Organisasjonshåndbok

Transkript

1 Organisasjonshåndbok

2 INNHOLD: Kapittel 1: Innholdsfortegnelse og innledning 1.1.Forord til tillitsvalgte 1.2 Bruk og revidering av organisasjonshåndboken Kapittel 2: Fakta 2.1 Om LLH 2.2 Skeiv Ungdom 2.3 Helseutvalget 2.4 Ungdomstelefonen 2.5 LLHs internasjonale engasjement 2.6 Homohistorie 2.7 Helse Kapittel 3: Arbeid i laget 3.1 Styrets oppgaver 3.2 Styremøter 3.3 Årsmøtet 3.4 Andre møter 3.5 Årlig rapportering til LLH sentralt 3.6 Referat 3.7 Økonomistyring, budsjett og regnskap 3.8 Søke midler 3.9 Årsberetning 3.10 Registrering i Brønnøysundregistrene 3.11 Taushetsplikt 3.12 Undergrupper og lokallag Kapittel 4: Mediearbeid og kommunikasjon 4.1 Synliggjøring gjøre det usynlige synlig 4.2 Medieoppslag 4.3 Radio og TV 4.4 Nettsidene 4.5 Hvordan skrive for nett 4.6 Skrive lesebrev og kronikk 4.7 Lhbt begrepsliste 4.8 Lobbyvirksomhet 4.9 Internasjonale merkedager av interesse for lhbt-politikk 4.10 Skoleinformasjon

3 Kapittel 5: Kontaktinformasjon 5.1 LLH sentralt og Skeiv ungdom 5.2 LLHs fylkes- og lokallag Kapittel 6: Styrende dokumenter 6.1 Vedtekter 6.2 Arbeidsprogram 6.3 Prinsipprogram 6.4 Økonomireglement for fylkeslag 6.5 Etiske retningslinjer 6.6 Transpolitisk plattform 6.7 Hiv-prinsipper

4 1.2 Forord til tillitsvalgte Opprettet av: Lokal Oppblomstring Dato: Revidert av: Terje Nielsen Dato: Revidert av: Dato: Kjære tillitsvalgt i LLH, Takk for at du bruker av din fritid for å bedre levevilkårene til lesber, homser, bier og transer! Ingenting er viktigere i vårt arbeid for aksept og like rettigheter enn en aktiv organisasjon som fremmer synlighet og skaper sosiale møteplasser over hele landet. Våre viktigste arbeidsområder er sosialt arbeid, rettighetsarbeid, holdnings- og informasjonsarbeid, organisasjonsutvikling, kompetanseheving og internasjonalt arbeid. Vi oppfordrer våre tillitsvalgte til å engasjere seg på de områdene de selv brenner for. Vi ønsker å tilby deg som tillitsvalgt skolering i organisasjonsarbeid, mediehåndtering, homohelse og rettighetsarbeid. Slike skolering gis av fylkeslaget i samarbeid med LLH sentralt. Det skal være inspirerende og gi en god opplevelse å være engasjert i LLH. Derfor påhviler det hele organisasjonen, tillitsvalgte så vel som ansatte, et stort ansvar for å være en positiv bidragsyter og spre gode holdninger. Vi må gjøre vårt ytterste for å gi homser, lesber, bier, transer og andre som sympatiserer med oss følelsen av at LLH er en organisasjon de er tjent med å støtte ved å være medlem. Det du nå holder i hånden er en revidert utgave av LLH sin organisasjonshåndbok. Denne håndboken skal gjøre det lettere for deg å være tillitsvalgt i LLH, og den er først og fremst ment som et oppslagsverk når du lurer på noe. Som du ser av innholdsfortegnelsen er organisasjonshåndboken innom mange forskjellige tema, og de fleste aspekter rundt det å være tillitsvalgt i LLH, og å drive organisasjonsarbeid i fylkeslagene. Flere har bidratt med større og mindre tekster til organisasjonshåndboken. Når du ser noe i organisasjonshåndboken som er modent for utskiftning er det din tur til å gjøre det samme! Organisasjonshåndboken er ment som et supplement til den vanlige kontakten med LLH sentralt. Vi er her for deg, og selv om vi ikke vet alt, så skal vi kunne hjelpe til med det aller meste. Ikke nøl med å ta kontakt med oss som jobber i LLH om det skulle være noe du lurer på eller trenger hjelp og veiledning til. Med vennlig hilsen Bård Nylund Leder i LLH Terje Nielsen Organisasjonsrådgiver i LLH

5 1.3 Bruk og revidering av organisasjonshåndboken Opprettet av: Lokal Oppblomstring Dato: Revidert av: Terje Nielsen Dato: Revidert av: Dato: Bakgrunnen for denne organisasjonshåndboken er at LLH stadig får mange nye tillitsvalgte. Det er positivt fordi vi beholder en engasjert organisasjon, men det byr også på utfordringer i forhold til rutiner ved drift av laget og generelle kunnskaper om homospørsmål. Organisasjonshåndboken er ment som et verktøy for deg som er tillitsvalgt eller på andre måter engasjert i LLH sin organisasjon på fylkes- og lokalnivå. Bruk organisasjonshåndboken som et oppslagsverk og som en inspirasjonskilde. Gjør den tilgjengelig for nye styremedlemmer. Husk at LLH sentralt alltid står klar til å bistå deg i alle henvendelser du måtte ha. Vi er her for å gjøre din hverdag som tillitsvalgt og frivillig så enkel og givende som mulig. Revidering av organisasjonshåndboken Organisasjonshåndboken skal være et levende dokument. Mye informasjon blir utdatert over tid. Derfor er det viktig at du som bruker organisasjonshåndboken er behjelpelig med å holde informasjonen mellom disse permene oppdatert. Korrigeringer og forslag til endringer gjøres pr e-post til LLH sentralt. Adressen er [email protected]. E- posten settes opp på følgende måte. Mottaker Emne [email protected] Endring til organisasjonshåndboken Kapittelnummer Tittel Foreslått endring Begrunnelse Avsender, verv Telefon, e-post Forslag til endringer godkjennes av sekretariatet i LLH sentralt.

6 Kapittel 2: Fakta Opprettet av: Lokal Oppblomstring Dato: Revidert av: Skeiv Ungdom, LLH ansatte Dato: Revidert av: Dato: Mer og til enhver tid oppdatert informasjon om LLH, både sentralt og lokalt, finner du på Her følger korte oversikter over noen viktige temaer. Årsrapportene til LLH er også gode kilder til grundig informasjon om LLHs virke, disse ligger tilgjengelig på under Hva gjør vi. 2.1 Om LLH 2.2 Skeiv Ungdom 2.3 Helseutvalget 2.4 Ungdomstelefonen 2.5 LLHs internasjonale engasjement 2.6 Homohistorie 2.7 Helse 2.8 Transpolitikk i LLH 2.1 Om LLH Opprettet av: Lokal Oppblomstring Dato: Revidert av: Terje Nielsen Dato: Revidert av: Dato: LLH, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, er en landsomfattende organisasjon som arbeider politisk og sosialt for at lesbiske, homofile, bifile og transpersoner skal kunne leve åpent uten frykt for å bli sosialt utstøtt, diskriminert eller trakassert. Vi jobber for deg og dine rettigheter! LLH har i overkant av 2300 medlemmer fordelt på 13 fylkeslag. Organisasjonen har et sekretariat i Oslo bestående av juridisk rådgiver, en organisasjonsrådgiver, en kommunikasjonsrådgiver, en medlemssekretær og en politisk valgt leder. I 2011 har LLH i tillegg fem prosjekter med til sammen 11 ansatte i varierende stillingsbrøk. Rosa kompetanse har som mål å øke kompetansen hos helsepersonell i deres møte med homofile og lesbiske. Vi har også tre internasjonale rådgivere som koordinerer og videreutvikler LLH sine internasjonale prosjekter. I tillegg har vi prosjekter rettet mot justissektoren, kjønnsmangfold og hivarbeid. Andre som jobber for og med LLH gjør dette på frivillig basis. Administrasjonen: LLH har kontor i Valkyriegaten 15 på Majorstuen i Oslo. Ønsker du et møte med oss er det fint om du tar kontakt og avtaler tid på forhånd. Kontoret er betjent alle hverdager mellom

7 Sentralstyret: Sentralstyret i LLH velges av landsmøtet, og er LLH sitt sentrale utøvende organ. Sentralstyret skal følge opp vedtak fra landsmøtet og landsstyret og holdes orientert om den daglige driften. Landsstyret: Landsstyret er LLH sitt høyeste organ mellom landsmøtene, og består av en representant fra hvert fylkeslag (vanligvis er dette leder eller nestleder), samt medlemmene i sentralstyret. Landsstyret vedtar budsjett og kan komme med politiske uttalelser og gjøre andre vedtak som blir retningsgivende for hele organisasjonen. Landsstyret har minst tre møter i året. Landsmøtet: Består av valgte delegater fra hvert fylkeslag, samt medlemmene i landsstyret og sentralstyret. Landsmøtet arrangeres hvert annet år. Landsmøtet er LLH sitt øverste organ og vedtar organisasjonens styringsdokumenter som er vedtekter, politisk plattform og arbeidsprogram. Landsmøtet vedtar også de overordnede økonomiske prioriteringene for LLH. Nærmere forklaring angående hvor mange delegater hvert fylkeslag kan sende til landsmøtet ser du i vedtektene våre. Arbeidsgrupper og utvalg blir opprettet av Landsmøtet, Landsstyret og Sentralstyret etter behov. Dette for å tilknytte seg ressurspersoner med ulik kompetanse for å jobbe med ulike politiske utfordringer. Vi har per 2011 blant annet følgende grupper: Læremiddelgruppa, Internasjonalt Utvalg, Helsenettverket Rosa Kompetanse, Transpolitisk Utvalg og Diagnoseutvalget. Fylkeslagene er LLH der du bor. De står for all LLHs lokale aktivitet rundt om i landet. De driver for eksempel utstrakt informasjonsvirksomhet på skoler og i andre relevante institusjoner. De jobber politisk og bidrar til å utarbeide lokale handlingsplaner, og deltar i den lokale debatten om lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Pride-festivalene: Det er LLHs fylkeslag som arrangerer de fleste pride-festivalene i Norge, gjerne i samarbeid med lokale lag fra ungdomsorganisasjonen vår Skeiv Ungdom. I 2010 ble følgende festivaler gjennomført: Skeive Dager (Oslo) Stavanger på Skeivå Skeive Sørlandsdager Skeiv uke i Finnmark Homouka i Trondheim Homodagene i Vestfold Homodagene i Bergen Aktivitetsgruppene er en del av fylkeslagene. LLH har grupper for alt fra homofile med barn til lesbiske korister, damer som kommer ut seint i livet, lhbt-seniorer, skeive kunstnere og skeivinger som vil jogge eller spille volleyball sammen. I tillegg er de lokale leddene til Åpen Kirkegruppe og Skeiv Verden underlagt fylkeslag i LLH. Hvem LLH samarbeider med, i det daglige?: LLH samarbeider med ulike aktører og organisasjoner for å få gjennomslag for våre saker. Dette er alt fra de ulike politiske partiene til organisasjoner, foreninger, offentlige instanser og enkeltpersoner. Økonomisk fundament: LLH mottar årlig statsstøtte fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLID). For 2011 var denne støtten på 3,9 mill. kroner. Utover dette sender vi inn diverse prosjektsøknader og får støtte fra blant annet Utenriksdepartementet, Helsedirektoratet, Justisdepartementet, Bufdir, Norad og andre aktører. Vi krever også inn kontingent av medlemmene våre. Av disse tilfaller 80 % av summen de ulike fylkeslagene, mens sentralt beholder 20 % til nødvendig administrasjon.

8 2.2 Skeiv Ungdom Laget av: Skeiv ungdom Dato: Revidert av: Skeiv ungdom Dato: Revidert av: Dato: Skeiv Ungdom er LLHs ungdomsorganisasjon. Skeiv Ungdom ble stiftet 6. august 2004 på Utøya i Buskerud. 1. LLHs ungdomsorganisasjon 2. Stiftet 6.august 2004 på Utøya 3. Rundt 500 medlemmer lokallag Prosessen som fikk sitt høydepunkt på Homoøya sommeren 2004 begynte så langt som 5 år tilbake. I 1999 ble den mye omtalte NOVA rapporten utgitt med oppsiktvekkende tall om selvmord og rusproblematikk blant unge homser og lesber i Norge. Dette ble en alvorlig vekker både for LLH og samfunnet ellers. I kjølvannet av denne rapporten kom økte bevilgninger til ungdomsarbeid i LLH. Man innkalte til den første ungdomskonferansen i den norske homobevegelsen historie. I Bergen i 1999 var unge lesber, homser og bier samlet fra hele Norges land og krevde forandringer, da særlig to ting: Sommerleir og egen ungdomsorganisasjon. Sommerleiren kom på plass første gang år 2000 og har vært arrangert under navnet Homoøya til 2004, da den endret navn til Jafnadhr. Prosessen med å etablere en egen ungdomsorganisasjon til LLH skulle vise seg å ta litt lengre tid å oppfylle. Ungdomskonferansen i Bergen 1999 valgte det første Ungdomsutvalget i LLH. Ungdomsutvalgets nidkjære innsats og stahet holdt håpet oppe om en egen ungdomsorganisasjon og ungdom ble første prioriterte sak på LLHs arbeidsprogram de neste to landsmøteperiodene. Ungdomsutvalget jobbet fram forslag til styringsdokumenter for en potensiell ungdomsorganisasjon av LLH gjennom våren Disse ble sendt ut til høring i landets ungdomsgrupper og behandlet på Homoøya den sommeren oktober 2003 møttes så rundt 60 stemmeberettigede ungdomsmedlemmer (under 29 år) fra hele landet på en konferanse arrangert av Ungdomsutvalget. I løpet av denne helga ble det vedtatt forslag til styringsdokumenter for Skeiv Ungdom; politisk plattform, arbeidsprogram, organisatorisk plattform og vedtekter, samt et nytt Ungdomsutvalg som skulle følge prosessen videre i LLH, ble nominert. Det nye Ungdomsutvalget gjorde jobben sin nøye. Etter en grundig revisjonsprosess ble alle styringsdokumenter oversendt Landsstyret i LLH som på våren 2004 innstilte ovenfor det kommende landsmøtet å skille ut ungdomsgruppene i LLH og etablere en egen demokratisk oppbygd ungdomsorganisasjon. Landsmøtet sommeren 2004 i Trondheim vedtok enstemmig den nye ungdomsorganisasjonen og applauderte Skeiv Ungdom inn i norsk organisasjonshistorie. Men jobben var ikke helt ferdig enda. Organisasjonen måtte formelt stiftes. 6. august 2004 på Utøya i Buskerud fylke vedtok stiftelsestinget vedtekter, arbeidsprogram, organisatorisk plattform, politisk plattform, et sentralstyre og et landsstyre til Skeiv Ungdom. Og dermed var det gjort! Med LNU og alle politiske ungdomsorganisasjoner tilstede ble Norges første ungdomsorganisasjon for lesber, homser, bier, og transpersoner stiftet.

9 Siden da har Skeiv Ungdom jobbet seg opp til å bli en sterk ungdomsorganisasjon, med stor aktivitet, nasjonalt, lokalt og internasjonalt. Skeiv Ungdom vedtok under Landsmøtet oktober 2005 følgende formålsparagraf: Skeiv Ungdom jobber for hvert enkelt menneskes frihet til å være seg selv, uavhengig av kjønnsidentitet og seksualitet. Vi ønsker en verden der alle seksuelle uttrykk basert på samtykke er akseptert, og der ingen får privilegier i samfunnet på bakgrunn av sitt kjønnsuttrykk eller sin seksualitet. Skeiv Ungdom er for mangfold og mot diskriminering. Organisasjonen er i sterk vekst; økonomisk, medlemsmessig, lokallagsmessig og aktivitetsmessig. Forskjellige prosjekt er satt i gang av Skeiv Ungdom med samarbeidspartnere, både med nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Våre fremste arbeidsområder er rusforebyggende arbeid, informasjon ut mot skoler, ungdom med dobbel minoritetsbakgrunn, men først og fremst skaping av trygge og gode møteplasser for unge personer som lever skeivt, lokalt. Fremtidens arbeidsområder er internasjonalt arbeid, psykisk helse, informere andre ungdomsorganisasjoner om Skeiv Ungdom og fortsette styrkingen av lokallagene. Organisasjonen er opptatt av å skape gode arrangementer, og har til nå utarbeidet tre faste nasjonale begivenheter: Stolt er et lokalt initiativ fra Skeiv Ungdom Trøndelag, som har utviklet seg til å bli en årlig nasjonal informasjonskonferanse. Stolt fokuserer på å skolere tillitsvalgte til å kunne gi informasjon ut mot skoler på Skeiv Ungdom sine vegne. Spekter er et lokalt initiativ fra SkU Bergen og er en skoleringskonferanse. Her innledes det om og diskuteres saker som er aktuelle for organisasjonens politiske utvikling og for samfunnet. Spekter ble sist arrangert i 2008, med hovedtemaene identitet og fordommer, og doble minoriteter og religion. Jafnadhr Queer Youth Festival (tidligere Homoøya) er Skeiv Ungdoms internasjonale sommerfestival for ungdom som lever skeivt. Festivalen er en rusfri møteplass der en kan utfolde seg kreativt, jobbe politisk, lære organisasjonsarbeid samt mye annet igjennom ulike workshops. Skeiv Ungdoms fremste økonomisk bidragsytere er Barne- og likestillingsdepartementet (BLD), Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), Helsedirektoratet, samt vår moderorganisasjon LLH. Vi samarbeider godt med flere organisasjoner, og nevner spesielt Skeiv Verden og Antirasistisk Senter, samt de lokale gruppene av LLH. 2.3 Helseutvalget Opprettet av: Lokal Oppblomstring Dato: Revidert av: Mathias Holst Dato: Helseutvalget var LLHs helsepolitiske utvalg. Helseutvalget er skilt ut av LLH-systemet og er i dag en selvstendig og landsdekkende organisasjon. LLHs eget helsearbeid sorterer i dag under Rosa Kompetanse, se kapittel 2.7.

10 2.4 Ungdomstelefonen Opprettet av: Lokal Oppblomstring Dato: Revidert av: Skeiv Ungdom Dato: Revidert av: Dato: Ungdomstelefonen er en landsdekkende opplysnings-, støtte- og veiledningstelefon for ungdom i alderen opp til 30 år. Ungdomstelefonen er Skeiv Ungdoms telefontjeneste og er et lavterskeltilbud som er lett tilgjengelig for unge som trenger noen å snakke med om forelskelse, seksualitet, kjønn og identitet, aktivitetstilbud og sikrere sex. Tjenesten er åpen søndag til fredag Ungdomstelefonen besvarer alle typer spørsmål omkring forelskelse, identitet, sex og aktivitetsrelaterte spørsmål og er kanskje en av landets best oppdaterte på disse spørsmålene innenfor vår målgruppe. Ungdomstelefonen er åpen søndag til fredag fra kl til kl 22.00, totalt 24 timer i uka. Telefonen markedsføres blant annet gjennom telefonkataloger og er oppført i alle landets kataloger. To ganger i året sendes plakater og annen relevant informasjon til alle landets ungdomsskoler og videregående skoler. Annonsering foretaes i generelle ungdomsrettede magasiner og blader, eller aviser generelt, samt hovedsaklig i homoinnrettede blader, aviser eller magasiner. Telefonen besvares fra fasttelefon lokalisert i Skeiv Ungdoms lokaler. Tjenesten er drevet på frivillig basis av normalt faste vakter som svarer etter oppsatt vaktliste. I tillegg til samtale driver Homofiles Ungdomstelefon en egen eposttjeneste. Ungdomstelefonen har siden 2002 blitt støttet med driftsmidler av Sosial og Helsedirektoratet avdeling psykisk helse. Ungdomstelefonen skal: være et lavterskeltilbud som er lett tilgjengelig for unge skeive som trenger noen å snakke med om personlige plager, problemer og utfordringer. bidra til å forhindre at problemer utvikler seg til alvorlige situasjoner og psykiske kriser. være førstekontakt for ungdom uten tilhørighet til organiserte tilbud for målgruppen vår. bidra til å styrke unge lesbiske og homofiles nettverk ved å gi opplysninger om både offentlige og frivillige tilbud nasjonalt, regionalt og lokalt. styrke unge LHBT sin selvfølelse, herunder psykiske helse. bidra til å avklare spørsmål rundt egen identitet, gjennom blant annet å normalisere det å være skeiv. besvare generelle spørsmål fra pårørende, offentlig hjelpeapparat og andre, knyttet til homofili, forelskelse, identitet og sikrere sex.

11 2.5 LLHs internasjonale engasjement Opprettet av: Marna Eide, Internasjonal rådg. Dato: Revidert av: Ida Bergstrøm Dato: Revidert av: Dato: Menneskerettigheter på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet er ett av de mest kontroversielle temaene i verden i dag. Hovedutfordringen i arbeidet mot menneskerettighetsbruddene som lesbiske, homofile, bifile og transkjønnede utsettes for er fortielse. På grunn av det sosiale stigmaet homoseksualitet er forbundet med, hemmeligholdes overgrep, noe som medfører at rettighetsbrudd verken rapporteres, etterforskes eller kritiseres. Stigmaet har også ført til at LHBT-rettighetsorganisasjoner isoleres. I mange land er det fremdeles vanskelig å få organisasjoner som arbeider for andre minoritetsgruppers rettigheter til å stille seg bak rettigheter på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet. Men stillheten og isolasjonen er i ferd med å brytes, også i Asia, Afrika og Latin- Amerika. Informasjonsteknologien muliggjør internasjonal nettverksvirksomhet som aldri før. I de siste ti årene har verden sett fremveksten av en global LHBT-rettighetsbevegelse. På alle kontinenter finnes det nå modige aktivister som organiserer seg og som våger å konfrontere homofiendtlige politikere og en offentlighet som rettferdiggjør overgrep i kulturens, ideologiens, moralens eller religionens navn. Denne økte synliggjøringen medfører flere konfrontasjoner i form av myndighetsforfølgelse og innskjerpning av straffelovgivning. Men den medfører også en offentlig debatt som på lengre sikt kan lede til lov- og holdningsendringer. LLH har vært engasjert i internasjonalt arbeid for styrking av rettighetene til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner siden I tillegg til å drive informasjons- og pådriverarbeid her i Norge har LLH partnerprosjekter med organisasjoner i Sør-Asia og Øst-Afrika. I 2011 har LLH fått en million kroner mer enn tidligere år fra UD til internasjonalt arbeid. Støtten på 1,7 millioner er altså for 2011 økt til 2,7 millioner. Det er for tiden ansatt to internasjonale rådgivere på heltid, samt to på deltid. De følgende punktene er tatt fra vår siste søknad til UD, som altså ga god uttelling 1: Regjeringens mål Arbeidet for å styrke rettighetene til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (lhbt) er prioritert i regjeringens Handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet ( ) Hovedformålet med arbeidet på dette feltet er å bidra til at stater avkriminaliserer homofil praksis og treffer tiltak for å bekjempe vold og diskriminering på grunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet. I handlingsplanen Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner ( ) foreslås følgende tiltak som UD og Norad har ansvar for gjennomføringen av:

12 Videreføre en tett dialog med norske bistandsorganisasjoner: Det vil bli opprettholdt en tett dialog med norske bistandsorganisasjoner som arbeider for å bedre levekår og sikre rettigheter for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i andre land og Støtte organisasjoner og tiltak som fremmer rettigheter for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner: Det vil årlig vurderes å gi økonomisk og moralsk støtte til organisasjoner og tiltak som fremmer rettigheter for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner LLH er den eneste organisasjonen med kjernevirksomhet på dette rettighetsfeltet. I norsk sammenheng har vi den lengste og mest omfattende erfaringen i å drive internasjonalt rettighetsarbeid for denne gruppen. 2: Strategi for endring LLH arbeider etter følgende prinsipper, som vi også mener bør være førende for norske myndigheters arbeid på feltet: - Rettighetsarbeidet må bygge på lokal forankring. - Støtten bør være bredspektret og tilpasset lokale behov. - Den bør bidra til reell likestilling ved å tilgodese de mest marginaliserte gruppene. - Den bør gis til initiativ som styrker lokalt og nasjonalt samarbeid og samhold. - Erfaringsutveksling i, og også mellom, regioner bør støttes. Lokal forankring: Et ofte brukt argument mot styrking av rettighetene til seksuelle- og kjønnsminoriteter er at dette arbeidet er drevet av en vestlig agenda. Det er derfor avgjørende for Norges troverdighet at rettighetsarbeidet, både på landnivå og i større internasjonale fora, har en lokal forankring og drives frem av lokale rettighetsaktivister. Bred støtte tilpasset lokale behov: Dette rettighetsområdet er underfinansiert, og det er derfor viktig at det gis bred støtte som både sikrer nyetablering der det ikke er noen organisasjoner per i dag, og styrker allerede eksisterende organisasjoner til å bli både nasjonale, regionale og internasjonale aktører. Det er også viktig å gi kjernestøtte: Ressursene som er tilgjengelig er ofte øremerket prosjekter, mens organisasjonene har behov kjernestøtte til drift som gir rom til å identifisere egne behov, utfordringer og egnede strategier. Styrke koalisjoner: Fattigdom medfører at flere små organisasjoner konkurrerer om de samme ressursene, noe som fører til en fragmentert og lite effektiv rettighetsbevegelse. Det er derfor viktig å oppmuntre til samarbeidsprosjekt eller støtte eksisterende koalisjoner. Sørge for tiltak som når alle, også lesbiske og transpersoner: Livsbetingelser for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner varierer med kjønn, klassebakgrunn og etnisk tilhørighet. På globalt nivå er det få ressurser tilgjengelig til å drive rettighetsarbeid. De fleste av ressursene gis til hivforebyggende arbeid, noe som fører til sterkt fokus på menn som har sex med menn. Denne ressursprioriteringen styrker menns posisjon i organisasjonene. Lesbiske, transmenn og transkvinner mangler gjennomgående tilgang til ressurser som ivaretar deres helsebehov, og deres tilgang til utdannelse, arbeid og politisk deltakelse, noe som også påvirker deres gjennomslagskraft innad i organisasjonene. Det er derfor viktig at norske myndigheter prioriterer tiltak som ikke bidrar til å forsterke eksisterende ulikeheter, men som når alle, også lesbiske og transpersoner. Støtte erfaringsutveksling innad og mellom regioner: Rettighetsbevegelsene, både i Sør-Asia og Øst- Afrika, varierer når det gjelder grad av organisering, kunnskap i å drive rettighetsarbeid og politisk gjennomslagskraft. De står overfor mange av de samme kulturelle og sosiale utfordringene, og aktivistene har derfor mye å hente i å utveksle erfaringer og vellykkede strategier på tvers av organisasjoner i regionen. LLH legger til rette for denne typen utveksling, både i Sør-Asia og i Øst-

13 Afrika. Da mange av disse landene har det til felles at de er tidligere britiske kolonier, med lignende straffelover, legger vi også til rette for erfaringsutveksling mellom de to regionene. 3: LLHs forutsetninger for å drive internasjonalt rettighetsarbeid LLHs kjernevirksomhet er rettighetsarbeid som styrker lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Dette gir oss en i norsk sammenheng unik kompetanse og legitimitet. LLH har tilgang til et bredt kontaktnettverk. Samarbeidet med partnere i Sør og norske myndigheter har allerede gitt gode resultater. Det har skapt bedre livsbetingelser og økt synlighet og deltakelse, både i nasjonale og internasjonale fora. Kompetanse: LLH er en landsomfattende organisasjon med ca medlemmer fordelt på 13 lokallag. LLH har, fra organisasjonen ble grunnlagt i 1950, vært en sterk drivkraft i det nasjonale rettighetsarbeidet for likestilling. Vi er høringsinstans på lovendringer som berører lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Vi kurser våre lokallag i alt fra hvordan tilrettelegge for trygge møteplasser, bygge og drive en velfungerende organisasjon, til mediearbeid og politisk pådriverarbeid. Vi kurser helsepersonell og, fra 2011, også ansatte i politiet i hvordan de, som offentlig instans, kan møte målgruppen på en åpen og inkluderende måte. Legitimitet: Rettighetsarbeidet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner er LLHs kjernevirksomhet, noe som gir oss legitimitet overfor våre søsterorganisasjoner i andre deler av verden. Mange av utfordringene homofile og lesbiske sto overfor i 1950-årene ligner de som lesbiske og homofile i store deler av Asia, Afrika og Latin Amerika står over for i dag. Relasjoner mellom to av samme kjønn er kriminalisert, tabubelagt og usynlig. Forfølgelse og utstøting både fra familiemedlemmer, naboer og myndigheter er utbredt. Til tross for at vi i Norge har sett store fremskritt i de siste 30 årene, både når det gjelder rettigheter og generelle holdninger i befolkningen, deler vi fortsatt mange utfordringer med homofile, lesbiske og transpersoner verden over. Rettighetsarbeid og holdningsendrende arbeid gjennom å synliggjøre diskriminering og å øke kunnskaps- og bevissthetsnivået knyttet til kjønn, seksualitet og likestilling er både en nasjonal og en internasjonal utfordring. Nettverk: Vi har et bredt kontaktnettverk som gir oss tilgang til oppdatert informasjon om hva som skjer på dette rettighetsfeltet, både på landnivå, regionalt og internasjonalt. Vi er medlemmer av International Lesbian and Gay Association (ILGA) og deltar på deres verdenskonferanser, der vi er i kontakt med lhbt-organisasjoner fra hele verden. Vi møtes videre reglemessig med alle lhbt-organsiasjonene i Europa/USA som arbeider med rettighetsarbeid ut over egne lands grenser. Disse foraene er viktige, både for å koordinere innsatsen overfor egne lands myndigheter, for å sikre synergieffekt av arbeidet, og unngå dobbeltfinansiering. Vi har en inngående kjennskap til alle de viktige aktørene på lhbt-rettighetsfeltet i Sør-Asia og Øst- Afrika gjennom de siste fem årenes arbeid i regionene. Vi har regelmessig kontakt med de fleste av de globale ikke-statlige donorene, som Hivos, ARCUS Foundation, Wellspring Advisors, Astrea, Open Society Institute, Global fund for Women, og med de globale rettighetsaktørene på den internasjonale arenaen, som ARC international, Human Rights Watch, Amnesty International og International Gay and Lesbian Human Rights Commission. Resultater: Resultatene fra Nepal viser med all tydelighet at støtte til dette arbeidet har en effekt, ikke bare på landnivå, men også i internasjonale fora: I Nepal har vi sett en dramatisk nedgang av vold mot transpersoner, en historisk høyesterettsavgjørelse som bekrefter alle nepalske borgeres likeverd, også seksuelle og kjønnsminoriteter. Lederen for Blue Diamond Society ble valgt inn i

14 Nepals parlament som første åpne homse i Asia i Samme år stilte Nepal seg bak Uttalelsen om seksuell orientering og kjønnsidentitet i FN. LLH har en tett oppfølging av prosjektene og en god styring på økonomien. 4: Overordnede mål og satsningsområder LLH har to overordnede mål: Det første er at lhbt-organisasjoner i det globale sør skal styrkes i sin kompetanse på å drive rettighetsarbeid. Det andre er at andre likestillings- og rettighetsaktører, både på myndighetssiden og blant frivillige organisasjoner, både her i Norge og i det globale Sør, skal inkludere rettighetsarbeid på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet. Vi har to satsningsområder: Vi driver rettighetsbasert utviklingsbistand i samarbeid med partnere i Sør-Asia og Øst-Afrika. Vi driver informasjons og pådriverarbeid på dette feltet overfor norske myndigheter og frivillige organisasjoner. Oversikt over våre prosjekter og partnere: Samarbeid med organisasjoner i Sør-Asia Regionalt En av hovedutfordringene for rettighetsarbeidet både på et nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå er manglende rapportering og dokumentasjon på menneskerettighetsbrudd. Med støtte fra UD tilrettela vi i 2009 for etableringen av The South Asian Commission for Marginalised Sexualitites and Genders (SAHRCMSG). Kommisjonen skal dokumentere menneskerettighetsbrudd på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet i regionen og samle funnene i en årlig rapport. Nepal LLH har samarbeidet med Blue Diamond Society i Nepal siden Med støtte fra Norad er vi i gang med et nytt treårig prosjekt ( ) Building Leadership, Claiming Space and Contributing back to Society Taking steps up by sexual and gender minorities in Nepal. Pakistan Vi har siden Juni 2010 støttet den nystartede Organisation for the Protection and Propagation of the Rights of Sexual Minorities (OPPRSM) i Lahore med midler til drift av lokaler. Sri Lanka Vi har samarbeidet med Womens support group i flere år. Støtten har gått til informasjonsarbeid om seksuelle rettigheter, inkludert rettigheter på grunnlag av seksuell orientering, blant landsbykvinner. Vi har også støttet tiltak som styrker det strategiske samarbeidet mellom de tre lhbt-organisasjonene på Sri-Lanka: Equal Ground, Womens support group og Companions on a Journey. Etter et angrep, angivelig fra politiet, mot en av de ansatte har vi også støttet tiltak for å styrke aktivistenes sikkerhet. India LLH støtter lhbt-organisasjonen Shakti i Chennai i etablering av en telefonrådgivningstjeneste. Støtten i har gått til å trene rådgivere og å utarbeide en manual for telefonrådgivning. Neste fase er oppstart og drift.

15 Etter fact finding i Kolkata/India i desember støtter LLH nå også driften av Prothoma, et oppholdssted og krisesenter for transpersoner i Kolkata. Bangladesh LLH har siden september 2009 støttet driften av The Gender and Sexuality Resource Center, som drives av en koalisjon av organisasjoner for lesbiske, transpersoner og homofile i Dhaka. Samarbeid med organisasjoner i Øst-Afrika Regionalt LLH arrangerte i 2009 to treninger for å styrke sikkerheten til lhbt-aktivister i regionen, både på individ- og organisasjonsnivå. Treningen var skreddersydd for å ivareta sikkerheten til seksuelle og kjønnsminoriteter. For å forankre dette arbeidet regionalt og sikre oppfølging av lhbtorganisasjonene på sikt inviterte vi med to deltakere fra East and Horn Human Rights Defenders Project. På vår fact finding i juni 2010 fikk vi bekreftet at denne oppfølgingen nå gis via Protection desk Uganda. Uganda LLH har jobbet med aktivister i Uganda i en årrekke og starter i 2011 to prosjekter for å styrke aktivistmiljøet og rettighetsarbeidet i landet. Det første prosjektet går ut på å styrke dokumentasjonen av rettighetsbrudd mot lhbt-personer i landet. LLHs samarbeidspartner er en koalisjon av ugandiske menneskerettighetsorganisasjoner som samlet seg for å kjempe mot anti-homoloven i 2009, Civil Society Coalition on Human Rights and Constitutional Law. Koalisjonen består av 28 organisasjoner. For å sikre at alle disse er i stand til å arbeide for lhbt-rettigheter vil LLH også utvikle et opplegg for intern skolering. Kenya Siden 2008 har LLH, med støtte fra Norad, samarbeidet med the Gay and Lesbian Coalition of Kenya (GALCK) om prosjektet The Rainbow Health Centre - Establishing a Community Centre for the Advancement of Sexual Health and Rights among LGBTI People in Kenya. GALCK er en sammenslutning av fem organisasjoner to for lbt kvinner, en for transpersoner, to for homofile menn. I 2011 starter vi et prosjekt med Galck som sammen med Kenyan Human Rights Commission og The East African Sexual Health and Rights Initiative (UHAI), skal utarbeide en strategi for avkriminalisering av homoseksualitet i Kenya. Strategien vil blant annet ta utgangspunkt i de mulige åpningene for strategisk sakførsel som Kenyas nye grunnlov åpner for. I 2011 starter vi også et forprosjekt om lhbt og religion. Dialog med trosbaserte organisasjoner og religiøse fellesskap, både for å påvirke samfunnsdebatten og for å styrke den enkeltes identitet, er en viktig satsning. En av GALCKs målgrupper for holdningsskapende arbeid er religiøse grupper, og flere av GALCKs medlemsorganisasjoner har begynt planlegging av små prosjekter som handler om dialog med religiøse ledere. Utfordringene knyttet til lhbt og religion er like aktuelle i de andre østafrikanske landene, så vi ser for oss at dette forprosjektet på lang sikt vil ha overføringsverdi også til de andre landene i regionen.

16 LLH mener også at det er viktig å satse på styrking av lesbiske kvinners stilling og vil derfor støtte den kenyanske organisasjonen Minority Women in Action (MWA) som under ILGAs verdenskonferanse i Sao Paolo i 2010 ble utpekt til det nye setet for ILGAs kvinnesekretariat. Rwanda og Burundi LLH reiste på fact finding i juni for å kartlegge arbeidet som gjøres her. Vi møtte lhbtrettighetsorganisasjonene i landene og en rekke organisasjoner som arbeider både innen helse og rettighetsfeltet. Vi er i kontakt med disse om mulig fremtidig samarbeid. LLH har en internasjonale solidaritetskonto: I 2009 brukte vi penger fra solidaritetskontoen til å gi husly og mat til lhbt-flyktninger fra Irak som ventet på at sakene deres skulle behandles av FNs høykommisær for flyktninger i Libanon. Homoseksualitet er ulovlig i Libanon, og det var lang behandlingstid. Uten støtte risikerte de å bli plukket opp av politiet og sendt i retur til Bagdad. Takket være alle de som satte inn midler på vår konto, er mange av dem nå i sikkerhet. Pengene vi samlet inn i 2010 brukes til å finansiere en rettssak for en mann som skal ha 'praktisert homoseksualitet' i Uganda. Gjennom å sette inn penger på vår internasjonale solidaritetskonto bidrar man til å hjelpe forfulgte lhbt-personer. Støtten går uavkortet fra oss til dem. LLHs fylkeslag og internasjonalt engasjement LLHs fylkeslag kan engasjere seg internasjonalt på ulike måter. En enkel måte å bidra på er å samle inn penger til solidaritetskontoen. Man kan for eksempel arrangere en debatt eller en filmvisning, der pengene går til kontoen og folk oppfordres til å gi penger. LLH sentralt kan også sette fylkeslagene i kontakt med lhbt-organisasjoner i andre land som ønsker kontakt og samarbeid. Blant annet var det en rekke europeiske organisasjoner vi møtte på ILGAkonferansen i 2010 som ville ha partnere i Norge. Et slikt samarbeid kan utformes på ulikt vis, men vil kreve en del tid, arbeid og ansvar. LLHs internasjonale rådgivere er behjelpelige til å svare på spørsmål, bidra med kunnskap, og formidle kontakter. Vi kommer også gjerne ut til lagene og forteller mer om LLHs internasjonale prosjekter. Mer informasjon, som i motsetning til denne organisasjonshåndboka alltid vil være 100% oppdatert, er å finne til enhver tid på llh.no. 2.6 Homohistorie Opprettet av: Lokal Oppblomstring Dato:

17 Revidert av: Dato: Noen årstall 1949: Gryende aktivitet i Norge. Det Danske Forbundet af 1948 inngikk en avtale med to norske tillitsmenn, en i Oslo og en i Trondheim. 1950: 20. mai: Det ble avholdt et konstituerende møte for den første norske sammenslutningen for homofile. Navnet ble forbundet av Norsk seksjon av Det Danske Forbundet af Rolf Løvaas ble valgt til formann. 1952: 29. november: Det ble lagt frem forslag til statutter for et selvstendig norsk forbund. Styret trakk seg tilbake og et nytt styre ble valgt. David Meyer (pseudonym) ble formann. 1953: 1. februar: Navnet på organisasjonen ble endret til Det Norske Forbundet av : 15. juni: Det første norske radioprogrammet om homofili ble sendt i NRK. Programmet varte i 80 min., og programleder var Liv Haavik. Redaktør Torolf Elster mente det var et viktig tema og ga henne så mye sendetid som hun ønsket! 1972: Straffeloven mot homoseksualitet ble opphevet. Det ble innført lik lavalder for homo- og heteroseksualitet. 1977: Norsk Psykiatrisk Forening opphevet homoseksualitet som sykdomsdiagnose. 1978: Kirke- og undervisningsdepartementet garanterte full retts- sikkerhet for åpne homofile lærere i skolen. 1979: Fulle rettigheter ble innført for homofile i forsvaret. 1981: Særskilt straffevern for homofile ble innført ( 135a & 349a). 1982: Sosialdepartementet fjernet homofili som sykdomsdiagnose. 1992: 29. november: LLH ble dannet ved at DNF-48, fellesorganisasjonen for homofil bevegels og Arbeidsgruppe for homofil frigøring ble sammenslått. 1993: Stortinget vedtar partnerskapsloven som gir lesbiske og homofile par de samme rettigheter og plikter som heterofile par har gjennom ekteskapet. Unntaket er rett til adopsjon av barn ( 4) og mulighet til å inngå partnerskap i kirken. 1998: Homofile og lesbiske er nå inkludert i en egen anti- diskrimineringsparagraf ( 55a) i arbeidsmiljøloven. Det åpnes imidlertid for yrkesforbud innen trossamfunn. 2002: Endring i adopsjonslovgivningen som åpner for stebarnsadopsjon for lesbiske og homofile i registrert partnerskap. 2004: Skeiv Ungdom ble opprettet som LLHs frittstående ungdomsorganisasjon. 2006: LLH vedtar på sitt landsmøte at organisasjonens engasjement også skal omfatte transpersoner. 2008: Felles ekteskapslov, assistert befruktning og adopsjonsprøvingsrett for lesbiske og homofile vedtas i Stortinget. (Tidligere årstall fra LLHs nettsider.)

18 Mer informasjon Friele, Karen Christine Fra undertrykkelse til opprør : en grunnbok om det å være homofil i Norge i dag Oslo : Gyldendal, s. Friele, Karen Christine De forsvant bare... : fragmenter av homofiles historie Oslo : Gyldendal, s. Friele, Karen Christine Fangene med rosa trekant : aldri mer? Oslo : Emilia, s. Halsos, Martin Skaug 213 i Almindelig borgerlig straffelov av 1902 : Homoseksualitet i Norge og rettslige sanksjoner mot den fra slutten av 1800-tallet til 1972 Oslo : Universitetet i Oslo, Institutt for kriminologi og rettssosiologi. K-serien nr. 1/2001. Åmås, Knut Olav (redaktør) Elsk meg litt, elsk meg lenge : homofil kjærlighet i hundre år Oslo : Kagge, s. Aarset, Anette Halvorsen Rettslig regulering sv homoseksuell praksis Rettshistoriske studier nr. 5. Institutt for offentlig retts skriftserie nr. 2/2000 (Kilde:

19 2.7 Helse Laget av: Rosa kompetanse Dato: Revidert av: Hanne Børke-Fykse Dato: Om Rosa Kompetanse Siden april 2006 har LLH med årlig finansiering fra Helsedirektoratet drevet prosjektet Rosa Kompetanse. Hovedmålsetningen har hele tiden vært at de ulike profesjonene i helsevesenet skal tilbys kunnskaps- og kompetanseøkning som setter dem i stand til å møte også homofile, lesbiske, bifile og trans (lhbt) pasienter med kunnskap og empati. Det er viktig at de ansatte i helse- og omsorgsvesenet kjenner til de særskilte utfordringene vi som gruppe kan stå overfor både på generelt grunnlag og spesielt i vårt møte med helsevesenet. Undersøkelser viser og erfaring forteller oss at lesbiske, homofile, bifile og transpersoner har noen spesielle utfordringer i sitt møte med helsevesenet. Mange lhbt personer uttrykker at de er slitne og leie av å bli stigmatisert, og opplever at de får signaler om at deres liv og kjærlighet ikke er like mye verdt som heterofiles. For mange transpersoner er følelsen av skam svært fremtredende. Frykten for å bli hånet, krenket, latterliggjort og avvist fører til at mange trekker seg bort fra arbeid, skole, venner, familie og andre. Det er et uttalt mål fra Regjeringens side at de kommunale helse- og omsorgstjenestene så langt det lar seg gjøre skal utformes med utgangspunkt i den enkeltes ønsker og individuelle behov (Regjeringens handlingsplan for Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner , side 35). Denne måten å yte helsehjelp på, der alle møtes individuelt innenfor et universelt utformet tilbud stiller høye krav til de ansatte i helsevesenet, og til den utdanningen og opplæringen de får. For å sikre et slik likeverdig helsetilbud til alle, mener LLH at det er avgjørende at de som er satt til å utføre tjenestene har både gode holdninger og ikke minst kunnskap på området. Rosa Kompetanse foreleser for en rekke kommuner, universiteter, høgskoler, familievernkontor, på ulike fagdager etc, og det kan bestilles her: Vår erfaring med helsevesenet er at mange er flinke til å møte alle sine pasienter med både kunnskap og respekt. Mange helseprofesjoner søker selv den informasjonen de trenger for å yte best mulig hjelp til sine pasienter, og vi får mange henvendelser fra ansatte som ønsker skolering slik at de kan gjøre jobben sin bedre. Likevel er det fortsatt mange som er svært usikre på hvordan de skal håndtere denne pasientgruppen, og som tror at den beste og mest fordomsfrie behandlingen er å behandle alle likt. Homofile og lesbiske pasienter er imidlertid en gruppe som kan oppleve stor grad av minoritetsstress i mange situasjoner, og enkelte vil derfor ha behov for spesielle oppmerksomhet og behandling. Arbeidet Rosa kompetanse har gjort så langt har vært utført i tett dialog og samarbeid med fagmiljøer og profesjonsorganisasjoner. Den sentrale metodiske tanken i Rosa kompetanse er at undervisningen om helse, levekår og livskvalitet skal kvalitetssikres av helseprofesjonene selv. Vi er opptatte av å knytte gode og varige samarbeidsbånd med de ulike profesjonen i helsevesenet, og har knyttet til oss et stort faglig nettverk.

20 Hvorfor er det viktig å kunne noe om dette? For de som er ansatt i helsevesenet er det selvfølgelig viktig å vite noe om homofile, lesbiske, bifile og transpersoners helsetilstand rett og slett for å kunne gi riktig behandling. De ulike profesjonene i helsevesenet trenger kunnskap for å se sammenhengen mellom identitet og helse. En helsesøster på ungdomsskolen trenger for eksempel å vite at en ungdom som er usikker på sin kjønnsidentitet kan være i faresonen hva angår suicid, en fastlege trenger kanskje å vite at vi statistisk sett har større rusproblematikk en den generelle befolkningen, eller at psykiske lidelser forekommer oftere hos homofile og lesbiske enn hos heterofile. Psykologen trenger kanskje også å vite at pasienten hun behandler for depresjon muligens er lesbisk, homofil, bifil eller transperson. I det hele tatt vet vi at hvordan man lever, om det er i parforhold, som singel, ute av skapet eller skjult, har mye å si for hvordan man har det så vel fysisk som psykisk. Det er derfor viktig at denne informasjonen når helsevesenet. For å få til det er det veldig viktig at de ulike profesjonene i helsevesenet både ser at det er en mulig sammenheng mellom identitet og helsetilstand, at de klarer å håndtere temaet, og ikke minst at de bruker et kjønnsnøytralt og åpent språk som gjør at lhbt befolkningen føler seg trygge i sitt møte med helsevesenet. Som tillitsvalgt i LLH trenger du kanskje å vite noe om dette fordi du for det første vil oppleve å få henvendelser fra fortvilte mennesker som ikke har noen andre å ty til. Det er da viktig at du har denne kunnskapen om at noen homofile, lesbiske, bifile og transpersoner har det svært vanskelig i perioder av sitt liv. Kanskje er du den første de snakker med, og kanskje er det du som må finne fram til den nødvendige hjelpen i første omgang? Da er det også viktig at du vet at det ikke er ditt ansvar alene å hjelpe. Nedenfor får du noen aktuelle telefonnummer som du kan opplyse om, det er viktig at du henviser videre slik at du ikke blir sittende med tunge saker alene. Det kan også være greit at du som tillitsvalgt vet noe om dette tema slik at du kan svare media på eventuelle henvendelser, og ikke minst har bakgrunnsinformasjon til søknader om støtte. Husk at du alltid kan spørre om hjelp og råd fra oss i Rosa Kompetanse her er noen kontaktdetaljer: 1. [email protected] 2. [email protected] 3. LLH sentralt Homofiles ungdomstelefon Helseutvalget sammen for bedre homohelse

21 Kapittel 3: Arbeid i laget Opprettet av: Lokal Oppblomstring Dato: Revidert av: Terje Nielsen Dato: Revidert av: Dato: 3.1 Styrets oppgaver 3.2 Styremøter 3.3 Årsmøtet 3.4 Andre møter 3.5 Årlig rapportering til LLH sentralt 3.6 Referat 3.7 Økonomistyring, budsjett og regnskap 3.8 Søke midler 3.9 Årsberetning 3.10 Registrering i Brønnøysundregistrene 3.11 Taushetsplikt 3.12 Undergrupper og lokallag 3.1 Styrets oppgaver Opprettet av: Lokal Oppblomstring Dato: Revidert av: Terje Nielsen Dato: Revidert av: Dato: Styrets oppgaver Å være tillitsvalgt i LLH er både omfattende, arbeidsomt og spennende. Du er del av en organisasjon som har som målsetting å endre samfunnets holdninger til homofili. Vi jobber for å bedre livsvilkårene og livskvaliteten til homser, lesber, bier og transpersoner gjennom å forsvare den enkeltes rett til å leve ut sin seksualitet, kjærlighet og sine kjønnsuttrykk. Det dreier seg om å skape trygge og gode møteplasser for LHBT-personer landet rundt, å være et lokalt homoombud når du ser diskriminering eller trakassering i ditt nærmiljø og å gå foran som et stolt, åpent forbilde der du bor. Gjennom dette er du med på å flytte grenser og gjøre en viktig innsats for homokampen. Det er derfor vi engasjerer oss i LLH. Styrearbeid i LLH skal være preget av en positiv innstilling til organisasjonen, medlemmene og til hverandre. Gjennom samarbeid og kommunikasjon oppnår vi mye. Ingen skal gjøre alt, alle skal yte sitt. Styret har sammen ansvar for å arrangere møter, håndtere lagets økonomi, oppdatere fylkeslagets nettsider, rapportere til LLH sentralt, og håndtere henvendelser til laget. Dette er styrets samlede ansvar, men i tillegg har noen verv i et styre fastlagte oppgaver:

22 Lederen Lagets viktigste tillitsvalgte. Tar du på deg et lederverv har du det overordnede ansvaret for at laget fungerer. Lederen innkaller til møter og uttaler seg til media. Leder må være en god organisator og fordele ansvar i styret. Lederen er fylkeslagets ansikt utad. Nestlederen Nestlederen er leders høyre hånd og møter i leders sted når denne er forhindret. Nestleder skal bistå leder, og bidra til koordinering av lagets arbeid. Sekretæren Sekretærens viktigste oppgave er å føre referat fra møtene. Posthåndtering og andre praktiske gjøremål er gjerne sekretærens ansvar. Sekretæren har også ansvar for det praktiske rundt innkalling til møter, samt å skrive årsberetningen sammen med leder/styret. Kassereren (også kalt økonomiansvarlig) er hovedansvarlig for lagets økonomi, og gjerne også for å føre regnskapet. Har laget en stor økonomi kan det være lurt med en ekstern regnskapsfører i tillegg. I så fall er kasserers ansvar å sørge for at bilag er i orden og attestert før disse overleveres regnskapsfører. Kassereren skal påse at LLH sitt økonomireglement blir fulgt. Utover dette kan man, i teorien, supplere med så mange styremedlemmer man vil. Noen vil kanskje være med for å jobbe med et spesielt saks- eller organisasjonsområde. Det kan være fornuftig å tillegge styremedlemmene spesielle oppgaver. For eksempel som studieansvarlig, internettansvarlig, kaféansvarlig, undergruppeansvarlig, eller hva som helst annet. Bruk fantasien, bare arbeidet man ønsker å gjøre setter grenser.

23 3.2 Styremøter Opprettet av: Lokal Oppblomstring Dato: Revidert av: Lokal oppblomstring Dato: Revidert av: Terje Nielsen Dato: Revidert av: Dato: Styret driver laget mellom årsmøtene, og skal følgelig ha oversikt over økonomien i laget, medlemsutviklingen, aktivitetene og undergruppene. Orientering om aktivitet og nye medlemmer/utmeldinger bør legges inn som fast punkt på møtene. Foreløpig regnskapsoversikt/kvartalsregnskap bør legges fram minst fire ganger i året, slik at styret har god kontroll på økonomien og mulighet til å justere forbruket og inntjeningen gjennom året. Styremøtene skal være inspirerende verksteder for politikk og aktivitet. Det fordrer at møtene legges opp på en slik måte at de bidrar positivt til styremedlemmenes engasjement. Alle skal føle at de bidrar. Alles stemme er like viktig. Noen konkrete tips og kjøreregler som er enkle å følge: Lag møtekalender Sett opp datoer for styremøter kvartalsvis eller halvårlig. Engasjerte mennesker har gjerne mange jern i ilden og har behov for å kunne planlegge hverdagen sin rundt møtene. Respekter styremedlemmenes tid Et styremøte skal ha både et start- og et sluttidspunkt. Begge er absolutte og skal respekteres av alle. Det er møteleders plikt å sørge for at styret kommer i havn med sakslisten innen oppsatt tid. Ha kontroll på taletiden og utsett eventuelt saker til neste møte om tiden blir for knapp. Men la utsettelse av saker være unntaket, ikke regelen! Forbered møtene Lag korte saksframlegg til alle saker som skal behandles på møtet. Noen linjer er som regel nok til at møtedeltagerne får satt seg inn i hva saken dreier seg om. Leder eller saksansvarlig kan kort oppsummere saken som supplement til sakspapirene. Sakspapirer til et vanlig styremøte behøver ikke å være mer omfattende enn et par A4-sider. Grunnlagsdokumenter og andre relevante opplysninger i saken kan legges som vedlegg til innkallingen. Gå inn i møterollen Tiden for fleip og moro er før møtet, i pausen og etter møtet. Under møtet jobber man, og skal oppføre seg deretter. Skal man spise i forbindelse med møtet, gjør man det før eller etter møtet. God møtedisiplin er viktig og nødvendig for et fruktbart møte! Tillit til tillitsvalgte Alle som sitter i styret gjør det fordi de har et engasjement for homosaken og for organisasjonens mål. De har blitt valgt av årsmøtet hvor alle medlemmene i organisasjonen er representert. Derfor er deres meninger viktige og relevante.

24 3.3 Årsmøtet Opprettet av: Lokal Oppblomstring Dato: Revidert av: Terje Nielsen Dato: Revidert av: Dato: Årsmøtet er fylkeslagets øverste organ. Årsmøtet vedtar fylkeslagets økonomiske rammer, velger tillitsvalgte, godkjenner regnskapet og får seg forelagt en rapport over aktiviteten i laget i året som har gått. Årsmøter i LLH er medlemsmøter, hvor alle lagets medlemmer har anledning til å møte med tale-, forslags- og stemmerett. God planlegging fra styrets side er en forutsetning for et vellykket årsmøte. Er alt klart og i orden er det en god indikator på et velfungerende styre. Er ting halvferdig, blir møtet en kjedelig affære for alle involverte. Styret gjør klar årsberetning og forslag til arbeidsprogram, sørger for at regnskap foreligger i god tid, kontakter valgkomiteen og ber den sette i gang arbeidet sitt, skaffer lokaler og lager innstillinger til alle saker som skal legges fram for årsmøtet. Årsmøtet er også en møteplass for medlemmene. Legg gjerne opp til sosialt samvær før/under/etter møtet. Enkel bevertning kan være en god investering i folks trivsel. Hva behandler et årsmøte? LLH sine vedtekter ( 11.9) fastsetter hva fylkeslaget i det minste skal behandle: 1. Årsberetning og regnskap 2. Arbeidsprogram og budsjett 3. Valg av personer til lokale og nasjonale tillitsverv 4. Valg av valgkomité 5. Valg av intern revisor 6. Forslag til endring av lokale vedtekter Innkalling Årsmøtet innkalles senest fire uker før det avholdes. I innkallingen skal tid og sted for årsmøtet opplyses, i tillegg til hvilke saker årsmøtet skal ta opp. En slik innkalling kan for eksempel se slik ut: Til medlemmer av LLH Fauskefold INNKALLING TIL ÅRSMØTE I LLH Fauskefold

25 Dato: Torsdag 22. februar 2008 Tid: Kl Sted: Sjarktorget 4, andre etasje. Leder av LLH kommer og innleder om viktigheten av åpne homofile i fiskerinæringa. Det vil deretter være en debatt hvor alle medlemmer oppfordres til å delta. Etter debatten blir det behandling av ordinære årsmøtesaker. Forslag til dagsorden: 1. Godkjenning av innkalling og dagsorden 2. Konstituering av møtet 3. Årsberetning for Regnskap og budsjett 5. Innkomne forslag 6. Valg 7. Eventuelt Møtet avsluttes med enkel bevertning og årsmøtefest. Forslag til politiske og organisatoriske saker som ønskes behandlet på årsmøtet sendes styret på [email protected]. Valgkomiteen består av Ola Nordmann (leder), Hanne Hangar og Andreas And. Dersom du har generelle innspill, synspunkter på styrets arbeid eller forslag på kandidater, ta kontakt med valgkomiteens leder på e-post [email protected]. Har du spørsmål eller andre henvendelser, ta gjerne kontakt på e-post [email protected] eller på telefon Med vennlig hilsen styret ved leder Halldis Haukeland Gangen i et årsmøte Åpning Årsmøtet åpnes ved leder. Lederen ønsker velkommen til årsmøtet og gir eventuelle praktiske opplysninger. Åpner man med et kulturelt innslag kan dette gjerne gjennomføres før leder åpner møtet. Deretter skal lederen sette møtet. Det første som da gjøres er å godkjenne innkallingen. Da sier lederen Innkalling er sendt ut i tråd med vedtektene, via brev DEN OG DEN DATO og er også bekjentgjort via hjemmeside/facebook/gaysir/e-post/lokalavisen. Er det noen som har anmerkninger til innkallingen? Dersom noen ber om ordet til innkallingen er det gjerne for å kommentere manglende sakspapirer, ikke overholdte tidsfrister etc. Leder tar ordet etter at de som

26 har tegnet seg til innkallingen og forklarer eventuelle feil eller mangler. Deretter sier leder Innkallingen anses herved for godkjent og klubber godkjenningen. Så skal dagsorden godkjennes. Dagsorden for et årsmøte er det samme som en saksliste. Da er det greit å ha kopiert opp dagsorden til alle som er tilstede på årsmøtet. Da kan leder si Alle har fått utlevert dagsorden. Er det noen som ønsker ordet til dagsorden? Dersom ingen tar ordet sier leder Dagsorden er herved godkjent og slår en gang med klubben. Dersom noen ønsker endringer i dagsorden kan styret velge å tilslutte seg disse endringene. Hvis styret ikke ønsker dette, tas forslaget til endring i dagsorden opp til votering. Konstituering Under dette punktet skal det velges ordstyrer (også kalt dirigent), referent (sekretær) og to personer til å signere protokollen fra møtet. Styret bør finne en ordstyrer med god erfaring fra liknende møter, som kan gjennomføre møtet mest mulig effektivt og oversiktlig for møtedeltakerne. Leder sier Som ordstyrer foreslår styret NAVN PÅ ORDSTYRER. Er det andre forslag? Hun/han/hin anses som valgt. Bank en gang med klubben. Som referent har styret foreslått NAVN PÅ REFERENT. Er det andre forslag? Han/hun/hin anses som valgt. Bank en gang med klubben. Til å underskrive protokollen har styret foreslått ET NAVN og ETT TIL. Er det andre forslag? De anses som valgt. Bank en gang med klubben. Deretter tar ordstyreren over møteledelsen og klubben, og leder kan sette seg sammen med styret. Siden styret står ansvarlig for de fleste sakene til møtet, kan det være lurt å sitte samlet, slik at man kan snakke sammen om det skulle dukke opp en uventet situasjon eller spørsmål fra årsmøtedeltagerne under møtet. Årsmøtesaker Årsberetning for foregående år: Årsberetningen er styrets tilbakemelding til årsmøtet. Den presenteres av leder og beskriver i korte trekk den aktiviteten som har pågått i året som har gått. En årsberetning bør inneholde oversikt over antall avholdte møter, beskrivelse av avholdte seminarer, fester og andre aktiviteter. Andre ting av betydning for lagets drift må også tas med. En årsberetning bør få med alt styret har gjort, og synliggjøre den innsatsen som er lagt ned for laget. Enkel huskeliste: 1. Liste over styremedlemmer og andre tillitsvalgte. 2. Innledningen bør si noe om oppnådde mål i forhold til arbeidsprogrammet. 3. Antall styremøter, medlemsmøter, fester, temakvelder og andre arrangementer og antall deltakere på disse. 4. Saker styret har hatt oppe til behandling. 5. Medlemstall ved periodens begynnelse, medlemstall ved periodens slutt.

27 6. Lokallag/komiteer/undergrupper/skeive dager/andre aktiviteter. 7. Rekrutteringsarbeid, media, websider og PR. 8. Praktisk organisasjonsarbeid/skolering/foredrag/skolebesøk etc. 9. Oversikt over fylkeslagets økonomiske stilling Arbeidsprogram: Arbeidsprogrammet forteller om hva fylkeslaget skal gjøre i året som kommer. Dette kan være så detaljert som man selv ønsker og ser seg tjent med. Det må være anledning for å kunne gjøres endringer i arbeidsprogrammet fra årsmøtedeltakerne, men disse må være mulig å gjennomføre innenfor budsjettet, eventuelt må det gis klare føringer for hvordan tiltak skal finansieres. Regnskap og budsjett: Regnskapet må presenteres med revisors beretning. Er det avvik i forhold til vedtatt budsjett skal dette forklares. Regnskapet legges fram av leder eller økonomiansvarlig/kasserer. Er det overskudd i regnskapet må det gjøres et eget vedtak på hvordan dette overskuddet skal disponeres. Skal midlene overføres driften for kommende år, settes av som egenkapital (reserve), brukes til spesifikke innkjøp eller avsettes i fond? Dette må årsmøtet ta stilling til, men styret bør legge fram et forslag, og ha en klar oppfatning om, hvordan lagets økonomiske midler skal forvaltes til lagets og medlemmenes beste. Innkomne forslag: Dette kan være politiske uttalelser, forslag til aktiviteter eller andre ting. Alle medlemmer kan komme med forslag, i tillegg til at styret gjerne utarbeider forslag for kommende periode. Det kan være greit å sette en frist for når forslag skal være styret i hende. Det er viktig at forslag som vedtas ikke går ut over de rammene som er satt i budsjettet og at de ikke bryter med LLH sine vedtekter og arbeidsprogram. Husk at tidligere vedtak forplikter. Valg: Her presenterer valgkomiteen sin innstilling over hvem de har vurdert til å lede fylkeslaget i neste periode. Valgkomiteen skal sikre at kandidatene er i stand til å ivareta vervet, og at kandidatene valgkomiteen foreslår har nødvendig støtte i laget. Årsmøtet står fritt til å følge valgkomiteen, eller velge den/de årsmøtet vil, men alle som stiller til valg må være medlem av LLH. Det er vanlig praksis å ikke velge noen som ikke på forhånd er forespurt. Valgkomiteen skal også innstille en revisor til å revidere regnskapet. Årsmøtet skal også velge ny valgkomite for neste periode, og her er det gjerne styret som innstiller på hvem valgkomiteen skal bestå av. Avslutning Etter at årsmøtesakene er gjennomgått takker ordstyreren for seg, og gir ordet tilbake til avtroppende/gjenvalgt leder. Denne takker for vel oppmøtet og takker samtidig avgåtte styremedlemmer, ordstyrer og referent for innsatsen. Er det gjenvalg kan lederen gjerne takke for fornyet tillit og deretter heve møtet ved å si Jeg erklærer herved årsmøtet for hevet og slå en gang med klubben. Dersom det er valgt ny leder, gir avgått leder klubben videre til nyvalgt leder som gjerne presenterer seg, sier noen velvalgte ord og deretter hever møtet.

28 3.4 Andre møter Opprettet av: Lokal Oppblomstring Dato: Revidert av: Terje Nielsen Dato: Revidert av: Dato: Det finnes også andre møter som arrangeres i regi av LLH. Det er for eksempel vanlig, og ønskelig, at fylkeslaget arrangerer medlemsmøter. Her følger også litt informasjon om møter i regi av LLH sentralt hvor representanter for fylkeslagene deltar. Medlemsmøter Alle medlemmer har anledning til å møte. Brukes for å velge delegater til LLHs landsmøte og diskutere større politiske saker (lokale og nasjonale). Medlemsmøter skal innkalles god tid i forveien og med saksliste. Kun saker som står på sakslisten skal behandles i medlemsmøtet. Alle medlemmer har tale-, forslags- og stemmerett. Temakvelder kan også arrangeres som medlemsmøter. Landsstyremøter Landsstyret er LLH sitt høyeste organ mellom landsmøtene. Landsstyret vedtar budsjettet og regnskapet for LLH, oppretter stillinger og innstiller til landsmøtet. Større politiske saker ligger også til landsstyret. Landsstyret møtes 3-4 ganger i året, og det er et uttalt ønske at noen av møtene legges utenfor Oslo. Alle fylkeslagene i LLH har en representant hver på møtet. Det er anledning til å ta med observatører fra fylkeslagene. I tillegg møter sentralstyret. Fylkeslederne, samt leder av Skeiv ungdom og leder og nestleder i LLH har stemmerett. Sentralstyret, administrasjonen og observatørene har tale- og forslagsrett. Denne kan begrenses av landsstyret. Fylkeslagene kan fremme forslag for landsstyret. Disse må oversendes sentralstyret i god tid før landsstyremøtet for behandling. Landsmøtet Landsmøtet er LLH sin øverste myndighet. Her blir vedtektene vedtatt. Og de økonomiske prioriteringer, den politisk plattformen og arbeidsprogrammet blir behandlet. Landsmøtet velger sentralstyret som skal lede organisasjonen for perioden mellom landsmøtene. Landsmøtet arrangeres hvert annet år. Tid og sted for landsmøtet bestemmes av landsstyret. Fylkeslagenes representasjon på landsmøtet avgjøres av medlemstallet. Jo flere medlemmer fylkeslaget har, jo flere delegater får fylkeslaget på landsmøtet. Delegater velges på fylkeslagets årsmøte eller på et medlemsmøte. Delegatene må være betalende medlemmer i året landsmøtet avholdes.

29 3.5 Årlig rapportering til LLH sentralt Opprettet av: Lokal Oppblomstring Dato: Revidert av: Terje Nielsen Dato: Revidert av: Dato: Alle lag skal sende inn en rapport over sine aktiviteter hvert år. I følge LLHs vedtekter skal alle lag ha avholdt sitt årsmøte hvert år innen den 31. mars. Rapporten skal være LLH sentralt i hende senest den 10. april. Rapporten skal i følge vedtektene inneholde følgende: Årsberetning og regnskap Arbeidsprogram og budsjett Valg av personer til lokale og nasjonale tillitsverv Valg av valgkomite Valg av revisor Forslag om endring av lokale vedtekter For at rapporteringen skal godkjennes av autorisert revisor, skal listen under bli benyttet som veiledning, slik at rapporten ikke innehar mangler. 4 Forside hvor lagets navn går frem, samt perioden rapporten gjelder for. 5 Styrets beretning, med underskrift av lagets leder. 6 Rapporten må inneholde dato for gjennomført årsmøte, med referat fra saker og annet som har blitt tatt opp. 7 Regnskapet må være godkjent av revisor. Til regnskapsgodkjennelsen kreves det en revisjonsrapport, underskrevet av revisor. Med en revisjonsrapport menes eksempelvis: Regnskapet til LLH-.. for året.. er revidert og funnet i orden. (Det holder at revisoren er oppnevnt av laget, han eller hun behøver ikke å være godkjent statsautorisert revisor). Regnskapsføreren (eksempelvis kasserer) underskriver også regnskapet. 8 Budsjettet for kommende år, vedtatt på årsmøtet skal også vedlegges.

30 3.6 Referat Opprettet av: Lokal Oppblomstring Dato: Revidert av: Lokal Oppblomstring Dato: Revidert av: Terje Nielsen Dato: Revidert av: Dato: Det skal føres referat fra alle møter som avholdes i laget. Referatet skal vise når og hvor møtet er avholdt, hvem som var til stede og hva som ble vedtatt. Dersom sekretæren ikke er til stede må noen andre føre referatet. Alle vedtak som medfører utgifter for laget, skal fortelle hvor i budsjettet pengene skal hentes fra. Referatet signeres etter at det er ført, og godkjennes på neste møte. Laget må anskaffe en egen protokoll som alle referatene skrives/limes inn i. Protokollen skal gis videre til det nye styret på årsmøtet. Eksempel på referat: Styremøte i LLH Hoppland, Folkets hus, torsdag 4. april 2007 kl 1700 Tilstede: Janne Jensen, Harald Hansen, Ole Olsen, Siri Svendsen og Per Persson Forfall: Kari Karstensen og Martin Martinsen Saksliste 6/11Godkjenning av innkalling og referat 7/11Kjøp av annonse 8/11Stand på markedsdagene i Gjøsund 9/11Eventuelt Møtet ble satt /11 Godkjenning av innkalling og referat Innkallingen ble godkjent uten merknader. Referatet ble godkjent med følgende merknad: Harald var ikke til stede før sak fire. 7/11 Kjøp av annonse Laget ønsker å reklamere for den nye lagstelefonen, slik at lesber, homser og bier i Hoppland kan ta kontakt. Vedtak: Det brukes 500 kroner på annonse i Hoppland Dagdriverblad. Pengene tas fra posten

31 Informasjon i budsjettet. 8/11 Stand på markedsdagene i Gjøsund LLH Hoppland ønsker å markere seg med stand på markedsdagene i Gjøsund 2 3. mai. Følgende tok ordet: Janne, Siri, Harald og Ole. Vedtak: Det settes av inntil fire tusen kroner for å markere seg på markedsdagene i Gjøsund. LLH Hoppland skal ha brosjyrer, stand og vervemateriell. Ole tar kontakt med LLH sentralt for å få tak i vervemateriell og brosjyrer. Janne og Siri tar ansvar for å kontakte arrangementkomiteen i forhold til stand, og til å pynte standen. Alle i styret skal stille opp på standen begge dagene. 9/11 Eventuelt Janne orienterte om hva som skjedde på landsstyremøtet i Oslo 30. mars. Møtet ble avsluttet 1915._ Per Persson, Referent Det kan være lurt å nummerere sakene med saksnr/årstall (1/11, 2/11, 3/11 osv.) Da er det enklere å finne frem til gamle saker ved behov.

32 3.7 Økonomistyring, budsjett og regnskap Opprettet av: Lokal Oppblomstring Dato: Revidert av: Terje Nielsen Dato: Revidert av: Dato: God økonomistyring, med gjennomsiktighet og tydelige rutiner er av avgjørende betydning for LLHs omdømme. Gode økonomirutiner letter arbeidet i laget, og enkle regler for håndtering av økonomien gjør at flere kan delta i dette arbeidet. I dette kapittelet vil vi gi en enkel innføring i økonomihåndtering. Styret er kollektivt ansvarlig for at det holdes orden i lagets økonomi. Det innebærer at hele styret må ha innsyn i hvordan økonomien forvaltes. Det er derfor viktig at hele styret kjenner til grunnleggende begreper innenfor økonomistyring. Budsjett Budsjettet er et av de viktigste styringsdokumentene fylkeslaget har. Alle økonomiske prioriteringer gjøres i budsjettet, og slik forteller denne talloppstillingen ofte like mye om hva laget skal holde på med som arbeidsprogrammet gjør. Budsjettet er rett og slett en oversikt over forventede inntekter laget har, og hvordan disse skal disponeres. Budsjettet skal vise hvordan fylkeslaget har tenkt å finansiere driften, og hvilke ulike kostnader som skal dekkes av inntektene. Årsmøtet vedtar budsjettet som gjelder for et kalenderår av gangen. Budsjettet må bygge på prioriteringene i fylkeslagets arbeidsplan. Et godt budsjett skal gi årsmøte en anledning til å få oversikt over lagets prioriteringer og planer. Årsmøtet skal dessuten kunne gjøre endringer i det. Derfor bør det ikke være for detaljert. (Det kan heller utarbeides mer detaljerte underbudsjett for å lette styrets arbeid). Samtidig må ikke budsjettet være så generelt at det ikke kan brukes som et verktøy og en rettesnor for styrets arbeid. Styret plikter å holde driften innenfor de rammene som budsjettet har satt. Et tradisjonelt oppsett av budsjettet viser hvor store midler som er planlagt brukt på forskjellige kostnader. Eksempel på tradisjonelt driftsbudsjett INNTEKTER Driftstilskudd Medlemskontingent Inntekt fester Sum inntekter

33 UTGIFTER Reise og møtekostnader Leie lokaler Porto og telefon Diverse utgifter 500 Sum utgifter Årsresultat Det er et mål at budsjettet går i balanse eller med overskudd. En annen måte å budsjettere på er å lage det som kalles et aktivitetsbudsjett. Da deles oppsettet opp i underposter for hvert enkelt prosjekt eller aktivitet. Inntekter til et spesielt prosjekt føres da på prosjektet, samt at samlede utgifter som for eksempel porto, reiser og trykking føres på utgiftssiden til prosjektet. Et slik aktivitetsbudsjett synliggjør for årsmøtet hva pengene brukes til og kan være et bedre demokratisk styringsverktøy. Da ser man tydelig hvilke aktiviteter som går i null, er spesielt kostnadskrevende eller genererer overskudd. Eksempel på aktivitetsbudsjett Inntekter Kostnader Resultat IKKE SPESIFISERTE AKTIVITETER Driftstilskudd Medlemskontingent Sum generelle inntekter AKTIVITETER Årsmøte Årsmøtefest Styreseminar Filmkvelder Skoleinformasjon Sum aktiviteter

34 Driftsresultat Finansposter Sum årsresultat Regnskap Regnskapet viser de faktiske utgiftene og inntektene laget har. Etter hvert som man betaler regninger og kjøper inn ting til laget, eller får tilført kapital, skal dette føres inn i regnskapet. Det er viktig at kostnadene og inntektene føres på riktig sted, slik at regnskapet kan stilles opp sammen med budsjettet. Den enkleste form for regnskap er en oppstilling av inntekter og utgifter. Dersom man har mange forskjellige poster i regnskapet, må det opprettes en kontoplan for lagets regnskap. For informasjon om hvordan man lager en kontoplan, konferer med fordelingsutvalgets økonomihåndbok, som er et vedlegg til organisasjonshåndboken. Økonomiansvarlig og leder har et særskilt ansvar for at man ikke overforbruker. Derfor er det viktig at regnskapet føres fortløpende. Bilag Kvitteringer, innbetalingsoversikter, saldoutskrifter og betalte fakturaer etc kalles bilag. Bilag dokumenterer den økonomiske aktiviteten og bevegelser på lagets bankkonto. Det er viktig at bilaget skal kunne følges inn i regnskapet, og at føringer i regnskapet viser tilbake til konkrete bilag. Alle bilag skal tas godt vare på. Alle bilag skal dessuten påføres bilagsnummer, kontering (hvilken konto i regnskapet bilaget hører hjemme under) og attestasjon. Det må skrives utleggsskjema (for eksempel reiseregning) til kvitteringer, slik at det kommer klart fram i hvilken sammenheng pengene er brukt. Bilaget signeres (attesteres) av den styret har utnevnt til dette. Som regel lagets leder. Ingen skal attestere utbetalinger til seg selv og ingen bilag skal betales uten at de er attestert. Eksempel på resultatregnskap (hentet fra fordelingsutvalgets økonomihåndbok) INNTEKTER Regnskap 2006 Budsjett 2007 Regnskap 2007 Driftstilskudd Medlemskontingent Inntekt fester Sum inntekter

35 UTGIFTER Reise og møtekostnader Leie lokaler Porto og telefon Diverse utgifter Sum utgifter Årsresultat (-48) I det daglige arbeidet kan det være lurt å dele opp budsjettet (periodisere), slik at man ser utgiftene og inntektene fordelt på hver måned eller hvert kvartal. Man legger fram perioderegnskap ved hver avsluttet periode. Slik er det lett for styret å sammenligne de reelle utgiftene og inntektene i forhold til hva som er budsjettert. Om det skulle skje at virkeligheten er annerledes enn hva man har vedtatt i budsjettet, har styret to muligheter: Man må enten gjøre om på driften slik at denne stemmer overens med budsjettet, eller revidere budsjettet slik at det samsvarer med driften. Mindre budsjettrevideringer kan gjøres av styret, større budsjettrevideringer kan tas på et medlemsmøte, slik at de som vedtok budsjettet også vedtar revideringen.

36 3.8 Søke midler og lage prosjekt Opprettet av: Lokal Oppblomstring Dato: Revidert av: Dato: Driftsstøtte For å kunne motta driftsstøtte må man kunne bevise at aktiviteten man gjør er viktig for kommunens eller fylkets innbyggere. Gå gjennom politiske planer og programmer, og se om det finnes målsetninger i disse som fylkeslaget kan oppfylle. Alternativt må man få politikere eller administrasjon lokalt til å se at vårt arbeid er viktig, og vedta at vi skal støttes. Det kan være vanskelig å få driftsmidler. Det er ofte slik at myndighetene og andre bidragsytere vil se konkrete resultater for pengene de bevilger, og derfor spisser tildelingen mer. Derfor er det lurt å: Organisere arbeidet som et prosjekt Et prosjekt er en plan for å løse et konkret problem. Prosjektet skal foregå over en tidsavgrenset periode, og skal ved slutten av perioden evaluere hvorvidt man har løst de skisserte utfordringene. Gjennom å drive prosjekter kan man være kreative, hente inn støttespillere utenfor egen organisasjon, og få muligheten til å lykkes med målbevisst arbeid. Når det offentlige eller private har midler man kan søke på, har de gjerne definert noen målsetninger. Da må LLH vise hvordan vårt arbeid kan bidra til å nå disse målene. Rett inn tiltakene mot den målgruppen som defineres i utlysningen. Prosjektfasene Et prosjekt har fem faser det skal gjennom: 1. Problemformuleringsfasen å utvikle og tilpasse ideen til virkeligheten, finne medeiere, få "investorer tent på ideen, skrive prosjektbeskrivelse. 2. Forberedelsesfasen å få folk, lokaler, penger og utstyr på plass - besøke lignende prosjekt 3. Gjennomføringsfasen prosjektet gjennomføres innenfor den planlagte perioden 4. Evalueringsfasen hva gikk bra, hva kunne gjøres bedre, hva kan videreføres - alle som har vært "utsatt" for prosjektet bør delta. 5. Oppfølgingsfasen sikre at det som ønskes videreført, også blir det. Når du har fått en ide, tilpasset den til virkeligheten rundt deg, og funnet ut at du vil søke midler, er det viktig å finne flere som kan være med, altså medeiere til prosjektet. Dette kan være LLH-laget ditt, eller andre som jobber innenfor feltet. Handler prosjektet om mobbing i skolen kan du få med

37 foreldregruppen, lærere, elevrådet eller skolehelsetjenesten. Handler det om eldre kan du få med besøkstjenesten, pårørendeforeninger eller det kommunale eldrerådet. Eller kanskje alle sammen. Den viktigste forberedelsen til et prosjekt er prosjektbeskrivelsen. Her skal du gjennomføre prosjektet på papiret, altså lage en detaljert plan for gjennomføring. Dette kan høres vanskelig ut, men oppskriften under viser en ryddig vei mot målet. Prosjektbeskrivelse PROSJEKTETS ARBEIDSTITTEL: Lag en kort og fengende overskrift, gjerne så god at den også kan brukes som prosjektes hovedtittel. IDE: Beskriv kort hva du vil gjøre. FORMÅL: Hvorfor vil du sette i gang prosjektet? INNLEDNING: Kort beskrivelse av hvorfor det er nødvendig å lage prosjektet. INNHOLD: Beskriv prosjektet nærmere. Hvor skal det være? Hvor stort skal det være? Hvordan skal det fungere teknisk? Hva trenges? Lag en sjekkliste over utstyr/materiale. Metode og bakgrunn INTERN ORGANISERING: Lag en grafisk framstilling av hvordan prosjektet skal organiseres. Hvem skal gjøre hva? SAMARBEIDSPARTNERE: Skal du samarbeide med noen for å gjennomføre prosjektet? Hvis du har samarbeidspartnere må du fortelle litt om dem: hvem de er, hva de skal gjøre, om de tilfører penger til prosjektet og lignende. MARKEDSFØRING/PR: Hvordan vil du markedsføre prosjektet? I forhold til publikum direkte og til pressen. BUDSJETT: Før opp prosjektets utgifter. Leie av lokaler og utstyr. Eventuelt lønn og honorarer der man ikke kan bruke frivillige. For å få pris på leie av utstyr ta kontakt med konkrete firma for tilbud. Før deretter opp antatte inntekter. FINANSIERING: Husk sponsorinntekter, salg og eventuelle inntekter fra fond og legater. Inntektene skal være like store som utgiftene. HANDLINGSPLAN: Hvordan legges prosjektet opp? Tidsfrister på finansiering, PR og tillatelser. Datoer. Tenk igjennom hver eneste ting som skal gjøres for at ditt prosjekt skal lykkes, og skriv inn på handlingsplanen tidsfristen for at tingene må være gjort. EVALUERING: Senest 14 dager etter at prosjektet er gjennomført skal det evalueres. La handlingsplanen slutte med evaluering etter avvikling. PROSJEKTRESYMÉ: Etter du har beskrevet prosjektet, lag et resymé av prosjektet (max 1 side). Bruk resymeet til å informere sponsorer, samarbeidspartnere og andre som ikke behøver å lese hele prosjektbeskrivelsen.

38 Prosjektbeskrivelsen bruker du når du skal få samarbeidspartnere og eventuelle investorer tent på ideen, før du går videre til å søke myndighetene om midler. Søknad om støtte Når du søker om finansiell støtte, er det flere ting som kan øke sjansene for uttelling. Finn flere finansieringskilder - Næringsliv, myndigheter, private, organisasjonslivet - Ikke bare bidrar disse med midler, men også med økt troverdighet til prosjektet, når det knyttes opp til andre kjente aktører. Overhold frister og søk i god tid før du behøver pengene Vis alle inntekter og utgifter (budsjett) Sett verdi på gratis initiativ og synliggjør frivillighet Vær nøye med utfylling av skjemaer hvis påkrevd Når du skriver søknad selv, uten ferdigskjema, er oppskriften under grei å bruke: Shake n bake: Skriv søknad Stiles som et brev Skal inneholde følgende o Tittel på prosjektet o Søknadsbeløp o Prosjektbeskrivelse o Tid og sted (produksjonsplan) - hvor og når prosjektet finner sted o Oversikt over de medvirkende - hvem, hvor mange? o Budsjett o Finansieringsplan - det skal fremgå av finansieringsplanen hvor de øvrige midlene til prosjektet kommer fra, og hvem dere ellers søker om støtte. o Eventuelle bilag o Underskrift Noen tips i forhold til budsjettet Budsjettet må være reelt og nøkternt Vis at organisasjonen er villig til å gjøre en egeninnsats Unngå høy avlønning Ikke framsett påstander som ikke lar seg dokumentere! Hvor kan vi få støtte? Kommunen Fylkeskommunen Helseforetakene - Frist 31. desember Stiftelsen Helse og rehabilitering - Må vurderes av LLH Sentralt, frist 15. mai Barne- og likestillingsdepartementets homopott

39 - Må gjøres i samarbeid med LLH sentralt Direktorater og departementer (kun via LLH sentralt) Fritt Ord Private aktører/næringslivet Partene i arbeidslivet (Kilde: Maler til prosjekter og søknadsskriving er lånt med tillatelse fra ungdomsklubben Tvibit i Tromsø) Trenger du hjelp og tips kan du lage et utkast til en prosjektsøknad og sende det til LLH sentralt. Der finnes det kunnskapsrike medarbeidere som kan komme med tips/innspill/forslag og endringer til søknaden din.

40 3.9 Årsberetning Opprettet av: Lokal Oppblomstring Dato: Revidert av: Terje Nielsen Dato: Revidert av: Dato: Årsberetningen er en beretning om styrets arbeid og lagets virksomhet. Den er, sammen med regnskapet, årsmøtets viktigste verktøy for å kunne kontrollere styrets arbeid siden forrige årsmøte. I årsberetningen beskrives lagets aktivitet i året som har gått. Beretningen utarbeides av leder og sekretær, og omfatter virksomheten i kalenderåret eller mellom årsmøtene. Har man en god kunnskapsoverføring mellom styrene kan godt årsberetningen følge kalenderåret, siden regnskapet gjør dette. Alt av betydning som har blitt gjort i perioden skal inn i årsberetningen. Årsmøtet skal gjennom beretningen gis et bilde av hvordan laget har utviklet seg gjennom året, altså på hvilke områder laget har hatt framgang, og på hvilke områder laget har hatt tilbakegang. Årsberetningen er det bare styret som står ansvarlig for. Årsmøtet kan, og må gjerne kommentere styrets beretning, men kan ikke endre den. Beretningen tas til orientering av årsmøtet. Kopi av årsberetningen sendes LLH sentralt. Se for øvrig 3.5 Rapportering til LLH sentralt. Slik kan en årsberetning settes opp: 1. Liste over styremedlemmer og andre tillitsvalgte 2. Innledningen bør si noe om målene foreningen har nådd i forhold til arbeidsprogram. 3. Antall styremøter, medlemsmøter, fester, temakvelder og andre arrangementer. Hvor mange var til stede? 4. Saker styret har tatt opp. 5. Medlemstall ved periodens begynnelse, medlemstall ved periodens slutt 6. Lokallag/komiteer/undergrupper/andre aktiviteter 7. Rekrutteringsarbeid, media, web og PR 8. Praktisk organisasjonsarbeid/skolering/foredrag/seminar /skolebesøk etc. 9. Oversikt over fylkeslagets økonomiske stilling

41 3.10 Registrering i Brønnøysundregistrene Opprettet av: Andreas Nilsson Dato: Revidert av: Terje Nielsen Dato: Revidert av: Dato: LLH sentralt ønsker at våre fylkeslag registrerer seg i Brønnøysundregistrene og får tildelt egne organisasjonsnummer. Dette er et steg i å gjøre administreringen av LLH enklere for både sentralleddet og fylkeslagene. En registrering i Brønnøysund muliggjør for eksempel at fylkeslagene kan inngå avtaler uten at LLH sentralt må godkjenne og signere avtalene. Man kan også åpne bedriftskonto i en bank, noe man ikke får uten organisasjonsnummer. Dette gjør at økonomien ikke blir avhengig enkeltpersoner. Når et nytt styre velges, kontakter man ganske enkelt banken for å endre på signaturrett og prokura, etter vedtak om dette ved styremøte/årsmøte i fylkeslaget (legg ved møtereferat som viser hvem som er tildelt signaturrett og prokura for laget). En prokurist, en som har prokura, er en person som har rett til å inngå avtaler/opptre på vegne av selskapet/laget. Punktvis gjennomgang av registrering hos (Samordnet registermelding, Del 1 Hovedblankett) 1. her fyller man ut her krysser man i rute her krysser man nei på alt, hvis man ikke har arbeidstakere, da må man krysse ja i her fyller man ut de oppgifter som trengs 8. Her krysser man i Forening/lag/innretning, og ettersom man ikke driver næringsvirksomhet skal man ikke registreres i foretaksregistret 9-10 Disse felten fyller man ikke ut 11. enklest er å fylle in formålsparagrafen fra fylkeslagets vedtekter. 12. her trenger man en kontaktperson, enklest er å oppgi styreleder 13. her velger man målform man ønsker i kontakten fremover 14. her fyller man i når vedtektene antoks siste gang fyller man ikke ut 19. her fyller man i navn, fødselsnummer, personnummer og adresse på styret. Person- og fødselsnummer blir ikke offentlig uten er kun for bruk hos Brreg.

42 20. her krysser man det som passer fylkeslaget best. Fra sentralt hold rekommanderer vi at man velger Styrets leder og ett styremedlem i felleskap. 21. Her krysser man i styrets leder alene Disse felt trenger man ikke å fylle ut. 28. Her signerer den kontaktperson man har oppgitt i punkt 12. man kan også hvis man ønsker det la hele styret signere. Fyller man ut registreringsskjemaet som her beskrevet, så skal det ikke være noen problem å la seg registrere i Enhetsregistret. Det er viktig å huske å legge ved disse dokumentene ved registrering: 1. Stiftelsesdokumenter for fylkeslaget må sendes inn samtidlig som blanketten. (Finner dere ikke de dokumentene kan dere ved neste årsmøte i fylkeslaget stifte dere på nytt og da sende med protokollen fra møtet med registreringen) 2. Protokoll fra siste årsmøte hvor valg av styre inkl. leder og nestleder må sendes med ved registrering. 3. Protokoll fra første (konstituerende) styremøte der man gir personer signaturrett og prokura. Dette for å dokumentere at de opplysninger man sender inn er korrekt vedtatt. 4. Har dere representasjon fra Skeiv Ungdom som en del av lagets styre og denne personen ikke velges av fylkeslagets årsmøte, må dere sende med referat fra lokallaget i Skeiv Ungdoms årsmøte for å vise på at denne person er en del av styret. 5. Fylkeslagets vedtekter må sendes inn sammen med resten av dokumentasjonen. Endre registrering etter årsmøtet Noen av våres fylkeslag er i dag allerede registrert og trenger derfor ikke fylle ut hele skjemaet en gang til. Det er allikevel viktig å oppdatere informasjonen i registret når det velges nytt styre, ny kontaktperson, forendringer i signaturrett eller prokura (felt 12, 19, 20 og 21) Er man allerede registrert benytter man samme blankett som ved første gangs registrering (Samordnet registermelding, Del 1 Hovedblankett), men man fyller kun ut de avsnitt som skal endres. Felt 1 og 2 må man fylle ut hver gang man sender inn blanketten. I felt 2 krysser man av boks 2.2 Endringer/Nye opplysninger. Glem ikke å signere skjemaet. Har man ikke valgt en kontaktperson for laget må hele styret signere i felt 28. Har man en kontaktperson signerer denne.

43 Ved innsending må man dokumentere valg av nytt styre, valg av kontaktperson, signaturrett og prokura. Enkleste måten å gjøre dette på, er å sende med årsmøtereferatet og styrereferat der hvem som har signaturrett og prokura og hvem som er kontaktperson fremgår.

44 3.11 Taushetsplikt Opprettet av: Lokal Oppblomstring Dato: Revidert av: Terje Nielsen Dato: Revidert av: Dato: Vedlagt er en oversikt over hva taushetsplikten gjelder, og et skjema som kan kopieres og brukes i styret. Taushetsplikt er viktig og skal tas opp til orientering i starten av hver årsmøteperiode. 1. Hva er taushetsplikt Taushetsplikt er en plikt til å sørge for at uvedkommende ikke får kjennskap til opplysninger om en persons private forhold. Som regel vil det dreie seg om opplysninger noen har fått kjennskap til gjennom sitt arbeidsforhold eller tillitsverv i LLH. Plikten innebærer at en må ha en berettiget grunn for å informere andre. Plikten har både et passivt og et aktivt element. Man skal for eksempel (passivt) la være å sladre til partner og venner om opplysninger en får rede på gjennom jobben/tillitsvervet i LLH, og man skal (aktivt) oppbevare opplysninger på en sikker måte, for å hindre at disse kan bli lest av andre. 2. Hensyn bak reglene Regler om taushetsplikt er satt først og fremst for å beskytte den enkelte bruker av LLH sine ulike tilbud. Det anses også som nødvendig med slike regler for å bidra til å skape et tillitsforhold mellom brukere og LLH. 3. Hvilke opplysninger omfattes Det er opplysninger om enkeltes personlige forhold som skal beskyttes av taushetsplikten. I utgangspunktet omfattes alle opplysninger som er knyttet til en person av taushetspliktreglene, uten hensyn til om opplysningene er sensitive eller ikke. Eksempler på denne typen opplysninger er om noen er lesbisk/homofil, om man er medlem av LLH, om man har en sykdom, eller opplysninger om vedkommendes økonomiske situasjon. Det er en forutsetning for å omfattes av taushetsplikten at det dreier seg om opplysninger en har fått kjennskap til på grunn av sin arbeidssituasjon. Se ellers mer under pkt. 5 om begrensninger og unntak. 4. Hvem er bundet av reglene Ansatte/tillitsvalgte i LLH vil være juridisk bundet av taushetsplikten gjennom å ha underskrevet en taushetserklæring. En slik taushetserklæring skal signeres av alle ansatte/tillitsvalgte.

45 5. Begrensninger og unntak I enkelte tilfeller tilsier enten sunn fornuft eller konkrete lovbestemmelser at de strenge krav til taushetsplikten ikke skal gjelde. Slike lovbestemmelser er gjerne ut fra hensyn som anses sterkere enn den enkeltes behov for beskyttelse. Det er for det første ingenting i veien for at taushetsbelagte opplysninger gjøres kjent for sakens parter, for eksempel når en og samme opplysning berører flere personer eller forholdet mellom dem. For det andre kan den det gjelder selv når som helst frita sine saksbehandlere eller lignende fra taushetsplikt, for eksempel overfor pressen. I så fall kan en saksbehandler uttale seg fritt, med mindre det er et bakenforliggende hensyn å beskytte den det gjelder mot seg selv. Det må ellers vurderes konkret, ut fra den enkelte bruker, hva vedkommende selv er best tjent og hvem det er aktuelt å gi opplysningene til, om opplysningene må regnes som taushetsbelagte. Det er heller ikke noe i veien for at flere ansatte/tillitsvalgte ved samme kontor får tilgang på de samme opplysninger, når det er hensiktsmessig for arkivering eller for å få oversikt over kontorets praksis i aktuelle saker. Dette bør imidlertid unngås i størst mulig grad. Opplysninger må dessuten kunne brukes i anonymisert form eller til statistikk. Det kan også være aktuelt å gi fritak for taushetsplikt i forbindelse med rettssaker/forvaltningssaker. 6. Konsekvenser ved brudd Taushetsplikten er ansett som så viktig at det er straffbart å bryte den, jf. straffeloven 121 og 144. Politiet kan etterforske slike brudd selv om forholdet ikke skulle være blitt anmeldt. Ellers har også Datatilsynet og Sivilombudsmannen myndighet til å se nærmere på saker som dreier seg om mulig brudd på taushetsbestemmelsene. Dersom det er et grovt nok brudd, vil den som har forbrutt seg, kunne sies opp av arbeidsgiver/ekskluderes fra sitt tillitsverv.

46 Taushetserklæring for ansatte og tillitsvalgte i LLH Det påligger alle som arbeider eller innehar tillitsverv i Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) en særskilt aktsomhetsplikt med hensyn til opplysninger man får kjennskap til i sitt arbeid eller tillitsverv, og der man skjønner/bør skjønne at utenforståendes tilgang til opplysningene kan skade brukere eller organisasjonen generelt. Samtlige ansatte og tillitsvalgte har taushetsplikt om det de i sitt virke får kjennskap til om andres personlige forhold. Denne taushetsplikt omfatter også identiteten til medlemmer og andre brukere av LLH. Denne taushetsplikten gjelder ikke internt i LLH, men intern spredning av slike opplysninger skal dog kun skje der det er høyst nødvendig. Taushetsplikten inntrer fra det tidspunkt undertegnede mottar informasjon som nevnt ovenfor og gjelder også etter at tillitsvervet/ansettelsesforholdet er opphørt. All konfidensiell informasjon undertegnede mottar skal oppbevares på en slik måte at den ikke er tilgjengelig for uvedkommende. Skriftlig informasjon skal holdes avlåst og datafiler/e-post skal beskyttes. Konfidensiell informasjon skal ikke kopieres mer enn nødvendig, og slike kopier skal behandles som originalene og eventuelt makuleres ved oppdragets avslutning. Dersom informasjon må videreformidles for at LLH skal kunne utføre sine oppgaver skal undertegnede opplyse mottaker/e om at det dreier seg om konfidensiell informasjon. Dersom konfidensiell informasjon skal sendes til andre vedkommende personer, skal undertegnede søke å sikre at den aktuelle informasjon kun kommer til rette vedkommendes kjennskap. Brev skal fortrinnsvis sendes rekommandert. Bruk av elektronisk post eller filoverføring skal kun benyttes i den grad avsender er sikker på at informasjonen på denne måte ikke kan tilflyte uvedkommende. Undertegnede er kjent med at brudd på taushetsplikten kan få følger for ansettelsesforholdet eller tillitsvervet. (ansattes/tillitsvalgtes underskrift med sted og dato)

47 3.12 Undergrupper og lokallag Opprettet av: Lokal Oppblomstring Dato: Revidert av: Dato: Lokalt skapes all den miljøbaserte aktiviteten LLH driver. Vi må alltid ha mål av oss på å få til mer aktivitet. Flere tilbud til LHBT-befolkningen gjør det enklere å tilhøre gruppen, og gir LLH flere medlemmer, og trygger driften av laget. Undergrupper LLHs undergrupper er sammenslutninger basert på felles interesser, eller et felles ønske om å gjøre noe. Undergruppene kan holde på med nær sagt hva som helst, alt fra fjellturer og innebandy til håndarbeid og rollespill. I mindre fylkeslag har man startet aktivitetsgrupper som finner på nye ting sammen hver uke. For å starte opp en undergruppe behøver man et knippe engasjerte mennesker som har lyst til å få til noe, og et par personer som er villig til å ta på seg administrasjon av undergruppen. Initiativet bør komme fra dem som vil drive gruppen, gruppene vokser best om de starter på grasrota. Praksis har vært at undergrupperi LLH kan bestå av medlemmer som ikke er LLH-medlemmer (dersom fylkeslaget aksepterer dette), men lederen av undergruppen skal alltid være LLH-medlem. Fordelene ved å være organisert i en undergruppe er mange. Man får del i LLHs brede nettverk. Kanskje driver noen på med det samme et annet sted i landet? Da kan man utveksle ideer og kunnskap. Undergruppen kan få et eget nettsted og e-postadresse av LLH. Fylkeslaget kan være behjelpelig med søknader, etc. Og ikke minst får man ta del av merkevaren LLH! Lokallag Avstanden til fylkeslagets aktiviteteter kan være lang mange steder i landet. Noen fylker har flere tettsteder med engasjerte LHBT-personer. Lokallag er akkurat som fylkeslag, bare lokalisert til et avgrenset geografisk område innenfor ett eller flere fylker. Alle medlemmene i lokallaget må tilhøre et og samme fylkeslag. Lokallag organiseres under fylkeslagene. Det innebærer at fylkeslaget får kontingentpengene for medlemmene som er aktiv i lokallaget. Fylkeslagets årsmøte bør ta stilling til en fordeling av inntektene og eventuelle andre støtteordninger. Lokallag får e-post og internettsider av LLH, samt tilgang til LLHs nettverk. Vedtektene setter ikke en nedre grense for antall medlemmer som behøves for å starte et lokallag, men det bør være en håndful mennesker for å sikre drift av laget.

48 Kapittel 4: Mediearbeid og kommunikasjon Opprettet av: Lokal Oppblomstring Dato: Revidert av: Ida Bergstrøm Dato: Revidert av: Dato: 4.1 Synliggjøring gjøre det usynlige synlig 4.2 Medieoppslag 4.3 Radio og TV 4.4. Nettsidene 4.5 Skrive leserbrev og kronikker 4.6 Lobbymøter 4.7 Skoleinformasjon 4.8 Lhbt begrepsliste 4.9 Merkedager av interesse for lhbt-politikk 4.1 Synliggjøring - Gjøre det usynlige synlig Opprettet av: Lokal Oppblomstring Dato: Revidert av: Ida Bergstrøm Dato: Revidert av: Dato: Hva er det som mer enn noe annet skiller lhbt-personer fra andre minoriteter? Vi er stort sett usynlige. Derfor kan det være vanskelig å finne forbilder for de som forsøker å komme ut av skapet. Derfor er det umulig for en som leter å se hvor mange vi egentlig er. En av LLHs viktigste oppgaver er å sørge for at vi ikke er usynlige. Det å være usynlig er en ferdighet lhbt-personer flest har øvd mer på og er flinkere til enn befolkningen for øvrig. Selv etter at man kommer ut fortsetter man ofte å være usynlig. Å komme ut er noe man må velge å gjøre igjen og igjen, og igjen. Med mange rettigheter på plass, er det denne kampen, kampen for å bli likestilt i folks hoder, som vi nå kjemper. Og den er minst like krevende, og viktig. I anledningen 60års jubileet til norsk organisert homobevegelse, kom Audun Lysbakken, Barnelikestillings- og inkluderingsministeren, til landsmøtet vårt og holdt en fantastisk tale. Den er verdt å siteres, dette er det vi driver med: For å bruke et sentralt begrep fra arbeidet mot diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne det er noe i omgivelsene rundt lesbiske og homofile som ikke er universelt tilrettelagt. Og det som må tilrettelegges er folks holdninger. ( ) Ingen reagerer på at ulven spiser bestemor i eventyret om Rødhette, men det kommer voldsomme protester når barna i norske barnehager nå også skal få lest et eventyr der to prinser blir glade i hverandre. Det forteller oss at vi fortsatt har en jobb å gjøre. Derfor har vi ting som må

49 gjøres i arbeidslivet, i skoleklasser og i idrettslag. Kjærlighet skal ikke være noe å skamme seg over! Synlighetsarbeid gjør vi på mange forskjellige måter. Vi kan henge opp regnbueflagget på balkongen hjemme, eller gå med en pin på jakkeermet. Vi kan effektivt sørge for å flette inn vår status i samtaler. Men som organisasjon skal LLH nå mange. Vi skal endre samfunnets holdninger, og vi må snakke med så mange som mulig. Derfor er mediearbeid veldig viktig for LLH. Vi bidrar til økt synlighet og åpenhet, vi kan fungere som forbilder for de som ikke våger stå fram og vi får fram vårt budskap. Det kan være mange grunner til at vi vil i media. Kanskje vil vi bare si i fra at det finnes lhbt-personer i fleng i folks nærmiljø. Eller så har vi et arrangement vi ønsker å promotere. Enten vi skal protestere mot et homofiendtlig utspill fra nabolagets domprost, eller få sagt i fra om arrangement vi har til alle homsene, lesbene, biene og transpersonene vi ellers aldri vil møte, er media ofte den riktige kanalen.

50 4.2 Medieoppslag Opprettet av: Lokal Oppblomstring Dato: Revidert av: Ida Bergstrøm Dato: Revidert av: Dato: Nordmenn er blant verdens mest avislesende folk, og vi har lokal- og regionalaviser over hele landet. Oppslag lokalt og regionalt bidrar til å skape gjenkjennelse, flytte grenser og bedre holdninger. Nettavis Internet er og blir stadig viktigere i medie-norge. Mange aviser har flere lesere på nett enn de har lesere av papiravisa. Nettet dominerer for eksempel hva gjelder såkalte hendelsesnyheter, der hendelser utfolder seg for hver time som går. Papiravisens rolle blir her å ha et mer analytisk perspektiv på sakene: ikke hva som har skjedd, men hvorfor, og hva nå. En del lokale og regionale aviser satser like stort på nett som de nasjonale avisene. Andre igjen har ikke helt fulgt med i timen og konsentrerer seg fremdeles om papir. Finn ut hva som gjelder i ditt fylke! Noen ganger kan det være mer fordelaktig å komme på nett enn i papir, kommentarfelt skaper engasjement og saken kan twittres og facebookes i øst og vest, man når flere. Nettavisene oppdaterer forsidene sine hele tiden, og du kan komme på når som helst i løpet av døgnet. Det kan være lavere terskel for å komme på med en sak på nett enn det er å komme på trykk i papiravis. En pressemelding kan være nyttig i forhold til nettaviser siden det kan være svært fristende med klipp-og-lim for en overarbeidet journalist. Vær tabloid! Korte overskrifter som får folk til å klikke på saken er det viktigste for nettavisene. Hva media vil ha Man må være klar over at media er opptatt av det uvanlige, gjerne fokuserer på enkeltindivider og spiller på følelser. Listen nedenfor viser noen nyhetskriterier som media går etter når de presenterer stoff. Det er nyttig å kjenne til disse når vi ønsker å fange medias oppmerksomhet. Ved å vinkle stoffet vårt mot disse kriteriene blir vi mer offensive i forhold til media. Eksklusivitet - det å være først ute, det å være alene, det å slå konkurrenten Vesentlig- jo større innvirkning en sak har på flest mulig mennesker, jo viktigere blir den Identifikasjon - personlig nærhet er viktig, ofte er det en forutsetning å ha et case i bakhånd Sensasjon oppsiktsvekkende, sensasjonelle saker fenger Aktuelt - er saken på dagsorden, kan den knyttes til en debatt som pågår? Konflikt - for media er uenighet mye mer spennende enn enighet Kjendiser - Personer som er godt kjent blant publikum vil ofte gi løft til en sak Sex - sex selger Positivitet - en gladmelding om noe nytt, uvanlig, til glede for mange Kuriositet - betydningsløse saker kan få gode oppslag bare de er uvanlige nok Geografisk nærhet - lokalavisene bringer relativt sett få nasjonale og internasjonale nyheter, og er opptatt av at stoffet skal være knyttet til deres geografiske nedslagsfelt Dramatikk - er det snakk om voldsomme eller dramatiske hendelser?

51 Gode bilder et must for tv men også veldig viktig for papir og nett Hvordan komme på Bruk nyhetskriteriene aktivt: Hva gjør noe til en nyhet? Selg saken eksklusivt: Avisen er mer interessert i en saker den er alene om. Oppnå personlig kontakt: Ha en fast journalist som vet hvem du er og som du vet gir deg gode oppslag. Ring denne journalisten direkte. Vær tilgjengelig: Når media behøver deg, vær der. Når media skriver lhbt-relatert, ta kontakt og gjør deg tilgjengelig for kommentar. Spissformuler deg: Klare svar gir gode oppslag. Ha saken klar til morgenmøtet: Hver morgen mellom åtte og ni bestemmer de fleste avis-, radio- og tv-redaksjonene hva som blir morgendagens hovedsaker. Nyheter som kommer inn senere på dagen blir stort sett bare brukt som fyllstoff. Skap sakene selv: Tenk som en journalist, og vær kreativ. Hvilke vinklinger kan skaffe oppslag? Kan du lage en setting hvor det kan tas morsomme bilder? Finn den tabloide vinklingen på det du vil gjøre. Sommerfest på sletta blir til Homospetakkel i fjøset! etc. Skriv pressemelding En pressemelding i seg selv er ingen garanti for å komme på trykk. Men kombinert med nyhetsteft og personlig kontakt kan man komme langt. Det er også lurt å skrive pressemelding når du vil kommunisere det samme til mange (den kan sendes til politikere, andre organisasjoner etc), og du kan bruke den som basis for en sak du legger ut på nett. Framdriften er følgende: 1) Skriv pressemelding. 2) Ring lokalavisen og be om kontakt med den som jobber med det feltet du vil ha sak om. 3) Fortell journalisten kort om saken og be om å få sende en pressemelding. 4) Ring opp journalisten etter et par timer og spør om pressemeldingen er lest, garanter for eksklusivitet, og forsøk å selge inn saken enda en gang. Oppbygning av en pressmelding Overskrift som biter Ingress som interesserer: svar på Hva, Hvem, Hvordan, Hvorfor, Hvor og Når? Kort og godt Fallende viktighet Flere sitater i innholdsdelen Avslutt med kontaktinformasjon Legg gjerne ved bilde Ikke glem å informere Blikk og Gaysir om hva dere holder på med send gjerne pressemeldinger til dem Gaysir og Blikk har ikke nødvendigvis journalister på plass der dere er for å selv skrive om saken. Etter at saken er publisert på Gaysir eller Blikk så legg ut pressemeldingen på llh.no, og facebook. Ha gjerne bilde av deg selv lett tilgjengelig. Ikke altfor oppstilt, og helst ikke med ensfarget bakgrunn - gjerne et der du smiler, og et der du er alvorlig. Forsikre deg med sitatsjekk Be alltid om sitatsjekk når du har blitt intervjuet. Om du ser noe du ikke har sagt eller ikke burde ha sagt, endre det. Om du synes noe du har sagt er for rotete, omformuler deg.

52 Men husk: Du har i regel ikke lov til å endre korrekte sitater, kun faktafeil. I Norge er man slapp på korrekte sitater. Man bruker sitatstrek konsekvent, og sitatstrek betyr sånn ca det som ble sagt. Anførselstegn betyr akkurat det som ble sagt. Derfor har man som regel litt forhandlingsrom til å endre innholdet også i sitater. Har man et godt forhold til journalisten går det som regel også greit. Ikke gjør om sitatene så de blir mer kompliserte. Og ikke gjør teksten nevneverdig mye lengre, hvis ikke det er absolutt nødvendig. Når du ber om sitatsjekk så må du også være tilgjengelig for å sjekke sitater. Hvis du ikke kan nås på epost, så be journalisten ringe deg og lese dem opp. Når journalister ringer for å få en kommentar: Husk at journalisten antageligvis ikke kan noe særlig om saken vedkommende skal skrive om. Journalister er generalister i hvert fall hvis de ringer fra lokalpressa, eller nettaviser. Så ikke tenk at de skjønner alt av hva du snakker om, ikke tenk at de har forhåndskunnskap. Mat inn ting med teskje. Tilby gjerne å sende over lenker til informasjon, da helst fra våre egne nettsider hvis vi har det som trengs. (Vi må ofte drive litt folkeopplysningsarbeide i forhold til journalister. Særlig i forhold til hva slags begreper som er ok å bruke gjør journalister oppmerksomme på vår lhbt-begrepsliste!) Ikke svar med en gang (med mindre du vet akkurat hva du skal si). Som kilde kontrollerer du ikke hva slags vinkel saken får, du har ingenting å si på hvem andre som intervjues, hvordan ting fremstilles, hva slags fakta som presenteres. Det eneste du kontrollerer er det du sier til journalisten. Ting blir veldig fort tolket feil hvis man ikke er tydelig. Og sier man veldig mange forskjellige ting, så overlater man det til journalisten å bestemme hva som er det viktigste. Så ta kontroll over det ene leddet du har kontroll over ditt bidrag. Pump journalisten for informasjon hva slags sak er det du skal skrive da? hva er det du vil ha svar på fra meg? hvem andre har du snakket med/tenkt å snakke med (dette er også en mulighet til å forslå folk du mener journalisten bør snakke med, hvis du kjenner til fagpersoner eller andre som også bør uttale seg og som dere mener kan tilføre saken noe). Så kan du godt skylde på LLH sentralt: Vi har en policy på at vi skal ringe til kommunikasjonsrådgiveren vår før vi uttaler oss i media. Så avgjør dere selv om dere vil ringe til kommunikasjonsrådgiver, eller noen andre, eller bare tenke litt over hva dere skal svare selv. Men: husk at journalistene jobber med stramme dødlinjer ikke vent for lenge med å ringe opp. Og som nevnt oven forsikre deg ved å be om sitatsjekk. Krisekommunikasjon Dersom en journalist ringer deg og stiller spørsmål du ikke er forberedt på, si du er opptatt og be vedkommende ringe deg opp igjen. Ring LLH sentralt og få hjelp og råd til å håndtere situasjonen.

53 4.3 Radio og TV Opprettet av: Lokal Oppblomstring Dato: Revidert av: Kommunikasjonsrådgiver Dato: Revidert av: Ida Bergstrøm Dato: Revidert av: Dato: Radio og TV er mye mer tilgjengelig enn man kanskje tenker. NRK har distriktskontor over hele landet, og en stor sendeflate som må dekkes hver eneste dag. Lokalradioer og lokal-tv likeså. Innsalg av saker er likedan som med aviser, men opptreden i TV og radio avviker noe fra en samtale med journalist. Den store forskjellen er selvfølgelig at folk ser og hører deg, og ikke bare leser det du har sagt. Dette stiller krav til både hvordan du ser ut, og hvordan du høres ut, og at det du sier er riktig. Hva du sier Bestem deg for hva som er ditt hovedbudskap før du skal intervjues. Hold fokus på ditt hovedbudskap selv om journalist/motdebattant prøver å endre vinkling. Gjenta hovedbudskapet flere ganger. Hvis vinklingen blir en annen enn du hadde tenkt - svar helt kort på direkte spørsmål og lag så en overgang slik at du kan få sagt hovedbudskapet ditt. Tre budskap er absolutt maksimalt av hva folk kan få med seg, og hva du har tid til å si. Snakk alltid sant. Du kan velge hva du vil snakke om, unnlate å fortelle hele sannheten, men du må aldri lyve. Hvis du ikke kan svare på et spørsmål, så si akkurat det kan jeg ikke svare på, men og følg opp med det du hadde planlagt at du skulle si. Bruk korte slagferdige utsagn, som ikke er for vanskelig for folk å forstå. Ikke si Mange homofile kan oppleve å bli trakassert på skolen på grunn av sin seksuelle orientering. Si Homofile mobbes på skolen!. Ikke si Omsorgsevne handler ikke om seksuell orientering. Si Homofile er like gode foreldre som andre! Bruk konkrete eksempler som skaper gjenkjenning. Snakk om konsekvenser for enkeltpersoner, bruk personlige eksempler, egennavn. Maria på seks skal ikke starte første skoledag med å få høre at hennes hennes to mammaer som hun er glad i, er mindre verdt enn andre! er en god måte å si at skolen må bli mer inkluderende. Hvordan du sier det Snakk tydelig. Det innebærer også å snakke langsommere enn man gjør i en samtale, spesielt for alle som har dialekt fra Sør- og Vestlandet, og Midt- og Nord-Norge. Er det opptak, må du be om å få begynne på nytt om du roter det til. Snakk enkelt, bruk korte og lett forståelige setninger. Framtoning Når du blir filmet for fjernsyn får du kameraet rett i ansiktet. Som regel er det kun ansiktet ditt som blir filmet, og man kan lett se for seg hvor stort det blir på en 42 tommers tv-skjerm. Dette gjør at alle dine bevegelser og all din framtoning blir forsterket på TV.

54 Kvitt deg derfor med uvaner. Ikke blunk for mye (eller for lite), ikke kast på hodet når du snakker, stå stødig på begge bein, hold hendene rolig, ikke la håret ditt dekke ansiktet, og husk at alt forstørres trist blir suicidal, irritert blir storsint. Ikke la deg provosere av spørsmål eller motdebattanter. Hold deg rolig og saklig. Øv deg med venner eller foran speilet. Så lenge saken gir rom for det, smil. Det er like viktig på radio som på tv.

55 4.4 Nettsider Opprettet av: Lokal Oppblomstring Dato: Revidert av: Ida Bergstrøm Dato: Revidert av: Dato: Nettet er et såkalt pull medium: I stedet for tradisjonelle medier som TV, magasiner, plakater osv. der du kan dytte din informasjon på tilfeldig forbipasserende (push medier), er nettet et medium der brukeren selv må velge å komme til deg ved å skrive inn din webadresse, søke etter deg eller temaet ditt nettsted handler om i en søkemotor, klikke på en lenke eller lignende. Med andre ord: På nett kan du ikke oppsøke brukeren din, brukeren må oppsøke deg. For at brukeren skal oppsøke deg, må han eller hun ha en grunn til det. Du må med andre ord lage et nettsted som brukeren vil ønske å besøke. strategi og minimanual Hvorfor arbeidet med nettsidene er noe av det viktigste vi gjør: (1) LLH må fremstå som mer helhetlige, og vi må bli mer synlige som en helhet. Vi snakker merkevarebygging. (2) Nettsidene er vår fremste publiseringskanal vi må bruke dem for alt de er verdt. (3) I motsetning til andre oppslag i media så er det vi som styrer alt som publiseres på våre nettsider. Ingen andre skal vinkle, redigere, plukke ut sitater. Dette er det stedet der vi fremstår akkurat slik vi ønsker å fremstå. Den muligheten må benyttes. Det er supert om lagene også er aktive på Gaysir og Facebook men dette må komme i tillegg til, ikke som en erstatning til å publisere på nett. Det helhetlige inntrykket av LLH får folk via nettsidene våre, og det er ikke alle som er på Facebook og Gaysir. Den som leter etter info må kunne finne den på Hvorfor fylkeslagsleder bør involvere seg i arbeidet med nettsidene: Mange fylkesledere har andre i styret som har hånd om nettsidene. Man tenker på det som en teknisk greie, noe som har med kommunikasjon å gjøre, ikke politikk og øvrig drift. Men alle bør tenke på nettsidene som et av sine fremste arbeidsverktøy, og en veldig viktig del av hele driften av fylkeslaget. Fylkeslagsledere bør engasjere seg i hva som står på nettsidene. For det tekniske har vi maler som begrenser hva som kan gjøres. Men innholdet styrer dere og innholdet er politikk. Hvem er det så vi når via nettsidene våre? Medlemmer. De bør få god oversikt over hva vi driver med, finne det de leter etter, og forlate sidene med god følelse for organisasjonen de er stolte og glade for at de er medlem av. Potensielle medlemmer for mange (de fleste?) er nettsidene det aller første møtet de har med LLH. Dette må vi alltid ha i bakhodet når vi jobber med sidene og innholdet. Hva slags inntrykk vil vi at disse menneskene skal sitte igjen med etter å ha vært inne på sidene våre?

56 Husk å ikke være for interne det kan lett virke ekskluderende. Tenk på at en person skal finne akkurat det vedkommende leter etter, uten å ha noen som helst forhåndskunnskap om verken dere eller om homosaken. Er sidene oversiktlige? Finner man frem? Er titlene logiske? Ha gjerne et lokalt preg, med bilder av styremedlemmer og fra arrangementer. Det gir en bedre følelse av hvem dere er og hva dere driver med enn hvis dere bare har brukt bilder fra Flickr. Folk som lurer på hva det er å være homo, lesbisk, bifil, transperson. Disse vil i stort sett finne svar på sine spørsmål inne på hovedsidene til LLH, men de vil også sannsynligvis komme innom fylkeslagenes sider for å finne ut hva som skjer i sin umiddelbare nærhet, og er potensielle medlemmer. Folk som er kritiske til oss. Kjekt å ikke gi dem grunn til å kritisere oss ytterligere. Folk som vet om oss men lurer på hva vi egentlig driver med? Husk at når dere er synlige på andre arenaer, på Gaysir, i Blikk, gjennom et arrangement, intervju i lokalavisa, så kommer folk rekende til nettsidene og lurer på hva dere egentlig driver med. Hva vil dere at de skal finne? Hvordan vekker man deres interesse nok til å ville bli medlemmer for eksempel? Hvordan best imponere dem så de sitter igjen med inntrykk av at dere gjør et fantastisk arbeide? Journalister fra hele landet, og fra bransjepressa vår Gaysir og Blikk Studenter (i alle aldre) Politikere Byråkrater en byråkrat som har mottatt en søknad om penger fra dere kan godt finne på å sjekke nettsida deres for å sjekke litt hvem dere egentlig er og hva dere driver med, og sjekke om dere ser seriøse ut. Folk som vi henviser til sidene våre. Denne er to-delt vi bør henvise folk til sidene bevisst, alltid lenke til saker på Facebook, og lenke til saker på våre sider når vi opptrer i mediesammenhenger, skriver innlegg osv. Så er det også i forhold til alle spørsmål dere får, fra folk dere møter, skoler som ringer, ensomme seniorer, unge usikre tenåringer, kommunalpolitikere, journalister etc. Tenk så deilig å kunne si: du finner det du trenger på nettsidene våre. Her er det viktig at dere kjenner til de generelle nettsidene. Det er ikke hensiktsmessig at alle lokallagene har info om for eksempel hatkriminalitet på sine lokale sider. Men ringer en journalist og spør om det, så er det nyttig om dere vet og dermed kan fortelle at det ligger under dine rettigheter, under hva vi gjør. Meld også gjerne fra til kommunikasjonsrådgiver sentralt dersom det er temaer dere mener de generelle sidene ikke dekker godt nok! Hovedsidene versus Fylkeslagssidene De så kalte HOVEDSIDENE her skal alt ligge. Fylkeslagsledere bør føle et visst eierskap til disse sidene. Klikk dere rundt, kanskje har dere innspill. Vit hva som ligger der og bruk det når folk har spørsmål om ulike tema: se på nettsidene våre, så finner du svar på spørsmålene. Dere må være påpasselige med at dere er synlige her. Dersom dere jobber med saker som er omtalt på hovedsidene, og det ikke er lenket til dere gi beskjed til sentralt, så ordner vi det. Se spesielt på hva vi gjør -sidene her bør det ikke bare stå hva LLH gjør sentralt, her bør fylkeslagene også være representert! FYLKESLAGSSIDENE: Konsentrer dere om saker fra fylket, gi sidene et lokalt preg det vil også gjøre dere tydeligere for den som ønsker å vite hvem dere er. For de lagene som er små og ikke har mye kapasitet så er det lurt å alltid ha en velkommen til LLH Finnmark/Vestfold etc -tekst til toppsak. Tenk på at denne teksten skal presentere laget fra sin beste

57 side, folk skal tenke oj de hørtes bra ut, her vil jeg være med! Denne saken kan avpubliseres dersom en annen viktig sak skal ligge som toppsak en stund, men ha den alltid tilgjengelig. Husk: I stort sett alt dere gjør, er verdt å fortelle om på nettsidene. En sak trenger ikke å være lengre enn et par-tre setninger og et bilde. Det er også mulig å legge ut saker uten bilde. Tips: En gammel sak trenger ikke å slettes når festen er avholdt. Dersom saken har ligget på forsida, så flytt den bare til riktig mappe når nyheten er gammel eller arrangementet avholdt. For en som ikke kjenner laget så ser man gjennom slike gamle saker at det er aktivitet her. Gjør det til en regel å rydde opp i sidene hvert år, eller hvert halvår, og slett de sakene som virkelig ikke trenger å ligge ute, slik at sidene heller ikke blir overlesset og uoversiktlige. Tips: Send en epost til kommunikasjonsrådgiveren sentralt dersom dere legger ut saker som har nyhetsverdi, slik at disse kan krysspubliseres til forsida. Jo flere fylkeslagssaker vi har på forsida, jo tydeligere blir det at LLH ikke er en organisasjon som bare arbeider på et kontor i Oslo, men som faktisk er representert over hele det ganske land. Husk: Å alltid lenke til egne hjemmesider. Dersom dere skriver et innlegg i en avis, lenke til sidene deres. Dersom dere omtaler noe som vi har saker om på våre sider, lenke. Og legg ut saker på Facebook, slik at folk gjennom å klikke seg på disse sakene loses inn på våre sider. Mer om innhold: Forsiden til hvert lokallag skal til enhver tid ha tre forsidesaker (dersom dette er vanskelig holder det å bare ha én toppsak). Det er også mulig å ha to knapper som fungerer som snarveier til noe man ønsker å gi ekstra oppmerksomhet en undergruppe kanskje, eller et arrangement, et prosjekt. Disse knappene kan byttes ut så ofte man vil. Skal man benytte seg av knappene må man til enhver tid ha to knapper det ser ikke pent ut å bare ha en slik knapp. Forsidesakene kan være statiske, de trenger ikke å endres. For de som ønsker det er det bare å endre i vei og legge ut nye saker så ofte dere vil. Sakene som ligger på forsida flytter seg imidlertid ikke automatisk til en ny mappe de må flyttes manuelt. Tanken bak dette er at man da hele tiden må ta stilling til om hvorvidt saken fremdeles trenger å ligge ute på nettet og i så fall hvor det er hensiktsmessig at den ligger. Det kan hende den kan flyttes til en mappe som heter nyheter. Det kan hende den passer bedre inne på en av aktivitetsgruppenes sider. Kanskje er det en aktivitet og kan flyttes til et aktivitetsarkiv. Kanskje er det noe som ikke lenger trenger å ligge på nettsidene, i så fall kan saken bare slettes. Dersom dere ikke fjerner en sak når dere legger ut en ny, så har dere plutselig fire saker på forsida. Dette vil dere se at ikke ser så pent ut. Foreløpig kjører vi tre saker hvis folk er uenige i det kan vi ta en diskusjon på et LS og se om grep skal tas. Teksten om oss bør presentere lokallaget det er snakk om; nevn gjerne hvor lenge det har eksistert, hva dere driver med, formål, hovedarrangementer, andre aktiviteter. om oss bør ha et undermenypunkt der dere presenterer styret så fremt alle i styret synes det er ok å ha navnet sitt ute på sidene. Dere kan også skrive en kort tekst om hvor ofte dere møtes, perioden dere er valgt for, og hva slags ansvar dere har for ulike deler av lokallaget. Bilder er alltid et pluss for den som klikker seg inn for å se hvem dere er (igjen, hvis folk syns det er ok å ligge ute på nettsida med bilde). Legg gjerne også ut vedtekter i et undermenypunkt under om oss.

58 Promoter gjerne skolevirksomheten deres bedre se hvordan vi har gjort det på Rosa Kompetanse. Dere kan vise lister over hvem dere tidligere har vært og informert, beskriv opplegget dere har, bruk svarene fra kartleggingen om skole som ble sendt ut i fjor. Kontakt oss: Det er ikke tvang, men det er svært nyttig, særlig i forhold til mediehenvendelser, dersom leder ligger ute på sidene med nummer. Her er det fint hvis vi kan standardisere informasjonen så den ser lik ut på alle sider. En rekke lag har lagt ut dette i høyrekolonne under leder og Tlf. Jo flere som har det sånn, jo bedre og proffere fremstår vi! Kalenderen finner dere under flere moduler i toppmenyen inne på adminområdet. Den er ganske selvforklarende, og er felles for oss alle. Kalenderen fungerer ikke helt optimalt, det fungerer for eksempel ikke å legge inn bilder. Det er planer om å endre dette, men det koster penger og er usikkert om og når eventuelle oppdateringer vil skje. Bilder til nettsidene Nettsidene våre stiller høye krav til bilder, i hvert fall for de tre sakene som skal ligge på forsiden. Dette løser vi foreløpig ved flittig bruk av Flickrs creative commons bilder, bilder man har lov til å bruke i ikke-kommersiell sammenheng, som må kreditteres. Et bilde av et regnbueflagg funker for eksempel som illustrasjon til det meste Husk å være nøye med opphavsrettigheter. Det er ikke greit å laste ned bilder fra internett og bruke dem som man vil. Dersom dere kjøper bilder vær sikker på at dere har rettigheter til å bruke dem på nett. Det beste er om bildene er tatt av oss selv, da er vi helt sikre i forhold til rettigheter. Dessuten vil sidene deres da få ett lokalt preg og man virker mer tilgjengelig for brukeren. Selv et bilde tatt med en mobiltelefon funker! Så være flinke til å knipse litt på lokale arrangementer som fester, årsmøter, festivaler osv. Hvordan finne bilder du kan bruke på Flickr: Flickr er et nettsted der både private personer og organisasjoner deler sine bilder. Noen bilder har restriksjoner på seg og kan ikke brukes fritt, men mange bilder, de som er lagret under det såkalte Creative Commons kan som regel brukes fritt såfremt man ikke endrer på bildene og de kun brukes til ikke-kommersielle formål. Det er også veldig viktig å huske på at bildene MÅ kreditteres. Gå til Klikk på Search I liten skrift til høyre ved siden av Search på siden du nå kommer til, står det Advanced Search klikk her. Skriv inn ditt søkerord (vær kreativ hvis du skal legge ut noe om kjærlighet kan du for eksempel søke på ordene rød, hjerte, kyss osv, ikke bare kjærlighet). Scroll lenger ned på siden til du finner feltet der du klikker på Only search within Creative Commons-licensed content, og klikk så search. Når du finner et bilde du vil bruke så klikker du på dette. Øverst til høyre står det View all sizes. Klikk her.

59 Last ned medium eller large størrelse av bildet, og lagre gjerne bildet med navnet på vedkommende som skal kreditteres. Så er det bare å laste opp bildet i portalen vår og bruke det på nettsidene! Og for all del: HUSK Å KREDITTERE de som har tatt bildet. Det vil altså si at du skriver: Foto: navn på Flickr-personen (noen ganger et vanlig navn, andre ganger et kallenavn av noe slag). I og med at vi ikke har noe felt for fotobyline i artikkel-oppsettet vårt kan du legge dette sist i artikkelen. Noen tekniske tips: LLHs nettsider er levert av Idium og er en Idium Portal. Dere kan alltid, så sant det er innen Idiums kontortid, ringe til Idium support Portal og be om hjelp med å finne ut av ting på nettsidene. Dette er en gratis service vi har tilgang til benytt dere gjerne av den! Nummeret til Idium portal er: ALDRI klipp og lim tekst direkte inn i nettsidene gå ALLTID via notepad på PC eller textedit på Mac dette for å fjerne tidligere formateringer. Å slepe med seg gamle formateringer kan gjøre at teksten blir vanskelig å jobbe med i det nye systemet, det kan henge igjen ting som ikke kan forandres på, og sluttresultatet blir ikke pent. En ren tekst er det beste å jobbe med. Lenker skal åpnes i et nytt vindu, så sant det ikke er en lenke som tar deg videre til en ny side inne på LLH sine. Vær nøye med å klikke ja på spørsmålet skal lenken åpnes i et nytt vindu? Dersom innholdet på en side er statisk, altså at det ikke skal forandres særlig ofte og det ikke spiller noen rolle når den ble lagt ut så fjern datoen. Dette gjøres ved å klikke på egenskaper, scrolle seg ned til bunnen, og krysse av for skjul dato. Dersom det ikke har noen hensikt å ha del på sosiale medier, så klikk i firkanten for skjul sosiale medier også. Det kan gi et ryddigere inntrykk på noen sider å fjerne dette. Filarkiv og bildearkiv inne på sidene: Her er det viktigste at dere lager en god struktur slik at det er lett å få oversikt over hva som ligger her, lett å rydde opp når det trengs, og lett å finne det man trenger når man trenger det. Bruk litt tid på å tenke på hva slags undermapper det er lurt å ha. Tenk på at en som aldri har administrert nettsidene før skal kunne finne frem. Mappen som heter Forside LLH Troms (eller annet fylkeslag) skal ikke fylles med innhold, den er kun tilknyttet en lenke som tar brukeren tilbake til forsida deres etter at vedkommende har klikket seg rundt i menyen. Dette er gjort ved at man har klikket på mappen Forside LLH Troms klikket på tannhjulet øverst i høyre hjørne klikket endre mappe og lagt inn en adresse i feltet som heter spesiell URL.

60 Hvordan lage en forsideknapp : En knapp (dette er de to blå knappene dere kan ha på forsiden) kan bare være en mappe ikke en artikkel. Klikk på den mappen du ønsker skal bli en knapp. Tenk på at tittelen på denne mappen må få plass i knappen. Klikk på tannhjulet øverst i høyre hjørne, ved siden av ny mappe, og så på endre mappe. Klikk nå på avansert i den oransje menyen på toppen I det nye vinduet klikker du på legg til Nå får du opp en ny rute der det står angi mappe. Kryss her av for hovedmappen din, som ligger under navn (for eksempel LLH Rogaland, eller LLH Telemark) klikk så velg Lagre og vips så har knappen dukket opp på forsida. For å fjerne knappen går du inn på samme måte, markerer og klikker fjern. Hvordan legge ut tekst og annet i høyrekolonne: Når du klikker på Artikler øverst til venstre, får du opp hovedmappen din (som heter for eksempel LLH Rogaland, eller LLH Telemark etc) Klikk på hovedmappen Klikk nå på tannhjulet i høyre hjørne, og endre mappe I den oransje menyen, lengst til høyre, står det riktekst. Dette er høyre kolonne! Legg in tekst og bilder og formater som vanlig. Krysspublisering: Ved å krysspublisere artikler kan du få en og samme artikkel til å ligge flere steder på siden samtidig. Alle artikler på hovedforsiden til llh.no er for eksempel krysspublisert enten fra Nyheter fra LLH (under hva gjør vi ), eller fra fylkeslagenes sider. For å krysspublisere en artikkel: Åpne artikkelen. Klikk på egenskaper. Scroll nedover til dere finner SNARVEIER TIL DENNE ARTIKKELEN FRA MAPPENE (KRYSSPUBLISERING). Klikk på legg til. Finn den mappen dere ønsker at artikkelen skal krysspubliseres i. (HUSK at ingenting må krysspubliseres til mappen som heter FORSIDE da den bare er en henvisning videre til den faktiske forsida.) Merk mappen dere ønsker å krysspublisere i, klikk lagre, og det var det!

61 For å fjerne krysspubliseringen følg samme prosedyre, marker mappen inne i ruta for SNARVEIER etc, og klikk fjern. Lagre, og vips er artikkelen ikke lenger krysspublisert. Hvordan flytte en artikkel eller mappe: Marker den mappen eller artikkelen dere ønsker å flytte. Øverst i mappen, over lista over artikler, står det handling. Klikk på handling, og velg flytt. Du kan nå flytte denne artikkelen eller mappen akkurat dit du vil. Klikk deg frem til ønsket destinasjon og velg sett inn. Det er ikke krise dersom mappen/artikkelen ikke havner der du tenkte, da er det bare å prøve igjen. For å slette en mappe går du frem på akkurat samme vis, men klikker slett i stedet for flytt. Ikke alle er like stødig på data. For mer hjelp, ta kontakt med LLH sentralt, så kan det gjennomføres nettsideskolering direkte over telefonen.

62 4.5 Hvordan skrive for nett Opprettet av: Ida Bergstrøm Dato: Revidert av: Dato: Vi leser annerledes på nett enn på papir. Noen fellestrekk er: mange leser saktere om lag halvparten skumleser tekstene mange leser kun overskrifter få leser all teksten på en side lenker gjør at leseren hopper mellom informasjonsbolker Det viktigste først Nettet er flyktig. Gjennomsnittlig besøkstid på en nettside er kun få sekunder. Derfor er det viktig å komme raskt til poenget. Ikke spar godbitene til slutt for å bevare spenningen. Skriv slik at innholdet får avtagende viktighet. Skriv en (kort) overskrift som gir mening alene. Det gjør det enkelt for den besøkende å oppfatte budskapet. Havner saken i en liste uten at en ser hvilken sammenheng den opprinnelig stod i skjønner likevel leseren hva den dreier seg om. Ingressen skal fortelle historien med et par setninger. Resten av artikkelen utdyper og forklarer overskriften og ingressen. «Det viktigste først» gjelder også i hvert avsnitt. Og konsentrer deg om ett hovedpoeng. Skriv enkelt Bruk norske ord og uttrykk så langt det er mulig. Unngå fremmedord og stammespråk. De fleste som besøker siden din, uansett hvem som er din hovedmålgruppe, kjenner ikke fagsjargongen. Forkortelser bør være opplagte om de skal brukes. Korte setninger gjør teksten lettere å skumlese. Varier språket. Ett budskap Overlessede tekster med mange poenger skremmer vekk leseren. Kutt til beinet. Konsentrer deg om ett budskap om gangen. Del heller formidlingen opp i mindre saker. Det tar dessuten lenger tid å lese en tekst på nett, så skriv så kort som saken tillater selv om det er «ubegrenset» plass. Lett å skumlese Dette handler også om å strukturere innholdet. Leseren får raskt et inntrykk av innholdet. Har du satt punktum ofte? Er det kun ett poeng i hver setning? Er det en idé per avsnitt? Start med de viktigste ordene. Er teksten delt inn i kortere avsnitt med 2-4 setninger i hvert? Har du brukt meningsbærende underoverskrifter? Har du brukt ord leseren vil se etter?

63 Bruker du kulepunkter? Hvis du skal utheve ord, bruk fet skrift. Bruk aldri kursiv eller bare store bokstaver. Godt å lese Husk at teksten på nettsider også bør være behagelige å lese. God lesbarhet oppnås med: Stor kontrast mellom tekst og bakgrunn Stor nok skrift Teksten i hovedsak plassert til venstre Farger og grafikk i bakgrunnen brukes varsomt Tekstfarger av det "kreative", anstrengende slaget brukes varsomt Bruk godt med luft - skap oversikt. Ikke la brukeren møte en vegg av tekst, der man må lese det meste for å få med seg det viktigste Del teksten inn i korte avsnitt, og bruk også mye luft i avsnittene. Det er for eksempel vanlig å dele opp med linjeavstand før og etter sitater Tenk kort sagt på øyets kapasitet! Trigger-ord Tenk på hvilke ord du velger, særlig i en tittel eller ingress. Det er smart med tanke på søkemotorer: både kvantitativt, for å få mange treff, men også kvalitativt, for å få de riktige treffene fra de som virkelig søker det du tilbyr. Bruker du ord som brukeren er ute etter? Korrektur Sjekk at alle opplysninger er korrekte. Navn og titler SKAL være riktig skrevet. Unngå "les mer her" Når brukeren feier kjapt over en side for å få overblikk over hva som kan være av interesse, så vil dette gå saktere hvis man finner en "mer her"-kobling. Brukeren legger kjappere merke til ordet her, som er uthevet, enn det man faktisk ønsker oppmerksomhet rundt. Brukeren lærer på sin første surfeøkt at koblinger betyr "mer informasjon her om du klikker". Uthev heller tittelen på artikkelen du lenker til, eller en setning eller ord som henspeiler på hva koblingen leder til, da vet man hva man kommer til dersom man klikker = brukervennlighet. Ikke understrek Legg vekk vanene fra tekstbehandling og papir når du skal poengtere noe du skriver for nettbruk: Ikke strek under viktige ting for å understreke noe! Strek under noe på web = kobling til stoffet. Bruk aktivt språk Aktivt språk viser hvem som gjør hva: "Per skriver artikkel om tekst på nett". Passivt språk skjuler derimot subjektet som handler: "En artikkel om tekst på nett blir skrevet". Fordelen med aktivt språk er ofte at man sparer ord, og dermed tar det brukeren mindre tid å lese.

64 Passivt språk er derimot et gode hvis det brukes bevisst når det passer: Ønsker man å skjule nøyaktig hvem som har for eksempel skylden og ansvaret for noe? Det kan finnes gode grunner til at man vil at den/de som gjør noe skal tre i bakgrunnen. 4.6 Leserbrev og kronikk Opprettet av: Lokal Oppblomstring Dato: Revidert av: Ida Bergstrøm Dato: Revidert av: Dato: Hva er et leserbrev? De aller fleste aviser og tidsskrifter har en egen spalte for brev fra leserne eller egne debattsider. Her kan enkeltpersoner, organisasjoner, lag og foreninger uttale seg om det aller meste. Undersøkelser viser at svært mange leser debattsidene. Hvorfor? Leserbrevet er det eneste formatet der du har kontroll over hva som kommer på trykk i en mediekanal. (OBS: Aviser kan finne på å redigere leserinnlegg de mener er for lange sjekk hva som står på debattsidene til gitt avis og hold deg innenfor grensene for lengde som avisa oppgir!) Skal du forklare noe komplisert er det lurt å gjøre det via leserbrev. Samme om du har en enkel meningsytring. Mange leser debattsidene i avisene. Budskap her er med på å påvirke meningene til folk. I tillegg er det en fin måte å synliggjøre organisasjonen og dens tillitsvalgte. Om LLH står som avsender på mange leserbrev, ser medlemmer, myndigheter og andre at organisasjonen er aktiv. Oppbygningen på et leserbrev kan oppsummeres i bildet av en fisk. Munnen Hodet Kroppen Halen En overskrift som biter seg fast, som har litt tenner Budskapet ditt kort oppsummert Her ligger innholdet og begrunnelsen, viktigste først Avslutt med en snert, en underfundig kommentar/angrep etc.

65 Tips: Skriv så kort og konsist som mulig Send via e-post Send til alle aviser i fylket, men send med kun en mottaker pr e-post det er viktig at media opplever at de er alene som saken Ta kun opp ett tema per leserbrev Noen aviser trykker bilde med leserinnlegg, så send gjerne med et portrettbilde av deg selv Henvis alltid til hvis mulig Husk at når du er aktiv i media på vegne av et LLH Fylkeslag så vil noen eller mange søke seg til nettsidene etter at de har lest innlegget for å se hva dere driver med Legg ut lesebrevet på egne nettsider etter at eller samme dag som det er på trykk Dersom lesebrevet blir avvist kan du alltid legge det ut på nett og få ut meningene til laget der! Kronikk Av og til ønsker man å ta opp mer omfattende problemstillinger. Da kan man skrive en kronikk. Flere aviser og tidsskrifter tar i mot kronikker. Kravet til faglig innhold er høyere enn med leserbrev. Det kan være greit å ringe redaktøren for debattsidene, fortelle hva man vil skrive om, og spørre om avisen er interessert i å trykke dette, før man skriver kronikken.

66 4.7 Lhbt for journalister Opprettet av: Ida Bergstrøm Dato: Revidert av: Dato: Følgende pressemelding ble sendt ut i april 2011 om LLHs begrepsliste: Er det greit å skrive homsesex, omtaler ordet homoparade både menn og kvinner, og hva er egentlig forskjellen på en transseksuell og en transperson? Svaret finner du i LLHs begrepsliste et hjelpeverktøy for skrivende vesener som opererer i en jungel av begrepsforvirring. - Det er viktig å bruke riktig ord når man omtaler identitet og seksualitet, sier Bård Nylund, leder i LLH, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. - Ord kan være krenkende og bidra til å skape og videreføre fordommer og stigmatisering. Men de kan også bidra til det stikk motsatte, nemlig til å skape åpenhet, aksept og respekt. De fleste kan ha godt av å ha et mer bevisst forhold til ordene de bruker, spesielt de som har ord som sitt arbeidsverktøy. Per dags dato er det mest inkluderende begrepet LLH har å by på det litt tungrodde lhbt som står for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Og som tar stor plass i en kort brødtekst. Søk i mediearkivet Atekst viser da også at det er et begrep som foreløpig ikke har særlig gjennomslag i media. - Men vi kan jo håpe, sier Nylund. - Mange journalister gjør en veldig god jobb på dette. Noen er så samvittighetsfulle at de ringer oss og spør om begrepsråd, det er fint. Men så er det noen som trår feil, og noen som trår veldig feil. Vi håper at denne lista kan hjelpe noen av dem til å formulere seg bedre neste gang. Det er for øvrig ikke sånn at vi her i LLH løper rundt og er 100% presise i begrepsbruken vår vi heller, vi har god nytte av denne lista internt også. På sine hjemmesider har LLH publisert eksempler på ordbruk de ikke liker. For mer informasjon og ytterligere kommentarer vennligst ta kontakt med.osv. Dersom dere selv er usikre på begrepsbruk, eller snakker med journalister som trenger hjelp henvis alltid til begrepslista. Oppdatert versjon vil alltid ligge tilgjengelig på enten under Homofil Begreper, eller Kontakt Lhbt for journalister.

67 4.8 Lobbyarbeid Opprettet av: Lokal Oppblomstring Dato: Revidert av: Dato: Påvirkning av politikere og andre maktmennesker er en viktig del av jobben vi som interesseorganisasjon skal gjøre. Lobbying som begrep stammer fra vissheten om at det ofte er i lobbyen de viktige beslutningene i realiteten fattes, altså at uformelle kanaler kan være minst like nyttige som formelle. De fleste politikere i kommunestyre og fylkesting er allroundere. For å få best mulig grunnlag for å fatte beslutninger behøver derfor politikere innspill fra ekspertene. LLH er ekspertene på lhbtpersoners kår i kommunen og fylket. Derfor er det viktig at vi er ressurspersoner for de politikerne som ønsker å bidra til at lhbt-befolkningen får en bedre hverdag. Når aktuelle saker kommer opp, er det viktig å møte de politikerne som faktisk bestemmer. I mange kommuner er makten tydelig plassert hos en posisjon (flertallet), mens opposisjonen (mindretallet) har mindre å si. Da er det viktigst å snakke med posisjonen, selv om opposisjonen også kan være viktige støttespillere. Start med de politikerne du vet sympatiserer med deg, og få deres hjelp for å komme deg videre gjennom systemet. Andre ganger ønsker man å sette dagsorden selv. Ofte kan det være greit å invitere seg selv i møter med de som bestemmer. En ide er å ta kontakt med de politiske partiene, komiteene/utvalgene i kommunen, eller sentraladministrasjonen/ordføreren og tilby et foredrag eller en samtale om lhbtpersoner i kommunen eller fylket for å vise hva som er spesielt med å være lesbe, homse, bifil eller transperson og hvorfor gruppen behøver ekstra oppmerksomhet. Avslutt med forslag til konkrete tiltak som kan gjøre livet bedre for LLHs målgruppe. LLH sentralt og Rosa kompetanse er behjelpelig om du behøver å få oppdatert din informasjon. Når du går i et lobbymøte får du tildelt tid, og den er det opp til deg å fylle. Kom godt forberedt og sett agendaen. Sett alltid av rikelig med tid til spørsmål på slutten. Oppsummer budskapet ditt på maksimalt ett A4-ark som du deler ut til de oppmøtte. Noen råd Vær kunnskapsrik: Politikere stiller gode spørsmål, da må du ha gode svar. Bruk nettverket: Finn ut hvilke politikere som sympatiserer mest med ditt budskap, og få deres hjelp til å bygge strategien videre. Oppfør deg pent: Vær alminnelig velkledd, snakk pent, vær høflig og ordentlig. Gå til makten: De som bestemmer er de som bestemmer. Kom med forslag til løsninger: Politikere vil ha tiltak, og helst tiltak som koster lite eller ingenting. Gi støttespillere pay-off: Skryt av de som har hjulpet deg, inviter dem på arrangementer, still opp sammen med dem i media. Det er en verden av folk som gjerne klør deg på ryggen om du klør dem litt først! Inspirasjonstips: For et ypperlig eksempel på et fantastisk stykke lobbyarbeid så last ned og les Partnerskapsutvalgets utrolig spennende rapport som ligger ute på under Homohistorien!

68 4.9 Internasjonale merkedager av interesse for lhbt-politikk Opprettet av: Ida Bergstrøm Dato: Revidert av: Dato: Knagger å henge for eksempel medieutspill på, en anledning til å arrangere et debattmøte eller lignende, en mulighet til å få oppmerksomhet rundt relatert problematikk. Februar: LGBT-History month i Storbritannia 3. mars International sex workers rights day 8. mars Kvinnedagen 15. april Day of silence, amerikansk greie On the National Day of Silence hundreds of thousands of students nationwide take a vow of silence to bring attention to anti-lgbt name-calling, bullying and harassment in their schools mai International day against homophobia and transphobia 26. september verdens prevensjonsdag/world Contraception Day Oktober: LGBT-History month i USA 10. oktober Verdensdagen for Psykisk Helse 11. oktober Coming out day 23. oktober International Day for Depathologisation of Trans Identities 26. oktober International Intersex Awareness Day 19. november den internasjonale mannsdagen 20. november Transgender day of remembrance 1. desember World AIDS day 10. desember Human rights day, menneskerettighetsdagen

69 4.10 Skoleinformasjon Opprettet av: Lokal Oppblomstring Dato: Revidert av: Mathias Holst Dato: Revidert av: Dato: Skoleinformasjonen drives i hovedsak av våre ulike fylkeslag, noen steder i samarbeid med Skeiv Ungdom. Som skoleinformant er det opp til deg om du ønsker å fortelle din egen historie eller ikke. Det er ikke et krav at våre informanter skal gjøre dette. Dersom du velger å fortelle din historie bør du huske på at det er greit å være personlig, men unngå å bli for privat. Et annet viktig moment er at du eier din historie, men du eier ingen andres. Det betyr at du kan fortelle om dine erfaringer, men vær varsom med å dele venners og familiens opplevelser. Opptre med respekt overfor andre som inngår i din historie. Som skoleinformant er dine egne erfaringer en viktig kunnskap. Forvent allikevel spørsmål om alt annet mellom himmel og jord, så oppdater deg godt. Får du spørsmål du ikke kan svare på, vær ærlig, og tilby deg å finne ut svaret. Det ideelle er å være to, gjerne ikke av samme kjønn, og gjerne i forskjellig alder. En av informantene bør være eldre enn elevene. En skoleinformasjon kan vare både en og to timer. Følg gjerne oppskriften under, eller gjør noe annet om det passer deg bedre. Har du mulighet, ta kontakt med skolen i forkant av skoleinformasjonen. Sjekk om de har hengt plakater fra homofiles ungdomstelefon (ta med, hvis ikke). Finn ut om skolen håndterer/har håndtert omstendigheter rundt åpne homofile elever. Ta kontakt med skolehelsetjenesten, og forhør deg litt om deres kunnskapsnivå og holdninger. Mulig oppsett for skoleinformasjon 1. Presentasjon Presenter deg selv (alder, daglig virke, sivilstatus osv) og organisasjonen du kommer fra. Fortell litt om skoleinformasjon, og hvorfor vi reiser rundt på skoler. Be elevene være åpne og stille spørsmål. 2. Komme ut Fortell hvordan du stod fram. Start med hvordan du forstod at du var skeiv, og fortell videre fram mot i dag. Vær personlig, og del dine erfaringer. 3. Fakta Alt om homo ord for det, antall mennesker, født sånn/blitt sånn, osv. 4. Spørsmål Be gjerne elevene levere spørsmål skriftlig, siden mange kan synes det er vanskelig å stille spørsmålene selv. Dette kan godt kombineres med friminutt om du har to skoletimer. Svar så på alle spørsmålene så godt du kan. 5. Avslutning Takk for at du fikk komme. Forklar hvordan hver enkelt av elevene kan gjøre det enklere for skeive gjennom hvordan de oppfører seg, og hva de sier. Oppgi kontaktinformasjon (eks: fylkeslagets e-post), og nevn kort hvem de ellers kan snakke med. Oppgi nettadresser hvor elevene kan finne mer informasjon, og telefonnummeret til homofiles ungdomstelefon.

70 5.0 Kontaktinformasjon Opprettet av: Lokal Oppblomstring Dato: Revidert av: Terje Nielsen Dato: Revidert av: Dato: 5.1. LLH sentralt og Skeiv ungdom 5.2. LLHs fylkes- og lokallag 5.1 Kontaktinformasjon LLH sentralt og Skeiv ungdom Opprettet av: Lokal Oppblomstring Dato: Revidert av: Terje Nielsen Dato: Revidert av: Dato: Kontoret Adresse: LLH, Pb 5018 Majorstuen, 0301 Oslo Telefon: Telefaks: Besøksadresse: Valkyriegaten 15 A, Majorstuen Hjemmeside: E-post: Ansatte Bård Nylund, leder av LLH Tlf: Mob: E-post: Terje Nielsen, organisasjonsrådgiver Tlf: E-post: Elin Vestrum, kommunikasjonsrådgiver Tlf: E-post:

71 Hanne Børke, prosjektleder Rosa kompetanse Tlf: E-post: Marna Eide, internasjonal rådgiver Tlf: E-post: Cathrine Schøne, medlemssekretær Tlf: E-post: Mathias Holst Tlf: E-post: Ida Bergstrøm, kommunikasjonsrådgiver (vikariat) Tlf: E-post: Arne Walderhaug, Internasjonal rådgiver, prosjektleder Nepal Annika Rodriguez, Internsajonal rådgiver, prosjektleder Kenya LLHs sentralstyre Bård Nylund, leder Tlf: e-post: Cathrine Idsøe, nestleder Tlf: e-post: Andreas Meeg-Bentzen, økonomiansvarlig Tlf: e-post: Torunn Swane Østli, sentralstyremedlem Tlf: e-post: Odin Adelsten Bohmann, sentralstyremedlem Tlf: e-post: Inger Kristin Haugsevje, sentralstyremedlem Tlf: e-post:

72 Stian Amadeus Antonsen, sentralstyremedlem Tlf: e-post: Åshild Marie Vige, leder i Skeiv Ungdom (sentralstyremedlem) Tlf: e-post: [email protected] Skeiv Ungdom Adresse: Skeiv Ungdom, Pb 5052 Majorstuen, 0301 Oslo Telefon: Telefaks: Besøksadresse: Valkyriegaten 15 A, Majorstuen. Hjemmeside: E-post: [email protected]

73 5.2 LLHs fylkes- og lokallag Opprettet av: Lokal Oppblomstring Dato: Revidert av: Terje Nielsen Dato: Revidert av: Dato: LLH FINNMARK Bøkfjordveien 11 B 9900 Kirkenes [email protected] LLH TROMS Pb Tromsø [email protected] LLH NORDLAND Hålogalandsgt BODØ [email protected] LLH INNLANDET Postboks GJØVIK [email protected] LLH SØR Postboks Kristiansand [email protected] LLH TRØNDELAG Isak Prinsens gate Trondheim [email protected] LLH ROGALAND Postboks 1502 Kjelvene 4093 Stavanger [email protected] LLH TELEMARK Postboks Skien [email protected]

74 LLH VESTFOLD Postboks Tønsberg LLH ØSTFOLD Monaveien Mysen LLH BUSKERUD LLH OSLO OG AKERSHUS Postboks 5018, Majorstuen 0301 OSLO Tlf: LLH BERGEN OG HORDALAND Postboks Bergen Tlf: Lokallag: LLH Glåmdal

75 Fylkes- og lokallagslederne (NB! Kun for bruk internt i LLH.) Bergen og H. Daniel Mekki [email protected] Buskerud Marius Larsen (kontaktperson) [email protected] Finnmark Conny Michelle Vang [email protected] Innlandet Petter Høistad [email protected] Nordland Ole-Marius Johnsen [email protected] Oslo og A. Espen Ophaug [email protected] Rogaland Arve Andersen [email protected] Sør Lene Tønnessen [email protected] Telemark Børge Alexander Aunan [email protected] Troms Eirik Ulriksen [email protected] Trøndelag Stine Bang Svendsen [email protected] Vestfold Cathrine Mørch [email protected] Østfold Linda G. Wahl [email protected] Lokallag Glåmdal [email protected]

76 Kapittel 6: Styrende dokumenter Opprettet av: Lokal Oppblomstring Dato: Revidert av: Terje Nielsen Dato: Revidert av: Dato: 6.1 Vedtekter 6.2 Arbeidsprogram 6.3 Prinsipprogram 6.4 Økonomireglement 6.5 Etiske retningslinjer 6.6 Transpolitisk plattform 6.7 Hiv-prinsipper

77 6.1 Vedtekter Opprettet av: Lokal Oppblomstring Dato: Revidert av: Landsmøtet 2010 Dato: Vedtekter for LLH vedtatt på landsmøtet i Oslo, juni Navn og formål 1.1 Organisasjonen navn er LLH med undertekst Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. 1.2 LLHs sitt mål er et samfunn der alle lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT-personer) åpent kan leve ut sin identitet, kjærlighet, seksualitet og sine kjønnsuttrykk basert på likeverd og samtykke uten fare for å bli diskriminert eller trakassert. 1.3 LLH er uavhengig av politiske parti, trossamfunn og andre organisasjoner. 2 Medlemskap 2.1 Enkeltpersoner som støtter organisasjonens formål kan bli medlem gjennom å betale kontingent. 2.2 Medlemmer tilknyttes fylkeslag i de fylkene LLH har lag. Et medlem kan bare være tilsluttet et lag av gangen og har fulle rettigheter i sitt lag. 2.3 Kun medlemmer kan inneha tillitsverv i organisasjonen. 3 Støttemedlemskap 3.1 Enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter kan bli støttemedlem. 3.2 Enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter tilknyttes fylkeslag i de fylkene LLH har lag. Enkeltpersoner har møte- og talerett i sitt fylkeslag. Organisasjoner og bedrifter har møte og talerett i fylkeslag med innmeldt kontaktperson. 4 Opphør av medlemskap 4.1 Aktiv utmelding av organisasjonen bør skje skriftlig. 5 Kontingent 5.1 Landsstyret fastsetter medlemskontingenten samt kontingent for støttemedlemskap. 5.2 Kontingenten skal innkreves gjennom LLHs sekretariat, og videresendes lagene 1 gang pr. måned.

78 6 Landsmøtet 6.1 LLHs øverste myndighet er landsmøtet. 6.2 Landsmøtet samles i første halvår hvert andre år. Innkalling sendes ut med minst 8 ukers varsel. Landsstyrets årsberetning og regnskap skal være tilgjengelig for medlemmene fra samme tidspunkt. 6.3 Landsstyret skal senest 6 måneder før landsmøtet avholdes, kunngjøre frister for forslag til landsmøtet. Saker som ønskes fremmet for landsmøtet, må være landsstyret i hende senest 12 uker før landsmøtet. Forslag må være begrunnet. Sakspapirene skal være tilgjengelige for medlemmene minst 8 uker før landsmøtet. 6.4 Hvert fylkeslag skal på særskilt innkalt medlemsmøte, etter at sakspapirer foreligger, velge delegater til landsmøtet etter følgende fordelingsnøkkel: En grunnkvote på to delegater Utover dette en delegat pr. påbegynte 50 medlemmer, over første Intet fylkeslag kan velge mer enn 12 delegater Intet fylkeslag kan alene ha rent flertall I tillegg skal det velges minst to varadelegater fra hvert fylkeslag Skeiv Ungdoms landsmøtedelegasjon beregnes ut fra et gjennomsnitt av det totale antall delegater valgt fra fylkeslagene. (Antall delegater delt på antall fylkeslag.) Delegater som velges til landsmøtet må være medlemmer i LLH Sekretariatet beregner delegattallet for det enkelte fylkeslag på basis av antall betalende medlemmer pr det foregående år Landsstyret møte med fulle rettigheter. Sentralstyret møter, utover det totale antallet delegater, med tale- og forslagsrett. Leder, nestleder og leder av Skeiv Ungdom møter med fulle rettigheter. Sentralstyremedlemmer kan ikke være delegat fra fylkeslag Alle medlemmer av LLH kan møte som tilhørere, og kan tilkjennes talerett for enkeltsaker dersom Landsmøtet vedtar dette. 6.5 Landsmøtets dagsorden består av: Valg av dirigenter Valg av referenter Valg av tellekorps Valg av tre medlemmer til å undertegne protokollen Godkjenning av innkallingen Godkjenning av sakslisten

79 6.5.7 Beretning Økonomiske prioriteringer Arbeidsprogram for landsmøteperioden Innkomne saker Valg: - leder og nestleder - 5 medlemmer til sentralstyret - 5 medlemmer til valgkomité - 3 medlemmer og en vara til kontrollkomité - Fire direktevalgte landsstyremedlemmer med personlig vara 6.6 Leder og nestleder velges særskilt. 6.7 Ekstraordinært landsmøte holdes når 33% av medlemmene krever dette skriftlig eller når medlemsmøter i 1/3 av lagene krever det. Ekstraordinært landsmøte holdes også når landsstyret finner det nødvendig. Innkalling skal skje med minst 4 ukers varsel. Saksliste utarbeides av landsstyret. 7 Landsstyret 7.1 Landsstyret er LLHs øverste myndighet mellom landsmøtene og består av: Leder og nestleder valgt på landsmøtet Fylkeslagenes ledere med inntil fire vara fra fylkeslagets styre, valgt på lagenes årsmøte. Fylkeslagslederen og 1. vara skal ha ulikt kjønn Leder av Skeiv Ungdom med inntil to vara Fem sentralstyrerepresentanter og fire direktevalgte landsstyrerepresentanter, valgt på Landsmøtet møter med tale- og forslagsrett. 7.2 Landsstyret leder LLHs drift i samsvar med de retningslinjer som er trukket opp av landsmøtet. Landsstyret er ansvarlig for at utadrettet virksomhet følger de samme retningslinjer. 7.3 Landsstyret har ansvar for å godkjenne regnskap og vedta budsjett. 7.4 Landsstyret skal tre sammen minst 3 ganger i året. Konstituerende landsstyremøte skal holdes innen 6 måneder etter landsmøtet. Dersom et flertall i landsstyret forlanger det, kan det innkalles til ekstraordinært landsstyremøte.

80 8 Sentralstyre 8.1 Sentralstyret velges for 2 år av gangen og består av; Leder, nestleder, og fem medlemmer, alle valgt på landsmøtet. 8.2 Leder av Skeiv Ungdom møter i sentralstyret med fulle rettigheter. 8.3 Sentralstyret er ansvarlig for den daglige virksomhet etter de retningslinjer som til enhver tid trekkes opp av landsstyret. Sentralstyret er også ansvarlig for utadrettet virksomhet mellom landsstyremøtene. 8.4 Ingen kan sitte samtidig i sentralstyret og styret i et fylkeslag. 8.5 Nyvalgt sentralstyre tiltrer 1. juli i valgåret. 9 Utvalg 9.1 Landsstyret og sentralstyret kan opprette, nedlegge og vedta mandat for utvalg. Utvalget rapporterer til oppnevnende organ eller det organ dette delegeres til. Overordnet organ skal informeres om alle endringer i forhold til utvalg av organet som foretok endringen. 10 Kontrollkomiteen 10.1 Kontrollkomiteen er LLHs kontrollorgan Kontrollkomiteen velges av landsmøtet og skal påse at organisatoriske og økonomiske disposisjoner er i samsvar med organisasjonens vedtekter og vedtak Kontrollkomiteen består av leder og 2 medlemmer med 1 varamedlem Kontrollkomiteens ansvarsområde omfatter: Gjennomgå sentralstyrets handlingsplan, årsberetning, budsjett, regnskap og protokoller, samt forestå veiledning med henblikk på å forebedre rutiner Kontrollkomiteen avgir rapport til Landsstyret og Landsmøtet som sendes lagene og som vurderer om det har forekommet disposisjoner som er i strid med LLHs vedtekter og vedtak Kontrollkomiteen skal ikke befatte seg med oppgaver som påhviler økonomirevisor. 11 Fylkeslag 11.1 Fylkeslagene bestemmer selv arbeidsoppgaver og arbeidsform innenfor rammene av organisasjonens vedtekter. Fylkeslaget skal registrerer seg som selvstendig juridisk enhet Fylkeslagenes geografiske ansvarsområder bestemmes av landsstyret, og bør være basert på fylkesgrensene Fylkeslagets navn skal være LLH fylkesnavn. Unntak godkjennes av landsstyret For opprettelse av et nytt fylkeslag må det være minst femten medlemmer innen det gitte området. Synker medlemstallet i et lag til ti medlemmer eller mindre, kan landsstyret avgjøre om medlemmene skal overføres til andre nærliggende lag, eller få status som avdeling i annet fylkeslag.

81 11.5 Lokale, selvstendige organisasjoner kan søke landsstyret om å slutte seg til LLH Fylkeslagene avholder årsmøte hvert år innen 31. mars. Foreløpig innkalling skal være medlemmene i hende minst 4 uker før årsmøtet avholdes Saker som ønskes behandlet og vedtatt må være styret i hende før endelig innkalling sendes ut. Dagsorden skal fremgå av endelig innkalling, som skal være medlemmene i hende senest en uke før årsmøtet avholdes Stemmerett på årsmøter har alle medlemmer som har betalt forfalt kontingent i inneværende eller foregående år Årsmøter i fylkeslagene skal blant annet behandle: Årsberetning og regnskap Arbeidsprogram og budsjett Valg av personer til lokale og nasjonale tillitsverv Valg av valgkomité Valg av intern revisor Forslag om endring av lokale vedtekter Administrativt ansatte i lagene kan ikke samtidig inneha tillitsverv Ekstraordinært årsmøte holdes når minst 1/3 av medlemmene krever det eller når fylkeslagets styre/arbeidsutvalg finner det nødvendig. Innkalling skal skje med minst 4 ukers varsel. Saksliste utarbeides av styret/arbeidsutvalget Årsmøtet i fylkeslag kan med 2/3 flertall på to påfølgende årsmøter vedta å nedlegge laget Landsstyret kan med 2/3 flertall velge å legge ned et lag som ikke oppfyller vedtektene. Ved nedleggelse av et fylkeslag, overføres alle aktiva, herunder kontanter, bankkonti, fonds, eiendeler og arkiv, etter at utestående fordringer er betalt, til LLH sentralt For at årsmøtet skal behandle nedleggelse av laget må dette være gjort kjent for alle medlemmene av fylkeslaget minst tre måneder før årsmøtet avholdes. 12 Lokallag 12.1 Lokallag underlagt fylkeslagene bestemmer selv arbeidsoppgaver og arbeidsform innenfor rammene av organisasjonens vedtekter Lokallagets navn skal være LLH sted/region Opprettelse av lokallag vedtas av fylkeslagets årsmøte Stemmerett og valgbarhet i lokallag har alle fylkeslagets medlemmer som har bosted i området lokallaget dekker.

82 12.5 Lokallags økonomiske- og øvrige organisatoriske tilknytning til fylkeslaget vedtas av fylkeslagets årsmøte. 13 Skeiv Ungdom Skeiv Ungdom er LLHs ungdomsorganisasjon. 14 Økonomi 14.1 Landsmøtet vedtar økonomiske retningslinjer for perioden. Landsstyret vedtar budsjett for hvert år i tråd med landsmøtets retningslinjer. Landsstyret godkjenner regnskap for hvert år Fordeling av midler: Kontingentinntekter fordeles med 80% til lagene og 20% til landsstyret. Innbetalt kontingent fra medlemmer som ikke sorterer under fylkeslag skal tilføres aktivitetsfondet Medlemstallet beregnes ved utgangen av året (31.12). Landsstyret skal i henhold til landsmøtets behandling av LLHs økonomi, stille midler til disposisjon for fylkeslagene Uspesifiserte gaver skal gå til landsstyret Når landsstyret bevilger overføringer til fylkeslagene må fylkeslagene innen den 5.4 hvert påfølgende år returnere et regnskap som er godkjent og ført i samsvar med krav i bevilgningstilsagnet Reglement for LLHs regnskaper fastsettes av landsstyret Økonomireglement vedtas særskilt av landsmøtet, og er bindende for alle ledd i organisasjonen. 15 Administrasjon 15.1 Landsstyret oppretter og nedlegger stillinger. Sentralstyret foretar ansettelser i opprettede stillinger Sentralstyret har arbeidsgiveransvar for den sentrale administrasjonen LLHs ansatte kan ikke inneha tillitsverv i organisasjonen 15.4 Ansatte i den sentrale administrasjonen kan møte på landsmøte uten tale-, forslags- og stemmerett, men kan ha saksansvar med tilhørende talerett. 16 Eksklusjon m.m Landsstyret kan overfor medlemmer som gjennom rettsstridig atferd utsetter organisasjonen for tap eller risiko for tap, eller som gjennom tillitsverv grovt overtrer de normer som tilligger tillitsvalgte, ekskludere disse, suspendere disse, eller i inntil 10 år utelukke disse fra å ha tillitsverv i organisasjonen. Eksklusjon, suspensjon eller utelukkelse er rettskraftig umiddelbart. Den ekskluderte, suspenderte eller utelukkede kan påklage eksklusjonen til førstkommende landsmøte.

83 Årsmøter i fylkeslagene, samt landsmøtet, skal orienteres om antall gjeldende eksklusjoner, suspensjoner eller utelukkelser Fylkeslagsstyret kan utelukke medlemmer fra muligheten til å inneha lokale tillitsverv i organisasjonen i inntil 3 år, hvis vedkommende ikke overholder organisasjonens formålsparagraf, gjennom rettsstridig atferd utsetter organisasjonen for tap eller risiko for tap, eller gjennom tillitsverv overtrer de normer som tilligger tillitsvalgte. Utelukkelse er rettskraftig umiddelbart. Den utelukkede kan påklage utelukkelsen til førstkommende landsstyremøte. Årsmøter i fylkeslagene, samt landsmøtet, skal orienteres om antall gjeldende utelukkelser Landsstyret kan vedta mistillit overfor representanter i sentralstyret Det kreves 2/3 flertall i vedtak om eksklusjon, suspensjon, utelukkelse fra tillitsverv og mistillit Medlemskap i rasistiske/-fascistiske organisasjoner gir grunnlag for eksklusjon fra LLH. 17 Taushetsplikt 17.1 Det skal ikke gis opplysning om hvem som er medlemmer i LLH, med mindre det er klarert med det enkelte medlem. Unntatt dette er offentlige myndigheter og tilsvarende bidragsytere, der kontroll av medlemstall eller alder er kriterier for tildeling av midler. All innsyn skal godkjennes av Sentralstyret. Unntatt er også sentralt tillitsvalgte i Skeiv Ungdom. 18 LLHs beslutningsregler 18.1 I LLH fatter møter, styrer, råd og utvalg gyldig vedtak når halvparten eller fler av de valgte medlemmene deltar i møtet Det forslag som får halvparten av de tilstedeværendes stemmer anses vedtatt, ved stemmelikhet har valgt leder dobbeltstemme 18.3 Vedtak i fylkeslagene om vedtektsendring og om sammenslutning og oppløsning krever minst 2/3 av de tilstedeværendes stemmer for å være gyldig. 19 Endring av vedtektene 19.1 Det kreves 2/3 flertall på landsmøtet ved endring av vedtektene. 20 Nedleggelse av LLH 20.1 Dersom minst 75% av lagene er representert på landsmøtet kan minst 3/4 av delegatene på landsmøtet vedta nedleggelse av LLH. Saken må meldes for lagene minst 8 uker før avstemming finner sted. Ved nedleggelse av LLH skal det sikres at aktiva benyttes til LLHs formål som definert i punkt 1.2 ovenfor, og i dette til oppfyllelse av de forpliktelser LLH har pådratt seg gjennom ervervelsen av midlene. Landsstyret avgjør hvordan dette skal skje og hvordan arkiver etc. skal forvaltes.

84 6.2 Arbeidsprogram Opprettet av: Lokal Oppblomstring Dato: Revidert av: Landsmøtet 2010 Dato: Arbeidsprogram LLH skal være en åpen og inkluderende organisasjon, fri for all form for diskriminering. LLH skal skape trygge og gode møteplasser for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner over hele landet. LLH skal være en synlig, tydelig og strategisk premissleverandør i kampen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoners rettigheter og levekår. Organisasjonen skal være sentral i spørsmål som knytter seg til seksualitet, seksuell orientering og kjønnsuttrykk i samfunnet, lokalt, nasjonalt og internasjonalt. LLH skal være en pådriver for å skape positive holdninger til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Det er en hovedoppgave for LLH å bidra til økt kompetanse om homofili og homofiles levekår i hos myndighetene og i offentlige tjenester, i media og i befolkningen generelt. Satsningsområder i perioden LLH vil i denne landsmøte perioden prioritere arbeidet med skole, helse, lokallag og særlig utsatte grupper. SKOLE Skolen er en grunnleggende institusjon i det norske samfunnet. Den former hele generasjoner gjennom kunnskap og holdninger. LLH mener at et grundig arbeid i skolen for å bryte heteronormativitetens dominans må gjøres gjennom økt kunnskap om seksuell identitet, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Dette kan bidra til å redusere hatmotivert vold og annen kriminalitet, trakassering, mobbing og diskriminering og bidra til at unge får trygge rammer for å utvikle sin identitet. Mål: - Alle lærere i norsk skole skal ha grunnleggende kunnskap om seksuell identitet, kjønnsidentitet og kompetanse til å undervise i det - Lærerutdanningen skal inneholde nødvendig kunnskap om seksuell identitet, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk - Det skal finnes godt undervisningsmateriell tilgjengelig på alle skoler - Skoleeiere og ledere skal være pålagt å ha kompetanse til å sikre at skolen når disse målsetningene Virkemidler: - Politisk press på skolemyndigheter, skoleeiere og andre aktører på skolefeltet. - Utvikle kurstilbud til lærere og lærerstudenter etter modell av Rosa Kompetanse.

85 - Samarbeide med Skeiv Ungdom om å sikre god kvalitet på skoleinformasjon, bl.a. basert på informasjonsheftet RESTART. - Samarbeide med Skeiv Ungdom om å arrangerer et landsomfattende seminar om skoleinformasjon for tillitsvalgte i LLH og SKU. - Utvikle samarbeid med forskjellige aktører på skolefeltet. HELSE Diskriminering og stigmatisering har betydning for menneskers helse og livskvalitet. Selv om de fleste LHBT-personer lever gode liv, finnes det særskilte helseutfordringer for denne gruppen som det er viktig at LLH jobber med. Vi vet at en større andel LHBT-personer sliter med rus- og psykiske problemer enn tilsvarende i majoritetsbefolkningen og vi ser at HIV-tallene blant menn som har sex med menn fortsetter å gå oppover. LLH skal jobbe for å redusere skeivfordelingen når det gjelder helse mellom majoritets- og minoritetsbefolkningen. Økt kunnskap om LHBT-helse i helsevesenet og i eget miljø skal være en hovedsatsing for LLH. Mål: - At Rosa kompetanse helse videreføres og søkes utvidet. Det jobbes også videre med å sikre at hele organisasjonen har kompetanse på seksuell helse generelt og på HIV og SOI spesielt. - At satsingen på HIV-forebygging i homomiljøet og arbeidet mot fordommer i eget miljø økes. - At fetisj- og sm-identitet og preferanse inkluderes i statistikk, spørre- og levekårsundersøkelser, forskning og tiltak mot stigmatisering og diskriminering og at WHO fjerner sm-/fetisj fra lista over sykdomsdiagnoser - At vi får etablert en årlig LHBT-helsekonferanse, først og fremst rettet mot helsepersonell, men også mot beslutningstagere, journalister, LLH-medlemmer og øvrige LHBT-aktivister. - Å endre lovgivningen, slik at det blir risikoatferd og ikke identitet som avgjør om man kan gi blod. Virkemidler: - Videreføre og utvide Rosa Kompetanse helse - Skolere ansatte i helsevesenet om LHBT-helse - Informere LHBT-befolkningen om særskilte helseutfordringer for gruppen - Øke kunnskapen i egen organisasjon om HIV, SOI og HIV-positives levekår - Jobbe for at homomiljøet blir mer inkluderende overfor HIV-positive - Skape trygge møteplasser hvor HIV-positive så vel som HIV-negative er velkomne - Legge til rette for selvhjelpstiltak for HIV-positive MSM - Øke fokuset på helse for mindre synlige grupper som lesbiske og bifile kvinner, og transpersoner - Følge opp friskmeldingen av fetisjister og sm-ere med inkluderings- og antistigmaarbeid. SMias og Diagnoseutvalgets arbeid overfor WHO videreføres. - Samarbeide med profesjonsorganisasjonene og myndighetene for å få etablert en årlig LHBThelsekonferanse LOKALLAG Mål: - Økt kontakt med lokallaga - Gjenopprette nedlagte lokallag

86 - Styrke svake lokallag - Økt rekruttering av medlemmer - Handlingsplan mot diskriminering av LHBT-personer i alle fylker Virkemiddel: - Videreføre prosjektet Lokal Oppblomstring - Jevnlig besøke lokallaga - Politisk press på fylkes- og kommunepolitikere når det gjelder handlingsplaner - Søke å arrangere et landsomfattende kurs om organisasjonsarbeid.! SÆRLIG UTSATTE GRUPPER Lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i Norge lever stort sett gode liv. Men vi vet også at en del mennesker innenfor denne gruppen fortsatt lever med langt flere utfordringer enn resten av befolkningen. Det dreier seg blant annet om HIV-positive, transpersoner, de som tilhører et etnisk eller religiøst mindretall, LHBT-seniorer, de som kommer ut sent i livet også videre. Mål: - At alle lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (lhbt) skal føle seg trygge og inkludert i LLH uavhengig av identitet, kjønnsuttrykk, etnisitet, religion, HIV-status eller andre markører. - At alle lhbt-miljøer skal være fri for fordommer, trakassering og diskriminering mot utsatte grupper. - At ingen lhbt skal møte fordommer, trakassering eller diskriminering i deres hverdag, spesielt ikke i møtet med det offentlige. - At lover og regler sikrer utsatte gruppers behov, herunder lovverk som regulerer endring av offisiell kjønnsstatus. - At ingen LHBT skal møte fordommer, trakassering eller diskriminering verken i møte med det offentlige eller i egne miljøer. Virkemidler: - Sikre trygge arenaer for utsatte grupper for å møtes, utveksle erfaringer, bli trygg på seg selv og forme strategier for å bedre egne levekår. - Legge til rette for at arbeid av, for og med utsatte grupper. - Sikre at utsatte gruppers behov og ønsker blir definert og fremmet av dem det gjelder - Synliggjøre og informere om utsatte grupper overfor lhbt-miljøer. - Synliggjøre gruppenes særlige behov overfor myndighetene og andre relevante samfunnsaktører. - Samarbeide med andre aktører som er relevante for utsatte grupper av lhbt-befolkningen. Andre arbeidsområder LLH har allerede et omfattende arbeid på noen kjerneområder. Disse områdene skal videreføres og hvis mulig utvides i perioden. Rettighetsarbeid Arbeidet med å sikre at alle lover og regler likestiller homofile og lesbiske videreføres gjennom myndighetskontakt, utarbeidelse av høringssvar og oppfølging av enkeltsaker. Det jobbes i tillegg videre med å gi politi og justisvesen Rosa Kompetanse. Internasjonalt arbeid LLHs internasjonale arbeid videreføres og søkes utvidet.

87 Helsearbeid Rosa Kompetanse helse videreføres og søkes utvidet. Det jobbes også videre med å sikre at hele organisasjonen har kompetanse på HIV, SOI og seksuell helse generelt. Kommunikasjon og organisasjonsutvikling Det jobbes videre med å sikre synlighet av LHBT-spørsmål og LLHs omfattende arbeid på alle områder gjennom både tradisjonelle og webbaserte medier, herunder sosiale medier. Arbeidet med å styrke organisasjonen både lokalt og sentralt og sikre stabilitet videreføres og forsterkes. Det har prioritet å sikre organisasjonen en stabil økonomi gjennom solid økonomistyring og flere inntektskilder.

88 6.3 Prinsipprogram Opprettet av: Lokal Oppblomstring Dato: Revidert av: Landsmøtet 2008 Dato: Vedtatt på LLHs landsmøte LLH - Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner 1.1 LLHs formålsparagraf LLHs sitt mål er et samfunn der alle lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT-personer) åpent kan leve ut sin identitet, kjærlighet, seksualitet og sine kjønnsuttrykk basert på likeverd og samtykke uten fare for å bli diskriminert og/eller trakassert. 1.2 LLH en interesseorganisasjon En av LLHs viktigste oppgaver er å drive påvirkningsarbeide overfor storsamfunnet, for eks: politikere, organisasjoner, myndigheter, næringsliv og massemedier. Dette er et arbeid som skal drives lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. LLH er en interesseorganisasjon og baserer sin virksomhet på frivillighet. Solidaritet som metode: å kjempe mot diskriminering og for felles interesser er grunnleggende for LLH. Mekanismene som ligger til grunn for diskriminering er i stor grad de samme, uansett om diskrimineringen skyldes kjønn, kjønnsidentitet, kjønnsutrykk, funksjonshinder, alder, etnisk tilhørighet eller seksuell orientering. Vi er alle avhengig av hverandre i kampen mot diskriminering. Diskriminering på bakgrunn av kjønn og kjønnsutrykk er knyttet til diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering og vice versa. LLH mener at ved å styrke likestillingen mellom kjønnene, styrker vi også det LHBT politiske arbeidet. LLHs arbeid handler om å bryte ned normer og forestillinger som fører til diskriminering. LLH jobber for at alle LHBT - personer sine interesser skal bli tilgodesett og sikret innenfor alle samfunnsområder. LLH skal også jobbe med å støtte LHBT - personer i deres identitetsutvikling, og bidra til positive selvforståelser ved å skape trygge møteplasser og inkluderende arenaer. 1.3 Historien en kamp for likeverd Homobevegelsen har i lang tid kjempet for likeverd og bedre levekår for LHBT - personer. Dette arbeidet har ført til at det er fullt mulig å leve et godt liv som åpen LHBT - person i Norge i dag. Mange formelle rettigheter er ivaretatt, og for mange er trakassering og diskriminering fraværende. Mangfoldet i opplevelsen av egen livssituasjon er stor og har antagelig vokst i Norge de siste årene. Det har vært, og er viktig at det drives et politisk og sosialt arbeid som ivaretar mangfoldet i disse livssituasjonene.

89 Den moderne LHBT kampen har sin opprinnelse i opprørene utenfor utestedet Stonewall Inn i New York i Opprøret som der fant sted har motivert LHBT personer verden over til å kreve like rettigheter og likeverd og til en kamp mot utstøtelse, diskriminering og trakassering. I 1948 tok en privatperson fra Norge kontakt med Det danske forbundet af 1948 med det formål om å opprette en seksjon/underavdeling i Norge. Den første lederen av den norske seksjonen av det Danske forbundet av 1948 ble valgt i 1950/1951. DNF-48 løsrev seg fra Det danske forbundet af 1948 og ble en selvstendig organisasjon i 1952 LHBT historien i Norge kan vise til mange milepæler og de aller viktigste kan oppsummeres i avkriminaliseringen av sex mellom menn i 1972, fjerningen av sykdomsdiagnosen på homofili i 1982 og innføringen av partnerskapsloven i Mange aktivister og frivillige har i en årrekke kjempet for at LHBT personer skal kunne leve likeverdige liv, åpent og uten frykt for utstøtelse, trakassering og diskriminering. Vår historie og de som har ført kampen i en årrekke skal aldri glemmes. 2. Kjønn, identitet, normer, seksualitet og utrykk 2.1 Seksualitet Menneskets seksualitet er gjennom hele ens livsløp en viktig del av ens personlighet og identitet. Seksualiteten inneholder ulike behov og handlingsmønster som kommer til utrykk ved blant annet forelskelse, fantasier, seksuelle og følelsesmessige relasjoner. Seksualiteten er en kraft som får oss til å søke kjærlighet og intimitet. Den påvirker våre tanker, følelser og handlinger, derigjennom psykisk og fysisk helse. Muligheten til og utforske sin seksualitet i eget tempo er viktig. Seksualiteten har stor betydning for å få bekreftet ens kjønnsidentitet og seksuelle orientering. Seksualitet er ikke statisk, men noe som kan forandre seg og utvikles over tid. Seksualiteten er kompleks og har mange dimensjoner. Den kan derfor ikke presses utelukkende inn i begreper som heteroseksualitet, biseksualitet eller homoseksualitet. Ens seksualitet kan endre seg og må betraktes deretter. Videre må det understrekes at det for eksempel finnes seksuelle utrykk som nødvendigvis ikke har noen sammenheng med din seksuelle orientering. Normene knyttet til seksualitet og seksuell orientering er gjennomsyret av forestillinger om kjønn og kjønnsroller, hvordan kjønn skal opptre i relasjon til hverandre. Å kunne utforske og gi utrykk for sin seksualitet skal ikke være avhengig av hvilket kjønn man har. 2.2 Kjønn Et menneskes kjønn er for mange det mest grunnleggende og iblant det mest betydningsfulle i ens identitet. Kjønn kan sies å bestå av biologisk kjønn, sosialt kjønn og selvopplevd kjønnsidentitet. LLH mener at enhver persons selvopplevde kjønnsidentitet må respekteres uansett hvordan man velger å definere seg, som mann, kvinne, nøytral, både og, eller ikke noe i det hele tatt. Kjønnsutrykk og kjønnsidentitet trenger ikke å være en fast tilstand, hverken som identitet eller over tid. LLH mener trygghet rundt egen selvopplevd identitet bidrar til bedre levekår for LHBT personer.

90 De som har en annen seksuell orientering eller andre kjønnsuttrykk enn normen risikerer å møte diskriminering og trakassering i samfunnet. De fastsatte normene for hvordan kjønn skal opptre i relasjon til hverandre må utvides. Hvordan man velger å utrykke sitt biologiske, sosiale eller selvopplevde kjønn er høyst individuelt. Sosiale fastsatte normer knyttet til sminke, klær, kroppsspråk, frisyrer o.l. kan bidra til å forhindre mennesker i å leve ut sitt kjønn eller sine kjønnsutrykk. Særskilt sterk er omgivelsenes forventning til at kjønnsutrykk skal være samstemte og like. Bryter du med dette risikerer du å bli utsatt for trakassering og diskriminering. Å selv ha retten til å forme, anvende og definere sin kropp kalles kroppslig autonomi. Barn som fødes med atypiske kjønnsmarkører, - interseksuelle opplever å gå gjennom flere undersøkelser hvor det i visse tilfeller gjøres kjønnskorrigeringer. Korrigeringene gjøres i tidlig alder og disse stemmer ikke nødvendigvis overens med personens kjønnsidentitet. Det gis i mange sammenhenger ikke tålmodighet til å vente til det naturlige kjønn markerer seg, og operasjonene gjøres for tidlig. Dette kan få store konsekvenser for personen, så vel psykisk som fysisk. LLH må gå i dialog med fagmiljøene og relevante grupper for å endre praksisen. Mennesker som opplever sitt biologiske kjønn som ulikt av sitt sosiale kjønn, gis mulighet til kroppslig autonomi gjennom kjønnsbekreftende operasjoner. Andre transpersoner og interseksuelle bør ha samme grad av kroppslig autonomi. Transkjønnete har pr. i dag en psykiatrisk diagnose jfr. F Diagnosen er et tveegget sverd, man er ikke å anse som et psykiatrisk tilfelle. På den annen side ønsker en del transpersoner/transkjønnete hormonell og/eller kirurgisk behandling, som et ledd i å bekrefte kjønnsidentiteten sin. Personene må selv kunne velge i hvilken grad de ønsker slik behandling og ikke underlegges et behandlingsregime som ikke fullt ut ivaretar personenes kroppslige integritet. I tilfeller der en kjønnskorrigerende operasjon er ønskelig er også en diagnose nødvendig for at behandlingen kan startes og gjennomføres. LLH anerkjenner nødvendigheten av en slik diagnose. På internasjonalt plan er det mange transkjønnete som gjør mye for å skaffe penger til hormonell og kirurgisk behandling uten at det offentlige dekker utgiftene. Dette bidrar til marginalisering og stigmatisering av disse, bl.a. fordi en del må livnære seg av prostitusjon for å skaffe penger til behandling på det private og/eller illegale marked. Det er viktig at eventuell medisinsk behandling dekkes av det offentlige. LLH mener hvert enkelt individ skal ha rett til å definere sin kjønnsidentitet og sine kjønnsutrykk, samt at myndige personer skal har rett til å definere sitt juridiske kjønn. LLH mener at hvert individ skal i større grad kunne tilskrives kroppslig autonomi LLH mener kjønnskorrigerende operasjon skal foretas i samråd med den det gjelder. LLH mener kirurgisk behandling, som et ledd i å bekrefte ens kjønnsidentitet skal finansieres av det offentlige Salg av seksuelle tjenester Sammekjønnsprostitusjon er et tema som er lite framme i lyset i den generelle samfunnsdebatten. LLH etterlyser mer kunnskap og flere tiltak som er rettet mot dem som livnærer seg gjennom sammekjønnsprostitusjon, og som ønsker seg ut av det.

91 LLH skal jobbe for at sammekjønnsprostitusjon skal få fokus i forskningen, og at det skal eksistere kvalitetssikrede tiltak rettet mot dem involvert i sammekjønnprostitusjon 2.3 Identitet Identitet handler om hvordan hver enkelt av oss ser og vurderer oss selv i en større sosial sammenheng. En persons identitet fastsettes ved at en selv oppfatter og vurderer seg selv. LLH ønsker et samfunn hvor individet fritt kan velge mellom ulike identitetskategorier, eller velge bort kategorier til fordel for noe annet. Det viktigste for LLH er at disse valgene treffes på et grunnlag som i så høy grad som mulig øker den enkeltes livskvalitet. LLH ønsker ikke å fremheve identiteter framfor andre. Det er avgjørende for utviklingen av den enkeltes identitet at samfunnet gir mulighet for et bredt spekter av positive selvforståelser. LLH ser det som sin oppgave å representere ulike identitetskategorier hos LHBT - personer. LLH vil at den enkelte skal oppleve støtte og aksept til og fritt kunne leve ut egen opplevd identitet. 2.4 Normer Samfunnet, inklusive LHBT miljøene preges av ulike normer, uttalte som inneforståtte. Normer sier noe om hvordan man skal agere, eller hvordan man bør være. Normene er en viktig del av vår sosiale struktur, men dersom de bidrar til tvang blir de til hinder og kan bidra til diskriminering. Disse normene finnes overalt og hos de aller fleste. De finnes, styrkes og spres gjennom bevisste og ubevisste handlinger, språk og andre kulturelle utrykk. Diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering har sin bakgrunn i et normativt kjønnsrollemønster i vårt samfunn. Heteronormativitet i dagens samfunn bygger på tanken om at det finnes kun to kjønn, mann og kvinne som lever i heterofile parrelasjoner. Til nevnte kjønnskategorier finnes det forestillinger om at visse egenskaper et fastsatt til ett bestemt kjønn. Mannen som aktiv og kvinnen som den passive part. I samfunnet forutsettes det at det kjønn du ser ut til å tilhøre, er det du identifiserer deg med. Heteronormativitet er grunnlaget for mange fordommer mot, og diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsutrykk. LHBT - personer bryter ofte med de heteronormative definisjonene av hvordan vi skal leve. LLH kjemper for at alle mennesker skal kunne definere hvem de er, hvordan de skal organisere og leve livene sine uavhengig av et begrensende kjønnsrollemønster. LLH har som mål et samfunn med et åpent syn på kjærlighet, kjønn, seksualitet og samlivsformer. LLH har som mål at mennesker fritt skal kunne velge hvordan de ønsker å leve ut sin kjærlighet uten sanksjoner fra omgivelsene. 2.5 Uttrykk Synet på relasjoner og seksualitet varierer i samfunnet. Mellom mennesker finnes det stor bredde i seksuelle uttrykksformer og synet på ulike typer seksuelle handlinger.

92 I relasjoner er det den som deltar som best kan bedømme om relasjonen er verdifull, likeverdig og samtykkende. Det finnes ulike seksuelle utrykk som for eks, fetisjisme, transvettisme og sadomasochisme. Personer som benytter disse uttrykksformene utsettes ofte for stigmatisering og utstøtelse i samfunnet og i våre egne LHBT miljøer. Diagnoser på samtykkende seksuelle uttrykksformer legitimerer vold og diskriminering og må derfor avskaffes. Så lenge seksualiteten utrykkes på en måte som ikke innebærer noen form for overgrep ser vi på seksualitet og ulike utrykk som noe positivt og berikende. LLH mener alle seksuelle utrykk og handlinger som er basert på likeverd og samtykke mellom voksne mennesker skal respekteres og anerkjennes. 3. Menneskerettigheter 3.1 Nasjonalt Enhver borger skal føle trygghet for seg selv og sine livsvalg. Norges lovverk regulerer de rettigheter og plikter norske borgere har i vårt samfunn. Den norske stat er pålagt gjennom den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen med tillegg å bidra til at ethvert menneske kan leve fritt uten frykt for sanksjoner fra omgivelsene grunnet seksuell orientering, etnisk bakgrunn, sosial status og kjønn. Det norske lovverket skal gjenspeile den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen med tillegg, og med dette sikre at alle borgere har de samme rettighetene, pliktene og beskyttelse i tråd med menneskerettighetene. LLH mener at alle skal ha like rettigheter, plikter og beskyttelse, i tråd med menneskerettighetene, uavhengig av hvilke valg man gjør i forhold til samlivsform, samt hvilket kjønn, kjønnsidentitet og seksuell orientering man innehar. 3.2 Internasjonalt LLH har styrket sitt internasjonale arbeid de siste årene. På bakgrunn av våre erfaringer ser vi følgende hoveutfordringer for det internasjonale arbeidet: LHBT-personer er ikke synlige og menneskerettighetsbruddene de blir utsatt for blir verken rapportert, etterforsket eller kritisert. Isolasjonen LHBT-organisasjoner utsettes for av likestillings- og menneskerettighethetsorganisasjoner representerer også en stor utfordring. LLH vil arbeide for at norske myndigheter, menneskerettighets- og utviklingsaktører begynner en systematisk rapportering av menneskerettighetsbrudd på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet, og for at disse aktørene inkluderer rettighetene til seksuelle- og kjønnsminoriteteter i sitt likestillings- og menneskerettighetsarbeid Avkriminalisering av homoseksualitet og styrking av kjønnsperspektivet i likestillingsarbeidet Det at ens seksualitet er kriminalisert medfører langt mer enn at man risikerer fengselsstraff: Kriminalisering fører til dehumanisering og legitimererer overgrep, både fra enkeltpersoner, grupper og myndigheter. Voldtekt, overgrep og pengeutpressing i forbindelse med varetekt er utbredt.

93 Kriminalisering gir overgriperne straffefrihet, noe som legaliserer fortsatte overgrep. Kriminalisering gjør det nærmest umulig å bygge opp en rettighetsbevegelse. Kriminalisering av et menneskes identitet fratar det verdighet og integritet. Brudd på sivile og politiske rettigheter fører videre til brudd på også sosiale, kulturelle og økonomiske rettigheter. Felles for diskrimineringen lesbiske, homofile, bifile og transkjønnede utsettes for, er at den er kjønnsbasert. Mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet verden over, opplever at de utstøtes fra nærmiljøene sine, og ender ofte opp i fattigdom og prostitusjon. Flere LHBT-organisasjoner i Norges samarbeidsland drives av dyktige aktivister med lang erfaring. For å sikre lokal forankring er det viktig å bygge arbeidet på lokale innspill og legge til rette for at det gis mulighet til å videreformidle kompetanse via regionalt samarbeid. LLH vil arbeide for at norske myndigheter, bistands- og utviklingsaktører inkluderer lesbiske, homofile, bifile og transkjønnede i det utviklingspolitiske likestillingsarbeidet for retten til økonomisk deltakelse, politisk deltakelse, utdanning og et liv fri fra vold og nedverdigelse. LLH vil arbeide for styrking av lokale LHBT-organisasjoner gjennom støtte til organisasjonsbygging, dannelse av regionale LHBT-nettverk og nettverksarbeid med sikte på å få andre lokale likestillingsog menneskerettighetsorganisasjoner til å inkludere menneskerettighetsbrudd på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet i sitt arbeid HIV positives rett til å ferdes fritt Ulike land praktiserer i dag et regelverk som forhindrer HIV positives adgang til det respektive landet. Ved å forhindre HIV positives adgang til et land bryter man med menneskerettighetene. En HIV diagnose skal ikke være til hinder for å ferdes og oppholde deg hvor du selv måtte ønske det. LLH mener Norge skal jobbe for å fjerne regelverk som forhindrer fri ferdsel for HIV positive Asyl og opphold på humanitært grunnlag Det er svært viktig, og iblant et spørsmål om liv og død at mennesker som er forfulgt i eget land på grunn av sin seksuelle orientering, kjønnsutrykk eller kjønnsidentitet får fristed og asyl i Norge. Det kan ofte være vanskelig å bevise at en er forfulgt. Ved avgjørelse om hvorvidt personen skal innvilges asyl må også situasjonen og praksis i det aktuelle landet tas i betraktning, og ikke bare det gjeldende lovverket. En velbegrunnet frykt for forfølgning fra private parter må også medføre at det innvilges asyl, der hjemlandet ikke er i stand til eller stiller seg uvillig til å yte beskyttelse. For mange asylsøkere vil det være vanskelig å oppgi seksuell orientering, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet som søknadsgrunn i det første møtet med utlendingsmyndighetene. Manglende kjennskap til norsk samfunn, tilstedeværelsen av en tolk fra vedkommendes egen kultur og negative erfaringer fra hjemlandet kan medføre at slike grunner ikke kommer frem før etter en stund. Sent fremkomne opplysninger om seksuell orientering, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet bør derfor ikke medføre at søkerens troverdighet anses svekket. Personer med en annen seksuell orientering, et annet kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet enn majoriteten vil ofte være særlig marginaliserte og utsatte i regioner hvor den humanitære

94 situasjonen er vanskelig. Dette må være et tungtveiende moment i vurderingen av hvorvidt opphold av humanitære grunner skal innvilges. Ved plassering i mottak bør det legges avjørende vekt på seksuell orientering, slik at homofile plasseres i tilknytning til et sosialt miljø av likesinnede og på enerom. LLH mener alle som er forfulgt i eget land på grunn av sin seksuelle orientering, kjønnsutrykk eller kjønnsidentitet og søker om asyl i Norge må få dette innvilget. Ingen må henvises til retur til land der de ikke kan leve ut sin kjærlighet og identitet 4. Samfunn 4. 1 Helse og levekår Forskning viser at det fortsatt er en stor forekomst av fysiske og psykiske helserelaterte problemer blant LHBT populasjonen. Her kan blant annet nevnes det faktum at unge LHBT personer ligger høyere på selvmords og russtatistikken enn andre ungdommer. Diskriminering, stigmatisering og marginalisering slår hardt ut på menneskers livskvalitet. LLH skal arbeide for at LHBT personers mulighet til å forbedre sin livskvalitet må inngå som en selvfølgelighet i norske politikkutformeres folkehelsearbeid Rus Det finnes en nær sammenheng mellom livskvalitet og konsum av alkohol og/eller narkotika. Dersom livskvaliteten forringes av faktorer som ensomhet, trakassering, diskriminering og marginalisering fører dette i mange sammenhenger til økt forbruk av rusmidler. En høy eksponering av alkohol og andre rusmidler gjør at sjansen for misbruk øker. LHBT personers møteplasser er ofte en arena hvor det i mange sammenhenger er et stort konsum av alkohol og narkotika. Rusproblematikk i LHBT miljøene må få større oppmerksomhet. Alkohol og narkotika er også en faktor som påvirker menneskers dømmekraft. Dette kan igjen føre til at man får problemer med å håndtere sin seksuelle aktivitet, med dette også beskytte seg og sin partner mot seksuelt overførbare infeksjoner. LLH mener det må settes større fokus på sammenhengen mellom diskriminering og konsum av rusmidler. LLH mener at norske politikkutformere må ha et større fokus på sammenhenger mellom bruk av rusmidler og overføring av seksuelt overførbare infeksjoner Vold Forskning antyder at lhbt- populasjonen er en særlig sårbar gruppe når det gjelder å være utsatt for daglig mobbing, systematiske trusler og vold. Det kan også virke som om andelen som blir utsatt for trusler og vold i Norge har økt de siste årene. Denne tendensen til at reelle politiske framskritt og synliggjøring av lhbt-gruppen kan resultere i motreaksjoner i form av økt vold/diskriminering fra homofobe segmenter i befolkningen, er blitt dokumentert i andre Europeiske land og også Nord-

95 Amerika. LLH skal arbeide proaktivt for at norske politikkutformere skal ta dette volds- og trusselbildet på alvor Ensomhet Lhbt- gruppen er usynlige, og denne usynlighet representerer kanskje den største utfordringen for norske politikkutformere som er ansvarlige for denne minoritetsbefolkningens livssituasjon og levekår. Et hovedproblem homopolitisk er at norske politikkutformere i liten grad har evnet å ta inn over seg hvordan menneskers levekår, selv begynnelsen av tallet, kan variere med seksuell uttrykksform. Et viktig mål for LLH er å synliggjøre lhbt-gruppens særegne behov og interesser for det norske samfunnet. Lhbt- gruppen er kjennetegnet ved å ha gode sosiale nettverk. Det er imidlertid en større andel i målgruppen som er plaget av ensomhet enn blant heterofile kvinner og menn. Dette gjelder særlig godt voksne og eldre i lhbt-gruppen. Det å være isolert i forhold til et sosialt miljø, det være seg et miljø dominert av heterofile kvinner og menn, eller av homofile kvinner og menn, kan gi utslag i negativ retning på psykisk livskvalitet. LLH skal i de kommende årene arbeide aktivt overfor norske myndigheter med henblikk på vår målgruppes særegne sosiale behov HIV og AIDS Ethvert menneske har det fulle ansvaret for å forebygge at HIV eller andre sykdommer overføres til ens seksuelle partnere. Dette gjelder uansett hva man vet, eller ikke vet om ens egen eller partnerens helsetilstand. Dette grunnsynet må også gjenspeiles i lovverket vedrørende smitte, og bidra til forebygging av HIV og andre seksuelt overførbare infeksjoner. LLH er derfor i mot et lovverk som krever at mennesker som bærer på HIV eller andre seksuelt overførbare infeksjoner skal tvinges til å informere om sin status overfor sosiale kontakter. Liten kunnskap og fordommer om HIV, også i egne LHBT miljøer gjør at mennesker som har HIV lever svært utsatt. LLH mener at de fordommer som eksisterer overfor HIV positive må bekjempes. LLH ønsker å avskaffe straffelovens LHBT kompetanse i helsevesenet Det må kontinuerlig drives kompetanseheving innenfor det norske helsevesenet knyttet til helserelaterte problemer knyttet til LHBT populasjonen. LHBT personers møte med helsevesenet skal være et positivt og godt møte, hvor du føler deg inkludert og forstått for de utfordringene du møter uten å måtte forklare deg. LLH skal arbeide for at norske helsemyndigheter skal anerkjennes at LHBT personer har spesifikke behov, og at alle ansatte innenfor helsevesenet må inneha elementær LHBT kompetanse. Særlig må det fokuseres på metodisk tilnærming og at LHBT personer er en usynlig gruppe.

96 4.1.6 Menn som har sex med menn og blodgiving LLH mener at retningslinjene for blodgiving må være tuftet på seksuell praksis, og ikke på identitet. Slik retningslinjene for blodgiving blir praktisert i dag blir menn som en eller annen gang i livet har hatt sex med en annen mann automatisk utestengt fra å kunne gi blod resten av livet. Vi mener at blodoverføringen må være så sikker som mulig, og den beste måten å sikre dette på er å utelukke at mennesker som har praktisert risikoatferd i løpet av de siste 6 mnd får mulighet til å donere blod. Utvelgelseskriterier skal være basert på risikoadferd, ikke seksuell orientering eller identitet. Myndighetene må fortsette sitt arbeid for å gjøre blodtransfusjoner sikrere og at dette skjer basert på medisinskfaglige vurderinger og ikke stigmatiserende syn på enkeltgrupper. Utvelgelseskriteriene for blodgiving må sikre at det er risikoadferd som legges til grunn, og ikke et stigmatiserende syn på enkeltgrupper Kvinner som har sex med kvinner Forskning viser at kvinner som har sex med kvinner kommer dårligere ut enn menn som har sex med menn og heterofile kvinner, både når det gjelder generell helse og på områdene rus og mental helse. Helserelaterte spørsmål knyttet til kvinner som har sex med kvinner er blitt usynligjort, i motsetning til helserelaterte spørsmål knyttet til menn som har sex med menn. Mange kvinner som har sex med kvinner bruker ikke prevensjon, så som spiral, p-piller og lignende. Derfor velger flere å ikke gå til gynekologisk undersøkelse. Helseopplysning og arbeid på disse områdene er sterkt påkrevet. Det må jobbes målrettet for at helserelaterte problemer knyttet til kvinner som har sex med kvinner får et likeverdig fokus som helserelaterte problemer knyttet til menn som har sex med menn. Myndighetene har et ansvar for at disse spørsmålene vies større oppmerksomhet. Videre at det bevilges midler til gjennomføring av tiltak for å bedre kvinner som har sex med kvinners levekår og livskvalitet. 4.2 Familie og samliv Et pluralistisk familiesyn beriker samfunnet vi lever i. Ulike familierelasjoner er en realitet i samfunnet som vi bør se på som en ressurs. Fullverdige og like rettigheter knyttet til valg av familie skal være en selvfølge. Dette innebærer at også LHBT-personer må ha adopsjonsprøvingsrett, rett til assistert befruktning og retten til å inngå ekteskap. Hvordan man velger å definere sin familie skal ikke påvirke ens livskvalitet. Norge trenger et lovverk som tar vare på enkeltmennesket. LLH mener ethvert menneske skal nyte godt av de lover og regler Norge har, uavhengig av sosial status.

97 4.2.1 Barns rettigheter Mange LHBT-personer har barn. Disse skal ha samme trygghet, samme muligheter og møte samme respekt som andre barn. LLH mener det ikke skal finnes noen juridiske forskjeller mellom LHBTpersoner og andres mulighet til å bli forelder. LLH mener norsk lov skal være tilpasset det faktum at mange barn vokser opp med flere enn to voksne som tar felles ansvar for barnets oppvekst. 4.3 Ungdom og oppvekst Barndom Barn skal tas alvorlig og møtes med respekt. Som barn er du i en fase hvor du utvikler holdninger, identitet, seksualitet og syn på grunnleggende deler av ditt liv og vårt samfunn. Det er viktig at barn får lov til å utvikle dette på sine egne premisser, og at holdningene som overføres fra foreldre og familie fremstår som positive og gode også for LHBT barn. Dersom du i din barndom møter stadige negative holdninger til LHBT personer er det de holdningene du læres til å leve etter. Dersom du er oppvokst med negative holdninger til LHBT personer vil møtet med din egen identitet lett bli svært problematisk og utfordrende. Barn skal lære at ulike familiekonstellasjoner er en naturlig og verdifull del av vårt samfunn. LLH mener voksne rollemodeller har et særskilt ansvar for å spre gode og positive holdninger. LLH mener det norske lovverk må gi alle barn, inkludert barn med samkjønnsforeldre de samme rettigheter som barn med foreldre av ulikt kjønn. LLH mener barn av LHBT-foreldre må møtes med den samme respekten for familien sin som andre barn i samfunnet LLH mener at LHBT- barn må tas på alvor av voksne rundt og møte tidlig respekt for sin seksualitet og sitt kjønnsyttrykk Ungdom og tidlig voksenår Ungdom er en utsatt gruppe og forskningen viser at mange LHBT ungdommer sliter med sin psykiske helse og rusrelaterte vansker. Årsakene til dette er mange, men frykt for isolasjon, ensomhet, frykt for allmennhetens reaksjoner er noen av årsakene. Derfor er det viktig å skape inkluderende arenaer for ungdom, hvor LHBT er inkludert som en naturlig del av mangfoldet disse arenaene representerer. Mange LHBT personer kommer ut i sin ungdom eller tidlig voksenår. Denne prosessen kan for mange være utfordrende og vanskelig dersom det ikke finnes et godt støtteapparat, samt kvalitativ informasjon om det å være LHBT person. Trygge og gode møteplasser er viktige for ungdom. LLHs ungdomsorganisasjon Skeiv Ungdom, samt LLHs fylkeslag representerer mange av disse arenaene. Disse arenaene må styrkes og økes i omfang. * LLH mener at Skeiv Ungdom, LLH og Helseutvalget sammen for bedre homohelse sitt arbeid må styrkes gjennom økte offentlige bevilgninger.

98 * Det må legges tilrette for at informasjon når ut til ungdom om det å være LHBT - person, i skolen på fritidsklubben og andre relevante institusjoner Skole og utdannelse a) Grunnskole og videregående Grunnskolen og videregående skole er ikke bare arbeidsplassen til skolepersonell og er ikke bare arbeidsplassen til skolepersonell og elever, men er også institusjoner som spiller en ytterst viktig rolle i menneskers liv. Det er i skolen man tilegner seg den kunnskap og de normer som ligger til grunn for hvordan vi utvikles. Vi lærer også de holdninger vi har gjennom hele vårt liv. En positiv utvikling av egen identitet er avhengig av positive forbilder og samvær med andre. Særskilt gjennom ungdomsårene påvirker omgivelsenes forventninger til en som person sterkt. Å finne fram blant sine egne følelser kan være vanskelig. Tillitsforholdet mellom skolepersonell og elev kan lede til at elever tvinges til å leve heteronormativt og skjule sin seksuelle orientering, kjønnsidentitet og kjønnsutrykk dersom læreren synlig tar avstand fra LHBT - personer eller deres seksuelle orientering, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet. Tillitsforholdet mellom skolepersonell og elev er særdeles viktig i en fase i livet hvor man som ung utvikler seg fort, og mange følelser blir satt i system. Skolen skal ha integrert i hele undervisningen og på like vilkår skildre ulike seksuelle orienteringer, kjønnsutrykk og kjønnsidentiteter. Skolemiljøet skal være trygt og positivt, og alle elever og ansatte skal kunne være seg selv. Skolen har et stort ansvar med å møte, og påvirke negative holdninger overfor LHBT - personer. b) Høgere utdanning Høgere utdanning er for mange det første steget inn i en voksen verden. Mange flytter for seg selv for første gang, og skal begynne et liv uten foreldre, barndomsvenner og andre trygge rammer. Ved universitetene og høgskolene i de større byene er det ofte nettverk for homofile, som kan være til stor hjelp for enkelte. Dannelsesprosessen er ikke ferdig selv om man har kommet så langt som til en høgere utdannelse. Det er viktig at homofili er en naturlig del av høgskole-/universitetsmiljøet, og at man jobber for at informasjon er lett tilgjengelig også her. I tillegg skal det fokuseres på informasjon til både studenter og ansatte slik at LHBT-personer føler seg like mye hjemme som heterofile. Lærere, jurister og helsepersonell er grupper som etter endt utdanning jobber med mennesker i sitt daglige virke. Det er viktig at disse får riktig skolering slik at de er i stand til å møte LHBT-personer på en slik måte at disse føler seg likeverdige. LLH mener skoler og utdanningsinstitusjoner skal ta et aktivt verdivalg, og arbeide mot diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering, kjønnsutrykk og kjønnsidentitet. LLH mener skolen må ta alvorlig de forpliktelser de har i å gjennomføre undervisning om LHBT relasjoner og LHBT - personer gjennom hele skoleløpet. LLH mener at det skal legges til rette for at LHBT-personer også har en naturlig plass i høgskole- og universitetshverdagen. Alle skal ha rett til eksamen i lokaler fri for anti-lhbt-propaganda LLH mener at det skal fokuseres spesielt på lærer, jurist og helsefaglig utdanning når det gjelder informasjons- og holdningsskapende arbeid ved høgere utdanningsinstitusjoner

99 4.4 Tros- og livssynssamfunn Tros- og livsynssamfunn er for mange en viktig del av deres tilværelse. Religion eller livssyn skal aldri anvendes som en unnskyldning for å nedverdige og diskriminere på bakgrunn av seksuell orientering, kjønnsutrykk eller kjønnsidentitet. Menneskers mulighet til å delta i tros- og livssynssamfunn skal heller ikke hindres av deres seksuelle orientering, kjønnsutrykk eller kjønnsidentitet. LLH mener staten uten unntak bør stoppe alle økonomiske bevilgninger til alle tros- og livsynssamfunn som diskriminerer på bakgrunn av seksuell orientering, kjønnsutrykk eller kjønnsidentitet. 4.5 Foreningsliv, idrett og organisasjoner Organisasjons og foreningslivet spiller en svært viktig rolle i manges liv. Organisasjonslivet bidrar til å kanalisere samfunnsengasjement. Organisasjonslivet har også en viktig funksjon i å bidra til verdiskaping der hvor en bor. Idrettsbevegelsen, foreldreforeningen, innvandrerorganisasjoner er bare noen eksempler som viser viktigheten av frivillige organisasjoner. Menneskers muligheter til å delta i foreningslivet skal ikke påvirkes av deres seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsutrykk. Skjellsord, utestengelse og trakassering av LHBT personer skal slås ned på og foreninger bør ta aktiv avstand fra diskriminering av LHBT personer. LLH mener at offentlige tilskudd ikke skal gis til organisasjoner eller foreninger som ikke aktivt tar avstand fra og arbeide imot diskriminering av LHBT - personer. 4.6 Alderdom Studier viser at de fleste eldre LHBT - personer er fornøyde med sin tilværelse og føler de har gode sosiale nettverk. Mange har god kontakt med sine familier og/ eller venner. I denne sammenhengen er det imidlertid viktig å ha med seg at forståelsen av hva en familie er varierer veldig. Eldre LHBT - personer kan i ulike sammenhenger ha andre oppfatninger av hvem deres familie består av. Dette er gjerne en konsekvens av at en del eldre har møtt motstand, og føler avstand til sin opprinnelige familie, grunnet konflikter som har oppstått i kjølvannet av at dere seksuelle orientering er blitt avslørt. Som en konsekvens av dette har mange valgt å definere sin familie primært som kun sin partner, eller valgt å ha kun venner i sitt sosiale nettverk. Dessverre har ikke samfunnet i noen særlig grad anerkjent viktigheten av disse valgte familiene. Det gjør det ekstra vanskelig at det for den enkelte homofile og lesbiske vil være helt essensielt at den valgte familien blir involvert i spørsmål knyttet til blant annet helse og levekår, og ofte er avgjørende i for eksempel i planlegging og tilrettelegging rundt egen bisettelse og/eller behandling ved kronisk sykdom Mange eldre LHBT - personer er bekymret for forhold knyttet til egen alderdom, rundt egen bisettelse / begravelse, frykt for å bli usynliggjort på institusjoner, frykt for å bli glemt og anonymisert, og at ens livshistorie ikke vil bli anerkjent og respektert.

100 Eldre LHBT - personers behov innenfor helsevesenet skiller seg i utgangspunktet ikke fra heterofiles, og grunnleggende behov skal ivaretas på lik linje. Likevel opplever mange en fremmedgjøring i møtet med helsepersonell. Det gjelder både eldre og yngre homofile, men som eldre har man ofte flere erfaringer med homofobi og diskriminering. Dette kan i ulik grad påvirke de eldres evne og/ eller vilje til å bruke helsevesenet. Mange opplever at det er mangel på forståelse, innsikt og respekt for alternative samlivsformer blant profesjonene i helsevesenet. Forskning viser at mange ansatte innenfor helsesektoren ikke ønsker å snakke om seksuell orientering med sine klienter, da de mener det tilhører privatlivets fred. Videre uttaler de at deres klienters seksuelle orientering ikke vil påvirke hvilken behandling de får, da de behandler alle klienter på samme måte uavhengig av deres bakgrunn Det knytter seg store utfordringer til å synliggjøre eldre LHBT - personers behov innenfor helsevesenet og samfunnet for øvrig. LLH mener eldre LHBT - personers behov må inn som et eget fokusområde i utarbeidelse av planer vedrørende kvalitet og kompetanse innenfor eldreomsorgen. 4.7 Flerkulturelle miljøer Norge er et multikulturellt samfunn og mennesker fra ulike verdensdeler er en del av vårt samfunn. Norge består av svært mange ulike etnisiteter, religioner og bakgrunner. Et mangfoldig samfunn skal sees på som en ressurs, men vi skal også ta inn over oss hvilke utfordringer som knytter seg til dette. For LHBT - personer med innvandrerbakgrunn kan veien fram til å kunne leve åpent med sin identitet og seksualitet være svært vanskelig. Mange opplever store utfordringer i møte med familien og venner. Utstøtelse, forsøk på tvangsgifting, hjemsendelse med formål om helbredelse og lignende er dessverre en realitet mange LHBT - personer med innvandrerbakgrunn opplever. Vi skal respektere de ulikheter et mangfoldig og multikulturellt samfunn representerer, men aldri akseptere at personer utsettes for tvang, forsøk på helbredelse og lignende med formål om å gjøre de heterofile. Det må gjøres en omfattende innsats for å øke kunnskapen blant innvandrermiljøene om LHBT. Videre må det gjøres helt klart at som norsk borger har du rettigheter og plikter som reguleres gjennom norsk lov. Ingen, uavhengig av din etnisitet eller religiøse tilhørighet skal oppleve forfølgelse eller utstøtelse som en konsekvens av ens seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsutrykk. LLH mener informasjon om LHBT må være en viktig del av introduksjonsprogrammet for innvandrere og flyktninger som kommer til Norge. LLH mener det må opprettes et eget kompetansesenter/fagmiljø for LHBT - innvandrere. LLH mener det må etableres et eget tilbud til LHBT - innvandrere som opplever å måtte flykte fra familien grunnet sin seksuelle orientering, kjønnsutrykk eller kjønnsidentitet.

101 4.8 Nærmiljø LHBT - politikk er ikke kun et nasjonalt anliggende. LHBT - politikk handler om å kunne få være den du er, der du befinner deg til enhver tid. Flere kommuner og fylkeskommuner har de siste årene vedtatt lokale handlingsplaner for å motarbeide diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering, kjønnsutrykk eller kjønnsidentitet. Lokale handlingsplaner viser at kommunene tar et ansvar for at alle kommunenes innbyggere skal kunne føle den samme sikkerhet og motta de samme tjenester og goder som øvrige innbyggere. Kommuner og fylkeskommuner har et ansvar for at alle kommunens eller fylkeskommunens innbyggere føler tilhørighet og føler seg trygge der hvor de bor. Seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsutrykk skal ikke være årsak til at du må flytte fra et sted til et annet. * LLH mener alle kommuner og fylkeskommuner bør vedta konkrete tiltak mot diskriminering av LHBT - personer. Dette kan gjøres gjennom tiltak regulert i kommuneplanen, mangfoldsplaner, egne handlingsplaner og lignende. * LLH mener homopolitikk ikke kun er et nasjonalt anliggende, men også et lokalt ansvar. Det bør derfor stilles særskilte krav til kommunene for å motarbeide diskriminering av LHBT - personer. * LLH mener forutsetningene for at aktiviteter og tiltak kan bli gjennomført i regi av LLH og vår ungdomsorganisasjon Skeiv Ungdom må bedres og styrkes Pridefestivaler Årlig arrangeres det festivaler, og/eller arrangementer rettet mot LHBT - populasjonen rundt om i Norge. Arrangementene og festivalene har til formål å synliggjøre de krav og behov LHBT - populasjonen har i dagens samfunn. Videre representerer disse arrangementene og festivalene en særdeles viktig møteplass for LHBT - personer. Festivalene har en viktig politisk funksjon i å fremme interessene for LHBT - personer, samt gjøre de synlig for allmennheten. Dette er en funksjon LLH ser på som viktig for å fremme LHBT - personer interesser. * LLH mener pridefestivaler og arrangementer for LHBT - personer med formål om å synliggjøre målgruppas interesser, behov og krav må støttes økonomisk av offentlige myndigheter. * LLH mener Skeive dager i Oslo, som landets største LHBT - festival skal gis status som knutepunktfestival. 4.9 Fordommer i egne miljøer Etter hvert som juridiske rettigheter faller på plass og disse praktiseres på en tilfredsstillende måte vil nye utfordringer dukke opp og bli viktige innsatsområder for aktørene som jobber i LHBT - miljøene. Selv i LHBT - miljøene eksisterer det fordommer mot andre minoriteter og til minoriteter i egne miljøer. LHBT - miljøene er ingen homogen gruppe og det må derfor gjøres en omfattende innsats for å styrke hverandres stolthet og selvfølelse, med dette bidra til å se på hver enkelt persons egenart som noe positivt. * LLH mener det må gjøres en omfattende innsats i egne miljøer for å bedre holdninger til hverandre. * LLH skal være i første rekke med å utfordre egne miljøer på hvordan vi behandler hverandre og hvilke holdninger vi har til hverandre.

102 6.4 Økonomireglement for fylkeslag Opprettet av: Lokal Oppblomstring Dato: Revidert av: Dato: Økonomireglement for LLHs fylkeslag 1. Økonomiansvarlig inngår i fylkeslagstyret og velges særskilt av årsmøtet. Styret er dog i fellesskap ansvarlig for lagets økonomi. 2. Revisor velges av årsmøtet. Vær oppmerksom på at store bidrag fra kommune, fylkeskommune eller stat vil medføre plikt til å ha statsautorisert revisor. Beløpsgrensen settes av bidragsyter. 3. Fylkeslagsstyret beslutter hvem som skal føre regnskapet. Fører man regnskapet selv er det naturlig at dette utføres av økonomiansvarlig. 4. Styret skal minimum annenhver måned behandle regnskapet. Økonomiansvarlig fremlegger rapport for styret. 5. Fylkeslagsstyret vedtar hvem som skal disponere kontoen/kontiene. Dersom kontoen disponeres av kun en person skal dette ikke være økonomiansvarlig, fordi kontrollfunksjonen da vil falle bort. 6. Dersom fylkeslaget har kontantkasse bør den disponeres av kun en person valgt av fylkesstyret. Kassen bør holdes på et minimum, helst under kr 1.000,- For å unngå problematikken som ofte følger med en kontantkasse kan man opprette en konto med minibankkort på kr 2.000,- til kr 5.000,- alt etter lagets behov for kontanter. Kortinnehaver blir personlig ansvarlig for kortbruken. Kortinnehaver skal ikke være økonomiansvarlig. 7. Alle økonomiske disposisjoner skal vedtas av fylkeslagsstyret, innenfor rammene satt av årsmøtet. Det er m.a.o. ikke tilstrekkelig at det er vedtatt et budsjett. Faste driftskostnader og andre løpende utgifter som kontorrekvisita o.l. er tilstrekkelig å avtale med leder eller økonomiansvarlig. 8. Alle utbetalinger/uttak skal være attesteres av to styremedlemmer, eksempelvis leder og økonomiansvarlig. Dette gjelder også uttak/innskudd i kontantkasse. Utbetalinger til leder attesteres av nestleder. 9. Det skal ikke føres bilag som ikke er riktig attestert. 10. Utbetalinger bør skje via bankkontoen der det er praktisk mulig. Dette letter oversikten og reduserer behovet for kontantkasse.

103 11. Alle kontanter og bankkonti skal avstemmes på eget skjema ved utgangen av hver måned. Dette skal signeres av leder og økonomiansvarlig. 12. Større lag bør vurdere om man skal ha internrevisjon/kontrollgruppe. 13. Regnskap, revisjonsberetning og budsjett sendes LLH sentralt innen 10. april hvert år. 14. Økonomiansvarlig plikter å underrette fylkeslagsstyret om manglende oppfølging av dette reglementet. Brudd på økonomireglementet skal meldes LLH sentralt ved leder 15. Unntak fra dette reglementet skal godkjennes av LLH sentralt. Økonomiske misligheter/underslag/tyveri vil i alvorlige tilfeller bli politianmeldt av LLH med de personlige konsekvenser det får for den/de ansvarliges rulleblad.

104 6.5 Etiske retningslinjer Opprettet av: LLH sentralt Dato: Revidert av: Dato: Hvem? Disse etiske retningslinjene gjelder for ansatte og tillitsvalgte i LLH, samt andre som opptrer på organisasjonens vegne. De gjelder for vår virksomhet både I Norge og internasjonalt. Hvorfor? LLHs fremste oppgave er å jobbe for lesbiske, homofile, bifile og transpersoners menneskeverd. Dette forplikter. For å kreve respekt for vårt menneskeverd med troverdigheten i behold, må vi vise den samme respekten overfor alle andre og for hverandre. Hvordan? Det selvfølgelige utgangspunktet er at all LLHs virksomhet må skje i tråd med norsk lov. I tillegg må følgende etterleves: 1) Ikke diskriminering Diskriminering på grunnlag av ikke bare seksuell orientering og kjønnsidentitet og uttrykk, men også på grunn av hudfarge, religiøs tilhørighet, funksjonshemming og andre vesentlige forhold ved ens person, skal ikke forekomme. Det skal være nulltoleranse for mobbing og trakassering av ethvert slag i alle deler av organisasjonen. 2) Habilitet Alle beslutninger som tas skal gjøres på en ryddig måte. Har du personlige interesser i saken, for eksempel hvis avgjørelsen kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for deg selv eller noen du har en personlig tilknytning til, skal hele beslutningsprosessen overlates til en overordnet eller til styret slik at det er tydelig for alle at beslutningen er gjort på en profesjonell og upartisk måte. Se også forvaltningsloven 6, særlig 2. ledd. Du er selv ansvarlig for å si fra hvis det foreligger forhold som gjør at det kan reises tvil ved din habilitet. Dette skal skje før beslutningen tas. Se også forvaltningsloven 8. Unntak kan kun gjøres ved følgende omstendigheter: - Når det er åpenbart for enhver at din tilknytning til saken eller partene ikke vil kunne påvirke standpunktet ditt. - Når det er snakk om en midlertidig avgjørelse som ikke kan vente uten vesentlig ulempe eller skadevirkning, sml. Forvaltningslovens 7.

105 3) Seksuell trakassering og seksuell utnyttelse av en svakere part Det skal utvises respekt for andres fysiske og psykiske integritet. Seksuell trakassering og utnyttelse av en svakere part skal ikke forekomme. Seksuell trakassering er definert som uønsket seksuell oppmerksomhet. Så snart man har gjort det klart at man ikke ønsker denne form for oppmerksomhet fra en anne, skal den opphøre. Ingen relasjoner er maktfrie, men er ubalansen stor skal man ikke innlede seksuelle relasjoner. Dette gjelder særlig dersom en er i en overordnet stilling/verv eller hvis man forvalter midler til fordeling. Kjøp eller akspet av seksuelle tjenester innebærer som oftest utnyttelse av mennesker i en vanskelig situasjon. En slik opptreden vil også lett kunne få negative virkninger for den enkeltes troverdighet, og skade LLHs omdømme. Enhver representant for LLH som er på tjenestereise eller annet oppdrag for LLHs regning så vel i Norge som i utlandet skal derfor avstå fra kjøp mv. av seksuelle tjenester. Dette gjelder også i vedkommendes fritid på slike oppdrag. 4) Misbruk av stilling/verv til personlig vinning Tillitsverv og annen tilknytning til LLH skal ikke anvendes til å oppnå personlige fordeler av økonomisk, seksuell eller annen art. 5) Bruk av alkohol og andre rusmidler All møtevirksomhet, uttalelser til eller opptredener i media, og alle beslutninger som tas på vegne av LLH sal skje i edru tilstand. Ved representasjon på sosiale arrangementer skal det utvises moderasjon. Organisasjonens midler skal ikke brukes til kjøp av alkohol. I særlige tilfeller kan det gjøres unntak fra denne regelen. Slike unntak må begrunnes og behandles av styret I det organisasjonsleddet det gjelder. 6) Miljøvern All virksomhet i LLH skal skje på en måte som i størst mulig grad tar vare på miljøet. Ut over dette bør man tilstrebe å opptre med respekt, omtanke og ryddighet. Alle som opptrer på LLHs vegne forventes å ivareta formålene med organisasjonen og dens omdømme på en god måte. Forebygging LLHs ledlese har en særlig plikt til å sørge for den nødvendige opplæring av tillitsvalgte for å etteleve disse kravene. Både ansatte og tillitsvalgte plikter å jobbe for å forebygge brudd på retningslinjene. Dette kommer i tillegg til arbeidsgivers plikt til å jobbe med helse, miljø, og sikkerhet på arbeidsplassen etter arbeidsmiljøloven. Når skaden har skjedd - Brudd på norsk lov meldes umiddlebart til politiet og til LLHs leder. - Brudd på de fem punktene over meldes nærmeste leder. Brudd på norsk lov og på disse retningslinjene kan medføre suspensjon og avskjed jfr. arbeidsmiljølovens 15-14, eller å bli fratatt eventuelle tillitsverv i tråd med organisasjonens vedtekter.

106 6.6 Transpolitisk plattform Opprettet av: Landsmøtet 2010 Dato: Revidert av: Dato: Kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet er grunnleggende deler av vår identitet. Enhver persons selvopplevde kjønnsidentitet må respekteres uansett hvordan man velger å definere seg, som mann, kvinne, eller noe helt annet. For de fleste mennesker er det en selvfølge, men transpersoner opplever til stadighet at andre vil definere deres identitet helt uavhengig av hvordan de selv definerer seg. Dette kan gjøre arbeidslivet og andre deler av hverdagen, møtet med myndighetene, møtet med helsevesenet og mange andre situasjoner problematiske for mange transpersoner. Norge har lang vei å gå for å leve opp til internasjonale standarder og anbefalinger omkring behandling av og rettigheter for transpersoner. For at transpersoner offisielt kan bli anerkjent som det kjønn man opplever seg som og få identitetspapirer som stemmer overens med ens kjønnsuttrykk kreves det I dag fysisk kastraksjon/sterilisering. Dette kravet står I sterk kontrast til prinsippet om at man selv må kunne bestemme over egen kropp og er ikke I tråd med internasjonale anbefalinger. Transpersoners tilgang til viktige helsetjenester i Norge er for dårlig. Utredningen og diagnostiseringen er monopolisert og muligheten for å få en ny vurdering er ikke reell. Mange transpersoner får ikke den behandling de har behov for, og noen opplever manglende respekt for egen person og kropp i helsevesenet. LLH skal jobbe opp mot norske myndigheter slik at de setter i gang utbedring av forholdene for transpersoner. LLH skal jobbe for: å få lovverk som regulerer endring av offisiell kjønnsstatus og eventuell utredning og behandling av transpersoner å få innført systemer for personnumre og identitetspapirer som gir rom for andre kjønnsidentiteter at transpersoner behandles med verdighet i møte med helsevesen og maktutøvende myndigheter endring i diagnosesystemet for transseksuelle og transpersoner, til ikke- patologiserende diagnoser. bedre og brukerstyrt kjønnsbekreftende behandlingstilbud i Norge med desentralisert utredning, hormonell behandling og sentralisert kirurgisk behandlingstilbud. økt synlighet og inkludering av transpersoner I LHBT-miljøer og i samfunnet generelt å få seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet inn i nasjonale og lokale levekårsundersøkelser. økt bevissthet rundt transpersoners helse, spesielt i helsevesenet å sette i verk tiltak som gjør det mulig at transpersoner, på en ubyråkratisk måte, kan få tilgang på kompetansen, erfaringer og omsorgsmiljøet fra et trans-ressurssenter, i en krevende livs- eller identitetskrise som er helt eller delvis finansiert av det offentlige.

107 6.7 Hiv-prinsipper Opprettet av: Landsmøtet 2010 Dato: Revidert av: Dato: Trygg status Prinsipper for LLHs arbeid for å styrke livssituasjonen til hiv- positive, og hiv- forebyggingsarbeid. Basert på oppsummering fra LLHs HIV-konferanse LLH skal jobbe aktivt for å styrke situasjonen til HIV-positive, samt jobbe aktivt med hivforebygging. Styrking av HIV- positives situasjon og stilling i samfunnet Ressurser i og for samfunnet De største utfordringene for HIV- positive er ikke lenger det medisinske, men det psykososiale. LLH vil derfor aktivt jobbe for å bringe frem ressursene i HIV positive, gjennom å skape trygge møteplasser, og bidra med hjelp til selvhjelp. Samt jobbe mot stigma og diskriminering, for å få samfunnet til å annerkjenne HIV- positive som ressurspersoner i og for samfunnet. HIV- forebygging One size does not fit all Kunnskap beskytter mot HIV. På alle nivåer i LLHs arbeid skal vi anerkjenne at det ikke finns bare en metode eller en måte å jobbe med HIV-prevensjon på. Sikrere sex strategier vil være forskjellige fra person til person. LLHs fylkeslags HIV-arbeid må tilpasses geografi, engasjement og utfordringer lokalt. Frivillig arbeid og likemannsprinsippet LLHs styrke i det HIV-preventive arbeid er at vi er en landsdekkende frivillig organisasjon som organiserer mennesker i en av risikogruppene. Arbeidet I LLH vil være basert frivillighet og likemannsprinsippet. Desentralisert LLHs HIV-arbeid skal ta utgangspunkt i det lokale engasjement. LLH sentralt skal tilrettelegge for frivillig arbeid lokalt og sikre nasjonale arenaer for erfaringsutveksling og faglig påfyll. HIV-forebygging må ta utgangspunkt i å bekjempe stigma mot HIV-positive Stigmatisering gjør terskelen for å teste seg, bruk av kondom og innhenting av økt kunnskap høyere. Mindre stigmatisering gir mennesker evne til å håndtere HIV og til å beskytte seg selv og andre uavhengig av HIV-status LLH mener at kriminalisering av HIV-positive ikke virker preventivt, men tvert imot er med på å spre stigma, samt passivisere hiv-negative ved å skape en falsk trygghet. LLH vil derfor jobbe mot kriminalisering av HIV-positive i lovverket, som et ledd i å gjøre HIV- positive i stand ti å bedre mestre sin situasjon. Sikre tilgjengelighet LLH vil bidra til at kunnskap, prevensjon, testing er lett tilgjengelig i hele landet. Vi skal samtidig sikre trygge møteplasser for HIV-positive som kan bidra til empowerment. Gruppen LHBT med innvandererbakgrunn er en spesielt sårbar gruppe når det gjelder HIV-smitte, og LLHs HIV-arbeid skal sammen med Skeiv Verden se på spesielle tiltak i forhold til denne gruppen.