Bedriftsundersøkelsen 2019

Transkript

1 Bedriftsundersøkelsen 2019 Kartlegging av arbeidsmarkedet i Agder Mai 2019, NAV Agder

2 Innhold Leder...3 Bedriftsundersøkelsen...4 Godt driv på Agder NAVs bedriftsundersøkelse siste tiår...21 Pilene peker igjen oppover...25 Store muligheter for lærlinger...26 Tilgangen på rett kompetanse varierer på Agder...28 Tjenester til arbeidsgivere...30 Analyse Egil Lindekleiv og Håvard Jakobsen Redaksjon Asle Stalleland og Svein Marcussen Grafisk Kristine Senum og Svein Marcussen UTGIVER NAV Agder Postboks 1853, Stoa 4858 ARENDAL

3 Kommentar Optimisme i næringslivet på Agder - stort behov for arbeidskraft og kompetanse NAV Agder har gleden av å presentere den første Bedriftsundersøkelsen samlet for Aust- og Vest-Agder, og årets undersøkelse ser for første gang Agder som ett arbeidsmarked. Oljekrisen startet i 2014, og skapte store utfordringer for bedrifter og arbeidstakere i regionen. Siden 2016, har det imidlertid vært en gradvis økning i behovet for arbeidskraft, både i Agder og landet forøvrig. Fjorårets undersøkelse viste en optimisme blant bedriftene, samtidig som vi de siste månedene har opplevd en gledelig nedgang i ledigheten. Årets undersøkelse viser en fortsatt optimisme blant bedriftene på Agder. De fleste bedriftene forventer at antallet ansatte blir uforandret (67%), men blant de som forventer endring er det en overvekt av positive forventninger i bedrifter. Samlet vil bedriftene nyrekruttere 2700 ansatte. Selv om enkelte mindre bransjer har høyere prosentvis forventning til økning, er det de store bransjene helse og bygg som i antall har behov for flest nye ansettelser. De trenger nesten utelukkende arbeidstakere med fagbrev eller høyere utdanning. - Totalt sett kan man si at markedet på Agder er i balanse, men i deler av næringslivet kan ikke etterspørselen etter arbeidskraft fullt ut dekkes av arbeidskraftreserven som ligger i de registrerte ledige. Det er med andre ord både et arbeidskraftunderskudd i antall personer og et kompetanseunderskudd i form av arbeidstakere med den rette kompetansen. Noe av dette blir dekket av nye arbeidssøkere som er ferdig med utdanning. Bedriftsundersøkelsen viser likevel også at bedrifter i Agder har måttet la være å ansette eller har måttet ansette personer med andre kvalifikasjoner enn det man i utgangspunktet etterspurte. Et slikt underskudd av arbeidskraft og kompetanse er på kort og lengre sikt en utfordring både for bedriftene, enkeltpersoner og hele samfunnet. Løsningene er kompliserte og sammensatte. Etter årtusenskiftet har mye av den økonomiske veksten i Norge vært basert på arbeidsinnvandring, i særlig grad fra EØSområdet. I de senere årene har økonomien i Europa har bedret seg, og konkurransen om kompetanse og arbeidskraft har blitt mye tøffere. I tillegg opplever vi lavere alderskull som går inn i arbeidslivet og lav ledighet generelt. Med andre ord peker alle fremtidsscenarioer på et vedvarende misforhold mellom tilbud og etterspørsel av arbeidskraft. Det ligger også en arbeidskraftreserve i dem som i dag av ulike årsaker står utenfor det ordinære arbeidslivet. Agder har i lengre tid hatt en lavere yrkesdeltakelse enn resten av landet, blant annet med en høy andel uføre. Å øke sysselsetningsandelen i denne gruppen kan være en viktig kilde for å bidra til dekke arbeidskraftsbehovet fremover. Regjeringens inkluderings- og integreringsdugnaden er en viktig del av dette. Innsikt i arbeidsmarkedets tilbud og etterspørselside er en nøkkelfaktor for å lykkes med de store utfordringene som ligger i å på den ene siden skaffe kvalifisert arbeidskraft der det trengs, samtidig som vi hjelper dem som har falt utenfor arbeidslivet inn i jobb. Jeg håper og tror bedriftsundersøkelsen 2019 kan være ett av mange viktige bidrag for å oppnå dette. God lesning! Harebakken, mai 2019, Elisabeth Blørstad, direktør NAV Agder

4 Kartlegging av arbeidsmarkedet i Agder - Resultater Bedriftsundersøkelsen 2019

5 Sammendrag Dette er første gang det presenteres en bedriftsundersøkelse for et samlet Agder. Et sammendrag av resultatene fra årets bedriftsundersøkelse viser for Agder følgende: Hovedtrekk: 23 prosent av bedriftene forventer oppgang i bemanningen i løpet av året. NAV har ikke tilsvarende tall for 2018 grunnet brudd i statistikken (første gang undersøkelsen gjøres for Agder samlet). Samlet sett behov for 2700 nye ansatte i prosent av bedriftene oppgir at de har vansker med å få rekruttert den arbeidskraften de ønsker Bransjene: Bygg- og anleggsbransjen har behov for 825 nye ansatte. Eiendomsdrift og forretningsmessig og faglig tjenesteyting trenger 625 nye medarbeidere Helse og sosialtjenesten har et bemanningsbehov på 475 nye ansatte. Varehandelen og motorvognreparasjoner trenger 300 nye medarbeidere Andre funn: Størst optimisme innen produksjon av elektriske og optiske produkter, produksjon av maskiner og utstyr, eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting samt informasjon og kommunikasjon Andelen som forventer nedgang er på 11 prosent i De bedriftene som er mest pessimistiske er innen offentlig forvaltning, undervisning og helse.

6 Bakgrunn NAV gjennomfører hvert år en spørreundersøkelse blant landets arbeidsgivere. Formålet med NAVs bedriftsundersøkelse er at den skal gi innsikt i etterspørselen etter arbeidskraft i markedet, og kunne si noe om næringslivets og offentlige etaters behov for ulike typer arbeidskraft i den nærmeste fremtid. Dette skal bidra til at NAV kan yte bedre service i arbeidet med å rekruttere arbeidskraft med riktig kompetanse til ledige stillinger. Bakgrunn Metode/Gjennomføring Bedriftsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse hvor et utvalg av bedrifter innen ulike næringer blir trukket ut til å svare på ulike spørsmål gjennom et eget spørreskjema som ligger på internett. Nødvendig informasjon om virksomhetene er hentet fra Enhetsregisteret via Statistisk Sentralbyrå. Utvalget blir trukket ut tilfeldig, men er konstruert slik at en skal kunne uttale seg med stor statistisk sannsynlighet innenfor hver næring i hvert fylke. Utvalget representerer mer enn 40% av alle sysselsatte i fylket. I alt er det 5 spørsmål som virksomhetene er bedt om å besvare. Hvor mange ansatte er det i bedriften i dag? Hvor mange ansatte venter dere å ha om ett år? Har bedriften mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene? Hva skyldes dette; - Ingen eller få kvalifiserte søkere - Annet Innen hvilke yrker har dere forsøkt å rekruttere inn personer uten å få tak i rett/ønsket kompetanse, og hvor mange stillinger dreier det seg om? I tillegg er det 3 spørsmål som er lokale, kun for Agder-området. Utvalget i årets undersøkelse besto av virksomheter. I Agder kom det inn 823 svar innen tidsfristen, noe som tilsvarer 72 % av de utvalgte bedrifter. Undersøkelsen er gjennomført i perioden februar medio mars 2019.

7 Populasjon/Utvalg/Svar Næringer og betydning for den totale sysselsetting Nedenunder presenteres en oversikt som viser bedrifter med 3 ansatte eller fler, registrerte i Enhetsregisteret med tilhørende totalt antall ansatte og hva dette utgjør i andeler. Tabell 1: Bedrifter i Agder på 2-sifret nivå Næring Alle bedrifter Prosent Alle ansatte* Prosent Jordbruk, skogbruk og fiske 177 2,0 % ,4 % Bergverksdrift og utvinning 21 0,2 % 497 0,3 % Nærings- og nytelsemidler 90 1,0 % ,4 % Tekstil- og lærvarer 15 0,2 % 266 0,2 % Trevarer 69 0,8 % ,2 % Treforedling og grafisk prod. 17 0,2 % 282 0,2 % Petroleum og kjemiske prod. 25 0,3 % ,7 % Prod. av annen industri 80 0,9 % ,9 % Prod. av metallvarer 79 0,9 % ,7 % Prod. av maskiner og utstyr 125 1,4 % ,7 % Prod. av elektriske og optiske produkter 13 0,1 % 561 0,3 % Elektrisitet, vann og renovasjon 90 1,0 % ,1 % Bygge- og anleggsvirksomhet ,7 % ,8 % Varehandel, motorvognreparasjoner ,1 % ,7 % Transport og lagring 411 4,7 % ,2 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 453 5,2 % ,1 % Informasjon og kommunikasjon 181 2,1 % ,3 % Finansierings- og forsikringsvirksomhet 82 0,9 % ,0 % Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting ,9 % ,1 % Offentlig forvaltning 263 3,0 % ,8 % Undervisning 375 4,3 % ,5 % Helse- og sosialtjeneste ,5 % ,8 % Personlig tjenesteyting 569 6,5 % ,4 % Sum % % * Kilde SSB I følge tabell 1 finner vi at det er helse og sosiale tjenester samt varehandel som er de mest betydningsfulle næringer i Agder (utgjør til sammen mer enn 1 av 3 sysselsatte i fylket). Utover dette er næringer som undervisning, bygg/ anlegg og forretningsmessig tjenesteyting også store næringer i Agder.

8 Hovedresultater for Agder Utgangspunkt for undersøkelsen Situasjonen på arbeidsmarkedet i Agder har i 2018/19 vært preget av lavere ledighet enn på tilsvarende tid året før. Resultatet er likevel at pr. utgangen av mars 2019 er Vest-Agder på landsgjennomsnittet mht. ledighet, mens Aust-Agder er litt over. Tilgangen på nye oppdrag innen deler av markedet f.eks. eksportindustrien, har vært og er relativt god. Oljerelatert sektor melder om ny optimisme, noe som også reflekteres i årets resultat i bedriftsundersøkelsen. NAV Agder får nå svært få varsler om nedbemanning fra oljesektoren og industrien knyttet til denne. Med utgangspunkt i den generelle økonomiske utviklingen, og at det ikke kommer nye kriser i f.eks. EU, kan alt tyde på at den utvikling vi har sett siste månedene, vil fortsette. De store veiprosjektene knyttet til utbyggingen av E18/E39, ny Varoddbru og bygging av bl.a nye fengsler m.m., forventes å få økende effekt i 2019 og videre inn i Med tanke på privat og offentlig forbruk innenlands, er det sentralt hvordan bedriftene forventer dette vil gi seg utslag i aktivitet og sysselsetting. Det er noe usikkerhet knyttet til den norske renteutviklingen, men foreløpig antas det at denne vil være nødt til å holdes på et fortsatt nokså lavt nivå. Renten hos våre største handelspartnere forventes å forbli på et lavt nivå det nærmeste året. Innen norsk, offentlig sektor foregår fortsatt endringer med utgangspunkt i struktur og kostnader. Men undersøkelsen peker på en tydelig stigning i etterspørselen da spesielt inn mot helsesektoren. Når en ser tilbake på hva virksomhetene har svart de siste årene på sysselsettingsutviklingen, og sammenlignet med hva som faktisk har funnet sted, har vi gjort følgende funn: Det er en relativ stor tendens til å fremskrive trenden i markedsutviklingen. Det vil si at den utviklingen som har funnet sted frem til undersøkelsen ble gjort, fremskrives som en følge av at virksomhetene har vansker med å fastslå endringspunktet i en utviklingsbane.

9 Forventet aktivitet det kommende året Nedenunder presenteres en tabell som viser hvor stor andel virksomheter innenfor de ulike næringer som forventer oppgang/uendret/nedgang i antall ansatte. Tabell 2: Andel virksomheter som forventer oppgang/nedgang i antall ansatte Spørsmål 2: Hvor mange ansatte venter dere å ha om ett år? Bransje Flere Som i dag Færre Netto Jordbruk, skogbruk og fiske 19 % 69 % 13 % 6 % Bergverksdrift og utvinning 50 % 50 % 50 % Industri, samlet 38 % 53 % 9 % 29 % Nærings- og nytelsemidler 25 % 63 % 13 % 12 % Tekstil- og lærvarer 100 % 0 % Trevarer 17 % 67 % 17 % 0 % Treforedling og grafisk prod. 100 % 0 % Petroleum og kjemiske prod. 50 % 50 % 50 % Prod. av annen industri 43 % 43 % 14 % 29 % Prod. av metallvarer 38 % 50 % 13 % 25 % Prod. av maskiner og utstyr 50 % 50 % 50 % Prod. av elektriske og optiske produkter 100 % 100 % Elektrisitet, vann og renovasjon 25 % 75 % 25 % Bygge- og anleggsvirksomhet 28 % 66 % 5 % Varehandel, motorvognreparasjoner 16 % 75 % 9 % 7 % Transport og lagring 29 % 57 % 14 % 15 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 37 % 55 % 8 % 29 % Informasjon og kommunikasjon 38 % 56 % 6 % 32 % Finansierings- og forsikringsvirksomhet 14 % 71 % 14 % 0 % Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting 31 % 63 % 6 % 25 % Offentlig forvaltning 18 % 62 % 21 % -3 % Undervisning 27 % 51 % 22 % 5 % Helse- og sosialtjeneste 12 % 73 % 16 % -4 % Personlig tjenesteyting 25 % 69 % 6 % 19 % I alt 23 % 67 % 11 % 12 %

10 Kommentarer til de markedssignaler vi får frem i tabellen (nettoøkning): For første gang gjør NAV undersøkelsen ut fra et Agder-perspektiv. Vi har derfor ikke noe fjorårsresultat å sammenlikne med. Nettoøkningen er i 2019 på 12%. Størst optimisme innen produksjon av elektriske og optiske produkter, informasjon og kommunikasjon, eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting, og produksjon av maskiner og utstyr. Andelen som forventer nedgang, er på 11 prosent i Den næringen som er mest pessimistisk, er helse- og sosial. Ca. 67 prosent av bedriftene forventer en stabil utvikling dvs. de forventer en uendret bemanning kommende året. Til sammenlikning ser netto-økningen slik ut når vi ser hele landet under ett: I Agder er det 12 prosent (netto) av bedriftene som forventer oppgang. Størst optimisme er det i Nordland hvor hele 22 prosent (netto) av bedriftene forventer det samme. Samlet sett viser figuren at det er netto gode markedsforventninger hvis vi ser hele landet under ett.

11 Andel virksomheter i Agder som forventer oppgang\nedgang i antall ansatte: Forventet sysselsettingsutvikling i året som kommer Ved å ta hva virksomheten i dag svarer de har av antall ansatte, og sette opp mot hva de svarer de tror de vil ha om et år frem i tid, får vi et signal på sysselsettingsutviklingen det kommende året. Rekruttere Alle virksomheter er spurt om rekrutteringsbehov kommende år. Det kan være vanskelig å anslå dette i en slik undersøkelse p.g.a. en turnover som ikke er mulig å planlegge. Og mye av stillingstilgangen vil være gjennomstrømning/turnover. Ved å dele svarene opp i små (under 100 ansatte) og store bedrifter finner vi at andel som både forventer oppgang og nedgang er større i de store bedriftene enn de små. Resultatene 2019 viser: signaler om at bedriftene har et behov på omlag 2700 nye arbeidsplasser i det kommende året. Men der bedriftene har kontroll over behovet fremover, er det mange som svarer at de vil rekruttere flere nye medarbeidere i året som kommer. Brutto er det 23% av bedriftene som svarer at de vil øke bemanningen i det kommende året.

12 Rekrutteringsproblemer Virksomhetene er spurt om de har prøvd å rekruttere i løpet av de 3 siste månedene, men at rekrutteringen, slik den opprinnelig var tenkt, ikke lot seg gjennomføre etter planen. Årsaken kan være at det enten ikke fantes kvalifiserte arbeidssøkere eller at de har måttet ansette noen med lavere kvalifikasjoner enn opprinnelig tenkt. Vi ser at en del bedrifter har prøvd å rekruttere, men har måttet gå ned på kvalifikasjonskravene for i det hele tatt å få besatt stillingene. Men i alt viser undersøkelsen at 87 prosent av bedriftene ikke opplever rekrutteringsproblemer. På Agder som helhet kan vi derfor si at arbeidsmarkedet er i rimelig god balanse.

13 Rekrutteringsproblemer fordelt på næring Vi finner at rekrutteringsproblemene fordeler seg på flere næringer. I en slik situasjon vil bedriftene da ha valget mellom å la stillingen stå ubesatt eller ansatte personer med lavere kvalifikasjoner enn opprinnelig ønsket. Tabellen under viser at bedriftene i noen grad velger å ansette personer med lavere kvalifikasjoner. Størst rekrutteringsvansker signaliseres det fra transport og lager, informasjon og kommunikasjon, deler av industrien og helsevesenet. Tabell 2: Andel virksomheter som forventer oppgang/nedgang i antall ansatte Vi fikk ikke ansatt det vi søkte etter,. Vi har ansatt noen Nei, vi har Ja, vi fikk med lavere eller ikke ansatt Bransje ansatt noen annen kompetanse noen Sum Jordbruk, skogbruk og fiske 6 % 94 % 100 % Bergverksdrift og utvinning 100 % 100 % Industri, samlet 11 % 4 % 85 % 100 % Nærings- og nytelsemidler 13 % 88 % 100 % Tekstil- og lærvarer 100 % 100 % Trevarer 100 % 100 % Treforedling og grafisk prod. 100 % 100 % Petroleum og kjemiske prod. 100 % 100 % Prod. av annen industri 14 % 86 % 100 % Prod. av metallvarer 13 % 88 % 100 % Prod. av maskiner og utstyr 17 % 8 % 75 % 100 % Prod. av elektriske og optiske produkter 100 % 100 % Elektrisitet, vann og renovasjon 100 % 100 % Bygge- og anleggsvirksomhet 11 % 2 % 87 % 100 % Varehandel, motorvognreparasjoner 3 % 2 % 96 % 100 % Transport og lagring 11 % 8 % 81 % 100 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 21 % 5 % 74 % 100 % Informasjon og kommunikasjon 13 % 7 % 80 % 100 % Finansierings- og forsikringsvirksomhet 100 % 100 % Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting 8 % 4 % 89 % 100 % Offentlig forvaltning 6 % 3 % 91 % 100 % Undervisning 7 % 4 % 89 % 100 % Helse- og sosialtjeneste 17 % 3 % 79 % 100 % Personlig tjenesteyting 2 % 4 % 94 % 100 % I alt 9 % 3 % 87 % 100 %

14 Vi finner at rekrutteringsproblemene fordeler seg på flere næringer. I en slik situasjon vil bedriftene da ha valget mellom å la stillingen stå ubesatt eller ansatte personer med lavere kvalifikasjoner enn opprinnelig ønsket. Mangel på arbeidskraft Alle virksomheter er spurt om å angi hvorfor de mangler arbeidskraft er. Spørsmålet vil være relatert til problemet med for få kvalifiserte søkere. Tabellen viser at bedriftene i noen grad velger å ansette personer med lavere kvalifikasjoner. Størst rekrutteringsvansker signaliseres det fra transport og lager, informasjon og kommunikasjon, deler av industrien og helsevesenet er i rimelig god balanse. Alt tyder på at mangelen på arbeidskraft i Agder vil være innen bestemte deler av markedet, mens andre deler av markedet vil være godt dekket. Tabell 4: Mangel på arbeidskraft etter næring Bransje Avrundet Jordbruk, skogbruk og fiske 50 Bergverksdrift og utvinning 0 Nærings- og nytelsemidler 0 Tekstil- og lærvarer 0 Trevarer 0 Treforedling og grafisk prod. 0 Petroleum og kjemiske prod. 0 Prod. av annen industri 25 Prod. av metallvarer 25 Prod. av maskiner og utstyr 75 Prod. av elektriske og optiske produkter 25 Elektrisitet, vann og renovasjon 0 Bygge- og anleggsvirksomhet 825 Varehandel, motorvognreparasjoner 300 Transport og lagring 75 Overnattings- og serveringsvirksomhet 50 Informasjon og kommunikasjon 50 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 0 Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting 625 Offentlig forvaltning 25 Undervisning 50 Helse- og sosialtjeneste 475 Personlig tjenesteyting 25 I alt 2700 I følge virksomhetene selv er det nå en mangel innen noen næringer, mens det iflg undersøkelsen, er liten eller ingen mangel innen grafisk produksjon, trevarer og f.eks. finansnæringen. Det er en mangel innen helsevesenet, overnattingsog serveringsvirksomhet, eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting, bygg og anlegg og varehandelen. Samlet sett utgjør dette altså behov for ca 2700 nyansettelser ut over det bedriftene allerede har.

15 Mangel på arbeidskraft fordelt på yrker 2019 Dette er resultater som om alle bedrifter i fylket med deres ansatte skulle ha svart på hvor mye arbeidskraft man mangler, eller hvor mange flere ansatte en ville ha hattdersom en ikke hadde hatt rekrutteringsproblemer. Tabell 5: Mangel innenfor ulike yrker Agder Det bedriftene svarer i undersøkelsen er så "blåst opp" ved hjelp av egne modeller som er basert på antall sysselsatte totalt i den enkelte næring. Yrke Avrundet Tømrere og snekkere 300 Elektrikere 225 Rørleggere og VVS-montører 200 Sykepleiere 200 Andre helseyrker 150 Taktekkere 100 Sveisere 75 Betongarbeidere 75 Anleggsmaskin- og industrimekanikere 50 Andre salgsmedarbeidere 50 Lastebil- og trailersjåfører 50 Overflatebehandlere og lakkerere 50 Butikkmedarbeidere 50 Spesialsykepleiere 50 Malere og byggtapetserere 50 Platearbeidere 25 Vernepleiere 25 Psykologer 25 Gulv- og flisleggere 25 Bilmekanikere 25 Anleggsmaskinførere 25 Automatikere 25 Ingeniører innen petroleum, bergverk og metallurgi 25 Murere 25 Legespesialister 25 Revisorer, regnskapsrådgivere 25 Grunnskolelærere 25 Andre bygningsarbeidere 25 Helsefagarbeidere 25 Isolatører mv. 25 Kokker 25 Skogbrukere 25 Energimontører 25 Kopper- og blikkenslagere 25 Bussjåfører og trikkeførere 25 Programvareutviklere 25 Andre ingeniører 25 Gips- og sparklingsarbeidere 25 Servitører 25 Sivilingeniører (bygg og anlegg) 25 I alt 2300

16 Grunnet strenge metodiske krav som må være tilfredsstilt for å si noe om det totale omfanget av mangel på kvalifisert arbeidskraft innenfor de ulike yrker, vil det med denne type bedriftsundersøkelse ikke være mulig å presentere noe mer enn en liste over yrker med mest mangel. For at det i det hele kan defineres som statistisk mangel i undersøkelsen, må mangelen være på minst 25 stk. Dette innebærer at det også kan være mangel innenfor en rekke andre yrker enn det som er presentert over, men da i et lavere omfang pr. yrke. Samlet sett er det i Agder i løpet av 2019 behov for om lag 2700 nye, ekstra ansatte utover det bedriftene har i dag når man beregner mangelen fordelt på næring. Lokale tilleggsspørsmål Hvordan vurderes utsiktene for 2019 sammenlignet med 2018 når det gjelder: Markedsutsiktene Antall Prosent Ned 61 5,3 Stabilt ,9 Opp Ikke aktuelt ,9 Total Ikke besvart Sum Resultatet samsvarer godt med de øvrige resultatene i årets bedriftsundersøkelse. 19 prosent av bedriftene forventer en oppgang Hvordan vurderes utsiktene for 2019 sammenlignet med 2018 når det gjelder: Driftsresultat (overskudd) Antall Prosent Ned 78 6,8 Stabilt ,3 Opp ,1 Ikke aktuelt ,7 Total ,9 Ikke besvart ,1 Sum Også her er det positive markedssignaler. Over 20 prosent av bedriftene svarer at de forventer et økt overskudd i 2019.

17 Hvordan vurderes utsiktene for 2019 sammenlignet med 2018 når det gjelder: Omsetning Antall Prosent Ned 68 5,9 Stabilt ,4 Opp ,4 Ikke aktuelt ,2 Total ,9 Ikke besvart ,1 Sum Vi ser her et meget positivt bilde i form av over 22 prosent av bedriftene forventer en økning i omsetningen. Igjen en bekreftelse på det positive totalbildet vi ser i årets bedriftsundersøkelse. Hvordan vurderes utsiktene for 2019 sammenlignet med 2018 når det gjelder: Investeringer Antall Prosent Ned 64 5,6 Stabilt ,2 Opp ,4 Ikke aktuelt ,8 Total ,9 Ikke besvart ,1 Sum Av de bedriftene som har besvart spørsmålet er det et stort flertall som forventer stabile investeringer. Det påpekes også at det er mer enn dobbelt så mange som forventer økte investeringer i forhold til de som forventer nedgang Hvordan vurderes utsiktene for 2019 sammenlignet med 2018 når det gjelder: Eksport Antall Prosent Ned 16 1,4 Stabilt 107 9,3 Opp 40 3,5 Ikke aktuelt ,7 Total ,9 Ikke besvart ,1 Sum Dette spørsmålet er det kun en mindre del av utvalget som svarer på. Av de i alt 153 bedriftene som har svart på dette, er det 40 som forventer å øke eksporten mens 16 forventer nedgang

18 Er det aktuelt for din bedrift å bli kontaktet av NAV vedrørende Rekruttering av nye medarbeidere Prosent Antall Rekruttere fra EU\EØS Antall Permittering, nedbemanning, omstilling Den nye IAavtalen (ny avtale i 2019) NAV`s digitale selbetjeningstjenester til arbeidsgivere Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Nei\ikke , , , , ,2 Ja ,8 43 3,7 63 5, , ,8 Total Det gis et rimelig positivt bilde av at bedriftene ser nytten i å ha kontakt med NAV. Særlig stort er ønsket om å lære mer om NAVs selvbetjeningsløsninger for arbeidsgivere, men også ifbm rekruttering ser bedriftene på NAV som en nyttig samarbeidspartner. Ønsker du å inkludere mennesker som har havnet utenfor arbeidslivet dvs. få mer informasjon fra NAV om mulighetene ved å delta i Inkluderingsdugnaden? Antall Prosent Nei ,5 Ja ,6 Total ,1 Ikke besvart ,9 Sum totalt Tabellen viser tydelig at mange, dvs. nesten 400 bedrifter av totalt i overkant av 800 som har svart på spørsmålet, er positive til å få mer informasjon.

19 Godt driv på Agder - Alle de store næringene på Agder regner med å ansette flere, og bedriftene forventer 2700 nye jobber det kommende året. Det ser rett og slett bra ut for arbeidsmarkedet på Agder, sier seniorrådgiver i NAV Agder, Egil Lindekleiv. Lindekleiv har flere tiårs erfaring fra NAV og tidligere fylkesarbeidskontoret i Vest-Agder, og har jobbet med bedriftsundersøkelser i både gode og onde dager i arbeidsmarkedet. I år kan NAV Agder for første gang kan presentere en bedriftsundersøkelse som ser Agderfylkene under ett. 823 bedrifter har svart på undersøkelsen, og det har svært positive resultater å melde: - Det er utrolig flott å se at alle de tunge næringene i Agder gjør det bra for tiden. -23 prosent av bedriftene er positive og sier du vil ansette flere. Det er alltid noen som sliter. 11 prosent sier de vil ha færre ansatte, men netto 12 prosent som vil ansette flere er veldig bra. Til sammen betyr dette så mye som 2700 nye jobber utover normal turnover. Både innen bygg og anlegg og helse og sosial er det store behov. Det er i tillegg veldig positivt å se at det er behov for økt bemanning innen produksjon av maskin og utstyr. Innenfor denne kategorien finner vi blant annet bedriftene som leverer til oljeindustrien. Her sier 50 % de vil øke bemanningen, mens ingen vil nedbemanne, forteller Lindekleiv. En internasjonal trend er at stadig flere jobber innenfor personlig tjenesteyting. Her kan Egil Lindekleiv fortelle at også Agder ser denne trenden tydelig i årets undersøkelse: - 25 prosent av disse bedriftene vil ansette flere. Dette er et segment som rommer mange ulike jobber, alt fra personlige trenere og idrettsledere til sjelesørgere. Det er veldig positivt å se at hele gruppen samlet gjør det så bra, sier Lindekleiv. Lindekleiv har i tillegg til å analysere svarene fra bedriftene undersøkt innen hvilke sektorer vi finner de fleste jobbene i Agder. 24,1 prosent av bedriftene jobber innen varehandel, mens andelen ansatte er på 13,7 prosent. Helse og sosial utgjør 16,1 prosent av bedriftene i Agder, men hele 26,1 prosent av arbeidstakerne jobber her. Med andre ord: I overkant av en av fire jobber på Sørlandet finnes innen helse og sosial. -Dette skjer til tross for markedstilpasning på sykehus og lavere budsjetter mange steder. I praksis viser det seg at de har behov for flere. Dette har vi også erfaring fra tidligere. Selv når budsjettene går ned innen helse og sosialsektoren, kan antall ansatte gå opp, sier Lindekleiv. Det har vært knyttet en del usikkerhet til hvilke konsekvenser den økende automatiseringen vil få for arbeidsmarkedet. NAVs nyeste omverdensanalyse, som ble publisert tidligere i år, avdramatiserte konsekvensene for det norske arbeidsmarkedet. Lindekleiv mener det heller ikke utgjør noen stor trussel for sysselsettingen på Sørlandet de kommende årene: -Når vi ser på sektorene som helse og sosial såkalte «trøste og bære yrker», er det varme hender og folk som kan prate med deg, vi vil trenge. Egil Lindekleiv (foto: NAV Agder)

20 Innenfor den andre store vekstnæringen, bygg og anlegg, kan noe mer bli automatisert, men dette ligger noen år fram i tid. Innen varehandelen, skjer det allerede en viss grad av automatisering. Du kan for eksempel scanne varene selv i noen butikker, men det er likevel ikke helt tomt for ekspeditører. For ungdom som i dag skal velge utdanning, er det mange muligheter. Egil Lindekleivs råd er først og fremst å følge egne interesser og evner. Og ikke minst å ta en utdanning og fullføre denne. - Utdanning eller fagbrev er kjempeviktig. Dette har Samlet vil vi altså trenge å ansette 2700 flere i jobb i Agder enn vi har i dag, hvis bedriftenes egne anslag stemmer. Er det realistisk å skaffe disse 2700 fra Sørlandet? -Vi vil finne en god del lokalt, en del vil være blant dem som har litt av kompetansen som trengs i bånn, men har byttet litt beite, og nå vil komme tilbake. Det vil imidlertid bli kamp om å få tak i den kvalifiserte arbeidskraften, dette kommer vi til å se enda tydeligere i årene som kommer. Når vi i tillegg har lavere fødselstall, kan vi på sikt komme i en situasjon der det ikke er nok til å rekruttere. Det er et kjent fenomen å hente sykepleiere fra Sverige og Danmark, men vi må også greie å rekruttere i Norge. Allerede i dag ser vi at kommunene har store problemer med å rekruttere nok sykepleiere, og det er i tillegg for få fastleger i flere kommuner. snudd helt de siste tiårene. For 50 år siden kunne % av alle jobber gjøres av ufaglærte, mens det i dag er stikk motsatt. Nå er bare % er jobber for ufaglærte og dette er det alle grunn til å tro at vil forsterke seg framover. Mitt råd til ungdom nå er å ta en utdanning du har lyst på, men det aller viktigste er at du fullfører utdanningen din. Hvis du i tillegg er fleksibel i forhold til hva du kan jobbe med og er villig til å flytte på deg, er min påstand at da vil du få jobb, sier Egil Lindekleiv.

21 NAVs bedriftsundersøkelse siste tiår En parameter som beregnes hvert år i bedriftsundersøkelsen er mangel på arbeidskraft. Mangelen beregnes ut fra det bedriftene melder i undersøkelsen, og dette danner grunnlaget for mangelen på arbeidskraft i hele fylket og landet. Ser vi på den estimerte mangelen på arbeidskraft for Aust - og Vest-Agder siden 2008 har bedriftsundersøkelsen vist at den evner å predikere ledighetsutviklingen i samme periode. Våren 2008 var Agder som resten av landet preget av optimisme etter flere år med sterk vekst. Arbeidsledigheten i april 2008 var på et historisk lavt nivå i senere tid og mangelen på arbeidskraft ble det året estimert svært høyt til 6000 nye ansatte. Men høsten samme år kom finanskrisen som førte til en dobling i ledigheten det neste året. Mangelen på arbeidskraft sank i 2009 til 2000 personer, en tredjedel av 2008 nivået. I 2011 steg forventningene igjen og ledigheten sank det påfølgende året. I årene etter var det langt lavere optimisme i bedriftsundersøkelsen og ledigheten steg hvert år frem til 2016, mye på grunn av fallet i oljepris i 2014, som førte til masseoppsigelser i oljerelaterte næringer. De siste tre årene har ledigheten falt kraftig, og det er en stigende mangel på arbeidskraft. Selv om den estimerte mangelen i 2019 ikke er på nivå med 2008, er det grunn til å tro at ledigheten vil holde seg på et nivå rundt 2 % også til neste år. Kanskje vi også vil oppleve at ledigheten synker under 2 % i det kommende året basert på optimismen i bedriftsundersøkelsen. Med så lav ledighet kan det imidlertid bli utfordrende å rekruttere den nye arbeidskraften som bedriftene på Agder har behov for. Mangelen på arbeidskraft per yrke (se side 15), avdekker at mesteparten av arbeidskraften bedriftene vil trenge er innenfor yrker som krever videregående fagutdanning. Hele 79 % av behovet for ny arbeidskraft er innen fagutdanning og bare 21 % er yrker som krever høyere utdanning.

22 I den forbindelse er det nærliggende å tenke på Agderfylkenes lærlinger som er i sluttfasen på sin fagutdanning. Kan disse dekke behovet for arbeidskraft det neste året? Svaret er negativt for de fleste yrker. I grafen under ser vi yrker med størst mangel og antall lærlinger i Agder i 2018.

23 Lærlingeløpet går fra to til to og et halvt år. Med andre ord er det bare om lag halvparten av lærlingene som avslutter læretiden med fagbrev hvert år. Det vil si at dersom lærlingene skulle dekket behovet, burde antallet lærlinger vært dobbelt så høyt som mangelen på arbeidskraft. Noen yrker er godt dekket av nye fagutdannede det kommende året. Helsefagarbeidere og elektrikere som tar fagbrev det neste året vil bidra godt for å dekke mangelen på arbeidskraft, mens bedrifter som trenger taktekkere og sveisere nok må ansette ufaglært arbeidskraft eller hente arbeidere fra andre fylker eller utlandet. Lav ledighet i Norge kan gjøre det krevende å rekruttere nye fagarbeidere nasjonalt. I de siste 5 årene har Agder hatt en betydelig andel sysselsatte med utenlandsk statsborgerskap. Hele personer (8 % av alle sysselsatte), i gjennomsnitt siste 5 år, har kommet fra utlandet til Agderfylkene for å jobbe. Arbeidere fra Polen er den klart største gruppen av utenlandske arbeider som har jobbet i Agder i de senere år, etterfulgt av Tyskland, Danmark, Litauen og Sverige. Flere av disse landene har hatt relativt høy arbeidsledighet i de siste 10 årene. Men ledigheten er fallende.

24 Både Polen og Tyskland har nå lavere ledighet enn Norge (1. kvartal 2019). Dette kan medføre at det blir vanskeligere å hente utenlandsk arbeidskraft for å dekke mangelen på arbeidskraft i Agder og Norge fremover. Inkluderingsdugnaden Regjeringens inkluderingsdugnad har som formål å få de som står lenger unna arbeidslivet tilbake i jobb. Dette er en viktig oppgave for NAV og dette kan kun løses gjennom et arbeidsliv som er med på dugnaden og vil ansette flere som i dag står lenger unna jobb på grunn av for eksempel helsemessige utfordringer eller har hull i CVen. NAV Agder har en betydelig mengde med arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne som kan være med å dekke mangelen på arbeidskraft i årene fremover. I underkant av personer er registrert hos NAV Agder per april En stor del av disse menneskene ønsker å komme i jobb. Dette er en arbeidskraftreserve som kan løse fremtidig mangel på arbeidskraft. Dersom flere arbeidsgivere legger til rette for det.

25 Pilene peker igjen oppover Etter noen tøffe år med nedbemanninger ser fremtiden nå lys ut for Boss Industri. Vi har som mål å bli like mange ansatte som vi var før krisen, sier daglig leder Elin Vatne. - Det var vanskelig i 2016 og 2017, sier Vatne. Vi var 42 ansatte i 2015, men måtte først sende mange i permittering. Deretter ble vi dessverre nødt til å si opp til sammen 15 ansatte. Vi er en familiebedrift, og har ingen «rike onkler» som kan stille opp i vanskelige tider. Derfor måtte mange av endringene også skje raskt. Heldigvis har ansatte vært forståelsesfulle, og noen har også frivillig gått ned i 50 prosent stilling, forteller hun. Framover dreier det seg altså om nyrekrutteringer. Bedriftens mål er å komme tilbake til samme bemanning som i 2015: Det er sveisere, maskinarbeidere, platearbeidere og industrirørleggere som først og fremst skal ansettes. -Vi trenger blant annet kvalifisert personell innenfor rørsveising, noe som er et relativt smalt felt. Her har vi slitt med å finne riktig kompetanse lokalt og i noen I likhet med mange andre bedrifter innen industri og bygg tilfeller måttet leie inn arbeidskraft fra Danmark, forteller og anlegg, peker pilene igjen oppover for den Elin Vatne. tradisjonsrike Vågsbygdbedriften. I dag er fokuset på Selv om Bedriftsundersøkelsen varsler lysere tider, er det nyrekruttering framfor oppsigelser. også utfordringer på arbeidsmarkedet i Agder. - Nå trenger vi flere ansatte for å få opp aktiviteten. Med Landsdelen har en høy grad av utenforskap. Mennesker tanke på dette, ansatte vi nylig en forretningsutvikler. som har helsemessige utfordringer som ikke gjør dem i Dette er en nyopprettet stilling. Vi har en forholdsvis stor stand til å jobbe fullt, er blant dem som ikke administrasjon, blant annet med egen sveisekoordinator nødvendigvis har lettere for å komme i jobb, selv når og frosio overflatebehandlingsinspektør. Vi har tre ISO - arbeidsmarkedet er godt. sertifiseringer, en av disse er for bærende konstruksjoner. -Boss Industrier har tidligere gitt folk som har falt utenfor Det var avgjørende da vi fikk i oppdrag å lage en gangsjansen i bedriften, men vi mener det er viktig at NAV og sykkelbro i tillegg til en hengebru i Oslo. Sammen følger ordentlig opp for at man skal lykkes å få med blant annet Oslo kommune mottok vi i 2017 Norsk mennesker i varig jobb sier daglig leder Elin Vatne i Boss Stålkonstruksjonspris for disse broene. Industri. Til tross for de tøffe årene med nedbemanninger, har Boss Industri klart å beholde viktig kjernekompetanse. Bedriften har nå større oppdrag innenfor ulike sektorer, blant annet reparasjon av sveisearbeidene til Kristiansand kommunes renseanlegg på Odderøya, og oppussing av kanonmuseet på Møvig. -Vi trenger flere bein å stå på, så vi ikke blir for hardt rammet av nedturer i oljebransjen. De trange tidene har fått oss til å tenke kreativt og se bredere ut enn vi gjorde tidligere, sier Vatne. Elin Vatne v/boss Industri Foto: NAV Agder

26 Store muligheter for lærlinger Det er stor optimisme på opplæringskontorene innenfor bygg- og anlegg. Samtidig ønsker de å utvide samarbeidet med NAV slik at flere unge med psykiske problemer kan få tilrettelagt jobber innenfor bransjen. Det er stor byggeaktivitet på Agder, både innen husbygging og infrastruktur. Her fra siste byggetrinn på Tangen i Kristiansand (Foto: NAV Agder) Bedriftsundersøkelsen 2019 viser høy aktivitet i bygg og anleggsindustrien på Agder. Bedriftene melder om et stort behov for arbeidskraft, og da er det særlig etterspørsel etter arbeidere med fagbrev. Hele 28% av bedriftene i denne sektoren forventer økning i antall ansatte, og totalt anslår bedriftene at det trengs 825 flere arbeidstakere det neste året personer. Aller størst er behovet innen tømrere og snekkere, der det trengs 300 nye, etterfulgt av rørleggere og VVS-montører, der bedriftene forventer å ansette 200 nye. Oppgangen og optimismen på arbeidsmarkedet merkes også godt av dem som jobber med utdanning og lærlingeplasser: FAKTABOKS Fagutdanningen i Norge er samarbeid mellom utdanningssektoren og bedriftene. Fagbrev eller svennebrev oppnår man ved å fullføre et yrkesfaglig utdanningsprogram og i tillegg være lærling i en bedrift. Avhengig av typen fagbrev, er det vanligste å ta to år på skole og to år i bedrift for så å ta svenneprøve eller

27 -Vi ser stor optimisme blant våre medlemmer, og har en relativt god balanse mellom tilgangen på lærlinger og lærlingeplasser. Vi ser likevel at økt etterspørsel medfører at bedriftene kompenserer eventuelle mangler ved å rekruttere lærling-kandidater fra gruppen som har valgt allmennfaglig påbygging, og som kanskje finner ut at dette blir for teoretisk. Av våre 130 lærlingkontrakter 2018 var jo et kjempeår, men vi ser også at det er litt roligere i år, noe som egentlig passer godt. Vi får signaler om økning etter dette, sier Hansen. Både Tønnesen og Hansen og ser både behovet for økt fleksibilitet i samarbeidet med NAV. -Innen tømrerfaget, i vårt området, vil jeg anta at fem til Rune Hansen i Rørentreprenørenes Opplæringskontor (tv) og Roald Tønnesen, leder for Opplæringskontoret for tømrerfaget (Foto: NAV Agder) utgjør denne gruppen mellom 8 og 10 %, forteller Roald Tønnesen, leder for Opplæringskontoret for tømrerfaget i Kristiansand. Rune Hansen i Rørentreprenørenes Opplæringskontor ser det samme innenfor sine områder: -Vi ser også at selv om det var noe færre kandidater i 2018, vil det skje en økning fremover og i 2020 tyder søkningstallene til videregående skoler på det da vil være flere lærlinger å plasseres ut i bedrift. Markedet ser ut til å være klare til å ta imot disse. seks personer som nå er i ferd med å ta et fagbrev, har fått bistand til dette i samarbeid med NAV, sier Tønnesen. -Fleksibilitet er svært viktig i forhold til samarbeidet med NAV. Utfordringene til de som har behov for hjelp blir stadig større. Vi ser særlig at det blir vanskelig å fullføre utdanningen for unge gutter som sliter både med psykiske og sosiale utfordringer. I disse sakene er et godt samarbeid med NAV spesielt viktig.

28 Tilgangen på rett kompetanse varierer på Agder Grimstad kommune er blant de få heldige kommunene, som ikke sliter med rekruttering av sykepleiere. I Flekkefjord er er situasjonen en helt annen. På tross av at det er stor etterspørsel etter kvalifisert arbeidskraft innen helsesektoren, er ikke bildet så ensidig dystert som man gjerne får inntrykk av. I enhet for hjemmetjenester og rehabilitering i Grimstad kommune, er dekningen god. Enhetsleder Kari-Anne Johnsen viser til at kommunen har mange gode og kvalifiserte søkere til faste stillinger. Utfordringer er først og fremst knyttet til kortidsvikariater og timefravær. Disse utfordringene forsøker man å unngå i fremtiden gjennom nye turnusordninger som skal bidra til å senke behovet for kortsiktige løsninger. Johnsen mener en rekke ulike faktorer bidrar til kommunens gunstige situasjon. Grimstad en tilflyttingskommune. Det finnes sykepleierutdanning i kommunen, noe som bidrar til at det finnes tilgjengelig kompetanse. I tillegg har kommunen en relativt gunstig demografisk sammensetning. Dette har ført til at eldrebølgen kommer litt senere enn i en del andre kommuner. Kommunen regner likevel med at det vil bli vanskeligere i årene fremover. Foto: Grimstad kommune Grimstad har en forventet økning av andelen eldre i årene som kommer. Samtidig oppleves det som noe vanskeligere å rekruttere nå, enn for noen år siden. Enhetslederen har inntrykk av at kommunen fremstår som en attraktiv arbeidsplass, som tiltrekker seg både lokale arbeidssøkere og de som velger å flytte til byen. For å avhjelpe utfordringene i sommersesongen tilbyr Grimstad med bonus for å tiltrekke seg kandidater. Sykepleierutdanningen gir i tillegg god tilgang til 2 og 3. års studenter som kan ta ekstravakter. Flekkefjord er en av kommunene som i årets bedriftsundersøkelse har svart at de har behov for kvalifisert helsepersonell. Særlig har jakten på sykepleiere vært en utfordring for sørlandsbyen vest i fylket. -Behovet for sykepleiere er særlig stort, sier kommunalsjef for helse og velferd, Inger Marethe Egeland i Flekkefjord Kommune. -På tross av stort fokus på rekruttering mangler vi både kompetanse og personell, og vi har for tiden 8-10 ubesatt sykepleierstillinger. Kommunen har forsøkt en rekke ulike tiltak for å komme i havn med bemanningen. Vi er opptatt av både å rekruttere og beholde, sier Egeland. Flekkefjord kommune har også sett ut av landet. Sammen med EURES tjenesten i NAV og Sykehuset i Flekkefjord har kommunen deltatt på rekrutteringsmesser både i Nederland og Danmark. -Foruten å friste med stabile og trygge jobber,

29 rekrutteringstilskudd og norsk natur, har et annet tiltak har vært gratis bolig til aktuelle kandidater. Dette har skapt interesse, og vi hadde søkere, men de valgte å takke nei når de fikk tilbudet, forteller Egeland. Flekkefjord samarbeider med Karriere Lister om prosjektet «fra assistent til helsefagarbeider», og over 30 assistenter har nå enten fått fagbrev eller har bestått teorien og er i gang med å samle timer. I tillegg til å være aktiv på rekrutteringsfronten overfor ferdig utdannede sykepleiere har kommunen hatt prosjektet «fra helsefagarbeider til sykepleier» hvor det ble lagt til rette for at flinke helsefagarbeidere i kommunen kunne gjennomføre desentralisert sykepleierstudium. Politisk ledelse satte av midler til stipend, men dessverre var det kun en av de rundt 20 som var interessert som søkte og fikk plass. Et tredje tiltak er å redusere behovet for oppgaver som krever sykepleiere. Gjennom nye teknologiske løsninger som for eksempel avstandsoppfølging og medisindispensere, kan vi redusere behovet for tilsyn og dermed bruke personalet der hvor de trengs mest, sier Egeland. Flekkefjord kommune jobber også med «rett kompetanse på rett sted til rett tid» og er i gang med et samarbeid mellom sykehjem og hjemmetjeneste på natt som gjør det mulig å ta inn vernepleier på noen av vaktene i hjemmesykepleien mot at sykepleiere på sykehjem tar ansvar for oppdrag i hjemmene som krever sykepleier. -Utfordringene er på personalsiden er likevel store, og behovet vil ikke bli mindre med årene. Den demografiske utviklingen, og det faktum at flere nå kan bo lengre hjemme øker trykket på kommunehelsetjenesten. Heldigvis har den medisinske utviklingen gjort at mange flere nå lever lengre med alvorlige lidelser, og mange flere av disse har nå muligheten til å bo hjemme lengre. Vi ser også at stadig flere yngre får behov for omfattende hjelp. Dette fører til at selv om vi lever lenger og blir friskere, så vil behovet for helsepersonell ikke vil avta med årene, mener Egeland. I dag løser kommunen deler oppgavene sine ved hjelp av innleid arbeidskraft. Selv om dette er til god hjelp, åpner det for nye problemstillinger. -Ved å måtte basere deler av driften på innleid arbeidskraft som bare er der i kortere perioder, mister vi viktig kontinuitet og kompetanse, sier kommunalsjef for helse og velferd, Inger Marethe Egeland i Flekkefjord Kommune. Foto: Flekkefjord Kommune

30 Tjenester til arbeidsgivere Arbeidsplassen.no Arbeidsplassen er NAVs nye møtested for jobbsøkere og arbeidsgivere. Her får du enkelt oversikt over arbeidsmarkedet. På arbeidsplassen.no har NAV samlet nye tjenester som legger til rette for at arbeidsgivere og jobbsøkere kan finne hverandre på en enkel måte. Jobbsøkere kan gjøre seg synlig for arbeidsgivere og søke etter ledige stillinger, og du som er arbeidsgiver kan finne den kompetansen du trenger. Tjenestene på Arbeidsplassen eies av NAV og er kostnadsfrie. Når du er innlogget kan du utlyse stillinger og søke etter kandidater i Norges største database med jobbsøkere. Du finner den på Rekrutteringskontakter Har du lyst til å bidra til inkluderingsdugnaden, eller er det vanskelig å finne den kompetansen du trenger? NAV Agder har rådgivere i alle lokalkontorene som kan hjelpe til med rekruttering, formidling og omstilling. Våre rådgivere bistår din bedrift med å finne kompetansen dere har behov for, og kjenner til lokale forhold. Vi gir individuelt tilpassede tjenester til din bedrift, samt rekruttere kandidater lokalt, regionalt, nasjonalt og fra Europa. Nedenfor finner du kontaktinformasjon til din lokale rekrutteringskontakt. Rekrutteringskontakter i Agder NAV Arendal Lisbeth Hushovd Lisbeth.Hushovd@nav.no Frode Conradi Valvik Frode.Conradi.Valvik@nav.no Helene Lie Seljåsen Helene.Lie.Seljasen@nav.no

31 Rekrutteringskontakter i Agder NAV Arendal NAV Birkenes Gry Larssen Gry.larssen@nav.no Lillien Vera Hågensen Lilien.Vera.Hagensen@nav.no Sada Majic Sada.Majcic@nav.no NAV Bygland NAV Evje og Hornnes NAV Farsund Else Mari Lind Langerak Else.Mari.Lind.Langerak@nav.no Milena Popovic Milena.Popovic@nav.no Paal Meyer Paal.Meyer@nav.no NAV Flekkefjord NAV Froland og Åmli Finn Tore Thorsen finn.tore.thorsen@nav.no Bente Tjørsvaag Bente.Tjorsvaag@nav.no Thor Oskar Eppeland Thor.Oskar.Eppeland@nav.no

32 Rekrutteringskontakter i Agder NAV Gjerstad NAV Grimstad Karin Løite Hekgesen Karin.Loite.Helgesen@nav.no Mari B. Felix Mari.Felix@nav.no Erik Aas Melhus Erik.Aas.Melhus@nav.no NAV Grimstad NAV Iveland Eli Skaug Syvertsen Eli.Skaug.Syvertsen@nav.no Paal Meyer Paal.Meyer@nav.no NAV Kristiansand Aleksandra Cyganska Aleksandra.Cyganska@nav.no Øyvind Leirkjær Støve Oyvind.Leirkjer.Stove@nav.no Helle Hartvigsen Helle.Hartvigsen@nav.no

33 Rekrutteringskontakter i Agder NAV Kristiansand Leif S. Tindvik Leif.S.Tindvik@nav.no Irene Erland Irene.Erland@nav.no Karina Riste Karina.Riste@nav.no Kirsti Berg Damsgaard Kirsti.Berg.Damsgaard@nav.no Cecilie Sørum Cecilie.Sorum@nav.no Helene Ebeltoft Helene.Ebeltoft@nav.no Stine Spjelkaviknes Stine.Spjelkaviknes@nav.no Svånaug Hanto-Mikalsen Svanaug.Hanto-Mikaelsen@nav.no

34 Rekrutteringskontakter i Agder NAV Kvinesdal NAV Lillesand Tor Arve Barøy Tor.Arve.Baroy@nav.no Johnny Håbesland Johnny.Habesland@nav.no Sølve Andrè Bjørndal Solve.Andre.Bjorndal@nav.no NAV Lyngdal og Hægebostad NAV Mandal og Lindesnes Hilde Nesvik Nilssen Hilde.Nesvik.Nilssen@nav.no Kristian Vaksvik Kristian.Vaksvik@nav.no Katrine Langseth Katrine.Langseth@nav.no NAV Risør NAV Sogndalen Lill Torunn Tjelta Lill.Torunn.Tjelta@nav.no Mona Rambo Mona.Kristine.Stray.Rambo@nav.no Thorvald Riise Stusvik Thorvald.Riise.Stusvik@nav.no

35 Rekrutteringskontakter i Agder NAV Søgne NAV Tvedestrand Espen Øen Espen.Oen@nav.no Gry Helen Nævisdal Gry.Helen.Nevisdal@nav.no Camilla Myrslo Lillegaard Camilla.Myrslo.Lillegaard@nav.no NAV Valle NAV Vegårshei NAV Vennesla Liv Bratlie Løyland Liv.Bratlie.Loyland@nav.no Marita Syvertsen Olsen Marita.Syvertsen.Olsen@nav.no Tore Johnny Domingos Tore.Johnny.Domingos@nav.no

36 NAV Agder Postboks 1853, Stoa 4858 ARENDAL