Landskap, nærmiljø, friluftsliv

Transkript

1 DETALJREGULERING, planid 2107 COWI Landskap, nærmiljø, friluftsliv Prosjekt: Fv. 47 Åkra sør-veakrossen FAGRAPPORT Kommune: Karmøy Region vest Dato:

2 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 2 DOKUMENTINFORMASJON Rapporttittel: Statens vegvesen, fv. 47 Åkra sør-veakrossen Fagrapport for virkninger på landskapsbilde, nærmiljø og friluftsliv Dato: Utgave: Versjon 5.0 Filnavn: Oppdragsgiver: Kontaktperson hos Statens vegvesen: Utfører: Prosjektleder COWI AS: Utarbeidet av: Sidemannskontroll: Godkjent av: RAP-LARK-NFRI-Fagrapport.docx Statens vegvesen Kjetil Medhus COWI AS Knut Ekseth May Britt Vikingstad, fagansvarlig landskapsbilde og Anette Flesjø Storsveen, fagansvarlig nærmiljø og friluftsliv samt fagansvarlig landskapsbilde for tilførselsveg 1. Anette Flesjø Storsveen for landskapsbilde og May Britt Vikingstad for nærmiljø og friluftsliv. Nerijus Vaitkus for landskapsbilde for tilførselsveg 1 og Kristin Moldestad for nærmiljø og friluftsliv for tilførselsveg 1. Werner Grønås

3 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 3 INNHOLD 1 Sammendrag 4 2 Bakgrunn Om prosjektet Beskrivelse av tiltaket 10 3 Innledning fagrapport Om rapporten Tidligere planer og utredninger Dagens situasjon overordnet 16 4 Tiltakets virkninger Generelt for hele strekningen Ådlandskrysset Myrdal, alternativ Ådland Myrdalvegen, Alternativ Myrdal Killingtjørnkrysset, begge alternativer Killingtjørn Veakrossen, begge alternativer Tilførselsveg Tilførselsveg Støy 45 5 Avbøtende tiltak innarbeidet i planforslaget Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv 48 6 Sammenligning av alternativer Vurderingsmetodikk Alternativ 1 sammenlignet med KDP Alternativ 2 sammenlignet med KDP Alternativ 2 sammenlignet med alternativ Referanser og kilder Referanser Kilder 55

4 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 4 1 Sammendrag COWI AS er engasjert av Statens vegvesen for å utarbeide reguleringsplan og byggeplan for ny fv. 47 mellom Åkra sør og Veakrossen. Prosjektet er en del av Haugalandspakken og vil være en del av ny fv. 47 på Karmøy. Reguleringsplanen er utarbeidet i to alternativer. Alternativ 1 er i stor grad sammenfallende med gjeldende kommunedelplan (KDP), men med forbedrede løsninger. I alternativ 2 vil strekningen vist i KDP mellom Myrdalvegen og Ådland utgå. Dagens fv. 47 mellom Ådland og Grindhaugvegen samt Myrdalvegen vil inngå som del av hovedvegnettet. Rapporten beskriver virkninger av planforslaget på landskapsbilde, nærmiljø og friluftsliv for de to alternativene. Rapporten gir også en vurdering av aktuelle tiltak som er innarbeidet for å forbedre planforslaget for temaene. Områdene øst for bebyggelsen på Åkra og vest for Åkramarka består av et stort sammenhengende og helhetlig natur- og kulturlandskap med få tekniske inngrep. Området utgjør en sammenhengende grønnstruktur. I begge alternativene vil vegen splitte opp og redusere kvaliteter i dette landskapet og friluftsområdet, samt begrense tilgjengeligheten og redusere opplevelsesverdien. Det er foreslått avbøtende tiltak for å redusere negative virkninger av tiltaket. Disse er innarbeidet i vegmodeller, plankart og planbestemmelser for å ta hensyn til temaene landskapsbilde og nærmiljø og friluftsliv. COWI har utarbeidet egen rapport som beskriver ulike kompenserende tiltak for naturmangfoldet i området. I rapporten beskrives også virkninger for fagtemaene for ulike tunnelalternativer gjennom et område ved Breibakken Landskapsbilde I løpet av planprosessen er vegestetiske tiltak innarbeidet i planforslaget i egen fagmodell for landskap. Det er egne planbestemmelser som sikrer at arealer benyttet til midlertidige anleggs, - rigg, - og tiltaksområder tilbakeføres til dagens tilstand etter at anleggsarbeider for veganlegget er avsluttet. Ved istandsettelse av sidearealer er det planlagt gode overganger mot eksisterende terreng. Det er utarbeidet retningslinjer for landskapstilpasninger og formingsprinsipper som gir anbefalinger for detaljprosjektering av sideterreng, bruk av vegetasjon, utforming av konstruksjoner, massedeponier og istandsetting av arealer som berøres i anleggsperioden. Retningslinjene framkommer i notat, datert Begge alternativer Vegtiltaket vil føre til store terrenginngrep og fremstå som en visuell og fysisk barriere i landskapet. For strekningen mellom Fagerlandsvegen i sør og Killingtjørnkrysset i nord og langs tilførselsveg 1 vil støyvoller forsterke den visuelle barrierevirkningen.

5 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 5 For strekningen nord for Killingtjørnkrysset vil fjellskjæringene gjennom Breibakken, Kjerfjellet og Simåvaren bli en barriere og føre til store inngrep i landskapet. Naturreservatet ved Heiavatnet vil ikke bli fysisk berørt, men veganleggets fjellskjæringer vil være synlig sett fra dette området. Inngrepene vil flere steder forringe de estetiske kvalitetene og redusere landskapets opplevelsesverdi betydelig. I planforslaget er ny fylkesveg foreslått noe nærmere vest, mot bebyggelsen, enn i gjeldende KDP. Dermed er veganlegget trukket i utkanten av de verdifulle landskapsområdene i sør og utenfor Killingtjørn. I alternativ 1 der ny fylkesveg går i utkanten av delområdet Nettå jordbruksmosaikk som er vurdert til å ha stor verdi, vil likevel landskapskvalitetene bli vesentlig redusert. Toplanskryss ved Killingtjørn er planlagt slik at det i mindre grad berører våtmarksområdet enn i gjeldende KDP, men kryssområdet vil gi store landskapsinngrep og fremstå visuelt dominerende også sett på avstand, og dermed forringe de estetiske kvalitetene. Veakrossen er i dag preget av store inngrep, og på tross av stor utstrekning av vegkrysset, er tiltaket ikke vurdert til å føre til vesentlig reduksjon av de estetiske kvalitetene i området. Virkningene av tiltaket for tilførselsveg 1 og 2 anses å ikke være vesentlige for landskapsbilde fordi tiltaket er planlagt i landskapsområde med liten verdi. Av hensyn til landskapsbilde har en flere steder foretrukket kryssinger i form av underganger, da bruløsninger generelt fremstår mer dominerende og gir større arealbeslag. Innenfor verdifulle landskapsområder, slik som Nettå jordbruksmosaikk, og i områder med dyrket mark, er det ikke avsatt areal til anleggs- og riggområde. Her bør rigging foregå innenfor arealer satt av til øvrige samferdselsformål. Alternativ 2 Ny fylkesveg sør for Åkravegen vil i dette alternativet gå gjennom et landskapsområde med liten verdi, og landskapskvalitetene påvirkes ikke som følge av tiltaket. Tiltaket vil medføre landskaps- og terrenginngrep innenfor det bebygde området som kan redusere de estetiske kvalitetene, men siden tiltaket ikke vil endre landskaps-karakteren, er det vurdert til å ikke ha betydning for temaet. Alternativet vil ikke berøre eller påvirke det verdifulle landskapsområdet Nettå jordbruksmosaikk sør for Myrdalvegen, som er vurdert til å ha stor verdi Nærmiljø og friluftsliv Begge alternativer Det nye veganlegget vil bli en barriere mellom dagens bebyggelse i vest og friluftsområdene i øst og veganlegget er planlagt på tvers av dagens nett av adkomst- og turveger. Mange av disse forbindelseslinjene ivaretas med kryssinger i begge alternativene i planforslaget, da det er foreslått flere planfrie kryssinger for kjørende og for mjuke trafikanter for å minimere barrierevirkningen av ny fylkesveg 47. Dette gjelder kjøreveg for Åkravegen og Aureivegen. Det foreslås også planfrie kryssinger for turveger ved Årvollsåna på nordre tilførselsveg, ved Mariaskogen nord for Killingtjørn og ved Veakrossen.

6 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 6 Nord for Mariaskogen og Killingtjørnkrysset er det planlagt vilt-/bekkekryssing under ny veg, som også vil kunne benyttes av turgåere. I tillegg er det planlagt feunderganger øst for Breibakken og sørvest for Veakrossen ved Haringstad. Det foreslås også planfri kryssing for turveg ved Myrdalskrysset. Denne blir sentral i forbindelse med sammenheng fra planlagt grøntdrag fra Tjøsvollvatnet og langs Årvollsåna til marka. Foreslåtte kryssinger sikrer at viktige turforbindelser opprettholdes. I planforslaget er veganlegget plassert lengre vest enn det som fremgår av kommunedelplanen. Dermed blir Killingtjørn bevart, og friluftsområdet rundt tjørnet blir noe mindre oppsplittet enn i gjeldende KDP. I tråd med gjeldende KDP er ny fylkesveg mellom Killingtjørn og Veakrossen planlagt sørøst og øst for naturreservatet ved Heiavatnet. Det sammenhengende friluftsområdet her blir som følge av dette delt av veganlegget og kan dermed miste noe av sin attraktivitet som tur- og rekreasjonsområde. Generelt vil tur- og friluftsområder langs nytt veganlegg få høyere støynivå enn i dag. Ved gjennomføring av planforslaget vil det bli nærføring av nytt veganlegg for eksisterende boligområder på vestsiden av ny fylkesveg og langs tilførselsveg 1. Dette er områder som i dag ligger perifert i fra dagens hovedvegnett og som følge av planforslaget vil grense til ny hovedveg med betydelig trafikkmengde. Engvegen vil få begrenset trafikkbelastning i begge alternativene. Det er i planforslaget foreslått støyskjermingstiltak i form av støyvoller og støyskjermer slik at eksisterende boliger i all hovedsak blir liggende utenfor gul støysone. For boliger øst for ny fylkesveg og langs Engvegen som blir liggende innenfor gul støysone, foreslås lokale støyskjermingstiltak. Det er egne planbestemmelser som sikrer at nasjonale retningslinjer for støy i arealplanlegging, T-1442, legges til grunn for vurdering av støyskjermingstiltak og støy i anleggsperioden. I planbestemmelsene er det stilt krav om gjennomføring av tiltak i anleggsperioden for trafikksikker fremkommelighet for fotgjengere og syklister langs og på tvers av anleggsområdet. Videre etableres det trafikksikre kryssingsmuligheter for turgåere på tvers av anleggsområdet ved Myrdalskrysset og Åkravegen i hele anleggsperioden. Alternativ 1 I alternativ 1 er det i tillegg foreslått planfrie kryssinger for kjørende og for mjuke trafikanter ved Fagerlandvegen og Nordre Ådlandsveg. Turgåere vil også kunne benytte planlagt feundergang ved Medhaugvegen og Søre Ådlandsveg. Ved Ådlandskrysset er det planlagt planskilt kryssing med gang- og sykkelvegbru. Sør for Myrdalskrysset vil sideveger øst for ny fv. 47 binde sammen flere av kryssingene. I alternativ 1 vil trafikken langs dagens fylkesveg bli betydelig redusert. Også TFV2 vil få begrenset trafikkmengde i alternativ 1. Alternativet vil minske trafikkulempene i eksisterende bebyggelse og i Åkrehamn. En sterk reduksjon av trafikken gir positive virkninger for nærmiljøet langs dagens fylkesveg, med

7 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 7 forventet økt trygghetsfølelse, forbedret fremkommelighet og reduserte støy- og støvplager. Alternativ 2 Med tanke på friluftsliv, vil det være uheldig at barriereeffekten dagens fylkesveg har mellom bebyggelsen og Åkrasanden opprettholdes på grunn av mangel på trafikkavlastning. Samtidig fører alternativet til at barrieren ny fylkesveg vil utgjøre på strekningen mellom Ådland og Myrdal i gjeldende KDP vil opphøre. For nærmiljøet gir alternativet svært negative virkninger, da alternativet ikke gir den trafikkavlastning som gjeldende KDP gir. I alternativ 2 vil ikke eksisterende FV 47 få trafikkavlastning på strekningen fra Ådland til Grindhaugvegen. Trafikkmengdene vil bli omtrent de samme som om ingen nye veger ble bygd, men trafikken vil i større grad vil bli preget av gjennomkjøring. Dette blir enda mer fremtredende for Grindhaugvegen, som i dag har begrenset trafikk. Grindhaugvegen vil få betydelig økt trafikkmengde, og økt fartsgrense til 50 km/h. Den delen av Grindhaugvegen som går fra Myrstien, og til Myrdalvegen, faller innunder plangrensen med foreslåtte tiltak. I alternativ 2 er det innenfor planområdet planlagt parallell sykkelveg med fortau på sørsiden av tilførselsveg 2. Det er planlagt kryssing i gangfelt, slik at det ikke er lagt opp til planskilte kryssinger for mjuke trafikanter på strekningen. Mangel på trafikkavlastning fører til at trafikkulempene i eksisterende bebyggelse og i Åkrehamn vil bli opprettholdt, med negative virkninger for nærmiljøet. Alternativ 2 utenfor planområdet På grunn av forventet trafikkmengde og krav til vegstandard, gjør Alternativ 2 det nødvendig å gjennomføre tiltak også utenfor planområdet, langs de eksisterende vegene som da vil inngå som del av hovedvegnettet/omkjøringsvegen. I tillegg til at eksisterende fylkesveg ikke får trafikkavlastning, vil Grindhaugvegen få betydelig økt trafikkmengde, og høyere fart, med fartsgrense planlagt til 50 km/h. Nødvendige tiltak må framkomme i egen reguleringsplan. Nødvendige tiltak er vurdert til å være etablering av gs- veg parallelt med Grindhaugvegen, utviding av vegbredden i kryssområdene og sanering av en rekke avkjørsler langs dagens fv. 47 mellom Ådland og Grindhaugvegen, samt etablering av et omfattende lokalvegsystem. Alternativet er vurdert til å ikke gi rom for planskilte kryssinger for mjuke trafikanter på den strekningen av omkjøringsvegen som er utenfor planområdet. Det har blitt gjort en opptelling som viser at nærmere 200 eiendommer berøres langs Grindhaugvegen og eksisterende fv. 47, dersom alternativ 2 skal reguleres.

8 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV Sammenligning av alternativer Alternativ 1 sammenlignet med KDP Alternativ 1 er hovedsakelig i tråd med gjeldende KDP, men er vurdert til å være noe forbedret (+) både for landskapsbilde og for friluftsliv, med de avbøtende tiltak som er innarbeidet i planforslaget. For nærmiljø er samlet vurdering at alternativ 1 er uendret (0) fra KDP. Alternativ 2 sammenlignet med KDP For landskapsbildet gir alternativ 2 en stor forbedring (+++) sammenlignet med gjeldende KDP, da planforslaget ikke fører til inngrep i det verdifulle landskapsområdet Nettå jordbruksmosaikk sør for Myrdal. For friluftsliv er samlet vurdering at alternativ 2 er noe forbedret (+), da det er innarbeidet krysningspunkter for å minimere barriereeffekten av nytt veganlegg, samt at barrieren ny fylkesveg vist i KDP vil utgjøre på strekningen sør for Myrdal unngås. For nærmiljø er samlet vurdering at alternativ 2 vil gi betydelig forverring (---) sammenlignet med KDP, da en ikke oppnår de positive konsekvensene med trafikkavlastning gjennom sentrale nærmiljøområder på Åkra. Alternativ 2 sammenlignet med alternativ 1 For landskapsbildet gir alternativ 2 en stor forbedring (+++) sammenlignet med alternativ 1, da planforslaget ikke fører til inngrep i det verdifulle landskapsområdet Nettå jordbruksmosaikk sør for Myrdal. For friluftsliv er samlet vurdering at alternativ 2 er ubetydelig til noe forbedret (0/+) sammenlignet med alternativ 1, da en i alternativ 2 ikke får barriereeffekten som ny fylkesveg vil få i alternativ 1 for strekningen sør for Myrdal til Ådland, men samtidig opprettholdes barrieren dagens fylkesveg utgjør mellom bebyggelsen og Åkrasanden. For nærmiljø er samlet vurdering at alternativ 2 er en betydelig forverring (---) sammenlignet med alternativ 1, da en ikke oppnår de positive konsekvensene med trafikkavlastning gjennom sentrale nærmiljøområder på Åkra. For tilførselsveg 2 er det stor forskjell på trafikkbelastning mellom alternativ 1 og 2; Myrdalvegen/Grindhaugvegen vil i alternativ 2 få betydelig økt trafikkmengde og høyere fartsgrense sammenlignet med alternativ 1.

9 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 9 2 Bakgrunn COWI AS er engasjert av Statens vegvesen for å utarbeide reguleringsplan og byggeplan for ny fv. 47 mellom Åkra sør og Veakrossen. Rapporten beskriver virkninger av planforslaget for alternativ 1 og alternativ 2 for fagtemaene landskapsbilde og nærmiljø og friluftsliv. Rapporten omtaler også hvilke tiltak som er foreslått i planforslaget for å minimere negative virkninger av planforslaget. I planbeskrivelsen er det tatt med et sammendrag av denne rapporten. I denne fagrapporten er bakgrunnen for konklusjonene i sammendraget utdypet og begrunnet. Fagrapporten følger planbeskrivelsen som et vedlegg. 2.1 Om prosjektet Prosjektet er en del av Haugalandspakken og vil være en del av ny fv. 47 på Karmøy. Statens vegvesen er parallelt med dette prosjektet i gang med kommunedelplan for videreføring av veganlegget fra Veakrossen til E134 Flyplassvegen. Hovedmål for Haugalandspakken Haugalandspakken er en utbyggings- og finansieringsplan med sikte på utvikling av transportsystemet på Haugalandet. Haugalandspakken omfatter hovedsakelig en standardheving av de to viktigste transportårene gjennom regionen: E134 mellom Haugesund og Etne og Fv 47 gjennom de syv involverte kommunene. Det er også aktuelt å gjennomføre tiltak på E39 og på fylkesvegene. Delmål: Å oppnå en mer effektiv og miljøvennlig vegtransport Å redusere veksten i biltrafikken i byområdet Å redusere tallet på trafikkulykker og støyplager som resultat av vegtrafikken Å utvikle et tilrettelagt og velfungerende transportsystem for alle brukergrupper, blant annet ved å styrke kollektivtransporten og bygge nye sykkel- og gangveger Målsetting for reguleringsarbeidet De generelle hovedmålene nevnt over gjelder alle prosjektene i Haugalandspakken. Med utgangspunkt i disse og overordnet målsetting i kommunedelplanen er det utformet egne mål for reguleringsarbeidet: Omkjøringsvegen skal ha standard og funksjon som hovedveg, med god framkommelighet og høy trafikksikkerhet. Vegen skal i størst mulig grad avlaste dagens veg mellom Veakrossen og Ådland, og bidra til at trafikken flyttes over til ny veg

10 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 10 Vegsystemet skal bidra til et bedret bomiljø med redusert støy og lokal luftforurensning i eksisterende og nye boligområder langs eksisterende fylkesveg, gi bedre trafikksikkerhet, og færre ulykker og nestenulykker Vegsystemet skal legge til rette for at det kan skapes et trivelig, levende sentrum med vekt på estetikk, utemiljø, universell utforming og bomiljø Vegsystemet skal legge til rette for bedre tilkomst til industri- og næringsområdene Vegen skal være tilpasset og samordnet framtidig areal- og tettstedsutvikling i influensområdet Vegsystemet skal gi grunnlag for effektiv kollektivdekning, gode gangsykkelforbindelser og et godt lokalvegnett i området 2.2 Beskrivelse av tiltaket Planforslag med to alternativer Prosjektet omfatter bygging av ny fv. 47 med tilhørende sidevegnett og kryssområder. Som følge av Kommunal- og moderniseringsdepartementet sine forutsetninger i vedtak som framgår av brev datert er reguleringsplanen utarbeidet i to alternativer. På Figur 2-1Figur 2-1 framgår hvilke deler av veganlegget som omfattes av de to alternativene: Figur 2-1 Veganlegg som omfattes av alternativ 1 og 2

11 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 11 Begge alternativer sammenfallende strekninger og kryssområder er vist med grønn linje. Alternativ 1 strekninger og kryssområder som omfattes av planforslaget er vist med grønn linje og blå linje Alternativ 2 - strekninger og kryssområder som omfattes av planforslaget er vist med grønn linje og rød linje til midt på tilførselsveg 2. Strekningen og kryssområder langs vestre del av tilførselsveg 2 og langs dagens fv. 47 til Ådlandskrysset som er vist med rød linje, inngår ikke i planforslaget for alternativet, men er tatt med i vurdering av konsekvensene for gjennomføring av alternativ 2. Strekningen utenfor plangrense for alternativ 2 må reguleres i eget planarbeid. Figuren viser også omkjøringens trasé i vedtatt kommunedelplan og de tilpasningene som er gjort ved Killingtjørnkrysset og på Ådland. Slik alternativ 1 og alternativ 2 er beskrevet, blir startpunkt og sluttpunkt for alternativene sammenfallende, og konsekvenser av alternativene kan følgelig sammenlignes. Alternativ 1 Alternativet innebærer bygging av ca. 5,5 km ny fv. 47 mellom Ådland i sør og Veakrossen i nord. I tillegg bygges to nye tilførselsveger fra ny fv. 47 mot Åkrehamn, nye kryss og lokalveger i sentrum. Langs deler av ny fylkesveg etableres parallelle kjøreveger som sikrer tilkomst til boliger, landbrukseiendommer og turområder. Alternativet følger i all hovedsak vegtraséen slik den framkommer av vedtatt kommunedelplan (KDP). For å minimere ulempene for landbruk, naturmangfold og landskapsbilde er det gjort justeringer av veglinjen i sør på Ådland. Videre er Killingtjørnkrysset flyttet vestover for å unngå viktige våtmarksområder. For å redusere arealbeslag av kystlynghei og bedre landskapsbildet på strekningen mellom Killingtjørn og Veakrossen er veglinjen i planforslaget justert sammenlignet med kommunedelplanen. Ovennevnte er i tråd med departementets føringer for planarbeidet. Alternativ 2 Alternativet omfatter oppgradering av ca. 1,6 km av dagens fv. 47 mellom Ådland og Grindhaugvegen. Videre må ca. 700 meter av Grindhaugvegen oppgraderes fra kommunal samleveg til hovedveg. Fra Myrdalvegen bygges ca. 3,8 km ny veg til Veakrossen. Med dette alternativet vil omkjøringsvegen få en lengde på ca. 6,5 km mellom Ådland i sør og Veakrossen i nord. I tillegg bygges ny tilførselsveg fra ny fv. 47 ved Killingtjørn mot Åkrehamn, nye kryss og lokalveger i sentrum. Langs deler av ny fylkesveg etableres parallelle kjøreveger som sikrer tilkomst til boliger, landbrukseiendommer og turområder. Fra Myrdalvegen og nordover sammenfaller alternativ 2 med alternativ 1. Som for alternativ 1 er det gjort tilpasninger for å unngå våtmarksområdene ved Killingtjørn og justeringer av veglinjen mellom Killingtjørn og Veakrossen for å redusere arealbeslag av kystlynghei og bedre landskapsbildet. Alternativ 2 samsvarer med departementets forutsetning om alternativ veiføring i sør.

12 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV Krysningspunkter Nytt veganlegg vil krysse eksisterende kjøreveger, turveger, elver og landskapselementer. Basert på vurderinger knyttet til høyder og stigningsforhold for ny fv. 47 og tilførselsveger, og de vegene/elementene som krysses, planlegges følgende kryssinger: Figur 2-2 Over- og underganger som er planlagt i prosjektet for alternativ 1. Kartgrunnlaget er hentet fra felles kartdatabase, AR5, Statens vegvesen

13 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 13 Figur 2-3 Over- og underganger som er planlagt i prosjektet for alternativ 2. Krysningspunktene vil være sammenfallende med alternativ 1 fra Veakrossen til Myrdalskrysset. Kartgrunnlaget er hentet fra felles kartdatabase, AR5, Statens vegvesen Alternativ 1 Gang- og sykkelvegbru ved Ådlandskrysset Kjørebru Fagerlandsvegen Feundergang Søre Ådlandsveg Kjørekulvert Nordre Ådlandsveg Feundergang Medhaugvegen

14 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 14 Begge alternativer Kjørebru over Årvollåna for atkomstveg til Åkra sementstøperi Kulvert for kryssing av Årvollåna kombinert med turvegundergang for Myrdalvegen Kjørebru Åkravegen Turvegundergang sør for Mariaskogen Faunakulvert vest for Breibakken for viltkryssing, turveg og bekkedrag Feundergang øst for Breibakken Kjørebru Aureivegen Feundergang sørvest for Veakrossen ved Haringstad Undergang for sykkelveg med fortau/turveg i Veakrossen Gangvegbru Årvollvegen over tilførselsveg 1 Kjørebru for tilførselsveg 1 over Årvollåna og turveg Parallelle veger øst og vest for ny fv. 47 På enkelte strekninger langs ny fv. 47 er det sør for Killingtjørnkrysset foreslått bygging av parallelle kjøreveger som sikrer tilkomst til boliger, landbrukseiendommer og turområder. Omfanget av parallelle veger er ulikt for de to alternativene. Virkningene av dette er beskrevet senere i rapporten.

15 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 15 3 Innledning fagrapport 3.1 Om rapporten Beskrivelse og vurderinger er gjort med utgangspunkt i kommunedelplan med konsekvensutredning for fv. 47 Åkra sør Veakrossen, 2009 (KDP med KU 2009) og notat vedr. utfyllende informasjon til KU fv. 47 Åkra sør - Veakrossen for deltemaene landskapsbilde og nærmiljø og friluftsliv, 2014 (tilleggsnotat 2014), tilgjengelige databaser, flyfoto og kartverk, samt ved stedvis befaring langs planlagt veglinje. Verdien til delområder for fagtemaene er hentet fra konsekvensutredningen av KDP. Tiltaket er i denne rapporten delt inn i tre delstrekninger på planlagt fv. 47, samt tilførselsvegene. Inndelingen er gjort grunnet sammenfallende topografi, typologi og bruk. Inndelingen samsvarer i stor grad med inndeling av verdisatte områder for fagtemaet nærmiljø og friluftsliv i KU 2009/2014. For vurderinger av virkninger, har fagutreder forutsatt at avbøtende tiltak som er foreslått, blir utført i gjennomføringen av planen. For landskapsbilde er det sett på nærvirkning og fjernvirkning, og vurderingene er vektlagt Estetisk, romlig og visuell framtoning Linjeføring og skala Visuelle særpreg eller karakter I vurderingene for nærmiljø og friluftsliv er det sett på hvordan tiltaket kan påvirke tilgjengelighet, bruk og opplevelsesverdi, når det gjelder Friluftsliv (i utmark og i kulturlandskapet) Ferdselsårer og tilgjengelighet Nærmiljø/bebygde områder. Avgrensning av temaet. Endrede forhold for støy og avbøtende tiltak for å minimere virkningene for boligområder er beskrevet i temarapport om støy. Det gjøres rede for hvilke områder og bebyggelse som blir berørt av støy og hvilke tiltak som er planlagt gjennomført for å bøte på dette. Støyskjerming må etableres, og omfanget av støy og skjermingstiltak vil være avhengig av plassering av vegen i terrenget. Jakt og fiske samt fuglekikking som friluftsaktivitet kommer innunder temaet, men inngår ikke i vurderingene i denne rapporten. Vurdering av vilt og tiltakets påvirkning på deres leveområder er omtalt i temarapport for naturmangfold. Trafikale forhold for boligområder og belastning på skoleveger og hvilke tiltak som er gjennomført i planen er omtalt i temarapport for trafikk. Kulturmiljø og kulturminner er omtalt i planbeskrivelsen.

16 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 16 Konsekvenser for bygninger og inngripen i hager, er del av planforslagets prissatte konsekvenser, og i denne rapport kun omtalt som del av områder som vil bli berørt av tiltak. For landskapsbilde er ikke virkninger i anleggsfasen en del av vurderingene. 3.2 Tidligere planer og utredninger Kommunedelplan med KU Vedtatt KDP ble konsekvensutredet i I 2014 ble det utarbeidet et tilleggsnotat til KDP som utdyper deltema landskapsbilde og nærmiljø og friluftsliv, der fokus er på helhetlige vurderinger. Her gis en mer helhetlig landskapsanalyse av kulturlandskapet også sett i sammenheng med Åkramarka. I tilleggsnotat ble omfanget og konsekvens for landskapsbilde vurdert til å være større enn i konsekvensutredning fra 2009, slik at tiltaket ble vurdert til å ha middels til stor negativ konsekvens for fagområdene Innledende planfase I den innledende planfasen ble ulike løsninger for veglinjen og kryssløsninger vurdert mot vedtatt kommunedelplan for tema landskapsbilde og nærmiljø og friluftsliv. I innledende fase var det spesielt fokus på optimalisering av traséen for best mulig terreng- og landskapstilpasning, og aktsomhet for sårbare og verdifulle områder. Videre er det vurdert ulike løsninger for å redusere veganleggets arealbeslag, begrense inngrep i landskapet og friluftsområdene, samt sett på plassering av nye kryssområder og utforming generelt. Det har vært gjort jevnlige vurderinger angående løsninger for å legge fylkesveg på bru, unngå fylling i vann, vassdrag, myrområder og våtmark, samt tilrettelegging med bru/undergang i forbindelse med viktige turdrag. For å opprettholde tilgjengelighet til marka er det vurdert ulike løsninger for kryssinger av veganlegget for mjuke trafikanter. Som følge av Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) sine forutsetninger i vedtak , har COWI utarbeidet egen rapport datert som beskriver ulike kompenserende til tak for naturmangfoldet i området. I rapporten beskrives også virkninger for fagtemaene for ulike tunnelalternativer gjennom et område ved Breibakken. 3.3 Dagens situasjon overordnet Områdene øst for Åkrehamn og vest for Åkramarka består av et stort sammenhengende kulturlandskap med få tekniske inngrep og utgjør en stor sammenhengende grønnstruktur. Det helhetlige kulturlandskapet i god hevd gir stor opplevelsesverdi over korte avstander og er lett tilgjengelig. Området har små fragmenter av kulturminner og rester av historisk kulturlandskap, slik at

17 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 17 området har en viktig historiefortellende verdi. Kulturlandskapet utgjør sammen med naturlandskapet i øst et stort sammenhengende friluftsområde Landskapsbilde I fagrapporten er det tatt utgangspunkt i inndeling av delområder vist i KDP med KU (2009), se figur 3-1. KU er utarbeidet på bakgrunn av tidligere håndbok 140, konsekvensanalyser, der den høyeste gradering av verdi er stor verdi. Figur 3-1 Delområder for landskap, KDP med KU, Landskapets karakter I følge NIJOS (Norsk Institutt for jord- og skogkartlegging) sitt referansesystem for landskap (Puschmann, 2005) ligger planområdet i landskapsregion 20, Kystbygdene på Vestlandet, underregion 20.1 Øygarden/Karmøy. Landskapets hovedform består av småknudret relieff og preges av øyer, halvøyer og skjærgård. Sett fra et høydedrag er det de store linjene som dominerer, men går en ned i landskapet er det utpreget småskala. Høydeforskjellen i denne type kystlandskap er på rundt meter. Kulturlandskapet er småkupert og åpent og er spesielt sårbart for inngrep.

18 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 18 Landbrukets kulturlandskap Landbrukets kulturlandskap dominerer i områdene øst for Åkrehamn fra Ådland i sør til nord for Åkrehamn. Delområdene Ådland, Åkra jordbruksteppe og Åkra beitelandskap utgjør samlet et sammenhengende område som er verdifullt for landskapsbilde. Delområdene Ådland, Åkra jordbruksteppe og Åkra beitelandskap har middels til stor verdi og delområdet Nettå jordbruksmosaikk har stor verdi, jfr. figur 3-1. Kulturlandskapet preges av småkupert beitelandskap og smale jordbruksstriper med eng og åker oppdelt med steingarder i øst-vestlig retning fra strandsonen til utmarka. Steingardene følger ofte eiendomsgrensene og er viktige landskapselementer kulturlandskapet. For mer info om steingarder og andre kulturminner henvises det til planbeskrivelsen der kulturmiljø og kulturminner er omtalt. Figur 3-2 Kulturlandskapet er oppdelt med steingarder fra strandsonen til utmarka, foto tatt fra Setradne (foto COWI 2019). Figur 3-3 Karakteristiske steingarder i delområdet Nettå jordbruksmosaikk (foto COWI 2018)

19 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 19 Landskapet har gode estetiske kvaliteter og har få skjemmende inngrep. Samspillet mellom topografi, jordbruksmark, kulturminner, vegetasjon og bebyggelse gir et mangfoldig og variert landskap og byr dermed på varierte landskapsopplevelser. Figur 3-4 Landbrukets kulturlandskap, ved Myrdalvegen (foto COWI 2018) Det går et klart skille mellom Åkrehamn og boligområder i vest, og landbrukets kulturlandskap i øst, der landbruksområdet ligger som et belte mellom bebyggelsen og utmarka. Kystlynghei og naturområder dominerer i østre del av influensområdet. Dette området er noe høyereliggende og en del av et stort og enhetlig kultur-/naturlandskap som er typisk for indre del av Karmøy. Søre Sålefjell, 132 moh, ligger i dette området og er Karmøys høyeste topp. Figur 3-5 Utsikt fra Søre Sålefjell mot vest og mot kystlyngheilandskapet (foto COWI 2018)

20 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 20 Kystlynghei kulturlandskap Et helhetlig kystlyngheilandskap dominerer området nord for Åkrehamn fra Killingtjørn til Veakrossen. Området er preget av lyngheivegetasjon, grunnlendt mark, små og store vann, myr, bekker og med innslag av plantet granskog. Delområdet Vann, myr og lynghei er verdifullt for landskapsbilde, med middels til stor verdi, jfr. figur 3-1. Figur 3-6 Kystlyngheilandskap ved Aureivatnet (foto COWI 2018) Kystlynghei har status som utvalgt naturtype og representerer et historisk kystlandskap. Landskapet har unike opplevelseskvaliteter eller estetiske kvaliteter, er helhetlig og med få skjemmende inngrep. Samspillet mellom topografi, lynghei, vann, beitemark, vegetasjon og kulturminner gir et mangfoldig og variert landskap og byr på varierte landskapsopplevelser Nærmiljø og friluftsliv Nærmiljø Bebyggelsen i influensområdet er i hovedsak lokalisert langs kysten og rundt dagens fylkesveg. Det er flere boligfelt som ikke har klar avgrensning mot hverandre, fra området rundt Sandbakkane sør i influensområdet, til boligfelter rundt Medhaug, Grinde og Åkrehamn og i områdene rundt Tjøsvoll. Boligbebyggelsen består i hovedsak av eneboliger med hager, og er tettere i vest ved Åkrehamn. Boligområdet er flere steder vedtatt ytterligere utbygget. Åkrehamn sentrum er arena for handel, offentlige tjenester, idrett m.m. Skoler og skoleveg I influensområdet ligger flere barnehager og skoler; Ådland barneskole, Åkra barneskole, Grindhaug barneskole, Åkrehamn ungdomsskole og Åkrehamn videregående skole. I Skulevegen ligger Ryvingen barnehage og Åkra Sokneråds barnehage på østsiden av dagens fylkesveg. Tjøsvoll Espira barnehage ligger på sørsiden av Tostemvegen. Nord for influensområdet ligger Sevland barnehage og Sevland skole. Fortau og gang- og sykkelveg langs dagens fylkesveg inngår som del av skolevegnettet for mange, da ungdomskolen og den videregående skolen ligger

21 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 21 rett øst for denne, mellom Grindhaugvegen og Skulevegen. Grøntdraget fra Tostemvegen til Årvollsvegen, Åkravegen og Engvegen nyttes også som skoleveg, samt Myrdalvegen for de som kommer vestfra mot ungdomsskolen og videregående skoler. Løsninger for mjuke trafikanter langs dagens fv. 47 Det er etablert sammenhengende gang og sykkelveg langs dagens fylkesveg. Gjennom Åkrehamn er det i tillegg stedvis tilrettelagt for mjuke trafikanter på begge sider av dagens fylkesveg, med både GS-veg og fortau. Fra Åkrehamn og nordover ligger GS-vegen på nordvestsiden av dagens fylkesveg. Bebyggelse langs dagens fv. 47 I sentrum ligger stedvis bebyggelsen nært på fylkesvegen, andre steder er det ikke utbygd. Sentrum framstår bilbasert, og uten særlige utviklede urbane kvaliteter i gaterommene. Store deler av sentrale områder er ubebygget. Friluftsliv Karmøy har sentrale friluftsområder som er sikret både i regionale og kommunale planer. På vestsiden av Karmøy ligger flere strender, og rett ved Åkrehamn er Åkrasanden, som er mye brukt av lokalbefolkningen og som har svært gode kvaliteter for friluftsliv. Dagens fv.47 ligger i dag som en barriere mellom bebyggelsen og sanden. Kulturlandskapet ligger i direkte sammenheng med naturlandskapet og Åkramarka øst for dagens fylkesveg, slik at både kultur- og naturlandskapet utgjør friluftsområdet. Sammenhengen i områdene er en stor verdi i seg selv til bruk for rekreasjon og friluftsliv. Områdene er mye brukt og lett tilgjengelig med flere gårdsveger og stier i retning øst-vest fra bebyggelsen gjennom kulturlandskapet. Marka i øst i hele influensområdet har gode kvaliteter for friluftsliv, med variert natur, åpne skoger og kystlynghei. Marka har attraktive kvaliteter med rikt fugle- og dyreliv, flere muligheter for fiske, jakt og fuglekikking. Spesielt rundt Heiavatnet er det et rikt fugleliv. Marka er i stor grad tilrettelagt for opphold og med godt utviklet stinett. Populære målpunkt er blant annet speiderplassen Kinnele, akebakken Teikjen og Åkra fjellagshytte Kinnebu og Kjerfjellet som populært utsiktspunkt. Figur 3-7 Turstier ved Kinnebu og Åkra fjellagshytte (foto COWI 2018)

22 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 22 Figur 3-8 Speiderplassen er et mye brukt område for friluftsliv (foto COWI 2018) Figur 3-9 Marka er godt tilrettelagt for ferdsel. Utdrag fra turkart over Åkra Marka

23 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 23 4 Tiltakets virkninger 4.1 Generelt for hele strekningen Veakrossen Tilførselsveg 1 Killingtjørnkrysset Tilførselsveg 2 Myrdalskrysset Ådlandskrysset Figur 4-1 Planlagt veganlegg alternativ 1 sett i forhold til verdifulle landskapsområder. For alternativ 2 utgår den sørlige delen av strekningen fra Myrdalskrysset til Ådlandskrysset. COWI Figur 4-1 er et registrerings- og analysekart som viser planlagt tiltak (alternativ 1) sammen med dagens situasjon. For alternativ 2 utgår den sørlige delen av strekningen fra Myrdalskrysset til Ådlandskrysset, se Figur 2-2. Verdifulle landskapsområder er hentet fra delområder som er vurdert til å ha middels til stor og stor verdi for landskapsbildet i KU (2009/2014). Områder som er verdifulle for landskapsbilde er sammenfallende med områder som er attraktive for og mye brukt til friluftsliv. I søndre del er ny fylkesveg planlagt i randsonen av områder som er verdifulle for landskapsbilde fram til Heiavatnet, og sentralt i verdifulle landskapsområder

24 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 24 fra Heiavatnet til Veakrossen. I alternativ 2 legges veglinjen ikke i de verdifulle landskapsområdene sør fra Myrdalvegen. For vurdering av virkninger av tiltaket er det tatt utgangspunkt i inndeling av delområder vist i KDP med KU (2009/2014), se figur 3-1 for landskapsbilde. 4.2 Ådlandskrysset Myrdal, alternativ 1 Strekningen inngår som del av alternativ 1 og går gjennom landbruksområder øst for dagens bebyggelse Dagens situasjon Strekningen går gjennom tre delområder Ådland, Nettå landbruksmosaikk og Åkra jordbruksteppe. For landskapsbilde er områdene Ådland og Åkra jordbruksteppe vurdert til å ha middels til stor verdi og Nettå landbruksmosaikk er vurdert til å ha stor verdi. Landbrukets kulturlandskap med spredt bebyggelse dominerer i området og preges av småkupert beitelandskap og smale jordbruksstriper med eng og åker oppdelt med steingarder. I delområdet Nettå jordbruksmosaikk er kulturlandskapet i aktiv drift, og har spesielle kvaliteter. Landskapet har liten tåleevne for større inngrep. Strekningen går gjennom områder som ble vurdert til å ha middels verdi, og stor verdi fra Medhaug til Myrdalskrysset for nærmiljø og friluftsliv. Området har høy bruk og er attraktivt som turområde. Det er flere landbruksveger som fører fra bebyggelsen til marka slik at området i dag er fremkommelig til fots Skildring av tiltaket Figur 4-2 Gang- og sykkelvegbru over ny fylkesveg ved Ådlandskrysset (Utsnitt fra presentasjonsmodell for prosjektet).

25 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 25 Ny fylkesveg følger terrenget og ligger stort sett på fyllinger, men noen steder i skjæringer. Sideveger er tilpasset eksisterende terreng. Ved Ådlandskrysset er GS-veg langs dagens fylkesveg videreført over på GS-bru. Det er i tillegg planlagt flere kryssinger over ny fylkesveg langs delstrekningen. Det vil bli etablert langsgående veg på østsiden av ny fylkesveg fra Fagerlandsvegen til Nordre Ådlandsveg (i sør), og fra Nordre Ådlandsveg (i nord) til landbruksveg sør for Myrdalvegen. Det vil bli etablert støyvoll mot bebyggelsen på vestsiden fra Søre Ådlandsveg og nordover til Myrdalskrysset. Vegfyllinger er planlagt som bakkeplanering med helning 1:8 i området med fulldyrka mark mellom gangbrua og overgangs-brua ved Fagerlandsvegen Virkninger av tiltaket Landskapsbilde Ny fylkesveg gjennom delområdet Ådland har en linjeføring som i stor grad følger landskap og terreng. Ådlandskrysset og vegfyllinger med bakkeplanering ligger godt i landskapet og vegfyllingene er lave og dermed lite dominerende. Gang- og sykkelvegbrua har et luftig og lett preg, men vegfyllingene i tilknytning til GS-vegen vil være godt synlig og dominerende. Figur 4-3 Ny fylkesveg gjennom delområdet Nettå jordbruksmosaikk, overgangsbrua ved Fagerlandsvegen (Utsnitt fra presentasjonsmodell for prosjektet). Videre nordover går ny fylkesveg i utkanten av delområdene Nettå jordbruksmosaikk og Åkra jordbruksteppe. Fylkesvegen ligger stort sett på fyllinger og støyvoll er vist på vestsiden langs store deler av strekningen. Overgangsbrua ved Fagerlandsvegen vil være godt synlig i landskapet, mens undergangene vil være mindre synlige. Sidevegene går langs ny fylkesveg og bryter med de tradisjonelle landbruksvegene som går langs eiendomsgrensene i øst-vestlig retning. Kryssområdet på Ådland og veglinjen videre nordover går

26 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 26 mer i utkanten av delområdet Nettå jordbruksmosaikk enn i vedtatt kommunedelplan. Figur 4-4 Ny fylkesveg gjennom delområdet Nettå jordbruksmosaikk, sett fra kollen Nettå (Utsnitt fra presentasjonsmodell for prosjektet). Influensområdet er større enn selve veganlegget og det fysiske inngrepet og vil påvirke hele landskapsrommet. Ny fylkesveg vil oppleves som en visuell og fysisk barriere og føre til store terrenginngrep. Støyvollene er med og forsterker den visuelle barrierevirkningen. Vegen vil splitte opp og redusere det store sammenhengende kulturlandskapet, redusere de tydelige historiske sporene som er med og danner jordbruksmosaikken og føre til en fragmentering av landskapet. Veganlegget har et stort omfang og vil oppleves som et visuelt forstyrrende og dominerende element. Området vil endre karakter som følge av utbyggingen. De visuelle og estetiske kvalitetene vil forringes, og landskapets opplevelsesverdi vil reduseres betydelig som følge av inngrepene. I landskapsområdet Nettå jordbruksmosaikk vil landskapskvalitetene bli vesentlig redusert. Nærmiljø og friluftsliv Ny fylkesveg vil danne en barriere mellom boligbebyggelsen, skolen og marka, og tilgjengelighet til marka blir noe redusert generelt i delstrekningen, men være opprettholdt med planskilte kryssinger. Overgangsbru ved Fagerlandsvegen vurderes til å være gunstig plassert ved Ådland skole for å opprettholde tilgjengelighet mellom skolen og friluftsområdene i øst. Kryssområdet på Ådland og veglinjen videre nordover er i planforslaget foreslått lagt lengre vest enn i gjeldende kommunedelplan. Dette medfører mindre oppsplitting av friluftsområdet. Tiltaket vil likevel kunne føre til at kulturlandskapet lokalt øst for Ådland vil miste noe av sin attraktivitet som turområde i seg selv. Etablerte kryssinger vil opprettholde tilgjengelighet på dagens turveger østover mot marka både fra Fagerlandsvegen og fra Søre og Nordre Ådlandsveg. Både bru over ny fylkesveg ved Fagerlandsvegen, kulvert under Nordre Ådlandsveg og feunderganger ved Søre Ådlandsveg og Medhaugvegen vil bli framkommelige og trafikksikre kryssinger for mjuke trafikanter. Etablering av de langsgående landbruksvegene vil gi en forbedring av turvegnettet lokalt ved å binde veger sammen og gi lett tilkomst mellom landbruksvegene og stiene som går videre mot øst fra disse.

27 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 27 Flytting av gjennomgangstrafikk fra dagens fylkesveg vil være positivt for Ådland skole og omgivelsene rundt dagens fylkesveg. Trafikkulempene dagens fylkesveg har for skolen reduseres vesentlig. Omgivelsene rundt skolen kan påvirkes av trafikkulemper som støy, da Ådland skole blir liggende mellom ny og gammel fylkesveg. Dagens GS-veg opprettholdes i det den føres planskilt over kryssområdet til ny fylkesveg ved Ådland. GS-veg på bru gir sikker og godt utformet ferdselsveg for mjuke trafikanter og skolebarn, men vil gi økt avstand for å krysse ny fylkesveg for enkelte, samt stigning og motbakke for å komme over brua. Rideklubben Frisk får noe av sitt område beslaglagt av tiltaket. Fra feundergangen ved Søre Ådlandsveg er det gjort tiltak for å minimere støy, med støyvoll langsmed ny fylkesveg mot bebyggelsen på vestsiden. Støykartlegging og grenseverdier ved tiltak fremkommer i temarapport om støy Virkning av tiltaket i anleggsfasen Nærmiljø og friluftsliv Anleggsarbeidet vil komme tett på skolens arealer, og vil kunne virke forstyrrende for undervisning og opphold på skolens utearealer. Ferdselsårer, inkludert skoleveg, vil kunne bli midlertidig stengt eller lagt om. 4.3 Ådland Myrdalvegen, Alternativ 2 Strekningen følger dagens fv. 47 fra Ådland til Grindhaugvegen og fra Grindhaugvegen med forlengelse til Myrdalvegen. Strekningen Grindhaugvegen fra krysset med Myrdalvegen og frem til Peravegen sammenfaller med tilførselsveg 2 vist i alternativ 1. Strekningen fra Peravegen via Grindhaugvegen og videre langs dagens fv. 47 til Ådland, som ikke inngår i alternativ 1, må reguleres i eget planarbeid dersom alternativ 2 velges Dagens situasjon Området består av eksisterende kjøreveg med tilgrensende landbruks- og boligområder samt bolig- og sentrumsområder. Strekningen går i randsonen av delområde Ådland og gjennom delområde Åkrehamn sentrum, som for landskapsbilde er vurdert til å ha liten verdi. Strekningen går gjennom områder som ble vurdert til å ha middels verdi, og stor verdi fra Medhaug til Myrdalskrysset for nærmiljø og friluftsliv. Området har høy bruk og er attraktivt som turområde. Det er flere landbruksveger som fører fra bebyggelsen til marka slik at området i dag er fremkommelig til fots. Det ligger strender på vestsiden av bebyggelsen, og rett ved Åkrehamn er Åkrasanden som er mye brukt av lokalbefolkningen. Grindhaugvegen har fortau langs noe av strekningen. Myrdalvegen har ikke fortau, men har begrenset trafikk og brukes derfor også av mjuke trafikanter og som turveg til friluftsområdene i øst. Grøntkorridor langs Årvollsåna er et viktig

28 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 28 turdrag. Rundt Årvollsåna er det i dag delvis opparbeidet turveg og tilrettelagt for rekreasjon, og det er planer om videre utvikling av området med tanke på nærmiljøet med turveger, møteplasser, lek og opphold. Det er i annen plan regulert parkeringsplass i forbindelse med turområdet på sørsiden av vegen Skildring av tiltaket Dagens fv. 47 Ådland Grindhaugvegen Fra Ådland vil veganlegget følge dagens trasé for fv. 47 til Grindhaugvegen. Tiltaket gjør det nødvendig at dagens kjøreveg må breddeutvides, og at det må etableres trafikksikre kryssinger for mjuke trafikanter i forbindelse med skoleveger samt foretas avkjørselssaneringer. Dette medfører at det må bygges et stort omfang av lokalvegnett. Strekningen omfattes ikke av planforslaget og det må derfor igangsettes reguleringsplanarbeid for å kunne gjennomføre nødvendige tiltak på strekningen. Figur 4-5 Alternativ 2 langs dagens fv. 47, Grindhaugvegen og Myrdalvegen (Utsnitt fra presentasjonsmodell for prosjektet). Grindhaugvegen Myrdal Ny fv. 47 følger Grindhaugvegen som forlenges østover til Myrdal, delvis i form av utbedring av dagens veg og delvis som ny veg. Tiltaket gjør det nødvendig med parallell gang- og sykkelveg på strekningen. Deler av strekningen i vest omfattes ikke av planforslaget og det må derfor igangsettes reguleringsplanarbeid for å kunne gjennomføre nødvendige tiltak på vestre del av strekningen. Vegen vil ha hastighet på 50 km/t. Fremtidig trafikkmengden er beregnet til ÅDT 5000 kjøretøy i døgnet. På grunn av vegstandard og trafikkmengde må vegen utformes med større bredde enn i alternativ 1, og med frittliggende gang-/sykkelveg, Vegen ligger stort sett på nivå med eksisterende terreng med mindre skjæringer og fyllinger mot tilgrensende private hager. Det vil bli etablert støyvoll på sørsiden av ny fylkesveg frem til framtidig kryss med forlengelse av Grasvegen. Ved Myrdal er ny fylkesveg planlagt fra Myrdalvegen og nordover mot Killingtjørn. Kryssområdet vist i alternativ 1 utgår og ny fylkesveg vil videreføres fra Myrdalvegen og nordover mot Killingtjørn. Turveg

29 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 29 på nordsiden av vegen er planlagt videreført gjennom planområdet og inn på dagens turvegnett i øst, og det er laget egen kryssing for turveg i sammenheng med Årvollsåna i kulvert under ny fylkesveg. Figur 4-6 Kryssområdet ved Myrdal i alternativ 2 og jordbrukets kulturlandskap mot øst. Kryssing for mjuke trafikanter er lagt under fylkesvegen i sammenheng med bekkeløpet til Årvollsåna (Utsnitt fra presentasjonsmodell for prosjektet) Virkninger av tiltaket Landskapsbilde Tiltaket gjelder utvidelse av eksisterende veganlegg, og påvirkningen anses ikke å være av betydning for landskapsbildet. Fylkesvegen går gjennom landskapsområdet Åkrehamn sentrum, som har liten verdi, og landskapsbildets karakter vil ikke endres som følge av tiltaket. Alternativet vil ikke berøre delområdene Nettå jordbruksmosaikk, som har stor verdi, og deler av Åkra jordbruksteppe, som har middels til stor verdi. En unngår inngrep i disse områdene og tiltaket vil dermed ikke påvirke de verdifulle landskapsområdene sør for Myrdal. Landskapsområdet Åkrehamn sentrum har likevel estetiske visuelle kvaliteter spesielt i tilknytning til grøntområdet langs Åkrasanden, og den gode visuelle sammenhengen med havet mot vest. Tiltaket vil medføre landskaps- og terrenginngrep innenfor det bebygde området i form av utvidelse av fylkesveg, internveger, GS-veger, vegfyllinger, skjæringer, lokale støyskjermer mm. Disse inngrepene kan redusere de estetiske kvalitetene i boligområdet samt gi skjemmende inngrep, men vil ikke påvirke eller endre landskapskarakteren.

30 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 30 Figur 4- Ny fylkesveg ved Ådland i alternativ 2 (Utsnitt fra presentasjonsmodell for prosjektet). Nærmiljø og friluftsliv Dagens fv. 47 mellom Ådland og Grindhaugvegen Alternativet ivaretar den fysiske sammenhengen mellom bebygde områder og friluftsområdet mot øst, i større grad enn gjeldende KDP. Alternativ 2 bevarer kulturlandskapet som del av friluftsområdet øst for Ådland. Alternativet gir ikke trafikkavlastning langs eksisterende fylkesveg, slik at en ikke oppnår de positive virkningene av mindre trafikk for Ådland skole og nærområdene, og generelt i Åkrehamn som i vedtatt KDP og alternativ 1. Alternativet vil forsterke barrieren til dagens fv.47 mellom eksisterende boligbebyggelse i vest og Ådland skole og friluftsområdene bak. Mangel på trafikkavlastning opprettholder samtidig barrieren som dagens fv.47 utgjør mellom bebyggelsen og Åkrasanden. Alternativet gir behov for utarbeiding av egen reguleringsplan for å sikre nødvendig oppgradering av dagens vegnett, samt for å ivareta behovene til mjuke trafikanter og trygg skoleveg. Gjennomgangstrafikk på dagens fylkesveg opprettholdes og dette vil være negativt for Ådland skole og omgivelsene langs dagens fylkesveg. Det vurderes på dette plannivået som krevende å få til planskilte krysningspunkt langs dagens fv. 47 på grunn av store inngrep i tilliggende eiendommer. Overgangsbruer vil dessuten medføre innsyn i hager og hus, samt lange ramper for å ivareta universell utforming. Underganger vil tilsvarende gi lange ramper. Det må derfor legges til grunn kryssing i plan, trolig med signalregulering. Dette er ikke optimalt ut fra hensynet til trafikksikkerhet og framkommelighet. Omgivelsene vil få opprettholdt eller få nye ulemper knyttet til vegtrafikkstøy. Dette gjelder for Ådland skole, eksisterende bebyggelse langs fv. 47 og spesielt eksisterende og ny bebyggelse langs Grindhaugvegen. Dagens gang- og sykkelveg langs fv. 47 opprettholdes, men sideforskyvning og ombygging av denne kan bli nødvendig som følge av breddeutvidelse av kjørevegen og etablering av fotgjengeroverganger. Det er vurdert å ikke være

31 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 31 rom for å tilrettelegge for mjuke trafikanter separat, slik at det trolig vil bli kombinert løsninger for mjuke trafikanter og kjøretrafikk til enkeltboliger/mindre boligfelt på vestsiden av fylkesvegen. Tilførselsveg 2 - Grindhaugvegen til Myrdalvegen Grindhaugvegen vil fremstå som en ny barriere mellom boligbebyggelsen og skoler og det blir nødvendig å etablere trafikksikre og hensiktsmessige krysningspunkter for mjuke trafikanter. Langs strekningen etableres parallell sykkelveg med fortau. Alternativet gir behov for utarbeiding av egen reguleringsplan for å sikre nødvendig oppgradering av dagens vegnett, samt for å ivareta behovene til mjuke trafikanter og trygg skoleveg også langs tilførselsveg 2. Oppsummering av virkninger for alternativ 2 Som følge av fremtidige trafikkmengder og vegstandard må dagens fylkesveg 47 og Grindhaugvegen breddeutvides, og det må etableres parallell sykkelveg med fortau på strekningen. Veganlegget vil beslaglegge deler av hager og innkjørsler for eksisterende boliger. Skisserte planer for veganlegget viser at det kan bli behov for å rive enkelte boliger, garasjer og ett forsamlingslokale. Alternativet medfører behov for ombygging av gårdsrom og bygging av nytt bakenforliggende vegnett for å gi atkomst til eksisterende bebyggelse. I størrelsesorden 190 eiendommer på strekningen kan bli berørt som følge alternativet. Omgivelsene vil få opprettholdt eller få nye ulemper knyttet til vegtrafikkstøy. Dette gjelder for Ådland skole, eksisterende bebyggelse langs fv. 47 og spesielt eksisterende og ny bebyggelse langs Grindhaugvegen. På strekningen må det foretas støyskjermingstiltak, primært i form av lokale skjermingstiltak av private uteoppholdsområder og fasadetiltak på eksisterende boliger. Støykart og grenseverdier ved tiltak fremkommer i temarapport om støy. Som tidligere nevnt må den del av alternativ 2 som ligger utenfor plangrensen reguleres i eget planarbeid, der konsekvensene av alternativet også vil bli avklart Virkning av tiltaket i anleggsfasen Nærmiljø og friluftsliv Ferdselsårer, inkludert skoleveg, vil kunne bli midlertidig stengt eller lagt om. Det kan bli behov for etablering av midlertidig gang- og sykkelveg/skoleveg. 4.4 Myrdal Killingtjørnkrysset, begge alternativer Strekningen er sammenfallende for begge alternativene Dagens situasjon Strekningen ligger i to delområder Åkra jordbruksteppe og Åkra beitelandskap, vurdert til å ha middels til stor verdi for landskapsbilde. Området bærer preg av landbrukets kulturlandskap, med noe spredt bebyggelse i randsonen mellom

32 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 32 landbruksområdene og boligområdene i Åkrehamn. Kulturlandskapet har liten tåleevne for større inngrep. Strekningen for ny fylkesveg går gjennom et område med stor verdi for nærmiljø og friluftsliv. Friluftsområdet i øst har god tilgjengelighet fra bebyggelsen og Åkrehamn. Området blir mye brukt og godt tilrettelagt for nærmiljø-aktiviteter og lek i tillegg til friluftsliv. Medhaugvegen, Myrdalvegen og Åkravegen er sentrale turveger mot marka. Grøntdraget langs Årvollsåna går gjennom delstrekningen, fra Tjøsvollvatnet gjennom boligområder og øst til marka, med god tilgjengelighet fra og gjennom boligområdene. Det er boligområder og sentrumsområder med skoler og andre målpunkt i områdene rundt begge sider av dagens fv Skildring av tiltaket Ny fylkesveg er lagt i randsonen langs med bebyggelsen. Det er laget egen kryssing til turveg i sammenheng med Årvollsåna i kulvert under ny fylkesveg. Fylkesvegen ligger stort sett på fyllinger og noen steder med skjæringer gjennom i delstrekningen. Ved Myrdal etableres planfritt kryss. Ny fylkesveg og kryssområdet er hevet noe pga kulvertløsningen for turveg og Årvollsåna. Det er lagt støyvoller på vestsiden av fylkesvegen. Nye adkomstveger og landbruksveger er planlagt parallelt med ny fylkesveg øst for denne. Ved Åkravegen er det planlagt overgangsbru. Ved Killingtjørn er det foreslått planfritt kryss. Krysset er arealkrevende med store vegfyllinger langs fylkesvegen og støyvoller langs påkjøringsrampene på vestsiden av ny fylkesveg Virkninger av tiltaket Landskapsbilde Kryssområdet ved Myrdal er av hensyn til friluftsinteresser hevet og vil dermed være mer synlig og visuelt dominerende i landskapet. Overgangsbrua ved Åkravegen vil også være godt synlig i det åpne landskapet. Kryssområdet ved Killingtjørn vil gi store inngrep i det åpne og småkuperte beitelandskapet. Kryssområdet plasseres slik at det i mindre grad berører våtmarksområdet ved Killingtjørn enn i vedtatt kommunedelplan. Undergangen ved Mariaskogen vil være lite synlig i landskapet. Ny fylkesveg og kryssområdene vil oppleves som en visuell og fysisk barriere og føre til store terrenginngrep. Støyvoller vil forsterke den visuelle barrierevirkningen. Kryssområdet ved Killingtjørn vil fremstå dominerende også sett på avstand fra markaområdet i øst og fra boligområdene i vest. Veganlegget vil splitte opp og redusere det store sammenhengende kulturlandskapet og føre til en reduksjon av de visuelle kvalitetene i landskapet. Fordi ny fylkesveg ligger i randsonen av boligområdene ved Åkrehamn vil landskapskarakteren bli påvirket av nærheten til bebyggelsen. Landskapsområdet vil endre karakter som følge av utbyggingen og området på vestsiden av ny veg vil bli avskåret fra resten av landskapsområdet. De visuelle

33 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 33 og estetiske kvalitetene vil forringes og landskapets opplevelsesverdi vil reduseres betydelig. Figur 4- Kryssområdet ved Myrdal i alternativ 1 og jordbrukets kulturlandskap mot øst. Kryssing for mjuke trafikanter er lagt under fylkesvegen i sammenheng med bekkeløpet til Årvollsåna (Utsnitt fra presentasjonsmodell for prosjektet). Nærmiljø og friluftsliv Veganlegget beslaglegger friluftsområder ved våtmarksområdene rundt Killingtjørn. I forhold til gjeldende kommunedelplan er vegen trukket lengre vekk fra Killingtjørn og gir dermed noe mindre oppsplitting av friluftsområdet. Veglinja vil likevel komme så nærme Killingtjørn at kvaliteter for friluftsliv forringes noe i området. Planlagte kryssinger mot øst fra Myrdalvegen og Åkravegen vil opprettholde tilgjengelighet i dagens turforbindelser. Landbruksveg og sideveg på østsiden binder turvegene sammen og gir noe forbedring av turvegnettet på østsiden nær ny fylkesveg.

34 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 34 Figur 4-7 Planlagt kryssing over ny fylkesveg ved Åkravegen (Utsnitt fra presentasjonsmodell for prosjektet). Løsningen for Myrdalskrysset er godt tilpasset mjuke trafikanter, med kryssing i kulvert parallelt med Årvollsåna. Dette legger til rette for god turopplevelse og videreføring av grøntdraget som følger Årvollsåna hele vegen fra Tjøsvollvatnet. Etablering av parkering på vestsiden av ny fylkesveg vil kunne virke positivt med mindre trafikk inn i friluftsområdet. Ved Åkravegen vil man som del av turvegen gå over ny fylkesveg på bru, men på grunn av stigning vil den bli noe lengre og lagt litt sør for dagens Åkravegen. På grunn av nær beliggenhet til skolene i Åkrehamn, vil kryssingene ved Åkravegen og Myrdalvegen gi god tilgjengelighet mellom skoler og østsiden av planlagt fylkesveg. Støy fra vegen vil bli forstyrrende i friluftsområdene langs veglinja. Alternativ 2 vil føre til at dagens fylkesveg får mindre avlastning, da alternativ 2 ikke flytter så mye trafikk til omkjøringsvegen som KDP/alternativ 1. Trafikken vil fordele seg omtrent likt på omkjøringsvegen og eksisterende fylkesveg, og vil dermed virke mindre positivt for nærmiljøet på Åkra generelt, og spesielt på den strekningen av dagens fv. 47 mellom Grindhaugvegen og Tostemvegen.

35 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 35 Figur 4- Killingtjørnkrysset med delområdet Åkra beitelandskap mot øst og Mariaskogen mot nordvest (Utsnitt fra presentasjonsmodell for prosjektet) Virkning av tiltaket i anleggsfasen Nærmiljø og friluftsliv I anleggsfasen vil både boligområder og friluftsområder bli utsatt for støy. Tilgjengelighet til marka vil kunne bli redusert. 4.5 Killingtjørn Veakrossen, begge alternativer Strekningen er sammenfallende for begge alternativene Dagens situasjon Killingtjørn - Veakrossen Strekningen ligger i de tre delområdene Åkra beitelandskap, Vann, myr og lynghei og Haringstad. For landskapsbilde er områdene Åkra beitelandskap og Vann, myr og lynghei vurdert til å ha middels til stor verdi og området Haringstad er vurdert til å ha liten til middels verdi. Størstedelen av strekningen ligger i et helhetlig kystlyngheilandskap med liten tåleevne for større inngrep. Delstrekningen går gjennom et område som er vurdert til å ha middels verdi for nærmiljø og friluftsliv. Området rommer friluftsområder med utbredt sti-/ tursystemer. Området er mye brukt og lett tilgjengelig, og har gode kvaliteter for friluftsliv. En del av kvalitetene er knyttet til at området inngår i et sammenhengende naturområde med stillhet og ro.

36 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 36 Området vest for Killingtjørn er i dag ubebygget og ligger i tilknytning til boligområder og grønnstrukturen rundt Josefskogen og Mariaskogen. Josefskogen Mariaskogen Figur 4- Kryssområdet Killingtjørn med Josefskogen mot vest og Mariaskogen mot nord. (Utsnitt fra presentasjonsmodell for prosjektet) Skildring av tiltaket Ny fylkesveg går gjennom ubebygget terreng på strekningen. Ny fylkesveg går gjennom Mariaskogen, og skjærer seg gjennom høydedraget ved Kjerfjellet. Det er planlagt et omfattende kryssområde ved Veakrossen. Det er planlagt kryssing i kulvert nord for Killingtjørn. Miljøundergangen ved Breibakka nord for Mariaskogen, beregnet for viltkryssing, er framkommelig for mennesker. Også ved Aureivegen og i Veakrossen er det tilrettelagt med planskilte kryssinger Virkninger av tiltaket Landskapsbilde Ny fylkesveg gjennom kystlyngheiområdet har stort omfang og ligger stort sett på fyllinger, men med store skjæringer gjennom Breibakken, Kjerfjellet og Simåvaren. Ny fylkesveg og overgangsbrua ved Aureivegen vil være synlig, mens undergangene nord for Killingtjørn og ved Mariaskogen vil være lite synlig i landskapet. Fjellskjæringene gjennom Kjerfjellet vil medføre store terrenginngrep som vil oppleves som sår i landskapet, se Figur 4-12 Fjellskjæringene i nordøst er planlagt med slakere helning på den ene siden for å gjøre vegstrekningen mer åpen. Delområdet Heiavatnet vil ikke bli fysisk

37 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 37 berørt av veganlegget, men vegfyllinger og fjellskjæringene ved Kjerfjellet og Simåvaren vil være synlig sett fra dette området. Figur 4- Nordvest for Breibakken deler veglinja terrenget i to og medfører fjellskjæringer på 10 meter (Utsnitt fra presentasjonsmodell for prosjektet). Vegen vil splitte opp og redusere det store sammenhengende landskapet og føre til en fragmentering. De visuelle og estetiske kvalitetene vil forringes og landskapets opplevelsesverdi reduseres betydelig. Figur 4- Ny fylkesveg og fjellskjæringer ved Kjerfjellet og Simåvaren, Heiavatnet mot vest (Utsnitt fra presentasjonsmodell for prosjektet).

38 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 38 Figur 4-8 Ny fylkesveg gjennom kystlyngheiområdet, overgangsbru over Aureivegen (Utsnitt fra presentasjonsmodell for prosjektet). Kryssområdet Veakrossen er omfattende. Deler av kryssområdet ligger innenfor delområde med middels til stor verdi, men ligger i utkanten av og delvis i delområde med liten verdi. Området er allerede preget av store inngrep og næringsutbygging, og på tross av stor utstrekning av vegkrysset vil ikke inngrepet føre til vesentlig reduksjon av de estetiske kvalitetene i området. Figur 4- Kryssområdet ved Veakrossen, sett fra dagens fylkesveg mot øst (Utsnitt fra presentasjonsmodell for prosjektet).

39 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 39 Nærmiljø og friluftsliv Ny fylkesveg beslaglegger og splitter arealer i et mye brukt friluftsområde. Ved Kjerfjellet deler fylkesvegen terrenget i to slik at fremkommelighet blir vesentlig redusert. Ved Heiavatnet vil ny fylkesveg også medføre en splittelse av friluftsområdet, da Heiavatnet blir avskåret fra marka mot øst, og blir liggende mellom eksisterende og planlagt ny fylkesveg. Tiltaket vil forringe kvaliteter i friluftsområdene betydelig, og disse kan miste noe av sin attraktivitet som turog rekreasjonsområder. Støy fra vegtrafikk kan føre til at disse områdene ikke lenger vil oppleves som stille og fredelige og fremstå med redusert opplevelsesverdi. Området ved Aureivatnet er beregnet å få lydnivå under L den 40 db. Planlagt støyvoll nordvest for fylkesvegen i et strekk på ca. 150 m gjør at Heiavatnet i sin helhet vil ligge under grenseverdiene for gul støysone. Figur 4- Undergang ved Mariaskogen (Utsnitt fra presentasjonsmodell for prosjektet). Tilgjengelighet på tvers av veganlegget blir opprettholdt via turvegforbindelser sør for Mariaskogen, øst for Breibakka og Aureivatnet. Veakrossen får god tilrettelegging for mjuke trafikanter med undergang for sykkelveg med fortau.

40 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 40 Figur 4- Veakrossen. Sykkelveg med fortau føres gjennom kryssløsningen, med videre forbindelse til turveg til marka (Utsnitt fra presentasjonsmodell for prosjektet) Virkning av tiltaket i anleggsfasen Da vegen vil gå gjennom et større fjellområde, vil det bli sprenging i anleggsfasen i området. Dette vil kunne forstyrre roen i friluftsområdet rundt Heiavatnet og Kjerfjellet. Midlertidig riggområde i Veakrossen kan generere støy og anleggstrafikk i området. Turforbindelser kan få nedsatt framkommelighet i anleggsperioden. 4.6 Tilførselsveg 1 Strekningen inngår i begge planalternativene Dagens situasjon tilførselsveg 1 Fra Killingtjørn til Killingvegen/Årvollsvegen ligger tilførselsvegen i delområde Åkra beitelandskap som er vurdert til å ha middels til stor verdi for landskapsbilde. Kulturlandskapet innenfor delområdet har i dag visuelle kvaliteter og god sammenheng til marka i øst. I kommuneplanen er området satt av til utbyggingsformål, hovedsakelig i form av ytterligere boligutbygging. Videre vestover ligger tilførselsvegen i delområde Åkrehamn sentrum, vurdert til å ha liten verdi for landskapsbilde. Veganlegget vil krysse Årvollsåna som går fra Tjøsvollvatnet forbi Myrdalskrysset og mot Ådland. Åna er et viktig landskapselement. For nærmiljø og friluftsliv går tilførselsvegen gjennom delområde som er vurdert til å ha stor verdi. Området er i dag en grøntkorridor, med

41 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 41 tilgjengelighet fra boligområdene til både sjø og marka, og er en del av nærmiljøet for boligområdet Åkrehamn. I grøntkorridoren er det flere små turmål med kvaliteter for nærmiljøet og lokalt friluftsliv, som Josefskogen og Mariaskogen, se figur 4-6. Her er regulerte friområder med lekeplass og ballløkke. Det er regulert gangveg mellom Killingvegen og Årvollsvegen. Denne vegen knytter sammen boligområder, og er brukt som skoleveg Skildring av tiltaket Tilførselsveg 1 er planlagt fra kryssområdet ved Killingtjørn i øst og mellom eksisterende boligbebyggelse frem til rundkjøring i nytt kryssområde med den planlagte forlengelsen av Engvegen. For Engvegen og veger i sentrum legges gateløsninger til grunn, med tosidig fortau. Det er planlagt GS-veg på yttersidene av rundkjøringen og på begge sider av Engvegen. Vegen vil ligge delvis på fylling og delvis i skjæring med støyvoll på begge sider. Lenger vest går vegen gjennom boligområder mot Åkrehamn med fjellskjæringer på begge sider. Det er planlagt gangbru over vegen ved gangveg Killingvegen-Årvollvegen. Ved Gjerde vil tilførselsvegen ligge med fjellskjæring på begge sider av vegen. Ny tilførselsveg krysser Årvollsåna på bru med vegfyllinger og støttemur mot sør for å unngå inngrep i Årvollsåna. Turveg langs Årvollsåna er planlagt under brua. For alternativ 1 er trafikkmengden beregnet til å være ÅDT 8000 langs tilførselsvegen. For alternativ 2 er trafikkmengden beregnet til å være ÅDT 6000 langs tilførselsvegen. Figur 4-9 Tilførselsveg 1 fra kryss vest for Killingtjørn og vestover til forlengelsen av Engvegen (Utsnitt fra presentasjonsmodell for prosjektet).

42 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV Virkninger av tiltaket Landskapsbilde På grunn av krav til kurvatur på vegen vil tilførselsvegen fremstå lite tilpasset terrenget, og vil kunne virke dominerende i landskapet, spesielt for beitelandskapet i den østlige delen. Tilførselsvegen er blitt tilpasset noe mot nord ved krysset ved Killingtjørn, og eksisterende steingard blir ivaretatt som estetisk kvalitet på sørsiden. Figur 4- Eksisterende steingard på sørsiden av planlagt tilførselsveg (foto COWI 2018). Mellom bebyggelsen og grøntdraget ved Årvollsåna vil tilførselsvegen kunne fremstå som en visuell barriere. Vegen utformes som gate vest for rundkjøringen, noe som gir et mer bymessig preg i den sentrumsnære delen av Åkrehamn. Rundkjøringen i Engvegen, sammen med den runde linjeføring på vegen, framstår lite visuelt tilpasset et bylandskap. Engvegen og de tilstøtende vegene ligger stort sett godt i terrenget. Øst for rundkjøringen, ved Gjerde (Killingvegen/Årvollvegen), fører forslaget til forholdsvis store skjæringer. I den vestlige delen av tilførselsvegen vurderes virkningene til ikke å være vesentlige. Nærmiljø og friluftsliv Fylkesvegen vil gå gjennom en grønnstruktur. Fremkommelighet for mjuke trafikanter vil ikke reduseres vesentlig, da området i dag er inngjerdet. Planforslaget har to kryssingsmuligheter for mjuke trafikanter på tvers av tilførselsvegen. Det er planlagt gangbru ved Årvollsvegen Killingvegen, og her vil skoleveg fra boligene rundt Tjøsvoll opprettholdes. I tillegg er det lagt opp til kryssing langs grøntdraget rundt Årvollsåna, da tilførselsvegen legges på bru over elva og turvegen. Sistnevnte kryssinger er viktig for nærmiljøet, og gir en

43 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 43 god sammenheng med en tydelig ferdselslinje for mjuke trafikanter i grøntdraget, og som leder fram til kryssing i kulvert under ny fylkesveg ved Myrdalskrysset. Figur 4-10 Gangbru over tilførselsveg 1 ved Årvollsvegen - Killingvegen (Utsnitt fra presentasjonsmodell for prosjektet). Tilførselsvegen mellom Killingtjørnkrysset og rundkjøring i kryssområdet med Engvegen er dimensjonert for 60 km/t og er ikke tilrettelagt med fortau. Det er lagt opp til ferdsel for mjuke trafikanter på veger i tilstøtende boligfelt. Vegen berører og får nærføring til flere eksisterende og regulerte leke- og grøntområder i området. Vegen avskjærer det lokale friluftsområdet ved det ubebygde området ved Tostemmen, og den sammenhengen området i dag har til Mariaskogen og Josefskogen. Barn vil miste tilkomst til lekeområder i sitt nærmiljø, samt til regulerte friområder tiltenkt og ikke opparbeidet lekeplass og ball-løkke. Denne delen av tilførselsvegen vil derfor ha lokale negative virkninger for nærmiljøet. Videreføring av Engvegen med tilrettelegging for mjuke trafikanter vil virke positivt for nærmiljøet og bidrar til gode ferdselslinjer gjennom sentrum og i tilknytning til skolene på Grindhaug samt tilrettelegge for gode gang- og sykkelforbindelser videre til GS-veg langs eksisterende fylkesveg. Forlengelsen vil utgjøre en trafikksikker skoleveg mot ungdomsskolen og videregående skole fra nord. I Engvegen vil trafikkmengden forventet ÅDT (årsdøgntrafikk) i 2040 utgjøre om lag kjøretøy nord for Åkravegen. Videreføringen av Engvegen frem til kryss med Tostemvegen forventes å få i ÅDT i Dette gir behov for tilrettelegging for skoleveg. Tosidig fortau legger til rette for trygg ferdsel langs vegen. Planforslaget fører til trafikkulemper for områder som i dag ikke er belastet med trafikk. Alternativ 1 er beregnet til å føre til noe mere trafikk på tilførselsvegen

44 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 44 enn alternativ 2. Tilkomstvegen gir nærføring med Tjøsvoll Espira barnehage. Tilførselsvegen vil gi trafikkstøy i boligområder og barnehage som i dag har lite trafikkstøy. Støyutsatte boliger og barnehagen blir skjermet langs ny veg. På bakkenivå gir foreslått støyskjerm forhold under grenseverdiene. Tiltaket forventes å føre til en forbedring av nærmiljøet i sentrum generelt, med bakgrunn i den vesentlige reduksjonen av trafikk som er beregnet for dagens fylkesveg, og generelt gi mindre trafikk gjennom Åkra. Tiltaket bygger opp under planene om sentrumsutvikling i Åkrehamn. Løsningen med to tilførselsveger er vurdert til å gi en god fordeling av trafikken inn mot Åkra, og vil minimere gjennomkjøringstrafikk. Trafikkreduksjon i seg selv vil ikke gi et bedre nærmiljø. Det må i tillegg gjøres tilrettelegging for mjuke trafikanter og utvikling av urbane kvaliteter Virkning av tiltaket i anleggsfasen Sprengningsarbeider og peling for bru vil medføre støy og vibrasjoner, samt medføre støyende arbeider som graving og transport av masser. Regulert gangveg mellom Killingvegen og Årvollsvegen, som i dag brukes som skoleveg, krever tiltak for ikke å bli avskåret av tilførselsvegen i anleggsperioden. Gangvegen kan sikres med midlertidig bru. 4.7 Tilførselsveg 2 Strekningen inngår i alternativ 1. I alternativ 2 inngår strekningen som del av omkjøringsvegen og konsekvensene av dette er beskrevet i kapittel Dagens situasjon Ny veg går her gjennom delområde Åkrehamn sentrum, som for landskapsbilde er vurdert til å ha liten verdi. Området har likevel estetiske visuelle kvaliteter spesielt i tilknytning til grøntkorridor langs Årvollsåna, og den gode visuelle sammenhengen med markaområdet mot øst. Delstrekningen inngår i delområde med stor verdi for nærmiljø og friluftsliv. Grindhaugvegen har fortau langs noe av strekningen. Myrdalvegen har ikke fortau. Grøntkorridor langs Årvollsåna er et viktig turdrag. Rundt Årvollsåna er det i dag delvis opparbeidet turveg og tilrettelagt for rekreasjon, og det er planer om videre utvikling av området med tanke på nærmiljøet med turveger, møteplasser, lek og opphold. Det er i annen plan regulert parkeringsplass i forbindelse med turområdet på sørsiden av vegen Skildring av tiltaket Tilførselsveg 2 er planlagt med fortau. Fortauet er knyttet til turvegen i grøntkorridoren. Vegen vil ha lav hastighet, 50 km/t, og enda lavere mot sentrum. ÅDT forventes å være opp mot 3350 kjøretøy i døgnet. Vegen ligger stort sett på nivå med eksisterende terreng med mindre skjæringer og fyllinger mot

45 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 45 tilgrensende private hager. Det vil bli etablert støyvoll på sørsiden av tilførselsvegen frem til framtidig kryss med forlengelse av Grasvegen. Turveg på nordsiden av tilførselsvegen er planlagt videreført i kulvert under ny fylkesveg Virkninger av tiltaket Landskapsbilde For landskapsbilde vil tilførselsveg 2 gjennom Åkrehamn ha lite omfang. Tilførselsvegen er godt tilpasset eksisterende terreng. Virkningene av tiltaket for tilførselsveg 2 anses å ikke være vesentlige for landskapsbilde. Nærmiljø og friluftsliv Tilrettelegging med fortau vil være en forbedring i forhold til dagens situasjon langs Myrdalvegen, og er positivt for skoleveg. 4.8 Støy Tiltaket vil føre til endrede støyforhold for områder brukt til friluftsliv og i boligområder og nærmiljøet. Det er gjort vurderinger av støy for de to alternativene og forslag til avbøtende tiltak i egen temarapport. Resultatene viser at flere støyfølsomme eiendommer både langs den nye fylkesvegen og tilførselsvegene ligger med verdier (L den) over anbefalt grenseverdi for gul støysone på L den 55 db. Følgelig er det foreslått støyvoller, og noen steder støyskjermer langs vegen. Etter bygging av støyvoller og skjermer vil det fortsatt være støyfølsomme eiendommer med lydnivå over anbefalt grenseverdi for gul støysone på L den 55 db. Hvilke boligområder og eiendommer som blir berørt, omtales i fagrapport for støy. Begge alternativene vil generere støy i det sammenhengende friluftsområdet på østsiden av ny fv. 47. Spesielt gjennom delstrekning 3 fra Killingtjørn og nordover, vil tiltaket gi støy i områdene rundt Heiavatnet og gjennom friluftsområdet fram til Veakrossen. Vest for Aureivegen bru er det planlagt støyvoll mot Heiavatnet som vil redusere støynivået i naturreservatet. Støyvollen vil i tillegg bidra til å forbedre det visuelle inntrykket da veganlegget i mindre grad blir synlig fra nord. Støy i disse områdene som i dag ikke har, eller har lite støy, vil kunne redusere områdene sin attraktivitet med tanke på rekreasjon og naturopplevelser. Tiltaket vil medføre trafikkstøy i boligområder som i dag ikke har, eller har lite støy. For begge alternativer gjelder dette langs ny fv. 47 og langs tilførselsveg 1. For tilførselsveg 2 vil alternativ 1 medføre en viss økning i vegtrafikkstøy, mens økningen blir betydelig for alternativ 2. For dagens fv. 47 mellom Ådland og Grindhaugvegen vil alternativ 1 gi betydelig redusert vegtrafikkstøy, mens alternativ 2 vil gi noe økt støy. Når nye vegtraséer og avbøtende støytiltak er bygget og satt i drift forventes den totale støybelastningen å bli redusert for Åkrehamn og influensområdet under ett. Forventningen er knyttet til nedgang i trafikkbelastning på dagens

46 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 46 fylkesveg og vegnett i Åkrehamn til at støyfølsom bebyggelse i dette området får redusert støy. For tur- og friluftsområdene vil støyen generelt øke. Det er en målsetning at det ferdige anlegget ikke gir støy over grenseverdier angitt i retningslinje T Deler av planområdet er lite støyutsatt i dag, slik at anleggsstøyen kan oppleves plagsom uten at støygrensene er overskredet. Varsling vil være viktig for å forberede beboere på perioder med plagsom støy. Støyrapporten skildrer hvordan varsling bør gjøres, og hva slags informasjon den bør inneholde. Støy vil ha negativ virkning i nærmiljø og friluftsområder både i anleggsfasen og i driftsfasen. I anleggsfasen bør det utføres støyberegninger av anleggsstøy, sammenlignet med grenseverdier angitt i temarapport for støy, og utføres tiltak for å minimere støyen. Det er foreslått areal til et riggområde mellom Tostemvegen og tilførselsveg 1. Avhengig av bruken av dette riggområdet, kan det ha negativ virkning for nærmiljøet da det ligger nært boliger og rett ved (ca. 60 meter fra) Tjøsvoll barnehage.

47 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 47 5 Avbøtende tiltak innarbeidet i planforslaget 5.1 Landskapsbilde Naturlige vegetasjonsmønstre skal bevares og restaureres etter inngrep så langt det er mulig. Alle områder hvor vegetasjon skal bevares må kartlegges og landskapsmodellen skal angi tiltak for å sikre at bevaring blir utført. Dette er ivaretatt både i innspill til plan for ytre miljø (YM-plan) og reguleringsbestemmelser. I reguleringsbestemmelsene 11 er det henvist til retningslinjer for landskapstilpasninger og formingsprinsipper, som gir anbefalinger for detaljprosjektering av sideterreng, bruk av vegetasjon, utforming av konstruksjoner, massedeponier og istandsetting av arealer som berøres i anleggsperioden. Retningslinjene omfatter anbefalinger for begge alternativene og framkommer i notat datert Retningslinjene fremhever at terrenginngrep i forbindelse med tiltak innenfor planområdet skal skje så skånsomt som mulig. Det legges vekt på estetikk og kvalitet ved prosjektering og opparbeidelse av arealene i planområdet. Videre fremkommer det av retningslinjene at: For å unngå skjemmende sår i landskapet, formes jordskråningene som en naturlig del av det omkringliggende terrenget. Vegens sideareal tilpasses med avrunding av skjæringstopper og fyllingsbunn for god tilslutning til omkringliggende terreng. Det tilstrebes å begrense rekkverksbehovet. Fjellskjæringer avrundes i toppen mot eksisterende terreng, og fra grøft opp mot skjæring legges en skråning slik at høyden på synlig fjellskjæring reduseres. Bakkeplanering er planlagt i landbruksområder der det er hensiktsmessig og der forholdene ligger til rette for det. Eksisterende steingarder bør i størst mulig grad hensyntas og bevares. Steingjerder innenfor planområdet, og som gjennomskjæres av veganlegget, bør registreres med påvisning i kart og med fotodokumentasjon før anleggsarbeidet starter. Steingarder som må tas ned midlertidig bør reetableres, og steingarder som må fjernes bør gjenbrukes som formingselement i anlegget der det ligger til rette for det. Naturlig revegetering etableres for å tilpasse til eksisterende vegetasjons-dekke og grønnstruktur. Naturlig revegetering utføres ved å ta i bruk stedlige toppmasser fra de ulike områdene langs vegen. Det etableres der forholdene ligger til rette for det, og der toppmassene er fri for fremmede, skadelige arter og annet ugress. Naturlig revegetering skal ikke forekomme med jord fra landbruksområder da denne jorda kan være ugrasbefengt og inneholde fremmede, skadelige arter. Torv fra myrområder bør gjenbrukes i prosjektet som undergrunnsmasse eller som vekstjord på slake vegfyllinger langs myrområder. Torv bør ikke brukes på veldrenert grunn. Torv kan deponeres dypt i vannmettede miljø for å hindre nedbrytning og utslipp av karbon til atmosfæren. I områder med kystlynghei benyttes stedlige næringsfattige jordmasser. Terrengoverflaten lages "naturlik" for å skape variasjon i mark-

48 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 48 fuktighet og vegetasjonssammensetning. Ved Mariaskogen brukes eksisterende toppmasser som suppleres med masseplanting av stedlige trær og busker. Vegskråninger tilsås med gressbakke, og kryssområder og rundkjøringer beplantes med stedegen vegetasjon for å gi et grønt preg. For konstruksjoner og vegutstyr bør det gis en ensartet materialbruk. God design for bruer/ overgangsbruer og underganger/kulverter vektlegges samt god tilpasning til landskap og terreng. Bruk av naturstein bør være et estetisk formelement som gjentas i anlegget. Valg av farger bør harmonere med omgivelsene og i takt med områdets karakter. Støyvoller bør utformes som en del av det omkringliggende terrenget. Frittstående støyskjermer bør behandles som en del av landskapet samt harmonere med omkringliggende bebyggelse når det gjelder materialer og detaljutforming. Topp støyskjerm bør følge helningen på vegen. Midlertidige deponiområder og rigg- og anleggsområder bør tilbakeføres til opprinnelig stand eller bedre. Modellene som skal legges til grunn for anleggsarbeidet må vise hvor det er mulige riggområder og områder som må sikres mot inngrep. Dette er også ivaretatt i innspill til YM-plan og forslag til reguleringsbestemmelser. 5.2 Nærmiljø og friluftsliv En rekke trafikksikre kryssinger er planlagt i området for å minimere barriereeffekten av ny fylkesveg for å ivareta tilgjengelighet til marka på en trafikksikker måte. Krav til god materialbruk og utforming er med på å legge til rette for at kryssingene kan oppleves som attraktive og inngå i en god turopplevelse. Gang- og sykkelveg er planlagt slik at det er lett å orientere seg for mjuke trafikanter. Hensyn til mjuke trafikanter er ivaretatt i grøntdraget langs Årvollsåna, med tilførselsveg lagt på bru over åna. Retningslinjene T-1442, eller til en hver tids gjeldende retningslinje, legges til grunn for anlegget både i driftsfasen og i anleggsfasen for å skjerme mot støy. Støyskjermingstiltak med støyvoller og støyskjermer er innarbeidet i planen for å ivareta nærmiljøet. Ytterligere avbøtende tiltak er foreslått i fagrapport for støy. I reguleringsbestemmelsene er det satt krav om at viktige turdrag til marka, ved Åkravegen og Myrdalvegen, skal holdes åpne gjennom hele anleggsperioden. Der det er nødvendig, skal trafikksikker kryssing for mjuke trafikanter sikres i hele anleggsperioden. Ved skoler og barnehager bør det være spesielt fokus på å sikre framkommelighet for mjuke trafikanter før anleggsarbeidet settes i gang. Frem til ny bru på Årvollvegen er ferdigstilt må det sikres trafikksikre løsninger for kryssing av anleggsområdet. Midlertidig skoleveg mellom Killingvegen og Årvollsvegen kan etableres som midlertidig bru.

49 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 49 Ved alternativ 2 vil det være nødvendig med oppgradering av eksisterende fylkesveg 47 og lokalt vegnett. Disse tiltakene vil i tilfelle måtte reguleres i egen reguleringsplan, og avbøtende tiltak er derfor ikke vurdert her.

50 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 50 6 Sammenligning av alternativer Arealbeslag og oppsplitting av areal gir negative virkninger av ny veg og gjelder i større og mindre grad for begge alternativer. I tillegg vil vegtiltaket føre til store terrenginngrep og fremstå som en visuell og fysisk barriere i landskapet. Dette gjelder for begge alternativer. Virkningene av de to alternativene er sammenlignet med å etablere vegtraséen som vist i gjeldende KDP. Videre sammenlignes alternativ 1 og alternativ Vurderingsmetodikk I dette kapittelet er de to alternativene sammenlignet opp mot hverandre og opp mot kommunedelplanen, og følgende gradering er benyttet: Stor forbedring (+++) Middels forbedring (++) Noe forbedret (+) Ubetydelig endring (0) Noe forverring (-) Middels forverring (--) Stor forverring (---) Vurderingene er gjort tematisk for fagtemaene. 6.2 Alternativ 1 sammenlignet med KDP Sammenlignet med kommunedelplanen (KDP) er veganlegget i sør ca. 400 meter kortere. Veganlegget ligger også lengre vest og krysset ved Killingtjørn er trukket vest for tjørnet, slik at alternativet ivaretar områdene rundt Killingtjørn i større grad enn KDP. Videre forutsettes det i KU til KDP (2009/2014) at kryssløsning på Ådland skal være rundkjøring, og at det skal være to-plans kryss ved Myrdalskrysset. Alternativ 1 har et mindre arealbeslag enn KDP. Alternativet gir trafikksikre og planfrie kryssinger for mjuke trafikanter.

51 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 51 Strekning og kryssområde Sammenlikning alternativ 1 mot kommunedelplan Alternativ avviker fra hverandre 1. Landskapsbildet 2. Nærmiljø 3. Friluftsliv Ådlands-krysset Ja Ny fv. 47 Ådland - Myrdalvegen Delvis Myrdals-krysset Delvis Fv. 47 Myrdal - Killingtjørn Delvis Killingtjørn-krysset Ja Fv. 47 Killingtjørn - Breibakken Delvis Fv. 47 Breibakken Veakrossen Delvis Veakrossen Delvis Tilførselsveg 1 Delvis Tilførselsveg 2 Nei Dagens fv. 47 Ådland - Grindhaugvegen Nei Samlet vurdering, sammenlikning av alternativ 1 mot kommunedelplan For landskapsbildet er samlet vurdering at alternativ 1 hovedsakelig er i tråd med gjeldende KDP, men alternativet er vurdert til å være noe forbedret (+) med avbøtende tiltak som er innarbeidet i planforslaget. Ny fylkesveg er foreslått lagt noe nærmere vest enn i gjeldende KDP, og er dermed trukket mer i utkanten av de verdifulle landskapsområdene i sør og utenfor Killingtjørn. For nærmiljø er samlet vurdering at alternativ 1 er uendret (0) fra KDP. For friluftsliv er samlet vurdering at alternativ 1 er noe forbedret (+), da det er innarbeidet planskilte krysningspunkter for å minimere barriereeffekten av nytt veganlegg. 6.3 Alternativ 2 sammenlignet med KDP Sammenlignet med gjeldende KDP utgår kryssområdet på Ådland, slik at inngrep i de verdifulle landskapsområdene mellom Ådland og Myrdalvegen unngås. Ved Myrdalvegen føres omkjøringsvegen ned tilførselsveg 2 og arealbeslaget blir vesentlig mindre i kryssområdet enn i KDP. Som følge av alternativ 2 vil omkjøringsvegen følge dagens fv. 47 fra Ådland til Grindhaugvegen og videre østover på Grindhaugvegen og Myrdalvegen. På strekningen er det en rekke boliger på begge sider av veganlegget. Alternativet

52 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 52 gir ingen trafikkavlastning langs eksisterende fylkesveg, og gir trafikkøkning og høyere hastighet på Grindhaugvegen. Alternativ 2 fører til at eksisterende fylkesveg og tilgrensende lokalt vegnett må oppgraderes for å gi tilfredsstillende trafikksikkerhet for bilister, mjuke trafikanter og for skolebarn som skal krysse veganlegget. Sammenlikning alternativ 2 mot kommunedelplan Strekning og kryssområde Alternativ avviker fra hverandre 1. Landskapsbildet 2. Nærmiljø 3. Friluftsliv Ådlands-krysset Ja Ny fv. 47 Ådland - Myrdalvegen Delvis Myrdals-krysset Delvis Fv. 47 Myrdal - Killingtjørn Delvis Killingtjørn-krysset Fv. 47 Killingtjørn - Breibakken Fv. 47 Breibakken Veakrossen Veakrossen Tilførselsveg 1 Ja Delvis Delvis Delvis Delvis Som for alternativ 1 Tilførselsveg 2 Ja Dagens fv. 47 Ådland - Grindhaugvegen Ja Samlet vurdering, sammenlikning av alternativ 2 mot kommunedelplan For landskapsbildet er samlet vurdering at alternativ 2 gir en stor forbedring (+++) sammenlignet med gjeldende KDP, da planforslaget ikke fører til inngrep i det verdifulle landskapsområdet Nettå jordbruksmosaikk sør for Myrdalvegen. Tiltaket vil medføre landskaps- og terrenginngrep innenfor det bebygde området som kan redusere de estetiske kvalitetene, men tiltaket vil ikke påvirke eller endre landskapskarakteren. For nærmiljø er samlet vurdering at alternativ 2 er en betydelig forverring (---) sammenlignet med KDP, da en ikke oppnår de positive konsekvensene med trafikkreduksjon gjennom sentrale nærmiljøområder på Åkra. For friluftsliv er samlet vurdering at alternativ 2 er noe forbedret (+), da det er innarbeidet krysningspunkter for å minimere barriereeffekten av nytt veganlegg, samt at barrieren ny fylkesveg vist i KDP vil utgjøre på strekningen sør for Myrdal unngås.

53 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV Alternativ 2 sammenlignet med alternativ 1 Sammenlikning alternativ 2 mot alternativ 1 Strekning og kryssområde Alternativ avviker fra hverandre 1. Landskapsbildet 2. Nærmiljø 3. Friluftsliv Ådlands-krysset Ja Ny fv. 47 Ådland - Myrdalvegen Ja Myrdals-krysset Ja Fv. 47 Myrdal - Killingtjørn Delvis 0-0 Killingtjørn-krysset Fv. 47 Killingtjørn - Breibakken Fv. 47 Breibakken Veakrossen Veakrossen Tilførselsveg 1 Nei Nei Nei Nei Nei Sammenfallende vegtrasé Tilførselsveg 2 Ja Dagens fv. 47 Ådland - Grindhaugvegen Ja Samlet vurdering, sammenlikning av alternativ 2 mot alternativ /+ For landskapsbildet er samlet vurdering at alternativ 2 gir en stor forbedring (+++) sammenlignet med alternativ 1, da planforslaget ikke fører til inngrep i det verdifulle landskapsområdet Nettå jordbruksmosaikk sør for Myrdalvegen. Tiltaket vil medføre landskaps- og terrenginngrep innenfor det bebygde området som kan redusere de estetiske kvalitetene, men tiltaket vil ikke påvirke eller endre landskapskarakteren. For friluftsliv er samlet vurdering at alternativ 2 er ubetydelig til noe forbedret (0 / +) sammenlignet med alternativ 1, da en i alternativ 2 ikke får barriereeffekten som ny fylkesveg vil få i alternativ 1 i strekningen sør for Myrdalvegen til Ådland. For nærmiljø er samlet vurdering at alternativ 2 er en betydelig forverring (---) sammenlignet med alternativ 1, da en ikke oppnår de positive konsekvensene med trafikkreduksjon gjennom sentrale nærmiljøområder på Åkra.

54 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 54 7 Referanser og kilder 7.1 Referanser Den europeiske landskapskonvensjonen (2004) Konvensjonen sitt formål er å fremme vern av landskap gjennom forvaltning og planlegging. Landskap blir definert som "et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkning fra og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer". Konvensjonen omfatter alle typer landskap, by- og bygdelandskap, kyst- og fjellandskap. Den handler om verdifulle landskap, ordinære landskap og om landskap som kan trenge reparasjon. Konvensjonen tar ikke sikte på å hindre endringer i landskapet, men å påvirke endringene i en retning som folk ønsker, og den legger særlig vekt på landskapet der folk bor og arbeider og der barn vokser opp. Plan- og bygningsloven Loven fremmer bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner ( 1-1). Loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. I formålsparagrafen fremgår det videre at hensynet til barn og unges oppvekstsvilkår og estetisk utforming av omgivelsene skal ivaretas i planlegging og byggesaksbehandling. Statlige føringer "Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen" legger vekt på at barn og unge sine interesser skal ivaretas i planarbeidet og at barn og unge skal kunne medvirke i planprosessen. Kommunen skal videre sørge for at det skaffes fullverdig erstatningsareal ved omdisponering. Den statlige friluftslivspolitikken legger vekt på at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen. "Stortingsmelding 18 ( ) Friluftsliv". Regjeringens friluftslivspolitikk har bl.a. som mål: At alle skal kunne utøve friluftsliv i hverdagen. Tilrettelegging av områder og ferdselsårer er et viktig virkemiddel for å gjennomføre dette. God tilrettelegging i nærmiljøet gjør det attraktivt å drive med friluftsliv. At alle kommuner skal ha kartlagt og verdisatt sine friluftsområder innen "Stortingsmelding 34 Folkehelsemeldingen" gir nasjonale mål. Regjeringens mål for folkehelsearbeidet er at: Norge skal være blant de tre landene i verden med høyest levealder.

55 FAGRAPPORT FOR VIRKNINGER PÅ LANDSKAPSBILDE, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV 55 Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller. Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. Regionale planer Regionalplan for friluftsliv og naturforvaltning , (godkjent oktober 2017). I regionalplan er området rundt Aureivatnet og sentrale deler av Karmøy sikret som regionale friluftsområder. Sentralområdet Sør- Karmøy (finknummer W263) er sikret som regionalt friluftsområde (FINK 2004), og Aureivatnet (finknummer W004) er sikret som regionalt friluftsområde (FINK 2004). Regionalplan for areal og transport på Haugalandet, (vedtatt i Rogaland fylkesting juni 2016, i Hordaland fylkesting oktober 2016) Kommunale planer Fv. 47 Åkra sør Veakrossen. Kommunedelplan med konsekvensutredning, Statens vegvesen, Region vest, Av KDP fremgår det at det skal tas spesielle hensyn til områder med stor verdi for landskapsbilde i arbeidet med reguleringsplan. Tilleggsnotatet «Utfyllende informasjon til KU fv. 47 Åkra Veakrossen for deltemaene landskapsbilde og friluftsliv» (2014). Vedtak fra kommunal- og moderniseringsdepartementet, datert I vedtaket legges det til grunn at kommunen i videre reguleringsarbeid vil konkretisere og fastsette nødvendige avbøtende tiltak for å ivareta landskapsbilde, naturmiljø og landbruk. 7.2 Kilder Kartlegging av kommuneplanens landbruks-, natur- og friluftskvaliteter: verdier og kvaliteter. Karmøy kommune, 2015 Vegen i landskapet, Nr. 300, Statens vegvesen, NIJOS sitt referansesystem for landskap. Puschmann, Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T- 1442/2016) Stedsanalyse Åkrehamn, Karmøy kommune, 2010.