Utdanningssektoren. Barnehagebehovsplan Høringsutkast

Transkript

1 Utdanningssektoren Barnehagebehovsplan Høringsutkast 1

2 Barnehagebehovsplan , høringsutkast Innhold 1. Sammendrag - behov i Skedsmo kommune Tidligere vedtak angående utbygging og investering i bygg K-sak 14/44 Barnehagebehovsplan (vedtak i kommunestyret ) F-sak - Plan for rehabilitering og oppussing av skoler og r med prioritering og kostnadsestimat (vedtak i formannskapet ) K-sak 17/135 Strategi for forvaltning av Skedsmo kommunes bygningsmasse (vedtak i kommunestyret ) K-sak 17/157 ÅB/HP (vedtak i kommunestyret ) Barnehagehistorisk tilbakeblikk Dagens r beskrivelse og utfordringer Befolkning og vekstområder i Skedsmo kommune Oversikt r i Skedsmo kommune Status kommunale r Status og oversikt områder Lillestrøm Skedsmokorset Strømmen/Skjetten Asak Barnehagebehov Skedsmo kommune Område Lillestrøm Område Skedsmokorset Område Strømmen/Skjetten Område Asak Oppsummering Vedlegg Kart over områder

3 1. Sammendrag - behov i Skedsmo kommune I denne planen gis det en beskrivelse av dagens r, behov for nye r og behov for omstrukturering av eksisterende r. For bedre å kunne analysere behovet er kommunen delt inn i fire områder: Skedsmokorset, Asak, Strømmen/Skjetten og Lillestrøm, som tilsvarer skoleområdene slik de er beskrevet i Skolebehovsplan (noen få unntak for områdene Kjeller, Volla og Sagdalen). Områdene er benyttet til å kartlegge barn i alderen 0-5 år, kapasitet i de ulike delene av kommunen per i dag og i prognosearbeidet for å se hvordan befolkningsveksten og behovet for plasser fordeler seg i kommunen. Opptak til ne skjer med hele kommunen som inntaksområde, dermed vil en ikke kunne identifisere en krets eller «opptakssone» for et område eller for den enkelte. Det kan likevel legges til grunn som en generell antakelse at de aller fleste foreldre ønsker plass i nærheten av hjemmet og nærmiljøet der barnet skal gå på skole. Barnehagebehov vurderes i all hovedsak utfra befolkningsprognoser i de aktuelle områdene. Behov for nye plasser er basert på både befolkningsvekst, struktur tilpasset befolkningsveksten i kommunen og utfasing av eldre r hvor det reetableres tidsriktige r med bedre tilrettelagte lokaler. Skedsmo kommune har i mange år hatt en jevn befolkningsvekst i aldersgruppen 0-5 år. Særlig gjelder dette på Strømmen, Skjetten, Kjeller og Lillestrøm hvor barnetallsveksten har skapt kapasitetsutfordringer spesielt på Strømmen og i Lillestrøm. Det er underdekning av plasser i Strømmen og overdekning på Kjeller. Kommunestyret har vedtatt at 90 % av all framtidig boligutbygging skal skje i sentrumsområdene (Lillestrøm, Strømmen og Kjeller). Dette medfører et press på plasser i disse områdene, men gir også utfordringer utenfor de vedtatte fortettingssonene. På Skedsmokorset er det i de siste syv-åtte årene blitt avviklet flere kommunale r på grunn av synkende barnetall. På Skedsmokorset er barnetallet nå stabilt og på Asak synker det minimalt. Isolert sett medfører ikke barnetallene behov for nye plasser i disse områdene i planperioden. Det meste av befolkningsveksten i aldersgruppen 0-5 år er i Strømmen/Skjetten og Lillestrøm/Kjeller, og medfører et behov for drøyt 520 nye plasser i kommunen. Barnehagekapasiteten kan være noe presset i 2019, men først ved hovedopptaket vil det foreligge en full oversikt over behovet for året 2019/2020. Kommunestyret har vedtatt utvidelse av både Volla- og Sagelva, som gir en samlet kapasitetsøkning på 149 plasser. En mulig underdekning av plasser i 2019 kan løses ved å forskuttere økning av antall plasser ved å gi midlertidig paviljong samme kapasitet som nye Sagelva. Ved behov kan også kapasiteten ved midlertidige Volla paviljong økes noe. Det er regulert tomter for tre åtte-avdelings r i de tre boligprosjektene ved Norges Varemesse, Strandveien og Strømmen verksted som sammen med kapasitetsøkningen av Volla- og Sagelva vil gi en total kapasitetsøkning på ca. 540 plasser i planperioden. Forutsatt at de tre nye ne ferdigstilles ca. 2023, 2025 og 2028, gir dette tilstrekkelig kapasitet totalt i kommunen i planperioden. I tillegg til behovet for nye plasser, er det behov for å erstatte eldre r som er sterkt preget av slitasje som for eksempel Breidablikk og Uglebakken. 3

4 For øvrig vil kommunesammenslåingen kunne gi noen utfordringer. Endringer i skolekretser og skolestruktur kan få konsekvenser for ne på Skedsmokorset. Vardeåsen skole har en slik beliggenhet at den naturlig vil inngå i vurderingen av disse spørsmålene. Avhengig av utfallet vil dette aktualisere en ny vurdering av ne på Skedsmokorset. En avklaring vil først være klar når skolebehovsplan og behovsplan for Lillestrøm kommune er politisk behandlet. Etablering av nye r på Skedsmokorset og i Lillestrøm bør ses i sammenheng med behov i Sørum og Fet kommune, og er naturlig å se på ved utarbeidelse av skolebehovsplan og behovsplan for Lillestrøm kommune. 1.1 Tidligere vedtak angående utbygging og investering i bygg K-sak 14/44 Barnehagebehovsplan (vedtak i kommunestyret ) Vedtak: Prioriterte tiltak for å sikre en behovsdekkende kapasitet følges opp i HP/ÅB i tråd med saksutredningens pkt F-sak - Plan for rehabilitering og oppussing av skoler og r med prioritering og kostnadsestimat (vedtak i formannskapet ) Vedtak: Saken tas til orientering K-sak 17/135 Strategi for forvaltning av Skedsmo kommunes bygningsmasse (vedtak i kommunestyret ) Vedtak: Dokumentet «Eiendomsstrategi for Skedsmo kommune » benevnes «Strategi for forvaltning av Skedsmo kommunes bygningsmasse», vedtas og legges til grunn for videre utvikling av eiendomsavdelingens drift K-sak 17/157 ÅB/HP (vedtak i kommunestyret ) Utdanningssektorens forslag til investering for nye r Volla og Sagelva ble vedtatt av Kommunestyret Dette innebærer at dagens Volla- og Sagelva rives og reetableres som nye og større r. 1.2 Barnehagehistorisk tilbakeblikk Skedsmo kommune har i dag svært ulik standard på byggene. De eldste ne ble bygget på 60-, 70- og 80-tallet ut fra datidens avdelingsinndeling med avdelinger for 1-3 år, enten med en avdeling med ni barn eller to med 18 barn, og avdelinger 3-6 år med 36 eller 54 barn. Felles for disse ne, eller «daghjemmene» som de het tidligere, var at de i stor grad var bygget over samme «lest» og var trange og lite fleksible. Som et supplement til daghjemmene ble det også drevet en rekke barneparker med åpningstid i regi av husmorlag, borettslag og enkeltpersoner. Grunnlaget for disse har falt bort med endringene i samfunnet hvor begge foreldre som oftest er i arbeid. Den siste barneparken ble lagt ned i Inntil hadde helse- og sosialsektoren ansvar for utvikling og drift av ne. Midt på 90-tallet kom lovendringen som innebar skolestart for 6 åringer. Et helt årskull falt dermed ut. Samtidig ble det aktuelt at flere mindre barn, også barn under ett år, søkte plass i ne, men slik de gamle avdelingsne var bygget, hadde en ikke tilstrekkelig med areal og stellemuligheter for de minste barna. 4

5 I flere av de eldre ne har en derfor søkt å tilpasse med bl.a. stellerom og garderober innenfor eksisterende arealer for å kunne ta inn flere mindre barn. Der det har vært mulig ut fra bygningsmessige forhold og tomt/uteareal, har det også blitt foretatt utvidelser/påbygging. Mange er preget av et etterslep på vedlikehold så vel inne som for lekearealene ute. For noen av disse ne er det heller ikke tilfredsstillende forhold for de ansatte med tanke på arbeidsplasser, personalrom, garderober og sanitære forhold. De har også et såpass lavt antall barn at de er økonomisk ugunstige å drive. Ut fra dette ble fire små r med ca barn lagt ned for en del år tilbake. Kommunale r bygget de senere årene har vært tilrettelagt med mer fleksible arealer slik at det lettere kan tilpasses variasjoner i årskull og fordeling av antall barn overog under tre år. Likevel har også enkelte av de nyere ne en knapphet på arealer ut fra det store antall små barn og barn med omfattende funksjonshemminger som nå er i. Garderobene er ofte for små, og det er for lite lagerplass inne og ute til utstyr, vogner, leker, sykler osv. For å nå målet om full dekning og en mest mulig kostnadseffektiv drift er de aller siste ne bygget vesentlig større. Samtidig har det vært nødvendig å etablere r i midlertidige paviljonger, først en periode på Asak og Kjeller og fra 2006 på Strømmen, ved Stalsberg skole. I 2008 ble Skedsmo Voksenopplæring flyttet til leide lokaler på Skedsmokorset. Dermed ble en for ca. 120 barn etablert i lokalene ved Sagelva. De to første private ne kom i forbindelse med feltutbyggingen på Holt-Vestvollen og åpnet i Senere har det kommet flere private r, noen ved at tomter er blitt overdratt fra Skedsmo kommune, og noen gjennom etablering på egne eiendommer. Per er det 16 private r med til sammen 1091 plasser. Ordningen med familier har eksistert i om lag 50 år og er særskilt regulert i loven. Intensjonen har vært å kunne tilby et pedagogisk alternativ til dagmammavirksomheten. Som hovedregel skal driften være i private hjem, men ubebodde lokaler kan også godkjennes. Familiene i Skedsmo har nå fra 4-10 barn. Flere familier har blitt avviklet de siste årene. Per er det 10 familier med til sammen 54 plasser. På Skedsmokorset er det i de siste syv-åtte årene blitt avviklet flere kommunale r på grunn av synkende antall barn. I 2011 ble n på Brånås nærmiljøsenter avviklet, og ca. 75 barn som hadde plass ble overført til r i området med ledig plass. Tæruddalen s avdeling i gamle Tærud skole ble avviklet høsten 2015 og Vestvollen ble avviklet høsten 2018, med henholdsvis ca. 27 og 50 barn som ble overført til r i området med ledig kapasitet. Sommeren 2016 ble Bråtejordet ferdigstilt, og åpnet for drift ved nytt år høsten Stalsberg paviljong ble avviklet samme høst. Rehabilitering og utvidelse av Strømmen ble ferdigstilt våren Et frittliggende påbygg med tre avdelinger ga en mindre kapasitetsøkning og rom for en ombygging/ rehabilitering av eksisterende bygg som var nødvendig for å utbedre forholdene for både barn og ansatte. Rehabilitering og utvidelse av Lillestrøm ble ferdigstilt desember Et frittliggende påbygg med tre avdelinger, personalrom, kontorer m.m. ga en total kapasitetsøkning på 24 plasser. I tillegg ble eksisterende bygg rehabilitert og noe ombygget. 5

6 Lillestrøm var i midlertidige paviljonger i Vestbygata i perioden januar 2018 desember Dagens r beskrivelse og utfordringer 2.1 Befolkning og vekstområder i Skedsmo kommune Skedsmo kommune utarbeidet en befolkningsprognose i september 2018, heretter kalt prognosen. Denne bygger på kommunens boligbyggeprogram for årene , som ble oppdatert i september Boligbyggeprogrammet er basert på kommunestyrets vedtatte strategi for fortetting i Lillestrøm, Strømmen og Kjeller. Dette innebærer at 90 prosent av kommunens boligbygging vil skje i dette trianglet. Programmet KOMPAS (kommunens planog analysesystem) er benyttet som prognoseverktøy. Legges antatt vekst og boligbyggeprogram til grunn anslås Skedsmo kommunes befolkning å øke med ca i perioden Det er bosatt 3656 barn i aldersgruppen 0-5 år i Skedsmo per (SSB). Denne aldersgruppen anslås å vokse med ca. 600 barn fram til Befolkningsveksten for denne aldersgruppen synes å vokse jevnt ifølge prognosen i hele perioden med ca. 50 barn per år. Det er viktig å påpeke at prognosen bygger på boligbyggeprogrammet og de samme forutsetninger i hele planperioden. Eventuelle trendskifter, at barnefamilier framover i større grad enn i dag, velger blokkleiligheter (som boligtype) og byen/sentrum, fanges ikke opp i prognosen. Endringer i boligpolitiske valg, for eksempel at det bygges lavere bygg eller andre typer boliger/boligområder enn det er bygget de seneste årene, fanges heller ikke opp i befolkningsprognosen. I hovedsak er veksten i barnetall i Lillestrøm/Kjeller og Strømmen/Skjetten, og nedgangen i barnetall på Skedsmokorset de siste årene, en konsekvens av kommunens vedtatte fortettingsstrategi i Lillestrøm, Strømmen, og Kjeller. I Skedsmo er det vedtatt at det meste av fremtidig boligbygging skal skje i disse områdene av kommunen. Arealdisponeringen i kommuneplanen tilrettelegger for at 90 prosent av all boligutbygging skal skje i Lillestrøm, Strømmen og Kjeller, som betyr at de resterende områdene i kommunen kun får 10 prosent av fremtidig boligutbygging. I Kjeller/Nitteberg, Lillestrøm og Strømmen er nå store kvartaler/områder planlagt, regulert og til dels ferdigstilt. Et stort antall nye boliger planlegges fram til De største og mest aktuelle områdene er Kjeller/Nitteberg, Kvartal 8, Jernbanetomta og Lillestrøm Øst inkludert Meieritomta, Stilla, Nesa, Strandveien, Strømmen verksted, Strømmen øst og Bråtejordet. På Skedsmokorset anslås det at det skal bygges ca. 400 boliger (inkl. seniorboliger) fram til Fremtidig boligetterspørsel, de økonomiske konjunkturene, og utbyggernes vurdering eller reaksjon på dette, vil avgjøre hvorvidt dette faktisk blir realisert innen Det er regulert tomt for en åtte-avdelings i hver av de store boligprosjektene ved Norges Varemesse, Strandveien og Strømmen verksted. Stortinget gjorde i november 2016, i forbindelse med behandling av Forsvarets langtidsplan, vedtak om at Forsvarets leir med flyplass legges ned innen utgangen av I kommunestyrets behandling av budsjett og handlingsprogram for , vedtatt , fremgår det at det i handlingsprogramperioden skal avklares rammer for hvordan Kjeller flyplass, som omfatter ca dekar, kan bli et forbilde i en fremtidsrettet, bærekraftig byutvikling. 6

7 Kommunestyret gjorde , k-sak 18/37, vedtak om at; Prosjektplan for utvikling av Kjeller, ny bydel i Lillestrøm, tas til orientering og legges til grunn for videre utrednings- og planprosess. Tematiske utredninger i konseptutredningen, som ble utarbeidet i 2018, er blant annet boligstruktur, næringsstruktur, mobilitet, grønnstruktur og sosial infrastruktur, som også innbefatter r og skoler. Så snart dette dokumentet legges fram for kommunestyret i 2019, kan vi ha noen foreløpige tanker om boligtall og befolkningsutvikling i området, men eksakt kunnskap om dette får vi først når kommunedelplanen er gjenstand for sluttbehandling i Oversikt r i Skedsmo kommune Per er det 18 kommunale r,16 private r og 10 familier i Skedsmo kommune. Fem kommunale r er ressursr innenfor området spesialpedagogisk hjelp. Fire av ne har tilrettelagte avdelinger og det er til sammen ni spesialpedagoger fordelt på de fem ne. Spesialpedagogene er omreisende og bistår også med spesialpedagogisk hjelp i hjemmet og i de øvrige ne i kommunen. De store private aktørene er representert i Skedsmo gjennom FUS-ne (Trygge r), Norlandia ne og Espira. Alle familiene drives fra en privat bolig og har mellom 4-10 plasser. Noen leier arealer i tidligere barneparker. De fleste barna i familiene er under tre år. For bedre å kunne analysere behovet er kommunen delt inn i fire områder: Skedsmokorset, Asak, Strømmen/Skjetten og Lillestrøm. Områdene tilsvarer skoleområdene slik de er beskrevet i Skolebehovsplan (noen få unntak for områdene Kjeller, Volla og Sagdalen). Disse områdene er delt inn i mindre soner for å gi en mer detaljert forståelse av behov for plasser og befolkningsveksten innenfor hvert område. 7

8 Kart områder - jf. vedlegg 5.1 Barnehageåret starter i august basert på søknader med frist til hovedopptaket 1. mars hvert år. Antall barn i den enkelte kan variere noe fra år til år grunnet variasjoner i årskull og fordeling av barn over og under tre år, barn med særlige behov m.m. Dette gjelder spesielt for de store ne. Gjennom året kan antallet også variere noe. Tallgrunnlaget for antall plasser i Skedsmo kommune er basert på antall godkjente plasser, innenfor de rammene ne er godkjent for, per

9 Oversikt r og antall plasser i Skedsmo kommune per Barnehage Eier Adresse Antall avdelinger/ soner Totalt antall plasser Antall plasser under 3 år Tæruddalen Kommunal Tæruddalen 6, 2020 Skedsmokorset Brånåstoppen Barnehage Privat Hattemakerlia 2, 2019 Skedsmokorset Solhaug Barnehage Privat Brånåsveien 10, 2019 Skedsmokorset Skolsegglia Barnehage Privat Skolsegglia 3, 2019 Skedsmokorset Brånås Korshagen Barnehage Kommunal Korshagen 6, 2020 Skedsmokorset Åsenhagen Barnehage Kommunal Åsenhagen 36, 2020 Skedsmokorset Åsenhagen Vardeåsen Barnehage Kommunal Lurudveien 4, 2020 Skedsmokorset Varden Barnehage Privat Vardeveien 166, 2020 Skedsmokorset Vardeåsen Sten-Tærud Barnehage Privat Vestvollveien 3, 2019 Skedsmokorset Toppen Barnehage Privat Lenm. Haaversens vei 205, 2019 Skedsmokorset Antall plasser over 3 år Sten-Tærud Skedsmokorset Asak Barnehage Kommunal Branderudveien 91, 2015 Leirsund 2 baser Leirsund Melby Barnehage Kommunal Landskronaveien 336, 2013 Skjetten Uglebakken Barnehage Kommunal Landskronaveien 154, 2013 Skjetten Linbråten Barnehage Kommunal Landskronaveien 271, 2013 Skjetten Breidablikk Barnehage Kommunal Bråteveien 134, 2013 Skjetten Valstadtoppen korttids Privat Tårnbyveien 201, 2013 Skjetten Rosenknoppen Familie Familie Glostrupveien 13, 2013 Skjetten Gjellerås Løvehjerte Barnehage Privat Hellaveien 3, 2013 Skjetten Kragerud Barnehage Privat Kragerudveien 35, 2013 Skjetten 2 soner Lahaug gårds- og natur Privat Karterudgata 1, 2013 Skjetten Bitteliten Familie Famile Skjettenveien 106, 2013 Skjetten Hakkebakkeskogen Familie Famile Hellaveien 71, 2013 Skjetten Pelikan Familie Famile Hellaveien 21 b, 2013 Skjetten Skjetten Hagan Barnehage Kommunal Hagaveien 21, 1467 Strømmen Strømmen Barnehage Kommunal Stalsberggata 34, 2010 Strømmen Sagelva Barnehage Kommunal Fjellhammerveien 13, 2010 Strømmen Bråtejordet Barnehage Kommunal Bråteveien 59, 1465 Strømmen Noahs ark Barnehage Privat Bernt Ankers Vei 7, 2010 Strømmen Portveien Familie Famile Gml. Strømsvei 13, 2010 Strømmen Tott Familie Famile Kroken 16, 2010 Strømmen Svanen Familie Famile Strømsveien 144, 2010 Strømmen Strømmen Strømmen/Skjetten Lillestrøm Barnehage* Kommunal Leiv Eirikssons Gate 7, 2004 Lillestrøm Lillehagen Barnehage Privat Isakveien 38, 2004 Lillestrøm Knerten Familie Famile Jølsengata 19, 2004 Lillestrøm Vigernes Nordlandia Furulund Barnehage Privat K.M. Nordangers Vei 32, 2003 Lillestrøm Sølepytten Barnehage Privat Skedsmogata 16, 2000 Lillestrøm Volla Volla Barnehage Kommunal Vestbygata 57, 2003 Lillestrøm Måsan Barnehage Kommunal Odalsgata 11, 2003 Lillestrøm Kjellervolla Kjeller Barnehage Kommunal Sildreveien 4, 2007 Kjeller 3 soner Risløkka Barnehage Kommunal Trygve Haavelmos Vei 10, 2007 Kjeller 4 soner Kanutten Familie Famile Åråsveien 20d, 2007 Kjeller Espira Kunnskapsbyen Barnehage Privat Elvengveien 14, 2007 Kjeller Holthagen Barnehage Privat Prost Stabels Vei 438, 2019 Skedsmokorset Lille Krabat Familie Famile Bregneveien 26, 2007 Kjeller Kjeller Lillestrøm Totalt Skedsmo kommune: *Lillestrøm er lagt inn med ny kapasitet gjeldende fom januar

10 Antall plasser per Skedsmo kommune Totalt antall plasser Antall kommunale Antall private Per var det bosatt 3656 barn i alderen 0-5 år. Ifølge SSB (KOSTRA 2017) har 89,9 % av alle barn i alderen 1-5 år bosatt i Skedsmo plass. Gjennomsnittet for KOSTRA-gruppe 13 (kommuner med mellom og innbyggere) og landsgjennomsnittet er henholdsvis 92,1 % og 91,3 %. I Skedsmo er andelen barn med plass 80,6 % for aldersgruppen 1-2 år og 95,7 % for aldersgruppen 3-5 år. Andel barn under 1 år per er ca. 5 %. Det er særlig de minste som trekker prosenten ned. Antall barn fra 0-5 år vil derfor være høyere enn behovet for plasser, fordi en mindre andel av barn under ett år er i. Etterspørselen endrer seg som følge av ulike faktorer i samfunnet og representerer en av de store utfordringene i dimensjoneringen av kommunens tilbud. 2.3 Status kommunale r I tillegg til et økende behov for flere plasser, er det svært ulik standard på de kommunale ne. Flere er bygget på 70- og 80-tallet. Mange er preget av stor slitasje og er ikke tilpasset dagens behov. Det er nødvendig å vurdere den fysiske tilstanden av de kommunale ne. I k-sak 17/135 «Strategi for forvaltning av Skedsmo kommunes bygningsmasse», vedtatt av kommunestyret i oktober 2017, omtales bygningsmassen i kommunen, deriblant de kommunale ne og den videre forvaltning av disse. Bygningene som huser kommunal tjenesteproduksjon, skoler, r, kulturbygg, institusjonslokaler, idrettsbygg og administrasjonslokaler benevnes som formålsbygg. Det er en forutsetning at bygningene skal støtte opp under og bidra til verdiskapningen på tjenesteområdene. Inneklima, teknisk infrastruktur, arealeffektivitet og utforming av arealene er kritiske suksessfaktorer i måloppnåelsen. For å få frem et helhetlig bilde av bygningsmassens tilstand, både teknisk og funksjonelt, kan det være hensiktsmessig å dele bygningsmassen inn i to kategorier. Bygninger som skal tjene et formål på lang sikt versus bygninger med lav «verdi» og begrenset rest-brukstid. I tabellen under er formålsbyggene i Skedsmo delt inn i 4 kategorier etter tilstandsgrad. De tre beste kategoriene omfatter bygg som det er økonomisk og funksjonelt hensiktsmessig å satse videre på i et langsiktig perspektiv. Dette er bygg som må vedlikeholdes for å opprettholde verdien og løfte brukskvaliteten. 10

11 Tabell tilstandsgrad etter kategori 1. Meget god Standard 3. Middels kraftige avvik (feil/mangler som krever utbedring) 2. Tilfredsstillende standard (Noe slitasje og elde) 4. Kraftige avvik - tung rehab/sanering Avvik fra lover/forskrifter. Det er mest formålseffektivt å prioritere vedlikehold på bygg i kategori 3, og løfte bygningene fra kategori 3 - Middels kraftige avvik til kategori 2 Tilfredsstillende standard. Bygg som ligger i den dårligste kategorien (4) vurderes som saneringsmodne, og full rehabilitering eller nybygging bør skje i løpet av 5-8 år. Det er ikke regningssvarende å bruke mer ressurser på vedlikehold enn det som er nødvendig for å opprettholde forsvarlig drift, dvs. HMS-forhold. I den langsiktige investeringsplanen vil disse bygningene fremkomme som investeringsprosjekter. Fig. Fordeling av kommunale r i Skedsmo kommune etter bygningsmessig tilstandsgrad Meget god standard Tilfredsstillende standard Middels kraftige avvik Kraftige avvik - tung rehab./sanering Oversikten viser at seks kommunale r er i kategori 1. Meget god standard, fire r er i kategori 2. Tilfredsstillende standard, fem r er i kategori 3. Middels kraftige avvik og tre r er i kategori 4. Kraftige avvik tung rehabilitering/sanering. Dette medfører et behov for å løfte fem r fra kategori 3. til kategori 2., og det er knyttet større utfordringer til tre av ne i kommunen som er i kategori Status og oversikt områder Nedenfor gis en oversikt over både kommunale-, private- og familier. Kommunale r er farget etter bygningens tilstand, iht. tabell tilstandsgrad etter kategori i kapittel Lillestrøm Lillestrøm består av sonene, Kjeller, Kjellervolla, Volla og Vigernes. I dette området er det fem kommunale r, fem private r og tre familier. Lillestrøm flyttet i januar 2019 fra midlertidige paviljonger tilbake til rehabiliterte og utvidede lokaler. Dette g en total kapasitetsøkning på 24 plasser, og er medregnet i oversikt over antall plasser i Lillestrøm. 11

12 Antall plasser per område Lillestrøm Totalt antall plasser Antall kommunale Antall private Oversikt kommunale r område Lillestrøm Barnehage Adresse Antall Antall Byggeår Byggets Kommentar avd. plasser tilstandsgrad Kjeller Sildreveien Meget god standard Ombygget Kjeller soner Lillestrøm * Leiv Erikssons gate Lillestrøm Meget god standard Totalrenovert Ombygget/påbygget 2018 Måsan Odalsgata Middels kraftige avvik Påbygget Lillestrøm Riisløkka Trygve Haavelmos vei Kjeller 4 soner Meget god standard Volla Vestbygata Lillestrøm Tilfredsstillende standard Påbygging/ombygging ferdigstilles første halvår 2020 *Lillestrøm justert opp fra Kategori 3 til Kategori 1 etter rehabilitering og utvidelse. Kjeller ble opprinnelig bygget i Bygget ble revet, og et nytt bygg stod ferdig i 2007 med tidsmessige løsninger og arealbruk og er nå en av kommunens største r. I 2013 ble det foretatt en mindre arealrevisjon og ombygging for å avgrense arealer. Stor bratt tomt som heller mot syd, men byr på utfordringer om vinteren. God atkomst og gode parkeringsforhold. Lillestrøm ligger i gammelt villaområde ved siden av Sørumsparken, og bygget har vært skole tidligere. Høyt særpreget trehus i 3 etasjer som i 1999 ble fullstendig rehabilitert med nye tekniske anlegg og nye romløsninger. Byggets alder gjør det krevende å vedlikeholde og drifte. Rehabilitering og utvidelse av Lillestrøm ble ferdigstilt desember Eksisterende bygg er rehabilitert og noe ombygget. Et frittliggende bygg med tre avdelinger, personalrom, kontorer m.m. ga en total kapasitetsøkning på 24 plasser, fra 75 til 99. Måsan ligger i villaområde i Lillestrøm med grei atkomst og en liten parkeringsplass. Barnehagen ble påbygget i 1997 med tidsmessig balansert ventilasjon. Likevel framstår n som en typisk fra 70-tallet med noe trange og begrensede arealer. Barnehagen er preget av mye slitasje og uteområdet har dårlig drenering. Riisløkka er Skedsmo kommunes største med 220 plasser. Flat og åpen tomt med stor parkeringsplass. Store avdelinger/soner hvor det er foretatt mindre 12

13 justeringer de seneste år for å avgrense arealer. Riisløkka er ressurs med en spesialpedagog, men ingen av avdelingene er tilrettelagt for barn med særlige behov. Volla åpnet opprinnelig i 1980 i K. M. Nordangers vei 32. Imidlertid oppstod det etter hvert så betydelige setninger at n måtte rives. Ny Volla stod ferdig i 1998 med gode og tidsmessige arealer ved siden av Kjellervolla skole. Atkomst direkte fra Vestbygata med gode parkeringsmuligheter. Volla er en ressurs med to spesialpedagoger og en forsterket avdeling. Det betyr at avdelingen har tettere bemanning og større areal for å gi et godt tilbud til barn med behov for særskilt hjelp og støtte. I K-sak 17/157 - ÅB/HP , ble det vedtatt å rive, eventuelt bygge på Volla, og reetablere denne som en større. Ifølge prosjektmandatet for «nye Volla» vil det være byggestart i juni 2019 og ny vil være ferdigstilt første halvår Dette medfører en utvidelse fra 80 plasser fordelt på 5 avdelinger til 168 plasser fordelt på 11 avdelinger, og gir en total kapasitetsøkning på 88 plasser. Volla vil fortsatt være en ressurs hvor to av avdelingene vil være tilpasset barn med særlige behov. En av disse vil være tilrettelagt for barn med hørselshemming. Oversikt private og familier område Lillestrøm Barnehage Adresse Antall avd. Antall Byggeår Eier plasser Espira Kunnskapsbyen Elvengveien Privat 2007 Kjeller Holthagen Prost Stabels vei Privat 2019 Skedsmokorset Lillehagen FUS Isakveien Privat 2008 Lillestrøm Nordlandia Furulund K. M. Nordangers vei Privat 2003 Lillestrøm Sølepytten Skedsmogata Privat 2000 Lillestrøm Kanutten Åråsveien 20 D 1 4 Familie familie 2007 Kjeller Knerten Jølsengata Familie familie 2004 Lillestrøm Lille Krabat familie Bregneveien Kjeller 1 8 Familie Skedsmokorset Skedsmokorset består av sonene, Brånås, Åsenhagen, Vardeåsen og Sten-Tærud. I dette området er det fire kommunale r, seks private r og ingen familier. 13

14 Antall plasser per område Skedsmokorset Totalt antall plasser Antall kommunale Antall private Oversikt kommunale r område Skedsmokorset Barnehage Adresse Antall Antall Byggeår Byggets Kommentar avd. plasser tilstandsgrad Korshagen Korshagen Middels kraftige avvik Påbygget 1996 og Skedsmokorset Tæruddalen Tæruddalen Middels kraftige avvik 2020 Skedsmokorset Vardeåsen Lurudveien Skedsmokorset Tilfredsstillende standard Åsenhagen Åsenhagen Skedsmokorset Middels kraftige avvik Påbygget 2000 Korshagen ligger i kanten av rekkehusbebyggelse i Korshagen med grei atkomst fra Trondheimsveien. Svakt skrånende tomt mot nordøst. Barnehagen ble påbygget 1996/1997 med tidsmessig balansert ventilasjon. Ytterligere rehabilitert og påbygget i 2003, noe som gav bedre forhold for både barn og ansatte. Likevel framstår n som en typisk fra 70-tallet med noe trange og begrensede arealer, og er preget av mye slitasje. Barnehagen har også dreneringsproblemer. Tæruddalen ligger ved starten av rekkehusbebyggelse i Tæruddalen med skogen som nabo. Barnehagen framstår som en typisk eldre med noe trange og begrensede arealer, og er preget av mye slitasje. Tidligere hadde n en avdeling i gamle Tærud skole, men denne ble avviklet høsten Vardeåsen er en del av Vardeåsen skole, og ligger ved foten av Vardeåsen på Skedsmokorset. Barnehagen har et eget stort uteareal. Opprinnelig planløsning er med et fellesareal i midten hvor hver avdeling avsto et antall kvadratmeter, noe som har medført små avdelinger. God atkomst og gode parkeringsmuligheter. Vardeåsen er en ressurs med to spesialpedagoger og en forsterket avdeling. Det betyr at avdelingen har tettere bemanning og større areal for å gi et godt tilbud til barn med behov for særskilt hjelp og støtte. Åsenhagen ligger midt inne i rekkehusbebyggelsen i Åsenhagen, skjermet for trafikk. Vanskelige atkomst- og parkeringsforhold. Det er fine turområder i nærhet av n. I 2000 ble n noe påbygget, og det ble samtidig etablert et balansert ventilasjonsanlegg. Deler av n er likevel tidstypisk for r fra 70-tallet med tanke på trangboddhet og begrensede arealer. Preget av mye slitasje. 14

15 Oversikt private og familier område Skedsmokorset Barnehage Adresse Antall avd. Antall Byggeår Eier plasser Brånåstoppen Hattemakerlia Privat 2019 Skedsmokorset Skolsegglia FUS Skolsegglia Privat 2019 Skedsmokorset Solhaug Brånåsveien Privat 2019 Skedsmokorset Sten-Tærud Vestvollveien Privat 2019 Skedsmokorset Toppen Len. Haaversens vei Privat 2019 Skedsmokorset Varden Vardeveien Skedsmokorset Privat Strømmen/Skjetten Strømmen/Skjetten består av sonene, Gjellerås, Skjetten og Strømmen. I dette området er det 8 kommunale r, fem private r og syv familier. Antall plasser per område Strømmen/Skjetten Totalt antall plasser Antall kommunale Antall private 15

16 Oversikt kommunale r område Strømmen/Skjetten Barnehage Adresse Antall Antall Byggeår Byggets Kommentar avd. plasser tilstandsgrad Breidablikk Bråteveien Kraftige avvik - tung Påbygget Skjetten rehab. Bråtejordet Bråteveien 59, 1465 Strømmen Meget god standard Hagan Hagaveien Strømmen Middels kraftige avvik Påbygget 2013 Linbråten Landskronaveien Meget god standard Totalrenovert Skjetten Melby Landskronaveien Tilfredsstillende Påbygget Skjetten standard Sagelva Fjellhammerveien Strømmen Kraftige avvik - tung rehab. Ombygget 2008 Reetablering ferdigstilles andre halvår 2020 Strømmen Stalsberggata Strømmen Tilfredsstillende standard Ombygget 2002 og 2017 Uglebakken Landskronaveien Skjetten Kraftige avvik - tung rehab. Påbygget 1997 Melby ligger i kanten av rekkehusbebyggelsen nederst i Skjettenbyen med tomt ut mot dalen. Barnehagen ble påbygget og noe rehabilitert i 2004 med oppjustering av tekniske anlegg. Deler av n er likevel tidstypisk for r fra 70-tallet med noe trange og begrensede arealer. Barnehagen har en svært liten egen parkeringsplass, og atkomstforholdene må betegnes som vanskelige, stikkveier og gangveier kjøres på av foreldre og ved varelevering. Foresatte og ansatte kan benytte parkeringsplass i Granneveien (felles med Linbråten og Uglebakken ). Noe slitasje på vinduer og dører. Uglebakken ligger i kanten av rekkehusbebyggelsen i Skjettenbyen ut mot dal. Atkomstforholdene er vanskelige, og stikkveier/gangveier kjøres på av foreldre og ved varelevering. Barnehagen har ikke egen parkeringsplass, ansatte og foresatte er henvist til å benytte borettslagets parkering eller parkeringsplass i Granneveien ca. 400 meter unna (felles med Linbråten og Melby ). Ca. ¼ av tomta skråner bratt mot sydøst, og brukes ikke i praksis. Barnehagen ble påbygget i 1997, hvor det samtidig ble installert balansert ventilasjonsanlegg. Det er en typisk fra 70-tallet med noe trange og begrensede arealer som er preget av mye slitasje. Uglebakken har en uegnet beliggenhet og et vedlikehold-/rehabiliteringsbehov som vil være svært kostnadskrevende, og vurderes som saneringsmoden. Linbråten ligger i rekkehusområdet i Landskronaveien i Skjettenbyen, og er i bygget som tidligere huset Melby skole. Etter nedleggelsen av skolen ble det i 2008 foretatt en fullstendig rehabilitering og påbygging med nye tidsmessige arealer, nyere tekniske anlegg og heis. Barnehagen er kommunens nest største med 173 plasser. Tomten er i flere plan og arealene for de minste er avgrenset. Gode parkeringsmuligheter ved n og på parkeringsplass i Granneveien (felles med Uglebakken og Melby ). Linbråten er en ressurs med to spesialpedagoger og en forsterket avdeling. Det betyr at avdelingen har tettere bemanning og større areal for å gi et godt tilbud til barn med behov for særskilt hjelp og støtte. Breidablikk ligger i kanten av rekkehusbebyggelsen i Glostrupveien mot Bråteveien. Barnehagen ble påbygget og noe rehabilitert i 2003, noe som ga bedre forhold for barn og ansatte. Likevel framstår n som en typisk fra 70-tallet med 16

17 noe trange og begrensede arealer. Begrensede parkeringsmuligheter. Barnehagen ligger i dal hellende mot nord, og både uteområdet og bygning har en del problematikk knyttet til vann/drenering på grunn av beliggenheten. Breidablikk har et vedlikehold- /rehabiliteringsbehov som vil være svært kostnadskrevende, og vurderes som saneringsmoden. Hagan ligger i villaområde nær Gamle Strømsvei på Strømmen. Grei atkomst, men med en liten parkeringsplass. Barnehagen ble påbygget og noe rehabilitert i 2013, noe som har gitt bedre forhold for både barn og ansatte. Likevel framstår den som en typisk fra 70-tallet med noe begrenset areal. Tomt på to flate plan som er noe begrenset på grunn av høyspentledning som går gjennom villabebyggelsen. Bruken av utearealet i forhold til høyspentledningen er avklart med Hafslund. Barnehagen har en del slitasje og dreneringsproblemer. Strømmen ligger i villa- og blokkområde i nordøstlige del av Strømmen, og er en av kommunens eldste r. Begrensede parkeringsmuligheter. Barnehagen ble ombygget i 2002 med nye tekniske anlegg. Den ble ombygget i 2017 med en rehabilitering av eksisterende bygg og utvidelse med tre avdelinger i nytt frittstående bygg. Strømmen er en ressurs med to spesialpedagoger og tre forsterkede avdelinger. Det betyr at avdelingene har tettere bemanning og større areal for å gi et godt tilbud til barn med behov for særskilt hjelp og støtte. Den ene av disse tre avdelingene har inntil fem plasser for barn med ekstra stor grad av funksjonsnedsettelse. Sagelva er i en paviljong opprinnelig bygget i samarbeid med Lørenskog og Rælingen for å gi norskopplæring til innvandrere. I 2008 ble voksenopplæringen flyttet til leide lokaler på Skedsmokorset, og lokalene og uteområdet ble ombygget og tilpasset for. Atkomst fra Fjellhamarveien og gode parkeringsmuligheter. Til tross for stor bilog togtrafikk i området har n et skjermet uteområde mot Sagelva og turveiene i området. Paviljongen er i dag i så dårlig forfatning at den er uegnet for drift og vurderes som saneringsmoden. I K-sak 17/157 - ÅB/HP , ble det vedtatt å rive Sagelva, og reetablere denne som en større. Ifølge prosjektmandatet for «nye Sagelva» vil ny være ferdigstilt andre halvår Dette medfører en utvidelse fra 122 plasser fordelt på 9 avdelinger til 183 plasser fordelt på 12 avdelinger, og gir en total kapasitetsøkning på 61 plasser. En av avdelingene vil være tilpasset barn med særlige behov. Bråtejordet er kommunens nyeste, og ble tatt i bruk høsten Nye fine lokaler med et stort uteområde med tilgang til skog i nærheten. Fire av avdelingene er fleksible avdelinger som kan variere i antall barn. Noe begrensede parkeringsmuligheter. 17

18 Oversikt private og familier område Strømmen/Skjetten Barnehage Adresse Antall avd. Antall Byggeår Eier plasser Kragerud Kragerudveien Privat 2013 Skjetten soner Lahaug gårds- og Karterudgata Ca Privat natur 2013 Skjetten Løvehjerte FUS Hellaveien Privat 2013 Skjetten Noahs Ark Bernt Ankers Vei Ca Privat 2010 Strømmen Valstadtoppen Tårnbyveien Ca Privat korttids 2013 Skjetten Bitteliten Skjettenveien Familie familie 2013 Skjetten Hakkebakkeskogen Hellaveien Familie familie 2013 Skjetten Pelikan Hellaveien 21 b 1 4 Familie familie 2013 Skjetten Portveien familie Gamle Strømsvei Strømmen 1 10 Familie Rosenknoppen familie Svanen familie Tott familie Glostrupveien Skjetten Strømsveien Strømmen Kroken Strømmen 1 4 Familie 1 4 Familie 1 4 Familie Asak Asak består av en sone, og i denne sonen er det kun en kommunal. Antall plasser per område Asak Totalt antall plasser Antall kommunale Antall private 0 Oversikt kommunale r område Asak Barnehage Adresse Antall avd. Asak Branderudveien Leirsund baser Antall Byggeår Byggets plasser tilstandsgrad Meget god standard Kommentar Asak er samlokalisert med Asak skole. Barnehagen åpnet i desember 2012 i nye og hensiktsmessige lokaler og utearealer. God atkomst og parkering sammen med skolen. 18

19 3. Barnehagebehov Etterspørselen etter plasser, det vil si hvor stor andel barn på hvert årstrinn mellom 0-5 år som har behov for plasser, baserer seg på opplysninger fra SSB (KOSTRA) og Utdanningssektorens fagsystem. Andelene som legges til grunn for planperioden er: Alder År 2019 År 2020 År 2021 År 2022 År 2023 År 2024 År 2025 År 2026 År 2027 År 2028 År år 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % 1 år 80,6 % 80,6 % 83,6 % 83,6 % 83,6 % 83,6 % 83,6 % 83,6 % 83,6 % 83,6 % 83,6 % 2 år 80,6 % 80,6 % 83,6 % 83,6 % 83,6 % 83,6 % 83,6 % 83,6 % 83,6 % 83,6 % 83,6 % 3 år 95,7 % 95,7 % 97,4 % 97,4 % 97,4 % 97,4 % 97,4 % 97,4 % 97,4 % 97,4 % 97,4 % 4 år 95,7 % 95,7 % 97,4 % 97,4 % 97,4 % 97,4 % 97,4 % 97,4 % 97,4 % 97,4 % 97,4 % 5 år 95,7 % 95,7 % 97,4 % 97,4 % 97,4 % 97,4 % 97,4 % 97,4 % 97,4 % 97,4 % 97,4 % For perioden baserer behovet seg på Skedsmo kommunes andeler for 2017 for aldersgruppene 1-5 år, og for barn under 1 år per Hvis vi legger til grunn at flere barn enn i dag ønsker plass må kapasiteten økes for å opprettholde full dekning. Fra 2021 og fram til 2029 legges derfor andelen for KOSTRA-gruppe 13 til grunn for aldersgruppene 1-5 år. For aldersgruppen under 1 år er den lik i hele perioden. KOSTRA-gruppe 13 består av kommuner med mellom og innbyggere og gir en realistisk andel å strekke seg etter. KOSTRA-tallene viser at Skedsmo har en litt lavere andel barn med plass enn KOSTRA-gruppe 13, henholdsvis ca. tre prosentpoeng under for aldersgruppene 1-2 år og ca. to prosentpoeng under for aldersgruppene 3-5 år. Prognosen sammen med beregnet behov gir et anslag på hvor mange nye plasser det er behov for fram til I tillegg til ren kapasitetsøkning i forbindelse med befolkningsvekst er det behov for å sanere r i ulike områder, jf. kapittel 2.3, og erstatte disse med nye og moderne r. Oversikt over antall plasser i planperioden baseres på eksisterende plasser per i dag, planlagte utvidelser og nye r som gir kapasitetsøkning. I 2019 er det totalt 2790 plasser, og det forutsettes at disse plassene videreføres i hele planperioden. 3.1 Skedsmo kommune Per var det 3656 barn i alderen 0-5 år bosatt i Skedsmo. Prognosen viser en økning på ca. 75 barn fra 2018 til 2019, og deretter ca. 520 barn i alderen 0-5 år i Skedsmo kommune ut planperioden. Det gir en samlet økning på ca. 600 barn fram til

20 Fig. Antall barn basert på prognose - Skedsmo kommune Skedsmo kommune Lillestrøm Strømmen/Skjetten Skedsmokorset Asak Den største veksten i antall barn i alder 0-5 år er i områdene Lillestrøm og Strømmen/Skjetten med en økning på ca. 300 barn i begge områdene fra 2018 og ut planperioden. For Skedsmokorset viser prognosen en liten økning i antall barn, mens for Asak er det en liten nedgang. Et beregnet behov for kommunen viser at veksten i antall barn i alderen 0-5 år i planperioden medfører et bruttobehov for ca. 520 nye plasser fram til Ved utvidelse av Volla og Sagelva er allerede 149 plasser dekket. Volla utvides med 88 plasser, og denne utvidelsen er planlagt ferdigstilt første halvår Sagelva skal utvides med 61 plasser, og denne er planlagt ferdigstilt andre halvår Utvidelse og ombygging av Sagelva og Volla gir en samlet kapasitetsøkning på 149 plasser i løpet av I tillegg til disse planlagte utvidelsene er det regulert tomt for en åtte-avdelings i hver av de store utbyggerprosjektene ved Norges Varemesse, Strandveien og Strømmen verksted. Disse tre ne gir totalt 24 avdelinger og ca. 390 plasser. Per i dag er det ingen konkrete fremdriftsplaner i de tre planområdene, noe som gjør det vanskelig å tidfeste en ferdigstillelse av disse ne. Til sammen gir de planlagte utvidelsene og de tre nye ne en total kapasitetsøkning på ca. 540 nye plasser i planperioden. For å møte veksten av barn i alderen 0-5 år på best mulig måte, bør de tre åtte-avdelings ne ferdigstilles i ca. 2023, 2025 og

21 Fig. Prognose antall barn 0-5 år og beregnet behov for plasser i Skedsmo kommune Prognose antall barn i alderen 0-5 år Beregnet behov for plasser Fig. Beregnet behov for - og antall eksisterende/planlagte plasser i Skedsmo kommune Beregnet behov for plasser Eksisterende og planlagte plasser* *Forutsatt tre nye åtte-avdelings r ferdigstilles i 2023, 2025 og Tallene i figuren viser antall eksisterende og planlagte plasser 21

22 I tillegg til nye plasser vil det være behov for å erstatte saneringsmodne r og omstrukturere flere eldre r. Dette er nærmere beskrevet i kapitlene Område Lillestrøm Per var det 1125 barn i alderen 0-5 år bosatt i område Lillestrøm. Prognosen viser en økning på drøyt 30 barn fra 2018 til 2019, og deretter ca. 290 barn i alderen 0-5 år fram til En samlet økning på drøyt 300 barn. Fig. Antall barn basert på prognose - område Lillestrøm Lillestrøm Vigernes Volla Kjellervolla Kjeller Prognosen viser at sone Vigernes vil øke med drøyt 40 barn, sone Volla med ca. 80 barn og sone Kjellervolla med ca. 150 barn fra 2018 og fram til Sone Kjeller vil øke med ca. 100 barn fra 2018 og fram til 2023, for deretter å synke noe i antall barn i alder 0-5 år fram til I Lillestrøm viser et beregnet behov at veksten i antall barn i alderen 0-5 år i planperioden medfører et isolert behov for drøyt 230 nye plasser fram til Det er i sonene Volla, Kjellervolla og Vigernes det vil være størst behov for flere plasser. Det er betydelig overkapasitet i sone Kjeller, med ca. 230 plasser. Dette skyldes at Holthagen er medregnet i sone Kjeller, men den er i stor grad et tilbud til barn på Skedsmokorset (sone Sten-Tærud). I sonene Vigernes, Volla og Kjellervolla er det til sammen en underkapasitet på ca. 130 plasser. Totalt i område Lillestrøm er det god kapasitet, men for å gi barnefamilier kortest mulig avstand til n bør nye r plasseres i sonene Kjellervolla og Vigernes. Utvidelse av Volla er planlagt ferdigstilt i første halvdel av 2020, og gir en økning på 88 plasser i sone Kjellervolla. Det er regulert tomt for en åtte-avdelings i boligprosjektet ved Norges Varemesse, og det anbefales at denne bør ferdigstilles samtidig med selve boligutbyggingen. En åtte-avdelings gir ca. 130 plasser. En på denne størrelsen kan gi noe overkapasitet totalt i området Lillestrøm, særlig i sone Kjeller. Dette gir en total kapasitetsøkning på ca. 220 plasser i område Lillestrøm fram til

23 Fig. Planlagte nye plasser område Lillestrøm Nettoøkning rehabilitering/påbygg Volla 88 Ny - Norges varemesse I Lillestrøm er tre av de fem kommunale ne i kategori 1 meget god standard. I tillegg vil Volla, som i dag er i kategori 2 tilfredsstillende standard løftes til kategori 1 i løpet av de første årene av planperioden. Dermed er det kun Måsan i område Lillestrøm som må utbedres og løftes til fra kategori 3 middels kraftige avvik til kategori 2 eller høyere. Område Lillestrøm er sentrum av kommunen med mange arbeidsplasser og er et trafikknutepunkt, noe som kan medføre at plass i dette området er attraktivt for barnefamilier som bor i andre områder av kommunen. I tillegg er det ikke usannsynlig at barnefamilier i nærliggende områder i Fet kommune søker plass i område Lillestrøm. Etablering av ny i Lillestrøm bør ses i sammenheng med kapasitet og - behov i Fet kommune. 3.3 Område Skedsmokorset Per var det 937 barn i alderen 0-5 år bosatt i område Skedsmokorset. Prognosen viser en nedgang på ca.30 barn fra 2018 til 2019, for deretter å øke med snaut 30 barn i alderen 0-5 år fram til Dette gir et stabilt antall barn fra 2018 og ut planperioden Fig. Antall barn basert på prognose - område Skedsmokorset Skedsmokorset Brånås Vardeåsen Åsenhagen Sten-Tærud I sone Brånås viser prognosen en liten økning på ca. 20 barn i alderen 0-5 år fram til slutten av planperioden. Sonene Vardeåsen og Åsenhagen har en liten økning i antall barn fram til 2029, mens barnetallet synker noe i sone Sten-Tærud. 23

24 På Skedsmokorset medfører veksten i antall barn i alderen 0-5 år i planperioden et isolert behov for ca. 20 nye plasser fram til I 2019 viser et beregnet behov i forhold til antall plasser på Skedsmokorset en underdekning på ca. 5 plasser. Dette er sannsynlig noe feilaktig ettersom Holthagen er medregnet i sone Kjeller, men er et tilbud til mange på Skedsmokorset (sone Sten-Tærud). På Skedsmokorset er tre av de fire kommunale ne i kategori 3 middels kraftige avvik. Disse bør løftes til kategori 2 tilfredsstillende standard eller høyere. Alle de tre ne i kategori 3 (Åsenhagen, Tæruddalen og Korshagen) er eldre bygg med lokaler som er lite egnede og tilpassede for dagens drift. Det bør vurderes å erstatte disse med nye bygg. Kommunesammenslåingen aktualiserer en ny vurdering av ne på Skedsmokorset. En avklaring rundt Vardeåsen skole vil først foreligge når ny skolebehovsplan og behovsplan for Lillestrøm kommune er vedtatt. To løsninger kan være aktuelle for de kommunale ne på Skedsmokorset: 1. Omgjøring av Vardeåsen skole til, der en ny stor vil ha ca. 180 plasser. I tillegg erstatte Åsenhagen, Korshagen og Tæruddalen med en med ca. 80 plasser. Denne løsningen kan også ivareta et noe økt behov for nye plasser fram til Beholde Vardeåsen skole og utvide denne med lokalene til Vardeåsen. Erstatte hver av de fire kommunale ne på Skedsmokorset med to nye r med 130 plasser, 260 plasser til sammen. Plassering av disse bør ligge på Husebyjordet og Korshagen. Denne løsningen kan også ivareta et noe økt behov for nye plasser fram til Etablering av nye r på Skedsmokorset bør sees i sammenheng med kapasitet og behov i Sørum kommune. 3.4 Område Strømmen/Skjetten Per var det 1495 barn i alderen 0-5 år bosatt i område Strømmen/Skjetten. Prognosen viser en økning på ca. 70 barn fra 2018 til 2019, og deretter ca. 210 barn i alderen 0-5 år fram til En samlet økning på ca. 280 barn. 24

25 Fig. Antall barn basert på prognose område Strømmen/Skjetten Strømmen/Skjetten Strømmen Skjetten Gjellerås Ifølge prognosen stiger antallet barn i alderen 0-5 år i sonene Strømmen og Skjetten, mens det synker noe i sone Gjellerås. På Strømmen er antallet stigende i hele planperioden og øker med ca. 70 barn fra 2018 til 2019 og deretter med ca. 125 barn fram til Antallet barn på Skjetten er stabilt fram til 2024, for deretter å øke med snaut 100 barn mot slutten av planperioden. Et beregnet behov i forhold til antall plasser i Strømmen /Skjetten viser en total underkapasitet på ca. 170 plasser i Dette merbehovet kan dekkes av kapasitetsutvidelse i paviljonger i forbindelse med utbygging av Sagelva og utnyttelse av overkapasitet i sone Kjeller. På Strømmen/Skjetten viser et beregnet behov at veksten i antall barn i alderen 0-5 år fra 2019 og ut planperioden medfører et isolert behov for ca. 180 nye plasser. Reetablering og utvidelse av Sagelva gir en kapasitetsøkning på 61 plasser i Strømmen ved årsskiftet 2020/2021. Det er regulert tomt for en åtte-avdelings i boligprosjektene ved Strømmen verksted og Strandveien som gir en samlet kapasitetsøkning på til sammen 16 avdelinger og ca. 260 plasser, og det anbefales at disse bør ferdigstilles samtidig med selve boligutbyggingen. Dette gir en total kapasitetsøkning på ca. 321 plasser i Strømmen/Skjetten fram til Fig. Planlagte nye plasser område Strømmen/Skjetten Nettoøkning reetablert Sagelva Ny - Strandveien Ny - Strømmen verksted I Strømmen/Skjetten er tre av de åtte kommunale ne i kategori 4 kraftige avvik - tung rehabilitering/sanering. I sone Strømmen skal Sagelva rives og det er vedtatt at denne 25