Forfall meldes til Ida Odsæter på mobil eller e-post Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg for plan, miljø og teknikk Dato: kl. 13:00 Sted: Formannskapssalen Forfall meldes til Ida Odsæter på mobil eller e-post Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Frokostmøte kl i formannskapssalen for utvalgets medlemmer Gruppemøter: AP og KRF har gruppemøte i formannskapssalen fra kl H, FRP og PP har gruppemøte på møterom Asbjørn Halvorsen kl Orienteringer: Sentrumsplanen Nye planinitiativ Klagen på Nordneset som ble trukket. SAKSKART Side Saker til behandling 24/19 13/ Handlingsprogram for trafikksikkerhet rapportering for 2018 og rullering av tiltaks- og prioriteringsliste for trafikksikkerhetstiltak for kommunal vei 3 25/19 16/ Detaljreguleringsplan for Bjørnemyr - sluttbehandling 6 26/19 18/ /19 16/ /19 17/ /19 18/ Detaljreguleringsplan for Jutulveien 52E - utlegging til offentlig ettersyn Detaljreguleringsplan for Mølsbakken hytteområde - utlegging til offentlig ettersyn Detaljreguleringsplan for Grålum allé 2 / Tuneveien 97 - sluttbehandling Oppstartsnotat med utkast til planprogram: Kommunedelplan klima og energi

2 30/19 19/ /19 19/ /19 19/ /19 19/ /19 16/ /19 18/ Referatsaker Søknad om dispensasjon fra kystsoneplanen ny fritidsbolig - gnr 1137 bnr 3 fnr 3 Skarlunden 27 - Magnar Vestby og Ingrid Lorås Vestby Uttalelse til høring av dokumentene "Planprogram for regional vannforvaltningsplan i vannregion Glomma " og "Hovedutfordringer i vannregion Glomma ". Tilbygg og endring av næringsbygg - Hjalmar Wessels vei 10, Stjernebygget Lokal forskrift om forebygging og tilsyn med byggverk, virksomheter, områder m.m., Sarpsborg kommune Etablering av interkommunalt selskap for sortering av husholdingsavfall Torvaldslyst - vurdering av stengning for gjennomkjøring /19 16/ Protokoll Utvalg for plan, miljø og teknikk Sarpsborg 24.mai 2019 Tor Egil Brusevold Leder Ida Odsæter Sekretær 2

3 Saker til behandling 24/19 Handlingsprogram for trafikksikkerhet rapportering for 2018 og rullering av tiltaks- og prioriteringsliste for trafikksikkerhetstiltak for kommunal vei Arkivsak-dok. 13/ Saksbehandler Terje Gjelten Bakken Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /19 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Arild Oskar Karlsen Kommunedirektørens innstilling: 1. Rapportering på gjennomførte trafikksikkerhetstiltak i 2018 tas til orientering. 2. Revidert tiltaks- og prioriteringsliste for trafikksikkerhetstiltak for kommunal vei vedtas. Kommunedirektøren gis fullmakt til å endre prioriteringene ut fra behov, kostnader og mulighet for samordning med andre prosjekter. Vedlegg: 1. Handlingsprogram for trafikksikkerhet , revidert prioriteringsliste for trafikksikkerhetstiltak for kommunal vei. 2. Revidert tiltaks- og prioriteringsliste for trafikksikkerhetstiltak for kommunal vei oversikt over nye tiltak som er inkludert og tiltak som er fjernet Sammendrag: Det er gjennomført ni fysiske trafikksikkerhetstiltak langs kommunal vei. Regnskap for 2018 viser et merforbruk på ca. 0,56 mill. kr i forhold til budsjettet på 5 mill. kr. Sarpsborg kommune ble tildelt 0,82 mill. kr i tilskudd fra FTU. Handlingsprogram for trafikksikkerhet angir at handlingsdelen skal rulleres årlig. Med bakgrunn i gjennomførte tiltak i 2018 samt behandling av innkomne henvendelser foreligger en revidert tiltaks- og prioriteringsliste for trafikksikkerhetstiltak for kommunal vei, jf. vedlegg 1. Utredning: Det er i kommunens handlingsplan og budsjett satt av 5 mill. kr årlig til fysiske trafikksikkerhetstiltak. Regnskap for 2018 viser et merforbruk på ca. 0,56 mill. kr. I handlingsplan og budsjett er det ikke satt av midler til ikke-fysiske tiltak. Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) deler årlig ut ca. 7 mill. kr i støtte til lokale trafikksikkerhetstiltak rettet mot skolevei, der tiltaket kan få dekket opp til 75 % av kostnadene. Sarpsborg kommune søkte i 2018 om til sammen 2,24 mill. kr i tilskudd fra FTU, fordelt på 4 tiltak. FTU tildelte Sarpsborg kommune 0,82 mill. kr. til ett tiltak i

4 Gjennomførte fysiske tiltak langs kommunal vei i 2018 I løpet av 2018 ble det gjennomført ni fysiske trafikksikkerhetstiltak langs kommunal vei i Sarpsborg. I tillegg ble det gjennomført fartsdempende tiltak langs fire veistrekninger som ikke var oppført i tiltakslisten. Trafikksikkerhetsgruppen består av representanter fra Virksomhet kommunalteknikk, Virksomhet utvikling oppvekst, Virksomhet plan og samfunnsutvikling og politiet. Gruppen ledes av representant fra Virksomhet kommunalteknikk. De gjennomførte fysiske tiltakene er: Etablering av trafikkøy i krysset Mdm. Arnesens vei x Per Gyntveien Tindlund skole. Opparbeidelse av dropsone og fortau i Myrstadveien og Johan Theodorsens vei. Opparbeidelse av fortau i Rolighetsveien mellom Rynningsvei og Furuveien. Justering av 30 km/t-sone i Lundgårdsvei fra Tunevannsveien til ovenfor Hagleveien. (Ikke i tiltaksliste for handlingsprogram) Navestad skole. Opparbeidelse av fortau langs Navestadveien forbi skolen. Lande skole. Opparbeidelse av dropsone/ fortau i Triangelveien Stengning av Snekkerstubakken. Apolloveien, opparbeidelse av 4 fartshumper mellom Nylandsveien og Astronomveien Ordfører Juul-Olsens vei, opparbeidelse av 7 fartshumper Gjennomføring av fartsdempende tiltak basert på henvendelser og gjennomførte trafikkregistreringer. Dersom registrert fart for 85 %-fraktilen overskrider fartsgrensen med mer enn 5 km/t gjennomføres fartsdempende tiltak i form av humper. Basert på registrert fartsnivå ble det til sammen etablert 18 nye fartshumper på 4 veistrekninger. o Bungalowveien, 4 stk. o Furuveien, 3 stk. o Grimsgaards vei, 4 stk. o Festningsveien, 7 stk. Gjennomførte ikke-fysiske tiltak i 2018 I løpet av 2018 er det gjennomført refleksaksjon for barneskolene på Inspiria sciencesenter. Revidert tiltaksliste Handlingsprogrammet angir at tiltaks- og prioriteringsliste for trafikksikkerhetstiltak for kommunal vei rulleres årlig. Vedlagt er Handlingsprogram for trafikksikkerhet for med revidert tiltaks- og prioriteringsliste for trafikksikkerhetstiltak for kommunal vei (vedlegg 1). Revidert tiltaks- og prioriteringsliste inneholder 29 tiltak. Listen er revidert med bakgrunn i gjennomførte tiltak i 2018, i tillegg til vurdering av innkomne henvendelser i kommunal trafikksikkerhetsgruppe. Totalt er det inkludert seks nye tiltak. Det er også fjernet sju tiltak fra tiltaks- og prioriteringslisten. Dette med bakgrunn i nye befaringer, endrede forhold, sammenfall med andre prosjekter og at tiltak ikke anses å oppfylle retningslinjer i regelverk. Vedlegg 2 viser hvilke nye tiltak som er inkludert i revidert tiltaksliste og hvilke tiltak som er fjernet. Før gjennomføring må tiltakene detaljprosjekteres, for å avklare endelig løsning og kostnad, samt om de er mulig å gjennomføre med hensyn til blant annet grunnerverv, reguleringsplan, etc. Det kan også oppstå nye behov i løpet av året, eller mulighet for at trafikksikkerhetstiltak kan samordnes med andre prosjekter. Kommunedirektøren bør derfor gis fullmakt til å endre prioriteringene. 4

5 Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Trafikkulykker har en samfunnsøkonomisk kostnad. Ved å tilrettelegge for en trafikksikker kommune gjennom både fysiske og holdningsskapende tiltak reduseres sannsynligheten for at ulykker inntreffer. Miljø: Ved å tilrettelegge for at myke trafikanter kan ferdes trygt og sikkert bedres muligheten for å ferdes miljøvennlig, samtidig som det kan bidra til å etablere gode vaner og på sikt endret reisemiddelfordeling der flere sykler, går eller reiser kollektivt. Folkehelse: Muligheten til å ferdes sikkert og opplevelsen av trygghet i trafikken er en grunnleggende forutsetning for fysisk aktivitet. 5

6 25/19 Detaljreguleringsplan for Bjørnemyr - sluttbehandling Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Ole Ringsby Førland Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /19 2 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Svein Magne Agnalt Kommunedirektørens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven ledd vedtas detaljreguleringsplan for Bjørnemyr, utarbeidet i målestokk 1:1000 og datert og sist endret , sammen med de tilhørende reguleringsbestemmelser, datert og sist endret Vedlegg: 1. Plankart, datert , revidert Reguleringsbestemmelser, datert , revidert Planbeskrivelse, datert , revidert Sammendrag av innkomne merknader med forslagsstillers og kommunedirektørens kommentarer Sammendrag: Kamperhaug Utvikling AS har på vegne av Kamperhaug Boligutvikling AS oversendt forslag til reguleringsplan for Bjørnemyr til behandling. Formålet med planen er å tilrettelegge for et boligområde med varierte boligtyper og tilhørende fellesområder for lek og opphold. Planområdet ligger ca 4 km øst for Sarpsborg sentrum. Arealet avgrenses av Surfellingen og Fjelldal i syd og Bergheim i nord. Området består av et småbruk med tilhørende beite, skog og travbane. Arealet er på ca. 18 daa. Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til fremtidig boligbebyggelse. Merknader ved offentlig ettersyn er i alt vesentlig imøtekommet. De endringer som er gjort etter offentlig ettersyn er å betrakte som mindre endringer. Det knytter seg ikke innsigelser til planforslaget, som kan egengodkjennes av Sarpsborg kommune. Kommunedirektøren anbefaler at detaljreguleringsplan for Bjørnemyr, vedtas. 6

7 Utredning: Bakgrunn for saken Kamperhaug Utvikling AS har på vegne av Kamperhaug Boligutvikling AS oversendt forslag til reguleringsplan for Bjørnemyr til behandling. Formålet med planen er å tilrettelegge for et boligområde med varierte boligtyper og tilhørende fellesområder for lek og opphold. Planforslaget er vurdert i forhold til plan- og bygningsloven 4-2 og forskrift om konsekvensutredning (FOR ). Konklusjonen er at verken planen eller tiltak innenfor planområdet gir vesentlig virkning for miljø og samfunn, og omfattes ikke av kriteriene omtalt i forskriften. Planforslaget utløser dermed ikke krav om konsekvensutredning. Beskrivelse av området Planområdet ligger ca 4 km øst for Sarpsborg sentrum. Arealet avgrenses av boligområdene Surfellingen og Fjelldal i sør, samt det fremtidige boligområdet Bergheim i nord. Innenfor planområdet ligger Søndre Bjørnemyr gård med tilhørende enebolig, garasje og stall. Øst for gårdstunet ligger beiter og noe skog. Det er anlagt en travbane langs eiendommens yttergrense. Områdets areal er ca.18 daa. Forholdet til andre planer Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til fremtidig boligbebyggelse. Tilstøtende arealer er regulert gjennom følgende reguleringsplaner: Surfellingen I av Fjelldal av Bergheim syd av Nylende av Området er uregulert. Beskrivelse av planforslaget Innenfor planområdet legges det til rette for frittliggende småhusbebyggelse, konsentrert småhusbebyggelse, lekeplass, renovasjonsanlegg, annet uteoppholdsareal, vei, kjørevei, fortau, annen veigrunn, parkeringsanlegg og grønnstruktur. Planområdet har en kapasitet for ca. 48 boenheter. Det åpnes opp for eneboliger, rekkehus og leiligheter, disse kan bygges med flatt tak, pulttak og saltak. Illustrasjonsplanen viser bebyggelsens plassering, samt parkering og arealer for lek. Fire felles leke- og oppholdsarealer er lagt inn i planen, i tillegg til gang- og sykkelveiforbindelse mellom Bjørnemyr- og Bergheim. Boliggatene er blindveier med få beboere, som gir trygg ferdsel for myke trafikanter. For en mer utførlig beskrivelse henvises til planbeskrivelsen. Planprosess Det ble varslet oppstart av reguleringsarbeidet med annonse i Sarpsborg Arbeiderblad , og fagmyndigheter, rettighetshavere og grunneiere ble varslet med brev. Oppstart av planarbeidet ble kunngjort på Sarpsborg kommunes nettside Parallelt med utarbeidelsen av planforslaget Bjørnemyr har det for naboområdet Bergheim pågått forhandlinger mellom kommunen og Statens vegvesen om å løse innsigelsene sistnevnte hadde til planforslaget for Bergheim fra De fleste innsigelsene ble løst, bortsett fra Statens vegvesens krav om å innarbeide en rekkefølgebestemmelse til etablering 7

8 av planskilt kryssing av Rv.111 for gående og syklende. Adkomsten ble da foreslått flyttet fra Rv.111 til en adkomst via Bjørnemyr med tilkobling til Surfellingen. Utvalg for plan, miljø og teknikk behandlet i møte , sak 4/18, forslag til reguleringsplan for Bjørnemyr, og vedtok dette lagt ut til offentlig ettersyn. Planforslaget lå ute på høring i perioden Fagmyndigheter, naboer og berørte parter ble varslet med brev dater Offentlig ettersyn av planforslaget ble kunngjort i Sarpsborg Arbeiderblad og på Sarpsborg kommunes nettside. Med bakgrunn av de innkomne merknader som kom fra velforeningen og naboer, ble det usikkert om plasseringen av adkomsten til Bergheim syd via Bjørnemyr og Surfellingen var gjennomførbar. Derfor ble det opprettet dialog med SVV for å se på adkomst via Rv.111 igjen. SVV valgte å gå bort fra kravet om rekkefølgebestemmelse til etablering av planskilt kryssing av Rv.111. Adkomstløsningen via Bjørnemyr og Surfellingen ble derfor forlatt til fordel for nytt T-kryss mot Rv.111, med mulighet for etablering av planskilt kryssing for gående og syklende, uten rekkefølgebestemmelse. Det reviderte planforslaget, uten adkomst til Bergheim, ble lagt ut til nytt offentlig ettersyn i perioden Fagmyndigheter, naboer og berørte parter ble varslet med brev datert Den nye høringsperioden ble kunngjort på Sarpsborg kommunes nettside og med annonse i Sarpsborg Arbeiderblad Offentlig ettersyn innkomne merknader og uttalelser og endringer etter offentlig ettersyn Gjennom to offentlige ettersyn har det i alt innkommet uttalelser fra 10 ulike myndigheter og berørte parter. Et sammendrag av innkomne merknader og uttalelser med tiltakshavers og kommunedirektørens kommentarer følger saken som eget vedlegg. Etter høringsperiodene har tiltakshaver vurdert de innkomne merknader og gjort noen mindre endringer som er inntatt i reguleringsbestemmelser og plankart. Blant annet har kommunedirektøren imøtekommet merknadene om å regulere en smalere vei gjennom Bjørnemyr, siden behovet for å føre den påbegynte samleveien videre til Kløvningsten Hevingen er borte. Bjørnemyr «nord» er i gjeldende arealplan avsatt til LNF, og det er liten sannsynlighet for at det blir aktuelt med utbygging grunnet hensynet til jordvern. Dagens beboere ønsker å drive gården videre. Innsigelse Det er ikke reist innsigelse til reguleringsforslaget slik det nå foreligger. Østfold fylkeskommune hadde innsigelse til planforslaget som lå ute på offentlig ettersyn pga. at det ikke sikret det eldre kulturminnet i tilstrekkelig grad. Innsigelsen er imøtekommet ved å flytte boligfeltet BKS5 bort fra kulturminnet og isteden ha lekeplass i området. Innsigelsen er frafalt. Merknader som er imøtekommet, jf. vedlegg - Fylkesmannen, ved at det settes krav om 2 parkeringsplasser for sykkel pr boenhet - Østfold fylkeskommune, ved at det legges inn byggegrense for BKS5 og BKS4 mot lekeareal. - Østfold fylkeskommune, ved at det anvises minimum 2 p-plasser for sykkel per boenhet. 8

9 - Statens vegvesen, ved at det rettes til «Klima og Miljødepartementets retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/ Statens vegvesen, ved at det legges til at sykkelparkeringen skal ha tak og mulighet for å låse fast sykler. - Statens vegvesen, ved at samtlige frisiktsoner som rammer annet areal enn veiformål er supplert med frisiktsone. - Statens vegvesen, ved at innkjøringen til SPA1 eller SKV1 utformes slik at det blir enkelt for renovasjonskjøretøy å snu. - Advokatfirmaet Grinstad & Co på vegne av Velforeningen Fjelldal og Surfellingen, ved at adkomsten til Bergheim og tverrforbindelsen mot Kløvingsten - Hevingen er tatt ut av planen. - Hafslund nett, ved at plankartet endres med nytt formål for trafostasjon. - Advokatfirmaet Grinstad & Co på vegne av Rikard Thorkildsen, ved at adkomsten til Bergheim og tverrforbindelsen mot Kløvningsten - Hevingen er tatt ut av planen. - Hugo og Else Thøgersen, ved at de oppdaterte støykartene i planbeskrivelsen viser at støyforholdene på lekeplassen vil være like for nåværende og framtidig situasjon, og ikke få areal i rød sone. - Advokatfirmaet Grinstad & Co på vegne av Velforeningen Fjelldal og Surfellingen, ved at det er laget en tabell som viser at arealplanens krav om minste mulig uteoppholdsareal (MUA) er ivaretatt. Merknader som ikke er imøtekommet, jf. vedlegg - Fylkesmannen, om at kommunen må vurdere om det er mulig å gjennomføre planlagt bebyggelse i gul støysone om foreslåtte bestemmelser skal følges. o Kommunedirektøren mener støy er godt ivaretatt gjennom reguleringsbestemmelsene. I tillegg er hensynssone støy snevret inn siden offentlig ettersyn som følge av mindre trafikk gjennom området. - Østfold fylkeskommune, anbefaler at det legges fortau langs SKV2 siden det vil komme GS-trafikk fra Bergheim og videre mot skole. o Kommunedirektøren viser til at 10 husstander vil benytte denne blindveien. I henhold til kommunal standard på vei er det da ikke behov for fortau. - Østfold fylkeskommune, ønsker en bestemmelse som sikrer at balkonger ikke kan krage ut over byggegrenser. o Kommunedirektøren, mener at byggegrensene som er lagt inn i kartet mot lekearealene ivaretar avstanden på en god måte. - Statens vegvesen, mener det kan med fordel spesifiseres flere sykkelparkeringsplasser enn kommuneplanen krever i reguleringsbestemmelsene. o Kommunedirektøren mener at antall sykkelparkeringsplasser dekker behovet. - Advokatfirmaet Grinstad & Co Velforeningen Fjelldal og Surfellingen, krever en vurdering av støy, støv og partikkelforurensning som økt biltrafikk vil føre med seg. o Den reviderte støykartleggingen i planbeskrivelsen viser at det ikke er noen synlige endringer av støysonene fra dagens situasjon og til den fremskrevne situasjonen for Kommunedirektøren vurderer at det ikke vil bli økt støv og partikkelforurensning da adkomsten til Bergheim og tverrforbindelsen mot Kløvningsten - Hevingen er tatt ut av planen. - Helge Skår, ønsker at 5-6 daa settes av til urban dyrking/parkanlegg/balløkke. o Kommunedirektøren legger til grunn at arealbruken er bestemt gjennom arealplanen. Området er i utgangspunktet lite og det er viktig med god utnyttelse. - Advokatfirmaet Grinstad & Co på vegne av Rikard Thorkildsen, ønsker at tilførselsveien til Bjørnemyr legges direkte til RV. 111 og ikke via Surfellingen/Fjelldal. 9

10 o Kommunedirektøren viser til at adkomsten til Bergheim og tverrforbindelsen mot Kløvingsten - Hevingen er tatt ut av planen. Det vil si at det er bare trafikken fra utbyggingen Bjørnemyr som vil påvirke nærområdet (ca 220 ÅDT). - Advokatfirmaet Grinstad & Co på vegne av Rikard Thorkildsen, ønsker at Karjolveien stenges for gjennomkjøring mellom hus nr. 14 og 16. o Kommunedirektøren foreslår at det gjennomføres trafikktellinger (hastighet/ådt) før og etter utbyggingen av Bjørnemyr. Da vil man få et godt grunnlag for å kunne ta en riktig vurdering. Merk også at en stengning av Karjolveien vil kunne medføre økt trafikk forbi Borgen barneskole, noe som ikke er heldig. - Advokatfirmaet Grinstad & Co på vegne av Rikard Thorkildsen, mener at siktkravet i det nye krysset i Surfellingen Karjolveien legger beslag på privat eiendom, herunder Thorkildsens eiendom. Det areal som eventuelt måtte kreves for å sikre sikt i nytt kryss må tas av utbyggers areal mot øst, ikke gjennom inngrep/ ekspropriasjon av eiendommene langs vestsiden av Karjolveien. o Kommunedirektøren legger til grunn at siktsonene i Surfellingen-Karjolveien vil bare påvirke adkomstveien ut i krysset og ingen private eiendommer. Trafikkrapporten dokumenterer at siktkravet er ivaretatt. - Advokatfirmaet Grinstad & Co Velforeningen Fjelldal og Surfellingen og Hugo og Else Thøgersen, hevder at den reelle trafikkøkningen sett alle 4 planområdene over ett blir på ca 57% når man legger en ÅDT på 7 til grunn og ikke 4,5. o Kommunedirektøren viser at grunnen til at man har brukt 4,5 er at boligområdene Bjørnemyr, Bergheim og Kløvningsten ligger i nærheten av Borgen barneskole, kollektivtilbud og fremtidig hovedsykkelrute, som vil bidra til å redusere behovet for bilbruk. - Advokatfirmaet Grinstad & Co Velforeningen Fjelldal og Surfellingen og Hugo og Else Thøgersen, mener at Surfellingen ikke oppfyller kravene til samlevei. o Kommunedirektøren viser til at Surfellingen er klassifisert som kommunal samlevei ref. pkt 2.5 i den kommunale veinormen. - Advokatfirmaet Grinstad & Co på vegne av Rikard Thorkildsen, vil sette som forutsetning at hastigheten i Surfellingen forblir 30 km/t, slik det er i dag. o Kommunedirektøren legger til grunn at trafikkregulerende tiltak kan gjennomføres uten reguleringsplan. Disse endringene anses som mindre endringer i reguleringsforslaget og kan ikke sees å endre planens intensjoner og hovedformål. Grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge Sarpsborg kommune har en ordning for ivaretakelse av barn og unges interesser i planleggingen. Det er saksbehandler for den enkelte reguleringssak som skal sørge for at denne medvirkningen og tilretteleggingen blir utført. Det er ikke registrert grupper som krever spesiell tilrettelegging. Det etableres fire mindre nærlekeplasser for de minste barna. Disse vil ligge i umiddelbar nærhet til friluftsområder. Skoleveianalysen fra 2016 viser at både Surfellingen/Karjolveien og Theagata blir brukt som skolevei av hhv 51 og 5 skolebarn i Målpunktene for barna er primært Borgen barneskole. Kommunedirektøren mener hensynet til barn og unge er tilfredsstillende ivaretatt gjennom planforslaget. Avklaring om konsekvensutredning. 10

11 Det er vurdert om planarbeidet krever konsekvensutredning. Konklusjonen er at det ikke er krav om konsekvensutredning da planområdet er utredet på høyere nivå (kommuneplanens arealdel ) og reguleringsplanen er i samsvar med overordnet plan. Forholdet til naturmangfoldloven Planbeskrivelsen inneholder et eget kapittel om biologisk mangfold. Etter kommunedirektørens vurdering har kapitlet en tilfredsstillende gjennomgang av problemstillinger tilknyttet naturmangfoldloven. Behov for grunnerverv Grunnerverv er ikke nødvendig for å gjennomføre planen. Oppsummering Det er ikke knyttet innsigelse til planforslaget, og det kan egengodkjennes av Sarpsborg kommune. Kommunedirektøren anbefaler at forslag til reguleringsplan for Bjørnemyr, vedtas. Forslag til reguleringsplan fremmes med dette for avsluttende behandling. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ingen for Sarpsborg kommune. Miljø: Planforslaget innebærer at ca. 5,6 daa dyrket mark og 361 m2 dyrkbar mark nedbygges. Nedbyggingen av dyrket mark er avklart gjennom kommuneplanens arealdel. Der hvor jordbruksareal bygges ned av tiltaket skal vekstjordlaget fjernes og tas vare på. Landbruksmyndighetene skal kontaktes i detaljplanperioden for å sikre at jordressursene forvaltes på en god måte. Lagring og behandling av matjorda skal beskrives i rammesøknaden. Folkehelse: Tilgangen til skogområdet i øst samt leke- og uteoppholdsarealene innad i planområdet er med på å legge til rette for fysisk aktivitet og møteplasser. 11

12 26/19 Detaljreguleringsplan for Jutulveien 52E - utlegging til offentlig ettersyn Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Petter Sandtangen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /19 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Tonje Lervik Kommunedirektørens innstilling: Forslag til detaljreguleringsplan for Jutulveien 52, utarbeidet i målestokk 1:500 og datert , legges ut til offentlig ettersyn sammen med tilhørende reguleringsbestemmelser, datert Vedlegg: 1. Plankart, datert Reguleringsbestemmelser, datert Planbeskrivelse, datert Sammendrag av innkomne merknader med forslagsstillers kommentarer 5. Skisser og illustrasjoner, datert Sammendrag: BAS Arkitekter AS har på vegne av Byggetiltak AS utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan for Jutulveien 52. Formålet med planen er å fortette en eiendom fra frittliggende enebolig til en helhetlig, konsentrert boligbebyggelse fordelt på flere mindre volumer med tilhørende infrastruktur og leke- og uteoppholdsarealer. Antall boenheter i planforslaget anslås til ca. 11, og forutsetter riving av eksisterende enebolig på eiendommen. Jutulveien fra planområdet til Per Gyntveien sikres utbedret gjennom denne planprosessen. Planområdet ligger sør på Kurland, 2,1 km nord for Sarpsborg sentrum. Området grenser til lysløypa ved Kurland i Sarpsborgmarka. Planområdets areal er ca. 3,9 daa, hvorav bebyggelse og anlegg utgjør 2,35 og vei ca. 1,55 daa. Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til bebyggelse og anlegg. Området er uregulert. De merknader og innspill som er kommet inn i forbindelse med planutarbeidelsen er i alt vesentlig imøtekommet. Planforslaget er utarbeidet som en detaljreguleringsplan. Planen legges frem som parallellbehandling for plan- og byggesak. 12

13 Kommunedirektøren anbefaler at reguleringsplan for Jutulveien 52 legges ut til offentlig ettersyn. Utredning: Bakgrunn for saken BAS Arkitekter AS har på vegne av Byggtiltak AS utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan for Jutulveien 52. Formålet med reguleringsplanen er å fortette en eiendom fra frittliggende enebolig til en helhetlig, konsentrert boligbebyggelse fordelt på flere mindre volumer med tilhørende infrastruktur og leke- og uteoppholdsarealer. Kapasiteten og standarden på Jutulveien mellom Per Gyntveien og Hulderveien er dårlig. Planen sikrer utvidelse og opparbeiding av veien gjennom rekkefølgebestemmelser. Beskrivelse av området Planområdet ligger sør på Kurland, 2,1 km nord for Sarpsborg sentrum. Området grenser til lysløypa ved Kurland i Sarpsborgmarka. Planområdet er i dag en bebygd eneboligtomt. Store deler av eiendommen ligger i bratt, hellende terreng mot øst, og tomten fremstår som til dels uopparbeidet/naturtomt med mye fjell i dagen. Planområdets areal er ca. 3,9 daa, hvorav bebyggelse og anlegg utgjør 2,35 og vei ca. 1,55 daa. Forholdet til andre planer Området er i gjeldende kommuneplan avsatt til bebyggelse og anlegg. Planområdets veiareal grenser i østlig ende til reguleringsplanen Hulderveien. Tilstøtende arealer er regulert gjennom følgende reguleringsplaner: Kurland Nord (planid 23022), vedtatt Reguleringsplan Kvartal 712 m/forskrifter (planid 23025), vedtatt Beskrivelse av planforslaget Området foreslås regulert til boligbebyggelse - konsentrert småhusbebyggelse (BKS), renovasjonsanlegg (f_bre), lekeplass (f_blk), kjøreveg (SV), vegetasjonsskjerm (GV). Frisiktsoner er vurdert til å være tilfredsstillende slik dagens situasjon er i krysset Per Gynt vei Jutulveien. Planforslaget åpner for å fortette en eiendom som i dag består av en frittliggende enebolig, til et helhetlig område for konsentrert småhusbebyggelse. Bebyggelsen foreslås delt opp i tre volumer for å danne et tun. Bygningskroppene plasseres langs Jutulveien. Antall boenheter i planforslaget anslås til ca. 11. Høyder er sikret i plankartet gjennom krav til maksimal kotehøyde. Alle høyder ligger innenfor mønehøyden til den eksisterende eneboligen. Parkering løses hovedsaklig under bakken i p-kjeller, men gjesteparkering vil være over bakken. Planen legger opp til to innkjøringer til planområdet. En vil føre direkte inn i p-kjeller, den andre innkjøringen fører til tun og gjesteparkering. Areal for lek (f_blk) er plassert slik at solforholdene er gode. Reguleringsbestemmelsene sikrer nødvendig møblering med minimum sandkasse, benk og fast dekke for trehjulssykkel. Øvrige arealer som tilfredsstiller kvalitetskrav i kommuneplanens arealdel skal være 13

14 fellesarealer. Det er sikret minimum 100 kvm uteoppholdsareal pr. boenhet. Planområdet har for øvrig svært god tilgang til friområder da det grenser til Sarpsborgmarka og populære turområder som lysløypa på Kurland. Planforslaget forutsetter at eksisterende enebolig rives. For en mer utførlig beskrivelse henvises til planbeskrivelsen. Planprosess Det ble varslet oppstart av reguleringsarbeidet med annonse i Sarpsborg Arbeiderblad , og fagmyndigheter, rettighetshavere og grunneiere ble varslet med brev. Oppstart av planarbeidet ble kunngjort på Sarpsborg kommunes nettside Det kom inn 11 innspill til planarbeidet. Innspillene er i alt vesentlig imøtekommet. Innspillene er nærmere kommentert av forslagsstiller i vedlegg 4. Kommunedirektøren har ingen merknader til de kommentarer forslagsstiller har gitt til de innkomne innspillene. Grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Det er saksbehandler for den enkelte reguleringssak som har ansvaret for å ivareta medvirkning og tilrettelegging. Det ble i 2012 gjennomført Barnetråkkregistreringer der barneskolene deltok. Registreringen viser at det ikke er stier eller barnetråkk på eller gjennom eiendommen, og heller ikke at barn bruker eiendommen til lek. Eiendommen er i dag en privat boligtomt. Ved gjennomføring av planen vil det etableres et trygt lekeareal innenfor planområdet og være tilgang til grøntarealer. Arealet til lek har gode solforhold og vil fremstå trygt ettersom bygningene blir anlagt i tun-løsning med lekeplassen plassert sentralt mellom bygningene. Byggene vil skape en skjerming mot Jutulveien. Kommunedirektøren mener hensynet til barn og unge er tilfredsstillende ivaretatt gjennom planforslaget. Avklaring om konsekvensutredning Planforslaget er vurdert opp mot forskrift om konsekvensutredning for planer etter plan- og bygningsloven (FOR ). Planforslaget omfattes ikke av punktene i 6-8, jf. 2. Konklusjonen er at verken planen eller tiltaket innenfor planområdet vil kunne få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn. Kommunedirektøren har derfor ikke funnet grunnlag for å kreve at planforslaget behandles etter forskrift om konsekvensutredninger. Forholdet til naturmangfoldloven Planbeskrivelsen redegjør i kap. 7.4 om forholdet til naturmangfoldloven. Etter kommunedirektørens vurdering har kapitlet en tilfredsstillende gjennomgang av 8 12 samt øvrige problemstillinger i planforslaget tilknyttet naturmangfoldloven. Kommunedirektørens oppfatning er at den samlede påvirkningen som tiltaket utsetter økosystemet for er på et akseptabelt nivå. Behov for grunnerverv Grunnerverv er ikke nødvendig for å gjennomføre planen. Planforslaget berører verken dyrket eller dyrkbar mark. 14

15 Oppsummering Planforslaget er utarbeidet som en detaljreguleringsplan. Planforslaget med tilhørende bestemmelser og planbeskrivelse gir en tilfredsstillende beskrivelse av tiltaket. Det tilsendte materiale var komplett Kommunedirektøren anbefaler at detaljreguleringsplan for Jutulveien 52 legges ut til offentlig ettersyn. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Det skal inngås avtale om momskompensasjon for opparbeiding av Jutulveien. Veien har dårlig kapasitet selv uten foreslåtte fortetting og en slik avtale medfører mindre økonomiske konsekvenser for kommunen enn om de skulle tatt byrden av hele utbyggingen på egenhånd. Ellers ingen direkte økonomiske konsekvenser for Sarpsborg kommune. Miljø: Planområdet ligger i gangavstand til fullverdig kollektivtilbud og i nærheten av hovedruter for sykkel. Det er ikke registrert truede arter, eller viktig biologisk mangfold i planområdet. Folkehelse: Planforslaget sikrer areal til lek og uteopphold. Lekearealet er plassert slik at det får gode solforhold og skjermes mot vei. Ny bebyggelse vil kunne bli synlig fra tursti inn mot Sarpsborgmarka, men reguleringsbestemmelsene sikrer at det skal være vegetasjonsskjerming mellom bebyggelsen og stien. Det er i tillegg gang- og sykkelavstand til skole, barnehage, idrettshall, fotballbane og lekeplass. Reguleringsbestemmelsene sikrer at tiltak utformes etter prinsippene om universell utforming, slik at alle sikres en best mulig tilgjengelighet. 15

16 27/19 Detaljreguleringsplan for Mølsbakken hytteområde - utlegging til offentlig ettersyn Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Petter Sandtangen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /19 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Eivor Bjørnarsdotter Bø, Virksomhet plan- og samfunnsutvikling Kommunedirektørens innstilling: Forslag til detaljreguleringsplan for Mølsbakken hytteområde, utarbeidet i målestokk 1:1000 og datert , legges ut til offentlig ettersyn sammen med tilhørende reguleringsbestemmelser, datert Vedlegg: Plankart, datert Planbestemmelser, datert Planbeskrivelse, datert Sammendrag av innkomne merknader med kommentarer, datert Sammendrag: På vegne av Hornes gård AS v/ Peter Kristianslund har konsulentfirmaet SG arkitekter oversendt forslag til reguleringsplan for Mølsbakken hytteområde til behandling. Formålet med planarbeidet er utbygging av fritidsboliger innenfor felt F4 i kommunedelplan kystsoneplanen (videre omtalt kystsoneplanen), vedtatt Planområdet ligger på eiendommen Hornes gård, ved Mølsbakken sør for Kvastebyen i Sarpsborg kommune. Området er uregulert. Planområdet omfattes av kystsoneplanen Størsteparten av planområdet, og hele byggeområdet, ligger i kystsoneplanen som framtidig fritidsbebyggelse. De omkringliggende områdene er avsatt til LNF. I øst grenser planområdet til et større område med eksisterende bebyggelse. De merknader og innspill som er kommet inn i forbindelse med planutarbeidelsen er i alt vesentlig imøtekommet. De innspillene som ikke er tatt til følge er betraktet som frafalt ettersom planområdet er vesentlig innskrenket fra det varslede område. Planforslaget berører dyrkbar mark. Planforslaget er utarbeidet som en detaljreguleringsplan. Kommunedirektøren anbefaler at detaljreguleringsplan for Mølsbakken hytteområde legges ut til offentlig ettersyn. 16

17 Utredning: Bakgrunn for saken SG arkitekter har på vegne av Hornes gård AS v/ Peter Kristianslund utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan for Mølsbakken hytteområde. Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for bygging av 6 nye fritidsboliger. Beskrivelse av området Planområdet ligger på eiendommen Hornes gård, ved Mølsbakken sør for Kvastebyen i Sarpsborg kommune. Det er 13,8 km til Sarpsborg sentrum (i kjøreavstand). Planområdets areal er 5,090 daa hvorav byggeområdet utgjør omtrent 4,1 daa. Planområdet består hovedsakelig av morenegrunn dekket av skog med høy bonitet. Arealet på 4,1 daa som skal utgjøre byggeområde ligger inne i NIBIO sitt register som dyrkbar mark. Arealet framstår i dag i all hovedsak som en hogstflate, og det vil være svært ressurskrevende å få omgjort arealet til dyrket mark Forholdet til andre planer Størsteparten av planområdet, og hele byggeområdet, ligger i kystsoneplanen som framtidig fritidsbebyggelse. De omkringliggende områdene er avsatt til LNF. I øst grenser planområdet til et større regulert område med nåværende fritidsbebyggelse (Mølen). 100 meter sør for planområdet ligger kystlinjen langs Skjebergkilen. Mellom byggeområdet og kystlinjen er det hyttebebyggelse i tre rekker. Beskrivelse av planforslaget Området foreslås regulert til frittliggende fritidsbebyggelse- (BFF), renovasjonsanlegg (f_bre), kjøreveg (f_skv) ogannen veigrunn grønt arealer (f_svg). Det er regulert sikringssone frisikt til eiendommens avkjørsel. Planforslaget legger opp til bygging av 6 nye fritidsboliger innenfor område (F4) avsatt til framtidig fritidsbebyggelse. Det er satt byggegrenser og gitt bestemmelser om maks høyder for å begrense fjernvirkningen av utbyggingen og forhindre privatisering av området. Det er også inntatt bestemmelser om estetisk utforming for å redusere fjernvirkning fra sjøen. Det ble påvist flere automatisk fredede kulturminner innenfor det varslede området, men det er ingen kulturminner innenfor planområdet (F4) som er det arealet forslagstiller ønsker å gå videre med. Fylkeskonservatoren har foretatt arkeologisk registrering i området, og planlagte tiltak kommer ikke i konflikt med resultatene fra dette. Parkering og uteoppholdsareal løses på de enkelte tomtene. For en mer utførlig beskrivelse henvises det til planbeskrivelsen. Planprosess Oppstart av planarbeidet ble annonsert i Sarpsborg Arbeiderblad og på Sarpsborg kommunes nettside med frist for å gi innspill den Fagmyndigheter, grunneier og naboer ble varslet med brev. Oppstart av planarbeidet ble kunngjort på Sarpsborg kommunes nettside Det kom 14 innspill til planarbeidet, og det er laget et sammendrag av disse. Under hvert innspill er det beskrevet hvordan dette er ivaretatt i planarbeidet. Innspillene er nærmere kommentert av forslagsstiller i vedlegg 4. De fleste innspillene faller i sin helhet bort da planområdet er innskrenket fra det opprinnelig varslede området, slik at planforslaget nå er i tråd med overordnet plan. Kommunedirektøren har ingen merknader til de kommentarer forslagsstiller har gitt til de innkomne innspillene. 17

18 Grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Det er saksbehandler for den enkelte reguleringssak som har ansvaret for å ivareta medvirkning og tilrettelegging. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne er varslet ved planoppstart, men har ikke kommet med innspill. Det er ikke gjort et eget medvirkningsopplegg med barn og unge utover Sarpsborg kommunes standard for oppfølging av dette. Planområdet utgjør en del av en plantet, tett og høy granskog (selve planområdet er hugget). Observasjoner ved befaring tyder på at området i noen grad benyttes til lek. Tiltakene det åpnes for gjennom planen medfører ikke negative konsekvenser for disse kvalitetene. Kommunedirektøren mener hensynet til barn og unge er tilfredsstillende ivaretatt gjennom planforslaget. Avklaring om konsekvensutredning Tiltaket ble vurdert opp mot forskrift om konsekvensutredning (For ) og formulert i et notat som ble lagt ved varsel om oppstart av planarbeid. I løpet av planprosessen har imidlertid daværende KU-forskriften blitt erstattet, og planen er derfor vurdert etter siste versjon (FOR ). Utbygging på F4 er også konsekvensutredet i forbindelse med utarbeidelse av kystsoneplanen, vedtatt Planforslaget omfattes ikke av punktene i 6-8, jf. 2. Konklusjonen er at verken planen eller tiltaket innenfor planområdet vil kunne få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn. Kommunedirektøren har derfor ikke funnet grunnlag for å kreve at planforslaget behandles etter forskrift om konsekvensutredninger. Forholdet til naturmangfoldloven Planbeskrivelsen redegjør i kap om forholdet til naturmangfoldloven. Etter kommunedirektørens vurdering har kapitlet en tilfredsstillende gjennomgang 8 12 samt øvrige problemstillinger i planforslaget tilknyttet naturmangfoldloven. Kommunedirektørens oppfatning er at den samlede påvirkningen som tiltaket utsetter økosystemet for er på et akseptabelt nivå. Behov for grunnerverv Grunnerverv er ikke nødvendig for å gjennomføre planen. Oppsummering Planforslaget er utarbeidet som en detaljreguleringsplan. Planforslaget med tilhørende bestemmelser og planbeskrivelse gir en tilfredsstillende beskrivelse av tiltaket. Det tilsendte materiale var komplett Kommunedirektøren anbefaler at detaljreguleringsplan for Mølsbakken hytteområde legges ut til offentlig ettersyn. 18

19 Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ingen direkte økonomiske konsekvenser for Sarpsborg kommune. Miljø: Det finnes et kollektivtilbud med jevnlige avganger ut til Kvastebyen (feriehjemmet), med hyppigere avganger i sommerhalvåret. Sykkel er et lite aktuelt transportmiddel til området. Transporten vil derfor hovedsakelig skje med privatbil. Flere hytter medfører mer biltrafikk. Det er ikke registrert utfordringer med luftkvaliteten, eller støy i området. Den økte trafikken de nye hyttene vil medføre vil ikke være så stor at den vil medføre slike utfordringer. Det vurderes heller ikke at tiltakene medfører fare for forurensing. Det er ikke registrert truede arter, eller viktig biologisk mangfold innenfor planområdet. Planforslaget berører ca 4,1 daa dyrkbar mark. Arealet framstår i dag i all hovedsak som en hogstflate, og det vil være svært ressurskrevende å få omgjort arealet til dyrket mark Folkehelse: Allmennhetens tilgang til strandsonen og stinett i området tydeliggjøres gjennom detaljreguleringsplanen. Kyststien er ikke innenfor selve planområde, men passerer rett sør for F4. Det stilles krav i bestemmelsene at Kyststien skal oppgraderes der det er behov innenfor tiltakshaver sin grunneiendom (anslagsvis 200m). Tiltak kan da være påfylling av masse, skilting og rydding av busker, kvister o.l. Veiene i området er smale og med fartshumper. Dette bidrar til et lavt fartsnivå som sikrer myke trafikanters trafikksikkerhet. 19

20 28/19 Detaljreguleringsplan for Grålum allé 2 / Tuneveien 97 - sluttbehandling Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Eivor Bjørnarsdotter Bø Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /19 2 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Maria Skåren Kommunedirektørens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven ledd vedtas detaljreguleringsplan for Grålum allé 2 / Tuneveien 97, utarbeidet i målestokk 1:500 og datert og sist endret , sammen med de tilhørende reguleringsbestemmelser, datert og sist endret Vedlegg: 1. Plankart, datert , revidert Reguleringsbestemmelser, datert , revidert Planbeskrivelse, datert , revidert Sammendrag av innkomne merknader med forslagsstillers og kommunedirektørens kommentarer. Sammendrag: På vegne av Center Revisjon Holding AS har konsulentfirma BAS Arkitekter AS oversendt forslag til detaljreguleringsplan for Grålum allé 2 / Tuneveien 97 til behandling. Formålet med planen er å legge til rette for fortetting med boliger i kombinasjon med kontor/tjenesteyting, eksisterende forretning, samt tilhørende infrastruktur og leke- og uteoppholdsarealer. Planområdet ligger på Grålum og er avgrenset av Tune rådhus mot øst og Tuneveien mot nord og vest. Arealet er bebygd med en enebolig som er tenkt revet, en nyoppført tomannsbolig med kombinert bolig- og kontor og et bygg kombinert med bolig, forretning og kontor. I tillegg ligger det et automatisk fredet kulturminne i form av en gravhaug på planområdet. Området er i kommuneplanens arealdel disponert til bebyggelse og anlegg. Det skal utarbeides en områderegulering for Grålum. Dette planområdet grenser til, men vil ikke være en del av områdereguleringen. Området er uregulert. 20

21 Merknader ved offentlig ettersyn er i alt vesentlig imøtekommet. De endringer som er gjort etter offentlig ettersyn er å betrakte som mindre endringer. Det knytter seg ikke innsigelser til planforslaget, som kan egengodkjennes av Sarpsborg kommune. Kommunedirektøren anbefaler at detaljreguleringsplan for Grålum allé 2 / Tuneveien 97, vedtas. Utredning: Bakgrunn for saken BAS Arkitekter AS har på vegne av Center Revisjon Holding AS utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan for Grålum allé 2 / Tuneveien 97. Formålet med detaljreguleringsplanen er å legge til rette for fortetting med boliger i kombinasjon med kontor/tjenesteyting, eksisterende forretning, samt tilhørende infrastruktur og leke- og uteoppholdsarealer. Planen tar hensyn til kulturminnet i planområdet ved å regulere inn en hensynssone med sikring av kulturminnet. Beskrivelse av området Planområdet ligger på Grålum og er avgrenset av Tune rådhus mot øst og Tuneveien mot nord og vest. Arealet er bebygd med en enebolig som er tenkt revet, en nyoppført tomannsbolig med kombinert bolig- og kontor og et bygg kombinert med bolig, forretning og kontor. I tillegg ligger det et automatisk fredet kulturminne i form av en gravhaug på planområdet. Områdets areal er på 3,76 daa. Planen berører ikke dyrket eller dyrkbar mark. Forholdet til andre planer Området er i gjeldende kommuneplan disponert til bebyggelse og anlegg. Det skal utarbeides en områderegulering for Grålum. Dette planområdet grenser til, men vil ikke være en del av områdereguleringen. Området er uregulert. Tilstøtende arealer er regulert gjennom følgende reguleringsplaner: Tune kommune administrasjonssenter, Grålum (vedtatt ) E6, rv. 114, Kalnesveien (vedtatt ) Ny rv. 114 / Kalnesveien / Grålumveien (vedtatt ) Beskrivelse av planforslaget Området foreslås regulert til kombinert formål med bolig, kontor, tjenesteyting og forretning, med tilhørende anlegg som lekearealer, grønnstruktur, renovasjon, vei og fortau. Antall boenheter innenfor planområdet anslås til totalt Endelig antall vil avhenge av størrelse på leiligheter og omfang av endelig utbygging. Fire av disse boenhetene er eksisterende i nyoppført tomannsbolig i bygget med adresse Tuneveien 97. Høyder på ny bebyggelse (BKB og BBB2) er angitt med kotehøyder og tilsvarer bebyggelse på 4 og 5 etasjer (inkludert sokkel). Nyoppført tomannsbolig (BBB1) er regulert med høyder som er i tråd med eksisterende situasjon (2 etasjer + sokkel), men bestemmelsene åpner opp for å etablere en takterrasse da bygget allerede har etablert oppgang til mulig takterrasse. Hensikten med å kombinere bolig med kontor og tjenesteyting er å ha fleksibilitet for fremtidige behov i området. Det gis anledning til å etablere kontor og tjenesteyting i alle 21

22 etasjer på nybygg og eksisterende bygg innenfor planområdet. Forretning er kun tillatt innenfor formål BKB (Tuneveien 97) og kun i sokkeletasje (u-etasje) med hensikt å videreføre bruken som er der i dag. Reguleringsbestemmelsene tillater ikke tjenesteyting som bidrar til uhensiktsmessig støy for omliggende boliger. Areal for lek (f_blk) er plassert slik at solforholdene er gode og skjermet for støy fra Tuneveien. Det er tilrettelagt for parkering i sokkeletasje under ny bebyggelse (BAA2). Adkomst til parkering i sokkeletasje føres via eksisterende adkomst i Tuneveien. Eksisterende adkomst i Grålum allé reguleres noe mer mot øst for å sikre anledning til manøvreringsareal uten å komme i konflikt med gravhaugen. Kulturminnet, en gravhaug, er sikret ivaretatt gjennom en hensynssone og reguleringsbestemmelser tilknyttet denne. For en mer utførlig beskrivelse henvises det til planbeskrivelsen. Planprosess Det ble varslet oppstart av reguleringsarbeidet med annonse i Sarpsborg Arbeiderblad , og fagmyndigheter, naboer og grunneiere ble varslet med brev. Oppstart av planarbeidet ble kunngjort på Sarpsborg kommunes nettside Utvalg for plan, miljø og teknikk behandlet i møte , sak 39/18, forslag til detaljreguleringsplan for Grålum allé 2 / Tuneveien 97, og vedtok dette lagt ut til offentlig ettersyn. Planforslaget lå ute til høring i perioden Fagmyndigheter, naboer og berørte parter ble varslet med brev datert Offentlig ettersyn av planforslaget ble kunngjort i Sarpsborg Arbeiderblad og på Sarpsborg kommunes nettside. Ved høringsfristens utløp var det innkommet i alt fire merknader. Offentlig ettersyn innkomne merknader og uttalelser og endringer etter offentlig ettersyn Et sammendrag av innkomne merknader og uttalelser med tiltakshavers og kommunedirektørens kommentarer følger saken som eget vedlegg. Etter offentlig ettersyn har tiltakshaver vurdert de innkomne merknader og gjort noen mindre endringer. Disse er innarbeidet i reguleringsbestemmelser og plankart. Maksimalt antall parkeringsplasser per boenhet er nedjustert fra 1,5 til 1 p-plass, det tillates ikke støyende virksomhet innenfor formålet tjenesteyting, det er stilt krav om et fordrøyningsbasseng men at endelig plassering avklares i byggesaken, og det er lagt inn krav til minimum % BYA 30 % for utbyggingsformålene. I tillegg er maksimalt tillatt kotehøyde for felt BAA2 økt fra 70 til 71. Innsigelse Det ble reist innsigelse til reguleringsforslaget av NVE. Denne er løst og trukket i brev datert Merknader som er imøtekommet, jf. vedlegg 4 - Statens vegvesens merknad om å innskjerpe kravet til maksimum parkeringsplass per boenhet til 1,0. 22

23 - Statens vegvesens merknad om at de juridiske linjene for hensynssone for støy, samt bestemmelsesområde #1 for p-anlegg vises korrekt og gjøres mer forståelig i plankart. - Østfold fylkeskommunes merknad om at skravur for hensynssone kulturminne H730 blir fullstendig synlig. - Fylkesmannen i Østfolds merknad om å begrense type privat tjenesteyting som tillates i delområde BAA Fylkesmannen i Østfolds merknad om å sette krav til minimum utnyttingsgrad. Merknader som er delvis imøtekommet, jf. vedlegg 4 Fylkesmannen i Østfolds merknad om å Forslagsstiller har oppdatert avklare løsning for overvannshåndtering i reguleringsbestemmelse 4.7 til å stille krav større grad i plansaken. om etablering av fordrøyningsbasseng. Endelig plassering avklares i byggesaken for å kunne ha noe fleksibilitet. Kommunedirektøren er enig i denne vurderingen. Merknader som ikke er imøtekommet, jf. vedlegg 4 Fylkesmannen i Østfolds merknad om å Det er ønskelig med fleksibilitet med tanke gjøre illustrasjonsplanen juridisk bindende på endelig plassering av bygg innenfor gjennom bestemmelser til byggegrensene. Det er ikke en detaljreguleringsplanen parallellbehandling av plan- og byggesak i denne saken. Det er også stilt krav til stedstilpassing av tiltak gjennom reguleringsbestemmelse 4.4 a)-d) som byggesaken må følge opp. Kommunedirektøren mener derfor at det ikke er behov for å gjøre illustrasjonsplanen juridisk bindende. Disse endringene anses som mindre endringer i reguleringsforslaget og kan ikke sees å endre planens intensjoner og hovedformål. Grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge Sarpsborg kommune har en ordning for ivaretakelse av barn og unges interesser i planleggingen. Det er saksbehandler for den enkelte reguleringssak som skal sørge for at denne medvirkningen og tilretteleggingen blir utført. Det ble utført barnetråkkregistreringer ved Grålum skole i Registreringen viser at barn og unge ikke har spesielle interesser innenfor planområdet. Ved gjennomføring av planen vil det etableres et trygt lekeareal innenfor planområdet. Arealet til lek har gode solforhold og er skjermet for støy fra Tuneveien. Kommunedirektøren mener hensynet til barn og unge er tilfredsstillende ivaretatt gjennom planforslaget. Avklaring om konsekvensutredning. Planforslaget er vurdert opp mot plan- og bygningslovens 4.2 og forskrift om konsekvensutredning (FOR ). De aktuelle bestemmelsene å vurdere etter 23

24 her er 6 og 8. Konklusjonen er at verken planen eller tiltak innenfor planområdet vil kunne få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn etter forskriftens 10, jf. 8. Kommunedirektøren har derfor ikke funnet grunnlag for å kreve at planforslaget behandles etter forskrift om konsekvensutredninger. Forholdet til naturmangfoldloven Planbeskrivelsen inneholder et eget kapittel om biologisk mangfold. Etter kommunedirektørens vurdering har kapitlet en tilfredsstillende gjennomgang av problemstillinger tilknyttet naturmangfoldloven. Behov for grunnerverv Grunnerverv er ikke nødvendig for å gjennomføre planen. Oppsummering Det er ikke knyttet innsigelse til planforslaget, og det kan egengodkjennes av Sarpsborg kommune. Kommunedirektøren anbefaler at forslag til detaljreguleringsplan for Grålum allé 2 / Tuneveien 97, vedtas. Forslag til reguleringsplan fremmes med dette for avsluttende behandling. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ingen direkte økonomiske konsekvenser for Sarpsborg kommune. Miljø: Per i dag er transport i området hovedsakelig basert på bil. Etter offentlig ettersyn er maksimum parkeringsplasser for bil nedjustert fra 1,5 til 1 p-plass per boenhet. Planområdet har god kollektivdekning og ligger godt koblet til hovedruter for sykkel. Planområdet blir berørt av gul og rød støysone, men har reguleringsbestemmelser som fanger opp tiltak for å ivareta dette. Det er ikke registrert truede arter, eller viktig biologisk mangfold i planområdet. Det er vurdert om store furutrær innenfor planområdetets nordøstre hjørne skal bevares. Av hensyn til sikringssonen rundt gravhaugen er det imidlertid vanskelig å bevare disse trærne når det planlegges for en arealeffektiv utvikling av planområdet. Etter offentlig ettersyn er det likevel lagt inn en ny reguleringsbestemmelse 4.9 (eksisterende vegetasjon) hvor man ønsker å forsøke å bevare eksisterende furutrær på eiendommen utenfor byggegrensene, men dette må vurderes i gjennomføringsfasen av nye tiltak. Planen berører ikke dyrket eller dyrkbar mark. Folkehelse: Planforslaget legger til rette for areal til lek og uteoppholdsarealer. Areal til lek er plassert slik at det skjermes mot støy fra Tuneveien, og får i tillegg gode solforhold. Det er gangavstand til skole, fotballbane og lekeplass. Reguleringsbestemmelsene sikrer at tiltak utformes etter prinsippene om universell utforming, slik at alle befolkningsgrupper sikres en best mulig tilgjengelighet. 24

25 29/19 Oppstartsnotat med utkast til planprogram: Kommunedelplan klima og energi Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Kristine Molkersrød Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /19 2 Formannskapet Saksordførersak. Saksordfører: Skal oppnevnes Medsaksbehandlere: Marianne Knudsen Maria Skåren Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Forslag til planprogram for Kommunedelplan klima og energi Sammendrag: Saken omhandler revidering av Kommunedelplan klima og energi Handlingsplan for Sarpsborg kommune sier at arbeid med revidering av «Kommunedelplan for klima og energi» skal startes opp i På grunn av planens omfang og fordi det kreves bred kunnskap og gode utredninger må det beregnes nok tid slik at planen med handlingsdel får en tilfredsstillende kvalitet. Planarbeidet har derfor forventet sluttbehandling i 2021, se fremdriftsplanen. Overordnede målsettinger i kommunedelplanen skal bygge på nasjonale føringer og innpasses i kommunalt planhierarki. Det legges opp til bred medvirkning i planprosessen. I henhold til plan- og bygningsloven skal det utarbeides et planprogram som grunnlag for arbeidet med kommunedelplaner. Planprogrammet beskriver rammer og framdrift for den endelige kommunedelplanen. Vedlagte forslag til planprogram beskriver planens formål, planprosessen med frister og deltakelse, opplegg for medvirkning og behov for utredninger. Planprogrammet skal til offentlig ettersyn og sendes på høring med en frist på minimum 6 uker. Kommunedirektøren foreslår at forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av oppstart av planarbeidet. Utredning: 25

26 Menneskeskapte klimaendringer er en av de største utfordringene vi står ovenfor i dag, både lokalt og globalt. Internasjonale, nasjonale og lokale retningslinjer og føringer sier at klimagassutslippene må reduseres. I statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning står det at «kommunene [..] skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere til, og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Planleggingen skal også bidra til at samfunnet forberedes på og tilpasses klimaendringene (klimatilpasning)». Handlingsplan for Sarpsborg kommune sier at arbeid med revidering av «Kommunedelplan for klima og energi» skal startes opp i På grunn av planens omfang og fordi det kreves bred kunnskap og gode utredninger må det beregnes nok tid slik at planen, inkludert handlingsdel, får en tilfredsstillende kvalitet. Planarbeidet bør derfor ha en forventet sluttbehandling i 2021, se fremdriftsplanen. For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlig virkninger for miljø og samfunn skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et eget planprogram som grunnlag for planarbeidet, jamfør plan- og bygningsloven 4-1 planprogram. Ifølge plan- og bygningsloven skal planprogrammet gjøre rede for: Formålet med planarbeidet Planprosessen med frister og deltakere Opplegg for medvirkning Behov for utredninger Planprogrammet beskriver hvordan kommunedelplanen vil kunne komme til å bygges opp og hva den vil inneholde. Planprogrammet er derfor en plan og en disposisjon for den endelige planen. Formålet med planarbeidet: Planarbeidet og implementering av planen skal resultere i at Sarpsborg kommune får lavere utslipp av klimagasser, redusert energibruk, en større andel av fornybar energi og bedre klimatilpasning. Denne planen skal beskrive føringer og rammebetingelser for kommunens klimapolitikk, energiforbruk, klimagassutslipp, klimatilpasning, mål og strategier. Den skal også inneholde en handlingsdel med klimagassbudsjett som beskriver tiltak og virkemidler som skal gjennomføres. Planen skal forbedre de lokale forholdene og sørge for at de lokale klimamålene nås, og bidra til at de nasjonale målene nås. 26

27 Prosessen - fremdriftsplan for kommunedelplan klima og energi: Fremdrift Kommunedelplan klima og energi Aktivitet Planprogram Oppstart av arbeidet Vedtak om offentlig ettersyn av planprogram Offentlig ettersyn av planprogram Behandling av innspill Politisk behandling og vedtak planprogram Kunngjøring av planprogram 2. kvartal 3.kvartal 4. kvartal 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal 1. kvartal Kommunedelplan klima og energi Kunnskapsinnhenting og medvirkning Underveismelding ved behov Vedtak om offentlig ettersyn av klimaplan Offentlig ettersyn av plan Behandling av innspill Vedtak av plan Kunngjøring av klimaplan Behov for utredninger - foreløpig oversikt over hovedpunkter i planen: Gjennom de statlige planretningslinjene gis det føringer for hvordan klima- og energiplanlegging skal gjennomføres av kommunene. Planretningslinjen er hjemlet i plan- og bygningsloven og pålegger kommunen å innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. Kommunene står fritt til å velge hovedfokus i planen, men planretningslinjen gir føringer på hva som bør være med i en klima- og energiplan. I kommunens plan vil dette vektlegges: a. Informasjon om klimagassutslipp i kommunen, fordelt på kilder og sektorer. Alle kilder som innebærer direkte utslipp av klimagasser innenfor kommunens grenser inkluderes. b. Informasjon om energisystem, energiforsyning og forbruk av energi innen kommunens grenser, samt tilgang på miljøvennlige energiressurser. c. Framskrivning av utslippene i kommunen om det ikke gjennomføres nye tiltak, forventet etterspørsel etter energi og forventet ny energiproduksjon. d. Mål for utslippsreduksjoner. e. Mål for mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunal bygningsmasse og i kommunen forøvrig. 27

28 f. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp, mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. g. Utredning av virkemidler som kan tenkes benyttet for å nå målsettingene. h. Handlingsprogram med klimagassbudsjett. I Sarpsborg skal klimagassbudsjettet integreres i kommunens Handlingsplan og budsjett for å sikre at handlingsdelen blir rullert årlig. På kort sikt vil dette klimagassbudsjettet komplementere/erstatte deler av handlingsdelen. På lang sikt er målet at klimagassbudsjettet skal inkludere alle klimaog energitiltak i kommunen og på den måten så godt som erstatte planens handlingsdel. i. Sammenhengen mellom klima- og energiplanlegging og samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. I tillegg til å følge tilrådingene i planretningslinjen vil Sarpsborg kommune også ha et tydelig fokus på klimatilpasning i planen. Medvirkning Planprogram og kommunedelplan legges ut til offentlig høring i henhold til plan- og bygningsloven med minimum 6 ukers høringsfrist. I tillegg sendes høringen til berørte parter. Det er et mål å nå ut til mange ulike grupper i samfunnet gjennom medvirkningsprosessen, inkludert barn og unge. I Sarpsborg er det en del industri som står for store deler av utslippene i kommunen, derfor er også viktig å få med denne gruppen i medvirkningsprosessen. For å få med mange ulike grupper vil det være viktig å ha et godt samarbeid med ulike utvalg og råd i kommunen. I medvirkningen vil det være fokus på dialog og kunnskapsutveksling. Det vil bli benyttet ulike metoder for innhenting av innspill, eksempelvis åpne folkemøter, utsending av brev til berørte parter og myndigheter og det legges til rette for digitale løsninger der dette er hensiktsmessig. Samarbeidet med regionale myndigheter og med øvrige kommuner i fylket ivaretas gjennom samhandling med Klima Østfold. Arbeidsgrupper knyttet til ulike tema har innhentet kunnskap som er relevant for hele Østfold. Gruppene er i hovedsak sammensatt av administrative representanter fra fylkeskommunen, fylkesmannen og kommunene, og har innhentet kunnskap om følgende tema: offentlig virksomhet miljøledelse og tilrettelegging i samfunnet m.m. næringsliv ressursforvaltning og utslipp m.m. sivilsamfunn/innbyggere å leve og bo, grønn hverdag m.m. landbruk ressursforvaltning og naturmangfold m.m. mobilitet og stedsutvikling arealplanlegging, byutvikling, transport m.m. Sarpsborg kommune vil benytte store deler av dette kunnskapsgrunnlaget i arbeidet med kommunedelplanen. Kommunen vil tilpasse dette kunnskapsgrunnlaget til lokal plan, og innhente mer kunnskapsmateriale der det er nødvendig. Lokale medvirkningsprosesser skal også sikres. 28

29 Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Gjennomføring av planprogrammet vil ikke koste mye, men gjennomføring av handlingsplan og klimabudsjett vil kreve at det avsettes midler til dette arbeidet. Miljø: En vellykket implementering av ulike tiltak i henhold til planen vil redusere utslipp av klimagasser, medføre en mer effektiv energibruk og en miljøvennlig energiomlegging. Reduksjon av utslipp av klimagasser kan bedre luftkvaliteten og gi lavere luftforurensning. Folkehelse: Tiltak som implementeres i henhold til endelig plan kan få positiv innvirkning på folkehelse. Kommunedirektørens anbefaling: Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av oppstart av planarbeidet. 29

30 30/19 Søknad om dispensasjon fra kystsoneplanen ny fritidsbolig - gnr 1137 bnr 3 fnr 3 Skarlunden 27 - Magnar Vestby og Ingrid Lorås Vestby Arkivsak-dok. 19/ Saksbehandler Lilian Synnøve Olsson Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /19 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Kommunedirektørens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 avslås søknad om dispensasjon datert fra kystsoneplanen 2 og plan- og bygningsloven 1-8. Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon fra kystsoneplanen 2 2. Situasjonsplan 3. Kart med eksisterende hytte og utedo 4. Fasade-, snitt- og plantegninger av ny hytte 5. Fylkesmannens uttalelse til søknaden 6. Søkers kommentar til Fylkesmannens uttalelse 7. Utsnitt av kart med byggegrense og formål 8. Tidligere uttalelser fra Fylkesmannen 9. Saksutskrift fra Utvalg for plan, miljø og teknikk sak 35/18 Sammendrag: Kommunen mottok søknad om dispensasjon og tillatelse til å rive og føre opp ny fritidsbolig med bruksareal (BRA) 79,4m² på Skarlunden i Ullerøy. Søknad om dispensasjon ble avslått av Utvalg for plan, miljø og teknikk den i sak 35/18. Vedtaket ble ikke påklaget. Kommunen har mottatt ny søknad der tiltaket er noe endret/redusert. Endringen består i redusert bruksareal på fritidsboligen og en reduksjon av terrassearealet. Ny søknad innebærer at eiendommens totale BRA økes fra 43,5m² til 68,7m². Ny fritidsbolig blir trukket om lag 7 meter nærmere sjøen (målt i kart) og blir tilkoblet offentlig vann og avløp. Tiltaket avhenger av dispensasjon fra byggeforbudet i strandsonen jf kystsoneplanen 2. Kommunedirektøren mener at vilkårene for å gi dispensasjon ikke er til stede og innstiller på å avslå søknaden. Utredning: Beskrivelse av tomta og plangrunnlaget Eiendommen er på i overkant av to mål og ligger på Ullerøylandet i første rekke mot Skjebergkilen. Terrenget stiger bratt opp fra sjøen. Gjeldende plangrunnlag for eiendommen er Kystsoneplanen vedtatt av Sarpsborg bystyre Tomta er avsatt til LNFR formål, areal for spredt bolig, fritids- eller næringsbebyggelse mv. Tomta ligger i sin helhet innenfor innregulert forbudsgrense mot sjø. 30

31 Tiltaket er ikke i samsvar med planen og er avhengig av at det gis dispensasjon fra kystsoneplanen 2 jf pbl 1-8. Nabovarsel Det opprinnelige tiltaket og dispensasjon ble nabovarslet Det kom ingen merknader til søknaden. Tiltaket er nå redusert i omfang. Tiltaket er ikke nabovarslet på nytt, da naboer og gjenboere ikke eller i liten grad berøres av arbeidet, jf. pbl annet ledd. Dispensasjon Det er i brev datert søkt om dispensasjon fra kystsoneplanen 2, jf pbl Søknaden gjelder riving av fritidsbolig og utedo, og oppføring av ny fritidsbolig på eiendommen gnr 1137 bnr 3 fnr 3 Skarlunden 27. Eksisterende areal som rives er angitt til 43,5m² BRA, mens den nye bebyggelsen får BRA på 68,7m². Ny fritidsbolig er planlagt bygd med underetasje. Underetasjen har ikke målbart areal. Ny fritidsbolig blir liggende ca 30 meter fra sjøen og i strid med innregulert forbudssone langs sjøen. I Kystsoneplan 2 heter det: «Andre tiltak etter plan- og bygningsloven 1-6 første ledd enn fasadeendring kan ikke settes i verk innenfor 100-metersbeltet langs sjøen avsatt i plankartet». Etter pbl. 19-2, kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Kommunen kan sette vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurdering av om det skal gis dispensasjon fra planer, skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Søkers begrunnelse I brev datert søkes det om dispensasjon fra kystsoneplanen 2. Ansvarlig søker mener at vilkårene for å gi dispensasjon er til stede, og viser blant annet til at fritidsboligen skal tilknyttes kommunalt vann- og avløpsnett. Miljøeffekten av å legge inn offentlig vann og avløp er positiv og begrunner alene en viss utvidelse av hytta som fylkesmannen har påpekt. Eksisterende fritidsbolig er i meget dårlig byggeteknisk standard. Bygningen er delvis råte-/ og soppbefengt og egner seg ikke til opphold for mennesker. Ansvarlig søker viser til at ny fritidsbolig flyttes til lavere kote i terrenget enn dagens hytte. Gulvet i hovedetasjen vil ligge ca 70 cm lavere enn eksisterende hytte. Høyden på ny fritidsbolig, som har flatt tak, er ca 1 meter lavere enn høyden på eksisterende hytte. Fasade mot sjøen på den nye fritidsboligen er den samme/ubetydelig lengre enn fasaden mot sjøen på den gamle hytta. Lengderetningen snus 90 grader i forhold til den gamle hytta. Fritidsboligen er tenkt plassert delvis over et gammelt utsprengt krater, som i sin tid ble sprengt ut for å huse et tidligere godkjent anneks på 15m². Dette er et skjemmende sår i landskapet i dag, som vil bli skjult av ny hytte. Fritidsboligen vil bekles med cedertre og muren i sokkeletasjen vil forblendes med naturstein. 31

32 Søker skriver at fritidsboligen er prosjektert med tanke på tilpasning til terrenget og et ønske om å begrense fotavtrykket. Dette gjør at man kommer nærmere sjøen, men ikke nærmere enn det gamle godkjente annekset og heller ikke nærmere sjøen enn naboenes bygninger. Vegetasjonen mellom hytta/tomta og sjøen berøres ikke av tiltaket. Privatisering av tomta blir redusert ved at fritidsboligen blir plassert i den ene enden av tomta. Det vises videre til at en del områder har byggegrense i deler av 100-metersbeltet, som åpner for 80 m² BRA uten dispensasjon, og at det synes ganske tilfeldig at det ikke ble fastsatt en slik grense på denne aktuelle åsen som er så vidt jevnt bebygd med hytter. Søker konkluderer med at den foreslåtte hytta ikke vesentlig tilsidesetter hensynene bak byggeforbudet. En ny fritidsbolig vil estetisk virke positivt for omgivelsene. Søker mener at den omsøkte rivingen og gjenoppføring av fritidsbolig har klare fordeler som med god margin oppveier for de ulemper et økt bruksareal gir. Til søknaden er det laget fotomontasje som viser nåværende og ny situasjon. Uttalelse fra andre myndigheter Søknaden har vært sendt Fylkesmannen til uttalelse jf pbl Fylkesmannen har i sin uttalelse datert vurdert at omsøkte dispensasjon er i strid med nasjonale føringer for strandsonen. Fylkesmannen fraråder sterkt at det blir gitt dispensasjon og vil vurdere å påklage et eventuelt positivt vedtak. Fylkesmannen viser til sine tidligere uttalelser datert og til forrige søknad om dispensasjon. Her presiserte Fylkesmannen at: «Dersom det skal gis dispensasjon for tiltak i strandsonen, skal det føre til en forbedring av allmenhetens interesser. Det omsøkte tiltaket vil innebære en fordobling av dagens bruksareal på eiendommen, og må anses som en vesentlig utvidelse.» Til den nye søknaden skriver Fylkesmannen at: «Endringen, sammenlignet med tidligere søknad, er så langt vi kan se, at «kjelleretasjen» ikke lenger har målbart bruksareal. Dette har medført at den nye hytta blir ca 10m² m mindre i bruksareal, men det vil ikke innebære noen nevneverdig endring for omgivelsene. Vi mener fotomontasjen viser at den nye hytta blir mer fremtredende i landskapet. Vi er ikke prinsipielt imot at hytta kan plasseres som omsøkt for å skjule det tidligere terrenginngrepet. Vi mener imidlertid at hytta da må reduseres slik at fasadelengdene blir mindre, og eksponeringen totalt sett blir mindre. En mindre og mer kompakt hytte plassert i det tidligere terrenginngrepet kan eventuelt ses som en fordel sammenlignet med dagens hytte. I og med at vi mener at endringen som er foreslått ikke vil bidra nevneverdig positivt for omgivelsene, blir vår vurdering den samme som tidligere» Ansvarlig søker har kommentert Fylkesmannens uttalelse og skriver at «( ) Hytta er i tråd med retningslinjene for 2. Fasadelengde i eksponert retning mot sjøen skal ikke overstige 12 m. Denne er vi godt innenfor. Eksisterende hytte har en eksponert fasadelengde på 8 m mot sjøen. Hvis man skal etablere et bad i tilknytning til denne, vil mann måtte bygge på eksisterende enten i nord eller sørretningen, mot vest stiger fjellet for mye for tilbygg. Det vil medføre en økt fasadelengde på min 2,0m mot sjøen. Det nye forslaget har en fasade lengde mot sjøen på 9,2m inkludert trappingen mot nord midt på bygget. Ser man bort i fra 32

33 denne er den reelle lengde kun 8,6m. Planløsningen er nå komprimert slik at dette kan funger som en familiehytte for 4 personer.» Kommunedirektørens vurdering For at det skal være grunnlag for å gi dispensasjon må to vilkår være oppfylt. Hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, må ikke bli vesentlig tilsidesatt. Videre må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Kystsoneplanen 2 er ment som en synliggjøring av byggeforbudet i 100-metersbeltet i planog bygningsloven 1-8. Hensynet bak byggeforbudet er å sikre at de minst nedbygde områdene i 100-metersbeltet forblir mest mulig inngrepsfrie og tilgjengelige for alle. Kommunen har en restriktiv holdning og praksis til utvidelse av eksisterende fritidsbebyggelse i områder hvor det er totalt byggeforbud. Ansvarlig søker anfører at hensynet bak bestemmelsen ikke vil bli vesentlig tilsidesatt som følge av det omsøkte tiltaket. Plasseringen av ny fritidsbolig er den samme som ble vurdert i sak for Utvalget i møte I vurderingen het det at: «( ) Rådmannen er enig i at ny fritidsbolig isolert sett har en god arkitektonisk utforming og at den er godt tilpasset landskapet. Rådmannen bemerker likevel at selv om ny hytte plasseres lavere i terrenget (i krateret), vil den etter rådmannens vurdering fortsatt bli mer synlig og eksponert enn dagens hytte, jf også innsendte fotomontasje. Arealet vil øke fra om lag 40m² BRA til 79,4m² BRA. En økning av bruksarealet med det dobbelte må karakteriseres som en vesentlig utvidelse.» I ny søknad er fritidsboligen redusert med om lag 10 m² til et BRA på 68,7 m². Reduksjonen i bruksareal skyldes imidlertid i sin helhet at den innvendige høyden på underetasjen er senket slik at det ikke lenger er målbart areal i underetasjen. Fotavtrykk og volumer er tilnærmet identiske som under utvalgsbehandlingen høsten Etter forrige behandling av søknad om dispensasjon, ble det oversendt revidert forslag til ny fritidsbolig. Til det reviderte forslaget kommenterte bygningsmyndigheten at fritidsboligens fasadelengde, bruksareal og terrasseareal burde reduseres ytterligere. For bedre å utnytte bruksarealet foreslo bygningsmyndigheten å fjerne den innvendige trappen ned til underetasjen siden trappen opptar mye areal i hovedetasjen. Til søknaden som nå er sendt inn er terrassearealet og overbygd areal redusert, mens fritidsboligens bruksareal er opprettholdt til tross for bygningsmyndighetens tilbakemelding. Fasadelengde er på tegning revidert redusert til 11 meter, og i samsvar med kystsoneplanens retningslinjer om maksimalt 12 meter. I ny søknad er utvidelsen i bruksareal redusert fra om lag 40 m² til 25 m². Økt bruksareal legger til rette for at flere kan bruke fritidsboligen samtidig og over lengre perioder, noe som igjen fører til økt behov for p-plasser, bryggeplasser, båtopplag og så videre. Et av kommunens viktigste verktøy for å bremse nedbygging av strandsonen er derfor å begrense bruksarealet. I kystsoneplanen er det gjort en konkret vurdering av hvilke hytteområder som kan utvikle seg innenfor gitte arealbegrensninger og hvor det ikke skal utbygges ytterligere. Områder hvor det ikke er ønskelig å utvide hytter ytterligere, er avsatt til LNF-formål med bestemmelser om spredt bolig, fritids- eller næringsbebyggelse mv. I områdene nærmere sjøen enn 100 meter er det i tillegg lagt inn en egen byggegrense mot sjøen. Noen steder går denne byggegrensen parallelt med 100-metersgrensen, noen steder går den nærmere 33

34 sjøen. Kommunedirektøren finner på bakgrunn av det ovenstående at tiltaket setter hensynet bak bestemmelsen vesentlig til side. For at kommunen skal kunne gi dispensasjon må også fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. Kommunedirektøren viser til sin vurdering ved forrige behandling der det heter at «(.) Søknaden begrunnes med at eiendommen skal tilkobles vann og avløp. Rådmannen er enig i at tilkobling til offentlig vann- og avløpssystem vil føre til en miljømessig gevinst. Dette kan imidlertid ikke forsvare enhver utvidelse.» Selv om bruksarealet er redusert fra den foregående dispensasjonsbehandlingen er en økning på 25 m² fortsatt i strid med kommunens praksis på å godta en utvidelse på 5-10m² BRA. Søker argumenterer med at det er en fordel at utedoen skal rives i forbindelse med oppføring av ny hytte. Kommunedirektøren er likevel usikker på om den reelle gevinsten er så stor som ansvarlig søker fremhever. Om plasseringen av hytta viser kommunedirektøren til sin tidligere vurdering i sak for utvalget. Om utvidelse av bruksareal skrev kommunedirektøren i saksfremlegg til møte at «( ) Rådmannen ser hvilke fordeler en ny hytte vil ha og er positiv til at hytta rives og gjenoppføres, men mener at de fordelene som er skissert ikke kan forsvare en dobling av arealet, samtidig som hytta trekkes nærmere sjøen.» Ved forrige behandling av søknaden hadde underetasjen et målbart bruksareal på 10 m². Endringen av fritidsboligen, sammenlignet med tidligere søknad, er så langt kommunedirektøren kan se, at underetasjen ikke lenger har målbart bruksareal, og at overbygd terrasseareal er noe redusert. Ny fritidsbolig får tilsvarende fotavtrykk og plassering som ved forrige søknad. At underetasjen ikke lenger har målbart areal får etter kommunedirektørens vurdering liten eller ingen påvirkning verken på fjernvirkningen, fotavtrykket, den private sonen rundt bygningen eller bruken av fritidsboligen. Kommunedirektøren kan ikke se at det reviderte forslaget gir en bedre løsning enn det som ble vurdert og avslått i Kommunedirektøren er ikke prinsipielt imot at fritidsboligen kan plasseres som omsøkt for å skjule det tidligere terrengsinngrepet. En mindre kompakt fritidsbolig plassert i det tidligere terrenginngrepet kan eventuelt ses på som en fordel sammenlignet med dagens hytte. Fylkesmannen i Oslo og Viken har i sin vurdering konkludert med at omsøkte dispensasjon er i strid med nasjonale føringer for strandsonen, og har sterkt frarådet en dispensasjon. Det følger av pbl 19-2 at kommunen ikke bør gi dispensasjon fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. En dispensasjon vil være i strid med statlige planretningslinjer. Kommunedirektøren legger i sin vurdering også vekt på at en dispensasjon i denne saken vil kunne danne presedens i liknende saker. Konklusjon Kommunedirektøren finner ikke at vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt. 34

35 Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ingen Miljø: Ingen Folkehelse: Tiltaket vil medføre at området tilføres en moderne fritidsbolig, som trolig vil føre med seg et større antall brukere og gi et økt inntrykk av privatisering. 35

36 31/19 Uttalelse til høring av dokumentene "Planprogram for regional vannforvaltningsplan i vannregion Glomma " og "Hovedutfordringer i vannregion Glomma ". Arkivsak-dok. 19/ Saksbehandler Sunniva Eide Sunde Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /19 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Kommunedirektørens innstilling: Sarpsborg kommune avgir høringsuttalelse til dokumentene «Planprogram for regional vannforvaltningsplan i vannregion Glomma » og Hovedutfordringer for regional vannforvaltningsplan i vannregion Glomma » slik det framgår av utredningen. Sammendrag: Saken omhandler høringen av de to dokumentene planprogram for regional vannforvaltningsplan i vannregion Glomma og hovedutfordringer i vannregion Glomma for planperioden Kommunedirektøren mener dokumentene samlet sett legger til rette for en god prosess med oppdatering av de regionale vannforvaltningsplanene. Hovedutfordringene for neste planperiode er totalt sett godt belyst. Miljømålfastsettelse basert på kunnskap om påvirkningsfaktorer og naturtilstand bør imidlertid være en viktig del av vurderingene i forbindelse med rullering av planene. Utredning: Første regionale vannforvaltningsplan for vannregion Glomma ble godkjent i 2016 og gjelder frem til utgangen av Regionale vannforvaltningsplaner bygger på forpliktelsene opp mot EUs rammedirektiv for vann, implementert i Norge gjennom vannforskriften, der det overordna målet er helhetlig forvaltning og bærekraftig bruk av vannforekomster. Prosessen med å oppdatere gjeldende regional vannforvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregion Glomma er nå i startgropa. Vannregionmyndighet Østfold fylkeskommune har i den forbindelse invitert til høring av utkastene til planprogram og hovedutfordringer for perioden Formålet med planprogrammet er å beskrive planprosessen, alternativer for organisering av vannforvaltningsarbeidet videre, hvilke utredninger som foreslås gjennomført og behov for konsekvensutredning. Dokumentet om hovedutfordringer for vannregionen inneholder oppdatert oversikt over miljøtilstand, påvirkninger og status for gjennomføring av tiltak. Innspillene fra høringsrunden tas med videre i prosessen for å skape godt forankra og anvendelige plandokumenter. Kommunedirektøren anbefaler at Sarpsborg kommune gir følgende vurderinger og innspill til dokumentet «Planprogram for regional vannforvaltningsplan i vannregion Glomma »: 36

37 1. Formålet med planprogrammet er å fastsette hva som skal gjøres når og av hvem. Bred medvirkning er en forutsetning for gode og helhetlige planer. Det er presentert en overordnet tidsplan som er todelt (kap. 4), og viser de parallelle løpene med oppfølging av eksisterende vannforvaltningsplan og rullering av denne frem til Det er viktig at føringer, maler og frister blir presentert så tidlig som mulig slik at det kan gjennomføres gode prosesser lokalt. 2. Regionreformen vil gi endringer i vannregioner og vannregionmyndigheter fra (kap. 5.2). Vannregion Glomma vil endre navn og få tilført nye vannområder fra Vest-Viken, og vil inkludere fylkene Viken, Oslo og Innlandet. Endringene skjer midt i arbeidet med rullering av vannforvaltningsplanene som skal utarbeides for den nye regionen. Det er viktig at denne overgangen blir så smidig som mulig og legger til rette for gode prosesser i en hektisk og viktig del av planarbeidet. 3. Det er presentert tre modeller for organisering (kap. 6.1); 1a, 1b og 2. Alternativ 1a og 1b har likt innhold i organisasjonskartet. Alternativ 1a viderefører strukturen fra forrige planperiode, med vannregionutvalget på topp. I alternativ 1b er organisasjonskartet imidlertid snudd, og vannområdene er satt i toppen av organisasjonsstrukturen. Både alternativ 1a og 1b foreslår at politisk styringsgruppe opprettholdes. I alternativ 2 er politisk styringsgruppe derimot foreslått fjernet fra organisasjonskartet. Vannområdeleder/koordinator er tiltenkt ulik rolle i alternativene 1 og 2; I alternativ 1 foreslås leder/koordinator som fast deltaker i arbeidsgruppen, mens det i alternativ 2 fremmes en organisering der leder/koordinator ikke deltar fast i arbeidsgruppen. Sarpsborg kommune mener det er viktig med en politisk forankring i topp nær overordnede myndigheter og støtter derfor alternativ 1a. Alternativ 1b støttes ikke. Sarpsborg kommune anser det også som viktig at kommunene gjennom vannområdene er representert i arbeidsgruppen, og støtter av den grunn alternativ 1a foran alternativ Det legges opp til at det i løpet av planperioden kan gjøres endringer i vannområdegrenser der en kommune er representert i flere vannområder (kap. 6.2). Dette kan nok være praktisk i flere tilfeller, men Sarpsborg kommune påpeker at det er viktig at de aktuelle kommunene blir hørt og deres ønsker vektlagt i en slik prosess. Videre vil vannet fremdeles renne der det alltid har gjort, og nye vannområdegrenser for vannforekomstinndeling, overvåkingsstasjoner etc. må forankres godt i de berørte vannområdene. 5. Det er lagt opp en plan for deltakelse og medvirkning (kap. 8.3). Høringsmøter og arbeidsmøter vil naturlig nok inneholde nødvendig prosessuell informasjon, men kan med fordel også suppleres med godt faginnhold og gode eksempler fra lokal vannforvaltning. Dette kan bidra til å skape motivasjon, særlig hos lokale/ regionale sektormyndigheter, interesser og berørte. I temamøter/ workshops som det legges opp til, er det viktig at målgruppe og konkrete målsetninger for seansene settes, slik at det skaper motivasjon for å delta og prioriteres. 6. I kapittel 9 er det beskrevet ulike tema som skal jobbes med frem mot høring av vannforvaltningsplanene. I tillegg til hva det skal jobbes med, er det også beskrevet hvem som har ansvaret. Dette er nokså omfattende temaer, f.eks. det som berører kostnader og nytte. For kommunen som sektormyndighet er det naturlig at vannområdene bidrar med det som skal gjøres. Dette krever samordning mellom vannområdeleder og kommuner, og det er viktig med tidlige føringer og frister for det som forventes utført innen høringen, slik at kvaliteten på det som leveres blir tilstrekkelig og etter hensikten. Under kap. 9.6; Øvrige temaer, er det et mangfold av omfattende temaer og det vil være nødvendig med prioritering mellom disse. Kap. 11 gir en god og ryddig oversikt over slike prioriteringer. 7. Planprogrammet legger totalt sett til rette for en god prosess med oppdatering av de regionale vannforvaltningsplanene. 37

38 Kommunedirektøren har følgende innspill til dokumentet «Hovedutfordringer i vannregion Glomma » 1. Miljøtilstanden er greit og oversiktlig beskrevet, det samme er beskrivelser av styrker og svakheter i kunnskapsgrunnlaget samt tematikk som må få større fokus i neste planperiode. Påvirkningsbildet er også godt beskrevet, samt effekter av påvirkninger og aktuelle tema å jobbe med i det videre vannforvaltningsarbeidet. 2. Sarpsborg kommune stiller seg bak at brukerinteresser og samfunnsnytte av vannet bør komme sterkere frem i det videre arbeidet. For å få til en bedret tilstand i vassdragene våre, er nytten av rent vann som premiss for folkehelse, rekreasjon, nærings- og byutvikling som en del av et sunt lokalsamfunn nøkkelfaktorer for å lykkes. Det er imidlertid utfordrende å fenge allmennheten i høring av tunge byråkratiske planer. Eksempler på gode lokale medvirkningsaktiviteter bør løftes frem. 3. For å få et realistisk bilde av hva vi kan forvente oss når det gjelder utvikling mot miljømålene i den neste og senere planperioder, er det viktig å forstå sammenhengen mellom dagens miljøtilstand, historisk tilstand, årsak til utvikling og tiltakseffekter på kort og lang sikt. Det må i planene synliggjøres hvilke steder tilstand er direkte koblet mot en påvirkning (f.eks. avløp), og hvilke steder «tradisjonell» tiltaksgjennomføring vil ha begrenset effekt på kort sikt, f.eks. i områder med dårlig tilstand som skyldes mer sammensatte årsaker mellom klima, effekter av langtransportert forurensing, naturlig næringsrikt jordsmonn etc. Hensiktsmessig bruk av miljømålfastsettelse blir i så måte en viktig del av vurderingene i forbindelse med rullering av planene. 4. Utviklingen i vannkvalitet og tiltaksgjennomføring de senere år, viser at det fremdeles er et stort behov for økt bruk av virkemidler og mer målretting. Vi har mange steder en god oversikt over tiltaksgjennomføring i de viktigste sektorene, som bør brukes i videre utforming av virkemiddelapparatet. 5. Dokumentet «Hovedutfordringer i vannområde Glomma sør for Øyeren» gir i hovedsak et godt bilde av miljøtilstand og utfordringer. Sarpsborg kommune stiller seg bak utsagnet om at fokus på reduksjon av utslipp og avrenning vil være avgjørende for å lykkes med målsetningene, og det må gjennomføres kontinuerlig og over lang tid. Vedlegg: 1. Planprogram for regional vannforvaltningsplan i vannregion Glomma Hovedutfordringer i vannregion Glomma Hovedutfordringer i vannområde Glomma sør for Øyeren Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Sarpsborg kommune er gjennom vannforskriften forpliktet til restaurering av vannforekomster som ikke tilfredsstiller kravene til fastsatte miljømål. Saneringstiltak i nedbørsfelt medfører potensielt store økonomiske belastninger for kommunen. Høringen av dokumentene i tilknytning til rullering av regional vannforvaltningsplan gir kommunen mulighet og plikt til å påvirke regionale føringer for videre forvaltningsarbeid i kommunen. 38

39 Miljø: Sarpsborg er en kommune med mye vann fra Tvetervann og Isesjøen i øst til Tunevannet i vest og Mingevannet i Glommas vestre løp. Elvene og innsjøene fungerer som kapillærer i landskapet, og er bærere for velfungerende økosystemer, rekreasjon og nærings- og byutvikling. Forvaltningssystemene for våre ferskvannsforekomster har derfor en avgjørende betydning for miljøtilstanden både i og langs forekomstene. Folkehelse: Tilgangen til rent vann er uløselig knytta opp mot folkehelse, både med hensyn til drikkevann, men også opp mot øvrige økosystemtjenester som hentes fra limniske miljøer. 39

40 32/19 Tilbygg og endring av næringsbygg - Hjalmar Wessels vei 10, Stjernebygget Arkivsak-dok. 19/ Saksbehandler Onajda Buric Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /19 Innstillingssak. Kommunedirektørens innstilling: 1. Kommunen godkjenner søknad om rammetillatelse mottatt Kommunen oppfordrer arkitekten til å vurdere om utvendige trapper skal kles inn slik det fremkommer av innsendte 3D-bilder. Tekniske vilkår vil bli gitt i eget administrativt vedtak. 2. Følgende tegninger er lagt til grunn: Tegninger Datert Mottatt Dokument Situasjonskart Plan- og snittegninger Fasadetegninger D bilder Udatert Vedlegg: 1. Følgeskriv til søknad om rammetillatelse til tiltak 2. Situasjonskart, datert Tegninger nytt tiltak. 4. Visualisering (3D-bilder) og eksisterende tegninger 5. 3D Bymodell Sammendrag: Det er søkt om rammetillatelse for fasadeendring og oppføring av tilbygg og påbygg til Stjernebygget. Stjernebygget ble oppført på 60-tallet og var hovedkontor for Borregaard. Bygningen fikk raskt tilnavnet Stjernebygget på grunn av sin karakteristiske stjerneform. Bygget er ikke lenger i Borregaards eie, og ny eier ønsker full oppgradering og modernisering for å kunne tilby attraktive og moderne kontorlokaler. Kommunedirektøren mener at de planlagte tiltakene vil svekke den rene og funksjonalistiske arkitekturen. Stjerneformen vil bli mindre tydelig og bygget vil miste noe av sin egenart. Stjernebygget er ikke vernet, men er del av et industrilandskap som av riksantikvaren er registrert som et kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse (KULA). Kommunedirektøren synes det er positivt at det etableres sentrumsnære kontorer med høy standard. Stjernebygget ligger sentralt plassert mindre enn 1 km fra Sarpsborg sentrum. Kommunedirektøren anbefaler å gi rammetillatelse. 40

41 Utredning: Det er søkt om rammetillatelse for fasadeendring og oppføring av tilbygg og påbygg til Stjernebygget. Etter plan- og bygningsloven 29-2 skal ethvert tiltak prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering. Kommunedirektøren mener saken er av prinsipiell betydning siden saken berører et symbolbygg i byen, og siden de planlagte tiltakene i stor grad utfordrer de estetiske verdiene ved bygget. Det er plan- og bygningslovens 29-2 om visuelle kvaliteter kommunedirektøren legger opp til at utvalget skal ta stilling til. De øvrige momentene i byggesaken vil bli behandlet administrativt. Plangrunnlag: Eiendommen er i gjeldende sentrumsplan avsatt til næringsbebyggelse. I følge sentrumsplanen er det bestemmelsene for Borregaard industriområde som gjelder for eiendommen. De omsøkte bygningsarbeidene vil være i samsvar med planformålet. Omsøkt tiltak har en høyde på 14,35 meter. Det nye tilbygget og påbygget er i samsvar med høydebestemmelse på maksimalt 17,5 meter. Stjernebygget ligger i kvartal 701, noe som gjør at tillatt utnyttelse er anbefalt å ligge mellom %, jf. retningslinje til 2.17 i sentrumsplanen. Omsøkte tiltak fører til økning av grad av utnytting fra 15% til ca. 26%. Dette er i samsvar med anbefalt utnyttelse. Kommunedirektøren har vurdert at tiltaket ikke er av en slik karakter at det krever regulering, jf. sentrumsplanens bestemmelse 1.2, punkt 1-4. De omsøkte bygningsarbeidene: Det nye tilbygget skal romme teknisk rom i underetasjen og kontorlandskap i 1. til 3. etasje, mens påbygget skal romme konferansefasiliteter/kantine med takterrasse i toppetasjen. Tilbygget skal også løse universell utforming da eksisterende bygning ikke har heis. Heisen skal gå fra underetasjen til 4. etasje/taketasjen. Det er også vist nye utvendige trapper på tre av gavlveggene. Fasadeendringen innebærer full oppgradering av fasaden hvor alt strippes ned til betongkonstruksjon. Nye dører, vinduer, tak og yttervegger skal tilfredsstille TEK 17 og vil gi et nytt utseende til bygget. Bygningsfasaden vil få et nytt og mer moderne preg. Ansvarlig søkers redegjørelse i korte trekk: Arkitekten viser til at eksisterende bygg har bæresystem i betong og støpte etasjeskiller. Når det gjelder fasadene er det ønskelig å fjerne de fleste overflater «ned til beinet», men en slik vurdering må gjøres underveis da de ikke har oversikt over komplett oppbygging av yttervegg. Selve tilbygget skal inneholde funksjoner som tilfredsstiller krav til universell utforming og er planlagt bygd i massivtre for å signalisere moderne norsk arkitektur. Det er valgt materialer som signaliserer kontrast. Eksisterende horisontalitet i Stjernebygget er tenkt videreført i form av tydelige vindusbånd. Tilbygget har et formspråk som signaliserer en kontrast til det eksisterende. Det er valgt mørk fargepalett på eksisterende bygg. Dagens teglfasade gir en dempet visuell opplevelse som arkitekten ønsker å videreføre. Administrasjonsbyggets hvite fasader står i 41

42 sterk kontrast til sine omgivelser og arkitekten ønsker ikke å konkurrere med dette inntrykket. Det er derfor valgt en mørkgrå farge på eksisterende bygg, mens tilbygget vil oppføres i massiv tre og få en naturlig overflate og farge. I følge arkitekten skal tilbygget fremstå som en nyskapning opp mot eksisterende stjerneform. De valgte trematerialene skal gi varme mot en ny inngangssone. Tilbygget skal reflektere Borregaard sin bruk av tømmer. Kommunedirektørens vurdering av tiltaket: Stjernebygget sto ferdig i 1965 og er tegnet av Reidar Lund, som sammen med Arne Pedersen var Borregaards hovedarkitekt fra til 1960-tallet. Bygningen har fungert som hovedkontor for Borregaard og har fått tilnavnet Stjernebygget på grunn av sin trearmede stjerneform. Bygget ble solgt i begynnelsen av 2019, og ny eier ønsker å oppgradere og modernisere kontorlokalene. Oppgraderingen innebærer også at det bygges til og på for å utvide de eksisterende arealene. Kommunedirektøren anser at de planlagte tiltakene svekker den gjenkjennelige formen. Tilbygget og utvendige trapper bryter med den renskårne formen, mens påbygget utfordrer høyden. Videre synes kommunedirektøren at det bør være noen felles estetiske trekk mellom Forskningsbygget, Administrasjonsbygget og Stjernebygget. Borregaards industrihistorie bør være lesbar gjennom slektskapet mellom byggene. Dette er frem til nå ivaretatt både ved omgjøringen av Forskningsbygget og ved det nye Administrasjonsbygget. Eksempelvis er det i Administrasjonsbygget som sto ferdig i 2015 tatt med elementer fra både Forskningsbygget (kvadratiske vinduer) og fra Stjernebygget (inntrukket fasadeliv). Med de foreslåtte endringene på Stjernebygget vil sammenhengen mellom byggene bli svekket, og Stjernebygget vil fremstå som et mer løsrevet signalbygg. Arkitekten har valgt massivtre for tilbygget som en referanse til Borregaards bruk av tømmer som råstoff. Dette er, etter kommunedirektørens oppfatning, en historisk referanse, men den refererer ikke til Borregaards byggeskikk. Kommunedirektøren synes det er positivt at det legges til rette for sentrumsnære kontorer med høy standard. Stjernebygget ligger sentralt plassert. Per i dag er det Bjørnstad på Grålum som har hovedtyngden av nyere kontorbygg og hvor mange arbeidsplasser er lokalisert. Kommunedirektøren mener at å legge flere kontorarbeidsplasser til sentrum vil bidra til en levende sentrumskjerne. Samfunnsplanen har en målsetting om at det skal etableres 2400 arbeidsplasser i sentrum innen Tilbygg og påbygg ligger avvendt fra Oscar Pedersens vei og vil derfor være mindre eksponert. Utvendige trapper vil imidlertid være eksponert fra alle sider og vil være fremmedelementer som svekker byggets arkitektur. Kommunedirektøren anbefaler at utbygger endrer prosjektet slik som vist på innsendte 3D-bilder der trappene er kledd inn, slik at kortveggene får et renere uttrykk. Kommunedirektøren mener etter en samlet vurdering at det er akseptabelt at bygget utvides som omsøkt. Bygget vil skille seg ut fra Borregaards industrilandskap,men vil inneha gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering. Dispensasjon fra veglovens avstandsbestemmelse: Det foreligger vedtak om dispensasjon fra Statens vegvesen i brev datert Dispensasjonen er gitt på vilkår. Eventuell innbygging av trapp er ikke behandlet av Statens vegvesen og vil i så fall gjøre at den sydligste «armen» kommer noe nærmere veien. Det vil 42

43 være nødvendig å innhente ny dispensasjon for utvidelse av den eksisterende bygningskroppen mot veien dersom søker følger kommunedirektørens anbefaling om å kreve innbygging av trapper. Fylkeskonservatorens uttalelse KULA: Eiendommen ligger i det kulturhistoriske landskapet Sarpsfossen, Borregaard og Hafslund som er av nasjonal interesse (KULA). Ansvarlig søker har sendt saken til Fylkeskonservator til forhåndsuttalelse. Nabovarsling: Naboer er varslet ved at nabovarsel ble sendt rekommandert den Det foreligger ingen merknader til omsøkt tiltak. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Tiltaket medfører ingen direkte konsekvenser for kommunens økonomi. Miljø: Det er positivt med kontorlokaler i sentrum og i tråd med kommunens intensjon om å redusere bilbruk. Folkehelse: Tiltaket medfører ingen direkte konsekvenser for folkehelse. 43

44 33/19 Lokal forskrift om forebygging og tilsyn med byggverk, virksomheter, områder m.m., Sarpsborg kommune Arkivsak-dok. 19/ Saksbehandler Terje Surdal Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /19 2 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Marianne Juul, Robin Ørjan Brynildsen, Turid Tindlund, Christian Emmerich, Jan Olav Olsen, Heidi Pedersen, Lars Erik Gutubakken, Linda Wiium Kommunedirektørens innstilling: Lokal forskrift om forebygging og tilsyn med byggverk, virksomheter, områder m.m. vedtas. Vedlegg: NOU 2012:4 Trygg hjemme Brannsikkerhet for risikoutsatte grupper (Trygg hjemme) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB rapport 2014): Brannsikkerhet for risikoutsatte grupper DSB og Helsedirektoratet (Veileder 2017); Samarbeid mellom kommunale tjenesteytere om brannsikkerhet for risikoutsatte grupper. Lokal forskrift om forebygging og tilsyn med byggverk, virksomheter, områder m.m. Sammendrag: I Norge er personer i risikoutsatte grupper overrepresentert i boligbranner med dødelig utfall. NOU 2012:14 Trygg hjemme Brannsikkerhet for risikoutsatte grupper (Trygg hjemme), sammen med den etterfølgende rapporten fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2014: Brannsikkerhet for risikoutsatte grupper, var begge sentrale ved oppstarten av Trygg hjemme prosjektet i Sarpsborg kommune november Siden etableringen av prosjektet er det arbeidet systematisk og tverrfaglig med en rekke ressurspersoner og kommuneområder, herunder blant annet med hensyn til tekniske tiltak, opplæring og kompetanse samt kartlegging og organisering av tilsynsaktiviteter i det forebyggende arbeidet overfor risikoutsatte grupper. Kommunen er ilagt en rekke oppgaver etter flere regelverk som direkte eller indirekte skal ivareta brannsikkerheten hos risikoutsatte grupper, men hjemmelsgrunnlaget i Brann- og eksplosjonsvernloven er avgrenset til særskilte brannobjekter og fyringsanlegg og favner ikke utsatte gruppers risiko for å omkomme i brann. En lokal forskrift vil styrke kommunens myndighetsutøvelse. Særlig ved mottak av bekymringsmeldinger overfor personer i risikoutsatte grupper vil kommunen få enklere adkomst til boenheter og virksomheter. Forskriften har vært på høring og det er ikke kommet innspill. Kommunedirektøren anbefaler at forskriften vedtas. 44

45 Utredning: Bakgrunn Ifølge nasjonal statistikk fra Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er risikoutsatte grupper, og særlig eldre, overrepresentert blant omkomne i branner. Økt levealder, kombinert med at flere i større grad enn før bor i egne hjem eller omsorgsboliger framfor institusjoner, var utviklingstrekk som lå til grunn for NOU 2012:14 Trygg hjemme Brannsikkerhet for risikoutsatte grupper (Trygg hjemme). Utvalgets hovedformål var å bidra til færre omkomne i brann i årene fremover; Hovedformålet med utvalgets arbeid er å få en vurdering av mulige tiltak og virkemidler som kan bedre brannsikkerheten til spesielt utsatte og sårbare grupper. Forebygging er her et nøkkelord. Det er et mål å finne gode, helhetlige og kostnadseffektive løsninger som tar hensyn til ulike risikogruppers (og enkeltindividers) forutsetninger for å ta ansvar for seg selv og egen brannsikkerhet. Det viktige samspillet mellom offentlige og private aktører skal vektlegges. Mandatet er ytterligere konkretisert, og det heter blant annet at: Utvalget skal legge til grunn en bred tolkning av hvem som anses å være særskilte risikogrupper med hensyn til brann. I tillegg til eldre med behov for assistanse, som bor i ordinære boliger eller omsorgsboliger, vil særskilte risikogrupper også omfatte andre personer med redusert boevne (funksjonshemninger, rus, psykiske problemer, demens og kognitiv svikt). Asylsøkere i asylmottak, arbeidsinnvandrere som er lite kjent med norsk sikkerhetskultur og personer som ikke eller i liten grad kan kommunisere på et skandinavisk språk eller engelsk, vil også anses som særskilte risikogrupper. Utredningen ble i 2014 fulgt opp av en rapport fra DSB, Brannsikkerhet for risikoutsatte grupper. Hovedfokus var samarbeidsmuligheter mellom kommunale tjenesteytere. Denne beskriver og vurderer ulike forslag til hvordan kommunene bør innrette seg for å legge til rette for samarbeid om risikoutsatte grupper, men også virkemidler staten kan benytte overfor kommunene for at samarbeid etableres og forankres, herunder juridiske, økonomiske og pedagogiske virkemidler. Rapporten viser at de fleste som omkommer i brann tilhører en risikoutsatt gruppe, at prosent omkommer i egen bolig og at brannhyppigheten hos eldre over 70 år er nesten fem ganger høyere enn hos befolkningen for øvrig. NOU 2012:4 Trygg hjemme og den etterfølgende rapporten fra DSB, ble i 2017 fulgt opp med en egen veileder av DSB og Helsedirektoratet; Samarbeid mellom kommunale tjenesteytere om brannsikkerhet for risikoutsatte grupper. Veilederen er tenkt å være et hjelpemiddel for kommunene i deres arbeid med å sørge for god brannsikkerhet hos hjemme-boende personer i risikoutsatte grupper. Sarpsborg kommune etablerte 8. november 2016, og med det allerede før veilederen forelå, et eget «Trygg hjemme prosjekt». Prosjektgruppen har bestått av representanter fra team bolig, team hjemmetjenesten, team byggesak og enhet eiendom foruten team forebyggende i brannvesenet. Det er i prosjektet jevnlig avholdt møter og utarbeidet statusrapporter. Ett av punktene i dette notatet omhandlet også organisering av tilsynsaktiviteter og eventuell utarbeidelse av lokal forskrift. Lokal forskrift Kommuner er ilagt en rekke oppgaver etter flere regelverk som direkte eller indirekte skal ivareta brannsikkerheten hos risikoutsatte grupper. Sentralt regelverk på området; Brann- og eksplosjonsvernloven Forskrift om brannforebygging Helse- og omsorgstjenesteloven 45

46 Helsepersonelloven Folkehelseloven Forskrift om habilitering og rehabilitering Pasient- og brukerrettighetsloven Lov om psykisk helsevern Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Brann- og eksplosjonsvernloven er den sentrale loven på brannområdet. Alle kommuner skal sørge for etablering og drift av et brannvesen som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven på en effektiv og sikker måte ( 9 første ledd). Brannsikkerheten til risikoutsatte grupper er ett av flere hensyn som de generelle pliktene i loven skal ivareta. Etter forskrift om brannforebygging har kommunen en konkret plikt til å kartlegge utsatte grupper som har særskilt risiko for å omkomme i eller bli skadet av brann og til å planlegge samarbeid ( 14 og 15). Som utgangspunkt er hjemmelsgrunnlaget i Brann- og eksplosjonsvernloven avgrenset til særskilte brannobjekter og fyringsanlegg. Kommunen kan imidlertid gjennom lokal forskrift eller enkeltvedtak bestemme at det skal føres tilsyn med andre byggverk eller lignende. Enkeltvedtak gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer som skal varsles i forkant og være skriftlig med hjemmel i lov eller forskrift med underretning om klageadgang og klagefrist. De må videre begrunnes med hvorfor kravene i lovverket ikke oppfylles uten at tilsynsmyndigheten skisserer løsningsforslag (Forvaltningsloven 16, 23, 24, og 32). En lokal forskrift for boenheter og virksomheter med personer som faller innunder risikoutsatte grupper med tanke på å omkomme i brann, vil styrke kommunens myndighetsutøvelse gjennom mulighet til adkomst, og da særlig ved mottak av bekymringsmeldinger for risikoutsatte grupper. Raskere adkomst vil redusere risikoen for at noe skjer sammenlignet med den tiden det vil kunne ta å få adkomst ved å gå veien om enkeltvedtak. Forskriften ble behandlet i utvalg for plan, miljø og teknikk 27. mars og besluttet sendt på høring. Høringsutkastet ble kunngjort på Sarpsborg kommune sine nettsider 1. april i tillegg til at det 16. april ble informert om i en fellesannonsering «På veggen» i Sarpsborg Arbeiderblad. Innen høringsfristens utløp er det ikke kommet innspill. Kommunedirektøren foreslår at forskriften vedtas som den foreligger. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: I rapporten fra DSB (2014) Brannsikkerhet for risikoutsatte grupper, har arbeidsgruppen konkludert med at kommunene ikke pålegges nye oppgaver gjennom arbeidet med å ivareta brannsikkerheten til risikoutsatte grupper. Det er derfor heller ikke foreslått økning i rammeoverføringen til kommunene, og det legges derfor til grunn at arbeidet må gjennomføres innenfor samme rammer som i dag. En lokal forskrift er kun ett av flere tiltak i kommunens arbeid med brannsikkerhet overfor risikoutsatte grupper og vil ikke medføre direkte kostnader. Forskriften vil sammen med øvrige tiltak snarere kunne ha et større samfunnsøkonomisk potensiale. Miljø: Ingen vesentlige konsekvenser. Folkehelse: Forskriften har til hensikt å forebygge hendelser som kan medføre død og alvorlig skade. 46

47 34/19 Etablering av interkommunalt selskap for sortering av husholdingsavfall Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Svein-Erik Svendsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /19 2 Bystyret Formannskapet Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Bård Andersen Kommunedirektørens innstilling: 1. Sarpsborg kommune slutter seg til å etablere det interkommunale selskapet Østfold Avfallssortering IKS for investering i og drift av et ettersorteringsanlegg, og hvor følgende skal være deltagere: Fredrikstad kommune, Halden kommune, Sarpsborg kommune, Rakkestad kommune, Hvaler kommune, MOVAR IKS og Indre Østfold Renovasjon IKS (eller deltagerkommunene i IØR samlet eller enkeltvis). 2. Utkast til selskapsavtale for Østfold Avfallssortering IKS godkjennes. 3. Utkast til eieravtale for Østfold Avfallssortering IKS godkjennes. 4. Som kommunens representant i representantskapet til Østfold Avfallssortering IKS velges NN, med NN som personlig varamedlem. 5. Økte årlige driftskostnader for sortering av husholdningsavfall og næringsavfall på 5,5 mill. kr innarbeides i budsjett og handlingsplan Investeringsutgifter på 20 mill. kr for mellomlagring av avfall innarbeides i budsjett og handlingsplan Vedtaket fattes med forbehold om at de øvrige kommunene også er med, enten gjennom sine IKS er eller med direkte eierskap. Vedlegg: Rapport fra PwC/Mepex Oppdatert rapport etter IØRs inntreden (Oppdatering av prosjekt ØAS171103) Notat om oppdatert layout (Notat layout og tomt ØAS171024a) Selskapsavtalen Eieravtalen Sammendrag: Sarpsborg kommune har i samarbeid med andre kommuner i Østfold utredet etablering av et interkommunalt selskap, som skal bygge og drive et ettersorteringsanlegg for avfall på Øra i Fredrikstad. Anlegget vil være et viktig tiltak for å øke materialgjenvinningsgraden for husholdningsavfall og nå sentrale myndigheters krav om dette. Anlegget var estimert til å koste kr 334 millioner i 2017 og medføre en økning i renovasjonsgebyret på kr Det er utarbeidet forslag til selskapsavtale og eieravtale, som må vedtas i alle samarbeidende kommuner for at selskapet og anlegget skal blir realisert. Kommunen skal oppnevne en representant i representantskapet for IKSet, og et personlig varamedlem. Kommunen må i 47

48 tillegg investere i oppsamlingsanlegg for avfall til ca. 20 mill. kr, noe som medfører en ytterligere økning i gebyret på om lag 60 kr per husstand. Utredning: Bakgrunn Etter at regjeringen la frem sin nye Stortingsmelding nr. 45 i juni 2017, som i stor grad baserer seg på EUs forslag om sirkulær økonomi, vil det komme nye krav om høyere mål for fremtidig materialgjenvinning av flere avfallsfraksjoner, i første rekke for matavfall og plast. Gjeldende krav i EU er 50% materialgjenvinning innen Dette forventes skjerpet til 55 % innen 2025, 60% innen 2030 og 65% innen For å nå disse målene vil etablering av ettersorteringsanlegg være nødvendig. Et ettersorteringsanlegg tar imot restavfallet fra husholdningene og sorterer dette ytterligere til gjenvinnbare fraksjoner som kan settes inn i den sirkulære økonomien. Romerike Avfallsforedling IKS (Roaf) har allerede satt i drift et slikt sorteringsanlegg. I Stavangerregionen er IVAR i gang med tilsvarende prosjekt som skal settes i drift i I tillegg samarbeider 45 kommuner i Trøndelag om ytterligere et anlegg. ØAS-prosjektet Det var Fredrikstad kommune som i dette prosjektet tok initiativ til å utrede mulighetene for et ettersorteringsanlegg, kun for egen kommune. Utredningen viste at mengden avfall ikke var tilstrekkelig til at anlegget ville levere god nok lønnsomhet og i løpet av 2016 valgte kommunene Sarpsborg, Halden og kommunene i MOVAR IKS å gå sammen med Fredrikstad om ny utredning, nå med nesten tre ganger så stor mengde avfall og med ytterligere mandat: Vurdering av lønnsomheten med større mengde avfall Alternative måter å organisere eierskap og drift på Finansiering av anlegget Risikoer og teknologisk modenhet Utredningen ble gjennomført av PwC og Mepex Consult og overlevert prosjektgruppen i januar I tillegg til utredning med større mengde avfall, kunne man nå også trekke inn erfaringene fra Romerike Avfallsforedling IKS sitt ettersorteringsanlegg som har vært i drift siden desember Etter at utredningen ble levert, valgte også Indre Østfold Renovasjon (IØR) å bli med i prosjektet og utredningen ble oppdatert med ytterligere mengde avfall og antall deltakere. I februar-mars valgte også kommunene Rakkestad og Hvaler å tiltre samarbeidet på lik linje med de øvrige kommunene. Per mars 2019 består ØAS prosjektet av 17 kommuner: Fredrikstad, Halden, Sarpsborg, Rakkestad, Hvaler, MOVAR IKS (Vestby, Moss, Rygge, Råde, Våler), IØR IKS (Hobøl, Spydeberg, Skiptvet, Askim, Trøgstad, Eidsberg og Marker). I løpet av våren 2017 og mars 2019 undertegnet de deltakende kommunene intensjonsavtale om etablering av selskapet, og det er utarbeidet selskapsavtale og eierskapsavtale. Disse må vedtas i alle samarbeidende kommuner for at anlegget skal realiseres. Vedtakene må være helt likelydende i hver av kommunene. Sarpsborg kommune må oppnevne en representant til representantskapet for IKS et og et personlig varamedlem. I tillegg har anleggets utforming og økonomi blitt oppdatert og kvalitetssikret gjennom tilgang til ny informasjon om utstyrspriser, fraksjonspriser og nærmere diskusjoner om layout og behov for arealer. Diskusjon med Fredrikstad kommune om kjøp av tomt for anlegget er i sluttfasen. Det inngås intensjonsavtale om å kjøpe tomt på Øra i Fredrikstad i løpet av en toårsperiode, gitt at man i perioden innvilges de nødvendige tillatelser og at grunnen egner seg å bygge på. Det siste antas svært sannsynlig, gitt annen virksomhet i umiddelbar nærhet. Dersom deltakerne beslutter å etablere selskapet og starte arbeidet med detaljprosjektering og utlysning, antas det at anlegget kan være i drift i

49 Mål for prosjektet I selskapsavtalen beskrives følgende mål: «Selskapet skal tilrettelegge for at innbyggerne forbedrer miljøprestasjonen i sin avfallshåndtering, og slik at kommunene minst når EUs krav til materialgjenvinning. På den måten blir selskapet et viktig bidrag i den sirkulære økonomien. Samtidig skal innbyggerne tilbys en avfallsordning som de forstår nytten av og aksepterer». Selskapet ønskes etablert for å bidra til å nå målene i EUs og de nasjonale målene om materialgjenvinning. Det varierer litt mellom kommunene, men materialgjenvinningen ligger i dag på rundt 30%-35%. Basert på erfaringene fra Roaf vil det være mulig å øke materialgjenvinningen til rundt 50%. I tillegg vil CO 2 utslippene kunne reduseres tilsvarende utslipp fra ca biler. I tillegg vil flere av kommunene få en enklere og dermed rimeligere innsamling, ettersom både restavfall og plast kan legges i den samme beholderen i husholdningene. En forutsetning for effektiv sortering og drift av anlegget, samt for å sikre forståelig informasjon til innbyggerne, er det lagt opp til at alle deltakerne har lik innsamlingsordning. Dette har også kommet til uttrykk i selskapsavtalens 2 andre avsnitt. Ved avvikende ordning vil vedlikeholdskostnadene kunne øke. Selskapsavtalen gir grunnlag for å belaste henførbare merkostnader til den enkelte deltaker. Prosjektets økonomi Prosjektet har vært gjennom tre stadier av utredning: Fredrikstads opprinnelige utredning, rapporten fra PwC/Mepex og gjennomgang av endelig utforming av anlegget med nye og oppdaterte priser i oktober Investeringene er nå beregnet til 334 millioner totalt for bygg (160 millioner), produksjonsanlegg (170 millioner) og rullende materiell (4 millioner). I denne summen er det lagt inn 27 millioner i reserve, slik at den beregnede investeringen er 307 millioner. Det endelige beløpet vil først være kjent etter utlysning og forhandlinger om bygging av anlegget. Med utgangspunkt i denne investeringen og driftserfaringene fra Roaf er det utarbeidet driftsbudsjett som balanserer med kostnader/inntekter på ca 75 millioner kroner årlig, noe fallende ettersom anlegget nedskrives. Dette kostnadsnivået representerer en anslått årlig gebyrøkning per husholdning på kr Det legges til grunn at deltakerne ikke skyter inn kapital i selskapet, men at det finansieres gjennom miljølån i kommunalbanken og at kapitalkostnader og driftskostnader finansieres gjennom ovennevnte økning i renovasjonsgebyret. Vurdering av prosjektets usikkerhet Den teknologiske modenheten anses å være godt dokumentert, både gjennom erfaringene fra Roaf, men også fra lignende anlegg i andre deler av Europa. Det er godt kjent teknologi som anvendes og hvordan den fungerer på avfallssortering er dokumentert som nevnt over. Av andre risikoer har prosjektet vurdert som den største at innbyggerne ikke forstår og aksepterer løsningen, og ikke følger de anvisninger om håndtering som kreves for å oppnå gode resultater. Det er derfor satt av 5 millioner kroner til informasjons- og kommunikasjonsarbeid i drifta av anlegget. God informasjon til innbyggerne er et viktig suksesskriterie for å lykkes. I tillegg er det satt av lokaler for demonstrasjoner for innbyggere, skoleklasser og andre som er interessert i forbedring i materialgjenvinning. Det vil også være noe usikkerhet ved sorteringskvalitet og resultatoppnåelse knyttet til avfallets beskaffenhet, men det er liten grunn til å tro at avfallet i Østfold skiller seg vesentlig fra avfallet på Romerike. Vurdering av organiseringsalternativer Flere ulike organiseringsformer har vært vurdert i prosjektgruppen, for eksempel om ett selskap skal eie anlegget, mens et annet drifter det. Det siste kan være å konkurranseutsette 49

50 driften. Prosjektgruppen har imidlertid vurdert at bransjen er preget av endringer, både hva gjelder reguleringer og teknologi, og at dette er et anlegg for langsiktig satsning og stor grad av utvikling og forbedring. Det vil derfor være hensiktsmessig at kommunene har god styring og kontroll med anlegg og anleggets utvikling i den nærmeste fremtiden. Derfor har prosjektet anbefalt at deltakerne direkte eller gjennom sine interkommunale foretak etablerer et interkommunalt foretak (IKS) som bygger, eier og drifter sorteringsanlegget. Foretaksformen IKS innebærer at deltagerne har et forholdsmessig (pro rata) ansvar for foretakets forpliktelser. Det har heller ingen skatte- eller avgiftsmessig betydning om man velger den ene eller den andre organisasjonsformen. Det er anleggets virksomhet som bestemmer dette, ikke organiseringsformen. I selskapsavtalen er det lagt til grunn at eierandelene ved etableringen fastsettes i forhold til deltagernes forventede leveranser av husholdningsavfall til selskapet, basert på 2018-tall. Det er videre lagt til grunn at eierandelene justeres hvert fjerde år basert på deltagernes omsetning med selskapet. Dette er en langsiktig investering for deltagerne, Fredrikstad kommune, Halden kommune, Sarpsborg kommune, Rakkestad kommune, Hvaler kommune, MOVAR IKS og Indre Østfold Renovasjon IKS (eller deltagerkommunene i IØR samlet eller enkeltvis), hvor en viktig forutsetning er at kostnadene pr husholdning går ned når mange kommuner direkte eller indirekte går sammen om investering og drift. Dersom ikke alle blir med, blir det færre husholdninger å dele investering og drift på. Det er derfor lagt inn i utkast til selskapsavtale at deltagerne først kan si opp deltagerforholdet i selskapet når det er gått 20 år fra ferdigstillelsen av selskapets sorteringsanlegg. Ved utløpet av denne perioden kan en deltager med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i selskapet. Ved uttreden fra selskapet skal deltageren innbetale til selskapet en forholdsmessig andel, svarende til eierandelen, av resterende regnskapsmessig bokført verdi på selskapets sorteringsanlegg (bygninger med maskiner mv.). Det er videre lagt opp til at det inngås en eieravtale deltagerne imellom. Denne utdyper og presiserer selskapsavtalen hovedsakelig på «corporate governance»-området, herunder med regulering av eiermøter som skal avholdes minst en gang i året. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Opprettelsen av Østfold Avfallssortering IKS medfører at deltagerne blir ansvarlig for selskapets drift. Eierandelen i selskapet blir revidert hvert fjerde år på grunnlag av deltagerens leveranse av avfall til selskapet. Basert på tall for 2018 gir dette Sarpsborg kommune en eierandel på 18,8%. Selskapet får fullmakt til å ta opp lån innenfor en samlet låneramme på 450 mill. kr. Det legges til grunn at deltakerne ikke skyter inn kapital i selskapet, men at det finansieres gjennom miljølån i kommunalbanken og at kapitalkostnader og driftskostnader finansieres gjennom økning iblant annet renovasjonsgebyret. Det vil allikevel være nødvendig å tilføre selskapet kapital for å dekke oppstartskostnader og nødvendig likviditetsreserve frem til normal drift er etablert. Selskapets styre og representantskap må vurdere dette. Investeringene er beregnet til 334 mill. kr totalt for bygg og driftsmaskiner men ekskl. tomt. I denne summen er det lagt inn 27 mill. kr i reserve. Investeringsestimatet er i 2017 kr, slik at det må påregnes en økt investeringsutgift på bakgrunn av prisstigning. Det endelige beløpet vil først være kjent etter utlysning og forhandlinger om bygging av anlegget. Bygget er budsjettert til en pris på kr per m 2. Kommunen må i tillegg investere i eget oppsamlingsanlegg for mellomlagring. Estimert investeringsutgift for et slikt anlegg er 20 mill. kr. Investeringen må innarbeides i kommende budsjett og handlingsplan. Sorteringsanlegget er tenkt ferdigstilt i

51 Med utgangspunkt i selskapets planlagte investering og driftserfaringene fra Romerike avfallsfordeling IKS er det utarbeidet driftsbudsjett som balanserer med kostnader/inntekter på ca 76,5 millioner kroner årlig, noe fallende ettersom anlegget nedskrives. Basert på Sarpsborg kommunens eierandel i selskapet på 18,8 % tilsier dette en kostpris for sortering av kommunens avfall på 5,5 mill. kr. I tillegg må det tilføres midler til forbrenning av restavfall på 7,2 mill. kr, dette er kostnader som i dag er budsjettert og ligger i gjeldende renovasjonskontrakt, men som ikke er priset for seg og spesifisert fra renovasjonsleverandør. Total årlig overføring fra Sarpsborg kommune til det interkommunale selskapet vil derfor være om lag 12,7 mill. kr. Forutsatt at forbrenningsprisen blir tilnærmet lik dagens ordning via renovasjonsleverandør vil det være nødvendig å innarbeide økte årlige kostnader til sorteringsanlegget med 5,5 mill. kr i kommende budsjett og handlingsplaner. Kommunens renovasjonsbiler inneholder ca. 10% næringsavfall. Næringsavfall er definert som næringsvirksomhet og er skattepliktig. Andelen på om lag 0,5 mill. kr vil dermed ikke være innenfor selvkostbasert virksomhet, og kan ikke viderefaktureres husholdningene gjennom økte kommunale gebyrer. Økningen i renovasjonsgebyrer per husstand som følge av ettersorteringsanlegget vil være omlag kr inkl. mva, avhengig av investeringsutgiftene og fremtidige nettodriftskostnader. Det er gjort en følsomhetsanalyse for hvert enkelt usikkerhetskriteries påvirkning på husholdningsgebyret. Bortfall av støtte fra Grønt Punkt, samt forbrenningskostnader og endringer i avfallsmengde vil kunne påvirke gebyret i vesentlig grad (+/- 17%). Det samme gjelder usikkerheter i lånerente, driftskostnader og investeringsutgift (+/- 7%). Om flere av disse forholdene slår negativt ut, vil økningen kunne bli større. Det presiseres også i forarbeidene at det kun er bygd ett tilsvarende anlegg som baserer seg på såkalt «Near Infrared» teknologi. Investeringen i oppsamlingsanlegg er foreløpig estimert til 20 mill. kr, dette er gjort etter erfaringer fra MOVAR. Plassering og omfang av anlegget blir avklart i løpet av Kapitalkostnader og drift av denne vil medføre økte kommunale avgifter i tillegg til selve ettersorteringsanlegget på ytterligere 60 kr per husstand. Deltagerne kan ikke si opp deltagerforholdet i selskapet før det har gått 20 år fra ferdigstillelsen av selskapets sorteringsanlegg. Ved uttreden fra selskapet skal deltagerne innbetale en forholdsmessig andel, svarende til eierandelen, av resterende regnskapsmessig bokført verdi på selskapets sorteringsanlegg. Miljø: Etablering av ettersorteringsanlegget vil øke materialgjenvinningen til rundt 50 %, og bidra til at kommunen når sentrale myndigheters framtidige krav. I tillegg vil CO2 utslippene kunne reduseres tilsvarende utslipp fra ca biler. Folkehelse: Ingen vesentlige konsekvenser. 51

52 35/19 Torvaldslyst - vurdering av stengning for gjennomkjøring Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Arild Oskar Karlsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /19 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Kommunedirektørens innstilling: Torvaldslyst stenges ikke for gjennomkjøring. Vedlegg: Ingen Sammendrag: Snekkerstubakken ble stengt for gjennomkjøring Trafikkregistrering i Torvaldslyst før og etter stengning av Snekkerstubakken for gjennomkjøring viser at den gjennomsnittlige trafikkmengden på arbeidsdager(mandag fredag) i Torvaldslyst har økt fra 514 til 537 kjøretøy/ døgn. Med hensyn til trafikksikkerhet, trafikkavvikling og veiens fysiske utforming anses ikke denne trafikkøkningen å være så stor at veien stenges for gjennomkjøring. Kommunedirektøren anbefaler derfor at Torvaldslyst ikke stenges. Utredning: I utvalgssak 15/18 fremmet kommunedirektøren sak om stengning av Snekkerstubakken og Torvaldslyst for gjennomkjøring med følgende innstilling: 1. Snekkerstubakken stenges fysisk ved Markveien for gjennomkjøring mellom Kalaveien og Iseveien. 2. Det gjennomføres ny trafikktelling i Torvaldslyst 6 måneder etter at Snekkerstubakken er stengt. Med grunnlag i dette vurderes det om Torvaldslyst skal stenges, eventuelt andre tiltak. I utvalgsmøte ble det fattet følgende vedtak: 1. Det søkes om skilting av «gjennomkjøring forbudt» for både Snekkerstubakken og Torvaldslyst. Tiltaket gjennomføres som et prøveprosjekt over en periode på 8 måneder og følges opp med trafikktelling og evalueres etter perioden. 2. Dersom skilting ikke viser seg ønskelig å gjennomføre, støttes forslag i rådmannens innstilling. I brev fra Statens vegvesen datert gis det ikke godkjennelse til bruk av trafikkskilt «Forbudt for motorvogn». Etter informasjon om vedtaket til utvalget 26. september ble Snekkerstubakken fysisk stengt. 52

53 Trafikktellinger før og etter stengning av Snekkerstubakken; Tidspunkt mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag Trafikktellingene viser en økning på arbeidsdager(mandag fredag) fra gjennomsnittlig 514 til 537 kjøretøy/døgn. Kommunal trafikksikkerhetsgruppe behandlet saken i møte og har følgende anbefaling: Basert på den registrerte trafikkmengden i Snekkerstubakken på ca kjøretøy/døgn er økningen av antall kjøretøy som benytter Torvaldslyst for gjennomkjøring lavere enn forventet. Med hensyn til trafikksikkerhet, trafikkavvikling og veiens fysiske utforming anses ikke en trafikkøkning fra 514 til 537 kjøretøy som så stor at dette skulle tilsi at veien stenges for gjennomkjøring. Torvaldslyst har en fartsgrense på 30 km/time og fartshumper. Kommunedirektøren slutter seg til denne anbefalingen. Basert på retningslinjer fra Statens vegvesen anbefales det at det vurderes å separere fotgjengere og kjøretøy når trafikkmengden er høyere enn 250 kjøretøy/ døgn, ved å opparbeide fortau. Opparbeidelse av fortau settes opp på kommunens tiltaksliste for trafikksikkerhetstiltak. I henhold til skoleveianalysen er det få skolebarn som benytter Torvaldslyst som skolevei, har 30 km/t fartsgrense, fartshumper og ingen registrerte trafikkulykker. Tiltaket vil derfor oppnå en lav prioritering på tiltaksplanen ifht.andre veistrekninger. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ingen konsekvenser Miljø: Høyere trafikkmengde vil ha noe negativ effekt på bomiljøet. Folkehelse: Konsekvenser for folkehelsen på grunn av noe høyere trafikkmengde anses som ubetydelig. 53

54 Saknr Arkivsak Tittel Dokumenter 4/19 16/ Protokoll Utvalg for plan, miljø og teknikk