HJERTESYKDOMMER (HJS) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HJERTESYKDOMMER (HJS) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)"

Transkript

1 Temahefte HJERTESYKDOMMER (HJS) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon 1.0 ( ) Innhold INNLEDNING... 2 KLINISKE LÆRINGSMÅL HJERTESYKDOMMER (HJS)... 4 PROSEDYRELISTE KURS VEDLEGG 1: STRUKTUR I KOMPETANSEPORTALEN/DOSSIER

2 2 Innledning Dette dokumentet gir oversikt over de kliniske læringsmålene for spesialiteten «Hjertesykdommer (HJS)». Hensikt: Målgruppe: Bidra til at leger som skal gjennomføre spesialistutdanning innen «Hjertesykdommer (HJS)» har oversikt og kunnskap om: Innholdet i læringsmålene for spesialiteten, inkl utdypende tekst Hvilke nasjonale kurs som skal gjennomføres i løpet av utdanningen Hvilke prosedyrer som skal gjennomføres nasjonalt for alle LIS Leger i spesialisering (LIS), supervisør, veileder og leder innen fagområdet I tillegg til nasjonalt anbefalte kurs og prosedyrer, vil det kunne være lokale læringsaktiviteter innenfor klinisk praksis, internundervisning, lokale kurs, gruppeveiledning, veiledning, simulering, ferdighetstrening mv som LIS også må utføre før læringsmålet kan godkjennes. Felles for alle spesialiteter er at LIS også må få godkjent læringsmål innen områder som: Etikk, forskningsforståelse, kommunikasjon, kunnskapshåndtering, kvalitet og pasientsikkerhet, lovverk, pasientog pårørende opplæring, samhandling, systemforståelse, organisasjonsutvikling og ledelse. Disse læringsmålene kalles felles kompetansemål (FKM). Se temahefte: «Felles kompetansemål (FKM)» I spesialistforskriftens 2 fremgår det at: «Spesialistutdanningen for leger omfatter praktisk tjeneste, teoretisk undervisning og andre læringsaktiviteter i minst seks og et halvt år etter tildelt autorisasjon eller lisens. Utdanningens første del består av klinisk praksis i tolv måneder i spesialisthelsetjenesten og deretter seks måneder i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Utdanningens andre del omfatter læringsaktiviteter som skal gi felles kunnskap for noen av spesialitetene. Utdanningens tredje del omfatter spesialitetsspesifikke læringsaktiviteter for hver enkelt spesialitet, enten direkte etter første del eller etter andre del». LIS som utdanner seg i spesialiteter som inneholder del 2 innen kirurgi eller indremedisin, må ikke ha oppnådd alle læringsmål i del 2 før de kan begynne med læringsmål i del 3. Læringsmål for del 2 og del 3 tas i en hensiktsmessig og forsvarlig rekkefølge. For mer informasjon vises det til «Felles nettsted for spesialisthelsetjenesten» Hjertesykdommer (HJS) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

3 3 Kompetansenivå Tabellen viser hvilke formuleringer som er brukt for å beskrive de ulike kompetansenivåene. Kompetansenivå Kunnskap Ferdigheter Laveste kompetansenivå Ha kjennskap til Kjenne til Ha kjennskap til Kjenne til Mellomste kompetansenivå Ha kunnskap om Under supervisjon kunne utføre/anvende/håndtere osv Høyeste kompetansenivå Ha god kunnskap om Beherske Selvstendig kunne utføre/anvende/håndtere osv Merk spesielt: For å beskrive høyeste ferdighetsnivå er både verbet «beherske» og formuleringen «selvstendig kunne» benyttet. (Kilde: Helsedirektoratet) Definisjoner Læringsmål: Med læringsmål menes hva en legespesialist skal forstå, kunne eller være i stand til å utføre (spesialistforskriften 2). Læringsmålene definerer samlet basiskompetanse for spesialiteten, og er forskriftfestet. Utdypende tekst: Utdypende tekst er inkludert fra Helsedirektoratet for læringsmål der det kan være behov for en nærmere presisering eller eksemplifisering av læringsmålets innhold. Læringsaktivitet: En læringsaktivitet er en definert avgrenset aktivitet (teoretisk eller praktisk) med et intendert læringsutbytte. En læringsaktivitet sier hva LIS skal gjøre i praksis, omfang/arbeidsmengde, type kurs etc. Hjertesykdommer (HJS) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

4 Kliniske læringsmål Hjertesykdommer (HJS) HJS 001 Koronarsykdom CT koronar angiografi (P) Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne beskrive CT koronar angiografi ved koronarsykdom. HJS 002 Koronarsykdom Belastnings-EKG (P) Selvstendig kunne utføre belastnings-ekg. HJS 003 Koronarsykdom Bildebaserte stresstester (P) Ha kunnskap om en eller flere bildebaserte stresstester, herunder ekkokardiografi, MR og nukleærmedisinske tester. Under supervisjon kunne assistere ved gjennomføring av slike tester. HJS 004 Koronarsykdom Ekkokardiografisk vurdering Beherske ekkokardiografisk vurdering av regional dysfunksjon og komplikasjoner ved koronarsykdom. HJS 005 Koronarsykdom Koronar angiografi (P) Ha god kunnskap om og ha deltatt i bruk av koronar angiografi ved utredning av iskemisk hjertesykdom ved ulike presentasjonsformer. HJS 006 Koronarsykdom STEMI Selvstendig kunne utføre diagnostikk ved STEMI og ta stilling til valg av primærbehandling som trombolyse og/eller PCI. Selvstendig kunne ta ansvar for videre oppfølging, diagnostikk og behandling av komplikasjoner som følge av infarktet eller behandlingen. 4

5 5 HJS 007 Koronarsykdom Supplerende invasive metoder Ha kunnskap om bruk av supplerende invasive metoder som IVUS, FFR, IFR og OCT. HJS 008 Koronarsykdom Medikamentell behandling og klinisk oppfølging Beherske medikamentell behandling og klinisk oppfølging ved koronarsykdom. Forklaring av forkortelsene i læringsmålet er: IVUS; intravaskulær ultralyd (intravascular ultrasound) FFR; fraksjonert blodstrømsreserve (fractional flow reserve) IFR; (instantaneous wave-free ratio) OCT; optisk koherens tomografi (optical coherence tomography) HJS 009 Koronarsykdom Revaskularisering med PCI og kirurgi - retningslinjene for terapivalg og oppfølging (P) HJS 010 Koronarsykdom Hjertemøter med thoraxkirurg og invasiv kardiolog (per- og postoperativt forløp) (P) Ha god kunnskap om revaskularisering med PCI og kirurgi, og kjenne retningslinjene for terapivalg og oppfølging etter slik behandling. Selvstendig kunne legge frem pasienter på hjertemøter med thoraxkirurg og invasiv kardiolog. Kjenne det per- og postoperative forløpet etter hjerteoperasjoner. HJS 011 Hjerterytmeforstyrrelser Tolke 12-kanals- og langtids EKG for arytmidiagnostikk (P) Selvstendig kunne tolke 12-kanals- og langtids EKG for arytmidiagnostikk, og legge plan for videre utredning og behandling av arytmier. HJS 012 Hjerterytmeforstyrrelser Synkoper Beherske diagnostikk, utredning og behandling av synkoper. Hjertesykdommer (HJS) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

6 6 HJS 013 Hjerterytmeforstyrrelser Atrieflimmer - frekvensregulering, rytmeregulering og antikoagulasjon (P) Selvstendig kunne utrede og behandle pasienter med atrieflimmer med frekvensregulering, rytmeregulering inkludert elektrokonvertering og antikoagulasjon. HJS 014 Hjerterytmeforstyrrelser Takyarytmier - elektrofysiologisk utredning og kateterablasjon (P) Ha god kunnskap om supraventrikulære og ventrikulære takyarytmier. Kjenne indikasjonene for elektrofysiologisk utredning og kateterablasjon. HJS 015 Hjerterytmeforstyrrelser Kronotrop medisinering akutt - ekstern pacing - pacemakerbehandling (P) Selvstendig kunne bruke kronotrop medisinering akutt og benytte ekstern pacing ved ekstrem bradykardi. Kjenne indikasjonene for pacemakerbehandling og selvstendig kunne vurdere hastegrad for slik behandling. HJS 016 Hjerterytmeforstyrrelser ICD - enkel programmering av pacemaker, CRT og ICD (P) Ha god kunnskap om indikasjoner for ICD. Selvstendig kunne avlese minnet og utføre enkel programmering av pacemaker, CRT og ICD, inklusive nødprogrammering. ICD Implantable Cardioverter Defibrillator CRT-P/D Cardiac Resynchronization Therapy HJS 017 Hjerterytmeforstyrrelser Risikofaktorer for plutselig hjertedød Ha god kunnskap om risikofaktorer for plutselig hjertedød ut fra anamnese og EKG, og relatert til medikamentbruk og strukturell hjertesykdom. Selvstendig kunne ta stilling til videre henvisning. HJS 018 Hjerterytmeforstyrrelser Hjertestansoverlevere (P) Under supervisjon kunne utrede, behandle og følge opp hjertestansoverlevere, inklusiv behandling i akuttfasen etter vellykket resuscitering. Hjertesykdommer (HJS) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

7 7 HJS 019 Klaffefeil og endokarditt Klaffelidelser - ekkokardiografi (P) HJS 020 Klaffefeil og endokarditt Klaffesykdommer - forløp, prognose og behandling HJS 021 Klaffefeil og endokarditt Klaffesykdommer - kirurgisk og kateterbasert behandling (P) HJS 022 Klaffefeil og endokarditt Akutt alvorlig hjerteklaffsykdom eller akutt forverrelse Selvstendig kunne diagnostisere og kontrollere klaffelidelser ved ekkokardiografi, herunder transtorakale og transøsofageale undersøkelser, og velge adekvate supplerende undersøkelser. Ha god kunnskap om det naturlige forløpet og prognosen ved klaffesykdommer, og selvstendig kunne vurdere optimalt tidspunkt for behandling. Ha god kunnskap om indikasjoner for kirurgisk og kateterbasert behandling av klaffesykdommer, inngrepets art, risiko og postoperativt forløp herunder rehabilitering og oppfølging. Selvstendig kunne behandle pasienter med akutt alvorlig hjerteklaffsykdom eller akutt forverrelse av slik sykdom. HJS 023 Klaffefeil og endokarditt Høyresidig hjertekateterisering (P) HJS 024 Klaffefeil og endokarditt Hjertemøte med kirurg - klaffelidelser Under supervisjon kunne utføre høyresidig hjertekateterisering med måling av hjerteminuttvolum og trykkregistrering hos pasienter med klaffesykdom. Selvstendig kunne presentere pasienter med forskjellige klaffelidelser på hjertemøte med kirurg til stede. HJS 025 Klaffefeil og endokarditt Tverrfaglige møter med endokarditt-team Selvstendig kunne bidra i tverrfaglige møter med infeksjonsmedisiner og kirurg for å diskutere endokardittpasienter (endokarditt-team). Hjertesykdommer (HJS) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

8 8 HJS 026 Klaffefeil og endokarditt Ekkokardiografisk oppfølging - Postoperativ fase og senere kontroll Beherske klinisk og ekkokardiografisk oppfølging av pasienter i postoperativ fase og senere kontroll. HJS 027 Kardiomyopatier / Myokarditt / Perikardsykdommer Diagnostikk, medikamentell behandling og andre behandlingsalternativer Ha god kunnskap om diagnostikk, medikamentell behandling og andre behandlingsalternativer, herunder indikasjon for ICD, septumablasjon og kirurgi ved hypertrofisk kardiomyopati. ICD Implantable Cardioverter Defibrillator HJS 028 Kardiomyopatier / Myokarditt / Perikardsykdommer CRT-P/D, sirkulasjonsstøtte og transplantasjonsutredning Ha god kunnskap om diagnostikk, medikamentell behandling og indikasjoner for CRT-P/D, sirkulasjonsstøtte og transplantasjonsutredning ved dilatert kardiomyopati. CRT-P/D Cardiac Resynchronization Therapy Pacemaker/Defibrillator HJS 029 Kardiomyopatier / Myokarditt / Perikardsykdommer Myokarditt Ha god kunnskap om klinisk forløp, diagnostikk og behandling hos pasienter med myokarditt. HJS 030 Kardiomyopatier / Myokarditt / Perikardsykdommer Kronisk perikarditt Ha god kunnskap om utredning og behandlingsalternativer ved kronisk perikarditt. HJS 031 Kardiomyopatier / Myokarditt / Perikardsykdommer Perikardvæske - ekkokardiografisk vurdering (P) Beherske ekkokardiografisk vurdering av pasienter med perikardvæske, inkludert vurdering av tamponadetegn og behov for akutt intervensjon. HJS 032 Hjertesvikt Optimalisere behandling - medkamentell behandling, biventrikulær pacemaker og ICD Selvstendig kunne optimalisere behandling av pasienter som er innlagt med hjertesvikt, inkludert medikamentell behandling og vurdering av indikasjon for biventrikulær pacemaker og ICD. ICD Implantable Cardioverter Defibrillator Hjertesykdommer (HJS) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

9 9 HJS 033 Hjertesvikt Poliklinisk oppfølgning Selvstendig kunne utføre poliklinisk oppfølgning av hjertesviktpasienter. HJS 034 Hjertesvikt Ekkokardiografisk kartlegging - hemodynamisk evaluering Selvstendig kunne utføre ekkokardiografisk kartlegging av bakenforliggende årsaker til hjertesvikt, og utføre hemodynamisk evaluering av pasienten. HJS 035 Hjertesvikt Invasiv hemodynamisk utredning og monitorering HJS 036 Hjertesvikt Ergospirometri - 6 minutters gangtest (P) Under supervisjon kunne utføre invasiv hemodynamisk utredning og monitorering hos pasienter med hjertesvikt. Ha kjennskap til indikasjoner, gjennomføring og fortolkning av resultat av ergospirometri med måling av gassutveksling. Selvstendig kunne utføre 6-minutters gangtest. HJS 037 Hjertesvikt Alvorlig hjertesvikt - utrede og behandle Selvstendig kunne utrede og behandle pasienter med alvorlig hjertesvikt, herunder avgjøre om pasienten har behov for hemodynamisk støttebehandling og revaskularisering. HJS 038 Forebygging / Rehabilitering Opptrening og rehabilitering - pasientinformasjon ved koronarsykdom og hjertesvikt Selvstendig kunne informere pasienter om gjennomføringen av opptrening og rehabilitering ved koronarsykdom og hjertesvikt. HJS 039 Forebygging / Rehabilitering Primær- og sekundærprofylakse - risikopasienter. Selvstendig kunne utføre primær- og sekundærprofylaktisk vurdering og behandling av risikopasienter. Hjertesykdommer (HJS) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

10 10 HJS 040 Forebygging / Rehabilitering Diabetisk hjertesykdom, hypertensiv hjertesykdom og/eller hyperlipidemi Selvstendig kunne utføre utredning og behandling av pasienter med diabetisk hjertesykdom, hypertensiv hjertesykdom og/eller hyperlipidemi. HJS 041 Medfødt hjertesykdom Medfødt hjertefeil - vurdere og evt viderehenvise voksne Selvstendig kunne vurdere og eventuelt viderehenvise voksne pasienter med medfødte hjertefeil, inkludert pasienter som tidligere har vært korrigert helt eller delvis. HJS 042 Medfødt hjertesykdom Medfødt hjertefeil - diagnostisere i voksen alder - ASD, PFO, VSD, HJS 043 Medfødt hjertesykdom Medfødte hjertefeil - kjenne til ved symptomdebut i voksen alder HJS 044 Medfødt hjertesykdom Medfødte hjertefeil - inkludert følgetilstander etter kirurgisk behandling (P) Selvstendig kunne diagnostisere vanligste medfødte hjertefeil der disse debuterer med symptomer i voksen alder, herunder ASD, PFO, VSD, klaffefeil og koarktasjon av aorta. Kjenne til øvrige medfødte hjertefeil med symptomdebut i voksen alder, herunder Ebsteins anomali, aortabueanomalier, anomal avgang av koronararterier, kongenitt korrigert transposisjon og partielt anomalt munnende lungevener. Kjenne til andre medfødte hjertefeil, inkludert følgetilstander etter kirurgisk behandling, herunder persisterende ductus arteriosus, Fallot tetrade, transposisjon av store arterier og andre truncusanomalier, Fontan sirkulasjon/ettkammerhjerte. ASD Atrial Septal Defect PFO Patent Foramen Ovale VSD Ventricular Septal Defect HJS 045 Medfødt hjertesykdom Marfan, Turner og Loeys-Dietz syndrom Kjenne til kardivaskulære manifestasjoner av Marfan, Turner og Loeys-Dietz syndrom. Hjertesykdommer (HJS) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

11 11 HJS 046 Gravide med hjertesykdom HJS 047 Gravide med hjertesykdom Medfødt hjertesykdom - svangerskap Risiko for hjertesykdom hos barn av foreldre med hjertefeil Selvstendig kunne veilede og vurdere videre henvisning ved planlegging og gjennomføring av svangerskap hos kvinner med medfødt hjertesykdom, herunder: klaffesykdommer inkludert klaffeproteser hypertensjon Marfan syndrom arytmier kardiomyopati koronarsykdom Ha kunnskap om risiko for hjertesykdom hos barn av foreldre med hjertefeil. HJS 048 Gravide med hjertesykdom Kardiovaskulære medikamenter ved svangerskap/fødsel/amming Ha kunnskap om hvilke kardiovaskulære medikamenter som kan brukes ved svangerskap/fødsel/amming. HJS 049 Tumores i hjertet Primære tumores i hjertet, metastaser til hjertet og andre kardiale oppfylninger Ha kunnskap om patologi og kliniske manifestasjoner ved primære tumores i hjertet, ved metastaser til hjertet og ved andre kardiale oppfylninger, inkludert tromber og vegetasjoner. HJS 050 Tumores i hjertet Ulike symptomer og tegn Ha kunnskap om ulike symptomer og tegn ved tumores, herunder påvirkning av hjertefunksjonen, embolier, obstruksjon av blodstrømmen, involvering av perikard ved konstriksjon og tamponade. Hjertesykdommer (HJS) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

12 12 HJS 051 Tumores i hjertet Adekvate diagnostiske metoder og behandlingsopplegg Ha kunnskap om adekvate diagnostiske metoder og behandlingsopplegg ved tumores i hjertet. HJS 052 Lungeemboli og pulmonal hypertensjon Pulmonal arteriell hypertensjon Ha kunnskap om diagnostiske kriterier, kliniske manifestasjoner, utredning, behandling og vurdering av prognostiske markører for pulmonal arteriell hypertensjon. HJS 053 Lungeemboli og pulmonal hypertensjon Lungeemboli Selvstendig kunne utrede, diagnostisere og behandle pasienter med lungeemboli, herunder selvstendig vurdere hemodynamisk betydning av lungeemboli. HJS 054 Aortasykdommer Diagnostiske metoder Ha kunnskap om ulike diagnostiske metoder ved aortasykdom, herunder CT, MR og ekkokardiografi. HJS 055 Aortasykdommer Behandling Ha kunnskap om behandlingen av aortasykdommer, herunder aorta disseksjon, aorta aneurisme og ulcus. HJS 056 Aortasykdommer Aortadisseksjon - akuttfase og postoperativt HJS 057 Aortasykdommer Aortadisseksjon - ekkokardiografi Selvstendig kunne følge opp pasient(er) med aortadisseksjon i akuttfasen og postoperativt, inklusive samarbeid med kirurg. Selvstendig kunne utføre ekkokardiografisk undersøkelse av pasienter med mistenkt aortadisseksjon. Hjertesykdommer (HJS) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

13 13 HJS 058 Genetikk ved hjertesykdom Betydningen av genetikk ved hjertesykdommer Kjenne til betydningen av genetikk ved hjertesykdommer, herunder kardiomyopati, aortopati, arytmi, trisomi og lipidsykdom. Kjenne indikasjon for genetisk utredning og veiledning. Hjertesykdommer (HJS) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

14 Prosedyreliste Antall repetisjoner angitt under den enkelte prosedyre er minimum antall en lege skal gjennomføre før læringsmålet kan vurderes som godkjent. Det forutsettes at læringen gjennomføres under supervisjon/veiledning og at LIS får tilbakemelding gjennom «underveis samtaler» med veileder. LIS selv registrerer antall repetisjoner han/hun utfører i kompetanseportalen/dossier. Antall signeringer som skal gis for de ulike læringsaktivitetene/prosedyrer avtales med den enkelte LIS. Dokumentasjon av alle læringsaktiviteter vil fremgå av den enkelte LIS sin utdanningsplan i kompetanseportalen/dossier. Tabell under gir oversikt over prosedyrer som skal gjennomføres nasjonalt for alle LIS i spesialiteten «Hjertesykdommer (HJS)»: LM ID Prosedyre formulert som læringsaktivitet 002 Selvstendig utføre arbeids-ekg - minimum Selvstendig utføre arbeids-ekg ved mistanke om koronarsykdom - minimum Selvstendig utføre belastningstester med måling av O2-opptak (ergospirometri) - minimum Selvstendig utføre 6-min gangtest på minimum 5 pasienter 011 Selvstendig utføre langtids EKG - minimum Selvstendig utføre transtorakale ekkokardiografi - minimum Selvstendig utføre transtorakale ekkokardiografi ved sykehus med hjertekirurgi - minimum Selvstendig utføre transøsofageal ekkokardiografi - minimum Selvstendig utføre transøsofageal ekkokardiografi ved sykehus med hjertekirurgi - minimum Assistere ved ekkokardiografiske undersøkelser av barn - minimum Assistere ved koronar CT angiografi - minimum Assistere ved bildediagnostiske stresstester (ekkokardiografisk, MR, nukleærmedisinsk eller tilsvarende) - minimum Selvstendig utføre pacemaker kontroll og programmering - minimum Selvstendig utføre enkel programmering av ICD og CRT - minimum Selvstendig utføre elektrokonvertering - minimum Deltatt som observatør/assistent ved ACB-operasjoner - minimum Deltatt som observatør/assistent ved åpne klaffeoperasjoner - minimum Som assistent fulgt pasienter postoperativt (intensiv og sengepost) - minimum Deltatt som observatør/assistent ved kateterbasert klaffebehandling - minimum Deltatt som assistent i vurderingen av hjertestansoverlevere - minimum Assistere ved høyresidig hjertekateterisering inkludert Swan-Ganz kateterisering - minimum Selvstendig utføre tolking av koronar angiografi - minimum Assistere ved koronar angiografi og PCI - minimum Assistere ved innleggelse av transvenøs elektrode intrakardialt - minimum Assistere ved elektrofysiologisk undersøkelse - minimum Assistere ved pericadiocentese - minimum 5 14

15 15 Kurs Tabell under gir oversikt over nasjonale kurs som alle innenfor spesialiteten «Hjertesykdommer (HJS)» skal gjennomføre i løpet av sin utdanningstid: A B C D Anbefalte kurs Ekkokardiografi II Arytmibehandling Medfødte hjertefeil Koronar hjertesykdom og hjertesvikt Kursene er koblet til aktuelle læringsmål i kompetanseportalen/dossier. Oversikt over nasjonale kurs den enkelte LIS kan melde seg på fremgår av nettsiden: NB! I kompetanseportalen/dossier vil kursets navn vises som læringsaktivitet under ett eller flere læringsmål. LIS registrerer at kurset er gjennomført (egenregistrering) og laster opp mottatt kursbevis (URL) i kompetanseportalen/dossier. Når kursbeviset er lastet opp, vil læringsaktiviteten for gjennomført kurs automatisk kvitteres ut alle steder kurset er oppført med samme navn i kompetanseportalen/dossier. Hjertesykdommer (HJS) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

16 16 Vedlegg 1: Struktur i Kompetanseportalen/Dossier «Hjertesykdommer (HJS)» har totalt 58 læringsmål fordelt på 12 ulike tema/områder i Kompetanseportalen/Dossier: TEMA/OMRÅDE (Nivå 1 i Dossier) Koronarsykdom 0/10 Hjerterytme-forstyrrelser 0/8 Klaffefeil og endokarditt 0/8 Kardiomyopatier / Myokarditt / 0/5 Perikardsykdommer Hjertesvikt 0/6 Forebygging / Rehabilitering 0/3 Medfødt hjertesykdom 0/5 Gravide med hjertesykdom 0/3 Tumores i hjertet 0/3 Lungeemboli og pulmonal 0/2 hypertensjon Aortasykdommer 0/4 Genetikk ved hjertesykdom 0/1 Tabell under viser nivå 1-2 i kompetanseportalen: Læringsmål som inneholder en/flere prosedyrer er markert med en (P) TEMA/OMRÅDE (Nivå 1 i Dossier) ID KORT TEKST (Nivå 2 i Dossier) Koronarsykdom 0/10 HJS 001 CT koronar angiografi (P) Hjerterytme-forstyrrelser HJS 002 Belastnings-EKG (P) HJS 003 Bildebaserte stresstester (P) HJS 004 Ekkokardiografisk vurdering HJS 005 Koronar angiografi (P) HJS 006 STEMI HJS 007 Supplerende invasive metoder HJS 008 Medikamentell behandling og klinisk oppfølging HJS 009 Revaskularisering med PCI og kirurgi - retningslinjene for terapivalg og oppfølging (P) HJS 010 Hjertemøter med thoraxkirurg og invasiv kardiolog (per- og postoperativt forløp) (P) 0/8 HJS 011 Tolke 12-kanals- og langtids EKG for arytmidiagnostikk (P) HJS 012 Synkoper HJS 013 Atrieflimmer -frekvensregulering, rytmeregulering og antikoagulasjon (P) HJS 014 Takyarytmier - elektrofysiologisk utredning og kateterablasjon (P) HJS 015 Kronotrop medisinering akutt - ekstern pacing - pacemakerbehandling (P) Hjertesykdommer (HJS) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

17 17 TEMA/OMRÅDE (Nivå 1 i Dossier) ID KORT TEKST (Nivå 2 i Dossier) HJS 016 ICD - enkel programmering av pacemaker, CRT og ICD (P) HJS 017 Risikofaktorer for plutselig hjertedød HJS 018 Hjertestansoverlevere (P) Klaffefeil og endokarditt 0/8 HJS 019 Klaffelidelser - ekkokardiografi (P) Kardiomyopatier / Myokarditt / Perikardsykdommer HJS 020 Klaffesykdommer - forløp, prognose og behandling HJS 021 Klaffesykdommer - kirurgisk og kateterbasert behandling (P) HJS 022 Akutt alvorlig hjerteklaffsykdom eller akutt forverrelse HJS 023 Høyresidig hjertekateterisering (P) HJS 024 Hjertemøte med kirurg - klaffelidelser HJS 025 Tverrfaglige møter med endokarditt-team HJS 026 Ekkokardiografisk oppfølging - Postoperativ fase og senere kontroll 0/5 HJS 027 Diagnostikk, medikamentell behandling og andre behandlingsalternativer HJS 028 CRT-P/D, sirkulasjonsstøtte og transplantasjonsutredning HJS 029 Myokarditt HJS 030 Kronisk perikarditt HJS 031 Perikardvæske - ekkokardiografisk vurdering (P) Hjertesvikt 0/6 HJS 032 Optimalisere behandling - medkamentell behandling, biventrikulær pacemaker og ICD HJS 033 Poliklinisk oppfølgning HJS 034 Ekkokardiografisk kartlegging - hemodynamisk evaluering HJS 035 Invasiv hemodynamisk utredning og monitorering HJS 036 Ergospirometri - 6 minutters gangtest (P) HJS 037 Alvorlig hjertesvikt - utrede og behandle Forebygging / Rehabilitering 0/3 HJS 038 Opptrening og rehabilitering - pasientinformasjon ved koronarsykdom og hjertesvikt HJS 039 Primær- og sekundærprofylakse - risikopasienter. HJS 040 Diabetisk hjertesykdom, hypertensiv hjertesykdom og/eller hyperlipidemi Medfødt hjertesykdom 0/5 HJS 041 Medfødt hjertefeil - vurdere og evt viderehenvise voksne HJS 042 Medfødt hjertefeil - diagnostisere i voksen alder - ASD, PFO, VSD, HJS 043 Medfødte hjertefeil - kjenne til ved symptomdebut i voksen alder HJS 044 Medfødte hjertefeil - inkludert følgetilstander etter kirurgisk behandling (P) HJS 045 Marfan, Turner og Loeys-Dietz syndrom Gravide med hjertesykdom 0/3 HJS 046 Medfødt hjertesykdom - svangerskap HJS 047 Risiko for hjertesykdom hos barn av foreldre med hjertefeil HJS 048 Kardiovaskulære medikamenter ved svangerskap/fødsel/amming Tumores i hjertet 0/3 HJS 049 Primære tumores i hjertet, metastaser til hjertet og andre kardiale oppfylninger HJS 050 Ulike symptomer og tegn Hjertesykdommer (HJS) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

18 18 TEMA/OMRÅDE (Nivå 1 i Dossier) ID KORT TEKST (Nivå 2 i Dossier) HJS 051 Adekvate diagnostiske metoder og behandlingsopplegg Lungeemboli og pulmonal hypertensjon 0/2 HJS 052 Pulmonal arteriell hypertensjon HJS 053 Lungeemboli Aortasykdommer 0/4 HJS 054 Diagnostiske metoder HJS 055 Behandling HJS 056 Aortadisseksjon - akuttfase og postoperativt HJS 057 Aortadisseksjon - ekkokardiografi Genetikk ved hjertesykdom 0/1 HJS 058 Betydningen av genetikk ved hjertesykdommer Hjertesykdommer (HJS) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

19 19 ENDRINGSLOGG Versjon Dato Kapittel Endring Endret av Godkjent av Alle Dokument opprettet. E. Arntzen Hjertesykdommer (HJS) - Kliniske læringsmål LIS del 3 m/ utdypende tekst, nasjonale læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) v1.0 ( )

HVA ER NYTT I SPESIALISTUTDANNINGEN?

HVA ER NYTT I SPESIALISTUTDANNINGEN? HVA ER NYTT I SPESIALISTUTDANNINGEN? Cecilie Risøe, Kardiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet Ny spesialistutdanning er en omfattende reform som det har vært arbeidet med siden høsten

Detaljer

BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET

BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET BAKGRUNNSINFORMASJON OM DETTE DOKUMENTET I dette dokumentet finner du en oversikt over spesialitetskomiteenes anbefalinger til læringsmål, læringsaktiviteter og vurderingsformer for den enkelte spesialitet,

Detaljer

KLINISK FARMAKOLOGI (KLF)

KLINISK FARMAKOLOGI (KLF) Temahefte KLINISK FARMAKOLOGI (KLF) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet

Detaljer

Samfunnsmedisin (SAM) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter

Samfunnsmedisin (SAM) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter Temahefte Samfunnsmedisin () Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter Helsedirektoratet Versjon 1.0 (26.04.19) S i d e 2 Innhold Innledning...

Detaljer

THORAXKIRURGI (THX) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)

THORAXKIRURGI (THX) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Temahefte THORAXKIRURGI () Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon

Detaljer

INFEKSJONSSYKDOMMER (INF)

INFEKSJONSSYKDOMMER (INF) Temahefte EKSJONSSYKDOMMER () Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet

Detaljer

KLINISK NEVROFYSIOLOGI (KNF)

KLINISK NEVROFYSIOLOGI (KNF) Temahefte KLINISK NEVROFYSIOLOGI (KNF) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet

Detaljer

ENDOKRINOLOGI (END) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)

ENDOKRINOLOGI (END) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Temahefte ENDOKRINOLOGI (END) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet

Detaljer

Brukerveileder LIS del 2 og 3

Brukerveileder LIS del 2 og 3 Brukerveileder LIS del 2 og 3 Justering av Excel-arbeidsdokument «Tilpasse v2.0 til import dokument v3.0» Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon 1.0 (04.11.18) Innhold INNLEDNING... 2 HENSIKT...

Detaljer

FELLES KOMPETANSEMÅL (FKM) med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter

FELLES KOMPETANSEMÅL (FKM) med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter Temahefte FELLES KOMPETANSEMÅL (FKM) med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter Helsedirektoratet Versjon 1.0 (14.05.19) S i d e 2 Innhold INNLEDNING... 3 ENDRINGSLOGG...

Detaljer

Generell utdanningsplan kardiologisk avdeling, Helse Stavanger Lege i spesialisering (LIS 3) for spesialiteten hjertesykdommer

Generell utdanningsplan kardiologisk avdeling, Helse Stavanger Lege i spesialisering (LIS 3) for spesialiteten hjertesykdommer Generell utdanningsplan kardiologisk avdeling, Helse Stavanger Lege i spesialisering (LIS 3) for spesialiteten hjertesykdommer Utdanningsvirksomheten ved kardiologisk avdeling, Helse Stavanger for spesialiteten

Detaljer

Utdanningsplan Helse Fonna - Hjertesykdommer

Utdanningsplan Helse Fonna - Hjertesykdommer Utdanningsplan Helse Fonna - Hjertesykdommer Introduksjon Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig

Detaljer

Ny spesialistutdanning

Ny spesialistutdanning Ny spesialistutdanning LiS-1 i kommunene Stavanger 22.8.2018 Karin Straume, fagdirektør, Helsedirektoratet 25.10.16 Minimum 6 ½ år Ny spesialistutdanning Kommunens ansvar og oppgaver Spesialistforskriften

Detaljer

Spesialitet: Indremedisin 2 og 3 på Voss Publisert juni 2019

Spesialitet: Indremedisin 2 og 3 på Voss Publisert juni 2019 Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

Den nye spesialistutdanningen Seminar for ledere av utdanningsutvalgene i psykiatri 8.nov 2017

Den nye spesialistutdanningen Seminar for ledere av utdanningsutvalgene i psykiatri 8.nov 2017 Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Den nye spesialistutdanningen Seminar for ledere av utdanningsutvalgene i psykiatri 8.nov 2017 Elisabeth Arntzen Prosjektleder for innføring

Detaljer

Utdanningsplan Helse Fonna - Fordøyelsessykdommer

Utdanningsplan Helse Fonna - Fordøyelsessykdommer Utdanningsplan Helse Fonna - Fordøyelsessykdommer Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig

Detaljer

KARKIRURGI (KAK) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)

KARKIRURGI (KAK) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Temahefte KARKIRURGI (KAK) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon

Detaljer

Utdanningsplan Helse Fonna urologisk kirurgi

Utdanningsplan Helse Fonna urologisk kirurgi Utdanningsplan Helse Fonna urologisk kirurgi Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet

Detaljer

Utdanningsplan spesialitet Endokrinologi HUS Publisert juni 2019

Utdanningsplan spesialitet Endokrinologi HUS Publisert juni 2019 Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

GERIATRI (GER) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)

GERIATRI (GER) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Temahefte GERIATRI (GER) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon

Detaljer

Ny modell for spesialistutdanning for leger

Ny modell for spesialistutdanning for leger Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Ny modell for spesialistutdanning for leger Digital læring i LIS-utdanningen Elisabeth Arntzen 09.11.16 www.lis-utdanning.info Tverregionalt

Detaljer

NYRESYKDOMMER (NYR) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)

NYRESYKDOMMER (NYR) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Temahefte NYRESYKDOMMER (NYR) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet

Detaljer

Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på?

Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på? Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Allmennlegens oppgave Forebygge hjertesvikt Oppfølging av pasienter

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012

Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012 Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012 Minst 3(-5) konsekutive slag, brede kompleks (med fokus inferiort for AV knuten) RR intervall < 600ms dvs > 100 pr min Varighet < 30 sekunder Ingen universell

Detaljer

Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer

Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder hjertemedisinske sykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 27. desember 2018 kl. 15.50 PDF-versjon 9. januar 2019 19.12.2018 nr. 2171 Forskrift om

Detaljer

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Spesialitet: Nyresykdommer Beskrivelse av utdanningsvirksomheten Nyreseksjonen er en del av medisinsk avdeling som er organisert under mottaksklinikken ved Stavanger

Detaljer

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

Diagnose ved akutt hjerteinfarkt. Jørund Langørgen 26. november 2014

Diagnose ved akutt hjerteinfarkt. Jørund Langørgen 26. november 2014 Diagnose ved akutt hjerteinfarkt Jørund Langørgen 26. november 2014 1 Oversikt 1. Universal definisjon hjerteinfarkt 2012 2. AMI eller ikke 3. Type 2 4. Koding 5. Konklusjon AMI = Akutt myokard infarkt

Detaljer

Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten)

Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten) Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten) Det er ønske om at det så langt som mulig gjøres diagnostikk lokalt. Alle indremedisinere ved SI Tynset har

Detaljer

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006 Stein Samstad 1 Vår pasient Mann 58 år, tidligere røyker Familiær opphopning av hjerte-karsykdom 1986 Akutt hjerteinfarkt 1987 Operert med aortocoronar bypass og

Detaljer

Anbefal prosess for konvertering av LIS fra gammel til ny utdanningsordning

Anbefal prosess for konvertering av LIS fra gammel til ny utdanningsordning En LIS er formelt og dokumentert overført til ny utdanningsordning når vedkommende: 1) Har fått tildelt utdanningsplaner del 2/3 i faget samt FKM, i kompetansemodulen. 2) Planene er oppdatert mht hva som

Detaljer

Utdanningsplan for Klinisk Nevrofysiologi i Nordlandssykehuset

Utdanningsplan for Klinisk Nevrofysiologi i Nordlandssykehuset Utdanningsplan for Klinisk Nevrofysiologi i Nordlandssykehuset Innledning Nordlandssykehuset HF er Nord-Norges nest største helseforetak med tjenestetilbud som et tradisjonelt sentralsykehus og har både

Detaljer

FELLES KOMPETANSEMÅL (FKM) LIS del 2 og 3 med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs)

FELLES KOMPETANSEMÅL (FKM) LIS del 2 og 3 med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs) Temahefte FELLES KOMPETANSEMÅL (FKM) LIS del 2 og 3 med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon 1.0 (25.11.18)

Detaljer

Ny spesialitetsstruktur og innhold i utdanningen for legespesialister

Ny spesialitetsstruktur og innhold i utdanningen for legespesialister Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Ny spesialitetsstruktur og innhold i utdanningen for legespesialister Elisabeth Arntzen prosjektleder 18.10.16 www.lis-utdanning.info

Detaljer

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

Utdanningsplan for Revmatologisk avdeling, Haukeland universitetssykehus Spesialitet: Revmatologi

Utdanningsplan for Revmatologisk avdeling, Haukeland universitetssykehus Spesialitet: Revmatologi Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

Ny spesialistutdanning. Veilederkurs Sogn og Fjordane Andreas Wedervang-Resell, Seniorrådgiver Helsedirektoratet.

Ny spesialistutdanning. Veilederkurs Sogn og Fjordane Andreas Wedervang-Resell, Seniorrådgiver Helsedirektoratet. Ny spesialistutdanning Veilederkurs Sogn og Fjordane 6.6.2018 Andreas Wedervang-Resell, Seniorrådgiver Helsedirektoratet Disposisjon Ny spesialistutdanning 325.10.16 Spesialistforskriften Kommunens ansvar

Detaljer

Utdanningsplan for spesialiteten Indremedisin - LIS 2

Utdanningsplan for spesialiteten Indremedisin - LIS 2 Utdanningsplan for spesialiteten Indremedisin - LIS 2 Beskrivelse av utdanningsvirksomheten Mottaksklinikken ved Stavanger Universitetssykehus (SUS) består av Kardiologisk avdeling, Medisinsk avdeling

Detaljer

Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU

Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU Årsaker til hjertesvikt tilgjengelig for kirurgi Koronar hjertesykdom Aortaklaffesykdom

Detaljer

Brukerveileder LIS del 2 og 3

Brukerveileder LIS del 2 og 3 BV-4 Brukerveileder LIS del 2 og 3 Fra Excel til kompetanseportalen/ Dossier «Manuell innleggelse av lokale læringsaktiviteter» Ansvarlig redaktør: Elisabeth Arntzen, prosjektleder LIS-prosjektet versjon

Detaljer

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

Kardiomyopatier. Mai Tone Lønnebakken 1.amanuensis/overlege UiB og Hjerteavd. HUS

Kardiomyopatier. Mai Tone Lønnebakken 1.amanuensis/overlege UiB og Hjerteavd. HUS Kardiomyopatier Mai Tone Lønnebakken 1.amanuensis/overlege UiB og Hjerteavd. HUS Læringsmål Hva er Kardiomyopati Klassifisering av Kardiomyopatier Etiologi, symptomer, anbefalt utredning og behandling

Detaljer

Ekkokardiografi ved perkutane intervensjoner (mest om ASD)

Ekkokardiografi ved perkutane intervensjoner (mest om ASD) Ekkokardiografi ved perkutane intervensjoner (mest om ASD) Ekko II 2019 Overlege Jan Otto Beitnes, Seksjon for hjerteultralyd, Kardiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet jbeitnes@ous-hf.no ASD/PFO/baffle-

Detaljer

Norsk hjerteinfarktregister brukermedvirkning?

Norsk hjerteinfarktregister brukermedvirkning? Norsk hjerteinfarktregister brukermedvirkning? Februar 2016 Hanne Karlsaune Registerkoordinator www.hjerteinfarktregisteret.no Agenda Personvern Nytte for pasienten Hjerte- og karregisteret er et landsdekkende

Detaljer

Urologi, Oslo Universitetssykehus HF

Urologi, Oslo Universitetssykehus HF Del 1 Utdanningsplan for spesialiteten Urologi, Oslo Universitetssykehus HF Utdanningsplan for spesialitet Urologi ved Oslo Universitetssykehus HF Del 2 Utdanningsplan for gjennomføring Utdanningsplan

Detaljer

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

FORDØYELSESSYKDOMMER (FOR)

FORDØYELSESSYKDOMMER (FOR) Temahefte FORDØYELSESSYKDOMMER (FOR) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet

Detaljer

Utdanningsplan - leger i spesialisering - kirurgisk avdeling - generell kirurgi

Utdanningsplan - leger i spesialisering - kirurgisk avdeling - generell kirurgi Mal Felles SØ Utdanningsplan - leger i spesialisering - kirurgisk avdeling - generell kirurgi Utarbeidet av: Rådgiver Cecilie Lindvall Kristiansen Fagansvarlig: Fag- og kompetansesjef Godkjent av: Kompetansesjef

Detaljer

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom Forfatter: Dato: Glen Thorsen 12. juli 2006 Disse retningslinjene er utarbeidet etter oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet

Detaljer

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi- hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Kan lage

Detaljer

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014 FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.

Detaljer

TEMAHEFTE 5 VURDERING AV OPPNÅELSE AV LÆRINGSMÅL LIS1

TEMAHEFTE 5 VURDERING AV OPPNÅELSE AV LÆRINGSMÅL LIS1 TEMAHEFTE 5 VURDERING AV OPPNÅELSE AV LÆRINGSMÅL LIS1 Ansvarlig redaktør: Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Skrevet av: Elin Skog (HN), Elisabeth Søyland (HSØ), Ingvild Skinstad Fossum (HSØ)

Detaljer

Utdanningsplan spesialitet Thoraxkirurgi, HUS Publisert juni 2019

Utdanningsplan spesialitet Thoraxkirurgi, HUS Publisert juni 2019 Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Strattera er indisert til behandling av Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) hos barn,

Detaljer

ICD- behandling. Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF

ICD- behandling. Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF ICD- behandling Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF ICD Implantable cardioverter- defibrillator Hjertestarter De første implantasjonene skjedde på slufen av 70- tallet Elektrodene ble sydd

Detaljer

NEVROKIRURGI (NKI) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)

NEVROKIRURGI (NKI) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Temahefte NEVROKIRURGI () Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon

Detaljer

Utdanningsplan for spesialitet Akutt og mottaksmedisin, HUS Publisert juni 2019

Utdanningsplan for spesialitet Akutt og mottaksmedisin, HUS Publisert juni 2019 Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

Nordlandspasienten. Kardiologiske problemstillinger KTL10.02.2010

Nordlandspasienten. Kardiologiske problemstillinger KTL10.02.2010 Nordlandspasienten Kardiologiske problemstillinger Forekomst, diagnostikk og behandling av atrieflimmer Forekomst Diagnostiske muligheter Rytmekontroll vs frekvenskontroll Antikoagulasjon? Matteus kap.7,

Detaljer

Invitasjon til «EMNEKURS I HJERTE-KARSYKDOM 2017» ved Diakonhjemmet Sykehus

Invitasjon til «EMNEKURS I HJERTE-KARSYKDOM 2017» ved Diakonhjemmet Sykehus p Invitasjon til «EMNEKURS I HJERTE-KARSYKDOM 2017» ved Diakonhjemmet Sykehus Velkommen til «Emnekurs i hjerte-karsykdom for fastleger, allmennleger og sykehjemsleger». Kurset holdes over tre kvelder i

Detaljer

Utdanningsplan leger i spesialisering, hjertemedisin

Utdanningsplan leger i spesialisering, hjertemedisin Mal Felles SØ Utdanningsplan leger i spesialisering, hjertemedisin Utarbeidet av: Rådgiver Cecilie Lindvall Kristiansen Fagansvarlig: Fag- og kompetansesjef Godkjent av: Kompetansesjef Mette B. Meisingset

Detaljer

Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin?

Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin? Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin? Rune Kvåle, Avdeling for helseregistre, Folkehelseins0tu5et 17.03.15 Disposisjon Generelt om helseregistre

Detaljer

ASA LIS 3 - Kommunens ansvar

ASA LIS 3 - Kommunens ansvar ASA LIS 3 - Kommunens ansvar Kommuneoverlege Sunniva J. N. Rognerud Spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin Hvordan har Steinkjer kommune gjort det? Hvilke utfordringer har Steinkjer kommune møtt?

Detaljer

Hjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no

Hjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no www.fhi.no/registre Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Kvalitetsregisterkonferansen Disposisjon Om hjerte og karsykdom Om basisregisteret kvalitetsregistrene fellesregistermodellen Noen data før vi

Detaljer

Denne brukerveiledningen gjelder både for LIS1 og for LIS3 i ASA-spesialisering (ASA=allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin)

Denne brukerveiledningen gjelder både for LIS1 og for LIS3 i ASA-spesialisering (ASA=allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin) Denne brukerveiledningen gjelder både for LIS1 og for LIS3 i ASA-spesialisering (ASA=allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin) For å få læringsmålplaner i kommunen må du registrere deg. Har du

Detaljer

Utdanningsplan Helse Fonna generell kirurgi LIS 2 Haugesund

Utdanningsplan Helse Fonna generell kirurgi LIS 2 Haugesund Utdanningsplan Helse Fonna generell kirurgi LIS 2 Haugesund Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig

Detaljer

Utdanningsplan for Barne- og Ungdomspsykiatri ved Finnmarkssykehuset HF

Utdanningsplan for Barne- og Ungdomspsykiatri ved Finnmarkssykehuset HF Utdanningsplan for Barne- og Ungdomspsykiatri ved Finnmarkssykehuset HF Finnmarkssykehuset HF er organisert i fem ulike klinikker fra 01.01.20. Psykisk helsevern er representert i fire av disse: Klinikk

Detaljer

Spesialistutdanning for leger del 1-3 Læringsmål i Felles kompetansemoduler (FKM)

Spesialistutdanning for leger del 1-3 Læringsmål i Felles kompetansemoduler (FKM) Spesialistutdanning for leger del 1-3 Læringsmål i Felles kompetansemoduler (FKM) Innhold Innledning... 1 Etikk... 2 Forebygging... 2 Forskningsforståelse... 2 Kommunikasjon... 3 Kunnskapshåndtering...

Detaljer

FAGUTVIKLING OG ENDRINGER I ARBEIDSOPPGAVER FOR RADIOGRAFER

FAGUTVIKLING OG ENDRINGER I ARBEIDSOPPGAVER FOR RADIOGRAFER FAGUTVIKLING OG ENDRINGER I ARBEIDSOPPGAVER FOR RADIOGRAFER Fagseminar 8. november, Gjøvik Nils Einar Kløw INNHOLD Avgrensing av faget Endringer i radiologien Eksempel Hjerte-karradiologisk UUS Endringer

Detaljer

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Generelt 4 pasienter inkludert ved Drammen sykehus Alle pasientene hadde

Detaljer

Utdanningsplan for spesialitet Hjertesykdommer ved Oslo. universitetssykehus med tidslinje for rotasjoner internt og eksternt.

Utdanningsplan for spesialitet Hjertesykdommer ved Oslo. universitetssykehus med tidslinje for rotasjoner internt og eksternt. Del 1 Utdanningsplan for spesialiteten Hjertesykdommer, Oslo Universitetssykehus HF Utdanningsplan for spesialitet Hjertesykdommer ved Oslo universitetssykehus med tidslinje for rotasjoner internt og eksternt.

Detaljer

Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker

Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital/ NTNU Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 5/10-15 Disposisjon Invasiv

Detaljer

NT-proBNP/BNP highlights

NT-proBNP/BNP highlights NT-proBNP/BNP highlights B-type natriuretisk peptid (BNP) og det N-terminale (NT) fragmentet av prohormonet til BNP er viktige hjertesviktmarkører. Peptidhormoner. Brukes for å bekrefte eller avkrefte

Detaljer

Utdanningsplan for Hudavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus, Helse Stavanger i Helse Vest, 2019

Utdanningsplan for Hudavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus, Helse Stavanger i Helse Vest, 2019 Utdanningsplan for Hudavdelingen ved Stavanger Universitetssjukehus, Helse Stavanger i Helse Vest, 2019 Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige

Detaljer

Ny spesialistutdanning

Ny spesialistutdanning Ny spesialistutdanning Veilederkurs. Fylkesmannen i Troms og Finnmark 7 og 8.11.2018 Andreas Wedervang-Resell, Seniorrådgiver Helsedirektoratet Disposisjon Ny spesialistutdanning og spesialistforskriften

Detaljer

Lege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS

Lege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS Lege-rollen i TSB Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin 20.11.2016 RTS 1 Hva er en rolle? En rolle er et sett av aktiviteter og relasjoner som forventes av en

Detaljer

Utfordringer med ny LIS utdanning i kirurgiske fag

Utfordringer med ny LIS utdanning i kirurgiske fag Utfordringer med ny LIS utdanning i kirurgiske fag Hvordan planlegger vi tilpasninger til de nye kravene? John-Helge Heimdal, klinikkdirektør Haukeland universitetssykehus, kirurgisk klinikk Flere endringer

Detaljer

Dekanmøtet, Sola 3. juni 2013

Dekanmøtet, Sola 3. juni 2013 Dekanmøtet, Sola 3. juni 2013 Helsedirektoratets gjennomgang Prosjekt spesialitetsstruktur og innhold leger Roller og ansvar Hans Petter Aarseth Programdirektør Helsedirektoratet Bakgrunn og rammebetingelser

Detaljer

Innlegg for veiledere for turnusleger i kommunehelsetjenesten, ved Heidi Stien, prosjektleder Helsedirektoratet. Bergen

Innlegg for veiledere for turnusleger i kommunehelsetjenesten, ved Heidi Stien, prosjektleder Helsedirektoratet. Bergen Innlegg for veiledere for turnusleger i kommunehelsetjenesten, ved Heidi Stien, prosjektleder Helsedirektoratet Bergen 2.12.16 Hva snakke om? Ny spesialistutdanning: struktur, form, innhold og ansvar og

Detaljer

UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug

UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning Jan Erik Nordrehaug Monitorering Daglig arytmimonitorering og auskultasjon de første 2 dager Mest vanlige arytmier: - ventrikulær ekstrasystoli (ingen

Detaljer

Ny spesialistutdanning og ny spesialitetsstruktur Overgang fra turnustjeneste til LIS1 Hva er nytt? Ansvars- og oppgavefordeling i kommunene

Ny spesialistutdanning og ny spesialitetsstruktur Overgang fra turnustjeneste til LIS1 Hva er nytt? Ansvars- og oppgavefordeling i kommunene Ny spesialistutdanning og ny sstruktur Overgang fra turnustjeneste til LIS1 Hva er nytt? Ansvars- og oppgavefordeling i kommunene Introduksjonsmøte/kurs, Sandefjord 6.9.2018 Henning Mørland, tidl fylkeslege

Detaljer

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrer tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

HKR_Kvalifiserende diagnosekoder_2012-09-07.xlsx Kvalifiserende ICD-10 diagnoser 1 av 10

HKR_Kvalifiserende diagnosekoder_2012-09-07.xlsx Kvalifiserende ICD-10 diagnoser 1 av 10 Kilde: http://www.kith.no/upload/6475/icd102012_fulltekst_120112.txt Passord for å låse opp: ICD-10 Gjelder for uttrekk fra NPR fra og med 1. tertial 2012-09-07. ICD-10 kode Fulltekst Merknad/forklaring

Detaljer

Perikards blader: Viscerale blad Parietale blad

Perikards blader: Viscerale blad Parietale blad SAa 0410 Perikardsykdommer Svend Aakhus Rikshospitalet 1 SAa 0410 Perikard Perikards blader: Viscerale blad Parietale blad 2 PERIKARD SAa 0410 3 SAa 0410 4 SAa 0410 5 Perikard - 2D avbildning SAa 0410

Detaljer

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

Høring: Veileder i vurdering av kompetanse hos leger i spesialisering (18/18320)

Høring: Veileder i vurdering av kompetanse hos leger i spesialisering (18/18320) Page 1 of 28 Høring: Veileder i vurdering av kompetanse hos leger i spesialisering (18/18320) Helsedirektoratet ønsker tilbakemeldinger fra høringsinstansen både på veilederen som helhet, anbefalingene

Detaljer

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

Utdanningsplan spesialitet Medisinsk mikrobiologi Publisert juni 2019

Utdanningsplan spesialitet Medisinsk mikrobiologi Publisert juni 2019 Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 27. april 2017

Styret Helse Sør-Øst RHF 27. april 2017 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 27. april 2017 SAK NR 047-2017 ORIENTERINGSSAK: SPESIALISTUTDANNINGEN FOR LEGER STATUS FOR INNFØRING AV NY MODELL I HELSE SØR-ØST Forslag

Detaljer

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest

Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

Orientering om legenes spesialisering, ny forskrift og St. Olavs Hospital sitt utdanningsansvar

Orientering om legenes spesialisering, ny forskrift og St. Olavs Hospital sitt utdanningsansvar Orientering om legenes spesialisering, ny forskrift og St. Olavs Hospital sitt utdanningsansvar 1 Fra 1896: Legen som spesialist..den ene læge efter den anden slaar sig ned som specialist selv i de mest

Detaljer

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Praktisk barnekardiologi Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Pasient 1 Pasient 1 2 åring med høy feber, snør og hoste temp 39 grader ører og hals litt røde ingen fremmedlyder over lungene men bilyd over

Detaljer

DE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER

DE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER DE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER HVA ER ÅRSAKEN TIL ATRIEFLIMMER? Over 50 prosent, kanskje så mange som 75 prosent, av alle pasientene med atrieflimmer har en påvisbar hjertesykdom eller annen

Detaljer

Norsam. Norsk samfunnsmedisinsk forening

Norsam. Norsk samfunnsmedisinsk forening Norsam. Norsk samfunnsmedisinsk forening www.legeforeningen.no/norsam Litt egenreklame og litt om spesialisering i samfunnsmedisin Formål: Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Samfunnsmedisin i grunnutdanningen

Detaljer

Hjertekirurgi Norge 2017

Hjertekirurgi Norge 2017 Hjertekirurgi Norge 217 i samarbeid med Thoraxkirurgisk Forening 212-217 er et nasjonalt, forskriftsregulert kvalitetsregister: http://lovdata.no/forskrift/211-12-16-125/ 1-2 Underlagt Folkehelseinstituttet

Detaljer

Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker

Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital/ NTNU Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 10/10-16 Disposisjon Invasiv

Detaljer

Spesialitet Hjertesykdommer Publisert juni 2019

Spesialitet Hjertesykdommer Publisert juni 2019 Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og

Detaljer

PSYKIATRI (VOP) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)

PSYKIATRI (VOP) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Temahefte PSYKIATRI (VOP) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet Versjon

Detaljer