5) Hvilke rettsmedisinske undersøkelser bør gjøres her forutsatt pasientens samtykke? (4 poeng) Her bør gjøres inspeksjon av munnhulen etter skader i

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "5) Hvilke rettsmedisinske undersøkelser bør gjøres her forutsatt pasientens samtykke? (4 poeng) Her bør gjøres inspeksjon av munnhulen etter skader i"

Transkript

1 Oppgave 1 17 år gamle Eva kontakter overgrepsenheten ved St. Olavs hospital sent på natten. Hun forteller at hun hadde vært på byen, der hadde hun blitt kjent med en litt eldre mann. Hun og venninnen hadde blitt med mannen hjem siden han sa at han skulle ha nachspiel. Når de ankommer leiligheten hans er det ingen andre der. Mannen spanderer rikelig med alkohol. Eva blir trøtt og legger seg til å sove på en sofa. Hun våkner plutselig av at mannen «holder på med henne». Han har fingrene inne i skjeden hennes, og presser etter hvert penis inn i munnen hennes. Han har tatt et tak om halsen hennes og hun føler at hun ikke får puste. Hun kommer seg ikke unna før han får utløsning inne i munnen henne, siden han er stor og sterk. Men etterpå får hun med seg venninnen og begge springer ut av leiligheten. De får tak i en taxi, og kommer seg til legevakten. Etter vanlige rutiner videresender legevakten Eva og venninnen straks til Overgrepsenheten. 1) Denne hendelsen kvalifiserer til straffelovens $192s definisjon av voldtekt. Er det noe med omstendighetene omkring overgrepet som nevnes spesielt i loven? (1 poeng) «Seksuell utnyttelse av en persons hjelpeløshet grunnet bevisstløshet, rus eller søvn» (paragraf ledd bokstav b). Ellers sier lovteksten «skaffer seg seksuell omgang ved vold eller ved truende atferd» 2) Siden politiet ikke er varslet i dette tilfellet, får dette noen konsekvenser for helsehjelp eller rettsmedisinsk dokumentasjon? (1 poeng) Nei, i Norge får pasienten det samme tilbudet om rettsmedisinsk undersøkelse uavhengig av politianmeldelse. 3) Hvilke helsemessige undersøkelser vil du foreta i dette tilfelle? (2 poeng) Prøvetaking (PCR) for seksuelt overførte infeksjoner fra svelg (til klamydia trachomatis, mykoplasma genitalium og neisseria gonorhe). (Vil nok i de fleste tilbud tilby prøvetaking for seksuelt overførte infeksjoner også fra genitalia.) I tillegg ta 0-prøver mhp blodsmittesykdommer (HIV, Hepatitt B (HBs antistof, HBc antistoff, HBs antigen), Hepatitt C (HCV antistoff) og Syfilis) 4) Fins det noen laboratorieprøver som kan tas av pasientens kroppsvæsker, og som kan ha betydning både for helse og rettslige formål i dette tilfellet, og hvilken kroppsvæske er best egnet? (2 poeng) Rusanalyser, screening primært av urinen for (kvalitativ) påvisning, men blodprøve som kan tas samtidig vil kunne kvantifisere medikamentet/rusmidlet

2 5) Hvilke rettsmedisinske undersøkelser bør gjøres her forutsatt pasientens samtykke? (4 poeng) Her bør gjøres inspeksjon av munnhulen etter skader i ganen og under tungen. Det bør foretas inspeksjon av hode/hals (spesielt i øyets bindehinner/sclera) etter petekkier og gripemerker (grunnet halsgrep). Det bør gjøres inspeksjon av genitalia externa, evt. spekelinspeksjon, med tanke på skader etter fingring Det bør tas sporsikring fra munnhule, fra huden på hals (der han hadde grepet tak), samt fra hud i vulva og i ytre vagina.

3 Oppgave 2 Du har vakt på medisinsk avdeling på et lokalsykehus når en 35 år gammel mann som er intravenøs rusmisbruker legges inn med feber (39.8 C), frysninger og tung pust. Du finner en systolisk bilyd over hjertet og du mistenker at dette kan være infeksiøs endokarditt (IE). Etter å ha undersøkt pasienten konferer du med din bakvakt og hun/han spør om det er noen immunologiske eller vaskulære tegn som styrker mistanken om IE. 1) Hvilke immunologiske eller vaskulære tegn er det bakvakten tenker på? (2 poeng) Immunologiske tegn: Glomerulonefritt (urin), Oslers knuter (fingerpulpa), Roths flekker (retina). Vaskulære tegn: arterielle embolier (CNS, nyre, milt, tær), septiske lungeinfarkter (ved høyresidig IE), mykotiske aneurysmer (CNS), intrakraniell blødning, Janeway leasjoner (hud), splintblødninger (negleseng) og konjunktivablødninger. Grunnet styrket mistanke om IE legger du pasienten inn på medisinsk avdeling til videre utredning og behandling. Det er lørdag ettermiddag og lav aktivitet på sykehuset ellers. 2) Hvilke videre undersøkelser mener du bør utføres i løpet av det første døgnet for å stille diagnosen? (2 poeng) Repeterte blodkulturer, Røntgen thorax, EKG, ekkokardiografi (transthorakal til å begynne med, og hvis negativ, transøsofagal). Videre undersøkelser viser at det er en stor vegetasjon på 1.5 cm i diameter på fremre mitralseil. Vakthavende mikrobiolog ringer også neste dag og sier de finner Staphylococcus aureus i blodkultur. 3) Hvilken behandling starter du og hvordan skal pasienten følges opp videre? (2 poeng) Behandling: kloksacillin eller dikloksacillin i.v. (Diclocil eller Ekvacillin 2g x 4-6) og gentamicin i.v. (Garamycin 5 mg/kg x 1). Oppfølging: Staphylococcus aureus gir ofte en rask destruksjon av hjerteklaffene og store vegetasjoner (over 1 cm) på fremre mitralseil gir økt risiko for embolisering. Begge disse faktorene indikerer behov for kirurgi. Diskuter derfor pasienten med hjertespesialist og hjertekirurg for å bli enig om videre behandling. Etter 1 uke med antibiotika blir pasienten plutselig veldig tung i pusten. Et røntgenbilde av lungene viser betydelig lungestuvning. Pasienten virker hemodynamisk ustabil. 4) Hva er den mest sannsynlige årsaken til pasientens symptomer og hvordan skal pasienten behandles videre? (2 poeng) Pasienten har sannsynligvis fått akutt hjertesvikt. Bakenforliggende årsak kan være perforasjon av klaffeseil, ruptur av mitral chordae, klaffeobstruksjon av stor vegetasjon eller plutselig oppstått intrakardiell shunt på bakgrunn av fisteldannelse. Ta umiddelbart kontakt med hjertespesialist for ny ekkokardiografi og gi beskjed til hjertekirurg om situasjonen som har oppstått. Pasienten trenger sannsynligvis raskt kirurgi. Pasienten blir operert og det settes inn en mekanisk mitralventil. Ett år senere er pasienten involvert i en trafikkulykke og blir innlagt med betydelige tannskader som trenger å behandles kirurgisk. Oralkirurgen er usikker på om det trengs endokardittprofylakse hos denne pasienten.

4 5) Hvilke råd gir du oralkirurgen? (2 poeng) Bakteremi med munnhulebakterier som viridans streptokokker utgjør en risiko for IE. Det anbefales derfor å gi antibiotika-profylakse til pasienter med mekaniske hjerteventiler i forbindelse med kirurgiske inngrep i munnhulen som involverer manipulering av gingiva eller periapikalt tannområde område eller perforasjon av oral mucosa. Denne pasienten trenger derfor profylakse som består av amoxicillin p.o. (Imacillin tbl. 2 g x 1) minutter før inngrepet.

5 Oppgaver 3 Du er fastlege for Grete, 16 år, som alltid har vært noe sky og nervøs, med bekymringer for alt mulig. Som barn var hun ekstremt redd for dyr, og nektet å besøke besteforeldrene som hadde gård. På skolen har hun vært pliktoppfyllende, fått middels karakterer, men på videregående har prestasjonene sunket, og hun strever særlig med matematikk. I perioder har hun vært utsatt for mobbing. Grete har det siste året hatt angstfølelse nesten hver dag, med tiltagende konsentrasjonsvansker, anspenthet og hyppig hodepine. Plagene forverret seg etter en presentasjon av prosjektoppgave foran hele klassen. Hun er redd de andre synes hun er dum. Mor må nå kjøre henne til skolen fordi Grete er redd for å besvime på bussen. Siste måned har hun fått flere anfall med hjertebank, pustevansker og svimmelhet. Hun tror hun har fått en hjertesykdom og at hun plutselig kan dø. Grete ble født 8 uker før termin. Hun bor med begge foreldre som har kranglet mye i det siste. Mor lider av hyper-kolesterolemi og depresjon, og fikk hjerteinfarkt da hun var 39 år gammel. Far reiser mye i jobben sin. 1) Hvilke risikofaktorer har Grete for utvikling av psykiske symptomer? (1 poeng) 1 poeng ved 3 av disse faktorene - Arv - Prematuritet - Mobbing - Foreldrekrangling - Påkjenninger ved å ha psykisk syke foreldre (inkludert ev. angst for å bli syk slik som mor)

6 2) Hvilke barne/ungdomspsykiatriske diagnoser er mest sannsynlige hos Grete? Redegjør for kjernesymptomene ved disse tilstandene (3 poeng) En grundig beskrivelse av bare en av disse gir max 2 poeng, begge må være godt beskrevet for å få 3 poeng. Sosial angstlidelse (fobi) Uttalt angst og unngåelsesatferd i sosiale situasjoner, med overdreven sjenerthet overfor fremmede og begrenset sosial utfoldelse. Kriterier: - angsten må være avgrenset til, eller hovedsakelig forekomme i, spesielle sosiale situasjoner - den fobiske situasjonen unngås når det er mulig eller utholdes med stor lidelse - psykiske, atferdsmessige eller autonome symptomer må primært være manifestasjoner av angst, og ikke skyldes annen psykisk eller somatiske lidelse. Panikkangst Panikklidelse kjennetegnes av anfallsvis angst med innslag av hjertebank, pustebesvær, svimmelhet og andre somatiske manifestasjoner, som pasienten lett feiltolker som symptomer på kroppslig sykdom. Under angstanfallene er pasientene ofte redde for å besvime, dø, bli gal eller miste selvkontrollen. For at en sikker diagnose skal kunne stilles må flere alvorlige angstanfall med autonome symptomer ha inntruffet i løpet av en periode på rundt én måned: - under omstendigheter hvor det ikke foreligger objektiv fare, - uten at anfallene begrenses til kjente eller forutsigbare situasjoner, og - med relativ frihet fra angstsymptomer mellom anfallene (selv om forventningsangst er vanlig).

7 3) Hvilke andre diagnoser bør også vurderes? Redegjør kort for kjernesymptomene ved disse tilstandene (2 poeng) 2 poeng 1 for hver tilstand med god beskrivelse, dvs. 2 av tilstandene må omtales. Generalisert angstlidelse Individet må ha primære symptomer på angst nesten hver dag i minst flere uker i strekk, og vanligvis i flere måneder. Symptomene er ikke begrenset til bestemte situasjoner og bør vanligvis ha innslag av: - engstelse med bekymringer om fremtidige ulykker, irritabilitet, konsentrasjonsvansker - motorisk spenning: rastløs nervøsitet, spenningshodepine, skjelving, kan ikke slappe av - autonom overaktivitet: svette, rask puls/respirasjon, epigastrisk ubehag, svimmelhet, tørr munn. Spesifikk fobi Engstelse som er begrenset til svært spesifikke objekter/situasjoner: dyr, høyder, torden, mørke, flyreise, lukkede rom etc. Kriterier: - angsten må være begrenset til nærvær av det særskilte fobiske objektet/situasjonen - den fobiske situasjonen blir om mulig unngått - de psykiske eller autonome symptomene må være primære manifestasjoner på angst (ikke sekundære i forhold til andre symptomer som vrangforestillinger eller tvangstanker) Depresjon er ofte en komorbid lidelse til angsttilstander, og bør også avklares (men vignetten peker først og fremst i retning av de nevnte angstlidelsene). Hovedkriterier: Varighet > 2 uker med: - nedsatt stemningsleie - anhedonia (mangel på interesse/glede) - redusert energi/tretthet Tilleggs symptomer: redusert selvfølelse, skyldfølelse, selvmordstanker, konsentrasjonsvansker, endret psykomotorisk aktivitet, endret søvn og appetitt. Spesifikke lærevansker kan nevnes (matematikk) spesifikk svekkelse av regneferdighet. Denne skal være vesentlig dårligere enn forventet ut ifra alder og generelt evnenivå, vurdert ved standardisert regnetest (mer enn 2 standard deviasjoner under gjennomsnittlig evnenivå). Spørsmål 2 og 3 kan sees i sammenheng i poenggiving. 4) Hva vil du gjøre i utredningen av Gretes plager? (2 poeng) 2 poeng ½ poeng for hvert punkt, dvs. 4 av punktene må nevnes. - Anamnese - Klinisk undersøkelse for å kartlegge de mulige tilstandenes særlige kjennetegn + vurdere ev. somatiske faktorer (hodepine) - Samarbeide med skolen om utredning av mobbingen - Samarbeide med Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) om utredning av matematikkvansker - Vurdere om henvisning til BUP for endelig diagnostikk og/eller behandling er nødvendig (avhengig av egne ressurser på legekontoret og i kommunen) og sette i verk lokale tiltak ift familie og skole.

8 5) Hva vil du gjøre av tiltak? (2 poeng) 2 poeng 1 poeng for hvert punkt med god beskrivelse, dvs. 2 av hovedpunktene Grete Familie Skole må dekkes. Grete: Målet er å lindre symptomene og lære pasienten å mestre situasjoner som er angstprovoserende. Belastende miljøfaktorer identifiseres. Engstelsen møtes med empati, respekt og saklighet. Familefokus også viktig i denne saken. - Kognitiv terapi (med symptomframprovosering) mot panikkangsten og (med eksponering) mot sosial fobi (og spesifikk fobi). Avslapningstrening/ kognitiv terapi mot generalisert angstlidelse. - Ved fortsatt invalidiserende angst kan SSRI vurderes, men dårlig dokumentert. (Benzodiazepiner er IKKE indisert i barne/ungdomsalderen). Familiearbeid: Utrede mors depresjon og sjekke adekvat medisinsk oppfølging av hjertelidelse. Sørge for oppfølging og medisinering. Sjekke familiens samlede ressurser, søsken, etc. Skole: Forklare tilstanden og samarbeide med PPT/lærer om pedagogisk mestringsopplegg av den sosiale fobien spesielt m.h.t. riktig "dosering" av prestasjonsoppgaver. Ev. spesifikk hjelp i matematikk.

9 Oppgave 4 Du har vakt ved et lokalsykehus og blir tilkalt til en pasient i akuttmottaket klokken 03:30. Pasienten, en 69 år gammel mann, er brakt direkte til sykehuset med drosje. Han har tidlig på kvelden merket brystsmerter av noen minutters varighet. Smertene var lokalisert sentralt i brystet og av klemmende karakter. Fra klokken 02:15 var smertene tilbake, denne gang uten å gå over. Etter noe venting hjemme bestemte han seg for å dra til sykehuset. Smertene var fortsatt tilstede ved ankomst i sykehuset. Pasienten virket noe medtatt, han var kaldsvett og klam i huden og han anga kvalme i tillegg til brystsmertene. Første EKG registrert like etter ankomst i sykehuset er gjengitt nedenfor. 1) Gi en kort beskrivelse av det foreliggende EKG. (2 poeng) EKG viser sinusrytme, HR 63. PQ-tid 0,18 s QT-tid 0,410 s, ST-elevasjon i avledningen II, III, avf, ST-depresjon i avledningene I, avl, V, V3, V5 og V6. 2) Hvilken tilstand mener du foreligger hos denne pasienten? Begrunn svaret. (2 poeng) Akutt myocardinfarkt i hjertets nedre vegg med sannsynlig affeksjon av høyre ventrikkel. EKG og sykehistorie med klassiske ischemibetingede smerter, tidsforløp og allmennpåvirkning taler for diagnosen. En mulig differensialdiagnose vil være aortadisseksjon med affeksjon av høyre coranarostium. 3) Hvilke behandlingstiltak vurderer du for denne pasienten? (2 poeng) Vurdere akutt PCI-behandling avhengig av transportmulighet og tid før slik behandling kan gis (tidsramme 90 minutter fra første EKG med diagnostiske endringer forenlig med STEMI ST-elevasjonsinfarkt). Hvis dette ikke er mulig må trombolysebehandling vurderes og gis i fravær av kontraindikasjoner. I tillegg skal såkalt MONA-behandling (Morfin, Oksygen, Nitroglyserin og Acetylsalisylsyre) iverksettes og adekvat hjerterytmeovervåkning etableres. I forbindelse med at du skal diktere innkomstjournalen finner du i pasientens sykehistorie at han i de siste 15 år har fått medisinsk behandling for hypertensjon med kalsiumblokker (amlopdipin/norvasc ) og angiotensin-converting-enzyme-hemmer (lisinopril/zestril). Han har også kjent diabetes mellitus type 2 og behandles med metformin (Glucophage) og har angivelig godt kontrollert blodsukker. Det er videre angitt at han har hatt residiverende atrieflimmer og har fått utført elektrokonvertering av atrieflimmer to ganger i løpet av det siste halvår. 4) Ville det være rimelig at denne pasienten sto på antikoagulasjonsbehandling ved innkomst i sykehuset? Begrunn svaret. (2 poeng) Ja. Oppfyller flere enn to kriterier for antikoagulasjonsbehandling av permanent/paroksystisk atrieflimmer ( alder, hypertensjon, diabetes)

10 5) Nevn eksempler på behandlingstiltak for pasienter med atrieflimmer. (2 poeng) Antikoagulasjonsbehandling (Warfarin, NOAKs). IKKE acetylsalisylsyreprep. Arytmiforbyggende medikamenter: (Amiadarone/ flekainid / sotalol) Rytmeregulerende medikamenter: Betablokkere, digitalis, verpamil Ablasjonsbehandling

2) Siden politiet ikke er varslet i dette tilfellet, får dette noen konsekvenser for helsehjelp eller rettsmedisinsk dokumentasjon?

2) Siden politiet ikke er varslet i dette tilfellet, får dette noen konsekvenser for helsehjelp eller rettsmedisinsk dokumentasjon? Oppgave 1 17 år gamle Eva kontakter overgrepsenheten ved St. Olavs hospital sent på natten. Hun forteller at hun hadde vært på byen, der hadde hun blitt kjent med en litt eldre mann. Hun og venninnen hadde

Detaljer

Pernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS

Pernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS Pernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS Hva skal jeg si noe om? Hva er angst? Utredning Behandling Hva er angst? Generelt: Bekymring for at noe skal skje Daglig begrep Situasjonsbetinget

Detaljer

Tromsø, Bente Ødegård

Tromsø, Bente Ødegård Tromsø, 03.05.2017. Bente Ødegård 15-20 % av barn mellom 3-18 år har nedsatt funksjon pga symptomer på psykiske lidelser (dvs. psykiske vansker) 7-8 % av barn mellom 3-18 år har en psykisk lidelse som

Detaljer

IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE

IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE PSYKISKE LIDELSER Vi antar at om lag 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som trenger behandling. Det er også høy risiko hvis barna blir utstøtt fra vennegruppen, er sosialt

Detaljer

Vent på gangen til du hører startsignalet.

Vent på gangen til du hører startsignalet. STASJONER GITT PÅ OSKE FOR IIAB, VÅR 2016 STUDENTINSTRUKSJONER (Forbehold om endring av tekst og innhold dersom oppgavene blir redigert) STASJON 1 Hanne Olsen er en 55 år gammel kvinne. Hun kommer til

Detaljer

Tankens Kraft - Samling 3. Rask Psykisk Helsehjelp

Tankens Kraft - Samling 3. Rask Psykisk Helsehjelp Tankens Kraft - Samling 3 Rask Psykisk Helsehjelp Film: Ingvard Wilhelmsen youtube 2 Angst Kjennetegn, Forekomst, Årsaker Angst er en av de lidelsene hvor det er særdeles nyttig å forstå hva som skjer

Detaljer

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

Angst BOKMÅL. Anxiety

Angst BOKMÅL. Anxiety Angst BOKMÅL Anxiety Angst Flere typer angst Angst er et naturlig og nødvendig signal om fare. Den gjør at kroppen og sinnet ditt raskt forbereder seg på en utfordring eller en trussel. Den naturlige angsten

Detaljer

Legevaktsarbeid med kasuistikker. Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø

Legevaktsarbeid med kasuistikker. Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø Legevaktsarbeid med kasuistikker Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø Kasuistikk Tidligere frisk 41 år gammel kvinne innkommer kl 02:30 - våknet av klumpfølelse i hals kl 01:30,

Detaljer

DEPRESJON OG ANGST HOS ELDRE

DEPRESJON OG ANGST HOS ELDRE DEPRESJON OG ANGST HOS ELDRE Angst i eldre år Definisjon Angst er en følelse av spenning, bekymring, uro eller engstelse, og som aktiverer det autonome nervesystemet. Angst en normal reaksjon i situasjoner

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER

PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER og forebygging av hjerneslag INNHOLD 1 Introduksjon 3 2 Hva er atrieflimmer? 5 3 Symptomer på atrieflimmer 6 4 Hva forårsaker atrieflimmer 7 5 Vi skiller mellom forskjellige

Detaljer

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall Panikkanfall Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Oktober 2013 Forskjellig måte å være redd. Eg blei redde Eg hadde panikk Eg blei livredde Eg va fulle av angst Eg hadde panikkanfall Panikk anfall Panikkanfall

Detaljer

SATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy. Oppgavehefte versjon 3.0 CASE-OPPGAVER

SATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy. Oppgavehefte versjon 3.0 CASE-OPPGAVER SATS Norge Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy 04.08.2016 CASE-OPPGAVER Oppgaver voksne og barn over 15 år. Skriv poengsum i hvert felt, summer og skriv score i feltet TEWS.

Detaljer

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5

Detaljer

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i kroppen når vi har angst er i utgangspunktet en normal oppbygging av energi.

Detaljer

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i

Detaljer

SATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy. Oppgavehefte versjon

SATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy. Oppgavehefte versjon SATS Norge Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy 07.08.2017 CASE-OPPGAVER Oppgaver voksne og barn over 15 år. Skriv poengsum i hvert felt, summer og skriv score i feltet TEWS.

Detaljer

Akutt kardiologi. - med fokus på klinikk og behandling i usentrale strøk. Andreas Hagen LIS medisin, Bodø. Credit: Anders Hovland

Akutt kardiologi. - med fokus på klinikk og behandling i usentrale strøk. Andreas Hagen LIS medisin, Bodø. Credit: Anders Hovland Akutt kardiologi - med fokus på klinikk og behandling i usentrale strøk Andreas Hagen LIS medisin, Bodø Credit: Anders Hovland 1 STEMI (Hjerteinfarkt!) 2 EKG ved STEMI 3 4 ST elevasjon, «nye grenser» Pasient

Detaljer

Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål

Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål Kognitiv terapi ved angstlidelser Noen sentrale elementer Arne Repål Angstlidelser Panikkangst ( Clark, Barlow og Craske) Agorafobi Enkle fobier Sosial angst og GAD: Adrian Wells Posttraumatisk stresslidelse

Detaljer

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Praktisk barnekardiologi Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Pasient 1 Pasient 1 2 åring med høy feber, snør og hoste temp 39 grader ører og hals litt røde ingen fremmedlyder over lungene men bilyd over

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato!

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato! Kjære pasient Når du fyller ut dette skjemaet gir du psykologen en oversikt over plagene dine og livssituasjonen og livshistorien din. Det gjør det lettere å avgjøre hva en bør fokusere på i undersøkelsen,

Detaljer

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Akutt hjertesykdom. i allmennpraksis

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Akutt hjertesykdom. i allmennpraksis Kurs i hjertesykdommer 30.11.17 Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT Akutt hjertesykdom i allmennpraksis Hvordan presenterer det seg?! Symptomer som gjør det aktuelt å tenke hjertesykdom

Detaljer

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato!

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato! Kjære pasient Når du fyller ut dette skjemaet gir du psykologen en oversikt over plagene dine og livssituasjonen og livshistorien din. Det gjør det lettere å avgjøre hva en bør fokusere på i undersøkelsen,

Detaljer

MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale)

MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale) MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale) Graderingen skal baseres på et klinisk intervju som beveger seg fra bredt formulerte spørsmål om symptomer til mer detaljerte spørsmål som tillater en

Detaljer

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn - hos voksne BRYSTSMERTER

Detaljer

Eksamensinformasjon. Emnekode: HSINT Emnenavn: Intensivsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer.

Eksamensinformasjon. Emnekode: HSINT Emnenavn: Intensivsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensinformasjon Emnekode: HSINT10214 Emnenavn: Intensivsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensdato: Fredag 14. desember 2018. Eksamenstid: Kl.09.00 til 15.00. Faglærer: Vivian Nystrøm.

Detaljer

Angst og depresjon hos ungdom. Lina Metveit Beisland. Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, ABUP

Angst og depresjon hos ungdom. Lina Metveit Beisland. Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, ABUP Angst og depresjon hos ungdom Lina Metveit Beisland Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, ABUP Figurer: hentet fra RVTS materiale/ RISK-manual, ABUP, Sørlandet Sykehus Trygghet og reguleringsstøtte

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon?

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? LUNGEDAGENE 2013 Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Oslo 2.november 2013 Knut Weisser Lind Lunger i praksis Kanebogen legesenter, Harstad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn

Detaljer

Kortsvarsoppgave 1: PSYKIATRI (10 poeng)

Kortsvarsoppgave 1: PSYKIATRI (10 poeng) Kortsvarsoppgave 1: PSYKIATRI (10 poeng) En mann på 50 år kommer sammen med kona. Han er utøvende kunstner med betydelig suksess. I den siste måneden har han sovet lite, kjent seg nedfor og spist lite,

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon Initialer Gruppe I Reg. gang 0 1 PALLiON Spørreskjema for pasient Inklusjon Dato for utfylling.. 2 0 Fødselsår Inkludert av (navn) Stilling Dato for signert informert samtykke.. 2 0 1 Høyeste fullførte

Detaljer

ESSAYOPPGAVE 1 10 poeng Eksamen IIID, ordinær vår 2014

ESSAYOPPGAVE 1 10 poeng Eksamen IIID, ordinær vår 2014 ESSAYOPPGAVE 1 10 poeng Eksamen IIID, ordinær vår 2014 Laila er 26 år, aldri vært hospitalisert. Tidligere frisk, bruker p-piller. Innlegges nå grunnet ubehag fortil i venstre bryst som debuterte for ca.

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Laila Horpestad og Agathe Svela Depresjon, hva er det Depresjon hos voksne En depresjon er ikke det samme som å

Detaljer

Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo

Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo 25102018 Hva har jeg lært. Betydningen av eksakt diagnose bl.a. i for hold til miljøterapi. Forstå hav de ulike diagnoser betyr. Betydningen av

Detaljer

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med.

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. RBUP Vest Oppgaveteksten Fant lite forskning på oppdagelse i skolen Barn

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Gi et beskrivende navn Kun til internt bruk Revmatologi. Oppgaveansvarlig: Navn: Mari Hoff (skrevet av Glenn Haugeberg)

Gi et beskrivende navn Kun til internt bruk Revmatologi. Oppgaveansvarlig: Navn: Mari Hoff (skrevet av Glenn Haugeberg) Det medisinske fakultet Eksamensdokument Mal for spørsmål og sensorveiledning av kortsvarsoppgaver Utarbeidet av Cicilie Nordvik, Maria Radtke, Ingunn Bakke, Anne Vik, Marte Laugen og Tobias S. Slørdahl

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

FAGLIG FORSVARLIGHET Andres Neset ass. fylkeslege

FAGLIG FORSVARLIGHET Andres Neset ass. fylkeslege FAGLIG FORSVARLIGHET Andres Neset ass. fylkeslege 1 Forsvarlighet i helselovgivningen Spesialisthelsetjenesteloven 2-2 Helse- og omsorgstjenesteloven 4-1 Helsepersonelloven 4 Spesialisthelsetjenesteloven

Detaljer

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten 2 Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt 3 Sykelig

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens

Detaljer

Hva kjennetegner depresjon hos eldre?

Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Torfinn Lødøen Gaarden Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Eldre og depresjon Diakonhjemmet Sykehus 31. Januar 2017 1 Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Det er stor variasjon i symptombilde. Det er

Detaljer

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling

Detaljer

Somatisk helse hos ROP-pasienter om levevaner, levekår og god behandling. Torgeir Gilje Lid, overlege/postdoktor KORFOR

Somatisk helse hos ROP-pasienter om levevaner, levekår og god behandling. Torgeir Gilje Lid, overlege/postdoktor KORFOR Somatisk helse hos ROP-pasienter om levevaner, levekår og god behandling Torgeir Gilje Lid, overlege/postdoktor KORFOR Økt sykelighet hos personer med alvorlige rusmiddelproblemer Virkninger av rusmiddelet

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Side 1 av 6 MED4500-1_V19_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_V19_ORD

Side 1 av 6 MED4500-1_V19_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_V19_ORD Side 1 av 6 Eksamensbesvarelse Eksamen: Side 2 av 6 Oppgave: MED4500-1_6-PSYKIATRI_V19_ORD Del 1: En 18 år gammel kvinne er henvist til psykiatrisk poliklinikk for samtalebehandling der du er lege. Mor

Detaljer

KAD Kommunal Akutt Døgnenhet - Trondheim

KAD Kommunal Akutt Døgnenhet - Trondheim KAD Kommunal Akutt Døgnenhet - Trondheim Foto: Geir Hageskal Gaute Skjærseth Lege før turnus, Øya Helsehus Index Samhandlingsreformen Øya Helsehus KAD Kriterier for innleggelse Innleggelser så langt

Detaljer

Din behandling med XALKORI (krizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon

Din behandling med XALKORI (krizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget for informasjon

Detaljer

Side 1 av 34 MED4500-1_H17_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_H17_ORD

Side 1 av 34 MED4500-1_H17_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_H17_ORD Side 1 av 34 Eksamensbesvarelse Eksamen: MED4500-1_H17_ORD Side 2 av 34 Oppgave: MED4500-1_PSYKIATRI1_H17_ORD Del 1: Kvinne 24 år blir brakt til legevakten kl 02.00 om natten av politiet. Hun er kliss

Detaljer

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensoppgave høsten 2010 Ny/utsatt eksamen Bokmål Fag: Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensdato: 10.desember 2010 Studium/klasse: Sykepleie Emnekode: DSYK4003-203 Eksamensform: Skriftlig

Detaljer

Hvilke symptomer skal jeg se etter når jeg har mistanke om hjerteinfarkt?

Hvilke symptomer skal jeg se etter når jeg har mistanke om hjerteinfarkt? Hjerteinfarkt Et hjerteinfarkt oppstår når blodtilførselen til en del av hjertet stopper opp slik at denne del av muskelen dør. I løpet av 1 times tid etter stopp i blodtilførselen er hjertemuskelfibrene

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget for informasjon

Detaljer

Nordlandspasienten. Kardiologiske problemstillinger KTL10.02.2010

Nordlandspasienten. Kardiologiske problemstillinger KTL10.02.2010 Nordlandspasienten Kardiologiske problemstillinger Forekomst, diagnostikk og behandling av atrieflimmer Forekomst Diagnostiske muligheter Rytmekontroll vs frekvenskontroll Antikoagulasjon? Matteus kap.7,

Detaljer

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med

Detaljer

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.

Detaljer

HYPERTYREOSE høyt stoffskifte. Lene Kristine Seland Overlege

HYPERTYREOSE høyt stoffskifte. Lene Kristine Seland Overlege HYPERTYREOSE høyt stoffskifte Lene Kristine Seland Overlege Skjoldkjertelen - tyreoidea Høyt stoffskifte - symptomer Varme, svette, lett feber Uro, angst, søvnproblem Skjelvinger, irritabilitet, kort lunte

Detaljer

Eksamensinformasjon. Emnekode: HSAKU Emnenavn: Akuttsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensdato: Fredag 14. desember 2018.

Eksamensinformasjon. Emnekode: HSAKU Emnenavn: Akuttsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensdato: Fredag 14. desember 2018. Eksamensinformasjon Emnekode: HSAKU10214 Emnenavn: Akuttsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensdato: Fredag 14. desember 2018. Eksamenstid: Kl.09.00 til 15.00. Faglærer: Ann-Chatrin

Detaljer

Psykiske lidelser og arbeid. Arbeidspsykolog Stian Midtgård

Psykiske lidelser og arbeid. Arbeidspsykolog Stian Midtgård Psykiske lidelser og arbeid Arbeidspsykolog Stian Midtgård stian@arbeidspsykolog.no www.arbeidspsykolog.no Gjennomsnittlig tapte arbeidsår pr person etter diagnose Psy kisk e lide lser Mus kel / skje

Detaljer

Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer

Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Kvinners erfaringer med å rammes av TTC Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Bakgrunn Sykdomsbilde Forveksles med hjerteinfarkt Brystsmerter og dyspnè Syncope, kardiogent

Detaljer

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014 FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.

Detaljer

Den skrøpelige gamle pasient

Den skrøpelige gamle pasient Den skrøpelige gamle pasient En kasuistikk og litt omtale av geriatrisk medisin og de utfordringer som finnes i faget. Sigurd Sparr, geriatrisk seksjon UNN 1 En kasuistikk Mann født 1929. Enkemann for

Detaljer

DE ANDRES PASIENTER. Hvorfor formelle og uformelle hindre for samarbeid er farlig

DE ANDRES PASIENTER. Hvorfor formelle og uformelle hindre for samarbeid er farlig DE ANDRES PASIENTER Hvorfor formelle og uformelle hindre for samarbeid er farlig Axel Vetlesen Allmennlege, Asker og Bærum legevakt Overlege, ambulanseavdelingen Oslo universitetssykehus KJEDEN SOM REDDER

Detaljer

Psykiske helseutfordringer ved JNCL

Psykiske helseutfordringer ved JNCL Psykiske helseutfordringer ved JNCL Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd Kristina Moberg Psykologspesialist Organic neurological disease presenting as pcychiatric disorder (Rivinus m.fl. 1975) 74% i borderline

Detaljer

Psykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK

Psykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK Utredning Anamnese Familie Svangerskap, fødsel Utvikling Sykdommer Informasjon fra skolen og barnehagen Klinisk undersøkelse Avdekke tilstander Utseende: spesielle kjennetegn

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt Prioriteringsveileder - Sykelig Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - sykelig Fagspesifikk innledning - sykelig Sykelig er en kompleks tilstand. Pasientgruppen er svært

Detaljer

Opplæring for leger Kvalitet i e-resept

Opplæring for leger Kvalitet i e-resept Opplæring for leger Kvalitet i e-resept E-resept er en samhandlingsløsning Reseptformidleren er en løsning med oversikt over elektroniske resepter (e-resept) som er skrevet ut til pasienter i Norge. En

Detaljer

DE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER

DE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER DE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER HVA ER ÅRSAKEN TIL ATRIEFLIMMER? Over 50 prosent, kanskje så mange som 75 prosent, av alle pasientene med atrieflimmer har en påvisbar hjertesykdom eller annen

Detaljer

Behandling av Hodepine hos barn. Kristian Sommerfelt Solstrandseminaret 2015

Behandling av Hodepine hos barn. Kristian Sommerfelt Solstrandseminaret 2015 Behandling av Hodepine hos barn Kristian Sommerfelt Solstrandseminaret 2015 NB Problematisk tilbakevendende hodepine (HP) hos barn er OFTEST MIGRENE 7-10% ca Barn tåler innigranskauen mye! Slutter relativt

Detaljer

Psykiske sykdommer i eldre år

Psykiske sykdommer i eldre år Psykiske sykdommer i eldre år Håkon Holvik Torgunrud Overlege Alderspsykiatrisk enhet, SSHF, Arendal September 2016 Psykiatri det er fa li det!! Depresjon Angst Rus Psykose Forvirring Føle seg nedfor Ikke

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte.

Nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte. Helsedirektoratet Avdeling rehabilitering og sjeldne tilstander Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Vår saksbehandler: Vår ref.: Marit Stene Severinsen 827665 (2016_00215) Vår dato: 13.4.2016 Høringssvar:

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

Åpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser

Åpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser Åpenbart psykotisk? Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS Bruk av tvang I 2012 ble 5400 personer innlagt på tvang 7800 ganger Betydelige forskjeller innad

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Akutt kardiologi. - med fokus på klinikk og behandling i usentrale strøk. Christian Kjellmo LIS Indremedisin, Bodø. Credit: Anders Hovland

Akutt kardiologi. - med fokus på klinikk og behandling i usentrale strøk. Christian Kjellmo LIS Indremedisin, Bodø. Credit: Anders Hovland Akutt kardiologi - med fokus på klinikk og behandling i usentrale strøk Christian Kjellmo LIS Indremedisin, Bodø Credit: Anders Hovland 1 STEMI 2 EKG ved STEMI 3 4 ST elevasjon, «nye grenser» Pasient V2/V3

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Pasienters opplevelse av maskebehandling ved akutt KOLS-forverring

Pasienters opplevelse av maskebehandling ved akutt KOLS-forverring Pasienters opplevelse av maskebehandling ved akutt KOLS-forverring Marit Bue Fagutviklingssykepleier Intensiv, SI Elverum 1 Forskningsspørsmål i masteroppgaven 1. Hvordan opplever KOLS-pasientene sin situasjon

Detaljer

Erfaring med utredningsprogram

Erfaring med utredningsprogram Nasjonal konferanse om CFS/ME Erfaring med utredningsprogram Ingrid B. Helland Overlege dr.med., leder Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Mål for utredning ved mistanke om CFS/ME 1. Utelukke andre

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten: Pasientbrosjyrer fra BMJ Group Schizofreni Å ha schizofreni betyr at du i perioder tenker og føler annerledes enn det du vanligvis gjør. Du kan miste kontakten med virkeligheten. Tilstanden kan være skremmende

Detaljer