FAST EIENDOMS RETTSFORHOLD
|
|
- Randi Gjertsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 FAST EIENDOMS RETTSFORHOLD Forelesninger Konstitusjonell tingsrett UiO våren 2019 Professor Geir Stenseth
2 Konstitusjonsbeskyttelse for eiendomsretten Vest-Europa og Nord-Amerika har en likartet konstitusjonell beskyttelse av eiendomsretten, med opprinnelse i konstitusjonsdokumentene fra den franske revolusjon og den amerikanske konstitusjonen. Beskyttelsen er todelt: ekspropriasjon er typisk begrenset til offentlige formål, og det skal betales erstatning som er full, eller i hvert fall rimelig.
3 Konstitusjonsbeskyttelse for eiendomsretten Inspirert av John Lockes syn på eiendomsretten som en fundamental menneskerettighet, ble den omfavnet av de revolusjonære både i de amerikanske koloniene og i Frankrike. Ekspropriasjonsadgangen ble spesialregulert i konstitusjonene. I Virginias «Declaration of Rights», inntatt i delstatens konstitusjon den 12. juni 1776, er «acquiring and possessing property» tatt med som en av menneskehetens «inherent rights».
4 Konstitusjonsbeskyttelse for eiendomsretten Spesifikt om ekspropriasjon: I section 6 heter det at ingen kan bli deprived of their property for public uses without their own consent or that of their representatives so elected assembled for the public good. Øvrige amerikanske kolonier fulgte Virginias eksempel, som sikkert også lå til grunn da Madison utformet «Bill of Rights» for den føderale amerikanske konstitusjonen. Der avsluttes det femte grunnlovstillegget slik: ; nor shall private property be taken for public use, without just compensation.
5 Konstitusjonsbeskyttelse for eiendomsretten Også i menneskerettighetsdokumentene fra den franske revolusjonstiden fikk eiendomsretten en prominent plass. I menneskerettserklæringen fra 1789 og konstitusjonen av 1791 er den regnet som en av de grunnleggende menneskerettighetene, ja, beskyttet mot ekspropriasjon som «hellig». Menneskerettsdokumentet av 1793 er noe neddempet: No one may be deprived of the least portion of his property without his consent, unless a legally established public necessity requires it, and upon condition of a just and previous indemnity.
6 Konstitusjonsbeskyttelse for eiendomsretten Eiendomsrettsbeskyttelsen i den norske grunnloven var åpenbart inspirert av de amerikanske og franske foreleggene. I det Adler-Falsenske grunnlovsutkastet er eiendomsretten flere ganger nevnt i de alminnelige grunnsetningene for statsforfatningen. Riksforsamlingens sluttredigerte grunnlovstekst i 105 endte opp med å bli temmelig lik det amerikanske femte grunnlovstillegget: Fordrer Statens Tarv, at Nogen maae afgive sin rørlige eller urørlige Ejendom til offentligt Brug, saa bør han have fuld Erstatning af Statscassen.
7 Konstitusjonsbeskyttelse for eiendomsretten Begge bestemmelser forutsetter for det første at ekspropriasjon bare kan skje til «offentligt Brug» / «public use». For det andre krever begge bestemmelser at det ved ekspropriasjon skal ytes «fuld Erstatning / «just compensation». I nyere tid har eiendomsretten befestet sin posisjon i Europa gjennom Den europeiske menneskerettighetskonvensjons første tilleggsprotokoll artikkel 1 (EMK P1-1). Også her er eiendomsinngrep typisk begrenset til offentlige formål, og det skal betales en rimelig erstatning.
8 Konstitusjonsbeskyttelse for eiendomsretten Når det gjelder begrensningen til «offentligt Brug», synes den aldri å ha vært tatt helt høytidelig i Norge. Professor Aschehoug (1885): Det kan ikke hos oss «saaledes som i Nordamerika komme under Domstolenes Paakjendelse, hvorvidt en Expropriationsret, der ved Lov er tillagt en privat Person, er saa begrundet i Samfundets Tarv, at den bliver forenelig med Constitutionen». Kan med tiden tenkes at EMKs eiendomsbeskyttelse vil endre noe på dette.
9 Konstitusjonsbeskyttelse for eiendomsretten Erstatningsforutsetningen er derimot tatt alvorlig i Norge som ellers i Vest-Europa og Nord-Amerika: Standarden er markedsverdien. I Europa er denne standarden på overordnet nivå utviklet av Menneskerettsdomstolen (EMD) erstatningen må være reasonably related to the market value. I norsk internrett er utgangspunktet som kjent likeartet: salgsverdien. Tilsvarende gjelder i USA: Den amerikanske høyesteretten har fortolket konstitusjonens uttrykk just compensation som fair market value.
10 Skillet mellom avståelse og rådighetsinnskrenkninger Spesielt for eiendomsbeskyttelsen etter EMK P1-1: Virkeområdet for beskyttelsen er atskillig videre enn bare de klassiske ekspropriasjonstilfellene, og omfatter blant annet rådighetsinnskrenkninger. Prinsipielt en annerledes rettslig tilnærming enn den norske (og den amerikanske): EMD har utviklet et dynamisk eiendomsvern etter EMK, i den forstand at det må være forholdsmessighet proporsjonalitet mellom de allmenne hensyn som begrunner et offentlig inngrep og de konsekvenser inngrepet får for eieren (eller rettighetshaveren).
11 Skillet mellom avståelse og rådighetsinnskrenkninger Tradisjonell norsk internrett: Er etablert et strengt konstitusjonelt skille mellom avståelse av eiendom, som utløser krav om full erstatning etter Grunnloven 105, og rådighetsinnskrenkninger, som kan gjennomføres erstatningsfritt hvis Stortinget ønsker det. Grunnleggende prejudikat: Rt s. 403 («Den store konsesjonssaken») med ref. til byrettens tredjevoterende:
12 Skillet mellom avståelse og rådighetsinnskrenkninger «Anderledes staar saken, hvor der ikke er tale om en avstaaelse og tilegnelse, men om saadanne bestemmelser, som av almene hensyn, i samfundets interesse sigter til at regulere eiendomsraadigheten, uten at der sker nogen overførelse til andre.» Fulgt opp i senere rettspraksis; særlig viktig var «Strandlovdommen» (Rt s. 67). Nå Rt s. 1092: Grl. 105 hjemler ikke i seg selv erstatning ved rådighetsinnskrenkninger, bortsett fra i «sterkt urimelige» tilfeller.
13 EMK protokoll 1, artikkel 1 (P1-1) Etter EMK P1-1 er altså selve spørsmålsstillingen en annen. Den autentiske engelske versjonen lyder slik (kursiveringer her): Every natural or legal person is entitled to the peaceful enjoyment of his possessions. No one shall be deprived of his possessions except in the public interest and subject to the conditions provided for by law and by the general principles of international law. The preceding provisions shall not, however, in any way impair the right of a State to enforce such laws as it deems necessary to control the use of property in accordance with the general interest or to secure the payment of taxes or other contributions or penalties.
14 EMK protokoll 1, artikkel 1 (P1-1) Den norske oversettelsen (kurivering her): Enhver fysisk eller juridisk person har rett til å få nyte sin eiendom i fred. Ingen skal bli fratatt sin eiendom unntatt i det offentliges interesse og på de betingelser som er hjemlet ved lov og ved folkerettens alminnelige prinsipper. Bestemmelsene ovenfor skal imidlertid ikke på noen måte svekke en stats rett til å håndheve slike lover som den anser nødvendige for å kontrollere at eiendom blir brukt i samsvar med allmennhetens interesse eller for å sikre betaling av skatter eller andre avgifter eller bøter.
15 EMK protokoll 1, artikkel 1 (P1-1) EMDs praksis: seks suksessive hovedspørsmål: (1) Foreligger en vernet eiendomsinteresse («possessions»)? (2) Foreligger et eiendomsinngrep som staten svarer for («interference»)? (3) Hvordan skal inngrepet klassifiseres innenfor konvensjonstekstens ordlyd? (Regelvalget) (4) Foreligger det lovhjemmel for inngrepet? (5) Har inngrepet et legitimt formål? (6) Viktigst: er inngrepet proporsjonalt?
16 EMK protokoll 1, artikkel 1 (P1-1) Norges Høyesteretts tilslutning til metoden, jfr. eksempeldom i Rt s. 1747: Saken gjaldt spørsmålet om staten var erstatningspliktig fordi utmål for oljeleting ikke kunne utnyttes etter opprettelsen av Hopen naturreservat på Svalbard.
17 (1) Foreligger en vernet eiendomsinteresse («possessions»)? Rt s avsnitt 41: Det som etter EMK P1-1 er vernet mot inngrep er «possessions». Slik dette er blitt forstått av EMD, er den norske oversettelsen ikke treffende. Det er på det rene at «possessions» er tolket meget vidt, slik at også rettigheter som ligger fjernt fra den alminnelige bruk av eiendomsbegrepet omfattes. Det synes å være en rimelig sammenfatning av EMDs praksis at bestemmelsen i tillegg til rettigheter som faller innunder det tradisjonelle eiendomsrettsbegrep, også omfatter rettsposisjoner der innehaveren må sies å ha hatt en rimelig forventning om at rettsposisjonen vil kunne utnyttes som forutsatt.
18 (2) Foreligger et eiendomsinngrep som staten svarer for («interference»)? Vilkåret om interference for at EMK P1-1 skal komme til anvendelse, fremkommer ikke av selve ordlyden. Dette vilkåret, og begrepet, er etablert gjennom EMDs praksis. Denne inngangsterskelen er imidlertid etter praksis ikke spesielt høy, men det kreves normalt at eiendommens verdi er berørt. Åpenbart oppfylt i Rt s
19 (3) «Regelvalget» I Rt s formuleres innholdet i ekspropriasjonsregelen slik (avsnitt 45 og 46): Ved den nærmere vurdering er det hensiktsmessig først å ta stilling til om det foreligger avståelse i forhold til bestemmelsens første ledd andre punktum Reservatfredningen innebærer ikke overføring av rett fra den som har et utmål, hverken til staten eller til tredjemann. Det følger imidlertid av praksis ved EMD at dette ikke uten videre er avgjørende for om en «possession» kan være «deprived», slik at avståelsesregelen kommer til anvendelse. [ ( EMD ) (EMD )]. Ikke i noen av disse sakene kom EMD til at avståelsesregelen fikk anvendelse, men det legges i begge saker til grunn at bestemmelsen etter omstendighetene kan komme til anvendelse ved de facto ekspropriasjon.
20 (3) «Regelvalget» (forts.) Rt s er også et eksempel på bruk av kontrollregelen, se avsnitt 51, 57 og 59: Jeg kan heller ikke se at kontrollregelen i EMK P1-1 andre ledd kan føre til at denne bestemmelsen anses krenket [At sterke] verneinteresser må tillegges vekt ved interesseavveiningen følger av EMDs praksis»
21 (3) «Regelvalget «(forts.) Det kan tenkes tilfeller som verken kan anses som et kontroll- eller ekspropriasjonstiltak. Slike tilfeller blir vurdert etter første ledd første punktum, som knesetter det generelle prinsippet om retten til å nyte sin eiendom i fred («prinsippregelen»): Every natural or legal person is entitled to the peaceful enjoyment of his possessions.
22 (4) Foreligger det lovhjemmel for inngrepet? Etter (1) å ha funnet at et inngrep faller inn under konvensjonsteksten og (2) funnet frem til hvilken regel som skal brukes, må en konkret vurdering foretas av om inngrepet er konvensjonsstridig. Etter konvensjonen må alle eiendomsinngrep ha en hjemmel. Ikke problematisk for Norge, siden legalitetsprinsippet er grunnfestet i norsk rett. Åpenbart oppfylt i Rt s Ved forskrift var Hopen fredet med hjemmel i Svalbardmiljøloven av 15. juni 2001.
23 (5) Har inngrepet et legitimt formål? Staten må vise at eiendomsinngrepet er begrunnet ut fra samfunnsmessige hensyn. Her nyter staten en temmelig vid skjønnsmargin. Åpenbart oppfylt i Rt s. 1747: Formålet med fredningen var å bevare Hopen som en tilnærmet urørt arktisk øy med tilgrensende sjøområder.
24 (6) Viktigst: Den såkalte proporsjonalitetsvurderingen Her finner vi den egentlige essensen i bestemmelsen, altså hvordan vi skal finne den rette balansen mellom statens styringsbehov og individets beskyttelsesbehov. Det er vist til proporsjonalitetsvurderingen i Rt s. 1747, avsnitt 51: Jeg kan heller ikke se at den proporsjonalitetsvurdering som må foretas etter kontrollregelen i EMK P1-1 andre ledd kan føre til at denne bestemmelsen anses krenket.
25 (6) Viktigst: Den såkalte proporsjonalitetsvurderingen (forts:) «[At sterke] verneinteresser må tillegges vekt ved interesseavveiningen følger av EMDs praksis Praksis fra EMD gir likevel begrenset veiledning med hensyn til hvor langt vernehensynet må gis forrang ved naturfredning. Det er imidlertid ikke noe ved domstolens praksis som tilsier at disse hensynene vil bli tillagt mindre vekt ved tolkingen av EMK P1-1 enn den vekt norske domstoler har tillagt disse hensyn ved fastleggelsen av rekkevidden av Grunnloven 105 i denne sammenheng.
26 (6) Viktigst: Den såkalte proporsjonalitetsvurderingen Avsnitt 66: «Når det som skal veies opp mot dette, er den ytterst betingede rett som følger av å ha fått utmål, er det etter mitt syn ikke tvilsomt at fredningen av Hopen som reservat ikke kommer i strid med EMK P1-1 selv om det ikke ytes noen erstatning.»
27 (6)Viktigst: Den såkalte proporsjonalitetsvurderingen (forts.) Av konkrete vurderingsmomenter kan følgende nevnes: Tilbudt erstatning Inngrepets karakter Tyngden av det samfunnsmessige hensyn Partenes opptreden Eventuell tilbakevirkning Vilkårlighetselementer Sammenheng med andre konvensjonsbestemmelser
28 (6) Viktigst: Den såkalte proporsjonalitetsvurderingen (forts.) Den mest i øyenfallende forskjellen fra norsk rett, er at proporsjonalitetskravet gjelder alle eiendomsinngrep. Det vil si også ordinære rådighetsinnskrenkninger. Altså en prinsipiell forskjell fra tradisjonell oppfatning i Norge. Av øvrig nyere høyesterettspraksis om EMKs eiendomsbeskyttelse: Rt s (barns fiskerett); Rt s (fredning for reinbeiting) og 2007 s (innløsning av tomtefeste). Ingen kom til at konvensjonsstrid Så Lindheimdommen (2012).
29 (6) Viktigst: Den såkalte proporsjonalitetsvurderingen (forts.) Bakgrunn: I 2004 vedtok Stortinget at når en tomtefestetid er ute, kunne festeren kreve forlengelse på samme vilkår som før. Alternativt kunne festeren kreve å kjøpe tomten, der ett prisalternativ var 40 % av tomteverdien. Innløsningsalternativet ble kjent grunnlovsstridig av Høyesterett i Rt s Var et rent eiendomsinngrep: «utvilsomt at anvendelsen av 40 prosentregelen i denne saken vil være i strid med Grunnloven 105».
30 (6) Viktigst: Den såkalte proporsjonalitetsvurderingen (forts.) Forlengelsesalternativet innebar at hus- og hytteeiere med kontrakter der festeavgiften maksimalt kunne oppjusteres i samsvar med konsumprisindeksen, kunne fortsette å fornye festet selv om festetiden etter avtalen var utløpt uten at grunneier noen gang ville få sjansen til å reforhandle kontrakten. Ble av Høyesterett godtatt i relasjon til Grl 105, da saken gjaldt et løpende avtaleforhold (Rt s. 1281).
31 (6) Viktigst: Den såkalte proporsjonalitetsvurderingen (forts.) Fant heller ikke brudd på Grl. 97. Avsnitt 121: «Bestemmelsen er begrunnet i tungtveiende boligsosiale hensyn. Det forelå et klart beskyttelsesbehov for en rekke festere, og bortfesterne hadde ingen rimelig forventning om å kunne nyte godt av den helt særegne prisstigningen på tomtegrunn.»
32 (6) Viktigst: Den såkalte proporsjonalitetsvurderingen (forts.) EMDs begrunnelse for å overprøve Høyesterett her (Lindheimdommen): Ja, som Høyesterett påpekte, var lovgivningen en del av et sosialpolitisk vern av festere og som sådan legitim og tungveidende. Men også slik sosialpolitikk må tåle å bli prøvd mot kravet om at samfunnsinteressen i vernet skal stå i et rimelig forhold til den byrde eierne må bære. Her var det snakk om et inngrep i eiendom som gjerne bare kan kalles rådighetsinnskrenkning men EMKs eiendomsbegrep omfatter altså også slike.
33 (6) Viktigst: Den såkalte proporsjonalitetsvurderingen (forts.) EMD overprøvde da Høyesterett (kursivering her): 134. In these circumstances, it does not appear that there was a fair distribution of the social and financial burden involved but, rather, that the burden was placed solely on the applicant lessors The Court is therefore not satisfied that the respondent State, notwithstanding its wide margin of appreciation in this area, struck a fair balance between the general interest of the community and the property rights of the applicants, who were made to bear a disproportionate burden.
34 (6) Viktigst: Den såkalte proporsjonalitetsvurderingen (forts.) I Norge er dommen fulgt opp av regjering og Storting (i NOU 2013:11, med lovendring fra 1. juli 2015). Deretter har også Høyesterett på bakgrunn av Lindheimdommen revidert et tidligere standpunkt i et annet tomtefestespørsmål («engangsløftet»): Rt s. 421 (se Falkanger: Fast eiendoms rettsforhold (2016) s og Stavang/Stenseth: Fast eiendoms tingsrett s ).
35 (6) Viktigst: Den såkalte proporsjonalitetsvurderingen (forts.) Storkammerbehandling HR S (8-3). I Rt s kom Høyesterett til at festeavgiften bare kunne reguleres etter endringer i pengeverdien, da noe annet ikke «tvillaust» var avtalt, jf. tomtefesteloven 15 andre ledd nr. 2. Etter Lindheimdommen ble det erstatningssak mot staten, begrunnet i at vilkåret «tvillaust er avtalt» er i strid med EMK P 1-1. Flertallet avviste saken på prosessuelt grunnlag; mindretallet mente saken måtte fremmes. Tvillaust-kravet nå opprettholdt i HR S.
36 (6) Viktigst: Den såkalte proporsjonalitetsvurderingen (forts.) HR S: Innløsning er grunneiers rett på enten kapitaliserte fremtidige festeinntekter eller 40 % av tomteverdien (hvis dette er høyere) i tråd med P1-1? (Rt s. 1308: grunnlovsstridig at festeren kunne påberope 40 %-alt.) (91) «I lys av tomtefesterettens særlige karakter og innløsningsrettens formål, er det mitt syn at innløsning ikke er et uforholdsmessig inngrep i Guldbergs eiendomsrett, slik denne er beskyttet i P1-1: Innløsningssummen på 1,5 millioner kroner står, alle forhold tatt i betraktning, i en rimelig relasjon til de verdier Guldberg må gi fra seg ved innløsningen»
37 (6) Viktigst: Den såkalte proporsjonalitetsvurderingen (forts.) Avsnitt 44: Forutsetningen «om forholdsmessighet, som er bærende for konvensjonen i sin helhet, tar sikte på å oppnå en rettferdig balanse mellom de samfunnsinteressene som begrunner tiltaket og forventningen om beskyttelse av grunnleggende rettigheter... Inngrepet vil være uforholdsmessig, og dermed konvensjonsstridig, dersom eieren må bære «an individual and excessive burden» Avsnitt 45: «På norsk vil antakelig uttrykket «en individuell og overdreven byrde» kunne være noenlunde dekkende»
Teksten i art. 1. Ole Kr. Fauchald
Teksten i art. 1 1. Every natural or legal person is entitled to the peaceful enjoyment of his possessions. No one shall be deprived of his possessions except in the public interest and subject to the
DetaljerLæringskrav og litteratur
Læringskrav og litteratur Læringskrav begrenset til «betydningen for erstatningsspørsmålet av EMKs 1. tilleggsprotokoll artikkel 1» Litteraturen inkluderer også litt om internasjonal investeringsrett Benyttet
DetaljerBERGEN TINGRETT KJENNELSE. Avsagt: TVA-BBYR/02. Dommerfullmektig André Lamark Ueland
BERGEN TINGRETT KJENNELSE Avsagt: 02.09.2016 Sak nr.: Dommer: Saken gjelder: 15-162600TVA-BBYR/02 Dommerfullmektig André Lamark Ueland Begjæring om tvangssalg Kjennelse med beslutning om medhjelpersalg
DetaljerEIENDOMSVERN GRUNNLOVEN OG EMK. - Førsteamanuensis Stig H. Solheim
EIENDOMSVERN GRUNNLOVEN OG EMK - Førsteamanuensis Stig H. Solheim Introduksjon Av tema med nyhetsverdi prioriteres: 1) Domstolskontroll og prøvingsintensitet (Grunnloven) 2) EMK P1-1 (Lindheimsaken mv.)
DetaljerEndringer i tomtefesteloven som følge av Lindheim dommen. Thomas Andersen
Endringer i tomtefesteloven som følge av Lindheim dommen Thomas Andersen Tema for foredraget: 1. Bakgrunnen for endringene 2. Forlengelse 3. Innløsning 4. Overgangsregler 5. Mine vurderinger Lindheim-dommen
DetaljerJuridiske perspektiv på eigedomsrettar og samfunnsplanlegging. v. Førsteamanuensis Ingunn Elise Myklebust
Juridiske perspektiv på eigedomsrettar og samfunnsplanlegging v. Førsteamanuensis Ingunn Elise Myklebust Hovudtemaet for konferansen:«fellesinteresser og eigarinteresser» Kva skal eigarinteressa målast
DetaljerEiendomsvern og EMK P1-1
Eiendomsvern og EMK P1-1 Tromsø 2018 The Edge Professor Stig H. Solheim EMK tilleggsprotokoll 1 artikkel 1 (EMK P1-1) engelsk ordlyd Protection of property Every natural or legal person is entitled to
DetaljerKonstitusjonell tingsrett. Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold Endre Stavang
Konstitusjonell tingsrett Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold Endre Stavang 8.1 Hva er Konstitusjonell Grunnloven 19, 97, 105, og 110b Grunnlovens betydning trinnhøyere regler Tolkningsmoment
DetaljerTomtefesteloven etter Lindheimdommen. Førstelektor Børge Aadland
Tomtefesteloven etter Lindheimdommen Førstelektor Børge Aadland Innledning Rettstilstanden før Lindheimdommen Rett til forlenging 33 I staden for å krevje innløysing av festetomt til bustadhus eller fritidshus
DetaljerInternasjonale krav til Norge
Internasjonale krav til Norge Sedvanerett Utgangspunkt i diplomatisk beskyttelse av utlendinger Bakgrunn i kolonialisme og tilgang til råstoffer og markeder Motreaksjon suverenitet over territorium og
DetaljerHvordan står eiendomsbeskyttelsen seg i Norge, målt mot internasjonale standarder?
Hvordan står eiendomsbeskyttelsen seg i Norge, målt mot internasjonale standarder? Noen aspekter ved norsk og internasjonal ekspropriasjonsrett og eiendomsbåndleggelse Skogforum Torsdag 28. september 2017
Detaljer8.2.3 Aktiva kan også bestå av annet enn krav Andre aktiva privatrettslige goder Andre aktiva offentligrettslige
Innhold Kapittel 1: Tema og metode................................ 15 1.1 Tema............................................ 15 1.2 Temaets aktualitet og forskningsinteresse................. 17 1.3 Begrepsbruk
DetaljerForelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv
Forelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Repetisjon fra i de siste minuttene i går Tre særlig
DetaljerEiendommers «sosiale funksjon» 1
Eiendommers «sosiale funksjon» 1 Begrepets betydning ved vurdering av om arealplaner er å anse som inngrep som strider mot EMK P 1-1. Dosent Fredrik Holth Fredrik Holth The social function of property
DetaljerJUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING
JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter Høst 2015 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Beskriv og vurder hvordan Høyesterett går frem for å sikre at menneskerettigheter gjennomføres, slik menneskerettighetene
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/1008), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-02171-A, (sak nr. 2008/1008), sivil sak, anke over dom, Plexus Investments USA, Inc. (advokat Stein Owe til prøve) mot Staten v/miljøverndepartementet
DetaljerTomtefesteloven enkelte emner
Tomtefesteloven enkelte emner Advokat Anders Evjenth (ae@bullco.no) - Advokat Jørgen Burdal (jb@bullco.no) Program 1. Innledning 2. Inngåelse av festekontrakt 3. Festerens faktiske og juridiske disposisjonsrett
DetaljerChristian Piene Gundersen Advokatfirmaet Mageli & Fredrik Holth NMBU. Vestlia 2019
Hvor fritt er egentlig skjønnet ved valg av reguleringsformål og gir EMK grunneier en bedre rett enn plan- og bygningsloven ved rådighetsinnskrenkninger som følge av reguleringsformål? Christian Piene
Detaljer- En sammenligning av norske, svenske og danske regler om erstatning med hovedvekt på de facto ekspropriasjon og rådighetsinnskrenkninger
Er de nasjonale konstitusjonelle reglene om erstatning ved offentlige inngrep i den private eiendomsretten i samsvar med Norges forpliktelser etter EMK P1-1? - En sammenligning av norske, svenske og danske
DetaljerDagens temaer: Hva er tomtefeste? en kort innføring. Festeavgift regulering. Forlengelse av festeforhold. Innløsning. Landbruksunntaket for innløsning
Tomtefeste Dagens temaer: Hva er tomtefeste? en kort innføring Festeavgift regulering Forlengelse av festeforhold Innløsning Landbruksunntaket for innløsning Hva er tomtefeste? en kort innføring Leie av
DetaljerJUS5701 Menneskerettigheter. Høst 2016 SENSORVEILEDNING
JUS5701 Menneskerettigheter Høst 2016 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Tema: Prinsippet om barnets beste på utlendingsfeltet Prinsippet om at barnets beste skal være et «grunnleggende hensyn» følger
DetaljerForholdet mellom Høyesteretts og EMDs tilnærming av prinsippet om fair balance
Forholdet mellom Høyesteretts og EMDs tilnærming av prinsippet om fair balance I saker om innløsning av tomtefesteforhold og saker av lignende art Kandidatnummer: 772 Leveringsfrist: 25.11.2016 Antall
DetaljerForslag til ny tomtefestelov - juridiske betraktninger. 2015 Deloitte AS
Forslag til ny tomtefestelov - juridiske betraktninger 5. Taket er ubegrunnet - Forholdet til takets øvre grense - Forholdet til tak per dekar 2 «Tak» for festeavgift Kommune Totalt antall festeavtaler
DetaljerForelesninger over fast eiendoms rettsforhold v11 Endre Stavang
Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold v11 Endre Stavang I. Grunnlovens betydning for tomtefeste Tomtefeste og tomtefesterett Festerens rett til innløsning og Grunnloven 105 Festerens rett til forlengelse
DetaljerMads Andenæs og Kåre Lilleholt. Plikt for domstolane til å bruke internasjonale kjelder
Mads Andenæs og Kåre Lilleholt Plikt for domstolane til å bruke internasjonale kjelder Domstolenes plikt til å anvende internasjonale rettskilder og særlig om plikten til å anvende dem av eget tiltak Utgangspunktet
Detaljer3.1.4 Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) med protokoller utnyttelsesfrihet Nærmere om de enkelte eierrådighetene Faktisk r
Forelesninger over Fast eiendoms rettsforhold høsten 2009 (1. avdeling, 2. semester) Disposisjon over forelesningsrekkens del I (første 8 timer) Ved dr. juris Geir Stenseth 1. FAGBESKRIVELSE, LÆRINGSKRAV
DetaljerPLANSKYGGE. - Er langvarige erstatningsfrie reguleringsplaner forenelige med menneskerettsloven? Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet
PLANSKYGGE - Er langvarige erstatningsfrie reguleringsplaner forenelige med menneskerettsloven? Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 641 Leveringsfrist: 26.04.11 Til sammen 17 172
DetaljerForelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern
Forelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern Høst 2019 Benedikte Moltumyr Høgberg Tema 1. Trosfrihet 2. Diskrimineringsvern 3. Generell oppsummering
DetaljerForelesninger i statsrett - Dag 2
Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Fra kunnskapskravene Konstitusjonen og endring av konstitusjonen. Statsrettslig metode,
DetaljerForelesninger over fast eiendoms rettsforhold v11 Endre Stavang
Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold v11 Endre Stavang Disposisjon I. Naborett og Grl. 110b II. Tomtefeste og Grl. 97/105 III. Servitutter, reguleringsplan og alminnelige rettsgrunnsetninger IV.
DetaljerTomtefesterforbundet har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk:
har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk: Spørsmål 1 Oppregulering av festeavgift ved forlengelse I forbindelse med den nært
DetaljerDagens temaer: Hva er tomtefeste? en kort innføring. Festeavgift regulering. Forlengelse av festeforhold. Innløsning
Tomtefeste Dagens temaer: Hva er tomtefeste? en kort innføring Festeavgift regulering Forlengelse av festeforhold Innløsning Hva er tomtefeste? en kort innføring Leie av grunn til hus: En ordning der en
DetaljerKystsonenettverkssamling Trondheim desember 2013
Kystsonenettverkssamling Trondheim 9 10. desember 2013 Utvalgte temaer fra Juss i strandsonen Fredrik Holth Institutt for landskapsplanlegging, UMB Juss i strandsonen Aftenposten 8. desember 2013: Myke
DetaljerGrunneierens vern mot allmennhetens rettigheter til fast eiendom
Grunneierens vern mot allmennhetens rettigheter til fast eiendom Eiendomsvernet i Den europeiske menneskerettskonvensjon og Grunnloven 105 Kandidatnummer: 548 Leveringsfrist: 25. april 2014 Antall ord:
DetaljerIstanbulkonvensjonens. betydning for vold i nære relasjoner
Istanbulkonvensjonens betydning for vold i nære relasjoner Konferanse om å forebygge vold i nære relasjoner, 22. mai 2019 Assisterende direktør dr. juris Gro Nystuen Vold og overgrep var forbudt fra før
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 19. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matheson, Falkanger og Normann i
NORGES HØYESTERETT Den 19. november 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matheson, Falkanger og Normann i HR-2013-02425-U, (sak nr. 2012/1805), sivil sak, begjæring om gjenåpning:
DetaljerGrunnerverv teoriperspektiv på etikk i en eiendomsprofesjon. Sjur K Dyrkolbotn Førsteamanuensis, HVL
Grunnerverv teoriperspektiv på etikk i en eiendomsprofesjon Sjur K Dyrkolbotn Førsteamanuensis, HVL Hva betyr «grunnerverv»? Erverv tilegnelse av (rettigheter til) fast eiendom, frivillig eller ved ekspropriasjon.
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet
SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 23.06.2016 Arkivsaksnr: 2014/5651 Klassering: 611 Saksbehandler: Kari Elisabeth Nordgård FASTSETTELSE AV PRINSIPPER FOR JUSTERING AV FESTEAVGIFT
DetaljerTomtefestelovens regler om regulering av festeavgift
Faktaark Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift Tomtefesteloven fra 1996 trådte i kraft 1. januar 2002. Loven ble også endret på viktige punkter i 2004 og 2006. I det følgende gjør vi rede
DetaljerHøringssvar Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for sosialfag
Høringssvar Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for sosialfag Det vises til Utenriksdepartementets høringsnotat av 3.6.2013 om vurdering av fordeler og ulemper ved eventuell norsk tilslutning til FNs
DetaljerOppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo
Oppgave gjennomgang metode 12 mars 2014 Tor-Inge Harbo Oppgavetekst «Fra rettskildelæren (metodelæren): 1. Analysér og vurdér rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurdér rekkeviden av kjennelsen.»
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i
NORGES HØYESTERETT Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i HR-2011-01169-U, (sak nr. 2011/753), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat
DetaljerI hvilken grad har grunneier rett på erstatning for rådighetsregulering av fast eiendom?
I hvilken grad har grunneier rett på erstatning for rådighetsregulering av fast eiendom? Eiendomsretten og erstatning for inngrep etter nasjonal rett og Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Kandidatnummer:
DetaljerPraktiseringen av Grunnloven 105 ved ekspropriasjon og rådighetsinnskrenkning
Praktiseringen av Grunnloven 105 ved ekspropriasjon og rådighetsinnskrenkning Skog og Tre 2013 Advokat Frode A. Innjord 11. juni 2013 1 Grunnloven 105 Grunnloven 105 Fordrer Statens Tarv, at Nogen maa
DetaljerForsikringssvindel og personvern. Møte i Den norske Forsikringsforening 27. november 2013 Øystein Flagstad
Forsikringssvindel og personvern Møte i Den norske Forsikringsforening 27. november 2013 Øystein Flagstad Personopplysningsloven - behandlingsgrunnlag Grunnvilkår for behandling av personopplysninger i
DetaljerKan man se bort fra gjeldende reguleringsplan ved utmåling av ekspropriasjonserstatning?
Kan man se bort fra gjeldende reguleringsplan ved utmåling av ekspropriasjonserstatning? Særlig om unntaket for offentlige anlegg Kandidatnummer: 650 Leveringsfrist: 25.april 2017 Antall ord: 17 990 Innholdsfortegnelse
DetaljerHR Anledningen til fratakelse av rettslig handleevne etter vergemålsloven 22. Katrine Kjærheim Fredwall
HR 2016-2591 Anledningen til fratakelse av rettslig handleevne etter vergemålsloven 22 Katrine Kjærheim Fredwall Kort om faktum i Hr 2016-2591 A født 1965, psykiatrisk pasient. Arvet sine foreldre i 2014.
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR S, (sak nr. 2014/1539), sivil sak, anke over dom,
NORGES HØYESTERETT Den 27. februar 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-00478-S, (sak nr. 2014/1539), sivil sak, anke over dom, A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z (advokat Jens S.
DetaljerEiendomsskatt på festetomter
1 Eiendomsskatt på festetomter KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Utarbeidet av KS Eiendomsskatteforum Revidert per 1. januar 2017 Innhold 1. Innledning...
DetaljerFestekontrakter og folkerett
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Just is- og beredskapsdepartementet, Lovavdelingen, Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo. Fakultet for samfunnsfag l nstitutt for Landskapsplanlegging Vår ref. Deres
DetaljerResesjonsrisiko? Trondheim 7. mars 2019
Resesjonsrisiko? Trondheim 7. mars 2019 Vi har sett en klar avmatning i global økonomi Source: IHS Markit, Macrobond Fincial Kina 1 men vi tror vi ser stabilisering/ny oppgang fra andre kvartal Vi tror
DetaljerERSTATNING FOR UTVALGTE NATURTYPER OG PRIORITERTE ARTER
ERSTATNING FOR UTVALGTE NATURTYPER OG PRIORITERTE ARTER Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 540 Leveringsfrist: 25. april 2012 Til sammen 17998 ord 23.04.2012 Innholdsfortegnelse
DetaljerKursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2014
Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2014 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,
DetaljerHøyesteretts dom HR A
Høyesteretts dom HR-2018-2388-A Erlend Haaskjold Agenda Innh.: Oppgave Ansvar Status # 1 Saken faktum 2 De rettslige problemstillingene 3 Dommens overføringsverdi Hovedspørsmålet i saken Innh.: Oppgave
DetaljerKursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015
Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,
DetaljerSamenes rettslige stilling etter konvensjoner og norsk lov
Samenes rettslige stilling etter konvensjoner og norsk lov Tromsø 9. juni 2018 Kirsti Strøm Bull Reindriftens rettsgrunnlag Reindriftsloven 4. Det samiske reinbeiteområdet Den samiske befolkningen har
DetaljerForelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter
Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Oversikt over dagens tema 1. Hvor finner vi rettigheter?
DetaljerNEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER
1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall
DetaljerReguleringsplanens betydning for ekspropriasjon 1_Tittellysbilde Forum for plan- og bygningsrett 7. mars 2019
Reguleringsplanens betydning for ekspropriasjon 1_Tittellysbilde Forum for plan- og bygningsrett 7. mars 2019 Adv. Roar R. Lillebergen Adv.flm. Martin H. Johannessen Reguleringsplanens betydning for ekspropriasjon
DetaljerEMK P1-1, og jordskifterettens oppfyllelse av protokollen. ECHR P1-1, and the land consolidation court s fulfillment of the protocol
Masteroppgave 2017 30 stp Fakultet for landskap og samfunn EMK P1-1, og jordskifterettens oppfyllelse av protokollen ECHR P1-1, and the land consolidation court s fulfillment of the protocol Mari Norup
DetaljerRetten til behandling etter grove menneskerettighetsbrudd
Retten til behandling etter grove menneskerettighetsbrudd en rettighet i spenningsfeltet mellom praktisk helsearbeid og internasjonale menneskerettigheter Nora Sveaass, Psykologisk Institutt, UiO Kolding,
DetaljerForelesninger i statsforfatningsrett høsten 2018
Forelesninger i statsforfatningsrett høsten 2018 Professor Eivind Smith Tirsdag 28. august 2018 kl. 12.15-14 DOMSTOLER OG DOMSTOLSKONTROLL 1) Domstolene i Norge a) Grunnlovsreguleringen - 1814: Tre statsmakter
DetaljerKURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene
Kursopplegg for Rettskildekurs V 2012 - Spørsmål til bruk under kursene. s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene Lovtekster, avgjørelser og annet materiale
DetaljerRISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak
RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2011/1324-0 Arkiv: 32/2/26 Saksbeh: Thorvald A. Garthe Dato: 03.06.2015 Søknad om innløsning av kommunal festetomt Sted: Risøya gnr. 32 bnr. 2 fnr. 26
DetaljerKurs i forvaltningsrett. Av Marius Stub
Kurs i forvaltningsrett Av Marius Stub Innledning Presentasjon Formål og opplegg 1. gang: Kravet til lovhjemmel Oppgave 1, 2, 3 og 4 2. gang: Vedtaks- og partsbegrepet 3. gang: Parts- og allmennoffentlighet
DetaljerTotalleverandør av juridiske tjenester innen forsikring og erstatning.
Totalleverandør av juridiske tjenester innen forsikring og erstatning www.klco.no Observasjon i forsikringssaker med utgangspunkt i EMD s dom av 18.10.2016 EMK artikkel 8 retten til privatliv Tillater
DetaljerMenneskerettsstridig lav festeavgift
Menneskerettsstridig lav festeavgift Regulering av festeavgift etter sikkerhetsventilen i tomtefesteloven 15 niende ledd ved brudd på EMK P1-1 Kandidatnummer: 79 Antall ord: 14 990 JUS399 Masteroppgave
DetaljerManuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett)
Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Høsten 2010 første dobbeltime Stipendiat Lars Magnus Bergh 1. begrepene konstitusjon og konstitusjonell rett 1.1. materiell konstitusjonell
DetaljerBlokkering av innhold på internett
Blokkering av innhold på internett Norids registrarseminar Rune Ljostad 30. oktober 2012 Internett egenart har skapt ubalanse Stort skadepotensiale Alle tidligere naturlige begrensninger borte Mulig å
DetaljerHøring - politiattest for personer som skal ha oppgaver knyttet til mindreårige
Justis - og politidepartementet Politiavdelingen P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8005 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 30.april 2008 Deres ref.: 200504909-/IBF Vår ref.: 2008/187
DetaljerJUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære
JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære Vår 2019, Hovedtemaer VI og VI Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland HOVEDTEMA VI Internasjonal rett Kahoot Hva er internasjonal
DetaljerEndringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet - høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter
UNIVERSITETET I OSLO DET JURIDISKE FAKULTET cd \f. Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Dato: 30.juni 2009 Deres ref.: 200903106 ESNIL/HAJ/bj Vår ref.: 2009/8615-2 P.b.
DetaljerMenneskerettigheter og internasjonale kommersielle kontrakter: betydningen av ordre public
Menneskerettigheter og internasjonale kommersielle kontrakter: betydningen av ordre public Professor Dr.juris Giuditta Cordero Moss, UiO Norsk forening for internasjonal rett Oslo, 30.01.2018 Giuditta
DetaljerPersonvern og ytringsfridom
Bjornar Borvik Personvern og ytringsfridom Avveginga meilom kolliderande menneskerettar UNIVERSITETSFORLAGET Innhaldsoversikt Forord 5 Forkortingar 7 DEL 1: INTRODUKSJON 15 Kapittel 1 Emnet for boka 17
DetaljerAvvikling av tomtefeste.
Avvikling av tomtefeste. Særlig om verdsettelsesspørsmål ved offentligrettslige restriksjoner Miriam Skag 1. Introduksjon Den faktiske situasjonen: Tomtefestet skal avvikles - Kontraktsperioden er utløpt
DetaljerBarnekonvensjonen Barnets beste Barnets rett til å bli hørt. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus
Barnekonvensjonen Barnets beste Barnets rett til å bli hørt Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Barnekonvensjonen 25 år! Konvensjonen ble enstemmig vedtatt i FNs generalforsamling 20. november 1989 Norge
DetaljerEndringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter
Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep P.b. 6706 St. Olavs plass 0030 Oslo NO-0130 Oslo Cort Adelersgate 30 Telefon: +47 22 84 20 01 Telefaks: +47 22 84 20 02 Dato: 30.juni 2009
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR S, (sak nr. 2014/1539), sivil sak, anke over dom,
NORGES HØYESTERETT Den 22. april 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00843-S, (sak nr. 2014/1539), sivil sak, anke over dom, A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z (advokat Jens S. Røegh)
DetaljerFAST EIENDOMS RETTSFORHOLD
FAST EIENDOMS RETTSFORHOLD Forelesninger Innledning UiO våren 2018 Geir Stenseth Oversikt over forelesningsrekken Man. 19.03: Fagbeskrivelse m.v. Alminnelig tingsrett Tir. 20.03: Naborett Ons. 21.03: Sameie
DetaljerTjenestedirektivet og. «sosial dumping»
Tjenestedirektivet og handlingsplanen mot «sosial dumping» 11. mars Tjenestedirektivet favner vidt Næringer Reguleringer Artikkel 16 Restriksjonsforbudet Temaer Nr. 1 - Det generelle med kriterier e for
DetaljerFakultetsoppgave EØS-rett vår 2012
Fakultetsoppgave EØS-rett vår 2012 Oppgavegjennomgang Litt om oppgaven Knyttet til ukjent lovtekst Underliggende fagområde ikke omfattet av kunnskapskravene i JUS 2111 Poenget er likevel at de EØS-rettslige
DetaljerInnst. 349 L. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Sammendrag. Prop. 73 L (2014 2015)
Innst. 349 L (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Prop. 73 L (2014 2015) Innstilling fra justiskomiteen om endringer i tomtefesteloven (festeavgift ved forlengelse m.m.) Til Stortinget
Detaljer«Laval-kvartetten» - hovedpunkter i EFDs avgjørelser
«Laval-kvartetten» - hovedpunkter i EFDs avgjørelser 26. november «Laval-kvartetten» - hovedpunkter De fire sakene/dommene: C-438/05 C-341/05 C-346/06 C-319/06 Viking Line Laval Rüffert Luxembourg Art.
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet
DetaljerInternasjonale menneskeretter KURSOPPGAVER
JUS1211 - Privatrett II Høst 2016 Internasjonale menneskeretter Om kursopplegget: KURSOPPGAVER I kursundervisningen går vi i dybden på noen menneskerettigheter. Opplegget skal bidra til studentenes læring
DetaljerDublin-regelverket og barn muligheter og begrensninger. Norsk Folkehjelp Temakveld for verger 14 juni 2012 Vigdis Vevstad
Dublin-regelverket og barn muligheter og begrensninger Norsk Folkehjelp Temakveld for verger 14 juni 2012 Vigdis Vevstad Historikk og kontekst Europarådet, CAHAR jan 1988 UNHCR (fra slutten av 1970-tallet)
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Fortsettelse av forelesninger i rettskildelære Tidligere i høst ( bolk 1 ): Generelt om hva rettskildelære
DetaljerRettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering
Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, H 2017 Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Læringskravene for denne forelesningen God forståelse: Rettskildene
DetaljerEn klok pensjonist skriver om kildeskatten: Siste om "kildeskatten"
En klok pensjonist skriver om kildeskatten: Siste om "kildeskatten". 30.11.2016 I følge dom i EMD (Den Europeiske Menneskerettsdomstolen) av 29. oktober 2015 er den såkallte "kildeskatten" brudd på menneskeretten
DetaljerRISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak
RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2015/1619-2 Arkiv: 16/997 Saksbeh: Thorvald A. Garthe Dato: 05.09.2016 Søknad om innløsning av kommunal festetomt Sted: Sjursundholmen, Vardøya 50, parsell
DetaljerSak nr. 58/2015. Vedtak av 4. oktober Sakens parter. A - Likestillings- og diskrimineringsombudet
Sak nr. 58/2015 Vedtak av 4. oktober 2016 Sakens parter A - Likestillings- og diskrimineringsombudet Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Susann Funderud Skogvang (møteleder) Johans
DetaljerMaterials relating to 2013 North Dakota legislative action concerning setbacks for oil and gas wells
Materials relating to 2013 North Dakota legislative action concerning setbacks for oil and gas wells N.D.C.C. 38-08-01, 2012 and 2018 version: 38-08-01. Declaration of policy. It is hereby declared to
DetaljerEstate konferanse: Tomtefeste næringsbygg. Festeformålets betydning forholdet til bolig/ fritidsbolig
Estate konferanse: Tomtefeste næringsbygg Festeformålets betydning forholdet til bolig/ fritidsbolig Advokat Jarle W. Holstrøm j.holstrom@haavind.no Problemstilling Grunneier og bortfester arealer eierskapet
DetaljerLast ned Eiendomsbegrepet i den europeiske menneskerettskonvensjon - Stig H. Solheim. Last ned
Last ned Eiendomsbegrepet i den europeiske menneskerettskonvensjon - Stig H. Solheim Last ned Forfatter: Stig H. Solheim ISBN: 9788202343651 Antall sider: 375 Format: PDF Filstørrelse:25.68 Mb Eiendomsbegrepet
DetaljerKurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum.
Kurs i menneskeretter, første studieår, våren 2013 OPPGAVER Innledende kommentarer for kursdeltakerne: Her er det viktig å være aktiv. Alle må ha gjort seg kjent med lovtekstene og dommene. Det innebærer
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i
NORGES HØYESTERETT Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i HR-2016-01587-U, (sak nr. 2016/1266), sivil sak, anke over kjennelse: I.
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR S, (sak nr. 2015/1777), sivil sak, anke over dom, A (advokat Sveinung O. Flaaten)
NORGES HØYESTERETT Den 29. april 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-00956-S, (sak nr. 2015/1777), sivil sak, anke over dom, A B (advokat Sveinung O. Flaaten) mot Staten v/justis- og beredskapsdepartementet
DetaljerIkke-diskriminering Article 1 (3) The Purposes of the United Nations are: Article 55 (c)
Av Hadi Lile Ikke-diskriminering Article 1 (3) The Purposes of the United Nations are: [ ] promoting and encouraging respect for human rights and for fundamental freedoms for all without distinction as
DetaljerForslag til ny tomtefestelov - økonomiske betraktninger
Forslag til ny tomtefestelov - økonomiske betraktninger Denne er rapport er utarbeidet for Tomtefestealliansen. Deloitte har ikke noe ansvar overfor tredjeparter som får tilgang til rapporten. Rapporten
DetaljerPensumliste/kursbeskrivelse Tingsrett for landmålere (10065)
Pensumliste/kursbeskrivelse Tingsrett for landmålere (10065) 1. samling: 6. 8. september 2010, Oslo 2. samling: 19. 21. november 2010, Bergen 3. samling: 24. 26. januar 2011, Trondheim 4. samling: 8. 10.
Detaljer