Tilstandsrapport Kvalitet i barnehage og skole

Transkript

1 Tilstandsrapport 2018 Kvalitet i barnehage og skole

2 INNHOLD 1 INNLEDNING BARNEHAGE Føringer for barnehagene i Bærum Kommunale føringer for barnehage Nasjonale føringer for barnehage Strukturkvalitet Barnehageplasser i Bærum Minoritetsspråklige barn Barn med nedsatt funksjonsevne Barn med behov for spesialpedagogisk hjelp Bemanning i barnehagene Prosesskvalitet Kvalitetsutvikling Barnehagemelding og kvalitetsplan satsingsområdene for Kompetanseutvikling Temabarnehager Tilsyn med barnehagene i Bærum Videre arbeid og utfordringer Ny kvalitetsplan fra Pedagogiske ledere med godkjent utdanning Nasjonal kompetansestrategi Tidlig innsats

3 3 SKOLE Kommunale føringer for bærumsskolen Skolemelding Rammeverk for kvalitet «Bedre læring» Strukturkvalitet Elevtall Spesialundervisning Minoritetsspråklige elever Bemanning i skolen Videreutdanning Skolefritidsordningen Prosesskvalitet Rammeverk for kvalitet «Bedre læring» Vurdering for, som og av læring Dybdelæring Livsmestring Digital skolehverdag Lærerspesialister Skolefritidsordning lekende læring Resultatkvalitet Læringsmiljø Faglige resultater Gjennomføring i videregående skole Videre arbeid og utfordringer Digital skole og Læring i det 21. århundre Livsmestring Rekruttere og videreutvikle dyktige medarbeidere Videreutvikle en skolefritidsordning som viktig arena for inkludering og rik fritid

4 1 Innledning Tilstandsrapporten informerer om arbeidet med å sikre god kvalitet for alle barn i Bærums barnehager og skoler. Rapporten viser ulike sider ved kvaliteten og er et utgangspunkt for vurdering av videre arbeid med kvalitetsutvikling. I følge Opplæringsloven har skoleeier plikt til å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen i loven sier:..som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. Rapporten om tilstanden i grunnskoleopplæringen skal omhandle informasjon om læringsresultater og læringsmiljø. Ettersom det er tilgjengelige data knyttet til bærumselevers frafall i videregående skole, er dette også tatt med i rapporten. I tillegg er det valgt å informere om arbeidet i barnehager, ettersom dette anses som første trinn i utdanningsløpet. Kvalitet i barnehagene og skolen kan måles på mange måter. I NOU 2003:16 ble det presentert tre former for kvalitet; strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. Strukturkvalitet dreier seg om virksomhetens ytre forutsetninger, som f. eks. ressurser, kompetanse og lovverk. Prosesskvalitet handler om virksomhetens indre aktiviteter, selve arbeidet med opplæringen. Dette dreier seg om f. eks relasjoner, arbeidsmåter og organiseringsformer. Resultatkvalitet refererer til det en ønsker å oppnå med det pedagogiske arbeidet, altså elevenes faktiske læringsutbytte. Sammenhengen mellom disse formene for kvalitet, illustreres i figuren nedenfor: I denne rapporten har rådmannen valgt å presentere arbeidet med kvalitet i barnehage- og skolesektoren i Bærum gjennom de tre kvalitetsindikatorene. Rapporten er delt i to deler. Den første delen handler om kvalitet i Bærum kommunes barnehager, den andre delen om kvalitet i bærumsskolen. 4

5 2 Barnehage 2.1 Føringer for barnehagene i Bærum Kommunale føringer for barnehage På bakgrunn av føringer gitt i kommuneplanen, kommunens handlingsprogram, Barnehagemelding og Rammeplan for barnehagen utarbeides en kvalitetsplan for bærumsbarnehagen. Oppfølging av kommuneplanen Kommuneplanen har barns oppvekstsvilkår som satsingsområde og det skal satses på: Mestring og økt selvhjulpenhet Forebygging og tidlig innsats Effektive tjenester Medvirkning og involvering For barnehagevirksomheten betyr dette at barnehagene i samarbeid og forståelse med hjemmet skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagene skal samtidig være skoleforberedende og innsatsen skal spisses mot grupper av barn og foreldre som har særskilte behov. Det skal skapes et helhetlig utdanningsløp med særlig vekt på gode overgangsrutiner. Et tett samarbeid mellom barnehage og skole skal gi barna kontinuitet og sammenheng ved gode overganger. Barnehagen skal bidra til at barna får trygge oppvekstsvilkår, anerkjenne variasjon og ulikheter samt forebygge utenforskap og marginalisering og gi barna tidlig hjelp og oppfølging for å hindre at vansker utvikler seg til et mer langvarig problem. Det skal sikres et likeverdig og enhetlig barnehagetilbud samtidig som mangfoldet i barnehagen blir ivaretatt. Det er felles satsingsområder for bærumsbarnehagen og den enkelte barnehage utvikler egen praksis ved å peke ut de områdene som skal prioriteres i barnehagens endrings- og utviklingsarbeid på bakgrunn av ståstedsanalyser. Digitale verktøy skal tas i bruk i økende grad. Barnehagene skal sikre at barnas rettigheter er i tråd med barnekonvensjonen. Oppfølging av barnehagemelding Kommunestyret vedtok Barnehagemelding våren Meldingen skal bidra til at det blir et likeverdig og enhetlig barnehagetilbud i alle Bærums barnehager, for alle barn og foreldre. Barnehagen ses på som det første trinnet i utdanningsløpet. Gode sosiale ferdigheter, lærelyst, realfag og å være godt forberedt på skolehverdagen skal vektlegges. I tillegg er lek, språk og god helse satsingsområder for bærumsbarnehagen. På bakgrunn av barnehagemeldingen er det utarbeidet en kvalitetsplan for bærumsbarnehagen, Kvalitetsplan , som beskriver satsingsområdene for den første tre-årsperioden. Det skulle i perioden arbeides med lekens betydning for barns utvikling, forebygge og forhindre mobbing og undring og glede knyttet til matematikk og naturfag. Samtidig skulle det også fokuseres på barn fra språklige minoriteter, foreldresamarbeid, barn med særlige behov, kosthold og fysisk aktivitet. Overgangen mellom barnehage og skole var også et prioritert område i denne perioden. Barnehagene har fulgt opp satsingene i kvalitetsplanen og beskrevet hvordan dette gjøres i sine årsplaner. Årsplanene kontrolleres av Barnehagekontoret og det gis tilbakemeldinger til barnehagene 5

6 på innholdet i årsplanene i forbindelse med tilsyn av barnehagene. Det er tilbudt ulike former for kompetansehevende tiltak innenfor alle satsingsområdene. Oppfølging av kommunens handlingsprogram Kommunens handlingsprogram er sammen med barnehagemeldingen og kvalitetsplanen utgangspunktet for planlegging av kvalitetsutviklingen av barnehagene i Bærum. Handlingsprogrammet for har som mål at barnehagene jobber aktivt for å sikre at alle barn opplever et godt lekemiljø, at de jobbe aktivt med å være klimakloke barnehager, gi et tilbud til barn med store læringspotensialer som ivaretar deres evner, hjelpe barn til å regulere sine følelser og fremme empati og prososial atferd og arbeide med digitale verktøy for å stimulere barnas lek, kreativitet og læring. Ved bekymring for barnas utvikling innenfor områdene språk og adferd skal barnehagene se dette i sammenheng med tidlig innsats og samarbeide med Barnehagenes veiledningssenter, som ble etablert som en fast ordning fra august Nasjonale føringer for barnehage Barnehagevirksomheten reguleres av Lov av 17. juni 2005 nr 64 (barnehageloven). Barnehagelovens bestemmelser om formål og innhold gir retningslinjer for hva som defineres som et barnehagetilbud med kvalitet. Barnehagen skal, ifølge barnehageloven 2 om barnehagens innhold, være en pedagogisk virksomhet som blant annet skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging av diskriminering og mobbing. Videre skal barnehagen ivareta barnas rett til medvirkning ved at de får innflytelse på det som skjer i barnehagen, blant annet ved muligheter til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering. I Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fremheves blant annet barnehagens ansvar for å arbeide med likestilling og likeverd, bærekraftig utvikling og livsmestring og helse. 6

7 2.2 Strukturkvalitet Barnehageplasser i Bærum Ved utgangen av 2018 var det 128 ordinære barnehager i Bærum 1. Av disse var 53 kommunale barnehager ved 34 tjenestesteder og 75 private barnehager. Det var tre åpne barnehager, alle kommunale. I tillegg var det 17 private familiebarnehageeiere med til sammen 42 familiebarnehager barn hadde barnehageplass i ordinære barnehager eller i familiebarnehager barn var over tre år, hvorav 12 barn hadde utsatt skolestart barn var under tre år. Det er en økning på 3 barn sammenlignet med I tillegg er det 55 barn som deltar i åpen barnehage Minoritetsspråklige barn Minoritetsspråklige barn defineres her som barn med annen språk- og kulturbakgrunn enn norsk, med unntak av barn som har svensk, samisk, dansk eller engelsk som morsmål. Per var det minoritetsspråklige barn i barnehagene, hvorav 488 av barna var under tre år. Det er en total økning på 110 barn sammelignet med I 2017 gikk 78,3 proset av de minoritetsspråklige barna i barnehage i Bærum. Prosenten økte til 84,6 i Barnehagene kan søke om ekstra ressurser for å bedre språkutviklingen til minoritetsspråklige barn. Dette er øremerket statstilskudd som kommunen disponerer, og som er tildelt kommunen på bakgrunn av hvor mange minoritetsspråklige barn som barnehagene har meldt på årsmeldingen til staten (KOSTRA) per 15. desember. Barnehager med mange minoritetsspråklige barn får ekstra ressurser til å ansette ekstra personale. 28 assistenter (12,36 årsverk) ble totalt brukt til dette. Barnehager som melder at de har minoritetsspråklige barn med behov for hjelp til språkutviklingen og som ikke får tilleggsressurser til ekstra personale, kan få veiledning fra Barnehagenes veiledningssenter. Særskilt språkstimulering ble gitt til 570 av de minoritetsspråklige barna Barn med nedsatt funksjonsevne Det er viktig at barn som har nedsatt funksjonsevne og nødvendig tilrettelegging i barnehagen, og at tiltakene settes raskt i gang. Kommunen skal, ifølge barnehageloven 19 g, sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et egnet individuelt tilrettelagt barnehagetilbud. Per hadde 219 barn med nedsatt funksjonsevne vedtak om et individuelt tilrettelagt barnehagetilbud. Barnehagene kan søke om ekstra ressurser for at barn med nedsatt funksjonsevne kan få nødvendig tilrettelegging. Spesiell tilrettelegging gis som oftest i form av ekstra assistenter, men det kan også dreie seg om nødvendig fysisk tilrettelegging. Barnehagene kan i tillegg få veiledning fra Barnehagenes veiledningssenter. En del barn med et utvidet behov for tilrettelegging og barn med nedsatt funksjonsevne kan også ha rett til spesialpedagogisk hjelp etter barnehageloven 19 a. 1 Tallene i denne rapporten bygger på årsmeldingsrapporteringen per 15. desember 2018, og tilsvarer tallene i KOSTRA-databasen. 7

8 2.2.4 Barn med behov for spesialpedagogisk hjelp Noen barn har behov for spesialpedagogisk hjelp. Dette gis på bakgrunn av en utredning og en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten. Den spesialpedagogiske hjelpen skal gis til barnet direkte eller i gruppen. Den spesialpedagogiske hjelpen skal bidra til at barnet får tidlig hjelp og støtte i sin utvikling og læring, samt bidra til å minske risikoen for at barnet senere i utdanningsløpet vil ha behov for spesialundervisning. Den spesialpedagogiske hjelpen blir gitt av en pedagog, som regel en spesialpedagog. Ofte blir den spesialpedagogiske hjelpen i tillegg gitt av en assistent i barnehagen. Barnehagen skal sørge for at barn som mottar spesialpedagogisk hjelp inkluderes i barnegruppen og i det allmennpedagogiske tilbudet. Spesialpedagogisk hjelp ble per gitt til 183 barn. Dette er en nedgang på 16 barn i forhold til Det utgjør 2,4 prosent av alle barn som går i Bærums barnehager. Dette er lavere enn landsgjennomsnittet for 2017 som er 3,1 prosent av alle barnehagebarn. Antallet barn som får rett til spesialpedagogisk hjelp øker utover barnehageåret og per 1. juni 2018 var det 330 barn som hadde rett på slik hjelp. Dette er en økning på 83 barn i forhold til I juni var det cirka 4,4 prosent av alle barn i barnehagene som har rett på spesialpedagogisk. På grunn av mangel på spesialpedagoger i Bærum er det noen barn som ikke får denne hjelpen på vårhalvåret. Nesten 75 prosent av de barna som mottar spesialpedagogisk hjelp i Bærum er gutter. Cirka syv prosent av de barna som begynte på skolen 2018 fikk spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Barna som mottar spesialpedagogisk hjelp går både i kommunale og private barnehager Bemanning i barnehagene Forskning gir klare indikasjoner på at antall barn per voksen har betydning for barnas utbytte av barnehageoppholdet og den generelle kvaliteten på tilbudet. Fra 1. august 2018 skulle barnehagene ha en grunnbemanning som er minst én ansatt per tre barn når barna er under tre år og én ansatt per seks barn når barna er over tre år. Barnehagene har fått ett år på seg til å innfri bemanningsnormen, det vil si innen 1. august Fra 1. august 2018 ble også pedagognormen i barnehagen skjerpet. Det skal være minst én pedagogisk leder per syv barn under tre år og minst én pedagogisk leder per 14 barn over tre år. Barna skal regnes for å være tre år fra og med august det året de fyller tre år. Pedagogiske ledere skal ha treårig barnehagelærerutdanning eller annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk. Den øvrige grunnbemanningen består av barne- og ungdomsarbeidere og ufaglærte assistenter. Det er totalt ansatte i barnehagene i Bærum. Det var totalt 1 755,16 årsverk grunnbemanning. Det er et gjennomsnitt på 5,8 barn per årsverk. Det var totalt 809 pedagogisk ledere i 740,10 årsverk. Av de pedagogisk lederne hadde 596 barnehagelærerutdanning og 79 hadde annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk. Den skjerpede pedagognormen har medført en betraktelig økning i antall pedagogiske ledere i barnehagene i Bærum. Dette har også ført til at andelen pedagogiske ledere med dispensasjon fra utdanningskravet har økt fra 12,6 prosent i 2017 til 23,3 prosent i ,5 prosent pedagogiske ledere er menn. I den øvrige grunnbemanningen er 17,9 prosent menn. 8

9 Ved utgangen av 2018 var det årsverk assistenter og barne- og ungdomsarbeidere. Assistentene utgjorde 58 prosent av grunnbemanningen i bærumsbarnehagen. Av disse hadde 4 barnehagelærerutdanning, 39 annen pedagogisk utdanning, 60 annen høyere utdanning, 206 barneog ungdomsarbeiderfag og 72 annen fagarbeiderutdanning. Barnehagene skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse med en styrer (daglig leder) som har utdanning som barnehagelærer eller annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig eller pedagogisk kompetanse. Barnehagene hadde 124,02 årsverk styrere. Av disse hadde 0,9 prosent årsverk dispensasjon fra utdanningskravet. Til å utføre direkte arbeid med barn som hadde behov for ekstra ressursinnsats ble det per brukt totalt 143,92 årsverk. Dette en økning på 0,47 årsverk i forhold til Dette er ekstra ressurser både til barn med nedsatt funksjonsevne og til barn med rett til spesialpedagogisk hjelp. I tillegg kommer ressurser fra fysioterapeuter, ergoterapeuter, logopeder, audiopedagoger, lekoteket, Barnehagenes veiledningssenter og PP-tjenesten. Nasjonal handlingsplan for likestilling har som mål at 20 prosent av personalet i barnehagene skal være menn. I Bærum er 14 prosent av den totale grunnbemanningen menn, hvorav 9,5 prosent av de pedagogiske lederne, samt at 3,8 prosent av styrerne er menn. 9

10 2.3 Prosesskvalitet Barnehagenes virksomhet er styrt av barnehageloven og Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017). I barnehagen skal lek, omsorg, læring og danning ses i sammenheng. Rammeplanen fastslår at barnehagens samfunnsmandat er å ivareta barnas behov for omsorg og lek, samt å fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling i samarbeid med hjemmet. Å møte barnets behov for omsorg, trygghet, tilhørighet og anerkjennelse og sikre deltagelse og medvirkning i barnehagens fellesskap, er derfor viktige verdier som skal gjenspeiles i barnehagen. I barnehagen handler inkludering blant annet om å tilrettelegge for sosial deltagelse. Det krever at innholdet i barnehagen formidles på en måte som gjør at barn kan delta ut fra egne behov og forutsetninger. Barnehagen ses på som første trinn i et helhetlig utdanningsløp. Barnehagen som læringsarena vektlegges i økende grad. Dette kommer til uttrykk i barnehageloven, i formålsbestemmelsen ( 1), som sier følgende om barns læring i barnehagen: Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplanen fremhever at barnehagen skal styrke barns muligheter for læring og aktiv deltakelse i et fellesskap med jevnaldrende. Det er et ønske om at barn skal lære mer, men de skal lære på en annen måte i barnehagen enn i skolen. Barna skal tilegne seg sosial og språklig kompetanse og kompetanse innenfor barnehagens fagområder. I Lov om barnehager, 3 Barns rett til medvirkning, heter det: Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barnehagen skal gi barn troen på seg selv og andre. Å respektere forskjellighet er en del av barnehagens verdigrunnlag. Hensynet til hverandre og gjensidige samhandlingsprosesser i lek og læring er forutsetning for barns danning, og barna skal få støtte og veiledning på handlinger og holdninger. Slik kan barn få et positivt forhold til seg selv og egen læringsprosess, samt utvikle respekt og forståelse for det som er annerledes. Personalet skal hjelpe barna til å forstå at egne handlinger kan gå ut over andre, og at ikke alle handlinger er akseptable. 10

11 2.3.1 Kvalitetsutvikling Kvalitetsutviklingen skjer er med utgangspunkt i både rammeplanen, barnehagemeldingen for bærumsbarnehagen og kommuneplanen. Hver enkelt barnehage skal arbeide kontinuerlig med å sikre kvalitet og utvikling av sitt pedagogiske arbeid, slik at både nasjonale og kommunale mål og krav realiseres. God barnehagekvalitet skal først og fremst sikres ved at personalet har tilstrekkelig kompetanse. I bærumsbarnehagen er det arbeidet systematisk med kvalitetsutvikling over flere år i form av kompetanseheving (etterutdanning/kurs) for personalet og gjennom prosjekter og utviklingsarbeider i den enkelte barnehage. Barnehagene skal jevnlig gjennomføre vurderinger av det pedagogiske arbeidet. Både barn og foreldre skal ha medvirkning i dette vurderingsarbeidet og derved kunne ha innflytelse på barnehagens kvalitet Barnehagemelding og kvalitetsplan satsingsområdene for I barnehagemeldingen påpekes det at det er en utfordringer med å gi et likeverdig barnehagetilbud for alle barn i Bærum. Det er ønskelig med en felles profil med felles kvalitativ standard som sikrer at alle barnehagene i Bærum i større grad arbeider mot samme mål. Dette kan bidra til å sikre en likhet i kvaliteten på oppfølgingen av det enkelte barn. Barnehagenes særegenhet skal kunne bevares samtidig som en enhetlig praksis sikres. Barnehagemeldingen skal danne grunnlaget for videre kvalitetsutvikling av barnehagene og arbeidet med kompetanseheving av personalet i barnehagene. Barnehagemeldingen gir overordnede føringer og faglige satsingsområder som skal bidra til å sikre et kvalitativt godt barnehagetilbud i bærumsbarnehagen. De overordnede føringene er: Etablering av store barnehager Et likeverdig og enhetlig barnehagetilbud Tidlig innsats Mestringsperspektivet Samarbeid og samhandling De faglige satsingsområdene er: Lekens betydning for barns utvikling Barnehagen som første trinn i utdanningsløpet Språkmiljø og språkstimulering i barnehagene Barnehagen som helsefremmende og forebyggende arena Arbeidet med å lage planer for å iverksette barnehagemeldingens målsettinger startet høsten Det er utarbeidet en kvalitetsplan, Kvalitetsplan , som beskriver satsingsområdene for den første tre-årsperioden. Kvalitetsutvikling i det pedagogiske arbeidet skulle i den første perioden foregå hovedsakelig innenfor områdene: Lekens betydning for barns utvikling Arbeid mot mobbing Realfag undring og glede knyttet til matematikk og naturfag 11

12 Det er i perioden også arbeidet med områdene barn fra språklige minoriteter, foreldresamarbeid, barn med særlige behov samt kosthold og fysisk aktivitet. Overgangen mellom barnehage og skole er også et område som er styrket i denne perioden Språk Et sentralt satsingsområde som det arbeides kontinuerlig med er barns språkutvikling. Barnehagenes veiledningssenter veileder barnehagene i å skape gode språkmiljøer og arbeider systematisk med å heve personalets kompetanse i barns språkutvikling og språkstimulering. Veiledningene foregår hovedsakelig ute i barnehagene. Flere av barnehagene har fått veiledning over tid. Veiledningssenteret har også holdt kurs på planleggingsdager og personalmøter. Det er i 2018 iverksatt en plan for språkarbeidet Standard for språkarbeid i bærumsbarnehagen. Målet er å bidrar til en god språkutvikling for alle barn og planen skal hjelpe barnehagene med å: heve kvaliteten på språkarbeidet jobbe systematisk med språkarbeid sikre et likeverdig tilbud til alle barn Planen skal bidra til å sikre et godt og likeverdig arbeid med barns språkutvikling i alle barnehager i Bærum. Alle barnehager skal ha et godt system som sikrer jevnlig språkmiljøkartlegging, observasjon og kartlegging av enkeltbarn etter behov, en språkansvarlig som ivaretar og følger opp språkarbeidet og kompetanseutvikling for personalet. Barnehagene skal ha språktiltak som å lese bøker daglig og bruke språket bevisst i alle situasjoner. De flerspråklige barna skal få spesiell oppmerksomhet rundt både norskspråklig utvikling og bruk av morsmål. Standarden innebærer også en fokusering på barnas språkutvikling i foreldresamarbeidet Overgangen mellom barnehage og skole For å skape et helhetlig opplæringsløp for alle barn i Bærum med god sammenheng mellom barnehage og skole/sfo, er det laget overgangsrutiner. Rutinene fastslår at det skal skapes gode overganger. Det skal tas hensyn til barnas individuelle behov for tilrettelegging i overgangen og det skal tas utgangspunkt i barnas egne interesser. For å bidra til trygghet for barna er det bestemt noen felles grenseobjekter for alle barnehager og skoler. Grenseobjektene er ting som barna skal kjenne igjen fra barnehagen når de begynner på skolen/sfo. Felles grenseobjekter er: Spill: Villkatten Lek: Rødt lys Sang: Stopp, ikke mobb! Bok: Geitekillingen som kunne telle til ti I tillegg skal barna lage en presentasjon av seg selv «Her er jeg», som tas med til skolen/sfo. De nye rutinene for overgangen mellom barnehage og skole/sfo ble iverksatt i 2018 evalueres våren

13 Forebygging av mobbing Alle barn skal oppleve et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø i barnehagen, der samspillet, leken og relasjonene barna imellom fungerer godt. Det forekommer krenkelser og utestengning av barn i barnehagen. For å forebygge at mobbing skal skje ønskes det at alle barnehager jobber for å skape et trygt og godt psykososialt miljø der det vektlegges at krenkelser og utestengelse av barn er barnehagepersonalets ansvar. I samsvar med Barnehagemeldingen og Kvalitetsplan I er det utarbeidet en overordnet plan for å sikre det psykososiale miljøet i barnehagen for å hindre mobbing. Basert på denne planen har alle barnehager utarbeidet sin egen tiltaksplan for hva de skal gjøre for å forebygge mobbing og hva de gjør hvis de oppdager mobbing. I 2017 ble et lokalt læringsmiljøprosjekt startet på Fornebu, der fire kommunale barnehager, (Storøya, Forneburingen, Hundsund og Nansenparken) og en privat barnehage (Fornebu Idrettsbarnehage), samt fire skole på Fornebuområdet. Dette prosjektet er en pilot som kommunen driver selv med inspirasjon fra det nasjonale læringsmiljøprosjektet. Prosjektet er et skole- og barnehagebasert utviklingsarbeid og deltakerne har forpliktet seg til å være med i to år. Målene i prosjektet er kompetanseheving på læringsmiljø, forebyggende mobbing og voksenledelse. Prosjektet skal bidra til kompetanseheving på forebygging av mobbing, voksenledelse/klasseledelse, samarbeid barnehage/skole-hjem og livsmestring. Prosjektet har fått innovasjonsmidler fra kommunen til å utdanne eksterne «vurderere», som skal vurdere barnehagene i områdesatsningen på Fornebu. Prosjektet skal bidra til et godt oppvekst og læringsmiljø på Fornebu som et nytt boområde i etablering. Høsten 2018 startet et nytt lokalt læringsmiljøprosjekt med to barnehager (Gommerud og Berger) og skolene Rykkinn, Stabekk, Grav og Evje. Det er en prosjektleder fra Barnehagekontoret og en prosjektleder fra Grunnskoleavdelingen om driver prosjektet. Prosjektet har hatt ekstern hjelp fra Universitetet i Stavanger - læringsmiljøsenteret avd. Porsgrunn, som har bidratt med fagøkter og veiledning på det enkelte tjenestested. Det har vært en oppstartssamling med eksterne foredragsholdere, fagsamlinger med prosessarbeid og to-tre veiledninger i den enkelte barnehage hvert semester. Det er forpliktende mellomarbeider mellom hver fagsamling og veiledning og deltakerne skal lese faglitteratur Realfag Høsten 2018 ble det startet opp ny pulje i realfagsprosjektet (BAST IIII). Det er to skoler og ni barnehager som deltar. Barnehagene og skolene som har deltatt fra høsten 2018 har fått utdelt og fått opplæring i felles materiell (Numicon). Dette gjør at materiellet oppleves som grenseobjekt i overgangen mellom barnehage og skole. Det har vært et samarbeidet med Statped og Matematikksenteret som har bidratt med teori og opplæring. Skolene i realfagsprosjektet inviterer skolestartere til «mattedag», som et uformelt første møte med skolen. Dette viser seg å skape trygghet for barna, da det oppleves mer uformelt enn miniskoledag og besøk av avdelingsleder i barnehagen. Det er en «matteansvarlig» i alle barnehager som har deltatt i realfagsprosjektet fra oppstart (matteveiledere). Disse samles en til to ganger per semester for teoripåfyll og delinger av praksis. På denne måten skal de bidra til at realfagsarbeidet i egen barnehage opprettholdes. Dette semesteret har Matematikksenteret hatt opplæring i realfagsløyper, og samtaletrekk med matteveilederne. De har også fått kompetansepåfyll fra Statped på Numicon og vekt. 13

14 Barn i risiko Det er over flere år arbeidet med å styrke barnehagepersonalets kompetanse i å identifisere utsatte barn for å se tegn på omsorgssvikt hos barn i førskolealder. Bærum kommune har, i samarbeid med Universitetet i Oslo, utviklet kompetanseutviklingsprogrammet Barn i risiko. Kompetanseutviklingen bidrar til at personalet tidlig kan identifisere utsatte barn og kunne se tegn på omsorgssvikt hos barn i førskolealder, samt kunne gjøre noe med det de ser. Fra 2019 starter prosjektet Barn og unge i risiko med symptom utagerende atferd Barnehagebarn med stort læringspotensial Barn med stort læringspotensial, som alle andre barn, trenger oppmerksomhet og stimulering slik at de bevarer lysten til å lære. Det er derfor viktig at pedagogene i barnehagene får god opplæring om disse barnas behov. Hvis disse barna ikke får hjelp til å håndtere sine styrker og utfordringer kan det føre til problemer senere i livet. Styrere i kommunale og private barnehager har fått informasjon om utfordringer knyttet til barn med stort læringspotensial. Dette var blant annet kunnskap om identifisering og hva man konkret skal se etter når man observerer barna som et grunnlag for å arbeide med disse barna Temabarnehager Mange barnehager er opptatt av å ha en temabasert tilnærming i sine pedagogiske opplegg. For mange barnehager handler det om å ha tema som over tid kan variere. Noen barnehager har også valgt å ha fokus på flere tema. Temaer som spesielt omtales i barnehagenes årsplaner er idrett, friluftsliv/uteaktivitet, litteratur, kultur, språk, matematikk, nærmiljø, miljø og kosthold. Følgende barnehager som profilerer seg med bestemte tema: Friluftsbarnehage Miljøbarnehage Gårdsbarnehage Idrettsbarnehage Kultur/musikk/kunst barnehage Steinerbarnehage Montessoribarnehage Reggio Emilia inspirert barnehage Tros- eller livssynsbarnehage Barnehage tilrettelagt for barn med spesielle behov Kolsås barnehage, avd. Knerten Lommedalen barnehage, avd. Krydsby Lommedalen barnehage, avd. Bærums Verk Øverland barnehage Kirkerudbakken barnehage Krokus familiebarnehage Eiksmarka Foreldrelagsbarnehage Barnelåven barnehage Læringsverkstedet barnehage Avd Haslum Idrettsbarnehage Lysaker Idrettsbarnehage Læringsverkstedet barnehage Avd Jar Idrettsbarnehage Læringsverkstedet barnehage Avd Fornebu Idrettsbarnehage Vallerstua barnehage Lindegaard familiebarnehage Almeskogen Steinerbarnehage International Montessori Preschool barnehage Barnas Hus Grini barnehage Avd Fossum Grini barnehage Avd Briskehaugen Glassverket barnehage Østheim barnehage Helgerud Menighets barnehage Lommedalen Menighets barnehage Gartnerveien barnehage 14

15 Flere minoritetsspråklige barn i barnehagene Det arbeides aktivt med å få flere minoritetsspråklige barn inn i barnehagene. Det er igangsatt et omfattende arbeid for å rekruttere denne barnegruppen til barnehageplass. Tall fra viser at det var 366 minoritetsspråklige barn i Bærum kommune, i alder 1-5 år, som ikke gikk i barnehage. Dette utgjorde 22 prosent av minoritetsspråklige barn i barnehagealder. Til sammenligning var andelen majoritetsspråklige barn som ikke gikk i barnehage 3 prosent. Med utgangspunkt i dette har Bærum kommune søkt og fått tildelt tilskudd for å styrke den norskspråklige utviklingen for barn i barnehage. Tilskuddet blir blant annet brukt til å opprette to stillinger i barnehageåret 2018/2019 som er kalt Barnehagekontakten. En av stillingene videreføres i 2019/2020. Barnehagekontakten skal aktivt bidra til å få flere minoritetsspråklige barn til å benytte barnehagetilbudet. I tillegg får barnehager med mange minoritetsspråklige barn ressurser til å ansette personale slik at barna kan få styrket norsk som språk. Det er utarbeidet en informasjonsbrosjyre om barnehagetilbudet som deles ut til foreldre til minoritetsspråklige barn på helsestasjonene. Brosjyren er oversatt til flere språk. Flerkulturelle familier er ressurskrevende for barnehagene og de må arbeides med å utvikle kompetansen hos personalet i barnehagene. Bærum kommune har i tillegg fått nasjonale tilskudd til gratis barnehage for barn med lav deltakelse hvor formålet er å øke barnehagedeltagelse blant denne gruppen. Bærum kommune har fått tildelt midler på til sammen ca. 4,5 millioner kroner i Kompetanseutvikling Barnehagenes veiledningssenter Barnehagenes veiledningssenter ble etablert i august 2018, og er et lavterskeltilbud til alle barnehagene i Bærum for å få hjelp til barn som trenger ekstra støtte. Barnehagenes veiledningssenter har fem ansatte med ulik fagkompetanse med hovedvekt på språklig, sosial og emosjonell utvikling. Barnehagenes veiledningssenter skal bistå barnehagene i arbeidet med barn med særlige behov som ikke har spesialpedagogisk hjelp. Barnehagenes veiledningssenter skal bidra til at barnehagene skal får bedre veiledning i hvordan de kan arbeide med barn med spesielle utfordringer som trenger særskilt tilrettelegging gjennom det allmennpedagogiske arbeidet, uten at det tilføres ekstra ressurser til barnehagen. Barnehagenes veiledningssenter bidrar på denne måten til at barn med spesielle utfordringer får tidlig hjelp. Barnehagene kan henvende seg direkte til Barnehagenes veiledningssenter og det er minimal ventetid for å få veiledning ute i barnehagen. Veiledningen gjelder først og fremst for med barn med sosiale og følelsesmessige vansker og barn med språkvansker. Barnehagenes veiledningssenter kan: gi veiledning om tilrettelegging av det allmennpedagogiske tilbudet for alle barn bidra med å styrke barnehagenes kompetanse i arbeidet med å fremme språklig, sosial og emosjonell utvikling gi støtte og veiledning i arbeidet med enkeltbarn og grupper av barn slik at hvert barn får en god barnehagehverdag gi støtte til å gjenkjenne barns vansker tidlig, slik at de kan få riktig hjelp raskt 15

16 Høsten 2018 hadde veiledningssenteret 103 henvendelser fra 29 kommunale og 63 private barnehager. Alle henvendelsene er fulgt opp. I noen barnehager har veiledningen vart over tid (6-8 møter) og i andre vært 1-2 ganger. Fordelingen av veiledning mellom språk og sosial og emosjonelle utfordringer har vært forholdsvis lik. De fleste sakene har vært med utgangspunkt i enkeltbarn. Sakene har hovedsakelig handlet om systemarbeid og å heve personalets kompetanse innenfor bestemte temaer. Ulike kartleggingsverktøy er prøvd ut, blant annet kartleggingsverktøyet KIDS. Det er brukt elementer og tilnærminger fra verktøyene Trygghetssirkelen (COS) og Egenledelse i lek og læring. Det har også vært brukt noe videoveiledning. Kompetansen til personalet i barnehagen er avgjørende for barnehagens prosessuelle kvalitet. Det vil si relasjoner som barnet inngår i sammen med personalet og med andre barn. Det er viktig at personalet har kunnskaper om barns utvikling og om hvordan barn skal støttes i sin læring og danning. Etterutdanning og utviklingsarbeider som Barnehagekontoret har ansvaret for iverksettes er med utgangspunkt i kommunale og nasjonale føringer. Utdanningsdirektoratet har ansvaret for den nasjonale kompetansesatsingen, men det er barnehageeier som skal utvikle tiltakene for egne barnehager. Eiere skal samarbeide med kommunen om kompetansehevingen. Til dette får kommunen tildelt nasjonale midler øremerket til kompetanseheving. For 2018 fikk Bærum tildelt kroner til kompetanseheving. Det er gitt kompetanse til alle styrere i forbindelse med implementering av rammeplanen for barnehagene. Videre er følgende kurs (etterutdanning) tilbudt personalet i alle kommunale og private barnehager i Bærum: Psykologisk førstehjelp Barn i risiko Barn og seksualitet Barn med samspills- og kommunikasjonsvansker Barns språkutvikling Tegn til tale Etterutdanningstilbudene er frivilling. Målgruppen for kursene er pedagogiske ledere, assistenter, barne- og ungdomsarbeidere og styrere. I tillegg har flere barnehager fått kompetansemidler til å drive egne utviklingsarbeider: Barnehage Belset, Berger, Emma Hjorth, Glitre, Gommerud, Jongskollen, Kolsås, Ståvi, Ås Forneburingen Grindaberget Ås Utviklingsarbeid «På ramme alvor» Skape fellesforståelse for verdigrunnlaget i rammeplanen og styrke barnehagen som en lærende organisasjon. «Forneburingen barnehage en COS-barnehage» Få god kompetanse i å bruke COS som verktøy for å sikre god tilknytning ved oppstart for barna i barnehagen. «Relasjoner med barn» Forebygge utestenging av barn. Bevisstgjøring om hvordan man møter og inkluderer hverandre på en god måte. «Æ E MÆ» Forebygging av vold og seksuelle overgrep. 16

17 Utdanningsbarnehager Bærum er, sammen med bydel Bjerke og stiftelsen Kanvas, samarbeidspartnere i innovasjonsprosjektet «Utdanningsbarnehager». Prosjektet ledes av OsloMet og har forskningsmidler fra Norges forskningsråd. Prosjektet startet i 2016 og skal avsluttes i Prosjektet søker å skape innovative samarbeidsrelasjoner mellom utdanning og profesjonsfelt. Det retter seg mot manglende sammenhenger mellom utdanningsinstitusjonen og arbeidsplassen som læringsarena. Målet med prosjektet er å styrke kvaliteten på barnehagelærerutdanningen gjennom et likeverdig samarbeid mellom utdanning og profesjonsfelt. Tanken med prosjektet er at praksisfelt og utdanning påvirker hverandre gjensidig, og at styrking av kvalitet må foregå parallelt begge steder i jevnbyrdig samarbeid. Prosjektets tre hovedmål er: Å styrke utdanningens arbeidslivsrelevans og studenters teoretiske og praktiske læringsutbytte gjennom nye rom og redskap for læring basert på likeverdig partnerskap mellom utdanning og praksisfelt. Å styrke barnehagepersonalets evne til å løse oppgaver sammen ved å legge til rette for organisasjonslæring, kompetanseutvikling og arbeidsplasslæring. Å fremme praksisrettet FoU i barnehagelærerutdanningen, og faglig utviklingsarbeid og organisasjonsutvikling i barnehagene. Barnehagene Lønnås, Høvik og Hundsund deltar som praksisbarnehager og er direkte med i utformingen av utdanningsbarnehager. Etter avsluttet prosjekt har det blitt etablert en ordning som kalles universitetsbarnehager der enkelte barnehager etter søknad inngår en partnerskapsavtale med OsloMet. Lønnås barnehage og Høvik barnehage har inngått en avtale om å bli universitetsbarnehager fra Utdanning av flere pedagogiske ledere Det er gjort en betydelig innsats for å få flere barnehagelærere til barnehagene i Bærum, noe som førte til en reduksjon i antallet pedagogiske ledere med midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet, fra 31,8 prosent i 2011 til 12,6 prosent i Bærum fikk behov for en betydelig økning av pedagogiske ledere da kravet for pedagogisk bemanning ble endret fra 1. august Kravet innebærer at det skal være minst én pedagogisk leder per 14 barn over tre år og én pedagogisk leder per 7 barn under tre år. Barn regnes for å være over tre år fra og med august det året de fyller tre år. Nye krav har ført til stor økning i antall med midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet. I 2018 manglet Bærum 23,3 prosent pedagogiske ledere med barnehagelærerutdanning. Dette utgjør 172,5 årsverk. I Bærum har det de siste årene vært en betydelig satsing på å utdanne ansatte assistenter til barnehagelærere. Satsingen på rekruttering av barnehagelærere til Bærum er videreført i Assistenter som arbeider i barnehagene får tilbud om deltids arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU), som går over fire år. Assistenter i både private og kommunale barnehager i Bærum deltar. ABLU-utdanning skjer i samarbeid med Oslo Met. Barnehagekontoret bidrar med veiledere for studentene. Studentenes faste arbeid i barnehagen inngår i studiet. I 2018 var det totalt 26 som tok arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning i Bærum. Barnehageeier kan søke om tilretteleggingsmidler fra Utdanningsdirektoratet. Barnehagene får også et tilskudd fra Bærum kommune for å dekke utgifter til vikar i ABLU-studentenes praksisperioder. I tillegg til ABLUstudentene er det 22 assistenter som arbeider i bærumsbarnehagene deltar på ordinært deltids barnehagelærerstudie på forskjellige høgskoler og universitet. 17

18 Pedagogiske ledere med dispensasjon fra utdanningskravet og som har minst treårig pedagogisk utdanning som allmennlærer, spesialpedagog, barnevernspedagog eller faglærer med undervisningskompetanse fra 1. trinn i grunnskolen eller tilsvarende utdanning fra utlandet, kan ta deltidsstudiet barnehagepedagogikk og derved få kompetanse til å være pedagogisk leder uten dispensasjon fra utdanningskravet. Deltidsstudiet går over to år og gir 60 studiepoeng. Flere fra i barnehagene i Bærum har tatt denne videreutdanningen i Veiledning av pedagogiske ledere Det gis tilbud om veiledning fra Barnehagekontoret til alle nyutdannede barnehagelærere i Bærum. Veiledningen er en støtte til nye barnehagelærer for å forhindre frafall fra yrket. Det er månedlige samlinger med gruppeveiledning. Våren 2018 deltok 38 nyutdannede barnehagelærere, mens 37 nye nyutdannede deltok høsten Det stilles krav om at alle pedagogiske ledere med dispensasjon fra utdanningskravet, skal få veiledning i barnehagen. I tillegg gir Barnehagekontoret tilbud om veiledning det første året til nye pedagogiske ledere med dispensasjon fra utdanningskravet. Til sammen deltok 28 i veiledningen fra Barnehagekontoret høsten Videreutdanning for styrere Styrerutdanningen er en nasjonal videreutdanning som gir 30 studiepoeng og som kan inngå i en masterutdanning i ledelse. Utdanningen gjennomføres på deltid mens styreren er i arbeid. Til sammen har 35 styrere fra Bærum deltatt i studiet. 15 styrere startet på utdanningen i Fagprøve som barne- og ungdomsarbeider Assistenter som arbeider i barnehagene har hatt et spesielt tilbud om å ta fagprøve som barne- og ungdomsarbeider frem til høsten Dette var et samarbeid mellom Bærum kommune og Akershus fylkeskommune og utdanningen foregikk på Rud videregående skole. 85 assistenter har benyttet dette utdanningstilbudet, hvorav 30 avsluttet i Utdanningen ble finansiert av Fylkesmannen Temabarnehager Bærum har følgende barnehager som profilerer seg med bestemte tema: Friluftsbarnehage Miljøbarnehage Idrettsbarnehage Kolsås barnehage, avd. Knerten Lommedalen barnehage, avd. Krydsby Lommedalen barnehage, avd. Lesterud Øverland barnehage Kirkerudbakken barnehage Krokus familiebarnehage Eiksmarka Foreldrelagsbarnehage Redikken Kanvas barnehage Haslum Idrettsbarnehage Lysaker Idrettsbarnehage Jar Idrettsbarnehage Fornebu Idrettsbarnehage 18

19 Kultur/musikk/kunst barnehage Miljøbarnehage Steinerbarnehage Vallerstua barnehage Eiksmarka barnehage Almeskogen Steinerbarnehage Tilsyn med barnehagene i Bærum Kommunen som barnehagemyndighet har, i henhold til 16 i barnehageloven, ansvaret for å føre tilsyn med alle barnehager i kommunen. Barnehagemyndigheten kontrollerer, ved skriftlig og stedlig tilsyn, at kommunale og ikke-kommunale barnehageeiere utfører sitt ansvar og sine oppgaver i tråd med barnehageloven. Det foretas årlige kontroller av alle barnehager på bakgrunn av dokumentasjonene som innhentes ved skriftlig tilsyn per og ved innrapportering i BASIL per (årsmelding). Her innhentes informasjon blant annet om antall barn i barnehagen, og at disse er i samsvar med barnehagens godkjenning. Det kontrolleres om barnehagen har tilstrekkelig antall pedagogiske ledere, om antall minoritetsspråklige barn som går i barnehagen og om de får språkopplæring, om barnehagens praktisering av innhenting av politiattest og om foreldrebetaling. I tillegg kontrolleres det at barnehagens årsplan og barnehagenes vedtekter er i samsvar med regelverket. Det kontrolleres også en til to ganger årlig at barnehagen oppfyller normen for pedagogisk bemanning. Hendelsesbaserte tilsyn gjennomføres dersom barnehagemyndigheten finner grunn til dette ut i fra forhold eller hendelser som oppleves som bekymringsfulle. Oftest er dette på bakgrunn av klager eller bekymringsmeldinger som er gitt til tilsynsmyndigheten. Det kan dreie seg om uhell eller andre opplysninger som gir grunn til videre undersøkelse. Barnehagene må redegjøre for de bekymringsfulle forholdene, og barnehagemyndigheten gir eventuell veiledning til barnehagene. Er det fortsatt avvik fra regelverket etter at veiledning er gitt, vil barnehagen få et pålegg om å rette avviket. Barnehagemyndigheten følger opp retting av avviket med nye kontroller. Ved behov kan hendelsesbaserte tilsyn foretas uanmeldt. Det er i 2018 meldt inn 35 bekymringer rundt ulike forhold i 18 barnehager og 4 familiebarnehager. Samtlige meldinger er undersøkt av barnehagemyndigheten. Fem barnehager har hatt møter med barnehagemyndigheten og i en av barnehagene ble det åpnet tilsyn. I 2018 er det foretatt kontroll med kostpenger i ti barnehager og i to familiebarnehager, som hadde en foreldrebetaling for kost på mer enn 600 kroner per måned. De barnehagene som hadde regelverksbrudd i forhold til hva som kan inngå i kostpengene, fikk veiledning om å endre foreldrebetalingen i forhold til barnehagelovens krav for foreldrebetaling. Eksempel på utgifter som ikke kan inngå i denne foreldrebetalingen er betaling for bleier og utgifter knyttet til aktiviteter som ikke er en del av maten til barna. 19

20 2.4 Videre arbeid og utfordringer Ny kvalitetsplan fra 2019 Ny kvalitetsplan for bærumsbarnehagen er vedtatt av Hovedutvalg for barn og unge og skal iverksettes fra De nye satsingsområdene er: Kommunikasjon og språk Livsmestring Digital barnehage Det skal sikres at det arbeides godt med barnas språkutvikling og at Standard for språkarbeid i bærumsbarnehagen iverksettes. Det skal arbeides med å styrke barnas livsmestring ved å ha fokus på psykisk helse. Dette vil blant annet innebære behov for kompetanse for personalet om psykologisk førstehjelp og egenledelse i lek og læring. Å styrke den digitale praksisen skal bidra til gryende digitale ferdigheter og et rikt og allsidig læringsmiljø for barna. Arbeidet skal ses i sammenheng med det overordnede kommunale utviklingsarbeidet Sammen for velferd Pedagogiske ledere med godkjent utdanning 172,5 årsverk pedagogiske ledere hadde dispensasjon fra utdanningskravet per Det er per dags dato 46 ansatte som tar deltids barnehagelærerutdanning og 13 ansatte med treårig pedagogisk utdanning som tar videreutdanning i barnehagepedagogikk, som kvalifiserer til å få stilling som pedagogisk leder. Det er en liten andel av de som i dag arbeider i barnehagene som tar barnehagelærerutdanning eller videreutdanning som kvalifisere for stilling som pedagogisk leder i forhold til behovet for pedagogisk ledere i bærumsbarnehagen. Det vil si at barnehagene i Bærum må regne med at situasjonen med et betydelig antall pedagogiske ledere med midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet vil vedvare i tiden fremover. Det å rekruttere flere ansatte til å ta barnehagelærerutdanning er en av utfordringene, samtidig som det også viser seg å være en utfordring å få nyutdannede barnehagelærere til å ta arbeid i barnehagene i Bærum. Det er mangel på barnehagelærer i både Oslo og Bærum Nasjonal kompetansestrategi Fra 2019 iverksettes en ny regional ordning for kompetanseutvikling i barnehagen. Kommunen blir ikke lenger tildelt statlige kompetansemidler. Den enkelte barnehageeier skal melde inn barnehagens behov for kompetanse til et samarbeidsforum hos Fylkesmannen. Kompetansemidlene blir fordelt til høgskoler og universitet, som skal tilby kompetansetiltak til barnehager med behov for dette. Hensikten med den nye ordningen er å utjevne kvalitetsforskjellene mellom barnehagene ved å tilby kompetanse til de barnehagene som har det største behovet. Den nye ordningen medfører at det blir få egne kompetansetiltak for barnehagene i Bærum i regi av Barnehagekontoret i forbindelse med de nye satsingsområdene for barnehagene i Bærum. Den enkelte barnehageeier må selv sørge for at barnehagene få den kompetanse de har behov for. Barnehagene kan søke om å få delta i en regional ordning for kompetanseutvikling. Fylkesmannen har opprettet et samarbeidsforum og fire tematiske kompetansenettverk skal avgjøre hvilke barnehager som skal få delta i den regionale ordningen for kompetansehevingen. Samarbeidsforumet består av representanter fra private og kommunale barnehageeiere, 20

21 barnehagemyndigheten, universitet- og høgskoleinstitusjonene, arbeidsgiverorganisasjoner, fagorganisasjoner og Fylkesmannen. Bærum deltar med en representant fra barnehagemyndigheten i samarbeidsforumet og med en privat eierrepresentant og en kommunal eierrepresentant i de tematiske kompetansenettverkene Tidlig innsats Det kan være en utfordring å gi barn som trenger ekstra støtte tilstrekkelig og riktig hjelp tidlig i sin utvikling. Internasjonal forskning viser at mellom 10 og 20 prosent av barna i barnehagealder vil trenge ekstra støtte i sin emosjonelle utvikling (Nærder og Neumer, 2003, May Britt Drugli, 2018). Dette kan være barn med nedsatt funksjonsevne, barn med psykiske lidelser vansker, barn med store språkvansker eller barn med relasjonsvansker. Dette arbeidet vil i en del tilfeller være ekstra ressurskrevende og kreve tilskudd til utvidet bemanning. Barnehagene arbeider bevisst med å fange opp disse barna tidlig og søker om hjelp til arbeidet med barna fra blant annet BUP, PP-tjenesten og Barnehagenes veiledningssenter. Der det er behov for spesialpedagogisk hjelp kan det ta tid fra barnehagen melder behovet til barnet får hjelpen. Det skal settes i gang et arbeid for å se på flere løsninger for å gi barna den nødvendige spesialpedagogiske hjelp. Det skal blant annet utredes hvordan mer av den spesialpedagogiske kompetansen kan være ute i barnehagen. 21

22 3 Skole 3.1 Kommunale føringer for bærumsskolen Skolemelding 2020 Våren 2011 ble «Skolemelding 2020» behandlet i Sektorutvalg for barn og unge. Nytt formannskap og kommunestyre behandlet meldingen i desember 2011 (sak 068/11). «Skolemelding 2020» presenterer en helhetlig og strategisk utvikling av kjernevirksomheten i bærumsskolen fram mot I forbindelse med arbeidet med skolemeldingen, ble det utformet en visjon for bærumsskolen: Alle elever i bærumsskolen skal få maksimalt faglig og personlig utbytte av sin skolegang. Bærumsskolen skal være en inspirerende foregangsskole med sikte på langsiktig og systematisk utviklingsarbeid. For å realisere visjonen, framhever «Skolemelding 2020» særlig fire områder: Læringsoppdraget med fokus på læringstrykk og tydelige forventninger til eleven. Videre å gi elevene utfordringer som motiverer til innsats og læring, parallelt med god veiledning og støtte i læringsprosessen. Den dyktige lærers rolle trekkes frem i meldingen. For å dyktiggjøre lærerne vil Bærum kommune satse på tilrettelegging for videreutdanning innen prioriterte fag, klasseledelse og arbeidsmetodikk, og en kultur for deling av kunnskap. Gode skoleledere skal kjennetegnes ved at de vet hva som skjer på egen skole, følger opp, vurderer og iverksetter gjennom systematisk og langsiktig arbeid. Skoleeier må i kraft av sin rolle og sitt ansvar gi de nødvendige virkemidler slik at mål og forventninger kan innfris. En naturlig utvikling av områdene har vært å fokusere mindre på hver enkelt lærer og hver enkelt skoleleder som profesjonelle individer til å fokusere mer systemisk på hvordan man kan etablere skolen som en profesjonell organisasjon. 22

23 3.1.2 Rammeverk for kvalitet «Bedre læring» I februar 2018 vedtok Hovedutvalg for barn og unge et nytt rammeverk for kvalitet i bærumsskolen, «Bedre læring». Rammeverket presenterer flere elementer som vi vet virker for å videreutvikle god praksis i skolen. Rammeverket er et verktøy som gir hver skole mulighet til å identifisere styrker og svakheter i egen praksis, velge satsingsområder, legge til rette for dype samtaler om læring og gjøre kollektive endringer av praksis. Hensikten med rammeverket er å støtte skoleledernes strategiske planlegging og ressursallokering på egen skole. Målet med rammeverket er å bidra til at elevene får et maksimalt faglig og personlig utbytte av opplæringen. Rammeverket er ment å skape en dynamisk tilnærming til skoleutvikling og skal støtte lærere, skoleledere og skoleeiere i arbeidet med å videreutvikle praksisen til elevenes beste. Rammeverket skal være: en hjelp til skolene i å identifisere områder for utvikling, samt å angi neste steg et utgangspunkt for kollektive samtaler om læring og utvikling en videreutvikling av en undersøkende praksis knyttet til elevers læring og utvikling en hjelp til skolene i arbeidet med å legge planer for skoleutvikling en modell som skaper sammenheng i og mellom skoler i kommunen og kommunens øvrige instanser og satsingsområder. I rammeverket presenteres det en helhetlig modell for hvordan skolene skal drive skoleutvikling med utgangspunkt i målet om at hver enkelt elev skal løfte seg. I årene fremover skal bærumsskolen arbeide med tre hovedområder for pedagogisk utvikling: Vurdering for, som og av læring Dybdelæring Livsmestring. Innenfor rammen av disse hovedområdene og et sett med tydelige indikatorer får hver skole stor frihet til å ta gode valg for egen skole. Det er i perioden utført et betydelig arbeid ved den enkelte skole og mellom skoler innen de tre hovedområdene. Dette er innsatser som også fremheves som sentrale i overordnet del og i utkast til nye læreplaner for Skolenes utviklingsarbeid innen både vurderingspraksis og dybdelæring skjer i lys av de muligheter digital skolehverdag gir. 23

24 3.2 Strukturkvalitet Elevtall Per gikk det elever i bærumsskolen 2. Figuren under viser at det er ca elever per årstrinn Antall elever på 1.trinn Antall elever på 2.trinn Antall elever på 3.trinn Antall elever på 4.trinn Antall elever på 5.trinn Antall elever på 6.trinn Antall elever på 7.trinn Sum barnetrinn Antall elever på 8.trinn Antall elever på 9.trinn Antall elever på 10.trinn Sum ungdomstrinn Totalt i bærumsskolen Antall elever med særskilt norskopplæring Antall elever med tospr. fagopplæring Antall elever i SFO Tallene er hentet fra GSI

25 3.2.2 Spesialundervisning Andelen elever i bærumsskolen som får spesialundervisning skoleåret 2018/2019 ligger under landsgjennomsnittet. 7,8 prosent av elevene i Norge får spesialundervisning, mens Bærums andel er 4,7 prosent. Dette tallet inkluderer elevene som går på Haug skole- og ressurssenter og de tre alternative skole i Bærum. Det er totalt 754 elever som får spesialundervisning i Bærum inneværende skoleår 3. Diagrammet til høyre viser at det er flere gutter enn jenter som får spesialundervisning. Det er 505 gutter og 249 jenter som mottar spesialundervisning inneværende skoleår. Diagrammet til høyre viser at andelen elever med spesialundervisning er høyest på mellomtrinnet (5.- 7.trinn). PP-tjenesten i Bærum kommune innførte en ordning med avskrivning av sakkyndige vurderinger ved overgangene høsten Dette kan forklare den store nedgangen på 1.- og 8. trinn. Denne ordningen ble avsluttet våren 2018, og det er grunn til å tro at tidlig innsats og årvåkenhet ved overganger har høyt fokus ved alle spesialpedagogiske vurderinger som blir gjort Spesialundervisning og kjønn Antall elever pr. trinn 2018/ Andel spesialundervisning Utvikling Bærumsskolens innsats med 2 Snitt 18/19 intensivopplæring fra starten av 1. klasse er 0 også et viktig bidrag i tidlig innsats for elever i risiko. Videre følges også effekt av de muligheter som digital skolehverdag gir for tilpasset opplæring for alle elever. En mulighet som trolig er ekstra viktig for elever med større tilpasningsbehov. 18/19 17/18 16/17 Gutter Jenter 3 Andelen elever som får spesialundervisning i 2018 er sannsynligvis noe lavere enn tidligere år, ettersom flere elever ventet på sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten høsten Elever som tidligere hadde hatt spesialundervisning og som var meldt til PP-tjenesten kunne ikke registreres i GSI før den sakkyndige vurderingen og enkeltvedtaket forelå. 25

26 Det er en naturlig forskjell mellom skolene når det gjelder andel elever med spesialundervisning og måten den tilrettelegges innenfor fellesskapet. Diagrammene nedenfor viser spredningen i hvor stor prosentandel av elevene som mottar spesialundervisning på ordinære barneskoler og ungdomsskoler. Spredning andel elever med spesialundervisning Ordinære barneskoler Spredning andel elever med spesialundervisning Ordinære ungdomsskoler 12,0 8,0 4,0 0,0 Prosent Snitt b.skoler 12,0 8,0 4,0 0,0 Prosent Snitt u.skoler 26

27 3.2.3 Minoritetsspråklige elever Bærum kommune gir ulike tilbud til minoritetsspråklige elever. De fleste nyankomne elever til landet og Bærum kommune får sin første opplæring i innføringsklassen, som ligger på Evje skole. En ungdomsskolegruppe er på Hauger skole. Innføringsklassen gir elevene opplæring i grunnleggende norsk, slik at elevene etter hvert kan delta i opplæringen på hjemskolen. Ute på skolene får minoritetsspråklige elever som ikke har god nok norskspråklig kompetanse særskilt norskopplæring 4. Alle elever som får særskilt norskopplæring gjennomfører en obligatorisk kartlegging av språkkunnskaper før ressursen eventuelt tildeles. Ved behov får flere av disse elevene også tilbud om tospråklig fagopplæring 5. Lærerne som underviser i særskilt norsk hører til hver enkelt skole, mens lærerne som gir tospråklig fagopplæring har tilknytning til innføringsklassen på Evje skole. 0,0 Skoleåret 2018/2019 får elevene mellom 0,5-1 time per uke med tospråklig fagstøtte til elever som trenger det. Denne undervisningen legges ofte i gruppe, både for økt effekt og tilsvarende økt timeressurs per uke. Det gis unntaksvis tospråklig fagstøtte etter at elevene har hatt det i tre år. Andel elever i bærumsskolen som inneværende år får særskilt norskopplæring, ligger litt under landsgjennomsnittet. 6,7 prosent av elevene i Norge får særskilt norskopplæring, mens tallet for Bærum er 5,7 prosent. Det er totalt 926 elever som får særskilt norskopplæring i Bærum inneværende skoleår. 30,0 20,0 10,0 Diagrammene over viser spredningen i hvor stor prosentandel av elevene på de ordinære barne- og ungdomsskolene i Bærum som får særskilt norskopplæring. Diagrammet viser at de fleste skolene i Bærum har en prosentandel minoritetsspråklige elever i underkant av fem prosent, mens tre skoler har en prosentandel over 17 prosent. Skolen som har flest elever som får særskilt norskopplæring, utenom Evje, som har innføringsklasse, har en prosentandel på 21,8. 0,0 30,0 20,0 10,0 Spredning andel elever med særskilt norsk Ordinære barneskoler Prosent pr. skole Snitt Bærum Spredning andel elever med særskilt norsk Ordinære ungdomsskoler Prosent pr. skole Snitt Bærum 4 Særskilt norskopplæring er støtte til å mestre norsk språk med en norskspråklig lærer. 5 Tospråklig fagopplæring er støtte til fagopplæring med en lærer som har samme morsmål. 27

28 3.2.4 Bemanning i skolen Diagrammet nedenfor viser lærertetthet 6 i form av antall elever per lærer i ordinær undervisning samlet for barne- og ungdomstrinnet. Av diagrammet fremgår det at det i den ordinære undervisningen i bærumsskolen er flere elever per lærer enn landsgjennomsnittet. Diagrammet viser at det har blitt færre elever pr. lærer de siste årene. 22,0 20,0 Lærertetthet i ordinær undervisning Antall elever pr. lærerårsverk 20,0 19,6 18,9 18,0 16,0 14,0 Bærum Nasjonalt 12,0 10,0 2016/ / /19 Den enkelte skole fikk høsten 2018 en ressurstildeling i tråd med de tall skolen har rapportert inn i GSI høsten 2017 (skoleåret før). Dette er en tildeling etter såkalt gruppestørrelse 2 (se fotnote). Det vil enkelt fremstilt si elevtimer minus timer til spesialundervisning og språkopplæring for elever med minoritetsbakgrunn. Tallene for den enkelte skole viser at majoriteten har en gruppestørrelse i tråd med innført lærernorm. Noen skoler hadde ved skolestart fortsatt vakanse i lærerstillinger. Dette ga på gitt tidspunkt (september 2018) utslag i lærertetthet. Videre var det barneskoler som på gitt tidspunkt ikke hadde dimensjonert lærerressursene mellom trinn og trinn etter normens angitte gruppestørrelser. Ellers er det påvist en ubalanse i ressurstildeling basert på forrige års GSI-tall når tildelingen er basert på gruppestørrelse 2. Den enkelte skoles andel elever med behov for spesialundervisning og særskilt norsk kan variere fra ett år til det neste. For enkeltskoler slår dette ut i både færre elever per gruppe og for noen skoler en gruppestørrelse over vedtatt norm. 6 Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir en indikasjon på størrelsen på undervisningsgruppene. Indikatoren for gjennomsnittlig lærertetthet i ordinær undervisning (Gruppestørrelse 2) inkluderer ikke timer til spesialundervisning eller timer til særskilt norskopplæring for språklige minoriteter på ordinære skoler. Indikatoren sier ikke noe om hvor mange elever det er i hver klasse, men hvor mange elever en lærer har ansvar for i en gjennomsnittlig undervisningssituasjon. Hvor mange elever det er i klassene vil variere og vil blant annet være avhengig av hvor mange elever det er på trinnet og hvordan elevene deles i grupper ut fra de ulike fagene det undervises i. 28

29 3.2.5 Videreutdanning Kompetanseutvikling og etter- og videreutdanning i bærumsskolen tar utgangspunkt i de midlene som bevilges fra både kommune og stat hvert år. Staten har bevilget midler til videreutdanning (utdanning med studiepoeng) for lærere og skoleledere siden I løpet av tidsperioden har lærere i bærumsskolen deltatt på til sammen 590 studier. Årlig betyr det at bærumsskolen tilsetter nærmere 40 ekstra årsverk lærerressurs tilsvarende lærere i videreutdanning med valgt vikarordning. Dette er en ordning hvor lærer i videreutdanning jobber 62,5 prosent stilling i perioden studiet pågår. I tillegg har 81 skoleledere i perioden deltatt på masterstudier i skoleledelse. Diagrammet nedenfor viser fordelingen over hvilke fag lærerne i Bærum har tatt videreutdanning i perioden , og hvor mange lærere som har tatt videreutdanning. Skoleåret 2018/2019 tar 115 lærere videreutdanning. I tillegg går fem skoleledere på Rektorskolen. Nytt av året er at flere lærere tar videreutdanning innen profesjonsfaglig digital kompetanse, programmering og lærerspesialistutdanning. Videreutdanning Matematikk Norsk Lesing Engelsk Naturfag Annet 29

30 3.2.6 Skolefritidsordningen Skoleåret 2018/2019 er det barn som har plass i SFO. Andelen elever i SFO varierer noe for hvert trinn. Figuren nedenfor viser at det er flere elever som bruker SFO enn både landsgjennomsnittet og snittet for Akershus. 120 Andel elever i SFO pr. årstrinn Hele landet Akershus Bærum trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn Andel elever med fullplass i SFO trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn Hele landet Akershus Bærum 30

31 3.3 Prosesskvalitet Rammeverk for kvalitet «Bedre læring» Det meste av kvalitetsutviklingen i bærumsskolen tar utgangspunkt i de tre satsingsområdene i rammeverk for kvalitet Bedre læring: Vurdering for, som og av læring Dybdelæring Livsmestring Skolene skal velge seg ett område som de ønsker å utvikle, og har beskrevet hvordan de arbeider i sine utviklingsplaner. Rådmannen får et godt innblikk i skolenes arbeid med satsingsområdene gjennom resultatoppfølgingssystemet responsen og dialogen, og tilbyr veiledning og kompetanseheving av personalet og ledergruppene der ledelsen på skolene ønsker det. Skoleåret 2018/2019 utarbeidet rådmannen en egen kurskatalog som er en samlet oversikt over alle kurs- og kompetanseutviklingstilbud. I tillegg kan skolene velge å arbeide skolebasert gjennom desentraliserte kompetanseutviklingsmidler, der Asker og Bærum årlig inngår avtaler med ulike universiteter, høgskoler og nasjonale kompetansesentra Vurdering for, som og av læring Responsen og dialogen De senere årene har rådmannen videreutviklet systemet for resultatoppfølging på skolene gjennom Responsen og Dialogen. Responsdokumentene viser en oversikt over elevenes læringsresultater og læringsmiljø knyttet til rammeverket «Bedre læring». Responsdokumentene følges opp av dialogsamtaler mellom seksjonsledere og skolenes ledergrupper tre ganger i året, der skolenes utfordringsbilde, mål og fremgangsmåte for det videre arbeidet blir drøftet MOOC «SkoleVFL» Fire barneskoler deltar skoleåret 2018/2019 i en MOOC (Massive Open Online Course) i regi av Høgskolen Innlandet (HINN) knyttet til sentrale prinsipper for vurdering og vurderingspraksis. Skolene deltar i lærende nettverk i regi av HINN fire ganger i året, og arbeider med læringsfilmer og refleksjonsoppgaver i perioden mellom samlingene. Dette arbeidet er en del av samarbeidet om desentraliserte kompetanseutviklingsmidler Analyse og oppfølging av resultater Alle skoleledere har deltatt på et dagsseminar om resultatanalyse i regi av Thomas Nordahl. I tillegg arrangerer rådmannen oppfølgingskurs for lærere og skoleledere etter nasjonale prøver og kartleggingsprøver. Dette er kurs hvor hver enkelt skole og klasses resultater analyseres og det 31

32 drøftes hvilke tiltak som kan iverksettes for å skape bedre læring for elevene. Praksisdeling er også en viktig del av samlingene Dybdelæring Arbeid med begrepet «dybdelæring» Rådmannen har initiert et samarbeid med Universitetet i Oslo og Naturfagssenteret, der tre barneskoler gjennom arbeidet med «Realfagsløyper» og metoden «Lesson Study» har reflektert og utforsket egen praksis knyttet til dybdelæring. Også fem ungdomsskoler har arbeidet med å forstå hvordan begrepet «dybdelæring» skal forstås i praksis, ved å samarbeide med Universitetet i Oslo. Skolene har møttes i nettverk tre ganger i året for å dele praktiske erfaringer. I den forbindelse er det gjennomført et pilotprosjekt, kalt GEPP (gode eksempler på praksis), der forskere fra UiO har observert undervisningen ved fire ungdomsskoler i Asker og Bærum for å beskrive praksis i en digital skolehverdag. Dette arbeidet inngår i de desentraliserte kompetanseutviklingsmidlene fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus Grunnleggende ferdigheter Lesing og skriving Deltakelse i forskningsprosjektet «På Sporet» I forbindelse med innføringen av plikten til å tilby intensiv opplæring til elever på trinn som står i fare for å bli «hengende etter» i lesing, skriving og regning, har rådmannen etablert en ordning med «intensivlærere» på hver skole. Intensivlærerne skal tilby intensiv opplæring i lesing, skriving og regning der det er behov for det. Skoleåret 2018/2019 har intensivlærerne på 1. trinn tilbudt intensiv undervisning i lesing og skriving i tråd med forskningsprosjektet «På sporet». Prosjektet innebærer at elevene som er i risiko for å utvikle lese- og skrivevansker får 100 økter intensiv opplæring i lesing og skriving det første skoleåret. Alle førstetrinnslærere har fått opplæring i kartleggingsverktøyet som brukes, og intensivlærerne har fått opplæring og mulighet til erfaringsdeling underveis i skoleåret. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Asker kommune og Universitetet i Stavanger (Lesesenteret). Prosjektet finansieres av de desentraliserte kompetanseutviklingsmidlene fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Deltakelse i forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo Fire av barneskolene deltok våren 2018 i et forskningsprosjekt i regi av Institutt for Spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, knyttet til bruk av to apper for å trene regning og språkforståelse. Resultatene fra prosjektet presenteres i løpet av Lærende nettverk for førsteklasselærere Rådmannen arrangerer hvert år et todagers kurs for lærere som skal ha 1. trinn. Høsten 2018 har rådmannen også arrangert tre nettverkssamlinger der lærerne kan dele erfaringer knyttet til hvordan de organiserer og tilrettelegger den første lese- og skriveopplæringen. En viktig del av dette nettverket har vært å få innføring i metoden «Å skrive seg til lesing med lydstøtte» (STL+). Metoden innebærer at elevene lærer å lese ved å skape egen tekst så tidlig som mulig. Når elevene bruker en applikasjon (Skoleskrift 2) med talesyntese på både bokstav-, lyd- og 32

33 setningsnivå kan de skape meningsfulle tekster på et tidlig tidspunkt i lese- og skriveutviklingen sin. Alle elever på trinn har Skoleskrift 2 på sitt nettbrett. Rutiner for lese- og skrivevansker Rådmannen har utarbeidet rutiner for kartlegging og oppfølging av lese- og skrivevansker. Dette arbeidet har vært et samarbeid mellom PP-tjenesten og Grunnskoleavdelingen. Rutinene ble evaluert og justert i I forbindelse med utarbeidelsen av rutinene, ble det innført en praksis der alle skoler skal ha minst én person som har fått kompetanseheving knyttet til spesifikke lese- og skrivevansker, og som videre har blitt sertifisert til å kartlegge elever for lese- og skrivevansker med verktøyet LOGOS. LOGOS er et kartleggingsverktøy utviklet av en av Norges fremste forskere på dysleksi, professor Torleif Høien. Systemet er totalt sett etablert for å sikre elever i risiko for lese- og skriveutfordringer tidlig og riktig bistand. Applikasjoner for retteprogram og talesyntese I 2018 har rådmannen tilbudt kurs for lærere og spesialpedagoger knyttet til bruk av talesyntese og retteprogrammet (appen) IntoWords. Dette er en applikasjon som kan lese opp tekst og gi ordforslag og skrivehjelp. IntoWords har også funksjoner som lar elevene kopiere tekst som kan leses høyt med talesyntese. Applikasjonen brukes i den første lese- og skriveopplæringen, men er også et sentralt kompenserende verktøy for elever med spesifikke lese- og skrivevansker. På et tidlig tidspunkt får de glede av funksjonene, og kan oppleve lese og skriveglede på lik linje med øvrige elever. Med IntoWords på nettbrett kan elevene eksempelvis også diktere på engelsk og få teksten gjenkjent og skrevet ned. Dette er selvsagt et uvurderlig viktig funksjon for at elever med spesifikke lese- og skrivevansker skal få synliggjort sin kompetanse også i andrespråket. Regning Intensivopplæring i regning på 1. trinn Rådmannen har tilbudt opplæring til intensivlærerne på 1. trinn i tråd med en metode som er utviklet ved Universitetet i Oslo. Dette i tråd med prinsippene for tidlig innsats fra skolestart i 1. trinn for elever i risiko for å utvikle vansker innen regning og matematikk. Realfagskommune Bærum kommune fikk innvilget midler til å utvide realfagskommuneprosjektet i For Bærum kommune innebærer dette at tre barneskoler (1. trinn) og seks barnehager har deltatt i prosjektet med kompetanseheving og lærende nettverk. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom barnehage og skole, med faglige veiledere fra Statped, Kristiansand og fra OsloMet. Målet med prosjektet er todelt. Skolene som deltar skal utvikle en plan for matematikkundervisningen på sin skole på 1. trinn. I tillegg er det et mål at skole og barnehage skal bli kjent med hverandres praksis og arbeid. Til dette arbeidet brukes «nettverksmetodikken» som metode. Skolene og barnehagene som har geografisk nærhet, møter hverandre til lærende nettverk tre ganger i semesteret. De utarbeider plan for samarbeidet for å få til gode overganger og sammenheng, barnehage og skole. Videre enes de om såkalte grenseobjekter i matematikk, og besøker hverandre for å observere matematikkaktiviteter i barnehage og skole. 33

34 Deltakelse i 1+1-prosjektet I tråd med avtalen med NIFU, har alle barneskolene i Bærum deltatt i forskningsprosjektet «1+1- prosjektet» Det innebærer at halvparten av barneskolene mottar ett ekstra årsverk til matematikkundervisningen på to utvalgte trinn. De øvrige barneskolene kontrollskoler. Prosjektets hensikt er å studere effekten av ekstra lærertetthet på utvalgte trinn, og avsluttes etter skoleåret 2019/ Elever med stort læringspotensial Våren 2015 utviklet rådmannen nettressursen Barn og unge med stort læringspotensial som skal gi lærere og skoleledere kunnskap og kompetanse om hva som karakteriserer evnerike barn og unge, hvordan de kan identifiseres og hvilke behov de har for tilpasning i undervisningen. Parallelt med nettressursen fikk alle skoler kompetanseheving knyttet til temaet. I sak 047/15, 049/16 og 039/17 har rådmannen orientert om arbeidet med barn og unge med stort læringspotensial. I sak 039/17 besluttet hovedutvalg for barn og unge at rådmannen skal gi en årlig statusoppdatering for arbeidet med elever med stort læringspotensial. Forsering av fag Målet med forsering av fag er å imøtekomme de sterke elevenes behov for tilpasset opplæring og å øke elevens motivasjon og læring i faget. Skoleåret 2018/2019 er det 117 ungdomstrinnelever i Bærum som tar fag på videregående nivå. Dette gjelder hovedsakelig elever på 10. trinn, og det er flest elever som tar engelsk og matematikk på et høyere nivå. Fagtimene som blir brukt til å ta fag på videregående er i hovedsak valgfag og utdanningsvalg. Elevene får stort sett undervisningen på den videregående skolen, men ved noen ungdomsskoler skjer undervisningen ved egen skole. De praktiske avtalene og tilpasningene skjer gjennom dialog mellom den enkelte ungdomsskole og videregående skole. Ungdomsskolene gjør avtaler med de aktuelle elevene og foresatte i forbindelse med forsering av fag. Forsøk med forsering på barnetrinnet Skoleåret 2018/2019 gjør rådmannen forsøk med forsering av matematikk for elever på 6. og 7. trinn fra ulike barneskoler. 44 elever får undervisning i Sandvika etter skoletid en gang i måneden. Disse workshopene ledes av en spesialrådgiver i regning, samt lærer Skage Hansen ved Engebråten skole (vinner av Holmboe-prisen 2018). På workshopene får elevene mulighet til å samarbeide, utforske og reflektere over matematiske problemstillingene. Mellom samlingene mottar de læringsfilmer via nettbrettene og arbeider digitalt sammen med øvrige forseringselever ved de andre barneskolene med oppgaver som legges ut til dem (også disse utarbeidet av Hansen). I tillegg får elevene veiledning og hjelp på kommunikasjonsplattformen Showbie av spesialrådgiveren. Spesialrådgiveren besøker også elevene på sine nærskoler for mer individuell oppfølging. Elevene får betalt transport til samlingene i Sandvika. Rådmannen vil evaluere tilbudet våren 2019 og påse at elevene som har deltatt i dette programmet også får tilsvarende utfordringer neste skoleår, uansett om de fortsetter på barnetrinnet, eller skal begynne på ungdomstrinnet. 34

35 IBC på Ramstad International Bilingual (IBC) klasse ved Ramstad ble startet opp høsten 2014 i en klasse på 8. trinn. Hvert skoleår etter dette har det startet opp en ny IBC klasse ved Ramstad, og våren 2018 går andre kull ut 10. trinn med IBC. Ordningen med IBC klassen er et forsøk etter opplæringsloven 1-4, og det er søkt om forsøk hos Utdanningsdirektoratet frem til våren Samarbeid med Ungt Entreprenørskap Bærum kommune har fortsatt sitt samarbeid med Ungt Entreprenørskap gjennom UE har tre programmer som retter seg mot ungdomstrinnet, «Økonomi og karrierevalg», Elevbedrift» og «Innovasjonscamp». Alle ungdomsskoler er nå med på de tre programmene. «Innovasjonscamp» blir gjennomført på 8. trinn, «Økonomi og karrierevalg» blir gjennomført på 9. trinn og «Elevbedrift» gjennomføres som et valgfag på ulike trinn. Som en oppfølging av hovedutvalg for barn og unges behandling av sak 042/17 arrangere SMARTcamp for elever på 6. trinn i samarbeid med Ungt Entreprenørskap høsten Klima var også tema i dette arbeidet. Lokale prosesser og påfølgende finale viser at både metode og form passer like bra for yngre elever. Praktisk arbeid og forståelse, kreativitet og samskaping står sentralt i denne arbeidsformen. Dette bygger opp under sentrale elementer i de kompetanser bærumsskolen søker for læring i 21. århundre Samarbeid med Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet arbeider kontinuerlig med videreutvikling av læreplaner, forskrifter og rutiner. I den anledning setter de i gang ulike forsøk for å samle erfaringer før nye endringer innføres for alle. Dette er tidsavgrensede forsøk for enkelt skoler/trinn hvor kommunene må søke om å få være med, og der evaluering står sentralt. I Bærum kommune er flere ungdomsskoler med i ulike forsøk i samarbeid med Utdanningsdirektoratet: Forsøk med en eller to karakterer i faget norsk Forsøk med programmering som valgfag (se punkt nedenfor) Satsing på praktisk-estetiske fag I 2016 bevilget Kommunestyret kroner over fire år for å forsterke innsatsen med de kreative og praktiske fagene, gjerne gjennom samarbeid med næringslivet. Ungdomsskolene kan søke om midler for disse årene til satsinger innen fagene musikk og kunst og håndverk. Målet med satsingen er: å utvikle de kreative og praktiske fagene på ungdomsskolene å la praktisk-estetiske fag bli elevenes utdannings- og yrkesvalg. Seks ulike skoler deltar i ulike langsiktige prosjekter knyttet til praktisk-estetiske fag. Temaene i prosjektene er blant annet design, foto og musikk. Rådmannen vil presentere en samlet status for dette arbeidet i Tilstandsrapporten for

36 3.3.4 Livsmestring I overordnet del av læreplanverket som trer i kraft høsten 2020, inngår folkehelse og livsmestring som ett av tre tverrfaglige temaer. I barne- og ungdomsårene er utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet særlig avgjørende. Innen hovedområdet Livsmestring har det vært igangsatt ulike tiltak på skolene. I tillegg til det arbeidet som gjøres lokalt på hver skole, har rådmannen siden våren 2013 arbeidet spesielt med å tilby ledergruppene veiledning i hvordan de kan skape et langsiktig og helhetlig systematisk arbeid med læringsmiljøet. Livsmestring handler om å kunne forstå og kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv. Videre hvordan barn og unge skal lære og håndtere medgang og motgang på en best mulig måte. I bærumsskolen er det forsøkt en bred tilnærming ved å trekke inn fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk og forbruk/ personlig økonomi. Verdivalg, mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner er også trukket inn i innsatsen. Noen av områdene har også blitt videreført i egne handlingsplaner som gjelder overordnet for en rekke av tjenestene for barn og unge i Bærum kommune Mobbeknapp på skolenes nettsider I sak 018/17 besluttet hovedutvalg for barn og unge å opprette en «mobbeknapp» på alle skolenes hjemmesider. Mobbeknappen ble tilgjengelig fra skolestart I 2018 er det kommet inn 39 meldinger fra tolv forskjellige skoler. Det er gjort en betydelig innsats for å spre kunnskap om «mobbeknappen». Likevel opplever rådmannen at berørte parter velger direkte henvendelse til ansatte i skolen eller til Tryggkontaktene. Henvendelsene fordeler seg slik: Henvendelser mobbeknapp Mobbing mellom elever Klassemiljø Enkelthendelse Mobbing fra ansatt 36

37 Trygg-kontakt I 2016 ble det opprettet en stilling som «Trygg-kontakt». Trygg-kontakten har en ombudsfunksjon som kan bistå elever, foreldre og skoler som opplever behov for ekstern bistand i utfordrende saker knyttet til psykososialt oppvekstmiljø. Trygg-kontakten skal arbeide for at elevenes rettigheter blir ivaretatt og gi bistand slik at en sak løses hos rett instans. Trygg-kontakten skal være et lavterskeltilbud til elever og foresatte og skal være en brobygger mellom alle involverte parter. I dag fordeles Trygg-kontaktrollen på to spesialrådgivere knyttet til kommunalsjef for oppvekst skole. I den forbindelse har rådmannen utarbeidet en informasjonsbrosjyre til foreldre om rettighetene til et trygt og godt skolemiljø og hvor de kan ta kontakt dersom deres barn ikke opplever et godt psykososialt miljø på skolen eller arenaer som har sammenheng med skolen Nettverk for miljølærere Fra bevilget kommunestyret midler til å opprette miljølærere i 25 prosent stilling på alle barneskoler. I tillegg har alle ungdomsskoler sosiallærere. Rådmannen har arrangert åtte lærende nettverk for miljølærere, sosiallærere, avdelingsledere og helsesøstre ved alle skoler i løpet av skoleåret. Temaene for nettverkene har eksempelvis vært Circle of Security (COS) i skolen, «Angsten i klasserommet», «Hvordan snu en negativ klassekultur», «God oppstart av skoleåret», gjennomgang av lovverket og «Trygt skolemiljø», samt forebygging av vold og seksuelle overgrep. Miljølærerne har opprettet et digitalt forum for å dele erfaringer og utfordringer, der de kan få innspill fra andre kollegaer Læringsmiljøprosjektet I perioden deltok Gullhaug, Bærums Verk, Lesterud og Mølladammen skoler i «Læringsmiljøprosjektet». Prosjektet er initiert av Utdanningsdirektoratet og ledes av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger. Prosjektet gikk over fire semestre med veiledning og oppdatert kunnskap om mobbingens psykologi, avdekking og stopping av mobbing, god klasseledelse og organisasjonsutvikling. Kunnskapen og erfaringen som de fire skolene har fått deles med øvrige skoler. Skolene har forpliktet seg til mellomarbeid mellom veiledningene/fagøktene. Skolene og tilhørende skolefritidsordninger gis 2-3 fagøkter i semesteret og veiledning ca. hver 6. uke. Fra skoleåret 2017/2018 ble Læringsmiljøprosjektet i Bærum utvidet til også å gjelde skoler og barnehager i Fornebuområdet. Barnehagene og skolene som er med i prosjektet er Forneburingen barnehage, Fornebu Idrettsbarnehage, Nansenparken barnehage, Hundsund barnehage, Storøya barnehage, Snarøya skole, Storøya skole, Lysaker skole og Hundsund ungdomsskole. Fra skoleåret 2018/2019 har også Rykkinn skole, Evje skole og Grav skole og et utvalg barnehager deltatt i Læringsmiljøprosjektet. Driften av de lokale læringsmiljøprosjektene er et samarbeid mellom kommunalsjefene for barnehage og skole Forskningsprosjektet «ROBUST» Skoleåret 2018/2019 har kommunens ungdomsskoler deltatt i forskningsprosjektet «ROBUST» i regi av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger. Elevene gis undervisning og trening i lærende tankesett, evnen til å regulere emosjoner, evnen til problemløsning, oppmerksomt nærvær, sosial 37

38 kompetanse og sosialt ansvar. Arbeidet følgeforskes av Læringsmiljøsenteret og Handelshøgskolen ved UiS. Det er også de som har vært ansvarlig for kompetanseheving for bærumsskolens lærere. Halvparten av elevene på 8. trinn har fått opplæring i ulike strategier for livsmestring en time i uken i 20 uker. Den andre halvparten har fungert som kontrollgruppe og har fått opplæring i filosofi og retorikk i tilsvarende omfang. Dette har foregått i regi av Universitetet i Sørøst-Norge. Resultatene av prosjektet er ventet høsten Prosjektet har vært et pilotprosjekt for et større prosjekt («Resilient») som skal gjennomføres skoleåret 2019/2020 også i andre kommuner Relasjoner i teknologitette omgivelser I løpet av 2018 var nettbrett innført ved samtlige skoler. Den digitale skolehverdagen gir uante muligheter for læring, mestring og motivasjon, men krever en ny og annen rolle for oppdragere og utdannere. Rådmannen har arbeidet med kompetanseutvikling på tvers av skoler knyttet til utvikling av barn og unges dømmekraft, kunnskap om personvern og potensielle konsekvenser knyttet til bruk av teknologi. I tillegg er det helt sentralt at barn og unge blir bevisst sin tilstedeværelse på nettet og får kunnskap om hva de kan gjøre for å stoppe digital mobbing og hvor de kan henvende seg for å få kontroll over situasjonen og hindre at informasjon spres Digital dannelse Rådmannen har etablert lærende nettverk knyttet til digital dannelse, der alle skoler deltar med en skoleleder, en miljølærer og en digital veileder. Nettverkene har foregått over en periode på ett år og har ulike temaer knyttet til for eksempel nettvett, sosiale medier, digital dømmekraft, sikkerhet og personvern og kritisk tenkning. Både Torgeir Waterhouse, Politiet og SLT-koordinatorene har vært viktige bidragsytere i dette nettverket. Som en del av arbeidet, har alle skolene utarbeidet en lokal plan for hvordan de skal arbeide med digital dannelse. Skolenes ansatte har også fått kompetanseheving i regi av sikkerhetsansvarlig i DigIT. Bærum kommune har også hatt et samarbeid med Telenor knyttet til utprøving av deres nye ressurs for nettvett og digital dannelse, «Bruk hue» Gode overgangsrutiner Høsten 2017 vedtok hovedutvalg for barn og unge nye rutiner for overgangen mellom barnehage og skole. De nye rutinene innebærer blant annet et sonesamarbeid som skaper flere samarbeidsarenaer mellom barnehagene og skolene og bruk av felles grenseobjekter i kommunen (alle barnehager og skoler introduserer elevene for en felles lek, bok, sang og spill). I tillegg sikrer felles rutiner at barnas stemme i overgangen kommer tydeligere frem, ved at de i tillegg til skjemaet foreldrene og barnehagen fyller ut, også fyller ut sitt eget «Her er jeg!»-skjema som sendes aktuell skole og SFO før skolestart. Rutinene skal evalueres våren Hovedutvalg for barn og unge vedtok på samme måte nye overgangsrutiner mellom barnetrinn ungdomstrinn og videregående skole våren Rutiner som fokuserer på elevens beste og forebyggende tiltak blant annet ved at det opprettes dialog tidlig og at det sikres god informasjon og forutsigbarhet. 38

39 Fraværsrutiner I 2018 (sak 014/18) behandlet Hovedutvalg for barn og unge nye fraværsrutiner for bærumsskolen. Revideringen har vært et samarbeid mellom skole, PP-tjenesten, helsetjenester barn og unge, psykisk helseteam og barneverntjenesten. Rådmannen har arrangert en fagsamlinger for alle involverte aktører. Videre arbeides det med spesifisering av spesielt utfordrende områder hvor det er behov for ytterligere presisering og innsats Psykologisk førstehjelp I samarbeid med Helsetjenester for barn og unge, får alle elever på 2., 5. og 8. trinn tilbud om psykologisk førstehjelp. Det er helsesøster som gjennomfører undervisningsopplegget i samarbeid med skolen. Målet er å lære barn og unge mestringsstrategier til å takle psykisk stress og dagligdagse utfordringer. «Hjelpehånden» er utgangspunktet i førstehjelpsskrinet. Elevene stiller seg fem spørsmål, ett til hver finger: Hva skjer? Hvilke følelser har jeg? Hvilke rødtanker får jeg? Hvilke grønntanker får jeg? Hva kan jeg gjøre? Til slutt spør de seg: Hvem kan hjelpe meg? Å identifisere såkalte «grønntanker» og «rødtanker» er sentralt. Rødtankene er de sterke og ødeleggende, mens de alternative grønntankene kan gjøre barna mer glade og mindre sinte, triste eller redde. Skolehelsetjenesten og Psykisk helseteam tilbyr også undervisning om psykologisk førstehjelp til lærere, og holder også kurs for foresatte til elevene på 5. og 8. klassetrinn. Som en del av arbeidet har enkelte skoler hvert år en temauke om psykisk helse «Alle har en psykisk helse. Målet er å bevisstgjøre elevene på at psykisk helse er en integrert del av alles liv. I temauken bruker de én dag på hva som gjør oss godt i livet, én dag på utfordringer en kan møte som ikke gjør en godt, og én dag på løsninger og hjelp. I denne forbindelse lærer elevene psykologisk førstehjelp av helsesøster (med kontaktlærere til stede). Uken er en del av skolenes mobbe- og helseforebyggende arbeid Oppfølging av nyutdannede lærere Rektor har det overordnede ansvaret for nyutdannede på egen skole. På hver skole er det internt rekruttert en erfaren veileder/ mentor til de nyutdannede lærerne som starter opp. Veilederne får også kompetanseutvikling gjennom skoleåret parallelt med deres jobb som veiledere for nytilsatte lærere ved egen skole. Skoleåret 2018/2019 er det 64 nyutdannede lærere i bærumsskolen, og 35 veiledere. Veiledningen følger en strukturert innholds- og tidsplan. Det gis veiledning blant annet innen å forstå sin egen skole, og andre pedagogiske utfordringer. Alle nyutdannede lærere har også fått tilbud om veiledning i klasseledelse gjennom Marte Meo-prinsippene. De nyutdannede lærerne har deltatt på fem heldagssamlinger i lærende nettverk i løpet av skoleåret. I tillegg til veiledning om det å være nyutdannet, har de nyutdannede lærerne fått opplæring i relasjons- og ledelseskompetanse, foreldresamarbeid, profesjonsfaglig digital kompetanse og kompetanse knyttet til elever i risiko. Ellers foregår det mye viktig veiledning og kompetanseutveksling i de faste ukentlige møtene mellom nyutdannet og veileder lokalt på egen skole. 39

40 Veilederne har deltatt i lærende nettverk med fire samlinger i løpet av skoleåret. De to første er en introduksjon til veiledning som fag, mens de to siste har handlet om veiledning knyttet til klasseledelse Opplæring av nyansatte i SFO En god relasjon mellom voksen og barn er det aller viktigste grunnlaget for læring og trivsel i skolen. Mange nyutdannede lærere og nyansatte i SFO opplever det relasjonelle arbeidet med elevene som mest utfordrende. Alle nyutdannede lærere i bærumsskolen og nytilsatte i SFO får kompetanseheving knyttet til relasjons- og ledelseskompetanse det første året de er tilsatt. I tillegg har alle SFO-er fått tilbud om kompetanseheving knyttet til observasjon av det sosiale samspillet blant barn. 40

41 3.3.5 Digital skolehverdag I juni 2017 (sak 075/17) besluttet kommunestyret i Bærum at alle elever i bærumsskolen skal ha en digital skolehverdag. Høsten 2018 hadde alle elever og lærere i bærumsskolen hvert sitt nettbrett. Kompetanseheving og videreutvikling av dette arbeidet har stått sentralt i Implementering og videreutvikling har vært samlet i en prosjektmodell og har i hele perioden hatt en bredt sammensatt styringsgruppe bestående av kommunalsjef og seksjonsleder fra Oppvekst skole, prosjektledelsen, DigIT og Utdanningsforbundet. Det har videre vært en tett kobling til ansatte innen øvrige kommunale tjenester i henhold til behov i ulike sakskompleks En velfungerende administrasjonsløsning Bærum kommune ved DigIT har utviklet en velfungerende administrasjonsløsning for nettbrettene i bærumsskolen. Løsningen består i en såkalt «flåtestyring» som betyr at alle funksjoner styres og følges opp av DigIT som distribuere applikasjoner, sette restriksjoner på nettbrettene og administrere brukerstøtte i tett dialog med Grunnskoleavdelingens prosjektledelse Videreutvikling av systemer og rutiner I forbindelse med utrulling av Digital skolehverdag har rådmannen etablert flere rutiner. Dette innebærer blant annet rutiner for risikovurdering, bestilling og evaluering av apper, rutiner for ITsikkerhet og personvern og rutiner for informasjon og kommunikasjon med ansatte og foreldre. Rådmannen opplever stor interesse for arbeidet med digital skolehverdag fra andre kommuner i landet, og både prosjektgruppen og skolene mottar svært ofte besøk. Dette er viktige møtepunkt for drøfting av egen praksis samt innspill fra utenforstående Prosjekt «Oppvekstadministrative systemer» Rådmannen signerte kontrakt med Tieto Education i desember 2017, etter en lang og grundig anskaffelsesprosess av en ny administrasjonsløsning til skole og SFO. Rådmannen startet implementeringen og driftssettingen av de nye løsningene ved oppstart av skoleåret 2018/2019. Implementeringen av noen områder av det oppvekstadministrative systemet har vært utfordrende. I kravspesifikasjonen var det en del nye funksjoner som skulle løses i det systemet Tieto ga kommunen tilbud om. Deler av disse løsningene har imidlertid tatt mer tid enn avtalt. Rådmannen etablerte raskt tett kontakt med leverandørens toppledelse med formål om snarlig løsning i henhold til kravspesifikasjon og inngått avtale. Arbeidet forventes å være ferdig i løpet av første halvår i Følgeevaluering av Digital skolehverdag I juni 2018 forelå evalueringsrapporten fra Rambøll Management Consulting om de foreløpige erfaringene med Digital skolehverdag. Evalueringen konkluderer med at det er en positiv, men forsiktig kvalitetsforbedring av den pedagogiske bruken av nettbrett i bærumsskolen, f. eks gjennom mindre bruk av formidlingspedagogikk, større bruk av multimodalitet i læringsarbeidet, læringsfilmer, STL+ og samarbeid mellom elever. Observasjoner av undervisningen viste mange eksempler på at den teknologiske innretningen innebærer en «modifisering» av undervisningen, altså at man ved hjelp av nettbrettene kan legge til rette for en relevant og fremmende undervisning. 41

42 Rapporten løfter videre frem at tilpasningene til elever med særskilte behov foregår mer sømløst i læringsfellesskapet, og at lærerne oppgir at de har mer kapasitet til å følge opp hver enkelt elev og til å kunne differensiere undervisningen. Flere lærere oppgir at de har en mer effektiv arbeidshverdag, og at elevene får en mer effektiv læringshverdag. Elevene sier at de jobber mer effektivt og finner fram ting raskere. Nettbrettene gir dem mulighet til å jobbe på en annen måte enn tidligere. Elevene opplever større grad av variasjon og tilpasning enn før. Flere mener at nettbrettet er med på å skape et sosialt fellesskap. Andre løfter frem at de har blitt flinkere på kildekritikk. 2/3 av foreldrene mener at elevene har utviklet sin digitale kompetanse i stor grad, og at nettbrettet har en positiv påvirkning på læringsarbeidet. Flere foreldre opplever at de har blitt mindre skeptiske til nettbrettbruken etter at eget barn har tatt dette i bruk. Samtidig viser rapporten at bruken av nettbrett synes å fungere bedre på barneskolene enn ungdomsskolene. Flere ønsker seg tilgang til hodetelefoner og tastatur. Foreldre gir også uttrykk for at de er bekymret for barnas totale skjermtid. Noen er også opptatt av barnas arbeidsstilling og potensielle helseplager samt om elevene fortsatt lærer seg håndskrift. Rambøll har identifisert flere områder som vil være viktige for utviklingen av lærernes praksis i en digital skolehverdag: Rike oppgaver som legger til rette for dybdelæring Vurderingspraksis/ tilbakemelding til elevene Fokus på progresjon Digital dannelse Innføring av programmering på alle klassetrinn Samskrivingsverktøy for både ansatte og elever Videreutvikle gode praksisfellesskap Rapporten understreker at følgende bekymringer må følges opp: Drøfte elevers skjermtid i ulike forum med bredt sammensatt deltakelse Elevenes behov for hodetelefoner og tastatur Fortsette fokus på arbeidsstilling og forebygge fysiske plager Rådmannen har presentert resultatene fra rapporten for alle skoleledere, samt at skolene har drøftet funnene i elevråd, i personalet og i SU. Rådmannen har ellers fulgt opp evalueringens funn og anbefalinger blant annet med innkjøp av tastatur, utarbeidet ergonomifilmer, i tillegg til at ergoterapeuter har hatt opplæring i flere klasserom. Ellers har opprettelse av lokale Digiråd med foreldre, elever og ansatte ved skolen, vært viktige arenaer for lokal drøfting av sentrale utfordringer og muligheter i en skolehverdag og en fritid med teknologitetthet. 42

43 Kompetanseheving av skoleledere og lærere Kompetanseheving av lærere og skoleledere Opplæring ved innføring Ved innføring av nettbrett har alle skoler fått et standardisert opplæringsprogram på to intensive opplæringsdager. Etter kort tids praksis får skolene praktisk veiledning på skolen direkte i klasserommene, i tillegg til tre veiledningsøkter gjennom første semester. Denne opplæringen foregår ved hjelp av «digitale fyrtårn», som er 25 spesielt dyktige lærere fra andre skoler i Bærum. I tillegg har hver skole flere «digitale veiledere» på hvert trinn. De digitale veilederne får opplæring i forkant av innføringen og underveis i skoleåret, og skal bistå med kompetanseheving og være støttespillere og igangsettere på egen skole. Bruken av «fyrtårn» og «digitale veiledere» har vært en strategisk beslutning, for å videreutvikle bærumsskolens kompetanse i stedet for å leie inn eksterne ressurser, og ikke minst for å beholde ekspertise og kompetanse i egen organisasjon. Kompetanseheving av skoleledere I forkant av utrullingen av en ny pulje har alle skolelederne deltatt på samlinger der de arbeider med strategiske implementeringsplaner og får opplæring og informasjon om utrullingen. Skolelederne møtes videre jevnlig gjennom de to første årene for å reflektere og dele erfaringer knyttet til egen skoles praksis og strategi for videre utvikling. Alle nye nettbrettskoler får en fadderskole som de kan spørre til råds og samarbeide med. Fadderskolene er senere blitt til etablerte nettverk av samarbeidsskoler (se nedenfor). Nettverk for digital profesjonsutøvelse Fra høsten 2018 har alle skoler deltatt i lærende nettverk knyttet til digital profesjonsutøvelse. Nettverket dreier seg i stor grad om hvordan lærere og ledere kan legge til rette for gode læringssituasjoner for elevene ved hjelp av nettbrettet. Skoleåret 2018/2019 har det vært arrangert fire nettverkssamlinger, med temaene «profesjonsfaglig digital kompetanse», «dybdelæring» og «digital didaktisk design». En viktig del av arbeidet med digital profesjonsutøvelse handler også om digital dannelse (se kapittel 3.3.4). Samarbeidsskoler Rådmannen har etablert samarbeidsskoler på tvers av kommunen. Samarbeidsskolene møtes for erfaringsdeling og refleksjon, både i nettverket for digital profesjonsutøvelse og på egenhånd to tre ganger i året. Ordningen bidrar til å skape et kollektivt profesjonsfelleskap der praksisfortellinger, drøfting og refleksjon står sentralt. Flere av samarbeidsskolene har også arrangert Teach Meet på tvers av skoler (se nedenfor). Tospråklige lærere Rådmannen har også gitt kompetanseheving til alle tospråklige lærere i kommunen, slik at de kan bruke nettbrett som kommunikasjonsverktøy i samspill med elever og deres foreldre. Foreløpige erfaringer viser at elever som mottar tospråklig fagstøtte opplever at den tospråklige læreren blir mer tilgjengelig og at læringsutbyttet fra de ordinære timene blir bedre. 43

44 Teach meet Rådmannen har fortsatt med arrangementet «Teach meet», som er et arrangement der lærere fra hele kommunen møtes på kveldstid for å dele gode erfaringer fra bruk av nettbrett samt sosialt fellesskap Oppfølging av skoleledere For å lykkes med Digital skolehverdag, er det avgjørende at skolelederne viser tydelig retning, følger opp og skaper lokal kapasitet via kompetanseheving og støtte til lærerne. Utover den kvalitetsoppfølgingen som skjer i lederdialogen mellom seksjonsleder og skoleledere, har prosjektet «Digital skolehverdag» hatt jevnlige oppfølgingsmøter med skoleledergruppene ved alle nettbrettskolene i løpet av Programmering Kommunestyret har bevilget midler til programmering i bærumsskolen. Rådmannen har en tredelt innsats på feltet. Koding på SFO Alle skoler har fått opplæring og utstyr slik at de kan tilby koding med eksempelvis Lego WeDo i SFO på trinn. Programmering valgfag Alle ungdomsskolene tilbyr programmering som valgfag fra skoleåret 2018/2019. For å sikre erfaringsdeling og utvikling har rådmannen etablert et nettverk for lærere som underviser i programmering valgfag. Programmering på alle trinn Høsten 2017 vedtok hovedutvalg for barn og unge (sak 080/17) å innføre programmering som en del av den ordinære undervisningen på flere trinn på alle skoler i Bærum. Fra og med skoleåret har rådmannen iverksatt et opplæringsløp for lærere og elever knyttet til programmering på alle trinn. Bærumsskolens plan for programmering Rådmannen har laget en opplæringsplan for programmering i bærumsskolen. Planen tar utgangspunkt i kompetansemålene på hvert hovedtrinn og har konkrete læringsmål knyttet til både fag og programmeringsferdigheter. Opplæringsplanen går fra trinn og har en progresjon der elevene går fra konkret og fysisk programmering de første skoleårene til mer abstrakt tekstprogrammering. På de laveste trinnene foregår programmeringen ved hjelp av «Blue Bots» (små roboter som kan utføre kommandoer elevene gir til dem). På 3. og 4. trinn foregår programmeringen ved hjelp av appen «Scratch jr.», der elevene gir kommandoer ved hjelp av blokker. På trinn bruker elevene Micro:bits, som også er en form for blokkprogrammering, mens elevene på ungdomstrinnet programmerer ved hjelp av 44

45 tekstprogrammering. De ulike trinnene gjennomfører minimum tolv timer programmering i løpet av skoleåret. Kompetanseheving av lærere Rådmannen har bistått skolene med innkjøp av utstyr, utarbeidet opplæringsprogram med tilhørende lærerveiledninger og gitt kompetanseheving til aktuelle lærere på alle trinn. Totalt har ca. 450 lærere deltatt i kompetansehevingen. I evalueringen svarer majoriteten at kursinnholdet var lett å forstå, at innholdet er praksisnært og realistisk å gjennomføre, i tillegg til at lærerveiledningen ser ut til å være et godt verktøy. Enkelte lærere på ungdomstrinnet oppgir at opplæring i tekstprogrammeringen gikk for fort, eller var for avansert. Det aller fleste oppgir imidlertid at de føler seg i stand til å gjennomføre programmering med elever etter kurset. Føler du deg i stand til å gjennomføre programmeringen med elever etter kurset? 100% 100% 97% 100% 95% 88% 92% 80% 60% 40% 20% 63% 57% 0% 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn trinn Opplæringen av lærerne som underviser i programmering valgfag ble gjennomført av Simula som også ga 18 lærere et dybdekurs på 40 timer i programmering. Samtlige deltakere skrev i evalueringen at de var svært godt fornøyde med opplæringstilbudet og ville anbefalt det til andre. Den teknologiske skolesekken I november 2018 fikk Bærum kommune to millioner kroner fra Kunnskapsdepartementet og «Den teknologiske skolesekken» til programmeringsutstyr. Mer fysisk programmeringsutstyr fører til at flere trinn kan ha programmering samtidig. Det muliggjør også arbeid med mer omfattende, tverrfaglige prosjekter, fordi elevene kan beholde utstyret over tid Prosjekt «Digitale læremidler» - en innovativ anskaffelse Rådmannen har kartlagt skolenes behov for bedre, tilpassede digitale læremidler, og har med utgangspunkt i dette etablert samarbeidsprosjektet «Digitale læringsmidler» med en rekke kommuner. Prosjektets formål er å etablere en infrastruktur for valg og bruk av digitale læremidler. For å utvikle markedet i den retningen skolene har behov for, er det nødvendig å samarbeide på tvers av kommuner og statlige aktører. Rådmannen har invitert andre kommuner og statlige aktører 45

46 til å delta inn i prosjektet. Prosjektet regnes som så innovativt i norsk sammenheng at det i februar 2018 fikk tildelt kroner fra Regionalt Forskningsfond. Rådmannen arrangerte en dialogkonferanse i samarbeid med blant annet leverandørutviklingsprogrammet i juni Mer enn 200 representanter for leverandører og kommuner deltok. Denne konferansen dannet grunnlaget for 28 leverandørdialoger avholdt høsten Erfaringer og innspill er verdifullt i satsingens videre utvikling Lærerspesialister Siden våren 2015 har Bærum kommune pilotert funksjonen som lærerspesialist. Skoleåret 2018/19 har vi tolv lærerspesialister i Bærum, fordelt på fagområdene matematikk, begynneropplæring, leseog skriveopplæring og profesjonsfaglig digital kompetanse. Lærerspesialistene skal bidra til profesjonsutvikling i personalet og møtes i nettverk fire ganger i året. Skolelederne som har lærerspesialister møtes til erfaringsutveksling to ganger i året. Skoleåret 2019/2020 har Bærum kommune søkt om å utvide ordningen til 20 spesialister, fortrinnsvis knyttet til begynneropplæring og profesjonsfaglig digital kompetanse Skolefritidsordning lekende læring I Bærum går nesten 90 prosent av elevene på trinn på SFO. Kvalitetsplanen for SFO, «Lekende læring», er et viktig verktøy for å videreutvikle SFO som en ny arena for læring. Alle skoler har en egen utviklingsplan for SFO, som sees i sammenheng med skolens utviklingsplan. Utviklingsområdene i kvalitetsplanen for SFO er Omsorg, trygghet og trivsel, Lek, Kultur og Fysisk aktivitet. I tillegg skal det arbeides systematisk med kvalitetsutvikling Sammenheng skole og SFO Skolefritidsordningen skal bidra til å styrke barnas motivasjon, mestringsfølelse og læring. Inspirerende og lekbaserte aktiviteter i et inkluderende fellesskap skal være bærebjelken. Aktivitetene og det pedagogiske opplegget skal bidra til å skape god sammenheng og helhet i barnas skoledag. Dette var også ett av prinsippene da bærumsskolen endret ledermodell i Den nye ledelsesmodellen innebærer at skole og skolefritidsordning blir knyttet tettere sammen for å skape mest mulig helhet for barna og skape grunnlag for merverdi mellom de to tjenestene som er i samme organisasjon. Overgangen fra ordningen med SFO-leder uten formelle krav til relevant utdanning til ny ordning med avdelingsleder med pedagogisk utdanning for skoleslaget har vært viktig og krevende. Det har vært viktig for å skape helhet for barna og det har vært viktig for å utvikle det faglige potensialet. Avdelingslederne med ansvar for SFO skal skape en forståelse for skolen og skolefritidsordningen som helhetlig organisasjon. Skolene har klare mål i sine utviklingsplaner om tettere samarbeid mellom skole og skolefritidsordning, blant annet ved å skape felles planleggingsarenaer for lærerne og assistenter, og ved å etablere ulike aktiviteter som har relevans for både skole og skolefritidsordning. Eksempler på aktiviteter som allerede foregår er tall- og bokstavgrupper i SFOtiden på 1. trinn, der lek med digital tavle er et sentralt innslag. I tillegg arrangerer flere skolefritidsordninger i kommunen lesegrupper, bibliotekgrupper, spillgrupper, datagrupper (Kidsa koder, koding med Lego WeDo), musikalgrupper, bakegrupper der elevene får erfaring med mål og 46

47 vekt, kunst- og håndverksgrupper, engelsk- og spanskgrupper. I tillegg har de aller fleste skoler tilbud om tilrettelagte aktiviteter gymsalen i SFO-tiden hver dag. Det er en målrettet innsats innen fysisk aktivitet og sosialt samspill hver dag. Rådmannen ser at SFO som læringsarena har et stort potensial og har systematisk arrangert nettverkssamlinger mellom avdelingslederne med ansvar for SFO. Dette for å dele kunnskap, løse utfordringer i fellesskap og legge til rette for innovative rammer for alle muligheter som ligger i å videreutvikle skolefritidstilbudet. SFO blir i stadig større grad en arena der lek og læring går hånd i hånd. Kvalitetsplanen «Lekende læring» revideres våren Et trygt og godt skolemiljø Arbeidet med å sikre at alle elever har et trygt og godt psykososialt miljø omfatter selvsagt også SFO. Trivsel og tilhørighet er svært viktig for den enkelte elevs livsmestring. Medarbeidere i SFO har et viktig ansvar i dette arbeidet, og planen «Trygt skolemiljø» gjelder også for SFO. Det har derfor vært et viktig utviklingsområde å gi alle ansatte i SFO god innsikt i systematisk arbeid med rutiner for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing og andre krenkelser. Det er spesielt viktig arbeid i virksomheter som SFO hvor det er færre faste strukturer enn i skolen. Samarbeidet med skolens medarbeidere er også avgjørende for å sikre den enkelte elev helhet og oppfølging fra de kommer til skolen og til de går hjem. Systemisk arbeid knyttet til dette har vært en viktig innsats med av kompetanseheving for ansatte i regi av Trygg-kontaktene. Elever som har vært utsatt for krenkelser har ofte også tiltak i aktivitetsplanen som følges opp i det daglige av medarbeidere i SFO Rekruttering I kjølvannet av innføring av avdelingsledere i skolefritidsordningen har det skjedd en endring i tilsettinger av medarbeidere med økt formell utdannelse. Parallelt understrekes det at det fortsatt er viktig og riktig med medarbeidere som bidrar med viktig kompetanse og ferdigheter blant annet innen aktiviteter hvor de har spesifikke interesser og erfaring. Det nevnes eksempler innen idrettsgrener, kulturaktiviteter og friluftsliv. Rådmannen følger denne utviklingen med interesse Utvidelse av SFO-tilbudet I 2018 innførte Eikeli SFO også skolefritidstilbud for elevene på 6.trinn som en forlengelse av det etablerte tilbudet de har for elever på 5.trinn. Tilbudet gis tre dager per uke. Avdelingsleder ved Eikeli skole og SFO orienterte hovedutvalget for barn og unge om organiseringen av tilbudet. 47

48 3.4 Resultatkvalitet Bærumsskolens visjon er at alle elever skal ha maksimalt faglig og sosialt utbytte av opplæringen. Å måle kvalitet i skolen, er utfordrende, fordi skolenes virkelighet er svært sammensatt, og for kompleks til å kunne gi noen enkle årsaksforklaringer basert på tall på et aggregert nivå. Likevel er det til syvende og sist elevenes resultater som gir oss best indikasjon på om bærumsskolen lykkes med sitt arbeid med forbedring og utvikling. Bruk av undersøkelser, tester og eksamensresultater forteller noe om hvordan kvaliteten av opplæringen faktisk er, og kan være en støtte for videre utvikling av hver enkelt skole. Så lenge de som leser tallene er klar over at tallene alltid vil være forenklinger av virkeligheten, og at man ved bruk av prøver bare i noen grad lykkes med å måle det en har tenkt til å måle, skulle man ha et godt utgangspunkt for å bruke resultater om elevers læringsutbytte som indikasjon på kvaliteten i skolen, og hvordan den kan utvikles videre Læringsmiljø Læring og mestring er skolens hovedoppdrag. I det videre vises gjennomsnittsresultater fra Elevundersøkelsen, som gjennomføres hver høst for elever på trinn i Bærum Motivasjon for skolearbeidet Elevene i Bærum svarer at de har litt høyere motivasjon for skolearbeidet enn årene før. Elevene i Bærum er omtrent like motivert for skolearbeidet som snittet for Akershus og landsgjennomsnittet. Jentene ser ut til å ha en litt høyere motivasjon for skolen enn gutter. Motivasjon 7. trinn Bærum ,0 4,0 4,2 3,8 4 3,0 2,0 1, ,0 Interessert i å lære Liker skolearbeidet Gleder meg til å gå på skolen 48

49 Motivasjon 7. trinn Sammenligning med andre ,2 3, Interessert i å lære Liker skolearbeidet Gleder meg til å gå på skolen Bærum Akershus Nasjonalt 5,0 4,0 Motivasjon 7. trinn fordelt på kjønn Høsten ,2 4,3 3,7 3,8 3,9 4,1 3,0 2,0 1,0 Gutter Jenter 0,0 Interessert i å lære Liker skolearbeidet Gleder meg til å gå på skolen 49

50 Trivsel på skolen Elevens generelle trivsel gir en indikasjon på hvordan det psykososiale miljøet i bærumsskolen er. På spørsmålet Trives du på skolen? oppgir 87,9 prosent av elevene at de trives godt eller svært godt på skolen. 1,7 prosent oppgir at de ikke trives på skolen (ikke noe særlig/ikke i det hele tatt). Sammenligner vi Bærums tall med landsgjennomsnittet, ser vi at det er flere elever som trives i Bærum enn det nasjonale snittet. Det er få forskjeller mellom jenter og gutter med hensyn til trivsel på skolen. Trivsel Utvikling Bærum Bærum 2017 Bærum % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt Trivsel Bærum - nasjonalt Bærum 2018 Nasjonalt 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt Trivsel på skolen Kjønnsforskjeller på klassetrinn 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 5. trinn 6. trinn 7. trinn 8. trinn 9. trinn 10. trinn 50 Gutt 2018 Jente 2018

51 Mobbing Hvor mange elever blir mobbet? Det viktigste for elevenes trivsel er fravær av mobbing og krenkelser. På spørsmålet Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene svarer 95,2 prosent av elevene i Bærum at de ikke har blitt mobbet i det hele tatt, eller en sjelden gang. 4,7 prosent av elevene svarer at de har blitt mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere. Dette tilsvarer 417 elever i bærumsskolen. Det er verdt å merke seg at andelen elever som svarer at de blir mobbet på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere er høyere enn andelen elever som oppgir at de ikke trives på skolen (47 elever). Mobbing Utvikling Bærum Bærum 2017 Bærum % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uken Flere ganger i uken Mobbing Bærum - nasjonalt Bærum 2018 Nasjonalt 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uken Flere ganger i uken 51

52 Kjønns- og aldersforskjeller Figuren nedenfor viser at det er flest elever på 5. trinn som sier at de blir mobbet. Overgangen fra trinn er en sårbar periode i barnas liv da de ulik takt går over i ny fase utviklingsmessig og etter hvert kommer over i et nytt stadium hvor de evner økt refleksjon. Noen kaller overgangen «å kunne tenke om egne tanker». Perioden karakteriseres med blant annet at nye vennskap dannes på grunnlag av felles interesser mens vennskap tidligere i større grad var bygd på vennskap knyttet til geografisk nærhet og felles barnehagebakgrunn. Denne endringen kan på den annen side bety at andre uforstående opplever seg forlatt. Utviklingen gir grunnlag til innsats på området knyttet til både elever og foreldre. Det er ellers noe flere jenter på 6. trinn som sier at de blir mobbet, og noe flere gutter på 10. trinn. Den svake tendensen vi så i fjor til at det var flest gutter på 5. trinn som opplever å bli mobbet og noe flere jenter på 9 og 10. trinn finner vi ikke igjen i tallene for Det kan tolkes som spesifikk innsats ga ønsket resultat. 10% Mobbing Kjønnsforskjeller på klassetrinn 8% 6% 4% 2% 0% 5. trinn 6. trinn 7. trinn 8. trinn 9. trinn 10. trinn Gutt 2018 Jente

53 Digital mobbing 98,5 prosent av elevene svarer at de ikke har blitt mobbet digitalt i det hele tatt, eller en sjelden gang. 1,7 prosent svarer at de har blitt mobbet digitalt 2-3 ganger i måneden eller oftere. Av de som sier de blir mobbet digitalt, er det flest som sier at de ble kalt stygge ting og ertet på en sårende måte, og at de blir holdt utenfor og baksnakket. Elevene som sier de blir mobbet digitalt, svarer at de i større grad blir mobbet av noen som ikke går på skolen/som de ikke kjenner. Det er kun 0,6 prosent av elevene som svarer at de har vært med på å mobbe noen andre digitalt. Digital mobbing Utvikling Bærum Bærum 2017 Bærum % 85 % 90 % 95 % 100 % Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uken Flere ganger i uken Digital mobbing Bærum - nasjonalt Bærum 2018 Nasjonalt 80 % 85 % 90 % 95 % 100 % Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uken Flere ganger i uken 53

54 Bruk av PC/data/Internett Når det gjelder bruk av PC/data/Internett i undervisningen, ser vi at bærumselevene bruker digitale verktøy i svært mye større grad enn resten av landet. Det er også en stor forskjell i bruk fra høsten 2017 til høsten Høsten 2018 svarer 90,1 prosent av elevene at de bruker digitale verktøy hver time, hver dag, eller flere ganger i uken. Bruk av PC/data/Internett Utvikling Bærum Bærum 2017 Bærum % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Hver time Hver dag Flere ganger i uken 1-3 ganger i måneden Sjeldnere Bruk av PC/data/Internett Bærum - nasjonalt Bærum 2018 Hver time Hver dag Flere ganger i uken Nasjonalt 1-3 ganger i måneden Sjeldnere 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Skolenes arbeid med Elevundersøkelsen Hver enkelt skole henter ut rapporter fra Elevundersøkelsen på skole- og klassenivå. Skolene arbeider svært systematisk med den informasjonen undersøkelsen gir. Først analyserer ledergruppen resultatene, deretter presenteres resultatene på hvert enkelt team og i personalet. Så presenteres resultatene i SU og for elevene selv. Dataene fra undersøkelsen, samt refleksjonene over disse er en sentralt for å finne gode løsninger på hvordan skolene kan arbeide videre med å skape et godt psykososialt miljø. Resultat og tilhørende tiltak gis også bred oppmerksomhet i de resultatoppfølgingsmøtene/ Dialogene mellom skolens ledelse og seksjonslederne. Til tross for at forekomsten av mobbing i bærumsskolen er relativt lav, og at resultatene er bedre de siste årene, er mobbing et fenomen skolen alltid vil være nødt til å forsøke å forebygge, avdekke og stoppe. I bærumsskolen skal alle mobbesaker håndteres i tråd med kapittel 9a i opplæringsloven og de kommunale retningslinjene knyttet til denne. 54

55 3.4.2 Faglige resultater Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten skal Bærum kommune ha med følgende resultatindikatorer: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing, engelsk og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Hovedfunn i Ungdata og Ungdata junior indikerer at de aller fleste barn og unge i Bærum har det bra. De gir uttrykk for at de lever aktive liv, der vennskap, familie, skole, trening og digital fritid står sentralt i hverdagen. Resultatene viser at dagens tenåringer er hjemmekjære og trolig en del mer skikkelige og veltilpassede enn mange tidligere ungdomsgenerasjoner. Parallelt er de optimistiske med tanke på fremtiden. Bildet som tegnes av å være ung i Bærum i 2018 må betegnes som positivt. Parallelt er det et urovekkende at en hel del unge oppgir de bekymrer seg. Bekymring for skoleresultater kommer høyt opp på listen. Dette gjelder spesielt jenter. I analyse av funnene peker mye mot at skole og utdanning har fått en mer sentral rolle i unges liv. Dette kan henge sammen med at flere yrker som før var lett tilgjengelige for unge med lavere formell kompetanse, har blitt borte. Et usikkert arbeidsmarked i sterk endring kombinert med krav om høyere utdanning kan også være bidrag til unges opplevelse av press med påfølgende stressopplevelse. I kjølvannet av Pisaundersøkelsene har det også vært økt fokus på prestasjoner i skolen. Ellers ser rådmannen på økt individualisering, hvor forventningene til selvrealisering og selvdisiplinering kan være belastende. Dette er kanskje spesielt krevende for en generasjon som trolig i flere sammenhenger hører «de kan bli hva de vil» og «alle muligheter ligger åpne». Et positivt budskap som kan oppleves som et tungt ansvar for en ungdom. Det er viktig for alle medarbeidere i skolen å ha bevisste holdninger til de dilemma som følger i kjølvannet av skoleprestasjoner. Bærumsskolen skal utvikle robuste elever som takler med- og motgang. Videre er det viktig at vi unngår sykeliggjøring av en flott generasjon ungdom. Parallelt skal flittige og fremtidsrettede ungdommer ikke oppleve et press som fører til at de opplever seg utslitt. Dette er også et sentralt tema i fagfornyelsen, der folkehelse og livsmestring er et av tre tverrfaglige tema. Livsmestring er også helt sentralt i skolenes arbeid med Rammeverk for kvalitet Resultater fra nasjonale prøver Nasjonale prøver 5. trinn De nasjonale prøvene tas i de grunnleggende ferdighetene lesing og regning, og i engelsk lesing hver høst. Prøvene er i grunnleggende ferdigheter, ikke i skolefagene. Elevenes resultater på 5. trinn er delt inn i tre mestringsnivåer. Elever som skårer på mestringsnivå 1 har svake ferdigheter, mens elever på mestringsnivå 3 har svært høy kompetanse. Det kan være verdt å merke seg at de nasjonale prøvene er konstruert slik at en skal klare å identifisere de virkelig dyktige elevene. Det er derfor forventet at en normalelev skal klare ca. 60 % av oppgavene. Dette er avgjørende å ha in mente når man analyserer resultatene. Diagrammet på neste side viser resultatene på de nasjonale prøvene for bærumselevene samlet på 5. trinn høsten

56 100% Nasjonale prøver 5. trinn Prosentandel pr. mestringsnivå % 60% 40% 20% 0% 14% 15% 16% Engelsk Lesing Regning Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1 Diagrammet nedenfor viser gjennomsnittspoeng på prøven i regning. Det er verdt å merke seg at det bare er tre skoler som ligger på, eller under, det nasjonale snittet. Det samme gjelder for prøvene i lesing og engelsk. 60 Spredning gjennomsnittspoeng Nasjonale prøver regning 5. trinn Regning Nasjonalt snitt Bærumssnitt

57 Diagrammet nedenfor viser gjennomsnittlige skalapoeng på prøvene, sammenlignet med landsgjennomsnittet, Akershus, Asker kommuner. Elevene i Bærum gjør det gjennomgående best på alle de tre prøvene. Nasjonale prøver 5. trinn Snittverdier 2018 sammenligning med andre Akershus Asker Bærum Nasjonalt snitt 0 Engelsk Lesing Regning Diagrammet nedenfor viser fordelingen av resultater mellom gutter og jenter. Vi ser at guttene gjør det best i regning og engelsk, mens jentene gjør det noe bedre i lesing. 60 Nasjonale prøver 5. trinn Gjennomsnittspoeng fordelt på kjønn Gutter Jenter - Engelsk Lesing Regning 57

58 Nasjonale prøver 8. trinn De nasjonale prøvene på 8. trinn tas på høsten første år i ungdomsskolen for å kunne gi informasjon om elevenes kompetanse i de grunnleggende ferdighetene etter syv års skolegang. Prøvene er delt inn i fem mestringsnivåer. Elever som skårer på mestringsnivå 1 og 2 har lavere kompetanse, mens elever på mestringsnivå 4 og 5 har svært høy kompetanse. Det er forventet at en normalelev skal klare ca. 60 prosent av oppgavene. Diagrammet øverst til høyre viser resultatene på de nasjonale prøvene på 8. trinn for Bærum samlet. Resultatene viser at det i snitt er rundt 17 prosent av elevene som skårer i mestringsnivå 1 og 2 på de tre prøvene, mens omtrent halvparten av elevene skårer i mestringsnivå 4 og 5, og har en svært høy kompetanse. 100% Nasjonale prøver 8. trinn Prosentandel pr. mestringsnivå % 60% 40% 20% Nivå 5 Nivå 4 Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1 0% Engelsk Lesing Regning Også på 8. trinn er det spredning mellom skolene i gjennomsnittspoeng. Det er igjen grunn til å merke seg at det kun er én skole som skårer under landsgjennomsnittet. 60 Spredning gjennomsnittspoeng Nasjonale prøver i regning 8. trinn Regning Nasjonalt snitt Bærumssnitt

59 Diagrammet nedenfor viser gjennomsnittlige skalapoeng på prøvene, sammenlignet med landsgjennomsnittet, Akershus og Asker kommune. Bærum gjør det best på disse prøvene. Nasjonale prøver 8. trinn Snittverdier 2018 sammenligning med andre Akershus Asker Bærum Nasjonalt snitt 0 Engelsk Lesing Regning Diagrammet nedenfor viser fordelingen av resultater mellom gutter og jenter. Vi ser at guttene gjør det best i engelsk og regning, mens jentene gjør det noe bedre i lesing. Utviklingen av gutters skoleresultat, uten at jenter av den grunn gjør det dårligere, er en viktig indikasjon på de innsatser som utføres i bærumsskolen. 60 Nasjonale prøver 8. trinn Gjennomsnittspoeng fordelt på kjønn Gutter Jenter - Engelsk Lesing Regning 59

60 Nasjonale prøver på 9. trinn Hensikten med de nasjonale prøvene på 9. trinn er å avdekke informasjon om elevene slik at undervisningen kan tilpasses bedre til elevene. I tillegg skal prøvene gi grunnlag for å vurdere hvorvidt ungdomstrinnet har bidratt til å bedre elevenes kompetanse i lesing og regning i løpet av det første året på ungdomsskolen. Prøven som tas på 9. trinn er identisk med den som tas på 8. trinn samme år. Dette betyr at informasjonen fra prøven kan brukes både til å sammenligne elevene med seg selv fra år til år, men også til å sammenligne forskjellen i prestasjoner mellom elevgruppene på 8. og 9. trinn. De nasjonale prøvene på 9. trinn tas kun i lesing og regning, ikke i engelsk lesing. Diagrammet nedenfor viser resultatene på de nasjonale prøvene på 8. og 9. trinn. Diagrammet viser at det er færre elever som skårer i mestringsnivå 1 og 2 på begge prøvene på begge trinn og flere i mestringsnivå 4 og % 80% 60% 40% 20% 0% Nasjonale prøver 8. og 9. trinn 8. trinn 9. trinn 8. trinn 9. trinn Nivå 5 Nivå 4 Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1 Lesing Regning Diagrammet nedenfor viser fordelingen av resultater mellom gutter og jenter. Vi ser at guttene gjør det best i regning, mens jentene gjør det noe bedre i lesing Nasjonale prøver 9. trinn Gjennomsnittspoeng fordelt på kjønn Gutter Jenter - Lesing Regning 60

61 Fritak Hovedregelen er at de nasjonale prøvene er obligatoriske for alle elever. Det kan gis fritak for elever med rett til spesialundervisning og særskilt språkopplæring, når det i tillegg er klart at prøveresultatet ikke vil ha mye å si for elevens opplæring 7. Ettersom det finnes elever som har individuelle opplæringsplaner som avviker mye fra ordinær læreplan i bærumsskolen, og en del elever som har svært mangelfulle norskkunnskaper, vil det alltid være en viss prosentandel fritatte elever på prøven. Diagrammet nedenfor viser andelen elever som er fritatt fra de nasjonale prøvene høsten Akershus fylke har i flere år hatt en lavere fritaksprosent enn landsgjennomsnittet. Bærum kommune har svært lav andel elever som er fritatt fra de nasjonale prøvene. 10% Andel fritatte elever Nasjonale prøver % 6% 4% 2% Nasjonalt Oslo Akershus Bærum 0% Eng. 5 Les 5 Reg 5 Eng 8 Les 8 Reg 8 Les 9 Reg 9 7 Eleven følger et undervisningsopplegg i faget som er så avvikende fra det eleven blir prøvd i, at et eventuelt resultat ikke vil være til nytte ved utforming av opplæringen 61

62 Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen utgjør sluttvurderingen i grunnskolen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanene for fagene, og ikke i grunnleggende ferdigheter, slik som de nasjonale prøvene. Diagrammet til høyre viser gjennomsnittlige avgangskarakterer for Bærum samlet på 10. trinn våren Diagrammet viser at det er relativt liten forskjell på standpunktkarakterer og eksamenskarakterer i engelsk, men en tendens til at eksamenskarakterene er noe lavere enn standpunktkarakterene i matematikk, norsk hovedmål og norsk sidemål. 6 Avgangskarakterer 10. trinn våren ,3 3,9 4,1 3,9 3 Standpunkt 2 Eksamen 1 0 Engelsk Matematikk Norsk hovedmål Norsk sidemål Diagrammene til høyre og nedenfor viser utviklingen av standpunkt- og eksamenskarakter over tid. Diagrammene viser at begge karakterene er stabile. 6 Standpunktkarakterer 10. trinn Utvikling over tid 5 4 4,3 3,9 4,1 3,9 2014/ / / /18 0 Engelsk Matematikk Norsk hovedmål Norsk sidemål 62

63 6 Eksamenskarakterer 10. trinn Utvikling over tid 5 4 4,1 4,1 3,8 3,7 2014/ / / /18 0 Engelsk Matematikk Norsk hovedmål Norsk sidemål Diagrammet nedenfor viser eksamenskarakterene for 10. trinn sammenlignet med landsgjennomsnittet, Akershus og Asker kommune, og viser at bærumselevene er i toppsjiktet i landet. 6 Eksamenskarakterer 10. trinn Sammenligning med andre 5 4 4,1 4,1 3,8 3,7 Nasjonalt 3 Akershus 2 1 Asker Bærum 0 Engelsk Matematikk Norsk hovedmål Norsk sidemål 63

64 Diagrammet nedenfor viser fordelingen av resultater mellom gutter og jenter. Vi ser at jentene gjennomgående gjør det noe bedre enn guttene i alle fag. Rådmannen vil spesifikt følge videreutviklingen for gutters eksamensresultat i lys av den utviklingen som nå skjer i forbindelse med stadig mer like resultat på tvers av kjønn på nasjonale prøver. Rådmannen ser også med forventning frem til resultat av evaluering av dagens eksamensordning da endringer i form av økt tilpasning og flere måter for presentasjon av egen kompetanse kan være vesentlig for mange elever. 6 Eksamenskarakterer 10. trinn Fordelt på kjønn ,3 4 4,1 4,1 4,1 4 3,6 3,5 Gutter Jenter 0 Engelsk Matematikk Norsk hovedmål Norsk sidemål Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, dividert med antall karakterer, multiplisert med Grunnskolepoeng Utvikling over tid 43,3 43,6 43,8 43,7 43, Snitt Bærum Nasjonalt

65 Dersom vi sammenligner grunnskolepoengene til bærumselevene med det nasjonale snittet, snittet for Akershus og Asker kommune, ser vi at Bærum over tid har vesentlig høyere grunnskolepoeng enn både det nasjonale snittet Grunnskolepoeng Sammenligning med andre 42,3 43,1 43, Snitt Nasjonalt Akershus Asker Bærum Diagrammet nedenfor viser fordelingen av resultater mellom gutter og jenter. Vi ser at jentene har vesentlig flere grunnskolepoeng enn guttene. 60 Grunnskolepoeng Fordelt på kjønn ,1 Gutter Jenter

66 Skolenes arbeid med resultater Et gjennomsnitt forteller lite om hvordan skolen kan arbeide for å hjelpe hver enkelt elev videre i læringsarbeidet. Det er derfor viktig at den fremste analyseenheten er den enkelte elev og hvert enkelt elevkull internt på den enkelte skole. I Responsen og Dialogen er det derfor mer sentralt å analysere hvilken utvikling hvert enkelt elevkull har hatt enn på skolens gjennomsnitt sammenlignet med andre. Skolelederne følger tilsvarende opp enkeltelever og elevgruppers resultater gjennom systematiske klassegjennomganger framfor å sammenligne seg med andre skoler. Til dette analysearbeidet bruker skolene nasjonale rapporteringsportaler, og kommunens registrerings- og rapporteringsverktøy Conexus Engage. Skolelederne har fått kompetanseheving og veiledning i hvordan de kan gjennomføre resultatoppfølgingen i tråd med hva forskning sier virker, og hvordan de kan analysere resultatene. 66

67 3.4.3 Gjennomføring i videregående skole Tall fra Akershus fylkeskommune viser at andelen elever fra bærumsskolen som fullfører og består opplæringen på vg 1 var 91 prosent forrige skoleår. 1 prosent fullførte med ikke bestått, mens 3,5 prosent manglet grunnlag for vurdering. Gjennomføring vg1 3 % 1 %1 % 1 % 2 % 1 % 91 % Fullført og bestått Fullført, ikke bestått Mangler vurderingsgrl Sluttet i løpet av året Holder på Alternativ opplæring Ikke startet Diagrammet nedenfor viser at det har vært en positiv utvikling med tanke på hvor mange som fullfører og består det første året av videregående opplæring de siste årene. Gjennomføring vg 1 Utvikling over tid 100% 80% 86% 88% 91% 90% 90% 91% 60% 40% 20% Andel fullført og bestått 0%