ANESTESIOLOGI (ANE) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ANESTESIOLOGI (ANE) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)"

Transkript

1 Temahefte ANESTESIOLOGI (ANE) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon 1.0 ( ) Innhold INNLEDNING... 2 KLINISKE LÆRINGSMÅL ANESTESIOLOGI (ANE)... 4 KURS PROSEDYRELISTE VEDLEGG 1: STRUKTUR I KOMPETANSEPORTALEN/DOSSIER

2 2 Innledning Dette dokumentet gir oversikt over de kliniske læringsmålene for spesialiteten «Anestesiologi (ANE)». Hensikt: Målgruppe: Bidra til at leger som skal gjennomføre spesialistutdanning innen «Anestesiologi (ANE)» har oversikt og kunnskap om: Innholdet i læringsmålene for spesialiteten, inkl utdypende tekst Hvilke nasjonale kurs som skal gjennomføres i løpet av utdanningen Hvilke prosedyrer som skal gjennomføres nasjonalt for alle LIS Leger i spesialisering (LIS), supervisør, veileder og leder innen fagområdet I tillegg til nasjonalt anbefalte kurs og prosedyrer, vil det kunne være lokale læringsaktiviteter innenfor klinisk praksis, internundervisning, lokale kurs, gruppeveiledning, veiledning, simulering, ferdighetstrening mv som LIS også må utføre før læringsmålet kan godkjennes. Felles for alle spesialiteter er at LIS også må få godkjent læringsmål innen områder som: Etikk, forskningsforståelse, kommunikasjon, kunnskapshåndtering, kvalitet og pasientsikkerhet, lovverk, pasientog pårørende opplæring, samhandling, systemforståelse, organisasjonsutvikling og ledelse. Disse læringsmålene kalles felles kompetansemål (FKM). Se temahefte: «Felles kompetansemål (FKM)» I spesialistforskriftens 2 fremgår det at: «Spesialistutdanningen for leger omfatter praktisk tjeneste, teoretisk undervisning og andre læringsaktiviteter i minst seks og et halvt år etter tildelt autorisasjon eller lisens. Utdanningens første del består av klinisk praksis i tolv måneder i spesialisthelsetjenesten og deretter seks måneder i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Utdanningens andre del omfatter læringsaktiviteter som skal gi felles kunnskap for noen av spesialitetene. Utdanningens tredje del omfatter spesialitetsspesifikke læringsaktiviteter for hver enkelt spesialitet, enten direkte etter første del eller etter andre del». LIS som utdanner seg i spesialiteter som inneholder del 2 innen kirurgi eller indremedisin, må ikke ha oppnådd alle læringsmål i del 2 før de kan begynne med læringsmål i del 3. Læringsmål for del 2 og del 3 tas i en hensiktsmessig og forsvarlig rekkefølge. For mer informasjon vises det til «Felles nettsted for spesialisthelsetjenesten» Anestesiologi (ANE) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

3 3 Kompetansenivå Tabellen viser hvilke formuleringer som er brukt for å beskrive de ulike kompetansenivåene. Kompetansenivå Kunnskap Ferdigheter Laveste kompetansenivå Ha kjennskap til Kjenne til Ha kjennskap til Kjenne til Mellomste kompetansenivå Ha kunnskap om Under supervisjon kunne utføre/anvende/håndtere osv Høyeste kompetansenivå Ha god kunnskap om Beherske Selvstendig kunne utføre/anvende/håndtere osv Merk spesielt: For å beskrive høyeste ferdighetsnivå er både verbet «beherske» og formuleringen «selvstendig kunne» benyttet. (Kilde: Helsedirektoratet) Definisjoner Læringsmål: Med læringsmål menes hva en legespesialist skal forstå, kunne eller være i stand til å utføre (spesialistforskriften 2). Læringsmålene definerer samlet basiskompetanse for spesialiteten, og er forskriftfestet. Utdypende tekst: Utdypende tekst er inkludert fra Helsedirektoratet for læringsmål der det kan være behov for en nærmere presisering eller eksemplifisering av læringsmålets innhold. Læringsaktivitet: En læringsaktivitet er en definert avgrenset aktivitet (teoretisk eller praktisk) med et intendert læringsutbytte. En læringsaktivitet sier hva LIS skal gjøre i praksis, omfang/arbeidsmengde, type kurs etc. Anestesiologi (ANE) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

4 Kliniske læringsmål Anestesiologi (ANE) ANE 001 Basiskompetanse Anatomi og fysiologi Ha god kunnskap om anestesiologisk relevant anatomi og fysiologi. Dette inkluderer god kunnskap om: hjerte-karsystemet og kardiovaskulær fysiologi respirasjonsorganet og respirasjonsfysiologi sentrale nervesystem, nerveplexus og perifere nervebaner nevromuskulær funksjon renal fysiologi, væske- og elektrolyttbalanse syre-/basebalanse hode, hals og luftveier ANE 002 Basiskompetanse Farmakokinetikk og farmakodynamikk ANE 003 Basiskompetanse Farmakologiske forhold - anestesiformer Ha god kunnskap om grunnleggende farmakokinetikk og - dynamikk, herunder forståelse for absorbsjon, distribusjon/redistribusjon, biotransformasjon, bruk av multikompartment modeller, dose-respons- forhold, egenskaper for reseptorbinding og basal gassfysiologi. Ha god kunnskap om farmakologiske forhold ved de ulike anestesiformer, herunder spesielle forhold knyttet til alder og komorbiditet. Dette inkluderer god kunnskap om farmakologi ved bruk av total intravenøs anestesi, gassanestesi, lokal-/regionalanestesi, samt kombinasjon av disse. Inkluderer også god kunnskap om bruk av minimum alveolær konsentrasjon (MAC) og bruk av lav flow ved gassanestesi. 4

5 5 ANE 004 Basiskompetanse Farmakologiske egenskaper ved medikamenter - perioperative forløpet Ha gode kunnskaper om farmakologiske egenskaper ved alle medikamenter som rutinemessig anvendes i det perioperative forløpet, herunder forventet virkning, bivirkninger, klinisk betydningsfulle interaksjoner og potensielle utilsiktede effekter. Medikamenter som rutinemessig anvendes i det perioperative forløpet inkluderer; aktuelle inhalasjons-anestetika intravenøse anestesimiddel inkl. protokoller for total intravenøs anestesi. analgetika nevromuskulære blokkere med antagonister og cholinesterasehemmere lokalanestetika - vasopressorer ANE 005 Basiskompetanse Sentralgassanlegg Ha kunnskap om sykehusets sentralgassanlegg, herunder oppbygning, funksjon, sikkerhetsmekanismer og reserveanlegg. ANE 006 Basiskompetanse Anestesiapparat og ventilator - oppbygnng og funksjon Ha god kunnskap om grunnleggende oppbygning og funksjon av anestesiapparat og ventilator. Kjenne rutiner for klargjøring og kontroll av anestesiapparatet. Selvstendig kunne ivareta pasientsikkerhet ved systemsvikt.

6 6 ANE 007 Basiskompetanse Medisinskteknisk utstyr - anestesiologi og intensivmedisin ANE 008 Basiskompetanse Blodsamling og retransfusjonssystem - Risikomomenter ved bruk av diatermi Ha god kunnskap om og selvstendig kunne bruke medisinskteknisk utstyr som rutinemessig anvendes i anestesiologisk og intensivmedisinsk praksis, herunder: aktuelle respiratorer og utstyr til non-invasiv respirasjonsstøtte laryngoskop bronkoskop og videolaryngoskop blodtrykksapparatur, EKG, noninvasivt og invasivt hemodynamisk monitoreringsutstyr kapnograf og pulsoksimeter nervestimulator defibrillator og ekstern pacemaker infusjonspumper, pasientkontrollerte infusjonspumper utstyr for væske/blodvarming ultralydapparat utstyr for nyreerstattende behandling utstyr for hypo/hypertermibehandling Ha kjennskap til system for blodsamling og retransfusjon og risikomoment ved bruk av diatermi. Inkluderer: god kunnskap om tekniske prinsipper for bruk av de ulike typene medisinskteknisk utstyr. beherske bruk av det aktuelle tekniske utstyret som finnes ved utdanningsstedet. kunnskap om sikker bruk, samt vanlige feil og mangler, herunder kunnskap om rutiner for feilsøking og håndtering ved utstyrsvikt, der dette er aktuelt. god kunnskap om faktorer som påvirker målesikkerheten for monitoreringsutstyr og kunne ta dette til følge i tolkningen. ANE 009 Basiskompetanse Strålevern - radiologisk utstyr Ha god kunnskap om basalt strålevern ved bruk av radiologisk utstyr. ANE 010 Basiskompetanse Cerebrale tilstander - akutte Selvstendig kunne ivareta stabiliserende akuttbehandling ved akutte cerebrale tilstander, herunder: endret bevissthetsnivå cerebrovaskulære tilstander epilepsi

7 7 ANE 011 Basiskompetanse Kardiologiske tilstander - akutte Ha god kunnskap om indremedisinsk diagnostikk og behandling ved de vanligste akutte kardiologiske tilstander, herunder: akutt koronarsyndrom arytmier hypertensive kriser aortadisseksjon akutt dekompensert hjertesvikt Selvstendig kunne ivareta stabiliserende akuttbehandling. ANE 012 Basiskompetanse Respirasjonstilstander - akutte Ha god kunnskap om indremedisinsk diagnostikk og behandling ved de vanligste akutte respirasjonstilstander, herunder: akutt respirasjonssvikt obstruktive luftveistilstander lungeembolisme Selvstendig kunne ivareta stabiliserende akuttbehandling. ANE 013 Basiskompetanse Nefrologiske og endokrinologiske tilstander - akutte Ha god kunnskap om indremedisinsk diagnostikk og behandling ved de vanligste akutte nefrologsike og endokrinologiske tilstander herunder: akutt nyresvikt forstyrrelser i væske/elektrolytt og syre/base-balansen hyper- og hypoglykemi thyrotoxisk krise Selvstendig kunne ivareta stabiliserende akuttbehandling.

8 8 ANE 014 Basiskompetanse Gastroenterologiske tilstander Ha god kunnskap om indremedisinsk diagnostikk og behandling ved de vanligste gastroenterologiske tilstander, herunder: blødninger fra GI-traktus akutt leversvikt akutt pancreatitt akutt abdomen Selvstendig kunne ivareta stabiliserende akuttbehandling. ANE 015 Basiskompetanse Allergiske reaksjoner - akutte Selvstendig kunne håndtere akuttbehandling av allergiske reaksjoner. Ha god kunnskap om rutiner for prøvetaking ved anafylaksiutredning.

9 9 ANE 016 Basiskompetanse Kroniske tilstander - anestesipåvirkning og forløp ved kritisk sykdom Ha god kunnskap om kroniske tilstander hos voksne og barn som har betydning for spesialiteten anestesiologi, herunder: kronisk obstruktive og restriktive lungelidelser pulmonal hypertensjon kronisk hjertesvikt inkludert klaffelidelser koronarsykdom koagulopatier/trombofili cerebrovaskulær sykdom nevromuskulære lidelser epilepsi kronisk mage- og tarmsykdom leversvikt nyresvikt diabetes mellitus binyrebarksvikt thyreoideadysfunskjon sykelig overvekt posttransplantasjonsmedisin Selvstendig kunne ivareta behandling av kroniske tilstander ved anestesi og interkurrent akutt sykdom. Kunne identifisere behov for endret behandling og gjennomføre dette i samråd med aktuelle spesialiteter. Læringsmålet inkluderer blant annet gode kunnskaper om patofysiologi, forventet sykdomsprogresjon, komorbiditet og medisinering ved de vanligste kroniske tilstander. Læringsmålet inkluderer også forståelse for og betydningen av disse faktorene ved anetesipåvirking og for forventet forløp og prognose ved kritisk sykdom. Den forventede kunnskapen vil kunne oppnås gjennom praktisk erfaring med pasientgruppen og grunnleggende ferdigheter i medisinsk diagnostikk og behandling, blant annet gjennom indremedisinsk tjeneste, intensivtjeneste og øvrig tjeneste som også vil omfatte akuttmedisin.

10 10 ANE 017 Basiskompetanse Diagnostiske undersøkelser Ha god kunnskap om nytte og begrensninger av ulike diagnostiske undersøkelser, herunder: ekkokardiografi arbeids-ekg koronar angiografi spirometri blodgassanalyse måling av gassdiffusjon. Selvstendig kunne nyttiggjøre seg av informasjonen i anestesiologiske vurderinger. ANE 018 Basiskompetanse Elektrokonvertering (P) Ha god kunnskap om og kunne beherske prosedyre for elektrokonvertering ved ulike arytmier. Det vises til anbefalte prosedyrer: Elektrokonverteringer. ANE 019 Basiskompetanse Pacemaker og ICD Ha god kunnskap om temporær og permanent pacemaker og implanterbar hjertestarter (ICD), herunder spesielle hensyn i forhold til anestesi/operasjon, inkludert inaktivering med magnet. Selvstendig kunne utføre ekstern pacing ved bradyarytmier. ANE 020 Basiskompetanse Alvorlig infeksjon - retningslinjer og infeksjonskontroll Selvstendig kunne håndtere pasienter med alvorlig infeksjon ut fra gjeldende retningslinjer, herunder beherske mikrobiologisk prøvetaking før oppstart av antibiotikabehandling og kunne koordinere kirurgisk og/eller radiologisk intervensjon der dette er nødvendig for infeksjonskontroll. Læringsmålet inkluderer å ha god kunnskap om indremedisinsk diagnostikk og behandling ved de vanligste infeksjonstilstander, herunder; alvorlige øvre og nedre luftveisinfeksjoner, urinveisinfeksjoner, abdominale infeksjoner. meningitt, septisk artritt og nekrotiserende fascitt.

11 11 ANE 021 Basiskompetanse Intoksikasjoner - akutte Ha god kunnskap om og selvstendig kunne behandle akutte intoksikasjoner i samarbeid med aktuelle spesialiteter, herunder ha god kunnskap om: klinisk presentasjon og farmakologi for de vanligste brukte rusmiddel og stoffer assosierte med aksidentell og voluntær intoksikasjon akuttbehandling inklusive bruk av antidoter, medisinsk kull, brekkmiddel og ventrikkelskylling giftinformasjonstjenesten i Norge Læringsmålet inkluderer å ha kunnskap om bruk av antidotbehandling ved de vanligst forekommende intoksikasjoner der antidot er tilgjengelig, herunder; metanol, etylenglykol, paracetamol, digitalis, acetylsalisylsyre, opioider, benzodiazepiner, jern, huggormbitt. ANE 022 Basiskompetanse Spesielle forhold og hensyn og stabiliserende akuttbehandling av barn i alle aldre Ha god kunnskap om: spesielle fysiologiske og anatomiske forhold vurdering alvorlighetsgrad ut fra klinisk undersøkelse, vitalparametere og etablerte scoringssystem bruk av aldersjusterte referanseverdier spesielle farmakologiske hensyn spesielle forhold ved organstøttende behandling, herunder mekanisk ventilasjon, sirkulasjonsstøtte, blod- og væskebehandling Beherske grunnleggende stabiliserende akuttbehandling av barn i alle aldre, inntil transport til høyere behandlingsnivå er mulig.

12 12 ANE 023 Basiskompetanse Premature og fullbårne nyfødte - stabilisering av vitale funksjoner i samråd med pediater Ha kunnskap om stabilisering av vitale funksjoner hos premature og fullbårne nyfødte, og kunne utføre slik behandling under supervisjon/ i samråd med pediater, herunder: vurdering av barnets tilstand, inkludert Apgar-score overvåkning av vitale funksjoner kuvøsebehandling etablering og vedlikehold av non-invasiv og invasiv ventilasjonsstøtte ved respirasjonssvikt anleggelse av navlevenekateter initialbehandling av neonatal hypoglykemi, infeksjon, abstinens og kramper i samråd med pediater prostaglandinbehandling ved mistanke om hjertefeil Læringsmålet inkluderer å ha kunnskap og ferdigheter som gjør en i stand til å ivareta akutt stabiliserende behandling inntil overflytting til høyere behandlingsnivå. ANE 024 Basiskompetanse Ultralyd - fysiske prinsipper, funksjoner, innstillinger, vurdering og begrensninger Ha god kunnskap om bruk av ultralyd i anestesiologisk praksis, herunder: grunnleggende fysiske prinsipper ultralydapparatets funksjoner og viktigste innstillinger vurdering av bildekvalitet begrensninger i egen tolkningsevne og hvordan dette påvirker diagnostisk bruk

13 13 ANE 025 Basiskompetanse Ultralyd av lunger/thorax Selvstendig kunne utføre en orienterende ultralydundersøkelse av lunger/thorax for påvisning av pneumothorax, pleuraeffusjon og konsolidert lungevev/atelektaser. Ha god kunnskap om indikasjon og metode for ultralydveiledet pleuradrenasje, samt kunne utføre slik behandling under supervisjon. ANE 026 Basiskompetanse Ultralyd av hjerte, aorta og store kar Selvstendig kunne utføre en fokusorientert ultralydundersøkelse av hjertet, aorta og store kar, herunder: å visuelt bedømme pumpefunksjon kunne prinsipp om bruk av fargedoppler, herunder påvisning av klaffelekkasjer å måle diameter av aorta og se etter aortadisseksjon å påvise perikardvæske og tegn til hjertetamponade å gjenkjenne akutt belastning av høyre hjertehalvdel, herunder ved stor lungeemboli bruk av hjerteultralyd i vurdering av hemodynamikk under resuscitering være bevisst begrensinger, feilkilder og fallgruver som ligger i bruk av hjerteultralydmetoden Kunnskapsnivå forventes tilsvarende etablerte protokoller for fokusorientert ultralyd av hjertet f.eks. FATE. ANE 027 Basiskompetanse Ultralyd av abdomen Ha god kunnskap om indikasjoner for bruk av abdominal ultralyd i anestesiologisk praksis, herunder selvstendig kunne undersøke for fri væske i buk.

14 14 ANE 028 Basiskompetanse Sjokk tilstander - patofysiologi og behandling Ha god kunnskap om patofysiologi og behandling ved ulike typer sjokk. Beherske aktuelle akuttprosedyrer ut fra gjeldende retningslinjer. Med de ulike typer sjokk menes; hypovolemt cardiogent obstruktivt distributivt, inkl. septisk, anafylaktisk og nevrogent sjokk ANE 029 Basiskompetanse Væskebehandling Ha god kunnskap om væskebehandling, herunder: valg av væske for transfusjon; indikasjoner, kontraindikasjoner og forsiktighetsregler metoder for å estimere væskerespons monitorering ANE 030 Basiskompetanse Blødningssjokk/store blødninger - Patofysiologi og bruk av blodkomponenter Ha god kunnskap om patofysiologi ved store blødninger og bruk av blodkomponenter. Beherske behandling av store blødninger/blødningssjokk, herunder beherske: etablering av høy-flow intravenøse tilganger og hemodynamisk monitorering indikasjonsstilling for og gjennomføring av blodtransfusjon inkludert akutt blødningsprotokoll påvisning og håndtering av de vanligste transfusjonsreaksjoner behandling av hereditære og ervervede koagulasjonsforstyrrelser ved blødning algoritme for reversering av de vanlige antikoagulantia ved akutt blødning fortløpende vurdering av koagulasjonen Følgende punkter skal beherskes i samarbeid med transfusjonsmedisiner og/eller hematolog; påvisning og håndtering av de vanligste transfusjonsreaksjoner behandling av hereditære og ervervede koagulasjonsforstyrrelser ved blødning fortløpende vurdering av koagulasjonen

15 15 ANE 031 Basiskompetanse Vaskulær tilgang med ultralydveiledet punksjon - Kateterbruk og venetilgang (P) Beherske anleggelse av vaskulær tilgang med ultralydveiledet punksjon og innføring av kateter med Seldingers teknikk. Ha kunnskap om anatomi og prinsipper for blind teknikk. Ha god kunnskap om indikasjon, praktisk bruk av kateter, og håndtering av de vanligste komplikasjoner. Selvstendig kunne anlegge sentralt venekateter, dialysekateter (tunnelert og utunnelert), peripherally inserted central catether-kateter (PICC) og arterietilgang for invasiv blodtrykksmåling og transpulmonal termodilusjon. Med "blind teknikk" menes venepunksjon uten bruk av ultralyd. Viser til anbefalte prosedyrer: Sentralvenøs tilgang. ANE 032 Basiskompetanse Sterilitet ved invasive prosedyrer Ha god kunnskap om sterilitet ved invasive prosedyrer, herunder steril håndvask, oppakking av utstyr, samt steril vask og dekning av operasjonsfelt og aktuelt MTU. ANE 033 Basiskompetanse Langtidskatetere/veneporter Ha god kunnskap om indikasjoner for implantasjon og fjerning av langtidskatetere/veneporter, og ha kjennskap til prosedyrer for oppfølging og praktisk bruk. ANE 034 Akuttmedisin og prehospitalmedisin AHLR - behandlingsalgoritme, medikamentdosering og defibrillering (P) Ha god kunnskap om behandlingsalgoritme, medikamentdosering og defibrillering. Selvstendig kunne utføre avansert hjerte-/lungeredning (AHLR) på vokse, barn og spedbarn etter gjeldende nasjonale retningslinjer. Viser til anbefalte prosedyrer: AHLR og Nyfødtresuscitering.

16 16 ANE 035 Akuttmedisin og prehospitalmedisin Livreddende og stabiliserende behandling - gjenoppliving ved ulike tilstander (P) Selvstendig kunne iverksette livreddende og stabiliserende behandling, samt gjenoppliving, ved ulike utløsende tilstander, herunder beherske spesielle hensyn og tiltak ved: drukning tromboemboliske tilstander intoxikasjoner hjertetamponade og postoperativ hjertestans etter thoraxkirurgi trykkpneumothorax hypo- og hypertermi hypovolemi alvorlige elektrolyttforstyrrelser primær hypoksi og inhalsjonsskader primære maligne arytmier stumpe og penertrerende traumer hjertestans hos gravide ANE 036 Akuttmedisin og prehospitalmedisin Etiske vurderinger ved gjenopplivning Selvstendig kunne gjøre etiske refleksjoner rundt beslutning om start og avslutning av gjenopplivningsforsøk på voksne og barn. Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM under temaet etikk. ANE 037 Akuttmedisin og prehospitalmedisin Retningslinjer for behandling etter gjenopplivning Ha god kunnskap om gjeldende retningslinjer for behandling etter gjenopplivning, herunder terapeutisk hypotermi. Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM under temaet lovverk. ANE 038 Akuttmedisin og prehospitalmedisin Traumepasienter - mottak (P) Beherske mottak av traumepasienter etter gjeldende nasjonale retningslinjer. Viser til anbefalte prosedyrer: Mottak av traumepasient.

17 17 ANE 039 Akuttmedisin og prehospitalmedisin Traumepasienter - ABCDEprinsippet Selvstendig kunne gjennomføre systematisk undersøkelse og ivareta behandling av vitale funksjoner hos traumepasienter etter ABCDE-prinsippet, herunder kjenne til spesielle vurderinger knyttet til traumer hos barn, eldre og gravide. ABCDE: Airway-, Breathing-, Circulation-, Disability-, Expose/environment-prinsippet (ABCDE). ANE 040 Akuttmedisin og prehospitalmedisin Nasjonal traumeplan - skadeomfang, kommunikasjon i traumekjeden Ha god kunnskap om nasjonal traumeplan. Selvstendig kunne estimere forventet skadeomfang ut fra traumemekanisme og pasientfaktorer, og ut fra dette bestemme riktig behandlingsnivå. Beherske kommunikasjon mellom sykehusene i traumekjeden etter gjeldende retningslinjer. Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM under temaet kunnskapshåndtering og kommunikasjon. ANE 041 Akuttmedisin og prehospitalmedisin Brannskade - basal behandling og kriterier for overflytting Ha god kunnskap om håndtering av brannskadde pasienter. Selvstendig kunne utføre basal behandling i samarbeid med aktuelle spesialiteter samt ha god kunnskap om kriterier for overflytting til høyere behandlingsnivå. God kunnskap om brannskade pasienter inkluderer blant annet å kjenne til: Væskeresusitering for forventede væskeskift Indikasjoner for intubasjon ved inhalasjonsskade og/eller lokal vevsskade Primær tildekking av skadde områder Indikasjoner for escarotomi Diagnostikk og behandling av vanligste følgetilstander; karbonmonoksidforgiftning, cyanidforgiftning/methemoglobinemi ANE 042 Akuttmedisin og prehospitalmedisin Hypotermi Ha god kunnskap om håndteringen av hypoterme pasienter, herunder indikasjon for oppvarming ved hjelp av ekstrakorporal sirkulasjon.

18 18 ANE 043 Akuttmedisin og prehospitalmedisin Nødkirurgiske prosedyrer - skade-kontroll kirurgi Ha god kunnskap om aktuelle nødkirurgiske prosedyrer for skade-kontroll kirurgi og kunne vurdere indikasjon for disse i samråd med kirurg. ANE 044 Akuttmedisin og prehospitalmedisin Beredskapsplan - håndtering av personskade (CBRNe), roller og deltatt i øvelse (P) Ha kunnskap om sykehusets beredskapsplan inkludert håndtering av personskade ved ioniserende stråling, biologiske- og kjemiske stoffer(cbrne). Ha kunnskap om de ulike roller og kunne bidra i de ulike behandlingsfunksjonene. Ha deltatt aktivt i en reell beredskapssituasjon eller en øvelse. Chemical, Biological, Radiation, Nucleareffects(CBRNe). ANE 045 Akuttmedisin og prehospitalmedisin Skadested - organisering og triagering Ha kunnskap om prinsipper for organisering av skadested og triagering av pasienter prehospitalt. ANE 046 Akuttmedisin og prehospitalmedisin Akuttmedisinske kjeden Ha kunnskap om organiseringen av den akuttmedisinske kjeden, herunder: organiseringen av Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) og håndtering av nødsamtaler hvordan ressurser aktiveres ved ulike hendelser ANE 047 Akuttmedisin og prehospitalmedisin Ambulanse og luftambulansetjenesten - organisering Ha kunnskap om organisering av ambulanse og luftambulansetjenesten og deres rolle i den akuttmedisinske kjeden, herunder: kriterier for utkall primær- og sekundæroppdrag tjenestens operative og faglige kompetanse

19 19 ANE 048 Akuttmedisin og prehospitalmedisin Transport av kritisk syke (P) Selvstendig kunne planlegge transporter av kritisk syke i sykehus og ha god kunnskap om planlegging av slik transport, herunder: aktuelt medisinsk teknisk utstyr og monitorering sedasjon og organstøttende behandling kommunikasjon ved avhenting og overlevering Viser til anbefalte prosedyrer: Transporter av intensivpasient. ANE 049 Anestesi og Perioperativ risiko Ha god kunnskap om retningslinjer for vurdering av perioperativ risiko. Selvstendig kunne vurdere risiko ved anestesi ut fra alder, komorbiditet og tidligere anestesi-historie, samt vurdere behov for ytterligere utredning og stabiliserende behandling. Selvstendig kunne informere pasient og pårørende om perioperativ risiko og kunne rådgi til medbestemmelse i valg av anestesimetode og innhente informert samtykke. Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM under temaene kunnskapshåndtering og kommunikasjon. ANE 050 Anestesi og Plan for anestesi og perioperativt forløp Selvstendig kunne utarbeide en helhetlig plan for anestesi og perioperativt forløp. En helhetlig plan inkluderer: anestesimetode nødvendig utstyr og monitorering luftveishåndtering preoperativ faste, premedikasjon og faste medisiner forebygging av perioperativ kvalme og oppkast perioperativ multimodal smertelindring væske-, elektrolyttbehandling og transfusjon av blodkomponenter postopertiv monitorering og organstøtte

20 20 ANE 051 Anestesi og Overflytting postoperativ- /intensivavdeling, postoperativ overvåkning og behandling Selvstendig kunne håndtere sikker overflytting til postoperartiv-/intensivavdeling, kontinuerlig postopertiv overvåkning og behandling av de vanligste problemer i den postoperative fasen, herunder: respirasjons- og luftveiskomplikasjoner væske og elektrolyttforstyrrelser sviktende nyrefunksjon hjerte- og sirkulasjonssvikt multimodal smertelindring med alders- og funksjonstilpassede verktøy kvalme og oppkast blødninger delir og CNS-påvirkning Med respirasjons- og luftveis komplikasjoner menes f.eks. hypoksi, hyperkarbi, bronkospasme, atelektaser, aspirasjon, luftveisinfeksjon, lungeødem, pneumothorax, restcurarisering. Med multimodal smertebehandling menes f.eks. kombinasjon av bolus administrasjon og kontinuerlig administrasjon av analgetika, coanalgetika, sentrale og perifere blokader. ANE 052 Anestesi og Utstyr for luftveistilgang Ha god kunnskap om og beherske bruk av ulikt utstyr for luftveistilgang: maskeventilasjon med bag svelgtuber nasofaryngeal luftvei ulike supraglottiske luftveisutstyr, herunder larynxmaske endotrakealtube dobbeltlumentube trakealkanyler tubeleder (boogie) Selvstendig kunne sikre luftveistilgang med intubasjon ved hjelp av direkte laryngoskopi, videolaryngoskopi og fiberoptisk bronkoskop. Læringsmålet må ses i sammenheng med læringsmål som omhandler bruk av medisinsk teknisk utstyr.

21 21 ANE 053 Anestesi og Luftveisvurdering - vanskelige intubasjonsforhold og våken intubasjon (P) Ha god kunnskap om luftveisvurdering. Selvstendig kunne identifisere en forventet vanskelig intubasjon og planlegge en våkenintubasjonsprosedyre, herunder ha god kunnskap om våken intubasjon med fleksibelt bronkoskop. Selvstendig kunne håndtere en uventet vanskelig luftvei etter algoritme for håndtering av vanskelig luftvei. Viser til anbefalte prosedyrer: Våken intubasjon. ANE 054 Anestesi og Innledning av anestesi (P) Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere ulike metoder for innledning av anestesi, herunder: hurtiginnledning maskeinnledning/gassinnledning Viser til anbefalte prosedyrer: Endotracheale intubasjoner. ANE 055 Anestesi og Kirurgisk- eller percutan luftvei i nødsituasjon (P) Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre en kirurgisk- eller percutan luftvei i nødsituasjon. ANE 056 Anestesi og Anestesiformer (P) Ha god kunnskap om og beherske bruk av de ulike anestesiformene, herunder total intravenøs anestesi gassanestesi neuraxial- og regionalanestesi sedasjon, alene og i kombinasjon med neuraxial- /regionalanestesi. Viser til anbefalte prosedyrer: Anestesi. ANE 057 Anestesi og Overvekt - perioperativt forløp Ha god kunnskap om spesielle anatomiske, fysiologiske og farmakologiske utfordringer ved overvekt. Selvstendig kunne håndtere det perioperative forløpet. ANE 058 Anestesi og Eldre - perioperativt forløp Ha god kunnskap om fysiologiske og farmakologiske utfordringer hos eldre. Selvstendig kunne håndtere det perioperative forløpet.

22 22 ANE 059 Anestesi og Luftveiskomplikasjoner - peroperative Selvstendig kunne gjenkjenne og håndtere de vanligste peroperative luftveiskomplikasjoner, herunder: ufri luftvei øsofagus intubasjon endobronchial intubasjon aksidentell ekstubasjon laryngospasme og bronchospasme gassemboli aspirasjon pneumothorax hypoksi, hypo- og hyperventilasjon, og høyt luftveistrykk ANE 060 Anestesi og Anestesirelaterte komplikasjoner Selvstendig kunne gjenkjenne og håndtere de vanligste peroperative anestesirelaterte komplikasjoner, herunder: postpunksjonshodepine etter neuraxial anestesi/analgesi toxisitet av lokalanestestika hyper- og hypotensjon arytmier myokardiskemi oliguri og anuri hypo- og hypertermi malign hypertermi anafylaksi inadekvat neuraxial blokkade intraoperativ awareness kramper

23 23 ANE 061 Anestesi og Muskelrelakserende medikamenter Ha god kunnskap om bruk av muskelrelakserende medikamenter, herunder: monitorering av nevromuskulær funskjon gjenkjennelse av restblokkade og reversering ANE 062 Anestesi og Laparotomi - akutt og elektiv Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere de særskilte utfordringene ved anestesi til akutt og elektiv laparotomi, herunder: større blødning væskeskift perioperativ smertestilling kombinert neuraxial blokkade og generell anestesi Læringsmålet omfatter anestesi ved større kirurgiske inngrep som f.eks. stor tarmkirurgi, leverkirurgi, pancreaskirurgi, gynekologisk cancerkirurgi åpen aortakirurgi og åpen nefrektomi. ANE 063 Anestesi og Laparoskopi (P) Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere de særskilte utfordringene ved anestesi til laparoskopi, herunder: ekstrem leiring av pasient effekter av CO2 inflasjon i buk herunder hypercarbi, økt intraabdominalt trykk gassemboli Viser til anbefalte prosedyrer: Laparoskopi. ANE 064 Anestesi og Spinal anestesi (P) Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre spinal anestesi, herunder kjenne til indikasjon for anestesi med spinalkateter. Viser til anbefalte prosedyrer: Spinalanestesi. ANE 065 Anestesi og Epidural anestesi/analgesi Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre epidural anestesi/analgesi.

24 24 ANE 066 Anestesi og Plexus brachialis blokade - ultralydveiledet, nervestimulator (P) Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre ultralydveiledet plexus brachialis blokade. Ha god kunnskap om bruk av nervestimulator. Viser til anbefalte prosedyrer: Plexus brachialis blokader. ANE 067 Anestesi og Perifere nerveblokader - ultralydveiledet, nervestimulator (P) Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre ultralydveiledet perifere nerveblokader på over- og underekstremitet. Ha god kunnskap om bruken av nervestimulator. Med perifere nerveblokkader menes her perifere nerveblokkader utover plexus brachialisblokkader. Viser til anbefalte prosedyrer: Perifere nerveblokader. ANE 068 Anestesi og Ortopedisk kirurgi (P) Ha god kunnskap om og beherske de særskilte utfordringene ved anestesi til ortopedisk kirurgi. Viser til anbefalte prosedyrer: Ortopediske inngrep. ANE 069 Anestesi og Obstetrisk analgesi og anestesi Ha god kunnskap om og beherske de særskilte utfordringene ved obstetrisk anestesi og analgesi, herunder: svangerskapsfysiologi, inklusiv påvirkning av hemodynamikk ved anestesi til friske gravide de vanligste og mest alvorlige akutte tilstander i svangerskapet, herunder preeklampsi og peripartumblødninger indikasjoner og kontraindikasjoner for regionalanestesi til friske fødende og kvinner med komorbiditet postpartumblødninger, inklusiv bruk av uterotonika ANE 070 Anestesi og Vaginal fødsel (P) Ha god kunnskap om og beherske de ulike former for analgesi ved vaginal fødsel, herunder epidural og spinal analgesi. Viser til anbefalte prosedyrer: Epidural eller spinal analgesi ved vaginal fødsel.

25 25 ANE 071 Anestesi og Sectio - spinalanestesi, epiduralanestesi og generell anestesi (P) Ha god kunnskap om og kunne beherske spinal-, epiduralog generell anestesi ved sectio. Viser til anbefalte prosedyrer: Anestsi ved keisersnitt. ANE 072 Anestesi og Øre-, nese- og halskirurgi (P) Ha god kunnskap om og beherske anestesi ved ØNH-kirurgi hos voksne og barn. Selvstendig kunne håndtere de spesielle utfordringene knyttet til delt luftvei og forventet vanskelig luftveishåndtering ved intubasjon og ekstubasjon inkludert delvis luftveisobstruksjon. Læringsmålet innebærer å ha god kunnskap om; prinsipp for perioperativ kontroll av nervefunksjon farmakologi av lokalanestestika og lokale vasokonstriktorer fysikk ved bruk av gass i lukkede kroppskaviteter forsiktighetsregler og komplikasjoner knyttet til ulike typer laserbehandling. Læringsmålet inkluderer å kunne håndtere: sikring av luftveiene ved vanskelig luftvei og delvis luftveisobstruksjon oral og nasal intubasjon, inkl. bruk av spesialtuber jet-ventilasjon sikker ekstubasjon ved potensiell vanskelig luftvei sekresjon fra luftveier, postoperativ hevelse i ansikt og luftveier Viser til anbefalte prosedyrer: Anestesi ved øre-, nese- og halsinngrep.

26 26 ANE 073 Anestesi og Tracheostomi - åpen Selvstendig kunne utføre anestesi ved anleggelse av åpen tracheostomi. ANE 074 Anestesi og Anestesi utenfor operasjonsavdeling (P) Ha god kunnskap om og beherske spesielle forhold knyttet til anestesiprosedyrer utenfor operasjonsavdelingen. Med ambulerende anestesi menes for eksempel anestesi til elektrokonvertering, elektokonvulsiv terapi, radiologiske undersøkelser, skopi o.l. Viser til anbefalte prosedyrer: Anestesi utført utenfor operasjonsavdeling. ANE 075 Anestesi og Barneanestesi - over tre år (P) Ha god kunnskap om de spesielle forhold knyttet til barneanestesi, herunder: anatomiske forhold relevante for luftveishåndtering, sirkulasjon og bruk av regional anestesi spesielle forhold knyttet til respirasjon og sirkulasjonsfysiologi, væskebalanse og thermoregulering fysisk og mental utvikling av friske barn spesielle farmakologiske forhold ved de vanligst brukte medikamenter vanligst forekommende tilstander/komorbiditet som påvirker håndtering av anestesi Beherske anestesi og perioperativ håndtering av barn eldre en 3 år. Viser til anbefalte prosedyrer: Anestesi til barn mellom 1 og 10 år. ANE 076 Anestesi og Barneanestesi - under tre år (P) Ha kunnskap om spesielle forhold og risiko ved og anestesi til barn under 3 år, herunder barn under 1 år inkludert nyfødte. Kunne utføre anestesi til barn under 3 år under supervisjon av spesialist med god erfaring i barneanestesi. Med nyfødt menes barn under 4 uker. Viser til anbefalte prosedyrer: Anestesi til barn under 1 år.

27 27 ANE 077 Anestesi og Intrakranielt trykk, perfusjonstrykk, monitorering av cerebralt blodfløde med mer (P) Ha god kunnskap om: monitorering av cerebralt blodfløde, intrakranielt trykk og cerebralt perfusjonstrykk neuroprotektiv behandling inkludert væske- og osmotiskterapi, sedasjon og ventilasjonsstøtte spesielle farmakologiske hensyn Viser til anbefalte prosedyrer om anestesi ved nevrokirurgi. ANE 078 Anestesi og Nevrokirurgi (P) Selvstendig kunne håndtere spesielle forhold ved anestesi og perioperativ behandling av nevrokirurgiske pasienter, herunder: indusert hypotensjon og hypothermi leiring i sittende stilling og luftembolisme anestesi ved hodetraume og ryggmargsskade anestesi ved organdonasjon Viser til anbefalte prosedyrer: Anestesi ved nevrokirurgi. ANE 079 Anestesi og Cerebrovaskulær kirurgi og intervensjonsradiologi Kunne utføre anestesi ved cerebrovaskulær kirurgi og intervensjonsradiologi under supervisjon, herunder anestesi ved trombectomi, subaraknoidalbløding og intrakranielle karanomalier. ANE 080 Anestesi og Hjertekirurgi (P) Kunne utføre anestesi ved hjertekirurgi under supervisjon, herunder ha kunnskap om: hemodynamiske forhold ved hjerte- og thoraxanestesi aorta ballong-pumpe, hjerte-lungemaskin og ekstrakorporal membranoksygenering antikoagulasjon og bruk av kardioplegi håndtering av thoraxdrenasje, pneumothorax og pericardtamponade Viser til anbefalte prosedyrer: Anestesi ved hjerteinngrep.

28 28 ANE 081 Anestesi og Karkirurgi (P) Ha god kunnskap om: fysiologiske effekter ved avklemming av store kar komplikasjoner og forventede effekter av reperfusjon cerebralt perfusjonstrykk ved carotiskirurgi Under supervisjon kunne utføre anestesi ved større karkirurgi og endovaskulære prosedyrer, inklusiv carotisog aortakirurgi. Viser til anbefalte prosedyrer: Anestesi ved karkirugi. ANE 082 Anestesi og Lungekirurgi (P) Ha kunnskap om og kunne håndtere under supervisjon de særskilte utfordringene ved anestesi for lungekirurgi, herunder: preoperativ vurdering av lungefunksjon effekter av ulikt leie og en-lungeventilasjon på ventilasjon og lungesirkulasjon ulike teknikker for separert lungeventilasjon og kontroll av tubeposisjon perioperativ håndtering av aktiv og passiv thoraxdrenasje Viser til anbefalte prosedyrer: Anestesi ved thoracotomi og thoracoskopi. ANE 083 Intensivmedisin Generell intensivbehandling Ha gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger for selvstendig å kunne delta aktivt i behandlingen av intensivpasienter i alle aldre, inkludert thorax- og nevrointensivpasienter, herunder beherske fortløpende diagnostiske overveielser. ANE 084 Intensivmedisin Oppstart intensivbehandling (P) Selvstendig kunne gjenkjenne tegn på begynnende organsvikt, triagere/risikovurdere og stille indikasjon for overvåkning og/eller behandling i intensivenhet, herunder kunne identifisere behov for høyere behandlingsnivå. Viser til anbefalte prosedyrer: Oppstart av intensivbehandling.

29 29 ANE 085 Intensivmedisin Fullstendig intensivforløp (P) Selvstendig kunne ivareta god pasientbehandling gjennom et fullstendig intensivforløp, herunder beherske: multidisiplinært samarbeid med intensivsykepleiere og andre relevante spesialiteter kontinuerlig overvåkning av organfunksjon fortløpende vurdering av behandlingsplan ut fra klinisk respons, akutt- og kronisk komorbiditet god kommunikasjon med pasienter og pårørende forsvarlig dokumentasjon av behandlingsforløpet og sikkert mottak og utskrivning til annet behandlingsnivå Med fortløpende vurdering av behandlingsplan menes å kunne gjøre prognostiske vurderinger ut fra den kliniske utviklingen og relevante undersøkelser, og ut fra dette kunne evaluere behandlings- og monitoreringsnivå, herunder om videre intensivbehandling er hensikstmessig. ANE 086 Intensivmedisin Intensivbehandling ved livets slutt (P) Selvstendig kunne ta beslutning om avslutning eller tilbakehold av behandling i et multidisiplinært samarbeid, basert på generelle og individuelle prognostiske faktorer, herunder beherske samarbeid om diskusjon rundt omsorg og behandling med pasient og pårørende planlegging og gjennomføring av palliativ behandling i intensivavdeling gjennomføring av ettersamtale med pårørende Viser til anbefalte prosedyrer: Nedtrapping av livsforlengende intensivbehandling/ Withdrawal of life sustaining therapy (WLST). ANE 087 Intensivmedisin Smerte og delirium under intensivbehandling Selvstendig kunne gjenkjenne, forebygge og behandle smerte og delirium under intensivbehandling, herunder: utforme en individuelt tilpasset plan for analgesi, sedasjon og profylakse mot delirium anvende scoringssystemer for smerte, sedasjonsdybde og delirium for løpende vurdering av behandlingsbehov planlegge og gjennomføre nedtrapping og forebygge, identifisere og behandle abstinens

30 30 ANE 088 Intensivmedisin Ernæringstilstand - ernæringsplan ANE 089 Intensivmedisin Komplikasjoner - vurdere risiko og iverksette forebyggende og terapeutiske tiltak Selvstendig kunne vurdere ernæringstilstand, og med hensyn til aktuell situasjon forordne en individuell ernæringsplan ved ulike intensivmedisinske tilstander, herunder: brannskader sepsis traumer organsvikt gastrointestinal dysfunksjon underernæring/feilernæring reernæringssyndrom Selvstendig kunne vurdere risiko for og iverksette forebyggende og terapeutiske tiltak ved de vanligst forekommende komplikasjoner, herunder: tromboemboliske hendelser ventilatorassosiert lungeskade stressulcus nyresvikt nosokomial infeksjon obstipasjon/ventrikkelretensjon delirium trykksår/liggesår medikamentbivirkninger ANE 090 Intensivmedisin Scoringssystemer - intensivpasienter Beherske relevante scoringssystemer for vurdering av intensivpasienter herunder Prognostiske skåringssystem Organsviktskår Ressursbrukskår

31 31 ANE 091 Intensivmedisin Kardiovaskulær komorbiditet ved kritisk sykdom Ha god kunnskap om betydningen av kardiovaskulær komorbiditet ved kritisk sykdom. Eksempler på kardiovaskulær komorbiditet: diastolisk dysfunksjon systolisk dysfunksjon medfødt hjertefeil status etter kirurgisk korrigert medfødt hjertefeil iskemisk hjertesykdom klaffefeil arytmier pulmonal hypertensjon hypertensjon arteriosklerose hovedpulsåresykdom ANE 092 Intensivmedisin Sirkulasjonssvikt Ha god kunnskap om og i samarbeid med andre spesialister beherske generell intensivbehandling ved sirkulasjonssvikt av ulike årsaker, herunder beherske intervensjon med: vasoaktiva inotropika antiarytmika elektrokonvertering ekstern pacing væske- og volumterapi Læringsmålet inkluderer kunnskap om undersøttende behandling ved sirkulasjonssvikt i forbindelse med cardiogent sjokk, forløp etter hjertestans, hypertensiv krise, taky- og bradyarytmier, iskemisk hjertesykdom, lungeembolisme, klaffefeil og kardiomyopati. ANE 093 Intensivmedisin Hemodynamisk monitorering (P) Ha god kunnskap om og beherske hemodynamisk monitorering med invasive og non-invasive metoder, herunder selvstendig kunne tolke målinger fra termodilusjonsteknikker. Viser til anbefalte prosedyrer: Hemodynamisk monitorering.

32 32 ANE 094 Intensivmedisin Mekanisk sirkulasjonsstøtte og ekstrakorporal membran oksygenering ANE 095 Intensivmedisin Thoraxkirurgi - monitorering og behandling Ha kunnskap om behandling med mekanisk sirkulasjonsstøtte og ekstrakorporal membran oksygenering. Ha kunnskap om monitorering og behandling av pasienter etter gjennomgått thoraxkirurgi. Eksempler på mekanisk sirkulasjonsstøtte er bruk av impella og aortaballongpumpe. Læringsmålet kan blant annet oppnås ved sykehus som utfører thoraxkirurgi. ANE 096 Intensivmedisin Luftveistilstander - akutte Ha god kunnskap om og beherske generell intensivbehandling ved akutte luftveistilstander i samarbeid med tilgrensende spesialiteter, herunder: akutt forverring av kronisk lungesvikt; obstruktiv og restriktiv øvre luftveisobstruksjon lungeødem pneumothorax akutt lungesviktsyndrom aspirasjon luftveisinfeksjoner Med akutt lungesviktsyndrom menes acute lung injury (ALI) og Acute respiratory distress syndrome (ARDS)

33 33 ANE 097 Intensivmedisin Respiratorbehandling (P) Ha gode kunnskaper om og selvstendig kunne gjennomføre respiratorbehandling, herunder: forberede og gjennomføre intubasjon i en intensivsetting velge respiratorinnstillinger på grunnlag av komorbiditet, aktuell situasjon og komplikasjonsrisiko fortløpende evaluere og endre respiratorbehandling på grunnlag av klinisk utvikling og prøvesvar planlegge og gjennomføre avvenning fra respirator forebygge mekanisk ventilasjonsskade og aspirasjon, samt gjenkjenne og behandle volu- og barotraumer håndtere inhalasjonsbehandling håndtere bruk av trachealkanyle Viser til anbefalte prosedyrer: Respiratorbehandling. ANE 098 Intensivmedisin Non-invasiv ventilasjonsstøtte Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere behandling med de ulike former for non-invasiv ventilasjonsstøtte. ANE 099 Intensivmedisin Bronkoskopi av intubert pasient - sekretmobilisering og mikrobiologisk diagnostikk Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre bronkoskopi av intubert pasient for sekretmobilisering og mikrobiologisk diagnostikk. ANE 100 Intensivmedisin Perkutan tracheostomi (P) Ha god kunnskap om teknikk og utstyr for percutan tracheostomi og kunne utføre slik behandling under supervisjon. Viser til anbefalte prosedyrer: Perkutan tracheostomi.

34 34 ANE 101 Intensivmedisin Nyresvikt - renal fysiologi og biokjemi - væske-, elektrolyttog syre/baseforstyrrelser ANE 102 Intensivmedisin Nyreerstattende behandling (P) Ha god kunnskap om renal fysiologi og biokjemi, inkludert væske-, elektrolytt- og syre/baseforstyrrelser som er vanlige i intensivsammenheng. Selvstendig kunne overvåke og iverksette tiltak ved sviktende nyrefunksjon, herunder: vurdere og monitorere nyrefunksjon på basis av kliniske og biokjemiske parametre identifisere og klassifisere begynnende og manifest nyresvikt i henhold til gjeldende internasjonalt anerkjente kriterier forebygge/redusere risiko for nyresvikt gjennom valg av medikamenter og væskebehandling Ha god kunnskap om ulike teknikker og relevante modi for nyreerstattende behandling. Selvstendig kunne stille indikasjon for, iverksette, gjennomføre og avvikle kontinuerlig behandling, herunder tilpasse medikamentdosering. Viser til anbefalte prosedyrer: Nyreerstattende behandling. ANE 103 Intensivmedisin Gastrointestinal funksjon Selvstendig kunne vurdere, monitorere og håndtere gastrointestinal funksjon hos intensivpasienten. Ha god kunnskap om og beherske intensivbehandling, herunder: akutt pancreatitt tarmperforasjon og peritonittilstand ileus gastrointestinale blødninger komplikasjoner ved abdominalkirurgi intraabdominal hypertensjon akutt abdomen hos immunsupprimerte

35 35 ANE 104 Intensivmedisin Leversvikt - kronisk og akutt Ha god kunnskap om kronisk og akutt leversvikt. Beherske diagnostikk, overvåkning og iverksette behandling i samarbeid med tilgrensende spesialiteter, herunder ha god kunnskap om: encefalopati koagulasjonsforstyrrelser ledsagende nyresvikt kriterier for overføring til transplantasjonssenter ANE 105 Intensivmedisin Nevrologiske og nevrokirurgiske tilstander - akutte ANE 106 Intensivmedisin Monitorering av cerebralt perfusjonstrykk, forhøyet intrakranielt trykk (P) ANE 107 Intensivmedisin Nevrokirurgi - monitorering og behandling Ha god kunnskap om og beherske intensivbehandling av akutte nevrologiske og nevrokirurgiske tilstander, herunder koma epilepsi/kramper cerebralt ødem traumatisk hjerneskade cerebrovaskulære blødninger tromboemboliske tilstander Ha kunnskap om og kjenne til monitorering av cerebralt perfusjonstrykk og tilstander med forhøyet intrakranielt trykk, herunder kunnskap om intrakraniell trykkmåling og ekstern ventrikkeldrenasje. Ha god kunnskap om monitorering og behandling av pasienter som har gjennomgått nevrokirurgi, herunder: monitorering av cerebralt perfusjonstrykk behandling av forstyrrelser i elektrolytt og osmoregulering vurdering av nevrologisk funksjon Viser til anbefalte prosedyrer: Behandling ved forhøyet intrakranielt trykk. Læringsmålet må ses i sammenheng med LM ANE-077 om Anestesi ved nevrokirurgi.

36 36 ANE 108 Intensivmedisin Nevromuskulære tilstander - akutte/subakutte Ha god kunnskap om håndtering av pasienter med akutte/subakutte nevromuskulære sykdommer. Beherske utredning og behandling av intensivrelaterte nevromuskulære tilstander, herunder Guillain Barré og intensivpasienter med polynevro- og myopati, i samarbeid med tilgrensende spesialiteter. ANE 109 Intensivmedisin Væske- elektrolytt- og syre/basebalansen Ha god kunnskap om relevant fysiologi innen forstyrrelser i væske- elektrolytt og syre/basebalansen, og beherske diagnostikk og behandling i samarbeid med tilgrensende spesialiteter av de vanligste tilstander, herunder: metabolsk- og respiratorisk acidose og alkalose kombinerte syre/base-forstyrrelser hyper og hyponatremi hyper- og hypokalemi magnesium-, kalsium- og fosfat-forstyrrelser ANE 110 Intensivmedisin Metabolske og endokrine forstyrrelser - kritisk sykdom og akutte tilstander Ha god kunnskap om og i samarbeid med tilgrensende spesialiteter beherske diagnostikk og behandling av metabolske og endokrine forstyrrelser ved kritisk sykdom og akutte tilstander, herunder: hypo- og hyperglykemi/diabetisk ketoacidose forstyrrelser i thyroideafunksjon forstyrrelser i binyrebarkfunksjon

37 37 ANE 111 Intensivmedisin Obstetriske pasienter - akutt syke Ha god kunnskap om relevant fysiologi, diagnostikk og behandling av akutt syke obstetriske pasienter. Selvstendig kunne håndtere behandling av de vanligst forekommende tilstander, i samarbeid med tilgrensende spesialiteter, herunder: pre-eklampsi HELLP-syndrom/DIC eklampsi postpartum blødning sepsis peripartumkardiomyopati/ hjertesvikt akutt fettlever i svangerskapet fostervannsemboli ANE 112 Intensivmedisin Barn - starte behandling (P) Ha god kunnskap om spesielle forhold knyttet til intensivbehandling av barn i ulike aldre. Selvstendig kunne starte opp behandling i samarbeid med tilgrensende spesialiteter, herunder kunne vurdere behov for overflytning til høyere behandlingsnivå. Viser til anbefalte prosedyrer: Intensivbehandling av barn under 10 år. ANE 113 Intensivmedisin Infeksjonstilstander (alvorlige) - etiologi, patofysiologi, diagnostikk og behandling Ha god kunnskap om etiologi, patofysiologi og retningslinjer for diagnostikk og medikamentell behandling, herunder valg av antibiotika og resistensutvikling. I samarbeid med tilgrensende spesialiteter beherske diagnostikk, monitorering og intensivmedisinsk behandling, herunder: systemiske inflammasjon sepsis alvorlige infeksjonstilstander Læringsmålet kan blant annet oppnås gjennom tjeneste ved intensivavsnitt på sykehus som har infeksjonsavdeling. LM må ses i sammenheng med LM ANE-020 om akuttbehandling ved alvorlig infeksjon.

38 38 ANE 114 Intensivmedisin Koagulasjonsforstyrrelser hos kritisk syke Ha god kunnskap om ervervede og medfødte faktorer som påvirker koagulasjon hos kritisk syke pasienter. Selvstendig kunne håndtere koagulasjonsforstyrrelser i samarbeid med tilgrensende spesialiteter. Eksempler på medfødte faktorer som påvirker koagulasjon hos kritisk syke pasienter: hemofili ervervet/medfødt trombosetendens malignitet infeksjon/inflammasjon organsvikt ernæringstilstand bruk av medikamenter ANE 115 Intensivmedisin Koagulasjonsforstyrrelser - akutte Ha god kunnskap om og kunne beherske behandlingen av akutte koagulasjonsforstyrrelser, herunder: disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC) transfusjonsreaksjoner blødningssjokk og multitransfusjoner hemolyse heparinindusert trombocytopeni ANE 116 Intensivmedisin Tromboseprofylakse Ha god kunnskap om ulike tiltak for tromboseprofylakse. Selvstendig kunne vurdere indikasjon/kontraindikasjon i lys av komorbiditet, risikofaktorer og aktuell situasjon.

Innhold. Del 1 Anestesisykepleierens funksjon og ansvar. Forord... 15. 1 Anestesisykepleierens kompetanse... 19

Innhold. Del 1 Anestesisykepleierens funksjon og ansvar. Forord... 15. 1 Anestesisykepleierens kompetanse... 19 Innhold Forord... 15 Noen av de vanligste forkortelsene som er brukt i boka... 16 Del 1 Anestesisykepleierens funksjon og ansvar 1 Anestesisykepleierens kompetanse... 19 Anestesisykepleiefagets mangfold...

Detaljer

KLINISK FARMAKOLOGI (KLF)

KLINISK FARMAKOLOGI (KLF) Temahefte KLINISK FARMAKOLOGI (KLF) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet

Detaljer

BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET

BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET I dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer for den enkelte spesialitet,

Detaljer

4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse

4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse 4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4A6212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:

Detaljer

Spesialistutdanning i anestesi med vekt på kursutdanningen

Spesialistutdanning i anestesi med vekt på kursutdanningen Spesialistutdanning i anestesi med vekt på kursutdanningen Annamaria Forsmark Lege ved Anestesi-og intensivavdeling,st. Olav Hospital Medlem Spesialitetstkomiteen i anestesiologi Medlem Utdanningsutvalget

Detaljer

4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse

4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse 4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4A621V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Følgende emner må være fullført og bestått: Første veiledet praksis, Medisinsk og naturvitenskapelig

Detaljer

4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse

4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse 4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4I7212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:

Detaljer

THORAXKIRURGI (THX) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)

THORAXKIRURGI (THX) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Temahefte THORAXKIRURGI () Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon

Detaljer

Samfunnsmedisin (SAM) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter

Samfunnsmedisin (SAM) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter Temahefte Samfunnsmedisin () Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter Helsedirektoratet Versjon 1.0 (26.04.19) S i d e 2 Innhold Innledning...

Detaljer

INFEKSJONSSYKDOMMER (INF)

INFEKSJONSSYKDOMMER (INF) Temahefte EKSJONSSYKDOMMER () Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet

Detaljer

Akuttmedisin for allmennleger

Akuttmedisin for allmennleger Akuttmedisin for allmennleger Etterutdanning allmennleger Mars 2018 v/ Kjersti Baksaas-Aasen Overlege Avd for anestesiologi og Avd for traumatologi, OUS Men først. Skaff hjelp ring en venn - 113 Sikre

Detaljer

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Hva er historien? Allerede på slutten av 1800 tallet startet sykepleiere å gi anestesi. Den gang var det kirurgen som hadde det medisinske

Detaljer

Utdanningsplan spesialitet Anestesiologi HUS Publisert juni 2019

Utdanningsplan spesialitet Anestesiologi HUS Publisert juni 2019 Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse

4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse 4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4O8212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Følgende emner må være fullørt og bestått: 4OP820V Første veiledet praksis, og 4O820V

Detaljer

Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten)

Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten) Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten) Det er ønske om at det så langt som mulig gjøres diagnostikk lokalt. Alle indremedisinere ved SI Tynset har

Detaljer

2) Regionale teknikker og infiltrasjon 3) PCA 4) Kombinasjonsbehandling. G: Respirasjonsfysiologi

2) Regionale teknikker og infiltrasjon 3) PCA 4) Kombinasjonsbehandling. G: Respirasjonsfysiologi Grunnkurs I, læringsmål ny kurspakke (innført 2009) A: Etter endt kurs skal utdanningskandidaten ha kjennskap til Anestesifaget med hensyn til: 1) Historie, de 4 søyler, NAF, spesialiteten, kursene, SSAI.

Detaljer

Den nye spesialistutdanningen Seminar for ledere av utdanningsutvalgene i psykiatri 8.nov 2017

Den nye spesialistutdanningen Seminar for ledere av utdanningsutvalgene i psykiatri 8.nov 2017 Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Den nye spesialistutdanningen Seminar for ledere av utdanningsutvalgene i psykiatri 8.nov 2017 Elisabeth Arntzen Prosjektleder for innføring

Detaljer

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie ALLTID TILSTEDE... EDISON ALLTID TILSTEDE... Brosjyren er utarbeidet av: Høgskolelektor Randi Grønseth, Videreutdanningen i barnesykepleie, Høgskolen i Oslo Avdelingssykepleier Nina Bøhle Cheetham, Nyfødtintensiv,

Detaljer

Standardpresentasjon av tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand»

Standardpresentasjon av tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand» Standardpresentasjon av tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand» Utarbeidet av sekretariatet september 2018 Presentasjonen inneholder Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakker Kort om

Detaljer

Utdanningsplan Helse Fonna - Anestesiologi

Utdanningsplan Helse Fonna - Anestesiologi Utdanningsplan Helse Fonna - Anestesiologi Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet

Detaljer

Nye norske guidelines for hjerte-lungeredning for voksne

Nye norske guidelines for hjerte-lungeredning for voksne Nye norske guidelines for hjerte-lungeredning for voksne Trond Nordseth Styreleder NRR, Overlege ph.d. / Førsteamanuensis St.Olavs Hospital HF / NTNU trond.nordseth@ntnu.no NRR er ikke bare en samling

Detaljer

Ny spesialistutdanning

Ny spesialistutdanning Ny spesialistutdanning LiS-1 i kommunene Stavanger 22.8.2018 Karin Straume, fagdirektør, Helsedirektoratet 25.10.16 Minimum 6 ½ år Ny spesialistutdanning Kommunens ansvar og oppgaver Spesialistforskriften

Detaljer

3 = Gastroenterologisk svikt 4 = Nevrologisk svikt. 7 = Metabolsk/intoksikasjon 8 = Hematologisk svikt. 8 = Hematologisk svikt 9 = Nyresvikt

3 = Gastroenterologisk svikt 4 = Nevrologisk svikt. 7 = Metabolsk/intoksikasjon 8 = Hematologisk svikt. 8 = Hematologisk svikt 9 = Nyresvikt Hjelpeark - registrering av NIRopphold MRS se mal for Pasient-ID: forklaringer Har pasienten ligget > 24 t i? 1 = Ja 2 = Nei Har pasienten fått mekanisk respirasjonsstøtte 1 = Ja 2 = Nei noen gang i løpet

Detaljer

KLINISK NEVROFYSIOLOGI (KNF)

KLINISK NEVROFYSIOLOGI (KNF) Temahefte KLINISK NEVROFYSIOLOGI (KNF) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet

Detaljer

ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE

ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE Eldrid Langesæter Overlege, Anestesiavdelingen Akuttklinikken OUS Rikshospitalet AGENDA Fysiologiske forandringer Anestesitilsyn Keisersnitt Regional anestesi Narkose Postoperativ

Detaljer

ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE

ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE Eldrid Langesæter Overlege, Anestesiavdelingen Akuttklinikken OUS Rikshospitalet AGENDA Fysiologiske forandringer Anestesitilsyn Keisersnitt Regional anestesi Narkose Postoperativ

Detaljer

Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for. Nyresykdommer

Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for. Nyresykdommer Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for Nyresykdommer 1. Beskrivelse av faget 1.1 Definisjon Grenspesialiteten nyresykdommer omfatter Forebygging, diagnostikk, behandling og kontroll av alle former for

Detaljer

Norsk standard for anestesi

Norsk standard for anestesi Norsk standard for anestesi 1. Innledning Norsk standard for anestesi ble utarbeidet første gang i 1991. Første revisjon ble gjort i 1994, deretter i 1998, 2005 og 2010. Revisjon gjøres av NAF og ALNSF

Detaljer

Intermediærpasienten krav til sykepleier på sengepost. Morten Syversen

Intermediærpasienten krav til sykepleier på sengepost. Morten Syversen Intermediærpasienten krav til sykepleier på sengepost Morten Syversen Barnesykepleier, Enhetsleder Barnemedisin post 2 OUS, Rikshospitalet Begrep Intermediær- mellomliggende, som ligger i midten; formidlende

Detaljer

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

HJERTESYKDOMMER (HJS) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)

HJERTESYKDOMMER (HJS) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Temahefte HJERTESYKDOMMER (HJS) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet

Detaljer

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

Ny modell for spesialistutdanning for leger

Ny modell for spesialistutdanning for leger Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Ny modell for spesialistutdanning for leger Digital læring i LIS-utdanningen Elisabeth Arntzen 09.11.16 www.lis-utdanning.info Tverregionalt

Detaljer

Innhold. Del 1 Innledning. Forord... 19. 1 Intensivsykepleierens målgruppe og arbeidssted... 23

Innhold. Del 1 Innledning. Forord... 19. 1 Intensivsykepleierens målgruppe og arbeidssted... 23 Innhold Forord... 19 Del 1 Innledning 1 Intensivsykepleierens målgruppe og arbeidssted... 23 Intensivsykepleierens målgruppe... 23 Den gamle intensivpasienten... 24 Intensivsykepleierens arbeidssted...

Detaljer

NORSK STANDARD FOR ANESTESI

NORSK STANDARD FOR ANESTESI Innledning NORSK STANDARD FOR ANESTESI Hensikten med denne standard er å sikre tilfredsstillende anestesiologisk praksis i Norge. Standard for anestesi i Norge er utformet som anbefalte retningslinjer

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

ENDOKRINOLOGI (END) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)

ENDOKRINOLOGI (END) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Temahefte ENDOKRINOLOGI (END) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet

Detaljer

FELLES KOMPETANSEMÅL (FKM) med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter

FELLES KOMPETANSEMÅL (FKM) med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter Temahefte FELLES KOMPETANSEMÅL (FKM) med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter Helsedirektoratet Versjon 1.0 (14.05.19) S i d e 2 Innhold INNLEDNING... 3 ENDRINGSLOGG...

Detaljer

Sepsis Akuttmedisinkurs for legevakt

Sepsis Akuttmedisinkurs for legevakt Sepsis Akuttmedisinkurs for legevakt 23. Nov. 2017 Hanne Winge Kvarenes Overlege Spes. inf.med / Rådgiver pasientsikkerhet NLSH Læringsmål Sepsis awareness : Et viktig spørsmål: Kan det være sepsis? Ny

Detaljer

Akuttbehandling med NIV

Akuttbehandling med NIV Akuttbehandling med NIV Akutt non-invasiv ventilasjonsstøtte (NIV) er en ekstern ventilasjonsstøtte med nese eller ansiktsmaske og kan gis via: 1. Kontinuerlig positivt luftveistrykk (CPAP) 2. Trykkstøtte

Detaljer

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN Heidi S. Brevik, Avdelingssjef Akuttmottak, Haukeland universitetssjukehus 19.03.13 Verktøy for vurdering og prioritering

Detaljer

Utdanningsplan Helse Fonna - Fordøyelsessykdommer

Utdanningsplan Helse Fonna - Fordøyelsessykdommer Utdanningsplan Helse Fonna - Fordøyelsessykdommer Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig

Detaljer

Noen betraktninger. Og tips

Noen betraktninger. Og tips Grunnlaget/bakgrunnen, hva sies konkret? - erfaring oppbygget gjennom mange år i tjenesten hvor redningsmannen hele tiden har fylt denne funksjonen - nasjonal standard for redningsmenn - norsk standard

Detaljer

Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 17. oktober 2017

Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 17. oktober 2017 Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 17. oktober 2017 Kardiologen som intensivmedisiner Rune Fanebust Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus Hva er intensivmedisin? «når det foreligger

Detaljer

4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse

4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse 4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4A621V Studiepoeng: 15 Semester Vår Språk Norsk Krav til forkunnskaper Første veiledet praksis, Andre veiledet praksis, Patofysiologi og mikrobiologi.

Detaljer

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014 FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.

Detaljer

AKUTT- OG MOTTAKSMEDISIN (AMM)

AKUTT- OG MOTTAKSMEDISIN (AMM) Temahefte AKUTT- OG MOTTAKSMEDISIN (AMM) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet

Detaljer

NYRESYKDOMMER (NYR) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)

NYRESYKDOMMER (NYR) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Temahefte NYRESYKDOMMER (NYR) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet

Detaljer

Spesialitet: Indremedisin 2 og 3 på Voss Publisert juni 2019

Spesialitet: Indremedisin 2 og 3 på Voss Publisert juni 2019 Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

Ny spesialitetsstruktur og innhold i utdanningen for legespesialister

Ny spesialitetsstruktur og innhold i utdanningen for legespesialister Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Ny spesialitetsstruktur og innhold i utdanningen for legespesialister Elisabeth Arntzen prosjektleder 18.10.16 www.lis-utdanning.info

Detaljer

NEVROKIRURGI (NKI) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)

NEVROKIRURGI (NKI) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Temahefte NEVROKIRURGI () Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon

Detaljer

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Utdanningsplan spesialitet Endokrinologi HUS Publisert juni 2019

Utdanningsplan spesialitet Endokrinologi HUS Publisert juni 2019 Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

Registrering av intensivopphold i MRS for NIR 2016 (Hvilke opphold skal registreres? se side 5)

Registrering av intensivopphold i MRS for NIR 2016 (Hvilke opphold skal registreres? se side 5) Registrering av intensivopphold i MRS for NIR 2016 (Hvilke opphold skal registreres? se side 5) Gå til denne adressen på en datamaskin tilkoplet helsenettet: https://mrs.nhn.no/ Velg Norsk intensivregister

Detaljer

Beslutningsprosesser for begrensning av behandling. Torbjørn Folstad Morten Magelssen Gunhild Holmaas

Beslutningsprosesser for begrensning av behandling. Torbjørn Folstad Morten Magelssen Gunhild Holmaas Beslutningsprosesser for begrensning av behandling Torbjørn Folstad Morten Magelssen Gunhild Holmaas KOLS Gold grad 4. Avslått hjemmeoksygen fordi hun røyker Hypertensjon, diabetes 2, adipositas, lettgradig

Detaljer

POSTOPERATIV KVALME OG OPPKAST

POSTOPERATIV KVALME OG OPPKAST POSTOPERATIV KVALME Hvordan kan anestesisykepleieren bidra til å forebygge postoperativ kvalme og oppkast? OG OPPKAST Harald Murstad Oktober 2008 Hvorfor bruker vi tid på dette? POKO er en preoperativ

Detaljer

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Norsk olje og gass plan for opplæring. Førstehjelp repetisjonskurs

Norsk olje og gass plan for opplæring. Førstehjelp repetisjonskurs Norsk olje og gass plan for opplæring Førstehjelp repetisjonskurs Versjon nr: 1 Dato: 12. februar 2016 Norsk olje og gass plan for opplæring Førstehjelp repetisjonskurs Side: 2 FORORD Denne plan for opplæring

Detaljer

Fagspesifikk innledning lungemedisin

Fagspesifikk innledning lungemedisin Prioriteringsveileder - Lungemedisin Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning lungemedisin Fagspesifikk innledning lungemedisin Tilstander i veiledertabellen I lungemedisinske

Detaljer

Lege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS

Lege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS Lege-rollen i TSB Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin 20.11.2016 RTS 1 Hva er en rolle? En rolle er et sett av aktiviteter og relasjoner som forventes av en

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE

AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE OBS egensikkerhet! Gå ikke spring! Se deg rundt! Pasientundersøkelse og pasienttiltak ABCDE Kritisk / Ikke kritisk? GI TILBAKEMELDING TIL TEAMET RING AMK? PRIMÆRUNDERSØKELSE

Detaljer

1. LEGEMIDLETS NAVN. Mannitol 150 mg/ml infusjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING. 1000 ml inneholder: Mannitol 150 g

1. LEGEMIDLETS NAVN. Mannitol 150 mg/ml infusjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING. 1000 ml inneholder: Mannitol 150 g PREPARATOMTALE 1 1. LEGEMIDLETS NAVN Mannitol 150 mg/ml infusjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1000 ml inneholder: Mannitol 150 g Osmolalitet: ca. 950 mosmol/kg vann ph:

Detaljer

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Brukerveileder LIS del 2 og 3. Lokale læringsaktiviteter «Innhold og oppsett til alle formål»

Brukerveileder LIS del 2 og 3. Lokale læringsaktiviteter «Innhold og oppsett til alle formål» BV-3 Brukerveileder LIS del 2 og 3 Lokale læringsaktiviteter «Innhold og oppsett til alle formål» Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon 1.0 (24.01.19) Innhold INNLEDNING... 2 HENSIKT...

Detaljer

Preeklampsi når skal vi forløse?

Preeklampsi når skal vi forløse? Preeklampsi når skal vi forløse? NGF årsmøte Bergen 22.10.15 Liv Ellingsen Fødeavdelingen OUS RH Figure 4 Integrated model of the complex pathophysiology of pre-eclampsia Chaiworapongsa, T. et al. (2014)

Detaljer

Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016

Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016 Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016 Kardiologen som intensivmedisiner Rune Fanebust Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus Hvordan var intensivenhetene opprinnelig? Kirurgi

Detaljer

Oppfølging i svangerskapet

Oppfølging i svangerskapet 10 oktober 2013 Antallet overvektige kvinner i fertil alder er nesten tredoblet siste 30 år 25 % er overvektig BMI > 27 Forekomst av BMI >30 hos gravide ca 10%, Heidi Overrein Seksjonsoverlege Fødeavdeling

Detaljer

GERIATRI (GER) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)

GERIATRI (GER) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Temahefte GERIATRI (GER) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon

Detaljer

Kurs i akuttmedisin Versjon 1.0 (sist oppdatert )

Kurs i akuttmedisin Versjon 1.0 (sist oppdatert ) Kurs i akuttmedisin Versjon 1.0 (sist oppdatert 08.05.18) 1 Læringsmål/emner Kurset i akuttmedisin spenner seg over mange felt. Nedenfor presenteres læringsmålene som kurset skal inkludere, fordelt under

Detaljer

Akutte medisinske og kirurgiske tjenester i Nord-Trøndelag. Anne Fresvig Overlege anestesi Seksjonsoverlege Akuttmottaket SL Torsdag 12.

Akutte medisinske og kirurgiske tjenester i Nord-Trøndelag. Anne Fresvig Overlege anestesi Seksjonsoverlege Akuttmottaket SL Torsdag 12. Akutte medisinske og kirurgiske tjenester i Nord-Trøndelag Anne Fresvig Overlege anestesi Seksjonsoverlege Akuttmottaket SL Torsdag 12. juni 2014 Akuttsykehusene med traumefunksjon må ha: Fast definert

Detaljer

Innhold. Del 1 Innledning. 1 Intensivsykepleierens målgruppe og arbeidssted... 29. 2 Intensivsykepleierens funksjon og ansvar...

Innhold. Del 1 Innledning. 1 Intensivsykepleierens målgruppe og arbeidssted... 29. 2 Intensivsykepleierens funksjon og ansvar... Innhold Del 1 Innledning 1 Intensivsykepleierens målgruppe og arbeidssted... 29 Intensivsykepleierens målgruppe... 29 Akutt og kritisk sykdom... 30 Akutt sykdom... 30 Kritisk sykdom... 30 Å vurdere alvorlighetsgraden

Detaljer

KARKIRURGI (KAK) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)

KARKIRURGI (KAK) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Temahefte KARKIRURGI (KAK) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon

Detaljer

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Strattera er indisert til behandling av Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) hos barn,

Detaljer

Utdanningsplan spesialitet Medisinsk biokjemi,hus Publisert juni 2019

Utdanningsplan spesialitet Medisinsk biokjemi,hus Publisert juni 2019 Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

FORDØYELSESSYKDOMMER (FOR)

FORDØYELSESSYKDOMMER (FOR) Temahefte FORDØYELSESSYKDOMMER (FOR) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet

Detaljer

Patient Blood Management (PBM)

Patient Blood Management (PBM) Patient Blood Management Bedre pasientbehandling med riktig bruk av blodprodukter og alternativer til transfusjon Norunn Ulvahaug Fagansvarlig bioingeniør Patient Blood Management (PBM) Definisjon: Evidensbasert

Detaljer

Hypotensjon. - Diagnos0sk 0lnærming 0l den hypotensive pasient. Lars Petter Bjørnsen. Skandinavisk Akuttmedisin 2012

Hypotensjon. - Diagnos0sk 0lnærming 0l den hypotensive pasient. Lars Petter Bjørnsen. Skandinavisk Akuttmedisin 2012 Hypotensjon - Diagnos0sk 0lnærming 0l den hypotensive pasient Lars Petter Bjørnsen Akuttmedisinsk fagavdeling, Klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital, Trondheim, Norge Skandinavisk Akuttmedisin

Detaljer

Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN

Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN 1 Innholdsfortegnelse Innledning.s. 3 Formålet med fagprøve.s. 3 Krav til fagprøve..s. 3 Opptakskrav.s. 4 Kvalifikasjon..s. 4 Krav for

Detaljer

Er det meningsfylt å ta i mot en potensielt alvorlig skadd pasient ved et sykehus uten døgnkontinuerlig kirurgi? Olav Røise

Er det meningsfylt å ta i mot en potensielt alvorlig skadd pasient ved et sykehus uten døgnkontinuerlig kirurgi? Olav Røise Er det meningsfylt å ta i mot en potensielt alvorlig skadd pasient ved et sykehus uten døgnkontinuerlig kirurgi? Olav Røise Bevegelsesdivisjonen -bevegelse er helse Hva jeg skal snakke om Hva er det en

Detaljer

Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer

Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Modell 3 (Avansert tilbud lokalisert i kommune): Senger med mer kompetanse og utstyr tilgjengelig (større kommuner/interkom.

Modell 3 (Avansert tilbud lokalisert i kommune): Senger med mer kompetanse og utstyr tilgjengelig (større kommuner/interkom. Vedlegg 1 til Tjenesteavtale nr 4 Modeller for tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold: Modell 1 (minimumsmodell): Senger med nødvendig kompetanse og utstyr tilgjengelig Modell 2 (tilpasset modell): Mellom

Detaljer

Individuell utdanningsplan. Fødselshjelp og kvinnesykdommer

Individuell utdanningsplan. Fødselshjelp og kvinnesykdommer Individuell utdanningsplan. Fødselshjelp og kvinnesykdommer Avdeling: Navn: For kalenderåret 1. Bakgrunn/ tjeneste Eksamensår: Tjeneste pr 01.01.20XX Assistentlege Gyn Obst gr. 1 Måneder Assistentlege

Detaljer

Utdanningsplan for Hudavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus, Helse Stavanger i Helse Vest, 2019

Utdanningsplan for Hudavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus, Helse Stavanger i Helse Vest, 2019 Utdanningsplan for Hudavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus, Helse Stavanger i Helse Vest, 2019 Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige

Detaljer

Diagnostisk senter Stavanger Universitetssjukehus

Diagnostisk senter Stavanger Universitetssjukehus Diagnostisk senter Stavanger Universitetssjukehus Olav Lutro Overlege Stockholm 16.11.18 Bakgrunn 01.10.15 Diagnostisk pakkeforløp «Personer med kreftsykdom som debuterer med uspesifikke symptomer opplever

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner høsten 2013

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner høsten 2013 Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner høsten 2013 Hensikten med prevalensundersøkelsene er på en enkel måte å få en oversikt over

Detaljer

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer

Detaljer

Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Klinikk for psykisk helse

Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Klinikk for psykisk helse Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Temabank Smittevern Kirurgisk klinikk Medisinsk klinikk Klinikk for psykisk helse Medisinsk service klinikk Adm. og ledelse

Detaljer

Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål. Diagnostikk og monitorering

Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål. Diagnostikk og monitorering Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål Diagnostikk og monitorering Disposisjon: Monitorering: Hva ønsker vi å bedømme? Venstre ventrikkel fylningstrykk Venstre atrium trykk (PCWP) Pulmonale trykk

Detaljer

Dekanmøtet, Sola 3. juni 2013

Dekanmøtet, Sola 3. juni 2013 Dekanmøtet, Sola 3. juni 2013 Helsedirektoratets gjennomgang Prosjekt spesialitetsstruktur og innhold leger Roller og ansvar Hans Petter Aarseth Programdirektør Helsedirektoratet Bakgrunn og rammebetingelser

Detaljer

Utdanningsplan for Klinisk Nevrofysiologi i Nordlandssykehuset

Utdanningsplan for Klinisk Nevrofysiologi i Nordlandssykehuset Utdanningsplan for Klinisk Nevrofysiologi i Nordlandssykehuset Innledning Nordlandssykehuset HF er Nord-Norges nest største helseforetak med tjenestetilbud som et tradisjonelt sentralsykehus og har både

Detaljer

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus Aortaaneurismer og aortaskader Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus En tikkende bombe Den første vellykkede operasjonen for rumpert

Detaljer

Har vi de samme målene?

Har vi de samme målene? Har vi de samme målene? Arendalsuken 18.aug 2015 Adm dir Jan Roger Olsen Fagdir Per Engstrand 18.Aug 2015 2 Målet er at hver pasient på hele Agder skal ha et kvalitetsmessig likt og godt tilbud. 3 SSHF

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Bør bare brukes på gynekologiske- eller fødeavdelinger med nødvendig utrustning. Minprostin skal

Bør bare brukes på gynekologiske- eller fødeavdelinger med nødvendig utrustning. Minprostin skal 1. LEGEMIDLETS NAVN Minprostin 0,5 mg / 2,5 ml endocervikalgel 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Dinoproston (prostaglandin E2) 0,2 mg/ml For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1.

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Kvalitetssikre gjennomføring og kliniske observasjon av pasient som blir behandlet med perifere nerveblokader

Detaljer

Utfordringer i møte med den komplekse pasienten i nyfødtperioden. Koordinator/sykepleier Torill Braa Nyfødt intensiv

Utfordringer i møte med den komplekse pasienten i nyfødtperioden. Koordinator/sykepleier Torill Braa Nyfødt intensiv Utfordringer i møte med den komplekse pasienten i nyfødtperioden. Koordinator/sykepleier Torill Braa Nyfødt intensiv Nyfødt intensiv: Akutt Intensiv Overvåkning NAST Ansvarlig for initial behandling og

Detaljer

Martin Hauge Ole Bjørn Kittang Olav Søvik Marte Ween-Velken Nils-Christian Ween-Velken. Kristiansand, 2012

Martin Hauge Ole Bjørn Kittang Olav Søvik Marte Ween-Velken Nils-Christian Ween-Velken. Kristiansand, 2012 Martin Hauge Ole Bjørn Kittang Olav Søvik Marte Ween-Velken Nils-Christian Ween-Velken Kristiansand, 2012 Bakgrunn Systematisk simulatortrening på ulike felt: Traume Hjertestans Akutt pediatri m.m. Hva

Detaljer