Referat, møte i Regelverksforum

Transkript

1 Referat, møte i Regelverksforum Sted og tid: Petroleumstilsynet , kl Til stede: Medlemmer: Einar Ellingsen IndustriEnergi (IE) Roy Erling Furre Sammenslutningen av Fagorganiserte i Energisektoren (SAFE) Are Gauslaa Norsk Rederiforbund (NR) Inge Magnar Halsne Oljeindustriens Landsforening (OLF) Tore Hurlen Norsk Industri (NI) Ingvil Tveit Håland Petroleumstilsynet (Ptil) Øystein Joranger Oljeindustriens Landsforening (OLF) (kl ) Arne Larsen-Fløisvig Landsorganisasjonen(LO) Ottar Leirgul Lederne Lone Solheim Fylkesmannen i Rogaland (FMRO) (kl ) Annika Svanevik Petroleumstilsynet (Ptil) - sekretær Olaf Thuestad Petroleumstilsynet (Ptil) Anne Vatten Petroleumstilsynet (Ptil) - leder Observatører Ingrid Bjotveit Rune Ytre-Arna Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) - observatør Arbeidsdepartementet (AD) - observatør Øvrige: Geir Erik Frafjord Petroleumstilsynet (kl ) Ikke tilstede: Jørn Eggum Odd Rune Malterud Bente Moe Fellesforbundet De Samarbeidende Organisasjonene (DSO) Helsedirektoratet

2 Møtet ble innledet ved at Ptil presenterte Ingvil Tveit Håland som ny jurist i Ptil. Hun vil følge møtene i Regelverksforum fremover. TEMA: KLARGJØRING AV PLIKTSUBJEKTSTRUKTUREN Som ett av flere sær-tema som skal tas opp i Regelverksforum i 2012 ble temaet Klargjøring av pliktsubjektstrukturen tatt opp til diskusjon. I innkallingen til møtet ble det spesifisert at tema som ønskes belyst var blant annet: Hvor godt/klart fremkommer pliktsubjektstrukturen i forskriftene? Hvor riktig plasseres ansvaret sett i lys av hvordan virksomheten organiseres i dag og i tiden fremover? Hvordan fungerer ansvarsplasseringen i forhold til ansvarsplasseringen i tilstøtende/overlappende regelverksregimer? På forhånd var medlemmene blitt oppfordret til å forberede korte innlegg om temaet, og å gi en kortfattet skriftlig oppsummering av disse Ptil innledet diskusjonen med å vise til at nye forskrifter trådte i kraft , og at Ptil nå ønsker å se på hvordan regelverket kan ytterligere forbedres. Temaet tas opp til diskusjon fordi Ptil skal arbeide med utredning av fremtidig regulering, der dette er ett av temaene som inngår. Ptil vil ta synspunktene fra Regelverksforum med seg i det videre arbeidet. Det vil bli utarbeidet et dokument i denne forbindelse, som Ptil vil presentere for Regelverksforum i et senere møte, men produktet vil som sådan være Ptils. Deretter fikk hvert av medlemmene ordet: SAFE SAFEs egen skriftlige oppsummering er som følger: Pliktsubjektstruktur: I dag er det veiledningene som utdyper temaet på relativt bra vis. Behovet for at regelverket er lest og forstått i sammenheng blir klart rundt dette tema. Håndtering av kravene er nok ikke alltid etterlevd og forstått. Arbeidstakernes medvirkningsplikt og rett kunne vært løftet opp i forskriftsteksten. Samspillet mellom hovedbedrift og andre pliktsubjekter er stadig mer komplisert og uoversiktlig. Nye driftsformer, ny teknologi, kontraktspolitikk, rammevilkår, arbeidsinnvandring, arbeidsutleie, sosial dumping er forhold som kompliserer bildet ytterligere. Dersom operatør velger en usunn HMS strategi som ikke ivaretar det helhetlig HMS begrepet, men ensidig holder fokus på fraværskader og nullfilosofi, så kan hovedbedrift styre underleverandørene inn på samme spor. Det er heller ikke bra. Flere av bestemmelsene i veiledningen til RF 7 kan derfor med fordel løftes opp til forskriften, og tydeliggjøres.

3 IE holdt et felles innlegg på vegne av seg selv og LO. IEs egen skriftlige oppsummering er som følger: Vi har ikke merknader ut over det at det må komme klart fram at den som er ansvarlig for virksomheten må etablere et internkontrollsystem for virksomhetens aktiviteter i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov og regelverk. Utarbeidelse, praktisering og endringer i virksomhetens internkontrollsystem skal skje i samarbeid med arbeidstakerne i virksomheten. Utøver flere virksomheter en aktivitet på samme arbeidsplass skal det dersom en av virksomhetene ikke kan regnes som hovedvirksomhet skriftlig avtales hvilken virksomhet som skal forestå den daglige ledelse av de felles aktiviteter med plikt til å etablere et samordnet internkontrollsystem for disse. Den som er ansvarlig for virksomheten har videre et særlig ansvar for å påse at virksomhetens aktiviteter utøves i samsvar med de krav som et fastsatt i lov og regelverk. NR NRs egen skriftlige oppsummering er som følger: Vi oppfatter at oppgaven er å svare på hvor klart pliktsubjektene fremkommer av forskriftene. Vi tar utgangspunkt i RF 7 hvor man har tatt sikte på å samordne pliktsubjekthierarkiet i virksomheten. Som det fremgår av veiledningen, endrer ikke forskriften det ansvar som fremgår av hjemmelslovene som forskriftene dermed må leses i lys av. Sentralt står petroleumsloven 10-6 og arbeidsmiljøloven kapittel II. Vi oppfatter at det er klart hvem som er pliktsubjekt etter disse lovene. En potensiell utfordring med forskriftene er at det kan oppstå uklarheter om hvilke(n) lov(er) den enkelte forskriftsbestemmelse er hjemlet i så lenge dette ikke fremkommer av bestemmelsen. I slike tilfeller kan det oppstå spørsmål om hvem som er pliktsubjekt, herunder om påseplikten etter petroleumsloven gjelder. Et eventuelt forbedringspotensial måtte følgelig etter vår oppfatning være at man i større grad synliggjør hjemmelsgrunnlag for den enkelte bestemmelse enten i bestemmelsen selv, eller i veiledningen. NI NI holdt sitt innlegg med støtte i power-point presentasjon. NIs egen skriftlige oppsummering er som følger: Rammeforskriftens pliktsubjektstruktur finnes delvis i RF 6, 7 og 8, dels i veiledningen, dels i Arbeidsmiljøloven, dels i Forurensingsloven og dels i Petroleumsloven. Det er nødvendig å ha oversikt over samtlige kilder for å få visshet. Denne status kan forbedres ved å visualisere helhet i veiledningen til RF. I praksis synes likevel de fleste å ha oppfattet strukturen.

4 Men det er det tilhørende ansvar, det enkelte pliktsubjekt sitt ansvar og forholdet mellom de ulike ansvarsområder/pliktsubjekt som det er helt nødvendig å være innforstått med. Og som derfor utløser behøv for en samlet klargjøring, da f. eks. i veiledning til RF. Det grunnleggende er jo at arbeidsgiveransvaret i relasjon til aml, ikke berøres av øvrige ansvar som "Påse", " se til" etc., se nedenfor. Men dette vises ikke tydelig i RF. Et vurderingstema hadde vært å ha en slik klargjøring direkte i forskrift. Men i så fall kunne man uansett ikke gjort annet enn å vise til de aktuelle lover, f.eks. hva er en arbeidsgiver og hva er ansvaret. Og en forskrift bør normalt ikke gjenta lovens tekst. En forskrift skal komplettere, ikke gjenta. Derfor synes veiledningen som er bedre sted for dette. RVK har forsøkt å visualisere struktur og tilhørende ansvar. Det er flere mangler på definisjoner i RF, herunder begrepene "påse", " se til" " sørge for", " hovedbedrift". Dessuten har hjemmelslovene flere definisjoner som ikke synliggjøres i RF (Arbeidsgiver, arbeidstaker m.v.). Disse bør komme på plass. I veiledningen sies klart at "påse" plikt er hentet fra P-lov. I det det ikke finnes tilsv. plikt for arbeidsgiver i Aml, må dette innebære at "Påse" plikten ikke omfatter AMLs område. Det er jo ikke en lovhjemmel herfra. Ikke desto mindre synes Ptil å legge også et slikt pliktomfang inn i begrepet. Dette må avklares. Å "Påse" og "se til" at andre arbeidsgivere forvalter sitt ansvar iht. lovverket, er et opplegg for ansvarspulverisering. Særlig ved ivrig Påse/se til oppfølging på steder der arbeidsgiver har praktiske vanskeligheter med å forvalte sitt ansvar. Som på en installasjon på havet. Og delvis også på et landanlegg. Her må alle fokusere på at dette ikke skjer og at leverandørarbeidsgiver faktisk blir gitt anledning til forvalte sitt ansvar. Særlig ett forhold må fokuseres. Grunnlaget for risikovurdering som kan utløse målebehov av eksponering mot ansatte hos leverandør: På en installasjon vil operatør kjenne bakgrunnseksponering. Leverandøren skal kjenne tilleggseksponeringen som eget arbeid medfører. Spørsmålet er om disse måledata samordnes. For den leverandøransattes helse er dette et viktig forhold. OLF OLF holdt sitt innlegg med støtte i power-point presentasjon. Det nedenstående er referents forkortede gjengivelse/oppsummering av denne i tekstformat. Legalitetsprinsippet stiller krav om at enkelte tiltak etter sitt innhold må ha hjemmel i lov. På legalitetsprinsippets område bør rettigheter og plikter i størst mulig grad fremgå av loven. Hjemmelskjeden må være ubrutt. Hvem som er pliktsubjekt etter HMS- forskriftene må bero på en konkret tolkning av den enkelte bestemmelse. Forskriftens bestemmelser må ses i sammenheng med den lov bestemmelsen er hjemlet i. 12 hjemmelslover, hvorav arbeidsmiljøloven og petroleumsloven er de mest sentrale. Pliktsubjektstrukturen i arbeidsmiljøloven og petroleumsloven er til dels svært forskjellig.

5 OLF ser ikke de store utfordringer ved pliktsubjektstrukturen i forskriftene, men regelverket ville blitt klarere dersom det tydeligere hadde fremkommet hvor den enkelte bestemmelse i forskriften er hjemlet. Det er mer krevende å fastsette ansvarets innhold med tanke på hvor langt det strekker seg. Herunder er det nødvendig med konsekvent ordbruk, også til beslektede lover og forskrifter. Samme ord bør forstås likt. Petroleumsloven 10-6 andre ledd (påse) - Påse rf 7 - Se til rf 8 - Sikre rf 18 jf 16 og 13 - Sørge for rf 8 Inkonsekvent ordbruk vanskeliggjør også oversettelse til engelsk og andre språk. OLFs oppfatning er at petroleumsloven og arbeidsmiljøloven er såpass robust utformet at de har håndtert de fleste organisatoriske endringer. Ved behov for endring av ansvarsforhold må dette gjøres på lovs nivå. LO LO la ikke frem noen egen presentasjon eller oppsummering, men ga uttrykk for at LO opplever at ansvarsplasseringen i regelverket er rimelig klar, men at man ønsker at alt hjemles i selve forskriften. For øvrig vises til felles innlegg med IE. Underveis i diskusjonen ble det tatt opp flere ganger at det er en kompliserende faktor at det er flere hjemmelslover for HMS-forskriftene i petroleumsvirksomheten, og man stilte spesielt spørsmål ved hvordan ulikheter ved de respektive hjemmelslovene innvirket på innholdet i ansvarsbestemmelsene pliktsubjektene må forholde seg til. Det ble særlig stilt spørsmål ved om arbeidsmiljøloven gir hjemmel for påse-ansvar. OLF fremhevet at det var ansvarets innhold/utstrekning som var den vanskeligste problemstillingen. Det kom frem at medlemmene hadde flere tolkninger av hvilket ansvar som kunne utledes av ulik begrepsbruk i regelverket ( påse, se til, sikre osv.) Medlemmene ga uttrykk for at en diskusjon om det nærmere meningsinnholdet i de ulike begrepene er ønskelig å ta opp som eget tema i et kommende møte. AKSJON: I agenda for et kommende møte i Regelverksforum tas inn diskusjon om meningsinnhold i regelverkets ulike begreper knyttet til ansvar. Ptil

6 Det var på forhånd angitt tre spørsmål som føringer for hva diskusjonen skulle dreie seg om, men medlemmene ba om at det ble gitt ytterligere bakgrunnsinformasjon før behandling av neste slike tema, slik at innleggene kan forberedes og spisses ytterligere. Ptil tok dette til etterretning. Etter dette ble diskusjonen rundt Klargjøring av pliktsubjektstrukturen avsluttet, og man gikk videre til den ordinære møteavviklingen. I møtet for øvrig ble det noen endringer i rekkefølgen av agendapunktene, men referatets rekkefølge gjenspeiler ikke dette. *** 1. Innkalling og agenda Innkalling til møtet ble sendt ut , sammen med foreløpig agenda. I ettertid ble oppdatert agenda og aksjonsliste sendt ut. Innkalling og agenda ble godkjent. 2. Referat fra forrige møte Utkast til referat fra møtet ble sendt ut , med frist for kommentarer Det ble ikke mottatt kommentarer av materielt innhold. Det er gjort endring i referatets angivelse av møteplan for 2012, da man i etterkant av møtet konstaterte at en av de oppsatte datoene kolliderte med andre møter for medlemmene. Referatet ble godkjent. 3. Gjennomgang av aksjonsliste Aksjonsliste oppdatert pr ble gjennomgått. Det var ingen kommentarer til denne. Se likevel nedenfor punkt 8.1 vedr. aksjonspunkt Partssamarbeid forventninger og erfaringer Ptil viste til en undersøkelse av partssamarbeidet i regi av Regelverksforum som ble gjennomført av Rune Schwebs i 2010, og resultatene av dette arbeidet som medlemmene fikk presentert i møte Det ble også viste til arbeidslivsmeldingens omtale av partssamarbeid og medvirkning. I lys av at den nevnte undersøkelsen nå ligger to år tilbake i

7 tid, ønsker Ptil å ta en rask gjennomgang av hva som er medlemmenes inntrykk pr. i dag. Om nødvendig kan dette eventuelt tas grundigere opp i et senere møte. OLF mente at forberedelsen av, og gjennomføring av møter har blitt bedre, og at det nå er en bedre struktur rundt dette. OLF viste også til at deltakelse fra andre myndigheter (i tillegg til Ptil) har bedret seg. NR sluttet seg til at planlegging og gjennomføring av møter har bedret seg, men fremholdt at det fortsatt er forbedringspotensial med tanke på ytterligere informasjon fra Ptils side om de ulike agendapunkter slik at medlemmene i større grad stiller forberedt. Særlig ble uttrykt ønske om at Ptil utarbeider problemnotater som skal fungere som underlag for diskusjon av ulike tema i møtene. IE og NI sluttet seg til dette. SAFE uttrykte også enighet med de foregående, og la til at det ved større saker kan være ønskelig å behandle disse over to påfølgende møter, slik at medlemmene kan ha mulighet til å foreta eventuelle ytterligere gjennomganger internt før saken avsluttes i Regelverksforum. SAFE mente også at det kan være grunn til å ta med mer faglige innlegg i møtene. LO pekte på at det varierer hvor store utfordringer det til enhver tid er i trepartssamarbeidet, men at dette ikke har vært et stort problem i Regelverksforum, siden det er ganske klare linjer for hva som skal behandles i dette forumet. Klif ga uttrykk for at de vurderer det som viktig å delta i Regelverksforums møter både for å holde seg orientert om diskusjoner som ikke direkte vedrører Klif, og for å ivareta saker av mer direkte interesse for sitt eget myndighetsområde. 5. Orientering om planlagte regelverksarbeider. Ptil orienterte om planlagte regelverksarbeider i Fastsettelse av ny forskrift Arbeidsmiljølovens anvendelse ved forflytning med mer. Ptil viste til tidligere vedlegg til (nå opphevet) rammeforskriften av nr Som en del av arbeidet med å utarbeide det nye regelverket for helse, miljø og sikkerhet (HMS) i petroleumsvirksomheten som trådte i kraft , utarbeidet Ptil forslag til en egen forskrift om arbeidsmiljølovens anvendelse utenfor norsk kontinentalsokkel og under forflytning med utgangspunkt i vedlegget til den tidligere rammeforskriften. Kompetanse til å fastsette forskriften tilligger Arbeidsdepartementet. Forslaget til forskrift har vært på høring (sammen med de øvrige forskriftene i det nye regelverket for helse, miljø og sikkerhet (HMS) i petroleumsvirksomheten som trådte i kraft ), men ble stilt i bero i påvente av et forskriftsarbeid hos Sjøfartsdirektoratet som grenset opp mot denne forskriften. Ptil tar nå sikte på å foreslå for Arbeidsdepartementet at forskriften fastsattes. Det planlegges ikke å gjennomføre en ny høring av forslaget til forskrift, da dette anses ivaretatt ved forutgående høring.

8 Gjennomgang av seks nye forskrifter under arbeidsmiljøloven fastsatte Arbeidsdepartementet seks nye forskrifter under arbeidsmiljøloven som skal erstatte det vesentligste av dagens forskrifter under arbeidsmiljøloven. Disse skal tre i kraft Dette er hovedsakelig en strukturell endring, og det er svært få materielle endringer forbundet med dette. Imidlertid vil de nye forskriftene (når de trer i kraft) som utgangspunkt gjelde også innenfor Ptils myndighetsområde, og Ptil må derfor gjennomgå disse med tanke på å unnta de deler som ikke skal gjelde på Ptils område. Arbeidet med dette er påbegynt. I tillegg er det i Ptils regelverk en rekke henvisninger til dagens forskrifter til arbeidsmiljøloven, og man må derfor gå gjennom disse referansene og oppdatere. Dette er endringer som må på høring. Særregulering for HMS i petroleumsvirksomheten CO2-håndtering Forslag til regulering av dette er sendt til Arbeidsdepartementet våren Det gjenstår for departementet å avklare hvordan høring skal gjennomføres. Oppfølging etter Macondo-ulykken i Mexicogolfen Ptil har foretatt en gjennomgang av behov for mulige endringer i regelverket basert på de opplysninger som foreligger pr. i dag. SAFE påpekte med hensyn til dette punktet at det fortsatt er en HMS-faglig rapport etter ulykken som ikke er ferdig, og at det bør holdes åpent om man skal se på saken på nytt når denne kommer. Ptil svarte at man så langt har vurdert situasjonen på grunnlag av de opplysninger man har i dag, men dersom det kommer frem nye vesentlige momenter vil man vurdere disse når det blir aktuelt. Gjennomgang av regelverksbruk av standarder Det vil bli foretatt en vurdering av de standarder som det i dag vises til som anerkjente normer i regelverket. I den sammenheng vil det også være aktuelt å ta en diskusjon om ambisjonsnivået for henvisninger er for høyt med tanke på nødvendige gjennomganger ifm. fremtidige oppdateringer. Rednings- og evakueringsmidler Siste møte i prosjektgruppen om dette er satt opp i slutten av mars Regelverksanvendelse for forlenget levetid Det skal arbeides med en klargjøring av regelverkets anvendelse ved vurderinger av forlenget levetid

9 Ptil opplyste at man ideelt sett ønsker å samle de ulike regelverksarbeidene i én samlet høring i løpet av høsten, slik at endringene kan ses i sammenheng, med sikte på ikrafttredelse ved årsskiftet. Dette avhenger imidlertid av flere faktorer, og må besluttes i samråd med departementet. OLF sa det var ønskelig at en plan for hvordan høringen/høringene skal gjennomføres kan presenteres i neste møte. NI opplyste at det for landanleggene har oppstått usikkerhet vedrørende forholdet mellom beredskapskrav i teknisk og operasjonell forskrift (TOF) og NSOs krav. Dette er en sak som nå er til vurdering og behandling i departementene. 6. Brev med avklaring av kapasitetskrav brannvannforsyning Ptil viste til brev vedrørende avklaring av kapasitetskrav brannvannsforsyning som ble sendt til orientering til Regelverksforums medlemmer, og Geir Erik Frafjord (Ptil) svarte på enkelte spørsmål fra medlemmene om det faglige innholdet. OLF hevdet at innholdet i brevet representerer en endring av regelverksforståelsen i forhold til hva Ptil tidligere har gitt uttrykk for i tilsynssammenheng, og anmodet derfor om at saken sendes ut på høring. NR og NI sluttet seg til anmodningen, og mente at en føre-var holdning kan avverge diskusjoner man erfaringsmessig har opplevd om fortolkninger i ettertid. IE på sin side fremholdt at brevet inneholder Ptils forståelse av regelverket og etter sin art ikke er nødvendig å sende på høring. Ptil noterte seg innspillene, og vil vurdere spørsmålet om saken skal sendes på høring. 7. Høringer, herunder høringer av standarder og EU-/EØS-regelverk Ptil orienterte summarisk om pågående høringer, herunder blant annet forslag om å innføre hjemler for å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på arbeidsmiljøloven osv. FMRO informerte om høring fra Helsedirektoratet vedrørende utdanning og godkjenning av petroleumsleger. 8. Eventuelt 8.1 Status aksjonspunkt vedr. forslag til Europaparlaments- og rådsforordning om sikkerhet ved offshore olje- og gassvirksomhet under leting, utbygging og produksjon. Ptil orienterte om hovedpunktene i arbeidet i saken som pr. nå er gjort gjennom henholdsvis samarbeid med departementene og NSOAF. Medlemmene ønsket å videreføre aksjonspunktet, slik at det gis en ny orientering om saken når forholdene tilsier det.

10 8.2 Masteroppgave vedrørende partssamarbeid. Ptil orienterte om at en av våre ansatte arbeider med en masteroppgave vedrørende partssamarbeid, og at han i denne forbindelse ønsker å intervjue medlemmer i Regelverksforum. Ptil understreket at dette er et arbeid som vedkommende utfører i egenskap av privatperson/student, og ikke i regi av Ptil. Medlemmene hadde ingen innvendinger til å bli kontaktet med tanke på gjennomføring av intervjuer som nevnt. Neste møte: *** Neste faste møte i Regelverksforum er onsdag 30. mai Særtema som skal tas opp i dette møtet er Muligheten for ytterligere sammenslåing av forskriftene (gjelder særlig rammeforskrift og styringsforskrift). Vedlegg: - Aksjonsliste - Planlagt regelverksarbeid i 2012