Til styremedlemmene i Nord universitet

Transkript

1 Dato: 25. april 2019 Til styremedlemmene i Nord universitet Nord universitetet har stor betydning for Namdalen som region. Utfordringsbildet for kommunene innen helse er omfattende og tilsier jakt på nye løsninger og samarbeidsformer i årene framover, noe som igjen gir gode utviklingsmuligheter for Universitetet Nord i Namdalen. Kommunene i Namdalen står sammen om støtten til Nord universitet med campus i Namsos, som en viktig bidragsyter for rekruttering av relevant og nødvendig kompetanse til kommunene, som samarbeidspartner for forskning, utvikling og innovasjon, og som en svært viktig bidragsyter når det gjelder kompetanse i regionen. Kommunene er innstilt på å forplikte seg til samhandling og partnerskap med universitetet, og å yte aktiv støtte for gode forskningsarenaer, og enda bedre utdannings- og praksisløp. Namsos kommune eier dagens universitetslokaler i Namsos. Namsos kommune er som vertskommune innstilt på å bidra med nye og framtidsrettede lokaler for universitetet i et nytt Campus Namdal. Følgende kan trekkes fram som mulige ideer til videreutvikling av samarbeid mellom universitetet og kommunene: Samhandling gjennom pilotprosjektet «En helsetjeneste»/ «En helhetlig helsetjeneste» Laboratorium Namdalen: Lage en strategi og arena for utvikling av helsetjenestene i samarbeid mellom kommuner, forskning og utvikling/ universitet, teknologi-miljø, spesialisthelsetjenesten og andre offentlige aktører Bedre praksisforløp og samarbeid mellom kommunene og universitetet Styrke veiledning som fag og profesjon Kompetanseprogram for videreutdanning for ansatte i kommunene Utvikling av videreutdanninger og spesialisering med kommuneperspektiv Skoledreven helseavdeling på campus/ i kommunen med tverrfaglig, helsefremmende og forebyggende perspektiv Samarbeid om kombinerte stillinger, og styrke kommunenes forskningskompetanse Utvikle frivilligheten og brukerrepresentasjonen satsing på kultur og helse Muligheter for flere fakulteters tilstedeværelse gjennom de blå utdanningene, som har et stort potensial i Namdalen ut fra havbruksnæringenes betydning i området, og som er i samsvar med Nords strategi Samarbeid om bioøkonomi, som er en sterk satsing for Namdalen i åra framover Samordne Nord universitets innovasjons- og entreprenørskapskompetanse med regionens satsing på «Næringsvennlig» region Utbygging av nye, framtidsrettede universitetslokaler

2 Fokus på flere muligheter for phd-løp i Namdalen, både innen offentlig og privat sektor. I offentlig sektor har en gode utgangspunkt for gode phd-studier blant annet innen helse på grunn av det eksisterende partnerskap og samhandling mellom helseforetak, kommuner, rehabiliteringssenter og andre. Universitetets betydning i regionen: NOKUTs tilsyn med Universitetet Nord i 2016 beskriver godt de ulike rollene universitetet kan og bør ha: «Som ett av de nye universitetene er Nord universitet en kombinasjon av et akademisk universitet, et profesjonsuniversitet og et regionalt kunnskapssenter for FoU-basert høyere utdanning». Kombinasjonen er utfordrende, men gir også muligheter til å utvikle et universitet som er tilpasset næringslivets og regionens behov for kunnskap, utdanninger tilpasset praksis og utbredelse i regionen. En svært stor andel av studentene rekrutteres fra regionen, og en stor andel blir også igjen i regionen etter endt utdanning, noe som er svært viktig for rekruttering til helsefag i kommunene. I Trøndelag er det flere tyngdepunkter på subregionalt nivå, som danner knutepunkt for samfunnsutvikling i distriktene. I Namdalen er dette Namsos, med sykehuset og universitetet som to svært viktige aktører i dette. FoU-miljøene omtales ofte som Trøndelags fremste fortrinn. Mye av spisskompetansen er direkte brukbar for både private og offentlige virksomheter i regionen. I FoU-strategien for Trøndelag pekes det på muligheter og utfordringer for økt FoU-innsats i regionen og hvordan regionale utviklingsaktører, virkemiddelapparat, FoU-miljø, næringsliv og kommuner kan fremme og videreutvikle FoU-relatert samarbeid. Et strategisk partnerskap er også viktig når det gjelder å utvikle satsingen på forskning og utvikling. Nord universitet har tre satsingsområder: Blå og grønn vekst, Innovasjon og entreprenørskap, Helse, velferd og oppvekst. Profilområdene bekrefter universitetets rolle som en betydelig leverandør av profesjonsutdanning og etter- og videreutdanning, og som svært viktige for regionen. Universitetet, kommunene og Trøndelag Forskning og Utvikling har etablert Partnerskap Namdal, som blant annet har fokusert på strategisk viktige områder for kompetansevekst i regionen, utvikling av Campus Namdal, utvikling av desentraliserte studieløp med mer. Dette er en viktig møteplass for utvikling av universitetet i samhandling med kommunene, næringslivet og andre aktører. Ovennevnte punkter er alle argumenter for en desentralisert studiestruktur, og hvorfor det er viktig med et universitets-campus også i Namsos. De danner også grunnlaget for å si noe om en mulig videreutvikling av Nord universitetet i Namsos, i samarbeid med kommunene og andre aktører.

3 Kommunenes utfordringer: Namdalen er en utkant i Trøndelag, med flere små kommuner, negativ befolkningsutvikling og et økende antall eldre. Helsetjenestene står overfor store utfordringer, som må løses på nye måter. Behovet for rekruttering av helsepersonell er stort, og vil bli økende i årene framover. Noe kan løses med bedre rekruttering og økt finansiering, men det er i tillegg utvilsomt et stort behov for nytenkning, nye løsninger, og nye metoder å jobbe på for å svare ut utfordringene. Samhandlingsreformen skulle løse utfordringene gjennom redusert bruk av sykehustjenester, og mer forebygging og behandling i kommunene. Reformen har bedret noen områder, som for eksempel samhandlingen mellom sykehus og kommune når det gjelder inn- og utskriving av pasienter, men det er fortsatt et meget stort potensial for å skape bedre sammenheng og helhet i tjenestene på alle nivå. Helseplattformen skal gi innbyggerne en journal, og legge grunnlag for bedre sammenheng. Denne vil rulles ut de neste årene, og innebærer et meget stort endringsog utviklingsarbeid i kommunene. Velferdsteknologi er under innføring flere steder, men bør i større grad ses på som organisasjons- og tjenesteutvikling for å ta ut potensielle gevinster. Fra statlige myndigheters side møtes kommunenes utfordringer med nye kompetansekrav, som medfører utfordringer for flere kommuner. Mulige utviklingsscenarier for universitetet i samarbeid med kommunene: Disse scenariene kan realiseres både med dagens campus, og i et evt. nytt campus Namdalen. En forutsetning vil være at kommunene forplikter seg til samarbeid på Namdals-nivå, og vil bidra inn for å utvikle universitetet i samhandling med kommunene og andre aktører. Alle momentene nevnt under her kan være interessante arenaer og tema for forskning. De kan samtidig bidra til å styrke universitetets rolle i regionen, og være med på å videreutvikle utdanningsløpene. Fra partner til partnerskap utvikle modell for en helhetlig helsetjeneste: Det ligger mange muligheter i overskriften «En helsetjeneste, eller «HelsetjenestEN i Namdalen»: Helse Nord-Trøndelag, Namdal regionråd, Nord universitet og Trøndelag Forskning og Utvikling jobber sammen i Partnerskap Namdal om utvikling av et pilotprosjekt for en helhetlig helsetjeneste. Namdal næringsforening er også samarbeidspart i dette arbeidet. Målet er å utvikle en sømløs helsetjeneste, løsrevet fra etablerte systemer og finansieringsmodeller. Dagens utfordring ligger blant annet i at det er to forvaltningsnivå (kommunene og staten gjennom helseforetakene) som skal gi et helhetlig helsetilbud. Kommunene i Namdalen jobber allerede sammen i VINA-prosjektet (Velferdsteknologi i Namdalen), for utvikling av digitale løsninger, og Midt-Norge er utprøving for en innbygger, en journal gjennom innføringen av Helseplattformen. Prosjektet vil kunne bidra til å nå målene i Helseplattformen. I tillegg trekkes helsesektorens generelle utfordringer fram, sammen med en demografisk utvikling som er særlig utfordrende for distriktene.

4 Brukerne har sammensatte behov, og kan trenge tjenester fra mange områder og nivåer. Det ligger et stort utviklingspotensial i å jobbe med utvikling av en mer samla praksis i Namdalen som er mer profesjons- og nivå-uavhengig, og som lager «brukerens sentrum». Målene er bedre koordinering, helhetlige forløp, riktig kompetanse på riktig tid der brukeren er, og å komme bort fra silo-tenkningen. Det er nytt at kommuner og helseforetak tar et felles forpliktende ansvar for organisering og utvikling av helsetjenestene. Samarbeid på tvers, mellom kommuner og mellom nivåer, hvor man jobber i helsetjenesten i Namdalen men er ansatt i sin kommune eller sitt sykehus kan være en måte å tenke på i dette. Kompetansen brukes der den trengs, uten fokus på hvor den ansatte hører heime. Brukerstyringen øker, og fokus vris fra profesjon til bruker. Universitetet og mulige samarbeidsarenaer i et bredere perspektiv laboratorium Namdalen: De nasjonale føringene gjennom flere sentrale utredninger knyttet til utdanning og kompetanse legger til grunn at høyere utdanning bør bli mer praksisorientert, og vektlegge tverrfaglig forskning og utvikling. Dette er fra kommunenes perspektiv også sentrale elementer, hvor det er behov for utvikling av samhandling og tverrfaglighet mellom nivåer og mellom tjenester, som tenkt i pilotprosjektet En helhetlig helsetjeneste nevnt over. Også nasjonale planer og føringer for utvikling av sykehusene vektlegger fokus på nye løsninger for samhandling. I kompetansebehovsutvalgets siste utredning (NOU 2019: 2 Fremtidige kompetansebehov II) trekkes blant annet følgende fram: Teknologisk og samfunnsmessig utvikling gjør at kompetanse må utvikles og fornyes Mange arbeidstakere deltar i for liten grad i opplæringsaktiviteter i arbeidslivet og etter- og videreutdanning Det er vedvarende mangler på kvalifisert arbeidskraft innen noen yrker, særlig i helse- og omsorgssektoren, grunnskolelærere, IKT, samt fagarbeidere til bygg og anlegg Arbeidslivsrelevansen bør bli bedre i mange høyere utdanninger Forskningsrådets IAB (International Advisory Board) sitt siste policy-brief (januar 2019) trekker fram at tverrfaglig forskning er nødvendig for å kunne løse de store samfunnsmessige utfordringene og legge til rette for gjennombruddsforskning, men at det er mange barrierer for å utføre slik forskning. Utdanningenes disiplinære organisering med påfølgende manglende tverrfaglig kompetanseutvikling er noe av det som trekkes fram som utfordringer i Norge. Anbefalingene går i retning av å tilpasse universitetene verden utenfor akademia, med mer problem- eller temabasert læring, og at universitetene må ta en mer offensiv holdning til etablering og organisering av tverrfaglig forskning og utdanning. Det kan derfor argumenteres for et behov for en strategi for samarbeid om og utvikling av helsetjenestene i Trøndelag, jf. blant annet de skisserte utfordringene for kommunene nevnt over, og behovene for videreutvikling av utdanning og forskning. Aktuelle stikkord kan være forvaltning, tjenesteutvikling (effektivisering, forbedring og modernisering),

5 teknologisk utvikling (digitalisering, automatisering mv.), samhandling mellom kommuner og mellom nivåer, kompetanse- og organisasjonsutvikling, næringsutvikling innen helse, og forskning og utvikling. Namdalen kan være en pilot for et slikt samarbeid, og jobbe for utvikling av helsetjenestene og innovative løsninger i et distriktsperspektiv, noe som bør kunne ha nasjonal interesse. Fylkeskommunen ser småbyene som viktige utviklingssentre i regionene, og en slik satsing kan styrke Namsos som universitetsby og motor for samfunnsutviklingen i Namdalen. Et slikt utviklingsprosjekt kan samle offentlige aktører, kompetanse/ FoU-miljøer, og internasjonale og lokale næringsaktører i et partnerskap. Aktuelle interessenter kan for eksempel være kommunene i Namdalen, Nord universitet, Helse Nord-Trøndelag og Helse Midt HF, Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Trøndelag, Telenor Norge AS, KS Midt-Norge og næringsapparatet i Namdalen samt Namdal Næringsforening. I opptakten av et slikt prosjekt bør de aktuelle aktørene inviteres til prosess for utforming og konkretisering av satsingen. Prosjektet kan utformes som et program eller en paraply over allerede igangsatte satsinger og prosjekter, og sørge for nødvendig samordning. Prosjektet bør være med et langsiktig perspektiv, og satse på utvikling og operasjonalisering av gode løsninger. Dette vil medføre behov for en omfattende, målrettet FoUi-innsats, både når det gjelder forvaltningsutvikling og teknologi. Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til profesjonsutdanning, praksisfeltet og tverrfaglige problemstillinger vil kunne være sentrale stikkord i et slikt prosjekt. Det finnes muligheter for samarbeid om utviklingsprosesser og før-kommersielt FoUsamarbeid blant annet for helsesektoren gjennom fylkeskommunens rammeavtale om telefonitjenester. Alle kommunene i Namdalen er knyttet til dette avtaleverket. Et utviklingssamarbeid innen dette området kan gi resultater i form av behov for ny teknologisk infrastruktur, som for eksempel utbygging av 5G. Sametinget er tilknyttet en parallell søsterkontrakt gjennom Finnmark fylkeskommune, noe som kan innebære interessante utviklingsmuligheter av betydning for den sør-samiske befolkningen i Namdalen. Kommunene og samarbeid i (og om) praksis: Et samarbeid om utvikling av studieløpene, nye modeller for praksis og veiledning av studenter, og fokus på tverrfaglig samhandling er stikkord her. Fra kommunenes perspektiv er ønsket fagsterke generalister som kan bidra inn til mange ulike brukere og pasienter. Praksisløpene innen helsefag er sykehustungt per i dag, og det er ønskelig med et mer kommunalt perspektiv inn i dette. Det kan være meget interessant med en videreutdanning/ spesialisering i retning «kommunesykepleie» innen de områdene som er viktigst for kommunene. Dette kan være knyttet til geriatri, miljøarbeid, smertebehandling/ lindrende behandling, kultur og helse, psykisk helse, rehabilitering med mer. I et perspektiv om at det vi trenger er faglig sterke generalister, vil dette være en interessant utvikling.

6 Kommunene kan bidra med å koordinere og skaffe praksisplasser, jobbe systematisk med veiledningsrollen i kommunene, forplikte seg til å sette av faste veilederressurser, praksisplasser, boliger til studenter mv. For å rekruttere og beholde helsepersonell er det et stort potensiale for videreutvikling av en systematikk for videreutdanning. Hvis kommunene kan ansette medarbeidere under lovnad om et kompetanseprogram som legger rammene for planlagt videreutdanning, vil dette være et stort pluss for rekruttering. Hvis man samtidig kan koble slike kompetanseprogram til at ansatte jobber i fulle stillinger vil man også kunne utfordre deltidsproblematikken på en meget positiv måte. Kommunene kan også i større grad ansette medarbeidere i kombinerte stillinger, slik at de kan være knyttet både til universitet og kommune, og være med på å styrke kommunenes forskningskompetanse, samtidig som man kan få forsket på problemstillinger som er viktige for utvikling i kommunene. Namdal regionråd har i sin handlingsplan mål om å etablere Phd-løp som for eksempel kan ha fokus på helsetjenesteutvikling. Namsos kommune kan, i samarbeid med Olav Duun videregående skole og Nord universitet, jobbe for å etablere skoledrevne sykepleieravdelinger. Det vil være nyskapende hvis man kan etablere dette med et helsefremmende og forebyggende fokus, og hvor læring og mestring står sentralt. Dette kan bidra til en god og spennende praksisarena både for studenter og elever fra universitet og videregående skole, og samtidig være en god arena for forskning og fagutvikling. En slik avdeling kan også videreutvikles til å fokusere på utvikling av frivilligheten og medvirkningsaspekter innen helse, for eksempel gjennom opplæring av frivillige og pårørende, etablere kurs og møteplasser, trekke inn frivillighetssentral eller andre og lage sosiale arenaer. Utdanningstilbud innen blå sektor: Det er et stort potensial for et studietilbud knyttet til blå sektor og havbruk i Namdalen. Dette svarer meget godt til behovet for næringslivet langs kystens, og er samtidig en del av universitetets overordnete strategier. Studieløpene i dagens universitetscampus på Namsos har mye praksis, og dette gir gode muligheter til samlingsbaserte studier innen andre fagområder i perioder. Det er svært viktig med Nord universitets tilstedeværelse for å kunne ivareta kompetansebehovene innen den blå sektoren. Dagens samarbeid og universitetets betydning: Et av de viktigste tjenesteområdene for en kommune er helse og omsorg. Det har siden 1939 vært utdannet helsepersonell i Namsos i regi av Namdal Sykepleieskole, HiNT og nå Nord universitet. Utdanningstilbudet i Namsos omfatter i dag både bachelor i sykepleie, vernepleie, farmasi og paramedisin, samt psykisk helsearbeid og en rekke etter- og videreutdanninger. Dette har vært en svært viktig rekrutteringsarena for helsefaglig kompetanse til kommunene. Kommunene i Namdalen opplever et lokalt utdanningstilbud som en garantist for framtidig rekruttering, og en arena for etterutdanning.

7 På samme måte som kommunene har Sykehuset Namsos et tett samarbeid med Nord universitet, og er en aktiv samarbeidspartner både når det gjelder praksisplasser for studenter og rekruttering. Sykepleierkullene som uteksamineres ved Nord universitet er relativt store, og bidrar til at sykehuset får tilført sykepleierkompetanse, som er et stort behov for sykehuset. Nord universitet i Namsos har også samspill med sykehuset gjennom formelle samarbeidsorganer og utstrakt forskningsaktivitet. Nord universitet sin RSA-strategi (Råd for samarbeid med arbeidslivet) skal styrke og strukturere Nord universitet sitt samarbeid med arbeidslivet i utviklingen av universitets studieprogram. Rådet skal arbeide for at utviklingen av universitetets studieportefølje og etter- og videreutdanning tilpasset samfunnets behov. Gjennom de siste årene er det også utviklet utdanningstilbud og etter- og videreutdanning som også har vært rettet mot det private næringslivet i Namdalen. Dette har vært en styrke for både for næringslivet og namdalskommunene. Gjennom undersøkelser av kompetansebehovet i regionen er det i tillegg til helsefag behov for studier innenfor sosialfeltet, ledelse, oppvekstfag og havbruk. Historien og veien videre Avslutningsvis vil vi påpeke at det er et stort potensial for utvikling gjennom samarbeid mellom kommunene, universitetet og andre aktører. Kommunene i Namdalen trenger Nord universitet i Namdalen, og Nord universitet trenger kommunene og næringslivet for å møte de utfordringene som skisseres i den nasjonale kompetansepolitikken. Vi inviterer til samhandling og drøfting av alle de mulighetene som finnes, og som kan legge grunnlaget for god samfunnsutvikling i Namdalen. I det nasjonale perspektivet har vi gått veien fra et universitet i København via utbygging av Universitetet i Oslo som Norges eldste universitet, til flere større universiteter i alle landsdeler. Deretter kom distriktshøgskolene som de sentrale utdanningsinstitusjonene i alle regioner, med formål å legge til rette for kompetansebygging i alle regioner, og utdanne nødvendig kompetent arbeidskraft i distriktene. Endringen av høgskolene til universiteter må gi utvikling i regionene, og ikke føre oss tilbake til fortida. Hele Nordland og nordre del av Trøndelag kan ikke ses på som èn felles region som kun skal ha campus i hver sin ende, men som flere likeverdige regioner med likeverdig behov for forskning, utvikling og kompetanse hvis man mener alvor med honnørord som «regional utvikling». Universitetet må se samfunnsoppdraget sitt, konsekvensene av de endringer som foreslås, og vurdere dette i et samfunnsperspektiv heller enn bare med de interne brillene på.

8 Med vennlig hilsen Arbeidsutvalget Amund Hellesø Hege Nordheim-Viken Arnhild Holstad Leder/ordfører Vikna Nestleder/ordfører Høylandet Ordfører Namsos Leder komite kompetanse og FoU Leder komite helse Steinar Aspli Steinar Lyngstad Bente Estil Ordfører Nærøy Ordfører Namdalseid Ordfører Lierne Leder samferdselskomiteen Leder komite kultur og omdømme Leder næringskom. Roar Leirset Rådmann Osen Leder rådmannsforum Ragnar Prestvik Daglig leder Tlf: