VERDAL LEGETJENESTE I OMSORG OG VELFERD

Transkript

1 VERDAL LEGETJENESTE I OMSORG OG VELFERD Anbefalinger Desember 2007

2 Sammendrag For at brukere ved sykehjem og heldøgns omsorgsboliger (HDO) tilknyttet sykehjem i Verdal kommune får forsvarlig legetjeneste av god kvalitet - må kommunen bruke legeforenings anbefaling for minimum normtall innen 2010: 1 uketime per 4 langtidsplasser 1 uketime per 1 korttidsplass for opphold av 3-4 ukers varighet 2 uketimer per 1 plass for mer aktiv utrednings-, behandlings- eller rehabiliteringsopphold 2 uketimer per1 plass spesielt beregnet på terminalomsorg Herav er 40 % ubundet tid. - må sykehjemslege ha ansvar for brukere ved sykehjem og HDO-omsorgsboliger tilknyttet sykehjemmet (=modell II) - kommunen må vedta normer for legetjeneste ved sykehjem innen februar Det bør utformes en opptrappingsplan for legetjenester ved sykehjem i samarbeid med ansvarlige for fastlegeordningen, ledelsen i omsorg og velferd og samarbeidsutvalget for leger. I tillegg bør turnuslege få mulighet til å gjennomføre en offentlig oppgave ved et sykehjem, under forutsetning at turnuslege er i lag med en erfaren lege. Verdal kommune må tilrettelegge et godt arbeidsforhold til sykehjemslege: - eget kontor med undersøkelsesbenk, datamaskin og skriver - medisinskfaglig utstyr i forhold til sykehjemmets funksjon Helsetjeneste bør vurdere dataprogrambruk (pasientjournal) i sykehjem innen utgangen av 2008 og sykehjemsleger må være representert i dette arbeidet. Kommunen bør prioritere utbygging av elektronisk kommunikasjon i helsetjeneste slik at man får et godt fungerende system mot Ansvarsfordeling mellom fastlege og sykehjemslege må defineres bedre innen utgangen av Verdal kommune må stimulere kvalitetsutvikling både innen faggrupper og tverrfaglig og bør prioritere samarbeidsavtaler mellom forskjellige aktører, både innenfor kommunal helsetjeneste og med helseforetak. Kommunen bør avsette midler for å kunne godtgjøre legenes deltagelse i arbeidet til kvalitetsutvikling. Realisering av 1 kvalitetsprosjekt årlig bør være en minimums målsetting. Kommunen må stimulere kompetanseutbygging, innfor faggrupper og tverrfaglig. Kommunen må gi lederne og ansatte rammebetingelser for å kunne utøve ledelse og for å ta i bruk og utvikle de faglige ressursene Kommunen må stimulere og igangsette forebyggende og helsefremmende tiltak for at eldre opprettholder eller forbedrer sitt funksjonsnivå. Fastlege og sykehjemslege kan bidra med individrettete tiltak, engasjement i tverrfaglige team eller som leverandør av datagrunnlag. Tiltakene kan være primær, sekundær og tertiær forebyggende. Kommunelege I Karin De Ridder 2

3 1. Innledning Alle kommuner i Norge har fått krav til å formulere normen for legetjeneste i sykehjem innen 31. desember Samtidig har Verdal bo- og helsetun fått status undervisningssykehjem i Legetjeneste er en av tjenester som tilbys i et sykehjem. Det er nødvendig til å vurdere muligheter og begrensinger innenfor nåværende stillinger, samt formulere framtidens form og innhold. I denne sammenhengen har prosjektleder for undervisningssykehjem bedt om å få gjort samme spørrerunde blant fastleger, tilsynsleger og omsorg- og velferdstjeneste som det ble gjort i Levanger kommune i forbindelse med utarbeiding av en pleie- og omsorgsplan. 2. Arbeidsmåte Basert på veileder Legetjenester i sykehjem en veileder for kommune har kommunelege I utarbeidet følgende spørreskjemaer (se vedleggene): - 1 for fastleger, med fokus på kompetanse, sykehjem (kommunikasjon og ansvarsfordeling), hjemmesykepleie (samarbeid), demens, framtidens utvikling - 3 for sykehjemsleger, med fokus på arbeidsforhold (kontor, utstyr og prosedyrer), kompetanse og personlige interesser, kvalitet (individrettete oppgaver, institusjonsrettete oppgaver). - 2 for ledelse i omsorg- og velferd, med fokus på organisering og kvalitet (individrettete oppgaver, institusjonsrette oppgaver, framtidens utvikling) På grunn av at det er mindre enn 10 svarpersoner i utvalgene ble det ikke utført kvantitativ statistisk analyse av svarene. Spørreskjemaene ble derfor brukt på en kvalitativ måte. Skjemaer var utformet slik at det var mulighet for å gi evt. skriftlige kommentarer ved hvert enkelt spørsmål. Svarprosent var 70 % for fastleger, 100 % for sykehjemsleger og 100 % for omsorg- og velferd. Det er i tillegg utført møte med omsorg og velferdsledelse i de 2 distriktene (Vinne/Vuku, Øra) 3. Sykehjem og legetjeneste 3.1 Organisasjon I tabell nedenfor er det gjengitt dagens organisering i Verdal kommune: antall sykehjemsplasser (kort og langtid) og omsorgsboliger tilknyttet sykehjemmet med heldøgns omsorgstjeneste, antall timer for sykehjemsleger. Det beregnes antall timer etter anbefalte minimum normtall fra legeforeningen (herav 40 % til ubundet tid): 1 uketime per 4 langtidsplasser 1 uketime per 1 korttidsplass for opphold av 3-4 ukers varighet 3

4 2 uketimer per 1 plass for mer aktiv utrednings-, behandlings- eller rehabiliteringsopphold 2 uketimer per1 plass spesielt beregnet på terminalomsorg Normtall brukes på dagens sykehjemsplasser (Modell I). I modell II brukes både sykehjemsplasser og omsorgsboliger tilknyttet sykehjem med heldøgns omsorgstjeneste (HDO) i beregningen. Utvidet Modell II inkluderer også større grupper av omsorgsboliger med (mulighet til) heldøgns omsorg (f. eks. Stekke, Vuku) og uten direkte tilknytting til sykehjem. Tabell 1 Sykehjemsplasser 1 Distrikt Langtid Korttid 2 HDO Øra 51 (+ 11 stengte) Ørmelen (4 alvorlig syke) Dagens legetimer Modell I Modell II 24 à 28 (+?) 11(4 rehab) à 28 (+?) 18 (Ørm.) 7,5 22,5 27 TOTAL ,5 46,5 51 Annet: 36 (Stekke, ikke bemannet p.t.) 9 TOTAL for utvidet modell II 20 (Vuku) 5 65 Dette betyr at dagens antall legetimer må økes med 78 % etter modell I og med 149 % for modell II. Hovedspørsmål er om at sykehjemslege skal ivareta brukere i omsorgsboliger med HDO også. Brukere i omsorgsboliger med HDO er ofte like mye funksjonsnedsatt som brukere i sykehjem. Det er en gruppe som er karakterisert av både alvorlig funksjonshemming og dårlig helse med høy forekomst av aktiv sykdom. For mange brukere vil være forflytting i seg selv være en betydelig påkjenning (fysisk og/eller mentalt). Ansattes arbeid ved HDO- 1 Oppdeling i lang- og korttidsplasser er arbitrær fordi ingen sykehjem kan klar definere et fast tall på korttidsplasser p.t. 2 Korttidsplasser i Modell I og II er for tiden definert som korttidsplass med opphold av 3-4 ukers varighet. Dersom en plass har fått en definisjon står det spesifisert bakom korttidsplasser tilsvarer 20 % av alle sykehjems- og HDO-plasser som er med i modell II, og 11,6 % av utvidet modell II. NB: dersom de 11 stengte plasser omgjøres til korttidsplasser tilsvarer dette 16 % i utvidet modell II. Foreløpig konklusjon: Verdal kommune har bygningsmessig nok sykehjemsplasser etter utvidet modell II fram til 2025 jf. tabell 2. 4

5 omsorgsboliger preges av fragmentarisk arbeid fordi det er mange fastleger å forholde seg til (mye tidsbruk til telefonrunder, drosje og ambulanseturer, medisinbestilling) og noe frustrasjon (telefonkø, silingspress på legekontor) I dette lyset anbefaler jeg følgende ordning: - Verdal kommune oppgraderer stillingsstørrelse til sykehjemslege etter minimumsanbefalinger fra legeforeninger - Sykehjemslege har ansvar for brukere ved sykehjem og HDO-omsorgsboliger tilknyttet sykehjemmet (=modell II). (For disse HDO-omsorgsboliger kan et alternativ være forbedring av samarbeidsrutiner i tråd med hjemmesykepleie, se nedenfor kapittel 4) - Kommunen må revurdere bemanningsnivå på større grupper av omsorgsboliger (som f.eks. Stekke, Vuku), inkludert legestillinger. For å beregne behov for legetimer etter minimum normtall i fremtiden kan dette anslås med å beregne behovet for sykehjemsplasser til antall personer som er 80 år eller mer. Det noteres her at sykehjemsplasser i tabellen er definert som en sum av sykehjemsplasser og grupper av omsorgsboliger med heldøgns omsorg (= modell II)! Det er vanlig å anslå at 25 % av dem over 80 vil behøve plass på sykehjem. Det skisseres fra ulike instanser at antall korttidsplasser bør utgjøre ca 15 % av total antall sykehjemsplasser til Tabell 2 År Personer over 80 Antall sykehjemsplasser Antall legetimer (85 % langtid og 15 % korttid) I tidsperspektivet fram til 2020 er det først og fremst en hovedoppgave å oppjustere legestillinger til et akseptabelt dagens nivå: Etter modell I må det utvides med 26 timer etter dagens antall sykehjemsplasser. Dersom man bruker modell II som endelig målsetting bør legetimer utvides med 30,5 timer. Dette holder fram til 2020, men bør økes ytterligere mot Økonomi: 20, 5 timer 46,5 timer MRK: Lønn tilsynslege ,114 Praksiskompensasjon ,132 I dag betaler vi praksiskompensasjon for 7,5 time ved ØBH, ingen praksiskomp. ved VBH KLP dagens antall plasser etter modell II: 124 utvidet modell II: (inkl. Stekke og Vuku, +/- de stengte plassene) kan dekke behovet bygningsmessig fram til 2025 under forutsetning at bemanningsgrad blir oppgradert (kveld/natt). 5

6 Arbgiveravgift Totalt Med en slik økning i timetall er det teoretisk mulig å fordele alle disse timene til fastleger jf. fastlegeordningen (inkludert ivaretakelse av andre offentlige oppgaver). Det betyr praktisk at kommunen først må få på plass nok leger (11, mot fastleger med en liste på ca 1200 pasienter) for å kunne realisere dette. Det kan være en ulempe å ha 6-7 fastleger å forholde seg til, men det er også mulig å differensiere oppgaver/ansvarsområde for hver enkelt fastlege i et sykehjem. En fordel er at halvparten av fastleger har en oppgave opp i mot omsorg- og pleie, noe som kan bidra til større interesse blant fastleger for å forbedre kvalitet. I tillegg kan det bli lettere å dekke ferieperioden dersom flere enn 1 lege har en oppgave i samme sykehjem. Et annet alternativ er å vurdere større stillinger (mer enn 7,5 timer) innenfor sykehjemsmedisin. Erfaringer fra Trondheim viser at det er lite interesse blant fastleger for slike stillinger, men likevel greier Trondheim å finne leger for slike oppgaver (blant annet pga nedskjæringer i sykehus, samt mulighet for godkjenning som sideutdanning i spesialistutdanningen). Om man kan lykkes med det også i Verdal, vet man ikke før man har prøvd seg. 1 lege i stedet for mange små bistillinger kan forbedre evt. integrering av legetjeneste i sykehjemmet. Dersom man overveier mange flere spesialiserte oppgaver (terminal omsorg, mer aktiv utredning/behandling) trenger man daglig legedekning for å opprettholde medisinsk forsvarlige tjenester. Det er viktig at turnuslege også får erfaring i sykehjemsmedisin, og det anbefales at turnuslege(r) i Verdal kommune deltar i dette arbeidet i framtiden. Det er en forutsetning at turnuslege ikke får alene ansvar, men at turnuslege får den erfaringen i lag med en erfaren lege. I tillegg skulle det være uheldig for brukere dersom turnuslege skulle få hovedansvar for et sykehjem eller avdeling fordi turnuslege bytter hvert halvår slik at disse brukere ikke skulle få en kontinuerlig helsetjeneste. 6

7 Anbefalinger: For at brukere ved sykehjem og HDO-omsorgsboliger tilknyttet sykehjem i Verdal kommune får forsvarlig legetjeneste av god kvalitet - må kommunen bruke legeforenings anbefaling for minimum normtall innen 2010: 1 uketime per 4 langtidsplasser 1 uketime per 1 korttidsplass for opphold av 3-4 ukers varighet 2 uketimer per 1 plass for mer aktiv utrednings-, behandlings- eller rehabiliteringsopphold 2 uketimer per1 plass spesielt beregnet på terminalomsorg Herav er 40 % ubundet tid. - må sykehjemslege ha ansvar for brukere ved sykehjem og HDO-omsorgsboliger tilknyttet sykehjemmet (=modell II) - kommunen må vedta normer for legetjeneste ved sykehjem innen februar Det bør utformes en opptrappingsplan for legetjenester ved sykehjem i samarbeid med ansvarlige for fastlegeordning, ledelse i omsorg og velferd og samarbeidsutvalget for leger. I tillegg bør turnuslege få mulighet til å gjennomføre en offentlig oppgave ved et sykehjem, under forutsetning at turnuslege er i lag med en erfaren lege. 3.2 Arbeidsforhold Det kom fram at ikke alle sykehjemsleger har et eget kontor eller har tilgang til egen datamaskin, inkl. skriver. Ved økning av antall legetimer må lege ha tilgang til et eget kontor med nødvendig datautstyr og utstyr. Profil blir ikke ennå brukt av alle sykehjemsleger p.t., men erfaringer fra f.eks. Levanger peker på at det er en generell misnøye til dette datasystemet som vurderes lite egnet til legens bruk. Kommunen bør derfor meget snart vurdere programbruk i sykehjem. Sykehjemslegens deltagelse i et slikt arbeid må prioriteres fordi legen har en sentral rolle i videre henvisninger/kommunikasjon med annet sykehjemspersonal, fastleger, sykehus, laboratoria m.m. Man kan få betydelig bedre kvalitetssikrete samarbeid i forhold til medisiner, rapporter, møter osv med et godt utviklet elektronisk nettverk. Kommunen bør i framtiden prioritere elektronisk kommunikasjon slik at systemet fungerer optimalt mot 2020 når den store eldrebølgen kommer. Dette betyr konkret planlegging og tilrettelegging av følgende faktorer: - ta i bruk/ forbedre bruk av elektroniske pasientjournaler, inkl. gode rutiner og god kultur knyttet til dokumentasjon - inngå samarbeidsavtaler med sentrale samarbeidspartnere (bl. a. fastleger og helseforetak) - tilrettelegge teknisk infrastruktur, sikkerhet og systemer og legge til rette for oppkobling til Norsk Helsenett 7

8 Det er god tilgang til medisinsk utstyr for å kunne undersøke pasienter. Sykehjem ikke direkte tilknyttet legekontor bør ha f. eks. eget utstyr til suturering. Tilstedeværelse og bruk av annet utstyr som O 2 måling, IV medisinering, gastroduodenal sonde, o.l. må veies opp imot sykehjemmets spesialisering og kompetanse. Anbefalinger: Verdal kommune må tilrettelegge et godt arbeidsforhold til sykehjemslege: - eget kontor med undersøkelsesbenk, datamaskin og skriver - medisinskfaglig utstyr i forhold til sykehjemmets funksjon Helsetjeneste bør vurdere dataprogrambruk (pasientjournal) i sykehjem innen utgangen av 2008 og sykehjemsleger må være representert i dette arbeidet. Kommunen bør prioritere utbygging av elektronisk kommunikasjon i helsetjeneste slik at man får et godt fungerende system mot Kvalitet i tjeneste Ved siden av nok arbeidstid og gode arbeidsforholdene er kvalitet også relatert til - god ansvarsfordeling - god kommunikasjon eller informasjonsflyt - god samhandling - korrekt prioritering - god kompetanse (se 3.4) Plasstilbud ved sykehjem eller omsorgsbolig med HDO blir bestemt av inntaksteam. De fleste fastleger var kjent med inntaksprosedyre. Sykehjemsleger deltar ikke i inntaksprosessen. Pleie og omsorgstyngde er oftest mest avgjørende for inntak. I situasjoner med mange flere kandidater enn langtidsplasser eller ved korttidsplasser med spesialisert tilbud kan en tenke seg at medisinsk vurdering kan være en viktig faktor i endelig avgjørelse. Samtidig kan en slik medisinsk vurdering ikke skje uten at det foreligger (etter forespørsel fra inntaksteamet) en epikrise fra fastlege (ikke en hel journalutskrift) med pasientens samtykke. I Verdal kommune finnes det et referat fra allmennlegeutvalget fra sak 18/03 som definerer at fastlegen har ansvar for beboere med definert korttidsopphold/ avlastningsopphold. I spørreundersøkelse antyder litt over halvparten av fastleger at det i realitet er en delt ansvar mellom fastlegen og tilsynslegen. Denne delingen forårsaker uklare linjer og vanskelig definerbare ansvarsroller. Fastlege får delvis epikrise fra sykehjemslege etter korttidsopphold ved sykehjem og omvendt vet ikke fastlege bestandig at en pasient har flyttet til sykehjem slik at sykehjemslege ikke har (oppdaterte) medisinske opplysninger. Et godt utbygd helsenett kan forenkle kommunikasjon, men gode rutiner for å få tilsendt slik info er like viktig. Ovenfor er skissert noen få områder med forbedringspotensial. Et viktig spørsmål er om fastleger og sykehjemsleger vil bidra for å forbedre kvalitet i tjeneste. 8

9 Alle fastleger som besvarte spørreskjemaet er enig i at fastlegen har en viktig og sentral rolle for å kunne forbedre kommunikasjon og samarbeid, og alle svarte ja på spørsmålet om at kommunens fastlegegruppe kunne bli enig om kommunale retningslinjer mtp samarbeid o.l. Men samtidig har litt over halvparten som svarte, signalisert at de ikke kan tenke seg å bidra konstruktivt i kvalitetsforbedring (arbeidsgruppe o.l.) og like mange forventet ikke at kommunen tok initiativ for å forbedre samarbeid mellom fastlege og hjemmesykepleie. Vi vet at fastlegeordningen i Verdal har vært presset over lengre tid og at de fleste fastleger har mer enn nok å gjøre. Dette kan forklare noe av svarutfallet. Likevel blir det en oppgave i framtiden for å avklare hva som må til for å øke interesse/muligheter blant fastleger for deltagelse i slikt arbeid for kvalitetsforbedring, samtidig som kommunen og fastleger må finne rette arbeidsmetoder for å kunne diskutere kvalitetsforbedring i lag. Samtidig er fastleger privat næringsdrivende slik at deltagelse i slikt arbeid innebærer inntektstap. Kommunen bør derfor kunne definere en ny budsjettpost for godtgjøring av arbeidstimer til dette formålet. Anbefalinger: Ansvarsfordeling mellom fastlege og sykehjemslege må defineres bedre innen utgangen av Verdal kommune må stimulere kvalitetsutvikling både innen faggrupper og tverrfaglig og bør prioritere samarbeidsavtaler mellom forskjellige aktører, både innenfor kommunal helsetjeneste og med helseforetak. Kommunen bør avsette midler for å kunne godtgjøre legenes deltagelse i arbeidet til kvalitetsutvikling. Realisering av 1 kvalitetsprosjekt årlig bør være en minimums målsetting. 3.4 Kompetanse Eldre pasienter utgjør i dag de største og mest hjelpetrengende pasientgruppene både i primærhelsetjeneste og i sykehus. Alderdommen er preget av 2 prosesser som griper inn i hverandre. Den ene er den normale aldringsprosessen, som går sin gang hos alle. Den andre er alderssykdommer, som rammer ikke alle, men flere og flere etter ca. 75 år. Derfor må kunnskap om aldring, eldres sykdommer og sykdomspresentasjon gjennomsyre hele helsetjeneste. Samtidig er eldre ikke en ensartet gruppe. Eldre over 80 år kan oppdeles i 4 store grupper i forhold til forløp av funksjonstap: % er forut sin død ganske spreke eller de har ikke et vesentlig behov for omsorg % blir forut sin død skrøpelige eller de har sykdommer og et hjelpebehov av mer moderat karakter % trenger forut sin død omfattende kroppslig pleie % blir før sin død alvorlig dement 9

10 Eldre er med andre ord ikke en homogen gruppe bestående av syke og hjelpeløse. Utfordringen for helsetjeneste ligger i å kunne tilby dette som den enkelte trenger, avhengig av helse og funksjonsnivå. Det er for få sykehjemsleger i Verdal kommune for å konkludere noe om kunnskapsnivå eller ønske om kompetanseforbedring i bestemte områder uten at anonymiteten faller borte. Dersom vi samler resultater fra Levanger og Verdal, kommer det fram at sykehjemsleger ønsker mest enda bedre kunnskaper relatert til indre medisin. Andre områder som palliativ omsorg, demens og rehabilitering kommer på en delt andre plass. Legene i Verdal kommune mener de har generelt god kunnskap om demens. Det legges merke til at annet kommunal helsepersonell ønsker at deres kunnskap blir mer systematisk brukt i observering/kartlegging av tidligere demenssymptomer og i å opplære flere i pleie- og omsorg. Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens har utarbeidet diagnoseverktøy som forutsetter at fastlege og omsorgstjenesten samarbeider i utredningen. Verktøyet er ikke ennå systematisk brukt i kommunen. Her er det mulighet til å forbedre kvaliteten i samarbeid mellom fastlege, hjemmetjeneste og pårørende. Verdal kommune har gjennom årene jobbet systematisk og konstruktivt med å øke kompetanse blant pleiepersonal. Utfordringen ligger nå i neste skritt: hvordan kan man implementere og utnytte denne kunnskapen slik at man kan beholde ansatte motiverte og i stillingen sin? I 2004 har SINTEF publisert en rapport om bemanning og tjenestetilbud i sykehjem (2004) og denne viser at det er en sammenheng mellom antall legetimer og legerelaterte kvalitetsmål. På den andre side fant de tilnærmet ingen sammenheng mellom faktisk og opplevd bemanningssituasjon i sykehjem! Bemanning nok er viktig, men mer folk uten videre kan ikke forventes å føre til høyere kvalitet. Kvalitetsforbedringer ser først og fremst ut til å henge sammen med arbeidsmiljømessige forhold, vektlegging av en kompetansebyggende kultur, bygnings alder og samarbeid med sykehus, pårørende og andre. Undersøkelse viser at de viktigste virkemidlene for å styrke sykehjem i vanskeligheter dreier seg om å: - gi lederne rammebetingelser for å kunne utøve ledelse - gi lederne støtte og kanskje også direkte veiledning, for å utvikle og vedlikeholde gode interne arbeidsprosesser - gi de ansatte rammebetingelser for bedre å ta i bruk og utvikle de faglige ressursene i institusjonene - bygge sterke kompetansekulturer. For å møte utfordringene innenfor omsorg og pleie blir kompetanse mer avgjørende enn noensinne. Organisasjonens evne til kontinuerlig læring blir en konkurransefaktor når kampen om arbeidskraften tiltar i nær framtid. Anbefalinger: Kommunen må stimulere kompetanseutbygging, innfor faggrupper og tverrfaglig. Kommunen må gi lederne og ansatte rammebetingelser for å kunne utøve ledelse og for å ta i bruk og utvikle de faglige ressursene. 10

11 4. Hjemmetjeneste og legetjeneste Hjemmetjeneste har ca 100 brukere i Vuku, ca 150 i Vinne område og ca 280 på Øra. Hjemmesykepleien har utviklet praktiske rutiner vedr. møte med legekontor i Vuku, men ikke med legesentre i sentrum. Både fastleger og hjemmesykepleie mener det kan være vanskelig å få til systematiske samarbeidsmøter på legesentre i sentrum (så mange brukere fordelt over forskjellige distrikter). De fleste fastleger vurderer det som en grei ordning at hjemmesykepleie tar telefonisk kontakt ved behov. I det tilfellet man velger å fortsette med en slik ordning (telefonisk kontakt ved behov), må det utarbeides bedre rutiner som kan lette hverdagen både hos leger og hjemmesykepleie. Noen eksempler: - bedre kommunikasjon mellom legesentre og ansvarlige i hjemmesykepleie vedr. INR prøver og medisinendring - bedre tilbakemelding til hjemmesykepleie om endring i medisinering generelt (samtidig må det utarbeides et system slik at fastlege vet at hjemmesykepleie har ansvar for medisinering av vedkommende) - praktiske avtaler med hvert legesenter for å unngå at hjemmesykepleie bruker mye tid i telefonkø for 1 bruker (Avtalte telefontider for hjemmesykepleie? Annen linje?...) - få en felles forståelse for hva hjemmesykepleie må kunne håndtere selve og hva som trenger legeråd/tilsyn (lite ønskelig at hjemmesykepleier føler seg overprøvd av legesekretær) Som beskrevet i kapitel 3.3 er det et behov for en arena eller arbeidsmetode som sikrer også fastlegens deltagelse i utvikling av gode samarbeidsrutiner. Konklusjoner: Viser til kvalitet, kompetanse og arbeidsforhold under kapittel 3 5. Sprekere eldre og legetjeneste: Aktivt forebyggende og helsefremmende arbeid Forebyggende og helsefremmende arbeid gjør at den eldre delen av befolkningen kan klare seg lenger hjemme og med mindre behov for bistand fra andre personer. Det er gjennomført en rekke studier som viser at det nytter å iverksette behandlings- og omsorgstilbud som medfører at eldre får et bedre funksjonsnivå. Fastlegen er grunnmuren i helsetjenesten. Det er hit befolkningen kommer først med sine helseproblemer. Å bidra til høy livskvalitet er en viktig målsetting for helsetjeneste til eldre og fastlegen er en viktig faktor i dette arbeidet. Legens oppgave er å bidra til den gamles autonomi gjennom helbredelse av sykdom, bidra til tiltak mot funksjonsbegrensinger og ferdighetstap, symptomlindring og forebyggelse eller utsettelse av institusjonsplassering. I direkte kontakt med eldre pasienter er det flere faktorer som kan ha en positiv forebyggende eller helsefremmende effekt: - å ta seg god tid er god faglighet i forhold til gamle pasienter 11

12 - rask medisinsk oppfølging fordi sykdomsbilde og funksjonsnivå hos eldre kan forverres rask og i noen tilfeller uten senere mulighet til å bedres - fastlege kan motivere til mer fysisk aktivitet m.m. Å være fysisk aktiv er en sentral helsefaktor for de friskeste eldre. Det minsker generelt risikoen for sykdommer og bedrer balansen og kroppskontrollen (og reduserer dermed fallrisiko) Ovennevnte er eksempler på muligheten fastlegen har til individrettet forebyggende helsearbeid. Forebyggende arbeid kan defineres som - primær forebyggende: redusere forekomst av sykdom - sekundær: redusere konsekvensene av sykdom - tertiær: forhindre ytterlige svekkelse gitt sykdom eller nedsatt funksjonsnivå. For å gi et grafisk eksempel på gevinster det er å hente på mer forebygging kan den interesserte lese i vedlegg 2 (st. melding nr 25 Mestring, muligheter og mening side 52-54) Både norske og internasjonale studier har vist at tverrfaglig teamarbeid kan bidra til å innføre målrettete tiltak for å bedre funksjonsnivå til den enkelte pasient, f. eks. slagbehandlingskjede, intermediæravdeling, m.m. Engasjement fra legens side er viktig for å kunne lykke med slike tiltak. Dessuten har legegruppen i kommunehelsetjenesten den eneste databanken vedrørende sykdom/helse som gjenspeiler nærmest hele befolkningen! I tillegg deltar Verdal kommune i HUNT, slik at helseinfo kan bli utvidet med sosial, geografisk, psykologisk m.m. informasjon. Ikke glem at det også finnes data i NAV (jf sosiale ulikheter) Her ligger ubrukte muligheter med tanke på grupperettet forebyggende og helsefremmende arbeid. Anbefalinger: Kommunen må stimulere og igangsette forebyggende og helsefremmende tiltak for at eldre opprettholder eller forbedrer sitt funksjonsnivå. Fastlege og sykehjemslege kan bidra med individrettete tiltak, engasjement i tverrfaglige team eller som leverandør av datagrunnlag. Tiltakene kan være primær, sekundær og tertiær forebyggende. 12

13 Vedlegg I 1. spørreskjema til fastleger 2. a. spørreskjema 1 til tilsynslege: organisasjon og utstyr b. spørreskjema 2 til tilsynslege: kompetanse c. spørreskjema 3 til tilsynslege: kvalitet 3. a. spørreskjema 1 til Omsorg og pleie: organisasjon b. spørreskjema til Omsorg og pleie. kvalitet 13

14 14 vedlegg II

15 15

16 Fig fremstiller sysselsetningsbehov etter demografiske endringer, fig etter gjennombrudd i demensforskning og fig 6.14 viser endringer dersom man legger en høyere standard i tjeneste til grunn: selve legetjeneste har forholdsvis lite innflytelse på disse områdene. Ser vi derimot til fig kan man minske sysselsettingsbehovet vesentlig når man kan utsette sykelighet ( utsatt sykelighet ) og dersom man klarer å øke helse og funksjonsnivå selve i sykelighetsperiode ( sammentrengt sykelighet ) i tillegg er det klart at legetjeneste, sammen med andre (kommunal helsetjeneste og helseforetakene) har store fordeler med å begynne å tenke aktivt forebyggende tiltak på primær, sekundær og tertiær nivå!!! 16