VEAHÁŠ ÁIGODAGA BIRRA / LITT OM PERIODEN

Transkript

1 Namma:

2 VEAHÁŠ ÁIGODAGA BIRRA / LITT OM PERIODEN Gulahallanoahpaheaddji/Kontaktlærer: Inga Anne Marit Juuso mob.tlf / e-post: iam@kautokeino.kommune.no Matematihkka/Matematikk Sámegiella I Luonddufága/Naturfag Duodji Fremmedspråk/ Valgfag Kroppsøving/ Svømming Engelsk Dárogiella/ Norsk OEE/RLE Samfunnsfag Musikk Utdanningsvalg Mat & Helse Eŋgelasgiella Inga Anne Marit Juuso/ Jan Henrik Biti Inga Anne Marit Juuso/ Ellen Margrete Skum Ole Einar Hætta Inga Anne Marit Juuso Kirsti Monica Eira Jan Henrik Biti (engelsk) Inga Anne Marit Juuso (matematikk) Maj Rita Storvik (spansk) Ellen Margrete Skum (styrk) Johan Mathis Hætta(Fys) Inga Anne Marit Juuso (des) Espen Andre Eira Jan Henrik Biti Espen Andre Eira Inga Anne Marit Juuso Jan Henrik Biti Terje Aho Inga Anne Marit Juuso Marianne Husøy Jan Henrik Biti/ Aslak Anders Gaino Eará dehálaš beaivvit / Andre viktige dager Vahkku/Uke Mii/Hva 17 Mannodaga: Friddka Bearjadaga: Olgobeaivi 18 Friddja Bearjadaga: Friddja 21 2

3 Diibmoplána / Timeplan Vahkku Mánnodat Distat Gaskavahkku Duorastat Bearjadat Sám Eng Eng Nor VF/ Utd Saf Mat Krø Frem VF/ Utd Duodji/ M&H Nor Mus ( ) Svøm Nat Duodji/ M&H Sám Mat ( ) Sám Mat Saf Nat Krle Duodji/ M&H Fuom! Gaskavahkku gerget oahppit skuvllas beal ovttas (12.30) På onsdager blir elevene ferdig halv ett(12.30) Ávžžuhit buohkaid váldit niestti mielde Oppfordrer alle til å ta med matpakke 3

4 Sisdoallu / Innhold Veaháš áigodaga birra / Litt om periodeplan Diibmoplána / Timeplan Servvodat / Samfunnsfag Matematihkka / Matematikk OEE / RLE Sámegiella Engelsk Engelsk fordypning Norsk Lášmmohallan / Kroppsøving Luonddufága / Naturfag Duodji Suomagiella / Suomi fordypning Fysisk aktivitet og helse Sal og scene Forskning i praksis Musihkka/Musikk Sámegiella čiekŋudeapmi

5 Servodatfága/Samfunnsfag Vahkku/Uke Temá/Tema: Den industrielle revolusjonen K- 06/ M-06: MAID GALGABEHTET MÁHTTIT/ HVA SKAL DERE KUNNE: Lære om Napoleon Bonaparte Hvordan stadig nye oppfinnelser bidro til at industrien utviklet seg i Storbritannia Hvordan transport mulighetene ble forbedret Hvordan industrien spredte seg til andre land-blant annet Norge MAID GALGABEHTET BARGAT/ HVA SKAL DERE GJØRE: Vahkku Skuvllas bargat / Gjøres på skolen: 17 Napoleon og napoleonskrigene s Napoleon og napoleonskrigene s Den industrielle revolusjonen s husker du?s.112 Den industrielle revolusjonen s.113-hvordan transport husker du? S Den industrielle revolusjonen s husker du? s. 122 Den industrielle revolusjonen s husker du? s Den industrielle revolusjonen s husker du? s. 122 Geahččaleapmi/Prøve ÁRVVOŠTALLAN/ VURDERING: Mot barggat diimmuin, njálmmálaš oassálastin ja geahččaleapmi. OAHPPOÁVDNASAT/GÁLDOT / LÆRESTOFF/KILDER: Historie 8, Interneahtta, ohppiid ovdanbuktimat/elev fremføringer, ságastallama/samtaler Mot barggat diimmuin, njálmmálaš oassálastin ja geahččaleapmi. OAHPPOÁVDNASAT/GÁLDOT / LÆRESTOFF/KILDER: Historie 8, Interneahtta, ohppiid ovdanbuktimat, ságastallama 5

6 MATEMATIHKKA / MATEMATIKK Vahkku/Uke Temá/Tema: Algebra ja ovttamađodagat Don galggat oahppat ulbmilat: - Mat variábelat leat, ja masa dat adnojit. - Reheknastit variábeliid njealji rehkenastinvuogiiin. - Bidjat ruođuid ja nuollat daid. - Ráhkadit ja čoavdit ovttamađodagaid ja vealaid main lea okta amas. - Iskat ovttamađodagaid. MAID GALGABEHTET BARGAT/ HVA SKAL DERE GJØRE: Vahkku Skuvllas 17 Distaga: Jáhkehahttivuohta Gaskavahkku: Unifoarbma jáhkehahttivuohta Bearjadaga: Olgobeaivi 19 Distaga: Unifoarbma jáhkehahttivuohta Gaskavahkku: Galle vejolašvuođa? Bearjadaga: Jahkehahttivuohta koarttaiguin ja birccuin Distaga: Vuolggasadji Leaksu Bargat golbma bargobihtá maŋŋel juohke matematihkka diimmu. Gaskavahkku: Vuolggasadji Bearjadaga: Friddja 21 Distaga: Vuolggasadji Gaskavahkku: Geahččaleapmi Bearjadaga: Proseantta ja promilla 6

7 ROEE/ KRLE Vahkku/uke : Temá/Tema: Dološ sámi osku M-06/ K-06: Ovddidit ipmárdusa, doahttaleami ja dáiddu ságastallamii olbmuid gaskkas geain lea iešguđetlágan oskku-ja eallinoainnu ipmárdus. Fremme forståelse, respeket og evne til dialog mellom mennesker med ulike oppfatninger i tros-og livssynsspørsmål MAID GALGABEHTET MÁHTTIT/ HVA SKAL DERE KUNNE: Vahkku Skuvllas bargat:/gjøres på skolen: 12 Sámi dološ osku prošeakta Leaksu/Lekse: 13 Sámi dološ osku prošeakta 14 Sámi dološ osku prošeakta 15 Sámi dološ osku prošeakta Árvvoštallan/vurdering: Movt oassálastát ságastallamiin ja digaštallamiin, čálalaš barggut, loahppa bohtosat. OAHPPOÁVDNASAT/GÁLDOT / LÆRESTOFF/KILDER: UNDER SAMME HIMMEL 2, ALMMI SPEAJAL FILM,CD, INTERNETT 7

8 SÁMEGIELLA Vahkku/uke : Temá/Tema: Lohkat romána Niesttebohcco njuovvan Giellaárbi ja giellagáhtten MAID GALGABEHTET MÁHTTIT: -Máhttit ruvjjiid, siskožiid ja čoliid namahusaid. -Máhttit čilget mot bohcco galgá njuovvat. -Máhttit čállit fágateavstta -Ságaškuššat gielladikšuma ja ovdánáhttima birra Oanádusat: E.vg = eatnigiela váldogirji Hárj.II = hárjehusat II MAID GALGABEHTET BARGAT: Vahkku Bargat skuvllas Bargat vahkkus 12 Mánnodaga: Lohkat Distaga: Fágateaksta niesttebohcco njuovvan Duorastaga: VGS hospiteren 13 Mánnodaga: Lohkat Distaga: Studeanttat lagidit oahpahusa giella jahki Duorastaga: Friddja 14 Mánnodaga: Lohkat Distaga: Studeanttat lagidit oahpahusa giella jahki Duorastaga: Studeanttat lagidit oahpahusa niesttebohcco njuovvan 15 Mánnodaga:Álttas teáhteris Distaga: Studeanttat lagidit oahpahusa niesttebohcco njuovvan Duorastaga: Studeanttat lagidit oahpahusa niesttebohcco njuovvan ÁRVVOŠTALLAN Oassálastin diimmuin, ulbmil oláheapmi sihke njálmmálaččat ja čálalaččat OAHPPONEAVVUT/VEAHKKENEAVVUT: Sátnegirji, hárjehusat II, eatnigiella ja romána 8

9 OAHPPOVÁLLJEN/ UTDANNINGSVALG Vahkku/Uke Temá/Tema: Fitnodagat ja hostpiteren Don galggat oahppat ulbmilat: - MAID GALGABEHTET BARGAT/ HVA SKAL DERE GJØRE: Vahkku Skuvllas 12 Hospitering Leaksu 13 Hospitering evaluering/ Fagfilm 14 VF 15 Fagfilm 9

10 MUSIKK Vahkku : 9. trinn Temá/Tema: Sang: Samiske, norske og engelske sanger. Dans M-06/ K-06: Fokus på bla.fagområdet musikkopplevelse og refleksjon MAID GALGABEHTET MÁHTTIT/ HVA SKAL DERE KUNNE: Vahkku Skuvllas bargat: Uke Gjøres på skolen: 17 Sang Leaksu: Lekse: 19 Sang 20 Sang 21 Sang OAHPPOAVDNASAT/GÁLDOT / LÆRESTOFF/KILDER: VI BRUKER ARBEIDSARK FRA VÅR MUSIKK FRA K-1 TIL K-18 OF NOEN ANDRE ARBEIDSARK. DET VIL BLI PRØVE I TEMAET FØR JUL. 10

11 ENGLISH Week Unit 6 Eyewitness Språklæring: Eleven skal Utnytte ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk Kunne «lese mellom linjene» Kommunikasjon: Eleven skal Beherske et ordforråd som dekker en rekke ulike emner Lære ord og begreper til temaet klassisk film og rockemusikk. - Lære uttrykk for at noe er underlig eller rart, og for at man liker eller misliker ting. Kultur, samfunn og litteratur Eleven skal: Lese og drøfte et representativt utvalg litterære tekster fra sjangrene dikt, novelle, roman og skuespill fra den engelsspråklige verden Tema: Lese og drøfte utdrag fra en klassisk roman-klassisk filmmanus og musikktekster Grammatikk: Kunne bruke og gradbøye adjektiv og adverb. Kunne lage adverb av adjektiv. Week School 17 Tuesday: Keep talking p.134 T.B + Keep talking p.56 W.B Wednesday: Presentation about Anne Frank 19 Tuesday: Oral presentation about Anne Frank Wednesday: Read text 6B. Working with the text p.142 T.B 20 Tuesday: Spotlight on language p.143 T.B + p.60 W.B Wednesday: Fiction text(fagtekst) about World War II 21 Tuesday: Fiction text(fagtekst) about World War II Wednesday: Fiction text(fagtekst) about World War II Tema Refleksjonsspørsmål Utforske verden Hva skal elevene lære av opplegget? Hvilke kompetansemål/hovedområder kan jeg kombinere? Hvordan kan jeg formulere læringsmålene slik at elevene forstår hva de skal lære, og hva som forventes av dem? Hvilke metoder egner seg best for å nå målene? 11

12 ENGELSK FORDYPNING 9.kl Week/Uke Tema: Film analysis The boy in the striped pajamas/grammar K-06: Utforsking av språk og tekst beherske et ordforråd som dekker ulike emner som f.eks. dagligliv, skole og fritid identifisere noen språklige likheter og forskjeller mellom engelsk og eget morsmål og utnytte dette i egen språklæring Lære om forskjellige juletradisjoner og skikker i forskjellige land. identifisere kjennetegn ved ulike teksttyper og bruke disse i egen tekstproduksjon. VURDERINGSKRITERIER: Skriftlig og muntlig kommunikasjon ved bruk av ulike medier Week: At school 17 Analyze the film 19 Presentation 20 Grammar 21 Grammar VURDERING: Deltakelse i samtaler Arbeidsinnsats i timene Muntlige fremføringer 12

13 NORSK II Uke: Tema: Fortellinger 9B M-06/ K-06: HVA DERE SKAL KUNNE: Lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger Uttrykke seg med et funksjonelt ordforråd og mestre sentrale regler i formverket Gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster, sammenligninger, symboler og språklige bilder Samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film Forstå og tolke opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst HVA DERE SKAL GJØRE: Uke Gjøres på skolen: Annet arbeid: 12 Onsdag: Skrive fortelling i gruppe. Husk å skrive inn flere roller. Bruk mye dialog. Vi skal leve oss inn i rollene i fortellingen. Torsdag: Fortsette skriving av fortelling 13 Onsdag: Fortsette skriving av fortelling Torsdag: Fortsette skriving av fortelling 14 Onsdag: Fremføring av fortelling Torsdag: Fremføring av fortelling 15 Onsdag: Snakke om prosjektet, vurdering Torsdag: Kahoot Vurdering: Arbeidsinnsats i timene, evne til å lytte, muntlig deltagelse i timene, presentasjon LÆRESTOFF/KILDER: NYE KONTEKST

14 Kroppsøving/ Lášmmohallan 9B Uke/vahkku: Emne/ Fáddá: M-06/ K-06: HVA DERE SKAL KUNNE: - trene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative rørsleaktivitetar - praktisere fair play ved å bruke eigne ferdigheiter og kunnskapar til å gjere andre gode - Uke Gaskavahkku: Lášmohallan 12 Noen studenter skal være lærere i denne perioden. De bestemmer innholdet i timene. Duorastaga: Vuojadeapmi Vgs 13 Forskjellige lek Crawl/Vannpolo 14 Forskjellige lek Rygg/vannpolo 15 Forskjellige lek Bryst/vannpolo VURDERING/ ÁRVVOŠTALLAN: Deltakelse, innsats, samarbeidsevne og mestring. Oassálastin, áŋgirvuohta, ovttasbargu ja čehppodat. VURDERINGSKRITERIER KROPPSØVING 14

15 IDRETT OG DANS Kompetanse- Mål være med i et bredt utvalg av idretter utøve tekniske og taktiske ferdigheter i utvalgte lagidretter svømme på magen og på ryggen og dykke Kompetansenivå Høy Middels Lav Høy Middels Lav Høy Middels Lav Kjennetegn på måloppnåelse Har høy grad av mestring i alle aktiviteter. Tar mye initiativ, hjelper andre og søker utfordringer, viser meget god samarbeidsevne, er selvstendig. Viser mestring i flere aktiviteter. Etterligner og tar til seg nye teknikker relativt raskt. Tar littinitiativ og samarbeider greit. Deltar i noen av aktivitetene. Kan utføre andre aktiviteter med aktiv støtte fra lærer ellermedelever. Teknikk: Behersker pasning, mottak, finter og skudd i skolens utvalgte lagidretter (f.eks fotball, basketball, håndball, innebandy og volleyball) svært godt. I volleyball gjelder dette fingerslag, baggerslag, serve, smash og blokk. Taktikk: forstår spillet svært godt og bruker regler og teknikk til å holde spillet i gang.regler: Regler: kunne regler godt og følge dem i spill Teknikk: Behersker pasning, mottak, finter og skudd i noen av skolens utvalgte lagidretter (f.eks fotball, basketball, håndball, innebandy og volleyball) brukbart. I volleyball gjelder dette fingerslag, baggerslag og serve Taktikk: forstår en del av spillet og evner å bruke regler og teknikk til å bli med i spil. Regler: kjenner noen regler og følger dem stort sett i spill Teknikk: Klarer å treffe ballen og forsøker å delta i øvelsene. Taktikk: Forstår grunnprinsippet i spillet. Regler: Skjønner hovedreglene i spillet. Kunne svømme 1000 meter uten stans med valgfri svømmeart (kan bruke flere svømmearter underveis) Bryst og crawl: kunne svømme bryst og crawl med høy teknisk ferdighet med pusteteknikk over 100m. Rygg: kunne svømme effektivt på ryggen Kunne svømme 500 meter uten stans med valgfri svømmeart (kan bruke flere svømmearter underveis) Bryst og crawl: kunne svømme bryst og crawl med god teknikk Rygg: kunne svømme på ryggen med rimelig fremdrift Kan svømme 200 meter uten stans. Bryst og crawl: Kan svømme bryst. Karakter FRILUFTSLIV Kompetanse- Kompetanse- Mål nivå praktisere ulike Høy former for friluftsliv i ulike naturmiljø Middels AKTIVITET OG LIVSSTIL Kompetanse- Mål benytte ulike treningsformer med utgangspunkt i kjente aktiviteter Kjennetegn på måloppnåelse Delta på turer i ulike naturmiljø (som f.eks vann, fjell, skog og strand) med hensiktsmessig bekledning og utstyr. Være aktiv i og ta initiativ til aktiviteter. Delta på turer i ulike naturmiljø (som f.eks vann, fjell, skog og strand) med hensiktsmessig bekledning og utstyr. Deltar i aktiviteter. 3 Lav Er med på tur. 2 Kompetansenivå Høy Middels Lav Kjennetegn på måloppnåelse Ha meget god kunnskap om hvordan treningsformer kan forbedre fysisk aktivitet. Kunne benytte ulike treningsformer for å forbedre basisferdigheter som styrke, utholdenhet, spenst og koordinasjon. Kjenne til og kunne benytte prinsipper og eksempler for oppvarming og uttøyning. Ha noe kunnskap om hvordan treningsformer kan forbedre fysisk aktivitet. Kunne benytte noen av treningsformene for å forbedre basisferdigheter som styrke, utholdenhet, spenst og koordinasjon. Kjenne til og kunne benytte noen prinsipper og eksempler for oppvarming og uttøyning Kan vise enkle oppvarmingsøvelser og uttøyninger. Deltar i noen grad i egentrening. Karakter Karakter

16 NATURFAG 9. klasse Uke Tema: Elektrisitehta/ Elektrisitet / Olju ja gássa Olje og gass MAID GALGABEHTET MÁHTTIT/ HVA SKAL DERE KUNNE: - Vahkku: Uke: Skuvllas bargat: Gjøres på skolen: Bargat vahkkus: Skal gjøres i løpet av uka: 17 Duo: Ávusdutkan/ romforskning Bea: Olgobeaivi 19 Duo: Ávusdutkan/ romforskning Bea: Ávusdutkan/ romforskning 20 Duo: Ávusdutkan/ romforskning Bea: Ávusdutkan/ romforskning 21 Duo: Ávusdutkan/ romforskning Bea: Ávusdutkan/ romforskning ÁRVVOŠTALLAN/ VURDERING: - Innsats i timene, faglig muntlig deltagelse - Tilegnet forståelse av emnet - Gjennomføring av forsøk og rapportskriving OAHPPOÁVDNASAT/GÁLDOT/ LÆRESTOFF/KILDER: - Tellus 9 - Utstyr på naturfagrommet 16

17 BIEBMU JA DEARVVAŠVUOHTA/ MAT OG HELSE 9B Uke HUSK: FORKLE OG HODEPLAGG( hårstrikk, buffer el.) MAID GALGABEHTET MÁHTTIT/ HVA SKAL DERE KUNNE: - Planlegge og lage trygg og ernæringsmessig god mat og forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder. - Skape og prøve ut nye retter fra forskjelling råvarer, matlagingsmetoder og matkulturer Uke Skuvllas bargat: Gjøres på skolen: Teori: 17 Påskeferie 19 Duodji 20 Kokkekamp 21 Duodji 17

18 DUODJI 9.klássa Vahkku Temá: Niibi, sisteduoddji FÁDDÁ/ EMNE: Garraduojis: Niibi Dipmáduojis: Sisteduodji M-06: Oahppat duddjot atnubiergasiid árbevirolaš ja ođđaáigasaš ávdnasiiguin Bruke forskjellige materialer og teknikker/ Atnit iešguđetlágán ávdnasiid ja vugiid Garraduodji / Sløyd: Ráhkadit niibbi/ Lage kniv Dipmá duojis / Tekstil: Oahppat hábmet duoji / Lære å forme duodji DÁN GALGGAT MÁHTTIT/ DETTE SKAL DU LÆRE: Vahkku Garraduodji / Sløyd Dipmáduodji / Tekstil 17 Friddja 19 Plánet, tevdnet ja ráhkadit niibbi / Planlegge, tegne og lage kniv Joavku 2 20 M & H Tevdnet ja vadjat málle / Tegne og klippe ut mønster. Goarrut gáfeseahka dehe sisteveaskku. Joavku 1 21 Plánet, tevdnet ja ráhkadit niibbi / Planlegge, tegne og lage kniv Joavku 1 Tevdnet ja vadjat málle / Tegne og klippe ut mønster. Goarrut gáfeseahka dehe sisteveaskku. Joavku 2 ÁRVVOŠTALLAN / VURDERING: Hámálaš vuođđu. Válmmas duodji. Mot barggat diimmuin. Áŋgirvuohta, beroštupmi ja bohtosat. Joavku 1 Joavku 2 Rávdná Gáren Edvin Sara Inga Mia Jonas Anne Maggalene Niklas Sara Lea Hilde Sara Elin Eskil John Nils Olavi Sara Susannah 18

19 VALGFAGET: FYSISK AKTIVITET OG HELSE Uke: 20 9.klasse. VALGFAGET:FYSISK AKTIVITET OG HELSE Uke: klasse Kompetansemål; Kompetansemål; Utveksle synspunkter om aktuelle råd og anbefalinger om kosthold og fysisk aktivitet Samtale om sammenhengen mellom fysisk aktivitet, mestring og bevegelsesglede Delta i gruppeaktiviteter eller individuelle aktiviteter som utfordrer både koordinative og fysiske ferdigheter Gjøre sitt beste, samhandle og oppmuntre medelever MAID BARGAT: Vahk Bargat skuvllas: 17 Bearj./fre. (26/4); Čuoigan-/olgo beaivi. Olles nuoraidskuvla vuolga Vuorašjávrái. Ruovttus: 19 Bearj./fre.(10.05)Dis ii leat válljenfága dán vahkku. NB! Muitte ahte don berret lihkadit unnimusat 60 min. juohke beaivve. Daid beivviid go dus ii leat lašmmohallan skuvllas, berret fridjaáiggis hárjehallat. Muitte maid borrat dearvvašlaš biepmuid. Váhkkoloahpa gal lea lohpi veaháš njálgaid borrat. 20 Bearj./fre. (17/5); Friidja beaivi. NB! Husk at du bør ha minst 60 minutters fysisk aktivitet hver dag. Spesielt de dagene du ikke har kroppsøving på skolen, må du være fysisk aktiv i fritiden. Husk også å spis skikkelig mat. I helga kan man spise litt godterier. 21 Bearj./fre.(24.05) Dis ii leat válljenfága dán vahkku. 19

20 Válljenfága: Matematihkka čiekŋudeapmi Vahkku Tema: Algoritmer M-06: MAID GALGABEHTET MÁHTTIT: Undersøke og sammenligne ulike algoritmer for regneoperasjoner og presentere disse MAID GALGABEHTET BARGAT: Formål med faget Faget skal bidra til at elevene utvikler økt selvtillit og motivasjon ved at de opplever mestring i arbeid med meningsfylte aktiviteter. Vahkku Bargat skuvllas 12 Hospiteret VGS 13 Friddja 14 Stasjonsundervisning 15 Stasjonsundervisning 20

21 Sámegiela nannen 9.kl vahkku JA NO 9A 9B Gaskavahku 2.dii - dihtorlatnja Bearjadaga 2.dii - klássalatnja 1 Temá: Sámi árvvut Geahččat Skáidi tv-ráiddu Sámi árvvut Skáidi tv-ráiddus Buohtastahttit sámi árvvuid ovdal ja dál Ovttaláganvuođat ja goabbatláganvuođat Du jurdagat dan birra maid leat gávnnahan Čállit dihtorii, atnit divvunprográmma 21

22 Valgfaget design og redesign Vahkku/ Uke Tema: Miljøbevissthet M-06: MAID GALGABEHTET MÁHTTIT: bruke arbeidstegning, materialskisser eller digitale verktøy og designe en eller flere bruksgjenstander eller kunstprodukter foreta bevisste valg av materialer og teknikker ut fra estetiske, funksjonelle, natur- og miljømessige hensyn og mulighet for gjenbruk beskrive ulike løsningsalternativer bruke egnede teknikker, materialer og verktøy i produksjonen av en eller flere bruksgjenstander eller kunstprodukt utveksle synspunkter om verdien av design og redesign i et miljø- og samfunnsperspektiv MAID GALGABEHTET BARGAT: Vahkku 12 VGS Bargat skuvllas 13 Muohtaskuvla 14 Miljøbevissthet 15 Designe og utvikle bruksgjenstander/ kuntprodukter 22