligheter for oppkobling av egen PC i biblioteket og på de øvrige arbeidsplassene Kafé, kaffebar eller kantine i umiddelbar nærhet til biblioteket med lang åpningstid Arbeidsgruppen har vurdert ulike alternativer hvordan man best kan organisere studentenes læringsarenaer ved UMB, og konkludert med at det bør etableres ett samlet studiesenter for alle studentene ved UMB. I tillegg bør UMB ha en viss dekning av åpne læringsplasser samt masterarbeidsplasser på instituttene.

5 2 Etter en helhetlig vurdering anbefaler arbeidsgruppen at man etablerer et samlet studiesenter i Tårnbygningen med en samlokalisering av hovedbibliotek med åpne magasin, læringsplasser, kafé/kantine, SiT, deler av SiÅs og studentpolitiske organ. Argumenter for å etablere er studiesenter i Tårnbygningen er blant annet beliggenheten, potensialet i bygningen samt dagens lokalisering av hovedbiblioteket. I tillegg til et sentralt studiesenter bør det være et mindre tilbud om åpne studentarbeidsplasser på hvert enkelt institutt, samt masterplasser for sisteårs-studenter (med unntak av studenter ved ILP som har særskilte behov for egne arbeidsplasser). Disse institutt-tilbudene bør oppgraderes til en felles standard, og det må fastsettes felles kriterier for bruk av faste masterplasser. Det understrekes at alle lokale studentarbeidsplasser bør legges til instituttenes hovedbygninger blant annet ut fra hensyn til sikkerhet, kommunikasjon mellom institutt og student og effektivitet av automater (drikke-, mat- og printerautomater). Arbeidsgruppen anser det videre som nødvendig med en omorganisering av UMBs datasaler. Det synes mest hensiktsmessig at alle datasaler overføres til IT-seksjonen, kun med unntak av datalaboratorier med tung programvare og instrumenttilknytning. Dette for å få en felles standard for utstyr, printerløsninger, drift og oppgradering/utskiftning. Det bør skilles mellom datasaler for undervisning og datasaler med åpen studenttilgang (vrimlesaler), både av hensyn til belastning, programvare og adgangskontroll. Alle datasaler ved campus bør knyttes til instituttenes hovedbygninger av hensyn til sikkerhet og oppfølging. I strategisk plan heter det at det skal Utarbeides en opprustningsplan for undervisningsarealer inkludert UMBs utearealer tidlig i planperioden, med fokus på universell tilrettelegging. Arbeidsgruppen anser det som naturlig at man også i dette planarbeidet inkluderer studentenes arbeidsplasser. Innspill i denne rapporten bør innarbeides i den overordnede planen, der konsekvenser, omrokkeringer, erstatningslokaler og langsiktige investeringer innarbeides. Arbeidsgruppen anbefaler følgende investeringer i 2006: ,- til prosjektplanlegging av et studiesenter i Tårnbygningen og planlegging av lokale instituttløsninger med vrimlesaler, kollokvierom, stillesoner for egenstudier m.m ,- avsettes til innkjøp av nye møbler tilknyttet lesesaler, vrimlesaler, kollokvierom, gruppearbeidsplasser på instituttene ,- avsettes til oppussing og tilrettelegging av lesesaler, vrimlesaler, kollokvierom og gruppearbeidsplasser ved instituttene ,- kr avsettes til IT-seksjonen for overføring av instituttenes datasaler til ITseksjonen.

6 3 DEL I STUDENTARBEIDSPLASSER - UTFORDRINGER VED UMB Trangt, nedslitt og lite fleksibelt masterarbeidsplasser ved UMB

7 4 1. Bakgrunn Gjennom de siste 10-årene har studentenes arbeidsmetoder endret seg mye. Daglig bruk av PC er en selvfølge, og som en konsekvens av implementering av kvalitetsreformen har studentenes behov for kollokvierom og andre arenaer for gruppearbeid økt betydelig. Samtidig er det mindre etterspørsel etter de tradisjonelle lesesalene med separate bokspulter. For å følge opp de nye behovene, vedtok rektor å igangsette prosjektet Ny standard for studentenes arbeidsforhold ved UMB, jfr. notat datert Prosjektet har vært ledet av en styringsgruppe med Ole Gjølberg, IØR, som leder. Styringsgruppens mandat har vært følgende: 1. Prosjektet Ny standard for studentenes arbeidsforhold på UMB skal resultere i en handlingsplan for forbedring av studentenes arbeidsforhold. 2. Det skal lages en samlet oversikt over UMBs studentarbeidsplasser (lesesaler, datasaler, kollkovierom) og tilhørende infrastruktur og utstyr (nettverk, bibliotek, datamaskiner, prosjektorer og lignende). Denne oversikten må bygges opp slik at den til enhver tid kan være oppdatert og tilgjengelig for UMBs ledelse. 3. Prosjektet skal utarbeide forslag til ny standard for studentenes arbeidsforhold på bachelor og master som i vesentlig grad kan øke UMBs arbeid med økt studiekvalitet. Standarden må bygge på både fysiske lokaliteter, bibliotek, it-tjenester og informasjons- og velferdstjenester. Prosjektet kan vurdere å gjennomføre ulike former for spørreundersøkelse blant studentene om ønsker og behov. 4. Prosjektet må bygge på en vurdering av standarden og planene ved institusjoner som det er naturlig for UMB å sammenligne seg med. 5. Prosjektet må redegjøre for de budsjettmessige og administrative konsekvensene ved forslagene. Det må utarbeides forslag til årlig investeringsplaner for opprettholdelse av kvaliteten på studentenes arbeidsplasser. Styringsgruppen har hatt bistand fra en arbeidsgruppe for å gjennomføre prosjektet. Følgende har deltatt i arbeidsgruppen: Undervisningsleder Trond Børresen, leder av gruppen Studieveileder: Lise Thoen, IØR Avd. for plan- og utvikling: Leif Thomas Drift- og serviceavdelingen: Ann S. Høvde Biblioteket: Lisbeth Eriksen Student Geir Henrik Sæther Student Dmitrijs Guzs IT-seksjonen: Geir Tutturen Studieadministrasjonen: Bodil Norderval, sekretær Styringsgruppen har hatt frist til på å levere rapport. Siktemålet er å innarbeide de overordnete delene av prosjektrapporten i UMBs årsplan for 2006.

8 5 2. Konkretisering av gjennomførte oppgaver Arbeidsgruppen har lagt vekt på følgende punkter ved gjennomføring av prosjektet: Samlet oversikt database. Rapportens del II Lesesaler, datasaler, kollokvierom Nettverktilgang Bibliotek Utstyr Fastsette en standard for studentenes arbeidsforhold ved UMB Vurdering av et sentralt lærings- og studiesenter ved UMB Lokalisering Bibliotek IT-tjenester Informasjonstjenester Velferd, kantine etc. Investeringsplan/kostnadsoverslag budsjett 2006 Foruten 4 møter har arbeidsgruppen gjennomført følgende oppgaver gjennom prosjektperioden: Gjennomført befaringer på alle studentarbeidsplasser ved UMB (åpne lesesaler, faste studentarbeidsplasser, datasaler, kollokvierom). Deltatt på åpningen og befaring av biblioteket på BI, men ulike foredrag innen bibliotekets rolle som et inspirerende læringsrom. Foretatt befaring på Den Tekniska Høgskolan i Stockholm og Universitetet i Stockholm, som begge har etablert nye biblioteker med tilrettelegging for et fleksibelt læringsmiljø. Utarbeidet statistikk over bruken av bokmagasinene i kjellerlokalene i Tårnbygningen Utarbeidet et økonomisk kostnadsoverslag for opprustning av datasalene ved UMB Foretatt særskilt befaring i Tårnbygningen for vurdering av en tilrettelegging av et lærings-/studiesenter, og utarbeidet et skisseforslag til løsning Enkeltmedlemmer av arbeidsgruppen har videre vært på befaringer på en rekke andre universitet og høgskoler ved andre anledninger, bl.a. Universitetet i Oslo, Høgskolen i Oslo, Universitetet i Tromsø, KVL, SLU, Helsingfors Universitet m.fl.

9 6 3. Hvordan kan UMB få et godt læringsmiljø? 3.1. Målsettinger i strategiske planer UMB har høye ambisjoner om å ha et godt læringsmiljø for studentene. Dette innebærer også et godt fysisk læringsmiljø. I Strategisk plan for UMB heter det følgende: Undervisningstilbudet er fleksibelt, effektivt organisert og tilpasset samfunnets og studentenes behov UMB kjennetegnes ved inspirerende læringsmiljø og god studentvelferd Under Grunnleggende mål og verdier for ledelse og drift av UMB i den strategiske planen for UMB heter det videre: - Universitetet skal ha et levende og krevende læringsmiljø I Strategisk plan for utdanning er det videre vedtatt følgende konkrete målsetting og tiltak: Videreutvikle og styrke læringsmiljøet ved UMB Utarbeide en opprustningsplan for undervisningsarealer inkludert UMBs utearealer tidlig i planperioden, med fokus på universell tilrettelegging Øke antallet kollokvierom og tilrettelegge for attraktive, gode og fleksible studentarbeidsplasser Bedre utnyttelsen av dagens lesesaler, laboratorier og datasaler og tilrettelegge for mer fleksibel bruk av salene Samarbeide med SiÅs og studentorganisasjonene for å sikre god studentvelferd Utrede behovet for et eget universitetsbibliotek tidlig i planperioden 3.2. Utfordringer ved UMB Anatole France har en gang sagt at for å fordøye kunnskap må man motta dem med lyst. Er det lystbetont å sette seg ved en av de åpne lesesalene ved UMB i dag? Gjennom det arbeidet og de befaringer arbeidsgruppen har gjort i prosjektperioden, har det blitt tydelig for gruppen at UMB har en lang vei å nå våre strategiske mål om et godt og fleksibelt læringsmiljø for våre studenter. Tilrettelegging av gode studentarbeidsplasser har med få unntak vært et lavt prioritert område ved UMB, og våre studenter har ofte blitt tildelt lokaler som ikke er godt egnet som arbeidslokaler og som er i dårlig forfatning. Studentarbeidsplasser finnes videre i en rekke ulike bygg, og en konsentrering av studentene til færre hovedbygninger kunne lettet problematikken vedrørende adgangskontroll. Det foreligger ingen samlet styringsplan for tilrettelegging av studentarbeidsplasser, og dagens løsninger har derfor vært avhengig av instituttenes prioriteringer og økonomi. Åpne studentarbeidsplasser De studentene som ikke har faste arbeidsplasser, har muligheter til å benytte seg av de åpne lesesalene og datasalene som finnes på campus. Dagens åpne lesesaler er kun tilrettelagt for egnestudier (stillesoner med tradisjonelle bokspulter) og observasjoner gjennom flere år har vist at disse benyttes i begrenset omfang. Det ser ut til at det kun er de siste ukene før eksamen at disse salene utnyttes i full grad. Derimot bruker studentene ved UMB flittig alle de åpne arenaer som finnes for kollokvie- og gruppearbeid. Ved alle befaringer er det registrert studentgrupper som sitter ved bord i ganger, kantiner, spiserom osv, og det er

10 7 tydelig et stort behov for kollokvierom ved UMB. Hovedbiblioteket ved UMB besøkes i hovedsak kun ved den enkelte persons konkrete behov til bibliotektjenester, og de tilknyttede lesesalene til hovedbiblioteket benyttes mer sporadisk. Begrenset styring på bruk av faste studentarbeidsplasser Ved UMB sitter studentene relativt spredt og studerer, og med unntak av studenter ved ILP er det i hovedsak kun siste års masterstudenter som har reservert faste plasser på instituttene. Det er i mange tilfeller begrenset styring og kriterier for bruk av de faste plassene, og ulike forhold registrert ved befaringene er: Faste plasser står tomme og utnyttes ikke eller utnyttes i begrenset omfang Manglende ansvar for opprydding etter endt studie, ting ligger igjen etter tidligere års studenter Oppsamling av gamle møbler som sofaer, kontormøbler, hyller og lignende i salene Flytting av pulter og møbler som resulterer i løsninger i strid med brannforskrifter Omfattende bruk av vannkokere i strid med brannforskrifter (mangler tidsbryter) Åpne vinduer og manglende ansvar for lukking av vinduer ved dagens slutt Kantinedrift Utenom kantinenes åpningstid som i dag er fra 10-14, er det i dag ingen muligheter til å kjøpe seg varm mat på campus. Noen kaffeautomater, sjokoladeautomater og brusautomater spredt rundt på instituttene er eneste tilbud utenom kantinenes åpningstid, og plassering av en rekke av de eksisterende automatene er uheldig både av hensyn til brannsikkerhet, estetiske forhold, støy og renhold. Nærmeste kantine som er åpen etter kl er på studentsamfunnet. Det er nok et faktum at studenter som må hjem eller til samfunnet for å spise, i de fleste tilfeller ikke vil søke tilbake til campus for å arbeide kveldstid. Studentene ved UMB har ved flere evalueringer etterspurt kantine/kafé med lengre åpningstid. Sett fra studentsamskipnadens side, er mange små kantiner spredt på hele campus lite ønskelig av effektiviserings- og økonomiske hensyn. En klar forutsetning for en drift av kafé eller kantine med lang åpningstid er stor omsetning, hvilket igjen forutsetter jevn bruk av kantinen. UMBs bibliotektjeneste UMB hovedbibliotek er i dag lokalisert i Tårnbygningen. Med unntak av noen oppsalgsbøker som er plassert i lesesalene, oppbevares i dag alle bøker og tidsskrifter i magasiner i kjelleren. Det er altså få bøker som er synlig. Tidsskriftmagasinene er lukket, mens bokmagasinene er åpne. Av hensyn til brannsikkerhet er det imidlertid litt begrensninger i tilgangen til de åpne bokmagasinene. Videre har alle institutt et mindre instituttbibliotek. Disse instituttbibliotekene er ikke underlagt hovedbiblioteket, men driftes av instituttene. Det har ved flere tidligere anledninger vært diskutert hvorvidt man bør samle alle mindre bibliotek ved UMB til ett felles bibliotek, men med få unntak ønsker de fleste instituttene å beholde sine bibliotek. Vedlegg 1 viser en samlet oversikt over de samlede bibliotekressursene ved UMB i dag. Drifting av datasaler Datasalene på campus utnyttet i stor grad, både de åpne datasalene samt instituttenes datasaler. Dette til tross for at flere og flere studenter har egne lap-topper. Men det er et stort utskiftningsbehov av datamaskiner, og ettersom en rekke av datasalene er underlagt instituttene er det ingen felles standard på styring og drifting av salene. Videre er det stor variasjon i printer-løsninger ved campus. UMB har en avtale med SiÅs om bruk av printere med kortautomat. Likevel finnes det en rekke lokale printere som instituttene server. Dette

11 8 innebærer en forskjellsbehandling av studentene og gjør videre at belastningen på kortprintere reduseres. Dette kan på sikt innebære at SiÅs av økonomiske grunner ikke kan opprettholde et tilbud om å holde kortprintere ved UMB (avtale skal revideres i 2006). Ved UMB skilles det for øvrig ikke mellom datasaler som benyttes til undervisning og datasaler som studentene kan benytte fritt. Datasaler som benyttes til undervisning, kan altså brukes fritt av studentene utenom undervisningstiden. Dette innebærer blant annet følgende: Hard belastning på maskiner som benyttes i undervisningssammenheng og høyt vedlikeholdsbehov Flere ad.hoc-problemer for lærere Minimal adgangskontroll Økt risiko for tyveri av undervisningsutstyr Det vises for øvrig til notat fra IT-seksjonen vedrørende drift og kostnader av datasaler og AV-utstyr ved UMB, vedlegg Nye løsninger på andre universiteter og høgskoler En rekke andre universitet og høgskoler har satset mye på tilrettelegging av nye og fleksible studentarbeidsplasser de siste årene. UiO åpnet nytt bibliotek for få år siden, og har bygget store læringssentre på flere fakultet. BI åpnet nytt bibliotek i sommer, med bibliotek og læringssenter integrert i hverandre. Den tekniska Høgskolan i Stockholm åpnet sitt nye bibliotek og læringssenter i 2002, med bibliotek som kjernen i senteret og mange og varierte læringsplasser tilknyttet biblioteket. Universitetet i Stockholm har i sitt nye hovedbibliotek på campus tilrettelagt for fleksible arbeidsplasser integrert i biblioteket. Høgskolen i Østfold åpnet nye lokaler i 2005, og her er bibliotek med læringssenter, kantine, studentsamskipnad, infotorg m.m. samlet i den nye bygningen. Erfaringene fra disse sentrene viser at studentene bruker disse læringssentrene mye, og bibliotekene har også erfart en økt aktivitet når læringsplassene integreres i bibliotekene. Fellesnevnere for disse nyetablerte studiesentrene som er nevnt over er blant annet: Bibliotek i sentrum med åpen og god tilgang til bøker og tidsskrifter, betjent utover normal arbeidstid Arbeidsplasser for stillelesing i biblioteket eller i umiddelbar nærhet Åpne arenaer for uformelle studentsamtaler/gruppearbeid i biblioteket eller i umiddelbar nærhet Sittegrupper for pauser og avkobling i biblioteket Tilgang i lukkede kollokvierom for gruppearbeid i biblioteket eller i umiddelbar nærhet Tilgang til stasjonære datamaskiner i biblioteket eller i umiddelbar nærhet Muligheter for oppkobling av egen PC i biblioteket og på de øvrige arbeidsplassene Kafé, kaffebar eller kantine i umiddelbar nærhet til biblioteket med lang åpningstid

12 9 4. Fremtidige løsninger arbeidsgruppens vurderinger Hvordan kan UMB etablere attraktive studieplasser for våre studenter, der studentene har muligheter for egenstudier, gruppearbeid og databearbeiding (både enkeltvis og dataarbeid i grupper) i et inspirerende læringsmiljø, med en felles standard uavhengig av institutt? Hvilke forutsetninger må ligge til grunn for at studentene ved UMB skal bruke et eventuelt sentralt læringssenter? Vil det også være nødvendig at studentene har muligheter for selvstudier og gruppearbeid i tilknytning til instituttene, både av hensyn til at det ikke alltid vil være tid mellom forelesninger til å gå til et felles studiesenter, men også av hensyn til at det av og til vil være nødvendig å være tilknyttet fagmiljøet ved studiene? Skal det automatisk være en rett å ha fast arbeidsplass som siste års student, og hvilke kriterier skal stilles til faste arbeidsplasser? Hvilket datatjenestetilbud skal UMB gi våre studenter, og hvordan bør datasalene organiseres ut fra studentenes behov, underviseres behov og sikkerhetsmessige hensyn? Bør UMB omorganisere sin bibliotektjeneste og etablere ett felles og sentralt hovedbibliotek, uten lokale instituttbibliotek? Arbeidsgruppen har vurdert ulike alternativer hvordan man best kan organisere studentenes læringsarenaer ved UMB. 1. Vil det være mest gunstig å etablere tre mindre læringssenter, der læringsenheter er lokalisert på henholdsvis øvre, sentrale og nedre campus? 2. Bør man kun satse på gode lokale instituttløsninger, slik at alle årstrinn-studenter er tilknyttet instituttene hele studietiden? 3. Bør man etablere ett felles læringssenter for alle studentene ved UMB, i tillegg til faste arbeidsplasser for siste års masterstudenter? 4. Bør man etablere ett felles læringssenter for alle studentene ved UMB, og i tillegg ha en viss dekning av åpne læringsplasser samt masterarbeidsplasser på instituttene? Ut fra gjentatte signaler fra studentene er kantinedrift på kveldstid trolig en viktig faktor for studentenes oppslutning rundt et eventuelt læringssenter. UMB er et lite universitet med relativt sett få studenter, og det er derfor begrenset markedsgrunnlag for flere kveldsåpne kantiner. Arbeidsgruppen ser det derfor som lite realistisk å etablere flere læringssentre spredt på campus, enten det er tre mindre læringssentre eller instituttvise løsninger.

13 Et samlet studiesenter i Tårnbygningen Ut fra en totalvurdering, vil arbeidsgruppen anbefale at man etablerer ett hovedlæringssenter ved UMB, kombinert med mindre tilbud av åpne leseplasser/grupperom/data-vrimlesaler på hvert institutt. For å skape et attraktivt senter er arbeidsgruppen av den oppfatning at UMB må samle en rekke nøkkelfunksjoner i ett og samme bygg, både bibliotek, læringsarenaer, en rekke studentinformasjonstjenester og kafé/kantine. Et slikt samlet studiesenter vil: Sikre en bedre informasjonsflyt for studentene på campus Stor aktivitet med studenter i ett konsentrert område vil gjøre det økonomisk mulig med kafé/kantine med utvidet åpningstid Økt aktivitet på bibliotek, som også kan forsvare utvidet åpningstid Økt samarbeid mellom ansatte som jobber mot studenter på ulike måter, for eksempel SiT, SiÅs og bibliotekansatte. Enheter som etter arbeidsgruppens vurderinger med fordel kan samles i et studiesenter er: Ett felles hovedbibliotek ved UMB med åpne magasin. Studieplasser integrert i biblioteket med leseplasser, dataplasser, kollokiverom, sittegrupper, datasøkeplasser osv Kafé, kaffebar eller kantine med utvidet åpningstid SiT Deler av studentsamskipnadens aktiviteter (for eksempel post, sosial rådgivning, boligformidling) Studentpolitiske organ Arbeidsgruppen understreker at det også er vurdert å samlokalisere datatjenesten i et studiesenteret. Datatjenesten ble samlokalisert med IT-avdelingen for få år siden, og denne samlokaliseringen har resultert i et mye bedre tilbud. En separering av disse enhetene kan være ett skritt i feil retning. Ettersom våre studenter har forelesninger spredt på hele campus, bør et læringssenter ligge mest mulig sentralt på campus. Et nytt universitetsbibliotek i kombinasjon med et læringssenter og kantine er selvsagt et ønske fra de fleste ansatte og studenter ved UMB, men tatt i betraktning de kommende rehabiliteringsprosjektene ved UMB anser arbeidsgruppen det som lite realistiske at det vil bli mulig å etablere et slikt nybygg i den kommende 10-års periode. Men UMB må handle nå! Med utgangspunkt i den bygningsmasse som er ved UMB er det få bygninger som utpreger seg umiddelbart for lokalisering av et studiesenter. Arbeidsgruppen ser det som lite aktuelt å etablere et læringssenter i Bioteknologibygningen, da dette vil innebære store ombygginger i et helt nytt bygg. Arealet i Økonomibygningen er etter arbeidsgruppens vurdering for lite til å romme de nødvendige tjenestene. Skal man legge et studiesenter til en av de eksisterende bygningene på campus, vil en ombygging og rokkering av enheter bli helt nødvendig. I forbindelse med en rokkering av enheter, må man se dette ut fra en samlet perspektiv. Ut fra en helhetlig vurdering finner arbeidsgruppen det som mest aktuelt å etablere et studiesenter til Tårnbygningen.

14 11 Noen tungtveiende argumenter for å lokalisere et studiesenter i Tårnbygningen er følgende: Relativt sentral lokalisering på Campus UMBs hovedbibliotek er allerede lokalisert i Tårnbygningen, med tre store lesesaler som i dag utnyttes dårlig. En av våre gamle bygninger som gir UMB et særpreg. Bruke dette som et positivt varemerke, med en stor og ærverdig foajé som inngangsparti Stort potensial i utnytting av kjeller-lokalene. Muligheter til å restaurere den gamle kinosalen og lage nye og unike lokaler. Siden gulvet i salen i dag er skrått, bør man fortrinnsvis utnytte dette potensialet til å lage et unikt auditorium. Muligheter for å etablere et studiesenter over tre etasjer dersom IPM flytter ut fra Tårnbygningen (se forutsetninger). Noen forutsetninger for bruk av Tårnbygningen IPM er i dag allerede lokalisert i minst 5 ulike hovedbygninger på campus, og har et sterkt behov for samlokaliseres. Dersom IPM flytter ut fra Tårnbygningen, vil det være mulig å lage et læringssenter i 3 etasjer. Samtidig vil IØR kunne få noe større areal. Erstatningslokaler for deler av informasjonsavdelingen Erstatningslokaler for dokumenttjenesten (eventuelt om denne tjenesten bør knyttes opp mot senteret) Erstatningslokaler for en rekke tidsskrifter som kan oppbevares i fjernmagasin Spesielle utfordringer i tilknytning til bruk av Tårnbygningen: Riksantikvaren må involveres Akustiske forhold Spesielle utfordringer mht universell tilrettelegging. Ekstra utfordringer i trådløst nettverk i bygningen Ekstra utfordringer med adgangskontroll i gamle bygninger Tatt i betraktning totalarealet i Tårnbygningen, kan det være begrenset mulighet til å etablere en større kantine i Tårnbygningen. Det bør imidlertid etableres en kaffebar/kafé i Tårnbygningen, med utvidet åpningstid. I forbindelse med rehabiliteringsplanene av Urbygningen, har det vist seg at det kan bli vanskelig å lokalisere et auditorium i kjelleren i Ur. Dersom man etablerer et auditorium i den gamle kinosalen i Tårnbygningen, kan man heller bruke lokaler i Urbygningen til kantine. Skissetegninger for hvordan et studiesenter i Tårnbygningen kan se ut er lagt ved i rapportens vedlegg 2. Det er her tatt utgangspunkt i et studiesenter over to etasjer, men arbeidsgruppen anser det som nødvendig å lage senteret over tre etasjer dersom man skal kunne samle de nødvendige enheter.

15 Studentarbeidsplasser på instituttene felles standard De fleste instituttene tilbyr faste arbeidsplasser for siste års masterstudenter. Disse plassene bør fremdeles være tilknyttet instituttene grunnet samarbeid med veiledere og fagmiljøet. Videre bør det etter arbeidsgruppens oppfatning fremdeles være et mindre tilbud om åpne studentarbeidsplasser på hvert enkelt institutt, ettersom det ikke alltid vil være tid mellom forelesninger til å gå til et felles studiesenter, men også av hensyn til at det av og til kan være nødvendig å være tilknyttet fagmiljøet ved studiene. Ved UMB er det stor variasjon i standarden mellom student arbeidsplasser på instituttene. Disse må etter arbeidsgruppens oppfatning oppgraderes til en felles standard, og det bør fastsettes kriterier for bruk av faste masterplasser. Faste masterplasser bør ikke nødvendigvis være et gode alle studenter har krav på, men et tilbud forutsatt et reelt behov og riktig bruk av plassene. I dag er en rekke studentarbeidsplasser lokalisert i flere mindre bygninger rundt på campus. Det kan for eksempel nevnes IHA-studenter i Skoggården, noragric-studenter i Parkgården og INA-studenter i brakkene. Arbeidsgruppen vil understreke at alle instituttarbeidsplasser bør lokaliseres i instituttenes hovedbygninger. Konsentrering av studentene til færre bygninger vil være hensiktsmessig ut fra: Sikkerhet og adgangskontroll Effektivisering av printere med kortautomater Konsentrering av eventuelle drikke- og matautomater Bedre oppfølging av studentene og salene Faste studentarbeidsplasser på instituttene felles standard Dette omfatter i hovedsak siste års masterstudenter med unntak av studenter ved ILP som ofte har faste arbeidsplasser tidligere i studiet. Alle masterstudenter som tilbys fast masterplass bør ha følgende standard på sin arbeidsplass: Egen pult med plass til stasjonær PC, stol, hylle og bordlampe Tilgang til nettverk, kablet eller trådløst Tilgang til printer med kortautomat Tilgang til kollokvierom, vrimle-datasal og hvileområde Vindu i rom skal kunne åpnes, dør skal kunne låses Tilgang minikjøkken Det skal foreligge en møbleringsplan for rommet utarbeidet i samarbeid mellom planog utviklingsavdelingen og institutt Kriterier som bør foreligge ved tildeling av faste masterplasser bør være følgende: Tildeling av fast plass forutsetter jevn bruk. Ved registrert fravær mer enn 14 dager uten at dette er varslet vil plass bli tildelt annen student. En ordensvern-student bør tilknyttes hver sal for masterstudenter Kontrakt ved tildeling av plasser som omfatter bruk, orden, nøkkeltilgang, opprydding etter avsluttet oppgave m.m.

16 13 Åpne studentarbeidsplasser på instituttene felles standard Dette tilbudet skal være for de studentene som i kortere tidsrom ikke kan bruke tilbudet i et felles studiesenter. Hvor stort dette tilbudet skal være vil trolig variere litt mellom institutt til institutt, noe avhengig av avstanden til studiesenteret. Det er mulig antallet åpne arbeidsplasser på IMT og IHA relativt sett bør være noe større enn antallet åpne plasser på de øvrige instituttene grunnet den fysiske avstanden til studiesenteret. Slike åpne instituttfasiliteter bør omfatte: Minimum et stilleområde for selvstudier Tilgang til kollokvierom/grupperom og hvileområde Tilgang til printer med kortautomat Tilgang til vrimle-datasal Det skal foreligge en møbleringsplan for arbeidsrommene utarbeidet i samarbeid mellom plan- og utviklingsavdelingen og institutt 4.3. Datasaler, fremtidig organisering Ved UMB er det stilt et spørsmål om man heller skal gi studentene hver sin bærbare PC fremfor å ha datasaler med stasjonære PCer. Arbeidsgruppen har vurdert problemstillingen, men ut fra kontakter mot andre sammenlignbare institusjoner og de befaringer som er gjort, anser gruppen en slik løsning som lite aktuell. Befaringene har vist at dataarbeidsplassene i alle læringssentrene utnyttes i stort omfang. Det understrekes spesielt at BI, der nesten samtlige studenter har egne bærbare PCer, også har tilrettelagt for et svært stort antall dataarbeidsplasser for studentene i det nye læringssenteret. Erfaringer hittil har vist at BIstudentene bruker disse plassene mye. Noen argumenter for å opprettholde et tilbud med stasjonære maskiner ved UMB er følgende: En stor campus, med begrenset muligheter for studentene å til en hver tid ha med seg en lap-top rundt. Tungvindt og risikabelt for studentene å ta med seg lap-top mellom hjem og universitetet. I dag svært begrenset tilgang til låsbare skap, og sikkerheten til eventuelle låsbare skap må være stor dersom skap skal kunne brukes til oppbevaring av PC Hovedutfordringen ved UMB er heller å effektivisere bruken og vedlikeholdet av datasalene. Arbeidsgruppen anbefaler følgende tiltak for gi UMBs studenter et bedre tilbud om dataarbeidsplasser og for å effektivisere og sikre bedre drift og vedlikehold av datasalene ved UMB i dag: Overføre alle datasaler som ikke defineres som datalaboratorium til IT-seksjonen. Det er gitt at midler tilknyttet en slik overføring må følge IT-seksjonen. Skille mellom datasaler for undervisning og datasaler med åpen studenttilgang (vrimlesaler). Rene undervisningssaler bør holdes avlåst for studentene utenom undervisningstiden. Innskjerpe adgangskontrollen. Tilgang til åpne vrimlesaler ved alle institutt (instituttets hovedbygning), der det både er tilrettelagt for enkeltstudenters behov, behov for felles gruppearbeid rundt felles PC-tilgang samt tilgang til nettverksoppkobling for privat lap-top. Felles rutiner for printertilgang med kortautomat Flytte alle datasaler til instituttenes hovedbygninger for å skjerpe bruk og adgangskontroll

17 14 5. Investeringsplan Denne rapporten anser arbeidsgruppen bare som starten på et stor og langsiktig arbeid for ruste opp studentenes arbeidsforhold ved UMB. Gjennom strategisk plan heter det at det skal Utarbeides en opprustningsplan for undervisningsarealer inkludert UMBs utearealer tidlig i planperioden, med fokus på universell tilrettelegging. Gruppen anser det som naturlig at man også i dette planarbeidet inkluderer studentenes arbeidsplasser. Innspill i denne rapporten bør innarbeides i den overordnede planen, der konsekvenser, omrokkeringer, erstatningslokaler og langsiktige investeringer innarbeides. Det har ikke vært mulig for arbeidsgruppen å vurdere alle disse momentene innenfor prosjektperioden, og det er helt nødvendig med en mer detaljert prosjektplanlegging før man kan ha mer konkrete tall for langsiktig investering. I tillegg til en mer konkret prosjektplanlegging i 2006, anbefaler arbeidsgruppen at det foretas en investering i 2006 slik at opprustning av studentenes arbeidsarenaer kan starte. Arbeidsgruppen anbefaler følgende investeringer i 2006: ,- til prosjektplanlegging av et studiesenter i Tårnbygningen og planlegging av lokale instituttløsninger med vrimlesaler, kollokvierom, stillesoner for egenstudier m.m ,- avsettes til innkjøp av nye møbler tilknyttet lesesaler, vrimlesaler, kollokvierom, gruppearbeidsplasser på instituttene ,- avsettes til oppussing og tilrettelegging av lesesaler, vrimlesaler, kollokvierom og gruppearbeidsplasser ved instituttene ,- kr avsettes til IT-seksjonen for overføring av instituttenes datasaler til ITseksjonen. Investeringer i henhold til gitt plan i vedlegg 2.

18 15 DEL II STUDENTARBEIDSPLASSER STATUSRAPPORT Lesesal i Tårnbygningen, men hvor er studentene?

19 16 6. Studentarbeidsplasser ved UMB i dag - status Med hensyn til studentarbeidsplassene ved UMB kan man med få unntak skille disse mellom faste arbeidsplasser for masterstudenter (i hovedsak 5 årstrinn) og åpne lesesaler/datasaler. Kap. 7.1 viser en oversikt over åpne studentarbeidsplasser ved UMB (lesesaler og åpne datasaler), mens de øvrige kapitlene gir en status på studentarbeidsplasser som er forbeholdt instituttenes egne studenter (faste arbeidsplasser, instituttdatasaler og kollokvierom). Instituttenes møterom er ikke tatt med i denne oversikten, ettersom disse rommene ikke kun er forbeholdt studentene og dermed ikke kan betraktes som rene kollokvierom. Disse romdataene er ikke registrert i en egen database på dette tidspunkt. Det foreligger i dag en databaseløsning for registrering av rom og utstyr i rombestillingsprogrammet Locus. Locus fungerer ikke optimalt, og eksport av data fra databasen må foregå via support-støtte fra programleverandør. Til dels dårlige erfaringer med Locus gjør at arbeidsgruppen ikke anbefaler å bruke Locus for registrering av romdata registrert ved disse befaringene. Dersom disse dataene skal legges inn i en egen database, bør et samlet databasesystem for alle romdata på hele UMB vurderes (for eksempel driftsprogrammet Lydia eller timeplansystemene Syllabus eller Time Edit). Dette må vurderes nærmere. Det tas forbehold om feil i tabellene som følger Åpne studentarbeidsplasser De åpne lesesalene ved UMB er i dag lokalisert i Tårnbygningen, Meieribygningen, Sørhellinga, Bioteknologibygningen og Jordfagsbygningen. Åpne datasaler som driftes sentralt og som delvis benyttes i undervisningssammenheng er lokalisert i Tårnbygningen, Urbygningen, Bioteknologibygningen/Meieribygningen og i TF-kvartalet. Tårnbygningen åpne lesesaler Antall lesesalsplasser 104 plasser, fordelt på 3 saler Tradisjonelle bokspulter Tilgang datasaler T325 og T370 når det ikke er undervisning Nettverkstilgang Trådløst nett Tilgang printer Printer/kopimaskin med kortautomat i 3. etg. Tilgang kjøkken Nei, kantine i bygningen Tilgang låsbare skap Nei Tilgang kollokvierom Nei Tilgang bibliotek Ja Adgangskontroll rom Nei Varmt og dårlig luft om sommeren i saler mot vest. Disse lesesalene er lite i bruk med unntak av de siste ukene før eksamen. Studenter antyder at det trådløse nettverket kan være ustabilt.

20 17 Meieribygningen åpen lesesal Antall lesesalsplasser MU plasser Tradisjonelle bokspulter Tilgang datasaler MU160 og BT3A.10 (sistnevnte når det ikke er undervisning) Nettverkstilgang Noen stikk til kabel, ikke for alle plasser Tilgang printer Printer/kopimaskin med kortautomat i 1. etg. BTB Tilgang kjøkken Nei (kan bruke spiserom i meieri utenom lunsjtid) Tilgang låsbare skap Nei Tilgang kollokvierom 2 kollokvierom i Meieri (MU165 og MKj58). Kan ellers reservere grupperom i BTB via instituttet Tilgang bibliotek Ja (BTB) Adgangskontroll rom Nei Varmt og dårlig luft om sommeren. Lesesal som skal pusses opp i løpet av 2005 Bioteknologibygninger åpen lesesal Antall lesesalsplasser BT3A plasser 5 bokspulter, 14 flate bord Tilgang datasaler MU160 og BT3A.10 (sistnevnte når det ikke er undervisning) Nettverkstilgang Trådløst Tilgang printer Printer/kopimaskin med kortautomat i 1. etg. BTB Tilgang kjøkken Nei Tilgang låsbare skap Nei Tilgang kollokvierom Kan reservere noen grupperom i BTB via instituttet Tilgang bibliotek Ja Adgangskontroll rom Nei Opprinnelig et undervisningsrom som er ominnredet til lesesal Sørhellinga åpen lesesal Antall lesesalsplasser S plasser Tradisjonelle bokspulter samt 10 flate bord Tilgang datasaler S260 Nettverkstilgang Trådløst nettverk Tilgang printer Nei Tilgang kjøkken Nei, kantine i bygningen Tilgang låsbare skap Nei Tilgang kollokvierom Ikke spesielt tilrettelagt, men for tiden mange ledige rom i bygningen Tilgang bibliotek Ja Adgangskontroll rom Nei. Som de øvrige åpne lesesalene er det begrenset utnytting av lesesalen