STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen :00

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen :00 Det innkalles med dette til møte i Kommunestyret. Orienteringer Historien om Snowball, status og veien videre. Ved Ove Gjesdal, daglig leder i Visit Lillehammer. Kommende investeringer og drift innen vann- og avløpssektoren i Gausdal kommune. Ved Torbjørn Furuhaugen og John H Slåen fra teknisk enhet. I forbindelse med saken om regnskap/årsberetning/årsmelding er det en innledning ved økonomisjef Marit B Homb. Arbeidsøkt i kommunestyret knyttet til drøftingsnotat om 0-konsesjon i Gausdal kommune (ligger under referatsakene). SAKER TIL BEHANDLING: Sak 37/19 REFERATSAKER KOMMUNESTYRET Sak 38/19 Sak 39/19 ÅRSBERETNING OG ÅRSREGNSKAP SAMT ÅRSMELDING FOR 2018 OVERFØRING AV UBENYTTEDE INVESTERINGSMIDLER FRA 2018 TIL 2019, BUDSJETTENDRING Sak 40/19 OVERFØRING AV OVERSKUDD/UNDERSKUDD ENHETENE, 2018 Sak 41/19 ØKT LÅNERAMME STARTLÅN 2019 Sak 42/19 Sak 43/19 SØKNAD OM TILSKUDD TIL UTVIDET LEKE- OG OPPHOLDSAREAL, BAKLIA STALL& GÅRDSBARNEHAGE SØKNAD OM LÅN TIL MELLOMFINANSIERING AV KUNSTGRESSBANE PÅ FOLLEBU STADION SØKER: FOLLEBU FOTBALLAG

2 Sak 44/19 Sak 45/19 ÅRSRAPPORT FOR LANDBRUKSKONTORET I LILLEHAMMER- REGIONEN FOR 2018 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN "INDIVIDUELLE PLANER - KOMMUNALT PSYKIATRI OG RUSARBEID" Sak 46/19 VETERANPLAN Sak 47/19 Sak 48/19 HØRING - PARTNERSKAPSMODELL I INNLANDET FYLKE INTERPELLASJON TIL GAUSDAL KOMMUNE FRA GAUSDAL HØYRE Habilitet og interessekonflikter: Medlemmer og varamedlemmer til politiske utvalg kan være inhabile i enkeltsaker til politisk behandling. Se derfor nøye gjennom saklisten. For at det skal være mulig å innkalle varamedlem i slike tilfeller, må medlem eller innkalt varamedlem i god tid før møtet ta opp spørsmål om egen habilitet med utvalgets leder. Ved behov kontaktes rådmannen for vurdering av habiliteten. Kommer man til at det kan foreligge inhabilitet, må melding gis til servicetorget så raskt som mulig for innkalling av varamedlem til den aktuelle saken. Det er organet selv som formelt avgjør habilitetsspørsmålet ved votering. Eventuelle forfall meldes til servicetorget på e-post: servicetorget@gausdal.kommune.no, evt. på tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

3 Gausdal kommune 3 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 19/1410 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 37/19 Kommunestyret Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen REFERATSAKER KOMMUNESTYRET Orientering fra regionrådet html?moteid= e8c83a9 2. Møteprotokoll fra møte i kontrollutvalget i Gausdal Valgløftet Drøftingsnotat om 0-konsesjon i Gausdal kommune Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Referatsakene tas til etterretning. Side 3 av 38

4 Gausdal kommune 4 Ark.: 200 Arkivsaksnr.: 18/1545 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 30/19 Formannskapet /19 Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb ÅRSBERETNING OG ÅRSREGNSKAP SAMT ÅRSMELDING FOR 2018 Vedlegg: 1. Årsregnskap for Årsberetning for Årsmelding for Revisjonsberetning fra Innlandet revisjon IKS. 5. Kontrollutvalgets uttalelse. (ettersendes til formannskapets møte) Digital versjon av vedlegg 1-3 finner du her: Årsregnskap: Årsberetning: Årsmelding: Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen. SAMMENDRAG: Det foreslås at Gausdal kommunes regnskap for 2018 med et regnskapsmessig mindreforbruk på ,06 kr og årsberetning for 2018 godkjennes. Det foreslås videre at årsmeldingen for 2018 tas til etterretning. Mindreforbruket på ,06 kr foreslås avsatt til kommunens disposisjonsfond. Framførbart underskudd på enkelte selvkostområder foreslås også vedtatt. SAKSOPPLYSNINGER: Kommunens regnskap for 2018 ble avlagt med et regnskapsmessig mindreforbruk på ,06 kr. Årsaker til det positive avviket framgår av årsberetningen, og det vises derfor til denne. Mindreforbruket i 2018 anbefales avsatt til kommunens disposisjonsfond for å styrke kommunens frie fond. Kommunestyret får seg forelagt egne saker knyttet til overføring av ubenyttede investeringsmidler fra 2018 til 2019, samt overføring av overskudd/underskudd vedrørende enhetene fra 2018 til Digitale dokumenter. For første gang, har kommunen presentert disse dokumentene på en digital plattform, Framsikt. Dokumentene er laget for digital visning, og fungerer derfor best der. Side 4 av 38

5 Sak 38/19 Det er lagt ved vanlige «papirutgaver» for de som ikke ønsker å benytte seg av den digitale visningen. Framførbart underskudd. Revisor har oppfordret kommunen til å ha et noe klarere vedtak knyttet til at prinsippet om full kostnadsdekning skal gjelde for enkelte selvkosttjenester. I forbindelse med fastsettingen av budsjettet for 2017 (kst-sak 112/16) ble følgende inntatt i vedtaket: «17. Det benyttes prinsipp om full kostnadsdekning for følgende selvkosttjenester; kart/oppmåling, byggesak, plansaker, feiing, vann og avløp.» Revisor har videre påpekt at forutsetningen for et slikt prinsippvedtak er at det tilstrebes full kostnadsdekning. Størst utfordringer knyttet til dette har kommunen vedrørende byggesak og private plansaker. Kommunen velger likevel å ta med disse to tjenestene, for å kunne ha en videre oppfølging av dette temaet framover. Et negativt selvkostresultat kan kun tilbakeføres de kommende fem år. Det er derfor selvkostresultatet for 2018 og de fire forutgående årene som er tatt med for å komme fram til akkumulert selvkostfond per Når det gjelder private plansaker, ble det i 2015 innført et eget skille i kommunens regnskap mellom private plansaker og øvrig planarbeid. Det er derfor kun tatt med tall for de tre siste årene når det gjelder framførbart underskudd på selvkostfond private plansaker. Følgende framførbare underskudd på selvkostfond foreligger per : Selvkostområde Akkumulert selvkostfond Feiing Byggesak Private plansaker I note 21 til avlagt årsregnskap for 2018 framkommer oversikt over utgifter og inntekter knyttet til de enkelte selvkostområdene. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Gausdal kommunes årsregnskap for 2018 godkjennes med et regnskapsmessig mindreforbruk på ,06 kr. 2. Gausdal kommunes årsberetning for 2018 godkjennes. 3. Gausdal kommunes årsmelding for 2018 tas til etterretning. Side 5 av 38

6 Sak 38/19 4. Regnskapsmessig mindreforbruk i 2018 disponeres ved å avsette det i sin helhet til kommunens disposisjonsfond. Det gjøres følgende korreksjon i budsjettet: pr ,06 K pr ,06 D 5. Det vedtas videreføring av framførbart underskudd på følgende selvkosttjenester: a. Feiing med kr b. Byggesak med kr c. Private planforslag kr Formannskapet behandlet saken, saksnr. 30/19 den Behandling: I forbindelse med saken var det en orientering ved økonomisjef Marit B Homb. Votering: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: 1. Gausdal kommunes årsregnskap for 2018 godkjennes med et regnskapsmessig mindreforbruk på ,06 kr. 2. Gausdal kommunes årsberetning for 2018 godkjennes. 3. Gausdal kommunes årsmelding for 2018 tas til etterretning. 4. Regnskapsmessig mindreforbruk i 2018 disponeres ved å avsette det i sin helhet til kommunens disposisjonsfond. Det gjøres følgende korreksjon i budsjettet: pr ,06 K pr ,06 D 5. Det vedtas videreføring av framførbart underskudd på følgende selvkosttjenester: a. Feiing med kr b. Byggesak med kr c. Private planforslag kr Side 6 av 38

7 Gausdal kommune 7 Ark.: 153 Arkivsaksnr.: 19/1283 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 31/19 Formannskapet /19 Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb OVERFØRING AV UBENYTTEDE INVESTERINGSMIDLER FRA 2018 TIL 2019, BUDSJETTENDRING Vedlegg: Oversikt ubenyttede investeringsmidler Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen. SAMMENDRAG: Det foreslås at ubenyttede investeringsmidler tilsvarende 77,4 mill. kr fra 2018 overføres til 2019 ved budsjettendring slik det framgår av vedlegg til saken. Videre foreslås det å godkjenne låneopptak til investeringer tilsvarende 42,2 mill. kr. SAKSOPPLYSNINGER: Det fremmes hvert år en sak der ubenyttede investeringsmidler fra tidligere år legges inn på nytt i inneværende års budsjett. Det er laget en oversikt der det vises hvilke midler som ble redusert i investeringsbudsjettet i desember 2018 og hvilke midler som for øvrig ikke ble benyttet i regnskapsåret I tillegg er det sett på om noen av midlene kan inndras. På denne bakgrunn foreslås det å rebudsjettere 77,4 mill. kr i investeringsbudsjettet. Hvilke prosjekter det gjelder og øvrige detaljer framgår av vedlegg til saken. De økte investeringsutgiftene i budsjettet må finansieres, og dette er de foreslåtte finansieringskildene: Tilskudd frå staten, flomsikring Finnavassdraget 1,7 mill. kr Momskompensasjon investering 2,1 mill. kr. Bruk av fond overvannstiltak Follebu 0,4 mill. kr. Bruk av fond, folmsikring Finnavassdraget 0,3 mill. kr Bruk av startlån med 3,4 mill. kr. Bruk av lån utgjør 69,4 mill. kr Utlån startlån finansieres med bruk av bruk av lån tilsvarende, det vil si kr kr. Tilsvarende beløp står igjen som ubrukte lånemidler fra 2018, og det skal således ikke tas opp nytt lån i forhold til dette i 2019 utover det som er vedtatt låneopptak i opprinnelig budsjett for Det vil imidlertid bli fremmet en egen sak for kommunestyret knyttet til vurdering av økt låneramme til startlån for Bruk av lån til å finansiere egne investeringer utgjør 69,45 mill. kr. Ved årets start var gjenstående ubrukte lånemidler til investeringer tilsvarende 27,25 mill. kr. Differansen på 42,2 mill. kr blir dermed det beløp som skal fremmes som økt behov for låneopptak i 2019 på bakgrunn av denne saken. Side 7 av 38

8 Sak 39/19 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Investeringsbudsjettet for 2019 økes med 77,4 mill. kr i tråd med vedlegg til saken. 2. Investeringene finansieres slik: Momskompensasjon Tilskudd flomsikring Finnavassdraget Bruk av fond overvannstiltak Follebu Bruk av fond flomsikring Finnavassdraget Bruk av startlån med Bruk av lån til investeringer kr kr kr kr kr kr 3. Det godkjennes låneopptak til investeringer med inntil kr. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 31/19 den Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: 1. Investeringsbudsjettet for 2019 økes med 77,4 mill. kr i tråd med vedlegg til saken. 2. Investeringene finansieres slik: Momskompensasjon Tilskudd flomsikring Finnavassdraget Bruk av fond overvannstiltak Follebu Bruk av fond flomsikring Finnavassdraget Bruk av startlån med Bruk av lån til investeringer kr kr kr kr kr kr 3. Det godkjennes låneopptak til investeringer med inntil kr. Side 8 av 38

9 Gausdal kommune 9 Ark.: 153 Arkivsaksnr.: 19/1284 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 32/19 Formannskapet /19 Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb OVERFØRING AV OVERSKUDD/UNDERSKUDD ENHETENE, 2018 Vedlegg: Oversikt overskudd/underskudd 2018 enhetene. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen. SAMMENDRAG: Det foreslås å overføre overskudd/underskudd fra 2018 til 2019 som det framgår av vedlegg til saken. Dette gjøres ved å overføre midler tilsvarende kr fra kommunens ordinære disposisjonsfond til enhetenes overskuddsfond. SAKSOPPLYSNINGER: Ordningen med overføring av overskudd/underskudd for enhetene er hjemlet i delegasjonsreglementets punkt 2.1. Det er vedlagt saken en oversikt knyttet til den enkelte enhet sitt resultat for 2019 og en kort forklaring på avvik der dette er aktuelt. Det framgår også av oversikten hvilke beløp som det foreslås at den enkelte enhet skal enten få med seg eller trekkes i rammen for, samt størrelsen på overskuddsfondet som den enkelte enhet har fra før og hva nivået vil bli dersom enhetenes overskudd overføres som foreslått. Når det gjelder positivt avvik på enhet 48 Felles landbrukskontor, dreier dette seg om Gausdal kommunes andel av tilbakeført overskudd fra samarbeidet. Regnskapet til selve samarbeidet er i regnskapet nullet ut ved å avsette mindreforbruk i 2018 til samarbeidets bundne fond. Overskuddsfond for Felles Landbrukskontor for Lillehammerregionen, utgjør per ,5 mill. kr. VURDERING: Praksisen med overføring av overskudd/underskudd fungerer etter administrasjonens syn bra. Enhetenes overskuddsfond vil være med å ta uforutsette utfordringer og svingninger mellom år. Tilsvarende må enheter som har underskudd som hovedprinsipp trekke med seg hele eller deler av dette. Det er foretatt konkrete vurderinger knyttet til den enkelte enhet og de årsaksforhold som foreligger. Det foreslås vanligvis ikke å overføre mer enn kr av et overskudd til neste år. Imidlertid kan det inniblant være særskilte forhold som medfører at det foreslås noe mer. Dette framgår i så fall av kommentar-rubrikken i oversikten vedlagt saken. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Side 9 av 38

10 Sak 40/19 Overføring av overskudd fra 2018 til 2019 med til sammen kr vedtas slik det framgår av vedlegg til saken. Den enkelte enhet sitt overskuddsfond tilføres midler fra kommunens reservefond tilsvarende. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 32/19 den Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: Overføring av overskudd fra 2018 til 2019 med til sammen kr vedtas slik det framgår av vedlegg til saken. Den enkelte enhet sitt overskuddsfond tilføres midler fra kommunens reservefond tilsvarende. Side 10 av 38

11 Gausdal kommune 11 Ark.: 251 Arkivsaksnr.: 19/1285 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 33/19 Formannskapet /19 Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb ØKT LÅNERAMME STARTLÅN 2019 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen. SAMMENDRAG: Det er for tiden stor etterspørsel etter startlån, og lånerammen er begrenset. Det innebærer at det må prioriteres strengt blant de søkerne som er i målgruppen for startlånsordningen. For å ha mulighet til å benytte startlån som et boligpolitisk virkemiddel i hele 2019, foreslås det å øke lånerammen for startlån i 2019 med inntil 6 mill. kr. SAKSOPPLYSNINGER: Startlån er et boligsosialt virkemiddel som skal sikre at flere personer/familier vil kunne få mulighet til å eie egen bolig. Husbanken låner ut startlånsmidler til kommunene, og kommunene forestår saksbehandlingen av lånesøknaden. Startlån er ikke en rettighet en innbygger har, men en mulighet, i den grad kommunen har tilgjengelige lånemidler for utlån. Kommunen må foreta en prioritering innenfor tilgjengelig utlånsramme, slik at de mest vanskeligstilte prioriteres først. Husbanken sier noe om hvem som skal prioriteres ved tildeling av startlån: - Personer/familier med varig lav inntekt. - Enslige forsørgere. - Flyktninger. Til tross for at lån skal gis til personer/familier med varig lav inntekt, er det likevel et krav om at gjelden skal kunne betjenes av søker i tillegg til ordinære utgifter. Dersom lånesøker ikke har betalingsevne, har kommunen en plikt til å avslå søknaden om startlån. Det er også forutsatt i startlånsordningen at det er nøktern boligstandard som det skal kunne gis lån til, og søker må dokumentere at vedkommende ikke får lån i bank/låneinstitusjon. Husbanken får årlig fastsatt en utlånsramme i forbindelse med at statsbudsjettet blir vedtatt. I tildelingsbrevet som kommunen fikk tidligere i år, ble det opplyst at det var ledige utlånsmidler etter at første tildeling ble gitt. Husbanken har antydet at vi på nåværende tidspunkt kan regne med å få mer midler til startlån i inneværende år. Det vil kunne innvilges etter søknad. Side 11 av 38

12 Sak 41/19 I 2019 er det tilgjengelige utlånsmidler for Gausdal tilsvarende nær 11,4 mill. kr. Det har i 2018 og hittil i 2019 vært en svært stor etterspørsel etter startlån. Av den resterende lånerammen fra 2018 og ny låneramme i 2019, er det nå kun 2,4 mill. kr tilgjengelig til nye utlån. Dette framkommer slik: Utlånsmidler mottatt i 2019 Overført ubrukte lånemidler fra 2018 Sum midler til utlån 2019 Utbetalte lån og forhåndsgodkjenninger på utlån Rest utlånsmidler til disposisjon i 2019 per kr kr kr kr kr Det har vært og må være, en svært streng prioritering av hvem som får innvilget startlån i Flere avslag på lån er gitt og vil måtte gis til personer/familier som er i prioriteringsgruppen for lån ettersom det ikke er tilstrekkelig med midler til alle. Som følge av begrensede midler, prioriteres de søkere som anses å ha størst behov. I perioden har det vært 54 vedtak, men i noen tilfeller er det flere vedtak for en søker. Det er i perioden utbetalt 11 lån, 21 søknader er avslått, enkelte søknader er trukket av søker og det er 6 forhåndsgodkjenninger og 9 søknader som er under arbeid. I kategorien med avslåtte søknader, inngår søknader der søker mangler betjeningsevne, og søknader der søker er i målgruppen, men ikke har nådd opp i prioriteringen. Det er også noen som ikke er å anse å være i målgruppen. Når en søker får innvilget sin søknad om startlån, er dette i første rekke en forhåndsgodkjenning om startlån. Forhåndsgodkjenningen varer i utgangspunktet i 3 måneder. Det kan ta noe lenger tid før søker finner en bolig som er innenfor gitt låneramme og til huskjøpet er i orden. Det vil da kunne være hensiktsmessig å forlenge forhåndsgodkjenningen med ytterligere 3 måneder. VURDERING: Dersom det er ønskelig å benytte startlån aktivt som et boligsosialt tiltak i hele 2019, vil kommunen måtte øke lånerammen til startlån i Hvor mye bør lånerammen økes med? Vi antar at noe av de forhåndsgodkjente midlene til startlån ikke vil ende opp i planlagt boligkjøp, og midlene vil bli tilbakeført til disponibel utlånrsramme. Det vil kunne skje der vedtak ikke lengre er hensiktsmessig eller rimelig å forlenge. Flere av de søknadene som nå ligger til behandling, samt noen av de søknadene der det per i dag er gitt avslag, vil kunne bli innfridd om lånerammen var noe høyere. I tillegg må det ventes at det vil komme inn jevnt med søknader også resten av året. Side 12 av 38

13 Sak 41/19 Ut fra en samlet vurdering, mener administrasjonen at det er grunnlag for å øke årets låneramme til utlån av startlån med 6 mill. kr, og det foreslås derfor at kommunestyret godkjenner tilsvarende låneopptak i Husbanken. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Det godkjennes økt låneopptak til startlån i 2019 med 6 mill. kr. Dette under forutsetning av at det er tilgjengelige utlånsmidler i Husbanken. Investeringsbudsjettet korrigeres tilsvarende. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 33/19 den Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: Det godkjennes økt låneopptak til startlån i 2019 med 6 mill. kr. Dette under forutsetning av at det er tilgjengelige utlånsmidler i Husbanken. Investeringsbudsjettet korrigeres tilsvarende. Side 13 av 38

14 Gausdal kommune 14 Ark.: L44 Arkivsaksnr.: 19/816 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 34/19 Formannskapet /19 Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb SØKNAD OM TILSKUDD TIL UTVIDET LEKE- OG OPPHOLDSAREAL, BAKLIA STALL& GÅRDSBARNEHAGE Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Søknad fra Baklia stall & gårdsbarnehage datert Kommunens godkjenning av økt lekeareal, datert SAMMENDRAG: Baklia stall & gårdsbarnehage søker om å få finansiering med drifts- og kapitaltilskudd på økt leke- og oppholdsareal. Dette vil gi plass til flere barn i barnehagen, og arbeidsplasser ved barnehagen sikres. Ut fra en samlet vurdering, anbefaler administrasjonen at søknaden avslås. SAKSOPPLYSNINGER: Baklia stall & gårdsbarnehage har i brev datert søkt om å få godkjent økt leke- og oppholdsareal, samt å få godkjent en økning på 6 plasser som det kan mottas drifts- og kapitaltilskudd for. Det søkes om en økning i leke- og oppholdsareal på til sammen 42 m2 til 181 m2. Dagens godkjente areal er 139 m2, økt omsøkt areal utgjør en økning på 30 %. I antall plasser, utgjør dette en økning på 8 plasser for små barn eller 10,5 plasser for store barn. Barnehagen opplyser å ha fått flere søknader de siste årene enn det de har hatt mulighet for å ta inn innen nåværende godkjenning. Det informeres om at en slik økning av areal vil gi mer forutsigbarhet for dagens bemanning. Søknad om økt lekeareal og søknad om å få økt finansiering av antall plasser er to adskilte forhold, og omfattes av to ulike regler. 1. Godkjenning av lekeareal. I henhold til barnehagelovens 10, skal kommunen avgjøre søknad om godkjenning, herunder vilkår med hensyn til antall barn, barnas alder og oppholdstid. I tolkningsuttalelse fra Side 14 av 38

15 Sak 42/19 Utdanningsdirektoratet, er det satt en veiledende arealnorm for hvor mange barn som kan være i barnehagen samtidig. Arealnormen sier følgende: Små barn Store barn 5,2 m2 per barn 4 m2 per barn Det framgår av kommentarer til loven, at dersom vilkår for godkjenning er til stede, kan ikke kommunen la være å godkjenne barnehagen eller økning i areal. Administrasjonen har besøkt barnehagen og kontrollert at de omsøkte arealene tilfredsstiller kravene. Administrasjonen har i brev datert godkjent en økning av lekearealet i Baklia stall & gårdsbarnehage lekeareal på 42 m2 til 181 m2. I Gausdal er det praksis å godkjenne tilskudd til private barnehager knyttet til tilgjengelig lekeog oppholdsareal, og ikke til et konkret antall plasser. Det er ingen automatikk i at økt leke- og oppholdsareal vil gi økt tilskuddsgrunnlag, men det er en forutsetning for at tilskudd skal kunne vurderes gitt. 2. Kommunens finansieringsplikt på søknad om utvidelse av antall barn. Selv om kommunen har plikt til å godkjenne en søknad om utvidet lekeareal/antall plasser, er det ingen automatikk i at det også innebærer en finansiering i form av drifts- og kapitaltilskudd for disse plassene. Barnehageloven 14, andre ledd: Kommunen kan yte tilskudd til barnehager som søker om godkjenning etter at barnehagesektoren er rammefinansiert» I kommentarene til 14 står det blant annet følgende: Kommunen kan selv bestemme om de ønsker å gi tilskudd til barnehager som er godkjente etter overgangen til rammefinansiering 1. januar Kommunens finansieringsplikt begrenser seg til det antall barn det er plass til innenfor barnehagens godkjenning, og som er omfattet av den ikke-kommunale barnehagens opptakskriterier. Dersom barnehagen søker om utvidelser til flere barn etter 1. januar 2011, vil det være opp til kommunen å vurdere om utvidelsen skal finansieres. Hvorvidt det foreligger krav til en ny eller endret godkjenning må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. I vurderingen vil det kunne legges vekt på endringer i bygningsmassen, endringer i barnetallet og skifte av eier eller driftsform. Dersom barnehagen ikke får godkjent en søknad om utvidelse, beholder barnehagen likevel sin rett til finansiering slik den forelå før avslag på søknad om ny/endret godkjenning. Side 15 av 38

16 Sak 42/19 VURDERING: Det er opp til kommunen selv om den ønsker at den godkjente utvidelsen av lekearealet til Baklia stall & gårdsbarnehage også skal innebære å finansiere disse plassene ved å gi drifts- og kapitaltilskudd til. Det presiseres at det kun gis tilskudd til plasser som er i bruk. Antall barn. Barnetallet i Gausdal har gått ned det siste året, og det er ledige plasser i flere av de kommunale og de private barnehagene. Dersom den omsøkte finansieringen av flere plasser ved Baklia stall & gårdsbarnehage blir godkjent, vil dette kunne bidra til å styrke driftsgrunnlaget ved denne barnehagen framover. Imidlertid vil dette kunne medføre redusert driftsgrunnlag for en eller flere av de andre barnehagene i kommunen (private og kommunale). Det er mer enn tilstrekkelig kapasitet ved flere av de øvrige barnehagene i kommunen. Dette kan være et argument for at det ikke skal gis tilskudd for økt leke- og oppholdsareal. Foreldres preferanser type barnehager. Foreldre prioriterer i sin søknad om barnehageplass hvilke barnehager de ønsker at barnet skal gå i. Det vil si at de fritt kan velge kommunale eller private barnehager i oppholdskommunen, eller de kan også søke barnehager i andre kommuner. Slik sett er det lagt opp til en stor grad av «fritt» barnehagevalg. Hensyn til søsken og antall ledige plasser i den enkelte barnehage spiller selvsagt inn. Baklia stall & gårdsbarnehage er den eneste barnehagen i Gausdal som har dyr som en del av barnehagedriften. Slik sett kan en si at det er en barnehage som har en noe annen type drift enn de øvrige. Administrasjonen ser at foreldres mulighet til å velge sin foretrukne barnehage er et relevant poeng, og som kan tilsi at det bør gis åpning for å øke tilskuddsgrunnlaget tilsvarende en økning i godkjent leke- og oppholdsareal. Alle barnehagene i Gausdal har imidlertid bra kvalitet. Det innebærer at selv om en ikke får innfridd sitt førstevalg ved søknad om barnehageopptak, vil barnet få tilbud i en annen barnehage med god kvalitet. Geografi. I dag er det følgende barnehager i Gausdal: - Øvre Svatsum barnehage-sfo (privat) - Forset barnehage (kommunal) - Baklia stall & gårdsbarnehage (privat) - Fjerdum barnehage (kommunal) Side 16 av 38

17 Sak 42/19 - Kvila familiebarnehage (privat) - Follebu FUS barnehage as (privat) - Kornhaug barnehage (kommunal Om en ser bort fra Øvre Svatsum barnehage, er det ikke lange avstander mellom de øvrige seks barnehagene. Etter administrasjonens syn, er det dermed ikke en avgjørende faktor knyttet til foresattes reisevei for levering og henting av barn i barnehage at søknaden innfris. Økonomi Private barnehager får drifts- og kapitaltilskudd ut fra de plassene som er i bruk i barnehagen innenfor den godkjenningen som foreligger. Både kommunale og private barnehager ønsker å drive gode barnehager samtidig som det drives effektivt. Dersom Baklia stall & gårdsbarnehage får godkjent sin søknad om finansiering av disse plassene, vil det kunne medføre at de øvrige barnehagene må gjøre endringer i sin drift for å drive meste mulig optimalt. Det vil blant annet kunne innebære reduksjon i årsverk. Per i dag er det mulig å øke kapasiteten på antall plasser ved Fjerdum barnehage, Kornhaug barnehage samt i Follebu FUS barnehage. Det er også noe ledig kapasitet ved Kvila familiebarnehage. Administrasjonen mener derfor at det er mest hensiktsmessig at det tas i bruk de plassene som er tilgjengelige innenfor dagens godkjenning i barnehagene, før en går til det skritt å gi en vesentlig økning i tilgjengelige plasser ved Baklia stall & gårdsbarnehage. Konklusjon Etter en samlet vurdering, mener administrasjonen at det er mer enn tilstrekkelig kapasitet ved kommunens øvrige barnehager, og ser ikke at det foreligger vektige nok grunner for å etterkomme barnehagens søknad om finansiering på flere barnehageplasser som følge av økt leke- og oppholdsareal. Det innebærer at de kvadratmeter som barnehagen får tilskudd for er 139. Klageadgang I henhold til barnehagelovens 14 femte ledd, kan kommunens vedtak knyttet til en eventuell utvidelse av antall plasser som får finansiering, klages inn til fylkesmannen. En eventuell klage sendes kommunen, som deretter ekspederer den videre til fylkesmannen. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Søknaden fra Baklia stall & gårdsbarnehage om å få tilskudd på økt leke- og oppholdsareal avslås. Klageadgang: Side 17 av 38

18 Sak 42/19 Barnehagen kan påklage kommunens vedtak til fylkesmannen. Klagen kan sendes kommunens postmottak elektronisk til: eller den kan sendes i brev til følgende adresse: Gausdal kommune, Vestringsvegen 8, 2651 ØSTRE GAUSDAL. I henhold til forvaltningslovens regler, er det tre ukers klagefrist fra klager mottok kommunens vedtak. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 34/19 den Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: Søknaden fra Baklia stall & gårdsbarnehage om å få tilskudd på økt leke- og oppholdsareal avslås. Klageadgang: Barnehagen kan påklage kommunens vedtak til fylkesmannen. Klagen kan sendes kommunens postmottak elektronisk til: postmottak@gausdal.kommune.no, eller den kan sendes i brev til følgende adresse: Gausdal kommune, Vestringsvegen 8, 2651 ØSTRE GAUSDAL. I henhold til forvaltningslovens regler, er det tre ukers klagefrist fra klager mottok kommunens vedtak. Side 18 av 38

19 Gausdal kommune 19 Ark.: 243 D11 Arkivsaksnr.: 19/1355 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 39/19 Formannskapet /19 Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb SØKNAD OM LÅN TIL MELLOMFINANSIERING AV KUNSTGRESSBANE PÅ FOLLEBU STADION SØKER: FOLLEBU FOTBALLAG Vedlegg: - Søknad fra Follebu Fotballag datert Notat vedrørende presisering av finansieringsoversikt og beløp som det søkes mellomfinansiering på. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen. SAMMENDRAG: Follebu fotballag søker om å få mellomfinansiering spillemidlene knyttet til kunstgrasbane ved Follebu stadion. Beløpet som det søkes om mellomfinansiering på utgjør 2,344 mill. kr. Det foreslås at søknaden avslås. SAKSOPPLYSNINGER: Follebu fotballag søker om mellomfinansiering av kunstgrasbane ved Follebu stadion i påvente av at spillemidler blir utbetalt. Beløpet som det søkes om mellomfinansiering på, utgjør 2,344 mill. kr. Follebu fotballag skriver i sin søknad, at dersom mellomfinansiering fra kommunen kommer i orden, vil arbeidet med kunstgrasbanen komme i gang i Follebu fotballag mener det er en liten eller minimal risiko for kommunen forbundet med en slik mellomfinansiering, og påpeker at det vil ha positive ringvirkninger i Follebu å få banen ferdigstilt. Kommunestyret innvilget i sak 18/18 1 mill. kr i tilskudd til kunstgrasbane ved Follebu stadion. Fylkeskommunen sier det er en gjennomsnittlig ventetid på 3-4 år før en får utbetalt spillemidler. Det kan ta både lenger og kortere tid å få tilskuddet utbetalt. En er heller ikke garantert at en får full uttelling på spillemiddelsøknaden. En risiko vil det dermed alltid være knyttet til finansiering med spillemidler. En mellomfinansiering som det her er søkt om, vil for kommunen i realiteten innebære å innvilge et lån. Dersom lån blir innvilget, skal dette inn i kommunens investeringsbudsjett og må finansieres. Side 19 av 38

20 Sak 44/19 Følgende finansieringskilder er aktuelle ved utlån: Disposisjonsfond: Frarådes på det sterkeste som følge av kommunens svært anstrengte økonomi. Bruk av lån: I henhold til kommuneloven 50 punkt 6, kan en kommune ta opp lån til forskuttering, så lenge mottaker ikke driver næringsvirksomhet og at midlene skal nyttes til investeringer. Det er dermed anledning til kommunen å ta opp lån til en slik forskuttering. Administrasjonen mener at det ikke bør tas opp lån som ikke er til kommunens egne investeringer (unntak for startlån). Investeringsfond: Kommunen har ca. 9 mill. kr tilgjengelig på investeringsfondet, og dette vil kunne brukes som en mellomfinansiering. Imidlertid vil dette redusere kommunens handlingsrom også her i en periode på 3-4 år. Det er likevel det foretrukne alternativet om kommunestyret ønsker å gi en slik forskuttering. Administrasjonens vurdering. Gausdal kommune har ingen praksis med å gi mellomfinansiering på spillemiddelprosjekter. Dersom det skulle bli innvilget mellomfinansiering i denne saken, vil dette kunne skape presedens for framtidige søknader. Likebehandling er viktig, og det vil være vanskelig å si ja til denne søknaden, og deretter nei til framtidige søknader. Kommunens økonomiske situasjon er krevende, og det er ikke ønskelig å båndlegge kommunens fond på denne måten i anslagsvis 3-4 år. I takt med kommunens stadig mer krevende økonomi, bør de tilgjengelige fondene som kommunen har igjen hegnes om mest mulig for å kunne ha en buffer for uforutsette forhold. Det vil kunne være mulig å skaffe finansiering til denne forskutteringen som det her er søkt om, med det vil kunne være krevende/umulig å gjøre tilsvarende vedtak seinere. Administrasjonen innstiller derfor på at søknaden avslås. ALTERNATIV. Dersom de folkevalgte er av et annet syn, og ønsker å gi forskuttering helt/delvis på omsøkt beløp, er det nedenfor tatt inn en del opplysninger som da må tas med i vurderingen. Renteberegning. Når en tar opp et lån, vil det vanligvis påløpe renteutgifter for den som har fått lånet. Hvilken rentesats en eventuelt skal legge seg på, må det tas stilling til dersom en forskuttering gis. Det foreslås at det settes et fast rentebeløp i utlånsperioden, for eksempel 3%. På et lånebeløp tilsvarende kr, vil et årlig rentebeløp utgjøre kr. Tidspunkt for utbetaling av lån. Side 20 av 38

21 Sak 44/19 Follebu fotballag har tidligere fått innvilget tilskudd på 1 mill. kr. Dette kan utbetales etter at de nødvendige godkjenninger av anlegget er klart og byggearbeidene er igangsatt. I tillegg skal fotballaget ta opp lån i bank. Slik sett bør fotballaget ha en god pott med finansiering til å komme i gang med arbeidet. Det kan avtales at kommunens lån til fotballaget først utbetales når finansiering fra kommunens tilskudd og lån fra bank i hovedsak er brukt opp. Dette vil i så fall redusere kommunens periode med lavere likviditet, og fotballaget får lavere renteutgifter. Dersom kommunestyret går inn for å gi et lån, bør tidspunkt for utbetaling klargjøres i vedtaket. Spillemidler. Ved innvilgelse av eventuelt lån, må det avtales at spillemidler som innvilges til anlegget uavkortet går til nedbetaling på lånesummen. Det må også avtalefestes at fotballaget forplikter seg til å dekke opp eventuelle spillemidler som ikke blir tildelt. Alternativ innstilling. Det gis et lån til mellomfinansiering, rentesats 3 %: 1. Follebu fotballag gis et lån på kr som mellomfinansiering av spillemidler knyttet til kunstgress ved Follebu stadion. 2. Lånet utbetales etter at kommunens tilskudd og likviditet tilført fra lån i ordinær bank i hovedsak er brukt opp. 3. Lånet renteberegnes med en fast rente på 3 % årlig. 4. Mottatte spillemidler skal umiddelbart gå til nedbetaling av gitt lån fra Gausdal kommune. 5. Dersom spillemidlene blir lavere enn søkt, må Follebu fotballag likevel innfri lånet fra kommunen fullt ut. 6. Låneavtale i tråd med kommunestyrets vedtak må signeres før lånet utbetales. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Søknaden fra Follebu fotballag om mellomfinansiering av spillemidler knyttet til kunstgress ved Follebu stadion avslås. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 39/19 den Behandling: Tiltrådt mot 1 stemme. Innstilling: Søknaden fra Follebu fotballag om mellomfinansiering av spillemidler knyttet til kunstgress ved Follebu stadion avslås. Side 21 av 38

22 Sak 44/19 Ark.: 004 Arkivsaksnr.: 19/1181 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 36/19 Formannskapet /19 Kommunestyret Saksbehandler: Carl Olav Holen ÅRSRAPPORT FOR LANDBRUKSKONTORET I LILLEHAMMER- REGIONEN FOR 2018 Vedlegg: Årsrapport fra Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAKSOPPLYSNINGER: Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen har Gausdal kommune som vertskommune og rapporterer for kontorets drift gjennom Gausdal kommune sin årsmelding. Får å tydeliggjøre kontorets samla virksomhet, samt for å rapportere til Lillehammer og Øyer kommuner utarbeides det en egen årsrapport i tillegg til kommunens årsmelding. Gausdal kommunes andel av kontorets kostnader framgår av den avtalte fordelingsnøkkelen og utgjorde for 2018 kr Da er en tilbakebetaling fra driftsfond på kr trukket fra. Landbrukskontoret hadde et driftsoverskudd i forhold til budsjett på kr for driftsåret 2018, I tillegg ble det utbetalt skjønnsmidler og prosjektmidler fra Fylkesmannen i Oppland på kr Driftsfond er ved inngangen til 2019 på kr Ekstraarbeidet med tørkesommeren 2018 har gjort at rulleringen av temaplan landbruk og beitebruksplanen er utsatt til Det gir en økt arbeidsbelastning kommende år. Forøvrig viser årsrapporten stor aktivitet i landbruket og at kontoret har utført sine oppgaver på en tilfredsstillende måte VURDERING OG KONKLUSJON: Landbrukskontoret fungerer bra som en enhet i det regionale samarbeidet. Tilbakemeldinger fra brukerne og andre samarbeidsparter er også i hovedsak positive, men kontoret fikk ikke utført alle oppgaver som planlagt i 2018, først og fremst på grunn av ekstraarbeidet grunnet tørkesommeren. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Side 22 av 38

23 Sak 44/19 Kommunestyret tar årsrapport 2018 for Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen til orientering. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 36/19 den Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: Kommunestyret tar årsrapport 2018 for Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen til orientering. Side 23 av 38

24 Gausdal kommune 24 Ark.: 210 Arkivsaksnr.: 19/1411 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 45/19 Kommunestyret Saksbehandler: Øivind Nyhus FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN "INDIVIDUELLE PLANER - KOMMUNALT PSYKIATRI OG RUSARBEID" Vedlegg: Forvaltningsrevisjonsrapporten «Individuelle planer kommunalt psykiatri og rusarbeid» utarbeidet av Innlandet Revisjon IKS, rapport Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn Temaet rus og psykiatri var et prioritert tema i kontrollutvalgets plan for forvaltningsrevisjon inneværende periode. Kontrollutvalget behandlet den en foranalyse om temaet. De vedtok at de ønsket at revisjonen skulle gå videre med temaet med fokus på bruk og etterlevelse av individuelle planer innen rus og psykiatri. De ønsket også at problemstillinger kunne avklares med administrasjonen. Prosjektplan ble behandlet av kontrollutvalget den og utvalget fattet følgende vedtak: 1. Kontrollutvalget opprettholder bestillingen av en forvaltningsrevisjon om temaet bruk og etterlevelse av individuelle planer innen rus og psykiatri. 2. Kontrollutvalget tar prosjektplanen til orientering og forutsetter at mest mulig av bestillingen utføres i Innlandet Revisjon IKS har ferdigstilt rapporten som er vedlagt saken. Revisor vil stille i møtet og presentere rapporten og svare på spørsmål. Fakta Formålet med prosjektet var «å kartlegge og vurdere hvordan kommunen følger opp plikten til å utarbeide og følge opp individuelle planer innen området rus og psykisk helse. Ved behandling av foranalysen ble det trukket fram særlig tre endringer etter 2008 som utfordrer det kommunale psykiske helsearbeidet: "For det første har det vært en tjenesteforskyvning i tråd med intensjonen i samhandlingsreformen om kortere behandlingsopphold innen spesialisthelsetjenesten. For det andre har kommunene fått større ansvar for det forebyggende arbeidet gjennom Folkehelseloven som trådte i kraft i For det tredje stilles det krav til at arbeid med psykisk helse og rus må ses i sammenheng." Følgende hovedproblemstillinger med underproblemstillinger lå til grunn for undersøkelsen: 1. I hvilken grad sikres at de som har rett til individuell plan får utarbeidet en slik plan innen tjenesteområdet psykisk helse og rus? Side 24 av 38

25 Sak 45/19 a. Hva er omfanget av individuelle planer i kommunen? b. Har kommunen etablert rutiner for å vurdere og avgjøre om vilkårene får å få en individuell plan er tilstede? c. Informeres tjenestemottakere om rettigheter til individuell plan? d. Er det klart hvem som har ansvaret for initiering og utarbeiding av individuelle planer? 2. Har kommunen innen tjenesteområdet psykisk helse og rus et tilfredsstillende system for oppfølging, evaluering og revidering av individuelle planer? a. Blir det oppnevnt koordinatorer for alle brukere med individuelle planer? b. Får koordinatorene veiledning/opplæring i oppgavene rollen som koordinator fører med seg? c. Har kommunen rutiner, maler o.l. som sikrer at innholdet i planene er i samsvar med krav? d. Kvalitetssikres det at tiltakene i planen gjennomføres som forutsatt? e. Er det etablert rutiner for evaluering og revidering av individuelle planer? Prosjektet er gjennomført via dokumentanalyser og intervjuer. Kapittel tre i rapporten beskriver revisjonskriteriene. Dette er de lover, forskrifter, retningslinjer, kommunale vedtak, faglige standarder mv. som sier noe om hvordan kommunen skal jobbe. For dette temaet et det spesielt Helse- og omsorgstjenesteloven og forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator som er benyttet. Kapittel fire beskriver organiseringen av psykisk helse og rustjeneste i Gausdal kommune, samt hvilke tilbud kommunen har for brukere innen psykisk helse og rus. I Gausdal er planområde Helse administrativt plassert inn under enhet Habilitering og rehabilitering. For fire år siden ble en egen enhet skilt ut fra Tildelingskontoret, kalt Koordinerende enhet (KE). KE er organisert som et tverrfaglig team som består av to vernepleiere og to fra enheten familie og inkludering. I løpet av 2018 hadde kommunen 120 registrerte brukere som hadde mottatt tjenester. Av disse hadde 10 individuell plan. Den første problemstillingen skulle se på om det sikres utarbeiding av individuell plan (IP). Oppsummert konkluderer revisjonen med at kommunen jobber «godt med individuell plan og de har utarbeidet gode verktøy for å sikre at individuell plan blir håndtert i samsvar med helse- og tjenesteloven og forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator». Revisjonen viser til at kommunen har opprettet en egen koordinerende enhet (KE), noe som nå er en forventning. Det har tatt noe tid for enheten å utvikle og finne den rollen enheten skal ha. Samarbeidet mellom Psykisk helse og rus og KE synes å fungere tilfredsstillende. Det kom for øvrig tilbakemeldinger på at «prosessen omkring søknad om IP og koordinator kan oppleves som forsinkende i arbeidet overfor brukeren». KE har utarbeidet rutiner for å ivareta ansvaret Side 25 av 38

26 Sak 45/19 sitt, men revisjonen påpeker «at noen av rutinene som er mottatt har samme overskrift/navn, men ulikt innhold. Det er også noe uoversiktlig hva gjelder henvisninger til andre prosedyrer. Selv om det er utarbeidet rutiner fra KE som skal dekke de områdene de har ansvar for, vurderer revisjonen at de kan jobbe ytterligere med formidlingen av disse.» Revisjonen har også funnet noen rutiner som henviser til utgått lovverk. Revisjonen vurderer at KE «har etablert et system for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinatorer. Det synes allikevel å være noe forbedringspotensial i dette arbeidet, da ulike deler av organisasjonen forholder seg til/viser til ulike sett av rutiner/prosedyrer på like områder». Alle rutiner/prosedyrer er samlet i kvalitetssystemet TQM, og dette vurderer revisjonen som positivt og at de dermed er lett tilgjengelige for alle. Ansatte skal informere om rettigheten til IP, og revisjonen viser at de ansatte er kjent med dette. Men det ble sagt at informasjon om retten til IP i noen tilfeller kunne vært bedre. Det framkom også at flere ansatte mener at verktøyet kommunen har for registrering av individuell plan er for lite fleksibelt. Revisjonen har vist at det stort sett er klart hvem som har ansvar for initiering og utarbeiding av IP. Men når en pasient mottar tjenester fra flere, kan det synes som om det er utfordringer for tjenesten selv å vurdere hvem som er den som er tettest på brukere. Revisjonen påpeker at det her er viktig at KE koples inn på et tidlig tidspunkt for å koordinere på et overordnet nivå. Den andre problemstillingen skulle vurdere system for oppfølging, evaluering og revidering av individuell plan. Revisjonen konkluderer med at kommunen har et godt system for søknad og oppnevning av koordinator for brukere med og uten IP. KE har også en god plan for gjennomføring av opplæring og oppfølging av koordinatorene. Prosedyrer og mal for IP samsvarer med lov og forskrift. Når det gjelder rutiner for evaluering og revidering av IP vurderer revisjonen at dette er ivaretatt i malen for IP hvor koordinator skal notere når revidering av individuell plan er foretatt og når neste evaluering skal gjennomføres. Revisjonen skriver for øvrig følgende på side 30: «Selv om det er en rekke prosedyrer som viser hvordan en skal arbeide med IP og som koordinator, er det lite som viser hvordan dette faktisk følges opp. Koordinator har ansvar for løpende arbeid med IP, oppfølging av mål og prosesser, bl.a. i ansvarsgruppemøter (nå kalt tverrfaglige koordineringsmøter). Koordinerende enhet har oversikt over antall IP som initieres og over antall koordinatorer. Det er ingen samlet oversikt over status i de individuelle planene som er opprettet. Ved f.eks. en årlig rapportering til KE fra alle som har brukere med IP om status på IP, sist revidert, om den er avsluttet, vil gi Koordinerende enhet få en mer fullstendig oversikt». Oppsummert anbefaler revisjonen at: - Kommunen sørger for at alle gjeldende rutiner ligger i kvalitetssystemet - Kommunen gjennomgår rutinene/prosedyrene og forsikrer seg om at det er klart hvilke rutiner/prosedyrer som er gjeldende og som kan brukes Side 26 av 38

27 Sak 45/19 - Kommunen bør vurdere å ha et system for kvalitetssikring av revidering og evaluering av individuell plan VURDERING: Innlandet Revisjon IKS har levert en oversiktlig rapport som svarer opp de problemstillingene som kontrollutvalget la til grunn. Kommunene har overtatt et stort ansvar fra deler av spesialisthelsetjenesten innen fagområdet rus og psykiatri. Forvaltningsrevisjonen konkluderer med at det er mye som ser ut til å fungere, rutiner er i tråd med lov og forskrift og det har vært stort fokus på området fra kommunens side. Foranalysen viste også til at tiltak var igangsatt eller planlagt igangsatt av kommunen, samt at det ikke var noen områder som konkret var spesielt risikoutsatt i Gausdal kommune. Selv om hovedkonklusjonen er at mye er på plass, så har revisjonen noen anbefalinger om forbedringer. Dette er et viktig aspekt ved forvaltningsrevisjonsrapporter, nemlig at de skal føre til læring og forbedring. Anbefalingene som går på å sørge for at alle rutiner ligger i kvalitetssystemet og at man gjennomgår alle rutiner for å sikre at de er oppdatert, antar sekretariatet ikke er veldig omfattende arbeid for administrasjonen. Gausdal kommune jobber mye med internkontroll. Det anbefales allikevel å be om en oppdatering på alle anbefalingene, gjerne før sittende kontrollutvalg går av. Kontrollutvalget valgte å spisse undersøkelsen ved å se konkret på bruk av individuelle planer. Et moment som ble diskutert i forbindelse med behandling av foranalysen, var om det skulle være en systemrevisjon eller resultatrevisjon. Kontrollutvalget endte opp med problemstillinger som i stor grad er rettet inn mot systemet og ikke mot hvordan den faktiske praksisen er og hvilket resultat dette har for brukerne. Revisor skriver for øvrig i rapporten at det er lite som viser hvordan prosedyrene faktisk følges opp, og kontrollutvalget kan diskutere om de vil be spesielt om en tilbakemelding om dette. Oppfølging av anbefaling nr. 3 kan muligens dekke dette. Det vurderes som nyttig med en slik ekstern gjennomgang av rutiner og prosedyrer på et fagfelt. Rådmannen skriver også i sitt svar på rapporten at det alltid er nyttig med en gjennomgang av dokumenter og praksis innenfor et område. Rådmannen kommenterer også at rapporten bekrefter at arbeidet som gjøres er i tråd med lov og forskrift. Oppsummert anbefaler sekretariatet at kontrollutvalget oversender rapporten til kommunestyret og ber om en tilbakemelding på oppfølging av anbefalingene innen for å sikre at sittende kontrollutvalg får sluttbehandlet rapporten. Sekretariatets forslag til VEDTAK Kontrollutvalget tar forvaltningsrevisjonsrapporten «Individuelle planer kommunalt psykiatri og rusarbeid» til orientering og legger saken fram for kommunestyret med følgende INNSTILLING Side 27 av 38

28 Sak 45/19 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapporten «Individuelle planer kommunalt psykiatri og rusarbeid» til orientering. 2. Kommunestyret merker seg at revisjonen konkluderer med at kommunen jobber godt med individuelle planer og at de er i tråd med lov og forskrift. Systemet for oppfølging, evaluering og revidering av individuelle planer er også tilfredsstillende. 3. Kommunestyret merker seg forøvrig at det er gitt noen anbefalinger som det forventes at rådmannen følger opp: a. Kommunen må sørge for at alle gjeldende rutiner ligger i kvalitetssystemet. b. Kommunen må gjennomgå rutinene/prosedyrene og forsikre seg om at det er klart hvilke rutiner/prosedyrer som er gjeldende og som skal brukes. c. Kommunen bør vurdere å ha et system for kvalitetssikring av revidering og evaluering av individuell plan. 4. Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget en tilbakemelding om oppfølging av ovennevnte punkter innen Kontrollutvalget Gausdal har behandlet saken i møte sak 8/19 Protokoll Innlandet Revisjon IKS presenterte revisjonsrapporten og svarte på spørsmål. Votering I samsvar med sekretariatets forslag fattet kontrollutvalget følgende enstemmige Vedtak Kontrollutvalget tar forvaltningsrevisjonsrapporten «Individuelle planer kommunalt psykiatri og rusarbeid» til orientering og legger saken fram for kommunestyret med følgende INNSTILLING 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapporten «Individuelle planer kommunalt psykiatri og rusarbeid» til orientering. 2. Kommunestyret merker seg at revisjonen konkluderer med at kommunen jobber godt med individuelle planer og at de er i tråd med lov og forskrift. Systemet for oppfølging, evaluering og revidering av individuelle planer er også tilfredsstillende. 3. Kommunestyret merker seg forøvrig at det er gitt noen anbefalinger som det forventes at rådmannen følger opp: a. Kommunen må sørge for at alle gjeldende rutiner ligger i kvalitetssystemet. b. Kommunen må gjennomgå rutinene/prosedyrene og forsikre seg om at det er klart hvilke rutiner/prosedyrer som er gjeldende og som skal brukes. c. Kommunen bør vurdere å ha et system for kvalitetssikring av revidering og evaluering av individuell plan. 4. Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget en tilbakemelding om oppfølging av ovennevnte punkter innen Side 28 av 38